1. No category

Dear audience
The National Theatre’s International Ibsen Festival has given rise to a number of Ibsen festivals
in other countries. Over twenty years, twelve
festivals, and almost two hundred productions
at home and abroad, the Festival has proven
the continued relevance of Ibsen, both as a
razor-sharp portrayer of our lives and desires,
and as a master builder of modern stagecraft.
The International Ibsen Festival has been a
Kjære publikum,
Nationaltheatrets Ibsenfestival har stått fadder til en rekke internasjonale
Ibsenfestivaler. Den har gjennom sine tyve år, tolv festivaler og nærmere to hundre
oppsetninger fra inn- og utland vist oss hvor evig aktuell Ibsen er, både som nådeløst
skarp portrettør av våre liv og lengsler, og som premissleverandør for utviklingen av
moderne scenekunst. Ibsenfestivalen har vært arena for regiteatrets gjennombrudd
i Norge.
principal arena for the breakthrough of
director’s theatre in Norway.
The Ibsen Festival is a celebration of Norway’s
most successful playwright and his work in
revolutionising the theatre of his time. In recent
years the International Ibsen Festival has also
been open to international artists whose work
is inspired by Ibsen’s drama. The 2012 Festival
continues this theme.
Ibsenfestivalen er en hyllest til Norges største dramatiker og hans banebrytende
arbeid med teaterkonvensjonene i sin samtid. De senere årene har Ibsenfestivalen
åpnet for internasjonale scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i Ibsens
dramatikk.
This year, Rimini Protokoll, Theater Oberhausen, Anders Paulin, Oskaras Korsunovas and
Heiner Goebbels are but a few of the contributors to prove it’s still possible to challenge
Ibsenfestivalen 2012 fortsetter i dette sporet. I år er Rimini Protokoll, Theater
Oberhausen, Anders Paulin, Oskaras Korsunovas og Heiner Goebbels bare noen av
de som beviser at det fremdeles er mulig å bryte med konvensjoner. Ibsenfestivalen
byr på teater i verdensklasse og opplevelser av de sjeldne.
conventional theatre. The Festival is proud to
Hanne Tømta
Hele folket i teatret...............................6
En folkefiende i Oslo.............................8
Jeg forsvinner.......................................10
Peer Gynt..............................................12
Peer på en pall.....................................14
Villanden...............................................16
Nora.....................................................20
The Wild Duck.....................................21
Nora oder ein Puppenhaus................22
Beyond the fourth wall.......................24
Tilbakekomstene.................................26
Om Peer...............................................29
Archiv 1,336-1,337...............................30
Stifters Dinge......................................32
Eraritjaritjaka.......................................34
Ibsen-stunt...........................................37
Disabled Peer......................................38
Det andre øyet....................................39
Skeez TV Battles: Ibsen edition.........40
Ibsen quiz.............................................41
Artikler / Articles
Tysk teater............................................45
German theatre...................................50
Den internasjonale Ibsenprisen.........56
The International Ibsen Award..........58
bring you world class theatre and experiences
you’ll never forget.
Enjoy the Ibsen Festival!
God Ibsenfestival
Innhold
Ibsen festival fringe............................ 61
Praktisk informasjon...........................66
hele folket i teatret
åpningsseremoni
intro & barsnakk
Nationaltheatret, festivalbaren hver dag
Teaterplassen foran Nationaltheatret, 23. august kl. 19.00
Ibsenfestivalen er så mye mer enn forestillinger.
Rød løper og snor som skal klippes
den offisielle åpningen av Ibsenfestivalen 2012 finner sted utenfor hovedinngangen
til Nationaltheatret. Kronprinsen åpner festivalen, Ibsen blir hyllet og det blir musikalske og
kunstneriske innslag. Få med deg begynnelsen på Norges beste teaterfestival.
Opening Ceremony
festivalbaren på Nationaltheatret er åpen fra klokken 18.00 til midnatt hver dag.
En halvtime før hver forestilling er det en intro til forestillingen. Bli igjen etterpå for å møte
skuespillerne på premierefesten eller høre dem og regissøren snakke om produksjonen.
Møt gjester som Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria Meirik og
Erland Bakker. Søndag 26. august blir det vorspiel til Villanden fra klokken 18.00.
Gratis og åpent for alle. Dette gir garantert festivalstemning!
Intros & barchat
The Festival is so much more than just performances.
Red carpet and cutting of the ribbon
The Festival bar is open every night from 6pm till midnight. Half an hour before the performance starts,
The official opening of the Ibsen Festival 2012 will take place outside the main entrance to the National
come to the Festivalbar to hear an informal introduction from the people working behind the scenes.
Theatre, where a member of The Royal family will cut the ribbon. You`ll be able to see the wreath on
Make sure you schedule in time to stay behind afterwords to meet the actors at the premiere party or
Ibsen`s statue, enjoy musical and theatrical contributions as well as a surprise or two. Don’t miss the
listen to the director. Confirmed guests include Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria
opening of Norway’s best theatre festival.
Meirik and Erland Bakker. Sunday 26th August there is an opening party for Villanden starting at 6pm.
Free and open to all, this is where you really get that "festival feeling".
EN FOLKEFIENDE I OSLO
8
9
Urpremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen
23., 24., 25. august kl. 20.00 og 26. august kl. 16.00
en folkefiende i oslo
av rimini protokoll
det er du
som spiller et høyt spill
Iscenesettelsen av en by
Hvordan stiller vi oss til spørsmålene
Ibsen reiser i En folkefiende? Hva om du
oppdaget råttenskap i byen din, og visste
at sannheten kunne være skadelig – ville du
spredd den? Ville du risikert din egen
posisjon? Stemmer det at den sterkeste
er den som står mest alene?
Rimini Protokoll inviterer 100 av Oslos
borgere til å ta beslutninger på vegne av oss
alle, live på scenen. De er et kollektiv som
spiller rollen som by, et kor som aldri har
øvd før, en sjø av individuelle stemmer i en
geometrisk form, på hundre kvadratmeter
scene. Spilles på norsk.
An Enemy of the People in Oslo
you’re the one
playing a risky game.
The staging of a city
How do we feel about the questions Ibsen asks in An Enemy of the People? What if you discovered
something rotten in your city and knew that to share the truth would be to contaminate society?
Would you risk your own life? Is “the strongest man in the world the man who stands most alone?”
Rimini Protokoll invites 100 people on to the stage creating a representative assembly of citizens to make
decisions on behalf of all of Oslo’s inhabitants. They are a collective that play the role of a city: a chorus
who have never rehearsed before, a sea of voices in a geometric body on one hundred square metres
of stage. In Norwegian.
Med 100 representanter fra Oslos befolkning. Regi Helgard Haug, Daniel Wetzel. Design Marc Jungreithmeier.
JEG FORSVINNER
10
11
«medopplevelse finnes ikke»
Lygres internasjonale gjennombruddsstykke
JEG FORSVINNER hadde urpremiere
i Paris i oktober 2011. Franske kritikere
konstaterte at det lille annerledes-landet
Norge har fostret nok en stor, ny dramatiker,
og at Arne Lygre representerer noe helt nytt
innenfor internasjonal samtidsdramatikk.
I Jeg forsvinner møter du to venninner samt
den enes mann og den andres datter.
De befinner seg i en krisesituasjon
– en unntakstilstand. Jeg forsvinner er
skremmende og tankevekkende og har et
thrilleraktig sug. Et sentralt tema er
medopplevelse. Er det mulig å dele den
andres opplevelse av virkeligheten? Og
er det mulig å være reelt medfølende?
Spilles på norsk, engelsk oversettelse.
Spilles høsten 2012
I disappear
“to live the
same experience is impossible.”
Lygre’s international breakthrough
I disappear was first shown in Paris, October 2011, at Thèâtre de la Colline, one of France’s five national
theatres. French reviewers claimed that not only had Norway, that strange, little country in the north,
come up with a new playwright to match Ibsen and Fosse, but that his play represented something new
entirely.
In I disappear, you meet two women who are friends, one of the women’s husbands, and the other
woman’s daughter. They’re living in a time of a major crisis.
På Nationaltheatret, Torshovteatret 1., 2., 3., 4., 7., 8., 9., 10., 11./ 9
Norgespremiere på Nationaltheatret, Malersalen
24., 25., 27., 28., 29. august, 3., 4., 5., 6., 7., 8. september
jeg forsvinner
Av Arne Lygre
Hverdager kl. 19.30 og lørdager kl. 18.00
I disappear is a frightening and thought provoking play with a hint of thriller. A central theme is shared
experience. Is it possible to share another person’s experience of reality? Is it possible to feel true
sympathy? In Norwegian, English translation.
Med Gisken Armand, Laila Goody, Stine Mari Fyrileiv, Eindride Eidsvold. Regi Eirik Stubø.
Scenografi og kostymedesign Kari Gravklev. Lysdesign Ellen Ruge. Lyddesign Sven Erga. Maskør Ruth Haraldsdottir.
Videodesign Klaus Kottmann. Dramaturg Cecilia Ölveczky.
peer gynt
12
13
«du er ingen keiser.
du er en løk!»
Lever du det livet du ønsker å leve?
Regissør Oskaras Korsunovas er
tvangstrøye? Med Øystein Røger og
tilbake i Norge for å riste liv i Peer Gyntsjelen
Frøydis Armand i rollene som Peer og mor
i vårt indre. Peer Gynt har noe ustabilt ved
Åse er det duket for skuespillerprestasjoner
seg, en galskap og en risikovilje som har
av ypperste klasse. Spilles på norsk,
blitt fremmed for oss som lever velregulerte
engelsk oversettelse.
og komfortable liv. Har tryggheten blitt en
Spilles høsten 2012
Peer gynt
“you’re no emperor! why, you’re
Premiere på Nationaltheatret, Torshov
Spilles 25., 28., 29., 30., 31. august, 1., 4., 5., 6., 7., 8. september kl. 18.00 / 19.30
peer gynt
simply an onion”
Are you living the life you want?
