Helse- og omsorgsmelding mune HELSEfor pe5) OG OMSORGSMELDING Helse- og omsorgsmelding for Hurdal kommune 2013 -2016 Vedtatt av kommunstyret 19.06.2013, sak Helse- og omsorgsmelding Innholdsfortegnelse 1. BESKRIVELSE AV STATUS OG UTFORDRINGER FOR DAGENS HELSE - OG OMSORGSTJENESTER 2 1.1. Status og antall mottakere av de ulike tjenestene 1.2. Utfordringer innen helse- og omsorgssektoren 2. 3. 3 5 STATLIGE MÅL OG STYRINGSSIGNALER 7 2.1. Lovgivningen 7 2.2. Krav til kvalitet 7 2.3. Intensjoner i loven 7 2.4. Stortingsmeldinger om eldreomsorgen 8 2.5. Sykehjemmenes rolle og funksjon 10 2.6. Morgendagens sykehjem 10 2.7. Trygghetsboliger 11 UTVIKLING I ENKELTKOMMUNER OG NASJONALT 11 3.1. Hva skjer i de mest "effektive" kommunene? 12 3.2. Resultat fra forskningsprosjekter 14 4. HURDAL KOMMUNES POLITISKE GITTE MANDAT FOR HELSEOG OMSORGSPLANEN 16 5. 6. UTFORDRINGENE I PLANPERIODEN 16 5.1. KOSTRA 5.2. Nye generasjoner brukere, andre forventninger 5.3. Samhandlingsreformen, livsstilssykdommer og folkehelse 5.4. Frivillige ressurser, 3. sektor VEIEN VIDERE 17 200 200 200 211 Hurdal kommune Side 1 Helse- og omsorgsmelding 1. BESKRIVELSE AV STATUS OG UTFORDRINGER FOR DAGENS HELSE - OG OMSORGSTJENESTER Helse- og omsorgstjenester er i hovedsak lovpålagte oppgaver, regulert i Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette omfatter hjemmesykepleie, legetjeneste, sykehjem, fysioterapeuttjenester, hjemmetjeneste/praktisk bistand/ hjemmehjelp, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning, brukerstyrt assistanse, boliger med heldøgnsomsorg og andre bolig- og hjelpetiltak. Tjenester knyttet opp mot helse - og omsorg ytes av alle fagavdelingene i helse- og omsorgssektoren. Hurdal kommune helse og omsorgssektor er organisert etter følgende modell: Sektorleder helse og omsorg 100% Virksomhetsleder institusjonsbaserte tjenester 100% -sykehjem -skjermet -sykepleie Virksomhetsleder hjemmebaserte tjenester 100% -hjemmesykepleie -hjemmehjelp -gruppebolig -Nordenga -Konsulent for funksjonshemmede Virksomhetsleder kommunale helsetjenester 100% -fysioterapeut -ergoterapeut -helsestasjonen -jordmor -psykisk helse Avdelingsleder for serviceteamet/ kjøkkensjef 20% -kjøkken -vaskeri -renhold Koordinator x 2 Koordinator x 2 Koordinator x1 Koordinator x1 Merkantilt/ sekretærfunk sjon 120% Det er etablert et felles tiltaksteam i Hurdal kommune for søknadsbehandling for tildeling av alle helse- og omsorgstjenester, inklusive boliger. I tillegg er det etablert et forebyggende team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, hjelpepleier og vernepleier med representant fra alle avdelingene som jobber med forebygging og hverdagsrehabilitering. Videre har kommunen en koordinerende enhet som samordner og fordeler ansvaret for oppfølging av alle IPèr (individuelle planer). Dette teamet er tverrfaglig og sammensetningen er fast. Det er fastsatt følgende hovedmål og resultatmål som gjelder for dagens helse- og omsorgstjeneste: Hovedmål: 1. Tjenestene som helse- og omsorgssektoren gir skal være behovsorienterte og kostnadseffektive, og skal ytes i samråd med den enkelte bruker. De skal være kvalitetssikret, kompetente og forankret i vedtak. 2. Hurdal kommune skal yte tjenester etter gjeldende lovverk og forskrifter, samt BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). 3. Helse- og omsorgstjenestene skal defineres i serviceerklæringer. 4. Hurdal kommune skal yte tjenester etter Verdighetsgarantien for å skape aktivitet, muligheter for mestring og livsglede. 5. Hurdal kommune skal lage, etterleve og utvikle strategisk kompetanseplan. Hurdal kommune Side 2 Helse- og omsorgsmelding Delmål:  Alle våre beboere i institusjon skal ha eget rom hvis de ønsker.  Hurdal kommune skal sikre riktig kompetanse ved opplæring, rekruttering og i oppfølging av helsefagarbeiderlærlinger.  Ansatte i kommunen skal holde seg faglig oppdatert på nasjonale føringer og retningslinjer.  Ledelsen innen helse og omsorg skal utarbeide og forbedre rutiner for mer fleksibilitet og effektivitet innenfor samtlige tjenester.  Avviksmeldinger skal brukes til forbedringer, endringer eller avklaringer, og rapporteres til AMU jevnlig (hvert kvartal).  Vi skal styrke tverrfaglig samarbeid. 1.1.  Status og antall mottakere av de aktuelle tjenestene: Hjemmebaserte tjenester: Det var i 2012 ca 206 enkeltmottakere innen hjemmebaserte tjenester (37 i første kvartal 2013 jamfør kvartalsrapport). Aldersfordelingen blant mottakere av hjemmetjenester var 7 bruker mellom 0-17 år og 199 brukere mellom over 18 år. I hjemmesykepleien mottok 90 brukere hjelp fra Hurdal kommune i 2012. 50 brukere fikk hjelp fra hjemmehjelp/ praktisk bistand. Vi hadde 5 beboere i gruppeboligen og 1 bruker med heldøgns hjelp og pleie i privat hjem. 60 brukere mottok hjelp fra konsulent for funksjonshemmede (pr første kvartal 2013: 15 brukere får støttekontakt, 2 får avlastning og 7 mottar omsorgslønn). Vi har 2 beboer utenbygds som vi kjøper plass til. Det ene vedtaket bør opprettholdes på grunn av verdighetsgarantien, mens det andre vedtaket ser vi på igjen med tanke på å å flytte tilbake til egen kommune nå som vi har ledig kapasitet. 2 brukere er med i ordningen brukerstyrt assistanse. Arbeidsstua/ aktiviteten gir tilbud til ca 15 hver uke. Det er 20 brukere som benytter trygghetsalarm i vår kommune. Konsulent for funksjonshemmede deltar i tett dialog med kommunale helsetjenester og barnevern, og samarbeider tett med BUP og habiliteringstjenesten på Ahus. Vi har 1 9 leiligheter for utleie (omsorgsboliger) på Helsetunet, og det er utleid til enhver tid. Per dd har vi 9 på venteliste for omsorgsbolig. Fra høsten 2013 kan det være aktuelt for helse og omsorg å få tilgang til 2 boenheter i nybygde Hagakroken. Den ene er allerede lovet bort til en bruker. Alle tjenester som blir gitt fra hjemmebasert virksomhet, utover 14 dager, krever enkeltvedtak. Internkontrollen ferdigstilles 15. august 2013. Hurdal kommune Side 3 Helse- og omsorgsmelding  Institusjonsbaserte tjenester: Hurdal kommune har 31 rom i institusjon, 9 plasser på skjermet enhet og 22 rom på sykehjemmet. Av de 22 rommene er 4 tiltenkt rehabilitering/ korttidsplasser, 1 rom tiltenkt som terminalrom (pasienter i terminal fase/ døende) og 17 rom til langtidsbeboere. I fjor hadde vi ikke fullt belegg på alle våre rom. Terminalrommet brukes ved behov. Tendensen er at pasienter/ innbyggere vil hjem etter endt sykehusopphold/ endt korttidsopphold, og vi opplever at flere vil dø hjemme, men kanskje endrer mange disse ønskene mot slutten. Tall fra første kvartal 2013 viser noe ledig kapasitet både på sykehjemmet og på skjermet enhet. Skjermet enhet har (2013) etablert dagsenter for hjemmeboende med demens (tilskuddsmidler), demenskoordinator (for utvidet samarbeid i ØRU), demensteam og pårørendeskole. Dette er ikke lovpålagte oppgaver pr. dd, men blir det med innføringen av Demensplanen 2015. Vi tok i mot 42 utskrivningsklare pasienter fra sykehus i 2012 (9 UK-pasienter første kvartal 2013). Hurdal kommune hadde ledig kapasitet, god kompetanse og flinke ansatte, så vi tok i mot fortløpende uten overliggerdøgn på sykehus. Vi tok også inn mange beboere/ innbyggere på korttidsopphold før eventuell sykehusinnleggelse på grunn av egen ledig kapasitet. Dette er også intensjonen i Samhandlingsreformen. Kommuneoverlegen samarbeider i hovedsak med virksomhetsleder for institusjon angående legetilsyn på sykehjemmet. Vi hadde legetilsyn på sykehjemmet og på helsestasjonen i 2012, men hadde ikke turnuslege (vi fikk turnuslege 15/2-13).. Internkontrollen er i orden. I tillegg foreligger det en velkomstmappe (for nye beboere og deres pårørende) og en informasjonsbrosjyre (velkommen som ny ansatt eller vikar).  Kommunale helsetjenester: 60 brukere i kommunen benyttet seg av tilbudet på psykisk helse i 2012. Det var ca. 15 deltakere på dagsenteret per gang (økning i første kvartal 2013 – både til samtaler og dagsenteret). Vi har fått styrket nettverks- og relasjonskompetansen til flere ansatte, noe som blir viktigere i årene fremover. Mellom 200 og 600 henvendelser mottok helsestasjonen i 2012, men dette er også iberegnet vaksinering og henvendelser pr telefon. Vi opprettholder samtalegrupper for barn av skilte foreldre på ungdomsskolen (PIS-grupper) og samtalegrupper på barneskolen. HFU (helsestasjonen for ungdom) reåpnet i april 2013 med utvidet tilbud og åpningstid. Her kan man nå treffe helsesøster, jordmor, forebyggende barnevern, turnuslege og ansatte fra psykisk helse. Dette er en viktig arena for å møte barn og ungdom, eventuelt familier, som har psykiske utfordringer. Vi samarbeider tett med forebyggende barnevern, og jobber nå med en plan for «miljøtjeneste» på Hurdal skole og kultursenter fra januar 2014. Fysioterapeuten hadde ca 70 brukere i løpet av året, men flere er kronikere som kommer oftere. Første kvartal 2013 viser 10 nye henvisninger til fysioterapitjenesten. Ca 90 beboere i kommunen mottok hjelp Hurdal kommune Side 4 Helse- og omsorgsmelding fra ergoterapeuten i løpet av 2012 (7 nye henvisninger og 7 på venteliste i første kvartal 2013). Framtun bokollektiv for flyktninger ble lagt ned 31/12-12 etter vedtak i Kommunestyret desember 2011. De 6 flyktningene har enten flyttet ut (4 stykker) eller leier bolig på Framtun pr dd (2 stykker). Dette ansvaret er pr dd lagt under hovedansvar 1. Vi har omorganisert arbeidsstokken slik at vi i dag har en rusansvarlig i kommunale helsetjenester. Vi har også ferdigstilt Rusmiddelpolitisk handlingsplan (ble vedtatt i kommunestyret), og denne planen skal evalueres i oktober hvert år. Psykososialt kriseteam ligger under kommunale helsetjenester, og det er virksomhetsleder som er leder i teamet. Frisklivskoordinator er ansatt i samarbeidsprosjektet ØRU- vest. Koordinatoren er i full sving med å etablere kontakter i de tre kommunene (NAV, fastlegene, treningssentrene) og har startet opp med helsesamtaler med enkeltpersoner. Hurdal kommune har 15% av samarbeidsmidlene (og et politisk ønske fr5a Kommunestyret om å øke prosenten til 20%), men for å få maksimalt ut av vår del, samarbeider vi tett med Nannestad og får helsesamtaler i egen kommune og gruppetreninger sammen med Nannestad. I april 2013 tok kommunale helsetjenester i bruk Hurdal Helsehus. Her har vi samlokalisert de forebyggende tjenestene våre under ett tak, både for å sikre tverrfaglighet, fagmiljø og mer effektiv drift. Dette ser ut til å fungere bra. Internkontrollen er på plass.  Serviceteam: Hovedoppgaven ved kjøkkenet er produksjon av mat til beboere på sykehjem og omsorgsboligene på Helsetunet. Produksjon av mat både internt (til kommunen) og eksternt har økt i forhold til tidligere år. Endringer/ utfordringer som kjøkkenet opplever i forbindelse med samhandlingsreformen er mer behov for diett og spesialkost. I tillegg har vaskeriet fått større utfordringer pga pasienter som flytter inn og ut raskere. I forhold til renhold ser vi at arbeidsmengden har økt, dette med tanke på avreiserom og klargjøring til nye beboere. Vi har 5 brukere som benytter matombringelse. Vi er i gang med å etablere nye IK-mat rutiner for å dekke de krav som stilles gjennom forskrift. 1.2.  Utfordringer innen helse- og omsorgssektoren: Det stilles større krav til innhold og kvalitet på de tjenester vi yter, enten brukerne bor hjemme eller på institusjon. Krav om innhold og kvalitet er ikke bestandig relatert til livskvalitet, men mer til hva som er medisinsk mulig for å opprettholde liv. Hurdal kommune Side 5 Helse- og omsorgsmelding                Utviklingen viser at antall brukere under 67 år er stadig økende. Dette er samtidig en brukergruppe som i gjennomsnitt krever større ressursinnsats og kompetansebehov sammenlignet med den tradisjonelle eldreomsorgen. Det har allerede skjedd en forholdsvis stor dreining (prioritering) i forhold til antall brukere med behov for hjemmesykepleie kontra antall brukere som innvilges praktisk bistand. Dette vil vi antakelig se mer til i årene fremover. Manglende forutsigbarhet med hensyn til endring i tjenestebehov/økning i tjenestebehov er gjennomgående i helse og omsorg, og gjør det utfordrende å planlegge drift og budsjett. Tilrettelagte boliger (for eldre, funksjonshemmede og avlastning) er et økende behov i Hurdal kommune. Vi mottar mange søknader. Innenfor demensomsorgen ser vi at vi i dag gir et godt tilbud, men at denne pasientgruppen vil øke i årene som kommer. De trenger spesielt tilrettelagt omsorg. Det gir mange utfordringer, både økonomisk og bygningsmessig. Generelt er det et økt fokus på brukerrettigheter. Fra sentralt hold vektlegges den enkeltes frihet til valg innenfor ulike behandlingstilbud. Det medfører at kommunene kan bli påført både store økonomiske merutgifter og store faglige utfordringer. Når en alvorlig syk velger å være i hjemmet, betinger det at vi både har kompetent personale