1. No category

124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
Desember 2006
18:20
Side 1
Kyrkjeliv nr. 5
z
Ä
x
{
x
Éw }âÄ
Z
Gamleordføreren i NordAurdal, Nils T. Døvre, forteller i dette nummeret av
Kyrkjeliv om sin barndoms jul. Denne vesle
papirengelen har fulgt 92åringen gjennom hele
livet og er et kjært minne.
(Foto Olav Robøle)
Av innholdet:
• Prost Håkon Haus i “Tid for ettertanke”
• Ny kirketjener innsatt i Ulnes
• Tingnes kirkekor til glede og berikelse
• Rådmannen på befaring i kirkene
• Lillian og Arvid Helgesen aktive i Tingnes
• Nils T. Døvre om sin bardoms jul
• På skattejakt i våre kirker
• Sisteside-intervju med Reidar Bringaker
Årg. 42
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 2
Nord-Aurdal
prestegjeld
Kyrkjekontoret i Rådhuset, Fagernes:
Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid
onsdag, torsdag og fredag 9 -11. Prost
Georg Espolin Johnson, tlf. 61 35 90 95.
Elles etter avtale. Kontorfullmektig Dennis
Økland, tlf 61 35 90 93. Fax. 61 35 91 97.
Prestar:
Prost Georg Espolin Johnson, 2910 Aurdal,
priv. tlf.: 61 36 54 12, mobil: 913 86 850.
Prestevikar Terje Eklund, 2918 Ulnes.
Prostiprest Eli Vatn, 2975 Vang, mobil:
99129977.
Tlf. 61 36 32 55, mobil: 97531366.
Måndag er fridagen til prestane og kantor
Erlend Karlsen.
Kyrkjevergje/daglig leder:
Bjørn Haugen. Tlf. kontor: 61359090.
Privat tlf. 61363818, mobil: 90624118.
Organistar:
Erlend Karlsen (Aurdal og Tingnes),
tlf. 61 36 36 81. Treffetid privat mellom
9 og 10 på kvardagar. Kontortlf.
61 35 90 94. Fast treffetid kontor Rådhuset
mellom 12 og 14 på torsdager.
Mobil: 91 72 35 78.
Kåre Madslangrud (Skrautvål og Tisleidalen),
tlf. 61 36 31 80.
Astrid Grøndahl Strand, (Ulnes og Strand),
tlf. 61 36 03 43.
Kyrkjegardsarbeidarar:
Tor Hermann Lie, tlf. 61 36 10 98 fra
kl. 8.00-8.15, priv. tlf. 61 36 12 35.
Mobiltlf. 90 62 54 64
Arve Bakke, priv.tlf: 61 36 03 29,
Mobiltlf. 91 88 56 35
Soknerådsleiarar:
Aurdal: Arne Tønsager,
2910 Aurdal. Tlf. 61364592.
Tingnes: Hans Enger, 2900 Fagernes.
Tlf. 61361684.
Skrautvål: Jan Arne Sebuødegård,
2917 Skrautvål. Tlf. 61363568.
Tisleidalen: Kjell Ove Halvorsen,
2923 Tisleidalen. Tlf. 61364122.
Svenes: Svein Olav Grøndahl Strand,
2900 Fagernes, Tlf. 61360060.
Ulnes: Terje Eklund,
2918 Ulnes. Tlf. 61363255.
Leiar av Kyrkjeleg fellesråd:
Anne Grete Odden, 2900 Fagernes,
tlf. 61 36 21 38
2
Juleevangeliets
store glede
J
ulehøytiden kommer med
bud til oss om den store, store glede slik engelen forkynte
det for hyrdene på Betlehemsmarkene:" Jeg kommer med bud
til dere om en stor glede, en glede for hele folket:" I dag er det
født dere en frelser i Davids by,
han er Kristus, Herren." Han er
Kristus, den lenge ventede Messias, og han er Herren. I det vesle barnet i krybben har Gud selv
kommet til oss med frelse og
fred slik engleskaren jublet det
ut over Betlehemsmarkene:
"Ære være Gud i det høyeste og
fred på jorden blant mennesker
som har Guds velbehag."
