F 5 2014
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2014 RETURUKE 23 NR 5 14 MAI INTERPRESS NORGE PLIKTEN Fra 1814 til 2014 – og soldaten om 200 år. SIDE 26 ISSN 0809-845X Kr. 39,- FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ innhold FORSIDEN: Ola Johnsgaard Moen er kledd i uniform fra 1814. FOTO: ARNE FLAATEN 6 Kort fortalt 8 Kalender dokument 9 Ledelsen Nordisk vri 10 Kommentar nå: Jens Barland Svenskene har avskaffet verneplikten, danskene har kuttet i sin. I Finland derimot står førstegangstjenesten fortsatt sterkt. 26 14 Fotoikoner TEGNING: LINE HALSNES FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 «For veteranene er ikke vi «store, stygge NAV». Vi er deres allierte» GURI HAMMERVOLD JOHANSEN NAV-rådgiver 52 Teknikk og viten 56 Utland portrett Skravle-hjelpen Svenskevogna Motorsykkel-veteran Per Christian «Pekka» Jacobsen tror på mat og en god prat. 48 Til høsten kommer Hærens nye stormpanservogner. 52 58 FOTO: SCANPIX/JOHN MYHRE Suser av gårde viten Kaptein Nils Arne Ro seiler med vinden i opp til 65 kilometer i timen. Målet er å komme raskest fra Berlevåg til Vardø. 66 «Man dør ikke for et utviklingsprosjekt» JANNE HAALAND MATLARY Professor 62 Forsvaret og jeg: Carl Espen Thorbjørnsen 64 Miniportrettet: Finn Kristian Hannestad 70 Kultur 72 Mix aktuelt 75 Forsvarets informasjonssider Prøysen og Forsvaret I 1948 besøkte Alf Prøysen Tysklandsbrigaden. Og kona traff han på hjemmefront-fest. 22 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. APRIL MAI 2014 5 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Innstiller aktiviteter – Vi innstiller alle planlagte militære samarbeidsaktiviteter mellom Norge og Russland til utgangen av mai 2014, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Det betyr blant annet at marineøvelsen Northern Eagle utgår. I tillegg kanselleres besøket til den russiske marinesjefen samt et russisk fartøybesøk. Russland vil heller ikke delta i Norsk Militær Tattoo 2014. redaksjonelt FOTO: HEGE KOFSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association Flere vil til Forsvaret Norske studenter ser på Forsvaret som en stadig mer attraktiv arbeidsplass, viser en undersøkelse fra Universum. Mer enn 10 000 studenter har svart, og det er spesielt blant ingeniørstudenter at Forsvaret klatrer. I 2012 lå Forsvaret på en 43. plass, i fjor var Forsvaret nummer 22. Også blant økonomistudenter og IT-studenter gjør Forsvaret det bedre. De mest attraktive arbeidsgiverne er ifølge undersøkelsen Statoil, Google og NRK. stridsbåter utfases. Dette er båter av typen SB-90 som det ikke blir behov for videre, og som allerede er demilitarisert og står langtidslagret. Det kan bli aktuelt å kvitte seg med ytterligere en håndfull stridsbåter fra 90-tallet, men det vil ikke skje før de båtene Sjøforsvaret skal ha i sin videre struktur er oppgradert. 6 6 MAI 2014 Passar Forsvaret betre for menn enn kvinner? Mange gutar meiner det, men også nokre unge jenter tenkjer openbert slik. Det syner ein artikkel i denne utgåva av F. – Eg kunne ikkje tenkje meg Forsvaret. Det er ei gutegreie. Eg trur ikkje eg ville klart å gjennomføre ei slik teneste, seier 17-åringen Linn Camilla Haugeng Svendby. Same kva, ho er blant dei som kan bli kalla inn til førstegongsteneste i 2016 etter at Stortinget i fjor vedtok at «allmenn verneplikt» også skal omfatte kvinner. Ei slik allmenn verneplikt har Landsrådet for tillits- Veteraner i fiske-VM Før påske ble VM i skreifiske arrangert i Svolvær og Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) stilte med 18 deltakere som konkurrerte om å hale i land den største ruggen. Også veteraninspektør Kristin Lund tok turen og ble belønnet med fast fisk, selv om det ikke holdt helt opp mot vinnerskreien på 29,2 kilo. Den tok Kjell Ole Sørbø. Ei greie for gutar? GOD OVERSIKT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overrakte Forsvarets årsrapport til statssekretæren i Forsvarsdepartementet, Øystein Bø. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Fregattåret F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Nedtrappingen i Afghanistan til tross: 2013 var preget av bred norsk deltakelse i internasjonale oppdrag. – 2013 har sannsynligvis vært det mest omfattende året Sjøforsvaret har hatt på lenge når det gjelder bidrag til Natos stående styrker og maritime operasjoner. Det sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han la frem Forsvarets årsrapport 2013. Han fortalte at operasjonene – fra piratjakt, eskorte-oppdraget i forbindelse med Syria- millioner kroner kostet avhendingen av de 13 anleggene i Kystartilleriet. Det er 28 millioner under den kalkulerte prisen. Tre anlegg er delvis vernet, mens deler av Rauøy beholdes som øvingsområde. – Nå opphever Skifte salget av Malangen torpedobatteri til Lenvik kommune, så der vil vi måtte gjøre en jobb i sommer. Men vi har holdt oss godt innenfor rammen, også tidsmessig, sier orlogskaptein Bjørn Stavrum. 180 krigen og anti-mine operasjoner – har ført til et ekstra press på personellet i Sjøforsvaret – Dette viser at vi har hatt svært høy aktivitet for fregattvåpenet, og det gir et godt bilde av hva det norske innsatsforsvaret er. – Men når vi anvender fregattene i så stor grad som i 2013, er det en utfordring for bemanningen, sa Bruun-Hanssen. ungdommer fikk i fjor innvilget fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Dette tallet ligger langt under det som var normalen ved årtusenskiftet, da et par tusen årlig søkte om fritak. Etter at siviltjenesten opphørte i 2012, blir de som fritas overført til Sivilforsvaret, ifølge seniorkonsulent Hans-Jakob Hagelia i Vernepliktsverket. 357 valde i Forsvaret kjempa for i mange år. Tillitsmannsordninga (TMO) fekk dei fleste politiske ungdomsorganisasjonane med seg. Motførestillingane mot såkalla kjønnsnøytral verneplikt hadde vore monalege i dei politiske partia. Derfor blei mange av oss overraska da det eine partilandsmøtet etter det andre på få månader gjekk inn for verneplikt for kvinner. Vedtaket blei gjort i Stortinget kort tid etterpå. Det var dei unge som stod i front for å få denne likestil- linga mellom kjønna. Likevel tykkjer nok ikkje alle jenter i slutten av tenåra at dette var ein god idé. Ikkje foreldra deira heller, for den saks skuld. Frå 2016 må unge kvinner – som menn – vere budde på å bli innkalla til førstegongsteneste. Er jentene førebudde, eller tar dei det for gjeve at dei slepp om dei ikkje vil? Det er jo det dei har høyrt frå jamaldra gutar dei siste åra. Politikarane – ikkje minst dei unge – som kjempa for allmenn verneplikt, har no eit særskilt ansvar. Dei må bidra til forståing for ordninga og auka interesse for Forsvaret som arbeidsplass også for kvinner. Forsvaret har lenge ønskt å auke kvinnedelen. Målet er at fleire kvinner skal velje Forsvaret som arbeidsplass og karriereveg. I dag er rundt ti prosent av soldatane som gjennomfører førstegongsteneste, kvinner. – Riktige haldningar er avgjerande for om vi lukkast med allmenn verneplikt, seier orlogskaptein PerThomas Bøe i Forsvarsstaben i eit intervju med F. Eg trur han har rett i at Forsvaret er modent for ei slik omlegging, og at dei som arbeider der, stort sett er særs positive til vedtaket. Måten som dette blir gjennomført på, blir likevel veldig viktig. Forsvaret ønskjer først og fremst soldatar som har lyst. Motivasjon skal vere styrande, som Bøe formulerer det. No er det jo berre ein mindre del av årskullet som skal kallast inn, drygt 8000 av 60 000 ungdommar. Like fullt vil nok mange reagere dersom innføring av allmenn verneplikt ikkje fører til at delen av kvinner i Forsvaret aukar monaleg. Derfor bør både politikarane og folk i Forsvaret vere klare på at verneplikt for kvinner i framtida ikkje berre blir eit tilbod, men ei plikt. Dei kan – som menn – også bli kalla inn til teneste sjølv om dei ikkje ønskjer det. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Politikarane og folk i Forsvaret bør vere tydelege på at verneplikt for kvinner ikkje lenger berre er eit tilbod» 20 år siden ■ På ski i Forsvarets eget alpinanlegg? Med soldatvennlige priser på heiskort? En utopi? Nei, ikke dersom ledelsen på Skjold fikk viljen sin. Ledelsen i leiren ønsket å bygge et alpinanlegg til mellom 13 og 15 millioner kroner rett utenfor Maukstadmoen leir. ■ Verneplikten er ulønnsom, mente en rekke forskere. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet vurderte forsker Morten Berg to modeller. Konklusjon: Den alminnelige verneplikten burde avskaffes. 50 år siden ■ Mannskapsavisa viet store deler av sin førsteside til hesten. Helikoptre og beltevogner var i ferd med å overta store deler av transporttjenesten, dermed spøkte det for blakken. ■ Skolerekrutteringskontoret hadde sprengt sitt portobudsjett, kunne major B. M. Andresen rapportere. I løpet av årets første fire måneder hadde kontoret brukt mellom 8000 og 10 000 kroner på frimerker! MAI 2014 7 dette skjer ›› mai ledelsen I en situasjon der alle øvrige Nato-land bygger ned styrker og materiell på grunn av økonomien, må Norge ta mer ansvar her hjemme. ■ Møte og seMinar 12/5: IFS-seminar om atomvåpenprogrammet i India. 12-15/5: Nordisk konferanse om fleksibel læring på Gol. 14-15/5: Logmakt-14 på Gardermoen. 18-23/5: Nato-møte om CBRN i Bergen. 20-21/5: Forum verneplikt på Hamar. 20-21/5: Nordisk forsvarsindustriseminar på Sundvollen. 20-22/5: BFO-kongress i Oslo. 20-22/5: Fagleiarkonferanse for lærlingar på Kiel-ferga. 21/5: NAD fagseminar i Rygge (luftambulanse). 26-27/5: Seminar om medverknad i Oslo. 27-28/5: Nordeuropeisk forsvarssjefsmøte i Estland. 3-4/6: NVE sin beredskapskonferanse i Tønsberg. 3-4/6: Forsvarsministermøte i Nato. 4-5/6: Miljøvernseminar i Fredrikstad. ■ KULtUr 7-12/5: Sjøforsvaret 200 år, markering i Oslo. 8/5: Frigjerings- og veterandag. Sjå eigea oversikt på sidene 14-15. 8/5: Sjøforsvarsmusikken med konsert i Bergen domkyrkje. 15/5: Luftforsvarsmusikken med grunnlovskonsert i Trondheim. 16/5: Stabsmusikken med grunnlovskonsert i Oslo. 17/5: Grunnlovsjubileum på Eidsvoll. 17/5: Sjøforsvarsmusikken i Grieghallen. 19/5: Konge og statsminister på grunnlovsjubileum ved Karpedammen. 24/5: Veterankonsert og ball på Kongsvinger festning, HV-02 sitt korps deltar. 4-5/6: Forsvarets Musikk Nord-Noreg med konsert i Harstad og Målselv. 6/6: Markering av D-dagen i Frankrike. ■ iDrett 5/5: Militært NM i orientering på Kolsås. ■ øVingar 19-28/5: Unified Vision på Ørland. 2-6/6: Gemini. 2-13/6: FOA 2. ■ anDre HøgDePUnKt Utfordringene blir tydeligere Rett etter påske offentliggjorde vi Forsvarets årsrapport for 2013. Først og fremst peker resultatene på at vi leverer gode løsninger til de ni oppgavene Stortinget har pålagt oss, og da særlig de som løses gjennom daglige operasjoner hjemme og ute. Samtidig trer utfordringene vi står overfor i fremtiden tydeligere frem. Det bør vies nødvendig oppmerksomhet. Evnen til å løse oppdragene våre gjennom daglige operasjoner måler TATTOO: I 2012 var US Air Force Honor Guard Drill Team ein av attraksjonane under Norsk militær tattoo. FOTO: ARNE FLAATEN Tattoo-avskil i Spektrum Under årets Norsk militær tattoo dirigerer Christer Olav Johannesen finalen for siste gong. – Eg har prøvd å slutte før, men no er det endeleg. – Sjølv om eg ikkje lenger vil vere sjef, kjem eg likevel ikkje til å forlate tattooen heilt, fordi eg framleis er i «Board of Advisors», seier Johannesen (biletet). Frå første gong Norsk militær tattoo blei arrangert i 1994, har obersten og den utdanna dirigenten sete i sjefsstolen, booka artistar og vore med på å heve statusen på den militær-musikalske førestillinga. Årets arrangement kan vise til fleire førehandskjøpte billettar enn nokon gong, mykje takk vere vørdnaden Norsk militær tattoo har tilkjempa seg gjennom dei ti tidlegare førestillingane. – Tattooen er heilt på topp no, og eg forlèt ikkje på noko vis eit søkkande skip. I år er det dei beste av dei beste som kjem, seier Johannesen og trekkjer blant anna fram Japan Maritime Self-Defense Force Tokyo Band. I tillegg kjem, musikarar og militære drillekspertar frå blant anna Nederland, USA, Estland og Storbritannina. – Korleis er det å leggje til rette for så mange ulike nasjonar? – Musikk er eit internasjonalt språk, og vi har god støtte frå Forsvaret og godt kompetent personell i staben. Tidlegare har det vore utfordringar knytte til matval, men i år er det ikkje noko problem, seier Johannesen. Trass i at han er trygg på at han overlèt tattooen i gode hender, er det ikkje til å komme bort frå at det vil vere vemodig å avslutte eit langt musikalsk kapittel. – Det har vore eit privilegium å kunne leie Norsk militær tattoo. – Eg har brukt store delar av livet mitt på å byggje dette opp, og så langt det er mogleg vil eg bidra med råd vidare, seier Johannesen som no vil leggje av meir tid til golf og barnebarn. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] 13-15/5: Folk og Forsvar, studietur til Brussel. 16-18/5: Dansk forsvarssjef vitjar Noreg. 22/5: Skifte av brigadesjef på Bardufoss. 22/5: Opning av kontraterrorsenter hjå PST. 5/6: Afghanistan-rapport i Stortinget. NB: 8 MAI 2014 14. og 15. mai er det likestillingskonferanse på Gardermoen med utdeling av likestillingsprisen. vi direkte. De mest krevende oppgavene – krisehåndtering og forsvar mot væpnet angrep eller krig i våre nærområder – ble vi heldigvis ikke utfordret på i 2013. Vår trening og øving for å mestre slike utfordringer, er det beste bildet vi kan gi på evnen til å løse disse oppgavene. Hver dag, døgnet rundt, overvåker vi store luftrom og havområder. Vi hevder vår suverenitet langs yttergrensene til lands, i luften og på havet. Vi kontrollerer forvaltningen av enorme fiskeriverdier i havområdene utenfor Norge, og vi bistår politiet og redningstjenesten raskt og effektivt. Dette er vi gode på. Vi har dyktig og godt trent personell, godt materiell og solid erfaring med å løse disse oppgavene. Det er imidlertid slik at behovene øker, og kravene til kvalitet skjerpes, noe som stiller vår leveringsevne stadig mer på prøve. drifte. I en situasjon der alle øvrige Nato-land bygger ned styrker og materiell på grunn av økonomien, må Norge ta mer ansvar her hjemme i det daglige og ved kriser. Det krever kortere reaksjonstid, og det fordrer i sin tur større bemanning. Det er med andre ord flere forhold som indikerer et behov for å vurdere både beredskapstidene og bemanningsmodellene. Dette trekker jeg frem som problemstillinger vi må se på fremover, for å kunne møte fremtidens oppgaver like godt som vi løser dagens. Min vurdering av innsatsen i 2013 er at Forsvaret har løst pågående operasjoner både hjemme og ute på en meget god måte. Æren for dette ligger først og fremst hos alle våre dyktige og motiverte ansatte og ledere, som løser krevende og meningsfylte oppdrag hver dag. Jeg håper og forventer at den videre debatten om Forsvaret også vil ta opp vårt fremtidige ambisjons- og bemanningsnivå. HAAKON BRUUN-HANSSEN admiral forsvarssjef Vi ser også at når vi skal klargjøre styrkebidrag til operasjoner uten- lands, så strekker ikke fredstidsbemanningen til. Tactical Airlift Detachment (TAD) som avsluttet oppdraget sitt i Afghanistan sommeren 2013 er et eksempel på dette. For å løse oppdraget over en lengre periode måtte vi styrke bemanningen og rotere mannskapene på en annen måte enn ved fredsdrift hjemme. Det samme gjelder fregattene våre. For å kunne stå i operasjonene over tid, enten det gjaldt Ocean Shield utenfor Somalia, eller RECSYR som fremdeles pågår utenfor Syria, måtte bemanningen økes. Det er viktig for meg å understreke at både TAD og fregatt-bidragene leverte meget godt, men eksemplene viser at vi er tynt bemannet og lite robuste med tanke på langvarige operasjoner. Forsvaret er en beredskapsorganisasjon der ulike avdelinger har ulike beredskapstider. Mange av aktivitetene våre er innrettet nettopp mot å klargjøre, vedlikeholde og utvikle denne beredskapen, slik at Forsvaret er beredt når krisesituasjoner oppstår. Vi har anskaffet mye nytt materiell og vi må trolig tilbake til andre verdenskrig for å finne like erfarne soldater som det vi har i dag. Ny teknologi gir oss bedre systemer, men erfaringer forteller oss at dette koster mer å «Vi må trolig tilbake til andre verdenskrig for å finne like erfarne soldater som det vi har i dag» MAI 2014 9 klipp F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang JENS BARLAND. Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik. Kirkeleir Sverige Franske soldater fant ut at området rundt Målselv kirke var egnet til å slå leir. Det synes ikke kirkebrukere. Putin skremmer: Plutselig skal den svenske regjeringen satse mer på forsvaret. Forsvarssjef Sverker Göranssons reaksjon er en studie i hardt tilkjempet høflighet. Nye Troms Forsvaret har tatt grep om frigjøringsdagen 8. mai, fornyet innholdet og gjort den til sin. Grip dagen! «Du vet at vi flagger 7. juni?» Jeg tok en kjapp quiz i mine nære omgivelser. Ikke noe stort eller representativt utvalg for undersøkelsen. Men de jeg spurte var dannede og samfunnsengasjerte nordmenn. «Jo, ja, er det dagen for unionsoppløsningen?» mer spurte enn svarte de fleste. Og det er riktig. Men min konklusjon og påstand er at 7. juni er blitt en glemt dag. Vi glemmer ikke svenskestyrets avslutning, men det knyttes ikke lenger til denne datoen tross offentlig flagging. Kanskje flere ville tippet 17. mai dersom de ble spurt om å nevne en dato for unionsoppløsningen? Vel, ikke akkurat i år hvor vi med 200-årsjubileet etter 1814 har en massiv folkeopplysning om hva det er vi feirer. Så 8. mai, og feiringen av frigjøringen i 1945. Da fikk Norge freden etter fem års verdenskrig. Jeg er født drøyt 20 år etter dette. Min generasjon har vokst opp med at «alle» voksne kunne fortelle levende og mer eller mindre selvopplevde historier fra krigens dager. Det var spennende, det inneholdt verdiformidling og det var formende for vår generasjon. Jeg tror nasjonens erfaringer fra disse krigsårene påvirker vårt samfunn den dag i dag, at det påvirker vår kultur, våre verdier og det vi vil forsvare som «norsk». Og det gjelder også i en tid hvor dette påvirkes av all verdens impulser, bokstavelig talt. Nå nærmer førstehåndsvitnene fra krigen seg 80, 90 og 100 år. Annenhåndsskildringer fra yngre gjør ikke samme inntrykk. Det er i og for seg bra at vonde erfaringer blir gamle, at tiden kan lege sår. Men det betyr også at den intense frihetsfeiringen, som manifesterte seg i frigjøringsdagen blir blekere og blekere. 8. mai kunne blitt som 7. juni, en dag med flagg men uten engasjement. Jeg kjenner ikke Forsvarets strategier. De kan jeg bare spekulere i ut fra observasjoner utenfra. Men det at man de senere år har begynt å bruke dagen til medaljeutdelinger for krigsdåder også i nyere tid, ser jeg som et uttrykk for at man tar en mulighet som ligger der og gir den nytt innhold. Sånn sett er den nye måten å bruke 8. mai på også er en vellykket PR-strategi for Forsvaret. Utfordringen i denne anledning er at de greier å markere frihetsverdiene, og unngår å oppfylle kritikken om at de har begynt å feire krig. Hurra for 8. mai! «Utfordringen er å markere frihetsverdiene og unngå å feire krig» 10 MAI 2014 kjapt om aktivitetskampanje FOTO: STIAN ROEN TEGNING: NINA NORDAL RØNNE akkurat nå Mona W. Claussen, journalist i Aftenposten Piggene ute Regionvegsjef Torbjørn Naimak mener Forsvaret kjørte overraskende mye med piggene ute under øvelse Cold Response, og han får støtte fra yrkessjåfører. Nye Troms Danmark Gad vide om det ikke ville være en god ide at genindføre fuld vernepligt for både mænd og kvinder? Altså at mobilisere folkeligt. Grunden er den nye verdenspolitiske situation. Hans Hauge, spaltist, i Berlingske Tidende Navn: Ole Myrmoen (47) Grad: Major Stilling: Idrettsinspektør i Luftforsvaret En kriger Ingen hauk Jag tror inte någon kan uppfatta honom som en militär hök. Men han er en försvarar av en öppen demokrati och marknadsekonomi och det är ju det som Nato ideologiskt står för. Ole Norrback, tidligere finsk forsvarsminister, til Hufvudstadsbladet – om Jens Stoltenberg – Hva er en kriger? – For oss en militær profesjon. Det jeg selv setter størst pris på, er fellesskapet og selve forsvarstanken. Det at vi ofrer oss for en bedre sak og vår felles sikkerhet. Lars Saunes, ny generalinspektør og øverste sjef for Sjøforsvaret, til Sunnmørsposten ikke populært Forsvarets beltevogner gjorde kort prosess med skilagets nyoppkjørte løype. Nå beklager de. Forklaringen? Mennesket En velfylt norsk statskasse kan ha vært den viktigste årsaken til at de store lokomotivene samlet seg bak Jens Stoltenberg som ny sivil toppsjef i Nato Uansett hvor langt vi ligger foran en fiende teknologisk, er det til sjuende og sist mennesket som er viktigst. Trønder-Avisa Nordlys fra Målselv Oberstløytnant Rune Wenneberg, referert i Østlendingen Krig Krig er faenskap, og fredsarbeid er forsvarsarbeid. Det må snakkast, lesast og forteljast om krigen om det ikkje skal skje igjen. – Er Luftforsvaret mest stillesittende? – Vi har nok alle kategorier, men mange har en stillesittende hverdag. Undersøkelser viser også at ansatte i Sjøforsvaret og Luftforsvaret sitter mer stille enn i Hæren. Det betyr at det er viktig å ha en kultur for å trene minst tre ganger i uka – både for trivsel og helse. Militært tilsatte er dessuten forpliktet til å holde seg i form. – Hvordan skal kampanjen drives? – Den varer til midt i juni, men vi håper jo den bidrar til en treningskultur for alle. Nå jobbes det lokalt i avdelingene for å trene to–tre timer i uka, enten felles eller som egentrening på fritiden. Hva slags program det skal satses på, er opp til den enkelte avdeling. Fiskeflåten Hvis fiskeflåten ser at vi ikke følger med, åpner det muligheter for de som vil være kjeltringer. Motstandsmannen Joachim Rønnerberg, referert i Møre-Nytt – Hvorfor dro dere i gang «Luftforsvaret i bevegelse»? – For å sette fokus på fagfeltet militær idrett og trening. For å øke operativitet, trivsel og allmenn helse. I Luftforsvaret er vi i gang med en stor omstilling som kan oppleves negativt. Vi mener trening kan føre til mindre sutring. Kystvaktens stabssjef, kommandør Edvard Winther Johansen, til Nordlys TORBJØRN LØVLAND Jeg likte likestilling helt til de sa at kvinner også måtte i militæret Påskemaraton på Taiko – i Middelhavet. #Sjøforsvaret #42km Kaffen på jobben smaker som en blanding av belgisk buorm og hoppetau! #rammeavtaler #forsvaret @bondesyndrom @fenris10 @vholm MAI 2014 11 annonse PROGRAM FOR 8. MAI – FRIGJØRINGSDAG OG NASJONAL VETERANDAG 8. mai er norges frigjøringsdag. Det er også dagen hvor vi hedrer alle våre veteraner og deres innsats for norge. På denne dagen hedrer vi alle veteraner, og veteranfamilier, fra annen verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner. siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nær 100 ulike internasjonale operasjoner i mer enn 40 land – i fire verdensdeler. FORSVARETS ARRANGEMENTER Forsvaret står bak tolv arrangementer i samarbeid med kommuner og lokale veteranorganisasjoner. BARDUFOSS 10:00 Salutt. Hyllest- og minne-markering ved veteranmonumentet i Bardufoss. Æreskompani med faner og flagg. 10:05 Brigadepresten taler, «Bønn på linja». 10:10 Tale ved sjef 139 Luftving, oberst Helge Rasmussen. 10:20 Tale og bekransning. 18:00 – 19:00 Istindportalen/Heggelia. Foredrag ved journalist Alf R. Jacobsen. BERGEN/ BERGEN KOMMUNE 08:15 Bergenhus Festning. Bekransning av Kongestatuen H-7. 08:30 Koengen. Bekransning av Veteranmonumentet v/ Leder NVIO/Bergen. 09:00 Gravdal, bekransning av minnesmerket ved Kommandantboligen. 09:10 Lancaster monumentet, bekransning av minnesmerket. Britisk konsul i Bergen taler og legger ned krans. Kommandanten legger ned krans. 09:15 Nygård kirke, bekransning av minnesmerket. 09:30 Møllendal. Samveldelandenes krigsgraver. Bekransning av minnesmerket. Kanadisk konsul taler og legger ned krans. Britisk konsul legger ned krans. 09:30 Kringsjå/Leite, bekransning av minnesmerket «Våknende ungdom». 10:00 Solheim Æreskirkegård. Tale og kranspålegging ved kommandant Bergenhus Festning. Tale og kranspålegging ved ordfører i Bergen. Veteranforeningenes representant legger ned krans. Kirkens fredsbønn v/ sjøforsvarsprest. Fane og flaggborg ved HV-09 og 12 MAI 2014 Veteranforeningene, æresgarde fra Haakonsvern orlogsstasjon og musikk v/Sjøforsvarets musikkorps. 11:00 Storetveit, bekransning av minnesmerket over Fredrik Kayser. 12:00 Salutt fra Bergenhus festning. 12:00 Øvre Hellen – Hellen Fort, bekransning av minnesmerket. 12:00 Rotunden i Veiten, bekransning av minnesmerket. 12:15 Sjømannsmonumentet, bekransning av minnesmerket. 12:20 Ulven Leir, MTB 345-bautaen, bekransning av minnesmerket. 12:30 Nordstjernen og ShetlandsLarsen, bekransninger av begge minnesmerkene. 12:30 Ulven Leir, Minnesmerke IR 9 og E-tjenesten, bekransning av minnesmerket. 12:30 Espeland Fangeleir. Felles marsj fra Espeland Jernbanestasjon. Seremoni og kranspålegging i regi av Espelandskomiteen kl. 13.00. 12:50 Krigsmoderen, bekransning av minnesmerket. 13:00 Kronstad Hovedgård, seremoni i regi av «Stiftelsen Kronstad Hovedgård». 13:30 Bergen kommune inviterer veteraner og pårørende til lunsj. BODØ 10:30 Tårnfoten v/Bodø domkirke Tale for dagen og kransnedleggelse. 11:00 Domkirken, gudstjeneste. 12:15 Mottakelse og lunsj for veteraner i bystyresalen på Rådhuset. Krigshistorisk museum holder åpent hele dagen. ELVERUM/RENA 13:00 Gudstjeneste i Elverum kirke. 14:00 Markering på Rådhusplassen: Velkomst ved ordføreren. Tale ved regjeringens representant. Kort mottakelse i foajèen i rådhuset: Musikkinnslag fra Elverum kulturskole. Enkel servering kaffe og kake. 14:40 – 15:30 Foredrag. 16:00 Åmot kulturhus Velkomst ved ordføreren og servering i Kafé Åmøtet. 16:20 Tale ved regjeringens representant. 16:30 Musikalsk innslag. 16:40 Innlegg av Telemark bataljon. Musikalsk innslag ved Guri Helseth og Lars Otto Sørhus. 17:10 Tale ved Hærens våpenskoles fagsjef for samband, oberst Ivar Knotten. HARSTAD 11:00 Harstad torg. Tale. 11:10 Kransenedleggelse ved veteranmonumentet. 11:15 Tale ved ordføreren i Harstad kommune. 11:25 Kransenedleggelse ved General Fleischers statue. 12:00 Trondenes. Salutt. 12:05 Musikk ved Forsvarets musikkorps Nord-Norge. 12:10 Opplesing av dikt. 12:15 Lunsj på Trondenes, matsalen. KIRKENES 12:30 Lunsj ved Garnisonen i SørVaranger. 13:45 Bussavgang til Skytterhusfjellet. 14:20 Skytterhusfjellet. Flaggheising, signalbønn og minneord fra garnisonspresten. Overflyvning 332 Skvadron Bodø. Kransenedleggelse ved bautaen. 14:50 Bussavgang til Russemonumentet. 15:00 Kransenedleggelse ved Russemonumentet. 15:30 Transport til Grenselandsmuseet. 15:45 Servering på Grenselandsmuseet. 16:00 Foredrag ved veteran Hallgeir Mikalsen på Grenselandsmuseet. 17:00 Bussavgang til Garnisonen i Sør-Varanger. KONGSVINGER/BÆREIA 08:00 Flaggheising på Forsvarets veteransenter på Bæreia. 10:00 Busstransport til Kongsvinger festning. 10:30 Kongsvinger festning. Taler og kransenedleggelse på UNIFILmonumentet. 11:00 Busstransport til byparken Kongsvinger sentrum. 11:15 Byparken. Taler og kransenedleggelse på krigsminnesmerket i byparken. 16:00 «På hjul med veteraner» ankommer Forsvarets veteransenter på Bæreia. LILLEHAMMER/ JØRSTADMOEN 09:30 – 11:00 Seminar om Oppland og 1814. Professor Tore Pryser forteller om opplendingers rolle på Eidsvoll våren 1814. Tore Pryser underviser i historie på Høgskolen i Lillehammer, og har skrevet en bok om hvordan Norge var i 1814 og hvilken betydning opplendingene hadde på Eidsvoll i 1814. 