Vinda kraftverk
MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM VINDA KRAFTVERK Februar 2013 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG ..................................................................................................................................... 7 2. INNLEDNING ......................................................................................................................................... 8 3 4 5 2.1 Bakgrunn formål og begrunning for tiltaket ........................................................................... 8 2.2 Geografisk plassering av tiltaksområdet ................................................................................. 8 2.3 Presentasjon av søker ........................................................................................................... 10 LOVGRUNNLAGET OG SAKSBEHANDLING ............................................................................................ 10 3.1 Lovgrunnlaget ........................................................................................................................ 10 3.2 Arealbruk, eiendomsforhold og fallrettigheter ..................................................................... 10 3.3 Fremdrift og videre saksbehandling ...................................................................................... 11 3.4 Informasjon og medvirkning ................................................................................................. 13 EKSISTERENDE ANLEGG ....................................................................................................................... 13 4.1 Eksisterende kraftverk i Valdres ............................................................................................ 13 4.2 Eksisterende anlegg i tilknytting til Vinda ............................................................................. 15 UTBYGGINGSPLANENE ........................................................................................................................ 16 5.1 Hydrologi ............................................................................................................................... 16 5.2 Teknisk plan ........................................................................................................................... 18 5.2.1 Geologiske forhold ........................................................................................................ 18 5.2.2 Vinda kraftverk, vannveg og stasjon ............................................................................. 19 5.2.3 Inntak og drift av kraftverket ........................................................................................ 20 5.2.4 Veger ............................................................................................................................. 21 5.2.5 Massetipp og riggområder ............................................................................................ 21 5.2.6 Nettilknytning ................................................................................................................ 22 5.2.7 Hoveddata ..................................................................................................................... 23 5.3 6 Fordeler ved tiltaket .............................................................................................................. 24 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK .............................................................. 24 6.1 Kommuneplan ....................................................................................................................... 24 6.2 Fylkesplaner .......................................................................................................................... 24 6.3 Nasjonale verneplaner .......................................................................................................... 24 6.4 Samla Plan for vassdrag......................................................................................................... 25 6.5 Offentlige og private tiltak .................................................................................................... 25 6.6 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter ................................................................ 25 3 7 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE .......................................................................... 26 7.1 Vannstands‐ og vassføringsforhold ....................................................................................... 26 7.2 Isforhold, vanntemperatur og lokalklima .............................................................................. 26 7.3 Sedimenttransport og erosjon .............................................................................................. 27 7.4 Landskap ................................................................................................................................ 28 7.5 Naturmiljøet .......................................................................................................................... 31 7.5.1 Flora og fauna ................................................................................................................ 31 7.5.2 Fisk og ferskvannsbiologi ............................................................................................... 31 7.6 Naturressurser ....................................................................................................................... 32 7.6.1 Jordbruk ......................................................................................................................... 32 7.6.2 Skogbruk ........................................................................................................................ 32 7.6.3 Ferskvannsressurser ...................................................................................................... 33 7.6.4 Mineraler og masseforekomster ................................................................................... 33 7.7 Kulturmiljø og kulturminner .................................................................................................. 34 7.8 Forurensning og vannkvalitet ‐ vannrammedirektivet .......................................................... 34 7.9 Samfunn ................................................................................................................................. 35 8 7.9.1 Næringsliv og sysselsetting ............................................................................................ 35 7.9.2 Kommunal økonomi ...................................................................................................... 35 7.9.3 Friluftsliv ........................................................................................................................ 35 7.9.4 Andre forhold ................................................................................................................ 36 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK......................................................................................................... 36 8.1 Minstevassføring ................................................................................................................... 36 8.2 Revegetering og arrondering av anleggsområder ................................................................. 36 8.3 Gjenbruk av masser ............................................................................................................... 37 8.4 Miljøoppfølgingsplan ............................................................................................................. 37 9 REFERANSER ........................................................................................................................................ 37 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM ....................................................................................... 39 1. Alternativer ................................................................................................................................ 39 2. Elektriske anlegg og overføringsledninger ................................................................................ 39 3. Hydrologi ................................................................................................................................... 40 3.1 Overflatehydrologi (Grunnlagsdata, vassførings‐ og vannstandsendringer, restvassføring) 40 3.2 Minstevassføring ............................................................................................................... 40 3.3 Driftsvassføring .................................................................................................................. 40 3.4 Flommer ............................................................................................................................ 41 4 3.5 Inntaksmagasin.................................................................................................................. 41 3.6 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima ......................................................................... 41 3.7 Grunnvann ......................................................................................................................... 41 4. Erosjon og sedimenttransport .................................................................................................. 41 5. Skred .......................................................................................................................................... 42 6. Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) ...................................................................... 42 7. Naturmiljø og naturens mangfold ............................................................................................. 42 7.1 Geofaglige forhold ............................................................................................................. 42 7.2 Naturtyper og ferskvannslokaliteter ................................................................................. 43 7.3 Karplanter, moser, lav og sopp ......................................................................................... 43 7.4 Pattedyr ............................................................................................................................. 43 7.5 Fugl .................................................................................................................................... 43 7.6 Fisk ..................................................................................................................................... 44 7.7 Ferskvannsbiologi .............................................................................................................. 44 8. Kulturminner og kulturmiljø ...................................................................................................... 45 9. Forurensning ............................................................................................................................. 45 9.1 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn ............................................................................ 45 9.2 Annen forurensning .......................................................................................................... 46 10. Naturressurser ....................................................................................................................... 46 10.1 Jord‐ og skogbruk .............................................................................................................. 46 10.2 Ferskvannsressurser .......................................................................................................... 46 10.3 Mineraler og masseforekomster ....................................................................................... 46 11. Samfunn ................................................................................................................................ 46 11.1 Næringsliv og sysselsetting ............................................................................................... 46 11.2 Befolkningsutvikling og boligbygging ................................................................................ 46 11.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi ............................................................................. 47 11.4 Sosiale forhold ................................................................................................................... 