S
å vidunderlig stort det er.
Barnet i krybben bringer oss
fred, fred med Gud og en helt ny
verden der Gud har velbehag i
oss mennesker. Kristus har
sonet alle våre synder." Han er
en soning for våre synder, ja
ikke bare for våre, men for hele
verdens." 1.Joh..2.2. Det er
forsoningens vidunderlige virkelighet, i Jesus Kristus har vi fred
med Gud og er under Guds velbehag. "Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den
enbårne, for at hver den som
tror på ham ikke skal gå fortapt
men ha evig liv."
S
å skal vi i denne julehøytiden
få glede oss over denne
vidunderlige frelse og synge
med vår kjære Landstad: "Fra
fjord og fjære, fra fjell og dype
dal, et ære være, i dag gjenlyde
skal, fra kirketårne i frydsbasuner støt, for Guds enbårne som
er i dag oss født, vi var forlorne,
nå er vi frelst av nød." Og vi skal
få leve i juleevangeliets vidunderlige kjærlighet og elske
hverandre slik Kristus har elsket
oss. "Likesom Faderen har
elsket meg, har jeg elsket dere.
Bli i min kjærlighet! Hvis dere
holder mine bud, blir dere i min
kjærlighet, likesom jeg har holdt
min Fars bud og blir i hans kjærlighet." Joh. 15,9-10. Et nytt liv i
kjærlighetens
tjeneste, det er juleevangeliets
vidunderlige glede. " Rop det ut
med hjertets jubel, gledesbudet
fra ham selv. Livet kan bli nytt
fra nå av, slettet ut er skyld og
gjeld." Norsk salmebok nr. 525.
O
g en dag skal alt bli nytt - i
Guds evige rike, slik
Johannes så det i sin åpenbaring. "Og jeg så en ny himmel og
en ny jord, for den første himmel
og den første jord var borte, og
havet fantes ikke mer. Fra tronen hørte jeg en røst som sa:
Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og
de skal være hans folk, og Gud
selv skal være hos dem. Han
skal tørke bort hver tåre av
deres øyne, og døden skal ikke
være mer, heller ikke sorg eller
skrik eller smerte. For det som
før var er borte". Gledelig jul!
Håkon Haus
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 3
Ny kirketjener innsatt i Ulnes
På 24. søndag etter pinse, 19.
november, ble Dennis Økland (43)
innsatt i stillingen som kirketjener i
Ulnes. Soknerådsleder og forrettende prest, Terje Eklund, leste tilsettingsbrev fra Hamar biskop og
ønsket den nye kirketjeneren alt
godt og Guds velsignelse over tjenesten. Økland startet opp i jobben
i august.
Tjene Gud og menighet
Dennis Økland forteller at han stortrives i sin nye stilling som kirketjener og at han ser det som en stor
ære å få være tilknyttet det gamle
middelalder-Gudshuset i Ulnes.
- Jeg synes det er et flott og
meningsfylt arbeid å være kirketjener. Her får jeg gjøre en tjeneste
både for Gud og menighet, noe jeg
opplever som svært meningsfylt.
Som kristen er det godt å kunne få
gi noe tilbake til Gud for alt han har
gitt og gir meg i livet. Det har vært
mye å sette seg inn i, men jeg føler
jeg har fått god opplæring, både
når det gjelder å ringe og i forhold
de ulike oppgaver en kirketjener
skal utføre. Nå håper jeg at min tjeneste kan bli til glede og gavn for
kirke og menighet, sier Økland.
Terje Eklund sier på vegne av
soknerådet seg glad over at Dennis
Økland sa ja til å påta seg kirketjenerfunksjonen ved Ulneskyrkja.
- Dennis er pliktoppfyllende, ryddig og tjenestevillig. Dessuten har
han et behagelig vesen som betyr
mye imøte med kirkefolk og ansatte. Dette er også noe vi merker og
får positive tilbakemeldinger på på
kirkekontoret hvor Dennis for tiden
også er kontorfullmektig, sier Eklund.