Korsunovas returns to Norway to breathe life into our inner Peer Gynt. Peer Gynt has something unstable
about him, a madness and a propensity for risk that is alien to us and our regulated, structured lives.
But has security become a straitjacket? In Norwegian, English translation.
av henrik ibsen
Foto: Chorus Repertory Theatre, Imphal
Med Øystein Røger, Frøydis Armand, Lasse Lindtner, Kjersti Elvik, Heidi Goldmann, Håkon Ramstad, Kjersti Botn Sandal,
Hermann Sabado, Erik Hivju. Regi Oskaras Korsunovas. Scenograf /kostymer Vytautas Narbutas. Lysdesign Øyvind
Wangensteen. Lyddesign Nils Wingerei. Komponist Antanas Jasenka. Maskør Greta Bremseth.
Dramaturg Hege Randi Tørressen.
Peer Gynt-parken, Løren 31. august kl. 19.00
Premiere på Nationaltheatret, Amfiscenen
6. og 7. september kl. 19.30 og 8. september kl. 18.00
peer på en pall
teater joker
«hvor har peer gynt vært
siden sist?»
Peer Gynt på 60 minutter, 1 x 2 meter, en halsbrekkende reise, som en film på scenen
peer on a pallet
«say where peer gynt has been
all these years!»
Peer Gynt in 60 minutes and 2 square metres: a breakneck journey; a film on stage
Forgotten is the lying and fussy mother, the drunken father and all those who surround him. Peer wants
Glemt er den skrønete og masete
mora, den forfylla faren og alle som var
i nærheten av ham. Peer vil opp og han vil
fram, og han flykter av gårde for å være seg
selv og for å leve sitt eget eventyr.
I over 20 år har Teater Joker satt opp mange
og ulike forestillinger. De er særlig kjent for
sin helt spesielle og underholdende form,
nemlig tegneseriemime (bande mimée),
som tar utgangspunkt i film og bruker
filmatiske virkemidler i teatret.
Festfore-stillingen på Løren 31.8. er gratis.
Spilles på norsk.
up and out, so he flees the farm to be by himself and to live out his own fairy tale.
For over 20 years Teater Joker has staged a great variety of productions. They are best known for their
very particular and captivating formats, specifically bande mimée, which takes film as its starting point
and uses cinematographic techniques in the theatre. Free entry 31.8. at Løren. In Norwegian.
Tekst Henrik Ibsen. Med Kari Ramnefjell, Guri Glans, Haakon Strøm, Stig Zeiner-Gundersen, Seda Witt,
Sindre Strand Offerdal. Regi Niels Peter Underland, Yngve Marcussen. Musikk Geirmund Simonsen, Raymond Enoksen.
Kostymer Truls Karlsen. Masker Ida Holthe Lid, Fredrik Floen. Dramaturg Hege Randi Tørressen, Yngve Marcussen.
Samproduksjon Teater Joker / Nationaltheatret.
Premiere på Nationaltheatret, Hovedscenen
4. og 5. september kl. 19.30
villanden
av henrik ibsen
«hvorfor skal alltid jeg stå for
underholdningen, når jeg en sjelden gang er ute?»
the wild duck
“i don’t see why i should be expected to provide the entertainment
when i happen to have an evening out.”
You think you know what it’s about; right up to the moment that the opposite is revealed
Du tror du vet hva det handler om, helt til det motsatte er bevist
The Ekdal family make their living producing photographs. At the end of the 1800s, when The Wild Duck
was written, this was unusual. Today we constantly produce images of our lives. And promote them.
familien Ekdal lever av å produsere
bilder. Da Vildanden ble skrevet, var dette
nokså uvanlig. I dag produserer vi hele tiden
bilder av våre liv. Et barn er ikke født før det
postes på Facebook, og skillet mellom kopi
og original viskes stadig ut.
Regissør Anders Paulin setter like gjerne
opp teater blant flyktninger på Vestbredden
som ved Det Kongelige Teater i København.
Han liker å overraske med popkulturelle og
filosofiske referanser i sine oppsetninger.
Denne gang møter Ibsen tekstutdrag fra
The Matrix, Derrida, Escape from New York,
Kafka med flere. Spilles på norsk, engelsk
teksting.
A child is not born until it has been posted on Facebook.
Director Anders Paulin is a trained dramaturge and journalist. He has set up theatres all around the
world and is as happy working with refugees in the West Bank as with The Royal Danish Theatre in
Copenhagen. He is known for surprising his audiences with both pop-culture and philosophical
references in his productions. So Ibsen will be in the company of The Matrix, Kafka and Derrida.
In Norwegian, English surtitles.
Av Henrik Ibsen. Med Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Tone Danielsen, Tor Ivar Hagen, Finn Schau, Kai Remlov,
Andrea K. Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole. Regi Anders Paulin.
Spilles høsten 2012
Scenografi og kostymer Olav Myrtvedt. Lysdesign Sutoda. Maskør Eva Sharp. Dramaturg Gerd Stahl.
Foto: Gisle Bjørneby I Erik Berg I SXC
STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET
DNB er Nationaltheatrets hovedsamarbeidspartner og bidrar til gjennomføring
av den årlige festivalen. Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med
norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner, både lokalt og nasjonalt.
DNB sponser levende kultur.
dnb.no
Foto: Arno Declair
Norgespremiere på Black Box, Store Scene 24., 25., 26. august kl. 19.00
nora
tg stan (belgia)
Norgespremiere på Nationaltheatret, Amfiscenen
27., 28., 29. august kl. 16.00 / 19.30 / 20.00
the wild duck
belvoir street theatre (australia)
Har kvinners posisjon endret seg vesentlig siden 1879?
i Et dukkehjem følger vi Nora Helmers
oppvåkning fra sin komfortable rolle som
husmor og ektefrue. Etter å ha blitt regjert
over av menn hele livet begynner hun
å sette spørsmålstegn ved hele det
fundamentet hun har trodd på. Stykket ble
ansett som skandaløst og fullstendig
uakseptabelt av mange europeere da det
kom ut. tg STAN iscenesetter Et dukkehjem
som en fortelling om samfunnsmessig hykleri
og med kritisk blikk på forbrukersamfunnet
og de potensielle fallgruvene i velmøblerte
hjem i Europa i 2012.
nora
Et bittersøtt portrett av en dysfunksjonell familie
DEnne stramme og kompromissløse
gjengivelsen av en moderne klassiker ble
i hjemlandet Australia tildelt en lang rekke
priser. Regissør Simon Stone har gått fra å
være et vidunderbarn innenfor det
uavhengige teatermiljøet til å bli en etablert
skikkelse på hovedscenene i Australia.
Her overfører han Ibsens skikkelser til vår
moderne verden i et nytt skuespill som er
skreddersydd for et førsteklasses ensemble.
Spilles på engelsk.
The Wild Duck
A bittersweet portrait of family dysfunction, deception and denial
Has the role of women really changed since 1879?
Winner of three Helpmann Awards (2011) and four Sydney Theatre Awards (2011), this taut, stripped-back
We follow Nora Helmer’s awakening from her comfortable role as housewife and spouse in A Doll’s
rendition of a modern classic never lets up. Director Simon Stone has developed from a wunderkind of
House. After being ruled by men her whole life, Nora begins to question the entire foundation of her
Melbourne’s indie theatre to an established force on Australia’s main stages. Here he brings Ibsen’s
beliefs. The play was seen as scandalous and completely unacceptable by many Europeans when it was
characters into the contemporary world in a new play tailor-made for an astonishing cast led by
first published. tg STAN presents A Doll’s House as a tale of social hypocrisy, with a critical take on
Ewen Leslie. In English.
consumer culture and the potential pitfalls lying in wait in a well-furnished home in Europe in 2012.
Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Av og med Wine Dierickx, Jolente De Keersmaeker, Tiago Rodrigues, Frank
Av Simon Stone. Etter Henrik Ibsen. Med Blazey Best, Ewen Leslie, Robert Menzies, Eloise Mignon,
Vercruyssen. Lys Thomas Walgrave. Kostymer An d’Huys. Produksjon og teknikk tg STAN. Co-produksjon Teatro Maria
Anthony Phelan, Toby Schmitz. Regi Simon Stone. Scenografi Ralph Myers. Kostymedesign Tess Schofield.
Matos, Lisboa (PT), Festival de Almada (PT) og BIT Teatergarasjen.
Lysdesign Niklas Pajanti. Komponist og lyddesign Stefan Gregory. Dramaturg Eamon Flack.
22
22
hovedscenen
Nora oder ein puppenhaus
Brødrene karamasov
22
23
En fargesprakende blanding av avantgardetegnefilm og horrorkomedie
et dukkehjem fra Oberhausen er en
forestilling full av morsomme og fantasifulle
scener med en gjennomgående burlesk
spillestil. Teksten ligger svært nær Ibsens
original, men oppsetningen utfordrer vår
lesning av Ibsen på en måte vi ikke har sett
tidligere. Den henter ut det komiske
potensialet, leken og fantasien hos Ibsen.
Komedie- og katastrofespesialist Herbert
Fritsch har regien. Med impulser fra Alfred
Hitchcock og Rainer Werner Fassbinder
har han laget en grotesk horrorkomedie.
Politikken bobler under overflaten sammen
med humoristisk samfunnskritikk. Fritsch har
iscenesatt en verden der penger, overflate,
jåleri, utseende og sex er det som betyr noe.
Spilles på tysk, engelsk teksting.
Nora oder ein Puppenhaus
An avant-garde animated film and horror-comedy, bursting with colour
A Doll’s House from Theatre Oberhausen is a production full of humorous and fantastical scenes, acted
in burlesque style throughout. The text remains close to Ibsen’s original, but the staging challenges our
reading of Ibsen in a previously unseen way, drawing out the comedic potential, fun and fantasy from
Ibsen’s work.
Norgespremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen
28. og 29. august kl. 19.30
Comedy and horror specialist Herbert Fritsch is at the helm again. Influenced by Hitchcock and Rainer
Werner Fassbinder, he has created a grotesque horror-comedy where politics bubble just under the
surface. With wry sociological criticism, Fritsch captures a world where money, superficiality, jewellery,
appearance and sex are all that matters. In German, English surtitles.
nora oder ein puppenhaus
theater oberhausen (germany)
Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Med Nora Buzalka, Manja Kuhl, Torsten Bauer, Henry Meyer, Jürgen Sarkiss.
Regi Herbert Fritsch. Kostyme Victoria Behr. Musikk Otto Beatus. Dramaturg Tilman Raabke.
beyond the fourth wall
24
25
beyond the fourth wall
amy arbus
Nationaltheatret, festivalbaren fra 30. august kl. 17.00
til 17. oktober
Verdenskjent fotokunstner fra New York portretterer skuespillere fra Nationaltheatret
DE siste årene har Amy Arbus tatt
portretter av skuespillere on- og off-Broadway, i kostyme og sminke, men utenfor sin
opprinnelige kontekst. Portrettene er
gjengitt i boken The Fourth Wall, som har
blitt omtalt som «hennes mesterverk»
(The New Yorker). I august kommer hun
til Nationaltheatret for å portrettere våre
skuespillere, ikke når de er på scenen, men
i anonyme, offentlige rom. Fotografiene
stilles ut i forbindelse med Ibsenfestivalen.
Beyond the Fourth Wall
World-famous New York photographer exhibits portraits of The National Theatre`s actors
Photographer Amy Arbus has photographed actors on and off Broadway for the past few years.
She shoots them in costume and full make-up, but away from the stage. The portraits can be found in the
book The Fourth Wall, which has been called “her masterpiece” (The New Yorker). This August, she visits
The National Theatre to photograph our actors - not on stage, but in anonymous, public spaces.
The photographs will be exhibited as part of the Ibsen Festival.
26
26
hovedscenen
tilbakekomstene
Brødrene karamasov
26
27
Sorg til å le av
tilbakekomstene av stjerneskuddet Fredrik Brattberg (f. 1978) handler om
en mor og far i dyp sorg over tapet av sin
eneste sønn. Sørger de for tidlig?
Begravelsen er gripende og storslått, flere
hundre mennesker er møtt opp for å ta et
siste farvel. Etterpå anstrenger foreldrene
seg for å finne tilbake til livet, til en hverdag.
En dag får de besøk…
Da oppsetningen hadde premiere under
Dramatikkfestivalen i fjor, høstet den store
lattersalver. Temaet er gravalvorlig, men det
behandles på en måte som gir lov til å le.
Spilles på norsk, engelsk oversettelse.
The Returns
Grief and laughter
The Returns by rising star Fredrik Brattberg is about a mother and father consumed by grief for the loss
of their only son. But have they begun to grieve too soon?
The burial is poignant and spectacular; many hundreds of people gather to pay their final respects.
Afterwards the parents struggle to return to their everyday lives. Until one day they receive a visit…
When The Returns premiered at the Drama Festival last year, it evoked huge bursts of laughter. The play
Nypremiere på Nationaltheatret, Malersalen
is full of dark humour and whilst the theme is deadly serious, it’s handled in such a way that the audience
has permission to laugh. In Norwegian, English translation.
30. og 31. august kl. 20.00, 1. september kl. 18.30
tilbakekomstene
av fredrik brattberg
Av Fredrik Brattberg. Med Nils Johnson, Liv Bernhoft Osa og Eivin Nilsen Salthe.
Regi Tyra Tønnessen. I sammarbeid med Norsk Dramatikkfestival.
Opplev Peer Gynt
på Løren
Spilles på Nationaltheatret, Amfiscenen 3. september kl. 19.30
om peer
norwegian ibsen company
bli med på Kåre Conradis enmanns
forestilling, som kommer rett fra Edinburgh
Festival Fringe. Dette er et fabulerende spill
om en av Ibsens mest kjente og fargerike
rollefigurer. Conradi veksler mellom å være
forteller og Peer Gynt. Den beste introduksjonen du kan få til Peer Gynt – slik du skulle
ønske alle norsktimer hadde vært.
Spilles på engelsk.
About Peer
Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark
som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken
er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag, selskapet som
står bak boligutbyggingen i området. Selvaag er et familieeid
selskap som i mer enn 50 år har utplassert skulpturer i
bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere og besøkende.
One of Norway’s leading actors, Kåre Conradi, comes straight from the Edinburgh Festival Fringe with
this one-man show about one of Ibsen’s most famous and colourful characters: Peer Gynt. Conradi
moves swiftly between playing Peer and telling the story of who Peer really was. This is the only
introduction you’ll ever need – and you’ll wish you’d have seen it before you ever watched a version
of Peer Gynt. In English.
Les mer på peergynt.selvaag.no
Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider:
www.facebook.com/peergyntparken.
Last ned gratis iPhone App om
Peer Gynt-parken fra App Store.
Tekst Henrik Ibsen og Kåre Conradi. Med Kåre Conradi. Regi Robert J. Williamson.
30
30
hovedscenen
archiv 1,336-1,337
Brødrene karamasov
30
31
Spilles på Nationaltheatret, Bakscenen 3. september kl. 22.00
archiv 1,336-1,337
Av "Hika&Valborg"
Hva slags makt har tårer og gråt over oss?
personlige følelser, intimitet og
privatliv vies stadig større oppmerksomhet
i offentligheten. «Hika&Valborg» stiller
spørsmål ved gråtens og tårenes plass i det
offentlige rom – og ved hvordan dette
påvirker oss, om det så er på scenen, på tv,
i aviser eller i det politiske liv. Med de
evinnelige talentkonkurransene og
realityseriene flyter det over av tårer og
gråt. Skal dette oppleves som det ekte?
Oppleves en politiker som har gått på
trynet, som mer oppriktig og troverdig hvis
vedkommende feller en tåre i sin beklagelsestale? Hvordan anvender og iscenesetter
vi gråten? Et kritisk og humoristisk blikk på
samtidsteater, institusjonsteatret og den
norske ibsentradisjonen. Spilles på engelsk
og norsk.
Archiv 1,336-1,337
What kind of power do tears and crying hold over us?
Examining personal feelings, intimacy and the sharing of private lives is more and more common.
"Hika&Valborg" questions the role of tears and crying in public and how it affects us, whether it is on
stage, on TV, in the newspapers or in politics. With never-ending talent shows and reality-TV series,
there are tears all over the place. Are they supposed to represent something real? Is a politician who has
completely messed up seen as more trustworthy if he or she cries publicly during an apology? How do
we use and stage our crying? A critical and humorous look at contemporary theatre, national theatres
and traditional Ibsen performances. In Norwegian and English.
Med Hika Fekede Dugassa, Valborg Frøysnes og María Fernández Aragón. Dramaturg María Fernández Aragón.
Video Mariana Brzostowski. I samarbeid med Hessische Theaterakademie, Erasmus Mundus, FONCA, CONACYT.
stifters dinge
32
33
Skandinaviapremiere i Kanonhallen
7. september kl. 19.00 og 8. og 9. september kl. 14.00
stifters dinge
théâtre vidy-lausanne, sveits
Teater som du aldri har sett det før
glem alt du vet om teater – du finner
ikke noe av det i dette fascinerende spillet
fra vinneren av den internasjonale Ibsenprisen. Stifters Dinge er en forestilling full
av overraskelser og paradokser. Heiner
Goebbels skaper kunst som utfordrer
publikum. Ta plass på tribunen og la
inntrykkene strømme mot deg. Pianoer
på høykant som spiller av seg selv, bobler,
vann, skygger, røyk, musikk og bilder er
noe av det Heiner Goebbels byr på. Det
menneskelige innslaget er ikke skuespillere
på scenen, men stemmer som leser tekster
om en verden som passerer. Spilles på
engelsk.
Stifters Dinge
Theatre like you’ve never seen it before
Forget everything you know about theatre – you won’t find any of it in this fascinating play from the
winner of the International Ibsen Award. Stifters Dinge is a performance full of surprises and paradoxes.
Heiner Goebbels creates art that challenges. Take a seat and let the impressions wash over you. Upright
pianos that play themselves, bubbles, water, shadows, smoke, music and images are just some of what is
on offer in Stifters Dinge. There are no actors on stage, just disembodied voices reading texts that tell of
a passing world. In English.
Av Heiner Goebbels.
Norgespremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen
8. og 9. september kl. 18.00
eraritjaritjaka
théâtre vidy-lausanne (sveits)
Eraritjaritjaka
Vinneren av verdens største teaterpris
The winner of the world’s biggest theatre award
Heiner Goebbels er vinneren av den
internasjonale Ibsenprisen. Nå gjester han
Norge for første gang. Eraritjaritjaka viser
Goebbels’ banebrytende scenekunst. André
Wilms leker seg med tekster fra forfatteren
Elias Canettis dagbøker, mens Mondriaan
Quartet svarer med blant annet
Sjostakovitsj, Bach og Bryars. Musikk, tekst,
lys og bilde flørter i en produksjon som viser
at teater ikke alltid kan tilordnes en kategori.
A unique performance that demonstrates why Heiner Goebbels won this year’s International Ibsen
Award, Eraritjaritjaka shows Goebbels’ pioneering stagecraft. André Wilms explores texts from author
Elias Canetti’s diaries and the Mondriaan Quartet respond with Shostakovich, Bach and Bryars, among
På lørdagens forestilling er Heiner
Goebbels til stede og blir tildelt den
internasjonale Ibsenprisen. Søndag blir
det dybdeintervju med Heiner Goebbels
på scenekanten etter forestillingen.
