Gerda (87) ordnet opp - Eidsvoll kirkelige fellesråd
God Jul! OFFENTLIG INFORMASJON R MA A S I ED M BEID Menighetsbladet for Hurdal DESEMBER 2013 - 59. årgang DESEMBER 2013 - NR. 4 - 56. ÅRGANG Gerda (87) ordnet opp Siden 2007 har Gerda Haugli stått på for å få renessansegavlen på altertavla i Feiring kirke restaurert og påsatt igjen. Hun fant den for sju år siden langt oppe i kirketårnet, og skjønte da ikke helt hvilken skatt hun hadde oppdaget. Etter hvert forsto hun at denne måtte reddes, og derfra ga hun seg ikke før det var gjort! 10. november ble hun hedret av mange, deriblant leder av Kirkelig Fellesråd Eidsvoll Ivar Nakken, da den komplette og svært gamle altertavla igjen var samlet. Se side 8 Biskopens juletanker Side 2 Om å miste et barn Side 10 Camilla-året mot slutten Side 12-13 Foto: Maren Erstad 2 KIRKELIVET DESEMBER 2013 ED ID M RBE MA I SA Menighetsbladet for Hurdal desember 2013 - 59. årgang Utgiver: Kirkelige fellesråd Eidsvoll Hurdal kirkelig fellesråd Se også www.eidsvoll.kirken.no og www.hurdal.kirken.no Redaktør: Arnhild Ingeborgrud Redaksjonsadresse: Kirkelig fellesråd Eidsvoll v/kirkevegen Breidablikk Eidsvollbakken 26, 2080 Eidsvoll [email protected] Tlf. 63 96 52 20 Redaksjonen: John Granly, Arnhild Ingeborgrud, Anne Helene H. Mork, Trine A. Gravdal, Bjørg Braaten, Lars Lundby Forretningsfører: Regnskapstjenester Eidsvoll AS Bankknt.: 2050.33.73824 Bladet har felles økonomi og givere i Eidsvoll og Hurdal bruker samme kontonummer. Opplag: 11.800. Utgis til alle husstander i Eidsvoll og Hurdal Sideproduksjon: Reklame-huset.no AS Kjerkevegen 16, 2070 Råholt Tlf. 63 95 10 66 Epost: [email protected] Trykk: Nr 1 Trykk Biri Redaksjonen takker alle de trofaste annonsørene og giverne som gjør det mulig for oss å utgi informasjonsbladet. GOD JUL! JULEHILSEN FRA BISKOPEN Frykt ikke! OFFENTLIG INFORMASJON NR 4 - 2013 - 56. ÅRGANG MED OFFENTLIG INFORMASJON I BEID AR SAM Helsetilsynet hevder at omtrent hver fjerde av oss vil oppleve en eller flere perioder med angst i løpet av livet. Mange flere kan kjenne på uro og redsel. Til tider har kirken bidratt til å forsterke både angst og frykt ved å fortelle folk hvor dømmende og straffende Gud er. Og hvem av de som er ærlig mot seg selv og andre vil ikke bli urolig hvis vi må stå til ansvar for alle våre tanker, følelser og handlinger hos den makten som rår over liv og død? I juleevangeliet er det gjeterne som blir fanget av denne redselen når store hendelser fra himmelen kom til dem julenatt. I dag er det nok færre som er redde for Gud. Allikevel er mange preget av redsel og angst. I vårt samfunn er det frykten for ikke å strekke til, redselen for hva folk tenker og sier om en, uroen for fremtidens arbeidsmuligheter, angsten for hvordan det skal gå med barn og barnebarn, usikkerheten om en klarer å mestre uforutsette hendelser som treffer oss, og utrygghet for reaksjonen fra dem som trenger ens omsorg. Når alt dette og mer til legges oppå hverandre, blir byrden vi forutsettes å bære tyngre og tyngre, da kan frykten og angsten ta herredømme over livene våre. Norge er det land i verden som er i stand til å gi befolkningen det beste tilbudet av helse, utdanning, omsorg, arbeidshjelp og mye mer. Vi skal være takknemlig og stolte over at vi lever i et samfunn der fellesskapet gir oss en slik grunnleggende trygghet. Samtidig viser vår opplevelse av angst og frykt at dette ikke er tilstrekkelig. I Betlehem er det bygd en kirke over grotten som den hellige familie etter tradisjonen gjemte seg i da de begynte flukten til Egypt fra folkemordet på alle Betlehems guttebarn. Grotten er hvit fordi en dråpe melk fra Maria falt på bakken da hun diet Jesus. En av de eldste bildene i kirken er hentet fra denne tradisjonen og viser Jesus som ligger ved Marias blottede bryst for å få næring og nærhet. Det finnes knapt noen mer sårbar situasjon enn den nyfødtes absolutte avhengighet av morens velvilje. Bildet av Maria og Jesus kommer til oss med fortellingen om denne sårbarheten, men også med den tryggheten barnet har til moren sin. I dette bildet av menneskets mest grunnleggende sårbarhet og trygghet vises julens innerste hemmelighet for oss. Gud kommer til oss – en skremmende tanke for mange – i et sårbart barn som må finne sin trygghet ved morens bryst. Så utrolig stor kjærlighet har Gud til hver eneste en av oss at Gud valgte selv å erfare hva et menneskeliv består i. Julens budskap er at Gud ble menneske i Jesus og levde vår sårbarhet, og trengte vår trygghet, på samme måte som oss. Budskapet til gjeterne var derfor ikke at de burde skjelve i buksene og være redde. Engelens budskap til dem var tvert om at de ikke skulle være redde. Frykt ikke var engelens ord til gjeterne! Med frimodighet ble de oppfordret til å oppsøke Gud i krybben. Mindre skremmende enn et barn ved mors bryst kan ikke Gud være. Gud var til stede i deres hverdag, i dyrenes stall. Midt i sin angst og redsel og usikkerhet kunne de stole på at Gud selv ville ledsage dem og aldri slippe dem. Også til oss er julens budskap at vi ikke behøver å ha frykt. Vårt verd som menneske er ikke avhengig av hva vi presterer eller hvordan andre mennesker oppfatter oss. Vi faller aldri igjennom hos Gud. Som Jesus barnet utleverte seg til Maria, kan vi legge vår sårbarhet i Guds favn. Gud vil holde oss fast i alle de kriser og krevende tider vi måtte komme til å oppleve slik en god mor verger sitt diende barn. Frykt ikke! Jeg forkynner dere en stor glede. Da er det virkelig grunn for oss til å feire! Velsignet julehøytid! Med festhilsen for julen fra din biskop i Borg, Atle Sommerfeldt 3 KIRKELIVET DESEMBER 2013 KIRKEN INFORMERER Langset kirketårn er under opp-pussing og arbeidene går etter planen. Tårnet har fått nytt kobberbeslag helt opp til spiret i 30 m. høyde over bakken. Det er foretatt utskiftinger og reparasjoner p.g.a. Salmebok på ønskelista i år! Bak årets minst spennende boktittel «Norsk Salmebok 2013» skjuler det seg en skattkiste. Når har vi ellers sett en diktsamling som rommer lyrikk på bokmål, nynorsk, kvensk, samisk foruten tekster på afrikanske språk, engelsk, dansk og svensk? Jeg har ventet med skepsis og spenning på at boka skulle komme. Men etter å ha bladd, lest og sunget fra den en stund kan jeg bare gi den min varmeste anbefaling. Salmeboka hører naturlig hjemme i bokhylla eller på nattbordet i alle hjem. Det er ikke bare en kirkesalmebok. Inndelingen i boka følger som før kirkeåret, – salmer til alle høytider og perioder gjennom året. Det er også kommet et kapittel med sanger «For de minste» og et kapittel som heter «Ved senga». Der finner vi både gamle og nyere aftenbønner. Av nye salmer finner vi også Erik Byes vakre «Blå salme», Erik Hillestad og Carola Häggkvists «Himlen i min famn». Den gamle julesalmen «Her kommer dine arme små» har kommet tilbake i sin velkjente språkdrakt, etter en mindre vellykket variant «Her kommer Jesus dine små». Klokt valg! Bakerst i salmeboka finner man også en bønnebok. Den er også å få i separat utgave. Her finner man tekster til hjelp i alle slags livssituasjoner. Det er bønner som i tid strekker seg fra Augustin til Ole Paus. Det er bønner til bruk for den som er krenket, for den som vil ta sitt liv, bønner med takknemlighet for lidenskapen, etter en fæl film…. Ja, tenkelige og utenkelige bønner får vi hjelp til å be. Katekisme og liturgier har også fått plass her. Den nye salmeboka er resultat av en lang demokratisk prosess i kirken. Det har vært høringsrunder og gjentatt behandling i Kirkemøtet. Det betyr at boken er godt forankret i vår kirke. Hver menighet bestemmer ved menighetsmøte om den skal tas i bruk, og den kommer nok i alle våre kirker om ikke lenge. Det er fortsatt salmer man gjerne skulle hatt med både av nytt og gammelt, men selv en salmebok har begrensninger i omfang. Ved gudstjenester og kirkelige handlinger er det også anledning til å velge noen salmer som ikke står i salmeboken. Boka er blitt en nyttig bruksbok, en vakker bok, og en oppslagsbok for livets mange slags situasjoner. Det er bare å renske røsten og synge! Marta Botne Sokneprest Generasjonssang på Pålsejordet bosenter Babysanggruppen fra Råholt fikk en formiddag i november gleden av å besøke beboerne på Pålsejordet bosenter. Tolv glade babyer med mammaer danset og sang gamle og nye sanger til stor begeistring for beboerne. Etter en liten halvtimes sangøkt, tok mammaene med babyene rundt og hilste på de eldre. Trosopplærer Anne Kjersti Korsmo som leder babysanggruppen, og aktivitør på Pålsjordet Anniken Brandt var begge svært fornøyde med samarbeidet. Anniken bruker aktiv sittesang i sitt arbeid med beboerne, og der har de blant annet brukt noen av de samme sangene som synges på babysangen. Dette gjorde at flere sanger var gjenkjennelig for flere generasjoner. Babysangerne hadde i tillegg øvd inn sanger som «Eg heiter Anne Knutsdotter» med bevegelse, for å få inn noen sanger som de eldste hadde et forhold til. Sangstunden ble avsluttet med sangen «Må din veg komme deg i møte», som er en keltisk velsignelse. Det ble et «magisk møte» mellom ung og gammel, der den gode stemningen ble sittende i veggene etter sangstunden. Dette er starten på en tradisjon som vi ønsker å fortsette med hvert semester fremover, sier Anne Kjersti. råteskader på alle