1. No category

www.prosjektledelse.org
Nr. 2 - Juni 2011
Prosjektledelse
i FRONT 2011
Side 16-17
IPMA sertifiserte prosjektledere
2010
Side 10-12
Praktisk styring av usikkerhet i
et eierperspektiv
side 22-24
NFP_02_2011.indd 1
09.06.11 15.26
Oracle- og
BI-konsulenter
Infrastrukturrådgivere
SharePointkonsulenter
Fagselgere
IT-rådgivere, arkitekter
og endringsledere
Java- og
.Net-utviklere
Prosjektog testledere
Klar for nye oppgaver?
EDB ErgoGroup søker medspillere
til Norges største konsulentmiljø.
EDB ErgoGroup Consulting har høye ambisjoner. Vi skal skape Norges
beste konsulentmiljø. Intet mindre. Derfor søker vi nå rådgivere, arkitekter,
testledere, endringsledere, utviklere, prosjektledere, utviklingsledere og
selgere som har lyst til og ambisjoner om å utvikle seg videre.
Vi har mye å tilby. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og lærerike
prosjekter for krevende kunder, kan du bli en del av det mest kompetente og
utviklende konsulentmiljøet i Norge. På www.edbergogroup.com finner du
mer informasjon om de ulike stillingene vi nå søker folk til.
Interessert? Send JOBB til 2258 eller registrer din søknad via vår hjemmeside og bli med på starten på den inspirerende og utviklende oppgaven vi
nå tar fatt på.
www.edbergogroup.com
2
2
Prosjektledelse nr. 1 -2011
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_01_2011.indd 2
NFP_02_2011.indd 2
28.02.11 15.44
09.06.11 15.26
Kjære leser
Prosjektledelse
Mye spennende skjer i og rundt NFP og faget
prosjektledelse generelt. Denne utgaven tar for seg
flere nye sider som ikke før har vært vektlagt, som
det å bli kjent med sine medarbeider, se og bli sett,
forstå og bli forstått og møte hverandre i hverdagen.
Som artikkelforfatteren avslutter sin artikkel om
dette tema med; Det du vil at medarbeiderne skal
gjøre mer av, det gjør de mer av dersom de blir tatt
på fersken i å gjøre det – og effektivt rost for det.
Videre kan du lese hvor viktig og givende det er å
brette opp skjortermene i voksen alder for å ikke bli
akterutseilt, men engasjere og sertifisere seg til mer
kompetanse og større trygghet i arbeidslivet.
Mye i denne utgaven handler om sertifisering, og du kan følge tett de som nettopp har
gjennomgått de prosessene sertifisering medfører. Ja mye handler om sertifisering og
prosjektutvikling, programmer og hjelpemidler, men konferansen Prosjektleder i Front
som gikk av stabelen i våres, tok nettopp viktige temaer som samarbeid og utvikling av
myke verdier, samfunnsansvar og filantropi. Konferansen ble en suksess, og det i seg
selv gir en pekepinn på hvor viktig det er å se etter nye innfallsvinkler og sette andre
ord på prosesser vi alle er den del av – alt for å lære mer og gjøre en bedre jobb – og ha
det morsommere i jobben!
Landets helsevesen er en konstant omstilling og sliter med enorme utfordringer på nær
sagt alle plan. Offentlig sektor er tradisjonelt gode på linjeledelse, men prosjektledelse
er en disiplin som ikke er godt nok utviklet. Dette gir utfordringer, og innen helseIKT foregår det meget spennende prosesser og utviklingsprosjekter. Les mer om hva
Sandefjord kommune arbeider med i denne forbindelsen.
Jeg ønsker deg en strålende sommer!
Utgitt av
Norsk Forening for Prosjektledelse (NFP)
TilknyttetTekna
Teknisk-naturvitenskapelig forening
Postboks 2312 Solli 0201 Oslo
Telefon 22 94 75 00
Sekretær
Lilly Kristin Langnes
([email protected])
NFPs hjemmeside
www.prosjektledelse.org
Redaksjonskomité
Sverre Aamodt ([email protected])
Jan Alexander Langlo ([email protected])
Årsabonnement
4 utgivelser pr.år - Kr.400,Annonser og artikler
Sverre Aamodt. Red.
([email protected])
Layout og trykk
Osigraf AS avd. Oslo
(www.osigraf.no)
Styret 2009/10
Styreleder NFP:
Ernst Midtun, Sandefjord kommune
([email protected])
Styremedlemmer:
Per Otto Moe, Siemens ([email protected])
Per Olav Apalnes, Cogito ([email protected])
Timm Sanders, Avenir ([email protected])
Torill Iversen, Politiets data- og materielltjeneste
([email protected])
Tom Haugstad, Ark.firmaet C.F. Møller Norge AS
([email protected])
Knut M. Heier, COMPAS Consultants as
([email protected])
Leder Oslo avdeling
Catherine Brun-Lie, CBL Projects
([email protected])
Sverre Aamodt
Leder Stavanger avdeling
Roar Strand, ConocoPhillips
([email protected])
Innhold
Leder Agder avdeling
Oddmund Wallevik, Universitetet i Agder
([email protected])
Leder
s4
Bokomtale
s5
Sertifisering høsten 2011
s6-7
Å bli kjent med medarbeidere
s8
IPMA sertifiserte prosjektledere 2010
s 10-12
Norge er vertsland for IPMA
s 14
Praktisk erfaring med IPMA sertifisering
s 15
Prosjektledelse i front 2011
s 16-17
Scrum
s 18-19
Utfordringer
s 20-21
Praktisk styring av usikkerhet
s 22-24
Vin anbefaling
s 25
Kalender
s 27
Leder Vestfold/Telemark avdeling
Petter J Næsgaard, Naesgaard Consulting AS
([email protected])
Redaksjonen tar ikke ansvar for det faglige
innholdet i artiklene.
Forsidebilde:
iStockphoto.com
© Copyright: Kopiering, opptrykk
eller annen bruk av stoffet kun etter
skriftlig samtykke fra utgiver NFP.
Prosjektledelse nr. 2 -2011
3
15.44
NFP_02_2011.indd 3
09.06.11 15.26
Leder
Norsk Forening for Prosjektledelse
-aktivitet og samarbeid
Ernst R. Midtun, Styreleder NFP
Det er selvsagt ikke lett å tilfredsstille alle våre medlemmer til
enhver tid. Vi er en forening som arbeider på ”non profit”
basis, og det blir gjort mye frivillig arbeid av styremedlemmer
sentralt og lokalt, samt medlemmer som bidrar med artikler
og annet. Vi ønsker å øke tilbudet til våre medlemmer, og
mener at vi er på riktig vei, selv om vi kunne ønske oss mer
tempo noen ganger.
Norsk Forening for Prosjektledelse er til for sine medlemmer. Vi arbeider derfor kontinuerlig med å øke
tilbudet i markedet. ”Prosjektledelse i Front” er tilbake.
Vi legger i disse dager siste hånd på en avansert kursportefølje, som starter opp i september. Vi forhandler
for tiden om samarbeid med undervisningsinstitusjoner
om kursopplegg innenfor Prosjektledelse, hvor tilbudet
kan bli modulbasert, gi vekttall og om ønskelige bidra
til IPMA-sertifisering. Vi tilbyr svært avanserte og spesialiserte kurser via vår søsterorganisasjon i Danmark,
Dansk Prosjektledelse. IPMA-sertifiseringen går sin gang.
I denne utgaven finner dere planen for kommende sertifiseringsrunde. Dessuten tilbyr vi nå introduksjonskurs og
IPMA-sertifisering på aktuelle bedrifter, for at bedriftene
skal kunne spare tid og penger. Dersom dette skulle ha
interesse så kontakt vår Generalsekretær Knut M. Heier
på mobil 97121777.
i Norge. Her ser vi for oss en smeltedigel av deltakere
innenfor alle de bransjene som har interesse i å delta i
prosjekter som storsamfunnet og enkelte store private
investorer ønsker gjennomført i infrastruktursektoren.
Nordnet-seminaret 2012 skulle egentlig vært på Island,
men grunnet den vanskelige situasjonen Island er i, så
er det stor sannsynlighet for at vi her i Norge tar på oss
ansvaret for kommende Nordnet-seminar høsten 2012.
Emnet for samarbeidet mellom Sverige og Norge er i
hovedtrekk infrastrukturutvikling på alle plan i disse to
nære nabolandene, og Nordnet 2012 i Norge vil sannsynligvis da bli en forlengelse av seminaret i Sverige fra
2011. Så langt som vi har vært i stand til å vurdere de
utfordringene som finnes innenfor infrastrukturutvikling
i Norge og Sverige, så er det sannsynligvis så mange og
store synergieffekter i erfaringsutveksling og potensielt
samarbeid over grensene, at det vil være verdt å ha fokus
på disse forholdene både i 2011 og 2012 på disse to store
seminarene. Vi håper at du som vårt medlem vil finne
disse seminarene spennende, og ser muligheten til å få
spennende informasjon, høre inspirerende og matnyttige
foredrag, samt bygge nettverk.
08.no
0
2
t
e
n
ord
www.n
Vi ser for oss flere mindre fagsamlinger i Oslo i høst, og
velkommen skal du være.
Se
!
r
e
t
s
a
ing hTil slutt vil jeg gjerne ytre ønske om at du som medlem
d
l
e
m
å
P
kommer tilbake med meldinger, ris eller ros, eller forslag
Nordnet 2011 og 2012
Ellers samarbeider vi også med vår svenske søsterorganisasjon, Svensk Prosjektledelse, om det store Nordnetseminaret, som skal holdes i Gøteborg i november 2011.
Hovedemnene vil omhandle store og små infrastrukturprosjekter som ligge i løypa for iverksettelse i Sverige og
til forbedringer, bruk helst mail og send gjerne til meg.
Vi i styret lover å være lydhøre.
Ha en god sommer alle sammen.
Med NFP
gjennom 40 år
side 6
4
side 12
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 4
09.06.11 15.26
BOKOMTALE
Om 10. udgave af Grundbog i
Projektledelse
TEKST: HANS MIKKELSEN & JENS OVE RIIS
usikkerheder og komplekse forhold,
herunder metoder fra adræt projektledelse.
En cirkulær planlægningsproces
Den såkaldte 5x5 model udgør en ramme
for at skabe en sammenhæng mellem projektopgave, interessenters forventninger og
projektets forløb og organisering. Denne
model egner sig til en gradvis konkretisering og planlægning af et projekt og
understøtter dermed en cirkulær planlægningsproces i de tidlige faser, hvor der
er mange åbne spørgsmål. I lighed med
fremtrædende engelske forskere gør bogen
op med billedet af et projekt som en lineær
række af opgaver.