og at vi har de hendene vi har behov for. Samtlige kommuner skal være tilknyttet Helsenett, og fra høsten 2013 skal kommunene på Øvre Romerike kommunisere med Ahus ved bruk av elektroniske PLO-meldinger (pleie- og omsorgsmeldinger). Dette krever en annen organisering av arbeidsdagen til ansatte innen pleie, og dette er utfordrende endringer for ansatte. Vi er en liten kommune med et begrenset fagmiljø og ofte små stillinger. Dette kan være utfordrende med tanke på rekruttering og kompetanse. Forebygge overvekt og ivareta folkehelse. Ivareta barn som pårørende. Ivareta barn og ungdom med oppfølgingsbehov i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og/ BUP og styrke psykisk helsearbeid overfor denne gruppen. Ivareta et godt fritidstilbud/ sosial arena for ungdom med nedsatt funksjonsevne. Rekruttere støttekontakter, avlastere, assistenter og frivillige til nettverksgrupper. Innovasjon og velferdsteknologi. Hverdagsrehabilitering. Utfordringer definert i vår folkehelseprofil: - Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet (5,8% mot 4,4% i landet og 3,7% i fylket) - Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet (37% mot 42% i landet og i fylket) - Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet (165 per 1000 mot 135/123, og vi har flere med reseptbelagte legemidler 142 mot 131/124) - Andelen med høyt blodtrykk (92 per 1000 mot 65) Hurdal kommune Side 6 Helse- og omsorgsmelding - Andelen med muskel- og skjelettplager (296 per 1000 mot 254/243)Andelen med diabetes 2 (44 per 1000 mot 39 og 35) www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil (søk Hurdal kommune) 2. STATLIGE MÅL OG STYRINGSSIGNALER 2.1. Lovgivningen Hurdal kommunes helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasient- og brukerrettighetsloven, Helsepersonell-loven og Folkehelseloven. Avgjørelser om tildeling av de fleste helse- og omsorgstjenestene med hjemmel i disse lovene, skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Dette gjelder tildeling av praktisk bistand og opplæring, omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt, plass eller tjenester i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester samt hjemmesykepleie. 2.2. Krav til kvalitet Myndighetene har satset mye på at kommunene skal utvikle kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene i de siste årene. Dette kommer fram egne stortingsmeldinger, veiledere, i avtale mellom KS og helse- og omsorgsdepartementet og gjennom en egen kvalitetsforskrift. Tidligere var denne kvalitetsforskriften hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven. Helsedirektoratet sier på sin internettside hva kvalitetsforskriften skal ivareta: ”Forskriften stiller krav om at kommunene skal ha prosedyrer som kan synliggjøre hva de gjør for å dekke tjenestemottakernes grunnleggende behov. Forskriften skal bidra til å sikre at tjenestemottakere får ivaretatt sine grunnleggende behov, og at dette gjøres med respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel” Forskriften framhever en del viktige verdier knyttet til at også personer som er avhengige av kommunale tjenester, kan ha selvstendig styring av eget liv. Blant annet gjennom: - at tjenestemottakere får dekket sosiale behov, som mulighet til samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet ut fra egne ønsker og forutsetninger, og ro og skjermet privatliv når det er ønsket - at tjenestemottakere får rimelig valgfrihet i forhold til mat, med et variert og helsefremmende kosthold - at tjenestemottakere med stort behov for hjelp til praktiske gjøremål kan følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket sengeopphold - at enkelte grupper som har vanskelig for å redegjøre for sine behov, for eksempel demente, får tilrettelagte tilbud - at alle som har langtidsopphold på institusjon kan få eget rom 2.3. Intensjoner i loven Vesentlige intensjoner i lovverket er blant annet garantien for nødvendig helsehjelp, der innbyggeren til en hver tid oppholder seg. Retten til individuell og nødvendig helsehjelp er absolutt, og kommunen er pliktig til å dokumentere på hvilken måte dette ivaretas. Hurdal kommune Side 7 Helse- og omsorgsmelding En vesentlig intensjon i lovverket er kravet til individualitet i vurdering og tildeling av type hjelp, og at hjelpen skal innrettes slik at den bygger opp under enkeltmenneskets mulighet til å mestre eget liv. Når det gjelder tildeling av langtidsplass i institusjon, kreves ikke tjenestebeskrivende enkeltvedtak. Forskrift krever kun enkeltvedtak på tildeling av plass. Det er både faglig og politisk reist som en utfordring at langtidsbeboere i institusjon ikke har krav på enkeltvedtak som sier noe om innhold i tjenesten og hva du får av type hjelp når du bor over lengre tid i institusjon. Kriteriene for plass i sykehjem i Hurdal kommune er beskrevet i serviceerklæringen: «en samlet vurdering av redusert/ dårlig allmenntilstand, en akutt forverring av allmenntilstanden, en IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) – skår som viser dårlig fungering på flere områder, en legeanbefaling, gjennomført et korttidsplasstilbud og tilrettelegging i hjemmet er prøvd jamfør BEON-prinsippet». Klageinstans er Fylkesmannen. Ut fra lovgivning med tilhørende forskrifter, kan en si at helse- og omsorg i kommunene bør kunne ha blant annet følgende kjennetegn:      Individualisering i type tjenester og tiltak, tjenestene skal i hovedsak ikke gis som et gruppetilbud (for eksempel til eldre). Tjenestene til innbyggere med sammensatte behov skal være samordna og helhetlige. Individuell plan er ett av flere redskaper for å sikre helhet i tilbudet. Dette legger også føring for hvordan kommunene bør organisere sine tjenester, samt arbeidsformene i det daglige. For å bygge opp under selvstendighetsaspektet, skal tjenesten fokusere på den enkeltes egen evne til å mestre, samtidig som tjenesten skal gi trygghet for nødvendig hjelp, tilsyn og pleie. For mye hjelp er like ille som for lite hjelp. Boformen som den enkelte tjenestemottakeren bor og lever i er medvirkende for opplevelsen av selvstendighet, normalitet og verdighet. . Omsorgsboligen som alternativ arena til sykehjem, er også et uttrykk for kommunenes oppfølging av lovverkets intensjon. En kvalifisert forvaltning som ivaretar kravet til innbyggerens rettssikkerhet ved vurdering av behov og utøvelse av faglig skjønn i saksbehandlingen. Klageinstans er Fylkesmannen. 