1. No category

Institusjonsplan for
Rena Ungdoms – og familiesenter
Avd. Hedmark og Oppland
2014
1
Innholdsfortegnelse
1.
INSTITUSJONSPLAN ............................................................................................................................... 4
1.1.
1.2.
1.3.
2.
ORGANISASJONSKART .......................................................................................................................... 4
OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER .................................. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER .................................................................................................... 4
MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK.................................................................................. 6
2.1.
MÅLGRUPPE ......................................................................................................................................... 6
2.2.
MÅLSETTING ........................................................................................................................................ 6
2.3.
METODIKK ............................................................................................................................................ 7
2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling ............................................................................................. 11
2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid ................................................................................................... 12
2.3.3. Metoder ......................................................................................................................................... 12
2.3.4. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving ................................................................................. 26
2.3.5. Oppfølging av skole og opplæring ................................................................................................ 36
2.3.6. Familie og nettverksarbeid ............................................................................................................ 36
3.
MATERIELLE KRAV ............................................................................................................................. 39
3.1.
4.
GENERELLE BESKRIVELSER ...................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
INSTITUSJONENS LOKALISERING................................................................................................... 41
4.1.
5.
GENERELLE BESKRIVELSER ................................................................................................................ 41
BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING ........................... 43
5.1.
5.2.
5.3.
5.4.
5.5.
5.6.
6.
MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER VED INSTITUSJONEN.................................................. 43
BEMANNING OG TURNUS..................................................................................................................... 45
POLITIATTEST ..................................................................................................................................... 46
OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK................................................ 46
VEILEDNING ....................................................................................................................................... 48
OPPFØLGING ....................................................................................................................................... 48
OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER...................................................................................... 49
6.1.
7.
GENERELLE BESKRIVELSER ................................................................................................................ 49
MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING ........................................................................................... 50
7.1.
7.2.
GENERELLE BESKRIVELSER ................................................................................................................ 50
INNTAK ............................................................................................................................................... 50
8.
OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER ............................................. 51
9.
BEBOERNES MEDVIRKNING.............................................................................................................. 52
9.1.
9.2.
9.3.
10.
INDIVIDUELL MEDVIRKNING ............................................................................................................... 52
KOLLEKTIV MEDVIRKNING ................................................................................................................. 53
FORELDRENES MEDVIRKNING ............................................................................................................. 53
INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
10.1.
KRAV I FORSKRIFTEN § 12 ANNET LEDD ................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
10.1.1.
Bokstav a .................................................................................................................................. 54
10.1.2.
Bokstav b .................................................................................................................................. 54
10.1.3.
Bokstav c .................................................................................................................................. 54
10.1.4.
Bokstav d .................................................................................................................................. 55
10.1.5.
Bokstav e .................................................................................................................................. 55
10.1.6.
Bokstav f .................................................................................................................................. 55
10.1.7.
Bokstav g .................................................................................................................................. 56
10.1.8.
Bokstav h .................................................................................................................................. 56
10.2.
MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER .............................................................................. 57
10.3.
OM INSTITUSJONSPLANEN ................................................................................................................... 57
10.4.
OM RAPPORTERINGSSYSTEMET ........................................................................................................... 57
2
11. SÆRSKILT FOR PRIVATE OG KOMMUNALE INSTITUSJONER .. FEIL! BOKMERKE ER IKKE
DEFINERT.
12.
VEDLEGG ................................................................................................................................................. 59
12.1.
MÅLGRUPPE ....................................................................................................................................... 60
12.1.1.
Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling ......... 60
12.1.2.
Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er
kvalitetssikret/godkjent for plassering ......................................................................................................... 60
12.2.
MATERIELLE KRAV ............................................................................................................................. 61
12.2.1.
Oversikt per avdeling ............................................................................................................... 61
12.2.2.
Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen .......................................................... 65
12.3.
MØTESTRUKTUR ................................................................................................................................. 66
12.4.
BEMANNINGSOVERSIKT FOR HELE INSTITUSJONEN ............................................................................. 67
12.5.
BEMANNINGSOVERSIKT PER AVDELING .............................................................................................. 68
12.6.
TURNUS .............................................................................................................................................. 71
12.7.
ANSATTE ............................................................................................................................................ 72
12.7.1.
Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene. .............. 72
12.7.2.
Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til stede i miljøet. ..Feil! Bokmerke er
ikke definert.
3
1. Institusjonsplan
Institusjonens navn
Postadresse,
postnummer og -sted
Besøksadresse til
administrasjonen
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Fylke(r)
Rena Ungdoms og – familiesenter avdeling Hedmark & Oppland
Haralosen 8, 2450 Rena
Postadr pb 155, 2451 Rena
Haralosen 8
91806707
[email protected]
Hedmark
Selskapsform
Foretaksnummer
Eier
Odd Arne Moen
Leder for institusjonen
Leders stedfortreder
Odd Arne Moen
Tor – Aanen Kallekleiv
1.1. Organisasjonskart
Se vedlegg 1
1.2
1.3 Visjon, menneskesyn og verdier
Verdisyn og visjon
RUFS ideologiske utgangspunkt er det humanistiske menneskesynet som lovverket avspeiler.
Oppfatningen om at alle mennesker er likeverdige og respekten for menneskeverdet er
grunnleggende. Alle mennesker har rett til oppvekstsvilkår som sikrer dets mulighet til å bli et
ansvarlig medlem av samfunnet. Alle mennesker har et potensiale som muliggjør ending og
utvikling. Dette er også i tråd med vår primære oppgave som sier «RUFS skal bidra til en
forandring for barnets og ungdommens beste gjennom å utnytte dets fulle potensiale mot
selvstendighet». RUFS har tro på at barn og ungdom som kommer til oss har et ubrukt
potensiale som vi skal hjelpe de med å finne.
Visjon
RUFS - En forandring til barnets beste
Dette er ment å si noe om hva vi faktisk driver med på RUFS. En slags rettesnor for den
aktiviteten som finner sted, som er forankret hos alle de ansatte. Dette skal være fundamentet
for hva vi egentlig skal drive med. Visjonen skal også være motiverende fordi det virker
samlende for alle i bedriften. Vi ønsker å skape en forandring hos alle de barn og unge som
blir plassert hos oss. I et system der mange instanser har sine meninger om hvilke tiltak som
skal iverksettes for hver enkelt ungdom, ønsker vi å beholde fokus på at alt vi gjør, skal være
til barnets beste.
Verdier
4
Omsorg, kreativitet og engasjement
Med dette ønsker vi å få frem at det vi driver med handler om å yte omsorg for andre
mennesker. Det gjelder både overfor våre ungdommer, men også kollegaer og
samarbeidsparter. Vi skal være kreative og tenke smarte løsninger som er til barnets beste,
fremfor å tenke at dette ikke vil fungere. Som uavhengig privat barnevernsinstitusjon står vi
fritt til å finne kreative løsninger i hver enkelt situasjon, gitt at vi holder oss innenfor gjeldene
lovverk og avtaler. Og vi ønsker også å fremstå som engasjerte i det vi gjør. Vi jobber med
unge mennesker som ofte har fått en vanskelig start på livet, og derfor er det utrolig viktig at
alle på RUFS er 100% engasjert i å skape en forandring til barnets beste!
Disse tre ordene skal gå igjen i alt RUFS foretar seg i sin kommunikasjon både eksternt og
internt i organisasjonen. Dette skal gi RUFS sin identitet som våre samarbeidspartnere skal
forbinde med oss når de tenker på RUFS. Vi er i gang med et omfattende arbeid med å
implementere disse verdiene i den daglige virksomheten. Vi ønsker at alle våre ansatte, også
som privatpersoner, kommuniserer omsorg, kreativitet og engasjement når de nevner RUFS i
ulike sammenhenger.
Kultur
Samhold, lidenskap og optimisme
Kulturen på RUFS støtter opp under våre verdier og hjelper oss til å skape et godt
arbeidsmiljø. Vi ønsker at alle som besøker oss skal få inntrykk av at vi har et godt samhold,
har en lidenskap for det vi driver med og tenker positivt. Institusjonen er delt inn i 2
avdelinger som alle ligger i tett beliggenhet til hverandre, noe som gjør at samholdet er viktig.
Alle nyansatte får utdelt veilederen ”Velkommen som nyansatt ved RUFS”. Denne sikrer
opplæring.
RUFS har minst en årlig teambuildingstur med fokus på RUFS kultur og verdier.
5
2. Målgruppe, målsetting og metodikk
2.1. Målgruppe
RUFS tar i mot barn og unge fra 7 til 18 (20) år etter funksjon omsorg og funksjon akutt.
RUFS skiller ikke på kjønn.
Rufs sin målgruppe kjennetegnes også med tilleggsproblematikk som psykiske vansker,
atferdsavvik og sosiale tilpasningsproblemer.
Målgruppen er §§ 4-6 første og andre ledd, 4-4 5. ledd og 4-12. RUFS har pr dags dato fire
bygninger fordelt i Haralosen og Fagerheimsveien, RUFS er godkjent for 9 plasser.
Avdelingen i Haralosen har tre hus med ulike funksjoner.
RUFS er også godkjent for plasseringer etter §§ 4-24, 4-25 og 4-26, men har pr dags dato
ingen rammeavtale på dette. RUFS ønsker heller ikke å ha disse plasseringene som
målgruppe, og de vi derfor ikke beskrives i den planen..
RUFS ønsker å bruke Fagerheimsveien 43 til barn og ungdom etter akutt plasseringene.
Fagerheimsveien 43 ligger i god avstand fra Haralosen slik at det er liten, tilnærmet ingen,
fare for smitteeffekt. RUFS ønsker å være et godt differensiert tiltak.
RUFS ønsker å presisere at selv om institusjonen har en bred målgruppe så ønsker RUFS å
hele veien har fokus på differensiering. RUFS blander ikke målgrupper, og har de siste årene
gått fra å ha flere beboere bosatt i et hus til å ha mindre enheter for å unngå negativ
påvirkning.
2.2. Målsetting
RUFS primære oppgave og målsetting er definert slik:
“RUFS skal bidra til en forandring for barnets og ungdommens beste gjennom å utnytte dets
fulle potensiale mot selvstendighet. Dette skapes gjennom tydelige og definerte mål, en
kompetent personalgruppe, forutsigbare strukturer, motivasjon, gode relasjoner, aktivitet og
mestring.
Med ungdom etter § 4-6 er målsettingen:
“RUFS skal gi omsorg, struktur og hjelp til ungdom i en krisesituasjon, og gjøre gode
observasjoner og kartlegginger for å bistå ansvarsgruppen med å finne rett tiltak etter
oppholdet. RUFS skal i tillegg hindre negativ påvirkning ungdommene i mellom”
Barn 7- 12 år
”RUFS skal gi tilbud om omsorg, kartlegging og utredning til barn som ikke kan bo hjemme.
Barna skal behandles ut i fra individuelle behov, men skal også hjelpes til å kunne fungere i
fellesskap med andre. RUFS skal ha spesielt fokus på at barna som plasseres hos oss befinner
seg i en krise. RUFS har sammen med barneverntjenesten en intensjon om at oppholdet ved
institusjonene skal være en midlertidig ordning, og at vi skal jobbe hardt for å tilbakeføre
barna tilbake til hjemmet, eller i nytt kvalitativt godt omsorgstilbud. Tjenesten skal være av
høy kvalitet i forhold til utredning, behandling, omsorg, fritidsaktiviteter og videreføring til
6
nytt omsorgsbosted. Ved behov skal RUFS være behjelpelig å rekruttere /etablere tiltak
utenfor institusjonen. Dette kan f. eks være nettverksbaserte omsorgsplasseringer eventuelt
hjelpetiltak i hjemmet.”
Utredningen og kartleggingen skal være av den kvalitet at barneverntjenesten i samråd med
RUFS kan finne egnet tiltak etter plassering.
I perioden barna bor ved RUFS blir de utredet i forhold til fremtidig omsorgsbehov, i tillegg
til at de får omsorg og miljøterapi.
Etter endt opphold flytter barna hjem, i fosterhjem eller videre til en annen institusjon.
RUFS mål er alltid gjøre institusjonsplasseringen kortest mulig enten med tilbakeføring til
hjemmet eller ut i andre tiltak.
2.3. Metodikk
RUFS har et eklektisk utgangspunkt, og benytter seg av ulike metoder, virkemidler og
aktiviteter i prosessen. Metodikken under går på tvers av de ulike målgruppene. Rufs
beskriver til slutt hvordan det arbeides spesifikt med målgruppen barn 7 til 12 år.
Utviklingspsykologi gir oss en forståelse av menneskers utvikling og behov i forhold til alder
og historie. Utvikling i et normativt perspektiv er kunnskap i forhold til hva som er normal
fungering og utvikling i ulike alderstrinn. Dette er viktig kunnskap når det gjelder å forstå hva
som er avvik, og hva en bør kunne forvente på ulike alderstrinn. En slik forståelse åpner for
miljøterapeutiske tiltak i den daglige omsorgssituasjonen, som kan bidra til å fremme
utvikling for den enkelte.
Systemtilnærmingen minner oss om at ungdom og barn som sliter med psykiske vansker
og/eller er i konflikt med familie og samfunn også er i en stadig interaksjon med sine
omgivelser, og at endringer i disse omgivelsene – forstått som mønstrene og strukturene i de
sosiale systemene – også kan virke til å løse problemene. Vårt mål er at denne forståelsen skal
gjenspeiles i de tiltakene som inngår i prosessene ved omsorgsbasen ved RUFS – det er i dette
at prinsippet om helhet og differensiering i vår omsorgsmodell kommer best til utrykk, ved at
problemene forsøkes løst parallelt på ulike nivåer i de sosiale systemene hvor våre
ungdommer inngår.
Rufs ønsker å ha et traumebevisst fokus, og jobbe etter traumebevisst omsorg (TBO). Dette
er en forståelsesramme som tar høyde for barn og unges livsbetingelser, med spesiell vekt på
opplevelser tidlig i barndom. Det er påvist at sentrale områder i hjernen påvirkes og endres av
tidlig og vedvarende traumebelastning. Dette gjelder tilknytningssystemet, systemet for
krisehåndtering, emosjonssystemet, hukommelse og evnen til refleksjon og selvforståelse.
Vansker i disse områdene viser seg i generelle reguleringsproblemer, vansker med å regulere
eller styre egne følelser, vansker i forhold til andre mennesker, vansker med å styre aktivering
og vansker med å forstå seg selv og andre mennesker. Dette vises i atferdsvansker,
relasjonsvansker, avhengighet, uro, somatiske plager, engstelse osv. RUFS ønsker å søke å
forstå det enkelte barn og eller ungdom som er plassert på RUFS; Er atferden er forsøk på å
7
regulere redsel og sinne? Hva er selvskadingen et utrykk for? Hva trenger barnet /
ungdommen for en mer hensiktsmessig håndtering av sin indre smerte?
Traumebevisst fokus er som nevnt en forståelsesramme og de ulike metoder og intervensjoner
som følger av denne rammen. Trygghet, relasjon og affektregulering er de tre pilarene for
traumebevist omsorg. Moderne hjerneforskning viser at traumatiserte barn ofte har
hypersensitivt nervesystem hvor alarmen går hele tiden på tidspunkt og i situasjoner som kan
virke helt uforståelig på de som står rundt. Barn som har opplevd traumer i tidlig alder har i
liten mulighet til å regulere egne følelser.
I TBO vil direkte metodikk være knyttet til ungdommens relasjonsutfordringer, regulering av
følelser, regulering av sinne og hjelp til å forstå seg selv. Under vil det beskrives metodikk og
verktøy RUFS benytter seg av for endre dette. Forståelse er også viktig. I tillegg til å beskrive
metodikk og verktøy beskrives også hvordan barn utsatt for traumer kan forståes.
Toleransevinduet og den tredelte hjerne
Den øverste delen av hjernen kan kalles ”kaptein”, den midterste ”maskinist” og den nederste
”fyrbøter”. Kapteinen er fornuftig, kan tenke konsekvenser, mens maskinist og fyrbøter har
ikke disse funksjonene. Fyrbøter står for energi i form av stresshormoner når det er behov for
det, men maskinisten formidler denne energien gjennom følelser og tilknytningsmønstre. Når
trykker i fyrkjelen blir for høyt, forlater kapteinen broen og skuta er helt uten styring.
Toleransevinduet er en beskrivelse for når kapteinen er tilstede. Når barnet eller ungdommen
er i innenfor sitt toleransevindu er det mottagelig for læring og utvikling. Når det er utenfor
toleransevinduet har det ikke kontakt med kapteinen og styres av de smertefulle erfaringer
som ligger lagret i maskinrommet.
Rufs sine metoder og verktøy i den faglige miljøterapi går ut på å styrke ”kapteinen”, dette
gjøres blant annet ved å utvide toleransevinduet. Når kapteinen er på plass og barnet/
8
ungdommen er innenfor toleransevinduet er det rom for endring og utvikling. I første
omgang er alltid fokuset på RUFS å skape trygghet, danne relasjoner og arbeide med
affektregulering.
Rufs jobber etter omsorgstrakten, modellen tar utgangspunkt i at omsorg må rettes mot
hjernen som helhet, og spisse mot de systemer som er mest angrepet av traumehendelser (se
art. i «verktøykassen» fra RVTS), trakten består fra av:
- trygghet, omsorg og stressredukasjon
- koregulering og stabilisering
- kjærlighet, støtte og positive erfaringer
- bearbeiding, eksponering
- veiledning, kunnskap og tilrettelegging
Kognitv miljøterapi
Første trinn i utvikling og for all målrettet forandring er erkjennelse. For å forandre egne
tanker, atferd, kroppsfornemmelser og føelser må man ha kunnskap om hvordan faktorerer
henger sammen og innbyrdes påvriker hverandre.
Kognitiv miljøterapi anvender kognitive og atferdsterapeutiske behandlingsprinsipper i det
miljøterapeutiske arbeidet, med vekt på refleksjon over tenkning, følelser og handlinger i
sosiale situasjoner. Utgangspunktet er en normalpsykologisk forståelse av mennesket som
aktivt utforskende. Det legges til rette for at ungdommen hjelpes til å reflektere over sine
erfaringer og teste ut egne antakelser. Dette skjer gjennom en kombinasjon av terapeutisk
utnyttelse av dagliglivets spontane situasjoner, undervisning og målrettede og strukturerte
behandlingsprogrammer. Metoder fra kognitiv terapi benyttes for å avhjelpe problemer som
for eksempel angstplager, depresjon, sosial tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer,
sinneproblemer,
rusmiddelproblemer,
spiseforstyrrelser,
suicidalitet,
selvskading,
vrangforestillinger og hallusinasjoner. I miljøterapien samles det inn informasjonen om
sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger i
problemsituasjoner, og denne informasjonen gir utgangspunkt for utforming av en kognitiv
9
kasusformulering og en kognitiv behandlingsplan. Behandlingstilbudet innebærer trening i å
se sammenhenger mellom situasjon, tanker og følelser, ferdigheter i problemløsning og
kompetanse i uttesting av antakelser gjennom individuelt tilrettelagte atferds eksperimenter,
reflekterende observasjon og erfaringslæring.