47 11.5 Helsemessige forhold ........................................................................................................ 47 11.6 Friluftsliv, jakt og fiske ....................................................................................................... 47 11.7 Reiseliv............................................................................................................................... 48 11.8 Lokal og nasjonal kraftoppdekning ................................................................................... 48 12. Samlet belastning .................................................................................................................. 48 12.1 13. Presisering om naturmangfold .......................................................................................... 48 Andre forhold ........................................................................................................................ 49 5 13.1 Massedeponier .................................................................................................................. 49 13.2 Arealbruk, illustrasjoner og kart ........................................................................................ 49 13.3 Avbøtende tiltak ................................................................................................................ 49 13.4 Opplegg for informasjon og medvirkning .......................................................................... 49 13.5 Forslag til oppfølgende undersøkelser .............................................................................. 49 Vedlegg 2: Kart over aktuelle utbyggingsalternativer 6 1. SAMMENDRAG Bakgrunnen for denne meldingen er at Skagerak Kraft AS (Skagerak) har startet planlegging for å utnytte vassføringen i Vinda i Øystre Slidre kommune til ny kraftproduksjon. Vassdraget er uregulert og innehar et betydelig kraftpotensial for å bidra til økning i krafttilgangen. Utbyggingsløsningen omfatter etablering av en 2‐3 meter høy inntaksdam 100 meter nedstrøms utløpsoset til Søre Vindin (kote 720). Fallet herfra og ned til kote 490 i Heggefjorden, er planlagt utnyttet ved etablering av kraftverket Vinda. Både vannveg og kraftstasjon blir liggende i fjell. Utbyggingen er foreløpig beregnet å kunne gi en årsproduksjon på ca. 50 GWh, til en utbyggingskostnad i overkant av 4,0 kr/kWh. Kraftstasjonen plasseres i fjell på nordsiden av fylkesveg 51 ved Vøle i Heggenes. Adkomsten vil skje via en ca. 600 meter lang tunnel. Påhugget til adkomsttunnelen er planlagt nedenfor fylkesveg 51 ved Sælid, på ca. kote 540. Kraftverket vil bli tilkoblet eksisterende nettstasjon på Heggebø i Heggenes via nedgravd jordkabel. Det vil bli bygget en skogsbilveg fra Solhaug til inntaksstedet. Det vil også bli bygget en veg frem til påhugget til adkomsttunnelen ved Sælid, med avkjøring fra fylkesvegen. Som et alternativ til tunnel og kraftstasjon i fjell, vil det bli utredet et alternativ med nedgravd rørgate og kraftstasjon i dagen. Dette alternativet vil dra nytte av den samme vassføringa og det samme fallet som hovedalternativet. Meldingen inneholder en kort presentasjon av dagens situasjon og de tekniske planene for utbyggingen, med kartskisser og tabeller. Antatte virkninger av utbyggingen på natur, miljø og samfunn er deretter beskrevet. Det er først og fremst virkningene ved redusert vassføring for landskap, friluftsliv, fiske og biologisk mangfold som er vektlagt. Virkninger for lokalsamfunnet i byggeperioden vil også være et sentralt tema. Meldingen avsluttes med et forslag til program for utredninger og undersøkelser, som skal gjennomføres som en viktig del av grunnlaget for en eventuell konsesjonssøknad. Forhåndsmeldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram er utarbeidet av Skagerak. Skagerak vil stå som tiltakshaver inntil et utbyggingsselskap formelt er etablert. En utbygging vil da skje i regi av utbyggingsselskapet. Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft KS vil bli invitert inn i dette selskapet. 7 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn formål og begrunning for tiltaket Skagerak ønsker, på vegne av et fremtidig selskap som skal forestå utbygging og drift av kraftverket, å utnytte Vindas vassføring til kraftproduksjon. Bakgrunnen er at dette er vurdert til å være en økonomisk lønnsom utbygging, som også vil være et positivt bidrag til kraftbalansen både lokalt og nasjonalt. Det er et stort behov for mer fornybar kraft, og prosjektet vil gi et bidrag til økning i krafttilgangen. Utbyggingen vil innebære økt lokal verdiskapning i anleggsfasen og vil gi inntekter til tiltakshaver, fall‐ og grunneiere, kommunen, fylkeskommunen og staten. Basert på eksisterende informasjon om miljøforholdene i området er det mye som tyder på at utbyggingen kan gjennomføres med moderate konsekvenser for miljø, natur og samfunn. Planene for bygging av Vinda kraftverk vil gi en årsproduksjon på ca. 50 GWh. Denne produksjonsstørrelsen utløser plikt om full konsekvensutredning etter reglene i plan‐ og bygningsloven. Den tilhørende høringsprosessen for fastsetting av utredningsprogrammet og gjennomføring konsekvensutredningen, vil sikre en god adgang for lokal medvirkning i planarbeidet. Dette er i tråd med Skageraks ønske og strategi for utvikling av vannkraft. I tråd med gjeldende lovverk, er denne forhåndsmeldingen utarbeidet som en orientering om utbyggingsplanene. I tillegg tar meldingen for seg forventede konsekvenser for miljø, natur og samfunn, mulige avbøtende tiltak og forslag til utredningsprogram. Meldingen er basert på informasjon hentet gjennom feltbefaring, teknisk‐økonomisk forprosjekt, Samla Plan vassdragsrapport "043 37 Vindin", Verneplan IV for vassdrag, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, samt kontakt med Øystre Slidre kommune og lokalbefolkningen. Meldingen og en informasjonsbrosjyre vil bli sendt på høring til lokale, regionale og nasjonale myndigheter og interessegrupper/organisasjoner. På den måten vil de ulike interessentene, som kan bli berørt av en mulig utbygging, bli informert om utbyggingsplanene på et tidlig stadium. Interessentene får deretter anledning til å komme med innspill på forhold som bør hensyntas i den videre planleggingen. Innspillene skal være med på å avgjøre hvilke utredninger som må gjennomføres for å klargjøre mulige konsekvenser av en utbygging. De endelige utbyggingsplanene vil ikke bli fastsatt før alle konsekvensene av en utbygging er kartlagt. Vi gjør derfor oppmerksom på at informasjonen i denne meldingen er å betrakte som foreløpig, og at justeringer kan forekomme frem mot en endelig konsesjonssøknad. Behandlingen av utbyggingsplanene vil skje i flere trinn, hvorav første trinn omfatter utarbeidelse av denne meldingen. Neste trinn består av gjennomføring av konsekvensutredningen, som etterfølges av utarbeiding av konsesjonssøknad etter reglene i vannressursloven og energiloven. Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning blir deretter sendt på høring av NVE, som senere gir sin innstilling etter at høringsuttalelsene er mottatt. Innstillingen fra NVE oversendes til Olje‐ og Energidepartementet (OED), som fatter det endelige vedtaket. 2.2 Geografisk plassering av tiltaksområdet Denne meldingen om igangsatt planlegging beskriver planer for utnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdraget Vinda i Øystre Slidre kommune, Oppland fylke (vassdragsnummer 012.LBZ). Heggenes er administrasjonssenteret i Øystre Slidre og ligger ved utløpet til Heggefjorden. Planene innebærer at 8 vann overføres fra Vinda til Heggefjorden. Vassføringen i Øystre Slidre elv vil øke mellom Heggefjorden og samløpet med Vinda nedenfor Storefoss. Vassføringen på denne strekningen vil etter utbygging av Vinda kraftverk bli om lag den samme som før utbyggingen av Lomen kraftverk. Tiltaksområdet vises på fig. 2.1 nedenfor. Nedbørsfeltet og et mer overordnet kartutsnitt vises på fig. 5.2. Figur 2.1 Geografisk plassering av tiltaksområdet I tillegg til det meldte tiltaket for Vinda kraftverk, er Skagerak kjent med følgende planer for andre småkraftverk i denne delen av Valdres: Ygna kraftverk, Øystre Slidre kommune (Produksjon: 4,1 GWh) Storefoss kraftverk, Øystre Slidre kommune (Produksjon: 6 GWh) Rysna kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 9,22 GWh) Føssaberge kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 17,4 GWh) Ala kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 11,5 GWh) Mjølkedøla kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 7,7 GWh) Gipa kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 5,7 GWh) Sundheimselvi kraftverk, Nord‐Aurdal kommune (Produksjon: 23,4 GWh) Tisleifjord kraftverk, Nord‐Aurdal kommune (Produksjon: 5 GWh) 9 Skagerak er deltaker i Ala og Føssaberge kraftverk i Vang kommune og i Sundheimselvi og Tisleifjord kraftverk i Nord‐Aurdal kommune. Clemens Kraft er deltager i Storefoss og Føssaberge kraftverk. Øystre Slidre kommune er deltager i Storefoss kraftverk. 2.3 Presentasjon av søker Skagerak Kraft AS har utarbeidet meldingen med forslag til KU‐program på vegne av et eventuelt fremtidig driftsselskap, Vinda kraftverk AS. Skagerak Kraft AS (SK) er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS, med hovedkontor i Porsgrunn kommune. Skagerak Energi AS eies av Statkraft Regional Holding AS (66,62 %) og kommunene i Grenland (33,38 %). Skagerak Kraft AS driver produksjon og engrosomsetning av elektrisk kraft, med en årlig midlere kraftproduksjon på ca. 5,2 TWh fra 46 hel‐ eller deleide kraftverk i Norge. Skagerak jobber aktivt med å utvikle nye vannkraftprosjekter i egen regi og i samarbeid med blant annet berørte grunneiere og kommuner. Det arbeides med å få på plass en samarbeidsavtale mellom Skagerak, Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft KS / Opplysningsvesenets Fond. Øystre Slidre kommune (ØSK) er en langstrakt fjellbygd lengst nord i Valdres. Kommunen er en av seks Valdres‐kommuner, og grenser mot Nord Aurdal kommune i sør og Jotunheimen nasjonalpark i nord. Den dekker et areal på 964 km2 og har ca. 3100 innbyggere. På kraftsiden er Øystre Slidre kommune deleier i både Valdres Energi AS og Eidsiva Energi AS. Opplysningsvesenets fond (OVF) er et selvstendig rettssubjekt som forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond som er underlagt Fornyings‐, administrasjons‐ og kirkedepartementet. Clemens Kraft (CK), lokalisert i Oslo, er 100 % eid av OVF for å investere i kraftprosjekter. Den 17. februar 2006 ble Clemens kraft stiftet som OVFs redskap for småkraftutbygging. 3 LOVGRUNNLAGET OG SAKSBEHANDLING 3.1 Lovgrunnlaget Gjennomføring av prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven, energiloven, samt annet aktuelt lovverk som blant annet forurensingsloven og kulturminneloven. Meldingen behandles etter reglene om konsekvensutredninger i plan‐ og byggingsloven. En rekke bestemmelser i vassdragsreguleringsloven kommer også til anvendelse, jf. vannressurslovens § 19, 2. ledd. 3.2 Arealbruk, eiendomsforhold og fallrettigheter Skagerak ervervet på 1960‐tallet en rekke fallrettigheter i Vinda. Øystre Slidre kommune ervervet også fallrettigheter i vassdraget på 1960‐tallet. Grunneiere er i møter orientert om utbyggingsplanene og mulig videre prosess for realisering av prosjektet. I konsesjonssøknaden vil det bli laget en komplett liste over berørte grunneiere. 10 3.3 Fremdrift og videre saksbehandling Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken og behandlingen skjer i flere faser: Fase 1 – Meldingsfasen: Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør her rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene man mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene og å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og om mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige programmet for konsekvensutredningene skal fastsettes. Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlastning på www.nve.no/vannkraft og på www.skagerakenergi.no i høringsperioden. En papirutgave kan mottas ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan i høringsperioden komme med en uttalelse. Denne kan sendes via nettsiden www.nve.no/vannkraft, eller til NVE – Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på www.nve.no/konsesjonsnyheter og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE endelig konsekvensutredningsprogram. I følge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter kreve at juridisk bistand blir dekket av tiltakshaver, i den grad dette finnes rimelig. Ved uenighet om hva som anses som rimelig kan saken legges frem for NVE. Det anbefales at privatpersoner, organisasjoner og andre med sammenfallende interesser samordner sine krav, og at kravet avklares med tiltakshaver på forhånd. 