1. No category

Sakkyndighetsrollen Flymedisinsk e3erutdanningskurs Oslo 25. April 2014
Alf Magne Horneland Norsk senter for mari4m medisin Haukeland Universitetssjukehus Hva er Norsk senter for mariAme medisin?
Norsk senter for mariAm medisin
Mandat Organisasjon •  Samle og fomidle kunnskap •  Ini4ere og u=øre forskning •  Undervise •  Registrere sykdom og skader •  Være internasjonalt kontaktpunkt •  Drive telemedisinsk rådgivning 4l skip •  Seksjon I •  Yrkesmedisinsk avdeling •  Haukeland Universitetssjukehus •  8,65 årsverk •  17 ansaLe Hvem er jeg?
Hvem er jeg?
• Alf Magne Horneland, f. 1951 • Leder Norsk senter for mari4m medisin • Leder Sjøfartsdirektoratets Fagnemnd • Leder Samferdselsdepartementets klageinstans for loser • President i Interna4onal Mari4me Health Associa4on • Trustee IMHA Quality • Tidl.: •  Allmennpraksis •  Trygdelege •  Distriktslege/Kommunelege •  Medisinsk hovedlærer i Sjøforsvaret Legeroller
Legeroller
Hvilken rolle du inntar avhenger av • Lover og forskriXer som regulerer virksomheten din • Formålet med den legejobben som skal u=øres • Hvem som er “bes4ller” av oppdraget • Det 4lsynet du er utsaL for • Den metoden du bruker • Relasjonen du har 4l “kunden” Ulike synsvinkler i ulike roller
Ulike synsvinkler ved ulike legeroller
Seleksjonslegen: HelseforskriX. Bedri4slegen: Arbeidsmiljøloven Sunt arbeidsmiljø ARBEIDSTAKER Allmennlegen: Helse-­‐ og omsorgstjenesteloven Pasientens beste PASIENT Egnete arbeidstakere KANDIDAT Trygdelegen: Folketrygdloven Re_gheter KLIENT Forsikringslegen: PrivatreLslige avtaler Re_gheter MOTPART KarakterisAka ved ulike legeroller
Flylege Petroleumslege Sjømannslege Bedri4slege Fastlege Kontrollør Kontrollør Kontrollør/
underinstans eLer FVL Forebygger Behandler Funksjons-­‐dyk4ghet/ fravær av sykdom Arbeidsmiljø / yrkesskader og yrkessykdom Individuell helse ALestperioden Før, nå og eLer Resten av livet Verktøy Med. seleksjon i forhold 4l regler Arbeidsmiljøfakt
orer som påvirker Med. behandling av sykdom Formål Bidra 4l sikkerhet på arbeidsplassen Forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade Forebygge og behandle sykdom uavhengig av årsak Arbeidsmiljølov Helse-­‐ og omsorgslov Arbeidstaker Pasient Rolle Fokus Perspek>v Lover Person: LuXfartsloven Petroleumsloven Kandidat Sjøsikkerhetsloven Ha3 over ha3
Ha3 over ha3
•  Hvor mange haLer har du å velge i? •  Hvor mange har du på deg i dag? •  Hvilken er øverst og teller mest? •  Hvordan håndterer du 3-­‐4 ulike synsvinkler i hodet på en gang i samme sak? •  Hvordan håndterer du opplysninger du har fåL 4dligere i en annen se_ng når du nå har pasienten i en ny se_ng? •  Vet personen om det er • 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
allmennlegen, bedriXslegen, petroleumslegen, sjømannslegen, flylegen, trygdelegen, forsikringslegen eller «hvem-­‐det-­‐nå-­‐er-­‐legen» han/hun snakker med nå – eller prøver du å være alle sammen på en gang? Seleksjonsmedisin
Definisjon av seleksjonsmedisin
•  Seleksjon av individer •  4l å u=øre spesielle oppgaver, •  ved medisinsk vurdering av skikkethet •  i samsvar med spesielle standarder Formålet
Formålet
SIKKERHET • For andre mennesker • Operasjon, installasjon, skip, fly • For seg selv ForskriXene har IKKE “helseformål” Begrepet “helse” i denne sammenheng indikerer bare at man bruker faget medisin som METODE Standarder og kriterier for Standarder og kriterier for seleksjonsmedisinske undersøkelser
