Driftsplan Skallelva nettversjon
Innhold 1. Innledning med forord.................................................................................................................................................................. 4 2. Skallelvvassdragets historie ........................................................................................................................................................ 5 2.0 Historisk bakgrunn og kulturlandskap 4-7 2.1 Organisasjonsmessig utvikling............................................................................................................................................. 9 2.2 Fisket.................................................................................................................................................................................... 9 2.3 Økonomi............................................................................................................................................................................. 10 3. Generell skildring av vassdraget ............................................................................................................................................... 11 3.1 Beskrivelse av vassdraget ................................................................................................................................................. 11 3.2 Geologisk beskrivelse ........................................................................................................................................................ 11 3.3 Naturfaglige verdier............................................................................................................................................................ 12 3.4 Inngrep ............................................................................................................................................................................... 12 3.5 Adkomst til elva .................................................................................................................................................................. 13 4. Biologiske forhold ...................................................................................................................................................................... 13 4.1 Anadrome fiskearter i Skallelvvassdraget .......................................................................................................................... 13 4.1.1 Laks ........................................................................................................................................................................... 14 4.1.2 Sjørøye ...................................................................................................................................................................... 17 4.1.3 Sjøørret ...................................................................................................................................................................... 19 4.2 Ulikheter mellom de anadrome fiskeartene og forvaltningen av disse............................................................................... 19 4.3 Innbyrdes forhold mellom de anadrome artene ................................................................................................................. 20 4.3 Stasjonære fiskearter i vassdraget..................................................................................................................................... 20 4.3.1 Røye .......................................................................................................................................................................... 20 4.3.2 Ørret........................................................................................................................................................................... 21 4.3.3 Nipigget Stingsild og Bakkesil.................................................................................................................................... 21 5. Trusselbilde ............................................................................................................................................................................... 21 5.1 Gyrodactylus salaris........................................................................................................................................................... 21 5.2 Lakselus ............................................................................................................................................................................. 22 5.3 Oppdrettslaks ..................................................................................................................................................................... 22 5.4 Pukkellaks .......................................................................................................................................................................... 22 5.5 Predatorer .......................................................................................................................................................................... 23 6. Forvaltningen av elva ................................................................................................................................................................ 23 6.1 Oppsyn ............................................................................................................................................................................... 23 6.2 Vakthytter ........................................................................................................................................................................... 24 6.3 Regler................................................................................................................................................................................. 24 6.3.1 Soneinndeling. ........................................................................................................................................................... 24 6.3.2 Kvoter ........................................................................................................................................................................ 24 6.3.3 Regulering av fangst.................................................................................................................................................. 25 6.3.4 Fredning..................................................................................................................................................................... 25 6.4 Kortsalg .............................................................................................................................................................................. 26 6.5 Kort og fangst..................................................................................................................................................................... 27 6.6 Tilrettelegging og tiltak .................................................................................................................................................. 29-31 7. Visjon for Skallelva .................................................................................................................................................................... 31 8. Målsetting .................................................................................................................................................................................. 32 8.1 Hovedmålsetting ................................................................................................................................................................ 32 8.2 Delmål ................................................................................................................................................................................ 32 9. Sesongen 2010……………………………………………………………………………………………………………………...……..33 10. Handlingsplan med mål og tiltak......................................................................................................................................... 34-35 11. Finansieringsplan .................................................................................................................................................................... 36 12. Referanseliste.......................................................................................................................................................................... 37 13. Etterord ………………… …………………………………………………..……………………………………………38 Vedlegg: 1. Fiskeregler 2. Vedtekter og samarbeidsavtale som regulerer arbeidet i Fellesstyret. 3. Instruks for oppsynet 4. Kart over Varangerhalvøya nasjonalpark 5. Oversiktskart med navn nevnt i driftsplanen 6. Kart soneinndeling og parkering 7. Oversikt ovet hytter langs Skallelvvassddraget 39 40-41 42 43 44-45 46 47-48 Forsidefoto: Uno Mikkelsen ”Nattstemning i juli nedenfor brua i Skallelv. Fluefiske etter blink”. 3 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 1. Innledning med forord Utarbeidelse av driftsplaner er hjemlet i ”Lov om laksefisk og innlandsfisk” i § 25. I denne paragrafen står det ”når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde…”.(Laksefiskeloven § 25, 3 ledd). Driftsplanen er ment å være et verktøy for å få til en best mulig forvaltning av vassdraget, samtidig som det skal være en informasjonskilde for de som bruker vassdraget. Skallelvvassdraget eies i dag av Finnmarkseiendommen (Fefo), mens Vadsø Jeger og Fiskerforening har hatt forpaktningsansvaret siden 1952. Fra og med 1953 ble forpaktningsansvaret delt med Skallelv Jeger og Fiskerforening gjennom et Fellesstyre for de to foreningene. Samarbeidet mellom de to foreningene og Fefo fungerer i dag svært bra. Driftsplanen omfatter Skallelvvassdraget i Vadsø kommune, dvs. Skallelva og Ridelva, samt tilhørende vann og bekker. Driftsplanarbeidet er gjennomført av to eksterne aktører i samarbeid med en styringsgruppe, bestående av et styremedlem fra VJFF og et styremedlem fra SJFF. Disse to styremedlemmene ble utnevnt av Fellesstyret for å arbeide med driftsplanen. Prosjektgruppa har bestått av: Kristin Lund Austvik Esten Sødal Skullerud Øyvind Zahl Arntzen, Vadsø Jeger- og Fiskerforening Bjørnar Basso, Skallelv Jeger- og Fiskerforening Det har vært et nært samarbeid mellom de to eksterne aktørene og Jeger- og Fiskerforeningene i arbeidet med driftsplanen. I forarbeidet ble det samlet inn all informasjon som finnes om Skallelvvassdraget. Deretter har det vært en lang prosess for å plukke ut det som var hensiktsmessig å bruke i denne driftsplanen. Det har vært gjennomført møter mellom styringsgruppa og aktørene, mellom disse og Fefo samt aktørene og Fellesstyret. I tillegg har det blitt mange telefoner og e-poster mellom alle disse. Selve visjonen og ”sjela” til elva har Fellesstyret selv fastsatt og Handlingsplanen er gjennomgått av det samme styret før endelig plan nå foreligger. Helt til slutt vil vi presisere at det er nå det virkelige arbeidet starter; nemlig å bruke driftsplanen aktivt som et verktøy i forpaktningen av vassdraget. Vadsø, juli 2010 Kristin Lund Austvik og Esten Sødal Skullerud Inngangen til Skallelvskaret 4 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 2. Skallelvvassdragets historie 2.0 Historisk bakgrunn og kulturlandskap Langs Skallelvvassdraget og i områdene rundt vassdraget er det en mengde kulturspor etter menneskelig virksomhet gjennom flere tusen år. Her er graver og hustufter, ildsteder og bålplasser, offerplasser, fangstplasser, rester av gammer, steingjerder, varder, stier, torvmarker, utslåtter osv, som alle er kulturminner fra en omfattende utnyttelse av rike og varierte naturressurser. Også stedsnavnene er kulturminner og kilder som forteller historie, både om virksomhet, hendelser og om møtet mellom ulike folkegrupper – her er stedsnavn på samisk, kvensk og norsk. Villreinfangst og reindrift Varangerhalvøya har vært sommerbeiteland for reinen både før og etter at reinen ble temmet. Langs selve Skallelvvassdraget har en foreløpig ikke registrert anlegg etter villreinjakt, slik som for eksempel i Vestre Jakobselvdalen og Komagdalen, med fangstgropsystemer og ledegjerder. Det betyr selvsagt ikke at slike ikke finnes også i Skallelv-området, men i så fall er det nok i mindre målestokk. På Store Grythaugen, samisk Ruito, rett øst for Skallelvskaret er en av de mest sagnomsuste samiske offerplassene som ble brukt under slik fangst; den er godt bevart, med gamle offerbein, kokeplass for offerkjøtt, offersteiner osv. Fra tamreindriftens tid er det derimot mange spor i Skallelvvassdraget. Flere steder i hoved- og sidedalene er det frodige små grassletter, noen ganger med en slags steininnhegning; de ble kalt for ”reinhager” og var utvalgte steder for kalving, melking osv. I dalen som munner ut på vestenden av Vasavannet er det en slik plass. Her er også en rekke tufter etter små hus, som ses som stein satt i firkantmønstre – de har vært stabber under disse små trehusene. Navnet på dalen og elva, Stabbursdalen og Stabburselva (også kalt Nordvestdalen og Nordvestelva), er et minne om det som var her, nemlig små stabbur som reindrifta brukte til å lagre utstyr som ble skiftet mellom vinter- og sommerbruk. Hit kom man om våren fra vinterbeitene, og her samlet man seg om høsten før ferden mot vinterbeitene tok til. Det samiske navnet på elva som renner gjennom dalen, Áitejohkka (som betyr Stabburselva), er utvilsomt det opprinnelige navnet. Ved Ridelva et par kilometer opp fra Helistøneset, på en liten slette tett ved elva, er et annet minne fra den gamle reindriften, nemlig et par ildsteder som ligner på store åttetall; det dreier seg om ildsteder i telt, lavvu’er. Fra nyere tids reindrift er det for eksempel spor etter slakte- og skillingsgjerder som ikke lenger er i bruk, som ved sør- og vestbredden av Falkgårdsvannet der vegetasjonen og også stolperester forteller om anlegget, som var i bruk til de første par tiår etter andre verdenskrig. Falkefangstens tid I Skallelvvassdraget og i områdene rundt er det en usedvanlig konsentrasjon av stedsnavn sammensatt med ”falk”, som Falkekeila, Falkelva, Falkemyra, Falkefjellet, Falkgården osv. Disse stedsnavnene forteller utvilsomt om at her fantes betydelige forekomster av falk i eldre tid – og ikke bare det, men at her også ble fanget falk. Av historiske dokumenter vet vi at nederlandske falkefangere på 1600-tallet fikk kongelig bevilling på falkefangst i Varanger. Nederlenderne var Europas fremste falkefangere; de forsynte fyrste- og adelsfamilier og arabiske sjeiker med levende jaktfalker. Et navn som Falkgården er særlig interessant; ”gård” betyr fra gammelt av også fangstanlegg, så vi kan anta at Falkgården var et sted der falkefangst ble drevet. Et gammelt steinhus som vi fortsatt kan se ved Falkgårdsvannet ble kanskje anlagt nettopp av falkefangere, likeså noen steinkonstruksjoner i Stabbursdalen ved Vasavannet som ligner på konstruksjoner som vi kjenner til fra falkefangsten: Fangeren lå i skjul i et lite steinhus og hadde lokkebyttet på en stang med en løkke eller så nær skjulet at han kunne gripe falken med en hanskekledd hånd. 5 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Mange stedsnavn, mange historier Også andre stedsnavn forteller historie. Det opprinnelige navnet på Vasavannet er det samiske Rid’dujavrre som betyr ”strandvannet”. Ridelva het da opprinnelig Rid’dujohkka, altså navnsatt etter vannet, til tross for at Ridelva slik vi definerer elva i dag ikke kommer fra Vasavannet, men fra området mellom Falkefjellet og Steinfjellet. Men så heter da også Steinfjellet rett nord for Vasavannet Rid’duærro (”Strandvannsvidda”). Elvestrekningen fra Vasavannet til Helistøneset, der Ridelva kommer ned, heter Vaselva, altså oppkalt etter Vasavannet. ”Vas” har etter alt å dømme sammenheng med ”vass”/”vann”; Vasavannet skulle da bety ”det vassrike vannet” og Vaselva ”den vassrike elva”. Stedsnavnene Helistøkulpen og Helistøneset er også interessante. De har bakgrunn i familienavnet Helistø. Helistøfamilien i Skallelv-området bodde opprinnelig i Falkekeila, og det er neppe tvil om at det var denne familien som satte navn på neset og kulpen, ved at den tok i bruk de store myrslåttene langs elva vest for neset. Her finnes ennå rester etter noen hesjestaurer. På samme måte har