11 Fase 2 – utredningsfasen: I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill til meldingen og informasjon som fremkommer av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 – søknadsfasen: Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje‐ og energidepartementet (OED) v/NVE. NVE vil så sende søknaden på høring til de samme forvaltningsorganene og interesseorganisasjonene som i meldingsfasen, og til alle som gav uttale til meldingen. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil bli avholdt et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde vil NVE utarbeide sin innstilling og sende denne til OED for sluttbehandling. En avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt frem for Stortinget. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket, og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Fase 4 – Anleggsfasen: I konsesjonen stilles spesielle vilkår til oppfølging under anleggsfasen. For vassdragstiltak som er underlagt offentlig tilsyn, eksempelvis dam og rørgate, skal detaljtegninger og beregninger godkjennes av NVE før bygging starter. Det skal også lages en HMS plan som skal oversendes NVE. Det vil bli laget et miljøoppfølgingsprogram (MOP), hvor vesentlige miljøtemaer under anleggsfasen blir tatt hånd om. Miljøoppfølgingsprogrammet vil bli lagt til grunn for detaljplanlegging, og den inngår i kontrakten som entreprenøren vil bli forpliktet til å følge. Når anleggsarbeiderne er avsluttet skal vilkårene i MOP være oppfylt. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE – Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo e‐post: [email protected] Kontaktperson: Marit Carlsen, tlf. 22 95 90 60, e‐post: [email protected] Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: Skagerak Kraft AS Postboks 80, 3901 Porsgrunn e‐post: [email protected] Kontaktpersoner: Bjarte Guddal, tlf. 906 18 687, e‐post: [email protected] Sindre Karlsson, tlf: 488 92 0 77, e‐post: [email protected] Lars Ole Thunold, tlf: 971 55 748, e‐post: [email protected] 12 Tabell 3.1 angir en foreløpig fremdriftsplan. Det bemerkes at fremdriftsplanen kun er et anslag og at faktisk benyttet tid vil være avhengig av en rekke forhold. Foreløpig fremdriftsplan Tidspunkt: Skagerak sender forhåndsmelding med forslag til KU‐program til NVE NVE fastsetter KU‐program Skagerak sender konsesjonssøknad til NVE NVE sender innstilling til OED OED fatter vedtak Investeringsbeslutning Utbygging og ferdigstillelse Tabell 3.1 Foreløpig fremdriftsplan Feb. 2013 Medio 2013 Des. 2013 2015 2016 2017 2019 3.4 Informasjon og medvirkning I forbindelse med denne meldingen, er det laget en enkel informasjonsbrosjyre, som vil sendes ut til berørte parter. Brosjyren vil også bli sendt til alle husstander i utbyggingsområdet. Med utgangspunkt i meldingen og brosjyren vil det bli avholdt et folkemøte i regi av NVE. Alle berørte og interesserte vil bli gitt en videre presentasjon, og gitt anledning til å stille spørsmål og foreslå tema som bør utredes under konsekvensutredningsprogrammet (KU). Øystre Slidre kommune, fall‐ og grunneiere, Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune er i egne møter orientert om utbyggingsplanene. Resultatene av utredningsarbeidet og innspill fra lokalsamfunnet og andre vil danne grunnlag for utarbeidelse av en konsesjonssøknad. Det vil bli avholdt et nytt folkemøte, og presentert en ny brosjyre med resultatene av KU‐arbeidet i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden. 4 EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Eksisterende kraftverk i Valdres Skagerak drifter og eier to kraftverk i Valdres i dag. Dette gjelder Åbjøra kraftverk (heleier) og Bagn kraftverk (deleier). I tillegg er et småkraftverk under bygging i Tisleifjorddammen som utnytter fallet i selve reguleringsmagasinet. I tillegg Skageraks overnevnte kraftverk, finnes det følgende utbygde vannkraftverk i Begnavassdraget: Lomen kraftverk i Vestre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 156 GWh. Eier: Oppland Energi AS Fossheimsfoss kraftverk i Vestre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 14 GWh Eier: Oppland Energi AS Kalvedalen kraftverk i Vang kommune. Årsproduksjon ca. 101 GWh. Eier: Oppland Energi AS Ylja kraftverk i Vang kommune. Årsproduksjon ca. 165 GWh. Eier: Oppland Energi AS 13 Faslefoss kraftverk i Nord‐Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 80 GWh. Eier: Oppland Energi AS Eid kraftverk i Sør‐Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 53 GWh. Eier: Oppland Energi AS Reinli kraftverk i Sør‐Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 10,6 GWh. Eier: Norsk Grønnkraft AS Skoltefoss kraftverk i Øystre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 2,5 GWh. Eier: Valdres Energiverk AS Åbjøra kraftverk i Nord‐Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 519 GWh. Eier: Skagerak Kraft AS Bagn kraftverk i Sør‐Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 258 GWh. Eiere: Skagerak Kraft AS (80 %) og Storbrofoss kraftverk (20 %) Figur 4.1 Utbygde kraftverk i området 14 4.2 Eksisterende anlegg i tilknytting til Vinda Søre Vindin er kilde for et større, privateid vannverk med navn Vindin vannverk. Vannverket forsyner Heggenes og store deler av Volbu med drikkevann, jf. kapittel 7.6.3 Ferskvannsressurser. Ved samløpet mellom Vinda og Øystre Slidre‐elv ligger det gamle Storefoss kraftverk. Kraftverket ble bygget i 1907 av Valdres Skiferbrudd som det første i sitt slag i Valdres, og hadde en produksjonskapasitet på 160 kW. Etter 76 år i drift, ble imidlertid Storefoss kraftverk nedlagt i 1983. Kraftverket regnes som et spesielt verneverdig teknisk‐industrielt kulturminne og Skagerak er kjent med at det pågår restaureringsarbeid for å få bygget tilbake til ny stand. I Vinda, ca. 400 meter nedstrøms Søre Vindin ligger det rester av et gammelt vassdrevent anlegg. Skagerak har ikke funnet noe informasjon vedrørende det gamle anlegget. Figur 4.2 Gammelt vassdrevet anlegg i øvre del av Vinda Som følger av utbyggingen av Lomen kraftverk i 1983, ble vannet fra Øyangen i Øystre Slidre‐ vassdraget overført til Slidrefjorden. Dette har resultert i lavere normalvassføring i Heggefjorden. Det er i Samla Plan dokumentet "04337 Vindin" fra Miljøverndepartementet beskrevet en mulighet for etablering av Ukshovd kraftverk som innebærer at Vinda overføres til Øyangen. Dette prosjektet møtte betydelig lokal motstand fordi dette vil medført ytterligere redusert vassføring i Øystre Slidre‐ vassdraget. 15 5 UTBYGGINGSPLANENE 5.1 Hydrologi Elven Vinda er en sideelv til Begnavassdraget og dermed en del av hovedvassdraget Drammensvassdraget. Drammensvassdraget har et totalt nedbørsfelt på 17 110 km2 og får bidrag fra Oppland, Buskerud og Vestfold fylker. Det er planlagt en større kraftverksutbygging av elven Vinda. Elven renner i dag fra Søre Vindin og ned til Volbuelven, hvor også Heggefjorden har sitt utløp i Storefoss. Det har tidligere ikke vært utført inngrep i nedbørsfeltet som har betydning for vassføringsforholdene i vassdraget. Vindas nedbørsfelt ligger på fjellpartiet mellom Etnedalen og Øystre Slidre. I nord grenser feltet mot Vinstra og i sør mot Ygna, som igjen renner ut i Øystre Slidre elv. Vindas felt ved Søre Vindin er 264 km2 og høyden på feltet strekker seg fra 720 moh. ved Søre Vindin til 1686 moh. ved Skaget i nordøst. Vassdraget, som er rikt på større vann, består av to hovedgreiner. Javnåni drenerer de nord‐ nordvestlige områdene, mens Yddeåni drenerer områdene i øst. Yddeåni utgjør hoveddelen av vassdraget med et samlet areal på 175 km2 før utløp i Søre Vindin. Vindas nedbørsfelt ved Storefoss er 293 km2. Figur 5.1 viser årlig middelvassføring i Vinda ved målestasjon ved Mossbrue. Figur 5.2 "Nedbørsfelt ved inntaksplassering" illustrerer nedbørsfeltet for det planlagte kraftverket. Klimaet i nedbørsfeltet er kjølig subkontinentalt. Årsnedbøren for området varierer mellom 500‐800 mm. Figur 5.1 Årlig middelvassføring i Vinda ved målestasjon 12.207 16 Figur 5.2 Nedbørsfelt ved inntaksplassering Vindas hydrologi er basert på vassføringsmåling ved Mossbrue. Måleseriene går helt tilbake til 1918. Tabell 5.1 "Hydrologisk underlag for Vinda" viser de beregnede tilsigsverdiene ved inntaksplasseringen og Figur 5.3 viser bilde av NVEs målestasjon i Vinda ved Mossbrue. Vinda kraftverk Ved inntak Areal nedbørsfelt [km2] 264 Spes. Avrenning [l/s/km2] 15,9 Tabell 5.1 Hydrologisk underlag for Vinda 17 Middelvassføring [m3/s] 4,2 Figur 5.3 Målestasjon Vinda 12.207 5.2 Teknisk plan Denne forhåndsmeldingen bygger videre på prosjekt beskrevet i Samla Plan (SP) rapport "043 37 Vindin" utbyggingsalternativ A. Prosjektalternativet er plassert i kategori 1, gruppe 3 i SP. Som et alternativ til dette hovedalternativet, vil et alternativ med rørgate og kraftstasjon i dagen bli utredet. 5.2.1 Geologiske forhold Hovedforskjellen på prosjektet det i dag jobbes med i forhold til den skisserte løsningen i SP, er knyttet til at det ikke lenger er aktuelt å benytte skinnegående tunnelrigg. Dette innebærer at tunneltverrsnittene blir noe større og at tunnelgeometrien endres noe. Dette gir trolig små konsekvenser i dagen utover at mengden tunnelstein som skal deponeres blir større. Vindavassdraget ligger på grensen mellom de to skyvedekkene Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekkekomplekset. Bergartene er sterkt tektonisk påvirket både i form av overskyvninger og folding. Bergartene består primært av fyllitt, samt kvartsitt og kvartsskifer. Disse finnes i nordvestre del av vassdraget og ved, og vest for, elva mot Javnin. Fylitt og kvartsitt/kvartsskifer finnes ved Vangsjøen sør for Yddin. En skyveforkastning som skiller Fortun/Vangsdekket fra Jotun/Valdresdekke‐komplekset, finnes i hele den østre delen av vassdraget. Det er funnet fossiler i Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekke‐komplekset ved Mellene i Øystre Slidre. 18 Det er viktig å innhente erfaring fra både sprengning og boring av tunneler og sjakter i de aktuelle bergartene. Det vil også bli lagt vekt på å innhente ingeniørgeologisk kompetanse i den videre planleggingen av kraftverket, for å finne best mulig løsninger og for å vurdere kostnader. Karakteristisk for store deler av Vindas nedbørsfelt er rolige landskapsformer. Dette gjelder særlig de høyereliggende områdene som til dels har store åpne vidder. Nedbørsfeltet ligger stort sett på 8‐900 moh. i de vestlige delene, mens de østlige delene for det meste består av fjell i høyderegionen 1000‐ 1200 moh. Store deler av nedbørsområde har tynt morenedekke, men nedbørsfeltet inneholder også tykke moreneavsetninger og svært store myrarealer. 5.2.2 Vinda kraftverk, vannveg og stasjon Inntaket for Vinda kraftverk er planlagt 100 meter nedstrøms Søre Vindin. Det er planlagt en betongterskel som løfter elvas vannspeil opp til dagens nivå i Søre Vindin. Inntaket med stengeorgan er tenkt plassert på vestre side av elven inn mot fjellparti med mulighet for etablering av sjakt ned i fjellet. Fra inntaket 100 meter syd for utløpsoset til Søre Vindin, føres vannet i en ca. 130 meter lang sprengt trykksjakt med tverrsnitt på ca. 9 m2 og frem til en 2300 meter trykksatt driftstunnel med tverrsnitt ca. 18 m2. Fra kraftstasjonen til Heggefjorden sprenges det en 800 meter lang horisontal avløpstunnel med tverrsnitt 18 m2. Kraftverket vil totalt utnytte et fall fra inntaket på ca. 720 moh. ned til Heggefjorden som ligger ved ca. 490 moh. Dette gir en brutto fallhøyde på 230 meter. Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell på nordsiden av fylkesveg 51 ved Vøle i Heggenes. Adkomsten vil skje via en ca. 600 meter lang tunnel. Denne vil bli drevet på synk med en helning på 1:10 og vil ha et tverrsnitt på 25 m2. Påhugget til adkomsttunnelen vil bli i nærheten av Sælid. Ved valg av elektromekanisk utrustning vil man legge vekt på utstyr som gir jevn drift, høy virkningsgrad og optimal energiutnyttelse. For å få til dette til er det aktuelt å bygge kraftverket med to turbiner/aggregat, hvorav ett aggregat tilpasses lav vassføring og ett aggregat tilpasses flomperioder. Valgt av løsninger som gir jevn drift av kraftverket vil også gi jevn vannstand i Søre Vindin og i Heggefjorden. Dette fører også til færre start/stopp og dermed mindre slitasje på anlegget. Nettilknytningen er planlagt ved en jordkabel opp til transformatorstasjon på Heggebø. I det videre arbeidet vil en vurdere alternative plasseringer av inntak, avløp og påhugg for adkomst til kraftverket. En vil også se på muligheten for å plassere kraftstasjonen i dagen og å overføre vannet fra Søre Vindin til Heggefjorden i en nedgravd rørgate. Figur 5.4 viser foreløpig trasé for tunnel og kraftstasjon. 