12:00 Oppstilling med taler av generalmajor Odd Egil Pedersen, oberst og prest Arne Svilosen og soldatens tale. Soldatens tale holdes av Øystein Bragelien Tandberg og Erik Tandberg. De er etterkommere av Eidsvollmannen Paul Thorsen Harildstad. Erik har tjenestegjort i Afghanistan. Lokalt kulturinnslag ved Lillehammer guttemusikk veterankorps. 13:00 Festlunsj med festmat à la 1814. NARVIK 18:00 Minnebautaen i kirkeparken ved Narvik kirke. Ordfører i Narvik ønsker velkommen. Tale, bønnsignal og nasjonalsangen. 18:20 Prosesjon til Narvik kirke. 18:30 Gudstjeneste i Narvik kirke. 19:10 Veteransammenkomst med åpen kirkekaffe i Narvik menighetshus. Kulturelt innslag, taler, smørbrød, kaffe og kaker. 21:00 Avslutning ved ordføreren. OSLO 08:00 Flaggheis 09:00 Avreise for «På hjul med veteraner» og «Norge på langs». Hilsningstale ved forsvarsministeren. 10:00 Kransenedleggelse på Retterstedet. Taler av Stortingets president Olemic Thommessen og krigsveteran Ivar Wendelborg. 12:00 Salutt fra Akershus festning. 13:00 – 20:00 Åpen dag på Akershus festning. Skip i Oslo havn (åpent for publikum. 17:30 – 19:30). Materiellutstilling. 14:00 Kransenedleggelse ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes. Tale ved justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. 14:20 Feltgudstjeneste på Akershus festning. 15:00 Kransenedleggelse i Minnelunden på Akershus festning. Tale ved lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt. 16:00 H.M. Kongen ankommer Akershus festning. 16:04 Overflyvning Akershus festning. 16:05 Kransenedleggelse ved Nasjonalmonumentet på Akershus festning av H.M. Kongen. 16:10 Statsminister Erna Solberg taler. 16:20 Soldatens tale. 16:30 Medaljeseremoni. Oberstløytnant Kåre Brændeland tildeles Krigskorset med sverd. Fenrik Espen Høilund og fenrik Kevin Haug Lamptey tildeles St. Olavsmedaljen med ekegren. Major Ole-Christian Emaus tildeles St. Olavs- medaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Rittmester Herman Eldorhagen tildeles St. Olavsmedaljen med ekegren. Rittmester Marius Kristiansen tildeles Krigsmedaljen. 17:00 Drilloppvisning med H.M. Kongens Garde. 17:25 Demonstrasjon av Forsvarets spesialstyrker. SETERMOEN 12:00 Salutt. 12:05 Feltpresten taler, «Bønn på linja». 12:10 Veteranene taler. 12:15 Tale og bekransning. 12:30 Heder til motstandsbevegelsen. Soldaten, motstandsmannen og samfunnsbyggeren Håkon Kyllingmark hedres med avduking av minnemonter i Troms forsvarsmuseum. 13:00 - 16:00 åpent museum 12:00 – 16:00 Åpen leir. Demonstrasjoner av materiell og aktiviteter. 15:00 – 16:00 Molund, foredrag ved journalist Alf R. Jacobsen. 19:00 Kinoforestilling på Setertun. STAVANGER/SANDNES/ VATNELEIREN 11:00 Vatneleiren. Sjef HV-08 ønsker velkommen. 11:10 Lokallagsleder i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner hilser. 11:20 Tale for dagen. 11:30 Kransenedleggelse ved fylkesmannen. 11:40 Distriktsprestens ord for dagen. 11:50 Nasjonalsangen og Kongeønsket. 12:00 Salutt ved Ulsnes og Odderøya. 12:10 Soldatens tale. 12:30 Veteranlunsj i spisemessen Vatneleiren. TRONDHEIM 10:30 Krigsseilermonumentet Tavern. Velkomsttale ved Morten Langaas, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avd. Trondheim. Luftforsvarets musikkorps spiller. Tale for dagen av Jan Harald Eriksen. Bekransning av Krigsseilermonumentet. Kirkekaffe i Krigsseilernes hus. 11:45 Kristiansten festning. Velkomsthilsen av kommandant Morten Henriksen. Hovedtale av Kjell Narve Ludvigsen. Bekransning av retterstedet. Luftforsvarets musikkorps spiller. Blomsternedleggelse. Dikt for dagen av ungdomskolelever fra Blussuvoll skole. Honnørfanfare fra Trøndelag. 13:00 Vår Frue kirke. Gudstjeneste. 14:00 Domkirkegården. Taler og sang. Bekransning av Gravminne for frihetskampens ofre. ANDRE ARRANGEMENTER I tillegg kommer en rekke markeringer i regi av kommuner, ulike foreninger og organisasjoner. Forsvaret har oppfordret alle landets ordførere til å hedre landets veteraner med et arrangement 8. mai. På FORSVARET.NO finner du oppdatert program GUNNAR SØNSTEBYS MINNEFOND «Stiftelsen GUNNAR SØNSTEBYS MINNEFOND har til formål å utdele Gunnar Sønstebys pris til den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati, herunder holdt forsvarsviljen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet. Prisen utdeles når, og med det beløp, styret finner riktig. Stiftelsen kan i tillegg gi økonomisk støtte til forskning, utdanning og annet arbeid med informasjon om okkupasjonstiden 1940 til 1945, samt til formål som ivaretar norske krigsveteraners interesser.» Bidraget kan overføres til: Gunnar Sønstebys Minnefond, kontonummer: 1503.40.03065 Eventuelle spørsmål kan rettes til Andreas Holmen – [email protected] eller Asbjørn Lysgård – [email protected] MAI 2014 13 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav FOTO: JOHANNES STAGE/OSLO BYMUSEUM Fotografen: Johannes Stage 1889–1962. Stage blei fødd på øya Fyn i Danmark. Han tok ei utdanning i teiknefaget og reiste rundt i Europa for å finne eit passande arbeid. Det første opphaldet hans i Noreg var i Stavanger, deretter Oslo og vidare til Rjukan der han fotograferte for Hydro. I 1914 var han tilbake i Oslo og fotograferte for verdsutstillinga på Frogner. Han blei gift med ei norsk jente, og saman reiste dei til USA for å søke lykka. Her likte dei seg ikkje og reiste heim igjen under første verdskrigen. I nokre år hadde Stage forretning i Fredrikstad, men han enda til slutt som frilansar for Aftenposten samtidig som han hadde eit langt engasjement som fotograf for Gustav Vigeland. Sonen hans, Jan Preben Stage, var aktiv i heimestyrken og tipsa han om overtakinga av festningen. Det vart det best kjende biletet til Johannes Stage. Biletet: Den 11. mai 1945 marsjerte ein styrke på 100 mann frå heimefronten inn på Akershus festning. På førehand hadde den tyske kommandanten, major Nichterlein, akseptert innmarsjen, men styrken hadde ingen garanti for at dei 400 tyske soldatane ville respektere «gutta på skauen» som i nikkers og med grønt armbind marsjerte inn frå Kirkegata. Sjef for styrken var fenrik Terje Rollem. Han hadde eit stort ansvar for å halde ein nervøs situasjon under kontroll, det var store tyske avdelingar fleire stader i Oslo. Rollem tok oppstilling framføre den tyske kommandanten og gjorde krav på festningen. Nichterlein heldt så ein kort overleveringstale, og Milorg-soldatane gjekk rundt og tok over vaktpostane. Rollem likte slett ikkje at fotografen Stage følgde oppdraget, han frykta at dette kunne provosere og gjere situasjonen utrygg. Først i ettertid forstod han kor viktig og symboltung overtakinga var, og at Stages bilete vart ein glimrande dokumentasjon. Terje Rollem heldt fram med karrieren sin i Forsvaret etter krigen. Major Nichterlein var før krigen ein kjend konsertpianist, personleg ven av Albert Schweitzer og ein offiser som fekk gode skotsmål av nordmenn både før og etter kapitulasjonen. Han blei internert i Skien der han sat til hausten 1946 for så å bli send til Tyskland. Ei veke etter at han kom dit, døydde majoren før han vann å sjå familien sin att. I Skien hadde dei norske vaktene hans bede han om å signere det avispubliserte biletet til Stage. Da uttalte han: «Eg vonar ingen trur at eg held handa opp til ei Hitler-helsing på biletet, for den herren har eg avskydd heile mitt liv.» Kjelder: Aftenposten, Wikipedia, familien Stage. ARNE FLAATEN [email protected] 14 MAI 2014 MAI 2014 15 aktuelt De allierte Veteranrådgiverne Gunn Strand og Guri Hammervold Johansen vil ikke være «store, stygge NAV» og tror det er en fordel at de er «litt oppi åra». – Vi har vært ute en vinternatt, sier Gunn Strand. – Ja, vi har vært ute mange, sier Guri Hammervold Johansen. – De fleste som tar kontakt med oss, var i Libanon på 70- og 80-tallet eller Balkan på 90tallet. Så møter de en mye yngre saksbehandler i NAV. For å si det sånn: Jeg tror det er lettere for dem å prate med oss. – Og veldig mange veteraner setter pris på oss. Da vi var på veterankonferansen i Bergen i fjor, lukta det så mye etterbarberingsvann av oss at du ikke skulle tro! Kjent i Forsvaret. På NAV-kontoret i Elverum har Gunn og Guri satt frem både kake og fruktfat. Men «litt oppi åra» er å overdrive. Det er damenes egne ord. Gunn er 59, Guri 53. – Hvorfor det er så mange veteraner som er takknemlige? Jeg tror det er fordi de føler at vi klarer å hjelpe dem. Og så er vi flinke til å lytte, sier Guri og legger til: – Gunn er den snille. Jeg er litt mer rett på! – Guri er et friskt pust, sier Gunn. – Vi kan krangle så fillene fyker. Gunn kan også slamre med døra og storme ut av kontoret mitt. Så kommer hun tilbake og vi er gode venner igjen, sier Guri. 16 MAI 2014 – Jeg tror vi får resultater begge to. Noen veteraner har behov for å bli hørt, andre trenger et push. Det var i mai 2011 at et kompetansemiljø for veteraner ble opprettet i NAV på Elverum. To rådgivere ble stilt til disposisjon. Siden ble de trukket inn i Prosjekt Østerdalen, et resultat av regjeringens handlingsplan for veteraner. Forsvaret trengte kontakter i NAV og kunnskap om helse og oppfølging, NAV trengte medarbeidere med mer kompetanse om veteraner. Og på to og et halvt år har Gunn og Guri rukket å bli kjente navn i store deler av Veteran-Norge. Vi vil ha flere som de to damene i NAV, sa tidligere forsvarssjef Harald Sunde. De gjør en fantastisk jobb, tvitret John Petter Bachke, sjef for Forsvarets veteransenter. Og ifølge SIOPS, organisasjonen for skadde i internasjonale operasjoner, er Gunn og Guri i ferd med å bli en institusjon. – Noen ganger føler jeg at vi er bedre kjent i Forsvaret enn i NAV, sier Gunn. De forteller om hektiske dager. Om lange telefonsamtaler og konferanser og kurs. En lokal Lions-avdeling har ringt, de vil ha et foredrag. Ordføreren i Elverum vil snakke med dem. Og nylig var de på aktivitetsuke på Bæreia. – Da vi var på veterankonferansen i fjor, hadde vi med oss en fra NAV i Elverum, forteller Guri. – Det var så mange som skulle hilse på oss, så til slutt sa han: Kjenner dere alle her, eller? Helt på bunn. Gunn har bakgrunn fra Trygdeetaten, Guri kommer fra Aetat. – Gunn tar alle spørsmål om trygd, sier Guri. – Men vi deltar også på mellomlandingene til soldatene som kommer hjem fra Afghanistan. Da blir det mer på meg. Mange som ikke har jobb å gå til, trenger råd, sier Guri. – Jeg tror den løsningen vi har i dag, er god. – Vi er ikke saksbehandlere, men vi kjenner systemene og kan hjelpe veteranene å finne frem, sier Gunn. – Flere har sagt at vi burde behandle saker også. Jeg er ikke enig. Jeg tror det er lettere å gi råd når vi sitter midt i mellom. Det som er viktig, er at veteranene opplever at det lett å snakke med oss om situasjonen de er i, sier Guri. – De aller fleste veteraner klarer seg jo helt fint. Men de som kommer til oss, har ofte ventet så lenge at det har skjært seg helt. – Hva kjennetegner veteranene som sliter mest? » RADARPAR: – Vi begynte å jobbe med veteraner i 2012? – Nei, 2011, sier Guri. – Guri malla, sier Gunn. – Tida flyr! MAI 2014 17 aktuelt ›› veteran-hjelpen Navn: Guri Hammervold Johansen Alder: 53 Fra: Trondheim Sivil status: Singel Navn: Gunn Strand Alder: 59 Fra: Elverum Sivil status: Samboer «For veteranene er ikke vi «store, stygge NAV». Vi er deres allierte.» «Den første gangen jeg jobbet med en veteran som ikke hadde det bra, gjorde det meg vondt» GURI HAMMERVOLD JOHANSEN, veteranrådgiver GUNN STRAND, veteranrådgiver – At de har gjeld opp etter ørene, at helsa skranter, og at mange ikke kjenner rettighetene sine, sier Guri. – I tillegg er det ikke alle som gjør krav på dem. – Hvorfor ikke? – Jeg tror det skyldes stolthet. For mange er det et stort skritt å kontakte NAV. Flere veteraner krever ikke sykepenger eller går til legen – selv om noen av dem sannsynligvis sliter med psykiske senskader. Det er først når det går skeis med både jobb og familie, at de tar kontakt, sier Guri. – Flere veteraner har sagt at det er tøffere å kjempe mot NAV enn Taliban? – Det forstår vi. Og vi ser utfordringene de har, sier Gunn. – Flere veteraner opplever at de ikke blir sett eller trodd. – Vårt inntrykk er at veteranene er gode til å formidle hva de har vært med på, sier Guri. – Hvordan kunne vi oppdaget deg før du traff bunn, spør vi noen ganger. Det skulle vi gjerne hatt et godt svar på! 18 MAI 2014 I fistel. På kontorene har de hver sin militæruni- form til pynt. Den har de fått i gave. – Gunn har rydda i dag, sier Guri. – Vanligvis er det papirer overalt! – Hva gjør dere til et godt par? – At vi er forskjellige! Vi har ulike, gode sider, sier Gunn. – Haha. Og svært få dårlige, sier Guri. – For å være alvorlig: Vår fordel er at vi ser hvor skoen trykker. Først må man ordne opp i økonomi. Så kan man ta tak i aktiviteter. Og for veteranene er ikke vi «store, stygge NAV». Vi er deres allierte. – Hender det at veteraner som tar kontakt, er frustrerte? – Ja. Noen ganger kan de være helt i fistel. Da sier vi: Bit tennene sammen, ring saksbehandleren, så ringer du og kjefter på oss etterpå, forteller Guri. – Det er veldig sjelden de kjefter når de ringer tilbake. – Og vi skjønner at de trenger å få ut frustrasjon. Det er ikke oss de er sinte på, men systemet, sier Gunn. – Hva er den største utfordringen? – At dokumentasjonen på det de har opplevd, ikke alltid er tilgjengelig. I tillegg opplever vi at det er lite kunnskaper om posttraumatisk stressyndrom i primærhelsetjenesten, sier Gunn. – Men mye er blitt bedre. Forsvaret stiller større krav til loggføring i dag, og det er lettere å identifisere hendelser som har skjedd. I tillegg er det blitt mer åpenhet rundt psykiske senskader, sier Guri. Bretter opp ermene. Gunn leser opp en tekst- melding. «Jeg hadde ikke klart det uten deg», står det. – Jeg har aldri hatt en så god jobb, sier Gunn. – Jeg føler at jeg blir satt pris på, at det vi gjør betyr noe. – Og hvis det går galt og det ikke går bedre for veteranene vi jobber med? Da bretter vi opp ermene og jobber videre, sier Guri. – Den første gangen jeg jobbet med en veteran som ikke hadde det bra, gjorde det meg vondt, sier Gunn. – Det er lov å være lei seg. Men verken vi eller de er tjent med at vi synes synd på oss selv, sier Guri. Nå jobber Gunn og Guri for å få utviklet regionale nettverksgrupper over hele landet. Målet er å samle behandlingen av yrkesskader og menerstatning i en forvaltningsenhet. Det er allerede bestemt at uføresaker skal behandles i en slik enhet. – Vi håper de hører på oss. Og mye av det veteraner opplever, er overførbart til andre grupper. Ta for eksempel Utøya-ofrene. Eller flyktninger og voldsofre, forteller Guri. – Det er flere veteraner fra Libanon enn Afghanistan? – Ja. Og i dag er Forsvaret dyktige. Seleksjonen er blitt bedre, det er også oppfølgingen. Men det er for tidlig å si hvor mange saker vi kommer til å få fra Afghanistan. Det får vi først vite om noen år. – Dere jobber med veteraner som kan være like gamle som deres egne barn. Hva ville dere tenkt hvis deres egne barn dro ut i internasjonale operasjoner? – Jeg ville bedt dem tenke seg godt om, sier Gunn. – Jeg hadde ikke vært glad, sier Guri. – Det er så mange usikkerhetsmomenter. Vil de tåle det? Det er så lite som skal til, så lite som skiller de som klarer seg, fra de som ikke gjør det. – Jeg tror jobben vår gjør oss ydmyke, vi skjønner at det er tilfeldigheter som avgjør, sier Gunn. – Vi blir jo glad i veteranene, sier Guri. – Og det er ikke noe gærent med dem. Det er fine mennesker. Men flere opplever at det går i stå når de møter byråkratiet. De trekker seg unna. Vi prøver å hjelpe dem tilbake, sier Gunn. 2099. Gunn og Guri går gjennom Elverum sentrum. Gunn peker mot klubblokalene til Elverum Håndball. – Mitt andre hjem, sier hun. Gunn er frivillig. Ved hver hjemmekamp er hun med på å servere mat til sponsorer og spillere. – De spilte ikke bra i helga, sier hun. – Tapte de mot Stord? Spør Guri. – Ja, har du hørt? Nei, spiller de ikke bedre snart, skal jeg si at de ikke får mat av meg! Gunn er født og oppvokst på Elverum. Guri kom hit fra Trondheim for 25 år siden. – Jeg husker at jeg gikk bortover Storgata, og det blåste helt forferdelig. Jeg skulle jobbe på et hotell og tenkte: Her kan jeg ikke bli boende. Siden har jeg vært her. – Du skal ikke tilbake til Trøndelag? – Jeg får ikke den jobben jeg har her, i Trondheim, sier Guri. – Jeg har lyst til å jobbe med veteraner til jeg går av med pensjon! – Jeg også! I stillingsbeskrivelsen min er av en eller annen grunn 2099 skrevet inn som sluttår. Så jeg har mange år igjen, sier Gunn. – Haha. Ja, vi får fortsette til vi har grå hår og går med rullator, sier Guri. – G er jo grunnbeløpet i folketrygden. På veterankonferansen i Bergen ble vi introdusert slik: Statens pensjonskasse deler ut både 35G og 60G. Fra NAV derimot får vi 2G: Gunn og Guri! OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN MAI 2014 19 TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN aktuelt «TELL TYSKLÆINN» Visesangeren Alf Prøysen traff kona Else på hjemmefrontfest. Det var i dagene etter at Norge var frigjort fra tyskerne at hjemmefrontsoldater på vakt i Quislings «Ørneredet» i Asker fikk besøk av en «bondedrenge med gitar». Alf Prøysen skulle underholde soldatene, det var sankthans. Til huset kom også noen sykepleiere. Blant dem Prøysens fremtidige kone Else Storhaug, som da jobbet på Aker sykehus i Oslo. Det slo tydeligvis gnister mellom de to. – Mor har fortalt om dette, men vi kjenner ikke så mange detaljer fra selve møtet, forteller datteren Elin Prøysen. Alf og Else forlovet seg året etter. 22 MAI 2014 I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født, og visesangeren hadde flere oppgaver for Forsvaret. – Far reiste blant annet til Tyskland og underholdt norske soldater i Tysklandsbrigaden, forteller Elin Prøysen. Sammen med ektemannen Egil Johansson har hun selv underholdt for Forsvaret i mange år. I Prøysenåret 2014 markerer hun 100-årsdagen for sin fars fødselsdag med å utgi et firebinds bokverk, «Alf Prøysen – Viser og dikt 1-4». Der presenteres viser sammen med kommentarer, » faktaopplysninger, bilder og illustrasjoner. Tidligere utgivelser har ikke vært fullstendige, og hatt noen feil. – Nå blir det mer komplett, mener Elin Prøysen – som var ti år da hun debuterte som plateartist med faren i 1959 – på plata «I bakvendtland». Underholdt. Stua i Nittedal er fylt av musikkinstrumenter, noteark, CD-plater, viser og bøker. Og straks kommer også tre forsvarskrus frem på bordet. – Disse fikk vi da vi turnerte i Forsvaret på 70og 80-tallet. Vi har mange flere på hytta, til og MAI 2014 23 aktuelt ›› Prøysen 100 år TYSKLANDSFARERE: Alf Prøysen reiste til Tyskland sammen med andre musikere. Der underholdt de for de norske soldatene i Tysklandsbrigaden. FOTO: PRIVAT Språkvanskeligheter I 1948 reiste Alf Prøysen «tell Tysklæinn før å synge for norske tropper». Her er en tekst han skrev derfra. PRØYSEN-VERK: Elin Prøysen og Egil Johansson turnerte i mange år Forsvaret. Nå er de aktuelle med bokverk om Alf Prøysen. Helikoptertur. Det var Turnékontoret i Forsvaret som engasjerte de to musikerne. Første gang var i 1978, sist det skjedde var på midten av 80-tallet. – Vi besøkte alt fra grensestasjoner til vaktbuer og små og store militærleirer. Én gang ble vi fløyet inn til treriksgrensa med helikopter. Vi husker det som om det var i går, forteller ekteparet. Det var for kaldt å bli fraktet med Forsvarets kjøretøy, så da tok befalet en avgjørelse om å legge en eks24 MAI 2014 tra øvingsrunde innom grensestasjonen. – Helikopteret var slik at vi kunne se gjennom gulvet, og jeg husker vi sneiet fjellbjørkene, minnes Johansson. Noen år senere traff de tilfeldigvis igjen helikopterpiloten på en kunstutstilling i Nittedal. – Han kjente oss igjen og minnet oss på turen. – Hadde noen melodier noe særlig militært innhold? Egil Johansson drar sporenstreks frem gitaren før han gir seg i kast med «Fire skjeggete sersjanter». Og borti «go-stolen» sitter dattera til Prøysen og tramper takten. På neste side kan du lese Prøysens egen tekst fra besøket hos Tysklandsbrigaden. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN FOTO: SCANPIX/JOHN MYHRE med et krus fra Kløvkompaniet, forteller Egil Johansson. Turnérundene startet da en offiser hyret de to til å spille for soldater på en hyggekveld. – Etter dette reiste vi land og strand rundt med Forsvaret i flere år. Det var fast at vi møtte på Fornebu andre juledag for å reise til Nord-Norge og spille for soldater og offiserer. – I mange år feiret vi nyttårsaften i forsvarsmessene, erindrer Prøysen. – Og så hadde de så flotte messer med barer, legger Johansson til. alf Prøysen ■ Visesanger. ■ Født 23. juli 1914 i Ringsaker. ■ Mest aktiv fra 1945 til han døde 23. november 1970. ■ Mest kjente viser: «Så seile vi på Mjøsa», «I Bakvendtland» og «Julekveldsvisa». Det var en gong en kropp som kunne så mange viser. Og en dag fekk 'n et brev i posten om at'n kunne få reise tel Tysklæinn og synge for norske tropper. Og kroppen vart hoppende gla, og kjøpte ekstrasett med gitarstrenger og nytt undertøy og sto reiseferdig på et blonk. Men så var det et aber (aber er tysk og betyr at det er noe som itte er som det ska vara). Og i detti tilfelle var det språket som var aber'n. Men så verst fali var det itte, hæin vart lose inn i flyet som ei æinna forundringspakke, og der satt'n fastsurre helt tel de andre i flyet ba'n løyse på reima. Og da'n kom fram tel Tysklæinn så kom det norske velferdssoldater og møtte'n, så det var bære å krabbe inn i jiipen og hompe opp og ned. Om kvellen kom'n fram dit hæin skulle, og der vart'n innlosjert i messa og fekk kveldsmat. Men så var det dagen etter. Da skulle'n gå og melde seg for velferdsoffiseren. Jo da, kroppen gikk nedover gata og tente på en røyk. Og dermed kom det durendes et kvinnfolk tvers over fortauet og sa noe på tysk som kroppen itte forsto. Men hæin skjønte nå såpass som at kvinnfolket ba om fyrstikker. «Haben sie fyrstikkeske?» sa a flere gonger. Ja ja, tenkte kroppen, je ha nå bære en fyrstikkask, men æ det så dåli med fyrstikker i Tysklæinn så kæin du da få den. Og så putte'n fyrstikkasken i hæinna hennes og gikk videre. Kvinnfolket såg ut som hu ville følje etter, men kroppen bære vinke med hæinna og gjorde miner om at'n hadde flere fyrstikker. Så var det dagen etter at det kom en offiser og ville tala ved kroppen. Og den offiseren sa at hæin hadde ei beskjed å gi ifrå bestyrerinna i messa, og så leverte'n telbars att fyrstikkasken. Og nå ble det nesten flaut å fortælja mer. For bestyrerinna hadde sagt at hu hadde sett kroppen den kvellen hæin kom. Og dagen etter da hu såg kroppen gikk nedover gata, hadde hu spurt om hæin hadde eti frokost. Og så fekk hu en fyrstikkask i nævan. Ja, detti æ mange år sea. Og nå ska kroppen ut og synge for norske sjøfolk i Englæinn. Men nå ska ingen lure hæinnom. Hæin veit å frokost hette på engelsk. Og i Englæinn haull dom seg sikkert med fyrstikker sjøl. «Hæin vart lose inn i flyet som ei æinna forundringspakke, og der satt'n fastsurre helt tel de andre i flyet ba'n løyse på reima» MAI 2014 25 dokument VERNEPLIKT 26 MAI 2014 Bli med til slaget på Fredriksten festning i 1814. 200 år senere er Henriette Hummel hundefører langs grensen mot Russland. Og hvordan ser soldaten ut i 2214? Vi har utfordret forsker Eirik Newth. » MAI 2014 27 dokument ›› 1814 1814: KANONBEMANNING: Lars Thorbjørn Larsen forteller om garnisonens opplevelse av slaget ved Fredriksten festning i Halden sommeren 1814. Øl og krig Norske soldater gikk i kamp for Grunnloven – ofte på tom mage og med øl og sprit som drikke. Året er 1814, det er i slutten av juli, og Forurenset vann. På festningen forsøker Larsen gårdsarbeider Lars Thorbjørn Larsen fra Id får «innkallelse» fra Hæren. Han må møte til tjeneste på Fredriksten. Larsen pakker sekken sin, tar frem uniformen fra kista på stabburet, spenner på seg sabelen og tar seg til fots inn til Fredrikshald (nå Halden). Han bemanner én av de 122 kanonene og mørserne. Svenskene er på vei. Det er bare et tidsspørsmål før det smeller. å få seg søvn, midt i kanontordenen. – Jeg skifter ikke, for den lange skjorten fungerer både som uniformskjorte, nattskjorte og undertøy. Den er veldig lang, til nedpå knærne, sier Larsen. Soldatene klynger seg sammen, minst to mann i én seng, med overtrekk og puter fylt av halm i overfylte bomberom og kaserner. Noen må sove rett på halmen, men har store feller i ull fra feltutstyret som var lagret på festningen. – Det er ganske kummerlig, om man da ikke er offiser. De får en seng innendørs, sier Larsen. I brødposen har han sin tilmålte mengde daglige brød, nå er det slutt på kjøtt og sild, og bare tørrfisk igjen på proviantlageret. Drammen er borte, og han slukker tørsten med vann fra festningens egne vannkilder. Festningen har latriner, men mangelfull forståelse for hygiene og smittevern gjør at sykdom raskt brer seg. Feilplasserte latriner fører dessuten til at vannkildene blir forurenset, og Larsen er heldig om han ikke pådrar seg en av sykdommene som plager mange av kameratene hans. Hardt skyts. Mellom vaktrunder, befestningsarbeid og trening med kanonene drikker soldatene raskt opp den daglige drammen med brennevin (svært viktig, av medisinske årsaker!), de spiser brød fra festningens eget bakeri og forsøker å koke suppe på dårlig saltkjøtt og gryn, som i alle fall er bedre enn tørrfisken de som regel får i stedet for kjøttet. – Drammen er viktig. Befalet forsøker å få oss til å spare den til vi skal jobbe hardt eller gå nattevakt. Men de fleste av oss drikker alt med en gang den blir utlevert. Da blir det fort lystig på festningen, forteller Larsen. Kostlisten viser at Larsen skulle fått både mel, gryn, erter, tørrfisk, sild, flesk og brennevin. I praksis er han glad om han får brennevin, litt brød og noen sild. Det er solide murer som beskytter ham og de rundt 900 andre soldatene i Fredriksten festning i Fredrikshald. – Det trenger vi, for svenskene har kraftig skyts og en krigstrent hær, sier Larsen. Soldatene vet at festningen har stått imot kanonader før, og mens kanonangrepene fortsetter, tar Larsen seg en klunk øl mellom ladningene. Det skytes kraftig tilbake. Hvordan er din verneplikt? 28 MAI 2014 Hjemsendt. Kampene varer fra 26. juli til 16. august. Det kommer aldri noen storming av Fredriksten festning. – De har flere tap enn vi har. Vi skjøt mot dem i ti dager og traff godt, mener Larsen. Et titall nordmenn døde som følge av kamphandlingene, 20–30 ble såret. I tillegg var godt over 100 syke og 30 soldater hadde desertert. Våpenhvilen inngås, og 16. august overgis festningen etter ordre fra høyeste hold, nå skal det forhandles med svenskene. – Da ble jeg dimittert og sendt hjem til gårdsarbeidet igjen. Med noen få daler utbetalt av svenskene, mange erfaringer rikere og med artillerist-hørsel, melder Larsen. For ordens skyld: Historien er fortalt i 2014 av pensjonist Lars Thorbjørn Larsen (63), historieinteressert og tidligere major i Hæren. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Soldat anno 1814 ■ Stor- og småbønder måtte etter forordninger fra kongen ruste opp og bekle soldatene. ■ Soldaten var ofte en gårdsarbeider eller husmann. ■ Kompaniene ble satt opp med rundt 100 mann samt 50 mann til landvern. ■ Trening i kompani-, bataljons- og regimentssamlinger. ■ Materiell ble lagret i nærheten av kirker. ■ Aldersmessig var soldatene fra 21 til 3540 år (offiserer under 21 forekom). ■ Tjenestetid var tolv år, åtte år i linjen og fire år med landvern. ■ Bøndene måtte lønne soldatene i fredstid, mens kongen lønnet dem ved mobilisering. ■ Død av sykdom og epidemier var en større risiko enn kamphandlinger. Andreas Evjenth (19), grensejeger, Sør-Varanger: Det er en veldig fin tjeneste på grensen, mer variert enn jeg først trodde. Et skarpt og nyttig oppdrag. Jeg søkte meg ikke hit og visste ingenting om hva jeg gikk til. » Andreas Werner Pedersen (19), befalselev, Sessvollmoen: Jeg går forvaltningslinja ved Hærens befalsskole. Jeg satser på å bli kompaniadjutant på Skjold. Tjenesten er bra. Jeg har valgt dette selv og satser på Krigsskolen etter pliktåret. Morten Kvalvik (20), idrettsassistent, Bardufoss: Jeg trener soldater, befal og sivilt tilsatte. Jeg bistår også ved idrettsarrangement. For de med idrettsbakgrunn er dette en fin tjeneste, og jeg trives. MAI 2014 29 VANT OPPSLUTNING: Karsten Friis forteller at økende tilslutning om verneplikt delvis kom som følge av økt nasjonalisme og at staten fikk større legitimitet. dokument ›› 1814 Verneplikt til salgs Før i tiden kunne du kjøpe deg fri, også etter at Grunnloven fastslo at enhver borger måtte verne fedrelandet. Grunnloven var likevel dokumentert da neste. Et tilfelle illustrerer godt hvor hardt militærnektere ble straffet: I 1567 utkommanderte Erik Rosenkrantz på Bergenhus en bondehær «for å redde riket Norge» fra svenske styrker som hadde beleiret Akershus festning. Bøndene nektet å være med på redningsstyrken, noe som førte til at fem bondeledere ble et hode kortere. Da falt oppviglertrangen til ro, og resten av styrkene kunne begi seg til Østlandet. Karsten Friis ved NUPI forteller at verneplikten har en flere hundre år lang tradisjon i Norge, men det var først ved slutten av 1700tallet det virkelig begynte å ta form. – Ideen om Norge som nasjon var tidligere ikke særlig framtredende. Men etter hvert som folket følte en tilhørighet til landet, var det ikke lenger nødvendig med stor grad av tvang. I takt med at det å tjenestegjøre for staten virket mer meningsfullt, ble voldsmakten mindre vilkårlig, sier Friis. prinsippet om allmenn verneplikt første gang ble fastsatt, og tjenesten for landet for alvor begynte å vinne oppslutning. – Fra gammelt av var det tvang og til en viss grad pisk og gulrot. Det var med den moderne stat og folkesuverenitetsprinsippet (makt av folket, journ. anm.) at verneplikten utviklet seg, sier Karsten Friis (bildet). Han er leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NUPI) forskergruppe for forsvar og sikkerhet. Han har tidligere forsket på utviklingen av verneplikt og nasjonsbygging i Norge, og skrev hovedoppgave om det. Friis forteller at det tok flere hundre år før det å bli tvunget til militærtjeneste ble akseptert. Tidligere i historien var det av og til svært hard lut som måtte til for å få folk til å ta opp våpen. Brutal straff. Halshugging og pisking var to av de mest skremmende virkemidlene myndighetspersoner tok i bruk for å tvinge folket i tje- grafen om verneplikt noe av det som ble diskutert, forteller Friis. – Det var brytninger mellom Eidsvollsmennene i 1814, de som ønsket å innlemme en paragraf om verneplikt og de som motsatte seg det. Argumentet var at verneplikt krenket menneskets «naturlige frihet», men de som holdt fram dette tilhørte mindretallet, sier Friis. Selv om forkjemperne for verneplikt vant fram, innebar imidlertid ikke det at alle måtte tjenestegjøre. – Man kunne fortsatt kjøpe seg fri gjennom en stedfortreder, det vil si at en annen gjennomførte tjenesten. I tillegg var byfolk og akademikere unntatt verneplikten, det samme var nordlendinger – til et godt stykke ut på 1800tallet, sier Friis. For ikke å glemme kvinner, de var heller ikke omfattet av verneplikten. Statsdannelse. Da de 112 representantene fra landet rundt (unntatt Nord-Norge), reiste til Eidsvoll for å utarbeide Grunnloven var para- ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] «Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue» » Grunnlovens §109 Hvordan er din verneplikt? 30 MAI 2014 Roar Skotte (19), velferdsassistent, Rygge: Min tjeneste går ut på å gjøre soldaters hverdag litt lettere. Vi tilbyr fritidsaktiviteter på det stedet mange kaller Norges mest sentrale ødemark, altså Rygge. Ankush Gulati (27), vernepliktig lege, Rena: Jeg er fastlege for de vernepliktige soldatene. Jeg har flotte kollegaer og et fantastisk arbeidsmiljø. Det kan være en større utfordring her enn i det sivile å be pasienter ta det med ro. Finn Christian Arctander (19), administrasjonssoldat, Rygge: Jeg bistår på kurs og er hjelpeinstruktør. Jeg er en alt-mulig-mann og synes det er spennende og lærerikt. Jeg har fått innblikk i en veldig spennende avdeling. MAI 2014 31 dokument ›› 1814 Fredrikstad festning 19. mai: Ekstra saluttering. Markering av Christian Fredrik som Norges konge i 1814. 15-17. august: Historisk spill om Mossekonvensjonen. Fredriksten festning 14. mai: Ny utstilling i museet: «Frykt og ære – Fredrikshald 1814». 16. august: Festningen fredes. Garden har oppvisning. Festningsfest i Halden sentrum. 16-17. august: Slaget ved festningen gjenskapes. «Nordens Gibraltar», historisk spill. To forestillinger hver dag. 17. august: Forsvarets stabsmusikkorps spiller. 4. november: Markeringen av unionsdagen. Seminar, konsert og fest. Kongsvinger festning DETALJER: Flere måneder før det historiske slaget skal gjenskapes i skogen utenfor Kongsvinger, går arrangørene gjennom detaljene. Det planlegges også slag ved Fredriksten festning i Halden. FOTO: PAAL RAVNAAS Slagplanen som hjelper til å iscenesette slaget, forteller Kåre Lødding, pensjonert oberstløytnant i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). Slaget finner sted 2. august, på dagen 200 år etter at det skjedde. Mange aktører. Det var den svenske generalKanonkuler. Ved Lier gård sitter historien i Entusiaster viser hvordan Norge forsvarte seg mot svenskene i 1814. På historisk grunn, både ved Lier gård utenfor Kongsvinger og på Fredriksten festning i Halden, skal kampene mot svenskene i 1814 gjenskapes. Det skal bli så realistisk som mulig. Uniformer anno 1814, kopier av musketter og sabler hentes frem. Ved Lier gård skal publikum få se kampene mot svenskene, de skal få se hvordan livet i leir Hvordan er din verneplikt? 32 MAI 2014 Farfaren min fant både kanonkuler, flintsteiner og bajonetter, forteller grunneieren. At ikke hovedbygningen brant ned, karakteriseres som et under. kunne være for 200 år siden og få kikke nærmere på entusiastenes utrustning. – Det blir et show, mener arrangørene. Flere land bidrar. Forsvaret bidrar med både ekspertise, mannskap og ikke minst historieinteresserte ansatte. Esten Grafsrønningen fra Elverum er én av dem, han leder staben som skal koordinere det historiske slaget. Og han er med i Norsk Napoleonsk Allianse (NNA): – I området her skal vi sette i stand et skikkelig slag, forteller Grafsrønningen. Flere tusen tilskuere ventes til det i dag idylliske området. – Vi ser for oss en folkefest. Det kommer 100 «soldater» fra Sverige, Danmark og Finland Jonas Aksdal (20), vognfører, Haakonsvern: Jeg er vognfører, men fungerer også som administrasjonsassistent og resepsjonist. Vi har faste rutiner, men har gitt skyss til amerikanske kommandører og franske admiraler. veggene. Grunneier Christian Delphin forteller: – Da det ble skiftet panel på sørveggen til hovedbygningen i 1968, fant man både kanonog geværkuler. Den var helt pepret, prosjektilene fløy i alle retninger her under slaget. – Så da fjernet dere funnene? – Nei, de er det jo bare gøy å ha der, sier han. Gården har både korn, poteter og skogdrift. – Har dere funnet noe annet av historisk verdi? – Jeg fant en knapp med metalldetektor. majoren Gahn som ledet angrepet mot Norge i 1814, og slik vil det også fremstå i august. Skuespillere, statister og medlemmer av NNA representerer de norske styrkene. Dunder og smell skal det også bli, for det er planlagt godt med løskrutt. En speaker skal kommentere slaget. I tillegg blir det stands, boder og bidrag fra blant annet HV-o2, som skal ha to konserter. PAAL RAVNAAS [email protected] Marcus Fæster (19), crew chief-assistent, Bodø: Jeg inspiserer fly og klargjør dem for flyvning. Det er veldig tilfredsstillende, du føler deg viktig og får jobbe direkte med flyene. 8. mai: Åpning av utstilling. 14. mai: Foredrag, «1814 i nordisk perspektiv». 24. mai: Veterankonsert. Åpning av 1814-utstilling. 4. juni: Foredrag, «Ole Bogers liv og levnet». 7.-15. juni: Festningsspillet 2014 – «Majestetsforbrytelsen». 2. august: Slaget på Lier gjenskapes. 3. august: Kirkeparade på Lier gård. 12. august: Åpning av «nye» Bæreia. 13. august: Foredrag, «Kongen i buretparlamentarismens monark». 16. august: Fredsmonumentet – 200-årsmarkering. 20. august: Foredrag, «Hva betydde seirene ved Lier, Matrand og Skotterud i 1814». 10. september: Foredrag, «Revolusjonsgeneralen som ble norsk og svensk konge». 2. oktober: Foredrag, «Grensetrafikk og dødsleirer på norsk jord». 3. september: Foredrag, «Kunsten i 1814». 5. november: Foredrag, «Hedmark og 1814». Lier skanse ■ Lier skanse ble anlagt i 1808, og i april samme år rykket svenskene inn og vant. Seks år senere vant nordmennene slaget i 1814. » Even Eide (19), logistikkassistent, Haakonsvern: Vi er nok mer i felt enn mange andre, men mesteparten av aktiviteten foregår på basen. Tjenesten er utfordrende og lærerik. Den jobben vi gjør, synes kanskje ikke så godt, men er likevel nødvendig. MAI 2014 33 dokument ›› 2014 2014: PATRULJE-KLAR: Henriette Hummel spilte fotball før hun dro i militæret. Nå driver hun mest med styrketrening, og bruker mye tid sammen med hunden Nemo. Oppdrag Nemo Så snart snøen forsvinner, er Henriette Hummel og Nemo på plass langs grensa mot Russland. – Jeg kaster slett ikke bort tida, sier hundefører Henriette Hummel. – Typen min er av dem som synes jeg kaster bort ett år av livet mitt. Men jeg høster mye god erfaring jeg kommer til å få nytte av senere i livet – jeg lærer samarbeid med andre og utvider horisonten og får gode rutiner. Militær-bobla. 20 år gamle Henriette Hummel fra Jevnaker møtte i juli ved Garnisonen i SørVaranger (GSV). Etter et halvt år i leiren kom hun ut på grensen som hundefører. Og hun er blant dem som har skrevet kontrakt på seks måneder ekstra tjenestetid. – På sesjonen visste jeg ikke om mulighet for 18 måneders tjeneste, men jeg fant det fristende. Det er flere fordeler enn minuser. Etter videregående jobbet jeg ett år som lærervikar – da møtte jeg mange forskjellige mennesker og lærte mye. Det samme kan jeg si om militærtjenesten. Vi lever i en egen boble her oppe, og jeg har ikke mye hjemlengsel. Men mamma synes jo jeg er langt unna! Hund hjemme. Hun tjenestegjør på Storskog hvor et par hundre tusen reisende årlig passerer grensa mellom Norge og Russland. Her er den lille hundetroppen på GSV lokalisert, men de har hele grensa som arbeidsområde. Nemo er en skikkelig kosegutt, men også dyktig sporhund. Nå går de inn i en hektisk årstid – for det er på barmark hundenesen skal vise sitt fortrinn ved å følge spor. – Vi har en gordonsetter hjemme, men jeg har lært mye om hund her. Jeg var på fem ukers hundekurs på Sessvollmoen og tre uker sporkurs, og i vinter har vi trent masse på mennesker og gjenstander og forberedt oss på sommersesongen som innebærer to daglige patruljer. Jeg er blitt glad i Nemo, og kanskje søker jeg om å få overta ham når jeg dimitteres, for han er på overtid som tjenestehund, sier Hummel. Passer ikke alle. Foruten hunden og HK 416 er Hummel utrustet med sambandsradio, munnkurv til hunden og en Jervenduk fastspent til stridssekken. Patruljen kan bruke snøscooter eller sekshjuling og skal klare seg en tid på egen hånd. Hummel synes det er positivt at verneplikten nå omfatter begge kjønn – det er ikke bare gutter som skal bli menn, også jenter skal bli voksne og få et annet perspektiv på livet. Men møtet med Forsvaret kan være et sjokk: – Det er mye stress og masing, særlig i starten. Det er også på rekrutten de fleste faller fra, bare seks av 30 jenter i vår avdeling fullførte utdanningen. For egen del syntes jeg storsekken var den tøffeste prøvelsen. Forsvaret passer ikke nødvendigvis for alle, og jeg kjenner mange som har «faket» på sesjon og sluppet militæret, sier hun. Bedre betalt. De soldatene som velger 18 måneders tjeneste får ekstra betalt det siste halvåret. Og Henriette Hummel er ikke veldig opptatt av dagpengene, som nå er på rundt 210 kroner med grensetillegget. Hun er nesten aldri i Kirkenes, så da blir det lite å bruke penger på. Bortsett fra Bamsemums-patruljen fredager, populært forkortet BMP. Og litt kosttilskudd. – Jeg tror mange velger vekk Forsvaret fordi de ser på det som å kaste bort tid, flere ville nok søkt seg inn om betalingen hadde vært bedre. Dimmegodtgjørelsen min på 50 000 håper jeg å kunne sette på konto. De kan det raskt bli bruk for hvis jeg skal studere. Det kan bli fengselsskolen – eller kanskje jeg ønsker å fortsette i Forsvaret? TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ » «Det kan bli fengselsskolen – eller kanskje jeg ønsker å fortsette i Forsvaret?» Hvordan er din verneplikt? 34 MAI 2014 Håkon Bliksås Carlsen (19), velferdsassistent, Sør-Varanger: Min hverdag er veldig variert, men jeg er mest inne. Det blir litt snømåking, rydding, kaffekoking, legge til rette for artister og liknende. Jeg søkte meg hit og trives. Marcello Skaugård (21), velferdsassistent, Setermoen: Jeg trives godt som velferdsassistent. Det er å hente folk, rigge opp lyd og lys på arrangementer og ellers jobbe i skranken og betjene kinoen. Allsidig arbeid. Nina Tran (19), torpedomann/våpenassistent, Haakonsvern: Jeg tjenestegjør på Store Bogøy. Der tester, vedlikeholder og klargjør vi torpedoer for ubåtene. Tjenesten er innholdsrik og lærerik. Samtidig er samholdet veldig godt. MAI 2014 35 dokument ›› 2014 Plikt for alle – Riktige holdninger er avgjørende for om vi lykkes med allmenn verneplikt, tror orlogskaptein Per-Thomas Bøe. Mens mange land går bort fra allmenn verneplikt, skal Norge fra 2015 utvide plikten til også å omfatte kvinner. – Jeg tror Forsvaret er modent for dette, uttaler Per-Thomas Bøe (bildet) i Forsvarsstaben. Orlogskapteinen har siden 2013 ledet arbeidet med å innføre verneplikt for begge kjønn. – Forsvaret har lenge ønsket å øke kvinneandelen, og derfor er det ekstra gledelig med denne lovendringen. Jeg tror oppmerksomheten rundt Forsvaret vil bli økt i tiden fremover og forhåpentligvis være samtaleemne rundt middagsbordene i de tusen hjem. Bygg og klær. I mars fikk Forsvarsstaben mandat fra Forsvarsdepartementet til å lage en innføringsmodell for allmenn verneplikt. – Vi har jobbet mye med dette dokumentet, som nå er ute på høring, sier Bøe. – Hver stein skal snus for å få til en vellykket innfasing av allmenn verneplikt. Med flere kvinnelige soldater blir en av utfordringene for Forsvaret å tilpasse eiendom, bygg og anlegg (EBA) samt personlig utrustning (PBU) slik at alt i enda større grad er tilrettelagt begge kjønn. Eksempelvis er mange av kasernene bygget i en tid det var ytterst få kvinner. Han mener kvinner også må få klær som både er funksjonelle i tjenesten og ser bra ut. Det har nemlig vært et problem i Forsvaret at ikke alle kvinner får uniformer og annen utrustning som passer. – Dette setter vi nå inn mye på å løse. EBA og Hvordan er din verneplikt? 36 MAI 2014 PBU er tross alt svært konkrete, målbare utfordringer. Vanskeligere er det å nå målgruppen, nemlig de kvinnene som vi ønsker å få kontakt med, som kan tenke seg Forsvaret. I noen stillinger er det behov for en «Bill Gates»-mann eller kvinne, mens i andre sammenhenger er det en «James Bond» som er best skikket til å gjøre jobben, sier han. – Likevel er fortsatt «poteten» viktigst, det vil si personer med egenskaper som passer til et bredt utvalg av oppgaver. AV DE FØRSTE: Linn Camilla Haugeng Svendby er av de første 1997-jentene som omfattes av allmenn verneplikt. Hun går i dag linjen for design og håndverk på Hamar Katedralskole. FOTO: PAAL RAVNAAS – En guttegreie Nulltoleranse. For tiden gjennomføres et omfattende holdningsarbeid. Målet er å bedre kulturen i Forsvaret slik at kvinner skal føle seg inkludert i et mannsdominert miljø. – Riktige holdninger er avgjørende for om vi lykkes med allmenn verneplikt. Vi skal ha nulltoleranse for diskriminering, uansett kjønn, etnisitet og religion. Det er ikke alltid diskrimineringen foregår så tydelig, noen ganger skjer det på subtile måter gjennom eksempelvis blikk og utfrysning. Til sjuende og sist er holdninger en utfordring på alle ledelsesnivåer. Første kvinne som skal gjennomføre førstegangstjeneste etter ny vernepliktsmodell, vil være på plass sommeren 2016. Men selv om verneplikten skal utvides til å omfatte begge kjønn, ønsker Forsvaret først og fremst soldater som har lyst. – Motivasjon skal være styrende. Men med loven i hånden kan vi også bruke plikt og tvang. GRO ANITA FURREVIK [email protected] 18 timer skiller Linn Camilla Haugeng Svendby fra å slippe obligatorisk verneplikt. Det var bare 18 timer og sju minutter inn i det Kvinner og Forsvaret ■ Drøyt 60 000 ungdommer gjennomfører årlig den todelte sesjonsordningen. I overkant av 8000 velges til førstegangstjeneste. ■ I dag er om lag 90 prosent av soldater i førstegangstjeneste menn. ■ I 2010 ble sesjonsplikt for kvinner innført. Omfatter de som er født 1992 eller senere. I dag omfattes ikke kvinner av verneplikten, de har bare sesjonsplikt. ■ Stortinget vedtok i 2013 at Norge skal ha verneplikt for kvinner. Målet er at flere kvinner skal velge Forsvaret. Julie Bygdevoll (19), idrettsassistent, Rygge: Jeg opplever tjenesten og stedet som veldig hyggelig. Jeg får være aktiv og hjelpe og motivere andre til å få det bedre med seg selv. nye året 1997 at jenta fra Romedal ble født. 18 år senere blir hun en av de første jentene som omfattes av allmenn verneplikt for kvinner. – Nei, Forsvaret vil jeg nok ikke inn i. Det er ikke noe for meg, sier 17-åringen. Kvinneplikten. Sesjon del 1 ble pliktig for alle jenter født etter 1992, og ble innført i 2010. Forsvarsdepartementet har bestemt at den nye vernepliktsloven om allmenn verneplikt vil gjelde alle som er født fra og med 1. januar 1997. Linn Camilla er sånn sett en av de første om rammes av den nye vernepliktsloven. Med lovendringen håper man å kunne øke kvinneandelen i Forsvaret enda noen prosent. I mars i år ble en magisk grense brutt. 10 prosent av alle soldater er nå kvinner. Vanskelig. 17 jenter er født 1. januar 1997 i Norge. Linn Camilla Haugeng Svendby har vokst opp i et forsvarsfylke, med Rena som et militært sentrum, men 17-åringen ser ingen fremtid verken for seg selv eller for jenter generelt i Forsvaret. – Det er en guttegreie. De passer bedre inn i Forsvaret enn jenter, mener 17-åringen, og begrunner det slik: – Det er nok for fysisk vanskelig for jenter, tror jeg. Jeg vet ikke så mye om Forsvaret, men nok til at jeg ikke vil eller er interessert i å gjennomføre noen førstegangstjeneste, sier hun. – Så teltliv og marsjer i Forsvaret appellerer ikke til deg? Nicolai Soelberg (19), bakkeutstyrsassistent, Rygge: Jeg vedlikeholder aggregater, tauer fly og mye annet. Det er morsomt og spennende. Jeg gjør masse forskjellig, så jeg får mye erfaring! – Nei, huff. Det kunne jeg ikke tenke meg. Jeg tror ikke jeg ville klart å gjennomføre en slik tjeneste, slår hun fast. Landstillitsvalgt Grunde Almeland i Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) sier allmenn verneplikt er viktig – ikke for å tvinge jentene inn – men for å anerkjenne at kvinner er like verdifulle som menn for Forsvaret. – Illusjonen om at Forsvaret er en «guttegreie» er noe vi aller helst ønsker å kvitte oss med, sier Almeland. PAAL RAVNAAS [email protected] » Malin Oline Bringslimark (21), sanitetsassistent, Rena: Jeg tar blodprøver og gir pasienter mat og omsorg. Og så sørger jeg for at de ikke kjeder seg. Tjenesten kan være veldig berg- og dalbane og gå fra helt stille til veldig hektisk. MAI 2014 37 dokument ›› 2014 Sverige har avskaffet verneplikten. I Danmark trekkes det lodd om hvem som skal inn. I Finland derimot må de aller fleste menn gjennomføre førstegangstjeneste. Hvordan er din verneplikt? 38 MAI 2014 VIL VIDERE: Steen Enggard (t.h.) er en av drøyt 4000 vernepliktige i Danmark. Han meldte seg frivillig og planlegger å søke seg videre i det danske forsvaret etter de åtte månedene i Livgarden. Kristian Brage Sætre (19), bedriftsoperatør, Ørland: Jeg trives veldig godt på min arbeidsplass. Her lærer jeg mye! Jeg er interessert i data og teknologi, og derfor passer Cyberforsvaret bra for meg. Hege Selbekk Krok (22), sjåfør, Bardufoss: Jeg satset på Forsvaret for å ha noe å bruke tiden på. Jeg kjører krokbil i Rusta og trives med det. Det blir også noe grønn tjeneste. » Kim Bergström (20), sjåfør, Ørland: Jeg har fått minibusslappen, og det er jeg veldig glad for. Vi har veldig mye fri her på avdelingen, og det passer jo bra! Jeg opplever tjenesten som givende. MAI 2014 39 dokument ›› 2014 Slutt i en fei Er du svensk soldatrekrutt, kan du slutte på dagen. Frafallet av frivillige soldater under utdanning til den svenske forsvaret er høyt. I 192. panserskyttekompani i Boden holder det svenske Forsvaret (Forsvarsmakten) noen få i fulltidsstillinger: ■ 220 var innkalt til soldatutdanning. ■ 194 møtte opp første dagen. ■ 50 valgte å slutte i kompaniet eller bytte til annen jobb i den svenske hæren. ■ 100 valgte å avslutte delvis – de blir vanlige sivile og har repetisjonsøvelser i seks år. ■ 40 ble dimittert som følge av liten interesse eller skader i løpet av utdanningen. Hvordan er din verneplikt? 40 MAI 2014 Carl Gustav kanon. – Jeg vurderte aldri å slutte. Ni måneders soldatutdanning er nyttig. Og så ligger det i familien, pappa jobbet i Forsvaret, forteller Martina Wassberger (23). Men når du leser dette, er 23-åringen tilbake i en sivil stilling i farens firma etter å ha vært artillerist i CV-90 stormpanservogn det siste halve året. Der har hun hatt AK5 som personlig våpen og skutt mye med Carl Gustav rekylfri kanon. – Det har vært «jättekul», sier 23-åringen. Puss og sjekk. Det er oppbruddstemning i Boden, nord i Sverige. Panserskyttertroppen pusser våpen, gjør CV-90-vognene rene og pakker klær på rommene sine. Ni måneder tjeneste i Norbottens regiment er over. Nå står mange foran et valg: enten fortsette som heltids vervet soldat eller gå tilbake til det sivile arbeidsmarkedet og bli «tidvis soldat». Mange gjør det siste. – Det blir deilig å slippe å dele rom med sju andre, innrømmer Johan Dahl (22). Han vervet seg også i juni fjor og har tjenestegjort som ildgruppesjef på CV-90. – Jeg visste ikke helt hva jeg ville. Samtidig så jeg Forsvaret som en del av mitt karriereløp. Kirsten Kelly (20), troppsassistent, Skjold: Jeg kjører lastebil i Maskintroppen. Jeg har også litt vanlig grønn tjeneste og er nok mye alt-muligmenneske. Jeg hadde lyst å gjøre noe nytt og trives i Forsvaret. DELVIS: Tiden som fulltidssoldat på fast månedslønn er over for Martina Wassberger og Johan Dahl. Nå blir de «tidvis soldat» i seks år. Alle svensker burde gjennomføre ni måneder i Forsvaret, mener han. I sommer skal han være reiseleder på språkkurs i England, for ungdom mellom 14 og 17 år. – Det er vel ikke så stor forskjell på å lede dem og soldater i felt, sier Dahl. Kort vei ut. Vil du ikke bli soldat i Sverige, er det bare å la være å melde seg. Men det kanskje mest spesielle ved den svenske soldatmodellen er muligheten til å si opp – nærmest på flekken. Under grunnutdanningen de tre første månedene har de vervede soldatene ingen oppsigelsestid. Går de lei og vil ut, ja da er det litt papirarbeide før man kan spasere ut porten og aldri mer komme tilbake. Har soldaten gjennomført tre måneders tjeneste og signert kontrakt for spesialutdanning i seks måneder, er oppsigelsestiden én måned. Flertallet i kompaniet vi besøkte i Boden, sluttet helt eller delvis før utdanningen var over. – Å få satt opp en full bataljon med deltidssoldater kommer til å ta tid, men vi arbeider mot at det skal bli klart. Enn så lenge blir Dino Huskic (19), vognfører, Setermoen: Jeg har allsidig tjeneste, er mye sammen med troppen og trener, og jeg er mye i felt. Jeg trives, selv om jeg nå begynner å bli litt lei. Jeg blir dimittert til sommeren. krigsorganisasjonen bemannet med utdannede soldater fra den gang vi hadde verneplikt i 2010, forteller kaptein Mathias Vainionpää i 192. panserskytterkompani. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ » Thomas Dyngeland (20), skytefeltassistent, Skjold: Jeg er mye rundt i Mauken skytefelt og ordner med skyteskiver, i tillegg har jeg en vanlig grønn dag i uka. Jeg trives i Forsvaret! MAI 2014 41 dokument ›› 2014 Showsoldatene De danske soldatene i Livgarden føler at de er til pynt. I alle fall i sommermånedene. – Hjelper du meg? Det hvite kryssbeltet til Atle Giöbel har vrengt seg, Rasmus Askman bretter det riktig vei. Fra naborommet rapper Eminem. Om få minutter er det oppstilling utenfor brakka på Rosenborg i København. Hvis skoene er blanke nok, og utstyret sitter som det skal, marsjerer de til Amalienborg for å vokte dronningen. – Jeg har bare fått «godt puss» én gang, sier Simon Thor Danielsen. – Rasmus har tolv! Og for hver femte «godt puss», får du en frivakt! Rasmus Askman smiler. – Jeg kommer fra Jylland, jeg drar ikke hjem så ofte. Da jeg begynte her, satt jeg i stedet og pusset utstyret, sier han. Atle Giöbel har bare bjørneluen igjen. Han grer kjapt over hårene med en kam. – Begynner det å regne, står hårene til alle sider! – Om vi føler oss som turistattraksjoner? spør Danielsen og svarer selv: – Ja! Trekning. Den danske verneplikten er liten og basert på to ting: frivillighet og loddtrekning. Det fungerer slik: Alle menn møter opp på Forsvarets dag. Så trekker de et tall. Drøyt 4000 soldater skal hvert år inn til militær opptrening. Men hvis det ikke er nok frivillige, hentes soldater fra loddtrekningen. – Trekker du én, må du som regel inn. Det kan hende du slipper hvis du trekker 500, sier Andreas Juell-Tangen i det danske Vernepliktsrådet. – Men i Livgarden har vi nesten bare frivillige. Drøyt 1000 soldater kommer til Livgarden. Først er det fire måneders opptrening, så fire måneders vakt. Det tjenestegjør også vernepliktige på Kongeskibet og i en hesteeskadron. Resten fullfører bare den fire måneder lange opptreningen. Hvordan er din verneplikt? 