F 5 2014

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 5 MAI
2014
RETURUKE 23
NR 5 14
MAI
INTERPRESS NORGE
PLIKTEN
Fra 1814 til 2014 – og soldaten om 200 år. SIDE 26
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
innhold
FORSIDEN:
Ola Johnsgaard Moen er kledd i uniform fra 1814.
FOTO: ARNE FLAATEN
6 Kort fortalt
8 Kalender
dokument
9 Ledelsen
Nordisk vri
10 Kommentar nå: Jens Barland
Svenskene har avskaffet verneplikten, danskene har kuttet i sin. I Finland derimot står førstegangstjenesten fortsatt sterkt. 26
14 Fotoikoner
TEGNING: LINE HALSNES
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
16
«For veteranene
er ikke vi «store,
stygge NAV». Vi
er deres allierte»
GURI HAMMERVOLD
JOHANSEN
NAV-rådgiver
52 Teknikk og viten
56 Utland
portrett
Skravle-hjelpen
Svenskevogna
Motorsykkel-veteran Per Christian «Pekka»
Jacobsen tror på mat og en god prat. 48
Til høsten kommer Hærens nye
stormpanservogner. 52
58
FOTO: SCANPIX/JOHN MYHRE
Suser av gårde
viten
Kaptein Nils Arne Ro seiler med vinden i opp til 65 kilometer i timen.
Målet er å komme raskest fra Berlevåg til Vardø.
66
«Man dør ikke
for et utviklingsprosjekt»
JANNE HAALAND MATLARY
Professor
62 Forsvaret og jeg:
Carl Espen Thorbjørnsen
64 Miniportrettet:
Finn Kristian Hannestad
70 Kultur
72 Mix
aktuelt
75 Forsvarets informasjonssider
Prøysen og Forsvaret
I 1948 besøkte Alf Prøysen Tysklandsbrigaden. Og kona traff han på hjemmefront-fest. 22
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. APRIL
MAI 2014 5
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Innstiller aktiviteter
– Vi innstiller alle planlagte militære samarbeidsaktiviteter mellom Norge og Russland
til utgangen av mai 2014, sier forsvarsminister
Ine Eriksen Søreide.
Det betyr blant annet at marineøvelsen
Northern Eagle utgår. I tillegg kanselleres besøket til den russiske marinesjefen samt et
russisk fartøybesøk. Russland vil heller ikke
delta i Norsk Militær Tattoo 2014.
redaksjonelt
FOTO: HEGE KOFSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Medlem av:
European Military
Press Association
Flere vil til Forsvaret
Norske studenter ser på Forsvaret som en
stadig mer attraktiv arbeidsplass, viser en
undersøkelse fra Universum. Mer enn 10 000
studenter har svart, og det er spesielt blant
ingeniørstudenter at Forsvaret klatrer. I 2012
lå Forsvaret på en 43. plass, i fjor var
Forsvaret nummer 22. Også blant økonomistudenter og IT-studenter gjør Forsvaret det
bedre. De mest attraktive arbeidsgiverne er
ifølge undersøkelsen Statoil, Google og NRK.
stridsbåter utfases. Dette er
båter av typen SB-90 som
det ikke blir behov for
videre, og som allerede er
demilitarisert og står langtidslagret. Det kan bli aktuelt å kvitte
seg med ytterligere en håndfull
stridsbåter fra 90-tallet, men det
vil ikke skje før de båtene
Sjøforsvaret skal ha i sin videre
struktur er oppgradert.
6
6 MAI 2014
Passar Forsvaret betre for menn enn kvinner?
Mange gutar meiner det, men også nokre unge jenter
tenkjer openbert slik. Det syner ein artikkel i denne
utgåva av F.
– Eg kunne ikkje tenkje meg Forsvaret. Det er ei
gutegreie. Eg trur ikkje eg ville klart å gjennomføre ei
slik teneste, seier 17-åringen Linn Camilla Haugeng
Svendby.
Same kva, ho er blant dei som kan bli kalla inn til
førstegongsteneste i 2016 etter at Stortinget i fjor
vedtok at «allmenn verneplikt» også skal omfatte
kvinner.
Ei slik allmenn verneplikt har Landsrådet for tillits-
Veteraner i fiske-VM
Før påske ble VM i skreifiske arrangert i
Svolvær og Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner (NVIO) stilte med
18 deltakere som konkurrerte om å hale i land
den største ruggen. Også veteraninspektør
Kristin Lund tok turen og ble belønnet med
fast fisk, selv om det ikke holdt helt opp mot
vinnerskreien på 29,2 kilo. Den tok Kjell Ole
Sørbø.
Ei greie for gutar?
GOD OVERSIKT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overrakte Forsvarets årsrapport til statssekretæren i Forsvarsdepartementet, Øystein Bø. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Fregattåret
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Nedtrappingen i Afghanistan til tross: 2013 var preget av bred
norsk deltakelse i internasjonale oppdrag.
– 2013 har sannsynligvis vært det mest
omfattende året Sjøforsvaret har hatt på
lenge når det gjelder bidrag til Natos stående
styrker og maritime operasjoner.
Det sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen
da han la frem Forsvarets årsrapport 2013.
Han fortalte at operasjonene – fra piratjakt,
eskorte-oppdraget i forbindelse med Syria-
millioner kroner kostet avhendingen av de 13 anleggene i
Kystartilleriet. Det er 28
millioner under den kalkulerte prisen. Tre
anlegg er delvis vernet, mens deler av Rauøy
beholdes som øvingsområde.
– Nå opphever Skifte salget av Malangen
torpedobatteri til Lenvik kommune, så der vil vi
måtte gjøre en jobb i sommer. Men vi har holdt
oss godt innenfor rammen, også tidsmessig,
sier orlogskaptein Bjørn Stavrum.
180
krigen og anti-mine operasjoner – har ført til
et ekstra press på personellet i Sjøforsvaret
– Dette viser at vi har hatt svært høy
aktivitet for fregattvåpenet, og det gir et godt
bilde av hva det norske innsatsforsvaret er.
– Men når vi anvender fregattene i så stor
grad som i 2013, er det en utfordring for
bemanningen, sa Bruun-Hanssen.
ungdommer fikk i fjor
innvilget fritak for
militærtjeneste av
overbevisningsgrunner. Dette tallet
ligger langt under det som var
normalen ved årtusenskiftet, da et
par tusen årlig søkte om fritak. Etter
at siviltjenesten opphørte i 2012, blir
de som fritas overført til Sivilforsvaret, ifølge seniorkonsulent Hans-Jakob
Hagelia i Vernepliktsverket.
357
valde i Forsvaret kjempa for i mange år. Tillitsmannsordninga (TMO) fekk dei fleste politiske ungdomsorganisasjonane med seg. Motførestillingane mot
såkalla kjønnsnøytral verneplikt hadde vore monalege
i dei politiske partia. Derfor blei mange av oss overraska da det eine partilandsmøtet etter det andre på få
månader gjekk inn for verneplikt for kvinner. Vedtaket
blei gjort i Stortinget kort tid etterpå.
Det var dei unge som stod i front for å få denne likestil-
linga mellom kjønna. Likevel tykkjer nok ikkje alle
jenter i slutten av tenåra at dette var ein god idé. Ikkje
foreldra deira heller, for den saks skuld. Frå 2016 må
unge kvinner – som menn – vere budde på å bli innkalla til førstegongsteneste.
Er jentene førebudde, eller tar dei det for gjeve at dei
slepp om dei ikkje vil? Det er jo det dei har høyrt frå
jamaldra gutar dei siste åra.
Politikarane – ikkje minst dei unge – som kjempa for
allmenn verneplikt, har no eit særskilt ansvar. Dei må
bidra til forståing for ordninga og auka interesse for
Forsvaret som arbeidsplass også for kvinner.
Forsvaret har lenge ønskt å auke kvinnedelen. Målet er
at fleire kvinner skal velje Forsvaret som arbeidsplass
og karriereveg. I dag er rundt ti prosent av soldatane
som gjennomfører førstegongsteneste, kvinner.
– Riktige haldningar er avgjerande for om vi lukkast
med allmenn verneplikt, seier orlogskaptein PerThomas Bøe i Forsvarsstaben i eit intervju med F.
Eg trur han har rett i at Forsvaret er modent for ei slik
omlegging, og at dei som arbeider der, stort sett er særs
positive til vedtaket. Måten som dette blir gjennomført
på, blir likevel veldig viktig. Forsvaret ønskjer først og
fremst soldatar som har lyst. Motivasjon skal vere
styrande, som Bøe formulerer det.
No er det jo berre ein mindre del av årskullet som skal
kallast inn, drygt 8000 av 60 000 ungdommar. Like
fullt vil nok mange reagere dersom innføring av allmenn verneplikt ikkje fører til at delen av kvinner i
Forsvaret aukar monaleg. Derfor bør både politikarane
og folk i Forsvaret vere klare på at verneplikt for
kvinner i framtida ikkje berre blir eit tilbod, men ei
plikt. Dei kan – som menn – også bli kalla inn til
teneste sjølv om dei ikkje ønskjer det.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Politikarane og folk i Forsvaret bør vere
tydelege på at verneplikt for kvinner ikkje
lenger berre er eit tilbod»
20 år siden
■ På ski i Forsvarets eget alpinanlegg? Med
soldatvennlige priser på heiskort? En utopi? Nei, ikke
dersom ledelsen på Skjold fikk viljen sin. Ledelsen i
leiren ønsket å bygge et alpinanlegg til mellom 13 og
15 millioner kroner rett utenfor Maukstadmoen leir.
■ Verneplikten er ulønnsom, mente en rekke forskere. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet vurderte forsker Morten Berg to modeller. Konklusjon: Den
alminnelige verneplikten burde avskaffes.
50 år siden
■ Mannskapsavisa viet store deler av sin førsteside til
hesten. Helikoptre og beltevogner var i ferd med å
overta store deler av transporttjenesten, dermed
spøkte det for blakken.
■ Skolerekrutteringskontoret hadde sprengt sitt
portobudsjett, kunne major B. M. Andresen rapportere. I løpet av årets første fire måneder hadde
kontoret brukt mellom 8000 og 10 000 kroner på
frimerker!
MAI 2014 7
dette skjer ›› mai
ledelsen
I en situasjon der alle øvrige Nato-land bygger ned styrker og materiell
på grunn av økonomien, må Norge ta mer ansvar her hjemme.
■ Møte og seMinar
12/5: IFS-seminar om atomvåpenprogrammet
i India.
12-15/5: Nordisk konferanse om fleksibel læring
på Gol.
14-15/5: Logmakt-14 på Gardermoen.
18-23/5: Nato-møte om CBRN i Bergen.
20-21/5: Forum verneplikt på Hamar.
20-21/5: Nordisk forsvarsindustriseminar på
Sundvollen.
20-22/5: BFO-kongress i Oslo.
20-22/5: Fagleiarkonferanse for lærlingar
på Kiel-ferga.
21/5: NAD fagseminar i Rygge (luftambulanse).
26-27/5: Seminar om medverknad i Oslo.
27-28/5: Nordeuropeisk forsvarssjefsmøte i Estland.
3-4/6: NVE sin beredskapskonferanse i Tønsberg.
3-4/6: Forsvarsministermøte i Nato.
4-5/6: Miljøvernseminar i Fredrikstad.
■ KULtUr
7-12/5: Sjøforsvaret 200 år, markering i Oslo.
8/5: Frigjerings- og veterandag.
Sjå eigea oversikt på sidene 14-15.
8/5: Sjøforsvarsmusikken med konsert i Bergen
domkyrkje.
15/5: Luftforsvarsmusikken med grunnlovskonsert
i Trondheim.
16/5: Stabsmusikken med grunnlovskonsert i Oslo.
17/5: Grunnlovsjubileum på Eidsvoll.
17/5: Sjøforsvarsmusikken i Grieghallen.
19/5: Konge og statsminister på grunnlovsjubileum
ved Karpedammen.
24/5: Veterankonsert og ball på Kongsvinger festning, HV-02 sitt korps deltar.
4-5/6: Forsvarets Musikk Nord-Noreg med konsert
i Harstad og Målselv.
6/6: Markering av D-dagen i Frankrike.
■ iDrett
5/5: Militært NM i orientering på Kolsås.
■ øVingar
19-28/5: Unified Vision på Ørland.
2-6/6: Gemini.
2-13/6: FOA 2.
■ anDre HøgDePUnKt
Utfordringene blir tydeligere
Rett etter påske offentliggjorde vi Forsvarets årsrapport for 2013.
Først og fremst peker resultatene på at vi leverer gode løsninger til de
ni oppgavene Stortinget har pålagt oss, og da særlig de som løses
gjennom daglige operasjoner hjemme og ute. Samtidig trer utfordringene vi står overfor i fremtiden tydeligere frem. Det bør vies
nødvendig oppmerksomhet.
Evnen til å løse oppdragene våre gjennom daglige operasjoner måler
TATTOO: I 2012 var US Air Force Honor Guard Drill Team ein av attraksjonane under Norsk
militær tattoo. FOTO: ARNE FLAATEN
Tattoo-avskil i Spektrum
Under årets Norsk militær tattoo dirigerer Christer Olav
Johannesen finalen for siste gong.
– Eg har prøvd å slutte før, men no er
det endeleg.
– Sjølv om eg ikkje lenger vil
vere sjef, kjem eg likevel ikkje
til å forlate tattooen heilt,
fordi eg framleis er i «Board of
Advisors», seier Johannesen
(biletet).
Frå første gong Norsk militær tattoo blei
arrangert i 1994, har obersten og den
utdanna dirigenten sete i sjefsstolen, booka
artistar og vore med på å heve statusen på
den militær-musikalske førestillinga. Årets
arrangement kan vise til fleire førehandskjøpte billettar enn nokon gong, mykje
takk vere vørdnaden Norsk militær tattoo
har tilkjempa seg gjennom dei ti tidlegare
førestillingane.
– Tattooen er heilt på topp no, og eg forlèt
ikkje på noko vis eit søkkande skip. I år er
det dei beste av dei beste som kjem, seier
Johannesen og trekkjer blant anna fram
Japan Maritime Self-Defense Force Tokyo
Band. I tillegg kjem, musikarar og militære
drillekspertar frå blant anna Nederland,
USA, Estland og Storbritannina.
– Korleis er det å leggje til rette for så mange
ulike nasjonar?
– Musikk er eit internasjonalt språk, og vi
har god støtte frå Forsvaret og godt kompetent personell i staben. Tidlegare har det
vore utfordringar knytte til matval, men i år
er det ikkje noko problem, seier
Johannesen.
Trass i at han er trygg på at han overlèt
tattooen i gode hender, er det ikkje til å
komme bort frå at det vil vere vemodig å
avslutte eit langt musikalsk kapittel.
– Det har vore eit privilegium å kunne
leie Norsk militær tattoo.
– Eg har brukt store delar av livet mitt på
å byggje dette opp, og så langt det er mogleg
vil eg bidra med råd vidare, seier
Johannesen som no vil leggje av meir tid til
golf og barnebarn.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
13-15/5: Folk og Forsvar, studietur til Brussel.
16-18/5: Dansk forsvarssjef vitjar Noreg.
22/5: Skifte av brigadesjef på Bardufoss.
22/5: Opning av kontraterrorsenter hjå PST.
5/6: Afghanistan-rapport i Stortinget.
NB:
8 MAI 2014
14. og 15. mai er det likestillingskonferanse på
Gardermoen med utdeling av likestillingsprisen.
vi direkte. De mest krevende oppgavene – krisehåndtering og forsvar
mot væpnet angrep eller krig i våre nærområder – ble vi heldigvis
ikke utfordret på i 2013. Vår trening og øving for å mestre slike
utfordringer, er det beste bildet vi kan gi på evnen til å løse disse oppgavene.
Hver dag, døgnet rundt, overvåker vi store luftrom og havområder. Vi
hevder vår suverenitet langs yttergrensene til lands, i luften og på
havet. Vi kontrollerer forvaltningen av enorme fiskeriverdier i havområdene utenfor Norge, og vi bistår politiet og redningstjenesten
raskt og effektivt. Dette er vi gode på. Vi har dyktig og godt trent
personell, godt materiell og solid erfaring med å løse disse oppgavene. Det er imidlertid slik at behovene øker, og kravene til
kvalitet skjerpes, noe som stiller vår leveringsevne stadig mer på
prøve.
drifte. I en situasjon der alle øvrige Nato-land bygger ned styrker og
materiell på grunn av økonomien, må Norge ta mer ansvar her
hjemme i det daglige og ved kriser. Det krever kortere reaksjonstid,
og det fordrer i sin tur større bemanning.
Det er med andre ord flere forhold som indikerer et behov for å
vurdere både beredskapstidene og bemanningsmodellene. Dette
trekker jeg frem som problemstillinger vi må se på fremover, for å
kunne møte fremtidens oppgaver like godt som vi løser dagens. Min
vurdering av innsatsen i 2013 er at Forsvaret har løst pågående operasjoner både hjemme og ute på en meget god måte. Æren for dette
ligger først og fremst hos alle våre dyktige og motiverte ansatte og
ledere, som løser krevende og meningsfylte oppdrag hver dag. Jeg
håper og forventer at den videre debatten om Forsvaret også vil ta
opp vårt fremtidige ambisjons- og bemanningsnivå.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
admiral
forsvarssjef
Vi ser også at når vi skal klargjøre styrkebidrag til operasjoner uten-
lands, så strekker ikke fredstidsbemanningen til. Tactical Airlift
Detachment (TAD) som avsluttet oppdraget sitt i Afghanistan
sommeren 2013 er et eksempel på dette. For å løse oppdraget over en
lengre periode måtte vi styrke bemanningen og rotere mannskapene
på en annen måte enn ved fredsdrift hjemme. Det samme gjelder
fregattene våre. For å kunne stå i operasjonene over tid, enten det
gjaldt Ocean Shield utenfor Somalia, eller RECSYR som fremdeles
pågår utenfor Syria, måtte bemanningen økes. Det er viktig for meg å
understreke at både TAD og fregatt-bidragene leverte meget godt,
men eksemplene viser at vi er tynt bemannet og lite robuste med
tanke på langvarige operasjoner.
Forsvaret er en beredskapsorganisasjon der ulike avdelinger har
ulike beredskapstider. Mange av aktivitetene våre er innrettet nettopp mot å klargjøre, vedlikeholde og utvikle denne beredskapen, slik
at Forsvaret er beredt når krisesituasjoner oppstår. Vi har anskaffet
mye nytt materiell og vi må trolig tilbake til andre verdenskrig for å
finne like erfarne soldater som det vi har i dag. Ny teknologi gir oss
bedre systemer, men erfaringer forteller oss at dette koster mer å
«Vi må trolig tilbake
til andre verdenskrig for å finne like erfarne
soldater som det vi har i dag»
MAI 2014 9
klipp
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang JENS BARLAND.
Førsteamanuensis
Høgskolen i Gjøvik.
Kirkeleir
Sverige
Franske soldater fant ut at området rundt Målselv kirke var egnet
til å slå leir. Det synes ikke kirkebrukere.
Putin skremmer: Plutselig skal den
svenske regjeringen satse mer på
forsvaret. Forsvarssjef Sverker
Göranssons reaksjon er en studie i
hardt tilkjempet høflighet.
Nye Troms
Forsvaret har tatt grep om frigjøringsdagen
8. mai, fornyet innholdet og gjort den til sin.
Grip dagen!
«Du vet at vi flagger 7. juni?» Jeg tok en kjapp quiz i
mine nære omgivelser. Ikke noe stort eller representativt
utvalg for undersøkelsen. Men de jeg spurte var dannede og
samfunnsengasjerte nordmenn. «Jo, ja, er det dagen for
unionsoppløsningen?» mer spurte enn svarte de fleste. Og det
er riktig. Men min konklusjon og påstand er at 7. juni er blitt
en glemt dag. Vi glemmer ikke svenskestyrets avslutning, men
det knyttes ikke lenger til denne datoen tross offentlig flagging. Kanskje flere ville tippet 17. mai dersom de ble spurt om å
nevne en dato for unionsoppløsningen? Vel, ikke akkurat i år
hvor vi med 200-årsjubileet etter 1814 har en massiv folkeopplysning om hva det er vi feirer.
Så 8. mai, og feiringen av frigjøringen i 1945. Da fikk Norge
freden etter fem års verdenskrig. Jeg er født drøyt 20 år etter
dette. Min generasjon har vokst opp med at «alle» voksne
kunne fortelle levende og mer eller mindre selvopplevde historier fra krigens dager. Det var spennende, det inneholdt
verdiformidling og det var formende for vår generasjon. Jeg
tror nasjonens erfaringer fra disse krigsårene påvirker vårt
samfunn den dag i dag, at det påvirker vår kultur, våre verdier
og det vi vil forsvare som «norsk». Og det gjelder også i en tid
hvor dette påvirkes av all verdens impulser, bokstavelig talt.
Nå nærmer førstehåndsvitnene fra krigen seg 80, 90 og 100 år.
Annenhåndsskildringer fra yngre gjør ikke samme inntrykk.
Det er i og for seg bra at vonde erfaringer blir gamle, at tiden
kan lege sår. Men det betyr også at den intense frihetsfeiringen, som manifesterte seg i frigjøringsdagen blir blekere
og blekere. 8. mai kunne blitt som 7. juni, en dag med flagg
men uten engasjement.
Jeg kjenner ikke Forsvarets strategier. De kan jeg bare
spekulere i ut fra observasjoner utenfra. Men det at man de
senere år har begynt å bruke dagen til medaljeutdelinger for
krigsdåder også i nyere tid, ser jeg som et uttrykk for at man
tar en mulighet som ligger der og gir den nytt innhold. Sånn
sett er den nye måten å bruke 8. mai på også er en vellykket
PR-strategi for Forsvaret. Utfordringen i denne anledning er at
de greier å markere frihetsverdiene, og unngår å oppfylle
kritikken om at de har begynt å feire krig.
Hurra for 8. mai!
«Utfordringen er å markere frihetsverdiene og unngå å feire krig»
10 MAI 2014
kjapt om
aktivitetskampanje
FOTO: STIAN ROEN
TEGNING: NINA NORDAL RØNNE
akkurat nå
Mona W. Claussen, journalist
i Aftenposten
Piggene ute
Regionvegsjef Torbjørn Naimak
mener Forsvaret kjørte overraskende mye med piggene ute under
øvelse Cold Response, og han får
støtte fra yrkessjåfører.
Nye Troms
Danmark
Gad vide om det ikke ville være en
god ide at genindføre fuld
vernepligt for både mænd og
kvinder? Altså at mobilisere
folkeligt. Grunden er den nye
verdenspolitiske situation.
Hans Hauge, spaltist, i Berlingske
Tidende
Navn: Ole Myrmoen (47)
Grad: Major
Stilling: Idrettsinspektør i Luftforsvaret
En kriger
Ingen hauk
Jag tror inte någon kan uppfatta
honom som en militär hök. Men
han er en försvarar av en öppen
demokrati och marknadsekonomi
och det är ju det som Nato ideologiskt står för.
Ole Norrback, tidligere finsk forsvarsminister,
til Hufvudstadsbladet – om Jens Stoltenberg
– Hva er en kriger?
– For oss en militær
profesjon. Det jeg selv
setter størst pris på,
er fellesskapet og
selve forsvarstanken.
Det at vi ofrer oss
for en bedre sak og
vår felles sikkerhet.
Lars Saunes, ny generalinspektør og øverste sjef
for Sjøforsvaret, til
Sunnmørsposten
ikke populært
Forsvarets beltevogner gjorde kort prosess med
skilagets nyoppkjørte løype. Nå beklager de.
Forklaringen?
Mennesket
En velfylt norsk statskasse kan ha
vært den viktigste årsaken til at de
store lokomotivene samlet seg bak
Jens Stoltenberg som ny sivil toppsjef i Nato
Uansett hvor langt vi
ligger foran en fiende teknologisk, er
det til sjuende og
sist mennesket som
er viktigst.
Trønder-Avisa
Nordlys fra Målselv
Oberstløytnant Rune
Wenneberg, referert i
Østlendingen
Krig
Krig er faenskap, og fredsarbeid er forsvarsarbeid.
Det må snakkast, lesast og
forteljast om
krigen om det
ikkje skal skje
igjen.
– Er Luftforsvaret mest
stillesittende?
– Vi har nok alle kategorier, men
mange har en stillesittende hverdag.
Undersøkelser viser også at ansatte i
Sjøforsvaret og Luftforsvaret sitter
mer stille enn i Hæren. Det betyr at
det er viktig å ha en kultur for å trene
minst tre ganger i uka – både for
trivsel og helse. Militært tilsatte er
dessuten forpliktet til å holde seg i
form.
– Hvordan skal kampanjen drives?
– Den varer til midt i juni, men vi
håper jo den bidrar til en treningskultur for alle. Nå jobbes det lokalt i
avdelingene for å trene to–tre timer i
uka, enten felles eller som egentrening på fritiden. Hva slags program det
skal satses på, er opp til den enkelte
avdeling.
Fiskeflåten
Hvis fiskeflåten ser
at vi ikke følger med,
åpner det muligheter for de som vil
være kjeltringer.
Motstandsmannen Joachim Rønnerberg,
referert i Møre-Nytt
– Hvorfor dro dere i gang
«Luftforsvaret i bevegelse»?
– For å sette fokus på fagfeltet militær
idrett og trening. For å øke operativitet, trivsel og allmenn helse. I
Luftforsvaret er vi i gang med en stor
omstilling som kan oppleves negativt.
Vi mener trening kan føre til mindre
sutring.
Kystvaktens stabssjef,
kommandør Edvard
Winther Johansen, til
Nordlys
TORBJØRN LØVLAND
Jeg likte likestilling helt til de sa at
kvinner også måtte i militæret
Påskemaraton på Taiko – i
Middelhavet. #Sjøforsvaret #42km
Kaffen på jobben smaker som en blanding av belgisk
buorm og hoppetau! #rammeavtaler #forsvaret
@bondesyndrom
@fenris10
@vholm
MAI 2014 11
annonse
PROGRAM FOR 8. MAI – FRIGJØRINGSDAG OG NASJONAL VETERANDAG
8. mai er norges frigjøringsdag. Det er også dagen hvor vi hedrer alle våre
veteraner og deres innsats for norge. På denne dagen hedrer vi alle veteraner,
og veteranfamilier, fra annen verdenskrig og frem til dagens internasjonale
operasjoner. siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nær 100
ulike internasjonale operasjoner i mer enn 40 land – i fire verdensdeler.
FORSVARETS
ARRANGEMENTER
Forsvaret står bak tolv arrangementer i samarbeid med kommuner og
lokale veteranorganisasjoner.
BARDUFOSS
10:00 Salutt.
Hyllest- og minne-markering ved
veteranmonumentet i Bardufoss.
Æreskompani med faner og flagg.
10:05 Brigadepresten taler, «Bønn
på linja».
10:10 Tale ved sjef 139 Luftving,
oberst Helge Rasmussen.
10:20 Tale og bekransning.
18:00 – 19:00 Istindportalen/Heggelia. Foredrag ved journalist Alf R.
Jacobsen.
BERGEN/
BERGEN KOMMUNE
08:15 Bergenhus Festning.
Bekransning av Kongestatuen H-7.
08:30 Koengen.
Bekransning av Veteranmonumentet
v/ Leder NVIO/Bergen.
09:00 Gravdal, bekransning av
minnesmerket ved Kommandantboligen.
09:10 Lancaster monumentet,
bekransning av minnesmerket. Britisk
konsul i Bergen taler og legger ned
krans. Kommandanten legger ned
krans.
09:15 Nygård kirke, bekransning av
minnesmerket.
09:30 Møllendal. Samveldelandenes
krigsgraver. Bekransning av minnesmerket. Kanadisk konsul taler og
legger ned krans. Britisk konsul
legger ned krans.
09:30 Kringsjå/Leite, bekransning av
minnesmerket «Våknende ungdom».
10:00 Solheim Æreskirkegård. Tale
og kranspålegging ved kommandant
Bergenhus Festning. Tale og kranspålegging ved ordfører i Bergen.
Veteranforeningenes representant
legger ned krans. Kirkens fredsbønn
v/ sjøforsvarsprest.
Fane og flaggborg ved HV-09 og
12 MAI 2014
Veteranforeningene, æresgarde fra
Haakonsvern orlogsstasjon og musikk
v/Sjøforsvarets musikkorps.
11:00 Storetveit, bekransning av
minnesmerket over Fredrik Kayser.
12:00 Salutt fra Bergenhus festning.
12:00 Øvre Hellen – Hellen Fort, bekransning av minnesmerket.
12:00 Rotunden i Veiten, bekransning av minnesmerket.
12:15 Sjømannsmonumentet, bekransning av minnesmerket.
12:20 Ulven Leir, MTB 345-bautaen,
bekransning av minnesmerket.
12:30 Nordstjernen og ShetlandsLarsen, bekransninger av begge
minnesmerkene.
12:30 Ulven Leir, Minnesmerke IR 9
og E-tjenesten, bekransning av minnesmerket.
12:30 Espeland Fangeleir. Felles
marsj fra Espeland Jernbanestasjon.
Seremoni og kranspålegging i regi av
Espelandskomiteen kl. 13.00.
12:50 Krigsmoderen, bekransning
av minnesmerket.
13:00 Kronstad Hovedgård, seremoni i regi av «Stiftelsen Kronstad
Hovedgård».
13:30 Bergen kommune inviterer
veteraner og pårørende til lunsj.
BODØ
10:30 Tårnfoten v/Bodø domkirke
Tale for dagen og kransnedleggelse.
11:00 Domkirken, gudstjeneste.
12:15 Mottakelse og lunsj for veteraner i bystyresalen på Rådhuset.
Krigshistorisk museum holder åpent
hele dagen.
ELVERUM/RENA
13:00 Gudstjeneste i Elverum kirke.
14:00 Markering på Rådhusplassen:
Velkomst ved ordføreren. Tale ved
regjeringens representant. Kort
mottakelse i foajèen i rådhuset:
Musikkinnslag fra Elverum kulturskole. Enkel servering kaffe og kake.
14:40 – 15:30 Foredrag.
16:00 Åmot kulturhus
Velkomst ved ordføreren og servering
i Kafé Åmøtet.
16:20 Tale ved regjeringens representant.
16:30 Musikalsk innslag.
16:40 Innlegg av Telemark bataljon.
Musikalsk innslag ved Guri Helseth og
Lars Otto Sørhus.
17:10 Tale ved Hærens våpenskoles
fagsjef for samband, oberst Ivar
Knotten.
HARSTAD
11:00 Harstad torg. Tale.
11:10 Kransenedleggelse ved veteranmonumentet.
11:15 Tale ved ordføreren i Harstad
kommune.
11:25 Kransenedleggelse ved
General Fleischers statue.
12:00 Trondenes. Salutt.
12:05 Musikk ved Forsvarets musikkorps Nord-Norge.
12:10 Opplesing av dikt.
12:15 Lunsj på Trondenes, matsalen.
KIRKENES
12:30 Lunsj ved Garnisonen i SørVaranger.
13:45 Bussavgang til Skytterhusfjellet.
14:20 Skytterhusfjellet. Flaggheising, signalbønn og minneord fra
garnisonspresten.
Overflyvning 332 Skvadron Bodø.
Kransenedleggelse ved bautaen.
14:50 Bussavgang til Russemonumentet.
15:00 Kransenedleggelse ved Russemonumentet.
15:30 Transport til Grenselandsmuseet.
15:45 Servering på Grenselandsmuseet.
16:00 Foredrag ved veteran Hallgeir
Mikalsen på Grenselandsmuseet.