19 Figur 5.4 Utbyggingsplan for Vinda kraftverk 5.2.3 Inntak og drift av kraftverket Utbyggingen vil bli utført uten reguleringer og Søre Vindin vil beholde sitt vannspeil på omtrent samme nivå som i dag. Når tilsiget er mindre enn laveste produksjonsvassføring vil det være aktuelt med intermitterende (start/stopp) kjøring og vannspeilet vil pendle mellom 0,5 – 1 meter, men hele tiden innenfor sjøens naturlige grenser. Det vil også være aktuelt å slippe vannstanden noe ned i forkant av flomperioder for å redusere flomtapet. Det vil bli bygget en betongdam 100 meter syd for utløpsoset fra Søre Vindin. Inntaket/ overløpsterskelen får en høyde på ca. 2‐3 meter og lengde på 35 meter. Det er fjell i dagen på damstedet og forholdene ligger godt til rette for en gravitasjonsdam i betong. Inntaket med stengeorgan er tenkt plassert på vestre side av elven inn mot fjellparti med mulighet for etablering av sjakt ned i fjellet. Betongdammen vil ha integrert anordning som opprettholder minstevassføring i Vinda til en hver tid. Figur 5.5 viser inntaksområdet 100 meter syd for utløpsoset fra Søre Vindin. I det videre arbeidet vil det også vurderes å legge inntaket direkte i Søre Vindin. 20 Figur 5.5 Inntaksområdet, innfelt bilde er tatt fra planlagt terskel mot Søre Vindin 5.2.4 Veger Det er planlagt å bygge en skogsbilveg på 400 meter med grusdekke fra Solhaug til inntaksstedet. Det vil også bli bygget en veg på ca. 400 meter fra Sælid og frem til adkomsttunnelen. Det vil muligens også være behov for opprustning av gårdsvegene forbi både Sælid og Solhaug. Begge vegene vil bli permanente. I det videre arbeidet vil det legges vekt på å komme frem til løsninger som både tjener grunneierne og kraftverkets behov. Det kan også bli behov for vegadkomst frem til avløpet, avhengig av teknisk løsning for avløpstunnelen. Transportbehovet frem til avløpet vil uansett være lite. 5.2.5 Massetipp og riggområder Tunnel og kraftstasjonssprenging for Vinda kraftverk vil gi i overkant av 100 000 m3 løse masser som hovedsakelig må deponeres. Det vil være behov for et massedeponi i umiddelbar nærhet til adkomsttunnelen på minimum 20‐30 000 m3. Det tas sikte på at mest mulig av steinen vil kunne benyttes til allmennyttige formål. Det kan bli aktuelt med deponering av masser i eksisterende masseuttak i området eller i et eget massedeponi i nærheten av adkomsttunnelen. Egnethet for massehåndtering vil tillegges vekt ved valg av påhuggssted for adkomsttunnelen. Ved rørgate vil det ikke være behov for massetak og deponier utenfor inngrepsområdene. Midlertidig deponier for mellomlagring av masser i anleggsområdet må imidlertid påregnes i byggeperioden. 21 5.2.6 Nettilknytning Anlegget kan tilknyttes eksisterende 22 kV eller 132 kV ledning som ligger ved transformatorstasjon ved Heggebø i Heggenes, jf. figur 5.6. Fra transformatorstasjon ved Heggebø legges nettilknytningen til kraftverket som jordkabel ned til adkomsttunnelen. Jordkabelen vil følge adkomsttunnelen inn til kraftstasjonen. Ved kraftstasjon i dagen kan luftledning bli aktuelt. Se for øvrig vedlagte kart for aktuelle traséer. Transformator ved Heggebø i Heggenes er vist på Figur 5.6. Figur 5.6 Heggebø transformatorstasjon 22 5.2.7 Hoveddata I tabell 5.2 angis foreløpige tekniske hoveddata for hovedalternativet med tunnel og kraftstasjon i fjell. Valg av blant annet slukeevne og installert effekt kan bli noe justert i endelig konsesjonssøknad. HOVEDDATA VINDA KRAFTVERK TILSIG Nedbørsfelt (km²) 264 Herav overførte felt (km²) 0 Årstilsig til inntaket (mill. m³) 132,5 Spesifikk avrenning (l/s/km²) 15,9 Middelvassføring (m³/s) 4,2 Alminnelig lavvassføring (m³/s) 0,35 5‐persentil sommer 1.5‐30.9 (m³/s) 0,55 5‐persentil vinter 1.10‐30.4 (m³/s) 0,27 KRAFTVERK Inntakskote (moh) 720 Avløpskote (moh) 490 Brutto fallhøyde (m) 230 Midlere energiekvivalent (kWh/m³) 0,56 Slukeevne, maks (m³/s) 9,0 Slukeevne, min (m³/s) 0,4 Tunnel, tverrsnitt (m²) 18 m² Tunnel, lengde (m) 3230 Installert effekt, maks (MW) 16 Brukstid (timer / år) 3125 Antall naturhestekrefter (nat. HK) 1073 (1) NETTILKNYTNING Type kabel Jordkabel Lengde (m) 1450 Nominell spenning (kV) 132 (2) PRODUKSJON (GWh) 50 Produksjon sommer 1.5‐30.9 (GWh) 35 Produksjon vinter 1.10‐30.4 (GWh) 15 UTBYGGINGSKOSTNAD (mill. NOK) > 200 Utbyggingspris (NOK / kWh) > 4 Tabell 5.2 Hoveddata for Vinda kraftverk, hovedalternativ med tunnel og kraftstasjon i fjell (1) Antall naturhestekrefter etter industrikonsesjonsloven er beregnet etter formelen: nat. HK = 13,33 * H * QReg. Minstevannslipp er ikke trukket fra. H er fallhøyden til kraftverket og QReg er regulert vassføring i median år etter industrikonsesjonsloven og vassføringsøkningen etter vassdragsreguleringsloven. Vinda kraftverk drar nytte av et uregulert felt og QReg etter industrikonsesjonsloven settes da lik alminnelig lavvassføring. Antall naturhestekrefter etter vassdragsreguleringsloven er lik 0. (2) Det kan også bli aktuelt med til tilkopling til 22 kV ledningen som ligger ved transformatorstasjonen ved Heggebø, se for øvrig kap. 5.2.6. 23 5.3 Fordeler ved tiltaket Selv om Vinda kraftverk ligger i et uregulert vassdrag bærer områdene rundt og Drammensvassdraget generelt stort preg av tidligere kraftutbygging. Utbyggingen vil på sikt sikre inntekter til utbyggerne, som i hovedsak vil være offentlig eide selskap. Utbyggingen vil også sikre grunneierne inntekter. Prosjektet gir betydelige samfunnsmessige ringvirkninger i form av bl.a. økt aktivitetsnivå lokalt og økte skatteinntekter til kommune, fylke og stat. Utbyggingen vil være med på å sikre sysselsettingen i regionen. Utbyggingen gir ca. 50 GWh ny fornybar energi. Kraftverket vil gi produksjon tilsvarende ca. 2500 husstander. Vegene vil bli opprustet i forbindelse med utbyggingen og vil ha verdi for grunneierne i forbindelse med jord‐ og skogdrift. Sprengningsmassene fra tunnelbyggingen vil være en verdifull ressurs. Massene kan knuses til grus og pukk og kan også benyttes til fyllmasse til bygge‐ og anleggsprosjekter og ulike andre formål. I forhold til alternative utbyggingsprosjekt, både lokalt og nasjonalt, ser prosjektet ut til å gi mye elektrisk kraft med relativt små negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Ved en overføring til Øyangen og Lomen kraftverk vil en få noe mer energi ut av Vinda. Miljøkonsekvensene for Øystre Slidre‐elv og Neselvi vil imidlertid bli langt større. Øystre Slidre og Nord‐Aurdal kommuner har tidligere gått sterkt i mot en slik utbyggingsløsning. Prosjektet vil føre til bedre vannutbytting i Heggefjorden og vil bidra til at Øystre Slidre‐elv får tilnærmet samme vassføring som før utbyggingen av Lomen kraftverk. 6 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK 6.1 Kommuneplan Slik planene nå foreligger berøres kun områder avsatt til landbruks‐, natur‐ og friluftslivsområder i kommuneplanens arealdel. Det kan bli aktuelt å benytte seg av områder som er avsatt til massehåndteringsområder i kommuneplanens arealdel. 6.2 Fylkesplaner Fylkesplan for Oppland (2005‐2008) har ingen konkrete føringer for området som berøres av planene. Vi er ikke kjent med at det foreligger fylkesdelplaner som påvirker prosjektet 6.3 Nasjonale verneplaner Vassdraget Vinda er ikke vernet i henhold til Verneplan for vassdrag. Verneområde Etna (Vassdragsnr. 012.EE), som ligger ca. 10 km øst for Vinda, inngår i Verneplan IV for vassdrag. Heggefjorden (Vassdragsnr. 012.LC1), hvor Vinda kraftverk vil ha sitt utløp, inngår i Verneplan I for vassdrag. Vernegrunnlaget baserer seg på innsjøens verdi som landskapselement hvor friluftsliv er viktig bruk. Vernet omfatter bare selve innsjøen, og vil således ikke komme i konflikt med selve utløpet til kraftverket. 24 Vindavassdraget ble vurdert i Verneplan IV, men ble ikke tatt med. En viktig del av begrunnelsen var at verneverdiene ble ivaretatt gjennom vernet av Etna. 6.4 Samla Plan for vassdrag Utbyggingsplanene har tidligere vært behandlet i Samla Plan (SP) i vassdragsrapport "043 37 Vindin" hvor det i alt er beskrevet to hovedalternativer, A og B. Alt. A utnytter fallet fra Vindavatna til Heggefjorden i Øystre Slidre‐vassdraget gjennom Vindin kraftverk. Alt. B utnytter fallet fra Vindavatna til Øyangen i Øystre Slidre‐vassdraget gjennom Ukshovd kraftverk, og videre utnyttelse i Lomen kraftverk. Begge alternativene er vurdert med magasin med reguleringshøyde på 15 meter i Vindavatna (alt. A1 og B) og uten regulering (alt. A og B1). Alternativ A, som er beskrevet som hovedalternativet i denne meldingen, regnes som det minst konfliktfylte. Både alt. A1 og B, som medfører regulering av Vindavatna regnes som svært konfliktfylte, spesielt i forhold til vannforsyningsinteressene og kulturminnevern. I følge St. meld. Nr. 60 1991‐92 "04353 Vindin (012.LBz)" går Øystre Slidre kommune i mot en utbygging av begge B‐alternativene fordi dette vil medføre ytterligere redusert vassføring i Øystre Slidre‐vassdraget. Kommunen avviser også utbygning etter alt. A1, fordi dette vil medføre neddemming av mye produktiv skog, og fordi området er et frilufts‐ og naturområde med rike forekomster av kulturminner. Tabell 6.1 "Samla Plans vurdering av Vindin (012.LBz)" gir en oversikt over Samla Plans behandling av de ulike alternativene som beskrevet over. NR. NAVN ALT. PRODUKSJON 04353 Vindin A 51 04353 Vindin A1 69 04353 Vindin B 114 04353 Vindin B1 90 Tabell 6.1 Samla Plans vurdering av Vindin (012.LBz) 6.5 V.GR. 3 10 9 3 Offentlige og private tiltak Vi er ikke kjent med at det er nødvendig å iverksette tiltak utover det som Vinda kraftverk selv er ansvarlige for i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Behovet for denne type tiltak vil bli avklart gjennom utarbeidelse av konsesjonssøknaden og konsekvensutredningene. 6.6 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter I forbindelse med utbyggingsplanene for Vinda kraftverk, vil det bli søkt om tillatelse og godkjenning etter følgende lovverk: Vannressursloven Det vil bli søkt om konsesjon for bygging av Vinda kraftverk etter vannressursloven. En rekke bestemmelser i vassdragsreguleringsloven kommer også til anvendelse, jf. vannressurslovens § 19, 2. ledd. Energiloven Det vil bli søkt om tillatelse til bygging og drift av de elektriske høyspenningsanleggene. 25 Forurensingsloven Det vil bli søkt om nødvendige tillatelser til bygging og drift av anleggene. Oreigningsloven Det vil bli søkt om tillatelse til å ekspropriere nødvendig rettigheter, dersom dette skulle bli nødvendig. Vinda kraftverk ønsker å komme frem til minnelige løsninger med de berørte. Kulturminneloven Undersøkelsesplikten etter § 9 vil bli oppfylt gjennom behandlingen av konsesjonssøknaden. Plan‐ og bygningsloven Nødvendige tillatelser etter plan‐ og bygningsloven vil bli avklart gjennom konsesjonssøknaden. 7 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 7.1 Vannstands‐ og vassføringsforhold Søre Vindin er planlagt uten regulering, har en størrelse på 1,044 km2 og vil beholde sitt vannspeil på omtrent samme nivå som i dag. Når tilsiget er mindre enn laveste produksjonsvassføring vil det være aktuelt med intermitterende (start/stopp) kjøring og vannspeilet vil pendle mellom 0,5 – 1 meter, men hele tiden innenfor sjøens naturlige grenser. Det vil også være aktuelt å slippe vannstanden noe ned i forkant av flomperioder for å redusere flomtapet. Hovedkonsekvensen ved utbyggingen av Vinda kraftverk vil være at antall dager med lav vassføring i Vinda øker. Aktuelle bestemmelser for minstevassføringsslipp vil sikre at alminnelig lavvassføring opprettholdes. Kraftverkets planlagte slukeevne på 9 m3/s er svært lite i forhold til gjennomsnittlig vårflom på ca. 25 m3/s. Inntaksløsningen vil ha en anordning for å sikre minstevassføring i elva. Inntaksdammen utformes med overløpsterskel. Når tilsiget er større enn slukeevnen i kraftverket, vil den overskytende vannmengden gå som overløp i elva. Vindas vassføring vil aldri bli redusert med mer enn ca. 9 m3/s, som er kraftverkets største planlagte slukeevne. Elvestrekningen i Øystre Slidre elv mellom Heggefjorden og samløpet med Vinda vil få en betydelig økning i vassføring i forhold til dagens situasjon. Middelvassføringen vil øke fra ca. 2,3 m3/s til 6,5 m3/s. Vanngjennomstrømningen i Heggefjorden vil øke tilsvarende. Dette må antas å være positivt fordi vi nå får tilbake omtrent den naturlige vassføringen vi hadde før utbyggingen av Lomen kraftverk. Selv om Vinda kraftverk i deler av året har intermitterende kjøring, vil det ved planlagt drift ikke bli noen brå økning av vassføringen ved Heggefjordens utløp på grunn av den dempende effekten Heggefjorden vil ha. Utbyggingen vil ha liten betydning for både flommer og lavvassføringer i Heggefjorden. 