Historisk prisfall. Torsken på bunn! Side 11 Kortere vei fra fiskebank til minibank Oppgjøret disponibelt på konto enda raskere! Bestill Råfisklagkortet! rafisklaget.no | 77 66 01 00 HAVNEVIK BILDE: SCANPIX Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRER NAVN TIL HAVFISK Som et av de eldste rederiene i Aker Seafoods, har Havfisk tradisjonsrike røtter tilbake til 1953. Nå endrer Aker Seafoods navn til nettopp Havfisk og med dette videreføres en arv fra et av våre mange foregangsrederier innen norsk trålfiske. Havfisk skal kjennetegnes ved å være en stolt forvalter, både av fisken i havet, vårt mannskap og våre fartøy. Bli kjent med oss på www.havfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 3 Velkommen til LOFOTEN 4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 5 Store feilmarginer Vi snakker ikke om 8-ere og 9-ere. Ofte treffer ikke engang havforskerne skiva. Å måle fiskebestander er ingen eksakt vitenskap, særlig ikke kolmule. Side 52 Tørrfiskkongen på Røst Han liker sikkert ikke overskriften, men den er rett for det. Geir Børre Johansen er stor aksjonær i bedrifter som står for over 40 prosent av tørrfiskproduksjonen på øya. Og han leder selskaper som tjener penger. De siste 10 årene har Røst Sjømat AS en resultatgrad på nesten 12 prosent. Side 34 AV INNHOLD ELLERS Torskeprisene stuper Siden juni i fjor har førstehåndsprisen på torsk falt med 35 prosent. Det er mer enn eksportprisene på alle viktige torskepro dukter. Side 11 Språkelig ugress Litt mye ønsketenkning FHL har lagt frem en rapport om villfisknæringen i 2025. Den bærer litt for mye preg av ønsketenkning. Men måtte det gå slik FHL spår? Side 69 Skipsteknisk i medvind Ekstremfisk Vei i vellinga Sjømatnæringen har opplevd ekstremt prisfall på sine viktigste fiskearter — laks og torsk. Kolbjørn Giskeødegård er mest overrasket over prisfallet på laks. Side 27 Speditører har «utvidet tilbakeholdsrett». Derfor lønner det seg alltid å ha betalt gamle regninger før du overlater et nytt fiskeparti til din faste speditør. Side 31 NASF en stor suksess Erik Hempel oppsummerer North Atlantic Seafood Forum. Enkelte feilskjær til tross var det en meget vellykket konferanse. Kompakte Bergen egner seg utmerket som konferanseby. Side 59 Findus er størst på kjøl og frys i Norden. I Norge er markedsandelen 40 prosent. Og fisken betyr fortsatt mye. Side 77 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Ingen har strukturert mer enn de pelagiske trålerne. Likevel er lønnsomheten for dårlig. Derfor ønsker rederne høyere kvotetak, konstaterer Harald Østensjø. Side 83 Øystein Sandøy er en sann mester med pennen. Men så er han også mer enn normalt opptatt av det norske språket. Øystein har Per Egil Hegge som sin store helt. Side 23 Betal speditøren Fortsatt fisk for Findus Mer struktur Mer penger til markedsføring Petur Bjarnason er ikke i tvil. Både Norge og Island må bruke mer penger på markedsføring av torsk. Det hjelper ikke at torsken er den beste matfisken som finnes, om kundene ikke vet det. Side 65 Det bygges i utlandet, men designen er norsk. Skipsteknisk AS i Ålesund går så det griner. Nå skal selskapet også designe «Dr. Fridtjof Nansen». Side 86 Ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad. Hva mer kan vi egentlig forlange? spør en imponert Hans Morten Sundnes. Side 91 Rømming og FoU «Fisk og Forskning» er i sin helhet viet tiltak og utfordringer knyttet til rømming av laks. Det er mange som gjerne vil ha et ord med i laget. Side 100 Torvanger vrs. Dahl Bodø mot Tromsø — Nergård mot Hansen Dahl. Hvordan det gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i bladet. Birger H. Dahl var ikke vond å be da han ble utfordret av Tommy Torvanger. Side 115 Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og Smånytt fra fiskerinæringen, som du finner fra side 95. Vi har som vanlig Kåre Høylands spalte om nye fiskebåter og «På Tampen fra Provence». Sjekk også annonseregisteret på side 114. ”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens gullfisk går til noe så sjelden som en ny statssekretær som er tørr bak øra. Hugo Bjørnstad brukte ikke lang tid på å komme i sving som statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet. Forgjengeren, den betydelig yngre Sandnes-kvinnen Kristine Gramstad, brukte på sin side ikke lang tid på legge posten bak seg, avslutte læretiden og jumpe videre til Marine Harvest. Hun skal ha lykke til, men det er i grunnen triveligere å gi gullfisk til en som faktisk har tatt i en fisk før han blir talerør for regjeringens fiskeripolitikk. Femtini år gamle Bjørnstad kommer fra stillingen som rektor ved Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær. Men han har også vært fisker, han har i mange år vært Ap-politiker og i tolv av dem endog ordfører i Vågan. Det betyr at han ikke bare har tatt i en fisk, men også ment noe om den. Han var sterk motstander av Henningsværboksen og kjempet mot — og kanskje ned — forslaget om å verne Austnesfjorden. Under forrige valgkamp tok han til ordet for at båter under 12 meter får fiske fritt etter torsk. Mer kontroversielt er at han har frontet kravet om å kreve konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. «Oljemann uten sans for fiskeri», var en av ventileringene vi sporet opp i kommentarfeltene på nettet, før en annen nett-kommentator opplyste at mannen har «pessa på saillt hav». Bjørnstad tiltrådte fredag 1. mars. Allerede mandagen etter åpnet han sjømatkonferansen North Atlantic Seafood Forum. I samme slengen benyttet han anledningen til å besøke Ewos sitt fôrskip, «Arctic Fjord», som lå ved kai i Bergen. Den tidligere skreifiskeren skal jo jobbe for hele næringen. Budskapet på NASF-talerstolen var for så vidt gjenkjennelig og med lite kant: «Verdens befolkning vokser, og behovet for mat øker. Produksjonen av sjømat vil spille en viktig rolle i å løse utfordringene knyttet til global matsikkerhet», var essensen. Vi tror Bjørnstad har mer å si. Det meste han sier og gjør de kommende månedene vil uansett gå inn som en del av Arbeiderpartiets valgkamp. Dersom denne ikke lykkes, vil han sitte adskillig kortere enn Gramstad. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri LAYOUT Torbjørn Rasmussen ANNONSER Cand. oecon. Thorvald Tande Sr. ABONNEMENT /JOURNALIST Therese Marie Tande JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: [email protected] ANNONSER Kristin A. Tande SEKRETÆR Helene Tande Håland ANNONSER og BÅTOMTALER Kåre Høyland Tlf. 92 22 54 58 E-mail: [email protected] orsk fiskerinæri Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- Trykk: Merkur Trykk AS Prisen på torsk har nådd historisk lave nivåer. Les omtalen på nf-blå side 11 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 7 • leder • MAKE PEOPLE BELIEVE! JUSTIN BIEBER HAR BESØKT Norge. 66.000 elleville jenter fylte Telenor Arena tre kvelder på rad. På tusenvis av ungpikebryst kunne vi lese «I’m a Belieber». Knapt noen av dem har sannsynlig¬vis hørt «I’m a believer» med The Monkees, den store hiten i 1966 som gjorde David Jones minst like populær som Paul McCartney og John Lennon — og som skapte et tenårings-hysteri helt på høyde med det vi nylig opplevde i Telenor Arena. Beliebers er sterke i troen. De står til Dovre faller og viker ikke en tomme. De tror ikke — de vet! Og det er denne grenseløse overbevisningen sjømatnæringens talsmenn må ta lærdom av, og overføre til politikere og opinion. Under North Atlantic Seafood Forum i Bergen i begynnelsen av mars spurte Jostein Refsnes forsamlingen hva som er det aller viktigste sjømatnæringen kan gjøre i dag dersom man skal klare å utløse det enorme vekstpoten¬sialet. Ingen hadde gode svar på direkten. Mange begynte å snakke om hvor viktig det er å sette forbrukerne i sentrum. Og det er selvfølgelig et poeng. Næringer med vekstambisjoner må lytte nøye til kundene. Å neglisjere markedskreftene er aldri lurt. Enkelte nevnte økt satsing på forskning, produktutvikling og markedsføring. Også det naturligvis viktig. Vi har grunnet endel på spørsmålet til Refsnes, og har etter hvert kommet til at svaret må være «make people belive». Klarer vi ikke å få næringen selv, myndighetene og ikke minst politi¬kerne til virkelig å tro at det er mulig å mangedoble omsetningen i marin sektor i løpet av de neste tiårene, kommer det i alle fall ikke til å skje. Jostein Refsnes er av samme oppfatning. Vekst må tuftes på vilje, og uten tro ingen vilje. Norsk sjømatnæring trenger sine «believ¬ers» — politikere og næringsutøvere med den overbevisningen, innsikten og handlekraften som må til for å ta av. SÅ KAN MAN SPØRRE OM de ikke er her for lengst. Svaret på det spørsmålet er dessverre nei. Spør samtlige politi¬kere på Løvebakken om norsk sjømatnærings fremtid, og alle vil si at den har et stort vekstpotensiale. Men ingen vil se deg rett i øynene og hevde med overbevisning at sjømatnæringen om noen tiår vil overta den verdiskapende rollen oljeindustrien har i dag. Joda. Vi har også lest de mange flotte rapportene som viser at marin sektor kan omsette for både 400 og 500 milliarder kroner pr. år innen 2050. Men vi har ikke sett nok av den entusiasmen og pågangsviljen som må til på Løvebakken og i de politiske partiene dersom dette ikke bare skal bli fine ord på et papir. I slutten av mars var Jens Stoltenberg på årsmøtet til FHL i Ålesund for å promotere den nye stortingsmeldingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Han gjorde en strålende figur og snakket varmt og med innlevelse om sjømatnæringens Redaktør Thorvald Tande jr. lyse fremtidsutsikter. Men tror Jens egentlig på det han sier, og — hvilket er minst like viktig — er han villig til å ta de grepene som må til for å løfte sjømatnæringen frem som vårt neste «oljeeventyr»? Vi er i beste fall i tvil. Det er ikke mer enn et drøyt år siden Stoltenberg var på NTNU i Trondheim for å åpne Norwegian Brain Centre. Der ble han spurt om hva Norge skal leve av den dagen oljen og gassen tar slutt. Da svarte han slik, ifølge avisreferatene: «Det har jeg overhode ingen peiling på. Og de menneskene som sier noe om dette i dag, bør man egentlig ikke stole på. De får godt betalt for mye sludder.» Nå skal man alltid være forsiktig med å stole på aviser. Men om dette fortsatt er holdningen til landets fremste folkevalgte, har sjømatnæringens folk en stor jobb foran seg. Den som ikke tror det er mulig, vil også nøle med å ta de grepene som må til. STORTINGSMELDINGEN «VERDENS fremste sjømatnasjon» er alt nevnt. Det er et optimistisk dokument som også signaliserer vilje til å sette handling bak ord. Det er nesten ikke grenser for alt det positive regjeringen nå skal jobbe for. Men i et valgår sitter alltid honnørordene løst. Pengene også. Gjennom Nasjonal Trans¬portplan har f.eks. de rød-grønne lovet å bruke over 500 mil¬liarder kroner de neste 10 årene, blant annet på ferjefri E39 og skipstunnel ved Stad — to tiltak som vil bety mye for sjømatnær¬ingen. Kanskje er vi for negative. Lisbeth Berg-Hansen vil klaske den nye stortingsmeldingen i bordet og påstå at det aldeles ikke skorter på de som tror. Vi vil si som Jostein Refsnes at det aller viktigste i dag er å få samtlige representanter på Stortin¬get hellig overbevist om at sjømatnæringen kan overta den dagen oljen og gassen tar slutt. Vi vil ha 169 «sjømat-believers». Først når den jobben er gjort, kan vi håpe på de rammebetingel¬sene som trengs og den offentlige drahjelpen som også må til for å skape et virkelig «sjømateventyr» de neste 40 årene. Make people believe! "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 9 Perkins Perkins Driftssikkerhet samt rimelig pris på motor og reservedeler gjør Perkins til en god investering. Aggregatmotorer: - 415GM ............................ 10,5 kWe - 422GM ............................ 16,0 kWe - 422TGM .......................... 22,0 kWe - 44GM .............................. 38,0 kWe - 44TGM ............................ 51,0 kWe - 44TWGM ......................... 65,0 kWe - 6TG2AM .......................... 85,0 kWe Spør oss om Perkins - du vil ikke angre SANDNES Beta Marine AS tlf: 92 86 65 01 RØYKSUND Røksund Mek. Verksted tlf. 52 83 66 43 BERGEN Marine & Industrisalg AS tlf. 55 33 66 88 MÅLØY Johansen Slip & Mek Verksted AS tlf. 57 85 29 20 KRISTIANSUND Jemar Norpower AS tlf. 71 56 64 30 TRONDHEIM A/S Industri og Marine Diesel tlf. 73 51 10 05 RØRVIK Namdal Maritime AS tlf. 74 39 17 80 SANDNESSJØEN Jarle Jacobsen Slip og Mek Verksted A/S tlf. 75 04 72 23 mob.91316378 Fremtidsmotorer for yrkesbruk: M92 ........................................ 82 ahk M130C ................................ 127 ahk M185C .................................... 182 ahk M215C .................................... 202 ahk ® 2400 o/min 2600 o/min 2100 o/min 2500 o/min BODØ Kr. Eilertsen AS tlf. 75 50 40 00 LØDINGEN Lødingen Mekaniske AS tlf. 76 93 30 40 SVOLVÆR E Steffensen v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min Dieselservice AS tlf. 76 07 09 52 MYRE Finn Åge Klo tlf. 76 13 23 00 TROMSØ JH Motor Nord AS tlf. 77 61 05 10 HAMMERFEST Båt og Motor AS tlf. 78 40 77 50 • nf's blå • Torskeprisene stuper At torskeprisene hopper opp og ned er ikke nytt. Noen ganger går det bare oppover, som fra 2003 til 2007. Da steg førstehåndsprisen med smått fantastiske 50 prosent. Så slo finanskrisen inn, og i løpet av et par år var hele gevinsten forsvunnet. I 2010 fikk endog fiskerne mindre betalt for torsken enn i 2003. I 2011 gikk det litt oppover igjen, før det på nytt begynte å bikke gal vei. Nedturen startet i fjor sommer. Som det fremgår av Figur 1 på neste side har førstehåndsprisen på torsk falt sammenhengende hver måned siden juli 2012 — dvs. fra en snittpris på 10,80 kroner pr. kilo rund vekt til en snittpris på 7,29 kroner i mars 2013. Vi Eksportprisen på alle torskeprodukter har falt jevnt og trutt de siste månedene. Litt merkelig er det dog, at mens prisen på fersk torskefilet har falt med over 24 prosent, har prisen på den fryste fileten av torsk bare falt med 3,3 prosent. snakker om et prisfall på over 30 prosent i løpet av trekvart år. Ikke rart fiskerne er frustrerte — og forbannet! To åpenbare forklaringer skiller seg ut. For det første den voldsomme økningen i tilbudet av torsk, for det andre den økonomiske krisen som herjer i mange av våre beste torskemarkeder. Loven om tilbud og etterspørsel er enkel, og minst like sterk som kjønnsdriften. Når kundene på toppen sliter med betalingsevnen, og bankene struper kreditten, behøver man ikke være rakettforsker for å skjønne at prisene må ned. Mye har vært sagt og skrevet etter prisforhandlingene i desember i fjor, der Råfisklaget gikk med på et kraftig kutt i minsteprisene. Figur 1 viser at det var nødvendig å gjøre noe drastisk. Markedsprisene på alle viktige torskeprodukter har nemlig også falt det siste halve året. Figur 1 kan muligens se noe rotete ut ved første øyekast. Men det den viser er prisutviklingen måned for måned for rund torsk på førstehånd, samt for de 8 viktigste eksportproduktene av torsk. I 2012 sto disse for 96,1 prosent av den totale eksportverdien av torsk. Pr. mars i år står de for 96,0 prosent. For å kunne sammenligne prisutviklingen og se hvilke produkter som har falt mest i pris, har vi i figuren satt alle priser i juni 2012 lik 100. I forhold til dette var prisene i mars 2013 og det prosentvise prisfallet som følger: PRODUKTER OG LØSNINGER �o� �a�� o�� o� ��an��o�� a� �� o� ��o�� www.accon.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 11 • nf's blå • produktene. Litt grovt snakker vi om 8-10 prosent mer. Et naturlig spørsmål tvinger seg da frem: Ble minsteprisene satt for lavt i desember? Svaret Mars Prisfall på dette spørsmålet er svært Førstehåndsprisen på torsk......:68,2 31,8% komplisert, og kan ikke leses Fersk torsk................................:67,4 32,6% ut av vår figur. Og det kan i Fryst torsk.................................:74,0 26,0% alle fall ikke leses ut fra artikFersk filet..................................: 75,8 24,2% kelen «FiskeribladetFiskaren» Fryst filet...................................: 96,7 3,3% hadde for noen uker siden, der Klippfisk torsk...........................: 74,2 25,8% man bare så på førstehåndsLofotrundfisk.............................:87,2 12,8% prisene i Råfisklagets distrikTorsk rotskjær...........................: 78,5 21,5% ter, og heller ikke hadde med Saltet torsk...............................:79,8 20,2% store produktgrupper som saltfisk, klippfisk og tørrfisk. For det første sier ikke Så vil noen sikkert spørre: fersk torsk fortsatt på samme eksporttallene noe om proHvorfor starte akkurat i juni nivå som i juni. Dessuten duktmiks. Ser vi f.eks. på 2012? Forklaringen er enkel. vil det alltid være etterslep i tallene for fryst filet, har det Fredag 8. juni i fjor offentligprisene på bearbeidede progjorde ICES sin anbefaling dukter. Som figuren viser holdt tilsynelatende ikke vært noe særlig prisfall i det hele tatt om den sterke kvoteøkningen eksportprisene på klippfisk, fra juni i fjor til mars i år. Men på torsk i 2013, og spekulalofotrundfisk, fryst filet og sjonene begynte umiddelbart saltfisk av torsk seg godt oppe noe av dette skyldes åpenbart endringer i produktsammenå gå om hvordan dette ville gjennom hele 2012. Her har påvirke prisene. I ettertid ble nesten hele prisfallet kommet i setningen. Prisutviklingen for blokkfilet av torsk viser et prisdet hevdet at markedet reaførste kvartal i år. fall fra juni 2012 til mars i år på gerte nesten spontant med å Mange fiskere vil naturlig15 prosent. For fryste fileter sende prisene nedover. Som vis reagere over figur 1. Den ellers er prisfallet 10 prosent. vi ser av figur 1 er ikke det helt viser jo at førstehåndsprisen Hvorvidt minsteprisene korrekt. Så sent som i oktober på torsk har falt mer enn burde vært høyere henger 2012 var eksportprisen for eksportprisene på de ferdige selvfølgelig også sammen med kostnadsutviklingen på sjø og land. Den har vi ingen tall for. Vi vet heller ikke i hvilken grad produsentene har bygget opp lager for ikke å måtte selge til skampriser. nf’s blå nøyer seg derfor med å konstatere at markedsprisene for de ferdige produktene ikke har falt like mye som førstehåndsprisen fra i fjor sommer til mars i år. Så overlater vi til salgslagene og kjøperne å finne ut av om dette bør tilsi endringer i minsteprisene. Under prisdrøftelsene tirsdag 16. april var det foreløpige svaret nei. Torskeprisen ble videreført. Hektisk dag Fredag 22. mars var en hektisk dag for alle som er opptatt av sjømatnæringen. Da slapp Fiskeri- og kystdepartementet både den nye stortingsmeldingen «Verdens fremste Figuren viser prisutviklingen for de viktigste eksportproduktene av torsk måned for måned siden juni 2012, og den tilsvarende utviklingen for førstehåndsprisen av torsk i Norge, regnet rund vekt. Alle priser i juni 2012 er satt lik 100. 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1 Leveres med ultralyd sveiser Ifølge formålsparagrafen til den nye fiskesalgslagsloven skal loven bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene. Vi vil tro at meningene kan sprike ganske mye langs kysten om hva som er «samfunnsøkonomisk lønnsomt». Her et flott motiv fra Ingøy i Finnmark. sjømatnasjon», odelstingsproposisjonen om ny Råfisklov og proposisjonen om endringer i akvakulturloven. Det var all ketchupen som kom samtidig. Stortingsmeldingen skal vi komme grundig tilbake til i neste utgave av «Norsk Fiskerinæring». Den har vi også vært innom på lederplass i dette nummeret. Hovedkonklusjonen synes å være at meldingen blir positivt mottatt. Endringene i akvakulturloven går primært ut på å bidra til et mer miljøvennlig oppdrett. Sikkert vel og bra, men ikke akkurat billig for næringens utøvere. Forslaget til ny Fiskesalgslagslov druknet nok mye i den store oppmerksomheten rundt stortingsmeldingen. At de rød-grønne valgte å «avlive» det symboltunge navnet «Råfiskloven», kan vi forstå. Alt som bidrar til å forenkle stammespråket i næringen er bra. Navnet «Råfiskloven» sier jo ikke folk flest noe som helst. Hvorvidt Ola og Kari blir så mye klokere av «Fiskesalgslagsloven» er en annen sak. Men nå er vi i alle fall kvitt et navn som helt alene får næringens utøvere til å begynne å spa skyttergraver. Å kalle en «Fiskesalgslagslov» fiskernes grunnlov høres ikke helt godt ut i våre ører. Ikke uventet valgte de rød-grønne å følge fiskerrepresentantene i Midtun-utvalget, som for et par år siden utredet behovet for endringer i Råfiskloven. Det betyr at salgslagene fortsatt har siste ord i prisforhandlingene, selv om den nye loven pålegger partene å gjennomføre mekling dersom de ikke kommer til enighet. Vi skjønner godt at FHL er skuffet. I forholdet mellom kjøpere og selgere skal i prinsippet alt foregå som før. Dog vil vi nevne to viktige endringer. For det første har Fiskesalgslagsloven fått en formålsparagraf. Her heter det i paragraf 1: «Formålet med lova er å medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket». Vi merker oss spesielt den siste delen av paragrafen. Her fastslår myndighetene salgslagenes viktige rolle som kontrollorganer. Det er også grunn til å merke seg at Fiskesalgslagsloven skal bidra ® - Sveiser uten varme - Kun 0,8 sek. pr. stropp - Godkjent for IP 56 krav Våre kunder er våre beste referanser: ‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) ‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) ‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) ‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) TA KONTAKT I DAG Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 13 • nf's blå • til en «samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning» av fisken i havet. Hva som ligger i begrepet «samfunnsøkonomisk lønsam» gir i høyeste grad grobunn for diskusjon. Fra kjøpersiden kan man f.eks. argumentere med at dette forutsetter en prispolitikk som gir lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter på land med økonomisk evne til både å drive produktutvikling og markedsføring. For det andre er det kommet inn en ny paragraf som beskriver nærmere formålet med minsteprisene. I paragraf 11 heter det: «Formålet med minstepris er å få til en rimeleg fordeling mellom fiskar og industri av inntekt frå marknaden». En meget interessant formulering. I proposisjonen erkjenner departementet at det kan tenkes at fiskersiden og industrien er uenige om hva som er en «rimelig fordeling». Vår påstand er at dette vil være situasjonen hver eneste gang partene er uenige. I så fall må man ta utgangspunkt i en «objektiv vurdering av forholdene», konstaterer departementet. Det er altså ikke opp til salgslagene alene å avgjøre hva som er rimelig. Et naturlig spørsmål trenger seg da frem: Hva om meklingsmannen, som jo forutsetningsvis skal være den objektive part, mener at den minsteprisen salgslaget ønsker å sette ikke gir en «rimeleg fordeling mellom fiskar og industri»? Må laget da bøye unna? Kanskje ekspedisjonssjef Magnor Nerheim kan ta seg tid til å utdype denne problemstillingen for våre lesere? Strålende Jens Målsettingen med minstepriser er å få til en rimelig fordeling mellom industri og fiskere av inntektene fra markedene. Hva dette innebærer i praksis er det garantert ulike meninger om mellom partene. Her fra Brødrene Sperre AS på Ellingsøy. (Foto: Therese Tande) 14 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Først skulle han ikke komme — så kom han likevel. Vi snakker om Jens Stoltenberg og årsmøtet til FHL i Ålesund. I all hast ble det ryddet plass i programmet, og torsdag 21. mars presis kl. 09.10 entret Statsministeren talerstolen i storsalen på Parken. Bakgrunnen for besøket var sannsynligvis tredelt. For det første skulle Jens promotere den nye stortingsmeldingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon, for det andre skulle han støtte opp om Lisbeth Berg-Hansen som fiskeriminister også etter valget i høst Uten mat og drikke duger helten ikke! Det gjelder også for en statsminister. Mellom slagene under en hektisk Ålesund-tur er det viktig å få i seg føde. Og så må selvfølgelig alle inngående meldinger på mobilen sjekkes. (Foto: Therese Tande) og for det tredje passet det bra å være på Nordvestlandet samtidig med at nyheten om 1 milliard kroner til skipstunnelen ved Stad ble sluppet. Besøket kunne også kombineres med en svipptur innom Brødrene Sperre AS på Ellingsøya. nf’s blå skal stemme blått i høst. Men hadde vi vært det minste i tvil er det godt mulig Jens hadde fått oss til å skifte mening. For å si det rett ut; Statsministeren gjorde en overbevisende innsats. Den skal han ha! Vi satt i alle fall igjen med en klar følelse av at Jens både er opptatt av norsk sjømatnæring og at han kan mye om den. Ikke rart Lisbeth strålte som en sol! Den beste Strand-dagen Først i Ålesund. «Dagen i dag skal bli vår beste dag», synger Erik Bye i sin nyfolkekjære sang. Og det var det sikkert mange i Strand "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 15 • nf's blå • Mange ville gjerne se nye «Havbryn» da den lå ved kai i Ålesund. Champagne-flasken knuste på første forsøket. (Foto: HMS) Fiskeriselskap og Strandfamilien som tenkte da gudmor Astrid Strand sto klar under mars-sola og foran flunkende «Havbryn» med champagneflasken i hånden. Her blir det heller ikke noe halvhjertet jentekast så trykkflasken spretter tilbake og blir hengende. Gudmor Astrid kaster resolutt nedover, slik at seremoniflasken får en stram bue og klasker hardt og skummende mot det svarte skroget. Alt er perfekt — fra trålvinsjer, platefrys og sonar til snøkrabben, hjortefileten og artisten under middagen. Selve arrangementet er så finstilt at man kan ane at det er en kvinnehånd på roret øverst på broa. Ved siden av gudmor Astrid var dette selvfølgelig Solveig Strands dag. Den daglige lederen i Strand Fiskerisel- skap har hentet hjem den første i rekken av avanserte frysetrålere fra det tyrkiske Tersan-verftet, og står bak den første dåpen av nytt havfiskefartøy i Ålesund på lenge, lenge. Vi snakker også om den første frysetråleren med fabrikk for både fiskemel og fiskeolje. Uten at vi kan glemme en smilende Olav Strand på alle dekk og helt spesielle aluminiumsbilder i lugarer og bysse som også forteller om fartøyene, folkene og fisket som har vært før. Sola holdt også ut, helt til den sank rød og trett bak tuppen Optimar har designet og levert den komplette fabrikken på Prestfjord, vi takker Rederi og verft for tilliten. Optimar ønsker rederi og mannskap lykke til med den nye båten. Optimar Giske as, 6050 Valderøy 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 optimar.no på Godøya. Etter at det også ble champagne til å drikke, var det egentlig bare en ting som opprettholdt en viss uro blant festlyden på Rica Parken. Molde skulle sesongdebutere mot Viking i Stavanger. Midt i aspargesen og snøkrabben summet det svakt mellom noen av bordene, og til slutt meldte toastmaster Oddbjørn Skarbøvik det også offentlig. Molde hadde tapt. Og derpå? Stikkordene for nye «Havbryn» er bygging i Tyrkia og dåp i Ålesund, men også at det ikke er filetmaskiner i fabrikken. Dette er et valg rederiet har tatt. Er det så ugjenkallelig? Kan tidene skifte slik at det i løpet av «Havbryn»s forventet lange levetid kan bli formålstjenlig å installere filetlinjer likevel? Og vil de i så fall få lov til det? Spørsmålene gjør det naturlig å skue litt bakover i tid. Fjerde juli 1962 var det også sjøsetting i Ålesund. Norges første fabrikktråler — F/Tr «Longva» — gikk av stabelen. Den hadde rett til å produsere, filetere og fryse fisken ombord. Bruker vi grove tall og tenker i tiårsperioder, kan vi skissere perioden etter «Longva» slik: Fra 1965 til 1985 bygde vi opp en fabrikktrålerflåte til noe over tyve fartøy. Fra 1985 til 1995 var de fleste av disse fartøyene i aktivt fiske. Mellom 1995 og 2005 ble flåten strukturert, og følgelig kraftig redusert i antall. Og etter 2005 begynte man å tenke i litt andre baner enn det John Longva hadde gjort tidlig på 1960-tallet. Konkurransen og etterspørselen fra Kina ga rundfrysing bedre økonomi enn filetering. Volstad-rederiet var det første til å røske filetmaskinene ut av fabrikken. Av de stolte nybyggene som er i ferd med å fornye trålerflåten i dag, er det bare «Andenes» som får beholde dem. Dette har altså vært bildet de siste årene. Men bare fremtiden kan fortelle om rundfryst gir best økonomi rundt svingene vi ennå ikke ser. Vil I januar falt forholdet mellom Reidar Nilsen og Robert Hansen under frysepunktet da Fiskarlagets leder begynte å blande seg opp i prisfastsettelsen av torsk. Her fra årsmøtet i Råfisklaget i 2012, da de to organisasjonslederne fortsatt var på talefot. Skjønt så veldig hjertevarmt var det åpenbart ikke da heller. (Foto: Therese Tande) det så være fritt frem for «Havstrand» og de andre rederiene å ombestemme seg, og dytte filetanleggene på plass igjen dersom tidene endres? «Den problemstillingen har vi ikke satt på dagsorden, melder ekspedisjonssjef Vidar Landmark. Slik verden ser ut i dag kan altså filetmaskinene komme på plass igjen. Men kan fabrikkskiprederne ta det for gitt? Det er mer tvilsomt. I utkastet til nytt partiprogram for Arbeiderpartiet kan vi nemlig lese at partiet vil «stå fast ved at det ikke tillates å installere fabrikkanlegg i fartøy som ikke allerede har slikt anlegg». nf’s blå tror de som satser på filetfri ferd bør ta høyde for at det kan bli vanskelig å snu. Skjønt ikke i neste Stortingsperiode, selvfølgelig. Da skal jo Høyre og Erna Solberg sitte ved roret. Uansett hvor overbevisende Jens Stoltenberg kan være. og representerer Fiskebåt i Råfisklags-styret. Det skal i alle fall ikke være noen fra Nordland som overtar. Robert Hansen har kort sagt dårlige erfaringer med folk fra den kanten av landet. Rolf Gunnar Kristoffersen er leder av valgkomiteen, sier at komiteen har truffet sitt valg og at «det gikk i grunnen veldig greit». Vi tipper man landet på nevnte Caspersen. Så vil tiden vise om det kommer benkeforslag. Fredag 15. november takker Reidar Nilsen av som formann i Norges Fiskarlag. Vi har tidligere satt våre penger på Kjell Ingebrigtsen som arvtaker, og holder fast ved det. Fra Sør-Norge er 2. nestleder August Fjeldskår visstnok fortsatt en aktuell kandidat, dog ikke for Fiskebåt. Og da blir det for vanskelig for Fjeldskår å vinne frem. 1. nestleder Jonny Berfjord ville i våre øyne være en strålende kandidat, men han er innstilt på å fortsette som nestleder. Dessuten går det en grense for hvor tunge posisjoner Fiskebåt kan få. Om Caspersen blir styreleder i Råfisklaget, blir det neppe fiskebåtreder Jonny Berfjord som overtar som fiskarlagsleder. Hordalendingen Kåre Heggebø, styreleder i Vest-Norges Fiskarlag, blir nevnt av enkelte som en aktuell kandidat. nf’s blå tror ikke det blir han — av ulike grunner. Månedens morsomme Caspersen og Ingebrigtsen To tunge poster skal snart besettes. Fredag 31. mai takker Robert Hansen av som Råfisklagsformann. Ryktene forteller at han har jobbet knallhardt for å få Johnny Caspersen som sin arvtaker, selv om han har bakgrunn fra havfiskeflåten "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 17 • nf's blå • Komplisert verden Skipperen ombord i tråleren «Skaidi» fikk trålsekken full og valgte å slippe ut litt fisk før han trakk trålposen ombord. Dermed reddet han det meste av fangsten. Han ble likevel politianmeldt. Skipperen ombord i tråleren «Langenes» havnet i samme situasjon, og hadde lært. Han bestemte seg for å trekke trålen ombord uten å slippe ut fisk. Det endte med at den revnet, og at all fisken forsvant. Nå blir sannsynligvis også han politianmeldt. Hva skal en stakkars trålskipper nå gjøre om ulykken først er ute? Da mobilen røk For litt siden dumpet en artig og svært leseverdig bok inn på pulten. «Jakten på det sølvblanke gullet» er historien om Osland Havbruk AS, og utkom i forbindelse med selskapets 50-års jubileum. Da skjønner alle at vi snakker om en av de virkelige pionerbedriftene i norsk oppdrettsnæring, som i dag ledes av tredjegenerasjon Erik Osland. Det var bestefaren Erling som startet det hele tidlig på 60-tallet i den lille bygda Bjordal i Høyanger kommune på sørsiden av Sognefjorden. Gjennom vel 160 godt illustrerte sider følger vi oppturer og nedturer for bedriften. Alt i alt dominerer oppturene, noe som også forklarer at Osland Havbruk i dag fremstår som en særdeles levedyktig, lønnsom og fremfor alt fremtidsrettet bedrift. Vi anbefaler alle som er intressert i norsk havbruk og i særdeleshet hva som kreves for å klare seg i en svært syklisk og risikofylt næring, å skaffe seg et eksemplar av boken. Det Vi anbefaler alle som er opptatt av norsk fiskeoppdrett å ringe 57710102 og bestille jubileumsboken om Osland Havbruk AS. Det er en uhyre interessant og artig bok om Osland Havbruk og 50 år med fiskeoppdrett i Høyland kommune. Under Aqua Nor i 2007 kunne daglig leder Erik Osland motta prisen for «Årets kvalitetsbedrift». (Foto: Thv jr.) 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 smarteste er sikkert å ringe selskapet direkte på telefon 57 71 01 02. Her skal vi hente en liten historie fra boken: 2. desember 2002 fikk Erik Osland beskjed om at selskapet hadde fått en ny konsesjon. Problemet var bare at den kostet 5 millioner kroner, penger Osland Havbruk ikke hadde. Det var tøffe tider i norsk oppdrett på den tiden. Erik Osland fikk bare 12 dager å betale på, og banken ville ikke bidrar med hele summen. Jakten på finansiering førte til HAVdyrkerne — et nettverksamarbeid bedriften var tilknyttet. Her fikk Erik løfte om et lån på to millioner. Fristen for konsesjonskjøpet var i ferd med å løpe ut, og noen timer før deadline sto han på kaia hjemme på Osland og ringte daglig leder Odd Johannesen i HAVdyrkerne for å få bekreftet at lånet var i orden og pengene overført: «Nei, det gikk ikke.....» innledet Johannesen på lakonisk nynorsk. Mer rakk han ikke å si. Erik reagerte instinktivt på budskapet, og slenge den nye mobilen i veggen på driftsbygningen så tusen biter for i alle retninger. Mange av dem forsvant mellom bryggeplankene og ned i Sognefjordens mørke dyp. Da Johannesen til slutt fikk kontakt med Erik igjen, kunne han avsløre at han bare hadde forsøkt å spøke. Alt var i sin skjønneste orden. Den nye konsesjonen i 2002 kostet altså både 5 millioner og en ny mobiltelefon! «Havskjer» ble bygget i 2000 og måler tett på 68 meter. I 2012 fisket båten for 60 millioner kroner. Til sammen fisket rederiet Veibust Fiskeriselskap AS for tett på 100 millioner. (Foto: Rune Kvamme) Tett på 100 for Veibust Og helt til slutt. Rett skal alltid være rett. I forrige nummer av bladet hadde vi en liste over de 30 største fiskebåtrederiene i Norge, rangert etter brutto fangstverdi. Her hadde vi dessverre glemt Veibust Fiskeriselskap AS i Ålesund. Det samme skjedde i 2010 og 2011, og nå har redaktøren lovet reder Henning Veibust en kasse god rødvin om vi glemmer det igjen. Den kassen kan han se langt etter! Veibust Fiskeriselskap AS eier Havskjer AS med ringnotsnurperen «Havskjer», som i 2012 fisket for 60 millioner kroner, samt Havstål AS med ringnotsnurperen «Havstål», som fisket for 38 millioner. Til sammen hadde altså selskapet en brutto fangstverdi på 98 millioner kroner i 2012, hvilket gir en 20. plass på listen over Norges største fiskebåtrederier. Omsetningen i 2011 var vesentlig større, men da lå det også inne salgsgevinsten av en båt. Veibust Fiskeriselskap AS er heleid av Henning Tangen Veibust. I tillegg eier selskapet eiendom og andeler i eiendommer og offshore-båter. Fisk- og Havbrukskalender Man 29.-30. april APRIL Årsmøte i Fiskarlaget Vest Se: fiskarlaget.no MAI Tors 2.-3. mai Årsmøte i Pelagisk Forening, Radisson Blu Hotel Norge, Bergen Se: pelagisk.net Tors 2.-3. mai Årsmøte i SUROFI, Rica Parken Hotel, Ålesund Se: surofi.no Fre 3.-4. mai Tirs 7. mai Hardangerfjord seminaret, Øystese i Hardanger Se: njff.no Cermaqs bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo Se: cermaq.no Fre 10.-11. mai Skipper Expo International Aberdeen, Skottland Se: skipperexpo.net Tirs Industrikonferansen 2013, Radisson Blu Plaza, Oslo se: norskindustri.no 14. mai Ons 15.-16. mai Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Solstrand Hotel, Os Se: sildelaget.no Ons 22.-23. mai Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Man 27.-28. mai Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Ons 29.-30. mai Årsmøte i Norges Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø Se: rafisklaget.no JUNI Man 3.-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund Se: rafisklaget.no Tirs 4.-6. juni Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer Tirs 4.-7. juni Nor-Shipping, Oslo Se: nor-shipping.no Man 14.-15. juni Årsmøte i Fiskarlaget Nord Se: fiskarlaget.no Ons 19.-20. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge Se: fiskarlaget.no AUGUST Tirs 13.-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Tors Solstrandseminaret v/ VestNorges Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no 15. aug Se: nor-fishing.no SEPTEMBER Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, MIC2013, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no Man 23.-27. sept ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Se: imr.no OKTOBER Tirs 1.-3. okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag Se: fiskarlaget.no Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com Ons 23.-24.okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen Se: norskindustri.no Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net NOVEMBER Man 25.-29 nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i løpet av uke 48 Se: fiskarlaget.no Tirs Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no 5.