17:00 Bussavgang til Garnisonen i
Sør-Varanger.
KONGSVINGER/BÆREIA
08:00 Flaggheising på Forsvarets
veteransenter på Bæreia.
10:00 Busstransport til Kongsvinger
festning.
10:30 Kongsvinger festning. Taler og
kransenedleggelse på UNIFILmonumentet.
11:00 Busstransport til byparken
Kongsvinger sentrum.
11:15 Byparken. Taler og kransenedleggelse på krigsminnesmerket i
byparken.
16:00 «På hjul med veteraner» ankommer Forsvarets veteransenter på
Bæreia.
LILLEHAMMER/
JØRSTADMOEN
09:30 – 11:00 Seminar om Oppland
og 1814. Professor Tore Pryser forteller om opplendingers rolle på Eidsvoll våren 1814. Tore Pryser
underviser i historie på Høgskolen i
Lillehammer, og har skrevet en bok
om hvordan Norge var i 1814 og
hvilken betydning opplendingene
hadde på Eidsvoll i 1814.
12:00 Oppstilling med taler av
generalmajor Odd Egil Pedersen,
oberst og prest Arne Svilosen og
soldatens tale. Soldatens tale holdes
av Øystein Bragelien Tandberg og Erik
Tandberg. De er etterkommere av
Eidsvollmannen Paul Thorsen Harildstad. Erik har tjenestegjort i Afghanistan. Lokalt kulturinnslag ved
Lillehammer guttemusikk veterankorps.
13:00 Festlunsj med festmat à la 1814.
NARVIK
18:00 Minnebautaen i kirkeparken
ved Narvik kirke. Ordfører i Narvik
ønsker velkommen. Tale, bønnsignal
og nasjonalsangen.
18:20 Prosesjon til Narvik kirke.
18:30 Gudstjeneste i Narvik kirke.
19:10 Veteransammenkomst med
åpen kirkekaffe i Narvik menighetshus. Kulturelt innslag, taler, smørbrød, kaffe og kaker.
21:00 Avslutning ved ordføreren.
OSLO
08:00 Flaggheis
09:00 Avreise for «På hjul med
veteraner» og «Norge på langs».
Hilsningstale ved forsvarsministeren.
10:00 Kransenedleggelse på Retterstedet. Taler av Stortingets president
Olemic Thommessen og krigsveteran
Ivar Wendelborg.
12:00 Salutt fra Akershus festning.
13:00 – 20:00 Åpen dag på Akershus festning. Skip i Oslo havn (åpent
for publikum.
17:30 – 19:30).
Materiellutstilling.
14:00 Kransenedleggelse ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes.
Tale ved justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
14:20 Feltgudstjeneste på Akershus
festning.
15:00 Kransenedleggelse i Minnelunden på Akershus festning. Tale ved
lederen for Stortingets utenriks- og
forsvarskomité Anniken Huitfeldt.
16:00 H.M. Kongen ankommer
Akershus festning.
16:04 Overflyvning Akershus festning.
16:05 Kransenedleggelse ved
Nasjonalmonumentet på Akershus
festning av H.M. Kongen.
16:10 Statsminister Erna Solberg
taler.
16:20 Soldatens tale.
16:30 Medaljeseremoni.
Oberstløytnant Kåre Brændeland
tildeles Krigskorset med sverd. Fenrik
Espen Høilund og fenrik Kevin Haug
Lamptey tildeles St. Olavsmedaljen
med ekegren. Major Ole-Christian
Emaus tildeles St. Olavs- medaljen
med ekegren og Krigsmedaljen. Rittmester Herman Eldorhagen tildeles
St. Olavsmedaljen med ekegren. Rittmester Marius Kristiansen tildeles
Krigsmedaljen.
17:00 Drilloppvisning med H.M.
Kongens Garde.
17:25 Demonstrasjon av Forsvarets
spesialstyrker.
SETERMOEN
12:00 Salutt.
12:05 Feltpresten taler, «Bønn på
linja».
12:10 Veteranene taler.
12:15 Tale og bekransning.
12:30 Heder til motstandsbevegelsen. Soldaten, motstandsmannen
og samfunnsbyggeren Håkon Kyllingmark hedres med avduking av
minnemonter i Troms forsvarsmuseum. 13:00 - 16:00 åpent museum
12:00 – 16:00 Åpen leir. Demonstrasjoner av materiell og aktiviteter.
15:00 – 16:00 Molund, foredrag ved
journalist Alf R. Jacobsen.
19:00 Kinoforestilling på Setertun.
STAVANGER/SANDNES/
VATNELEIREN
11:00 Vatneleiren. Sjef HV-08
ønsker velkommen.
11:10 Lokallagsleder i Norges
Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner hilser.
11:20 Tale for dagen.
11:30 Kransenedleggelse ved
fylkesmannen.
11:40 Distriktsprestens ord for
dagen.
11:50 Nasjonalsangen og Kongeønsket.
12:00 Salutt ved Ulsnes og Odderøya.
12:10 Soldatens tale.
12:30 Veteranlunsj i spisemessen
Vatneleiren.
TRONDHEIM
10:30 Krigsseilermonumentet
Tavern. Velkomsttale ved Morten
Langaas, Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner avd.
Trondheim. Luftforsvarets musikkorps spiller. Tale for dagen av Jan
Harald Eriksen. Bekransning av Krigsseilermonumentet. Kirkekaffe i Krigsseilernes hus.
11:45 Kristiansten festning. Velkomsthilsen av kommandant Morten
Henriksen. Hovedtale av Kjell Narve
Ludvigsen. Bekransning av retterstedet.
Luftforsvarets musikkorps spiller.
Blomsternedleggelse. Dikt for dagen
av ungdomskolelever fra Blussuvoll
skole. Honnørfanfare fra Trøndelag.
13:00 Vår Frue kirke. Gudstjeneste.
14:00 Domkirkegården. Taler og
sang. Bekransning av Gravminne for
frihetskampens ofre.
ANDRE ARRANGEMENTER
I tillegg kommer en rekke markeringer i regi av kommuner, ulike foreninger og organisasjoner. Forsvaret
har oppfordret alle landets ordførere
til å hedre landets veteraner med et
arrangement 8. mai.
På FORSVARET.NO finner du oppdatert program
GUNNAR
SØNSTEBYS
MINNEFOND
«Stiftelsen GUNNAR
SØNSTEBYS MINNEFOND har til formål å utdele
Gunnar Sønstebys pris til
den person eller organisasjon
som i handling har fremstått
som en modig forsvarer av de
grunnleggende verdier i vårt
demokrati, herunder holdt
forsvarsviljen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger
landets frihet og uavhengighet. Prisen utdeles når, og
med det beløp, styret finner
riktig. Stiftelsen kan i tillegg gi
økonomisk støtte til forskning,
utdanning og annet arbeid
med informasjon om okkupasjonstiden 1940 til 1945, samt
til formål som ivaretar norske
krigsveteraners interesser.»
Bidraget kan overføres til:
Gunnar Sønstebys
Minnefond,
kontonummer:
1503.40.03065
Eventuelle spørsmål kan
rettes til Andreas Holmen –
[email protected] eller
Asbjørn Lysgård –
[email protected]
MAI 2014 13
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
FOTO: JOHANNES STAGE/OSLO BYMUSEUM
Fotografen: Johannes Stage 1889–1962.
Stage blei fødd på øya Fyn i Danmark. Han tok ei utdanning i
teiknefaget og reiste rundt i Europa for å finne eit passande
arbeid. Det første opphaldet hans i Noreg var i Stavanger,
deretter Oslo og vidare til Rjukan der han fotograferte for
Hydro. I 1914 var han tilbake i Oslo og fotograferte for verdsutstillinga på Frogner. Han blei gift med ei norsk jente, og
saman reiste dei til USA for å søke lykka. Her likte dei seg
ikkje og reiste heim igjen under første verdskrigen. I nokre år
hadde Stage forretning i Fredrikstad, men han enda til slutt
som frilansar for Aftenposten samtidig som han hadde eit
langt engasjement som fotograf for Gustav Vigeland. Sonen
hans, Jan Preben Stage, var aktiv i heimestyrken og tipsa han
om overtakinga av festningen. Det vart det best kjende
biletet til Johannes Stage.
Biletet:
Den 11. mai 1945 marsjerte ein styrke på 100 mann frå
heimefronten inn på Akershus festning. På førehand hadde
den tyske kommandanten, major Nichterlein, akseptert innmarsjen, men styrken hadde ingen garanti for at dei 400
tyske soldatane ville respektere «gutta på skauen» som i
nikkers og med grønt armbind marsjerte inn frå Kirkegata.
Sjef for styrken var fenrik Terje Rollem. Han hadde eit stort
ansvar for å halde ein nervøs situasjon under kontroll, det var
store tyske avdelingar fleire stader i Oslo. Rollem tok oppstilling framføre den tyske kommandanten og gjorde krav på
festningen. Nichterlein heldt så ein kort overleveringstale, og
Milorg-soldatane gjekk rundt og tok over vaktpostane. Rollem
likte slett ikkje at fotografen Stage følgde oppdraget, han
frykta at dette kunne provosere og gjere situasjonen utrygg.
Først i ettertid forstod han kor viktig og symboltung overtakinga var, og at Stages bilete vart ein glimrande dokumentasjon. Terje Rollem heldt fram med karrieren sin i Forsvaret
etter krigen. Major Nichterlein var før krigen ein kjend konsertpianist, personleg ven av Albert Schweitzer og ein offiser
som fekk gode skotsmål av nordmenn både før og etter
kapitulasjonen. Han blei internert i Skien der han sat til
hausten 1946 for så å bli send til Tyskland. Ei veke etter at
han kom dit, døydde majoren før han vann å sjå familien sin
att. I Skien hadde dei norske vaktene hans bede han om å
signere det avispubliserte biletet til Stage. Da uttalte han:
«Eg vonar ingen trur at eg held handa opp til ei Hitler-helsing
på biletet, for den herren har eg avskydd heile mitt liv.»
Kjelder: Aftenposten, Wikipedia, familien Stage.
ARNE FLAATEN [email protected]
14 MAI 2014
MAI 2014 15
aktuelt
De allierte
Veteranrådgiverne Gunn Strand og Guri Hammervold Johansen
vil ikke være «store, stygge NAV» og tror det er en fordel at de
er «litt oppi åra».
– Vi har vært ute en vinternatt, sier Gunn
Strand.
– Ja, vi har vært ute mange, sier Guri Hammervold Johansen.
– De fleste som tar kontakt med oss, var i
Libanon på 70- og 80-tallet eller Balkan på 90tallet. Så møter de en mye yngre saksbehandler i
NAV. For å si det sånn: Jeg tror det er lettere for
dem å prate med oss.
– Og veldig mange veteraner setter pris på oss.
Da vi var på veterankonferansen i Bergen i fjor,
lukta det så mye etterbarberingsvann av oss at
du ikke skulle tro!
Kjent i Forsvaret. På NAV-kontoret i Elverum
har Gunn og Guri satt frem både kake og
fruktfat. Men «litt oppi åra» er å overdrive. Det
er damenes egne ord. Gunn er 59, Guri 53.
– Hvorfor det er så mange veteraner som er
takknemlige? Jeg tror det er fordi de føler at vi
klarer å hjelpe dem. Og så er vi flinke til å lytte,
sier Guri og legger til:
– Gunn er den snille. Jeg er litt mer rett på!
– Guri er et friskt pust, sier Gunn.
– Vi kan krangle så fillene fyker. Gunn kan
også slamre med døra og storme ut av kontoret
mitt. Så kommer hun tilbake og vi er gode
venner igjen, sier Guri.
16 MAI 2014
– Jeg tror vi får resultater begge to. Noen
veteraner har behov for å bli hørt, andre trenger
et push.
Det var i mai 2011 at et kompetansemiljø for
veteraner ble opprettet i NAV på Elverum. To
rådgivere ble stilt til disposisjon. Siden ble de
trukket inn i Prosjekt Østerdalen, et resultat av
regjeringens handlingsplan for veteraner. Forsvaret trengte kontakter i NAV og kunnskap
om helse og oppfølging, NAV trengte medarbeidere med mer kompetanse om veteraner.
Og på to og et halvt år har Gunn og Guri rukket
å bli kjente navn i store deler av Veteran-Norge.
Vi vil ha flere som de to damene i NAV, sa tidligere forsvarssjef Harald Sunde. De gjør en
fantastisk jobb, tvitret John Petter Bachke, sjef
for Forsvarets veteransenter. Og ifølge SIOPS,
organisasjonen for skadde i internasjonale operasjoner, er Gunn og Guri i ferd med å bli en
institusjon.
– Noen ganger føler jeg at vi er bedre kjent i
Forsvaret enn i NAV, sier Gunn.
De forteller om hektiske dager. Om lange
telefonsamtaler og konferanser og kurs. En
lokal Lions-avdeling har ringt, de vil ha et
foredrag. Ordføreren i Elverum vil snakke med
dem. Og nylig var de på aktivitetsuke på Bæreia.
– Da vi var på veterankonferansen i fjor, hadde
vi med oss en fra NAV i Elverum, forteller Guri.
– Det var så mange som skulle hilse på
oss, så til slutt sa han: Kjenner dere alle
her, eller?
Helt på bunn. Gunn har bakgrunn fra
Trygdeetaten, Guri kommer fra Aetat.
– Gunn tar alle spørsmål om trygd, sier Guri.
– Men vi deltar også på mellomlandingene til
soldatene som kommer hjem fra Afghanistan.
Da blir det mer på meg. Mange som ikke har
jobb å gå til, trenger råd, sier Guri.
– Jeg tror den løsningen vi har i dag, er god.
– Vi er ikke saksbehandlere, men vi kjenner
systemene og kan hjelpe veteranene å finne
frem, sier Gunn.
– Flere har sagt at vi burde behandle saker
også. Jeg er ikke enig. Jeg tror det er lettere å gi
råd når vi sitter midt i mellom. Det som er
viktig, er at veteranene opplever at det lett å
snakke med oss om situasjonen de er i, sier
Guri.
– De aller fleste veteraner klarer seg jo helt
fint. Men de som kommer til oss, har ofte ventet
så lenge at det har skjært seg helt.
– Hva kjennetegner veteranene
som sliter mest?
»
RADARPAR: – Vi begynte å jobbe med
veteraner i 2012? – Nei, 2011, sier Guri. – Guri
malla, sier Gunn. – Tida flyr!
MAI 2014 17
aktuelt ›› veteran-hjelpen
Navn: Guri
Hammervold Johansen
Alder: 53
Fra: Trondheim
Sivil status: Singel
Navn: Gunn Strand
Alder: 59
Fra: Elverum
Sivil status: Samboer
«For veteranene er ikke vi «store, stygge NAV». Vi er deres allierte.»
«Den første gangen jeg jobbet med en veteran som ikke hadde det bra, gjorde det meg vondt»
GURI HAMMERVOLD JOHANSEN, veteranrådgiver
GUNN STRAND, veteranrådgiver
– At de har gjeld opp etter ørene, at helsa
skranter, og at mange ikke kjenner rettighetene
sine, sier Guri.
– I tillegg er det ikke alle som gjør krav på
dem.
– Hvorfor ikke?
– Jeg tror det skyldes stolthet. For mange er det
et stort skritt å kontakte NAV. Flere veteraner
krever ikke sykepenger eller går til legen – selv
om noen av dem sannsynligvis sliter med
psykiske senskader. Det er først når det går skeis
med både jobb og familie, at de tar kontakt, sier
Guri.
– Flere veteraner har sagt at det er tøffere å kjempe
mot NAV enn Taliban?
– Det forstår vi. Og vi ser utfordringene de har,
sier Gunn.
– Flere veteraner opplever at de ikke blir sett
eller trodd.
– Vårt inntrykk er at veteranene er gode til å
formidle hva de har vært med på, sier Guri.
– Hvordan kunne vi oppdaget deg før du traff
bunn, spør vi noen ganger. Det skulle vi gjerne
hatt et godt svar på!
18 MAI 2014
I fistel. På kontorene har de hver sin militæruni-
form til pynt. Den har de fått i gave.
– Gunn har rydda i dag, sier Guri.
– Vanligvis er det papirer overalt!
– Hva gjør dere til et godt par?
– At vi er forskjellige! Vi har ulike, gode sider,
sier Gunn.
– Haha. Og svært få dårlige, sier Guri.
– For å være alvorlig: Vår fordel er at vi ser
hvor skoen trykker. Først må man ordne opp i
økonomi. Så kan man ta tak i aktiviteter. Og for
veteranene er ikke vi «store, stygge NAV». Vi er
deres allierte.
– Hender det at veteraner som tar kontakt, er frustrerte?
– Ja. Noen ganger kan de være helt i fistel. Da
sier vi: Bit tennene sammen, ring saksbehandleren, så ringer du og kjefter på oss etterpå, forteller Guri.
– Det er veldig sjelden de kjefter når de ringer
tilbake.
– Og vi skjønner at de trenger å få ut frustrasjon. Det er ikke oss de er sinte på, men systemet, sier Gunn.
– Hva er den største utfordringen?
– At dokumentasjonen på det de har opplevd,
ikke alltid er tilgjengelig. I tillegg opplever vi at
det er lite kunnskaper om posttraumatisk stressyndrom i primærhelsetjenesten, sier Gunn.
– Men mye er blitt bedre. Forsvaret stiller
større krav til loggføring i dag, og det er lettere å
identifisere hendelser som har skjedd. I tillegg
er det blitt mer åpenhet rundt psykiske senskader, sier Guri.
Bretter opp ermene. Gunn leser opp en tekst-
melding. «Jeg hadde ikke klart det uten deg», står
det.
– Jeg har aldri hatt en så god jobb, sier Gunn.
– Jeg føler at jeg blir satt pris på, at det vi gjør
betyr noe.
– Og hvis det går galt og det ikke går bedre for
veteranene vi jobber med? Da bretter vi opp
ermene og jobber videre, sier Guri.
– Den første gangen jeg jobbet med en veteran
som ikke hadde det bra, gjorde det meg vondt, sier
Gunn.
– Det er lov å være lei seg. Men verken vi eller de
er tjent med at vi synes synd på oss selv, sier Guri.
Nå jobber Gunn og Guri for å få utviklet
regionale nettverksgrupper over hele landet.
Målet er å samle behandlingen av yrkesskader og
menerstatning i en forvaltningsenhet. Det er
allerede bestemt at uføresaker skal behandles i en
slik enhet.
– Vi håper de hører på oss. Og mye av det
veteraner opplever, er overførbart til andre
grupper. Ta for eksempel Utøya-ofrene. Eller flyktninger og voldsofre, forteller Guri.
– Det er flere veteraner fra Libanon enn Afghanistan?
– Ja. Og i dag er Forsvaret dyktige. Seleksjonen
er blitt bedre, det er også oppfølgingen. Men det er
for tidlig å si hvor mange saker vi kommer til å få
fra Afghanistan. Det får vi først vite om noen år.
– Dere jobber med veteraner som kan være like
gamle som deres egne barn. Hva ville dere tenkt hvis
deres egne barn dro ut i internasjonale operasjoner?
– Jeg ville bedt dem tenke seg godt om, sier
Gunn.
– Jeg hadde ikke vært glad, sier Guri.
– Det er så mange usikkerhetsmomenter. Vil
de tåle det? Det er så lite som skal til, så lite som
skiller de som klarer seg, fra de som ikke gjør
det.
– Jeg tror jobben vår gjør oss ydmyke, vi
skjønner at det er tilfeldigheter som avgjør, sier
Gunn.
– Vi blir jo glad i veteranene, sier Guri.
– Og det er ikke noe gærent med dem. Det er
fine mennesker. Men flere opplever at det går i
stå når de møter byråkratiet. De trekker seg
unna. Vi prøver å hjelpe dem tilbake, sier Gunn.
2099. Gunn og Guri går gjennom Elverum
sentrum. Gunn peker mot klubblokalene til
Elverum Håndball.
– Mitt andre hjem, sier hun.
Gunn er frivillig. Ved hver hjemmekamp er
hun med på å servere mat til sponsorer og
spillere.
– De spilte ikke bra i helga, sier hun.
– Tapte de mot Stord? Spør Guri.
– Ja, har du hørt? Nei, spiller de ikke bedre
snart, skal jeg si at de ikke får mat av meg!
Gunn er født og oppvokst på Elverum. Guri
kom hit fra Trondheim for 25 år siden.
– Jeg husker at jeg gikk bortover Storgata, og
det blåste helt forferdelig. Jeg skulle jobbe på et
hotell og tenkte: Her kan jeg ikke bli boende.
Siden har jeg vært her.
– Du skal ikke tilbake til Trøndelag?
– Jeg får ikke den jobben jeg har her, i Trondheim, sier Guri.
– Jeg har lyst til å jobbe med veteraner til jeg
går av med pensjon!
– Jeg også! I stillingsbeskrivelsen min er av en
eller annen grunn 2099 skrevet inn som sluttår.
Så jeg har mange år igjen, sier Gunn.
– Haha. Ja, vi får fortsette til vi har grå hår og
går med rullator, sier Guri.
– G er jo grunnbeløpet i folketrygden. På
veterankonferansen i Bergen ble vi introdusert
slik: Statens pensjonskasse deler ut både 35G og
60G. Fra NAV derimot får vi 2G: Gunn og Guri!
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
MAI 2014 19
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
aktuelt
«TELL TYSKLÆINN»
Visesangeren Alf Prøysen traff kona Else på hjemmefrontfest.
Det var i dagene etter at Norge var frigjort
fra tyskerne at hjemmefrontsoldater på vakt i
Quislings «Ørneredet» i Asker fikk besøk av en
«bondedrenge med gitar». Alf Prøysen skulle
underholde soldatene, det var sankthans. Til
huset kom også noen sykepleiere. Blant dem
Prøysens fremtidige kone Else Storhaug, som da
jobbet på Aker sykehus i Oslo. Det slo tydeligvis
gnister mellom de to.
– Mor har fortalt om dette, men vi kjenner
ikke så mange detaljer fra selve møtet, forteller
datteren Elin Prøysen.
Alf og Else forlovet seg året etter.
22 MAI 2014
I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født, og
visesangeren hadde flere oppgaver for Forsvaret.
– Far reiste blant annet til Tyskland og underholdt norske soldater i Tysklandsbrigaden, forteller Elin Prøysen.
Sammen med ektemannen Egil Johansson
har hun selv underholdt for Forsvaret i mange
år.
I Prøysenåret 2014 markerer hun 100-årsdagen
for sin fars fødselsdag med å utgi et firebinds
bokverk, «Alf Prøysen – Viser og dikt 1-4». Der
presenteres viser sammen med kommentarer,
»
faktaopplysninger, bilder og illustrasjoner. Tidligere utgivelser har ikke vært fullstendige, og
hatt noen feil.
– Nå blir det mer komplett, mener Elin Prøysen
– som var ti år da hun debuterte som plateartist
med faren i 1959 – på plata «I bakvendtland».
Underholdt. Stua i Nittedal er fylt av musikkinstrumenter, noteark, CD-plater, viser og bøker.
Og straks kommer også tre forsvarskrus frem på
bordet.
– Disse fikk vi da vi turnerte i Forsvaret på 70og 80-tallet. Vi har mange flere på hytta, til og
MAI 2014 23
aktuelt ›› Prøysen 100 år
TYSKLANDSFARERE: Alf Prøysen reiste til Tyskland sammen med andre musikere. Der underholdt de for de norske
soldatene i Tysklandsbrigaden. FOTO: PRIVAT
Språkvanskeligheter
I 1948 reiste Alf Prøysen «tell Tysklæinn før å synge for norske tropper».
Her er en tekst han skrev derfra.
PRØYSEN-VERK: Elin Prøysen og Egil Johansson turnerte i mange år Forsvaret. Nå er de aktuelle med bokverk om Alf Prøysen.
Helikoptertur. Det var Turnékontoret i Forsvaret
som engasjerte de to musikerne. Første gang var i
1978, sist det skjedde var på midten av 80-tallet.
– Vi besøkte alt fra grensestasjoner til vaktbuer
og små og store militærleirer. Én gang ble vi fløyet
inn til treriksgrensa med helikopter. Vi husker
det som om det var i går, forteller ekteparet. Det
var for kaldt å bli fraktet med Forsvarets kjøretøy,
så da tok befalet en avgjørelse om å legge en eks24 MAI 2014
tra øvingsrunde innom grensestasjonen.
– Helikopteret var slik at vi kunne se gjennom
gulvet, og jeg husker vi sneiet fjellbjørkene,
minnes Johansson. Noen år senere traff de tilfeldigvis igjen helikopterpiloten på en kunstutstilling i Nittedal.
– Han kjente oss igjen og minnet oss på turen.
– Hadde noen melodier noe særlig militært innhold?
Egil Johansson drar sporenstreks frem gitaren
før han gir seg i kast med «Fire skjeggete sersjanter».
Og borti «go-stolen» sitter dattera til Prøysen og
tramper takten.
På neste side kan du lese Prøysens egen tekst
fra besøket hos Tysklandsbrigaden.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
FOTO: SCANPIX/JOHN MYHRE
med et krus fra Kløvkompaniet, forteller Egil
Johansson.
Turnérundene startet da en offiser hyret de to til
å spille for soldater på en hyggekveld.
– Etter dette reiste vi land og strand rundt med
Forsvaret i flere år. Det var fast at vi møtte på Fornebu andre juledag for å reise til Nord-Norge og
spille for soldater og offiserer.
– I mange år feiret vi nyttårsaften i forsvarsmessene, erindrer Prøysen.
– Og så hadde de så flotte messer med barer,
legger Johansson til.
alf Prøysen
■ Visesanger.
■ Født 23. juli 1914 i Ringsaker.
■ Mest aktiv fra 1945 til han
døde 23. november 1970.
■ Mest kjente viser: «Så seile vi
på Mjøsa», «I Bakvendtland» og
«Julekveldsvisa».
Det var en gong en kropp som kunne så mange viser. Og en
dag fekk 'n et brev i posten om at'n kunne få reise tel
Tysklæinn og synge for norske tropper. Og kroppen vart
hoppende gla, og kjøpte ekstrasett med gitarstrenger og nytt
undertøy og sto reiseferdig på et blonk.
Men så var det et aber (aber er tysk og betyr at det er noe
som itte er som det ska vara). Og i detti tilfelle var det språket
som var aber'n. Men så verst fali var det itte, hæin vart lose
inn i flyet som ei æinna forundringspakke, og der satt'n
fastsurre helt tel de andre i flyet ba'n løyse på reima. Og da'n
kom fram tel Tysklæinn så kom det norske velferdssoldater og
møtte'n, så det var bære å krabbe inn i jiipen og hompe opp
og ned. Om kvellen kom'n fram dit hæin skulle, og der vart'n
innlosjert i messa og fekk kveldsmat.
Men så var det dagen etter. Da skulle'n gå og melde seg for
velferdsoffiseren. Jo da, kroppen gikk nedover gata og tente
på en røyk. Og dermed kom det durendes et kvinnfolk tvers
over fortauet og sa noe på tysk som kroppen itte forsto. Men
hæin skjønte nå såpass som at kvinnfolket ba om fyrstikker.
«Haben sie fyrstikkeske?» sa a flere gonger. Ja ja, tenkte
kroppen, je ha nå bære en fyrstikkask, men æ det så dåli med
fyrstikker i Tysklæinn så kæin du da få den.
Og så putte'n fyrstikkasken i hæinna hennes og gikk videre.
Kvinnfolket såg ut som hu ville følje etter, men kroppen bære
vinke med hæinna og gjorde miner om at'n hadde flere fyrstikker.
Så var det dagen etter at det kom en offiser og ville tala ved
kroppen. Og den offiseren sa at hæin hadde ei beskjed å gi ifrå
bestyrerinna i messa, og så leverte'n telbars att fyrstikkasken.
Og nå ble det nesten flaut å fortælja mer. For bestyrerinna
hadde sagt at hu hadde sett kroppen den kvellen hæin kom.
Og dagen etter da hu såg kroppen gikk nedover gata, hadde
hu spurt om hæin hadde eti frokost. Og så fekk hu en fyrstikkask i nævan.
Ja, detti æ mange år sea. Og nå ska kroppen ut og synge for
norske sjøfolk i Englæinn. Men nå ska ingen lure hæinnom.
Hæin veit å frokost hette på engelsk.
Og i Englæinn haull dom seg sikkert med fyrstikker sjøl.
«Hæin vart lose inn i flyet som ei æinna forundringspakke,
og der satt'n fastsurre helt tel de andre i flyet ba'n løyse på reima»
MAI 2014 25
dokument
VERNEPLIKT
26 MAI 2014
Bli med til slaget på Fredriksten festning i 1814. 200 år
senere er Henriette Hummel hundefører langs
grensen mot Russland. Og hvordan ser soldaten ut
i 2214? Vi har utfordret forsker Eirik Newth.
»
MAI 2014 27
dokument ›› 1814
1814:
KANONBEMANNING: Lars Thorbjørn Larsen
forteller om garnisonens opplevelse av slaget ved
Fredriksten festning i Halden sommeren 1814.
Øl og krig
Norske soldater gikk i kamp for Grunnloven
– ofte på tom mage og med øl og sprit som drikke.
Året er 1814, det er i slutten av juli, og
Forurenset vann. På festningen forsøker Larsen
gårdsarbeider Lars Thorbjørn Larsen fra Id får
«innkallelse» fra Hæren. Han må møte til tjeneste på Fredriksten. Larsen pakker sekken
sin, tar frem uniformen fra kista på stabburet,
spenner på seg sabelen og tar seg til fots inn til
Fredrikshald (nå Halden). Han bemanner én av
de 122 kanonene og mørserne. Svenskene er
på vei. Det er bare et tidsspørsmål før det
smeller.
å få seg søvn, midt i kanontordenen.
– Jeg skifter ikke, for den lange skjorten
fungerer både som uniformskjorte, nattskjorte
og undertøy. Den er veldig lang, til nedpå
knærne, sier Larsen.
Soldatene klynger seg sammen, minst to
mann i én seng, med overtrekk og puter fylt av
halm i overfylte bomberom og kaserner. Noen
må sove rett på halmen, men har store feller i
ull fra feltutstyret som var lagret på festningen.
– Det er ganske kummerlig, om man da ikke
er offiser. De får en seng innendørs, sier Larsen.
I brødposen har han sin tilmålte mengde daglige brød, nå er det slutt på kjøtt og sild, og bare
tørrfisk igjen på proviantlageret.
Drammen er borte, og han slukker tørsten
med vann fra festningens egne vannkilder.
Festningen har latriner, men mangelfull forståelse for hygiene og smittevern gjør at sykdom raskt brer seg. Feilplasserte latriner fører
dessuten til at vannkildene blir forurenset, og
Larsen er heldig om han ikke pådrar seg en av
sykdommene som plager mange av kameratene
hans.
Hardt skyts. Mellom vaktrunder, befestningsarbeid og trening med kanonene drikker
soldatene raskt opp den daglige drammen
med brennevin (svært viktig, av medisinske
årsaker!), de spiser brød fra festningens eget
bakeri og forsøker å koke suppe på dårlig saltkjøtt og gryn, som i alle fall er bedre enn tørrfisken de som regel får i stedet for kjøttet.
– Drammen er viktig. Befalet forsøker å få
oss til å spare den til vi skal jobbe hardt eller
gå nattevakt. Men de fleste av oss drikker alt
med en gang den blir utlevert. Da blir det fort
lystig på festningen, forteller Larsen.
Kostlisten viser at Larsen skulle fått både
mel, gryn, erter, tørrfisk, sild, flesk og brennevin. I praksis er han glad om han får brennevin, litt brød og noen sild.
