Husmannsjul - Kirkene i Nord-Fron
Kvam kyrkje Kvikne kyrkje Skåbu kyrkje Sødorp kyrkje KYRKJEBLAD for NORD-FRON Nr. 4 • DESEMBER 2014 • Årgang 59 Vi ynskjer alle ei velsigna advents- og juletid! www.nord-fron.kirken.no TIL TENESTE Nord-Fron kyrkjekontor Tlf 612 16 290 Fax 612 16 291 Kyrkjeverje: Aud Haadem Tlf 612 16 292 Sekretær. Grete Bakken Tlf 612 16 290 KONTORTIDER: Kl 09.00-12.00 og elles etter avtale SOKNEPREST: Jens Petter Ous Tlf kontor 612 16 293 Mobil 975 74 993 SOKNEPREST: Marie Margrethe Lie Sperre Tlf kontor 612 16 294 Mobil 951 97 428 DIAKON OG TRUSOPPLÆRAR: Brit Ninni Fossli Tlf 612 16 286 KANTORAR: Lars A Mensonides Tlf: 95 46 03 51 Cindy van der Leden Tlf: 95 46 13 56 SØDORP SOKN Soknerådsleiar: Rune Støstad Tlf 91 86 47 67 Kyrkjetenar/gravar: Anders Stø Tlf 612 90 974/909 60 650 Kyrkjetenar: Frank Varpestuen Tlf 456 06 026 KVAM SOKN Soknerådsleiar: Aud Brendstuen Tlf 612 94 038/478 22 324 Kyrkjetenar: Svein Fredrik Kjæstad Tlf 908 45 584 KVIKNE SOKN Soknerådsleiar: Kristian Ekre Tlf 612 95 832/911 31 563 Kyrkjetenar: Jan Smikop Tlf 951 22 470 SKÅBU SOKN Soknerådsleiar: Unni Bøyum Kluge Tlf 932 92 209 Kyrkjetenar: Jan Smikop Tlf 951 22 470 FAMILIE-RÅDGJEVING Kirkens Familierådgiving Storgt 21, 2670 Otta Tlf 612 30 536 Kl 09.00 – 14.00 Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, www.dg-trykk.no 2 Kyrkjeblad for Nord-Fron HEIM OG KYRKJE Døypte SØDORP Benjamin Menes Kristiansen, døypt Sæle Herman Renshus Skurdal -Oslo Agnes Olava Haugen Petter Johansen Myren Sverre Stigen KVAM Ingeborg Aassveen Stø, Fåberg Johannes Holø Tungen Nathalie Henden Anna Slettkoloen Myren Maria Kolloen SKÅBU Margit Vaterland, Sør-Fron Vigde KVAM Kine Renate Myhren og Tom Aleksander Stenseng Døde SØDORP KVAM Else Arnfrid Skreden Haldis Marie Aspeslåen Edith Reidun Bjørkheim Hulda Flatøy Johan Martinsheimen Ragnhild Hagelien Harald Solli Vendil Vatne Pål Anders Mellemsdokken Ola Sveine Einar O. Lien Ingrid Kvernstuen Kirsten Lium KVIKNE Tor Tøfte SKÅBU Anne Maurstad Karin Bratlien Husmannsjul i Bakkestugu blir det i år også. Søndag 14. desember ønsker vi velkommen i Bakkestugu kl. 15, til de som er under 10 år, og de som føler seg som de er under 10 år! Skåbu sokneråd Kyrkjeblad for Nord-Fron – Nedregate 50 – 2640 Vinstra Kontonummer: 2095.49.59776 Juleandakt Det som vart til i han var liv Nå vandrer fra hver en verdenskrok i ånden frem, i ånden frem et uoverskuelig pilegrimstog til Betlehem, til Betlehem I haust var eg så heldig å få gå ein bit av pilegrimsvegen til Santiago de Campostela. Den første morgonen vi tutla oss ut på pilegrimsvegen var det så vidt blitt dag. Vegen var godt merka. Det var lett å finne fram. Snart var det fleire som dukka opp langs vegen. Gamle og unge, i alle slags fasongar, i flokk og åleine, med og utan pilegrims utsjånad. Det som slo meg var nettopp dette at vi var så ulike, men like fullt var vi på same veg. Vi var framande for kvarandre, men hadde likevel så mykje felles. Alle var vi på kvart vårt vis fortsettinga av pilegrimstoget til Betlehem. Dei som høyrde Johannes tale om Ordet(på gresk Logos) då desse linjene vart skrivne ned, levde i ei tid der «ordet» hadde eit mykje vidare meiningsinnhald enn det vi forstår i dag. Dei knytte det til heile måten verda hang saman på. Til mykje meir enn ord i smal forstand, ja, til det som har vore før alle tider og som aldri forgår. Dette Ordet vart menneske og til liv og lys for verda. Livet og lyset kom som eit menneskebarn, og vart ein av oss. Dette som var før alle ting, og som held alt i himmel og på jord saman, tok bustad mellom oss og løfta våre mangfaldige liv fram for Gud. Den godheita som føddest til verda med Kristus lyser framleis i alle våre dagar. Frå denne kjelda strøymer det liv og lys like inn i vår siste natt. Det gir mot til livsvegen i alle slags dagar og eit håp å vandre mot. Og finner du Ham i krybbens hø som hyrder så, som hyrder så, da eier du nok til freidig å dø og leve på, og leve på. Julebodskapen har dette ved seg at den dreg menneske inntil seg. Eg ser det same pilegrimstoget når eg besøker kyrkjene rundt i bispedømmet. Menneske av alle slags lag og overtydingar kjem til Guds hus. Eg trur vi alle søkjer det gode der i det heilage romet. Eg trur det er ein lengsel etter liv og lys som dreg oss. Evangelisten Johannes malar sitt juleevangelium ut med ein brei og oppsummerande pensel. Han kallar Jesus Ordet som tok bustad mellom oss, og skriv om han at Gledeleg jul! Solveig Fiske Hamar biskop Det som vart til i han, var liv, og livet var lyset for menneska. KYRKJEBLAD FOR NORD-FRON Redaksjonskomité: Per Ottesen (Sødorp), Randi Brendløkken (Skåbu), Knut Barkenæs (Kvikne) Egil Myhre (Kvam) og Jens Petter Ous. NESTE NUMMER av ”Kyrkjeblad for Nord-Fron” kjem ut ca. 15. mars 2015. Frist for stoff: 20. februar 2015. Kyrkjeblad for Nord-Fron 3 Adventstida i Nord-Fron Adventstida i Nord-Fron er ei veldig aktiv tid! Advent tyder ”å kome”. Vi tenker kanskje på at jula kjem. Det er jo rett. Men med advent tenkjer vi oss at ein kjem til oss; Jesus kjem til oss. Det er jula sin glade bodskap. Guds Son vert født inn i vår verd. Og vi nyttar adventstida til å førebu oss til å møta han. Fargen i kyrkja, som i dei fleste heimane, er fiolett denne tida. Eitt og to og tre og til sist fire lys vert tent. Vi førebur oss. I heimen med vask og baking og pynting, så alt vert klart til jul. I kyrkja førebur vi oss også med mange aktivitetar. I tida 8-12.desember er det barnehagane som er på julevandring i kyrkjene. I tida 16-19.desember er det skulane sin tur, med førjulsgudstenester, med ein enkel liturgi a la den vi nyttar i familiegudstenester. For både julevandringar og skulegudstenester gjeld at om nokon av foreldre/ føresette ynskjer det, så er dei velkomne til å vera med i kyrkja. Nedanfor ser de alle tilboda i kyrkjene; konsertar med ulike aktørar og fleire adventsgudstenester der mange deltek. Velkomen til gode stunder i kyrkjene våre i adventstida! JPOus Den fiolette messehakkelen i Skåbu kyrkje, voven av Unn Virik, med bilde av den jødiske sjuarma lysestaken, menorahen. Lys høyrer med i vår adventstid! KONSERTAR I NORD-FRON I ADVENTSTIDA: Fredag 12. desember Sødorp kyrkje kl 19. Laurdag 13. desemberSødorp kyrkje kl 14. Skåbu kyrkje kl 19. Søndag 14. desember Kvam kyrkje kl 18. Tysdag 16. desember Kvam kyrkje kl 20. Fredag 19. desember Skåbu kyrkje kl 18. Søndag 21. desember Sødorp kyrkje kl 18: Konsert: Vinstra musikklag. Kollekt. Konsert: Mukampen spelmannslag m.fl. Billettar v/inngang. Konsert: Mukampen spelmannslag m.fl. Billettar v/inngang. Konsert: Kvam musikkforening m.fl. Kollekt. Konsert: Gjeling-Ljomen og Reidar Svare m.fl. Billettar v/inngang. Førjulskonsert: Skåbukora. Kollekt. ”Vi syng jula inn”. Solistar og kyrkjelyd. Kollekt. GUDSTENESTER I NORD-FRON I ADVENTSTIDA Dato/ Dag 1.s. i advent 30.november Luk 4,16-22a 2.s. i advent 7.desember Luk 21,27-36 3.s. i advent 14.desember Luk 3,7-18 4.s. i advent 21.desember Luk 1,39-45 4 Sødorp 11 Kyrkja ”Lys våkenmesse”. Nattverd JPOus Kvam 17 Ljosmesse Konfirmantane og 7-åringar JPOus Kvikne 19 Ljosmesse / Konsert Konfirmantane og 7-åringar MMLsperre 17 Ljosmesse Konfirmantane og 7-åringar MMLSperre Kyrkjeblad for Nord-Fron 11 Familiegudsteneste Vi pyntar juletreet JPOus Skåbu 17 Ljosmesse Konfirmantane og 7-åringar JPOus Jula i Nord-Fron Kvifor er det så lite jul i kyrkjene våre i Nord-Fron? Aldri er kyrkjene våre betre besøkt enn i juletida; særleg på konsertar i forkant av jula og på gudstenstene julaftan. Ja, i fjor var det fleire på gudsteneste i Skåbu kyrkje på julaftan på dei to gudstenestene der, enn det er medlemmar av Den norske kyrkja, i