driftsplan for hustadvassdraget
DRIFTSPLAN FOR HUSTADVASSDRAGET 2006 - 2011 _____________________________________________________________________________ Forsidebilde: Hustadelva ved Hustadbrua Foto: Geir Moen Tittel: Driftsplan for Hustadvassdraget 2006-2011. Forfatter og bilder: Geir Moen Referanse: Moen, G. 2007. Driftsplan for Hustadvassdraget 2006-2011. Naturkonsult-rapport nr. 1-2007. 49s. + vedlegg. ISBN 978-82-92758-01-4 _____________________________________________________________________________ Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ FORORD Driftsplanarbeidet i Hustadvassdraget er i tråd med lov om laksefisk og innlandsfisk av 1992, som legger et større ansvar for forvaltning av fiskeressursene på fiskerettshaverne enn den gamle lakselova. Stortinget gav i 1996 miljøforvaltningen i oppdrag å styrke den lokale fiskeforvaltningen gjennom å overføre myndighet og ansvar til kommuner og fiskerettshavere. Det er et uttalt mål hos miljøvernmyndighetene at forvaltningen av fiskeressursene innen 2006, som hovedregel, skal være basert på driftsplaner utarbeidet av fiskerettshaverne. Hustadvassdraget er et mangfoldig vassdrag som det er knyttet flere bruker- og verneinteresser til. I tillegg til fiskeressursene har vassdraget blant annet fylkets største bestand av elvemusling, verna naturområder, tilrettelagte friluftsområder og samtidig er det vannkilde for to av Frænas største industribedrifter. Driftsplanen har fokus på forvaltning av fiskeressursene i vassdraget. I planarbeidet ble det opprettet et driftsplanutvalg med representanter fra grunneierlaga, kommunen og Fræna jeger- og fiskerforening, samt planlegger Geir Moen fra Naturkonsult DA. Gjennom høringsrunden har alle medlemmer av grunneierlaga hatt mulighet til å komme med innspill og merknader til arbeidet. Vassdraget er en viktig del av området og har medvirka til både næringsutvikling, rekreasjon og fiske. Naturverdier og kulturminner må i likhet med resten av vassdraget forvaltes slik at verdiene bevares også for framtidige generasjoner. En god forvaltning av Hustadvassdraget kan gi grunnlag for økt verdiskaping rundt vassdraget. Dette vil skape rom for tilretteleggingstiltak som kommer bygdesamfunna til gode i neste runde. På denne måten kan vassdraget bidra til å øke trivsel og velvære både for folk som bur i området og tilreisende. Vi håper at driftsplanen gir en god oversikt over de biologiske ressursene i vassdraget og at tiltakene i planen kan være et godt verktøy til å sikre en god forvaltning av fiskeressursene i vassdraget. Planen gjelder i første omgang for en periode på 5 år. Deretter er det tid for evaluering av tiltaksdelen og rullering av planen. Arne Magnus Berget Hustad elveeigarlag Harry Hestad Fræna kommune Tor Kvadsheim Ytre Fræna grunneigarlag _____________________________________________________________________________ Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ............................................................................................................................5 1.1 Generelt om driftsplanarbeidet..............................................................................................5 1.2 Målsetning med driftsplanarbeidet........................................................................................6 2. VASSDRAGSBESKRIVELSE ..................................................................................................7 2.1 Beliggenhet/lokalisering........................................................................................................7 2.2 Nedbørsfelt og vannføring ....................................................................................................9 2.3 Klima.....................................................................................................................................9 2.4 Vannkvalitet og forurensinger.............................................................................................10 2.4.1 Vannkvalitet .................................................................................................................10 2.4.2 Mulige forurensingskilder ............................................................................................11 2.5 Naturgrunnlaget...................................................................................................................12 2.5.1 Geologi .........................................................................................................................12 2.5.2 Løsmasser.....................................................................................................................13 2.5.3 Topografi/landskap.......................................................................................................13 2.6 Vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep ................................................................13 3. BIOLOGISKE REGISTRERINGER I HUSTADVASSDRAGET..........................................15 3.1 Fiskearter i vassdraget.........................................................................................................15 3.2 Laks og sjøaure....................................................................................................................15 3.2.1 Bestandsstørrelse og fangst ..........................................................................................15 3.2.2 Vandringsforhold og lakseførende strekning ...............................................................16 3.2.3 Gyteområder og oppvekstområder ...............................................................................17 3.2.4 Smoltalder og sjøalder..................................................................................................19 3.2.5 Smoltutvandring ...........................................................................................................20 3.2.6 Fiskesykdommer og parasitter .....................................................................................21 3.2.7 Rømt oppdrettsfisk .......................................................................................................22 3.2.8 Fiskeutsettinger ............................................................................................................22 3.3 Stasjonær aure .....................................................................................................................23 3.3.1 Bestandsstørrelse og fangst ..........................................................................................23 3.3.2 Kultivering ...................................................................................................................25 3.4 Røye ....................................................................................................................................25 3.4.1 Bestandsstørrelse og fangst ..........................................................................................25 3.5 Elvemusling.........................................................................................................................26 3.6 Viktige naturområder i og langs Hustadvassdraget.............................................................26 4. FORVALTNING, NÆRING OG REKREASJON...................................................................30 4.1 Fiskerettsforhold og organisering........................................................................................30 4.2 Fiskeregler...........................................................................................................................30 4.3 Fiskekortsalg .......................................................................................................................31 4.4 Oppsyn ................................................................................................................................32 4.5 Tilrettelegging .....................................................................................................................33 4.6 Markedsføring .....................................................................................................................34 4.7 Marked ................................................................................................................................35 5. TILTAKSPLAN........................................................................................................................36 5.1 Tiltaksplan for biologiske forhold.......................................................................................36 5.2 Tiltaksplan for næring og rekreasjon ..................................................................................42 6. DEL OM ØKONOMI OG FINANSIERING............................................................................46 7. REFERANSER .........................................................................................................................49 _____________________________________________________________________________ 3 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ VEDLEGG 1. VEDTEKTER FOR HUSTAD ELVEEIGARLAG..............................................51 VEDLEGG 2. VEDTEKTER FOR YTRE FRÆNA GRUNNEIGARLAG ................................52 VEDLEGG 3. FORSKRIFT OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I VASSDRAG I MØRE OG ROMSDAL 2003-2007..............................................................................................54 VEDLEGG 4. FORSKRIFT OM FISKE ETTER INNLANDSFISK I INNSJØAR MED ANADROME LAKSEFISK I MØRE OG ROMSDAL ...............................................................56 VEDLEGG 5. FORSKRIFT OM VERN AV HUSTADVASSDRAGET NATURRESERVAT, FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL..........................................................................56 VEDLEGG 6. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR HAVSTRAND OG ELVEOS I MØRE OG ROMSDAL, VEDLEGG 16, FREDING AV HUSTADBUKTA NATURRESERVAT, FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL..........................................................................58 _____________________________________________________________________________ 4 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 1. INNLEDNING 1.1 Generelt om driftsplanarbeidet Mange av oppgavene i den nasjonale fiskeforvaltningen er i ferd med å bli overført til kommunene. Samtidig skal rettighetshavere og grunneierorganisasjoner ha ansvaret for den daglige og praktiske forvaltningen av fiskeressursene. I henhold til lakse- og innlandsfiskeloven av 15. mai 1992 skal det igangsettes driftsplanbasert forvaltning der dette er hensiktsmessig. Reglene om organisering og driftsplanlegging framgår av § 25. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner ”For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering. Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnås det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Departementet gir nærmere bestemmelser om varsel og gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde. Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengden av fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplan utarbeides av fiskerettshaverne, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ. Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen. For gjennomføring av driftsplan kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Bruksordning fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskiftelovens § 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig”. En god driftsplan og et godt organisert lag skal gi rettighetshavere og rådgivende samarbeidsorganer større innflytelse på beslutninger som tas av offentlige forvaltningsorganer. Det er verdt å merke seg at tiltak vedtatt i driftsplanen ikke er juridisk avklart. For flere av tiltaka vil det være nødvendig med godkjenning fra forvaltningen før de kan bli gjennomført. Direktoratet for naturforvaltning har som mål at den praktiske forvaltningen av fiske- og viltressursene i den grad det er hensiktsmessig skal utøves lokalt innen år 2006. _____________________________________________________________________________ 5 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 1.2 Målsetning med driftsplanarbeidet Nasjonale og lokale målsettinger: ¾ Legge opp til tiltak som kan bevare eller forbedre fiskeressursene i vassdraget ¾ Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturisme innen rammene for bærekraftig bruk ¾ Legge til rette for et variert og attraktivt sportsfisketilbud Parti fra øvre del av Fossan _____________________________________________________________________________ 6 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 2. VASSDRAGSBESKRIVELSE 2.1 Beliggenhet/lokalisering Hustadvassdraget (Vassdragsnr. 107.6Z) ligger i Fræna kommune på Romsdalskysten. Vassdraget har sitt utspring i Litlevatnet (47 m.o.h.) ved Eidem nær Elnesvågen og renner ut i nordlig retning i Hustadbukta ved Hustad. Hele vassdraget er et lavlandsvassdrag med en total lengde på ca 17 km. I tillegg til Litlevatnet er det tre andre vann i nedbørsfeltet; Skjelbreia, Langvatnet og Frelsvatnet (Tabell 1.). Hustadelva er elvestrekningen mellom det nederste vatnet Frelsvatnet og sjøen. Elveavsnittene mellom de fire vannene har egne navn. Øverst finner vi Litleelva/Hanselva som forbinder Litlevatnet med Skjelbreia, deretter Prestelva mellom Skjelbreia og Langvatnet og Støttelva mellom Langvatnet og Frelsvatnet (Figur 1.). Haukåselva fra Haukåsdalen er den viktigste innløpselva til Skjelbreia. Tabell 1. Opplysninger om vann i nedbørfeltet til Hustadvassdraget (NVEs innsjøbase) Løpenr Navn Areal (km2) Omkrets (km) Hoh (m) UTM Vassdragsnr 31162 Litlevatnet 0.22 2.10 47 32 404474 6971663 107.6C 31155 Skjelbreia 0.67 3.32 46 32 404986 6972580 107.6C 2007 Langvatnet 2.08 9.75 38 32 407390 6975012 107.6B 31132 Frelsvatnet 0.59 3.48 37 32 408839 6977133 107.6A Vassdraget ligger i et åpent dalføre med store lyngheier, myrvidder og med en del dyrkajord og dyrkingsfelt. I liene og til dels langs vassdraget er det en del løvskog, samt innslag av furuskog. De øvre vatna har stort sett vegetasjonsfrie strender, mens i første rekke Frelsvatnet og øvre del av Hustadelva er vegetasjonsrike, med en del takrør- og sivaksfelt langs Frelsvatnet og ei frodig sone med kantskog og vannvegetasjon i Hustadelva. Hustadelva renner gjennom landbruksområder i midtre og nedre del. Vannføring og bunnsubstrat varierer mye langs elvestrekningen. Enkelte partier er forholdsvis dype og stilleflytende med mye finsedimenter, mens det andre steder er høyere vannhastighet og småstryk med grus og stein. Støttelva mellom Frelsvatnet og Langvatnet er relativt dyp og stilleflytende med tett oreskog langs elvebredden. Langvatnet er det største vatnet i vassdraget og er ca 4,5 km langt. I nedbørfeltet er det skog, myr, landbruksområder og et nylig nedlagt kalksteinsbrudd i Talstadhesten. Det er flere hytter og naust langs vatnet og et tilrettelagt friluftsområde i nordenden. Prestelva mellom Langvatnet og Skjelbreia er ca 700 m lang. Elva veksler mellom småkulper og stryk med en del grus og stein som bunnsubstrat. Elvestrekningen er et av de viktigste gyteområdene for laksen i vassdraget. Skjelbreia er omgitt av skog, myr og landbruksområder. På nordsida er det et grustak og i østenden et tilrettelagt friluftsområde. Haukåselva er den største innløpselva til Skjelbreia. Den kommer fra Haukåsdalen og er bratt med et bunnsubstrat som i hovedsak består av stein. _____________________________________________________________________________ 7 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Mellom Litlevatnet og Skjelbreia renner Litleelva/Hanselva som er mer å regne for en bekk. Rundt Litlevatnet er det i hovedsak myr og noe skog. Vest for vatnet er det bygd en trafostasjon. Figur 1. Kart over Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 8 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 2.2 Nedbørsfelt og vannføring Det totale nedbørfeltet til Hustadvassdraget er 43,5 km2. Vassdraget har blant annet kilder i fjellområda Talstadhesten og Heian i sør, Skalten i nord og Raudtua i vest. Middelvannføringen/avrenningen i vassdraget er 2315 l/sek (Bruun 2003). Vassdraget er et typisk flomvassdrag, men reguleringen i Langvatnet demper og forsinker flomtoppene i forhold til under naturlige forhold. Omfanget varierer med hvor mye Langvatnet er nedtappet når nedbøren kommer. Alminnelig lavvannsføring ved utløpet i sjøen er ca. 300 l/s, og ved utløp Langvatnet ca. 175 l/s (Arnekleiv 1993). Det er gjennomført vannføringsmålinger ved NVEs målestasjon på nedsiden av fylkesveien i perioden 1948-1966. Målestasjonen ble nedlagt i 1966. Vannføringsdataene fra måleperioden viser at vannføringen er minst i sommermånedene juli-august og størst i november-februar (Figur 2). 4 3,5 3 3 m /s 2,5 Midlere månedlig vannføring 2 1,5 1 0,5 Desember November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Februar Januar 0 Måned Figur 2. Middel månedlig vannføring i Hustadvassdraget ved utløp sjøen i perioden 1948-1966. Tabell 2. Middel månedlig vannføring i Hustadvassdraget ved utløp sjøen i perioden 1948-1966 Mnd. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. m3/s 2,86 3,34 2,45 2,32 1,73 1,51 1,40 1,01 2,18 2,23 2,96 2,73 2.3 Klima Klimaet i ytre Fræna er typisk kystprega. Milde vintrer og liten temperaturforskjell mellom sommer og vinter gir et klart oseanisk preg. Det er tre målestasjoner i nærheten av Hustadvassdraget. På alle tre ligger temperaturen på eller over 0°C som gjennomsnitt for januar, noe som understreker kystpreget. Gjennomsnittstemperatur for juli er i overkant av 12°C alle tre _____________________________________________________________________________ 9 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ steder (Tabell 3). Det er relativt mye nedbør i kommunen (årsnedbør rundt 1300-2000), med minst nedbør på stasjonene Hustad og Nerland. I Fræna er det normalt >220 dager med nedbør >0,1 mm i løpet av året, og over 240 dager i området rundt fjellrekka ved Talstadhesten (Jordal 2005) Tabell 3. Temperaturnormaler for Fræna i perioden 1961 – 1990 (http://met.no) Nummer 62600 62650 62660 Sted Elnesvågen Hustad Nerland h.o.h. 30 26 16 jan feb 0,2 0,4 0,3 0,4 0,0 0,0 mar apr 2,0 4,3 2,0 4,2 1,8 4,1 mai 8,6 8,4 8,2 jun 11,3 11,1 11,0 jul 12,6 12,4 12,3 aug sep okt 12,9 9,9 7,4 12,7 10,0 7,6 12,7 9,9 7,3 nov 3,2 3,3 3,0 des år 1,3 6,2 1,4 6,2 1,0 5,9 Tabell 4. Nedbørnormaler for Fræna i perioden 1961 – 1990 (http://met.no) Nummer 62700 62600 62650 62660 Sted Hustadvatn Elnesvågen Hustad Nerland h.o.h. 80 30 26 16 jan feb mar apr mai 176 142 149 125 90 155 130 126 106 75 116 96 91 81 58 121 99 93 82 61 jun jul aug sep okt nov des 104 143 152 260 258 214 233 85 116 128 217 220 187 205 67 90 105 164 173 146 153 70 92 110 172 179 152 159 år 2046 1750 1340 1390 2.4 Vannkvalitet og forurensinger 2.4.1 Vannkvalitet Vannkvaliteten i Hustadvassdraget ble sist undersøkt i 2002. Det ble da tatt vannprøver på 5 stasjoner i vassdraget i september og oktober. Begroingsprøver ble innhentet i september samme år (Bruun 2003). Vanntilstanden er vurdert i henhold til Statens forurensingstilsyn sitt klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997). Resultatene fra undersøkelsen viser at innholdet av nitrogen og fosfor tidvis er relativt høyt i Hustadelva og Støttelva. Dette tyder på avrenning/utslipp enten fra jordbruk eller spredt avløp. Innholdet av bakterier var lavt på alle stasjonene. Resultatet fra begroingsprøvene tyder på en jevnt over god vannkvalitet i vassdraget, bortsett fra midtre del av Hustadelva hvor tilstandsklassen er ned mot klasse 3, mindre god. Begroingen var her dominert av jernbakterier og indikerer tilførsel av jernholdige organiske forbindelser og lett nedbrytbart organisk stoff. Begroingsamfunnet er en god indikator på vannkvaliteten i vassdraget, siden det summerer påvirkningene i løpet av en vekstsesong. I Prestelva var vannkvaliteten god til meget god med hensyn på alle de undersøkte parametrene (Bruun 2003). Tilstandsklasser I = Meget god II = God III = Mindre god IV = Dårlig V = Meget dårlig _____________________________________________________________________________ 10 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Tabell 5. Konsentrasjoner av næringssalter, bakterier og begroing i Hustadelva. Stasjon 1 i Hustadelva er nedstrøms fylkesvei-brua. Stasjon 2 er i midtre del av Hustadelva og stasjon 3 like nedstrøms Frelsvatnet. Hustadelva 1 Hustadelva 2 Hustadelva 3 Støttelva Prestelva 12.09.02 29.10.02 12.09.02 29.10.02 12.09.02 29.10.02 12.09.02 29.10.02 12.09.02 29.10.02 1200 540 320 420 350 450 1100 360 200 260 Fosfor 6 11 10 13 8 13 2 9 6 11 Tarmbakterier 8 10 6 5 11 12 2 8 8 2 Parameter Nitrogen - Begroing - - - - Vannkvaliteten i Hustadvassdraget er også undersøkt i 1992 og 1996. Begroingsprøver tatt på stasjonen nederst i Hustadelva tyder på at vannkvaliteten i vassdraget har bedret seg. Tabell 6. Begroingsprøver på stasjon 1 i Hustadelva, nedstrøms fylkesvei-brua i 1992, 1996 og 2002. Hustadelva 1 1992 1996 Mindre god God 2002 Meget god God Surhetsgrad (pH) ble undersøkt i 1992 (Arnekleiv 1993). Vassdraget fører nøytralt vann som er meget godt bufret. Haukåselva og Prestelva som ligger høyest oppe i vassdraget hadde lavest surhetsgrad med pH 6,5 – 6,9. Nedenfor Langvatnet økte pH på grunn av tilførsel av kalk fra grunnen og kalkbruddet til Hustad Marmor (pH 7,0-7,4). Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 – meget god i SFTs klassifiseringssystem for vannkvalitet, med unntak av måleresultatet i Prestelva 14.08 på pH 6,5, som tilsvarer tilstandsklasse 2 (pH 6,0-6,5) – god. Tabell 7. Surhetsgrad (pH) i Hustadvassdraget målt på 7 stasjoner i 1992. Hustadelva 1 er like nedstrøms Frelsvatnet og Hustadelva 3 er oppstrøms fylkesvei-brua. Langvatnet 1 er 1 m dyp og Langvatnet 2 13-17 m dyp. pH Hustadelva 1 Hustadelva 3 Støttelva 03.06 14.08 03.06 13.08 03.06 7,4 7,1 7,4 7,2 7,3 Langvatnet 1 Langvatnet 2 Prestelva 11.06 04.06 12.08 04.08 12.08 04.06 14.08 7,2 7,4 7,3 7,0 7,1 6,9 6,5 Haukåselva 11.08 - 6,8 Materialet for å vurdere vannkvaliteten i Hustadvassdraget er lite og det er ikke foretatt jevnlige målinger som fanger opp de store variasjonene en kan ha i vannkvalitet over tid, f.eks i løpet av en årssyklus. 2.4.2 Mulige forurensingskilder Undersøkelsene i 2002 og tidligere undersøkelser av vannkvaliteten i Hustadvassdraget, tyder på at vassdraget mottar tilsig fra landbruket og/eller spredt avløp. Fra kalkbruddet i Tverrfjell, som nå er nedlagt, er det avrenning av kalkholdig slam. _____________________________________________________________________________ 11 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Landbruk Forurensing av vassdrag og sjø fra landbruk vil i hovedsak skyldes lekkasje fra silo, pressaftoppsamling, samt manglende gjødsellager som fører til spredning utenom den ideelle vekstperioden. Avløp fra melkerom kan også skape noe forurensning. Det kan forekomme slike utslipp i Hustadvassdraget. Gjødsling av jordbruksareal vil også føre til avrenning av næringssalter til vassdrag. Mengden avrenning vil avhenge av nedbør i gjødslingsperioden og dagene etter og avstanden mellom areal som gjødsles og vassdraget. En kantsone med vegetasjon langs vassdraget vil forebygge mye. Langs Hustadvassdraget er det eksempel på at enkelte områder langs vassdraget er dyrket helt ned til elvebredden/strandkanten (Bruun 2003). Lagring av rundballer på elvebredden vil også kunne føre til punktutslipp av pressaft til vassdraget, da slike sjelden er tette. I henhold til landbruksplan for Fræna 2004-2015 skal lagring av rundballer legges minst 30 m fra elver, bekker og ferskvatn (Fræna kommune 2004). Kommunal kloakk og spredt avløp Kommunal kloakk er bygd ut i området fra Hustadelva mot Hustad leir og i hovedsak på nordsiden av fylkesveien. I nedbørfeltet til Hustadvassdraget er det ca. 35 eiendommer med spredt avløp. Pumpestasjonen på Hustad (P17B i hovedplanen for avløp) har overløp til vassdraget. Overløp vil primært inntreffe i perioder med mye nedbør. På grunn av stor fortynning og stor vannhastighet vil dette i liten grad påvirke vannkvaliteten. Driftsstans fører til direkte utslipp av kloakk og i perioder med liten vannføring vil dette få alvorlige konsekvenser for vassdraget. Registreringer i 2002 viser at pumpestasjonen har hatt overløp i til sammen 88 timer, fordelt på 47 tilfeller. Det ser ut til at stasjonen avlaster en del avløpsvann i nedbørsperioder, noe som tyder på innlekking i ledningsnettet oppstrøms stasjonen (Bruun 2003). Jernutfelling Etter kanaliseringen og senkingen av Hustadelva på 1980-tallet skjedde en omfattende fiskedød i elva. Dette kan skyldes jernutfelling fra myrene som drenerer til elva (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1992). Jerninnholdet i vassdraget er fortsatt høyt (Bruun 2003). 2.5 Naturgrunnlaget 2.5.1 Geologi Berggrunnen i nedslagsfeltet til Hustadvassdraget er variert. Relativt sure gneisbergarter dominerer grunnfjellet, men en finner og yngre glimmerholdige (glimmergneis, glimmerskifer) bergarter og amfibolitt. I sør ligger ei kalkfjellsone inntil vassdraget. Talstadhesten og Tverrfjella i denne sørlige delen av nedslagsfeltet består av amfibolitt og marmor. Et belte med glimmergneis og glimmerskifer strekker seg fra Farstad mot Bud og krysser Hustadelva sør og nord for Skjentjønna. I nedre del av elva ved Hustad er det også innslag av granitt (Norges geologiske undersøkelse 1989). _____________________________________________________________________________ 12 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 2.5.2 Løsmasser Løsmassene er trolig i stor grad morenemasse fra siste istida. Tykkelsen på løsmassedekket varierer en del i nedslagsfeltet og i områder med fjell og berg kan dekket være svært tynt eller mangle helt. Marine strandavsetninger er utbredt i lavlandet. På Hustad er det større flygesandavsetninger, som er uvanlige i fylket vårt. I hei- og myrområdene som ikke er dyrka opp har det dannet seg torvlag etter istida. Dette finner vi blant annet i området Hustad-FarstadTverrfjell og Ås-Langvatnet (Jordal 2005). 2.5.3 Topografi/landskap Landskapet i nedslagsfeltet er preget av alpine fjell i sør med Talstadhesten og Sandnestindan. Fjella avrundes og blir lavere nordover og ender opp i de store strandflateområdene mellom Bud og Hustad som består av lynghei og myrvidder eller dyrka mark. Hustadvassdraget følger i starten det øst-vestgående dalføret fra Ås med Litlevatnet, Skjelbreia og Langvatnet. Vassdraget vender deretter nordover ut i det vide dalføret mellom Tverrfjell og Nerland. Dette dalføret er særprega av at det fører to atskilte vassdrag i samme dal; Hustadvassdraget og Farstadvassdraget. Hustadvassdraget følger den vestre delen av dalføret langsmed fjellrekka RaudtuvaAslaksteinen-Horberget og munner ut i Nerlandsbukta som er en langgrunn elvemunningsvåg. 2.6 Vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep Hustadvassdraget er regulert og har hatt 3 vannuttak i de siste åra. I Haukåselva er det to vannuttak, det ene til drikkevannsforsyning til en mindre del av Fræna kommune og ett til Tine Meieri i Elnesvågen. Det tredje vannuttaket er i Langvatnet og går til prosessvann hos Hustadmarmor. Det er planlagt at uttaket til drikkevann i Haukåselva skal tas ut av bruk i 2007 og at det deretter vil få status som reservevannsforsyning. Mesteparten av vannuttaket skjer fra Langvatnet. I følge konsesjonsbestemmelsene fra 1995 kan Langvatnet reguleres innenfor kote 37,00 og 37,95. Kravet til minstevannsføring fra utløpet av Langvatnet til Støttelva er 165 l/s. I tillegg er det krav om at det i perioden juli-august skal slippes 8 lokkeflommer på inntil 500 l/s med ett døgns varighet. Hustadmarmor har planer om å øke produksjonen og vil i den forbindelse få et større vannbehov. Det er derfor planer om å søke konsesjon om økt vannuttak i Langvatnet. Et vilkår for dette vannuttaket vil trolig være at minstevannsføringen ikke berøres. I tabell 8 er det gitt en oversikt over vannforbruket i Hustadvassdraget i 2001 og prognose for perioden 2005-2010 (Asplan Viak Sør 2002). (Det er noe usikkert når vannforbruket hos Hustadmarmor vil komme opp i dimensjonerende vannmengde). _____________________________________________________________________________ 13 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Tabell 8. Gjennomsnittlig målt vannforbruk i 2001 og prognosert vannforbruk Uttakssted Bruker Øvre Haukås, Haukåselva Fræna kommune Nedre Haukås, Haukåselva Tine Meieri1) Langvatnet Hustadmarmor Totalt 2001 2005 2008 2010 m3/d m3/d m3/d m3/d 1.000 700 0 0 700 650 650 650 10.0002) 15.500 17.900 21.000 15.150 16.850 18.550 21.650 1) Prosessvann som ledes videre til Hustadmarmor 2) Vannforbruket ble redusert fra ca 14.000 m3/d til ca. 10.000 m3/d siste halvår i 2000. Av andre fysiske inngrep i vassdraget kan en nevne den midtre delen av Hustadelva, mellom Åsheim (ca 1,5 km fra sjøen) og naturreservatet ved Frelsvatnet, som ble kanalisert og senket i perioden 1981 – 1982. Det er bygd flere terskler på denne strekningen (Bruun 2003). Den øverste delen av Støttelva ble lagt om og utrettet i forbindelse med byggingen av dammen ved utløpet av Langvatnet (Bruun 2003). Den øvre delen av Prestelva er også tidligere kanalisert og senket. Slusa i utløpet av Langvatnet _____________________________________________________________________________ 14 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 3. BIOLOGISKE REGISTRERINGER I HUSTADVASSDRAGET 3.1 Fiskearter i vassdraget Det er registrert laks, aure, røye, trepigget stingsild og ål i Hustadvassdraget. Sandskrubbe har tilhold rundt flomålet. I tillegg er det mindre innslag av rømt regnbueørret enkelte år. I 2001 ble det også fisket en pukkellaks, som trolig stammer fra Kola eller Finnmark. Laks og aure er dominerende i vassdraget. Aurebestanden består både av en liten anadrom sjøaurebestand og til dels store bestander av innlandsaure i de fire innsjøene. Vassdraget er laks- og sjøaureførende helt opp til Litlevatnet, dvs. en strekning på ca. 17 km. Røye var tidligere utbredt i Langvatnet, Frelsvatnet og Skjelbreia, men bestanden er i dag trolig svært liten. Ål er påvist i Hustadelva, Støttelva og Prestelva (Arnekleiv 1993) og Litlevatnet og er trolig utbredt over hele vassdraget. Trepigget stingsild er kjent fra Langvatnet, Hustadelva, Støttelva og Prestelva (Arnekleiv 1993), men er trolig også utbredt i resten av vassdraget. 3.2 Laks og sjøaure 3.2.1 Bestandsstørrelse og fangst Tabell 9. Sportsfiskefangster av laks og sjøaure i Hustadelva 1993-2006 År Laks Antall < 3 kg 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Snitt 317 281 148 175 9 1611 326 949 643 126 267 42 49 66 358 Sjøaure Vekt (kg) 3-7 kg > 7 kg 51 70 47 11 0 60 21 57 35 4 11 1 3 7 27 Totalt 16 26 0 0 0 2 1 1 4 0 0 1 0 0 4 384 377 195 186 9 1673 348 1007 682 130 278 44 52 73 388 Antall 1014 1149 502 400 17 2693 631 1890 1334 218 456 79 102 142 759 Vekt 504 275 200 80 0 163 29 47 40 13 5 0 16 0 98 216 197 100 40 0 87 20 42 20 10 4 0 9 0 53 Laks + sjøaure Vekt totalt 1230 1346 602 440 17 2780 651 1932 1354 228 460 79 111 142 812 Hustadelva er kjent som en god smålakseelv. Som det framgår av tabell 9 har sportsfiskefangstene variert mye i perioden, fra 17 kg i 1997 til 2780 kg i 1998. Det svake året i 1997 skyldes nok i hovedsak et dårlig innsig av smålaks inn mot kysten og en svært tørr sommer. Laksefisket i 1998 og 2000 var svært bra og viser noe av potensialet til vassdraget. I 1998 var Hustadelva den tredje beste lakseelva i fylket med en fangst på 2693 kg, bare slått av Driva og Surna. Laksefisket i perioden 2004 - 2006 var svært dårlig. Sjøaurefisket i elva har hatt en negativ utvikling i perioden. Hustadvassdraget er av Direktoratet for naturforvaltning rangert på 86. plass blant norske laksevassdrag etter laksefangst i perioden 1969-1998. I fylket er vassdraget rangert som nr. 21 med en årlig gjennomsnittlig laksefangst på 569 kg (NOU 1999). _____________________________________________________________________________ 15 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Det finnes offisiell fangststatistikk for Hustadvassdraget tilbake til 1965. Det ser ut som om fangstrapporteringen har vært noe ustabil, da det enkelte år ikke er oppgitt fangst (Figur 3). Vassdraget var fredet for fiske etter laks og sjøaure i perioden 1989 – 1992. Det kan være mange feilkilder i en fangststatistikk for fiske etter laks og sjøaure. Underrapportering har vært og er nok fremdeles et relativt stort problem i mange vassdrag. Tidligere førte kravet om betaling av lakseskatt til at grunneiere ikke oppgav all fangsten. I dag er fangstrapportering en lovpålagt oppgave, men det er likevel et problem å få inn fangstopplysninger fra dem som fisker. Dette gjelder ikke bare Hustadvassdraget, men alle andre laks- og sjøaureførende vassdrag i Norge. Den årlige fangststatistikken påvirkes også av endringer i fiskereglene. Innkorting eller forlengelse av fiskesesongen og endringer når det gjelder hva som er lovlige fiskeredskap, vil redusere eller øke fangsttrykket. 3000 Totalt Laks 2500 Sjøaure Kg 2000 1500 1000 500 2006 2004 2002 2000 1998 1996 1994 1992 1990 1988 1986 1984 1982 1980 1978 1976 1974 1972 1970 0 År Figur 3. Fangst av laks og sjøaure i Hustadvassdraget i perioden 1970-2006 (Statistisk sentralbyrå). Direktoratet for naturforvaltning gir årlig ut en rapport om bestandstilstanden i norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye i forhold til negative menneskeskapte påvirkninger. Lakse- og sjøaurebestanden i Hustadvassdraget er for 2006 plassert i kategori 4a: Redusert bestand – ungfiskproduksjon. Negative menneskeskapte påvirkningsfaktorer i Hustadvassdraget er angitt som vassdragsregulering og ”andre fysiske inngrep” (DN 2006). 