Den nye kirketjeneren i Ulnes, Dennis Økland, med tjenestebrevet fra
biskopen. Her flankert av kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen og
soknerådsleder og forrettende prest Terje Eklund.
(Foto Hege Birketvedt Eklund)
Ansvarleg redaktør:
Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes,
tlf. 61 36 32 55 – mobil 975 31 366,
e-post adr. [email protected]
Postgirokonto: 0530 3778693
Redaksjonsmedlemer:
Olav Robøle
Eigil Steinsfjord
Trykt i Valdres Trykkeri
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
Bankkonto: 2070.20.13195
Opplag 3000
Kasserar:
Ingrid Stavenjord, 2918 Ulnes
Utgjevar:
Sokneråda i Nord-Aurdal
2900 Fagernes
3
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 4
Tingnes kirkekor til
glede og berikelse i 20 år
OL TERJE EKLUND
I 20 år har Tingnes kirkekor
vært til berikelse og glede for menigeheten. Jubileet har blitt market
med flere opptredener i høst og
vinter, blant annet med fremføring
av Egil Hovlands flotte Pilegrimsmesse. Og i forbindelse med gudstjenesten i Tingnes kirke søndag
22. oktober deltok koret med vakker korsang. Etterpå var det kirkekaffe med mat og drikke og taler.
Det er ingen tvil om at folk setter
stor pris på kirkekoret og dets innsats, og korets dirigent, kantor
Erlend Karlsen har nedlagt et
betydningsfullt arbeid i de 14 årene
han har vært leder.
Trivelig fellesskap
Koret startet som et forsangerkor.
Inger Kalstad var en av dem som
gikk i bresjen for forsangerkoret, og
hun fikk med seg Helge Hansen til
å lede koret, og organist Kåre Madslangrud var trofast med på når
koret møttes til øvelse. Forsangerkoret ble omgjort til Tingnes kirkekor da Erlend Karlsen ble tilsatt
som kantor høsten 1992. De første
årene hadde koret rundt 10-12
medlemmer. I dag teller koret 16
sangere fra Nord-Aurdal og Vestre
Slidre.
- Joda, vi har plass til flere, smiler
Erlend Karlsen. - Vi er litt sårbare
når vi er såpass få. Er flere borte
merkes det. Vi ser gjerne at flere
blir med, og det er særlig behov for
alt-stemmer. Jeg merker at det er
stor sangglede blant korets medlemmer, og foruten å synge har vi
også et trivelig sosialt fellesskap.
Det er en flott gjeng! Er det noen
som har lyst til å være med, er de
hjertelig velkomne. Vi har fast øvelsesdag på onsdager fra kl. 19 i kirken.
Tingnes kirkekor har i 20 år vært til glede og berikelse, og jubileet har i høst og vinter blitt markert med
flere ulike opptredener. Dette bildet er fra fremføringen av Egil Hovlands “Pilegrimsmesse” allehelgensdag. (Foto Bjørn Karsrud, Valdres)
4
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 5
Levende sang
Tingnes kirkekor et det eneste kirkekoret i Valdres. Foruten å delta
på forskjellige gudstjenester, holder de også vår- og høstkonserter.
Det siste store løftet var fremførelsen av Vivaldis “Gloria” nå i
desember, hvor det også deltok
strykere og solister.
- Kirkekoret er viktig brikke i oppbyggingen av et levende gudstjeneste- og menighetsliv. Vi kan
også bruke og utnytte liturgiske
ledd i gudstjenesten på en bedre
måte. Ellers influerer koret på
menighetssangen og bidrar til en
mer bevisst og levende sang i
gudstjenesten Kirkemusikalsk sett
har et kirkekor stor betydning for et
pulserende gudstjenesteliv, sier
Erlend Karlsen.
- Hvordan er responsen fra folk?
- Vi opplever at mange setter stor
pris på koret, og det er klart god
respons er med på å inspirere oss
videre. Men samtidig vil jeg også si
at vi gjerne skulle sett at enda flere
sluttet opp om konsertene våre.
Stort sett er det bra, men noen
ganger hadde det vært hyggelig
med enda større oppslutning.