2.4. Stortingsmeldinger om eldreomsorgen Stortingsmelding 50 (1996-97) skisserte behovet for satsing på hjemmetjenestene, økt satsing på omsorgsboliger og flere plasser med heldøgns pleie og omsorg. Det ble satt måltall for økt antall ansatte i hjemmetjenestene og et veiledende måltall for antallet plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig (sykehjem og omsorgsbolig) til å utgjøre 25% av befolkningen 80 år og eldre. Meldingen sier klart at dette forutsetter en godt utbygd hjemmetjeneste. I 2005 var det i overkant av 26 000 omsorgsboliger rundt om i norske kommuner, de fleste ble bygd etter 1994. I perioden 1989 til 2001 vokste antallet årsverk i hjemmetjenestene fra 18 000 til 48 000. Dette kan bety at de fleste kommunene la opp til en boliggjøring av omsorgstjenesten, andelen sykehjemsplasser per innbyggere 80 år og over er redusert fram til 2009. Hurdal kommune Side 8 Helse- og omsorgsmelding Sykehjemsdekningen i norske kommuner varierer fra ca. 4% - 80+ til 65% - 80+. Dette indikerer at kommunene i ulik grad har tilpasset sine løsninger til Stortingsmelding 50`s intensjoner og mål. Stortingsmelding 25 (2005-2006) peker retning for utvikling av omsorgstjenesten i kommunene både i nær framtid fram til 2015, og de neste 20 til 30 årene. Meldingen sier blant annet at kommunene flest vil møte den såkalte ”eldrebølgen” først etter 2020, og at en må bruke tida fram til da til å planlegge hvilken strategi en skal møte utfordringene med. Både politikere og fagansatte i kommunene anbefales å lese meldingen i sin helhet. Her trekkes fram bare noen av de signalene som meldingen gir.  Av de nye årsverk som skal rekrutteres inn i omsorgstjenesten, skal 1/3 øremerkes personell som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning. Dette gjøres blant annet for å styrke fokus på aktivitet og innhold i hverdagen til de som er mottakere av pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Dette betyr økt fokus på aktiv omsorg.  Satsing på bedret samhandling mellom nivåene i helsetjenesten, mellom kommunene og helseforetakene. Dette også for å sette kommunene bedre i stand til å ta hjem utskrivningsklare pasienter fra sykehusene.  Styrking av legetjenesten i sykehjem. Dette er nødvendig for at kommunene skal kunne drive etterbehandling etter sykehusopphold og for at behandling kan skje lokalt i kommunen i stedet for sykehusinnleggelse.  Det skal satses på partnerskap, der pårørende og frivillige ressurser rundt den enkelte tjenestemottaker/ bruker skal motiveres og trekkes med som en kvalitativ ressurs.  Staten innfører nye tilskuddsordninger for renovering og nybygging av sykehjem og omsorgsboliger i kommunene.  Kommunenes politikere utfordres til å ta et større ansvar for å definere innhold og kvalitet i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.  Større vektlegging av brukermedvirkning og brukerstyring.  Behovet for alternative boformer til sykehjem også for innbyggere med demens. Samhandlingsreformen ble iverksatt som retningsreform fra 01 01 2012. Dette er en kommunehelsereform. Intensjonen er at pasientene skal få tilrettelegging, forebygging og etterbehandling i den kommunen de har bostedsadresse, og kun være inne i spesialisthelsetjenesten til behandling. Det skal utarbeides egne samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og den enkelte kommune (Hurdal samarbeider med de andre kommunene i ØRU), og per dd gjelder 20% kommunal medfinansiering for innleggelser av somatisk karakter. Fra 2016 økes pliktene for kommunen med å håndtere øyeblikkelig hjelp og døgnobservasjonsplasser (vi samarbeider med kommunene i ØRU om dette også). Medfinansiering for psykisk syke- og ruspasienter trer også i kraft fra 2016. Stortingsmelding 29 (2012-2013) tar opp «Morgendagens omsorg». I beskrivelsen av den nye eldregenerasjonen skisseres de utfordringene som vokser frem med flere eldre, vekst i livsstilssykdommer og færre hender å rekruttere innen helsesektoren, Hurdal kommune Side 9 Helse- og omsorgsmelding men også styrken hos den voksende generasjonen. Bedre helse, høyere utdanning, bedre økonomi, boforhold og bedre funksjonsevne. Mulighetene meldingen viser kommune-Norge er 3-delt:  Få kunnskap om, lete frem, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter  Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer  Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet Det beskrives viktige ingredienser i dette arbeidet som medborgerskap, mestring, næromsorg, tverrfaglig samarbeid og kompetanse, frivillighet, pårørendepolitikk, innovasjon, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering, aktiv omsorg og tilrettelagte boliger. 2.5. Sykehjemmenes rolle og funksjon Høsten 1999 la en arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet fram rapport om sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester. Dette utvalget (Kvaase-utvalget) skisserer 3 ulike modeller for det framtidige sykehjems rolle og funksjon, men anbefaler at sykehjemsplasser for langtidsopphold omdefineres til private boliger. Resterende sykehjemsplasser reindyrkes til medisinsk institusjon for korttidsopphold. Dette betyr et skille mellom korttidsplasser for medisinsk behandling på den ene siden, og et mer tilrettelagt, varig botilbud for langtids omsorg utenfor institusjon. Det verserer ulike oppfatninger om behovet for antallet korttidsplasser i forhold til antallet 80 år og over. Ulike instanser skisserer at antallet kortidsplasser eller behandlingsplasser bør utgjøre ca. 15% av totalt antallet plasser/boformer med tilbud om heldøgns pleie og omsorg per 80+. Samhandlingsreformen har ført til økt behov for korttidsplasser/ rehabiliteringsplasser og avlastningsplasser i Hurdal kommune. 