-6. nov Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected] "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 19 • Brev fra leserne • Kritikk som skyter over mål I en artikkel om makrellsaken med tittelen «Norsk selvmål» i for rige nummer av «Norsk Fiskerinæring», kommer Oli Samro med påstander som ikke treffer, og som ikke bør stå uimotsagt. Påstandene gjelder makrellavtalen mellom EU og Norge, kyststats forhandlingene og makrellens sonetilhørighet. Samro påstår at makrellavtalen med EU var et gedigent selvmål. Senere i artikkelen sier han at makrellens sonetilhørighet til Norge er begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Dersom hans hypotese om at det er lite makrell i norsk økonomisk sone skulle være riktig, er vel avtalen fra 2010 heller et blinkskudd. Innholdet i Norge-EU-avtalen Heldigvis er det mye makrell i norsk sone. Men det betyr nødvendigvis ikke at den nåværende avtalen med EU er dårlig. Den gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. La oss imidlertid først se nærmere på hva avtalen fra 2010 om forvaltningen av makrellen mellom Norge og EU, faktisk innebærer. Avtalen, som strekker seg frem til 2020, bestemmer forholdet mellom Norge og EUs eierandeler av makrellen. I avtalen gis Norge 31,35 prosent og EU 68,65 prosent — altså et forhold på 1 til 2,19. Avtalen fastsetter dermed «kostnadsdelingen» mellom Norge og EU når nye parter skal inkluderes i en ny, utvidet kyststatsavtale. Med det menes at eierforholdet mellom Norge og EU skal tilsvare 1 til 2,19 — uavhengig av hvor store andeler av totalkvoten Norge og EU til slutt ender opp med. Det er ikke riktig at det i avtalen blir sagt hvor mye makrell som skal settes av til de andre partene, Færøyene og Island, når en ny kyststatsavtale skal sluttes. Avtalen sier heller ingenting om at Norge og EU har avtalt å beholde 90 prosent av bestanden frem til 2020, slik Oli Samro påstår. Avtalen har ingen brodd mot verken Færøyene eller Island, og regulerer utelukkende forholdet mellom Norge og EU. Tanken da avtalen ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre kyststatene — ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden. Ann-Kristin Westberg har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen i makrellforhandlingene, og var sentral da Norge og EU inngikk den bilaterale makrellavtalen i 2010. Hun avviser kritikken fra Oli Samro. (Foto: Thv jr.) 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Norge og EU har kranglet med Island og Færøyene siden 2009 om fordelingen av makrellen i Nordøst-Atlanteren. I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» hevdet Oli Samro at Norge og EU har skjøvet de to øystatene ut i kulden. Det er selvfølgelig norske myndigheter dypt uenige i. Sammenlignet med tidligere fordeling mellom Norge og EU representerte forøvrig den nye avtalen en forbedring for Norge, fordi vi fikk fjernet den såkalte «sørlige komponenten» som ga EU 5 prosent ekstra makrell i tillegg til den formelle fordelingen. Samro spekulerer i at Norge har sikret EU rettigheter til NVGsild i bytte mot en god makrellavtale. Det er heller ikke riktig. Det ble ikke gjort noen slik kobling mellom makrell og NVG-sild. EUs andel av totalt anbefalt kvote (TAC) for NVG-sild, er et resultat av forhandlinger mellom de fem kyststatene, inkludert Færøyene. Forøvrig har Færøyene nå sagt opp fempartsavtalen om sild uten å legge frem noe konkret krav om ny andel eller doku mentasjon som kan begrunne et slikt krav. Sonetilhørighet Sonetilhørighet beskriver en fiskebestands utbredelse i et lands farvann gjennom hele året. Samro sier i sin artikkel at den nåværende sonetilhørigheten til makrell plasserer Færøyene og Island midt i smørøyet. Dette er neppe tilfellet. De nye vitens kapelige undersøkelsene viser at begge land fremdeles befinner seg et sted i utkanten. En del av makrellbestanden svømmer utvilsomt innom Færøyene og Islands soner i noen sommermåneder, men besøket gir likevel bare en begrenset sonetilhørighet. Sommertoktet for 2012 indikerer at 14,7 prosent av makrellen (biomassen) oppholdt seg i færøysk sone i perioden mellom juli og august. Dersom vi lar tvilen komme Færøyene til gode, og antar at makrellen befinner seg i Færøyenes farvann i et slikt omfang i hele 4 måneder, gir dette Færøyene en sonetilhørighet på årsbasis på rundt 5 prosent. Til sammenligning anslo det samme toktet at rundt 40 prosent av makrellen (biomasse) var i norske farvann i samme periode. I tillegg har Norge gjennomført vitenskapelige undersøkelser for de andre kvartalene som også viser betydelig utbredelse av makrell i norske farvann. Det er derfor på ingen måte grunnlag for å hevde at den norske sonetilhørigheten til makrell er begrenset, slik det gjøres i artikkelen. Disse talleksemplene gir ikke et nøyaktig og entydig svar på hvor forhandlingsløsningen skal ligge. De indikerer likevel den reelle utbredelsen av makrell, og dermed hvilke nivåer som er rimelige å ta utgangspunkt i. Tallene illustrerer også at Færøyene og Island i flere år har gitt seg selv kvoter som ligger langt over det nivået sonetilhørigheten gir rom for. Færøyene har nesten like stor makrellkvote som Norge — og det er vanskelig å se noen biologisk begrunnelse for dette uttaket. Forhandlingssituasjon Jeg mener at Norge og EUs tilbud til Færøyene og Island har vært gode sett i forhold til deres sonetilhørighet til makrellen. Forøvrig er det ikke bare uenighet om eierandeler som er årsaken til at vi ikke har nådd frem til en avtale. Både Færøyene og Island krever begge utstrakt adgang til å fiske sine kvoter i Norge og EUs farvann. Det har bidratt til å forvanske situasjo nen. Dersom Samro skulle ha rett i at det er lite makrell i norske farvann, er det merkelig at færøysk side legger så stor vekt på behovet for å kunne fiske i NØS. Det er utvilsomt en krevende øvelse å komme frem til en ny fordeling når en bestand endrer vandringsmønster. Samro antyder at Færøyene har blitt herset med av Norge og EU. På en måte sitter Færøyene og Island med gode forhandlingskort på hånden. De kan ved å tillate et nærmest fritt fiske i den relativt korte perioden makrellen befinner seg i deres soner, være i stand til å fange vesentlig mer makrell enn deres sonetilhørighet — og dermed rettmessige andel — tilsier. Norge og EU kunne selvfølgelig ha benyttet seg av samme strategi, og fisket langt mer makrell enn Island og Færøyene. Men det ville ha vært helt ødeleggende for bestanden, og ikke minst vært i strid med god forvaltningsskikk. Parter som ikke tar slike hensyn, kan imidlertid forsyne seg med en uforholdsmessig stor del av kaken. På kort sikt gir kanskje en slik strategi mye fisk, men på lenger sikt er det også nyttig å opprettholde gode forhold til naboland og bidra til ryddige forhold i internasjonalt samarbeid om fiskeriforvaltning. Det er for tidlig å bedømme hvorvidt makrellavtalen fra 2010 er en god avtale for Norge eller et rent «selvmål», slik Oli Samro mener. Foreløpig ser det i alle fall ut som om den har vært nyttig for begge parter. Avtalen skal revideres i 2015. Forhåpentligvis har vi da en full kyststatsavtale på plass. mvh Ann-Kristin Westberg Norsk forhandlingsleder for makrellforhandlingene Tror ikke på ICES Makrellstriden handler kort og godt om at det er for lite makrell til alle. Striden dreier seg selvfølelig om penger — mange penger. Og alle vil ha mer enn de kan få. Norge har alliert seg med EU for å sikre seg så stor andel av totalkaka som mulig. Historien vil vise om dette samarbeidet er et norsk selvmål. På kort sikt var det kanskje smart, men ikke om vi ser over de nærmeste bakketoppene. Island og Færøyene aksepterer ikke den historiske forde lingsnøkkelen for makrell, og kan heller ikke godta skamtilbudet fra Norge og EU. Rett nok har verken Island eller Færøyene vitenskapelige motargumenter til de ICES-beregningene som EU og Norge hele tiden viser til. Men både Island og Færøyene er sterkt kritiske til ICES’s vurderinger. Landene kan heller ikke akseptere provokasjonen fra EU og Norge om å bygge opp et eget vitenskapelige datagrunnlag, blant annet om hvor makre llen har sitt viktigste spiskammer. Vitenskapelige beviser og historiske dataserier tar som kjent mange år å etablere. Makre llen har for lengst endret sitt vandringsmønster. I dag er det ICES som bestemmer kakens størrelse. ICES mener at det kan fiskes 542.000 tonn makrell i 2013 av en Makrellen er en viktig økonomisk ressurs for den pelagiske flåten. Det gjelder ikke minst for båter som danske «Gitte Henning». Ressurssituasjonen for den pelagiske flåten i Danmark er ikke spesielt oppløftende for tiden, og gjør det ekstra nødvendig å fiske makrell. (Foto: Rune Kvamme) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 21 • Brev fra leserne • Oli Samro mener makrelllavtalen mellom Norge og EU er problema tisk på mange måter. Problemets kjerne er at verken Norge eller EU ønsker å endre fordelingsnøkkelen fra 70-tallet, hevder han. (Foto: T. Rasmussen) nordatlantisk bestand som ferdes fra ekvator i sør til Barentshavet i nord, og fra det europeiske kontinentet i øst hele den lange veien til Grønland i vest. EU og Norge forholder seg ukritisk til ICES’s metoder og estimater. Med EU som partner er det utenkelig at Norge vil stille kritiske spørsmål til rådgivningen. Det gjelder både beregningsmetodene og datagrunnlaget. I en kommende artikkel vil jeg derfor behandle ICES og instituttets manglende troverdighet. Avtalen mellom EU og Norge Makrellavtalen mellom EU og Norge skaper tre problemer i forbindelse med å finne frem til en løsning på makrellstriden. For det første gjelder det fordelingsnøkkelen mellom Norge og EU på 1 til 2,19. Denne ble i 2010 fastlåst i ti år. Ikke bare har de to partene avtalt hvordan de skal dele makrellkvoten seg i mellom, men også hvordan de i balanse skal gi fra seg kvoteandeler til andre. Alt som kan låses ble låst! Dermed er EU og Norge reelt sett ikke selvstendige deltakere i forhandlingene. De opptrer som en blokk. Til Ann-Kristin Westberg vil jeg kort si at jeg aldri har påstått at EU og Norge skal beholde 90 prosent av TAC-en. For det andre eksisterer det i EU’s fiskeriforvaltning ingen nødvendig frihetsgrad og smidighet til å forhandle. Det skyldes den tungrodde interne beslutningsprosessen med mange stakeholders og medlemsland. Interessemotsetningene mellom landene, mellom fiskerne og industrien og mellom miljøorgani- Færøyene og Island stoler ikke lenger på ICES, og har heller ingen stor tiltro til det som kommer fra Havforskningsinstituttet i Bergen, konstaterer Oli Samro. Bak disse vinduene er man alt for servile til det som skjer i ICES. (Foto: Thv jr.) 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Makrellavtalen mellom Norge og EU ble svært ille mottatt i det politiske miljøet på Island og Færøyene, skriver Oli Samro. I Landsstyrebygningen i Torshavn oppfatter man avtalen som en stor provokasjon. sasjonene er nesten uten grenser. Alle skal høres og tas med i beslutningsprosessen. Miljøorganisasjonene er de sterkeste partene. Det er urealistisk å tro de vil endre holdning. For det tredje er det som alt nevnt utenkelig at EU og Norge sammen tør eller ønsker å gå i mot ICES beregning av makrellbestandens størrelse og utbredelse. Uten andre muligheter, vil EU og Norge derfor gjøre alt som står i deres makt for å fastholde ICES’s historiske vurdering av makrellens utbredelse og vandringsmønster. Norge og EU ønsker ikke å endre fordelingsnøkkelen fra 70-tallet. Det er problemets kjerne! Norge-EU blokken Westberg skriver: «Tanken da avtalen ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre kyststatene — ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden.» Kan det sies tydeligere. Dette er jo nettopp problemet. At EU og Norge, som er de store og sterke, først går sammen i en blokk, for deretter å forhandle med de andre. Kanskje et smart trekk av Norge, men en diplomatisk tabbe. Signalet er jo ikke til å misforstå: I denne saken står Norge sammen med EU — mot Island og Færøyene. Om ingen allerede har fortalt det til Westberg, kan jeg forsikre at hele det politiske miljøet på Færøyene og Island oppfatter avtalen mellom EU og Norge som en stor provokasjon. Den utløste både vrede og mottrykk! Det er naivt — eller arrogant — å tro at Færøyene og Island ville reagere annerledes enn de har gjort. Norske forhandlere er kjent for å være smarte, sterke, dominerende og ikke minst kloke. Makrellavtalen med EU fra 2010 må nok derfor mest sannsynlig være en taktisk manøvre fra Westberg og hennes team. Men den har jeg foreløpig ikke klart å gjennomskue, og følgelig heller ikke forstått. De politiske lederne i alle land ønsker en rask avtale om makrellen. Men så lenge EU og Norge opptrer som en ukritisk blokk til ICES metoder og vurderinger, er det vanskelig å se noen snarlig løsning på konflikten. Makrellavtalen mellom EU og Norge skal revideres i 2015. Etter min mening er det ytterst tvilsomt om det er en full kyststatsavtale på plass innen den tid. mvh Oli Samro Øystein Sandøy Det språklige ugresset MIN STORE HELT I norsk presse er «Aftenposten»s grand old man, Per Egil Hegge. Det er en fryd å lese det han skriver, enten det er bøker eller artikler. Hans enorme kunnskaper om alt og allting, hans stringente, levende og korrekte språk, samt tidvis litt underfundige uttrykksform, gjør hver eneste setning til en leseropplevelse. Der i gården tillates ikke slurv med noe av det mest essensielle vi mennesker er utrustet med; språket, og evnen til å kommunisere med hverandre i skrift og tale. I sin faste spalte «Språket vårt» i «Aftenposten» øser han av sine kunnskaper, og presterer det mesterstykket å gjøre selv norsk grammatikk inter essant. Med sitt omfattende forfatterskap, og lange fartstid innen journalistikken har Hegge meget bestemte meninger om hvordan språket skal brukes og kommunikasjonen foregå. Hans kjepphest er at personer hvis levebrød henger på utstrakt bruk av det skrevne og uttalte ord, ikke kan tillate seg å fuske med selve verktøyet. Motargumenter som «ærre så nøye a» blir behørig slått til jorden, dissekert og fortjenestefullt latterliggjort. Han fortalte en gang i et intervju at da han kom til Oslo som student, måtte hans inntrønderdialekt legges i møllpose inntil videre. Grunnen var ganske enkelt at folk hadde vanskeligheter med å forstå ham, og da var jo hele vitsen borte. Poenget med muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom mennesker er faktisk noe så banalt som gjensidig utveksling og forståelse av informasjon. En annen favoritt blant norske pressefolk er kommentatoren Sjur Holsen i «Bergens Tidende». I den senere tid har han i flere kom mentarer og artikler gått til frontalangrep på det viruset som mer og Per Egil Hegge begynte som journalist i «Trønder-Avisa» i 1959. Fra 1962 til han ble pensjonist i 2005 jobbet han i «Aftenposten». En periode var han redaktør for A-magasinet. Han var også utenrikskorrespondent flere perioder, både i Moskva, London og Washington. Hegge er en språkets mester og den store helten til Øystein Sandøy. mer infiserer det norske språket. Det springer ut fra det som kalles «new public management», og er kort sagt et meningsløst virvar av hjelpeløst sammensatte ord. Det kalles også Grete Faremo’sk; oppkalt etter selve yppersteprestinnen av intetsigende svada. I etterdønningene av 22. juli 2011 har hun som justisminister fått rik anledning til å demonstrere sitt nyervervede vokabular. Hadde ikke bakgrunnen vært så himmelropende tragisk, ville det ha kalt på et litt oppgitt flir. Ord som «sektorovergripende utfordringer», «styringsdialog», «optimal strukturfunksjon» og «reformimplementering» har florert, og etterlatt et utrivelig inntrykk av ulne bortforklaringer og manglende vilje og evne til å sette de reelle problemene under lupen, og faktisk gjøre noe håndgripelig med dem. Sjur Holsen uttrykker det slik: «Et samfunnsstyre som gjør elever til enheter, skolebøker til analoge læringsplattformer og pa- sienter på venteliste til biomasse, setter samfunnet på kollisjonskurs med seg selv, og fratar oss muligheten til å konfrontere — og løse — selv de mest åpenbare problemer.» DENNE SPRÅKSMITTEN GRIPER om seg med urovekkende fart, anført av personer innen politikk, forvaltning, tilsynsvirksomhet og næringslivet, både offentlig og privat. En stillingsannonse kan arte seg som et ubegripelig kaudervelsk skrevet i fylla når det gjelder kvalifikasjoner vedkommende bør ha, og hva jobben går ut på. Et tilfeldig eksempel: «Avhengig av en kostnadseffektiv innovasjon maksimeres resultatene i relasjon til implementeringen». Tenk om Abraham Lincoln hadde uttrykt seg slik under den ameri kanske borgerkrigen, eller Winston Churchill på samme tåpelige vis "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 23 under The Battle of Britain. Da tar jeg et rimelig stort veddemål på at verden i dag hadde sett annerledes ut, med negativt fortegn, og at disse to gigantene hadde vært plassert i den gjengse, gemene hop i verdenspolitikken. Deres presise språk, ordforråd og talegaver identifiserte dem rett og slett som de fremragende statsmenn de var. Hva om Franklin D. Roosevelt i sin første innsettelsestale ikke hadde sagt «det eneste vi har å frykte, er frykten selv», men noe i retning Plasserer man Grete Faremo foran noen mikrofoner kan det gå riktig ille. Hun er ikke akkurat noen språkets mester, for å utrykke oss forsiktig. Øystein Sandøy er rystet over hvordan Faremo kan formulere seg. 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 av «den emosjonelt betingede suksessfaktor i forhold til dagens utfordringsbilde, er fraværet av et utstrakt situasjonsbeskrivende, holdningsdestruerende urovekkelsesmønster». Denne høvdingen blant høvdinger hadde ikke engang blitt gjenvalgt. JEG ER FØDT OG OPPVOKST i et kyst- og fiskerisamfunn, og blant heltene våre var de som kunne kombinere vilje og handlekraft med evnen til å uttrykke seg klart, konsist og humoristisk. De trengte ikke nødvendigvis å være ekvilibristiske skribenter, noe mange av dem heller ikke var. Det som hevet dem over mengden var evnen til å bruke språket i fulle farger på en slik måte at man aldri var i tvil om hva de mente, og hva de sa. Klassisk i så måte var fiskerhøvdingen Nikolai Myklebust. Man skulle være rimelig tungnem for ikke å forstå hva Nikolai hadde på hjertet, selv om det skriftlige nok ville gitt Per Egil Hegge en del å rette på. Nikolai skrev som han snakket; rett fra lever, nyrer og hjerte og ferdig med det! Hvis mottakerne ikke skjønte meningen, var det deres problem. Foreldrene mine beæret ham med en gave til 60-årsdagen, og fikk et flott takkekort tilbake med bilde av Nikolai iført sitt varemerke kasjettluen, og følgende tekst: «Hjartans tak fyrr hellsingi eg fek till fødselsdagen minn!» Det må sies å være langt unna både Grete Faremo og Per Egil Hegge, men sistnevnte hadde i Nikolais tilfelle humrende sett stort på ortografien, og berømmet ham for hans bramfrie taleførhet. Nikolai hadde også sin egen måte å adressere øvrighetspersoner på. Tidlig på 80-tallet var han i møte med daværende fiskerimin ister Thor Listau angående statlig oppkjøp av et større tørrfisklager. Det begynte fint med «Ærede herr fiskeriminister Listau», og sluttet med «jamen høyr no her, du guten min». Det er neppe etter boken hva angår korrekte tiltaleformer, men Listau var ingen selvhøytidelig svadaleverandør, og han og Nikolai fant hverandre i fullkommen forståelse. jeg fatter ikke at de ikke skjønner det. Tror de virkelig at vi lar oss dupere av uttrykksmåter som hører hjemme i en årsmøtetale i Dyslektikerforbundet, for ikke å si Dusteforbundet? Spar oss! Det skulle tatt seg ut om skipperen på en hvilken som helst fiskebåt hadde instruert mannskapet sitt ved hjelp av uttrykk som «styringsdialog», «handlingskompetanse» og «praksisnettverk». Det hadde Øystein Sandøy er skipper og medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy. Abraham Lincoln og Winston Churchill (bildet) er eksempler på statsmenn som kunne snakke slik at alle umiddelbart forsto. Det var enkelt, rett på sak og uhyre slagkraftig. Symbolikk-bruken var også slik at alle forsto den. Forståelse er ikke ordet når dette verbale og skriftlige ugresset skal beskrives. En ting er at folk lager det ubegripeligste sammensurium av selv de enkleste setninger. Det er ille nok, men nesten enda verre er det at betrodde, antatte ressurspersoner står for åpen mikrofon og regelrett dummer seg ut. Språkføringen deres er keiserens manglende klær, og antagelig resultert i en runddans som begynte med hånlatter, og endte med mytteri. Direkte, forståelig tale er en ufravikelig del av den autoritet en skipper, en formann, en direktør eller en statsråd trenger, like mye som en fisk trenger vann. I ethvert samfunn og virksomhet må det finnes et minimum av tillit og respekt mellom de styrende, og de som blir styrt. Vi styrker vår operasjon i Nord Atlanteren! Mer info på www.eimskip.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 25 26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Fallskjermhopperne raser opp og ned i lufta under Ekstremsportveko på Voss. Omtrent på samme ekstreme måte har prisene på torsk og laks hoppet opp og ned de siste 10-15 årene. At torsken varierer i pris er naturlig. At laksen gjør det er et lite paradoks, skriver Kolbjørn Giskeødegård. Ekstremfisk Høsten 2008 satt noen kreative kolleger fra Nordeas fiskeriavdeling i Bergen sammen med FishPool og klekte ut et seminar med tema «ekstrem». Bakgrunnen var naturlig nok hendelsene høsten 2008, der verden var på randen av finansielt kollaps og tilsynelatende store og solide amerikanske investeringsbanker gikk konkurs eller måtte reddes av myndighetene. Også innen sjømatsektoren hadde man en ekstremfølelse. Torskeprisene sviktet etter 11 år med mer eller mindre sammenhengende stigning. Kombinasjon av kvoteøkning og sammenbruddet i etterspørselen etter kostbar sjømat var stikkord for dette. I Chile kollapset hele laksenæringen etter store og altomfattende sykdomsutbrudd, noe som medførte at slaktekvan tumet falt med 65 prosent de to påfølgende årene. På denne bakgrunn var det naturlig å sette opp et seminar med nettopp det ekstreme som tittel, og inspirert av Ekstremsportveko på Voss kalte vi arrangementet Ekstremfiskveko. Til og med uka var ekstrem i det den kun strakte seg over to dager. Men hvorfor dvele ved et fire år gammelt arrangement? Hva er relevansen for dagens sjømatnæring? Jo, mer enn man tilsynelatende skulle tro, antakelig. Ekstreme svingninger I Torskesektoren har de siste årene hatt betydelige svingninger både i priser og tilgjengelighet. Går vi tilbake til perioden 1992-1997 var næringen preget av en overskuddssituasjon med større tilbudsvekst enn markedsvekst. Resultatet ble et betydelig prisfall og fem år med depresjon. «Torsken er blitt devaluert» var uttrykket mange brukte. Situasjonen ble drevet frem av økte torskekvoter og store mengder russisk pollack som gikk fra innenlandsk konsum i Sovjet-tiden til det internasjonale markedet, med katastrofal priseffekt på hvitfisk generelt. Fra 1997 til 2008 beveget hvitfisknæringen seg fra en overskuddssituasjon til ny knapphet på torsk. I 1998-99 ble kvotene i Barentshavet kuttet betydelig, og prisene i markedet begynte å stige "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 27 markant. Selv om man opplevde tilbakeslag underveis — særlig i 2002-03 med sterk norsk krone og lavkonjunktur i Europa, viste perioden en nærmest kontinuerlig vekst i torskeprisene. Markedet kunne tilsynelatende ikke få nok torsk. Fra 1997 til 2008 steg eksportprisen på rundfryst torsk med hele 155 prosent. Baksiden av medaljen var imidlertid nettopp følelsen av at markedet aldri kunne få nok torsk, og at fisken nærmest solgte seg selv. Kjernemarkeder i Nord-Europa og rundt Middelhavet ble forsynt, mens mer perifere markeder ble nedprioritert, simpelthen fordi man hadde mer enn nok med å forsyne hovedmarkedene. I 2008 snudde markedet brutalt ved en kombinasjon av økte kvoter, økt tilbud av oppdrettstorsk og at markedet for høyt betalende sjømatprodukter knakk sammen i kjølvannet av finanskrisen. Siden toppen i 2007 har prisen på rundfryst torsk falt med nesten 50 prosent. Eksportprisen på rundfryst torsk har hittil i år ligget i overkant av 14 kroner pr. kilo. Dette er lavt sammenlignet med toppnivået i 2007 på rundt 26 kroner. Det er likevel betydelig høyere enn de 10 kronene som ble betalt i 1995/96, selv om dette er målt i nominelle kroner. Jeg vil ikke spekulere på om bunnen er nådd, men i så fall er det rimelig sannsynlig at det kommer en prisoppgang i de 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Fra 2008 til 2010 falt snittprisen på Lofotrundfisk fra 155 til 115 kroner pr. kilo, eller med 25 prosent. I 2011 og 2012 tok tørrfiskprisen seg litt opp igjen, for så å falle med 13,6 prosent de tre første månedene i 2013. kommende årene. Torskekvotene er etter all sannsynlighet på sitt høyeste i 2013, og erfaringsmessig er en perioden med lave priser ut mot konsumentene en viktig bidragsyter til økt forbruk av torsk. Får vi en kombinasjon av økt etterspørsel og lavere kvoter, vil dette også bidra til å dra prisene oppover. «It’s hope in a hanging snore» skal visstnok en av våre kjente rallykjørere ha uttalt, og dette gjelder i høyeste grad også for torsken. Det er ikke produktet det er noe galt med, tvert imot. Personlig mener jeg at vi har noe av verdens beste sjømat i en god torsk, og dette reflekteres også i prisen når man har stabile kvoter over tid. Bare som en lek med tall: Dersom dagens prisnivå markerer bunnen, og vi får en like sterk prisoppgang som i perioden 1997-98, ville neste topp være en pris på 33 kroner. Så er selvfølgelig spørsmålet om dette er ønskelig, eller om både fiskere, produsenter og ikke minst markedet er mer tjent med mer stabile priser over tid. Ekstreme svingninger II I løpet av 18 måneder, fra høsten 2011 og ut 2012, økte det globale utbudet av laks med 500.000 tonn, dvs. med ca. 35 prosent. Denne perioden ble innledet med et brutalt prisfall. Fra påske til september 2011 falt lakseprisene fra 45 til 18 kroner pr. kilo. Leveringssikkerhet og stabil slakting året rundt kunne altså ikke hindre ekstreme svingninger. Den stramme tilbudssituasjonen i perioden 2009 til 2011 ga et prisnivå stort sett gjennom hele perioden på 35 kroner eller høyere. Som for torsken snek det seg nok inn en følelse av at laksen «solgte seg selv». Problemet med dårlig tilgjengelighet og høye priser var imidlertid at massemarkeder som billigbutikker og 1-2 stjerners hoteller etter hvert byttet ut laksen med hvitfisk og annen sjømat. Laksen var i ferd med å havne i samme fella som torsken. Da tilførselen sommeren 2011 igjen begynte å øke betydelig både fra Norge og Storbritannia, var dette mer enn nok til at bunnen falt ut av laksemarkedet. Prisfallet var et faktum. Tilførselen av torsk er sesongmessig, og kan i tillegg svinge betydelig ved at kvotene dobler eller halverer seg i løpet av en femårsperiode. At torskeprisene varierer sterkt er derfor naturlig. Derimot er det et lite paradoks at lakseprisene, med en mer husdyraktig struktur og stabilitet, faktisk kan ha større volatilitet i prisdannelsen enn torsk. Ambisjonen til Marine Harvest, Lerøy, SalMar og de andre store lakseprodusentene er å ha en stabil og lønnsom næring over tid. Lønnsomheten har de siste ti årene vært tilfredsstillende — og i mange år endog særdeles god. Men stabiliteten lar vente på seg. Selv om prisene for øyeblikket er høye og antakelig vil forbli det i et år eller to fremover, har vi nesten garantert ikke sett den siste priskollapsen eller den siste raske og sterke prisøkningen på laks. Fremdeles går ca. 80 prosent av volumet i spotmarkedet, og det er sterk vilje til å bruke enhver mulighet til vekst. Basert på dette får jeg neppe noen Nobelpris for å påstå at vi vil ha sterkt svingende lakse priser også de neste ti årene. Vi selger oppdrettslaks til 150 ulike markeder, til alle kundegrupper og i stadig større mengder. Laksen har funnet de mest fantasifulle anvendelser. Likevel forventer ikke Kolbjørn Giskeødegård å motta noen Nobelpris for spådommen om at de store svingningene i lakseprisene vil fortsette. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 29 Vi tilbyr et stort utvalg av kar, kasser, paller og beholdere 30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Kontakt oss på tlf. 64 80 29 00 www.strombergs-plast.no Lov og rett Betal speditøren! Av advokat Trond Svinø Fiskeri- og oppdrettsnæringen er en av landets største eksport næringer både målt i verdi og antall containere som sendes ut av landet. En betydelig andel av eksporten skjer ved bruk av speditører. Speditørene skiller seg ut fra transportørene ved at de ikke bare sørger for selve transporten, men også forestår tilknyttede tjenester som oppbevaring, pakking, kontakt mot offentlige myndigheter og bistand med eksportdokumentasjon. Spedisjonsoppdragenes innhold kan variere fra last til last og kunde til kunde, men som utgangspunkt besørger man at varene blir klargjort for forsendelse, herunder at fisken losses, lagres og lastes opp i containere. Videre slutter speditøren avtale og står for kontakten med transportøren, som tar på seg selve transportoppdraget. Speditøren vil også kunne håndtere kontakt med myndigheter, herunder havnevesen, tollmyndigheter og helsemyndighet er lokalt og internasjonalt, og legger på vegne av oppdragsgiver ofte ut for slike kostnader. Blant de største speditørene innenfor fisk er Eimskip CTG, Kuehne Nagel og Tyrholm & Farstad. Det de færreste av kundene til speditørene er oppmerksomme på, er at speditørenes standardvilkår inneholder en særegen bestemmelse som gir speditørene en «utvidet tilbakeholdsrett». Dette innebærer at speditøren kan ta beslag i gods under transport dersom kunden ikke har gjort opp for tidligere spedisjonsoppdrag. Speditørens utvidede tilbakeholdsrett ble slått fast av Høyester ett i Speditørdommen i 1973. Retten har likevel vært omstridt i juridisk teori. Advokat Odd Magne Gjerde og undertegnede har nylig bistått en Et spedisjonsfirma kan også benevnes som en transportkoordinator, eller mer moderne — som en logistikk-koordinator. Speditøren avtaler med kunden og står for kontakten med transportøren, som tar på seg selve transportoppdraget. Det er viktig å være klar over at den utvidede tilbakeholdsretten ikke gjelder de rene transportørene, som f.eks. rederier, flyselskaper og biltransportører. speditør hvor speditørens oppdragsgiver, en fiskeeksportør og senere fiskeeksportørens konkursbo, bestred tilbakeholdsretten. Høyesterett behandlet saken tidligere i år, og i motsetning til lagmannsretten slo landets øverste domstol igjen fast at speditørene har en utvidet tilbakeholdsrett. Vi vil i denne artikkelen belyse hva man må være oppmerksom på og hvordan problemer kan unngås. Speditørenes alminnelige bestemmelser Nordisk Speditørforbunds alminnelige bestemmelser (NSAB) har i snart hundre år vært brukt som standardvilkår mellom speditør og ordregiverne. Siste utgave kom i år 2000, og standardvilkårene er kjent som NSAB 2000. Standardvilkårene et utviklet i samarbeid mellom bransjeorgani Trond Svinø er advokat ved Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DAs kontor i Ålesund. Han arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og prosedyre, samt generell rådgivning overfor næringslivet. Steenstrup Stordrange har et dedikert team av advokater med lang erfaring fra fiskeri og havbruk. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo er Steenstrup Stordrange beredt til å bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Steenstrup Stordrange er fast advokat for Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Firmaet har bloggen Fiskejuss.no. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 3 - 2013 31 Frakt av smolt og slaktefisk skjer med brønnbåter og involverer i svært liten grad speditører. Et brønnbåtselskap har følgelig ingen tilbakeholdsrett overfor ubetalte regninger fra tidligere oppdrag for kunden. Det er en særegen rett som kun gjelder for speditørene. sasjonene til speditører og ordregivere i de nordiske land — bortsett fra Island. NSAB er dermed likelydende på tvers av landegrensene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. De fleste speditører viser til NSAB 2000 i forbindelse med inngåelse av spedisjonsavtaler. Det kreves derimot ikke at kunden har 32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 akseptert avtalen. Ei heller kreves det at speditøren uttrykkelig har vist til standardavtalen. Høyesterett har i «Spedisjonsdommen» lagt til grunn at en fraktkontrakt «i mangel av annen avtale anses inngått på bransjens vanlige vilkår», noe som også stadfestes av Høyesterett i 2013-dommen. Speditørens tilbakeholdsrett Det følger av ulovfestede regler at en kreditor vil kunne holde tilbake en formuesgjenstand som tilhører en annen som sikkerhet for et pengekrav. NSAB 2000, paragraf 14 oppstil- ler derimot en særegen rett som gjelder mellom speditører og deres oppdragsgivere. Etter sitt innhold kreves det ikke at det er sammenheng mellom besittelsen og kravet for at tilbakeholdsretten kan gjøres gjeldende. Dette innebærer at speditøren vil kunne nekte å utlevere gods som er omfattet av spedisjonsoppdraget, før utestående gjeld tilknyt tet alle tidligere oppdrag er betalt. selges — produsenten eller mellommannen. Undertegnede har nylig vært borti et slikt forhold. Situasjonen var her at en fiskemegler/fiskeselger plasserte en ordre hos en speditør. Fisken ble levert direkte hos speditøren fra to ulike leverandører. Før utsendelse ble speditøren oppmerksom på at oppdragsgiveren hadde flere ubetalte regninger, og gjorde gjeldende sin tilbakeholdsrett må det være tale om et «varig og sammenhengende» kontraktsforhold. I dette ligger et krav om at det må være et slikt samarbeid mellom partene at speditøren har en berettiget forventning om å få nye oppdrag i fremtiden. Høyesterett var enig i at dette ikke krever at det foreligger rammeavtaler eller eksklusive avtaler mellom partene. For det andre vil tilbakeholdsretten ikke kunne gjøres gjeldende etter NSAB paragraf 14. Samtidig hevdet leverandørene at det var de som var reelle eiere av fiskepartiet, og at tilbakeholdsretten dermed var urettmessig. Speditøren avviste dette, solgte etter hvert fisken og fikk dekning for sitt utestående. Så lenge speditøren ikke har grunn til å tro at det ikke er oppdragsgiver som er eier av oppdragspartiet, vil en speditør som er i god tro etter vår oppfatning kunne ta dekning i partiet etter NSAB paragraf 14. Dette innebærer at reell eier av fisken gjennom en slik ordning tar risikoen for at oppdragsgiver ikke har utestående hos speditøren. Det kan bli kostbart. dersom speditøren gjennom sin handlemåte bevisst har posisjonert seg for et tilbakehold. Dette kan f.eks. tenkes ved at speditøren vet at kunden har dårlig økonomi, og derfor gir tilbud på frakter under markedspris for å sikre seg gods for å gjøre tilbakeholdsretten gjeldende i. Det meste av transporten av fisk ut av Norge går med båt og bil. Noe går med jernbane og en liten andel med fly. En betydelig del av denne transporten blir tilrettelagt av speditørene. Bestemmelsen fungerer som et effektivt inkassomiddel for speditørene for å fremtvinge betaling fra oppdragsgivere, som ellers risikerer å få problemer med sine kunder om leveranser uteblir. Fakturaene fra speditørene er dermed ikke de man bør legge nederst i bunken ved likviditetsutfordringer. Kostbart eksportsamarbeid Et større, om enn noe mindre praktisk problem oppstår i de tilfeller hvor den som eier fisken ikke er speditørens oppdragsgiver. Dette vil kunne være tilfellet dersom det samarbeides på selgersiden slik at produktene som sendes eies av flere ulike aktører, men hvor kun en av selgerne står som oppdragsgiver overfor speditøren. I visse tilfeller er det også uklart hvem som juridisk sett eier produktet som Tilbakeholdsrettens begrensninger Speditørenes utvidede tilbakeholdsrett vil ikke kunne gjøres gjeldende i alle tilfeller. For det første Oppsummert Vær oppmerksom på at speditører, uten at det må foreligge særlig avtale eller vedtakelse, har en tilbakeholdsrett i gods som er under deres kontroll. Denne retten gjelder for kundens totale utestående, ikke bare for det aktuelle partiet. Forutsetningen er at det foreligger et fast kontraktsforhold. Unntak fra tilbakeholdsretten må eventuelt avtales særskilt, og bør nedfelles skriftlig. Er ikke dette avtalt, har man sjelden annet valg enn å betale speditøren. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 33 Geir Børre Johansen er gift og har tvillinger på 23 år. Han er utdannet fiskeriøkonom og har jobbet i fiskeindustrien på Røst siden 1990. Sammen med moren og broren driver han en omfattende forretningsvirksomhet. Tørrfisken er ryggraden. (Foto: Jan Erik Wessel) 34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Geir Børre månedens intervju Johansen De siste hundre årene har havnivået økt med 17 cm. FNs klimapanel forventer at det vil stige med ytterligere en halvmeter innen 2100. Og det kan gå enda verre. Enkelte snakker om en økning på nær mere en meter, om det meste av isen på Grønland skulle smelte. I så fall vil så mye som 80 prosent av Marshalløyene forsvinne, og nærmere 18 prosent av Bangladesh havner også under vann. Millioner av mennesker vil tvinges på flukt. For «fjellandet» Norge betyr en meter i økt havnivå relativt lite. Selv på Røstlandet — den største av øyene på Røst, der det høyeste punktet bare ligger 11 meter over havet, vil man forhåpentligvis klare seg bra. Skjønt nå vil ikke det spille noen stor rolle verken for månedens intervjuobjekt eller redaktøren i «Norsk Fiskeri næring». Om hundre år er vi begge historie. Røst er som alle vet den yt terste og sørligste kommunen i Lofoten, og består av 365 øyer. Røstlandet er den stør ste. Her bor også flesteparten av de knapt 600 innbyggerne. Aller leve i realiteten ved og av havet, og det er tørrfisken som teller mest. Det gjør den også for Geir Børre Johansen, som sammen med sin mor Irene og broren Tore Ivar, driver en omfattende forretningsvirk somhet som både omfatter mottak og produksjon av fisk, hotelldrift, dagligvarehandel og eiendomsutvikling. I løpet av de siste 10-15 årene har Johansen-familien etablert seg som en av de aller største aktørene i norsk tørrfisknæ ring. I fjor sto familiens hel- og deleide selskaper for ca. 40 prosent av tørrfiskproduks jonen på Røst. Summerer vi omsetningen i de selskapene familien har store eierinteres ser i, passerte vi i fjor ca. 160 millioner kroner. Mye eies gjennom holdingselskapet Johansens Næringspark AS, der mor og to sønner eier en tredjedel hver. Noe eier de direkte. GEIR BØRRE JOHANSEN BLE født på Røst 5. januar 1965, forøvrig samme dag som Norsk Designsentrum ble åpnet i Oslo. Etter un gdomsskolen jobbet han et års tid som fisker ombord i kystbå ten «Geir Tore», som var eid av faren. Tor Johansen hadde flyttet fra Lødingen til Røst først på 1960-tallet, og drevet egen fiskebåt siden 1972. I 1982 reiste månedens intervjuobjekt til Bodø for å ta videregående. Deretter studerte han først fiskeriø konomi i tre år ved Nordland distriktshøgskole, og deretter halvannet år revisjon. — Jeg har alltid vært glad i tall og regnskaper. Egentlig hadde jeg ingen planer om å jobbe i fiskerinæringen, men da kona ble gravid i 1990 bestemte vi oss for å flytte hjem til Røst. Hun kom også derfra. Far hadde startet med lakseoppdrett i 1984, og jeg begynte sammen med han. En periode jobbet jeg også hos Hjalmar Ekrem AS med regn skap. De siste 20 årene har jeg jobbet i familieselskapene. Jeg er styreleder og daglig le der i Johansens Næringspark AS, og styreleder i flestepar ten av de selskapene vi er involvert i, blant annet Røst Sjømat AS, Arctic Taste AS, "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 35 Familien Johansen på Røst. Foran mor og hotelldirektør Irene, bak sønnene Geir Børre til venstre og Tore Ivar. Sammen eier og driver de både fiskemottak og hotell på den lille øya lengst vest i Lofoten. (Foto: Jan Erik Wessel) AS Glea, Røst Bryggehotell AS, Bodø Næringsinvest AS og Helnessund Holding AS, forteller Geir Børre. På fritiden — i den grad en travel fiskeindustrileder har fritid — liker han å synge i kor, nærmere bestem Røst Blan dakor. Han er også generelt sportsinteressert, og spilte aktivt fotball i mange år. Han er styremedlem i markeds gruppen for konvensjonelle produkter i Norges sjømatråd og i faggruppen for det samme i Fiskeri- og havbruksnærin gens forskningsfond (FHF). Månedens intervjuobjekt har, som leserne skjønner, ikke vanskelig med å få tiden til å gå. Innledningsvis lurte vi på hva han anser som sine ster keste sider som bedriftsleder i sjømatnæringen. — Si det? Det må vel være at jeg er arbeidsom, har en relevant utdanning og er reflektert og tilpasningsdyktig. Særlig det siste er viktig i vår bransje. — Hva liker du best å drive med, og hva er ikke like moro? — Jeg tror de fleste som produserer fisk liker aller best å gjøre lønnsomme salg. Å ha gode samtaler med medarbei 36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 dere og kolleger er også artig. Jeg jobber dessuten mye for å fange opp alle viktige detaljer i driften. Det er en forutsetning for å kunne ta riktige beslut ninger. Fysisk hardt arbeid i den mest hektiske vinter sesongen er vel det jeg liker minst. Geir Børre Johansen har jobbet tett sammen med sin fire år yngre bror Tore Ivar siden 1990. De er også likestilt på eiersiden i alt de har. Brødrene utgjør en åpenbart suksessfull duo. — Vi utfyller hverandre bra. Tore er den optimistiske pådriveren som «pusher» produksjonen. Samtidig er han litt roligere enn meg i de mest hektiske situasjonene. I sesongen er han ikke på kontoret i det hele tatt. Jeg er mer pessimist, og stresser i mange tilfeller uten at det strengt tatt er nødvendig. Jeg har hovedansvaret for budsjet ter, regnskaper og økonomisk rammeverk, og for eksporten. Tore selger ferskfisken på innlandet, og har den daglige kontakten med disse kundene. — Din mor er også med på eiersiden. Hvilken rolle har hun? — Mor deltar ikke i den daglige driften av Røst Sjømat AS, men er en viktig støttespil ler og rådgiver. Hun lager i tillegg to varme måltider til alle ansatte under vintersesongen. Maten blir servert i Røst Bryg gehotell AS, som hun eier og driver. Hun startet serverings stedet Stefanie i et gammelt forsamlingshus på Røst alt i 1987, og var faktisk den første som fikk sjenkeløyve på øya. Da far døde i en tragisk ulykke i 1998 — han fikk et kar med oppdrettslaks over seg da han var ute med en arbeidsbåt og falt på sjøen — bestemte vi oss for å trappe ned. Ambisjo nene var relativt begrenset, for å si det slik. Vi solgte Stefanie og trakk oss ut av oppdrett. Det skal jeg komme tilbake til. Salget av de to matfiskkonse sjonene på Røst ga imidlertid en pen gevinst, og noen av pengene brukte vi til å bygge et helt nytt hotell. Det sto ferdig 8. mai i 2000, og ble en flott arbeidsplass både for mor og hennes to svigerdøtre. Mor blir snart 69 år og har planer om å trappe ned. Skjønt det er jo ikke så enkelt i familiebedrif ter, sier Geir Børre Johansen, som også har en politisk karri ere bak seg. — Fra 1996 til 2000 var jeg medlem av styret i Nordland Arbeiderparti. Jeg har også tre perioder bak meg i kom munestyret på Røst, hvorav to som medlem av formanns skapet. Arbeiderpartiet har alltid vært aktiv i kommunen, og arrangert mange fine julebord og arrangementer for ungdommen. Det var nok mye av årsaken til at jeg kom med i partiet. Samtidig vokste jeg opp i en fiskerfamilie med til dels «trange» kår. Vi ble tidlig gjort oppmerksom på at Arbei derpartiet var garantisten for et godt liv basert på offentlig tilrettelegging av alle primær behov. Etter hvert er nok dette blitt litt mer nyansert, men fremdeles står Arbeiderpartiet meg nærmest, ikke minst i synet på å utvikle et rettferdig samfunn. — Hva med partiets fiskeripolitikk? — Den er svært lite forut sigbar. Men på dette området er jo ingen av de andre parti ene et hakk bedre. Langtids planleggingen er uhyre svak. Det verste som har skjedd Røst og kysten forøvrig er Svein Ludvigsens strukturpo litikk i fiskeflåten. Vi er likevel gode venner, og jeg har sagt det til han mange ganger. I 2012 BLE DET TATT PÅ land tett på 16.700 tonn fisk på Røst til en førstehåndsverdi av 178 millioner kroner. Det var det tredje høyeste kvan tumet siden årtusenskiftet. Av dette var 14.300 tonn torsk, 1.300 tonn sei og bare 331 tonn hyse. Øya har 62 hove dyrkefiskere og nesten like mange fartøyer i merkeregis teret, dvs. 59. Da skjønner alle at vi snakker om mange sjarker. 39 av båtene er under 11 meter, bare 3 over 15. Dette flyfotoet av Røst ble tatt for 5-6 år siden. Som vi ser er det nesten helt flatt. De mange fiskebrukene klorer seg fast på hver sine små holmer. I kommunen er det 365 øyer. I fjor ble det landet ca. 16.600 tonn fisk på Røst til en førstehåndsverdi på 178 millioner kroner. Av dette sto torsken for over 85 prosent av kvantumet og tett på 90 prosent av verdien. (Foto: Jan Erik Wessel) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 37 Integrert forvask og børste! flekking og fjerning av nakkeblod 38 BAADER 541 l Hver fisk blir målt l Forhånds-definerte program l System for nakkerensing l Skånsom behandling l Enkle og fleksible justeringsmuligheter l God kapasitet l Stabil drift l Fullt ut elektronisk styrt l Delt prosessone og styringssone l Hygienisk design l Storfiskmaskin eller standardmaskin Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Vasstrandv. 71 Boks 8019 6022 Ålesund Tlf.: 70 16 98 20 Fax: 70 16 98 21 E-post: [email protected] www.baader.com "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Ferskfisk, saltfisk og tørrfisk er de viktigste produktene. Sett i forhold til størrelsen er fiske industrien omfattende. Røst har følgende fiskeribedrifter i alfabetisk rekkefølge: Arctic Taste AS, AS Glea, John Greger AS, Jangaard Røst AS, A Johansen AS, Prest holmen Biprodukter AS, Røst Fiskeindustri AS, Røst Sjømat AS, Røst Trandamperi AS og Ultima Thule AS. — I tillegg har vi tre hotel ler, fire kafeer, en stor Jokerbutikk med et bredt vareut valg og endel servicebedrifter knyttet opp mot flåten, fortel ler månedens intervjuobjekt. — Dessverre har vi ingen oppdrettsrelaterte bedrifter. Den historien tok slutt rundt årtusenskiftet. I 1983 søkte far laksekonsesjon sammen med endel andre familiemed lemmer. Den fikk de året etter, og Røst Laksefarm AS så dagens lys. Med den tidens teknologi var det gode forut setninger for å drive oppdrett på Røst. Gunstige lokaliteter, perfekt vanntemperatur, null lakselus og optimale vekst forhold. Far drev anlegget helt frem til sin død i 1998, tidvis med god lønnsomhet. Da det andre oppdrettsanleg get på Røst gikk konkurs i 1991, kjøpte han konsesjonen for den bokførte verdien av fôrlageret — 250.000 kroner! I april 2000 solgte vi Røst Laksefarm til Sisomar AS i Sørfold med en klausul om at anlegget skulle ligge på Røst. Mor var ikke så interessert i at vi skulle ut med båt i all slags vær. Salget ga en fin startka pital for å utvikle alt det andre vi drev med. Fire uker senere solgte Sisomar selskapet videre til Fjord Seafood, som ganske raskt flyttet konsesjo nen fra Røst. Det kan jeg i og Geir Børre Johansen: Oppriktig talt for seg forstå. Med dagens måte å drive på, egner ikke Røst seg for oppdrett. Det er alt for grunt rundt øyene — ingen steder dypere enn 14 meter. I 1999 begynte vi også opp drett av kveite og etter hvert litt torsk i Tysfjord sammen med Sigurd Rydland. Da det ble utlyst to laksekonsesjo ner i Musken med spesielle samevilkår, allierte vi oss med Kjell Lorentsen og søkte. Vi fikk de to konsesjonene, men ble ganske raskt uenige med de øvrige aksjonærene om hvordan selskapet skulle drives. I 2007 ble det beslut tet å selge konsesjonene til Ellingsen-konsernet på Skrova. Det markerte slutten på vårt engasjement i opp drett, forteller månedens inter vjuobjekt — et engasjement som alt i alt skapte mye av det økonomiske fundamentet for Røst Sjømat AS produserte i fjor vel 200 tonn tørrfisk. I alt omsatte bedriften for 61,5 millioner kroner og leverte et resultat før skatt på ca. 6,6 millioner. Se forøvrig tabellen nederst på side 43. (Foto: Jan Erik Wessel) den virksomheten Johansenfamilien driver i dag. — Oppdrettsvirksomhe ten har også vært viktig for vår måte å tenke på, ikke minst når det gjelder å drive kostnadseffektivt. På dette området er det ikke mange som slår oss i Lofoten i dag. I lakseperioden ble vi også kjent med mange eksportører, som vi har hatt glede av siden. I dag selger vi mye ferskfisk gjennom Nordic Group. Tørr fisken selger vi selv. Vi prøver å holde oss til faste kunder, og tror det lønner seg over tid. — Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — At jeg er arbeidssom, ambisiøs og alvorlig, men også leken. — Hva er din dårligste egenskap? — Kanskje at jeg er veldig utålmodig. — Og din beste? — At jeg er løsningsorientert. — Hva gjør deg skikkelig sint? — Urettferdighet, svak moral og ansvarsfraskrivelse. — Hva gjør deg glad? — Gode samtaler og at ungene skikker seg. — Hva liker du å gjøre i fritiden? — Reise, lese gode bøker, synge i kor og spille old-boys fotball. — Favorittrett? — Boknafisk. — Hvilken bok leste du sist? — Historien om Oslo fra 1021 frem til i dag. — Favorittmusikk? — Dire Straits, Hellbillies og De Derre. — Hva ser du helst på TV? — Fotball fra Premier League og fredagskvelden på NRK. — Velg deg et annet yrke? — Turistguide. — Hva mener du om fiskeripressen? — Den er stort sett meget bra. — Hvem var ditt ungdoms ideal? — Fotballspilleren Gordon Hill på Manchester United. — Har du et livsmotto? — Nei. — Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? — Min far og John Pedersen, tidligere disponent på AS Glea. — Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? — God tid om morgenen og potetgull med paprika hver fredag kveld. — Hva liker du minst å gjøre? — Rutinearbeid og kontering av fakturaer. — Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? — Jeg får ikke så mye kjeft, selv om jeg deltar lite i huslige sysler. Jeg har to offisielle oppgaver: sette på juletrefoten og steke kromkaker. — Hva gjør du om 5 år? — Det samme som i dag, men forhåpentligvis med mindre ansvar. — Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for? — Ikke min greie. Det måtte være for barns rettigheter. — Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? — Hatt fokus på gode og stabile rammevilkår for næringen. — Om du fikk 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort? — Bygget et klippfisktørkeri på Røst. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 39 Tore Ivar Johansen Irene Johansen Johansens Næringspark AS 100% 6,6% 50% Arctic Taste AS Helnessund Holding AS 67% 100% 14,3% AS Glea 50% 6,6% Roll Com AS Ultima Thule AS 65% 14,3% 33,3% 7,1% 49% 50% Røst Sjømat AS Querini AS 33,3% 33,3% 33,3% R. Trandamperi AS Geir Børre Johansen 10% Prestholmen Biprodukter AS Steigen Sjømat AS Lilleglea AS R. Trandamperi AS Querini AS Tørrfisk fra Lofoten AS Lofoten Stockfish Comp AS Tore Ivar Johansen Geir Børre Johansen Steinar Pedersen 33,3% 33,3% 33,3% Bodø Boliginvest AS Tore Ivar Johansen 8% Irene Johansen 84% Geir Børre Johansen 8% Røst Bryggehotell AS I 15 ÅR VAR DET ALTSÅ opp drettslaksen som dominerte. De siste 15 årene har hvitfis ken tatt all oppmerksomhet. — Røst Sjømat AS ble etablert i 1998, like før min far omkom, forteller Geir Børre Johansen. — Uken før han døde var vi på Ball stad og forhandlet om kjøp av Jentofts anlegg på Røst. Det ble naturlig nok stopp i denne prosessen en kort periode, men forhandlingene ble gjenopptatt i begynnelsen av desember 1998. Vi kjøpte anlegget for 5,8 millioner kroner, og startet umiddel bart med å rive og utbedre. 40 Bygningsmassen var knapt verdt noe som helst. Verdien lå i tomten og den gunstige lokaliseringen på Røst. Vi holdt på i hele jula, delvis som en form for sorgterapi. Den første driftsdagen til Røst Sjømat AS var 1. mars 1999. Siden har vi investert ca. 70 millioner kroner i anlegget. Det er bygd et produksjonsanlegg på ca. 3.000 kvadratmeter, vi har klimaanlegg for tørrfisk og flere sløyelinjer og flekkelinjer. Det er også bygd en god del kaier for den vanligvis store fremmedflåten. I 2006 gikk vi inn i Steigen Sjømat AS etter konkursen i "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 100% Myre Havneutvikling AS 50% Brødrene Aasjord. Vi hadde kjent familien i mange år, og ville gjerne hjelpe til. Det har dessuten vist seg å være en god investering. I dag eier vi halparten av Steigen Sjømat. Selskapet driver primært pro duksjon og salg av ferskfisk og saltfisk. Vi har videre eta blert selskapet Arctic Taste AS, som importerer og selger poser med tørrfisk-snacks fra Island. Også det skjedde i 2006. Eierskapet i AS Glea på Røst kom til litt på samme måten som i Steigen Sjømat. Selskapet fikk økonomiske problemer, og de gamle eier Norlit AS ne ville selge seg ut. Dette ble et voldsomt omstillingspros jekt, men også denne inves teringen kaster nå av seg, sier Geir Børre Johansen. De senere årene har AS Glea omsatt for 60-70 millioner kroner, og gitt et pent pluss. Johansens Næringspark AS eier en tredjedel av selskapet. I regi av Lilleglea AS driver også familien Johansen den eneste butikken på Røst. De senere årene har omsetningen i Joker-forretningen ligget på rundt 30 millioner kroner, og virksomheten har gitt et pent overskudd. I dag har Røst Sjømat I vinter har det veltet på land torsk på Røst. Den rekordstore torskekvoten har virkelig satt mottaksanleggene på prøve. Månedens intervjuobjekt regner likevel ikke med at det blir produsert så mye mer tørrfisk enn i fjor. Han håper i alle fall ikke det. Her en hektisk marsdag hos Røst Sjømat. (Foto: Jan Erik Wessel) AS 27 ansatte i sesongen, likt fordelt på nordmenn og litauere, samt et par tyskere som har jobbet på Røst i 8 år. Resten av året er det 10 ansatte. Den gamle delen av mottaket har to sløyelinjer og kontorer i 2. etasje. Den nye delen med to kjølerom, ble bygget i 2001. Her foregår produksjon av saltfisk og filet, sperring av tørrfisk og rogn salting. Ferskpakkeavdelingen og klimaanlegget for tørrfisk sto ferdig i 2011. Et normalt driftsår starter tidlig i januar med kjøp av sei til salting. Fra første uke i februar frem til midten av april handler alt om torsken. Halvparten går til henging, resten til fersk anvendelse eller salting. Fra midten av april til slutten av mai dreier det meste seg om Røst Bryggehotell ble åpnet i 2000. I sesongen er det selvfølgelig fullt belegg. På årsbasis omsetter hotellet for knapt 4 millioner kroner. (Foto: Jan Erik Wessel) hvitlange og hyse. Fra slutten av mai til langt ut på høsten er mottaket stengt. Da tas tørrfisken inn, sorteres og pak kes. I fjor startet man for første gang med mottak av krabbe som et prøveprosjekt. Det var vellykket, og vil bli gjentatt i år, forteller vårt intervjuobjekt. Som det fremgår av tabell 1 på side 43 var omsetningen i Røst Sjømat i 2012 noe lavere enn tidligere år. Resultatet var tilfredstillende, men også det gikk litt ned fra 2010 og 2011. Sterk krone, svakere saltfisk marked og en viss nedgang i tørrfiskprisen på senhøsten må ta skylden, mener må nedens intervjuobjekt. Men Røst Sjømat AS er uansett en særdeles veldrevet butikk. Ser "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 41 42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Det er tørrfisken som teller. Ikke bare har Røst svært gode naturlige betingelser for tørking av fisk — best i Lofoten, men de siste 10-15 årene har øya også ligget helt perfekt lokalisert i forhold til torskeinnsiget. Det kommer mer fisk på land enn de lokale brukene er i stand til å ta unna. (Foto: Jan Erik Wessel) vi de siste 10 årene under ett, har selskapet levert et over skudd før skatt på 72 millioner kroner, hvilket gir en resultat grad på hele 11,9 prosent. Vi tror ikke mange tradisjonelle fiskeindustribedrifter har gjort det bedre. Holder vi oss til de siste fire årene, altså fra 2009 til 2013, var resultatgraden 14,5 prosent. Slå den! Av overskuddet siden 2003 har bare 7 millioner gått til utbytte og konserntilskudd. Vi snak ker altså om eiere som pløyer det aller meste av gevinsten tilbake i selskapet. Det vitner om en langsiktig tankegang. DET ER SOM SAGT TOR SKEN det meste dreier seg om. I fjor kjøpte Røst Sjømat ca. 2.550 tonn torsk, 450 tonn sei, 135 tonn hyse og 100 tonn hvitlange. — Egenproduksjonen av tørrfisk var 205 tonn. I tillegg kjøpte vi ca. 50 tonn fra andre produsenter. Hovedmarkedet er Italia. Vi selger også saltfisk til Portugal og all lange til Canada. Saltfiskproduksjonen endte på ca. 475 tonn. I 2012 solgte vi 420 tonn isoporpak ket ferskfisk på innlandet, pri mært skrei, lever, rogn, tunger og filet. Prognosene for 2013 Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Røst Sjømat AS i tusen kroner, 2003-2012 2003200420052006200720082009201020112012 Omsetning : 30.88950.75651.21768.27865.28878.14057.86670.20372.11061.574 Driftsresultat : 2.7027.4756.295 10.9806.3098.1343.8338.9509.1155.856 Resultat før skatt : 1.8057.6476.021 10.5907.939 – 1.448 10.373 12.0748.9396.556 Sum aktiva : 19.06422.14223.91137.97232.96735.54231.64841.87550.67653.112 Egenkapital :4.448 8.42512.58120.14522.702 9.70219.96826.53832.08139.026 Utbytte/konsernbidrag : 500 1.500 0 0617 3.367 0977280 * "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 43 Det aller meste av tørrfisken blir selvsagt eksportert til Italia, der mye av fisken bløtes opp i egne bløterier som dette. Tørrfisken fra Røst er spesielt ettertraktet, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Jan Erik Wessel) ser dystre ut. Det er prispress i alle markeder. Den rekord store torskekvoten gjør at kun dene ikke trenger å stresse for å skaffe fisk. Den vil være tilgjengelig store deler av året. Den fortsatt svake økonomien i Sør-Europa, lavere kredit forsikringer på kunder og ikke minst rekordsterk kronekurs, gjør det svært utfordrende å være fiskehandler akkurat i øyeblikket. — Hva kan du si om 2013? — Råstoffkjøpet vil bli om trent som i fjor, med unntak av seien. Der har vi allerede pas sert 450 tonn. Å lage budsjetter i vår bransje er umulig. Ikke tør jeg spå om resultatet heller. Det eneste vi kan konkurrere på er kostnadsdisiplin. Hel digvis har vi et viktig fortrinn på Røst ved at vi kan henge fisken tidlig på vinteren. Dette gir vanligvis et bedre utbytte, og fisk som spesielt Napoli og Sicilia foretrekker. — Hva er det smarteste dere har gjort? — Å starte med oppdrett i 1983. Salget av oppdrettsvirk somheten på Røst i 2000 ga 44 oss som nevnt en solid økono misk plattform for å investere i den konvensjonelle driften. — Og det dummeste? — Mye det samme. At vi solgte de to laksekonsesjo nene i Tysfjord i 2007. Jeg må vel bare innrømme at jeg ikke forutså det enorme potensialet til norsk laks. — Hva er de sterkeste sidene til Røst Sjømat? — Utvilsomt den store fleksibiliteten. I sesongen «dreier» vi produksjonen opptil flere ganger pr. dag fra saltfisk til tørrfisk, ferskfisk eller filet alt etter «dagsetterspørselen». I tillegg har vi stabile og sterke kunder i Italia som kjøper store deler av produksjonen forholdsvis tidlig på året når tørrfisken er «tung». Jo lenger den ligger på lager, jo mer vekt mister den. — På hvilke områder må dere bli bedre? — Vi kan bli bedre på alt. Men kanskje først og fremst på markedsarbeid og langsiktig tekning. — Dere har tjent penger alle år, unntatt i 2008. Hva skjedde? "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 — Driftsresultatet var omtrent som normalt. Men som mange andre hadde vi et stygt tap på valuta. Høsten 2008 spekulerte vi hardt i sveitserfranc og euro. Det slo helt feil. Kronekursen ble svekket med 20 prosent fra september til årsskiftet, og ga oss et bokført tap på over 10 millioner kroner. Heldigvis hadde vi økonomi til å holde på våre posisjoner, og mes teparten av tapet ble utlignet i 2009. Etter å ha drevet med valuta siden 1994, og bare med oppturer, trodde vi at vi var verdensmestere. Så feil går det altså an å ta! I realiteten kunne vi jo ingen ting om hvor dan valutamarkedet fungerer og om hvilke sterke krefter som styrer. Forhåpentligvis er det lenge til neste gang vi går på en tilsvarende smell, sier Geir Børre Joahnsen. VI PLEIER Å SPØRRE bedriftsledere hva som er kunsten å tjene penger på det de gjør. Resultatene til Røst Sjømat forteller at Johansen- familien behersker denne kunsten ganske bra. — Først og fremst er vi avhengige av en god og stabil arbeidsstokk. Dernest må vi ha mange arbeidere i seson gen, slik at hvert eneste kilo fisk kan bli utnyttet til det som gir best bidrag. Det er ikke så nøye med hvor mange ansatte man har i de 6 ukene produk sjonen pågår for fullt. Derimot er det svært avgjørende at man ikke har for mange folk på jobb i de resterende 46 ukene. Lave finanskostnader er all tid en fordel. Likeså raskt salg. Vi anser all fisk som ferskvare, også saltfisken og tørrfisken. Jo fortere den kommer seg fra Røst, jo bedre, sier månedens intervjuobjekt. I 2007 ble det innledet et samarbeid mellom Jangaardkonsernet i Ålesund og fiskekjøperne på Røst. Det fikk navnet Røst Saltfisk Compag nie AS, og alle var med på eiersiden. I dag har selskapet skiftet navn til Jangaard Røst AS, og samarbeidet er avslut tet. — Hvorfor ble Røst Saltfisk Compagnie etablert, og hva skjedde? — Selskapet ble stiftet for å ta hånd om all den fisken som tradisjonelt ble sendt fra Røst til andre produsen ter. Tanken var å produsere alt selv. Fordelene var jo åpenbare, med kort trans portavstand, enkel logistikk og dyktig lokal arbeidskraft. Men samarbeidet gikk ikke som forventet. Kanskje var vi for naive. Høye råstoff kostnader de første årene og finanskrisen i 2008 og 2009 påførte selskapet store tap. Det ble nødvendig med en emisjon, og ingen av de lokale eierne ville være med. Men vi fikk absolutt tilbudet og muligheten. — Hvilke tanker og forventninger har du om fiskeriåret 2013 for bedriftene på Røst? — Som alt nevnt har jeg begrenset tro på inneværen de år. Høye kvoter kombinert med svak soliditet i SørEuropa og et dårlig 2012 for mange klippfiskprodusenter, gjør at kjøpevegringen nær mest er total. Importørene er så nervøse at de snart pisser i buksene. Årets kvoteøkning på torsk var etter min me ning ren galskap. Forskerne foreslo 940.000 tonn, og det var mer enn nok. Likevel ble den satt til over 1 million tonn. Utrolig! 1.000 tonn mer torsk tilsvarer 20 ekstra vogntog med klippfisk. 250.000 tonn utgjør med andre ord 5.000 billaster! De fleste burde skjønt at tiden ikke var inne for en slik økning. Tørrfiskmarkedet er be grenset. Eksporten til Italia er stabil og til dels nedadgående. Dette er et nisjemarked man ikke kan «teppebombe» med fisk. Omsetningssystemet er også konservativt. Konsu mentene merker liten eller ingen nedgang i pris selv om førstehåndsprisen i Norge faller. Importørene og bløterne stikker av med hele prisgevin sten. Andre negative faktorer er generelt økte kostnader — med unntak av råstoffet, sterk kronekurs og store lagre av tørrfisk fra 2012 i Italia. Ikke mye å glede seg over, med andre ord. Det som kan redde 2013 for fiskeindustrien på Røst er god tørrfiskkvalitet. Positive faktorer er tidlig henging. Her ute har vi jo mindre risiko for frost enn i resten av Lofoten. — Hvor mye tørrfisk ble det produsert på Røst i 2012? — Ca. 1.150 tonn, dvs. 7.000 tonn rund torsk. Vår an del var ca. 485 tonn, gjennom Røst Sjømat AS og AS Glea. Jeg regner med at årets kvan tum vil bli omtrent det samme. Ingen på Røst produserer mer Det er om å gjøre og utnytte plassen best mulig. Fra luften er tørrfiskhjellene på Røst et imponerende skue. Og svært spesielt for besøkende som ikke vet hvordan tørrfisken produseres. (Foto: Jan Erik Wessel) enn vi forventer at kundene kan ta i mot. — Hvilken prisutvikling forventer du på tørrfisken i 2013? — Råfisken har falt vel 4 kroner pr. kilo. Det alene tilsvarer et prisfall for tørr fisken på 17-18 kroner. Jeg forventer et sterkt prispress i Italia dersom totalkvantu met blir for høyt. Vi bør ikke I vintersesongen syder og koker det på Røst. Fremmedflåten er stor og har ingen tid å kaste bort. Allerede kl. fem om morgenen er båtene på vei ut. Det er kort vei til feltet og mange som gjerne vil tidlig inn for å levere. (Foto: Jan Erik Wessel) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 45 Ny generasjon elektrobedøver • Digital justering av spenning. • Motorstyrt kompensasjon. • Høg spenning. • Kort eksponeringstid. • Egen modell for bruk ombord i båt. SeaSide AS, 6201 Stranda www.stansas.no 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 produsere mer enn 2.7002.800 tonn for dette markedet. I realiteten kan vi styre dette selv dersom vi har disiplin. Men dessverre er vi våre egne verste konkurrenter. Vi har ulike kostnadsstrukturer, og det er en illusjon å tro at vi klarer å styre produksjonen. Dersom det blir frost og mye dårlig kvalitet trenger ikke tørrfiskprisen å falle så mye. Det eneste som synes rimelig sikkert er at industrien ikke tjener penger på ferskfisk, saltfisk og filet i 2013. Da bør vi i alle fall sørge for å gjøre det på tørrfisken. — Sover du dårlig om nettene? — Nei, vi avgrenser motta ket til de båtene som er lojale mot oss. Vi skal ikke produ sere for mye. Realøkonomien i Italia er dessuten ganske bra. Folk kjøper tørrfisk. Det er staten som sliter. Bankvesenet er heller ikke så solid som det bør være, og har svært høye utlånsrenter. Det rammer våre kunder. Et annet moment er faktisk at importørene og produksjonsindustrien i Italia ikke ønsker økt konsum av tørrfisk. Da må de investere i større anlegg, og det vil de ikke. Det er selvfølgelig ekstra ille i år med høye kvoter og Det er vakkert på Røst når sola synker ned i havet lengst i vest. lave priser. Vi evner ikke å utnytte situasjonen til å utvide markedet. — Hva ser du som hovedutfordringene for Røst Sjømat på 2-5 års sikt? — Å produsere over skuddsråstoffet selv, slik at sesongen kan bli mer forutsigbar. I dag sender vi mye rund fisk sørover for klippfiskproduksjon. Mitt største ønske er en langsiktig leveringsavtale for klippfisk, slik at vi kan leietørke fisken selv. Det har vi forsøkt noen år med blandet hell. — Hvilken strategi har dere for virksomheten i dette tidsperspektivet? — Å være en ledende aktør i tørrfisknæringen. Vi har et årlig avkastningskrav på 10 prosent. Målsettingen er å være en stabil arbeidsgiver, og ikke minst en sikker kjøper fra lojale kystbåter. Det skal også være moro! Det er det ikke i 2013. — Er Røst Sjømat AS medlem av FHL? — Nei, vi er tilknyttet Nor ske Sjømatbedrifters Lands forening (NSL). FHL gjør stort sett en god jobb. Likevel føler jeg at vi passer best som med lem i NSL. Vi blir hørt og våre innspill tas alvorlig. Fra slutten av mai stenger fiskemottaket til Røst Sjømat. Da går det meste av tiden med til å hente inn, sortere og pakke tørrfisken. Ikke minst sorteringen er en uhyre viktig jobb. (Foto: Jan Erik Wessel) SOM AKTIV KOMMUNE- og tidligere fylkespolitiker for Arbeiderpartiet er Geir Børre Johansen selvsagt opptatt av næringens rammebetingelser. Formueskatten står høyt oppe på listen over det han misliker. — Den er en belastning for all småindustri. Aktive eiere må ta utbytte for å betale formueskatt, og alle år gir ikke økonomisk rom for dette. Etter min mening bør det snarest innføres et skatteamnesti for planlagte investeringer, innle der han, og fortsetter: — Den største usikkerheten for fiskeindustrien er de store kvoteendringene fra år til år. Industrien har en lei tendens til å overinvestere når kvoteutsik tene er gode. Ved dramatisk nedgang blir man så avhengig av strukturering og oppkjøp for å redusere produksjonskapa siteten. Jeg godtar at det må være slik, men i dag burde det være mulig å gi gode kvoteråd på f.eks. 5 års sikt. Det hadde hjulpet mye. Markedsmessig hadde det vært en fordel med norsk EU-medlemsskap. Selv om handelsbarrierene er lave for fisk, merker vi tollsatsene, spesielt på klippfisk. — Bør Norge bli medlem av EU? — Jeg tilhørte den lille mi noriteten på Røst som stemte ja i 1994. I dag er jeg mer skeptisk. — Om du hadde diktatorisk makt; hvilke rammevil- kår hadde du først og fremst endret på? — Det vi sliter aller mest med i mange små kystsam funn er mangel på rekruttering til fiskeryrket. Etter at struktur ordningene kom på plass, har mange solgt seg ut og det blir stadig færre små kystfartøy. For hver båt som struktureres inn i et annet fartøy, forsvinner det fiskere og innbyggere. Om jeg var diktator ville jeg økt an tall rekrutteringskvoter drama tisk, spesielt i næringssvake kommuner. Bindingstiden for videresalg skulle være minst 15 år. — Mange ledende talsmenn for sjømatnæringen er svært kritiske til fiskeriforvaltningen. En av hovedankepunktene er at forvalt ningen svært ofte bidrar til å mistenkeliggjøre næringens utøvere. Er du enig i denne kritikken? — Dessverre ja. Fiskeri "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 47 forvaltningen er rigid og ofte kompromissløs. Det er ikke tvil om at mange utenforstående tror vi tar raske snarveier. Min oppfatning er at de aller fleste næringsaktører opptrer korrekt og innenfor regelver ket. Når det avdekkes juks blir likevel ofte hele næringen stigmatisert. Det er ikke bra for omdømmet. Med de nye og strenge forslagene til straff, mener jeg også at overtredel sene sjelden står i forhold til straffen. — Bør strukturordningene i kystflåten utvides til også å gjelde fartøygruppen under 11 meter? — Det burde fremgå av det jeg alt har sagt. Jeg er sterkt i mot strukturering av fartøy un der 11 meter. Dette vil føre til ytterligere fraflytting. De flotte kvoteutsiktene gjør det dessu ten meningsløst å strukturere sjarkflåten i dag. — Bør det etableres en ordning med tvungen megling dersom partene ikke blir enige i prisforhandlingene på førstehånd? — Nei. I de fleste tilfel ler blir vi jo enige basert på markedsforhold og sunn fornuft. Jeg kan ikke se at tvungen megling er veien å gå. Da vil begge forhandlings parter gi fra seg ansvaret til en meglingsinstans, som jeg vil tro har liten erfaring basert på de faktiske forholdene. — Trenger vi en Råfisklov? — Ja, mer enn noen gang. Fiskerne er stolte av loven, og det må vi ta på alvor. Enkelte nyanser kan muligens juste res, men hovedprinsippene må stå fast. SIDEN VINTERENS TOR SKEPRISER ble fastsatt av Råfisklaget i desember 2012, har det vært voldsomt mye kritikk fra fiskerhold. Fra kjø persiden har det vært nesten helt stille. Vi spurte månedens intervjuobjekt om kjøperne hadde større grunn til å være fornøyd enn fiskerne. 