Det er solide murer som beskytter ham og de
rundt 900 andre soldatene i Fredriksten festning i Fredrikshald.
– Det trenger vi, for svenskene har kraftig
skyts og en krigstrent hær, sier Larsen.
Soldatene vet at festningen har stått imot
kanonader før, og mens kanonangrepene fortsetter, tar Larsen seg en klunk øl mellom ladningene. Det skytes kraftig tilbake.
Hvordan er
din verneplikt?
28 MAI 2014
Hjemsendt. Kampene varer fra 26. juli til 16.
august. Det kommer aldri noen storming av
Fredriksten festning.
– De har flere tap enn vi har. Vi skjøt mot dem
i ti dager og traff godt, mener Larsen.
Et titall nordmenn døde som følge av kamphandlingene, 20–30 ble såret. I tillegg var godt
over 100 syke og 30 soldater hadde desertert.
Våpenhvilen inngås, og 16. august overgis
festningen etter ordre fra høyeste hold, nå skal
det forhandles med svenskene.
– Da ble jeg dimittert og sendt hjem til gårdsarbeidet igjen. Med noen få daler utbetalt av
svenskene, mange erfaringer rikere og med
artillerist-hørsel, melder Larsen.
For ordens skyld: Historien er fortalt i 2014 av
pensjonist Lars Thorbjørn Larsen (63), historieinteressert og tidligere major i Hæren.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Soldat anno 1814
■ Stor- og småbønder måtte etter forordninger fra kongen ruste opp og bekle soldatene.
■ Soldaten var ofte en gårdsarbeider eller
husmann.
■ Kompaniene ble satt opp med rundt 100
mann samt 50 mann til landvern.
■ Trening i kompani-, bataljons- og regimentssamlinger.
■ Materiell ble lagret i nærheten av kirker.
■ Aldersmessig var soldatene fra 21 til 3540 år (offiserer under 21 forekom).
■ Tjenestetid var tolv år, åtte år i linjen og
fire år med landvern.
■ Bøndene måtte lønne soldatene i fredstid,
mens kongen lønnet dem ved mobilisering.
■ Død av sykdom og epidemier var en
større risiko enn kamphandlinger.
Andreas Evjenth (19),
grensejeger, Sør-Varanger:
Det er en veldig fin tjeneste på grensen, mer variert
enn jeg først trodde. Et skarpt og nyttig oppdrag.
Jeg søkte meg ikke hit og visste ingenting om hva
jeg gikk til.
»
Andreas Werner Pedersen (19),
befalselev, Sessvollmoen:
Jeg går forvaltningslinja ved Hærens befalsskole. Jeg
satser på å bli kompaniadjutant på Skjold. Tjenesten
er bra. Jeg har valgt dette selv og satser på Krigsskolen etter pliktåret.
Morten Kvalvik (20),
idrettsassistent, Bardufoss:
Jeg trener soldater, befal og sivilt tilsatte. Jeg
bistår også ved idrettsarrangement. For de
med idrettsbakgrunn er dette en fin tjeneste,
og jeg trives.
MAI 2014 29
VANT
OPPSLUTNING:
Karsten Friis
forteller at økende tilslutning om
verneplikt delvis
kom som følge av
økt nasjonalisme
og at staten fikk
større legitimitet.
dokument ›› 1814
Verneplikt til salgs
Før i tiden kunne du kjøpe deg fri, også etter at Grunnloven fastslo
at enhver borger måtte verne fedrelandet.
Grunnloven var likevel dokumentert da
neste. Et tilfelle illustrerer godt hvor hardt
militærnektere ble straffet: I 1567 utkommanderte Erik Rosenkrantz på Bergenhus en
bondehær «for å redde riket Norge» fra svenske
styrker som hadde beleiret Akershus festning.
Bøndene nektet å være med på redningsstyrken,
noe som førte til at fem bondeledere ble et hode
kortere. Da falt oppviglertrangen til ro, og
resten av styrkene kunne begi seg til Østlandet.
Karsten Friis ved NUPI forteller at verneplikten har en flere hundre år lang tradisjon i
Norge, men det var først ved slutten av 1700tallet det virkelig begynte å ta form.
– Ideen om Norge som nasjon var tidligere
ikke særlig framtredende. Men etter hvert som
folket følte en tilhørighet til landet, var det ikke
lenger nødvendig med stor grad av tvang. I takt
med at det å tjenestegjøre for staten virket mer
meningsfullt, ble voldsmakten mindre vilkårlig,
sier Friis.
prinsippet om allmenn verneplikt første gang
ble fastsatt, og tjenesten for landet for alvor
begynte å vinne oppslutning.
– Fra gammelt av var det tvang
og til en viss grad pisk og gulrot.
Det var med den moderne stat og
folkesuverenitetsprinsippet (makt
av folket, journ. anm.) at verneplikten utviklet seg, sier Karsten
Friis (bildet).
Han er leder for Norsk Utenrikspolitisk
Institutts (NUPI) forskergruppe for forsvar og
sikkerhet. Han har tidligere forsket på
utviklingen av verneplikt og nasjonsbygging i
Norge, og skrev hovedoppgave om det. Friis forteller at det tok flere hundre år før det å bli
tvunget til militærtjeneste ble akseptert. Tidligere i historien var det av og til svært hard lut
som måtte til for å få folk til å ta opp våpen.
Brutal straff. Halshugging og pisking var to av
de mest skremmende virkemidlene myndighetspersoner tok i bruk for å tvinge folket i tje-
grafen om verneplikt noe av det som ble diskutert, forteller Friis.
– Det var brytninger mellom Eidsvollsmennene i 1814, de som ønsket å innlemme en
paragraf om verneplikt og de som motsatte seg
det. Argumentet var at verneplikt krenket
menneskets «naturlige frihet», men de som
holdt fram dette tilhørte mindretallet, sier Friis.
Selv om forkjemperne for verneplikt vant
fram, innebar imidlertid ikke det at alle måtte
tjenestegjøre.
– Man kunne fortsatt kjøpe seg fri gjennom en
stedfortreder, det vil si at en annen gjennomførte tjenesten. I tillegg var byfolk og akademikere unntatt verneplikten, det samme var
nordlendinger – til et godt stykke ut på 1800tallet, sier Friis.
For ikke å glemme kvinner, de var heller ikke
omfattet av verneplikten.
Statsdannelse. Da de 112 representantene fra
landet rundt (unntatt Nord-Norge), reiste til
Eidsvoll for å utarbeide Grunnloven var para-
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
«Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet,
i en vis Tid at værne om sit Fædreland,
uden Hensyn til Fødsel eller Formue»
»
Grunnlovens §109
Hvordan er
din verneplikt?
30 MAI 2014
Roar Skotte (19),
velferdsassistent, Rygge:
Min tjeneste går ut på å gjøre soldaters hverdag
litt lettere. Vi tilbyr fritidsaktiviteter på det stedet
mange kaller Norges mest sentrale ødemark,
altså Rygge.
Ankush Gulati (27),
vernepliktig lege, Rena:
Jeg er fastlege for de vernepliktige soldatene. Jeg
har flotte kollegaer og et fantastisk arbeidsmiljø.
Det kan være en større utfordring her enn i det sivile
å be pasienter ta det med ro.
Finn Christian Arctander (19),
administrasjonssoldat, Rygge:
Jeg bistår på kurs og er hjelpeinstruktør. Jeg
er en alt-mulig-mann og synes det er spennende og lærerikt. Jeg har fått innblikk i en
veldig spennende avdeling.
MAI 2014 31
dokument ›› 1814
Fredrikstad festning
19. mai: Ekstra saluttering. Markering
av Christian Fredrik som Norges konge
i 1814.
15-17. august: Historisk spill om
Mossekonvensjonen.
Fredriksten festning
14. mai: Ny utstilling i museet: «Frykt
og ære – Fredrikshald 1814».
16. august: Festningen fredes. Garden
har oppvisning. Festningsfest i Halden
sentrum.
16-17. august: Slaget ved festningen
gjenskapes. «Nordens Gibraltar», historisk spill. To forestillinger hver dag.
17. august: Forsvarets stabsmusikkorps spiller.
4. november: Markeringen av unionsdagen. Seminar, konsert og fest.
Kongsvinger festning
DETALJER: Flere måneder før det historiske slaget skal
gjenskapes i skogen utenfor Kongsvinger, går
arrangørene gjennom detaljene. Det planlegges også
slag ved Fredriksten festning i Halden. FOTO: PAAL RAVNAAS
Slagplanen
som hjelper til å iscenesette slaget, forteller
Kåre Lødding, pensjonert oberstløytnant i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT).
Slaget finner sted 2. august, på dagen 200 år
etter at det skjedde.
Mange aktører. Det var den svenske generalKanonkuler. Ved Lier gård sitter historien i
Entusiaster viser hvordan Norge forsvarte seg mot svenskene i 1814.
På historisk grunn, både ved Lier gård utenfor Kongsvinger og på Fredriksten festning i
Halden, skal kampene mot svenskene i 1814 gjenskapes.
Det skal bli så realistisk som mulig. Uniformer
anno 1814, kopier av musketter og sabler hentes
frem. Ved Lier gård skal publikum få se kampene
mot svenskene, de skal få se hvordan livet i leir
Hvordan er
din verneplikt?
32 MAI 2014
Farfaren min fant både kanonkuler, flintsteiner og bajonetter, forteller grunneieren.
At ikke hovedbygningen brant ned,
karakteriseres som et under.
kunne være for 200 år siden og få kikke nærmere
på entusiastenes utrustning.
– Det blir et show, mener arrangørene.
Flere land bidrar. Forsvaret bidrar med både
ekspertise, mannskap og ikke minst historieinteresserte ansatte. Esten Grafsrønningen fra
Elverum er én av dem, han leder staben som
skal koordinere det historiske slaget. Og han er
med i Norsk Napoleonsk Allianse (NNA):
– I området her skal vi sette i stand et skikkelig slag, forteller Grafsrønningen.
Flere tusen tilskuere ventes til det i dag
idylliske området.
– Vi ser for oss en folkefest. Det kommer 100
«soldater» fra Sverige, Danmark og Finland
Jonas Aksdal (20),
vognfører, Haakonsvern:
Jeg er vognfører, men fungerer også som administrasjonsassistent og resepsjonist. Vi har faste
rutiner, men har gitt skyss til amerikanske kommandører og franske admiraler.
veggene. Grunneier Christian Delphin forteller:
– Da det ble skiftet panel på sørveggen til
hovedbygningen i 1968, fant man både kanonog geværkuler. Den var helt pepret, prosjektilene fløy i alle retninger her under slaget.
– Så da fjernet dere funnene?
– Nei, de er det jo bare gøy å ha der, sier han.
Gården har både korn, poteter og skogdrift.
– Har dere funnet noe annet av historisk verdi?
– Jeg fant en knapp med metalldetektor.
majoren Gahn som ledet angrepet mot Norge i
1814, og slik vil det også fremstå i august.
Skuespillere, statister og medlemmer av NNA
representerer de norske styrkene. Dunder og
smell skal det også bli, for det er planlagt godt
med løskrutt. En speaker skal kommentere slaget.
I tillegg blir det stands, boder og bidrag fra blant
annet HV-o2, som skal ha to konserter.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Marcus Fæster (19),
crew chief-assistent, Bodø:
Jeg inspiserer fly og klargjør dem for flyvning.
Det er veldig tilfredsstillende, du føler deg
viktig og får jobbe direkte med flyene.
8. mai: Åpning av utstilling.
14. mai: Foredrag, «1814 i nordisk
perspektiv».
24. mai: Veterankonsert. Åpning av
1814-utstilling.
4. juni: Foredrag, «Ole Bogers liv og
levnet».
7.-15. juni: Festningsspillet 2014 –
«Majestetsforbrytelsen».
2. august: Slaget på Lier gjenskapes.
3. august: Kirkeparade på Lier gård.
12. august: Åpning av «nye» Bæreia.
13. august: Foredrag, «Kongen i buretparlamentarismens monark».
16. august: Fredsmonumentet –
200-årsmarkering.
20. august: Foredrag, «Hva betydde
seirene ved Lier, Matrand og Skotterud
i 1814».
10. september: Foredrag, «Revolusjonsgeneralen som ble norsk og
svensk konge».
2. oktober: Foredrag, «Grensetrafikk
og dødsleirer på norsk jord».
3. september: Foredrag, «Kunsten i
1814».
5. november: Foredrag, «Hedmark og
1814».
Lier skanse
■ Lier skanse ble anlagt i 1808, og i
april samme år rykket svenskene inn
og vant. Seks år senere vant nordmennene slaget i 1814.
»
Even Eide (19),
logistikkassistent, Haakonsvern:
Vi er nok mer i felt enn mange andre, men mesteparten
av aktiviteten foregår på basen. Tjenesten er utfordrende og lærerik. Den jobben vi gjør, synes kanskje ikke
så godt, men er likevel nødvendig.
MAI 2014 33
dokument ›› 2014
2014:
PATRULJE-KLAR: Henriette Hummel spilte fotball før hun
dro i militæret. Nå driver hun mest med styrketrening, og
bruker mye tid sammen med hunden Nemo.
Oppdrag Nemo
Så snart snøen forsvinner, er Henriette Hummel og Nemo
på plass langs grensa mot Russland.
– Jeg kaster slett ikke bort tida, sier hundefører Henriette Hummel.
– Typen min er av dem som synes jeg kaster
bort ett år av livet mitt. Men jeg høster mye god
erfaring jeg kommer til å få nytte av senere i
livet – jeg lærer samarbeid med andre og utvider
horisonten og får gode rutiner.
Militær-bobla. 20 år gamle Henriette Hummel
fra Jevnaker møtte i juli ved Garnisonen i SørVaranger (GSV). Etter et halvt år i leiren kom
hun ut på grensen som hundefører. Og hun er
blant dem som har skrevet kontrakt på seks
måneder ekstra tjenestetid.
– På sesjonen visste jeg ikke om mulighet for
18 måneders tjeneste, men jeg fant det fristende.
Det er flere fordeler enn minuser. Etter videregående jobbet jeg ett år som lærervikar – da
møtte jeg mange forskjellige mennesker og
lærte mye. Det samme kan jeg si om militærtjenesten. Vi lever i en egen boble her oppe, og jeg
har ikke mye hjemlengsel. Men mamma synes
jo jeg er langt unna!
Hund hjemme. Hun tjenestegjør på Storskog
hvor et par hundre tusen reisende årlig passerer
grensa mellom Norge og Russland. Her er den
lille hundetroppen på GSV lokalisert, men de
har hele grensa som arbeidsområde. Nemo er en
skikkelig kosegutt, men også dyktig sporhund.
Nå går de inn i en hektisk årstid – for det er på
barmark hundenesen skal vise sitt fortrinn ved
å følge spor.
– Vi har en gordonsetter hjemme, men jeg har
lært mye om hund her. Jeg var på fem ukers
hundekurs på Sessvollmoen og tre uker
sporkurs, og i vinter har vi trent masse på
mennesker og gjenstander og forberedt oss på
sommersesongen som innebærer to daglige
patruljer. Jeg er blitt glad i Nemo, og kanskje
søker jeg om å få overta ham når jeg dimitteres,
for han er på overtid som tjenestehund, sier
Hummel.
Passer ikke alle. Foruten hunden og HK 416 er
Hummel utrustet med sambandsradio, munnkurv til hunden og en Jervenduk fastspent til
stridssekken. Patruljen kan bruke snøscooter
eller sekshjuling og skal klare seg en tid på egen
hånd. Hummel synes det er positivt at verneplikten nå omfatter begge kjønn – det er ikke
bare gutter som skal bli menn, også jenter skal
bli voksne og få et annet perspektiv på livet.
Men møtet med Forsvaret kan være et sjokk:
– Det er mye stress og masing, særlig i starten.
Det er også på rekrutten de fleste faller fra, bare
seks av 30 jenter i vår avdeling fullførte utdanningen. For egen del syntes jeg storsekken var
den tøffeste prøvelsen. Forsvaret passer ikke
nødvendigvis for alle, og jeg kjenner mange som
har «faket» på sesjon og sluppet militæret, sier
hun.
Bedre betalt. De soldatene som velger 18
måneders tjeneste får ekstra betalt det siste
halvåret. Og Henriette Hummel er ikke veldig
opptatt av dagpengene, som nå er på rundt 210
kroner med grensetillegget. Hun er nesten aldri
i Kirkenes, så da blir det lite å bruke penger på.
Bortsett fra Bamsemums-patruljen fredager,
populært forkortet BMP. Og litt kosttilskudd.
– Jeg tror mange velger vekk Forsvaret fordi de
ser på det som å kaste bort tid, flere ville nok
søkt seg inn om betalingen hadde vært bedre.
Dimmegodtgjørelsen min på 50 000 håper jeg å
kunne sette på konto. De kan det raskt bli bruk
for hvis jeg skal studere. Det kan bli fengselsskolen – eller kanskje jeg ønsker å fortsette i
Forsvaret?
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
»
«Det kan bli fengselsskolen – eller kanskje jeg ønsker å fortsette i Forsvaret?»
Hvordan er
din verneplikt?
34 MAI 2014
Håkon Bliksås Carlsen (19),
velferdsassistent, Sør-Varanger:
Min hverdag er veldig variert, men jeg er mest inne.
Det blir litt snømåking, rydding, kaffekoking, legge
til rette for artister og liknende. Jeg søkte meg hit
og trives.
Marcello Skaugård (21),
velferdsassistent, Setermoen:
Jeg trives godt som velferdsassistent. Det er å
hente folk, rigge opp lyd og lys på arrangementer
og ellers jobbe i skranken og betjene kinoen.
Allsidig arbeid.
Nina Tran (19),
torpedomann/våpenassistent, Haakonsvern:
Jeg tjenestegjør på Store Bogøy. Der tester,
vedlikeholder og klargjør vi torpedoer for ubåtene.
Tjenesten er innholdsrik og lærerik. Samtidig er
samholdet veldig godt.
MAI 2014 35
dokument ›› 2014
Plikt for alle
– Riktige holdninger er avgjørende for om
vi lykkes med allmenn verneplikt, tror
orlogskaptein Per-Thomas Bøe.
Mens mange land går bort fra allmenn
verneplikt, skal Norge fra 2015 utvide plikten til
også å omfatte kvinner.
– Jeg tror Forsvaret er modent for dette, uttaler
Per-Thomas Bøe (bildet) i Forsvarsstaben.
Orlogskapteinen har siden 2013 ledet arbeidet
med å innføre verneplikt for begge kjønn.
– Forsvaret har lenge ønsket å øke kvinneandelen, og derfor er det ekstra
gledelig med denne lovendringen.
Jeg tror oppmerksomheten rundt
Forsvaret vil bli økt i tiden fremover og forhåpentligvis være
samtaleemne rundt middagsbordene i de tusen hjem.
Bygg og klær. I mars fikk Forsvarsstaben mandat
fra Forsvarsdepartementet til å lage en innføringsmodell for allmenn verneplikt.
– Vi har jobbet mye med dette dokumentet,
som nå er ute på høring, sier Bøe.
– Hver stein skal snus for å få til en vellykket
innfasing av allmenn verneplikt.
Med flere kvinnelige soldater blir en av utfordringene for Forsvaret å tilpasse eiendom, bygg og
anlegg (EBA) samt personlig utrustning (PBU)
slik at alt i enda større grad er tilrettelagt begge
kjønn. Eksempelvis er mange av kasernene
bygget i en tid det var ytterst få kvinner. Han
mener kvinner også må få klær som både er
funksjonelle i tjenesten og ser bra ut. Det har
nemlig vært et problem i Forsvaret at ikke alle
kvinner får uniformer og annen utrustning som
passer.
– Dette setter vi nå inn mye på å løse. EBA og
Hvordan er
din verneplikt?
36 MAI 2014
PBU er tross alt svært konkrete, målbare utfordringer. Vanskeligere er det å nå målgruppen,
nemlig de kvinnene som vi ønsker å få kontakt
med, som kan tenke seg Forsvaret.
I noen stillinger er det behov for en «Bill
Gates»-mann eller kvinne, mens i andre
sammenhenger er det en «James Bond» som er
best skikket til å gjøre jobben, sier han.
– Likevel er fortsatt «poteten» viktigst, det vil si
personer med egenskaper som passer til et bredt
utvalg av oppgaver.
AV DE FØRSTE: Linn Camilla Haugeng Svendby er av de første 1997-jentene som omfattes av allmenn verneplikt. Hun går i dag linjen for design og
håndverk på Hamar Katedralskole. FOTO: PAAL RAVNAAS
– En guttegreie
Nulltoleranse. For tiden gjennomføres et
omfattende holdningsarbeid. Målet er å bedre
kulturen i Forsvaret slik at kvinner skal føle seg
inkludert i et mannsdominert miljø.
– Riktige holdninger er avgjørende for om vi
lykkes med allmenn verneplikt. Vi skal ha nulltoleranse for diskriminering, uansett kjønn,
etnisitet og religion. Det er ikke alltid diskrimineringen foregår så tydelig, noen ganger
skjer det på subtile måter gjennom eksempelvis
blikk og utfrysning. Til sjuende og sist er holdninger en utfordring på alle ledelsesnivåer.
Første kvinne som skal gjennomføre førstegangstjeneste etter ny vernepliktsmodell, vil
være på plass sommeren 2016. Men selv om
verneplikten skal utvides til å omfatte begge
kjønn, ønsker Forsvaret først og fremst soldater
som har lyst.
– Motivasjon skal være styrende. Men med
loven i hånden kan vi også bruke plikt og tvang.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
18 timer skiller Linn Camilla Haugeng Svendby fra å slippe obligatorisk verneplikt.
Det var bare 18 timer og sju minutter inn i det
Kvinner og Forsvaret
■ Drøyt 60 000 ungdommer gjennomfører årlig den todelte sesjonsordningen. I overkant av 8000 velges til
førstegangstjeneste.
■ I dag er om lag 90 prosent av soldater
i førstegangstjeneste menn.
■ I 2010 ble sesjonsplikt for kvinner innført. Omfatter de som er født 1992 eller
senere. I dag omfattes ikke kvinner av
verneplikten, de har bare sesjonsplikt.
■ Stortinget vedtok i 2013 at Norge skal
ha verneplikt for kvinner. Målet er at
flere kvinner skal velge Forsvaret.
Julie Bygdevoll (19),
idrettsassistent, Rygge:
Jeg opplever tjenesten og stedet som veldig
hyggelig. Jeg får være aktiv og hjelpe og motivere
andre til å få det bedre med seg selv.
nye året 1997 at jenta fra Romedal ble født. 18 år
senere blir hun en av de første jentene som
omfattes av allmenn verneplikt for kvinner.
– Nei, Forsvaret vil jeg nok ikke inn i. Det er
ikke noe for meg, sier 17-åringen.
Kvinneplikten. Sesjon del 1 ble pliktig for alle
jenter født etter 1992, og ble innført i 2010. Forsvarsdepartementet har bestemt at den nye
vernepliktsloven om allmenn verneplikt vil
gjelde alle som er født fra og med 1. januar 1997.
Linn Camilla er sånn sett en av de første om
rammes av den nye vernepliktsloven. Med lovendringen håper man å kunne øke kvinneandelen i Forsvaret enda noen prosent. I mars i
år ble en magisk grense brutt. 10 prosent av alle
soldater er nå kvinner.
Vanskelig. 17 jenter er født 1. januar 1997 i Norge.
Linn Camilla Haugeng Svendby har vokst opp i et
forsvarsfylke, med Rena som et militært sentrum,
men 17-åringen ser ingen fremtid verken for seg
selv eller for jenter generelt i Forsvaret. – Det er en
guttegreie. De passer bedre inn i Forsvaret enn
jenter, mener 17-åringen, og begrunner det slik:
– Det er nok for fysisk vanskelig for jenter, tror
jeg. Jeg vet ikke så mye om Forsvaret, men nok til
at jeg ikke vil eller er interessert i å gjennomføre
noen førstegangstjeneste, sier hun.
– Så teltliv og marsjer i Forsvaret appellerer ikke til
deg?
Nicolai Soelberg (19),
bakkeutstyrsassistent, Rygge:
Jeg vedlikeholder aggregater, tauer fly og mye
annet. Det er morsomt og spennende. Jeg gjør
masse forskjellig, så jeg får mye erfaring!
– Nei, huff. Det kunne jeg ikke tenke meg. Jeg
tror ikke jeg ville klart å gjennomføre en slik tjeneste, slår hun fast.
Landstillitsvalgt Grunde Almeland i Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) sier allmenn
verneplikt er viktig – ikke for å tvinge jentene
inn – men for å anerkjenne at kvinner er like
verdifulle som menn for Forsvaret.
– Illusjonen om at Forsvaret er en «guttegreie»
er noe vi aller helst ønsker å kvitte oss med, sier
Almeland.
PAAL RAVNAAS [email protected]
»
Malin Oline Bringslimark (21),
sanitetsassistent, Rena:
Jeg tar blodprøver og gir pasienter mat og
omsorg. Og så sørger jeg for at de ikke kjeder
seg. Tjenesten kan være veldig berg- og
dalbane og gå fra helt stille til veldig hektisk.
MAI 2014 37
dokument ›› 2014
Sverige har avskaffet verneplikten. I Danmark trekkes det
lodd om hvem som skal inn.
I Finland derimot må de aller
fleste menn gjennomføre
førstegangstjeneste.
Hvordan er
din verneplikt?
38 MAI 2014
VIL VIDERE: Steen Enggard (t.h.) er en av drøyt
4000 vernepliktige i Danmark. Han meldte seg
frivillig og planlegger å søke seg videre i det danske
forsvaret etter de åtte månedene i Livgarden.
Kristian Brage Sætre (19),
bedriftsoperatør, Ørland:
Jeg trives veldig godt på min arbeidsplass.
Her lærer jeg mye! Jeg er interessert i data og
teknologi, og derfor passer Cyberforsvaret bra
for meg.
Hege Selbekk Krok (22),
sjåfør, Bardufoss:
Jeg satset på Forsvaret for å ha noe å bruke tiden
på. Jeg kjører krokbil i Rusta og trives med det.
Det blir også noe grønn tjeneste.
»
Kim Bergström (20),
sjåfør, Ørland:
Jeg har fått minibusslappen, og det er jeg
veldig glad for. Vi har veldig mye fri her på
avdelingen, og det passer jo bra! Jeg opplever
tjenesten som givende.
MAI 2014 39
dokument ›› 2014
Slutt i en fei
Er du svensk soldatrekrutt, kan du slutte på dagen.
Frafallet av frivillige soldater under
utdanning til den svenske forsvaret er høyt.
I 192. panserskyttekompani i Boden holder
det svenske Forsvaret (Forsvarsmakten) noen få
i fulltidsstillinger:
■ 220 var innkalt til soldatutdanning.
■ 194 møtte opp første dagen.
■ 50 valgte å slutte i kompaniet eller bytte til
annen jobb i den svenske hæren.
■ 100 valgte å avslutte delvis – de blir vanlige
sivile og har repetisjonsøvelser i seks år.
■ 40 ble dimittert som følge av liten interesse
eller skader i løpet av utdanningen.
Hvordan er
din verneplikt?
40 MAI 2014
Carl Gustav kanon. – Jeg vurderte aldri å slutte.
Ni måneders soldatutdanning er nyttig. Og så
ligger det i familien, pappa jobbet i Forsvaret,
forteller Martina Wassberger (23).
Men når du leser dette, er 23-åringen tilbake i en
sivil stilling i farens firma etter å ha vært
artillerist i CV-90 stormpanservogn det siste halve
året. Der har hun hatt AK5 som personlig våpen
og skutt mye med Carl Gustav rekylfri kanon.
– Det har vært «jättekul», sier 23-åringen.
Puss og sjekk. Det er oppbruddstemning i
Boden, nord i Sverige. Panserskyttertroppen
pusser våpen, gjør CV-90-vognene rene og
pakker klær på rommene sine. Ni måneder tjeneste i Norbottens regiment er over. Nå står
mange foran et valg: enten fortsette som heltids vervet soldat eller gå tilbake til det sivile
arbeidsmarkedet og bli «tidvis soldat». Mange
gjør det siste.
– Det blir deilig å slippe å dele rom med sju
andre, innrømmer Johan Dahl (22).
Han vervet seg også i juni fjor og har tjenestegjort som ildgruppesjef på CV-90.
– Jeg visste ikke helt hva jeg ville. Samtidig
så jeg Forsvaret som en del av mitt karriereløp.
Kirsten Kelly (20),
troppsassistent, Skjold:
Jeg kjører lastebil i Maskintroppen. Jeg har også litt
vanlig grønn tjeneste og er nok mye alt-muligmenneske. Jeg hadde lyst å gjøre noe nytt og trives
i Forsvaret.
DELVIS: Tiden som fulltidssoldat på fast månedslønn
er over for Martina Wassberger og Johan Dahl. Nå
blir de «tidvis soldat» i seks år.
Alle svensker burde gjennomføre ni måneder i
Forsvaret, mener han.
I sommer skal han være reiseleder på
språkkurs i England, for ungdom mellom 14
og 17 år.
– Det er vel ikke så stor forskjell på å lede
dem og soldater i felt, sier Dahl.
Kort vei ut. Vil du ikke bli soldat i Sverige, er
det bare å la være å melde seg. Men det kanskje mest spesielle ved den svenske soldatmodellen er muligheten til å si opp – nærmest
på flekken. Under grunnutdanningen de tre
første månedene har de vervede soldatene
ingen oppsigelsestid. Går de lei og vil ut, ja da
er det litt papirarbeide før man kan spasere ut
porten og aldri mer komme tilbake. Har soldaten gjennomført tre måneders tjeneste og
signert kontrakt for spesialutdanning i seks
måneder, er oppsigelsestiden én måned.
Flertallet i kompaniet vi besøkte i Boden,
sluttet helt eller delvis før utdanningen var
over.
– Å få satt opp en full bataljon med deltidssoldater kommer til å ta tid, men vi arbeider
mot at det skal bli klart. Enn så lenge blir
Dino Huskic (19),
vognfører, Setermoen:
Jeg har allsidig tjeneste, er mye sammen med
troppen og trener, og jeg er mye i felt. Jeg trives,
selv om jeg nå begynner å bli litt lei. Jeg blir
dimittert til sommeren.
krigsorganisasjonen bemannet med
utdannede soldater fra den gang vi hadde
verneplikt i 2010, forteller kaptein Mathias
Vainionpää i 192. panserskytterkompani.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
»
Thomas Dyngeland (20),
skytefeltassistent, Skjold:
Jeg er mye rundt i Mauken skytefelt og
ordner med skyteskiver, i tillegg har jeg en
vanlig grønn dag i uka. Jeg trives i Forsvaret!
MAI 2014 41
dokument ›› 2014
Showsoldatene
De danske soldatene i Livgarden føler at de
er til pynt. I alle fall i sommermånedene.
– Hjelper du meg?
Det hvite kryssbeltet til Atle Giöbel har vrengt
seg, Rasmus Askman bretter det riktig vei. Fra
naborommet rapper Eminem. Om få minutter er
det oppstilling utenfor brakka på Rosenborg i
København. Hvis skoene er blanke nok, og
utstyret sitter som det skal, marsjerer de til
Amalienborg for å vokte dronningen.
– Jeg har bare fått «godt puss» én gang, sier
Simon Thor Danielsen.
– Rasmus har tolv! Og for hver femte «godt
puss», får du en frivakt!
Rasmus Askman smiler.
– Jeg kommer fra Jylland, jeg drar ikke hjem så
ofte. Da jeg begynte her, satt jeg i stedet og pusset
utstyret, sier han.
Atle Giöbel har bare bjørneluen igjen. Han grer
kjapt over hårene med en kam.