2.6. Morgendagens sykehjem Institusjons- og hjemmetjenestetradisjonen i omsorgssektoren er i ferd med å forenes, og det er etter hvert blitt vanskelig å se forskjell på nye sykehjem med små avdelinger og tun med omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene. Hagen-utvalget (jamfør Stortingsmelding 29) anbefaler i sin utredning at en tar skrittet fullt ut og fusjonerer disse ulike formene. Slik kan vi få omsorgsboliger i sykehjem og sykehjem i omsorgsboliger, når morgendagens omsorgsbygg skal utformes. Det som bygges i dag, må ta hensyn til framtidas befolkningsutvikling og nye generasjoners behov. Det vil prege innhold og organisering i omsorgssektoren i lang tid framover. De gamle aldershjemmene er i stor grad faset ut. Det samme skjer med gamle sykehjemsinstitusjoner med flersengsrom, felles bad og lange korridorer. Kommunens ansvar omfatter nå ulike pasient- og brukergrupper i alle aldre og dekker hele livsløpet fra barneboliger til sykehjem. Regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene og bygge morgendagens løsninger på følgende prinsipper:  Smått er godt (fremfor tradisjonell institusjon)  Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov Hurdal kommune Side 10 Helse- og omsorgsmelding    Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet, tilrettelagt både for beboer og pårørende En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkningen Dette er utgangspunktet for Hurdal omsorgstun! 2.7. Trygghetsboliger Mange av kommunens innbyggere kan ha behov for et tilrettelagt botilbud uten å trenge tjenester hele døgnet. Trygghetsboliger kan fylle dette behovet, og gi beboerne trygghet, fellesskap, praktisk hjelp og ulike aktivitetstilbud. Utbygging av trygghetsboliger vil være i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om tidlig innsats og forebygging, og kan bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem. Trygghetsboliger er boliger med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice, der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging, slik som vask av bolig, vask av klær, vaktmestertjenester, tilbud om matservering og annet som avhjelper beboernes hverdag. (Dette er utprøvd i Sverige med stor suksess). Etablering av trygghetsboliger kan legge forholdene bedre til rette for effektiv tjenesteyting fra helse- og omsorgstjenesten ved at personer med et begynnende tjenestebehov kommer tidlig inn i tilrettelagte boliger, der oppfølging og tilbud skreddersys etter behov og utvikling. Det er viktig å presisere «etter behov», slik at hverdagsfunksjonen til den enkelte blir ivaretatt. 3.0. UTVIKLING I ENKELTKOMMUNER OG NASJONALT Kommunene rundt i landet velger ulike strategier for å møte innbyggernes behov for trygg og kvalitativt god helse- og omsorgstjeneste. Kommunene prioriterer ulikt også fordi utfordringene er varierende mellom kommunene. I tillegg settes lokalt politisk preg på hvilke tiltak som iverksettes, hvilke strategier som legges til grunn for tiltakene og hvordan den enkelte kommune dokumenterer at den oppfyller myndighetskravene. Uansett kommunestørrelse, de samme statlige føringene gjelder for alle kommunene. Det finnes ikke forskning som belyser begrunnelsene for de ulike valgene og som tydeliggjør hvorfor kommunene har ulik strategi. De siste årenes rammepress og helsetilsynets påpekning av mangler i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, har medført omstillingsprosesser i mange kommuner der resultatet er mer eller mindre markante endringer i profil og tiltak i tjenesten. Kort sagt går utviklingen i mange kommuner i retning av: Hurdal kommune Side 11 Helse- og omsorgsmelding    Større satsing på hjemmebaserte tjenester for å redusere press på sykehjemsplassene. Heldøgns tjeneste i omsorgsboliger erstatter langtidsplass i sykehjem, men defineres som hjemmebaserte tjenester. Sykehjemsplassene brukes i større grad enn tidligere som behandlingsplasser etter sykehusopphold, som tilbud for behandling og utredning lokalt i stedet for sykehusinnleggelse, eller som andre korttidstilbud. Omsorgsboligene utgjør en stadig større andel av ”plassene” der innbyggere med behov for heldøgns tjeneste får trygghet for individuelt retta hjelp over lengre tid. Tjenestene i omsorgsboliger erstatter boform og tjenester som tidligere kun var å finne i sykehjem. Det er de mindre og mellomstore kommunene som synes å ha gått foran i utviklingen når det gjelder å ta i bruk alternative boformer for eldre innbyggere med behov for omfattende og langvarig tjeneste. Alle kommunene er forpliktet til å gi tilbud om tjenester i bolig og ikke et institusjonstilbud, til:  Personer med utviklingshemming.  Yngre personer (under 50 år) med fysiske funksjonsnedsettelser.  Innbyggere med psykiske lidelser. Likeledes er Hurdal kommunes, i likhet med de aller fleste kommunene, egne målsettinger at innbyggere med et behov for omsorgstjenester (også eldre) skal kunne bo hjemme (og i tilrettelagte boliger) lengst mulig. 3.1. Hva skjer i de mest ”effektive” kommunene? Kjennetegnene nedenfor er uttrykk for hvordan tjenestene beskrives i de kommunene som får tilbakemelding på god kvalitet og som samtidig makter dette innenfor begrensede ressursrammer. Ingen kommune har alle kjennetegn representert, men en finner flere av disse kjennetegnene i noen kommuner enn i andre. o En tjeneste gjennomsyret av fokus på forebygging, tilrettelegging og mestring – i praksis. Det betyr at både behovsvurdering, enkeltvedtakene og oppfølging av vedtakene gjennom daglig tjenesteyting retter oppmerksomheten på muligheten og motivasjonen for mestring for den enkelte tjenestemottaker. I tillegg har kommunen økt satsing på fysisk tilrettelegging, arena for sosial trening og nettverksbygging samt varierte og meningsfylte aktivitetstilbud. o God omsorg defineres som målretta og systematisk forskjellsbehandling. Kravet i lov om individuelt rettet tjeneste omtales som positiv forskjellsbehandling. Målrettingen er individuell, ingen tjenestemottakere tilbys tjeneste ut fra alder eller diagnose alene, men ut fra en grundig vurdering av den enkeltes særskilte behov. Konsekvens av denne tenkningen er blant annet at arbeidsplanene for ansatte i størst mulig grad baseres på summen av tjenestemottakernes behov. o Ansatte har utviklet god forhandlerkompetanse. Dette betyr ansatte som er gode på å møte behovene hos den enkelte, utøve sitt faglige skjønn i det daglige møtet, motivere og skape positiv stemning samt begrunne på en trygg måte både et ja og et nei. Dette forutsetter trygge fagpersoner, som også er inneforstått med, og har gjort til sitt, et avklart verdigrunnlag som styring for sin daglige atferd. Hurdal kommune Side 12 Helse- og omsorgsmelding o Omforent og krevende, men nærværende lederskap fritatt for merkantile oppgaver. Dette er ledere som har handlingsrom for lederskap, i en organisasjon hvor medarbeiderne aksepterer tydelige ledere. Ledere som ser medarbeideren, er nær og med klare forventninger til tjenesteatferd. Det er stabilitet i ledergruppen, noe som også kan medføre ønsket stabilitet blant ansatte. Ledere berømmer forslag til nye arbeidsformer