48 Snittalderen på norske fiskere er dessverre høy. Månedens intervjuobjekt er bekymret for rekrutteringen til yrket, og mener myndighetene må tildele langt flere rekrutteringskvoter. De bør ha en bindingstid på minst 15 år. (Foto: Jan Erik Wessel) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 — Overhode ikke. I dag tjener ingen penger. Jeg forstår godt at fiskerne er forbannet. Personlig mener jeg at tor skekvoten burde vært lavere, og dermed minsteprisen litt høyere. Det er mye psykologi i markedet. Kjøperne ute vet ut merket godt at det er nok fisk tilgjengelig i hele 2013 både fra Norge og Russland. De fiskekjøperne som lever side om side med fiskerne forstår at ingen er tjent med dagens priser. Dog må det sies at fiskerne uansett er garan tert oppgjør innen 14 dager. Industrien ligger ennå med forholdsvis store lagre fra i fjor vinter, og kjøper i dag med stor usikkerhet om avsetning og betaling i andre halvår. Det er mulig at dette ikke er noen trøst for fiskerne, men forteller i alle fall at de ikke er alene om å lide. Selv om fisken nesten er gratis, diskuterer vi priser på tiøringen så bustene fyker med våre kunder. — I hvilken grad har det vært betalt overpris så langt i sesongen? — Meg bekjent svært lite. Produsenter som kun har råstoffbehov noen få uker til henging, betaler gjerne overpris. Men disse har intet ansvar for flåten resten av året. — Det har vært uenighet om innføringen av en utvidet garantiordning i 2013. Noen mener denne virker konkurransevridende. Hva mener du? — Helt enig. Garantiord ningen er jeg kraftig imot. Den er til de grader konkur ransevridende. Berdifter med god soliditet trenger ikke denne ordningen. De kan låne penger i banken. Ordningen favoriserer med andre ord bedrifter som ikke har vært så heldige med sine resultater. Det er en sniksubsidiering. I tillegg mener jeg ordningen er negativ for markedet. Den fører bare til at det blir kjøpt mer fisk som det ikke er avtalt salg for. — Mange fiskere hevder at kvalitet ikke lønner seg; at de som kommer på land med den beste fisken ikke får betalt for den jobben de har gjort. Stemmer det? — Kvalitet lønner seg for omdømmet og yrkesstoltheten til fiskerne. Jeg kan garantere at fiskere som er kjent for god kvalitet lettere får leveranse i vanskelige år enn de som ikke er like flinke. Men dette er I vintersesongen blir det ofte lange dager på kontoret. Da holder Geir Børre Johansen seg på Røst. Han deltar selvsagt også i produksjonen når det er som mest å gjøre. (Foto: Jan Erik Wessel) et komplisert spørsmål. Ofte er snørefisk best utblødd, og foretrekkes følgelig til filet og ferskvareproduksjon. Når det gjelder henging, er det slik at stor sekunda betales bedre enn små prima tørrfisk. Som kjent er garnfisk som regel større enn snørefisk, og kan gi bedre lønnsomhet. Men svaret på ditt spørsmål er likevel enkelt: Ja, vi er for dårlige til å differensiere pris etter kvalitet. Og dette er fiskekjøpernes ansvar. — Har kvaliteten på de fiskeproduktene vi eksporterer gått ned de siste 10-15 årene? — Tørrfiskkvaliteten har i alle fall gjort det. Det har med flere forhold å gjøre. Fisk full av sild og lodde blir ofte dårlig. Naturen har også vært lunefull med tidlig vår og milde vintre. Videre har økende kvoter påvirket kvaliteten negativt. Stort sett synes jeg likevel at råstoffet holder bra kvalitet. — Hva vil du si om den jobben Mattilsynet gjør overfor fiskeindustrien på Røst? Er du blant dem som lengter tilbake til system et med Fiskeridirektoratets Kontrollverk? — For å svare på det siste først. Ja! Mattilsynet gjør den Geir Børre Johansen er ingen stor struktur-tilhenger. Struktur under 11 meter er han veldig sterkt imot. At båter som f.eks. «Sommarøyværing» nå kan strukturere 4+2 er derimot greit. (Foto: Rune Kvamme) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 49 Økonomi-deler AS har et stort utvalg av hydraulikk Bestilling: 69 10 23 00 Netthandel: www.okonomi-deler.no Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum — Vi må snu alle steiner for å finne alternativ næringsvirksom het i Nord-Norge. Derfor er jeg tilhenger av at man gjør en konsekvensutredning for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Rune Kvamme) jobben de har mandat til. Men mandatet er feil. Kontrollen av fisken på kaikanten er overlatt til kjøperne, noe som i mange tilfeller ikke fungerer. Vi må få tilbake en upartisk kvalitets kontroll. Jeg vil gjerne at Fis keridirektoratet kommer mer på banen. Her er mange av de ansatte fiskeriutdannet, og har en fin og ikke-belærende fremtoning. — Bør Deltakerloven endres slik at også fiskeindustribedrifter kan eie fiskebåter? — Nei. Fiskeindustrien bør verken få eie fiskefartøyer eller kvoter. Det vil ta bort sjar men ved fiskeryrket og stolt heten over å disponere egne I fjor høst gjorde Røst Sjømat et prøveprosjekt med mottak av krabber. Det var såpass vellykket at bedriften gjør et nytt forsøk i høst. Kanskje kan taskekrabbene bli et nytt bein å stå på for bedriften? (Foto: Thv jr) 50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 rettigheter som fisker. Det er som regel lurt at skomakeren blir ved sin lest. — Hvor fornøyd er du med den jobben Norges sjømatråd gjør? Bør eksportavgiften økes? — Sjømatrådet er en unik oppfinnelse. Ingen andre fiskerinasjoner har et tilsva rende organ. Kompetansen i rådet er høy, og dialogen med industrien har blitt vesent lig forbedret de siste årene. Jeg tillater meg dog å spørre hvorfor Opplysningskontorene for andre produkter er offentlig finansiert, mens fiskerinærin gen må bære alle kostnader ved Sjømatrådet selv. Inntil videre bør eksportavgiften være på dagens nivå. — Det kan virke som om tørrfiskeksportørene i Lofoten har vondt for å samarbeide i markedet. Hva kommer dette av? — Bransjen består av idealister og gründere. Vi er vant til å bestemme i eget hus, og har ikke klart å samarbeide om salget. Lofoten Stock fish Company AS gjorde et hederlig forsøk, men Røst Sjømat ønsket å stå utenfor av ulike grunner. — Hva mener du om den jobben Fiskeri- og havbruksnæringens for skningsfond gjør? — Den er aldeles utmerket. Utallige prosjekter er finansi ert av FHF, noe som også har vært samlende for næringen. Mange har samarbeidet om prosjekter. Det har også resul tert i annet samarbeid. — Bør avgiften til fondet økes? Norges sjømatråd gjør en strålende jobb, mener månedens inter vjuobjekt. Han ønsker likevel ikke en økning av eksportavgiften. Her demonstrerer «sjømatambassadør» Marit Bjørgen sine kokkefer digheter foran et kobbel av linser og TV-kamera. (Foto: Norges sjømatråd) — Nei, ikke foreløpig. — Bør det gjennomføres en konsekvensanalyse av olje- og gass-utvinning utenfor Lofoten og Vesterålen? — Ja. Jeg er av den oppfat ning at alle steiner bør snus for å finne alternativ til eksiste rende næringer i Nord-Norge. — Tror du det blir oljeboring i disse områdene i løpet av de neste 15 årene? — Det er jeg rimelig sikker på. Det er allerede åpnet for boring på Helgeland, og en oljekatastrofe der vil bli like alvorlig i sørvestkuling som boring lenger nord. I 20 år har vi levd med russiske oljetan kere som passerer Røst. Hvis en av disse skulle havarere like utenfor øya, vil det utgjøre en større trussel mot natur og fiskebestander enn å åpne for oljeboring. Jeg sier ikke at jeg er for eller imot olje- og gass utvinning, men påpeker bare farene med dagens aktiviteter, avslutter Geir Børre Johansen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 51 Å beregne hvor mye fisk som svømmer i havet er ingen eksakt vitenskap, og kommer heller aldri til å bli det. Vi må forvente en viss usikkerhet. Spørsmålet er imidlertid om feilmarginene er større enn vi bør være villige til å akseptere? Og i så fall; hva gjør vi da? 52 I MANGE ÅR VAR «NORSK Fiskerinæring» blant de skarpeste kritikerne av havforskningen. Vi mente at bestandsestimater og årsk lasseberegninger var alt for usikre, og at de rådene forskerne kom med i beste fall fortjente karakteristikken kva lifisert gjetning. Metodene var rett og slett ikke gode nok, og sannsynligvis heller ikke den fangststatistikken forskerne var avhengige av. Det var ikke vanskelig å skaffe ammunisjon til denne kritikken. Det var bare å legge "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 de årlige ressursrapportene ved siden av hverandre, og konstatere de store endrin gene fra den ene året til det neste. I rettferdighetens navn skal sies at også Havforsk ningsinstituttet innrømmet at rådene var beheftet med usikkerhet, og i ettertid er det grunn til å berømme forskere som Odd Nakken, Tore Ja kobsen og Arvid Hylen for den måten de taklet kritikken på. Så kom «føre-var»-prinsip pet. Kort sagt; all usikkerhet og tvil skulle komme fisken til gode. Fra tidlig på 1990-tallet ble det å påpeke feilmarginer og usikkerhet det samme som å gi miljøvernere enda mer skyts, og forvaltningsapparatet ekstra grunn til å vise måte hold i kvotefastsettelsene. På første halvdel av 1990-tallet hadde vi også en relativt gun stig kvoteutvikling for mange viktige bestander, og mye av fokuset på havforskningen forsvant. Mens «Norsk Fiskerinæ ring» fra midten av 1970-tallet til godt ut på 1990-tallet hadde artikler om havforskning og bestandsberegninger i omtrent Havforskningen ikke god nok: ALT FOR STORE FEILMARGINER Tabell 1: Bestandsanslag for torsk, hyse og sei nord for 62. i tusen tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent. TorskHyse Sei I dag Året Diff. I dag Året Diff. I dag Året Diff. 2012: 3.658 733734 2011: 3.6352.50745,0% 1.0511.0222,8% 745 7114,8% 2010: 3.5382.61335,4% 1.2101.2640,4% 830 7954,4% 2009:3.314 2.619 26,5% 1.209 1.085 11,4% 789 798 1,1% 2008:2.701 2.235 20,9% 920 903 1,9% 830 1.135 26,9% 2007:1.986 1.701 16,8% 631 686 8,0% 889 1.185 25,0% 2006:1.586 1.462 8,5% 458 483 5,2% 935 1.309 28,6% 2005: 1.6071.44311,4% 516 5719,6% 1.0611.0055,6% 2004: 1.603 1.5831,3% 481355 35,5% 958929 3,1% 2003:1.631 1.758 7,2% 498 357 39,5% 957 1.021 6,3% 2002:1.552 1.593 2,6% 455 30847,7% 1.026 90912,9% 2001:1.380 1.260 9,5% 368 24252,1% 911 79814,2% 2000:1.104 1.043 5,8% 260 16359,5% 835 69520,1% 1999:1.102 1.119 1,5% 269 20928,7% 796 64623,2% 1998: 1.231 1.2975,1% 264250 5,6% 754544 38,6% 1997:1.533 1.845 16,9% 362 43316,4% 714 49245,1% 1996:1.690 2.041 17,2% 493 54810,0% 724 57326,4% 1995:1.809 2.431 25,6% 552 91439,6% 714 55628,4% 1994: 2.149 2.406 10,7% 563461 22,1% 593596 0,5% Tabell 2: Bestandsanslag for makrell, nvg-sild og kolmule i tusen tonn. 1994-2012. Dagens estimater og estimatene som ble gitt i hvert enkelt år. Differanse i prosent. hvert eneste nummer, har vi de siste 15-20 årene skrevet relativt lite om den usik Tabellene leses slik: I dag mener ICES at torskebestanden i 2011 målte 3.635 tusen tonn. Se nest øverst i kolonnen helt til ven stre i tabell 1. I 2011 mente de at den var 2.507 tusen tonn. Se tallet ved siden av. I 2011 undervurderte dermed forskerne torskebestanden med 45 prosent. Tilsvarende sammenligninger er gjort for alle år og for de seks bestandene torsk, hyse, sei, makrell, sild og kolmule. Makrell Sild Kolmule I dag Året Diff. I dag Året Diff. I dag Året Diff. 2012: 3.742 6.825 6.132 2011:4.131 3.938 4,9% 7.788 8.68810,4% 4.833 2.94164,3% 2010:3.937 3.971 0,1% 9.55110.286 7,1% 3.929 2.650 48,3% 2009:4.238 3.989 6,2% 11.30214.40221,5% 3.559 2.34152,0% 2008:3.915 3.324 17,8% 12.20814.52816,0% 4.511 5.68720,7% 2007:3.749 3.482 7,7% 12.42914.89916,6% 6.004 4.91822,1% 2006:3.378 2.916 15,8% 13.07615.60116,2% 7.945 7.01513,3% 2005:3.011 3.088 2,5% 12.11515.306 20,8% 8.606 8.049 6,9% 2004:2.582 2.771 6,8% 11.591 10.411 11,3% 10.692 8.145 31,3% 2003: 2.738 3.69225,8% 9.5548.794 8,6% 12.0798.97934,5% 2002: 2.534 4.50843,8% 7.8627.595 3,5% 10.0498.45418,9% 2001: 2.825 4.40035,8% 7.3695.88525,2% 9.0669.324 2,8% 2000: 2.901 5.26644,9% 8.7417.986 9,5% 7.3784.39367,9% 1999: 3.117 5.19540,0% 9.3389.092 2,7% 7.4155.35438,5% 1998:3.066 4.732 35,2% 8.18611.85831,0% 6.990 5.17535,1% 1997:3.233 3.143 2,9% 9.31914.68436,5% 5.510 4.52121,9% 1996:3.127 3.324 5,9% 9.425 11.151 15,5% 3.749 3.748 0,0% 1995:3.339 3.392 0,2% 9.335 9.663 3,4% 3.338 4.03517,3% 1994:3.190 3.520 9,4% 8.530 7.74610,1%3.352 3.73610.3% "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 53 Tore Nepstad overtok som havforskningsdirektør i 2004, og har altså ledet instituttet i snart 10 år. Dette bildet ble tatt i 2008. Vi forventer at Fiskeri- og kystdepartementet kommer med en grundig kommentar til denne artikkelen i neste nummer av bladet. (Foto: Thv jr.) man foretatt en kraftig oppjus tering av kolmulebestanden, og hvor mye makrell som svømmer i våre havområder i dag hersker det enorm usik kerhet og uenighet om blant forskerne. kerheten som knytter seg til kvoterådene, og de feilmargi nene som fortsatt eksisterer. Bestandsberegninger har aldri vært, er ikke og kommer heller aldri til å bli eksakt vitenskap. Litt spøkefullt har vi sagt, at så lenge man ikke klarer å telle 54 hvor mange sjøpattedyr som svømmer rundt i havet — dyr på flere tonn som attpåtil må opp for å puste med jevne mellomrom, kan vi ikke for vente at vi klarer å telle antall fisk. Det har vi til de grader fått bekreftet i de aller seneste år "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 når det gjelder norsk-arktisk torsk, eller det forskerne i dag kaller nordøstatlantisk torsk. I løpet av et par år har ICES nesten fordoblet sitt anslag for totalbestanden, noe som har ført til en rekordstor økning i torskekvotene. Tilsvarende har I DENNE ARTIKKELEN har vi tatt opp en tradisjon fra 1970og 1980-tallet, nemlig å sjekke hvordan bestandsestimatene har endret seg over tid. Hva mente forskerne før, hva sier de i dag? Vi har tatt for oss de seks bestandene som betyr mest økonomisk for Norge, nemlig torsk, hyse og sei nord for 62, samt nvg-sild, makrell og kolmule. Til sammen sto disse artene for nærmere 80 Figurene leses slik: I hver figur er det to kurver. Den ene kurven viser bestandsutviklingen slik ICES vurderer den i dag, den andre hvordan de aktuelt mente bestanden var hvert enkelt år. Når differansen mellom kurvene er farget blått betyr det at forskerne overvurderte bestanden det aktuelle året, når den er farget rødt betyr det at de undervurderte bestanden i forhold til det de mener i dag. Tabell 1: Totalbestanden av norsk arktisk torsk i tusen tonn. 1994-2011 Tabell 3: Totalbestanden av norsk arktisk sei i tusen tonn. 1994-2011 Tabell 2: Totalbestanden av norsk arktisk hyse i tusen tonn. 1994-2011 Tabell 4: Totalbestanden av norsk arktisk makrell i tusen tonn. 1994-2011 prosent av førstehåndsverdien i 2012. Fremgangsmåten er enkel. I tabellene 1 og 2 har vi for hvert fiskeslag satt opp utviklingen i totalbestanden i tonn siden 1994, slik havfor skerne i dag mener at den har vært. Så har vi gått tilbake til forskningsrapportene for hvert enkelt år og sjekket hva de faktisk sa den gangen. Til slutt har vi regnet ut differansen i prosent mellom de to estima tene. For å ta et eksempel. Som det fremgår av tabell 1 mener havforskerne i dag at totalbe standen av torsk i 1994 var 2.149 tusen tonn — se helt nederst i kolonnen til venstre, med andre ord litt over 2,1 millioner tonn. Den gangen, altså i 1994, mente de at det svømte såvidt over 2,4 millio ner tonn nordøstatlantisk torsk i havet. I og med at «fasiten» til enhver tid må være det for skerne mener i øyeblikket, kan vi altså konstatere at torske bestanden i 1994 ble over estimert med 9,4 prosent. Det svømte mindre fisk i havet enn forskerne trodde. Tilsvarende har vi gjort for hvert eneste år siden 1994, og for alle de seks bestandene. Tro oss; det har vært mye jobb. Tallene for hvert år har vi hentet fra ICESs arbeidsgrup per. For torsk, hyse og sei er det relativt greit, der alle tall finnes i de årlige rapportene fra «Arctic Fisheries Working Group» (AFWG). Rett nok va rierer tabell-nummereringen, men blar man bare lenge nok kommer man til slutt frem. For makrell, sild, og kolmule er det verre. Siden 2008 har bestandsberegningene for disse artene vært presentert i årsrapportene fra «Working Group on Widely Distributed Stocks» (WGWIDE). Før det fant vi makrelltallene i rap portene fra «Working Group on the Assessment of Macke Tabell 5: Totalbestanden av norsk arktisk sild i tusen tonn. 1994-2011 Tabell 6: Totalbestanden av norsk arktisk kolmule i tusen tonn. 1994-2011 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 55 La oss inderlig håpe at ikke ICES om noen år kommer til at torskebestanden var kraftig overvurdert i 2012 og 2013. En slik feilvurdering ville nemlig ha kostet norske fiskere usedvanlig dyrt. rel, Horse Mackerel, Sardine and Anchovy» (WGMHSA), og tallene for sild og kolmule i rapportene fra «Working Group on Northern Pelagic and Blue Whiting Fiskeries» (WGNPBW). Går vi tilbake til 1990-tallet var det andre navn på gruppene. For å gjøre det enda verre skifter tabellene stadig navn og nummer. For håpentligvis har vi klart å bla oss frem til de rette og sam menlignbare tabellene hvert år, men vi utelukker ikke at vi enkelte år kan ha gjort feil. Noen år har forskerne over vurdert bestandene, andre år undervurdert. For å få frem forskjellene har vi også laget en grafisk fremstilling for hver bestand. Se figurene 1 til 6. I hver figur har vi lagt inn to kur ver. Den ene viser bestands utviklingen slik forskerne i dag mener at den har vært. Den andre kurven viser bestands størrelsene slik de ble vurdert hvert enkelt år. Kurvene byg ger altså på de samme tallene som i tabellene 1 og 2. Vi vet ikke hva som er verst — at man overvurderer eller undervurderer bestander. Miljøvernere og forskere vil sikkert hevde at det er verre å overvurdere bestander, og dermed risikere å sette kvotene for høyt. Det man ikke fisker ett år, kan man jo teore tisk fiske de påfølgende årene. Alt i alt tror vi likevel at næ 56 ringens aktører vil si at det er verst å undervurdere bestan der. En fugl i hånden er bedre enn ti på taket. Derfor har vi i de seks figurene markert med rødt de årene forskerne under vurderte bestandene, og med blått de årene bestandene ble overvurdert. For ordens skyld; begge deler er selvfølgelig like beklagelig. VED Å STUDERE DE TO tabellene og de seks figurene får man et godt bilde av hvilke feilmarginer havforskningen opererer med. Det første vi legger merke til er at det er store feilmarginer for alle be stander. I 2011 undervurderte forskerne torskebestanden med 45 prosent. I 2000 ble hysebestanden undervurdert med nesten 60 prosent, mens seibestanden tre år tidligere ble undervurdert med 45 pro sent. Disse årene ble åpenbart kvotene satt alt for lavt. Det har også gått andre veien. I 1995 overvurderte forskerne torskebestanden med 26 prosent, i 1995 hysebestan den med 40 prosent og i 2007 seibestanden med tett på 30 prosent. Store avvik, med an dre ord. Det samme gjelder de pelagiske bestandene. På det meste snakker vi om feilmargi ner på nesten 70 prosent. Om vi tar for oss tidsepo ker, ser vi at forskerne har slitt "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 mye med torsken de siste 3-4 årene. Bestanden har vært kraftig undervurdert. Like etter midten av 1990-tallet hadde man motsatt problem. Da ble bestanden overvurdert i flere år. Se figur 1. De største avvikene for hysebestanden hadde vi rundt og like etter årtusenskiftet. De senere årene virker det som om man har hatt rimelig god kontroll på hysa (figur 2). De største avvikene for seibestanden var på tampen av 90-tallet og fra 2006 til 2008. Det fremgår av figur 3. Fra 2000 til 2003 ble ma krellbestanden kraftig over vurdert. Siden har det vært relativt små avvik, men skal vi tro forskere som Jens Chris tian Holst har ICES nå i flere år undervurdert bestanden kraftig. Om dette stemmer får vi forhåpentligvis vite i løpet av et par år. Sildebestanden ble overvurdert i hele perioden 2005 til 2010. Det samme var tilfellet på tampen av 1990-tal let. Se figur 5. Kolmula er kan skje den bestanden forskerne har slitt mest med. Den ble til dels kraftig undervurdert i hele perioden fra 1997 til 2007, altså over en 10-års periode. Dessverre synes det som om forskerne har hatt minst like store problemer med å be regne denne bestanden siden 2009. Se figur 6. SÅ TIL TO INTERESSANTE spørsmål: Kan vi stole på forskerne og skal vi følge de Som det fremgår med all tydelighet av figur 6, har ICES stort sett undervurdert kolmulebestanden sammenhengende siden 1994. Vi vet ikke årsaken. I 2000 «bommet» forskerne med nesten 70 prosent, i 2011 med nesten 65 prosent. Her fra et sild- og kolmuletokt med «G. O. Sars» i Norskehavet i 2004. Det året ble bestanden beregnet til vel 8,1 millioner tonn. I dag mener ICES at det svømte over 10,6 millioner tonn kolmule i havet i 2004. (Foto: HI) Havforskerne bruker penger på mange marginale arter, som f.eks. kråkeboller. Kanskje bør de konsentrere seg mer om å forske på de bestandene som virkelig betyr noe økonomisk. — Jeg vet ikke, men tillater meg å spørre, sier Reidar Nilsen. rådene som kommer? Svaret på det første er nei, på det andre «Har vi noe valg?». Det var store avvik på 70- og 80-tallet, der er store avvik i dag. Når forskerne så sent som i 2011 kunne bomme med nesten 50 prosent på den bestanden de har fulgt aller tettest og brukt mest penger på gjennom årtier, sier det seg selv at vi ikke kan ta det de kommer med som god torsk. Samme år bommet de med 65 prosent på kolmula! Teller vi for alle seks be stander og for hele perioden 1994 til 2011 har forskerne undervurdert bestandsstør relsene 60 ganger, overvurdert dem 48. Dette fordeler seg slik: UnderOver Torsk.................. : 10 8 Hyse.................. : 11 7 Sei..................... : 12 6 Makrell............... : 6 12 Sild.................... : 7 11 Kolmule............. : 14 4 Sum................... :60 48 Sjansen er altså 55 prosent for at havforskerne undervur derer en bestand, 45 prosent for at de overvurderer den. Av viket er dessuten større når de undervurderer enn overvurde rer bestander. Gjennomsnittlig avvik når de undervurderer bestander har vært 22 prosent i perioden 1994 til 2011. Gjen nomsnittlig avvik når de over vurderer er bare 16 prosent. Om vi aksepterer en feilmargin på pluss/minus 15 prosent i et bestandsestimat, har forskerne en «aksept-score» på 48 prosent. I 52 prosent av beregningene siden 1994 har feilmarginen vært over 15 prosent. Og for å leke enda litt mer med tall: Om vi summerer feilmarginene for de seks bestandene i hvert enkelt år, skiller 2000 seg ut som det klart verste. Da bommet forskerne med hele 35 prosent i gjennomsnitt for de seks bestandene. I 2008 var avviket 25 prosent i snitt, og så sent som i 2011 22 prosent. Selv om vi ikke kan stole på havforskerne, har i realiteten forvaltere og politikere intet valg. Hvem andre kan levere bedre og mer troverdige tall? Dessverre ingen. Det denne lille og langt fra vitenskape lige gjennomgangen derfor har vist, er at det må bevilges mer penger til å forske på våre kommersielt viktigste bestan der. Vi kan kort og godt ikke leve med en havforskning som opererer med så store feilmar giner. EN AV DEM SOM ER MEST opptatt av norsk havforskning, og av at de rådene som kom mer fra ICES og HI i Bergen er til å stole på, er fiskarlagsfor mann Reidar Nilsen. Han har lest denne artikkelen og svarer følgende når vi spør om han er overrasket over de store avvikene: — Både og. Vi vet jo at forskerne ofte tar feil, og at usikkerheten er stor. Men at man enkelte år kan bomme nesten 70 prosent er i over kant av det jeg trodde. — Informerer havforskerne godt nok om feilmarginene? — Nei, det synes jeg ikke. Under årsmøtet i Fiskebåt i Oslo i februar i år spurte jeg ledelsen ved Havforskningsin stituttet om det er pengeman gel som gjør at de tar så mye feil. Svaret var litt tvetydig. Reidar Nilsen har vært en kritiker av norsk havforskning gjennom mange år. Som oss har han ment at feilmarginene er for store. Men selv Reidar ble overrasket da han fikk se de tabellene vi oversendte for en kommentar. (Foto: Norges Fiskarlag) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 57 Forskningsdirektør Reidar Torsen innrømmer at det er store feilmarginer, eller endringer i kvoteberegningene fra år til år. Men dette er ikke noe vi forsøker å holde skjult, verken i ICES eller HI, skriver han. Og det har vi da heller aldri påstått. Vi mener bare at forskerne burde ha informert bedre om hvor store avvikene faktisk er. (Foto: Thv jr.) Om det står på penger, må de være mye klarere i tale. Er det andre forhold, må de også fortelle om det. Vi kan ikke leve med slike feilmarginer. Investeringsbeslutningene i flåten blir jo helt feil, og da blir vi aldri verdens fremste sjømatnasjon. — Næringen har klart seg rimelig bra de siste 15-20 årene selv med mange skive bom. — Ja, og det forteller meg at vi sannsynligvis hadde klart oss uten havforskere i det hele tatt. Fisket stopper jo av seg selv på grunn av dårlig lønn somhet lenge før bestander blir utryddet, slik miljøvernor ganisasjonene frykter. Kan skje trenger havforskningen impulser fra andre miljøer for å klare og tenke i nye og mer riktige baner. — Hvilke konsekvenser bør de store feilmarginene få? Er det noen andre måter å fastsette kvoter på? — Egentlig ikke. Politikerne og forvalterne har ikke så mye annet å forholde seg til enn det ICES og HI kommer med. Nettopp derfor er dette så alvorlig. — FrP har i flere år fore slått å opprette et teknisk beregningsutvalg for å fastsette kvoter. Er det en vei å gå? — Det tror jeg ikke. Også et slikt utvalg vil jo bli helt avhengig av innspill fra havfor skerne. — Er løsningen mer penger til ICES og HI? — Jeg håper virkelig det. I så fall er det jo mulig å gjøre noe med problemet, sier Rei dar Nilsen. HVA SIER SÅ Havforsknings instituttet? Jo, fra forskningsdirektør Reidar Toresen har vi fått følgende relativt nøkterne skriftlige kommentar. Vi gjengir den i sin helhet: «Havforskningsinstituttet bygger sine estimater over bestandsstørrelsene på de vitenskapelige prosessene i ICES. Det er rett at det er for holdsvis store avvik i beregnet størrelse av bestandene over tid. Arbeidsgruppene i ICES beregner selv lignende over sikter over slike avvik på hvert møte, og avvikene — som vi kaller retrospektivt mønster — publiseres i rapportene fra ICES. Dette er altså ikke noe Havforskningsinstituttet eller ICES prøver å skjule. Avvike ne viser hvor komplisert det er å få full oversikt over meng den fisk i havet. Avvikene er jevnt fordelt mellom over- og underestimater, men trendene i beregningene våre er stort sett riktige. Årsaken til avvikene varierer fra bestand til bestand, og er avhengig av kvaliteten på data som inngår i beregningsmodel lene. Årsakene til at datagrunn laget ikke alltid er fullgodt kan være mangelfull fiskeristatis tikk, mangelfull prøvetaking fra fiskeriene eller mangelfull dekning av en bestand under mengdemåling. For noen bestander er noen årsaker mer fremtredende enn andre. Det er slik at jo lengre tid som går, jo sikrere blir beregningene av hver enkelt årsklasse. Det er fordi årsklassene da har opptrådt lenge i fiskeriene, og vi får en bedre og bedre ide om hvor mye fisk som faktisk har vært i havet — alt det som er fisket + det som har dødd en naturlig død. Den nyeste bestandsberegningen vi har av de årsklassene som det for tiden fiskes på er faktisk mest usikker, særlig for årsklassene som er unge eller som det ikke har vært høstet så lenge på. Havforskningsinstituttet jobber med å forbedre disse forholdene, og for å få avvi kene ned på lavere nivå. Når det gjelder fangststatistikken er det lite vi kan gjøre. Når det gjelder de andre fakto rene arbeides det kontinuerlig med forbedring. Instituttet er for tiden i ferd med å få på plass overvåkingsstrate gier for de ulike bestandene. Disse strategiene vil hjelpe oss til å få mengdemål med bedre kvalitet, og dermed gi bestandsberegninger som er mer konsistente. Men det hele henger på at det avsettes nok ressurser til at den planlagte overvåkingen kan etableres og gjennomføres.» Vi hadde oppriktig talt for ventet en noe mer dyptpløyen de analyse fra HI. Vår artikkel går tross alt rett til kjernen på hva kvoteråd er avhengig av. På den annen side; hva annet kan egentlig forskningsdirektør Reidar Toresen si? NetKem Notimpregnering I 1985 ble Netwax NI 3 lansert som Norges første vannbaserte notimpregnering, dengang under navnet Netrex AF. Netwax NI 3 har etterhvert fått følge av flere produkter som Netwax T4 Anti-bite og Netwax NI Gold Netwax NI 3 Fortsatt på topp etter mer enn 25 år på markedet. Norges mest solgte notimpregnering i flere år. Netwax T4 Anti-bite Patentert spesialimpregnering for torskeoppdrett. Patent nr. 320869 Netwax NI Gold Seneste generasjon notimpregnering og vår beste impregnering noensinne. Gir optimal beskyttelse. Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Mørenot Vevang AS Helnessund Bøteri AS - Hepsø Notservice AS - Mørenot Aquaculture AS - Mørenot Hammerfest AS - Mørenot Karmsund AS Mørenot Øksningan AS - NOFI Oppdrettservice AS - Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no Foto: Per Eide Studio 58 "Norsk Fiskerinæring" 18.06.2012 nr. 3 - 2013 Om noen lurte på effekten av å flytte North Atlantic Seafood Forum fra Oslo til Bergen, kan Erik Hempel forsikre at den var nesten bare positiv. Årets NASF trakk over 600 deltakere, og bare godord om Bergen som konferanseby. For egen del har vi nå kåret byen mellom de syv fjell til Norges fiskerihovedstad. En av årsakene, dog langt fra den viktigste, er at byen nå også er sete for Norges største fiskerikonferanse. (Foto: NASF) North Atlantic Seafood Forum North Atlantic Seafood Forum, som ble avholdt i Bergen fra 5. til 7. mars, ble som forventet en stor suksess. Over 650 deltagere fra 43 land hadde møtt frem, og ble godt tatt vare på av Bergens myndigheter og forretningsstand i løpet av de tre dagene arrangementet varte. Programmet var i år mer omfattende enn tidligere, blant annet med god hjelp fra Verdens matvareorganisasjon, FAO. Ifølge arrangøren fant hele 650 perso ner veien til Radisson Blu Royal Hotel i løpet av konferansen, og det må beteg nes som meget bra. Den internasjonale deltagelsen var spesielt imponerende. Men vi savnet en del norske deltagere. Blant annet fant vi ingen fra Norges Fis karlag, og flere av de andre organisasjo nene glimret også med sitt fravær. To aspekter ved deltagerne imponerte: for det første, og som alt nevnt, at de var meget bredt sammensatt internasjonalt, for det andre at de var representanter for et meget høyt nivå innen sine organisa sjoner. I den offisielle deltakerlisten var ikke mindre enn 18 prosent toppsjefer, adm. direktører eller styreformenn. Mel lomledelse var også godt representert. NASF var denne gangen flyttet «hjem til Bergen». Tatt i betraktning at arran gementet aldri tidligere har funnet sted i Bergen, fant vi denne påstanden noe underlig. Det må ha sin årsak i at primus motor, Jørgen Lund, opprinnelig kommer fra byen. Men det var uansett et godt valg. Lillestrøm som konferansested har vi aldri forstått, og Oslo kan til tider bli litt for stor for slike arrangementer. Bergen er en mer kompakt by, og så vel kommunale myndigheter som forretningsstanden i byen satte tydelig pris på at arrangemen tet ble lagt dit. Konferansehotellet, Radisson Blu Royal, fungerte rimelig bra, men ord ningen med to vestibyler — en på hver side av hovedsalen, fungerte dårlig for de utstillerne som hadde betalt for å vise seg frem. Flere ga uttrykk for at de følte seg oversett av deltagerne, som i hovedsak valgte inngangen direkte fra resepsjonsområdet, mens de fleste utstil lerne var plassert på den andre siden av hovedsalen. Som hotell har Radisson Blu Royal mye å rette på, spesielt på restaurantsi den. Menyen er meget begrenset, maten av dårlig kvalitet og prisene høye, og for de deltagerne som bodde på hotellet vir ker det nesten utrolig at et internasjonalt hotell som dette ikke tilbyr room service i det hele tatt. Men frokosten var bra. Rotete program Når man tar for seg NASFs trykte pro gram — og for den saks skyld også hjemmesiden deres, kreves det en meget stor porsjon oppfinnsomhet for å finne ut hva som foregår når. Programmet er rotete og forvirrende presentert, og man lurer på hva slags logikk som ligger bak. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 59 Nederlenderen Guus Pastoor har de siste 5-6 årene være chairman for NASF. Pastoor er styreleder for European Federation of Pro cessors, Importers and Exporters i Brüssel, og styreleder for Dutch Fish Federation. (Foto: Thv jr.) holde foredrag. Lisbeth uteble og sendte sin nye statssekretær Hugo Bjørnstad. Han gjorde et meget godt inntrykk på den internasjonale forsamlingen. Et stort problem er imidlertid at det kjøres parallelle sesjoner, slik at man nødvendigvis må gå glipp av viktige pre sentasjoner. Selv ble vi offer for dette alle dager, og det er ergerlig. Det hjelper lite at presentasjonene ble gjort tilgjengelig på nett for deltagerne ganske raskt etter konferansen. Marine Innovation Day Men etter hvert finner man jo ut av det. Vår mening er at en enkel, kronologisk presentasjon av programmet ville vært en styrke og til stor hjelp for deltagerne. Når det gjelder programmets innhold, var dette rikholdig, meget interessant og preget av kjente foredragsholdere fra hele verden. Til selve åpningen var det annonsert at fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen og sjefen for FAOs fiskeri- og oppdrettsavdeling Arni Mathiesen skulle Det enkeltseminaret som ble gjenstand for størst oppmerksomhet, var nok MareLifes seminar «Marine Innovation Day», som i år var viet innovasjon innen oppdrett. Pådriver og MareLife-gründer Øystein Lie var godt fornøyd med interes sen rundt seminaret. Ca. 220 personer hadde meldt seg på. MareLife sto også bak utdelingen av tre priser: Best Inventi on (vinner: Oxysolutions), Best Innovation FAO sentral i NASF 2013 Verdens matvareorganisasjon FAO satte sitt preg på årets North Atlantic Seafood Forum (NASF). Ikke mindre enn tre sesjoner var styrt av eller hadde betydelige bidrag fra FAO. Toppledelsen i FAO avdeling for fiskeri og oppdrett var til stede under hele konferansen. «Norsk Fiskerinæring» tok en prat med sjefen for fiskeri- og oppdrettsavdelingen, islendingen Arni M. Mathiesen. Det første vi gjerne ville ha svar på er hvorfor FAO har engasjert seg så sterkt i NASF. — For det første fordi FAO har et be hov for å være i dialog med privat sektor innen fiskeri og oppdrett. NASF bringer sammen en rekke personer fra høyt nivå innen bransjen, og for oss er derfor denne konferansen et utmerket forum for å treffe mange interessante mennesker, enga sjere oss i uformelle samtaler og lytte til hva næringen har å si. For det andre gir konferansen oss en mulighet til å hente inn industriledere og 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 toppbyråkrater fra en rekke utviklingsland, slik at de kan delta sammen med kolleger fra vestlige industriland. Spesielt er det viktig at aktører fra Afrika er med. Delta gelsen i NASF gir dem muligheten til å utvide sitt nettverk, lære om markeder og hvordan man gjør forretninger i Europa og andre industrialiserte land, Kanskje kan de også knytte viktige forbindelser for senere forretninger. For det tredje vil FAO ved enhver anledning fremføre sitt budskap om nødvendigheten av at fiskeri og oppdrett drives ansvarlig. Vi etablerte vår «Code of Conduct for Responsible Fisheries» i 1995, og har nå fulgt opp med tilsvarende retningslinjer for ansvarlig oppdrett. Vi har et ansvar for å sørge for at fiskeriene blir drevet bærekraftig, og vi mener at NASF er et godt forum å fremføre dette budska pet i. Et meget godt eksempel på ansvarlig fiskeriforvaltning er det samarbeidet som har eksistert mellom Norge og Russland i mange år, og som nå viser fremragende resultater, f.eks. ved gjenoppbyggingen av torskestammen i Barentshavet. Et annet eksempel er den meget ansvarlige forvaltningen som Namibia har drevet helt siden uavhengigheten i 1990. — Hva synes du om årets konferanse? — Vi er meget godt fornøyde. Delta kelsen var jo rekordstor. Dessuten synes jeg Bergen fungerer meget bra som konferanseby. Den er kompakt nok til at arrangementet synes, og det har vært lett å komme i personlig kontakt med en rekke representanter for næringen og myndighetene. Dessuten ser det ut til at det er flere deltagere på høyt nivå fra bedriftene, myndighetene og de ulike organisasjonene. Hva gjelder programmet, synes jeg vi fikk svært gode presentasjoner i semi naret om Global Fisheries Management (vinner: Novartis) og Best Solution (vin ner: Hortimare Holland). Presentasjonene fra seminaret ble lagt ut på MareLife’s hjemmeside www.marelife.org bare noen dager etter seminaret, og er tilgjengelige for alle, ikke bare deltagerne på konfe ransen. FAOs rolle Det som i spesiell grad har bidratt til en bredere internasjonal deltagelse på NASF de siste to årene, er uten tvil at Verdens matvareorganisasjon (FAO) har vært med-arrangør og kommet med betyde lige innspill til programmet. I år var FAO delaktig i tre vesentlig programposter: Seminaret «Global fisheries management and policy», et Afrika-seminar og presen tasjonen av det nye Nansen-programmet sammen med Havforskningsinstituttet. I tillegg ga foredragsholdere fra FAO ver difulle og interessante presentasjoner på de ulike markedsseminarene for pelagisk fisk og hvitfisk. FAO’s Assistant Director for Fisheries and Aquaculture, islen dingen Arni Mathiesen, holdt dessuten åpningsforedraget i plenum. FAOs fiskeriforvaltningsseminar trakk mange tilhørere, men som Johan Wil liams i Fiskeri- og kystdepartementet kommenterte: «Det er betenkelig at flere har tatt plass i salen ved siden av for å høre om lakseprisene i neste uke, enn de som er på fiskeriforvaltningsseminaret for å høre om en hel verdens fremtid.» FAO-seminaret ga de lange linjer og store perspektiver på fremtiden, og førte dessuten til en interessant debatt blant de fremmøtte. Uten tvil et meget positivt tillegg til NASF! Seminaret om bærekraftig fiskerifor valtning hadde en rekke gode foredrags holdere. Ikke minst engasjerende var Johan Williams. Bærekraftig fiske er en av de aller mest sentrale problemstillin gene for FAO, og FAOs fiskerikomite (COFI) vil nå for første gang fokusere på betydningen av bærekraftig fiskeriforvalt ning i lys av matvaresikkerhet i sitt neste møte i 2014. Markedsseminarene Sesjonene om markedet for laks, hvitfisk og pelagisk fisk var som vanlig populære. Dessverre gikk Arni M. Mathiesen er født i Reykjavik i 1958. Han er utdannet veterinær, og var adm. direktør for oppdrettsselskapet Faxalax på Island på tampen av 80-tallet. Fra 1999 til 2005 var Mathiesen fiskeriminister på Island, og i den vanskelige perioden 2005-2009 finansminister. Han tiltrådte stillingen som Assistant Director General for Fisheries and Aquaculture i FAO i 2010, og var en meget aktiv deltaker på årets NASF. and Policy. Der fikk vi også en interes sant diskusjon om de lange utviklingslin jene, og ikke minst om betydningen av fiskeriene i forhold til matvaresikkerhet. Ett aspekt ved dette, som FAO og Norge har samarbeidet om i flere år, er hvordan internasjonal handel kan bidra til matva Johan Williams er en svært engasjerende og til byråkrat å være, svært direkte foredragsholder. Johan er styreleder for COFI, FAOs fiskerikomite. (Foto: Therese Tande) flere av dem parallelt, slik at man ikke hadde mulighet for å få med seg alt. Det såkalte Retail-seminaret åpnet sterkt med en meget god presentasjon ved Jonathan Banks, tidligere ansatt i A.C. Nielsen, nå frittstående konsulent. Vi fikk også innsikt i tenkningen hos noen av de ledende matvarekjedene i Europa, Det som kommer fra de mange talerstolene under NASF er selvfølgelig interessant. Men vel så nyttig er anledningen til sosial kontakt og til å bli kjent med kolleger, kunder og nøkkelpersoner innen forvaltning og næringsliv, understreker Arni M. Mathiesen. (Foto: NASF) resikkerhet. Disse temaene står sentralt i FAOs arbeid, og FAOs fiskerikomite COFI tar dette opp til diskusjon ved sine møter hvert annet år. Jeg tror det er viktig for matvaresik kerheten at man øker tilgjengeligheten av fisk, både gjennom økt lokal produk sjon og økt handel. Når produksjonen øker, øker også behovet for transport og logistikk, og forholdene for internasjonal handel bedres. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 61 EN av de mest interessante delene av NASF — retail-seminaret— ble ledet av Leendert den Hollander, daglig leder for Young’s Seafood Limited siden mars 2011. Det er alltid nyttig å høre hvordan de store dagligvarekjedene i Europa tenker om sjømat. (Foto: Thv jr.) som Marks & Spencer, COOP, og Nor gesGruppen. Som vanlig var lakseseminaret godt besøkt. I laksebransjen forventer man en fortsatt, om enn lavere vekst i et terspørsel og produksjon i 2013 enn tidligere år. Produksjonen forventes å vokse med 2 prosent globalt, men av de viktigste produksjonslandene er det bare Chile som regner med økt produksjon i 2013. Man venter imidlertid at tilførselen vil overgå etterspørselen fra 2013 av. Prisene vil bli lave, og konsumet vil derfor fortsette å stige. I hvitfiskseminaret snakket mange om den voldsomme økningen i torskekvoten i Barentshavet. Den blir noe mindre viktig hvis man ser på de globale kvotene for torsk. Likevel vil markedet preges av økt tilførsel og fallende priser. Tilførselen av Alaska pollock vil også øke noe, men i den delen av bransjen var man mer opp tatt av hva som vil skje hvis det russiske pollock-fisket blir MSC-sertifisert. De store lagrene av surimi i Japan var også en grunn til bekymring i pollock-indus trien. Man så dessuten på tilførselen av oppdretts-hvitfisk som tilapia, pangasius, catfish, seabass og seabream. Det for ventes at produksjonen av pangasius vil gå ned i 2013, likeså at tilapia-industrien vil slite. Dermed blir villfanget hvitfisk den viktigste kilden til hvitfisk i 2013. Stadig mer til konsum Markedet for pelagisk fisk er mer sam mensatt, og her kommer vurderinger av behovet for fiskemel og fiskeolje sterkt AKVA group er ledende leverandør av teknologi og service til den globale akvakulturindustrien Wavemaster förflåter med ekstra høy standard. Polarcirkel plast merder- designet for ekstreme værforhold. Wavemaster stål merder - en ideell plattform for fiskeoppdrett. Akvasmart CCS - et gjennomprøvd og ekstra stabilt fôringssystem. AKVA group tilbyr et bredt produktspekter til landbasert oppdrett. Polarcirkel arbeidsbåter - fleksible, tøffe og nesten vedlikeholdsfrie. Avanserte video- og sensorikk systemer gir deg full oversikt. Smarte programvare-løsninger gir optimal kontroll over produksjonen. AKVA group er aktiv i alle markeder med kontorer i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Vietnam, Australia og Tyrkia. AKVA group er en unik partner som kan tilby alt fra enkle komponenter til komplette installasjoner og service til både landbaserte og merdbaserte akvakultur prosjekter. Selskapet har sterke og velkjente merkenavn innen oppdrett og produktlinjen spenner fra forflåter, stål- og plast merder, foringssystem, nøter, nett vaskerer, undervannslys, sensorikk, www.akvagroup.com 62 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 miljøsensorer, produksjons- og prosesskontroll systemer, arbeidsbåter, resirkulerings systemer til PE rør etc. Å være en samarbeidspartner til AKVA group gjør kunden i stand til å prioritere den daglige driften og øke fortjenesten, mens en pålitelig partner tar seg av de teknologiske løsningene. AKVA group kan tilby dyktige fagfolk, riktig teknologi og den rette kompetansen som skal til for å for å oppnå optimale resultater. Lars Liabø ble presentert som havbruksnæringens profet, og den karakteristikken synes vi er svært treffende. Som vanlig var lakseseminaret på NASF svært godt besøkt, skriver Erik Hempel. (Foto: Therese Tande) oppdrett. inn i bildet. Samtidig har man et mer sammensatt konsumentmarked, med stor etterspørsel i Øst-Europa og vok sende etterspørsel i Sør-Amerika. Mens hvitfiskindustrien sliter med økt tilførsel, sliter pelagisk sektor med overkapasi tet. Dessuten har bestandene av sild og makrell utviklet seg ganske forskjel lig de siste årene. I 2013 er kvotene for NVG-sild kraftig redusert, mens kvoten for Nordsjøsild er økt marginalt. For makrell og lodde er det reduserte kvoter i 2013. Sildeprisene er relativt høye, mens makrellprisene er for nedadgående. Ett aspekt ved pelagisk sektor, er at pelagisk fisk over de siste tiårene i stadig økende grad har gått til mennes kekonsum, mens mye av denne fisken tidligere gikk til oppmaling. Pelagisk fisk har derfor fått en mer betydelig rolle i matvaresikkerhets-sammenheng. Bærekraft-seminaret hadde også en rekke gode foredrag, inkludert åpningsfo redraget ved FAOs Dr. Lahsen Ababouch. Fokus denne gangen var hvordan man kan øke verdiskapningen i bærekraftige fiskerier, og FAO var spesielt opptatt av matvaresikkerhet. I tillegg fikk vi inn sikt i hvordan ulike aktører i bransjen, som f.eks. McDonalds, Metro Group og Birds Eye Iglo Group, sikrer at de benyt ter råvarer fra bærekraftige fiskerier og Fortsatt lav kvinneandel De som var til stede på NASF 2012 i Oslo vil huske at det var tilløp til «kvinneopp rør». To kvinnelige deltagere protesterte mot den svært lave kvinneandelen blant foredragsholderne. Til tross for dette opp røret var ikke situasjonen særlig bedre i år. Riktignok var det invitert noen flere kvin nelige foredragsholdere til Bergen, men kvinneandelen var fremdeles uhyre lav. Fra et pressesynspunkt vakte det atskillig oppmerksomhet at NASF hadde inngått en eksklusivitetsavtale med Intra Fish. Andre engelskspråklige nett-medier var stengt ute fra årets konferanse. Dette synes vi er meget betenkelig. Det ble gitt forskjellige forklaringer, men i hovedsak syntes det å koke ned til at man ikke likte IntraFish’ sin konkurrent Undercurrent News, og deres redaktør Tom Seaman — forøvrig en tidligere ansatt i IntraFish. Eller kanskje rettere: at IntraFish ikke likte Seaman? Uansett var dette en uklok beslutning av NASF. Andre medier kan lett føle at hvis man ikke skriver udelt fordelaktig om NASF eller er i konkurranse med Intar Fish, så risikerer man å bli utestengt. Det ble også fra arrangørens hold hevdet at NASF var et «privat arrangement». Det er bare sludder, ettersom enhver som var villig til å betale den svært høye deltager avgiften hadde adgang til konferansen. Svak økonomi Med over 600 deltagere i et relativt enkelt arrangement og med utallige sponsorer, kunne man kanskje regne med at NASF er en lukrativ forretning. Mye tyder dess verre på at det slett ikke er det. NASFs regnskap for 2012 viste underskudd, og skal vi tolke utsagn fra arrangøren rett, tyder mye på at heller ikke NASF 2013 går med overskudd. Derfor sender vi en spesiell takk til Pareto Securities, som dekker underskuddet. Pareto Securities AS har gått tungt inn på eiersiden i NASF, og Pareto-seminaret med presentasjoner av de store fiskeriselskapene er et must for alle som ønsker å følge med. Marine Harvest-boss Alf-Helge Aarskog var selvfølgelig til stede for å presentere verdens største havbruksselskap. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 63 Feilmarginene er alt for store. Det kan ikke verdens beste sjømat nasjon leve med. Noe må gjøres! Se artikkelen på side 52 TEIGENES AS M/Tr. «Teigenes» TEIGEBRIS AS M/Tr. «Sjøbris» 6092 Eggesbønes - Telf.: 70 08 12 50 SÆVIKSON AS M/Tr. «Sævikson» Postboks 280 6099 Fosnåvåg HERØYFJORD AS M/Tr. «Herøyfjord» 6090 Fosnavåg Telefon: 91 86 13 50 HAVSNURP AS M/Tr. «Havsnurp» 6475 MIDSUND Telefon: 41 51 58 07 Telefon: 21 03 82 55/71 27 99 39 PR HOPMARK ANS Veibust Fiskeriselskap AS «Fiskebank» «Fiskebank 1» «Havstål» «Havskjær» TRAAL AS TROLAND HAVFISKE AS 4280 Skudeneshavn 64 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 5384 Torangsvåg Hva gjør vi med torsken? Torskekrigene mot Tyskland og Storbritannia på 1950- og 1960-tallet tvang Island til å søke andre markeder for torsken sin enn det europeiske. Svaret ble selvfølgelig USA. Hvorfor Amerika? Da jeg kom til Norge for å studere fiskeri fag ved Norges fiskerihøgskole på midten av 1970-tallet, var noe av det første jeg la merke til at eksport av fiskeprodukter fra Norge til USA var langt mindre enn fra Is land til USA. Norske produsenter og eks portører la i det hele tatt mye mindre vekt på USA-markedet enn på markedene i Europa. Det overrasket meg mye. Jeg var nemlig oppvokst med at USA var det desidert mest attraktive sjømatmarkedet i verden. Der betalte man mer for fisken enn noen andre steder. Samtidig krevde også amerikanerne den aller beste kvaliteten — noe vi på Island mente vi var de beste til å imøtekomme. Vår store eksport til USA ble tatt som et bevis på nettopp dette. Men realiteten var selvføl gelig litt mere komplisert enn som så. La meg innledningsvis forklare hvorfor fiskerinæringen på Island alltid har hatt sterk fokus på USA. Hovedårsaken er rett og slett at vi ble tvunget til det. Da vi kjempet som mest innbitt for å utvide den islandske fiskerigrensen — en «krig» som i realiteten varte helt fra 1948 til eta bleringen av 200 mils økonomiske soner 1. januar 1977 — var Tyskland og særlig Storbritannia våre hovedmotstandere. I 1952 innførte regjeringen i Storbritannia embargo på islandske fiskeprodukter, altså importforbud. Den gangen var dette vårt viktigste marked, noe som til de gra der markerte alvoret i situasjonen. Men som så ofte før, ble problemet løst på en tilfredsstillende måte. Islandsk fiskein dustri etablerte to store fabrikker i USA for å tilvirke islandske råvarer, og disse ble etterhvert mektige selskaper med stor betydning for fiskerinæringen på Island. Samtidig åpnet det seg et godt marked for islandske fiskeprodukter i Sovjetunio nen. Dette hadde selvfølgelig en stor politisk forklaring. Russerne ønsket ikke at Island skulle bli for avhengig av det amerikanske markedet. Summa summarum åpnet altså torskekrigen med Storbritannia et stort marked for islandske sjømatprodukter av høy kvalitet i USA, og et annet marked for fiskeprodukter av litt dårligere kvalitet i USSR. For alle oss som vokste opp i fiskerinæringen på 50- og 60-tallet var det ingen tvil om at det mest ettertrak tede marked var USA. Derfor syntes vi litt synd på Norge, som ikke klarte seg så godt «over dammen»! Strategisk tabbe La meg gjøre en lang historie kort. USA har i mange tiår vært det desidert viktig ste markedet for hvitfisk fra Island. Og torsken har selvsagt vært det domine rende fiskeslaget. Slik er det også i dag. Torsk er fortsatt den fisken som betyr mest for Island, og er best. Problemet er bare at det ikke lenger er så mange "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 65 populært substitutt. Da produsentene og eksportørene på Island noen år senere igjen ønsket å satse på eksport av torsk til USA, var det ikke lenger vilje til å betale for den. Senere har også andre billige fiskearter entret markedet, som f.eks. tilapia og pangasius. I ettertid er det fristende å si at det var den kortsiktige tankegangen i markeds føringen av torsk som ble avgjørende. Kanskje var det også noe som ville ha skjedd uansett. I alle fall er situasjonen forandret. I dag står de islandske produ sentene overfor helt nye utfordringer i markedsføringen av torsk. På 80-tallet gikk mye av denne fisken til godt betalende kundegrupper i USA. I 1989 importerte USA 155.000 tonn torskeprodukter fra Island. Siden har det gått feil vei. I 2012 var importen av torsk fra Island bare 29.000 tonn. amerikanere som vet det. De siste årene har utrolig nok eksportverdien av fisk fra Island vært høyere til Nigeria enn til USA. Hvilken posisjon har så torsken i USA i dag? I 1989 kjøpte USA 155.000 tonn av ulike torskeprodukter fra Island. I fjor var dette kvantumet redusert til 29.000 tonn. Av dette var i tillegg halvparten dob belfryst torsk fra Kina, med opprinnelse Island. Disse opplysingene kommer fra Magnus Gustafsson, som i mange år ledet Coldwater Seafood Inc., en av de to islandske fiskeribedriftene som ble etablert i USA. 66 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Ifølge Gustafsson er mye av forklaringen på denne utviklingen strategiske valg. Frem til slutten av 80-tallet ble Frank rike, Tyskland og flere andre markeder i Europa forsynt med torsk fra Norge. På grunn av kraftige kutt i torskekvotene i Barentshavet på tampen av 80-tallet, gikk prisen på torskeblokk kraftig opp. Island ske produsenter lot seg friste av denne utviklingen, og la om produksjonen til torskeblokker for Europa i stedet for å satse på vanlige kartonger med 5 punds torskefilet til USA. Store kjøpere av torsk i USA måtte dermed skaffe seg råstoff på en annen måte. Alaska Pollok ble raskt et Mer penger til markedsføring Hvilken lærdom kan vi så trekke av denne historien? Gjorde vi noe galt; noe vi burde ha gjort annerledes? Jeg vet ikke. Sannsyn ligvis er svaret ja. Men det jeg vet er, at selv om mange i Norge tror at de jobber langt mer seriøst i markedene enn de fleste andre, er ikke det riktig. Jeg tør påstå at både norske og islandske fiske eksportører oppfører seg relativt primitivt i sitt salgsarbeid, og ofte mindre seriøst enn selgere i andre bransjer. Under vinter-OL i 1994 var jeg på Lillehammer. Da mente mange av mine norske kolleger at bøndene i Norge var langt flinkere enn fiskerinæringens folk til å utnytte denne verdensbegivenheten til å reklamere for sin virksomhet. Jeg hus ker ingen tall. Men at landbruket inves terte vesentlig mer penger i tilknytning til OL for å markedsføre sine produkter enn fiskerinæringen, er i alle fall sikkert. Også dette er i mine øyne et eksempel på at man kan bli mye bedre. Norsk sjømatråd gjør en flott innsats. Men fortsatt kan og bør man gjøre mye mer. En gang ble markedssjefen i Coca Cola spurt om hvorfor selskapet bruker så mye penger for å reklamere for et produkt som alle i verden kjenner. Han svarte: «Det er et like dumt spørsmål som å spørre en flyver på et jetfly hvorfor han bruker så mye brennstoff, når flyet likevel går så fort». Av alle de produktgrupper som selges i verden er det matvarer som bruker minst ressurser på markedsføring og PR. Og av alle matvarer er det fiskeprodukter som bruker minst på reklame. Det kan være naturlige og fornuftige årsaker til dette. Men mest sannsynlig er det en stor tabbe. Lenge var fiskeindustrien på Island Petur Bjarnason er ikke spesielt imponert over markedsinnsatsen til norsk sjømatnæring — verken i dag eller før. Utrolig nok var det norske bønder som fikk mest ut av et såpass internasjonalt preget arrangement som Lillehammer-OL. Det sier ganske mye. styrt sentralt. De mange små foredlings bedriftene hadde samlet seg i tre store salgslag, som stort sett tok hånd både om produktutvikling og markedsføring. De siste 10-15 årene har dette endret seg. Bedriftene er blitt større og salgsla gene mindre viktige, selv om de fortsatt spiller en rolle i den internasjonale mar kedsføringen. Store bedrifter kan jobbe på egenhånd i markedet, og på den måten også skaffe seg mer førstehånds informasjon om trender og etterspørsel. Jeg er temmelig sikker på at utviklingen vil gå enda mer i retning av stordrift og mer individuell tynge i markedet. Bedrif tene vil kort sagt bli mer profesjonelle Tilbake til torsken. Jeg er som alt nevnt ikke i tvil om at vi kan tilby den beste matfisken. Om den er fryst, saltet eller tørket spiller ingen rolle. Men dette er til liten nytte om de som skal kjøpe torsken ikke vet det. Og her snakker jeg både om konsumentene og innkjøpssjefene i de store dagligvare kjedene. Det er ingen tvil om at torsken sliter med å bli anerkjent, en situasjon ingen ønsker å være i. Det betyr bare at kundene velger billigere alternativer. De landene som i årene fremover må selge og markedsføre større kvanta torsk enn normalt, står overfor store utfordrin ger. Det gjelder ikke minst Norge. Kan skje må vi nå erkjenne at det er behov for langt større ressurser til markedsføring. Vi må overbevise konsumentene om at atlantisk torsk er et bedre valg enn noe annet. Den er en ren fornøyelse å spise, ja nærmest en opplevelse! Fremfor alt må vi huske på at folk ikke spiser vår torsk bare fordi de er sultne. Hele tiden å løpe etter den siste krona er ikke nødvendigvis den beste strategien. Det fikk torskenæringen på Island smertelig erfare da man prøvde å vinne tilbake tidligere markedsandeler i USA. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 67 Feilmarginene er alt for store. Det kan ikke verdens beste sjømat nasjon leve med. Noe må gjøres! Se artikkelen på side 52 68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Sjømat 2025 — Villfisk Paneldeltakerne måtte svare på om de er enige eller uenige med de antagelsene arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har lagt til grunn for utviklingen i villfisknæringen de neste 12-13 årene. Det gjorde de ved å vise frem plakater med «Ja» eller «Nei». (Foto: Kristin Tande) Mye kan gjøres bedre i norsk villfisknæring. Det jobber næring og myndigheter med hver eneste dag. At næringens aktører er utålmo dige og vil ha raske endringer på det som ikke fungerer godt nok, er forståelig. Men om vi skal oppsummere den nye FHL-rapporten om villfisknæringen i 2025, må nok konklusjonen bli at den er litt for mye preget av ønsketenkning. Vi håper utviklingen vil gå så raskt som rapporten legger opp til — og i samme retning. Men vi tror det dessverre ikke! Det er vanskelig å spå, særlig om fremti den. Likevel står folk nærmest i kø for å fortelle hvordan sjømatnæringen vil utvi kle seg de neste ti-årene. Optimismen er grenseløs. Den ene rapporten etter den andre beskriver hvilken strålende fremtid vi går i møte. Enkelte mener marin sektor innen midten av inneværende århundre vil omsette for over 500 milliarder kroner pr. år. Det tilsvarer omtrent eksportver dien av olje og gass i 2012. «Befatt deg aldri med spådommer», sa seniorredaktøren en gang. «Spår du galt er det ingen som glemmer det. Spår du riktig, er det ingen som husker det.» Han burde vite hva han snakker om. Allerede tidlig på 1980-tallet hevdet han at den dagen produksjonen av oppdrettslaks passerte landingene av torsk, ville lakse prisen være lavere enn torskeprisen. I 15-20 år ble han stadig minnet om denne påstanden. Da han omsider fikk rett — det gjør man jo som regel før eller senere — var det ingen som husket den. I Fiskeri- og havbruksnæringens lands forening (FHL) er man svært opptatt av å fortelle om det enorme vekstpotensialet i sjømatnæringen. Noe annet skulle bare mangle. Både på sjø og land ønsker jo FHL-medlemmene å utvikle sine bedrifter. I fjor manifisterte dette seg i en rapport om norsk havbruk frem mot 2025. Her var hovedkonklusjonen at produksjonen av oppdrettslaks kan økes til 2,7 millio ner tonn på årsbasis i løpet av de neste 12-13 årene. Vel og merke om politikerne legger til rette for det. I begynnelsen av mars i år kom en ny fremtidsrapport fra FHL, denne gan gen om vekstpotensialet i den tradi sjonelle delen av næringen frem mot 2025. Arbeidsgruppen bak rapporten, som besto av Gunnar Domstein, Inger Marie Sperre, Thomas Farstad, Jostein Refsnes, Arnt Ove Hoddevik, Magnar Pedersen og Bjørn Ronald Olsen — alle erfarne industrifolk — konkluderte med "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 69 Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025 — Villfisk» har bestått av Gunnar Domstein fra Norway Pelagic ASA, Bjørn Ronald Olsen fra Storbukt Fiskeindustri AS, Arnt Ove Hoddevik fra Welcon AS, Inger Marie Sperre fra Brødrene Sperre AS, Thomas Farstad fra Norway Seafoods Group AS, Magnar Pedersen fra Nergård AS (i dag Nofima) og Jostein Refsnes fra Nordlaks Produkter AS, her regnet fra venstre. at omsetningsverdien i «villfisknæringen» minst vil øke med 20 prosent. Gruppen avholdt seg — sannsynligvis kloke lig — fra å gi et konkret tall for hvor stor omsetningen vil bli i 2025. Men studerer vi de antagelsene gruppen har gjort om hvordan næringen vil utvikle seg, er det ingen ting å utsette på optimismen. Rapporten «Sjømat 2025 — Villfisk» er naturlig nok preget av dem som har skrevet den. Hvor mye som er ønsketenk ning og hvor mye arbeidsgruppen faktisk tror vil skje, er vanskelig å si. For egen del vil vi hevde at gruppen har litt for store forventninger, både til de fiskeripolitiske, markedsmessige og strukturelle endrin gene innen 2025. Vi snakker tross alt ikke om hundre år inn i fremtiden, men om 12. I dag er det kortere frem til 2025 enn tilbake til 2000. Tiden løper i ekspressfart. UNDER ÅRSMØTET I FHL i Ålesund rett før påske var det satt av en liten formiddag til å diskutere «villfiskrapporten». Redaktø ren i «Norsk Fiskerinæring» var hentet inn som ordstyrer, og i panelet deltok fiske båtreder Per Magne Eggesbø, skipper og reder Rolf Gunnar Kristoffersen, Nergårdsjef Tommy Torvanger og Terje Kjølsøy, adm. direktør i Aalesundfisk. I og med at trykksverten i rapporten knapt var tørr, hadde ordstyrer plukket ut og systematisert de viktigste forutsetnin gene arbeidsgruppen har lagt til grunn for den utviklingen de forventer frem mot 2025. Disse forutsetningene — eller an tagelsene — ble organisert i fem bolker, som dannet utgangspunktet for debatten. Paneldeltakerne ble bedt om å si seg enige eller uenige i de 33 punktene. Også tilhørerne i salen fikk delta. I motsetning til panelet, som måtte svare enig eller uenig, fikk salen litt større spillerom. Her måtte man krysse av på en skala fra 1 til 6, der 1 markerte «helt enig» og seks «helt uenig» i de antagelsen arbeidsgrup pen la til grunn. På de neste sidene har vi gjengitt arbeidsgruppens antagelser og de svarene som kom fra panelet, samt 70 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 gjennomsnittet av svarene fra salen. Jo lavere gjennomsnittsscore, jo mer enig er salen med arbeidsgruppen. VI OVERLATER TIL LESERNE å studere svarene. Her skal vi kort gi noen egne synspunkter til hver bolk. Bolk 1: Generelle trender De fem antagelsene i Bolk 1 må sies å være relativt ukontroversielle. Det frem kommer også av svarene fra panel og sal. De fleste sier seg enige i at verdens befolkningen vil øke, at urbaniseringen i Norge fortsetter og at vi også i 2025 vil ha en oljebasert økonomi. At helse og sunnhet vil være en megatrend i etter spørselen etter matvarer mener samtlige i panelet. Enkelte av de som var til stedet i salen er ikke like overbeviste. I 2025 vil forbrukerne ta helse og sunnhet som en selvfølge. Statistisk Sentralbyrå spår en real lønnsvekst på mellom halvannen og to prosent hvert år frem til 2025. Det betyr en samlet reallønnsvekst på mellom 20 og 30 prosent. Mange bedriftsledere vil si at det er skremmende mye. Bolk 2: Fiskeriforvaltning Etter vår mening legger arbeidsgruppen til grunn en veldig positiv utvikling på for valtningssiden. Kanskje for positiv? EUs fiskeripolitikk kan ikke akkurat sies å ha vært en suksess til nå, men mye tyder på at man er i ferd med å få orden på sysa kene. Forhåpentligvis vil det gi grunnlag for økt uttak av fisk fra Nordsjøen, noe som også vil komme norsk sjømatnæring til gode. For egen del er vi usikre på om norske myndigheter vil åpne for et fiske på tro fisknivå, i første rekke etter krill og raudtå Mange ville gjerne høre hva paneldeltakerne hadde å si. Som vi ser av salens svar på de neste sidene var tilhørere og paneldeltakere stort sett av samme oppfatning om det meste. (Foto: Therese Tande) te. Det er en skepsis vi deler med mange. Vi er også usikre på om redskapsvalget i flåten blir så mye friere i 2025 enn i dag. I den nye Stortingsmeldingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon tar jo regjeringen tvert om til ordet for mer spesialisering i flåteleddet. Arbeidsgruppen legger videre til grunn at det er etablert et eget Fiskeritilsyn i 2025 med alt ansvar for tilsyn og kon troll, og at FHL og Norges Fiskarlag har fusjonert. Vi tror ikke på noen av delene. Det gjør heller ikke majoriteten av de som var til stede i Ålesund. Antagelsen om en organisatorisk samling mellom flåte og industri er faktisk den av arbeidsgruppens spådommer folk har minst tro på. Bolk 3: Fiskeripolitikk Et hovedstikkord for den utviklingen arbeidsgruppen legger til grunn på dette området frem mot 2025 er en generell liberalisering av fiskeripolitikken. Ord ninger som virker konkurransevridende Fiskeridirektør Liv Holmefjord fulgte nøye med fra første benk. Arbeidsgruppen legger til grunn at det er etablert et eget Fiskeritilsyn i 2025, og at Fiskeridirektoratet kun har forvaltningsoppgaver. Hun noterte seg sikkert med interesse at både paneldeltakerne og salen var svært i tvil om dette. (Foto: Therese Tande) mellom næringer vil bli avviklet. Særregu leringer og fiskeripolitiske rammebetingel ser vil ta sikte på å fremme lønnsomhet og konkurransekraft, ikke distriktspolitiske målsettinger. Som en konsekvens av dette antar ar beidsgruppen at førstehåndsprisene vil bli fastsatt som i et normalt marked, at Råfisk lovens primære oppgave vil være å sikre god ressursrapportering til myndighetene og at eierskapet til salgslagene vil bli delt mellom industri og flåte. Gruppen antar også at dagens seks salgslag vil fusjonere til ett. Deltakerloven blir opphevet, fiske kvotene fristilt fra fartøyene og det vil være helt fri strukturtilpasning i flåteleddet. Mye av dette er i våre øyne ønske drømmer, og dessverre lite realistisk. Hadde tidshorisonten vært 2050 kunne vi muligens nikket samtykkende. Vår skep sis deles i stor grad av dem som satt i sa len. Fri strukturtilpasning og fristilte kvoter blir ansett som lite aktuelt om 12-13 år. For egen del tror vi likevel at det er innført en skatt på ressursrenten i 2025. Det tror også Per Magne Eggesbø og Tommy Torvanger. Bolk 4: Markedsutvikling Som nevnt har arbeidsgruppen en svært positiv holdning til markedsutviklingen. Norsk villfisk vil befeste sin posisjon i EU, og kommer også til å få en stor utvikling i sterkt voksende økonomier som Brasil, Russland, India og Kina. Hvor all denne fisken skal komme fra, sier arbeidsgrup pen lite om. Landingene av villfisk i Norge antas jo ikke å øke i nevneverdig grad frem mot 2025. Hvordan noen kan tro at norsk villfisk i løpet av drøyt 10 år vil opparbeide seg samme internasjonale merkevarestatus som «Norwegian Salmon», er over vår fatteevne. Det er en av de antagelsene vi tror aller minst på. Bolk 5: Industriutvikling Denne bolken skal på mange måter oppsummere effektene av de andre fire. Dersom det går slik arbeidsgruppen leg ger til grunn med generelle trender, for valtning, fiskeripolitikk og markeder, vil vi få en lønnsom, konkurransedyktig og ikke minst attraktiv norsk fiskeindustri å jobbe i om 10-12 år, med store og handlekraftige aktører som både har muskler til å drive omfattende produktutvikling og satse skikkelig på markedsføring. Det høres nesten for godt ut til å være sant. For egen del må vi bare innrømme at også flere av punktene fra 28 til 33 frem står mer som ønsketenkning enn realite ter. Er det virkelig mulig at Norge i løpet av noen få år vil bli et foretrukket land å lokalisere foredlingsbedrifter i? Vi tror det ikke. Men nå er vi sikkert irriterende pes simistiske. Av arbeidsgruppens 33 antagelser er «Norsk Fiskerinæring» bare enig i 53 prosent. Terje Kjølsøy er enig i 58 prosent, Tommy Torvanger i 60 prosent, Per Magne Eggesbø i 66 prosent og Rolf G. Kristoffersen i 70 prosent. Salen er mer enig enn uenig i 67 prosent av antagelsene. Alle er ganske sikkert enige i hovedkonklusjonen, nemlig at omsetnin gen i denne delen av sjømatnæringen vil øke betydelig frem mot 2025. På de neste sidene følger antagelser og svar. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 71 Gjennom snitt i salen på skala fra 1 til 6 Abeidsgruppens antagelser: Del 1: Generelle trender 1=helt enig 6=helt uenig Per Magne Eggesbø Tommy Torvanger Rolf G. Kristoffersen Terje Kjølsøy Thorvald Tande jr. Salen 1) Befolkningsveksten i verden vil fort sette frem mot 2025. ENIGENIGENIGENIGENIG1,27 2) En stadig større andel av befolkningen i Norge vil bo i byer og tettbygde strøk, og en stadig større andel av innbyggerne har høyere utdanning. ENIGENIGENIGENIGENIG1,27 3) I 2025 vil Norge fortsatt ha en olje basert økonomi. Dette gjør at bare lite arbeidsintensive næringer med svært høy avkastning overlever. 4) Lønnsveksten i Norge frem til 2025 vil være mellom 4,0 og 4,7 prosent pr. år. Med en konsumprisvekst på rundt 2,5 prosent tilsvarer dette en årlig reallønns vekst på mellom 1½ og 2 prosent. Dette bygger på anslag fra Statistisk Sentral byrå. 5) Helse og sunnhet er megatrender i 2025. Del 2: Forvaltning 6) Fiskeriforvaltningen globalt er bedret i 2025, spesielt rundt Nordsjøbassenget. Dette gir grunnlag for et større uttak av villfisk i 2025. 7) Innen 2025 lykkes EU i arbeidet med å gjenoppbygge sentrale fiskebestander. Det er innført forbud mot utkast av fisk i EU. Rundt Nordsjøbassenget bringes det til land mer råstoff, også til glede for norsk fiskeindustri. 8) I 2025 vil Norge fortsatt ha en verdens ledende fiskeriforvaltning. 9) De norske havområdene er rene i 2025, og sikrer god tilgang på marine ressurser. 10) Frem mot 2025 etableres det fler bestands- og økosystembaserte forvalt ningsmodeller som gir et større uttak av marine ressurser nedover i verdikjeden. Det åpnes for fiske på trofisknivå. For valtningsmodellene gjør at det blir mindre endringer i totalkvotene fra år til år. 11) I 2025 har Norge bygd opp en sterk kompetanse på veterinære spørsmål og Norge har opparbeidet en udiskutabel anerkjennelse som global autoritet innen villfiskforvaltning. 72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 ENIG/ ENIG ENIGENIG ENIG 2,23 UENIG ENIG UENIG ENIG ENIG ENIG 2,50 ENIGENIGENIGENIGENIG1,55 UENIGENIG ENIGUENIGENIG 2,68 UENIG UENIG UENIGUENIG ENIG 3,09 ENIGENIGENIGENIGENIG1,86 ENIGENIGENIGENIGENIG2,50 ENIG UENIG ENIG UENIG UENIG 3,00 UENIG ENIG ENIG ENIG 2,59 ENIG Gjennom snitt i salen på skala fra 1 til 6 Abeidsgruppens antagelser: 12) I 2025 utnytter norsk sjømatindustri alle marine ressurser som tas ut av havet på en mer optimal måte enn i dag. 13) Reguleringene av fisket vil være mer dynamiske i 2025, og styrt etter bedrifte nes etterspørsel etter råvarer. Vi vil ha et friere redskapsvalg i fisket og et langt tet tere samarbeid mellom flåte og industri. 1=helt enig 6=helt uenig Per Magne Eggesbø Tommy Torvanger Rolf G. Kristoffersen Terje Kjølsøy Thorvald Tande jr. Salen ENIGENIGENIGENIGENIG1,86 ENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 3,05 14) I 2025 er det etablert et Fiskeritilsyn som har alt ansvar for tilsyn og kontroll av sjømatnæringen. Fiskeridirektoratet er kun tillagt forvaltningsoppgaver. ENIG UENIG ENIG UENIG UENIG 3,00 15) Innen 2025 er FHL og Norges Fis karlag slått sammen i en organisasjon, tilsluttet NHO. UENIGUENIGUENIGUENIGUENIG 5,00 Del 3: Fiskeripolitikk 16) Ordninger som virker konkurransevri dende mellom sjømatnæringen og andre norske næringer harmoniseres eller av vikles frem mot 2025. Dette gjelder blant annet nettolønnsordningen. 17) I 2025 er det politiske fokuset på fis kerinæringen endret slik at rammevilkåre ne i større grad søker å fremme konkur ransekraft og ikke distriktspolitiske mål. Særreguleringer og særlover vurderes ut fra om de bidrar til å øke konkurran sekraften og lønnsomheten i næringen, ikke ut fra distriktspolitiske effekter. 18) Det består en Råfisklov i 2025, men primært for å sikre god ressursrapporte ring til myndighetene. UENIG UENIG ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG ENIG UENIG 3,82 ENIG/ UENIG 3,09 ENIG ENIGUENIG –– UENIG 3,00 19) Det vil bare være ett salgslag for hele kysten og for alle arter i 2025. Dette vil fremstå som en ryddig og god markeds plass. UENIG ENIG UENIG 20) Eierskapet til salgslaget er nøytralt. Både fiskersiden og landsiden er inne på eiersiden. Prisene på fisk i førstehånd fastsettes som i et normalt marked gjen nom tilbud og etterspørsel, og minstepri ser fastsettes bare unntaksvis. ENIG ENIG UENIG UENIG 21) Deltakerloven er fjernet i 2025. Hvem som helst kan eie fiskefartøy. ENIGUENIG UENIG UENIGENIG 3,77 22) Fiskekvotene er fristilt fra fartøyene. Eierne velger selv hvordan høstingen skal foregå. UENIGUENIGUENIGUENIGUENIG 4,82 UENIG UENIG 3,77 UENIG 4,31 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 73 Gjennom snitt i salen på skala fra 1 til 6 Abeidsgruppens antagelser: 23) Det er innført helt fri strukturtilpas ning i fiskeflåten. 24) Lønnsomheten i flåteleddet er så god at myndighetene har innført skatt på res sursrenten. Del 4: Markedsutvikling 25) Norge har befestet sin posisjon som hovedleverandør av villfisk til EU, og det er friere handel av sjømat til unionen. 26) Norske villfiskprodukter får en stor utvikling i de nye økonomiene Brasil, Russland, India og Kina. 27) I 2025 vil norsk villfisk ha opparbei det en internasjonal merkevarestatus på samme måte som «Norwegian Salmon» har i dag. 1=helt enig 6=helt uenig Per Magne Eggesbø Tommy Torvanger Rolf G. Kristoffersen Terje Kjølsøy Thorvald Tande jr. Salen UENIGUENIGUENIGUENIGUENIG 4,64 ENIG ENIG UENIG UENIG ENIG 3,36 ENIGENIGENIGENIGENIG2,27 UENIG ENIG ENIG ENIG ENIG 2,55 ENIG ENIG UENIG UENIG 3,00 UENIG Del 5: Industriutvikling 28) I 2025 har man lyktes med å utvikle lønnsomme fiskeindustribedrifter, og man har bevart en betydelig sjømatindustri i Norge. Bare unntaksvis legges produk sjon av halvfabrikata av sjømat til andre land. Sluttilvirkning vil i stor grad skje i de ulike markedene. 29) I 2025 vil Norge være et foretrukket land å lokalisere foredlingsbedrifter i, ettersom vi har kommet langt i strukture ring, automatisering, rasjonalisering og internasjonal arbeidsdeling, og ved at vi ligger nær ressursene. 30) Frem mot 2025 etableres det sterke norske selskaper som med integrasjon og solid økonomi er i stand til å utvikle markeder, bygge nye markeder og utvikle norske merkevarer. UENIGENIG ENIGENIGUENIG3,38 UENIGUENIG ENIG ENIG UENIG 3,57 ENIG ENIG ENIG UENIG UENIG 2,67 31) I 2025 er det på plass en betydelig og lønnsom marin ingrediensindustri i Norge. Alt restråstoff blir brakt til land og utnyttet. ENIGENIGENIGENIGENIG2,33 32) I 2025 er flere av sjømatbedriftene i Norge samlokaliserte i næringsklynger i regionale sentra. ENIG 33) I 2025 vil Norge være et foretrukket land å lokalisere bedrifter i, som produse rer varer og tjenester til sjømatnæringen. 74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 UENIG UENIG ENIG ENIG 2,57 ENIGUENIGENIGENIGUENIG3,48 FiskeribladetFiskaren Specialists in containerized reefer transport to/from overseas destinations. Agent in Norway for GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected] Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected] "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 75 Feilmarginene er alt for store. Det kan ikke verdens beste sjømat nasjon leve med. Noe må gjøres! Se artikkelen på side 52 76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Fortsatt fisk for 4 minutter i mikroen eller en halvtime i stekeovnen. Klipp opp, og middagen er klar! «Fisk i en fei» er den nye produktserien til Findus i Norge, og tar utgangspunkt i følgende enkle realitet: Mange synes det er vanskelig å tilberede fisken. Det tar for mye tid også. (Foto: Findus Norge) Et kjent navn er gull verdt når kundene skal plukke i frysedis ken. Det er mindre fordelaktig når media har funnet noe å plukke på. Den internasjonale matkjempen Findus opplevde uro i høst, og hest i vinter. Noe av dette virket også inn på Findus Norge. Vi syntes tiden var inne til å snakke fisk med matvaregiganten, men også om hvordan man tar seg videre etter slike skjelv. Det norske Findus-folket er alt ute med nye fiskeproduktserier, og star tet produksjon hos Nordlaks i mars. Findus i Norge og Europa har fått mer oppmerksomhet enn ønsket til nå i 2013. Vi lar trøblete lasagne og hestevitser hvile til fordel for å se nærmere på hva sjø matleverandøren Findus har i ermet. Litt tilbakeskuing hører også med. Fisk i en fei Viraken i vår har dokumentert at det å ha et navn i folks bevissthet også kan være en belastning når skandaleoppslagene og nyhetsinnslagene først begynner å rulle. De færreste aktørene i norsk sjømatnæ ringen er i en slik posisjon, men Findus tar ansvaret for å bringe maten helt frem til forbruker, og har et navn på godt og vond. Mest på godt. De færreste av dagens Findus-kunder vet at navnet er en gammel forkortelse for FruktINDUStri, et svensk selskap som ble kjøpt opp av Freia/Marabou etter krigen, og samtidig gikk over til å produsere dypfryste varer. Da man overtok Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk, kom Findus også i gang med produksjon av frosne fiskefileter. Alt dette begynner å bli fortid, men fiske produktene sammen med grønnsaker skaper fremdeles den viktigste delen av omsetningen. Omtrent samtidig med at uønsket hest preget nyhetsbildet, var Findus Norge ute med en helt ny produktserie, «Fisk i en fei». Her fore nes mikrobølgeovnens kjapphet med ryggfiletenes status og store biter. En god del mer raffinert enn de klassiske fiskepinnene, men ifølge adm. direktør Atle Farmen omtrent like enkel å lage. — Hvordan har dere jobbet med «Fisk i en fei»? "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 77 Findus Norge AS har hovedkontor i Asker og fabrikker på Hedrum ved Larvik, i Tønsberg, Lier og Hardanger. Her produseres en stor del av de Findus-produktene som selges i Norge. Findus Norge har i dag ca. 400 ansatte, og omsetter for ca. 1,3 milliarder kroner på årsbasis. Her fabrikken i Larvik, fødebyen til adm. direktør i Findus Norge, Atle Farmen. å spise fisk minst tre ganger i uken. I dag er gjennomsnittet under to ganger i uken, og det vil vi gjerne påvirke i riktig retning, svarer Farmen. Eierne der ute — Findus tar utgangspunkt i forbruker nes behov når vi jobber med innovasjo ner. Innsikten bak «Fisk i en fei» er enkel. Mange synes det er vanskelig å tilberede torsk med godt resultat. De fleste lager også det samme tilbehøret hver gang, og etterlyser inspirasjon. I innovasjons arbeidet jobber vi tverrfaglig for å ta frem et best mulig produkt. Det betyr at vi har kokker, matteknologer, emballasjespesia lister og markedseksperter, som sammen jobber for et optimalt resultat. — Er det mer spennende på gang? — Absolutt. Vi jobber kontinuerlig for å skape vekst i markedet gjennom nylanse ringer. Vi ønsker å inspirere forbrukere til De som sitter på toppen i merkevarebe drifter som Findus har gjerne et litt annet karriereløp enn de som har posisjon tidli gere i verdikjeden. Så også Atle Farmen. 42-åringen hadde ti år i den internasjo nale matvare- og sjokoladegiganten Mars før han kom til Findus for ett og et halvt år siden. Tobarnsfaren i Asker har også seks år i Coca Cola bak seg, og synes neppe det er uvant å jobbe i et internasjonalt merkevareselskap. Uansett vurderer han det å være del av internasjonale Findus som bra. — Det er utelukkende positivt å være en del av et større internasjonalt kom petanse- og fagmiljø. Produkter som utvikles i Norge blir gjort tilgjengelige for et internasjonalt marked, og vi får tilgang til gode produkter fra våre søsterselskap, sier sjefen for Findus Norge. Finduskunder flest følger neppe med på hvor Findus har søsterselskaper og hvem som er hovedaksjonær. Svært lenge var det Nestle, men etter 2000 har eierforholdene vært noe mer i drift. Mot slutten av et krevende fjorår for Findus Group kom en investeringsgruppe ledet av investerings selskapet Tripointe inn. — Hva særpreger dagens eierskap i Findus Gruppen? — Tripointe har kontakten inn mot Findus Gruppen på vegne av eierne, og har lang erfaring med industribygging Findus-direktør Farmen liker det sikkert ikke, men vi falt for denne artige illustrasjonen på Twitter. Hesteskandalen var ingen hyggelig opplevelse for Findus. Men litt humor skader aldri. 