3.2.2 Vandringsforhold og lakseførende strekning Hustadvassdraget er laks- og sjøaureførende opp til Litlevatnet, en strekning på ca. 17 km. Det er fanget laks på garn i Litlevatnet og gyting av laks er påvist i Litleelva/Hanselva. Under elfiske i _____________________________________________________________________________ 16 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ år 2000 ble det også påvist laks- og aureunger i nedre del av Haukåselva, den største tilløpselva til Skjelbreia (Bruun 2003). Hustadvassdraget er et flomvassdrag, der laksen er avhengig av en viss vannføring for å gå opp i elva. Reguleringen i Langvatnet demper og forsinker flomtoppene i forhold til under naturlige forhold. Omfanget varierer med hvor mye Langvatnet er nedtappet når nedbøren kommer. Etter lange perioder med lite nedbør skal det en del nedbør til før det blir flom i Hustadelva. Det blir da ekstra viktig å slippe lokkeflommer i elva for å sikre at det kan gå opp fisk i løpet av fiskesesongen. Minstevannføringen på 165 l/s ut fra utløpet av Langvatnet skal opprettholdes uansett. I tillegg vil selve demningen i utløpet Langvatnet trolig påvirke oppgangen av laks og sjøaure direkte. Dammen har siden ferdigstillelse i 1997, i perioder med lite nedbør, fungert som et vandringshinder for fisk som skal fra Støttelva og videre oppover i vassdraget. Den nåværende dammen er konstruert slik at fisk som skal fra Støttelva ikke har mulighet til det i perioder uten overløp. Tilsvarende har heller ikke utvandrende laksesmolt mulighet til å komme seg over demningen i perioder uten overløp. Dette inntreffer når vannstanden i Langvatnet er lavere enn kote 37,46 (Fjeldstad 2005). Dette var for eksempel situasjonen store deler av høsten 2000. Når Langvatnet blir tappet ned mot kote 37,00 (laveste reguleringsvannstand) i perioder med lite nedbør vil områder i utløpet av Langvatnet være tørrlagt. En ytterligere senking av vannstanden under dagens LRV vil kunne føre til at også områder i utløpet av Prestelva til Langvatnet blir tørrlagt slik at gytefisken ikke kommer seg opp i Prestelva for å gyte (Bruun 2003). I 2006 var ikke en vannhøyde på 10-15 cm over lukespalta i demningen tilstrekkelig til at laksesmolten vandret ut. Vannhøyden over luka må trolig være minst 18 cm for at laks- og sjøauresmolt skal komme seg gjennom demningen. For utvandrende voksen fisk (vinterstøinger) er det trolig ønskelig med en vannhøyde over 30 cm (Lamberg 2006). SINTEF Energiforskning har planlagt en fiskesluse som skal plasseres i utløpet av Langvatnet. Denne sørger for at utvandrende laks- og sjøauresmolt og oppvandrende laks og sjøaure samles i et fiskekammer når det ikke er overløp over demningen. Fisken kan deretter flyttes fra kammeret og videre opp i Langvatnet eller ned i Støttelva. Dette skal også fungere om det gis konsesjon til ytterligere vannuttak fra Langvatnet (Fjeldstad 2005). 3.2.3 Gyteområder og oppvekstområder Laks og sjøørret er avhengig av grus som bunnsubstrat under gytingen. Grus med størrelse 0,5 – 5 cm gir best resultat (Eie et al. 1996). Sandbunn egner seg ikke til gyting. Gunstige gyteområder finner en ofte ved utløpet av kulper, i det området der vannhastigheten starter å akselerere. Her legger det seg ofte opp grus, samtidig som det er god oksygentilgang. Laks gyter som regel i perioden oktober – desember, mens sjøørret ofte starter i månedsskiftet september/oktober. Til oppvekstområder foretrekker laks- og ørretunger steiner og grovt materiale som gir skjul på elvebunnen. De finner også skjul på dypt vann, under krusninger på vannoverflaten, eller under trær og annet som henger ut over elva. Laksungene foretrekker mer rasktflytende partier enn ørretunger, fordi de har større brystfinner og kan utnytte vanntrykket på finnene til å holde posisjonen i sterkere strøm enn ørret. Til gjengjeld er ørretungene mer aggressive (Borgstrøm et. al. 1995). Gode gyte- og oppvekstområder i et vassdrag, finner vi derfor der vi har en veksling mellom kulper og mer rasktflytende partier (mindre stryk). _____________________________________________________________________________ 17 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ I Hustadvassdraget er de gode gyte- og oppvekstområdene spredt over hele vassdraget. Det er påvist gyting av laks helt oppe i Litleelva, øverst i vassdraget. I Haukåselva er det også påvist laks- og aureunger (Bruun 2003). I år med tilstrekkelig vannføring har trolig Prestelva de mest optimale forholdene for gyting og oppvekst av yngel. Tettheten av laksunger i Prestelva er estimert til å være ca 45 % høyere enn i Hustadelva. Siden Prestelva er bare ca 700 m lang og Hustadelva ca 8800 m vil som regel et større antall lakseunger vokse opp i Hustadelva på grunn av større areal (Lamberg 2004). Siden 1998 er det gjennomført gytegroptellinger i hele eller deler av Hustadvassdraget. Dette arbeidet gjør at en får kartlagt de viktigste gyteområdene i vassdraget, som det er viktig å ta vare på i fremtida. Antall gytegroper i vassdraget varierer mye fra år til år, som det fremgår av tabell 10. Tabell 10. Antall gytegroper av laks i Hustadvassdraget fordelt på ulike deler av vassdraget i perioden 1998-2006. Gytegropregistreringer av laks i Hustadvassdraget År 1998 1999 2000 2002 2003 2005 2006 Hustadelva Støttelva Prestelva Litleelva Antall groper % av elva Antall groper % av elva Antall groper % av elva Antall groper % av elva 100 0 195 106 40 - 45,2 % 0,0 % 91,5 % 100 % 48,2 % - 0 0 4 0 0 - 0,0 % 0,0 % 1,9 % 0,0 % 0,0 % - 106 87 14 0 43 0 26 48,0 % 91,6 % 6,6 % 0,0 % 51,8 % - 15 8 0 0 0 - 6,8 % 8,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % - Hele vassdraget Antall % av groper elva 221 95 213 106 83 - 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % - Tabellen viser at Hustadelva og Prestelva er de viktigste gyteområdene i vassdraget. I Prestelva gyter laksen fra utløpet av Skjelbreia og ned til broa over Prestelva. I Hustadelva gyter laksen i hovedsak på fem lokaliteter som er spredt fra øvre til nedre del av elva. I Litleelva har det vært gyting både i øvre og nedre del. Like nedenfor gangbroa over Støttelva ble det registrert fire gytegroper i 2000. I 2001 og 2004 ble det dessverre ikke gjort gytegroptellinger i Hustadvassdraget på grunn av høy vannføring i gyteperioden og i 2005 og 2006 ble det kun gjort gytegroptelling i Prestelva av samme årsak. Ingen gytegroper ble registrert i Prestelva i 2005. Dette stemmer bra overens med overvåkingskameraene ovenfor demningen i Langvatnet som var i bruk i perioden 08.09-20.10. Kun en oppdrettslaks vandret opp i Langvatnet i løpet av denne perioden. Situasjonen bedret seg i 2006. Fra slutten av oktober og utover november gikk det opp en del laks for å gyte i Prestelva. Bildene fra overvåkingskameraet i Prestelva viser at dette sannsynligvis er villaks (Anders Lamberg pers. medd.). Det ble registrert 26 gytegroper av laks i etterkant av gytinga (Karl Hatlebakk pers. medd.). Lite nedbør høsten 2000 og 2002 førte til vanskelige oppvandringsforhold for laks som skulle oppover vassdraget. Dette kan være noe av forklaringen på få gytegroper i Prestelva i 2000 og 2002. Fra 2007 bør overvåkingskameraet i Prestelva ikke tas ned før i slutten av desember, slik at en kan registrere årlig bestand av laks som går opp i Prestelva eller videre opp i vassdraget for å gyte. I år 2000 ble det i tillegg til gytegroper også registrert antall gytefisk. Det ble registrert 218 gytelaks i Hustadelva og 43 i Støttelva. _____________________________________________________________________________ 18 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 3.2.4 Smoltalder og sjøalder Smoltalder og sjøalder til laks og sjøaure finner en lettest ved å analysere skjellprøver eller otolitter fra kjønnsmoden fisk som har vandret tilbake til elva fra sjøen. Resultater fra slike studier foreligger ikke for Hustadelva. Fra undersøkelser i andre norske laksevassdrag vet en at smålaksen i all hovedsak har vært ett år i havet før den vender tilbake for å gyte. Mellomlaks (37 kg) vil som regel ha vært to år i havet, mens storlaks på opp mot 10 kg kan ha vært tre år i havet. Ungfiskundersøkelser i Hustadvassdraget i 1979, 1992 og 2000 viser at smoltalderen til laksen i Hustadvassdraget trolig i hovedsak er 3 eller 2 år. Noen laksunger blir også smolt som 4åringer. Smoltalder varierer trolig en del fra år til år. Hvidsten (1981) konkluderte med at smoltalderen trolig i hovedsak var to år, siden alle laksungene i materialet hans var yngre enn to år. Arnekleiv (1993) og Bruun (2003) fant et større antall 2+ laksunger i materialet og kom til at laksungene i hovedsak smoltifiserer seg som 3-åringer. En laksunge i Hustadvassdraget vil trolig smoltifisere seg når den når en lengde på ca. 13 cm (Lamberg 2004). Om den ikke når en slik lengde i løpet av vår og forsommer, vil den sannsynligvis vente til neste år med å smoltifisere seg. Det er påvist gyteparr av laks i Hustadelva (Hvidsten 1981). Dette er hannlaksunger som blir kjønnsmodne før de smoltifiserer seg og forsøker å befrukte rognkorn fra voksne laksehunner under gytinga. Andelen gyteparr var så høy som 23% i undersøkelsen fra 1979, men materialet var lite (Hvidsten 1981). I resultatene fra de tre undersøkelsene er det oppgitt gjennomsnittslengde og antall laks- og aureunger i hver årsklasse for ulike deler av Hustadvassdraget (Tabell 11 – 16). Undersøkelsene er ikke gjennomført til samme tid på året, slik at lengdemålingene ikke er direkte sammenlignbare. I 1979 ble kun en stasjon i Hustadelva undersøkt, mens i 1992 og 2000 ble også Prestelva, Haukåselva og Litleelva/Hanselva tatt med. Støttelva ble kun undersøkt i 1992. For lakseunger er det bare tatt med resultater for Hustadelva og Prestelva (Tabell 11 og 12). I Haukåselva ble det fanget to lakseunger i 2000 og ingen i 1992. Siden antallet er så lavt er det ikke tatt med i tabellen. I Litleelva/Hanselva ble ikke funnet lakseunger i 1992 og 2000. Det ble heller ikke funnet lakseunger i Støttelva i 1992. Tabell 11. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av lakseunger i Hustadelva i 1979, 1992 og 2000 Alder Stasjon Dato 0+ Hustadelva 05.07.1979 3,2 (3) Hustadelva 15.08.1992 5,3+/-0,6 (27) Hustadelva 20.10.2000 5,7+/-0,5 (44) 1+ 9,3 (13) 8,4 +/-0,9 (6) 6,8 +/-0,1 (18) 2+ 3+ 9,6 +/-1,0 (19) 10,3+/-0,2 (32) 10,5+/-1,0 (9) Tabell 12. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av lakseunger i Prestelva i 1992 og 2000 Alder Stasjon Prestelva Prestelva Dato 0+ 15.08.1992 21.10.2000 4,7+/-0,4 (21) 1+ 8,4 +/-0,8 (14) 2+ 10,8 +/-1,7 (8) 9,9 +/-1,3 (27) 3+ 12,0+/-2,6 (3) _____________________________________________________________________________ 19 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Aureunger ble funnet på alle de undersøkte stasjonene i både 1979, 1992 og 2000 (Tabell 13-16). Antall aureunger var svært lavt i 1979, men kun en stasjon ble da undersøkt i Hustadelva, mot tre i 1992 og 2000. Arnekleiv (1993) fant at andel 2+ og 3+ aureunger var lavt på de undersøkte elvestrekningene. Han hevder dette sannsynligvis skyldes at mange av ørretungene går ut av elvene til vatna/sjøen som 1-åringer og dels 2-åringer. Tabell 13. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Hustadelva i 1979, 1992 og 2000 Alder Stasjon Dato 0+ Hustadelva 05.07.1979 4,0 (1) Hustadelva 15.08.1992 6,5+/-0,8 (27) Hustadelva 20.10.2000 5,8+/-0,6 (12) 1+ 2+ 10,9 +/-1,0 (5) 7,2 +/-0,7 (7) 15,6+/-2,5 (2) 3+ 20,9+/-10 (2) Tabell 14. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Prestelva i 1992 og 2000 Alder Stasjon Prestelva Prestelva Dato 0+ 15.08.1992 5,2+/-0,6 (37) 21.10.2000 4,9+/-0,8 (21) 1+ 9,4+/-0,9 (10) 8,9 +/-0,9 (12) 2+ 11,9 +/-1,4 (16) 11,0 +/-3,3 (15) 3+ 21,4+/-6,1 (9) Tabell 15. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Haukåselva i 1992 og 2000 Alder Stasjon Dato 0+ Haukåselva 15.08.1992 4,5+/-0,4 (12) Haukåselva 23.10.2000 4,4+/-0,8 (54) 1+ 8,3+/-0,7 (24) 8,0 +/-0,9 (16) 2+ 11,5 +/-1,6 (4) 8,9 +/-2,3 (11) 3+ 14,1 – (2) 24,8+/-2,9 (4) Tabell 16. Gjennomsnittslengder (cm), standardavvik og antall fisk (i parentes) av aureunger i Støttelva i 1992 Alder Stasjon Støttelva Dato 0+ 15.08.1992 5,2+/-0,7 (88) 1+ 7,6+/-0,3 (7) 2+ 11,6 – (1) 3+ 3.2.5 Smoltutvandring For flere vassdrag i Norge er det vist at smoltutvandring sammenfaller med en sjøtemperatur utenfor elvemunningen på ca 8°C. Dette er trolig en tilpasning for å sikre optimale osmotiske og næringsmessige forhold i sjøen utenfor elva (Hvidsten et al. 1988). I ferskvann er vannføring og vanntemperatur de viktigste faktorene som utløser smoltutvandringen (Hvidsten et al. 1988). I 2004 ble det satt i gang et treårig prosjekt i regi av Fræna kommune, som overvåker smoltutvandringen i øvre del av Hustadvassdraget. I alt 8 undervannskamera ble utplassert på to lokaliteter i vassdraget. En lokalitet der Prestelva munner ut i Langvatnet og en lokalitet i utløpet av Langvatnet ca 8 km ovenfor utløpet av Hustadelva i sjøen (Lamberg 2004). Utvandringstidspunktet var nesten identisk alle tre årene og foregikk hovedsakelig i første del av mai måned (Tabell 17 og 18). Utvandringen fra Langvatnet skjedde omtrent en uke senere enn i Prestelva. Smolten bruker altså flere dager på vandringen gjennom Langvatnet. I 2006 kom ikke _____________________________________________________________________________ 20 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ laksesmolten seg ut av Langvatnet, trolig som følge av for lav vannhøyde over luka i demningen (Lamberg 2006). Antall utvandrende laksesmolt og sjøauresmolt var langt lavere enn forventet i alle tre årene, trolig som følge av blant annet noen år med dårlige vandringsforhold både for smolt og voksen fisk (Lamberg 2006). Tabell 17. Utvandring av laksesmolt fra Prestelva. Antall, utvandringsdato, utvandringsperiode og dato for høyeste antall utvandrende laksesmolt. År Antall laksesmolt Utvandringsdato1 Utvandringsperiode Maks utvandring 2004 44 2. mai 25. april – 25. mai 2. mai 2005 42 1. mai 27. april – 18. mai 3. mai 2006 38 4. mai 30. april – 21. mai 6. mai 1) Utvandringsdato er beregnet som det tidspunkt da 50 % av laksesmolten har passert. Tabell 18. Utvandring av laksesmolt fra Langvatnet. Antall, utvandringsdato, utvandringsperiode og dato for høyeste antall utvandrende laksesmolt. Antall laksesmolt Utvandringsdato1 Utvandringsperiode Maks utvandring 135 8. mai 26. april – 21. mai 9. mai 71 7. mai 27. april – 26. mai 6. mai 0 1) Utvandringsdato er beregnet som det tidspunkt da 50 % av laksesmolten har passert. År 2004 2005 2006 Det ble ikke registrert sjøaure med klare smoltkarakterer noen av årene i Prestelva. Ved utløpet av Langvatnet ble det registrert sjøauresmolt alle tre årene, men som for laks kom ingen seg over demningen i 2006. Utvandringstidspunktet for sjøauresmolt var 10 dager senere enn for laksesmolt i både 2004 og 2005 (Lamberg 2006). Tabell 19. Utvandring av sjøauresmolt fra Langvatnet. Antall, utvandringsdato, utvandringsperiode og dato for høyeste antall utvandrende sjøauresmolt. År Antall auresmolt Utvandringsdato1 Utvandringsperiode Maks utvandring 2004 31 18. mai 7. mai – 20. mai 17. mai 2005 40 17. mai 5. mai – 27. mai 16. mai 2006 0 1) Utvandringsdato er beregnet som det tidspunkt da 50 % av sjøauresmolten har passert. 3.2.6 Fiskesykdommer og parasitter Det er ikke registrert alvorlige sjukdomsutbrudd på laks og sjøaure i Hustadvassdraget. Laks og sjøaure i Hustadvassdraget er trolig mindre utsatt for lakselusangrep enn en del andre elver siden elva har utløp rett ut mot havet og ikke i et fjordområde. Hustadvassdraget er karakterisert som ei middels-risiko-elv i forhold til smitte av Gyrodactylus salaris (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996). Det er svært viktig at fiskere og andre brukere av vassdraget tar sine forholdsregler. Parasitten kan spres med fisk, garn, utstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. De fleste spredningene av parasitten til nye områder i Norge har kommet som følge av flytting og utsetting av smittet fisk, men den kan også spres med utstyr som brukes i flere vassdrag. G. salaris er i stand til å overleve i flere dager i fuktige omgivelser, med mer i plastikkposer, på død fisk, på annen emballasje og utstyr som vadere, garn, snører og _____________________________________________________________________________ 21 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ håv. Det er ikke bare fiskeutstyr som kan føre med seg smitte, men alt vi bruker i og ved ferskvann: Gummibåter, madrasser, kanoer og kajakker. Aktuelle smittehindrende tiltak: • • • • • Fiskeutstyr som har vært brukt i andre vassdrag skal enten være helt tørt, dypfryst en dag eller desinfisert med Virkon-S før det kan benyttes i et nytt vassdrag. Dette gjelder alt utstyr (støvler, fiskeutstyr, vanntanker etc.) som har vært i kontakt med vann fra infiserte vassdrag Fiskeutstyr, båter, støvler, vanntanker etc. som har vært brukt i vassdrag i utlandet skal være rengjort og desinfisert før det tas inn i Norge. Gjennomført desinfeksjon skal være attestert av offentlig myndighet. Forbud mot flytting og utsetting av levende fisk uten godkjent helseattest. Forbud mot å flytte levende eller død fisk fra infiserte vassdrag til andre vassdrag, eller andre deler av samme vassdrag. Forbud mot å tømme vannbeholdere direkte i annet vassdrag. Forutsatt at regelverket overholdes, vurderes gitte bestemmelser som tilfredsstillende for å forhindre spredning av G. salaris via fiske- og friluftsaktiviteter. Mattilsynet/Møre og Romsdal fylke samler årlig inn ca. 30 lakseunger frå Hustadelva som ledd i en landsomfattende gyroundersøkelse. Det er registrert parasitter (trolig måkemark) i ørretbestanden i Frelsvatnet (Jon Hustad pers. medd.). Parasitter opptrer ofte i overbefolkede ørretvann, slik bestandene i Frelsvatnet, Skjelbreia og Langvatnet bærer preg av. 3.2.7 Rømt oppdrettsfisk Det er ikke gjort undersøkelser på andel oppdrettslaks i Hustadvassdraget. Rømt oppdrettslaks og regnbueaure går trolig opp i elva hvert år, men utgjør