soknet. Så overskrifta vår lyg litt! Det er mykje jul i kyrkjene våre! Mykje glede, mykje forventning, god salmesong og mykje undring over julebodskapen: Tenk at Gud vart menneske i eit lite barn, født på julekvelden i det året vi har tidsrekning etter! Når vi syng og preikar og bed i kyrkja på julekvelden, er eg sikker på at det er mange bilder som dukkar opp i kvar og ein sitt sinn. Bilder eller assosiasjonar knytta til julebodskapen og bilder frå barndom og livet ellers knytta opp til tidlegare års julefeiring. Men i kyrkja er det lite bilder frå jula. Våre kyrkjer er ”påskekyrkjer”; alle altertavlene forkynner påskebodskapen om liding, død og oppstode. Men barnet i krybba manglar vi i kyrkjene! Vel, ikkje heilt! I Kvam kyrkje finn vi eit lite bilde på den kvite messehakkelen, frå jula. I Kvikne kyrkje har vi ei tavle framme i kyrkja med den heilage familien. I Skåbu trur eg ikkje vi har noko bilde av jule forteljinga i kyrkja. I Sødorp kapell har vi, som i Kvikne kyrkje, ei tavle med den heilage familien og dei vise menn. I Sødorp kyrkje har vi ein billedvev med julemotiv, og alle bilda som borna frå Sødorp skule laga for nokre år sidan. Dei heng på finerplater i hovedskipet i kyrkja. Ein skulle tru at tankane rundt jula lettare skulle få billedlege uttrykk i kyrkjene våre. Men det har det ikkje. Kan det handle om Luther si halding til alt det katolske? Mariadyrkinga vart nedkjempa og med det var det ikkje så lett å fortelje billedleg om Jesu fødsel; då måtte jo Maria, Jesu mor, vera med! Ikkje veit eg; men eitt er sikkert: Hadde ikkje Jesus kome som eit barn inn i verda, så hadde det ikkje vore nokon englesong, nokon stall med med sauar, kyr og esel, slik vi kjenner det, ikkje nokre vismenn frå Austerland og ikkje nokre lettbeinte gjetargutar på veg frå Betlehems markane og inn til stallen i byen. Og Josef og Maria ville ingen hugsa namna på. Kanskje ikkje Kvirinius heller, landshovdingen i Syria. Men keiser Augustus hadde vi kanskje kjent frå historia; keisarane sørgja for å ha gode historieskrivarar i si teneste, som laga deira ettermæle. Eg skal ikkje skrive meir om dette ut over at eg framleis undrar med over at juleforteljinga ikkje har fått meir billedleg uttrykk i kyrkjene vår. Og samstundes gler eg meg til julevandringa med barnehagane. Då er det vi som bokstavleg tala skapar juleforteljinga i kyrkjene våre: Då er englane der og Josef og Maria, og hyrdingane og sauer og esel og vise menn, ja, jamvel keisar Augustus er innom. Det er for meg gode julebilder som gjer julebodskapen levande og julegleda stor! JPOus GUDSTENESTER I NORD-FRON JULA 2014 Dag/ Dato Julaftan 24.desember Luk 2,1-20 Juledagen 25.desember Joh 1,1-14 2.juledag 26.desember Matt 10,16-22 Romjulssøndag 28.desember Luk 2,36-38 Nyttårsaftan 31.desember Joh 14,27 SØDORP Sundheim 12 MMLS Kapellet 14 Familiegudsteneste MMLSperre Kyrkja 16 Familiegudsteneste JPOus 11 Høgtidsmesse Nattverd MMLSperre KVAM 14 Familiegudsteneste Skulekorpset/ Musikkforeningen. JPOus KVIKNE SKÅBU 12 Familie-gudsteneste JPOus 16 Familie-gudsteneste MMLSperre 11 Kvikne kyrkje. Felles høgtidsmesse for Kvikne og Skåbu sokn. Nattverd. JPOus 11 Høgtidsmesse Kvam musikkforening MMLSperre Ingen gudstenester i Nord-Fron 18 Kyrkja Gudsteneste ved årsslutt JPOus Kyrkjeblad for Nord-Fron 5 50-års konfirmanter 50-års-konfirmantjubilantar i Kvam 2014 50-års-konfirmantjubilantar i Sødorp 2014 Framme f.v: Anni Helene Furuheim, Kari Sofie Mjøen, Vesla (Inger Lise ) Fjæstad. Andre rekke f.v: Anna Brandstad Lien, Brit Nilsen, Torunn Kjellfrid Neverdal, Marit Strømstad. Tredje rekke f.v: Steinar Wahlquist, Gunn K. Aandahl, Grethe Synnøve Øyen Selfors. Bak frå venstre: Kjell Ole Hermansson, Ole Harald Solberg, Nils Olav Vennevik, Oddmund Svarteberg, Arne Haugseth, Lodver Bryhn. Foto: Bjørn Sletten Bak fra venstre: Per Johan Andersstuen, Odd Brendstuen, Harald Marius Sandbu, Ola Jørgen Moen og Tor Johan Andresen. Foran fra venstre: Marta Jotun (f. Steine), Inger Kari Nilsen (f. Enget), Liv Reidun Korpberget (f. Johnsgård), Solveig Magrethe Havn (f. Løften), Anne Kari Søndenfor (f. Sigstadstø) og Synøve Krok Skurdal (f.Krok). Foto: Jo Røssummoen 50-års-konfirmantjubilantar i Kvikne 2014 50-års-konfirmantjubilantar i Skåbu 2014 Vidar Øystein Haug og Inger Marie Kvitrud Foto: Anne Mari Lo 6 Kyrkjeblad for Nord-Fron fv.: Aud Marry Milsteinhaugen Rudi, Gunn Løkken Sletten, Per Kåre Berget, Karen Korpberget Nybroen og Randi Kleiven Odlo. 60-års konfirmanter Sødorp Konfirmantar i Sødorp 1954 60-års konfirmantjubilantar i Sødorp 2014 Frå venstre: Liv Odny Maurstad, Kari Emma Sørås, John Skaaden, Aud Kari Klypen Foto: Bjørn Sletten Kyrkjeblad for Nord-Fron 7 60-års konfirmanter Skåbu Konfirmantar i Skåbu 1954 60-års konfirmantjubilantar i Skåbu 2014 Bak frå venstre: Arvid Blekastad, Lodvar Palmer Sandbakken Midtrekka: Guri Bostad, Reidun Løkken Kongsli, Astrid Lilletofte, Kåre Sletten Foran: Solveig Veslum, Svein Sylte, Oddvar Granslåen. Foto: Anne Mari Lo 8 Kyrkjeblad for Nord-Fron 60-års konfirmanter Kvam Konfirmantar i Kvam 1954 60-års konfirmantjubilantar i Kvam 2014 Bak frå venstre: Karl Alf Andresen, Jan Sigmund Støe, Ola Kollbjørn Kjørum og Kjell Brekken. Foran frå venstre: Randi Lien (f. Brendstuen), Marit Tungen Jonsen (f. Tungen), Bjørg Sandbu (f. Eide) og Petra Jensvoll (f. Nordlien). Foto: Bjørn Sletten Kyrkjeblad for Nord-Fron 9 70-års konfirmanter 70-års-konfirmantjubilantar i Sødorp 2014 Bak frå venstre: Solveig Marit Gårderløkken, Hans Petter Kleiven, Jens Granmorken, I midten frå venstre: Ragnhild Marie Pettersen, Kari Båtberget, Foran frå venstre: Kristine Midtskog, Tordis Ånstad Foto: Bjørn Sletten 70-års-konfirmantjubilantar i Kvikne 2014 70-års-konfirmantjubilantar i Kvam 2014 Hans Hysjulien. Helga Stormorken (f. Engum). Foto: Jo Røssummoen. 10 Kyrkjeblad for Nord-Fron Julefeiring gjennom tusen år Skrive av Per Ottesen Julenissen har vorte det viktigaste folkereligiøse og ikkjereligiøse symbolet for vestleg julefeiring. Teikninga er frå 1800-talet og viser ein gamaldags ”Father Christmas” med granbar eller kristtorn i håret, julemat og eit barn i armane, ridande på ein julebukk i eit vinterlandskap. Nå er nok jula feira i mange tusen år, men da som ei heidensk feiring av midtvintersdagen. Dei siste tusen åra har kristne tradisjonar og overføringar av juleskikkar landa imellom forandra ein god del av denne feiringa, og vi skal sjå litt på denne utviklinga fram mot nyare tid. Sjølve namnet jul kjem av norrønt jól eller jólablot, og det var lagt til 12. januar. Den første som blanda seg inn i dette var kong Håkon den gode som bestemte på 900-talet at landet skulle feire jul den 25. desember, på same tid som den kriste julehøgtida vart feira over heile Europa. Han vona på denne måten å setta ein stoppar for det heidenske offerritualet som ein del av ein politisk prosess i å kristne Norge. Det er ellers noko uklårt kva folk eigentleg feira jul for. Mange meiner at det var til ære for sola slik at den skulle koma attende. Andre meiner at det var til ære for fruktbarheitas gud Frøy, og atter andre meiner at feiringa kunne ha vore til ære for dei døde. Alle desse tinga kan sjølvsagt samstundes vera rett, men det finns ikkje kjelder som kan bekrefte dette. I Nord-Europa, der vinteren kan vera streng, er det mengda av vinterfôr til dyra som avgjer kor stor buskapen kan vera. På seinhausten var det difor naudsynt å redusere antall dyr som ein kunne fø over vinteren. Som avslutning på denne slakteperioden var det naturleg å ha ein fest. I Norge, der sola blir borte under horisonten eller bak høge fjell var det enkelt å rekne ut når sola snudde. Alt i