Ungdom plassert på RUFS kan slite med å forstå forskjell på tanker, følelser og handlinger.
Alt er et sammensurium og de trenger hjelp til å identifisere negative tanker slik at de lettere
kan kontrollere sine følelser og da sin atferd og handlinger.
RUFS har som institusjon de senere årene opparbeidet bred erfaring med arbeid med Ungdom
med tilleggsproblematikk som noe kriminalitet, manglende impulskontroll, vagabondering og
vold. Dette kan være en utfordring da det ikke er lett å forstå hvorfor denne atferden kommer
til syne. Det er lettere å jobbe med disse hvis man har et traumebevisst fokus og benytter seg
av verktøy fra KMT.
Basert på de senere års forskning, og sentrale anbefalinger i barnevernet, har RUFS utviklet
metodikk/kompetanse for å møte denne målgruppen basert på kognitiv miljøterapi.
Rufs bruker kognitiv miljøterapi i det daglige miljøarbeidet som metode for å skape endring.
Ved å kartlegge, utrede og avdekke ungdommens tankemønster (den kognitive diamanten og
ABC skjema) skapes et godt utgangspunkt for bruk av psykoedukasjon som metode – en
metode som er godt dokumentert i forhold til det å bidra til at ungdom selv kan oppleve aktiv
mestring i forhold til det å lære seg å endre tanker og atferd. De grunnleggende negative
levereglene jobbes kontinuerlig med i form av de faglige prinsippene på Rufs. Det jobbes med
kartlegging og refleksjon av dette både under individuelle samtaler, husmøter og andre
samlinger. Videre bidrar konseptualiseringsskjema etter vårt skjønn til en av institusjonens
viktigste målsettinger i arbeidet med ungdommen; nemlig brukermedvirkning. Vår erfaring er
at det blir lettere for ungdom å ta tak i egne problemer hvis de ser hvordan problemene henger
sammen. Bruk av diverse verktøy fra KMT sikrer oss dessuten – i samarbeid med
ungdommene – en mulighet for å evaluere behandlingsløp underveis, da metoden tydeliggjør
ungdommens og omgivelsenes opplevelse av situasjonen her og nå, samt hvilke mål som
ønskes oppnådd over tid – og hvordan man skal nå disse.
RUFS’ metodikk og måte å tenke på er forankret i Erik Larsens (Organisasjonen som
terapeut, 2004) syn på miljøterapi og kognitiv miljøterapi.
RUFS har barn og ungdom med ulike behov og utfordringer. Dette krever ulike metoder,
tilnærminger og tiltak. For oss så er differensiering av tiltakene en forutsetning for gode
resultater. RUFS har fire ulike bygninger og inndelt i flere enheter. Dette gjør differensiering
mulig. RUFS er svært opptatt av å ikke blande ulike målgrupper da vi vet at dette kan få
uheldig smitteeffekt som hindrer oss i å nå den primære oppgaven.
Vårt metodiske arbeid er underordnet det organisatoriske, våre metoder er basert på vårt
verdigrunnlag og vår teoretiske forankring.
RUFS som organisasjon danner rammen om og skaper muligheter for det miljøterapeutiske
arbeidet. Organisasjonen RUFS representerer en særskilt oppgave og en særskilt organisasjon
10
for å få oppgaven løst. Ledelsen må hele tiden jobbe med å tydeliggjøre den primære
oppgaven, samt hvordan denne skal løses. Organisasjonen RUFS er avhengig av en operativ
miljøterapeutrolle for at ungdom skal kunne jobbe med sin forandring og utvikling. Det er
organisasjonen RUFS sitt ansvar å muliggjøre rollen som operativ miljøterapeut. Dette er en
organisatorisk utfordring, og RUFS mener at organisasjonen må fungere som terapeut.
2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling
RUFS har som institusjonsplanen viser tilegnet seg mye kunnskap på kognitiv miljøterapi.
Deler av personalgruppen tar videreutdanning i kognitiv miljøterapi i regi av Norsk forening
for kognitiv miljøterapi. Per Josteins Marte og Roberth Jensen underviser. Materialet som
omhandler KMT i denne planen er hentet fra dette kurset, og er noe av det samme som er
under implementering i statlige institusjoner i region nord. En erfaring er endring i målarbeid.
Vi erfarer at beboerens får større eieforhold til mål når de er mindre og mer konkrete. Det er
derfor innført mini planer som evalueres av primærkontakt etter 10 dager. Vi erfarer også
større mulighet for endring og utvikling når de tar mer del i endringsarbeidet. Her kommer
diverse verktøy fra KMT inn.
Traumebevisst omsorg er forståelsesrammen RUFS forsøker å implementere i organisasjonen.
Rufs benytter seg av flere ulike metoder og verktøy basert på kunnskapsgrunnlaget. Rufs sine
metoder og verktøy går på å skape trygghet, relasjoner og regulere affekter. Rufs skaper
endring og utvikling, samt utvidelse av toleransevinduet ved ulike verktøy fra kognitiv
miljøterapi og metoder som aktivitetsbasert tilnærmingsmetode. Disse metodene og
verktøyene bidrar til å gjøre institusjonsoppholdet så kort som mulig. Fokus på botrening og
ADL ferdigheter gjør ungdommene i større grad rustet til en tilværelse uten institusjonen som
ramme.
Rufs er opptatt av å hele tiden oppdatere oss faglig slik at vi kan gjøre en forandring til
barnets beste som er vår visjon. Vi har hatt flere samarbeidspartene på dette. Tutte Olsen fra
Diakonhjemmet hadde en lengre veilednings – og utviklings prosess med Rufs i 2011 og
2012. I 2013 og 2014 samarbeider vi som nevnt med Per Jostein Martre og Robert Jensen.
11
2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid
Beskriv institusjonens formelle og uformelle samarbeid. Gi en oversikt over de ulike
samarbeidsfora, hva samarbeidet består av:
Rufs samarbeider med det øvrige hjelpeapparatet. Vi har tidvis tett samarbeid med Sannerud
sykehus, BUP, NAV og habiliteringstjenesten. Vi har også samarbeid med næringslivet i
Rena. De fleste bedrifter er svært positive til å ta inn ungdom i dagtilbud. Dette kan være alt
fra birkebeinerkontoret, til barnehage til frisør .
Rufs samarbeider tett med Per Jostein Martre og Robert Jensen som er tilknyttet Norsk
forening for kognitiv terapi.
Habilteringstjenesten har til tider vært på ukentlig veiledning med Rufs. Dette kommer helt an
på Rufs sin brukergruppe. BUP har også direkte veiledning med Rufs på ulike beboere som
går til utredning/behandling hos BUP.
Videre har vi etablert et samarbeid med SMISO (senter mot incest og seksuelle overgrep).
SMISO tar også utgangspunkt i nyere hjerneforskning og traumeforståelse i sitt arbeid.
RUFS er på utkikk etter ny ekstern veileder. Målet er å få denne plass fra høsten 2014.
Rufs daglige samarbeidspartner er Rena barneskole og Åmot ungdomsskole. Vi har tettest
samarbeid og erfaringer med ungdomsskolen da det tilhører sjeldenheten at vi har plasseringer
på barneskolen.
2.3.3. Metoder
Beskriv hvordan metodene som benyttes ved institusjonen har sammenheng med
kunnskapsgrunnlaget, målgruppens behov og problematikk. Det må videre beskrives
hvordan metodene brukes inn i institusjonens omsorgsarbeid
Rufs målgruppe er som nevnt barn og ungdom med tilleggsproblematikk hvor krenkelser og
psykologiske traumaer har påvirket deres utvikling og fungering. Rufs benytter seg av flere
motoder og verktøy:
Samregulering
Samregulering handler om å møte barnet på følelsen som ligger under atferds uttrykket.
Personalet hjelper beboeren til å roe seg ned slik at kapteinen igjen kommer på plass. Det
motsatte av samregulering er å korrigere eller straffe barnet fordi det bruker banneord eller
formidler f.eks sjalusi på en urimelig måte.
Grunnstrukturer
RUFS som organisasjon tilbyr ungdommene tilbakevendende strukturer som kan romme
deres problemer og vanskeligheter. Strukturene representerer også normalforventninger, og
muligheter for å gjøre nye og mer hensiktsmessige erfaringer. Personalet ved RUFS
representerer strukturen ved å benytte seg av blant annet miljøterapiens ressurser som er
tilgjengelighet, tid og territoriet. Miljøterapeutene og miljøarbeiderne ved RUFS må i
utførelsen av sin rolle, og gjennom reguleringene av tilgjengeligheten, representere så vel
territoriale som tidsmessige grenser.
12
Grunnstrukturen representerer både en utfordring og en støtte for denne ungdomsgruppen. I
arbeid med ungdom med atferdsproblemer trengs det en enorm ytre struktur for å strukturere
det indre. Indre strukturer er en forutsetning for økt selvstendighet tilknytning og frihet.
Selvstendighet er et må i RUFS’ primær oppgave, og det er derfor svært nødvendig å ha
kontinuerlig fokus på grunnstrukturer.
Grunnstrukturen får en hjelpefunksjon for ungdom som sliter med indre strukturer.
Det er også viktig å påpeke relasjons rolle når personalet representerer grunnstrukturen.
Struktur uten relasjon blir rigid og formålsløst, relasjon uten struktur blir utflytende og
formløst.
Ungdom som kommer til Rufs sliter med å sortere de indre strukturene og da å forstå forskjell
på tanker, følelser og handlinger.
Dagtilbud er en del av RUFS sin grunnstruktur. Dagtilbud på RUFS varer fra 08:30 - 14:30
med lunsjpause fra 11:30 – 12:00. Dagtilbud er klart når ungdommen kommer på RUFS og
utformes i ukeplan. ALLE ungdommer på RUFS skal ha noe å gjøre på dagtid. Hva
dagtilbudet er kan være tilpasser hver enkelt beboer. Det er alt fra verkstedjobbing til
hybeltreningsferdigheter. RUFS har en forventning om at ungdom skal opp etter
grunnstruktur hver dag og gjøre seg klar til dagtilbud.
Samlinger og individuelle samtaler:
Rufs har under samtaler fokus på anerkjennende kommunikasjon for å trygge
ungdommen/barnet og for å skape endring og utvikling.
Planlagte individuelle samtaler er et viktig metodisk verktøy i arbeidet med den enkelte
ungdom, både for å tilrettelegge for trygg tilknytning mellom ungdom og miljøarbeider, og
fordi slike samtaler er en forutsetning for å tilrettelegge for den enkelte ungdoms individuelle
behov ved institusjonen.
Hver ungdom har minst to (mandag og torsdag) planlagte samtaler med en voksen pr. uke.
Det er blant annet denne ukentlige samtalen som danner grunnlaget for RUFS tilbakemelding
til foreldre/foresatte ukentlig, i tillegg til observasjoner og mer uformelle samtaler i løpet av
dagen og uka. Den planlagte samtale har ofte fokus på punkter som har utgangspunkt i
handlingsplan.
Under de planlagte samtalene benytter også verktøy fra KMT som den kognitive diamanten
og ABC skjema.
13
På Rufs jobber ofte med visuelle ABC
A
B
Jeg er trøtt og vil ha Hva tenker jeg, hva skjer?
sjokolademelk.
Jeg får
ikke sjokolademelk. og jeg
slår en ansatt.
C
Jeg føler meg:
eller
De forstår
eller
meg ikke.
ABC hjelper ungdommen/barnet å forstå seg selv, samt finne sine triggere. Det er viktig at
traumatiserte barn og unge utvikler en forståelse for at traumene tilhører fortiden, og at det er
nødvendig å forstå sammenhengen mellom sine følelsesmessige reaksjoner og vonde følelsers
eller minner som setter reaksjonene i gang. Ved å hjelpe de til å finne sine triggere, vil de
kunne utvikle en forståelse for egen atferd og egne reaksjoner, og på sikt se at disse
reaksjonene ikke lenger er en nødvendighet for å overleve.
Ungdommene er vel innforstått med de voksnes taushetsplikt samtidig som de gjøres
oppmerksom på at det en voksen på RUFS vet blir delt med de andre voksne.
Hver onsdag gjennomføres husmøte hvor alle ungdommene stimuleres til innspill og hvor det
skapes en mulighet til å ha medbestemmelse på oppholdet ved RUFS. Husmøte kalles
ungdommens time. Det styres likevel av de voksne for å kunne ivareta alles rettigheter for å
bli hørt. På møtene kan ungdommene komme med ønsker fra mat til aktiviteter, forslag til
endring av regler, ting de liker og ting de ikke er fornøyd med. Referat skrives på en
whiteboard som står i stua. RUFS har som mål at ungdom selv kan skrive referat og være
ordstyrere.
Relasjon:
Hvordan klienten opplever sin relasjon til terapeuten, oppfattes som den viktigste delen av det
som virker i terapi.
Traumeutsatte barn og unge har ofte lært å forbinde voksne med mistenksomhet, unnvikelse
eller uvennlighet. Personalet ved Rufs har kunnskap om dette, og skal møte barnet/den unge
med respekt, være anerkjennende og sensitive i forhold til barnet/den unge.
I relasjonsarbeid med ungdom er det vesentlig å ha kjennskap til tilknytningsteori, og videre
hvordan ungdom med tilknytningsproblematikk reagerer på relasjoner. Relasjonen er for en
del ungdommer farlig og utrygt, og ungdommene velger da å avvise. Relasjoner er noe av det
14
viktigste i miljøterapi, og uten relasjoner blir de fleste metoder uvesentlige. Kunnskap om
relasjoner og relasjonsbygging er derfor en viktig del av RUFS’ metode for å løse den
primære oppgaven. Relasjoner henger som nevnt tett opp mot struktur. En relasjon uten
struktur blir utflytende og formålsløst. Det er de miljøterapeutene som representerer
strukturen som oppnår gode relasjoner fordi ungdommene opplever at de er til å stole på.
Relasjoner representerer for en del ungdommer nye muligheter for avvisning, utstøting eller
invadering. Ungdommene velger da ofte å realitetsteste relasjonen. Ungdommene er usikre på
om de kan tro på denne relasjonen og trenger å finne ut om den er reell. I perioder hvor
ungdom realitetstester er det viktig med veiledning og kompetanse på relasjonsarbeid og
tilknytningsproblematikk slik at miljøterapeuter og miljøarbeidere forstår og holder ut
relasjonen.
Motivasjon
Ungdom plassert på RUFS er ikke alltid like motivert for institusjonsplassering. Personalet
har derfor en stor oppgave i forhold til å få ungdommen til å spille på lag. Dette er en lang
prosess, og relasjonsarbeid spiller en viktig rolle i forhold til dette. Rufs bruker også aktivitet
og mestring for å skape motivasjon hos våre ungdommer. Motivasjon handler også mye om
samtaleteknikk, og hvordan kommunikasjon mellom ungdom og ansatte foregår.
Aktivitetsbasert tilnærmingsmetoder (motorsport) og turer
Å betrakte innlemming av ungdommer i tilrettelagte aktiviteter, som eksempelvis motorsport,
som en metode for endring, følger naturlig av den sterke forankringen RUFS har i
virksomhetsteori og systemteori.
15
RUFS har to faste turer hvert år hvor alle ungdommene skal delta. Turene planlegges tidlig
slik at alle vet hva som skal skje.
RUFS satser på å bruke friluftsliv som en miljøterapeutisk metode. Sett bort fra mindre og
mer spontane turer i nærområdet arrangerer RUFS to faste turer i året. En tur på fjelltur på
sommeren som kan eksempelvis være en tur opp på Galdhøpiggen eller en fottur i Rondane.
Den andre turen er en vintertur med overnatting i lavvo eller gapahuk.
Grunnen til at RUFS tilbyr friluftsliv som aktivitet er at vi ser at dette er en fin måte å bygge
relasjoner og skape mestring på. På disse turene gis det mange muligheter for å skape
mestring. Dette igjennom alt fra å lage leirplass, tenne bål, gå toppturer og overnatte ute.
”Mestring er en prosess, ikke en egenskap hos individet. Det er prosessens resultater i form av
egenverd og motstandskraft som avgjør om noe kan kalles mestring” (Germundsson 2006).
Begrepet mestring er et vidt begrep som kan forklares med ulike ord. Vi forbinder følgende
ord med begrepet mestring: Selvtillit, god selvfølelse, glede, prestere, stolthet, klare noe, takle
noe, ha kontroll og lykke.
Mestring kan også forklares med en modell der man tar utgangspunkt i at all aktivitet har som
hensikt å gi følelsen av mestring til deltakerne.
Selvopplevelse
= positiv
selvfølelse
MESTRING
Nærhet=
gi-få
Duglighet=
det vi får til
Denne modellen er hentet fra avvik til ansvar skrevet av Erik Larsen og Barbro Selnes.
(Larsen og Selnes 1983). Vi har lagt føyet til stikkordene nederst i de tre boksene da vi tenker
disse stikkordene supplerer modellen.
16
Når ungdom kommer til RUFS vil de få tilbud om ulike aktiviteter på institusjonen.
Ungdommene deltar i aktiviteter både inne og ute. Innaktivitetene kan være undervisning og
husholdning etc. Aktiviteter ute består av deltagelse i dag og fritidstiltaket, praktisk arbeid
påinstitusjonen, samt utplasseringer på et arbeidssted på Rena eller omegn. I samarbeid med
ansvarlig kommune, kan RUFS tilrettelegge et alternativ skoletilbud. Ungdommene jobber
sammen med og veiledes av de voksne.
Ungdommene får tilbud om motorsportopplæring (motocross, eller ATV (firhjuling).
Konkurransekjøring og trening er et viktig mål i dette teamarbeidet. Aktivitetene tilrettelegges
fortrinnsvis ute i nærmiljøet. For øvrig vil ungdommen bli knyttet opp til aktiviteter gjennom
lag og foreninger i nærmiljøet. Et samarbeid med enkelt personer i ungdommens
hjemmemiljø kan ved enkelte tilfeller være svært verdifullt å tilrettelegge, dette med tanke på
en tilbakeføring av ungdommer.