Den nye udgave af Grundbog i Projektledelse, der
netop er udkommet, er den tiende i rækken, der
startede for 30 år siden. Dens udbredelse har sikret den en markant plads
hos danske projektledere, hos uddannelser i projektledelse og hos det stigende antal
studerende, der ser projektledelse som en konkret måde at praktisere deres fag på. Grundbogen som håndbog
Gennem årene siden 1. udgave har bogen
afspejlet udviklingen i projektledelse som
profession og ledelseskoncept. Hvad er så
det nye i den tiende udgave:
andre interessenter. Det betyder, at det er
en del af projektopgaven at finde de rigtige
løsninger – i modsætning til at arbejde med
udgangspunkt i opstillet kravspecifikation.
Et ledelseskoncept
I modsætning til projektbøger, som
anser fasemodel for projektforløbet for
det primære, præsenterer Grundbog i
Projektledelse et ledelseskoncept, som er
anvendeligt til flere typer af projekter – fra de
enkle gennemførelsesprojekter til de dynamiske udviklingsprojekter. Udgangspunkt
er den såkaldte 5x5 model, der angiver
grundelementer i og omkring ethvert
projekt.
Forandringsledelse
Det er ikke tilstrækkeligt alene at have
som mål at opnå et ønsket resultat, f.eks. i
form af et nyt anlæg, produkt, eller system,
men det skal også forankres hos brugerne
– mange projekter leverer gode løsninger,
men lider fiasko i forandringsprocessen.
Sammen med få supplerende modeller
rummer den et sæt ledelsesprincipper og
grundlæggende metoder, som anvendes
gennem hele projektforløbet. Ideen er situationsbestemt valg af projektudformning,
fremgangsmåde og organisering – hjulpet
af bogens mange praktiske værktøjer. Det
stiller krav til læserens evne til overvejelse
og refleksion, i modsætning til at benytte
en manual. I den nye udgave er der derfor
en udvidet beskrivelse af læring undervejs i
projekter.
En bred tilgang
I modsætning til den traditionelle projektledelseslitteratur med fokus på kvalitet, tid,
omkostninger og handlingsplaner, antog
Grundbog i Projektledelse fra starten en
bredere tilgang bl.a. ved at sætte fokus
på interessenter. Ledelse af samvirket
med interessenterne er nu blevet en fast
bestanddel af projektledelse.
Den nyeste udgave sætter forstærket fokus
på at opnå nytteværdi hos brugerne og
Forandringsledelse har derfor fået en
endnu mere omfattende plads i bogen end
tidligere – igen med tilpasning til forandringsopgavens størrelse og udfordringer.
Forandringen anskues faktisk som den
overordnede opgave, hvor projektet er et af
virkemidlerne i forandringsprocessen.
Accept af usikkerhed og kompleksitet
De foregående udgaver har taget udgangspunkt i den foreliggende projektopgaves
specifikke natur. Det førte til en model til
analyse af, hvad der kan gøre et projekt
vanskeligt at gennemføre – den såkaldte
portrætmodel. Mange projektledere lægger
størst vægt på afklaring af projektets tekniske
udfordringer – men portrætmodellen tilføjer tre andre aspekter: 1) at skabe værdi,
2) at sikre accept og forankring i modtagerorganisationen, og 3) at sikre opbakning fra
projektets interessenter.
Den 10. udgave bringer den situationsbestemte tilgang et skridt videre ved at
tage udgangspunkt i de usikkerheder og
komplekse forhold, som kendetegner
nutidens projekter, men som ofte bliver
negligeret. Der anvises en række metoder og
fremgangsmåder til netop at håndtere
Lige fra den første udgave var der til hvert
kapitel knyttet et appendiks med praktiske
metoder og værktøjer. De er med tiden
blevet udbygget til et omfattende sæt metodeblade og omfatter nu ca. halvdelen af
bogens godt 600 sider.
På den måde kan Grundbog i Projektledelse
tjene som håndbog for praktikeren ved at
kombinere gennemgang af centrale emner,
modeller og begreber med praktiske metoder og værktøjer.
Bogen egner sig for praktikeren og for den
studerende, som får et nyttigt redskab for
deres senere professionelle virke.
Anvendelse af Grundbogen i undervisning
kan støttes af hjemmesiden www.prodevo.
dk, hvorfra bogens ledelseskoncept og
figurer kan downloades. Endvidere er der
opgaver og supplerende artikler.
Flere projekter – et projekt som led i
virksomhedsudvikling
Den 10. udgave udvider kapitlet om
Ledelse af flere projekter ved at se det
enkelte projekt i sammenhæng med andre
projekter – enten de indgår i en portefølje
eller et program. Bogen diskuterer også,
hvordan projektledelse kan indgå som
et vigtigt led i virksomhedsudvikling og
introducerer en sammenhængende model
for Adræt Virksomhedsudvikling. Kapitlet
bygger på to forsknings- og udviklingsprojekter, som forfatterne har gennemført i
de senere år med inddragelse af praksis.
Hans Mikkelsen
[email protected]
Jens Ove Riis
[email protected]
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 5
5
09.06.11 15.26
The association promotes
project management professionalism
in all types of projects
The association has world-wide
influence and recognition through
its vast membership network
IPMA SERTIFISERING - HØSTEN 2011
Bli sertifisert som
kompetent prosjektleder!
- sertifisering etter IPMAs internasjonale standarder
med 4 sertifiseringsnivåer
Nivå A: Sertifisert Prosjektdirektør
Nivå B: Sertifisert Senior Prosjektleder
Nivå C: Sertifisert prosjektleder
Norwegian
Association
of
Norsk Forening
for Prosjektledelse
Project Management
6
www.prosjektledelse.org
Nivå D: Eksaminert i prosjektledelse
Teknisk-naturvitenskapelig
forening
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 6
09.06.11 15.26
Sertifiseringstrinn Nivå A Nivå B Nivå C Nivå D Åpent orienteringsmøte i Oslo Påmeldingsfrist Introduksjonsseminar Søknad med CV og egenvurdering Skriftlig prøve Assessorvurdering Workshop Muntlig eksaminering Innlevering av prosjektledelsesrapport Muntlig eksaminering 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011 25.09.2011 02.09.2011 02.09.2011 02.09.2011 25.10.2011 13.09.2011 13.09.2011 13.09.2011 05.12.2011 05.10.2011 05.10.2011 05.10.2011 08.12.2011 18.10.2011 18.10.2011 18.10.2011 23.01.2012 02.11.2011 02.11.2011 02.11.2011 29.11.2011 30.11.2011 20.02.2012 30.11.2011 21.03.2012 21.03.2012 08.12.2011 09.12.2011 19.12.2011 12.12.2011 31.05.2012 10.01.2012 10.01.2012 10.01.2012 Assessorevaluering Utstedelse av sertifikat Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 7
7
09.06.11 15.26
Å bli kjent med medarbeiderne.
Når jeg snakker med ledere generelt, og prosjektledere spesielt, og spør
dem om hva de virkelig skulle ønske de kunne, svarer de gjerne «lese
tanker». Det kan jeg ikke lære noen, men jeg kan fortelle om hvordan
man blir så godt kjent med folk at man slipper å lese tankene deres.
Tekst: Rolf Lindgren
Hva alle ønsker seg
Noe som alle mennesker har felles, er et
behov for å føle seg sett, møtt og forstått,
og å ha en rimelig grad av forutsigbarhet
over tilværelsen. Nøyaktig hvor mye er
individuelt er vanskelig å si, men alle
har behovene – og det finnes forskjellige
strategier for å tilfredsstille dem. Når disse
behovene ikke blir møtt, privat og på
jobb, mister vi motivasjon.
I arbeidslivet er den viktigste motivasjonsfaktoren gjerne å få anerkjennelse for å
ha gjort en god jobb. Vi gir ansatte lønn
for å møte opp på jobb og gjøre en grei
innsats, men de ansatte får bonus dersom
de leverer bedre. Det er gjerne det vi ser
på som den viktigste motivasjonsfaktoren.
Men virker den?
Vi legger for stor vekt på enkle sammenhenger mellom resultat og belønning som
motiverende faktorer.
Hvorfor belønne folk for det de uansett
skal gjøre?
Ei vanlig innvending mot belønning er at
det er ikke riktig å belønne folk for ting de
skal gjøre av plikt. Men én ting er å få ting
gjort, en annen ting er å få ting gjort når
mange ting konkurrerer og man kan fristes
til å ta snarveier for å få alt gjort i tide.
Den enkle måten å motivere på, er å måle
på ting som er relativt lett å måle, og gi
belønning på tidspunkt som passer å få
administrert det. Problemet er at forskning viser at belønning, i det store og
det hele, virker ikke. Og det går jo mot
hele teorien om motivasjon. Det vil si,
gjør det det?
Hvordan belønne bort motivasjon
Mye av forskningen på motivasjon går
imot hva som er dagligdagse erfaringer.
Motivasjon er mer komplisert enn mange
tror. Det er ikke vanskelig å få oversikt, men
det krever litt jobbing.
8
De gylne regler om motivasjon
En belønning er belønning bare hvis den
belønner
En belønning er noe vi gir til folk når vi
håper at de skal yte bedre. I psykologisk
vitenskap reserverer vi ordet forsterker om
belønninger som faktisk etterfølges av den
atferden vi ønsker. Forskning på forsterkere
har pågått i ca 120 år og mye er kjent om
det – men ikke i industrien, hvor det hadde
vært til nytte!
Belønningen skal komme etterpå
Forsterkeren skal komme umiddelbart
etter den innsatsen som vi vil ha mer av.
Kommer bonusutbetalinga til ferien, forsterker den ferie, ikke salg.
Forsterkere er individuelle
En weekendtur på Hemsedal kan være en
fantastisk premie for noen, men stress og
mas for en annen. Du må kjenne medarbeiderne dine. Din belønning kan være
en annens straff. Penger er en fleksibel
forsterker. Men pengene virker ikke som
belønning før de brukes.
når medarbeideren har gjort et godt stykke
arbeid. De tar dem på fersken i å gjøre det
de skal – og roser dem så fort det er mulig.
Den menneskelige belønningen
De mest potente forsterkerne er forsterkere
som det er lite av. Penger er ikke noe stort
problem for de aller fleste. For mennesker
som har så de greier seg har penger mistet
en del av verdien som belønning.
Det folk rent generelt har for lite av, det er
å bli sett.
Den mest effektive forsterkeren er å bli sett
på a) hvor godt jobben er gjort og b) hvor
mye den krevde. Falsk ros er feil ros. Det
som virker er ikke bare å få ei tilbakemelding som viser at du har skjønt hvordan
medarbeideren hadde det.