42 MAI 2014 En smakebit. Soldatene marsjerer gjennom Københavns gater. Livgardemusikken spiller, de er alltid med når dronningen er hjemme. Og på Amalienborg venter 24 timers vakt. – Er soldatene turistattraksjoner? – De føler seg nok som det. I alle fall i sommermånedene og på dagtid, sier Andreas Juell-Tangen. Han var i Livgarden før han ble landstillitsvalgt. – Besteforeldrene mine kom og tok bilder av meg. Men å gå i militær uniform tilhører en annen tid, vennene mine er stort sett likegyldige. At du gidder, sier de. Det positive med førstegangstjenesten er at du lærer mye om disiplin. Du får gode verdier og lærer å lytte og møte i tide. – I Norge er førstegangstjenesten minimum tolv måneder. Kunne den vært lenger i Danmark? – Da måtte lønnen vært høyere. Og vaktbelastningen mindre, sier Juell Tangen. – Fire måneder er ikke nok til å gjøre ungdommer til gode soldater. Målet er å gi soldatene en smakebit på hva Forsvaret kan være. Og i dag søker omtrent halvparten seg videre. Millionby. På Amalienborg Slott tar vaktkullet til Rasmus Askman over. Drøyt hundre ser på, en lærer og hans klasse marsjerer frem og tilbake på den åpne plassen. – Noen ganger kan det være flere tusen mennesker her, sier Juell-Tangen. – Merker dere at dere opererer i en millionby? – Ja. Vi møter mange fulle dansker, i helgene. Det kommer noen fulle nordmenn også! FIN PÅ VAKT: Rasmus Askman har gredd bjørnelua, pusset sko og strøket den blå vaktuniformen. Nå venter 24 timers vakt på Amalienborg Slott. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Eskil Røkke (19), brann-, redning- og plasstjeneste, Ørland: Tjenesten er til tider fartsfylt. Den er veldig variert, du vet aldri hva som kommer til å skje. Det er heller ikke sånn at vi bare jobber med brann, vi har andre oppgaver også. Silje Sandslett Seland (19), våpensystemassistent, Bodø: Jeg sjekker flyene, laster missiler og er på beredskap. Jeg trives godt, det er noe med samholdet og menneskene her. Og det er ikke minst veldig artig å jobbe med flyene. » Karl Frithjof Høigjelle (21), maskinist, KNM Rauma: Som maskinist blir det mye rutinearbeid og vedlikehold samtidig som vi er vakt når vi ligger til kai. Tjenesten er interessant fordi det alltid er noe som må utbedres. MAI 2014 43 dokument ›› 2014 LAGFØRER: Juha Parkkila leder laget sitt gjennom skyttergrava i den finske furuskogen. Alle må inn I Finland står verneplikten fortsatt sterkt. Og klokka ni er soldatene i seng. I Kyläjärvi skyte- og øvingsfelt i Nord-Finland tørrtrener befalsaspirant Juha Parkkila på å lede laget i angrep. Det er siste uke før påske, men snøen ligger fortsatt dyp, og soldatene løper til fots i furuskogen. De bruker også ferdigbygde skyttergraver. Bom-bom, roper instruktørene med oransje vester når de symboliserer granater som kastes i løpegrava. Reservehæren. Parkkila er åtte måneder ut i sin førstegangstjeneste. Han svetter etter runden i stridsløypa, men senere skal soldatene skyte med skarpt i den samme Hvordan er din verneplikt? 44 MAI 2014 løypa. Finland holder på sin egenproduserte rifle i 7,62 kaliber, den passer godt i de dype skoger hvor ei gren lett kan forstyrre kulebanen. Blå ballonger symboliserer fienden i løypa og må nedkjempes før de kan løpe videre. – Jeg skal bli offiser når jeg er ferdig med 347 dagers verneplikt, men bare i reservehæren. Offisersutdanninga gir meg studiepoeng, og til høsten ønsker jeg å starte mine ingeniørstudier. Jeg tror heller ikke jeg passer som yrkesmilitær 24 timer i døgnet, sier 20-åringen fra Oulu-distriktet. Få slipper. Han kan sammenliknes med en norsk UB-korporal, som tar befalsutdanning i førstegangstjenesten. Men til forskjell fra Norge har Finland en stor mobiliseringshær som fortsatt skal fylles opp og øves. Du dimitteres ikke for godt før du nærmer deg 60 år – i teorien i alle fall. Og særlig den eldre garde er stolt av de unge som velger å ta militær utdanning: – Mange av de unge er mindre opptatt av forsvaret vårt. Men de litt eldre – som husker krigen og historien – har et annet syn. De blir veldig lykkelige hvis noen går inn i hæren. Og fortsatt er det bare en mindre andel av guttene Martin Lode (19), dekksmann, Haakonsvern: Vi sleper fregatter, korvetter og mineryddere når de skal ut på tokt. I tillegg er vi på vakt og gjør vedlikehold. Vi har få like dager. Vi har bare sivile sjefer, jeg tror kanskje det gjør at vi får et bedre forhold til dem. som ikke gjennomfører førstegangstjenesten, sier Juha Parkkila. Alternativet er ett år i siviltjeneste. Eller fengsel. jeg synes ikke det er vanskelig å være jente i uniform. Vi har egne jenterom og venner og familie støtter meg. Og jeg er hjemme omtrent hver helg, røper Tyni. Få kvinner. Fra 90-tallet kunne finske jenter Tidlig seng. I Finland er daglønna lav, bare 5,5 velge frivillig militærtjeneste, men i Sodankylä er bare 15 av nesten 1100 soldater i Jegerbrigaden jenter. En av dem er Maria Tyni. 19åringen begynte sitt militære liv i januar og tilhører en bombekastertropp. Hennes jobb er å observere granatnedslagene. – Jeg har alltid ønsket meg militærtjeneste, og euro (ca 45 kroner) for dem med kortest tjeneste (145 dager). Satsen dobles ved lengre tjenestetid. Til gjengjeld er offentlig kommunikasjon som buss og tog gratis for soldatene. – Det er nesten ingenting å bruke penger på, alt er tilrettelagt for oss – vi går heller ikke på byen. Vi må gå i uniform i leiren og reiser på Anne Marie Lillegård (20), hundefører, Bodø Tjenesten er veldig variert. Vi er heldige som har mye utetjeneste, jeg kunne ikke tenkt meg en annen stilling enn den jeg har nå. Den er krevende, men samtidig givende. perm i uniform. Vi har bare tre timer fritid om kvelden, mellom klokka seks og ni. Da er vi ofte opptatt med trening eller lesing eller besøker soldathjemmet. Der er det wifi, sier Juha Parkkila. Det er nemlig ikke internett på brakka, og alt klokka ni skal alle være i køya. Det er fortsatt disiplin i de finske rekker. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ » Jonas Monsrud (18), kokkelærling, Haakonsvern: Vi lager mat til faste mannskaper og alle andre som spiser her. Jeg storkoser meg. Enkelte dager kan jeg få ansvaret for hele middagen. Det er naturligvis utfordrende å servere 270 personer. MAI 2014 45 dokument ›› 2014 TEGNING: LINE HALSNES 2214: Supersoldaten I 2214 er verneplikten for lengst avskaffet, tror fremtidsforsker Eirik Newth. I stedet vil man ha en egen krigerklasse med supersoldater. Soldatene vil bli genetisk modifisert for å være sterkere, fryktløse og utstyrt med overlegen syn og hørsel. I tillegg er disse supermenneskene innkapslet i en uniform som går i ett med omgivelsene, stopper kuler og leger skader. Det spår i hvert fall fremtidsforsker Eirik Newth (bildet). – Nanoteknologi vil være den største revolusjonen innen militærteknikk. Det vil gripe inn i alt som omgir oss som uniform, kjøretøy, våpen, medisiner og kommunikasjon. Dessuten vil det gi oss mulighet til å forandre soldaten til en kyborg som er halvt menneske/halvt maskin, sier han. Nanouniform. Eirik Newth er astrofysikeren som har gjort det til et levebrød å synse om fremtiden. Til F forklarer han hvordan en norsk soldat vil se ut om 200 år. – Jeg tror vi etter hvert kan få ulike kategorier av mennesker utfra hvilke valg foreldrene gjør før barna blir født. Det er derfor ikke utenkelig at det utvikler seg en egen krigerkaste. En slik tanke virker fremmed i dag, men historisk har man flere tilfeller av dette for eksempel fra Sparta eller India, sier han. Det nye blir at man har mulighet til å skreddersy DNA-et til soldatene ved å bruke gener fra idrettsutøvere. Det gjør soldatene mer muskuløse og med forsterket immunforsvar. I tillegg vil INN I FREMTIDEN: Mer muskuløse soldater med sterkere immunforsvar og bedre utstyr. Slik blir soldaten anno 2214, ifølge fremtidsforsker Eirik Newth. Hvordan er din verneplikt? 46 MAI 2014 Mads Holmelid (30), vernepliktig lege, Rena: Jeg kommer rett fra studiene, men det er mer kirurgi her enn det ville vært i det sivile, og standarden på utstyret er høy. Pasientene er stort sett unge og friske. Jeg trives godt! utviklingen innen nanoteknologi gi mulighet for å koble datamaskiner direkte til hjernen. – Små nanotråder i hodet på soldaten vil gjøre det mulig å kommunisere direkte med uniformen. Denne består av bittesmå maskiner som gjennomsyrer stoffet og samler informasjon om miljøet rundt og forandrer farge akkurat som en kameleon. Nanouniformen vil kunne oppdage prosjektiler og absorbere energien fra disse. Den vil derfor være skuddsikker uten at man trenger bære tunge kevlarplater, forklarer Newth. Prosjektiler. Selve materialet i uniformen ser Newth for seg som et tjukt stoff som ligner en blanding av lær og metall. På hodet vil dagens «pottehjelm» erstattes av en mer smidig nanohette som kan trekkes over hodet og beskytte mot giftgass eller bakterier. – Man har allerede begynt å forske på kontaktlinser som gir informasjon rett inn på øyet. Sammen med digitale tatoveringer som er sensorer i huden gir dette informasjon soldaten trenger om sin egen tilstand og omgivelsene, sier Newth. Mye av det som beskrives, fremstår som tatt rett ut av en science fiction-film. Men våpenet som soldaten bærer vil dagens vernepliktige kjenne igjen. – Jeg tror fortsatt man vil bruke våpen som skyter prosjektiler. Men dette vil være smarte prosjektiler med ulike typer ammunisjon som Dorrit Louise Larsen (18), kontorlærling, Ørland: Tjenesten er fin. Det er til tider mindre travelt, men jeg har fått veldig mye ut av året jeg har vært her. I tillegg er jeg veldig glad for at jeg får delta på kurs. kan overvelde en nanouniform. Våpenet blir biometrisk og gjenkjenner personen som holder det. På den måten kan ikke fienden plukke det opp igjen, sier Newth. Robothær. Teknologien soldaten er utstyrt med, vil kreve en batteripakke som bæres som en ryggsekk. Men alt annet utstyr vil transporteres av roboter. Soldaten vil nemlig operere sammen med en sverm av førerløse maskiner: alt fra roboter på fire bein som transporterer utstyr, til små insektlignende droner som fungerer som speidere. – Man må lage robuste systemer slik at dersom en del blir hacket, vil det ikke spre seg og slå ut hele nettverket. Datasikkerhet er viktig i dag. Tenk da hvor viktig det blir når datamaskinen er koblet direkte til hjernen. – Hvordan ville dagens vernepliktige klart seg mot denne fremtidssoldaten? – Stakkars dem, ler han. – De ville ligget på bakken før de visste hva som traff dem. Det blir det samme som å sette dagens soldater opp mot dem som kjempet ved Waterloo med musketter og fargerike uniformer. Rått parti, med andre ord. SVEIN ARSTAD [email protected] Simon Claussen (22), idrettsassistent, Rena: Tjenesten er lærerik, spesielt når jeg får prøve meg som instruktør. Jeg er på det militære landslaget i skyting. Her får jeg tilgang på egen skytebane. MAI 2014 47 portrett Navn: Per Christian «Pekka» Jacobsen. Alder 48. Bor: Bærum. Sivilstatus: Singel, men har «verdens beste veninne». Datter (13) fra tidligere forhold. Aktuell: 8. mai er Forsvarets veterandag. Skravlemaker Motorsykkel-veteran Per Christian Jacobsen inviterer til treff på lekeland og byr på «seks retters middag» i klubbhuset. Målet er å få veteraner til å skravle. E n telefon ligger på bordet, men det er i lomma det ringer. Per Christian Jacobsen fester blåtann-bøylen. – Hallo? Ett minutt senere: – Det var en av veteranene i klubben vår. Nå er det vår, vi må få ut syklene. Vi har lagret en del av dem i huset vårt i Lommedalen, forteller han. – Det skal vi fikse, sa jeg. Jeg låner en pick-up og får kjørt dem ned. – Hvorfor har du to telefoner? – Jeg har faktisk tre. Jeg er livredd for å gå tom for strøm. Mange veteraner ringer med kontantkort. Da er det ikke så lett å ringe tilbake. Jeg svarer. Alltid. Veteranene er for viktige til at jeg ikke skal være tilgjengelig. – Jeg har hørt at du sover med blåtann-bøylen? – Det har sikkert hendt, sier han. – Dattera mi pleier å nappe den ut noen ganger, i alle fall når hun har venninner på besøk. Hun synes den ser så teit ut. Per Christian Jacobsen sier bare «Pekka». Den eneste som bruker dobbeltnavnet, er faren. Pekka har på seg svart veteran-genser. Genserne er nye, forteller han: Veteran møter veteran, står skrevet i halvsirkel rundt silhuettene av to soldater. Den ene er operativ, den andre skadet. Rundt håndleddet har Jacobsen et grønt veteranbånd. – Det er viktig å pynte seg, sier 48-åringen fra Bærum. Veteranen fra Bosnia som er med å drive Norwegian Veterans Motorcycle Club, og klubbhuset Norway House i Lommedalen er på månedlig veteran-treff på Peppes i Oslo. Mer enn 50 veteraner er klemt sammen i et trangt kjellerlokale. Her er hele veteran-spekteret, forklarer Pekka, fra Libanon til Afghanistan. På programmet: pizza og prat. – Dette er viktig, sier han. – Å være veteran gir oss et bånd, uansett om vi kjenner hverandre eller ikke. For Pekka er telemontøren som bruker det han har av fritid og feriedager for å hjelpe veteraner. I dag har han vært på Jessheim. Mens han var der, kjørte han innom og leverte mat til en veteran som sliter økonomisk. Mat begynte veteranene i motorsykkelklubben å dele ut like før jul. Nå har de avtale med Matsentralen. De henter maten, lagrer den i Lommedalen og kjører ut når det er behov. – Vi hjelper mellom ti og tjue veteraner, forteller han. – Noen tar vi kontakt med. Andre får vi tips om. Det er mange som er flinke til å si fra – folk bidrar. Vi er en liten gjeng som jobber med dette, og alle gjør en kjempejobb. På bordet i kjellerlokalet står to halvfulle pizza- brett. – Her var det utrolig mye grønt, sier Pekka. – Vi må bytte! Pekka kjenner de fleste på veteran-treffet. – Da jeg møtte deg første gang, hadde du skjegg ned hit, sier en veteran, og peker på brystet. – Haha. Det var gode, gamle dager, sier Pekka. – Hva skjedde? – Jeg bestemmer ikke selv lenger, jeg har ei venninne nå. – Haha. Ja, klipp håret og få deg en jobb. Vi blir voksne vi óg, sier veteranen. Pekka viser bilder: blank isse, skjegg festet i en kraftig knute. En av hans beste veteran-venner har fortalt at første gang han møtte Pekka på gata, vurderte han å bytte fortau. Pekka virket rett og slett skummel. – Er du stor, blir du fort det, sier Pekka. – Hvorfor det lange skjegget? – Jeg vet ikke, det bare ble sånn. Jeg kjører motorsykkel, det er kanskje den beste forklaringen. Jeg hadde også langt skjegg da jeg skulle til Bosnia. Da måtte jeg klippe det vekk – for å få på vernemaska! I Bosnia var Pekka sanitetssoldat og del av den første norske kontingenten. De etablerte feltsykehus, lå ute på poster og kjørte blant annet pasienter som hadde gått på miner. Pekka husker granatnedslaget på torget i Sarajevo. Det var februar 1994. Pekka og de andre soldatene dro inn, hentet folk og kjørte dem til flyplassen. – Det gjorde inntrykk å se hvor glade de ble. Vi betydde noe, forteller han. «Jeg svarer. Alltid. Veteranene er for viktige til at jeg ikke skal være tilgjengelig.» 48 MAI 2014 » portrett ›› Per Christian «Pekka» Jacobsen Milepæler: 10 år: Spilte trombone i Haslum skoles guttemusikkorps. 20 år: Sanitetssoldat. Dro etter hvert til Heggelia, endte opp på børsemakerverksted. 30 år: Nettopp kommet hjem fra Bosnia. Ferdig utdannet telemontør og jobbet som dørvakt. 40 år: Far til ei lita jente og ivrig veteran. – Vi så mye elendighet, vi hentet mange lik. De bildene er brent fast. Og det er mange som sliter, også fra Bosnia. Folk sover dårlig. Det er greit å komme hjem og se hvor bra man har det, men mange har ikke fått prate ut. – Medisinen er å prate? – Ja, jeg tror det. Hvis du sliter – og ikke har noen å prate med – isolerer du deg. Du kommer inn i bølgedaler. Hvis dalene blir dype, blir det vanskelig å komme opp. Da kan det hende noen må trekke deg opp. – Pratet dere om det dere opplevde? – Ja, vi var en sammensveiset gjeng. Vi skjønte raskt hvor viktig det var å prate, sier han. – Jeg tror mange veteraner hadde fått det bedre hvis de bare hadde skravla mer. Da hadde vi fanget opp flere. Mange opplever at det ikke er så lett å snakke med venner og familie. Det kan være godt å møte en annen veteran i stedet. I 1993 reiste Pekka til Bosnia på et par dagers varsel. Da han kom hjem, ble han møtt av tollere som sjekket at han ikke hadde med for mye sprit og tobakk. Så bar det rett ut på gata. – I dag gjør vi mye mer stas på de som kommer hjem. Det er knallbra. – Vurderte du å dra ut igjen? – Ja, men jeg fikk en datter. Og når hun ble eldre, skjønte hun at det kunne være farlig. Da var det uaktuelt. At Pekka var veteran, tenkte han ikke så mye over da han kom hjem. Så ble han tipset om at flere veteraner likte å holde på med motorsykkel, og snart kjørte de sammen. De la ned kranser på Akershus festning, dro på Vestre Gravlund og begynte å delta i begravelser og på hjemkomster. Veteran-engasjementet vokste. Pekka ble med i styret i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner og er aktiv i både motorsykkelklubb og klubbhus. Norway House er blitt et treffsted for alle veteraner, og støttes av Forsvarets veteranavdeling. Pekka er også en av drivkreftene bak «Veteran møter Veteran», organisasjonen som har som mål å skape positive sosiale arenaer for veteraner. – Er det noe skinke her, eller? Blikket farer over de andre bordene i kjellerlokalet. – Mat er velferd, sier Pekka, og innrømmer at han er mest glad i kjøtt. Favoritten er entrecôte. Tre torsdager i måneden er det åpent hus i Lommedalen. Seks retters middag, er blitt et veteran-konsept. På menyen: pølse i lompe, stekt løk, sprø løk, rekesalat, ketchup og sennep. Initiativtaker: Pekka. – Ungene liker det, de voksne får litt mat og vi har et måltid sammen, sier han. – Det er utrolig viktig at ungene trives. Hvert år arrangerer vi juletrefest, og én gang i måneden har vi veteran-treff på Leos lekeland. Skal vi engasjere folk, må vi få med familien. Og noen kommer selv om de ikke har barn. De kommer for å skravle. Oppsøkende veteran-virksomhet, kaller Pekka det. At det tar mye tid, er det ingen tvil om. En heltidsjobb, sier Pekka. Han har også full jobb som telemontør og er dørvakt i helgene. I tillegg har han datteren på 13 annenhver helg. – Det koster forferdelig mye å drive veteranarbeidet. Jeg kjører mye, jeg snakker veldig mye i telefon. Nå får jeg dekket noe bensin, men alt annet tar jeg fra egen lomme. Men det er verdt det! Jeg opplever at det er behov for meg. Ildsjel, sier veteranvenner. Selv innrømmer Pekka å ha dårlig samvittighet overfor datteren. – Jeg skulle gjerne hatt mer tid til henne. Heldigvis er hun med på veldig mye av det vi gjør. Og så er hun så positiv! En Afghanistan-veteran kommer bort med et brett med skinke-pizza. – Nå snakker vi! Én gang i måneden leter han etter veteraner på Facebook. Han pleier å begynne på A. Er det noen som har lagt ut bilder i uniform? Kan de være veteraner? Så leter han videre. – Jeg fant henne der, sier han, og vinker på Afghanistan-veteranen. – Hun hadde skrevet et innlegg på en veteranside, så jeg tok kontakt. Hun ville ha et armbånd, jeg inviterte henne på veteran-treff! – Haha. Ja, det stemmer, sier Afghanistanveteranen. – Du så skummel ut! Egentlig er du jo bare snill! Motorsykkel har Pekka hatt siden han var gammel nok til å kjøre. Den første sykkelen var Suzuki GS 750. Pekka kaller den genial, men den kan likevel ikke måle seg med en Harley. Pekka har hatt tre, men fikk prolaps i nakken så nå er de solgt. Men han har fortsatt en 750sykkel og en gammel Honda. I tillegg til noen gamle militære lastebiler og en beltevogn. – Det er vel ikke vanlig å ha «noen militære lastebiler»? – Jeg fikk seks M6-er i gave. Vi gjorde en jobb for Røde Kors, de sendte flere kjøretøy til Afrika, vi var med å klargjøre dem. De som ikke ble sendt, kunne vi ta over. Jeg kunne jo ikke si nei til det, forteller han. De fleste lastebilene er lagret hos en kamerat i Sørkedalen, men en av bilene er på Sessvollmoen. Den hadde stått i en myr i åtte år. Pekka ringte Robert Mood som kontaktet Anne Ryding, hun er sjef for bergingsavdelingen. Nå er lastebilen EU-godkjent og har fått skilter. – Det er så mange som hjelper oss! – Hvordan gikk det? – Det gikk greit. Men jeg hadde sagt fra på forhånd, så de fleste visste at jeg var utilgjengelig. I fjor sommer skulle det være fest i Lomme- dalen, Norway House fylte fem år. 300 var påmeldt, Telemark bataljon stilte med vogner som veteranbarn skulle sitte i. Pekka var primus motor. Så døde moren hans. – Det var tøft. Men det ble en veldig fin dag, sier han. – Og jeg hadde ikke klart det uten venninna mi. Hun er fantastisk. Hun merker når jeg er sliten, og hun synes det blir forferdelig mye noen ganger. Men hun vet at jeg brenner for dette og ser at det er behov for meg. – Ja, jeg skulle faktisk vært hos henne i kveld. Men veteran-treff er også viktig! – Blir det for mye? – I fjor var vi ei uke i Syden. Da måtte jeg legge telefonen i kofferten. Nå skal snart sykler klargjøres. Mai er høysesong for både veteraner og motorsykkelentusiaster. 8. mai kjører Pekka og en gjeng veteraner fra Eidsvoll til Akershus festning. Og i sommer drømmer Pekka om å få til en familiehelg i Sørkedalen. Veteranbarn skal sette opp gapahuk og bli lært opp i førstehjelp og andre militære aktiviteter. Så kan mor eller far komme på søndagen og være med på grilling. På lengre sikt er drømmen eget hus i Norges største veterankommune. Tallene spriker, det er stort gjennomtrekk, men det sies at det er et sted mellom 5000 og 7000 veteraner i Oslo. – Tenk hvor mange vi kunne hjulpet da! – Hvorfor tror du veteraner holder sammen? – Fordi vi blir et lag, akkurat som vi var i For- svaret. Vi ser at vi betyr noe, og så får vi noen å skravle med! Pekkas foreldre samlet på avisutklipp fra Bosnia. Men de snakket aldri om det. Faren hans var i Tysklandsbrigaden. Det ble det heller ikke pratet om. – Du gjør med andre ord det de ikke gjorde? – Jeg prøver å fange opp folk som trenger hjelp. Når en veteran ringer, er det viktig ikke bare ta telefonen, men å følge opp, sier Pekka, og fester blåtann-bøylen. – Derfor prøver jeg å ringe folk et par ganger i uka. Det er begrenset hva jeg kan få til, men jeg har et stort nettverk. – Og for meg har det å være veteran og hjelpe andre veteraner blitt en livsstil. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Det er begrenset hva jeg kan få til, men jeg har et stort nettverk» 50 MAI 2014 MAI 2014 51 Nordic Protector: Våpenstasjonen kan monterast med ulike typar våpen. Skyttaren kan fyre av skot mot eitt mål med hovudkanonen, mens ein leitar opp nye med våpenstasjonen. Kan også styrast av soldat i stridsrommet. Køyre-/ryggekamera: Reduserer faren for ryggeulykker og gir betre oversikt. Bileta frå fire kamera overføres til ein skjerm i stridsrommet. Termisk kapasitet gjer at ein kan sjå i mørket. Utkastarluke: På eldre vogner blei tomhylsene liggjande på skroget. Dette kunne føre til at tårnet kilte seg fast. Ny utkastaropning kastar hylsene fleire meter ut frå stormpanservogna. TEGNING: LINE HALSNES teknikk&viten Maskingevær: Elektrisk drive maskingevær som er meir driftssikkert enn den gamle gassdrivne typen og tar mindre plass i tårnet. 3000 skot vert lagra om bord. Lyskastar/laser: Søkelys for å lyse opp eit område og laser for å fortelje avstand og peike ut mål. CV-90 MK3 ■ Tal: 74 ■ Mannskap: vognkommandør, vognførar, skyttar og åtte stormsoldatar ■ Væpning: 30 mm kanon, 7.62 mm maskingevær og Protector våpenstasjon ■ Vekt: 35 tonn ■ Motorkraft: 810 hk turbodiesel (Scania) ■ Toppfart: 66 km/t ■ Leveranse: August 2015 Rampe: Hydraulisk rampe. Større opning gjer at ein kan laste ut soldatar raskare. Vern: Auka vern mot miner og vegbomber gjer at vogna veg 35 tonn. Gummibelte: Gir mindre vibrasjonar. Det reduserer slitasje. Gummibelta veg eitt tonn mindre enn belte av stål. 810 SVENSKE HESTAR Dei nye CV-90-ane blir tyngre og sterkare, men bråker mindre. Det gleder vognførar Willy Øynes seg til. 52 MAI 2014 – Eg gjorde verneplikta som mekanikar på CV-90, og synest det er ei grei vogn å halde ved like. No er eg vognførar på andre året, det er vel den artigaste jobben på vogna under angrep, smilar 22-åringen frå Arendal (biletet). Stormpanservogna opererer normalt i dei fremre rekkene – saman med eit infanterilag. Vel er ho underlegen ei Leopard stridsvogn, men CV90-en tar det igjen på framkomelegheita: – I og med at vi er lettare, så flyt vi også betre på snø. Og fotlaget vårt kan bruke Javelin mot Leo-en, trøystar Øynes seg med. Som vognførar har han sitt eige, tronge avlukke framme til venstre på vogna, og kommuniserer med skyttar og vognkommandør over radio. Doningen vert styrt med eit slags ratt, og vogna er relativt enkel å køyre på veg. Derimot trengst det meir trening for å køyre i terrenget. Då er det større risiko for å køyre seg fast eller få belteavsporing. – Det blir jo noko støy i vogna under køyring på veg. Difor ser vi fram til at vi får dei moderniserte CV-90-ane, som køyrer på gummibelte. Prototypen er ferdig, men det er nok minst eitt år til eg får byrje å køyre nyvogna. Ho blir tyngre, og med masse ny teknologi. Mange land opererer Combat Vehicle 90, i ymse versjonar. Under vinterøvinga fekk stormeskadron 4 prøvd seg mot svenskane sine CV-90-ar – dei har 40-millimeters kanon. – Men vi har raskare skottakt med 30 millimeter og tok til slutt Setermoen skytefelt, seier grenader Øynes. TORBJØRN LØVLAND [email protected] SVEIN ARSTAD [email protected] MAI 2014 53 utland › utsyn PAAL SIGURD HILDE Førsteamanuensis Institutt for forsvarsstudier Russlands annektering av Krimhalvøya har gitt Nato ny besluttsomhet og mening, skriver Paal Sigurd Hilde. Natos kokkekunst Den 4. og 5. september skal Natos 28 stats- og regjeringssjefer møtes på feriestedet Celtic Manor i Newport i Wales. Toppmøtets viktigste formål var opprinnelig å markere avslutningen av ISAF-operasjonen i Afghanistan. Bortsett fra dette så det lenge ut som at toppmøteagendaen skulle bli «den tynneste suppa noensinne», som en Nato-ambassadør skal ha utrykt det. Problemet var ikke mangel på viktige saker, men at de ikke var prinsipielle nok og dermed verdig statsledernivået. Utnevningen av ny generalsekretær var et magert unntak, selv om valget av Jens Stoltenberg naturligvis har vakt entusiasme i Norge. Så annekterte Russland Krimhalvøya. Det er lite Nato kan bidra med for å løse selve krisen. Tross det har den brakt alliansen fornyet oppmerksomhet, beslutsomhet og mening. På toppmøtet vil trolig en tydelig markering av alliansesolidariteten og kollektivt forsvar krone den gradvise dreiningen Nato har foretatt fra to tiår med operasjoner ute til beredskap og synlighet hjemme. Krisen har også satt fart i debatten om utvidelse, og på ingen måte svekket interessen for Nato-partnerskap. Slagordet for dagens omstilling i Nato er «from Nato-deployed to Nato-prepared». Denne omstillingen er krevende både mentalt og materielt. Enklere blir det ikke av at forsvarsbudsjettene i de fleste europeiske Nato-land faller fra et allerede historisk lavt nivå. I de fleste landene gir Ukraina-krisen bare begrenset ammunisjon til forsvarsministere i budsjettkampen. USA reduserer forsvarsbudsjettet samtidig som landet vender oppmerksomheten mot Asia-Stillehavsregionen. Krisen i Ukraina vil kanskje bremse, men neppe endre dette fundamentalt. Hovedutfordringene for Nato forblir derfor både å få mer forsvar ut av pengene, og å velge riktige formål å bruke pengene på. Natos initiativ for mer flernasjonalt forsvarssamarbeid fikk på forrige toppmøte merkelappen «Smart Defence». Nå er Framework Nations Concept (FNC) mest populært. Det er mye det samme, men med en større rolle for store land. Et tilsvarende initiativ rettet mot samordnet trening og øving i Nato, Connected Forces Initiative (CFI), er vel så betydningsfullt og litt enklere å få til. Flere og bedre Nato-øvelser er viktig militært, men også politisk fordi de synliggjør Natos evne og vilje. Norge har lenge vektlagt dette og det er blitt viktigere for Nato med Ukraina-krisen. Russland og Ukraina-krisen har servert Nato en kjøttrik borscht som ny hovedrett for toppmøtet. Generalsekretær Stoltenbergs viktigste kokkekunst vil imidlertid ligge i detaljene – å videreføre arbeidet med å lage noe spiselig ut av initiativene som utgjør den tynne suppa på toppmøtemenyen. Det blir ikke enkelt, men FNC og CFI er fine ingredienser for god bokstavsuppe. «Flere og bedre Nato-øvelser er viktig militært, men også politisk» vår store verden JERIKO, VESTBREDDEN: Kvinner fra den palestinske presidentgarden hopper i bassenget under en demonstrasjon for fremmøtte journalister og fotografer. De 22 kvinnene, som har vært gjennom nøye utvelgelse og spesialtrening, blir de første til å bli ansatt i presidentgarden, en elitestyrke på 2600 mann, ifølge AP. De kommer til å bo adskilt fra sine mannlige kolleger, men arbeidsoppgavene blir de samme. FOTO: AHMAD GHARABLI / AFP / SCANPIX Drone over Seoul Saudi-Arabia på fjerdeplass Bussbombe i Nigeria Finsk Nato-avtale Forsvaret i Sør-Korea fant tidlig i april en drone som hadde krasjet i nærheten av grensen mot Nord-Korea. Dronen var utstyrt med et kamera som hadde 200 bilder. De viste at den hadde fløyet rett over presidentpalasset i Seoul. Litt senere ble drone nummer to funnet i vannet nær grensen mellom landene. Det sørkoreanske forsvaret tror dronene var på vei tilbake fra rekognoseringstokt da de styrtet, melder Reuters. Saudi-Arabia har nå verdens fjerde største forsvarsbudsjett etter å ha passert land som Storbritannia, Frankrike og Japan. I 2013 brukte kongedømmet 67 milliarder dollar på militæret, ifølge Al Jazeera. Dette er en dobling de siste ti årene. Saudi-Arabia ligger likevel langt etter trioen som topper listen; USA, Kina og Russland. Minst 72 personer mistet livet da flere bomber gikk av på en busstasjon i Nigerias hovedstad Abuja. Selv om ingen har påtatt seg ansvaret for eksplosjonene faller mistanken på Boko Haram som har drevet en blodig terrorkampanje i det nordøstlige Nigeria. Over 1500 personer har mistet livet i år som følge av angrep fra gruppen som ønsker å etablere en islamsk stat. Finland og Nato undertegner i løpet av mai en avtale som regulerer praktiske spørsmål dersom det oppstår en unntakstilstand. En slik vertslandsavtale vil ikke gi noen Nato-garanti. Tanken er likevel at den skal kunne heve terskelen for maktbruk overfor landet, ifølge avisa Sunnuntaisuomalainen. 