Naturvernforbundet
Skui vel
i Bærum
Bærum kommune,
Områdeutvikling
1304 Sandvika
[email protected]
Bærum, 6.11.2013
Kopi
Statens Vegvesen,
[email protected]
arkivsakID 13/20260.
Varsel fra Bærum kommune om oppstart av planarbeid og offentlig
ettersyn av forslag til planprogram for Tveitskjæringen Avtjerna snødeponi, PlanID 2013016. Tiltakshaver Statens Vegvesen (SVV)
Snødeponering i Bærum kommune med foreslått lokaliseringssted på Statens
Vegvesens eiendom ved Avtjerna.
Vi viser til varsel av 23.9.2013.
I SVVs ” Planprogram for snødeponi ved Avtjerna Eiendom 200/28” (kap.1.3) pekes det på at
tiltaket utløser krav om konsekvensutredning, begrunnet av bl.a. nærheten til vernet vassdrag.
Planprogrammet bør imidlertid være klarere på at utredningen skal omfatte konsekvenser av
uønskete hendelser knyttet til utslipp av forurensning i Rustanelva.
I kap. 7 Alternativer nevnes at “Osloløsningen” med snøsmelting på lekter er vurdert. Løsningen
forkastes ved bare å konstatere at løsningen er for kostbar uten noen klargjøring av premisser for
vurderingen. Vi anser dette for å være en “for lettvint” konklusjon (konf. de avsluttende avsnitt i vår
uttalelse). Forøvrig har ingen merknader til planprogrammet, men følgende merknader til varselet
om oppstart:
Vi ser at Planprogrammet ikke er konsekvent i navnbruken og noen steder feilaktig kaller
Rustanelva for ”Rustanbekken” For at en ikke skal tro at det er to forskjellige vannløp, ber vi om at
dette som tidligere avtalt med SVA rettes til ”Rustanelva”. Dette ikke minst da Rustanelva er et
brukt og godkjent navn samt at Rustanelva har en vesentlig andel (40%) av vanntilførselen til
Isielva, noe som tilsier klassifisering som elv.
Snødeponering på Avtjerna er en meget uheldig og lite framtidsrettet plassering
av et slikt anlegg i Bærum kommune
 Et anlegg på Avtjerna fremstår som naturlig usentral beliggenhet i forhold til den geografiske
plassering i kommunen. Transportarbeidet for flytting av snømassene opp til Avtjerna ca. 300
moh. betyr store unødvendig energiforbruk og miljøutslipp i form av CO2, NOx og
tungmetaller.
Side 1 av 5
 Risiko for uønsket forurensning fra snødeponi til Rustanelva, som ligger parallelt like ved, vil
være svært høy. Alt smeltevann ender i elva, med betydelig fare for fisken der og videre
nedover.
 Planprogrammet omtaler risiko for forurensning til Rustanelva (kap. 5). Det uttales også at det
ved et større deponi kan etableres dam for rensing (kap. 1.2).
Vi bemerker også at det på deponeringsområder for skitne snømasser må legges fast dekke
med avrenningskanaler inn mot et renseanlegg – slik at forurenset vann ikke dreneres ut i
naturen, men behandles i eget anlegg.
Vi vil understreke at et renseanlegg som ikke fungerer optimalt under alle forhold og/eller én
uønsket hendelse med akuttutslipp, kan være nok til å slå ut fiskebestandene i elva på en lang
strekning nedstrøms. Et renseanlegg vil bl.a. ikke kunne skille ut veisalt som da vil gå i
vassdraget med negativ påvirkning forutklekking av yngel i vassdraget.
 Rustanelva er en viktig kildeelv (med ca. 40 % av vanntilførselen) til Isielva nedenfor og
Sandviksvassdraget. Vassdraget er varig vernet.