avsatsene. Stillaset med heis vil bli tatt ned når arbeidene avsluttes for i år. Sluttføring og malearbeider skal gjøres til våren. Eidsvoll kirke stenges fra 6. jan. til 20. februar for å male benkene og tregulvet før 200-års jubileumsfeiring søndag 23. februar. Kirkebenkene var ikke direkte skadet under kirkebrannen i år 2000. De ble vasket, men ikke malt i forbindelse med oppussinga etterpå. Det er derfor nødvendig med vedlikehold før jubileet, hvor Eidsvoll kirke vil ha en sentral plass i feiringa. Når kirken er stengt, vil gudstjenester, babysang, småtrolltrall, konfirmantundervisning m.m. foregå på Breidablikk og begravelser fra Langset eller Råholt kirke. Nye nettsider for Den norske kirke Den norske kirke får nye, moderne nettsider 3. april 2014. www.kirken.no 4 KIRKELIVET DESEMBER 2013 Myldregudstjenester Søndag 17.november var det myldregudstjeneste i Eidsvoll kirke. Myldregudstjeneste er en familie gudstjeneste spesielt tilrettelagt for små barn og babyer. Babysangere og småtrolltrallere viste noe av det de har lært i høst, og det var masse sang og dans for alle. Det var bønnevandring med poster der alle kunne tenne lys, skrive/tegne en bønn, spille på engledryss, fiske en fisk, og kjenne på dåpsvannet. Babysangerne og småtrolltrallerne sang hønemor, og konfirmanter fylte kirken med såpebobler. Det var flott å se og høre. Bjørnar avsluttet med et feiende flott postludie som utløste spontan dans. Samme dag var det myldregudstjeneste i Råholt kirke, og i Hurdal kirke var det 24.november. Åpen kirke i Råholt med juletrepynting Mandag den 23. desember vil Råholt kirke være åpen mellom 13.30 og 16.30. Da har vi akkurat fått opp juletreet, og da må det pyntes! Alle barn er velkommen til å lage et julehjerte, engel, julekurv, eller stjerne som tas med til kirken og henges på treet. På den måten kan du sette ditt avtrykk på kirka di i jula, og være med å gjøre juletreet mer personlig. Kirka vil også være åpen for lystenning. Da kan du tenne et lys for noe eller noen du tenker spesielt på i jula. VELKOMMEN INNOM! Av Anne Kjersti Korsmo og Vegar Berntsen Årets store julegave! Salmeboka har tradisjon for å være i alle hjem! Gi den i julegave til noen du er glad i!! Bidra til at den nye salmeboka blir en skatt i hjemmene i Eidsvoll og Hurdal! For mange av oss betydde Norsk Foto: Olav Håkon Mork Ny salmebok! salmebok (1985) å få del i en enorm fornyelse av salmesangen i og utenom gudstjenesten i Norge. Fornyelsesarbeidet har pågått både før og etter den salmeboka kom, og menighetene har stadig kunnet synge både gamle og nye salmer fra hele kristenheten. Sangen er Gud til ære og mennesker til gavn! Litt om den nye salmeboka Norsk salmebok 2013 både viderefører og fornyer salmeskatten. Menighetsutgaven har 899 salmenummer. Den har melodi til samtlige tekster, og ca 50 salmer har firstemmig sats. Menighetsutgaven har i tillegg liturgiske ledd og omkved til bibelske salmer. Den har også en fyldig del som har betegnelsen Norsk bønnebok 2013, katekisme og noen enkle liturgier. Det er én felles salmebokbok både for bokmåls- og nynorskmenigheter. Det er også nytt at både samiske og kvenske salmetekster er med. Slik blir Norsk salmebok 2013 et felleseie for alle menighetene i Den norske kirke. Norsk salmebok 2013 har større sjangerbredde enn tidligere salmebøker i Den norske kirke. Boka rommer kjente og kjære salmer så vel som nyere salmer fra innog utland. Utvalget viser at kirkefellesskapet vårt er grunnfestet både i lokalmiljøet og i en verdensvid kirke samtidig. KLPH Norsk salmebok 2013 er kommet! Menigheter som gjør vedtak om det, kan ta den i bruk fra og med 1. søndag i advent nå i 2013. I Hurdal ble det tillyst menighetsmøte i høst, og vedtakene var enstemmige: 1) Hurdal menighet skal ta i bruk den nye salmeboka. 2) Salmeboka tas i bruk 1. søndag i advent. Gratulerer med et flott vedtak, Hurdal menighet! Stor takk til kirkeringene i Hurdal og Skrukkelia som gjør dette mulig!! Kirkeringene har gitt salmebøkene i gave til Hurdal kirke og Skrukkeli kapell. Det er gave som det virkelig klinger av! Det er ikke så mange ganger i et århundre at kirken tar i bruk ny salmebok. Derfor var det en historisk begivenhet da menighetsrådet i Hurdal på oktobermøtet denne høsten kunne åpne forsendelsen med til sammen 200 salmebøker og to sett koralbøker. På ***************************************** Stor gave fra Kirkeringene for Hurdal kirke og Skrukkeli kapell: Til sammen 200 nye salmebøker! Hjertelig takk for den generøse gaven til kirkene våre! H urdal menighetsråd ************************************************* 5 KIRKELIVET DESEMBER 2013 i alle kirkene Foto: Olav Håkon Mork ALLE DAGER Trosopplæringen i Eidsvoll og Hurdal Foto: Olav Håkon Mork - Historisk begivenhet dette møtet var det dessuten tillyst etterarbeid i forbindelse med bispevisitasen tidligere i år, og dermed var prosten også til stede da salmebokskatten ble pakket ut! Menighetsrådeleder Berit Hansen var fotograf for anledningen, så hun er ikke med på bildet, men ellers ser dere foran til venstre Hildur Lundberg, og bak henne kirkeverge Lars Lundby, John Rognstadtangen, Håvard Morten, prost Bjarne Olaf Weider samt undertegnede foran til høgre. Kari Lette P. Høghaug Sokneprest i Hurdal 66 KIRKELIVETKIRKELIVET DESEMBER JUNI2013 2013 Din lokale RØRLEGGER! KJØP SAlG bRuKte bileR Se våre biler på nett: www.bjornstad-bil.no Tlf. 63 95 90 30 63 95 13 23 Ørn industriområde, Vognvegen 4, 2072 Dal www.stenberg-emilsen.no • Oppussing av bad • Ny bolig • Gulvvarme • Service • Industri Flaenbakken 2, 2070 Råholt Tlf. 63 96 15 00 Eidsvoll Naturstein A.s Hammerstadvegen 20 - 2080 Eidsvoll Tlf. 63 96 05 40 – Fax 63 96 00 01 www.eidsvollnaturstein.no – mail: [email protected] Vi har også kransespyd. Skrifttilføying – Oppussing – Omsliping og bolting av gravminner Ambulerende fotterapeut Anne Marit Hoelsæter REGNSKAP • MOMSOPPGJØR SKATTETREKK/ARBEIDSGIVERAVGIFT • ÅRSOPPGJØR SELVANGIVELSE • SKATTESPØRSMÅL – blomster til alle livets dager – Mobil 476 82 288 Fin gaveide! Husk å bestillewww.foto-hjornet time til fotografering .no hos oss! www.foto-hjornet .no Sundtangen, 2080 Eidsvoll Tlf. 63 96 39 00 fax 63 96 39 01 Vi har blomster til alle anledninger Gode tilbud! Tansem Gartneri se: www.disserud.no Advokat Knut Idland As 2092 Minnesund, Tlf. 63 96 80 53 MNA Idebygg Vormavegen – 2080 Eidsvoll Tlf. 63 96 15 23 – Fax: 63 96 55 13 Mobil: 90 16 93 48 E-post: [email protected] Alminnelig praksis, fast eiendom og eiendomsmegling for deg og dine nær Eidsvoll kirke Telefon 63 95 11 44 Vær vår gjest ved: Barnedåp • Konfirmasjon • Bryllup Medarbeidersamlinger • Firmafest • Jubileum • Minnestund Hoelgården – Sundgata 18 Eidsvoll sentrum – Tlf. 63 96 46 10 – Fax 63 96 46 11 [email protected] KIRKELIVET DESEMBER 2013 KIRKELIVET JUNI 2013 7 Se det helt klart... BrILLer – KontaKtLInser – sYnsPrøver Gjermund Pekeberg MALING - TAPETSERING - GULVLEGGING Styri, 2080 Eidsvoll - Tlf. 63 96 43 80 Mob.: 951 91 421 -fagkunnskap gir trygghet Hans-Richard Steinholt Advokat mna Sundgt. 1 (2. etg. DnB Nor) ● Postboks 75, 2081 Eidsvoll Telefon: 63 95 90 63 ● Telefaks: 63 96 42 90 Mobil: 905 52 607 ● E-post: [email protected] ADVOKAT MNA Sundgt. 1 (2. etg. DnB Nor) • Postboks 75 • 2081 Eidsvoll Telefon 63 95 90 60 • Telefaks 63 96 42 90 E-post: [email protected] fuglerud begravelsesbyrÅ trygve fuglerud 2070 rÅholt RÅENE BY ING • S EN R [email protected] LS AVE ES • FO Svendby Bygg Consult Svendby Bygg Consult AS Telefon 63 96 11 70 Årnesveien 13 Telefax 63 96 11 71 2093 Feiring Mobil 905 20 410 BEG R tlf. 63 96 19 20 døgnvakt ordner alt ved begravelser og kremasjoner Trondheimsvegen 71 – 2072 Dal Hurdal Blomster Se vårt utvalg for ung og voksen dame! Vi har størrelser opptil 52-54 Rådyrstigen 7 Sentrumsgården, Tlf. 63 98 73 24 - Fax 63 98 73 26 2080 Eidsvoll ・alt innen blomster til en hver anledning Tlf. 63 96 47 11 ・Utkjøring av blomster hver dag VINTERTILBUD PÅ VISITTKORT støtt våre annonsører 500 stk kr. 775,eks mva De støtter oss! Telefon: 63 92 28 30 E-post: [email protected] 7 8 KIRKELIVET DESEMBER 2013 Renessanse-alteret i Feiring kirke komplett Søndag 10. november 2013 vil inngå i Feirings kirkehistorie som en merkedag. Under festgudstjenesten denne dagen, ble det behørig markert at den nyrestaurerte toppgavlen på altertavlen endelig var på plass. Uten toppgavl Altertavlen som er fra tidlig 1600-tall, stod opprinnelig i Eidsvoll kirke. Men allerede i 1693 ble den flyttet til Feiring kirke. Historien forteller at da det ble bygd ny kirke i Feiring i 1875, for øvrig på samme plass som der den gamle stavkirken stod, ble en god del av inventaret brukt om igjen. Altertavlen ble også flyttet, men den trekantede toppgavlen ble ikke påsatt. - Det er ikke godt å vite hvorfor, sier Anne Cathrine Hagen. Hun er en av eierne av Møbelverkstedet Restaurering AS i Oslo, og har laget den flotte rammen til gavlen. - Kanskje det var politisk motivert, siden hovedmotivet er et dansk-norsk kongevåpen, og at dette kanskje til tider var litt konfliktfylt. Sammen med en kollega var Hagen gjest under festgudstjenesten. Etterpå, under kirkekaffen, fortalte hun om arbeidene. Møbelverkstedet Restaurering AS har blant annet store oppdrag på slottet, og var utpekt av Riksantikvaren til å lage rammen