78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 innen næringsmiddelindustrien. Styrele deren har også solid erfaring innen fryst mat som CEO for McCain Foods, svarer Farmen. I noen land er det Findus-sel skaper utenom denne eierkonstellasjo nen, men Findus Group er på banen i de nordiske landene, Storbritannia, Spania og Frankrike. — Er det forskjeller på sjømatmarkedene i de landene Findus er aktiv? — Ser man på bestselger-listen over fiskeprodukter i f.eks Norden er det få like produkter. I Norge selger man fiskegra teng med torsk og makaroni, i Sverige er det fiskegrateng med Alaska pollock og potetmos. Likhetene finner man først og fremst innen ren fisk og panerte produk ter, svarer Farmen. Selv er han fra Larvik, der Findus har fabrikk, men bor i Asker, der Findus har hovedkontor. Gratinert suksess Innsatsen i Larvik blir også synliggjort når vi spør Farmen om hvilket fiskeprodukt som topper salgsstatistikken til Findus Norge. — «God Gammeldags Fiskegrateng» er vårt mest suksessfulle fiskeproduktet. Det har vært på markedet i over 30 år, og er totalt sett det største produktet innen fryst fisk med et salg på nesten 90 millioner kroner i butikk pr. år og ca. Findus Group har organisert sin virksomhet i regionale enheter. I Norden er Findus et etablert varemerke for fryst kvalitetsmat av grønnsaker og fisk. I Norge er «God Gammeldags Fiskegrateng» Findus’ hovedprodukt. Siden februar i år omfatter denne serien også supper. (Foto: Findus Norge) 1.400 tonn. I februar relanserte vi «God Gammeldags» til å omfatte en hel serie med fiskeprodukter — både gratenger og supper. Serien skal bestå av produkter som er laget på gode, gammeldagse nor ske oppskrifter med smakfulle kvalitetsrå varer. Dette er kjerneproduktene for vår fabrikk i Larvik. Vi har også mange andre suksesspro dukter i porteføljen, som f.eks. Gourmet torskefilet, Fish & Crisp og våre klassiske fiskepinner. Med ca. 9 milliarder kroner i omsetning i Norden, er Findus Nordic den ledende aktøren innen frysemarkedet. Findus har en markedsandel i Norge på 40 prosent og i Sverige på 30 prosent. Findus Group konsernet er også ledende i Storbritannia med 40 prosent av markedet for fryst og kjølt fisk og skalldyr, samt det raskest voksende varemerket i Frankrike. Her fra en reklamekampanje i Sverige for fryste fiskepinner. (Foto: Findus) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 79 KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG KJEMIKALIER TIL FISKERINÆRINGEN Over 30 års erfaring i markedet gjør at vi kjenner utfordringene i fiskerinæringen. Derfor er vi opptatt av å bygge tette kunderelasjoner. Derfor leverer våre sertifiserte inspektører solid fagkompetanse. Derfor sørger vi for effektiv logistikk med lokale lager i Fosnavåg og Trondheim. For kjemikalier har vi også lager i Tromsø. Trenger du informasjon eller rådgivning innen maling eller systemer for vask og desinfeksjon? Kontakt oss på tlf 700 81250 eller WWW.WESTING.NO 80 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Findus Norge AS har inngått avtale med Nordlaks-konsernet, som heretter skal produsere all Findus-laks og -ørret til det norske markedet. Her fra fabrikken til Nordlaks i Stokmarknes. (Foto: Nordlaks) — Har arbeidet til Sjømatrådet noen betydning for dere? — For Findus er Sjømatrådet en kilde til informasjon, særlig om det som foregår innenfor laksenæringen. Sjøma trådets funksjon er primært å promotere norsk fisk i utlandet og vi har inntrykk av at de gjør en god jobb, svarer Findussjefen i Norge. Nordlaks og sei Findus Norden har en bred innkjøpsstra tegi for sjømat, og produserer der kvalitet, leveringssikkerhet og kapasitet samsva rer med kravene de stiller. I dag produ seres ferdigvarer og kjøpes råstoff til foredling i følgende land: Norge, Sverige, Danmark, Færøyene, Island, UK, Hol land, Frankrike, Russland og Kina. — Kan du nevne noen av råvareavtalene? — Vi har etablert et nytt spennende samarbeid med Nordlaks i Stokmarknes for produksjon av våre merkevarer. Det topp moderne produksjonsanlegget til Nordlaks vil fremover levere all Findus laks og Findus ørret til det norske marke det. Produksjonen startet opp i mars, og vi har tro på fortsatt suksess og økning i salget av disse produktene. — Hva mener du om kvaliteten på norsk fisk? — Den er bra. Det går stadig lenger mellom reklamasjonene, noe vi tar som et tegn på en bedre forståelse om hvordan fisken skal håndteres. Fortsatt er det et potensial til forbedring, men sett over tid har ting endret seg positivt. — Har dere registrert endringer i etterspørsel etter sei? — Seien er elsket av mange nord menn. Men omsetningen av sei i frysedis kene er likevel liten sammenlignet med laks og torsk. Sei har hatt en svak positiv utvikling i volum de siste tre årene, mens torsk har vokst med hele 11 prosent det siste året. Torsk er dobbelt så stor i volum som sei innenfor filetmarkedet. I tillegg er torsk også en populær sort innenfor panert fisk. Nordmenn er generelt tradisjonelle når det gjelder valg av fisk. Laks, torsk, sei og ørret står for størstedelen av markedet. Findus arbeider hele tiden for å skape mangfold og utvalg innen fryst fisk. Sist ut var lanseringen av kolje og Alaska pollock i februar 2013, forteller direktøren i Asker. Hva lærte man i vår? En toppsjef i Findus Norge bør følge med på fisk, men enda mer på hvordan han skal nå frem til og vinne sluttbrukerne. — Betyr det noe for dere at Norges- gruppen ønsker samarbeidsavtale med ICA? — Som leverandør av fisk ønsker man alltid flest mulig aktører i dagligvaremar kedet. Findus ønsker et tett samarbeid med alle, uavhengig av struktur. — Det snakkes ofte om maktfordelingen mellom grossist- og butikkkjedene og de store merkevareleverandørene. Hva er din oppfatning av denne? — At det generelt er en god og sunn konkurranse i Norge, svarer Farmen. Blesten rundt hestekjøtt, sporing og man gelfulle deklarasjoner kunne han sikkert klart seg uten. Det er likevel naturlig å spørre om hans versjon. Farmen forhol der seg til Findus Norge: — I Norge sto lasagne for 0,2 pro sent av vår omsetning, og er nå fjernet fra det norske markedet. Dette var det eneste produktet med storfekjøtt Findus Norge hadde i sortimentet som ikke var produsert enten i Norge eller Sverige. At enkelte jukser med hestekjøtt er en meget alvorlig bransjesak, og det ble dokumentforfalskning og avtalebrudd fra en underleverandør. Det pågår derfor nå søksmål mot denne leverandøren. — Slike hendelser får gjerne følger — og gir læring. Hvilke andre grep gjør dere i etterkant? — I disse dager DNA-tester Findus alt kjøtt som ikke er fra Norge. Vi har selvføl gelig hatt en gjennomgang for ytterligere å forsterke våre sikkerhetsrutiner. Vi aksepterer kun ett ledd mellom slakteri og produksjon. Kun Irland og Brasil er god kjent utenom Norge/Sverige som leveran dører av storfekjøtt. I disse landene får vi levert fra helintegrerte leverandører med — Det er sunt med konkurranse, mener Findus-sjefen i Norge. — Vi ønsker å samarbeide med alle de store dagligvarekjedene, uavhengig av hvilken struktur de har, sier han. Det gjelder selvfølgelig også REMA 1000, der dette bildet er hentet fra. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 81 kontroll direkte til gårdene. Alle våre leve randører må være reviderte og godkjente i henhold til BRC standarden. I tillegg gjør Findus kvartalsvis sporingsoppfølging av samtlige leverandører, svarer Atle Farmen og legger til: — Innen fisk har vi svært gode spo ringssystemer, som f.eks. fangstsertifikat. For vår fisk godtar vi også kun et ledd mellom fisker og produsent. Saken har vært en belastning for alle 430 ansatte i Findus Norge, og for våre fabrikker i Larvik, Tønsberg, Lier og Hardanger, som arbeider kontinuerlig for å levere kvali tetsprodukter til det norske markedet, sier Atle Farmen. Enda godt Findus også har hatt fisk å by på. Det har sine åpenbare fordeler å være del av en stor internasjonal matvareprodusent. Findus har aktiviteter i de fleste ver denshjørner. Her et fint bilde fra Cape Town i fjor, tatt i forbindelse med introduksjonen av Findus’ dypfryste produkter i Sør-Afrika. 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Trålfisket i Nordsjøen «Håflu» er en av de gamle Nordsjøtrålerne. Den er eid av Magne og Finn Magnus Alvestad og hører hjemme i Bokn i Rogaland. Båten måler vel 30 meter, og ble bygget i 1978. Den har rekekonsesjon, pelagisk tråltillatelse, loddetrålkonsesjon, nvg-trålkonsesjon og makrelltrål-tillatelse. (Foto: Rune Kvamme) reker i fjorden. Reketrålfisket bredde seg — alt tatt med bunntrål. Til tross for en til Rogaland, og i 1908 ble det til sammen del forsøk fikk man ikke til å fiske med fisket 400 tonn reker på strekningen pelagisk trål den gang. Den kom på et fra Oslo til Haugeund. Etter 1918 økte senere tidspunkt. reketrålaktiviteten, og i 1935 fisket man hele 3.387 tonn reker. Nærmere 500 nor ske fiskere drev med reketrål. Tråling etter sild og makrell var det Selv om de pelagiske fiskeriene dominer andre som først begynte med. I 1901 te, mente mange at det også måtte være forsøkte franskmennene å fiske makrell mulig å fiske torsk og andre hvitfiskarter med trål i den engelske kanal. Det gikk med trål. Men utviklingen ble hindret visstnok riktig bra, og i 1906 var britene i av små fartøy med motorer som ikke gang med trålfiske både i Irskesjøen og var kraftige nok til å dra trålen gjennom Nordsjøen. Det var etter sild. De franske vannet. Vestlen fiskerne fulgte dingene forsøkte opp, og snart var «Ingen flåtegruppe har strukturert mer de siste 10 årene. Dette har seg likevel, og noe også svenskene vært helt nødvendig for å redde fisk fikk de jo. Men i gang i Skager lønnsomheten. Men ennå er ikke den økonomiske rak. I 1909 ble inntjeningen god nok. Derfor ønsker suksessen uteble. britene de første I flere tiår var det med sildetråling de aller fleste pelagiske trålrederiderfor trålfisket et i Nordsjøen, ene å øke basiskvote-taket for å ter sild, makrell og og snart fulgte kunne strukturere mer. Det er deres etter hvert brisling fiskere fra andre tur nå!» som dominerte, og nasjoner etter, som skjøt fart i Skagerrak og Kattegat da blant annet fra Tyskland. På fiskeres vis andre verdenskrig tok slutt. ble trålfisket mer og mer effektivt. Red Norske fiskere begynte ikke med silde skap, båter og metoder ble kontinuer tråling i Nordsjøen før i 1946. De baserte lig utviklet. I 1934 ble det faktisk fisket seg på det svenske og danske kolleger 102.452 tonn sild med trål i Nordsjøen Industritrålerne kommer Å fiske med trål er uomtvistelig meget effektivt. Det innebærer imidlertid en del utfordringer, blant annet fangst av andre arter enn man egentlig er ute etter — såkalt bifangst, ønsket eller uønsket og sogar ulovlig. Dette har alle som fisker opplevd. Slipper man ut et snøre for å få torsk på kroken, kan det like gjerne bite på en sei eller lyr. Til tross for all verdens måleinstrumenter er det nesten umulig å få bare den arten man fisker etter. Også med trål vil det alltid bli bifangst. Men alt skal bringes til lands og registreres i fangstdagboka. Slik er det bare. Slik har det også vært for trålfiskerne helt siden man startet de første forsø kene med dette redskapet rundt forrige århundreskiftet. Allerede i 1898 prøvde norske fiskere seg med reketråling. Det tok til i Oslofjorden, etter at professor Johan Hjort hadde påvist store mengder "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 83 fabrikkene nøt godt av. Råstoffet fra dette fisket ble etterhvert også svært viktig for fiskefôr-industrien som begynte å bli stor i Norge på 1980-tallet. Å bruke sild og makrell til fiskefôr falt gradvis bort. Konsumanvendelse ga langt bedre priser. Sildemelfabrikkene måtte derfor basere sin produksjon på tobis, øy epål og kolmule, samt avskjær fra øvrige fiskerier. Det blir kamp! «Havstål» er en av de 11 kombibåtene i fiskeflåten, dvs. i fartøygruppen med både ringnotkonsesjon og pelagisk tråltillatelse. Båten måler tett på 60 meter og er hjemmehørende i Ålesund. I år kan «Havstål» fiske 1.400 tonn brisling i EU-sonen, 2.770 tonn kolmule, 860 tonn lodde, 632 tonn makrell, 1.837 tonn nvg-sild, 400 tonn sei og 1.402 tonn sild i Nordsjøen og Skagerak. (Foto: Rune Kvamme) hadde utviklet av redskap og metoder. Spesielt partråling, som jo er en form for flytetrål eller pelagisk trål om man vil, var populært og effektivt. Dermed var sildeeventyret i Nordsjøen i gang. Det varte helt til sildebestanden kollapset mot slutten av 1960-tallet. Også makrellbestanden fikk seg en knekk. Naturlige biologiske svingninger i rekrut teringen kombinert med et svært effektivt not- og trålfiske fra veldig mange fartøy, bidro til å redusere bestandene. Innfø 84 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 ringen av kraftblokka må selvfølgelig ta noe av skylden for kollapsen, men også naturen var i stor grad med på å bevirke det som skjedde. Da silden og til dels også makrellen forsvant, ble sildefisket stoppet. Mange på Vestlandet la derfor om til tråling i Nordsjøen etter tobis, øyepål og kolmule, med bifangster av hvitfisk, spesielt sei. Særlig gjaldt dette båter fra Sør-Vestlan det. Det såkalte industritrålfisket fikk sitt store oppsving, noe sildemel- og sildolje Ingen trær vokser inn i himmelen. Fra 1970 gjorde oljeindustrien mye for å stik ke kjepper i hjulene for trålfisket i Nord sjøen. Oljeselskapene annekterte store havområder med rike fiskefelt, og satte i gang med seismiske undersøkelser, oljeboring og oljeutvinning, samt legging av svære transportrør. Alt til hinder for gjennomføringen av fisket. Sammen med utrolige mengder av dumpet søppel og skrot, gjorde oljeindustrien hva den kunne for å vanskeliggjøre trålfisket. Fiskerne, med Sør-Norges Trålerlag og dets mangeårige styreleder Lars B. Lars sen i spissen, kjempet en innbitt kamp for å få oljeindustrien og myndighetene til å forstå at hensynet til fisken og fiskerne måtte komme foran alt. De hadde tross Harald Østensjø blir rett og slett forbannet når Jens Stoltenberg og Helga Pedersen snakker om den problemfrie sameksistensen mellom olje og fisk i Nordsjøen. Det er i beste fall historieforfalskning. (Foto: AP) alt vært der i uminnelige tider. Samtidig tvang utviklingen fiskerne til å tenke nytt. De lette seg frem til nye fiskefelter. Hel digvis kom silden og makrellen tilbake og berget flåtens inntekter. Smått om senn bedret forholdene seg noe mellom petroleumsnæringen og fiskerne. Men vi opplever fremdeles at oljeindustrien ikke helt ut forstår at de må ta hensyn til fisken og fiskerne i sin iver etter å hente opp mest mulig gass og olje på kortest mulig tid. Jens Stoltenbergs og Helga Pedersens uttalelser om en prob lemfri «sameksistens» i Nordsjøen i over 40 år mellom petroleumsnæringen og fiskerne er derfor nesten utrolig å høre for alle som kjenner historien og historiene. Det er nesten så man blir forbannet. Og i dag bruker politikerne samme argument for å åpne opp for petroleumsnæringen i Lofoten og Vesterålen. Profittjaget i oljeindustrien er ekstremt høyt, solid oppmuntret av regjeringen Stoltenberg. Fiskerne er på vikende front. De har trolig tapt kampen på forhånd. Men la det ikke herske noen tvil om at det blir kamp! Kvotetaket må økes Som om ikke oljeindustriens fremmarsj er nok, har naturverninteressene — forøvrig godt støttet av norske myndigheter — fun net ut at tråling er fysjom, fysjom. Spesielt industritråling med småmasket trål. Tobis og øyepål skal først og fremst være mat for annen fisk. Videre hevdes det med tyngde at industritråling dreper yngel. Som et resultat av dette har disse tidligere rike fiskeriene vært til dels stengt i flere år. De er strengt regulert både i tid og omfang. Det gjelder spesielt tobisfisket. Videre er store havområder i Nordsjøen avsperret for bruk av trål, og det er innført strenge begrensninger med hensyn til bifangst. Fiskerne har innsett at de ikke kan holde på som før. De har fått utviklet nye typer redskap, og samarbeider tett med utstyrsleverandørene og myndighetene. Sør-Norges Trålerlag fikk faktisk en miljø pris av Fiskeridirektoratet for utviklingen av en skillerist til bruk i industritrålfisket når fartøyene ikke er utstyrt for å ta vare på bifangst av hvitfisk. Resultatet av de se nere års innstramminger i industritrålfisket er til å leve med, selv om skepsisen blant mange fiskere er der fremdeles. Til det er å si at alternativet nok hadde vært null fiske, om ikke fiskerne hadde samarbeidet med myndighetene. I dag består den norske pelagiske trålflåten av 34 relativt moderne fartøy, hvorav 20 er rene pelagiske trålere, 3 nordsjøtrålere og 11 kombinerte ringnot båter/trålere. Antallet pelagiske trålere før enhetskvoteordningen kom i 2002, var ca. 175. Gjennom bruk av aktivitetskravet ble dette redusert til ca. 80 ved innføringen av enhetskvoteordningen. De siste 11 årene har med andre ord struktureringen vært på ca. 50 fartøy, eller over 60 prosent. Ingen annen flåtegruppe har hatt en tilsvarende struktureringsgrad. Den har likevel vært helt nødvendig for å få redde lønnsomhe ten i flåtegruppen. Ennå er ikke inntjeningen god nok til at flåtegruppen kan skifte ut til mer mo derne, effektive og miljøvennlige fartøy. Flåtegruppen har mange fiskeslag å fiske på, men de enkelte gruppekvotene er ikke store nok og det høye antallet fiskeslag medfører også økte driftskostnader. Derfor er de aller fleste av de pelagiske trålrederi ene interesserte i å øke basiskvote-taket for å kunne strukturere enda mer. Dette er spesielt viktig å få til før man eventuelt slår seg sammen med ringnotgruppen, som har omtrent samme driftsmønsteret med unntak av tobis og øyepål. Den pelagis ke trålflåten føler i dag turen er kommet til å få bedre strukturordninger etter at linefiskerne i fjor fikk sin ordning forbedret. Arbeidet med å fremme en velbegrun net sak overfor myndighetene må derfor igangsettes umiddelbart. Ingen flåtegruppe har strukturert mer enn den pelagiske trålflåten. Bømlo-båten «Shannon» er et av mange fartøyer som er «strukturert» bort. Det skjedde i 2010, da båten ble solgt til Karmøy og kvotene fordelt på «Leik» og «Cetus» (Foto: Rune Kvamme) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 85 Fiskefartøy flytter teknologifronten Dersom du ser en moderne, smekker og velutstyrt fiskebåt gli forbi, må du være en kjenner for å se at Skipsteknisk AS står bak linjer og løsninger. Men du kan regne med at designen er norsk. Selv om båten bygges i Baltikum eller Tyrkia, følger norske tegninger og ingeniører med. Og ifølge Inge Bertil Straume i Skipsteknisk gir kombinasjonen norske fiskebåtredere og norsk design fartøy som ligger helt i teknologifronten på havet. Champagnen smeller mot «Havbryn». Vi er på Strandrederienes kai i Ålesund, der det tyrkiske flagget på kaia er heist like høyt som det norske. Den svartmalte Strand-skuta er den første i en lang rekke av fryse- og fabrikktrålere som kjører for egen maskin fra Tyr- kia. Når vi passerer utstyrsparken ombord ser vi fremdeles skilt og utstansing med kjente, norske navn, men ikke bare. Kun en ting kan vi ta for gitt: Designet er norsk. I tilfellet «Havbryn» og de fleste av fiskebåtene som leveres fra tyrkiske Tersan, er tegninger og beregninger gjort noen hundre kaimeter innenfor hekken på «Havbryn». Skipsteknisk AS holder hus på meierikaia, rett under Ålesunds fjellstue og er norsk så det holder. Ålesund-selskapet er heller ikke del av noen gruppe, slik mange av konkurrentene. — Skipteknisk AS er et uavhengig firma. Tradisjonelt er det også frittstående skipskonsulenter som har vært styrende. Men de siste årene har ulike konstellasjoner kjøpt aksjer i konsulentfirmaet, sier Inge Bertil Straume, som er salgssjef for fiskerifartøy i Skipsteknisk. Konkurrentene hans er i dag deler av grupperinger som Rolls-Royce Marin, Wärtsilä, STX og Ulstein, mens man må lete svært lenge etter uavhengige konkurrenter i samme størrelse. Den posisjonen lever Straume og kollegene utmerket med. — Å finansiere nybygg i dag er svært krevende, med strenge kapitalkrav. De som er i stand til å løfte et prosjekt gjennom en kredittkomite og frem til bygging, vil ha alle muligheter åpne. I et slikt opplegg er vi veldig komfortable med situasjonen. Vi skal ikke selge motorer eller skipsverftskapasitet, bare en best mulig teknisk og økonomisk løsning. — Men det gir vel også fordeler å være på et lag? — I tider med selgers marked, kan det være et pluss å tilby en totalpakke. Dersom det er mangelfull kapasitet i ulike ledd, kan man sikre slik Inge Bertil Straume er salgssjef for fiskefartøy hos Skipsteknisk AS. (Foto: Hans Morten Sundnes) 86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 kapasitet. Men vi har klart oss bra i slike markeder også, og er lykkelig som selvstendig, sier Straume. Fisk, forskning og olje Som de fleste av konkurrentene begynte også Skipsteknisk med fisk. Det var i 1976, og de to første var de stolte snurperne «Leinebjørn» og «Kings Cross», etterfulgt av den første «Altair» til Shetland. Siden har teamet i Ålesund utviklet to nye markedsområder: Offshore og forskning. Omtrent samtidig med at dette leses, overleveres det avanserte og allsidige havforskningsfartøyet «Cabo de Hornos» i Chile. Og aller siste jobb for Skipsteknisk er Havforskningsinstituttets «Dr. Fritjof Nansen» — et Å designe skip kan være en meget lukrativ virksomhet. De senere årene har Skipsteknisk AS i Ålesund hatt en resultatgrad på over 40 prosent. Omsetningen har rett nok variert mye — fra litt over 50 millioner til over 150 millioner kroner. Men det kan man leve med når bunnlinjen lyser sterk og mørkeblå. Her gjøres nye «Havbryn» klar for den lange turen hjem til Norge fra byggeverftet i Tyrkia. Til venstre nye «Volstad», som kommer til Norge senere i år. forskningsfartøy til 450 millioner kroner. Designet koster 30 millioner. Skipsteknisk fikk oppdraget i mars, og selv om man kan vise frem fine tegninger av hvit båt i bølger, er man absolutt i startgropen, også bemanningsmessig. — Vi begynner gjerne med noen få ingeniører. Så baller det på seg opp mot 10-15 stykker, før det sitter igjen noen få til slutt. Underveis skal stål, maskin, elektro og stabilitet på plass, forklarer Straume. Vi har møte i fjerde etasje, men aktiviteten i Skipsteknisk foregår også i etasjen under. Der jobber blant annet staben som har ansvar for stabilitet. I dag har i tillegg Ytterstad Fiskeriselskap sin mann på egen kontorplass i forbindelse med byggingen av nye «M. Ytterstad». — Finnes det programva- rer som tar vare på helheten? — Å ja. I disse dager innfører vi et helt nytt system fra Siemens. Det heter NX og er et 3D-utviklingsverktøy der man også kan tillegge mekaniske egenskaper på det man tegner. Man kan se ulike typer belastninger i modellen, og det er ganske nytt innen Cad-design. Før har man måttet dele opp i flere systemer, forklarer Skipsteknisks salgssjef for fiskeri. Ansvaret for forskningsfartøyene har Hans Ove Holmøy, som også er adm. direktør. Uansett er det for tidlig å si noe mer om det siste store nappet hos Havforskningsinstituttet. — Det som er spesielt med disse forskningsfartøyene, og som få får til, er at de skal imøtekomme den særlige støystandarden som ICES har fastsatt. Hele frekvensområdet må ligge under et gitt nivå, noe som er umulig å klare for vanlige fiskebåter. Alt som kan avgi vibrasjoner må ut. Girboks går ikke. I stedet får man et dieselelektrisk anlegg fremme i båten, omgitt av gummiputer som tar i mot vibrasjoner i alle retninger. Strømmen fra dette anlegget likerettes over i to store, stille og saktegående motorer som går rett på propellen. Støyprofilen blir som på en atomubåt, og både kostnadene og plassbruken gjør dette utelukket på en fiskebåt, sier 55-åringen. Fiskebåter fører an Forskningsfartøyet «Dr. Fritjof Nansen» blir noe helt annet enn «Havbryn», «Andenesfisk» og «Volstad». Samtidig er det mer som er felles for disse fire enn for de tre fiskebåtene og fartøyene som Skipsteknisk ga form til i 1979. Mye av utviklingen siden har alle brukergrupper hatt glede av. — Hvem driver maritim teknologi og løsninger fremover? Er det offshore, militære, forskningsfartøy eller andre? — Stikkordet er utviklingen av spesialiserte fartøytyper, som er det vi jobber med. Havgående fiskefartøy, forskningsfartøy og en del offshorefartøy er blant de meste spesialiserte som finnes i verden. Vi henter inspirasjon fra hverandre, og fiskebåten er ingen sinke i så måte. Det er veldig mye som utvikles først på et fiskefartøy. Den første baugpropellen var lagd for å dytte en fiskebåt rundt under notfisket. Den finnes i "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 87 Den første «Altaire» ble levert til Shetland alt på slutten av 70-tallet. Siden har Skipsteknisk stått for designen av Altairebåtene, også den som ble bygget i 2004 (bildet). Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en prislapp på ca. 450 millioner kroner og befinner seg foreløpig bare på tegnebrettet. Men designen skal Skipsteknisk ta seg av. (Ill. Skipsteknisk) ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANGE SJØMATNÆRINGENS KOMPETANSEPARTNER Sjekk vår blogg: www.fiskejuss.no 88 dag på alt fra marinefartøyer til cabincruisere, svarer Straume. Han mener slik nytenking på mange måter er naturlig for fiskere og fiskebåtredere. — Det ligger litt i fiskets natur. Man skal ut å finne nye muligheter. Innen shipping blir det mer «according to class and standard», med en mer pragmatisk tilnærming til teknologi. Det er alltid noe nytt på en fiskebåt, sier Straume i Skipsteknisk. — Blir modelltankene overflødige med så avansert programvare? — Nei. Vi har alltid basert våre prognoser på linjemodeller. Modellkjøringen forteller oss om vi er på rett vei eller ikke. Det blir det ikke noen forandring på om vi får en «bedre kalkulator». Vi bruker mye modelltanker. I tillegg til Marintek i Trondheim har vi i hvert fall tre tanker vi bruker rundt om i Europa. Dette bidrar også til å gi oss ulike perspektiver. — Dere tar i bruk ny programvare. Innen leteteknologi er også utstyr og programvare blitt stadig mer avansert. Har dere nytte av denne utviklingen? — Ikke direkte. Men det er interessant at man nå har kommersialisert de nye multibeam-ekkoloddene, som først ble tatt i bruk i havforskningen. Disse kan gi tre tredimensjonale bilder eller «video», som viser hva som skjer når det fanges en stim. Lettere identifisering av biomassen og av hvilken belastning man får på systemet. Jo mer samspill det er mellom oss og havforskningen, jo bedre, er konklusjonen på meierikaia. WWW.STEENSTRUP.NO Losplikt og tanklimits OSLO Ulike krav fra myndighetene har vært med på å påvirke ut- TØNSBERG BERGEN ÅLESUND "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1 TRONDHEIM TROMSØ 13.03.2013 15:14:32 formingen av norske fiskebåter. Disse spiller ikke like stor rolle som før, men Straume mener likevel ikke at myndighetskravene har sluppet taket enda. — Både og. Det er to forskjellige verdener i dag. På ringnot har vi i praksis et frislepp på størrelse, med 4.000 kubikk RSW-kapasitet som grense. Dette er rikelig ut fra kvotegrunnlaget i overskuelig fremtid. Når det gjelder frysetrål, er bildet litt annerledes. Nå arbeider Fiskebåt og andre aktivt med å få Stortinget til å øke lasteromsbegrensningen, som i dag er på 1.500 kubikkmeter, svarer Straume og utdyper: — I den nye frysetrålerserien vi bygger, ønsker alle palleteringssystem. Dette ikke minst for å sikre arbeidet i lasterommene. Det har jo vært flere dødsulykker. Men slike systemer tar plass, og stuingsfaktoren faller med 17-18 prosent. For å få med like mye fisk til land, må man altså opp i volum. Vi ønsker en økning til 2.500 kubikk, noe som kan gi rom for videre automatisering. — Hva med losplikten? Nye «Havbryn» endte like under 70-metersgrensen for å slippe los. Påvirker losplikten form og lengde på nye, norske fiskebåter? — Forleden måned ble det bestemt at losplikten blir utsatt inntil videre, og det er mange grunner til det. Losene sliter jo med å få lost det de bør lose, mens det er de samme lokale skipperne som skal seile båtene hver gang. De fleste av frysetrålerne blir også over 70 meter, mens «Havbryn» og «Havstrand» blir like under. — Du nevner serien med frysetrålere og de to nybyggene til Strand-rederiene. Hvor like er disse båtene egentlig? — Strand-fartøyene «Havbryn» og «Havstrand» er ganske like, og det nærmeste du kommer søsterskip. Men også de er forskjellige. Av de fem båtene fra Tersan-verftet i Tyrkia har Strand-båtene design ST 116, de tre andre ST 116L. Alle blir uansett veldig forskjellige i forhold til hver- Nye «Havbryn» måler tett på 70 meter. Plassen er utnyttet til siste kvadratcentimeter, selv om det kanskje ikke ser slik ut på dette bildet. I øyeblikket jobbes det aktivt i næringen for å øke lasteromskapasiteten til torsketrålerne fra 1.500 til 2.500 kubikk. (Foto: HMS) andre. «Atlantic Viking» og «Volstad» er i utgangspunktet like, men velger ulikt utstyr. Den ene har hydrauliske vinsjer, den andre elektriske. Dette gir også andre romløsninger, stålet blir brukt annerledes og dimensjoneringen blir annerledes. «Andenesfisk» er den eneste filettråleren og skiller seg klart ut med tanke på innredning og utstyr, svarer Straume. Han og resten av Skipsteknisk-staben står også bak frysetråleren «Hopen», der skroget er under bygging i Romania og utrustningen skal foregå hos STX på Langsten. Dette blir en ST 117. — «Hopen» får en mye større bunkerskapasitet, med en helt annen tanktilpasning for å møte de strenge Marpolkravene, sier Straume. Han forteller at det aller meste av utstyret er bestemt når et prosjekt blir bekjentgjort. Valg av utstyr bestemmer hvordan stålet formes og skjæres til. Det er ikke snakk om å lete etter ledig plass der man kan bolte fast en sak man valgte på tampen. — Det virker som om rederens valg og ønsker bestemmer svært mye. Har de ulike skipsdesignselskapene likevel sin egen signatur? — Absolutt. Vi ser om det er en Skipsteknisk-båt som glir forbi. Selv om man spesialtilpasser hvert enkelt skip, får man en signatur — noen egne linjer. Men man må nok være kjenner for å se det. Kvalitet i kommunikasjonen Inge Bertil Straume har utvilsomt ervervet seg det meste av denne «kjenner- Skipsteknisk AS sto for designen til dagens «Volstad» og fikk også oppdraget å designe den nye «Volstad», som bygges ved Tersan-verftet i Tyrkia. Inge Bertil Straume viser gjerne frem modellen av den nye båten, som kommer til Norge i 2014. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 89 "Andenesfisk" bygges for AS Andenes Havfiskeselskap ved Tersan-verftet i Tyrkia. Den skal leveres i august 2013. kunnskapen» etter at han gikk ut av teknisk skole i Ålesund på slutten av 1970-tallet. De fleste av årene siden har han jobbet med prosjektledelse, prosjektering og salg, utstyrsleveranser og design av ulike fiskefartøy. Jobben har også brakt ham ut på sjøen flere ganger. — Å komme ut på havet kan være viktig for å forstå praktiske utfordringer og problemer, og for å skjønne hvordan man skal utvikle nye konsepter, sier ingeniøren, som har hatt opp til tre ukers tørner inklusive fiske og lossing. — Hva ville du lagt vekt på om du skulle valgt verft til eget fartøy? — Man må i hvert fall aldri legge følelser i stålet. Dette dreier seg om kvalitet og pris. Gå aldri til et verft du ikke føler kan gi deg den kvaliteten du er ute etter. Prisen er også viktig. Den danner grunnlaget for om prosjektet er levedyktig eller ikke. Man må ha blå tall under streken for i det hele tatt å komme i gang. 90 — Påvirker det måten du jobber på når et tyrkisk verft som Tersan skal bygge båten? — Vi er vant til verft i Norge, men har erfaring med verft både i Nord- og Sør-Amerika, Asia, Kina og Tyrkia. Uansett er vi rimelig selektive på hvilke verft vi jobber med. Det må være kvalitet i kommunikasjonen, for å si det slik. Og den trenger man tid til å utvikle. Vi blir på en måte teknisk avdeling til verftet under byggeprosessen. Det er samarbeid og samspill hele veien, svarer Straume i Ålesunds-bedriften som nå har opprettet eget kontor i Istanbul. — Vi har 16-17 ingeniører der nede. Det er veldig nyttig. Disse brukes nå både på det nye Ytterstad-prosjektet og på en serie seismikk support- "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Skipsteknisk AS holder hus i Meierigården i Ålesund, rett under Aksla og fjellstua. (Foto: HMS) båter som også bygges der nede, sier Straume. Han synes likevel ikke bare om at så mye av denne aktiviteten skjer utaskjærs. — Det er litt sårt. Vi ønsker jo at det blir bygd flere fiske båter i Norge. Nærheten til lokale verft er viktig. Vi har mange nybygg ved norske verft, men ingen fiskebåter akkurat i øyeblikket. Kvaliteten er veldig god i Norge og nærhet til kunden en kjempefordel. Prisen er det man sliter med, sier Straume. Han ser likevel et håp. — En interessant løsning for norske verft er de finansieringsmulighetene GIEK gir. Vi har stor pågang fra utenlandske redere som helst ønsker å bygge i Norge. GIEK-systemet har gjort norsk verftsnæring veldig konkurransedyktig. — Vi hører hele tiden om forbedringer og ikke minst nye og bedre skrogformer som sparer energi. Er vi ikke snart i mål på dette området? —Da skulle også den perfekte PC-en være laget for lengst! Nei, dette er en kontinuerlig utvikling. Kunnskapen om skrog er veldig stor i dag. Men uansett er spørsmålet for alle arkitekter som prosjekterer ting, enten det er båter eller hus: Hva er behovet? Hva blir driftsprofilen, og hvilke krav og ønsker må imøtekommes? Derfor blir et skrog et kompromiss mellom de ulike sakene som vektes inn i et prosjekt. Men kunnskapene om motstand i sjø og hvordan man skal trygge arbeidsplassene er helt klart bedre i dag enn for noen år siden, avslutter Inge Bertil Straume i Ålesund. Hans Morten Sundnes Vei i vellinga VI ER JO I SAMME BÅT, laksen, klippfisken, fôret, filetmaskinre paratørene, fiskekassene, saltet og jeg. Alt går bra så lenge vi holder oss i ro. Men hvis vi bare holder oss i ro går det til slutt dårlig. Så vi må ut på veien eller kaste loss eller ta av, og det går aldri bra. For egen del ble det til slutt haiking mellom Buavåg og Haugesund, da jeg med mitt sørsunnmørske utgangspunkt skulle prøve kunststykket å kombinere et besøk hos Bømlo-bedriften Eidesvik Havfiske og sildeby-selskapet Caiano. Kjører man egen bil langs vestlandskysten, vil kombinasjonen ukurante ferjetider og mindre ru veibane innebære livsfare på 40-50 prosent av turene. For langveisfarende fisk er vel den eneste trøsten at den allerede er død. Vest for Besseggen, Folgefonn, tjukk l og Lesjaskogsvatn er Norge vått, vertikalt og vindfullt. Det gjelder i minst like stor grad på sjøen. Skal man frem blir det tungt uansett, ikke minst om man har et Stadland å runde. Likevel har altså et sterkt og konkurransedyktig næringsliv klynget seg sammen i denne regionen. Litt på trass får man fôr, merder, vaksiner, sløyelinjer og saltsekker på plass, fisken ombord, på land og spredt til hele verden. Natur, tradisjon og tiltak gir konkurransefortrinn. Avstand og uveisomhet gir ulempe. Man har ingen garanti for at det holder i lengden, og slett ikke transportløsninger dimensjonert for nevneverdig vekst. En broåpning og et tunnelgjennomslag i ny og ne har ikke riktig monnet, selv om hyttebilistene langs E 18 synes disse utbedringene blir for hyppige og spandable. Skipstunnel gjennom Stad har vært en annen type prosjekt. Transportmåten, dimensjonene og motivasjonen har vært annerledes. De brutale vær-, sjø- og seilingsforholdene utenfor Stad er Terningen er kastet. Myndighetene har gitt tilsagn om 1 milliard kroner til skipstunnelen ved Stad, og selv om pengene ennå ikke står på bok er det få som tror at prosjektet blir skrinlagt. Kostnadsmessig er Stad-tunnelen uansett som en peanøtt å regne i forhold til en ferjefri E39. utgangspunktet, og tryggheten for sjøfarende begrunnelse nummer en. Fiskarlaget og LO med sine sjømenn har vært viktige pådrivere. I tillegg til at tunnelen blir en attraksjon i seg selv, kommer selvfølgelig tidsbesparelsen for både fiskebåt-, gods- og passasjertrafikk, noe som vil bidra til å styrke næringslivet i regionen og samfunnsøkonomien. Et viktig argument for stortunnelen er at den kan bidra til å flytte transport fra land til sjø, og dermed redusere utslipp til miljøet. SLIK SETT ER DET MULIG å skape en motsetning mellom satsing på vestlandskystveiene og satsing på hull gjennom Stad. Dette kom også for dagen etter at Stoltenberg & co. hadde slått det første slaget på samferdselstortromma. 7. mars gjorde man kjent at regjeringen gikk inn for å bruke 150 milliarder kroner på å gjøre E39 mellom Trondheim og Kristiansand ferjefri i løpet av de neste 20 årene. Dette var mer enn nok til et høylydt «tjo!» fra ves tlands-ordførerne og til like ektefølte stønn fra Naturvernforbundet. Lederen for Transportøkonomisk institutt, Lasse Fridstrøm, benyttet anledningen til å si at et slikt «skipsfritt» veistrekk samtidig gjorde skipstunnelen overflødig. «I første omgang vil den vegen bety at store deler av kystfarten blir utkonkurrert. Det aller meste vil gå på veg, med unntak av dei tunge bulkvarene som stein og grus», sa instituttsjefen til NRK Sogn og Fjordane etter den rød-grønne lekkasjen. I samme åndedrag kunne han tilføye at det å bygge både ferjefri vei og Stad-fri kystvei ville være dårlig politisk samordning. Han fikk svar på tiltale, først fra ordføreren i Selje og deretter på årsmøtet til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening i Ålesund et par uker etterpå. Det var nok noen i salen som lurte på om Statsministeren "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 91 Det var neppe tilfeldig at Jens Stoltenberg tok turen til Ålesund akkurat da nyheten sprakk om 1 milliard kroner til Stad-tunnelen. Lisbeth Berg-Hansen var uansett storfornøyd! (Foto: Therese Tande) virkelig hadde tatt veien til Ålesund for å hjelpe Lisbeth Berg-Hansen med å presentere Sjømatmeldingen. Så kom det neste slaget på stortromma: Regjeringen lover en milliard kroner til skipstunnel. Værgudene skal vite hva slags politisk dragkamp, diskusjoner, hestehandel og valgkampstrategi som lå bak. Vogntoget med lekkede gladsaker som rullet gjennom våren ga en sterk påminning om at det er valg til høsten, samt en liten følelse av uvirkelighet. Den kortsiktige stemmegevinsten ved å lansere sjøtunnel-planene på den helblå sunnmørskysten vil uansett bli begrenset. Det ble likevel en markeringssak, noe Måløy-avisen «Fjordenes Tidende» tok på kornet da de lanserte årets aprilspøk: Nasjonal Transportplan foreslår å døpe om Stad Skipstunnel til Stoltenbergportalen! ETTER AT STØVET HAR LAGT seg, sitter man igjen med mange spørsmål. Det mest opplagte er om man klarer å holde det man har lovet gjennom skiftende regjeringer. Uansett er det interessant å tenke gjennom den samlede virkningen av skipstunnel og ny kystvei. Og selvfølgelig hvilken betydningen disse satsingene får for næringen. 