jordbrukssteinalderen kan det difor ha vore ein fest eller ei rituell markering på denne tida. Det germanske ordet jul tyder også på at dette er ei svært gammal høgtid. Geitebukken er eit gamalt julesymbol som vi i dag finn att i skikken med å gå julebukk og pynte med halmbukkar. Dei ulike skikkane bygger truleg på dyrkinga av den norrøne guden Tor, dels ved å slakte ein geitebukk til jul for å få eit godt nytt år og dels vede å spela ulike julespel, for eksempel der alle vart utstyrt med bukkehode og –pels og ”døde” og kom til live att. Da Norge vart kristna vart det lagt vekt på å erobre dei gamle tradisjonane og gi dei eit kristent innhald. Julefeiringa held fram under det same namnet, men altså med delvis nytt innhald. Sjølve blotet på gamalt vis vart borte – det vart forresten forbode på 1000-talet – og fødselen til ”Kvitekrist” tok denne plassen i feiringa. Kva dei feira i samanheng med fødselen til Jesus varierar mellom dei ulike kristne tradisjonane. Plasseringa av Jesu fødsel til jula er ein usikker datering ettersom det er få spor i Bibelen som seier at Jesus vart født midtvinters. I Lukasevangeliet er hyrdene ute på markene om natta og passar på sauene, og dette tyder på at fødselen fann stad under lamminga om våren. Dei første kristne menigheitene feira forresten ikkje Jesu fødsel i det heile. Dei feira i staden den dagen da Jesus sto opp att. Dei første historiske kjeldene som Denne nissen er også nemner ei feiring av fødselen gamal, men berre ca. 100 til Jesus i desember kjem frå år. Han illustrerar vel rimeleg godt kva vi tenkjer midten av 300-talet. Ein kan da ha vald datoen 25. desempå når vi snakkar om ber ettersom den ligg ni månajulenissen i våre dagar. der etter Maria Budskapsdag den 25. mars. Andre tidlige kristne feira i hovudsak dei tre vise menn som kom med gaver til den nyfødte fredsfyrsten. Datoen for dette vart sett til 6. januar. Fødselsfeiringa på juledagen var mindre viktig, og fekk ikkje sin eigen liturgi før tidleg på 800-talet. Seinare, ut i middelalderen, vart fødselsdagen til Jesusbarnet viktigare. Dei førti dagane fram til juledagen, som tok til med Martinsdag (eller Mortensmesse) vart fastetid, medan juletida i kykjeåret tok til med juledagen og vara i dei førti neste dagane fram til Kyndelsmesse. Juleevangeliet fekk nå ei sentral rolle. Det vart vanleg å framføre eit spel eller illustrere det med ei julekrybbe. Dette er skikkar som har halde seg fram til våre dagar. Sjølve juleblotet vart eit stort felles måltid som besto av innvigd kjøtt frå offerdyra og heilag drykk i form av signa øl. Dei gamle nordmenn hadde behov for feit mat og samvær i den mørke vinterstida. Grisen var Frøys heilage dyr og grisesteik sto på bordet. Framleis blir svinesteik og ribbe brukt som julemat i store delar av Norden. Mange juleskikkar ellers har vorte forklart med at dei døde skulle koma att julenatta. Difor skulle julematen stå på bordet den natta og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet slik at dei døde skulle kunne ligge i sengene og eta av maten. Dei sentrale juleskikkane så som juletre, julenisse og julegaver fekk si form på 1800-talet. Julegaver kjenner vi også frå tidlegare tider, men da var det husbonden som ga mat til husmenn og fattige og klær til tjenestefolka. Alle skulle ha eit nytt plagg til jul. Julemåltidet er den skikken som har forandra seg minst. Framleis et dei fleste feit mat og drikk juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går attende til katolsk tida, da ein fasta før dei store høgtidene og ikkje kunne eta kjøtt eller smør før på første juledag. Kyrkjeblad for Nord-Fron 11 Julehilsen frå Skåbu Verden lider. Vi er omgitt av dyp elendighet, problemer og maktkamp ute. Her hjemme lider mange under mobbing, mishandling og vold, mot både mennesker og dyr. Vi er ikke greie med hverandre! Og allikevel sitter jeg her, ved Olstappens bredd, og er hundre prosent sikker på at det blir bra til slutt! Vi KOMMER TIL å lære å ta vare på hverandre. Vi KOMMER TIL å bli snille og omsorgsfulle og forstående. Vi KOMMER TIL å lære å leve godt og fredelig sammen. Vi KOMMER TIL å sette kjærlighet i høgsetet. Vi kommer dit! Jeg vet ikke når. Men jeg er helt sikker. Det er så stort, kan vi tenke, så vanskelig – hva kan ett enkelt menneske gjøre? Mye mer enn jeg vet og forstår, men den viktigste døren vi kan åpne går innover i oss selv. JEG må lære å være god. JEG må lære å elske, så jeg får krefter til å gjøre alt jeg kan for å forstå før jeg reagerer. JEG må dag for dag arbeide med meg selv for å bli et bedre menneske, et bedre medmenneske. Små, små viktige ting i hverdagen og i hjertene våre. Det er det som kommer til å bringe oss fram til fred og lykke. Til en god verden. En dag. En gang. Et sted. Vi står foran vårt siste år som sokneråd. Og FOR en fin reise det har vært! Gled dere, dere som kommer etter! Det har vært langt fra problemfritt, selvfølgelig. Man vet lite og ingenting i begynnelsen av perioden, så lærer man litt og litt, og når det nærmer seg slutten har man kanskje fått et visst grep om det! Derfor støtter jeg prestene våre i ønsket om at en del «sitter over» og tar en periode til. Helt personlig synes jeg ALLE i Skåbu sokneråd burde sitte over, for maken til flotte mennesker å samarbeide med finnes knapt! Greie og dyktige, kloke og velvillige på alle måter! Takk til hver og en av dere! Men så er det jo slik at vi er folkevalgt ved kirkevalget, og dét arrangeres igjen høsten 2015. Da er det viktig at alle stiller opp og stemmer! Ikke minst fordi Skåbu nærmest befinner seg på Norgestoppen i oppslutning ved kirkevalg, og der liker vi jo å være! Men først skal vi avslutte dette året, med adventstid og jul. Jeg ønsker for oss alle at vi får en god julehøytid, der kjærlighet settes høyere enn gaver og mat, og ro velges framfor stress og mas. Ta en tur i kirken og finn fred og mening! Takk og gode ønsker til prestene våre og de kirkelig ansatte som hjelper oss gjennom vanskene. I Skåbu har vi som vanlig støttet oss mest til Jens Petter og Jan. Takk til dere! Med ønske om en velsignet jul og et godt år til dere alle! Guds fred! Unni Bøyum Kluge, Skåbu sokneråd Julehelsing frå kyrkjeverja God jul og takk til kommunen, lag og foreninger, firma av ymse slag og frivillige som har trådd til med støttende hjelp i året som gjekk. Elles god jul til alle som på forskjellige tidspunkt har hatt kontakt med nokon av dei tilsette i kyrkja. God jul og godt nyttår til dykk alle frå kyrkjeverja TAKK! Vår hjerteligste takk til kommunens psykososiale kriseteam – og kirkens folk i teamet – for deres innsats i året som snart er omme. Vi er stolt og glad for den innsats dere bidrar med overfor enkeltmennesker i krise, når tragedier rammer. God jul og godt nytt år til dere alle sammen! Harald Paulsen, Kommunens representant i kyrkjeleg fellesråd. 