seleksjonsmedisinske undersøkelser
Eksempel på offentlige standarder Eksempel på standarder i næringslivet •  Bilførere •  Lokomo4vførere •  Flygere •  Dykkere •  Sjøfolk •  Loser •  Petroleumsarbeidere •  Militært personell •  NAV •  Forsikringsselskap •  Ulike selskaper og organisasjoner •  Opptak 4l visse skoler Internasjonale standarder
Internasjonale standarder
•  Bi-­‐/mul4-­‐laterale avtaler: •  Petroleumsarbeidere offshore •  Hardanger agreement •  Internasjonal konsensus •  Sjøfolk •  IMO ILO Interna4onal Guidelines on medical examina4on of seafarers •  Flygere •  JAR – Joint Avia4on Requirements •  Regionale avtaler •  Bilførere •  Direc4ve 2006/126/EC of the European Parliament and of the Council of 20 December 2006 on driving licences Hva tror du er den mest vanlige måten for utvikling av standarder og kriterier?
1.  Evidens? •  Grading of Recommenda4ons Assessment, Development and Evalua4on (GRADE) • 
• 
• 
• 
High Quality Evidence Moderate Quality Evidence Low Quality Evidence Very low quality Evidence 2.  Erfaring? •  Ekspert diskusjoner eLer Delphi-­‐metoden som reduserer sprik inn4l konklusjon kan trekkes på forhåndsdefinerte kriterier: •  Antall avstemninger / konsensus / resultatstabilitet og gjennomsniLs-­‐ eller median-­‐score i avsluLende runder. 3.  Synsing fra utvalgte personer? 4.  Reak4ve endringer av eksisterende krav basert på klager/
dispensasjonssøknader? 5.  Poli4ske føringer? 6.  Vet ikke Hvordan det trolig skulle se ut... 60 % 50 % 50 % 40 % 30 % 20 % 16 % 15 % 10 % 10 % 7 % 2 % 0 % 1 Evidens Erfaring Synsing Reak4vt Poli4sk Vet ikke Hva er skikkethet?
Nega4v seleksjon Midler>dig udyk>ghet Udyk>ghet Uførhet Under rehab Begrenset Helse-­‐ erklæring Pos seleksjon Ubegr. Helse-­‐ erklæring Fravær av sykd Ubegr. Helse-­‐ erklæring Møter fysiske og mentale kapasitets-­‐krav IA TilreLelegging Har IKKE funnet at individet IKKE kan uOøre arbeidet Har PÅVIST at individet kan uOøre arbeidet NegaAve vs posiAv medisinsk seleksjon
Nega>v seleksjon Eksklusjon av de uskikkede Posi>v seleksjon Inklusjon av de skikkede • Vanligste metode • Eksklusjon basert på sykdom, skade eller sekveler • Utg.pkt. Alle anses skikket •  Ekskluderer personer basert på medisinske kriterier • Mindre vanlig metode • Inklusjon basert på demonstrasjon av kapasitet/prestasjon • Utg.pkt. Alle anses uskikket • Inklusjon basert på fysisk og mental prestasjon “FIT IF NOT PROVEN UNFIT” UNFIT UNTIL PROVEN FIT” Forskjellige modeller
•  Noen standarder er kombinasjon av begge deler •  Petroleumsleger: Utelukkende nega4v seleksjon. •  Sjømannsleger: Nega4v + posi4v seleksjon. •  Marinejegere: Posi4v seleksjon •  Flygere: Poenget med helseerklæringer
Poenget med helseerklæringer
• Å unngå uakseptabel risiko for sikkerheten 4l • innretningen / operasjonen / skipet etc. • andre personer på arbeidsplassen • personen selv (eventuelt) • som følge av en medisinsk 4lstand hos personen • eller fysisk eller mental kapasitet hos personen Risikovurdering
Konsekvens Liten = 1 Sannsynlighet Moderat=2 Stor=3 Svært usannsynlig = Risiko kan tolereres Risiko kan tolereres Moderat risiko = 3 1 = 1 = 2 Sannsynlig = 2 Risiko kan ikke tolereres = 2 Moderat risiko = 4 Risiko kan ikke tolereres = 6 Svært sannsynlig = 3 Moderat Risiko = 3 Risiko kan ikke tolereres = 6 Risiko kan ikke tolereres = 9 A. IdenAfikasjon av mulige hendelser
A. 