7.2 Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Vinda nedenfor Søre Vindin, vil få sterkt redusert vassføring og tilsvarende mindre isproduksjon. Strekninger med ekstra lite vann kan få bunnfrysning på steder dette ikke forekommer under naturlige forhold. 26 I strandsonen rundt Søre Vindin vil det vinterstid bli noe isoppsprekninger, men disse vil bli meget små på grunn av den lave vannstandsvariasjonen. Figur 7.1 Søre Vindin i snøsmeltingsperioden (25.04.2012) Der driftsvannet fra kraftstasjonen slippes ut i Heggefjorden, kan det i perioder ventes små råk i isen. Ved en utbygging av Vinda kraftverk vil Vinda få til dels sterkt redusert vassføring. Dette vil medføre at vanntemperaturen vil kunne reagere raskere på variasjoner i lufttemperaturen. Resultatet kan bli noe høyere maksimumstemperaturer og lavere minimumstemperaturer enn under naturlige forhold. Etter blanding med vannet fra Øystre Slidre elv vil imidlertid disse avvikene neppe bli merkbare. Sterkt redusert vassføring i Vinda nedstrøms Søre Vindin vil gi redusert luftfuktighet langs hele elvestrekningen. Redusert vassføring vil gi raskere svingninger i vanntemperaturen i takt med lufttemperaturen utenom islagt periode. Dette antas å få liten innvirkning på lokalklimaet i umiddelbar nærhet av vassdraget. 7.3 Sedimenttransport og erosjon En inntaksdam i Søre Vindin vil kunne ha noe flomdempende effekt i Vinda nedstrøms dammen. En inntaksdam av en så liten størrelse som forutsatt vil likevel fylles raskt og således kun ha en mindre dempende effekt. Det forventes ingen økt erosjonsfare eller forsumpning av arealer som følge av etablering av inntaksdammen (kilde: Samla plan). Overføring av vann til Heggefjorden vil kunne bidra til en beskjeden økning i flom‐ og erosjonsfare i dette vassdraget. Det er likevel ventet at flom‐ og erosjonsfare i dette vassdraget vil være av en 27 mindre art. Dette fordi Øystre Slidre elv, før utbyggingen av Lomen kraftverk, hadde mye større vassføring og flomtopper enn hva vassdraget har i dag (kilde: Samla plan). 7.4 Landskap Vindas nedbørsfelt: Vindevassdraget har et stort mangfold i utformingen av vegetasjonstyper og relativt god tilgjengelighet. Vassdraget representerer overgangen mellom Østlandets barskogområder (Forfjellregionen) og lavalpine vegetasjonssoner (Fjellregionen). Nedbørsområdet til Vinda består hovedsakelig av fattige barskogs‐, fjellbjørkeskogs‐ og myrtyper og fattig lavalpin vegetasjon. Mindre områder har også rikere utforminger av tilsvarende typer, og resulterer i et relativt stort mangfold. De nedre delene av vassdraget ligger i Forfjellsregionen med hovedsakelig nordlig, boreal barskog. De øvre delene av nedbørsfeltet tilhører Fjellregionen med snaufjell, med subalpin bjørkeskog og subalpin furuskog ned mot Forfjellsregionen. I nordøstlige deler av vassdraget er det store myrområder i høydesonen mellom 1000 og 1100 moh. Mange inngrep reduserer vassdragets verdi som referansevassdrag. Vinda og Etna er de eneste av de større omkringliggende vassdrag som ikke er berørt av kraftutbygging. Vassdraget Etna inngår nå i Verneplan IV for vassdrag som typevassdrag for regionen. Vassdraget Vinda danner et mønster med flere store og middelstore vann med holmer og skjær. Elvene bukter seg frem i det slake terrenget og understreker det vekslende småskalalandskapet som er særlig karakteristisk for sørlige deler. Vinda bærer preg av barskogkledde sider, bredt elveleie, typiske fossestryk og bekkekløfter. Store deler av vassdraget er lett tilgjengelig fra nærliggende skogsbilveger og gårdsveger. Et omfattende setervegnett går inn i feltet fra sørvest og forgreines ut til et stort antall setergrender. En følge av setervegene har vært en omfattende hyttebygging inn mot statsallmenningen. Et nytt hyttefelt er også etablert. En rekke setre er fremdeles i aktiv bruk, og dyr på beite eller i inngjerding setter et preg på hele landskapet. Flere setergrender er i god stand og fremstår med høy autentisitet. I øst‐ og nordlige deler av nedbørsfeltet er dette miljøet særlig intakt. Her finnes et tradisjonsrikt kulturlandskap med velholdte setergrender, beiteland, kyr, geiter, lukt og lyd. Berørt elvestrekning: Øvre del av Vinda har dokumentert sydvendt bekkekløft med fylittbergvegger på østsiden, hvor fossesprøyt forekommer vår og sommer. Også i samløpet mellom Vinda og Øystre Slidre elv er det forekomst av bekkekløft og bergvegg. Hovedalternativet med tunnel og kraftstasjon i fjell vil i liten grad påvirke landskapet. Synlige inngrep i driftsfasen er begrenset til inntak, adkomst til kraftstasjon og utløp. I tillegg må det opparbeides adkomstveger til inntak og utløp. Det andre alternativet med rørgate og kraftstasjon i dagen vil i større grad påvirke landskapet, både i anleggs‐ og driftsfasen. Inngrep i og ved rørgatetraséen vil være synlig i mange år fremover. En kraftstasjon i dagen vil være synlig for omgivelsene, spesielt i fra Heggefjorden og i fra den andre siden av fjorden. Valg av luftledning fremfor jordkabel vil gi større landskapsmessige virkninger. 28 Redusert vassføring på strekningen mellom Søre Vindin og samløpet til Øystre Slidre elv vil redusere landskapets variasjon i et område hvor elva i dag er et sentralt innslag. Anleggsveger frem til adkomstveg til kraftstasjon og frem til inntaket vil være permanente opparbeidede veger som vil berøre noe terreng. I anleggsfasen vil midlertidige massedeponier være synlig ved utbyggingsområdet. En tar sikte på å finne lokaliseringer som er minst mulig synlig og det vurderes å benytte eksisterende massedeponi. Da det er umulig å garantere for etterbruk av masser, vil man planlegge ut i fra at massedeponiene kan bli permanente. Dersom massdeponiene blir permanente vil de bli tilsådde og tilrettelagt for etterbruk, for eksempel landbruk. Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med inngrepsfrie naturområder (INON) da det er eksisterende inngrep som ligger nærmere inngrepsfrie områder. Figur 7.2 Avløpsområde i Heggefjorden 29 Figur 7.3 Utløpsoset fra Søre Vindin Figur 7.4 Typisk elvestrekning i Vinda 30 Figur 7.5 Typisk elvestrekning i Vinda 7.5 Naturmiljøet 7.5.1 Flora og fauna Det er et rikt innslag av våtmarksfugl i nedbørsfeltet. Alle gruppene er representert, særlig er forekomsten av vadefugler god. Arter som storlom og trane hekker i nedbørsfeltet. Pattedyrfaunaen skiller seg trolig lite fra tilgrensende områder. Rødlistede arter som hekker eller trolig hekker i området er smålom, bergand, svartand, myrhauk, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin. Det er i DNs Naturbase registrert beiteområde for rådyr i området rundt inntaket og i deler av området langs elven. En forlengelse av gårdsvegen til Solhaug gård frem til inntaksområdet vil gå igjennom dette området. Det er i Naturbasen også registrert trekkveg for elg i den sydligste delen av Vinda. På berørte elvestrekning er det registrert to naturtyper i kategorien "bekkekløft og bergvegg". Tiltaket vil medføre redusert vassføring, noe som vil kunne på virke levekåra for enkelte fuktighetskrevende arter. Videre vil inntak, nedgravd rørgate, kraftstasjon, adkomstvei, kraftledning og massedeponi føre til inngrep i marka. 7.5.2 Fisk og ferskvannsbiologi Vassdraget er rikt på forskjellige ferskvannslokaliteter. Vannene er fordelt både over og under tregrensen. Også med hensyn til krepsdyr, bunndyr og fisk synes vassdraget å være variert. Bunndyrfaunaen i elvene er dominert av døgnfluer og det er påvist i alt 10 arter. Ørret, abbor, ørekyt 31 og røye finnes i vassdraget. Selv om røye er registrert i bare ett av vannene, må fiskebestanden karakteriseres som typisk for regionen. Produksjonen er generelt god, men i enkelte vann er gyteforholdene for ørret god i forhold til næringstilgangen. Redusert vassføring i Vinda nedstrøms Søre Vindin vil redusere gyte‐ og oppvekstarealet for ørret. Elvestrekningen er svært bratt og Storefoss stenger for fiskeoppgang fra Øystre Slidre‐vassdraget. Deler av Vinda er også lite tilgjengelig og brukes i beskjeden grad til sportsfiske. Minstevassføringsslipp, både sommer og vinter, vil være viktig for ungfiskproduksjonen i elva. Redusert vassføring på berørt elvestrekning vil imidlertid kunne medføre redusert biologisk produksjon langs utnyttet strekning. Røye finnes i dag oppstrøms Vindin, men er ikke etablert i selve Vindavatna. Spredning av røye til Øystre Slidre‐vassdraget vil skape nye konkurranseforhold og få betydning for bestandsstørrelse og mulighet for utnyttelse av ørreten (og siken) i disse vassdragene. Utbyggingen vil øke vassføringen i Øystre Slidre‐vassdraget mellom Heggefjorden og Storefoss. Denne strekningen har i dag sterkt redusert vassføring, som følger av Lomen kraftverk, og en utbygging vil kunne bedre forholdene for fisk ved at gyte‐ og oppvekstarealene økes. 7.6 Naturressurser 7.6.1 Jordbruk Nedbørsfeltet består av store fjellområder og slake lisider med næringsrik jord og gode beiteavlinger. Det er en stor og aktiv seterdrift i området. Det er registrert 28 stølsgrender med til sammen 128 støler i drift, mange av dem med tradisjonell seterdrift. Det finnes ca. 45 000 daa dyrkbar mark og ca. 2 000 daa er dyrket. Stølsgrendene med tradisjonell seterdrift og fôrproduksjon påvirkes ikke av utbyggingen. Det må utredes nærmere hvorvidt redusert vassføring i Vinda vil medføre problem for uttak av vann til jordbruksvanning. Langs Øystre Slidre‐vassdraget fra Heggefjorden til samløpet med Vinda vil utbyggingen være gunstig ved at det blir økt vannmengde tilgjengelig for uttak til jordbruksvanning. Samtidig vil redusert vassføring som følger av tidligere kraftutbygging bli delvis kompensert igjennom overføringen fra Vindevassdraget. Dette kan være positivt for vannhusholdningen for jordbruksarealer langs elvestrekningen i Øystre Slidre‐vassdraget. Konsekvenser for jordbruk som følge av adkomstveger, rørgatetraséen, kraftlinje og eventuell kraftstasjon i dagen må kartlegges. 7.6.2 Skogbruk Utbyggingen av Vinda kraftverk vil ikke medføre neddemning av områder rundt Søre Vindin. Noen mindre arealer går med til inntaksdam, tippområder og vegbygging. Området, bestående av flere skogsbilveger, bærer i dag preg av betydelig skogproduksjon. Konsekvensene for skogbruket som følge av en rørgatetrasé må kartlegges spesielt. 32 7.6.3 Ferskvannsressurser Søre Vindin er kilde for et større, privateid vannverk (Vindin vannverk) som forsyner Heggenes og store deler av Volbu med drikkevann. I 1990 var det problemer med drikkevannskvaliteten fra anlegget på grunn av bakterieforurensning i vannkilden. Figur 7.6 Vindin vannverk Skagerak kjenner ikke til om grunneiere innehar private drikkevannsbrønner langs med Vinda. Det forventes ingen vesentlig endring av vannkvaliteten for Vindin vannverk som følger av utbyggingen i bygge‐ og driftsfasen. For anleggsperioden vil det utarbeides et eget miljøoppfølgingsprogram som inneholder forurensingsbegrensende tiltak. 7.6.4 Mineraler og masseforekomster I følge Norges geologiske undersøkelser (NGU) sin oversikt over grus/pukk er det to større forekomster i Vindevassdraget. Det største ligger langs med store deler av elva og er beskrevet som et område med subglasial erosjons‐ og akkumulasjonsformer. Enkelte av erosjonsporene er 10‐20 meter dype og spylt ut i fra Søre Vindin langs Vinda. Bestående av flere små massetak i steinig, grusig, breelvmateriale og morenelignende materiale med mye finstoffbelegg. NGU har kategorisert forekomsten som lite viktig. 33 Den andre forekomsten er beliggende ved Storefoss/Tingvang. NGU beskriver område som en subglasial vifte langs Vinda. Hovedmengden av forekomsten består av grus. NGU har ikke kategorisert viktigheten av forekomsten. 