Cermaq på hugget med sin nye AquaDome
Cermaq på hugget med sin nye AquaDome Side 98 DRIFTSSIKRE OG LØNNSOMME SYSTEMER • Marin modell for fiske - og næringsmiddelindustrien • Rustfrie stroppeautomater for plastbånd. Superrask, ny teknologi! | www.signode.no | STRAPPING | STREKKFILMING | MERKING | GODSBESKYTTELSE "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 8/9 - 2014 3 4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 10 MARCH 3–5, 2015 BERGEN, NORWAY SAVE THE DATE Welcome to the 10th Jubilee NORTH ATLANTIC SEAFOOD FORUM 2015 The world`s largest seafood business conference • NASF is the leading meeting place for global seafood top-executives. • Attracting more than 650 delegates from 300 companies and 35 countries. • Get insights into vital developments and innovations forming the future of the industry. For more information – go to www.nor-seafood.com Organisers In cooperation with NASF CONFERENCE IS HELD IN BERGEN – THE WORLD MARINE CAPITAL Main Sponsors TM nor-seafood.com Organisers In cooperation with nor-seafood.com Main Sponsors TM • innhold • 20 Hva med Torgersen, Førde og Nakken? Øystein Sandøy savner flere navn på listen over de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Peter Gullestad savner et mer gjennomtenkt perspektiv i juryen. 49 Landbasert oppdrett i Fredrikstad Det er skjær i sjøen. Men om Fredrikstad Seafood får realisert sine planer, vil selskapet produsere 3.600 tonn økologisk laks i et landbasert anlegg midt i Fredrikstad. 57 32 Cermaq i spill De forhandlet i all hemmelighet i flere måneder. Men det måtte Jon Hindar holde for seg selv. Derimot snakker månedens intervjuobjekt gjerne om Cermaqs styrker og svakheter og om store utfordringer. I den sammenheng spiller det jo liten rolle om Cermaq eies av den norske stat eller av japanske Mitsubishi. Et splittet fiskeri-Norge Fiskeflåten bør bruke ressursene på å bedre egne rammevilkår, ikke på å bygge opp mest mulig organisasjonsbyråkrati, skriver Harald Østensjø. I dag snakker man i munnen på hverandre. 81 FSV Group i medvind På tre år har FSV i Molde bygget en liten flåte av servicebåter for oppdrettsnæringen. Nylig kom meldingen om at den fjerde båten er bestilt. 85 Nå kommer turistene! Petur Bjarnason skriver vanligvis om fisk og sjømat. Men her skal det handle om den stadig økende strømmen av turister til Island. Han er ikke bare begeistret. 89 52 En kvart milliard i minus Tallenes tale er klar. Filetindustrien for hvitfisk er en økonomisk katastrofe. Om det ikke tas grep for å endre industriens rammevilkår er den en saga blott om få år. Mot 850 basistonn i ringnot Fiskebåt får det som de vil. Men økt inntjening i ringnot betyr at skatt på ressursrenten rykker nærmere. Det kan også bety enda større interne overføringer av verdier når strukturkvotene løper ut på dato. 98 Storskala EcoNet og AquaDome Cermaq er på hugget. Nå satser selskapet på EcoNet-nøter i Steigen og Norges første kommersielle lukkede sjøbaserte oppdrettsanlegg — AquaDome. Nova Sea har bygget nytt filetanlegg. 107 1844 gram havbrukshistorie Hans Morten Sundnes har lest den nye historieboken om norsk havbruksnæring. Ingen kioskvelter, men få vil angre på å kjøpe den. Mye kunnskap er kokt ned til 500 sider! 125 Lokøy vrs. Nøttestad I Duellen møter Jonny Lokøy makrellforsker Leiv Nøttestad. Det ble en jevn batalje, men vi fikk en vinner! 62 Ingen over — ingen ved siden De kan si hva de vil i Ålesund. Bergen er Norges, Nordens og Europas viktigste fiskeriby. Til sammen omsatte sjømatselskapene i byen for over 56 milliarder kroner i 2013. 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 111. Vi har som vanlig FoU-spalten, Øystein Sandøys kommentarer og På tampen fra Provence, samt mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 124. ”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens gullfisk går til en tidligere Fiskebåt-traver. Nå hopper han over fra Strandflåten til Havfisk-armadaen. Da mister man ikke nødvendigvis mye fart. Vi trodde lenge Webjørn Barstad skulle fortsette å være en som visste alt. I hvert fall en vi kunne ringe og spørre dersom vi lurte på Marine Stewardship Council-prosedyrene, strukturtakene i lineflåten eller hyretillegg for styrmenn. Og selvfølgelig trodde vi at han skulle være knyttet til jobben i Fiskebåt til evig tid. Men vi tok grundig feil. Det skjønte vi for fire år siden da Barstad ble driftssjef i Strand Havfiske. I månedskiftet september/ oktober i år ble det kjent at han rykker opp, og dessuten blir konkurrent til sin forrige arbeidsgiver. 1 januar 2015 overtar nemlig Barstad som konsernsjef i Norges største fangstbaserte rederi, Havfisk ASA. Han skal lede et selskap med snaue 30 trålkonsesjoner, ti-elleve trålere og 380 ansatte. Barstads øvrige ballast er erfaringer fra familieselskapet L.S. Larsen i Ålesund og utdanning fra den andre siden av Nordsjøen. Førtiniåringen er siviløkonom fra Heriott-Watt University Business School i Edinburgh. Jobbskiftet betyr ikke ny flytting, for også børsnoterte Havfisk ASA har hovedkontor i Ålesund. Det er ingen tvil om at Havfisk og styre- formann Frank O. Reite henter en leder med solide kunnskaper om norsk fiske. Barstad kan umulig ha gått mange steg på denne kloden uten at et fartøy eller en fisk har vært innom tankebanene. Verdien av dette skal ikke undervurderes, selv om impulser og spennende personer fra andre sektorer også kan være det rette valget. Havfisk, og ikke minst den siste trålerserien, er annerledes nok til at påtroppende direktør møter en ny og høyst utfordrende verden. Samtidig er den ikke så fremmed at han må bruke uker, netter og svette på å skjønne hva han har begitt seg ut på. Det er mulig å bygge en karriere ved å jobbe med og kunne noe om fiskebåter. Barstad er nå moden for en av de mest ansvarsfulle jobbene innen denne sektoren. Det blir spennende å se hva lederskiftet faktisk innebærer. Han fortjener en stor gullfisk. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. Mobil: 48100966 JOURNALIST Kommunikasjon/marked Therese M. Tande Mobil: 958 25 609 ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: 91512506 Tlf. direkte: 63959097 SEKRETÆR Helene Tande Håland ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte 63959096 JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: [email protected] LAYOUTER Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte 63959095 orsk fiskerinæri Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- I november legger Cermaq denne globen i sjøen. Foto: Geir Winther "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9- 2014 7 Illustrasjon: Shutterstock Hode for fisk Analytiker Controller NØKKELKVALIFIKASJON: Siviløkonom eller tilsvarende. Gjerne nyutdannet. Finnkode: 52401603 NØKKELKVALIFIKASJON: Revisor eller siviløkonom. Minimum 3 års erfaring. Finnkode: 52402166 Selger food NØKKELKVALIFIKASJON: Erfaring og/eller utdanning innenfor eksport og salg, fortrinnsvis fisk. Finnkode: 52402454 Teknisk innkjøper NØKKELKVALIFIKASJON: Relevant høyskoleutdannelse (solid erfaring kan kompensere for dette), og erfaring fra lignende stilling, fortrinnsvis industri. Finnkode: 52402896 Leder for finansiell rapportering Kontormedarbeider NØKKELKVALIFIKASJON: Fagbrev som kontormedarbeider. Erfaring kan kompensere for manglende fagbrev. NØKKELKVALIFIKASJON: Siviløkonom eller revisor. Minimum 5 års erfaring. Finnkode: 52403068 Finnkode: 52402710 Verdens største verdiskaper innen pelagisk næring søker din kompetanse, din iver og ditt humør. Arbeidssted: Hovedkontor i Bergen. Frist 22. oktober til [email protected] It’s all about the fish pelagia.com 8 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 • leder • Feilslått politikk? NORSK FISKERIPOLITIKK HANDLER i prinsippet om tre hovedmålsettinger. Å forvalte naturressursene på en god måte, sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten og utvikle lønnsom og konkurransedyktig produksjon. I utgangspunktet er disse målene likestilt. Men det sier seg selv at man ikke kommer langt med lønnsomhet og trygge arbeidplasser uten en bærekraftig ressursforvaltning. Da tenker vi både på fisken i havet og på de naturgitte forholdene som ligger til grunn for den voldsomme ekspansjonen i norsk oppdrettsnæring. På forvaltningsområdet har altså politikerne intet slingringsmonn og ingen motstridende interesser å slite med. De to andre hovedmålene er det ikke like greit å forholde seg til. Langt på vei er de jo motstridende. I et land som Norge, med skyhøyt lønnsnivå, er arbeidsintensiv produksjon sjelden veien til suksess. Det gjelder ikke minst i eksportorienterte bransjer. Målsettingen om å skape flest mulig arbeidsplasser i sjømatnæringen, for på den måten å sikre bosettingsstrukturen langs kysten, står følgelig i et motsetningsforhold til ønsket om best mulig lønnsomhet. Billig arbeidskraft er definitivt ikke et av Norges komparative fortrinn. Gjennom nesten 50 år ble dette forholdet forsøkt kamuflert ved enorme offentlige overføringer til næringen. Bare fra 1964 til 1994 ble det over Hovedavtalen for fiskenæringen bevilget ca. 170 milliarder 2014-kroner i statlig støtte. På nesten alle områder pøste politikerne på med penger og distriktspolitiske rammevilkår for å stimulere til arbeidsintensiv produksjon både på sjø og land. Statstilskuddene sørget for brukbar lønnsomhet i næringen, og for at den kunne sysselsette flest mulig folk. Før eller senere måtte selvfølgelig dette «narrespillet» sprekke. I 1980 var byråsjef Bjørn Brochmann i Fiskeridepartementet en av dem som satt klarest ord på galskapen: «I dag vil det faktisk lønne seg mer for staten å betale fiskerne for å sitte hjemme på dørstokken, enn å la dem dra ut for å fiske», konstaterte den frittalende byråkraten. Det tok ikke lang tid før han måtte finne seg noe annet å gjøre. Verken politikere eller næring var klar for den brutale sannheten. VI VET HVORDAN DET GIKK. Tidlig på 1990-tallet ble omsider fiskeristøtten avviklet. Dermed var det ikke lenger mulig å ignorere motsetningsforholdet mellom lønnsomhet og konkurransekraft på den ene siden, og flest mulig arbeidsplasser og spredt bosetting på den andre. Et Redaktør Thorvald Tande jr. samlet Storting beholdt likevel sysselsetting og bosettingsstruktur som ett av de tre hovedmålene i fiskeripolitikken. Men nå fikk man langt dårligere kort å spille med. For oppdrettsnæringen og industrien på land hadde man i realiteten ingen kort. Her måtte politikerne overlate til markedskreftene å styre. Resultatet ga seg selv. I begge næringer fikk vi en kraftig avskalling av bedrifter. I fiskeindustrien falt antall foretak fra over 600 i 1994 til under 500 i 2013, mens antall sysselsatte gikk ned fra 12.500 til under 9.000. Her er ikke slakterier og foredlingsanlegg for laks og ørret medregnet. I oppdrettsnæringen har antall sysselsatte økt — fra 4.400 i 1994 til tett på 6.000 i 2013. Men i samme periode har produksjonen av laks og ørret økt fra 220.000 tonn til godt over 1,2 millioner tonn. Produksjonen er altså seksdoblet, mens antall ansatte bare har økt med 35 prosent. Det forteller alt om produktivitetsutviklingen. Antall settefiskbedrifter har gått ned fra 260 til 120, antall matfiskbedrifter fra over 600 til 160. I oppdrett og fiskeindustri har myndighetene gjort lite for å styre strukturutviklingen. På havet har man etter beste evne forsøkt å føre en aktiv strukturpolitikk, som selvfølgelig også har hatt betydning for mottaksstrukturen på land. Men tallenes tale er klar. Fra 1994 til 2013 ble antall aktive fiskebåter redusert fra 9.200 til 5.200 og antall hovedyrkefiskere fra 16.500 til 9.500. Også i flåteleddet har det altså skjedd en kraftig avskalling siden 1994. MANGE MENER FISKERIPOLITIKKEN har slått helt feil etter at fiskeristøtten ble avviklet for 20 år siden. Noen vil si at politikerne har lagt for stor vekt på målsettingen om å skape lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter, andre at de har vært for opptatt av å bevare arbeidsplasser. Begge grupper har gode argumenter. Strukturutviklingen i oppdrettsnæringen har gitt superlønnsomme bedrifter, men vesentlig færre ansatte enn det mange lokalpolitikere langs kysten hadde sett for seg. Strukturpolitikken i fiskeflåten har også gitt enkelte fartøygrup- "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 8/9 - 2014 9 per svært god lønnsomhet, og «kastet» mange fiskere ut av næringen. På den annen side vil fiskeindustriens ledere kunne hevde at det er gjort alt for lite for å sikre lønnsomheten i denne viktige delen av næringen. Tilsvarende vil det i flåteleddet være dem som mener at strukturordningene ikke på langt nær har vært gode nok til å sikre forsvarlig lønnsomhet. Også dette er viktige innspill. Uansett ståsted vil de aller fleste i sjømatnæringen mene at fisken i havet må komme fiskeridistriktene til gode; at målset tingen om å bevare arbeidsplasser og bosettingsstruktur må telle minst like mye som målet om lønnsomhet. Ressursrenten, altså verdien av gratis å kunne høste av naturressurser, må materialisere seg i form av arbeidsplasser — ikke i form av superprofitt på toppen i en fra før velfylt statskasse. For alle som lever av sjømatnæringen er det lett å si seg enig i dette. Derfor har heller ingen av organisasjonene i næringen noe ønske om å øke behovet for strukturering. Strukturordninger er i utgangspunktet et nødvendig onde. Det er noe man tyr til for å sikre fornying og modernisering, og for å kunne tilby konkurransedyktig lønn. Men det næringens aktører ikke må glemme, er at de utnytter felles naturressurser. Langs kysten er det selvsagt ingen diskusjon om at disse må komme kystdistriktene til gode. I resten av Norge er ikke det like opplagt. Der er oppfatningen at felles naturressurser bør forvaltes og utnyttes slik at de skaper sykehjemsplasser, veier og gode skoler også andre steder enn i fiskerikommunene. På Stortinget er det bred enighet om at sjømatnæringen skal bidra til å oppfylle distriktspolitiske målsettinger. Uansett hvem som sitter ved makten vil altså fiskeriministeren måtte finne en fornuftig balansegang mellom ønske om best mulig lønnsomhet og ønske om å sikre sysselsetting og bosettingsstruktur. Denne målkonflikten forsvinner ikke av seg selv. Vårt håp er at ministrene følger de rådene som kommer fra næringen selv. Og de bør helst være så samstemte som mulig. Hvis ikke er det lett å lytte til andre, som ikke har tilsvarende omtanke for utsatte kystkommuner. I et samfunn der kravet til effektivitet og lønnsomhet bare øker og øker, er det nærmest naturstridig at sjømatnæringen skal få holde seg med dobbelt så mange fiskebåter og fiskere som nødvendig for å ta de norske kvoteandelen. At dette svekker muligheten for å tjene penger på videreforedling, gjør selvsagt ikke saken bedre. I dagens heftige debatt som strukturtak kan det være greit å ha også dette perspektivet i bakhodet. Maritech Quality Tracking TM NYH E T! – Kvalitet og lønnsomhet henger sammen! Riktig håndtering Kvalitetstrekk! KVALITETSSTANDARDER Digital Seafood Holdes kjølig! Fra hav til bord Digital Seafood Kvalitet God kontroll Rengjøring FAST KONSISTENS Sikre kvalitet FERSK Is Strenge rutiner Frisk, blank, klar Varsom håndtering Maritech Quality Tracking Norsk sjømat KUNDEREKLAMASJON Best betalt Varsom håndtering Rengjøring Strenge rutiner Kvalitetstrekk! FAST KONSISTENS Frisk, blank, klar KUNDEREKLAMASJON Pristrekk! 0 grader Sporing Retningslinjer Samhandling EKH.no Is The Innovator in Seafood Software Maritech Systems AS 10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 ☏ +47 71 51 73 00 ✉ [email protected] www.maritech.no • nf's blå • Følg rådet! «Herøyhav» har strukturert 206 basistonn, og er i dag fullstrukturert med 650 basistonn. Båten ble bygget i 2013, og måler tett på 70 meter. I fjor hadde rederiet Herøyhav AS en omsetning på vel 46 millioner kroner og et resultat før skatt på 875.000 kroner. Hvordan revideres levende fisk? Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet, sporbarhet og leveransesikkerhet. Innen oppdrett er EY et kompetansesenter med kunder fra en rekke nasjonale og internasjonale selskaper. Vårt nettverk av spesialister fokuserer på revisjon, rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet. For mer informasjon se www.ey.no EY | Assurance | Tax | Transactions | Advisory "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 © 2014 Ernst & Young AS. All Rights Reserved. Fra start i 1972 ble ringnotkonsesjoner målt i kubikkmeter. De største båtene hadde 15.000 av dem. Senere kom basistonn som måleenhet. Da den første strukturkvoteordningen ble etablert i 1996 — eller enhetskvoteordningen som det het den gangen, ble det satt et tak på maks 650 basistonn pr. ringnotfartøy. Det taket står fremdeles. Nå er det vår spådom — og den er ikke dristig, at taket vil bli hevet til 850 tonn. Vi tipper det skjer før jul. Både Norges Fiskarlag og Fiskebåt går inn for dette. Mange er imot, og de er slett ikke uten argumenter. Som utgiver av et fiskeritidsskrift med behov for lesere, liker også vi dårlig at det blir færre og færre fiske- båter i Norge. Hadde det bare vært antall ringnotfartøy som gikk ned, skulle vi ikke klage. Men strukturprosessen skjer i alle deler av sjømatnæringen. Det blir færre trålere, færre linebåter og færre kystbåter. Antall oppdrettsselskaper har gått dramatisk ned de siste 20 årene, og på land blir avstanden lenger og lenger mellom fiskeindustribedriftene. Leverandørene strukturerer også i et tempo som smerter vår abonnementsliste. Da nf’s blå ble skapt tidlig på 1980-tallet hadde «Norsk Fiskerinæring» et opplag på 5.000. I dag har vi under det halve — og det på tross av fremveksten av norsk havbruk. To typiske eksempler; midt på 70-tallet var det nesten 100 fiskemelfabrikker i Norge og minst like mange filetanlegg for hvitfisk. I dag er det knapt 10 anlegg igjen om vi summerer for begge bransjer. Køen av nye abonnenter er med 11 • nf's blå • andre ord ikke like lang som før. Og da formulerer vi oss svært forsiktig. Fra tidlig på 1960-tallet til langt ut på 1980-tallet var kjepphesten til redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» den manglende rekrutteringen til fiskeflåten. «Flukten fra fiskebåten» var et tema til evig bekymring, ikke bare for vår redaktør, men for de fleste som var opptatt av fiskerinæringens fremtid. Sett i ettertid er det lett å harselere over denne engstelsen. Den teknologiske utviklingen gikk mye raskere enn noen kunne forestille seg, og i forhold til ressursgrunnlaget har Norge alltid hatt for mange fiskebåter og fiskere. I flere fiskerier ligger båtene nesten like lenge ved kai som de er ute på feltet. Ringnotflåten er den delen av havflåten som har strukturert minst de siste 25 årene. Fartøyene har i snitt en driftstid på ca. 120 dager. Resten av året ligger de ved kai. «Inger Hildur» er en av båtene som ikke har strukturert. Den har en grunnkvote på 408 basistonn. Foto: Skretting The fine art of protection Protec er Skrettings fremste funksjonelle fôr til oppdrettsfisk. Nye Protec hjelper til å beskytte skinn, tarm og gjeller; støtter immunsystemet, tilfører byggesteiner til nye celler og optimaliserer balansen mellom fisk, mikrober og miljø. Vinteren byr på utfordringer som lav temperatur og risiko for vintersår. Vi anbefaler to ukers fôring med Protec i november/desember og ny to ukers kur i januar/februar. Begge kurene er like viktige! www.skretting.no 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Vår seniorredaktør — og hans meningsfeller — var redde for å havne i en situasjon der flåten ikke lenger ville være i stand til å utnytte de mulighetene ressursene ga. Det er det neppe noen som frykter i dag. Når Pelagisk Forening og deler av Norges Fiskarlag sloss mot å heve kvotetaket i ringnot, har det lite med fangstevnen å gjøre. Den bekymrer ingen. Ringnotrederne i Pelagisk Forening vil fremheve særlig to argumenter. Å øke til 850 basistonn vil føre til en ytterligere reduksjon i antall fartøy og mannskap. Det vil for det første redusere ringnotflåtens politiske innflytelse, og på sikt øke sjansen for en refordeling av pelagiske kvoter fra hav til kyst. Dernest vil det svekke ringnotmiljøene langt kysten, og virke som en brems på den teknologiske utviklingen. Pelagisk Forening vil også hevde at 850 basistonn øker forskjellene i ringnotflåten, og svekke overlevelsesevnen til de minste fartøyene. Strukturmotstanderne i kystflåten frykter at økt strukturering i ringnot vil bli et argument for bedre strukturordninger også for de minste fartøygruppene. Det vil de for all del unngå. Dernest vil selvfølgelig økt strukturering — uansett hvilken fartøygruppe det gjelder — redusere antall arbeidsplasser i næringen, og på den måten bidra til å svekke bosettingsmønsteret langs kysten. I hvilken grad dette siste argumentet har betydning for 850 basistonn i ringnot, kan imidlertid diskuteres. Ringnotflåten i Norge er allerede sterkt sentralisert til to kommuner — Austevoll sør for Bergen og Herøy på Sunnmøre. Om flåten reduseres fra 79 til 65 fartøy betyr svært lite for bosettingsmønsteret. Hva er så argumentene for å heve taket til 850 tonn? Det første og åpenbare svaret er at dette vil redusere antall ringnotfartøy, og dermed på sikt øke fangstgrunnlaget for hvert enkelt fartøy. Det vil kort sagt bidra til økt effektivitet og bedre lønnsomhet. Om vi forutsetter at kostnadene ved å kjøpe fangstrettigheter akkurat tilsvarer den økonomiske gevinsten ved å kunne fiske mer, snakker vi om et «nullsum-spill». Men om myndighetene holder sitt løftet om at strukturkvotene skal falle tilbake til fartøyene i den gruppen de kommer fra, vil lønnsomheten øke for alle. Økt inntjening vil også gi grunnlag for modernisering og fornying av flåten, og følgelig gi enda bedre lønnsomhet. Tilhengerne av å heve taket, vil dessuten understreke at Man kan godt være opptatt av bosettingsstrukturen langs kysten. Men om ringnot har 650 eller 850 basistonn som kvotetak, spiller liten rolle i den sammenhengen. Her fra Fosnavåg i «ringnotkommunen» Herøy, der ringnotsnurperen «Kings Bay» speiler seg i glassene på det flotte Havila-bygget. I alt 9 ringnotbåter er hjemmehørende i Herøy. REGELMESSIG SERVICE VIL HOLDE DEG I GANG Beskytt investeringen din og unngå en uventet stopp ved å alltid bruke en autorisert Volvo Penta-forhandler til service og originale Volvo Penta-deler. Med planlagt vedlikehold og forebyggende reparasjoner vil du oppnå kostnadseffektiv ytelse og sikkerhet på sjøen. STAY AHEAD – kontakt din lokale Volvo Pentaforhandler for planlagt vedlikehold i dag. Authorized Volvo Penta Dealers for Marine Professionals Arendal Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90 Bergen Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70 Bergsfjord De Wilde Slipp Og Mek AS + 47 78 45 9 1 23 Bokn Nordvegen Marine Service AS + 47 97 79 71 50 Båtsfjord Barents Skipsservis +47 78 98 43 00 Bømlo Bømlo Skipsservice AS +47 53 00 15 00 Fredrikstad Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99 Harstad Harstad Mek Verksted +47 77 01 88 00 Havøysund AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80 Longyearbyen Ingeniør G Paulsen +47 79 02 32 00 Mandal Diesel service +47 38 26 87 77 Mo i Rana Helgeland Plast AS +47 75 14 37 71 Neverdal Semek AS + 47 75 75 33 00 Oslo La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80 Rørvik Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20 Sistranda Fosen Verkstaedservice A/S + 47 72 44 63 18 Stavanger Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00 Svolvær O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00 Tromsø Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90 Trondheim Selfa Artic AS + 47 46 97 33 00 Ålesund J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 00 www.volvopenta.com "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 13 • nf's blå • strukturering er frivillig. Redere som velger å la være, vil dermed få enda større gevinst den dagen strukturkvotene skal refordeles. Så vil strukturtilhengerne argumentere med at færre båter betyr redusert bunkersforbruk og bedre miljø. Det er sannsynligvis rett. Men antall driftsdøgn pr. båt vil også øke, og «spise opp» en god del av miljøgevinsten. Båter som ligger ved kai er jo i utgangspunktet ikke noe miljøproblem. Ledelsen i Fiskebåt jobber hver eneste dag for at strukturbehovet skal bli minst mulig. Det gjelder samtlige organisasjoner i næringen. Ingen ønsker å redusere omfanget av sjømatnæringen, og dermed dens økonomiske og politiske betydning og innflytelse. Ingen ønsker heller å svekke grunnlaget for bosetting og sysselsetting langs kysten. Når Høyre og Fremskrittspartiet likevel vil ha mer strukturering, er det helt enkelt fordi fisken i havet er en felles ressurs som samfunnet ønsker å utnytte effektivt. Å ha 75-80 store, kostbare ringnotfartøy liggende ved kai 7-8 måneder i året er definitivt ikke god samfunnsøkonomi. For egen del er vi skeptiske til mer strukturering av næringen. Vi ønsker flest mulig abonnenter og potensielle annonsører. Samtidig er vi helt avhengig av lønnsomme bedrifter som har råd til å kjøpe bladet og annonsere i det. Forhåpentligvis er det bedre med færre og lønnsomme bedrifter, enn med mange som hangler og går. I strukturdebatten har vi uansett alltid valgt å lytte til dem som har skoene på. Dersom Norges Fiskarlag og Fiskebåt mener det er fornuftig å øke taket i ringnot, tror vi Fiskeriministeren bør følge det rådet som kommer. Det kommer hun til å gjøre også! 14 Landbasert oppdrett koster dyrt. Å ta settefisken helt frem til 1 kilo på land, er ikke økonomisk. En mer realistisk løsning er at settefiskanleggene flytter fisken over i lukkede sjøanlegg når den f.eks. veier 150 gram. Så er spørsmålet om myndighetene vil tillate en slik «snikutvidelse» av MTB-en. (Foto: Akva group) Settefisk på 1 kilo Fra ringnot til vekst i oppdrett. Lakselus og rømming er de to hovedargumentene mot økt produksjon i oppdrettsnæringen. Regjeringen tilbyr nå oppdretterne å kjøpe inntil 5 prosent mer MTB for 1,5 millioner kroner pr. konsesjon, mot at det maks kan være 0,1 voksne hunnlus pr. fisk og kun to medikamentelle avlusninger pr. produksjonssyklus. Tilbudet oppfattes ikke som spesielt attraktivt, kort og godt fordi det er urealistisk å etterleve. Fra oppdrettshold er det kommet flere forslag som kan bidra til økt vekst. Rullerende MTB er ett av dem, og vil minst øke den årlige produksjonen med mellom 3 og 5 prosent. Noen hevder det firedobbelte. Her er altså meningene i næringen svært sprikende. Men dette har Fiskeriministeren uansett avvist. Å tillate produksjon av større smolt på land, er et annet forslag. Her snakkes det om smolt/settefisk helt opp mot ett kilo. Utsett av slik fisk vil redusere produksjonstiden "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 i sjø betraktelig — eller øke omløpshastigheten, for å si det på en annen måte. Vi har snakket med oppdrettere som mener produksjonssyklusen kan kuttes fra 18 måneder ned mot 14-15 måneder, ja endog helt ned mot 12 måneder for de aller beste. Dette vil kunne gi en økning i gjenomsnittlig årlig slaktekvantum pr. konsesjon fra ca. 1200 tonn til 15001600 tonn, eller med rundt 30 prosent. Andre tror dette er for optimistisk. Ved å sette ut større fisk, vil gjennomsnittsstørrelsen på fisken i anlegget bli høyere. Den spesifikke vekstraten er lavere jo større fisken er. Følgelig vil tilveksten på biomassen også bli lavere. De mener derfor at produksjonsøkningen blir mindre enn 20 prosent, kanskje ikke mer enn 15. Men alle er altså enige om at økt omløpshastighet vil gi økt produksjon Men nå er ikke verden skrudd sammen slik alle skulle ønske. Smoltanlegg på land har strenge utslippsregler. Om snittvekten på smolten øker fra 100 gram til 1 kilo, må de produsere færre fisk. Et anlegg som i dag utnytter utslippstillatelsen fullt ut, vil i teorien bare kunne produsere 1/10del så mange 1 kilos settefisk som 100 grams smolt. Dersom all settefisk skal veie opp mot 1 kilo må altså myndighetene tildele flere settefiskkonsesjoner eller utvide utslippstillatelsen for eksisterende anlegg. Hvor realistisk dette er, kan absolutt diskuteres. En annen sak er kostnadene ved å produsere på land. I praksis er det lite aktuelt å produsere fisken større en 300 gram i ferskvann. Sannsynligvis vil det lønne seg å flytte produksjonen over i lukkede sjøanlegg allerede når smolten passerer 150 gram. Om myndighetene åpner for en slik utvikling, og fisken først overføres til matfiskanleggene når den veier 1 kilo, kan altså produksjonen av laks i Norge økes med rundt 30 prosent uten at myndighetene må heve MTB-taket. Hva vil dette bety for lakselus og rømming? Begge spørsmål er van- T E H Y N E FISK MOSCA MED NY STROPPEMASKIN TIL FISKEINDUSTRIEN |SONIXS ULTRALYD SVEISER |SIDESTILT STROPPEHODE | IDENTISKE MASKINMÅL| • Ekstrem kapasitet med 66 stropper pr. min (33 bokser) • SoniXs ultralyd sveiser er standard • Sidestilt stroppehode • Leveres med eller uten bane tilpasset ditt behov • Lagerføres i Norge for umiddelbar levering • Leveres med eller uten produktpresse • Integreres enkelt inn i eksisterende linjer Våre kunder er våre beste referanser: Olav E. Fiskerstrand med Grieg Seafood AS med Norway Pelagic Måløy med Norway Pelagic Liavaag med Myre Fiskemottak med Pure Norwegian med Egil Kristoffersen& Sønner med Sunnmøre Seafood AS med TA KONTAKT MED OSS I DAG! 7 stk. Mosca maskiner 3 stk. Mosca maskiner 1 stk. Mosca maskin 2 stk. Mosca maskiner 2 stk. Mosca maskiner 1 stk. Mosca maskin 1 stk. Mosca maskin 1 stk. Mosca maskin Ring 23 30 26 00 | www.pallpack.no | Mail: [email protected] ® • nf's blå • skelig å besvare. Å redusere produksjonssyklusen i sjø kan ha positive effekter både på lus og rømming. Men det er slett ikke gitt. Utsett av fisk på 1 kilo som skal stå 14-15 måneder i sjø — kanskje bare ett år, vil være lettere å holde ren for lus. Fisken vil neppe trenge mer enn en kjemisk avlusning, hvilket er positivt med hensyn til resistensutviklingen. Utsett av stor fisk vil dessuten gi rom for færre individer pr. konsesjon, og følgelig gi færre verter for lusa. Men biomassen i anleggene vil være den samme. Om vi forutsetter at det er denne, og ikke antall fisk som bestemmer lusemengden, er vi i prinsippet like langt. Dog kan vi altså øke totalproduksjonen med 30 prosent uten at det blir mer lus. Hva gjelder rømming er det Å anta bare 3-5 prosent produksjonsvekst ved rullerende MTB er i våre øyne urealistisk. Mange oppdretter vil ganske sikkert flytte biomasse til høsten når tilveksten er nesten tre ganger høyere enn om vinteren. Om man kan velge når man vil ha pengene i banken, velger man vel den tiden av året da renten er 9 prosent, ikke 3! Månedens morsomme nærliggende å anta at utsett av større fisk vil redusere dette problemet. All erfaring forteller jo at det særlig er småfisken som rømmer. Jo kortere tid fisken befinner seg i merdene, jo kortere tid får den også på seg til å rømme. Når mange i oppdrettsnæringen vil ha regler som tillater produksjon av 1 kilos fisk i settefiskanleggene, er det neppe lus og rømming de har lengst foran i pannebrasken. Det er nok heller ønsket om å kunne øke produksjonen gjennom en «skjult» oppbygging av biomasse på land. Så kan man selvfølgelig håpe at den økte omløpshastighetene i sjø vil ha dempende effekt på lakselus og fisk på rømmen. 12 konkurser Nå til noe helt annet. Hvert år fører vi statistikk over antall konkurser og tvangsavviklinger i sjømatnæringen. Tallene pr. utgangen av september i år er svært 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 positive. For all del; enhver konkurs er selvsagt en konkurs for mye. Men i næringslivet må man dessverre regne med at noen bukker under. Pr. utgangen av september i år har vi «bare» notert 12 konkurser og tvangsavviklinger, mot hele 33 i 2013 og 24 i 2012. Vi kan ikke huske sist vi hadde så lave tall. Sammenlignet med resten av landet er det også grunn til å glede seg. I løpet av årets ni første måneder har antall konkurser og tvangsavviklinger i Norge økt med 6,1 prosent. Særlig september var ille, med en økning fra i fjor på skremmende 23,3 prosent. La oss inderlig håpe at dette ikke smitter over på sjømatnæringen! Hyppig på farten 16. oktober var det nøyaktig ett år siden Elisabeth Aspaker overtok som fiskeriminister i Norge. I motsetning til mange av forgjengerne har hun Tabell 1: Elisabeth Aspakers reiseprogram 2013-2014 5/11-2013 : Tyrkia – statsbesøk I løpet av sitt første år som fiskeriminister har Elisabeth Aspaker besøkt Ålesund to ganger. Her er hun på befaring hos Denomega, som produserer marine oljer. (Foto: NFD) sluppet relativt greit unna i media. Ikke er hun medlem av frimurerlosjen og ikke er hun medeier i oppdrettsanlegg. Den eneste lille ripen i lakken er at noen villaksentusiaster nylig hevdet at hun ikke eier folkeskikk. For egen del vil nf’s blå mene at hun i møtet med disse entusiastene bare satte skapet på plass, akkurat slik en fiskeriminister skal gjøre. Nok om det. Jobben som statsråd er ingen dans på roser. Egentlig er det rart at folk står i kø for å få den; ja gjerne ofrer den høyre armen også. Som regel er det mest kjeft å få. Strevsomt er det dessuten. Arbeidsdagene varer fra tidlig morgen til sen kveld, med møter, møter og atter møter, samt tykke bunker med dokumenter som skal leses grundig. Mye reisevirksomhet hører selvfølgelig med. I tabell 1 har vi laget en oversikt over Aspakers mange reiser det første året som statsråd. Vi vet ikke om vi har fått med alt. Eventuelle mangler skyldes i så fall at reisene ikke er lagt ut på statsrådens møtekalender. Vi overlater til leserne å finlese tabellen. Av utenlandsreiser merker vi oss tre dager i Tyrkia i november i fjor, et par besøk i København, turer til Brüssel, Madrid, Paris, Haag, Gøteborg og London, samt en sikkert eksotisk deltakelse på det årlige møtet mellom de nordiske fiskeriministrene i Ilulissat på Grønland. En kort tur til Portugal ble det også tid til rett før jul i fjor. Vi noterer oss videre at hun holder seg i Europa. Ingen av de andre verdensdelene hadde besøk av den norske fiskeriministeren i løpet av det siste året. I Norge er Tromsø Fiskeriministerens favoritt-destinasjon. Hele 9 ganger det siste året gikk turen til byen hun skal jobbe i som fylkesmann. Vi merker oss dernest en del besøk til hjembyen Harstad og nærliggende herligheter som Vesterålen og Lofoten. Bergen fikk besøk seks ganger, Trondheim fire og Stavanger to. Ålesund og Bodø sto også på reiseplanen to ganger. Sylvia Brustad Apropos fiskeriministre. Siden Norge fikk verdens 6/11-2013 : « « 7/11-2013 : « « 8/11-2013 : Tromsø – presentasjon av statsbudsjettet 12/11-2013 : Bergen – diverse møter 13/11-2013 : Trondheim – Landsmøtet i Norges Fiskarlag 15/11-2013 : Stavanger – konf. «Det norske måltid» 19/11-2013 : Tromsø – diverse møter 21/11-2013 : Tromsø – møte Nergård AS 26/11-2013 : Brüssel - møter med EU 2/12-2013 : Tromsø – besøk 3/12-2011 : Harstad – besøk 9/12-2013 : Portugal – diverse møter 6/1-2014 : Tromsø – pressemøte Norges Sjømatråd 17/1-2014 : Ålesund – diverse møter 19/1-2014 : Tromsø – deltakelse på Arctic Frontier 20/1-2014 : « « 21/1-2014 : Hell – Sjømatdagene på Hell 23/1-2014 : London – norsk skrei på Harrods 27/1-2014 : Trondheim – møte med Norges Fiskarlag 28/1-2014 : Trondheim – diverse møter 6/2-2014 : København – Nordisk ministerrådsmøte 15/2-2014 : Vesterålen – Vesterålen Skreifestival 18/2-2014 : Bergen – åpning av Hjortsenteret 24/2-2014 : Bergen – 14. seksjon av COFI 6/3-2014 : Paris – mattrygghetskonferanse i Paris 13/3-2014 : Finnmark – diverse møter og besøk 18/3-2014 : Madrid – diverse møter og besøk 28/3-2014 : Svolvær – VM i skreifiske 29/3-2014 : « « 31/3-2014 : Tromsø – Forskningsrådets havbrukskonf. 1/4-2014 : Sotra – besøk Lerøy-anlegg på Rongøy 2/4-2014 : Trondheim – generalforsamling i FHL 9/4-2014 : Lyngdal – konf. «Sjømat på Sørlandet» 11/4-2014 : Senja – diverse møter og besøk 24/4-2014 : Haag – deltakelse på konferanse 29/4-2014 : Vesterålen – diverse møter og besøk 30/4-2014 : « « 8/5-2014 : Harstad – deltakelse på Veterandagen 13/5-2014 : Morokulien – deltakelse på grenseråd 20/5-2014 : Egersund – diverse møter og besøk 21/5-2014 : Tromsø – årsmøtet i Norges Råfisklag 23/5-2014 : Gøteborg – årsmøtet i Fiskebr. Riksforbund 27/5-2014 : Bodø – innspillsmøte om vekst havbruk 3/6-2014 : Bergen – diverse møter og besøk 7/6-2014 : Kirkenes – deltakelse Godfiskprosjekt 8/6-2014 : « « 10/6-2014 : Harstad – seminar levendelagring av fisk 18/6-2014 : Grønland – nordisk fiskeriministermøte 19/6-2014 : « « 21/6-2014 : Harstad – Fsetspillene i Nord-Norge 22/6-2014 : « « 23/7-2014 : Stavanger – matfestivalen Gladmat 24/7-2014 : « « 21/7-2014 : Røst – diverse besøk og møter 18/7-2014 : Trondheim – Nor-Fishing 2014 19/7-2014 : « « 20/7-2014 : « « 29/8-2014 : Ålesund – besøk barnehage 1/9-2014 : Austevoll – diverse møter og besøk 2/9-2014 : Bergen – diverse møter og besøk 2/9-2014 : Herøy – diverse møter og besøk 4/9-2014 : København – Nordisk ministerrådsmøte 5/9-2014 : Tromsø – diverse møter og besøk 9/9-2014 : Gildeskål – diverse møter og besøk 10/9-2014 : « « 16/9-2014 : Bodø – konferansen Reiseliv i Nord 2014 30/9-2014 : Skjervøy – besøk Lerøyanlegg 6/10-2014 : Bergen – m/EUs helsekommisær 8/10-2014 : Tromsø – fremleggelse av statsbudsjettet 9/10-2014 : Karasjokk – Sametinget 25 år 15/10-2014 : Bjugn – åpning ny fôrfabrikk "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 17 • nf's blå • Tabell 2: Økonomiske nøkkeltall for Norsk Fiskeoppdrett AS i tusen kroner. 2004-2013. 20042005200620072008 2009 2010 2011 2012 2013 første fiskeridepartement i 1946, og følgelig også verdens første fiskeriminister — Reidar Carlsen, har det i alt vært 24 ordinære toppsjefer i departementet. I messeutgaven av «Duellen», som du alltid finner helt bakerst i bladet, spurte vi om navnene på minst fire av de fem kvinnene som har vært fiskeriminister i Norge. Foruten Oddrunn Pettersen, Helga Pedersen, Lisbeth Berg-Hansen og Elisabeth Aspaker, hadde vi i fasiten også med Gunhild Øyangen, som var fungerende fiskeriminister en kort periode høsten 1989. Nylig fikk vi følgende mail fra en oppvakt leser: I «Duellen» i nr. 6/2014 har dere glemt en kvinnelig fiskeriminister, nemlig Sylvia Brustad. Hun ble utnevnt til minister da Helga Pedersen gikk til Stortinget etter valget høsten 2009 for å bli parlamentarisk leder for Ap. Jeg tror hun var fiskeriminister lengre enn Gunnhild Øyangen, og vet at hun tok beslutninger i saker og ledet møter med ledergruppen i FKD. Det betyr, at mens Øyangen bare var fiskeriminister i navnet, var Brustad det også i realiteten.» Rett skal være rett! Omsetning Driftsresultat Resultat før skatt Sum aktiva EK-andel : 5.543 5.415 6.325 7.976 9.35410.133 11.626 11.437 11.277 : 40 374 985 903 1.094 1.572 2.036 2.001 1.313 : 2 320 822 850 1.058 1.572 2.013 2.041 1.448 : 4.031 3.681 4,292 4.804 5.633 6.115 7.475 7.857 7.514 : 6,8% 7,5%25,1%12,5%14,3% 10,9% 16,1% 20,2% 20,3% 12.289 3.496 3.689 10.886 16,3% Vel blåst, Gustav-Erik! Kanskje skal man holde kjeft om konkurrenter. Men hvorfor det, når man kan skryte av dem? For noen år siden var det på nippen at Norsk Fiskerinæring AS og Norsk Fiskeoppdrett AS fusjonerte. Bare to halvgamle og like sta redaktører og eiere stoppet det som sikkert hadde vært et fornuftig ekteskap. Begge ville ha mer betalt for sin «andel». I dag har den ene av dem større grunn til å være fornøyd enn den andre. I alle fall om vi regner i kroner og øre. De senere årene har Norsk Fiskeoppdrett AS gått så det suser. Gustav-Eirik Blaalid har virkelig fått sving på sakene, med veldrevne nettsider og utenlandske publikasjoner. Mens Norsk Fiskerinæring omsetter for omtrent det samme i dag som for 10 år siden, har Gustav-Erik Blaalid (56) begynte som journalist i «Norsk Fiskeop pdrett» i 1990. I 1993 overtok han som redaktør, og siden 2001 har han vært ansvarlig utgiver for «Norsk Fiskeoppdrett» og kyst. no. Fra 2007 har han også drevet «FishfarmingXpert» og nettsiden fishfarmingexpert.com. (Foto: Thv jr) Norsk Fiskeoppdrett nesten doblet omsetningen. Og det økonomiske resultatet har vært strålende. Vi skal ikke klage for egen del. De siste 10 årene under ett har Norsk Fiskerinæring faktisk litt bedre drifsresultatgrad enn Norsk Fiskeoppdrett — 15,5 prosent mot 15,1 prosent. Men de siste fire årene blir vi knust både i omsetning og resultatgrad; 11,6 millioner mot 7,6 millioner i omsetning, og 19,0 prosent mot 16,9 prosent i driftsresultatgrad. nf’s blå hever glasset for Norsk Fiskeoppdrett AS og Gustav-Erik Blaalid. Vel blåst! Og måtte det fortsette. Norge har hatt seks kvinnelige fiskeriministre, ikke fem som vi påsto i «Duellen» i nr. 6/2014. Sylvia Brustad var fiskeriminister en kort periode høsten 2009. Her i levende utgave til høyre. 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Fisk- og havbrukskalender 20. okt OKTOBER 2014 Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil Se: Seafood.no 20.-21. okt Transport og Logistikk 2014, Clarion Hotel Oslo Airport Se: konferanse.info 21. okt Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil Se: seafood.no 22. okt Styremøte i Fiskebåt, Tromsø Se: fiskebat.no 22.-23. okt Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus Se: nofima.no 22.-25. okt Aqua Sur 2014, Puerto Montt, Chile Se: aqua-sur.cl 23. okt Torskefiskkonferansen 2014, Hotel Radisson BLU, Tromsø Se: fhl.no 23. okt Dialogmøte om skreimerkeordningen, Hotel Radusson BLU, Tromsø Se: seafood.no 24. okt Medlemsmøte Hvitfisk, Radisson Blu Hotel, Tromsø Se: fhl.no 24.