– Begynner det å regne, står hårene til alle sider!
– Om vi føler oss som turistattraksjoner? spør
Danielsen og svarer selv:
– Ja!
Trekning. Den danske verneplikten er liten og
basert på to ting: frivillighet og loddtrekning. Det
fungerer slik: Alle menn møter opp på Forsvarets
dag. Så trekker de et tall. Drøyt 4000 soldater skal
hvert år inn til militær opptrening. Men hvis det
ikke er nok frivillige, hentes soldater fra loddtrekningen.
– Trekker du én, må du som regel inn. Det kan
hende du slipper hvis du trekker 500, sier Andreas Juell-Tangen i det danske Vernepliktsrådet.
– Men i Livgarden har vi nesten bare frivillige.
Drøyt 1000 soldater kommer til Livgarden. Først
er det fire måneders opptrening, så fire måneders
vakt. Det tjenestegjør også vernepliktige på Kongeskibet og i en hesteeskadron. Resten fullfører
bare den fire måneder lange opptreningen.
Hvordan er
din verneplikt?
42 MAI 2014
En smakebit. Soldatene marsjerer gjennom
Københavns gater. Livgardemusikken spiller, de
er alltid med når dronningen er hjemme. Og på
Amalienborg venter 24 timers vakt.
– Er soldatene turistattraksjoner?
– De føler seg nok som det. I alle fall i
sommermånedene og på dagtid, sier Andreas
Juell-Tangen.
Han var i Livgarden før han ble landstillitsvalgt.
– Besteforeldrene mine kom og tok bilder av
meg. Men å gå i militær uniform tilhører en
annen tid, vennene mine er stort sett likegyldige. At du gidder, sier de. Det positive med
førstegangstjenesten er at du lærer mye om
disiplin. Du får gode verdier og lærer å lytte og
møte i tide.
– I Norge er førstegangstjenesten minimum tolv
måneder. Kunne den vært lenger i Danmark?
– Da måtte lønnen vært høyere. Og vaktbelastningen mindre, sier Juell Tangen.
– Fire måneder er ikke nok til å gjøre ungdommer til gode soldater. Målet er å gi soldatene
en smakebit på hva Forsvaret kan være. Og i dag
søker omtrent halvparten seg videre.
Millionby. På Amalienborg Slott tar vaktkullet
til Rasmus Askman over. Drøyt hundre ser på, en
lærer og hans klasse marsjerer frem og tilbake på
den åpne plassen.
– Noen ganger kan det være flere tusen
mennesker her, sier Juell-Tangen.
– Merker dere at dere opererer i en millionby?
– Ja. Vi møter mange fulle dansker, i helgene.
Det kommer noen fulle nordmenn også!
FIN PÅ VAKT: Rasmus Askman har gredd bjørnelua, pusset sko og strøket
den blå vaktuniformen. Nå venter 24 timers vakt på Amalienborg Slott.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Eskil Røkke (19),
brann-, redning- og plasstjeneste, Ørland:
Tjenesten er til tider fartsfylt. Den er veldig variert,
du vet aldri hva som kommer til å skje. Det er heller
ikke sånn at vi bare jobber med brann, vi har andre
oppgaver også.
Silje Sandslett Seland (19),
våpensystemassistent, Bodø:
Jeg sjekker flyene, laster missiler og er på beredskap. Jeg trives godt, det er noe med samholdet og
menneskene her. Og det er ikke minst veldig artig å
jobbe med flyene.
»
Karl Frithjof Høigjelle (21),
maskinist, KNM Rauma:
Som maskinist blir det mye rutinearbeid og
vedlikehold samtidig som vi er vakt når vi
ligger til kai. Tjenesten er interessant fordi
det alltid er noe som må utbedres.
MAI 2014 43
dokument ›› 2014
LAGFØRER: Juha Parkkila leder laget sitt
gjennom skyttergrava i den finske furuskogen.
Alle
må
inn
I Finland står
verneplikten
fortsatt sterkt.
Og klokka ni er
soldatene i seng.
I Kyläjärvi skyte- og øvingsfelt i Nord-Finland tørrtrener befalsaspirant Juha Parkkila på
å lede laget i angrep. Det er siste uke før påske,
men snøen ligger fortsatt dyp, og soldatene
løper til fots i furuskogen. De bruker også
ferdigbygde skyttergraver. Bom-bom, roper
instruktørene med oransje vester når de
symboliserer granater som kastes i løpegrava.
Reservehæren. Parkkila er åtte måneder ut i
sin førstegangstjeneste. Han svetter etter
runden i stridsløypa, men senere skal
soldatene skyte med skarpt i den samme
Hvordan er
din verneplikt?
44 MAI 2014
løypa. Finland holder på sin egenproduserte
rifle i 7,62 kaliber, den passer godt i de dype
skoger hvor ei gren lett kan forstyrre
kulebanen. Blå ballonger symboliserer
fienden i løypa og må nedkjempes før de kan
løpe videre.
– Jeg skal bli offiser når jeg er ferdig med 347
dagers verneplikt, men bare i reservehæren.
Offisersutdanninga gir meg studiepoeng, og til
høsten ønsker jeg å starte mine ingeniørstudier. Jeg tror heller ikke jeg passer som yrkesmilitær 24 timer i døgnet, sier 20-åringen fra
Oulu-distriktet.
Få slipper. Han kan sammenliknes med en
norsk UB-korporal, som tar befalsutdanning i
førstegangstjenesten. Men til forskjell fra Norge
har Finland en stor mobiliseringshær som fortsatt skal fylles opp og øves. Du dimitteres ikke
for godt før du nærmer deg 60 år – i teorien i alle
fall. Og særlig den eldre garde er stolt av de unge
som velger å ta militær utdanning:
– Mange av de unge er mindre opptatt av forsvaret vårt. Men de litt eldre – som husker
krigen og historien – har et annet syn. De blir
veldig lykkelige hvis noen går inn i hæren. Og
fortsatt er det bare en mindre andel av guttene
Martin Lode (19),
dekksmann, Haakonsvern:
Vi sleper fregatter, korvetter og mineryddere når de skal ut
på tokt. I tillegg er vi på vakt og gjør vedlikehold. Vi har få
like dager. Vi har bare sivile sjefer, jeg tror kanskje det gjør
at vi får et bedre forhold til dem.
som ikke gjennomfører førstegangstjenesten,
sier Juha Parkkila.
Alternativet er ett år i siviltjeneste. Eller
fengsel.
jeg synes ikke det er vanskelig å være jente i
uniform. Vi har egne jenterom og venner og
familie støtter meg. Og jeg er hjemme omtrent
hver helg, røper Tyni.
Få kvinner. Fra 90-tallet kunne finske jenter
Tidlig seng. I Finland er daglønna lav, bare 5,5
velge frivillig militærtjeneste, men i Sodankylä
er bare 15 av nesten 1100 soldater i Jegerbrigaden jenter. En av dem er Maria Tyni. 19åringen begynte sitt militære liv i januar og
tilhører en bombekastertropp. Hennes jobb er å
observere granatnedslagene.
– Jeg har alltid ønsket meg militærtjeneste, og
euro (ca 45 kroner) for dem med kortest tjeneste
(145 dager). Satsen dobles ved lengre tjenestetid.
Til gjengjeld er offentlig kommunikasjon som
buss og tog gratis for soldatene.
– Det er nesten ingenting å bruke penger på,
alt er tilrettelagt for oss – vi går heller ikke på
byen. Vi må gå i uniform i leiren og reiser på
Anne Marie Lillegård (20),
hundefører, Bodø
Tjenesten er veldig variert. Vi er heldige som har
mye utetjeneste, jeg kunne ikke tenkt meg en annen
stilling enn den jeg har nå. Den er krevende, men
samtidig givende.
perm i uniform. Vi har bare tre timer fritid om
kvelden, mellom klokka seks og ni. Da er vi ofte
opptatt med trening eller lesing eller besøker
soldathjemmet. Der er det wifi, sier Juha
Parkkila.
Det er nemlig ikke internett på brakka, og alt
klokka ni skal alle være i køya. Det er fortsatt
disiplin i de finske rekker.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
»
Jonas Monsrud (18),
kokkelærling, Haakonsvern:
Vi lager mat til faste mannskaper og alle andre
som spiser her. Jeg storkoser meg. Enkelte dager
kan jeg få ansvaret for hele middagen. Det er
naturligvis utfordrende å servere 270 personer.
MAI 2014 45
dokument ›› 2014
TEGNING: LINE HALSNES
2214:
Supersoldaten
I 2214 er verneplikten for lengst avskaffet, tror fremtidsforsker
Eirik Newth. I stedet vil man ha en egen krigerklasse med
supersoldater.
Soldatene vil bli genetisk modifisert for å
være sterkere, fryktløse og utstyrt med overlegen
syn og hørsel. I tillegg er disse supermenneskene
innkapslet i en uniform som går i ett med omgivelsene, stopper kuler og leger
skader. Det spår i hvert fall fremtidsforsker Eirik Newth (bildet).
– Nanoteknologi vil være den
største revolusjonen innen
militærteknikk. Det vil gripe inn i
alt som omgir oss som uniform, kjøretøy, våpen,
medisiner og kommunikasjon. Dessuten vil det
gi oss mulighet til å forandre soldaten til en
kyborg som er halvt menneske/halvt maskin,
sier han.
Nanouniform. Eirik Newth er astrofysikeren som
har gjort det til et levebrød å synse om fremtiden.
Til F forklarer han hvordan en norsk soldat vil se
ut om 200 år.
– Jeg tror vi etter hvert kan få ulike kategorier
av mennesker utfra hvilke valg foreldrene gjør
før barna blir født. Det er derfor ikke utenkelig at
det utvikler seg en egen krigerkaste. En slik tanke
virker fremmed i dag, men historisk har man
flere tilfeller av dette for eksempel fra Sparta eller
India, sier han.
Det nye blir at man har mulighet til å skreddersy DNA-et til soldatene ved å bruke gener fra
idrettsutøvere. Det gjør soldatene mer muskuløse og med forsterket immunforsvar. I tillegg vil
INN I FREMTIDEN: Mer muskuløse soldater
med sterkere immunforsvar og bedre utstyr.
Slik blir soldaten anno 2214, ifølge fremtidsforsker Eirik Newth.
Hvordan er
din verneplikt?
46 MAI 2014
Mads Holmelid (30),
vernepliktig lege, Rena:
Jeg kommer rett fra studiene, men det er mer
kirurgi her enn det ville vært i det sivile, og
standarden på utstyret er høy. Pasientene er stort
sett unge og friske. Jeg trives godt!
utviklingen innen nanoteknologi gi mulighet for
å koble datamaskiner direkte til hjernen.
– Små nanotråder i hodet på soldaten vil gjøre
det mulig å kommunisere direkte med uniformen. Denne består av bittesmå maskiner som gjennomsyrer stoffet og samler informasjon om
miljøet rundt og forandrer farge akkurat som en
kameleon. Nanouniformen vil kunne oppdage
prosjektiler og absorbere energien fra disse. Den
vil derfor være skuddsikker uten at man trenger
bære tunge kevlarplater, forklarer Newth.
Prosjektiler. Selve materialet i uniformen ser
Newth for seg som et tjukt stoff som ligner en
blanding av lær og metall. På hodet vil dagens
«pottehjelm» erstattes av en mer smidig nanohette som kan trekkes over hodet og beskytte
mot giftgass eller bakterier.
– Man har allerede begynt å forske på kontaktlinser som gir informasjon rett inn på øyet.
Sammen med digitale tatoveringer som er
sensorer i huden gir dette informasjon soldaten
trenger om sin egen tilstand og omgivelsene, sier
Newth.
Mye av det som beskrives, fremstår som tatt
rett ut av en science fiction-film. Men våpenet
som soldaten bærer vil dagens vernepliktige
kjenne igjen.
– Jeg tror fortsatt man vil bruke våpen som
skyter prosjektiler. Men dette vil være smarte
prosjektiler med ulike typer ammunisjon som
Dorrit Louise Larsen (18),
kontorlærling, Ørland:
Tjenesten er fin. Det er til tider mindre travelt,
men jeg har fått veldig mye ut av året jeg har vært
her. I tillegg er jeg veldig glad for at jeg får delta
på kurs.
kan overvelde en nanouniform. Våpenet blir biometrisk og gjenkjenner personen som holder det.
På den måten kan ikke fienden plukke det opp
igjen, sier Newth.
Robothær. Teknologien soldaten er utstyrt med,
vil kreve en batteripakke som bæres som en ryggsekk. Men alt annet utstyr vil transporteres av
roboter. Soldaten vil nemlig operere sammen
med en sverm av førerløse maskiner: alt fra
roboter på fire bein som transporterer utstyr, til
små insektlignende droner som fungerer som
speidere.
– Man må lage robuste systemer slik at dersom
en del blir hacket, vil det ikke spre seg og slå ut
hele nettverket. Datasikkerhet er viktig i dag.
Tenk da hvor viktig det blir når datamaskinen er
koblet direkte til hjernen.
– Hvordan ville dagens vernepliktige klart seg mot
denne fremtidssoldaten?
– Stakkars dem, ler han.
– De ville ligget på bakken før de visste hva
som traff dem. Det blir det samme som å sette
dagens soldater opp mot dem som kjempet ved
Waterloo med musketter og fargerike uniformer.
Rått parti, med andre ord.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Simon Claussen (22),
idrettsassistent, Rena:
Tjenesten er lærerik, spesielt når jeg får
prøve meg som instruktør. Jeg er på det
militære landslaget i skyting. Her får jeg
tilgang på egen skytebane.
MAI 2014 47
portrett
Navn: Per Christian «Pekka» Jacobsen. Alder 48. Bor: Bærum.
Sivilstatus: Singel, men har «verdens beste veninne». Datter (13) fra tidligere forhold. Aktuell: 8. mai er Forsvarets veterandag.
Skravlemaker
Motorsykkel-veteran Per Christian Jacobsen inviterer til treff
på lekeland og byr på «seks retters middag» i klubbhuset.
Målet er å få veteraner til å skravle.
E
n telefon ligger på bordet, men det er i
lomma det ringer. Per Christian Jacobsen fester blåtann-bøylen.
– Hallo?
Ett minutt senere:
– Det var en av veteranene i klubben vår. Nå er
det vår, vi må få ut syklene. Vi har lagret en del
av dem i huset vårt i Lommedalen, forteller han.
– Det skal vi fikse, sa jeg. Jeg låner en pick-up
og får kjørt dem ned.
– Hvorfor har du to telefoner?
– Jeg har faktisk tre. Jeg er livredd for å gå tom
for strøm. Mange veteraner ringer med kontantkort. Da er det ikke så lett å ringe tilbake.
Jeg svarer. Alltid. Veteranene er for viktige til at
jeg ikke skal være tilgjengelig.
– Jeg har hørt at du sover med blåtann-bøylen?
– Det har sikkert hendt, sier han.
– Dattera mi pleier å nappe den ut noen
ganger, i alle fall når hun har venninner på
besøk. Hun synes den ser så teit ut.
Per Christian Jacobsen sier bare «Pekka». Den
eneste som bruker dobbeltnavnet, er faren.
Pekka har på seg svart veteran-genser. Genserne
er nye, forteller han: Veteran møter veteran, står
skrevet i halvsirkel rundt silhuettene av to
soldater. Den ene er operativ, den andre skadet.
Rundt håndleddet har Jacobsen et grønt
veteranbånd.
– Det er viktig å pynte seg, sier 48-åringen fra
Bærum.
Veteranen fra Bosnia som er med å drive
Norwegian Veterans Motorcycle Club, og klubbhuset Norway House i Lommedalen er på
månedlig veteran-treff på Peppes i Oslo. Mer
enn 50 veteraner er klemt sammen i et trangt
kjellerlokale. Her er hele veteran-spekteret, forklarer Pekka, fra Libanon til Afghanistan. På
programmet: pizza og prat.
– Dette er viktig, sier han.
– Å være veteran gir oss et bånd, uansett om vi
kjenner hverandre eller ikke.
For Pekka er telemontøren som bruker det
han har av fritid og feriedager for å hjelpe
veteraner. I dag har han vært på Jessheim. Mens
han var der, kjørte han innom og leverte mat til
en veteran som sliter økonomisk. Mat begynte
veteranene i motorsykkelklubben å dele ut like
før jul. Nå har de avtale med Matsentralen. De
henter maten, lagrer den i Lommedalen og
kjører ut når det er behov.
– Vi hjelper mellom ti og tjue veteraner,
forteller han.
– Noen tar vi kontakt med. Andre får vi tips
om. Det er mange som er flinke til å si fra – folk
bidrar. Vi er en liten gjeng som jobber med
dette, og alle gjør en kjempejobb.
På bordet i kjellerlokalet står to halvfulle pizza-
brett.
– Her var det utrolig mye grønt, sier Pekka.
– Vi må bytte!
Pekka kjenner de fleste på veteran-treffet.
– Da jeg møtte deg første gang, hadde du
skjegg ned hit, sier en veteran, og peker på
brystet.
– Haha. Det var gode, gamle dager, sier Pekka.
– Hva skjedde?
– Jeg bestemmer ikke selv lenger, jeg har ei
venninne nå.
– Haha. Ja, klipp håret og få deg en jobb. Vi blir
voksne vi óg, sier veteranen.
Pekka viser bilder: blank isse, skjegg festet i en
kraftig knute. En av hans beste veteran-venner
har fortalt at første gang han møtte Pekka på
gata, vurderte han å bytte fortau. Pekka virket
rett og slett skummel.
– Er du stor, blir du fort det, sier Pekka.
– Hvorfor det lange skjegget?
– Jeg vet ikke, det bare ble sånn. Jeg kjører
motorsykkel, det er kanskje den beste forklaringen. Jeg hadde også langt skjegg da jeg
skulle til Bosnia. Da måtte jeg klippe det vekk –
for å få på vernemaska!
I Bosnia var Pekka sanitetssoldat og del av den
første norske kontingenten. De etablerte feltsykehus, lå ute på poster og kjørte blant annet
pasienter som hadde gått på miner. Pekka
husker granatnedslaget på torget i Sarajevo. Det
var februar 1994. Pekka og de andre soldatene
dro inn, hentet folk og kjørte dem til flyplassen.
– Det gjorde inntrykk å se
hvor glade de ble. Vi betydde
noe, forteller han.
«Jeg svarer. Alltid. Veteranene er for viktige til at jeg ikke skal være tilgjengelig.»
48 MAI 2014
»
portrett
›› Per Christian «Pekka» Jacobsen
Milepæler:
10 år: Spilte trombone i Haslum skoles guttemusikkorps.
20 år: Sanitetssoldat. Dro etter hvert til Heggelia, endte opp på børsemakerverksted.
30 år: Nettopp kommet hjem fra Bosnia. Ferdig utdannet telemontør og jobbet som dørvakt.
40 år: Far til ei lita jente og ivrig veteran.
– Vi så mye elendighet, vi hentet mange lik. De
bildene er brent fast. Og det er mange som sliter,
også fra Bosnia. Folk sover dårlig. Det er greit å
komme hjem og se hvor bra man har det, men
mange har ikke fått prate ut.
– Medisinen er å prate?
– Ja, jeg tror det. Hvis du sliter – og ikke har
noen å prate med – isolerer du deg. Du kommer
inn i bølgedaler. Hvis dalene blir dype, blir det
vanskelig å komme opp. Da kan det hende noen
må trekke deg opp.
– Pratet dere om det dere opplevde?
– Ja, vi var en sammensveiset gjeng. Vi skjønte
raskt hvor viktig det var å prate, sier han.
– Jeg tror mange veteraner hadde fått det bedre
hvis de bare hadde skravla mer. Da hadde vi
fanget opp flere. Mange opplever at det ikke er så
lett å snakke med venner og familie. Det kan være
godt å møte en annen veteran i stedet.
I 1993 reiste Pekka til Bosnia på et par dagers
varsel. Da han kom hjem, ble han møtt av tollere
som sjekket at han ikke hadde med for mye sprit
og tobakk. Så bar det rett ut på gata.
– I dag gjør vi mye mer stas på de som kommer
hjem. Det er knallbra.
– Vurderte du å dra ut igjen?
– Ja, men jeg fikk en datter. Og når hun ble eldre,
skjønte hun at det kunne være farlig. Da var det
uaktuelt.
At Pekka var veteran, tenkte han ikke så mye
over da han kom hjem. Så ble han tipset om at
flere veteraner likte å holde på med motorsykkel,
og snart kjørte de sammen. De la ned kranser på
Akershus festning, dro på Vestre Gravlund og
begynte å delta i begravelser og på hjemkomster.
Veteran-engasjementet vokste. Pekka ble med i
styret i Norges veteranforbund for internasjonale
operasjoner og er aktiv i både motorsykkelklubb
og klubbhus. Norway House er blitt et treffsted
for alle veteraner, og støttes av Forsvarets veteranavdeling. Pekka er også en av drivkreftene bak
«Veteran møter Veteran», organisasjonen som har
som mål å skape positive sosiale arenaer for
veteraner.
– Er det noe skinke her, eller?
Blikket farer over de andre bordene i kjellerlokalet.
– Mat er velferd, sier Pekka, og innrømmer at
han er mest glad i kjøtt. Favoritten er entrecôte.
Tre torsdager i måneden er det åpent hus i
Lommedalen. Seks retters middag, er blitt et
veteran-konsept. På menyen: pølse i lompe,
stekt løk, sprø løk, rekesalat, ketchup og
sennep. Initiativtaker: Pekka.
– Ungene liker det, de voksne får litt mat og
vi har et måltid sammen, sier han.
– Det er utrolig viktig at ungene trives. Hvert
år arrangerer vi juletrefest, og én gang i måneden har vi veteran-treff på Leos lekeland. Skal vi
engasjere folk, må vi få med familien. Og noen
kommer selv om de ikke har barn. De kommer
for å skravle.
Oppsøkende veteran-virksomhet, kaller Pekka
det. At det tar mye tid, er det ingen tvil om. En
heltidsjobb, sier Pekka. Han har også full jobb
som telemontør og er dørvakt i helgene. I tillegg har han datteren på 13 annenhver helg.
– Det koster forferdelig mye å drive veteranarbeidet. Jeg kjører mye, jeg snakker veldig
mye i telefon. Nå får jeg dekket noe bensin,
men alt annet tar jeg fra egen lomme. Men det
er verdt det! Jeg opplever at det er behov for
meg.
Ildsjel, sier veteranvenner.
Selv innrømmer Pekka å ha dårlig samvittighet overfor datteren.
– Jeg skulle gjerne hatt mer tid til henne.
Heldigvis er hun med på veldig mye av det vi
gjør. Og så er hun så positiv!
En Afghanistan-veteran kommer bort med et
brett med skinke-pizza.
– Nå snakker vi!
Én gang i måneden leter han etter veteraner
på Facebook. Han pleier å begynne på A. Er det
noen som har lagt ut bilder i uniform? Kan de
være veteraner? Så leter han videre.
– Jeg fant henne der, sier han, og vinker på
Afghanistan-veteranen.
– Hun hadde skrevet et innlegg på en veteranside, så jeg tok kontakt. Hun ville ha et armbånd, jeg inviterte henne på veteran-treff!
– Haha. Ja, det stemmer, sier Afghanistanveteranen.
– Du så skummel ut! Egentlig er du jo bare snill!
Motorsykkel har Pekka hatt siden han var
gammel nok til å kjøre. Den første sykkelen var
Suzuki GS 750. Pekka kaller den genial, men
den kan likevel ikke måle seg med en Harley.
Pekka har hatt tre, men fikk prolaps i nakken så
nå er de solgt. Men han har fortsatt en 750sykkel og en gammel Honda. I tillegg til noen
gamle militære lastebiler og en beltevogn.
– Det er vel ikke vanlig å ha «noen militære
lastebiler»?
– Jeg fikk seks M6-er i gave. Vi gjorde en jobb
for Røde Kors, de sendte flere kjøretøy til Afrika,
vi var med å klargjøre dem. De som ikke ble
sendt, kunne vi ta over. Jeg kunne jo ikke si nei
til det, forteller han.
De fleste lastebilene er lagret hos en kamerat i
Sørkedalen, men en av bilene er på Sessvollmoen. Den hadde stått i en myr i åtte år. Pekka
ringte Robert Mood som kontaktet Anne Ryding, hun er sjef for bergingsavdelingen. Nå er
lastebilen EU-godkjent og har fått skilter.
– Det er så mange som hjelper oss!
– Hvordan gikk det?
– Det gikk greit. Men jeg hadde sagt fra på forhånd, så de fleste visste at jeg var utilgjengelig.
I fjor sommer skulle det være fest i Lomme-
dalen, Norway House fylte fem år. 300 var
påmeldt, Telemark bataljon stilte med vogner
som veteranbarn skulle sitte i. Pekka var primus
motor. Så døde moren hans.
– Det var tøft. Men det ble en veldig fin dag,
sier han.
– Og jeg hadde ikke klart det uten venninna
mi. Hun er fantastisk. Hun merker når jeg er
sliten, og hun synes det blir forferdelig mye
noen ganger. Men hun vet at jeg brenner for
dette og ser at det er behov for meg.
– Ja, jeg skulle faktisk vært hos henne i kveld.
Men veteran-treff er også viktig!
– Blir det for mye?
– I fjor var vi ei uke i Syden. Da måtte jeg legge
telefonen i kofferten.
Nå skal snart sykler klargjøres. Mai er høysesong
for både veteraner og motorsykkelentusiaster. 8.
mai kjører Pekka og en gjeng veteraner fra Eidsvoll til Akershus festning. Og i sommer drømmer Pekka om å få til en familiehelg i Sørkedalen. Veteranbarn skal sette opp gapahuk og bli
lært opp i førstehjelp og andre militære aktiviteter. Så kan mor eller far komme på søndagen
og være med på grilling.
På lengre sikt er drømmen eget hus i Norges
største veterankommune. Tallene spriker, det er
stort gjennomtrekk, men det sies at det er et sted
mellom 5000 og 7000 veteraner i Oslo.
– Tenk hvor mange vi kunne hjulpet da!
– Hvorfor tror du veteraner holder sammen?
– Fordi vi blir et lag, akkurat som vi var i For-
svaret. Vi ser at vi betyr noe, og så får vi noen å
skravle med!
Pekkas foreldre samlet på avisutklipp fra Bosnia. Men de snakket aldri om det. Faren hans var
i Tysklandsbrigaden. Det ble det heller ikke
pratet om.
– Du gjør med andre ord det de ikke gjorde?
– Jeg prøver å fange opp folk som trenger
hjelp. Når en veteran ringer, er det viktig ikke
bare ta telefonen, men å følge opp, sier Pekka, og
fester blåtann-bøylen.
– Derfor prøver jeg å ringe folk et par ganger i
uka. Det er begrenset hva jeg kan få til, men jeg
har et stort nettverk.
– Og for meg har det å være veteran og hjelpe
andre veteraner blitt en livsstil.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Det er begrenset hva jeg kan få til, men jeg har et stort nettverk»
50 MAI 2014
MAI 2014 51
Nordic Protector: Våpenstasjonen kan
monterast med ulike typar våpen.
Skyttaren kan fyre av skot mot eitt mål
med hovudkanonen, mens ein leitar
opp nye med våpenstasjonen. Kan også
styrast av soldat i stridsrommet.
Køyre-/ryggekamera: Reduserer faren
for ryggeulykker og gir betre oversikt.
Bileta frå fire kamera overføres til ein
skjerm i stridsrommet. Termisk
kapasitet gjer at ein kan sjå i mørket.
Utkastarluke: På eldre vogner blei tomhylsene
liggjande på skroget. Dette kunne føre til at
tårnet kilte seg fast. Ny utkastaropning kastar
hylsene fleire meter ut frå stormpanservogna.
TEGNING: LINE HALSNES
teknikk&viten
Maskingevær: Elektrisk drive
maskingevær som er meir
driftssikkert enn den gamle
gassdrivne typen og tar
mindre plass i tårnet. 3000
skot vert lagra om bord.
Lyskastar/laser: Søkelys for å
lyse opp eit område og laser for å
fortelje avstand og peike ut mål.
CV-90 MK3
■ Tal: 74
■ Mannskap: vognkommandør, vognførar, skyttar og
åtte stormsoldatar
■ Væpning: 30 mm kanon,
7.62 mm maskingevær og
Protector våpenstasjon
■ Vekt: 35 tonn
■ Motorkraft: 810 hk turbodiesel (Scania)
■ Toppfart: 66 km/t
■ Leveranse: August 2015
Rampe: Hydraulisk
rampe. Større opning
gjer at ein kan laste
ut soldatar raskare.
Vern: Auka vern
mot miner og
vegbomber gjer at
vogna veg 35 tonn.
Gummibelte: Gir mindre vibrasjonar. Det
reduserer slitasje. Gummibelta veg eitt tonn
mindre enn belte av stål.
810 SVENSKE HESTAR
Dei nye CV-90-ane blir tyngre og sterkare, men bråker mindre. Det gleder vognførar Willy Øynes seg til.
52 MAI 2014
– Eg gjorde verneplikta som mekanikar
på CV-90, og synest det er ei grei vogn å halde
ved like. No er eg vognførar på andre året, det er
vel den artigaste jobben på vogna under angrep,
smilar 22-åringen frå Arendal (biletet).
Stormpanservogna opererer normalt i dei
fremre rekkene – saman med eit infanterilag. Vel
er ho underlegen ei Leopard stridsvogn, men CV90-en tar det igjen på framkomelegheita:
– I og med at vi er lettare, så flyt vi også betre
på snø. Og fotlaget vårt kan bruke Javelin mot
Leo-en, trøystar Øynes seg med.
Som vognførar har han sitt eige, tronge
avlukke framme til venstre på vogna, og kommuniserer med skyttar og vognkommandør
over radio. Doningen vert styrt med eit slags
ratt, og vogna er relativt enkel å køyre på veg.
Derimot trengst det meir trening for å køyre i
terrenget. Då er det større risiko for å køyre seg
fast eller få belteavsporing.
– Det blir jo noko støy i vogna under køyring
på veg. Difor ser vi fram til at vi får dei
moderniserte CV-90-ane, som køyrer på gummibelte. Prototypen er ferdig, men det er nok
minst eitt år til eg får byrje å køyre nyvogna. Ho
blir tyngre, og med masse ny teknologi.
Mange land opererer Combat Vehicle 90, i
ymse versjonar. Under vinterøvinga fekk
stormeskadron 4 prøvd seg mot svenskane sine
CV-90-ar – dei har 40-millimeters kanon.
– Men vi har raskare skottakt med 30
millimeter og tok til slutt Setermoen skytefelt,
seier grenader Øynes.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
SVEIN ARSTAD [email protected]
MAI 2014 53
utland ›
utsyn
PAAL SIGURD HILDE
Førsteamanuensis
Institutt for forsvarsstudier
Russlands annektering av Krimhalvøya har gitt Nato ny
besluttsomhet og mening, skriver Paal Sigurd Hilde.
Natos kokkekunst
Den 4. og 5. september skal Natos 28
stats- og regjeringssjefer møtes på feriestedet
Celtic Manor i Newport i Wales. Toppmøtets
viktigste formål var opprinnelig å markere
avslutningen av ISAF-operasjonen i Afghanistan. Bortsett fra dette så det lenge ut som at
toppmøteagendaen skulle bli «den tynneste
suppa noensinne», som en Nato-ambassadør
skal ha utrykt det. Problemet var ikke
mangel på viktige saker, men at de ikke var
prinsipielle nok og dermed verdig statsledernivået. Utnevningen av ny generalsekretær var et magert unntak, selv om
valget av Jens Stoltenberg naturligvis har
vakt entusiasme i Norge.