Verdien av småprat
Mange ledere kvier seg for småprat. En
effektiv leder er en som vil snakke om ting
som er relevant for jobben. Men det å samle
informasjon om medarbeiderne kan gjøres
målrettet og effektivt. Det er ikke mye som
skal til – noen ord om hva som skjedde sist
helg, hva som opptar medarbeideren, hva
medarbeideren liker å gjøre. Mange ledere
oppfatter det som mer takknemlig å snakke
med medarbeiderne når de vet at den informasjonen de får nå er verdifull – og at å
samle den er en del av jobben.
Lås opp atferd og skap profitt
Det du vil at medarbeiderne skal gjøre mer
av, det gjør de mer av dersom de blir tatt
på fersken i å gjøre det – og effektivt rost
for det.
Hva gode ledere gjør
Gode ledere blir kjent med medarbeiderne
slik at de vet hva de setter pris på. De vet
Rolf Lindgren ledet utviklingen av Det norske Veritas’
kompetansesertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester. I tillegg til å ha arbeidet fem år
som hodejeger, har han også arbeidet fem år som
industriforsker. Han er sertifisert på stort sett det
som kan krype og gå av verktøy for jobbanalyse,
seleksjon og teammodellering. Han bruker dette
sammen med psykologisk kompetanse i seleksjon
ved rekruttering, teamutvikling, coaching, terapi og
karriereveiledning. Han skrev hovedoppgave om
hvordan man kan oversette mellom personlighetsmodeller.
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 8
10.06.11 01.23
ntnu.no/mm
Å lykkes med prosjekter
– er ingen selvfølge…
ta kurs eller en mastergrad fra NtNU!
Høsten 2011 arrangeres:
•Praktiskprosjektledelse
•Frabehovtilprosjekt
•Ledelseogorganiseringavprosjektarbeid
•Strategisksamhandlingmedeksterneaktøreriprosjekter
•CorporateSocialResponsibility(CSR)–samfunnsansvarogetikkiprosjekter
Søknadsfrist:10.juni
NTNU tilbyr:
•Kursfordegsomeriarbeid
•Nettbasertmedkortesamlinger
•Smågruppersomgirtettkommunikasjon
•Valgfrihettilåtaettellerflerekurs(7,5studiepoeng)
•LærekrefterfraforskningsmiljøerpåNTNUogSINTEF
Ønsker du brosjyre om masterprogrammet i organisasjon og ledelse?
Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord <MOL>
NTNU vidErE
Hentnykunnskapderdenskapes
NFP_02_2011.indd 9
Jobbnorge.no
Telefon: 73 59 52 60/ 73 59 66 39
E-post: [email protected]
ntnu.no/videre – ntnu.no/mm
Prosjektledelse nr. 2 -2011
9
09.06.11 15.26
IPMA SERTIFISERTE
PROSJEKTLEDERE I 2010
Vi har gleden av å kunne presentere IPMA sertifiserte og
resertifiserte prosjektledere i 2010.
Norsk Forening for Prosjektledelse og Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening sertifiserer prosjektledere
i Norge i henhold til prosedyrer og innhold utviklet og validert av IPMA – International Project Management
Association. Sertifikatet er en internasjonal dokumentasjon på prosjektledernes kompetanse.
TEKST: KNUT M. HEIER
Ved kompetansevurderingen skilles det
mellom tre grunnleggende kompetanseområder: Ledelsesatferd, prosjektledererfaring og metodekompetanse. Kvalifisert
prosjektledelse betinger at man har en
hensiktsmessig ledelsesatferd, praktisk
erfaring fra vellykket prosjektledelse for
prosjekter med en gitt kompleksitetsgrad,
samt metodekompetanse, alt i henhold til
kravene på det aktuelle nivå.
For å bli IPMA sertifisert på nivå A er
de overordnede kravene at kandidaten har
kompetanse (erfaring og kunnskap) fra å
lede en virksomhets komplekse prosjektprogrammer og prosjektporteføljer, samt kompetanse fra ledelse av støttefunksjoner for
prosjektledelse, program- og porteføljeledelse. Program- og porteføljeledelsen skal
være utført med ansvar for alle ledelsesområder og med et godt resultat.
For å bli sertifisert på nivå B kreves at
kandidaten er kompetent til å lede komplekse prosjekter. Kandidaten må kunne
lede prosjekt med mange delprosjekter/
elementer og relasjoner, med flere
virksomheter og/eller organisasjoner med
multidisipline prosjektmiljøer.
For å bli sertifisert på nivå C kreves at
kandidaten er kompetent til å lede mindre
komplekse prosjekter og assistere prosjektledere i komplekse prosjekter.
For å bli sertifisert på nivå D kreves at
kandidaten innehar, og er i stand til å anvende som prosjektdeltaker, kunnskap om
prosjektledelse som spenner over et vidt spekter av metoder og former for utvist atferd.
10
Sertifiserings pyramide
Presentasjon av sertifiserte prosjektlederne i ulike kategorier:
NIVÅ A – SERTIFISERTE
PROSJEKTLEDERE
Per Hartvik Pedersen
Daglig leder i APM,
Advanced Project
Management AS
E-post: [email protected]
Mobil: 915 70 966
Johnny Heggestad
Prosjektdirektør i Helse
Vest RHF
E-post: johnny.heggestad@
helse-vest.no
Mobil: 908 73 767
Prosjektledelse nr. 4 -2010
NFP_02_2011.indd 10
09.06.11 15.26
NIVÅ B – SERTIFISERTE
/ RESERTIFISERTE
PROSJEKTLEDERE
Jo-Øyvind Andersen
Prosjektleder i
Statens Vegvesen
E-post:
[email protected]
Mobil: 900 50 750
Christer Bogren
Jobber som Project
Manager i Logica Norge AS
E-post:
[email protected]
Mobil: 912 43 866
Eystein Kallhovde
Kontrakt &
Prosjektservice AS
E-post: eystein.kallhovde@
prosjektservice.no
Mobil: 472 36 000
Erland Skogøy Hval
Specialist Engineer i
Aker Solutions
E-post:
[email protected]
Mobil: 912 42 939
Arne Thorstensen
Sertifisert 1. gang i 2005
Resertifisert i 2010
Programleder i
Skattedirektoratet
E-post: arne.thorstensen@
skatteetaten.no
Mobil: 913 97 600
André Walle
Experienced Project
Manager
Ericsson AS
E-post:
[email protected]
tlf. +47 9028 2260
C NIVÅ – SERTIFISERTE
/ RESERTIFISERTE
PROSJEKTLEDERE I 2010
Torill Astrid Iversen
Faggruppeleder
Prosjektledelse i
Politiets data- og materielltjeneste
E-post: torill.iversen@
politiet.no
Mobil: 995 57 900
Åge Andresen
Prosjektleder i
Skatteetatens IT- og
Servicepartner
E-post: aage.andresen@
skatteetaten.no
Mobil: 905 36 012
Trond Bjørgan
Prosjektleder i
Kollektivproduksjon AS
E-post:
[email protected]
Mobil: 913 67 227
Ingeborg Krigsvoll
Prosjektansvarlig i utbyggingsavdelingen i
Kollektivtransportproduksjon AS
E-post: [email protected]
Mobil: 472 86 834
Tore Brathaug
B-sertifisert 1. gang i 2005
Resertifisert i 2010
Director Technia Norway
Technia AS
E-post: tore.brathaug@
technia.com
Mobil: 932 05 521
Trygve Brautaset
Seniorforsker og
Teamleder i SINTEF
Materialer og Kjemi, avd.
for Bioteknologi
E-post:
[email protected]
Mobil: 982 83 977
John Smith Kristiansen
Service manager i
Datametrix AS
E-post: john.kristiansen@
datametrix.no
Mobil: 412 45 968
Stian Gulli Hanssen
Senior Project Manager i
Logica Norge AS
E-post: [email protected]
Mobil: 905 72 748
Rolf Erik Fiskvik
OU-sjef i SINTEF
E-post:
[email protected]
Mobil: 930 32 501
Merete Lassen
Senior prosjektleder i
Tieto Norway - IT
Consulting
E-post: merete.lassen@
tieto.com
Mobil: 905 97 389
Ansgar HeyerdahlSimonsen
Senior Project Manager i
Logica Norge AS
E-post: [email protected]
Mobil: 982 15 519
Heidi Garm
Customer Project Manager
i Ericsson AS
E-post:
[email protected]
Mobil: 952 22 819
Nore Lerum
Prosjektleder i
Logica Norge AS
E-post:
[email protected]
Mobil: 920 15 336
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 11
11
09.06.11 15.26
Lorenzo Lona
Avdelingsleder i
Sweco Norge AS
E-post: lorenzo.lona@
sweco.no
Mobil: 901 22 015
Øivind Sørum
Prosjektleder for e-handel i
Sandefjord kommune/
Innkjøpsavdelingen
E-post: oivind.sorum@
sandefjord.kommune.no
Mobil: 957 71 109
Bjørn Ivar Johnsen
HMS rådgiver,
Infrastruktur Forvaltning
Kollektivtransportproduksjon AS
E-post: [email protected]
Mobil: 938 63 304
Gunnar Reinh Mathiesen
C-sertifisert 1. gang i 2005
Resertifisert i 2010.Procject
Change & Interface
Manager/Coordinator i
Statoil (innleid konsulent)
E-post: [email protected]
Mobil: 934 43 775
Søren Tjørnov
Sertifisert 1. gang i 2005
Resertifisert i 2010
Program Manager i
Mamut ASA
E-post: [email protected]
Mobil: 456 60 927
Gry Lundiin
Prosjektleder i
Politiets data- og
materielltjeneste
E-post:
[email protected]
Mobil: 907 92 806
Arild Mathisen
Oppdragsleder i
Aker Solutions
E-post: arildmathisen@
gmail.com
Mobil: 477 52 696
Lasse Udjus
Sertifisert 1. gang i 2005
Resertifisert i 2010
Seniorrådgiver i
Karde AS
E-post: [email protected]
Mobil: 970 36 244
Lene Lieng Nilsen
Økonomicontroller
Prosjekt i
Kollektivtransportproduksjon AS
E-post: [email protected]
Mobil: 970 97 544
Irene Synnøve Måsøval
Utbyggingssjef i
Kollektivtransportproduksjon AS
E-post: [email protected]
Mobil: 476 73 467
12
D NIVÅ SERTIFISERTE
PROSJEKTLEDERE I 2010
Synne Nygaard
Prosjektleder i
Politiets data- og
materielltjeneste
E-post: synne.nygaard@
politiet.no
Mobil: 971 82 453
Håvard Sletta
Seniorforsker i
SINTEF Materialer
og Kjemi, avd for
Bioteknologi
E-post: Havard.sletta@
sintef.no
Mobil: 930 86 028
Morten Beinset
Konsulent i Safran
Softaware Solutions AS
E-post: Morten.Beinset@
safran.no
Mobil: 932 00 069
Bjarte Olsen
Prosjektleder i
Pragma
E-post: [email protected]
Mobil: 901 97 040
Eli Sødem
Sertifisert 1. gang i 2005
Resertifisert i 2010
Senior Project Manager i
Tieto
E-post: [email protected]
Mobil: 951 62 244
Lars Otto Grindheim
Byggeleder i
COWI AS
E-post: [email protected]
Mobil: 950 34 372
Ieva Utseth
Controller i SINTEF
Materialer og Kjemi
E-post: ieva.utseth@
SINTEF.NO
Mobil: 930 14 088
Stein Erik Sørstrøm
Senior Forretningsutvikler
i SINTEF Materialer og
Kjemi
E-post: Stein.E.Sorstrom@
SINTEF.NO
Mobil: 995 36 050
Anna Håkansson
Prosjektleder i
Kollektivtransportproduksjon AS
E-post: [email protected]
Mobil: 950 92 258
Øvrige sertifiserte / resertifiserte i 2010
Rune Langmo
Nivå B
Rona Skjegstad
Nivå C
Trudi Rød
Nivå C
Inge Aarseth
Nivå C
Lill Burås Hesthaug
Nivå C
Steffen Tronstad
Nivå D
Geir Beinset
Nivå D
Vidar Bakken
Nivå D
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 12
09.06.11 15.26
PROJECT SERVER TIL SKYEN
Intersoft og Doorway har gått sammen for å flytte Microsoft Project
Server ut i skyen.