Verdifull tradisjon
Erlend Karlsen synes at det er
givende og interessant å drive med
korarbeid, og han peker på at korvirksomhet er en gammel tradisjon
i kirken. Han ser på koret som et
viktig supplement til menighetssangen og orglet.
- Som kantor har jeg en verdifull
tradisjon å forvalte og videreføre.
Den musikalske delen av gudstjenesten, med orgelmusikk, liturgiske
ledd og salmer er en verdifull skatt
som vi må holde i hevd og utvikle.
- Blir du aldri lei?
- Jo, det hender vel, og i perioder
er det slitsomt. Jeg merker det.
Iblant er det et ork for eksempel å
skulle dra ut å ha korøvelse. Men
det merkelige er at sangen og samværet med kormedlemmene gir
nye krefter og inspirasjon. Så selv
om jeg kan ha gått litt nedstemt til
korøvelsen, kommer jeg som regel
alltid opplagt og fornøyd it igjen.
Korarbeid gir så absolutt påfyll,
slutter Erlend før han svinger på
orgelkrakken klar for en ny økt.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
- Korarbeid er en viktig brikke i oppbyggingen av et levende gudstjeneste- og menighetsliv, sier kantor Erlend Karlsen som gjennom
årene har nedlagt et stort og verdifullt arbeid innenfor kirkemusikken
i Nord-Aurdal. (Foto Terje Eklund)
JOSTEIN ENGER kommer ikke til
å tiltre som sokneprest i Nord-Aurdal før i begynnelsen av august. Da
han ble tilsatt var han allerede innvilget et halvt års omsorgspermisjon fra 1. januar 2007. Etter at permisjonstiden utløper 1. juli skal
Enger ta ut sommerferie før han
etter planen innsettes i Tingnes kirke søndag 5. august.
TERJE EKLUND fortsetter som
prestevikar i etthundre prosent stilling i Nord-Aurdal frem til 1. juli.
STRAND KIRKE har fått prosesjonskors. Det er utført av Alf Edvin
Rye. Han har også laget en lite
kasse og spade i tre som skal brukes ved jordfestelser.
5
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 6
Korsangen gir overskudd
TERJE EKLUND
I anledning 20-årsjubileet for
Tingnes kirkekor, har Kyrkjeliv tatt
en liten prat med noen av kormedlemmene for å høre hvordan de
opplever å være med i kirkekoret.
Ut fra svarene å dømme, er det
ingen tvil om at korets medlemmer
både får overskudd og har stor glede av å være med.
EIGIL STEINSFJORD (bass):
- Jeg ble nærmest kapret til
en konsert for
seks-syv
år
siden fordi koret
var i nød og
trengte mannsstemmer.
Nøden har visst
fortsatt, ettersom jeg ennå er med.
Det gir meg masse å være med i
koret. Merker at jeg er blitt mer stø i
stemmeføringen. Dessuten er det
godt å stå i et kirkelig fellesskap.
Jeg kjenner alltid på en ydmykhet
over å få være i Guds hus. Jeg
synes også det er hyggelig å treffe
de andre kormedlemmene. Vi er en
fin gjeng. Det kan være litt trådt å
stille på øvelser etter en lang
arbeidsdag og tiden min er dyrebar. Øvelser på lørdager før en
konsert betyr også et visst økonomisk tap for meg, fordi jeg ofte bruker lørdagene til skrivearbeid. Men
du verden hvor givende korsangen
er!
MARIE
ASHEIM
(sopran): - Korsangen er en
betydningsfull
del av livet mitt,
og derfor rydder
jeg også plass
til den virksomheten. Jeg er
veldig glad i å
synge og var
med i kirkekoret i Volda da vi bodde der. I Tingnes kirkekor har jeg
6
sunget siden våren 2000. Jeg
synes det er fint å få være med på
å sette preg på gudstjenesten og
gjennom salmer og liturgi følge kirkeåret. Den åndelige biten betyr
mye for meg, og jeg liker å lære
nye sanger og synge i forskjellige
sammenhenger, enten det er i forbindelse med gudstjenester eller
konserter. Det er for øvrig en god
tone i koret med trivelige folk å
være i lag med. Jeg kjenner at det
er godt å stå i en sammenheng og
kunne samle seg om noe som er
viktig.