7.7 Kulturmiljø og kulturminner Området ble i 1990 befart for fornminner og nyere tids kulturminner i forbindelse med utredningen om Verneplan IV for vassdrag og for vurdering av Samla Plan‐prosjektet. Robøle ble trolig ryddet i jernalderen. Vassdraget var ellers utmarksområde for jernalderbosettingen i Hegge og Rogne. Hele Robølebygda lå øde etter svartedauden. Her finnes det eksempler på middelaldergårder som bare ble tatt opp igjen en kort periode i nyere tid som husmannsplasser. Stedsnavn og mange funn av jernvinneanlegg i seterstrøkene viser jernproduksjonens betydning. Jern var en viktig handelsvare, og var en av årsakene til den omfattende jernalderbosettingen i Valdresbygdene. "Valdresjern" var berømt i middelalderen. Tre gravfelt viser at utmarksressursene ga grunnlag for fast bosetting i dagens stølsområder. I Robølebygda er det en tradisjonell gårdsbebyggelse på de større, gamle gårdene. I en særstilling står tunet på Nerigard Robøle, Øystre Slidres eneste fredete gårdstun med 8 bygninger, typiske for distriktet. På 1700‐ og 1800‐tallet ble det skilt ut en rekke husmannsplasser i Robølebygda og mange ble seinere selvstendige bruk. I 1930‐åra foregikk en del bureising. Bebyggelse fra disse to ekspansjonsperiodene utgjør karakteristiske innslag i området. Ved Vinda ligger det rester etter flere vassdrevne anlegg. Vassdraget omfatter i alt over 45 støler og stølsgrender, mange i kontinuerlig drift frem til i dag. Stølsbebyggelsen er typisk for Valdres med mange panelte, rødmalte stølshus fra dette århundre, men også eldre lafta hus. Det finnes rester etter kull‐ og tjærebrenning i området. Det er store kulturminneinteresser langs vassdraget. Vassdraget er rikt på kulturminner som har et stort kunnskapspotensial for belysning av utmarksbruk, særlig jernutvinning og stølsdrift, fra jernalderen til nyere tid. Kulturminnene i Robølebygda gjenspeiler viktige faser i bosettingshistorien. Gravfeltene er sjeldne. Stølene er i stor grad lokalisert ved elver og vann. Utbyggingen forventes i liten grad å berøre kulturminner. Det er registrert en rekke automatisk fredede kulturminner i områdene rundt inntaket og ved adkomsten til inntaket. En eventuell rørgatetrasé vil også bli lagt i et område med registrerte kulturminner. I det videre arbeidet vil det bli lagt vekt på løsninger som i minst mulig grad kommer i konflikt med disse. Redusert vassføring i Vinda vil kunne påvirke vanntilknyttede kulturminner og kulturlandskapet. Eventuell veg, adkomsttunnel og midlertidig massedeponi ved Sælid/Vøle vil kunne påvirke opplevelsen av kulturlandskapet i byggefasen. Alternativet med rørgate og kraftstasjon i dagen vil kunne påvirke opplevelsen av kulturlandskapet ytterligere. 7.8 Forurensning og vannkvalitet ‐ vannrammedirektivet Vinda inngår i Vest‐Viken vannregion, Valdres vannområde. Samlet tilstand for Søre Vindin er i Vann‐ Nett Statistikk beskrevet som god, mens samlet tilstand for Vinda elv er registrert som moderat. Redusert vassføring i Vinda vil redusere elvas resipientkapasitet for utslipp fra spredt bebyggelse og landbruk. Elva har ikke utpregede tegn på forurensning slik forholdet er i dag. Redusert 34 vannhastighet og økt vanntemperatur på grunn av mindre vassføring vil kunne gi sterkere forurensingssymptom gjennom begroing. I 1990 er det registrert problemer med bakterieforurensning i Søre Vindin. Årsakene til dette er ikke klarlagt. Målinger av vannkvalitetsdata fra Nordre og Søre Kjølen, nordøst i feltet viser en pH på 6,5‐6,9. Innholdet av Ca‐ioner er lavt. Den nasjonale grunnvanndatabasen (GRANADA) har klassifisert Søre Vindins økologiske tilstand som Antatt god. Kjemisk tilstand og økologisk potensial er udefinert i klassifiseringen. GRANADA konkluderer videre med at Søre Vindin i Middels grad er påvirket biologisk og av forurensning fra diffuse kilder. Overføring av vann til Heggefjorden vil øke resipientkapasiteten på strekningen fra Heggefjorden til samløpet med Vinda. Det forventes ingen vesentlig endring av vannkvaliteten som følger av utbyggingen i driftsfasen. For anleggsperioden vil det utarbeides et eget miljøoppfølgingsprogram som inneholder forurensingsbegrensende tiltak. 7.9 Samfunn 7.9.1 Næringsliv og sysselsetting Vinda kraftverk har en estimert utbyggingskostnad på i overkant av 200 mill. kr. Beregnet byggetid for prosjektet er ca. 2 ½ år En utbygging vil ha positiv innvirkning på næringsliv og sysselsetting på grunn av økt etterspørsel etter varer og tjenester, hovedsakelig i anleggsperioden. En del av årsverkene i anleggsfasen kan komme lokalsamfunnet til gode gjennom bruk av lokale underentreprenører. 7.9.2 Kommunal økonomi Den kommunale økonomien vil få et positivt bidrag i form av blant annet økt aktivitet i anleggsfasen, økning i eiendomsskatt og naturressursskatt når kraftverket kommer i produksjon. Som fallrettshaver, har Øystre Slidre kommune også mulighet til å delta i utbyggingen av kraftverket og derigjennom få mulighet til å få en andel av den langsiktige verdiskapningen for kraftverket. 7.9.3 Friluftsliv Nedbørsfeltet: Hele nedbørsfeltet inngår i en vestlig del av et større friluftsområde som strekker seg nord‐ og østover og favner henholdsvis Jotunheimen og Gausdal vestfjell. Det er flere muligheter for bevertning og overnatting. Området er lett tilgjengelig med bil innover på setervegene. Vinterstid brøytes disse vegene et godt stykke innover fjellet og tilrettelegger for utfart hele året. Nordlige deler berøres av Turistforeningens løypenett som binder Gausdal vestfjell sammen med Øystre Slidre/Jotunheimen. Det er tilrettelagt for friluftslivet ved gapahuker, anlagte badeplasser, utsatte bord og benker samt informasjonstavler. Godt over 1000 hytter ligger innenfor feltet. Hele feltet er mye brukt til 35 tradisjonelt friluftsliv. Mye av bruken skjer med utgangspunkt i de mange hyttene som finnes innenfor feltet, men også til reisende på dagsbesøk benytter området sommer og vinter. Det er salg av kort for fiske og småviltjakt innenfor statsallmenningen. Elgjakta er i hovedsak forbeholdt lokale jaktlag og grunneiere selv om unntak finnes. Berørt elvestrekning: Strekningen nedstrøms Søre Vindin, som vil få redusert vassføring ved en utbygging, har mindre betydning som friluftsområde. Området rundt inntaksdammen er heller ikke av de viktigste friluftsområdene innenfor vassdraget, og i motsetning til i store deler av resten av nedslagsfeltet er området kledd med tettere skog og er lite synlig fra områder som benyttes til friluftsliv. Området er også lite brukt til friluftsliv med utgangspunkt i de større hytteområdene innenfor vassdraget. Lokalt benyttes området noe til fiske og turgåing. 7.9.4 Andre forhold Det meste av anleggsaktiviteten vil skje et stykke unna fast bosetting og områder med fritidsboliger. Plager knyttet til støy og støv fra inntaks‐ og avløpssområdet antas å være minimale. Ved påhugget for adkomsttunnel til kraftstasjonen i fjell kommer anleggsområdet nærmere bebyggelse og fast bosetting. Her er det viktig å ta nødvendige forhåndsregler knyttet til støy og støvproblematikk. Det samme gjelder for arbeider i tilknytning til anlegging av rørgate. For anleggsperioden vil det blant annet bli utarbeidet et eget miljøoppfølgingsprogram som ivaretar denne problematikken. Selv om Skagerak og Øystre Slidre kommune besitter de fleste fallrettighetene i vassdraget, vil det være en økonomisk gevinst for alle tidligere falleiere langs elven basert på tidligere inngåtte avtaler 8 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK De tiltakene som er foreslått under, er basert på dagens kunnskapsnivå om forholdene i influensområdet, og forventede konsekvenser av prosjektet. Dersom konsekvensutredningen påviser negative konsekvenser utover det som er omtalt i denne meldingen, er det naturlig å vurdere ytterligere avbøtende tiltak for i størst mulig grad å redusere konsekvensene. 8.1 Minstevassføring Minstevassføring kan normalt være et viktig tiltak for å redusere de negative konsekvensene ved en utbygging. Det vil bli utarbeidet et forslag til et minstevassføringsregime som tar hensyn til naturlig avrenningsmønster og berørte interesser, såkalt miljøbasert vassføring. I konsekvensutredningen vil det bli redegjort nærmere for mengde minstevassføring, samt beregninger av hvilken kostnad dette vil medføre i tapt produksjon. 8.2 Revegetering og arrondering av anleggsområder Alle områder og arealer som berøres av prosjektet vil i størst mulig grad bli tilpasset terrenget og revegetert etter at anleggsarbeidet er over. På denne måten vil de landskapsmessige konsekvensene av prosjektet gradvis reduseres. 36 8.3 Gjenbruk av masser Hovedalternativet med tunnel vil generere store mengder masser. Det skal tilstrebes å utforme deponiene og de store anleggsobjektene slik at de er tilpasset landskapet omkring. Deler av tunnelmassene vil kunne benyttes til ulike bygge‐ og anleggsformål, og vil derfor kunne være en viktig ressurs for lokale bygge‐ og anleggsprosjekter. 8.4 Miljøoppfølgingsplan Det vil, som en del av detaljprosjekteringen, bli utarbeidet en egen miljøoppfølgingsplan for prosjektet. 9 REFERANSER Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven 29.06.1990, nr. 50) Elektriske anlegg og kraftledninger, melding HO‐1/2006 Norges vassdrags‐ og energidirektorat: o For informasjon av vannkraftsaker, Vegleder Nr. 1 – 1998 o Mal for konsekvensutredningsprogram o Vegleder for planlegging og drift av små vassdragsanlegg med konsesjon, Nr. 1 – 2008 o Kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg Lov om naturvern, 19.06.1970, nr. 63 Kulturminneloven, 06.09.1978, nr. 50 Lov om oreigning av fast eigedom, 23.10.1959, nr. 3 Plan‐ og bygningsloven, 14.06.1985, nr. 77 Forskrift om konsekvensutredninger, 2005‐04‐01‐276 Øystre Slidre kommune: o Kommunekart og plankart Samla Plan for vassdrag, rapport "04337 Vindin" Stortingets Verneplan IV for vassdrag, 1993 Fylkesmannen i Oppland Digitale kilder: Norges vassdrags‐ og energidirektorat: http://www.nve.no Kartverket: www.norgeskart.no Arealis: http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/ Infoland®, Norges eiendommer: www.infoland.no Skog & Landskap: http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=SATSKOG Riksantikvaren: http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Askeladden/ Fylkesmannen i Oppland: http://www.fylkesmannen.no/Oppland/ Øystre Slidre kommune: http://www.oystre‐slidre.kommune.no/ Vannregistreringer: http://vannmiljo.klif.no Norges geologiske undersøkelse: http://www.ngu.no Direktoratet for naturforvaltning: http://www.dirnat.no Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx 37 Naturbase: www.naturbase.no Grunnvanndatabasen GRANADA: www.ngu.no Miljøverndepartementet: www.miljostatus.no 38 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM En konsekvensutredning skal redegjøre for tiltakets virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Hensikten med å utarbeide meldingen med forslag til utredningsprogram, er bl.a. at en tidlig i planarbeidet får oversikt over hvilke problemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning, som igjen skal ligge til grunn for vedtak i utbyggingssaken. Vårt forslag til utredningsprogram er basert på NVEs standard mal. Vi vil understreke at konsekvensene ved utbyggingen antas å være små eller ingen for mange av utredningstemaene. De undersøkelser og utredninger som inngår i dette utredningsprogrammet, vil bli endelig fastsatt av NVE og vil bli utført av uavhengige konsulenter. De vil være baserte på bestemmelsene om konsekvensutredning i plan‐ og bygningsloven, NVE sin Vegleder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker og DNs håndbøker. Det vil bli lagt vekt på de interessene som utbyggingsplanene får størst betydning for, og som nå er identifisert gjennom kontakter og møter. Omfanget av de enkelte utredningene skal stå i forhold til de virkningene en venter at inngrepene vil medføre. En vil ta utgangspunkt i grunnlagsmateriale og den informasjonen som finnes i utførte undersøkelser og lokal kunnskap, og det vil bli holdt nær kontakt med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland, Øystre Slidre kommune og lokale instanser med interesser i eller kunnskap om fagfelt/næring. 1. Alternativer Det er to alternativer som skal utredes. Hovedalternativet, som er beskrevet som alternativ A i Samla plan, består av tunnel / sjakt og kraftstasjon i fjell. Det andre alternativet består av nedgravd rørgate og kraftstasjon i dagen. Plassering av inntak direkte fra Søre Vindin, avløp i Heggefjorden og påhugg for adkomst må utredes som del av disse to alternativene. Tekniske, økonomiske og miljømessige konsekvenser skal utredes for nevnte alternativer. 0‐alternativet skal vurderes, d.v.s. hvordan utviklingen i området forventes å bli uten gjennomføring av tiltaket. 