vi stedsnavnet Karakkaslåtta, etter familien Karakka i Skallelv, og Pettervannet etter Petter Bauna, som sammen med Hjalmar Kokko fisket røye og ørret i vannet, også for salg; de hadde en liten gamme ved vannet som de brukte under fisket. Også navn på de mange andre utslåttene og på torvmyrene og multemyrene forteller historie, om mennesker og om virksomheter. Skallelvfolk utnytter for øvrig ikke bare Skallelvvassdraget med de naturlig tilliggende områdene, men også store deler av Komagdalen, helt opp til slettene nedenfor Bjørneskaret og videre opp til Sandfjordvannene, både utmarksslåttene og vann- og elvefisket. Multeplukkingen var meget omfattende i bygda og ga betydelige inntekter især i mellomkrigstida da næringslivet ellers opplevde vanskelige tider, ikke minst fiskeriene. Bygda var og er fortsatt kjent for sine legendariske multeområder, som for eksempel myrene i Tieva. Noen ganger ble det plukket så mye av en enkelt familie at bæra måtte fraktes med hest til bygds. Det var da også vanlig å bringe med seg små tønner (”kvartel”) som bæra ble lagret i og gjemt, for eksempel i ur, til den ble hentet til bygda. Det samme gjorde man med fisken om fangsten ble stor; den ble saltet i kvarteler og seinere hentet til bygds. Og overalt på disse stedene finnes rester etter enkle krypinn, som jordgammer, ”båtgammer”, laget av avsagde nordlandsbåter kledd med torv og med en liten ”båtovn” som ga varme og kokemuligheter, og dertil enkle trehytter. Alle disse typene utmarkshus ses i dag stort sett bare som sammenraste og overvokste jordvoller. Bosettingen Bosettingen har alltid vært langs sjøen. Her var det lettest adgang til matressursene – Varangerfjorden har gjennom alle tider vært særdeles fiskerik gjennom hele året. Ved fjorden kom våren tidlig, og fjorden har i uminnelige tider vært den viktigste kommunikasjonsleden. Ved Skallbukta er det funnet mange spor etter bosetting, like tilbake til steinalderen, først og fremst i Falkekeila og Skallnes, hvor mange runde eller ovale litt nedgravde tufter vitner om steinalderhus. Dette området synes i det hele å ha vært det tidligste bosettingsområdet ved Skallbukta, det har også vært det mest varige, med kulturspor her gjennom de ulike historiske periodene, til vår egen tid med fast gårdsbosetting fram til etterkrigstida. De gamle husene i Nyhavn og Falkekeila sammen med jordene og steingjerdene er minner om dette. På Skallnes var det et lite norsk fiskevær på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet; sannsynligvis var det her også en samisk vår- og sommerboplass. Ved Skallelva synes det ikke å ha vært noen bosetting før i første halvdel av 1800-tallet, selv om enkelte kulturspor som minner om graver og hustufter øst for elva, som ved Falkemyra, kan tyde på noe eldre bosetting her, kanskje samisk sommerbosetting som på Skallnes. Den første faste bosettingen i Skallelv på 1800-tallet var etter alt å dømme samisk. Men alt i 1820-åra hører vi om de første kvenene her. De fikk på 1840-tallet et par norske familier som naboer. I 1850-åra begynte en mer omfattende innvandring av kvener til bygda og etter hvert også til Skallnes, Falkekeila og Nyhavn, mange av dem hadde røtter i de finske bygdene i Tornedalen, også på svensk side av grensen. Skallelv ble da også i andre halvdel av 1800-tallet omtalt som ”svenskkvenenes hovedstad” 6 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 ved Varangerfjorden. I 1860- og 70-åra var Falkekeila senteret i bygda. Her etablerte Erik Bergh en omfattende handelsvirksomhet som omfattet fiskekjøp og utrustning av fiskere under vårtorskefisket. Familien utvandret til Amerika. I 1865 var folketallet godt over hundre (Nyhavn/Falkekeila medregnet), og til tross for stor utvandring til Amerika steg folketallet betraktelig fram til 1900-tallet. Ved utbruddet av andre verdenskrig var det på nærmere 250. Bygda var kjent for stor driftighet både på sjø og land. Landbruket ble det satset mye på, og i mellomkrigsåra sendte folk her melk helt til Kirkenes. Bygda var også kjent for sine dyktige båtbyggere; kuttere og skøyter ble bygget på elvebredden og sjøsatt herfra. Bygda var på mange måter organisert kollektivt, med en lang rekke funksjoner som det ble samarbeidet om. Saunabading og brødbaking er gode eksempler; det var rasjonelt at kun noen få gårder hadde sauna og bakerovn og at de nærmeste naboene benyttet seg av tilbudet, der betalingen var i form av brensel til badstua og bakerovnen og gjerne et brød eller to til husmora som eide bakerovnen. De opprinnelig mange små jordstykkene var også et uttrykk for denne kollektive tankegangen: Man skulle unngå at en eller noen få familier fikk kun den beste jorda. Også det gamle elvefisket er et uttrykk for dette samarbeidet i bygda. Elvefisket før det moderne sportsfiskets tid Det sportsfisket som vi i dag kjenner i Skallelvvassdraget, er i alt vesentlig blitt utviklet først etter andre verdenskrig. Langt på vei det samme kan vi for øvrig si om fisket i Vestre Jakobselv og Komagelv. Til tross for at moderne sportsfiske ble introdusert i Norge alt ved midten av 1800-tallet, ikke minst ved engelskmenn, som også besøkte elver i Finnmark, som Pasvikelva, Tanaelva og ikke minst Altaelva. Selv om kildematerialet er svært spinkelt, kan vi slå fast at elvene på nordsiden av Varangerfjorden langt på vei falt utenfor utviklingen av sportsfisket helt til siste verdenskrig. Enkelte unntak var det nok, som i Vestre Jakobselv der gjester på de få hyttene i dalen (særlig Brodtkorb- og Esbensenfamiliens hytter) drev litt stangfiske, likeså en og annen funksjonær fra Vadsø. Så vidt vi vet var det før andre verdenskrig bare én hytte ved Skallelv som kan betraktes som fiskerhytte brukt i fritid, nemlig hytta til snekkermester Elias Olsen fra Vadsø, som var en ivrig stangfisker. Den velkjente Olsenkulpen er da også oppkalt etter ham. Imidlertid ble det tidlig tatt initiativ utenfra for å modernisere og organisere elvefisket også i NordVaranger. Bakgrunnen var for det første den internasjonale interessen for sportsfiske etter laks og ønsker fra regionale og lokale myndigheter om å trekke kapitalsterke sportsfiskere til elvene i distriktene. For det andre hadde det skjedd en del innen lovgivningen som bidro til mer fokus på beskyttelse av fiskeressursene i elvene og kontroll med beskatningen. Den første loven om fredning av laks og sjøørret og om regulert fiske kom alt i 1848, den neste i 1863, fulgt av nye lover i 1891, 1905 og 1930. I økende grad innførte lovene restriksjoner og også lovforbud mot stående redskaper, i tillegg til at lovene i størst mulig grad ønsket foreninger og interessentselskap som forvaltet elvene, med oppsyn og kontroll, men også med muligheter for bortforpaktning som kunne gi pengeinntekter til foreninger og oppsitterlag, dvs. til lokalbefolkningen. I Finnmark er Altaelva det fremste eksempel på slik forvaltning. Så tidlig som i 1860 ser vi at det offentlige begynner å interessere seg for laksefisket i Skallelv og Vestre Jakobselv. Lensmannen skriver da et brev til oppsitterne i de to bygdene, et brev som trolig ble lest opp på samling i bygdene, med henvisning til 1848-loven, om at fisket i elvene måtte foregå på ”passende” steder, antakelig slik at elvene ikke ble fullstendig stengt, men også slik at fisket kunne kontrolleres av det ”almindelige Eftersyn” (tilsyn ved lensmannen). Skrivet forteller selvsagt at lokalbefolkningen på denne tida drev et elvefiske og at det må ha vært så vidt omfattende at myndighetene fant grunn til å vise til lovens bestemmelser om fredning, regulering og kontroll. Det er ikke noe som tyder på at dette skrivet fikk noen følger i Skallelv. Noen år seinere, i 1872-73, finner vi det neste forsøket på tiltak fra myndighetenes side. Fogden i Varanger, med sete i Vadsø, hadde med amtmannens støtte tatt initiativ overfor oppsitterne i Skallelv 7 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 og Vestre Jakobselv om bortforpaktning av elvefisket til sportsfiskere, slik det nå var blitt vanlig mange steder i landet. Igjen var det lensmannen som hadde vært budbringer. Men lensmannen måtte melde tilbake at initiativet hadde vært fullstendig resultatløst; oppsitterne ville ha fisket for seg selv og drive på gamlemåten. Amtmannen og fogden gjorde da et siste forsøk på modernisering, nemlig å be lensmannen spørre bygdefolket om det ikke gikk an i det minste å bortforpakte til fluefiske elvene overfor de strekningene som grenset til privat grunn eller eventuelle bielver. Det er ikke funnet noe materiale som kan vise at initiativet resulterte i en nyordning. Hvordan ble da elvefisket drevet og organisert i Skallelv? Det er mye som tyder på en viss forskjell mellom Vestre Jakobselv og Skallelv. Alt på 1600-tallet ble Vestre Jakobselv betraktet som en god lakseelv, og det er tydelig at den ble brukt, i noen grad etter ”russisk mønster” med stenging og med not. Men dette fisket forsvant etter hvert. Som lakseførende elv var den også svært kort, knapt fire kilometer lang. I andre halvdel av 1800-tallet ble laksefisket i sjøen med kilenot mye utviklet, og fjorden ved Vestre Jakobselv var mer gunstig for dette fisket enn Skallbukta som er langgrunn og med mye sandbunn som gir lite feste for notfortøyninger. Det lokale elvelaksefisket i Vestre Jakobselv var etter alt å dømme stort sett begrenset til litt kasting med garn fra båt og dragning på strandbanker lengst nede i elva, i tillegg til noe garnfisking i kulpene opp til Førstefossen. I Skallelv var det annerledes. Her videreførte bygdebefolkningen fiskemetoder fra elvene i hjembygdene i Nord-Finland og Nord-Sverige, med not- og ikke minst med rusefiske. Mertakoski (Rusefossen) nedenfor Leirkulpen, ikke langt fra brekket mot flogrensen når flosjøen kommer inn i elva, er et stedsnavn som klart minner om dette fisket. Ifølge den muntlige tradisjonen ble rusen satt ut ved St. Hans, i et system med ledearmer av stein som skulle føre fisken inn i rusen. Det heter at rusen var vel så effektiv for blink og sjøørret som for laks. Det ble bare fanget så mye som husholdskonsumet trengte, og man tok selvsagt bestandshensyn. Fangsten ble delt mellom oppsitterne i bygda, på lignende vis som man gjør med fangstene i kepäläfisket i Neiden. Det skal ha vært ført en protokoll over fangsten fra 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Det har ikke vært mulig å finne protokollen, så den kan trolig anses som tapt. Foreløpig har vi ikke kilder som kan fortelle mer detaljert om hvordan dette fisket utviklet seg, heller ikke mer presist om når det tok slutt. Men i følge tradisjonen ble det avviklet noe innpå 1900-tallet som følge av lokal myndighetsforvaltning av lovbestemmelsene om forbud og regulering av ”bundne” (faststående) redskaper især i mindre lakseelver. Oppsitterne i Skallelv skal ifølge tradisjonen ha vurdert å søke om legalisering av rusefisket med henvisning til alders tids bruk, sedvane og lokale rettigheter, med kepäläfisket i Neiden som forbilde, uten at en kan se at dette ble fulgt opp. Trolig ville en slik søknad ikke gått gjennom da Skallelva er en langt mindre lakseelv enn Neidenelva og da fisket i Neidenelva hadde en mye sterkere tradisjon og var godt dokumentert langt tilbake i tid. Imidlertid fortsatte bygdefolket å fiske i elva etter behov, nå med hampegarn som var blitt billigere og lettere tilgjengelig, gjerne med gamle seigarn som ble trukket i kulpene. Etter alt å dømme var dette garnfisket, som gjerne ble kombinert med utmarksslåtting, ikke betraktet som ulovlig, men som en rettighet som bygdefolket hadde. En endelig nyordning kom altså ikke før etter andre verdenskrig. (Tromsø, 10. januar 2011 Einar A Niemi) 8 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 2.1 Organisasjonsmessig utvikling I 1948, den 11. november, ble Vadsø Jeger og Fiskerforening stiftet av ca 60 interesserte sportsjegere og fiskere i Vadsø og omegn. Skallelv Jeger og Fiskerforening ble stiftet 7. august 1952. Det var 41 personer til stede og alle tegnet seg som medlemmer på dette første møtet som ble ledet av Ingolf Basso. Det ble i 1953 framsatt et forslag om sammenslåing av foreningene i Skallelv og Vadsø, da foreningen i Vadsø i 1952 hadde fått forpaktningen av Skallelvvassdraget. Dette ble imidlertid ikke gjort og istedenfor ble forpaktningen gitt til begge foreningene i fellesskap. I 1970 ble forpaktningen av vassdraget formelt overlatt til NVF (Nordre Varanger Fiskeområde) som omfattet alle lakseførende vassdrag på Varangerhalvøya. Denne ordningen hadde flere svakheter, blant annet fordelingen av inntektene fra fiskekortsalget. Det ble derfor i 1994 opprettet et eget ”driftsstyre” (senere kalt Fellesstyret) for Skallelvvassdraget, etter forslag fra Finnmark Jordsalgsstyre. Fellesstyret består i dag av likt antall medlemmer fra begge foreningene. I 1995 ble det gjort en fornyelse av forpaktningen – fra dette året står Fellesstyret som formell forpakter av Skallelvvassdraget. Det som i starten var en forsøksordning er etter hvert blitt permanent. I 2001 ble det utarbeidet vedtekter og samarbeidsavtale som regulerer arbeidet i Fellesstyret. Disse vedtektene og samarbeidsavtalen ligger vedlagt driftsplanen. 2.2 Fisket Garnfiske har tidligere foregått i en lengre tidsperiode og det var et viktig ledd i matauken for lokalbefolkningen i Skallelv. Se avsnittet om elvefisket av Einar Niemi (2.0). Fra omkring 1900, eller muligens enda tidligere ble det fisket med ruse. Dette fisket foregikk i Mertakoski, som på norsk betyr Rusefossen (se kart vedlegg 5), et ganske stritt stryk nedenfor Leirkulpen. Hele bygda deltok i dette fisket som hadde en viss likhet med det hevdlegaliserte kepäläfisket i Neiden, som foregår på samme måte i dag som den har gjort i generasjoner. Også kastenot ble brukt. Enkelte i Skallelv mente i 1930-åra at deres rusefiske var en hevdvunnen rettighet og burde legaliseres, på lik linje med fisket i Neiden. Saken ble imidlertid aldri formelt tatt opp med myndighetene og rusefisket ble etter hvert avviklet da det ble forbudt ved lov. Ulovlig garnfiske har til tider vært et problem i Skallelvvassdraget, blant annet i 1979. Dette året ble det derfor satt ut sementblokker med jernkroker, og det ble innført et forbud mot bruk av søkke og sluk fra 10. juli. Disse sementblokkene ble satt ut i Vilto, Stilla, Rusefossen, Berelv og Gosto, alle kjent som gode fiskesteder. Etter dette ble det merkbar forskjell i garnfisket som nesten tok helt slutt da disse tiltakene ble allment kjent. (Ifølge foreningenes og elvevaktenes egne observasjoner). Disse tiltakene har dermed, etter alt å dømme, lyktes i å få mer ”lovlige tilstander” i elva. I 1989 var det imidlertid igjen rykter om ulovlig garnfiske i Vasavann og Skallelvvassdraget. Trolig var dette siste året frem til i dag med ulovlig garnfiske. I det 20. og 21. århundret har omfanget av det ulovlige fisket svingt en del, men vi ser en klar synkende trend i det nye årtusenet. Man kan med rimelig sikkerhet påstå at det i dag nesten ikke utføres noe ulovlig fiske i elva. Fellesstyret observerer fra tid til annen oppgående og utgående sjørøyer med garnmerker. Det er en mulighet at disse har fått garnmerket i sjøen, da det er et kjent problem med ulovlig garnfiske etter sjørøye også i sjøen. Det er allikevel alltid en tilstedeværende mulighet at disse merkene er påført i elva, og på tross av merkbart mindre garnfiske, er dette fortsatt noe som prioriteres sterkt i oppsynsarbeidet. Både lønnet og frivillig oppsyn holder nøye oppsyn etter garn elva. På grunn av vassdragets store areal er det imidlertid umulig å ha fullstendig oversikt over alt til enhver tid. 9 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Når vakthytta ved Vasavann nå er kommet opp, vil det imidlertid føre til økt oppsyn med øvre deler av Ridelva. Lønnet oppsyn har også som oppgave å følge med øvre deler av Skallelva med Skallelvskaret hvor det ved flere anledninger har vært mistanke om ulovlig garnfiske. Fra 2009 er for øvrig Skallelvskaret totalfredet for å sikre gytingen til sjørøya. 