Så annekterte Russland Krimhalvøya. Det er
lite Nato kan bidra med for å løse selve
krisen. Tross det har den brakt alliansen fornyet oppmerksomhet, beslutsomhet og
mening. På toppmøtet vil trolig en tydelig
markering av alliansesolidariteten og
kollektivt forsvar krone den gradvise dreiningen Nato har foretatt fra to tiår med operasjoner ute til beredskap og synlighet
hjemme. Krisen har også satt fart i debatten
om utvidelse, og på ingen måte svekket
interessen for Nato-partnerskap.
Slagordet for dagens omstilling i Nato er
«from Nato-deployed to Nato-prepared».
Denne omstillingen er krevende både
mentalt og materielt. Enklere blir det ikke av
at forsvarsbudsjettene i de fleste europeiske
Nato-land faller fra et allerede historisk lavt
nivå. I de fleste landene gir Ukraina-krisen
bare begrenset ammunisjon til forsvarsministere i budsjettkampen. USA reduserer
forsvarsbudsjettet samtidig som landet
vender oppmerksomheten mot Asia-Stillehavsregionen. Krisen i Ukraina vil kanskje
bremse, men neppe endre dette fundamentalt.
Hovedutfordringene for Nato forblir derfor
både å få mer forsvar ut av pengene, og å
velge riktige formål å bruke pengene på.
Natos initiativ for mer flernasjonalt forsvarssamarbeid fikk på forrige toppmøte merkelappen «Smart Defence». Nå er Framework Nations Concept (FNC) mest populært.
Det er mye det samme, men med en større
rolle for store land. Et tilsvarende initiativ
rettet mot samordnet trening og øving i
Nato, Connected Forces Initiative (CFI), er
vel så betydningsfullt og litt enklere å få til.
Flere og bedre Nato-øvelser er viktig
militært, men også politisk fordi de synliggjør Natos evne og vilje. Norge har lenge
vektlagt dette og det er blitt viktigere for
Nato med Ukraina-krisen.
Russland og Ukraina-krisen har servert Nato
en kjøttrik borscht som ny hovedrett for
toppmøtet. Generalsekretær Stoltenbergs
viktigste kokkekunst vil imidlertid ligge i
detaljene – å videreføre arbeidet med å lage
noe spiselig ut av initiativene som utgjør
den tynne suppa på toppmøtemenyen. Det
blir ikke enkelt, men FNC og CFI er fine
ingredienser for god bokstavsuppe.
«Flere og bedre Nato-øvelser er viktig militært,
men også politisk»
vår store verden
JERIKO, VESTBREDDEN: Kvinner fra den palestinske presidentgarden hopper i bassenget under en demonstrasjon for fremmøtte journalister og
fotografer. De 22 kvinnene, som har vært gjennom nøye utvelgelse og spesialtrening, blir de første til å bli ansatt i presidentgarden, en elitestyrke på
2600 mann, ifølge AP. De kommer til å bo adskilt fra sine mannlige kolleger, men arbeidsoppgavene blir de samme. FOTO: AHMAD GHARABLI / AFP / SCANPIX
Drone over Seoul
Saudi-Arabia på fjerdeplass
Bussbombe i Nigeria
Finsk Nato-avtale
Forsvaret i Sør-Korea fant tidlig i april en drone som
hadde krasjet i nærheten av grensen mot Nord-Korea.
Dronen var utstyrt med et kamera som hadde 200 bilder.
De viste at den hadde fløyet rett over presidentpalasset i
Seoul. Litt senere ble drone nummer to funnet i vannet
nær grensen mellom landene. Det sørkoreanske forsvaret
tror dronene var på vei tilbake fra rekognoseringstokt da
de styrtet, melder Reuters.
Saudi-Arabia har nå verdens fjerde største
forsvarsbudsjett etter å ha passert land som
Storbritannia, Frankrike og Japan. I 2013
brukte kongedømmet 67 milliarder dollar på
militæret, ifølge Al Jazeera. Dette er en dobling de siste ti årene. Saudi-Arabia ligger
likevel langt etter trioen som topper listen;
USA, Kina og Russland.
Minst 72 personer mistet livet da flere bomber
gikk av på en busstasjon i Nigerias hovedstad
Abuja. Selv om ingen har påtatt seg ansvaret for
eksplosjonene faller mistanken på Boko Haram
som har drevet en blodig terrorkampanje i det
nordøstlige Nigeria. Over 1500 personer har
mistet livet i år som følge av angrep fra gruppen
som ønsker å etablere en islamsk stat.
Finland og Nato undertegner i løpet av
mai en avtale som regulerer praktiske
spørsmål dersom det oppstår en unntakstilstand. En slik vertslandsavtale vil
ikke gi noen Nato-garanti. Tanken er
likevel at den skal kunne heve terskelen
for maktbruk overfor landet, ifølge
avisa Sunnuntaisuomalainen.
56 MAI 2014
MAI 2014 57
meninger
ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
«Man dør ikke for et
utviklingsprosjekt»
Måten man definerer hvem den døde er og hva han representerer,
forteller alt om regjeringens engasjement for sine militære
operasjoner, skriver professor Janne Haaland Matlary.
«In Flanders Fields,
the poppies blow between the crosses,
row on row»
Major John McRae, 1915, Ypres
Seniorforsker Kaare Dahl Martinsen ved
Institutt for Forsvarsstudier har begått en meget
ubehagelig og avslørende bok, spesielt for tyskerne. «Soldier Repatriation, Popular and Political
Responses» tar for seg det uhyre viktige tema om
hvordan vi hedrer våre falne, og sammenligner
Tyskland, Danmark og Storbritannia. Han gjennomgår ritualer, politiske uttalelser og deltagelse
i minnemarkeringer og begravelser, samt den
offentlige debatt i hvert land. Hans studieobjekt
er primært krigen i Afghanistan, men han favner
også videre. Resultatet er en meget konsis
diagnose av hvert lands militære kultur – eller
mangel på sådan. Denne boken forteller oss svært
mye, og er både trist og fascinerende lesning.
Måten man definerer hvem den døde er og hva
han representerer, forteller egentlig alt om en
regjerings engasjement for sine militære operasjoner. Der ingenting står på spill for politikerne og saken presenteres som en fredsoperasjon
er det ikke logisk at det ytterste offer er nødvendig. Det blir da et problem å forholde seg til
Skribenten
JANNE HAALAND
MATLARY
Professor ved
Universitetet i Oslo og
Forsvarets høgskole
den falne, et etisk problem og en risiko for politikeren. Der Afghanistan ble presentert som et
freds- og utviklingsprosjekt, som det ble i Tyskland, ble det et akutt problem med tyske tap.
Kansler Angela Merkel deltok faktisk ikke i noen
soldatbegravelse før i 2010. Og det var først på det
tidspunkt tyske politikere begynte å snakke om
«kriegsähliche operationen» – krigslignende operasjoner. Den tyske kognitive dissonans er ødeleggende for den militære profesjon. Der er det
ingen krigføring og derfor ingen falne, og derfor
ingen heder eller anerkjennelse fra regjering og
Vaterland. Inntil 2010 ble heller ikke de falne tyskerne navngitt i mediene. De kom hjem til
private begravelser som enhver sivilist, og logisk
sett falt de da heller ikke i strid, men omkom i en
arbeidsulykke. Tyske soldater blir oppfattet som
fremmede for landets politiske kultur, sier historikeren Paul Nolte.
I Danmark er de falne nasjonens helter. Her er
det politisk deltagelse i minneseremonier og
begravelser, i så stort monn at DahlMartinsen skriver at det nesten blir en politisk «bruk» av dette. Danmark har gått fra å
være et «fotnote-land» i Nato på 80-tallet til å
skaffe seg en militær kultur preget av sterk
innsatsvilje. Denne endringen kan dateres til
den kjente Operasjon Bøllebank i 1994 i Bosnia og er altså meget ny. Men dansk støtte til
sine helter er klar og unison, og minnemarkeringen er den rake motsetning til
situasjonen i nabolandet Tyskland. Men først
når vi kommer til Storbritannia ser vi
hvordan de falne bør æres. Her har vi en
meget gammel militærkultur hvor det politiske er skilt fra det nasjonale og militære på
en verdig og selvsagt måte. Folk kan skille
mellom det politiske aspekt ved krigene og
soldaten og hans offer. Minnemarkeringen
11.11 klokken 11 ved Cenotaph, «poppies» i
knapphullet, hele nasjonens felles sorg og
felles historie – alt dette er den naturlige
ramme rundt de falne, som føyer seg inn i
rekken av dem som gikk før dem. De tilhører
nasjonens mest ærerike til evig tid. Dette er
noe helt annet enn den anonyme tyske soldat
som ties i hjel av sin egen nasjon.
MARKERING: – Der ingenting står på spill for politikerne og saken presenteres som en fredsoperasjon er det ikke logisk at det ytterste offer er nødvendig,
skriver Janne Haaland Matlary.
Hva med Norge? Min sønn var kampsoldat i
Afghanistan i 2007–08, og jeg var meget stolt
over det. Men en ting plaget meg sterkt: Var hans
offer, hvis han falt, viktig nok til å dø for? Var
regjeringen som sendte ham ut innforstått med
at dette var en krig? Hvis ikke, ville han dø for
ingenting, noe som for meg var totalt uakseptabelt. «Man dør ikke for et utviklingsprosjekt»,
som jeg formulerte det i en diskusjon med
daværende forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen. Men dessverre lignet Norge mer på
Tyskland enn på Danmark på denne tiden. En
forbitret offiser skrev i en kronikk i VG at den
besøkende forsvarsminister var langt mer interessert i hvilke humanitære prosjekter soldatene
bidro til enn de militære fremganger. I en
artikkel i Dagens Næringsliv sa Robert Mood,
daværende generalinspektør for Hæren:
«Politikerne vil ikke si at vi er i krig: Spørsmålet
er hvilken forskjell dette utgjør for soldatene på
bakken når kulene flyr rundt ørene på dem.»
Den militære utvikling i felt var temmelig
uviktig for norske politikere som heller snakket
om det humanitære enn det militære. Dette er
kardinalpunktet i min egen kritikk, spissformulert i to kronikker i VG i 2008, hvor jeg spurte
hvorfor man ikke er opptatt av om skarpskytteren treffer, men bare av hva slags ammuni-
sjon han bruker – om den er «human» eller ei. I
et svar skrev forsvarsministeren at det ikke er
noen grunn til å feire militære seire, og at det
verken finnes eller bør utvikles noen krigerkultur i Norge: «Etter min oppfatning har vi
ingen tradisjon for krigerkultur i Norge (…) og en
utvikling i den retning bør heller ikke tilstrebes», sa Strøm-Erichsen. Denne samme
avstanden til krigføring fant man hos daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2006:
«Vi er ikke i Afghanistan for å føre krig, men for
å bistå en fattig stat.»
Men da soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen falt i
november 2007 ble det med ett fokus på
terrorfaren i felt. Da poengterte Støre at Norge
bekjemper terrorister i Afghanistan: «...(det) ble
et fristed for Al-Qaida, noe som truet sikkerheten langt utenfor Afghanistans grenser, med
11. september som det mest dramatiske.» En
studie som har sett på alle ytringer fra statsminister, utenriksminister og forsvarsminister i
Stoltenberg I-regjeringen, konkluderer slik: «Det
humanitære argument.. er sterkest i perioder
som er rolige…I situasjoner hvor det meldes om
dødsfall eller angrep på norske styrker, er
begrunnelsen for den norske deltagelsen tuftet
på å bekjempe terrorisme...» Særlig Stoltenberg
I-regjeringen distanserte seg fra krigføringen i
Afghanistan og derved fra sine soldater. Som en
offiser sa til meg, «Det er som om vi er reist ut av
eventyrlyst i et statlig finansiert reiseselskap.»
Men et skifte fant sted i 2009-2010 hvor fakta fra
felt fremtvang en realitetsorientering i norsk
offentlighet. Da 8. mai ble markert mye tydeligere enn før, var det tydelig at Stoltenberg Iregjeringen bestrebet seg på å vise at soldatene
skulle hedres. Men den klossete håndteringen av
H. M. Kongen første gangen 8. mai ble «gjenopplivet», viser hvor uinteressert og ukjent statsministeren var med militærkultur. Kongen ble
ikke invitert til å dekorere sine egne soldater –
det gjorde politikeren Stoltenberg! La oss lære av
britene – de falne falt ikke forgjeves fordi nye
soldater overtar deres plikter:
Take up our quarrel with the foe
To you from failing hands we throw
The Torch, be yours to hold it High
If ye break faith with us who die
We shall not sleep, though poppies grow
In Flanders fields
Major John McRae, 1915, Ypres
«Et skifte fant sted i 2009-2010 hvor fakta fra felt fremtvang en realitetsorientering i norsk offentlighet»
58 MAI 2014
MAI 2014 59
meniges
mening
mediegruppen
Grunde Almeland
Landstillitsvalgt
ARKIVFOTO: CHRISTIAN KRAMER/NCC
Tanker om et valg
Demokratiseringsprosesser er noe av det farligste og blodigste
man kan gi seg i kast med.
Afghanistan avholdt nylig presidentvalg.
Anledningen innbyr til ettertanke. Hva kommer først: det demokratiske sinnelaget, eller de
demokratiske spillereglene? Det er ingen automatisk sammenheng her. Demokrati er ikke
bare en måte å utpeke nye ledere på, men en
måte å leve på. En eneveldig hersker kan være
svært demokratisk, mens en demokratisk valgt
leder kan være temmelig diktatorisk.
Det er en side ved demokratiske valg vi i Vesten
ofte glemmer. Vi tar for gitt at den som taper
valget, gir fra seg makten. Ikke bare seremonielt
og tilsynelatende, men reelt og fullstendig. Det
er imidlertid en ganske naturstridig handling.
Hvor lett er det egentlig å gi slipp på sine privileger og posisjoner i samfunnet? Kjenn etter
selv. Hvor mye av det rundt deg er du villig til å
overlate til en annen?
Det hevdes at da den engelske kong George III
spurte sin amerikanske portrettmaler Benjamin
West om hva George Washington ville gjøre
etter å ha vunnet uavhengighet for de amerikanske koloniene, fikk han til svar: «De sier at
han vil dra hjem til gården sin igjen.» Hvis han
gjør det, responderte den himmelfalne kongen,
vil han bli «the greatest man in the world».
Washington kunne ha blitt president for livet,
om han så ønsket. At ingen amerikanske presidenter, med ett unntak, har sittet mer enn to
perioder kan vi takke ham for, og hans brennende ønske om å returnere til Mount Vernon.
Et annet trekk ved demokratiet vi tar for gitt, er
at politisk makt hviler på strukturene og ikke
på personene. I land hvor makt bygger på
Skribenten
Harald Høiback
Oberstløytnant
Forsvarets høgskole
Trenger soldater militæridrett?
Hva mener nettleserne? Ja: 70% Nei: 17% Vet ikke: 13%
Si din mening du også på www.fofo.no
60 MAI 2014
Som tillitsvalgte setter vi i denne spalten fingeren på
noen av de sakene som både har opptatt og fortsatt opptar
de som avtjener sin verneplikt. Med i underkant av 10 000
soldater inne til førstegangstjeneste årlig er det mange
ulike tanker, ideer, forslag og oppfatninger til hva som
kunne gjort Forsvaret bedre. Disse meningene må med
jevne mellomrom samles. Det gjør vi flere ganger i løpet av
året, men annethvert år er det duket for Landskonferansen,
den største av samlingene til Tillitsmannsordningen i Forsvaret.
Fra 2. til 6. juni skal tillitsvalgte og offiserer fra hele For-
svaret samles på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utenfor Kristiansand. Landskonferansen er Tillitsmannsordningens overordnede utvalg, og de tillitsvalgte vil i samarbeid med ledelsen stake ut veien for tiden frem til neste
konferanse.
Tillitsvalgte er ikke redde for å ta opp kontroversielle
personlig prestisje og lojalitetsbånd, er det
nærmest umulig å skifte ut den politiske ledelsen uten å rokke ved hele det byråkratiske
apparatet under. En vestlig byråkrat legger sin
stolthet i å tjene sin statsråd så godt som mulig,
uavhengig av partifarge, personlige preferanser
og annen tilhørighet. Noe slikt er en ganske
fjern tanke for mange mennesker i verden.
temaer. Ordningen var tidlig ute med å diskutere kvinners
rolle i Forsvaret. I forrige tiår ble det vedtatt at de tillitsvalgte skulle kjempe for at kvinner og menn skulle ha
samme rettigheter og plikter til å verne om landet. Den
gang var det ikke mye politisk vilje. I dag sitter vi med et
vedtak fra Stortinget og ser på hvordan dette skal innføres.
Blant det som kommer til å bli diskutert på årets konferanse står soldatutdanning, med flere skudd og økt
øvelsesaktivitet sentralt. Religion ser også ut til å bli et
tema som det blir viet en del tid til. Hvilke konklusjoner
som konferansen kommer frem til vil vi først vite etter at
alle meninger, innspill og forslag er diskutert ferdig den
første uken i juni.
Historien tilsier at demokratiseringsprosesser er
noe av det farligste og blodigste man kan gi seg i
kast med. Å rokke ved selve grunnmuren i etablerte maktstrukturer setter sterke og uforsonlige krefter i sving. I Norge tok det 942 år fra
Harald Hårfagre «samlet» Norge til man innførte demokratiske valg. Deretter tok det 78 år
til alle menn fikk stemmerett og ytterligere 15
år før alle kvinner fikk det. Afghanistan har
holdt på med demokratisering et drøyt tiår. Et
tiår mer preget av bomber, frykt og usikkerhet
enn av tillit og framtidstro, og hvor eksterne
krefter, uten formell stemmerett, river og sliter i
alle retninger. Det er lett å miste motet, men
erfaringene fra valgdagen 4. april viser at det er
liten grunn til å gi opp håpet.
Landskonferansen er en spennende arena. Vi gleder oss til
å se hvilke saker konferansen mener ordningen skal
prioritere i årene fremover. Uansett resultat vil noen
grunnleggende tanker være fast. Soldatene ønsker å trene,
de ønsker å bidra og de ønsker å bli prioritert. For Tillitsmannsordningen står alltid soldaten i sentrum.
AFGHANISTAN: I Vesten tar
man ofte for gitt at den som
taper et valg gir fra seg
makten. Det er ikke alltid en
selvfølge, skriver oberstløytnant Harald Høiback.
«Afghanistan har holdt på med demokratisering et drøyt tiår»
min
Soldaten i sentrum
Eva M. Nilsen (21),
grenader, Kirkenes:
Ja, fordi soldatene gjennomfører
fysiske prøvelser og trenger trening for å unngå skader og slitasje,
som beinhinnebetennelse.
Robin Sørensen (19),
flysoldat, Akershus festning:
Ja. Vi har vært i hinderbanen
under rekrutten – ellers er det
lite ren militæridrett. Jeg
skulle ønske det var mer.
Marina Abrahamsen (20),
menig, Bardufoss:
Ja, for vi har styrketrening
og det bør vi klare. Den
militære eliteidretten har vi
soldater mindre føling med.
«Soldatene ønsker å trene, de ønsker å
bidra og de ønsker å bli prioritert»
Carl Benny Håkegård (40),
idrettsoffiser, Akershus festning:
Mye av militæridretten tar utgangspunkt i basisferdigheter, og det vil bestandig være viktig. Jeg skulle gjerne se
at den fikk mer fokus i daglig tjeneste.
Rolf Lundamo (43),
idrettskonsulent, Bardufoss:
Lokale arrangementer for
soldatene er viktig motivasjon for
trening, militær ferdighetslæring
og lagbygging, så svaret er ja.
MAI 2014 61
folk
FOTO: ROBERT S. EIK/VG
forsvaret&eg ›› Carl Espen Thorbjørnsen
VIL VERE MUSIKAR: Carl Espen Thorbjørnsen er fersk i Grand Prix, men
veteran i Forsvaret (sjå det lille biletet). Til dagleg jobbar han som handverkar, men han har og vore glasmeister, rammemakar og dørvakt.
jubilantar
Grand Prix-veteranen
30 år
Eli Margrethe Moen Beckhaug, Andøya
Sindre Andre Bjørkmo, Bardufoss
Camilla Einung Dahl, Oslo
Gaute Eriksen Gjein, Sortland
Marius Gulbrandsen, Oslo
Morten Bunkholdt Haslekås, Ørland
Stian Karlberg, Bergen
Ingrid Lundestad, Oslo
Evy Iren Reiersen, Reitan
Rune Østmoen, Trandum
– Eg trong nok tida i Forsvaret, då lærte eg
disiplin, seier Carl Espen Thorbjørnsen.
Han skal representere Noreg i Eurovision Song
Contest i København 10. mai. 31-åringen frå
Bergen håpar å kunne satse for fullt på musikken
og på at den kan vere ein leveveg i framtida. Han
kan òg sjå tilbake på eit opplevingsrikt år i Forsvaret.
– Planen min var å bli grensejeger ved Garnisonen i Sør-Varanger, så der gjennomførte eg
rekruttskulen. Dessverre fekk eg senebetennelse i
eine armen og gjekk glipp av ei øving.
Han fekk jamvel utdanning i Porsanger jegerbataljon, den nordlegaste hæravdelinga i den
nordlegaste garnisonen i verda.
– På seks månader hadde vi 90 døgn i felt. Å vere
ute i naturen og prøve seg mot naturkreftene, å
trene på overleving, gav meg mykje – meir enn å
lære å krige.
40 år
Lars Petter Bakker, Oslo
Kurt Magne Bråten, Elverum
Monica Domke, Sandnes
Åsmund Fosse, Bergen
Andreas Genz, Sessvollmoen
Jan Erik Holen, Rena
Lars Kristiansen, Værnes
Trond Liavik, Bergen
Jeanette Merli, Rena
Therese Schmitz, Storbritannia
Pål-Bjørnar Alfheim, Rygge
Morten Borgheim, Kolsås
Dag Atle Diserud, Bergen
Lars Ole Ekerhovd, Nederland
Thomas Gårdsmoen, Kolsås
Torunn Hannestad, Rena
Torfinn Hansen, Oslo
Kathrine Midtbø, Bardufoss
Hild Elisabet Salo, Bodø
Håkon Tveita, Bergen
60 år
Tove Andersen, Raufoss
Bernt Iver Ferdinand Brovold, Belgia
Arne Bård Dalhaug, Italia
Turid Normann Hagen, Kristiansand
Kjell Horvei, Sandnes
Dan Iversen, Hamar
Lars Kjøren, Sortland
John Riber, Oslo
Finn Ingvald Tennebø, Bergen
Ann Charlotte Mathisen, Harstad
nytt om navn
Oberst Henning-André
Frantzen (46) utnevnes
til brigader og nestleder i
avdelingen for kompetanse og felles juridiske tjenester i
Forsvarsdepartementet.
62 MAI 2014
FOTO: PRIVAT
50 år
Thorbjørnsen fekk innpass i ein tropp som skulle
sendast på oppdrag i Kosovo.
– Det var stor kontrast å kome frå Noreg til eit
fattig, konfliktfylt land. Ein lærer å sette meir pris
på kva ein har heime. At folk fraus, og at lufta var
veldig forureina, gjorde inntrykk.
Thorbjørnsen var skyttar på Sisu, og troppen
hans var òg sett opp som jegerar.
– Hovudsakleg var eg med på eskorteoppdrag;
det var å sikre høgtståande personar når dei
køyrde rundt i ulike delar av Kosovo.
– Kva tenkjer du
generelt om den internasjonale deltakinga til det
norske forsvaret ?
– Eg opplever at Forsvaret i operasjonar
utanlands gjer mykje
positivt som har verdi
for innbyggjarane
både på kort og lang
sikt, som å bidra til
tryggleiken, byggje
bruer med meir.
– Forsvaret er dei
Oberst Jan Erik Thoresen
(55) utnevnes til brigader
og sjef for Forsvarets
Personell- og vernepliktssenter.
Oberst Johannes Nytrøen (56) utnevnes til brigader og avdelingssjef
for plan og støtte i Etterretningstjenesten.
siste åra blitt meir og meir spesialisert til internasjonale oppdrag, og det er mange dyktige, norske
militære som verkeleg kan gjere ein skilnad. Da er
det synd om vi ikkje kan bidra.
– Er Forsvaret noko for «spesielt interesserte»?
– Dei kan nok bli enda betre på å informere om
verksemda til folk flest. Under og etter tenesta mi
i Kosovo fekk eg ein del spørsmål om eg var i krig,
og om eg hadde drepe nokon. Men det var ikkje
krig då eg var der, vi var ein fredsbevarande styrke.
Eg trur ikkje det norske folk hadde nok innblikk i
kva som gjekk føre seg i Kosovo.
Grand Prix-songaren slutta i Forsvaret etter første-
gongstenesta.
– Eg vurderte å halde fram i Forsvaret, men då
måtte eg vere på Austlandet. Det var eg ikkje
interessert i, eg ville helst attende til Vestlandet.
– Men du kunne eventuelt ha bytt til Sjøforsvaret?
– For meg var det Hæren eller ingenting, svarer
Thorbjørnsen kontant, men legg til at han seinare
ynskte å reise ut igjen på oppdrag.
– Eg fekk gode attestar frå overordna befal i
Kosovo og kontakta Forsvaret med tanke på
teneste i Afghanistan. Men då var eg blitt 26 år og
for gamal, dei ville helst ha yngre folk.
– Er det noko du ville endra om du var forsvarssjef
eller forsvarsminister?
– Ja, eg trur verneplikta har utspelt si rolle. Eg
møtte sjølv fleire som mistreivst i Forsvaret,
samtidig som eg kjende folk som kunne ha vore
svært gode soldatar, men som ikkje slapp inn på
grunn av uviktige, fysiske ulemper. Eg trur alle
partar ville tene på eit forsvar der alle er motiverte og kan spesialisere seg i høve til evner og
interesser.
– Kva synest du om at det no er innført verneplikt for
begge kjønn?
– Om vi i det heile skal ha verneplikt, så meiner
eg kvinner kan gjere ein like god jobb som menn,
til tider gjerne betre. Det såg eg sjølv i førstegongstenesta, seier Carl Espen Thorbjørnsen.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Lena Bredde (53) blir stabslege og
oberstløytnant på Reitan fra 1.
august.
Oberst Kjell Inge
Bækken ( 54) blir
nestleder ved Hærens
våpenskole.
Kommandør Jan Østensen Berglund
(53) utnevnes til flaggkommandør og
sjef for Forsvarets stabsskole.
Kommandørkaptein Helge Andreas
Andreassen (49) blir kommandør og
leder av Forsvarsdepartementet I-V.
Kommandørkaptein Gunnstein
Bruåsdal (47) blir kommandør og
sjef for virksomhetsstyringsavdelingen i Sjøforsvarsstaben.
Kommandør Lyder
Karlsen (51) disponeres i
stillingen som sjef for
plan-og strukturavdelingen i Heimevernsstaben.
Oberstløytnant Atle Bråten (45) blir
seksjonssjef kampfly ved Forsvarets
operative hovedkvarter på Reitan.
Oberstløytnant Stig Harald S.
Bjørnæs (41) blir ny sjef for
Sambandsbataljonen i Heggelia.
Bjørnar Lunde (53) blir oberst og assisterende forsvarsattaché i Washington.
Oberst Trond Lundberg (51) utnevnes til brigader og nestkommanderende i Forsvarsstaben, avdeling for
organisasjon.
Oberstløytnant Sven Bjerke (47) blir
i august stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret ACE Shape i Mons.
Per Arne Bakkeli (48) blir oberstløytnant og sjef for treningssenteret
til ubåtvåpenet.
Oberst Johan Terje
Alvsaker (53) blir ny forsvarsattaché i Paris.
MAI 2014 63
miniportrett
folk
FOTO: UNNI SKOGLUND
brudeparet
INGEN UNOTAR: Finn Kristian Hannestad
tar klarinetten med seg til USA.
FOTO: PRIVAT
Attaché-dur
Før jul spela generalmajor Finn Kristian Hannestad i musikkorpset til
Luftforsvaret. No skal han finne tonen i USA.
I sin ungdom trakterte han trommene i eit
band saman med Morten Harket. Det var lenge
før a-ha blei skipa.
– Eg opptredde saman med Luftforsvarets
musikkorps før jul i fjor på Byscena i Trondheim.
Då var eg solist og spela klarinett, seier Hannestad blygsamt.
Han har vore med i skolekorps og seinare i
vaksenkorps. Har også dirigentkurs. På Ørland
var det nærast eit stasjonskorps då Hannestad var
der. Klarinetten står framleis klar heime, og
dottera på åtte følgjer etter på kornett.
Idylliske Hamn på Senja var kulisse da
Hallgeir Bjørkestøl (39) og Jennifer
Louise Smith (27) gifta seg borgarleg
11. februar i år. Nordlys og arktisk solnedgang gjorde den intime høgtida
med den næraste familien ekstra
minnerik. Hallgeir er kaptein og har
vakse opp i Målselv. Han er tidlegare
jagarflygar og helikopterpilot, nå instruktør ved Luftforsvarets flygarskole
på Bardufoss. Jennifer jobbar på
Vinmonopolet på Bardufoss. Ho kjem
frå Washington i England, og paret
møttes første gong i 2009 da Hallgeir
jobba ved 330-skvadronen på Sola. Dei
ble i januar foreldre til ei jente og skal
til sommaren i gang med husbygging i
Krokbekken Panorama. Der har dei god
utsikt både til flystasjonen og Istinden.
Om det blir tid til korpsmusikk i Washington, er
uklart. Familien Hannestad flyttar over dammen
i sommar då far skal vere forsvarsattaché dei
neste tre åra. Ei utfordring han gler seg veldig til –
no når F-35 står i bestilling.
– Eg har lenge hatt lyst på denne stillinga. Og
jobben er jo absolutt relevant for ein general frå
Luftforsvaret. Som generalinspektør har eg hatt
mykje å gjere med kurs og utdanning i USA, i tillegg til det som gjeld sjølve flykjøpet, seier den
avtroppande generalinspektøren, som nyleg har
gjort unna to veker attachékurs og skal hospitere
i Forsvarsdepartementet før han dreg over i juli.
Kommandørkaptein Olav Andreas
Dahle (48) får ny stilling i staben til
ubåtvåpenet i Bergen.
Oberst Laila Kvammen Lie (49)
tiltrer i august som forsvarsattaché i
Baltikum.
64 MAI 2014
I dag får alle pilotar eit kallenamn. Slik var det
ikkje då Finn Kristian var ung. Men så skulle han
til Nederland på våpenkurs, og då måtte han ha
eit. I all enkelheit tok han russenamnet: «Finny».
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Sjølvmeldinga
■ Et: God fiskerett
■ Feltrasjon eller fastfood: Fastfood
■ Ligg på nattbordet: Telefonen
■ Øvst eller nedst i køyesenga: Helst nedst
■ Må ha på øving: Lommekniv
■ Dårlegaste eigenskap: Planlegge husarbeid
■ Sist besøkte nettstad: Sol.no
■ Ser på TV: Debattprogram
■ Køyrer: Mercedes
■ Ferien: Ein stad der ein berre treng shorts
■ Siste strekk: Då høgre hovudhjul på F-16 tok tre
innflygingslys sist på 80-talet
■ Kan ingenting om: Bake fondant og vassbakkels
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
Kommandørkaptein Tore Andersson (53) disponeres som forsvarsattaché i Beograd, Serbia.