2. Elektriske anlegg og overføringsledninger Kapasitetsforholdene i overføringsnettet i området og eventuelle behov for tiltak i eksisterende nett skal beskrives. Beskrivelsen skal sees i sammenheng med eventuelle andre planer for kraftproduksjon i området. Det skal redegjøres for i hvilken grad tiltaket påvirker forsyningssikkerheten og den regionale kraftbalansen. Kraftledningstrasé for tilknytning til eksisterende nett skal beskrives og vises på kart. Aktuelle løsninger skal vurderes. Tilknytningspunkt, spenningsnivå, tverrsnitt, mastetyper, rydde‐ og byggeforbudsbelte skal beskrives. Antall bygninger som eksponeres for kraftledninger med magnetfelt over 0,4 µT i årsgjennomsnitt skal angis. Beregningsgrunnlaget skal angis. For bygninger som eksponeres med over 0,4 µT i årsgjennomsnitt skal mulige tiltak for å redusere magnetfelt drøftes. Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. 39 Nødvendige elektriske anlegg, inkludert nettilknytningen fra kraftverket, skal vurderes under de ulike fagtemaene på linje med de øvrige anleggsdelene. 3. Hydrologi De hydrologiske tema som omtales nedenfor skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene som skal gjennomføres som et ledd i konsekvensutredningsprosessen. 3.1 Overflatehydrologi (Grunnlagsdata, vassførings‐ og vannstandsendringer, restvassføring) Grunnlagsdata, vassførings‐ og vannstandsendringer, restvassføringer, flomforhold mm. skal utredes og presenteres i samsvar med NVEs vegleder om ”Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker” så langt det er relevant, jf. Veglederens del IV, pkt. 3.7. Vassføringen før og etter utbygging skal fremstilles på kurveform for ”reelle år” (”vått”, ”middels” og ”tørt”) på relevante punkter for alle alternativene: I Vinda ved: o Utløp fra Søre Vindin o Vindefossen o Etter samløpet Øystre Slidre elv I Øystre Slidre elv ved: o Utløp fra Heggefjorden o Etter samløpet med Vinda For hvert alternativ skal det angis hvor mange dager i året vassføringen er henholdsvis større enn største slukeevne og mindre enn minste slukeevne (tillagt planlagt minstevassføring) for de samme årene. Vannstandsvariasjonene i Søre Vindin og Heggefjorden skal beskrives før og etter utbygging. Det skal redegjøres for alminnelig lavvassføring, samt 5‐persentil verdien for sommer (1/5‐30/9) og vinter (1/10‐30/4) på de berørte strekningene som grunnlag for å kunne bestemme minstevassføring. 3.2 Minstevassføring Vurderingene bak eventuelle forslag til minstevassføring skal fremgå av KU. Forslag til minstevassføring skal tas inn i alle relevante hydrologiske beregninger og kurver og legges til grunn for vurderingene av konsekvenser for de øvrige fagtemaene. Dette gjelder også beregningene i forbindelse med produksjon og prosjektets økonomi som inngår i prosjektbeskrivelsen. Samtidig skal det gå fram av beregningene hva minstevassføringen ville ha gitt dersom vannet hadde vært nyttet til produksjon. Det skal tas bilder av de ulike, berørte elvestrekningene på ulike tallfestede vassføringer. 3.3 Driftsvassføring Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vassføringsforhold med mer) ut fra det planlagte driftsopplegget (tappestrategi, ev. effektkjøring). 40 3.4 Flommer Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer og det skal gis en vurdering av om skadeflommer øker eller minker i forhold til dagens situasjon. Skadeflomvurderingene kan knyttes opp mot en flom med gjentaksintervall på 10 år (Q10) dersom det reelle nivået for skadeflom i vassdraget er ukjent. Flomvurderingene skal også inneholde en beregning av middelflommen. 3.5 Inntaksmagasin Inntaket vil bli plassert i/ved Søre Vindin. Vannstandsvariasjoner vil hele tiden ligge innenfor de naturlige vannstandsvariasjonene i Søre Vindin. Det skal settes opp et forslag til reglement for manøvreringen, med tilhørende forslag til minstevassføring på berørt elvestrekning. Nyttbart vannmengde til produksjon skal beregnes og ses i sammenheng med kapittel 8.4.3 Driftsvassføring 3.6 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives. Mulige endringer i is‐ og isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima skal vurderes for både anleggs‐ og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 3.7 Grunnvann Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives kort. Det skal redegjøres kort for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i anleggs‐ og driftsfasen. Dersom tiltaket kan medføre endret grunnvannstand skal det skal vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord‐ og skogbruk samt eventuelle grunnvannsuttak i området som blir berørt. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 4. Erosjon og sedimenttransport Dagens erosjons‐ og sedimentasjonsforhold i de berørte områdene skal beskrives. Konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes både for anleggs‐ og driftsfasen. Forekomst av eventuelle sidebekker med stor sedimentføring skal beskrives og vurderes. Sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdraget under og etter anleggsperioden skal omtales. Beskrivelsen av geofaglige forhold, spesielt løsmasseforekomster, skal danne en del av grunnlaget for vurderingene rundt sedimenttransport og erosjon. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 41 5. Skred Det skal gis en beskrivelse av dagens forhold. Både aktive prosesser og risiko for skred skal vurderes. Eventuelle konsekvenser som følge av en utbygging skal vurderes for anleggs‐ og driftsperioden. Det skal legges spesiell vekt på risiko for skred i områder med fremtidig anleggsvirksomhet, arealinngrep, veger, boliger eller andre steder med ferdsel. Det skal gis en kort vurdering av sannsynligheten for at anleggsarbeidet kan utløse skred el.l. som kan lage flombølger i (navn på vann eller magasin) med ødeleggende virkning på natur eller eiendom. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 6. Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både på overordnet og mer detaljert nivå. Utredningen skal inkludere både natur‐ og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og for øvrig samordnes med og ses i lys av utredningen for kulturminner/kulturmiljø. De overordnede trekkene ved landskapet beskrives i henhold til ”Nasjonalt referansesystem for landskap” (NIJOS‐Rapport 10‐05) som kan finnes på www.skogoglandskap.no. Beskrivelsen skal ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen i anleggs‐ og driftsfasen. Det skal legges vekt på å beskrive konsekvensene for verdifulle og viktige områder og innslag i landskapet. Inngrepene med størst landskapsmessige virkninger skal visualiseres. Det skal vises på kart hvilke landskapsrom som blir påvirket. Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder (INON) skal arealmessig beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell, og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 7. Naturmiljø og naturens mangfold For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeidet og artsregistreringene. For hvert deltema skal mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 7.1 Geofaglige forhold Det skal gis en beskrivelse av de fysiske formene (geologi, kvartære former) i influensområdet. Løsmasser i nedbørfeltet skal beskrives, spesielt løsmasser i tilknytning til elveløpet. Områder med aktive prosesser som skred og andre skråningsprosesser, glasiale prosesser, frost og kjemisk forvitring skal omtales kort. Fremstillingen skal bygges opp med kart, foto eller annet egnet illustrasjonsmateriale. Tiltakets konsekvenser for geofaglige forhold skal vurderes for anleggs‐ og driftsperioden. 42 Beskrivelsene under geofaglige forhold skal utgjøre en del av grunnlaget for vurderingene rundt skred og sedimenttransport og erosjon. 7.2 Naturtyper og ferskvannslokaliteter Verdifulle naturtyper, inkludert ferskvannslokaliteter, skal kartlegges og fotodokumenteres etter metodikken i DN‐håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper ‐ verdisetting av biologisk mangfold) og DN‐ håndbok 15 (Kartlegging av ferskvannslokaliteter). Naturtypekartleggingen sammenholdes med ”Truete vegetasjonstyper i Norge” (jf. Karplanter, moser, lav og sopp). Konsekvenser av tiltaket for naturtyper eller ferskvannslokaliteter skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen. 7.3 Karplanter, moser, lav og sopp Det skal gis en enkel beskrivelse av de vanligste forekommende terrestriske vegetasjonstypene i influensområdet samt en kort beskrivelse av artssammensetning og dominansforhold. Beskrivelsen skal basere seg på Fremstad (1997), Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1‐279. Eventuelle truede vegetasjonstyper skal identifiseres i henhold til ”Truete vegetasjonstyper i Norge” (Fremstad & Moen 2001, NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001‐4: 1‐231) og gis en mer utfyllende beskrivelse. For inntaksmagasinet skal det også gis en enkel oversikt over artssammensetning, dominansforhold, anslag over mengde og fordeling av vannvegetasjonen. Ved beskrivelse av enkeltarter skal det fokuseres på områder som er identifisert som verdifulle naturtyper/truede vegetasjonstyper og det skal legges vekt på rødlistearter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner (Se DNs nettsider for oppdatert liste, http://www.dirnat.no/truaarter). Konsekvenser av tiltaket for karplanter, moser, lav og sopp skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen. 7.4 Pattedyr Det skal gis en beskrivelse av hvilke pattedyr som forekommer i prosjektets influensområde. Beskrivelsen kan baseres på eksisterende kunnskap, samt intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Feltundersøkelse gjennomføres dersom eksisterende kunnskap er mangelfull. Viktige vilttrekk skal kartfestes. Eventuelle rødlistearter, jaktbare arter og forekomst av viktige økologiske funksjonsområder (yngleplasser, beite‐ og skjulesteder osv.) skal beskrives. Arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal omtales spesielt. Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Tiltakets konsekvenser for berørte pattedyr skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen. Mulige endringer i områdets produksjonspotensiale vurderes. 7.5 Fugl Det skal gis en beskrivelse av fuglefaunaen i prosjektets influensområde, med vekt på områder som blir direkte berørt, basert på eksisterende kunnskap og feltundersøkelser. Fuglebestandene skal kartlegges i hekketida. Artsmangfold, bestandstetthet og viktige økologiske funksjonsområder skal beskrives. Det skal legges spesiell vekt på eventuelle rødlistearter (gjelder hele tiltaksområdet), jaktbare arter, vanntilknyttede arter og arter som omfattes av DNs handlingsplaner. 43 Kartfesting av opplysninger skal skje i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer, jf. også direktoratets retningslinjer for behandling av sensitive stedsopplysninger. Eventuelle reirlokaliteter av rødlistede rovfugler skal ikke kartfestes. Områdets verdi som trekklokalitet skal vurderes og undersøkes under trekket vår og høst dersom viktige trekklokaliteter berøres av tiltaket. Tiltakets konsekvenser for fugl skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen. 7.6 Fisk Undersøkelsene skal gi en oversikt over hvilke arter som finnes på berørte elvestrekninger og innsjøer. Rødlistede arter, arter som omfattes av DNs handlingsplaner (for eksempel ål), anadrome fiskearter, storørretstammer og arter av betydning for yrkes‐ og rekreasjonsfiske skal gis en nærmere beskrivelse. Det skal gis en vurdering av gyte‐, oppvekst og vandringsforhold på alle relevante elve‐ og innsjøarealer. Viktige gyte‐ og oppvekstområder skal avmerkes på kart. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning, rekruttering, ernæring, vekstforhold og kvalitet. Eksisterende data kan benyttes dersom de er gjennomført med relevant metodikk, og er av nyere dato. Lokalkunnskap og resultater fra tidligere undersøkelser skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensene av utbyggingen for fisk på de berørte elve‐ og innsjøarealene skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen med vekt på eventuelle rødlistede arter, arter som omfattes av DN’n handlingsplaner (for eksempel ål), arter av betydning for yrkes‐ og rekreasjonsfiske og storørretstammer. Fare for gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal vurderes. Risikoen for spredning av arter mellom Vinda og Heggefjorden skal utredes. Aktuelle avbøtende tiltak som skal vurderes er minstevassføring og eventuelle biotopforbedrende tiltak. Dersom inngrepene forventes å skape vandringshindere skal det vurderes avbøtende tiltak. Aktuell metodikk for elektrofiske og garnfiske skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Eventuelle avvik i metodikk i forhold til gjeldende standarder beskrives og begrunnes. Utredningene for fisk skal ses i sammenheng med fagtemaet ferskvannsbiologi. 