Spilles på fransk, engelsk teksting.
others. Music, texts, lighting and images flirt with each other in a production that shows that theatre
can’t always be confined to a particular category. Goebbels receives the award Saturday night and
is interviewed on stage after the performance Sunday night. In French, English surtitles.
Av Heiner Goebbels. Med André Wilms og Mondriaan Quartet.
ibsen-stunt
I festivalbaren
Nationaltheatrets skuespillere viser deg Ibsen med sin egen vri. Kom innom for
overraskende og uformelle møter med Ibsen i festivalbaren på Nationaltheatret.
25. august kl. 16.00 Liv Bernhoft Osa og musiker Gjermund Larsen
26. august kl. 13.00 Anne Marit Jacobsen, Wolfgang Plagge og
Christiania Mannskor ved dirigent Marius Skjølaas
26. august kl. 16.00 (Ibsenmuseet) Jan Hårstad og musiker Aage Kvalbein
2. september kl. 13.00 Anne Krigsvoll, Kjersti Sandal og Ågot Sendstad
6. september kl. 13.00 Per Christian Ellefsen og musiker Ole Jørn Myklebust
ibsen stunts
The National Theatre’s actors show you a different side to Ibsen.
Come in for an Ibsen Stunt with words and music by Jan Hårstad and Aage Kvalbein (at the Ibsen
Museum). Witness a meeting between Bull and Ibsen, with Liv Osa and Gjermund Larsen; hear Anne
Marit Jacobsen read unknown texts by Ibsen accompanied by new music by Wolfgang Plagge, sung
by a male voice choir; to find out why Anne Krigsvoll, Ågot Sendstad, Kjersti Botn Sandal and
Per Christian Ellefsen had some surprising meetings with Ibsen.
38
38
hovedscenen
Det andre øyet
Brødrene karamasov
38
39
det andre øyet
Åpen prøve på Nationaltheatret, Amfiscenen 7. og 8. september kl. 12.00
disabled peer
the peer gynt project (usa, uk og norge)
(åpent seminar)
Nationaltheatret, festivalbaren 25. august 11.00-15.30
Tyskland vs. Norge: om utveksling av teatrale strategier
Tysk teater er tungt representert på årets Ibsenfestival. Samtidig er Ibsen tungt representert
i tysk teater. Vi spør vårt ekspertpanel om dynamikken mellom norsk og tysk teater.
Møt blant annet Shannon Jackson, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe mfl.
Å leve livet som best man kan
Et internasjonalt samarbeid som forteller
Peer Gynts historie og skuespillernes
historier opp mot hverandre. Kompaniet er
ledet av Neil Hancock, en britisk skuespiller
som sitter i rullestol. De bruker egne
The other eye
dilemmaer for å kaste lys over Peer Gynt.
Oppdag Peer som han er: en sjel som lever
med drømmer og demoner mens han
prøver å leve livet som best han kan.
Arbeidsdemonstrasjon og samtale
med publikum. Spilles på engelsk.
Disabled Peer
Germany v. Norway: exchanging theatrical strategies
German theatre features heavily at this year's festival. At the same time, Ibsen is heavily represented in
the German theatre. We ask our panel of experts about the dynamics between German and Norwegian
theatre.
Live life to the best of your ability
Med Shannon Jackson, Eirik Stubø, Tore Vagn Lid, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe,
An international collaboration telling the stories of Peer Gynt and the members of the theatre company
Thomas Irmer mfl. I sammarbeid med Den norske ambassaden i Berlin, Danse-og teatersentrum, BIT- Teatergarasjen,
side by side. The company is headed up by Neil Hancock, who is in a wheelchair and suffers from
den tyske NordWindfestivalen. Seminaret er det første av fire seminarer som skal foregå vekselvis i Norge
cerebral palsy. He uses difficult situations from his own life to throw light on Peer Gynt. Discover the
og Tyskland i 2012 og 2013.
real Peer: a battling living with dreams and demons while trying to live life to the best of his ability.
Open rehearsal. Work in progress and open discussion. In English.
Med Neil Hancock, Anna Gutto, Hermann Sabado, Heidi Goldmann, Kjersti Botn Sandal, Per Frisch.
Regi John Gould Rubin. Bearbeiding Jennifer Gibbs. Dramaturg Caroline von Kuhn.
skeez tv battles:
ibsen edition
Nationaltheatret, Amfiscenen 6. september kl. 21.00
ibsen quiz
med steffen johanssen og anne gaathaug
Nationaltheatret, festivalbaren 7. september kl. 21.00
Hvem sa: «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene»?
Battling er som en boksekamp der ordene er slagene. Noen av de beste fra Oslo-ligaen
Skeez TV Battles konkurrerer om å fornærme hverandre som best de kan gjennom tre
runder på under ett minutt. Forberedt a cappella som dette er en intens opplevelse
og utenom det vanlige på Nationaltheatret. På norsk.
kan du din Ibsen? Bli med på Ibsen Quiz og kjemp om tittelen «byens beste ibsenkjenner». Vi løsner på snippen og ruller opp ermene, mens Steffen Johanssen, forfatter
av Ibsen-quizboken, har svarene og det siste ordet i denne uhøytidelige konkurransen.
Quizmaster er Anne Gaathaug, forlegger hos Kagge og quizmaster for den kjente
litteraturquizen i Oslo.
Skeez TV Battles: Ibsen Edition
Skeez battles are like boxing matches where the contestants hit with words rather than fists. Some of the
Ibsen Quiz
best battlers from the Skeez TV Battles Oslo league compete to insult each other through three rounds
of one minute. Pre-prepared, rhyming insults; a must-see if you want a different experience from
the usual programme at The National Theatre. In Norwegian.
Who said: "The strongest man in the world, is the man who stands most alone."?
Do you know your Ibsen? Take part in the quiz to become Oslo’s Ibsen Expert. This is a laid-back
and fun, but fiercely competitive quiz where Steffen Johanssen, author of the Ibsen Quiz Book, has got
the answers and the final say. The quizmaster is Anne Gaathaug, publisher at Kagge and quizmaster at
Med Nils m/Skils med flere.
the famous Oslo literature quiz. In Norwegian.
Selvaag støtter Nationaltheatrets Ibsenfestival 2012
Selvaag Gruppen består av flere selskaper innen boligbygging, eiendomsutvikling
og investeringsvirksomhet. Felles for alle er grunnverdiene omtanke og skaperkraft.
Selvaag har plassert ut flere hundre skulpturer i Oslo-området, og åpnet i Ibsen-året 2006
Peer Gynt-parken på Løren i Oslo. Her tar en samling på 20 skulpturer deg gjennom Ibsens
dramatiske dikt, akt for akt.
Selvaag Gruppen og Nationaltheatret har et felles ønske om å synliggjøre Ibsens
skaperkraft, betydning og aktualitet, både i Norge og i utlandet. Selvaag har valgt
å formidle et av hans hovedverk gjennom skulpturer i Peer Gynt-parken, mens
Nationaltheatret synliggjør en rekke av Ibsens verk gjennom scenekunst.
selvaag
Selvaag supports the National Theatre’s Ibsen Festival 2012
Selvaag is a group of companies focusing on building homes, property development and investment.
Behind all are the core values of consideration and creative force.
Selvaag has funded hundreds of sculptures in and around Oslo, and established the Peer Gynt-park at
Løren in 2006. Here, 20 sculptures take you through Ibsen’s epic poem.
Selvaag and the National Theatre share the ambition to help make Ibsen’s creative force, importance and
relevance visible, both in Norway and abroad. Selvaag has chosen to share one of Ibsen’s most famous
works through the Peer Gynt-park, while the National Theatre show a number of Ibsen’s work through
various expressive forms of art.
tysk–eller postdramatisk ”vending”?
- provinsen som mulighet
av tore vagn lid
Symptomene
det skjedde noe vesentlig i norsk teater utover 2000-tallet. Det som hadde vært
selvfølgelig i 1998, gjaldt ikke lenger i 2008. Endringene skjedde gradvis, men var
markante. Noen symptomer er spesielt framtredende:
•En (ny)politisk bevissthet fortrengte 90-tallsironien.
• Murene mellom «fri» og «ufri», mellom ut(enfor) og inn(enfor) slo sprekker både blant
utøvere og ledere/kuratorer.
•Begreper som «postdramatisk», «devising» og «performativitet» ble ikke lenger
latterliggjort som intellektuelle hersketeknikker, men kom fullt på høyde med uttrykk som
«prosesspauser», «karakterkjerne», «den gode historien» og «sterke kvinneskikkelser».
• Utdannelsesmonopolet ble brutt og rekrutteringen til teatret utfordret
– så vel fra norske som fra utenlandske teaterskoler og universiteter.
•Tidligere «smale» uttrykk vant større gehør i media og blant publikum.
•Ideen om ett «riktig» «skuespillerfag» kom under press – også blant skuespillerne selv.
•Dokumentariske «strategier» gjorde seg på ny gjeldende.
•Scenekunstens visualitet og musikalitet ble viet større oppmerksomhet, med tildelingen
av Ibsenprisen til komponisten Heiner Goebbels som foreløpig høydepunkt.
Og sist, men ikke minst: Norsk teater vendte blikket fra England mot Tyskland
og det tyskspråklige teatret.
Diagnosen(e)
I lys av kommende festival, av seminarer og media-vinklinger, melder spørsmålet seg:
På hvilken måte henger «symptomene» ovenfor sammen med dette signifikante skiftet mot
46
Tysk teater
Tysk teater
det tyske? Skyldes endringsprosessene – slik det har blitt hevdet – at norsk teater
overtok (adapterte) det såkalte «tyske regiteatret»? At «sentrum» (Tyskland) skylte innover
«periferien» (Norge)? Jeg tror årsaksforholdet er langt mer komplekst; en kompleksitet som
på lengre sikt kan vise seg å komme både norsk «periferi» og tysk «sentrum» til gode.
Et blikk tilbake kan kanskje ha framtiden i seg:
Ibsen i Tyskland & Ibsen i Norge: revolusjon & reaksjon?