2.3 Økonomi Det blir ikke noe stort overskudd fra driften av Skallelvvassdraget, noen år litt i pluss, og noen år litt i minus. Inntektene fra driften av elva kommer hovedsakelig fra salg av fiskekort, mens den største utgiften er elveoppsynet. Blir økonomien et problem fremover må Fellesstyret vurdere hvordan de kan øke inntektene, senke utgiftene eller se på mulighetene til i større grad å søke om eksterne midler. Inntektene kan økes ved å sette opp kortprisene. Kr 750 og kr 375 for et sesongkort er ganske lite. Om denne prisen blir satt opp til for eksempel kr 1000 og kr 500, blir Fellesstyret sittende igjen med 15-20 000 kr mer, så fremt at 80-90 personer løser sesongkort. Samtidig så er ikke kr 1000 og kr 500 en uakseptabel pris for et sesongkort. Pr i dag er praksisen at samtlige medlemmer i Skallelv JFF og Vadsø JFF får rabatterte fiskekort. Dette er noe Fellesstyret vurderer å endre på, slik at muligheten til å kjøpe sesongkort bare skal gjelde fastboende medlemmer i kommunen. Blir ikke dette endret, kan det i fremtiden føre til utnytting av regelverket samt økende konflikter og misnøye, samtidig som det vil også kunne føre til tapte salgsinntekter for fiskekortene. Utgiftene kan senkes ved å bruke noe mindre penger på oppsyn. På mange av landets høyskoler, hvor naturoppsyn utdannes, er det muligheter for å inngå samarbeid om praksisplass. Skallelv kan tilby sårt tiltrengt praksis i tillegg til flotte opplevelser, losji og laksefiske til studenter, mot at Skallelv får billigere arbeidskraft tilbake. Dykking, driftsplan, forskning og andre tiltak som krever eksterne aktører koster penger. Her har Fellesstyret muligheter til å søke midler for å dekke mesteparten av disse utgiftene, slik at dette ikke lager store røde tall i regnskapet. Inntekter Salget av fiskekort har vært rimelig stabilt fra 2003 til 2008, men det fikk en knekk i 2009. Riktignok var antallet utstedte sesongkort i 2009 omtrent det samme som foregående år, 90 -100 kort, men lavere interesse av fiskere utenfra skyldtes nok dårlig laksefiske i de fleste av landets fiskeelver, noe som kan ha dempet interessen til utenbygdsboende. Selv om det ble solgt nesten 200 færre kort i 2009, enn hva det ble i 2007, økte inntektene noe. Dette som et resultat av økte kortpriser: • Salg av fiskekort 2003 – 2010: o 2003: kr. 69 130 408 solgte fiskekort o 2004: kr. 84 720 426 solgte fiskekort o 2005: kr. 87 377 449 solgte fiskekort o 2006: kr. 94 804 494 solgte fiskekort o 2007: kr.105 302 518 solgte fiskekort o 2008: kr.115 956 454 solgte fiskekort o 2009: kr.124 447 317 solgte fiskekort o 2010: kr 140 000 421 solgte fiskekort Frem til 2005 har Statsskog bidratt med midler til lønn av elvevakt, og fra 2007 til 2010 har Fefo fulgt opp med samme årlige tilskudd på kr 10 000. 10 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Utgifter Lønnskostnadene til elvevakt er Fellesstyrets største utgift. Disse har steget vesentlig de siste årene, fra 38 600 kr i 2006 til 84 295 kr i 2009. Dette sammen med vedlikehold av vakthyttene, er hovedårsaken til at utgiftene ikke har vært stabile i perioden 2006-2009. Hvert år brukes det mellom 5 000 og 20 000 kr til vedlikehold av vakthytta i Vilto. Våren 2010 ble det satt opp en ny vakthytte ved Vasavann. Med to vakthytter er det naturlig at utgiftene til drift av vakthytter vil stige de neste årene. I tillegg til disse foreslår vi at den lille hytta ved Berelv som eies av Skallelv JFF, pusses opp, slik at den blir mer beboelig, ei hytte som elvevakta i fremtiden kan benytte i større grad. Dette er noe som ikke trenger å bety så store utgifter for foreningen. Årlige driftsutgifter har vært ganske stabile de siste tre årene og ligger på mellom 10 000 og 15 000 kr. Nok en stor årlig utgift er forpaktningsavgiften til FeFo som koster Fellesstyret 10 -15 000 kr. De to siste årene har det dessuten kostet oss ca 10.000 kr i provisjon + MVA til scanatura for slag av fiskekort på data, men dette er en utgift vi ikke kan komme utenom fordi vi etter hvert blir helt avhengig av et datasystem for salg av kort og registrering av fangst. 3. Generell skildring av vassdraget Fakta 3.1 Beskrivelse av vassdraget Fylke: Finnmark Kommune: Vadsø Vernetidspunkt: 1980 (Vp II) Vassdragsnr. 239.3Z Totalt areal: 259 km Største vann: 1,2 km Skallelva (Gállojohka) ligger på Varangerhalvøya (kartblad 2435 II), vest for den vernede Komagelva. Skallelva (23 km) drenerer østskråningen av det slake fjellplatået Falkefjellet (548 moh.) Fra sørvest kommer sidevassdraget Ridelva (26 km), med utspring fra dalførene mellom Falkefjellet og Steinfjellet, og renner ved Helistøkulpen sammen med Vaselva fra Vasavannet, en av de få større innsjøene på østsiden av Varangerhalvøya. I tillegg kommer et stort antall sideelver ned fra nordvest og enda en fra sørvest (Falkgårdselva). Vassdraget har ingen vandringshindre. Det er flere små vann tilknyttet sideelvene. Skallelva er ei relativt lita elv og er derfor sårbar i tørkeperioder da fisken må vente på større vannføring i elva før den kan gå opp. Skallelva og Ridelva løper sammen drøyt 3,5 km fra sjøen ved Delinga og har felles utløp på nordsida av Varangerfjorden ved bygda Skallelv. Store deler av nedbørsfeltet inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark (se vedlagt kart). Skallelva er i tillegg varig vernet mot kraftutbygging av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vernet omfatter hele nedbørsfeltet og er vedtatt fordi verneverdiene i vassdraget er ansett som høyere enn den økonomiske vinningen ved kraftutbygging. Norges vassdrags- og energidirektorat sier følgende om grunnlaget for vernet: Det foreligger ikke opplysninger om verneinteresser ut over hensynet til laksefisket. Utvalget antar at vassdraget også har betydning for reindriften. Det er ingen kraftutbyggingsinteresser i vassdraget. (St.prp. nr 77 (197980), Verneplan II for vassdrag.) Dette vernet innebærer også at det må unngås andre inngrep som kan skade verneverdiene i vassdraget. Eksempler på inngrep som må søkes unngått er: veibygging, uttak av grus, forurensning, fjerning av kantskog eller kanalisering av vassdraget. Vernet påvirker med andre ord ikke fisket, det er tvert imot med på å sikre at vassdragets fiskearter blir ivaretatt og med det også det utøvende fisket. 3.2 Geologisk beskrivelse Området har store former med viddepreg. Berggrunnen består av leirskifer, leirstein/ slamstein og kvartsitt med konglomerat. Det meste av nedslagsfeltet har dyp sammenhengende morene. (DN, Elvedeltadatabasen, Skallelvas utløp i Varangerfjorden) Nedslagsfeltets øvre deler er preget av blokkmark, spylerenner og dødislandskap. Særlig markert er dette ved Grythaugen og Falkefjellet. I feltets midtre deler ligger mange terrasser og strandvoller. Spesielt nedre del av Skallelvdalen har stor formrikdom. Her er dalen bred og åpen med store glasiale og marine avsetninger. (NVE, Verneplan for vassdrag, 239/2 Skallelva, 23.4.2010) 11 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Marin grense er ca 85-90 m.o.h. Elveløpet /løpene er samlet med noen bankedannelser og meandrering i flatere partier. I deltaområdet, nedenfor Rusefossen er en karakteristisk apexbanke og bassenget nedenfor har flere store bankedannelser. Det er i dag store, aktive flygesandsområder i utløpet og innover dalsenkningen. Deltaområdet/området omkring utløpet av Skallelva er i dag i overflaten i første rekke preget av flygesand- og strandavsetninger, dels med tydelige hevete strandvoller fra landhevningsperioden. (DN, Elvedeltadatabasen, Skallelvas utløp i Varangerfjorden). Flygesandsområder er en viktig naturtype ved vassdraget 3.3 Naturfaglige verdier Forstranda ved Skallelva karakteriseres av en glissen strandarve vegetasjon. Lave strandrug dyner forekommer fragmentarisk. Ellers er det en del tørr dynegrashei med dominans av sauesvingel, ryllik og blåklokke. Denne har et sterkt innslag av silkenellik og setermjelt. Videre oppover langs elva følger kreklinghei som strekker seg langt innover vidda. Langs elva vokser det en del vier, denne samt annen kantvegetasjon er vernet og skal ikke fjernes. Fjæra i området ved munningen er rasteområde for våtmarksfugler. Utenfor elvemunningen er det opprettet en fredningssone. Grensene for fredningssonen er som følger: innenfor ei linje fra Lille Skallelva (UTM 982.869), til punkt i sjøen (UTM 010.890) til bekkeutløp (UTM 004.902), N-50, kartblad 2435 II. (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. april 2003). I fredningssonen er det i perioden fra og med 1. mai til og med 20. september forbudt å fiske, også etter saltvannsfisk, med alle typer redskaper unntatt stang og håndsnøre. Fiske med oter er også forbudt i fredningssonene. 3.4 Inngrep Skallelv er ei forholdsvis stor bygd med gårdsbebyggelse, bolighus, fritidsboliger og kapell. I Skallelvdalen, hovedsakelig ovenfor deltaområdet, er det en betydelig hyttebebyggelse med anslagsvis 60 hytter. Dagens innmark bærer preg av moderne jordbruk, og har lite eller ingen ting felles med de opprinnelige slåttemarkene. På begge sider av riksveien, mellom stranda og sanddynene, er det relativt store jordbruksarealer. Riksveien og to kraftlinjer preger området rundt nedre del av Skallelva. På nordøstre side av elva går det en åpen grusvei ca 4 km opp til et forbudsskilt ca 300 m ovenfor Berelv bru. Herfra til Kokkobekken ved Skallelva er det etablert en barmarksløype. For å kunne kjøre til blant annet Basso, 12 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Huru- og Wara-hyttene må man ha dispensasjon. (Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger / tradisjonelle ferdselsårer i Vadsø kommune). Fra Lille Skallelva og til hyttebebyggelsen på sydsiden av vassdraget går det en 7 km lang grusvei til parkeringsplassen ved Falkgårdselva. Fra grusveien er det et nettverk av kjørespor til de private hyttene. (DN, Elvedeltadatabasen, Skallelvas utløp i Varangerfjorden) 3.5 Adkomst til elva Adkomsten til Skallelva i hele dens lakseførende del hvor det er åpnet for fiske, må sies å være god, bortsett fra adkomsten til de nederste laksekulpene – Inntakskulpen og Berelva - på nordøstsiden av elva. Strekningen er hemmet av bløt leire hvor Vadsø Kommune har lagt ned vannledning. En tilfredsstillende bred sti må anlegges, pukkes og gruses, noe kommunen bør påta seg ansvaret for. Langs hele sørsiden fra E75 og opp til der hvor Falkgårdselva møter Ridelva går det som nevnt grusvei til alle hyttene. Fra veien er det ingen steder mer enn maksimum 1 km ned til elva. Fra Falkgårdselva og opp til Helistø går det ikke vei. Fiskere som ønsker å fiske i denne delen av elva, må derfor belage seg på å gå denne strekningen oppover på ca 1 mil. Det går også grusvei på nordsiden av elva, fra bygda og opp til 300 m forbi Berelv bru. Fra forbudsskiltet og videre er veien ikke åpen allmenn ferdsel, mens hyttefolket kan søke om dispensasjon for å komme med ustyr til hyttene sine. Dersom man skal fiske sjørøye må man gå noe lengre for å finne de beste blinkkulpene som ligger ovenfor Stangkulpen og oppover til Helistøneset. På enkelte steder kan det være vanskelig å komme frem til fiskeplassene på grunn av meterhøye vierkratt. Noen steder er det gått opp stier innimellom krattene av vier, dog er det ikke gjort noe særlig mer med stiene enn at man gjennom dugnad har sikret tilgjengelighet til fiskeplassene. Det foregår dessuten i første halvdel av juli måned et spesielt blinkfiske i nær avstand fra riksveien, når fiskerne følger floa både oppover og nedover fra brua til Pumpehuset. Fellesstyret har de senere årene satt opp benkebord ved de mest populære kulpene. Vi har fått positive tilbakemeldinger på tiltakene, men har også mottatt advarsel mot å forstyrre miljøet med ufornuftig valg av sted. Dette er et ekstra tilbud til fiskerne og Fellesstyret skal være lydhør ovenfor innvendinger som kommer vedrørende plasseringen. Skallelva, ovenfor elvedelinga er ikke tilrettelagt med veier, benker eller lignende tiltak. Langs denne delen av vassdraget er det ganske langt å gå for å fiske. Her går det imidlertid stort sett bare blink opp, og det er de mest ihuga og erfarne blinkfiskerne som vandrer opp til Karakkaslåtta og områdene ovenfor. Det er her oppe man oftest treffer storblinken. Dette er dessuten en populær rute inn i Nasjonalparken og for turer oppover til ”Portan”. 4. Biologiske forhold 4.1 Anadrome fiskearter i Skallelvvassdraget Skallelvvassdraget har laks kategorisert som 5a, sjøørret 5a og sjørøye 5b (uthevet i kategoriseringen), det samme gjelder for ca 55 % av lakseelvene i Norge. (jfr Direktoratet for naturforvaltning). Kategorisystemet er en inndeling av vassdrag ut fra tilstanden til bestanden sett i forhold til menneskeskapt påvirkning. Kategoriplasseringen baseres på en samlet vurdering av de forhold som har betydning for bestandens eksistens og produksjon. Bare vassdrag som har eller har hatt en selvreproduserende bestand blir kategorisert. Kategoriene 5a og 5b betyr at bestanden er moderat eller lite påvirket av menneskelig aktivitet. (Direktoratet for naturforvaltning, 2009. Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat 2009-1) 13 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Kategori/kode definisjon: 1 Tapt bestand 2 Truet bestand 3a Sårbar bestand – nær tålegrensen 3b Sårbar bestand – opprettholdes ved tiltak 4a Redusert bestand – gjelder ungfiskproduksjon 4b Redusert bestand – gjelder bare voksenfiskbestand 5a Moderat/lite påvirket bestand – spesielt hensynskrevende 5b Moderat/lite påvirket bestand – ikke spesielt hensynskrevende X Usikker kategoriplassering Når det gjelder de spesielt hensynskrevende bestandene, så er dette bestander som har en relativt god tilstand, men som kan havne i lavere kategori fordi de tåler lite negativ påvirkning. (Direktoratet for naturforvaltning, 2009. Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat 2009-1). I Skallelvvassdraget er laks og sjøørret kategorisert som spesielt hensynskrevende fordi det er relativt små bestander som hvert år går opp i elva. Små bestander krever nøyere tilsyn for ikke å bli overbeskattet eller utryddet av andre årsaker (forurensning m.m.). Forpakterne har derfor et stort ansvar for å tilse at forvaltningen av de anadrome artene fungerer til fiskens fordel. 4.1.1 Laks Det meste av laksen som går opp i vassdraget blir stående fra Mertakoski og opp til elvedelinga. Laksen vandrer i dag helt opp til Vasavann i Ridelva og ovenfor Karakkasslåtta i Skallelva, hvor den også gyter. Tidligere var det få observasjoner av laks så langt oppe. I Morten Johansens rapport fra 2010 om Skallelvvassdraget, kan man lese følgende: De siste årenes økning har gitt flere sesonger med fangster på over 1,0 tonn. Den samme rapporten sier også at det som er spesielt for dette vassdraget er den store størrelsesdiversiteten man ser i laksestammen. Det er store komponenter av både mellom- og storlaks, (Johansen Morten. Rapport etter undersøkelser i Skallelvvassdraget høsten 2009), men ut fra fangststatistikken kan vi se at elva består mest av små og mellomstor laks (fig 1). Figur 1. Antall laks fanget i elva under 3 kg, mellom 3 og 7 kg og over 7 kg fra 1993-2009. Ut fra fangststatistikken for 1993 til 2009 kan vi se at 2006, 2007 og 2008 var eksepsjonelt gode laksefiskeår. Fangsten disse tre årene var svært bra, med ca 400-450 oppfisket laks, med en samlet vekt på over ett tonn oppfisket i løpet av sesongen. I årsrapportene fra vassdragets Fellesstyre kan vi også lese at erfarne fiskere, som er godt kjent i elva, melder om ekstremt mye laks disse årene. Fangsten gikk betydelig ned i 2009, men det betyr ikke at 2009 var et dårlig år. Med en gjennomsnittsfangst i perioden 1992-2009 som ligger på 175 laks pr år, ser vi at 2009 med en fangst på 178 laks var et brukbart laksefiskeår med tanke på hvor mye de foregående årene har å bety for gjennomsnittfangsten. 14 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Det kan tenkes at nedgangen skyldtes regulering av fisket (se kap 6.3.3 ang regulering). Rapporteringen av fisket har sannsynligvis blitt bedre (flere rapporterer inn fangstene) i løpet av de senere årene. Det kan derfor være at vi har fått et mer riktig bilde av dagens fangster enn hva vi hadde på starten av 1990-tallet. I dag er det flere muligheter for innrapportering enn hva det var før, men det er fortsatt noen som ikke rapporterer inn. Det blir hvert år igjen kr 5000-8000,- (+ / -) i uinnløst pant for fiskekortene. Da kortene hadde en pant på 50/100 kr var det inntil 50 personer som årlig ikke registrerte fangsten sin. Nå er panten 200 kr pr kort og det er færre som unnlater å rapportere. Figur 2 Antall laks fanget årlig i Skallelvvassdraget fra 1993 til 2009 Skallelvvassdraget har ikke ubegrenset med plass og næring for fiskeungene. Når tettheten av yngel eller småfisk blir for stor, fører dette til at noen dør. Jo større tetthet av fisk, desto mindre næring og plass er det til hver enkelt. Elva kan derfor bare romme et visst antall lakseunger avhengig av de abiotiske og biologiske forholdene. Forholdene i elva er derfor også avgjørende for hvor mange gytefisk som trengs for å opprettholde en optimal laksebestand. Årlig fangst av antall laks, med gjennomsnitt. Årlig fangst av antall kilo laks, med gjennomsnitt og gjennomsnittvekt for hvert år. Figur 3 Bestander overbeskattes når det fanges så mye laks at vassdragenes produksjonspotensiale ikke utnyttes fordi det produseres færre lakseunger enn det elva har plass til. Grensen her er imidlertid uklar (www.regjeringen.no) men med utregnet GBM har vi en viss indikasjon på hvor mye laks som bør gyte for at produksjonspotensialet utnyttes. Beregnet gytebestandsmål (GBM) for Skallelvvassdraget er 570 kg (intervall 428-855) (Johansen Morten. Regionvis vurdering av laksefisk i Finnmark. 