Aktivitetene er med på å gi ungdommene fine
naturopplevelser, samt opplevelsen av mestring og tilhørighet til et positivt miljø.
Men først og fremst gir fellesskapet som oppstår rundt aktiviteter og arbeid et godt grunnlag
for samtaler omkring den enkeltes utvikling.
Motorsport tiltaket ved RUFS
Ungdommene ved Rufs er forskjellige, men de fleste har det til felles at de liker aktiviteter
som gir handling, spenning og mestring. ATV (firhjuling) er slike aktiviteter. Gjennom
motorsportstiltaket ved RUFS tiltaket ønsker vi å gi et tilbud til ungdommene ved RUFSbåde på dag og kveldstid. Vi etablerer et nært samarbeid med foreldrene til alle ungdommene
i tiltaket. Den overordnede målsettingen med motorsportstiltaket – som med andre tiltak – er å
skape varige endringer i ungdommens atferd, følelsesliv og tanker. Vårt arbeid er
handlingsorientert, og vi forsøker å engasjere ungdommene i meningsfulle aktiviteter.
Vi oppfordrer også foreldrene og eventuelt søsken til å være med på noen av aktivitetene som
arrangeres på RUFS, f.eks. være med i på turer og i konkurranser etc.
Motorsportstiltaket innebærer ikke bare kjøring av motorsykler etc. Sykler og utstyr skal
vedlikeholdes. Det stilles store krav til det tekniske utstyret for å få optimal kjøreglede og for
å oppnå god sikkerhet. De unge bruker derfor mye tid på verkstedet, både til
reparasjonsarbeid og annet mekanisk arbeid. Det vektlegges å få til en god dialog mellom
ungdommene og de ansatte. Det er ofte her de ”gode samtalene” finner sted. Mange av de
situasjonene som oppstår mellom miljøarbeidere og ungdommer i forbindelsen med utøvelsen
av motorsport, egner seg også godt som grunnlag for faglige refleksjoner.
17
Det er mye gøy og det vektlegges at ungdommene skal trives med det de gjør. Dagene blir
organisert og nøye planlagt. Alle vil få individuelle og felles oppgaver. Målsettingen er at
både ungdommer og ansatte skal utvikle evnen til å finne løsninger på det som oppleves som
vanskelig, om det gjelder tekniske utfordringer eller mellommenneskelige problemer.
Samtalene i forbindelse med en aktivitet som motorsport kommer som regel spontant, men det
tilrettelegges også for mer planlagt og strukturerte fellesmøter i etterkant av aktiviteten – hvor
vi prater om alvorlige ting, finner løsninger og planlegger fremover.
Turer alene
Av og til har barnet eller den unge behov for å komme seg litt vekk. Rufs drar ofte på turer.
Dette kan være til Hardangervidda, Ålesund, Lillehammer eller Savalen. Dette kommer litt an
på vær og vind. Målet er å komme seg litt vekk fra Rufs og alt annet. Barnet eller den unge
senker da ofte skuldrene og kapteinen er på plass. Det er større rom for samtaler og
ungdommen er roligere. Rufs bruker turer for å holde barnet/den unge innenfor
toleransevinduet og for å hjelpe barnet/den unge til å få ”kapteinen” på plass igjen. Vi bruker
da turen og ekstra personale for å skape en positiv opplevelse i alt det vonde slik at det er
lettere å komme i posisjon. Rufs opplever at ungdommen lander på slike turer og åpner seg
mer.
Botrening/hybeltrening og ettervern
Ungdommene har enten vært i en annen avdeling på RUFS, eller de blir direkte innskrevet fra
barneverntjenesten. RUFS skal fra dag en tenke botrening på langtidsplasserte ungdommer.
Ungdommer som skal kunne nyttiggjøre seg vårt tilbud må være fortrolig med å skulle bo
alene og være moden for de utfordringer som dette innebærer. RUFS setter dette som mål
allerede ved inntak hvis planen er at de skal bo hos oss til etter fylte 18 år. RUFS har egne
hybler egnet til botrening i Haralosen 24, men haralosen 2 kan også benyttes. I
botreningsavdelingen får ungdommene øve på å klare seg på egen hånd. Vi tilstreber å gjøre
denne botreningen så realistisk som mulig. Vi fokuserer på de ressursene ungdommene har,
og prøver å se muligheter ut fra disse. Ungdommene blir fulgt tett opp i starten. Målet er at de
skal klare seg selv, derfor avtar hjelpen i takt med at vi ser mestring på de forskjellige
områder. De får den friheten de trenger innenfor de rammer som er satt og med hjelp og
veiledning fra miljøpersonalet i avdelingen. Ungdommene her har også handlingsplan de skal
følge opp. Ungdommene får individuell veiledning minimum en gang pr. Uke, men dette
varierer stort ut i fra behov. Miljøpersonalet har da samtaler med ungdommen vedrørende
områder i handlingsplanen. Det jobbes for bevisstgjøring av ungdommene på hvor de står i
forhold til egne målsettinger og planer fremover. På denne måte samarbeider vi med
ungdommene for at de skal nå sine mål. Personalet er tilstede som samtalepartnere og
rådgivere for ungdommene. I tillegg hjelper vi på områder som ungdommene ennå ikke fullt
ut mestrer. Ungdommene går enten på skole eller har en jobb. RUFS tenker at et meningsfylt
dagtilbud er en svært vesentlig del av en selvstendig tilværelse. I den første fasen er dette
derfor et område som får høy prioritet. Vi inngår samarbeid med oppfølgingstjenesten for
videregående opplæring og NAV for å sikre at ungdommen får tilbud på skole, i ordinært
arbeid eller en praksisplass. Under hele oppholdet samarbeider vi tett med skole/arbeid for å
sikre at ungdommen klarer å følge opp tilbudet.
En del av selvstendighetstreningen er å orientere seg i samfunnet generelt. Dette kan være å ta
kontakt med offentlige kontorer som NAV, opprette en bankforbindelse, hvordan bruke
nettbank, søke om studielån, skoleplass eller lignende. Vi arbeider derfor for at ungdommene
skal få slike erfaringer i denne treningsfasen. De får hjelp og veiledning fra personalet.
18
Ungdommen har husregler ut i fra hva en normal huseier ville satt som regler. Husreglene kan
også endres ut i fra ungdommens behov.
Metodisk og praktisk arbeid ved RUFS i henhold til målgruppen 7 til 12 år :
Strukturer og forutsigbarhet
Hvert barn har sin egen dags - og eller ukeplan med informasjon om hvem som er på jobb,
hva det skal jobbes med og hva som skal skje. Dette skaper forutsigbarhet og barna har da
større kapasitet til å jobbe med sin forandring og utvikling. Vi bruker ukeplaner som er
visuelle og med stjerner for illustrere hva som skal skje.
Grunnstrukturene representerer også normalforventninger, og muligheter for å gjøre nye og
mer hensiktsmessige erfaringer. Personalet ved RUFS representerer strukturen ved å benytte
seg av blant annet miljøterapiens ressurser som er tilgjengelighet, tid og territoriet.
Miljøterapeutene og miljøarbeiderne ved RUFS må i utførelsen av sin rolle, og gjennom
reguleringene av tilgjengeligheten, representere så vel territoriale som tidsmessige grenser.
Anerkjennende kommunikasjon
Vi benytter språket og samtalen som metode for positiv endring og utvikling. Gjennom
ressursorienterte samtaler med positivt fokus og nysgjerrighet ønsker vi å gi barnet en større
forståelse rundt egne utfordringer.
Tilknytning og relasjoner
Personalet skal ha kunnskap og tilknytning, og hvordan ulike former for tilknytning vises.
Personalet skal også ha kunnskap om hvordan fremme trygg tilknytning
Brukermedvirkning
Barna er også delaktig i utformingen av dagsplaner og handlingsplaner.
19
Dette tilpasses etter alder og modenhet. Primærkontakt har i samråd med fag ansvarlig ansvar
for å planlegge barnas hverdag slik at det blir lettfattelig og forutsigbart. Primærkontakt
legger også til rette for at barn som ønsker å drive organisert aktivitet får muligheten til dette.
Vi prøver i størst mulig grad å involvere foreldrene i alt som vedrører barnet. Dette sees opp
mot plasseringsgrunnlag og bestilling av oppholdet og gjøres via møter, telefonsamtaler eller
over en kopp kaffe.
Rollemodeller
Ansatte er bevisste på at vi skal være gode rollemodeller i vårt virke. Vi går foran som gode
eksempler. Dette på områder som hygiene, renhold, orden, banning, mobbing, evne til å takle
frustrasjoner og sosiale ferdigheter. Vi legger stor vekt på å beskrive følelser som oppleves i
samspill med barna- glede, sinne, frustrasjon osv. Beskrivelse av følelser kan hjelpe barna til
å bli kjent med egne følelser.
Forsvarlig og respektfull omsorg
Som miljøarbeidere har vi en viktig oppgave i å gi forsvarlig og respektfull omsorg til hvert
enkelt barn. Barn er ikke like, de skal ikke påtvinges våre holdninger og vi må se barnet som
enkeltindivid, ut fra alder, sosial og kulturell bakgrunn.
Alt vi gjør med barna er omsorg. I begrepet barneomsorg ligger det føringer for behandling,
ikke bare oppbevaring. Ifølge Per Nygren kan barneomsorg best beskrives ved en tredeling av
omsorgsbegrepet:
Behovsomsorg som dekker barnas mest grunnleggende behov som mat, søvn, hus, varme osv.
Utviklingsomsorg: som gir retningslinjer for hvordan vi tilrettelegger hverdagen, slik at
barnet kan tilegne seg kompetanse i forhold til alder og utviklingsnivå. Arbeidsverktøy for
dette er bruk av ukeplan, ukemøte med barnet og felles miljøregler. Oppdragelsesomsorg
som innebærer regulering av atferd, innføring i hvilke regler og normer som gjelder i
samfunnet gjennom grensesetting, forutsigbarhet og trygge voksne. For å oppnå
atferdsendring, setter vi i gang tiltak hvor barnet har størst sjanse til å mestre i første omgang.
20
Aktivitet og mestring metode, aktivitetsbasert tilnærmingsmetoder
Aktivitet er viktig for den fysiske og psykiske helse, for opplevelser, utvikling av sosial
kompetanse, for rekreasjon, lek og relasjonsbygging. Vi ønsker å vise nye arenaer, legge til
rette for mestring og nye positive erfaringer. Vi tar gjerne mot besøk av beboernes venner. Vi
ønsker å styrke og fremme sosiale ferdigheter gjennom det miljøterapeutiske arbeidet. Vi er
bevisste på at sosial kompetanse utvikles gjennom interaksjon og samhandling med barn og
voksne. Vi legger til rette for lek og samspill med jevnaldrende, gjerne i nettverket fra skole
og nærmiljø.
RUFS er veldig opptatt av aktivitet, og drar ofte på turer i nærmiljø eller andre steder. RUFS
er ofte på Oppdal, på fjellturer og driver mye med motorsport. Motorsport drives blant annet
på Rena og Koppang.
Nettverksarbeid som metode:
RUFS inngår en avtale med familien som beskriver hvordan kontakten skal være. Familier
oppfordres til å komme på besøk for å delta på mange av våre aktiviteter. Vi har en leilighet
som kan disponeres av familie som er på besøk. Det er viktig å ha med foreldre på
endringsarbeidet og skape gode allianser med foreldrene der hvor det er mulig. Barna å slippe
å komme i lojalitetskonflikter. Personalet skal der hvor det er mulig anerkjenne foreldrene
som omsorgspersoner for sine barn. Primærkontakt har fast telefon kontakt med
foreldre/foresatte, minimum en dag pr uke.
Beskriv videre hvordan institusjonen sikrer beboerne forsvarlig omsorg
Ifølge Per Nygren kan barneomsorg best beskrives ved en tredeling av omsorgsbegrepet:
Behovsomsorg som dekker barnas mest grunnleggende behov som mat, søvn, hus, varme osv.
Dette dekkes på Rufs ved ha strukturer som viser når barnet/den unge skal stå opp, spise et.
Vi har utarbeidet en vedlikeholdsplan for å sørge for at husene alltid er i god stand.
Utviklingsomsorg: som gir retningslinjer for hvordan vi tilrettelegger hverdagen, slik at
barnet kan tilegne seg kompetanse i forhold til alder og utviklingsnivå. Arbeidsverktøy for
dette er bruk av ukeplan, beboersamtaler med barnet og felles miljøregler/husregler. Her
kommer også de andre metodene og verktøyene som bidrar til å utvikle barnet/den unges
toleransevindu. Kunnskap om den tredelte hjernen hjelper Rufs for å forstå når barnet/den
unge er mottagelig for endring og utvikling.
Oppdragelsesomsorg som innebærer regulering av atferd, innføring i hvilke regler og normer
som gjelder i samfunnet gjennom grensesetting, forutsigbarhet og trygge voksne.
Dersom det benyttes ulike metoder, må institusjonen beskrive når og hvordan de ulike
metodene brukes
Rufs har begynt å bruke flere ulike standardiserte kartleggingsverktøy. Det er viktig å
presisere at dette benyttes i all hovedsak i arbeid med funksjonen akutt. Kartleggingsverktøy
som Globalt intervju og hjelpeverktøy (finne triggere) kan være hensiktsmessig å bruke på
langvarige plasseringer for å få et bredere bilde på barnet/den unge. Dette gjelder også
verktøy som kartlegger angst, traumer og depresjoner. Hvis like kartlegginger er gjort før
plassering på Rufs er det selvsagt ikke nødvendig å gjøre dette om igjen. Vært inntak må
derfor behandles individuelt, og særkontaktteamet må sammen med leder vurdere hvilke
verktøy som kan være nyttig.
21
Rufs skiller også på langvarige plasseringer og akutt med tanke på metodikk. På akutt er
målet å holde barnet innenfor toleransevinduet, ikke utvide eller gjøre noe som kan gi
barnet/den unge en re traumatisering. Dette vil beskrives nærmere under punktet som
beskrives akuttmetodikk.
Beskriv hvordan institusjonen arbeider metodisk med å gjennomføre oppholdet innenfor
planlagt oppholdstid
Handlingsplanen er vårt viktigste verktøy for å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt
oppholdstid. Planen skal være så konkret og god at måloppnåelse er mulig. Erfaringsmessig er
omsorgsplaner og tiltaksplaner fra barneverntjenestene så vide at måloppnåelse kan virke
umulig. Rufs har derfor endret planarbeidet til å i tillegg til handlingsplaner har miniplaner.
Dette er også med på å sikre brukermedvirkning samt å gjennomføre oppholdet innenfor
planlagt oppholdstid. Utfordringen kommer når det er urealistiske forventninger til hva
ungdommen skal mestre av forandring og utvikling. Dette virker ofte mot sin hensikt og
oppholdstiden blir lengre.
Oppgi gjennomsnittlig oppholdstid for avsluttende plasseringer de siste 2 år og 5 år
Rufs har for dårlig statistikk på dette området. Vi har ca 9 mnd som oppholdstid, men dette
blir ikke riktig da den ikke skiller mellom akutt og langtids. Rufs erfarer også at
akuttplasseringer ofte blir en langtidsplassering. Rufs har langtidsplasseringer som ofte varer i
1,5 år, og akuttplasseringene varer trolig gjennomsnittlig 4 mnd.
Beskriv institusjonens praksis og metodebruk med hensyn til å ivareta beboernes rett til
medvirkning
RUFS som organisasjon har tro på at endring og utvikling lettere lar seg gjøre om
ungdommen føler seg inkludert i eget liv. KMT sikrer medvirkning da barnet/ungdommen
selv må være inkludert for at endring skal være mulig. Dette vil beskrives nærmere under
kapittel 9.
Det sikres brukermedvirkning gjennom:





Deltagelse i planarbeid
Deltagelser i ukesamtaler
Gjennom husmøter
Gjennom den daglige dialogen med de voksne på RUFS
Gjennom deltagelse på ansvarsgruppe møter
Rettighetsforskriften:
 Gjennomgang av tvangsprotokoll og ved kontakt med foreldre, barneverntjeneste og
tilsynsmyndigheter
 Husregler og informasjon til ungdommene og foreldre/foresatt.
 Internkontroll for ansatte
22
Redegjør for hvordan institusjonen informerer barna, deres foresatte om metodene
Rufs bruker forvernet til informasjon om metoder. Det er viktig for barnet og den unge at
foreldrene aksepterer metoder og hvordan barnet/den unge skal jobbe med sin forandring og
utvikling.
Barna informeres om metoder i handlingsplaner, det samme gjør foreldrene. Enkelte metoder
som absolutter som husregler og grunnstrukturer informeres om ved inntak. Rufs har tett
samarbeid med foreldre gjennom hele oppholdet, og foreldre informeres hele tiden hvordan
Rufs arbeider for å nå den primære oppgaven.
Beskriv hvordan institusjonen utvikler og evaluerer sitt metodiske arbeid
Dette arbeidet foregår på flere ulike nivåer. Ledergruppen oppdaterer seg hele tiden på nye
retninger og metoder innenfor barnevernsarbeid. Rufs har de siste fem år utviklet seg mye og
har i forkant av dette evaluert vårt metodiske arbeid.
Særkontaktteamene evaluerer og utvikler det metodiske arbeidet på hver enkelt ungdom. Vi
utarbeider perioderapporter hver annen måned som evaluerer det metodiske arbeidet på hver
enkelt beboer.
Beskriv hvordan institusjonen forebygger konflikter, konfliktsituasjoner og bruk av tvang
Konfliktforebyggende arbeid
Personalet må ha kunnskap og kompetanse i forhold til hvordan sette grenser på en måte som
ikke utløser aggresjon eller sinne. Det å ha en traumebevisst forståelsesramme bidrar til å
forebygge konfliktsituasjoner.
RUFS har mye erfaring med utfordrende utagerende ungdom, og har en personalgruppe som
har mye kunnskap og kompetanse om tema.
Jo tidligere en inngripen kommer, desto større er sjansen for å unngå vold og snu utviklingen
i konstruktiv retning!
Kunnskap og kommunikasjon:
God kommunikasjon handler om å føle seg møtt av en annen person. God kommunikasjonen
bidrar til å skape tillitt, åpenhet og utvikling i en relasjon. Begrepet relasjon er sentralt i møtet
med ungdom som er voldelig og utagerende når det gjelder forståelse av voldsatferden. Det er
ikke mulig å tenke på menneskelig atferd uten å relatere den til relasjoner (Bengtson et al.,
2008).