Det kan med rette hevdes at Ibsen er det prismet som norsk teater ser seg selv gjennom.
Spørsmålet om det tyske (regi)teatrets betydning for norsk teater finner interessant nok
sitt tilsvar i Ibsens betydning for utviklingen av det tyske regiteatret.
Ibsens rolle som katalysator for en ny generasjon tyske dramatikere og regissører utover
1880- og 90-tallet kan knapt overvurderes. Få navn figurerer oftere i de dramaturgiske
kampskriftene som til sammen utgjør spenningsflaten mellom tyske «realister» og
«naturalister». Men nordmannens progressive betydning for tysk teater skyldes i langt større
grad ambivalens og kritisk dialog enn beundring og passiv adapsjon. Arno Holz og Gerhart
Hauptmann – to toneangivende «naturalister» – innså det tidlig: I Ibsens teater lurer hele
tiden reaksjonen sammen med revolusjonen. For de radikale tyske naturalistene gikk
nordmannen bare halve veien. Han siktet så å si mot venstre, men endte like fullt i sentrum
og kunne derfra enkelt og medgjørlig trekkes til høyre av et konservativt borgerskap
med makt over samtiden. Og selv om Hauptmanns naturalistiske gjennombrudd, Før
Soloppgang (1889), er utenkelig uten Gjengangere, er det altså i brytningen med
– like mye som i inspirasjonen fra – Ibsen at Hauptmann skaper teaterhistorie.
For den unge Bertolt Brecht – en halv generasjon senere – er det langt mer som rendyrket
motstander av Ibsen at han vinner sin produktive kraft: Der August Strindberg ennå viste
lynglimt av ekte revolusjon, ble Ibsen til en vokter av tradisjon og stagnasjon for Brecht.
Den ibsenske illusjons-dramaturgien, i effektiv flyt mellom realisme og naturalisme, ble
tryllespeilet som holdt mennesket i den «borgerlige individualismens» jerngrep. For et
politisk teater i en ny (mellomkrigs)tid gjaldt det dermed å komme løs – ikke minst fra
den sterke Ibsen-tradisjonen i tysk drama. 70 år før Hans-Thies Lehmanns bok Det postdramatiske teater (1998) formulerer Brecht et program som i seg selv kunne gitt overskriften
for et seminar om «tysk regiteaters» opprinnelse. Målet må være, skriver han, «å behandle
de gamle verkene til det gamle teatret utelukkende som material. Ignorere stilen, glemme
forfatteren».
47
• Men der den «tyske Ibsen» bare utgjør ett av flere sentrale bidrag, tildeles han
– i norsk teatersammenheng – rollen som enestående nasjonal gründer.
Det som ennå er estetikk i Tyskland, blir fort til nasjonal kulturpolitikk i Norge. Slik inngår
måten å tenke og bygge teater på i en større nasjonsbyggingsprosess (side om side med
polfarermentalitet, idrett og barnetog). Dermed går det ibsenske bidraget fra å være en
av mange mulige «estetiske veivalg» til å bli standardisert grunnmur i det som etter krigen
ble institusjonaliseringen av norsk teater. Estetikk ble nediset kulturpolitikk; kunstform ble
organisasjonsform – hinsides Ibsens egen agenda.
Det tyske regiteatrets forutsetninger
Å snakke om estetikk uten å snakke om sosiologi er problematisk. Faren ved motebølger
er at de kun forblir flyktige overflatefenomen uten jording i det systemet de overføres til.
Det er enkelt å la seg inspirere av et gjestespill, langt mer krevende er det å spørre etter
forutsetningene som muliggjør forestillingen man ser. I vårt tilfelle: Hva er forutsetningene
for utviklingen av et tysk regiteater? Svaret krever en artikkel i seg selv, men noen
«variabler» lar seg likevel trekke opp:
•Sterke tyske bykulturer med et tallrikt og kulturelt potent borgerskap har ikke bare
sikret teatret et tallrikt publikum og en langsiktig finansiering, men har også katalysert
klassemotsetninger (adel vs. borgerstand / borgerstand vs. arbeiderklasse), konflikter
som igjen har vist seg viktige for teaterkunsten.
•Den produktive spenningen mellom langt på vei likestilte byer har motvirket
standardisering/ensretting og stimulert til motsetninger og meningsbrytninger i teatret.
•Et stort språkområde som innbefatter Sveits og Østerrike, har gitt grobunn for pluralitet
og dialektikk.
•Landets geografi og godt utbygde infrastruktur har gjort forflytting, og dermed
også kritisk perspektivering og utveksling, enklere.
•Et sterkt utviklet dannelsesideal nært knyttet til det humboldtske universitetsidealet har
over flere hundre år etablert en kultur for refleksjon og kritisk ettertanke som i sin tur har
kommet teatret til gode.
Hvis vi nå vender blikket mot norsk teater og spør kritisk om Ibsens rolle,
åpnes et mulig perspektiv:
•En bred fauna av potente aviser med klar regional forankring og godt skolerte kritikere
har sikret en flerstemt og dynamisk offentlighet.
• Når Ibsen forandrer det tyske teatret, er det først som fornyer og deretter som produktiv
gjenstand (katalysator) for kritikk fra likeverdige aktører (eksempelvis Bertolt Brecht).
•Sentrale og potente teaterpersonligheter som selv har virket i spenningsfeltet mellom
teori og praksis, har skapt presedens for intellektuell diskusjon og refleksjon. (Jeg tenker
særlig på navn som Lessing, Schiller, Piscator og Brecht, men også på nyere stemmer som
Müller, Jelinek, Schleef og Goebbels.)
48
tysk teater
Tysk teater
49
Tysk «vending» – eller postdramatisk «vending»?
Proaktivt postludium: Om å skille provins fra provinsialisme
Jeg tror at det man nå kaller «den tyske vendingen» i norsk teater, ikke har så mye
å gjøre med Tyskland og «det tyske» i og for seg som med det faktum at det tyskspråklige
teatret over flere tiår har åpnet seg opp for postdramatiske tenke- og arbeidsformer.
«Postdramatisk» betyr her oppgjøret med et teater hvor hele kunstproduksjonen – teaterrommet som helhet – stilltiende er organisert som et ordnet hierarki under den dramatiske
teksten, og hvor alt og alle måles opp mot sitt forhold til denne eneveldige fyrsten. Når
dette teatrale eneveldet faller, som det langt på vei gjorde i Tyskland, forvandles det som
før var «instruktøren» – dvs. den som bare skulle sikre at alle teatrets avdelinger og
virkemidler lydig underordnet seg tekstens «diktat» – til regissør. Hun blir da ikke lenger
bare en instruktør av andres tanker, men rykker fram som ansvarlig medprodusent for
teaterkunstverket som helhet.
Så til slutt: Det går et avgjørende skille mellom å være provins og å være provinsiell:
Mens provins er et gitt geografisk utgangspunkt, skapes provinsialismen i det øyeblikket
et sted eller et miljø ikke lenger stoler på seg selv. Det provinsielle bunner ikke i geografi,
i innbyggertall og i dialekt, men i graden av fetisjering av et sentrum. Dvs. i forestillingen om
et sentrum som (alltid og allerede) er bedre enn en selv. Dikteren Georg Johannesen
så de konstruktive mulighetene i dette når han hevdet at «ingenting kan være internasjonalt
uten først å være lokalt». Det samme gjelder i dag som en gang gjaldt for en gutt fra Skien
med usedvanlig godt utviklet skjeggvekst. Brechts begrep om Verfremdung eller
«underliggjøring» dyrket nettopp det produktive i å se ting utenfra – fra en viss distanse.
Så derfor, slik tilfellet en gang var med Ibsen og det tyske: Ta vare på provinsen.
Der ligger vår mulighet. Framover!
Og nettopp fordi oppgjøret med dramateksten nødvendigvis også vil bety et opprør
mot toneangivende dramaturger som Henrik Ibsen, ligger det her en viktig forutsetning
for opphevelsen av Ibsens og ibsendramaturgiens «trylleformel» slik den så lenge kunne
diktere premissene for norsk teatermentalitet. Her ligger kanskje også årsaken til at vi om
og om igjen må til «det tyske» for å forløse de radikale impulsene i det ibsenske materialet:
ikke Ibsen som diktat, men som det Brecht (som den første) kalte material eller
utgangspunkt.
Det er denne «postdramatiske friheten» eller holdningsendringen som har fått særprege
det tyskspråklige i forhold til det langt mer tekst- og forfattertro angloamerikanske teatret.
Og det er denne prosessen som her har vart tilstrekkelig lenge til at det er blitt en regel
snarere enn et «avantgarde»-unntak. Visst kjempes det i Tyskland fremdeles blodige kamper
om regiteater vs. tekstteater, men kampen er ikke asymmetrisk; postdramatiske tenke- og
arbeidsformer har for lengst inntatt de store og toneangivende institusjonene. Og kobles
denne prosessen med Tysklands forkjærlighet for egne – og andres – dramatiske klassikere
(i langt større grad enn tilfellet er for eksempel i flamsk teater), tror jeg vi kan nærme oss en
forståelse av det tyske nettopp som produktiv døråpner for norsk teater generelt og norsk
Ibsen-fortolkning spesielt.
Jeg har troen på et teater med (selv)bevissthet nok til å se seg selv i en større sammenheng
enn prisutdelingens, teatersightseeingens, leseprøvens eller skandalens; et teater som tar
inn over seg at det ikke er mulig å forklare (ei heller å skape) dyptgående endringer i norsk
teaterfauna ut fra inspirasjon, impulsivitet og kreativitet alene; som ikke glemmer at det bak
mang en kunstnerisk «dom» om godt og dårlig gjemmer seg fordekte næringsinteresser.
Man kan ikke stikke foten ned i den samme elven to ganger, sa Heraklit. Det gjelder
geografisk så vel som historisk! Oslo var og er fortsatt ikke Berlin,
like lite som året 1992 er identisk med året 2012.