-25. okt Årsmøte i Fiskarlaget Sør Se: fiskarlaget.no 24.-31. okt Sjømatrådet satser i India, seminar, New Dehli og Mumbai Se: seafood.no 27.-28. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret, Trondheim Se: fiskarlaget.no Klippfiskseminar, hotell Barcelo, Den dominikanske republikk Se: seafood.no 28. okt 04. nov 04. nov NOVEMBER 2014 Produktivitetskonferansen, Rica Hotel, Kristiansund Se: kontali.no Seminar og Workshop om marked for torsk i Kina, Qingdao Se: seafood.no 04.-07. nov LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico Se: marevent.com 05.-06. nov Fiskeridirektorats reguleringsmøte, Bergen 05.-07. nov China Fisheries & Seafood Expo 2014, Qingdao, Kina Se: chinaseafoodexpo.com 11.-12. nov Sjømatstrategier for Finnmark, konferanse, Alta Se: ffk.no 11.-12. nov EWOS Microteket, Scandic Hotell Lerkendal, Trondheim Se: ewos.no 18.-19. nov EWOS Microteket, Hotel Grand Terminus, Bergen Se: ewos.no Styremøte i FHL Se: fhl.no 20. nov 20.-21. nov Hardangerfjordseminaret, Øystese, Hardanger Se: intrafish.no 25. nov Styremøte i Fiskebåt, Oslo Se: fiskebat.no 26. nov Havbrukskonferansen 2014, Oslo Se: seafood.no 27.-28. nov Årsmøte i Fiskebåt Nord, Tromsø Se: fiskebat.no DESEMBER 2014 02.-03. des TEKMAR - Innovasjon i havbruk, Clarion Hotel & Congress, Trondheim Se: tekmar.no 05.-06. des Årsmøte i Fiskebåt Vest, Loen Se: fiskebat.no 09.-10. des Årsmøte i Fiskebåt Sør, Bergen Se: fiskebat.no Årsmøte Sør-Norges Notfiskarlag Se: fiskarlaget.no 12. des JANUAR 2014 08. jan Årsmøte i Nordnorsk havbrukslag (FHL) 09. jan EWOS Nyttårskonferanse, Radisson Blu Tromsø Se: ewos.no Sjømatdagene 2015, Rica Hell hotel, Værnes Se: nsl.no 20.-21. jan 06. feb FEBRUAR 2015 EWOS Solstrandkonferansen, Solstrand Fjordhotel Se: ewos.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected] "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 19 50 på topp! I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6/2014 kåret vi de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Listen ble toppet av tidligere havrettsminister Jens Evensen. Det var et risikoprosjekt, noe også juryen, bestående av redaktør Nils Torsvik i «FiskeribladetFiskaren», historiker Pål Christensen, Fiskarlagets Torleif Passche, tidligere EWOS-direktør Carl Seip Hanevold og vår redaktør Thorvald Tande jr., var vel klar over. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive, med enkelte sikkert velmente unntak. I et forsøk på å skaffe litt debatt rundt kåringen, har vi invitert en del presumptivt fornuftige folk til å komme med sine synspunkter. Her følger kommentarer fra vår faste spaltist, lineskipper Øystein Sandøy fra Måløy, og tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad. Herr redaktør: Adelskalenderen I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6 finner vi en liste over de 50 mest betydningsfulle personene for sjømatnæringen de siste 70 årene. Juryen besto av Thorvald selv, i selskap med Torleif Paasche, Nils Torsvik, Carl Seip Hanevold og Pål Christensen. En slik rangering blir omtrent umulig. Noe fasitsvar finnes jo ikke. Meningene vil sprike i alle retninger alt etter hvilket ståsted og bakgrunn man har. Slik sett kan det godt hende at Thorvald og hans jury har truffet rimelig bra; at listen er blitt et slags kompromiss mellom ulike vinklinger. Jeg tviler ikke på at samtlige 50 har hatt innflytelse på sjømatnæringen, og forhåpentligvis positiv sådan. Jeg kan ha mitt å innvende mot plasseringen av de ymse personene, ja endog om noen av dem overhodet skulle ha vært med på listen. Enkelte av navnene kjente jeg rett og slett ikke. Men de 4 første er greie. Jens Evensen fortjener førsteplassen i kraft av at han bortimot egenhendig sikret Norge råderett over enorme havområder, og dermed ufattelige verdier. Knut Hoem for sin lange fartstid som direktør i Norges Råfisklag, men sikkert mest for sin uredde og ryddige opptreden under EFdebatten i 1972. Signaleffekten av hans avgang som fiskeriminister var voldsom, og kan rett og slett ha vært tungen på den vektskålen som tippet over til et nei-resultat. Sivert Grøntvedt var oppdrettsnæringens Isak Sellanrå; en nybrottsmann og pioner av dimensjoner. Klaus Sunnanå var fiskeridirektøren par excellence, med handlekraft, visjoner og udiskutabel myndighet. So far, so good! Nå skal ikke jeg gå nærmere inn på resten av listen. Men noen enkeltnavn springer meg i øynene i kraft av sitt fravær. Jeg tenker f.eks. på Mons Kårbø og Amanda Igland. Mons Kårbø, Fiskarlagets første formann, trenger ingen nærmere presentasjon. Amanda Igland var den som mer enn noen andre synlig- 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Linefisker Øystein Sandøy etterlyser to navn på listen; Bertin Torgersen og Erling Førde. Bertin var banebrytende for kraftblok kas inntog i de norske fiskeriene. Erling hadde samme betydning for automatiseringen av linefisket. (Foto: Thv jr.) gjorde fiskerkvinnene. De er i aller høyeste grad en helt essensiell del av sjømatnæringen, men blir altfor ofte glemt eller utelatt. De to personene jeg savner mest, og som jeg nesten er fristet til å rette en harmdirrende pekefinger mot juryen for å ha utelatt, er disse: Bertin Torgersen, skipper og reder på M/S Uten automatisk lineegning hadde vi ikke drevet linefiske til havs i Norge. Så enkelt er det. Erling Førde og Mustad på Gjøvik skal ha mye av æren for at man lykkes med å utvikle denne teknologien på 1970-tallet. «Radek», og Erling Førde, skipper og reder på M/S «Førde». Bertin Torgersen og mannskapet hans var selve banebryterne for kraftblokkas inntog i norske fiskerier. Det nybrottsarbeidet og den innsatsen Bertin og hans karer gjennomførte ble rett og slett redningsplanken for det pelagiske fisket i Norge, med all den økonomiske risiko det innebar. Det kan sikkert innvendes at kraftblokk og ringnot ville ha kommet i alle tilfeller, men noen må gå foran. Bertin Torgersen gjorde det, noe som burde ha sikret ham en plass på listen. Ikke bare det, men rimelig høyt oppe også. Ved hans side bør stå en annen nybrottsmann, Erling Førde. Mustad Autoline System ble for linefisket det samme som kraftblokka ble for snurpefisket, og med Erling og mannskapet hans i spissen. Det var ikke en revolusjon som skjedde over natten. Det er først og fremst historien om et konsept som i utgangspunktet kunne sies å holde vann, men som måtte perfeksjoneres og videreutvikles. Erling og mannskapet på «Førde» tok utfordringen, og ikke minst den økonomiske risikoen. Begge deler var store, og veien frem var lang og kronglete. Vi kan tenke oss frustrasjonen hos Erling når kameratbåtene lå i godt fiske med håndegnet line, mens «Førde» bare fikk det halve og knapt nok det. Men etter uker og måneder med prøving og feiling kunne Erling innta sin velfortjente førsteplass på seierspallen. Målet var nådd, og banklinefisket kunne penses inn på det nye sporet som først og fremst Erling og «Førde-karene» hadde trukket opp. Flere navn kan sikkert nevnes. Hva med Johannes Nakken, for hans eminente ledelse av Ressursfordelingsutvalget? Et utall stridsøkser ble begravet takket være dette utvalgets arbeid, og freden kunne senke seg over et Norges Fiskarlag som i lengre tid hadde knaket i sammenføyningene. Jeg avslutter med å gjenta at en slik liste aldri kan bli full stendig. Jeg aksepterer også uten å nøle at mitt eget navn neppe kommer til å opptre i gullskrift på sjømatnæringens adels kalender. Mvh Øystein Sandøy Herr redaktør: Savner perspektiv Jeg er blitt utfordrer til å kommentere listen i «Norsk Fiskeri næring» over de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen, herunder om slike kåringer egentlig har noen verdi. For å svare på det siste først, kan slike lister i det minste ha en viss underholdningsverdi. De gir sikkert leserne av bladet grunnlag for noen artige diskusjoner over kaffekoppen. I utgangspunktet synes det imidlertid som en ganske umulig oppgave å lage en «objektiv» liste som skal favne over et så langt tidsrom og som skal spenne faglig og perspektivmessig så vidt som hele fiskeri- og havbruksnæringen. Dessuten er det jo erfaringsmessig slik at når en enkeltperson tilegnes æren — eventuelt skammen — for et eller annet storartet, så er resultatet som regel tuftet etter en kollektiv innsats der mange har bidratt. Det betyr jo ikke at en skal underslå enkeltpersoners betydning, og det er helt sikkert slik at alle de 50 på listen kan fortjene å bli nevnt. Når det er sagt, er det et viktig og gjennomgående perspektiv jeg savner i juryens vurderinger. Hvem kan i særlig grad sies å ha bidratt til den virkelige "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 8/9 - 2014 21 Opprettelsen av Kystvakta i 1977 var uhyre viktig for de norske fiskeriene. Kystvakta skal opprettholde norsk suverenitet og kontroll i norsk økonomiske sone, på kontinentalsokkelen, i fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen. Vi snakker om et havområde på 2,2 millioner kvadratkilometer. Hovedbasene er Sortland og Haakonsvern for henholdsvis Kystvaktskvadron Nord og Kystvaktskvadron Sør. Her KV «Svalbard» på tokt. (Foto: Kystvakta) store omveltningen av næringen fra et økologisk og økonomisk ikke-bærekraftig subsidiesluk på 1970- og 1980-tallet — i 1981 tilsvarte subsidiene rundt 30 prosent av førstehåndsverdien, til dagens situasjon der de fleste viktige bestandene er gjenoppbygd, samtidig som man har oppnådd en vesentlig bedring av den reelle lønnsomheten i flåten? Denne langvarige snuoperasjonen utmerker seg med en rekke ofte ganske så upopulære beslutninger, som det i tillegg til fremsynthet har krevd både mot og ryggrad å gjennomføre. I tillegg til Jens Evensen og 200 mils økonomiske soner, kan jeg for å illustrere poenget nevne noen milepeler: Stoppen i sildefisket på 1970-tallet, innføringen av deltagerloven i 1972, etableringen av Kystvakten i 1977, etablering av et eget overvåkingsprogram for stenging av felt med mye yngel og småfisk i 1984, utkastforbudet etter torsk og hyse i 1988, utviklingen av selektiv ristteknologi, Strukturutvalgets innstilling i 1989 som beredte grunnen for dagens strukturkvoteordninger, stengingen av allmenningen og innføringen av kvoter i kystfisket etter torsk i 1990, avviklingen av subsidiene først på 1990-tallet og Fiskarlagets kvoteforlik i 1994. Alt dette har vært helt avgjørende bidrag for å sikre stor grad av stabilitet og politisk ro om den nasjonale ressursfordelingen. Det gjelder også overgangen på slutten av 1990-tallet og først på 2000-tallet fra et system med svært kortsiktig ad-hoc-basert kvotefastsettelse til en langsiktig føre-var-tilnærming basert på høstingsregler. Jeg vil også nevne innsatsen mot IUU på 2000-tallet, den dagsaktuelle diskusjonen om strukturering under 11 meter og strukturtak for ringnot osv. osv. Det er selvsagt personer blant de 50 på listen som også ut fra et slikt perspektiv kan fortjene en plass, men dette synes ikke å ha vært noe viktig poeng eller ledesnor for juryen når listen ble laget. Vennlig hilsen Peter Gullestad Peter Gullestad var fiskeridirektør fra 1996 til 2008. Han savner noen viktige perspektiver bak listen over de 50 viktigste personene i norsk sjømatnæring etter krigen. (Foto: Thv jr.) 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Øystein Sandøy Tidenes ambassadør FORLEDEN KOM JEG over en bok hos Notabene i Måløy. Jeg innrømmer at grunnen til at jeg kjøpte boken var at den var nedsatt i pris, fra kr. 399.- til kr. 199,-. Boken heter «Ingrid», og er skrevet av den særdeles dyktige biografen Ingar Sletten Kolloen. «Ingrid» er selvsagt hele Norges matmor, Ingrid Espelid Hovig. Boken er ikke bare en biografi, den er like mye en hyllest til en helt enestående skikkelse i norsk medieverden. Fullt fortjent, dessforuten. Ingrid Espelid Hovig hadde — og har — en unik posisjon som formidler av kunsten å lage god og sunn mat til et helt folk. Ganske merkelig, i grunnen. I fjernsynets barndom var hun så utypisk som noen TV-personlighet kunne være. Hun snakket kav strilemål, hadde en fremtreden som ble et yndet mål for parodier av alle slag og dette særegne, skjelmske blikket når hun pyntet rettene med den stadig tilbakevendende persilledusken. I senere år kunne hun til og med helle en liten skvett sherry i sausen, men da ledsaget av et lurt øyekast, og utsagnet «det får de no gjere som de synest». Ingrid var seg selv, helt enkelt. Et samlet folk tok henne til sitt hjerte, og hun oppnådde seertall som andre bare kunne drømme om. Hun ble den elskelige, varmhjertede, snille nabokonen som alle ønsket at de hadde. SOM FØDT OG OPPVOKST ved kysten, på Askøy, hadde Ingrid fisk bokstavelig talt i fingrene fra barnsben av. Hun fikk til de grader lære seg matfaget fra grunnen. Nøysomhet var en dyd, men det skulle ikke stå i veien for sunn, velsmakende mat. Moren var prototypen på en som kunne lage mye av lite, og noe av ingenting. Om det kunne knipe Ingrid Espelid Hovig ble født 3. juni 1924, og kunne følgelig feire 90-års jubileum i sommer. Dette bildet ble tatt i 1974, da hun var hele Norges matmor på NRK TV. Det har hun i grunnen vært hele tiden siden også. (Foto: NRK) med kjøtt innimellom, var fisk i alle varianter tilgjengelig stort sett hele året. Salt sild, og fisk ellers ble i de harde tredveårene og under krigen gjerne det råstoffet som holdt sulten unna døren. Man skulle tro Ingrid ble så møkk lei av sild at hun senere verken ville se eller ha den, men slik gikk det ikke. Nærmest tilfeldig havnet hun i det som den gangen het Opplysningsutvalget for fisk, under ledelse av den dyktige og entusiastiske disponenten Henry Hauge. Sammen med Hauge og hans kone, Edith, utgjorde Ingrid et trekløver hvis oppgave var intet mindre enn å opplyse og demonstrere hvilke enestående råstoffer havet kunne by på, og hvordan det kunne varieres i det uendelige. Hun uttalte senere: «Den som arbeidde i Opplysningsutvalget for fisk på 50-talet fekk læra seg å filetere sild. Finaste råstoff i verda!» Forbruket av fisk hadde gått drastisk ned i Norge etter krigen. Myndighetene og fiskerinæringen var bekymret både for omsetning og salg, og ikke minst for helsemessige skadevirkninger av å spise for lite fisk. Jeg tviler på om Norge noen gang — før eller siden — har hatt et mer effektivt apparat for markedsføring og salg av norsk fisk. Ingrid, Henry og Edith reiste land og strand rundt med det glade budskap. Vertskapet kunne være sanitetsforeninger, bondekvinnelag, grendelag, skoler og ellers messer av ulike slag. Ingen by var for stor, ingen bygd for liten. Ingrid ble «hun blide vestlandsdama» som nærmest motvillig søkte en nyopprettet stilling i NRK som programsekretær i Opplysningsavdelingen i fjernsynet. «Mat-og-hjem»-stoffet skulle bli hennes domene. Resten er histor ie, men i Ingrids tilfelle dessverre ikke bare solskinn. Det er direkte hjerteskjærende å lese hvordan hun mistet to av søsknene sine i ung alder, og ikke minst at hennes mann, den landskjente arkitekten Jan Inge Hovig døde etter bare ni dagers ekteskap. OPPLYSNINGSUTVALGET FOR fisk eksisterer ikke lenger. Markedsføring og salg er for lengst "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 23 Gjennom store deler av 50-tallet jobbet Ingrid Espelid Hovig for Opplysningsutvalget for fisk i Oslo. På 1980-tallet, da Jann Holst (nest til høyre) hadde overtatt som direktør for utvalget, stilte hun fortsatt opp hver gang det var behov for et smilende trekkplaster. (Foto: Opplysningsutvalget for fisk) www.norskfisk.no 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 overlatt til aktørene selv. Det tjener de daværende myndighetene til ære at de var villige til å putte penger inn i et tiltak som kunne fremme både folkehelse og fiskeomsetning. Pengene satt garantert langt inne i årene etter krigen, og Henry Hauge må ha vært en ren trollmann som klarte å tyne ut såpass midler at virksomheten kunne pågå så lenge som den gjorde. Noe senere kom Norges mest kjente radioreporter, Rolf Kirkvaag, på banen, som direktør for det som het Dypfrysingskontoret. Dette var opprettet av blant andre Findus og Frionor, og hadde til oppgave å promotere frossen mat i alle varianter, deriblant fisk. Dette møtte kritikk, da man stort sett mente at slik markedsføring var unødvendig. Slakterier, meierier og lignende fantes over hele landet, og det var i manges tilfelle ikke all verdens avstand ut til kysten og fisken. Frossen fisk var nærmest fy-fy. Lyder det kjent? Ingrid var dypt uenig i denne kritikken. Hun kjente til teknikkene både ved innfrysing og opptining, og visste at matvarene beholdt så godt som alle næringsstoffene ved korrekt behandling. Det viktigste måtte være at innlandet hadde tilgang på god og næringsrik fisk, og med den tidens kommunikasjoner kunne det ofte være så som så med ferskheten. Maten Ingrid laget skulle ikke bare være god. Den skulle også være sunn. Men hun visste at her var gulroten atskillig mer effektiv enn pisken. Heller enn å advare fristet hun med lekre retter som inneholdt mindre fett og sukker, i senere år i samarbeid med ernæringsprofessor Kaare Norum. Han hadde forsket på dette med fettforbrenning og hjerte- og karsykdommer. Under krigen hadde disse sykdommene gått drastisk ned, da befolkningen nærmest var tvunget inn i et mindre fett- og sukkerholdig kosthold. Etter krigen kom de tilbake for fullt. Norum demonstrerte dette ved å fylle en fisk med stearin. Den ble så stiv at den ikke kunne bøyes. Olje, derimot, gjorde susen. Budskapet var: Bruk mer flerumettet fett! DET VARMER ET FISKEHJERTE å lese om alle de gode kreftene som ble mobilisert etter krigen for å øke fiskeforbruket i Norge. Landet lå bortimot i ruiner; det eneste vi hadde rikelig av var fisk. Minst tre fluer kunne slåes i ett smekk: Mat til alle, god helse og et håndslag til fiskerinæringen. Det kommer i et litt merkelig lys at dette budskapet synes å ha gått litt tapt i senere år. I reklamekampanjene fokuseres det stort sett på en eneste ting: Pris! OK, oppdrett er på hugget med laks, men den tradisjonelle hvitfisknæringen kunne ha trengt en ny Ingrid til å sjarmere det norske folk Øystein Sandøy er skipper og medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy. Opplysningsutvalget for fisk ble avviklet tidlig på 1990-tallet. I dag er det Norges sjømatråd som tar seg av den felles markedsføringen innenlands. Da utvalget feiret 20-års jubileum i 2011, var det helt naturlig for adm. direktør Terje Martinussen å hedre tidenes ambassadør for norsk sjømat. (Foto: Norges sjømatråd) litt lenger inn i den gourmetverden som god fisk representerer. Ja, jeg vet at en ny Ingrid finner vi ikke, men budskapet hun prediket er fullt gangbart den dag i dag, og vil være det så lenge det finnes en fiskerinæring i gamlelandet. Jeg skjemmes over meg selv. I dette nummeret av «Norsk Fiskeri næring» kommenterer jeg listen over de mest innflytelsesrike personene i norske fiskerier uten å nevne Ingrid Espelid Hovig. Jeg legger meg flat, og ber Ingrid, og ellers alle elskere av den gode fiskemiddagen ydmykt om unnskyldning. Hennes plass på denne listen er selvskreven. I gullskrift! Hvor mange kokebøker og bøker om mat og matkultur Ingrid Espelid Hovig har skrevet eller vært med på skrive, vet hun vel knapt selv. Men det er mange. Her en bok hun skrev sammen med mesterkokken Eyvind Hellstrøm i 2010. (Foto: Gyldendal) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 25 Lov og rett Mannskapets situasjon ved overdragelse av fartøy — hva bør reder være oppmerksom på? Overdragelse av fartøy kan skje ved salg av fartøyet eller ved salg av «virksomheten». Det kan skje ved overdragelse av hele virksomheten eller deler av den. Overdragelse av fartøyet kan skje ved ordinært salg, fusjon eller fisjon. Mannskapet på et fartøy som overdras vil bli berørt i større eller mindre grad. Et spørsmål som oppstår er hvorvidt overdragelsen gir grunnlag for oppsigelser av mannskapet. I denne artikkelen skal vi se på hvilket regelverk som gjelder og hva reder bør være oppmerksom på i denne situasjonen. Skipsarbeidsloven paragraf 5-6 Når salg av fartøy blir aktuelt, vil spørsmålet om mulige oppsigelser av ansatte oppstå. I skipsarbeidslovens paragraf 5-6 er det gitt regler om opphør av arbeidsforhold ved oppsigelse. Bestemmelsens første del omhandler «vern mot usaklig oppsigelse». Utgangspunktet er at en arbeidstaker ikke kan sies opp uten at dette er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. I den samme bestemmelsens fjerde ledd reguleres situasjonen der salg av fartøy er aktuelt. Skipsarbeidslovens paragraf 5-6 (4) lyder som følger: «Overdragelse av en samlet virksomhet er ikke i seg selv saklig grunn for oppsigelse fra tidligere eller ny arbeidsgiver. Ved oppsigelse fra ny arbeidsgivers side skal det ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig legges vekt på om begrunnelsen også ville kunne anses saklig om overdragelsen ikke hadde funnet sted.» Bestemmelsen er en videreføring av den gamle sjømannslovens paragraf 19, nr. 1, femte ledd. Etter I fjor høst trådte den nye skipsarbeidsloven i kraft. Loven erstatter sjømannsloven fra 1975, og innfører blant annet en del nye plikter for arbeidsgiver og rederi. Endringene er i all hovedsak en harmonisering med reglene i arbeidsmiljøloven, slik at arbeidstakere til sjøs nå har tilnærmet de samme rettighetene som arbeidstakere på land, men tilpasset de særlige forhold som gjelder på skip. bestemmelsen er overdragelse av en «samlet virksomhet» til ny eier i seg selv ikke saklig grunn for oppsigelse av et mannskap. Bestemmelsen om oppsigelsesvern skiller imidlertid mellom overdragelse av et enkelt fartøy og en «samlet virksomhet». Overdragelse av et enkelt fartøy: Rettspraksis viser at overdragelse av et enkelt skip ikke er omfattet av oppsigelsesvernet i skipsarbeidslovens paragraf 5-6 (4). Dette fremgår av dom i sak «Port Royal», jfr. ND 2001 s. 179. Dommen er avsagt før den nye skipsarbeidsloven, men har presedens også i dag. Utgangspunktet for denne tolkningen synes å være at sjømannen ble ansatt i rederiet og ikke på det enkelte skip, og at salg av skipet dermed ikke skulle gi grunnlag for overføring av ansettelsesforholdet. Det er også slik at i de fleste tilfeller vil overdragelse av et enkelt skip ha karakter som overdragelse Monica Gjerde Sperre er partner og advokat ved Steenstrup Stordranges kontor i Ålesund. Hun har betydelig erfaring med arbeids- og skipsarbeidsrett, og har blant annet vært foreleser og sensor for maritim utdanning i Ålesund. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo kan Steenstrup Stordrange bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), og publiserer bloggen fiskejuss.no. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 27 Som en grunnregel vil overdragelse av ett enkelt skip i et rederi ikke være omfattet av oppsigelsesvernet. Det er først og fremst ved overdragelse av «samlet virksomhet» at rettigheter og plikter i ansettelsesforholdet overføres til nye eier. av eller bytte av driftsmiddel og hvor da andre hensyn trer inn. Det drøftes imidlertid om bestemmelsen om oppsigelsesvern av mannskapet likevel kan komme til anvendelse dersom rederiet kun har ett skip og dette overdras sammen med rederiets administrasjon. I denne situasjonen kan det blir et spørsmål om arbeidsforholdet videreføres til ny reder. Overdragelse av «samlet virksomhet»: Det er særdeles viktig å understreke at bestemmelsen i skipsar beidslovens paragraf 5-6, fjerde ledd regulerer oppsigelsesvernet ved overdragelse av en «samlet virksomhet». Den opprettholder rettstilstanden etter den gamle sjømannslovens paragraf 19, nr. 1 femte ledd, både når det gjelder hvilke overdragelser bestemmel sen omfatter, og rettsvirkningene av overdragelsen. Tidligere sjømannslovs paragraf 19, nr 1, femte ledd fastsatte at en virk somhetsoverdragelse alene ikke var saklig grunn for oppsigelse av mannskap. Denne rettstilstand videreføres i den nye skipsarbeids loven. 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Bestemmelsen i skipsarbeidslovens paragraf 5-6 (4) innebærer at det skjer en overføring av ansettelsesforholdet ved overdragelse av arbeidsgivers virksomhet. Rettsvirkningen av at det foreligger en slik overdragelse, er derfor at rettigheter og plikter etter ansettelsesforholdet som et utgangspunkt overføres til ny eier. Som hovedregel vil altså arbeidsforholdet fortsette som før, men med overtakende virksomhet som arbeidsgiver. Spørsmålet blir når det kan sies å foreligge en overdragelse som medfører at ansettelsesforholdet overføres, med andre ord når det foreligger en virksomhetsoverdragelse i lovens forstand? Ved vurderingen må det tas i betraktning at skipsarbeidsloven nå langt på vei skal tolkes i samme retning som arbeidsmiljølovens bestemmelser. Begrensningen ligger i at det må tas hensyn til de særlige forholdene på sjøen. Det er antatt at forståelsen av reglene om virksomhetsoverdra gelse i arbeidsmiljølovens kap. 16 og EUs direktiver om virksom hetsoverdragelse kan gi en viss veiledning, men man må være varsom med å trekke for vidtgående slutninger. Bestemmelsen om overføring av ansettelsesforhold i skipsarbeidslovens paragraf 5-6 kommer til anvendelse dersom den enheten som overføres er en «samlet virksomhet» i lovens forstand. Videre må det vurderes om det er skjedd en «overdragelse», og om den delen som er overført har bevart sin identitet etter transaksjonen. Hvorvidt det overføres en «samlet virksomhet» må vurderes konkret. Vurderingen må bygge på virksomhetens karakter før og etter overføringen. Det antas at det må ha funnet sted overføring av en selvstendig økonomisk enhet som bevarer sin identitet etter overføringen. Selvstendighet i teknisk, organisatorisk og arbeidsmessig forstand vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved overdragelse av hele rederiet med skip og landorganisasjon er det på det rene at reglene om oppsigelsesvern i paragraf 5-6 (4) får anvendelse. Overdragelse Det legges til grunn at «overdragelse» viser til avtalebaserte overføringer. Overdragelse omfatter både kjøp, salg og andre gjensidig bebyrdende avtaler om overføring. Det fremgår av skipsarbeidslovens forarbeider at det ikke er stilt strenge krav til hva som omfattes. Så lenge det skjer en overføring innenfor en kontraktuell ramme, trenger det ikke nødvendigvis være et direkte avtaleforhold mellom overdragende og overtakende virksomhet. Overdragelse av aksjer medfører i seg selv ikke en formell endring i partsforholdet, og omfattes derfor ikke av reglene. Overdragelse av del av virksomhet På landbaserte arbeidsplasser hvor arbeidsmiljølovens bestemmels er regulerer nærværende forhold, vil reglene om virksomhetsover dragelse komme til anvendelse også ved overdragelse av del av virksomhet, jfr. arbeidsmiljølovens paragraf 16-1 første ledd. Dette er en klar forskjell fra skipsarbeidslovens regulering. EU-direktivene om virksomhetsoverdragelse gjelder ikke for sjøgående skip, og ble ikke gjennomført i den gamle sjømannsloven. Det legges til grunn at denne forståelsen videreføres i skipsarbeids loven. Forskjellen er altså tilsiktet, og gjenspeiler at særlige hensyn gjør seg gjeldende i skipsfart. Det legges derfor til grunn at det stilles strengere krav til omfanget av den overførte enheten i sjøfarten. Dersom rederiet driver innen flere segmenter og skiller ut og selger et virksomhetsområde, f.eks. supplydelen av et rederi som også driver en flåte med fiskefartøy, kan det være tale om virksomhetsoverdragelse. I slike tilfeller vil ikke de hensyn som taler mot virksomhetsoverføring ved salg av et enkelt skip slå til. I slike tilfeller vil det bli spørsmål om det som overføres er en tilstrekkelig selvstendig enhet. Det stilles ingen krav til størrelsen på enheten, poenget er om enheten består av tilstrekkelige ressurser til å kunne utøve sitt formål. Skipsarbeidslovens paragraf 5-6, fjerde ledd, viderefører det materielle innholdet fra sjømannslovens paragraf 19, nr. 1 femte ledd. Lovforarbeidene gir følgende føring: «Der arbeidstaker er ansatt i en tra- disjonell rederivirksomhet og denne overdras samlet, vil bestemmelsen komme til anvendelse. Et typisk eksempel vil være fusjon mellom aksjeselskaper. Bestemmelsen vil ikke komme til anvendelse der en slik rederivirksomhet overdrar et enkelt skip.» Det vil fremdeles knytte seg en viss usikkerhet til situasjonen der deler av den tradisjonelle På land gjelder oppsigelsesvernet også ved overdragelse av del av virksomheter. Slik er det i utgangspunktet ikke på sjøen. Men om man driver innen flere segmenter, og selger det ene av disse, f.eks. fiskebåtene i et rederi som også driver en flåte av supplyskip, kan det være tale om en hel virksomhetsoverføring. rederivirksomheten overdras. En rederivirksomhet kan imidlertid omfatte flere klart avgrensede og selvstendige virksomhetsområder. I slike tilfeller mener departementet at en samlet overdragelse av et virksomhetsområde bør anses som slik dersom enheten i det vesentlige beholder sin identitet etter overføringen. Dette vil f.eks. kunne være tilfellet ved fisjon av et aksjeselskap eller ved at et selskap For arbeidsforhold på land er det arbeidsmiljøloven som gjelder. Utgangspunktet for skipsarbeidsloven er å gi de samme lovbeskyttede rettigheter til folk som jobber på sjøen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 29 Verden går heldigvis videre. Da dette bildet ble malt var nok neppe noen av fiskerne lovbeskyttet mot oppsigelse. De hadde jobb på fiskebåteierens vilkår og velsignelse, og ikke noe annet. stifter et eget datterselskap hvor ansettelsesforholdet til de seilende ansatte blir overført. Lovforarbeidene omtaler også de situasjoner som kan oppstå ved bruk av bemanningsselskap: «Kjernen i utkastet til paragraf 5-6, fjerde ledd er at der ar beidstaker er ansatt i et selskap som bemanner skip, vil bestem melsen komme til anvendelse ved samlet overdragelse av beman ningsvirksomheten. Dette gjelder ikke dersom det er bemanningen av et enkelt skip som overtas av et annet selskap. Departementet er enig med utvalget i at det kan tenkes enkelte Produsent av førsteklasses laks fra vestlandske fjorder Erko Seafood AS har hovedkontor i Bergen men produksjonen foregår i Jondal, Sveio, Øygarden, Masfjorden, Solund og Hyllestad kommuner. Pr. i dag har selskapet 28 ansatte. Ved siden av å produsere laks og ørret er Erko Seafood AS medeier i to settefiskanlegg. Lialaks med 70% eierandel og Nesfossen Smolt AS med 33% Totalt har Erko Seafood AS i dag 10 oppdrettskonsesjoner for produksjon av laks og ørret med et forventet produksjonsvolum på ca. 12.500 tonn sløyd produksjon. Chr. Mikelsensgt. 6B. 5012 Bergen - Tlf: 55 36 11 00 - Epost: [email protected] - www.erkoseafood.no 30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 andre overdragelsessituasjoner der reglene bør komme til anven delse. Dersom et bemanningsselskap er særlig tett tilknyttet selskapene som eier eller drifter skip, f.eks. ved å inngå i samme konsern, kan det tenkes at overdragelse av andre selskaper i konsernet i realiteten også skal anses som en overføring av ansettelsesforholdet av arbeidstakeren i bemanningsselskapet. Det vises i denne sammenheng til Høyesteretts dom i Rt. 2012 s. 983 (Songa Servises). Departementet kan således ikke slutte seg til Rederiforbundets utkast til lovtekst. Organiseringen av skipsfart er blitt kompleks. Jo mer sammensatte ansvarsforholdene er, jo viktigere er det etter departementets syn med en konkret vurdering av hva som er overdragelse av en samlet virksomhet. At det ligger en viss fleksibilitet i uttrykket en samlet virksomhet, er altså tilsiktet. Departementet er enig med Rederiforbundet om at managementavtalen vil danne utgangspunktet ved vurdering av rettsforholdene ved en virksomhetsoverdragelse. De ansatte vil imidlertid ikke være parter i en managementsavtale, som gjerne vil være inngått mellom arbeidsgiver på den ene siden og rederiet slik dette er definert i skipsarbeidsloven og/eller den som har den kommersielle inter esse i driften av skipet, på den annen side.» Overdragelse som oppsigelsesgrunn Poenget med skipsarbeidslovens paragraf 5-6, fjerde ledd, er at overdragelsen av virksomheten i seg selv ikke kan benyttes som oppsigelsesgrunn. Det kan imidlertid foreligge saklig grunnlag for oppsigelse på bakgrunn av andre forhold. Grunnlaget for oppsigelse må derfor vurderes konkret, der alle omstendigheter tas i betraktning. Dersom den nye arbeidsgiver foretar oppsigelse, skal det ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig legges vekt på om begrun nelsen kunne anses som saklig om overdragelsen ikke hadde fun- net sted. Det blir derfor spørsmål om oppsigelsen ville stått seg etter noen av de øvrige opphørsbestemmelsene. I en slik vurdering kan den nye arbeidsgiver ikke nøye seg med bare å si opp folk fra den virksomheten som er overtatt, men den samlede virksomheten må ses under ett. den overtakende virksomhet, så vil arbeidsforholdet normalt opphøre med virkning fra overføringstidspunktet. Oppsummering Reder og arbeidsgiver bør i forkant av overdragelse foreta en konkret vurdering av omfanget av den Rådet fra advokat Monica Gjerde Sperre er enkelt; ved snakk om salg av fiskebåter bør redere og mannskap sette seg sammen i forkant og drøfte grundig hvilke konsekvenser dette vil ha for arbeidsforholdet. På den måten unngår man ubehagelige overraskelser. Konsekvensen ved virksomhetsoverdragelse Rettsvirkningen av at det foreligger en overdragelse av «samlet virksomhet» er altså oppsigelsesvern etter skipsarbeidslovens paragraf 5-6 (4). Bestemmelsen fastsetter et forbud mot oppsigelse som alene har sin årsak i virksomhetsoverdragelsen. Det vil videre skje en videreføring av rettigheter og plikter etter hyreavtalen, overføring av ansiennitet og overføring av ansvaret etter ferieloven. Den klare hovedregel er videre at den ansatte kan reservere seg mot overføring av ansettelsesforholdet, men han har ingen valgrett. Det innebærer at dersom den ansatte motsetter seg overføring til transaksjonen som er aktuell. Dersom konklusjonen er at det vil skje en virksomhetsoverdragelse, bør mannskapet informeres så tidlig som mulig. I denne forbindelse er det videre sentralt å se hen til tariffbestemmelsene og de regler som gjelder ved salg eller annen omorganisering her. Mannskap og arbeidsgiver bør i samråd med tillitsvalgte arbeide frem en konkret plan for gjennomføring av virksomhetsoverdragelsen, og i den anledning informere arbeidstakerne om konsekvensene av overføringen av arbeidsforholdet. Erfaringsmessig leder dette til en god prosess, der rederne kan være i forkant og derved sørge for at overdragelsen kan gjennomføres uten overraskelser for verken ny eller gammel reder. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 31 Jon Hindar (57) er født 10. november 1956 i Oslo. Han er gift og har en datter og en sønn. Datteren er veterinær og jobber i nærheten av Oxford. Sønnen studerer historie. Hindar har en lang karriere bak seg, og er vant til å jobbe hardt. Det må han forvente å fortsette med om japanske Mitsubishi overtar Cermaq. I japanske selskaper jobber folk både hardt og lenge. (Foto: Thv jr.) 32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 månedens inter vju Jon HINDAR DA GEIR ISAKSEN I MARS 2012 BRÅTT meddelte at han hadde takket ja til å bli konsernsjef i NSB — endog frivillig, var mange spente på hvem som skulle overta ledelsen av Cermaq ASA. Vi må innrømme at navnet Jon Hindar var totalt ukjent for oss. Kanskje ikke så rart. Den daværende 55-åringen fra Oslo hadde overhode ingen bånd til fisk og sjømat, bortsett fra en tradisjon med å fiske laks og sjøørret sammen med sin eldre bror. I og med at vi ikke har for vane å fly på kvartalspresentasjoner til børsnoterte sjømatselskaper — det overlater vi til analytikerne, har vi heller ikke for vane å snakke med Jon Hindar. Av og til har våre veier krysset, og da har vi alltid med interesse lyttet til det han har sagt. Konsernsjefen i Cermaq er jo en betydningsfull og svært innflytelsesrik person i norsk sjømatnæring. Gjennom store deler av 2013 var Hindar ekstra mye i medias fokus. Når de to største sjømatselskapene i Norge braker sammen, blir det nødvendigvis mye støy. Og når det ene på toppen prøver å kjøpe det andre på billigsalg, fyker gnistene. Nå endte det hele i tilsynelatende harmoni. Men vi ser ikke bort fra at det vil gnistre til igjen mellom Jon Hindar og Alf-Helge Aarskog når staten bestemmer seg for å selge Cermaq. Skal vi tippe at det skjer i løpet av 2015? Slik lød innledningen på dette intervjuet med Cermaqsjef Jon Hindar. Men det var før meldingen kom mandag 22. september om at japanske Mitsubishi hadde kommet med et oppkjøpsbud på Cermaq. Etter å ha forhandlet i all hemmelighet i flere måneder, var Mitsubishi og styret i Cermaq blitt enige om en salgspris på ca. 8,8 milliarder kroner, eller 96 kroner pr. aksje. Men det nevnte selvfølgelig ikke Jon Hindar med ett eneste ord da vi uken før ble innvilget audiens for å lage dette intervjuet. Da vi spurte om Cermaqs fremtid og mulige friere, smilte han bare blidt og mente at det var et umulig spørsmål å svare på. Så gikk det altså fem dager, og det mest sansynlige svaret er at Cermaq i løpet av en drøy måned havner på hendene til Mitsubishi — et av de gamle, ærverdige og største japanske handels- og industrikonsernene, og med et utall ulike selskaper og virksomheter i porteføljen. I alt har Mitsubishi godt over 600 datterselskaper. Mest kjent er sikkert bilene. Men det er også en god del sjømat i konsernet, selv om dette fort drukner i alt det andre. Mitsubishi driver blant annet oppdrett i Chile, og med Cermaq på laget vil den japanske industrikjempen passere Lerøy Seafood Group som verdens nest største oppdrettsselskap. Men nå er løypa på ingen måte lagt. Staten har indikert at den vil akseptere tilbudet som står frem til 20. oktober, men har tatt forbehold om å kunne selge til andre som måtte komme med høyere tilbud. Dermed er altså «kampen» om Cermaq i gang. Kanskje møtes Alf-Helge Aarskog og Jon Hindar enda raskere enn vi antydet i innledningen over. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 33 GOD KVALITET OG SMAK HOS FERSK FISK GJENNOM HEILE VERDIKJEDA Superfresh -den enkle måten å auke hylletid og marknadsområde Superfresh er ein aktiv emballasje som består av ein CO²-emitter pakka i gasstett emballasje. Forsking viser at laks kan halde seg fersk i inntil 20 dagar når han er pakka med denne metoden. Tilbudet fra Mitsubishi ligger noe over det Marine Harvest var villig til å betale i 2013. Hvor mye avhenger av øynene som ser, og hvordan man priser risiko. De første signalene fra ledelsen i Marine Harvest indikerer at det ikke er aktuelt å by på Cermaq. Men når børsnoterte selskaper uttaler seg, er som kjent ingen ting aktuelt før det er aktuelt! Analytikere vi har snakket med tviler på om noen vil by mer enn Mitsubishi. Og om noen gjør det, kan vi jo ikke utelukke at Mitsubishi hever sitt tilbud. Det blir uansett en spennende måned, ikke minst for de ansatte i Cermaq. Innen dette kommer på trykk, vet vi sikkert mer. Foreløpig gjør ikke tilbudet fra Mitsubishi det nødvendig å gjøre store endringer i dette intervjuet. Jon Hindar vil sikkert mene at det er et akseptabelt tilbud, men garantert ikke kaste seg ut i spekulasjoner om hva som kommer til å skje de neste ukene. Hvordan det vil påvirke hans egen arbeidssituasjon er også umulig å si — ikke minst for Hindar selv. Med noen få unntak, fortsetter vi derfor dette intervjuet som om ingen ting har skjedd. JON HINDAR BLE FØDT 10. november 1956 i Oslo. Tre dager før var radio-stjernen Rolf Kirkvaag en av de overlevende etter en drama tisk flystyrt i Os i Østerdalen, en begivenhet som preget nyhetsbilde i Norge atskillig mer enn at unge Hindar kom til verden. Faren, bratsjisten Johannes Hindar, spilte i Hindarkvartetten, Norges ledende kammermusikkensemble. Kvartetten var aktiv fra 1944 til 1980, spilte mange hundre konserter i inn- og utland og var med på en rekke radio- og TV-sendinger. Sammen med brødrene Levi og Peter spilte faren fast i Oslo Filharmoniske Orkester. — Dessverre arvet jeg litt for lite av familiens musikalske evner til å satse på en fremtid som profesjonell musiker. Jeg spiller gitar, men mest til husbruk. Etter artium ved Eikeli gymnas, studerte jeg kjemi ved NTH i Trondheim. Da jeg var ferdig i 1980 var planen å ta en doktorgrad ved MTI i Boston, et svært prestisjefullt universitet. I stedet ble jeg innkalt for å avtjene militærtjenesten ved Forsvarets Forskningsinstitutt utenfor Lillestrøm. Dermed røyk i For meir informasjon om Superfresh ta kontakt med Vartdal Plastindustri på [email protected] Vår fokus på kvalitet og service gir deg det optimale produktet Høy kompetanse og et mangfoldig tilbud gjør oss til et naturlig valg - uansett behov! Telefon: (+47) 77 66 15 50 TROMSØ • FINNSNES • HARSTAD • LØDINGEN www.norskfisk.no 34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 De kaller husrekken «barcode» fordi den ligner på strekkodene vi finner på varer i butikkene. Cermaq har hovedkontor i 15. etasje i Dronning Eufemias gt. 16, som er det store svarte bygget midt i bildet. – også kalt Visma-bygget. Eufemia var en nordtysk fyrstedatter som ble gift med Kong Håkon 5. Magnusson i 1299. Kontrasten er enorm fra Steigen i Nordland, der Cermaq har mye av sin produksjon, til «barecode-rekken» i Bjørvika. De store verdiene i selskapet skapes i distriktsområdene langs kysten av Norge, Chile og Canada — ikke på hovedkontoret i Oslo. Virksomheten i Steigen har de senere årene gitt strålende økonomiske resultater. (Foto: Karoline O. A. Pettersen) realiteten muligheten til å studere ved MTI. Tidlig i 1981 overtok Ronald Reagen som president, og skjerpet kravene for utlendinger til å studere i USA. Da denne muligheten ble vanskeliggjort, begynte jeg i stedet å jobbe ved Standard Telefon og Kabelfabrik i Oslo, forteller Hindar. Det ble starten på en lang industri-karriere. Vi skal ikke gå i detaljer, bare nevne at han jobbet fem år for British Petroleum i Geneve — hvor han møtte sin kone, og deretter som daglig leder i et datterselskap i Dyno-konsernet. Så var han i ledergruppen for sprengstoff-divisjonen i Dyno i fem år, før han i 1997 ble partner og adm. direktør i Fondsfinans i Oslo. — Det ble noen ekstremt hektiske år. Meklere jobber ofte når andre sover, og gjerne i påsken, pinsen og andre høytider når man litt uforstyrret kan gjøre børssensitive transaksjoner. Jeg tjente selv- følgelig ufortjent mye penger. Etter hvert fant jeg også ut at jeg trivdes bedre som industri- enn som finansmann. Da jeg fikk tilbud om å overta som adm. direktør i Dynal Biotech AS, slo jeg til. Da denne bedriften noen år senere ble solgt, fulgte jeg delvis med på lasset. De nye eierne ville nemlig ha meg over til hovedkontoret i San Diego i California som divisjonsleder for en annen divisjon enn den Dynal tilhørte. Hovedgrunnen til at jeg takket ja var at barna fikk anledning til å gå på skole i USA. Vi trivdes svært godt og jobben var utrolig spennende. Men året etter ble mor syk, og vi bestemte oss for å flytte hjem til Norge. Dagen etter — faktisk helt tilfeldig — ble jeg spurt av gründer Alf Bjørseth om å gå inn som leder for solenergi-selskapet Norsun AS, som nettopp var etablert. Der var jeg i fem år, før tilbudet kom om å overta som konsernsjef i Cermaq ASA. — Var du i tvil om å påta deg jobben? — Man er jo aldri helt sikker når man skifter jobb. Men jeg forhørte meg godt, og fikk bare positive tilbakemeldinger. Jeg har alltid vært opptatt av å jobbe med dyktige folk, og dem er det mange av i Cermaq. Det gjorde beslutningen enkel. Dessuten er det jo en stor utfordring å være konsernsjef i et børsnotert selskap. — Hva vurderte du selv som dine sterkeste sider for jobben? — Mine internasjonale erfaringer. Cermaq er et internasjonalt selskap med betydelige aktiviteter i Sør-Amerika, en verdensdel jeg kjente relativt godt fra før. Jeg har også gode relasjoner til mange av de største markedene for norsk laks. Som tidligere leder for store organisasjoner mente jeg dessuten at jeg behersket denne delen av jobben. Jeg kom f.eks. et godt stykke opp i hierarkiet i BP, et av verdens største selskaper. — Etter snart to og et halvt år som Cermaq-sjef, hva vil du si om det å lede et børsnotert oppdrettsselskap i Norge? — Aller først at jobben er morsom. Fiskeoppdrett er en fantastisk spennende bransje, fortsatt ung og klar for videre strukturering. Mye endrer seg fort, og det gjør jobben som konsernsjef både dynamisk og utfordrende. Videre har jeg lært meg hvor viktig næringen er i de lokalmiljøene vi opererer, og hvilken betydning den har for matforsyningen totalt sett. Laks er dessuten et veldig sunt og godt produkt. Alle vegger vender altså mot sør, for å si det litt poetisk. Videre har næringen et viktig forvaltningsansvar. Den må drive bærekraftig i vid forstand — overfor miljø, fiskehelse, urbefolkninger og fagforeninger, for å nevne noe. — Ble jobben mindre "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 35 Jon Hindar oppriktig talt — Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — At jeg er initiativrik, utålmodig og kanskje entusiastisk. — Hva er din beste egenskap? — Det vet jeg ikke. I jobbsammenheng trolig at jeg kan glede meg over andres dyktighet og suksess. Jeg blir mer stolt enn misunnelig når andre gjør det bra, for å si det slik. — Og din dårligste? — Må du spørre om det! Noen ganger kan jeg nok virke utålmodig og urimelig krevende. — Når blir du skikkelig sint? — Når jeg føler meg urettferdig behandlet. — Hva gjør deg glad? — At familie og venner har det bra. — Hva liker du å gjøre i fritiden? — Fritid??? Neida, bare tull. Jeg er faktisk flink til å koble helt av når jeg har fri. Da går jeg gjerne i fjellet. Jeg har alltid drevet med skisport — hoppet, gått langrenn og stått randonee. Randonee er idretten for alle som er glade i bratte motbakker, fantastisk natur, fjelltopper og fartsfylt skikjøring. I år ble jeg faktisk valgt som styreleder for Foreningen til Ski-Idrettens Fremme, eller Skiforeningen i dagligtale. Det så jeg på som en stor ære. — Favorittrett? — Jeg er svært glad i mat. Kveite står høyt på favorittlisten. — Hvilken bok leste du sist? — Jeg leser ofte flere bøker parallelt. Den jeg husker aller best akkurat nå er «En mann ved navn Ove», av den svenske forfatteren Fredrik Backman. En fenomenal bok som jeg virkelig anbefaler. — Favorittmusikk? — Bach. — Hva ser du helst på TV? — Skisport. — Velg deg et annet yrke? — Hadde jeg hatt evner; kunst og musikk. 36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Men det har jeg altså ikke. Jeg er som sagt veldig opptatt av fjellsport og skiidrett. Skulle jeg jobbe med noe annet, måtte det være i den tilknytningen. — Hva mener du om fiskeripressen? — Jeg er imponert over innsikten og kunnskapsnivået til analytikere og skribenter. Det hadde jeg faktisk ikke forventet da jeg begynte i bransjen. Jeg er selvfølgelig ikke enig i alt som blir skrevet, men det er en annen sak. — Hvem var ditt ungdoms ideal? — Ingen konkret person. Men jeg har jo alltid sett opp til mine foreldre og min eldre bror. — Har du et livsmotto? — Nei. — Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? — Det er så mange at det blir feil å trekke frem ett navn. Jeg har vært heldig, og har jobbet med mange svært dyktige folk. Av og til har jeg faktisk valgt jobb nettopp med dette som siktemål. — Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? — Å gå på ski. Men nå spøker det for skikarrieren. Ryggen og skulderen har slått seg helt vrang, og forleden ble jeg nærmest avskiltet av en ortoped. — Hva liker du minst å gjøre? — To ting: å rydde og å finne frem reiseregninger. — Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? — At jeg alltid kommer for sent til middag? — I dag også? — Nei. I dag skal jeg lage middagen; lammecarre! — Imponerende! Du kan lage mat? — Njaaa; det er rester fra søndag...! — Hva gjør du om 5 år? — Jeg er i alle fall ikke pensjonist. — Hva kunne du gå i demonstrasjonstog i mot? — Rasisme og intoleranse. — Hvis du fikk en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? — Brukt hele dagen på å finne ut hvordan vi kan få konsesjonssystemet i oppdrettsnæringen til å fungere bedre. — Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort? — Kjøpt en god del aksjer i Cermaq. Resten av pengene hadde jeg brukt på aksjer i chilenske oppdrettsselskaper. I øyeblikket tror jeg at «oppsiden» er større i Chile enn i Norge. interessant da EWOS ble solgt? — Egentlig ikke. Omsetningen ble nesten halvert, men antall ansatte gikk ikke så mye ned. Jeg mente dessuten at det var riktig å selge EWOS, selv om jeg beklager at vi havnet i en situasjon som gjorde dette aktuelt. Det at vi nå kan konsentrere oss om ett forretningsområde, har etter min oppfatning gjort Cermaq til et bedre oppdrettsselskap. — Har jobben vært som forventet? — Ingen toppstillinger blir som man forventer seg. Jeg hadde f.eks. ikke regnet med å måtte bruke så mye tid på strukturelle problemstillinger. Særlig 2013 ble hektisk på dette området. Men kjøp og salg av virksomheter er jo samtidig noe som passer meg godt. Opp gjennom årene har jeg jobbet mye med slike problemstillinger. — Hva liker du best å jobbe med, og hvilke arbeidsoppgaver er ikke like artige? — For å si det slik; jeg liker bedre å jobbe med strategi og utviklingsmuligheter enn med kontrolloppgaver. — Altså mer med veien videre enn med driften i dag? — Nei, ikke det. Jeg er svært opptatt av drift. Man kan være så god man vil på andre områder; til syvende og sist er det driften som teller. Men kontrollarbeid og gjennomgang av store regneark, som også er en del av min hverdag, er ikke det jeg liker best. — Hva er lederfilosofien? — Ledelse er et fag jeg har studert, men man blir ingen god leder av den grunn. Jeg har heller ikke tykke bøker om emnet på nattbordet. Å påstå at jeg har en ledelsesfilosofi blir uansett for pretensiøst. I og med at jeg liker å stole på folk, blir frihet under ansvar kortversjonen av den måten jeg ønsker å lede på. — Reiser du mye? — Nei. 3-4 ganger til Chile i løpet av året, noen ganger til Canada og ikke så ofte som jeg burde til Nordland og Finnmark. Jeg har nok reist mye mer før. CERMAQ ER VERDENS TREDJE største produsent av oppdrettslaks, og forventer i år å selge litt over 150.000 tonn. Selskapet har vært notert på Oslo Børs siden oktober 2005, omsatte i fjor for 5,9 milliarder kroner om vi holder EWOS utenom og har ca. 4.400 ansatte, hvorav vel 600 i Norge. Spør noen konsernsjefen om hva han vil fremheve som selskapets sterkeste sider, svarer han slik: — Bærekraftig havbruk er en sentral del av vår visjon. På dette området gjør vi ingen kompromisser, og her er det min ydmyke påstand at vi ligger helt i front. Bærekraft — ikke bare miljømessig, men også innen HMS, ligger i Mye av Cermaqs styrke er at konsernet har produksjon i tre ulike land. Av det samlede salget i 2013 på 142.300 tonn, ble 76.100 tonn solgt fra Chile. Av dette var 41.000 tonn atlantisk laks, 22.800 tonn coho og 12.300 tonn ørret. Her fra en av lokalitetene i Chile. (Foto: Cermaq) ryggmargen på alle som jobber i selskapet. Videre har vi god risikospredning gjennom produksjon i tre geografiske regioner — Nordland og Finn- Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Cermaq ASA i millioner kroner, 2004-2013. *) 2004200520062007200820092010201120122013 Omsetning : 4.997 5.367 Driftsresultat : 266 785 Resultat før skatt : 186 724 Resultatgrad : 3,7% 13,5% Sum aktiva : 4.980 6.636 Egenkapital : 2.472 3.522 EK-andel : 49,6% 53,1% *) Tallene for 2013 omfatter ikke EWOS. 7.534 1.288 1.240 16,5% 6.895 4.262 61,8% 7.721 467 455 5,9% 7.425 4.218 56,8% 9.832 8.972 9.991 11.634 11.919 5.870 177 546 1.952 1.007 326 2.877 – 31 2251.9441.005 3092.848 – 0,3% 2,5% 19,5% 8,6% 2,6% 48,5% 10.385 8.266 9.613 10.357 12.081 13.796 4.292 4.329 5.729 6.113 5.656 9.601 41,3% 52,4% 59,6% 59,0% 46,8% 69,6% Tabell 2: Økonomiske nøkkeltall for Cermaq Norway AS i millioner kroner, 2004-2013. *) 2004200520062007200820092010201120122013 Omsetning : 343 390 465 591 811 933 1.404 1.175 1.368 2.008 Driftsresultat: 1 – 2 165 93 102 178 502 209 21 447 Resultat før skatt : – 4 2159 94 65151463244 – 2 317 Resultatgrad: –1,2% 0,5% 34,2% 15,9% 8,0% 16,2% 33,0% 20,8% –0,1% 15,8% Sum aktiva : 231 296 754 1.084 1.304 1.438 1.674 1.865 2.249 2.434 Egenkapital : 26 30 255 323 333 441 775 950 1.019 1.185 EK-andel : 11,3% 10,1% 33,8% 29,8% 25,5% 30,7% 46,3% 50,9% 45,3% 48,7% *) Cermaq Norway AS omfatter oppdrettsvirksomheten i Norge. Etter salget av EWOS sto denne i 2013 for 34,2% av den totale omsetningen i konsernet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 37 Strandalogistikk 1 2 3 5 7 10 6 4 - Fish at Your Fingertips 1 Stranda vakuumpumpe 2 Stranda silkasse med lusefilter 3 Helix sederingstank 4 Slagbedøvelse 5 HeliX Råstofflager med sidelasting 6 Stranda Baader - celle med Knuro og Vizera 7 Stranda Fellesvakuum 8 Kontrollinje for sløyd fisk 9 HeliX Bufferlager med sidelasting 8 9 mjelve design 10 StraKS Kontrollsystem Stranda Prolog AS | Langøyneset, 6530 Averøy | 71 40 14 00 | www.stranda.net Hjelper kundene til suksess! Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk! RESEARCH FACILITY VESO APOTEK VESO Vikan Fiskehelse • Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid • En nøytral samarbeidspartner • Konkurransedyktige priser www.veso.no 38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 • Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk • Bred fagkompetanse innen fiskehelse • Konkurransedyktige priser Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70 — Man kan være så god man vil på alle andre områder — uten god drift er man sjanseløs, sier Jon Hindar. Det som foregår langs merdkanten er med andre ord helt avgjørende for å lykkes. Da er det viktig å følge godt med. (Foto: Cermaq) mark i Norge, region X, XI og XII i Chile og British Columbia i Canada. Det er en åpenbar styrke. Dernest tenker vi langsiktig i alt vi gjør. Målsettingen er «risikojustert kostlederskap». På godt norsk betyr det at Cermaq skal ha de laveste kostnadene i produksjonen av laks, men uten at vi gjør kompromisser på risiko. — Henger noe av dette sammen med eierstrukturen? — Det tror jeg nok. Vår visjon og forretningsstrategi har solid støtte av hovedeieren. Staten er alltid opptatt av bærekraft og god risikoforståelse i det den gjør. — På hvilke områder må dere først og fremst bli bedre? — Det er relativt enkelt å svare på. Vi må redusere produksjonskostnadene i Chile. Hittil i år er kostprisen pr. kilo der borte ca. 6 kroner høyere enn i Norge. Lusesituasjonen er i ferd med å normalisere seg, men vi sliter fortsatt med bakteriesykdommen SRS (Salmon Rickettsial Syndrom) på atlantisk laks og ørret. Forbruket av antibiotika er for høyt. Dødeligheten er ikke stor, men fisken som dør av SRS gjør det gjerne like før slakting. Den veier altså mye. I løpet av 2015 mener jeg likevel at vi skal komme betydelig ned i kostpris i Chile, samtidig som andelen superior fisk øker. Dernest må vi satse enda mer på helse, miljø og sikkerhet. Vi gjør mye, men må og kan bli bedre. Dette gjelder i hele konsernet, og mest i Chile og Norge. Målet er å redusere fraværet som følge av skader med hele 50 prosent i 2014. I Chile og Canada ligger vi godt foran dette, i Norge litt etter. Den siste hovedutfordringen jeg vil nevne, er knyttet til salg og markedsføring. Til nå Cermaqs anlegg i Canada ligger i British Colombia. Her produserte selskapet i fjor 15.100 tonn laks til en verdi av 656 millioner kroner. Det ga et overskudd før finanskostnader og skatt på tett på 9 kroner pr. kilo. I Nordland var overskuddet til sammenligning 11 kroner pr. kilo. (Foto: Cermaq) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 39 Salget av EWOS har ingen betydning for de fôrprisene Cermaq betaler. Det er nøye avtalefestet. Oppdrettsanleggene i konsernet har alltid betalt markedspris for fôret, forteller månedens intervjuobjekt. (Foto: Cermaq) har vi vært mest opptatt av å produsere fisken. Heretter må vi ha mer fokus på hvordan vi selger den. Vi må med andre ord bevege oss nærmere sluttbrukerne. I Chile driver vi videreforedling, primært filetering. Kapasiteten er betydelig, hvilket gir oss stor fleksibilitet. Vi skjærer i fisken når det gir størst fortjeneste, selger rund om det lønner seg. I Norge og Canada har vi ingen foredlingsvirksomhet. På sikt — dette vil nok ikke skje til neste år eller i 2016 — tror jeg det er oppdrettsselskaper med et aktivt forhold til videreforedling og merkevarebygging som blir vinnere. Dette er ikke et problem for Cermaq i dag, men snarere en strategisk utfordring. — På hvilke områder er Cermaq best i forhold til de andre store oppdrettsselskapene i verden? — Det er ikke godt å si. Men i Norgesmesterskapet i lave driftskostnader tror jeg våre anlegg i Steigen kommer høyt opp. Her produserer vi på årsbasis nesten 1.350 tonn pr. konsesjon. 2013 BLE SOM NEVNT ET HEKTISK år for konsernsjefen i Cermaq. Oppkjøpet av 40 Copeinca ble nedstemt av aksjonærene, EWOS ble solgt og Marine Harvest kom med et oppkjøpstilbud som ikke ble akseptert. Jon Hindar behøver ikke å tenke seg lenge om når vi spør hvilke av disse hendelsene han beklager mest: — Jeg ble utrolig skuffet da oppkjøpet av Copeinca glapp. Dette hadde etter min mening vært et meget fornuftig strategisk grep for EWOS, men ble stoppet av Marine Harvest. En særdeles velorganisert kampanje klarte å overbevise tilstrekkelig mange av våre aksjonærer til å stemme nei. «Gulroten» var lovnaden om et strålende tilbud fra Marine Harvest om å overta Cermaq. Tilbudet kom, men var aldeles ikke strålende. Det ble totalt avvist av våre aksjonærer. — Kunne du ha gjort noe annerledes? — Vi må bli enda bedre på HMS, sier Jon Hindar. Målsettingen i 2014 er å redusere fraværet som følge av personskader med 50 prosent. Så langt i år ligger man litt bak dette målet i Norge. Det er ingen tvil om at mange arbeidsoperasjoner i oppdrettsnæringen innebærer risiko. (Foto: Karoline O. A. Pettersen) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 — Helt sikkert. Jeg kunne f.eks. ha gjort mer for å overbevise Marine Harvest om at oppkjøpet av Cermaq var mer fornuftig med Copeinca på laget enn uten. Vi kunne også ha vært enda mer aktive overfor egne aksjonærer for å få dem til å støtte oppkjøpet av Copeinca. Men i slike sammenhenger er det alltid lett å være klok i etterkant. — Ble du forbannet? — Ja, jeg må ærlig innrømme at jeg ble skikkelig forbannet der og da. Kanskje sa jeg en del dumme ting i kampens hete også. Men jeg er overhode ikke bitter. Og så var det selvfølgelig et lite plaster på såret at vi solgte de aksjene vi hadde i Copeinca med nesten 115 millioner kroner i fortjeneste. — Hva med salget av EWOS? — Slik situasjonen utviklet seg, var det etter min oppfatning helt rett å selge. Vi fikk en god pris — 6,5 milliarder kroner, og aksjonærene i Cermaq var fornøyde. I januar i år mot- tok de et rekordstort utbytte på 51 kroner pr. aksje. Det preget også fjorårsresultatet, som viste et overskudd før skatt på hele 2,8 milliarder. Men den beste industrielle løsningen for alle parter hadde nok vært at vi kjøpte Copeinca, og deretter fusjonerte med Marine Harvest. Jeg har hele tiden ment at en slik fusjon i prinsippet vil vært industrielt strålende, og åpne for en rekke positive synergimuligheter. — Mener du det i dag også? — Etter salget av EWOS er Cermaq et rendyrket oppdrettsselskap, og situasjonen er forandret. Men fortsatt mener jeg at en slik fusjon kan ha mye for seg. Om eierne av Cermaq og Marine Harvest kan enes om betingelsene for en slik fusjon, er en annen sak. — Har salget av EWOS bidratt til at Cermaq må betale mer for fiskefôret? — Nei. I Cermaq har vi alltid betalt markedspris for fôret, både før og etter salget av EWOS. Dette ble grundig formalisert da vi solgte EWOS. Fôret er hverken blitt dyrere eller billigere. — Marine Harvest bygger egne fôrfabrikker. Vil det gi lavere fôrpriser for de øvrige oppdretterne i Norge? — Et godt spørsmål. En fjerde fôraktør vil skape ny dynamikk. Hvordan det slår ut er vanskelig å si. Om produksjonsveksten av fisk blir mindre enn av fôr, vil konkurransen om kundene øke og i teorien gi prisnedgang. Samtidig må vi være realistiske. Fôrprisene bestemmes langt på vei av råvareprisene. Historisk har oppdretterne ønsket å ta risikoen både for råvareprisene og valuta-kursene. Det har gitt relativt lave marginer i fôrbransjen, men samtidig vesentlig mer stabil inntjening enn i oppdrettsnæringen. Derfor er det en illusjon å tro at fôrprisene vil synke mye Med produksjon på vestkysten av Canada og lengst syd i Chile, samt i Nordland og Finnmark blir det nødvendigvis en god del reising. Det er Jon Hindar godt vandt med fra før han ble ansatt i Cermaq. Her sammen med Synne Homble, konserndirektør juridisk og selskapsfunksjoner i Cermaq. (Foto: Cermaq) som følge av de nye fôrfabrikkene til Marine Harvest. En viss kortvarig prisnedgang, javel. Men på sikt tror jeg veksttakten i oppdrettsnæringen minst vil tilsvare veksten i fôrbransjen. Det tilsier ikke billigere fôr. — Er det smart av Marine Harvest å bygge fôrfabrikker? — Det vil vise seg. — Hva tror du? — Det kommer an på hva selskapet ønsker å oppnå. Det er ikke vanskelig å bygge fôrfabrikker. Den kompetansen kan kjøpes. Det som skiller gode og dårlige fôrprodusenter er innkjøp, logistikk og ikke minst formuleringen av fôret. På disse områdene — og særlig det siste, ligger det en enorm kompetanse i de veletablerte fôrselskapene som det vil ta tid for nye aktører å skaffe seg. Marine Harvest vil helt sikkert lykkes til slutt om selskapet satser de ressursene som kreves. Men det vil ta tid. Jeg vet ikke hva Marine Harvest er ute etter. Er det bedre og billigere fôr, tror jeg de vil slite. Er det å sende et strategisk signal til enkeltaktører i fôrbransjen om muligheten for sammenslåing, er nok budskapet oppfattet, tror månedens intervjuobjekt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 41 CERMAQ DRIVER SOM NEVNT oppdrett i Norge, Canada og Chile. Vi spurte Jon Hindar hvor de naturgitte forholdene er best? — Slik verden ser ut i øyeblikket er svaret Steigen i Nordland og region XII i Chile. Snakker vi om ekspansjonsmuligheter over tid, er nok svaret vestkysten av Nord-Amerika. Langs denne kysten er det enorme områder som egner seg ypperlig for lakseoppdrett. Uheldigvis er utbygging her helt uaktuelt av mange grunner. — Hvor vil produksjonskostnadene være lavest i gjennomsnitt over tid? — Det er vanskelig å si. Lenge var kostprisen pr. kilo desidert lavest i Chile. Skal man f.eks. bygge smoltanlegg er investeringene ned mot en tredjedel av i Norge. Men rask vekst og mange produksjonsrelaterte problemer, kombinert med strenge reguleringer, har snudd dette på hodet. De siste årene har produksjonskost nadene vært vesentlig høyere i Chile enn i Canada og Norge. Over tid, og om vi kunne øke produksjonen betydelig i Canada, tror jeg kostnadene pr. kilo kan bli svært konkurransedyktige også her. Norge vil alltid klare seg bra, men det generelle kostnads- og lønnsnivået vil alltid være drivende for produksjonskostnadene av oppdrettsfisk. I sum tror jeg altså ikke at det finnes noe fasitsvar på dette spørsmålet. — Hvilke av landene har det beste forvaltningsregime for oppdrett av laks og ørret? — Det er også vanskelig å svare på. Den offentlige forvaltningen av næringer vil jo alltid reflekterer myndighetenes politiske målsettinger, og disse varierer mellom de tre landene vi opererer i. Det jeg kan si, er at forvaltningen av oppdrettsnæringen i Chile har endret seg radikalt siden jeg overtok som konsernsjef i 2012. Det som tidligere var relativt fritt frem, er i dag svært strengt regulert. Fra vår side ser vi forvaltningsmessige svakheter i alle land. I Chile har myndighetene i mange tilfeller vært alt for sent ute med å pålegge utslakting av fisk, f.eks. ved høyt lusetrykk og virusinfeksjoner. I Canada er vi frustrert over at myndighetene bruker lang tid på å detektere virus. Ved pålagt utslakting dekker myndighetene mye av kostnadene. Det skjer ikke dersom selskapene selv beslutter å slakte. Da er det viktig at myndighe tene avdekker sykdomsutbrudd så fort som mulig, slik at slaktepålegget kan komme. Ved to anledninger i 2012 og 2013 måtte Cermaq selv beslutte utslakting for å beskytte resten av næringen. Vi kunne ikke vente på at myndighetene skulle bestemme seg. Det kostet oss mye penger. I Norge opplever vi alt for ofte ulik praktisering av regelverket. Det som er forbudt i en region, blir tillatt i en annen. Vi har også irritert oss over at myndighetene i enkelte tilfeller har vært litt for avventende med å pålegge utslakting. Det øker risikoen for spredning av lus og sykdommer. CERMAQ HAR SOM UTTALT målsetting å bli verdens nest største oppdretter av laks og ørret. Er det umulig å ta igjen Marine Harvest, spurte vi: — Selvsagt ikke, men denne målsettingen er egentlig bare et uttrykk for at vi ønsker å vokse. Om Lerøy Seafood Group, som er nest størst i dag, fortsetter å øke produksjonen like mye eller mer enn oss, endrer ikke det vårt mål. — Kan det være aktuelt for Cermaq å bygge egne brønnbåter? — Nei. — Hva ser du som de tre hovedutfordringene for Cermaq på kort og mellomlang sikt? — Det har jeg vel allerede svart på. Å redusere produksjonskostnadene i Chile, bli bedre på HMS og utvikle en mer aktiv markedsstrategi. Lønns- og kostnadsnivået gjør det vesentlig billigere å drive oppdrett i Chile enn i Norge. Å bygge smoltanlegg i Chile koster bare en tredjedel av det man må regne med her hjemme. (Foto: Cermaq) 42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Lakselus er et problem Cermaq tar på dypeste alvor. Jon Hindar mener at myndighetene i Norge må bli raskere til å pålegge utslakting når lusepresset i enkeltanlegg blir for høyt. Her tas fisk opp for å telle lus. (Foto: Cermaq) Om Mitsubishi er en fornuftig løsning? Hindar svarer slik: — Jeg mener at tilbudet fra Mitsubishi representerer en god løsning både for aksjonærene, organisasjonen, de ansatte og de lokalmiljøene vi opererer i. Den posisjonen Mitsubishi har etablert i Asia hva gjelder videreforedling og distribusjonskanaler, svarer godt opp en av Cermaqs strategiske utfordringer. Samtidig gir Mitsubishis posisjon i oppdrettsselskapet Salmones Humbolt i Chile gode synerimuligheter. Noe særlig mer kan man vel ikke forlange at konsernsjefen i Cermaq vil si på det nåværende tidspunkt. — Hvordan ser Cermaq ut om ti år? — For et spørsmål! Det er umulig å si. — Er du fortsatt sjefen? — Ikke om du legger CV-en min til grunn. Jeg har jo vært veldig flink til å skifte jobb de siste 30 årene. Men fra spøk til alvor. Vår største eier, altså staten ved Nærings- og fiskeridepartementet, har signalisert at de ikke ønsker å være hovedaksjonær i Cermaq. Staten har ikke dårlig tid, men før eller senere kommer aksjene for salg. Da er det to hovedscenarier; enten at nedsalget skjer på en slik måte at Cermaq består som selvstendig børsnotert selskap, eller at vi fusjonerer med en av de andre store oppdrettsselskapene i Norge. Jeg skal ikke ha sterke meninger om hva som er best. Det overlater jeg til styret og aksjonærene å be- stemme. Men for Oslo Børs og sjømatselskapene der, er det bra med selskaper med spredt eierskap og god likviditet i aksjen. — Det vil altså være ditt råd til styret? — Industrielt sett er det ingen ting i veien for at Cermaq kan fusjonere med flere av de andre store oppdrettsselskapene. Det vil gi fornuftige synergieffekter. Men norsk oppdrettsnæring trenger børsnoterte selskaper med god likviditet i aksjene. Det kan et selvstendig Cermaq være med på å sikre, om staten ønsker det. Slik svarte konsernsjefen fem dager før meldingen kom om at staten har akseptert et tilbud fra Mitsubishi. Vi må altså kunne konstatere at salget kom før og ikke senere. MYNDIGHETENE ER SKEPTISKE til videre vekst i oppdrettsnæringen på grunn av miljømessige utfordringer. Lus- og rømmingsproblematik ken er følgelig tema som opptar konsernsjefen i Norges I Chile har Cermaq stor foredlingskapasitet ved anlegget på Ancud. Det tar unna ca. halvparten av konsernets produksjon i landet. I Norge og Canada nøyer man seg med å produsere og slakte fisken. (Foto: Cermaq) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 43 tredje største oppdrettsselskap. Klare svar har han ikke: — Dette er problemstillinger næringen må lære seg å håndtere på en god og bærekraftig måte. I øyeblikket foregår en omfattende diskusjon i bransjen om hva man bør legge i begrepet «bære- kraftig vekst». Jeg håper vi kan bli enige om kriteriene, og at vi løser de miljømessige utfordringene knyttet til lus og rømming på en slik måte at regjeringen åpner for ny vekst. Det er nemlig mange gode grunner for at bransjen bør vokse. Mitsubishi er nok best kjent for bilene. Men konsernet driver med mye annet, også sjømat. I 2013 omsatte Mitsubishi for ca. 370 milliarder kroner og hadde et overskudd på nesten 65 milliarder. Kjøpet av Cermaq vil med andre ord bare være et lite gjesp for konsernledelsen. Samtidig må aktørene i næringen, også Cermaq, ta inn over seg at mange premissgivere ser på utfordringene med litt andre øyne enn vi gjør selv. Følgelig tror jeg ikke det er så veldig givende å diskutere hvor farlig rømming og lus egentlig er. La oss i stedet ha all fokus på å løse disse problemene. — Næringen etterlyser konkrete indikatorer for hva som kan aksepteres av miljøpåvirkninger fra fiskeoppdrett. Hva bør nivåene være? — Dette er også et spørsmål vi diskuterer internt i næringen, og som det er ulike svar på. Cermaq har sine oppfatninger som vi argumenterer for. Utad bør næringen snakke med en tunge. Jeg nøyer meg med å si at vi tar disse problemene på største alvor, og at det er noe vi skal klare å løse i fellesskap. — Hva er etter din mening det beste opplegget for vekst i Norge; salg av nye konsesjoner, utvidelse av MTB eller en kombinasjon. — La meg innlede med å si at vi i alle fall ikke bør følge oppskriften fra tildelingsrunden i 2009. Jeg er også i tvil om «grønne konsesjoner» er veien å gå, selv om denne varianten skapte utrolig mye kreativitet og innovative løsninger. Slike tildelingsrunder viser seg dessverre å skape masse advokatmat. FHL har tidligere gått inn for en kombinasjon av nye konsesjoner og utvidet MTB. De mange viderverdighetene rundt de siste konsesjonsrundene har gjort at organisasjonen nå foretrekker økt MTB. FHL ønsker ingen skjønnhetskonkurranser, men objektive kriterier for vekst. Det er jeg helt enig i. — Bør det innføres rullerende MTB i Norge? — Nei, i alle fall ikke slik dette er presentert. All erfaring tilsier at rullerende MTB vil bli utnyttet maksimalt for å øke Design by: maritimecolours.no Håndtering av biprodukter fra oppdretts- og fiskerinæringen. www.hordafor.no 44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Rullerende MTB er ikke veien å gå, mener månedens intervjuobjekt. Norske oppdrettere har vist før hvilken utrolig evne de har til å utnytte regelverket for å produsere mest mulig. Det er altså ingen god ide å overlate til næringen å regulere seg selv. (Foto: Karoline O. A. Pettersen) produksjonen. Alle vil jo ha mest mulig penger i banken når renta er høyest, for å si det slik. Jeg tror det var Professor Ragnar Tveterås som sa at norsk fiskeoppdrett er en bransje som definitivt ikke bør regulere seg selv. Intensjonen er sikkert god, men i praksis er rullerende MTB ingen god løsning. Da måtte man i det minste ha et rammeverk som sikrer at det ikke havner mest mulig fisk i sjøen på det tidspunktet av året da luseproblematikken er mest alvorlig. Vi må nok bare erkjenne at staten må opptre som regulator for bærekraftig drift, og at Tveterås kan ha rett. Det klarer vi ikke på egen hånd. — Er MTB alt i alt den beste måten å regulere produksjonen på? — Det vet jeg ikke. Ulike ordninger har vært prøvd tidligere, f.eks. fôrkvoter, men heller ikke de var perfekte. Nå kan man f.eks. tenke seg fleksible MTB-ordninger, eventuelt kombinert med tildeling av nye konsesjoner i spesielt egnede områder. Enkelte deler av kysten har bedre forutsetninger for vekst enn andre. Samtidig vet vi at naturgitte forhold kan endre seg raskt. Å være alt for bastant på hvor i landet det ligger best til rette for vekst, er neppe klokt. Kort sagt; dette er svært kompliserte spørsmål som det er viktig at næringen Mange metoder blir brukt for å bli kvitt lakselusa, også luseskjørt, som blir montert på dette bildet. Hva gjelder det andre store miljøproblemet til oppdrettsnæringen, nemlig rømming, tror Hindar at merking av laksen vil gi positive resultater. Da må jo den som synder også ta det økonomiske ansvaret for å bli kvitt rømlingen. (Foto: Cermaq) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 45 klarer å diskutere seg frem til felles svar på. Strukturen i næringen, med mange og geografisk spredte selskaper av ulik størrelse, gjør det vanskelig å bli enig. I Nordland har Cermaq nylig sjøsatt et lukket oppdrettsanlegg — AquaDome. Jon Hindar er overbevist om at dette vil gi selskapet mye verdifull kunnskap om denne driftsformen. Her fra byggingen av aquadomen, som eies av MSC AS. (Foto: Geir Winther) GULLESTAD-UTVALGET FORESLO Å innføre et system med produksjonsområder, og minimal transport av fisk mellom disse. Er dette veien å gå? — Det er godt mulig. Erfaringene fra diskusjonene som endte opp med en «branngate» utenfor Bodø er oppløftende. Det er viktig at næringen er proaktiv. Så må man selvfølgelig diskutere nøye utformingen av slike produksjonsområder. Vi må ikke lage for mange slike branngater. Det vil bli til hinder for rasjonell drift. — Utvalget gikk også inn for å redusere MTB-en i områder med høyt produksjonstap eller med store miljømessige problemer. Er det smart? — Det har vi i praksis gjort i Chile, og er absolutt noe å tenke på i Norge også. Dog er jeg skeptisk til kollektiv avstraffelse. Det er meningsløst Alt tilsier at kontrollen av oppdrettsnæringen bare vil øke i årene som kommer. Regelverket vil bli stadig strengere i alle land som driver slik virksomhet. Dette vil skape størst utfordringer for de små aktørene i bransjen, tror Hindar. (Foto: Cermaq) 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 at alle må redusere MTB-en om det rømmer mye fisk fra et spesifikt anlegg. Derfor har Cermaq i samarbeid med andre bransjeaktører etablert et DNA-basert system for merking av fisken. Den som står ansvarlig for rømt fisk, må også ta de økonomiske og miljømessige konsekvensene. — Bør det innføres påbud om lukkede anlegg i sjøen for å eliminere problemet med lus og rømming? — Vi er i alle fall ikke kommet dit i dag. Men dette kan selvfølgelig bli et alternativ dersom vi ikke klarer å løse miljøutfordringene på en skikkelig måte. Det er en av grunnene til at Cermaq ønsker å skaffe seg erfaring med lukkede sjøanlegg. Vi fikk nylig kjøpe en grønn konsesjon for 10 millioner kroner basert på et lukket driftskonsept. Foreløpig er det for tidlig å si noe om økonomien, men det ligger i kortene at driften er regningssvarende med den konsesjonsprisen vi betalte. — Bør det bli fritt frem å etablere lukkede landbaserte anlegg? — Ja, forutsatt at alle offentlige løyver er i orden. — Bør slike konsesjoner være gratis? — Det har jeg ikke tenkt på. Men det må de nok være for å bli konkurransedyktige. Landbaserte anlegg legger ikke nødvendigvis beslag på felles naturressurser, og da faller etter mitt skjønn mye av grunnlaget bort for å betale mer ydmyke når nye løsninger lanseres. — Bør norske selskaper utvikle landbasert oppdrett? — Som bransjeaktører bør vi i alle fall følge godt med på om dette er veien å gå. Om noen tror at vi stopper en slik utvikling ved å stikke hodet i sanden, tar de feil. Det er bare å følge med på alt som utvikles av nye teknologi rundt i verden på dette området. — Er regelen om maks 200.000 fisk pr. merd fornuftig? — Det har jeg ikke kompetanse til å vurdere. Men i mitt hode virker det unødig risikabelt å bruke veldig store merder. FISKERIMINISTEREN HAR NYLIG foreslått å fjerne regelverket for eierbegrensninger i oppdrettsnæring. Mange er skeptiske. Jon Hindar er ikke blant dem: — Det var på tide. Norsk fiskeoppdrett er en ung næring med behov for videre strukturering. — Vil dette føre til en ny bølge med oppkjøp og sammenslåinger? — Det tror jeg ikke. Men fremdeles er det alt for mange aktører. I min verden vil det over tid være naturlig å ha et titall selvstendige selskaper. I dag er det sikkert 80. Man behøver ikke være rakettforsker for å spå at det vil komme stadig strengere krav for å drive fiskeoppdrett, både fra det offentlige og fra kunder. Disse vil kreve stadig mer spisskompetanse i selskapene, noe som vil bli vanskelig for små aktører å forholde seg til. Dette har vi erfart i annen industri, og det vil nok gjelde for oppdrett også. — For å dempe virkningene av importstoppen i Russland har myndighetene åpnet for å øke MTB-en for laks med 6 prosent og for ørret med 20 prosent frem til 1. april 2015. Er det en god løsning? — Nei! Det er uforståelig at staten skal operere som markedsregulator i forbindelse med importstoppen til Russland. Dette må næringen takle selv. — Men ordningen er frivillig. — Jada, så jeg hisser med ikke så veldig opp. Men prinsipielt er det helt galt. — Dette sier du vel bare fordi Cermaq har produksjon i Chile og kan utnytte situasjonen til egen fordel? — Skal du også begynne nå? Det er leit å bli mistenkeliggjort på denne måten. Et trøstens ord til dem som kommer med slike beskyldninger, er at gleden ved å selge chilensk laks til Russland har vært svært kortvarig. Det koster mer enn det smaker. Russerne er vant til å handle på kreditt fra Norge. Chilenske oppdrettere kommer i liten grad til å sende fryst laks med båt til Russland uten forskuddsbetaling. — Jeg rynker alltid på nesen når konsernsjefer snakker om prinsipper. Bør vi ikke legge til grunn at alt de sier er nøye tilpasset det som gavner eget selskap? — Det må du gjerne gjøre. Men i dette tilfellet er altså min holdning prinsipiell. Vi opererer i et globalt marked, enten vi liker det eller ikke. Da kommer det garantert til å gå galt om staten skal gi seg til å styre utbudet av laks fra Norge. — I det store og hele; hvilke konsekvenser vil importstoppen i Russland få for norsk oppdrettsnæring? konsesjonsavgift til staten. Konsesjoner for settefisk har jo vært gratis til nå. I Norge har vi lang tradisjon for å latterliggjøre nye konsepter og teknologier. Uten sammenligning forøvrig lo vi godt av glassfiberski, skøyting, fellesstart og Bokløv-stilen. I det store og hele bør vi nok være FHL favner alle. Det gir store utfordringer med å fatte vedtak alle kan stille seg bak. Jon Hindar mener det er et tankekors at viktige oppdrettspolitiske vedtak blir bestemt av styremedlemmer som ikke selv er involvert i oppdrett. Her fra årsmøtet i FHL i 2014. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 47 Norges sjømatråd gjør helt sikkert en flott jobb. Men vi må gjøre noe med finansieringen av rådet. I dag hopper inntektene opp og ned med lakseprisene. Slik usikkerhet kan vi ikke ha, mener Hindar. (Foto: Norges sjømatråd) — På kort sikt vil konsumet av laks i Russland gå noe ned. Over tid kommer dette til å ordne seg helt fint. REGLENE FOR STEMMERETT I FHL gjør at de 8-10 største selskapene i foreningen har flertall alene. Mange vil hevde at dette ikke er fornuftig. Månedens intervjuobjekt er mer opptatt av hvordan styret er sammensatt. — FHL skal representere mange ulike interesser, hvilket krever et bredt sammensatt styre. I noen saker er det umulig å få til enighet, og vi opplever at styremedlemmer som ikke representerer oppdrettsnæringen blir tungen på vektskålen i viktige oppdrettspolitiske spørsmål. Det føles ikke rett. Kanskje bør man se nærmere på dette. — Er du fornøyd med den jobben Norges sjømatråd gjør? — Jeg er ganske sikker på at Sjømatrådet både har gjort og gjør en flott jobb. Da Eksportutvalget for Fisk ble etablert i 1991 var det nesten 700 selvstendige oppdrettsselskaper i Norge. Hver og en av dem hadde svært begrensede muligheter til å drive merke varebygging og markedsføring. I dag er situasjonen helt annerledes, og jeg tror det er på tide med en grundig diskusjon om hvordan vi skal organisere markedsføringen av laksen i fremtiden. Jeg sier ikke at Sjømatrådet har utspilt sin rolle, men at det må jobbes på en annen måte. Og så er finansieringsordningen meningsløs. I dag bestemmes budsjettet til Sjømatrådet av lakseprisen. Fra det ene året til det andre kan innbetalingene variere med 20-30 prosent. For å si det litt humoristisk; når lakseprisene stiger sterkt havner Sjømatrådet fort i en situasjon hvor kostnadene ikke strekker til. Slik kan vi ikke ha det. Det bør derfor settes en ramme for hvor mye vi skal bruke på felles markedsføring. — Og hva mener du om Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond? — I prinsippet noe av det samme. Dog med en avgjørende forskjell. I vår bransje er det viktig at all innovasjon kommer hele næringen til gode. I enkelte bransjer er egen teknologiutvikling selve fundamentet for suksess. I oppdrettsnæringen er situasjonen mye den motsatte. Om noen utvikler en smart metode for å bekjempe lus, må alle få tilgang. Cermaq har bygd opp en stor FoU-kapasitet og søkt flere patenter — ikke for å sitte på løsningene selv, men for å sikre at ny teknologi blir gjort tilgjengelig for hele bransjen. Når det gjelder FoU er vi kanskje ikke i samme båt, men i samme vann. Derfor er teknologioverføring så viktig. Så kan man selvfølgelig diskutere om det er fornuftig med et «tak» også på innbetalingene til forskningsfondet. I utgangs punktet bør jo FHFs budsjett være tilpasset næringens behov, ikke lakseprisene. — Helt til slutt, Hindar. Hvilke av de andre oppdrettsselskapene i Norge imponerer deg mest? — Mange imponerer meg mye. Skal du ha ett navn, må det bli Lerøy. Jeg er veldig imponert over hva dette selskapet har fått til av produktutvikling og i markedet. GanDaLF scanvacc.com 48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Anlegget i Fredrikstad skal bestå av tre identiske moduler som denne. Erik Heim vil ikke ut med byggekostnaden, men sier litt vagt at man gjerne regner 60-70 millioner kroner pr. tusen tonn i landbasert produksjon. Samtidig sier han at investeringsbehovet til Fredrikstad Seafoods vil bli lavere. (Ill: Fredrikstad Seafoods) Landbasert oppdrett i Fredrikstad Fredrikstad Seafoods AS skal produsere 3.600 tonn økologisk laks pr. år. Lokale kapitalinteresser står bak det som kan bli Norges desidert største landbaserte oppdrettsanlegg for laks. Men først må Mattilsynet akseptere en tetthet i anlegget på minst 100 kilo pr. kubikkmeter. Vender Mattilsynet tommelen opp, bør Fiskerimin isteren gjøre det samme. Og vi ser ingen prinsipielle grunner til at selskapet skal betale for konsesjonen. I det hele tatt tror vi opp drettsnasjonen Norge har svært godt av at anlegget til Fredrikstad Seafoods blir en realitet. Det kommer ikke til å koste staten og nor ske skattebetaler en krone! I august spilte redaktøren Norgesmesterskap i bridge i Fredrikstad. Resultatet sto dessverre ikke i stil med forventningene, men det er en annen historie. Utenfor spillelokalet støtte vi på en gammel bekjent, nemlig tidligere fiskerisjef i Sogn og Fjordane, Rolf Petter Vetvik. Etter de innledende standardfraser bridgespillere i mellom om makkers mange tabber, kunne Vetvik fortelle at han var engasjert som rådgiver for et spennende oppdrettsprosjekt. Det var kanskje noe «Norsk Fiskerinæring» kunne skrive om? Det ene ordet tok det andre, og noen uker senere satt vi på et gammelt og ærverdig kontor i Øraveien 2 i Fredrikstad sammen med daglig leder Tore Auensen i Orkla-eide Fredrikstad Innovasjonspark AS og daglig leder Erik Heim i Fredrikstad Seafoods AS. Fredrikstad Innovasjonspark disponerer i underkant av 300 mål av Øra industriområde, som ligger ved Glomma og med Gamlebyen i Fredrikstad som nærmeste nabo. Det oste med andre ord norsk industrihistorie av veggene. Fredrikstad Seafoods har nettopp søkt FoU-konsesjon for et landbasert opp- drettsanlegg for laks basert på resirkulering av vannet, et såkalt RAS-anlegg. Prosjektet er foreløpig i startfasen, og noe vi kan komme tilbake til om det blir en realitet. Bak selskapet står blant andre Orkla-selskapet Fredrikstad Innovas jonspark AS, Denofa AS, Eker Group AS og utviklingsselskapet Zenon Venture AS. Vi snakker altså om flere kapitalsterke aktører. I kortform er planen å bygge anlegget på et vel 16 måls stort område tilhørende Fredrikstad Innovasjonspark. Det skal bestå av tre identiske moduler, hver med en produksjonskapasitet på ca. 1.200 tonn laks pr. år. Fra spaden settes i jorda til den første smolten kommer i tankene, vil det gå ca. 9 måneder. Hver modul består av en stor, sirkelrund tank på ca. 5.000 kubikkmeter, inndelt i en rekke små og store kamre. Smolten settes ut i sentrum av tanken, og flyttes utover etter hvert som den vokser og nærmer seg slaktevekt. Ved full produksjon skal Fredrikstad Seafoods på årsbasis produsere ca. 3.600 tonn økologisk laks. I tilknytning til anlegget skal det bygges eget slakteri, hvor fisken slaktes for hånd. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 49 Ferdig utbygd vil anlegget gi arbeid til 16-17 personer. Produksjonen skal skje i brakkvann hentet fra Glommas utløp, i seg selv et interessant aspekt. Resirkuleringsgraden ligger på 93-95 prosent. Alt vann skal selvfølgelig behandles og renses grundig. Slamavfallet — rundt 5.000 tonn pr. år, skal gå til bio-prosessering. Om Fredrikstad Seafoods får konsesjon, blir det så vidt vi vet Norges første kommersielle landbaserte matfiskanlegg for laks i nyere tid. Det har vært gjort slike forsøk før, men hittil uten suksess. Toget går for RAS-anlegg Interessen for produksjon av oppdrettsfisk i resirkuleringsanlegg på land har økt eksplosivt de siste 3-4 årene. Denne produksjonsmetoden har nå blitt mer kapitaleffektiv og driftsstabil, og kan gi lønnsom drift. — Danmark har allerede to kommersielle RAS-anlegg, og to til er under planlegging. I tillegg er anlegg for ulike arter under utvikling i Sveits, Frankrike, Irland, Skottland og Polen, forteller Erik Heim, som selv har vært involvert i noen av dem. Gjennom sitt eget selskap Zenon Venture AS er han initiativtaker og medeier i Fredrikstad Seafoods. — Mens det bare er en liten håndfull husdyr som egner seg for kommersiell matproduksjon, regner man med at over 700 fiskearter kan utnyttes til oppdrett. I øyeblikket foregår det fiskeoppdrett på rundt 70 ulike arter rundt om i verden, og lykkes man med RAS-teknologien er det nesten ingen grenser for vekstpotensialet. Resirkulerende akvakultursystemer er miljøvennlige og lønnsomme. De kan bidra til å løse verdens sjømatbehov i fremtiden, og egner seg for en rekke arter, mener Heim. Han har følgende kommentar til de som hevder Tore Auensen (t.v.) og Erik Heim håper å komme i gang med byggingen av anlegget til Fredrikstad Seafoods i løpet av første halvår 2015. I øyeblikket har Orkla 21,3 prosent eierandel gjennom Øra Industripark AS, Pemco AS 17 prosent, Denofa AS 15,3 prosent og Zenon Venture AS 12,8 prosent. Denne eiersitsen vil nok endre seg når millionene begynner å rulle til selve utbyggingen av anlegget. (Foto: Thv jr.) at slike anlegg vil bli en trussel for norsk oppdrettsnæring: — Det nytter ikke å stikke hodet i sanden. Toget går internasjonalt for RAS, og vi kan ikke stoppe utviklingen. Norge vil uansett ikke kunne dekke fremtidens globale etterspørsel etter sjømat. Næringspolitisk bør vi derfor posisjonere oss for den raske utviklingen av landbasert oppdrett. Da kan vi kanskje opprettholde og endog videreutvikle vår internasjonalt ledende posisjon som leverandør av sjømat, mener Heim. Her får han full støtte av tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad, som mener det er «drømmerier» å tro at vi kan stoppe utviklingen av nye produksjonsmetoder for oppdrett rundt om i verden bare ved å holde oss til merdbasert sjøoppdrett i Norge. Det er ikke slik verden fungerer. I utgangspunktet satset Fredrikstad Seafoods på en ordinær konsesjon for landbasert oppdrett. Etter å ha bygget opp et FoU- og innovasjonsprogram med en rekke partnere i 2014, bestemte selskapet seg i stedet for å søke om en FoU-konsesjon. Svaret på denne søknaden vil foreligge om ikke lenge. Vi mener søknaden bør innvilges av flere årsaker. For det første gikk Gullestad-utvalget inn for å åpne for landbasert lakseoppdrett. Om lus og rømming i dag er hovedårsaken til at myndighetene ikke ønsker produksjonsvekst i sjø, vil landbasert oppdrett være et utmerket alternativ for å øke tilbudet av oppdrettsfisk fra Norge. For det andre er vi også enige med Erik Heim i at det ikke nytter å stikke hodet i sanden. Dersom landbaserte RAS-anlegg er en av veiene å gå, bør Norge absolutt være med på denne utviklingen. Sluttligen vil prosjektet bli katalysator for en rekke spennende FoU- og innnovasjonsprosjekter med allmennyttig verdi. Dette er altså ikke kun en kommersiell satsing. Fredrikstad Seafoods vil blant annet bli en arena for forskning på lakseoppdrett i Øra industriområde ligger langs Glomma. Til sammen omsetter bedriftene i området for ca. 8 milliarder kroner på årsbasis. (Foto: Fredrikstad Innovasjonspark) 50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 og nitrat. Disse verdiene kan bety langt mer for fiskevelferden enn antall kilo fisk pr. kubikkmeter. Behovet for ha minst 100 kilo fisk pr. kubikkmeter behøver altså ikke å stoppe Fredrikstad Seafoods. Et annet spørsmål er om det arbeidet som nå pågår i Mattilsynet vil forsinke oppstarten. Gratis konsesjon Slik vil anlegget se ut når det står ferdig. En tetthet på 100 kilo fisk pr. kubikkmeter høres mye ut i forhold til dagens grense på 25 kilo. Men samtidig er det altså «ikke mer» enn 100 kilo fisk og 900 kilo vann pr. kubikkmeter. Fisken vil bare oppta 10 prosent av plassen. Dessuten er det ikke antall kilo pr. kubikkmeter som bestemmer fiskevelferden. Vannkvaliteten er enda viktigere. brakkvann, vannkvalitet, tetthetsgrader og fiskens fysiologiske utvikling i landbasert oppdrett. Nye tetthetskrav Men det er skjær i sjøen. I dag er maksimalt tillatt tetthet i norske oppdrettsmerder 25 kilo fisk pr. kubikkmeter. Denne gren sen ble i sin tid satt for produksjon i sjø. Dersom landbasert oppdrett skal lønne seg, må tettheten minst økes til 100 kilo pr. kubikkmeter. Erik Heim mener dette bør la seg gjøre: — I Danmark produseres laks i landanlegg med en tetthet på nærmere 150 kilo pr. kubikkmeter. Erfaringene viser at man kan oppnå minst like god dyrevelferd i moderne resirkuleringsanlegg med slik tetthet, som i sjøanlegg med 25 kilo pr. kubikkmeter. At fisken svømmer motstrøms, og særskilte forutsetninger for å opprettholde høy vannkvalitet, muliggjør dette. Vellykket produksjon forutsetter at det ikke tas snarveier i vannbehandlingen og at det er høy fokus på driftsdisiplinene i produksjonen. Da kan også høy vannkvalitet opprettholdes over tid. Hvis RASanlegg skal bli lønnsomme i Norge, må det lages egne tetthetskrav for landbasert produksjon, hevder Heim. For egen del har vi ingen forutsetninger for å vurdere dette spørsmålet. Men etter det vi vet vurderer nå Mattilsynet nye regler på dette området. Mye kan tyde på at man i løpet av 2015 vil gå bort fra et maksimalt kilokrav pr. kubikkmeter, og heller satse på strengere krav for vannkvaliteten, ikke minst knyttet til innholdet av oksygen Oppdrett i sjø legger beslag på felles naturressurser. Siden 2002 har derfor myndighetene tatt seg betalt for tildeling av nye matfiskkonsesjoner, noe vi i prinsippet finner naturlig. I forhold til markedsverdien av slike tillatelser, må det være lov å si at staten har vist stort måtehold. Landbasert oppdrett legger ikke beslag på felles naturressurser. Derfor har det aldri vært aktuelt å ta betaling for settefiskkonsesjoner. Vi har følgelig stor sans for argumentasjonen til Erik Heim og Fredrikstad Seafoods: — Vi skal leie grunn av Fredrikstad Innovasjonspark. Vår virksomhet legger altså ikke beslag på norske havressurser eller medfører risiko for rømming og lakselus. Dermed faller mye av grunnlaget bort for å ta betalt for den tillatelsen vi trenger. Fredrikstad Seafoods søker en konsesjon på ca. 1.200 tonn i maksimalt tillatt biomasse (MTB). Full markedspris for en slik konsesjon i sjø vil i dag være ca. 90 millioner kroner. Om landbaserte anlegg må betale det samme vil konkurranseulempen ved å etablere seg i Norge bli alt for store. Samtidig vil det bety at FoU og innovasjon på denne driftsmetoden hovedsakelig vil skje i utlandet. Det er svært uheldig, avslutter Erik Heim. Vi sier oss enig! Her skal anlegget ligge! Ferdig utbygd snakker vi om en bygningsmasse på ca. 7.000 kvadratmeter. Under bakken ligger det allerede et omfattende rørsystem som Fredrikstad Seafoods kan utnytte. Mye av det unike med virksomheten, er oppdrett i brakkvann. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 51 Filetindustrien 2004-2013: En kvart milliard i minus På ti år har produksjonen av filet av torsk, sei og hyse falt med over 20.000 tonn, eller med tett på 40 prosent. Filetindustrien har tapt 250 mil lioner kroner. Om utviklingen fortsetter i samme spor er denne industrien totalt utradert om 10 år. Tre grep må tas. For det første må landingsmøn steret av hvitfisk endres radikalt. For det andre må kvaliteten på råfisken kraftig opp og for det tredje må lønnskostnadene ned. Det siste krever økt automatisering av filetproduksjonen. Alle snakker om den suverene inntjeningen i laksenæringen. «Look to Norway», sa Winston Churchill under krigen. «Se på hva de får til i oppdrett», sier mange av dem som i dag kritiserer filetin dustrien i Norge. Men hva om 70-80 prosent av all laksen måtte slaktes i løpet av 3-4 hektiske vintermåneder og 1/3-del av fisken holdt så dårlig kvalitet at den knapt egnet seg til produksjon? Da var det neppe noen som hadde fremhevet laksenæringen som et forbilde. Filetindustrien i Norge har en imponerende historie. På det meste var det over 100 filetanlegg langs kysten og godt over 50 prosent av all hvitfisk gikk til filet. Utad var filetindustrien en suksess. I realiteten ble den holdt oppe takket være enorme overføringer fra staten. På 60-, 70- og 80-tallet mottok fiskerinæringen over 160 Bulandet Fiskeindustri AS omsatte i 2013 for 43,7 millioner kroner og leverte et resultat før skatt på ynkelige 137.000 kroner. Men driften gikk i det minste i pluss. Det kan vi ikke si om alle de andre filetprodusentene. Hallvard Lerøy AS eier vel 66 prosent av selskapet. 52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 milliarder 2014-kroner i offentlig støtte. Svært mye av dette var pristilskudd på fisk til frysing. Da fiskeristøtten ble avviklet tidlig på 90-tallet, og rundfryst hvitfisk ble en global handelsvare, møtte filetindustrien veggen. Det var bokstavelig talt som å kjøre inn i en granitt-mur. En voldsom global satsing på oppdrett av billige hvitfiskarter, sær- lig i Asia, gjorde naturlig nok ikke situasjonen bedre, og i løpet av få år forsvant de aller fleste filetbedriftene. Fra 1993 til 2013 gikk 200 norske fiskeindustribedrifter konkurs. Mange av dem drev med filet. Fra å ta unna over halvparten av råstoffet på 1970-tallet, gikk i fjor vel 10 prosent av landet kvantum av torsk, sei og hyse til filetproduksjon. Da snakker vi i realiteten om en total omlegging av produksjonen. Halvert EK-andel I denne artikkelen har vi tatt for oss utviklingen i filetindus trien siden 2004, altså de siste 10 årene. Da hadde de store konkurs- og avviklingsbølgene for lengst slått inn over næringen. Ifølge Nofimas lønnsomhetsundersøkelser, som dokumenterer de tunge tidene i filetindustrien, var det i 2004 bare 13 aktive industrielle filetanlegg i Norge. Da ser vi bort fra en liten håndfull små anlegg med manuell filetering. I dag er det fire aktører igjen med til sammen 10 anlegg — Norway Seafoods AS med 7, Båtsfjordbruket AS, Tobøfisk AS og Bulandet Fiskeindustri AS. De økonomiske resultatene for denne industrien fremgår av tabell 1. Røde tall lyser mot oss. Ser vi perioden 2004 til 2013 under ett, tapte industrien en kvart milliard kroner. Resultatgraden før skatt var minus 1,2 prosent. Det kan ingen bransje leve Filetindustrien for hvitfisk i Norge teller i dag 10 anlegg. Norway Seafoods har 7 av dem, og står for over 80 prosent av omsetningen i bransjen. Det er ingen god butikk, for å si det forsiktig. I fjor ble det produsert ca. 32.400 tonn filet av torsk, sei og hyse i Norge. Her fra Norway Seafoods i Hammerfest i 2008. (Foto: Norway Seafoods) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 53 Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for filetindustrien i tusen kroner, snitt pr.bedrift. 2004-2012. 2004200520062007200820092010201120122013 Omsetning : 134.654 143.589 159.282 192.743 178.715 170.754 187.181 368.300 385.706 362.711 Driftsresultat: – 1.7141.0223.6391.903 – 7.743 – 116 3.565 – 1.5764.223 – 3.237 Resultat før skatt: – 2.871 187 1.567 – 1.495 – 15.921 – 6.474 – 1.894 – 909 2.594 – 1.188 Resultatgrad: – 2,1% 0,1% 1,0% – 0,8% – 3,8% – 1,0% – 0,2% 0,7% – 0,3% – 8,9% Sum aktiva : 82.208 134.526 158.531 175.206 162.898 165.951 152.095 152.304 145.732 148.303 Egenkapital : 25.024 35.421 36.802 42.603 36.156 42.413 33.306 23.583 22.292 21.178 EK-andel : 30,4% 26,3% 23,2% 24,3% 22,2% 25,6% 21,9% 15,5% 15,3% 14,3% med over så lang tid. Særlig 2008 var et fryktelig år, med et samlet tap før skatt for filetbedriftene på over 140 millioner kroner. Egenkapitalandelen i bransjen er halvert, fra vel 30 prosent i 2004 til under 15 prosent i 2013. Ennå er det tidlig å spå om resultatene i 2014, men halvårsresultatet for Norway Seafoods tyder ikke på særlig bedring. Pr. første halvår i år hadde kon sernet et underskudd før skatt på 25 millioner kroner, mot 16 millioner i minus i første halvår i fjor. Norway Seafoods alene står for over 80 prosent av omsetningen til den tradisjonelle filetindustrien. Stabil eksport av fersk filet Eksportstatistikken for filet viser også en trist utvikling. I 2004 eksporterte Norge tett på 50.000 tonn fersk og fryst filet av torsk, sei og hyse. I fjor var dette kvantumet bare 29.000 tonn. Studerer vi tabellene 2 til 5, er det flere interessante utvik lingstrekk. Det første vi biter oss merke i, er at eksporten av fersk filet har holdt seg forbausende stabil. Mange har snakket om hvor viktig det er å satse på fiskerinæringens komperative fortrinn, altså nærheten til ferskt råstoff. Mange har også hevdet at fremtiden ligger i ferske produkter. Men dette kommer svært dårlig til syne i eksportstatistikkene for filet. I 2013 eksporterte vi faktisk mindre fersk filet enn 10 år tidligere. Noe gjør det åpenbart mer vanskelig å øke eksporten av ferske filetprodukter fra Norge enn fra Island. Videre legger vi merke til den kraftige reduksjon i eksporten av fryst filet. Den gjelder for alle arter. Svikten skyldes ikke primært utviklingen i den landbaserte filetin- Figur 1: Prisutviklingen for filetprodukter av torsk, sei og hyse, 2004-2014. 2004=100 Figuren viser utviklingen i eksportprisene for ulike filetvarianter av torsk (blå streker), sei (røde streker) og hyse (gule streker) fra 2004 til 2013. Alle priser er satt lik 100 i 2004. Heltrukket strek viser prisutviklingen for fersk filet, stiplet strek er for fryst filet og prikk-strek for filetblokk. Tallene bak figuren finner du i tabell 7. 54 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 dustrien, men at fabrikkskipflåten har lagt om fra filet til rundfrys. Holder vi oss på land, er reduksjonen vesentlig mindre. Det samme gjelder for blokkfilet. Her noterer vi forøvrig at blokkproduksjonen av fryst torsk har holdt seg forbausende stabil gjennom perioden. Den sterke eksportøkningen fra 2009 til 2010 (se tabell 2) skyldes primært lagerendringer. Mye av produksjonen i 2009 ble liggende på lager i påvente av bedre priser, og først solgt i 2010. Eksport og produksjon er ikke det samme. Det fremgår av tabell 6, der vi har tall for innenlandsforbruket, ekspor- ten og importen av fryst filet av torsk, sei og hyse. Norsk produksjon er forbruket her hjemme pluss nettoeksporten. Om vi ser bort fra lagerendringer har produksjonen av filet falt fra vel 53.000 tonn i 2004 til litt over 32.000 tonn i 2013. Fra et bunnivå i 2008, da hjemmekonsumet såvidt passerte 5.500 tonn, har forbruket i Norge økt jevnt og trutt til over 8.200 tonn i 2013. Foreløpige tall for 1. halvår 2014 viser at denne utviklingen fortsetter. De første seks månedene av 2014 økte forbruket i Norge med over 20 prosent sammenlignet med samme periode i 2013. Det Tabell 2: Eksport av filet av torsk i tonn og kr/kg. Fersk Fryst Blokkfilet Tonn Kr/kg 2004: 4.056 64,01 2005: 3.985 69,27 2006: 4.447 78,28 2007: 4.795 86,21 2008 :4.06586,59 2009: 5.896 67,98 2010: 5.949 67,69 2011: 5.391 70,32 2012: 5.292 61,54 2013 :5.40055,45 Tonn Kr/kg 14.450 44,37 11.954 45,77 11.729 50,18 9.493 58,97 9.32055,46 10.328 42,70 10.732 41,52 10.398 43,98 8.820 45,63 8.13942,01 Tonn Kr/kg 6.170 34,50 6.730 34,65 6.023 37,10 4.486 41,82 4.13540,82 3.754 32,99 8.068 28,73 6.070 29,80 4.572 35,60 6.23826,34 Tabell 3: Eksport av filet av sei i tonn og kr/kg. 2004: 2005: 2006: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: Fersk Tonn Kr/kg 2.066 19,75 2.069 22,77 1.833 28,42 2.121 27,25 1.250 32,38 572 33,78 787 30,31 351 37,32 219 40,33 493 32,48 Fryst Tonn Kr/kg 9.143 17,12 9.490 16,03 8.300 20,97 6.863 21,04 8.263 21,22 4.665 25,42 4.504 29,08 2.866 32,45 2.702 31,68 2.480 27,34 Blokkfilet Tonn Kr/kg 5.414 15,02 5.465 15,29 4.198 16,86 3.343 16,09 5.701 14,46 2.165 25,38 2.646 24,33 1.154 27,46 1.226 26,27 1.121 21,17 Tabell 4: Eksport av filet av hyse i tonn og kr/kg. Fersk Fryst Blokkfilet Tonn Kr/kg 2004: 1.414 36,45 2005: 1.653 41,00 2006 :1.42052,62 2007: 1.146 59,51 2008 :1.21159,99 2009: 1.021 53,03 2010: 1.711 51,43 2011: 1.520 55,57 2012: 1.660 51,76 2013 :1.61050,61 Tonn Kr/kg 3.527 30,08 2.872 33,28 4.42839,19 3.561 44,19 4.61635,91 6.809 28,64 5.121 31,25 5.666 31,47 4.040 33,41 2.06436,34 Tonn Kr/kg 2.926 27,11 2.428 29,18 1.91632,19 1.370 35.46 1.55032,29 2.981 27,16 3.006 28,36 3.075 28,31 3.077 30,59 1.46629,88 betyr at forbruket her hjemme nå står for 10,6 prosent av totalproduksjonen. For 10 år siden var denne andelen bare 7,5 prosent. Da har vi forutsatt at all filet som importeres blir spist i Norge. Det skjer altså ingen reeksport. Prisfall på torsk Tabell 7 og figur 1 viser i prinsippet det samme, nemlig eksportpris-utviklingen for de ulike filetproduktene av torsk, sei og hyse siden 2004. Også her er det flere interessante forhold. Det første vi merker oss er den sterke prisøkningen på seifilet, illustrert ved de røde strekene i figur 1. Hittil i 2014 har f.eks. eksportprisen på fersk seifilet vært ganske nøyaktig dobbelt så høy som i 2004. Også eksportprisene på fryst seifilet og filetblokk av sei, har økt. Hovedforklaringen er todelt — for det første en høyere gjennomsnittlig bearbeidingsgrad, for det andre en generell prisoppgang på sei som følge av reduserte kvoter. Filetprisene på hyse (gule streker) viser også brukbar økning siden 2004. Holder vi oss til fersk hysefilet flatet riktignok prisene ut og endog falt noe fra 2008 til 2013, før vi igjen fikk en prisøkning i år. Eksportprisene på fryst filet og blokkfilet av hyse har steget veldig kraftig hittil i 2014. Også dette henger delvis sammen med reduserte kvoter. Mens sei- og hysefilet har økt i pris siden 2004, og særlig det siste året, har filetproduktene av torsk hatt en trist prisutvikling. I tabell 7 og figur 1 har vi jo ikke tatt hensyn til inflasjonen. Da er det et stort tankekors at fersk torskefilet i 2013 oppnådde nesten 9 kroner lavere pris pr. kilo enn ti år tidligere, og at blokkfilet av torsk har falt med over 8 kroner pr. kilo. Her ligger nok mye av forklaringen i økte kvoter og et generelt prisfall på torsk. Men uansett er prisutviklingen alt for dårlig. Tabell 5: Eksport av filet torsk, sei og hyse i tonn. Fersk 2004 : 7.536 2005 : 7.707 2006 : 7.700 2007 : 8.062 2008 : 6.526 2009 : 7.489 2010 : 8.447 2011 : 7.262 2012 : 7.171 2013 : 7.503 Fryst 27.120 24.316 24.257 19.917 23.207 21.802 20.357 18.930 15.562 12.683 Blokk 14.510 14.623 12.317 9.199 11.386 8.900 13.720 10.299 8.875 8.825 Sum 49.166 46.646 44.274 37.178 41.119 38.191 42.524 36.491 31.608 29.011 Tabell 6: Produksjonen av filet av torsk, sei og hyse i tonn. Forbruk Eksport Import Norsk produksjon i Norge 2004: 7.485 49.166 3.494 53.157 2005:6.456 46.646 4.442 48.660 2006: 6.934 44.274 6.934 44.274 2007: 6.331 37.178 5.311 38.198 2008: 5.529 41.119 5.901 40.747 2009: 6.220 38.191 4.773 39.638 2010: 6.301 42.524 5.237 43.588 2011: 6.574 36.491 5.332 37.733 2012: 7.007 31.608 4.533 34.082 2013: 8.237 29.011 4.802 32.446 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 55 Forbruket av filet av torsk, sei og hyse i Norge har økt jevnt og trutt siden 2008. I første halvår i år snakker vi om en salgsøkning på over 20 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. En av forklaringene er de nye filetproduktene fra Norway Seafoods. Her fra en butikkdemonstrasjon på REMA 1000 på Lambertseter i Oslo 28. og 29. mars i år. Negativ spiral I 2012 eksporterte Norge 169.000 tonn torsk regnet i produktvekt til en samlet eksportverdi på 5,6 milliarder kroner. I fjor var kvantumet hele 231.000 tonn og eksportverdien 5,8 milliarder. Vi eksporterte altså 62.000 tonn mer torsk i 2013 enn i 2012, og fikk bare 200 millioner for jobben. Det tilsvarer 3,20 kroner pr. kilo! Satt litt på spissen ga næringen fra seg hele kvoteøkningen gratis! Da er 56 det ikke annet å vente enn at hvitfiskindustrien sliter med lønnsomheten. Opp gjennom årene har det vært laget utallige rapporter om hvorfor norsk hvitfiskindustri, og i særdeleshet filetindustrien, ikke tjener penger. Holder vi oss til filet, vil vi peke på tre hovedforklaringer. Den første, og kanskje viktigste, er landingsmønsteret. Alt for mye fisk tas på land fra februar til april. I denne perioden drukner filetindustrien i "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 råstoff, mens den nesten ikke klarer å skaffe seg fisk fra juni til desember. Økt satsing på levendelagring og å flytte starten av kvoteåret fra 1. januar til 1. september, kan være veier å gå. Dernest må det tas alvorlige grep for å heve kvaliteten på den fisken som kommer på land. Hvorvidt dette er en jobb for Norges Råfisklag, kan i aller høyeste grad diskuteres. Vi mener ikke det. Men at samfunnet har en legitim interesse av at felles naturressurser utnyttes på en forsvarlig måte, blant annet ved at fisken behandles mest mulig skånsomt på veien fra fiskedyp til norsk grense, er uomtvistelig. Dersom fiskerne og kjøperne ikke er i stand til å utvikle et omsetningssystem som ivaretar dette hensynet, må myndighetene gripe mer aktivt inn. Det er ikke mindre enn en skandale at såpass mye fisk har hatt kvalitetslyter i år. Den tredje hovedforklaringen er kostnadsnivået i Norge, og særlig lønnskostnadene. Filetproduksjon er fortsatt arbeidskrevende, og det er behov for mer automatisering. Om man ikke får gjort noe på disse tre områdene, vil det bli vanskelig å komme ut av den negative spiralen filetindustrien har havnet i. Om vi litt grovt oppsummerer strategiene de siste årene til de tre hovedaktørene i torskefiskeriene rundt Nordøst-Atlanteren, er svaret omtrent som følger: Island satser målrettet på landbasert produksjon av fersk filet. Russerne satser på produksjon av ombordfryst «interleave»-filet, mens Norge satser på rundfrysing ombord. Det er neppe tvil om hvilken av disse tre strategiene som gir den laveste verdiskapingen. Om myndighetene ønsker det annerledes, er tiden i ferd med å renne ut. Et splittet fiskeri-Norge? Et splittet fiskeri-Norge? undrer Harald Østensjø i denne artikkelen. Holder vi oss til flåteleddet er nok svaret både ja og nei. I mange viktige saker står fiskerne skulder ved skulder. Men dessverre er det litt for mange saker som skiller, og det har gitt oss tre delvis konkurrerende organisasjoner — Norges Fiskarlag med gruppeorganisasjoner, Pelagisk Forening og Norges Kystfiskarlag. Etter Norges Fiskarlags Landsmøte i Trondheim i 2007 var siste rest av store saker som splittet Sør-Norges Trålerlag og Fiskebåt borte — eller Fiskebåtredernes Forbund som det het den gangen. Ressursfordelingssaken var i utgangspunktet løst, og da tenker jeg spesielt på de pelagiske fiskeriene. Slik utviklingen hadde gått i den pelagiske trålerflåten og blant nordsjøtrålerne siden gruppen fikk enhetskvoteordning i 2002, hadde man i 2007 akkurat de samme behov og interesser som den øvrige havfiskeflåten, organisert i Fiskebåt. Nå gjaldt det kun å få til en fusjonsavtale mellom de to organisasjonene som medlemmene kunne akseptere. 1. juli 2010 var fusjonen et faktum. har 10 personer sitt daglige virke i orgaSør-Norges Trålerlag levde videre som nisasjonen. Fiskebåt har tre regionlag gruppeorganisasjon i Fiskebåt, og under— Fiskebåt Sør fra og med Hordaland og tegnede ble ansatt i rundt kysten til svenFiskebåt med omtrent skegrensen, Fiskebåt «Når man ser hva Norges de samme arbeidsVest fra og med Sogn Kystfiskarlag og Pelagisk oppgavene som før. og Fjordane til og med Forening har oppnådd, De pelagiske trålerne Nord-Trøndelag og Fisog nordsjøtrålerne fikk blir det å melde seg ut kebåt Nord som omfatav Norges Fiskarlag og samtidig en plass i ter de tre nordligste styret. Blant medlemfylkene. Fiskebåt har i Fiskebåt i protest, langt mene var det en noe dag 162 rederier som på vei som tomme slag i avventende holdmedlemmer, og er en luften.» ning. Alle var ikke like gruppeorganisasjon i trygge på at Fiskebåt Norges Fiskarlag. Her kunne ivareta interessene til medlemhar rederne vedtektsfestet representamene i Sør-Norges Trålerlag. Men så sjon både i Landsstyret og på landsmøvidt jeg har registrert siden, har ingen tene. sett seg tilbake og ønsket en retur til slik vi hadde det før 2010. Tvert om tror jeg man har oppdaget at saker som tas opp i Fiskebåt, stort sett får gjennomslag om Da Pelagisk Forening ble stiftet i februar det er fornuftig begrunnet. 2011, var overraskelsen stor i Fiskebåt. Fiskebåt har hovedadministrasjonen En rekke ringnotrederier meldte seg i Ålesund og to distriktskontor — ett i ut av Fiskebåt og søkte «tilflukt» i en Tromsø og ett i Haugesund. Til sammen Protester og misnøye "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 57 gjennomslag for sakene de tar opp, med mindre de støttes av Norges Fiskarlag. Men jeg understreker at dette kun er mitt inntrykk. Tomme slag i luften Pelagisk Forening ble stiftet i 2011, primært på grunn av intern uenighet i Fiskebåt om strukturpolitikken. Mye tyder på at det som førte til splittelsen for tre år siden nå blir vedtatt, nemlig å øke kvotetaket i ringnot fra 650 til 850 basistonn. Her fra årsmøtet i Pelagisk Forening i Bergen i 2014. (Foto: HMS) ny havfiskeorganisasjon. Dette var en reaksjon på at styret i Fiskebåt ba om økning av kvotetaket for ringnot fra 650 til 800 tonn, noe de utmeldte var sterkt uenige i. Vi fikk dermed enda en organisasjon i flåteleddet som skulle uttale seg og delta på møter. Mange lurte på hvor stort gjennomslag den nye foreningen ville få, og om splittelsen kunne føre til at Norges Fiskarlag og Fiskebåt ble svekket i forhold til myndigheter og politikere. Pr. i dag har Pelagisk Forening vokst til 40 fartøymedlemmer, hvorav rundt 15 er det vi kaller store kystbåter. Resten er ringnotfartøyer og tre pelagiske trålere. Foreningen leier kontorlokaler i bygget til Norges Sildesalgslag i Bergen, og har tre ansatte. Notfiskere i Sør-Norge, det vil si sør for Sogn og Fjordane, har sin egen forening. Sør-Norges Notfiskarlag er også en gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag, og med representasjon i Landsstyret. Tore Hillersøy er styreleder. Laget har felles sekretær med Fiskarlaget Vest, som har kontor i samme hus som Norges Sildesalgslag og Pelagisk Forening. Videre har vi Norges Kystfiskarlag som en selvstendig, demokratisk og politisk uavhengig fagorganisasjon for norske kystfiskere. Organisasjonen tilbyr medlemskap for mannskap og fartøyeiere i kystflåten. På nettsidene kan vi lese at Kystfiskarlaget organiserer rundt 1.000 medlemmer fordelt over hele landet, og har en rekke lokallag langs kysten. Nærmere 600 kystfiskefartøy er i dag tilknyttet organisasjonen, som ifølge egen nettside oppnår stadig økt innflytelse i 58 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 viktige fiskerifaglige spørsmål. Norges Kystfiskarlag har administrasjon på Ramberg i Lofoten. Fra kontorlokalene her arbeider tre ansatte daglig for å sette fokus på de utfordringer kystfiskerne og kystsamfunnene står overfor, og for å ivareta medlemmenes interesser. Så vidt jeg vet er også Kystfiskarlaget tuftet på misnøye med hva Norges Fiskarlag gjør — eller kanskje ikke gjør — for kystfiskerne i nord. Min erfaring med Kystfiskarlaget, som stort sett begrenser seg til olje/fisk-saker og de årlige reguleringsmøtene i Fiskeridirektoratet, er at laget har problemer med å få gehør og Norges Fiskarlag har alltid vært en betydelig faktor i utformingen av fiskeripolitikken i Norge. Alle store og viktige saker som angår fiskerne og fiskeriene, må ha støtte hos Norges Fiskarlag om man skal komme noen vei overfor myndighetene. Det faktum kommer vi ikke utenom. Men også Norges Fiskarlag sliter med organiseringen, selv om noe er gjort for å minske det interne byråkratiet. I dag er det fortsatt seks fylkeslag og et ukjent antall lokalforeninger som alle skal uttale seg — først fra lokalforeningene til fylkeslagene og så derfra til Fiskarlaget sentralt. Dette er selvsagt lagt opp i beste mening og i henhold til demokratiske prinsipp, men etter sigende fungerer det dårlig. De enkelte lokallagene blir for små, og består av aktive fiskere som knapt har tid nok til å være hjemme, og langt mindre til å arrangere medlemsmøter og skrive vedtak som skal protokolleres og sendes til fylkeslagene. Det blir derfor hovedadministrasjonen i Trondheim som må ta seg av de fleste sakene, godt assistert av de seks fylkessekretærene. Nå er det heldigvis mitt inntrykk at administrasjonen og styret i Norges Fiskarlag har god kontakt med grasrota. Man vet hva som rører seg rundt omkring når det fattes vedtak. Men dette viser kanskje at man ikke trenger lokallagene, eller i det minste ikke så mange av dem. Kanskje heller ikke så mange fylkeslag. Styret i Norges Fiskarlag har heldigvis god kontakt med grasrota, skriver Harald Østensjø. Alle er nok ikke helt enige i det. Her fra et styremøte tidligere i år. (Foto: Jan-Erik Indrestrand) Uansett er målet med denne kronikken å se nærmere på hvilken gjennomslagskraft de enkelte foreningene har. Kunne vi oppnådd mer ved å stå mer sammen? Og hva er egentlig vitsen med å melde seg ut av Fiskebåt og Norges Fiskarlag i protest mot lovlige og demokratisk fattede vedtak? I store og viktige saker gjøres jo slike vedtak alltid etter lange og omfattende prosesser blant medlemmene, hvor alle får anledning til å uttale seg. Når man ser hva Norges Kystfiskarlag og Pelagisk Forening har oppnådd, blir det å melde seg ut av Norges Fiskarlag og Fiskebåt i protest, langt på vei som tomme slag i luften. Fiskeflåten burde bruke medlemsavgiften til å bedre sine rammevilkår, ikke lage større organisasjonsbyråkrati enn nødvendig. Felles mål Uansett hvor i landet man bor eller hvilket fiske man driver, bør fiskerne etter min mening ha følgende felles målsettinger: God kontakt med myndighetene er en selvsagt målsetting for Fiskebåt. Her fra et møte med statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland ombord i tråleren «Hopen» i april i år. Til venstre Audun Maråk, nest til høyre Tore Roaldsnes og helt til høyre Paul Harald Leinebø, styreleder i Fiskebåt Vest. (Foto: Fiskebåt) Norges Kystfiskarlag så dagens lys på tampen av 1980-tallet, også som en protest. Den gangen var det særlig Norges Fiskarlags syn på ressursfordelingen mellom kyst og hav som skapte splittelse. Kystfiskarlaget har mange av sine medlemmer i sjarkflåten. (Foto: Jan Erik Wessel) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 59 • Oppnå bedre ressursforskning på viktige kommersielle arter. • Oppnå sterkest mulig vern av dagens kvotefordeling og best mulige vilkår for eksisterende og nye strukturkvoter. • Oppnå tiltak som motvirker todelingen av norsk økonomi, og sørge for større likebehandlig av sjømatnæringen i forhold til andre næringer. • Oppnå bedre finansieringsordninger for fiskeflåten, ikke minst for å stimulere til bygging av flere fartøyer i Norge. • Arbeide for internasjonale fordelingsprinsipper for vandrende fiskebestander, og for at internasjonale fiskeriavtaler er på plass når kvoteåret starter. • Sikre Norges andeler av fellesbestander. • Løse miljøutfordringene knyttet til fiskeriene. • Styrke det internasjonale samarbeidet i sjømatsektoren. • Sikre fiskesalslagslova. • Sikre reell konkurranse om råstoffet. • Sikre bedre markedsadgang for norsk sjømat. • Sikre lønnsomhet og avkastning for rederi og mannskap. Det er resultatet fra arbeidet på det siste punktet som langt på vei vil avgjøre Fiskebåt jobber på bred front og engasjerer seg i alle saker som opptar norsk sjømatnæring. Et hovedmål for foreningen er å fremstå som den ledende kunnskaps- og premissleverandøren i fangstleddet. Det gjelder ikke minst i ressursforskningen, der Fiskebåt blant annet har fått gjennomslag for at det skal gjøres merkeforsøk på makrell. strukturbehovet i flåten. Fiskebåt arbeider hver dag for at strukturbehovet skal bli minst mulig. Forener vi kreftene kan mer oppnås. Jeg håper de fleste innser dette, og ser verdien av å stå samlet. At enkelte vil leke i sin egen lekegrind er imidlertid en demokratisk rett. Men særlig fremtidsrettet er det ikke om man vil bedre rammevilkårene for den norske fiskeflåten. Foto: Edvind Møgster Hver dag er de med på å mette rundt 10 millioner mennesker Flere tusen norske fiskere har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene. Til tjeneste sildelaget.no 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Bergen Fiskeribyen Bergen er Norges, Nordens og Europas viktigste fiskeriby. I godt lag skal vi endog tillate høystemte bergensere å hevde at den er verdens viktigste. Summerer vi omsetningen til sjømatbedriftene i byen kommer vi til 56 milliarder kroner. Til sammen sysselsetter disse bedriftene nesten 16.000 personer. Bare 660 av dem jobber i Bergen. Det forteller alt om hvor verdiskapingen i sjømatnæringen skjer, nemlig ute i distriktene. Om vi tar med de ansatte i alle sjømatrelaterte organisasjoner, forskningsinstitusjoner og offentlige etater passerer vi 1.700. På toppen kommer de 114 heltidsfiskerne som bor i byen. Byen er Bergen og laget er Brann! Vi er ved veis ende. «Ingen over og ingen ved siden», sier de om Freia melkesjokolade. Det samme sier vi om Bergen. «Norsk Fiskerinæring» er kommet til den femte og siste artikkelen i serien om Norges viktigste fiskeribyer — eller sjømatbyer, som Norges sjømatråd foretrekker at vi skriver. Og det er ingen ting å diskutere. Bergen er definitivt Norges viktigste fiskeriby. Den har ingen over, og ingen ved siden. Seks av de ti største sjømatselskapene i landet har hovedkontor i byen mellom de syv fjell — Marine Harvest ASA, Lerøy Seafood Group ASA, Pelagia AS, EWOS AS, Grieg Seafood ASA og Seaborn AS. Her finner vi dertil et solid knippe tradingselskaper og en rekke ledende leverandører av varer og tjenester til sjømatnæringen, samt noen av de største og viktigste sjømatrelaterte institusjonene, med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i spissen. Verdens ledende fiskeribank, DnB, har også det meste av sin sjømatekspertise i Bergen. Her avholdes også hvert år en av verdens største fiskerikonferanser — North Atlantic Seafood Forum. Bergen har med andre ord det meste. Dog; som Ålesund, Tromsø og Trondheim har Bergen selvsagt lite av fiskeproduksjon, oppdrettsmerder og fiskebåter. I de store byene ligger hovedkontorene, næringsorganisasjonene, mange av leverandørbedriftene og de offentlige etatene. Produksjonsbedriftene finner vi spredt langs kysten. Det Bergen har ca. 270.000 innbyggere og et areal på 466 kvadrat kilometer. Vestlandets hovedstad er omgitt av syv fjell — det høyeste, Ulriken, rager 643 meter over havflaten. Som fiskeriby er Bergen helt sikkert Europas viktigste. Den er også inngangsporten til vestlandsfjordene, og en yndet anløpshavn for cruiseskip — i 2013 hele 340 skip med ca. 500.000 passasjerer. er ikke uten grunn at sjømatnæringen spiller en viktig rolle for norsk distriktspolitikk. Når norske fiskeriministre er opptatt av at det skal «lyse i husan», er det ikke «Bergen by night» de har i tankene. Men regner vi i kroner og øre og antall sjømatrelaterte arbeidsplasser, er det likevel ingen steder i Norge som kommer i nærheten av Bergen. I Ålesund, som er Norges nest viktigste sjømatby, omsatte fiskeindustri og oppdrettsbedrifter for ca. 8 milliarder kroner i 2013. Tar vi også med fiskebåtrederiene nådde vi så vidt 9,5 milliarder. Gjør vi samme regnestykke for Bergen, passerer vi som nevnt 56 milliarder! Hører vi fortsatt protester fra Sunn- møre om vår rangering av Norges fem viktigste fiskeribyer? Ikke det, nei! Kjendiser fra Bergen Søker vi «Bergen» på Wikipedia finner vi en liste over kjente bergensere. Den teller hele 373 navn. Den tilsvarende listen for Ålesund har bare 50 navn. Det sier mye om selvbildet til folk i Bergen. På Sunnmøre er man jo ikke akkurat kjent for å stå med lua i hånda. Av de 373 kjente bergenserne har kun fire tilknytning til sjømatnæringen — Finn Bergesen jr., Finn Devold, Jan Raa og Elisabeth Grieg. Sistnevnte blir dess- uten fremhevet for sin rolle som styreleder i Grieg Shipping Group AS, ikke for sitt medeierskap i Grieg Seafood ASA. Og Jan Raa er vel strengt tatt ikke et navn vi forbinder med Vestlandets hovedstad. Bergen er fortsatt Norges viktigste sjømatby, men det har altså på ingen måte satt sitt preg på listen over kjendiser fra byen. I forrige nummer kunne vi konstatere at Ålesund ikke har fostret en eneste fiskeriminister, fiskeridirektør eller formann i Norges Fiskarlag. Bergen kommer nesten like dårlig fra det. Ingen fiskeriministre, ingen formenn i Fiskarlaget, men en enslig fiskeridirektør — Peter Gullestad. Vi kan følgelig konstatere at det ikke er noen utpreget fordel å være født i de største fiskeribyene om man har ambisjoner om å klatre helt til topps i Fiskeridepar- Grieg-familien er hovedaksjonær i Grieg Seafood ASA, i 2013 Norges åttende største sjømatselskap med en omsetning på vel 2,4 milliarder kroner. Elisabeth Grieg (t.v.) er en av fire fiskerifolk på listen med kjendiser fra byen. Broren Per er styreleder i Grieg Seafood. Foruten fiskeoppdrett er familien tungt involvert i blant annet shipping og eiendom. tementet eller Norges Fiskarlag. Så får heller Peter Gullestad være unntaket som bekrefter regelen om at dette også gjelder for de som måtte ønske å bli Fiskeridirektør i Norge. Åttende størst i Norden Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070. Frem til 1299 var byen kongens hovedsete og ble regnet som Norges Den enorme murkolossen Bontelabo er et ruvende landemerke ved innløpet til Vågen. Her holder en rekke av byens sjømatselskaper hus, ikke minst Lerøy Seafood Group ASA. Bygningen har et areal på 50.000 kvadratmeter. Den røde nabobygningen Skuteviksbodene, bygget i 1989, har et areal på 5.000 kvadratmeter. Bryggen er et av de få stedene i Norge som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv, med i alt 61 fredede bygninger. Over Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, har det vært lastet og losset atskillige tusen tonn tørrfisk opp gjennom årene. Men i dag er det aller meste av tørrfiskhandelen i Bergen historie. hovedstad. De neste 550 årene var Bergen Norges største by, og tidlig på 1600-tallet også den største i Skandinavia. I år 1600 bodde det 15.000 men nesker i byen. Bergen var en handels- og sjøfartsby av stor europeisk betydning. Fra 1350 til 1750 hadde hanseatiske kjøpmenn en av sine fire viktigste utenlandske handelsstasjoner her. Unge hanseatiske menn flyttet til byen i tusentall. De hadde ikke lov til å gifte seg med norske kvinner, og utgjorde på det meste nesten 20 prosent av befolkningen. Tørrfisk og sild var blant de produktene som dominerte eksporten fra Norge, og jektefarten nordover fra Bergen hadde stor betydning for velferdsutviklingen langs norskekysten. Går vi 4-500 år tilbake i tid vil vi tro at mange av kjendisene i Bergen drev stort med fisk. Men pest og økonomisk stagnasjon utover på 1600- og 1700-tallet bidro til å redusere Bergens betydning som handels- og sjøfartsby. Ved den første offisielle folketellingen i 1769 hadde byen «bare» 13.600 innbyggere, selv om den fortsatt var størst i Norge. Fra slutten av 1700-tallet kom heldigvis ny økonomisk oppsving, som sammen med stadige utvidelser av bygrensen har bidratt til en jevn økning av folketallet de siste 200 årene. En gang kranglet Bergen og Trondheim om å være Norges nest største by. Men det er en god stund siden. Med sine ca. 270.000 innbyggere er Bergen i dag Norges nest største by med solid margin, og den åttende største i Norden. Som sjømatby er den Europas desidert viktigste, ja kanskje også verdens Da Marine Harvest ASA flyttet hovedkontoret fra Oslo til Bergen for noen år siden, var saken klar. Ingen andre byer kunne utfordre Bergen som Europas viktigste fiskeriby. Men i selve Bergen har Marine Harvest bare 116 ansatte. Resten av de ca. 10.700 ansatte jobber andre steder, ikke minst i Chile, der dette bildet er tatt. (Foto: Marine Harvest) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 67 Nordic Seafarms AS i Bergen er ett av de få selskapene i Norge som driver kveiteoppdrett. Selve oppdrettsvirksomheten foregår i regi av datterselskapet Nordic Halibut AS. Å tjene penger på denne virksomheten har ikke vært enkelt til nå — heller ikke for Nordic Seafarms. Her et fint bilde av kveiteyngel. (Foto: SINTEF) viktigste. Ingen andre steder finner vi så mange store fiskeriselskaper som i byen opprinnelig døpt Bjørgvin — «den grønne engen mellom fjellene». 