HANS ENGER
(bass): - For
meg oppleves
det som en stor
glede å være
med i kirkekoret
- ja, det er nesten et privilegium. Det var
min svigerinne
Inger som i sin
tid oppfordret meg til å bli med, og
det har jeg aldri angret på. Nå har
jeg vært medlem av koret i 10 år.
Det er flott og lærerikt å kunne
synge sammen og skape noe i fellesskap. Også har vi det moro og
det er en veldig god stemning. Men
det skal også innrømmes at det
iblant også kan være et ork å dra
på øvelse, og det verste jeg vet er
å være eneste bass. Føler meg
mye tryggere når jeg ikke står der
alene som bass. Det hjelper å ha
noen å støtte seg til. Da tør du
også bedre å synge ut, og det er jo
det som gir skikkelig sangglede!
HELGE
HANSEN
(tenor) - Jeg har
vært med siden
starten og ledet
koret de første
årene da det
fungerte som et
forsangerkor.
Det er veldig
inspirerende å
synge i Tingnes kirkekor, og jeg
lærer masse. Erlend er veldig flink
og vi er en fin gjeng. For meg som
til daglig er musikklærer og dirigent
for Aurdal sanglag, er det nesten
avslapping å være med i kirkekoret. Der kan jeg bare synge stemmen min, uten å ha ansvar, og deretter gå hjem. Det å synge i kirkekoret er en slags dessert. Merkelig
nok blir jeg aldri lei av å synge i kor.
Jeg liker godt kirkemusikk og får i
så måte godt påfyll innenfor det
interesseområdet gjennom kirkekoret. Dessuten har vi det trivelig og
morsomt sammen.
ELI JOHANNE
GRUE ASHEIM
(alt): - Jeg har
vært litt til og
fra, blant annet
på grunn av
studier.
For
meg er kirkekoret et fristed.
Jeg er veldig
glad i å synge
og jeg liker musikalske utfordringer.
Det å synge gjør noe med meg.
Det er balsam for sjelen. Jeg har
også sunget i flere kor tidligere,
blant annet i kirkekoret i Ullensaker
og i kor på Norges Landbrukshøgskole på Ås. Jeg opplever det som
inspirerende å være med i Tingnes
kirkekor og dessuten er det veldig
sosialt. Men det kan også være slitsomt og du blir skjerpet. Det kan
være ganske intenst å holde på fra
kl. 19-22. Men det er samtidig
inspirerende og Erlend er kjempeflink og får frem det beste i oss.
TORODD
LYBECK
(tenor): - Å
være med i kirkekoret gir meg
ekte sangglede.
Erlend gir oss
utfordringer
med et vidt
Forts. side 13
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 7
Rådmannen på befaring i kirkene
TERJE EKLUND
I november var rådmann Svanhild Mosebakken på omvisning og
informasjonsrunde i alle seks kirkene i Nord-Aurdal sammen med
kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen. Under disse samlingene fikk
rådmannen også møte kirketjenere
og medlemmer av menighetsrådene. Det er stor enighet om at
møtene mellom den lokale kirke og
kommunens administrative leder
var både positiv og nyttig.
Verdifulle kulturskatter
Rådmann Svanhild Mosebakken
sier til Kyrkjeliv at hun synes det
var både givende og interessant å
være på befaring i kirkene og møte
kirkeverge,
representanter
fra
menighetsrådene og kirketjenere.
- Som ny i kommunen var det et
ønske fra meg om å bli bedre kjent
med kirkene og de som jobber der.
På denne runden fikk jeg god informasjon om de enkelte kirkebygg.