Elvene er viktige for gyting og oppvekst av laks og sjøørret. Rustanelva benyttes til utsetting
og oppvekst av yngel. Her er det også en egen brunørretstamme, og elva er den eneste
vandringsveien for ål opp til Tjernslivannene på Sollihøgda. Elva er fra før
forurensningsutsatt fra det tidligere anlagte Lorangmyrdeponiet fra E16 veiutbyggingen
Wøien – Bjørum. Her er det konstant forurensning fra overflatevann fra dagens gamle
Ringeriksvei opp mot Sollihøgda. Faren er stor for økt forurensning fra det nye fremtidige
E16. Dette nye veianlegget, med store åpne fjellskjæringer i Bjørkåsen, vil medføre at
forurensningsbelastningen til vassdraget øker betydelig.
I forbindelse med pågående EU-vannklassifiseringsarbeidet av Rustanelva og Isielva gis
signaler om at en må ha god kontroll på fremtidige utslipp til vassdraget for å få
tilfredsstillende god vannkvalitet. Et framtidig snødeponi på Avtjerna vil øke forurensningen
og faren for farlige utslipp til vassdraget.
 Statens Vegvesen peker også på andre mulige lokaliseringer for snødeponi. Vi kan ikke se at
noen av disse er særlig egnet.
 Dersom en senere skulle ønske å bruke et område som over tid er forurenset av snødeponering
fra vei, vil dette være lite egnet som boligområde
 Vi etterlyser et mere framtidsrettet forslag som f.eks. den nye teknologien som Oslo har tatt i
bruk med stor suksess. Dette kunne åpne for et samarbeid mellom statlige etater, Bærum og
Asker kommuner og kanskje private som alle har problemer med egnet sted for snødeponi.
(Se mere omtale nedenfor.)
Konklusjon
 Etablering av snødeponi på Avtjerna må avvises ut fra miljømessige hensyn. Snødeponi vil
ikke være i tråd med krav om bedring av vannkvaliteten til Rustanelva, Isielva og
Sandvikselva
 Det er så mange negative konsekvenser og uheldige miljøpåvirkninger ved forslaget at vi ikke
ser at det er tilstrekkelige grunner til at en skal benytte resurser på å utrede dette, som et
aktuelt alternativ for snødeponering, videre.
 Som en del av planprogrammet, eller uavhengig av dette, bør en utrede mulighetene for
samarbeid mellom statelige etater og nabokommuner som Oslo, Asker og Bærum m.fl.
Side 2 av 5
Framtidige løsninger for snødeponering for Bærum:
Det er flere fordeler med miljømessige gode løsninger på snøhåndteringen:
 Avrenning fra forurenset snø kommer under betryggende kontroll, og ikke som i dag
medfører forurensning til grunnvann og vassdrag.
 Redusere og fjerne forurensning fra snødeponier. For å oppnå full kontroll med
forurensete snømasser må man ha sikre rutiner og velprøvd metodikk som skiller ut
forurensninger som salt, tungmetaller og olje. Dette må gjøres med minst mulig energibruk
(CO2), noe som også forutsetter kort vei til deponier og plasser for håndtering av
snømasser.
 Bærum kommune bør samarbeide med Oslo og Asker kommuner for fremtidig gode og
sikre mottaksplasser for snømasser på linje med Veas-løsning for kloakk og overløpsvann.
Oslo er i ferd med å etablere fremtidsrettet renseløsninger med mottaksstasjon på landfast
lekter/båt, som benytter sjøvann som energikilde til tining. Veisaltutslipp er intet problem
ved denne marine løsningen, mens tungmetaller og annen forurensnings blir skilt ut i eget
renseanlegg om bord. Løsningen har skapt stor interesse hos våre naboland som en
fremtidsrettet miljømessig god løsning.
 Sammen med Oslo kommune kan Bærum etablere anlegg ved Lysakerfjorden, som er en
isfri fjordarm til Oslofjorden. Sammen med Asker kommune kan man se på felles løsning
ved fjorden mellom Sandvika og Holmen.