50
GERMAN THEATRE
a german or post-dramatic
vein of expression?
– the provincial as an opportunity
by tore vagn lid
GERMAN THEATRE
51
Diagnosis
In view of the approaching festival, future seminars and depictions in the media, the
question arises: In what ways do the symptoms described above relate to a significant
change towards a more German style? Is this process of change – such as has been asserted
– happening because Norwegian theatre is now accepting the so-called German director's
theatre? Because Germany (the centre) has inundated Norway (the periphery)? I believe that
the real cause of this process is far more complex; a complexity that in the long run may
come to benefit both Norway and Germany. A look at history may help us predict the future:
Ibsen in Germany and Ibsen in Norway: revolution and reaction?
Symptoms
Something very significant happened to Norwegian theatre in the 2000s.
What was considered obvious in 1998 no longer applied in 2008.
These changes occurred gradually, but were quite pronounced.
Some of the most noticeable symptoms were:
•A (new) political awareness displaced the irony of the '90s.
•The border between independent and institutional theatre, between out(side) and
in(side), was dissolving among actors and managers/directors/curators.
• Concepts such as post-dramatic, devising and performativity were no longer ridiculed
as intellectual domination techniques, but found their place on a par with expressions like
process pauses, character cores, the good story and strong female characters.
•The educational monopoly was broken, and recruitment into theatre was challenged by
Norwegian and foreign theatre-schools and universities.
•Expressions that were previously considered avant-garde were finding their place in the
media and being accepted by audiences.
•The idea of "correct acting techniques" was being challenged
– even among the actors themselves.
•Documentary strategies once again became current.
•The visuality and musicality of the dramatic arts were highlighted to a larger extent,
with composer Heiner Goebbels winning the International Ibsen Award as a prime example.
• And last but not least: How Norwegian theatre began to look to Germany
(that is, away from England) and toward German-language theatre.
It may be true that Ibsen is the prism through which Norwegian theatre is destined to see
itself. The question of how German director's theatre has influenced Norwegian theatre
finds an interesting parallel in the question of what importance Ibsen had for the
development of German director's theatre at the outset.
Ibsen's role as a catalyst for the new generation of German dramatists and directors in the
1880-90s can hardly be overestimated. Few if any names appear more often than Ibsen's in
dramaturgic dialectics when the disputed field between German realists and naturalists is
being discussed. But this Norwegian's progressive significance for German theatre is due
far more to ambivalence and critical dialogue than to admiration and passive adaptation.
Arno Holz and Gerhart Hauptmann, two major proponents of the naturalists, discovered
quite early on that in Ibsen's theatre, reaction is always hiding behind revolution. For radical
German naturalists, Ibsen only did half the job. He was aiming to the left, so to speak,
but he ended up in the middle. From there he could simply and easily be absorbed by a
conservative middle class who were making the rules. And even if Hauptmann's naturalistic
breakthrough Before Dawn (1889) would have been impossible without Ibsen's Ghosts, we
see how Hauptmann created theatre history by not only being inspired by Ibsen but also
essentially by deviating from him as well.
For young Bertolt Brecht – half a generation later – it is in Ibsen as adversary that he finds
his true productive force. Where August Strindberg was still able to appear revolutionary,
for Brecht Ibsen became a guardian of tradition and stagnation. Brecht saw Ibsen's
illusionistic dramaturgy (essentially a mutation of Realism and Naturalism) as the magic
mirror that held humans captive in their “bourgeois individualism”. Political theatre in the
new inter-war period focused on escaping from the overbearing tradition of Ibsen that
existed in German drama at the time. Seventy years before Hans-Thies Lehmann's book
Postdramatic Theatre (1998), Brecht created a programme that in itself could have been
a seminar entitled “the origins of German director's theatre”. He writes that the goal
should be “to utilize the old works from the old theatre exclusively as material to be
processed. Ignore the style, forget the writer”.
52
GERMAN THEATRE
GERMAN THEATRE
If we take a critical look at Ibsen's role in Norwegian theatre we may be able to see
things from an interesting vantage point:
• When Ibsen changed German theatre he did so as a renewer, only later becoming
a productive catalyst through criticism from equals (such as Bertolt Brecht).
•But where the “German Ibsen” only amounted to one of many essential contributors,
his function in Norwegian theatre is that of a unique founding father.
What for the Germans remained an aesthetic, quickly became a national cultural policy for
the Norwegians. Ibsen's way of thinking, and of creating theatre, became part of the greater
nation-building process (side by side with the polar explorer mentality, sports and the
children's parade on the Norwegian Constitution Day). In this process, Ibsen's contribution
goes from being one of many aesthetic choices to becoming a standardised foundation
of what would be known after the war as the institutionalisation of Norwegian theatre.
Aesthetics were overridden by cultural politics; the art form became an organizational
form – far beyond Ibsen's intentions.
Preconditions for the German Director's Theatre
Discussing aesthetics without considering its sociological aspects would be misleading.
Fashion trends can easily be fleeting superficial phenomena that do not take root in the
system into which they appear. It is easy to be inspired by a visiting foreign performance,
but it is difficult to define the sociological aspects behind the performance that made it
possible. In our situation: What are the conditions that made the German director's theatre
possible? The answer would require an article in itself, but some variables can still be
explained:
• strong German urban cultures with a large, cultivated and influential middle-class
audience not only brought theatres large audiences and long-term financing, it also acted
as a catalyst for class distinctions (aristocracy versus middle class and middle class versus
working class); conflicts that always play an important role in the art of theatre,
• the productive tension between numerous cities of similar size and complexity
counteracts standardisation and stimulates contrasts and conflicting opinions within theatre,
• a large language area that includes Switzerland and Austria provided good soil for
plurality and dialectics,
• a geography and a well-developed infrastructure which has made relocating easier and,
consequently, broadened critical perspectives and invited the exchange of information,
53
• a well-developed educational ideal closely related to the Humboldtian university model
has for hundreds of years created a culture of reflection and critical thinking that has been
beneficial for the world of theatre,
• a wide range of quality newspapers with strong regional roots and competent critics
have provided a polyphonic and dynamic audience,
• important and accomplished theatre experts with experience in theory and practice have
set precedents for intellectual discussion and reflection (I am thinking in particular about
people like Lessing, Schiller, Piscator and Brecht, but also about newer voices like Müller,
Jelinek, Schleef and Goebbels).
A German vein of expression or a Post-dramatic vein?
I think that which we now see as a turn towards a German vein of expression within
Norwegian theatre does not have so much to do with Germany as such, but rather with the
fact that German-language theatre has for many years been positive to post-dramatic ideas
and working methods. Post-dramatic in this context means a confrontation with theatre
across the entire range of theatre crafts on stage and behind the scenes, understood as
organized in an ordered hierarchy within the dramatic text and where everything and
everyone is measured against its/their relationship to this autocratic sovereign.
The instructor (the one who was to ensure that everything and everyone was subordinate
to the text) became the director when theatrical sovereignty collapsed, which by and large
occurred in Germany. The director then becomes not only an instructor, somebody who
acts as an intermediate for channelling other people's thoughts; he or she also becomes
responsible as a co-producer of the theatrical piece as a whole.
Because such a confrontation with the dramatic text will also of necessity mean
a confrontation with key playwrights like Henrik Ibsen, we can see an important precondition
for breaking with Ibsen and his dramaturgic magical formula which was able to dictate
conditions within Norwegian theatre for such a long time. This may be the reason why we
time and time again return to the German vein of expression to revitalise the radical
impulses in the Ibsenian material: Not Ibsen as untouchable sovereign, but (as Brecht
was the first to call it) as the material or point of departure.
It is this post-dramatic freedom or ability to alter attitudes that has come to characterise
German theatre, as opposed to Anglo-American theatre that is still far more faithful to the
writer and his text. And it is this process, which has become the rule and not the exception,
that has lasted far too long to simply be considered fashionable or avant-garde. To be sure,
bloody battles are still being fought in Germany over director's theatre versus text-based
theatre, but the battles are not asymmetric; post-dramatic ways of thinking and ways of
working have taken over the largest theatrical institutions quite some time ago. If we
connect this process to Germany's love of its own and other classic dramas (far more than
54
GERMAN THEATRE
is found in other countries such as in Flemish theatre) I believe we can begin to understand
how German theatre has become a productive door-opener for Norwegian theatre in
general and for the Norwegian interpretation of Ibsen's works in particular.
I believe in a theatre with sufficient self-awareness to be able to look at itself from a broader
perspective than that of awards, theatre sightseeing, rehearsals or scandals; a theatre that
is able to understand that it is impossible to explain (or create) profound changes within
Norwegian theatre based on inspiration, impulsiveness and creativity alone; a theatre that
has not forgotten that behind many a thumbs-up or thumbs-down for a production lies
undisclosed business interests. Heraclitus once said that we cannot step into the same river
twice. This applies both geographically and historically! Oslo was (and still is) not Berlin;
nor is 1992 the same as 2012.
Proactive postludium: Distinguishing provincial from provincialism
In conclusion: There is a serious difference between provincial and provincialism: Provincial
means belonging to a specific geographic area or having a geographical point of origin;
provincialism occurs the moment a place or environment loses faith in itself. Provincialism is
not geographical or based on population or regional accent; it is defined by the degree to
which a culture makes a fetish of its own centre. That implies an idea of a centre that
(always and already) is better than oneself. The Norwegian poet Georg Johannesen saw
the constructive opportunities inherent in this when he asserted that “nothing can be
international without first being regional.” The same applies today as it did for a certain
young man from a town called Skien who had unusually long muttonchops. Brecht's concept
of Verfremdung (alienation) was able to harvest productivity by looking at things from a
distance. So it was once for Ibsen and for German theatre: Don't lose sight of the provincial.
This is where our opportunities lie. Forward march!