Det er mange kirker her i Nord-Aurdal, noe som betyr at det er mye å
holde vedlike. Kirkene våre er
svært verdifulle historiske kulturskatter og det er ingen tvil om at
det her ligger et stort ansvar på
politikere og offentlige myndigheter. Jeg så med egne øyne at vi har
en god del å gjøre i forhold til kirkebyggene, og det er en utfordring å
finne økonomiske midler til vedlikehold og andre ting som trengs. Jeg
merket meg at det er klart behov
for reparasjon av murpuss og kalking av Ulnes kyrkje. Det er det eldste bygget i Nord-Aurdal og må tas
vare på. Og i flere av kirkene har
de elektriske ovnene gått ut på
dato. Jeg synes ellers det hadde
vært flott å få satt i stand det 1700talls gamle orglet i Aurdal kirke.
Kirkeverge Bjørn Haugen sier at
han er glad for at rådmannen tok
initiativ til å besøke kirkene, og han
håper at denne kontakten også kan
ha en positiv innvirkning på bevilgninger til det kommunale kirkebudsjettet. Haugen synes rådmannen
viste både interesse og forståelse
for de mange utfordringer i den
lokale kirke.
Rådmann Svanhild Mosebakken tok selv initiativ til å besøke i de lokale kirker. Hun synes befaringen var
givende og interessant. Vårt bilde er fra Strand kirke, hvor rådmannen er flankert kirkeverge Bjørn Haugen (f.v.), menighetsrådsleder Svein Olav Grøndahl Strand, rådsmedlem Alf Edvin Rye og kirketjener
Arve Bakke. (Foto Terje Eklund)
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
7
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 8
Lillian og Arvid Helgesen har funnet sine plasser i Tingnes menighet
- Den daglige bordbønnen
gir oss kontakt med Gud
EIGIL STEINSFJORD
Jeg sitter i stuen hjemme hos
Lillian og Arvid Helgesen på Leira.
Lillian har satt frem mat til en utsultet journalist. I ovnen brenner det
vinterlig, noe som gjør rammen
rundt intervjuet meget vakkert.
Ekteparet Helgesen er to sangglade mennesker. De synger begge i
Tingnes kirkekor og er aktive i
menighetslivet.
Feirer jul i Danmark
Arvid: - Lillian kan så mange sanger utenat.
Lillian: - Det er fra den tid jeg hadde lærer Landsend på skolen i
Songe. Han var fra Hedalen. Og i
”Yngres” sang vi også mye.
- Men du, Arvid, har da sunget en
del du også?
-I fem år var jeg med i Nord Aurdal
sanglag, og i mannskoret i Tønsberg. Og de årene jeg bodde i
Sveits, var jeg med i Reformiertes
Kirchenchor. i Grenschen i kantonen Soloturn. Nå er det Tingnes
kirkekor.
- Hvilke tanker har dere om julehøytiden som nå står for døren?
Lillian: - I de siste årene har vi feiret jul i Danmark sammen med barna til Arvid. Han har to sønner og
en datter.
Arvid: - Og ni barnebarn. Den yngste er bare en måned gammel.
Lillian: - Tradisjon betyr en del.
Riktignok gikk vi aldri i kirken julaften hjemme hos oss, for det var for
langt til den vanlige kirken og frikirken i Songe hadde ikke messe julaften. Men første juledag gikk vi i
kirken på Holt, for da ble det satt
opp buss.
8
Fikk hjelp av presten
- Hvordan artet julefeiringen for
deg, Arvid?
- Jeg vokste ikke opp i noe kristent hjem. Likevel gikk jeg i søndagsskolen og jeg er døpt og konfirmert. Farmor og farfar var sammen med oss i hjemmet vårt i Bergen og huset var pyntet på tradisjonelt vis, blant annet med barnet i
krybben. Og vi gikk rundt juletreet.
- I ungdomstiden nærmet jeg meg
kristendommen, blant annet fikk jeg
en del hjelp av pinsemenigheten i
Bergen. Og i militæret hadde jeg
med meg et lite nytestamente som
jeg leste i flittig. Men å stå frem og
forkynne, er ikke akkurat min stil.
Lillian: - Arvid har aldri hatt så
høye tanker om seg selv.
Arvid: - Det var en periode nede i
Tønsberg da jeg følte meg ikke verdig til å kalle meg kristen, men jeg
fikk god hjelp av presten. Han ga
meg mer selvtillit. Nei, jeg ønsker
nok heller å leve ut kristentroen i
det stille.