trolig en liten del av totalbestanden. Det kan nevnes at den største laksen fisket i Hustadelva i 1998 var en oppdrettslaks på 10,5 kilo. 3.2.8 Fiskeutsettinger På 1970-tallet ble det gjennomført fiskeutsettinger i Hustadvassdraget. Stamfisk ble fanga i vassdraget og kjørt til stamfiskanlegget på Herje. Året etter ble de satt ut som årsunger spredt utover vassdraget. Den største utsettingen var i 1978 med 149 000 lakseunger og 4600 sjøaureunger (Tabell 20). Fiskeutsettingene pågikk i perioden 1974-1980. For årene 1979 og 1980 er det ikke oversikt over hvor mye som ble satt ut. _____________________________________________________________________________ 22 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Tabell 20. Utsetting av laks- og aureunger i Hustadvassdraget 1974-1978 År Laks 1974 1975 1976 1977 1978 Sjøaure 92000 17500 60000 55000 149000 0 0 0 5000 4600 Fangst av smålaks og sjøaure fra nedre del av Hustadelva 3.3 Stasjonær aure 3.3.1 Bestandsstørrelse og fangst Innsjøene i Hustadvassdraget har store bestander av innlandsaure. Det er ikke ført statistikk over hvor mye innlandsaure som blir fisket i vassdraget de senere år, men det er trolig relativt store mengder. For perioden 1975-1983 er det ført fangststatistikk for Langvatnet og Frelsvatnet (Tabell 21). Grunneierne har tillatelse til å fiske med garn på egen grunn i alle vatna. For øvrig er det fiskekortsalg for stangfiske i innsjøene. I sesongen 2005 ble det lagt ut fangstdagbøker for å prøve å skaffe oversikt over hvor mye som blir fisket, men få fiskere rapporterte fangst det første året. _____________________________________________________________________________ 23 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Tabell 21. Fangst av innlandsaure i Langvatnet og Frelsvatnet i perioden 1975-1983. Reell fangstmengde er høyere på grunn av mangelfull fangstrapportering. Langvatnet Frelsvatnet År Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) 1975 74 20 270 338 70 207 1976 1612 250 155 687 92 134 1977 5372 883 164 1220 233 191 1978 2180 298 137 751 98 130 1979 981 135 138 127 25 197 1980 3606 655 182 50 10 200 1981 1264 229 181 1982 2799 602 215 1983 2911 560 192 - Fiskebestandene i Langvatnet er undersøkt med prøvefiske i 1992 og 2000, mens bestanden i Frelsvatnet ble undersøkt i 2000 (Arnekleiv 1993, Bruun 2003). Det siste prøvefisket i Langvatnet ble gjennomført 11.10.2000. Det ble fanget i alt 338 aurer på 2 prøvegarnserier med garn fra 16-52 med mer. Det ble tatt fisk på alle maskevidder unntatt 52 med mer. Størst fangst var det på 19,5 med mer med 41 fisk/garnnatt. Fangsten var klart dominert av fisk under 25 cm. Gjennomsnittsvekta til ørreten var 130 gram. Fisketettheten må karakteriseres som svært høy. Fisken i Langvatnet var 2-7 år gammel, med hovedvekt på 3 og 4 år gammel fisk. Fisken i Langvatnet vokser middels til godt de første tre årene med over 5 cm pr. år. Deretter stagnerer veksten. Dette inntreffer samtidig med kjønnsmodning som var 3 år for hunnfisken og 2 år for hannfisken. Hannfiskene hadde ved kjønnsmodning en lengde på 16,5 cm og hunnfisken 17,5 cm. I Langvatnet var 68 % av ørreten kjønnsmoden. Kondisjonsfaktoren til ørreten var til tross for høy fisketetthet god med 1,08 i gjennomsnitt (Bruun 2003). I Frelsvatnet ble det gjennomført prøvefiske 13.10.2000. Det ble totalt fanget 207 ørret på 1 prøvegarnserie med garn fra 16-52 med mer. Garn med maskevidde 21 med mer gav størst fangst med 56 fisk/garnnatt. Fangsten var også her dominert av fisk under 25 cm. Gjennomsnittsvekta var 117 gram. Fisketettheten i Frelsvatnet er også svært høy. Samtidig er kondisjonsfaktoren god med 1,08 i gjennomsnitt. Ørreten i Frelsvatnet var fra 2-6 år gammel med hovedtyngden på 3 og 4 år gammel fisk, som i Langvatnet. Veksten følger samme mønster som i Langvatnet. I Frelsvatnet var 65 % av fisken kjønnsmoden. Hannfisken blir kjønnsmoden ved en lengde på 17,2 cm og 3 års alder, mens hunnfisken blir kjønnsmoden ved en lengde på 19,5 cm og 2 års alder (Bruun 2003). Den tidlige alderen for kjønnsmodning og høye andelen kjønnsmoden fisk i de to vatna er tegn på for stor tetthet av fisk. Har fisken dårlig vekst, inntrer kjønnsmodning generelt ved kortere lengder og lavere alder. Andelen fisk med farge i kjøttet var også lav i begge vatna. Til tross for tette bestander har fisken forholdsvis god vekst, spesielt de første tre leveårene, og god kondisjonsfaktor. Dette viser at innsjøene er svært produktive. Sammenlignet med prøvefisket i Langvatnet i 1992 hadde fisken dårligere vekst i år 2000. Kjønnsmodningsalder var imidlertid hovedsakelig også tre år i 1992. Kondisjonsfaktoren var noe høyere i 2000 enn i 1992. Dette kan trolig delvis forklares ved at prøvefisket i 2000 foregikk like før gyting og at velutviklet rogn og melke bidro til økt vekt (Bruun 2003). I Skjelbreia og Litlevatnet er det ikke gjennomført prøvefiske etter samme metode. Bestanden i Skjelbreia bærer imidlertid klare tegn på overbefolkning med mye og småvokst ørret. I _____________________________________________________________________________ 24 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Litlevatnet er situasjonen annerledes med tydelig høyere gjennomsnittsvekt og lavere fisketetthet. 3.3.2 Kultivering Det er satt i gang et utfiskingsprosjekt i Skjelbreia, Frelsvatnet og Langvatnet med garn og ruser i regi av Ytre Fræna grunneierlag og Fræna jeger- og fiskerforening. Hensikten med dette er å tynne ut bestanden av innlandsaure og dermed bedre kvaliteten fisken. Arbeidet er omfattende på grunn av at innsjøene er svært produktive. Garnfisket har i hovedsak foregått i Skjelbreia, men en har også tatt ut en del fisk med garn i Langvatnet (Jon Hustad pers. medd.). Storruse ble brukt i Frelsvatnet i 2003 og 2006, samt i Langvatnet i 2006. Utfiskingsprosjektet ble påbegynt rundt år 2000, men det foreligger ikke data for de første årene. Tabell 22. Uttak av aure med garn og ruse fra innsjøene i Hustadvassdraget i forbindelse med utfiskingsprosjektet til Fræna JFF og Ytre Fræna grunneigarlag. Tabellen viser antall fisk. År 2003 2004 2005 2006 Sum Skjelbreia Langvatnet Frelsvatnet 1400 1220 0 2620 288 275 76 639 1294 0 0 6 1300 Sum 1294 1688 1495 82 4559 3.4 Røye 3.4.1 Bestandsstørrelse og fangst Røye var tidligere utbredt i innsjøene i Hustadvassdraget. Det ble fisket røye både i Frelsvatnet, Langvatnet og Skjelbreia. I dag er bestanden kraftig redusert og de siste årene har det vært spekulert i om røya er helt forsvunnet fra vassdraget. Siste kjente observasjon var lenge fra prøvefiske i Langvatnet i 1992, da det ble fanget ei røye (Arnekleiv 1993). Under villmarkscampen til Fræna JFF i september 2006, ble det imidlertid fanget ei røye i Langvatnet på et prøvegarn (Jon Hustad pers. medd.). Omtrent samtidig ble det også gjort observasjon av ei røye i en innløpsbekk til Langvatnet (Jon Bjørset pers. medd.). Det er altså røye i Langvatnet, men en må anta at bestanden er svært liten. Tabell 23 viser fangst av røye i Langvatnet og Frelsvatnet i perioden 1977-1983 basert på fangstrapporter fra garnfiske og sportsfiske. Det er ikke ført fangststatistikk etter 1983. For Skjelbreia foreligger det ikke fangstoversikter. Tabell 23. Fangst av røye i Langvatnet og Frelsvatnet i perioden 1977-1983. Reell fangstmengde er trolig høyere på grunn av mangelfull fangstrapportering. Langvatnet Frelsvatnet År Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) Antall Vekt (kg) Snittvekt (g) 1977 240 58,8 245 43 13,0 302 1978 33 9,5 288 34 6,5 191 1979 4 1,9 475 1980 186 55,8 300 1981 2 1982 2 1,3 650 1983 4 1,6 400 - _____________________________________________________________________________ 25 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 3.5 Elvemusling Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er kategorisert som sårbar i den nasjonale rødlisten for truede arter i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Elvemusling står også på Bern – konvensjonens liste III over arter det skal tas spesielt hensyn til. Elvemuslingbestanden i Hustadvassdraget ble kartlagt i år 2000 i forbindelse med søknad om konsesjon for økt vannuttak i vassdraget (Bruun 2003). Det har også blitt gjort undersøkelser av bestanden tidligere (Aas 1999). Elvemusling er påvist fra ca 200 meter ovenfor flomålet i Hustadelva og opp til Skjelbreia. I selve Hustadelva ble bestanden i 2000 estimert til over 6 millioner individer med tettheter på opp til 276/m2 (Bruun 2003). Elvemuslinger lengre opp i vassdraget kommer i tillegg til dette. Dette gjør elvemuslingbestanden i Hustadvassdraget til den største i fylket og kanskje i landet (Jordal 2005). Elvemuslingen i Hustadvassdraget har sin hovedutbredelse i Hustadelva og i Støttelva (Bruun 2003). I tillegg er det registrert kolonier i Langvatnet (Arnekleiv 1993) og i Prestelva (Aas 1999). Tettheten varierer mye oppover i vassdraget. I Hustadelva ble det anslått en gjennomsnittlig tetthet på 4/m2 på de kanaliserte strekningene og 111/m2 i resten av elva. I Støttelva ble det registrert tetthet på opp mot 200/m2. I Prestelva er bestanden svært liten og den kan ha utdødd som følge av vannuttak og påfølgende lav vannføring. Muslinger ble her reetablert fra Hustadelva i 1998 (Bruun 2003). I 1999 ble det registrert en liten bestand på 0-2 skjell/m2 (Aas 1999). Bestanden ble ikke undersøkt i 2000, men det ble funnet muslinglarver på laksunger (Bruun 2003). I Frelsvatnet og Langvatnet er det ikke gjort forsøk på å estimere bestanden. Øvre grense for utbredelsen av elvemusling er satt ved Skjelbreia, men det er mulig at den også kan finnes i Skjelbreia og videre oppover vassdraget. Elvemusling er avhengig av laksefisk som vertsdyr under larvestadiet. I Hustadvassdraget ser det ut til at den foretrekker laksunger som vert fremfor aureunger (Bruun 2003). Påslaget av muslinglarver på laksungene var mye mindre enn forventet både i 2000 og 2001. Om dette skyldes en eller flere negative miljøfaktorer eller andre årsaker er usikkert. Elvemusling er utsatt for forurensing, forsuring, nedslamming av bunnsubstrat og endringer i vannføringsregime. Det er også avgjørende at tettheten av laksunger eller aureunger opprettholdes. 3.6 Viktige naturområder i og langs Hustadvassdraget Hustadvassdraget har stor verdi for det biologiske mangfoldet. I kommunen er det gjennomført både naturtype- og viltkartlegging samt kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann. Gjennom disse kartleggingene er flere lokaliteter langs Hustadvassdraget vurdert og verdisatt. Det bør nevnes at en lokalitet med elvemusling vil få verdien A (svært viktig) både gjennom naturtypekartlegginga og biologisk mangfold i ferskvann, da den fanges opp begge steder. Litlevatnet (rik kulturlandskapssjø) Naturtypeverdi: Viltverdi: Ferskvann: C (lokalt viktig) A (svært viktig) B (viktig) _____________________________________________________________________________ 26 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Litlevatnet er det øverste vatnet i Hustadvassdraget. Det er i hovedsak omkranset av myr og litt løvskog og furuskog. I vatnet er det flyteblad- og langskuddvegetasjon. Litlevatnet er vurdert til å ha verdien lokalt viktig som naturtypelokalitet (Jordal 2005). Vatnet har større verdi som viltlokalitet, i første rekke for våtmarksfugler. Fuglefaunaen er dominert av andefugler, blant annet sangsvaner i isfrie perioder i vinterhalvåret. Flere andefuglarter hekker og beitende lommer er også regelmessig observert. Litlevatnet får verdien svært viktig som viltlokalitet, med bakgrunn i flere registrerte rødlistearter (Moen 2004). Vatnet er noe humuspåvirket og trolig noe påvirket av avrenning (Jordal 2005). Gjennom kartleggingen av biologisk mangfold i ferskvann ble det blant annet registrert brun øyenstikker (Aeshna grandis) og padde (bufo bufo) (Kvalvågnæs 2006). Skjelbreia (rik kulturlandskapssjø) Naturtypeverdi: B (viktig) Viltverdi: C (lokalt viktig) Ferskvann: B (viktig) Skjelbreia, mellom Litlevatnet og Langvatnet, har både langskudd-, flyteblad-, krypsiv- og kortskuddvegetasjon. Flere regionalt sjeldne planter er registrert og lokaliteten får derfor verdien viktig som naturtypelokalitet. Det er uklart om det er registrert elvemusling i Skjelbreia. Verdien ville i så fall blitt satt til svært viktig (Jordal 2005). Skjelbreia benyttes også som raste- og overvintringsområde for andefugler (Moen 2004). Motiv fra Skjelbreia _____________________________________________________________________________ 27 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Prestelva (viktig bekkedrag) Naturtypeverdi: A (svært viktig) Elvestrekning på noen hundre meter mellom Skjelbreia og Langvatnet med elvemuslingbestand (0-2 skjell pr m2). Elvemuslingen skal nesten ha dødd ut på grunn vannuttak i Skjelbreia og påfølgende lav vannføring. Muslinger ble reetablert ved flytting av muslinger fra Hustadelva til Prestelva i 1998 (Jordal 2005). Den rødlista og trua elvemuslingen gir Prestelva verdien svært viktig som naturtypelokalitet. I tillegg er Prestelva trolig ett av de viktigste gyteområdene for laksen i Hustadvassdraget, med ca 100 gytegroper registrert under telling i 1998 (Ottar Moen pers. medd.). I Prestelva ble det registrert oter daglig av overvåkingskameraene i perioden 20. april – 20. mai 2005 (Lamberg 2005). Prestelva har verdi både som vilt- og ferskvannslokalitet, selv om dette ikke er registrert i kartleggingsarbeidet. Langvatnet (rik kulturlandskapssjø) Naturtypeverdi: A (svært viktig) Viltverdi: B (viktig) Ferskvann: A/B (svært viktig/viktig) Langvatnet er det største vatnet i Fræna med sine 2,1 km2. Langskudd-, flyteblad-, krypsiv- og kortskuddvegetasjon. Regionalt sett rik flora med kravfulle og uvanlige sumpplanter som takrør og sjøsivaks. Vatnet har i tillegg blant annet 5 tjønnaksarter, herunder hjartetjønnaks og skjørkrans som de mest interessante. Det er elvemusling i deler av vatnet, men bestandsstørrelsen er uviss (Jordal 2005). Langvatnet har verdien svært viktig som naturtypelokalitet. I tillegg har lokaliteten verdien viktig som raste- og overvintringsområde for andefugler, med blant annet kvinand og sangsvane (Moen 2004). Av fisk er det registrert ørret, laks, røye (sist registrert i 1992) og trepigget stingsild (Jordal 2005). Støttelva (viktig bekkedrag) Naturtypeverdi: A (svært viktig) De mest stilleflytende delene av elva har litt langskuddvegetasjon (Jordal 2005). Svært viktig og stor elvemuslingbestand med opp til 200 skjell/m2 (Bruun 2003). Frelsvatnet (rik kulturlandskapssjø) Naturtypeverdi: A (svært viktig) Viltverdi: A (svært viktig) Frelsvatnet er en del av Hustadvassdraget naturreservat, som ble vernet i 1988. Formålet med vernet var å sikre viktige beiteplasser for trekkende våtmarksfugl og å sikre et karakteristisk og produktivt våtmarksområde av en type som ikke er vanlig i landsdelen. Vatnet er vegetasjonsrikt med takrør, sjøsivaks og oreskoger. Ellers er vatnet omkranset av myr, hei, dyrka mark og en nedbørsmyr på vestsida. Artsrik innsjø med blant annet 5 tjønnaksarter og flere regionalt sjeldne planter og vegetasjonstyper. I tillegg er det en del av det viktigste elvemuslingvassdraget i fylket (Jordal 2005). Området har stor verdi for beitende vannfugler i trekkperiodene, men har også en artsrik og tett hekkebestand (Moen 2004). Oter har etablert seg med hiplass ved vatnet og ble sett med to unger i 2005 (Karl Hatlebakk pers. medd.). Frelsvatnet har verdien svært viktig både som naturtypelokalitet og viltlokalitet. Verneforskrift for reservatet er vedlagt. Vest for Frelsvatnet (myr) Naturtypeverdi: B (viktig) Lokaliteten ligger på strandflatene nordvest for Frelsvatnet og grenser til Hustadvassdraget naturreservat. Dette er hovedsakelig ei nedbørsmyr, men med innslag av atlantisk høgmyr som gir verdien viktig som naturtypelokalitet (Jordal 2005). _____________________________________________________________________________ 28 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Hustadelva, sørlige del Naturtypeverdi: A (svært viktig) Viltverdi: A (svært viktig) Ferskvann: A (svært viktig) Ca 3 km lang del av Hustadvassdraget fra Frelsvatnet og nordover Hustadelva til grensa for naturreservatet ved Rødalsmyr. Denne delen av vassdraget er svært vegetasjonsrik med takrør, sjøsivaks og oreskoger. Svært viktig elvemuslinglokalitet og hekke- og beiteplass i trekktida for våtmarksfugler. Ender, vadefugl og en tett og artsrik hekkebestand av småfugl (Jordal 2005). Lokaliteten har verdien svært viktig både som naturtype-, viltlokalitet og ferskvannslokalitet (Moen 2004). Verneforskrift for reservatet er vedlagt. Ved Skjentjønna (lavlandsmyr) Naturtypeverdi: B (viktig) Myrområde som ligger inntil Hustadelva ved Skjentjønna rundt 3 km sørøst for Hustad. Myra er groverodert med 0,5-1 meter høye tuer med heigråmose, dvergbjørk og røsslyng. Artsfattig lagg mellom tuene. Innslag av oseanisk høgmyr gir lokaliteten verdien viktig som naturtypelokalitet (Jordal 2005). Hustadelva, nordlige del Naturtypeverdi: A (svært viktig) Viltverdi: B (viktig) Ferskvann: A (viktig) Lokaliteten omfatter nedre del av Hustadvassdraget, fra reservatet ved Frelsvatnet til utløpet av Hustadelva ved flomålet på Hustad. Elvemusling er registrert ned til et par hundre meter ovenfor flomålet. Lite vegetasjon i elva, men noen steder litt flyteblad- og langskuddvegetasjon. På grunn av den rødlista elvemuslingen har lokaliteten verdien svært viktig som naturtypelokalitet (Jordal 2005). Oter ses regelmessig i denne delen av elva og den har hiplasser langs elva. Oter er rødlista og gir lokaliteten verdien viktig som viltområde (Moen 2004). Hustadbukta naturreservat (brakkvannsdelta, sanddyner) Naturtypeverdi: A (svært viktig) Viltverdi: A (svært viktig) Lokaliteten består av utløpet av Hustadelva og Sagelva som går over i en langstrakt vågos. Nerlandsbukta ble vernet gjennom verneplan for havstrand og elveos i 2002. Formålet med vernet var å sikre en av de nordligste spesiallokalitetene for sørlige sanddyner i landet med strandstarr og strandreddik (Oterhals 1995). Verdens nordligste forekomst av strandstarr og marehalm. Mer om andre artsfunn innen flora i naturtyperapporten (Jordal 2005). Lokaliteten har også stor verdi for viltet, spesielt som overvintrings- og rasteområde for fugler. Lommer, dykkere, skarver, andefugler, vade-, måke- og alkefugler ses regelmessig hvert år. Oter har fast tilhold i bukta. Steinkobbe er også registrert (Moen 2004). Verdien er svært viktig både som naturtype- og viltlokalitet. Verneforskrift for reservatet er vedlagt. _____________________________________________________________________________ 29 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 4. FORVALTNING, NÆRING OG REKREASJON 4.1 Fiskerettsforhold og organisering Grunneierne langs Hustadvassdraget er organisert i Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag. Fisket på Hustadsida av elva fra sjøen og ca 3 km opp til Skredvolløken på grensa til Nerland utmark er organisert av Hustad elveeigarlag. I resten av vassdraget helt opp t.o.m. Litlevatnet er fisket organisert av Ytre Fræna grunneigarlag. Hustad elveeigarlag har 35 medlemmer pr. 2006 og Ytre Fræna grunneigarlag har 70 medlemmer med andeler i Hustadvassdraget. Det er stor oppslutning om begge lagene. I Ytre Fræna grunneigarlag blir utbyttet av fisket fordelt etter strandlott. Antall lotter beregnes etter hver påbegynte 50 meter strandlinje langs vassdraget. Hustad elveeigarlag fordeler utbyttet etter skyld. For Hustad elveeigarlag ble det gjennomført bruksordning av jordskifteretten i 1997. 