 Bærum kommune ønsker å fremstå som en moderne ledende miljøkommune. Dagens
praksis med mange lokale, private og til dels ulovlige snødeponier må opphøre. Bærum må
utarbeide en strategi med klare planer og mål om at vassdrag og grunnvann ikke skal utsettes
for forurensning. Dette vil sikre vannkvaliteten og livet i våre bekker og elver, og medføre en
renere Vestfjorden og Oslofjord.
 Det vil være positivt om Bærum arbeidet for å få orden og god praksis på fremtidig
håndtering av snø fra veier, parkeringsanlegg og andre offentlige plasser og for levering av
snømasser fra industri og private oppsittere.
Vedlegg A: ”Slutt på deponering av skitten snø i Oslo.
Med vennlig hilsen
Bærum Natur- og Friluftsråd
Rigmor Arnkværn, leder
sign.
Naturvernforbundet i Bærum
Bo Wingård, styremedlem
sign.
Skui vel
Morten Heldal Haugerud, leder
Sign.
[email protected]
[email protected]
[email protected]
91772145
92800880
95757236
c/c
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Bærum velforbund
Side 3 av 5
Vedlegg A. Slutt på deponering av skitten snø i Oslo
http://www.side3.no/motor/article3242415.ece
FOTO: ØYVIND LUDT ( NETTAVISEN ) Svært skitten snø blir liggende på snødeponiene i Oslo til langt utpå
våren.
NÅ BLIR DET SLUTT PÅ DETTE SYNET I OSLO
Fremfor å legge skitten snø i store deponier, har en funnet en ny løsning.
MAGNUS BLAKER
Publisert 30.09.11 15:21 | Sist oppdatert 03.10.11 12:29
Oslo kommune har i mange år forsøkt å finne nye plasser å legge snø som kjøres
bort i forbindelse med snømåking i hovedstaden.
Problemet har blitt så prekært at kommunen til dels innrømmer dårligere måking,
fordi en har fulle snødeponier.
Men nå melder NCC har de har inngått en avtale med kommunen, som innebærer
en helt ny løsning: Selskapet har utviklet en egen snøsmelteteknologi - som benytter
sjøvann til selve smeltingen - som skal ta over for alle de klassiske snødeponiene.
Side 4 av 5
(NCC) Slik ser det nye anlegget ut.
- Vårt egenutviklede snøsmelteanlegg er et resultat av at myndighetene i 2009 satt
strenge krav til sine entreprenører, da vi selv fikk ansvar for håndtering av snøen,
kombinert med oppfinnsomme og kloke ingeniører i NCC, sier regiondirektør
Håkon Tjomsland i NCC Construction i en pressemelding.
Det er sjefingeniør Terje Myrhaug som står bak den nye oppfinnelsen.
- Vi har lykkes med å utvikle en løsning som vil fjerne behovet for snødeponier i
Oslo. I tillegg gir løsningen positive miljøeffekter, sier Myrhaug.
Selskapet hevder at i tillegg til å fjerne behovet for nye snødeponier, så har det også
miljømessige fordeler, som skal tilsvare CO2-utslippet til 270 personbiler.
I praksis fungerer anlegget slik at lastebilene dumper snøen rett i
snømelteløsningen, vannet blir så renset - før det sendes ut i Oslofjorden. Anlegget
tas i bruk fra nyttår.
Andre linker:
http://www.ncc.no/no/OM-NCC/Miljo/Snosmelting/
http://www.osloby.no/nyheter/Flere-land-vil-ha-Oslos-snosmelter--7152517.html
http://www.tu.no/bygg/2011/11/16/oslos-snoredning-er-pa-plass
http://www.byggfakta.no/innovasjonsprisen-til-ncc-construction-54948/nyhet.html
http://www.forskningsradet.no/prognettbia/Nyheter/Snosmelteanlegg_fikk_innovasjonspris/1253990007630/p1226993636080
Side 5 av 5