Arvid: - Og her hjemme ber vi bordbønn morgen og middag. Det skjer
noe innvendig når vi ber. En kontakt med Gud.
På bordet står det en flipover med
et ord for hver dag. Den står fremme hele året.
- Så fellesskap betyr en del med
andre ord?
Arvid: - Miljøet i Tingnes kirkekor
gir oss mye. Og dirigenten, Erlend
Karlsen ikke minst, han er meget
dyktig. Men repertoaret kan av og
til være litt vanskelig for en som
ikke kan noter.
Lillian: - Det hendte at jeg var med
i en korgruppe de årene jeg arbeidet ved Valdres folkehøgskole. Jeg
begynte der i 1973 som formingslærer, senere fikk jeg stilling som
husmor.
Arvid: - Lillian var en god støttespiller for fru Asheim når det gjaldt
det praktiske på kjøkkenet. Ennå
sier hun vi når hun snakker om folkehøgskolen.
Lillian: Nå arbeider jeg på Husfliden på Fagernes. Her syr jeg herrebunader. Og i tillegg holder jeg
kurs i bunadsøm.
Går for misjonen
Bibelgruppe og kirkekor
-Hva innebærer det?
Lillian: - Det innebærer blant annet
at vi er med i en bibelgruppe. Det
gir oss mye. Vi er fire par og i og
med at vi er så få, er det lettere å
bli mer personlig. Vi ber for hverandre, vi deler bordfellesskap.
- Dere er også med i misjonen?
Lillian: - Ja, men mye av aktiviteten
forsvant nok da fru Asheim falt bort.
Den lokale NMS-foreningen gikk da
inn. Men områdeutvalget for Valdres eksisterer fremdeles. Blant
annet har vi den årlige julemessen
på misjonshuset på Fagernes. Og
så har vi gågruppa da.
- Gågruppa?
Lillian: - Vi går for misjonen. Det
koster to kroner kilometeren å gå.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
Går vi seks kilometer, betaler hver
av oss tolv kroner. Det var Gudrun
Fjågesund som fant på dette.
- Hva går pengene til?
- Til misjonen i India. Blant annet
har vi samlet inn penger til motorsykkel til presten der slik at han lettere kan komme seg rundt til de forskjellige menighetene. Han var jo
her og besøkte familien Fjågesund
for noen år siden. .
18:20
Side 9
Danmark, først og fremst i Århus. I
Danmark virket jeg i ni år. Senere
ble det Larvik og Tønsberg.
Hytte på Kruk
- Du, Arvid driver med klokker så
vidt jeg vet?
- Ja, jeg er utdannet urmaker og
har blant annet arbeidet to og et
halvt år i Sveits. Etter det ble det
Ekteparet Helgesen har bodd på
Leira siden 1994. Der trives de
godt. Arvid har en liten stilling i
urmakerforretningen på Leirasenteret selv om han er pensjonist. Han
er glad for å ha trivelige kolleger.
Det betyr mye.
Lillian: Naturen betyr mye for oss
begge. Vi har en hytte i nærheten
av Kruk. Her er vi mye fra februar
og utover. Nå tidlig på vinteren blir
det heller sjelden.
Intervjuet er over. Lillian går ut i
vintermørket for å kjøre frem bilen,
Arvid finner kormappen, det er tid
for øving i kirkekoret, Vivaldis ”Gloria”, mens jeg går beriket derifra
både på hjembakt rullebrød med
kjøtt inni og rullekake med syltetøy.
Jeg føler ro og velvære. Det har
vært som en slags hvile å snakke
med dem. Kan hende et streif av
Den Hellige Ånd?
Lillian og Arvid Helgesen har gjennom mange år vært aktive i Tingnes menighet, og de har begge stor
glede av å være med i bibelgruppe og kirkekor. (Foto Terje Eklund)
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
9
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 10
Nils T. Døvre kjem i hug førebuing og feiring av julehøgtida
- Med stasteppet på plass var
det jul i barndomsheimen
OLAV ROBØLE
- Når mor hadde lagt stasteppet
på senga, var det høgtid. Det var litt
av ein seremoni, og ho ga seg god
tid til å forklare oss borna kva symbola på teppet betydde.