22,4 milliarder i oppdrettsfisk Men som sagt; oppdrettsmerder er det lite av i Vågen og Bergen havn. I kommunen er det bare registrert 11 akvakulturkonsesjoner. Fire av dem tilhører Universitetet i Bergen, fire Havforskningsinstituttet og to Høgskolen i Bergen. Dette er altså konsesjoner for forskning og undervisning, og omfatter de fleste av de artene det er aktuelt å drive oppdrett på i Norge. Den eneste helkommersielle tillatelsen registrert i Bergen er en settefiskkonsesjon på 1,1 millioner laks tilhørende Firda 68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Settefisk Alvøen AS. Dette anlegget, som er eid av Firda-konsernet i Sogn og Fjordane, ligger på Byrknesøy knappe 10 mil nord for Bergen. I Bergen by foregår det med andre ord lite oppdrett av fisk. Men de oppdrettsselskapene som har hovedkontor i byen, med Marine Harvest ASA i spissen, har produksjon så det holder. Marine Harvest alene har nesten 10.700 ansatte i 22 land, og skal i år produsere over 400.000 tonn laks. I fjor omsatte selskapet for vel 19,1 milliarder kroner og slaktet 343.700 tonn, regnet i slaktevekt. I Norge har Marine Harvest nærmere 25 prosent av alle kommersielle matfiskkonsesjoner, og produserte i 2013 223.000 tonn. Ved hovedkontoret i Bergen jobber 116 personer. Marine Harvests lokalisering er en viktig årsak til at Bergen topper vår liste over de fem viktigste fiskeribyene i Norge. Grieg Seafood ASA omsatte i 2013 for nesten 2,7 milliarder kroner. Dette børsnoterte selskapet har vel 600 ansatte, og driver oppdrett i Norge, Canada og på Shetland. Totalt produserte Grieg Seafood ca. 58.000 tonn laks i 2013, hvorav 38.000 tonn i Norge. Konsernet har 117 ansatte til å drive de 20 konsesjonene i Rogaland og 210 ansatte ved de 24 konsesjonene i Finnmark. Ved hovedkontoret i Bergen jobber 35 personer. Erko Seafood AS ble stiftet i 2005 av familien Haugland fra Austevoll. Oppstarten var basert på oppkjøpet av Bolstad Fjordbruk AS. I 2007 kjøpte selskapet Daniel Støle AS i Rogaland, i 2008 UFO Laks AS i Sogn og i 2009 AS Fiskekultur i Masfjorden. Det foreløpig siste oppkjøpet fant sted i 2010 da Erko Seafood overtok Hennco Laks AS i Øygarden. Totalt har selskapet i dag 10 matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Forventet produksjonsvolum i 2014 er ca. 12.500 tonn sløyd vekt. Erko Seafood AS har hovedkontor i Bergen og til sammen 28 ansatte. Av disse jobber bare 2 ved hovedkontoret. Toppadministrasjonen er med andre ord slanket helt til beinet. Selskapet er 100 prosent eid av Haugland Gruppen AS, en stor eiendomsbesitter i Bergen og Stavanger. Nordic Seafarms AS ble stiftet i 1995, og har gradvis vokst seg til å bli en av verdens ledende aktører for oppdrett av atlantisk kveite. Gjennom det heleide datterselskapet Nordic Halibut AS tar selskapet hånd om alle ledd i produksjonen, og har ca. 30 ansatte. Stamfiskproduksjonen skjer i Midsund, yngelproduksjonen på Askøy, settefiskproduksjonen på Averøy og matfiskproduksjonen på Eide like nord for Molde. Hovedkontor og salgsavdeling er lokalisert i Bergen, hvor det kun jobber 1 person. Selskapets målsetting de neste Tabell 1: Sjømatvirksomheter i Bergen, omsetning i tusen kroner i 2013 og antall ansatte i Bergen. Havbruk Omsetning Ansatte Virksomhet Marine Harvest ASA Grieg Seafood ASA Erko Seafood AS Nordic Seafarms AS Salmobreed AS Industri, eksport og grossister EWOS AS Lerøy Seafood Group ASA Pelagia AS Seaborn AS Norsildmel AS Inter Sea AS Front Marine AS Westcoast AS Naco Trading AS Ice Seafood AS King Oscar AS North Sea Seafood AS Alliance Seafood AS Matgard Seafood AS H. Mowinckel AS Ltd Labeyrie Norge AS Bjarne Johnsen AS 1) Egil N. Austbø AS Athena Seafood AS Euronor AS NMU Seafood AS Bell-Mar Seafood AS Norwegian Seafood Supply AS G.C. Rieber Skinn AS Bergen Røkeri AS Naco Seafood AS Skjellmannen AS Fiskebutikker Fjellskål Fisketorget AS Strandkaien Fisk AS Tom Rørnes Fisketorget AS Arnfinn Djukastein AS Hildegunn på Torget AS Tom Rørnes Fisketorget Inne AS Åge Sørensen Torghandel AS Organisasjoner og etater Norges Sildesalgslag Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet Mattilsynet Bergen og omland Sjøfartsdirektoratet Pelagisk Forening Fiskarlaget Vest Norske Skipsverft Brønnbåteiernes Forening Norsk Algeforening 19.199.400 2.698.137 435.324 38.614 28.299 116 35 2 1 5 Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Kveiteoppdrett Fiskeavl 10.840.200 10.736.948 5.944.000 2.404.278 1.787.206 484.309 441.262 322.602 198.071 139.001 138.010 78.386 71.285 50.096 45.640 38.205 25.000 24.536 18.269 15.478 10.437 7.000 4.332 4.317 3.772 2.126 1.310 50 250 45 24 9 4 5 4 * 2 10 2 4 2 4 * 2 4 2 * 2 1 * 1 3 1 * Fiskefôr Sjømatkonsern Pelagisk konsern Trading Trading Trading Trading Trading Trading Trading Hermetikk Trading Trading Trading Trading Trading Skalldyreksport Engroshandel Trading Trading Trading Trading Salg til cruiseskip Selskinn Konvensjonell prod. Trading Engroshandel 24.722 29 15.331 24 10.307 10 2.550 3 2.502 3 2.265 2 1.1662 Fiskebutikk Fiskebutikk Fiskebutikk Fiskebutikk Fiskebutikk Fiskebutikk Fiskebutikk 3.142.704 40 Fiskesalgslag 999.910500 Havforskning 419.067 220 Fiskeriforvaltning 118.500 37 Mattilsyn 12.53210Fiskeriforvaltning 4.207 3 Fiskeriorganisasjon 1.480 1 Fiskeriorganisasjon 598 * Bransjeorganisasjon 489 * Bransjeorganisasjon 100 1 Bransjeorganisasjon "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 69 tiviteter innen både shipping - offshoreE transport - spedisjonE marinaCanlegg og flytende egne produkter rettet mot privatmarkedetc Foto: iStockPhoto en del av Lloyd's Coverholder nettverk og store Lloyd's syndikater er blant aksjonærenec ine har en stadig økende portefølje bestående av alt innen arbeidsbåter og ørende utstyrc Vi dekker både større skip og båter under |@ meterc Sjøforsikring Sjøforsikring Ledende innen fiskeri- og havbruk Fender Marine er et spesialselskap innen marine forsikringer og tilbyr forsikringsløsninger innen de fleste ap innen marine forsikringer marine bransjerc og tilbyr forsikringsløsninger innen de fleste Wikborg Rein er et Selskapet har Rein aktiviteter både shipping - offshoreE - spedisjonE og flytende Wikborg gir rådinnen og veiledning til klienter innentransport alle områder av fiskeri-marinaCanlegg og av Norges største og både shipping - offshoreE transport - spedisjonE marinaCanlegg og flytende havbruksretten. Viprodukter innehar den fremste ekspertise innen de offentligrettslige installasjoner og egne rettet mot privatmarkedetc mest internasjonale rammebetingelser for næringen. Vi bistår blant annet ved tildeling og overføring r rettet mot privatmarkedetc forretningsadvokatav Marine konsesjoner, pålegg fra offentlige myndigheter, ved forhandlinger firmaer. Ved våre Fender er en del av Lloyd's Coverholder nettverksamt og store Lloyd's syndikater er blant aksjonærenec om ulikeog typer kontrakter som næringsaktørene har behov for å inngå. Vår kontorer i Oslo, Bergen, 's Coverholder nettverk storeavLloyd's syndikater er blant aksjonærenec Produkter C Vårt dedikerte team hjelper deg med å sikre dine vi? Hvorfor Fender Marine ? kompetansegruppe ledes av Grunde Bruland og inkluderer 5-6 dedikerte spesialister, London, Singapore, Shanghai Kobe, bistår verdier gjennom riktige priser både nasjonalt ogog internasjonaltc herunder personer med bakgrunn fra Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet. og rådgir vi nasjonale og internasjonale Bergen Oslo virksomheter, Internasjonal erfaring C Lloyd's er verdens største både i det offentlige og i privat Grunde Bruland E. Bøeportefølje bestående av alt innen arbeidsbåter Fender Marine har en stadigKetil økende og og harwww.wr.no et velrenomert næringsliv. internasjonalt nettverk [email protected] / 55 21 52 25 [email protected] /forsikringsmarked 22 82 76 96 dig økende portefølje tilhørende bestående utstyrc av alt innen arbeidsbåter og skip og båter under |@ meterc Vi dekker både større c Vi dekker både større skip og båter under |@ meterctil å følge opp sine kunderc Lloyd's er også høyt ratet både for sikkerhet og evner til å håndtere større skaderE Standard - Poor A+c Sjøforsikring Sjøforsikring Risiko styring Er vår fagkompetanse og vi kan bistå med å HvorforCFender Marine ? evaluere bedriftens risiko og hva som kan håndteres selv og hva Produkter C Vårt dedikerte team hjelper deg med å sikre dine verdier riktige priserav både nasjonalt og internasjonaltc Produkter C Vårt dedikerte team hjelper deg med bør å sikre dinegjennom som avlastes ved hjelp forsikringc Hva forsikrer vi? Hvorfor Fender Marine ? Arbeidsbåt verdier gjennom riktige priser både nasjonalt og internasjonaltc Internasjonal erfaring C Lloyd's er verdens største og har produserer et velrenomert internasjonalt nettverk Internasjonal erfaring C Lloyd's er verdensService største forsikringsmarked C Fender Marine alle dokumenter i Slepebåt til nettverk å følge opp sine kunderc Lloyd's er også høyt ratet både for forsikringsmarked og har et velrenomert internasjonalt forbindelse forsikringsavtalen og med få-unntak er både sikkerhet og evner til å håndtere større skaderE Standard Poor til å følge opp sine kunderc Lloyd's er også høyt ratet både formed Lasteskip sikkerhet og evner til å håndtere større skaderE Standard A+c Poor forsikringsbevis og vilkår på norsk og underlagt norsk A+c jurisdiksjon og rettspraksisc Frakteskip Risiko styring C Er vår fagkompetanse og vi kan bistå med å evaluere Risiko styring C Er vår fagkompetanse og vi kan bistå med å bedriftens risiko og hva som kan håndteres selv og hva somog bør avlastes ved hjelp av forsikringc Ferjer evaluere bedriftens risiko og hva som kan håndteres selv hva som bør avlastes ved hjelp av forsikringc Markeds relasjoner C Som Coverholder i Lloyd's deltar Fender C Fender Marine produserernettverk alle dokumenter i Byggerisiko Marine Service i et stort internasjonalt innen alle klasser av Service C Fender Marine produserer alle dokumenter iforbindelse med forsikringsavtalen og med få unntak er både forsikringsbevis og vilkår på norsk og underlagt norsk forbindelse med forsikringsavtalen og medforsikringc få unntak er både Tidstap forsikringsbevis og vilkår på norsk og underlagt norskjurisdiksjon og rettspraksisc jurisdiksjon og rettspraksisc SkaderMarkeds C Fender Marine har egen skadeavdeling og i samarbeid relasjoner C Som Coverholder i Lloyd's deltar Fender Marine iClaims et stort internasjonalt alleog klasser av Markeds relasjoner C Som Coverholder i Lloyd's Fender meddeltar Fender Servicesnettverk kan viinnen bistå håndtere skader i forsikringc Marine i et stort internasjonalt nettverk innen alle klasser av alle faser inklusive skadeoppgjør og utbetalingc forsikringc Sjøforsikring Skader C FenderSjøforsikring Marine har egen skadeavdeling og i samarbeid med Fender Claims Services kan vi bistå og håndtere skader i Skader C Fender Marine har egen skadeavdeling og i samarbeid Fender Marine er kan et spesialselskap innen Marine marine er et spesialselskap forsikringer. innen marine forsikringer. alle faser skadeoppgjør og utbetalingc med Fender Claims Services vi bistå ogFender håndtere skader i inklusive Ved å fokusere et kjerneområde, å fokusere har vi på etFor kjerneområde, enåunik kompetanse har vi utviklet som gjenspeiles en unik kompetanse i våre gode som ta gjenspeiles allepå faser inklusive Ved skadeoppgjør og utviklet utbetalingc diskutere din spesifikke risiko vurderingE kontakti våre medgode Lekter Forsikrer alle typer fartøy og utstyr - både over og MarineCteamc under vann Fender Marine's dekninger, priser og skadeoppgjør. dekninger, priser og skadeoppgjør. AS For å diskutere din spesifikke risiko vurderingE ta kontakt med Fender For å diskutere din spesifikke risiko vurderingE ta kontakt medMarine's MarineCteamc Fender Marine's MarineCteamc Fender Marine AS Markeveien | BE88 @2|3 Tlfc @@ 88 38 22 | Epost: KontaktpersonerjijFenderjMarinejforjSjøforsikring post@fendercno | wwwcfendercno |3 Bergen | Tlfc @@ 38Bergen 22 || Epost: post@fendercno | wwwcfendercno KontaktpersonerjijFenderjMarinejforjSjøforsikring @ 88 38 22 | Epost: post@fendercno | wwwcfendercno Per O. Nilsen Per O. Nilsen Per Robert Olsen Per Robert Olsen Tore Høisæther Tore Høisæther Sjøforsikringj9jTransportforsikringj9jUtstyrj9jP&I Sjøforsikringj9jTransportforsikringj9jUtstyrj9jP&I Marinaj9jSjøforsikringj9jYachtj9jTransportforsikring Marinaj9jSjøforsikringj9jYachtj9jTransportforsikring T:jDDj@@jE8jLYjM:j9DY0j8Yj10jE:jpn@fender4no T:jDDj@@jE8jLYjM:j9DY0j8Yj10jE:jpn@fender4no T:jDDj@@jE8jLDjM:j9@08jL8j8LjE:jpro@fender4no T:jDDj@@jE8jLDjM:j9@08jL8j8LjE:jpro@fender4no 70 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Fredrik Ulvik Fredrik Ulvik Marinaj9jSjøforsikringj9jYacht Marinaj9jSjøforsikringj9jYacht DagligjLeder DagligjLeder tre årene er å bli selvforsynt med yngel, samt å bygge opp den årlige produksjonen av matfisk til 2.000 tonn. I 2013 omsatte Nordic Seafarms for 38,6 millioner kroner. De økonomiske resultatene har hittil ikke vært så mye å skryte av. I fjor var underskuddet før skatt 23,5 millioner kroner, og pr. første halvår i år viser regnskapet minus 18,5 millioner. De tre hovedaksjonærene er Investinor AS (27,4%), eid av Nærings- og fiskeridepartementet, Dragesund Invest AS (20,5%) og Kontrari AS (15,0%). Dragesund Invest eies av Petter Dragesund, mens Kontrari er investeringsselskapet til Frode Teigen. Han er også styreleder i Nordic Seafarms AS. Salmobreed AS ble etablert i 1999 og er i dag et ledende internasjonalt selskap innen utvikling, produksjon og salg av lakserogn. Det genetiske materialet har vært foredlet siden 70-tallet og bygger Tabell 1 fortsatt: Sjømatvirksomheter i Bergen Omsetning Ansatte Virksomhet Forskning, undervisning og rådgivning Omsetning Ansatte Virksomhet Sør-Norges Notfiskarlag Fiskeri- og havbr. landsforening (FHL) Norsk Sjømannsforbund Innovasjon Norge Hordaland Nifes Nofima, avd. Bergen SeaLice Research Centre Stiftelsen Industrilaboratoriet Norsk Sjømatsenter AS Stiftelsen Norges Fiskerimuseum 90 * * * 4 1 190.000 28 154.422135 40.000 30 29.200 * 22.287 15 17.152 12 * 10 Fiskeriorganisasjon Bransjeorganiasjon Bransjeorganisasjon Rådg./finansiering Forskning Forskning Luseforskning Forskning Kompetansesenter Fiskerimuseum på de anerkjente stammene Bolaks og Jakta. Salmobreed AS er eid av Bolaks AS, Akvaforsk Genetics Center AS, Erfjord Stamfisk AS, Osland Havbruk AS og Sjøtroll Havbruk AS. Selskapet har hovedkontor i Bergen, mens stamfisk- og rognproduksjonen foregår i Nordland, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Salmobreed AS har i alt seks ansatte. Fem av dem jobber i Bergen. Til sammen omsatte oppdrettsselskapene med hovedkontor i Bergen for 22,4 milliarder kroner i 2013. De har nesten 11.300 ansatte, hvorav bare 159 jobber i Bergen. Da har vi regnet Lerøy Seafood Group ASA som et industri- og eksportselskap. Antall ansatte sier alt om hvor verdiskapingen skjer i disse selskapene. 119 fiskere Vestlandet har et stort antall havgående fiskefartøy. Bare tre av dem er registrert i Bergen kommune — «Brennholm», «Krossøy» og «Havdrøn». De er alle hjemmehørende på Hjellestad, som ikke er en del av Bergen by. I vår sammenheng faller de følgelig utenom. Av de 16 fiskebåtene med registreringsmerke H-BN, er det ingen båter over 15 meter som tilhører selve byen. Fiske- Salmobreed AS er eid av en rekke selskaper som driver utvikling og produksjon av lakserogn langs kysten fra Rogaland til Nordland. Ved hovedkontoret i Bergen, som forestår drift av avlsprogrammer, FoUaktiviteter, salg og markedsføring, jobber fem personer. (Foto: Salmobreed) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 71 flåten i Bergen er med andre ord ikke så mye å skrive om. I alt har byen 119 fiskere, hvorav 114 på blad B. I 2013 landet fiskebåtene i kommunen i alt 22.795 tonn fisk til en førstehåndsverdi av 103,5 millioner kroner. Her er også de tre store båtene på Hjellestad med. Av snittprisen skjønner vi at det var mest pelagisk fisk. Dette utgjorde bare 1,1 prosent av totalkvantumet og 0,8 prosent av den totale fangstverdien i Norge. I Bergen kommune ble det bare landet 279 tonn. Etter at det pelagiske mottaksanlegget til Norway Pelagic ASA på Bontelabo ble avviklet i 2010, tidligere Bergen Fiskeindustri AS, blir det omtrent ikke landet fisk i byen. I 2009 ble det tatt i mot over 40.000 tonn fisk til anlegget på Bontelabo. 33,8 milliarder kroner Børsnoterte Austevoll Seafoods ASA på Storebø i Austevoll var i fjor Norges nest største sjømatselskap med en omsetning på 12,4 milliarder kroner. Av dette sto omsetningen til Lerøy Seafood Group ASA i Bergen for 10,7 milliarder, eller hele 86,5 prosent. Vi kan altså trygt fastslå at Bergen er en sentral by også for aktivitetene til Austevoll Seafoods, og således hovedbase for Norges to største sjømatselskaper. Med etableringen av Pelagia AS, som nylig har plassert sitt hovedkontor i byen mellom de syv fjell, kan vi endog fastslå at det fjerde største fiskeriselska pet nå har Bergen som adresse. Pelagia er en fusjon mellom Norway Pelagic ASA, Welcon AS og Egersund Fisk AS, 72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 og vil med datterselskaper og selskaper med minst 50 prosent eierandel, nå en omsetning på nesten 8 milliarder kroner. Om vi på toppen tar med fôrselskapet EWOS Group AS, som i fjor omsatte for hele 10,8 milliarder, og nå ikke lenger er en del av Oslo-selskapet Cermaq ASA, holder de fire største sjømatselskapene til i Bergen. I tabell 1 har vi listet opp i alt 27 selskaper i Bergen som driver produksjon og salg av sjømat. Vi skal ikke garantere at listen er komplett, men ingen store aktører er såvidt vi vet uteglemt. Til sammen sto disse bedriftene for en omsetning i 2013 på ca. 33,8 milliarder kroner, og skapte 431 arbeidsplasser i byen. Plassen tillater ikke at vi omtaler alle, men de største kommer vi selvsagt ikke utenom. Noen vil sikkert stusse over at vi har med EWOS på listen over industri-, eksport- og grossistselskaper innen fisk og sjømat. For egen del ser vi det som helt naturlig. Produksjon av fiskefôr er en viktig del av verdikjeden fra fiskemel til oppdrettsfisk. EWOS var inntil i fjor en del av Cermaq. I dag eies selskapet av to investeringsfond — svenske Altor Equity Partners og amerikanske Bain Capital. EWOS-gruppen produserte i fjor litt over 1,1 million tonn fôr, og hadde med det ca. 1/3-del av det globale markedet for fiskefôr. Konsernomsetningen var 10,8 milliarder kroner. Pr. første halvår i år ligger selskapet ca. 10 prosent foran omsetningen i fjor. EWOS har 22 produksjonslinjer i syv fabrikker — tre i Norge og en hver i Chile, Canada, Skottland og Vietnam. Fa- I fjor produserte Lerøy Seafood Group 145.000 tonn oppdrettsfisk. Selvfølgelig skjedde ikke noe av dette i Bergen by, men i selskapets mange lokaliteter langs kysten. Her fra Lerøy Midnor AS på Hitra, som ble et heleid datterselskap i 2003. (Foto: Lerøy) brikkene i Norge ligger i Florø i Sogn og Fjordane, Halsa i Nordland og Bergneset i Troms. Totalt har gruppen 1.039 ansatte, hvorav 308 i Norge. Ved hovedkontoret i Bergen jobber 50 personer. Konsernet Lerøy Seafood Group kan spore sine aktiviteter tilbake til slutten av 1800-tallet. Da startet fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen salg av levende fisk på fisketorget i Bergen. Dette utviklet seg gradvis til å omfatte detaljutsalg i byen, omsetning av levende skalldyr og en gryende eksportforretning. I 1939 gikk to av hans ansatte, Hallvard Lerøy sr. og Elias Fjeldstad, i gang med det som i dag er konsernets største salgsselskap — Hallvard Lerøy AS. Siden starten har Lerøy vært en pionerbedrift. Hovedfokuset har hele tiden ligget på å utvikle markeder for sjømat, og svært ofte har bedriften vært først i nye markeder eller med å kommersialisere nye fiskesorter. De siste 10 årene har Lerøy Seafood Group investert betydelige midler i ulike nasjonale og internasjonale virksomheter. Den gjennomsnittlig årlige omsetningsveksten har vært hele 15 prosent. Konsernet overtok samtlige aksjer i Lerøy Midnor AS ved slutten av 2003, i Lerøy Aurora AS i 2005, Lerøy Fossen AS I Bergen by er det ingen store fiskefartøyer. Men i kommunen er det registrert tre havgående fartøyer. Ringnotbåten «Havdrøn» ble bygget i 1997, måler tett på 61 meter og har en basiskvote på 508 tonn. Båten er hjemmehørende i Hjellestad utenfor selve byen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 73 og Lerøy Hydrotech AS i 2006 og Lerøy Vest AS i 2007. I 2010 økte konsernet havbruksvirksomheten ytterligere ved kjøpet av 50,7 prosent av aksjene i Sjøtroll Havbruk AS. Konsernets investeringer i nedstrømsaktiviteter i samme periode har gjort Lerøy til en nasjonal og internasjonal distributør av fersk sjømat. Konsernet har vel 2.000 ansatte, og omsatte i fjor for 10,7 milliarder kroner. Av disse jobbet 250 personer i Bergen. Lerøy Seafood Group er verdens nest største produsent av atlantisk laks, i fjor med en produksjon på 145.000 tonn, sløyd vekt. Oppdrettslaksen og -ørreten sto for nesten 83,6 prosent av omset ningen, hvitfisken for 7,1 prosent og skalldyr for 4,6 prosent. Lerøys salgsnettverk omfatter datterselskaper i Sverige, Finland, Frankrike, Spania, Portugal og Tyrkia, og salgskontorer i Kina, Japan og USA. Selskapet har 14 videreforedlingsanlegg lokalisert i ulike europeiske land. Ved siden av EWOS og Lerøy Seafood Group blir de fleste små. Men Pelagia AS rekker dem i alle fall et godt stykke opp på brystet. Pelagia så dagens lys i fjor høst, som alt nevnt etter en fusjon mellom Norway Pelagic ASA, Welcon AS og Egersund Fisk AS. Det nye konsernet har i alt 17 anlegg for konsumproduksjon av pelagisk fisk, samt 7 sildemelfabrikker. Hvordan strukturen i selskapet blir etter hvert som synergieffektene tas ut, er ikke godt å si. Men det vi kan konstatere, er at hovedkontoret skal ligge i Bergen. Summerer vi 2013-omsetningen til de tre selskapene som fusjonerte, kommer vi til tett på 6 milliarder kroner. Om vi i tillegg tar med omsetningen til tilknyttede selskaper (50 prosent eierandel), nærmer vi oss 8 milliarder. Ennå er det for tidlig å si hvor mange ansatte Pelagia vil få, men slik situasjonen er i dag har konsernet ca. 900 på lønningslistene. Av disse jobber 35 ved hovedkontoret i Bergen. Egil Magne Haugstad er konserndirektør. Seaborn AS er et salgsselskap primært for laks og ørret. Det ble grunnlagt i 2001 og er eid av en rekke små og mellomstore oppdrettsselskaper langs kysten fra Hordaland til Troms. Aksjonærene har til sammen 46 lokaliteter, og representerer hele verdikjeden fra stamfisk og rogn, via klekkeri, yngel- og smolt til matfisk. Seaborn AS holder til i Bergen og har 24 ansatte. I 2013 omsatte selskapet for litt over 2,4 milliarder kroner. Største aksjonær er Bru Eigedom AS med 25 prosent eierandel. Dette selskapet er eid av Alex og Inge Helge Vassbottn. Vi tar også med noen ord om Norsildmel AS, som i fjor omsatte for nesten 1,8 milliarder kroner. Dette selskapet, som i sin tid hadde monopol på all eksport av sildemel og sildolje fra Norge, er i dag 50 prosent eid av Pelagia AS og danske TripleNine Group. Selskapet driver fortsatt salg av mel og olje. Til sammen har Norsildmel 20 ansatte, hvorav 11 jobber ved hovedkontoret i Fyllingsdalen i Bergen. Norsildmel eier også Norsildmel Innovation AS. Mens Norsildmel selger produktene til eierne — i 2014 anslått til 130.000 tonn mel og 35.000 tonn olje, driver Norsildmel Innovation AS trading av fôringredienser. I år forventer Norsildmel Innovation AS å selge ca. 50.000 tonn mel og ca. 40.000 tonn olje. Om disse prognosene slår til vil omsetningen i kroner og øre øke kraftig. Norsildmel vil omsette for ca. 1,6 milliarder og Norsildmel Innovation for ca. 1,1 milliarder. Totalomsetningen til Norsildmel-konsernet EWOS Group er det nest største sjømatselskapet i Bergen, i fjor med en omsetning på hele 10,8 milliarder kroner. EWOS har tre fôrfabrikker i Norge. Her fra anlegget i Florø, det største av dem. Anlegget har 65 fast ansatte, dekker et areal på 60.000 kvadratmeter og leverer regelmessig fôr til ca. 125 lokaliteter fra Rogaland til Hitra. (Foto: EWOS) 74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Med etableringen av Pelagia AS har Bergen fått hovedkontoret til enda et av Norges største sjømatselskaper. Til sammen har Pelagia ca. 900 personer på lønningslistene, blant annet alle dem som jobber i Norway Pelagic AS. (Foto: Norway Pelagic) Fisketorg og fiskedisker i 2014 blir i så fall hele 2,7 milliarder. Det meste av denne veksten skyldes fusjonen mellom Vedde AS og TripleNine Group, som gjør at Norsildmel i år også selger for TripleNine-fabrikken i Thyborøn. Om Pelagia bestemmer seg for å bruke Norsildmel som salgsorganisasjon også for Welcon-fabrikkene, går Norsildmel noen spennende år i møte. Men enn så lenge selger selskapet kun for tre av eiernes fabrikker — Vedde AS, Egersund Sildoljefabrikk AS og nevnte TripleNine i Thyborøn. Så langt om de største industri-, eksport- og grossistbedriftene i tabell 1. De fleste av de øvrige selskapene på listen driver salg av sjømat. King Oscar AS kan skrive sin historie helt tilbake til 1873, og var tidligere en av de virkelig store aktørene i norsk sjømatindustri. Oljeøkonomien i Norge og det skyhøye lønnsnivået tok imidlertid knekken på den norske hermetikkindustrien. I dag har King Oscar AS ca. 475 ansatte, hvorav ca. 450 ved fabrikken i Polen og 15 ved fabrikken i Svolvær, der King Oscar legger lever og rogn på boks. I Polen produserer King Oscar primært hermetikk av brisling og sardiner. Ved hovedkontoret i Bergen jobber 10 personer. King Oscar AS ble nylig solgt fra svenske Procuritas Partners AB til det gigantiske thailandske sjømatselskapet Thai Union Group Ltd. Helt til slutt tar vi med at omsetningstallet for Bjarne Johnsen AS i tabell 1 kun omfatter selskapets salg av sjømatprodukter, primært skalldyr. Totalt omsatte Bjarne Johnsen AS for 123 millioner kroner i 2013. Ingen har vært i Bergen uten å besøke Fisketorget. Helt siden 1200-tallet har dette vært møtested for kjøpmenn, fiskere og byens borgere. All handel skjedde ikke på land. Mange fiskere solgte fisken direkte fra båtene. Fisken ble transportert levende i fiskekister — kasser med hull i på slep bak båtene. For å gjøre en lang historie kort. I 2008 ble det besluttet å bygge en ny Mathall i tilknytning til Fisketorget. Denne sto ferdig 12. mai 2012, og her holder tre av dagens fiskehandlere hus. Fisketorget og Mathallen eies av Bergen kommune, og driftes av selskapet Totalreform AS. Handelen på fisketorget foregår like aktivt som før i sommermånedene. Om vinteren nøyer Fjellskål Fisketorget AS, Arnfinn Djukastein AS og Tom Rørnes seg med å selge En gang drev tusenvis av flittige hender med å legge sild og brisling på boks i Norge. Det er historie. I dag har King Oscar det alt vesentlige av sin hermetikkproduksjon i Polen. Og selskapet er nettopp solgt til Thai Union Group. (Foto: King Oscar) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 75 Fjellskål Fisketorget AS har fiskeutsalg i den nye Mathallen i Bergen. I alt omsatte Fjellskål-familiens selskaper for ca. 115 millioner kroner i 2013. Torgsalget sto for 24,7 millioner av dette. (Foto: Thv jr.) i Mathallen. Bygget har en total grunnflate på 1.140 kvadratmeter i to etasjer. Fiskebutikkene ligger på gateplan. I andre etasje finner vi Norsk Sjømatsenter og Turistinformasjonen i Bergen. Fjellskål Fisketorget AS fortjener ekstra 76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 omtale. Dette selskapet eies av familien Fjellskål, dvs. brødrene Ragnar og Øystein Fjellskål, og deres sønner Kenneth, Stian, Svein Are og Dan Even. I tillegg til fiskebutikken på Torget, eier familien eksportselskapet North Sea Seafood AS, som i 2013 omsatte for ca. 78,4 millioner kroner. Videre eier familien Norwegian Seafood Supply AS, som primært selger fisk og sjømat til cruisefartøy som anløper Bergen — i fjor for 4,3 millioner kroner. I 2013 hadde byen besøk av hele 340 cruiseskip med nærmere 50.000 passasjerer. Fjellskål eier også Eldhusrøkeriet AS på Askøy, som i 2013 omsatte for 6,8 millioner kroner. Men dette røkeriet ligger utenfor Bergen, og hører ikke med i denne artikkelen. Alt i alt omsatte Fjellskål-familiens selskaper for nesten 115 millioner kroner i 2013. Foruten fiskehandlerne på torget, er Strandkaien Fisk AS den eneste spesialforretningen for salg av fisk og sjømat i Bergen. Dertil har vi 19 manuelt betjente fiskedisker i byens supermarkeder. Meny har 10 utsalg, ICA 6 og Coop OBS 3. I alt gir disse diskene arbeid til 25-30 personer på heltid. Summerer vi antall ansatte i fiskebutikker og fiskeavdelinger i Bergen kommer vi til ca. 100. Forvaltning og organisasjoner Oslo har Slottet, Stortinget og Næringsog Fiskeridepartementet. Bergen har Fiskeridirektoratet og Havforskninginsituttet. Fiskeridirektoratet har ligget i Bergen siden starten, dvs i 114 år, og har i dag ca. 500 ansatte, hvorav 220 jobber i byen. Frem til 1989 var Havforskningsinstituttet (HI) en del av direktoratet. Siden har instituttet stått på egne ben. HI har i dag ca. 750 ansatte, hvorav ca. 500 jobber i Bergen. Til sammen snakker vi altså om vel 700 «hard core» sjømatrelaterte arbeidsplasser innen forskning og forvaltning. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttets betydning for norsk sjømatnæring er enorm, og en god grunn til at Bergen er den viktigste fiskeribyen i Norge. Av andre sentrale institusjoner og etater kan vi nevne Mattilsynet, som har mye av sin sjømatkompetanse i Bergen, og regionskontoret til Sjøfartsdirektoratet. Tilknyttet Sjøfartsdirektoratet i Bergen finner vi også Skipsregisteret. Videre tar vi med at Pelagisk Forening, Fiskarlaget Vest, Norsk Algeforening, Sør-Norges Notfiskarlag, Norske Skipsverft og Brønnbåteiernes Forening har base i Bergen. Norsk Sjømannsforbund og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har avdelingskontorer. Forskning og undervisning Bergen er en stor studentby med ca. 25.000 studenter fordelt på Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, Sjøkrigsskolen, Kunst- Norges Handelshøyskole i Bergen ble åpnet i 1936. I dag har skolen over 3.300 studenter og ca. 400 ansatte, hvorav vel 200 i vitenskapelige stillinger. Opp gjennom årene har Høyskolen utdannet en rekke ungdommer til viktige jobber i sjømatnæringen. og designhøgskolen, Bergen arkitekts kole, NLA Høgskolen Bergen og Handelshøyskolen BI, for å nevne de viktigste. Flere av disse utdanner folk til viktige oppgaver i sjømatnæringen. Men ingen av dem kan sies å være så sjømatrelat erte at vi tar dem med i tabell 1. Om noen eldre lesere nå lurer på om vi har uteglemt Fiskeriøkonomisk Institutt ved Norges Handelshøyskole (NHH), er det slett ikke tilfellet. Dette instituttet, som ble etablert i 1958 av Gerhard Meidell Gerhardsen, ble nemlig omgjort til et felles institutt mellom NHH og SNF (Samfunns- og næringslivsforskning) i 1992, og samtidig omdøpt til Senter for fiskeriøkonomi. I jaunar 2008 ble senteret omdannet til et programområde i SNF kalt «Mat og ressursøkonomi». I år skiftet dette området navn til «Energi, naturressurser og miljø». Som regionhovedstad for store deler av Vestlandet har Bergen et meget omfattende rådgivnings- og forskningsmiljø. På en eller annen måte har de fleste av aktørene i dette miljøet aktiviteter som berører fisk og sjømat. I tabell 1 har vi nøyd oss med å liste opp de med størst kontaktflate mot sjømatnæringen. Kanskje gjør vi noen urett, men det får stå sin prøve. Bortsett fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, er NIFES den sjømatinstitusjonen i Bergen med flest ansatte. NIFES, eller «Nasjonalt insti- Nifes, eller Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, holder til i disse bygningen i Bergen. Herfra kommer mange gode råd til myndighetene om hvordan norsk ernæringspolitikk bør utformes. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 77 tutt for ernærings- og sjømatforskning», forsker på ernæring til fisk og på hvordan konsum av fisk og sjømat påvirker helsen. Instituttet er knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet og gir råd til myndigheter, næring og forvaltning som støtte i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat. I tillegg til forskningen utfører NIFES overvåkningsoppgaver for Mattilsynet. NIFES har fire moderne laboratorier og er nasjonal referanse for en rekke analysemetoder og for parasitter i sjømat. NIFES tilbyr utdanning innenfor human ernæring og fiskeernæring for Universitetet i Bergen. Instituttet driver utstrakt formidling gjennom vitenskapelig og populær publisering, foredrag og rapporter. Instituttets historie går tilbake til 1947, da Avdeling for vitaminundersøkelser ble opprettet under Fiskeridirektoratets KjemiskTekniske Forskningsinstitutt. I 2003 ble instituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet, og ble et selvstendig institutt. Samtidig skiftet instituttet navn. NIFES har dag i 135 ansatte fordelt på de ulike avdelingene på Nordnes i Bergen. Totalbudsjettet i 2013 var vel 154 millioner kroner. Norsk Sjømatsenter har 13 års erfaring med utvikling av sjømat. Senteret har 12 ansatte og er organisert som en stiftelse. Hovedkontoret er på Fiskerisenteret Bontelabo i Bergen. Dertil driver senteret det nye kunnskaps- og opplevelsessenteret i 2. etasje på Fisketorget. Norsk Sjømatsenter holder sjømatkurs og presenterer sjømat på ulike publi- 78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Nofima har i alt ca. 30 ansatte i Bergen. De jobber blant annet ved BioLab i Fyllingsdalen. Til sammen hadde Nofimas aktiviteter i Bergen en omsetning i 2013 på ca. 40 millioner kroner. (Foto: Nofima) kumsarrangementer og matfestivaler. Senteret bistår sjømatbedrifter med rådgivning, utvikling og ledelse av prosjekter. Videre avholdes fagkonferanser og temasamlinger samt opplæringsprogrammer mot skoler, dagligvarehandel, restauranter og sjømatnæringen. I fjor hadde Norsk Sjømatsenter en omsetning på vel 17 millioner kroner. Sjømatsenteret har et nært samarbeid med Fiskeriforum Vest, som også jobber med marin næringsutvikling og for å styrke samarbeidet mellom næring, forskning og offentlig forvaltning. Visjonen er det ingen ting i veien med; å gjøre Vest-Norge til verdens ledende sjømatregion. Fiskeriforum Vest har et 70-talls medlemmer, alt fra sjømatbedrifter til leverandører og kommuner. Nofimas avdeling i Bergen består av tidligere næringsrettede FoU-aktiviteter ved Havforskningsinstituttet og NIFES. BioLab har spisskompetanse innenfor marine råvarer og produkter, og tilbyr analysetjenester innenfor områdene kjemi, mikrobiologi, biologi og fysikalske målinger. Laboratoriet utfører årlig ca. 50.000 analyser for norske og utenlandske virksomheter, samt rådgivning om analysevalg, omfang og tolkning. Nofimas fôrteknologisenter i Bergen har en sterk posisjon innenfor utvikling av fôr. Senteret spiller en aktiv rolle i forhold til bærekraftig og effektiv matproduksjon, og kan tilby skreddersydde testforsøk og fôrproduksjoner. I alt har Nofima i Bergen 12 ansatte. Mattilsynet i Norge har i alt 1.300 ansatte. Av disse jobber 78 i Bergen, der Mattilsynet både har distriktskontor, regionkontor og hovedkontoravdelinger for fiskehelse og fiskevelferd, sjømat, import og eksport. Av de 78 ansatte i Bergen, jobber 37 med fisk og sjømat på heltid. Stiftelsen Industrilaboratoriet er en forskningsstiftelse etablert i 1989 med hensikt å tilrettelegge for forskning innen akvakultur. Laboratoriet tilbyr tjenester fra praktisk tilrettelegging til ferdige rapporter om forskningstjenester og konsulentoppdrag. Målgruppe er industri, næringsliv og offentlige institutter innen områdene fiskeri, havbruk og miljø. Fasilitetene laboratoriet driver er eid av staten ved Universitetet i Bergen. Som stiftere står Universitetet i Bergen (50%) og Sarsia Innovasjon (50%). Stiftelsen Industrilaboratoriet har 15 ansatte og hadde i fjor en omsetning på vel 22 millioner kroner. Sea Lice Research Centre er en del av Norges Forskningsråds satsing på Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og er tilknyttet Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Senteret ble etablert i desember 2010. Hovedmålet er å finne en god og bærekraftig løsning på et av oppdrettsnæringens største problemer, nemlig lakselusa. Senteret driver flere vitenskapelige prosjekter hvor det arbeides med å bekjempe lusen fra flere vinkler. Senteret utvikler også våtlabber designet til forsøk med lakselus, og en integrert database for lusegenomet. Senteret har totalt ni samarbeidspartnere: UiB, Havforskningsinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, UNI Research AS, PatoGen Analyse AS, Novartis Animal Health AG, Marine Harvest ASA, EWOS Innovation AS og Lerøy Seafood Group ASA. I alt jobber det nærmere 40 personer med prosjektet, og i fjor ble det brukt 29,2 millioner kroner. Ingen nevnt, mange glemt Som Norges viktigste fiskeriby har selvsagt Bergen en omfattende leverandørindustri til sjømatnæringen. Denne omfatter alt fra utstyrsleverandører, via bank-, forsikrings-, finansierings- og rådgivningstjenster, til transportører og sjømatrelaterte mediabedrifter, bare for å nevne noen. Å gi seg til å ramse opp alle bedriftene i Bergen som på en aller annen måte leverer utstyr og tjenester til sjømatnæringen, vil bare føre til irritasjon blant dem som blir uteglemt. Derfor sier vi det heller slik: I denne artikkelen er ingen leverandører nevnt, bare mange glemt. Mye av fiskeripressen i Norge holder til i Bergen. Her finner vi IntraFish og «FiskeribladetFiskaren», samt hovedkontoret til «Norsk Fiskeoppdrett» og Kyst.no. Nettavisen Ilaks.no holder til på Leirvikneset i Godvik rett utenfor byen, men fortsatt i Bergen kommune. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 79 80 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Oppdrettsnæringens nye multiverktøy Fartøyene i den stadig voksende flåten til Mol de-baserte FSV Group har mye til felles med sveitsiske «army kni ves» og andre hendige multiverktøy. De kan brukes under alle ten kelige forhold og har funksjoner som gjør svært mange ulike opp drag mulig. Så stopper likheten. FSV-båtene er grønne og ikke røde. De er heller ikke små og hendige, men bane brytende store. I det Petter Thoresen tar oss i hånden i kontorlokalet på Molde torg, gjør servicebåten «Multi Server» tunge jobber for Marine Harvest i Nordland. «Multi Pioner» har kranene like fulle, i sving for SalMar utenfor Frøya. Og på Vaagland Båtbyggeri, 1,5 time med bil nord for FSV-kontoret i Molde, er man sannelig i gang med enda et grønt servicefartøy for det relativt nye rederiet. Med tanke på at det var i 2011 Thoresen og medgründer Endre Brekstad begynte å tenke tanken om en aldri så liten «grønn» revolusjon av servicebåtnæringen i Norge, er det sannelig ikke dårlig. — Det var mange i servicebåtnæringen som snakket om å bryte 15-metersgrensen, men vi ble den første aktøren som gjorde dette, sier Thoresen. Fartøy over 15 meter har til nå hatt større sertifikatkrav til fører, strengere krav om Som alle selskaper begynte også FSV i det små, skjønt Molde-bedriften begynte rederiløpet med å kontrahere den største servicebåten som til da var brukt i oppdrettsnæringen. Her står FSV-sjef Petter Thoresen bak monteren med modell av denne: «Multi Server». Den 25 meter lange originalen er i jobb for Marine Harvest i Nordland. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 81 tilsyn og også strengere tekniske krav. Dette har utgjort en slags barriere, samtidig som anlegg og utstyr fikk stadig større dimensjoner. — Ved å bygge og utstyre større båter fikk vi økt krankapasitet, bedre stabilitet og større lastekapasitet. På denne måten får vi fartøy som er mer tilpasset operasjonene som faktisk gjøres. I tillegg blir det et bedre utgangspunkt for å tilfredsstille krav til mannskapsfasiliteter og god HMS, forklarer FSV-sjefen. Bergnebb og BI Petter Thoresen med bilde av en splitter ny «Multi Server». Størrelsen og dekksutstyret gjør det mulig å få gjort de tunge operasjonene knyttet til drift av moderne og ofte stordimensjonerte anlegg. (Foto: HMS) 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Petter Thoresen har økonomiutdanning fra NHH og BI. Han jobbet for flerkompetanseselskapet PwC i Oslo da den lysegrønne ideen kom. Samtidig har Molde-gutten faktisk drevet leppefiskfangsting før og under utdannelsen. Endre Brekstad har bakgrunn fra brønnbåtnæringen og jobbet for Sølvtrans da han bestemte seg for å prøve noe nytt. Han er teknisk sjef i FSV Group, som altså ble registrert så sent som 31. august 2011. — Det første vi gjorde var å prøve og selge inn et fartøy til et oppdrettsselskap så vi kunne kontrahere. Deretter utviklet vi dette fartøyet sammen med kunden, forteller Thoresen. Kunden var Marine Harvest som var interessert i å få en ny stor servicebåt i sving i Region Nord. En annen viktig medspiller var designerne hos skipskonsulentselskapet Solstrand Trading. Dette trekløveret utviklet et nytt servicefartøy tilpasset dagens utfordringer i norsk havbruk. — Mange av de litt mindre arbeids- og servicebåtene har katamaranskrog. Det var ikke aktuelt for dere? — Katamaran gir på en måte mest båt dersom man vil holde seg under 15 meter. Jeg er ingen skrogdesigner, men for oss gir enskrogsbåt best lasteevne og sjøegenskaper, svarer Thoresen. Virksomheten baseres altså på langsiktige kontrakter med oppdrettsselskapene. FSV både eier og driver fartøyene. Prisen pr. stykk for disse ligger mellom 40 og 60 millioner. — Etter at dere hoppet av jobben for tre år siden, har dere gjort investeringer for et tresifret millionbeløp. Hvordan har dere fått til finansieringen? — Med egenkapital og banklån. Når langsiktig kontrakt er i boks, er det lettere å få lån. Men det har selvfølgelig krevd sitt å få alt på plass, svarer FSV-gründeren. Selv har han og Brekstad i dag bare mindre aksjeposter. Største aksjonær er Leif Arne Langøys Lapas AS, etterfulgt av Sven Erik Lies Pexres AS. Styreformann i alle FSV-selskapene er Per Olav Myrstad. «Multi Server», med fullt driftsår i fjor, hadde 8,4 millioner kroner i driftsinntekter, mens «Multi Pioner» genererte 3,9 millioner. Konsernet endte med et årsresultat på 1,8 millioner. «Multi Green» setter standard Servicebåtene til FSV inngår som en del av den etter hvert ganske sammensatte flåten som er med på å holde driven oppe i oppdrettsnæringen. Uten arbeidsbåter, servicebåter, brønnbåter, fôrbåter og ensilasjebåter stopper oppdretts-Norge. Og som de andre eksemplene blir driften av de grønne FSV-fartøyene integrert i aktiviteten til oppdrettsselskapet man har kontrakt med. Arbeidsoppgavene kan dreie seg om å ta opp nøter og frakte til notvaskeri, frakte merder mellom lokaliteter eller fra fabrikken og på plass. De store fortøyningssystemene må også fraktes ut og installeres — hvis bevegelsen ikke går andre veien. For tiden kan det også være aktuelt å frakte store mengder hydrogenperoksid til bekjempelse av lakselus og behandling av AGD. I sving ombord har FSV Petter Thoresen foran logoen til FSV, som etter hvert har flere andre selskaper i folden. Basen er midt i Molde by, men arbeidsdagene til daglig leder kan godt være helt andre steder. Rett før vi gikk i trykken kom meldingen om at selskapet har kontrahert en fjerde arbeidsbåt. Navnet er ennå ikke bestemt. (Foto: HMS) 7-8 mann pr. båt, som gjerne betjener 18-25 lokaliteter. — I hvilken grad har dere hatt glede seg erfaringer i oljebransjen? — Det blir jo litt annerledes. Men dekksutstyret fra Triplex er i utgangspunktet utviklet for oljebransjen og taubåter. — Er dere også i andre bransjer? — Foreløpig er alle oppdragene i oppdrettsnæringen. Men ikke minst undervannsutstyret vårt, og erfaringene med det, gjør at vi også har noe å tilby i andre bransjer. Det er aktuelt. Mens vi snakker midt i Molde, er det altså i dokkhallen på Vaagland Båtbyggeri neste «Multi Server» og «Multi Pioner» i tospann: To sterke og dugende arbeidshester, som når sant skal sies klarer en god del mer enn noen hest. De to første båtene til det offensive servicebåtrederiet er ganske like i størrelse og utrustning. Nye «Multi Green» blir lenger og med en litt annen utstyrspakke. (Foto: FSV) FSV-arbeidshest utrustes. — Blir det noe nytt på «Multi Green»? — Viktigst er at vi får dieselelektrisk fremdriftssystem fra Inpower. Dette gjør at fartøyet kan gå med en, to eller tre dieselmotorer i gang, og til forskjell fra tradisjonelle dieselelektriske system kan «Multi Green» gå med variabelt turtall. Farten på elektromotoren styres med turtallet på dieselmotoren. Dermed sparer vi også drivstoff. Ellers er båten forlenget med 1,8 meter, og vi har installert en ny dekksutstyrspakke fra Triplex med haikjeft og hydrauliske taupinner for å sikre operasjonene når vi skal installere anlegg. Videre blir båten bygd etter klassekrav i henhold til DNV GL — ikke minst med tanke på HMS. Da får vi et fartøy bygd etter en standard som skal være kjent for alle parter, svarer Thoresen. Han og resten av FSV Group har ikke tenkt å gi seg med verken tre eller fire båter, men velger å vokse steg for steg. Til nå har de vært raske nok. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 83 Perkins Perkins Driftssikkerhet samt rimelig pris på motor og reservedeler gjør Perkins til en god investering. Aggregatmotorer: - 415GM ............................ 10,5 kWe - 422GM ............................ 16,0 kWe - 422TGM .......................... 22,0 kWe - 44GM .............................. 38,0 kWe - 44TGM ............................ 51,0 kWe - 44TWGM ......................... 65,0 kWe - 6TG2AM .......................... 85,0 kWe Spør oss om Perkins - du vil ikke angre SANDNES Beta Marine AS tlf: 92 86 65 01 RØYKSUND Røksund Mek. Verksted tlf. 52 83 66 43 BERGEN Marine & Industrisalg AS tlf. 55 33 66 88 MÅLØY Johansen Slip & Mek Verksted AS tlf. 57 85 29 20 KRISTIANSUND Jemar Norpower AS tlf. 71 56 64 30 TRONDHEIM A/S Industri og Marine Diesel tlf. 73 51 10 05 RØRVIK Namdal Maritime AS tlf. 74 39 17 80 SANDNESSJØEN Jarle Jacobsen Slip og Mek Verksted A/S tlf. 75 04 72 23 mob.91316378 Fremtidsmotorer for yrkesbruk: M92 ........................................ 82 ahk M130C ................................ 127 ahk M185C .................................... 182 ahk M215C .................................... 202 ahk ® 2400 o/min 2600 o/min 2100 o/min 2500 o/min BODØ Kr. Eilertsen AS tlf. 75 50 40 00 LØDINGEN Lødingen Mekaniske AS tlf. 76 93 30 40 SVOLVÆR E Steffensen v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min Dieselservice AS tlf. 76 07 09 52 MYRE Finn Åge Klo tlf. 76 13 23 00 TROMSØ JH Motor Nord AS tlf. 77 61 05 10 HAMMERFEST Båt og Motor AS tlf. 78 40 77 50 Turistene strømmer til Island som aldri før. Den mest populære turistattraksjonen er uten tvil «The Blue Lagoon». Nesten alle som kommer til Island må innom dette badeanlegget, som ligger like ved Keflarvik lufthavn. Nå kommer turistene stoppe. Fiskeriene overtok gradvis som Islands viktigste næringsgren, og har de siste hundre årene dominert den økonomiske politikken i landet. Nye næringer Når man lever i et lite land som Island, tror jeg man opplever mer forandringer i samfunnsstruktur og arbeidsliv enn i større land. I dag bor det ca. 320.000 mennesker på øya. Da jeg ble født noen år etter krigen var det bare 150.000. Det forteller om store endringer. Island var et landbrukssamfunn helt frem til slutten av 1800-tallet. Før det var fiskeriene primært et biyrke til landbruket. Bøndene sendte sine arbeidere på fiske under vinter sesongen, og satte seg veldig imot sildefiske da det begynte. Silda ble nemlig fisket om sommeren, da bøndene trengte all den hjelpen de kunne få på land. Men naturen lot seg selvfølgelig ikke Gjennom hele etterkrigstiden har det vært en viktig politisk målsetting å utvikle nye næringer. Allerede på 1960-tallet begynte man med utbyggning av store vannkraftverk, og omtrent samtidig startet de første investeringene i aluminiumsindustrien. Det skjedde i samarbeid med et stort internasjonalt firma. Siden ble det bygget en rekke fabrikker, og i en kort periode rundt årtusenskiftet var faktisk aluminiumsindustrien større enn fiskerinæringen målt i eksportverdi. Men dette «normaliserte» seg igjen da prisen på aluminium gikk ned mens fiskeprisene gikk opp. På Island opplever vi i dag en eksplosjon i turismen. Mange håper at denne skal skaffe oss mer utenlandsk valuta enn eksporten av fisk og sjømat. De senere årene har det vært en økning i antall turister på ca. 20 prosent pr. år. I 2014 vil over 800.000 mennesker besøke landet. Og turistene kommer ikke lenger bare i løpet av 3-4 korte sommermåneder. De kommer hele året, gjerne for å se nordlys om vinteren og oppleve vår jul- og nyttårsfeiring. Folk på Island er jo viden kjent for å feire nyttår som gale. Vi sender opp flere raketter pr. innbygger enn noen andre. Dette koster millioner av kroner — men velplasserte sådanne. Fyrverkeriene selges nemlig av de forskjellige redningsforeningene på Island, som på denne måten finansierer sitt viktige arbeid. Turismen Men tilbake til turistene. Den voldsomme økningen i antall besøkende har hatt mange konsekvenser. For det første har det stimulert økonomien, og bidratt til økte inntekter spesielt i utenlandsk valuta. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 85 Aluminium er et av de produktene som har skapt mange nye arbeidsplasser på Island de senere årene. I 2007 åpnet Alcoa Inc. (Aluminium Company of America) denne fabrikken i Fjardaal. Anlegget kan produsere 940 tonn aluminium pr. dag, og er det nest største til selskapet. Alcoa er verdens tredje største produsent av aluminium og har virksomheter i 31 land. Det har vi virkelig behov for etter den kraftige økonomiske krisen i 2008. For det andre gir turismen jobb til mange som ellers ville gått arbeidsledige. Det har vi også stor glede av. På tross av økte inntekter fra fiskerinæringen, går jo antall fiskere ned som følge av effektivisering og strukturering. Økt turisme betyr dessuten større behov for hoteller, restauranter og fritidsaktiviteter av ulike slag. Også dette skaper arbeid og nye muligheter. Men turismen har også sine negative sider. Aller først vil jeg påstå at det har oppstått en grådighetskultur i denne sektoren. På grunn av den lave kursen på islandske kroner, er prisene på hotellrom og andre turistrelaterte tjenester nesten alltid oppgitt i euro, og på samme nivå som man må betale i EU. Etter at verdien av islandske kroner nesten ble halvert i 2008, burde Island være et veldig billig land å reise rundt i. Slik er det altså ikke. Det er dyrt for turistene, og selvsagt svindyrt for alle islendinger, som har sine inntekter i islandske kroner. Unntaket er kanskje norske turister. Vel vandt med eget prisnivå, reagerer de sjelden på prisene hos oss. Dernest fører den store tilstrømmingen av turister til at alle hoteller og overnattingssteder er fullbooket. Det er bra for eierne, men ikke for oss som bor på Island og en gang i blant er avhengige av hotellrom. Den tredje, og alvorligste ulempen, er den økte trafikken i ømfintlige områder. Myndighetene har på ingen måte klart å bygge opp nødvendig infrastruktur i takt med den økte strømmen av turister. De har heller ikke klart å begrense adgangen til sårbare naturperler. Resultatet er at mange av våre mest populære turistmål er i ferd med å bli helt eller delvis ødelagt. På dette området har altså myndighetene en jobb å gjøre. Inntektene fra turismen har økt voldsomt, og det skulle bare mangle at ikke deler av overskuddet brukes til å vedlikeholde og forbedre turistattraksjonene. Island har, som alle vet, en meget sårbar natur. Den trenger mer beskyttelse enn de fleste turister er klar over. Et annet problem med turistene på Island, er rett og slett logistikken. Vår største flyplass ligger i Keflavik på sørvestkysten. Den heter Keflavik internasjonale lufthavn, og har en terminal som kalles «Leif Eiriksson Air Terminal» etter en av våre berømte landsmenn — sikkert nyttig informasjon for norske lesere. Denne flyplassen er den eneste i landet som tar i mot utenlandske rutefly. Resultatet er at alle turister besøker de attraksjonene som ligger i en rimelig radius rundt Keflavik. Svært mange av de 800.000 turistene drar til den «Gyldne sirkel», dvs. Gullfoss, Geysir og Thingvellir. Og mellom 80 og 90 prosent er innom «The Blue Lagoon», riktignok et kunstig badebasseng som tåler denne pågangen. Mye ville bedre seg om vi hadde flere rullebaner for rutefly fra utlandet. De finnes, men ikke i hodene til de som jobber i reisebyråene. Hvorfor så mange? Det er sikkert mange grunner til at det kommer så mange turister. En av de viktigste er sannsynligvis at velstående mennesker i Europa allerede har besøkt de fleste populære reisemål i verden. For dem er Island noe nytt og ukjent. Det har også skjedd en rekke oppsiktsvekkende begivenheter på Island, som har skapt interesse for landet. Jeg kan f.eks. nevne møtene mellom Nixon og Pompidou, Reagan og Gorbatsjov og VM-kampen i sjakk mellom Bobby Fischer og Boris Spasskij i 1972. Det hører også med at myndighetene på Island har jobbet målrettet for å øke antall turister — helt klart med suksess. Men den viktigste årsaken er uten 86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Cash, not ash Vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull skapte voldsom internasjonal oppmerksomhet. Island var på alles lepper i flere uker. De enorme askeskyene fra vulkanen ble et stort problem for luftfarten over store deler av Europa. Selv om vulkanutbruddet i Grimsvann vekket oppmerksomhet og satte fokus på Island i 1996, skapte dette bare en brøkdel av den interessen som fulgte av vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull, eller «mountain with another name», som de sa det på SKY news. Støvet fra dette utbruddet forstyrret flytrafikken over store deler av verden, og skapte voldsom oppmerksomhet. Alle fikk høre om Island. Rent geologisk var vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull lite. Men støvet fikk altså stor virkning. Når jeg tenker tilbake, flirer jeg fortsatt av en karikaturtegning av utbruddet. I 2010 hadde vi en kjempekrangel med Storbritannia, som forlangte at den islandske staten skulle betale gjelden til en bank som hadde gått konkurs. Tegningen viste statsminister Gordon Brown i en sky av støv (ash) fra Island. Han sa: «It was cash, not ash we wanted». Svaret fra hans islandske kollega kom lynkjapt: «I’m sorry, but we don’t have c in our alfabet». Mange var bekymret da økonomien kollapset i 2008. Men takket være turisme og andre valutaskapende næringer, har vi kommet bedre ut av krisen enn de fleste fryktet. Vi er fortsatt ikke på helt trygg grunn, og for egen del skulle jeg ønske at regjeringen så på dagens økonomiske situasjon med litt mer realistiske øyne. Rett nok gir turismen både valutainntekter og jobber. Men hvis vi skal ha den som viktig næring i fremtiden, må vi styrke infrastrukturen og lære oss turistfaget bedre. Heldigvis er det fortsatt landbruket og fiskerinæringen som har størst politisk innflytelse. Mye har forandret seg. Men ikke det! tvil vår fantastiske natur og de mange spennende naturfenomenene. Ett av dem er vulkanutbruddet i Grimsvann i isbreen Vatnajøkull i 1996, et svært kjent vulkanområde. Journalister kom fra hele verden for å filme flommen av smeltet isvann. Men de måtte vente lenge. Vulkanutbruddet varte i tre uker før vannet kom. Og da kom det skikkelig! Bruer og veier ble totalt ødelagt. De journalistene som satt og ventet, hadde lite annet å gjøre enn å filme rundt omkring og rapportere hjem fra Island. Det resulterte f.eks. i at tysk TV den påfølgende vinteren hadde flere innslag fra Island enn noen gang før. Det eneste stedet utenlandske rutefly lander på Island, er på Keflavik lufthavn. Det betyr at mye av turismen også er knyttet til områdene sørvest på Island, skriver Petur Bjarnason. Han er ikke udelt begeistret over det stadig økende antallet turister til landet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 87 Photo: Harald D. Valderhaug Klasse for BrønnBåter fra Konsept til operasjon DNV GL tjenester til Havbruksnæringen DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus. I fiskeri og havbruksnæringen er uforutsigbarhet og og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Sverige, Skottland, Chile, USA, Canada, Grønland og Danmark. Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester www.dnvgl.no SAFER, SMARTER, GREENER «Harvest» er den ringnotbåten i Norge som har strukturert mest. Hele 280 basistonn har Hardhaus-rederiet kjøpt til båten. Samtlige av disse faller tilbake til staten 31. desember 2032. Om de fordeles i ringnotgruppa etter grunnkvote, vil «Harvest» bare få tilbake 89 basistonn. Det blir med andre ord en kostbar dag for eierne! Men det er heldigvis lenge til. Mot 850 basistonn i ringnot Det krangles så bustene fyker. Fiskarlaget blir beskyldt for å være udemokratisk og i lomma på storredere som bare er ute etter å mele egen kake. Strukturdebatt er i sannhet komplisert. Nå ligger alt til rette for å øke maksgrensen for antall basistonn i ringnot fra 650 til 850 tonn. Vi tror det vil skje i løpet av våren 2015, ja kanskje allerede i høst. Dette vil øke forskjellene i ringnotflåten, og komplisere innføringen av ressursskatt. Lønnsomheten i ringnot har vært svært god de siste 10-15 årene. Øker man taket til 850 basistonn, vil inntjeningen bli enda bedre. Da rykker innføringen av skatt på ressursrenten ubønnhørlig nærmere. Det er baksiden av medaljen. Strukturdebatten har pågått i fiskeflåten siden deltakerloven ble vedtatt i 1972 og en rekke fiskerier ble konsesjonsbelagte. En av de flåtegruppene som har strukturert mest, er ringnotflåten. På det meste hadde vi over 400 snurpere i Norge. I dag er det 79 aktive ringnottillatelser fordelt på 75 skrog. Fire skrog er passive — «Kvannøy Sr», «Torbas», «M. Ytterstad» og «Haugagut». Alle vil være tilbake med nye båter i løpet av 2015. Denne strukturprosessen har foregått siden tidlig på 1960-tallet, da Statens Fiskarbank etablerte de første kondemneringsordningene. Fra 1960 til 1993, da kondemneringsstøtten ble avviklet, brukte staten 592 millioner kroner på å ta ut 393 havfiskefartøy. Tilsvarende tall for kystflåten var 514 millioner og 2.843 båter. Siden 1993 har staten overlatt til næringen selv å finansiere strukturering. I 1996 fikk vi den første strukturordningen i ringnot som åpnet for kjøp og salg av kvoter. Det ble innført en øvre grense på 650 basistonn pr. fartøy, og strukturkvotene hadde en levealder på 13 år. I 2005 etablerte Svein Ludvigsen en ny ordning med «evigvarende» strukturkvoter. De rødgrønne var imot, og noe av det første Helga Pedersen gjorde da hun overtok som fiskeriminister høsten 2005, var å «fryse» alle strukturordninger i på- vente av en ny strukturpolitikk. Denne ble ferdig i 2007. Fra og med sommeren 2007 fikk alle eksisterende strukturkvoter en levealder på 25 år, altså frem til utløpet av 2032. Nye strukturkvoter fikk en levealder på 20 år. Denne ordningen gjelder fortsatt. Mot skatt på ressursrenten I ringnotflåten har det lenge pågått en diskusjon om å heve makstaket for antall basistonn. I 2011 førte dette til en splittelse av Fiskebåtredernes Forbund, og Pelagisk Forening så dagens lys. Her finner vi i dag mange av dem som er imot å heve taket. Fiskebåt har på sin side diskutert seg frem til et forslag om å øke grensen fra 650 til 850 tonn — "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 89 I alt er det 41.768 basistonn i ringnotflåten. 8.115 tonn er strukturkvoter, dvs. 19,4 prosent. Disse er fordelt på 57 fartøyer, dvs. 142 tonn i snitt på hver. Fiskerne ombord tjener med andre ord svært gode penger på at rederiene har strukturert. Tabell 1: Ringnot uten strukturkvoter. Antall tonn i grunnkvoter. Fylke Rederi Hordaland Drønen Havfiske AS Møre og Romsdal Herøybas AS Hordaland PR Johrema DA Hordaland Østerfjord AS Hordaland A. Gullaksen & Sønner AS Møre og Romsdal Leinebjørn AS Hordaland Drønen Havfiske AS Hordaland Elisabeth AS Møre og Romsdal Inger Hildur AS Sogn og Fjordane Vestfart AS Nordland Andreassens Rederi Ans Hordaland Havglans AS Rogaland K. Roaldsen Fiskebåtr. AS Nordland Dønna Utvikling AS Finnmark Bjarne Nilsen AS Sogn og Fjordane Torbas AS Troms Harmoni AS Møre og Romsdal P/R Stormfuglen Rederi Møre og Romsdal Havsnurp AS Nordland Norafjell AS Rogaland Vea AS Møre og Romsdal Brødrene Holm AS Fartøy GrunnStrukturTotal Haugagut 500 0 500 Herøy 500 0 500 Vestviking 464 0 464 Østerbris 2 461 0 461 Fonnes 450 0 450 Leinebjørn 450 0 450 Storeknut 443 0 443 Elisabeth H 441 0 441 Inger Hildur 408 0 408 Vestfart 407 0 407 Nordfisk 405 0 405 Havglans 399 0 399 Roaldsen 390 0 390 Tromsbas 380 0 380 Bjarne Nilsen 370 0 370 Torbas 370 0 370 Harmoni 360 0 360 Stormfuglen 318 0 318 Havsnurp 310 0 310 Norafjell 310 0 310 Vea 310 0 310 Dyrnesvåg 256 0 256 SUM 8.701 08.701 SNITT 396 0396 Tabell 2: Ringnot med strukturkvoter. Antall tonn i grunn- og strukturkvoter. Fylke Hordaland Nordland Møre og Romsdal Nordland Nordland Hordaland Hordaland Møre og Romsdal Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag 90 Rederi Hardhaus AS Rødholmen AS Rogne AS Dønna Havfiske AS Selvåg Senior AS Libas AS Br.Birkeland Fiskebåtr. AS Herøyhav AS Østerbris AS Smaragd AS Nyholmen AS Trønderbas AS "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Fartøy Grunn Struktur Total Harvest 370 280 650 Rødholmen 403 247 650 Rogne 418 232 650 Åkerøy 430 220 650 Selvåg Senior 431 219 650 Liafjord 433 217 650 Birkeland 434 216 650 Herøyhav 444 206 650 Østerbris 450 200 650 Smaragd 450 200 650 Kvannøy 450 200 650 Trønderbas 450 200 650 et forslag som tidligere i år ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og som nå har vært ute på høring. Landsstyret i Norges Fiskarlag støtter forslaget. Det er derfor ingen dristig spådom at Elisabeth Aspaker vil følge rådet fra Fiskebåt. Om ikke lenge kommer altså forskriftsendringen som åpner for 850 basistonn. Vi har til en viss grad forståelse for dem som er imot. De økonomiske resultatene i ringnotflåten de siste 8-10 årene skriker ikke akkurat etter mer strukturering. På den annen side er det ikke god samfunnsøkonomi å ha kostbare båter liggende uvirksomme ved kai i månedsvis, og sildekvotene er på vei ned — ikke opp. Ved å øke taket for antall basistonn til 850, beveger man seg også nærmere skatt på ressursrenten. Da vil de som ikke har strukturert få problemer. Det er jo vanskelig å se for seg en situasjon der bare fullstrukturerte ringnotbåter skal betale ressursskatt. Det må alle — også de med 3-400 basistonn som ikke har strukturert, og som har et vesentlig dårligere fangstgrunnlag enn de med maks antall basistonn. Ved å øke grensen til 850 tonn vil man altså øke forskjellene i ringnotflåten, noe som vil skape problemer den dagen ressursskatten kommer. 70 millioner i verdioverføring I tabellene 1 og 2 har vi sett nærmere på struktureringen i ringnotflåten. Tabell 1 viser de 22 båtene som ikke har strukturert, rangert etter størrelsen på grunnkvotene. Ni av båtene er medlemmer av Pelagisk Forening. Disse 22 båtene disponerer 8.701 basistonn i grunnkvote, dvs. 396 tonn i gjennomsnitt pr. båt. De 57 båtene i tabell 2 som har strukturert, har til sammenligning en gjennomsnittlig grunnkvote på 438 basistonn. 26 av båtene er fullstrukturerte. De som struk turerer har altså noe større grunnkvoter enn de som ikke gjør det. Til sammen har de 57 båtene i tabell 2 8.115 tonn i strukturkvoter. Hver båt har i snitt kjøpt 142 basistonn. Om disse 8.115 tonnene ble inndratt i dag, og fordelt på hele ringnotflåten i henhold til hver båts grunnkvote, ville det gjennomsnittlige antallet basistonn for båter som ikke har strukturert øke fra 396 til 491 tonn. Fangstgrunnlaget for disse båtene vil altså øke med 24 prosent. De 57 båtene som har strukturert ville få en tilsvarende prosentvis økning av sine grunnkvoter, dvs. fra 438 til 544 tonn. Totalt ville de likevel miste 36 basistonn. Med dagens priser pr. basistonn i ringnotflåten, snakker vi med andre ord om en verdioverføring fra de som har strukturert til de som ikke har det, på nesten 70 millioner kroner pr. fartøy. Nå er imidlertid ikke staten juridisk forpliktet til å refordele utgåtte strukturkvoter til den flåtegruppen de kommer fra. Det viser blant annet Volstaddommen. I Norges Fiskarlag og Fiskebåt vil man helt sikkert mene det motsatte, og hevde at strukturordningene ble til ved et kompromiss mellom myndigheter og næring, og under den klokkeklare forutsetning at kvotene skal gå tilbake til de gruppene de kommer fra. Men denne diskusjonen får man eventuelt ta når tiden kommer. Hvordan kvotene skal falle tilbake, har det vært snakket lite om. Det eneste vi finner om dette, er følgende avsnitt i innstillingen til Stortingets næringskomite til strukturmeldingen i 2007. Her står det i kapittel 5.2.: «Flertallet vil for øvrig påpeke at omfordelingen av strukturkvoter innad i ringnotgruppen, etter utløpet av tidsbegrensningen, kan komme til Fylke Rederi Nordland Nyholmen AS Møre og Romsdal Havskjer AS Hordaland AS Knester Sør-Trøndelag Peter Hepsø Rederi AS Møre og Romsdal Fiskeskjer AS Møre og Romsdal Gunnar Langva AS Møre og Romsdal Strand Senior AS Hordaland Gerda Marie AS Hordaland Libas AS Nordland Rødholmen AS Hordaland Talbor AS Hordaland Hardhaus AS Møre og Romsdal Kings Bay AS Møre og Romsdal Eros AS Hordaland K. Halstensen AS Hordaland K. Halstensen AS Hordaland Gardar AS Hordaland H. Østervold AS Møre og Romsdal Teigenes AS Sogn og Fjordane Torbas AS Sør-Trøndelag Ervik & Sønner, Kolbjørn Hordaland Hargun Havfiske AS Møre og Romsdal Ervik & Sævik AS Hordaland Endre Dyrøy AS Hordaland Ryggefjord AS Hordaland Ryggefjord AS Hordaland Dales Rederi AS Hordaland Krossfjord AS Hordaland Vendla AS Møre og Romsdal Sæbjørn AS Finnmark Silfaks Fiskebåtrederi AS Hordaland Brennholm AS Møre og Romsdal Havskår AS Møre og Romsdal Teigebris AS Hordaland Havdrøn AS Møre og Romsdal Nybo Holding AS Hordaland Skårungen AS Sogn og Fjordane Fiskebas AS Hordaland Manon AS Møre og Romsdal Havstål AS Troms Regina Fisk AS Troms Odd Lundberg AS Hordaland Liagrunn AS Nordland Ketlin AS Nordland Straumberg AS Fartøy Grunn Struktur Total Kvannøy Senior 451 199 650 Havskjer 453 197 650 Knester 462 189 650 Rav 468 182 650 Fiskeskjer 470 180 650 Gunnar Langva 470 180 650 Strand Senior 470 180 650 Gerda Marie 492 158 650 Libas 494 156 650 M.Ytterstad 495 155 650 Talbor 500 150 650 Hardhaus 500 150 650 Kings Bay 500 150 650 Eros 500 150 650 Manon 500 141 641 Slaaterøy 420 221 641 Gardar 470 170 640 H.Østervold 500 119 619 Teigenes 499 106 604 Gambler 489 113 602 Svanhaug Elise 410 185 595 Hargun 450 130 580 Christina E 458 113 571 Endre Dyrøy 460 107 567 Norderveg 448 110 558 Nordervon 473 69 542 Røttingøy 405 135 540 Krossfjord 389 146 535 Vendla 450 85 535 Sæbjørn 445 76 521 Ingrid Majala 410 108 518 Brennholm 450 59 509 Havfisk 450 59 509 Sjøbris 393 116 509 Havdrøn 398 110 508 Nybo 414 91 505 Malene S 400 101 501 Fiskebas 392 85 477 Siglar 409 62 471 Havstål 431 17 448 Frantsen Junior 364 50 414 Odd Lundberg 361 52 413 Liagrunn 316 71 387 Ketlin 320 60 380 Straumberg 290 36 326 SUM: 24.952 8.115 33.067 SNITT 438 142580 å gi som resultat forholdsvis store relative forskjeller i kvotegrunnlag i en gruppe som ellers er rimelig homogen. Dette kan være uheldig, og Om «taket» for basistonn øker fra 650 til 850 tonn, slik Fiskebåt ønsker og vi tror, vil antall ringnotbåter gå ned med 10-12, spår Audun Maråk. Om flåten strukturerer fullt ut vil det bare være plass til 61 båter. (Foto: Torbjørn Rasmussen) flertallet vil derfor be regjer ingen vurdere justeringer i basiskvotene når den tid kommer. Siktemålet med en slik justering må være å jevne ut forskjellene mellom fartøyene i gruppen, i samråd med næringens organisasjoner.» Dersom målet er å «jevne ut forskjeller», kan man ikke fordele strukturkvotene ut fra fartøyenes grunnkvoter. Da opprettholder man jo forskjellene. Det er altså ikke gitt at vårt regnestykke over er riktig. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 91 358 basistonn leveres tilbake, ved utgangen av 2027 1.537 tonn og ved utgangen av 2032 6.220 tonn. Det er altså lenge å vente for dem som ikke har strukturert. Fra 79 til 61 båter Av de ringnotfartøyene som ikke har strukturert, har «Haugagut» den største grunnkvoten — 500 basistonn. I øyeblikket bygger rederiet nye båt, og i år fiskes kvotene til «Haugagut» av «Storeknut» (bildet). Kanskje vil snittkvotene for fartøyer som ikke har strukturert øke til godt over 500 basistonn, dersom regjeringen bevisst bruker strukturkvotene til å utjevne forskjellene. Da kan det bli snakk om både 80 og 90 millioner kroner i 92 gjennomsnittlig verdioverføring pr. båt fra de som har strukturert til de som ikke har det. Men det får være nok spekulasjoner. Faktum er nemlig, at de aller fleste strukturkvotene først faller tilbake i 2032. På vår "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 forespørsel har Fiskeridirektoratet vært vennlig nok til å lage en oversikt over hvordan disse kvotene faller tilbake til staten. Det er kun tre datoer for tilbakefall — 31/12 2026, 31/12 2027 og 31/12 2032. Ved utgangen av 2026 skal Som tabellene viser er det fortsatt et godt stykke igjen til ringnotflåten er fullstrukturert i forhold til dagens kvotetak. I snitt har de 79 fartøyene en basiskvote på 529 tonn. Det tilsvarer en «struktureringsgrad» på 81,4 prosent. Dersom taket økes til 850 tonn og vi forutsetter at flåten over noen år tilpasser seg som i dag, vil gjennomsnittlig antall basistonn øke til 692. Da vil det være plass til 61 fartøyer. Vi skal ikke spå utviklingen. Kanskje er det rimelig å anta at struktureringsgraden ikke vil bli like høy med 850 tonn i kvotetak som med 650. Adm. direktør Audun Maråk i Fiskebåt tror det. Han spår at 10-12 båter vil bli borte som følge av å øke taket til 850 tonn. Den som lever får se! Stolt og rank representant for norsk oppdrettslaks som er frosset inn på brett fra Termoplast AS. Et av de viktigste poengene er at buken faktisk er åpen for innsyn. Og at både rygg og ryggfinner er like fine siden man ikke risikerer at de fryser fast i brettet. (Foto: Termoplast) Snur opp ned på lakseinnfrysningen Småbedriften Termoplast AS på Sunnmøre har utviklet laksebrett som løfter kvaliteten på frossenlaksen fra norske produsenter. Ved at den nysløyde fisken legges på spesialformede sadler før innfrysning, sikrer man at blodvannet renner ut. Russisk import-nei gjør Termoplast-løsningen mer aktuell enn noen gang. Ved første øyekast — og uten å vite noe på forhånd — er det umulig å skjønne hva det bulkete plastbrettet Svein Fylling holder frem, skal brukes til. Vi har tatt turen til Termoplast i Skodje øst for Ålesund. Innenfor grensene til sunnmørskommunen er det en rekke underleverandører til fiskerinæringen. Dagen før vi la ut på tur, ble det kjent at Peter Stette AS har fusjonert med Optimar. Termoplast midt i Skodje er en del av dette bildet, skjønt en betydelig mindre bedrift. Selskapet har tre mann til å betjene den tunge maskinparken og de varierte ordrene. Stadig flere kommer fra laksenæringen, og det er nettopp det hvite plastbrettet de er ute etter. De nevnte forhøyningene er jevnt fordelt på brettet, og når Fylling begynner å snakke om innfrysning av laks og ørret, begynner lyset å gå opp for oss. — Ved innfrysningen har det vært vanlig å legge de sløyde lakseryggene ned i et bølgebrett. Dette medfører at blodvann samler seg i buken og i bunnen av brettet. Det siste kan føre til at fisken lett fryser fast og skades når den fjernes fra brettet, forteller bedriftslederen og oppfinneren på Skodje. Det har tatt litt tid å komme frem til produktet han holder i hendene. Tanken om at laksen kunne snus var han egentlig ikke først med, men gjennom utpønskning og utprøving gjennom flere år, kom han frem til løsninger som faktisk fungerte. En variant er i full sving lengst øst i Russland. For noen år siden leverte Optimar slaktelinje for innfrysning av sockeye-laks til et kjempemessig anlegg på Kamtsjatka. Med på ferden fulgte to tusen brett fra Termo "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 93 Gründer og oppfinner Svein Fylling holder frem brettet som snur opp ned på innfrysningen av laks og ørret. Brettene formstøpes i egen bedrift på Skodje på Sunnmøre. (Foto: HMS) plast; en variant som ligger ved siden av den hvite vi nettopp har blitt vist. — Dette er gjerne mindre fisk, som fryses inn uten hode og som legges andføttes i brettet, forklarer Termoplastsjefen. Det grå materialet er spesialplast som gjør at fisken slipper lett og ikke setter seg fast. Åpen buk Det nye innfrysningsbrettet fra Termoplast er skreddersydd for norsk oppdrettsindustri, og passer for laks og ørret mellom 4,5 og 12 kg. Men Termoplast har også brett for mindre fisk fra 1-5 kg. Hver laks har sadel til buken, grop til sporden og list foran til å hvile hodet på. Selve sadelen er bølgeformet så buken skal slippe lett etter innfrysning. I tillegg til at blodvannet renner ut, sikrer brettet fri luftgjennomstrømming og følgelig hurtigere innfrysing av fisken. Fisken beholder sin opprinne- Svein Fylling etablerte Termoplast AS da han var 51. Nå er han 74, men gir seg ikke og har nye patenter og innovasjoner klare. (Foto: HMS) 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 lige form etter innfrysningen og har da en bukåpning på ca. 3,5 centimeter. — Ved andre innfrysningsmetoder ender man ofte med lukket og utilgjengelig buk. Ved hjelp av sadlene på våre brett blir den åpen slik at japanere og andre kvalitetsbevisste kunder kan inspisere og se at alt er som det skal, sier Fylling. Et siste punkt i den patentsøkte designen er firkanttapper som gjør brettene lette å stable. Produksjonen av brettene skjer i egne lokaler ved hjelp av aluminiumsformer, varme og vakuum. Sordiner og fisketrucker 74-åringen på Skodje er blant dem som kvalifiserer til å kalles Petter Smart. Da han var 51 år, etablerte han Termoplast. Det første produktet var faktisk stativer for sordiner (klangdempere) til messinginstrumenter. Norske korps er viktigste kundegruppe her, men Termoplast leverer sordinstativer til hele verden og har blant annet BBC-filharmonien på kundelisten. Mer aktuelt for våre lesere er nok beskyttelsesdekslene Termoplast har lagd for fisketrucker utsatt for salt. Nylig utviklet han også en egen hendig fiskekasse med lokk + sløyebrett for fritidsfiske. Akkurat nå er det likevel innfrysningsbrettene som er aller mest aktuelt. For et par år siden kjøpte SalMar på Frøya flere hundre brett for innfrysning av stor laks. Nå jobber Termoplast med et større anlegg nordpå via samarbeidspartner Gurskøy AS. Sveisespesialisten Alt på ett brett. Det blir hverken sprell eller overraskelser dersom laksen fryses inn på Termoplast-brettene. Skodje-bedriften samarbeider med Gurskøy AS, som leverer frysereoler. (Foto: Termoplast) på Gurskøya leverer frysereoler som er spesialtilpasset Termoplast-brettene. — Nå merker vi økt interesse. Det meste av den norske laksen har jo blitt sendt ut som fersk og iset, men etter at russerne stoppet importen, er det mer aktuelt å fryse. Da har vi den beste løsningen. Våre brett gir en kvalitetsforbedring som faktisk gir utslag i pris, avslutter daglig leder i Termoplast AS, Svein Fylling. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 95 Alsace verdt å smake på! Vin fra Alsace har i de senere årene kommet litt i bakgrunnen for hvitviner fra Østerrike og bølgen av nye, tørre kvalitetsviner fra Tyskland. Alsace ligger helt nord i Frankrike, på grensen mot Tyskland. Det er faktisk et av de mest solrike områdene i Frankrike takket være Vosgnes-fjellene som sperrer for skyene fra vest. Her finner man en kultur og mattradisjon som henter det beste fra begge land. Vinen er tysk i druevalg og fransk i stil; typisk «aromatiske» med blomster, fersken og et fruktig tilsnitt som i Tyskland, men med større fylde og tørrere smak. Med lite bruk av fat, beholder vinene en syrlig friskhet som balanserer den litt fruktige smaken fra druene. De beste vinene lagrer i flere ti-år, og utvikler en unik kombinasjon av finesse og viskositet. Alsace vinene er kraftige og derfor ofte lettere å kombinere med mat for oss nordmenn. Den amerikanske vinkritikeren Robert Parker skapte på 80-tallet en trend for sent høstede og «overmodne» druer som gjorde Bordeaux-vinene mørkere og mer «umiddelbare» som unge. Denne «bølgen» slo også an i Alsace. Dessverre tålte ikke vinene i nord overmodne druer like godt, og mange av de beste vinene ble plumpe. 30 år etter ser vi at trenden er i ferd med å snu. Det siste året har vi kost oss med perler fra 2008 og 2010. Vi har testet et større utvalg av polets Alsace viner. Årgangene 2011 og 2012 er dessverre vanskelige vinår i Alsace, men det finnes gode flasker som er verdt å prøve. Som i Tyskland — og i motsetning til resten av Frankrike, står druens navn på etiketten i Alsace. Riesling ansees som 96 den «beste» og kan gi høy aromakonsentrasjon og rikelig med friskhet. Frukten er saftig og minner om moden frukt. Viner fra de beste vinmarkene gir et elegant og distinkt mineralpreg. De enklere vinene har middels smaksintensitet og høy friskhet, som er ideelt til reker eller laks. De fyldigere og mer komplekse passer bedre til mer smaksrik mat som krabbe, fisk med fet smørsaus, spekeskinke, ribbe eller grillet svin. En annen «stor» drue fra Alsace er «Tokay Pinot Gris», som minner mer om hvit Burgunder på grunn av sin store fylde og rundere, mindre fruktdrevne smak. Vinene er ikke så syrlige som Riesling. De kan smake fersken og krydder — noen sier røyk, og har gjerne noe lakrisaktig i ettersmaken. Bruksområdet er som en enklere Burgunder. Vinene passer godt til krabbe, kylling, svin og fisk. Mer fruktdrevne varianter passer bra til kinesisk mat. Pinot Blance er en enklere og litt mer nøytral variant av Pinot Gris, og passer gjerne med salater og på varme dager. Hvis man får tak i en tørr Muscat-vin fra Alsace, skal man sporenstreks lage hvite asparges med Hollandaisesaus. Til slutt må vi nevne Gewurtztraminer, som ofte er svært fruktig. Vinen har intens krydret, lett søtlig duft som kan minne om roser! Snadder, når laget på en elegant måte! Cremant d’Alsace, Brut, Alsace i Frankrike. Drue: Chardonay, Pinot Noir og Pinot Blanc. Produsent: Gustav Lorentz. Importør: Interbrands Norway AS (#5540901BU). Pris: Kr. 165,(84 poeng). Det lages en del musserende "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 vin i Alsace. Metoden er den samme som i Champagne, men for å få nok friskhet høstes druene tidligere enn for annen Alsace-vin. Lett grønnlig skjær i denne lyse vinen. Ganske nøytral frukt i nesen, litt sødme i retning friske grønne epler. Samme smak som nese: frisk, ren, «rensende», eplekjerne og en liten touch av fruktsødme. God ettersmak som er forfriskende og slank. Gentil Hugel 2013, Alsace i Frankrike. Drue: PG+R+Gew+Muscat. Produsent: Hugel. Importør: Haugen Gruppen (#3453301K3). Pris: Kr. 125,- (84 poeng) Grønnlig farge. Nese i retning eksotiske frukter og ananas, men lukter friskt og godt med noe kryder fra Muscatdruen. Munnen har avdempet blomster, frukter, flott fylde, balanserende og rensende syre og kledelig sødme. En allround matvin og kongen av koldtbord! Et av polets beste og mest stabile hvitvinskjøp. Les Natures 2011, Alsace i Frankrike. Drue: Pinot Blanc. Produsent: JB Adam. Importør: Nofra AS (#477501BU). Pris: Kr. 160,(83 poeng). Generelt dufter Pinot Blanc mer utpreget av hvit fersken, og er «bløtere» og slankere enn Pinot Gris. Denne vinen har en frisk, fin og slank fruktighet med gule frukter, plomme og aprikos. I munnen er vinen slankere med en «kjølig» struktur og lett syrlig avgang med en lett sødme. Prøv til salater eller som aperitiff. Lerchenberg 2011, Alsace i Frankrike. Drue: Pinot Gris. Produsent: Marc Kreyderweise. Importør: Engelstad (#561201BU). Pris: Kr. 175,(86 poeng). Gul farge som kanskje skyldes lav svovling. Umiddelbart litt «tung» på nesen, i alle fall fat, «fedme» og fylde! Kreyderweise lager knusktørre viner, som denne også er! Ganske stilig i munnen og med god balanse tross fylden. Hvite blomster. Ganske rik og fet vin med en anelse bitterhet i avgangen. Passer glimrende til smørsaus og kylling, og er en flott vin for årgangen! Selection Vielles Vignes 2009, Alsace i Frankrike, Drue: Riesling. Produsent: Trimbach. Importør: Stenberg & Blom (#507001BU). Pris: Kr. 225,- (87 poeng) Fargen er gulgrønn. Typisk duft av moden Riesling; oljeaktig nese med epler og mineral. Slank og stram nese typisk for Trimbach. Smaken er utviklet og knusk tørr, med en lang, mineralsk ettersmak. Dette er en vin som krever mat, gjerne lyst kjøtt eller fisk med fete sauser. Le Fromentau 2010. Alsace i Frankrike. Drue: Pinot Gris. Produsent: Josmeyer. Importør: Blend Wines AS (#9746401BU). Pris. Kr. 233,- (89 poeng). Josmeyer er en ledende produsent av økologiske og biodynamiske viner. 