Dette gjør at du vil kunne få all funksjonalitet til MS Project Server og et
ekte prosjektstyringsverktøy, uten å måtte håndtere kostnadene
knyttet til IT og drifting selv.
Du får:
• Ressurs- og porteføljestyring,
samt rapporteringsmuligheter
• Lavere investeringskostnad
• Hurtig tilgjengelighet
• Intersofts kompetanse på MS Project
• Samhandling på tvers av organisasjoner
Du får den fulle funksjonaliteten til Microsoft Project Server 2010 til
kun NOK 30 000 for 10 brukere i en 6 mnd prøveperiode.
Vi er nå igang med pilotkunde, og vil ha en fullstendig løsning oppe over
sommeren!
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 13
13
09.06.11 15.26
Fra møtet I Riga, Latvia i mars 2011.
Representanter fra IPMA : Dr Xue Yan,
Vice President Certification (nr 1 fra venstre); Mr Roberto Mori, President (nr 3 fra
venstre) og Mrs Brigitte Schaden, Chairman,
IPMA Council of Delegates (nr 6 fra venstre),
møter representanter fra den lokale foreningen i Latvia, Transparency International og
Latvias Finansdepartement.
Bildet er hentet fra : http://www.ipma.ch/resources/news/Pages/LatviaHostsCouncil.aspx
Norge er vertsland for IPMA Council of
Delegates Meeting, 22-25 september 2011
Øverste styrende organer i IPMA (International Project Management Association) møtes to ganger pr år.
Høsten 2011 er møtet for første gang lagt til Norge. Og hva er mer naturlig enn å legge møtet til Drammen,
Norges mest prisbelønte by når det gjelder byutvikling?
AV U.DIR. JORUNN WOLSTAD, UTENRIKSDEPARTEMENTET
Ca 100 delegater fra 53 land over
hele verden møtes til intense arbeidsdager i Drammen. Delegatene er høyt
profilerte prosjektledere fra næringsliv,
offentlig forvaltning og univeritetsmiljøer.
Delegatene vil, til tross for hektisk møtevirksomhet, få anledning til å studere
Drammenselva fra Skutebrygga restaurant, og byen fra Spiraltoppen, hvor den
norske vertsforeningen, NFP, inviterer til
Family Dinner lørdag kveld.
Samlingen benyttes også til nettverkbygging og til å knytte kontakter mellom land
og interessegrupper av ulike slag. Lokalt
næringsliv kan møte delegatene gjennom
stands på First Ambassadeur hotell, hvor
samlingen skal holdes.
IPMA er en paraplyorganisasjon for nasjonale foreninger i de ulike landene fra alle
kontinenter. Norge, ved NFP, har vært
medlem siden 1982. Knut M. Heier er
Norges delegat til møtene.
I Norge er IPMA best kjent som organisasjonen bak IPMA’s sertifiseringsordning for prosjektledere. IPMA tilbyr
også sertifisering av konsulenter innen
14
prosjektledelse og har en ordning for
evaluering av en organisasjons modenhet
innen prosjektledelse.
De to siste ordningene er foreløpig ikke
innført i Norge. IPMA driver imidlertid
aktiviteter innen flere områder, som:
• Awards
• Education and Training
• Research (inklusiv utstrakt
kontakt til EU)
• Young Crew
IPMA’s president, Mr Alberto Mori, sier
dette om foreningen: “IPMA is an organization that is a body of knowledge, body
of competence, and our goal is to show
our skills to the wider public and to ensure
added value to development and increase
the recognizability of the sector”.
valgte delegater. Søndag etter lunsj gjennomføres imidlertid en del workhops som
er åpne for spesielt interesserte. Du kan lese
mer om alt dette på www.ipma.ch
Mer om programmet i neste nummer av
bladet. Ønsker du å vite mer nå, kan du
sende mail til [email protected]
Drammen
Øverste organ, Executive Board, har møter
hele langhelgen. Fredag er øremerket for
møter med sertifisering som tema. Denne
aktiviteten ledes av Certification and
Verification Management Board (CVMB).
Lørdag og halve søndag gjennomføres
Council of Delegates – møtet. De fleste
møtene er lukkede og bare tilgjengelig for
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 14
09.06.11 15.26
Praktiske erfaringer med IPMA sertifisering
Første gangen jeg hørte om sertifisering var på 80-tallet. Det var en skotte. Siden han ikke var så høyt
skolert, trodde jeg sertifiseringen var en slags fagutdannelse. Situasjonen var mer gunstig for meg.
Lang teknisk- og ledelsesutdannelse talte sitt eget språk. Prosjektledersertifisering var ikke noe for
meg, trodde jeg.
TEKST: EYSTEIN KALHOVDE
For noen år siden fikk
jeg en tankevekker.
Universitetspapirene
mine var blitt over
20 år gamle. Bevis
på etterutdannelse
eller nyere formalkompetanse hadde
jeg ikke. Samtidig la
jeg merke til fremadEystein Kallhovde
stormende og høyt
Kontrakt &
utdannede kolleger,
Prosjektservice AS
som stadig lot seg
sertifisere innenfor prosjektledelse. Var jeg
iferd med å bli akterutseilt?
Noe måtte gjøres. Gamle laurbær måtte
fornyes. Aller først gikk jeg igang med
sertifisering innen prosjektledelse. Valget
falt på IPMA (International Project
Management Association). Deretter tok
jeg sertifiseringer innenfor ”contract
management” (CCCM), ”quality systems management” (QSM) og ”process
management” (ITIL). Alt dette får jeg
skrive om i neste utgave av Prosjektledelse.
Denne artikkelen omhandler bare IPMA
sertifiseringen.
Prosessen mot IPMA sertifisering tok flere
måneder. Underveis fikk jeg rikelig anledning til personlig refleksjon og faglig ettertanke om prosjeklederens egentlige rolle og
ansvar. Mine perspektiver på prosjektledelse
fikk nyttige justeringer.
Måten jeg gjorde ledelsesinnsats endret seg i
løpet av sertifiseringen.
Før sertifiseringen påtok jeg meg mangt og
meget i egenskap som prosjektleder. Strengt
tatt hørte mye til andre fagområder enn
prosjektledelse. Jeg følte meg ofte meningsberettiget i tekniske- og administrative
saker. Egentlig burde jeg ha søkt mer støtte
hos fagekspertisen. Sertifiseringen bidrog til
å gjøre meg mer klartenkt. Grenseflatene
mellom prosjektledelse og nærliggende
fagområder ble tydeligere enn før.
Man skal ikke ta til takke med medarbeidere
bare fordi de har ledig tid. Det kan være
farlig. Både relevant kompetanse og personlige egenskaper er viktig. I noen tilfeller
kan mangel på kvalifiserte medarbeidere
faktisk være et speilbilde av prosjektlederens
egne kvalifikasjoner; og en forklaring på
hvorfor han mangler gjennomslagskraft hos
sine foresatte. Prosjektledersertifiseringen
gjorde meg veldig bevisst på dette.
Alle må marsjere i takt. Kanskje det lyder
militært, men tilhørighet og følelsen av
felles måloppnåelse er viktig for en prosjektgruppe. Felles forståelse av forventninger må
fasiliteres av prosjektleder, men full enighet
er ikke en betingelse for å ta en beslutning.
Dette er prosjektlederens domene.
Som frittstående forretningsrådgiver
og prosjektleder, har alle sertifiseringene
(IPMA, CCCM, QSM og ITIL) hatt stor
forretningsmessig betydning. Responsen i
markedet har vært svært god. Det er lettere
enn før å komme i utbytterik dialog med
potensielle oppdragsgivere. Dette er også en
praktisk erfaring.
I mitt konkurranseutsatte yrke er responsen
fra markedet avgjørende viktig. Hvis jeg
hadde vært vanlig ansatt i et stort firma,
ville jeg kanskje ikke ha merket dette like
sterkt. Mitt råd er likevel: Ha et bevisst
forhold til egen formalkompetanse fordi
det er interessant og utviklende, og fordi det
gjør deg profesjonell og konkurransedyktig
i yrkeslivet.
IPMA økte også min bevissthet på gjennomføringsevne.
En utålmodig prosjekt-leder må ikke la seg friste til å løpe alene,
langt foran teamet.
Prosjektledelse nr. 2 -2011
o
NFP_02_2011.indd 15
15
09.06.11 15.26
Panelet som vurderte sertifiseringsmodellene opp mot hverandre besto av (f.v.) Nils Ihlen, Arnfinn Kolstad. og Halvard S. Kilde.
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011:
Viet en dag til de myke verdiene
Synes du det er uvant å forestille seg dresskledde toppledere og forretningskometer snakke om medmenneskelighet,
kulturforskjeller og forståelse? Da burde du ha vært på Hotell Continental i april. Da Prosjektledelse i
FRONT 2011 gikk av stabelen var fokuset på nyskapning, samfunnsansvar og varige verdier.