Hannestad er 53 år og etablerte familie i godt
vaksen alder. Dei bur i Drammen. Kona Kristin
Alice er spesialsjukepleier, og så har dei tre born
som skal gå på amerikansk skole. Sjølv valde
unge Finn Kristian – fødd i Asker – å søkje seg til
sanitetsskolen i Hæren. Det var nok ikkje fordi
ein av oldefedrane var generalmajor i Hæren,
men heller for å få fleire poeng etter ein middels
artium. Han var sersjant i Sanitetskompaniet på
Setermoen og kom ikkje inn på krigsskolen i
Hæren. Men i flyvåpenet gjekk det betre:
– Eg vart selektert og pilotutdanna i USA, flaug
F-5 og seinare F-16. For nokre veker sidan fekk eg
ta av, hovre og lande eit britisk AW 101-helikopter. Men eg kan eigentleg ikkje flyge helikopter og har ikkje floge F-16 etter Kosovo-krigen
i 1999. Det er heller ikkje baksete i F-35, så eg må
nok nøye meg med simulator!
Kommandør Svein Erik Kvalvaag
(52) får i juni stabsstilling ved
marinekommandoen i Northwood,
Storbritannia.
Rune Haugdal (55) blir 1. august
oberst og seksjonssjef for operasjoner ved JFC i Brunssum, Nederland.
Oberst Espen Sanna (53)
blir ny forsvarsattaché i
Ankara, Tyrkia.
Oberstløytnant Anders Bergsmo
(45) blir stabsoffiser ved Natohovedkvarteret i Norfolk, USA. Det blir
også oberstløytnant Jan Erik Askildt (49).
Jo Anders Thoen, Eirik Østby,
Aleksander Stokkebø, Sindre Bæk
og Ole Kirkerød er valgt til
medlemmer av Vernepliktsrådet
under landsstyremøtet for Tillitsmannsordningen på Sessvollmoen
23. april. Thoen, Østby og Kirkerød
tok gjenvalg.
Får Krigskorset med sverd
Kunstnariske leiarar
Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland mottar Krigskorset med sverd for innsatsen sin i Bosnia-Herzegovina i 1994. Han var sjef for ei sanitetsgruppe som
evakuerte sjukehuset i byen Gorazde. Sjukehuset blei skote på av stridsvogner og
bombekastarar. Fenrik Espen Høilund, fenrik Kevin Haug Lamptey og rittmeister
Herman Eldorhagen får St. Olavs-medaljen med eikegrein for innsats under
kamp i Afghanistan. Rittmeister Marius Kristiansen får Krigsmedaljen, og major
Ole-Christian Emaus mottar St. Olavs-medaljen med eikegrein og Krigsmedaljen
for teneste i Afghanistan. Det blir òg delt ut medaljar til tre soldatar som er
skjerma frå offentlegheita. Alle medaljane blir overrekte under ein seremoni på
Akershus festning 8. mai.
For første gong er tre fagdirektørar
tilsette som kunstnariske leiarar i
Forsvarets musikk. Dei tre
fagdirektørane er Andreas Hanson i
Forsvarets stabsmusikkorps, Bjarte
Engeset i Kongelege norske marines
musikkorps og Alexander Hanson i
Forsvarets musikkorps Nord-Norge.
Andreas Hanson begynte 1. april, dei
andre startar 1. august.
MAI 2014 65
aktiv
Drageløparane
På Varangerhalvøya vert 80 vingar fylte med frisk nordavind.
66 MAI 2014
MAI 2014 67
aktiv » kiting
EKSOTISK: Major Øistein Sabel Christophersen sin veng er ein tubkite og er laga på Hawaii.
FAVORITT: Kaptein Nils Arne Ro var ein av favorittane, men måtte bryte etter eit uhell.
Frå Berlevåg til Vardø går eit 30 mil langt løp
der det gjeld å segle raskast på ski. Her er Nils
Arne Ro for veteran å rekne, han har vore med i
fleire år og gått heilt til topps i tevlinga to gonger.
No er det 40 par som kjempar om å bli best.
– Eg starta med kiting rundt år 2000. Eg hadde
berre sett det på TV og kom forbi ein butikk i Oslo
der ein kite var utstilt. Med bruksrettleiing på
tysk gjekk eg i gang i områda rundt Lakselv, der
det er gode forhold på våren, fortel Ro.
Kiting til sjøs. No står 47-åringen på startstreken i
konkurransen, som kallast Vake. Som pilot på Sea
68 MAI 2014
King har han nok ekstra god bakgrunn for å
temme vinden, som blæs friskt frå Barentshavet.
Ein annan militær har også meldt seg på,
major Øistein Sabel Christophersen. Han jobbar
til dagleg i Forsvarsdepartementet, har kortare
røynsle enn piloten frå Banak:
– Eg byrja med kiting på sjøen då eg studerte
økonomi i Spania i 2005. Sidan eg kitar mest på
sjø, har eg også ein oppblåsbar skjerm, som er
mest vanleg på vatnet, seier majoren.
– No satsar eg og makkeren på å komme til
siste sjekkpunktet før nasjonalparken, slik at vi
er kvalifiserte til å vere med neste år.
SNØREKØYRING: Med beltevogn frå Forsvarets radar i Berlevåg hjelpes deltakarane til start.
Sterke krefter. Det er nemleg slik at berre 30 par
får lov til å kite gjennom det verna området, dei ti
siste må bryte av omsyn til fjellreven. Undervegs
er det fleire sjekkpunkt og pålagd kviletider. Og
minst to overnattingar i telt.
– Eg startar med foil-kite på 18 kvadrat, men har
også to mindre med i pulken. Eg har GPS med
kart på handleddet, og ein må heile tida vere
veldig fokusert slik at ein held planlagt rute og
ikkje ramlar i ein bekk. Det er masse krefter i
sving som ein må takle. Eg held kort avstand til
makkeren, og vi kommuniserer med handsignal,
seier Ro, som brukar randonéski.
Han tilrår kitekurs for å lære grunnteknikken.
Det krev trening å komme seg mot vinden og få
fart på skjermen. Motvind kjennes godt i låra.
Vind skrått bakfrå er det enklaste.
Hjerneskaking. Det er eit imponerande syn når
80 vingar vært fylte med frisk nordavind. Eit sus
er det einaste ein høyrer, og etter kort tid er dei
fleste deltakarane med sine pulkar langt av garde.
Her går det fort unna – opp til 65 kilometer i
timen.
Difor tar det berre tre timar før dei beste når
første sjekkpunkt. Her er det matpause med jus-
tering av utstyr. Sea King-pilot Ro og makker
kjem inn på delt andreplass og «parkerar»
skjermane sine før dei dreg vidare etter to timar.
Ro og makkeren held seg heilt i teten til det står
att berre nokre kilometer. Då tar eit overraskande
vindkast tak i kiten til piloten, slik at han får seg
ein ufriviljug luftetur – og hjerneskaking. Han må
bryte. «Kontor-majoren», med erfaring som
kavalerist i Troms, kjem til siste sjekkpunkt som
nummer 35:
– Det har vore ei kjempeoppleving i ein storslått
natur, og vi har avdekt dei svake sidene. Vi har
stadfesta at vi kan navigere og klare oss i telt. Vi
kjemr tilbake, med betre segleteknikk, proklamerer ein nøgd Sabel Christophersen.
NB: Det vart svensk siger i årets Vake. Ein finsk
militær blei nummer fire, og ein fransk militær
kom inn på ellevte plass.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MAI 2014 69
kultur
Det er laget færre filmer om slaget om Stalingrad enn man skulle tro.
FOTO: ART PICTURES GROUP
FOTO: A/S FIDALGO
Spektakulær patriotisme
Slaget om Stalingrad fra august 1942 til
mars 1943 regnes som det store vendepunktet for
den annen verdenskrig i Europa, skjønt det er ikke
laget så mange filmer om slaget som man skulle
tro. Den mest kjente er «Enemy at the Gates»
(2001). «Stalingrad» er blant de dyreste filmene i
russisk filmhistorie og er den første russiske
filmen som har hatt blitt vist på IMAX-kinoer i
USA. Filmen har satt billettrekorder i Russland,
men at filmen ikke har slått an i USA, kan skyldes
at amerikanerne helst ikke vil se filmer med
undertekster. Den russiske intervensjonen i
Ukraina har nok heller ikke vært god PR for
filmen.
I filmen følger vi infanterisoldater på både russisk og tysk side. Det øker filmens autensitet at
Den røde armé spilles av russiske skuespillere
og Wehrmacht av tyske skuespillere. Egentlig
er handlingen syltynn. Manusforfatter Ilya
Tilkin har i hovedsak basert seg på brev fra
soldater. Oppi det hele er det en litt malplassert
kjærlighetshistorie mellom en tysk offiser og
russisk kvinne. Regien er spektakulær, og regissør Fedor Bondarchuk mestrer å gjengi den desperate stemningen det må være å krige i et
utbombet helvete. Vi blir servert flere virkningsfulle krigsscener i 3D. En tropp fra Den
røde armé blir levende brent av tysk flamme-
film
Film: «Stalingrad», på DVD
Regi: Fedor Bondarchuk
Skuespillere: Aleksey
Barabash, Andrey Smolyakov,
Maria Smolnikova, Thomas
Kretschmann, Heiner
Lauterbach
kaster-ild. I andre scener gir Bondarchuk følelsen av at seeren selv sitter bak en miltraljøse
eller i en cockpiten.
I enkelte scener tenderer «Stalingrad» mot det
kraftpatriotiske, blant annet med barske helter
i Den røde armé som banker opp Wehrmachtsoldater i ren Asterix og Obelix-stil. Men tross
alt, man kan saktens tåle å se et kraftpatriotisk
russisk epos med tanke på hvor mange heroiske
amerikanske filmer vi har lidd oss gjennom.
NILS VERMUND GJERSTAD
annonse
Mannen som ikke lot seg målbinde
Det er vanskelig ikke å bli sjarmert av stabukken og elektrikeren fra Gdansk i filmversjonen av Lech
Walesas solidaritetskamp.
Dessuten – en film av dette slaget kunne ikke
ha vært mer aktuell. Det er nesten uhyggelig
hvor tankevekkende den er i lys av Ukraina-konflikten. Filmfortellingen er alvorsfylt og med
dramatiske scener fra opptøyer og myndighetenes brutale reaksjoner. Filmskaperen har
klart å gjengi 70-tallspreget gjennom lyssetting
og scener og har gitt det et autentisk preg ved
tidvis å veksle mellom farger og sort/hvitt.
Samtidig fylles kinosalen med både humor og
sarkasmer, som myker opp i polakkenes kamp
for å overleve.
Filmen er bygget opp rundt intervjuet med
Solidaritetslederen, som en kjent italiensk,
kvinnelig journalist gjennomførte på begynnelsen av 1980-tallet. På den måten har regissøren
fått mulighet til å bevege seg i tid uten at det
virker unaturlig eller oppstykket. Allerede i
åpningssekvensen, der intervjueren og fagfor70 MAI 2014
eningslederen møtes, oppfatter vi Walesas sta
personlighet og en stor porsjon selvgodhet.
– Jeg liker å blande meg, forklarer han til journalisten. Og videre: – Jeg har mye indre sinne.
Filmen veksler mellom Walesas kamp mot
myndighetene og hans rolle som familiefar. Han
film
Film: «Walesa – Håpets mann»
Regi: Andrzej Wajda
Skuespillere: Robert
Wieckiewicz, Agnieszka
Grochowska
Premiere: 25. april
og kona Danuta fikk i alt åtte barn. Omtanken
for henne og barna blir fornøyelig demonstrert
ved at Lech legger igjen giftering og armbåndsur
hver gang han skal «ut i kamp», med følgende
beskjed: «Du får selge disse hvis jeg ikke
kommer tilbake». Fredsprisen var det hun som
måtte hente i Oslo i 1983.
Dette er ingen «feel good»-film, men den forteller historien om en helt, som med sitt
engasjement og ikke-voldslinje i hjemlandet, var
med på å legge grunnlaget for Berlin-murens
fall. Derfor er denne skildringen interessant historie og en påminnelse om at én mann faktisk
kan gjøre en forskjell. At Walesa ble valgt til
Polens president for fem år (1990 – 1995),
trekkes frem bare som en opplysning før
rulleteksten fyller lerretet.
JAHN RØNNE
MAI 2014 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Odd Inge Matre, Loddefjord
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til
[email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no. Svarfrist: 21. mai
Film og musikk
Hvem har regissert filmen «Django Unchained»?
Hva heter Morten Harkets siste soloalbum?
Geografi
Hva heter Danmarks høyeste punkt?
Hva heter Sveriges høyeste fjell?
Litteratur
Hvem har skrevet historiene om Pulverheksa?
Hvem skrev romanen «Seierherrene»?
Forsvaret
Hva heter den nåværende generalsekretæren i Nato?
Hva het den forrige generalsekretæren i
Nato?
Månedens oppgave er GOLF skal bli til HEIE
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 21. mai
x-ord
Bildet sist gang var oljefat
Vinner av 15 Flax-lodd:
Henrik Somdalen, Oslo
premienøtta
Sport
Hvilke fire lag er klare for semifinalene i årets
Champions League?
Hvem er trener for det norske herrelandslaget i
håndball?
Hva består en tertiærfarge av?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Svarfrist: 21. mai
Løsning i nr. 4: «Karl Marx»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Konrad Karlsen, Haugesund
Finalen
Hva er tussilago farfara?
Hva er det latinske navnet på brunrotte?
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 4 var:
Stadig flere pendler til
forsvarsjobben
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
J Einhevjer Brendbekken,
Gml Fredrikstad
2.premie (10 Flax-lodd)
Åge-Jan Kaspersen, Bodø
3.premie (5 Flax-lodd)
Kurt Sandman, Grimstad
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
21. mai
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 21. mai
Vinner av 15 Flax-lodd:
Liv Torhild Eidem, Tveit
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side
kan du lese om
skreifiske
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
?
Svarfrist: 21. mai
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 4: side 17
Vinner av 15 Flax-lodd:
Gerd Sperstad, Mo i Rana
Film og musikk:
1 stjerne: Quentin
Tarantino.
2 stjerner: Brother.
Litteratur: 1 stjerne:
Ingunn Aamodt.
2 stjerner: Roy Jacobsen.
Sport: 1 stjerne: Real
Madrid, Chelsea, Atletico
Madrid og Bayern
München. 2 stjerner:
Christian Berge.
Geografi:
1 stjerne: Møllehøj.
2 stjerner: Kebnekaise.
Forsvaret: 1 stjerne:
Anders Fogh Rasmussen.
2 stjerner: Jaap de Hoop
Scheffer.
Finalen: 3 stjerner:
Blomsten hestehov.
3 stjerner: Rattus
norvegicus.
Lykke til!
SVAR HODEBRY:
72 MAI 2013
MAI 2014 73
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: MARIUS KANIEWSKI
76/78 Nato-beredskap
79
«Vi skal være
varsomme med
å definere
Afghanistan
som suksess
eller fiasko»
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
82 Ryddet miner i Oslofjorden
83
«Det bekymrer
meg at styrkene
i dag består av
færre fartøy
enn før»
NILS ANDREAS STENSØNES
flaggkommandør
– En vekker
Are Tomasgard og hans sønn var de to siste som forlot Utøya før Anders Behring
Breivik kom dit. Nå er LO-sekretæren ny leder for Heimevernets landsråd.
88
84 Støtter Syria-oppdrag
86 Tekniker-jakten
87 Kommentar: Luft uten fly
90 Vil ha varsel om øvelse
91 Kommentar:
Landsrådet vokter
FOTO: MAGNE ÅHJEM
92 Forsvarets egne satellitt
93 Kommentar:
Logistikkonferansen
94 Valget i Afghanistan
95 Kommentar:
Del av operasjonen
96 Leter etter IKT
97 Kommentar: Cyber-taktikk
Regnfesten
g
INFORMASJONSBLAD
LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 05 - 2014 35. årgang
Sjøforsvaret feiret 200 år med
fartøybesøk, konserter og
aktiviteter for alle.
80
12
14
T FA
AGET
I LÆRLINGER I SIKKERHETS
I SKIKK OG BRUK
16 I RIDDERUKEN
74 MAI 2014
Soldatnytt
har vært på
Ridderrennet.
Les mer i
siste utgave
eller på
soldaten.no.
HÆREN
KLARE FOR NATO: Oppdragene som den
hurtige reaksjonsstyrken kan løse,
spenner seg fra kollektivt forsvar til
krisehåndtering. Her øver skarpskyttertroppen i Telemark bataljon på
oppdrag i urbane strøk.
FOTO: SIMEN RUDI.
PÅ NATO-VAKT I 2015
Slik blir Hærens bidrag til Natos hurtige reaksjonsstyrke i 2015.
2014 er året da Hærens engasjement i
Afghanistan nærmer seg slutten, og Natos
hurtige reaksjonsstyrke i 2015 (NRF15) er et av
de viktigste oppdragene Hæren skal løse. Å stå
på noen dagers beredskap klar til å løse alle
typer oppdrag krever god trening og gode forberedelser.
NRF er en stående Nato-styrke som ble etablert
etter Nato-møtet i Praha i 2002. Nato-landene
så den gangen ikke lenger behov for store
styrker dimensjonert for den kalde krigen,
men identifiserte behovet for å ha fleksible og
76 MAI 2014
gripbare styrker til fremtidige utfordringer. I
2014 er det knyttet ekstra store forventninger
til oppdraget, og det ses på som det viktigste
Nato gjør etter Afghanistan. Da dreies oppmerksomheten fra operasjoner mot beredskap.
presidentvalget i Afghanistan samme år.
Elementer av styrken ble også brukt til
humanitær støtte etter orkanen Katarina i USA
og til det voldsomme jordskjelvet i Pakistan i
2005.
Oppdragene som NRF kan løse, spenner seg
fra kollektivt forsvar – Natos kjerneoppgave –
til krisehåndtering. NRF har ved flere anledninger blitt brukt på den lavere delen av
skalaen. Deler av NRF-styrken ble i 2004 brukt
til å beskytte gjennomføringen av de olympiske leker i Athen og deretter til støtte for
NRF ledes fra et av Natos fellesoperative
hovedkvarter. I 2015 er det Joint Force Command Napoli som leder styrken, som i tillegg
til hovedkvarteret består av en Immediate
Response Force (IRF) og en forsterkningsstyrke. IRF er en fellesoperativ enhet på omtrent
13 000 soldater bestående av styrker fra land,
sjø, luft, SOF og CBRN. Medlemslandene
melder inn bidrag til NRF for en varighet av 12
måneder. Sjef for landkomponenten er sjef for
det tysk-nederlandske korpset. Også kjernen i
landkomponenten for NRF15 er fra det tysknederlandske korpset. Det norske bidraget til
denne brigaden kommer fra Brigade Nord, med
hovedvekt fra Telemark bataljon og samvirkesystemet fra Rena. I NRF15 vil de primært samarbeide med nederlandske og tyske enheter.
Styrkene som er meldt inn til NRF15, vil bruke
2014 til opptrening og sertifisering og skal ha
beredskap hele 2015. Opptreningen er allerede
godt i gang, og 2014 blir et hektisk år for deltagende styrker. I mai gjennomføres øvelse
Reliable Sword i Nederland. I september
kommer landkomponenten for å trene i Norge
under øvelse Noble Ledger. Dette blir en av de
største øvelsene som har vært gjennomført på
Østlandet på lenge, med hele 7000 soldater. På
denne øvelsen skal Telemark bataljon trene
sammen med to andre mekaniserte bataljoner
og en luftlandebataljon mot en norsk motstander.
Alliert samarbeid er fremtiden for Forsvaret,
og Hæren vil fokusere ytterligere på dette i
tiden som kommer. Det er viktig at allierte
land kan kommunisere, operere og trene
sammen. Dette gjelder både med tanke på vår
evne til å ta imot alliert støtte og vår deltagelse
i multinasjonale operasjoner i utlandet. Alliert
samarbeid stiller krav til teknologi, doktrine,
stridsteknikk og lederskap. Hæren blir unektelig bedre av å trene og operere sammen med
allierte, og NRF 15 er et av de viktigste oppdragene Hæren løser i 2014–2015.
Telemark bataljon er testet og sertifisert for
Nato-oppdrag. Les mer på side 78.
TERJE BRUØYGARD
Talsmann
MAI 2014 77
Melder fra på app. 31. mars startet Hæren et samarbeid med Cyberforsvarets alarmsentral (ALS)
på Haakonsvern om rapportering av hendelser og ulykker. Myndighetene har satt krav til at nestenulykker, uønskede hendelser og forbedringsforslag skal registreres slik at dette kan følges opp og sånn
at man kan lære av hendelsene. Nå blir dette mye enklere. Ved hjelp av en app på mobiltelefonen kan
den som opplever hendelser, rapportere dette umiddelbart. Når man har tilgang til FisBasis kan man
som tidligere rapportere dette gjennom FIF og HMS-registrering. Det er også opprettet et eget
telefonnummer (80020113) Det er Forsvarsstaben som har utviklet app-en som
finnes til både Android- og iOS-telefoner. Den er basert på Sjøforsvarets app. Her registreres type hendelse, når og hvor det skjedde, beskrivelse av hendelsen, forslag til
forbedringer, hvem som er involvert og hvem som rapporterer. På Haakonsvern sitter
det profesjonelle operatører fra Cyberforsvaret som betjener systemene og sørger for
at rapporteringen fungerer. Det vil også bli mulig å hente ut statistikk og rapporter.
her & nå
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
– Vi er klare
VINTERTRENING: Soldater fra Telemark
bataljon kjører stormpanservogner under
en tidligere vinterøvelse.
Telemark bataljon har allerede
startet samtrening med kolleger
i Nederland.
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD.
Er du god i norsk klima, er du god
hvor som helst i verden.
Etter Afghanistan
Norge har bidratt med dyktige kvinner og menn i
Afghanistan i snart 13 år. Det har vært krevende og lærerike
år og nå nærmer oppdraget seg slutten. Jeg har akkurat vært
i Afghanistan og har fulgt PAT (Police Advisory Team) på
oppdrag i tett samarbeid med afghanske sikkerhetsstyrker.
Jeg har også besøkt den norske kontingentstaben som gjør
en god jobb med å løse oppdrag og planlegge en avslutning
for norske styrker i landet.
Etter mange år med tøffe utenlandsoppdrag,
spesielt i Afghanistan, retter nå Telemark bataljon
(TMBN) oppmerksomheten mot tjenesten hjemme
i Norge i tillegg til oppdraget med å stille en
stridsgruppe til disposisjon for Natos hurtige reaksjonsstyrke (NRF) i 2015. Oberstløytnant Trond
Haande, sjef for TMBN, har selv internasjonal erfaring og leder bataljonen sin gjennom forberedelsene til oppdraget i NRF. Hæren stiller et betydelig styrkebidrag til NRF i 2015 og må neste år
være forberedt å stille der Nato eventuelt skulle
få behov.
– Å inngå i en multinasjonal styrke som på kort
varsel skal kunne gå i strid, er veldig krevende,
sier oberstløytnant Haande.
Stridsgruppe TMBN har derfor allerede startet
samtrening med sine kolleger i Nederland.
Gjennom ytterligere øvingsaktivitet i 2014 og
2015, både nasjonalt og i NRF-sammenheng, vil
bataljonsstridsgruppen være godt forberedt til
NRF-beredskap og eventuell innsats i 2015.
– Vi ser spesielt frem til øvelsen Noble Ledger,
med nærmere 7000 soldater, som skal gjennomføres på Østlandet til høsten, sier Haande.
Bataljonssjefen sier at det også er enkelte utfordringer med å inngå i en multinasjonal styrke,
som samband og ulike prosedyrer. Likevel er utfordringene håndterbare, ifølge Haande.
– Snarere er ulikheter en styrke da disse ansporer til nytenking og fruktbart samvirke, avslutter bataljonssjef Haande.
ØIVIND BAARDSEN
Presse- og informasjonsoffiser
Spesielt spennende var det å være der i de samme dager
som afghanerne har gjennomført første runde i valg av ny
president. Selv om landet har en lang vei å gå, begynner det
å vise tegn på demokratisering og at de afghanske sikkerhetsstyrkene kan håndtere sikkerheten i landet. I forkant
av valget har mange forsøkt å fortelle hvilken fiasko
Afghanistan har vært for Nato og det internasjonale
samfunnet. Jeg tror det at 65 prosent
(syv millioner afghanere) valgte å
trosse truslene fra opprørere og gi sin
stemme, og at valget forløp uten
større terroranslag viser at det
afghanske folket er på rett vei. Vi skal
være varsom med å definere
Afghanistan som suksess eller fiasko.
Sannheten er sannsynligvis et sted
midt i mellom, selv om jeg tror det er
mer suksess enn fiasko. Fasiten får vi
kanskje om 50 år. I mellomtiden skal
det norske forsvaret løse nye oppdrag
både hjemme i Norge og ute i verden for øvrig. Dette
innebærer en viktig endring for alle oss som jobber i
Hæren.
«VI SKAL VÆRE
VARSOMME MED
Å DEFINERE
AFGHANISTAN
SOM SUKSESS
ELLER FIASKO»
Klar til strid
Telemark bataljon er sertifisert for Nato-oppdrag.
De fleste har et forhold til drillen «klar til
strid» og vet at den ikke er avsluttet før
lagfører eller troppssjef har inspisert og feil
og mangler er utbedret. Denne drillen har til
hensikt å sørge for at enheten er nettopp klar
til strid i henhold til de krav som stilles. Slik
er det også med større militære avdelinger.
Når Hæren skal avgi styrker til Nato, er det
vesentlig at disse styrkene tilfredsstiller de
krav og den standard som Nato setter.
TRENER MED NEDERLAND: Telemark bataljonsjef Trond Haande gleder seg til nye multinasjonale øvelser. FOTO: TANJA RENATE ÅKERØY
78 MAI 2014
Operative krav. Det er et nasjonalt ansvar at
den operative status på styrkebidraget er til-
fredsstillende før samtreningsperioden.
Hærens våpenskole gjennomførte, på vegne
av Forsvarets operative hovedkvarter, en
Nato Combat Readiness Evaluation
(CREVAL) av Telemark bataljon i forkant av
årets vinterøvelse. Dette er del av
sertifiseringen for å bli del av Natos hurtige
reaksjonsstyrke i 2015 (NRF15). Med utgangspunkt i forsvarsjefens operative krav
til Hæren samt Natos operative krav og gjennomføring av CREVAL utførte 14 offiser fra
Hæren sammen med to offiserer fra Nato en
grundig evaluering i begynnelsen av mars.
Afghanistan-kompetanse. Telemark
bataljon og HRS-avdelingene på Rena
har siden opprettelsen i 2002 opparbeidet seg betydelig kompetanse
innenfor deployering og operasjoner
både nasjonalt og internasjonalt.
Avdelingene har løst sine oppdrag i
Afghanistan på en utmerket måte.
Denne kompetansen er viktig også for
NRF-oppdraget og vil være noe som avdelingene har med seg videre. Når ISAF
termineres, vil hovedfokus for Nato gå
fra operasjoner til beredskap. Hæren
følger i stor grad etter. Med det skiftet
følger erkjennelsen av å gå «back to
basics». Det betyr mer oppmerksomhet
rettet mot tradisjonelle militære oppgaver innenfor rammen av Natos
kollektive forsvarskonsept. En så
grundig evaluering som Nato CREVAL
er derfor viktig for Hæren for å avdekke
om tolv år i Afghanistan har ført til
reduksjon i kompetanse.
Bestått. – Telemark bataljon holder
meget høy kvalitet med tanke på materiell og faglig kompetanse, konkluderer
evalueringsteamet.
Befal og grenaderer trekkes frem som
svært motiverte. Avdelingen har derimot noe å hente innenfor CBRN-kompetanse og materiell. Likevel er konklusjonen at stridsgruppe Telemark
bataljon har bestått testen og ervervet
seg status som «Combat Ready»: Klar
for strid.
Les mer om det norske styrkebidraget til Nato på side 76.
TERJE BRUØYGARD
Talsmann
I årene som kommer, vil det være avgjørende å klare to ting
på en gang: Vi må for det første evne å ta vare på all den erfaring og lærdom vi bygget opp i løpet av årene i
Afghanistan. Den norske hær har knapt noen gang hatt
flere befal og soldater med krigserfaring. Det andre og
kanskje viktigste er å omstille oss mentalt til nye trusler og
helt andre oppdrag. Dette kan bli en utfordring. Vi skal ta
vare på lærdommen uten å miste fleksibiliteten til å
håndtere den neste krisen – som erfaringsmessig vil være
noe helt annet enn Afghanistan. Hvordan skal vi løse dette?
Svaret er basisferdigheter. «Back to basics», ville våre engelskspråklige venner sagt. Vi må håndtere grunnleggende
våpenferdigheter, grunnleggende stridsteknikk og vi må
være i god fysisk form. I tillegg må vi beherske strid i norsk
klima og geografi. Det gjør oss i stand til å forsvare landet
vårt, og all erfaring viser at dersom du er god i norsk klima,
er du god hvor som helst i verden. Den gode innsatsen vi
har lagt ned i Afghanistan har gitt oss uvurderlig kompetanse. Ingen aner hvor neste krise oppstår, og det er
viktig at vi nå dreier fokus mot kjerneoppdraget: Evne til å
forsvare vårt eget land – «back to basics».
MAI 2014 79
SJØFORSVARET
VÅTT: Fartøyer og mannskaper fra i alt ni nasjoner var på
plass i Bergen da Sjøforsvaret feiret 200 år i april.
FOTO: MAGNE ÅHJEM
Med oppstilling,
åpne skip og familieaktiviteter feiret
Sjøforsvaret sitt 200årsjubileum i pøsende
regnvær.
VÅTT JUBILEUM
Lørdag 12. april ble dagen feiret i Bergen. En
rekke norske og utenlandske fartøyer, menige og
offiserer var til stede, men også mange bergensere
stimlet sammen for å overhøre begivenheten. På
tross av at vestlandsværet slo til med full kraft, ble
det en vellykket jubileumsfeiring.
Populær ubåt. Det var marinefartøyer fra i alt ni
nasjoner til kai langs Bryggen, men mest populær
var likevel KNM Utstein. Besøkende ble pent bedt
om å legge fra seg paraplyen før de steg om bord i
henhold til gammel ubåt-overtro som fortsatt
lever i beste velgående. Familien Ullensvang var
blant dem som fikk komme om bord, etter først å
80 MAI 2014
ha besøkt et minefartøy innerst i Vågen.
– Vi er jo litt nysgjerrige, men det er først og
fremst barna som pusher på, fortalte mamma
Renate til ivrige nikk fra søsknene Adele og
Adrian.
– Nå er neste post på programmet å få varmen i
oss, så får vi se hva vi gjør etter det, sa pappa Paul
Egil.
Åpningsshow. Mens buekorps, Sjøforsvarets
musikkorps, Kongelige norske marines musikkorps, kadetter og befalselever marsjerte gjennom
Bergens gater, stilte personell fra alle Sjøforsvarets
avdelinger opp. Værforholdene førte til at ar-
rangementet ble flyttet fra Bryggen til Koengen
ved Bergenhus festning, der det var litt mer ly
mot den sure vinden. Etter en danseforestilling
fra Åsane ballettskole var det klart for den offisielle åpningen av jubileet. Klokken 12 lød
kanonsalutten fra Sverresborg, og Sjøforsvaret var
offisielt fylt 200 år. Generalinspektøren for
Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes, entret
scenen for å tale til marinepersonellet og de
frammøtte sivile. Saunes fortalte i sin tale om
Sjøforsvarets betydning gjennom 200 år,
gratulerte alle med dagen og skrøt av fartøyene og
soldatene. På talerstolen sto også Bergens ordfører,
Trude Drevland, som selv har titulert seg
«Sjøforsvarets høye beskytter». Ordføreren roste
jubilanten og sa at aktiviteten på Haakonsvern og
Sjøkrigsskolen på Laksevåg har positive ringvirkninger for hele Bergen.