2007). Dette er et minimum antall kilo fisk som bør være igjen i elva når gytingen tar til. Basert på sammenhengene mellom eggtetthet og smoltproduksjon har man beregnet hvor mye gytefisk som må være igjen i elva for at smoltproduksjonen skal bli tilfredsstillende. Det er ønskelig å ha et noe større antall enn beregnet minimum hvert år slik at effekter av tilfeldigheter blir mindre. Det er viktig at dette gytebestandsmålet blir ivaretatt for å oppnå en god forvaltning av vassdraget. 15 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Om vi antar at beskatningen er på 50 % av laksen som går opp, ser vi at vassdraget er under GBM for 12 av 17 sesonger i perioden 1993-2009 (Fig. 4). Figur 4 GBM på 50 % Dette tyder altså på at vassdraget er noe hardt beskattet. Vi har ingen estimat av beskatningsrate fra Skallelvvassdraget, men dersom fisket her tilsvarer det vi har i naboelva Komagelva, så ligger antagelig beskatningsraten betydelig over 50 %. (Johansen, Morten. Regionvis vurdering av laksefisk i Finnmark. 2007) Om vi går ut i fra at 40 % av laksen som går opp blir beskattet, er 8 av 17 sesonger under elvas GBM (Fig. 5). Figur 5 GBM på 40 % Ved beskatning på 30 % er 7 av 17 sesonger under elvas GBM (fig. 6.). Figur 6 GBM på 30 % Hvor mye gytefisk som trengs for å opprettholde en sunn laksebestand i ei elv, er vanskelig å beregne eksakt. ”Føre var prinsippet” tilsier imidlertid at man må være mer forsiktig med uttaket i år med liten oppvandring enn når bestanden er stor. Vi har fått en foreløpig rapport om kartlegging av Skallelvvassdraget fra Morten Johansen. M Johansen har elfisket i Skallelva og Ridelva, og kartlagt gyteområder for laks og sjørøye. Tilstedeværelse av årsyngel på stasjonene er en god indikasjon på at det var gyting nær stasjonen foregående høst. Fra Langsethkulpen opp forbi Svingen i Ridelva og opp til slutten av vierkrattet i 16 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Skallelva var det høy tetthet av årsyngel av laks. Det ble også fanget årsyngel av laks i tilknytning til Helistø. Dette er sterke indikasjoner på at dette er områdene hvor laksen gyter. 4.1.2 Sjørøye Historisk er Skallelvvassdraget et av Finnmarks viktigste sjørøyevassdrag, med flere årsfangster tilbake i historien på over 1 tonn (Johansen Morten. Rapport etter undersøkelser i Skallelvvassdraget høsten 2009). Dersom vi forutsetter at 30-40 % av sjørøya blir fisket opp årlig, innebærer dette at 2000-2500 sjørøyer vandrer opp i vassdraget hvert år. (NINA, oppdragsmelding 586). 1998, 2001, 2008 og 2009 kan vi se er magre fiskeår. Med en fiskbarhet på 30-40 %, betyr det da at ikke mer enn 1000-1500 sjørøyer gikk opp disse årene. Sjørøye er en ettertraktet art i vassdraget Årlig fangst av antall sjørøye, med gjennomsnitt. Årlig fangst av antall kilo sjørøye, med gjennomsnitt og gjennomsnittvekt for hvert år. Figur 6b Under et prøvefiske på Vasavann gjennomført av NINA NIKU i 1998, ble gjennomsnittlig kondisjonsfaktor (K-faktor) på røya målt til 1,2. I et forsøk på å si noe om idealvekt på fisk, har K-faktor blitt utviklet. Får du fisk med K-faktor over 1 er den feit, mens dersom K-faktoren ligger under 1 er den mager. Formelen er enkel: gram*100/cm3. Røya i Skallelvvassdraget hadde dermed på dette tidspunktet god kondisjon og dermed god tilgang på næring. Dersom et senere prøvefiske påviser stor negativ endring i K-faktoren hos røya, vil det være viktig å drøfte mulige tiltak som kan være å bedre tilgangen på mat enten ved å fiske ut noe røye, eller annen fisk. Det samme prøvefisket påviste bendelmark på noen ytterst få røyer, noen flere røyer var infisert av svømmeblæremakk og nyrekeite uten at noen av disse utgjør noen trussel for bestanden. (NINA, oppdragsmelding 586). Samtidig med prøvefisket ble det også fisket med elektrisk apparat i Ridelva. Både Ridelva og Skallelva ble i tillegg befart med helikopter. Rapporten etter prøvefisket konkluderer med at hele Skallelvvassdraget har en svært god røyebestand med storvokst fisk. Når det gjelder overvintring og gyting sier rapporten at ”Gjeldfisken (umoden fisk) ser ut til å vandre opp i Vasavann og overvintrer der. Den kjønnsmodne delen av bestanden ser imidlertid ut til å gyte i Skallelva, hvor den trolig også overvintrer.” (NINA, oppdragsmelding 586). Fra tidligere år vet vi at røya også gyter i Ridelva, blant annet i Rødbukkulpen. Fefo gjennomførte et prøvefiske på Vasavann våren 2006. Under dette prøvefisket fant de at bestanden av røye på Vasavann var god. Siden de fisket på et tidspunkt da den anadrome fisken var ute i havet mener de at fisken over smoltifiseringsalder som oppholdt seg i vannet derfor var å regne som stasjonær (unntatt de fiskene som enda ikke har smoltifisert). Blant resultatene etter prøvefisket fant Fefo at det var lite fisk over 25 cm, bestanden domineres av hanner og at lengdesammensetningen får en knekk, dvs den vokser mindre ved antatt smoltifiseringslengde. Alt dette mener Fefo indikerer at den største delen av bestanden var anadrom. 17 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 På varme sommere er sjørøya sårbar fordi den går opp i mindre, kalde bekker hvor den er lett synlig og mer utsatt for predatorer, blant annet uvettig rovfiske slik vi opplevde i innløpet til Vasavannet den varme sommeren i 1960. Sjørøya er en svært populær fisk i dette vassdraget. Vi kan se ut i fra tallene at det i løpet av de siste 17 årene er fisket opp 13154 registrerte sjørøyer. Dette gir et snitt på 773 sjørøyer hvert år. 1995 og 2002-2005 skiller seg her ut som topp år med fangst på over 1000 sjørøyer (fig. 8). Det er derimot betenkelig at fangsten har gått så kraftig ned de siste to årene, skjønt noe av årsaken nok ligger i at fisketiden for sjørøya er halvert. Figur 7 Antall sjørøye fanget årlig i Skallelvvassdraget fra 1993 til 2009 Undersøkelsene fra 1998 er såpass gamle at elva kan ha forandret karakter hva gjelder sjørøyebestanden siden de ble gjennomført. Morten Johansens undersøkelser fra 2009 vil gi oss et mer riktig bilde av dagens situasjon i vassdraget. Ut i fra den foreløpige rapporten om kartlegging av Skallelvvassdraget (M Johansen) ser vi at sjørøya gyter i området rundt Skallelvskaret. Den estimerte tettheten av røya i dette området er meget god. Det var såpass mye fisk at det kom for mye når strømmen på elfiskeapparatet ble slått på. Andre steder i vassdraget ble det ikke elfisket årsyngel av røye, men i området opp mot Helistø ble det fanget eldre røyeyngel. Dette tyder på at det er gyting i det nærliggende området. Det er ikke foretatt elfiske opp Ridelva fra der den renner sammen med Vaselva. Morten Johansens rapport er ennå ikke ferdig siden det må gjøres flere elfiske observasjoner i elvas sideelver for å få bedre oversikt over hvilke av sideelvene sjørøya finnes i. Dette er planlagt utført høsten 2010. I følge laksefiskeboka gyter hovedsakelig røya i innsjøer der dette er mulig, noe som støttes av oppdragsmeldingen fra NINA etter deres undersøkelser i Vasavann. Dette kan gi grunnlag for å anta at Vasavann er et av gyteområdene for sjørøya. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om røyebestanden i Ridelva før de resterende undersøkelsene er gjennomført her. Det vi imidlertid allerede nå kan si er at røyebestanden i Skallelva (fra trappetrinnene) er god. Fangstrapportene for de seneste årene viser noe annet for Ridelva, som ved undersøkelsene i 1998 hadde en meget god sjørøyebestand. Erfarne fiskere som har fisket i Ridelva i flere år er av den oppfatning at sjørøyebestanden har gått betydelig ned i denne delen av elva. Det er derfor grunnlag for å tro at elfisket høsten 2010 vil påvise og bekrefte denne nedgangen i Ridelva. Flere i Fellesstyret har de senere årene uttrykt bekymring ved at det på vinteren fiskes opp en del røye fra Vasavann. De mener samtidig at det er viktig med et fortsatt isfiske etter innlandsørret som vannet også rommer, slik at primært hyttefolk i området har et visst tilbud. Det er påvist anadrom fisk i vannet (Prøvefiskerapport fra Vasavann, 2006, Fefo) og den anadrome grensen må derfor fastlegges slik at den også omfatter Vasavann. Dermed inkluderer Fellesstyret Vasavannet i sin forpakting og fiskereglene for anadrome vassdrag vil gjelde også på Vasavann. Dog som en særordning tillates iht Fylkesmannens forskrifter isfiske vinterstid i Vasavannet (og Pettervannet). 18 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 4.1.3 Sjøørret Det fiskes noe sjøørret i vassdraget hvert år. Sen oppgang gjør imidlertid beskatningen vanskelig. Sjøørreten er derfor den av artene i vassdraget som vi vet minst om. (Johansen, Morten. Rapport etter undersøkelser i Skallelvvassdraget høsten 2009). Prøvefisket i Vasavann og elfisket i Ridelva utført av NINA NIKU høsten 1998 ga ”helt ubetydelige fangster av sjøørret,” ifølge deres rapport. Vi vet at sjøørreten lever de første årene av sitt liv i elver, bekker eller strandområder i innsjøer før den smoltifiserer og vandrer ut i sjøen. Det vil derfor til alle tider av året finnes yngel av sjøørret i elva. Resultatene av prøvefisket konstaterer slik at vassdraget har en ganske liten bestand av sjøørret. Verken elfisket, gjort høsten 1998 eller høsten 2009, kan si noe sikkert om hvor i vassdraget sjøørreten gyter. Vi vet imidlertid at den gyter i rennende vann og må anta at det skjer et sted i Ridelva ettersom det ikke ble fanget noen sjøørreter i Skallelva. Ut i fra den foreløpige rapporten om kartlegging av Skallelvvassdraget fra Morten Johansen kommer det fram at det er lite sjøørret i vassdraget. Det er kun registrert ørret på to av stasjonene; i Vaselva og på nedsiden av Falkgårdsfossen, samt 1 ørret ved Tievajoki. Figur 8 Antall sjøørret fanget årlig i Skallelvvassdraget fra 1993 til 2009 Sjøørreten har ikke en like viktig plass i dette vassdraget som de to andre anadrome fiskeartene. Den blir sett på som en konkurrent til laksen og røya, samt at den er en rovfisk som lever av yngel. Forpakterne ønsker økt beskatning av sjøørreten, og mener det er et visst potensial for dette. Bortsett fra 2004-2006 har det blitt tatt svært få sjøørreter. Det blir fanget i gjennomsnitt 31 sjøørreter i sesongen (fig. 8). Det kan imidlertid være høyere fangster av sjøørret enn hva som kommer fram av fangstrapportene. I følge Laksefiskeboka blir nemlig sjøørreten i mange elver sett på som bifangst som ikke blir rapportert inn. 4.2 Ulikheter mellom de anadrome fiskeartene og forvaltningen av disse ”Utgangspunktet for å forvalte sjørøye og sjøørret må være å bevare det biologiske mangfoldet i vassdragene. I den grad bestandene tåler beskatning bør det legges til rette for at ressursene utnyttes.” (Laksefiskeboka, NINA 2001). I følge den samme boka bør fiskereglene for vassdraget ta hensyn til både sjørøye, sjøørret og laks. Det betyr ikke at sjøørret og sjørøye nødvendigvis må forvaltes etter samme regime som laksen. ”I forvaltingen bør det også tas hensyn til at sjøørret og sjørøye har en høyere andel flergangsgytere enn laksen og vandrer årlig opp i elva for å gyte og/eller overvintre. Dermed beskattes de over flere år.” (Laksefiskeboka, NINA 2001) Sjøørreten beskattes også hardere i sjøen siden den oppholder seg i fjordene og kystnære områder i lengre tid enn sjørøye og laks. Sjøørreten går tidligere ned og seinere opp i elva enn hva sjørøya gjør, mens laksen holder til lengre til havs og er ikke tilgjengelig for sportsfiske i like lang tid som ørreten. 19 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 I følge NINAS ”Laksefiskebok” er det i praksis ikke mulig med døgnreguleringer av fisket fordi den enkelte fiskers effektive fisketid er så kort. NINA anbefaler i stedet å regulere antall fiskere eller fastsette kvoter, det siste er i dag praksis i Skallelva og fungerer godt. Videre sier boka at: ”dersom en ønsker å beskatte sjøørret samtidig som laksen skjermes, er det mulig at dette kan gjøres ved å begrense fisket til den mørkeste tida av døgnet siden sjøørreten erfaringsmessig er mer nattaktiv enn laks”. Sjøørreten vandrer sent opp i Skallelva og det er derfor stort sett mørkt om natta når den kommer opp. Det er derfor praktisk mulig med et slikt tiltak i vassdraget litt ut i sesongen. Det er tradisjonelt høsten som er høytid for det ulovlige fisket og å ha fiskere i elva i den mørkeste tida av døgnet sikrer også ekstra vakthold av elva. Dette har Fellestyret tatt opp med Fylkesmannen og har fått innvilget utvidet fisketid til 14. september i deler av vassdraget. 4.3 Innbyrdes forhold mellom de anadrome artene Kort oppsummert kan vi si følgende om de innbyrdes forholdene mellom de anadrome artene ut fra de utførte undersøkelsene: Sjørøya gyter i Skallelvskaret, Helistøområdet og sannsynligvis i Vasavannet (ingen nyere undersøkelser kan foreløpig bekrefte dette). Laksen gyter fra og med Mertakoski til elvedelinga, i deler av Ridelva, ved Helistø og opp til slutten av vierkrattet i Skallelva. Sjøørreten ble påvist i Vaselva, nedsiden av Falkgårdsfossen og i Tievajoki. Det må antas at sjøørreten bruker deler av Ridelva til gyting. Vi ser dermed at det er lite konfrontasjon mellom sjørøye og de øvrige to anadrome artene. Sjøørreten og laksen bruker muligens de samme områdene til gyting og det er etter all sannsynlighet en del konkurranse mellom disse to om plass i gytekulpene. Det kan virke som om alle tre artene bruker Vasavannet til oppvekstområde, men under prøvefisket som er utført er det kun røye som har blitt fanget her. 4.3 Stasjonære fiskearter i vassdraget Skallelvvassdraget rommer også flere stasjonære arter. Hvor mye det finnes av de ulike artene er ganske uklart, men en del undersøkelser er utført i deler av vassdraget av ulike aktører i et forsøk på å kunne si noe om dette. 4.3.1 Røye Ifølge en undersøkelse gjort av NINA NIKU i 1998/1999 er andelen stasjonær røye i vassdraget ”… svært liten og består i all hovedsak av hannfisk…” (NINA, oppdragsmelding 586) . Konklusjonen til Fefo etter deres prøvefiske på Vasavann i 2006 er at bestanden av stasjonær røye i Vasavannet er liten, men av meget god kvalitet. Morten Johansen skal utføre flere undersøkelser i vassdraget i løpet av sommeren og høsten 2010 og han vil da sannsynligvis kunne supplere det vi i dag vet om den stasjonære sjørøye bestanden i vassdraget. 20 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 4.3.2 Ørret I Falkgårdselva finnes det bekkørret. Det finnes også ørret i Pettervannet og i Vasavannet. Det er imidlertid ikke gjort så mange undersøkelser hva gjelder ørreten, så informasjonen om arten er mangelfull. Imidlertid ser vi av fangstregistreringen at det tas storvokst ørret i Vaselva allerede tidlig i juli. Hvorvidt dette er stasjonær bekkørret eller overvintret sjøørret har vi foreløpig ikke kunne fastslå. Under Fefo sitt prøvefiske i Vasavann i 2006 fikk de så lite ørret at de ikke ville trekke noen konklusjoner angående arten, annet enn at det sannsynligvis er lite stasjonær ørret i vannet. Den ørreten de fikk var imidlertid av god kvalitet og Fefo ser det derfor som sannsynlig at den har røye som hovedføde. 4.3.3 Nipigget stingsild og bakkesil En og annen stingsild eller piggfisk observeres død i vannkanten, men det er ikke i mengder som bekymrer forpakterne. Nipigget stingsild har 8 -11 ryggpigger og mangler beinplater på kroppssidene. Arten er vidt utbredt i Norge, men ikke registrert i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms eller Sogn og Fjordane. Fisken foretrekker ferskvann med sterk vegetasjon, men finnes også i brakkvann. Den nipiggete stingsilden spiser fiskeegg, yngel, små krepsdyr og mygglarver, og blir som regel tre år gammel. (http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1312) Bakkesil lever i den nederste delen av elva opp til flomålet. Denne utgjør ingen trussel for noen av de anadrome fiskeartene i elva. Dessverre opplever vi at noen fiskere bruker den som agn når fisket med mark er forbudt. 