100 prosent natur på flaske her! Gulig farge. Fyldig og kraftig duft med saftig fruktighet i forhold til Burgund. Solid munnfull og moden vinstil, flott stramhet og eleganse. Litt fruktsteiner. Rikere og fyldigere smak med «bit». Flott kompleksitet, spennende. Glimrende matvin — løp og kjøp!! Cuvee Frederic Emile 2007, Alsace i Frankrike. Drue: Riesling. Produsent: Trimbach. Importør: Stenberg & Blom (#789501BU). Pris: Kr. 365,- (90 poeng). En av Frankrikes mer kjente hvitviner og konsistent helt på toppnivå av Alsace-vin. En litt «mager» årgang gir en lett syrlig og elegant vin i utviklet stil, med petrolium, skogbunn, sopp, eplekjerne og mineral. Knusk tørr stil. Hvite steinfrukter kommer til i smaken! Glimrende til kylling eller svinekjøtt med sopp! Månedens vin Riesling Trocken 2012, Pfalz i Tyskland. Drue: Riesling. Produsent: Reichsrat von Buhl. Importør: Grapevine AS (#2097201). Pris: Kr. 120,- (80 poeng) Ironisk nok ender vi opp med å anbefale en tysk Riesling til krabbe i en artikkel om Alsace-viner. Kanskje fordi vi ikke fant en enkel nok Alsace-vin denne gangen? For enkelthet og friskhet er stikkord for en glimrende match mellom rent krabbekjøtt, sitron, majones og loff og en enkel, rensende hvitvin. Vi redder oss også litt inn ettersom Rheinpfalz grenser til Alsace i nord, og er den tyske regionen som ligner mest smaksmessig. Von Buhl er en anerkjent produsent i Pfalz, og har her laget en enkel vin med lett duft av blomster, litt fruktsødme og noe eple. Ung, enkel og slank kropp, men frisk. Passer perfekt til krabbekjøttet uten å overdøve smaken. Vinens friskhet renser ganen! Sjømatnæringens kompetansepartner Våre advokater forstår dine utfordringer og kjenner din bransje. Vi er sjømatnæringenes mest kompetente rådgiver i møte med direktorater, departementer og politiske beslutningstakere. Vi ønsker å være din viktigste rådgiver. Derfor har vi også utviklet en nyhets- og diskusjonsblogg om fiskeri og havbruk – www.fiskejuss.no WWW.STEENSTRUP.NO Norsk Fiskerinæring_185x130_okt2014.indd 1 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ 07.10.2014 09:16:39 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 97 Investaetrninægreirngien sjøm ved Therese Tande Siden forrige utgave av «Norsk Fiskerinæring» har redaksjonen diskutert hva slags stoff vi skal presentere i vår nye spalte om investeringer i sjømatnæringen. For å avgrense bør sakene som omtales helst omfatte investeringer på noen millioner kroner. Men vi har ikke satt noen endelig nedre grense. Alt som er interessant er av interesse, for å si det slik. I denne andre utgaven av «Investeringer i sjømatnæringen» beveger vi oss fra nord til sør, og fra laks til reker. Cermaq ASA og Nova Sea AS kan fortelle om fire spennende prosjekter i Nordland. Ett omhandler Norges første lukkede sjøanlegg i full kommersiell drift — AkvaDome utenfor Hamarøy. De tre andre er det nye filetanlegget til Nova Sea på Lovund, EcoNet-nøtene til Cermaq i Steigen og Helgeland Smolt AS, som skal levere sin første smolt i 2017. I sør får vi høre om reketråleren «Caprice» som ble døpt i Egersund i midten av september. Dessverre har vi ikke mer å melde på fartøysiden denne gang. De båtene som etter planen skulle leveres i september og oktober er alle forsinket fra verftet. Vi prøver etter beste evne å plukke opp investeringsprosjekter som fortjener omtale i «Norsk Fiskerinæring». Om noen av leserne kan bidra med gode tips, er vi svært takknemlige. 98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Cermaq ASA er første lakseprodusent i Norge som tar i bruk EcoNet-nøtene til AKVA group. Konseptet ble først testet over ett år i et av merdanleggene på lokaliteten i Steigen i Nordland. I juli fikk de øvrige syv merdanleggene også EcoNet-drakt. Prisen var 14,5 millioner kroner. (Foto: AKVA group) Første storskala EcoNet i Norge I to år har Cermaq og AKVA group samarbeidet om testing og videreutvikling av et nytt merdkonsept. Nylig valgte Cermaq å in stallere Polarcircel EcoNet i storskala på sin lokalitet i Steigen i Nordland. På prislappen sto det 14,5 millioner kroner. Testingen av anlegget startet sommeren 2013 i forbindelse med utsettet av 1. generasjon laks. Som første lakseprodusent i Norge tok Cermaq i bruk EcoNet på en av de åtte merdanleggene på loka liteten i Steigen. Ved utsettet av 2. generasjon i juli i år ble EcoNet-nøtene også installert i de øvrige syv merdene. Cermaqs regiondirektør i Nordland, Snorre Jonassen, forteller hvorfor: — Det første driftsåret med EcoNet ga oss like gode biologiske resultater som med de tradisjonelle nøtene. Men de økonomiske og miljøvennlige gevinstene var større. EcoNet-nøtene krever langt mindre manuelt arbeid som følge av stivere konstruksjon. De er dessuten sertifisert til å stå i sjøen i 14 år før de må skiftes. Tradisjonelle nøter er langt mer krevende å vedlikeholde. De er bare sertifisert for en generasjon, før de må demonteres og renses, forteller han. Totalt i verden er det i dag ca. 150 storskala EcoNet- nøter i bruk av selskaper som Tassal Group i Tasmania, Grieg Seafood Hjaltland på Shetland og Fega Group i Indonesia. I tillegg er EcoNet i utstrakt bruk i Japan. I Norge har EcoNet blitt testet i oppdrett av torsk. Nå prøver altså Cermaq seg på laks. Av leverandøren AKVA group får vi vite at EcoNet-systemet er laget av PET monofilament, som har en hard og glatt overflate. Det gir lav vannmotstand sammenlignet med nøter laget av fibernot eller multifilament. Den glatte overflaten gjør notvaskingen i sjø mer effektiv. Materialet er også langt sterkere, og så godt som umulig å slite. Nettingpanelet er termoformet i strikkemaskinen slik at maskene og notveggene forblir stive og maksimalt utspilt. Selv i sterk strøm unngår man deformering av notmaskene, og man får 70-75 prosent lavere vekt på bunnringen enn ved bruk av tradisjonelle nøter. Gnag og brudd på maskene er nærmest historie. I Steigen har de åtte EcoNet- Investeringer i sjømatnæringen anleggene til Cermaq en omkrets på 160 meter og en dybde på 34 meter. — Det er selvfølgelig svært positivt at EcoNet-systemet ikke krever mer enn vask og lett vedlikehold mens nøtene står i sjøen. Det reduserer både rømmingsrisikoen og driftskostnadene. Av den grunn kommer vi til å installere EcoNet på flere av lokalitetene til Cermaq. Det store spørsmålet er egentlig hvor lenge EcoNet-nøtene kan stå i sjøen. De er som nevnt sertifisert for 14 år, men kan stå lenger ved godt vedlikehold. For hvert år vi kan forlenge tiden i sjø, jo større blir naturligvis den økonomiske gevinsten, avslutter Snorre Jonassen. EcoNet-anlegget tilfredsstiller kravene i NS9415-2009. I tillegg har AKVA group gjennomført testing hos SINTEF, og kan dokumentere ytterligere unike materialkvaliteter som høy bruddstyrke, motstandsdyktighet mot gnag, lang levetid og generelt økt rømmingssikkerhet. Tester fra Japan har vist at 20 år gammel EcoNet holder 95 prosent av opprinnelig bruddstyrke. Lukket merdanlegg «AquaDome» EcoNet-systemet er ikke den eneste nyvinningen til Cermaq. I november blir nemlig et lukket og flytende merdanlegg sjøsatt på Cermaqs lokalitet utenfor Hamarøy i Nordland. Det har fått navnet «AquaDome». Anlegget tilhører den grønne konsesjonen i gruppe C, som Cermaq tidligere i år fikk anledning til å kjøpe. Anlegget måler 27,7 meter i diameter, har et volum på 5.560 kubikkmeter og er fylt med 200.000 laksesmolt. Prislappen for AquaDome er på nesten 30 millioner kroner. Men denne kostnaden har Cermaq ikke tatt alene. I 2007 startet Øystein Olav Grønolen i samarbeid med andre å bygge en prototype på et lukket merdanlegg. Det hadde en diameter på 10 meter og en dypde på fem. AquaDome ble støttet av Innovasjon Nor- ge og Skattefunn. Gründerne inviterte med seg EWOS Innovation, og prosjektet ble lagt under IFU-ordningen til Innovasjon Norge. Denne Konstruksjonen er halvkuleformet, noe som gjør at den tåler ekstreme forhold over tid. tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger, og forutsetter at det er inngått en samarbeidsavtale mellom leverandør og kunde. Prototypen ble sjøsatt EcoNet-nøtene er termoformet i strikkemaskinen, slik at maskene og notveggene forblir stive og maksimalt utspilt også i sterk strøm. Nøtene tilfredsstiller kravene i NS9415-2009, og er sertifisert til å stå i sjøen i 14 år. I tillegg har leverandør AKVA group gjennomført tester som dokumenterer økt rømmingssikkerhet. (Foto: AKVA group) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 99 Det har tatt syv år å utvikle AquaDome — verdens første fullskala merdkonsept for lukket oppdrett av laks i sjø. Gjennom IFU-ordningen til Innovasjon Norge kan eier MSC AS, i tett samarbeid med Cermaq, endelig se lyset i enden av tunnelen. AquaDome blir snart sjøsatt på en av Cermaqs lokaliteter på Hamarøy i Nordland. Her fra byggingen i september. (Foto: Geir Winther) hos EWOS Innovation i Dirdal i januar 2011, og ble sammenlignet med tradisjonelle åpne anlegg frem til april 2012. Høsten 2013 ble selskapet MSC AS stiftet, og like etter inngikk Økt interesse rundt AquaDome er vel og bra. Men skal vi selge må vi kunne dokumentere gode driftsresultater. MSC en avtale med Cermaq Norway AS om samarbeid og gjennomføring av et fullskala IFU-prosjekt. Kostnadsrammen ble satt til 25 millioner kroner. Innovasjon Norge og Skattefunn har bidratt med ca. 11 millioner, mens resten er fordelt mellom Cermaq 100 Norway og MSC. Engineeringen til en fullskala AquaDome og modelltester startet høsten 2013, og det ferdige anlegget blir altså sjøsatt i november. Daglig leder i MSC AS, Øystein Olav Grønolen, kan fortelle om et patentert og lukket fullskala merdanlegg. Det har også en unik design, med løsninger som gjør at det tåler å stå i sjøen i over 30 år. — Vi ønsket et anlegg tilpasset den norske kystlinjen. Konstruksjonen er halvkuleformet, noe som gjør at den tåler ekstreme forhold over tid. Vi har installert et patentert kombinert renholds- og innhøstingssystem som forenkler både renholdet og uttaket av fisk. Mye annet utstyr er også egenprodusert, deriblant pumpesystemet. Vi har hele tiden tenkt på hvordan vi kan gjøre hverdagen for røkterne enklere og sikrere, forteller Grønolen. AquaDome ble til takket "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 være engasjerte investorer og godt samarbeid. EasyForm AS på Måløy og medeier i MSC, Gunnar Carlson, har stått for engineering og produksjon. Det er også i vannbassenget til et av Carlsons selskaper, Stadt Towing Tank, at AquaDomen i sin tid ble testet. Norpartners AS og NorPlast SIA, norske selskaper som holder til i Latvia, har produsert det AquaDome er på ingen måte alene. Lukket sjøoppdrett er i vinden som aldri før. Under Fiskeridirektoratets fagkonferanse «Marine muligheter» 24. september ble vi presentert ulike konsepter til flytende anlegg som blir testet. Teknisk sjef i Marine Harvest Norway, Ragnar Joensen, fortalte om eget prosjekt i Etne kommune. (Illustrasjon: Fiskeridirektoratet/Marine Harvest ASA) meste av AquaDomen. De er også medeiere i MSC. I tillegg har MSC fått med seg en del underleverandører samt Innovasjon Norge. Øystein Olav Grønolen har ledet det hele siden starten i 2007. — Økt interesse rundt AquaDome er vel og bra. Men skal vi selge må vi kunne dokumentere gode driftsresultater. Først når de er på plass kan vi produsere og selge flere anlegg — i størrelser fra 16 til 30 meter i diameter, forteller Grønolen og fortsetter: — Å kjøpe en AquaDome vil lønne seg over tid. For det første er den overlegen i forhold til lakselus. Rømming vil sannsynligvis heller ikke bli noe problem, så fremt ingen kjører rett inn i konstruksjonen og lager hull i «skroget». Med AquaDome har man også langt bedre kontroll over fôringen. Alt restavfall blir jo samlet opp. Vannet som pumpes inn har en utskiftningshastighet på under 40 minutter. Det er svært raskt for å være et lukket anlegg. Store partikler som f.eks. dødfisk, samles i en brønn nederst i tanken og suges ut. Videre kan man styre temperaturen på vannet ved å bestemme hvilken dybde det skal pumpes opp fra. AquaDome vil gi god økonomi, sier Grønolen. industrielle satsing, høres det nesten ut som om alt som skjedde før 6. januar 2014 tilhører 1950-tallet, og at alt som skjer i dag tilhører fremtiden. Men slik vil det kanskje fortone seg når man oppgraderer driften i en næring med så rask teknologisk utvikling som norsk fiskeoppdrett. I 2009 kom nye direktiver for hvordan laksen skal bløgges. Slag og strøm var hovedretningen, men industrien lå etter. Slakteriet til Nova Sea AS på Lovund bar preg av lite gjennomtenkte løsninger og var dårlig tilpasset vekst. Anlegget fra 1985 krevde mye manuelt og tungt arbeid, og skrek etter økt kapasitet. — Våren 2010 bestemte vi oss for en trinnvis utbyg- ging og forbedring av hele anlegget. Planen var først å totalrennovere slakteriet, for så eventuelt å oppgradere til filetproduksjon, forteller Odd Fra fisken svømmer inn til slakting til den ligger ferdig filetert, pre-rigor og pakket, tar det ca. 1 time. L. Strøm. I mai 2011 sto det nye slakteriet ferdig med den sprekeste teknologien BAADER kunne levere. — Det var en lang prosess, særlig rundt bløggesystemet. Høsten 2012 kom det endelig på plass. Siden har laksen svømt fra ventemerdene og inn i døden. Maskiner står for hele prosessen, fra bløggingen, som tidligere ble gjort for hånd, videre til automatisk sortering av fisken opp mot sløyemaskinen etter størrelse og vekt, og derfra til kjøl og pakking. Det er ny verden, sier Strøm og fortsetter: — I 2012 var det gode tider i laksenæringen og vi bestemte oss som planlagt for å satse på filetproduksjon. Det var imidlertid mye mer som måtte gjøres enn vi trodde, og bygget sto først ferdig i november 2013. I januar 2014 monterte BAADER sine maskiner. Nå kan vi slakte 300 tonn fisk og produsere 30-40 tonn filet pr. Revolusjon på sløyelinja Nova Sea AS på Lovund har de siste årene investert tungt i alle deler av virksomheten. Vi skal omtale to av prosjektene. 6. januar i år startet Nova Sea AS for første gang produksjon av laksefilet i stor skala. I dag — ni måneder etter oppstarten — eksporteres det 100 tonn filet i uken fra anlegget. Som et ledd i nysatsingen på filetanlegget måtte selskapet først oppgradere hele slakteriet. Sluttsummen lød på 250 millioner kroner. Når adm. direktør Odd L. Strøm snakker om selskapets Nova Sea AS kan skrive historien helt tilbake til den første gründer-perioden i Nordland tidlig på 1970-tallet. På Naustholmen på Lovund har selskapet investert 250 millioner kroner i et 10.000 kvadratmeter stort og toppmoderne prosessanlegg med kapasitet på 340 tonn sløyd laks pr. skift (i front). Som nærmeste naboer finner vi kassefabrikken Atlantic Styro AS (rødt bygg med hvitt tak) og Hordafôr-eide Aquarius AS (lengst til høyre). Fergen «Lovund» sørger for at produktene forlater øya. (Foto: Bjørn-Roger Thomassen) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 101 I mai 2011 sto det nye slakteriet ferdig med den sprekeste tek nologien BAADER kunne komme med, og i januar 2013 ble nytt filetanlegg «koblet på» linjen. Nå produserer Nova Sea AS laksefilet i stor skala for første gang i selskapets over 40-årige historie — i 2014 ca. 4.000 tonn! Her ser vi laksen i «filetvenderen» på vei inn til den automatiske trimmeroboten. (Foto: BjørnRoger Thomassen) skift. Fra fisken svømmer inn til slakting til den ligger ferdig filetert, pre-rigor og pakket, tar det ca. 1 time. Vi har en svært rasjonell og strømlinjeformet produksjon, forteller Strøm. I år har Nova Sea kjørt to skift på slakteriet og ett skift på filetanlegget. Det gir arbeid til 120 personer, hvorav 12 på fileten. — Å rasjonalisere betyr ikke nødvendigvis at det blir færre arbeidsplasser. Håndbløgging gjør noe med skuldre og håndledd. Nå trenger vi folk som forstår seg på ny teknologi, og kan ta seg av viktige kontrolloppgaver som mattrygghet og HMS. For oss er bedrift og lokalmiljø samme 102 sak. Skal vi drive virksomhet på Lovund må vi bygge samfunnet. I dag bor det 460 mennesker i Lovund. Rundt 140 av dem jobber hos oss. I tillegg har vi 100 ansatte på sjøanleggene. De bor i andre "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 kommuner, sier Strøm. Selv er han tromsøværing og flyttet til Lovund etter å ha blitt kjæreste med Nova Sea-eier Aino Olaisen. Han overtok som adm. direktør i august 2009. I fjor omsatte Nova Sea AS for tett på 1,5 milliarder kroner. Resultatet før skatt var rekordhøye 498 millioner kroner. Med 45.000 tonn sløyd laks og 4.000 tonn filet i 2014 vil selskapet passere fjorårets omsetning. Nova Sea AS har Investeringer i sjømatnæringen salgsavdeling på Lovund, i Sandnessjøen og i Hirtshals i Danmark. — I sum har vi brukt 250 millioner kroner på nytt slakteri og ny filetproduksjon. Egenkapitalen og lånefinansieringen i Helgeland Sparebank gjorde det hele mulig. I tillegg har vi stadig nye prosjekter på Skattefunn, som er det virkemiddelet som er best tilpasset oss, samt noen energiøkonomiske prosjekter med støtte fra Enova, avslutter Odd L. Strøm. Økt kapasitet på smolt Nå skal vi bevege oss fra sluttprodukt til startprodukt, dvs. fra filet til smolt. Men vi holder oss fortsatt hos Nova Sea. I mai overtok nemlig selskapet aksjemajoriteten i Sundsfjord Smolt AS, og opprettet et nytt datterselskap med navn Helgeland Smolt AS. Sundsfjord Smolt produserer årlig 10-11 millioner smolt. Helge land Smolt har konsesjon for 8 millioner smolt på årsbasis. I august ble det besluttet å iverksette utbyggingen av et nytt resirkuleringsanlegg i Rødøy til i overkant av 300 millioner kroner. Etter planen skal anlegget stå ferdig i 2016. — Tor-Erling Gransjø, daglig leder i Sundsfjord Smolt AS, er byggherre for det nye anlegget til Helgeland Smolt AS, forteller Odd L. Strøm. — Gjennom investeringen i Nordnorsk Stamfisk AS sammen med Nordlaks, Cermaq og Aqua Gen, blir vi snart selvforsynt med rogn. Vi er avhengige av å kontrollere matfiskproduksjonen, og tror at mange problemer kan avdempes med omløpshastighe ten — dvs. med produksjonstiden i sjøen. Med Sundsfjord Smolt AS og Helgeland Smolt AS får vi mulighet til utsett av stor smolt, og dermed også større kontroll. Planen er å få den første fisken levert fra Helgeland Smolt AS våren 2017, forteller Odd L. Strøm. «Norsk Fiskerinæring» skal selvfølgelig komme med omtale av dette anlegget når den tid kommer. Overlevelse og samarbeid Mens norsk lakseoppdrett har vokst inn i himmelen, har rekeindustrien lenge beveget seg på kanten av stupet. Geir Leidland i Leidland Fiskeriselskap AS er en av dem som På Reppen i Rødøy kommune bygger nå Helgeland Smolt AS et 13.000 kvadratmeter stort resirkuleringsanlegg med konsesjon for 8 millioner smolt. Anlegget skal stå ferdig i 2016, og første smolt skal leveres våren 2017. Morselskapet Sundsfjord Smolt AS og hovedaksjonær Nova Sea AS står bak investeringen på nærmere 300 millioner kroner. har fått erfare dette. Vedlikeholdsregninger fra verft og høye drivstoffpriser gjorde det dyrt å drive en gammel reketråler. Redningen ble et nytt fartøy. Lørdag 20. september Ved å bygge to helt identiske båter, «Tempo» og «Caprice», sparte vi mye tid og kostnader. ble reketråleren «Caprice» til ca. 30 millioner kroner døpt i hjemhavnen Egersund. Nybåten er et resultat av overlevelsesvilje og godt samarbeid. — Min far, Lars Leidland, startet med rekefiske for 25 år siden. Jeg kom inn på eiersiden i 2000, og fortsatte i rederiet da han døde for et par år siden. Med en årlig omsetning på rundt 10 millioner kroner kom jeg aldri ovenpå økonomisk. Til slutt var det bare to alternativer — enten å gi seg eller bygge ny båt. Mot slutten av 2012 tok eierne av Råsholm AS, tidligere medeier i «Svanøyvåg» kontakt, og lurte på om jeg var interessert i å bygge nytt. I så fall kunne de bidra med finansiering. Frode Jensen i Tempofisk AS hadde jobbet med tegninger til en ny reketråler i 2-3 år, og inviterte oss med på prosjektet. Det ble starten på et godt samarbeid. Ved å bygge to helt identiske båter sparte vi mye tid og kostnader begge to. I sommer fikk Frode overlevert «Tempo» fra verftet, og i midten av september ble søsterbåten ferdig. «Caprice» er den tredje båten jeg er med på å eie, og rederiets første nybygg. Navnet fulgte en båt vi kjøpte fra Finnland i 1996, forteller Geir Leidland. For å finansierer nybygget kom Råsholm AS inn på eiersiden med 45,5 prosent. Øyvind Bjønnes, skipper ombord på «Caprice» "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 103 Reketråleren «Caprice» til ca. 30 millioner kroner ble døpt i Egersund i september. Fartøyet er identisk med «Tempo» til Frode Jensen, som ble levert fra verftet et par måneder tidligere. Fabrikken ombord har kapasitet på 1.000 kg. reker i timen og sørger for topp kvalitet. Det eneste som skiller de to fartøyene er leverandør av elektronikken. Mens «Caprice» har benyttet El-Experten AS i Egersund har «Tempo» brukt AS Elektrisk i Kristiansand. (Foto: Væstværftet Aps) og Sigbjørn Leidland, fetter til Geir, eier ca. 4,5 prosent hvert. Resten, dvs. ca. 45,5 prosent, eier Geir Leidland. DNB Egersund stilte med lån. Den gamle båten solgte Leidland til Rekesentralen AS. Nye «Caprice» er en reketråler på 27,4 x 8,4 meter. Den er designet og bygget ved Væstverftet ApS i Hvide Sande i Danmark, og har naturligvis mange danske leverandører. Caterpillar fremdriftsanlegg og Cummins generatorsett er levert fra Pon Power i Esbjerg. Hydraulikkanlegget er produsert og utviklet ved Thyborøn Skibs & Motor i Thyborøn. I tillegg er EL-installasjonen fra Vest-EL, styremaskinen fra Scan-Steering og sandblås, metall og maling fra Hempel Heimdal har levert gir og propell. Vi takker for tilliten - og ønsker båt og mannskap lykke til! www.heimdal.com 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 — alle danske aktører. Men noen norske er det; Heimdal Propulsion Norway AS står for reduksjonsgir og propeller, og all elektronikk er levert av ELExperten AS i Egersund. Alt i alt har «Caprice» en kapasitet på 1.000 hester, eller tauekraft for ca. 20 tonn. — Vi har fått et fartøy med mye mer kraft og bedre drivstofføkonomi. Båten er innredet for syv mann. Jeg tør påstå at ingen leverer bedre rekefabrikk enn danske Intech. Vår helautomatiske fabrikk med rekekoker har en kapasitet på ca. 1.000 kilo i timen og bidrar til topp kvalitet på råstoffet. Ismaskin og kjøler sørger for god holdbarhet. Det har vi fra Lemvig Køleteknik i Lemvig, sier han. Moren Erna Leidland var gudmor for «Caprice» og Geir Leidland legger ikke skjul på at 20. september var en stor dag for familien. — Drivstoffkostnadene er redusert med mellom 20 og Investeringer i sjømatnæringen MS Caprice Rederi.......................................: Verft..........................................: Lengde.....................................: Bredde......................................: Innredning................................: Design......................................: Fremdriftsanlegg......................: Generatorsett...........................: Reduksjonsgir og propeller.......: Hydraulikkanlegg......................: Styremaskin..............................: EL-installasjon..........................: Elektronikk................................: Ismaskin og kjøl........................: Aut. rekekoker..........................: Sandblås, metall og maling......: Bank.........................................: 30 prosent. Vi opplever allerede at kvaliteten på rekene er langt bedre med denne båten, og kan nå stolt levere blanke, fine reker til mottaket i Sirevåg. Målet er å omsette for rundt 12 millioner kroner på årsbasis. Med et mannskap på fem, og til enhver tid tre menn på sjøen, går vi i pluss om det fortsetter som til nå, avslutter Geir Leidland. Vi gratulerer rederi og mannskap! Leidland Fiskeriselskap, Egersund Vestværftet ApS, Hvide Sande 27,4 meter 8,4 meter 7 personer Vestværftet ApS, Hvide Sande Caterpillar, levert av Pon Power, Esbjerg Cummins, levert av Granly Diesel, Esbjerg Heimdal Propulsion Norway AS Thyborøn Skibs & Motor, Thyborøn Scan-Steering Vest-EL, Hvide Sande El-Experten AS, Egersund Lemvig Køleteknik, Lemvig Intech, Danmark Hempel AS DNB Egersund Artigere logo skal man lete lenger etter! Ombord i nye «Caprice» synges det kanskje «Når Skipper’n skal ha seg mat, tut, tut. Så tar han en boks spinat, tut, tut. Så går han i stua og danser med frua, når Skipper’n skal ha seg mat, tut, tut.» Leidland Fiskeriselskap AS eier nybåten «Caprice». Geir Leidland og Råsholm AS er største aksjonærer med 45,5 prosent hver. (Foto: Geir Leidland) ANKER & KJETTING En av verdens største VI LEVERER TIL: Havbruk Offshore Verft Skip grossister av anker og kjetting, med ca. 10 000 tonn nye og brukte anker og kjettinger ved anlegg i Norge, Skottland, Nederland og Kina. Tel: 56 32 68 50 E-mail: [email protected] Fax: 56 32 68 60 Web: www.sotra.net Vindenes, 5363 Ågotnes "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 105 FRYSELAGRING FRYSELAGRING Kapasiteter fryselager: 43 000 m³ og 12 000 palleplasser. Vi utfører alle logistikktjenester forbundet med varene, og har gode systemer for å ivareta sporing. VI HAR LEDIG KAPASITET! Jovegen 67, 5514 Haugesund Telefon: 52 71 48 41 E-post: [email protected] | www.permanor.no 106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 www.steinariversen.no Moderne fryselager med unik beliggenhet på Vestlandet. Hans Morten Sundnes 1844 gram havbrukshistorie På vei hjem fra årets NorFishing i Trondheim gikk det ikke helt etter planen. Flybussen kom jeg meg på; jeg bet litt negler bortover E6, for det var ikke mye å gå på, men det skulle da holde? Kortkranglingen med innsjekkingsautomaten fikk svetteperlene fram i pannen, men det var etter alt dette mine bange anelser viste seg å stemme. Det var ikke bare jeg som syntes kofferten var tung. Den var fri for taxfree-vin, shoppingeksesser eller vintersportutstyr, men likevel et drog. Jeg var på reise med Norges fiskeri- og kysthistorie, bind I-V. Jeg hadde også vært på lanseringen der de ulike redaktørene fortalte om sine bidrag til dugnaden og om de tunge fruktene som altså ble sluppet i tide i grunnlovsjubileumsåret. De var virkelig tunge. Jeg hentet mine «fem om dagen» fra standen Fagbokforlaget hadde i messehallen og stappet dem inn mellom dresskjorte og brosjyrer. «Overvekt» var dommen fra vekten på Værnes. Altså bare å punge ut med ekstra kroner for å kunne få med meg hjem ferske nyheter fra steinalderen og fremover. Norges fiskeri- og kysthistorie har tyngde! Vi har allerede skrevet flerfoldige ganger om hvordan universiteter og museum i vest og nord, 25 historikere og annen ekspertise har gått sammen om å samle denne spennende og viktige historien mellom ti permer. Innsatsen tydeliggjøres av strevet med å få det hele hjem — og at tanken på å lese gjennom og gi en anmeldelse av det hele nesten virker uoverkommelig for et vanlig dødelig deadline-menneske. Men jeg er i hvert fall i gang! Bind I begynner jo med førhistoriske iskrefter og dannelse av fjorder og skjærgård, havstrømmer, økosystem, knokkelfunn, Dog gerland, flintspisser, bergbilder og Redaktørene og stordugnadslederne med sine respektive bind. Fra venstre Edgar Hovland (Norsk havbruksnærings historie), Pål Christensen (1970-2014), Nils Kolle (1880-1970), Atle Døssland (1720-1880) og Alf Ragnar Nielssen (frem til 1720). Adskillige årsverk og mer enn nok til at det blir overvekt på flyet når bindene pakkes sammen. (Foto: Therese Tande) 6-7000 år gamle steinsøkker. Styrken ved verket er helheten, oversikten. Søker vi ett bind som i seg selv gir oversikt, må det likevel bli det siste, om det norske havbruket. 467 informasjonstette sider som kom med i pakken ved et nødskrik. Det siste betyr i dag bare at «Norsk havbruksnærings historie» har en litt annen forhistorie og med tyngre finansieringsrunder enn firkløveret som har fangstbasert fisk i fokus. Startpunktet rundt 1850 Er så «Norsk havbruksnærings historie» (1844 gram) tung for leseren? Tittelen er det i hvert fall ikke: «Over den leiken ville han rå» er en av de beste havbruksrelaterte titler jeg har sett, og vitner om at skaperne av dette har stoffet under huden og evnen til å sette ord på det. Sammen med det klare språket gjør velvalgte bilder bindet tilgjengelig. Lett lektyre er det likevel ikke. Her er oppgaven tatt på alvor. Å lese det hele i ett — i hvert fall over kortere tid — krever både konsentrasjon og interesse for feltet. Belønningen er først og fremst god oversikt — og noen overraskelser. Det er nytt å lese historikernes fremstilling av bakgrunnen for dagens merdringer, luseskjørt og laksesashimi. Og de trekker trådene lenger tilbake enn noen andre ville gjøre. Det er ellers ikke uvanlig at slike fremstillinger begynner med merdsnekring på Hitra en gang mellom månelandingen og Bortenregjeringens avgang. Så er det noen som nevner tusen år gamle karpedammer i Kina for å være på den sikre siden. Edgar Hovland og co. går grundigere til verks. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 107 man ut ørretrogn og lakseyngel som fikk godte seg med knuste blåskjell fra bankene i den nærliggende Torsøkilen. Lesere som ser havbruksnæringen som en ung næring, kan få seg noen overraskelser underveis i Norsk havbruksnærings historie. Dette bildet av Halvor H. Rasch er fra 1860. Zoologen var sentral i tidlig forvaltning av sjølaks- og ferskvannsfisket, østersoppdrett og klekking og utsetting av ferskvannsfisk. (Foto: Oslo Museum/fra boka) Thom, Vik og Osland Rettere sagt er det forfatterne Dag Møller og Anders Haaland som har hatt jobben med å trekke de lengste linjene. Da blir startpunktet for Norges del rundt 1850, men ikke uten å nevne kunnskapene til Peder Claussøn Friis (1545-1614) og klekkeforsøkene til tyskeren L. S. Jacobi på 1760-tallet. Disse ble blant annet kjent av den norske zoologen Halvor H. Rasch, som i 1852 hevdet at man «med Lethed, uden meget Bekostning kunne indrætte sig hensiktsmæssige Damme til Ørretyngelen, hvori den kan trives og voxe, indtil den bliver matnyttig». Arbeidsprogrammet til Rasch og innsatsen til hans assistent Marius Hetting ble starten på ganske omfattende klekkeriaktivitet og hva vi kan kalle vårt «første havbeiteprogram». Da man skulle bringe disse tankene videre og se på mulighetene for oppdrett av matfisk og til og med laks i sjø, kastet Hetting blikket på Engervannet bak Sandvika i Bærum. Der strømmet det saltvann inn ved flo, og ut ved fjære. Rasch hadde planer om å eksportere øyerogn til England, og så for seg produksjon av bastarder mellom sjøørret og røye. Lite gikk som det skulle, enten det var dårlig anlegg, lumsk Engervann eller konflikt med lokale fiskere som gjorde utslaget. I Hundebund øst for Fredrikstad skulle man holde det gående i ti år før man ga opp saltvannsparkdrømmen. Her satte 108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Det er interessant å se hvor stor del av den tidlige innsatsen som faktisk fant sted på Østlandet og Sørlandet. Dette gjaldt også den såkalte «regnbuefeberen», som baserte seg på norsk respons på dansk markedsføring av øyerogn og yngel av regnbueørret fra 190607. Her må vi likevel si at det meste av landet var med, enten vi snakker om Kristiansund, Jæren, Lunde i Telemark, Trysil eller Harpefoss i Oppland. Blant overgangsprosjektene til moderne forhold, må vi nevne aktivitetene til brødrene Einar og Eilif Thom i Vestfold. De satte i gang etter hjemkomst fra opphold i Storbritannia under andre verdenskrig. Vi leser: «De startet med klekking av brunørretrogn fra Danmark og leverte settefisk til jeger- og fiskerforeninger i distriktet, distribuert i et 50 liters melkespann, plassert i sidevognen på en motorsykkel. Vannet ble holdt friskt ved at den ene broren tilførte luft i spannet med en sykkelpumpe. Klekkingen av settefisk var sesongarbeid og lot seg forene med at brødrene var hvalfangere i vinterhalvåret.» Brødrene prøvde mye og lenge. Theis Jacobsen i Vest-Agder var medeier i en rekefabrikk som hadde problemer med å bli kvitt avfallet. I 1962 så han muligheten for å bruke dette fôrråstoffet til oppdrett av regnbueørret i en saltvannspoll ved Lyngdal. Både han og Thom-brødrene slet med frost. Da hadde kanskje brødrene Vik i Sykkylven et bedre utgangspunkt? Ved å ta i bruk jorddammer med både fersk- og saltvann fant de ut at regnbueørreten etter to år i ferskvann trivdes bedre i sjøvann enn i ferskvann. Den storvokste ørreten ble av enkelte kalt sunnmørslaks eller sykkylvslaks. Brødrene Vik tok også i bruk flytekasser i tre. Erling Osland i Høyanger tok det et steg videre. For ham var ustabil tilgang på ferskvann utfordringen som presset frem nye løsninger. «Samtidig var sjøbunnen utenfor brukets innmark så grunn at det på en lang strekning var mulig å bygge faste innhegninger et stykke ut i sjøen, i skjermet farvann. Notveggen ble gjort så høy over vannet at fisken ikke kunne rømme», heter det i boken. Regnbueørreten til Osland ble presset på sjøen, men den trivdes! Mowis tunge satsing på å sperre av og regulere et stort sund i sjøen på Sotra, hører selvfølgelig også Fløting av settefisk av regnbueørret til føringsbåt hos brødrene Vik i 1962. To år gammel regnbueørret oppdrettet i saltvann fraktes «for første gang i historien» fra stamfiskanlegg for omplassering i matfiskanlegg. En bror ror, en holder tauet. (Foto: Aktuelt/fra boka) med i historien om den tidlige fasen. Og det blir like selvfølgelig gjennombruddet for flytemerden på Hitra som avsluttet den. Dette blir også en slags test på seriøsiteten og grundigheten til historieskriverne. Den åttekantede, trebaserte notposemerden har jo lenge vært selve symbolet på moderne, norsk havbruk og er ofte omtalt som Grøntvedt-merden. Men var det Grøntvedt-brødrene som skapte den? Her er historien litt sammensatt, og historikerne gjør jobben sin. De tar nemlig med historien om at settefisk-oppdretteren Arne Ratchje både skal ha konstruert merden og bistått brødrene i monteringen. Ratchje hadde i sin tur forbedret konstruksjonen til lensmannskollegaen Ingar Holberg, som hadde tatt utgangspunkt i en japansk variant. Begynnelser er aldri lette å bli klok på, men «Norsk havbruksnærings historie» tilkjenner uansett Grøntvedt-brødrene rikelig med ære som de store innovatørene og kunnskapssprederne i denne viktige fasen. Nøktern i uttrykket Så langt har vi bare nevnt drypp fra årene før mange regner med at norsk havbruk egentlig begynner. Det blir en omfattende bok å gi seg i kast med. For å gi leserne et visst overblikk før de dras ned i detaljer, utviklingstrekk, døde høvdinger, levende konflikter og tallrike møter og rapporter, har redaktør Edgar Hovland skrevet et innledningska- pittel som presenterer fortellingen om norsk havbruk på et lakseskjell. For man må ikke tro at man kommer gjennom den store historien på en kveld eller tre. Dette er ingen kioskvelter eller spenningsroman, men først og fremst et referanseverk. Det gjøres ikke forsøk på å forføre leserne ved å gi de mest fargerike personene og konfliktene større plass. Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. Sushi-eventyret er et av få fenomener som får egen rammetekst i boken om havbruksnæringen. Og så unngår man selvfølgelig ikke historien om da fiskeriminister Thor Listau sendte en delegasjon østover med laks i bagasjen i 1985. Siden har det blitt spist milliarder sushistykker med norsk laks og ørret De trekkes frem, men så går man videre. Historien om forvaltningen, organisasjonsutviklingen og om de viktige prinsippvalgene får kanskje vel mye plass for vanlige lesere som ønsker å drives frem. Når det ryddes rom for en slags buljongter ningsversjon av NIFU-rapporten om norsk fiskeriforskning, begyn Grand old men! Erling Osland (til venstre) og Sivert Grøntvedt under jubileumsmiddagen til FOS i 1988. Den kvelden ble de tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk oppdrettsnæring. Denne innsatsen er også godt synlig i boken om samme næring. (Foto: Norsk Fiskeoppdrett/Norges Fiskerimuseum/ fra boka) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 109 Han har gjort en strålende innsats. Edgar Hovland har følgelig all grunn til å smile fornøyd over resultatet. Næringen selv har ikke like god grunn til å være fornøyd med sitt bidrag, nemlig finansieringen. Den satt veldig langt inne! (Foto: HMS) ner man å ønske seg en havbruksrelatert krim for å balansere. For de fleste blir nok ikke løsningen at man leser boken i ett, men plukker ut enkeltkapitler eller -tematikk når interessen eller behovet er der. Få vil angre. Havbrukshistorien er kanskje litt nøktern i uttrykket, men språket er både klart og godt, og havgudene skal vite at det er mye kunnskap som er kokt ned til disse snaue 500 sidene! På side 164 viderebringer man en karakteristikk om næringsmodellen vi fikk etter det skjellsettende Lysø-utvalget: «Enkelte observatører har karakterisert dette som en kystnæringsmodell i kontrast til binæringsmodellen på den ene siden som landbruksnæringen ønsket, og industrimodellen på den andre, som enkelte så for seg ved inngan- 110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 gen til 1970-årene. Småskalamodellen i norsk fiskeoppdrett kom til å bli stående i mange år,» skriver kapittelforfatterne, men legger til at ingenting varer evig. Og det er så sant som det er sagt! Vel verdt strabasene Kunnskapene forfatterne har ervervet seg om næringen er kort og godt imponerende, og sluttresultatet reflekterer også den sammen satte kompetansen. Både Edgar Hovland, Nils Kolle og Anders Haaland må regnes som historikere, endatil fiskerihistorikere. Bjørn Hersoug er først og fremst ekspert på fiskeri- og oppdret tsforvaltningen, mens Gunnar Nævdal har bakgrunn fra biologi og flere sentrale utvalg og råd. Dag Møller er også biolog. Han er dessuten initiativtageren til prosjektet og har vært en sentral aktør og medspiller i næringen i viktige faser. Dette gjør det faktisk umulig å unngå omtale i selve boken, også om saker noen regner som kontroversielle. Det blir litt spesielt, men håndteres ryddig, og selvfølgelig er Møllers kunnska- per uvurderlige for et slikt prosjekt. Tverrfagligheten — og grundigheten — synliggjøres når forfatterne av historieverket ubesværet begynner å trekke inn døgngrader i et avsnitt om lakselusas overlevelse sevne. Å gå lenger i å gjengi innholdet i dette historieverket, sprenger grensen for kommentar og anmeldelse. Men vi kan røpe at både FOS, lus, børs, sushi, russisk veterinærkontroll, blåskjell og norsk satsing i Chile og British Columbia er vel omtalt. Det samme er StoltNielsen, Elin Tveit Sveen, John Fredriksen og oppdrettslakshater Morten Strøksnes. Noen vil kanskje mene det er hull og harelabb her og der, men min dom er at «Norsk havbruksnærings historie» rett og slett er komplett. Dette og grundigheten er styrken, og det er selvfølgelig en stor styrke. Den største overraskelsen er kanskje førpionerene på Østlandet. Det er ikke nye avsløringer, ukjente konfliktlinjer, glemte nyheter som får lesepulsen opp, men de gangene forfatterne klarer å bedre forståelsen av fortidens kav, og snurper årgangskaos sammen til en grei og forståelig setning. Noen av disse blottlegger også at de nøkterne forfatterne hører til dem som ser en fremtid i denne næringen, som etter hvert har fått forti. Ser vi på perioden 1973-2013 i tilbakeblikk, er det verken plassmessige eller tekniske problemer som har begrenset norsk oppdrettsnæring, men politiske og markedsmessige begrensninger. Helt på tampen drister man seg til og med frempå med å gi havbruksnæringen råd, blant annet et lite ymt om å se med forståelse på krav om sjøarealavgift, og ikke nærme seg øvrig fiskerinærings tendens til å fremstå som sutrenæring! «Norsk havbruksnærings historie» har litt for alle — i Norge. Jeg ville ikke gitt den i konfirmasjonsgave, derimot er den uslåelig dersom de unge skulle ha behov for stoff til en oppgave om et eller annet blått. Det gjelder vel hele fembindsverket for den del. I dag klarer vi oss muligens uten Aschehougs konversas jonsleksikon. «Norges fiskeri- og kysthistorie» er en god kandidat til å følge litt av den ledige plassen. Det var verdt strabasene. smånytt fra sjømatnæringen Finnmark North Cape Fish Handling AS er etablert i Nordkapp kommune, med adresse Kobbhullveien 12, 9750 Honningsvåg. Selskapet skal drive sløying, veiing og pakking av fersk fisk for transport til kjøper. Selskapet kan også drive mottak, produksjon og omsetning av fersk og frossen fisk. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Tor Vikenes, Austteigane 9 B, 5243 Fana, er styrleder. Hrafn Sigvaldason er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 1/9-2014 Per Magne Eggesbø (bilde) er hovedaksjonær og daglig leder både i AS Ramoen og Vartdal Seafood AS. Nå er det besluttet å slå de to selskapene sammen ved å innfusjonere Vartdal Seafood i Ramoen. (Foto: Therese Tande) Tor Vikenes er styreleder i North Cape Fish Handling AS, som nylig er etablert i Honningsvåg for å drive mottak, produksjon og omsetning av fisk. (Foto: Thv jr) AS, begge med samme adresse. Brønnøysund 9/9-2014 Tromsø Reker AS Rotnesveien 71, 9100 Kvaløysletta i Tromsø kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Salmon Point AS, Evjenvegen 175 D, 9024 Tomasjord, også i Tromsø kommune, samt Troms Slakteridrift AS, Storsteinnes, 9064 Svensby i Lyngen kommune og Rya Produkter AS, Skavberg, 9105 Kvaløya i Tromsø kommune. Brønnøysund september 2014 Nordland Mosjøen Fisk og Catering AS er stiftet i Vefsn kommune, med adresse Havnegata 74, 8663 Mosjøen. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og fiskepro dukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Roger Sten Amund Pedersen, Jurgensens Gate 2 A, 8656 Mosjøen, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 1/9-2014 Norhamn AS 8178 Halsa i Meløy kommune, har beslut- Stella Fangst 1 AS og Stella Fangst 2 AS er begge etablert i Lenvik kommune, med adresse Kårvikhamn, 9300 Finnsnes. Selskapene skal investere i flåte for fangsting av reker og andre fiskearter, og har begge en aksjekapital på 30.000 kroner. Hans-Ove Semmingsen, Nygårdsplatået 26, 9300 Finnsnes er styreleder, og Tom Harry Klaussen daglig leder i begge. Brønnøysund 30/9-2014 Troms Berg Fiskeriselskap AS c/o Aksel Hansen AS, 9386 Senjahopen i Berg kommune, har besluttet å innfusjonere Tromstind II AS og Vengsøybuen "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 111 tet å innfusjonere Nordlandsreker AS, med adresse Hamnboveien 16, 8178 Halsa i Meløy kommmune. Brønnøysund 18/9-2014 Møre og Romsdal Aalesund Enterprises Ltd AS Rasmus Rønnebergs gate 21, 6002 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å nedsette aksjekapitalen fra 160.159.800 til 145.159.800 kroner. Nedsettelsesbeløpet på 15 millioner skal betales tilbake til eierne, i all hovedsak familien Haagensen. Brønnøysund 10/9-2014 AS Ramoen Keiser Wilhelms gate 23, 6003 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å innfusjonere Vartdal Seafood AS, med samme adresse. Brønnøysund 4/9-2014 Norway Pelagic AS Keiser Wilhelms gate 23 B, 6003 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å innfusjonere Modolv Sjøset Pelagic AS og Helgeland Fryseterminal AS, begge med adresse 8770 Træna i Træna kommune. Deretter har Norway Pelagic Holding AS, Keiser Wilhelms gate 23 B besluttet å innfusjonere Norway Pelagic AS, Welcon Invest AS, Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo og Egersund Fisk AS, Kaupanes, 4374 Egersund i Eigersund kommune. Se også omtale av Welcon AS under Sogn og Fjordane og Eger Holding AS under Rogaland. Brønnøysund september 2014 Ove Sæther Fiskeoppdrett AS 6612 Grøa i Sunndal kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ove Sæther, Øverteigen 11, 6612 Grøa, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 10/9-2014 Olsen Trading Fiskemat Geilevegen, 6060 Hareid i Hareid kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 1/9-2014 Sogn og Fjordane Welcon AS 6718 Deknepollen i Vågsøy kommune, har besluttet å innfusjonere Welcon Protein AS, Ruseløkkeveien 6, 0251 Oslo, Karmsund Fiskemel AS, Husøyvegen 283, 4262 Avaldsnes, Måløy Sildoljefabrikk AS, 6718 Deknepollen, Bodø Sildoljefabrikk AS, Burøyveien 27, 8012 Bodø og Vadsø Maritime Næringspark AS, Vadsøøya, 9811 Vadsø. Deretter har Welcon Invest AS, Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo, besluttet å innfusjonere Welcon AS. Brønnøysund september 2014 Hordaland Bergen Røkeri AS er etablert i Radøy kommune, med adresse Kaivegen, 5936 Manger. Selskapet skal produsere røket fisk. Aksjekapitalen er 1.600.000 kroner. Erik Sundal, Kipleveien 40, 5179 Godvik, er styreleder. Åge Sørensen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 29/9-2014 Østerbris AS 5348 Torangsvåg i Austevoll kommune, har besluttet å innfusjonere Østerfjord AS, med samme adresse. Brønnøysund 27/9-2014 Real Seafood AS Hagen, 5640 Eikelandsosen i Fusa kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det weighing grading portioning SCALA INDUSTRIVEKTER AS MARELEC Food Technologies www.marelec.com VESTRE OLSVIKV 26 N6019 AALESUND T: +47 411 22 999 Epost: [email protected] www.scalavekter.no Besøk oss på vår hjemmeside: www.norskfisk.no 112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 smånytt fra sjømatnæringen samme gjelder Fitjar Skjell AS, Havnahagen 10, 5419 Fitjar i Fitjar kommune. Brønnøysund september 2014 Rogaland Blue Farm AS er stiftet i Stavanger kommune, med adresse Richard Johnsens gate 4, 4021 Stavanger. Selskapet skal utvikle nye konsept for oppdrett av laks til havs, deretter planlegge og bygge oppdrettsan legg. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Rolf Bjørn Arne Solberg, Plutokroken 4, 4021 Stavanger, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 25/9-2014 Eger Holding AS Kaupanes, 4374 Egersund i Eigersund kommune, har besluttet å innfusjonere Egersund Nor AS, Egersund Seafood AS, Egersund Lofoten AS, Egersund Isfabrikk AS og Egersund Sildoljefabrikk AS, alle med samme adresse. Deretter har Egersund Fisk AS, med adresse Kaupanes, 4374 Egersund, innfusjonert Eger Holding AS. Brønnøysund september 2014 Buskerud Fish 4 You DA er stiftet i Drammen kommune, med adresse Solsvingen 101, 3034 Drammen. Selskapet skal drive import og eksport av sjømat. Baboucar Faye er daglig leder av selskapet og innehaver sammen med Baboucarr Ndow. Brønnøysund 17/9-2014 Norpol Fish AS Rundtomsvingen 21, 3041 Drammen i Drammen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 22/9-2014 Akershus Fishmail Norway AS er etablert i Bærum kommune, med adresse Høvikveien 2 C, 1363 Høvik. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Finn Helge Eriksen, Høvikveien 2 C, 1363 Høvik, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 5/9-2014 Telemark Oslo A Dalens Fisk og Røykeri er stiftet i Nissedal kommune, med adresse Nidartun, 3854 Nissedal. Selskapet skal drive ferskvannsfiske og røyking, samt kjøp og salg. Arvid Ingar Dalen, 3855 Treungen, er innehaver av enkeltmannsforetaket. Brønnøysund 23/9-2014 Superfisk AS er stiftet i Oslo kommune, med adresse Majorstuveien 18, 0367 Oslo. Selskapet skal drive mobilt utsalg av fisk og skalldyr. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Petter Ulrik Andersen Ingskog, Majorstuveien 18, 0367 Oslo, er styreleder. Brønnøysund 8/9-2014 Arbeidet er i full gang med å restrukturere de tre selskapene som nå er blitt Pelagia AS. Welcon-konsernet har ryddet opp i sine bedrifter, samlet alt i Welcon Invest AS, og deretter fusjonert dette selskapet inn i Norway Pelagic Holding AS. Her Bodø Sildoljefabrikk AS, som nå forsvinner ut av Foretaksregisteret. (Foto: Thv jr.) Partner Seafood Import/Export v/Djamel Bahaloul, er etablert i Oslo kommune, med adresse Grüners gate 6, 0552 Oslo. Selskapet skal drive import, eksport og engroshandel med fisk og skalldyr. Djamel Bahaloul, Grüners gate 6, 0552 Oslo, er innehaver av enkeltmannsselskapet. Brønnøysund 11/9-2014 NRP Seafood AS c/o Ness, Risan & Partners AS, Haakon VII’s gate 1, 0161 Oslo, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 16/9-2014 Østfold Borgan Hanssen Pelagic AS er etablert i Askim kommune, med adresse Frosterudveien 65, 1832 Askim. Selskapet skal bygge, drifte og eie fiskefartøyer og produksjonsskip, samt omsette ferdigprodusert høykvalitets fiskemel og omega-3 oljer. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørn Jens Borgan Hanssen, August Eiebakkes Gate 6, 1809 Askim, er styrleder og daglig leder. Brønnøysund 1/9-2014 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 113 Roth gjør kort prosess Det er ikke alltid godt å vite hva som er sant og riktig — i hvert fall ikke under skiftende tider! Før lærte vi at frukt var sunt og om det berømte daglige eplet som holdt doktoren unna. Siden skjønte vi at det var C-vitaminene som talte, og piller var det beste og juice vel så bra. Så troppet antioksidantene opp, og noen kjøpte blåbærpiller for å få i seg nok av de nye superstoffene. En like god tanke var selvfølgelig å vende tilbake til frukt og bær for å få med seg både vitaminer, antioksidanter og fiber — og det vi ikke vet. Nå er det noen som mener antioksidanter ikke er bra likevel. Jeg tror ikke vi skal kaste fruktfatene av den grunn. Lignende historier kan fortelles om smør og melk, og uttøyning etter trening og de fleste av sannhetene som får prege sine perioder. I ettertid eller på slutten av deres regjeringstid kalles de gjerne myter. Noen har levd lenge. Noen er faktisk sanne. Trolig er både fisk og frukt sunt til evig tid. Men nå er tiden kanskje kommet til bløgging. Her har det jo blitt satt inn store anstrengelser på å få fiskere og industri til å 114 bløgge — og det er bygd og bygges veldige prosessanlegg basert på at fisken får blø ut før den går videre i systemet. Er dette også en sannhet som står for fall? I så fall er det mange som må tenke nytt, og i hvert fall norsk forskning og deler av industrien langt fremme ved fronten. Hovedsaken i denne utgaven av «Fisk og Forskning» baserer seg på foredrag av og spørsmål til Nofima-forsker Bjørn Roth, som leder det nye Fillet-Oprosjektet, som går over tre år. Er det en myte at barn ikke spiser fisk? Det er i hvert fall en sannhet at mange unge og voksne kjenner dårlig til de marine ressursene og tilhørende mulighetene de har like i nærheten. Forfatter, formidler og prosjektleder Kari Helene Bachke Andresen vil lære oss om historien bak smakene, og er i ferd med å få napp i skoleverket. Det kan gi nye fiskespisere, sjømatbevisste kunder, fremtidige fiskere og eksportører og kokker og opplevelse sinnovatører. Noen av disse vil helt sikkert komme fra Stokksund i Åfjord på Fosen i Sør-Trøndelag. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Nofimas Bjørn Roth og de andre engasjerte deltagerne i det Bionær-støttede Fillet-O-prosjektet vil gjøre kort prosess med den obligatoriske bløggingen. De vil i det hele tatt gjøre prosessene i sjømatindustrien mye kortere. Det kan innebære at mye nytt stål bæres ut av anleggene og at 40.000 trailere spares i året. Er bløgging oppskrytt? Er de voluminøse vasketankene i norske lakseslakterier unødvendige? Er det mulig å tenke nytt og spare inntil en time på prosessen fra slakteklar fisk til filet, og samtidig oppnå bedre kvalitet? Nofimas Bjørn Roth svarer ja på alle disse spørsmålene, og legger til at vi samtidig sparer både vann og energi. Første del av denne artikkelen baserer seg på foredraget Roth holdt under pressefrokosten på Nor-Fishing. Der understreket han også at han var del av et stort team som omfatter engasjerte medforskere fra Nofima i Tromsø og Forsker Bjørn Roth ved Nofima i Stavanger har jobbet med avliving og slakting av fisk det meste av forskerkarrieren. Nå leder han det store og spennende Fillet-O-prosjektet som kan gjøre slutt på bløgging i sjømatindustrien. (Foto: HMS) Fisk og Forskning Skalldyrteamet under prosjektet på Stokksund oppvekstsenter i full jobb med å vaske og klargjøre kamskjellene elevene egenhendig har hentet fra sjøbunnen utenfor. Både det å dykke, åpne, tilberede og spise kamskjell var en ny opplevelse for de fleste. Stavanger, Universitetet i Stavanger/IRIS, Havforskningsinstituttet, NTNU og SINTEF. Like fullt er det Roth som leder dette Forskningsråds-støttede prosjektet, som kan føre til at fremtidens fiskeindustri er ganske annerledes enn dagens. Hjertet ingen vakuumpumpe Bjørn Roth er i dag forsker i Nofimas divisjon Fiskeri, industri og marked. Men den tidligere Norconserv-forskeren har jobbet med avlivning og slakting av fisk og krabbe siden lenge før Nofima ble en realitet. Roths fundering rundt bløgging går helt tilbake til da han som student fartet rundt på anleggene langs kysten med muligheten til å stille naive studentspørsmål. Ett av dem var om hvorfor man egentlig bløgget. Svaret var at dette var viktig siden hjertet da ville pumpe ut blodet. — Det hørtes rimelig fornuftig ut. Men hjertet er ingen vakuum- eller membranpumpe. Det er en trykkpumpe. Kutter du en stor blodåre, fal- ler trykket mot null, og hjertet klarer ikke å drive sirkulasjonen. Det pumper bare det som tilfeldigvis kommer inn i hjertekammeret, sier Roth. Han stilte spørsmålet om det var mulig å droppe bløggingen og gå rett på fileteringen. For å få svar gjennomførte han et dugnadsprosjekt på sjarken «Vikingfjord». Konklusjonen var grei: — Man trenger ikke bløgge. Det holder bare å åpne en stor blodåre når man sløyer, sier Nofima-forskeren, som måtte la disse tankene ligge på is en god stund. På begynnel- sen av 2000-tallet var relativt ferske forsker Roth på utkikk etter mulige prosjekter. Han tok ideen opp igjen i et forsøk med røykelaks i samarbeid med Nutreco. — Disse forsøkene viste at jo tidligere man gjennomfører prosessering, jo bedre blir utblødningen. Og bløgging er altså ikke nødvendig, sier Roth. Ennå angrer han på at han ikke tok disse forsøkene helt ut, og gikk rett på filetering. Det er knapt nødvendig å nevne at næringen møtte tanken om å droppe bløggingen med adskillige tonn skepsis. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 115 Forsøkslaksen på dette bildet har gått direkte fra slakt til prosessering. Direkteprosessering sparer mange arbeidsoperasjoner og areal i produksjonslokalene, og det blir færre maskiner. (Foto: Nofima) Men for tre år siden var tiden inne for en ny dugnad med forsøk på tam Codfarmerstorsk. Herfra har man flerfoldige bilder som viser resultatet: Fetaosthvite torskefileter uten tegn til blod. — Dette bildet er tatt 2-3 minutter etter at fisken er 116 avlivet, forteller forskeren, og visert oss er foto. — Den er også ferdig kjølt til minus en halv grad ved hjelp av superkjøling. Bildet tyder på at svært mye av det vi gjør med fisken i dag — bløgging, mellomlagring og vasking, bare er tull. Ikke minst å sende til "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Kina! I et storskala røykelaksforsøk i Chile påviste man at antall blodflekker på fileten gikk ned fra over 25 til 5-6 ved å forenkle prosessen på samme måte. — Tiden man bruker før prosessering er avgjørende. Og ved prosessering blir man kvitt blodet, understreker Roth, som også poengterer at det i utgangspunktet ikke er så mye blod i fiskemuskelen. Med superkjøling mener han også at det er liten grunn til å bekymre seg for drypptap og annen kvalitetsforringelse fra prerigor behandling. — Hva er da forklaringen på at vi behandler fisken slik vi gjør i Norge? — Nesten alle sløyer fisken og sender den ut av landet for å spare toll eller lønnskostnader i forbindelse med viderebehandling. Fremgangsmåten bunner også i tradisjon, der fisken gjerne gikk til salting eller tørking, eller ble fryst inn hel. Ble den solgt fersk, var det gjerne lokalt. De siste tiårene har fremfor alt laksenæringen utviklet en logistikk som gjør det mulig å frakte fersk fisk over store avstander. Dessuten ender ikke sluttbruker med sløyd fisk, men med fisk som gjerne er ferdig porsjonert og bearbeidet videre. Som fersk, som frossent eller frosset og tint, svarer Nofimaforskeren. Sparer vann og strøm Disse prosessene har vi altså ikke råd til i dag. Roth mener nytenking kan snu om på det- Fisk og Forskning Kritthvit oppdrettstorskefilet etter direkteprosessering hos Codfarmers. Her ser man hvitt på hvitt at prosessen i industrien kan forenkles. te, og viser et eksempel basert på laks. Dersom vi kutter levendekjølingen før avliving, utblødningen etter dette, vaskingen av den sløyde fisken før filetering og pakkingen av sluttproduktet på is, reduseres behandlingstiden fra to timer til 20 minutter. Med superkjøling vil den transportklare fileten ha en temperatur på minus 1,5 grader, mot tre grader pluss ved pakking med is. — Ikke minst sparer man enorme mengder vann og energi på å slippe nedkjølingen i starten. Vel så viktig er det at de ulike stadiene krever personell, som selvfølgelig fordyrer. Selv med automatisering har vi behov for folk som sørger for at fisken er orientert slik den skal, forteller Roth i Nofima. Han har holdt igjen et siste argument for det bløggefrie slakteriet. — Det gjør det mye lettere å øke kapasiteten, siden inntak og superkjøling blir de eneste flaskehalsene. Plass- behovet blir mindre. Dersom man ønsker en linje til, lager man bare en parallelt. Videre blir alt restråstoffet, blodet inkludert, innenfor bedriften, noe som gir grunnlag for ny industri. Og det blir selvfølgelig mindre masse å transportere, sier Roth. Han viser til beregninger som tyder på at lakseindustrien kan spare 40.000 trailere i året. Reduksjonen i transportbehovet blir naturlig nok forsterket ved at tørrisbasert superkjøling er med i modellen. Dermed transporterer man ikke tonnevis med vann, og man kan basere seg på enklere og rimeligere emballasje. De aller siste punktene går på kvalitet, særlig fordi linjene blir enklere. — Holdbarhet er avhengig av temperatur, men også av hygienen. Ved å gjøre prosesslinjen enklere, blir det også enklere å holde rent og å innarbeide gode rutiner. Det andre punktet er at man går fra batch-behandling til individuell behandling av fisken. Dermed elimineres risikoen for kryssmitte, poengterer prosesseringsforskeren. Løsning for laks — og båt Ett av plussene Bjørn Roth trekker frem ved nye prosessløp, er at man sparer energi ved å slippe og kjøle ned mer enn fileten. Et annet at denne måten gir grunnlag for industri basert på restråstoffet i Norge. Da blir det naturlig å spørre om ikke også restråstoffet kjøles ned for å sikre kvaliteten? — Jo, men poenget er at man får kjølt ned mer effektivt til en lavere temperatur enn hva vi klarer i dag — og på kortere tid. For restråstoffet er dette vel så viktig, da dette ofte inneholder mye løse næringsstoffer. —Gir ikke fiskekroppen, med skinn og skjelett, god beskyttelse på vei mot markedene, noe man skjærer vekk når man sender filet? — Det er delvis riktig. Skinn beskytter kjøttet, men bakter ievekst vil skje i skinnet også, som senere kan krysskontaminere ved bearbeiding. Imidlertid forutsetter dette temperatur som i dag. Ved superkjøling vil man raskt få produktet under null grader før det går i kassen der temperaturen holdes lavt. Dette betyr at bakteriell vekst hemmes. Likeledes vil en slik produksjon innebære individuell behandling av fileten - Direkteprosessering innebærer at man produserer filet av laksen og flytter fileteringstidspunktet til rett etter at fisken er bedøvd og avlivet. Dermed hopper man over bløgging, utblødning, opphold i vasketanker og nedkjøling før man fileterer. Altså kort prosess for denne laksen og annen fisk som kommer etter! (Foto: Nofima) "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 117 Nyhalt torsk kleppes og går i renna til bløgging på linebåten «Loran». Skal vi tro forsker Roth, kan bløgging på fiskebåt også bli en saga blott over tid. Skreddersøm av smarte løsninger for oppdrettsnæringen SeaSide AS, 6201 Stranda www.stansas.no 118 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 ingen vasketanker og batchbehandling. Pr. definisjon er følgelig prosessen lettere å holde ren og beskytte mot krysskontaminering. — Er det mulig å rangere hvilke deler av næringen som vil ha mest nytte av en slik kort prosessering som du her skisserer? — Først og fremst alle selskaper som prosesserer levende fisk ved anlegg. Jeg tenker særlig på laksenæringen og torskeslakterier for notavstengt fisk. Men dette vil få betydning også for line- og trålflåten, der man prosesserer fisken til filet. — Er ombordbaserte løsninger realistisk? — Ja! På linebåter kan fisken gå rett i en el-bedøver før hodekapping og sløye- og filetmaskiner. Deretter kjøleeller frysepakkes den umiddelbart og plasseres i kjøl/fryserom. Fisken er kjølt/frosset bare noen minutter etter død Fisk og Forskning og klar til forsendelse. — Vet du om andre land der man har lignende løsninger uten bløgging? — Før hadde man i hvert fall samme tradisjon på landdyr. Slaktet skulle henge og blø ut i lang tid. Nå tar prosessen med å samle blodet bare noen få minutter. Hjertet har minimalt å si for å suge blod ut av muskulaturen og pumpe det ut. — Hva ser du som den viktigste fordelen ved å filetere pre rigor? — Man unngår problematikk med gaping. Det rene produktet konserveres i en tidlig fase, og det kan omsettes basert på faktisk filetkvalitet og ikke hva man tror det er. — Kan det være økonomi i å snu opp ned på helt nye slaktelinjer? — Det er hele prinsippet. Dette gir mulighet for helautomatisering med færre flaskehalser på mindre areal enn hva man trenger i dag. I prinsippet skal man kunne produsere filetene billigere enn hva man klarer å produsere sløyd i dag. Dette gir muligheter for økt volum og kjølekapasitet, som er avgjørende for den norske konkurranseevnen mot f.eks. billig arbeidskraft. — Er det aktuelt å integrere restråstoffbehandling i produksjonen? — Restråstoff er meget aktuelt. I stedet for å spre ut restråstoffet som i dag, vil en total omlegging av næringen medføre at alt restråstoff forblir i Norge. Dette gir økt volum og større mulighet for industrialisering, svarer Roth fra Nofima. Bionær står bak I høst har man gått over i en fase med ny og mer omfattende forskningsinnsats som kan gjøre direkteprosessering til en gjengs metode for norsk fisk. — Det gjennomføres nå forsøk på direktefiletering og superkjøling, sier prosjektleder Roth, som etter hvert har begynte å få lite tid til å snakke om prosjektet utad. Som nevnt er han altså ikke alene om dette. Forskningsprosjektet Fillet-O er finansiert av Bionær-programmet i Norges forskningsråd, og drar veksler på kompetent innsats både fra Nofima, SINTEF, Universitetet i Stavanger/ IRIS, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Sør-Trøndelag, NCE Akvakultur og NCE Culinology. Blue Planet og FHF støtter også opp om dette, og bedriftene Cermaq, Grieg Seafood, AGA, Jackson, Seaside og Marel er også involvert. Sjøsalte skoletimer gir mersmak Ved å sende trønderske skoleelever ut på dypt vann for siden å spise det de fant der, vil Kari Helene Bachke Andresen både bedre rekrutteringen til sjømatnæringen og appetitten for de marine smakene hos kommende generasjoner. To svært vellykkede september dager på Åfjord-kysten kan bli forløperen til et nytt valgfag i grunnskolen. Drømmesommeren holdt ennå temperaturen oppe i luft og sjø da ungdomsskoleeleven Marte Winther fra Stokksund skole festet dykkermaske og snorkel, og sparket fra for å nå bunnen. Mest spent blant dem som fulgte med, var kanskje Kari Helene Bachke Andresen. Trondheimskvinnen er verken lærer eller elev ved skolen i sørtrønderske Åfjord, men står bak prosjektet som skal bringe norske skoleelever i kontakt med lokalt, marint råstoff og historiene og smakene som hører til. Noe bedre startområde enn Åfjord på Fosenhalvøya er det vanskelig å tenke seg. Lokale fiskere er fremdeles i sving, tørrfisk henges, flere har settefisk- og matfiskanlegg for laks, blåskjellprodusenten Norgesskjell er godt kjent og på toppen av det hele har man fantastiske Stokkøya sjøsenter der man vet å hente ut de rette smakene av havets grøde. Sjømat på kartet Det ivrige dykket til Marte Winther og alle de andre sjøsalte aktivitetene i september hadde imidlertid en forløper på Stokksund oppvekstsenter tidlig i vår. — Da gjennomførte skolen et opplegg der elevene kartla marine ressurser i området. De fikk med seg et spørreskjema hjem med spørsmål Marte Winther stortrivdes med skjelldykking på timeplanen. Hun stilte med egen drakt. Resten fikk ta i bruk det kommunale dyk kerutstyret i Åfjord. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 119 ken hennes første gang i nummer 10 i fjor. I «Velkommen av havet» fortelles hele historien til sjømaten og smaksopplevelsen den gir oss — fra sjøkrepsens hulegraving, via teinehaling og kullgrilling, før tallerkenselskap av rødalge og melkeskum. Dette bokarbeidet var utgangspunkt for initiativet i Åfjord, og boken viste også retningen for skoleprosjektet der elevene selv fikk være med å høste. Teiner og merder Stokksund-elevene følger spent med på hva som hales opp fra garndypet på båten til fisker Berget. om fisk, skalldyr og ulike typer tang. De ble også spurt om lokale mattradisjoner, lokal oppdrettsnæring, redskap og utstyr og eldre spor etter marin virksomhet, forteller Bachke Andresen. Resultatet var kort og godt imponerende; 18 fiskeslag, inklusive sandflyndre og pigghå. Ti skalldyrslag, inklusive hjerteskjell og kuskjell. Listen med «blandabaill», fisklapskaus, sildesuppe, blåskjellsuppe og andre matretter var like lang. Samtidig fikk man inn navnet på lokale ressurspersoner innen de ulike områdene. — Basert på dette arbeidet kalte vi inn til et åpent møte på skolen i mai, der alle elevene og også noen ressurspersoner var med. De siste omfattet både fiskere og røktere. Vi brettet ut store kart og fikk plassert de ulike ressursene, og fikk også lagt inn ny informasjon både om arter, fiskegrunner og andre ting i nærheten, forteller prosjektlederen fra Trondheim. «Norsk Fiskerinæring» omtalte Kari H. Bachke Andresen, hennes engasjement og fremfor alt bo- 120 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Unge dykker Winther kom selvfølgelig opp med kamskjell! De drøye 20 elevene på ungdomsskolen ble delt inn i tre grupper. Martes gjeng på seks skulle dykke etter kamskjell i kommunens dykkerutstyr. Mange var engasjert i denne økta — både fysioterapeuten og rådmannen i Åfjord kommune. Ellers trakk gruppen krabbeteiner og kikket etter tare. Aktivitetene disse to dagene i september var i høy grad basert på dugnad og bruk av nærområdets ressurser. Den andre gruppen fikk være med yrkesfiskeren Tore Berget ut i båten hans, der mannskapet var forsterket med skolens vaktmester, en tidligere fisker. — De satte garn etter sei og annen fisk, slik at elevene til slutt kunne være med å trekke garn med ulike arter. Det var tydelig at fisker Berget også satte pris på å kunne dele av sine kunnskaper. Elevene var virkelig helt med, bedyrer Bachke Andresen. Den siste gruppe ble med ut på oppdrettsanlegget, dvs. SalMars lokalitet ved Stokksund. — De fikk lære om laksens livsløp, se hvordan man driver moderne lakseoppdrett og lære hva som er viktig for kvalitet og vekst. — Oppdrettslaks kan være et kontroversielt tema. Merket du noe til dette under dette prosjektet? Fisk og Forskning Her kartlegges Stokksund-farvannet! Både fiskeslag, grunner, lakseanlegg og mottak kommer på kartet under forprosjektet som legger grunnlaget for siden å utforske og høste i det marine landskapet. Krabbekoking er en klassiker — både reaksjonene i stunden krabben møter sin skjebne og redselen for et uventet klyp. — Nå legger jeg ikke opp til å problematisere, selv om jeg både i boken og annen formidling vektlegger god forvaltning og at vi tar vare på artene. Ellers vil jeg rett og slett vise hva som skjer. Vi snakker om hva som er gode lokaliteter, om vi også har villaks her, og så får elevene se hvordan ting gjøres. Samtidig har de anledning til å stille spørsmål om det de opplever og lurer på. Røkterne får spørsmål både om lus og dødfisk, svarer prosjektlederen, som selv har bakgrunn fra fiskeri- og miljøforvaltning. Et skoleeksempel på festmat Som i boken til prosjektlederen er det selvfølgelig etter at fangsten er oppe av havet moroa virkelig begynner. Her hadde man alliert seg med den kreative kokken Henrik Rettrup på Stokkøya sjøsenter. Etter at de ulike gruppene hadde gjort klar sine arter og dekket til havets festbord, var det både Singapore chili krabbeklør, dampet blåskjell med fløte og hvitløk og hvitvin, kamskjell med lime, brunet smør og grillet butare, soyamarinert laks, blåskjell i dashikraft og annet godt og uvant å sette tennene i. Her var også de gode hjelperne og representantene for kommunen invitert. Vel så viktig var det selvfølgelig at sjømaten faktisk falt i smak hos de yngre. Marte Winther var den eneste av elevene som hadde dykket før, men hun hadde aldri spist kamskjell. Det gjør hun gjerne igjen. — Hva er så hovedmålsettingen — å rekruttere til verdikjeden rundt sjømat eller å få dagens unge til å spise og handle fisk? — Begge deler. Den marine næringen er veldig stor, med mange yrkesmuligheter i hvert ledd. Dette strekker seg fra fiskeri eller settefiskproduksjon til restaurant og reiseliv, men de unge må bli oppmerksomme på dette og se hvilke store verdier de har nær seg, svarer Bachke Andresen. Hun poengterer at ungdommene ved kysten kan ha helt andre erfaringer fra fiske og annet kystliv enn byungdommene, men at de siste ofte har lettere tilgang til nye trender og smaker gjennom tilbudet i by. Then we take Sør-Trøndelag Verken formidling, elevfiske eller innbydende buffeer stopper i Åfjord. Det man gjennomførte der, blir pilot for lignende pros jekter man tenker seg i kystkommunene i Sør-Trøndelag, tilbudt gjennom Den kulturelle skolesekken. — Ved å bruke grunnlaget i min bok og erfaringene i Åfjord kan vi lage et rammeverk slik at de neste ikke stiller på bar bakke. Samtidig skal nye prosjekter tilpasses lokale forhold, hva de ulike skolene legger vekt på og hvilke menneskelige ressurser man rår over, svarer Kari Helene Bachke Andresen. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. — Blir ikke dette litt utenom prosjektene som ellers dukker opp i forbindelse med Den kulturelle skolesekken? — Vi snakker jo om matkultur, kystkultur og historie, og dette kan trekkes i flere retninger. Eksistensen vår er jo knyttet til mat, når vi koker det helt ned. Samtidig er det utvilsomt nytt for Den kulturelle skolesekken også. Ketil Hustad, som er leder for programutviklingen der, har fulgt opp veldig godt og hatt med seg folk ut for å se hvordan vi gjennomførte prosjektet. Her har vi tatt tak i nærmiljøet på en helt annen "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 121 måte enn det som har vært vanlig for dem. Hustad jobber blant annet med en blogg som skal formidle disse erfaringene og tankene til et større publi kum. Kan bli valgfag Gjennomføringen i Åfjord fremstår så vellykket at det må være fristende å gi seg mens leken er god. — Mener du det er mulig å gjennomføre noe lignende andre steder? — Absolutt, men med utgangspunkt i hva man rår over der. I kystkommuner har man mulighet til å være tett på ressursen. Denne varianten passer nok ikke i innlandet, men det er mulig å lage andre varianter, svarer forfatteren og prosjektlederen som begynte med kurs på videregående skole; på Val og Ytre Namdal videregående skole lenger nord i Trøndelag. I høst har også elever fra Mat og restaurantfag på Strinda fått komme seg ut for å se på tørrfisk- og klippfiskproduksjon, lakseoppdrett og bruk av tare i maten. Den virkelig store samlingen i høst finner imidlertid sted midt i Trondheim by — et samarbeid med Den kulturelle skolesekken, NTNU og Vitenskapsmuseet. — Dette blir for byskolene, og da blir løsningen at alt bringes til Vitenskapsmuseet der vi blant annet lager til et akvarium og en stor ferskdisk med ulike arter fra nærområdet. Så vil profesjonelle kokker vise hva spennende man kan få ut av disse. Elevene må jo få seg noen opplevelser som er litt nye, kule eller utfordrende, mener den nye trønderske sjømatentusiasten. Hun klarer faktisk å koble de ulike prosjektene. Elevene på Strinda får i oppdrag å lage smaksprøver for grunnskoleelevene i Trondheim. Sistnevnte får også se bildemontasjer fra prosjektene som er kjørt. — Er eget valgfag også en mulig tanke? — Det hadde jo vært fantastisk artig. Da vi var i Stokksund mente rektoren der at prosjektet kunne tas mye lenger enn jeg hadde tenkt selv, svarer Bachke Andresen. I avisen «Fosnafolket» tar rektor Gøril Dønheim-Nielsen nettopp til orde for sjømat som et mulig valgfag — og med forhåpninger om at dette også kan få opp sjømatkonsumet i skolens egen varmlunsj. Uansett kommer kvinnen bak marin-ka.no ikke til å gi seg med dette. — Jeg jobber med å utvikle et større konsept rundt historien bak smaken, enten dette fremmes gjennom boken, undervisningsprosjekter, utvikling av nye formidlingsformer eller foredrag. Nå har jeg søkt departementet om å kunne følge opp den nye kunnskapen jeg får gjennom disse prosjektene. Blant annet dukker det opp mye lokalt, som jeg ikke har dekket i boken min. Jeg skulle gjerne ha fulgt opp med intervjuer og kvalitetssikret informasjonen, avslutter Kari Helene Bachke Andresen. Boken vi omtalte i fjor har for øvrig solgt utmerket, ikke minst til aktører i sjømatnæringen. Dersom interessen er stor nok, er hun klar til å møte oppfordringen om å gi ut en engelsk, noe nedkortet utgave. Ungdomskolegutter knives om å bli ferdig med SalMar-laksen de litt før har opplevd i sitt rette element. Etter soyamarinering og andre tricks var den strengt tatt ikke så lett å kjenne igjen. 122 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 på tampen fra Provence Alt for mange båter I det siste har jeg satt meg litt inn i hva som skjer med fiskebåtene hjemme. Det er et område jeg ikke kan så mye om. Men jeg registrerer at det er en stor debatt om det skal bli anledning til å kjøpe opp båter og skrote dem, for å plassere kvotene på færre båter. Strukturering er ordet, og flere maler fanden på veggen om sånne ordninger blir vedtatt av myndighetene. Spørsmålet berører både de aller minste og de aller største. Noen går helt i vranglås, og mener at vi ikke har en sjark å miste. For meg er det en gåte. Vanligvis står jo disse sjarkeierne fram i media for å fortelle om hvor vondt de har det. De er mishandlet av myndighetene, nesten konkurs og sliter med alt. Fisken gir de nærmest bort gratis. Ingen unge mennesker vil satse på sjarken, heter det i meldingene fra kyststripen. Sett fra et bedriftsøkonomisk ståsted er det bare ett svar på dette: Fangstleddet må totalt omorganiseres. Det er jo ikke nødvendig å ha det så vondt. Løsningen er helt enkelt å avvikle hele sjarkflåten, og samle kvotene på større og mer effektive båter. Da blir man kvitt den delen av fiskeflåten som gjør livet så surt for eierne. Hvorfor skal Norge ha flere tusen sjarker med depressive folk som surrer rundt langs kysten, når noen få store og effektive båter kan hente fisken billigere og mer lønnsomt? Dette er også løsningen for de største. Også i havfiskeflåten er det alt for mange båter. De fleste av dem ligger nesten halve året ved kai. Mitt poeng er at man kan fiske Norges kvoter med langt færre båter enn i dag. Fisken bør fryses ombord og sendes rett ut i markedet for å maksimere profitten. Det er jo bare tull å tro at man kan videreforedle fisk i et land med verdens høyeste kostnader. Strukturering bør med andre ord være hovedsporet. Så kan heller staten trekke inn mer skatt fra fiskeriene, slik den gjør fra oljenæringen. Jeg er selvsagt klar over motargumentet. Spredt og stabil bosetting på kysten har jo vært et mantra i norsk politikk i årevis. Men det er en illusjon å tro at fiskeflåten kan sørge for det. I dag er det bare noen ytterst få kystsamfunn som kan hevde at fiskeflåten er nødvendig for eksistensen. For det meste lever folk langs kysten av helt andre ting enn fisk, og de lever godt! Når et land disponerer store og verdifulle naturressurser, bør målsettingen være å utnytte dem så effektivt som mulig. Sjarkene har ingen plass i et slikt regime. Det er også meningsløst å fortsette med et hundretalls havfiskebåter, når kanskje 50 store båter er mer enn nok. Om man dertil kan bygge opp et par store børsnoterte fiskebåtrederier, er det en klar fordel. Hva så med fiskeindustrien på land? Vel, de som representerer industrien høres til forveksling ut som sjarkeierne når de formidler sine klagesanger. De lider også nød, og forteller om røde tall år etter år. Det trenger de ikke å fortsette med. Mitt råd er at de avvikler sin produksjon og begynner med noe annet som gir bedre lønnsomhet. Tiden er med andre ord overmoden for en stor omorganisering av den tradisjonelle fiskerinæringen, kanskje etter modell fra oppdrett. I den bransjen har man skjønt at bare store selskaper med finansielle muskler kan overleve i den beinharde globale konkurransen. Diskusjonen og motstanden mot ordninger som har til hensikt å redusere antall fiskefartøy, er gammelt tankegods og utgått på dato. Slipp alt fritt, la hvem som helst få kjøpe fiskebåter og samle kvotene på akkurat så få båter som trengs for å ta på land fisken. Jeg håper Røkke er klar. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 123 Annonseregister 124 Side Firma Side Firma Side Firma 116 Aqualine AS 80 Halstensen AS, K. 8 Pelagia AS 82 Arnøy Laks AS 24 Havdrøn AS 72 Pelagisk Forening 44 Avanti Engineering AS 104 Heimdal Propulsion Norway AS 106 Permanor AS 61 Baca Plastindustri AS 78 Helm Skandinavien AS 68 PricewaterhouseCoopers DA 126 BioMar AS 120 Holmøy Maritime AS 112 Scala Industrivekter AS 72 Brennholm AS 44 Hordafòr AS 48 Scanvacc AS 82 Bruland Pallefabrikk AS 56 Hygienegruppen Norge AS 72 Seaborn AS 102 Baader Norge AS 61 IMC Diving AS 118 Sea Side AS 2 DNB ASA 61 Janson Shipbrokers AS 12 Skretting AS 88 DNV-GL AS 34 Kuldeteknisk AS 80 Slakteriet AS 112 Dønna Havfiske AS 10 Maritech Norge AS 105 Sotra Marine Produkter AS 30 Erko Seafood AS 124 MB Hydraulikk AS 97 Steenstrup Stordrange 11 Ernst & Young 26 MSD Animal Health 38 Stranda Prolog AS 70 Fender Marine AS 94 Nordic Supply Systems ASA 105 Thyborøn Skibs & Motor AS 76 Fiskeridirektoratet 60 Norges Sildesalgslag 84 Universal Diesel 10 Fosen Gjenvinning AS 5 North Atlantic Seafood 34 Vartdal Plastindustri AS 4 FrioNordica AS 3 Norsk Signode 38 Veso AS 86 Giek Kredittforsikring AS 111 Norway Royal Salmon ASA 13 Volvo Penta 92 Gundersen AS 15 Pall Pack AS 70 Wikborg Rein "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 Lokøy vrs. Nøttestad Sist tok Jonny Lokøy knekken på FHFs Hans Petter Næs. Styrelederen i Pelagisk Forening er i ferd med å vise seg som en usedvanlig kunnskapsrik kar. Etter eget ønske møter han her seniorforsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet i Bergen, internasjonal toktkoordinator og ansvarlig for bestandsforskningen på makrell, taggmakrell og tunfiskarter. Ingen enkel jobb, med andre ord. Enkelt ble det heller ikke i Duellen. Da røyken la seg måtte nemlig Nøttestad konstatere at ikke engang åtte poeng var nok mot «umulige» Lokøy. Ringnotrederen fra Knarrevik like utenfor Bergen svarte som et maskingevær, og måtte bare gi seg på spørsmål syv. Oppdrett er ikke den sterkeste siden til «sjefen» i Pelagisk Forening. Likevel ble det hele ni poeng, og personlig rekord. Vi takker Leif Nøttestad for imponerende innsats. Åtte poeng holder nesten alltid minst til omkamp. Til Jonny Lokøy sier vi velkommen tilbake i neste nummer. Vi lover å stille med en sulten utfordrer. Dette har vi holdt på med i 23 år, og før eller senere bukker alle under. Følg med, følg med! Spørsmål 1: Hva er yngel.no? Spørsmål 2: Hvilket selskap har nylig lagt inn bud på Cermaq ASA? Spørsmål 3: Hvor skal den nye pelagiske giganten Pelagia AS ha hovedkontor? Spørsmål 4: Hvilken stilling har Gustav-Erik Blaalid? Spørsmål 5: Hvor mange mistet i fjor livet ombord på norske fiskefartøy? Spørsmål 6: Lofotprodukt AS har nettopp overtatt Sverige-virksomhetene til et norsk sjømatselskap. Hvilket selskap? Spørsmål 7: Cermaq ASA har nylig lagt AquaDome i sjøen. Hva er det? Spørsmål 8: Etter 2. verdenskrig har Norge hatt syv fiskeridirektører. Nevn minst fem av dem? Spørsmål 9: Hvilket fiskeslag fisket Norge mest av i 2013 regnet i førstehåndsverdi? Spørsmål 10: Hvem skal 1. januar 2015 overta etter Olav Holst-Dyrnes som ny adm. direktør i Havfisk ASA? Duellen Jonny Lokøy Leif Nøttestad 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. FHL-nettsted for ungdom. 1 – 1/2 1. Et nettsted for lakseinformasjon. Mitsubishi. 1 – 1 2. Det er japanske Mitsubishi. I Bergen. 1 – 1 3. I Bergen. Redaktør i "Norsk Fiskeoppdrett". 1 – 1/2 5. Han jobber i "Norsk Fiskeoppdrett". Åtte personer.1 – 1 4. Åtte personer. Domstein ASA. 1 – 0 6. Det vet jeg ikke. Må melde pass. 0 – 1 7. Et lukket sjøbasert oppdrettsanlegg. Holmefjord, Gullestad, Olsen, 1 – 1 8. Rasmussen, Holmefjord, Olsen, Sunnanå og Vartdal. Sunnanå, Gullestad og Vartdal. Torsk. 1 – 1 9. Det er torsk. Webjørn Barstad 1 – 1 10. Webjørn Barstad Sum 9 –8 Svar: 1. Et nytt nettsted lansert av FHL for ungdom og studenter som vil vite mer om norsk sjømatnæring og menneskene som jobber der. 2. Japanske Mitsubishi. 3. I Bergen. 4. Han er ansvarlig utgiver og eneaksjonær i Norsk Fiskeoppdrett AS. 5. Åtte personer. 6. Domstein ASA. 7. Navnet på et lukket oppdrettsanlegg i sjø. 8. Ola Brynjelsen (1945-48), Klaus Sunnanå (1948-73), Knut Vartdal (1973-78), Hallstein Rasmussen (1978-88), Viggo Jan Olsen (1988-96), Peter Gullestad (1996-08) og Liv Holmefjord (2008-). 9. Torsk, med 4.049 millioner kroner. 10: Webjørn Barstad. "Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014 125 Returadresse: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244 - 2071 Råholt Lusebekjempelse – Har du lagt grunnlaget? Moderne lusebekjempelse baserer seg på en rekke ulike virkemidler. Det er helheten av tiltak som gir resultater, der fokus på forebyggende aktiviteter legger grunnlaget. Målrettet bruk av funksjonelle fôr kan være ett viktig bidrag! Fokus på ytre barrierer • • focuslicestyrkerfiskensslimlag Produktet bygger et tykkere slimlag (mucus) med endret sammensetning Slimlageterfiskensviktigstebarrieremotparasittersomlus.Forsterkningavslimlaget erspesieltviktigiperiodermedhyppigebehandlingsoperasjonerdaetsolidlagøker robusthetenvedhåndtering Et komplett forsvar • • • primostyrkerbådedetindreogdetytreforsvar Produktetinneholderkomponentersomstyrkerfiskenimmunforsvarogbidrartil helhetligrobusthet Robustfiskermindremottakeligforsmittsomsykdomogorganismersomangriper indreorganerellergjeller Komponentenesombyggermucuserogsåpåplassiprimo – som i focus lice Vår anbefaling • • Brukprimoellerfocuslice Bruk primoi2-4ukeriforkantavbehandlingsoperasjonerog2ukerietterkantfor åbidratilengenerellstyrkingavfisken Bruk focus licesammenhengendeiperioderderfiskenerutsattforlusepåslag,samten tilstrekkeligperiodeietterkantavbehandlingsoperasjonerforgjenoppbyggingavslimlaget B i o M a r A S – 7 0 1 1 Tr o n d h e i m – T l f . + 4 7 7 6 1 1 9 2 0 0 – w w w. b i o m a r. n o focus lice 75 200 500 1000 2500 primo 500 1000 2500
© Copyright 2024