56 MAI 2014 MAI 2014 57 meninger ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS «Man dør ikke for et utviklingsprosjekt» Måten man definerer hvem den døde er og hva han representerer, forteller alt om regjeringens engasjement for sine militære operasjoner, skriver professor Janne Haaland Matlary. «In Flanders Fields, the poppies blow between the crosses, row on row» Major John McRae, 1915, Ypres Seniorforsker Kaare Dahl Martinsen ved Institutt for Forsvarsstudier har begått en meget ubehagelig og avslørende bok, spesielt for tyskerne. «Soldier Repatriation, Popular and Political Responses» tar for seg det uhyre viktige tema om hvordan vi hedrer våre falne, og sammenligner Tyskland, Danmark og Storbritannia. Han gjennomgår ritualer, politiske uttalelser og deltagelse i minnemarkeringer og begravelser, samt den offentlige debatt i hvert land. Hans studieobjekt er primært krigen i Afghanistan, men han favner også videre. Resultatet er en meget konsis diagnose av hvert lands militære kultur – eller mangel på sådan. Denne boken forteller oss svært mye, og er både trist og fascinerende lesning. Måten man definerer hvem den døde er og hva han representerer, forteller egentlig alt om en regjerings engasjement for sine militære operasjoner. Der ingenting står på spill for politikerne og saken presenteres som en fredsoperasjon er det ikke logisk at det ytterste offer er nødvendig. Det blir da et problem å forholde seg til Skribenten JANNE HAALAND MATLARY Professor ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole den falne, et etisk problem og en risiko for politikeren. Der Afghanistan ble presentert som et freds- og utviklingsprosjekt, som det ble i Tyskland, ble det et akutt problem med tyske tap. Kansler Angela Merkel deltok faktisk ikke i noen soldatbegravelse før i 2010. Og det var først på det tidspunkt tyske politikere begynte å snakke om «kriegsähliche operationen» – krigslignende operasjoner. Den tyske kognitive dissonans er ødeleggende for den militære profesjon. Der er det ingen krigføring og derfor ingen falne, og derfor ingen heder eller anerkjennelse fra regjering og Vaterland. Inntil 2010 ble heller ikke de falne tyskerne navngitt i mediene. De kom hjem til private begravelser som enhver sivilist, og logisk sett falt de da heller ikke i strid, men omkom i en arbeidsulykke. Tyske soldater blir oppfattet som fremmede for landets politiske kultur, sier historikeren Paul Nolte. I Danmark er de falne nasjonens helter. Her er det politisk deltagelse i minneseremonier og begravelser, i så stort monn at DahlMartinsen skriver at det nesten blir en politisk «bruk» av dette. Danmark har gått fra å være et «fotnote-land» i Nato på 80-tallet til å skaffe seg en militær kultur preget av sterk innsatsvilje. Denne endringen kan dateres til den kjente Operasjon Bøllebank i 1994 i Bosnia og er altså meget ny. Men dansk støtte til sine helter er klar og unison, og minnemarkeringen er den rake motsetning til situasjonen i nabolandet Tyskland. Men først når vi kommer til Storbritannia ser vi hvordan de falne bør æres. Her har vi en meget gammel militærkultur hvor det politiske er skilt fra det nasjonale og militære på en verdig og selvsagt måte. Folk kan skille mellom det politiske aspekt ved krigene og soldaten og hans offer. Minnemarkeringen 11.11 klokken 11 ved Cenotaph, «poppies» i knapphullet, hele nasjonens felles sorg og felles historie – alt dette er den naturlige ramme rundt de falne, som føyer seg inn i rekken av dem som gikk før dem. De tilhører nasjonens mest ærerike til evig tid. Dette er noe helt annet enn den anonyme tyske soldat som ties i hjel av sin egen nasjon. MARKERING: – Der ingenting står på spill for politikerne og saken presenteres som en fredsoperasjon er det ikke logisk at det ytterste offer er nødvendig, skriver Janne Haaland Matlary. Hva med Norge? Min sønn var kampsoldat i Afghanistan i 2007–08, og jeg var meget stolt over det. Men en ting plaget meg sterkt: Var hans offer, hvis han falt, viktig nok til å dø for? Var regjeringen som sendte ham ut innforstått med at dette var en krig? Hvis ikke, ville han dø for ingenting, noe som for meg var totalt uakseptabelt. «Man dør ikke for et utviklingsprosjekt», som jeg formulerte det i en diskusjon med daværende forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen. Men dessverre lignet Norge mer på Tyskland enn på Danmark på denne tiden. En forbitret offiser skrev i en kronikk i VG at den besøkende forsvarsminister var langt mer interessert i hvilke humanitære prosjekter soldatene bidro til enn de militære fremganger. I en artikkel i Dagens Næringsliv sa Robert Mood, daværende generalinspektør for Hæren: «Politikerne vil ikke si at vi er i krig: Spørsmålet er hvilken forskjell dette utgjør for soldatene på bakken når kulene flyr rundt ørene på dem.» Den militære utvikling i felt var temmelig uviktig for norske politikere som heller snakket om det humanitære enn det militære. Dette er kardinalpunktet i min egen kritikk, spissformulert i to kronikker i VG i 2008, hvor jeg spurte hvorfor man ikke er opptatt av om skarpskytteren treffer, men bare av hva slags ammuni- sjon han bruker – om den er «human» eller ei. I et svar skrev forsvarsministeren at det ikke er noen grunn til å feire militære seire, og at det verken finnes eller bør utvikles noen krigerkultur i Norge: «Etter min oppfatning har vi ingen tradisjon for krigerkultur i Norge (…) og en utvikling i den retning bør heller ikke tilstrebes», sa Strøm-Erichsen. Denne samme avstanden til krigføring fant man hos daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2006: «Vi er ikke i Afghanistan for å føre krig, men for å bistå en fattig stat.» Men da soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen falt i november 2007 ble det med ett fokus på terrorfaren i felt. Da poengterte Støre at Norge bekjemper terrorister i Afghanistan: «...(det) ble et fristed for Al-Qaida, noe som truet sikkerheten langt utenfor Afghanistans grenser, med 11. september som det mest dramatiske.» En studie som har sett på alle ytringer fra statsminister, utenriksminister og forsvarsminister i Stoltenberg I-regjeringen, konkluderer slik: «Det humanitære argument.. er sterkest i perioder som er rolige…I situasjoner hvor det meldes om dødsfall eller angrep på norske styrker, er begrunnelsen for den norske deltagelsen tuftet på å bekjempe terrorisme...» Særlig Stoltenberg I-regjeringen distanserte seg fra krigføringen i Afghanistan og derved fra sine soldater. Som en offiser sa til meg, «Det er som om vi er reist ut av eventyrlyst i et statlig finansiert reiseselskap.» Men et skifte fant sted i 2009-2010 hvor fakta fra felt fremtvang en realitetsorientering i norsk offentlighet. Da 8. mai ble markert mye tydeligere enn før, var det tydelig at Stoltenberg Iregjeringen bestrebet seg på å vise at soldatene skulle hedres. Men den klossete håndteringen av H. M. Kongen første gangen 8. mai ble «gjenopplivet», viser hvor uinteressert og ukjent statsministeren var med militærkultur. Kongen ble ikke invitert til å dekorere sine egne soldater – det gjorde politikeren Stoltenberg! La oss lære av britene – de falne falt ikke forgjeves fordi nye soldater overtar deres plikter: Take up our quarrel with the foe To you from failing hands we throw The Torch, be yours to hold it High If ye break faith with us who die We shall not sleep, though poppies grow In Flanders fields Major John McRae, 1915, Ypres «Et skifte fant sted i 2009-2010 hvor fakta fra felt fremtvang en realitetsorientering i norsk offentlighet» 58 MAI 2014 MAI 2014 59 meniges mening mediegruppen Grunde Almeland Landstillitsvalgt ARKIVFOTO: CHRISTIAN KRAMER/NCC Tanker om et valg Demokratiseringsprosesser er noe av det farligste og blodigste man kan gi seg i kast med. Afghanistan avholdt nylig presidentvalg. Anledningen innbyr til ettertanke. Hva kommer først: det demokratiske sinnelaget, eller de demokratiske spillereglene? Det er ingen automatisk sammenheng her. Demokrati er ikke bare en måte å utpeke nye ledere på, men en måte å leve på. En eneveldig hersker kan være svært demokratisk, mens en demokratisk valgt leder kan være temmelig diktatorisk. Det er en side ved demokratiske valg vi i Vesten ofte glemmer. Vi tar for gitt at den som taper valget, gir fra seg makten. Ikke bare seremonielt og tilsynelatende, men reelt og fullstendig. Det er imidlertid en ganske naturstridig handling. Hvor lett er det egentlig å gi slipp på sine privileger og posisjoner i samfunnet? Kjenn etter selv. Hvor mye av det rundt deg er du villig til å overlate til en annen? Det hevdes at da den engelske kong George III spurte sin amerikanske portrettmaler Benjamin West om hva George Washington ville gjøre etter å ha vunnet uavhengighet for de amerikanske koloniene, fikk han til svar: «De sier at han vil dra hjem til gården sin igjen.» Hvis han gjør det, responderte den himmelfalne kongen, vil han bli «the greatest man in the world». Washington kunne ha blitt president for livet, om han så ønsket. At ingen amerikanske presidenter, med ett unntak, har sittet mer enn to perioder kan vi takke ham for, og hans brennende ønske om å returnere til Mount Vernon. Et annet trekk ved demokratiet vi tar for gitt, er at politisk makt hviler på strukturene og ikke på personene. I land hvor makt bygger på Skribenten Harald Høiback Oberstløytnant Forsvarets høgskole Trenger soldater militæridrett? Hva mener nettleserne? Ja: 70% Nei: 17% Vet ikke: 13% Si din mening du også på www.fofo.no 60 MAI 2014 Som tillitsvalgte setter vi i denne spalten fingeren på noen av de sakene som både har opptatt og fortsatt opptar de som avtjener sin verneplikt. Med i underkant av 10 000 soldater inne til førstegangstjeneste årlig er det mange ulike tanker, ideer, forslag og oppfatninger til hva som kunne gjort Forsvaret bedre. Disse meningene må med jevne mellomrom samles. Det gjør vi flere ganger i løpet av året, men annethvert år er det duket for Landskonferansen, den største av samlingene til Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Fra 2. til 6. juni skal tillitsvalgte og offiserer fra hele For- svaret samles på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utenfor Kristiansand. Landskonferansen er Tillitsmannsordningens overordnede utvalg, og de tillitsvalgte vil i samarbeid med ledelsen stake ut veien for tiden frem til neste konferanse. Tillitsvalgte er ikke redde for å ta opp kontroversielle personlig prestisje og lojalitetsbånd, er det nærmest umulig å skifte ut den politiske ledelsen uten å rokke ved hele det byråkratiske apparatet under. En vestlig byråkrat legger sin stolthet i å tjene sin statsråd så godt som mulig, uavhengig av partifarge, personlige preferanser og annen tilhørighet. Noe slikt er en ganske fjern tanke for mange mennesker i verden. temaer. Ordningen var tidlig ute med å diskutere kvinners rolle i Forsvaret. I forrige tiår ble det vedtatt at de tillitsvalgte skulle kjempe for at kvinner og menn skulle ha samme rettigheter og plikter til å verne om landet. Den gang var det ikke mye politisk vilje. I dag sitter vi med et vedtak fra Stortinget og ser på hvordan dette skal innføres. Blant det som kommer til å bli diskutert på årets konferanse står soldatutdanning, med flere skudd og økt øvelsesaktivitet sentralt. Religion ser også ut til å bli et tema som det blir viet en del tid til. Hvilke konklusjoner som konferansen kommer frem til vil vi først vite etter at alle meninger, innspill og forslag er diskutert ferdig den første uken i juni. Historien tilsier at demokratiseringsprosesser er noe av det farligste og blodigste man kan gi seg i kast med. Å rokke ved selve grunnmuren i etablerte maktstrukturer setter sterke og uforsonlige krefter i sving. I Norge tok det 942 år fra Harald Hårfagre «samlet» Norge til man innførte demokratiske valg. Deretter tok det 78 år til alle menn fikk stemmerett og ytterligere 15 år før alle kvinner fikk det. Afghanistan har holdt på med demokratisering et drøyt tiår. Et tiår mer preget av bomber, frykt og usikkerhet enn av tillit og framtidstro, og hvor eksterne krefter, uten formell stemmerett, river og sliter i alle retninger. Det er lett å miste motet, men erfaringene fra valgdagen 4. april viser at det er liten grunn til å gi opp håpet. Landskonferansen er en spennende arena. Vi gleder oss til å se hvilke saker konferansen mener ordningen skal prioritere i årene fremover. Uansett resultat vil noen grunnleggende tanker være fast. Soldatene ønsker å trene, de ønsker å bidra og de ønsker å bli prioritert. For Tillitsmannsordningen står alltid soldaten i sentrum. AFGHANISTAN: I Vesten tar man ofte for gitt at den som taper et valg gir fra seg makten. Det er ikke alltid en selvfølge, skriver oberstløytnant Harald Høiback. «Afghanistan har holdt på med demokratisering et drøyt tiår» min Soldaten i sentrum Eva M. Nilsen (21), grenader, Kirkenes: Ja, fordi soldatene gjennomfører fysiske prøvelser og trenger trening for å unngå skader og slitasje, som beinhinnebetennelse. Robin Sørensen (19), flysoldat, Akershus festning: Ja. Vi har vært i hinderbanen under rekrutten – ellers er det lite ren militæridrett. Jeg skulle ønske det var mer. Marina Abrahamsen (20), menig, Bardufoss: Ja, for vi har styrketrening og det bør vi klare. Den militære eliteidretten har vi soldater mindre føling med. «Soldatene ønsker å trene, de ønsker å bidra og de ønsker å bli prioritert» Carl Benny Håkegård (40), idrettsoffiser, Akershus festning: Mye av militæridretten tar utgangspunkt i basisferdigheter, og det vil bestandig være viktig. Jeg skulle gjerne se at den fikk mer fokus i daglig tjeneste. Rolf Lundamo (43), idrettskonsulent, Bardufoss: Lokale arrangementer for soldatene er viktig motivasjon for trening, militær ferdighetslæring og lagbygging, så svaret er ja. MAI 2014 61 folk FOTO: ROBERT S. EIK/VG forsvaret&eg ›› Carl Espen Thorbjørnsen VIL VERE MUSIKAR: Carl Espen Thorbjørnsen er fersk i Grand Prix, men veteran i Forsvaret (sjå det lille biletet). Til dagleg jobbar han som handverkar, men han har og vore glasmeister, rammemakar og dørvakt. jubilantar Grand Prix-veteranen 30 år Eli Margrethe Moen Beckhaug, Andøya Sindre Andre Bjørkmo, Bardufoss Camilla Einung Dahl, Oslo Gaute Eriksen Gjein, Sortland Marius Gulbrandsen, Oslo Morten Bunkholdt Haslekås, Ørland Stian Karlberg, Bergen Ingrid Lundestad, Oslo Evy Iren Reiersen, Reitan Rune Østmoen, Trandum – Eg trong nok tida i Forsvaret, då lærte eg disiplin, seier Carl Espen Thorbjørnsen. Han skal representere Noreg i Eurovision Song Contest i København 10. mai. 31-åringen frå Bergen håpar å kunne satse for fullt på musikken og på at den kan vere ein leveveg i framtida. Han kan òg sjå tilbake på eit opplevingsrikt år i Forsvaret. – Planen min var å bli grensejeger ved Garnisonen i Sør-Varanger, så der gjennomførte eg rekruttskulen. Dessverre fekk eg senebetennelse i eine armen og gjekk glipp av ei øving. Han fekk jamvel utdanning i Porsanger jegerbataljon, den nordlegaste hæravdelinga i den nordlegaste garnisonen i verda. – På seks månader hadde vi 90 døgn i felt. Å vere ute i naturen og prøve seg mot naturkreftene, å trene på overleving, gav meg mykje – meir enn å lære å krige. 40 år Lars Petter Bakker, Oslo Kurt Magne Bråten, Elverum Monica Domke, Sandnes Åsmund Fosse, Bergen Andreas Genz, Sessvollmoen Jan Erik Holen, Rena Lars Kristiansen, Værnes Trond Liavik, Bergen Jeanette Merli, Rena Therese Schmitz, Storbritannia Pål-Bjørnar Alfheim, Rygge Morten Borgheim, Kolsås Dag Atle Diserud, Bergen Lars Ole Ekerhovd, Nederland Thomas Gårdsmoen, Kolsås Torunn Hannestad, Rena Torfinn Hansen, Oslo Kathrine Midtbø, Bardufoss Hild Elisabet Salo, Bodø Håkon Tveita, Bergen 60 år Tove Andersen, Raufoss Bernt Iver Ferdinand Brovold, Belgia Arne Bård Dalhaug, Italia Turid Normann Hagen, Kristiansand Kjell Horvei, Sandnes Dan Iversen, Hamar Lars Kjøren, Sortland John Riber, Oslo Finn Ingvald Tennebø, Bergen Ann Charlotte Mathisen, Harstad nytt om navn Oberst Henning-André Frantzen (46) utnevnes til brigader og nestleder i avdelingen for kompetanse og felles juridiske tjenester i Forsvarsdepartementet. 62 MAI 2014 FOTO: PRIVAT 50 år Thorbjørnsen fekk innpass i ein tropp som skulle sendast på oppdrag i Kosovo. – Det var stor kontrast å kome frå Noreg til eit fattig, konfliktfylt land. Ein lærer å sette meir pris på kva ein har heime. At folk fraus, og at lufta var veldig forureina, gjorde inntrykk. Thorbjørnsen var skyttar på Sisu, og troppen hans var òg sett opp som jegerar. – Hovudsakleg var eg med på eskorteoppdrag; det var å sikre høgtståande personar når dei køyrde rundt i ulike delar av Kosovo. – Kva tenkjer du generelt om den internasjonale deltakinga til det norske forsvaret ? – Eg opplever at Forsvaret i operasjonar utanlands gjer mykje positivt som har verdi for innbyggjarane både på kort og lang sikt, som å bidra til tryggleiken, byggje bruer med meir. – Forsvaret er dei Oberst Jan Erik Thoresen (55) utnevnes til brigader og sjef for Forsvarets Personell- og vernepliktssenter. Oberst Johannes Nytrøen (56) utnevnes til brigader og avdelingssjef for plan og støtte i Etterretningstjenesten. siste åra blitt meir og meir spesialisert til internasjonale oppdrag, og det er mange dyktige, norske militære som verkeleg kan gjere ein skilnad. Da er det synd om vi ikkje kan bidra. – Er Forsvaret noko for «spesielt interesserte»? – Dei kan nok bli enda betre på å informere om verksemda til folk flest. Under og etter tenesta mi i Kosovo fekk eg ein del spørsmål om eg var i krig, og om eg hadde drepe nokon. Men det var ikkje krig då eg var der, vi var ein fredsbevarande styrke. Eg trur ikkje det norske folk hadde nok innblikk i kva som gjekk føre seg i Kosovo. Grand Prix-songaren slutta i Forsvaret etter første- gongstenesta. – Eg vurderte å halde fram i Forsvaret, men då måtte eg vere på Austlandet. Det var eg ikkje interessert i, eg ville helst attende til Vestlandet. – Men du kunne eventuelt ha bytt til Sjøforsvaret? – For meg var det Hæren eller ingenting, svarer Thorbjørnsen kontant, men legg til at han seinare ynskte å reise ut igjen på oppdrag. – Eg fekk gode attestar frå overordna befal i Kosovo og kontakta Forsvaret med tanke på teneste i Afghanistan. Men då var eg blitt 26 år og for gamal, dei ville helst ha yngre folk. – Er det noko du ville endra om du var forsvarssjef eller forsvarsminister? – Ja, eg trur verneplikta har utspelt si rolle. Eg møtte sjølv fleire som mistreivst i Forsvaret, samtidig som eg kjende folk som kunne ha vore svært gode soldatar, men som ikkje slapp inn på grunn av uviktige, fysiske ulemper. Eg trur alle partar ville tene på eit forsvar der alle er motiverte og kan spesialisere seg i høve til evner og interesser. – Kva synest du om at det no er innført verneplikt for begge kjønn? – Om vi i det heile skal ha verneplikt, så meiner eg kvinner kan gjere ein like god jobb som menn, til tider gjerne betre. Det såg eg sjølv i førstegongstenesta, seier Carl Espen Thorbjørnsen. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Lena Bredde (53) blir stabslege og oberstløytnant på Reitan fra 1. august. Oberst Kjell Inge Bækken ( 54) blir nestleder ved Hærens våpenskole. Kommandør Jan Østensen Berglund (53) utnevnes til flaggkommandør og sjef for Forsvarets stabsskole. Kommandørkaptein Helge Andreas Andreassen (49) blir kommandør og leder av Forsvarsdepartementet I-V. Kommandørkaptein Gunnstein Bruåsdal (47) blir kommandør og sjef for virksomhetsstyringsavdelingen i Sjøforsvarsstaben. Kommandør Lyder Karlsen (51) disponeres i stillingen som sjef for plan-og strukturavdelingen i Heimevernsstaben. Oberstløytnant Atle Bråten (45) blir seksjonssjef kampfly ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Oberstløytnant Stig Harald S. Bjørnæs (41) blir ny sjef for Sambandsbataljonen i Heggelia. Bjørnar Lunde (53) blir oberst og assisterende forsvarsattaché i Washington. Oberst Trond Lundberg (51) utnevnes til brigader og nestkommanderende i Forsvarsstaben, avdeling for organisasjon. Oberstløytnant Sven Bjerke (47) blir i august stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret ACE Shape i Mons. Per Arne Bakkeli (48) blir oberstløytnant og sjef for treningssenteret til ubåtvåpenet. Oberst Johan Terje Alvsaker (53) blir ny forsvarsattaché i Paris. MAI 2014 63 miniportrett folk FOTO: UNNI SKOGLUND brudeparet INGEN UNOTAR: Finn Kristian Hannestad tar klarinetten med seg til USA. FOTO: PRIVAT Attaché-dur Før jul spela generalmajor Finn Kristian Hannestad i musikkorpset til Luftforsvaret. No skal han finne tonen i USA. I sin ungdom trakterte han trommene i eit band saman med Morten Harket. Det var lenge før a-ha blei skipa. – Eg opptredde saman med Luftforsvarets musikkorps før jul i fjor på Byscena i Trondheim. Då var eg solist og spela klarinett, seier Hannestad blygsamt. Han har vore med i skolekorps og seinare i vaksenkorps. Har også dirigentkurs. På Ørland var det nærast eit stasjonskorps då Hannestad var der. Klarinetten står framleis klar heime, og dottera på åtte følgjer etter på kornett. Idylliske Hamn på Senja var kulisse da Hallgeir Bjørkestøl (39) og Jennifer Louise Smith (27) gifta seg borgarleg 11. februar i år. Nordlys og arktisk solnedgang gjorde den intime høgtida med den næraste familien ekstra minnerik. Hallgeir er kaptein og har vakse opp i Målselv. Han er tidlegare jagarflygar og helikopterpilot, nå instruktør ved Luftforsvarets flygarskole på Bardufoss. Jennifer jobbar på Vinmonopolet på Bardufoss. Ho kjem frå Washington i England, og paret møttes første gong i 2009 da Hallgeir jobba ved 330-skvadronen på Sola. Dei ble i januar foreldre til ei jente og skal til sommaren i gang med husbygging i Krokbekken Panorama. Der har dei god utsikt både til flystasjonen og Istinden. Om det blir tid til korpsmusikk i Washington, er uklart. Familien Hannestad flyttar over dammen i sommar då far skal vere forsvarsattaché dei neste tre åra. Ei utfordring han gler seg veldig til – no når F-35 står i bestilling. – Eg har lenge hatt lyst på denne stillinga. Og jobben er jo absolutt relevant for ein general frå Luftforsvaret. Som generalinspektør har eg hatt mykje å gjere med kurs og utdanning i USA, i tillegg til det som gjeld sjølve flykjøpet, seier den avtroppande generalinspektøren, som nyleg har gjort unna to veker attachékurs og skal hospitere i Forsvarsdepartementet før han dreg over i juli. Kommandørkaptein Olav Andreas Dahle (48) får ny stilling i staben til ubåtvåpenet i Bergen. Oberst Laila Kvammen Lie (49) tiltrer i august som forsvarsattaché i Baltikum. 64 MAI 2014 I dag får alle pilotar eit kallenamn. Slik var det ikkje då Finn Kristian var ung. Men så skulle han til Nederland på våpenkurs, og då måtte han ha eit. I all enkelheit tok han russenamnet: «Finny». TORBJØRN LØVLAND [email protected] Sjølvmeldinga ■ Et: God fiskerett ■ Feltrasjon eller fastfood: Fastfood ■ Ligg på nattbordet: Telefonen ■ Øvst eller nedst i køyesenga: Helst nedst ■ Må ha på øving: Lommekniv ■ Dårlegaste eigenskap: Planlegge husarbeid ■ Sist besøkte nettstad: Sol.no ■ Ser på TV: Debattprogram ■ Køyrer: Mercedes ■ Ferien: Ein stad der ein berre treng shorts ■ Siste strekk: Då høgre hovudhjul på F-16 tok tre innflygingslys sist på 80-talet ■ Kan ingenting om: Bake fondant og vassbakkels Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Kommandørkaptein Tore Andersson (53) disponeres som forsvarsattaché i Beograd, Serbia. Hannestad er 53 år og etablerte familie i godt vaksen alder. Dei bur i Drammen. Kona Kristin Alice er spesialsjukepleier, og så har dei tre born som skal gå på amerikansk skole. Sjølv valde unge Finn Kristian – fødd i Asker – å søkje seg til sanitetsskolen i Hæren. Det var nok ikkje fordi ein av oldefedrane var generalmajor i Hæren, men heller for å få fleire poeng etter ein middels artium. Han var sersjant i Sanitetskompaniet på Setermoen og kom ikkje inn på krigsskolen i Hæren. Men i flyvåpenet gjekk det betre: – Eg vart selektert og pilotutdanna i USA, flaug F-5 og seinare F-16. For nokre veker sidan fekk eg ta av, hovre og lande eit britisk AW 101-helikopter. Men eg kan eigentleg ikkje flyge helikopter og har ikkje floge F-16 etter Kosovo-krigen i 1999. Det er heller ikkje baksete i F-35, så eg må nok nøye meg med simulator! Kommandør Svein Erik Kvalvaag (52) får i juni stabsstilling ved marinekommandoen i Northwood, Storbritannia. Rune Haugdal (55) blir 1. august oberst og seksjonssjef for operasjoner ved JFC i Brunssum, Nederland. Oberst Espen Sanna (53) blir ny forsvarsattaché i Ankara, Tyrkia. Oberstløytnant Anders Bergsmo (45) blir stabsoffiser ved Natohovedkvarteret i Norfolk, USA. Det blir også oberstløytnant Jan Erik Askildt (49). Jo Anders Thoen, Eirik Østby, Aleksander Stokkebø, Sindre Bæk og Ole Kirkerød er valgt til medlemmer av Vernepliktsrådet under landsstyremøtet for Tillitsmannsordningen på Sessvollmoen 23. april. Thoen, Østby og Kirkerød tok gjenvalg. Får Krigskorset med sverd Kunstnariske leiarar Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland mottar Krigskorset med sverd for innsatsen sin i Bosnia-Herzegovina i 1994. Han var sjef for ei sanitetsgruppe som evakuerte sjukehuset i byen Gorazde. Sjukehuset blei skote på av stridsvogner og bombekastarar. Fenrik Espen Høilund, fenrik Kevin Haug Lamptey og rittmeister Herman Eldorhagen får St. Olavs-medaljen med eikegrein for innsats under kamp i Afghanistan. Rittmeister Marius Kristiansen får Krigsmedaljen, og major Ole-Christian Emaus mottar St. Olavs-medaljen med eikegrein og Krigsmedaljen for teneste i Afghanistan. Det blir òg delt ut medaljar til tre soldatar som er skjerma frå offentlegheita. Alle medaljane blir overrekte under ein seremoni på Akershus festning 8. mai. For første gong er tre fagdirektørar tilsette som kunstnariske leiarar i Forsvarets musikk. Dei tre fagdirektørane er Andreas Hanson i Forsvarets stabsmusikkorps, Bjarte Engeset i Kongelege norske marines musikkorps og Alexander Hanson i Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Andreas Hanson begynte 1. april, dei andre startar 1. august. MAI 2014 65 aktiv Drageløparane På Varangerhalvøya vert 80 vingar fylte med frisk nordavind. 