En konsekvens i arbeidet med ungdom i barnevernsinstitusjoner er at de ansatte må ta ansvar
for dem. Miljøterapeutene må tilby dem relasjoner som representerer troverdighet, kontinuitet
og stabilitet over tid. Miljøterapeuten må bygge en relasjon hvor de forstår hvordan disse
ungdommene har det (Larsen, 2008). Også utagering handler om relasjon. I ubehagelige
situasjoner som under en potensiell utageringssituasjon kan man ikke som miljøterapeut
forlate situasjonen, men stå i det. Alt som skjer med oss selv og de andre involverte, både
verbalt og hva man viser med kroppsspråket har betydning for samspillet. Man tolker
hverandre hele veien avhengig av hva en oppfatter og hva den andre gjør. Hver fase og hvert
øyeblikk i en potensiell utageringssituasjon er viktig for hvordan situasjonen forstås og
utvikles. Hvordan man forstår situasjonen kan påvirke det som faktisk skjer (Elvegård, 2009).
Måten man møter mennesker på er avgjørende for hvordan samarbeidet blir. Opplever man
23
likegyldighet, skepsis eller forhåndsdømming kan man føle seg uønsket og at man ikke får
den hjelpen man trenger (Garsjø, 2008).
Det er viktig at miljøterapeuten er bevisst sin maktrolle i forhold til klienten i det
konfliktforebyggende arbeidet. I forhold mellom ansatte og beboere i barneverninstitusjoner
er makt og avmakt to sentrale begreper. Makt er å få andre til å gjøre det en selv vil. Makt er å
ha noe andre ønsker eller trenger. Ansatte i barneverninstitusjoner har makt i forhold til å
bestemme dagsrytmer, begrensinger i beboerens frihet og muligheter til å styre eller hindre
ønsker som beboer har (Garsjø, 2008).
Maktaspektet er til stede i enhver relasjon mellom miljøterapeut og beboer. Det er en ubalanse
i bytteforholdet som gir personalet makt og som kan resultere i avmakt hos beboerne. Avmakt
vil si at man mangler ressursene og midlene til å realisere sine interesser. Man ser ingen
muligheter til å endre sin situasjon til det bedre. En følelse av avmakt vil også være en årsak
til at ungdom blir utagerende og voldelige. Derfor er det viktig å være bevisst den makten
man har som miljøterapeut i en institusjon kan brukes til, og hvem den skal tjene (Garsjø,
2008).
De fleste ungdommer som er voldelige og utagerende har traumatiske opplevelser fra
barndommen. Dette er ungdom som kan ha vært vitne til vold av personer som står de nær
eller blitt utsatt for vold og omsorgssvikt og/eller har foreldre med psykiske lidelser. Ved å se
livene til ungdom som er voldelig og utagerende i en utviklingspsykologisk sammenheng, blir
det tydelig at dette er ungdom som har levd et liv preget av store belastninger. Dette er
ungdom som i stor grad har blitt utsatt for makt og kontroll fra sine omsorgspersoner. Andre
risikofaktorer for å utvikle utagerende og voldelig atferd kan være temperament, lav
intelligens, sosiale vansker, være sensasjonssøkende eller ha diagnosen ADHD (Bengtson et
al., 2008, Kvello, 2009).
Her kan man også benytte seg av konseptualiseringsskjema, ABC og den kognitive diamanten
for å forstå hvordan atferden oppstår samt få verktøy til å endre.
”En som opplever mestring ved bruk av vold, kan gripe til det igjen, ikke nødvendigvis fordi
det fungerer så godt, men fordi det er noe personen får til” (hentet i Dale, 2010:12).
Forebygging:
Arbeidstilsynet har kommet med ulike veiledere som handler om konfliktforebygging på
arbeidsplassen. De hevder det er viktig at de ansatte får opplæring og veiledning i
konflikthåndtering i arbeidssituasjoner hvor det er fare for å bli utsatt for trusler og vold. Det
er et faktum at kunnskap gir trygghet, og at vi takler situasjoner bedre når vi vet hva vi skal
gjøre. Videre er det viktig å lære seg å se faresignalene i en konflikt tidlig slik at den kan roes
ned (Arbeidstilsynet, 2009). RUFS ansatte får opplæring i regi av VERGE AS. RUFS har en
ressursperson som er ansvarlig for trening av personalgruppen.
Konfliktdempende kommunikasjon
I truende situasjoner er det viktig at miljøterapeuten forsøker å forstå og respektere brukerens
budskap. Gjennom konfliktdempende kommunikasjon kan man bidra til å imøtekomme
brukerens behov til tross for at brukeren er aggressiv eller angstfull. I Arbeidstilsynet (2009)
sin veileder ”Vold og trusler på arbeidsplassen” kommer de med ulike alternativ som kan
dempe en konflikt gjennom kommunikasjon. Blant annet er det viktig å ha en rolig
stemmeføring og lytte til brukeren. Videre er det viktig å snakke konkret, bruke jeg-setninger
24
og fokusere på nåtid og fremtid. Viktig er det også å fokusere på å gå på sak og ikke person.
Språk som derimot kan øke konflikten er når man anvender du-setninger, roper, snakker
abstrakt, avbryter brukeren, fokuserer på fortiden, går på person, ikke sak og setter krav samt
gir kommandoer.
Tilrettelegging og medbestemmelse
I konfliktforebyggende arbeid er det viktig at miljøterapeuten ser sammenhengen mellom
arbeidsmetodene og brukerens reaksjoner. Et godt faglig personale er derfor sentralt i
voldsforebygging. Det innebærer at man som miljøterapeut både har innsikt i seg selv, i
personalgruppen og i brukerne. Man må forsøke å forstå hvordan brukeren bearbeider
inntrykkene de får i situasjoner hvor de reagerer med en voldelig atferd, og dermed forsøke å
forstå bakgrunnen for at de handler som de gjør. En fordel og et viktig element i det
konfliktforebyggende arbeidet er at man tilpasser arbeidsmetodene etter den enkeltes behov
og ut i fra hvilken kjennskap man har til brukerens bakgrunnshistorie. Ofte kan det være
nødvendig å prøve ut forskjellige pedagogiske metoder på ulike brukere. For noen vil for
eksempel det å gi konsekvenser for uønsket atferd fungere ved at den voldelige atferden hos
brukeren minker. For andre igjen vil denne fremgangsmåten ikke fungere. Et viktig element
vil uansett være at brukeren har en følelse av kontroll på eget liv og får være med å bestemme
og tilrettelegge sin egen hverdag (Socialt Udviklingscenter SUS, 1999/2001)
Beskriv hvordan institusjonen sikrer barnas medvirkning i utvikling og evaluering av det
metodiske arbeidet
Handlingsplan og miniplan ivaretar det metodiske arbeidet. Barna og de unge har en aktiv
deltagelse i forbindelse med utvikling og evaluering av disse. Personalet går gjennom
handlingsplan med barna også. Barna og de unge evaluerer miniplanen sine ved hjelp av  ,
 eller skaleringer ut ifra modenhetsnivå
Beskriv hvordan institusjonen arbeider med barn med annen etnisk bakgrunn
Kulturforståelse og respekt er to nøkkelord. Dette gjenspeiles fra vårt menneskesyn. Rufs er
opptatt av å gi de unge mulighet til å praktisere religion og kultur på Rufs. Flere av beboerne
har andre matvaner, og da taes dette hensyn til. Rufs har et bredt nettverk i Hedmark og har
også ansettes tolk i kortere perioder for å være med i miljøet slik at kommunikasjonen skal gå
lettere.
25
Beskriv hvordan institusjonen anvender tiltaksplan og omsorgsplan i arbeidet med
handlingsplan
Omsorgsplan og tiltaksplan er utgangspunkt for og danner grunnlaget for utarbeiding av
handlingsplan. Rufs erfarer som nevnt flere steder at disse planene er brede og lite konkrete,
dette gjør arbeidet med de mer utfordrende. Vi har derfor i tillegg tatt i bruk miniplaner som
sikrer brukermedvirkning og større deltagelse på utarbeiding av mål.
Beskriv særkontakt arbeidet
Hver beboer har en primærkontakt og to sekundærkontakter. Disse tre er beboerens
særkontaktteam. De samarbeider om tilrettelegging av det metodiske arbeidet rundt beboeren
og sikrer at oppholdet blir holdt innenfor planlagt oppholdstid. Rufs har tre timer lang
overlapp to ganger i uken. Særkontaktteamet kommuniserer og samarbeider her og pr mail.
2.3.4. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving
En beskrivelse av forløp fra henvendelse/ inntak til utskriving og ulike verktøy og metoder
som benyttes under de ulike fasene
26
Hentet fra undervisning Per Jostein Martre og Robert Jensen, KMT
Henvendelse og inntak de første tre uker av plassering:
Fokus: Trygghet, omsorg og stabilisering
Før inntak, mål: skape trygghet, en begynnende relasjon og forutsigbarhet
Det er en grunnholdning ved Rena ungdoms og Familiesenter at ungdommene skal behandles
individuelt og ha innflytelse på eget liv og hverdagene på RUFS. Dette er en holdning som
vi ønsker å formidle til ungdommene allerede før innflytting ved at det etableres et forvern. I
dette forvernet får ungdommene informasjon fra ansatte, gjennom at ansatte ved institusjonen
besøker ungdommen før innflytting. Ungdommen får også tilbud om å besøke RUFS før
innflytting. Ved plassering får barnet / ungommen informasjon om husregler, grunnstruktur,
personal og hvem som bor der de skal bo. Vi ønsker også å avklare lengde på oppholdet og
hva som skjer videre. RUFS bruker tolk hvis barnet ikke snakker norsk. Det er ønskelig med
en tolk tilstede, men hvis dette ikker mulig benyttes telefontolk.
I en forvernsfase sikres også overføring til ny skole.
27
Det er svært sjelden Rufs får planlagte plasseringer hvor forvern er mulig. Rufs sitt forvern
består av informasjon til familie og beboer og tett samarbeid med plasseringskommune,
beboeren og familien. Primærkontakt og eventuelle sekundærkontkater drar på besøk eller
organiserer besøk på Rufs.
Inntaksfasen de første tre uker :
Mål : skape trygghet, forutsigbarhet og holde barnet/ den unge innenfor toleransevinduet sitt.
Barnet / den unge skal bli kjent med Rufs og omvendt.
På inntaksmøtet får Beboeren får tildelt primærkontakt og to sekundærkontakter. Dette utgjør
ungdommens særkontaktteam. Særkontaktteamet har ansvaret for ungdommens forandring og
utvikling. Videre får ungdommen informasjon om Rufs, husregler og grunnstruktur. Rufs har
egne rutiner for dette. Beboeren får også blant annet informasjon om hva som skjer ved
rømning etc.
Å plasseres på institusjon kan oppleves som en krise. Personalet skal derfor behandle barn og
ungdom som kommer til RUFS som om de er i en krise uavhengig om det er en planlagt eller akuttplassering. Krise og akuttmetodikken ved RUFS er fundert på de faglige
prinsippene i Per Nygrens fagmodell for krise og omsorgsarbeid i institusjon og
traumesensitivt barnevern.
I tråd med en sentral antagelse i Per Nygrens modell erfarer vi at mye av det som iverksettes
av krisearbeid i de første ukene av ungdommens opphold på institusjonen, er noe som senere
kommer til nytte i institusjonens omsorgsarbeid, og ved en eventuell plassering i fosterhjem
eller annet tiltak. Ungdom opplever en plassering ved RUFS på ulike måter, men for de fleste
vil den første tiden ved institusjonen være krisepreget i større eller mindre grad, selv om
plasseringen har vært planlagt. Det tar tid for ungdommen å orientere seg i et ukjent sosialt
system, med ukjente aktører, og det vil variere hvor lang tid den enkelte ungdom bruker på å
oppnå trygghet ved institusjonen.
Det er av stor betydning for ungdommens muligheter til å bearbeide de følelsesmessige
reaksjonene som oppstår i tiden etter plasseringen, at institusjonen har gode rutiner for
hvordan de skal møte ungdommene i de ulike fasene de går igjennom i de første dagene og
ukene etter inntak. Nygrens modell for krisearbeid ved akutte situasjoner i institusjoner er i
utgangspunktet utviklet og utprøvd ved akutte plasseringer av barn og ungdom, men Nygren
understreker at modellen også bør kunne brukes ved planlagt plasseringer. Ved slike
plasseringer har man anledning til på en mye bedre måte å gjøre en del av arbeid på forhånd,
slik at ungdommen får bedre mulighet til å bearbeide sin separasjonskrise og være mindre
preget av stress.
Vi starter det strategiske krisearbeidet med en gang ungdommen er plassert, og at vi deler det
strategiske krisearbeidet inn i tre faser. Første fase beskrives her.
Fase 1: Ivaretakelse i akuttsituasjonen
Målet i denne fasen er å sikre et faglig godt tilrettelagt inntak med iverksetting av tiltak for å
hjelpe ungdommen til å bearbeide de første reaksjonene etter separasjonen.
28
Metodikken i denne fasen handler om hvordan selve inntaks situasjonen forberedes og
gjennomføres.
De viktigste momentene i denne fasen er:



Forberedelse til inntak
Inntakssamtalen og presentasjon av institusjonen
Etterarbeid etter inntakssamtalen
Første konseptualisering av eksisterende data (de første tre ukene):
I denne fasen begynner vi å danne oss en forståelse av ungdommen og vi fortsetter krisearbeid
fase 2. Vi benytter oss av de data fra vedtak og tiltaksplan og danner oss en første
konseptualisering ved å bruke konseptualiseringsmodellen i KAT. Ansvarlig er
primærkontakt.
Videre opprettholdes naturlig nok krisebearbeiding.
Fase 2: Førstehjelp i krisebearbeiding
Målet i denne fasen er sikre en aktiv og kvalifisert hjelp til ungdommens forsøk på å
bearbeide separasjonskrisen på grunnlag av utviklings- og kriseteori, samt tilgjengelige
29
opplysninger om ungdommen. Denne fasen vil vanligvis inkludere de første par ukene etter
plassering/inntak ved institusjonen, og innebærer et målstyrt og systematisk krisearbeid, blant
annet gjennom opprettelse av en krisebearbeidingsplan senest dagen etter inntak. Grunnlaget
for det terapeutiske arbeidet i denne fasen blir hovedsakelig generell kunnskap om
traumesensitivt barnevern, noe som allerede er etablert gjennom systematisk opplæring om
dette emnet blant våre ansatte.
Det målstyrte krisearbeidet integreres som en del av den generelle utviklingsomsorgen som
utøves i det løpende miljøarbeidet, og innebærer:


Opprettelse av krisebearbeidingsplan som grunnlag for arbeidet
Valg av en hel rekke standardeksempler hva angår mål, strategier og tiltak i denne fasen av
krisearbeidet, som i all hovedsak handler om ungdommens relasjoner til tidligere
omsorgsgivere og bearbeiding av vanskelige følelser knyttet til institusjonsplasseringen.
Livsløpskartlegging:
RUFS benytter seg her av standariserte karleggingsverktøy som SDQ, Globalt intervju,
hjelpeverktøy og anamnese intervju for å kartlegge ungdommen.
Globalt intervju kartlegger struktur (rutiner, regler), personlig hygiene, familieforhold,
rusmidler, økonomi, aktiviteter, selvvurdering, egne utfordringer, venner og annet. Anamnese
har som formål å kartlegge funkjsonsnivå, ferdigheter, oppfatninger, mestring, hjelpebehov,
barriærer, muligheter og kompetanse. Ungdommen skal inkluderes i dette, og presenteres for
resultatet som kan se slik ut:
SDQ står for strength and difficulties questionnaire. STQ fåes på flere språk, og egner seg
blant annet for mennesker med lavere kognitive ferdigheter. Det passer for barn fra 4 til 16 år,
og har best predikasjon når det brukes informasjon fra flere informanter (selvvurdering,
foreldre og skole). Det tar for seg hyperaktivitet, emosjonelle problemer, atferdsproblemer,
problemer med venner og prososial atferd.
Hjelpeverktøy hjelper oss å kartlegge triggere. I traumebevisst omsorg og KMT er triggere
viktig for å hjelpe beborne til endring og utvikling. Det er viktig at det traumatiserte barnet
utvikler en forståelse for at traumene tilhører fortiden, og at det er nødvendig å forstå
sammenhengen mellom følelesesmessige reaksjoner og vonde følelser eller minner som setter
reaksjonene i gang. Dette er triggere. Disse trenger beboerne hjelp til å identifsere.
Hjelpeverktøy sammen med A-B-C (KMT) er verktøy som gjør dette arbeidet mer forstålig
for beboeren. De utvikler en forståelse for egen atferd og egne reaksjoner.
30
Det er viktig å skille mellom hva slags kartleggingsverktøy som er nødvendig ved en
akuttplassering hvor målet er overføring til annet varig tiltak, og verktøy som er
hensiktsmessige å bruke på planlagte varige plasseringer ved Rufs. Rufs har uansett som mål
å gjøre institusjonsoppholdet kortest mulig. Dette betyr at enkelte kartleggingsverktøy kan
være hensiktsmessig også ved plasseringer etter paragrafene 4-12 og 4.4-5 ledd. Det kommer
også an på hvor mye kartlegging som har blitt gjort av andre instanser før beboeren kommer
til RUFS. Enkelte verktøy kan også bidra til at barna blir stilt de riktige spørsmålene og blir
ivaretatt på en bedre måte. Det blir opp til særkontaktteamet å velge hva slags verktøy som
kan bidra til en forandring til barnets beste.
Analyse og konseptualisering etter tre til seks uker
Denne fasen av det miljøterapeutiske arbeidet innebærer å analysere og danne nytt
konseptualiseringsskjema ut i fra de data vi nå har. Konseptualisering er en prosess hvor
personalet jobber sammen med barnet / ungdommen for først og beskrive, og for deretter å
forklare de problemer en klient presenterer. Dette skal danne grunnalg sammen med
tiltaksplan / omsorgsplan fra barneverntjenesten til å utarbeide en handlingsplan. Videre
jobbes det med fase tre i hjelp til krisebearbeiding. Målet i denne fasen er å sikre videre
kvalifisert hjelp til den enkelte ungdoms krisebearbeiding med utgangspunkt i kriseteori, og
kjennskap til ungdommens tilknytning til tidligere omsorgspersoner. Som grunnlag for
arbeidet i denne fasen, som en videreføring av de to til tre første ukers krisearbeid, utarbeides
en spesiell plan for hjelp til den enkelte ungdoms krisebearbeiding. Denne planen er en del av
institusjonens handlingsplan, og er tilpasset den enkelte ungdoms relasjonshistorie og
bakgrunn. På grunnlag av observasjoner av ungdommen skal personalet nå ha en formening
om hvordan han/hun takler plasseringen ved RUFS: er ungdommen i en protestfase, er det
startet en sorgprosess?