TEKST: INA STRØM FOTO: HELGE LIEN
Det er klart det også handlet om sertifisering, om effektorientert prosjektutvikling,
Lean og Scrum. Men årets program var
litt på siden av det vanlige repertoaret,
med foredragstitler som ”Tett samarbeid
- nøkkelen til suksess,” ”Samfunnsansvar
i prosjekter, ” og ”Utvikling hos myke
verdier hos prosjektlederen.”
– Vi vil gi prosjektledere noe nytt å tenke
på. Det behøver ikke alltid handle om
kostnad og effekt. Slik forklarer Catherine
Brun-Lie valg av program for dagen. Hun
er styreleder i NFP Lokalforening Oslo
og fornøyd arrangør av Prosjektledelse i
FRONT 2011.
Den første Prosjektledelse i FRONT -konferansen ble holdt for om lag 15 år siden.
Brun-Lie og resten av arrangements16
komiteen kan med andre ord dra veksel på
en god mengde erfaringer.
Brun-Lie forteller at de hvert år setter sammen programmet med tanke på å ha noe
for de fleste av landets prosjektledere. De
har som mål å vise et tverrsnitt av det som
fenger fagmiljøet. Samtidig ser komiteen
stadig etter nye innfallsvinkler. – Vi vil
utfordre litt, og gi ny input. Derfor drar vi
gjerne inn nye typer mennesker. I år har vi
for eksempel Stine Lise Hattestad Bratsberg
som foredragsholder i plenumdelen. Hun
satte standarden, og ble utfordret av konferansier Magne Lerø. Hun hadde en særlig
god vinkling i sin omtale forholdet mellom
CSR og filantropi, mener Brun-Lie.
Etter Hattestad Bratsbergs CSRforedrag, fulgte Hans Christian Magnus i
Magne Lerø
Prosjektledelse nr. 4 -2010
NFP_02_2011.indd 16
09.06.11 15.26
BASECAMP opp med sine betraktinger
rundt temaet samfunnsansvar. Deretter
kunne deltakerne velge mellom to ”strømmer” eller foredragsrekker. Her kunne en
høre om ambisiøse planer for Follobanen,
innføring av nytt tilsynssystem i mattilsynet,
og om LEAN-innføringen i Skattetaten.
Thorolf Huus i Wilh.Wilhelmsen
fortalte om sine erfaringer med kulturelle
forskjeller. I tillegg ble det gitt presentasjoner av Forsvaret, Statens pensjonskasse og Politiets data- og materielltjeneste.
Deltakerne kunne også møte representanter fra Project Place, Microsoft, Intersoft,
IPMA og Holte Consulting, som var på
plass med utstillinger og gode råd.
Som siste post på programmet, ble ulike
sertifiseringsstandarder belyst gjennom
en paneldebatt hvor Nils Ihlen (Holte
Consulting), Arnfinn Kolstad og Halvard
S. Kilde (Metier) og satte PMP, Prince2 og
IPMA opp mot hverandre.
– Paneldebatten var kjempeinteressant. Jeg
har lest om de forskjellige alternativene,
men i dag fikk jeg noen nye perspektiver.
I tillegg er det fint å få bekreftet at en har
en stort sett riktig forståelse av det hele, sier
konferansedeltaker Tor Magne Howlid fra
Forsvaret. Han har vært til stede hele dagen,
og virker veldig fornøyd. – Særlig det som
hadde fokus på metode synes jeg er interessant. Det var veldig mye bra på programmet! Så mye at jeg tidvis var redd for om
hadde valgt feil ”strøm”, sier Howlid.
Nye perspektiver fikk også konferansier
Magne Lerø. – Jeg kommer jo litt utenfra.
Dette er veldig interessant å være med på.
Catherine Brun-Lie takker Magne Lerø for innsatsen.
Jeg liker å oppdatere meg på feltet.
Lerø gjør vanligvis ikke slike jobber, men da
NFP henvendte seg til ham, ble han fristet
til å gjøre et unntak. Temaet trigget meg.
Som redaktør (ukebladet Ledelse, journ.
anm.) er jeg jo i en prosjektlederrolle, og
på kjøpet har jeg fått noen gode ideer til
artikler. I tillegg er det inspirerende å være
her på et mer generelt nivå. Tenk hvor
mange flinke, hardtarbeidende folk som er
til stede på ett sted, sier Lerø og skuer utover
salen på Hotel Continental.
Lerø loset deltakerne gjennom programmet med spørsmål, kommentarer og
betraktninger. Som redaktør i Ukeavisen
Ledelse, med bakgrunn som direktør
i Vårt Land, adm. dir ved Lovisenberg
Tor Magne Howlid var fornøyd med dagen.
Personlig synes jeg det er mest interessant når
fokuset er på metode, oppsummerte han.
sykehus, forlagssjef og styremedlem i en
rekke bedrifter og organisasjoner har han
en bred plattform å hente relevante innspill fra. Han er utdannet teolog med
studier i bedriftsøkonomi og Master of
Management fra BI
–Vi vil gjerne fornye oss hele tiden. Dra inn nye mennesker, gi input slik at prosjektlederne får
noe nytt å tenke på, sier Catherine Brun-Lie.
Helt på tampen av dagen treffer vi arrangementskomiteen. Lokalet er i ferd med å
tømmes for folk. Igjen står Kirsti Møglestue,
Torill Iversen, Lilly Kristin Langnes og
Catherine Brun-Lie med et noe slitent drag
over øynene og store, store smil. Det tar på å
arrangere en konferanse av denne størrelsen
basert på pur dugnadsånd. Men nå kommer
belønningen. En lang rekke komplimenter
og lyden av ”trauste prosjektledertyper” som
pludrer inspirert på vei ut av Continental.
Et tydelig tegn på at komiteen har truffet
blink også i år.
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 17
17
09.06.11 15.26
Scrum
– kan det benyttes i alle prosjekter?
Scrum er et begrep mange har hørt om, men vet vi hva det innebærer, og er det en metode som kan brukes i
flere prosjekter enn i bare programvareutvikling? Utrykket Scrum kommer fra spillet Rugby og betyr: «å flytte
seg i samlet tropp», som i utgangspunktet høres ut som en god ide, dersom man skal gjennomføre en oppgave
sammen med andre.
Tekst: Svein I. Berg
Hva er da Scrum i prosjektsammenheng
og hva innebærer det å ta det i bruk som
metode for å gjennomføre prosjekter? Kort
fortalt er Scrum kun et rammeverk som
definerer noen faste handlingspunkter man
må gjennomføre, dersom man skal kunne
«ta ut» fullt utbytte av metoden. Innholdet
forøvrig er helt og holdent opp til prosjekteieren og som utføres av Scrumteamet.
Vi har med andre ord to viktige elementer
i et Scrumprosjekt: handlingspunktene og
Scrumteamet.
Vi skal ta for oss disse to elementene senere,
men først skal vi se nærmere på tanken bak
Scrum og hvorfor metoden ble etablert.
I den offisielle Scrum Guiden legges det
vekt på at Scrum er utviklet i en empirisk
teori, mao. gjennom prøving og feiling,
og det finnes, så vidt meg bekjent, ingen
vitenskapelige studier som kan konkludere
med at dette er den beste metoden for å
gjennomføre et prosjekt. Man støtter seg på
de suksesshistorier som finnes, og de er det
mange av!
Påstand: Scrum er like mye en filosofi
som et rammeverk konstruert for å løse
kompleksitet! Hva mener jeg så med det?
Utgangspunktet for Ken Schwaber og
Jeff Sutherland, grunnleggerne av Scrum
metoden, var at de ønsket å utvikle en
modell som bidrar til at man får det beste
ut av ressursene. Noen nøkkelverdier for å
få dette til er respekt, kommunikasjon, og
dedikasjon. Et Scrumteam skal være sammensatt med tverrfaglige ressurser, som respekterer hverandres fagfelt. I et Scrumteam
kommuniseres det hyppig, men ikke lenge
hver gang. Scrumteamet har ingen sjef
i tradisjonell forstand, så dedikasjon fra
medlemmene er essensielt for å skape motivasjonen, som gjør at alle fungerer optimalt.
Derfor er første og kanskje viktigste skritt
for en organisasjon som vil innføre Scrum,
at de aksepterer filosofien bak metoden.
Dersom man mener Scrum er det rette
for bedriften, må man følge reglene for
å få effekt ut av metoden. Dette virker i
utgangspunktet veldig strengt og avvikende fra grunnfilosofien. Men erfaringer
fra Scrumbaserte prosjekter viser at det er
særdeles viktig å følge oppskriften. Heldigvis
er oppskriften enkel. Et annet element for å
lykkes er at man hele tiden evaluerer innsatsen,
for å gjøre det bedre i neste omgang. Som
Ken Schwaber skriver i sin blogg:
”Scrum is like chess. You either play it as
its rules state, or you don’t. Scrum and
chess do not fail or succeed. They are either
played, or not. Those who play both games
and keep practicing may become very good
at playing the games. In the case of chess,
they may become Grand Masters. In the
case of Scrum, they may become outstanding
development organizations, cherished by
their customers, loved by their users, and
feared by their competitors.”
Scum modellen.
18
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 18
10.06.11 01.23
”
st
Han mener altså at det ikke er metoden eller
regelen som svikter, men organisasjonen.
Det finnes mye god informasjon om Scrum
på nettet, se f.eks: www.scrum.org.
Som nevnt blir det definert et Scrumteam,
som består av en tverrfaglig sammensatt
gruppe på 7 (+/-2) en ScrumMaster og
en Produkteier. Metoden definerer en
arbeidsperiode på fra 1 – 4 uker, som kalles
en sprint. Det som skal gjøres i denne perioden bestemmes av Produkteier i samarbeid
med resten av teamet, når oppgavene er
definert er det gruppen som bestemmer
rekkefølgen på oppgavene. Scrummasterens
oppgave er å være tilrettelegger og coach
for gruppen, samt påse at reglene blir
fulgt i sprinten. En viktig oppgave for
Produkeieren, som av erfaring er vanskeligst
å få gjort, er å fylle opp en produktbacklog,
som det skal plukkes oppgaver fra i neste
sprint. I løpet av en sprint er det en rekke
handlingspunkter eller møter som må gjennomføres. Dette er Scrummasterens oppgave.
er så spesielt at det ikke kan brukes i andre
prosjekter? – Neppe!
Fler ser nå muligheter for å innføre
Scrummetoden i andre typer prosjekter.
Den største utfordringen er mangel på
kunnskap om metoden og motstand fra
etablerte Prosjektmiljøer.
fungerende Prosjektmodell. Scrum skal sees
på som et verktøy som utfyller prosjektmodellene, som allerede brukes i organisasjonen. Det er fritt frem for å fylle modellen
med det innhold som passer prosjektets
behov.