Aktiviteter for alle. Etter talene ble det mulighet
til å vandre fritt rundt blant egne skip. De norske
fartøyene som ble åpnet for publikum, var
minerydderen KNM Rauma, korvettene KNM
Skjold og KNM Storm, ubåten KNM Utstein og
logistikkfartøyet KNM Valkyrien. Dessuten ble
det arrangert sjørøverjakt for barna på skoleskipet
Statsraad Lehmkuhl. I tillegg holdt
Marinejegerkommandoen oppvisning, og de
fremmøtte fikk bli med på tur med en Stridsbåt
90 og redningsbåten Elias.
Utenlandsk besøk. – Selv om det til tider er ganske regnfullt, er det et veldig flott sted å være,
mente den tyske orlogskaptein Renck.
Blant fartøyene som deltok på feiringen var den
tyske minerydderen FGS Herten, der Renck tjenestegjør. Han fortalte at han var glad for å få besøke marinebyen.
– Det er en flott opplevelse for besetningen vår å
få komme til Bergen og se en slik liten havneby
med mange historiske bygninger. Vi kommer i
kontakt med soldater fra ulike mariner, og det er
også en fin mulighet til å vise fram vår marine,
sier han.
Besetningene på de utenlandske fartøyene
deltok på oppstillingen sammen med de norske
soldatene, og på tross av at han knapt kan ha forstått noe av hva som ble sagt fra talerstolen, hilste
orlogskapteinen entusiastisk til den norske
marinen etterpå.
– Jeg ønsker det norske Sjøforsvaret et lykkelig
200-årsjubileum. Minst 200 år i vente!
ANDREAS MOKSNES
Presse- og informasjonsassistent
MAI 2014 81
av Europas største maritime øvelser utenfor kysten av Skottland. Øvelse Joint Warrior avholdes to ganger årlig
og er en britiskledet øvelse med fokus på antipirat- og krigføringsoperasjoner. Øvelsen omfattet denne gang
rundt 13 000 deltagere, 35 fartøyer og 25 forskjellige typer fly. Deltagende nasjoner var Storbritannia, Tyskland,
Danmark, Belgia, Frankrike, Nederland, USA, Tyrkia, Canada, New Zealand og Norge. KNM Thor Heyerdahl
brukte Joint Warrior som øvelse før deployering til operasjon Active Endeavour i mai.
FOTO: VEGARD OEN HATTEN
Ubåt og fregatt på storøvelse. I månedsskiftet mars-april deltok KNM Utsira og KNM Thor Heyerdahl på en
KV Andenes til Syria. I starten av mai skal kystvaktskipet KV Andenes etter planen overta fregatten KNM Helge Ingstads rolle som eskortefartøy under FN-oppdraget i Syria. Siden
desember 2013 har Helge Ingstad eskortert kjemiske stridsmidler ut av landet. Oppdraget
var opprinnelig ventet avsluttet i slutten av februar, men forhold i Syria har umuliggjort
dette. Fregatten vender nå hjemover for å delta på Sjøforsvarets 200-årsjubileum, mens KV
Andenes setter kurs for Midtøsten for å fullbyrde Norges forpliktelser.
her & nå
NILS ANDREAS STENSØNES
Flaggkommandør
Styrkesjef Standing Nato
Maritime Group 1 (SNMG1)
SJØFORSVARET
MINERYDDING: KNM Olav
Tryggvason foran norske og
svenske mineryddere.
Leder minestyrke
FOTO: EMIL GADEN
Norge har to av Natos fire
flåtestyrkesjefer.
Nato-hverdagen
Den 9. april overtok Norge kommandoen over
SNMCMG1, den ene av Natos to stående
minerydderstyrker. Kommandørkaptein Eirik
Otterbu har blitt utnevnt til styrkesjef, og logistikkfartøyet KNM Valkyrien har blitt kommandofartøy. Minesveiperen KNM Otra er også
en del av bidraget.
– Norge mottok en forespørsel fra Nato om å
stille med kommandofartøy, og da ble KNM
Valkyrien et naturlig valg, sier løytnant Frederick
André Bakken, stabsoffiser i 1. mineryddingsskvadron.
Den 22. april drar fartøyene til Østersjøen, der
de skal delta på operasjonen Open Spirit. Under
seilasen skal de besøke Polen, Litauen og Latvia.
Operasjonen vil vare frem til slutten av mai.
Nordmennene får med seg fartøyer fra Belgia,
Nederland og Estland. BNS Bellis, HNLMS
Makkum og ENS Admiral Cowan er de tre utenlandske fartøyene som skal delta på operasjonen.
Kommandoskiftet gjør at Norge nå leder to av
Natos fire stående flåtestyrker. Fra før er
fregatten KNM Thor Heyerdahl flaggskip i Natos
stående marinestyrke SNMG1.
RUBEN LUND ALFHEIM
Presse- og informasjonsassistent
Vi viser virkelig at vi har en gripbar marine med
relevante kapasiteter. Nato er en av grunnpilarene i norsk
sikkerhetspolitikk. De stående Nato-styrkene er et maritimt
fundament for denne pilaren. Styrkene er Immediate
Reaction Forces med svært kort klartid, eller «først inn»
type styrker. I praksis betyr det at styrkene opererer kontinuerlig. SNMG1 har vært i aktivitet siden januar og vil
fortsette til desember.
SNMG1 og vår søsterstyrke SNMG2 består i hovedsak av
fregatter med logistikkstøtte. Det gjør dem mobile med stor
rekkevidde. Styrken er klar for å operere i hele Natos interesseområde på kort varsel. Når vi ser dette i sammenheng
med de siste måneders hendelser, ser vi behovet for å ha et
slikt konsept som kan reagere raskt, og som kan være til
stede når en situasjon utvikler seg.
Funksjonene og evnene er tilsvarende for minerydderstyrkene
(SNMCMG1 og SNMCMG2).
Minevåpenet gjennomfører jevnlig farvannsundersøkelser for å holde oversikt over hva
som befinner seg på havbunnen. KNM
Karmøy, KNM Hinnøy og KNM Otra har de
siste ukene gjort nettopp dette i Oslofjorden
med KNM Olav Tryggvason som støttefartøy.
Denne gangen var tre deltakere med på undersøkelsene: minerydderne HMS Ulvön, HMS
Styrkö og HMS Vinga fra Sverige.
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD
82 MAI 2014
«DET BEKYMRER
MEG AT
STYRKENE I DAG
BESTÅR AV
FÆRRE FARTØY
ENN FØR»
Minedugnaden
Norge og Sverige gikk sammen om å fjerne miner i Oslofjorden.
NORSK-LEDET: KNM Valkyrien blir nytt
kommandofartøy i SNMCMG1.
Dette halvåret stiller Norge med to
av fire styrkesjefer i Natos stående
maritime styrker.
Skandinavisk samarbeid. – I Minevåpenet
har vi i løpet av de siste fire-fem årene etablert
et ganske omfattende samarbeid med Sverige
som strekker seg fra felles taktisk utdanning
til felles øvelser og operasjoner, sier kommandørkaptein Eirik Otterbu, som ledet
styrken i Oslofjorden.
Bakgrunnen for samarbeidet er Nordic
Defence Cooperation (NORDEFCO), det nordiske forsvarssamarbeidet som ble opprettet i
2009. Otterbu forteller at både Finland og
Danmark har en stående mulighet til å delta
på felles seilaser som denne.
– Øvelser og operasjoner vil alltid bli bedre
gjennom flernasjonal deltagelse, sier han.
– Viktig mulighet. Kaptein Andreas Jelgard,
stabsoffiser i 33. mineryddingsskvadron i
Sverige, møtte i 2008 kommandørkaptein
Eirik Otterbu fra det norske Minevåpenet for å
sammenligne planene for norske og svenske
minekurs. Møtet resulterte i opprettelsen av et
felles kurs, og etter hvert begynte landene å utveksle både fartøyer, offiserer og kunnskap.
– Norge og Sverige er to små land med
små mariner, men vi er dyktige og er enda
bedre når vi jobber sammen, sier Jelgard,
I Oslofjorden gjennomførte norske og
svenske mineryddere for første gang en
felles operasjon. Jelgard er glad for at
svenskene får sjansen til å trene i uvante
farvann.
– I Sverige foregår 90 prosent av det vi
gjør i Østersjøen. Da er det en viktig
mulighet for oss å kunne komme til
Norge med andre vannforhold, sikt,
strømninger og lignende.
Minefunn. Operasjonen i Oslofjorden
varte i nærmere tre uker og resulterte i
funn av flere miner. Slike funn blir
vurdert hver for seg og om nødvendig
uskadeliggjort gjennom en kontrollert
eksplosjon.
– Årsaken til at denne typen objekter
bør vurderes fjernet, er at de utgjør en
potensiell trussel for alle som driver
undervannsaktiviteter. Gammelt sprengstoff kan være meget ustabilt, og vil
kunne detonere ved ytre påvirkning fra
dykkere, fiskeredskaper eller et uheldig
droppet anker. Sprengstoffet avgir også
farlige miljøgifter som kan være
skadelige for næromgivelsene i svært
lang tid hvis de ikke blir fjernet, sier
Otterbu.
Det ligger fortsatt tusenvis av miner
langs norskekysten, og under operasjonen i Oslofjorden fant fartøyene hele
92 britiske krigsminer. 17 av disse ble
detonert.
Samtidig bekymrer det meg at styrkene i dag består av færre fartøy enn
før. Særlig Europa har gjennomført
kraftige reduksjoner i forsvarsbudsjettene. Dette vises igjen i bidragene
til styrkene. I SNMG1 har vi i perioder vært nede i to fartøyer og
SNMCMG1 har vært inaktiv i første
kvartal. For å demme opp har vi i SNMG1 dette halvåret
særlig fokusert på å skape en solid kjerne som vi kan bygge
en større styrke rundt. Vi har demonstrert hvor effektivt
dette kan være gjennom fire øvelser, og nå med vårt bidrag
til operasjonen Active Endeavour i Middelhavet. Vår størrelse varierer fra to til elleve fartøyer.
Det er Nato-konsepter, taktikker, prosedyrer osv. som er
fundamentet for så å si alle sjømilitære operasjoner Norge
deltar i. Nato-styrkene bygger interoperabilitet med våre
allierte i praksis – hver dag. Fordelene ved å bidra til styrkene er flerfoldige. Når man opererer sammen over tid, blir
man kjent med andres kultur, tradisjoner og språk, og man
får også noen å måle seg mot. Det å operere samme med
andre mariner gjør også Sjøforsvaret bedre.
Norges anseelse i Nato er god. Den har blitt ytterligere
styrket dette halvåret ved at vi stiller tungt i Natos stående
styrker. Vårt bidrag med styrkesjef og fartøy til SNMG1 og
nå også i SNMCMG1 legges merke til.
ANDREAS MOKSNES
Presse- og informasjonsassistent
MAI 2014 83
ØVELSE: Besettingen på KNM Helge
Ingstad gjennomfører en gassvernøvelse. FOTO: LARS MAGNE HOVTUN
LUFTFORSVARET
FAKTA
■ CBRN-laget vært en del av
den operative virksomheten
siden 2002.
■ Består av syv offiserer og
vervede.
■ Under utdanningen må
soldatene gjennom en rekke
kurs med ABC samt
spesialistkurs i CBRN.
■ I tillegg til vanlig soldatvirksomhet, bedriver CBRN-laget
søk og påvisning av kjemiske,
biologiske og radioaktive stridsmidler samt prøvetaking og
rekognosering.
KJEMISK OPPDRAG
Også Luftforsvaret har bidratt under håndteringen av de kjemiske
stridsmidlene i Syria.
Forsvaret deltar aktivt ved uthenting av
våpen og kjemisk materiell fra Syria denne
våren. Ingen militære fartøy har vært inne i
havnen i Latakia, bare sivile fartøy har blitt
brukt under dette oppdraget. Både selve strids84 MAI 2014
midlene, og komponentene for å lage disse, har
blitt håndtert under oppdraget.
De norske soldatene bidro med pålasting av
godset, samt sjekk for lekkasje eller lignende
under frakten. Sersjant Richard Bjørgum, del av
Ørland hovedflystasjons CBRN-lag, var én av to
utsendte fra Luftforsvaret.
– Det var veldig bra å få være en del av det. Om
ikke det blir siste gang, så er det i alle fall ikke
noe som skjer så ofte, sier Bjørgum (bildet).
Få operative. CBRN (chemical,
biological, radiological and
nuclear) er et lite fagfelt i Norge.
Det er bare grupper på Ørland og
Rena som jobber med dette operativt.
– Med elleve års bakgrunn fra CBRN føler jeg
at jeg har den kunnskapen som trengs for et
slikt oppdrag, sier han.
– Likevel bør man øve og trene i stille perioder, for å være beredt på det verst tenkelige.
Pågår fortsatt. Bemanningen hadde definerte
oppgaver: Noen håndterte lasten, andre passet
på området. Syria er et krigsherjet land, så
sikkerhet ble høyt prioritert.
– Fra vårt ståsted fikk vi ikke noe godt bilde av
situasjonen i Syria. Vi var ikke inne i landet, vi var
bare inne med et skip og tok om bord last. Så det
vi så var bare det som var i umiddelbar nærhet. Ja,
du ser at det er krigsherjet, og du hører at det er
stridigheter, men ikke mye som vi merket personlig, forteller sersjant Richard Bjørgum.
Operasjonen begynte i starten av februar og
pågår fortsatt. Lasten er ennå ikke sendt av
gårde, men når alt er lastet om bord, vil det
kjemiske materiellet bli sendt til diverse havner.
De to utsendte fra Luftforsvaret kom hjem i
mars.
EMIL A. ELSETRONNING
Presse- og informasjonsassistent
MAI 2014 85
FOTO: JON A. HOLSTEN
– Bygge det nye Luftforsvaret. Rett før påske overtok generalmajor Per Egil Rygg
som generalinspektør for Luftforsvaret. Avtroppende generalinspektør Finn Kristian
Hannestad blir forsvarsattaché i Washington, USA. Generalmajor Per Egil Rygg har lang
erfaring fra Luftforsvaret. – Nå får jeg være med å bygge det nye Luftforsvaret. Vi skal
motta nye systemer. Det viktigste er F-35-flyene, men vi skal også begynne å bruke de
nye redningshelikoptrene AW101 samt NH-90, sa han.
her & nå
OLE MORTEN MELAND
Oberstløytnant
Luftoperativt inspektorat
LUFTFORSVARET
TESTES: Ungdommene måtte gjennomføre
ulike lagøvelser. – Alle måtte være
motiverte, sier Robert Melum.
Hva er dette i Luftforsvaret som
minner så lite om fly og flyging?
FOTO: SANDER SKJØLVIK
Luft på bakken
Baseforsvar, Styrkebeskyttelse, Force Protection. Kjært (?)
barn har mange navn. Det de fleste i Luftforsvaret forbinder
med baseforsvar, er nok vakthold- og sikringssoldatene som
møter dem i porten hver gang de skal inn på en av
Luftforsvarets stasjoner eller avdelinger. Dette er soldater som
gjennomfører førstegangstjeneste, og i enkelte tilfeller lærlinger, som sammen med blant andre QRA-flyene gjennomfører
skarpe oppdrag hver eneste dag, hele året.
De fleste flystasjoner har store områder som det er viktig å
holde kontroll over, og som må sikres mot ukontrollert inngang til stasjonen. Dette gjelder både til administrative og flyoperative områder, både for å veilede personell til riktig sted, for
å hindre at det oppstår situasjoner som kan gå ut over
flysikkerheten og for å hindre kriminelle handlinger og
sabotasje. Vakthold- og sikringssoldatene sammen med hundepatruljer har derfor et omfattende oppdrag å ivareta daglig.
Vakthold- og sikring er imidlertid ikke alt som dekkes av begrepet baseforsvar i Luftforsvaret. Hundepatruljer og hundetjeneste er allerede nevnt. I spesielle
tilfeller er hundeførerne grenaderer
eller befal, men majoriteten av
hundeførere og –røkterne er vernepliktige. Brann- og redningstjeneste er
også en vesentlig del av baseforsvaret,
og uten en eller annen form av denne
tjenesten stopper flyaktiviteten. Også
her spiller vernepliktige en viktig rolle.
«DET DE FLESTE
FORBINDER MED
BASEFORSVAR,
ER VAKTHOLDOG SIKRINGSSOLDATENE»
Tekniker-jakten
170 ungdommer fikk en smakebit på hvordan livet som tekniker
i Luftforsvaret kan være.
Teknisk camp arrangeres på Kjevik utenfor
Kristiansand for å rekruttere flere til å søke flyteknisk utdanning samt vise hvilke andre muligheter
en har i Forsvaret. De totalt 170 oppmøtte fikk i
løpet av tre travle dager i april mange opplevelser
og muligheten til å møte befalselever og ansatte som kunne fortelle
om sine opplevelser i Forsvaret. De
påmeldte fra Nord-Norge og
Trøndelag ankom i et Hercules
transportfly. Robert Melum (bildet)
86 MAI 2014
var en av dem som deltok på teknisk camp. Han
gledet seg til helgen.
– Jeg har lyst å se hva skolen har å tilby, hvordan
dagene er her og få kjennskap til hvordan det er å
være elev på befalsskolen, rett og slett, sier
Melum.
Programmet for helgen var tettpakket med
caser, underholdning og sosiale sammenkomster.
Målet var at de besøkende skulle få et realistisk og
godt bilde på hvordan det er å jobbe i teknisk avdeling i Luftforsvaret. Men ikke minst: De skulle
oppleve indretjeneste og rominspeksjon.
– Jeg har hørt de er litt strenge, sier Melum
kvelden før hans første rominspeksjon.
Fra idrett til fly. En som er midt inne i flyteknisk
utdanning, og som var puljefører
under campen, er Iver Bjarne
Ødegaard Brandtzæg (bildet) .
Utdanningen er utviklet i samsvar
med rammene til European
Aviation Safety Agency (EASA), noe
som gjør at man kan jobbe i luftfartsindustrien over hele verden, uten å ha
flyfag fra før. Brandtzæg gikk idrettsfag på
videregående, nå skal han bli flytekniker.
Men Brandtzæg mener det var tilfeldig at
han havnet i Forsvaret.
– Jeg var på en utdanningsstand til
Forsvaret. På spørsmål om hva interessene mine var svarte jeg at jeg er glad i å
skru og mekke. Da sa de at de hadde utdanningen for meg, nemlig EASA, sier
han.
Brandtzæg deltok på fjorårets camp,
men ble liggende syk på saniteten hele
helgen.
– Da tenkte jeg: Nå skal jeg iallfall søke
befalsutdanning, sier puljefører
Brandtzæg.
Øvelser. De besøkende ble delt opp i flere
lag, hvor de fikk hver sin puljefører som
stort sett bestod av befalselever i i flyteknisk utdanning.
– Puljeførerne er supre ledere, de vet
nøyaktig hva de holder på med, sier
Melum to dager senere.
Ungdommene fikk veiledning av
puljeførerne gjennom de ulike lagøvelsene, men det måtte innsatsvilje til.
– Lagøvelsene var veldig morsomme. Vi
måtte løse oppgavene som et lag, og alle
måtte være motiverte og ha lagmoral for
at vi skulle klare det, sier han.
Og hvordan det gikk med rominspeksjonen? Den ble godkjent både lørdag og
søndag, etter litt prøving og feiling…
SANDER SKJØLVIK
Presse- og informasjonsassistent
Ansvaret for styrkebeskyttelse ved egen
avdeling er lagt til den enkelte skole-/
avdelings-/ luftvingsjef. Som forsterkning ved behov, samt til gjennomføring av styrkebeskyttelse
ved deployering av Luftforsvarets strukturelementer er det
etablert to baseforsvarsstridsgrupper. Disse består av vernepliktig personell og vervede, og ligger ved 137 Luftving Rygge
og 138 Luftving Ørland. I forbindelse med pågående omstilling
i Luftforsvaret vil begge stridsgruppene samlokaliseres ved
Ørland, sammen med baseforsvarstaktisk skole, og etter samme
mønster som for luftvern.
I disse stridsgruppene finner vi i tillegg spesialistmiljøer
innen eksplosivryddetjeneste, ingeniørtjeneste spesialisert mot
flyoperativ infrastruktur, sambandstjeneste, sanitetstjeneste og
CBRN-tjeneste (Chemical, biological, radioactive and nuclear).
De fleste av spesialistmiljøene er såpass spesialiserte at de er
satt opp med vervet personell og befal, og benyttes ofte på tvers
av forsvarsgrenene. For eksempel har det norske forsvaret
deltatt med en maritim sikringsstyrke i forbindelse med den
flernasjonale operasjonen med å frakte kjemiske stridsmidler
ut av Syria for destruksjon. I denne sikringsstyrken inngår blant
annet CBRN-spesialister. I Norge har denne tjenesten vært nedprioritert i mange år, og dette spesialistmiljøet er meget lite.
Derfor har også CBRN-spesialister fra Luftforsvarets bidratt i
denne operasjonen. De gjør en svært viktig jobb, selv om de
ikke alltid er like synlige!
MAI 2014 87
VIL KNYTTE BÅND: LO-sekretær og leder for Heimevernets
landsråd Are Tomasgard har erfart viktigheten av beredskapsorganisasjoner. FOTO: MARIUS KANIEWSKI
HEIMEVERNET
SIVIL-SJEFEN
Are Tomasgard har selv fått erfare hvor
viktig beredskap er.
– I 1993 opplevde jeg et stort snøskred.
Nærmest halve fjellsiden kom ned som snø
og is. Det var skremmende, forteller Are
Tomasgard (45).
LO-sekretæren er ny leder for Heimevernets
landsråd og overtar etter Gerd Kristiansen.
– Bare måneder senere styrtet et helikopter i
husveggen min, og piloten døde. Jeg fikk et nært
forhold til behovet vi har for beredskap. Du
trekker erfaringer og refleksjoner rundt viktigheten av å ha et samfunn med beredskapskapasitet.
Også 22. juli 2011 fikk han føle på kroppen
hvorfor beredskap er viktig. LO-sekretæren og
hans sønn var de to siste som gikk i land fra
Utøya før Anders Behring Breivik ankom øya.
– Vårt samfunnet er i en situasjon der det
utenkelige kan skje. 22. juli fikk oss til å våkne
med tanke på beredskap. Debatten om hvilke
samfunnsorgan som skal bistå under
krisesituasjoner, må Heimevernet ta del i. At
Heimevernet har en rolle, er jeg ikke i tvil om,
men hvilken rolle er noe samfunnet må diskutere og drøfte nøye, forklarer Tomasgard.
Tette bånd. Tomasgard har tidligere vært
gründer, forfatter, fylkestingsrepresentant,
spesialrådgiver og ordfører i Sørum kommune.
– Å sikre et oppegående forsvar samt å knytte
bånd mellom Heimevernet og det sivile er noe
vi i LO mener er viktig, sier Tomasgard.
Landsrådet for Heimevernet er etablert for å
sikre forankringen i det sivile samfunn. Rådet
skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle
viktige spørsmål som angår Heimevernet. I alt
13 sivile organisasjoner er representert. De
sivile organisasjonene er valgt på bakgrunn av
sin samfunns-, nærings eller beredskapsmessige
betydning. Tomasgard er ny i landsrådet, men
kjenner både Heimevernet og landsrådet godt.
– Jeg har vært heimevernsungdom, sittet i HVnemda og vært troppssjef i Odda HV-område,
forklarer Tomasgard, mens han retter på LO88 MAI 2014
pinsen som er festet på venstre side av dressjakka, rett over hjertet.
– LO er en organisasjon som er opptatt av
samfunnsutvikling og tilstedeværelse. Å samvirke med Heimevernet er viktig for LO og meg.
Naturkatastrofer. 45-åringen ser utfordringer i
å ha lederansvaret og representere et vidt
spekter av meninger.
– Mange organisasjoner, perspektiver og interesser er representert i landsrådet. Vi må forene
perspektivene og meningene slik at de gagner
samfunnet og Heimevernet, sier han, og legger
til:
– Kunnskapen generalinspektøren og
distriktsrådsrepresentantene innehar om HV,
vil tilflyte de sivile organisasjonene. Det blir en
veldig kompetent samfunnskraft når vi får
samlet dette i én retning. Det blir en kraft som
er i stand til å påvirke, men også informere
resten av samfunnet om Heimevernet.
Tomasgard tror samfunnet vil få store utfordringer med naturkatastrofer i fremtiden.
– Det er viktig å diskutere hvilken rolle
Heimevernet skal ha. Klarer vi ikke å stoppe
situasjonene som oppstår på grunn av klimaendringene, må vi ha en form for beredskap
som kan møte disse utfordringene. Beredskapsorganisasjonene må spille på lag og ikke konkurrere med hverandre, sier Tomasgard.
LO-sekretæren mener befolkningen har for
lite kunnskap om Heimevernet.
– Heimevernets omdømme har hatt en positiv
utvikling, men et omdømme kan alltid forbedres. Jeg er veldig glad for at generalinspektøren satser på kommunikasjon. Det er viktig at
samfunnet er klar over hvilken ressurs Heimevernet er, sier Tomasgard.
MATTIS WENNEMO
Presse- og informasjonsassistent
MAI 2014 89
Afghanistan og Troms. – Min oppgave i Afghanistan var å støtte sivile myndigheter på lokalt og
regionalt plan. Som HV-sjef har jeg også tett kontakt og dialog med fylkesmenn, politimestere, lensmenn, kommuner og andre beredskapsorganisasjoner, sier oberst Rune Solberg. I et intervju med
Harstad Tidende sammenligner sjefen for HV-16 det å være distriktssjef med å være sjef for
stabiliseringsstyrken i Meymaneh. – Vi hadde ansvar for et stort område i Afghanistan. På samme måte
skal vi i HV-16 dekke Tysfjord, Lofoten, Vesterålen og hele Troms, sier han.
Lover nytt utstyr. – Moderniseringen av HV fortsetter, sa forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide da hun talte til Heimevernets landsråd.
– I år kommer nytt utstyr for overvåkning. HV har blant annet fått nytt utstyr til kontrolldykkere, nye evakueringskjøretøy, nye feltvogner og nye våpen. Neste år får
Sjøheimevernet levert seks nye fartøy. Til sammen bruker vi 1,5 milliarder kroner på
materiell til HV. Les hele talen på regjeringen.no.
her & nå
TOR-RUNE RAABYE
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
HEIMEVERNET
Beredskap
Samband
uten grener
■ Beredskapstester hjemles i
Lov om Heimevernet § 20 med
forskrift.
■ Punkt 66: «Innkalling til tjeneste utenfor normal arbeidstid
skal så vidt mulig skje med 8
dagers, og ikke mindre enn 2
dagers varsel, såfremt ikke øvingsmessige eller andre tjenstlige hensyn gjør det påkrevet
med kortere varsel. Slik innkalling kan skje skriftlig eller muntlig og skal angi tid og sted for
oppmøte for fremmøte og tjenestens antatte varighet.»
■ Punkt 68: «Den innkalte kan
ikke unnlate å møte selv om innkallingen er skjedd med kortere
varsel enn fastsatt i punkt 66.»
■ En beredskapstest er en
uvarslet test for deler av et HVdistrikt, HV-innsatsstyrke eller
HV-område for å se hvor raskt
utpekte avdelinger håndterer
oppdukkende situasjoner på kort
varsel.
Tre norske soldater har vært på
sambandskurs i Nederland.
Sambandsoffiser i innsatsstyrken Derby,
Christopher Andrè Høiseth (29), har tilbrakt fem
uker i Nederland. Kurset er i regi av den nederlandske sambandsskolen og den norske Hæren.
– At Hæren innvilget min søknad som HVsoldat, er et tydelig tegn på samarbeid på tvers
av grener, innleder Høiseth.
– Samarbeidet Hæren har fått til med den
nederlandske sambandsskolen, er meget
positivt, fortsetter sambandsoffiseren.
Kurset handlet primært om planleggingsprosessen innenfor sambandsfaget.
– Vi har ikke noe lignende kurs i Norge som jeg
er kjent med, og det er ikke økonomisk gunstig å
holde kurset her. I tillegg samarbeider vi med
andre nasjoner. Nederlenderne kommer også til
Norge for å lære, forklarer Høiseth.
– Jeg føler meg stødigere på stabsprosessen
som foregår under og i forkant av en operasjon.
Samtidig har jeg fått en større kulturforståelse.
Vi har besøkt ulike brigader i Nederland. Å dele
erfaringer og kompetanse bidrar til å øke operativiteten til Forsvaret, avslutter Høiseth.
MATTIS WENNEMO
Presse- og informasjonsassistent
Ønsker varsel om alarm
Barnevernspedagog Lars Standerholen fikk
meldingen «møt snarest». Arbeidsgiver Tove
Johannessen skulle gjerne visst om den i forkant.
SAMBANDSKURS: Christopher André Høiseth
(i midten) fra Heimevernet var en av tre norske
soldater på nederlandsk sambandskurs.
FOTO: PRIVAT
90 MAI 2014
26. mars klokken 16.00 gikk alarmen i Løten
Heimevernsområde i HV-05. Barnevernspedagog og HV-soldat Lars Standerholen
måtte dra fra jobben på Vien-senteret midt i et
skift. Vien-senteret i Hamar har plass til ni
ungdommer mellom 13 og 18 år. Det er både
lukket og åpen avdeling.
– Som barnevernspedagog på en slik institusjon er det ikke like lett å forlate jobben når
det ikke er planlagt. Det kan fort oppstå kriser
her også, for vi er tross alt en akuttinstitusjon,
forteller Standerholen som har jobbet på
senteret siden 2006. Likevel dro han hjem for å
hente uniform og utstyr, men først ringte han
arbeidsgiveren for å informere om at alarmen
hadde gått.
Merarbeid. Tove Johannessen har vært avdelingsleder ved Vien-senteret i seks år, og dette
var første gang hun opplevde at en ansatt
måtte forlate jobben på grunn av en beredskapstest.
– Jeg er glad for at vi har et heimevern og forstår at de må teste beredskapen. Det betyr
likevel ikke at arbeidsgiver ikke kan kontaktes
i forkant. Det skaper merarbeid og styr for oss
når en ansatt må dra uten forvarsel, sier hun.
Johannessen var nødt til å kalle inn en vikar
til å ta resten av Standerholens skift.
– Når vi trenger vikarer må vi betale både
vikaren og den fast ansatte. Det kan fort koste
oss noen tusen kroner ekstra siden begge får
fulltidsbetalt, og vikaren får ekstratillegg. Det
har vi jo selvfølgelig ikke lyst til å gjøre,
forklarer Johannessen.
Forvarsel. Standerholen var inne til
planlagt HV-øvelse i fjor høst.
– På de ordinære HV-øvelsene har vi alltid fått beskjed cirka én måned i forkant,
sier Standerholen.
– Når vi får beskjed om øvelsene på forhånd, kan vi stokke om på skiftene slik at
de blir tatt av andre. Det blir en mye mer
organisert prosess, og det koster oss ikke
like mye penger. Vikaren får normalt betalt, og Lars får de ekstra pengene som
Forsvaret ikke dekker, legger Johannessen
til.
Ingen visste. Kommandør Lyder Karlsen
er sjef for planavdelingen i Heimevernsstaben. Han har planlagt og gjennomført
flere alarmøvelser det siste året.