Arbeidet i fase 3 organiseres primært via:


utforming av handlingsplan for den enkelte ungdom
Oppsummering og omsorgsmøte som grunnlag for videreføring av handlingsplan
Utformingen av handlingsplanen for den enkelte ungdom i fase 3 er blant annet basert på
miljøpersonalets oppfatning av hva slags type tilknytning (fast, løs, ambivalent) som
foreligger mellom ungdommen og dennes nærmeste omsorgspersoner. RUFS har i forbindelse
med implementeringen av Nygrens modell lagt vekt på skolering av personalet i
tilknytningsteori og traumesensitivt barnevern, for å legge til rette for godt faglig arbeid i
denne fase 3.
Gode planer som beskriver ungdommens forhistorie, hovedmål og delmål for tiltaket, behov
og metoder for å nå målene samt hva som skal være på plass når ungdommen er klar for
videre tiltak utenfor institusjon er vesentlig for å jobbe godt å riktig med den primære
oppgaven. RUFS ønsker bedre tiltaksplaner fra barneverntjenesten hvor mål og delmål er mer
konkret slik at tiltakene er mer målbare. RUFS evaluerer handlingsplaner (perioderapporter)
hver annen måned slik at samarbeidsinstanser, ungdommen og RUFS ser hvorvidt det er
måloppnåelse, analyserer nye problemområder samt hvorvidt det er nødvendig med endring
av metode, mål og kanskje tiltak. RUFS har interne fagmøter hvor handlingsplan er tema.
RUFS bruker “den systematiske arbeidsmodellen” for å evaluere hvert enkelt delmål.
Handlingsplanen baserer seg på:
Tiltaksplan og mål for oppholdet
31
Generelle observasjoner
Spesifikk observasjoner
Eventulle Kartlegginger (SDQ og AI og GI)
Handlingsplanen inneholder
Hovedmål som er langsiktige mål og delmål, for de kortsiktige mål for å nå hovedmålet.
Virkemidler, metode og ansvarlig for å utføre de ulike aktivitetene/ for å nå målene
Generelle tiltak under oppholdet
Spesielle tiltak under oppholdet
Evaluering av måoppnåelse
Handlingsplanen skal sikre
Ungdommens og familiens deltagelse
Brukermedvirkning
Målretter, likt og systematisk arbeid
God observasjon og kartlegging
Riktig metodebruk
Resursutviklende arbeid / progresjon
Vurdering og oppsummering til hjelp for videre tiltak
Evaluering
For å sikre at ungdommen eier sine mål samt at målene er SMART mål skal RUFS i denne
fasen også utarbeide en kort og enkel plan for ungdommen, en miniplan som evalueres etter
10 dager sammen med primærkontakt.
En tilaksplan og handlingsplan innebærer ofte mange delmål og metoder. Ungdommen eier
sjelden slike planer. Som vedlegg til handlingsplanen legges det derfor med en svært
kortfattet handlingsplan som er forstålig for ungdommen.Primærkontakt har ansvar for
etablering av disse planene.
I denne fasen er det fremdeles fokus på omsorg, trygghet og stabilisering. Relasjonelle tiltak
setter også inn.
Tilstandsspesifikk kartlegging etter to måneder
Underveis i oppholdet benytter RUFS seg av kartleggingsverktøyene CPSS, KATE og BYI.
CPSS og KATE kartlegger traumeerfaringer og BYI kartlegger selvbilde, angst, norm og
regelbrytende atferd, depresjon og sinne. Dette er ikke alltid nødvendig. Særkontaktteamet og
ledelsen vurderer behovet sammen med eventuelt fagteam og barneverntjenesten.
Underveis i oppholdet vil også personalet se hvordan barnet / ungdommen forholder seg til
relasjoner, strukturer, aktiviteter osv. Dette danner grunnlaget for ny ananlyse og
rekonseptualiering.
Korrigering av handlingsplan, rapport etter to måneder
Trygghet Relasjon Affektregulering og begynnende utvidelse av toleransevinduet.
32
Her taes det er vurdering hvorvidt barnet eller den unge opplever trygghet, omsorg og har
mindre stress. Da settes det i verk reguleringstiltak (eks. samregulering, finne triggere) ) som
beskrives i en handlingsplan.
To måneder etter utarbeidet handlingsplan utformes en perioderapport med evaluering av mål
fra handlignsplan og med data fra diverse kartleggingsverktøy. I rapporten kommer det frem
hva det har blitt lagt vekt på, hva som er under måloppnåelse og eventuell revidering av
handlingsplan. Her kan det også komme frem hvorvidt barnet/ungdommen profitterer på
institusjonsoppholdet så langt eller om en korrigering av metodikk og tilnærminger må til. Er
barnet klar for bearbeding, eller trenger barnet/den unge mer trygghet og stabilisering.
Særkontaktteamet drøfter dette. I perioderapporten beskrives og drøftes det hvor lang man er
kommet i arbeidet med den unges foranding og utvikling.
Når personalet har kartlagt barnet kan RUFS videre si noe om hvordan det bør legges til rette
for at barnet / ungdommen kan jobbe med sin forandring og utvikling, og hvorvidt det er
hensiktsmessig med en tilbakeføring til hjemmet eller etablering av et annet tiltak som f.eks
fosterhjem eller hybeltrening. Hvis det er avgjort at ungdommen skal bo på insitutsjon jobbes
det mot hybeltiltak utenfor insittusjonen. Rufs redegjør også for jegets fungering på 9 områder
(personlighetsmessig integrasjon, se «verktøykassen»). Denne kartleggingen sammen med
SDQ, GI, AI og eventuell KATE, CPSS og BYI gir personalet er helhetlig forståelse som
igjen fører til større mulighet for å lykkes med miljøterapien.
Den omsluttende miljøterapeutiske rammen:
Den omsluttende miljøterapeutiske rammer er som vist på figuren på side 27 metoder og
verktøy som benyttes samtidig som det jobbes med inntak, kartlegging og utarbeiding av
planer. Den miljøterapeutiske rammen har ulikt fokus i de ulike fasene.
Eksempel på jobbing med gutt 14 år:
Til å begynne med var gutten i en krise, og Rufs jobbet med krisebearbeiding i en lengre
periode. Målet var å holde gutten innenfor toleransevinduet sitt, og redusere aktivering i den
nedre delen av hjernen, slik at aktiveringen i stressresponsystemet reduseres. Kognitiv
miljøterapi, som Rufs har god kompetanse på, vil mislykkes hvis de nedre hjerneområdene er
underutviklet, skadet eller forstyrret. Før erkjennelsen, forståelsen og refleksjonen kan
begynne må dette repareres. Vårt hovedfokus er derfor å først bygge trygghet og styrke i de
basale områdene i hjernen.
Videre ble det jobbet med å utvide toleransevinduet hans, samt finne triggere for negativ
atferd og videre jobbe psykoedukativt (veiledning, tilrettelegging og refleksjon). med å hjelpe
gutten selv til å forstå hvorfor han reagerer som han gjør (reguleringstiltak) . Dette har blitt
gjort ved hjelp av den kognitive diamanten. For å forsøke å nå delmålene under har Rufs hatt
fokus på aktivitet, relasjoner verktøy og metoder som fremmer trygghet, relasjoner og
affektregulering (relasjonelle tiltak). Personalet har hatt en forståelse for hvordan atferd,
tanker og følelser har en sammenheng, samt et fokus på den tredelte hjernen og hvordan
traumeerfaringer påvirker hans fungering. Fokus under hele oppholdet er en endring i
levereregler og de grunnleggende antagelser han har om seg selv; uelsket og udugelig
(bearbeiding og meningsdannelse). Disse antagelsene er bakgrunn for alle hans handlinger,
tanker, følelser, strategier og triggere.
33
Utskriving:
Ved inntak skal ogås utskriving drøftes slik at det allerede da foreligger en plan for ønsket
tiltak ved utskriving og hvordan beboerens skal nå dette ved hjelp av den miljøterapeutsike
rammen ved Rufs.
Rufs utarbeider også en redegjørelse for beboerens fungering på 9 områder ved jegets
funksjon som har stor innvirkning på hvorvidt beboeren betegnes som integrert eller ikke.
Redegjørelsen vil ta utgangspunkt i utvikling fra inntak til utskriving. Dette går på
personlighetsmessig integrasjon. Uintegrerte personligheter trenger plass på institusjon, målet
med et opphold på institusjon er å gjøre barnet mer integrert slik at det kan dra nytte av et
annen tilbud som kan være hybeltiltak, fosterhjem etc.
Samarbeid med inntaksenhet og plasseringskommune
Rufs samarbeider med tett med kommunen og inntaksenhet utover oppholdet. Rufs er opptatt
av konkrete og tydlige omsorgsplaner/tiltaksplaner slik at bestillingen fra kommunen er
tydelig. Rufs ønsker evalueringsmøter med de ulike fagteam vi samarbeider med.
Akuttplasseringer etter § 4-6.1 og 4-6.2
Beskriv hvilken informasjon barnet får ved plassering, herunder hvordan barnet medvirker
og har innflytelse under akuttforløpet
- beskriv hvordan institusjonen arbeider med å gi barna beskyttelse, nødvendig
stressreduksjon og situasjonsavklaring
Beskriv hvordan institusjonen arbeider når barn akuttplasseren, herunder hvordan det
sikres at barnet får tiltak tilpasset deres behov
Rufs akuttarbeid deles på mange måter inn på samme måte som en planlagt plassering da
Nygrens krisemetodikk naturlig nok er sentral i dette arbeidet. Vi velger likevel i dele inn
akuttarbeidet i tre andre deler som er i tråd med traumesensitiv barnevern:
Akuttarbeid
1. Selve inntaksarbeidet (det første døgnet)
Inntak skal skje på eget rom hvor man har ro. Gyldig vedtak skal følge den som plasseres, og
det skal gjennomgås med den plasserte. Ved inntak benyttes flere verktøy fra Nygrens
krisemetodikk som: krisebearbeidingsplan, midlertidig handlingsplan og inntaksskjema. Når
inntaket er avsluttet skal Rufs ringe foreldre/omsorgspersoner så raskt det lar seg gjøre.
Vedtak, midlertidig handlingsplan og krisebearbeidingsplan legges til scanning.
Det skal legges føringer for kontakt med nettverk, avtaler, medisinering, triggere,
ruseksperimentering, spisemønster etc. Dette skrives inn i webjournal slik at det er
tilgjengelig for alle.
Ungdommen skal også få informasjon om rettighetsforskriften, husregler og grunnstruktur.
Ungdommen skal helst ha vært på legesjekk før inntak, hvis dette ikke lar seg gjøre skal det
gjøres i løpet av det første døgnet på Rufs.
34
2. Omsorg, trygghet, beskyttelse, stressreduksjon og situasjonsavklaring (uke 1, 2
og 3) (se traumeguiden og artikkel Traumesensitiv omsorg, begge vedlagt i
«verktøykassen»)
Barnet skal så raskt som overhodet mulig få en situasjonsavklaring.
Barn som blir akuttplassert hos Rufs befinner seg i en svært stressende og sårbar situasjon.
Selve akuttplasseringen kan oppleves som en tilleggsbelastning for den det gjelder. Barn som
blir akuttplassert har et høyt stressnivå under plassering.
Barn er i utvikling og stressreaksjoner kan forstyrre barnets utvikling.
Forutsigbarhet, kontroll, god omsorgsbase med trygge voksne og god nok informasjon om
hva som kommer til skje er viktig og avgjørende for å dempe stressreaksjoner.
Stressreaksjoner går oftest ned av seg selv når omsorgssituasjonen normaliseres. Barn som
akuttplassenes vil ha alt fra normale stressreaksjoner til reguleringsvansker i tråd med
utviklingsmessige traumer (se art. traumesensitivt barnevern).
Hvor langt Rufs som organisasjon kommer i arbeidet med barna avhenger av plasseringen.
Ofte varer ikke akuttplasseringer lengre enn en svært kort periode, da er fokus til personalet
omsorg, trygghet, beskyttelse og stressreduksjon. Den plasserte holdes innenfor sitt
toleransevindu for å unngå stressbelastninger.
Barna trenger informasjon om foreldrene, og trygges på at de blir ivaretatt. Rufs har et miljø
preget av ro og vennlighet. Avdelingene skal være ryddige og det skal være et pent innredet
miljø som skaper ro og trygghet.
Personalet ved Rufs har kunnskap om stressreduserende aktivitet som svømming, fysisk
aktivitet, musikk og kontakt med dyr.
For mindre barn kan lek med såpebobler og lek med sand & vann være stressreduserende.
Relasjonelle tiltak
Barn som akuttplassereres trenger i alle høyeste grad sensitive, direkte og utforskende voksne
som gir tilstrekkelig informasjon. Ny tillitt til voksne kan bidra til å endre underliggende
antagelser og at andre mennesker ikke er til å stole på. Relasjonsarbeidet på Rufs ettes høyt,
og personalet evner å stå i utfordrende relasjoner over tid.
Etter tre uker utarbeides en handlingsplan. Ungdommen er delaktig i utformingen av denne.
Ungdommen er fra dag 1 delaktig i sin krisebearbeidingsplan for å sikre at den unge gjør
aktiviteter som fremmer glede og mestring.
3. Kartlegging og undersøkelse på forespørsel fra kommunen
Rufs benytter seg av flere ulike kartleggingsverktøy som er beskrevet ovenfor under punkt
2.3.4. Hvilke verktøy som er øsnkelig blir en forespørsel fra kommunen. Det kommer også
an på hva som er blitt kartlagt tidligere.
35
Disse ulike kartleggingsverktøyene samt en redegjørelse for den unges fungering på 9
områder ved jegets fungering bidrar til i større grad å sikre at barnet får riktig plassering etter
akuttoppholdet ved Rufs.
Beskriv hvordan insitutsjonen samarbeider med plasserende inntaksenhet og
plasseringskommune ved akuttinntak, herunder hvordan det planlegges for at plasseringen
skal ha kortest mulig varighet
Samarbeid ved inntak har to funksjoner: informasjonsinnhenting og praktisk gjennomføring.
Når Rufs får en henvendelse fra fagteam eller barnevernsvakta vedrørende plassering, får
Rufs informasjon om den unges problematikk og behov, samt den akutte situasjonen.
Institusjonen innhenter informasjon fra fagteam og barneverntjenesten, evnt. Barnevernvakta,
for å stå best mulig rustet til å ivareta ungdommens behov ved inntak.
Kort tid etter inntaket kontakter Rufs igjen barneverntjenesten for å informere om hvordan
inntaket har forløpt samt ytterligere informasjonshenting.
Fagteam har ansvar for å innkalle til avklaringsmøte som skal holdes på institusjonen kort tid
etter inntak. På dette møtet planlegges varighet og det bør settes mål og eventuelle
utredningsbehov.
2.3.5. Oppfølging av skole og opplæring
Ved inntak av ny beboer tar ledelsen kontakt med Åmot ungdomsskole ved virksomhetsleder
for å informere om plasseringen. Det er ønskelig at skolegangen kommer på plass så raskt
som mulig. Rufs har hjemmeskole til dette skjer. Det tar som regel en til to uker før
skoleplassen er i orden. Dette er svært varierende og kommer an på hvorvidt ungdommen
trenger et skreddersydd tilbud eller kan gå i vanlig klasse. Ungdomskolen har et eget lokale
som egner seg til ungdom som trenger noe annet enn vanlig undervisning. De kaller dette
mesterstua. Her er det høy lærertetthet. De benytter seg også av alternativ undervisning som
gårdsarbeid etc. Rufs har daglig kontakt med assistenter og lærer på skolen. Rufs kan bistå
skolen ved behov som f.eks inspektør i friminutt hvis Rufs har flere ungdom på skolen som
ikke går like godt overens. Hvis ungdommen ikke kan delta på skolen, tilbyr Rufs lokaler til
hjemmeundervisning.
Vi legger til rette for hver enkelt ungdom som bor på Rufs for at de skal lykkes i deres
opplæringstilbud.
Dette gjøres ved:
- Å sikre tilfredsstillende overføringer mellom skolene.
- Å kontakte kontaktlærer eventuelt andre ( informasjonsflyt).
- Etablere arbeidsgruppe rundt hver enkelt elev. Denne består av primærkontakt,
kontaktlærer og elev. Andre trekkes innved behov, for eksempel sosiallærer, PPT,
foreldre/foresatt etc.
- Ved å etablere kontakt mellom primærkontakt fra RUFS og fast kontaktperson på
arbeidsstedet hvor ungdommen har praksis. Faste samarbeidsmøter hvor ungdommen
også deltar.
36
-
Det etableres individuelle støttetiltak for hver enkelt ungdom ved behov, f. eks hjelpe
til lekser , transport etc
2.3.6. Familie og nettverksarbeid
Familier oppfordres til å komme på besøk for å delta på mange av våre aktiviteter. Vi har en
leilighet som kan disponeres av familie som er på besøk. Det mest vanlige er at ungdommene
reiser hjem i ferier og ved høgtider, det er avtalte hjemreiser slik at det vanligvis er god
kontakt mellom ungdom/RUFS og hjem. Primærkontakt har fast telefon kontakt med
foreldre/foresatte, minimum en dag pr uke.
Barnevernetjenestens utredningsrapport eller konklusjoner fra kartleggingstiltaket i regi av
RUFS, vil være retningsgivende for de utviklingsoppgaver og områder som prioriteres i de
nærmiljøbaserte og nettverksorienterte tiltakene. Dersom det foreligger en ekstern utredning
fra barnevernetjenesten eller andre sakkyndige før inntaket, ønsker vi en kortere
kartleggingsperiode/forvernsperiode hvor vi i samarbeid med alle involverte parter planlegger
det enkelte tiltak. RUFS kartlegging under livsløpskartlegging og tilstandsspesifikk kommer
inn under her.
Arbeidet blir tilrettelagt individuelt på bakgrunn av den enkelte ungdoms og families behov.