B. 
C. 
Hendelser relatert >l >lgrunnliggende >lstand som kan innebære risiko. Sannsynligheten for slike hendelser A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
For ham/henne selv For andre ombord C. 
For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende 4ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse •  Mulige medisinske hendelser som følge av 4lgrunnliggende medisinske 4lstand: •  Syncope, infarkt, krampeanfall, trombose, blødning, lammelse, psyko4sk reaksjon, depresjon, angst, etc. •  Som kan medføre: •  Svikt i fysisk funksjon •  Manglende styrke, kondisjon, tempo, koordinasjon etc. •  Svikt i mental / kogni4v funksjon •  Hukommelse, årvåkenhet, våkenhet, reaksjonsevne, konsentrasjonsevne, prioritering, virkelighetsoppfaLelse, situasjonsfornemmelse, depresjon, mani, hallusinasjoner, simultan prosessering, oversikt etc. B. Sannsynlighet for en hendelse
A. 
Hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. B. 
Sannsynligheten for slike hendelser C. 
A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen >lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
C. 
For ham/henne selv For andre ombord For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende 4ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse •  Generell sannsynlighetsvurdering basert på kunnskap om 4lstanden •  Evidens om medisinsk 4lstand •  Søke oversiktsar4kler •  Lete under • 
• 
• 
• 
• 
• 
Forløp Prognose Komplikasjoner Effekt av behandling Bivirkninger Behov for oppfølging •  Individuell sannsynlighetsvurdering •  Individuelle faktorer som modifiserer gjennomsniLet for gruppen •  Alder, kjønn •  Allmenn4lstand •  Komorbiditet •  Grad og stadium av sykdom •  Varighet av sykdom •  Observasjons4d •  Effekt av behandling •  Oppfølging og rammer omkring etc. C. Konsekvenser
A. 
B. 
C. 
Hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. Sannsynligheten for slike hendelser A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
For ham/henne selv For andre ombord C. 
For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende 4ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse •  Kunnskap om jobbsituasjonen • 
• 
• 
• 
• 
Hvilken jobb? Hvilke arbeidsoppgaver? Hvordan er arbeidsplassen? Er der flere med samme jobb? Tidsfaktorer ved hendelser? •  Hva vil skje ved en hendelse? •  For personen selv • 
• 
• 
• 
• 
Fall fra mast / trapp / u=or rekkverk / overbord Skade fra farlig maskineri/verktøy Selvskading ved alvorlig psykiatri Sykdom som ikke behandles i 4de Død •  For andre •  Skade på personer ved feilhandlinger og feilvurderinger •  Overbelastning av andre ved funksjonssvikt •  For innretningen •  Skade på materiell ved feilhandling og feilvurdering •  Operasjonell skade som følge av feilhandling eller feilvurdering •  Andre konsekvenser •  Miljø, samfunn, befolkning, andre skip, etc. •  Må vurdere ordinær driX og nødssituasjoner D. Risikokalkulasjon
A. 
Hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. B. 
Sannsynligheten for slike hendelser C. 
A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Individuell sannsynlighet x konsekvens i jobb = risiko Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
For ham/henne selv For andre ombord C. 
For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende 4ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse •  Vi er ikke bare interessert i den medisinske konsekvensen av en hendelse forårsaket av en medisinsk 4lstand •  Vi er interessert i de konsekvenser en medisinsk hendelse kan få for •  sikker driX av innretningen, •  andre ombordværende og •  personen selv. E. Kompenserende Altak
A.  Hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. B. 
C. 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Sannsynligheten for slike hendelser A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
For ham/henne selv For andre ombord C. 