rundt gavlen. Det ble gjort etter at NIKU, Norsk Institutt for kulturminneforskning, hadde gjort den nitidige jobben med å restaurere selve motivet. Bortgjømt på kirkeloftet Toppgavlen har i mange årtier ligget oppe i kirketårnet. Man vet at den ble restaurert i 1925, men ble ikke montert på altertavlen. Ingen av de vi har snakket med, har noe godt svar på hvorfor det ikke ble gjort. Gerda Gavlstykket hadde sikkert fortsatt vært bortgjemt for kirkegjengerne, hvis ikke Gerda hadde tatt tak i saken. I Feiring er hun bare Gerda, men gule sider røper også etternavnet Haugli. Etter gudstjenesten hadde hun ordet, og vi har også i ettertid hatt en telefonprat med henne. - Jeg fant dette klenodiet langt oppe i klokketårnet. Det bare stod der, nedstøvet og uten noen beskyttelse, fortalte hun. - Jeg visste ikke hva det var, og hadde aldri hørt om noen toppgavl til altertavlen. Men Gerda tok tak i denne saken. - Det gikk noen år før det virkelig begynte å skje noe, men i september 2007 hadde vi en befaring her i kirken for å se på toppgavlen. En person fra NIKU var også med, sammen med kirkevergen. Så ble det søkt midler hos riksantikvaren for å få den restaurert. Men ikke før tredje søknad fikk vi positivt svar. Det er vanskelig å forstå at denne flotte damen som står der og forteller med klar stemme, fyller 88 år om noen måneder. Det var feil det som stod i avisen, humrer hun. - Jeg er da bare 87. Da vi ringte, stod hun forresten ute og hogde ved! Det har vært viktig for Gerda å få prosjektet fullført, og vi unner henne at hun nå kan se det ferdig. Hun gir klart uttrykk for at hun er godt fornøyd med resultatet. - Ja, det er blitt veldig flott. Nå når det er på plass, ser vi jo hvor komplett hele altertavlen er blitt, konkluderer hun. Takk og blomster - Tusen takk til alle menighetsrådsmedlemmer som har vært med i prosessen, sa Gerda, og delte ut en rose til hver etter at hun har fått dem frem i kordøren. Blomster til fellesrådet hadde hun også, denne ildsjelen, mens fellesrådsleder Ivar Nakken kvitterte med noen takkens ord, og en bukett tilbake. Det vanket også blomster fra Feiring menighetsråd, ved leder Maren Erstad. Både hun og leder av historielaget, John Egeland, hadde ordet, og ga honnør både til Gerda og til de som hadde utført restaureringen. At toppgavlen nå er på plass, er faktisk en ikke ubetydelig kulturhistorisk begivenhet, som vi gjerne oppfordrer leserne til å ta nærmere i øyesyn. Ivar Nakken Leder Kirkelig Fellesråd Eidsvoll Foto: NIKU 9 KIRKELIVET DESEMBER 2013 Ole Ivars-jul i ti år på Råholt! Vi i Ole Ivars skal holde førjulskonserter fra søndag den 1. desember. Altså blir det konsert første søndag i advent i Ørskog kirke, forøvrig vår første konsert i en kirke på Sunnmøre. Vatne kirke står for tur mandag den 2. desember. Det er ikke så langt unna, og fremdeles på Sunnmøre. Vi beveger oss til Vågøy kirke i Fræna den 3. desember. Der har vi heller aldri spilt. Gutta i Bjørns orkester er fra områdene der, og det blir derfor en liten gjesteopptreden med at par av medlemmene fra dette hyggelige bandet, når vi gjester Vågøys vakre kirke. Vi har gleden av å bo på ærverdige Alexandra Hotell i Molde alle tre dagene vi er konserterende musikanter i Møre og Romsdal. Tidlig onsdag, når vi har kommet til julemånedens fjerde dag, setter vi kursen for Værnes kirke i Nord Trøndelag. Det skapes tradisjon der i år, siden det er vårt tredje år på rad i den kirken. Den ligger like ved Værnes Lufthavn. Etter konserten i denne svært gamle, spesielle steinkirken i Stjørdal, også like ved Hell, interessant med en kirke like ved Hell for en engelskspråklig person, blir det et pusterom fram til mandag den 9. desember. Da har Ole Ivars-bussen hvilt seg en stund før den ruller med hele mannskapet mot Sarpsborg kirke. Der spiller vi for aller første gang. Gjesteartister i denne flotte østfoldkirken er Kai Robert Johansen og hans datter, Camilla. Førjulskonsertene våre avsluttes med 10 års-jubileum i “min hjemkirke”, Råholt kirke i Eidsvoll, Grunnlovsbygda. Det vil nok ikke bli noen annen kirke som vil kunne oppnå å få et tiårsjubileum med oss. Vi innser det. Her har vi som vanlig to konserter, 18.00 og 20.00. I alle de andre kirkene er det kun en konsert, og de starter kl. 19.00. Man kan få kjøpt billetter på Billettservice til alle konsertene, mens lokale forhandlere selger billetter over disk også. På Råholt er det Junes Blomsterverksted som har disse billettene for salg. Det ligger i REMA-bygget. Alle ledsagere kommer selvsagt gratis inn, og alle barn får en lavprisbillett til ett hundre kroner. Voksne må finne seg i å betale to hundre og sytti blanke kroner, men vi lover god stemning og en minneverdig kveld, samme hvor dere møter opp. Da har jeg vel sagt det meste, om ikke alt. Når kirkekonsertene har blitt historie, drar vi til Rica Hotel Hamar, fredag og lørdag, hhv Foto: Helge Jørgensen 13. og 14. desember. Da snakker vi virkelig om tradisjon. Der nærmer det seg tredve år på rad. Jeg kommer til å møte mange av dere utover og gleder meg til det. Julemessa på Råholt Menighetshus 2013 Lørdag 16. november var det julemesse på Råholt menighetshus og det kom inn 42.046.00 kroner, et meget bra resultat, men litt mindre enn i 2012. Folk i alle aldere fant veien til menighetshuset denne dagen for å kjøpe ting eller bare for å drikke kaffe og hygge seg. Med andre ord så ble det ei god gammeldags julemesse. For oss som har jobba med messa i ¾ år, ble det en gledens dag. Barnekoret ”Propell” sang, og de sprudlet av sangglede. Marit Melberg, vår tidligere sognediakon, holdt andakt og talte om juletida som nærmer seg. Det var til tider så mye folk at det var vanskelig med å finne sitteplass! De unge voksne hadde laget mye fint bl.a. utskjæringer og julekrybbe. Det var salg av strikkevarer, broderier, sydde juleduker og julebakst m.m Til julemessa hadde vi som i tidligere år fått mange fine gaver fra handelsstanden på Råholt som fruktkurver, blomster og gavekort. Andre kom innom med håndarbeider og ting de hadde laget, og noen hadde også bakt kaker som ble solgt i kafeterian under messa. Tusen hjertelig takk til dere alle sammen! Pengene kommer godt med til driften av menighetshuset. Det trengs penger til oppussing og vedlikehold. Huset blir brukt til mange arrangementer og vi vil gjerne ha det i orden både ute og inne. Hilsen Ingebjørg Korsmo 1990 ble det julekonsert, og koret har fulgt opp i alle år deretter. Det er blitt vårkonserter, trettondagskonserter og det er blitt fast tradisjon at koret medvirker ved konfirmasjoner. Ellers har koret medvirket ved andre høytidelige anledninger. Enkeltmedlemmer i koret har også deltatt i gudstjenester som forsangere. bidro i kirkelige sammenhenger. Dessuten, og det er kanskje hovedgrunnen: Råholt kirke er en vakker storstue og et godt konserthus og det har kledd Opus. Og enda en god grunn: Etter sin formålsparagraf skal koret favne bredt, og koret finner seg godt til rette i mange genre, men igjen og igjen vender koret tilbake til sakralt stoff. Denne musikken favner også bredt, og den har gitt koret særlige utfordringer. All musikk klinger forøvrig godt under høye hvelv. Og så er det blitt mange konserter i Råholt kirke. Allerede i Ole Ivars-hilsen med GOD JUL til dere alle, fra William K Råholt kirke 125 år Råholt kirke 125 år – Opus 89 aktiviteter Opus 89 ble stiftet i 1989. Koret er et aktivt kor med sin base i søndre Eidsvoll. Selv om koret ikke er et kirkekor, har koret hatt et nært samarbeid med Råholt kirke. Det er flere grunner til dette. Korets første dirigent var daværende organist Bjørnar Robertsen, og det var naturlig at koret Ha det bra så lenge. Alle konserter er viktige for Opus 89, men den årlige julekonserten i Råholt kirke er spesiell. Når det meste er ferdig til jul, og den gode stemningen kryper inn i sjel og sinn, fyller kortonene kirken. At kirken er fullsatt ved disse konsertene, er til glede og inspirasjon for koret, forhåpentlig får også tilhørerne en god og stemningsfull konsertopplevelse. Koret setter stor pris på å bli godt mottatt i Råholt kirke. For Opus 89 Egil Udnesseter Vi har gleden av å invitere deg til jubileumsfeiring i Råholt kirke, den yngste og minste av Eidsvolls kirker. Kirken ble vigslet 21. desember i 1888. Vi har følgende jubileumsarrangementer: 22. desember 2013 kl 11.00 Jubileumsgudstjeneste i Råholt kirke Biskop Atle Sommerfeldt deltar for første gang ved en gudstjeneste i Råholt. Han vi bl.a. holde dagens preken. Prost Bjarne Olaf Weider vil også delta. Bjørnar Robertsen er musikalsk ansvarlig. En rekke frivillige, tidligere og nåværende ansatte blir med. Nyskrevet musikk av William Kristoffersen for anledningen, «Gud gav oss en kirke», vil bli fremført under gudstjenesten av Opus 89. Etter gudstjenesten fortsetter feiringen på Råholt menighetshus. 22.desember kl 21.00 holder Opus 89 sin tradisjonelle julekonsert som en del av jubileumsprogrammet. Se egen artikkel om OPUS 89 og Råholt kirke. 10. desember holder Ole Ivars for 10. gang julekonserter i Råholt kirke. Billetter kan kjøpes hos Junes Blomster. 