12 Kyrkjeblad for Nord-Fron Julehelsing frå Sødorp For dei fleste av oss handlar julehøgtida om glede, spenning og forventningar. Dei fleste av oss opplever denne tida som eit høgdepunkt og noko vi ser fram til. Men for andre er dette ei tid dei kvir seg for. Det er ei tid dei helst vil skal gå fort over. Nokre har mista det kjæraste dei hadde, andre har opplevd sjukdom og store endringar i livet. Tankane går også til dei mange som er einsame i jula og til alt for mange barn som dessverre opplever utrygge heimar. Nettopp derfor er desember og julehøgtida så sår, samtidig som den er fin. Vi har det godt i Nord-Fron med gode skular, trygge oppvekstvilkår og eit godt helse – og omsorgstilbod. Eg håper at alle som bur her føler seg like velkomne og blir godt tatt vare på. For slik skal det vere i eit moderne velferdssamfunn. Alle like mykje verdt, alle må få dei same rettane uavhengig av bakgrunn, kjønn og religiøs ståstad. Vi har alle eit ansvar for å skape varme og trygge lokalsamfunn og unngå fordommar og forskjellsbehandling. Kyrkja i Nord-Fron er ein fin, varm og inkluderande møteplass for alle. Eg skulle ønskje at enda fleire hadde besøkt kyrkjene. Vi treng levande kyrkjer der alle generasjonar skal kjenne seg heime og knytt til. Og i ein hektisk kvardag treng vi slike samlingsplassar, kanskje meir enn nokon gong. I kyrkja er det alltid rom for refleksjon, ettertanke og indre ro. No legg vi bak oss eit nytt innhaldsrikt år. Da er det også tid for å sjå litt attende. Da har eg lyst til å nemne ei nysatsing som gjorde inntrykk. I sommar vart det nemleg arrangert ei Peer Gynt messe. Ved foten til det mektige og flotte Rondanemassivet fekk vi oppleve ei særs flott gudsteneste. Stor honnør til Marie for initiativet og til Jens Petter som leia gudstenesta på strålande vis. Samspelet mellom biskop Solveig Fiske, skodespelar Birgitte Victoria Svendsen (Mor Åse), kantor Lars og Jens Petter var overveldande og magisk. Det ligg godt til rette for ein fin tradisjon i den unike naturen på Kvamsfjellet. I kyrkja i Nord-Fron er det svært mange flinke tilsette som gjer ein stor innsats. Eg har lyst til å takke kvar og ein for det arbeidet dei gjer. Eg ønskjer også å rette ein stor takk til alle privatpersonar, organisasjonar, lag og foreiningar som gjer ein stor innsats for kyrkja vår. La meg avslutte med ei oppfordring om å bry seg . Eg gjer det med ei tekst eg fekk av Marie, henta frå brevet til hebreerne (kap 10, vers 24) «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger». Med ønskje om ei god og fredeleg jul og eit godt nytt år til alle saman. Rune Støstad, leiar Sødorp sokneråd Julehelsing frå Kvikne sokneråd Så fort som tida går, nå er det jammen tid for ei julehelsing til Kyrkjebladet att. Året som gjekk spara oss for flaumskadar og lange omvegar. Ny, god og sikker veg for alle vegfarande, vart ferdigstild i sommar. Sommaren går også inn i minnet som ein av dei verkerleg beste, når det gjeld godt ver. Boka om kyrkja, som kom ut i juli og kyrkjejubilèet 17. august var båe store opplevingar. Mykje folk i kyrkja og på samlinga på bygdahuset etterpå, var både triveleg og til inspirasjon vidare. Det var særskild triveleg, at så mange av prestane som hadde tenestegjort i soknet, tok seg tid til å feire i lag med oss. Kvikk 4H med sitt innslag, «kyrkjehistoria på 2 minutt», var òg eit innslag som slo an. Takk til alle i soknet som brukte av si tid og midlar til å få gjennomført denne festen. Utan dykk, kunne det ikkje vore gjennomført på den måten det vart gjort. Med bl.a. det som er nemnt, er det grunn til å vera takksam for bygda og landet oss lever i. Det er ikkje sjølvsagt å ha det slik, med alle inntrykk vi får presentert gjennom media. Soknerådet vil helse alle i soknet som har mista ein av sine i året som gjekk og til dei som slit med helsa på ymse vis. Soknerådet er også glade for alle som har gitt sine bidrag til kyrkja og har omtanke for ho. Glade også for alle som er født inn i soknet; dei er framtida vår. Takk for godt samarbeid til dei tilsette på kyrkjekontoret, prestar, kyrkjetenar, kyrkjevertar og tekstlesarar. Dykk er heilt avgjerande for at vi kan driva kyrkja og arbeidet vidare. God jul og godt nytt år til alle i Kvikne sokn. For Kvikne sokneråd, Kristian Ekre Kyrkjeblad for Nord-Fron 13 Snekker Andersen - ei julefortelling av Alf Prøysen Vi tek med denne fortellinga i dette nummeret av Kyrkjeblad for Nord-Fron. Det er jo 100 år sidan Alf Prøysen vart født; med andre ord: Det er Prøysen-år i år! Det var en gang en far som het snekker Andersen, og han hadde mange unger slik som farer bruker å ha, og så var det en julekveld at han lista seg ut mens ungene og fru snekker Andersen satt og knekte nøtter for å spise filipine. Han skulle nedi vedskjulet sitt for der hang det en julenissedrakt, og på ei kjelke lå det en stor sekk med julegaver. Så tok snekker Andersen på seg julenissedrakten og dro kjelken med julegavesekken ut på gardsplassen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekker Andersen. Like ved hovedvegen kom det en annen mann i julenissedrakt med en kjelke. - Halv vei! ropte snekker Andersen og prøvde å styre unna, men han så ikke så godt bak julenissemaska, og så butta de så de ramle i grøfta begge to. - Omforladels! sa snekker Andersen. - Omforladels sjøl, sa den andre. - Vi er nok ute i samme ærend, vi, sa snekker Andersen. - De har fått på Dem julenissedrakten, de også, sa han og lo. og så retta han fram handa si og presenterte seg. - Snekker Andersen. - Julenissen, sa den andre og kom med handa si. - He, he! sa snekker Andersen. - Ja, ja, det går jo an å tøyse litt, det er jo julekvelden, og da er det så rart med det. - Akkurat, sa den andre - Og vil du som jeg nå, så går jeg til dine unger og gir dem gaver, og så går du til mine unger. Men da må du ta av deg den dumme nissedrakten. - Men hva skal jeg kle meg ut som da, da? sa snekker Andersen. - Du behøver vel ikke kle deg ut, ungene mine ser nisser året rundt, men en orntli snekker har de aldri sett, og hver jul bruker jeg å si: Hvis dere er snille nå, så kommer snekker Andersen om julekvelden når jeg reiser rundt med gaver til alle menneskeungene. Men det har jo aldri falt seg slik at jeg har truffet deg. Skal vi bytte slik ungene mine slipper å sitte alene hele julekvelden? - Ja, det kunne vi jo godt, sa snekker Andersen - men det er bare det at jeg har ingen gaver til ungene dine, jeg. - Gaver? sa julenissen. - Er ikke du snekker da? - Jooo.. sa Andersen. 14 Kyrkjeblad for Nord-Fron - Da kan du bare ta med deg noen plankebiter og noen småspiker. Og så har du kanskje en kniv? - Jo da, snekker Andersen hadde kniv, og han fant plankebiter og småspiker i vedskjulet. - Nå kan du bare gå i fotefara mine innover i skauen, sa nissen - så tar jeg kjelken og sekken din og ringer på. Du bor i annen etasje, du vel? - Ja, sa snekker Andersen. Og så gikk nissen opp til snekkerhuset, og snekker Andersen gikk innover i skauen der nissen hadde gått. Han behøvde ikke å gå så langt, det var bare fordi to graner og en stein og en stubbe, og bak stubben stakk det opp tre små toppluer. - Nå kommer’n, nå kommer’n! ropte nisseungene og fløy i forvegen mot et vindfelt tre som lå med rota i været. Og da Andersen kom på den andre sia av rota, sto nissekona og venta. - Nå kommer’n, mor! nå kommer snekker Andersen! Se på’n! Er’n ikke lang? - Så da, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før, sa nissekona. - Men vi har aldri sett en orntli snekker! ropte Andersen! - Ja, du får værsågod gå inn, sa nissekona og løfta på ei grein, og Andersen bøyde den lange ryggen sin og smaug under greina, og så sto han i ei lita stue med steingolv og stubbestoler og mos esenger med tepper av tyttebærlyng. I den minste senga lå en liten unge, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue. - Har du med deg kniv? - Har du med deg plankebiter og småspiker? gnålte nisseungene og halte og dro i snekker Andersen. - Så da, så da, Andersen må da få lov å komme innafor døra før dere begynner å mase, sa nissekona. - Sett deg da, Andersen. - Er det fremmed-nissen her? peip den gamle nissen i kroken. - Det er Andersen! Snekker’n! ropte nissekona i øret hans. - Han er så gammel, han bestefar, han kommer aldri ut mer, du får gå bort og hilse på’n, så blir’n gla. Jo da, Andesen gikk bort og hilste på gamlenissen og tok’n i handa. Det var som å ta i ei barkflis. - Nå får du sette deg da, Andersen-snekker, sa ungene. - Vet du hva du skal