5. Trusselbilde 5.1 Gyrodactylus salaris Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, eller "gyro", er en fremmed art i norske vassdrag. Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig omtales som lakselus, men det er altså snakk om en helt annen lakseparasitt. Den er en utvendig parasitt på atlantisk laks (Salmo salar) når fisken oppholder seg i ferskvann. I vassdrag der den forekommer fører den til ca 85 % reduksjon både i tettheten av lakseunger og fangsten av laks. "Gyro" er en økologisk og økonomisk svært skadelig organisme som hittil er registrert i 45 norske lakseelver. De nærmeste vassdragene som det er påvist Gyro i er Skibotnelva/Sigdalselva i Troms. (Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 44 utgitt 2007, side 1). Heldigvis har Gyro ikke vært et problem i Skallelvvassdraget. Fellesstyret har utarbeidet strenge rutiner for desinfisering av utstyr; noe vi har fått gode tilbakemeldinger på. Faren for smitte behandles årlig i Nordre Varanger Fiskeområde (NVF) som er et fellesforum for vassdragene på nordsiden av Varangerfjorden. NVF godtar bare desinfisering som er foretatt i Varanger-området og dokumentasjonen skal ikke være mer enn en uke gammel. Fordi det ikke er noen nærliggende vassdrag med gyro, kan det se ut som sjansen for at vårt vassdrag skal bli infisert er ganske liten. Skulle dette likevel skje, vil det føre til at Skallelvassdragets villaksebestand praktisk talt kan bli utryddet. Historisk sett har rotenon vært brukt for å fjerne gyroen, men dette er en ikke-selektiv gift. Metoden med tilsetting av små mengder aluminiumsalter og svovelsyre i elva er i startfasen, og resultater fra Batnfjordselva og Lærdalselva er svært lovende (www.bellona.no). For øvrig er det ikke tillatt med utsetting av lakseunger i vassdraget, noe som kunne medbringe skade. 21 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 5.2 Lakselus Lakselusen er et parasittisk krepsdyr som er spesialisert på laksefisk. Den lever av vertens slim, hud og blod. Lusen har en dramatisk økning i skadevirkning på fisken så snart den når det frittlevende stadiet. Hudskadene fra disses beiteaktivitet kan føre til at fisken får problemer med å regulere saltbalansen. Utvandrende laksesmolt som er hardt infisert, kan dø, mens ved lavere infeksjoner er virkningen begrenset til subletale effekter som redusert vekst. I oppdrett er det vist at så få som 10 halvvoksne og voksne lus kan redusere veksten av kilosfisk med så mye som 25 %. Konsekvensene av lakselusinfeksjoner kan variere fra år til år og forsterkes som følge av at forholdene i Norskehavet er ugunstige for vekst og overlevelse av postsmolten (www.regjeringen.no). Det er vanlig at nyoppgått laks i vassdraget gjerne har 10-12 lakselus rundt sporden og oppover buken. For fiskerne er det stas med laks som ennå har lus; ”den kommer rett opp fra sjøen” sier man. Ofte sitter lusene på helt opp til Tommy-kulpen, men normalt forsvinner de i Gusto og Viltoområdet. Det er sjelden det fanges skadet laks, maks 2-3 % av totalt antall. Da er det sår som er dekket med et sopplignende lag. Sårene mistenker vi skyldes bitt av sjøbjørn. 5.3 Oppdrettslaks Rømming av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer og parasitter, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som på sikt er svært uheldig. Det er opp gjennom årene registrert få oppdrettslaks i Skallelvvassdraget. Med flere oppdrettsanlegg i Varangerfjorden, vil dessverre sjansen øke for at rømt oppdrettslaks blir fisket opp i vassdraget i årene fremover. Skulle dette bli et problem må det vurderes ekstra fiske etter oppdrettsfisken slik det blant annet gjøres i Vestre Jakobselv. Det vil være fornuftig å utarbeide en handlingsplan for hva som skal gjøres dersom det oppdages mye oppdrettsfisk i elva. En handlingsplan må godkjennes av Fylkesmannen før tiltak igangsettes. Ved å ha en godkjent plan liggende parat spares mye tid, og tiltakene kan settes i gang mye raskere enn dersom man ikke har et planverk. 5.4 Pukkellaks Pukkellaksen er en fremmed art i norske elver. Dette er en laks fra Stillehavet som er satt ut i elvene på Kola og har forflyttet seg vestover. I følge fiskeribiolog Bjørgolfur Havardsson er dette en lakseart som forflytter seg over store strekninger. I 2008 ble det dokumentert at pukkellaksen gytte og fikk levedyktige avkom i Vestre Jakobselv. Det er stor sjanse for at pukkellaksen etablerer seg i Finnmark, ettersom den i flere tiår har vært i mange elver i fylket. På 1980-tallet ble det i enkelte år observert mye pukkellaks i elva ifølge lokale fiskere. Etter dette er det ikke observert pukkellaks av betydning i Skallelvvassdraget før i 2007 da det ble observert en del pukkellaks blant annet i Inntakskulpen. At pukkellaksen etablerer seg er sannsynligvis negativt. Den kan da bli en konkurrent til de anadrome fiskene som allerede finnes, og kan føre med seg nye sykdommer. Pukkellaksen går imidlertid tidlig opp i elva, og gyter dermed også tidligere, slik at det ikke er sikkert at denne vil være til noen konkurranse for de etablerte artene i elva. Den er uansett en fremmed art som ikke er ønsket i norske elver. Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen anbefaler norske myndigheter å iverksette tiltak for å hindre at pukkellaksen etablerer seg permanent i Finnmark. Neidenelva har enkelte år mye pukkellaks. Notfiske har resultert i fangst av flere hundre pukkellaks. Kommisjonen mener det er viktig å redusere antall pukkellaks i elvene for å hindre at de gyter og etablerer seg (www.fylkesmannen.no) I følge Rune Muladal, Naturtjenester i Nord AS, forekommer det innsig av pukkellaks annet hvert år i Varangerområdet. Da kommer pukkellaksen opp i våre vassdrag i større eller mindre antall for å gyte. Neste innsig forventes i sesongen 2011. Fellesstyret bør da ha klar en strategi for hvilke tiltak som bør iverksettes. I Skallelva har vi erfart at pukkellaksen samler seg mellom Leirbakken og Inntakskulpen, hvor enkle tiltak kan forberedes. 22 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 5.5 Predatorer Det har vært problem med oter og store forekomster av mink som tar fisk i vassdraget. Det er gjort en del for å få ned bestanden av mink. Elvevakta har årlig ansvar for å sette ut feller for mink på strategiske steder og i 2006, som er et ”toppår” for fangst av mink, ble det fanget 24 mink av elvevakta. I tillegg er det noen andre frivillige som pleier å sette ut feller. I 2010 ble det ikke fanget og nesten ikke observert mink. Havørn ved Helistø. Foto: Øyvind Z Arntzen Det er også en del ender i vassdraget som tar smolt og yngel. I Skallelvskaret ble det sommeren 2009 funnet en halvspist blink som i følge Morten Johansen etter all sannsynlighet var tatt av ørn. Det er også observert havørn andre steder i vassdraget. Om den klarer å ta fisk i Skallelvskaret, er det godt mulig den tar fisk andre steder i elva også. Ovenstående foto viser havørn som tar stor fisk i Helistøkulpen senhøsten 2009. 6. Forvaltningen av elva 6.1 Oppsyn Fellestyret har i dag ansvaret for oppsynet av den anadrome delen av Skallelvvassdraget. Vaktholdet i selve fiskesesongen består mye i å foreta stikkontroller av fiskekort og se til at fisket i elva foregår i henhold til reglene som er bestemt for vassdraget. Vaktene har også i oppgave å påse at det holdes ryddig i området rundt elva. Når fiskesesongen er over retter vaktholdet seg mer mot å forhindre garnfiske, og annet ulovlig fiske på gyteplassene og i de litt avsidesliggende områdene av vassdraget. Oppsynet er ”elvas ansikt utad” og må huske å opptre deretter. Skallelvvassdraget opererer i dag med 1-2 lønnede vakter. Oppsynet går i og langs elva fra 1. juli til ca midten av oktober. Det er ønskelig at disse vaktene innehar en formell kompetanse i form av gjennomgått kurs, slik at det i fremtiden ikke skal bli et problem å tildele dem Begrenset Politimyndighet. Oppsynet skal utøves i henhold til ”Retningslinjer for det frivillige oppsynet” og Fellesstyrets egne retningslinjer for elvevaktene (se vedlegg). Skallelvvassdraget er et stort vassdrag, med store avstander, derfor klarer ikke oppsynet å holde øye med hele vassdraget til enhver tid. Derfor er det i tillegg til det lønnede oppsyn, inntil ti frivillige personer som hjelper til, og som gjør en flott oppsynsjobb i elva. Mange av det frivillige oppsynet er ivrige fiskere og mange er på hyttene sine store deler av sommeren. Med deres hjelp er det nesten alltid oppsyn i de områdene av elva hvor det fiskes mest. De siste årene har det vært ett oppsyn hele sesongen, og en som har tiltrådt når fiskesesongen er avsluttet. Når elva tømmes for fiskere forsvinner også mange av de frivillige oppsynene, og mange av hytteboerne reiser hjem for høsten. Når alle forsvinner er det ikke lengre like mange som er med og ser etter vassdraget. Derfor er det viktig for vassdraget å ha to lønnede oppsyn som kan holde et oppsyn med mest mulig av vassdraget. 23 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 6.2 Vakthytter På slutten av 1950-tallet ble den første vakthytta for elvevakter satt opp ved Birgerholla. Denne ble senere flyttet til Ridelva, men brant ned og eksisterer ikke i dag. På slutten av 1970-tallet ble den første hytta i Vilto satt opp. Denne gjør i dag tjeneste som badstue på samme stedet. I 1993 ble det satt opp ei vakthytte i Berelv. Denne ble Hytta i Vilto til høyre med tilhørende badstu til venstre. flyttet oppover til Vilto i 2002 hvor den nå benyttes som hovedkvarter for elvevaktene. Fellesstyret startet i 2009 arbeidet med oppsetting av ei ny oppsynshytte oppe i skråningen av Falkgården, ikke langt fra Vasavann. Dette på grunn av ønsket om å styrke oppsynet i de øvre delene av vassdraget, og fordi det har versert rykter om ulovlig garnfiske i Vasavann og i Helistøkulpen. Hytta ble ferdigstilt våren 2010 etter iherdig dugnadsinnsats av foreningenes medlemmer. I tillegg eier Skallelv Jeger og Fiskerforening alene ei uferdig hytte ved Berelv. Denne er i dag noe nedslitt, og det foreslås derfor at foreningen setter i stand hytta for eventuelt utleie til oppsyn for Fellesstyret. Den nye hytta ved Vasavann. Foto: Øyvind Z Arntzen 6.3 Regler Regler er noe som endres relativt hyppig, derfor blir regelheftet kun vedlagt driftsplanen. Noen regler er imidlertid valgt av Fellesstyret. De er derfor spesielle for Skallelvvassdraget og er innført som et viktig ledd i forvaltningen av elva. Vi vil derfor si noe om disse og grunnen til at de er innført. 6.3.1 Soneinndeling Skallelvvassdraget er delt inn i fem soner, primært for å sikre kunnskap om fordelingen av fangst av sjørøye og laks, og for spredning av tilreisende fiskere i nedre del av elva. Spredningen gjelder i sone 1 og 2, de områdene hvor utlendinger og personer utenfor Finnmark får kjøpe kort. De som kjøper kort for sone 2 har dessuten mulighet til å fiske lengre opp i Ridelva, noe Fellesstyret bør få med i retningslinjene for kjøp av fiskekort. Den første sonen (sone 1) starter nede ved brua i bygda Skallelv og går opp til og med Stillakulpen. Sone 2 starter ovenfor Stilla og strekker seg opp til Stangkulpen. (se vedlagte kart 6). Sone 3 dekker blinkkulpene i Ridelva opp til og med Rødbukkulpen, mens sone 4 dekker området fra Helistø til Vasavann. Sone 5 er blinkkulpene i Skallelva så langt opp det er lovlig å fiske. Det er altså hensiktsmessig med disse soneangivelsene med tanke på innrapporteringen av fangst, slik at Fellesstyret kan følge med hvor fiskene fanges. Soneinndelingen er forklart utførlig på fiskekortet, samt at man på rapporteringssystemet www.scanatura.no finner hver enkelt sone hvor man skal registrere sin fangst. Foreløpig er bare sone 1 og 2 merket med skilt, og etter hvert vil også de øvrige sonene skiltes. 24 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 6.3.2 Kvoter Stangbegrensning: Det selges kun 20 fiskekort pr døgn til fiskere bosatt utenfor Finnmark, 10 kort i sone 1 og 10 kort i sone 2. Denne regelen ble innført av Fellesstyret etter sesongen 2007, da det var et stort krakk i fisket i Tanaelva. Dermed strømmet det på med fiskere til Skallelv. Dette førte til et stort press på elva, og trengsel blant fiskerne i nedre del av Skallelva med tilløp til frustrasjon og negativ fokus på fiskermiljøet. Det ble derfor besluttet å innføre stangbegrensning både for å ha kontroll over antall tilreisende fiskere og sikre at det ikke blir for hard beskatning. Altfor mange fiskere i vassdraget på samme tid skaper dessuten mistrivsel. Bag-limit: Det er innført en døgnkvote på maks 2 laks og 5 sjørøyer per fisker per fiskedøgn. For hele fiskesesongen er maks antall laks per fisker satt til 15 villaks og for sjørøyer er antallet satt til maks 20. Stangbegrensning av tilreisende fiskere og bag-limit på fanget fisk, anses som en av de mest effektive måtene å regulere fisket på (se kap.4.2). Dette oppnår Fellesstyret med de vedtatte begrensningene, samtidig som vi er åpne for at tallene kan justeres. 6.3.3 Regulering av fangst Fra og med 1. august skal all hunnlaks settes tilbake i vassdraget igjen. Dette er gjort for at flest mulig hunnlaks skal bli igjen i elva og skal sikre best mulig gyting hvert år. All sjørøye over 1 kilo, samt sjørøye med gytefarge og sjørøye under 30 cm skal slippes ut igjen. I nåværende fase med varselrop om lav sjørøyebestand har Fellesstyret tatt til etterretning anbefalingen fra forsker Morten Johansen om at store sjørøyer (over 1 kilo) absolutt bør spares og settes tilbake i vassdraget for å sikre fremtidig produksjon. For øvrig er sjørøyer med gytefarge overvintringer som ikke har gått ut i havet dette året og siden de magres under oppholdet i elva er denne fiskens K-faktor dårlig. Den skal derfor ikke fanges, men slippes ut igjen og gis mulighet for å gå ut i havet, hvor den vil fetes opp før den på nytt går opp i elva. Fisk under 30 cm er under smoltstadiet. I innsjølevende bestander av sjørøye (f eks i Vasavannet) skjer smoltifisering ved en alder på 4-6 år og lengder på 16-22 cm. Hos de elvelevende bestander (f eks i øvre del av Skallelva) skjer smoltifiseringen ved en alder på 2-3 år og en mindre størrelse. Når smolten så vandrer ut, får elvebestanden et forsprang i veksten i havet. Dette kan forklare hvorfor blinken i Ridelva inklusive Vasavann er av mindre størrelse enn den du finner oppover i Skallelva, altså fordi røyeunger som vokser opp i elver ser ut til å ha bedre vekst enn røyeunger som vokser opp i innsjøer. Slike fisk skal derfor slippes ut igjen om den fanges, slik at den kan nå ”voksen” alder før den fanges neste gang. 6.3.4 Fredning Sjørøye: Det ble i 2007 – i samråd med Fylkesmannen - innført to permanente fredningsområder for sjørøye i vassdraget: Fredningssoner er opprettet i Skallelvskaret fra trappetrinnene og oppover så langt fisken vandrer, samt i Vievann og Vievannsvassdraget. Dette er områder hvor det stort sett bare finnes sjørøye og dette tiltaket sikrer viktige oppvekstområder og gyteområder for sjørøya. Fredningen ble ansett som et nødvendig tiltak for å bedre den nedadgående bestanden av sjørøye. Det er heller ikke tillatt å fiske nedenfor brua frem til 17. august. Innført i 2007. 25 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Tidligere var det i begynnelsen av juli måned et yndet fiskested også nedenfor brua og ned til munningen. Det kunne dreie seg om opp til10-12 fiskere på samme tid, som enten fisket eller ventet på å få fiske i en periode hvor blinken ennå ikke var gått opp i vassdraget. Fellesstyret ble pålagt denne regelen av Fylkesmannen, til tross for at det ble fanget ubetydelig antall fisk. Dette fisket var en attraksjon i Skallelva for spesialister med smekre enhåndsstenger, marflo og nymfer i midtnattsol, havblikk og spennende vak av beitende blink. Sjelden oppnådde man mer enn en fisk i døgnet, noe fiskeren var godt fornøyd med. Noen hevdet at fiskerne hindret oppgang av både laks og blink, noe som sterkt betviles. Med nåværende sterkt begrensete fisketid for sjørøye er det stemning for å gjeninnføre fisket nedenfor brua. Bag-limit og fredningssoner i de øvre delene av vassdraget er langt mer effektive tiltak for bevaring av sjørøyebestanden. Laks: Fiske i Stilla er ikke tillatt etter 1. august. Nytt av sesongen for 2010. Denne regelen ble innført etter fiskesesongen 2009 da man så at det stod veldig mye laks i den brede, stille kulpen som er ansett å være den beste gytekulpen i vassdraget. Av disse laksene stod flere veldig nært land og var meget godt synlige fra bredden. Fellesstyret innså at det kunne bli et problem med krøking av fisken og så også at kulpen sjelden fikk fred. Denne regelen ble derfor innført fra og med fiskesesongen 2010. Etter 1. august er det viktig å sikre at laksen får ro da den har begynt å forberede seg på gytinga som skal starte måneder senere. En av kulpene Vilto, Tommy-holla eller Helistø stenges for fiske etter 1. august. Nytt av sesongen 2010. Alle disse stedene er viktige gytekulper for laksen og derfor vil en av dem fredes etter nevnte dato. Denne regelen er ny. I 2010 vedtok Fellesstyret å stenge Tommy-holla. Videre ble det – etter vedtak i Fellesstyret – bestemt at nedre del av Berelvkulpen fredes fra 10. august, for å verne om storlaksen. 