4.2 Fiskeregler Rammen for fisketid og redskapsbruk i Hustadvassdraget er gitt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rammen er gitt i forskrifter som er hjemlet i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Rent forvaltningsmessig er Hustadvassdraget et litt mer komplisert vassdrag enn mange andre fordi det har rike bestander av aure på lakse- og sjøaureførende strekning. Aurebestandene må beskattes for ikke å bli altfor store. Dette må imidlertid ikke gå utover bestandene av laks og sjøaure som på sin side ikke skal beskattes for mye. Regler for fiske etter laks og sjøaure er gitt i ”Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2003 – 2007, Møre og Romsdal” (Vedlegg 3). I denne er det fastsatt regler for fisketid, fangstavgrensning og redskapsbruk for fiske etter laks og sjøaure. Forskriften har til nå vært revidert årlig, men ble i 2003 gitt for en periode på 5 år. Innenfor rammen som er gitt for fisketid og lovlige redskap kan grunneiere selv gi regulerende bestemmelser. Tabell 24. Fisketider og fangstbegrensning for fiske etter laks og sjøaure i Hustadvassdraget. Generell fisketid for laks og sjøaure Forlenget fisketid for laks og sjøaure Fangstbegrensning Fra og med 15.06 til og med 31.08 Fra og med 01.09 til og med 15.09 er 4 laks pr fisker pr det tillatt å fiske med flue fra merke døgn på land ved øvre flomål til merke ved grense elv - sjø Grunneierlagene har i tillegg vedtatt at slukfiske ikke er tillatt og at kroket fisk må settes ut igjen. Fiske etter aure og røye i Hustadvassdraget reguleres gjennom ”Forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal” (Vedlegg 4). I denne er det bl.a. gitt regler for garnfiske som bare er lov i perioden fra og med 01.09 til og med 15.12 _____________________________________________________________________________ 30 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ For Langvatnet, Frelsvatnet og Skjelbreia er det søkt om og gitt dispensasjon fra forskriften til utvidet garnfiske etter innlandsfisk fra 1. mai til 15. desember i sesongene 2003, 2004 og 2005. Dispensasjonen er gitt på grunnlag av de tette bestandene av innlandsaure i disse vatna. Ytre Fræna grunneigarlag har innskrenket perioden med garnfiske fra 1. mai til 1. oktober. Garnfiske er bare for grunneierne på egen grunn, men retten kan lånes bort en dag eller to. I tillegg har Fræna JFF fått tillatelse til å fiske med garn i Skjelbreia og Langvatnet i forbindelse med utfiskingsprosjektet. I henhold til forskriften er garnfisket bare tillatt med bunngarn med største maskevidde 26 mm (24 omfar). Garna skal stå på bunnen i større avstand enn 300 meter fra elve- og bekkeos med alle flytere neddykket. Tabell 25. Fisketider for garnfiske etter innlandsaure (og røye) i innsjøene i Hustadvassdraget Generell fisketid med garn etter innlandsaure i innsjøene Forlenget fisketid med garn etter innlandsaure Maskevidde Fra og med 01.09 til og med 15.12 Fra og med 01.05 til og med 01.10 i årene 2003, 2004 og 2005 er det tillatt å fiske med garn i Langvatnet, Skjelbreia og Frelsvatnet. Største maskevidde 26 mm (24 omfar) 4.3 Fiskekortsalg Fisket i Hustadvassdraget er alminnelig tilgjengelig gjennom åpent fiskekortsalg i hele vassdraget. I Hustadelva, der storparten av fisket etter laks og sjøaure foregår, selger de to grunneierlaga hvert sitt kort som gjelder for hele strekningen de disponerer. Det selges døgn-, veke- og sesongkort på begge strekningene. I de fire vatna ovenfor Hustadelva selger Ytre Fræna grunneigarlag egne døgn-, veke- og sesongkort. Begge grunneierlaga har satt opp 3 fiskekortautomater/selvbetjeningskasser på sine strekninger langs vassdraget. I tillegg selges det kort hos flere lokale bedrifter og av enkelte privatpersoner. Omsetningen av fiskekortsalget for perioden 1998-2005 er vist i figur 4. I perioden 1998-2003 varierte årlig omsetning mellom 35 000 og 50 000 kroner. I 2004 og 2005 gikk omsetningen kraftig ned, trolig som følge av liten vannføring og lite fisk i elva. Antall solgte fiskekort har variert en del opp gjennom årene. I 1979 ble det solgt 731 fiskekort i Hustadvassdraget, som er det høyeste antallet registrert. _____________________________________________________________________________ 31 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 60000 Omsetning (kr) 50000 40000 30000 20000 10000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Figur 4. Omsetning av fiskekortsalg i Hustadvassdraget 1998-2005 4.4 Oppsyn Oppsynet i Hustadvassdraget har frem til 2006 bestått av 1-2 oppsynsmenn, som har vært engasjert av Ytre Fræna grunneigarlag og Fræna kommune. Oppsynet har hatt ansvar for hele vassdraget. Flere garnbeslag opp gjennom årene viser at det er nødvendig med oppsyn i vassdraget. Omfanget av ulovlig fiske ser ut til å ha gått ned i løpet av de siste årene. _____________________________________________________________________________ 32 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Kystvakta, politiet og Statens naturoppsyn samarbeider for tiden om oppsyn i fjord- og havområdene i regionen. Det vil være naturlig å se på muligheten for å etablere en felles oppsynsordning for begge grunneierlagene i forbindelse med driftsplanarbeidet. 4.5 Tilrettelegging Hustadvassdraget er til dels godt tilrettelagt for fritidsfiske og andre friluftsaktiviteter. Flest tilretteleggingstiltak er utført i nedre del av Hustadelva og ved Langvatnet og Skjelbreia. Parkeringsplasser Det er gode parkeringsmuligheter ved Litlevatnet, Skjelbreia og Langvatnet, mens tilkomsten til Frelsvatnet, som er et naturreservat, er begrenset. Langs Hustadelva er det opparbeidet parkeringsplass ved Hustadbrua. I tiltaksplanen er det foreslått å opprette parkeringsplass ved Gamlemølla på elvestrekninga til Hustad elveeigarlag. Informasjonstavler Det er i alt fire informasjonstavler langs Hustadvassdraget. Tre av disse er satt opp på parkeringsplassene ved Litlevatnet, Langvatnet og ved Hustadbrua. Den siste står på sørsida av Hustadelva noen hundre meter ovenfor Hustadbrua. Informasjonstavle ved Hustadbrua Fiskekortautomater Begge grunneierlagene har satt opp tre fiskekortautomater/selvbetjeningskasser langs vassdraget. Ytre Fræna grunneigarlag har satt opp sine sammen med informasjonstavlene ved Litlevatnet, Langvatnet og Hustadbrua. Hustad elveeigarlag har selvbetjeningskasser ved Hustadbrua, i elveosen og hos Arne Magnus Berget. Gapahuker Det er satt opp flere gapahuker langs Hustadvassdraget. I nedre del av Hustadelva er det gapahuk på begge sider av elva ved Gammelsetten. Det er også gapahuk ved Hustadbrua. Ved Fossan på nordsida av elva har Hustad skule satt opp en gapahuk et lite stykke fra elva. Ved Stilla ovenfor _____________________________________________________________________________ 33 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Fossan har Hustad elveeigarlag en gapahuk. Det er også satt opp gapahuk på nordsida av Skjelbreia. Hustad elveeigarlag planlegger å bygge gapahuk ved Gamlemølla ovenfor Hustadbrua og Ytre Fræna grunneigarlag vil sette opp gapahuk ved utløpet av Støttelva i Frelsvatnet i 2006. Desinfeksjonsstasjoner Det er to selvbetjente desinfeksjonsstasjoner i Hustadvassdraget. Disse er plassert ved Hustadbrua og Langvatnet. Beholderne er fylt opp med desinfeksjonsmiddelet Virkon-S. Søppel og sanitære anlegg Det er søppelkasse ved Hustadbrua og ved Langvatnet. Disse tømmes av kommunen. I nordenden av Langvatnet og på nordsida av Skjelbreia er det toalettanlegg. Det er planlagt nytt toalettanlegg ved Hustadbrua, som vil bli satt opp i løpet av 2007. I tillegg er det satt opp et toalett i sørenden av Langvatnet ved Talstad, men dette er ikke i bruk. Tilrettelagte friluftsområder Nordenden av Langvatnet er et sikra og tilrettelagt friluftsområde som er mye brukt i sommerhalvåret. I tillegg til fiske er området også brukt til bading og sandvolleyball. Det er også anlagt badeplass i sørenden av Langvatnet, ved utløpet av Prestelva. Ved sandtaket på nordsida av Skjelbreia er det også et tilrettelagt friluftsområde med gapahuk, benkeplasser og toalettanlegg. Det er også en badeplass på østsiden av Skjelbreia. Tilrettelagt friluftsområde ved Langvatnet HC-fiskeplass Fræna kommune planlegger å bygge en fiskebrygge for funksjonshemmede på kommunal grunn ved pumpestasjonen på nedsida av Hustadbrua. Fiskeplassen vil trolig bli satt opp i løpet av 2007. 4.6 Markedsføring Det er satset lite på markedsføring av fiskemulighetene i Hustadvassdraget. Det finnes noe informasjon om Hustadvassdraget på internett. Vassdraget er omtalt på blant annet www.fiskeguiden.no, www.fishbooking.com, www.netfish.no og www.lakseelver.no. Sidene _____________________________________________________________________________ 34 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ refererer til fiskemuligheter, fisketider, siste års fangst og fiskeregler. Det er også kortfattet informasjon om Hustadelva på www.visitnorway.com og www.gonorway.no. Hustadvassdraget er også nevnt i reiselivsbrosjyrer for regionen og i enkelte bøker om sportsfiske. Lokalt bidrar informasjonstavlene langs vassdraget til å opplyse og informere om fiskemulighetene i området. Det er også satt inn annonser årlig i lokal presse med informasjon om fiskesesongen. Det kan være krevende å markedsføre laksefiske i et flomvassdrag som Hustadelva med stor variasjon i vannføring og fiskeoppgang. Fiskeopplevelsen til tilreisende fiskere kan være svært forskjellig etter hvordan forholdene er når de fisker i elva. I perioder med svært liten vannføring er det viktig å vise til fiskemulighetene i vatna, sjøfiske og andre aktivitetstilbud i området. 4.7 Marked Fiskerne kommer stort sett fra Romsdal-Nordmøre-regionen, men også tilreisende fra andre deler av landet besøker Hustadvassdraget. Vassdraget er lett tilgjengelig med bil og forholdene burde derfor ligge til rette for å øke interessen rundt fiske i Hustadelva og vatna. Mange turister er på besøk i nærområdet, spesielt Atlanterhavsveien og Bud. Realisering av planene om nasjonal turistvei fra Bud til Kårvåg via Hustad vil trolig bidra til økt aktivitet i området. _____________________________________________________________________________ 35 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 5. TILTAKSPLAN 5.1 Tiltaksplan for biologiske forhold Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: 5.1.1 Måle vannføring Overvåke vannføring i nedre del av Hustadelva Det foreslås at NVEs målestasjon på nedsiden av fylkesveien settes i drift igjen, for å kunne overvåke vannføringen bedre i nedre del av vassdraget. I tillegg til vannføring bør også temperaturmålinger gjennomføres. Fræna kommune NVE 2007-2011 Elveosen Målestasjonen var i bruk i perioden 1948-1966 Kommunen Høy 5.1.2 Avvikling av vannuttak Øvre Haukås Avslutte uttak av vann fra Øvre Haukås i Haukåselva Vannuttaket er planlagt tatt ut av bruk i 2007. Uttaket vil senere få status som reservevannsforsyning. Vannuttaket erstattes med et høydebasseng med vatn fra Trolldalsvatnet som vil sørge for vannforsyning til boligfeltet i Dalelia og deler av Hauglia. Fræna kommune 2007 Haukåselva Vannuttaket blir i dag brukt som vannforsyning til boliger i øvre del av Hauglia. Vannforbruket i 2005 var ca 700 m3/d. Fræna kommune Høy 5.1.3 Overvåking av vannuttak fra Langvatnet Vannføringen ut av Langvatnet skal aldri være mindre enn 165 l/s. Det skal i tillegg slippes 7-8 lokkeflommer i løpet av fiskesesongen. Fræna kommune sender faktautskrifter om vannuttak til NVE og grunneierlaga en gang i kvartalet. Dersom det oppstår problemer med å opprettholde minstevannsføringen på 165 l/s skal Fylket og NVE varsles umiddelbart. Det vil også bli satt opp opplysningsskilt og vannstandsmåler ved demningen i Langvatnet i løpet av 2006, slik at allmennheten kan følge med på minstevannsføringen til enhver tid. I tillegg skal det i følge konsesjonen slippes 7-8 lokkeflommer i juli/august. Fræna kommune NVE, Fylket 2006-2011 Langvatnet _____________________________________________________________________________ 36 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Vannføringen ut av Langvatnet var i en periode sommeren 2005 under minstevannsføringen på grunn av teknisk svikt. Fræna kommune iverksatte tiltak for å bedre situasjonen høsten 2005, slik at dette ikke skal kunne skje igjen. Kommunen Høy 5.1.4 Forbedring av fiskesluse ved Langvatnet Laks og aure skal uhindret kunne vandre opp og ned i vassdraget. For at smolt uhindret skal kunne vandre ut av Langvatnet må vannhøyden over luka i demningen være minst 18 cm i hele smoltutvandringsperioden (25. april-25. mai i årene 2004-2006). For at voksen fisk (vinterstøinger) skal kunne vandre ut må vannhøyden trolig være over 30 cm. Luka kan med fordel smalnes inn for å oppnå dette (Lamberg 2006). Sintef Energiforskning har utviklet en teknisk løsning til fiskeslusa i Langvatnet, der utvandrende smolt havner i et oppsamlingsbasseng. Fra bassenget kan fisken slippes kontrollert videre ned i vassdraget. Dette forutsetter drift av fiskeslusa i smoltutvandringsperioden i april-mai. I perioder med lav vannføring vil også oppvandrende voksen fisk lokkes inn i bassenget og må derfra slippes videre. Ved høy vannføring vil voksen fisk kunne gå uhindret gjennom slusa. Fræna kommune SINTEF Energiforskning AS 2006-2011 Demning ved utløpet av Langvatnet Smolt kan i dag ikke vandre ut av Langvatnet når vannstanden er lavere enn kote 37,46. Eksisterende fiskesluse har derfor i perioder med lav vannføring vært et effektivt vandringshinder for både utvandrende smolt og oppvandrende kjønnsmoden fisk. Dette har redusert produksjonen av laks- og sjøaure i øvre del av vassdraget. Slusa fungerer bra ved høy vannføring. Videoovervåkingen i 2006 viser at smolt ikke vandrer ut av Langvatnet når vannhøyden over luka i demningen går ned mot 10-15 cm (Lamberg 2006). Kommunen Høy 5.1.5 Sivbeltet i Frelsvatnet Unngå at utløpet av Frelsvatnet gror igjen slik at fisk kan vandre gjennom sivbeltet. Framgangsmåte: Skjære åpning i sivbeltet slik at fisken får en fri vandringsvei. Frelsvatnet er et naturreservat og en må søke Fylket om tillatelse til å gjennomføre et slikt tiltak. Ansvarlig: Ytre Fræna grunneigarlag Samarbeidspart: Fylket, Fræna kommune Tidshorisont: 2006-2011 Strekning: Frelsvatnet Status: Det er skjært åpning i sivet enkelte år, sist i 2004 og 2005. Finansieringskilder: Dugnad Prioritet: Middels _____________________________________________________________________________ 37 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: 5.1.6 Skjellprøvetaking av laks Få oversikt over smoltalder og sjøalder til laksen i vassdraget samt andel oppdrettslaks. Skjellprøver tas av kjønnsmoden laks under sportsfiske i løpet av fiskesesongen. Et lite utvalg fiskere kan få opplæring og ansvar for å ta skjellprøver av hele fangsten sin i løpet av sesongen. Prøvene sendes inn til konsulent som har kompetanse på skjellprøveanalyser. Analyse av skjellprøvene gir informasjon om smoltalder, sjøalder og fisketype (vill, oppdrett, kultivert). En kan også ta skjellprøver av sjøaure