og viser daglig stolthet over det en lykkes med. Feil læres av, og veiledning er systematisert. o En visjonær organisasjon. Her finner vi ledere med visjoner om framtid, medarbeidere som våger å tenke nye tanker, en organisasjon som jobber målretta for å nærme seg visjonene. o Tydelig på forventningsavklaring mot befolkningen. Tjenestene er beskrevet på en slik måte at innbyggerne skjønner hva som kan forventes av hjelp og støtte, på hvilket nivå og hva som skal kjennetegne måten tjenesten skal ytes på. Dette er standarder og tjenestebeskrivelser som er politisk vedtatt, og begrunnet i myndighetskrav. Politikk og fag går hand i hand. o Sykepleierne er lett tilgjengelig for hele tjenesten, men er gitt spesielt ansvar for sykehjemsfunksjonen. Sykepleiefaglig kompetanse er medisinsk spisskompetanse utviklet for å mestre en oppgradert helsetjeneste ved sykehjemmet. Sykepleierne er fagpersoner, ikke administratorer. o Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert framfor sykehjemmet som boform. Disse kommunene klarer ”brasene” med stadig raskere utskrivingstakt fra sykehus. I tillegg unngås ”unødvendige” sykehusinnleggelser, særlig av eldre som ellers får hjemmebaserte tjenester. o Omsorgsboligene er i hovedsak bygd som gruppeboliger. I disse kommunene utgjør omsorgsboligen arenaen for de tjenestemottakerne med størst behov for tjenester gjennom hele døgnet. Nærhet til personell og til fellesarena er tilnærmet som ved nybygde sykehjem. Bofellesskap nyttes også som arena for tilrettelagt tilbud for innbyggere med demens. o De har ikke overført arbeidsformene fra sykehjem inn i omsorgssentrene. Daglige rutiner, arbeidsmåter, arbeidsplaner, grad av samhandling med pårørende etc. er forskjellig fra sykehjem. Vedtakene er individualisert og tjenestebeskrivende i motsetning til praksis ved tildeling av plass for langtidsopphold i sykehjem. o Har kvalifiserte bestillere med budsjettansvar. Kommunene har samlet forvaltningsoppgavene på færre hender, oppkvalifisert disse slik at faglig skjønn utøves på et tryggere grunnlag, rettssikkerheten for tjenestemottakeren søkes bedre ivaretatt, etc. Bestillerne samhandler godt med de som utfører tjenestene, uten at tjenesteyterne mister fleksibiliteten innenfor rammen. Hurdal kommune Side 13 Helse- og omsorgsmelding o God samhandling med den kommunale legetjenesten. Kommunene har avtaler med fastlegene i forhold til beboerne i omsorgssentrene, både som tilbud til beboerne og i forhold til veiledning av ansatte. Legesamarbeidet er en kritisk suksessfaktor i forhold til korttidsfunksjonen som dekkes av sykehjemmet. o Åpner opp for nye kompetansegrupper inn i tjenesten. Tilsetter kulturarbeidere, miljøterapeuter, sosialarbeidere, pedagoger etc. Øker mangfoldet av kompetanse for å bredde tilbudet, og for å møte andre typer behov sammenlignet med tidligere. o Kontinuerlig internopplæring med utgangspunkt i beste praksis. Bevissthet på å spre de gode erfaringene, lære av egen og andres suksess. Å fokusere på ønsket praksis fører til mer av samme! 3.2. Resultater fra forskningsprosjekter Egen forskningsrapport 1 utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at hjemmetjenesteorienterte kommuner (lav institusjonsdekning) har lavere ressursinnsats per innbygger til omsorgstjeneste, enn kommuner med høy institusjonsdekning. I tillegg når hjemmetjenestekommunene flere med sine tilbud og til en minst like god kvalitet, sammenlignet med institusjonsorienterte kommuner. Noen vesentlige forskjeller synes å fremtre når en sammenligner heldøgns tjeneste i sykehjem og samme i omsorgsboliger. Heldøgns tjeneste i omsorgsbolig Heldøgns tjeneste i sykehjem Heldøgnstjenesten i Heldøgnstjenesten i langtidsplass i omsorgsboliger/bofellesskap er basert på sykehjem er basert på vedtak for tjenestebeskrivende enkeltvedtak tildeling av plass. Beboeren med behov for heldøgns tjeneste har rettskrav på at staten gjennom folketrygden dekker kostnader til medisin (ut over egenandel), har krav på egne, individuelt tilpassede hjelpemidler, etc. Ressursmengde og type kompetanse er basert på summen av de individuelle behovene hos de som bor i omsorgsboligene eller bofellesskapet. Beboere ved langtidsplass sykehjem, er avhengig av at sykehjemmets budsjett dekker medisinene, har tilgjengelig hjelpemiddelpark som er felles for beboerne etc. Hjemmetjenestens arbeidsformer er lagt til grunn for den daglige tjenesten, og i samhandlingen med den enkelte beboer og eventuelle pårørende. Boligutforming synes mer normalisert, med beboerens preg på møblering og Driftsopplegget bærer oftest preg av innarbeidete rutiner som ikke i vesentlig grad varierer med endringer i behovene hos de som bor der. Standardiserte boliger/romløsninger med mindre personlig preg på Bemanning og kompetansesammensetning er stort sett fast over tid. Tjenestene kan bære preg av et gruppetilbud mer enn et individuelt tilbud. 1 Lars Erik Borge og Marianne Haraldsvik: Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner. Senter for økonomisk forskning AS-2005. Hurdal kommune Side 14 Helse- og omsorgsmelding utsmykning. Boligen kan ofte være en fullverdig bolig, med de funksjoner som egen kjøkkenkrok, eget bad/toalett. Størrelsen på boligen varierer mye fra enheter opp til 50 – 70 kvm ned til ca. 25 kvm for bokollektiv for brukere med demens. møblering og utsmykning. Sykehjem skal etter egen forskrift ha egne skyllerom, medisin-lagerplass, materialrom etc Boformene er individuelle og har ikke skyllerom etc. som på sykehjem Reglene for egenbetaling er de samme som for øvrige hjemmetjenester i kommunen. Egenbetaling etter egen vederlagsforskrift. Omsorgsboliger med tilbud om trygghet for tjeneste hele døgnet, er oftest bygd som bofellesskap eller andre kollektive løsninger med fellesareal. Nybygde sykehjem kan være bygd etter samme mal som omsorgsboliger i bokollektiv. Eldre sykehjem er bygd mer ut fra ”sykehus”-modell. Eksempel: Sammenligning, ressursbruk og pleietyngde, omsorgssenter og sykehjem i Steinkjer kommune (FOU-prosjekt, en videreføring av eldre-90-prosjektet) Omsorgssenter, samlokaliserte omsorgsboliger Sykehjem Antall brukere 32 Snitt pleietyngde 3,05 Kostnad brukerretta innsats per beboer Kr 221.000 45 3,95 Kr 391.000 (Pleietyngde etter IPLOS-vekting fra 1 til 5, der 1 er selvhjulpen og vekting 5 betyr behov for hjelp til alle gjøremål og funksjoner) Differansen i kostnader for brukerretta innsats per beboer per år er på kr 170.000,-. Forskjellen i gjennomsnittlig pleietyngde skulle ikke tilsi forskjellen i ressursbruken. En av hovedårsakene til lavere driftskostnader, ligger i endrede driftsopplegg, der ressursene er mer tilpasset summen av individuelle behov, og at arbeidsformene er endret sammenlignet med sykehjem. Arbeidsmåtene er de samme som i hjemmebasert tjeneste for øvrig, tjenestespesifikk og individuelt tilpasset. Ved å gi samme tjenestenivå i sykehjem, påløper dessuten en del andre kostnader for kommunen, kostnader som i hjemmetjenesten dekkes av statlige instanser (trygdesystemet og Husbanken i hovedsak). Eksempel på spørreundersøkelse fra Asker angående boform: Bare 3% av de som svarte ønsker sykehjem som boform dersom de får svekket helse. 