lage til meg? sa den største nissegutten og smilte med ei tann. - Du skal lage en kjelke, kan du det? En liten lekekjelke? - Ja, jeg får prøve, sa Andersen. Og det gikk ikke lenge før kjelken var ferdig. - Så er det min tur, sa den mellomste nisseungen. Det var ei lita jente som svingte seg med to musefletter. - Hva vil du ha da? sa Andersen. - Dokkeseng, sa nissejenta. - Har du dokke da? sa Andersen. - Nei, men jeg får låne ungene til skogmusa en gang iblant, og ekornungene får jeg leke dokke med så mye jeg vil. De bare synes det er gemt å leke dokke, de? Gjør dokkeseng da! Og så laget Andersen dokkeseng. - Hva vil du ha da? sa han til den minste nissegutten som sto og var sjenert og hadde tre fregner på nesa. - Veit ikke, hviska gutten. - Å jo da, han veit det nok, han visste det før i dag, bare si det, da vel, sa de andre ungene. - Snurrebass, hviske veslegutten. - Ja, det skal du jamen få, sa Andersen, og så laget han snurrebass. - Og så må du lage noe til a mor! maste ungene. Nissekona hadde stått og sett på hele tia, og gjemt noe bak ryggen sin. - Hysj da, unger! sa nissekona. - Bare si hva du vil jeg skal lage, du, sa Andersen. - Ja, sa kona og viste fram det hun hadde gjemt bak ryggen. Det var ei grautsleiv. Men den var gammel og flisete og hadde en diger sprekk, så det gikk i hvert fall ikke an å spise suppe med den. - Kan du få noen skikk på denne her, trur du? - Hem, hem, sa Andersen og klødde seg med tømmermannsblyanten som han hadde bak øret. -Jeg får helle lage ei ny sleiv til deg. Og så tok han og spikka ut ei fin rot som han fant ved utgangsdøra, og laget sleiv til nissekona. Og da han var ferdig med det, fant han ei lang rett rot med en krok i toppen, og så satte han seg ned og begynte å spikke på den. Men han sa ingenting, ungene maste og spurte hva han laget, men Andersen sa ingenting før han var ferdig, og da var rota blitt en fin stokk. - Værsågod, bestefar, ropte Andersen og gikk bort til gamlenissen med stokken. Og til slutt tok han alle flisene og gjorde ei lita linerle på lette vinger som han hengte over senga til den minste nissegutten. - Nei, å nei, dette var stas, sa nissekona. -Ja, nå skal du jamen ha mange takk, Andersen. Takk pent nå, unger, kom hit og takk Andersen, å ja, denne julekvelden kommer vi ikke til å glømme. - Takk, takk, takk! ropte ungene. Og så kom gamlenissen stavrende over golvet med den nye stokken sin og sa: - Tusen takk! Nå hørte Andersen noen som tusla utenfor døra, og så sa han: - Takk i ligemåde og godt nyttår! Og så skyndte snekker Andersen seg ut, og der sto julenissen med kjelken og den tomme gavesekken. - Takk for hjelpen, Andersen, sa julenissen. - Hva sa ungene da du kom? - Jo da, dem ble gla, dem, nå venter dem bare på at du skal komme hjem, tenker jeg. Åssen gikk det med deg da! Han ble ikke redd deg, veslegutten min, vel? - Å langt ifra, sa julenissen. - Han trudde det var du, han. Titte fanget pappaen min, jeg! sa han hele tia. - Ja, nå får jeg skynde meg hjem, sa Andersen, og så sa’n god jul enda en gang, og så gikk’n. - Får jeg se på gavene deres, da! sa han til ungene sine da han kom inn i stua. - Men da lo ungene. - Du har vel sett dem før, du vel! Du så vel gavene da du var julenisse i sta, vel! - Nei, jeg har vært hos nisseungene og laget gaver til dem, jeg, sa Andersen. - Men det trodde ikke ungene noe på. Så gikk Andersen hjem til meg en kveld i romjula og ba meg skrive eventyr om det, og det har jeg gjort. Kyrkjeblad for Nord-Fron 15 125 år -S ID E Fargelegg 1889 2014 Le Teikning: Kari Sortland A B k. F r o. o r t e ll i n g . T Vismennene sin labyrint C D Finn rett skygge B A C Hjelp dei vise menn å finne fram til Jesusbarnet! Kva for ein veg skal dei velge? E D nett SPRELL .no Dei vise menn kastas skugge inn i huset til Josef og Maria, men berre ein er den rette. Kva for ein? 14 blader + DVD + CD = berre 365,nr.7 Oppdrag: Umulig? – Musikkvideoar – Teiknefilmar – BARNAS-konkurransar Søndagsskulen si! rn side for ba 16nett Kyrkjeblad for Nord-Fron (privatabonnement heim i posten) Gruppeabonnement berre 199,- pr barn Manus: Odd Ketil Sæbø 02 Himme Forteller Ålesund l over : Harald Jakte livet Stoltenbe Solister: Soul Children stille n på rg stem den WalderhaAstrid Myren 10 God og Kristian men tid T/M: Runarug Anita N. Musikkpro Bang Stangela Gjerlaug , Rebecca Henning duksjon/ar Fjalsett, nd Kaufman r./miks: , Mathias VokalprodKalvøy, 1/0 T: Karin Karin K. En Studios, Dag Manvik Trommer: uksjon: Runar M: Karin K. Manvik og Oslo K. Manvik Merete Bestill O: Hildegunn F. Arnevåg SØNDAGBørre Flyen Bang -CD barneblad SSKOLEN med tårnagent Gitarer, Garnes et produksjo Reigstad NORGE på www.sond enes BARNAS 04 Herren 2011 Kristian Kvalvaag, n og arr. klubbavis Bratsj: Vetle agsskolen er min Basement av komp: Tarjei Kleveland .no hyrde Miks: Espen Nysted T: Asle Studio Bjorvatn og Hanna M: PhatBack Tekniker (Salme Muren Audiopol Gjelstad Gunderse 23) Tekniker Studio Fra CD-en Antonsen voice: Håvard n, (vokal): Make Postprod , Studio StaffeldtsGressum Sanden Propell Vegard Music Media Schow, uksjon/fe Vegard SØNDAG AS 2011 rdigstillin Schow, SSKOLEN 06 Kom Illustratø Make Paradisbukta NORGE r: Kanako Music AS g: Jentegru til meg Tomas, 12 Aria Jesus og 2012 Grafisk side 2& Yuzuru ppa Solist: Liv-Bene (utdrag side 4-5 CD trykk:design: Camilla bibelserien Mathea Seven ) dicte T: Britt-Venk Celine Produsen Dicentia Hoholm Fiolin: Hallvard Bjørnebo Løver t: Odd M: Melinda e Oldebråte Dagens ord: M: Liv-Bened Bjørneboe e Ketil Sæbø n E. Løver Fra CD-en © og fra CD-en icte BjørneboeSæbø Sammen med Gud Det SØNDAG NORGE Seven Liv-BenedAria selv om vi ikke serSong hamer gull SSKOLEN 15. april • 2012 icte Bjørneboe www.sond2012 Productio 08 Skattesk Tore Thomassrin T/M: Tore en Fra CD-enThomasse Skatteskrinn Lynor as 2005 ns 2011 agsskolen 2009 14 Tomas Elias sang Songe T/M: Hans og barn Programm Inge Fagervik fra Tromøya Rasmus ering/tekn iker: Solem Bass/keybo ard: Rasmus Gitar: Hans SØNDAG Inge FagervikSolem SSKOLEN NORGE Den gode Jakte stille n på stem den men .no LUKAS Bli en www.taekte tårnage rnagent nt Få agentbe ene.no på hemme vis og lige oppdrag ! 2012 Jakte stille n på stem den men SUKAI LINNE A MART IN Ting på [email protected] eller på telefon 22 08 71 00 gode De n e r e n et gj gode De n e r e n jet g n: AnimasjoAlve, CirkA Film -DVD En 20 tegnefilm liv. fra Jesu fortellinge Christoffer t innlesing: Produsen Arnevåg Føyen DVD-tryk Tønnesen, Asbjørn Chris Murphy, Vera Tataro, Jansen, Rikke Fjeld Gaustadnes, Raymond Erik Ødegaard En -DVD king: Dicentia Harald Stoltenberg Tegnere: r Merete Forteller: Den god e g j e t er e n Tegneserie manus/pro Runar Bang dusent: fra bund 2011 Søndagsskolefor og © Norsk 0606 OSLO Etterstad, PB 6552 av DVD: Bestilling dagsskole.no butikk@son t på Bli abonnen i posten. olens barneblad rett hjem le.no SøndagsskDVD + bok + ondagssko 14 blader på barnas@s Bestill En NSSF -DVD fra S0211 © 2011 SØNDAGSSKOLEN NORGE S0112 © 2012 tarnagentene.no Tårnagentane sin ! eigen nettstad En oppvekst varer livet ut Ett av ti barn lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske problemer. For disse barna er det avgjørende å bli sett av trygge voksne. Dette er et aktuelt tema, ikke bare nå rundt juletider, men året rundt. Blå Kors har utviklet en enkel veileder som forteller deg hva du kan gjøre ved bekymring for et barn. Tallet kommer frem i en rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2011. Sannsynligheten for at du kjenner til ett eller flere av disse barna er stor. Mange tror det er lett synlig om et barn har det vanskelig, men det kan være vanskelig å vite hvordan et barn har det