5. desember kl 20 blir det en vakker julekonsert ved Monica Tangen og Synnøve Wilhelmsen m.fl Jubileet vil også bli markert ved alle gudstjenestene i adventstiden. Hilsen Marta Musikalsk førjulsstund I år som i fjor, og alle år før der igjen, får du oppleve “Musikalsk førjulsstund” i Feiring kirke. Det blir variert program av lokale krefter. Blant annet får vi høre julestuntkoret, oktetten Bris og Elisabeth Vatndal fra The Voice. Liv Anita og Emma fra ungdomstrinnet ved Feiring skole skal fremføre Cupsong. Her bør det være noe for enhver smak. Terje prest er kveldens røde tråd, han presenterer det som skal fremføres, samt holder en andakt. Det blir kollekt til nye salmebøker i kirka.Velkommen små og store til ei koselig førjulsstund i kirka. Jeg gleder meg! Møt opp torsdag, 19. desember kl 1800! Karin organist 10 KIRKELIVET DESEMBER 2013 I livets smerte lærte vi en dyrebar lekse Av Mari Redse Van Haselen Hver dag ble vi stilt ovenfor et valg: Enten å lytte til oss selv og våre stadig skiftende følelser knyttet til omstendighetene, eller “å snakke til oss selv” om den uforanderlige sannheten om hvem Gud er, og hva han har gjort for oss. Han lot Jesus dø på korset for å gi oss det evige livet. Spørsmål som knyttes til lidelse har fått ekstra stor betydning for oss den siste årene. Mannen min, Jason, og jeg fikk vite at den lille jenta vår, Annika, hadde en sjelden, livstruende sykdom; Non Immune Hydrops Fetalis. Dette latinske navnet er egentlig bare et samlebegrep for en rekke symptomer som manifesterer en underliggende årsak. I 90 % av tilfellene hvor barn får denne diagnosen, opplever foreldrene å være vitne til at deres kjære barn må lide en langsom og smertefull død. Annika kjempet en tapper kamp mot sykdommen i 66 dager, og led mye i sitt korte liv. Som mor var det grusomt å stå hjelpeløs på sidelinjen og ikke kunne gjøre noe som ville endre eller lindre hennes tilstand. Hvorfor-spørsmålene Det finnes mye stoff i Bibelen som handler om lidelse, og som gir god innsikt i hvordan vi kan leve gjennom lidelse – med håp og styrket gudstro. Gud gir derimot aldri noen garanti for at lidelsen vil ta slutt. Han baserer heller ikke lidelsen på om vi har feilet når det gjelder å være ”gode nok kristne”. Tar vi Skriften på alvor ser vi at Jesus tvert i mot forbereder oss på lidelse. En side ved dette er at dersom vi virkelig ønsker å følge etter han, må vi forvente lidelse for hans skyld. En annen side er at Gud kan bruke det vonde i sin “oppdragelse” av oss. Personlig er jeg overbevist om at Gud tukter dem han elsker nettopp for å skjerpe perspektivet på livet i retning av det evige Guds rike. Job ble hardt prøvd i en grusom lidelse. Gjennom dette fikk han skjerpet sitt perspektiv i retning evigheten: “Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed – mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel” (Job 19:25-27). Gud lover også å være nær den som lider på en helt spesiell måte. Det har vi nå fått erfare. Vi ville kanskje aldri ha forstått dette hvis vi ikke hadde mistet Annika. For oss ble bibelversene fra 1. Peter 1:7-16 levende og verdifulle: “Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker evangelikale teologer, erkjenner at ondskapens endelige kilde fremdeles er ukjent. Jeg har lært mye ved å studere Os Guinness sin forståelse av lidelse. Det var særlig meningsfylt å lære mer om hvordan han forener en realistisk beskrivelse av lidelsen i verden, med sin kristne tro på en allmektig og god Gud. dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler” (1 Pet 1:7-9). I sentrum av stormen som herjet, fant Jason og jeg at den eneste virkelige trøsten kan bare komme fra å glede seg over evangeliets glade budskap om Jesus. Den dyrebare leksen var å la tankelivet styres mot et himmelsk perspektiv. Hver dag blir vi stilt ovenfor det simple valget: Vi kan enten lytte til oss selv og våre stadig skiftende følelser knyttet til omstendighetene, eller vi kan “snakke til oss selv” om den uforanderlige sannheten om hvem Gud er og hva han har gjort for oss gjennom å la Jesus dø på korset for at vi skal få ta del i det evige liv. Døden er aldri god i seg selv, og det er viktig å sørge når døden ankommer. Men samtidig skal vi glede oss over at Jesus seiret over døden – på korset. Korset gir oss håp om at vi skal få oppleve Guds rettferdighet imot all urett. ”Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.” (Rom 8:18) Han vil gjenopprette alt det som vi kjenner at ikke samsvarer med det som Gud opprinnelige skapte noe til å være. Jeg tror at vi i himmelen skal få erfare en glede som overskrider alt og forstå at skaperverket har nådd sine sanne intensjoner: ”Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt” (1 Mos 1:31). Mye vi ikke forstår Spørsmålet “hva er opphavet til lidelse og ondskap” er et av tidenes eldste spørsmål som vi mennesker har forsøkt å finne svar på. Selv Os Guinness, en av de fremste Tre slags lidelser Guinness deler lidelsen som vi mennesker opplever, inn i tre kategorier: 1) Lidelse som kroppen påføres ved sykdom og aldring. Alle mennesker kommer til å kjenne noe av dette. Med syndefallet ble døden en realitet for oss alle. Døden er syndens største og endelige konsekvens. ”Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.” (1 Mos 3:19) ”Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.” (Rom 5:12) 2) Lidelse som naturens veldige krefter kan ramme oss med. Med jevne mellomrom rapportertes det på nyhetene om store naturkatastrofer som nådeløst har ført med seg et stort antall ofre. Mange rammes grusomt. I Bibelen leser vi at også skaperverket ble underlag syndefallets konsekvenser. ”For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.” (Rom 8:19-22) 3) Til sist men ikke minst nevner Guinness: Lidelse som andre mennesker kan påføre oss med onde intensjoner. Dette er krenkelser som mennesker til alle tider har opplevd. Vi må alltid forholde oss til at våre medmennesker (og jeg selv) er syndere. Dette kan gjøre at vi opplever lidelse som stikker dypt. Håpet vårt ligger derfor i at Gud har gjennom Jesus tatt et oppgjør med synden på korset, og har lovet at han i fremtiden også vil praktisere en rettferdig dom over all urett: ”Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt.” (2 Pet 3:7) Jesus er det største eksempelet vi har på en som led under syndige menneskehender – en tjener av sin fars vilje, lydig til døden. ”Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.” (Jes 53:10) Vi ser at Gud bruker selv mennesker sin synd til å utføre sin gode vilje: ”Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer – alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje.” (Apg 4:27-28). Guds vilje er både allmektig og god, selv om den involverer menneskers syndige gjerninger. Jesus og apostlene har gitt oss både formaning og oppmuntring: ”Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.” (1.Pet 4:12) Når vi rammes av “livets smerte”, kjenner vi at det vonde er vondt og ikke godt. Vi kjenner den klagetonen som kommer til uttrykk også i Bibelen. Dette forstår vi fordi det vonde strider fundamentalt imot det vi intuitivt kjenner livet er ment å være. Det er ingen av oss som kan nekte for å ha opplevd noen form for lidelse. Og selv de få som er spart for mye i livet, må også gjennomgå en aldringsprosess som til sist ender med død. Døden er aldri god i seg selv. Den står alltid i opposisjon til livet og det som er godt. Jeg skrev at den dyrebare leksen vi lærte, var å styre tankelivet mot et himmelsk perspektiv. Det vil Guds Ord hjelpe oss til. Mari Redse Van Haselen Er gift med Jason. Hun har et barn i himmelen (Annika) og et på jord (Nova, 1 år), og arbeider nå som kateket i Eidsvoll 11 KIRKELIVET DESEMBER 2013 Oratoriekoret byr på Juleoratoriet Romerike Oratoriekor gir konsert 8. desember kl 18.00 i Eidsvoll kirke. Dirigent er Helge Harila. Juleoratoriet av Bach er ett av de mest berømte og spilte sakrale verk. Det ble komponert mellom 1734 og 1735. Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske. I sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige konsertpublikum. Han var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert. Romerike Oratoriekor har framført Juleoratoriet av Bach flere ganger i Eidsvoll kirke. Det er hver gang en like stor opplevelse. Årets konsert framføres med 16 profesjonelle musikere og solistene Ragnhild Thu Austnaberg, sopran, Jeanette E. Goldsten, alt, Mathias Gillebo, tenor og Bård Bratlie, bass. Dirigent er Helge Harila (41), bosatt i Røyken. Han ble engasjert som dirigent i Romerike Oratoriekor august 2013. Harila er utdannet sanger og sangpedagog ved Griegakademiet i Bergen, og har master/hovedfag i kordireksjon ved Norges Musikkhøgskole. Han har dirigert flere kor, blant annet Sofienbergkoret, vært sangpedagog for Bragenes kirkes guttekor og musikalsk leder for vokalensamlet VoC. I løpet av sin korte tid med Oratoriekoret har han har allerede rukket å gjøre store framskritt både sangteknisk og musikalsk. Romerike Oratoriekor har som formål å framføre oratorier og sakrale verk. Koret rekrutterer sangere fra hele det indre Østland, men flest sangere kommer fra Eidsvoll og Romerike. Koret har fast øvingssted i Eidsvoll, og framfører de fleste konsertene sine i Eidsvoll. Koret har en fast stamme, men har de siste årene også åpnet for prosjektsangere. Dette gir koret vitalitet og rekrutterer dyktige sangere til et inspirerende miljø. Med et slikt stjernelag til årets konsert