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Klarer man også å vri den østovergående sjømattransporten mot sør, langs kysten? Flyttes tyngde fra øst mot vest? Samtalene jeg har hatt med folk bekrefter forskjellige forutanelser: Så store grep får følger for sjømatnæringen. Folk på fast grunn et stykke unna Stad og Kråkenes fyr har størst forventninger til ny vei. I kommuner som Vågsøy, Selje, Vanylven og Bremanger ser man helt klart annerledes på det. «Her snakker vi lite om E39, mye om skipstunnel», konstaterer Rune Olav Stave i den tradisjonsrike foredlingsbedriften Per Stave AS på Stadlandet. Det er til å forstå. I tillegg til å åpne en ny dør mot verden og skaffe seg en enestående turistattraksjon, gir selve byggingen noe av samme boomen som f.eks. etableringen av en oljebase eller et ilandføringsanlegg for gass. Det er vel i alle tilfeller oljen som gjør dette mulig, selv om man har regnestykker som viser at begge satsingene går i pluss på sikt. Å vri flyten av fersk laks mot sør er likevel noe annet, noe direktør for industri i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Geir Ove Ystmark, bekrefter. — NHO og våre medlemsbedrifter på Vestlandet har vært opptatt av å få til Kystriksveien og løsninger som kan gi alternative eksportveier. Men dette forutsetter at vi får gode utskipingsløsninger. Hvis ikke vil effekten av et nytt veisamband reduseres betydelig, sier Ystmark, og påpeker at båt så langt ikke har vært den store suksessen for å få fersk sjømat frem i tide. Når det gjelder frosne, salte og andre lagringsdyktige sjømatprodukter ser han definitivt et alternativ i sjøtransporten. For ferske varer er man avhengig av at flyten ikke stopper opp og at samlet tid ikke forlenges. — For det første trenger man å komme seg fort inn til et godskn utepunkt. Dernest må godsknutepunktene være effektive på omlast ing. Og så må man ha rask sjøtransport videre, som ikke blir påvirket særlig av bølger, mener Ystmark og legger til: — Det vi har sett så langt, er at flere varer kobles mot jernbane. Da er vel Sørvestlandet mindre i blinken. Men kortere tur fra Sogn og Fjordane til Bergen kan jo også være en mulighet. KOMMUNIKASJONSSJEF EINAR Spurkeland i DB Schenker utfyller bildet og supplerer med sitt syn. Transport- og logistikkselskapet er ett av dem som frakter mest sjømat ut av Norge i dag. Og en svært trofast ferjekunde: — Generelt er ferje et hinder for godstrafikken. En av grunnene er begrensningene på transport av Geir Ove Ystmark er direktør for industri i Fiskeri- og havbruks næringens landsforening. Han konstaterer at effekten av gode veiforbindelser reduseres betydelig dersom man ikke får til gode utskipingsløsninger fra Norge. (Foto: FHL) farlig gods som gjør at lastebiler ofte må stå igjen og vente siden det er grenser for hvor mange biler man kan ha ombord. Undersjøiske tunneler er heller ikke uproblematisk. Drøbaktunnelen ble bygget for at lastebiler skulle slippe å kjøre gjennom Oslo, men ble så bratt at den i dag er stengt for lastebiler. Det beste er en sikker og god fjordk ryssing uten stopp, sier Spurkeland og fortsetter: — Ferje med tilhørende ventetid blir særlig problematisk når man må tilpasse seg strammere transporttider. «Just in time» blir stadig vanligere. Mister man en ferje, kommer man lett skjevt ut, og det er ingenting som haster så mye som en død fisk. Flatt, rett og ferjefritt er det optimale, sier Schenkers kommunikasjonssjef, og legger til at det er får steder i Norge dette er mulig. — E6 mot Sverige og nye E18 mot Sørlandet begynner å nærme seg, men de som driver i fiskeindustrien og kystindustrien har et elendig veinett inn mot hovedveinettet. I dag er heller ikke hovedveinettet noe å skryte av, sier Spurkeland som lurer på om veiforhold og jernbaner med enkeltspor skyldes at samferdselspolitikerne har sovet i timen. Han har i hvert fall et poeng når han spør hvordan den formidable veksten det legges opp til i Sjømatmeldingen skal transporteres. I denne sammenhengen var vi mest interessert i å høre hvordan Spurkeland og Schenker ser på muligheten for å bruke båt til hele eller deler av transporten fra vestlandsprodusentene. — Det er mulig, men utfordringen er å skape et rutetilbud tilpasset markedsbehovet. Hittil har det vært vanskelig å få frekvens, pålitelighet og volum som gjør at det blir me- ning i å kjøre til en havn for omlasting. Så må man ha et tilsvarende system nede i Europa. Slakteriene er i denne sammenhengen for små til at det gir mening med en båt som går langs kysten og laster opp. Det må fylles et enormt volum for at det skal lønne seg. Da trenger vi et velfungerende knutepunkt, som vi har med jernbanen i Narvik, sier Spurkeland. Han nevner også hviletidsbestemmelsene som kan være ER SÅ SKIPSTUNNELEN UTE av bildet? For sjømatnæringen definitivt ikke. For eksempel skal laksen ha fôr, og fôrfraktebåtene vil helt sikkert være blant dem som har nytte av en slik gjennomskjæring. Når jeg spør Roger Halsebakk i Sølvtrans, levner han ingen tvil om at det også vil seile levende fisk gjennom tunnelen, og at hull i Stad helt klart sees på som et gode for Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæ ring" som journalist siden 1997. En ferjefri E 39 er kostnadsberegnet til ca. 150 milliarder kroner. Da blir også dette ferjeleiet historie, nemlig Festøya like sør for Ålesund. interessante å ha i bakhodet når man tenker samferdsel og logistikk. Dagens krav er 45 minutters hviletid etter 4 timer bak rattet. Slik sett kunne man fabulere om en strategisk plassering av knutepunkter for omlasting som ligger under 4 timer ferjefri kjøring fra de største slakteriene. Og i hvert fall ikke mer en 9 timer. Men dersom man får en glatt og fin vei fra Trondheim til Kristiansand, er det vel like spennende å få en stor og velfungerende utskipingsterminal lenger sør som også kan ta seg av gods til og fra Østlandet. brønnbåtaktørene i regionen. En skikkelig rask ekspressbåt mellom Trondheim og Stavanger vil gi nye, store muligheter for mange grupper, selv om den bare skulle få med folk og stykkgods. Historien har vist at det er vanskelig å sjalte ut bilene, men historien har også vist at det er de smarte løsningene og ikke brukernes preferanser som blir utslagsgivende. Visjonene peker mot en fremtid der Norge skal produsere og eksportere så mye sjømat at vi kan få bruk for alle hull og brospenn vi greier å vedta, finansiere og gjennomføre - vest mot øst, nord mot sør, sjø og land. Slike valgmuligheter hadde virkelig passet meg også. — Også for brønnbåtselskapene vil en skipstunnel ved Stad være et stort gode, mener Roger Halsebakk i Sølvtrans. Her «Ronja Pioneer» på vei inn til Måløy i ruskevær i august 2010. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 93 Feilmarginene er alt for store. Det kan ikke verdens beste sjømatnasjon leve med. Noe må gjøres! Se artikkelen på side 52 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 smånytt fra sjømatnæringen Finnmark Lervik Seafood AS Hvalrossveien 12, 9600 Hammerfest i Hammerfest kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Tommy Bergeton Nilsen, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 20/3-2013 Kystfiskern AS 9620 Kvalsund i Kvalsund kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund februar 2013 Kristoffersen Fiskebåt AS Øvre Dalv. 11, 8430 Myre i Øksnes kommune, har besluttet å innfusjonere Sandvikdalen AS, med samme adresse. Brønnøysund 9/3-2013 Polarfisk v/ Oddvar Pettersen, 8187 Jektvik i Rødøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme er Sverre Larsen Fisketilvirkning 8312 Henningsvær i Vågan kommune og Gullfisk AS, Sigerfjordveien 401, 8406 Sortland i Sortland kommune. Brønnøysund februar og mars 2013 Troms Reiervikfisk SA er etablert som samvirkeforetak i Tromsø kommune, med adresse Sjursnesvegen 1508, 9030 Sjursnes i Tromsø kommune. Selskapet skal drive Reiervik kai, herunder mottak av fisk. John Arvin Jensen, Styrmannsvegen 6 B, 9014 Tromsø, er styreleder og Hartvik Ove Åsli er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 12/2-2013 Skaland Fiskeprodukter DA c/o Verner Pettersen, 9385 Skaland i Berg kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund mars 2013 Nord-Trøndelag Folla Seafood AS 7818 Lund i Nærøy kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Per Nervik, Molovegen 13, 7714 Steinkjer, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 16/3-2013, Fish Invest AS 7740 Steinsdalen i Osen kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Helge Aksel Svee, Kolbeingjerdet, 6475 Midsund, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 11/2-2013 Møre og Romsdal Fiskeekspressen er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Sorenskriver Bulls gate 13, 6002 Ålesund. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og skalldyr. Tron Einar Enoksen, Repslagergata 8, 6003 Ålesund, er styreleder og Fredrik Olav Friberg er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 2/3-2013 Global Egersund AS skal drive mottak, produksjon og salg av pelagiske fiskeslag. Forretningsadressen er Keiser Wilhelms gate 26, 6003 Ålesund i Ålesund kommune. Aksjekapitalen er 50.000 kroner. Geir Robin Hoddevik, Skåtalia 19, 6010 Ålesund, er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 20/3-2013 Nordland Kvarøy Fiskeoppdrett AS 8743 Indre Kvarøy i Lurøy kommune, har besluttet å innfusjonere Larssen Seafood AS, med samme adresse. Brønnøysund 9/3-2013 Styreleder Rolf G. Kristoffersen i Kristoffersen Fiskebåt AS på Myre i Øksnes kommune har besluttet å innfusjonere Sandvikdalen AS i selskapet. (Foto: Kristin Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 95 Arctic Oysters AS, 6387 Vågstranda i Rauma kommune og Moltufisk DA, 6076 Moltustranda i Herøy kommune. Brønnøysund februar og mars 2013 Sogn og Fjordane Geir Robin Hoddevik har sluttet i Norway Pelagic ASA. Sammen med broren Jan Otto har han nettopp startet selskapet Global Egersund AS i Ålesund, som skal drive produksjon og salg av pelagisk fisk. (Foto: Norway Pelagic) Møre Settefisk AS er etablert i Sandøy kommune, med adresse 6487 Harøy. Selskapet skal drive oppdrett av yngel og smolt, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bård Sindre Skarshaug, 6487 Harøy, er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 6/3-2013 Pandalus Invest AS er stiftet i Ørskog kommune, med adresse c/o Knut Helge Vestre, Skarbøfeltet, 6240 Ørskog. Selskapet skal investere i aksjer. Knut Helge Vestre er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 14/2-2013 Oskar Hoff AS 6057 Ellingsøy i Ålesund kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Brødrene Sperre AS, med adresse Sperre, 6057 Ellingsøy. Brønnøysund 20/2-2013 Kråkebollen AS 6060 Hareid i Hareid kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Frost Seafood AS er etablert i Gaular kommune, med adresse 6973 Sande i Sunnfjord. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat, og aksjekapitalen er 45.000 kroner. Vidar Varlid, Otervegen 6, 6973 Sande i Sunnfjord, er styreleder. Brønnøysund 18/3-2013 K Strømmen Lakseoppdrett AS er stiftet i Bremanger kommune, med adresse 6734 Rugsund. Selskapet skal drive utklekking, oppdrett, videreforedling og omsetning av fisk, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Kurt Andre Strømmen, Ivahavet, 6718 Deknepollen, er enestyre. Sven-Jørgen Strømmen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 19/2-2013 Sulefisk AS er etablert i Solund kommune, med adresse 6924 Hardbakke. Selskapet skal drive matproduksjon med oppdrett av akvatiske arter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner, og Sveinung Andreas Johannes Kråkås, 6924 Hardbakke, er styreleder. Jostein Bjarte Kråkås er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 9/2-2013 Selje Marin Farm AS 6740 Selje i Selje kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Nekkøy Fisk AS, med adresse Hestenesgate 4, 6900 Florø i Flora kommune og Vadheim Skjell AS, med adresse Vadheim Næringspark, 6996 Vadheim i Høyanger kommune. Brønnøysund februar og mars 2013 Hordaland Sunnhordland Havbruksring SA er stiftet som et samvirkeforetak i Bømlo kommune, med adresse c/o Erik Fylkes- K. Strømmen Lakseoppdrett AS ligger i Rugsund i Sogn og Fjordane. Selskapet driver oppdrett, foredling og omsetning av fisk. Her fra en av lokalitetene i Rugsund. (Foto: Thv jr.) Tobias 28 Admiral Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men mulighet for god fart. Lengde: Bredde: Dypgående: 850 cm 320 cm 110 cm Motor: 220-400 hk Fart: 27 knop m/340hk Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim tlf 56169079 fax 56169303 www.tobias.no 96 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 smånytt fra sjømatnæringen nes, Fylkesnes 305, 5430 Bremnes. Selskapet skal bidra til å profilere havbruksnæringen i Sunhordland. Erik Fylkesnes er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 23/2-2013 Marine Harvest Fish Feed AS er etablert i Bergen kommune, med adresse Sandviksbodene 78 A, 5035 Bergen. Selskapet skal drive produksjon og salg av fiskefôr. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Alf-Helge Aarskog, Dalemarka 79, 5918 Frekhaug, er styreleder og Michael John Watts er tilsatt som daglig leder. Med dette tar Marine Harvest ASA opp kampen mot de tre store fôrgigantene i Norge. Brønnøysund 25/2-2013 Vestskjell v/ Bård Olav Hareide, Nordgardsvegen 99, 5236 Rådal i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund februar 2013 Ask Dambruk AS Nordre Lid, 5307 Ask i Askøy kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 12 millioner til 1 million kroner. Nedsettelsesbeløpet skal betales tilbake til aksjonærene, det vil primært si Inga og Marta Havnelid, med tett på 5 millioner kroner hver. Brønnøysund 13/3-2013 Fløyfisk AS Sagstadvika 9 B, 5243 Fana i Bergen kommune, har nedsatt aksjekapitalen fra 100.000 til 30.000 kroner. Nedsettelsesbeløpet skal betales tilbake til aksjonærene. Brønnøysund 9/3-2013 Rode Vis International AS 5640 Eikelandsosen i Fusa kommune, har besluttet å innfusjonere Holmefjord Lakseprodukter AS, med samme adresse. Brønnøysund 9/3-2013 Hvasser Fisk og Delikatesse AS tok i mot fisk på Hvasser i Tjøme kommune. Nå er selskapet slettet i Foretaksregisteret etter konkurs. Vest-Agder Nybrygga AS Bryggegata 1, 4514 Mandal i Mandal kommune, har besluttet å innfusjonere Lista Fiskemottak AS, med adresse Havneveien 31, 4563 Borhaug i Farsund kommune. Brønnøysund 9/3-2013 Vestfold Hvasser Fisk og Delikatesse AS Fynveien 1, 3148 Hvasser i Tjøme kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter konkurs. Brønnøysund februar 2013 Oslo Arctic Seafood Industries AS er stiftet i Oslo kommune, med adresse c/o Oslo Mynthandel, Inkognitogata 33, 0256 Oslo. Selskapet skal utvikle forretningskonsepter, tilby konsulenttjenester og drive eksport og salg av varer. Aksjekapitalen er 108.000 kroner og Gunnar Foss, Hamresanden Terasse 29, 4656 Hamresanden, er enestyre. Brønnøysund 14/2-2013 Alf-Helge Aarskog og Marine Harvest ASA har tatt opp kampen mot sine egne fôrleverandører. Hvordan det går vil bare fremtiden vise. (Foto: Thv jr.) Aker Bioassist AS er etablert i Oslo kommune, med adresse Fjordalleen 16, 0250 Oslo. Selskapet skal utvikle marine råstoffer til høyverdige produkter for mennesker, herunder drive videreforedling av krill og annen fangst, deltagelse i internasjonal handel og industri innen områdene farmasi, funksjonell mat, naturlige ingredienser og kosttilskudd. Selskapet skal også drive forskning og utvikling av farmasøytiske produkter basert på krill. Aksjekapitalen er 30.000 kroner og Håvard Thøgersen, Haralds Vei 4, 0576 Oslo, er enestyre. Brønnøysund 25/2-2013 Bencofish Marketing er opprettet i Oslo kommune, med adresse Åslandhellinga 293 B, 1274 Oslo. Selskapet skal drive marketing av fiskeprodukter. Bernard Ifeanyi Echem, Åslandhellinga 293 B, 1274 Oslo, er inne haver. Brønnøysund 18/3-2013 Lieds Fisk Københavngt. 19 B, 0566 Oslo i Oslo kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund februar 2013 Østfold Breiflabben Fisk og Skalldyr Klokkegårdveien 31, 1711 Sarpsborg i Sarpsborg kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund mars 2013 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 97 Nybygg til Fredvang Søndag 3. mars ble 50-fotingen «Vibeke Cathrin» døpt på Fredvang i Lofoten. Det var reder Martin Solhaug som fikk levert den nye aluminiumsbåten fra Moen Marin i Kolvereid. Båten er bygget for å drive fiske med line og garn, og da «Norsk Fiskerinæring» fikk kontakt med rederen var han i Lofoten på sin tredje tur. — Nå bærer det ut på feltet for å ta kvotene på 250 tonn torsk, 300 tonn hyse, 100 tonn sei, 15 tonn blåkveite og 3-4 tonn kongekrabbe. I tillegg kan vi ro på Øst-Finnmark 4-5 uker i et fritt fiske, hvis vi ikke fyller ordinære kvoter, forteller en engasjert reder. Alt har fungert bra, og Solhaug er storveis fornøyd med nybygget. Men det er han ikke med dagens fiskepriser, som skal forsvare den store investeringen. Heldigvis var det ikke vanskelig å få solgt gamlebåten, som ble bygget av Holte og Sønner i 1987. Det kom godt med for å betale regningen på 13 millioner kroner for nybåten. I samarbeid med Marin Design har Martin Solhaug stått for utviklingen av «Vibeke Cathrin». Han har lagt stor vekt på komforten for mannskapet. Lugarene er plassert så langt bak i skroget som mulig for at mannskapet skal få mest mulig ro i stampesjø. — Etter 25 år på sjøen vet jeg hvor i båten det er minst bevegelse når det blåser. Mitt ønske med nybåten var derfor å legge rorhus og mannskapsfunksjoner der båten har minst utslag i dårlig vær, sier Solhaug. Den nye designen med endret arrangement og rorhuset trukket akter har da også vakt en del oppmerksomhet i fiskerkretser. «Vibeke Cathrin» er blitt en rommelig og komfortabel båt. Det er lagt inn varme i dørken både i bysse, messe og rorhus. Båten er utstyrt med fire lugarer, med til sammen seks 98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 M/S «Vibeke Cathrin» Verft.........................................................: Moen Marin Lengde....................................................: 14,99 meter Bredde.....................................................: 6,30 meter Materiale..................................................:Aluminium Hovedmotor.............................................:Deutz Gir/Propell...............................................:Finnøy Dekksutstyr..............................................:Lorentzen Sløyemaskin............................................:Kronborg Kran.........................................................:Meydam «Vibeke Cathrin» måler tett på 15 meter og kostet ca. 13 millioner kroner. I bakgrunnen byggeverftet Moen Marin. nye fartøyer fra norske verft av Kåre Høyland køyeplasser. Det er flatskjerm på lugarene, to messer og en velutstyrt bysse, samt to toaletter og dusj. Alt tenkelig moderne utstyr er montert både på dekk og i rorhuset. — Samtidig har vi fått stor og god dekksplass med den nye designen, understreker rederen. Martin Solhaug var lenge i tvil om han skulle bygge båten i Polen, men kom frem til at det var ikke så mye å hente. Viktig var også sikkerheten og nærkontakten med verftet. Valget falt på Moen Marin, og det angrer han ikke på. Hos Moen Marin har de tre ordrer på båter i samme størrelse som skal ferdigstilles innen sommeren 2014. Ifølge salgsjef Ole Arnt Angelsen hersket det i fjor høst en svak optimisme i næringen, men denne er blitt mer avdempet etter at fiskeprisene falt. De lave prisene medfører et inntektstap for fiskerne, som igjen påvirker etterspørselen etter nye båter. Heldigvis har Moen Marin flere bein å stå på. Verftet bygger også arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, og driver med vedlikehold og service. M/Tr «Havbryn» Verft....................................................: Tersan Shipyard Lengde...............................................: 69,9 meter Bredde................................................: 15,4 meter Pris.....................................................: Ca. 215 millioner Design................................................:Skipsteknisk Hovedmotor........................................:Wärtsilä Vinsjer.................................................: Rolls Royce Fabrikk................................................:Optimar Fiskemel.............................................: Fjell Technology Fryseri.................................................: Teknotherm Elektronikk..........................................:Furuno Kraner.................................................:Cargotech Forsikring............................................:Møretrygd M/Tr. «Havbryn» ferdigstilt i Tyrkia Fredag 15. mars kunne Strand Fiskeriselskap AS i Ålesund døpe M/Tr. «Havbryn», bygget og utrustet ved det tyrkiske verftet Tersan. Under en knallblå, skyfri himmel smalt champagnen mot skutesiden, og gudmor Astrid Strand ønsket båt og mannskap hell og lykke på alle hav. Etter den høytidelige dåpsseremonien, ble gjestene tatt med ombord for omvisning. Det er lagt stor vekt på komfort og trivsel blant mannskap, fra lugarer og fellesareal til fabrikk og tråldekk. «Norsk Fiskerinæring» var i fjor høst på omvisning hos Tersan-verftet utenfor Istanbul, som har påtatt seg å bygge fem frysetrålere for norske fiskebåtrederi. Alt startet med linebåten «Frøyanes» til Ervik Havfiske, den første fiskebåten bygget ved Tersan. Det har vært en lang prosess for rederiet. Nybygget beskrives som en ny generasjon miljøvennlig og driftssikker hekktråler, der miljø og optimale skroglinjer har stått i fokus. Fartøyet er blitt svært effektivt både som bunn- og flytetråler, og får en miljøvennlig hybrid maskinløsning gjennom en kombinasjon av ordinær dieselmekanisk og dieselelektrisk fremdrift. Dette sørger for lavere drivstofforbruk og mindre støy ombord. «Havbryn» blir den første frysetråleren med fabrikk både for fiskemel og fiskeolje. Det betyr at all fangst blir utnyttet, enten som hodekappet rundfryst eller som biprodukt til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Gode priser på fiskemel over lengre tid, samt ønsket om å ta vare på hele fisken, har gjort kompakte fiskemelanlegg meget aktuelle på større fiskebåter. Fiskemelanlegget på «Havbryn» og «Havstrand» er designet og levert av Fjell Technology AS på Straume på Sotra. Fjell Technology er på mange måter fortsettelsen av Stord Bartz, som var verdensledende på slike anlegg helt tilbake på 1960-tallet. Fjell Technology har overtatt tradisjonen og ikke minst videreutviklet konseptet. Fabrikken og det hydrauliske systemet ombord er konstruert, levert og montert av Optimar. Når fisken er frosset, går den i et automatisk system for transport av ferdig pakkede kartonger og blokker fra fabrikkdekket til fryseriet. Fabrikken er svært enkel å betjene. Nye «Havbryn» måler 69,9 meter og går akkurat klar av losplikten. Prislappen lyder på ca. 215 millioner kroner. Det koster flesk å bygge havgående fiskebåter. (Foto: HMS) Fra dåpen i Ålesund fredag 15. mars. Foran fra venstre reder Solveig Strand, Sakir Erdogan, direktør ved Tersan-verftet, gudmor Astrid Strand og styreformann ved Tersan, Nurettin Paksu. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 99 Du bør ikke bruke lang tid på å skjønne at denne utgaven av «Fisk og Forskning» handler om rømming av oppdrettslaks. Her skal det dreie seg om konsekvenser og tiltak. Ambisjonen var å gå inn på alle aspekter ved rømming, og kontakte folk med posisjon og kunnskap om dette. Vi snakker både om forskning, utvikling og politikk. Etterpå lurer vi mest på hvem som ikke har meninger, kunnskap og mandat på dette feltet. Å snakke med alle, er i hvert fall umu lig. Dersom oppdrettslaks stikker av, ser det ut til at de fleste mellom Lindesnes og Nordkapp er berørt. Aller først oppdretterne selvfølgelig. På den andre siden av stryket har vi elveeierne, laksefiskerne og miljøorganisasjonene — alle med taleføre, engasjerte folk. Direktoratet for naturforvaltning (DN) forvalter villaksen, har nedsatt Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) og går oftest til forskere fra Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning for å bli klok. Før årsskiftet kom VRL ut med en statusrapport for villaksen, mens direktoratet nylig har lagt frem «Kvalitetsnorm for Villaks». Fiskeridirektoratet har 100 ansvaret for norsk lakseoppdrett, og bruker aller helst forskning fra Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet som basis. HI har sammen med Veterinærinstituttet fått i oppdrag å foreslå grenseverdier for innslag av oppdrettsfisk i elvene og tamgener i villaksbestandene. Nofima driver også betydelig forskning på feltet, og både Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Forskningsrådet prioriterer forskning som kan belyse rømmingsproblemet. Det hele er koblet på stormløpene som gjøres innen genetisk forskning. Vi er ikke ferdige, men setter foreløpig strek mens vi minner om alle forkningsrapportene, oversiktene og diverse utvalg. Vi er nesten glade for at det ikke er nevneverdig mange oppdaterte politikere å spørre. Det virker like krevende å ha kontroll på aktører, meninger, fakta, rapporter og utvalg på dette feltet som å ha kustus på denne hoppende fisken. Det er fristende å rope opp om forenkling og færre stemmeberettigede. Men denne virkeligheten er kompleks. Det er ingen annen vei enn å holde sin plass i båten, bringe flere fakta om bord og fremme sitt syn. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Rømming og virkelighet Rømming av oppdrettslaks er en større sak i Norge enn rømming av forbrytere. Vi har stilt en rekke spørsmål: Hvilke konsekvenser får rømming? Hvor går grensen for hvor mye fisk vi kan ha på flukt i elvene, og på innslaget av tamme gener hos laks som skal være vill? Hvordan kan man hindre at laksen stikker av og forhindre uheldige følger hvis den likevel har fløyet? Vi fikk svar på alle — unntatt ett. Rømming betyr inntektstap for det aktuelle oppdrettselskapet, høyere forsikring og svekket omdømme for hele næringen. Hovedfokuset i det følgende er imidlertid følgene for miljøet. For noen naturglade er det nok at tamfisken faktisk er Fisk og Forskning å finne i den ville naturen. Andre vil hevde at laks er laks. De fleste vil være enige om at rømt fisk gir økt risiko for spredning av sykdom og kamp om føde, samt kamp om gytegroper og videreføring av arvestoff. Det siste kan føre til varige endringer av de genetiske egenskapene til villaksen. De fleste ser på slik innkrysning som den mest alvorlige trusselen, samtidig som det er et av de mest kompliserte og kontroversielle problemområdene. Forutsetningen for genetiske trussel er at den rømte laksen tar seg opp i elvene. I «Norsk Fiskerinæring» nr. 8/2011 skrev vi om rømlingslaksens mange sprell i det fri. Konklusjonen var at alder og livsstadium ved rømmingstidspunktet var avgjørende både for overlevelse og såkalt hjemvandring til elv. Vi konstaterte også at de aller fleste går dukken før de rekker å gjøre stor ugagn. Likevel er de mange nok til at de fleste, om ikke alle, lakseelvene våre har fått besøk av «huslaks». — På slutten av 1980-tallet fant vi mye rømt oppdrettslaks i stamfisket vårt, sier seniorrådgiver Heidi Hansen i Direktoratet for naturforvaltning. Resultatet ble en overvåkning av laksen i sjø og elver som ble startet opp rundt 1989, og som nå gjøres i samarbeid med Fiskeridirektoratet. I den siste rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning går det frem at innslaget av rømt oppdrettslaks jevnt over har ligget på 6-9 prosent. Heidi Hansen er seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning (DN). Selv om hun ser veldig alvorlig ut på dette bildet, mener hun næringen har gjort en kjempeinnsats mot rømming de senere årene. (Foto: DN) Kort sagt; det er dette det dreier seg om. Rømt oppdrettslaks er en trussel mot de ville laksebestandene, noe ingen ansvarlige norske politikere kan overse eller ignorere. Elvelaksen har sterke medspillere, og åpen konfrontasjon vil oppdrettsnæringen bare tape på i det lange løp. Følgelig; enten må man begrense antall rømte laks til et minimum eller finne metoder som gjør at laks på rømmen ikke utgjør noen miljøtrussel. Høstfisket like før gyting har vist nivåer mellom 11 og 18 prosent. Forskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som koordinerer dette arbeidet, forklarer forskjellen med at oppdrettsfisken helst går senere opp i elvene enn villfisken. Høstfiskeprosenten har ellers gått tydelig ned siden "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 101 Ingen har glede av laks som rømmer, aller minst oppdretterne, som taper mye penger. I 2012 ble det bare rapportert 38.000 rømte laks, det laveste antallet siden Fiskeridirektoratet begynte å føre rømmings-statistikk. 1998. Etter resultatene i 2011 kunne man imidlertid stusse over tydelig nedgang sør for Stad, og en omtrent like tydelig oppgang prosentandel rømt laks nord for Stad. NINAs modell At oppdrettslaksen tar seg opp i elvene, betyr imidlertid ikke at den klarer å formere seg og får avkom som kan føre tamme gener videre. Å beregne status etter gyting basert på rømmingstall, er en øvelse for svært viderekomne. I Norge har NINA-forskerne Kjetil Hindar og Ola Diserud arbeidet mest med dette. De har blant annet basert seg på NINAs forsøk med egne utsett og nitid overvåking i egen gytearena i Rogaland — og på tilsvarende forsøk over to laksegenerasjoner i Irland. — Vi tar med alle rømmingstallene for en bestand gjennom årenes løp. Så baserer vi oss på at den rømte laksen har samme overle velses- og gytesuksess som i disse eksperimentene. Ut fra dette har vi lagd en gjennomsnitts-suksess for en rømt oppdrettslaks og avkommet deres i naturen — og avkommet dens igjen. Dette har vært ansett som nok informasjon til å modellere skjebnen til en bestand som mottar oppdrettslaks. Det er en naiv øvelse, men bedre enn ikke å ha noe, sier forsker Hindar. Modellberegningene lå til grunn for en kartlegging av tilstanden i 99 norske lakseelver. Kartet hadde åtte punkter for elver med kritisk andel rømt fisk, og betydelig flere i risikosonen. Særlig Hordaland og Troms var utsatt. HIs prøver Disse sårbarhetsberegningene har de siste årene også vært en rettesnor for forvaltningen. I fjor fikk vi et slags korrektiv basert på prøver av 3.049 fisk fra 21 bestander i perioden 1970-2010. Her fant man 102 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 faktisk genetisk endring, men påvirkningen var mindre enn forskerne forventet, og svært ulik i ulike bestander. Prosjektet ble ledet av Kevin Glover ved Havforskningsinstituttet. Hans første melding er at denne forskningen er vanvittig komplisert. — I og med at oppdrettslaks og villaks er så nært beslektet, kan det være utrolig vanskelig å påvise innslag fra oppdrettsfisk i genene. At vi ikke har funnet forandringer, trenger ikke bety at det ikke har skjedd. Samtidig er det grunnlag for å si at det har skjedd mindre innkrysning enn det modellene til Hindar og Diserud tilsier. Tamlaksen har hatt dårlig suksess i elvene, og første skanse ser ut til å være gyting. Dersom det er en elv med robust bestand og mye vill gytefisk, blir det stor konkurranse, og da får antageligvis både oppdrettslaksen og dens yngel en tøff jobb, sier Glover. På samme måte tror man at det blir lettere å gjøre suksess i elver med lite annen fisk. Hindar på NINA synes på sin side det var lite overraskende at det var betydelig forskjell mellom elvene. — Så synes jeg noen har vært litt raske til å konkludere med at dette skiller seg så mye fra våre modelleringer, som neppe kan forventes å Fisk og Forskning Kevin Glover jobber ved Havforskningsinstituttet og har ledet et prosjekt for å avdekke eventuell genetisk påvirkning fra oppdrettslaks på villaks. Det er en svært vanskelig oppgave. (Foto: HI) være perfekte for alle elver. Vi har fremdeles en felles utfordring i å forstå hvorfor 20 prosent rømt fisk etterlater seg genetiske spor noen steder og andre steder ikke. Så langt har vi en ide om at en tett bestand står sterkere, men ikke alle forsøkene underbygger dette, sier Hindar. Gener på rømmen Hva innebærer så et slikt genetisk tamlaks-spor? I regjeringens strategiplan for miljø og havbruk fra 2009 oppgir man som et hovedmål at havbruk ikke skal bidra til «varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene.» Hva ligger det så i en slik endring? Rutinerte sportsfiskere og eksperter må ty til skjellprøver for å være sikre på hva de har å gjøre med. Den norske oppdrettslaksen er jo både laks og norsk, har det samme stoffskiftet, det samme utseende og stort sett også den samme smaken. Dessuten er ikke naturen statisk, med såkalt feilvandring som en del av totalbildet. I sjømatnæringen møter man noe av kritikken og skandaleoppslagene med å påpeke at oppdrettslaksen har de samme forfedrene som villaksen, og at det ennå bare har gått 10 generasjoner siden man begynte med styrt utvelgelse for å få en laks som var bedre tilpasset oppdrett og salg. Forskningsinstitusjonen Nofima ga for to år siden ut en rapport som gikk gjennom det man visste om samrøre mellom vill og tam laks. Gjennomgangen var omfattende. Budskapet som nådde frem til offentligheten var at fokuset på rømt laks var overdrevet i forhold til andre trusler mot villaksen, og at vi ikke kjenner til at rømt fisk har påvirket villfiskens egenskaper og variasjon. Den siste rapporten til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har en litt annen tilnærming. Her er NINA i førersetet. «Oppdrettslaksen blir gjennom kunstig og naturlig seleksjon i oppdret ts-anleggene mer og mer genetisk forskjellig fra laks i naturen, og er dessuten basert på laks fra ikke-stedegne stammer. Erfaringer med utsettinger av ikke-stedegne og kultiverte bestander av laksefisk viser at konsekvensene for den lokale bestanden alltid er negative i de tilfellene en effekt kan påvises», ifølge Hindar med flere så langt tilbake som i 1991. «Dette tyder på at villfisken er lokalt tilpasset, og at vi reduserer disse tilpasningene og bestandenes produktivitet når vi introduserer ikke-stedegen fisk.» heter det i 2012-rapporten. Miljøet på Havforskningsinstituttet kan kanskje sies å representere et mellomståsted. — Her er vi vel litt mer pragmatiske: Naturen kan rydde opp noe selv. Men til slutt kan vi nå et punkt der naturen ikke klarer det, sier Kevin Glover ved HI. — Forsøk viser at rømt laks blant annet har lavere Selv om rømt oppdrettslaks ofte går på kroken, er det selvfølgelig den ville utgaven elvefiskerne helst vil ha. Til nå har man ingen vitenskapelige bevis på biologiske forandringer i villaksbestander som følge av innkrysning av oppdrettslaks, ifølge Havforskningsinstituttet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 103 lite på, mener Maroni. Tanken på at innkrysning kan være positivt, synes likevel Glover man skal glemme. — I beste fall klarer naturen å rydde opp. I verste fall blir det katastrofale biologiske konsekvenser for bestandene som rammes, noe vi ikke vil se før om flere generasjoner. Har vi fått disse genene inn, får vi de ikke ut igjen. Det siste punktet tillegges ikke uventet avgjørende vekt av fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver. — Hovedpoenget er at innkrysning har skjedd og at dette er irreversible endringer. Det er vanskelig å lage en ulv hvis du bare har schæfere, sier Sterud. Er grensen funnet? Erik Sterud er fagsjef i Norske Lakseelver, og følgelig en av de ivrigste forkjemperne for villaksen. (Foto: Norske Lakseelver) biologisk produktivitet, lavere tilbakevandring fra havet og at hybrider presterer noe midt i mellom. Derimot har vi ingen vitenskapelige bevis på biologiske forandringer i en villaksbestand som følge av innkrysning av oppdrettslaks. Men dette er absolutt ikke det samme som at det ikke har funnet sted. Saken er fryktelig komplisert, og det er først nå vi begynner å forstå omfanget av innkrysning. I løpet av de neste fem-seks årene vet vi mer, sier HI-forskeren. Resultatet av denne forskningen er Kjell Maroni i FHF spent på. — Vi vet ennå lite om de biologiske endringene over tid. Betyr det noe ute i elva? Er det negativt eller positivt for villaksen at det blir noen krysninger? Dette har vi sett for 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Ut fra hele denne sammensatte virkeligheten prøver man i dag å fastsette grenseverdier for hva man kan akseptere av fremmede innslag i elvene og havet. Dette blir selvfølgelig også diskusjonstema, men Forskere ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet vil innføre grønt, gult og rødt lys for genetisk påvirking. Dersom over 10 prosent av den unge villfisken er påvirket genetisk, skal det lyse gult og innføres tiltak. Dersom mer enn 25 prosent er genetisk påvirket skal det lyse rødt. til en viss grad har man klart å samordne ressursene og synspunktene i NINA og HI, noe som også fremgår av HI-rapporten «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012». Det ene settet med grenseverdier går på såkalt «årsprosent rømt oppdrettslaks». Er innblandingen under 1 prosent, vurderer man risikoen til null. Er den mellom en og fire prosent, snakker man om liten effekt eller risiko. Fire til ti prosent betyr moderat risiko, mens det blinker rødt når prosenten går over ti. De samme grensene finner vi i Direktoratet for naturforvaltnings fremlegg til kvalitetsnorm for villaksen. I forslagene til Kjetil Hindar er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har jobbet mye med å måle hvor mye oppdrettslaks som faktisk tar seg opp i norske lakseelver, og hvilke konsekvenser dette får. (Foto: NINA) Fisk og Forskning målemetode som Havforskningsinstituttet har utarbeidet sammen med Veterinærin stituttet, omtales disse verdiene som en «varslingsindikator» med tanke på at innkrysning kan skje. I tillegg kommer en «verifiseringsindikator» som skal prøve å anslå den genetiske påvirkningen fra oppdrettslaksen. Her har man ikke kommet like langt, og her er kanskje enigheten ikke riktig så stor. — Dersom rømt oppdrettslaks ikke skal føre til genetiske endringer i villaksen, bør ikke en eneste av gytefiskene i naturen ha oppdrettsgener. Null fisk skal være