hjemme basert på adferd eller utseende. Sårbare barn vokser opp i alle samfunnslag og typer familier. Derfor bør man ikke la symptomene alene styre om man gjør noe for et barn. Er du bekymret for et barn, bør du gjøre noe uansett! Vi har lett for å dele vår bekymring for et barn med naboen, ektefellen eller en venn. Det vi må huske er å vise omsorg direkte til barnet, i barnehøyde. Det er da vi gjør en forskjell for barnet selv. Fra forskning vet vi at det er av stor betydning for et barns framtid å bli sett av en voksen. Å bli sett er menneskets mest grunnleggende følelsesmessige behov. Å bli sett er en viktig beskyttelsesfaktor i et sårbart barns liv. «Kan du snakke med meg, ikke bare om meg.» - Gjennom en enkel femtrinns veileder vil vi gi v oksne mulighet til å være den som bryr seg, når mage følelsen sier at man bør, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors. Det er lett å anta at et barn ville blitt fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det viser seg ofte ikke å være tilfelle. Barn som lever i sårbare hjem er ofte flinke til å gå inn i roller, tilpasse seg omgivelsene og å skjule hvordan det står til hjemme. «Sårbare barn er som andre barn – forskjellige» Barn trenger at man våger og handler. Det er vi voksne som må øve oss på å bære ubehaget ved å være den som stiller spørsmål, blander oss, bryr oss. Barna bør ikke bære smerten og ubehaget alene. Du ser det ikke før du tror det! Se veilederen i sin helhet på jegser.no eller bestill en brosjyre på e-post [email protected] / tlf 900 75 732 Hva kan du gjøre? - Fem gode råd: (dette er kortversjon av veilederen. Fullversjonen finnes på jegser.no men konkrete tips til hva du kan si og gjøre). 1. Ta magefølelsen din på alvor 2. Vis at du ser barnet – gjennom ord og nærvær 3. Vis at du ser barnet – gjennom handling 4. Hvis magefølelsen din forsterkes – søk hjelp 5. Vit at du gjør en forskjell Grønn menighet i Sødorp Sødorp Sokneråd har vedtatt å innføre «grønn menighet». - Vi har laget en handlingsplan med over 25 tiltak for å fremme miljø og rettferdig fordeling, sier leder Rune Støstad i Sødorp sokneråd. «Grønn menighet» er et kirkelig nettverk, et verktøy som fokuserer på viktige spørsmål innenfor miljø og rettferd. Ordningen har eksistert i noen år allerede, og mange andre menigheter har blitt med. Målet med grønne menigheter er å omsette det globale miljø- og rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i den enkelte menighet. For å bli med i ordningen må menigheten velge minst 25 tiltak de ønsker å gjennomføre. Sødorp vedtok sin handlingsplan i november. De fleste tiltakene skal gjennomføres i 2015. -Vi feier skaperverkets dag i forbindelse med høsttakkefesten. I tillegg til å fokusere på skperverket vil vi også bruke lokale matprodusenter og kortreist mat. Valg av miljømerkede produkter, energisparende tiltak og sortering av avfall er andre tiltak vi ønsker å gjennomføre, sier Støstad. Å være grønn menighet er en prosess som griper inn i alle deler av menighetens virksomhet. Arbeidet må bli kjent i både i stab, råd og blant de frivillige. -Det er veldig fint at Sødorp har tatt dette initiativet. Vi gjør veldig mye bra på området allerede, og en ordning som dette legger godt til rette for at vi kan bli enda bedre. Vi som prester vil inkludere miljø, forbruk og rettferd perspektiver i liturgien og i prekenen der det er naturlig, sier sokneprest Marie Margrethe Lie Sperre. Kyrkjeblad for Nord-Fron 17 Kyrkjelydane i Nord-Fron sitt misjonsprosjekt Menighetene i Kvam, Kvikne, Skåbu og Sødorp er enige om å videreføre misjonsavtalen med NMS sitt prosjekt: Barn og utdanning i 4 nye år. Utdanning er en fjern drøm for mange barn og unge i Thailand. Immanuelkirken i Bankok gjør drømmen virkelig, og hjelper familier ut av slummen. Vi støtter: - Immanuelkirkens daghjem, Bangkok - Bydelssenteret Lovsangshjemmet, Bangkok - Omsorg, mat, opplæring og utdanning for barn fra slummen i Bangkok - Immanuelhjemmet i Phibun, nordøst i landet - Stipendordninger Bilde av Maria og Jesus – frå Thailand. Våre bilder er prega av kulturen vi veks opp i. 18 To daghjem: Immanuelkirken i Bangkok driver to daghjem, Immanuelkirkens daghjem som holder til i kirkens egne lokaler og bydelssenteret Lovsangshjem- Kyrkjeblad for Nord-Fron met som ligger under en motorveibro like ved slumområdet. Her får barn fra slumområdet Klong Toey både omsorg, mat og opplæring. Det kreves betaling, men beløpet reguleres i forhold til foreldrenes inntekt. Flere barn får dermed nesten friplass. Internat og undervisning: Immanuelhjemmet i Phibun i Nordøst-Thailand har et internat der barna kan bo mens de går på skolen, til de er ferdig med videregående. Det gis også ekstra undervisning dersom det er behov for det. I tillegg støttes mindre jordbruksprosjekter på de forskjellige skolene, som også lærer elevene å produsere matvarer. Stipender: prosjektet omfatter en stipendordning for elever fra 7.klasse til videregående i Bangkok og Nordøst-Thailand. Ordningen gjør det mulig å fortsette på skole etter obligatorisk skolegang. Slik får barn fra fattige familier mulighet til å utdanne seg og få en bedre framtid. Julehelsing frå Kvam sokneråd Året 2014 er snart over, og vi står ved starten av et nytt år. Det har, for mange av oss, skjedd en hel del siden siste nyttårsaften; noe av det har vært veldig fint, noe har vært tungt og vanskelig. Jeg tenker at alt blir så mye større i jula; både glede, savn og sorg. Gleden over å få være sammen med andre, savnet etter akkurat det, sorgen over noen som vi har mistet. Det er ikke nødvendigvis den voldsomme sorgen, den sorgen man kjenner med det samme noen som står en nær har dødd ifra en. Det er den stille sorgen, den sorg og det savn som for alltid vil sitte i hjertet. Som barn var alt så enkelt. Om noe leit skjedde, så gjorde det i grunnen ikke noe,- så lenge man var trygg, var livet godt. Jula var snø, varme i ovnen, tente lys, et - i tindrende barneøyne - perfekt juletre, Jul i Skomakergata, Sølvguttene og Alf Prøysen, forventninger og høytid. Nå i dag er adventstiden blitt ei festtid. Den kommersielle julen er alt i gang i butikkene og rundt omkring oss. Vi spiser og drikker like fin mat til hverdags som vi kommer til å gjøre i jula og det er stress og mas rundt oss på alle kanter. Ingen har lenger tid til det som virkelig er viktig, det som egentlig betyr mest for oss alle; nærheten og samværet med andre. Før var adventstiden mer en forventningstid. Det er disse forventningene jeg sitter her og tenker på….. Det som man ikke kan gjøre noe med, uansett hvor hardt man prøver. Tilværelsen er så skjør,- det er så mye som kan gå galt, og som av og til gjør det. Hvor hardt man av og til kan kjempe mot følelsen av å være mislykket og aldri får til det ”alle andre” får til. En sang som jeg husker rørte ved noe i meg allerede som barn er Alf Prøysens ”Romjulsdrøm”. Enhver har nok mang en gang tenkt på at man gjerne skulle vært 4 år i romjula igjen….. Begynt på nytt, ”med blanke ark og fargestifter tell”….. Kanskje unngått en del misstak underveis….. Men det er ikke slik det fungerer; Vi må bare ta det livet vi har fått og leve med de valgene vi og andre har tatt på våre vegne underveis. Nei, livet blir ikke alltid som planlagt, og det kan ta tid å akseptere det. Livet er ikke rettferdig, og vil nok heller aldri bli det. Julas genuine budskap er kjærlighet. Det lille Jesus-barnet kom til verden i en fattigslig stall, men likevel en stall fylt av kjærlighet. Kontrastene til dagens samfunn kan være store; Et vakkert dekorert hjem, men likevel med mennesker som ikke føler seg elsket. Jeg har sansen for Per Fuggeli’s