6.4 Kortsalg Alle som fisker etter anadrom fisk må først løse Fiskeravgift til staten, før man får kjøpe fiskekort i lakseførende vassdrag. For Skallelvs vedkommende må man dessuten betale et gebyr/pant på kr 200 uansett hvilken korttype man løser. Dette er et depositum som tilbakebetales ved innlevering av fiskekortet på et av utsalgsstedene. Fiskerne skal kontinuerlig melde inn fangst via internett på www.scanatura.no. I Vadsø hadde Fellesstyret i 2010 avtale med følgende utsalgssteder for fiskekort: Salgssted Telefon E-mailadresse Nye G-sport, Vadsø 40203277 [email protected] MXSport, Vadsø 90769525 [email protected] Joker, Oscarsgt 84, Vadsø 90761953 [email protected] Dessuten selges kort av AAA (Arntzen Artic Adventures) og av Fellesstyret ved administrator. Avtalen om salg av fiskekort på data ble inngått med firma Laksefisk.no første gang for sesongen 2009 og videreført i 2010. Dette er et godt tilrettelagt system for databehandling av fiskekortsalg. I tillegg til at man får utformet kortene etter lokalt ønske, får man fortløpende oversikt over solgte kort innenfor hver enkelt korttype. Man får fortløpende oversikt over hvor mye det er solgt for, og etter hvert som det fanges fisk får man fortløpende fangststatistikk. Med de krav som stilles fra myndighetene om kunnskap til det vassdraget man forpakter, ville det vært omtrent umulig å foreta midtveisrapportering uten datahjelp. Som betaling for å benytte systemet på Scanatura.no betaler vi 6% (pluss moms) av brutto fiskekortsalg. 26 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Det selges døgnkort, uke/flerdøgnskort og sesongkort Korttype Døgnkort Uke/flerdøgns kort Sesongkort Medlemmer Personer bosatt i Finnmark Andre norske borgere Utlendinger Ungdom under 16 år Ungdom 16-18 år Medlemmer (uke) Personer fast bosatt i Finnmark Andre norske borg. (maks 3 døgn/gang) Utlendinger (maks 3 døgn/gang) Ungdom under 16 år Ungdom 16-18 år Medlemmer i SJFF og VJFF Fastboende i elvedalen Medlemmer i NVF Ungdom under16 år Ungdom 16-18 år (registrert medlem) Frikort – utstedes av administrator Medlemmer i SJFF og VJFF over 70 år Ektefelle/registrert samboer til hovedmedlem med sesongkort Pris i 2010 75 150 200 300 Gratis pris 375 750 600 900 Gratis pris 750 750 1100 Gratis medlems pris Gratis medlems pris medlems pris Desinfisering Utlendinger og fiskere bosatt utenfor Finnmark må fremvise attest for tilfredsstillende desinfisering av fiskeredskaper, vadere med mer før kjøp av fiskekort. Desinfiseringen må være utført i Nordre Varanger og skal ikke være mer enn en uke gammel. I Vadsø ble desinfiseringen i 2010 foretatt på Joker dagligvareforretning i Oscarsgate 84. 6.5 Kort og fangst Hittil har det ikke vært mulig å lage statistikk over på hvilken korttype (sesong-, uke- eller døgnkort) hver enkelt laks fiskes. I følge laksefiskeboka fanger lokale fiskere i gjennomsnitt mer fisk per døgn enn tilreisende fiskere, samtidig som de fisker i kortere tid per døgn. Sannsynligvis får de lokale fiskerne mer fisk på kortere tid, enn hva gjelder utenbygds fiskere. Lokale fiskere kan dra i elva når forholdene er gode og dermed utnytte jevnt over bedre fiskeforhold enn de tilreisende, som må ta til takke med de forholdene som er i elva når de er i vassdraget. Samtidig vil de lokale fiskerne oftest ha bedre kunnskap om elva og dermed bedre forutsetninger for å fiske effektivt. Antall kort solgt i forhold til oppfisket laks og sjørøye (kilo og antall fisk) Figur 9 Det ble i 2009 solgt langt færre kort enn hva det ble de foregående årene. Likevel er laksefangsten bedre i 2009 enn hva den var i 2003 og 2004 (fig. 10). Hadde det blitt solgt like mange kort i 2009 27 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 som i 2007, hadde det sannsynligvis blitt fisket opp mye mer fisk. Det finnes ikke noen nøyaktige tall for hvilke korttype som fisker hvilken fisk. Med de nye rapporteringsordningene som Skallelva nå har gjennom samarbeidet med www.scanatura.no vil dette være mulig i fremtiden, og man vil kunne se hvilke typer kort som fisker hva. Figur 10 Prosentvis fordelte kort mellom fri-, døgn, uke- og sesongkort. Tallene under hver søyle er totalt årlig solgte kort. Når vi ser på hva slags kort som har blitt solgt i 2003, 2004 og i 2009 ser vi at prosentandelen av døgnkort har gått ned fra ca 80 % til 65 % av de solgte kortene, mens prosentandelen av sesongkort har økt fra 15 % til 30 % av de solgte kortene. Samtidig har det blitt fisket opp mer laks i 2009 enn i 2003 og 2004. Dette kan bekrefte forskningen som sier at de lokale fiskerne får mer enn hva de tilreisende gjør, men på den annen side er dette bare tall for en kort periode og kan være tilfeldige. Figur 11 Antall sjørøye og laks fisket per solgte kort uavhengig av korttype På tross av relativt stabilt kortsalg fram til 2008 har fangst av sjørøye sunket, mens fangst av laks har steget. Dette kan indikere at fiskerne er mer interessert i laksen, og at det har blitt mer laks. Samtidig har sjørøyebestanden i elva gått betydelig nedover de siste årene, og det er innført begrenset fisketid som naturligvis influerer på oppfisket kvantum. 28 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 6.6 Tilrettelegging og tiltak Det er gjort en rekke tiltak og tilrettelegging både for fisk og for fiskere i Skallelvvassdraget. I dette kapittelet vil vi ramse opp de gjennomførte tiltakene, hvorfor de ble gjort og eventuelle resultater av dem. Det ble gravd 2 gytekulper i Ridelva i 1963, dette for å bedre fisket på disse stedene og å legge til rette for økt gyting av laks. Kulpene ble gravd ut i Gosto og Birgerholla. Gosto er i dag en god gytekulp, mens Birgerholla har bedret fiske. Det ble samtidig gravd ut en ganske stor flat kulp nedenfor Bilde fra Morten Johansens undersøkelser i Skallelva. Skallelvskaret. Bjerck-hytta med håp om å få blinken til å stanse her. Foreløpig har det ikke skjedd. For mange år siden ble det sprengt opp ei renne i en liten foss i Falkgårdselva for at sjørøye og sjøørret skulle kunne gå opp denne sideelva til Trettenvann. Enkeltpersoner vi har snakket med i Fellesstyret har observert (og gjør det ennå) at anadrom fisk fortsatt går videre forbi Falkgårdfossen. Utsetting av yngel På slutten av 1960-tallet var det dårlig med laks i Skallelvvassdraget. Det ble derfor satt ut Alta-yngel. Utsettelse av lakseyngel ble deretter gjort nesten årlig fra slutten av 1960-årene og gjennom 1970-tallet. I denne perioden ble det også satt ut Pasvik-yngel fra klekkeriet i Bugøynes. Etter dette ble det i følge lokale fiskere betydelig mer storlaks i elva, noe som også fangsstatistikkene viser. Sommeren 1980 og 1981 ble det satt ut smolt av blink, samt yngel av laks i området Karakkasslåtta i Skallelva. Disse kom fra Statens Fiskerfagskole i Vardø som sto for produksjonen av smolt og yngel i lokalene til Vega i Vardø. Det var 10 -15 menn fra Skallelv som bar smolten/yngelen opp i ryggsekker. Yngelen ble oppbevart i plastposer fylt med vann. Dette ble gjort fordi det var veldig lite blink i elva som følge av ulovlig fiske med garn. Foreningene i Skallelv og Vadsø var bekymret for blinkbestanden. I de påfølgende 7 årene fra 1982 til 1988 ble det registrert årlig fangst av 1300 blink i gjennomsnitt. Noen år etter at det var satt ut laks ble det registrert at laksen begynte å gyte i Skallelva opp til Karakkaslåtta. Utsettingen av både smolt av blink samt yngel av laks må man kunne karakterisere som vellykket. Dette viser fangststatistikken de påfølgende årene. Den kortvokste og kraftige laksen fra Alta og Pasvik klarte virkelig å etablere seg i vassdraget. Ennå i dag fanges det slike runde, kortvokste og feite laks. Det bør og nevnes at rekorden på storlaks etter all sannsynlighet er etterkommere av utsatt Alta-laks. Rekorden innehas av tre fiskere: Arne Berg, Leif Wara og Arne Trelstad Hellander, alle med laks som veide 22,3 kg, og alle tatt i 1974. I tillegg til disse rekordlaksene ble det i årene som fulgte, fanget flere laks på 15 – 18.5 kilo. I 1982 ble det satt ut 5000 yngel av blink i Holmfjellvannet, klekket på Vega i Vardø. På grunn av en lav påvist PH verdi året etter (4,84) ble disse da ansett som tapt. Det ble ikke gjort noen ytterligere undersøkelser, men en av dem som var med på å sette ut yngelen, observerte at flere av dem døde 29 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 og fløt opp til overflaten etter kort tid i vannet. Det er imidlertid ytret et ønske fra Fellestyret om å se på mulighetene for tiltak i Holmfjellvannet for å gjøre det levelig for fisk. Pant/gebyr på fiskekort for å bedre innrapportering av fangst I 1989 ble det innført pant på fiskekortene for vassdraget. Dette ble gjort for å øke innrapportering av fangst blant fiskerne som nå må levere fiskekortene med fangstrapport for å få tilbake panten/gebyret. Denne ordningen har ført til at flere leverer inn utfylt fiskekort etter endt fiskeperiode. Når innrapporteringene øker blir det mer riktige fangststatistikker, noe som er et godt verktøy for forvalter og forpakter av vassdraget. Panten ble i 2009 økt til kr 200 for alle typer fiskekort. Det har resultert i at man nå får inn 85-90 prosent av solgte kort. Fiskeundersøkelser For ca ti år siden kom det flere henvendelser til Fellesstyret om at det var så mye småfisk i Vasavannet at det var i ferd med å bli overbefolket. I 2005 mottok vi brev fra Storelvdalens og Vasavannets hytteforening om at forvaltningen av vannet er feil. Dette resulterte i et prøvefiske gjennomført av Fefo i juni 2006. På grunnlag av det Fefo da fant ut, ble det utarbeidet en rapport som i alt vesentlig friskmeldte fiskebestandene i Vasavannet. Som konklusjon anbefalte FeFo at vannet skal forvaltes som et anadromt vassdrag. I høringen til denne driftsplanen har vi fått brev av 13. jan 2011 fra Vasavannet hytteforening ved Kjell Hugo Olsen. Han skriver blant annet: ”Vi har de siste årene sett at fangsten i Vasavannet både sommer og vinter har blitt dårligere og dårligere (spesielt stasjonær fisk). Snittvekten på fisken har etter vår erfaring gått veldig ned og i tillegg ser vi at antallet har øket. Vannet framstår fra vår side som brukere, i en meget dårlig tilstand og blir blant brukere ofte omtalt som ”pølsevannet”. Når det er stille på vannet ser det ut som det regner, det er så mye vak av småfisk. Konsekvensen av at det er så mye småfisk er at matforholdene blir dårlige for all fisk, både for stasjonær og for den som går ut i sjøen på våren. Konklusjonen til Fefo etter deres prøvefiske på Vasavann i 2006 er at bestanden av stasjonær røye i Vasavannet er liten, men av meget god kvalitet. Røyebestanden viser trekk som er typisk for anadrome bestander. Lite stor fisk, den kjønnsmodne delen av bestanden domineres av hanner og lengdesammensetningen får en knekk ved antatt smoltifiseringslengde. Vi antar derfor at den største delen av røyebestanden er anadrom. Vi kan derimot ikke si noe om størrelsen på sjørøyebestanden. Vi mener (hytteforeningen) at dette ikke er en beskrivelse av en røyebestand av meget god kvalitet. Når det gjelder ørret er vi enige med konklusjonen, det er lite av den i vannet, men det som er, er av god kvalitet. Dette støttes av prøvefisket i 2006 som viste at ørreten hadde en k-faktor på over 1. Kartleggingen av Morten Johansen i 2009 sier heller ingen ting om tilstanden til Vasavannet, men beskriver kun vassdraget nedenfor. Han skriver i sin rapport at noe av den fisken som kommer fra sjøen mest trolig går til Vasavannet. Dette bekymrer hytteforeningen og vi har et sterkt ønske om å få et vann som både har god bestand av stasjonær innlandsfisk, og at det skal være gode oppvekstvilkår for de som vandrer ut i sjøen. Vi ønsker at det tas med i driftplanen for Vassdraget et tiltak for kultivering av vannet for å få ned antallet på småfisk. Et nytt prøvefiske burde være på sin plass for å få en klarhet i dette. I 2010 ble fisketiden for sjørøye redusert til 31. juli, noe som etter vårt syn er lite hensiktsmessing, da Vasavannet ligger høyt oppe i Vassdraget og blinken kommer seinere til dette området. Dette gjør at vi som bruker dette området blir fratatt muligheten til å utnytte den ressursen blinken er. Vi ser meget positivt på at fellestyret arbeider for å forlenge sesongen 2011 til 10-15 august, da dette vil gjøre at vi får en reell mulighet til å ta del i fisket etter sjørøye i år. Vi vil også takke fellesstyret for at de holder åpent for isfiske, noe som etter vår mening er sunt for vannet og ikke bare rekreasjon for hytteeierne. I tillegg er vannet et populært fiskevann for byens befolkning, dette til tross for mye små fisk. I fiskereglene står det at det ikke er lov å fiske på isen etter 4. mai. Som de fleste som fisker på isen vet, er begynnelsen av mai den fineste tiden både fiske- og værmessig. I de gamle reglene for vannet sto det at fiske var tillatt frem til isen gikk, noe vi mener må gjeninnføres. 30 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Det er mange som bruker Vasavann som rekreasjonsområde og hytteforeningen ønsker å inngå et samarbeid med fellestyret for å legge til rette for alle brukere i området. Da snakker vi om rasteplasser med benker, bålplasser og lignende om dette er ønskelig. Fellesstyret må se på brukerne av Vasavannet som en ressurs, og det må være ønskelig for alle parter at vi får en dialog slik at man kan får et vann som alle er fornøyd med. Det skrives i driftsplanen at Vasavannet skal inkluderes i fellestyrets forpaktning. De siste årene har fellesstyret ikke vist noen interesse for Vasavannet. Hytteforeningen vil legge inn søknad om å få forpakte vannet selv, om ikke fellestyret viser mer interesse.” Fellesstyret ser positivt på et samarbeid med hytteforeningen i forvaltningen av Vasavannet. Et aktivt rusefiske etter mengden av småfisk bør iverksettes som tiltak. Imidlertid må det ikke herske noen tvil om at forpaktningen som omfatter anadrome fiskeslag, skal ivaretas av Fellesstyret. Alle vet, også FeFo, at det hvert år går opp hundrevis av sjørøyer i Vasavannet og at reglene for fiske etter denne ressursen må være den samme som i vassdraget for øvrig. Og som nevnt annet sted i planen; ved ekstremt varme sommere går blinken opp i den kjøligere elva som kommer vestfra Steinfjellet. Her er blinken meget utsatt for rovfiske og andre predatorer fordi den er lett synlig. Fellesstyret har ingen innvendinger mot å forlenge isfisket frem til isen bryter opp. Datoen 4. mai er hovedsakelig satt fordi det da er slutt på scootersesongen. De som etter 4. mai går på ski opp til hyttene sine, må gjerne få adgang til å fiske på isen. Sommmeren/høsten 2009 og 2010 gjennomfører Morten Johansen undersøkelser i vassdraget hvor han kartlegger bestanden av yngel av laks, sjøørret og sjørøye på oppdrag fra Fellesstyret. Deler av hans foreløpige rapport er innarbeidet i denne planen Adkomst til vassdraget og fiskeplasser I de senere årene er det satt ut bordbenker ved de mest brukte fiskeplassene. Dette ble et populært tiltak som videreføres år om annet, gjerne i tilknytning til opparbeidete bålplasser. Man har foreløpig plassert bordbenker ved Brua, ved Berelva, Langsethkulpen, Gusto, Vilto (ved vakthytta), Blinkkulpen, Bergkulpen, Rødbukkulpen og ved Helistø. På dugnad har man også ryddet i vierkrattene for å komme lettere frem til de beste fiskeplassene. Fellesstyret har i samråd med FeFo og Vadsø Kommune i 2009 anlagt en parkerings- og campingplass for tilreisende fiskere ca 400m fra avkjørselen fra E75 ved Lille Skallelv. Her er det satt opp utedo og bordbenk. I fiskesesongen settes det frem 1-2 søppeldunker. Dette campingområdet ble godt akseptert blant de tilreisende. (se kartblad 6) Av parkeringsplass for øvrig har det i ”alle år” vært adgang til å sette fra seg bilen oppe ved