avkom av rømt oppdrettslaks. Så satte vi en grense på tre prosent for ungfisk i elv, i forventning om at disse vil bli luket ut, sier Hindar. Han synes det er en skummel øvelse å sette en slik prosentgrense. — Du inviterer på en måte forvaltningen til å styre mot noe ingen vil ha. Jeg synes det er flott at oppdretterne sier de har nullvisjon for rømming. Når det gjelder genetisk påvirkning på bestandene, er den eneste grensen vi er sikre på at vi kan forsvare, null påvirkning, sier Hindar, som heller ikke mener andelen feilvandring mellom elvene tilsier en annen grense. — Feilvandringen går begge veier. Innkrysning fra oppdrettslaks går bare en vei, sier NINA-forskeren. HI-kollegene mener Hindar og NINA-folkets nullmål blir strengt, ja nærmest dogmatisk. I en egen rapport om emnet gir forskere fra Havforsknings- og Veterinærinstituttet uttrykk for at det er vanskelig å estimere økologiske kostnader ned mot null prosent innslag, at grenseverdien er vanskelig å håndheve grunnet usikkerhet i målemetoden og at en grenseverdi ned mot null prosent kan innebære at alle laksevassdrag er påvirket slik at den gir mindre verdi med tanke på å iverksette tiltak. Det ligger vel i kortene at Aina Valland er direktør for miljø i FHL, og er kritisk til rapportene fra HI og Veterinærinstituttet om genetisk påvirkning av villaksen. Hun mener det er tilnærmet ukjent i hvilken grad oppdrettslaks faktisk har krysset seg inn i de ville bestandene. (Foto: Therese Tande) konklusjonen til HI og Veterinærinstituttet er noe mindre håndgripelig. At man vil måle på ulike sett genmarkører, er man ikke i tvil om. Så vil man prioritere måling på ungfisk (parr) og foreslår gult lys og behov for tiltak dersom mer enn 10 prosent av fisken er genetisk påvirket, og rødt lys med utvidede tiltak ved mer enn 25 prosent. Imidlertid ønsker denne forskningsgruppen å videreutvikle og kvalitetssikre målingsmetodene før man går videre. Begge forslagene til grenseverdi er utvilsomt godt kjent av direktør Jens Christian Holm i Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. — I diskusjonen om grenseverdier har vi støttet oss på Havforskningsinstituttets vurderinger. Men det er viktig å understreke at grenseverdier ikke kan være hogd i stein. Dette fordi ny kunnskap sikkert vil endre faggrunnlaget, noe som igjen kan utløse en plikt til å endre grenseverdiene. Og da forutsetter jeg at grenseverdiene innebærer reelle forpliktelser både for næring og forvaltning til å gjennomføre tiltak, svarer Holm, som forventer at spørsmålet belyses i Sjømatmeldingen. Aina Valland i FHL mener også rapporten fra HI/Veterinærinstituttet er mangelfull. I et brev til Miljøverndepartementet kritiserer hun mange av konklusjonene og premissene og sammenfatter: «Dette betyr at rapporten fastslår at rømming av laks i dag utgjør en trussel mot den genetiske integriteten til de ville laksepopulasjonene, selv om andel rømt laks i elv er svært usikker og basert på en overvåking som bare pågår i et fåtall elver uten kvalitets sikret og standardisert meto dikk. Det er tilnærmet ukjent i hvilken grad rømt oppdretts laks faktisk har krysset seg inn i de ville bestandene. Konse kvensene på lokal tilpasning, produksjonsevne og leve dyktighet er uavklarte. Man kjenner ikke sammenhengen mellom antall/andel rømt laks i ulike lakseelver og påvisbar genetisk endring. Man kjenner heller ikke til hvilke genetiske endringer som eventuelt har effekt på villaksens bestands utvikling. Det er så langt begrenset kunnskap om relativ «fitness» for hybrider, og det er begrenset kunnskap om hvor store effekter en viss andel hybrider har», skriver FHL-direktøren. — FHL er av den oppfatning at det er alt for tidlig på nåværende tidspunkt å fastsette indikatorer for genetisk påvirkning, og derfor heller ikke grunnlag for å konkludere på hensiktsmessige grenseverdier som skal utløse adekvate tiltak. Det er også for tidlig å konkludere på kvalitetsnormer for villaks på dette punktet, sier Valland til «Norsk Fiskerinæring». Sjømatmeldingen omtaler slike grenseverdier, men viser til at slike verdier er under høring i forbindelse med kvalitetsnormen for villaks. Tiltak mot rømming 38.000 rømte laks i 2012 er det laveste tallet som er målt i Fiskeridirektoratets statistikk. Det er over 300.000 færre enn året før. Den kraftige nedgangen kan tyde på at medisinen så langt har hjulpet. — Vi er veldig på rett vei, "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 105 Nytek-forskriften og andre tiltak har ført til en kraftig forbedring av utstyr og driftsrutiner, og skal ha mye av æren for den gledelige utviklingen i antall rømt laks det siste året. Her et flott motiv fra Midt-Norsk Havbruk, en av de største oppdrettsaktørene i Trøndelag. (Foto: Midt-Norsk Havbruk) sier Aina Valland i FHL. Knut Sterud i Norske Lakseelver jubler ikke fullt så høyt. — En svale gjør ingen sommer. Det kan jo være et tegn på fremgang, men la oss ikke glemme at det var oppgang både i 2009, 2010 og 2011. Dessuten rømte det en god del regnbueørret i fjor, sier Sterud, som likevel er med på at man er bedre enn de tidligere årene. Seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning mener man er mye bedre. — Det er fremdeles for mye rømt fisk i vassdragene, men næringen har gjort en kjempeinnsats. Når du ser på den enorme mengden fisk som står i merdene langs sjøen, er det jo veldig lite som rømmer i dag sammenlignet med hva som stakk av på 1980-tallet. Men samtidig er det årlig bare ca. 500.000 villaks som kommer inn til kysten. Det er like mye som kan stå i en stormerd. Da kan en rømming få store konsekvenser. Etter Nytek Også de som jobbet med å innføre Nytek-forskriften vil nok imøtegå Sterud og mene at det er en forskjell på 2012 og årene før 2006 da forskriften trådte i kraft. Den var i 106 vesentlig grad basert på Norsk Standard 9415, som var utferdiget nettopp for å redusere rømmingsrisiko. — Standarden og Nytekforskriften gir nye og innskjerpede krav. Det har vært jobbet mye med å møte disse, og produsere utstyr som tåler kreftene som er på lokalitetene, sier Aina Valland i FHL. — Standarden og forskriften ga høyere og definerte krav til utstyr som reduserer risikoen ved anvendelse av teknologi eller sammensetning av teknologier som ikke holder mål. Resultatet har vært en generell teknologisk nivåhevning og mindre rom for tilfeldigheter som kan ha negative utfall, supplerer adm. direktør Trond Williksen i Aqua Group. Kjell Maroni i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond legger seg på samme linje. — Da man begynte arbeidet med standard og forskrift, oppdaget man at det var mye man ikke visste om hvordan krefter i sjøen og vinden påvirket anleggene. Og at myke, fleksible oppdrettskon struksjoner var fundamentalt annerledes enn oljeinstal- Godt utstyr er viktig. Vel så viktig er det å unngå menneskelig svikt. Derfor har FHL satset mye på kursing av næringens utøvere. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 lasjoner. Det ble nødvendig med beregningsmodeller, modelltesting og måling i felt, mye med SINTEF i førersetet. Før kunne man ha betydelige rømminger som følge av at en ankerline røk eller et anker løsnet. Slikt skjer ikke nå, sier Maroni. Mer enn stål og not Mye spalteplass tilfaller ny teknologi, nytt utstyr og spørsmål om lukket anlegg eller ikke. Valland mener arbeidet med den menneskelige faktoren veier svært tungt i forhold til det rent utstyrsmessige. FHL kjører kurs i rømmingssikring der både kunnskapsmiljøer, forvaltning og bedrifter med erfaringer bidrar. I år har vi allerede hatt kurs i Tromsø og Alta med 150 deltagere til sammen. Neste kurs blir i Stokmarknes, og siden blir det Vestlandet. Dette er etterspurt, sier Valland, og fortsetter: — Her får man ny kunnskap om hva som er farefulle operasjoner, om det nyeste i regelverket og det som er på gang og om hvilke erfaringer næringen har gjort seg. På den måten kan man gå gjen nom faktiske hendelser. — Hvordan veier du den menneskelige faktoren mot utstyrsbiten? — Dette henger nøye sammen. Jo bedre og enklere man klarer å lage utstyret, jo mindre blir faren for menneskelige feil. Før var hovedfokuset på det tekniske. Nå har man gjennom de nye tekniske kravene kommet videre med mange av utfordringene. Da kommer andre faktorer enda tydeligere frem, som menneskelig svikt, svarer Valland. Fisk og Forskning Lukkede anlegg er definitivt ingen lys ide, mener Aina Valland. Det vil bli alt for kostbart og kreve voldsomt mye areal. Slike anlegg er heller ikke rømmingssikre, om noen tror det. sjø. Da fikk et knippe oppdrettere og utstyrsleverandører i Midt-Norge hivd seg rundt og lagd en modellmerd som ble testet i havmiljøtanken. Det la grunnlaget for modifiseringer, sier Maroni, som kan legge til at det er svært krevende å få kilt inn modelltanktid innimellom forsøkene til oljeaktørene. Lukket løsning? — Begge deler teller. Kun i et samspill oppnår man en løsning. En eksakt vekting er vanskelig, er det fyndige svaret fra Williksen. I Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond deler man dette synet og bestemte seg i fjor for å satse på det toårige prosjektet «Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdret tsanlegg». Det startet opp før årsskiftet. Prosjektkostnaden er 3,6 millioner kroner. Kjell Maroni tror satsingen er høyst berettiget. — Skal man f.eks. skifte en not er dette en omfattende operasjon som krever forberedende møter, enighet om hvem som gjør hva og hvem som kan sette foten ned om noe skjer. Om noe skjer må man også ha en plan B. Har man jobbet lenge, begynner batteriene å gå ut, og det er lettere å fatte en feil beslutning eller å misoppfatte en beskjed. Det er svært mange forhold inne i bildet, sier Maroni. Settefiskprodusentene har selvfølgelig andre typer utfordringer enn de som fôrer opp matfisken. Der har blant annet montering av sil i avløp gjort stort utslag. Både forskrifter og utstyr så langt har vært knyttet til dagens grunnteknologi og merdløsninger i sjø. Problematikken rundt rømming har, som problemene med lakselus, også blitt koblet til omfattende, om ikke helt nye måter å drive oppdrett på. — Dagens lakseoppdrett er sårbart, med noen tynne trådmasker som det eneste skillet mot miljøet rundt, sier Sterud, uten å gå nærmere inn på hva han vil ha i stedet. Valland vet bestemt hva hun ikke vil ha. — Å flytte havbruksnæringen på land, er utopi. Det har vi verken arealer eller økonomi til. Mindre deler av produksjonen i lukkede anlegg, kan være en mulighet. Hele havbruksnæringen i lukkede anlegg blir ikke økonomisk lønnsomt. Som høykostland må vi utnytte de fortrinnene vi har. Lukkede anlegg er heller ikke rømmingssikkert. Senker du en plastpose med vann i sjøen, er det store krefter som virker på den. For en liten not, der vannet strømmer gjennom, blir påvirkningen betydelig mindre, poengterer hun. Tiltak etter rømming Når laksen først er ute, er uhellet ute. Forskning på gjenfangst tilsier at dette bør skje umiddelbart. Senere blir det krevende, med mindre man snakker om direkte utfisking i bestemte elver. På det siste Tanken som teller Men utvikling av utstyr er selvfølgelig ikke til å komme utenom, selv om man har Nytek-forskrift. Et av de beste hjelpemidlene i dag er en tank i Trondheim. — Næringen har tatt initiativ til testing av utstyr i Marinteks havmiljøtank, der det er mulig å simulere ekstreme værforhold, sier Valland. — Testingen i den avanserte tanken har allerede vært nyttig. Selv med alt vi vet i dag, kan det skje overraskelser. For et år siden hadde man et rømmingstilfelle etter en spesiell kombinasjon av unormal vindretning og flo Alt i mai 2011 var representanter fra Etne elveeigarlag, Etne JFF og Havforskningsinstituttet på befaring i Etneelva sammen med seniorforsker Joseph Merz fra California. Hensikten med befaringen var å finne den best egnede plasseringen for en fangstfelle. Fiskefellen har som hensikt å stoppe fisk fra å vandre opp slik at oppdrettsfisk kan sorteres ut og avlives, mens villfisken får passere. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 107 Fjell Technology 19.03.2013 Fjell Technology -innovatør innen kompakte fiskemelanlegg. Verdensledende i mer enn 50 år. - A PART OF FJELL TECHNOLOGY GROUP Fjell Technology AS Smålonane 5, Postboks 404 N-5343 Straume Tlf.: +47 56 31 26 00 E-post: [email protected] www.fjelltechnology.com punktet har næringen selv imidlertid gjort formålstjenlige grep. Som en del av Miljøløftet i 2011 etablerte man det treårige Miljøfondet, som hittil har bevilget 14,3 millioner kroner til å fiske ut rømt laks i 60 vassdrag. — De rapportene vi har fått inn, viser betydelig redusert innslag av rømt laks i elvene. Det er veldig gledelig, og våre undersøkelser er mye mer omfattende og langvarig enn de forvaltningen baserer sine tall på. Sammen med de nye rømmingstallene viser dette at arbeidet næringen har satt i gang mot rømming gir effekt, sier Aina Valland i FHL. Organisasjonen har også et eget rømmingsutvalg som ledes av Tarald Sivertsen med velkjent iver og iherdighet. I Hordaland er man etter en lang og seig forhistorie nå klar for å bygge fangstfelle i Etne-elva. Det nasjonale laksevassdraget har lenge slitt med store mengder oppdrettslaks som må fiskes ut av det lokale elveeierlaget. Nå kommer fangstfelle etter amerikansk modell med et gjerde som strekkes tvers over elva og leder fisken inn i kamre for «passkontroll». Havforskningsinstituttets forsker Øystein Skaala er blant dem som har hengt med i dette prosjektet. Oppdrettsaktørene i regionen betaler det meste av etableringskostnaden på 1,2 millioner kroner. Regningen for den årlige driften deles likt mellom Havbruksnæringens miljøfond og offentlige etater. Det blir et spennende år for Etne, men det er få som tror dette kan bli gjengs i alle norske lakseelver. Det sterile håpet Å utstyre all laks med en trykkampull — eller selvmordsbombe — som avliver den etter rømming, avvises av de fleste som urealistisk. Sterilisering er kanskje det mest omdiskuterte grepet for tiden. Kjetil Hindar i Nina mener steril oppdrettslaks må komme. Det kan eliminere risikoen for uønsket genblanding. Det forhindrer likevel ikke at lakserømlingene kan smitte villaksen, forstyrre den og ta plass og næring. Kjell Maroni påpeker at både europeisk GRATULERER Wärtsilä gratulerer rederi og verft med M/Tr ”Havbryn”. Vi takker for oppdraget med å levere motor, gir, propell og kontrollsystem, og ønsker skip og mannskap lykke til! Wärtsilä Norway N-5420 Rubbestadneset, Tlf. +47 53 42 25 00, Fax: +47 53 42 25 01 Wärtsilä Ship Design Norway N-5419 Fitjar, Tlf. +47 53 45 70 00, Fax: +47 53 45 70 01 108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Kjell Maroni jobber som fagsjef for havbruk i FHL med ansvar for FoU. Han mener at næringen ennå ikke er klar til å satse på steril laks. Men det kan endre seg om ikke lenge. (Foto: Thv jr.) Fisk og Forskning Alle som drar opp en oppdrettslaks fra elva skal raskt få sjekket fra hvilket anlegg den kommer. Det er i alle fall målet til FHL, som i dette ønsket er helt på linje med Norske Lakseelver. regnbueørret, østers og steinfrie druer er sterile med tre kromosompar (triploide). Han mener at man ennå ikke er klar for sterilisering av laksen. — Til nå har vi erfart økte problemer med skjev skjelettutvikling, katarakt på øynene og noe dårligere vekst. Et EU-prosjekt som ble avsluttet for et års tid siden, påviste at triploid laks tålte kombinasjonen høy temperatur og lavt oksygennivå dårligere enn annen laks, forteller FHF-fagsjefen. Han viser til et prosjekt som pågår på Matre og som tar tak i disse problemene gjennom fôrjustering og andre tiltak. — Det ser lovende ut, sier Maroni. På sporet Sporing av rømt oppdrettslaks er neste mulige våpen. Næringens egne ambisjoner på dette feltet går tydelig frem av Miljøløftet som FHL presen- terte i slutten av mai 2011. Her heter det: «FHL ønsker en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Det igangsettes en utredning om det er mulig å identifisere all fisk som set tes ut i sjøanlegg fra og med 2012. Målet med slik identi fisering skal være å skille rømt oppdrettslaks fra villaks på en enkel måte. I tillegg krever systemet at man kan spore rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift slik at bedriften kan ta ansvar for utfisking av egen rømt fisk på gyteplasser.» Her er FHL og Norske Lakseelver helt på linje, selv om Erik Sterud påpeker at man ikke har klart fristen. Gjennom en sammensatt forskningsinnsats, som ledes av Nofima og betales av FHF, begynner man likevel å få sirklet inn de aktuelle kandidatene. Første trinn er å kunne skille rømt laks fra vill slik at man umiddelbart ser hva man har med å gjøre. — Vi kom frem til tre aktuelle metoder. Ytre fysiske merker ønsket vi ikke. Selvlysende silikonmerker lagt under skinnet var en god og skånsom kandidat, men det viste seg at for mange av merkene detter av med tiden. Denne prosessen er dessuten vanskelig å automatisere. Tatovering i form av et frysemerke er ikke godt nok lesbart for legfolk. Fettfinneklipping ser ut til å være det beste. Såret leges fort, og fettfinnen vokser ikke ut igjen, sier Maroni, som lover en snarlig rapport med endelig svar på dette. Så langt har departementet signalisert at de ikke vil pålegge klipping av fettfinnen på grunn av kostnadene. Neste fase blir sporing, som krever andre metoder. Kodet stålmerke i snuten er en tilgjengelig metode, men trolig ikke en nasjonal vinner. — Det er jo kul umulig å se om en fisk i elva har et slikt merke i snuten, sier Maroni, som har mer tro på å prikke ut bestemte genmarkører ved analyse av fiskeskjellprøver. Da tilføres ikke fisken noe som helst. — På dette området har man i dag et helt annet verktøy for sporing enn for bare kort tid siden. Nå kan man med stor nøyaktighet spore fisken tilbake, sier fagsjefen. Det gjør det ikke bare mulig å «avsløre synderen», men er også et redskap som kan brukes til overvåking og sporing i markedet. Resultatene vil foreligge før eller etter årsskiftet. I tillegg arbeider man med metoder som innebærer at oppdretterne tilfører små mengder sporbare stoffer i rogna, fôret eller gjennom vaksiner. Rom for vekst? Diskusjonene om grenseverdier — eller miljøindikatorer — for rømt laks og innslag av tamme gener dreier seg i utgangspunktet om når det blir nødvendig å sette inn ekstra tiltak. Samtidig har næringen "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 109 Mange mener at oppdrettsnæringen må utvikle helt nye driftsmetoder dersom produksjonen skal mangedobles frem mot midten av inneværende århundre. etterspurt slike verdier for å ha noe konkret å forholde seg til. Rømmingsproblemet er et av argumentene mot videre vekst og nye konsesjoner. Kan man dokumentere at Norges havbruk ligger på riktig side av grensen, kan det også gi grun nlag for å gå videre. Denne tanken lever fremdeles, men må kanskje sies 110 å ligge på is i og med at FHL mener grunnlaget for å fastsette slike indikatorer ikke er der ennå. Men spørsmålet om vekst er miljømessig forsvarlig eller ikke, er fortsatt hyperaktuelt. Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» har tro på en mangedobling av dagens lakseproduksjon, og har 5 millioner "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 tonn oppdrettslaks- og ørret med i regnestykket for 2050. Heidi Hansen i Direktoratet for naturforvaltning er skeptisk. — Sett fra «villaksståstedet» er påvirkningen på mange av de ville laksestammene allerede i største laget. Vi ser ikke bort i fra at næringen kan vokse. Men om det skal skje med dagens teknologi, klarer man ikke å ivareta villaksen godt nok. I så fall må man finne driftsformer som gir bedre kontroll, sier Hansen. Aina Valland mener rett og slett at fem millioner tonn både kan være oppnåelig og forsvarlig. — Vi har økt produksjonen betydelig de senere årene, samtidig som vi kan legge frem de laveste rømmingstallene noen gang. Historien viser altså at det er mulig, sier miljødirektøren. Jens Christian Holm mener det blir galt å vurdere enkeltfaktorer hver for seg i forhold til spørsmålet om volumvekst. — For den enkelte laks eller bestand er det den samlede påvirkningen over generasjoner som blir utslagsgivende. Når det er sagt, har jeg ikke historisk grunnlag for å hevde at det er positiv sammenheng mellom hvor mye laks vi produserer og risikoen for genetisk påvirkning. Snarere viser denne relasjonen at vi siden 1989 har hatt en kraftig vekst i produksjonsvolumet samtidig som innslaget av rømt fisk på gyteplassene har gått ned, sier Holm. Han har også merket seg at produksjonen ikke bare vokser som et resultat av nye tillatelser, men i høyeste grad som følge av effektivisering innenfor eksisterende kapasitet. Oppdretterne er blitt mer profesjonelle. — Dette, selvsagt med utgangspunkt i alle myndighetspålagte krav, er nok den viktigste årsaken til den positive utviklingen. Samtidig må perioden med genetisk påvirkning på et uakseptabelt nivå, gjøres så kort som mulig. Det er gjerne i forhold til de uakseptable nivåene fremtidig volumvekst må diskuteres. Jeg er en grunnleggende optimist ut fra erfaringene med oppdrettsnæringens innovasjonshastighet. Men det er viktig at vi makter — spesielt i gode tider — å fokusere innovasjoner på det som også er kollektivt fornuftig. Klarer næringen og myndighetene å gjøre dette, vil norsk fiskeoppdrett fortsette i et stadig bedre spor. Hva om skaden alt har skjedd? Dersom den systematiske kultiveringen av lakseelvene for lengst har forstyrret arvematerialet i de ville bestandene, er kanskje oppmerksomheten rundt rømming av merdlaks overdrevet? I det minste kunne oppmerksomheten fordeles litt. Det mener Jan Arne Brekke og Even Søfteland som har prøvd å kartlegge følgene av kultivering. Ikke alle er enige. «Kva laks er det som eigentleg sym rundt i elvane våre», heter en rapport fra det vesle rådgivningsselskapet CapMare i Bergen. Forfatterne Jan Arne Brekke og Even Søfteland har ønsket å se nærmere på laksen som ble flyttet mellom og til elver på 1960- og 1970-tallet. «Kvar gong me har spurd kjente elveeigarar om saka, og bedt om å få litt meir informasjon, har saka rent ut i sanden. For mange er det gamalt nytt at det har vore sett ut fisk av framand avstam ming i elvane. For oss var det viktig å forsøke å kartleggje omfanget, og om mogeleg sjå Fisk og Forskning kva innverknad dette kan ha hatt både lokalt og regionalt», skriver forfatterne i forordet. De legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å skaffe informasjon, men gjennom søk i arkivene og samtaler med grunneiere, fiskere og eldre fiskeoppdrettere på Vestlandet fant de likevel grunnlag for å konkludere slik: «Denne rapporten doku menterer at det har vore seld ca. 1,8 millionar lakseindivid av ukjent opphav til ulike elvar i Hardanger og Sunnhordland. Samstundes synleggjer den eit betydeleg sal av ikkje sta deigen rogn og ikkje stadeigne lakseindivid til eit stort tal sentrale lakseelvar i Sogn og Fjordane.» Brekke og Søfteland mener de bare har vært borti toppen av isfjellet og at «få om nokre elvar i Hardanger, Sunnhordland og Sogn og Fjordane kan hevda at dei berre har laks av stadeige opphav.» Rapporten avdekker at det har blitt flyttet egg og fisk fra stamfiskanlegg for villfisk til stamfiskanlegg for kommersiell produksjon (oppdrett), og fra det siste til elver blant annet i Sogn og Fjordane. Rapporten har også avdekket at det har blitt hentet egg fra Island, klekt i Hardanger for utsett i Suldalslågen i Rogaland. I tillegg gir CapMare-duoen uttrykk for at andre ønsker å dysse dette ned. «Staten Noreg har relativt god kontroll på sine arkiv, men ikkje alle ynskjer at me skal få fatt i data», hevdes det i rapporten. Søfteland gir ett eksempel til «Norsk Fiskerinæring». — Da vi i fjor tok kontakt med Direktoratet for naturforvaltning, svarte de skriftlig at vi måtte henvende oss til Fylkesmannen vedrørende utsettdata fra Hardangerfjorden. Vi har ennå ikke fått svar fra Fylkesmannen, sier Søfteland. Han mener de offentlige arkivene blir så gode som de offentlige etatene gjør dem. Dersom kultiveringsarbeidet allerede har ødelagt arv, variasjon og lokal tilpasning, kan det sette dagens rømmingsproblematikk i et annet lys. Men de som forsker på eller engasjerer, mener det er Even Søfteland (bildet) har vært med på å bygge opp SalmoBreed, og har laget en rapport sammen med Jan Arne Brekke om hva slags laks som egentlig svømmer rundt i norske elver. Ikke alle liker svaret. (Foto: Thv jr.) CapMares funn som må settes i perspektiv — og at gamle synder ikke unnskylder nye. Jens Christian Holm er direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Han konstaterer at man hittil ikke har klart å påvise en positiv sammenheng mellom hvor mye laks vi produserer og risikoen for genetisk påvirkning av villaksen. (Foto: Thv jr.) Gjør mye ut av lite Prosjektleder Atle Kambestad ved avdeling for artsforvaltning hos DN stiller spørsmål ved det faglige grunnlaget for konklusjonene. — Rapporten er interessant ved at forfatterne har gravd frem nye opplysninger. Det er mye kuriøst i funnene, og jeg ser ingen grunn til å tvile på tallene. Men når de brukes til å argumentere for at laksestammene allerede er ødelagt, bærer det galt av sted, sier Kambestad og utdyper: — Omfanget som presenteres i rapporten som stort, er egentlig lite. Det gjøres et poeng av at det er satt ut mer yngel i Hardangerfjorden enn produksjonspotensialet for smolt fra disse elvene. Det høres ille ut. Men i naturen er det alltid slik at bare en liten del av yngelen vokser opp. Sammenligner man med yngelmengden i elvene, blir dette tallet uhyre lite; ned mot en prosent. I noen elver er det snakk "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 111 om noen få prosent. Da blir konklusjonen om at det er satt ut mer fisk enn elvene produserer, helt feil. Et lite omfang presenteres som stort, sier Atle Kambestad. Kevin Glover på Havforskningsinstituttet synes heller ikke CapMarerapporten endrer noe. — Jeg synes den var dårlig vitenskapelig begrunnet. Og man kan uansett ikke bruke gamle synder til å bortforklare dagens trussel fra en oppdrettslaks som vokser tre ganger fortere enn villaks, sier genetikeren i Bergen. Erik Sterud i Norske Lakseelver mener heller ikke CapMare-rapporten snur opp ned på ting. — Det har sikkert vært gjort masse tabber opp gjennom historien. Man tok gjerne den største og flotteste laksen, og hadde ingen sperre for å låne fra naboelvene. Men nå vet I gamle dager ble det gjort mye rart for å styrke elvebestandene av laks. Den yngelen som ble satt ut kunne like gjerne komme fra et oppdrettsanlegg som fra naboelva. At enkelte villaksbestander kan ha genetiske spor fra oppdrettslaks er følgelig ikke det minste rart, og nødvendigvis ikke et resultat av rømming. vi bedre, og alt dette er i ferd med å endres. Også begrepet «fiskeforsterkningstiltak» er på vei ut. Nå snakker man bare om nødhjelp. Mer på lager Even Søfteland er enig i at gamle synder ikke er noen unnskyldning for nye, men synes likevel ikke kritikken treffer. — Gamle synder ser ut til å være glemt, og tas ikke med i dagens regnestykker. Det er uheldig og gir et misvisende inntrykk. Vi har gått gjennom x antall forskningsrapporter, I Hardangerfjorden er det satt ut mer yngel enn det totale produksjonspotensialet for smolt i elvene rundt fjorden. Men det er ikke så ille som det høres ut, mener Atle Kambestad i Direktoratet for naturforvaltning (DN). 112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 og det er interessant å se hvordan forskere tilsynelatende hopper bukk over de gamle syndene, samtidig som de bagatelliserer eller tilpasser fakta. For øvrig gir ikke gamle synder penger i kassen, og det har forskerne skjønt for lenge siden, sier Søfteland. Selv må han regnes som en del av næringen. Han har vært med på å bygge opp SalmoBreed, og er styreformann i Polarfeed Sales og styremedlem i Alsaker Fjordbruk. Han mener det er feil å bagatellisere tallene de har lagt frem. — Tallene vi har hentet fra Bømlo er unike. Det er rett og slett ingen som har tatt seg bryet med å sette dem sammen. Vi kunne passert 2 millioner yngel bare fra Bømlo, men var usikker på ca. 233.000 smolt med tanke på hvilket år de var levert ut. At de var solgt, og hvor kom tydelig frem, men ikke hvilket år, sier Søfteland. Nå føler han seg slett ikke trygg på at kultiveringssyndene er et tilbakelagt stadium. — Vi kommer med en oppdatert rapport når vi får fatt i resten av dataene. Om vi får det. Samtidig kommer vi med en rapport om fisketider, stenging av elver og mangel på konsistens. Noe som minner litt om konsekvens og uansvarlighet. Vi har mer på lager, avslutter Even Søfteland i CapMare. «Fisk og Forskning» avslutter her. på tampen fra Provence Rotekoppene!! Norske politikere og fiskeriforvaltere slår seg hele tiden på brystet, og hevder at Norge er verdens beste forvalter av fiskebestander. Det er en sannhet med modifikasjoner, selv om fiskebestandene i norske farvann er i god forfatning. Å forvalte bestandene godt, handler ikke bare om å fastsette fornuftige kvoter. Det handler også om å gjøre bestandene om til størst mulig økonomiske verdier etter hvert som de blir fisket, brakt på land og solgt i markedet. Forskningsstiftelsen Nofima i Tromsø har slått alarm. Kvaliteten på den norske fisken er for dårlig. Bare i saltfiskmarkedet kan salgsverdien bli 100-150 millioner høyere dersom fiskerne og bedriftene på land gjør en bedre jobb, hevder forskerne. Jeg tror de har rett. Mye tyder nemlig på at mange fiskere er rotekopper. De bryr seg ikke særlig om hva slags produkter de bringer på land. Uansett får de jo samme prisen, takket være et antikvarisk prissystem som ikke gir noen ekstrafortjeneste til dem som gjør en god jobb med fisken. Det sosialistiske prissystemet, kombinert med fiskere som ikke orker den viktigste delen av jobben, nemlig å bevare kvaliteten — vil på sikt sende Norge på hodet ut av flere viktige markeder. Bor man i et høykostland er det to læresetninger fiskerne bør notere seg bak øret: 1. Du kan godt være dyr, men da må du være best. 2. Vil du selge billig, er det bare å fortsette å være dårlig. Man skulle tro at norske fiskere, som er påkostet en viss grunnutdanning, burde greie å forstå dette. Min kunnskap om hvordan fisket foregår er begrenset. Det innrømmer jeg uten å blunke. Men en sak lærte jeg av min fiskegale onkel. Fisken skal bløgges og tappes for blod. Glemte jeg det, vanket en saftig dose kjeft. Men dette er visst ikke like selvsagt for dagens fiskere. Forleden kom jeg over en debatt på nettet, der nettopp behovet for bløgging var tema blant en del fiskere. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan en slik diskusjon kan foregå i 2013. Jeg er ubeskjeden nok til å hevde at jeg har betydelig mer kunnskap om den andre enden av verdikjeden, altså sluttmarkedet. Det er der forbrukerne bestemmer hva de skal kjøpe. De fleste handler mest med øynene. Det som ser fint ut, er pent innpakket og godt merket, havner oftest i handlevognen. Hvitfisk som er misfarget, rød eller mørk i kjøttet blir liggende i disken. Så kjøper vi også litt med nesen. Tar vi opp et produkt som ikke lukter friskt og godt, velger vi det bort. Sammenhengen er altså enkel. Når fiskerne skriker om dårlige priser, er dette sluttresultatet av latskap og eget rot ombord i båtene. Jeg er glad i sjømat. Som oftest legger jeg oppdrettslaks i handlekurven, og det er jeg langt fra alene om i Frankrike. Den norske laksen er og ser delikat ut. Den relativt unge oppdret tsnæringen har en helt annen og mye, mye bedre kvalitetsstandard enn villfisknæringen, som har holdt det gående i tusen år. Nå er det selvsagt også noen i den tradisjonelle delen av sjømatnæringnen som gjør en god jobb. Problemet er bare at de ikke får et øre mer enn de som gjør en dårlig jobb. I mine øyne et helt meningsløst system i handel med varer. Uansett bør det være mulig for norske fiskere å passe bedre på den aller viktigste biten av verdiskapingen, uten å måtte bli minnet om det hele tiden. Kunnskapen om hvordan man skaper kvalitetsprodukter må da være kjent for alle som har fått den eksklusive retten til å fiske. Oppskriften er enkel og tilgjengelig. Ingen kan gjemme seg bort bak sjarken, og si at de ikke vet eller ikke visste. De som ikke forstår eller vil forholde seg til noen enkle læresetninger om kvalitet, bør kanskje miste retten til å fiske. Fiskerinasjonen Norge har nemlig ikke råd til å ha alt for mange rotekopper med på laget. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 113 Annonseregister SideFirma SideFirma SideFirma 11 Accon AS 28 IMC Diving AS 11 Scanvacc AS 42 Addcon Nordic AS 4 Jensen AS, Benjamin 46 Sea Side AS 62 AKVA group ASA 4 Larsen, Johan B. 78 Sinkaberg Hansen AS 24 Lorentzen Hydraulikk AS 42 Slipen Mekaniske AS 26 Aqualine AS 4 Andreassen Værøy AS, Br. 98 Moen Marin AS 116 Sparebank 1. Nord-Norge 58 Net Kem AS 88 Stenstrup Stordrange 82 Nordea Bank Norge ASA 30 Strømberg Plast AS 110 Båtsfjord Sentralfryselager AS 50 Nordic Supply Systems AS 32 Domstein ASA 15 Tersan Skipsverft 24 Eimship - CTG AS 84 Norway Royal Salmon ASA 96 Tobias Plastindustri AS 16 Optimar AS 102 Tobøfisk AS 108 Fjell Technology AS. 114 Overhalla Cementvare AS 66 Ulsund AS, Ivan 84 Frydenbø Power AS 13 Pall Pack AS 90 Unik Filtersystem AS 76 Giske AS 54 Panelbygg AS 10 Universal Diesel AS 26 Gundersen AS 28 Vågen Seafood AS 36 Halstensen AS, K. 95 SalMar ASA 80 Westing AS 30 Saltimport AS 108 Wârtsilâ AS 4 Astrup Lofoten AS 38 Baader Norge AS 4 Ellingsen Seafood AS 3 Havfisk ASA 2 Norges Råfisklag 4 Røst Sjømat AS 8 Telemar AS PRODUKSJONSBYGG TIL FISKEINDUSTRIEN Prefabrikkerte elementbygg i betong er økonomisk og miljøvennlig Å prefabrikkere betyr enkelt sagt å flytte produksjon fra byggeplass til fast industri; vi flytter din byggeplass til våre fabrikklokaler, en industrialisering som gir mange fordeler: • Standardisering og modultenkning. • Optimal produksjon uavhengig av vær og vind. • Vesentlig kortere byggetid og hurtigere inntjeningsstart. • Lavere kostnader mht finans, tradisjonelle vintertillegg, rigg og drift. • Betydelig mindre avfallshåndtering og renere byggeplass. • Økt sikkerhet og tryggere byggeprosess. Betong er også et miljøvennlig byggemateriale med gode egenskaper mht lagring av energi. Les mer om termikk og miljø på © TBB AS www.ocem.no 7863 Overhalla Tlf. 74 28 06 00 Fax 74 28 06 01 E-post: [email protected] www.ocem.no FREMTIDENS BYGGEPLASS 114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 © TBB AS 50 Økonomi-deler AS Dahl vrs. Torvanger — Hva med Birger H. Dahl, svarte Tommy Torvanger da vi ba han foreslå en utfordrer. — Jeg stiller, var den lynraske responsen fra ringnotrederen i Bodø. — Før Tommy overtok som Nergård-sjef var det jo jeg som var sjefens hans! Dermed er det duket for et nord-norsk oppgjør mellom Tromsø og Bodø, og mellom to duellanter som kjenner hverandre godt. Birger H. Dahl (63) er disponent og korresponderende reder i Hansen Dahl Fiskeri AS, som driver snurperne «Senior» og «Kvannøy» — i fjor på 15. plassen på listen over Norges største fiskebåtrederier rangert etter fangstverdi. Begge kom godt ut. Halvveis hadde bodøværingen en knapp ledelse, men den røk på spørsmål 7. Da begge bommet på det siste spørsmålet, kunne vi enda en gang notere uavgjort. En svært pirkete dommer hadde muligens gitt seieren til Torvanger, men vi lot nåde gå for rett og ga også Dahl et halvt poeng på spørsmålet om hvor mange aktører som eier de vel 900 ordinære matfiskkonsesjonene for laks og ørret. Her var jo mye av poenget å vite at antallet er nesten skremmende lavt. Dermed blir det omkamp i neste nummer. I Duellen er ingen like gode. En er best. Hvem det er av Torvanger og Dahl får vi forhåpentligvis vite i midten av mai. Spørsmål 1: Hvem har overtatt som statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet? Spørsmål 2: I fiskerisammenheng; hva er NASF forkortelsen for? Spørsmål 3: Rett før påske kom en lenge etterlengtet Stortingsmelding fra FKD. Hva heter den? Spørsmål 4: Norges fastlandsareal er 324.000 kvadratkilometer. Hvor stor er Norges økonomiske sone? Spørsmål 5: Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder i FHL? Spørsmål 6: Det er i dag tildelt 932 ordinære tillatelser for matfiskoppdrett av laks og ørret. Hvor mange ulike aktører eier disse? Spørsmål 7: I 2011 ble det brukt ca. 3,2 milliarder kroner på marin FoU i Norge. Hvor mye av dette var offentlig finansiert? Spørsmål 8: Hvilket av de store oppdrettsselskapene starter i 2014 egen fôrproduksjon? Spørsmål 9: Hvem eier Norges sjømatråd AS? Spørsmål 10: Fra januar til mars 2012 eksporterte vi sjømat for 1.288 millioner kroner til Hellas, Portugal, Spania og Italia. Hva var eksportverdien fra januar til mars 2013? Duellen Birger H. Dahl Tommy Torvanger 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Hugo Bjørnstad. 1 – 1 1. Han heter Hugo Bjørnstad. North Atlantic Seafood Forum. 1 – 1 2. North Atlantic Seafood Forum. Verdens fremste sjømatnasjon. 1– 1 3. Verdens fremste sjømatnasjon. Tipper 925.000 kvadratkm..1 – 0 4. Aner ikke. 600.000 kvadratkilometer? Det var Gunnar Domstein. 1 – 1 5. Gunnar Domstein. Tipper 65 aktører. 1/2 – 1/2 6. Prøver meg med 100 aktører. Tja. Prøver med 75 prosent? 0 – 1 7. Tror det er vel 60 prosent. Marine Harvest ASA. 1 – 1 8. Marine Harvest ASA. Staten, ved FKD. 1 – 1 9. Staten, ved Fiskeri- og kystdepartementet. Verdien falt med 25 prosent.0 – 0 10. Omtrent den samme som i fjor. Sum 7 1/2 – 7 1/2 Svar: 1. Hugo Bjørnstad. 2. North Atlantic Seafood Forum. 3. Verdens fremste sjømatnasjon. 4. Ca. 970.000 kvadratkilometer. 5. Gunnar Domstein. 6. 89 aktører. 7. Ca. 64 prosent. 8. Marine Harvest ASA. 9. Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. 10. 1.462 milliarder kroner (+13,5%). "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 115 Returadresse: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244 - 2071 Råholt