Den internasjonale ibsenprisen
56
57
vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema». Den internasjonale Ibsenprisen er
nå definert som en ren teaterpris, som «skal honorere en enkeltperson, institusjon eller
organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner».
verdens største
teaterpris
tekst therese bjørneboe
Ideen om å opprette en internasjonal Ibsenpris oppsto under Ibsen-jubileet i 2006.
To år etter kunne Liv Ullmann annonsere navnet til den første vinneren: Peter Brook.
Med sine 83 år var Peter Brook – én av det 20. århundrets utvilsomt mest betydningsfulle
regissører – en levende legende. Komiteen kunne vanskelig gjort et bedre valg med tanke
på å gi Den internasjonale Ibsenprisen tyngde. Peter Brook har formidlet Artaud, Grotowski,
Brecht og asiatisk teater, men operert i et spenningsfelt mellom det avantgardistiske og
institusjonelle. Han knyttes både til epokegjørende oppsetninger av Shakespeare og andre
klassikere, og til eksperimentvilje og engasjement for interkulturelt teater (Mahabharata
i 1985). Under pristildelingen i 2008 gjorde Brook et uutslettelig inntrykk med en tale
om Ibsens livsverk, uten manuskript. Ifølge Brook kunne Ibsens diktning liknes med et
fotografisk negativbilde. Han kunne ikke jukse, men måtte starte med det negative,
den hensynsløse intellektuelle og kritisk analyse. Likevel avslører Ibsen også en lidenskapelig søken etter noe absolutt.
Med dette institusjonaliseres prisen på 2,5 millioner kroner som verdens største teaterpris.
Dette aktualiserer diskusjonen om hva en slik pris kan utrette: Bør den tildeles for et livsverk,
fortrinnsvis til eldre kunstnere som Mnouchkine og Brook? Eller bør den gis til en som opplever et «momentum», slik at pristildelingen kan stimulere og få betydning for utviklingen
av et kunstnerskap? Nytt av året er det også at prisvinneren skal presenteres for publikum
i form av en forestilling eller gjestespill, og et heldagsseminar i Skien.
I en enquête i 2008 ble det spurt om forslag til verdige vinnere av prisen. Jon Fosse mente
at prisen helst burde være en ren dramatikerpris, men i tillegg til Peter Handke, Botho
Strauss og Lars Norén foreslo han regissørene Claude Régy og Christoph Marthaler. Andre
forslag var Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson, Das Beckwerk, Patrice Chéreau
og Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh og Woody Allen. I mai 2013 utløper fristen
for å nominere din kandidat til prisen i 2014. For én ting burde være sikkert: Jo mer debatt
en pristildeling vekker, desto flere nominasjoner.
Den internasjonale Ibsenprisen 2012 går til Heiner Goebbels. Juryen sier:
«Heiner Goebbels – teaterforfatter, teaterregissør, komponist, musiker,
lærer og programsjef for festspill – er en av vår tids store kreative personligheter.
Han står bak en forbløffende rik produksjon innen ulike disipliner og har hatt skjellsettende
innflytelse på teaterkunst og samtidsmusikk.
Hans teaterarbeid spenner over et stort spekter: fra operaverk til installasjoner uten
skuespillere for teatret. Hvert stykke er grunnleggende forskjellig i karakter og form, og alle
har på en genuin måte vist seg å være banebrytende. Han er en sann nyskaper, og hans
verker sprenger konvensjonelle definisjoner.
At Brook selv som regissør i liten grad har vært i berøring med stykkene til Ibsen, fikk mye
oppmerksomhet under pressekonferansen. Men året etter gikk Den internasjonale Ibsenprisen til en regissør som ikke hadde satt opp Ibsen overhodet: Ariane Mnouchkine, regissør og kunstnerisk leder for det politisk engasjerte folketeater-kompaniet Théâtre du Soleil
(Molière 1978), og i 2010 tilfalt prisen dramatikeren Jon Fosse. Gjennom denne tildelingen
avslørte komiteen tydeligere personlige preferanser, noe som hadde vært vanskeligere hvis
ikke de to foregående vinnerne hadde vært så samlende.
Han har utforsket og utvidet forholdet mellom teater og musikk, og har dermed utviklet
teaterets elementer på en måte som har åpnet for ny innsikt og nye muligheter. På denne
måten oppfyller han teaterets grunnleggende oppdrag: å utvide vår opplevelse av oss
selv og av verden. Dessuten er han en pioner innen teaterteknologi.
En ren teaterpris
Kraften og betydningen i hans verker vil bare øke, og vil påvirke teateret og teaterfaget
i tiårene og generasjonene framover.»
I 2011 reviderte departementet statuttene for prisen. Det heter ikke lenger at prisen skal
honorere en «ekstraordinær innsats i Ibsens ånd» og «stimulere til kritisk debatt om
Hans verker har vært framført i mer enn 50 forskjellige land, og har transformert
publikums erfaringer og påvirket en lang rekke utøvende og skapende kunstnere.
58
THE INTERNATIONAL IBSEN AWARD
the world’s largest
theatre award
by therese bjørneboe
The idea of establishing an international award related to Ibsen’s work took form during
the Ibsen Centennial in 2006. Two years later Liv Ullmann announced the name of the first
winner: Peter Brook.
At 83 years of age, Peter Brook was undoubtedly one of the most significant directors of the
20th century and had become a living legend. The committee could hardly have made a
better choice to bring stature to The International Ibsen Award. Peter Brook has interpreted
Artaud, Grotowski, Brecht and Asian theatre, but he also works in the exciting gray zone
between avant-garde and institutional theatre. He is known for momentous performances of
Shakespeare and other classics as well as for his efforts in experimental intercultural theatre
(Mahabharata in 1985). Brook provided us with unforgettable memories with his speech
about Ibsen’s lifework, without a script, during the 2008 awards ceremony.
According to Brook, Ibsen’s oeuvre can be compared with a photographic negative image.
He was incapable of cheating. He had to start with the negative; an uncompromising intellectual and critical analysis. Yet Ibsen is unable to hide his passionate search for the truth.
The fact that Brook as a director has not worked much with Ibsen’s plays was a recurring
theme during the press conference. However, the following year The International Ibsen
Award went to a director who had never directed an Ibsen play at all: Ariane Mnouchkine,
leader and artistic director of the politically-oriented popular stage ensemble Théâtre du
Soleil (Molière 1978); in 2010 the award was given to the playwright Jon Fosse. This award
showed us the committee’s obvious personal preferences, which could have been more
of a problem if the two previous winners had not been so unifying.
A pure theatre award
In 2011 the Ministry of Culture revised the statutes for the award. The wording was
changed so it would no longer recognise “exceptional achievements defined within the
spirit of Ibsen’s work” nor “initiate a critical debate about essential social and existential
topics”. The International Ibsen Award is now defined as a pure theatre award that “honours
an individual, institution or organization that has brought a new artistic dimension to the
world of drama or theatre”.
THE INTERNATIONAL IBSEN AWARD
59
This institutionalised the award (valued at 2.5 million Norwegian kroner) as the world’s
largest theatre award, and stimulates the discussion about just what such an award should
accomplish: Should it be awarded to someone for their life’s work, preferably older artists
like Mnouchkine and Brook? Or should it be given to someone who shows impetus, so the
award will help stimulate and be significant for the development of theatre? One new aspect
of the award this year is that the winner will be highlighted through a play or a performance
by a visiting ensemble, and a one-day conference in Skien.
A survey from 2008 asked respondents to suggest possible winners for coming awards. Jon
Fosse thought the award should only be given to dramatists, but in addition to Peter Handke, Botho Strauss and Lars Norén he suggested the directors Claude Régy and Christoph
Marthaler. Other nominees suggested were Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson,
Das Beckwerk, Patrice Chéreau and Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh and
Woody Allen. The deadline for nominating your candidate for the 2014 award is May 2013.
One thing is certain: The more controversy the award creates, the more nominees will be
submitted.
The International Ibsen Award 2012 goes to Heiner Goebbels. The jury said:
“Heiner Goebbels - creator of works for theatre, theatre director, composer, musician,
teacher and festival programmer - is one of the great creative personalities of today.
He is responsible for an astounding body of work in disparate disciplines and has exerted
a profound influence on theatre practitioners and musicians.
His theatrical work extends from a large scale work for the opera house to an installation for
theatre without actors. Each piece is essentially different in character and form and each
is genuinely ground breaking. He is a true innovator and his works defy conventional
definition.
He has explored and expanded the relationship between theatre and music and in so
doing has developed the elements of theatre in a way that has opened up new insights and
possibilities. In this way he fulfills the fundamental purpose of theatre to widen our
experience of ourselves and of the world. In addition he has been a pioneer in the
use of technology in theatre.
His work has been seen in over 50 different countries transforming the experience of
audiences and influencing a wide range of performing and creative artists.
The power and significance of his work will in the future increase and will influence
theatre and theatre making for the decades and generations to come”.
IBSEN FESTIVAL FRINGE
ibsen festival fringe
boklansering heiner goebbels
På Goethe-Institut 8. september kl. 12.00
Forlaget Theater der Zeit gratulerer den internasjonalt anerkjente komponisten og teaterskaperen Heiner Goebbels med 60-årsdagen og Den internasjonale Ibsenprisen ved å gi
ut boken Ästhetik der Abwesenheit – Texte zum Theater. Den tospråklige boken (tysk og
engelsk) presenteres på Goethe-Institut av forlaget og av Heiner Goebbels personlig.
Book launch Heiner Goebbels
Publisher Theater der Zeit celebrates composer and director Heiner Goebbels on his 60th birthday,
and congratulates him on winning the Internatioanl Ibsen Award by presenting him with the book
Ästhetik der Abwesenheit -- Texte zum Theater. The book, in both English and German, is launched
at the Goethe-Institut, with Goebbels attending.
Med Heiner Goebbels og Theater der Zeit.