uttalelse; ”Ikke vær et 1-tall på Jorden. Bry deg om flokken din.” Jeg synes dette er kloke, viktige ord. Dess eldre jeg blir, dess mer forstår jeg viktigheten av å tilhøre et fellesskap og å inkludere andre. Vi trenger hverandre. Alle kan vi ikke klare å gjøre like mye for andre, men alle kan klare å gjøre litt,på hver sin måte. Oppmuntre og trøste der hvor det trengs, og være ydmyke for andres utfordringer. Mennesket er ikke bare en biologisk kropp, med også en eksistensiell skapning,- ei sjel. Et menneske er en sosial skapning som trenger tilhørighet og mening, trygghet, verdighet og handlingsrom. Jeg tror mange i dagens samfunn, uten kanskje å være helt klar over det selv, lengter og er på leit etter seg selv, det virkelige MEG; menneske som en flokk av ufullkomne skapninger, ikke en flokk av glansbilder og overmennesker. Albert Camus, fransk forfatter og filosof, sa noe som; ”Mennesket går utfor stupet, det er fødselen, vi faller, det er livet, mot avgrunnen, det er døden – vi har bare ett å gjøre: Rekke hverandre hendene og bry oss om hverandre underveis.” Men, om vi tillater oss å være åpne for undring, vil jula være et mysterium som vi aldri blir helt ferdige med; Hva er det at Gud ble menneske og kom til oss? På vegne av Kvam Sokneråd vil jeg med dette få takke for alt engasjement i året som har gått, og ønske hver og en av dere en fredlig, velsignet juletid og et riktig godt nytt år! ”Du grønne glitrende tre, god dag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne. Ja den må skinne, for den skal minne ja den skal skinne for den skal minne oss om vår Gud oss om vår Gud.” (Johan Krohn) For Kvam Sokneråd, Stine Milsteinhaugen Kyrkjeblad for Nord-Fron 19 Kantorens side STILLE NACHT «Stille nacht», «silent night» eller “Glade jul”? I den nye salmeboka står det nå to versjoner av kanskje verdens mest kjente julesalme. Vi kjenner alle salmen «Glade Jul», men vi vet samtidig at den opprinnelige salmen heter «Stille Nacht». Derfor hadde «stille natt» vært en bedre, eller mer autentisk oversettelse. Men nå har vi begge titler i salmeboka og da kan det være interessant å se om det var meningen å få oversatt «Stille Nacht» så autentisk som mulig i en norsk versjon som skulle bli «glade Jul». Vi slår fast at dette ikke er tilfelle i det hele tatt. «Glade Jul» var en helt ny salme basert på samme tema og melodi. Dette er ikke uvanlig. Det finnes mange versjoner som ikke ligner i det hele tatt på «Stille Nacht». Hvorfor det er slik, er ikke noe man kan vite. Men, én av forklaringene kan være at melodien og ikke minst akkompagnement (harmonien) er en av de enkleste i verden. Med tre akkorder kan man klare å spille hele salmen. Det er mye musikk for lite innsats. Etter å ha prøvd seg litt på noen gitargrep, klarer man å spille den nokså fort. Det går en historie at orgelet i Oberndorf (Østerrike) hadde problemer akkurat før julaften. Én (eller antakelig mange) mus skulle ha spist opp foringene i belgene som gjorde at luften ikke nådde fram i pipene og dermed kom det ingen orgelbrus på julaften. Derfor fant man «på null og niks» en salme som man kunne få raskt inn hos folk flest og som skulle fungere på gitar. Denne historien er ikke mer enn en anekdote. En gitar, i 1818, kunne ikke dra en hel kirkemenighet i gang. Det er kanskje greit med et solostykke, men én gitar som skal føre fellessangen i en antakelig fullsatt kirke på en par hundre mennesker, er ikke noe løsning for et ødelagt orgel. Denne, kanskje romantiserte, historie har helt sikkert bidratt til økt popularitet. Hvorfor salmen ble så populær, vet vi ikke helt nøyaktig, men at den fenger de fleste er jo et faktum. I den første verdenskrigen var det en kortvarig våpenhvile på vestfronten hvor soldatene i skyttergravene hadde sine «juleting». Uten å ha avtalt noe på forhånd sang man «Stille Nacht» på begge sider av fronten og det ble ikke TAKK FRA SKÅBU SOKNERÅD Skåbu sokneråd takker Per Slåstuen, som har gitt oss en ny offerbolle i gave. Takk også til Anne Kvaalen som har malt bollen i kirkens farger. Og en evigvarende takk til Alf Kvålen som fikser og ordner alt vi ber ham om! 20 Kyrkjeblad for Nord-Fron løsnet et eneste skudd. Denne historien kommer fram i flere filmer og er godt dokumentert. I Oberndorf i Østerrike står, så vidt jeg vet, det eneste kapellet som er oppkalt etter en salme. «Stille Nacht» kapellet. Dessuten finnes det en nesten vitenskapelig forening for salmen «Stille Nacht Gesellschaft» som både undersøker, dokumenterer og beskriver en masse om denne enkleste salme i verden. SALMEKVELDER 2015 I mai i år var det en salmekveld i Kvikne som startet ved kaffebordene i bygdehuset. Det viste seg fort at vi godt kunne ha valgt flere salmer fordi det gikk veldig fort med å få salmene til å sitte godt blant de frammøtte. Det var en del fra Kvikne menighet som møtte, men i tillegg var det flere fra nabosognene som kom. Det ble en ny møteplass for mange. På kvelden kom vi faktisk så langt at vi prøvde forsiktig å synge noe i to stemmer. Salmekveld er ikke en korøvelse, men dette var et tegn på at man måtte gjøre noe videre med dette og det gjør vi i 2015. I gudstjenesteplanen for kommende år er det satt opp 8 (4 på onsdager og 4 på søndager) salmekvelder fordelt over alle menigheter. I 2013 kom det en ny salmebok som fortsatt inneholder et stort tradisjonelt repertoar som er bygget opp gjennom tidene. Men det har også kommet mange nye interessante salmer i den nye salmeboka, som fortjener mer oppmerksomhet. Til hver salmekveld velges det et tema og så plukker vi ut noen salmer fra det gamle og nye repertoaret som vi kommer til å bruke i gudstjenestene framover. Søndagens salmekvelder avsluttes med en andakt i kirken. For å få mest mulig ut av den nye salmeboka hadde det vært fint hvis man besøker så mange salmekvelder som mulig, også utenfor egne sognegrenser. L Mensonides Åpen kirke i Skåbu sommeren 2014 var like vellykket som tidligere år. Vi har trivelige stunder med gjestene, og vi lærer mer og mer om de som i sin tid var med og bygget og sto for utsmykking. Barnebarn og andre slektninger dukker opp og gir oss bilder og informasjon, – det er fantastisk å samle nye detaljer! Hjertelig takk til den trofaste gruppen omvisere! Det er dere som gjør det mulig! Trosopplæring Nord- Fron på nyåret Babysang: Vi starter ny runde med babysang i slutten av januar. Det er et tilbud for babyer fra 0-1 år og deres foreldre.. Vi holder til i kyrkjestugu Vinstra 7 man dager fra kl. 11- 12.30. Vi synger, leker, danser og har et måltid sammen. En av gangene synger vi for beboerne på Sundheim. Tårnagentsamling for 8-9 åringer i Kvam kirke lørdag 31. januar kl.18-21. Barna er agenter hele kvelden. De hjelper til med å finne de bortkomne kirke skattene, synger tårnagentsangen, spiser agentmat, ser på orgelpipene og ikke minst går opp i kirketårnet og ser på kirkeklokkene. Vi avslutter kvelden med agentstund. Gravferdsdag for 9- åringene og konfirmantene i Sødorp kirke torsdag 19. februar. Barn/ ungdom og foreldre får lære om gangen i ei gravferd. Gravferdsbyrået forteller om sitt arbeid og viser dem bårerommet, kista og gravferdsbilen. Kirkegårdsarbeiderne tar dem med rundt på kirkegården, ser på graveutstyr og gravstøtter. Inne i kirka går prestene igjennom gravferdsliturgien. Organisten spiller kjente gravferdssalmer. Diakonen snakker om sorg. Til slutt samles vi i kyrkjestugu til et felles måltid. Bibler til 11-åringene. (5. klasse). Utdeling av Bibler i familegudstjenester i alle kirkene i februar. 6-års bok: Samling for 6- åringene og foreldre. Vi lager blomster, synger, øver til gudstjenesten og har et måltid sammen. Utdeling av bøker i alle kirkene i løpet av mars. USB, Leir for ungdommer i prostiet på Bjorli 2. helga i mars, 6.