For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende >ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse Kompenserende 4ltak Begrensning I s4lling Begrensning I arbeidsplasser Briller Høreapparat og alarmer Ekstra bemanning Kortere 4dsperiode Bruk av medikamenter Kontroller hos lege Informasjon 4l ledelse F. Risikoevaluering
A. 
B. 
C. 
Hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. Sannsynligheten for slike hendelser A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
For ham/henne selv For andre ombord C. 
For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende 4ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse Effekt av kompenserende 4ltak Kan man flyLe fra gult 4l grønt, eller havner man i rød sector? Sagt med andre ord: Kan kompenserende faktorer gjøre en risiko akseptabel? Man må vurdere deLe bade medisinsk, og dernest i forhold 4l regelverket. G. Konklusjon med begrunnelse
A.  Hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. B. 
C. 
Sannsynligheten for slike hendelser A. 
Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B. 
Individualisering av saannsynlighet Konsekvenser i jobbsituasjonen A. 
B. 
For ham/henne selv For andre ombord C. 
For innretningen/operasjonen D. 
Risikokalkulasjon E. 
Kompenserende 4ltak F. 
Risikoevaluering G. 
Konklusjon med begrunnelse Begrunnelse er et KRAV eLer Forvaltningsloven. Det er en god øvelse for alle. Vet du hvorfor du mener det du mener? Hvis du ikke vet hvorfor du mener det du mener, hvordan i all verden kan du da mene noe? Generell sannsynlighetsvurdering Kilder
PORTAL •  Helsebiblioteket: www.helsebiblioteket.no OVERSIKTSARTIKLER •  UpToDate: www.uptodate.com •  Mer enn 260.000 referanser •  Mer en 80.000 sider •  Både generelle oversikter over 4lstander og oversikter over spesifikke spørsmål •  Cochrane Summaries: hLp://summaries.cochrane.org/ •  Oversikt av spesifikke spørsmål, snarere enn generelle oversikter over 4lstander. •  Norsk elektronisk legehåndbok: www.legehandboka.no •  Cirka 7000 ar4kler KLINISK PRAKSIS •  BMJ Best Prac>ce: hLp://bestprac4ce.bmj.com •  Spesielt beregnet på allmennleger. Frikjøpt for alle med norsk IP-­‐adresse. •  BMJ ClinicalEvidence: hLp://clinicalevidence.bmj.com/x/index.html •  Effekt og bivirkning for mer enn 250 diagnoser VITENSKAPELIGE ARTIKLER – ENKELTVIS: •  PubMed: hLp://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed •  Database utviklet av «the Na4onal Center for Biotechnology Informa4on» (NCBI) i «Na4onal Library of Medicine» (NLM), et av «the Na4onal Ins4tutes of Health» (NIH) i USA, vesentlig basert på MEDLINE •  Medline hLp://www.nlm.nih.gov/bsd/pmresources.html •  Medisinsk database i NLM, med mer enn 19 millioner referanser. Basis for PubMed LEGEMIDDELINFORMASJON •  Lexicomp med Mar>ndale: hLp://online.lexi.com/lco/ac4on/home/switch?
siteid=298 Gode og dårlige begrunnelser
Gode begrunnelser er mulig å ecerprøve •  Fordi sannsynligheten for en alvorlig hendelse er liten, og konsekvensene av en hendelse er innebærer liten sikkerhetsrisiko I hans jobb som renholder •  Fordi hans fysiske form (se testresultater) er 4lstrekkelig 4l alle oppgaver i ordinær driX og i nødssituasjoner, 4l tross for at han er overvek4g •  Han er i god fysisk form, tross sin overvekt, er innenfor de anbefalte grensene for vekt og livvidde, og det ikke forekommer noen medisinsk 4lstand som øker risikoen for en akuL hendelse Dårlige begrunnelser er slike som ikke kan ecerprøves •  Virker å være i fin form •  Vurderer at han er skikket •  Finner at hans helse4lstand er god nok •  ELer en samlet vurdering… •  Har ikke større risiko enn andre med samme 4lstand •  Ikke større risiko 4l sjøs enn på land Begrunnelse -­‐ huskeliste
Redegjør for tankerekken A.  Mulige hendelser relatert 4l underliggende 4lstand som kan innebære risiko. B.  Sannsynligheten for slike hendelser A.  Evidens for sannsynlighet i gruppen personen 4lhører B.  Individualisering av saannsynlighet C.  Konsekvenser i jobbsituasjonen A.  For ham/henne selv B.  For andre ombord C.  For innretningen/operasjonen D. 