vil denne julekonserten være en stor opplevelse. Dette vil bli årets julekonsert på Romerike. Berit Andersen styreleder q q Månedens suksesshistorie Nannestad menighet: - Gi folk en overraskelse! Før sommerferien innledet kirkekontoret i Nannestad et samarbeid med «Overraskelse AS», der man gav mulighet til å låne ut bil og hytter gratis til mennesker og familier som virkelig trenger det. Overraskelse AS ble startet i 2005 for å overraske andre med konkrete og uventede kjærlighetshandlinger. Sommeren 2013 var tiltaket gratis utlån av bil og hytter på Sjusjøen. Responsen lot ikke vente på seg, og bil og hytter ble fullbooket hele sommeren. Vi møtte mange takknemlige mennesker som i utgangspunktet ikke hadde hatt økonomi til å reise på ferie uten hjelp. Vi er også takknemlige for at vi som kirke kan være med på å gi et slikt tilbud, og ikke minst ble satte vi pris på de møtene og samtalene vi fikk med mennesker som virkelig trenger en utstrakt hånd. Den 4.oktober arrangerte «Over- raskelse AS» i Nannestad en samling som fikk navnet: «Feiring av livet» med 170 gjester tilstede i kommunehuset i Nannestad. Tema for kvelden var takknemlighet over livet og at det kan komme noe godt ut av det som i utgangspunktet var vondt og vanskelig. Hovedpersonen var Magne Lunde. Han ble utsatt for en alvorlig trafikkulykke 4. oktober 1988, noe som resulterte i at han ble blind. Han fortalte om kampen for å snu det onde til det gode, hvordan det var å måtte ta imot hjelp fra andre og takknemligheten over livet. Kvelden ble preget av mye takknemlighet, overraskelser underveis, et stort felles matdugnadsbord, sang og musikk, lystenning og takkehjerte og ble avsluttet med en felles bønn, der alle gjestene dannet små ringer rundt bordene og markerte tidspunktet kl.21.53 når ulykken skjedde. Vi har fått mange sterke og gode tilbakemeldinger på denne kvelden. Romerike Oratoriekor framfører Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach Eidsvoll kirke, søndag 8. desember 2013 kl. 18.00 Helge Harila, dirigent Sammensatt orkester Solister Ragnhild Thu Austnaberg, sopran Jeanette E. Goldsten, alt Mathias Gillebo, tenor Bård Bratlie, bass Billetter kr 250,- Barn under 16 år gratis Konserten er støttet av Eidsvoll kommune 12 KIRKELIVET DESEMBER 2013 CAMILLA COLLETT-året mot slutten III. Camilla Colletts ROM i Eidsvoll prestegård. I boka I De Lange Netter (1863) beskriver Camilla Collett to rom i prestegården, men ikke sitt eget rom. Under 3.natt tar hun for seg far Nicolais rom: JUPITERROMMET med statuetter og byster, samt kart, mapper og illustrasjoner som lå utover bord og benker. Videre krusifiks, et timeglass (tempus fugit = tiden flyr), et staffeli (maleren Nicolai), hans fiolin (musikeren), globus og allehånde modeller, tegneapparater, et Harmoni-akkord, og midt i det hele en grønn papegøye som satt ubevegelig på sin stang. Et typisk mannsrom. Og Camilla Collett konkluderer med å si: Far var en tankens mann (og kun det): ORDET var hans KUNST, hvori alle evner fant sitt fulleste, fullendteste uttrykk (s.18). Bror Henriks rom: Grevens kammer tar hun opp under 13.natt, og det er overfylt og uttrykker Henriks lidenskapelige kjærlighet til naturen, som en barkstol, en tiurfjær, en blomstrende hybenbusk, et kranium, en vindharpe, og på muren en dansende legemsstor og svart neger, men i sentrum GRUNNLOVEN bevoktet av jetteskikkelser i døladrakt med sine biler og økser. Fugler flagret løse omkring, fisker og levende ormer i glass, og midt i det hele hunden Bella på en pute. Og kaninen enøyet, trebent, fiolblå og fin, hinkende gemyttlig omkring mellom mosedotter, steiner og friske lauvbærbusker, samt ville vekster og blomster opp av et gammelt drikkehorn. Et rom for et typisk naturbarn, et naturaliakabinett, en eneboers hule eller en heksemesters laboratorium, sier Camilla Collett (s.77). Hva så med hennes eget rom i prestegården? Ja, det har hun ikke beskrevet i De Lange Netter, men det har derimot hennes 2.sønn, Alf Collett, beskrevet i sin biografi om sin mor, en bok som utkom i 1911 (Alf Collett 1844-1919). Det er Peter Jonas Collett (Camillas mann) som oppfordret henne til å fortelle om sitt rom i prestegården (s.89). Han sier innledningsvis at det var et meget vakkert og elegant værelse, med gule vegger og anstendig høyt under taket. Det hyggeligste værelset i hele prestegården. Rett ovenfor døren inn til rommet var et vindu med store ruter, og på begge sider av dette en kommode. Foran vinduet et bord med skrivesaker. Og sola kom inn gjennom vinduet fra tidlig morgen til sen kveld. Her fantes lyse og livlige farger: Hvitt, purpur og grønt på småtepper, og på gulvteppet. Også på bordet lå det et grønt teppe. Bordet var ovenpå forsynt med en liten svart pult. Og på den ene kommoden har hun det berømmelige svarte skrinet (med alle de hemmelige brevene hun samlet på). De fleste av hennes bøker ligger i en kommodeskuff, får vi vite: 10 bøker om mat. Sevignes Brev og noen andre franske bøker (på fransk), ellers lommebøker??, ordbøker, skolebøker og et defekt eksemplar av den tyske dikteren H. Heine. En gitar henger i en krok i rommet. hun har et toalettspeil på høyre kommode, og over dette, på veggen, henger Min Madonna (s.92), og et gammelt oljemaleri som også framstiller Bønnen, som hun sier. Vi må vel si at dette er et typisk kvinnerom, eller kanskje et ungpikerom. Vi kan også kalle det Madonnarommet. Camilla Collett avslutter sin beskrivelse av rommet med å spørre: Kan De nu forstille Dem mitt værelse? Og hun legger til noe ganske betegnende for henne: HER BLE SKREVET OG TENKT OG DRØMT OG TALT OG HÅPET OG GREDT OG JUBLET, NÅR MAN ER TRETT AV Å SNAKKE OG LE OG STØYE OG LAMENTERE DER NEDE (i første etasje i prestegården) HER ER SÅ LYST OG ROLIG (Og hun legger til enda mer: Og siden jeg kom hjem fra Slesvig:) FINNER JEG DET ENDA SMUKKERE OG VENNLIGERE ENN FØR. TI DET HAR ALLTID SYMPATISERT (rommet altså) MED MEG OG MIN STEMNING. OG TANKEN OM DEG (Peter Jonas Collett, ektemannen) FLAGRER SOM EN FUGL UNDER LOFTET, SOM KVITRER NÅR JEG KOMMER INN (i rommet) Ja, dette gul-grønne rommet med sine hemmeligheter speiler Camilla Colletts vesen og personlighet, som far Nicolai og Henriks rom avspeiler hvem de er i ett og alt. Har vi slike livsrom, som sier noe om hvem du og jeg er? (s.89-93 i Alf Colletts bok fra 1911). CAMILLA COLLETT-året (2013). IV. Nomaden Camilla Collett. Advokat Bernhard Dunker sa det slik når det gjelder hennes rastløse flytting, snart hit snart dit: Hun flytter, men vet kun hvorfra, ikke hvorhen. Og dette er sannelig riktig når det gjelder hennes liv fra 1851 til ca. 1891, de siste henved 40 år av hennes liv. Hennes nomadeliv begynte etter at hennes mann Peter Jonas Collett døde 18.desember 1851. For i 1852 solgte hun sitt hus (i krysset mellom Uranienborgveien og Parkgata, på baksiden av Slottet), plasserte sønnen Robert (født 1842) hos onkel Johan i Homansbyen, og sønnen Oscar (født 1845) hos onkel Carl i det samme strøket. Senere plasserte hun den yngste sønnen Emil (født 1848) hos noen i slekta på Hadeland, mens sønnen Alf (født 1844) blir boende hos henne så lenge han var barn og ungdom. Han måtte følge med på flyttelasset, både i Christiania og til utlandet. Vi ser for oss et oppløst hjem, og en fortvilet alenemor, som begynner å pendle i både inn- og utland. Stakkars barn, og stakkars alenemor. Først da hun skrev og utgav I De Lange Netter (1863), er de fire guttene hennes begynt å bli unge voksne. Men det ser ut til at det har gått forbausende godt med å ha en slik nomademor, guttene har greid seg bra, og skaffet seg gode og anstendige yrker, noe alle de 4 sønnene har maktet (professor, ekspedisjonssjef, arkivar og Ingeniør). I utlandet har Camilla Collett særlig bodd (mest og lengst) i København, deretter i Roma og Paris. Men hun har også bodd både i Munchen, Hamburg og Dresden i Tyskland. Camilla Collett snakket jo flytende tysk, etter sitt 2-årige opphold i Slesvig (hos Herrnhuterne), og hun snakket også etterhvert ganske flytende fransk. Dansk og svensk hadde hun jo ingen problemer med, og selv italiensk lærte hun seg ganske bra med tid og stunder. Og når det gjelder boforhold kunne hun bo i det fineste hotell, eller i noe mere spartanske gjestgiverier, men hun hadde alltid spesielle krav til det stedet hun skulle bo. I København bodde hun i Bredgate, på Klampensborg i Gothersgate osv. Det var noe rastløst i hennes karakter, at hun var så ofte på flyttefot, hun fant seg liksom ikke hjemme noen steder. Hun søkte alltid etter noe nytt, alltid ville hun oppleve forandring og bevegelse. Men ved siden av rastløsheten var også hennes estetiske skjønnhetssans en viktig faktor for all pendlingen, og det å veksle bolig: ALLTID VAR DET NOE I VEIEN MED VÆRELSET, TAPETETS FARVE, MØBLENES FORM, ELLER EN GRELL BELYSNING, SOM STØDTE HENNES FINE SMAK. Da hun en gang i København ba en venninne å finne en ny bolig til seg, forlangte hun ikke alene sol, eleganse, stillhet m.m., men hun ville også ha en veranda hvorpå det skulle være greske søyler, som John Paulsen forteller (s.92-93). Og den danske dame gjorde alt for å behage Camilla Collett, og fant en nydelig, solbeskinnet leilighet i et elegant strøk. Men Camilla Collett var allikevel misfornøyd, for de greske søyler manglet. Et annet sted