9 av 10 ønsker alternative boformer til sykehjem, forutsatt at nødvendige tjenester er Hurdal kommune Side 15 Helse- og omsorgsmelding tilgjengelige. Ca. 50% ønsker i så fall selvstendige boenheter i fellesskapsløsninger, mens ca. 15% vil foretrekke bo-kollektive løsninger. Forutsetningen for at omsorgsboliger skal kunne nyttes som alternativ arena til langtidsplass i sykehjem, er tilstrekkelig nærhet til hjelp. Det betyr ikke at en skal overføre pleiefaktor og bemanningsorganisering fra sykehjem inn i omsorgsboligene. Det kan erfaringsmessig føre til videreføring av sykehjemmenes arbeidsmåter inn i en annen arena, og til at kompetanse og ressurser ikke i tilstrekkelig grad blir tilpasset beboernes individuelle behov. 4.0. HURDAL KOMMUNES POLITISKE GITTE MANDAT FOR HELSEOG OMSORGSPLANEN:   Bidra til at tjenesten oppfyller myndighetskravene. Sikre innbyggerne likeverdig behandling av meldte behov for tjenester og verdighetsgarantien.  Ta hensyn til morgendagens brukere (eldre og yngre) og forventinger til helhet, fleksibilitet og individualitet i tjenesten.  Utvikle arbeidsformer, struktur og praksis som er optimale i forhold til effektiv ressursbruk.  Sørge for at befolkningen har realistiske forventninger til helse- og omsorgstjenestens omfang og kvalitet.  Ansatte som ser løsninger, ikke hindringer.  Fokus på forebygging og mestring.  Serviceerklæringer skal avklare og bygge opp realistiske forventninger til tjenestenes nivå og innhold, både hos brukerne og blant ansatte. o Planen skal være realistisk og bidra til at kommunen oppfyller lovkravene innenfor en bærekraftig ramme, og slik at politisk vedtatte innsparingsmål blir realisert.  Budsjettkontroll. o Planen skal inneholde tiltak for hvordan Hurdal kommune gjennom lederskap og kompetanseutvikling kan utvikle ønsket praksis i daglig tjenesteyting. Ønsket adferd skal berømmes. 5.0. UTFORDRINGENE I PLANPERIODEN NASJONALT OG LOKALT De utfordringer som skisseres nedenfor bygger på forskning, resultater fra FoUprosjekter, lokale og nasjonale utviklingstrekk samt trekk ved samfunnsutviklingen generelt. Det er relativt allmenn enighet om, både faglig og politisk, at de framtidige utfordringene ikke mestres alene ved dagens løsninger, metoder og strategier. Framtidige utfordringer vil kreve nytenking, evne og vilje til endring og omstilling både i tjenester og lokalsamfunn. Det er også stor enighet om at Norge som nasjon og kommunene lokalt vil ha begrensede ressurser til disposisjon for å løse velferdsstatens Hurdal kommune Side 16 Helse- og omsorgsmelding mange oppgaver. Det betyr at det bør være et absolutt krav om at valg av strategier og konkrete tiltak skal være ressurseffektive i den forstand at en sikrer ønsket kvalitet på en måte som også er bærekraftig økonomisk. Stortingsmelding 25 (2005 – 2006): ”Mestring, muligheter og mening” ber kommunene lytte til morgendagens brukere sine tanker og ideer for ønsket utvikling av tjenestene og de tilbud som skal utvikles. NIBR-rapporten er en av flere rapporter som forteller noe om hvilke forventninger morgendagens eldre har til bo- og tjenestetilbud i pleie (helse) og omsorg. Flere lignende undersøkelser viser samme tendens: Morgendagens eldre ønsker ikke å bo på sykehjem, dersom det gis tilstrekkelig trygghet for nærhet til hjelp i alternative boformer, omsorgsboliger, bofellesskap etc. Å kun satse på sykehjem som arena for eldre med behov for heldøgns pleie og tilsyn, vil kunne oppfattes som feilsatsing for å møte framtidige utfordringer. 5.1. KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. www.ssb.no KOSTRA er det beste rapporteringssystemet vi har, men det er verdt å presisere at resultatene er avhengig av hvordan det rapporteres inn. Derfor kan noen tall være upresise. Det er flere yngre brukere som vil kreve mye omsorg fra Hurdal kommune i årene framover. Det er rimelig å anta at utviklingen i Hurdal i stor grad vil følge den nasjonale trenden. I flere kommuner meldes at mottakere av omsorgstjenester under 67 år står for over 50 prosent av den total ressursbruken. En KS-rapport fra 2004: ”Kostnadsbilder i pleie og omsorg”, viser at 1/3 av brukerne i kommunenes hjemmetjenester er under 67 år, men de legger beslag på 2/3 av ressursene i hjemmetjenesten. Hjemmebaserte tjenester: Hurdal kommune Pr dd: 25 brukere per 1000 innbyggere (under 67 år) Pr. dd: 91 brukere per 1000 innbyggere (67-79) Pr dd: 320 brukere per 1000 innbyggere (over 80 år) IPLOS Hurdal kommune 24,2% av våre brukere har omfattende bistandsbehov Akershus fylke 16 brukere per 1000 innbyggere 59 brukere per 1000 innbyggere 291 brukere per 1000 innbyggere Landet 19 brukere per 1000 innbyggere 74 brukere per 1000 innbyggere 338 brukere per 1000 innbyggere Akershus fylke 24,1% har omfattende bistandsbehov Landet 23,8% har omfattende bistandsbehov Hurdal kommune Side 17 Helse- og omsorgsmelding Enhetskostnader (hjemmetjenester): Hurdal kommune Akershus fylke 162 606,208 113,- Landet 210 493,- Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, pleie (helse)- og omsorgstjenesten: Hurdal kommune Akershus fylke Landet Kr. 17 234,Kr. 12 470,Kr. 14 939,Enhetspris per beboerdøgn Enhetspris per beboerdøgn Enhetspris per beboerdøgn i institusjon kr. 5106,i institusjon kr.2837,i institusjon kr. 2784,Dekningsgrad institusjon: Hurdal kommune Skjermet: 26,5 % Sykehjem: 23,1 % Andel innbyggere over 80 år som er beboer på institusjon: 8,8 % Legetilsyn: 0,48 % (inkl turnuslege), 0,36% (uten turnuslege) Fysioterapi: 0, 41% Akershus fylke 21,5 % 18,5 % - Landet 22,7 % 18,7 % 14,1 % 0,41 % 0,43 % 0, 41% 0,29 % Fagutdannede årsverk i brukerrettede tjenester: Hurdal kommune Akershus fylke 71 % 70 % Landet 