Goethe Institut is free and open for everyone. www.goethe.de.oslo for more information
61
62
IBSEN FESTIVAL FRINGE
IBSEN FESTIVAL FRINGE
ibsenkonferanse
i skyggen av nora
I Skien 10.-11. september
På Ibsenmuseet 30. august kl. 19
Den internasjonale Ibsenkonferansen finner sted i Ibsens fødeby Skien rett etter
Ibsenfestivalen. Heiner Goebbels holder sin takketale, vinneren av den norske Ibsenprisen
annonseres og Ibsen Scholarship deles ut under festmiddagen.
Laura Kieler var forfatter og kvinnesaksforkjemper, men er mest kjent som modell for
Nora i Et dukkehjem. Hvordan kunne det gå til?
Ibsen Conference
63
In Nora’s shadow
Laura Kieler was an author and suffragette, but is more famous for having inspired the character of
The annual international Ibsen conference takes place in Ibsen`s birthplace, Skien, as soon as
Nora in A Doll’s House. How did this happen?
the Ibsen Festival closes. Heiner Goebbels gives his accaptance speech before the winner of the
Norwegian Ibsen Award will be announced and the Ibsen Scholarships will be awarded during the
evening dinner. www.ibsenawards.com/conference
Av Odd Birger Grønli. Regi Liv Hege Nylund. Musikk Asgeir Skrove. Pianist Per Christian Revholt.
Med Anitra Terese Eriksen.
hedda gabler
Ibsen Museum: Ibsen@norskfolkemuseum or (+47) 400 23 630
På Sæterhytten, Bygdøy hverdager 29. august - 14. september kl. 18.00.
Visjoner Teater flytter igjen Ibsen ut av teatret og inn i en ny spillearena. Visjoner Teaters
versjon av Hedda Gabler er en intim forestilling der publikum kommer tett på handlingen.
Sæterhytten ligger på Dronningberget på Bygdøy, innerst i Frognerkilen nær Bygdøylokket.
hedda gabler
Visjoner Teater takes Ibsen out of the theatre and into a new venue. Visions of Hedda is an intimate
performance where the audience is as close to the action as possible. Sæterhytten is located at Bygdøy
fjellvandring
På Ibsenmuseet 1. september kl. 19
Bli med inn i den norske natur slik den opptrer hos våre diktere, komponister og polfarere
– hos Grieg, Ibsen og Nansen. Kjenn vinden i ansiktet og la blikket speide mot horisonten.
Mountain trek
in the Oslo fjord and makes for a perfect setting.
Come along to the Norwegian mountains and spectacular nature as portrayed by poets, composers and
explorers; Grieg, Ibsen and Nansen. Feel the wind in your face and let your eyes rest on the horizon.
Instruktør Tonje Gotschalksen. Produsent/koordinator Marianne Roland. Med Lars Øyno, Robert Skjærstad,
Nina Woxholtt, Hauk Heyerdahl, Juni Dahr.
Visions of Hedda: www.billettservice.no or 815 33133
Skuespiller, dramatiker og regissør Nicolay Lange-Nielsen.
Pianist, musikalsk ansvarlig og produsent Emma Rowena Hansen.
64
IBSEN FESTIVAL FRINGE
lydportrett av ibsen-figurer
På Ibsenmuseet 6. september kl. 20
En non-verbal konsert med lydportretter til noen av Ibsens sentrale kvinneskikkelser
og Peer Gynt. Basert på Griegs og duoens egen musikk.
IBSEN FESTIVAL FRINGE
65
dramanatt: tekst søker publikum
På Ibsenmuseet 8. september kl. 19
Nye stemmer. Nye tanker. Iscenesatt lesning av ferske norske stykker. Samtids- og
framtidsteater på Ibsens museum. Terje Nordby kåserer. Friske samtaler og forfriskninger.
A night at the museum: text seeks audience
audio portraits
New voices, new thoughts and staged readings of fresh and contemporary Norwegian plays.
A concert where sounds and music, are used to portray some of Ibsen’s key women and Peer Gynt.
Terje Nordby introduces the theatre of today and the future at the Ibsen museum.
Based on Grieg’s music, and with music by the two actors performing.
Refreshing discussions and actual refreshments available.
Sang Ruth Wilhelmine Meyer. Pianist Helge Lien.
Ingvild Lien, Liv Aakvik. I samarbeid med Generator. Støttet av Oslo kommune, Norsk kulturråd og Norske Dramatikeres
Med Terje Nordby, Eirik Tveiten, Fredrik Brattberg, Hilde Hannah Buvik, Grete Randsborg Jenseg, Ingeborg Eliassen,
Forbund.
ibsen between cultures
nora
På Ibsenmuseet 7. september kl. 19
En russisk tolkning av Et dukkehjem ved teaterkompaniet Ved Peisen fra Moskva,
i samarbeid med den russiske ambassade.
nora
På Senter for Ibsen-studier 2. og 3. september
Foredrag om ulike aspekter ved overføringen av Ibsen mellom kulturer. Ibsen Between
Cultures er et samarbeid mellom internasjonale forskere for å forstå Ibsens funksjon som
global dramatiker: Hvordan vurderes Ibsens skuespill, og hvordan endres, flyttes, overføres
og approprieres verdien av disse skuespillene i nye kulturelle sammenhenger? Nyere
Ibsen-oppsetninger i Kina, India og Bangladesh har stått i sentrum for prosjektet.
Ibsen Between Cultures
A Russian interpretation of A Doll’s House by theatre company By the Fire, from Moscow.
A series of lectures on how Ibsen travels between cultures. Ibsen Between Cultures is a collaboration
A collaboration with the Russian embassy.
between international scholars in an attempt to understand Ibsen’s role as a global playwright: How are
Ibsen’s plays perceived? How are they changed and what new meanings are added by the actors in new
cultural settings? Recent stagings from China, India and Bangladesh are the focus for the project.
See hf.uio.no/is for more information and tickets
praktisk informasjon/
practical information
billetter/tickets
Sæterhytten
Bygdøy Folkemuseum.
Senteret for Ibsenstudier
Oslo Universitet, Niels Henrik Abels vei 36.
Kanonhallen/Lørenparken
Peter Møllers vei 2.
For mer informasjon om offentlig transport/
to plan your journey using public transport:
Bestill på www.nationaltheatret.no
www.ruter.no
Telefonbestilling/Phone bookings: 815 00 811
Billettkontoret er åpent fra 09.30-18.30 (hverdager) og 11.00-17.00 (lørdager).
Henting/Collection: 11.00-19.30 (hverdager) og 11.00-18.00 (lørdager).
Programmet trykkes med forbehold om endringer.
festivalkontor/festival office
Åpent alle hverdager fra 11.00-16.00 / Open weekdays 11.00-16.00
Internett-tilgang / Internet access
how to get there/addresses
Nationaltheatret (Hovedscenen, Amfiscenen, Malersalen, Bakscenen, Festivalbaren, Vestibylen)
Johanne Dybwads plass 1.
Nationaltheatret stasjon for lokaltog, T-baner, busser og trikk nr. 13 eller 19.
Use Nationaltheatret station for local trains, T-bane, bus and tram no 13 or 19.
Nationaltheatret, Torshov
Vogts gate 64.
Ta trikk nr. 11, 12 eller 13 fra sentrum eller buss nr. 20 fra Skøyen/Frogner/Majorstua.
Tram no 11, 12 or 13 from central Oslo or bus no 20 from Skøyen/Frogner/Majorstua.
Informasjon for publikum og presse /Information for audiences and journalists
www.facebook.com/nationaltheatret
Ibsenfestivalen 2012
Kunstnerisk leder Hanne Tømta.
Festivalråd Gerd Stahl, Ba Clemetsen, Victoria Meirik, Trine Wiggen,
Liv Bernhoft Osa, Kristian Lykkeslett Strømskag. Festivalsjef Runi Sveen.
Festivalprodusent Ola Neegaard. Teknisk produsent Jan Ingierd.
The Ibsen Festival 2014
If your theatre company would like to be part of the next festival,
please contact [email protected]
Ibsenmuseet
Henrik Ibsens gate 25.
Black Box
Marstrandgata 8.
Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Stine Smemo Strachan.
Redaksjon: Ida Margreta Halvorsen, Ingrid E. Handeland, Kirsti Ellefsen, Ingvild Gjerstad.
Layout: Marcus Tøstie. Trykk: Grøset trykk AS.
URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 23. AUGUST
EN FOLKEFIENDE I OSLO
NORGESPREMIERE PÅ MALERSALEN 24. AUGUST
JEG FORSVINNER
NORGESPREMIERE PÅ BLACK BOX 24. AUGUST
NORA
PREMIERE PÅ TORSHOV 25. AUGUST
PEER GYNT
NORGESPREMIERE PÅ AMFISCENEN 27. AUGUST
WILD DUCK
NORA ODER EIN PUPPENHAUS NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 28. AUGUST
NYPREMIERE PÅ MALERSALEN 30. AUGUST
TILBAKEKOMSTENE
I FESTIVALBAREN FRA 30. AUGUST
BEYOND THE FOURTH WALL
SPILLES PÅ AMFISCENEN 3. SEPTEMBER
OM PEER
SPILLES PÅ BAKSCENEN 3. SEPTEMBER
ARCHIV 1,336-1,337
PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 4. SEPTEMBER
VILLANDEN
PREMIERE PÅ AMFISCENEN 6. SEPTEMBER
PEER PÅ EN PALL
SPILLES PÅ AMFISCENEN 6. SEPTEMBER
SKEEZ TV BATTLE: IBSEN EDITION
SKANDINAVIAPREMIERE I KANONHALLEN 7. SEPTEMBER
STIFTERS DINGE
ÅPEN PRØVE PÅ AMFISCENEN 7. SEPTEMBER
DISABLED PEER
NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 8. SEPTEMBER
ERARITJARITJAKA
www.nationaltheatret.no
– den beste måten å holde seg oppdatert på!