for å finne ut mer om smoltalder og sjøalder til sjøauren i vassdraget. Det bør analyseres minimum 35 skjellprøver av en fiskeart i løpet av en sesong for å få pålitelige resultat. Styret i Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag Fiskere, konsulent, Fræna JFF Årlig aktivitet Hustadelva Det er ikke gjennomført skjellprøveanalyser av kjønnsmoden laks i vassdraget tidligere. Driftsmidler, kommunen, dugnad Høy 5.1.7 Gyteregistreringer Registrere gytegroper av laks årlig i hele vassdraget Gjennomføre registrering av gytegroper ved hjelp av visuell observasjon i perioden etter gyting. Resultatet bør noteres ned så detaljert som mulig med antall gytegroper fordelt på ulike elvestrekninger. Styret i grunneierlaga 2006-2011 Lakseførende strekning. Det er gjennomført gytegroptellinger i vassdraget i perioden 1998-2006. I enkelte år med høy vannføring etter gyting har det ikke vært mulig å gjennomføre registreringene. Finansieringskjelder: Dugnad Prioritet: Høy Tiltak: Mål: 5.1.8 Yngeltellinger Registrere tetthet av lakse- og aureunger på et utvalg faste stasjoner årlig eller med 2-3 års mellomrom. Framgangsmåte: Utvalgte stasjoner fiskes med el-apparat for å registrere tetthet av ungfisk i ulike aldersgrupper. Hver strekning fiskes over tre ganger. Det er viktig å bruke faste stasjoner, slik at resultatene kan sammenlignes frå år til år. Ansvarlig: Styret i grunneierlaga Samarbeidspart: Fylket og konsulent Tidshorisont: 2007-2011 Strekning: Lakse- og sjøaureførende strekning. Stasjonene må fordeles utover vassdraget. Status: Ungfiskregistreringer ble gjennomført i Hustadvassdraget i 1979, 1992 og 2000. _____________________________________________________________________________ 38 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Finansieringskjelder: Driftsmidler Prioritet: Middels Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: 5.1.9 Videovervåking av smoltutvandring i nedre del av Hustadelva Skaffe oversikt over total smoltutvandring i vassdraget Sette opp videokameraer i nedre del av Hustadelva for å få oversikt over den totale smoltutvandringen i vassdraget. Fræna kommune Konsulent 2007-2011 Nedre del av Hustadelva Overvåkingskameraene ved utløpet av Langvatnet og Prestelva gir oversikt over smoltutvandringen fra øvre del av Hustadvassdraget, men ikke fra Hustadelva. Kommunen Høy 5.1.10 Videovervåking av oppvandring og nedvandring av fisk i Langvatnet Registrere årlig utvandring av smolt og vinterstøinger fra Langvatnet, samt oppvandring av voksen fisk Fortsette overvåkingen av fiskevandring ved Langvatnet ved hjelp av ett overvåkingskamera som plasseres like ovenfor demningen i Langvatnet. Fræna kommune Lamberg Bio Marin Service, Karl Hatlebakk 2007-2011 Langvatnet Det ble satt opp 4 undervannsvideokameraer ved utløpet av Prestelva og utløpet av Langvatnet våren 2004. Prosjektet var tre-årig og siste registreringsår var 2006. Formålet med prosjektet var først og fremst å finne ut i hvilken periode smolten vandrer ut fra vassdraget. Kommunen Høy 5.1.11 Tidsbegrensing av fiske i brakkvannssonen Unngå ulovlig krøking av fisk i brakkvannsområdet utenfor elveosen Sette opp vannstandsmerker og skilt på begge sider av elva som angir at en ikke kan fiske i brakkvannsområdet under en viss vannstand. Eventuelt kan en kun tillate fluefiske med flytesnøre. Grunneierlaga Fylket 2007-2011 Brakkvannsområdet utenfor elveosen I perioder med lav vannføring i elva kan det samle seg mye fisk i brakkvannsområdet utenfor elveosen. Det har vært problem med krøking av fisk. Dugnad Middels _____________________________________________________________________________ 39 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: 5.1.12 Uttynningsfiske i innsjøene Bedre kvalitet og størrelse på innlandsaure i Frelsvatnet, Langvatnet og Skjelbreia gjennom uttynningsfiske med garn og ruser Gjennomføre uttynningsfiske i alle tre vatna med garn og storruser. Største lovlige garnmaskevidde er 26 mm. Antall fisk og samlet vekt noteres for hvert vatn årlig. Det må søkes om dispensasjon fra Fylket for å kunne fiske med garn utenfor perioden 01.09-15.12. Ytre Fræna grunneigarlag Fræna JFF 2006-2011 Frelsvatnet, Langvatnet og Skjelbreia Utfiskingsprosjektet har pågått i ca 5 år. Mesteparten av fisket har foregått i Skjelbreia. Omfanget av utfisking bør økes i alle tre vatna. Dugnad Høy 5.1.13 Elvemusling Den rike forekomsten av elvemusling i vassdraget skal sikres Elvemuslingen trenger stabile livsvilkår over tid. Det er viktig å unngå raske vannstandssenkinger, nedslamming og forurensing. Viktige tiltak vil være å opprettholde minstevannsføringen ut fra Langvatnet til enhver tid og at grunneiere som kan ha utslipp til vassdraget sikrer gjødsellager og pressaftanlegg. Kommunen, grunneiere langs vassdraget 2007-2011 Prestelva – utløpet av Hustadelva Hustadvassdraget har den største elvemuslingbestanden i fylket med estimert bestand på over 6 millioner individer. Dugnad Høy 5.1.14 Vannkvalitet Vannkvaliteten må sikre gode leveforhold for fisk, elvemusling og annet biologisk mangfold i vassdraget. Vannkvaliteten i Langvatnet og Skjelbreia må tilfredsstille kravene til badevann. Framgangsmåte: Forurensing av vassdrag og sjø fra landbruk vil i hovedsak skyldes lekkasje frå silo, pressaftoppsamling, samt manglende gjødsellager som fører til spredning utenom den ideelle vekstperioden. Avløp frå melkerom kan også skape noe forurensing. Grunneiere som kan ha utslipp til elva bør arbeide for å utbedre og sikre siloanlegg og gjødsellager. Etablering av fangdammer kan være aktuelt. I henhold til landbruksplan for Fræna kommune skal også rundballer plasseres minst 30 meter frå elver, bekker og ferskvatn. Kommunen kan opplyse om finansieringsordninger. Et annet viktig tiltak i nedre del av Hustadelva vil være å utbedre pumpestasjonen til kommunen, som nevnt i tiltak 5.1.15. Ansvarlig: Grunneiere Samarbeidspart: Kommunen Tidshorisont: 2007-2011 _____________________________________________________________________________ 40 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Hele vassdraget Vannprøveundersøkelser i 2002 og tidligere undersøkelser tyder på at vassdraget mottar tilsig fra enten landbruk eller fra spredt avløp. Det er trolig landbruket som er den største kilden til tilførsel av næringssalter (Bruun 2003). Kommunen, fylket Høy 5.1.15 Utbedre kommunal kloakk Unngå utslipp fra kommunal kloakk Pumpestasjonen (P17B i hovedplan for avløp) ved fylkesveibrua bør bygges om slik at direkte utslipp av kloakk ikke kan forekomme, f.eks ved hjelp av en oppsamlingskum eller et nødstrømsaggregat. Fræna kommune NVE 2007-2011 Nedre del av Hustadelva Pumpestasjonen hadde overløp i til sammen 88 timer, fordelt på 47 tilfeller i 2002. Det ser ut til at stasjonen avlaster en del avløpsvann i nedbørsperioder, noe som tyder på innlekking i ledningsnettet oppstrøms stasjonen. Det har også vært overløp i pumpestasjonen ved Hustad Auto. Kommunen Høy 5.1.16 Overvåking av vannkvalitet Ha oversikt over vannkvaliteten i vassdraget Et godt overvåkingsprogram for vannkvalitet vil kreve at en tar prøver årlig gjennom hele årssyklusen på flere stasjoner i vassdraget. Et minstekrav bør være at det gjennomføres én vannkvalitetsundersøkelse i Hustadvassdraget hvert 5. år. Prøvene bør tas på samme stasjoner som tidligere år, slik at resultatene blir sammenlignbare. Kommunen 2007-2011 Hele vassdraget Det ble gjennomført vannkvalitetsundersøkelser i Hustadvassdraget i 1992, 1996 og 2002. Kommunen Middels 5.1.17 Kantvegetasjon Sørge for at vassdraget har et langsgående belte med kantvegetasjon En godt utviklet kantvegetasjon vil holde tilbake næringssalter og redusere avrenningen til vassdraget. Kantvegetasjon er også viktig for den biologiske produksjonen i vassdraget. Gårdsbruk langs vassdraget med lite manglende eller lite kantvegetasjon ned mot vassdraget, bør vurdere å reetablere slik vegetasjon, der det er hensiktsmessig. Dette kan skje ved planting eller naturlig reetablering. Samtidig skal det legges til rette for at fiskere kan ferdes langs vassdraget. Ansvarlig: Grunneiere langs vassdraget _____________________________________________________________________________ 41 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: 2007-2011 Hele vassdraget På enkelte områder langs vassdraget er det dyrket helt ned til elvebredden/strandkanten Dugnad Middels Tiltak: Mål: 5.1.18 Biotopjusteringstiltak Opparbeide og forbedre gyte- og oppvekstområder, standplasser (kulper), terskler etc. Framgangsmåte: Det må utarbeides en plan for tiltaket og et detaljkart (1:2000) som viser hvor tiltaket skal gjennomføres og hva slags tiltak det dreier seg om. Planen sendes sammen med søknad til kommunen, som behandler den og vurderer videre saksgang. Dersom planen godkjennes kan arbeidet settes i gang. Det er viktig å ta hensyn til elvemuslingbestanden og eksisterende gyte- og oppvekstområder ved planlegging av alle tiltak. Ansvarlig: Grunneierlaga Samarbeidspart: Kommunen, Fylket, NVE, konsulent Tidshorisont: 2006 – 2011 Strekning: Hustadelva (nedenfor naturreservatet) Status: Enkle tiltak i Hustadelva på den kanaliserte strekningen kan trolig utbedre gyte- og oppvekstforholdene, spesielt på lange stilleflytende partier. Finansieringskjelder: NVE, Fylket, Kommunen, dugnad Prioritet: Lav _____________________________________________________________________________ 42 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 5.2 Tiltaksplan for næring og rekreasjon Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: 5.2.1 Toalettanlegg Etablere toalettanlegg ved Hustadbrua og åpne anlegget ved sørenden av Langvatnet. Toalettanlegget ved Hustadbrua settes opp av Fræna kommune. Det må gjøres avtaler om renhold og vedlikehold av anlegget. En må også se på mulighetene for å gjenåpne toalettanlegget ved sørenden av Langvatnet. Fræna kommune Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag 2007 Hustadelva (Hustadbrua) og sørenden av Langvatnet Toalettanlegget ved Hustadbrua er klarert av kommunen og vil trolig bli satt opp i løpet av 2007. Det er i dag to toalettanlegg ved Langvatnet og ett ved Skjelbreia. Anlegget ved sørenden av Langvatnet er ikke i bruk. Kommunen Høy 5.2.2 Parkeringsplasser Sikre god og forsvarlig parkering av biler langs vassdraget Hustad elveeigarlag ønsker å opparbeide parkeringsplass ved Gamlemølla på eiendommen til Ole Per Hustad på sørsida av Hustadelva. Hustad elveeigarlag Fræna kommune 2007-2008 Ved Gamlemølla på sørsida av elva Parkeringsmulighetene langs Hustadelva er begrenset. Hustad elveeigarlag, Fræna kommune Høy 5.2.3 Tilrettelegging for funksjonshemmede Tilrettelegge fiskeplass for funksjonshemmede. Opparbeide fiskeplass for funksjonshemmede på kommunal grunn ved pumpestasjonen nedenfor brua på Hustad. Fræna kommune Grunneierlaga 2007-2008 Hustadelva, ved pumpestasjonen Tiltaket er klarert av teknisk etat ved Fræna kommune Kommunen Høy 5.2.4 Gapahuker Sette opp gapahuker nedenfor Gammelsetten og ved Støttelvas utløp i Frelsvatnet. Gapahukene settes opp av grunneierlaga med økonomisk støtte fra kommunen. _____________________________________________________________________________ 43 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Tiltak: Mål: Hustad elveeigarlag og Ytre Fræna grunneigarlag Kommunen 2006-2007 1) Sørsida av Hustadelva nedenfor Gammelsetten 2) Ved utløpet av Støttelva i Frelsvatnet Kommunen støtter begge tiltakene økonomisk. Det er tidligere satt opp flere gapahuker langs vassdraget. Kommunen, dugnad Høy 5.2.5 Felles oppsynsordning Etablere felles oppsynsordning for Hustadvassdraget Opprette felles oppsyn for begge grunneierlagene, som har ansvar for oppsyn i hele vassdraget. Hustad elveeigarlag og Ytre Fræna grunneigarlag Kommunen 2007-2008 Hele vassdraget En oppsynsmann har frem til i dag hatt ansvar for oppsyn av Hustadvassdraget. Oppsynsmannen har vært engasjert av Ytre Fræna grunneigarlag og Fræna kommune. Hustad elveeigarlag har ikke vært med på denne ordningen hittil. Driftsmidler, kommunen Høy 5.2.6 Skilting og informasjonstavler Formidle informasjon om fiske i Hustadvassdraget til fiskere og tilreisende på en god måte Sette opp skilt og informasjonstavler vedrørende fiskeregler, fiskeplasser, fiskekortsalg, fiskesjukdommer m.m. Hustad elveeigarlag og Ytre Fræna grunneigarlag 2007-2011 Hele vassdraget Det er satt opp flere informasjonstavler langs vassdraget. Driftsmidler, kommunen Middels 5.2.7 Rydding og opparbeiding av stier langs Hustadelva Tilrettelegge for fiske og ferdsel langs vassdraget, uten at dette går på bekostning av kantvegetasjon og verneverdier i vassdraget. Framgangsmåte: Bedre fremkommeligheten langs vassdraget ved rydding og utbedring av stier. Anbefalt ryddebredde for turstier er 1 meter. Fiskestier bør i utgangspunktet legges et lite stykke fra elvebredden. Fra hovedstien kan en legge stikkveger ned til elvebredden og fiskeplassene. Stiene og fiskeplassene kan med fordel skiltes. Langs elvebredden bør en ikke fjerne mer vegetasjon enn nødvendig, siden kantvegetasjonen bidrar med næring for smådyr som igjen er føde for fisken. Skjul- og skyggemuligheter er viktig for at fisk skal ta i bruk standplasser langs vassdraget. _____________________________________________________________________________ 44 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: Ytre Fræna grunneigarlag og Hustad elveeigarlag Tiltak: Mål: 5.2.8 Erstatning for vannuttak Utarbeide rettferdige erstatningsordninger for vannuttaket i Langvatnet som omfatter begge grunneierlagene. En uhildet part bør vurdere det økonomiske tapet til grunneierlagene som følge av vassdragsreguleringen ut fra ulike kriterier f.eks. tapte fiskekortinntekter, elvestrekning m.m. Ut fra dette bør en komme fram til et fornuftig erstatningsopplegg som omfatter begge grunneierlagene. Kompensasjon ved evt. mislighold av konsesjon bør også vurderes. Kommunen Hustad elveeigarlag og Ytre Fræna grunneigarlag 2006-2007 Hele vassdraget Det har blitt utbetalt årlig kompensasjon til Ytre Fræna grunneigarlag. For Hustad elveeigarlag, som ble skilt ut fra Ytre Fræna grunneigarlag i 1997, er det ikke utarbeidet noen erstatningsordning ennå. Kommunen Høy Framgangsmåte: Ansvarlig: Samarbeidspart: Tidshorisont: Strekning: Status: Finansieringskilder: Prioritet: 2007-2011 Hustadelva Det er behov for rydding av stier langs vassdraget Dugnad Middels _____________________________________________________________________________ 45 Driftsplan for Hustadvassdraget _______________________________________________________________________________________________________________________ 6. DEL OM ØKONOMI OG FINANSIERING Tiltak nr 5.1 Tiltak Strekning Tidshorisont Ansvarlig Samarbeidspart Kostnader Finansiering Prioritet Tiltaksplan for biologiske forhold 5.1.1 Måle vannføring Nedre del av Hustadelva 2007 - 2011 Fræna kommune 5.1.2 Avvikling av vannuttak Øvre Haukås Haukåselva 2007 Fræna kommune 5.1.3 Overvåking av vannuttak fra Langvatnet Langvatnet 2006 - 2011 Kommunen 5.1.4 Forbedring av fiskesluse ved Langvatnet Langvatnet 2006 - 2011 5.1.5 Sivbeltet i Frelsvatnet Frelsvatnet 5.1.6 Skjellprøvetaking av laks 5.1.7 Kommunen Høy Kommunen Høy NVE, Fylket Kommunen Høy Kommunen SINTEF Energiforskning Kommunen Høy 2006 - 2011 Ytre Fræna grunneigarlag Kommunen, Fylket Dugnad Middels Lakseførende strekning 2006 - 2011 Styret i grunneierlaga Fiskere, konsulent Gyteregistreringer Lakse- og sjøaureførende strekning 2006 - 2011 Styret i grunneierlaga 5.1.8 Yngeltellinger Lakse- og sjøaureførende strekning 2007 - 2011 Styret i grunneierlaga 5.1.9 Videovervåking av smoltutvandring i nedre del av Hustadvassdraget Videovervåking av nedvandring og oppvandring av fisk i Langvatnet Nedre del av Hustadelva 2007 - 2011 Langvatnet 2007 - 2011 5.1.10 NVE Analyse: Kr Driftsmidler, 60-70 + mva kommunen, pr. fisk dugnad Høy Dugnad Høy Fylket, konsulent Driftsmidler Middels Fræna kommune Konsulent Kommunen Høy Fræna kommune Lamberg Bio Marin Service, Karl Hatlebakk Kommunen Høy _______________________________________________________________________________________________________________________ 46 Driftsplan for Hustadvassdraget _______________________________________________________________________________________________________________________ 5.1.11 Tidsbegrensing av fiske i brakkvannssonen Utløpsosen til Hustadelva 2007 - 2011 Styret i grunneierlaga Fylket, kommunen, fiskere Grunneierlaga Middels 5.1.12 Uttynningsfiske i innsjøene 2006 - 2011 Ytre Fræna grunneigarlag Fræna JFF Dugnad Høy 5.1.13 Elvemusling Skjelbreia, Langvatnet, Frelsvatnet Prestelva - utløpet av Hustadelva i sjøen 2007 - 2011 Kommunen, grunneiere langs vassdraget Dugnad Høy 5.1.14 Vannkvalitet Hele vassdraget 2007 - 2011 Grunneiere Kommunen Høy 5.1.15 Utbedre kommunal kloakk Nedre del av Hustadelva 2007 - 2011 Kommunen Kommunen Høy 5.1.16 Overvåking av vannkvalitet Hele vassdraget 2007 - 2011 Hele vassdraget Kommunen Middels 5.1.17 Kantvegetasjon Hele vassdraget 2007 - 2011 Grunneiere langs vassdraget Dugnad Middels 5.1.18 Biotopjusteringstiltak Hustadelva 2007 - 2011 Styret i grunneierlaga NVE, grunneierlaga, dugnad Lav Kommunen Kommunen Kommunen, Fylket, NVE, konsulent _______________________________________________________________________________________________________________________ 47 Driftsplan for Hustadvassdraget _______________________________________________________________________________________________________________________ Tiltak nr 5.2 Tiltak Strekning Tidshorisont Ansvarlig Samarbeidspart Kostnader Finansiering Prioritet Tiltaksplan for næring og rekreasjon 5.2.1 Toalettanlegg Ved Hustadbrua 2007 Kommunen Grunneierlaga Kommunen Høy 5.2.2 Parkeringsplass Ved Gamlemølla 2006 - 2008 Hustad elveeigarlag Kommunen Høy 5.2.3 Tilrettelegging for funksjonshemmede Ved Hustadbrua 2007 - 2008 Kommunen Grunneierlaga Hustad elveigarlag, kommunen Kommunen 5.2.4 Gapahuker 1. Gamlemølla 2. Utløpet av Støttelva i Frelsvatnet 2006 - 2007 Styret i grunneierlaga Kommunen 5.2.5 Etablere felles oppsynsordning Hele vassdraget 2007 - 2011 Styret i grunneierlaga 5.2.6 Skilting og informasjonstavler Hustadelva 2007 - 2011 5.2.7 Rydding og opparbeiding av stier Hustadelva 5.2.8 Erstatning for vannuttak Hele vassdraget 10000,- Høy Områdetiltak, dugnad Høy Kommunen, oppsynsmann Driftsmidler, kommunen Høy Styret i grunneierlaga Kommunen Driftsmidler, kommunen Middels 2007 - 2011 Styret i grunneierlaga Kommunen Dugnad Middels 2006 - 2007 Kommunen Grunneierlaga Kommunen Høy _______________________________________________________________________________________________________________________ 48 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 7. REFERANSER Arnekleiv, J.V. 1993. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Hustadvassdraget, Møre og Romsdal 1992, med konsekvensutredning av økt vannuttak. Universitetet i Trondheim, vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Notat nr.5. 33 s. Asplan Viak Sør 2002. Vannbehov – hydrologiske beregninger. Delrapport 1, 9 s. + vedlegg. Borgstrøm, R., Jonsson, B. & L’Abée-Lund, J.H. (red.) 1995. Ferskvannsfisk. Økologi, kultivering og utnytting. – Norges forskningsråd, Oslo Bruun, P.D. 2003. Søknad om konsesjon for økt uttak i Langvatnet. Delrapport 3. Bestandssituasjonen for laks, aure og elvemusling i Hustadvassdraget, Møre og Romsdal i 2000 og 2001. Asplan Viak, 25.01.2002 Bruun, P.D. 2003. Vannkvalitetsundersøkelser og forslag til miljømål for Hustadvassdraget i Fræna kommune 2003. Asplan Viak Sør, 26 s. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Bestandstilstand for laks, sjøaure og sjørøye. Vassdragsoversikt oppdatert januar 2006. Eie, J.A., Brittain, J.E. & Eie, J.A. 1996. Biotopjusteringstiltak i vassdrag. – Kraft og Miljø 21: 1-79. Fjeldstad, H.P. 2005. Forbedring av fiskesluse ved Langvatnet i Hustadvassdraget. SINTEF Energiforskning, 10 s. Fræna kommune 2004. Landbruksplan for Fræna 2004-2015. 36s. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1993. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal 1992. Del Romsdal. Rapport nr. 5- 1993. 145s. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal 1995. Rapport nr. 3 - 1996. 278s. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2003. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Møre og Romsdal 2003 - 2007. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2005. Forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk i Møre og Romsdal. Hvidsten, N.A. 1981. Ungfiskundersøkelser av laks og aure fra 34 vassdrag i More og Romsdal i tiden 1979 – 1981. Fagsekretæren for ferskvannsfisk i Møre og Romsdal. Hvidsten, N.A., Heggberget, T.G. & Jensen, A.J. 1998. Sea Water Temperatures of Atlantic Salmon Smolt Entrance – Nordic J. Freshw. Res. 74: 79-86. Jordal, J.B. 2005. Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J.B.Jordal nr. 5-2005. 140 s. Kvalvågnæs, K. 2006. Biologisk mangfald i ferskvatn i Fræna kommune. Rapport Fræna kommune 2006. Lamberg, A. 2004. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og aure i Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2004. Rapport fra Lamberg Bio Marin Service 2004. Lamberg, A. 2005. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og aure i Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2005. Rapport fra Lamberg Bio Marin Service 2005. Lamberg, A. 2006. Kartlegging av utvandrende smolt og vinterstøing av laks og aure i Hustadvassdraget i Fræna kommune i Møre og Romsdal i 2006. Rapport fra Lamberg Bio Marin Service 2006. Moen, G. 2004. Viltet i Fræna. Naturkonsult DA-rapport nr.1-2004. 175 s + kart og vedlegg Norges geologiske undersøkelse, 1989. Berggrunnsgeologisk kart 1:50 000, kartblad 1220 Hustad. _____________________________________________________________________________ 49 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Norges offentlige utredninger, 1999. Til laks åt alle kan ingen gjera? NOU 1999:9. Statens forvaltningsstjeneste. 297s. Aas, G., 1999. Kartlegging av elvemusling, Margaritifera margaritifera, i Hustadvassdraget 1999. Rapport til Fræna kommune, 15 s. + vedlegg. _____________________________________________________________________________ 50 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ VEDLEGG 1. VEDTEKTER FOR HUSTAD ELVEEIGARLAG (Stiftet 7/1 1998) § 1. Alminnelige bestemmelser § 1-1 Navn Lagets navn er: Hustad elveeigarlag § 1-2 Formål Laget disponerer medlemmenes fiske- og vassrettigheter Laget har som formål å utnytte fiskeretten som næring, herunder arbeide for å fremme fiskebestanden med kulturtiltak o.l. Laget er gitt fullmakt til å forhandle om vann og fallrettigheter i elva. Laget kan slutte seg til distriktslag, fylkeslag eller andre samarbeidsorganer. § 2. Organisasjon § 2-1 Årsmøtet er lagets øverste myndighet § 2-2 Den daglige ledelse består av et styre. Styret består av: Leder og 2 styremedlemmer. § 2-3 Et lovlig innkalt års- eller ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig uansett frammøte. § 2-4 Medlemsmøte avholdes når styret finner det nødvendig. § 3. Medlemmer, deres rettigheter og plikter § 3-1 Enhver som har gyldig dokument som viser dens fiske- og fallrettigheter, kan tas opp som medlem § 3-2 Ved innmelding oppgis navn, gnr, bnr og rettigheter. § 3-3 Går et sameie inn som medlem, får sameiet utbytterett etter de rettigheter sameiet rår over, fordelinga mellom sameiemedlemmene kommer ikke laget ved. § 3-4 Utmelding skal skje skriftlig. § 3-5 Medlemskapet gjelder for 3 år, slik at det automatisk forlenges med ny 3-års periode, dersom utmelding ikke skjer innen 1 år før utgangen av 3-årsperioden. § 3-6 Styret kan forlenge medlemskapet for utmeldt medlem for så langt tidsrom som kreves, for å fullføre de plikter laget har tatt på seg. § 3-7 Ethvert medlem har alle rettigheter og plikter som følge av lagets lover og vedtekter. Årsmøte godkjenner nye medlemmer. § 3-8 Medlemmer som eier strandlinje i meter elv, får den gjort om til prosent (%). § 3-9 Hvert medlem får et fiskekort (frikort). § 4. Årsmøte § 4-1 Ordinært årsmøte skal holdes hvert år, og legges til siste fredag i februar. § 4-2 Innkallelse til årsmøte foretas av styret med minst 2 ukers varsel ved kunngjøring i presse eller direkte til medlemmene. § 4-3 Saker som ønskes behandlet på årsmøte må være i styret senest 1 uke før årsmøte. § 4-4 Ekstraordinært årsmøte holdes når styret vedtar det, eller 1/3 av medlemmene krever det. § 4-5 Stemmerett har alle medlemmer. Ingen har mer enn 1 stemme. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt. § 4-6 Et lovlig innkalt årsmøte eller ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig når ¼ av medlemmene møter. § 4-7 Årsmøte skal: 1: Velge årsmøtets leder, sekretær og 2 til å skrive under møteprotokollen. 2: Godkjenne årsmøtets innkalling og saksliste. 3: Behandle årsmelding og regnskap i revidert stand. 4: Velge styre, som skal bestå av leder, 2 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. 5: Valg av revisor med vara. § 4-8 Årsmøte skal ta avgjørelse om hva overskuddet i laget skal brukes til. § 4-9 Årsmøtet skal avgjøre billighetserstatning etter soneinndeling. § 4-10 Lagets medlemmer plikter å ta valg som tillitsvalgt i laget, der hvert enkelt medlem kan si fra seg slike valg for like lang tid som medlemmet har fungert som tillitsvalgt. § 5. Flertallsformer §5-1 Når annet ikke er bestemt ansees årsmøtesaker vedtatt hvis de oppnår over halvparten av de avgitte saker. Det samme gjelder i styret. § 5-2 Ved oppløsning av laget kreves flertall både på ordinært og ekstraordinært årsmøte, for at forslaget skal ansees som vedtatt. _____________________________________________________________________________ 51 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ § 5-3 Det foretas skriftlig valg hvis det foreligger mer enn et forslag. Ved valg av leder, kreves absolutt flertall. I motsatt fall foretas ny avstemming, mellom de to med flest stemmer. § 6. Styret § 6-1 Leder har den daglige ledelse av laget. Han skal anvise alle utbetalinger. Han skal lede styrets forhandlinger og møter, hvis ikke annet er fastsatt. § 6-2 Revisor skal gå igjennom regnskapet minst en gang i året. Enhver revisjon skal føres inn i regnskapsprotokollen med de nødvendige bemerkninger. Protokollen legges fram for årsmøte. § 6-3 Medlemsmøte avholdes når styret finner det nødvendig. § 6-4 Styret skal utnytte fiskeretten, herunder arbeide med å tilgodese både grunneiernes interesser samt den ikke jordeiende befolkning har i å drive fiske. § 6-5 Styret skal dele inn lagets område i passende fiskesoner. § 7. Andre bestemmelser § 7-1 Ingen kan drive fiske på lagets område uten i tillegg til de lovfestede avgifter, å ha fiskekort eller leieavtale med laget. Fiskekort kan ikke overdras til andre. Stats- og fiskekort må alltid medbringes under fiske, og vises fram på spørsmål fra personer som selv har kort eller gyldig legitimasjon. § 7-2 Alle tvister mellom laget og dets medlemmer eller mellom medlemmene innbyrdes i forhold til disse lover, blir avgjort av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene et medlem hver. Lederen blir oppnevnt av sorenskriveren. § 7-3 Forslag om oppløsning av laget kan bare behandles på ordinært årsmøte. For at forslaget skal kunne behandles på årsmøte krever det at styret har gjort vedtak om å gå inn for forslaget. På årsmøtet krever forslaget ¾ flertall. Oppnås dette innkalles det til ekstraordinært årsmøte. Oppnås samme flertall også der, anses oppløsningen som endelig. § 7-4 Endringer i disse vedtekter kan bare finne sted på ordinært årsmøte. Forslag krever 2/3 flertall for å anses som vedtatt. Unntatt fra denne bestemmelse er § 7-3. § 8. Tillitsvalgtes godtgjørelse § 8-1 Tillitsvalgte kan motta et rimelig honorar for sitt arbeid, samt refusjon for faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste. § 8-2 Utgifter til godtgjørelse og refusjon for faktiske utgifter, skal gå fram av lagets budsjett og regnskap. VEDLEGG 2. VEDTEKTER FOR YTRE FRÆNA GRUNNEIGARLAG § 1. Ytre Fræna grunneigarlag er eit samarbeidslag for grunneigarar i området frå Sandblåst (grensa mot Eide) over Tverfjell til med Eidem. Området kan utvidas. § 2. Føremålet med laget er å ta vare på og utvikla grunneigarane sine rettar og interesser, særleg når det gjeld jakt, fiske, turisme og ålmenn ferdsel i utmark. § 3. Laget skal ved utleige av jakt, fiske og anna sikre eit økonomisk utbytte til eiga drift og vederlag til medlemane. Laget er kontaktledd mellom offentlege organ og organisasjonar (også private) som arbeider innan same saksfelt, og skal i den samanheng halde seg orientert om arealplaner m.v. som er aktuelle. Laget kan vera med i fylkes- eller landsomfattande organisasjoner med same føremål. Laget kan gi økonomisk, faglig og juridisk støtte i saker som vert reist av utanforståande mot ein eller fleire medlemar. Laget bør ved kulturtiltak, områdeavgrensingar, samling av jakt i naturlege vald søkja å få ei balansert avkastning av området. Laget kan gjennom samarbeid med andre leggja tilhøva til rette for ålmenheta sin trong for naturoppleving, jakt og fiske innafor laget sitt område i samsvar med laget sitt føremål. Laget bør i større plan- og reguleringssaker kalle inn til medlemsmøte for å orientera og får medlemane sitt syn. Årsmøtet gjer vedtak. _____________________________________________________________________________ 52 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ § 4. Laget er i forretningsmessig omsyn eit lutlag med vekslande kapital og medlemstal. Lott er etter areal eller skyldmark, el. påbegynt 50 m strandlinje ved elv el. vatn, som medlemet gjev laget disposisjonsrett over. Utbytte av fiske vert fordelt etter strandlott og jakt etter areal eller skyldlott. Det vert skreve lutbrev, påført tal lotter, for kvart medlem. Lutbrevet skal lyde på vedk. eigedom og kan ikkje skiljast frå denne. Går eit sameige inn som medlem, får sameiget utbytte i samsvar med dei lotter det rår over. Fordelinga mellom sameigemedlemar kjem ikkje laget ved. På årsmøtet har kvart medlem 1-ei-røyst uavhengig av kor mange lotter medlemet har. Er eit sameige medlem, har kvart einskild sameigemedlem ei røyst. Kvart medlem betaler eit lottinnskot på kr. 5,kroner fem, for kvar lott. Medlemane er ansvarleg for lagets gjeld berre med lottinnskotet. Lagets sitt forretningskontor er i Fræna kommune. Regnskapsåret fylgjer kalenderåret. § 5. Innmelding i laget skjer ved underteikning av innmeldingserklæring. Det skal framgå av innmeldingserklæringa kva disposisjonsrett laget får over medlemet sine rettar, jfr. § 1 og likeeins for kor lang tid innmeldinga er bindande, jfr. § 5, 4 ledd. Alle innmeldingar skal godkjennast av styret for å væra gyldige. Styret kan nekta medlemskap for eigarar av småparsellar og andre eigedomar som ikkje er naturleg å ha med i lagets område. Medlemsskapet gjeld for 5 år med kontinuerleg fornying. Etter 3 år kan utmelding skje skrifteleg til styret. Utmeldingstida er 1 år frå utmeldingsdag. Styret kan likevel forlengja medlemsskapet for utmeldt medlem for så langt tidsrom som krevst for å fullføra serlege pliktar som laget har teke på seg i høve til vedkommande eigedom. Styrevedtak etter denne § kan ankast til årsmøtet, evt. vidare til voldgiftsrett (jfr. § 13). Utbyte kan ikkje krevjast for lenger tid enn ein har vore medlem. § 6. Laget vert leidd av eit styre på 7 medlemar med personlege varamenn. Styret er vedtaksført når minst 5 medlemar er tilstades. Gyldig vedtak krev minst 3 røyster. Styret skal mellom anna: 1. Ordne utnytting av jakt og fiskerettar, vidare inndele lagets sitt område i høvelege jakt og fiskefelt. 2. Sørgje for rasjonelt vilt og fiskestell, samt fornuftig rovviltforvaltning. Vidare fastsetje reglar for beskatning, fredningstider, fangstmetodar og melda ulovleg jakt og fiske og ulovleg bruk av hund på laget sitt område. 3. Sørgja for effektiv administrasjon, vidare eventuelt skaffa kontor, tilsetja forretningsførar, oppsynsmenn, og organisera friviljug dugnadsarbeid for medlemane. 4. Arbeide for god opplysning mellom medlemar i laget om jakt, fiske og viltstell. 5. Arbeide for tilslutninga i laget. 6. Legge fram rekneskap og årsmelding for årsmøte. Når årsmøte har gjort vedtak i ei sak, er styret bundet av dette. Elles er styret berre bunde av laget sine lover. Det skal skrivast møtebok for styremøta. 7. Styret eller årsmøtet kan setja ned utval til å ta seg av enkelte saker. § 7. Ordinært årsmøte skal haldast ein gong kvart år. Rett til å taka del i årsmøte har berre lotteigarar. Eit medlem kan møta med skriftleg fullmakt og avgjeva røyst for eit anna medlem men ikkje for fleire. Ein person innafor eit medlems husstand kan møta med skriftlig fullmakt til å representera vedkommande medlem. Årsmøtet innkalles av styrets formann. Kunngjering om innkallinga skjer med 2 vikers varsling ved lysing i minst ei lokalavis. Sakliste med bilag skal leggjast ut på ein høveleg stad til gjennomsyn for medlemane. Årsmøtet leides av styrets formann. Ved lik røysting har formannen dobbeltrøyst. Årsmøtet skal: 1. Behandle styrets melding, rekneskap og budsjettforslag, vidare revisors melding, og gjera vedtak om rekneskapen skal godkjennast. 2. Treffe avgjersle om disponering av overskotet ved lagets drift. 3. Velge dei styremedlemmar med varamenn som står på valg. Styremedlemane vert valgt for 2 år om gongen, såleis at to medlemar går ut ved lutdraging etter det fyrste året. Årsmøtet velger kvart år formann blant dei 7 styremedlemane, mens nestformann vert valgt av styret. 4. Velge ettersynsmenn med varamenn. 5. Avgjere om laget skal gå inn i distriktslag, fylkeslag og andre samarbeidsorgan, og velge eventuelle utsendingar til slike lag. _____________________________________________________________________________ 53 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 6. 