For hver ungdom og familie utarbeides det en skriftlig arbeidsplan med hovedmål, delmål,
ansvarsforhold og evalueringsprosedyrer. Alle involverte parter oppfordres til å arbeide med
egen livssituasjon i et langsiktig perspektiv, og til å mestre hverdagen også utenfor den
strukturen som RUFS kan tilby. I enkelte av de disse tiltakene vil styrking av
forelderkompetanse stå sentralt – noe som kan inkludere vektlegging av følgende:
Bedret planlegging og struktur i dagliglivet (grunnstruktur)
Mestring av praktiske omsorgsoppgaver
Omsorg for og oppfølging av ungdommene
Sosial trening med aktiviteter i og utenfor RUFS
Arbeid vis a vis familienettverk/øvrig sosialt nettverk
RUFS ønsker å mobilisere familie/nettverket til en felles innsats for å hjelpe ungdommen ut
av en vanskelig livssituasjon. For å kunne hjelpe ungdommen, er det ofte nødvending å
etablere kontakt med de personer som har nære relasjoner til ungdommen. Dette kan også
være venner og venners foreldre, lærere osv. Målet er at de skal få innsyn og delta i
ungdommens endringsarbeid. Vi vil også henvise involverte til andre instanser når dette er
hensiktsmessig.
Problemområder som vi ofte må ta fatt i er samspill, kommunikasjon, isolasjon, rus og
psykiske problemer. For oss er det svært viktig å avdekke hvordan de ulike
nettverksrelasjonene opprettholder eller skaper uheldige symptomer hos ungdommen. Etter en
slik kartlegging skal vi blant annet forsøke å utvikle ulike former for problemløsning innenfor
deres eget nettverk. Det er viktig for RUFS å identifisere opprettholdene faktorerer
(konseptualiseringsskjema).
Familien og eller andre i ungdommens nettverk bli trukket med i en "prosess" på RUFS.
Familien/nettverk deltar på flere samtaler både individuelt og i gruppe. De skal også delta ved
ulike aktiviteter som friluftsgruppa arrangerer, for eksempel fjellturer, overnattingsturer etc.
37
Familiene vil også, hvor dette er hensiktsmessig, få tilbud om å bo ved senteret etter behov.
Familien får egen primærkontakt som de skal forholde seg til. Denne måten å organisere
arbeidet på gir et godt innsyn i familien og ungdommens livsutvikling.
38
3. Materielle krav
Rena ungdoms- og familiesenter eier boligene. Vi ønsker å utvikle boligmassen slik at vi i
best mulig kan tilrettelegge gode og individuelle løsninger for hver enkelt beboer.
Bygningene har vært gjenstand for omfattende rehabilitering fra 2008.
Avdeling Haralosen 2.
Til sammen 200 kvadratmeter. Antall Beboere: 3 Hver beboer er tildelt hver sin leilighet
Bygningen fremstår i dag som nytt og moderne. Oppvarming: Elektrisitet og varmepumpe
3 stk leiligheter ( ca 40 kvadratmeter) består av:
 Stue med åpen kjøkken løsning. Kjøkkenet er enkelt utstyrt med kjøleskap komfyr etc
 Ett soverom
 Dusj og toalett rom
 Eget inngangsparti
 Inngang/åpning til felles rom.
Fellesrom: Til sammen ca 80 kvadratmeter som består av stue med åpen kjøkkenløsning. Det
er 3 forskjellige soverom til ansatte. Disse rommene har tilgang og gir god oversikt over de
tre ulike boenhetene i bygningen. Soverommene brukes til hvile og arbeidsom for ansatte.
Fellesrommets funksjon:
Fellesrom ivaretar fellesskapet til beboere og voksne. Måltider serveres her. Planløsningen
ivaretar behovet for skjerming ved behov for å være alene. Dette gjøres til bestemte tider av
døgnet og bestemte situasjoner som avgjøres av ansatte. Boligen er svært godt egnet for besøk
av foreldre og foresatte.
Avdeling Haralosen 8
Til sammen har hovedetasjen 200 kvadratmeter. Godkjent for 3 beboere. Her har
ungdommene egne rom som tilstøter fellesrommene. Det er 1 stue med åpen kjøkken løsning.
Det er en bileilighet med eget bad og dusj og to soverom. Det er eget kjøkken. Denne brukes
til ulike formål, for eksempel besøk av familie og venner, samtale rom etc. Bygningen ble
omfattende rehabilitert i 2012.
Huset kan deles av slik at ungdommene for ro til å jobbe med sin forandring og utvikling.
Underetasjen (200 kvadratmeter).
Institusjonens ligger her med 3 forskjellige kontorer og ett møte rom. Her finnes det ett
teknisk rom og diverse lagring- og arkiveringsrom.
Bad for personalet.
Fellesvaskeri
Underetasjen har også et MC verksted med diverse boder som gir gode muligheter for fritids
aktiviteter og lagring.
Avdeling Haralosen 24. a,b,c,d
Antall beboere: 2
Toetasjes leilighetsbygg bestående av 4 leiligheter hvor hver enhet inneholder egen bod,
vindfang, entre, WC, kjøkkenkrok og stue med utgang til terrasse i 1 etasje og trappe rom, bad
og 2 soverom i 2 etasje. Hver leilighet ca 40 kvadratmeter. 2 av leilighetene skal brukes for
ungdommer med behov for å trene seg på en overgang til en selvstendig tilværelse, slik at
hver ungdom disponerer hver sin leilighet. De to andre leilighetene brukes til undervisning,
arbeidsplasser for ansatte, hvile rom, samt overnatting for familier som er på besøk. Ble
pusset opp i 2012.
39
Fagerheimsveien 43
Enebolig 3 kilometer unna hoved institusjonen.
Ligger i nærheten av barne og
ungdommsskole. Den er godkjent for 2 beboere. Den inneholder 4 soverom, stue, kjøkken 1
bad og gjestetoalett, samt egen garasje. Pent opparbeidet hage. Denne boligen er godkjent for
alle plasseringsbestemmelsene i barneverntjenesteloven, men de ulike målgruppene blandes
ikke.
Annet:
RUFS har i dag 3 biler. Derav 2 personbiler, samt en større varebil som benyttes for
motorsport aktivitetene for beboere på institusjonen.
Motorsporttiltaket har følgende utstyr:
1 stk ATV ( firehjuling) Honda 250 cross
1 stk ATV ( firehjuling) Honda 80 cross
1 stk Suzuki 80 2 hjuling - cross
1 stk Suzuki 125 2 hjuling - cross
2 stk Honda 150 2 hjuling – cross
Satsningsområde for RUFS er cross – 2 hjuling, men bredden er svært viktig og vi ønsker på
gi ungdommene erfaring fra ulike type motorsport aktiviteter. Det er ingen forutsetning for
ungdommer som bor på RUFS å vise interesse for motorsport, da vi også har andre
fritidsinteresser s. f eks friluft og kunst.
Rena har både kommunale og frivillige organisasjoner som tilbyr et bredt spekter av kulturog fritidsaktiviteter.
Institusjonens uteareal.
Det er god tumle plass utenfor huset. Det er 30 kvadratmeter stor veranda med møbler, grill
etc. Det er opparbeidet plen, blomster og andre pryd busker.
Det er egne parkeringsplasser, både for institusjonens biler, ansatte og besøkende.
Leke- og fritidsmateriell.
Lekeområdene er gode rundt institusjonen. Det er lite trafikk og annet støy. Det er egen
volleyball bane, basketball etc.
Institusjonen ligger geografisk nært kommunens anlegg. Det er et rikt tilbud, både kultur og
idrett fra frivillige lag og organisasjoner, samt Private og kommunale instanser.
Prosedyre for vedlikehold og hygienisk standard
Ansatte / vaktlag har sine områder for ettersyn og vedlikehold. Det skrives avviksskjema på
behov for utbedringer. Større utbedringer legges ut til private vaktmester tjenester /
håndverkere.
Ansatte har sammen med beboere ansvar for daglig hygiene. Det er utarbeidet egne rutiner for
gjennomføring og kontroll. Før hver overlapping gjennomføres det i tillegg en grundig
gulvvask og vask av alle bordoverflater.
Det gjennomføres en til årlige gjennomganger av alle hus, hvor det etter gjennomgangen
utarbeides en vedlikeholdsplan.
Det finnes ingen spesialløsninger, men Haralosen 2 egner seg for rullestolbrukere.
40
4. Institusjonens lokalisering
4.1. Generelle beskrivelser
Beskriv lokalisering til skole og opplæringstilbud
Barne - og ungdomsskole: Institusjonen ligger ca 2 km fra barne - og ungdomskolen på Rena.
Det er trygg skolevei og de fleste barna går eller sykler på skolen. I noen tilfeller har vi
etablert skyssordning når det har vært behov for det. RUFS har i samarbeid med skolen,
gjennomført ulike typer hjemmeundervisning på institusjonen. Dette gjøres ved at
undervisningspersonell fra skolen gjennomfører undervisning i RUFS sine lokaler i
Haralosen. RUFS har egne lokaler tilegnet dette (Haralosen 24 c).
Videregående: Elverum videregående skole ligger i by- og nabokommunen Elverum. Det er
30 km sørover fra institusjonen. Midt Østerdal videregående skole på Koppang ligger i
nabokommunen Stor Elvdal, ca 45 km nord for Rena. Det er ca 45 minutter med buss. Midt
Østerdal har i tillegg til skolen på Koppang, egen avdeling på Nordstumoen med egen
internatavdeling. Denne skolen har spesielt tilrettelagt bo – og undervisningstilbud for unge
med spesielle behov. Trysil videregående skole ligger 50 km øst fra Rena. Det tar omlag en
time med buss. Disse skolene ansees som å ha et godt og variert skoletilbud.
Beskriv hvilke arbeidsmuligheter som finnes for ungdom som er plassert og som ikke
mottar skole og opplæringstilbud etter opplæringsloven
For ungdommer som ikke har et skoletilbud - tilrettelegger vi hjemmeundervisning inntil at
ordinært skoletilbud er fastlagt. Dette er mest vanlig for ungdommer som er akuttplassert og
som venter på en endelig avklaring på sin omsorgssituasjon. RUFS tilbyr også her ulike
arbeidstilbud både internt på institusjonen og eksternt i Åmot og i Elverum, spesielt kan
nevnes RUFS sitt motorsporttiltak som har eget motorsykkelverksted. RUFS organiseres ulike
typer arbeidstiltak, og denne forbindelse har vi etablert tett kontakt med private og offentlige
bedrifter/organisasjoner i lokalmiljøet. RUFS har i slike samarbeidsrelasjoner etablert faste
rutiner som har til hensikt å kvalitetssikre tilbudene. I noen tilfeller gjennomføres disse i
samarbeid med oppfølgingstjenesten og/eller NAV.
Beskriv lokalisering av aktivitets og fritidstilbud
RUFS har valgt å benytte seg av «aktiviteter som metode» . På denne måten vil fritidsarenaen
være noe mer en bare « fritid» - Vi har f. eks benyttet motorsport som eget satsningsområdet.
RUFS har et eget motorsporttiltak med egne sykler og eget verksted. Et viktig moment i vår
metodisk tilnærming har vært å integrere oss med de lokale resursene. Dette gjelder
motorsport og anna idrett / aktivitet som være ungdommer liker å delta på. Derfor er NMK
Rena ( lokal motcross) og Rena idrettslag viktige samarbeidsinstanser.
Rena har et rikt mangfold både når det gjelder idrett og kultur. Her er Åmot kulturskole et
viktig arena.
For ungdommer som vi ikke har oppnådd tilfredsstillende integrering, f. eks ved
korttidsplassering, forsøker vi så langt som mulig – å være behjelpelig med å opprettholde
ungdommens aktiviteter i sitt eget lokalmiljø/hjemsted.
41
Beskriv tilgangen til offentlig kommunikasjon
Det er gode tog og bussforbindelser mot Elverum – Hamar- Oslo
Samt strekning Stor Elverdal, Trysil og Trondheim.
Fly – ca 2 timers kjøring med bil til Oslo lufthavn Gardermoen
42
5. Bemanning, ansattes kompetanse, opplæring og veiledning
5.1 Merkantile og faglige fellesfunksjoner ved institusjonen
Beskriv formal- og realkompetansen til leder og stedfortreder
Enhetsleder:
Formalkompetanse:
- Barnevernspedagog
- Teamledelse
- NLP
- Kognitiv atferdsterapi
- Kognitiv miljøterapi
Realkompetanse:
- Erfaring som miljøterapeut i institusjon, 9 ar.
- Erfaring fra asylmottak
Avdelingsleder:
- Barnevernspedagog
Realkompetanse:
- 12 ar med institusjonserfaring
Avdelingsleder (hospiterer i Møre og Romsdal, tilbake i juni):
Formalkompetanse:
- Barnevernspedagog
- Pabegynt master i familieterapi
- 15 studiepoeng innen organisasjon og ledelse.
- Pabegynt videreutdannelse i kognitiv miljøterapi. Ferdig høsten 2014.
- Kurs i veiledningsteori og metode gjennom FO.
- I gang med autorisasjon til a bli godkjent veileder etter FO sine kriterier.
Realkompetanse:
- Jobbet som miljøarbeider under utdannelse i institusjonen og som miljøterapeut etter
ferdig utdannelse, 5 ar.
- Noe erfaring fra mottaksavdelingen i barneverntjenesten og i barnevernvakt, 1 ar.
- Jobbet som miljøarbeider i offentlig akuttinstitusjon for ungdom, 1 ar.
- Erfaring innenfor ulike fritidsaktiviteter (Klatring, surfing, snowboard, dykking, ridning).
Beskriv ansvars- og arbeidsfordelingen mellom leder og stedfortreder
- Stedfortreder/avdelingsleder har ansvar for generell veiledning av personal i forhold til
den daglige jobbingen med beboere som bor i institusjonen.
- Stedfortreder/avdelingsleder er ansvarlig for utarbeidelse av turnus.
- Stedfortreder/avdelingsleder er ansvarlig for utarbeidelse av kompetanseplan og at
denne blir gjennomført.
- Stedfortreder/avdelingsleder sammen med leder er ansvarlig for at
medarbeidersamtaler blir gjennomført.
- Leder er ansvarlig for at institusjonen drives økonomisk og faglig forsvarlig.
- Leder er ansvarlig for at institusjonen følger de føringer, lover, forskrifter og reglement
som er gjeldende.
43
Beskriv formal- og realkompetansen til de merkantile fellesfunksjonene ved institusjonen, f.eks.
kontorleder, sekretær mv.
Nestleder RUFS:
Denne stillingen er overordnet administrativ fordelt likt mellom enheten i Møre og Romsdal og
Hedmark og Oppland. Leder for merkantile fellesfunksjoner.
Formalkompetanse:
- Bachelor i medier, informasjon og samfunnskontakt
- Befalsutdanning
- Asstudium Administrasjon og ledelse
- 3 av 4 ar deltid bachelor i barnevernpedagogikk. Har 2 semester igjen.
Realkompetanse:
- Jobbet i bedriften som nestleder avdeling RUFS Hedmark de siste 5 arene.
- 8 ars erfaring som miljøarbeider pa institusjonen.
- Vært med i utviklingen og er en del av ”The Dale Oen Experience”.
- Har vært lagfører i Heimevernets Innsatsstyrker HV-05 i 2 ar.
- Har vært leder for studentsamfunnet pa Rena i over 2 ar i tillegg til mange andre
lederverv i studentdemokrati.
- Mye erfaring innenfor friluftsliv (ski, sykling, jakt, ekspedisjoner, toppturer).
Økonor:
Regnskapskontor som fører alt av bilag, lønn, regnskap og gir økonomisk radgivning.
Daglig Leder – Bedriftsledelse - Odd Arne Moen:
Styrer hele virksomheten overordnet og høy merkantil involvering og styring.
Formalkompetanse:
Bachelor Sosionom
Kurs i ledelse
Realkompetanse:
Daglig leder og etablerer av institusjonen siden 2001.
Utvikler av nye rutiner, IKT og HMS
30 ars erfaring innen barnevern, sosialkontor og psykiatri
Merkantil ansvarlig - fellesfunksjon for RUFS - Adrian Moen Steine (vikariat for Marielle Steine
Norum):
Ansvarlig for post og fakturahandtering for bade Møre og Romsdal og Hedmark og Oppland.
Formalkompetanse:
Barne- og ungdomsarbeider.
Realkompetanse:
2 ar som assisterende i merkantilfunskjoner. Ansvarlig for post og fakturahandtering fra 01. Juni
2013.
Beskriv formal- og realkompetansen til de faglige fellesfunksjonene ved institusjonen, f.eks.
pedagogisk radgiver, psykolog mv.
44
RUFS har i over 10 ar benyttet psykolog Arne Riise som faglig veileder, radgiver og
samarbeidspartner. Dette samarbeidet vil bli avsluttet i løpet av 2014. Institusjonen er pa utkikk
etter en ekstern veileder med kompetanse innen kognitiv terapi.
Beskriv institusjonens møtestruktur (jf. vedlegg 11.3 i institusjonsplanmalen)
Institusjonen har faste overlappingsdager/teamskifte dager. Dette er hver mandag og fredag. Det
følges en fast struktur for a sikre en faglig og forsvarlig oppfølging av beboerne i institusjonen.
Struktur overlapp (mandag og fredag)
11:00 – 11:30
1.
2.
3.
Innsjekk, hvordan har vi i dag.
Ulike hensyn?
Hvem har ansvar for hvem? Møter, avtaler,
hviletid og samvær.
Delegering av oppgaver som revisjon av
handlingsplaner, post, laserunde.
11:30 – 12:00
Grundig overlapp mellom primær, sekundær og
eventuelt den som er andre sekunder eller vikar.
Her skal mal diskuteres, hva som fungerer og hva
som ikke fungerer. Brukes det riktig metode?
Hvorfor star han ikke opp? Osv. osv. Primær og
sekundær har et ansvar for at tredje person som
enten er vikar eller andre sekundær følger planen
og jobber med det som er malet. Ine/tom
erik/svanhild gar rundt og reflekterer med de ulike
gruppene.
12:00-12:30
Generell overlapp pa alle hvor man kun snakker om
fokusomrader fra hp, beslutninger fra primærk.
Negative og positive avvik skal ogsa legges frem.
Hvis det er noe fra grundig overlapp som trengs
mer diskusjonen taes dette opp her.
12:30 – 13:00
Logistikk, laserutiner, post, vergetrening,
rettighetsforskrifer/bruk av tvang
5.1 Bemanning og turnus
Beskriv turnus og hvordan den ivaretar kontinuitet, forutsigbarhet og stabilitet for beboerne.