7.7 Ferskvannsbiologi Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet i berørte elver og vann med fokus på mengde, artsfordeling og dominansforhold. Forekomst av eventuelle rødlistede arter, dyregrupper/arter som er viktige næringsdyr for fisk og arter som omfattes av DNs handlingsplaner skal vektlegges. Det skal undersøkes om elvemusling forekommer i noen av de vassdragsavsnittene som inngår i prosjektområdet. (Hvis det er kjent at elvemusling er tilstede: Forekomsten av elvemusling skal gis spesiell fokus.) Tiltakets konsekvenser for bunndyr (og ev. dyreplankton) skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen. Det skal gis et anslag på størrelsen av produksjonsarealene som ventes å gå tapt og hvor mye som eventuelt forblir intakt eller mindre påvirket. (Eventuelt om nye produksjonsarealer kommer til). 44 Aktuell metodikk for innsamling av bunndyr (og ev. dyreplankton) skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Utredningene for ferskvannsbiologi skal ses i sammenheng med fagtemaet fisk. 8. Kulturminner og kulturmiljø Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltaks‐ og influensområdet. Det skal gjøres rede for status for kulturminnene og ‐miljøene når det gjelder kulturminneloven, plan‐ og bygningsloven og eventuelt pågående planarbeid. Alle områder som kan bli berørt av fysiske tiltak som graving, bygging, sprenging eller redusert vassføring skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Eksisterende og eventuelle nye funn skal beskrives og merkes av på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal vurderes. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens § 9 skal avklares med kulturminnemyndigheten. Verdien av og konsekvensene for kulturminnene og kulturmiljøene i området skal vurderes for anleggs‐ og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Utredningen skal samordnes med utredningene på ”Landskap” og ”Friluftsliv”. 9. Forurensning 9.1 Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Det skal gis en beskrivelse av dagens miljøtilstand for vannforekomstene som blir berørt. Eksisterende kilder til forurensning skal omtales. Dersom det eksisterer vedtatte miljømål for vannforekomstene, f.eks. i forvaltningsplaner etter EUs vanndirektiv, skal dette gjøres rede for. Eventuelle overvåkningsundersøkelser i nærområdene skal beskrives. Utslipp til vann og grunn som tiltaket kan medføre skal beskrives. Det skal gjøres rede for konsekvenser av tiltaket for miljøtilstanden i alle berørte vannforekomster i anleggs‐ og driftsfasen. Konsekvensene av endrete vassføringsforhold i berørte vassdrag skal vurderes med vekt på resipientkapasitet, vannkvalitet og mulige endringer i belastning. Eventuelle konsekvenser for vassdragenes betydning som drikkevannskilde/vannforsyning og for jordvanning skal vurderes. Potensiell avrenning fra planlagte massedeponier i eller nær vann/vassdrag skal spesielt vurderes i forhold til mulige effekter på fisk og ferskvannsorganismer. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Dette omfatter eventuelle renseanlegg, utslippsreduserende tiltak eller planlagte program for utslippskontroll og overvåkning. Utredningen skal baseres på prøvetaking, analyse og databearbeiding etter anerkjente metoder og eksisterende informasjon. 45 9.2 Annen forurensning Eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å absorbere støy beskrives. Dagens luftkvalitet omtales kort. Tiltakets konsekvenser med tanke på støy, støvplager, rystelser og eventuelt andre aktuelle forhold skal utredes for anleggs‐ og driftsperioden, spesielt der dette vil forekomme nær bebyggelse. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 10. Naturressurser Tiltakets konsekvenser i anleggs‐ og driftsfasen skal vurderes for alle deltemaene. For hvert deltema skal også mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 10.1 Jord‐ og skogbruk Jord‐ og skogressursene i området, samt dagens bruk og utnyttelse av arealene skal beskrives. Informasjon skal bl.a. innhentes fra berørte grunneiere og rettighetshavere. Det kan også være aktuelt å basere arbeidet på Landbruksdepartementets vegleder ”Konsekvensutredninger og landbruk”. Tiltakets konsekvenser for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite skal vurderes. Størrelsen av arealer som går tapt eller forutsettes omdisponert skal oppgis, med vekt på eventuelt tap av dyrka mark. Det skal gis en vurdering av om redusert vassføring i elvene kan oppheve eller redusere vassdragenes betydning som naturlig gjerde i forhold til beitende sau og storfe. Betydningen av eventuelle endringer i grunnvannstanden skal vurderes i forhold til jord‐ og skogbruksressursene i området, jf. fagtema om grunnvann. 10.2 Ferskvannsressurser Temaet gis en kort omtale med vekt på drikkevannsforsyning og eventuelt behov til næringsvirksomhet (gårdsdrift, industri, fiskeoppdrett). 10.3 Mineraler og masseforekomster Eventuelle mineraler og masseforekomster, herunder sand, grus og pukk, i området skal kort beskrives. Forekomstenes lokalisering og størrelse skal fremgå av beskrivelsen. 11. Samfunn 11.1 Næringsliv og sysselsetting Dagens situasjon når det gjelder næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives kort. Effekten av tiltaket på næringsliv og sysselsetting i området skal vurderes. Det skal gis en mest mulig konkret angivelse av behovet for vare‐/tjenesteleveranser og arbeidskraft (antall årsverk) i anleggs‐ og driftsfasen. 11.2 Befolkningsutvikling og boligbygging Dagens befolkningssituasjon skal beskrives kort. 46 Mulige effekter på befolkningsutvikling og boligbygging som følge av tiltaket skal vurderes. 11.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi Dagens tjenestetilbud og kommuneøkonomi skal beskrives kort. Det skal gis en kort og mest mulig konkret omtale av tiltakets konsekvenser for den kommunale økonomien. Det skal også vurderes om tiltaket vil medføre krav til privat og kommunal tjenesteyting og eventuelt til ny kommunal infrastruktur. 11.4 Sosiale forhold Det skal gis en kort omtale av mulige konsekvenser for sosiale forhold. 11.5 Helsemessige forhold Støy, støvplager, trafikkmessige ulemper og mulig økt risiko for ulykker knyttet til anleggsfasen skal vurderes. Temaet må sees i sammenheng med fagtemaene forurensing og sosiale forhold. Eventuelle helsemessige konsekvenser av nye kraftledninger/kabler skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 11.6 Friluftsliv, jakt og fiske Det skal kort redegjøres for naturkvaliteter, kulturkvaliteter, landskapskvaliteter, visuelle kvaliteter og annet som kan tenkes å ha betydning for naturopplevelsen i området, jf kapitlene om landskap, naturmiljø og kulturmiljø. Områdets egnethet for friluftsliv skal vurderes ut fra bl.a. tilgjengelighet, hvilke aktiviteter som kan utøves, lokalisering m.m. Det skal gjøres rede for dagens bruk av området. Dette inkluderer en beskrivelse av hvem som bruker det, hvilke aktiviteter som foregår, om området gir atkomst til andre områder av betydning for friluftsliv og om området er en del av et større friluftsområde. Det skal beskrives i hvilken grad viltforekomstene i området utnyttes og rekreasjonsverdien forbundet med dette. Det skal gis opplysninger om viktige fiskeplasser, samt eventuelle biotopjusterende og kultiverende tiltak av noe omfang. Det skal beskrives i hvilken grad fiskeressursene utnyttes og hvordan fisket er organisert. Det skal redegjøre for om tiltaks‐ og influensområdet er vernet eller sikret som friluftsområde i etter særlover eller regulert etter plan‐ og bygningsloven (dvs. friluftsområder med planstatus). Utredningen skal så langt det er relevant følge DNs håndbok 18 ”Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan‐ og bygningsloven” og DN‐håndbok 25 om kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner, grunneiere og lokalt berørte. Mulige konsekvenser av tiltaket for friluftslivet skal vurderes for anleggs‐ og driftsfasen. Dette må ses i sammenheng med konsekvenser for landskap, natur‐ og kulturmiljø. Det skal bl.a. vurderes i hvilken grad tiltaket vil medføre endret bruk av området og hvilke brukergrupper som blir berørt av tiltaket. Det skal gis en kort vurdering av om planlagte anleggsveger kan påvirke tilgjengeligheten og bruken av området. 47 Utredningen skal inneholde en kort beskrivelse av eventuelle alternative friluftsområder. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 11.7 Reiseliv Natur‐ og kulturattraksjoner i utbyggingsområdet skal omtales og kartfestes. Turistanlegg, turisthytter og løypenett, hytteområder, sportsanlegg, tilrettelagte rasteplasser langs veg mv. kartfestes. Det skal gis en beskrivelse av innhold og omfang av reiseliv og turisme i området. Relevante opplysninger kan innhentes fra NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, og fra lokale og regionale reiselivsaktører. 11.8 Lokal og nasjonal kraftoppdekning Prosjektets betydning med tanke på lokal og nasjonal kraftoppdekning må beskrives, spesielt med prosjektets store bidrag til den nasjonale kraftbalansen. Utbyggingsområdets verdi for reiseliv skal vurderes i forhold til følgende punkter: dagens bruk eksisterende planer for videre satsing områdets egnethet/potensial for videreutvikling av reiselivsaktiviteter Tiltakets konsekvenser for reiselivet skal utredes for anleggs‐ og driftsfasen ut ifra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av reiselivsattraksjonene. Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. 12. Samlet belastning Det skal gis en oversikt over eksisterende og planlagte inngrep innenfor et geografisk avgrenset område som går ut over influensområdet. Det skal gjøres en vurdering av samlet belastning (tidligere kalt sumvirkninger) for tema der dette anses som konfliktfylt. Sentrale tema kan for eksempel være landskap, friluftsliv, naturmangfold og/eller reindrift. 12.1 Presisering om naturmangfold Vurdering av samlet belastning for naturmangfold kan konsentreres om de tiltak og inngrep som antas å kunne medføre negative virkninger for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper som er identifisert gjennom utredningene om ”Naturmiljø og naturens mangfold”. For disse artene/naturtypene skal det primært vurderes om de aktuelle tiltakene og inngrepene kan påvirke de fastsatte forvaltningsmålene. Det skal også vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene/naturtypene kan bli vesentlig berørt. Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer og utredede virkninger for naturmangfold. Artene og naturtypene som det siktes til fremgår av DN‐håndbok 13, Norsk rødliste for naturtyper 2011, utvalgte naturtyper, økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste 2010 og prioriterte arter jf. naturmangfoldloven § 23. 48 13. Andre forhold 13.1 Massedeponier Planlagte områder for deponering av masse skal visualiseres og merkes av på kart. Aktuelle alternative plasseringer av tunnelmassene og alternativ bruk skal omtales. Det skal gjøres rede for hvordan eventuell mellomlagring av masser skal foregå. 13.2 Arealbruk, illustrasjoner og kart Konsekvensutredningen skal inneholde gode illustrasjoner og kartutsnitt som viser all nødvendig arealbruk 13.3 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal vurderes under hvert enkelt fagtema. I tillegg skal det gjøres en samlet vurdering av hvilke avbøtende tiltak som på bakgrunn av en enkel kost‐/nyttevurdering vil bidra til å redusere negative konsekvenser på en hensiktsmessig måte. Avbøtende tiltak skal vurderes for både anleggs‐ og driftsfasen. 13.4 Opplegg for informasjon og medvirkning Tiltaket vurderes å ha spesiell interesse for Øystre Slidre kommune og grunneiere i området. Det skal legges opp til en bred medvirkningsprosess i de ulike faser av plan‐ og utredningsarbeidet. 13.5 Forslag til oppfølgende undersøkelser Det skal gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket og undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. 49 50 52 54 55 Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE – Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo e-post: [email protected] Kontaktperson: Marit Carlsen, tlf: 22 95 90 60, e-post: [email protected] Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: Skagerak Kraft AS Postboks 80, 3901 Porsgrunn e-post: [email protected] Kontaktpersoner: Bjarte Guddal, tlf: 906 18 687, e-post: [email protected] Sindre Karlsson, tlf: 488 92 077, e-post: [email protected] Lars Ole Thunold, tlf: 971 55 748, e-post: [email protected] POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 PORSGRUNN Sentralbord: 35 93 50 00 Telefaks: 35 55 97 50 [email protected] www.skagerakenergi.no Org. nr.: 979 563 531 MVA 56
© Copyright 2024