Det burde ikke være noen grunn til
bekymring. Scrum er en metode for å løse
kompleksitet i ethvert prosjekt og ikke
en erstatning for en veldefinert og godt
Svein Ivar Berg er 43år bosatt i Drammen
utdannet høgskoleingeniør fra Høgskolen i
Sør-Trøndelag - 2000
Jobbet som prosjektleder og utvikler i
MultiPlus Solutions fra 2001 - 2007
Konsulent i Pragma AS 2007 - 2009
ScrumMaster i Kongsberg Protech
Systems 2009 – 2011
Har Prosjektledelse fra BI 2008 og ble
Sertified ScrumMaster 5.2009
Scrum brukes primært innen programvareutvikling. Er det grunn til å tro at dette
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 19
19
10.06.11 01.23
UTFORDRINGER
– fra et utviklingsprosjekt innen helse-IKT
Offentlige sektor er tradisjonelt gode på linjeledelse, mens prosjektledelse er en ledelsesdisiplin som
ikke er godt utviklet. Det gjennomføres tusenvis av såkalte prosjekter i offentlig sektor hvert år, flest
utviklingsprosjekter.
TEKST: BJØRN LARSEN
Det er grunn til å tro at det er i utviklingsprosjekter hvor prosjektledelseskompetansen oftest svikter, samtidig som utviklingsprosjekter normalt er mest krevende å
gjennomføre. Det er vanskelig å prissette
denne manglende kompetansen, men jeg
våger påstanden om at det er betydelige
summer.
Omstrukturering i helsevesenet
Helse-Norge skal omstruktureres fra 2012
med den såkalte helsereformen.
Helseministeren har uttalt at elektronisk
kommunikasjon mellom helseaktørene
må fungere for at man skal lykkes med
reformen.
Norge er langt framme når det gjelder
elektroniske løsninger internt i organisasjoner, både i kommunene, hos fastlegene
og på sykehusene. Alle har elektroniske
pasientjournalsystemer.
hetslovgivningen vanskeliggjør deling av
informasjon, manglende standardisering,
og uenighet mellom fagprofesjonene om
de helsefaglige løsningene m.m..
Sandefjord har vært aktivt med i utviklingen av systemer for elektronisk kommunikasjon i helsesektoren siden 2004.
Arbeidet har hele tiden vært organisert
som velfungerende prosjekter.
”Meldingsløftet” er navnet på et nasjonalt
prosjekt som har som mål å etablere elektronisk kommunikasjon mellom aktørene.
Resultatmålet er at pasientinformasjon
mellom kommunen, fastlegene og sykehuset skal skje elektronisk. Effektmålet
er at pasientene skal få bedre behandling
og oppleve bedre samhandling mellom
behandlingsaktørene. Noe som også gjør
at behandlingsaktørene vil oppnå større
effektivitet i sin virksomhet.
Utfordringer
Utfordringen i Norge fram til nå har vært
at disse pasientjournalsystemene ikke har
kunnet kommunisere med hverandre. Vi
er mange som synes det er merkelig at ikke
dataverdenen har kommet lenger, men
dette er utrolig komplisert; i forhold til at
teknologi ikke er utviklet, pasientsikker-
Bjørn Larsen har ledet prosjekter i helse- og
sosialetaten i Sandefjord kommune de siste 13
årene. Han er IPMA-sertifisert på nivå B, som
senior prosjektleder.
Jeg er nå prosjektleder for prosjektet
”Meldingsløftet” i Sandefjord kommune.
Prosjektplanen med mål, strategi og
virkemidler er tydelig. Den store utfordringen ligger i at prosjektet er avhengig
av aktører som prosjektleder ikke har
instruksjonsmyndighet overfor, og i begrenset grad har belønningssystemer og
sanksjonsmuligheter overfor. Målene må
derfor oppnås med gode samarbeidsrelasjoner med gjensidig forståelse av mål. I
noen grad kan det inngås avtaler og kontrakter mellom aktører, men dette kan på
langt nær alene sikre måloppnåelse.
På neste side har jeg tegnet en skisse
som kan gi et bilde av hovedaktørene i
prosjektet jeg nå leder. Prosjektlederne
til aktørene med stiplet linje har jeg som
prosjektleder ingen eller liten instruksjonsmyndighet overfor.
Litt om aktørene
Fire andre Vestfoldkommuner skal i kjølvannet av Sandefjord rulle ut løsninger
som Sandefjord har pilotert.
De fire kommunene har etablert sine prosjekt
med egne prosjektledere og som er kontaktpersonene mot Sandefjord.
Det er 12 fastlegekontorer i kommunen
med til sammen 33 leger. Fastlegene er
selvstendige næringsdrivende. Kommunen
og enkelte fastlegekontorer kommuniserer
elektronisk med stort hell. Det skal betydelig arbeid og overtalesesevne til for å få til
samarbeidet med fastlegene. Økonomisk
stimulering har vist liten betydning for
samarbeidet.
Sykehuset har et
eget prosjekt, med
tilsvarende mål som
sandefjord.
20
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 20
09.06.11 15.26
Programvareleverandørene er avgjørende
for å få til elektronisk kommunikasjon.
Det gjelder både i forhold til å følge
standardiserte løsninger, å utvikle løsninger og å levere innen avtalte frister.
Leverandørene innen sektoren har god
kompetanse, men har begrensede ressurser
til utvikling. Utviklingskostnader dekkes
hovedsakelig av leverandørene selv.
aktørene. Det er derfor nødvendig å skape
engasjement, bygge relasjoner og samarbeidsstrukturer.
Risikoanalysene avslører mange fallgruver,
ikke minst tidsperspektivet. Aktørenes
gjensidige avhengighet gjør at hvis en
aktør ikke kan levere i tide så får det
betydelige konsekvenser for de øvrige
aktørene. Kravet til prosjektleders personlige egenskaper innen kommunikasjon og samhandlingskompetanse er derfor
avgjørende for å lykkes.
Helsedirektoratet er sponsor for prosjektet
og har satt noen rammer for gjennomføringen. Prosjektet rapporterer også til
helsedirektoratet.
Hva er suksessfaktorene?
Suksessfaktorer ved denne type prosjekter
er samarbeid om et felles mål. Det er
ingen tvil om at denne type prosjekter er
svært krevende. Den store utfordringen er
knyttet til samarbeid med aktørene med
stiplede linjer i skissen ovenfor. Dette er
som nevnt aktører prosjektleder ikke har
instruksjonsmyndighet overfor. Det er
begrenset økonomi i prosjektet til å betale
Utviklingsprosjektet er 80% endring av arbeidsprosesser og 20% IKT. Her fra en workshop hvor
arbeidsprossser blir kartlagt.
Prosjektsponsor: Helsedirektoratet
Styringsgruppe:
Sammensatt av aktører fra
Sandefjord kommune, sykehus,
fastleger, fagforening, 12 kommunesamarbeid i Vestfold
Prosjektleder for
sykehuset i Vestfold
12 fastlegekontor i
Sandefjord
Prosjektleder med
prosjektmedarbeidere
Prosjektleder for
hver av 4 kommuner
Programvareleverandører
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 21
21
09.06.11 15.26
PRAKTISK STYRING AV USIKKERHET
I ET EIERPERSPEKTIV
(PUS-prosjektet)
Mange prosjekter feiler på å oppnå sine resultatmål med avtalt tid, kostnad og kvalitet. Selv om et
prosjekt er fullført i henhold til en forhåndsdefinert ramme av tid, kostnad og kvalitet, kan fokus på
denne rammen sikre at prosjektet oppnår sin hensikt og effekt? Er det greit å anta at verden er stabil og
forutsigbar, og lage grundige planer i begynnelsen av prosjektet og forholde seg fast til dem i senere faser?
TEKST: ANANDASIVAKUMAR EKAMBARAM OG AGNAR JOHANSEN
Bakgrunn
Det
finnes
mange grunner
for å forske på
temaet usikkerhetsstyring i
prosjektvirksomheter. Over tid, har man
observert at en god del prosjekter har
manglende evne til å levere sine resultatmål til avtalt tid, kostnad og kvalitet
– de klassiske styringsparameterne i det
som blir omtalt som oppgaveperspektivet
(Andersen, 2005). Oppgaveperspektivet
ser ut til å anta at verden kan planlegges
og styres. Forstår man problemet og interessentenes behov, er det da mulig å lage
et forutsigbart løp som produserer det
man har bestilt. Man er opptatt av indre
effektivitet – dvs., prosjektet skal lage en
detaljert plan tidlig i prosessen, og gjennomføre prosjektet etter den så effektivt
som man kan. Prosjektsuksess vurderes ut
fra om resultatmålet blir levert til rett tid,
kostnad og kvalitet. Om prosjektet bidrar
til de ønskede effekter er da prosjekteierens eller samfunnets problem.
Oppgaveperspektivet har og har hatt
stor gjennomslagskraft i ingeniørdrevede
fagområder og prosjekter de siste 40-50
år. Det er utarbeidet utallig hyllemeter
med teori i Norge og i den store verden
som beskriver hvordan prosjekter kan
planlegges og styres i detalj. Men tross
all teori som er skrevet, ser det ut at
mange prosjekter fortsatt feiler på det som
anses som viktigst i oppgaveperspektivet,
22
nemlig levere resultatmålet med avtalt
kvalitet til rett tid og kostnad.
Men, det som kanskje mer alvorlig er
at flere prosjekter feiler også på å gi de
ønskede effektene eller gevinstene for sine
eiere. Da står man med en arbeidsform
hvor det brukes enorme pengesummer
årlig, som i manglende grad evner å levere
resultater til rett tid, kostnad og kvalitet,
og har for liten fokus på nytte for de som
finansierer prosjektene eller skal bruke
prosjektets leveranse.
Dette problemet kan adresseres på flere
måter - en kan velge å videreutvikle /
forbedre oppgaveperspektivet, eller en kan
forsøke å skifte perspektiv og derigjennom
erverve nye viten eller kunnskap.
I prosjektet “Praktisk styring av usikkerhet
i et eierperspektiv” (PUS-prosjektet) har
vi valgt å ta utgangspunkt i oppgaveperspektivet. Men, vi tror at det er noen grunnleggende problemer som må adresseres i
dette perspektivet. Vi mener at en må få
større fokus på fremtidig effekt og nytte
i dette perspektivet. Det er ikke godt
nok om prosjekter leverer sine resultater
i henhold til de tre styringsparameterne,
hvis nytteeffekten uteblir for prosjekteiere.