Miljøpersonalet som jobber i institusjonen følger en medleverturnus. Det er vaktskifte hver
mandag og fredag. Det er en uke fri mellom hver vaktperiode. Det skal alltid være 2 medarbeider
pa vakt. Avdelingen er godkjent for to ungdommer.
Det er tre faste team som deler turnusen. Hver ansatt i hvert team han enten en primær eller
sekundærrolle for beboerne. De dagene det er vaktskifte blir det gjennomfør en grundig
overlapp av avtroppende team til patroppende team. Faste team, turnus, overlapp og
primær/sekundærroller ivaretar kontinuitet, forutsigbarhet og stabilitet for beboerne.
Redegjør for hvordan institusjonen sikrer at det er kvalifisert og faglært kompetanse pa alle skift
Minimum 50 prosent av ansattgruppen har miljøterapeutisk kompetanse. Personalet er fordelt i
tre team med minimum en per team som har miljøterapeutisk kompetanse. I tillegg er det en
ledelse til stede (leder, stedfortreder, avdelingsleder) i ukedagene med miljøterapeutisk
kompetanse.
45
Beskriv hvordan turnusen ivaretar bestemmelsene om hviletid og kompensasjon for avbrutt
hviletid, jf. arbeidsmiljøloven kap. 10 og Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som
har medleverturnus
Alle ansatte i RUFS har kontrakter som spesifiserer rettigheter og bestemmelser om hviletid og
kompensasjon for avbrutt hviletid. Ansatte i turnus har krav pa 8 timer sammenhengende
hvile/søvn pa natt i tillegg til to timer hviletid pa dag. Ved brudd pa dette gjør bestemmelser for
overtid seg gjeldende. Disse er per idag knyttet til Statens Hovedtariffavtales bestemmelser. Det
legger primært til rette for avspasering av disse overtidstimene for a unnga økt
arbeidsbelastning for de ansatte.
Beskriv institusjonens bakvaktsordning
Det er en egen bakvaktsordning som dekkes inn av ledelsen. Det er en egen turnusordning pa
dette. 4 ledere rullerer pa a være bakvakt hver fjerde helg pluss høytidsdager. Vaktansvarlig pa
institusjonen vet til enhver tid hvem som er bakvakt og kan kontakte vedkommende pa
direktenummer for bistand til a løse utfordringer de star overfor.
Ansatte i Møre og Romsdal inngar ogsa i egen bakvaktsordning knyttet til
institusjonsvirksomheten for a kunne bista personalet ved behov. Dette er en rullering mellom
alle faste ansatte ved avdelingen og kompenseres med faste tillegg.
5.2 Politiattest
Beskriv hvordan institusjonen sikrer at alle nyansatte, oppdragstakere og andre som utfører
oppgaver for institusjonen som innebærer direkte kontakt med barna, leverer politiattest, jf.
barnevernloven § 6-10, forskrift om politiattest § 2 og
retningslinjer til forskrift om politiattest pkt. 2.2
Institusjonen sikrer at alle nyansatte, oppdragstakere og andre som utfører oppgaver for
institusjonen har gyldig politiattest før eventuelle ansettelser. Politiattesten sees ikke pa som
gyldig hvis den er eldre enn tre maneder ved nyansettelse.
Institusjonen har ogsa en egen rutine pa at alle som jobber i institusjonen skal ha oppdatert
politiattest hvert tredje ar.
Det er leder ved institusjonen som signerer en bekreftelse pa arbeidsforholdet ved institusjonen
som den eventuelt nyansatte ma levere i forbindelse med søknad om politiattest.
Beskriv hvordan politiattesten oppbevares, jf. forskrift om politiattest § 8
Politiattester oppbevares i administrasjonen til institusjonen i et last skap utilgjengelig for
uvedkommende. Politiattestene makuleres nar vedkommende ansatt i institusjonen fratrer.
5.3 Opplæring i henhold til malgruppe, malsetting og metodikk
Beskriv hvordan institusjonen kartlegger de ansattes faktiske kompetanse og kunnskap
Før ansettelse har ledelsen i institusjonen flere runder med intervju og samtaler med den
enkelte. En eventuell nyansatt ma fremlegge vitnemal pa godkjent utdannelse og eventuelle
attester. Institusjonen kvalitetsikrer ogsa ved a ta kontakt med relevante referanser. Før en
eventuell ansettelse ma den nyansatte gjennomføre tre til fire prøvevakter. Dette er
46
hensiktsmessig for begge parter. Den eventuelt nyansatte har mulighet til a bli kjent med
institusjonen og far god tid til a vurdere om dette kan være en passende stilling. Samtidig far
institusjonen se om den eventuelt nyansatte har den kompetanse og kvaliteter institusjonen er
pa utkikk etter.
I forhold til de som allerede er ansatt har ledelsen i institusjonen ukentlige oppfølgingssamtaler
med hver enkelt medarbeider. Avdelingsledere deltar daglig i miljøet og observerer
medarbeidernes faktiske kunnskaper og kompetanse. I tillegg kartlegges de ansattes
kompetanse og kunnskap gjennom tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere, kollegaer og
beboerne i institusjonen. Videre bidrar Fylkesmannen som en tilsynsmyndighet til a kartlegge de
ansattes kompetanse og kunnskap.
Beskriv hvordan institusjonen kartlegger de ansattes kompetansebehov
Institusjonen kartlegger de ansattes kompetansebehov ved a ha ukentlige oppfølgingssamtaler
med hver enkelt. Institusjonen har medarbeidersamtaler minimum en gang per ar. Under
medarbeidersamtalen lages det en opplæringsplan i samrad med hver enkelt medarbeider.
Ledelsen har oppfølgings/utviklingssamtaler i forhold til delmalene i opplæringsplanen den
ansatte og institusjonen har utarbeidet minimum en gang per maned for a kartlegge fremgang og
drøfte hvordan man eventuelt skal tilrettelegge for a na de ulike delmalene i opplæringsplanen.
Kartlegging av kompetansebehov er ogsa gjennom observasjon i miljøet og tilbakemeldinger fra
aktuelle personer i nettverket til den ansatte (kollegaer, beboere, samarbeidsinstanser med
mer).
Beskriv institusjonens opplæringsplan og hvordan institusjonen ivaretar de ansattes kunnskapsog kompetansebehov, og legg ved opplæringsplan for foregaende og inneværende ar
Institusjonen utarbeider en kompetanse/opplæringsplan per semester. Dette skal sikre at de
ansatte sitter pa den kunnskapen og kompetanse som det er behov for ut i fra institusjonens
malgruppe og i forhold til godkjenningskrav fra overordnede instanser (Regionskontor,
Fylkesmann, arbeidstilsynet mv). Det skilles mellom institusjonens overordnede faglige
malsetting og individuelle malsettinger internt i personalgruppen.
Det legges kun ved opplæringsplan for inneværende ar siden avdelingen i Granlia ble etablert i
mars 2014.
Overordnet – KMT
Vergekurs
Rettighetsforskrifter ved bruk av tvang
Medisinkurs
ART- trener kurs
Dykkerlappen
Etterstrebe de formelle kravene, masterutdannelser, grunnutdannelser, lederutdannelse, ARTtrener kurs, vergekurs, dykkelappen,
Beskriv hvilke opplæringsområder som vil bli prioritert og hvordan opplæring vil skje. Beskrivelsen
gjelder for alle nivå i institusjonen
Et hovedmal for RUFS er a integrere kognitiv miljøterapi i personalgruppen.
Beskriv opplæring og oppfølging av nyansatt. Skill mellom fast ansatte og ekstravakter
(ringevikarer)
Alle nyansatte far opplæring i første omgang ved a gjennomføre 4 prøvevakter. Den nyansatte vil
da følge en fast turnus, i et fast team. Den nyansatte vil fa en ”mentor” som den ansatte skal følge.
I tillegg vil en nyansatte fa en ”Velkommen til RUFS” perm hvor det star en del informasjon og en
47
sjekkliste som den nyansatte skal gjennomføre (se eget vedlegg). I tillegg vil den nyansatte fa
veiledning og oppfølgingssamtaler med ledelsen.
Alle ekstravakter/vikarer skal igjennom den samme opplæringen som en nyansatt. De skal ogsa
gjennomføre prøvevakter, far en mentor og ”Velkommen til RUFS” permen med en sjekkliste
vikaren skal igjennom (se eget vedlegg). I tillegg har RUFS egne informasjons og fagdager som er
rettet mot vikarer/ekstravakter.
Beskriv hvordan institusjonen gir opplæring i rettighetsforskriften, herunder hvordan bruk av
brosjyre og film om barns rettigheter inngar i opplæringen
Institusjonen har opplæring i rettighetsforskriften minimum en gang per ar med Fylkesmannen.
Institusjonen har gjennomgang av brosjyre og film om barns rettigheter i opplæringstiden til alle
nyansatte og vikarer. I tillegg er det en rutine for a følge opp dette ved nye inntak i institusjonen.
Rettighetsforskriftene er ogsa et tema pa overlappingsdager (se egen struktur for overlapp).
5.4 Veiledning
Rufs jobber med a finne ny veileder.
5.5 Oppfølging
Beskriv hvordan institusjonen forebygger og håndterer vanskelige situasjoner og/eller hendelser og
konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom
Egen rutine for psykososialt miljø («se verktøykassen»)
Beskriv hvordan institusjonen forebygger og håndterer vanskelige situasjoner og/eller hendelser og
konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer
Leder bistar i slike situasjoner. Det hender at ansatte og ungdommer ikke gar overens. Dette kan
det være flere arsaker til. Leder megler mellom partene.
Leder har ogsa et ansvar for a bruke mye tid pa debrifing samt a lese situasjoner. Leder har et
stort ansvar med a se hvordan det miljøterapeutiske arbeidet foregar, og eventuelt velge a la en
ansatt jobbe et annet sted i periode hvis ansatt og beboer er pa vei inn i en vanskelig situasjon.
Beskriv hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og refleksjon rundt
bruk av tvang
Vi har bruk av tvang opp som tema ofte på overlapper. Tvang skal kun foregå ved ytterste
nødvendighet, og det settes av mye til tid refleksjon rundt tema.
Rufs har også egne rutiner på bruk av tvang.
48
6. Oppbevaring av private eiendeler
6.1. Generelle beskrivelser
Rufs oppbevarer private eiendeler som pass etc og penger i en safe nede i administrasjonen. Hver
beboer har sin mappe hvor det skrives inn og ut penger og eiendeler. Beboer og ansatt må kvittere.
(se administrative rutiner i «verktøykassen»)
49
7. Medisinsk tilsyn og behandling
7.1. Generelle beskrivelser
Rufs har samarbeid med legekontoret på Rena. Ungdommene får egen fastlege ved Åmot legekontor.
Hjemmetjenensten i Åmot kommune dosserer medisin og kommer med ferdige dosetter til Rufs.
Personalet (med medisinkurs) deler medisin ut. Rufs har egne rutiner for dette. (se administrative
rutiner i «verktøykassen»)
7.2. Inntak
I Rufs sine rutiner for akuttplasseringer er det presisert at ungdom og barn som kommer på akutt skal
ha blitt undersøkt av lege før ankomst. Hvis det av ulike grunner ikke lar seg gjennomføre bestilles
legetime på legekontoret i løpet av de første 24 timer.
(se administrative rutiner i «verktøykassen»)
50
8. Oppbevaring og behandling av personopplysninger
Konsesjon kommer i løpet av mai 2014.
Beboernes fysiske mappe makuleres da alt scannes og lagres elektronisk.
51
9. Beboernes medvirkning
9.1. Individuell medvirkning
Hvorfor barnet bor på Rufs:
Rufs bruker mye tid på å snakke om dette. Dette er ikke gjort på en dag, og barnet eller den unge
trenger lang tid på å fordøye dette. Dette er ofte tema på beboersamtaler som vi har to ganger i uken.
De unge har ofte mange spørsmål, eller kanskje personalet undrer sammen med de slik at vi får en
forståelse for hva de forstår og ikke forstår. Det er viktig at det forstår noe av årsakene, og at vi jobber
aktivt med å la de slippe å ha skyldfølelse.
Hvor lenge oppholdet antas å vare:
Dette skal informeres om på inntaksmøte eller eventuelt første ansvarsgruppemøte. Her er det forskjell
på planlagte plasseringer og akutt. Planlagte har stort sett en tidsavgrenset plan, akuttplasseringer har
ikke det. Målet er at den unge får vite dette innen to uker.
Hva er formålet på kort og lang sikt:
Rufs sine handlingsplaner har et langsiktig mål og et kortsiktig mål. Dette jobbes det med
kontinuerlig. En ansatt fra beboerens særkontakteam går gjennom handlingsplanen med
beboeren. Videre brukes hovedmål på kort sikt inn i miniplaner og barnet eller den unge skal
selv komme med forslag til hvordan dette skal nåes. Dette sikrer medvirkning.
Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for at barn og unge kan gi verdifulle innspill
og være en ressurs i eget endrings – og utviklingsarbeid under hele oppholdet. Beskriv
hvordan institusjonen legger til rette for at barn og unge kan gi innspill til utviklingen av
og evalueringer av handlingsplaner, ukeplaner og aktivitetsplaner
Dette sikres ved beboersamtaler som Rufs har to dager i uken. Personalet tar alle innspill
ungdommen kommer med alvorlig, og ser absolutt viktigheten av at de selv eier sine mål og
hvordan Rufs kan hjelpe dem med å legge til rette for at de skal forandre og utvikle seg.
Barnet og den unge kommer selv med forslag til hva som skal stå på ukeplanen. De evaluerer
selv målene i miniplanen ved hjelp av skaleringer eller smileys.
Beskriv hvordan Rufs legger til rette for at barn og unge kan delta på interne og eksterne
møter som handler om dem selv
Beboerne får alltid tilbud om dette. Møter skrives inn i ukeplan og ansatt fra sørkontaktteamet
forbereder beboeren på at det skal være et møte.
Beskriv hvordan beboerne informeres om de rettigheter de har
Dette gjøres i løpet av det første døgnet beboeren er på Rufs. De får utdelt brosjyren, og
personalet hjelper barnet med å forstå. Filmen er ca fire ganger i løpet av året et tema på
husmøter.
52
Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for at barn og unge blir hørt og kan uttale seg
for det settes begrensinger i rettigheter og anvendes tvang
Rufs har som nevnt flere samtaler med beboerne i løpet av en uke. Endringer i arbeidet og
strukturen rundt en beboeren drøftes alltid med beboere i samtaler med særkontaktteam eller
med ledelsen til stede ved alvorlige hendelser. Det er sjelden Rufs setter begrensinger i
rettigheter eller brukes tvang. Hvis dette skjer er det alltid forsøkt andre metoder i forkant og
beboerne har alltid vært delaktige i hvordan Rufs og beboeren sammen kan løse situasjonen.
Beskriv hvordan klageadgangen til fylkesmannen ivaretas
Beboerne er kjent med klageadgangen og informeres i tillegg om dette hver gang det blir
brukt tvang. De informeres også med klageadgang til fylkesmannen hvis det er andre
uenigheter. Dette kan være bruk av internett på natten, eller å bevege seg fritt i nærmiljøet på
natten.
Beskriv hvordan institusjonen forebygger bruk av tvang, herunder hvordan institusjonen
gjennomgår vanskelige situasjoner/hendelser og konfliktsituasjoner med barn og unge
Forebygging er tvang er beskrevet tidligere i planen. Situasjoner som oppstår tas opp så snart
som mulig etter episoden. Hvis barnet eller den unge ikke ønsker å snakke om det forsøkes
det igjen senere. Tvangsprotokoller er ofte ferdige noen dager etter en episode og det forsøkes
da å gjennomgå situasjonsforløpet med beboeren.
9.2. Kollektiv medvirkning
Beboerne har mulighet til å ta opp tema på husmøter som avholdes en gang i uken. De tar
også opp diverse tema hele uken igjennom. Hver uke får de komme med forslag til aktiviteter
og de velger selv en til to dager i uken hva de ønsker til middag. Rufs har to faste dager hvor
det spises fisk (mandag og torsdag), de øvrige dagene kommer beboerne selv med ønsker.
Grunnstrukturen og husreglene er absolutter, men Rufs er åpen for tilbakemeldinger på dette.
Beboere som er vitne til bruk av tvang eller alvorlige hendelser som kan være traumatiserende
for den beboeren følges opp etter hendelsen ved bruk av samtaler og trygging slik at beboeren
ikke skal være redd. Personalet forsøker også å forklare hvorfor og hva som har skjedd slik at
beboeren skal slippe å undre. Det er egne rutiner for ivaretagelse av dette.
9.3. Foreldrenes medvirkning
Foreldrene kommer med tilbakemeldinger selv eller personalet spør foreldrene om råd. Dette skjer på
den ukentlige samtalen med foreldrene og eller på ansvarsgruppemøter. Vi har stort sett daglig eller
ukentlig kontakt med foreldrene hvor foreldrene får uttalt seg om forhold som gjelder deres barn. Rufs
ser på foreldrene om en viktig ressurs i utviklingen av tilbudet, og plasseringer med godt samarbeid
med foreldrene er de som oftest er vellykket. Rufs rådfører seg stort sett med foreldre ved utfordringer
knyttet til plasseringene.
Ved begrensninger på samvær eller besøksrett ivaretas foreldrenes behov for informasjon gjennom
avtaler med barneverntjenesten. Barneverntjenesten legger føringer for hvordan dette gjøres, og Rufs
følger de føringer.
53
10. Internkontroll i barneverninstitusjoner
10.1. Krav i forskriften § 12 annet ledd
10.1.1 Bokstav a
Krav: Institusjonen beskriver hvordan institusjonen er organisert, samt institusjonens
hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan
ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
Rufs har utvidet sin ledergruppe med en person. Det er nå blitt etablert en stilling som
enhetsleder. Se organisasjonskart som ligger i «verktøykassen».
Forbedring: Enhetsleder skal til høsten ta videreutdanning i organisasjon og ledelse
10.1.2 Bokstav b
Krav: Institusjonen sikrer at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og
forskrifter som gjelder for institusjonen.
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriftene; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å
tilfredsstille kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og
målsetting for forbedringstiltakene
Aktuelle forskrifter og lover er nøye gjennomgatt og behandlet. Rufs har spesielt hatt fokus pa
rettighetsforskriften.