E. 
F. 
G. 
Risikokalkulasjon Kompenserende 4ltak Risikoevaluering Konklusjon med begrunnelse Forutsetninger for en god klinisk skjønnsutøvelse
•  Kunnskap om den medisinske 4lstanden •  Kunnskap om individet •  Kunnskap om arbeidsplassen og oppgavene •  Ordinær driX •  Nødssituasjon •  Kunnskap om kompensatoriske mekanismer •  Kunnskap om regelverk Forvaltningslovens krav:
•  Vedtak skal begrunnes. •  Grunnlaget for min beslutning må kunne videreformidles slik at det kan eLerprøves. •  Kontrollspørsmål: •  Hvorfor mener jeg det jeg mener? Forhold Al forvaltningsloven
Instans Helse-­‐us. av flygere Helse-­‐u.s. av petroleums-­‐
arbeidere Helse-­‐u.s. av dykkere Helse-­‐u.s. av arbeidstakere på skip Helse-­‐u.s. av loser Flylege Sjømannslege Sjømannslege Acestlege Petroleumsle
ge Dykkerlege LuXfarts4lsyne Fylkesmannen i Rogaland t / flymedisinsk seksjon SDEP Klageinstans for flygere? Underinstans Klageinstans HDIR Klageinstans SDIR Fagnemnd for sjøfolk SDEP Klageinstans for loser Hva viser studiene?
•  Tidsperspek4v: 1 år, 5 år, 10 år 15 år ... •  Reinnleggelser, reoperasjoner •  Reinfarkter og andre re-­‐hendelser •  Dødsfall, overlevelse •  Svært få viser risiko for at man innen 2 år får en hendelse som gjør at man ikke klarer jobben sin, blir en fare for seg selv eller andre eller for innretningen. •  Individualisering på basis av en generell risikovurdering er helt nødvendig – og svært vanskelig Kunsten å ekstrapolere fra e3 punkt…
•  Studier er gjort på 70-­‐åringer •  Hva med 40-­‐åringer? •  Studier er gjort i USA eller Asia •  Hva med Europa og Norge •  Studier er gjort på kvinner •  Hva med menn? •  Studier er gjort over 5-­‐10-­‐15-­‐20 år •  Hva med 1-­‐2 år? •  Studier er gjort på død, overlevelse, reinnleggelser, reoperasjoner, nye infarkter etc. •  Hva med risiko for ikke å klare jobben sin? •  Hva med risiko for at personen blir farlig (eks.: psykoser) for andre? •  Hva med risiko for feilhandlinger som følge av manglende konsentrasjon, hypoglycemi, søvnighet, distraksjon, hukommelseesvikt? •  Hva med risiko for ikke å høre alarmer, ikke å se signaler, ikke å forstå kommunikasjon? •  Risiko for å trenge medisinsk behandling på arbeidsplassen? •  Risiko forbundet med overbelastning av dem som må ta over? •  Risiko forbundet med evakuering? •  Risiko forbundet med å ikke klare å skaffe erstatningsmannskap? •  Risiko for personen selv? Krav Al a3ester, erklæringer o.l.