Vi tror at det er i liten grad mulig å forutsi
hvordan behovene til en prosjekteier, som
har ansvar for et langvarig prosjekt, vil
være 3 til 5 år frem i tid. Noe som igjen
betyr at detaljerte planer som fryses i
tidligfase av prosjektet kan sies å være
utilstrekkelig eller ikke det mest optimale
for mange prosjekter. Vi mener videre at
alle prosjekter i større eller mindre grad
påvirket av prosjekteierens vekslende krav
og forventninger.
Prosjekter opplever usikkerhet fra sine
eiere (strategisk usikkerhet), omgivelsene
(kontekstuell usikkerhet) og internt
(operasjonell usikkerhet) (Rolstadås og
Johansen, 2008). Et prosjekt kan bli påvirket av mange faktorer. For eksempel, kan
det bli påvirket av fremtidige kundekrav,
andre konkurrerende prosjekter i eller
utenfor egen organisasjon og den generelle
samfunnsutviklingen. Noe som betyr at
det er riktig å betrakte prosjekter som et
åpent og usikkert system fremfor et lukket
og forutsigbart system.
Vi mener derfor at enda flere analyser
og bedre planer i tidlig fase vil bidra lite
til å løse det grunnleggende problemet,
nemlig at prosjekter lever i en uforutsigbar, omskiftlig og usikker verden. Hvis
man velger å se på prosjekt som et åpent
system, må prosjektlederen (ledelsesteam)
og prosjekteieren først og fremst jobbe
sammen på en effektiv måte. De må lære
å analysere og håndtere den vekslende
kontekstuelle, strategiske og operasjonelle
usikkerheten som prosjektet utsettes for
gjennom prosjektets forløp. Videre bør
man erkjenne at sluttkundens behov og
krav til funksjonalitet vil komme til å
endre seg, og dermed vil mer “front end
loading” ikke være tilstrekkelig.
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 22
09.06.11 15.26
ble testet ut i denne fasen; for eksempel, matrise for visualisering av usikkerhetssituasjonen, usikkerhetsregister
for oppfølging av usikkerhetsarbeid og
månedsrapportering av usikkerhet i caseprosjektene. Noen av andre aktivitetene
knyttet til denne fasen var: arbeid med
kursopplegg, kulturbygging med SUSfokus, erfaringsrapporter fra 4 av case
prosjektene.
De 6 hovedbedriftspartnerne
Med disse tankene i bakgrunn ble PUSprosjektet startet i 2006 i samarbeid med
Norsk senter for prosjektledelse (NSP) og
Norges forskningsråd. Tre akademiske
partnere (NTNU, BI og SINTEF) og
6 hovedbedriftspartnere var knyttet til
prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2010.
De 6 hovedbedriftspartnerne var: Statoil,
Jernbaneverket, Statsbygg, Statens vegvesen,
Telenor og Forsvaret.
Prosjekteier perspektiv
Prosjekteier er en som har rettigheter til
og er ansvarlig for prosjektet. Olsson et al.
(2007, side 7) sier:
“The beauty behind the concept of a project
owner lies in the fact that a project owner
has incentives for weighing costs against
benefits for a project. Project owners are
therefore expected to strive for project governance aimed at maximising the value from
the project.”
Prosjekteier perspektiv fokuserer på prosjekteierens rolle og samarbeid mellom
prosjekteier og prosjektleder. Dette perspektivet er nyttig for å forstå viktige
aspekter som påvirker prosjekter; prosjekteier kan se noe viktig fra sitt ståsted
som prosjektlederen ikke kan se fra sitt
ståsted, og vice versa. Når disse to aktørene
jobber sammen effektiv, da kan man få en
bedre forståelse av usikkerhetssituasjonen
knyttet til prosjektet. Dette samarbeidet
og den bedre forståelsen kan føre prosjektet
til å håndtere usikkerheten effektivt.
Et av de viktige elementene i PUSprosjektet er fokus på muligheter i usikkerhetsstyring i prosjekter. For mer
informasjon om dette, se på artikkelserie
‟Muligheter i prosjekter” publisert i bladet
Prosjektledelse (nr. 3 og nr. 4 i 2009 og
nr. 1 i 2011).
Noen resultater / erfaringer
I samarbeid med det PUS-prosjektet,
startet Statsbygg sitt eget utviklingsprosjekt som heter “Styring av usikkerhet
i Statsbygg” (SUS-prosjektet). SUSprosjektet er en del av PUS-prosjektet, og
Statsbygg samarbeidet tett med forskere
som er knyttet til PUS-prosjektet. SUSprosjektet har hatt tre faser:
• Uttesting i case-prosjekter (20072009): De case-prosjektene var: Samisk
Vitenskapsbygg, Norges bank, Domus
media, Regjeringskvartal (R6), Halden
fengsel, Høgskolen i Vestfold, og Institutt
for informatikk II. Metodikk og verktøy
• Utvikling av systematikk - metodikk
& verktøy: Basert på erfaringer fra caseprosjektene i den første fasen, utviklet
Statsbygg metodikk og verktøy. Nye styrende dokumenter ble laget, og en ny rolle
som heter “usikkerhetskoordinator” ble
opprettet.
• Implementering av systematikken: Pr.
oktober 2010 er verktøyene tatt i bruk
av ca 20 prosjekter. Prosedyrer, veiledere,
maler og opplæringsopplegg var i bruk.
Statsbyggskolen tilbyr kurs og opplæring
til sine ansatte. Kursene gjennomføres i
Statsbyggs egen regi. Usikkerhetsanalyser
og usikkerhet-workshoper gjennomføres, og usikkerhetsanalyser sees på
som grunnlag for usikkerhetsstyring.
Usikkerhetsanalyser fokuserer mest på
kvantitative aspekter, mens usikkerhetworkshoper fokuserer mer på kvalitative
aspekter.
Usikkerhet-workshoper gjennomføres
annen hver måned. Fem til 8 personer
deltar. Personer knyttet til andre prosjekter kan delta i workshopen som observatører; dette er en måte å overføre erfaringer mellom prosjektene.
Statsbygg mener at de har blitt mer
moden når det gjelder usikkerhetsstyring
og i bedre stand til å håndtere muligheter i
prosjekter enn før. Statsbygg ville fortsette
å jobbe med SUS-prosjektet.
I begynnelsen av 2011 fikk SUS-prosjektet
Statsbyggs innovasjonspris. En beskrivelse
som fulgte prisen sier følgende:
Uikkerhetsstyring – PUS-modell
Usikkerhetsstyring i Statsbygg og Praktisk
usikkerhetsstyring i Statlig eierperspektiv
til delt Siw-Hege Gundersen og Regnhild
Aalstad, Byggherreavdelingen.
Prosjektet har gitt dokumentasjon av
mulighets- og trusselbildet over tid i byggherreprosjekter, inkludert tiltak og effekten
av disse. Den komprimerte oversikten
over usikkerhetsbildet gir både prosjektleder og prosjekteier større trygghet i
håndteringen av egen rolle.
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 23
23
09.06.11 15.26
• Forum-rapport (2010): Rapport – Det
avsluttende PUS-forumet. Rapporten er tilgjengelig på webside til PUS-prosjektet:
http://www.nsp.ntnu.no/PUS/.
• Olsson, Nils O. E.; Johansen, Agnar;
Langlo, Jan Alexander og Torp, Olav
(2007): Who owns a project?, EURAM
(European Academy of Management)
Annual Conference 2007, Paris, France.
• Rolstadås, Asbjørn og Johansen, Agnar
(2008): From Protective to Offensive Project
Management, PMI (Project Management
Institute) Congress, Malta.
Høgskolen i Vestfold – en av de case-prosjektene (bilder fra Statsbyggs webside)
Et annet eksempel er Telenor. Telenor
utviklet et verktøy som heter “Helsesjekk” i
samarbeid med PUS-prosjektet. Verktøyet
har 20 spørsmål med svaralternativer.
Disse spørsmålene kan brukes til å kontrollere hvordan prosjektdeltakerne opplever sine arbeidssituasjoner. Spørsmålene
kan brukes i forskjellige faser i et prosjekt
– som en slags system for tidlig varsling.
Telenor ville fortsette arbeidet med usikkerhetsstyring bl.a. ved å benytte sitt
“risiko-forum”.
PUS-prosjektet har også bidratt til akademia. I denne forbindelsen, var det 17
mastergradsoppgaver og 11 studentprosjektoppgaver ved NTNU som var knyttet
til PUS-prosjektet. To doktorgradsarbeid
var også knyttet til prosjektet.
Elleve tidskriftsartikler og 22 konferanseartikler ble publisert i 4 års periode.
PUS-prosjektet klarte å skape en positiv
kultur som kan fremme effektiv usikkerhetsstyring i prosjekter. De 6 hovedbedriftspartnerne mener at samarbeidet
med PUS-prosjektet har bidratt til å
utvikle den positive kulturen og involvere
prosjekteiere mer i å håndtere usikkerhet i prosjekter (Forum-rapport, 2010).
Dessuten, illustrerer samarbeidet mellom
PUS-prosjektet og de involverte organisasjonene hvordan et forskningsprosjekt
forsøkte å skape verdi i industrien – et
godt eksempel på samarbeid mellom forskere og praktikere.
Dersom du ønsker mer informasjon om
PUS-prosjektet, kan du ta kontakt med prosjektleder: Senior forsker Agnar Johansen,
e-post: [email protected].
24
(Webadresse til PUS-prosjektet: http://
www.nsp.ntnu.no/PUS/).
Referanser:
• Andersen, Erling S. (2005):
Prosjektledelse: et organisasjonsperspektiv,
Bekkestua : NKI-forl.
Anandasivakumar Ekambaram
(uformelt: Siva Ekambaram) er ansatt som forsker
ved SINTEF – Teknologiledelse, Produktivitet og
prosjektledelse. Han har en doktoringeniørgrad
fra institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU med spesialisering innen prosjektledelse og kunnskapsoverføring i organisasjoner.
Siva har erfaring fra undervisnings- og forskningsarbeid innenfor fagområdene organisasjon og
ledelse. (E-mail: [email protected])
Agnar Johansen er ansatt som senior forsker ved
SINTEF – Teknologiledelse, Produktivitet og prosjektledelse. Johansen har bred og allsidig erfaring
både som konsulent, forsker og foredragsholder
innen fagfelt prosjektledelse og prosjektstyring.
Hovedfokusene innen forskningen har vært tidligfase, standardisering, prosjektoppstart, kommunikasjons- og informasjonsbehov og usikkerhetsstyring. Han har ledet flere utviklingsprosjekter
som har fokusert på utvikling av prosjektleders
verktøykasse og har blant annet utviklet en egen
metode for effektiv prosjektoppstart. Johansen
har ledet en rekke oppstartsprosesser, usikkerhetsanalyser (tids- og kostnadsanalyser) og andre
prosjektrelatert utredninger for blant annet St.