66 MAI 2014 MAI 2014 67 aktiv » kiting EKSOTISK: Major Øistein Sabel Christophersen sin veng er ein tubkite og er laga på Hawaii. FAVORITT: Kaptein Nils Arne Ro var ein av favorittane, men måtte bryte etter eit uhell. Frå Berlevåg til Vardø går eit 30 mil langt løp der det gjeld å segle raskast på ski. Her er Nils Arne Ro for veteran å rekne, han har vore med i fleire år og gått heilt til topps i tevlinga to gonger. No er det 40 par som kjempar om å bli best. – Eg starta med kiting rundt år 2000. Eg hadde berre sett det på TV og kom forbi ein butikk i Oslo der ein kite var utstilt. Med bruksrettleiing på tysk gjekk eg i gang i områda rundt Lakselv, der det er gode forhold på våren, fortel Ro. Kiting til sjøs. No står 47-åringen på startstreken i konkurransen, som kallast Vake. Som pilot på Sea 68 MAI 2014 King har han nok ekstra god bakgrunn for å temme vinden, som blæs friskt frå Barentshavet. Ein annan militær har også meldt seg på, major Øistein Sabel Christophersen. Han jobbar til dagleg i Forsvarsdepartementet, har kortare røynsle enn piloten frå Banak: – Eg byrja med kiting på sjøen då eg studerte økonomi i Spania i 2005. Sidan eg kitar mest på sjø, har eg også ein oppblåsbar skjerm, som er mest vanleg på vatnet, seier majoren. – No satsar eg og makkeren på å komme til siste sjekkpunktet før nasjonalparken, slik at vi er kvalifiserte til å vere med neste år. SNØREKØYRING: Med beltevogn frå Forsvarets radar i Berlevåg hjelpes deltakarane til start. Sterke krefter. Det er nemleg slik at berre 30 par får lov til å kite gjennom det verna området, dei ti siste må bryte av omsyn til fjellreven. Undervegs er det fleire sjekkpunkt og pålagd kviletider. Og minst to overnattingar i telt. – Eg startar med foil-kite på 18 kvadrat, men har også to mindre med i pulken. Eg har GPS med kart på handleddet, og ein må heile tida vere veldig fokusert slik at ein held planlagt rute og ikkje ramlar i ein bekk. Det er masse krefter i sving som ein må takle. Eg held kort avstand til makkeren, og vi kommuniserer med handsignal, seier Ro, som brukar randonéski. Han tilrår kitekurs for å lære grunnteknikken. Det krev trening å komme seg mot vinden og få fart på skjermen. Motvind kjennes godt i låra. Vind skrått bakfrå er det enklaste. Hjerneskaking. Det er eit imponerande syn når 80 vingar vært fylte med frisk nordavind. Eit sus er det einaste ein høyrer, og etter kort tid er dei fleste deltakarane med sine pulkar langt av garde. Her går det fort unna – opp til 65 kilometer i timen. Difor tar det berre tre timar før dei beste når første sjekkpunkt. Her er det matpause med jus- tering av utstyr. Sea King-pilot Ro og makker kjem inn på delt andreplass og «parkerar» skjermane sine før dei dreg vidare etter to timar. Ro og makkeren held seg heilt i teten til det står att berre nokre kilometer. Då tar eit overraskande vindkast tak i kiten til piloten, slik at han får seg ein ufriviljug luftetur – og hjerneskaking. Han må bryte. «Kontor-majoren», med erfaring som kavalerist i Troms, kjem til siste sjekkpunkt som nummer 35: – Det har vore ei kjempeoppleving i ein storslått natur, og vi har avdekt dei svake sidene. Vi har stadfesta at vi kan navigere og klare oss i telt. Vi kjemr tilbake, med betre segleteknikk, proklamerer ein nøgd Sabel Christophersen. NB: Det vart svensk siger i årets Vake. Ein finsk militær blei nummer fire, og ein fransk militær kom inn på ellevte plass. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MAI 2014 69 kultur Det er laget færre filmer om slaget om Stalingrad enn man skulle tro. FOTO: ART PICTURES GROUP FOTO: A/S FIDALGO Spektakulær patriotisme Slaget om Stalingrad fra august 1942 til mars 1943 regnes som det store vendepunktet for den annen verdenskrig i Europa, skjønt det er ikke laget så mange filmer om slaget som man skulle tro. Den mest kjente er «Enemy at the Gates» (2001). «Stalingrad» er blant de dyreste filmene i russisk filmhistorie og er den første russiske filmen som har hatt blitt vist på IMAX-kinoer i USA. Filmen har satt billettrekorder i Russland, men at filmen ikke har slått an i USA, kan skyldes at amerikanerne helst ikke vil se filmer med undertekster. Den russiske intervensjonen i Ukraina har nok heller ikke vært god PR for filmen. I filmen følger vi infanterisoldater på både russisk og tysk side. Det øker filmens autensitet at Den røde armé spilles av russiske skuespillere og Wehrmacht av tyske skuespillere. Egentlig er handlingen syltynn. Manusforfatter Ilya Tilkin har i hovedsak basert seg på brev fra soldater. Oppi det hele er det en litt malplassert kjærlighetshistorie mellom en tysk offiser og russisk kvinne. Regien er spektakulær, og regissør Fedor Bondarchuk mestrer å gjengi den desperate stemningen det må være å krige i et utbombet helvete. Vi blir servert flere virkningsfulle krigsscener i 3D. En tropp fra Den røde armé blir levende brent av tysk flamme- film Film: «Stalingrad», på DVD Regi: Fedor Bondarchuk Skuespillere: Aleksey Barabash, Andrey Smolyakov, Maria Smolnikova, Thomas Kretschmann, Heiner Lauterbach kaster-ild. I andre scener gir Bondarchuk følelsen av at seeren selv sitter bak en miltraljøse eller i en cockpiten. I enkelte scener tenderer «Stalingrad» mot det kraftpatriotiske, blant annet med barske helter i Den røde armé som banker opp Wehrmachtsoldater i ren Asterix og Obelix-stil. Men tross alt, man kan saktens tåle å se et kraftpatriotisk russisk epos med tanke på hvor mange heroiske amerikanske filmer vi har lidd oss gjennom. NILS VERMUND GJERSTAD annonse Mannen som ikke lot seg målbinde Det er vanskelig ikke å bli sjarmert av stabukken og elektrikeren fra Gdansk i filmversjonen av Lech Walesas solidaritetskamp. Dessuten – en film av dette slaget kunne ikke ha vært mer aktuell. Det er nesten uhyggelig hvor tankevekkende den er i lys av Ukraina-konflikten. Filmfortellingen er alvorsfylt og med dramatiske scener fra opptøyer og myndighetenes brutale reaksjoner. Filmskaperen har klart å gjengi 70-tallspreget gjennom lyssetting og scener og har gitt det et autentisk preg ved tidvis å veksle mellom farger og sort/hvitt. Samtidig fylles kinosalen med både humor og sarkasmer, som myker opp i polakkenes kamp for å overleve. Filmen er bygget opp rundt intervjuet med Solidaritetslederen, som en kjent italiensk, kvinnelig journalist gjennomførte på begynnelsen av 1980-tallet. På den måten har regissøren fått mulighet til å bevege seg i tid uten at det virker unaturlig eller oppstykket. Allerede i åpningssekvensen, der intervjueren og fagfor70 MAI 2014 eningslederen møtes, oppfatter vi Walesas sta personlighet og en stor porsjon selvgodhet. – Jeg liker å blande meg, forklarer han til journalisten. Og videre: – Jeg har mye indre sinne. Filmen veksler mellom Walesas kamp mot myndighetene og hans rolle som familiefar. Han film Film: «Walesa – Håpets mann» Regi: Andrzej Wajda Skuespillere: Robert Wieckiewicz, Agnieszka Grochowska Premiere: 25. april og kona Danuta fikk i alt åtte barn. Omtanken for henne og barna blir fornøyelig demonstrert ved at Lech legger igjen giftering og armbåndsur hver gang han skal «ut i kamp», med følgende beskjed: «Du får selge disse hvis jeg ikke kommer tilbake». Fredsprisen var det hun som måtte hente i Oslo i 1983. Dette er ingen «feel good»-film, men den forteller historien om en helt, som med sitt engasjement og ikke-voldslinje i hjemlandet, var med på å legge grunnlaget for Berlin-murens fall. Derfor er denne skildringen interessant historie og en påminnelse om at én mann faktisk kan gjøre en forskjell. At Walesa ble valgt til Polens president for fem år (1990 – 1995), trekkes frem bare som en opplysning før rulleteksten fyller lerretet. JAHN RØNNE MAI 2014 71 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Odd Inge Matre, Loddefjord Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 21. mai Film og musikk Hvem har regissert filmen «Django Unchained»? Hva heter Morten Harkets siste soloalbum? Geografi Hva heter Danmarks høyeste punkt? Hva heter Sveriges høyeste fjell? Litteratur Hvem har skrevet historiene om Pulverheksa? Hvem skrev romanen «Seierherrene»? Forsvaret Hva heter den nåværende generalsekretæren i Nato? Hva het den forrige generalsekretæren i Nato? Månedens oppgave er GOLF skal bli til HEIE Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 21. mai x-ord Bildet sist gang var oljefat Vinner av 15 Flax-lodd: Henrik Somdalen, Oslo premienøtta Sport Hvilke fire lag er klare for semifinalene i årets Champions League? Hvem er trener for det norske herrelandslaget i håndball? Hva består en tertiærfarge av? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Svarfrist: 21. mai Løsning i nr. 4: «Karl Marx» Vinner av 15 Flax-lodd er: Konrad Karlsen, Haugesund Finalen Hva er tussilago farfara? Hva er det latinske navnet på brunrotte? finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 4 var: Stadig flere pendler til forsvarsjobben Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) J Einhevjer Brendbekken, Gml Fredrikstad 2.premie (10 Flax-lodd) Åge-Jan Kaspersen, Bodø 3.premie (5 Flax-lodd) Kurt Sandman, Grimstad Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 21. mai VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 21. mai Vinner av 15 Flax-lodd: Liv Torhild Eidem, Tveit ADRESSE: NAVN: På hvilken side kan du lese om skreifiske Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. ? Svarfrist: 21. mai Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 4: side 17 Vinner av 15 Flax-lodd: Gerd Sperstad, Mo i Rana Film og musikk: 1 stjerne: Quentin Tarantino. 2 stjerner: Brother. Litteratur: 1 stjerne: Ingunn Aamodt. 2 stjerner: Roy Jacobsen. Sport: 1 stjerne: Real Madrid, Chelsea, Atletico Madrid og Bayern München. 2 stjerner: Christian Berge. Geografi: 1 stjerne: Møllehøj. 2 stjerner: Kebnekaise. Forsvaret: 1 stjerne: Anders Fogh Rasmussen. 2 stjerner: Jaap de Hoop Scheffer. Finalen: 3 stjerner: Blomsten hestehov. 3 stjerner: Rattus norvegicus. Lykke til! SVAR HODEBRY: 72 MAI 2013 MAI 2014 73 annonser AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: MARIUS KANIEWSKI 76/78 Nato-beredskap 79 «Vi skal være varsomme med å definere Afghanistan som suksess eller fiasko» RUNE JAKOBSEN Generalmajor 82 Ryddet miner i Oslofjorden 83 «Det bekymrer meg at styrkene i dag består av færre fartøy enn før» NILS ANDREAS STENSØNES flaggkommandør – En vekker Are Tomasgard og hans sønn var de to siste som forlot Utøya før Anders Behring Breivik kom dit. Nå er LO-sekretæren ny leder for Heimevernets landsråd. 88 84 Støtter Syria-oppdrag 86 Tekniker-jakten 87 Kommentar: Luft uten fly 90 Vil ha varsel om øvelse 91 Kommentar: Landsrådet vokter FOTO: MAGNE ÅHJEM 92 Forsvarets egne satellitt 93 Kommentar: Logistikkonferansen 94 Valget i Afghanistan 95 Kommentar: Del av operasjonen 96 Leter etter IKT 97 Kommentar: Cyber-taktikk Regnfesten g INFORMASJONSBLAD LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 05 - 2014 35. årgang Sjøforsvaret feiret 200 år med fartøybesøk, konserter og aktiviteter for alle. 80 12 14 T FA AGET I LÆRLINGER I SIKKERHETS I SKIKK OG BRUK 16 I RIDDERUKEN 74 MAI 2014 Soldatnytt har vært på Ridderrennet. Les mer i siste utgave eller på soldaten.no. HÆREN KLARE FOR NATO: Oppdragene som den hurtige reaksjonsstyrken kan løse, spenner seg fra kollektivt forsvar til krisehåndtering. Her øver skarpskyttertroppen i Telemark bataljon på oppdrag i urbane strøk. FOTO: SIMEN RUDI. PÅ NATO-VAKT I 2015 Slik blir Hærens bidrag til Natos hurtige reaksjonsstyrke i 2015. 2014 er året da Hærens engasjement i Afghanistan nærmer seg slutten, og Natos hurtige reaksjonsstyrke i 2015 (NRF15) er et av de viktigste oppdragene Hæren skal løse. Å stå på noen dagers beredskap klar til å løse alle typer oppdrag krever god trening og gode forberedelser. NRF er en stående Nato-styrke som ble etablert etter Nato-møtet i Praha i 2002. Nato-landene så den gangen ikke lenger behov for store styrker dimensjonert for den kalde krigen, men identifiserte behovet for å ha fleksible og 76 MAI 2014 gripbare styrker til fremtidige utfordringer. I 2014 er det knyttet ekstra store forventninger til oppdraget, og det ses på som det viktigste Nato gjør etter Afghanistan. Da dreies oppmerksomheten fra operasjoner mot beredskap. presidentvalget i Afghanistan samme år. Elementer av styrken ble også brukt til humanitær støtte etter orkanen Katarina i USA og til det voldsomme jordskjelvet i Pakistan i 2005. Oppdragene som NRF kan løse, spenner seg fra kollektivt forsvar – Natos kjerneoppgave – til krisehåndtering. NRF har ved flere anledninger blitt brukt på den lavere delen av skalaen. Deler av NRF-styrken ble i 2004 brukt til å beskytte gjennomføringen av de olympiske leker i Athen og deretter til støtte for NRF ledes fra et av Natos fellesoperative hovedkvarter. I 2015 er det Joint Force Command Napoli som leder styrken, som i tillegg til hovedkvarteret består av en Immediate Response Force (IRF) og en forsterkningsstyrke. IRF er en fellesoperativ enhet på omtrent 13 000 soldater bestående av styrker fra land, sjø, luft, SOF og CBRN. Medlemslandene melder inn bidrag til NRF for en varighet av 12 måneder. Sjef for landkomponenten er sjef for det tysk-nederlandske korpset. Også kjernen i landkomponenten for NRF15 er fra det tysknederlandske korpset. Det norske bidraget til denne brigaden kommer fra Brigade Nord, med hovedvekt fra Telemark bataljon og samvirkesystemet fra Rena. I NRF15 vil de primært samarbeide med nederlandske og tyske enheter. Styrkene som er meldt inn til NRF15, vil bruke 2014 til opptrening og sertifisering og skal ha beredskap hele 2015. Opptreningen er allerede godt i gang, og 2014 blir et hektisk år for deltagende styrker. I mai gjennomføres øvelse Reliable Sword i Nederland. I september kommer landkomponenten for å trene i Norge under øvelse Noble Ledger. Dette blir en av de største øvelsene som har vært gjennomført på Østlandet på lenge, med hele 7000 soldater. På denne øvelsen skal Telemark bataljon trene sammen med to andre mekaniserte bataljoner og en luftlandebataljon mot en norsk motstander. Alliert samarbeid er fremtiden for Forsvaret, og Hæren vil fokusere ytterligere på dette i tiden som kommer. Det er viktig at allierte land kan kommunisere, operere og trene sammen. Dette gjelder både med tanke på vår evne til å ta imot alliert støtte og vår deltagelse i multinasjonale operasjoner i utlandet. Alliert samarbeid stiller krav til teknologi, doktrine, stridsteknikk og lederskap. Hæren blir unektelig bedre av å trene og operere sammen med allierte, og NRF 15 er et av de viktigste oppdragene Hæren løser i 2014–2015. Telemark bataljon er testet og sertifisert for Nato-oppdrag. Les mer på side 78. TERJE BRUØYGARD Talsmann MAI 2014 77 Melder fra på app. 31. mars startet Hæren et samarbeid med Cyberforsvarets alarmsentral (ALS) på Haakonsvern om rapportering av hendelser og ulykker. Myndighetene har satt krav til at nestenulykker, uønskede hendelser og forbedringsforslag skal registreres slik at dette kan følges opp og sånn at man kan lære av hendelsene. Nå blir dette mye enklere. Ved hjelp av en app på mobiltelefonen kan den som opplever hendelser, rapportere dette umiddelbart. Når man har tilgang til FisBasis kan man som tidligere rapportere dette gjennom FIF og HMS-registrering. Det er også opprettet et eget telefonnummer (80020113) Det er Forsvarsstaben som har utviklet app-en som finnes til både Android- og iOS-telefoner. Den er basert på Sjøforsvarets app. Her registreres type hendelse, når og hvor det skjedde, beskrivelse av hendelsen, forslag til forbedringer, hvem som er involvert og hvem som rapporterer. På Haakonsvern sitter det profesjonelle operatører fra Cyberforsvaret som betjener systemene og sørger for at rapporteringen fungerer. Det vil også bli mulig å hente ut statistikk og rapporter. her & nå RUNE JAKOBSEN Generalmajor Generalinspektør for Hæren HÆREN – Vi er klare VINTERTRENING: Soldater fra Telemark bataljon kjører stormpanservogner under en tidligere vinterøvelse. Telemark bataljon har allerede startet samtrening med kolleger i Nederland. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD. Er du god i norsk klima, er du god hvor som helst i verden. Etter Afghanistan Norge har bidratt med dyktige kvinner og menn i Afghanistan i snart 13 år. Det har vært krevende og lærerike år og nå nærmer oppdraget seg slutten. Jeg har akkurat vært i Afghanistan og har fulgt PAT (Police Advisory Team) på oppdrag i tett samarbeid med afghanske sikkerhetsstyrker. Jeg har også besøkt den norske kontingentstaben som gjør en god jobb med å løse oppdrag og planlegge en avslutning for norske styrker i landet. Etter mange år med tøffe utenlandsoppdrag, spesielt i Afghanistan, retter nå Telemark bataljon (TMBN) oppmerksomheten mot tjenesten hjemme i Norge i tillegg til oppdraget med å stille en stridsgruppe til disposisjon for Natos hurtige reaksjonsstyrke (NRF) i 2015. Oberstløytnant Trond Haande, sjef for TMBN, har selv internasjonal erfaring og leder bataljonen sin gjennom forberedelsene til oppdraget i NRF. Hæren stiller et betydelig styrkebidrag til NRF i 2015 og må neste år være forberedt å stille der Nato eventuelt skulle få behov. – Å inngå i en multinasjonal styrke som på kort varsel skal kunne gå i strid, er veldig krevende, sier oberstløytnant Haande. Stridsgruppe TMBN har derfor allerede startet samtrening med sine kolleger i Nederland. Gjennom ytterligere øvingsaktivitet i 2014 og 2015, både nasjonalt og i NRF-sammenheng, vil bataljonsstridsgruppen være godt forberedt til NRF-beredskap og eventuell innsats i 2015. – Vi ser spesielt frem til øvelsen Noble Ledger, med nærmere 7000 soldater, som skal gjennomføres på Østlandet til høsten, sier Haande. Bataljonssjefen sier at det også er enkelte utfordringer med å inngå i en multinasjonal styrke, som samband og ulike prosedyrer. Likevel er utfordringene håndterbare, ifølge Haande. – Snarere er ulikheter en styrke da disse ansporer til nytenking og fruktbart samvirke, avslutter bataljonssjef Haande. ØIVIND BAARDSEN Presse- og informasjonsoffiser Spesielt spennende var det å være der i de samme dager som afghanerne har gjennomført første runde i valg av ny president. Selv om landet har en lang vei å gå, begynner det å vise tegn på demokratisering og at de afghanske sikkerhetsstyrkene kan håndtere sikkerheten i landet. I forkant av valget har mange forsøkt å fortelle hvilken fiasko Afghanistan har vært for Nato og det internasjonale samfunnet. Jeg tror det at 65 prosent (syv millioner afghanere) valgte å trosse truslene fra opprørere og gi sin stemme, og at valget forløp uten større terroranslag viser at det afghanske folket er på rett vei. Vi skal være varsom med å definere Afghanistan som suksess eller fiasko. Sannheten er sannsynligvis et sted midt i mellom, selv om jeg tror det er mer suksess enn fiasko. Fasiten får vi kanskje om 50 år. I mellomtiden skal det norske forsvaret løse nye oppdrag både hjemme i Norge og ute i verden for øvrig. Dette innebærer en viktig endring for alle oss som jobber i Hæren. «VI SKAL VÆRE VARSOMME MED Å DEFINERE AFGHANISTAN SOM SUKSESS ELLER FIASKO» Klar til strid Telemark bataljon er sertifisert for Nato-oppdrag. De fleste har et forhold til drillen «klar til strid» og vet at den ikke er avsluttet før lagfører eller troppssjef har inspisert og feil og mangler er utbedret. Denne drillen har til hensikt å sørge for at enheten er nettopp klar til strid i henhold til de krav som stilles. Slik er det også med større militære avdelinger. Når Hæren skal avgi styrker til Nato, er det vesentlig at disse styrkene tilfredsstiller de krav og den standard som Nato setter. TRENER MED NEDERLAND: Telemark bataljonsjef Trond Haande gleder seg til nye multinasjonale øvelser. FOTO: TANJA RENATE ÅKERØY 78 MAI 2014 Operative krav. Det er et nasjonalt ansvar at den operative status på styrkebidraget er til- fredsstillende før samtreningsperioden. Hærens våpenskole gjennomførte, på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter, en Nato Combat Readiness Evaluation (CREVAL) av Telemark bataljon i forkant av årets vinterøvelse. Dette er del av sertifiseringen for å bli del av Natos hurtige reaksjonsstyrke i 2015 (NRF15). Med utgangspunkt i forsvarsjefens operative krav til Hæren samt Natos operative krav og gjennomføring av CREVAL utførte 14 offiser fra Hæren sammen med to offiserer fra Nato en grundig evaluering i begynnelsen av mars. Afghanistan-kompetanse. Telemark bataljon og HRS-avdelingene på Rena har siden opprettelsen i 2002 opparbeidet seg betydelig kompetanse innenfor deployering og operasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Avdelingene har løst sine oppdrag i Afghanistan på en utmerket måte. Denne kompetansen er viktig også for NRF-oppdraget og vil være noe som avdelingene har med seg videre. Når ISAF termineres, vil hovedfokus for Nato gå fra operasjoner til beredskap. Hæren følger i stor grad etter. Med det skiftet følger erkjennelsen av å gå «back to basics». Det betyr mer oppmerksomhet rettet mot tradisjonelle militære oppgaver innenfor rammen av Natos kollektive forsvarskonsept. En så grundig evaluering som Nato CREVAL er derfor viktig for Hæren for å avdekke om tolv år i Afghanistan har ført til reduksjon i kompetanse. Bestått. – Telemark bataljon holder meget høy kvalitet med tanke på materiell og faglig kompetanse, konkluderer evalueringsteamet. Befal og grenaderer trekkes frem som svært motiverte. Avdelingen har derimot noe å hente innenfor CBRN-kompetanse og materiell. Likevel er konklusjonen at stridsgruppe Telemark bataljon har bestått testen og ervervet seg status som «Combat Ready»: Klar for strid. Les mer om det norske styrkebidraget til Nato på side 76. TERJE BRUØYGARD Talsmann I årene som kommer, vil det være avgjørende å klare to ting på en gang: Vi må for det første evne å ta vare på all den erfaring og lærdom vi bygget opp i løpet av årene i Afghanistan. Den norske hær har knapt noen gang hatt flere befal og soldater med krigserfaring. Det andre og kanskje viktigste er å omstille oss mentalt til nye trusler og helt andre oppdrag. Dette kan bli en utfordring. Vi skal ta vare på lærdommen uten å miste fleksibiliteten til å håndtere den neste krisen – som erfaringsmessig vil være noe helt annet enn Afghanistan. Hvordan skal vi løse dette? Svaret er basisferdigheter. «Back to basics», ville våre engelskspråklige venner sagt. Vi må håndtere grunnleggende våpenferdigheter, grunnleggende stridsteknikk og vi må være i god fysisk form. I tillegg må vi beherske strid i norsk klima og geografi. Det gjør oss i stand til å forsvare landet vårt, og all erfaring viser at dersom du er god i norsk klima, er du god hvor som helst i verden. Den gode innsatsen vi har lagt ned i Afghanistan har gitt oss uvurderlig kompetanse. Ingen aner hvor neste krise oppstår, og det er viktig at vi nå dreier fokus mot kjerneoppdraget: Evne til å forsvare vårt eget land – «back to basics». MAI 2014 79 SJØFORSVARET VÅTT: Fartøyer og mannskaper fra i alt ni nasjoner var på plass i Bergen da Sjøforsvaret feiret 200 år i april. FOTO: MAGNE ÅHJEM Med oppstilling, åpne skip og familieaktiviteter feiret Sjøforsvaret sitt 200årsjubileum i pøsende regnvær. VÅTT JUBILEUM Lørdag 12. april ble dagen feiret i Bergen. En rekke norske og utenlandske fartøyer, menige og offiserer var til stede, men også mange bergensere stimlet sammen for å overhøre begivenheten. På tross av at vestlandsværet slo til med full kraft, ble det en vellykket jubileumsfeiring. Populær ubåt. Det var marinefartøyer fra i alt ni nasjoner til kai langs Bryggen, men mest populær var likevel KNM Utstein. Besøkende ble pent bedt om å legge fra seg paraplyen før de steg om bord i henhold til gammel ubåt-overtro som fortsatt lever i beste velgående. Familien Ullensvang var blant dem som fikk komme om bord, etter først å 80 MAI 2014 ha besøkt et minefartøy innerst i Vågen. – Vi er jo litt nysgjerrige, men det er først og fremst barna som pusher på, fortalte mamma Renate til ivrige nikk fra søsknene Adele og Adrian. – Nå er neste post på programmet å få varmen i oss, så får vi se hva vi gjør etter det, sa pappa Paul Egil. Åpningsshow. Mens buekorps, Sjøforsvarets musikkorps, Kongelige norske marines musikkorps, kadetter og befalselever marsjerte gjennom Bergens gater, stilte personell fra alle Sjøforsvarets avdelinger opp. Værforholdene førte til at ar- rangementet ble flyttet fra Bryggen til Koengen ved Bergenhus festning, der det var litt mer ly mot den sure vinden. Etter en danseforestilling fra Åsane ballettskole var det klart for den offisielle åpningen av jubileet. Klokken 12 lød kanonsalutten fra Sverresborg, og Sjøforsvaret var offisielt fylt 200 år. Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes, entret scenen for å tale til marinepersonellet og de frammøtte sivile. Saunes fortalte i sin tale om Sjøforsvarets betydning gjennom 200 år, gratulerte alle med dagen og skrøt av fartøyene og soldatene. På talerstolen sto også Bergens ordfører, Trude Drevland, som selv har titulert seg «Sjøforsvarets høye beskytter». Ordføreren roste jubilanten og sa at aktiviteten på Haakonsvern og Sjøkrigsskolen på Laksevåg har positive ringvirkninger for hele Bergen. Aktiviteter for alle. Etter talene ble det mulighet til å vandre fritt rundt blant egne skip. De norske fartøyene som ble åpnet for publikum, var minerydderen KNM Rauma, korvettene KNM Skjold og KNM Storm, ubåten KNM Utstein og logistikkfartøyet KNM Valkyrien. Dessuten ble det arrangert sjørøverjakt for barna på skoleskipet Statsraad Lehmkuhl. I tillegg holdt Marinejegerkommandoen oppvisning, og de fremmøtte fikk bli med på tur med en Stridsbåt 90 og redningsbåten Elias. Utenlandsk besøk. – Selv om det til tider er ganske regnfullt, er det et veldig flott sted å være, mente den tyske orlogskaptein Renck. Blant fartøyene som deltok på feiringen var den tyske minerydderen FGS Herten, der Renck tjenestegjør. Han fortalte at han var glad for å få besøke marinebyen. – Det er en flott opplevelse for besetningen vår å få komme til Bergen og se en slik liten havneby med mange historiske bygninger. Vi kommer i kontakt med soldater fra ulike mariner, og det er også en fin mulighet til å vise fram vår marine, sier han. Besetningene på de utenlandske fartøyene deltok på oppstillingen sammen med de norske soldatene, og på tross av at han knapt kan ha forstått noe av hva som ble sagt fra talerstolen, hilste orlogskapteinen entusiastisk til den norske marinen etterpå. – Jeg ønsker det norske Sjøforsvaret et lykkelig 200-årsjubileum. Minst 200 år i vente! ANDREAS MOKSNES Presse- og informasjonsassistent MAI 2014 81 av Europas største maritime øvelser utenfor kysten av Skottland. Øvelse Joint Warrior avholdes to ganger årlig og er en britiskledet øvelse med fokus på antipirat- og krigføringsoperasjoner. Øvelsen omfattet denne gang rundt 13 000 deltagere, 35 fartøyer og 25 forskjellige typer fly. Deltagende nasjoner var Storbritannia, Tyskland, Danmark, Belgia, Frankrike, Nederland, USA, Tyrkia, Canada, New Zealand og Norge. KNM Thor Heyerdahl brukte Joint Warrior som øvelse før deployering til operasjon Active Endeavour i mai. FOTO: VEGARD OEN HATTEN Ubåt og fregatt på storøvelse. I månedsskiftet mars-april deltok KNM Utsira og KNM Thor Heyerdahl på en KV Andenes til Syria. I starten av mai skal kystvaktskipet KV Andenes etter planen overta fregatten KNM Helge Ingstads rolle som eskortefartøy under FN-oppdraget i Syria. Siden desember 2013 har Helge Ingstad eskortert kjemiske stridsmidler ut av landet. Oppdraget var opprinnelig ventet avsluttet i slutten av februar, men forhold i Syria har umuliggjort dette. Fregatten vender nå hjemover for å delta på Sjøforsvarets 200-årsjubileum, mens KV Andenes setter kurs for Midtøsten for å fullbyrde Norges forpliktelser. her & nå NILS ANDREAS STENSØNES Flaggkommandør Styrkesjef Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG1) SJØFORSVARET MINERYDDING: KNM Olav Tryggvason foran norske og svenske mineryddere. Leder minestyrke FOTO: EMIL GADEN Norge har to av Natos fire flåtestyrkesjefer. Nato-hverdagen Den 9. april overtok Norge kommandoen over SNMCMG1, den ene av Natos to stående minerydderstyrker. Kommandørkaptein Eirik Otterbu har blitt utnevnt til styrkesjef, og logistikkfartøyet KNM Valkyrien har blitt kommandofartøy. Minesveiperen KNM Otra er også en del av bidraget. – Norge mottok en forespørsel fra Nato om å stille med kommandofartøy, og da ble KNM Valkyrien et naturlig valg, sier løytnant Frederick André Bakken, stabsoffiser i 1. mineryddingsskvadron. Den 22. april drar fartøyene til Østersjøen, der de skal delta på operasjonen Open Spirit. Under seilasen skal de besøke Polen, Litauen og Latvia. Operasjonen vil vare frem til slutten av mai. Nordmennene får med seg fartøyer fra Belgia, Nederland og Estland. BNS Bellis, HNLMS Makkum og ENS Admiral Cowan er de tre utenlandske fartøyene som skal delta på operasjonen. Kommandoskiftet gjør at Norge nå leder to av Natos fire stående flåtestyrker. Fra før er fregatten KNM Thor Heyerdahl flaggskip i Natos stående marinestyrke SNMG1. RUBEN LUND ALFHEIM Presse- og informasjonsassistent Vi viser virkelig at vi har en gripbar marine med relevante kapasiteter. Nato er en av grunnpilarene i norsk sikkerhetspolitikk. De stående Nato-styrkene er et maritimt fundament for denne pilaren. Styrkene er Immediate Reaction Forces med svært kort klartid, eller «først inn» type styrker. I praksis betyr det at styrkene opererer kontinuerlig. SNMG1 har vært i aktivitet siden januar og vil fortsette til desember. SNMG1 og vår søsterstyrke SNMG2 består i hovedsak av fregatter med logistikkstøtte. Det gjør dem mobile med stor rekkevidde. Styrken er klar for å operere i hele Natos interesseområde på kort varsel. Når vi ser dette i sammenheng med de siste måneders hendelser, ser vi behovet for å ha et slikt konsept som kan reagere raskt, og som kan være til stede når en situasjon utvikler seg. Funksjonene og evnene er tilsvarende for minerydderstyrkene (SNMCMG1 og SNMCMG2). Minevåpenet gjennomfører jevnlig farvannsundersøkelser for å holde oversikt over hva som befinner seg på havbunnen. KNM Karmøy, KNM Hinnøy og KNM Otra har de siste ukene gjort nettopp dette i Oslofjorden med KNM Olav Tryggvason som støttefartøy. Denne gangen var tre deltakere med på undersøkelsene: minerydderne HMS Ulvön, HMS Styrkö og HMS Vinga fra Sverige. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD 82 MAI 2014 «DET BEKYMRER MEG AT STYRKENE I DAG BESTÅR AV FÆRRE FARTØY ENN FØR» Minedugnaden Norge og Sverige gikk sammen om å fjerne miner i Oslofjorden. NORSK-LEDET: KNM Valkyrien blir nytt kommandofartøy i SNMCMG1. Dette halvåret stiller Norge med to av fire styrkesjefer i Natos stående maritime styrker. Skandinavisk samarbeid. – I Minevåpenet har vi i løpet av de siste fire-fem årene etablert et ganske omfattende samarbeid med Sverige som strekker seg fra felles taktisk utdanning til felles øvelser og operasjoner, sier kommandørkaptein Eirik Otterbu, som ledet styrken i Oslofjorden. Bakgrunnen for samarbeidet er Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), det nordiske forsvarssamarbeidet som ble opprettet i 2009. Otterbu forteller at både Finland og Danmark har en stående mulighet til å delta på felles seilaser som denne. – Øvelser og operasjoner vil alltid bli bedre gjennom flernasjonal deltagelse, sier han. – Viktig mulighet. Kaptein Andreas Jelgard, stabsoffiser i 33. mineryddingsskvadron i Sverige, møtte i 2008 kommandørkaptein Eirik Otterbu fra det norske Minevåpenet for å sammenligne planene for norske og svenske minekurs. Møtet resulterte i opprettelsen av et felles kurs, og etter hvert begynte landene å utveksle både fartøyer, offiserer og kunnskap. – Norge og Sverige er to små land med små mariner, men vi er dyktige og er enda bedre når vi jobber sammen, sier Jelgard, I Oslofjorden gjennomførte norske og svenske mineryddere for første gang en felles operasjon. Jelgard er glad for at svenskene får sjansen til å trene i uvante farvann. – I Sverige foregår 90 prosent av det vi gjør i Østersjøen. Da er det en viktig mulighet for oss å kunne komme til Norge med andre vannforhold, sikt, strømninger og lignende. Minefunn. Operasjonen i Oslofjorden varte i nærmere tre uker og resulterte i funn av flere miner. Slike funn blir vurdert hver for seg og om nødvendig uskadeliggjort gjennom en kontrollert eksplosjon. – Årsaken til at denne typen objekter bør vurderes fjernet, er at de utgjør en potensiell trussel for alle som driver undervannsaktiviteter. Gammelt sprengstoff kan være meget ustabilt, og vil kunne detonere ved ytre påvirkning fra dykkere, fiskeredskaper eller et uheldig droppet anker. Sprengstoffet avgir også farlige miljøgifter som kan være skadelige for næromgivelsene i svært lang tid hvis de ikke blir fjernet, sier Otterbu. Det ligger fortsatt tusenvis av miner langs norskekysten, og under operasjonen i Oslofjorden fant fartøyene hele 92 britiske krigsminer. 17 av disse ble detonert. Samtidig bekymrer det meg at styrkene i dag består av færre fartøy enn før. Særlig Europa har gjennomført kraftige reduksjoner i forsvarsbudsjettene. Dette vises igjen i bidragene til styrkene. I SNMG1 har vi i perioder vært nede i to fartøyer og SNMCMG1 har vært inaktiv i første kvartal. For å demme opp har vi i SNMG1 dette halvåret særlig fokusert på å skape en solid kjerne som vi kan bygge en større styrke rundt. Vi har demonstrert hvor effektivt dette kan være gjennom fire øvelser, og nå med vårt bidrag til operasjonen Active Endeavour i Middelhavet. Vår størrelse varierer fra to til elleve fartøyer. Det er Nato-konsepter, taktikker, prosedyrer osv. som er fundamentet for så å si alle sjømilitære operasjoner Norge deltar i. Nato-styrkene bygger interoperabilitet med våre allierte i praksis – hver dag. Fordelene ved å bidra til styrkene er flerfoldige. Når man opererer sammen over tid, blir man kjent med andres kultur, tradisjoner og språk, og man får også noen å måle seg mot. Det å operere samme med andre mariner gjør også Sjøforsvaret bedre. Norges anseelse i Nato er god. Den har blitt ytterligere styrket dette halvåret ved at vi stiller tungt i Natos stående styrker. Vårt bidrag med styrkesjef og fartøy til SNMG1 og nå også i SNMCMG1 legges merke til. ANDREAS MOKSNES Presse- og informasjonsassistent MAI 2014 83 ØVELSE: Besettingen på KNM Helge Ingstad gjennomfører en gassvernøvelse. FOTO: LARS MAGNE HOVTUN LUFTFORSVARET FAKTA ■ CBRN-laget vært en del av den operative virksomheten siden 2002. ■ Består av syv offiserer og vervede. ■ Under utdanningen må soldatene gjennom en rekke kurs med ABC samt spesialistkurs i CBRN. ■ I tillegg til vanlig soldatvirksomhet, bedriver CBRN-laget søk og påvisning av kjemiske, biologiske og radioaktive stridsmidler samt prøvetaking og rekognosering. KJEMISK OPPDRAG Også Luftforsvaret har bidratt under håndteringen av de kjemiske stridsmidlene i Syria. Forsvaret deltar aktivt ved uthenting av våpen og kjemisk materiell fra Syria denne våren. Ingen militære fartøy har vært inne i havnen i Latakia, bare sivile fartøy har blitt brukt under dette oppdraget. Både selve strids84 MAI 2014 midlene, og komponentene for å lage disse, har blitt håndtert under oppdraget. De norske soldatene bidro med pålasting av godset, samt sjekk for lekkasje eller lignende under frakten. Sersjant Richard Bjørgum, del av Ørland hovedflystasjons CBRN-lag, var én av to utsendte fra Luftforsvaret. – Det var veldig bra å få være en del av det. Om ikke det blir siste gang, så er det i alle fall ikke noe som skjer så ofte, sier Bjørgum (bildet). Få operative. CBRN (chemical, biological, radiological and nuclear) er et lite fagfelt i Norge. Det er bare grupper på Ørland og Rena som jobber med dette operativt. – Med elleve års bakgrunn fra CBRN føler jeg at jeg har den kunnskapen som trengs for et slikt oppdrag, sier han. – Likevel bør man øve og trene i stille perioder, for å være beredt på det verst tenkelige. Pågår fortsatt. Bemanningen hadde definerte oppgaver: Noen håndterte lasten, andre passet på området. Syria er et krigsherjet land, så sikkerhet ble høyt prioritert. – Fra vårt ståsted fikk vi ikke noe godt bilde av situasjonen i Syria. Vi var ikke inne i landet, vi var bare inne med et skip og tok om bord last. Så det vi så var bare det som var i umiddelbar nærhet. Ja, du ser at det er krigsherjet, og du hører at det er stridigheter, men ikke mye som vi merket personlig, forteller sersjant Richard Bjørgum. Operasjonen begynte i starten av februar og pågår fortsatt. Lasten er ennå ikke sendt av gårde, men når alt er lastet om bord, vil det kjemiske materiellet bli sendt til diverse havner. De to utsendte fra Luftforsvaret kom hjem i mars. EMIL A. ELSETRONNING Presse- og informasjonsassistent MAI 2014 85 FOTO: JON A. HOLSTEN – Bygge det nye Luftforsvaret. Rett før påske overtok generalmajor Per Egil Rygg som generalinspektør for Luftforsvaret. Avtroppende generalinspektør Finn Kristian Hannestad blir forsvarsattaché i Washington, USA. Generalmajor Per Egil Rygg har lang erfaring fra Luftforsvaret. – Nå får jeg være med å bygge det nye Luftforsvaret. Vi skal motta nye systemer. Det viktigste er F-35-flyene, men vi skal også begynne å bruke de nye redningshelikoptrene AW101 samt NH-90, sa han. her & nå OLE MORTEN MELAND Oberstløytnant Luftoperativt inspektorat LUFTFORSVARET TESTES: Ungdommene måtte gjennomføre ulike lagøvelser. – Alle måtte være motiverte, sier Robert Melum. Hva er dette i Luftforsvaret som minner så lite om fly og flyging? FOTO: SANDER SKJØLVIK Luft på bakken Baseforsvar, Styrkebeskyttelse, Force Protection. Kjært (?) barn har mange navn. Det de fleste i Luftforsvaret forbinder med baseforsvar, er nok vakthold- og sikringssoldatene som møter dem i porten hver gang de skal inn på en av Luftforsvarets stasjoner eller avdelinger. Dette er soldater som gjennomfører førstegangstjeneste, og i enkelte tilfeller lærlinger, som sammen med blant andre QRA-flyene gjennomfører skarpe oppdrag hver eneste dag, hele året. De fleste flystasjoner har store områder som det er viktig å holde kontroll over, og som må sikres mot ukontrollert inngang til stasjonen. Dette gjelder både til administrative og flyoperative områder, både for å veilede personell til riktig sted, for å hindre at det oppstår situasjoner som kan gå ut over flysikkerheten og for å hindre kriminelle handlinger og sabotasje. Vakthold- og sikringssoldatene sammen med hundepatruljer har derfor et omfattende oppdrag å ivareta daglig. Vakthold- og sikring er imidlertid ikke alt som dekkes av begrepet baseforsvar i Luftforsvaret. Hundepatruljer og hundetjeneste er allerede nevnt. I spesielle tilfeller er hundeførerne grenaderer eller befal, men majoriteten av hundeførere og –røkterne er vernepliktige. Brann- og redningstjeneste er også en vesentlig del av baseforsvaret, og uten en eller annen form av denne tjenesten stopper flyaktiviteten. Også her spiller vernepliktige en viktig rolle. «DET DE FLESTE FORBINDER MED BASEFORSVAR, ER VAKTHOLDOG SIKRINGSSOLDATENE» Tekniker-jakten 170 ungdommer fikk en smakebit på hvordan livet som tekniker i Luftforsvaret kan være. Teknisk camp arrangeres på Kjevik utenfor Kristiansand for å rekruttere flere til å søke flyteknisk utdanning samt vise hvilke andre muligheter en har i Forsvaret. De totalt 170 oppmøtte fikk i løpet av tre travle dager i april mange opplevelser og muligheten til å møte befalselever og ansatte som kunne fortelle om sine opplevelser i Forsvaret. De påmeldte fra Nord-Norge og Trøndelag ankom i et Hercules transportfly. Robert Melum (bildet) 86 MAI 2014 var en av dem som deltok på teknisk camp. Han gledet seg til helgen. – Jeg har lyst å se hva skolen har å tilby, hvordan dagene er her og få kjennskap til hvordan det er å være elev på befalsskolen, rett og slett, sier Melum. Programmet for helgen var tettpakket med caser, underholdning og sosiale sammenkomster. Målet var at de besøkende skulle få et realistisk og godt bilde på hvordan det er å jobbe i teknisk avdeling i Luftforsvaret. Men ikke minst: De skulle oppleve indretjeneste og rominspeksjon. – Jeg har hørt de er litt strenge, sier Melum kvelden før hans første rominspeksjon. Fra idrett til fly. En som er midt inne i flyteknisk utdanning, og som var puljefører under campen, er Iver Bjarne Ødegaard Brandtzæg (bildet) . Utdanningen er utviklet i samsvar med rammene til European Aviation Safety Agency (EASA), noe som gjør at man kan jobbe i luftfartsindustrien over hele verden, uten å ha flyfag fra før. Brandtzæg gikk idrettsfag på videregående, nå skal han bli flytekniker. Men Brandtzæg mener det var tilfeldig at han havnet i Forsvaret. – Jeg var på en utdanningsstand til Forsvaret. På spørsmål om hva interessene mine var svarte jeg at jeg er glad i å skru og mekke. Da sa de at de hadde utdanningen for meg, nemlig EASA, sier han. Brandtzæg deltok på fjorårets camp, men ble liggende syk på saniteten hele helgen. – Da tenkte jeg: Nå skal jeg iallfall søke befalsutdanning, sier puljefører Brandtzæg. Øvelser. De besøkende ble delt opp i flere lag, hvor de fikk hver sin puljefører som stort sett bestod av befalselever i i flyteknisk utdanning. – Puljeførerne er supre ledere, de vet nøyaktig hva de holder på med, sier Melum to dager senere. Ungdommene fikk veiledning av puljeførerne gjennom de ulike lagøvelsene, men det måtte innsatsvilje til. – Lagøvelsene var veldig morsomme. Vi måtte løse oppgavene som et lag, og alle måtte være motiverte og ha lagmoral for at vi skulle klare det, sier han. Og hvordan det gikk med rominspeksjonen? Den ble godkjent både lørdag og søndag, etter litt prøving og feiling… SANDER SKJØLVIK Presse- og informasjonsassistent Ansvaret for styrkebeskyttelse ved egen avdeling er lagt til den enkelte skole-/ avdelings-/ luftvingsjef. Som forsterkning ved behov, samt til gjennomføring av styrkebeskyttelse ved deployering av Luftforsvarets strukturelementer er det etablert to baseforsvarsstridsgrupper. Disse består av vernepliktig personell og vervede, og ligger ved 137 Luftving Rygge og 138 Luftving Ørland. I forbindelse med pågående omstilling i Luftforsvaret vil begge stridsgruppene samlokaliseres ved Ørland, sammen med baseforsvarstaktisk skole, og etter samme mønster som for luftvern. I disse stridsgruppene finner vi i tillegg spesialistmiljøer innen eksplosivryddetjeneste, ingeniørtjeneste spesialisert mot flyoperativ infrastruktur, sambandstjeneste, sanitetstjeneste og CBRN-tjeneste (Chemical, biological, radioactive and nuclear). De fleste av spesialistmiljøene er såpass spesialiserte at de er satt opp med vervet personell og befal, og benyttes ofte på tvers av forsvarsgrenene. For eksempel har det norske forsvaret deltatt med en maritim sikringsstyrke i forbindelse med den flernasjonale operasjonen med å frakte kjemiske stridsmidler ut av Syria for destruksjon. I denne sikringsstyrken inngår blant annet CBRN-spesialister. I Norge har denne tjenesten vært nedprioritert i mange år, og dette spesialistmiljøet er meget lite. Derfor har også CBRN-spesialister fra Luftforsvarets bidratt i denne operasjonen. De gjør en svært viktig jobb, selv om de ikke alltid er like synlige! MAI 2014 87 VIL KNYTTE BÅND: LO-sekretær og leder for Heimevernets landsråd Are Tomasgard har erfart viktigheten av beredskapsorganisasjoner. FOTO: MARIUS KANIEWSKI HEIMEVERNET SIVIL-SJEFEN Are Tomasgard har selv fått erfare hvor viktig beredskap er. – I 1993 opplevde jeg et stort snøskred. Nærmest halve fjellsiden kom ned som snø og is. Det var skremmende, forteller Are Tomasgard (45). LO-sekretæren er ny leder for Heimevernets landsråd og overtar etter Gerd Kristiansen. – Bare måneder senere styrtet et helikopter i husveggen min, og piloten døde. Jeg fikk et nært forhold til behovet vi har for beredskap. Du trekker erfaringer og refleksjoner rundt viktigheten av å ha et samfunn med beredskapskapasitet. Også 22. juli 2011 fikk han føle på kroppen hvorfor beredskap er viktig. LO-sekretæren og hans sønn var de to siste som gikk i land fra Utøya før Anders Behring Breivik ankom øya. – Vårt samfunnet er i en situasjon der det utenkelige kan skje. 22. juli fikk oss til å våkne med tanke på beredskap. Debatten om hvilke samfunnsorgan som skal bistå under krisesituasjoner, må Heimevernet ta del i. At Heimevernet har en rolle, er jeg ikke i tvil om, men hvilken rolle er noe samfunnet må diskutere og drøfte nøye, forklarer Tomasgard. Tette bånd. Tomasgard har tidligere vært gründer, forfatter, fylkestingsrepresentant, spesialrådgiver og ordfører i Sørum kommune. – Å sikre et oppegående forsvar samt å knytte bånd mellom Heimevernet og det sivile er noe vi i LO mener er viktig, sier Tomasgard. Landsrådet for Heimevernet er etablert for å sikre forankringen i det sivile samfunn. Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet. I alt 13 sivile organisasjoner er representert. De sivile organisasjonene er valgt på bakgrunn av sin samfunns-, nærings eller beredskapsmessige betydning. Tomasgard er ny i landsrådet, men kjenner både Heimevernet og landsrådet godt. – Jeg har vært heimevernsungdom, sittet i HVnemda og vært troppssjef i Odda HV-område, forklarer Tomasgard, mens han retter på LO88 MAI 2014 pinsen som er festet på venstre side av dressjakka, rett over hjertet. – LO er en organisasjon som er opptatt av samfunnsutvikling og tilstedeværelse. Å samvirke med Heimevernet er viktig for LO og meg. Naturkatastrofer. 45-åringen ser utfordringer i å ha lederansvaret og representere et vidt spekter av meninger. – Mange organisasjoner, perspektiver og interesser er representert i landsrådet. Vi må forene perspektivene og meningene slik at de gagner samfunnet og Heimevernet, sier han, og legger til: – Kunnskapen generalinspektøren og distriktsrådsrepresentantene innehar om HV, vil tilflyte de sivile organisasjonene. Det blir en veldig kompetent samfunnskraft når vi får samlet dette i én retning. Det blir en kraft som er i stand til å påvirke, men også informere resten av samfunnet om Heimevernet. Tomasgard tror samfunnet vil få store utfordringer med naturkatastrofer i fremtiden. – Det er viktig å diskutere hvilken rolle Heimevernet skal ha. Klarer vi ikke å stoppe situasjonene som oppstår på grunn av klimaendringene, må vi ha en form for beredskap som kan møte disse utfordringene. Beredskapsorganisasjonene må spille på lag og ikke konkurrere med hverandre, sier Tomasgard. LO-sekretæren mener befolkningen har for lite kunnskap om Heimevernet. – Heimevernets omdømme har hatt en positiv utvikling, men et omdømme kan alltid forbedres. Jeg er veldig glad for at generalinspektøren satser på kommunikasjon. Det er viktig at samfunnet er klar over hvilken ressurs Heimevernet er, sier Tomasgard. MATTIS WENNEMO Presse- og informasjonsassistent MAI 2014 89 Afghanistan og Troms. – Min oppgave i Afghanistan var å støtte sivile myndigheter på lokalt og regionalt plan. Som HV-sjef har jeg også tett kontakt og dialog med fylkesmenn, politimestere, lensmenn, kommuner og andre beredskapsorganisasjoner, sier oberst Rune Solberg. I et intervju med Harstad Tidende sammenligner sjefen for HV-16 det å være distriktssjef med å være sjef for stabiliseringsstyrken i Meymaneh. – Vi hadde ansvar for et stort område i Afghanistan. På samme måte skal vi i HV-16 dekke Tysfjord, Lofoten, Vesterålen og hele Troms, sier han. Lover nytt utstyr. – Moderniseringen av HV fortsetter, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da hun talte til Heimevernets landsråd. – I år kommer nytt utstyr for overvåkning. HV har blant annet fått nytt utstyr til kontrolldykkere, nye evakueringskjøretøy, nye feltvogner og nye våpen. Neste år får Sjøheimevernet levert seks nye fartøy. Til sammen bruker vi 1,5 milliarder kroner på materiell til HV. Les hele talen på regjeringen.no. her & nå TOR-RUNE RAABYE Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet HEIMEVERNET Beredskap Samband uten grener ■ Beredskapstester hjemles i Lov om Heimevernet § 20 med forskrift. ■ Punkt 66: «Innkalling til tjeneste utenfor normal arbeidstid skal så vidt mulig skje med 8 dagers, og ikke mindre enn 2 dagers varsel, såfremt ikke øvingsmessige eller andre tjenstlige hensyn gjør det påkrevet med kortere varsel. Slik innkalling kan skje skriftlig eller muntlig og skal angi tid og sted for oppmøte for fremmøte og tjenestens antatte varighet.» ■ Punkt 68: «Den innkalte kan ikke unnlate å møte selv om innkallingen er skjedd med kortere varsel enn fastsatt i punkt 66.» ■ En beredskapstest er en uvarslet test for deler av et HVdistrikt, HV-innsatsstyrke eller HV-område for å se hvor raskt utpekte avdelinger håndterer oppdukkende situasjoner på kort varsel. Tre norske soldater har vært på sambandskurs i Nederland. Sambandsoffiser i innsatsstyrken Derby, Christopher Andrè Høiseth (29), har tilbrakt fem uker i Nederland. Kurset er i regi av den nederlandske sambandsskolen og den norske Hæren. – At Hæren innvilget min søknad som HVsoldat, er et tydelig tegn på samarbeid på tvers av grener, innleder Høiseth. – Samarbeidet Hæren har fått til med den nederlandske sambandsskolen, er meget positivt, fortsetter sambandsoffiseren. Kurset handlet primært om planleggingsprosessen innenfor sambandsfaget. – Vi har ikke noe lignende kurs i Norge som jeg er kjent med, og det er ikke økonomisk gunstig å holde kurset her. I tillegg samarbeider vi med andre nasjoner. Nederlenderne kommer også til Norge for å lære, forklarer Høiseth. – Jeg føler meg stødigere på stabsprosessen som foregår under og i forkant av en operasjon. Samtidig har jeg fått en større kulturforståelse. Vi har besøkt ulike brigader i Nederland. Å dele erfaringer og kompetanse bidrar til å øke operativiteten til Forsvaret, avslutter Høiseth. MATTIS WENNEMO Presse- og informasjonsassistent Ønsker varsel om alarm Barnevernspedagog Lars Standerholen fikk meldingen «møt snarest». Arbeidsgiver Tove Johannessen skulle gjerne visst om den i forkant. SAMBANDSKURS: Christopher André Høiseth (i midten) fra Heimevernet var en av tre norske soldater på nederlandsk sambandskurs. FOTO: PRIVAT 90 MAI 2014 26. mars klokken 16.00 gikk alarmen i Løten Heimevernsområde i HV-05. Barnevernspedagog og HV-soldat Lars Standerholen måtte dra fra jobben på Vien-senteret midt i et skift. Vien-senteret i Hamar har plass til ni ungdommer mellom 13 og 18 år. Det er både lukket og åpen avdeling. – Som barnevernspedagog på en slik institusjon er det ikke like lett å forlate jobben når det ikke er planlagt. Det kan fort oppstå kriser her også, for vi er tross alt en akuttinstitusjon, forteller Standerholen som har jobbet på senteret siden 2006. Likevel dro han hjem for å hente uniform og utstyr, men først ringte han arbeidsgiveren for å informere om at alarmen hadde gått. Merarbeid. Tove Johannessen har vært avdelingsleder ved Vien-senteret i seks år, og dette var første gang hun opplevde at en ansatt måtte forlate jobben på grunn av en beredskapstest. – Jeg er glad for at vi har et heimevern og forstår at de må teste beredskapen. Det betyr likevel ikke at arbeidsgiver ikke kan kontaktes i forkant. Det skaper merarbeid og styr for oss når en ansatt må dra uten forvarsel, sier hun. Johannessen var nødt til å kalle inn en vikar til å ta resten av Standerholens skift. – Når vi trenger vikarer må vi betale både vikaren og den fast ansatte. Det kan fort koste oss noen tusen kroner ekstra siden begge får fulltidsbetalt, og vikaren får ekstratillegg. Det har vi jo selvfølgelig ikke lyst til å gjøre, forklarer Johannessen. Forvarsel. Standerholen var inne til planlagt HV-øvelse i fjor høst. – På de ordinære HV-øvelsene har vi alltid fått beskjed cirka én måned i forkant, sier Standerholen. – Når vi får beskjed om øvelsene på forhånd, kan vi stokke om på skiftene slik at de blir tatt av andre. Det blir en mye mer organisert prosess, og det koster oss ikke like mye penger. Vikaren får normalt betalt, og Lars får de ekstra pengene som Forsvaret ikke dekker, legger Johannessen til. Ingen visste. Kommandør Lyder Karlsen er sjef for planavdelingen i Heimevernsstaben. Han har planlagt og gjennomført flere alarmøvelser det siste året. – Heimevernet er å anse som en beredskapsorganisasjon. Ut fra gjeldende krav FORLOT JOBBEN: Lars Standerholen måtte dra fra jobb som barnevernspedagog og stille i uniform da han ble kalt inn til beredskapstest i slutten av mars. FOTO: MARIUS KANIEWSKI. og ambisjoner gjennomfører Generalinspektøren for Heimevernet uten forhåndsvarsel beredskapstester for å teste avdelingenes reaksjonsevne til å håndtere oppdukkende situasjoner på kort varsel. Grunnen til at ingen blir varslet om slike beredskapstester er at GIHV ønsker å se hvor hurtig sine utpekte avdelinger er i stand til å møte og iverksette oppdrag. Det er derfor viktig at alle involverte ikke vet om en slik beredskapstest på forhånd, sier han. – Vi er bevisst problemstillingen med at dette kommer uvarslet og har så langt valgt å iverksette beredskapstestene til å gjelde ettermiddag/kveld i den hensikt å skåne flest mulig av mannskapenes arbeidsgivere. Landsrådet for Heimevernet skaper forankring til befolkningen og medvirker til fornuftig bruk og utvikling av Heimevernet. Landsrådet vokter De sivile medlemmene i Landsrådet for Heimevernet er valgt på bakgrunn av sin store samfunns-, næringseller beredskapsmessige betydning. De representerer cirka seks millioner medlemskap og spenner fra Landsorganisasjonen via Norsk Studentorganisasjon til Næringslivets Hovedorganisasjon. Soldatrepresentantene fra alle distriktene gir rådet nødvendige innspill fra de som «har skoen på». Dette er en unik samling av sivilmilitær kompetanse