10.1.3 Bokstav c
Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor
fagområdet, samt om institusjonens internkontroll
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
Alle arbeidstakere ved institusjonen har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor
fagomradet gjennom en rekke kvalitetssikringsrutiner, krav og veiledninger. Før tiltredelse gar
54
ansatte minimum 3 prøveskift pa institusjonen sammen med andre med erfaring. Dette
gjennomføres etter at vedkommende har gatt gjennom to intervjurunder og funnet kvalifisert.
Det er egen rutine for hvordan prøvevakter skal gjennomføres, og nye ansatte for egne mapper
(se «verktøykassen»)
Avdelingsledere og enhetsleder ved Rufs jobber medlever turnus, dette er med pa a sikre
kvalitetssikring og internkontroll.
Det kjøres bade egne personalmøter og fagdager for hver enhet og felles samlinger for alle
ansatte for a sikre kvalitet i arbeidet, opprettholde fokus pa var primære oppgave, verdier,
organisasjonskultur og visjon. Det utarbeides arlig kompetanseplan pa organisasjonsplan, men
ogsa for hver enkelt ansatt gjennom medarbeidersamtaler.
10.1.4 Bokstav d
Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne
medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
RUFS har lang erfaring med samarbeid opp mot oppdragstakere, samarbeidspartnere og andre
tilknyttet arbeidet med vare tiltak. Dette er en spisskompetanse for var virksomhet, nemlig a
bruke alle ressursene som finnes tilknyttet ungdommen og bidra til at alle jobber sammen mot
felles mal.
RUFS har egne rutiner og prosedyrer for hvordan medvirkning og samarbeid skal opprettholdes
og utvikles.
10.1.5 Bokstav e
Krav: Institusjonen gjør bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt
gjøre bruk av erfaringer fra den kommunen som har ansvaret for oppfølging av barnet, jf. lov om
barneverntjenester § 8-4.
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
10.1.6 Bokstav f
Krav: Institusjonen skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller
mangel på oppfyllelse av myndighetskrav
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
55
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
Institusjonen jobber kontinuerlig med a ansette miljøterapeuter. Vi er godt over 50%
miljøterapeuter pr 010614. Det er deler av aret hvor det kan være for fa pa grunn av oppsigelser
og fødselspermisjoner. Det tar tid a finne kvalifiserte mennesker som passer inn i kulturen. Det
er alltid mange kvalifiserte søkere, men Rufs er grundig i sin ansettelsesprosess. Malet i ar er a
ansette tre miljøterapeuter, og fa tilbake de to som hospiterer i Møre og Romsdal (juni 2014).
10.1.7 Bokstav g
Krav: Institusjonen utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer,
instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av
barnevernlovgivningen.
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
Alle ansatte har gjennomgatt opplæring i rettighetsforskriftene og barnevernslovens innhold.
RUFS følger de samme prinsippene som barnevernsloven. Det finnes egne rutiner som beskriver
hvordan dette er ivaretatt i institusjonens daglige virke. Disse ligger i «verktøykassen». Rufs
gjennomgar alle rutiner og prosedyrer hvert ar. Dette legges til enhetsleder. Enhetsleder har i ar
etablert en verktøykasse hvor administrative og – miljøterapeutiske rutiner er samlet. Her er det
ogsa samlet flere verktøy og litteratur som er relevant.
Forbedringer: rutiner og prosedyrer skal lagres eletronisk.
10.1.8 Bokstav h
Krav: Institusjonen foretar systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre
at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen.
Beskriv hvilke tiltak institusjonen har foretatt inneværende år for å tilfredsstille kravene i
forskriften; hvilke relevante dokumenter institusjonen har utarbeidet eller viser til for å tilfredsstille
kravene; og hvilke forbedringstiltak er planlagt for inneværende og neste år og målsetting for
forbedringstiltakene
RUFS overordnet er igang med a bli sertifisert gjennom EQUASS som er et europeisk
kvalitetssikringssystem for helseforetak. For a fa denne sertifiseringen ma hele bedriftens
rutiner og prosedyrer kvalitetssikres og dokumenteres. Denne prosessen vil fortsette
kontinuerlig i 2014 og 2015 til sertifiseringen er pa plass. Vi vil da ha rutiner for systematisk
overvakning og gjennomgang av internkontroll som sikrer kontinuerlig forbedring. Malsetningen
vil være a skape en forandring til barnets beste, tilfredsstille alle krav til forskrifter og være en
attraktiv arbeidsplass og samarbeidspartner innen barnevernet.
56
10.2 Myndighetsbrudd og forbedringsområder
Det er ingen myndighetsbrudd som er gitt inneværende ar.
Det vi ønsker a ta/har tatt en bedre gjennomgang pa er vare rutiner for nar det skal skrives
tvangsprotokoll.
10.3 Om institusjonsplanen
Hele institusjonsplanen er revidert dette ar.
10.4 Om rapporteringssystemet
Rufs utarbeider perioderapporter hver annen maned. Denne rapporten evaluerer
handlingsplanen og sikrer at Rufs og barnet/den unge hele tiden arbeider med malet.
Barnet/den unge trekkes inn i rapporteringen nar er rapport er utarbeidet. Ansatt i
særkontaktteamet gjennomgar rapporten med barnet/den unge.
57
Barneverninstitusjon for målgruppen omsorg og akutt
10.
Vedlegg
Side 60
10.1 Målgruppe
10.1.1 Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling
10.1.2 Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering
Side 61
10.2 Materielle krav
10.2.1 Oversikt per
Side 66
10.3 Møtestruktur
Side 67
10.4 Bemanningsoversikt for hele institusjonen
Side 68
10.5 Bemanningsoversikt per avdeling
Side 71
10.6 Turnus
Side 72
10.7 Ansatte
10.7.1 Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene.
Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke referansekilden.
Side 59 av 72
10.1.
Målgruppe
10.1.1. Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling
Alder for
inntak
Målgruppe
Antall
plasser
Navn på avdeling
Særlige forutsetninger for
godkjenningen1
Haralosen
4.12 og 4-4 55 9
13ledd
18 år
Fagerheimsvein
4.6, 4-12 og 4- 2
7-18 Målgrupper skal ikke blandes
4 5. ledd
år
Rufs har 11 sengeplasser, men skal ikke overstige mer enn 9 plasser totalt
§ 4-12
§ 4-24, 1. ledd2
§ 4-24, 1. jf.
2. ledd3
§ 4-25, 2. ledd
§ 4-26
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
1
Dette kan for eksempel være midlertidige eller tidsbegrensede godkjenninger knyttet til enkelte barn. Det kan også være en rusinstitusjon som er godkjent for
atferdsbestemmelsene for inntak, men også § 4-4, 5. ledd eller § 4-12 ved utfasing av institusjonsoppholdet.
2
Institusjon for observasjon, undersøkelser og korttidsbehandling i opptil 4 uker
3
Behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil 12 måneder
Side 60 av 72
§ 5A-1
§ 4-6,
2. ledd
x
x
§ 4-29
§ 4-6,
1. ledd
Haralosen
Fagerheimsveien
§ 4-4,
5. ledd
Navn på
avdeling
§ 1-3, 2.ledd
10.1.2. Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering
10.2.
Materielle krav
10.2.1. Oversikt per hus
Navn på Hus
2
Total m for hele avdelingen
Fagerheimsveien 43
Ca 180
Rom for beboerne
Antall beboerrom og størrelse per rom
2, ca 15
Ant beboere per bad
2
Ant. beboere per WC
1
Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom
2
stue og kjøkken 90 kvm
kjellerstue 30
Beskriv fellesrom for beboere
Fellesrom stue og kjøkken består av felles kjøkken
med spiseplass og stor stue med sofa og tv. Det er
også en egen peis med mulighet for egen
sittegruppe.
Kjellerstuen er blitt et ekstra tvstue med sittegruppe
og tv.
Rom for samvær
Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt for
samvær med familie og hvordan lokalene
er utrustet.
Kjellerstuen kan benyttes til dette formålet. Den er
som nevnt utrustet med egen sittegruppe og tv.
Vaktrom
Antall vaktrom og størrelse per vaktrom
1, ca 15 kvm
Side 61 av 72
Rom til administrasjon
Antall kontorer for administrasjon og m2
per kontor
Vaktrom og kontor er det samme.
Beskriv kontorene
Kontorene består av egen arbeidsplass.
Antall møterom og størrelse
Ingen møterom
Beskriv møterom
Navn på Hus
Haralosen 8
Total m2 for hele avdelingen
Ca 200
Rom for beboerne
Antall beboerrom og størrelse per rom
3
2 rom er ca 15 kvm og et rom er ca 25 kvm
Ant beboere per bad
2 beboere deler et bad, og en beboer har eget bad
Ant. beboere per WC
Det er tre toaletter i huset
Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom
2, oppgradert i 2012
Det er et stort fellesrom med felles kjøkken og stue,
denne er på ca 40 kvm. Det er også et avgrenser
fellesrom for to beboere med eget kjøkken og stue.
Dette er på ca 20 kvm.
Beskriv fellesrom for beboere
Fellesrommene er gjort hjemmekoselige med tv,
sofa, seksjoner, kjøkken, bilder etc.
Rom for samvær
Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt for
samvær med familie og hvordan lokalene
er utrustet.
Siden avdelingen er utrustet med to fellesrom kan
et av fellesrommene benyttes til samvær. Det ene
soverommet er innredet som en stue og kan også
benyttes for samvær hvis beboeren som bor der
Side 62 av 72
ønsker det.
Vaktrom
Antall vaktrom og størrelse per vaktrom
1, ca 20 kvm
Rom til administrasjon
Antall kontorer for administrasjon og m2
per kontor
3 kontorer på ca 12 kvm
Beskriv kontorene
Kontorene er innredet med pult, kontorstol og
mulighet for arkivering. Det ene kontoret har også
sittegruppe for egne møter og samtaler.
Antall møterom og størrelse
1 møterom på ca 20 kvm
Beskriv møterom
Møterommet har langbord og 10 stoler. Det er
mulig for å bruke prosjektor.
Navn på Hus
2
Total m for hele avdelingen
Haralosen 2
Ca 180 kvm
Rom for beboerne
Antall beboerrom og størrelse per rom
3 leiligheter, ca 40 kvm
Ant beboere per bad
Alle har egne bad
Ant. beboere per WC
Alle har egne toalett
Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom
1 fellesrom på ca 40 kvm
Beskriv fellesrom for beboere
Fellesrom stue og kjøkken består av felles kjøkken
med spiseplass og stue med sofa og tv.
Rom for samvær
Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt for
samvær med familie og hvordan lokalene
Beboernes leiligheter benyttes til dette formålet. De
er utrustet med eget kjøkken, tvkrok og bad.
Side 63 av 72
er utrustet.
Vaktrom
Antall vaktrom og størrelse per vaktrom
2, ca 15 kvm og 10 kvm
Rom til administrasjon
Antall kontorer for administrasjon og m2
per kontor
1 på ca 15 kvm
Beskriv kontorene
Kontorene består av egen arbeidsplass.
Antall møterom og størrelse
Ingen møterom
Beskriv møterom
Navn på Hus
Haralosen 24
Total m2 for hele avdelingen
Ca 180
Rom for beboerne
Antall beboerrom og størrelse per rom
2 leiligheter på 30 kvm
Ant beboere per bad
Egne bad
Ant. beboere per WC
Egne wc
Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom
Ingen fellesrom
Beskriv fellesrom for beboere
Rom for samvær
Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt for
samvær med familie og hvordan lokalene
er utrustet.
Leilighetene benyttes til samvær
Haralosen 24a kan også benyttes til samvær siden
den ikke er en del av institusjonene. Den er utrustet
med kjøkken, stue og to soverom. Den har også
eget bad og wc.
Vaktrom
Side 64 av 72
Antall vaktrom og størrelse per vaktrom
1, ca 30 kvm
Rom til administrasjon
Antall kontorer for administrasjon og m2
per kontor
Vaktrom og kontor er det samme.
Beskriv kontorene
Kontoret består av sofa, tv og pc. Dette rommet
brukes også som hvilerom for personalet.
Antall møterom og størrelse
Ingen møterom
Beskriv møterom
10.2.2. Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen4
Beskrivelse
Avstand i km fra
institusjonens
administrasjon
Beskrivelse av soverom
eller soveplasser
Beskriv formål med
bruken, ev. også
tidsbegrensninger ved
bruk
4
Dersom institusjonen benytter hytte, hus eller lignende som en del av sitt institusjonstilbud eller behandlingsopplegg, skal denne være godkjent og
kvalitetssikret.
Side 65 av 72
10.3.
Møtestruktur
Møte
Deltagere
OVERLAPP
Innhold
Ansvar
Når
Avtroppende og påtroppende team Overlapping og evaluering av tiltak
Vaktleder og leder
Kveldsmøte
Team på jobb
Vaktleder og leder
Ledermøte
Husmøte
ledergruppen
Ungdomsgruppen
Mandager og torsdager
11:30 – 14:30
Hver kveld fra 22:00 –
22:45
Tirsdager 09:00 – 10:00
Onsdager 20:00 – 21:00
LAMU
Leder, tillitsvalgt og verneombud
Evaluering av dagen og planlegging av
neste dag.
Beslutingsmøte og
Trivsel på huset, ønsker og innspill
Side 66 av 72
Daglig leder
Kontaktperson på
huset
Enhetsleder
Hver 6 uke
10.4.
Bemanningsoversikt for hele institusjonen
5
Antall årsverk i turnus
Antall årsverk utenfor turnus
Haralosen
Fagerheimsveien
Antall stillingshjemler
Navn avdeling
11
4
11
3,75
0
0
Kjønnsfordeling i
prosent
Antall ansatte som har barnevern/sosialfaglig eller annen relevant
høyere utdanning (nivå)
Andel
kvinner i
prosent
Antall
barnevernspedagoger,
sosionomer
og
vernepleier
Antall med annen
relevant høgskole/universitetsutdanning5
7
2
1
0
Andel menn
i prosent
Ikke uttømmende
Side 67 av 72
Antall ansatte
med annen
høgskoleutdanning
Antall uten
høgskole/universitetsutdanning
0
2
3
1,75
10.5.
Bemanningsoversikt per avdeling
Oversikten må vise alle ansatte ved alle avdelinger
Oversikten må vise alle ansatte ved alle avdelinger
Navn
Alder
Stilling
Tilsatt dato
Stillingsstørrelse
Grunnutdanning
Videreutdanning
Relevant erfaring
Dato
politiattest
Fagerheimsveien % andel miljøterapeuter pr 010614 : 60 %
Julie
Døvre
Marius
Larsen
Kjell
Arne
Emilsen
Erland
Ruud
Ine
Nyen
28
Miljøterapeut
010413
100
Barnevernspedagog
Første linje tjenesten
050313
35
Miljøterapeut
180707
100
barnevernspedagog
Master i psykosos. Arb. M
vold og traumer
Kognitiv miljøterapi
38
miljøarbeider
010510
100
Agronom
42
miljøarbeider
140505
75
bilmekaniker
Kognitiv miljøterapi
29
Avdelingsleder Hospiterer 100
og ledende
i møre,
miljøterapeut
tilbake i
1.juni
Barnevernspedagog
Kognitiv miljøterapi og
første året master i
familieterapi
Side 68 av 72
280613
motorcross
220410
motorcross
280607
080713
Navn
Alder
Stilling
Tilsatt dato
Stillingsstørrelse
Grunnutdanning
Videreutdanning
Relevant erfaring
Dato
politiattest
Haralosen 2 % andel miljøterapeuter pr 010614 : 80%
Stine
Kleven
Camilla
Bøkestad
Torgeir
Foraarsveen
Ingrid
Eikeland
Erland
Danielsen
29
Miljøterapeut
010412
100
Barnevernspedagog
Kognitiv miljøterapi
psykiatri
080713
40
100
Lærer
101012
Barnehage og demensavd.
140213
100
Lærer, ferdig spesped
010614
Barnevernspedagog
(ferdig 010614)
Sosionom
Spes.ped
27
Miljøarbeider 010613
/miljøterapeut
Miljøarbeider 010613
/miljøterapeut
Miljøterapeut 050514
NAV og bofelleskap for
enslige mindreårige
280414
35
Miljøarbeider
100
Utmarksforvalter
26
120205
100
Side 69 av 72
300505
Haralosen 8 og 24 (bemanningen på disse to husene går sammen da beboerne i 24 trenger liten ansatt-tetthet. Personalet bistår derfor i haralosen
8)
Miljøterapeut
010113
100
Barnevernspedagog
34
miljøarbeider
010809
100
Forskalingssnekker
34
Miljøarbeider
151107
100
Byggfag
Side 70 av 72
Relevant erfaring
49
Videreutdanning
Grunnutdanning
Barnevernspedagog
36
Tilsatt dato
100
Tom Erik
Søvik
Pedersen
Janita
Lonstad
Erik
Nordby
Roar
Lyseggen
Per Erik
Edvardsen
Stilling
Barnevernspedagog
Alder
100
27
Avdelingsleder 011010
og ledende
miljøterapeut
Miljøterapeut
010413
Navn
Stillingsstørrelse
% andel miljøterapeuter pr 010614 : 60%
Rusinstitusjon
Kognitiv miljøterapi
Rus og atferds institusjon
10.6.
Turnus
Kryss av for hvilken type turnus institusjonen benytter:
Langturnus (2-7, 2-7, 3-7)
3-delt (dag, kveld, natt)
Annet (beskriv)
3-7,4-7
Gi en begrunnelse for valgt turnus:
Dette er en veldokumentert turnus som konkluderer med at det er en positiv turnus ut i
fra ungdommens perspektiv. Den gir større forutsigbarhet og ro i ungdommens hverdag.
Personalet ønsker også en slik turnus. Turnusen er fordelaktig i forbindelse med
rekruttering av ansatte med fagkompetanse.
Har institusjonen våken og/eller hvilende nattevakt?
Valg av løsning må begrunnes utfra målgruppen.
Side 71 av 72
10.7.
Ansatte
10.7.1. Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene.
Oversikt over antall stillinger ved institusjonen
Barneverninstitusjon, jf. bvl. kapittel 4
Omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere jf kap. 5A
Fosterhjem, som er tilknyttet institusjonen
Selvstendighetstrening i hybler for beboere plassert etter §§ 4-4 femte ledd, 4-12, 4-24 eller § 4-26
Kommunalt hjelpetiltak etter § 4-4 annet ledd
Annet:6
Hvis annet, beskriv:
6
Antall:
16
Antall årsverk:
15,75
3
3,5
F.eks. avlastningstiltak etter barnevernloven kap. 4 eller helse- og omsorgstjenesteloven kap. 3 eller rusplasseringer etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10.
Side 72 av 72