- 8. mars. Alle ungdommer fra 16–18 år får invitasjon. Overnatting på Bjorligard hotell som har egen velværeavdeling med basseng og boblebad. Skiløyper og alpinbakke i nærheten. Skiinstruktører fra KRIK. Grillkveld i gamma. Band fra Otta og Vinstra. Motivasjonssamling, gudstjenesteforberedelser, dramagruppe med skuespiller, musikkgruppe. Fakkeltog og midnattsmesse lørdag kveld. Transport: Det går tog fra Vinstra og helt til døra på hotellet. Kirke- skole-samarbeid: Presten har undervisningstime om Bibelen rundt om på skolene, om ønskelig. Kyrkjeblad for Nord-Fron 21 nominasjonskomiteer som innen 1. mai presenterer kandidatlistene for nye menighetsråd, og innen 1. mars kandidatlisten for nytt bispedømmeråd. Neste år skal det igjen velges nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd. Ved kirkevalg kan folk bruke stemmen sin til å få den kirken de ønsker seg. Det er de som stemmer ved kirkevalg som bestemmer hvilken retning kirken skal ta de neste fire årene. Du har mulighet til å påvirke menighetsrådsvalget allerede i nominasjonsprosessen ved å foreslå kandidater for nominasjonkomiteen. Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste kan du foreslå alternativ kandidatliste. Denne regelen om forholdstallsvalg er nytt ved kirkevalget i 2015. Dette gir velgerne stor innflytelse over valgalternativene. Du har også mulighet til å påvirke bispedømmerådsvalget i nominasjonsprosessen. Valg av bispedømmeråd er også et valg av nytt Kirkemøte. Kirkemøtet består hovedsaklig av de 11 valgte bispedømmeråd. Viktige kirkepolitiske spørsmål avgjøres av Kirkemøtet, og velgernes mulighet til å påvirke Kirkemøtets beslutninger går gjennom valg av bispdømmeråd. Nominasjonskomiteen som prioriterer kandidatlisten, har derfor en viktig rolle. Menighetsrådet kan ta i mot forslag på kandidater til nytt bispedømmeråd, og innen 15. januar 2015 foreslå inntil fire kandidater som er spurt, og har sagt seg villig til å motta valg. Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste, kan du fremme nye kandidater enten gjennom supplerende nominasjon eller med alternativ kandidatliste. Presentasjon av kandidatene og hva de mener om kirkeaktuelle spørsmål er viktig for å skape engasjement hos velgerne. God informasjon lokalt må prioriteres, samtidig som Kirkerådet vil komme med landsdekkende informasjon om at det er kirkevalg. Stemmerett har den som er medlem av Den norske kirke, som bor i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år. Valgbar er den som har stemmerett ved valget, og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år. Kirkevalgene skjer samtidig med og i lokaler i umiddelbar nærhet av valg til kommunestyrer og fylkesting den 14. september. Dersom kommunen holder valg også 13. september, holdes det også kirkevalg denne dagen. Det er forhåndsstemming fra 10. august. Bispedømmekontoret har nedsatt et valgteam som arbeider med kirkevalget 2015. For eventuelle spørsmål er alle velkommen til å ta kontakt på telefon 62550350 – eller sende en e-post til [email protected] Vel møtt til samarbeid om kirkevalget ! Hilsen fra valgteamet ved Hamar bispedømmekontor Kandidatlistene skal være prioriterte med minst 40 % representasjon fra hvert kjønn og minst 20 % representasjon av kandidater under 30 år. Det skal oppnevnes Julekrybbe frå Malawi Juleevangeliet vert alltid prega av staden der det vert forkynt. Vi møter Guds ord med våre eigen bakgrunn; difor: I Malawi er Jesus, Maria og Josef mørke i huda, afrikanarar, som folket i Malawi. 22 Kyrkjeblad for Nord-Fron SØDORP, TLF. 61 29 15 46 www.dg-trykk.no Tlf. 612 18 000 - Web adr: www.s1g.no Avd: Vinstra, Nedreg. 63, 2640 Visntra Avd: Fåvang, Stasjonsv. 1, 2634 Fåvang Tlf 61 29 52 70 DIN ANNONSE HER? STØTT VÅRE NNONSØRER! A Statoil Vinstra. Tlf 61 29 04 01 Tlf. 91 57 50 74 fax 61 29 45 76 Tlf. 91 57 50 74 - fax 61 29- www.bjorke.no 45 76 E-post: [email protected] E-post: [email protected] www.bjorke.no Åpen blomsterbutikk i hagesenteret- hele året. Sorgbinderi - utkjøring av blomster. Åpen blomsterbutikk i hagesenteret hele året. Sorgbinderi - utkjøring av blomster. Lomoen - Vinstra Tlf. 61 21 60 00 Fax 61 21 60 01 Tlf. 47 68 22 27 Tlf. 40 24 24 24 HELSEKOST-BUTIKKEN Nedregate 29. Tlf. 612 22 446 – Vi støtter barneprosjekt i Latvia Stiftelsen Fred og toleranse Nedregt. 29, 2640 Vinstra Tlf. 40 24 24 24 NYE ANNONSØRAR er velkomne får og med neste nummer. Ta kontakt med Kyrkjekontoret, tlf. 612 16 290. E-post: [email protected] NYE OFFERPOSER I SØDORP Soknerådet i Sødorp vil bruke offerposer i kyrkjebenkane i Sødorp kyrkje. Nye offerposar har vorte laga; Kristian Wahlquist har gjort trearbeidet og Haldis Skuterud har sydd skinnposane. Og i tråd med at Sødorp kyrkjelyd vil vera grøn kyrkjelyd; offerposane er sydd av ei gamal skinnjakke kjøpt på Ting og Tøy! Det er forvaltning på høgt plan. Så høver det kanskje å minna om at i mange av gudstenestene våre vert det ofra til gode føremål som sokneråda har prioritert. Difor; det er lurt å ha med seg lommeboka i kyrkja. JPOus Kyrkjeblad for Nord-Fron 23 FULLDISTRIBUSJON 2015 • Gudstenester i Nord-Fron • 2015 SØDORP ADVENT JUL Nyttårsaftan 31.desember Joh 14,27 Nyårsdagen 1.januar Matt 1,20b-21 Kr openberingsdag 4.januar Luk 2,40-52 2.s. i openb.tida 11.januar Mark 1,3-11 3.s. i openb.tida 18.januar Joh 4,4-26 4.s. i openb.tida 25.januar Joh 9,1-7.35b-38 Onsdag 28.januar Laurdag 31.januar Såmannssøndag 1.februar Mark 4,26-34 Kr forklåringsdag 8.februar Mark 9,2-13 Onsdag 11.februar Fastelavenssøndag 15.februar Joh 12,20-33 Askeonsdag 18.februar Matt 12,38-42 Torsdag 19.februar 1.s. i fastetida 22.februar Mat 16,21-23 2.s. i fastetida 1.mars Luk 7,36-50 3.s. i fastetida 8.mars Mark 9,17-29 Fredag 13.mars 4.s. i fastetida 15.mars Joh 3,11-16 Maria budskapsdag 22.mars Luk 1,46-55 KVAM Sjå adventstida sine gudstenster side 4 Sjå jula sine gudstenester side 5 18 Kyrkja Gudsteneste ved årsslutt Jens Petter Ous 17.00 Eftasmesse Bøn for det nye året Jens Petter Ous 18 Kirketeigen Kyrkjelyden sin julefest Soknerådet MMLSperre 11 Kyrkja Høgmesse. Nattverd Jens Petter Ous 17 Kapellet 11 Høgmesse Eftasmesse. Nattverd. Nattverd Marie ML Sperre Marie ML Sperre KVIKNE SKÅBU 11 Høgmesse Nattverd Marie ML Sperre 11 Høgmesse Nattverd Jens Petter Ous 11 Familiegudsteneste Biblar til 11-åringane (5.kl) Marie ML Sperre 19 Kyrkja Salmekveld Organistane og diakon 18 Kyrkja Bibeldagen Økumenisk gudsteneste. Fron pinsem/ Kyrkja i N-F 18 Tårnagentsamling For åtteåringar i Nord-Fron 11 Familiegudsteneste Biblar til 11-åringane Jens Petter Ous 17 Familiegudsteneste Biblar til 11-åringane Jens Petter Ous 19 Salmekveld Organistane og diakon 11 Kyrkja Familiegudsteneste Biblar til 11-åringane JPOus 11 Høgmesse Nattverd Marie ML Sperre 19 Fastegudsteneste. Nattverd. Konfirmantane og Jens Petter Ous 17 Kyrkja Trusopplæring for ni-åringar. 17 Kapellet Eftasmesse. Nattverd Marie ML Sperre 11 Kyrkja Høgmesse. Nattverd. Jens Petter Ous 10.30 Sundheim Høgmesse. Nattverd. Jens Petter Ous 11 Høgmesse. Nattverd Marie ML Sperre 17 Eftasmesse Nattverd Jens Petter Ous 19 Salmekveld Organistane og Jens Petter Ous Ettermiddag: Konfirmantfestival på Otta for konfirmantane i Nord-Gudbrandsdal prosti 11 Kyrkja Familiegudsteneste. 6-årsboka. Marie ML Sperre 11 Familiegudsteneste 6-års-boka. Jens Petter Ous 19 Salmekveld Organistane og Marie M L Sperre 17 Familiegudsteneste 6-års-boka Jens Petter Ous Det kan koma endringar. Alle gudstenester vert annonsert i GD på fredagar. Sjå ellers nettsida: www.nord-fron.kirken.no 815 33 300
© Copyright 2024