i den danske hovedstad var det en kaserne som ødela hennes utsikt og hun mente den burde rives, eller så måtte hun flytte videre. Lignende episoder fant også sted i Roma, der hun en gang bodde i et stort og elegant værelse i et av Romas beste hoteller, men også herfra ville hun bort: JEG KAN IKKE HOLDE UT Å VÆRE HER EN DAG LENGER. SE DEN DØR DER, DEN ER JO GUL OG DEN STÅR I SKRIKENDE MOTSETNING TIL FARVEN PÅ TAPETET, ser De vel, sa hun. Da hun senere bodde på Monte Pincio, var hun heller ikke fornøyd: JEG FLYTTER HERFRA I MORGEN. JEG FÅR SLETT IKKE SOVE FOR NATTERGALENE DER UTE. DE SYNGER HELE NATTEN. Men hun kunne også like å ta inn på et hotell i Roma, da hun fikk vite at prinsessen av Danmark nylig hadde bodd der. Slik kunne vi holde på å forflere eksemplene, men dette får holde. Hun var og ble en flyktning i livet etter at mannen (Jonas Collett) døde fra henne. Det var som hun aldri fant det faste punktet lenger, verken i livet eller i seg selv. Hun vaklet på en måte rundt i den vide verden. Og hun hadde en innbitt motvilje mot å bo i lengre perioder i Christiania (s.127), og da noen smågutter tilfeldig traff henne med en sten i Homansbyen, påsto hun etterpå at denne smågutten hadde villet stene henne, og hun uttalte: SELV STENENE I DENNE BY REISER SEG MOT MEG (s.131) Ja, hun ble en såret nomade med en rekke traumer innabords i sitt liv, i sitt sinn, vesen og kropp. Men denne lidelse var jo med på å skape henne som forfatter og kvinnesakskvinne. Gud bedre. V. Jubileer og 200-års jubileum for den noble dame. A. Det heter om Camilla Colletts 70-årsdag i 1883, at den ble feiret i en god atmosfære av reformer for en ny tid, da bl.a. Universitetet var åpnet for kvinnelige studenter, og parlamentarismen skulle få gjennomslag i 1884. Og Henrik Ibsen hadde begynt å slå et slag for å sette samfunnsspørsmål under debatt med sine skuespill: Samfunnets støtter (1877), Et Dukkehjem (1879), Gengangere (1881) og En Folkefiende (1882). Man foranstaltet en større festmiddag for den gamle forkjemperinne for kvinnenes rettigheter, på Skytebanen i Oslo, av alle steder. Og det heter at æresgjesten ble ført inn i den store forsamling av kvinnelige forfattere, og tilhengere, av kvinnesaken. Og det vakte stor oppsikt at de mange unge kvinnelige studenter omringet den fine, gamle dame med stor begeistring, og mange holdt taler til hennes pris. Og Camilla Collett, med sitt sjelsfine ansikt og med en sky personlighet, samt en klangløs stemme, takket for det hele med en liten tale. (Kilde: Clara Bergsøe: CC, et livsbilde, 1902). B. 80-årsdagen 1893 ble en enorm feiring. Ja, en feiring ingen kvinne i dette land noen gang har opplevd, verken før eller senere. 23.januar ble feiret i flere norske byer, og både i København og i Stockholm. I Christiania gikk det et kvinnetog kl.14.30 fra Slottet til Bogstadveien 2, der Camilla Collett bodde, og toget var så langt at det var mennesker hele veien fra start til mål, om jeg så må si. Bogstadveien er en forlengelse av Hegdehaugsveien opp mot Majorstuen. Kl.21.00 startet et fakkeltog fra Tullinløkka, som gikk en runde i byen, ned Fredriks gt., forbi Slottsparken, forbi Wergelandsstatuen i Studenterlunden, og ned Stortingsgata for å ende opp i Studentersamfunnets lokaler i Universitetsgaten. Og her ble det sang og musikk, og en rekke taler av prominente personer av begge kjønn, men flest kvinner selvfølgelig. Og det var Henrik Ibsen som hadde Camilla Collett til bords, vår verdens- berømte dikter ved siden av vår første, store, kvinnelige forfatter. Og vi tar med et vers fra Erika Nissens dikt til Camilla Collett: SKJØNT AMTMANNENS DØTRE DER ENNU ER, OG MØDRE SOM AMTMANNINDEN, FREM SOLEN BRYTER MED MORGENSKJÆR HIST PÅ DEN HØIESTE TINDEN. PRINSESSEN BJERGET ÅPEN FANT, OG SPREKKE SNART VILLE TROLLET; I FØRSTE GRY ALT SOLEN RANDT MED VÅR CAMILLA COLLETT. Denne enorme feiringen er dokumentert i n bok som Camilla Collets sønn Alf utga etterpå: Beretningen om Festen for Camilla Collett, den 23.januar 1893 (118 sider). C. 200-årsdagen for Camilla Collett, og for kvinnenes alminnelige stemmerett, som ble vedtatt av Stortinget 11.juni 1913, 100-års jubileum i år 2013. Ja, det er stort at vi i dag har nådd så langt at likestillingen så og si er i havn i Norge. La oss minne om følgende fakta når det gjelder utviklingen av stemmeretten, og stemmerettsalderen, i Norge: 1814 Embetsmenn, eiere eller leiere (mer enn 5 år) av matrikulert grunn, folk med borgerskap i kjøpstad eller ladested, eiere av hus av en viss verdi. Alle måtte være over 25 år. Hadde stemmerett i Norge. 1821 Reindriftsamer som betaler skatt, hadde stemmerett, og er over 25 år. 1884 Alle mann med årsinntekt over 800 kr. i byene, og 500 kr. ellers, hadde stemmerett. 1898 Alle menn over 25 år har stemmerett. 1901 Kommunal stemmerett for kvinner som slev tjener penger, eller er gift, med en årlig minsteinntekt på 500/300 kr., og er over 25 år. 1907 Stemmeretten for kvinner fra 1901 utvides til stortingsvalg, med de samme vilkår, og er over 25 år. 1910 Alle kvinner alminnelig stemmerett ved kommunevalg, og er over 25 år. 1913 Alle kvinner over 25 år har stemmerett. 1920 Stemmerettsalder 23 år. 1946 Stemmerettsalder 21 år. 1967 Stemmerettsalder 20 år. 1978 Stemmerettsalder 18 år. Av denne oversikten ser vi at kvinner i 1905, ved kongevalget det året, ikke hadde stemmerett, og vi forstår den vrede som ga seg utslag i at over 300 000 kvinner i selvsamme året skrev under på innsamlede lister, og som antagelig førte til en fortgang i å gi kvinner stemmerett i 1910, ved kommunevalg, og i 1913, ved Stortingsvalg. Men det var Camilla Collett som hadde startet det hele, og ÆRE VÆRE HENNE FOR DET. OG GUD VÆRE LOV OG TAKK! VI. Dikt og sanger til Camilla Collets ære (Nr.1) Camilla Collett-året og 200-års feiringen for vår Grunnlov og vår selvstendighet i 1814, blir ofte i dag sett på som to sider av samme sak. Jeg synes noen av disse diktene og sangene fortjener igjen å komme fram i lyset. Og jeg starter med et utdrag fra forfatteren John Paulsens (18511924) diktsyklus i denne sammenheng (tilegnet Camilla Collett): Eidsvoll prestegård! - En liten villa, skjult i dalen, fjernt fra larmfull stad... drømmende i haven går Camilla medens Henrik skriver på et kvad. Hvorom drømmer hun, den unge pike, mens hun vandrer på vår frihets grunn, blyg og taus, i skjønnhet uten like, som en alvemø, med lukket munn? Bygger hun et dikterslott i lengsel, høyt som Henriks ifra sky til jord? Aner hun, at engang kvinnens fengsel sprenges skal ved hennes trylle-ord? Ingen svar kan give...Som en gåte for seg selv gikk hun i ungdoms vår... Hjertets runer kan hun enn ei råde... Ak! Camilla er blott sytten år! Og John Paulsen fortsetter litt lenger ut i sin diktsyklus: Smerten fødte høye fremtidstanker, kampen satte dype, rike spor... Selv av kummer rammet, hjertet banker nu for alle søstrene i nord. Følg meg kvinner, I, som stille lide! Eders sorg har satt min sjel i brann. Hele verden skal den få å vite... jeg skal røre selv den hårde mann. Norges kvinner hennes navn bant sammen. Fører ble hun for en modig flokk. Imot strømmen gikk hun sterk som flammen, 13 KIRKELIVET DESEMBER 2013 tro seg selv, mens grå ble hennes lokk. Derfor nu et tog av edle kvinner, slår om henne vakt med tåret blikk... Liljer inn i laurens krans de binder til Valkyrjen, der foran gikk. VII. Dikt og sanger til Camilla Collets ære (Nr.2) Når det gjelder dikt og sanger tilegnet Camilla Collett finnes det en god del å velge mellom, men vi velger her å ta med, først et utdrag av et lengre dikt av Karen Nilsen, som ble framført ved feiringen av Camilla Collett i Bergen 23.januar 1893: Klarsyn hun fikk i De Lange Netter (1863) blodrøde merker, som intet utsletter, et lydhørt øre å styrke å føre frem de tanker, som smerter fødte. Hun sprengte de lukkede Daglistudøre, og til det lengselsfullt lyttende øre i følge kom en sprudlende flom av vårfriske tanker og - kamprop. Råholt kirkekontor Råholtvegen 98, 2070 Råholt Åpent:Tirsdag–fredag kl. 10.00–14.00, tlf.:63 96 52 20 Sekretær Berit Hartz , mob.932 71 212, [email protected] Sokneprest Marta Botne, mob.932 71 209, [email protected] Kapellan Mikkel E. Jebe, mob.469 84 737, [email protected] Kirkemusiker Robert Robertsen, 908 86 829 eller 63 96 40 76 Diakon Vegar Berntsen, mob. 994 97 898, [email protected] Kateket Mari Van Haselen mob.932 71 210, [email protected] Trosopplærer Anne Kjersti Korsmo, mob.466 24 854, [email protected] Trosopplærer Kristin Vågåsar Thoresen, mob.488 95 151, [email protected] Trosopplærer i Eidsvoll og Hurdal Birgitte HoelKnai, mob.932 71 198, [email protected] Kirkevergekontoret i Eidsvoll Breidablikk, Eidsvollbakken 26, 2080 Eidsvoll Åpent:Mandag–fredag 09.00–15.00,tlf.:63 96 52 20 Kirkeverge Arnhild Ingeborgrud,mob.915 52 223, [email protected] Konsulent Lill-Tove Klingenberg,mob.469 84 736, [email protected] Sekretær Iren H. Sandviken,mob.932.71.196, irè[email protected] Driftsleder Andrè Hammer,mob.975 18 585, andrè@eidsvoll.kirken.no Kirketjener / klokker Alf Fagerli, Feiring sokn, Nu høsten er kommen, nu sanke hun inn vår takk for det alvor, hun ga i vårt sinn. Hvert smertefullt minne, hvert tårevætt savn vi varsomt vil løfte i Kjærlighets favn. Men hun som sto ensom den første dag, hun som våget det