7. Behandle andre saker som vert teke opp. Vedtak kan berre gjerast i saker som er nemnt i innkallinga. Velge to mann saman med formannen til å skrive under møteboka. Årsmøtet er ikkje pliktig til å behandle andre saker enn dei som er nemnt under punkt 1-5 og under punkt 7 ovanfor, om det ikkje er forlangt av styret eller av medlemar som representerar minst 10% av lottene. Saker som medlemane ynskjer teke med i innkallinga, må vera innkomne til styret seinast 1 mnd. fyre årsmøte vert halde. Omframt årsmøte vert halde når styret elller minst 1/3 av lagets medlemar krev det. Det kan berre gjerast vedtak i dei saker som er nemnt i innkallinga, og innkallinga skal kunngjerast med den frist og på same måte som gjeld for ordinært årsmøte. Det skal skrivast møtebok over årsmøtets handsamingar. § 8. Ingen kan drive jakt og fiske på lagets område utan i tillegg til dei lovfeste avgifter å ha jaktkort og fiskekort, eller inngått leigeavtale med laget. Jakt og fiskekort må alltid medtakast under jakt og fiske og framsynast på oppmoding av personer som sjølv har kort eller syner naudsynt legitimasjon. § 9. Laget forpliktes av formannen saman med enten nestformannen eller forretningsstyraren. Styret kan gjeva forretningsstyraren prokura. § 10. Lagets medlemar pliktar å taka mot val som tillitsmenn i laget, der einkvan kan segja frå seg slikt valg for like lang tid som han har fungert som tillitsmann. § 11. Alle vedtak på lagets årsmøter skjer med vanleg fleirtal. Til lovbrigde kreves 2/3 fleirtal. § 12. Oppløysing av laget kan vedtakast med 2/3 fleirtal av eit årsmøte etter at det har vore forslag for fyregåande årsmøte. Minst halvparten av medlemane må vera til stades. Møter ikkje så mange medlemar, kan forslaget vedtakast på nytt årsmøte med enkelt fleirtal blant dei som møter. Før oppløysing må alle bortleigeansvar vere avvikla og alle forpliktelsar dekket. Ved oppløysing fell lagets eigedom til medlemane i samsvar med lottene. § 13. Alle tvistspursmål millom laget og dets medlemar eller millom medlemane innbyrdes i høve disse lover, vert avgjort av ein voldgiftsrett på 3 medlemar. Av desse velger partene eit medlem kvar. Formannen vert oppnemt av sorenskrivaren der laget har forretningskontor (adresse). VEDLEGG 3. FORSKRIFT OM FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK I VASSDRAG I MØRE OG ROMSDAL 2003-2007 Med heimel i lov av 15.05.92 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m., § 33, jfr. kgl. res. av 27.11.92 om opning av fisket etter anadrome laksefisk og delegasjon til fylkesmannen av 24.02.93, har fylkesmannen den 25.02.2003 fastsett følgjande forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Møre og Romsdal. § 1 Hovudregel I dei vassdraga som fører anadrome laksefisk (laks og sjøaure) og som ikkje er nemnt i denne forskrifta, er det tillate å fiske frå og med 15.06. til og med 31.08. § 2 Unntak Følgjande fiske etter laks og sjøaure gjeld i dei oppgjevne tidsromma (fom. – tom.): Nesset Smøla Eira Aura Eikesdalsvatnet 08.06. - 08.09. kl. 18 - 13 neste dag 08.06. - 15.09. kl. 18 - 13 neste dag 08.06. - 08.09 01.01. - 15.09. og 01.11 - 31.12. _____________________________________________________________________________ 54 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Sunndal Surnadal Rauma Gjemnes Molde Fræna Norddal Driva sjø til nedre grense Romfo vald (Rv) nedre grense Rv til fylkesgrense S.Tr. Litledalselva Usma Surna Todalselva Rauma sjø til Rygghølen fom. Rygghølen til stopp laksefør. strk.. Istra Innfjordelva Hensvassdraget (Isa/Glutra) Måna Batnfjordelva Istadelva Hustadelva Sylte-/Moaelva Valldøla 01.06. - 30.08. kl. 18 - 13 neste dag (sjå § 3) 15.06. - 15.09. kl. 18 - 13 neste dag (sjå § 3) 01.06. - 30.09. 15.06. - 15.09. 01.06. - 31.08. 15.06. - 15.09., fom. 01.09. berre sjøaure 01.06. - 31.08. (sjå § 3) 01.06. - 15.09. (sjå § 3) 01.06. - 31.08. (sjå § 3) 01.06. - 31.08. (sjå § 3) 01.06. - 31.08. (sjå § 3) 01.06. - 31.08. 01.06. - 31.08. (sjå § 3) 15.06. - 15.09., fom. 01.09. berre sjøaure 15.06. - 15.09. (sjå § 3) 15.06. - 15.09. (sjå § 3) 15.06. - 15.09. (sjå § 3) § 3 Reiskap og fangstavgrensing Etter Forskrift om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 25.02.2003 gjeld følgjande: • • • • • ”Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Ved fiske fra land er det tillatt å benytte en stang eller ett håndsnøre pr. person. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang eller håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskaper (stang eller håndsnøre) pr. båt. Det er kun tillatt med ett agn pr. stang eller håndsnøre. Det er forbudt å bruke stang og håndsnøre på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 med mer, for enkeltkrok ikke større enn 15 med mer. Stang og håndsnøre skal ikke forlates under fisket.” Det er berre tillate å fange anadrom laksefisk som er minst 35 cm. I Driva i Sunndal kommune er det forbode å fiske med mark i august månad. I Sylte-/Moaelva er det frå og med 01.09. til og med 15.09. berre tillatte å fiske med fluge frå øvre flomål til elveos. I Hustadvassdraget i Fræna kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. Frå og med 01.09. til og med 15.09. er fisket berre tillatte med fluge frå merke på land ved øvre flomål til merke ved grense elv-sjø. I Valldøla i Norddal er fiske frå og med 01.09. til og med 15.09. berre tillate ovafor Hoelsfossen. I Nåsvassdraget i Eide kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. I Rauma, Istra, Innfjordelva, Hensvassdraget (Isa og Glutra) i Rauma kommune og Batnfjordelva i Gjemnes kommune er det fangstavgrensing på 1 stk. sjøaure pr. fiskar i døgnet. §4 I vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan fiske stoppes på kort varsel dersom desinfeksjonsrutinar pålagt av Statens dyrehelsetilsyn ikkje blir fulgt opp. §5 Fylkesmannen kan i spesielle tilfelle avvike frå bestemmelsene i denne forskrifta. §6 Brot på desse forskriftene er straffbart, Jfr. Lov av 15.05.92 nr 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. _____________________________________________________________________________ 55 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ §7 Forskrifta trer i kraft straks. Samstundes blir Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Møre og Romsdal fylke av 07.02.2002 oppheva. VEDLEGG 4. FORSKRIFT OM FISKE ETTER INNLANDSFISK I INNSJØAR MED ANADROME LAKSEFISK I MØRE OG ROMSDAL Vedteke av Fylkesmannen i Møre og Romsdal den 13.06.1996 med heimel i lov av 15.05.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m. § 34. Endringar 18.06.1998 og 20.06.2001 er innarbeidd i teksta. §1 I innsjøar og vatn der det går laks og sjøaure er garnfiske etter innlandsfisk berre tillate med botngarn med største maskevidde 26 mm (24 omfar). Dette fisket er berre tillate i perioden frå og med 1. september til og med 15. desember. Garna skal stå på botnen i større avstand enn 300 m frå elve- og bekkeos og alle flytarar skal vere neddykka. Desse føresegnene gjeld óg for sund eller delar av vatn eller innsjøar der breidda er mindre enn 300 m målt på tvers av sundet, vatnet eller innsjøen si retning ved middels sommarvasstand. §2 I Eikesdalvatnet i Nesset kommune, Brusdalsvatnet i Ålesund kommune og Bjørkedalsvatnet i Volda kommune er det i tillegg tillate å fiske med botngarn (største maskevidde 26 mm) i perioden frå og med 1. juli til og med 31. august når øvste del av garna står minst 3 m under overflata. I Eikesdalvatnet i Nesset kommune er botngarnfisket berre tillate mellom grenselinene a) frå utløpet av Røndøla elv på vestsida av vatnet til ytste punkt på neset på nordsida ved Øverås til b) frå eit punkt i strandkanten ved Kuhamaren på vestsida av vatnet omlag 500 m frå Aura elv til utløpet av Tyvikgrova på austsida av vatnet. I Brusdalsvatnet i Ålesund kommune er botngarnfisket berre tillate utanfor ei rett line mellom a) eit punkt i strandkanten på norsida 500 m frå utløpet i vestenden av vatnet til b) eit punkt i standkanten 200 m aust for utløpet av Årsetbekken på sørsida av vatnet. I Bjørkedalsvatnet i Volda kommune, i Vatnevatnet i Åmdalsvassdraget i Ørsta kommune, Storevatnet i Austefjordsvassdraget i Volda kommune 1, Andestadvatnet i Sykkylven kommune og Hanemsvatnet i Tingvoll kommune 2 er botngarnfisket berre tillate i ein større avstand enn 300 m frå inn - og utløpsos. §3 I Nåsvatnet i Eide kommune er det berre tillate å fiske med botngarn (største maskevidde 26 mm) i perioden frå og med 1. juli til og med 30. september. Garnfisket er berre tillate i den delen av innsjøen som ligg mellom grenselinene a) frå eit punkt i strandkanten 300 m nordvest for utløpet av Nåselva i ei rett line mot nordaust parallellt med grensa for Fuglefredningsområdet og vidare i rett line forbi Kallaneset til eit punkt på nordsida av vatnet til b) ei rett line mellom to punkt i strandkanten, eit på kvar side 500 m frå utløpet av Oselva i vestenden av vatnet. §4 Fetvatnet i Sykkylven kommune, Grimstadvatnet i Hareid kommune og Frelsvatnet i Fræna kommune er unnateke denne forskrifta med omsyn til garnfiske og fylgjer dei føresegner som til ei kvar tid gjeld for lakse- og sjøaurefisket i vassdraget. §5 Fiske med stong og handsnøre etter innlandsfisk er tillate heile året. §6 Fisket etter ål er tillate med dei reiskap som er vanleg for slikt fiske. Fylkesmannen kan gje nærare reglar om kva reiskapstyper som er tillate. §7 Brot på denne forskifta er straffbart, jfr. § 49 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15.05.1992 nr. 47. §8 Denne forskrifta trer i kraft straks. Samstundes vert forskrift D 102 dagsett 03.06.1983 om «Særreglar for innlandsfiske i vassdrag der det går laks og sjøaure» oppheva for Møre og Romsdal. VEDLEGG 5. FORSKRIFT OM VERN AV HUSTADVASSDRAGET NATURRESERVAT, FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL Fastsett ved kgl.res. av 27. mai 1988. Fremja av Miljøverndepartementet. _____________________________________________________________________________ 56 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ I I medhald av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf § 10 og § 21, § 22 og § 23 er eit våtmarksområde ved Hustadelva i Fræna kommune, Møre og Romsdal fylke, freda som naturreservat ved kgl.res. av 27. mai 1988 under nemninga Hustadvassdraget naturreservat. II Det freda området berører følgjande gnr/bnr: 75/4, 7, 8; 76/1, 2, 3, 4; 77/2, 10, 16; 79/24; 90/4, 5, 7, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 19, 20, 22, 23, 25, 26, 27, 29, 30, 31, 33, 35, 36, 40, 51, 52, 53, 54, 57, 71; 98/1, 2, 8, 10. Reservatet dekkjer eit areal på ca 1.036 dekar. Grensene for reservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet oktober 1987. Kartet og fredingsføresegnene blir oppbevarte i Fræna kommune, hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta bør koordinatfestast. III Føremålet med fredinga er å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og anna dyreliv. IV For reservatet gjeld følgjande føresegner, jf likevel punkta V - VI: 1. All vegetasjon i vatn og på land er freda mot all form for skade og øydelegging. Nye planteartar må ikkje innførast. 2. Alt vilt, medrekna hi, reir og egg er freda mot all form for skade, øydelegging og uturvande uroing, jf § 3 i viltlova. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbode. Hundar må ikkje sleppast lause i reservatet. Utsetjing av vilt er ikkje tillate. 3. Det må ikkje iverksetjast tiltak som kan endre dei naturgjevne tilhøva, under dette oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, plassering av campingvogner, framføring av nye luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, dumping av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske plantevernmiddel. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Motorisert ferdsel til lands, samt lågtflyging under 300 m er forbode. Bruk av modellbåtar og modellfly er forbode. Bruk av seglbrett er forbode. Camping, teltslaging og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode. V Føresegnene i punkt IV er ikkje til hinder for: 1. Gjennomføring av militær, operativ verksemd og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltingsøyemed. 2. Slått og beiting. 3. Vedlikehald av grøfteutlaup som er tekne tidlegare og som drenerer tilgrensande jord- og skogbruksareal, etter at forvaltingsstyresmakta er varsla. 4. Vedlikehald av eksisterande vegar og kraftliner. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Fiske etter det lovverk og dei forskrifter som gjeld til ei kvar tid. _____________________________________________________________________________ 57 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ 7. Motorferdsel til lands i næringsføremål. 8. Jakt på hjortedyr, hønsefugl, hare, rev og villmink i samsvar med viltlova med forskrifter. 9. Bruk av hund under kontroll i samband med utøving av tillaten jakt. VI Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gje løyve til: 1. Kontrollert felling av vilt når dette blir sett på som naudsynt for å hindre bestandsmessige mistilhøve mellom ulike artar eller i tilhøvet art/miljø på grunn av menneskeskapte faktorar. 2. Etablering av nye grøfteutlaup for drenering av tilgrensande areal. 3. Fjerning av vegetasjon som er vertsplantar for skadeorganismer i jordbruket. Fjerning av giftplantar. 4. Hogst av ved til eige bruk. 5. Bygging av pumpehus, legging av leidningar for vassanlegg m.m. VII Forvaltingsstyresmakta eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredingsføremålet. Det kan utarbeidast skjøtselsplan, som skal innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtselstiltaka. VIII Forvaltingsstyresmakta kan gjere unnatak frå fredingsføresegnene når føremålet med fredinga krev det, samt for vitskaplege undersøkingar og arbeid av vesentleg, samfunnsmessig verdi, og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir mot føremålet med fredinga. IX Forvaltinga av fredingsføresegnene er lagt til fylkesmannen i Møre og Romsdal. X Desse fredingsføresegnene trer i kraft straks. VEDLEGG 6. FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR HAVSTRAND OG ELVEOS I MØRE OG ROMSDAL, VEDLEGG 16, FREDING AV HUSTADBUKTA NATURRESERVAT, FRÆNA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL Fastsett ved kgl.res. 8. november 2002 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremja av Miljøverndepartementet. § 1. Avgrensing Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 90/1,2,3,11,14,17,19,20 og 54, 91/1,2,4,5,8,9,10,11,14,15,16,17,20,22,23,24,25,26,30,34,36,37,40,59,64 ,99 og 103, 93/1,3,4 og 5, 94/34. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 560 dekar, av dette er ca. 447 dekar sjø. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet oktober 2002. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Fræna kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 2. Formål Formålet med fredinga er å ta vare på ein av dei nordlegaste spesiallokalitetane for sørlege sanddyner med strandstorr og strandreddik. § 3. Vernereglar _____________________________________________________________________________ 58 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ For naturreservatet gjeld følgjande reglar: 1. Vegetasjonen på land og i sjøen, også daude planter, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå reservatet. Nye plantearter må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje tillate. 2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast inn. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Motorferdsel på land er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement, jaktprøver eller andre større arrangement er forbode. 6. Bruk av sykkel og hest utanom eksisterande vegar er forbode. § 4. Generelle unntak Reglane i § 3 er ikkje til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning, oppsyn, skjøtsel og forvaltning. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve. 2. Drift og vedlikehald av grøfter og anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt på hjortedyr og kanadagås og fangst av villmink. 5. Fiske, uttak av fjøremark og agnskjel. 6. Tradisjonelt beite. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 7. Jordbruksdrift, medrekna naudsynt motorferdsel, på eksisterande dyrka mark som er i drift på fredingstidspunktet. 8. Inngjerding av innmark og beiteareal som ein naudsynt del av den tradisjonelle landbruksdrifta. 9. Opplag av båt på etablert båtplass. § 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsstyremakta kan etter søknad gje løyve til: 1. Motorferdsel i samband med verksemd som er nemnt i § 4, pkt. 2, 6 og 8, og sanking av drivved og opprydding. 2. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper og gamle ferdselsvegar. 3. Etablering av nye grøfteutløp for drenering av tilgrensande areal. 4. Avgrensa uttak av ved. 5. Opplag av båt på ny plass. 6. Avgrensa uttak av sand, stein og grus til eige bruk. 7. Tang- og taresanking. 8. Fjerning av tre og buskar når desse er til hinder for jordbruksdrifta. 9. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i § 3, pkt. 5. 10. Etablering av anlegg for Kystverket. § 6. Ferdsel Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdsel i heile eller delar av naturreservatet. § 7. Generelle dispensasjonsreglar _____________________________________________________________________________ 59 Driftsplan for Hustadvassdraget _____________________________________________________________________________ Forvaltningsstyremakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet med fredinga krev det, eller for vitskaplege undersøkingar, arbeider av vesentleg verdi for samfunnet, og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir mot formålet med fredinga. § 8. Skjøtsel Forvaltningsstyremakta, eller den forvaltningsstyremakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje formålet med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 9. Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta. § 10. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks. _____________________________________________________________________________ 60 ISBN 978-82-92758-01-4
© Copyright 2024