Falkgårdselva, ca 7 km fra E75. Plassen brukes av fiskere på vei opp i Ridelva, men er også en grei adkomst for bærplukkere og turfolk som vil søke inn i Nasjonalparken. Ved brua i Skallelv bygd har man også i ”alle år” kunne benytte avkjørselen mot nordvest til parkering og kortvarig oppstilling av campingbil/vogn. Her har Fellesstyret satt opp skilt, utedo, bordbenk og søppeldunker for å betjene fiskerne som søker opp østsiden av elva. Dette er en nødvendig adkomst til et stort friluftsområde som FeFo må tilgodese forpakterne. Vadsø kommune er bedt om å ta hensyn til dette i sin arealplanlegging. (se kartblad 6) 7. Visjon for Skallelvvassdraget Hovedvisjonen for Skallelvvassdraget er at forpaktningen/driften skal gjennomføres på en slik måte at dagens og kommende generasjoner skal ha en mulighet til å nyte godt av og benytte seg av de ulike ressursene. Det vil si at alle ressursene i og i tilknytning til vassdraget skal søkes ivaretatt av hensyn til ressursen i seg selv og i respekt for kommende generasjoners brukere. For å kunne oppnå dette er det viktig å ha et sterkt fokus på bærekraftig bruk, utvikling og ivaretakelse av vassdragets ressurser. For å oppnå dette er det blant annet ønskelig med: 31 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 - - - Stamgjester, hvor Skallelvvassdraget skal forbli en elv der fiskerne kommer tilbake og får et nært og godt forhold til området. Ved å ha noen stamgjester som besøker elva fremfor stor utskiftning av fiskere, er det lettere å skape et forhold mellom fisker og miljø som tar vare på elva og området omkring. Tilrettelegge for trivsel på de mest benyttede fiskeplassene med benker, bålplasser og oppsamling av søppel. Dette som tiltak for å fremme sportsfiske og naturvern, og som tar vare på miljøet rundt vassdraget. Videreutvikle eksisterende parkeringsmuligheter for sportsfiskerne, samt tilrettelegge for telting og campingvogner, og videreutvikle de sanitære forholdene. Fellesstyret skal besitte solide kunnskaper om vassdraget og fiskebestandene, for derigjennom å kunne velge strategi for å bevare og øke bestanden av anadrom fisk i vassdraget. Man skal fokusere på å utvikle laks, sjørøye og sjøørretbestandene i Skallelvvassdraget slik at vassdragets biologiske produksjonspotensiale utnyttes. Fellesstyret for Skallelvvassdraget skal holde nær kontakt med lokalbefolkningen, forvaltningsmyndigheter samt forskning og fagmiljøer, slik at kunnskapen de besitter blir ivaretatt i vår forvaltning og i drift av vassdraget. 8. Målsettinger 8.1 Hovedmålsetting 1. Få god oversikt over bestanden av de anadrome fiskeartene i vassdraget. 2. Bruke aktiv forvaltning som et verktøy for å oppfylle GBM for Skallelvvassdraget. 3. Bli ei elv som fiskerne trives i og ønsker å komme tilbake til. 4. Best mulig oppsyn/mest mulig mobilt. 5. Opprettholde en sterk laksestamme i Skallelvvassdraget. 6. Bedre vilkårene for laks og sjørøye. 8.2 Delmål 7. Gjøre reglene tilgjengelige og forståelige for fiskerne i vassdraget. 8. Gjøre informasjon om Skallelvvassdraget tilgjengelig for ”allmennheten” (markedsføring). 9. Fortsette å ivareta sunn økonomisk utvikling. 10. Avholde revisjon for driftsplan hvert 3-5 år. 11. Sikre at det biologiske mangfoldet rundt elva bevares og unngå unødvendig slitasje på naturen. 12. Bruke driftsplanen som et verktøy i lokal og regional forvaltning I samsvar med visjon for Skallelvvassdraget, samt målsettinger, har Fellesstyret på sikt en målsetting om at Skallelvvassdraget skal oppnå status som en kategori A elv. Dette vil da medføre større bestemmelsesrett med mulighet for fleksible løsninger og tiltak, samt at vi som forpaktere enklere kan sikre en optimal gytebestand ved målrettede beskatningsregler. ! 32 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 9.0 Sesongen 2010 Fisket etter laks startet unormalt tidlig i 2010. Den første laksen ble tatt allerede 25. juni på sluk. I de påfølgende to ukene, frem til 11. juli ble det fisket opp 73 laks på til sammen 296 kg. Det er unormalt at det tas så mye laks så tidlig i vassdraget. Totalt ble det fisket opp 326 laks på til sammen 1068 kilo (184 små – 110 mellom – 32 stor). Sesongen 2010 betegnes som god sett i forhold til statistikk for tidligere sesonger i vassdraget. Også fisket etter sjørøye startet tidlig i nedre del av elva. Det var mye sjørøye på vei ut de to første ukene og de fleste av disse ble sluppet ut. Det er gledelig at så mange som 32 sjørøyer over 1,0 kg ble satt ut gjennom hele sesongen. I år, som i fjor, ble det observert store mengder med sjørøye på vei opp etter sesongslutt både i Skallelva og i Ridelva. På dette grunnlag vil Fellesstyret vurdere en søknad om forlengelse av sesongen til 10 -15. august fra sesongen 2011. Totalt ble det fisket opp 434 blink på til sammen 296 kg. Det ble observert god oppgang av sjøørret i september måned som det ikke ble fisket på. Her må Fellesstyret vurdere hva som kan gjøres for at det skal kunne fiskes mer på denne ressursen. Totalt ble det fanget 31 sjøørret på til sammen 25 kilo. Det ble i 2010 solgt 421 fiskekort som er en økning på 33 % i forhold til i fjor. Det er fremdeles et stykke igjen til toppåret 2007 hvor det ble solgt 518 fiskekort. Etter telling av gjenstående gytefisk etter sesongen 2010 konkluderes det med at vassdraget synes å ha en lavere beskatning enn naboelva Komagelv. Dette vurderes å skylde en kombinasjon av flere dype kulper og dype stryk hvor laksen føler seg trygg, samt færre fiskere som gir mindre fiskepress. Fiskere med erfaring fra elva hevder også at elva kan være en vanskelig elv å fiske i dersom man ikke er kjent. Beskatningsprosenten antas derfor å ligge mellom 40-50 %. Dermed er gytebestandsmålet på 570 kg nådd for sesongen 2010. 33 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 10. Handlingsplan med mål og tiltak Hovedmålsetting A Få god oversikt over bestanden av de anadrome fiskeartene i vassdraget. 1 Bestille eksterne aktører til jevnlig telling av gjenværende fisk etter endt sesong (dykking). Ansvar Tid Gjøre undersøkelser og kartlegging av den anadrome fiskebestanden i Pettervann og i Trettenvannene. Ringvirkninger: Telling av gjenværende fisk etter endt sesong sammen med fangsstatistikkene vil gi de årlige beskatningsratene. Disse ratene vil kunne fungere som verktøy i forvaltningen av Skallelvvassdraget og brukes for å overholde GBM. Bedre innrapporteringer fra fiskerne vil gi sikrere fangststatistikk noe som er nødvendig for å bedømme riktig uttak. 2 Bruke aktiv forvaltning som et verktøy for å overholde GBM for Skallelvvassdraget. Regulere fiskereglene fortløpende dersom det synes nødvendig i løpet av fiskesesongen. Fredning av fiske i Stilla fra 1. august, og dersom lav vannstand tilsier det kan fredningen iverksettes tidligere! Av gytekulpene Vilto, Tommy-kulpen og Helistø fredes det hvert år minst en kulp etter en dynamisk modell hvor forpakter veksler på fredningen i henhold til bestand. Nedre del av Berelv fredes fra 10. august. IOpprettholde fangstkvoten på maksimum 2 – to – laks pr fiskedøgn og en sesongkvote på 15 – femten – laks. All hunnlaks settes ut etter 1. august. Ringvirkninger: Oppnå å bli en klasse A-elv. (iht Fylkesmannens syn og anbefaling 26.1.11) 3 Være ei elv som fiskerne trives i og ønsker å komme tilbake til. Spørreundersøkelse blant fiskerne om forholdene i og omkring elva (regler med mer). Denne deles ut sammen med fiskekortet og kan også ligge tilgjengelig på nettsiden når foreningene lager en. Rydde vier for bedre ferdsel langs elva der det er vanskelig å komme frem med fiskeutstyr. Det er kun snakk om å rydde på stier som ikke er en naturlig del av den fredede kantvegetasjonen langs elva. Stiene det snakkes om er kun de som går parallelt med elva og et stykke ifra, slik at vieren som vokser her ikke er en del av elvas fredede kantvegetasjon eller utgjør en viktig faktor for fiskens oppvekstvillkår. Se på mulighet for oppsetting av gapahuker ved naturlige steder i vassdraget. Legging av plankesti over myra til Stilla på sørvestsida av elva og over gjørmete partier fra Falkgårdselva og oppover Ridelva. Dette er viktig for å unngå unødvendig slitasje på naturen som i dag preges av at mange ferdes langs elva. Den gjørmete strekningen opp til Inntakskulpen må bygges opp og gruses. Vadsø Kommune Utsetting av søppeldunker ved de mest brukte fiskekulpene og bålplassene. Etablere faste bålplasser for å unngå at alle lager nye. Tegn evt inn bålplasser og søppelduknker på et kart som vedlegges fiskekortene. Ringvirkninger: Fiskerne får et godt inntrykk av- og et personlig forhold til Skallelv og ønsker å være med å ta vare på den. De er bevisste på dette i sin utførelse av fisket og opptreden ellers i elva. 4 Best mulig oppsyn/mest mulig mobilt. Sette i stand hytta ved Berelv for å gjøre den ”brukbar” som oppsynshytte. Opprette et samarbeid med Vadsø flyklubb som ofte ferdes i området, om at de hjelper til med å holde oppsyn med de øvre deler av vassdraget mot noe godtgjørelse. 5 Få en sterk laksestamme i Skallelvvassdraget. Sikre tilstrekkelig bestand av stor hunnlaks i gytekulpene ved sesongslutt. Etter at det nå registreres laks oppover Skallelva må ytterligere oppsyn i dette området prioriteres. Øke årlig uttak av sjøørret. 6 Bedre vilkårene for laks og sjørøye. Utarbeide en handlingsplan for tiltak som skal gjøres dersom det oppdages oppdrettsfisk i elva. Utarbeide en handlingsplan for uttak av pukkellaks. Fastslå at den anadrome grensen og forpaktningen av vassdraget omfatter Vasavann med innløpet fra vest. 34 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Tiltak Utførelse Delmål Gjøre reglene tilgjengelige og forståelige for fiskerne i vassdraget. 7 Ansvar Tidsrom Skilt med regler for det bestemte stedet må settes godt synlig på et naturlig sted. Stedsnavn nevnt i regelheftet skal merkes av på vedlagt kart som følger fiskekortene. Påse at reglene på engelsk, finsk og norsk til enhver tid er tilgjengelige hos kortselgerne og at fiskeren alltid skal få dem sammen med fiskekortet. De som kjøper kort for sone 2 har også mulighet for å fiske lengre opp. Dette må fremkomme i teksten på fiskekortet. Arbeide for et godt og hyggelig miljø i vassdraget. Fiskerne skal vise høvisk oppførsel, blant annet under utøvelsen av bevegelig fiske, forholde seg til vedtatte regler og etterkomme beskjedene fra oppsynet. Ved uetisk opptreden og ulovligheter risikerer man utestengelse fra vassdraget. Ringvirkninger: Færre misforståelser mellom forvaltningen og fiskerne og færre ubevisste ulovlige handlinger. 8 Gjøre informasjon om vassdraget kjent for ”allmennheten” (markedsføring). Opprette egen nettside for Skallelvvassdraget med info på norsk, engelsk og finsk. Reportasje i lokalavisene før sesongstart med nødvendig info for publikum. Sørge for tilstrekkelig skilting av fareområdene med kvikksand nedenfor Kofoedhytta og synkeleire i svingen mellom Birgerholla og Delinga. Ringvirkninger: En hjemmeside for vassdraget vil være med på å markedsføre elva, samtidig som den hjelper til at nye fiskere får et forhold til stedet før de kommer til Skallelv. Denne kan dessuten brukes til markedsføring av f. eks overnattingssteder i lokalsamfunnet. Det blir enklere for folk utenfra å komme til Skallelv. Besøkende utenfra får gode forutsetninger for å trives under sitt opphold i Skallelv. Avisreportasjer viser at styret og oppsynet er klare for ny sesong og sikrer at viktig info kommer ut til fiskerne. 9 Sikre en sunn økonomisk utvikling. Søke om midler for gjennomføring av nødvendige tiltak i og rundt vassdraget. Skille mellom tilreisende og bosatte i Vadsø kommune med tanke på kortpris. Fellesstyret bør vurdere hvorvidt tilreisende medlemmer i Skallelv- og Vadsø JFF fortsatt skal få rabatterte fiskekort. Skallelv JFF kan sette i stand hytta ved Berelv for eventuell utleie til oppsynsformål. 10 Avholde revisjon av driftsplan hvert 3-5. år Handlingsplanen skal derimot være et kontinuerlig styringsdokument og alltid holdes à jour. 11 Sikre at det biologiske mangfoldet rundt elva bevares og unngå unødvendig slitasje på naturen. *Se punkt 3 angående plankestier, adkomstveier, søppeldunker og bålplasser. Ringvirkninger: Det biologiske mangfoldet er viktig både for naturen selv og for menneskene som ferdes i den. En bevaring av mangfoldet er derfor av avgjørende karakter for å bevare selve sjelen til Skallelva, noe av det som gjør Skallelv til det den er i dag. 12 Bruke driftsplanen som et verktøy i lokal og regional forvaltning. Driftsplanen skal også være et styringsverktøy i forhold til myndighetene med gjensidig forståelse av hva som bør prioriteres. 35 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 11. Finansieringsplan Tiltak Utførelse Hovedmålsetting 1 2 Kostnad Finansiering Bestille eksterne aktører til år om annet å foreta telling av gjenværende fisk etter endt sesong (dykking) Ca 30.000 Fiskefondet/FeFo Gjøre undersøkelser og kartlegging av den anadrome fiskebestanden i Pettervann, og etter hvert også i Holmfjellvannet. Ukjent Fiskefondet Ukjent Fiskefondet Få god oversikt over bestanden av de anadrome fiskeartene i vassdraget Bruke aktiv forvaltning som et verktøy for å overholde GBM for vassdraget På sikt undersøke mulighetene for telling av oppgående fisk i forkant av sesongen. 3 4 5 Bli ei elv som fiskerne trives i og ønsker å komme tilbake til År om annet bør man foreta en spørreundersøkelse blant fiskerne. Rydde vier, sette ut bordbenker. Se på muligheten for oppsetting av gapahuker Kr 1000 pr stk Ukjent Plankesti over myra til Stilla på sørvestsiden av elva, og over gjørmete partier fra Falkgårdselva mot stien til Ridelva. Ukjent Søppeldunker ved de mest brukte rasteplassene Best mulig oppsyn/mest mulig mobilt. Kr 500 pr stk Innkjøp av nattkikkert til oppsynet. Sette i stand hytta ved Berelv. Kr 1450 Ukjent VJFF & SJFF SJFF Opprette et samarbeid med Vadsø flyklubb som ofte ferdes i området, om at de hjelper til med å holde oppsyn med de øvre deler av vassdraget mot litt godtgjørelse. Ukjent VJFF & SJFF Ukjent Fiskefondet Ukjent Fiskefondet Fefo ”Grønne midler” Opprettholde en sterk laksestamme i Skallelvvassdraget. Om gytebestanden svikter, må Fellesstyret vurdere utsetting av yngel. Utrede evt kalking av Holmfjellvannet for å gjøre det til et oppvekstområde for laksefisk. 6 Bedre vilkårene for laks og sjørøye. Utarbeide en handlingsplan for hva som skal gjøres dersom det oppdages oppdrettsfisk og pukkellaks i elva. 7 Gjøre reglene tilgjengelige og forståelige for alle fiskere i vassdraget. Skilt med gjeldende regler må settes opp på naturlige steder. Ukjent Stedsnavn nevnt i regelheftet skal merkes av på vedlagt kart som følger fiskekortene. Ukjent Ukjent 8 Opprette egen nettside for Skallelvvassdraget med info på norsk, engelsk og finsk. 9 VJFF & SJFF Sørge for at reglene på engelsk, finsk og norsk deles ut sammen med fiskekortet. Gjøre informasjon om vassdraget kjent for ”allmennheten” (markedsføring). Årlig sette av midler til periodevis dykking i vassdraget for å fastslå GBM og bestand av de ulike artene laksefisk. Det er ønskelig med slike undersøkelser ca hvert tredje år Ukjent Kr 30.000,- . 36 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 12. Referanseliste Bøker og tidskrifter: Berg, M. (1964). Nord-Norske Lakseelver. Oslo: Tanum forlag. Fiske, P. og Aas, Ø. (2001). Laksefiskeboka. Om sammenheng mellom beskatning, fiske og verdiskapning ved elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye. NINA temahefte 20. Trondheim: NINA NIKU Fylkesmannen i Finnmark. (2000). Verdier i Snefjordvassdraget, Måsøy kommune, Finnmark. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning & Norges vassdrags- og energidirektorat. Elven, R. og Johansen V. (1983). Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Rapport T-541. Miljøverndepartementet Norske Lakseelver. Lokal forvaltning og driftsplanlegging i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. Wara, H. og Biedilæ, L. (2004). Skallelv i 1939 fakta og minner om de kvenske pionerene. Skallelv bygdelag. Stord A1 Grafisk Internettadresser: www.bellona.no http://www.elvedelta.no/index.php?aid=4261 www.fylkesmannen.no www.laksefisk.no http://www.lovdata.no/for/lf/fv/xv-200304140527.html http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1312 http://www.nve.no/PageFiles/2037/Rapporter%20og %20utredninger/2392%20Skallelva%20NOU%201976-15,%20St-prp77.pdf?epslanguage=no http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Verneplanfor-vassdrag/Verneplanarkiv/Finmark-arkiv/2392Skallelva/ www.regjeringen.no www.scantura.no www.ssb.no Rapporter: Anon.