tungeste tak, ser seg nu omkring i en tettsluttet ring av fullvoksne, modige kvinner. I fra Bergen tar vi også med en sang som kvinnene der borte hadde laget, antagelig ledet an av den kvinnelige taler for dagen Nicoline Hambro, og som går på melodien: Det ligger et land mot den evige sne... O Wergelands navn, du har trefarvet klang, du slekt full av vilje, av syner, av sang! Og Norge skal takke du høybårne ætt, fordi den har kjempet for sannhet og rett. Hilsen Gunner Ljødal Hun står som et vårbud på fortidens dag, med alvor i hjertet og tro på sin sak. Og søstrene ville hun løfte i flokk til sammen å kjempe - for en var ei nok. Hun heisede banneret - forrest hun sto. Hun kjempet alene, hun kjempet med mot. Hun vakte de sløve, hun lærte dem se at livet har høyder, hvor kvinnen skal med. Kirkens organisasjon i Eidsvoll Eidsvoll, Langset og Feiring kirkekontor Breidablikk, Eidsvollbakken 26, 2080 Eidsvoll Åpent:Mandag–fredag kl. 09.00–15.00, tlf. 63 96 52 20 Sekretær Irèn H. Sandviken, mob.932 71 196, irè[email protected] Sokneprest Arnstein N. Johnsen, mob.932 71 201, [email protected] Kirkemusiker Bjørnar Robertsen, mob.906 47 362, [email protected] Sokneprest Terje Kjølsvik, mob.411 23 554, [email protected] Kirkemusiker Karin Melby Bjørnstad, mob.918 25 225, [email protected] Diakon Vegar Berntsen, mob. 994 97 898, [email protected] Kateket Mari Van Haselen, mob.932 71 210, [email protected] Trosopplærer Kristin Vågåsar Thoresen, mob.488 95 151, [email protected] Hun løste de bundne, hun elsket de små, hun visste hva kvinnen kan gi og kan nå. Hun tolket vår smerte, hun reiste vårt håp, og frihetens sak ga hun signende dåp. Men da de først var blitt vant til solen, de reiste seg modig fra Daglistustolen, de måtte ha luft, denne forårs duft, hadde gitt den slik fart i blodet. mob.:932 71 208 Kirketjener Trond Arild Dahl, mob.932 71 204 Kirketjener Odd Rune Nygaard, mob.488 95 150 Kirketjener Johnny Smestad, mob.932 71 203 Renholder Eidsvoll, Råholt og Langset kirker: Nina Melby, mob.932 71 113 Boligtlf.: Sokneprest Arnstein N. Johnsen tlf.63 96 41 22 Sokneprest Terje Kjølsvik, mob.411 23 554 Sokneprest Marta Botne, mob.932 71 209 Kapellan Mikkel E. Jebe, mob. 469 84 737 Kirkeverge Arnhild Ingeborgrud, mob.915 52 223 Menighetsrådsledere Eidsvoll menighet: Trine A. Gravdal, mob.476 54 266, [email protected] Råholt menighet: Anne Helene Høyland Mork, mob.934 25 275, [email protected] Langset menighet: Marit Kaldhussæter, mob.482 01 700, [email protected] Feiring menighet: Maren Erstad, mob.482 17 476, [email protected] Leder i fellesrådet Ivar Nakken, mob.922 61 692, [email protected] Nestleder i fellesrådet Anne Grethe H. Hammer, mob.416 11 811, [email protected] Utleie/bestilling av Breidablikk selskapslokaler og Råholt menighetshus: Leder Håkon Bråtømyr tlf. 63 95 11 44 eller Randi Rustad, tlf.:63 95 17 32 eller mob.90405166 Mail til: [email protected] Hjemmeside: www.eidsvoll.kirken.no Hurdal kirkelige fellesråd og menighetsråd Berit Hansen, Brattlivegen 4, 2090 Hurdal, leder i fellesråd og menighetsråd. Tlf. 414 43 474, e-mail: [email protected] Oddbjørn Mulelid, nestleder i fellesråd og menighetsråd. Iver Solsrud, kommunens medlem i fellesrådet. Åse Karin Nygård, varamedlem i fellesråd og menighetsråd. Brit-Helen Åsheim Skjølås, varamedlem i fellesråd og menighetsråd. Håvard Morten, medlem i fellesråd og menighetsråd. Grete Anna Parken, varamedlem i fellesråd og menighetsråd. Hildur Margrethe Lundberg, medlem i fellesråd og menighetsråd. Berit Magda Høgbakken, varamedlem i fellesråd og menighetsråd. John Rognstadtangen, medlem i fellesråd og menighetsråd. Kjetil Rydland, kommunens varamedlem i fellesrådet. Kari Lette P. Høghaug, sogneprest, medlem i fellesråd og menighetsråd. Ansatte i Hurdal kirkelige fellesråd / menighetsråd Menighetskontoret Adresse: Torget 7, 2090 Hurdal Åpningstider: Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 09.00 - 15.00. Telefon: 63 98 73 02 Telefaks: 63 98 73 78 e-post: [email protected] Hjemmeside: www.hurdal.kirken.no Sogneprest: Kari Lette Pollestad Høghaug. Tlf. kontor: 63 98 73 02 Tlf. mobil: 907 21 025 e-post: [email protected] Kirkeverge / daglig leder: Lars Lundby. Tlf. kontor: 63 98 73 02 Tlf. mobil: 906 12 579 Organist: Kaia Georgieva. Tlf. mobil: 990 40 609 Kirketjener i Hurdal kirke: Tove Rognstad. Tlf. mobil: 908 30 253 Kirkegårdsarbeider i Hurdal: Dag Ove Hoel-Knai. Tlf. mobil: 454 41 836 Kirketjener i Skrukkeli kapell: Magnhild Dølerud. Tlf. mobil: 926 88 258 Kirkegårdsarbeider i Skrukkeli: Steinar Rognstad. Tlf. mobil: 93498659 Trosopplærer: Birgitte Hoel-Knai. Tlf. mobil: 932 71 198 Konfirmantlærer: Rakel Kvaal. Tlf. mobil: 468 87 627 e-post: [email protected] 14 KIRKELIVET DESEMBER 2013 Rapport fra “ung messe” i Eidsvoll kirke Et forebyggende folkehelsetiltak? Onsdag 16/10 var det samlet nesten 250 mennesker i Eidsvoll kirke. De aller fleste av dem var ungdommer mellom 12 og 18 år. Stemningen var høy fra klokkene sluttet å ringe inn, til sistemann var reist hjem. Det var gudstjeneste i Eidsvoll kirke- “ung messe”, et samarbeid mellom Råholt, Eidsvoll, Langset og Feiring menigheter. “Ung messe” var dessuten et innslag i årets “psykfestival” og derfor arrangert i samarbeid med Eidsvoll frivilligsentral og mental helse. Budskapet fra kirken denne dagen var i tråd med psykfestivales tematikk 2013: “se hverandregjør en forskjell”, med spesielt fokus på det å være en god venn. Dette livsviktige budskapet fra årets psykfestival, ble forkynt for bygdas ungdommer, med en omskreven versjon av “den barmhjertige samaritan”, Leo Tolstoi’s legende om “skomakeren som ventet besøk av Jesus”, en stilfull og svært personlig utført rap av bandet “streetlife”, flere sanginnslag av Eidsvoll soulchildren, toppet av årets festivaldikt. Jeg tør påstå at det her var mye forbyggende folkehelse i handling! Mange var dessuten med og bidro musikalsk: Lyd og lys var profesjonelt på stell, og flere av ungdomslederne i menighetene bidro med personlige og livsnære forbønner. Rekordmange gikk til nattverd etter oppfordringen om at “alle er ordentlige nok for Gud”, «vi er sett og akseptert av Vårherre, så der har vi også en god venn som kan gjøre en forskjell i men- Foto: Olav Håkon Mork neskers liv». Arbeidsgruppa for arrangementet: Trosopplæringskoordinator Anne Kjersti Korsmo, kateket Mari Van Haselen, diakon Vegar Berntsen i Feiring, Langset, Eidsvoll og Råholt menigheter og Sokneprest i Langset og Feiring, Terje Kjølsvik takker alle medvirkende og alle tilstedeværende samt alle som kjørte ungdommene til og fra Eidsvoll kirke, for en innholdsrik, inspirerende og trivelig gudstjeneste. Arbeidsgruppa konkluderte med at “ung messe” innenfor rammen av psykfestivalen har potensial for å bli en tradisjon. Av diakon Vegar Berntsen GRUNNLOVSJUBILEET Eidsvoll kirke Midnattsgudstjeneste Nyttårsaften 31. desember 2013 Foran inngangen til 2014 med Grunnlovsjubileet vil vi markere dette med en midnattsmesse i Eidsvoll kirke på nyttårsaften. Vi begynner kl 23 og vil være ferdige slik at vi kan samles ute på Tingvoll og blant annet høre de 12 timeslagene ved midnatt. Dette er fellesgudstjeneste for alle kirkene i Eidsvoll, og selvfølgelig er folk fra andre steder også velkommen. Vi vil be for land og folk og trekke med oss verdier fra 200-årsjubileet for Camilla Collett og jubileet for kvinners stemmerett i 2013. På Tingvoll planlegger vi en fakkelmarkering. Bededagen 23. februar 2014 – Bønnedag for land og folk i Eidsvoll kirke Denne gudstjenesten markerer den historiske datoen, 25. februar 1814, da folk ble samlet til ”bededag” i soknekirkene: Der avla de ed om å forsvare Norges selvstendighet. De valgte valgmenn som skulle møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra hvert valgdistrikt. Også denne gudstjenesten er fellesgudstjeneste fordi Eidsvoll kirke var det historiske stedet i 1814. Da vil vi også avduke en kopi av den fullmakten valgmennene hadde med seg fra Eidsvoll. Den innrammede kopien vil bli montert i våpenhuset i kirken. Etter gudstjenesten i Eidsvoll kirke blir det et arrangement på kirkebakken/Tingvoll i samarbeid med bl.a. Eidsvoll kommune. Arnstein N. Johnsen Sokneprest Kirkelige handlinger i Eidsvolls kirker EIDSVOLL KIRKE RÅHOLT KIRKE LANGSET KIRKE Vielser Fanny Elna Isabella Sandström og Hans-Amund Rognlien Rødfoss Sissel Ystenes og Rune Korsvoldlien Dåp Liv Anita Berger Askeland Edel Annette Holtet Dåp Philip Hande Christensen Martine Berntsen Kommisrud Sondre Jonskaas Vasshus Leander Lien Boug Vera Dyrkorn Jonsbu Audun Johan Wahl Langseth Kajsa Sætre Mostue Sofie Torstensrud Astrid Finstad Larsen Bertine Mathisen-Tveter Theo Aleksander Holopainen Ingrid Sannerhaugen Smistad Henrik Hauge Sigrid Sibbern-Mork Dåp Andreas Svendsen Bjørklund Vilde Handegard Sander Nyheim Celin Torp Amundsen Sverre Lunestad Opland Villy Leander Fjeld Espenes Emrik Niocolai Haugen Klauseie Emrik Tønnessen Ida Bjerke Synne Elvira Bratli Hagen Minna Sofie Birkelund Mia Bakkehaug Bull Ava Bakkehaug Bull Thea Angelica Lundgaard Kevin Skovly Martin Oskarsen Berntsen Elisa Linette Seland Karlsdottir Marcus Søreng Nielsen Andreas Svendsen Bjørklund Maren Linnéa Dalsrud Husfloen Døde Amund Venger Anne Marie Fosshaug Odd Kristiansen Johan Torstein Morterud