74 % På grunn av utvikling av medisinsk teknologi og spesialisthelsetjenestens behandlingsevne, vil stadig flere overleve ulykke og akutt sykdom. Resultatet kan bli stadig flere yngre innbyggere i Hurdal som vil ha livslangt behov for kommunal helse og omsorg. Det samme gjelder utfordringen med at flere barn overlever for tidlig fødsel, noen ganger med resultat – sammensatte funksjonsnedsettelser. Figur 1 Befolkningsutviklingen i Hurdal kommune Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel 2012 2014 2016 2020 2040 Middels Middels Middels Middels Middels nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal vekst vekst vekst vekst vekst (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) MMMM) MMMM) MMMM) MMMM) 0239 Hurdal Menn Hurdal kommune Side 18 Helse- og omsorgsmelding 67-74 år 75 år eller eldre Kvinner 67-74 år 75 år eller eldre 95 110 119 139 140 104 107 110 114 219 103 102 110 140 142 140 144 146 150 265 Følg med på linken: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLangua ge=0&tilside=selecttable/MenuSelS.asp&SubjectCode=02 tid 2012  2015  2020  2025  2030  2035  2040  Hurdal  2 657 2 700 2 796 2 872 2 938 2 967 2 971 www.ssb.no Ser vi spesifikt på de eldste aldersgruppene, som er nokså relevante for omsorgstjenesten, finner vi i figur 1 at menn i alderen 67-74 vil øke med ca 10 stk i året frem til 2016, deretter vil denne veksten reduseres til ca + 5 hvert år frem til 2020. Fra 2020 til 2040 ser det ut til å være et stabilt tall. For kvinner i samme aldersgruppe ser vi noe lavere vekst (ca + 5 årlig frem til 2016, og deretter ca + 8 årlig frem til 2040). Når det gjelder de eldste eldre – innbyggerne over 75 år - viser figur 1 at antallet innbyggere over 75 år vil stige mer. For menn vil økningen være ca +3 årlig frem til 2020, og deretter + 5 årlig frem til 2040. For kvinner over 75 år er stigningen fra 2020 ca + 7 stykker. Mulige konsekvenser: Det er ikke eldreomsorgen som vil være utfordringen i årene fram til 2020. Forskning viser at eldres evne til å mestre daglige gjøremål (ADL-funksjoner) har bedret seg mye de siste 10 årene, en utvikling som sannsynligvis vil fortsette. Forskning viser likevel at innslaget av demens øker med alder. Hurdal får en jevn økning i antallet innbyggere over 90 år, og dermed trolig økende antall innbyggere med diagnosen demens, og dermed behov for et tilrettelagt tilbud på flere nivå. Innenfor eldreomsorgen ser det ut som det er demensomsorgen som representerer kommunens hovedutfordring. Hurdal kommune Side 19 Helse- og omsorgsmelding På tross av levekårsindikatorene som viser en befolkning i Hurdal med relativt lav utdanning og lavere inntekt enn gjennomsnittlig, vil morgendagens eldrepopulasjon også i Hurdal sitte med stor egenkapital og boligkapital. Dette er positivt, men må samtidig bety at kommunen bør forvente at disse generasjonene eldre tar i bruk sin kapital til sjøl i større grad å finansiere boformer, også boformer for mottak av tjenester gjennom hele døgnet. Kommunen vil ha behov for å bruke sine tilgjengelige ressurser i hovedsak til hender og hoder som skal yte tjenester. 5.2. Nye generasjoner brukere, andre forventninger Helse- og omsorgstjenesten vil møte brukere som er mindre beskjedne, som vil bestemme selv og som er vant til å stille krav. Morgendagens eldre i Hurdal vil trolig legge mer vekt på individuelle verdier, opplevelser og prestasjoner enn på kollektive verdier. Dette vil kunne påvirke de eldres forventninger til omsorgstjenesten, både når det gjelder det faglige innholdet, grad av individualitet, tjenestenivå og innenfor hvilken arena tjenesten skal ytes (jfr. boligundersøkelsen fra Asker, referert til tidligere). 5.3. Samhandlingsreformen, livsstilssykdommer og folkehelse Vi er godt i gang med å følge prinsippene i Samhandlingsreformen. Som nevnt tidligere vil det komme ytterligere krav i form av medfinansiering, kompetanse og samarbeid i årene fremover. Vi er avhengig av å håndtere utfordringene lokalt og interkommunalt. Både samfunnsmedisinere og andre fagpersoner har over tid påpekt fakta når det gjelder utvikling av såkalte livsstilssykdommer. Statistikk tyder på vekst i antallet innbyggere med diabetes, med kols, overvektsproblemer, kombinasjonen rus og psykiske lidelser etc. Dette vil trolig også ramme Hurdal kommune på en måte som vil kreve ressurser og faglighet, variasjon i botilbud og behov for nye typer tiltak, lavterskeltilbud etc. 5.4. Frivillige ressurser, 3. sektor Forskning viser at den frivillige omsorgen som familieomsorgen ikke er mindre enn tidligere. Grad av frivillig omsorg er like sterk i byene som på landet, og bidragene er minst like store hos yrkesaktive som hos hjemmeværende. Norske kommuner har i varierende grad lagt til rette for og lyktes med å spille på lag med familie, nære pårørende og andre frivillige ressurser i lokalsamfunnet. I stor grad skyldes ulikhetene tjenestens evne og vilje til, og ansattes opptatthet av å motivere og trekke pårørende og andre konkret på banen i utformingen av tilbudet til de enkelte brukere. Å bygge opp under opprettholdelse av brukerens nettverk og kontakt med pårørende, virker forebyggende og avlastende for den kommunale tjenesten. Erfaringer fra andre kommuner tyder på at frafallet av frivillige ressurser og pårørende bistand er mest markant i sykehjem. Kommuner som i større grad gir heldøgns omsorg i omsorgsboliger og bofellesskap utenfor sykehjem, beskriver større frivillig engasjement opp mot enkeltbrukerne. Dette er noe annerledes i Hurdal kommune. Vi har gjennom mange år hatt en svært velfungerende og aktiv frivillighet både innen idrett, musikk, kirken og sosialt engasjement. Utfordringen i vår kommune er at ildsjelene og initiativtakerne når en svært voksen alder, og at det er vanskelig med rekruttering. Administrasjonen Hurdal kommune Side 20 Helse- og omsorgsmelding forsøker å finne samarbeidsarenaer og dialogsplattform, men det er vanskelig å samle kreftene. Mange pårørende har flyttet ut av kommunen, så de blir heller ikke den ressursen som ville vært der naturlig om alle bodde i samme kommune. 6.0. VEIEN VIDERE… Basert på meldingen vil vi arbeide videre med mål og tiltak i forbindelse med rullering av handlingsplanen for 2014- 2017 Vedlegg:  Handlingsplan 2013 – 2016  Notat «Hurdal Omsorgstun» HURDALSMODELLEN: ☺☺☺ De som ikke trenger hjelp De som trenger hjelp av og til De som trenger hjelp hele tiden Hurdal kommune Side 21