(2009). Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1. Trondheim: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 44 (2007). Direktoratet for naturforvaltning (2009). Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat 2009-1. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Finnmarkseiendommen (2007). Prøvefiskerapport fra Vasavann, Vadsø kommune. Vadsø: Fefo Fylkesmannen i Finnmark. (1985). Verneverdige strandområder i Finnmark. Vadsø: Fmfi Johansen, M. (2010). Foreløpig rapport etter undersøkelser i Skallelvvassdraget høsten 2009. Johansen, M. (2008). Regionvis vurdering av vassdrag i Finnmark.En gjennomgang av bestandsstatus i Finnmark i forbindelse med regulering 2008-2012. Tromsø. Svenning, M. Johansen, M og Hanssen, Øyvind. (1999). Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark – del 2. Tromsø: NINA, oppdragsmelding 586. Lover og forskrifter: FOR 1994-06-01 nr 1308: Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger / tradisjonelle ferdselsårer i VADSØ kommune. FOR 2003-04-14 nr 527: Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. FOR 2010-02-19 nr 269: Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret, Finnmark. Hage, Ingebjørg m.fl. (red.). Arkitektur i Nord-Norge. Bergen: Vigmostad & Bjørke (kapitlet ”Kvenenes bosetting og byggemåter”, som har mye om Skallelv). Niemi, Einar (1883). Vadsøs historie. Vadsø: Vadsø kommune. Statsarkivet i Tromsø: Lensmannen i Nord-Varanger; Varanger fogde- og sorenkriverembete. Sundelin, Rune (2007). Skallelv. Et kvensk landsbysamfunn i Varanger 1855-1940. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø. Muntlige informanter: Haakon Wara, Ragnar Jakola og Isak Huru (båndintervju 1970-tallet). 37 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 13. Etterord I Retningslinjene for forpaktning av vassdrag i Finnmark har FeFo stilt krav om at forpakterne skal utarbeide Driftsplan for sitt vassdrag. Dette har vært en oppgave som Fellesstyret har slitt med all den tid vi verken har hatt økonomiske midler eller folk til å utføre oppgaven. For i det hele tatt å kunne komme i gang med arbeidet, søkte vi FeFo og Fylkesmannen om støtte. På forvinteren 2010 fikk vi av FeFo innvilget kr 20.000 til utarbeidelse av Driftsplan, samtidig som Fylkesmannen ga tilsagn om tilskudd til fiskeformål 2010. Inntil kr 50.000 kunne brukes til dette formålet. Dermed var det økonomiske grunnlaget på plass. Etter at våre to elvevakter avsluttet sesongen 2009 uttalte de at de ville få ledig kapasitet utover vinteren, samtidig som vi visste at de hadde skaffet seg nødvendig førstehåndskunnskap om fisket i Skallelva. Fellesstyret inngikk da – umiddelbart etter mottagelsen av brevet fra FeFo - en avtale med Kristin Lund Austvik og Esten Skullerud om å sette i gang arbeidet. De anslo en minstepris på kr 30.000. Fellesstyret oppnevnte 14.1.2010 en Styringsgruppe bestående av Øyvind Zahl Arntzen og Bjørnar Basso til å lede arbeidet. Fremdriften i deres arbeid er beskrevet i Forordet. Den 23. juli 2010 avleverte Kristin og Esten sitt produkt til leder i Fellesstyret under et kort møte hjemme hos Aage. Det var litt høytid over seansen som Kristin og Esten beskrev som ”å gå opp til eksamen”. De påpekte at kapitlet om Visjon og Fremtidige oppgaver må vies ytterligere arbeid. På vegne av Fellesstyret har Aage takket dem begge for godt utført arbeid. Det har vært en fornøyelse å samarbeide med dem både den tiden de var elvevakter i 2009 og deretter med utarbeidelsen av Driftsplanen i tiden januar-juli 2010. De er to flotte ungdommer som blant annet skal ta videre utdannelse på Ås. De reiste fra Vadsø 24. juli med kurs for Stabbursdalen og 6 dagers fottur som avslutning på sitt Finnmarksopphold. Senere – på ettersommeren – etter fiskesesongen var over har Ragnar Kofoed i detalj gått gjennom planen med vekt på faktaopplysninger, språkbruk og rettskrivning. I løpet av november har leder i Fellesstyret gjennomgått planen og foretatt noen rettinger og tilføyelser. Fellesstyret har som mål at Driftsplanen skal være et dynamisk verktøy i forvaltningen av Skallelvvassdraget og i den grad det er nødvendig foreta revideringer hvert 3-5. år. Driftsplanen ble sendt på høring til Finnmarkseiendommen, Fylkesmannen, Vadsø Kommune, forsker Morten Johansen, forpaktende foreninger SJFF og VJFF, professor Einar Niemi og andre interesserte. Det er kommet inn viktige høringsuttalelser, blant annet fra Vasavannet Hytteforing. Fellesstyret har etter beste evne tatt hensyn til uttalelsene i planen. Professor Einar Niemi har – i januar 2011 - bidratt med stoff om historiske og kulturhistoriske forhold og ellers kommet med innspill til planen. FeFo godkjenner i sitt høringssvar av 10. februar 2011 Driftsplanen for Skallelvvassdraget. FeFo gratulerer Fellesstyret og bekrefter at innholdet i planen er tilstrekkelig for en godkjennelse. Det blir spennende å se hvordan planen følges opp. Når det nå klarlegges at Vasavannet inngår i forpaktningen, vil kortsalg, fangstregistrering og oppsyn bli en utfordring for Fellesstyret. Fellesstyret vil invitere Vasavannet Hytteforening til et samarbeid om forvaltningen av vannet. Foreløpig sluttrapport ble sendt Fylkesmannen den 15.2.2011. I tillegg til at den blir trykket opp, vil den bli lagt ut på hjemmesiden til VJFF og på www.skallelv.net Vadsø, 16. februar 2011 Aage Strifeldt Leder i Fellesstyret 38 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Vedlegg 1 39 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Vedlegg 2 GRUNNLAGSDOKUMENTER FOR FELLESSTYRET FOR SKALLELVVASSDRAGET FELLESSTYRET Etter forslag fra Finnmark Jordsalgsstyre ble det i 1994 etablert et Fellesstyre til å ivareta forvaltningen av fiskeretten og driften av vassdraget. Før det møtte foreningenes styrer/fiskeutvalg når felles forvaltningssaker skulle avgjøres. Den nye ordningen kom i drift i 1995 da det ble utstedt Forpaktningskontrakt til Fellesstyret med virkning i 5 år. Det som først var en forsøksordning er etter hvert blitt permanent. I 2001 ble det utarbeidet Vedtekter og Samarbeidsavtale som regulerer arbeidet i Fellesstyret. Vedtekter for Fellesstyret for Vadsø JFF og Skallelv JFF A. Fellesstyrets oppnevning og beslutningsdyktighet. Fellesstyret skal bestå av 6 medlemmer med lik representasjon fra begge forninger. Fellesstyret velger på første møte etter foreningenes respektive årsmøter leder og deretter kasserer. Ved uenighet i ledervalget skal den forening som sist ikke hadde lederansvaret ha fortrinnsrett. Ved avstemminger i Fellesstyret har leder ved lik stemmegivning dobbeltstemme. B. Fellesstyrets oppgaver. Fellesstyret er ansvarlig for at intensjonene i Samarbeidsavtalen mellom VJFF og SJFF følges opp, og forestår drift av vassdraget i henhold til Forpaktningskontrakten for Skallelva. Fellesstyret plikter å planlegge driften i vassdraget både på kort og lang sikt, og iverksetter de tiltak det finner nødvendig for en god forvaltning av elva innen de rammer som bortforpakter og lovgivningen for øvrig setter. Fellesstyret lager arbeidsinstruks for fordeling av oppgaver og ansvar. Det forutsettes at begge foreningene stiller likt med dugnad og vakthold. Leder i Fellesstyret har anvisningsmyndighet innenfor vedtatt budsjett. Utbetalinger til leder skal godkjennes av Fellesstyret. Kasserer foretar kun utbetalinger når anvisning foreligger. Fellesstyret fremlegger årsrapport og revidert regnskap for foreningene og bortforpakter innen den frist som bortforpakter setter og aldri senere enn ved utgangen av kalenderåret. Innen årsslutt fremlegger Fellesstyret sitt forslag til neste års rammebudsjett for de to foreninger. Endelig budsjett innenfor gitt ramme vedtas på Fellesstyrets første møte i ny periode. Det forutsettes at det ikke budsjetteres med underskudd. Fellesstyret pålegges en særlig plikt til budsjettoppfølging i sesongen, og iverksetter tiltak for kostnadsreduksjoner dersom budsjetterte inntekter svikter. Regnskapet revideres av begge foreningers revisorer, først av revisor i den forening som har ledervervet. C. Møter, protokoll Innkalling til møter skal normalt skje skriftlig med saksliste. Det føres møteprotokoll med utskrift til medlemmene og de to foreningene. Fellesstyret 40 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Samarbeidsavtale mellom Vadsø Jeger- og fiskerforening og Skallelv Jeger- og fiskerforening De to foreninger forplikter seg i fellesskap å inngå felles Forpaktningsavtale og stå ansvarlig for driften av Skallelva så lenge denne avtalen ikke er sagt opp av noen av partene. Samarbeidet skal skje gjennom etablering av et Fellesstyre som tar seg av den daglige drift, der begge foreninger er solidarisk ansvarlig for disposisjoner Fellesstyret lovlig foretar. Vedtektene for Fellesstyret og eventuelle endringer i vedtektene skal godkjennes av begge foreninger. Hvis en av partene ønsker å tre ut av samarbeidet må dette skje med ett års varsel. Den andre foreningen har videre rett til å tre inn i de rettigheter og plikter som følge av Forpaktningsavtalen for resterende del av forpaktningsperioden. Deretter fordeles de midler som eies i fellesskap likt mellom foreningene. Den av de to foreningene som overtar forpaktningen har rett til å overta bygninger og driftsmidler. En ny forpakter har rett til å overta bygninger m.v. vederlagsfritt med klausul om at Fellesstyrets foreninger ved videresalg til annet formål har krav på takstverdien. Foreningene skal være ansvarlig for vedtak som fattes i Fellesstyret og følges opp solidarisk. Dersom vedtak ikke følges opp vil dette kunne være grunnlag for oppsigelse av samarbeidsavtalen. Dersom det oppstår uenighet mellom foreningene om driften av forpaktningen skal Jordsalgssjefen kunne bringes inn som megler i konflikten. Det står fritt opp til partene å bringe en konflikt inn til mekling. Denne avtalen er utstedt i 2 eksemplarer – ett til hver av partene. Kopi av avtalen sendes Statsskog i Finnmark. Vadsø, den 28/5 2001 Vadsø Jeger- og fiskerforening -----------------------Henry O Søderholm (sign) Skallelv Jeger- og fiskerforening -------------------Frank Michelsen (sign) 41 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Vedlegg 3 INSTRUKS FOR ELVEVAKT I SKALLELVVASSDRAGET 2010 OPPGAVER 1. Lønnet elvevakt opptrer som Fellesstyrets representant og er pålagt oppgaven med å føre oppsyn i vassdraget. For utøvelse av arbeidet/tjenesten er lønnet elvevakt underlagt oppsynsleder. 2. Elvevakta skal kontrollere alle som utøver fiske i vassdraget og påse at disse har gyldig fiskekort og statskort. Fiskere utenfra Finnmark skal dessuten fremvise gyldig desinfiseringsbevis. Vakta skal kontrollere at fiskeutstyr og redskap er i samsvar med Lov om laksefiske og særskilte regler for vassdraget. 3. Elvevakta skal føre daglig vaktjournal over sine kontroller; fiskerens navn og adresse, fiskekortnummer, dag og klokkeslett når fisket starter og opphører, samt sted hvor kontrollen er utført. Oppnådd fangst skal registreres. 4. Observasjoner om vannstand, oppgang av fisk og andre forhold som angår elva noteres ved jevnlige mellomrom. 5. Elvevakta plikter å kontrollere hele vassdraget til forskjellige tider og på forskjellige plasser i de mest fiskerike områder, dog slik at det ikke blir forutsigbart hvor vaktpersonellet er. 6. Oppsyn skal foregå til fots langs elva. Motorkjøretøy benyttes kun til skifte av området som skal kontrolleres, f eks fra Vilto-hytta til Sone 1, eller fra Vilto til parkeringsplassen ved Falkgårdselva når kontroll skal utføres langt oppe. Elvevakta skal minimum 2 ganger i løpet av en arbeidsuke kontrollere/sjekke området fra Falkgårdsmunningen til Bergkulpen. I løpet av en av disse turene skal også Hellistø-området kontrolleres. 7. Rapport om oppsynsaktiviteten skal daglig skrives i hovedjournal på vakthytta. Elvevakta (og Frivillig oppsyn) plikter dessuten å registrere sitt navn, dato og klokkeslett i oppsatte postkasser når et område har vært kontrollert. Elvevakta har adgang til ny vakthytte ved Vasavann, ved enden av sommerløype 4. ULOVLIGHETER 8. Ved grove tilfeller av ulovligheter skrives umiddelbart rapport om det straffbare forholdet. Rapporten sendes til politiet, og Oppsynsleder skal alltid orienteres. Mindre ulovligheter kan i visse tilfeller gjøres opp på stedet, men det skal gis advarsel og oppsynsleder skal varsles. Alle hendelser føres inn i vaktjournalen. 9. Vaktjournalen skal oppbevares slik at uvedkommende ikke har innsyn. Journalen skal ikke brukes som hyttebok eller besøksnotat. PLIKTER 10. Vakta skal opptre høflig, bestemt og hensynsfullt ovenfor de som kontrolleres. Vakta skal uoppfordret legitimere seg ved enhver undersøkelse, inngripen eller kontroll. Rusmiddel er IKKE tillatt i tjenesten. 11. Arbeidstid, fridager eller annen fravær fra tjenesten avtales med oppsynsleder. Samarbeidsformer med Frivillig Oppsyn avklares med oppsynsleder. 12. Vakta skal alltid medbringe legitimasjon og særtrykk av aktuelle bestemmelser. 13. Det er ønskelig at oppsynet fjerner søppel, driver fangst av mink, foretar enkel vedlikehold av oppsynshytter og ivaretar alminnelig rengjøring. Behov for større vedlikehold varsles til hyttesjefen, p.t. Hugo Kristoffersen. Fellesstyret, 2. juli 2010 42 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 Kart over Varangerhalvøya Nasjonalpark Vedlegg 4 Kart: www.dirnat.no Kart: www.dirnat.no Det store kartet viser hele Varangerhalvøya Nasjonalpark og det lille er et utsnitt over området der Skallelva renner. Skallelva starter i Skallelvskaret ved Grythaugen, og Ridelva fra dalen mellom Falkefjellet og Steinfjellet sammen med Vaselva fra Vasavann. Disse to møtes og renner ut i bygda Skallelv. Store deler av vassdraget ligger innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark, men mesteparten av hyttebebyggelsen er utenfor grensa. 43 Driftsplan Skallelv vassdaget 2010- 2014 2 46 Sone I 1. Parkering/camping tilreisende fiskere 2. Parkering ved Falkegårdselva 3. Adkomst friluftsområde Sone II 1 3 Vedlegg 6: Parkeringssteder og soneinndeling Vedlegg 7 Oversikt hytter langs Skallelvvassdraget (februar 2011) 43 hytter på syd- og vestsiden av Skallelva og Ridelva: - Vakthytta tilhørende SJFF ved Berelvkulpen Svein Kåre Didriksen (først Elias Olsen, senere Reidar Olsen og Bjarne Feldt) Odd Magnus Harjo Ragnar Kofoed (tidligere Harald Hellander) Svein Bjarne Wara Victor Paul (tidligere Åge Ebeltoft, senere Otto Hildonen) Aksel Hildonen Oppsyns/gjeterhytte sau Bjørn Tore Søfting Isak Gustavsen Kolbjørn Rushfeldt (tidligere Walter Rushfeldt, på eiendommen Helmerslåtta) Jan Atle Ananiassen (tidligere Leif Bietilæ) Alf Lohiniva Kenneth Pedersen (tidligere Harald Wara, Konrad Wara, Olga Wara gift Jørgensen) Bjørn Berglann (tidligere Gustav ”Gusto” Jormonen) Erna Breidalen (tidligere Leif Haldorsen) Birgit Bjerck (tidligere Heikka Sarajervi, siden Leif Bjerck) Odd Ivar Hoftaniska (tidligere Harald Hoftaniska) Lars Erik Wara (tidligere Leif Wara) Fellesstyrets vakthytte ved Vilto Sture Lamo (tidligere Arne Berg) ”Viltå” – Inge Ballo Svein og Tove Hansen (tidligere Fritz Ebeltoft) Tore Andreassen (opprinnelig tomt tilhørende Arne Hellander) Gunnar Niska Turid Karisari (tidligere Sigvald Rimala) Arild Dolonen (tidligere Gnisten/FFSV) Eilif Jankila Harry Bohinen Odd Gulmælæ Olav Gustavsen Magnus Betten (tidligere lensmann Arne Betten) langs Falkgårdselva Svein Johansen (tidligere Gunvald Aronsen) -”Hugo Kristoffersen -”Gunn Inger Kristoffersen Ståle Rushfeldt (tidligere Elizabeth Niska, siden Arild Rushfeldt) Johnny Hennum Bjørn Pedersen (tidligere Taba) langs Falkgårdselva Atle Pedersen -”Jon Olsen (tidligere Kurt Olsen) -”Geir Ådne Kristoffersen -”Odd Stock -”Rudolf Kristoffersen nord for Falkgårdselva 2 3 hytter innenfor Nasjonalparken: - Tommy Langhaug (tidligere Odd Gulmælæ) Rushfeldt-hytta (nordøstsiden av Ridelva) Asbjørn Stock -”- 4 hytter langs Vaselva: - Tor Hansen Fellesstyrets vakthytte ”Vasavann” Steinar Karlsen Rolf Dolonen (gitt den til sønn) 8 hytter på nordsiden av Skallelva: - Haakon Wara Arnold Huru Leif Helge Svensvik (tidligere Halvdan Harjo) Yngvar Basso, anm: (Basso-hyttene er satt opp på Elveslåtta/Jokinittu av arvingene Oddvar Basso (sjå) etter Henrik Basso, barna Arthur, Aksel, Andreas og Reidun) Reidun Johnsen f. Basso Gunnar og Martin Basso Camilla Basso/Stig Eriksen (tidligere Arthur Basso; Ingolf og Bjørnar Basso) Hytter rundt Vasavannet: Vi ber Vasavann Hytteforening lage en oversikt over hyttene rundt vannet. 24. februar 2011 Fellesstyret
© Copyright 2024