Olav hospital, Statsbygg, Jernbaneverket, Statens
Vegvesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Møre og
Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune, Rosenborg Ballklubb, mfl. (E-mail:
[email protected])
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 24
r! Se
e
t
s
a
h
ing
Påmeld
08.no
0
2
t
e
n
ord
www.n
09.06.11 15.27
Prosjektlederns anbefaling
LA CLAPE 2010
Karakteristikk: Middels dyp gul farge med toner av grønnt. Ung
fruktighet med preg av eple og et mineralsk innslag.
Passer til: skalldyr, salater med skalldyr, grillet hvit fisk med urter
La Clape var før en øy litt sør for
Narbonne, men er i dag et fjell. La
Clape er klassifisert som et terroir
og har årlig flest soltimer i hele
Frankrike. Jordsmonnet består av
store rullesteiner av kalk og rød
leire fra elveleiet. Det er takket
vare den sterke vinden ”cers” som blåser
gjennom vinmarkene at druene får en
lang vekst sesong. Dette medfører at vinen
blir aromatisk, elegant, samtidig som den
beholder friskheten. Druene som brukes i
La Clape er tradisjonelle og har vært brukt
i flere hundre år.
Klassifisering: AOC Languedoc
Årgang: 2010
Druer: 40% Bourbolenc 40% Grenache Blanc,
20% Roussanne
Lagring: Ingen lagring i eikefat
Holdbarhet: Drikkes nå
Serveringstemp: 8 – 10 grader
Produsent: Terre à Verre / Maurel Vedeau
Webside: www.maurel-vedeau.com
Pris Vinmonopolet: 104,90 kr
Varenummer: 1027301
Sortiment: Basisutvalg
Vecturanr: 118494
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 25
25
09.06.11 15.27
Fö r d i g s o m a r b e t a r m e d i n f r a s t r u k t u r o c h s a m h ä l l s b y g g n a d
Nordiskt forum
för ledarskap i stora projekt
INFRA • STADSBYGGANDE • PROJEKT • MANAGEMENT
23 - 24 NOVEMBER • CHALMERS, GÖTEBORG
TEMA: PROJEKT
Hur kan vi driva och
styra projekt effektivare?
TEMA: STYRNING
Hur får vi långsiktigt
hållbara investeringar?
26
Prosjektledelse nr. 2 -2011
Föreningen för projektledare i alla branscher
NFP_02_2011.indd 26
TEMA: KUNSKAP
Vilket behov finns av
kvalificerade kompetenser?
TEMA: LEDARSKAP
Var finns modernt ledarskap
som klarar detta?
THE EUROPEAN
UNION
The European
Regional
Development Fund
09.06.11 15.27
KALENDER
PROSJEKTpuls
- vår felles ”prosjektledelseskalender”
17. juni 2011
19.-22. juni 2011
22. juni 2011
23. juni 2011
22.-24. august 2011
28. september 2011
3.-5. oktober 2011
19. oktober 2011
20. oktober 2011
22.-25. oktober 2011
23. oktober 2011
16.-18. november 2011
24. novmber 2011
Frokostseminar: Hvordan forbedre din bedrifts prosjektvirksomhet? NSPpuls,
BI Nydalen, Oslo
IRNOP2011 RESEARCH CONFERENCE
- “The Expanding Domain of Project Research”, Montreal, Canada
God usikkerhetsstyring = God prosjektledelse ? NSPpuls, Oslo
Workshop: Store, komplekse infrastrukturprosjekter NSPpuls, Oslo
Nordic Academy of Management Conference 2011 Stockholm, Sverige
Prosjekteringsprosessen i byggeprosjekter NSPpuls, Oslo
25th IPMA World Congress Brisbane, Australia
Vi innleder til Årets prosjektkonferanse PMI i samarbeid med NSP og DnD, Oslo
Prosjekt 2011 – Årets prosjektkonferanse Oslo Kongressenter, Oslo
PMI Global Congress 2011 - North America Texas, USA
Forskningssamling NSP, Trondheim
NEON 2011: “Organisering og størrelse” Oslo
Project Portfolio Management in Practice NSPpuls, BI Nydalen, Oslo
Har du spørsmål i tilknytning til PROSJEKTpuls? Ta kontakt med nettverkskoordinator Jan Alexander Langlo
([email protected]).
Ønsker du å utvide horisonten og lurer på hvor du kan finne en samlet oversikt over hva som skjer innen prosjektfaget? Eller ønsker du å markedsføre
dine arrangement overfor andre i fagmiljøet? Da er PROSJEKTpuls svaret for deg!
Norsk senter for prosjektledelse har opprettet en kalender som kan brukes som en felles kalender for alle ulike arrangement og aktiviteter med tilknytning til eller interesse for det norske prosjektmiljøet. For å finne siden går man ganske enkelt til www.nsp.ntnu.no/prosjektpuls. Ved å lenke denne
siden opp på din organisasjons interne sider, får dine medarbeidere en super snarvei til ulike arenaer for kompetanse¬utvikling og nettverksbygging. Og
for å legge inn et nytt arrangement, trenger du bare å være logget inn på MinSide.
Prosjekt 2011: Bli med og ta pulsen på prosjektfaget
20. oktober går årets prosjektkonferanse av stabelen
AV OSCAR SIMONSEN OG LINDA C. HALD
Planleggingen av den årlige prosjektkonferansen,
Prosjekt 2011, er godt i gang. Konferansen er et
samarbeid mellom Den Norske Dataforening
og Norsk senter for prosjektledelse og samlet
i fjor over 300 deltagere. Konferansen er et
møtested for alle som er interessert i den verdiskapning som skjer gjennom prosjekter. Det gir
en mulighet for fagfolk på tvers av bransjer til å
utveksle ideer om dagens prosjektutfordringer og
nye trender.
Årets konferanse arrangeres 20. oktober på
Oslo Kongressenter. Stedet har store lyse lokaler
med bedre plass både til deltagere og utstillere.
Konferansesenteret ligger sentralt både i forhold
til t-bane, flybuss, trikk og rutebuss i Oslo
Sentrum.
I årets prosjektkonferanse tar vi “pulsen på prosjektfaget”. Prosjektledelse er en kjernekompetanse
innen moderne bedriftsledelse, dette ønsker vi å
sette fokus på i årets program. For inspirasjon og
ideer, kan du i år kan lære om tverrfaglige temaer
som porteføljestyring, kontrakts håndtering og
beslutningsstøtteverktøy. Vi kommer også til å få
innblikk i hvordan store prosjekter i internasjonal
setting styres og hvordan man håndterer frivillige prosjekt. Prosjektfaget er i stadig utvikling,
BIM, Agile og Lean er fagområder som tas inn
i prosjekthverdagen. Samarbeidsformer, konflikthåndtering og kunnskapsoverføring er alltid
utfordrende å få til i praksis, vi får innblikk i
hvordan dette kan håndteres.
I tillegg til et spennende program, vil du dra nytte
av å utvikle et nettverk samt lytte til foredragsholdere i verdensklasse. Mellom foredragene er
det tid til forum for å utveksle ideer, beste praksis
og kompetanse innen prosjektledelse.
Det jobbes for tiden intenst med å sy sammen
programmet til konferansen. Vi kan love er et
tettpakket program som gir nytte uavhengig av
bransje. Som tidligere legger programmet stor
vekt på erfaringsutveksling på tvers av virksomheter, og på det å koble praktiske eksempler
med ny forskning på området. Vi har planlagt
å ha workshops hvor deltagerne blir engasjert i
praktiske problemstillinger. Prosjekter på tvers
av landegrenser og smidige prosjekter er andre
temaer som står på plakaten, og vi tror vi kan
garantere dere faglig inspirasjon og nye spennende bekjentskaper.
Prosjektledelsen for konferansen består av Oscar
Simonsen ([email protected]) fra
Capgemini og Linda Hald ([email protected]) fra SINTEF/NSP er leder av programkomiteen. Har du relevante erfaringer du kan
tenke deg å dele med andre, kan du tenke deg
på andre måter å være involvert i arrangementet,
ta kontakt.
Påmelding til konferansen vil bli åpnet i slutten
av august. Se våre hjemmesider for påmelding
eller mer informasjon om konferansen: http://
www.nsp.ntnu.no/prosjekt2011/
Du kan også finne opp på sosiale medier, og
vi oppfordrer alle til å henge seg på for å følge
utviklingen frem mot konferansen!
• Facebook: www.facebook.com/prosjekt2011
• Twitter: www.twitter.com/prosjekt2011
• LinkedIn: www.linkedin.com
Prosjektledelse nr. 2 -2011
NFP_02_2011.indd 27
27
09.06.11 15.27
RETURADRESSE:
Tekna - NFP
RETURADRESSE:
P.box
2312 Solli
Tekna
- NFP
0201
Oslo
P.box
2312
Solli
0201 Oslo
B
A
B
A
Gevir kommunikasjon 29238
Det finnes et sted
Det finnes et sted
der prosjektsamarbeidet
der prosjektsamarbeidet
ganske enkelt fungerer.
ganske enkelt fungerer.
He
Her.r.
Hos Projectplace finner du alle prosjektverktøyene du trenger.
og del
informasjon
ett sted med prosjektplanlegging,
HosSamarbeid
Projectplace
finner
du alle på
prosjektverktøyene
du trenger.
dokumentdeling,
oppgavestyring,
onlinemøter
og mye mer. Alt i
Samarbeid og del informasjon på ett sted
med prosjektplanlegging,
ett og samme brukervennlige
Ingen
installasjon
dokumentdeling,
oppgavestyring,grensesnitt.
onlinemøter
og mye
mer. Alt eller
i
oppstartskostnad.
Gratis
brukerstøtte
og
opplæring.
ett og samme brukervennlige grensesnitt. Ingen installasjon eller
oppstartskostnad. Gratis brukerstøtte og opplæring.
Stedet er bare ett klikk unna, på Projectplace.no.
Prøv
30klikk
dager
ellerpå
bestill
en personlig demo.
Stedet ergratis
bare iett
unna,
Projectplace.no.
Prøv gratis i 30 dager eller bestill en personlig demo.
Tidligere kjent som Prosjektplassen.
Tidligere kjent som Prosjektplassen.
28
Prosjektledelse nr. 2 -2011
20 Prosjektledelse nr. 1 -2011
20 Prosjektledelse nr. 1 -2011
NFP_02_2011.indd 28
09.06.11 15.27