som gjenspeiler det norske samfunnet på en god måte. Heimevernets oppdrag er som del av Forsvaret å beskytte staten mot ytre trusler. Enten det dreier seg om en statlig eller ikke-statlig aktør som vil ramme Norge, så trenger vi soldater som er trent til å bruke militær styrke, om nødvendig. Heimevernet kan også gi støtte til det sivile samfunn i forbindelse med flom og brann. Soldater med lokal kjennskap og handlekraftige sjefer kan stille på kort varsel, slik vi har gjort utallige ganger, sist så vi det under brannen i Lærdal. Dette tror jeg er en rasjonell utnyttelse av samfunnsressursene i en tid der vi ser at den lokale sivile beredskapen er beskjeden og ikke kan håndtere større uønskede hendelser alene. «DET ER IKKE LIKE LETT Å AVGI SOLDATEN TIL ÅRLIG TRENING OG KURS» På den andre siden står arbeidsgivere som mister viktig arbeidskraft. Det er relativt lett å avgi HV-soldater til vakthold og sikring når bygda står i brann, men jeg erfarer at det ikke er like lett å avgi soldaten til årlig trening og kurs i Heimevernet. Den militære kompetansen som er opparbeidet under førstegangstjenesten må vedlikeholdes gjennom årlig trening og det er viktig at flest mulig stiller når treningen gjennomføres. Dette skaper samhold i lagene som er nødvendig for å fungere i oppdragsløsning. Det er mitt håp at den militære kompetanse og ikke minst våre lederkurs i HV skal være nyttige for bedriftene. Landsrådet for Heimevernet bidrar til at Heimevernet blir best mulig innenfor gitte rammer. Rådet har en svært allsidig sammensetning som gir en solid forankring fra samfunnet. Derfor lytter både Stortinget og jeg til det de mener. Jeg ser fram til et spennende samarbeid med dem i årene som kommer. DANIEL HOLTEN Presse- og informasjonsassistent MAI 2014 91 LOGISTIKK her & nå Lastebiler for 1 milliard. Mandag 31. mars signerte Forsvarets logistikkorganisasjon en avtale med Rheinmetall MAN Military Vehicles (RMMV) verdt 1 milliard kroner. – Flere av lastebilene vil være utstyrt med avanserte kommunikasjonsløsninger, kommando- og kontrollsystemer samt bevæpning inkludert fjernstyrt våpenstasjon. Kjøretøyene vil også kunne pansres til et nivå som gir svært god beskyttelse for soldatene, sier informasjonsdirektør Marianne Øiahals. De aller fleste kjøretøyene skal leveres til Hæren. Til sammen skal leverandør Rheinmetall MAN Military Vehicles levere 34 varianter av MAN-lastebiler. Ni av disse lastebiltypene blir levert i første bestilling, som inneholder tungtransportkjøretøy, krokløftere, tippbiler, bergingsvogner, lastebiler med kran samt noen enklere lastebiler til flyplassdrift. Samarbeider om industrikjøp Norsk industri omsatte i fjor for nærmere 350 millioner kroner gjennom ulike NATO-samarbeid. SUZANNE MALMBERG AMUNDSEN Avdelingssjef Planavdelingen, FLO Stab Operativ logistikk og teknologiutvikling er temaer når årets LOGMAKT avholdes. SER MOT ROMMET Logistikkonferansen Det vil bli anledning til å lære mer om mangfoldet i Forsvarets logistikk og få inspirasjon til nytekning. Det vil også bli anledning til erfaringsutveksling og gode diskusjoner med mer enn 140 andre deltakere som er interessert i logistikk. Konferansen avholdes 14. og 15. mai. I april hadde Forsvaret besøk av Nato Support Agencys (NSPA) generalsekretær Mike Lyden. – Han var her for å fortelle om nye prosjekter, prosjekter som Norge kan være med i og fortelle om framdrift i de prosjektene som alt eksisterer, sier Tord Hjalmar Lien, koordinator i FLO Forsyning med ansvar for militære forsyningsavtaler. NSPA sørger for logistikksamarbeid internt mellom Nato-landene og Partnership for Peacenasjoner. Dette er blant annet rammeavtaler for anskaffelser, driftstøtte, logistikkstøtte, NATO Airlift Management (NAM) og kjøp og salg mellom nasjoner. – NSPA er i prinsippet et bindeledd mellom nasjoner og industrien. Og om flere nasjoner går sammen om for eksempel større innkjøp vil NSPA kunne forhandle fram bedre avtaler. Forsvaret har i dag tilgang til over 400 rammeavtaler hvor priser og betingelser er ferdigbehandlet av NSPA, sier Lien. En annen fordel Norge har ved å bruke NSPA er at de primært inngår avtaler med industrien i de ulike medlemslandene. Det norsk industri gjør god butikk på. – Et av målene våre er at beløpene vi bruker via de ulike samarbeidene skal tilbakeføres til Norge via NSPAs avtaler med norsk industri, sier Lien. Til sammen kjøper Norge for 53,4 millioner euro gjennom NSPA, samtidig som norsk industri i 2013 omsatte for 42,2 millioner euro via NSPA. – Vi har som mål om å gå i null. Disse tallene er svært gode, sier Lien. Therese Espeland, Informasjonsrådgiver Logistikkledelse, mottak av allierte og utførelse av transport og etterforsyninger av ammunisjon, mat, drivstoff og annet kritisk materiell er viktig for Forsvarets utholdenhet og stridsevne. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har kontinuerlig søkelys på å bedre kundetilfredsheten og kvaliteten i våre leveranser. For å kunne yte kosteffektive leveranser er Forsvaret avhengige av å bruke næringslivet som samarbeidspartner. FLO har sammen med Heimevernet (HV) utviklet et nytt konsept for logistikkleveranser til HV. Dette bygger på sentralisert lagring og leveranser ut til HV-områder med utvidet bruk av sivile tjenester. Konseptet er under innføring, og erfaringene vil bli presentert på seminaret. KOMMUNIKASJON: Bildet viser en sambandsinstallasjon i det norske hovedkvarteret i Kosovo. FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS Det kan bli aktuelt for Forsvaret å anskaffe egen satellitt. – Satellittkommunikasjon er uunnværlig for Forsvaret. Satellitter er de eneste informasjonsbærerne- og formidlerne som har kapasitet til å etablere bredbåndskommunikasjon og taktisk kommunikasjon til Forsvarets mobile enheter – uavhengig av geografisk plassering og stedlig infrastruktur, sier flaggkommandør Nils Helle. Han er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon IKT-kapasiteter. Kortsiktig i dag. Høsten 2012 fikk FLO i oppdrag av Forsvarsdepartementet å utarbeide en løsning for satellittkommunikasjon. Arbeidet er nå i avslutningsfasen. I dag dekkes Forsvarets behov gjennom leie av satellittkapasitet hos kommersielle selskaper. Leien er i stor grad på ad hoc-basis, med korte frister og kortsiktige leieavtaler. – Dette er dyrt og gir ingen garanti for at vi får sikker tilgang til ønsket kapasitet til ønsket tid, sier Helle. NATO-BESØK: Mike Lyden (i midten) i NSPA besøkte Forsvarets logistikkorganisasjon i april. 92 MAI 2014 Ønsker forutsigbarhet. Målet med satellittprosjektet er å gi Forsvaret tilgang til for- utsigbar og sikker kapasitet i fred, krise og krig for perioden 2018 til 2032. I tillegg skal kostnadene med dagens løsning reduseres. – Cyberforsvaret har utarbeidet en behovsanalyse som beskriver behov for bredbåndskapasitet og taktisk kapasitet (UHF), opplyser flaggkommandøren. FLOs prosjektgruppe har gjennomført markedsundersøkelser og vurdert ulike løsninger, som: ■ Fortsatt leie av kapasitet på kommersielt grunnlag. ■ Anskaffe egen satellitt. ■ Nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter. ■ Kjøp av kapasitet i eksisterende satellitter. Kritisk infrastruktur. – Nasjonal sikkerhetsmyndighet har definert satellittkommunikasjon som kritisk infrastruktur, som helt nødvendig for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner, forklarer Helle. Rapporter fra blant annet Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste be- krefter at stadig mer sensitiv informasjon lagres i det digitale rom, og at trusselbildet er i konstant endring. – Derfor stilles det krav til hvordan den satellittbaserte infrastrukturen beskyttes, legger Helle til. Helhetlig løsning. FLO har som en del av oppdraget, utarbeidet en helhetlig løsning for satellittkommunikasjon for Forsvaret. Denne består av satellittsegment, bakkesegment og brukersegment. Bakkesegmentet håndterer drift av satellittkapasiteten og trafikk mellom satellitt og stasjonært nett. – Brukersegmentet består av satellittterminaler – det vil si antenner – til eksempelvis fartøy eller ved en avdeling stasjonert i utlandet, opplyser Helle. Geostasjonær. Forsvarsdepartementet har besluttet at prosjektet skal realisere en geostasjonær satellittkapasitet. Geostasjonære satellitter befinner seg cirka 36 000 km over ekvator, roterer om jorden i samme retning som jordens egen rotasjon og har en omløpstid som tilsvarer jordrotasjonen. Geostasjonære satellitter kan i teorien gi dekning opp til cirka 80 grader nord, men det er vanskelig å etablere god ytelse fra geostasjonære satellitter så langt nord. – Forsvaret har et behov for satellittkapasitet i nordområdene, dette behovet vil håndteres i en eventuell etterfølgende fase, opplyser Helle. Må behandles. Prosjektet skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring og godkjenning i Stortinget. Tidspunkt for behandling i Stortinget er ikke avklart. – Alle offentlige investeringsprosjekter med en økonomisk ramme over 750 millioner kroner må gjennomgå ekstern kvalitetssikring. Alle prosjekter over 500 millioner kroner må godkjennes i Stortinget, forklarer Helle. PAAL GRANLUND Prosjektleder i FLO IKT-kapasiteter FLO har arbeidet mye med logistikkledelse det siste året, og har forberedt etableringen av nasjonal logistikkommando (NLK). Det har vært et behov for å styrke logistikkledelsen under styrkeoppbygging og operasjoner. Utviklingen av NLK har skjedd i nær dialog med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Også FOH vil presentere noen av organisasjonens tanker rundt operativ logistikk og hvordan logistikken spiller inn i operasjoner. Forsvaret vil i mange sammenhenger være avhengig av de ressurser som industrien kan stille med. For å prøve å forstå hvordan industrien vil utvikle seg fremover vil vi få en presentasjon av hvordan den kinesiske kapitalmakt vil påvirke industrien. «VI HAR FORBEREDT ETABLERINGEN AV NASJONAL LOGISTIKKKOMMANDO» Forsvaret har i dag, eller kommer innen kort tid til å få noen av de mest avanserte våpensystemer i verden. Teknologien vil imidlertid fortsette å utvikle seg fremover og vi vil fra Forsvarest forskningsinstitutt (FFI) få presentert internasjonale trender innen teknologiutvikling. Hvilken teknologi kommer vi mest sannsynligvis til å ha tilgjengelig om 10, 20 og 30 år? Satellittkommunikasjon vil være viktig for Forsvaret fremover. Seminaret tar således for seg hvordan Forsvaret best mulig kan utnytte de mulighetene som romteknologien gir. I tillegg til å være ny og spennende påvirker teknologien både det fremtidige Forsvaret og samarbeidspartnere. Seminaret vil derfor også omhandle hvordan industrien forventes å bli påvirket, hva teknologiutviklingen kan bety for kravene til morgendagens ledere og hvordan Forsvarsdepartementet tar hensyn forventet teknologiutvikling i langtidsplanleggingen. MAI 2014 93 her & nå RUNE HAUGDAL Oberst Avdelingssjef for FOHs planavdeling HOVEDKVARTERET PÅ PLASS: Afghanske politifolk hadde ansvaret, norske rådgivere var med for å hjelpe dem. Valgdagen gikk av stabelen uten alvorlige hendelser. FOTO: ALEKSANDER HAGE Planutviklingen er blitt en integrert del av enhver operasjon. Del av operasjonen Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) gjennomfører døgnet rundt operasjoner i Norge og i norske ansvarsområder. Samtidig støtter vi norske bidrag i Nato- og FN-operasjoner utenlands. Planarbeidet skal sikre at vi utnytter ressursene i Forsvaret best mulig for å løse oppgavene som er gitt. Arbeidet som legger grunnlaget for dette, er imidlertid ikke så godt synlig. En klassisk militær problemstilling er at det aldri er nok ressurser i forhold til det man ønsker å ha for å være rimelig sikker på å lykkes med operasjonen. Dette blir håndtert ved et kontinuerlig planarbeid som består av utvikling av nasjonale operative planer for hele konfliktspekteret og som støtter operasjoner utenlands. De norske politirådgiverne ■ Har i oppdrag å trene, assistere og rådgi det afghanske politiet i Mazar-e Sharif. ■ Norge har hatt dette oppdraget siden januar 2013. ■ Rådgiverne består av selekterte offiserer og grenaderer fra Hæren, hovedsakelig fra Panserbataljonen. ■ Blant rådgiverne er det også en sivil politimann og en lege. SIKKERHETSTESTEN For politiet i Mazar-e-Sharif var valget i Afghanistan på mange måter en eksamen. – Den besto de med glans, sier rådgiver Andreas Lubiana. Afghanerne sto selv for sikkerheten under årets presidentvalg. I Mazar-e Sharif var de norske politirådgiverne ute og fulgte opp det afghanske politiet på valgdagen. Det var lenge en stor frykt rundt sikkerhetssituasjonen rundt valget, og flere fryktet større angrep fra Taliban. Hundrevis av politifolk og annet sikkerhetspersonell var stasjonert i byen, men angrepene uteble. Valgdagen blir beskrevet som en suksess av både de internasjonale styrkene, det afghanske politiet og befolkningen. Valgrelaterte sikkerhetshendelser var halvert sammenlignet med forrige valg, og antall stemmer var rekordhøyt. Valgoppslutningen i Mazar-e-Sharif var stor, og det var køer på flere hundre meter ved enkelte valglokaler. Selv etter å ha ventet i flere timer 94 MAI 2014 var stemningen i køene god. Det var tydelig på de norske soldatene at dette var en stor dag for afghanerne. Besto testen. Lagfører Andreas Lubiana var en av politirådgiverne som fulgte det afghanske politiet under valgdagen. Han var svært fornøyd med hvordan politiet løste oppgavene sine. – Det var veldig tydelig at de hadde god kontroll, og at dette var godt planlagt, forteller Lubiana. Han har sammen med sine medsoldater vært i Afghanistan siden januar og har daglig jobbet med det afghanske politiet. Valgdagen var på mange måter en eksamen, og Lubiana er sikker i sin sak: – Den besto de med glans! Det var ingen registrerte hendelser av alvorlig karakter i byen. Åpnet lokaler. De siste månedene har det afghanske politiet brukt mye tid på kursing og trening sammen med sine norske rådgivere. Sanitetskurs, trening på opptøyer, skyting og scenariotrening er noe av hva de har gått gjennom. – Det har vært en hektisk periode, men det har gitt resultater, sier Lubiana. Han trekker spesielt frem kurset politirådgiverne arrangerte i søk og visitasjon for kvinnelige politibetjenter i Balkh provins. – Kurset gjorde at flere kvinner kunne bistå med søk og visitasjon. Opprinnelig skulle det bare være to åpne valglokaler for kvinner i byen, men nå var alle de over 40 valglokalene åpne for både kvinner og menn, forteller Lubiana. Slutt. Til sommeren er det norske bidraget i Nord-Afghanistan over, og med det forsvinner det norske politirådgivningsbidraget. Siden januar 2013 har Norge hatt tre kontingenter med politirådgivere der. Oppdraget har vært å drive utdanning og rådgivning og assistere politiet på en slik måte at de selv kan sørge for sikkerheten i byen når de internasjonale styrkene har reist. De norske soldatene får mye skryt av både afghanere og andre internasjonale styrker for måten de har løst oppdraget på. En ydmyk og profesjonell tilnærming har vist seg å være nøkkelen. For Lubiana er det tydelig at det skjer mye positivt i Nord-Afghanistan. — Her i Mazar-e Sharif er det bygget to skateparker, flere badeanlegg, og det dukker stadig opp nye universiteter. Det er en utvikling mange ikke hører om hjemme. Forutsetningen for en slik utvikling er at politiet klarer å skape en allmenn følelse av sikkerhet. Den gode gjennomføringen av valget gjør meg trygg på at politiet vil klare dette, også i fremtiden, sier Lubiana. FOH støtter Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben i utvikling av strategiske planer og utvikling av kapasiteter. Dette skjer ved å fremme operative behov som et resultat av operativ planlegging og vurdering av operative problemstillinger. Trolig har få andre land fellesoperative hovedkvarter med en så stor sivil kontaktflate som FOH. Hovedkvarteret har en lang historie med å håndtere oppgavene som løses gjennom en helhetlig tilnærming med bred sivil kontaktflate, noe Nato og andre nasjoner nå er i gang med å utvikle («Comprehensive Approach»). På militær side samarbeider FOHs planavdeling med Nato, Partnership for Peace-nasjoner, EU og naboland. «TROLIG HAR FÅ ANDRE LAND FELLESOPERATIVE HOVEDKVARTER MED EN SÅ STOR SIVIL Tilsynelatende er planutvikling en lineær og ryddig prosess. Det er imidKONTAKTFLATE lertid en kraftig overforenkling som ikke stemmer med virkeligheten. FOH SOM FOH» og de som gjennomfører operasjoner, må ha evne til å omstille seg når situasjonen utvikler seg hurtig, overraskende og med mulige kritiske utfall. Ønsket er selvfølgelig på forhånd å ha utviklet ulike planvarianter som kan tas frem for å dekke oppdukkende situasjoner. Dette vil likevel ikke alltid være mulig. Da er det avgjørende å kunne justere eller fremskaffe en ny plan sammen med taktiske sjefer og i dialog med strategisk nivå, som gir nødvendig mål og prioritering for å fange situasjonen og forme den. Planutvikling skjer parallelt på alle nivåer, et prinsipp som kalles samarbeidende planlegging. Intensjonsstyring er nøkkelen for å lykkes i en slik operasjon, noe de operative planene også ivaretar. Dette er en utvikling som også spiller en avgjørende rolle i en operasjon som preges av nettverksorientering. Planutviklingen er fortsatt grunnlag for en operasjon, men er i langt større grad en integrert del av operasjonen som gjennomføres, og den skal støtte det operative ledelseskonseptet som ligger til grunn. ALEKSANDER HAGE Presse- og informasjonsoffiser i Afghanistan MAI 2014 95 her & nå STEN OSVALD EINARSEN Kommandør Sjef for operasjoner og drift, Cyberforsvaret CYBERFORSVARET FOTO: PAAL RAVNAAS KAN DU IKT? Cyberforsvaret brukte påsken på å få frem behovet for IKT-kompetanse. Det moderne Forsvaret flyter på et hav av elektroner, skrev generalmajor Odd Egil Pedersen i en kronikk i Teknisk Ukeblad i begynnelsen av mars måned. Datasystemer, nettverk og stadig mer avanserte plattformer legger grunnlag for det nettverksbaserte forsvar. – Forsvaret har et stort behov for både sivil og militær IKT-kompetanse. I årene som kommer, vil mange av våre datateknikere og ingeniører gå av med pensjon, og vi vil få et større behov for rekruttering, forklarer sjefen for Cyberforsvaret. For å imøtekomme dette behovet og synliggjøre hvilke muligheter sivile med IKT-kompetanse har i Forsvaret, valgte derfor cybersjefen å legge vekt på rekruttering av sivile under årets The Gathering. Bredt behov. Kaptein Eivind Martiniussen, prosjektoffiser for deltakelsen på The Gathering og en av de som selv var i Vikingskipet i påsken, forklarer at det ikke bare handler om sivile stillinger. – Å synliggjøre sivile karrieremuligheter var prioritert, men vi hadde også med oss flere av IKT-lærlingene våre og elever fra Forsvarets ingeniørhøgskole, sier han. – The Gathering samler 5000 ungdommer fra hele landet på ett sted i en uke, og når man samler så mange mennesker er det mange forskjellige interesser. Vi fikk spørsmål om sivile karrieremuligheter, lærlingordninger og utdanningstilbud. Men det var også dem som var nysgjerrige på de tradisjonelle operative utdanningsmulighetene, og som hadde spørsmål om førstegangstjeneste og Forsvarets generelle utvikling, forteller Martiniussen. Åpne for muligheten. Inntrykket til Martiniussen og de åtte andre fra Cyberforsvaret som var på plass i Vikingskipet, er at mangeer åpne for tanken om å jobbe for Forsvaret. – Ungdommer har veldig mange muligheter 96 MAI 2014 for fremtidig karriere. Flere ønsker hjelp til å få tilstrekkelig faktagrunnlag til å fatte de rette beslutningene om hva de skal gjøre videre i livet, sier han. – Vårt mål er i første rekke å kunne gi de som var interessert, kunnskap og forståelse rundt hva Forsvaret er og gjør, men samtidig synliggjøre de mulighetene som er særegne for Forsvaret, forklarer kapteinen. – I Forsvaret jobber vi med teknologi som er spennende og utfordrende. Som arbeidsgiver gir vi også våre ansatte mye frihet under ansvar og retter mye oppmerksomhet mot kompetansebygging og videreutvikling. Forsvaret kan også tilby spennende utfordringer for de som ønsker noe ekstra, gjennom eksempelvis tjeneste i operasjoner i utlandet. Han mener derfor Forsvaret er en arbeidsgiver og en karrieremulighet som er relevant for mange, og som kan tilby vesentlige muligheter enten som karrierevei eller som et steg i en karriere. Mange veier inn. Martiniussen mener det er utfordrende for ungdommene å orientere seg – også med tanke på hvor de vil i Forsvaret. – Forsvaret har mange studiemuligheter og tilbyr ledige stillinger i flere organisasjoner. På IKT-siden er det eksempelvis slik at både Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og flere andre lyser ut IKT-stillinger, sier han. – Derfor er det mange som trenger litt hjelp på veien for å finne ut hva som kunne passe best for dem. Martiniussen forteller at de ble tatt godt mottatt i Vikingskipet. – Vi gjennomførte aktiviteter og konkurranser og hadde en jevn flyt av ungdommer som kom til oss for å søke informasjon. Så får fremtiden vise om det gir flere IKT-søkere til Forsvaret. KNUT GRANDHAGEN Kommunikasjonssjef Nytt kommandoledd skal ivareta operative behov. Cyberforsvar I 2012 ble Forsvarets operative hovedkvarter omorganisert, og i etterkant er det besluttet et nytt operativt ledelseskonsept. Flere av Forsvarets operative avdelinger og støtteavdelinger har revidert måtene de knytter operative leveranser opp til hovedkvarteret på. I fred, krise og krig er det Forsvarets operative hovedkvarter som leder alle militære operasjoner, inkludert avdelinger som løser operative oppdrag. Driftsenhetene i Forsvaret skal, med de ressurser og kapasiteter de disponerer, støtte hovedkvarterets operasjoner og levere ferdig styrkeproduserte kapasiteter når de etterspørres. Cyberforsvaret har både løpende bidrag inn i Forsvarets operasjoner, er styrkeprodusent av egne operative kapasiteter og en viktig støttespiller for å klargjøre operative styrkebidrag for Forsvaret. Samtidig har vi også driftsansvar for informasjonsinfrastruktur med kapasiteter som er kritiske for Forsvarets operative evne nasjonalt og internasjonalt. Det har vært viktig for sjef for Cyberforsvaret å sikre at styrkeproduksjon, operativ leveranse og understøttelse av operasjoner nasjonalt og internasjonalt foregår innenfor optimale rammer, og at Cyberforsvaret i best mulig grad evner å understøtte det som er Forsvarets primære rolle og oppgave. «AMBISJONEN ER Å SIKRE ET KOMMANDOLEDD SOM IVARETAR DE OPERATIVE BEHOV» Forsvarets logistikkorganisasjon gjennomførte i fjor en meget god prosess som munnet ut i etableringen av en nasjonal logistikkkommando. Det er mange operative forhold som er like i Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvarets leveranser, og vi har derfor tillatt oss å skimte til dette arbeidet når vi nå skal ta fatt på prosessen med å etablere en operativ kommando for Cyberforsvaret. Hvilken form dette nye taktiske kommandoleddet til slutt vil ta, skal en prosjektorganisasjon utrede. Det er besluttet at organisasjonen skal jobbe gjennom det kommende året, og prøve den løsning vi forventer virker best i Forsvarets øvelser. Det vil spesielt gjelde øvelsene Cyberklar, Polaris og Gram. Ambisjonen er å sikre at Cyberforsvaret etablerer et kommandoledd som ivaretar de operative behov Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarsstaben har, og samtidig også styrker vår evne til å understøtte styrkeprodusentene. Vi er heldige i det at vi har et godt forbilde i arbeidet brigader Stener Olstad har gjennomført med Nasjonal logistikkommando. Det at vi kan arve metodikk og tilnærming fra deres arbeid sparer oss for merarbeid. Resultatet og kvaliteten må Cyberforsvaret stå for selv, naturlig nok, men ambisjonen er at vi fra nyttår skal ha en anbefaling klar for hvordan vi best kan ivareta en slik kommando i Cyberfirsvaret. MAI 2014 97 TELEFON TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@ fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@ fofo.no Redaksjonssjef Helvetesuka! Helvetesuka, og jeg er i fritt driv! Må ut Jeg har nettopp vært gjennom PÅ TAMPEN før fredag! Helvetesuka! Uka der menn blir menn, Det får holde å skrape litt gammelt kone og barn går for lut og kaldt vann, bånnstoff, og hardvoks er best! Det masog resten av verden blir satt på vent. Uka seres inn i skroget med roterende bevegda båten skal på vannet! elser. Bruk gjerne poleringsmaskin, og ta Havneformannen ringte mandag små felt av gangen. Men trucken går på morgen 06.59. tomgang og karene venter. Jeg drar over – Båten må ut før fredag! Det er flere ØYSTEIN BACHE båtsiden med polerende sjampo opp til er komiker som venter, og du ligger ytterst! og jobber i NRK fenderlisten. Får ta resten når det blir – Ikke noe problem, sa jeg. varmere i luften… DÉJÀ VU! – Jeg er så godt som klar! Det sies at de to beste dagene i en båtOljeskift? Jada, klart det, men min Yanmar diesel eiers liv er dagen man kjøper båt, og dagen man fra 1986 får smøre seg med tålmodighet i stedet for selger den. Tullball! Dagen da Helvetesuka er over, frisk mineralolje enn så lenge. Nå mangler jeg bare er som å skru volumknappen opp til elleve! Da databrikken til kartplotteren. Jeg tok den ut i fjor så brister demningen, og selv voksne mannfolk tar til ingen skulle stjele den. Heldigvis har de ny brikke i tårene etter døgn uten nattesøvn, begrenset sosial marinaen. Hva? 2900 kroner for en sånn liten kontakt og ingen faste måltider. dings? Neida, det er klart, det er ikke størrelsen som… Jada, jeg tar den! Jeg rev presenningen av båten og konstaterte igjen at plastsjarken heller ikke denne gang ble vasket da jeg fikk den på land en hustrig kveld i november. Håret er fullt av bånnstoff i feil farge og musklene Deilig med alt man kan utsette, men ikke nå selvverker, men endelig henger jeg i stroppen, boksagt. Det er vår i luften, og høytrykk-spyleren stavelig talt. Trucken svinger meg og min dame hviner som en sprengkåt klegg. Den leverer elegant ned i havet mens de bak meg utålmodig riktignok ikke noe særlig vann, siden hageslangen peker på klokka og vil samme vei. Jeg stikker er sprukket på tre steder. Det er en egen liturgi nøkkelen i tenningen og oppdager brikken til rundt båtbussen. Bilen stappes full av alskens remekartplotteren som jeg tapet fast til nøkkelholderen i dier jeg tror jeg kan få bruk for, og så senkes fjor så jeg skulle finne den i år. Men jeg er i kvalitetskravene etter hvert som Helvetesuka går. flytsonen og kjenner båten sige ut fra brygga med Jeg kjøpte nye sinkanoder i fjor høst. Det var smart, skvulp og ankerdram i horisonten. Helvetesuka er for om våren er båtforretningene utsolgte for den over, og jeg kjenner det årvisse spørsmålet stråle ut sorten jeg skal ha. Hadde jeg husket hvor jeg la dem fra ryggmargen: også, hadde det vært helt genialt. Jeg har minst åtte Dro jeg til bånnbluggen, mon tro? sett sinkanoder et eller annet sted, men nå er det 98 MAI 2014 TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no Design: MacCompaniet as HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] – [email protected] [email protected] – [email protected] NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318 FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2014 RETURUKE 23 NR 5 14 MAI INTERPRESS NORGE PLIKTEN Fra 1814 til 2014 – og soldaten om 200 år. SIDE 26 ISSN 0809-845X Kr. 39,-
© Copyright 2024