Helsepersonelloven:
§ 15.Krav >l acester, erklæringer o.l. • 
varsom, nøyak>g og objek>v. • 
korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. • 
skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning • 
Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom acesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. • 
Helsepersonell som er inhabil ecer forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede aLest, erklæring o.l. • 
Når helsepersonell forstår at det kan ha særlig betydning hvordan spesielt sensi4ve fak4ske forhold beskrives i en aLest, erklæring o.l. 4l et forsikringsselskap, skal han eller hun ta dece opp med pasienten. • 
Når det skal utleveres helseopplysninger 4l et forsikringsselskap, og selskapet kan forstå disse opplysningene som uLrykk for en alvorlig sykdom, skal pasienten orienteres om dece først, dersom det må antas at han eller hun er ukjent med forholdet. Forvaltningsorgan
Forvaltningsloven:
§ 1.(lovens generelle virkeområde). Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat recssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller uOerdiger forskri4. Forvaltningsloven: Forvaltningsvedtak
§ 2.(definisjoner). I denne lov menes med: a)  vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for reigheter eller plikter >l private personer (enkeltpersoner eller andre private reLssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder reigheter eller plikter >l en eller flere bestemte personer; … Taushetsplikt
Helsepersonelloven:
§ 21.Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap 4l opplysninger om folks legems-­‐ eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Forbud mot ure3messig Alegnelse av opplysninger
§ 21 a.Forbud mot ureLmessig 4legnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke ecer eller på annen måte >legne seg, bruke eller besice opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er •  begrunnet i helsehjelp >l pasienten, •  administrasjon av slik hjelp eller •  har særskilt hjemmel i lov eller forskri4. Samtykke Al å gi informasjon
Helsepersonelloven:
§ 22.Samtykke 4l å gi informasjon Taushetsplikt eLer § 21 er ikke 4l hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Begrensninger i taushetsplikten
Helsepersonelloven:
§ 23.Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt eLer § 21 er ikke 4l hinder for: 1.
at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2.
at opplysninger gis når ingen bere_get interesse 4lsier hemmelighold, 3.
at opplysninger gis videre når behovet for beskyLelse må anses ivaretaL ved at individualiserende kjennetegn er utelaL, 4.
at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det reLmessig å gi opplysningene videre, 5.
at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn 4l å tro at dyr blir utsaL for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, 4lsyn og stell at det anses reLmessig å gi opplysningene videre 4l Ma_lsynet eller poli4et eller 6.
at opplysningene gis videre ecer regler fastsac i lov eller i medhold av lov når det er ucrykkelig fastsac eller klart forutsac at taushetsplikt ikke skal gjelde. Helsepersonelloven: Samarbeidende personell
•  § 25.Opplysninger 4l samarbeidende personell •  Med mindre pasienten motseLer seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis 4l samarbeidende personell når dece er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Opplysninger som sakkyndig
Helsepersonelloven:
•  § 27.Opplysninger som sakkyndig Taushetsplikt eLer § 21 er ikke 4l hinder for at helsepersonell som opptrer som •  sakkyndig gir opplysninger >l oppdragsgiver, •  dersom opplysningene er mocac under uOørelse av oppdraget og har betydning for dece. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva deLe innebærer. Helsepersonelloven: Førerkort og serAfikat
•  § 34.Opplysninger i forbindelse med førerkort og ser4fikat •  Lege, psykolog eller op4ker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller ser>fikat for lu4fartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som s4lles, skal oppfordre pasienten 4l å innlevere førerkortet eller ser4fikatet. •  Dersom pasientens helse4lstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding 4l offentlige myndigheter eLer nærmere regler fastsaL av departementet i forskriX. •  Departementet kan i forskriX gi nærmere bestemmelser 4l gjennomføring og u=ylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd 4lsvarende anvendelse i forhold 4l pasienter som har tjeneste utenfor luXfartøy, dersom tjenesten har betydning for luXfartens sikkerhet. •  Hva med sjømenn, petroleumsarbeider, dykkere, lokomo>vførere etc.? Taushetsplikt mellom hjernehalvdelene?
Har du lov 4l å bruke informasjon du har moLaL som allmennprak4ker eller bedriXslege om en person når samme person kommer på diL kontor for å få en helseerklæring som pilot?