Runar Holm Grete Lill Finbråten Lene Constance Thorstensen Magnhild Skovseth Jens Johansen Døde Rosa Taugbøl Gyda Hvam Grete Marion Aasterud Petter André Myhre Einar Svee Egil Guttulsrød Oline Håkonsen Hagen Signe Østli Synnøve Fjeld Døde Egil Arntsen Eli Helene Julsrud Alf Ivar Halvorsen FEIRING KIRKE Dåp Karen Asta Haugli Astrid Sandviken Slekters gang i Hurdal HURDAL KIRKE Døpte: Ane Keisan Ruud Sondre Rognstad Romedal Adrian Rognlien Emilian Matheo Alvheim Andresen Kristin Wiberg Sandberg Lotta Strand-Lundberg Kamilla Joy Randle Hjalmar Tangen-Støen Victoria Mangino Gjødingseter Mia Hagen-Næsset Døde: Jens Peder Egil Alm-Hansen Gullaug Johanne Sandberg Gunvor Emilie Kabberud 15 KIRKELIVET DESEMBER 2013 Gudstjenester i Eidsvolls kirker Søndag 8. desember – 2. s. i adventtiden kl 11.30 – Vilberg helsetun – Gudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Gudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Gudstjeneste Søndag 19. januar – 3. søndag i åpenbaringstiden kl 11 – Breidablikk ved Eidsvoll kirke – Familiegudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Gudstjeneste kl 11 – Langset kirke – Gudstjeneste Søndag 15. desember – 3.s.i adventtiden kl 11 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste kl 18 – Råholt kirke – Lysmesse kl 11 – Langset kirke – Gudstjeneste Søndag 26. januar – 4. søndag i åpenbaringstiden kl 17? – Håpet – Felles kristent møte Søndag 2. februar – 5. søndag i åpenbaringstiden kl 11 – Breidablikk ved Eidsvoll kirke – Gudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Gudstjeneste kl 17 – Råholt menighetshus - Storsamling kl 11 – Langset kirke – Gudstjeneste Mandag 16. desember kl 18 – Råholt kirke – Kirkeklubbgudstjeneste Søndag 22. desember – 4.s.i adventtiden kl 11 – Råholt kirke - Jubileumsgudstjeneste Tirsdag 24. desember – julaften kl 14.15 – Bøn sykehjem – Gudstjeneste kl 10.30 – Vilberg helsetun - 1. avd 10.30, 4. avd 11.15, 2. avd 12.00, 3. avd. 12.45. kl 12.30 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste for de minste kl 14 og 16 – Eidsvoll kirke – Familiegudstjeneste kl 13.30 - Valstad sykehjem kl 13.00 – Råholt kirke – Gudstjeneste for de minste kl 14.30 og 16.00 – Råholt kirke – Familiegudstjeneste kl 15.00 - Pålsejordet Dal kl 14 – Langset kirke – Familiegudstjeneste kl 16 – Feiring kirke – Familiegudstjeneste Onsdag 25. desember – 1.juledag kl 11 – Eidsvoll kirke – Høytidsgudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Høytidsgudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Høytidsgudstjeneste Torsdag 26. desember – 2.juledag/Stefanusdag kl 11 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste kl 11 – Dal misjonshus – Gudstjeneste Lørdag 28. desember – 4.juledag kl 17 – Feiring bedehus – Juletrefest Søndag 9. februar – 6. søndag i åpenbaringstiden kl 18 – Breidablikk ved Eidsvoll kirke – Kveldsgudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Gudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Gudstjeneste Søndag 16. februar – Såmannssøndag kl 11 – Eidsvoll kirke – Familiegudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Barnegudstjeneste m/4-årsbok kl 11 – Langset kirke – Gudstjeneste Søndag 23. februar – Kristi forklarelsesdag kl 11 – Eidsvoll kirke – Festgudstjeneste. Bønnedag for land og folk. Grunnlovsjubileet. Søndag 2. mars – Fastelavenssøndag kl 11 – Råholt kirke – Karnevalsgudstjeneste kl 13.30 – Råholt kirke – Dåpsgudstjeneste kl 17 – Råholt menighetshus – Storsamling Søndag 9. mars – 1. søndag i fastetiden kl 18 – Eidsvoll kirke – Kveldsgudstjeneste kl 11 – Råholt menighetshus - Gudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Familiegudstjeneste Søndag 16. mars – 2. søndag i fastetiden kl 11 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste kl 11 – Råholt menighetshus – Gudstjeneste kl 11 – Langset kirke – Gudstjeneste Tirsdag 31. desember – Nyttårsaften kl 16 – Eidsvoll kirke – Minnegudstjeneste kl 23 – Eidsvoll kirke - Midnattsgudstjeneste kl 16 – Råholt kirke – Minnegudstjeneste kl 14 – Feiring kirke – Minnegudstjeneste Søndag 23. mars – Maria budskapsdag kl 11 – Eidsvoll kirke – Familiegudstjeneste kl 11 – Råholt menighetshus – Gudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Gudstjeneste Onsdag 1. januar – Nyttårsdag kl 11 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste Søndag 30. mars – 3. søndag i fastetiden kl 11 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste kl 11 – Råholt menighetshus – Gudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Gudstjeneste Søndag 5. januar – Kristi åpenbaringsdag kl 11 – Eidsvoll kirke – Gudstjeneste kl 16 – Effata – Juletrefest kl 17 – Råholt – Skaubanen – Juletrefest Søndag 12. januar – 2. søndag i åpenbaringstiden kl 18 – Breidablikk ved Eidsvoll kirke – Kveldsgudstjeneste kl 11 – Råholt kirke – Gudstjeneste kl 11 – Feiring kirke – Gudstjeneste Søndag 6. april – 4. søndag i fastetiden kl 11 – Eidsvoll kirke – Tårnagent/familiegudstjeneste kl 11 – Råholt kirke - Tårnagent/barnegudstjeneste kl 11 – Langset kirke – Tårnagent/familiegudstjeneste Torsdag 10. april kl 17 – Eidsvoll kirke – Nasjonal festgudstjeneste. Grunnlovsjubileet. Gudstjenester i Hurdal Søndag 1. desember 1. søndag i advent Hurdal kirke kl 10.00 – Gudstjeneste, Lys Våken. Onsdag 4. desember Hurdal kirke kl 09.00 - Førjulsgudstjeneste for barneskolene Fredag 6. desember Hurdal kirke kl 14.30 – Adventsgudstjeneste i Besøksringen. Søndag 8. desember 2. søndag i advent Skrukkeli kapell kl 18.00 – Lysmesse. Lørdag 14. desember Hurdal kirke kl 18.00 – Julekonsert. Hurdalskoret. Søndag 15. desember 3. søndag i advent Hurdal kirke kl 18.00 – Lysmesse. Onsdag 18. desember Hurdal kirke kl 10.00 – Førjulsgudstjeneste for barnehagene. Fredag 20.desember Hurdal kirke kl 08.45 – Førjulsgudstjeneste for Ungdomsskolen. Søndag 22. desember 4. søndag i advent Hurdal kirke kl 11.00 – Gudstjeneste med pynting av juletreet. Julekveld 24. desember Hurdal kirke kl 14.00 og 16.00 - Familiegudstjenester. Juledag 25. desember Hurdal kirke kl 11.00 - Høytidsmesse. 2. juledag 26. desember Skrukkeli kapell kl 11.00 - Høytidsgudstjeneste. Søndag 29. desember Hurdal helsetun kl 11.00 - Nattverdgudstjeneste. Nyttårsnatt 31. desember Eidsvoll kirke kl 23.00 - Felles midnattsgudstjeneste. Nyttårsdag 1. januar Hurdal kirke kl 11.00 – Høymesse. Søndag 5. januar Kristi åpenbaringsdag Hurdal kirke kl 11.00 - Hellig tre kongersgudstjeneste. Søndag 12. januar 2. s. i åpenbaringstiden Skrukkeli kapell kl 11.00 – Høymesse. Søndag 19. januar 3. s. i åpenbaringstiden Hurdal kirke kl. 11.00 – Høymesse. Søndag 26. januar 4. s. i åpenbaringstiden Hurdal kirke kl 19.00 - Salmemesse. Søndag 2. februar 5. søndag i åpenbaringstiden Hurdal kirke kl 11.00. Gudstjeneste. Søndag 9. februar 6. s. i åpenbaringstiden Hurdal Torg kl 11.00. Gudstjeneste VM Spark-utfor. Søndag 16. februar Såmannssøndag Hurdal kirke kl 11.00. Høymesse. Søndag 23. februar Kristi forklarelsesdag Hurdal kirke kl 11.00. Festgudstjeneste i anledning Grunnlovsjubileet. Søndag 2. mars Fastelavnssøndag Hurdal kirke kl 11.00. Familiemesse. Askeonsdag 5. mars Hurdal kirke kl 19.00. Fastegudstjeneste. Søndag 9. mars 1. s. i fastetiden Skrukkeli kapell kl 11.00. Gudstjeneste. Søndag 16. mars 2. s. i fastetiden Hurdal kirke kl 11.00. Høymesse. Søndag 23. mars Maria budskapsdag Hurdal kirke kl 11.00. Familiemesse. Bildebibel til 6-åringene. Søndag 30. mars 3. s. i fastetiden Hurdal kirke kl 19.00. Salmemesse. STØTT VÅRE ANNONSØRER, DE STØTTER OSS! Julespill på gudstjenester julaften Nye salmer på CD I noen kirker har dette vært tradisjon i mange år, og andre steder en ny tradisjon. Det å fylle kirkene med glade barn som vil være med og levendegjøre julebudskapet er en virkelig en flott ting. Vi håper at det blir mange barn som vil være med i år. Noen som engler, noen som hyrder, noen som Josef og Maria, og kanskje noen dyr? I Råholt kirke er gudstjenesten 13.00, og øvelse er 22. des. k l. 12-13. Det er åpent for alle, men påmelding innen 10 des. til Anne Kjersti tlf 46624854. Hurdal kirke kl. 14.00 og lapper med info om øvelse blir delt ut på skolen til hele barnetrinnet. Påmelding til Birgitte tlf 93271198. Eidsvoll kirke kl. 12.30. Det er åpent for alle som vil være med! Øvelse med grøt 18. des. kl. 17.00. Påmelding Kristin tlf 48895151. 1.søndag i advent 2013 er en merkedag for Den norske kirke: Da tar menigheter over hele landet i bruk en ny hoved-salmebok. I tillegg til kjent og kjært stoff, inneholder boka 240 nye salmer som ikke har stått i en offisiell salmebok før. Borg bispedømme har salmer som satsingsområde, og for å gi den nye salmeboka drahjelp, er det spilt inn en cd med 14 av de nye salmene. Sopran og kulturrådgiver Helga Johanne Størdal synger, og med seg har hun et knippe dyktige musikere. CD-en heter No stig vår song, og vil være tilgjengelig for bestilling via Borg bispedømmes nettsider og [email protected]<mailto:hjst@ kirken.no> fra 15. november. Den vil også være i salg hos utvalgte bokhandlere (mer informasjon kommer), og tilgjengelig på I-Tunes, Wimp og Spotify. Reklame Dekor Tekstiler Design Trykksaker Bøker Skilt Foto gaver Gravering Profilering Bildekor Aviser Telefon: 63 92 28 30 E-post: [email protected] Adresse: Kjerkevegen 16, 2070 Råholt
© Copyright 2024