– Heimevernet er å anse som en beredskapsorganisasjon. Ut fra gjeldende krav
FORLOT JOBBEN: Lars Standerholen
måtte dra fra jobb som barnevernspedagog og stille i uniform da han ble
kalt inn til beredskapstest i slutten av
mars. FOTO: MARIUS KANIEWSKI.
og ambisjoner gjennomfører Generalinspektøren for Heimevernet uten forhåndsvarsel beredskapstester for å teste
avdelingenes reaksjonsevne til å håndtere
oppdukkende situasjoner på kort varsel.
Grunnen til at ingen blir varslet om slike
beredskapstester er at GIHV ønsker å se
hvor hurtig sine utpekte avdelinger er i
stand til å møte og iverksette oppdrag.
Det er derfor viktig at alle involverte ikke
vet om en slik beredskapstest på forhånd,
sier han.
– Vi er bevisst problemstillingen med at
dette kommer uvarslet og har så langt
valgt å iverksette beredskapstestene til å
gjelde ettermiddag/kveld i den hensikt å
skåne flest mulig av mannskapenes
arbeidsgivere.
Landsrådet for Heimevernet skaper
forankring til befolkningen og
medvirker til fornuftig bruk og
utvikling av Heimevernet.
Landsrådet vokter
De sivile medlemmene i Landsrådet for Heimevernet
er valgt på bakgrunn av sin store samfunns-, næringseller beredskapsmessige betydning. De representerer
cirka seks millioner medlemskap og spenner fra Landsorganisasjonen via Norsk Studentorganisasjon til
Næringslivets Hovedorganisasjon. Soldatrepresentantene
fra alle distriktene gir rådet nødvendige innspill fra de
som «har skoen på». Dette er en unik samling av sivilmilitær kompetanse som gjenspeiler det norske samfunnet på en god måte.
Heimevernets oppdrag er som del av Forsvaret å beskytte
staten mot ytre trusler. Enten det dreier seg om en statlig
eller ikke-statlig aktør som vil
ramme Norge, så trenger vi soldater
som er trent til å bruke militær styrke, om nødvendig. Heimevernet kan
også gi støtte til det sivile samfunn i
forbindelse med flom og brann.
Soldater med lokal kjennskap og
handlekraftige sjefer kan stille på
kort varsel, slik vi har gjort utallige
ganger, sist så vi det under brannen i
Lærdal. Dette tror jeg er en rasjonell
utnyttelse av samfunnsressursene i
en tid der vi ser at den lokale sivile beredskapen er beskjeden og ikke kan håndtere større uønskede hendelser
alene.
«DET ER IKKE
LIKE LETT Å AVGI
SOLDATEN TIL
ÅRLIG TRENING
OG KURS»
På den andre siden står arbeidsgivere som mister viktig
arbeidskraft. Det er relativt lett å avgi HV-soldater til
vakthold og sikring når bygda står i brann, men jeg
erfarer at det ikke er like lett å avgi soldaten til årlig trening og kurs i Heimevernet. Den militære kompetansen
som er opparbeidet under førstegangstjenesten må
vedlikeholdes gjennom årlig trening og det er viktig at
flest mulig stiller når treningen gjennomføres. Dette
skaper samhold i lagene som er nødvendig for å fungere i
oppdragsløsning. Det er mitt håp at den militære kompetanse og ikke minst våre lederkurs i HV skal være
nyttige for bedriftene.
Landsrådet for Heimevernet bidrar til at Heimevernet
blir best mulig innenfor gitte rammer. Rådet har en svært
allsidig sammensetning som gir en solid forankring fra
samfunnet. Derfor lytter både Stortinget og jeg til det de
mener. Jeg ser fram til et spennende samarbeid med dem i
årene som kommer.
DANIEL HOLTEN
Presse- og informasjonsassistent
MAI 2014 91
LOGISTIKK
her & nå
Lastebiler for 1 milliard. Mandag 31. mars signerte Forsvarets logistikkorganisasjon en avtale med Rheinmetall MAN
Military Vehicles (RMMV) verdt 1 milliard kroner. – Flere av lastebilene vil være utstyrt med avanserte kommunikasjonsløsninger, kommando- og kontrollsystemer samt bevæpning inkludert fjernstyrt våpenstasjon. Kjøretøyene vil også
kunne pansres til et nivå som gir svært god beskyttelse for soldatene, sier informasjonsdirektør Marianne Øiahals. De
aller fleste kjøretøyene skal leveres til Hæren. Til sammen skal leverandør Rheinmetall MAN Military Vehicles levere 34
varianter av MAN-lastebiler. Ni av disse lastebiltypene blir levert i første bestilling, som inneholder tungtransportkjøretøy,
krokløftere, tippbiler, bergingsvogner, lastebiler med kran samt noen enklere lastebiler til flyplassdrift.
Samarbeider om
industrikjøp
Norsk industri omsatte i fjor for
nærmere 350 millioner kroner
gjennom ulike NATO-samarbeid.
SUZANNE MALMBERG AMUNDSEN
Avdelingssjef
Planavdelingen, FLO Stab
Operativ logistikk og teknologiutvikling er temaer når årets
LOGMAKT avholdes.
SER MOT ROMMET
Logistikkonferansen
Det vil bli anledning til å lære mer om mangfoldet i
Forsvarets logistikk og få inspirasjon til nytekning. Det vil
også bli anledning til erfaringsutveksling og gode diskusjoner med mer enn 140 andre deltakere som er interessert i logistikk. Konferansen avholdes 14. og 15. mai.
I april hadde Forsvaret besøk av Nato Support
Agencys (NSPA) generalsekretær Mike Lyden.
– Han var her for å fortelle om nye prosjekter,
prosjekter som Norge kan være med i og fortelle
om framdrift i de prosjektene som alt eksisterer,
sier Tord Hjalmar Lien, koordinator i FLO
Forsyning med ansvar for militære forsyningsavtaler.
NSPA sørger for logistikksamarbeid internt
mellom Nato-landene og Partnership for Peacenasjoner. Dette er blant annet rammeavtaler for
anskaffelser, driftstøtte, logistikkstøtte, NATO
Airlift Management (NAM) og kjøp og salg mellom nasjoner.
– NSPA er i prinsippet et bindeledd mellom nasjoner og industrien. Og om flere nasjoner går
sammen om for eksempel større innkjøp vil NSPA
kunne forhandle fram bedre avtaler. Forsvaret
har i dag tilgang til over 400 rammeavtaler hvor
priser og betingelser er ferdigbehandlet av NSPA,
sier Lien.
En annen fordel Norge har ved å bruke NSPA er
at de primært inngår avtaler med industrien i de
ulike medlemslandene. Det norsk industri gjør
god butikk på.
– Et av målene våre er at beløpene vi bruker via
de ulike samarbeidene skal tilbakeføres til Norge
via NSPAs avtaler med norsk industri, sier Lien.
Til sammen kjøper Norge for 53,4 millioner
euro gjennom NSPA, samtidig som norsk industri
i 2013 omsatte for 42,2 millioner euro via NSPA.
– Vi har som mål om å gå i null. Disse tallene er
svært gode, sier Lien.
Therese Espeland,
Informasjonsrådgiver
Logistikkledelse, mottak av allierte og utførelse av transport og etterforsyninger av ammunisjon, mat, drivstoff og
annet kritisk materiell er viktig for Forsvarets utholdenhet
og stridsevne. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har
kontinuerlig søkelys på å bedre kundetilfredsheten og
kvaliteten i våre leveranser. For å kunne yte kosteffektive
leveranser er Forsvaret avhengige av å bruke næringslivet
som samarbeidspartner. FLO har sammen med Heimevernet (HV) utviklet et nytt konsept for logistikkleveranser
til HV. Dette bygger på sentralisert lagring og leveranser ut
til HV-områder med utvidet bruk av sivile tjenester.
Konseptet er under innføring, og erfaringene vil bli
presentert på seminaret.
KOMMUNIKASJON: Bildet viser
en sambandsinstallasjon i det
norske hovedkvarteret i Kosovo.
FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Det kan bli aktuelt for Forsvaret å anskaffe egen satellitt.
– Satellittkommunikasjon er uunnværlig
for Forsvaret. Satellitter er de eneste informasjonsbærerne- og formidlerne som har
kapasitet til å etablere bredbåndskommunikasjon og taktisk kommunikasjon til Forsvarets
mobile enheter – uavhengig av geografisk
plassering og stedlig infrastruktur, sier flaggkommandør Nils Helle. Han er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon IKT-kapasiteter.
Kortsiktig i dag. Høsten 2012 fikk FLO i oppdrag av Forsvarsdepartementet å utarbeide en
løsning for satellittkommunikasjon. Arbeidet
er nå i avslutningsfasen.
I dag dekkes Forsvarets behov gjennom leie
av satellittkapasitet hos kommersielle selskaper. Leien er i stor grad på ad hoc-basis, med
korte frister og kortsiktige leieavtaler.
– Dette er dyrt og gir ingen garanti for at vi
får sikker tilgang til ønsket kapasitet til ønsket
tid, sier Helle.
NATO-BESØK: Mike Lyden (i midten) i NSPA
besøkte Forsvarets logistikkorganisasjon i april.
92 MAI 2014
Ønsker forutsigbarhet. Målet med satellittprosjektet er å gi Forsvaret tilgang til for-
utsigbar og sikker kapasitet i fred, krise og krig
for perioden 2018 til 2032. I tillegg skal
kostnadene med dagens løsning reduseres.
– Cyberforsvaret har utarbeidet en behovsanalyse som beskriver behov for bredbåndskapasitet og taktisk kapasitet (UHF), opplyser
flaggkommandøren.
FLOs prosjektgruppe har gjennomført
markedsundersøkelser og vurdert ulike løsninger, som:
■ Fortsatt leie av kapasitet på kommersielt
grunnlag.
■ Anskaffe egen satellitt.
■ Nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter.
■ Kjøp av kapasitet i eksisterende satellitter.
Kritisk infrastruktur. – Nasjonal sikkerhetsmyndighet har definert satellittkommunikasjon som kritisk infrastruktur, som helt
nødvendig for å opprettholde samfunnets
kritiske funksjoner, forklarer Helle.
Rapporter fra blant annet Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste be-
krefter at stadig mer sensitiv informasjon
lagres i det digitale rom, og at trusselbildet er i konstant endring.
– Derfor stilles det krav til hvordan den
satellittbaserte infrastrukturen beskyttes,
legger Helle til.
Helhetlig løsning. FLO har som en del av
oppdraget, utarbeidet en helhetlig løsning for satellittkommunikasjon for
Forsvaret. Denne består av satellittsegment, bakkesegment og brukersegment. Bakkesegmentet håndterer drift
av satellittkapasiteten og trafikk mellom
satellitt og stasjonært nett.
– Brukersegmentet består av satellittterminaler – det vil si antenner – til eksempelvis fartøy eller ved en avdeling stasjonert i utlandet, opplyser Helle.
Geostasjonær. Forsvarsdepartementet
har besluttet at prosjektet skal realisere
en geostasjonær satellittkapasitet.
Geostasjonære satellitter befinner seg
cirka 36 000 km over ekvator, roterer om
jorden i samme retning som jordens egen
rotasjon og har en omløpstid som tilsvarer jordrotasjonen. Geostasjonære
satellitter kan i teorien gi dekning opp til
cirka 80 grader nord, men det er vanskelig
å etablere god ytelse fra geostasjonære
satellitter så langt nord.
– Forsvaret har et behov for satellittkapasitet i nordområdene, dette behovet
vil håndteres i en eventuell etterfølgende
fase, opplyser Helle.
Må behandles. Prosjektet skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring og godkjenning i Stortinget. Tidspunkt for behandling i Stortinget er ikke avklart.
– Alle offentlige investeringsprosjekter
med en økonomisk ramme over 750
millioner kroner må gjennomgå ekstern
kvalitetssikring. Alle prosjekter over 500
millioner kroner må godkjennes i
Stortinget, forklarer Helle.
PAAL GRANLUND
Prosjektleder i FLO IKT-kapasiteter
FLO har arbeidet mye med logistikkledelse det siste året, og har forberedt
etableringen av nasjonal logistikkommando (NLK). Det har vært et behov
for å styrke logistikkledelsen under
styrkeoppbygging og operasjoner.
Utviklingen av NLK har skjedd i nær
dialog med Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH). Også FOH vil
presentere noen av organisasjonens
tanker rundt operativ logistikk og
hvordan logistikken spiller inn i operasjoner. Forsvaret vil i mange sammenhenger være
avhengig av de ressurser som industrien kan stille med. For
å prøve å forstå hvordan industrien vil utvikle seg fremover
vil vi få en presentasjon av hvordan den kinesiske kapitalmakt vil påvirke industrien.
«VI HAR
FORBEREDT
ETABLERINGEN
AV NASJONAL
LOGISTIKKKOMMANDO»
Forsvaret har i dag, eller kommer innen kort tid til å få
noen av de mest avanserte våpensystemer i verden.
Teknologien vil imidlertid fortsette å utvikle seg fremover
og vi vil fra Forsvarest forskningsinstitutt (FFI) få
presentert internasjonale trender innen teknologiutvikling.
Hvilken teknologi kommer vi mest sannsynligvis til å ha
tilgjengelig om 10, 20 og 30 år? Satellittkommunikasjon vil
være viktig for Forsvaret fremover. Seminaret tar således for
seg hvordan Forsvaret best mulig kan utnytte de mulighetene som romteknologien gir. I tillegg til å være ny og
spennende påvirker teknologien både det fremtidige
Forsvaret og samarbeidspartnere. Seminaret vil derfor også
omhandle hvordan industrien forventes å bli påvirket, hva
teknologiutviklingen kan bety for kravene til morgendagens ledere og hvordan Forsvarsdepartementet tar
hensyn forventet teknologiutvikling i langtidsplanleggingen.
MAI 2014 93
her & nå
RUNE HAUGDAL
Oberst
Avdelingssjef for FOHs planavdeling
HOVEDKVARTERET
PÅ PLASS: Afghanske
politifolk hadde
ansvaret, norske
rådgivere var med for
å hjelpe dem. Valgdagen gikk av stabelen
uten alvorlige hendelser.
FOTO: ALEKSANDER HAGE
Planutviklingen er blitt en integrert
del av enhver operasjon.
Del av operasjonen
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) gjennomfører døgnet rundt operasjoner i Norge og i norske ansvarsområder. Samtidig støtter vi norske bidrag i Nato- og FN-operasjoner utenlands. Planarbeidet skal sikre at vi utnytter ressursene i Forsvaret best mulig for å løse oppgavene som er
gitt. Arbeidet som legger grunnlaget for dette, er imidlertid
ikke så godt synlig. En klassisk militær problemstilling er at
det aldri er nok ressurser i forhold til det man ønsker å ha for
å være rimelig sikker på å lykkes med operasjonen. Dette
blir håndtert ved et kontinuerlig planarbeid som består av
utvikling av nasjonale operative planer for hele konfliktspekteret og som støtter operasjoner utenlands.
De norske
politirådgiverne
■ Har i oppdrag å trene, assistere og rådgi det
afghanske politiet i Mazar-e
Sharif.
■ Norge har hatt dette oppdraget siden januar 2013.
■ Rådgiverne består av
selekterte offiserer og
grenaderer fra Hæren,
hovedsakelig fra
Panserbataljonen.
■ Blant rådgiverne er det
også en sivil politimann og
en lege.
SIKKERHETSTESTEN
For politiet i Mazar-e-Sharif var valget i Afghanistan på mange måter en eksamen.
– Den besto de med glans, sier rådgiver Andreas Lubiana.
Afghanerne sto selv for sikkerheten under
årets presidentvalg. I Mazar-e Sharif var de norske politirådgiverne ute og fulgte opp det
afghanske politiet på valgdagen. Det var lenge
en stor frykt rundt sikkerhetssituasjonen rundt
valget, og flere fryktet større angrep fra Taliban.
Hundrevis av politifolk og annet sikkerhetspersonell var stasjonert i byen, men angrepene
uteble. Valgdagen blir beskrevet som en suksess
av både de internasjonale styrkene, det afghanske politiet og befolkningen. Valgrelaterte sikkerhetshendelser var halvert sammenlignet med
forrige valg, og antall stemmer var rekordhøyt.
Valgoppslutningen i Mazar-e-Sharif var stor, og
det var køer på flere hundre meter ved enkelte
valglokaler. Selv etter å ha ventet i flere timer
94 MAI 2014
var stemningen i køene god. Det var tydelig på
de norske soldatene at dette var en stor dag for
afghanerne.
Besto testen. Lagfører Andreas Lubiana var en
av politirådgiverne som fulgte det afghanske politiet under valgdagen. Han var svært fornøyd
med hvordan politiet løste oppgavene sine.
– Det var veldig tydelig at de hadde god kontroll, og at dette var godt planlagt, forteller
Lubiana.
Han har sammen med sine medsoldater vært i
Afghanistan siden januar og har daglig jobbet
med det afghanske politiet. Valgdagen var på
mange måter en eksamen, og Lubiana er sikker i
sin sak:
– Den besto de med glans! Det var ingen registrerte hendelser av alvorlig karakter i byen.
Åpnet lokaler. De siste månedene har det
afghanske politiet brukt mye tid på kursing og
trening sammen med sine norske rådgivere.
Sanitetskurs, trening på opptøyer, skyting og
scenariotrening er noe av hva de har gått gjennom.
– Det har vært en hektisk periode, men det har
gitt resultater, sier Lubiana.
Han trekker spesielt frem kurset politirådgiverne arrangerte i søk og visitasjon for
kvinnelige politibetjenter i Balkh provins.
– Kurset gjorde at flere kvinner kunne bistå
med søk og visitasjon. Opprinnelig skulle det
bare være to åpne valglokaler for
kvinner i byen, men nå var alle de over
40 valglokalene åpne for både kvinner
og menn, forteller Lubiana.
Slutt. Til sommeren er det norske bidraget i Nord-Afghanistan over, og med
det forsvinner det norske politirådgivningsbidraget. Siden januar 2013 har
Norge hatt tre kontingenter med politirådgivere der. Oppdraget har vært å
drive utdanning og rådgivning og assistere politiet på en slik måte at de selv
kan sørge for sikkerheten i byen når de
internasjonale styrkene har reist. De
norske soldatene får mye skryt av både
afghanere og andre internasjonale
styrker for måten de har løst oppdraget
på. En ydmyk og profesjonell tilnærming har vist seg å være nøkkelen. For
Lubiana er det tydelig at det skjer mye
positivt i Nord-Afghanistan.
— Her i Mazar-e Sharif er det bygget to
skateparker, flere badeanlegg, og det
dukker stadig opp nye universiteter. Det
er en utvikling mange ikke hører om
hjemme. Forutsetningen for en slik utvikling er at politiet klarer å skape en
allmenn følelse av sikkerhet. Den gode
gjennomføringen av valget gjør meg
trygg på at politiet vil klare dette, også i
fremtiden, sier Lubiana.
FOH støtter Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben i utvikling av strategiske planer og utvikling av kapasiteter.
Dette skjer ved å fremme operative behov som et resultat av
operativ planlegging og vurdering av operative problemstillinger. Trolig har få andre land fellesoperative hovedkvarter
med en så stor sivil kontaktflate som
FOH. Hovedkvarteret har en lang historie med å håndtere oppgavene som
løses gjennom en helhetlig tilnærming
med bred sivil kontaktflate, noe Nato
og andre nasjoner nå er i gang med å
utvikle («Comprehensive Approach»).
På militær side samarbeider FOHs
planavdeling med Nato, Partnership
for Peace-nasjoner, EU og naboland.
«TROLIG HAR FÅ
ANDRE LAND
FELLESOPERATIVE HOVEDKVARTER MED
EN SÅ STOR SIVIL Tilsynelatende er planutvikling en
lineær og ryddig prosess. Det er imidKONTAKTFLATE lertid en kraftig overforenkling som
ikke stemmer med virkeligheten. FOH
SOM FOH»
og de som gjennomfører operasjoner,
må ha evne til å omstille seg når
situasjonen utvikler seg hurtig, overraskende og med
mulige kritiske utfall. Ønsket er selvfølgelig på forhånd å ha
utviklet ulike planvarianter som kan tas frem for å dekke
oppdukkende situasjoner. Dette vil likevel ikke alltid være
mulig. Da er det avgjørende å kunne justere eller fremskaffe
en ny plan sammen med taktiske sjefer og i dialog med
strategisk nivå, som gir nødvendig mål og prioritering for å
fange situasjonen og forme den. Planutvikling skjer parallelt
på alle nivåer, et prinsipp som kalles samarbeidende
planlegging. Intensjonsstyring er nøkkelen for å lykkes i en
slik operasjon, noe de operative planene også ivaretar. Dette
er en utvikling som også spiller en avgjørende rolle i en operasjon som preges av nettverksorientering.
Planutviklingen er fortsatt grunnlag for en operasjon, men
er i langt større grad en integrert del av operasjonen som
gjennomføres, og den skal støtte det operative ledelseskonseptet som ligger til grunn.
ALEKSANDER HAGE
Presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan
MAI 2014 95
her & nå
STEN OSVALD EINARSEN
Kommandør
Sjef for operasjoner og drift,
Cyberforsvaret
CYBERFORSVARET
FOTO: PAAL RAVNAAS
KAN DU IKT?
Cyberforsvaret brukte påsken på å få frem behovet
for IKT-kompetanse.
Det moderne Forsvaret flyter på et hav av
elektroner, skrev generalmajor Odd Egil
Pedersen i en kronikk i Teknisk Ukeblad i begynnelsen av mars måned. Datasystemer, nettverk og stadig mer avanserte plattformer legger
grunnlag for det nettverksbaserte forsvar.
– Forsvaret har et stort behov for både sivil og
militær IKT-kompetanse. I årene som kommer,
vil mange av våre datateknikere og ingeniører
gå av med pensjon, og vi vil få et større behov
for rekruttering, forklarer sjefen for Cyberforsvaret.
For å imøtekomme dette behovet og synliggjøre hvilke muligheter sivile med IKT-kompetanse har i Forsvaret, valgte derfor cybersjefen
å legge vekt på rekruttering av sivile under årets
The Gathering.
Bredt behov. Kaptein Eivind Martiniussen, prosjektoffiser for deltakelsen på The Gathering og
en av de som selv var i Vikingskipet i påsken,
forklarer at det ikke bare handler om sivile stillinger.
– Å synliggjøre sivile karrieremuligheter var
prioritert, men vi hadde også med oss flere av
IKT-lærlingene våre og elever fra Forsvarets ingeniørhøgskole, sier han.
– The Gathering samler 5000 ungdommer fra
hele landet på ett sted i en uke, og når man
samler så mange mennesker er det mange forskjellige interesser. Vi fikk spørsmål om sivile
karrieremuligheter, lærlingordninger og utdanningstilbud. Men det var også dem som var
nysgjerrige på de tradisjonelle operative utdanningsmulighetene, og som hadde spørsmål om
førstegangstjeneste og Forsvarets generelle utvikling, forteller Martiniussen.
Åpne for muligheten. Inntrykket til Martiniussen og de åtte andre fra Cyberforsvaret som var
på plass i Vikingskipet, er at mangeer åpne for
tanken om å jobbe for Forsvaret.
– Ungdommer har veldig mange muligheter
96 MAI 2014
for fremtidig karriere. Flere ønsker hjelp til å få
tilstrekkelig faktagrunnlag til å fatte de rette beslutningene om hva de skal gjøre videre i livet,
sier han.
– Vårt mål er i første rekke å kunne gi de som
var interessert, kunnskap og forståelse rundt
hva Forsvaret er og gjør, men samtidig synliggjøre de mulighetene som er særegne for
Forsvaret, forklarer kapteinen.
– I Forsvaret jobber vi med teknologi som er
spennende og utfordrende. Som arbeidsgiver gir
vi også våre ansatte mye frihet under ansvar og
retter mye oppmerksomhet mot kompetansebygging og videreutvikling. Forsvaret kan også
tilby spennende utfordringer for de som ønsker
noe ekstra, gjennom eksempelvis tjeneste i operasjoner i utlandet.
Han mener derfor Forsvaret er en arbeidsgiver
og en karrieremulighet som er relevant for
mange, og som kan tilby vesentlige muligheter
enten som karrierevei eller som et steg i en
karriere.
Mange veier inn. Martiniussen mener det er utfordrende for ungdommene å orientere seg –
også med tanke på hvor de vil i Forsvaret.
– Forsvaret har mange studiemuligheter og
tilbyr ledige stillinger i flere organisasjoner. På
IKT-siden er det eksempelvis slik at både Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og
flere andre lyser ut IKT-stillinger, sier han.
– Derfor er det mange som trenger litt hjelp på
veien for å finne ut hva som kunne passe best
for dem.
Martiniussen forteller at de ble tatt godt
mottatt i Vikingskipet.
– Vi gjennomførte aktiviteter og konkurranser
og hadde en jevn flyt av ungdommer som kom
til oss for å søke informasjon. Så får fremtiden
vise om det gir flere IKT-søkere til Forsvaret.
KNUT GRANDHAGEN
Kommunikasjonssjef
Nytt kommandoledd skal ivareta
operative behov.
Cyberforsvar
I 2012 ble Forsvarets operative hovedkvarter omorganisert,
og i etterkant er det besluttet et nytt operativt ledelseskonsept. Flere av Forsvarets operative avdelinger og støtteavdelinger har revidert måtene de knytter operative leveranser
opp til hovedkvarteret på. I fred, krise og krig er det
Forsvarets operative hovedkvarter som leder alle militære
operasjoner, inkludert avdelinger som løser operative oppdrag. Driftsenhetene i Forsvaret skal, med de ressurser og
kapasiteter de disponerer, støtte hovedkvarterets operasjoner og levere ferdig styrkeproduserte kapasiteter når
de etterspørres.
Cyberforsvaret har både løpende bidrag inn i Forsvarets
operasjoner, er styrkeprodusent av egne operative
kapasiteter og en viktig støttespiller for å klargjøre operative styrkebidrag for Forsvaret. Samtidig har vi også driftsansvar for informasjonsinfrastruktur med kapasiteter som
er kritiske for Forsvarets operative evne nasjonalt og
internasjonalt. Det har vært viktig for sjef for
Cyberforsvaret å sikre at styrkeproduksjon, operativ leveranse og
understøttelse av operasjoner nasjonalt og internasjonalt foregår
innenfor optimale rammer, og at
Cyberforsvaret i best mulig grad
evner å understøtte det som er
Forsvarets primære rolle og oppgave.
«AMBISJONEN
ER Å SIKRE ET
KOMMANDOLEDD
SOM IVARETAR
DE OPERATIVE
BEHOV»
Forsvarets logistikkorganisasjon
gjennomførte i fjor en meget god
prosess som munnet ut i etableringen av en nasjonal logistikkkommando. Det er mange operative forhold som er like i
Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvarets
leveranser, og vi har derfor tillatt oss å skimte til dette
arbeidet når vi nå skal ta fatt på prosessen med å etablere en
operativ kommando for Cyberforsvaret. Hvilken form dette
nye taktiske kommandoleddet til slutt vil ta, skal en prosjektorganisasjon utrede. Det er besluttet at organisasjonen
skal jobbe gjennom det kommende året, og prøve den løsning vi forventer virker best i Forsvarets øvelser. Det vil
spesielt gjelde øvelsene Cyberklar, Polaris og Gram.
Ambisjonen er å sikre at Cyberforsvaret etablerer et kommandoledd som ivaretar de operative behov Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarsstaben har, og samtidig også
styrker vår evne til å understøtte styrkeprodusentene.
Vi er heldige i det at vi har et godt forbilde i arbeidet
brigader Stener Olstad har gjennomført med Nasjonal logistikkommando. Det at vi kan arve metodikk og tilnærming
fra deres arbeid sparer oss for merarbeid. Resultatet og
kvaliteten må Cyberforsvaret stå for selv, naturlig nok, men
ambisjonen er at vi fra nyttår skal ha en anbefaling klar for
hvordan vi best kan ivareta en slik kommando i
Cyberfirsvaret.
MAI 2014 97
TELEFON
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@ fofo.no
Redaksjonssjef
Helvetesuka!
Helvetesuka, og jeg er i fritt driv! Må ut
Jeg har nettopp vært gjennom
PÅ TAMPEN før fredag!
Helvetesuka! Uka der menn blir menn,
Det får holde å skrape litt gammelt
kone og barn går for lut og kaldt vann,
bånnstoff, og hardvoks er best! Det masog resten av verden blir satt på vent. Uka
seres inn i skroget med roterende bevegda båten skal på vannet!
elser. Bruk gjerne poleringsmaskin, og ta
Havneformannen ringte mandag
små felt av gangen. Men trucken går på
morgen 06.59.
tomgang og karene venter. Jeg drar over
– Båten må ut før fredag! Det er flere
ØYSTEIN BACHE
båtsiden med polerende sjampo opp til
er komiker
som venter, og du ligger ytterst!
og jobber i NRK
fenderlisten. Får ta resten når det blir
– Ikke noe problem, sa jeg.
varmere i luften… DÉJÀ VU!
– Jeg er så godt som klar!
Det sies at de to beste dagene i en båtOljeskift? Jada, klart det, men min Yanmar diesel
eiers liv er dagen man kjøper båt, og dagen man
fra 1986 får smøre seg med tålmodighet i stedet for
selger den. Tullball! Dagen da Helvetesuka er over,
frisk mineralolje enn så lenge. Nå mangler jeg bare
er som å skru volumknappen opp til elleve! Da
databrikken til kartplotteren. Jeg tok den ut i fjor så
brister demningen, og selv voksne mannfolk tar til
ingen skulle stjele den. Heldigvis har de ny brikke i
tårene etter døgn uten nattesøvn, begrenset sosial
marinaen. Hva? 2900 kroner for en sånn liten
kontakt og ingen faste måltider.
dings? Neida, det er klart, det er ikke størrelsen
som… Jada, jeg tar den!
Jeg rev presenningen av båten og konstaterte igjen
at plastsjarken heller ikke denne gang ble vasket da
jeg fikk den på land en hustrig kveld i november.
Håret er fullt av bånnstoff i feil farge og musklene
Deilig med alt man kan utsette, men ikke nå selvverker, men endelig henger jeg i stroppen, boksagt. Det er vår i luften, og høytrykk-spyleren
stavelig talt. Trucken svinger meg og min dame
hviner som en sprengkåt klegg. Den leverer
elegant ned i havet mens de bak meg utålmodig
riktignok ikke noe særlig vann, siden hageslangen
peker på klokka og vil samme vei. Jeg stikker
er sprukket på tre steder. Det er en egen liturgi
nøkkelen i tenningen og oppdager brikken til
rundt båtbussen. Bilen stappes full av alskens remekartplotteren som jeg tapet fast til nøkkelholderen i
dier jeg tror jeg kan få bruk for, og så senkes
fjor så jeg skulle finne den i år. Men jeg er i
kvalitetskravene etter hvert som Helvetesuka går.
flytsonen og kjenner båten sige ut fra brygga med
Jeg kjøpte nye sinkanoder i fjor høst. Det var smart,
skvulp og ankerdram i horisonten. Helvetesuka er
for om våren er båtforretningene utsolgte for den
over, og jeg kjenner det årvisse spørsmålet stråle ut
sorten jeg skal ha. Hadde jeg husket hvor jeg la dem
fra ryggmargen:
også, hadde det vært helt genialt. Jeg har minst åtte
Dro jeg til bånnbluggen, mon tro?
sett sinkanoder et eller annet sted, men nå er det
98 MAI 2014
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected][email protected]
[email protected][email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 5 MAI
2014
RETURUKE 23
NR 5 14
MAI
INTERPRESS NORGE
PLIKTEN
Fra 1814 til 2014 – og soldaten om 200 år. SIDE 26
ISSN 0809-845X Kr. 39,-