Sengeteppet Nils T. Døvre i
Skrautvål hugsar frå for 85 år
sidan, kjem han aldri til å gløyme.
Det vart teke fram til fyrste jula
familien skulle feire på garden, og
det kom til heider og ære att i åra
som fylgde. Kanskje er det framleis
i bruk – ein av brørne hadde det
med seg då han flytta ut or barndomsheimen, og det fekk funksjonen som ein viktig tradisjonsskapar
der det hamna.
seg fortent til frelsa. Men skulle
berre dei som har fortent det sleppe gjennom, ville det nok bli tynt
med folk i Himmelen. Tilgjevinga er
der for den som vil ta imot henne,
så enkelt er det.
At Nils kjem ekstra vel i hug fyrste
jula på Døvre endå han då berre
var sju år gamal, har si spesielle
årsak. Familien var vel etablert
nede i Mjøs-distriktet, der faren
hadde arbeid som møbelsnikkar.
Den noko eldre farbroren, Nils,
hadde overteke garden, men så
døydde han ugift, i sin beste alder.
Og i dei tider ville det mest vore
som ei dødssynd om ikkje den neste i arverekkja hadde teke på seg å
føre slektsarven vidare.
Kvardagen kom tidleg
Julebodskapen som motiv
Teppet gjekk rett inn i det sentrale
av julebodskapen, med ei raud
grunnfarge og med den heilage
familien frå stallen i Betlehem som
innsydd motiv. Nils trur bestemt det
var med og gjorde livssynet hans
stødig og sikkert, utan å la seg
avspore av dei tallause impulsane
han seinare skulle koma til å møte
på livsvegen. I ein alder av 92 år
står han like fast i barnetrua, som
han sjølv karakteriserer som enkel:
- Mange grublar nok altfor mykje
over det dei vil møte den dagen
tida deira her på jorda er slutt, og
kor ofte høyrer ein ikkje dei som
seier at dei på ingen måte har gjort
10
Dermed bar det heim til fjellbygda.
Fyrste verdskrigen var nett over, og
det vart å gå inn i trengselstid
under dei verst tenkjelege tihøve,
med gjeld, armod og sjukdom. Sju
born skulle i tur og orden koma til
verda, og i dei tider var det berre å
ta eit tak med så fort ein hadde
krefter til det. Ikkje minst måtte Nils
som den eldste tidleg ta eit medansvar.
Han kjem godt i hug skuledagane,
då det galdt å ta tidleg åt om ein
skulle nå tidsnok fram. Hadde det
snødd om natta, var det tung brøyting opp til bygdevegen, og som
regel var borna i farten lenge før
den hestedregne plogen, så oftast
heldt vassinga i snøen fram til turen
vel var fullførd. Men det var mange
born i dei fleste heimar i den tida,
så det vart etter kvart flust med
mannskap til å dele på tyngste jobben. Vel framme var det å tukke
seg kring ein raudglødande ovn.
Og vel heime att venta fjøsstellet.
Oppgåva åt den unge odelsguten
var fyrst og fremst å syte for rikeleg
vatn or kjelda bak stabburet.
– Det var nok då eg fekk lange
armar, for eg likte ikkje å bruke
vass-selen. Difor vart det nok ofte
til at spanna subba nedi snøskavlane, humrar han.
Nils fanst ikkje åt med tidleg å
måtte ta eit tak med i det som skul-
le gjerast. Dette var som det skulle
vera kring i heimane den tida, og
eigentleg var det òg heilt nødvendig, under økonomiske kår som det
er nesten uråd å få dagens unge til
å fatte. Men Nils er overtydd om at
dette kvardagskavet hadde han på
ingen måte vondt av. Det ga ein
god lærdom i å ta ansvar, og det
vart utvikla krefter og kondisjon
som den dag i dag gjev grunnlag
for god helse.
Etter som solsnu og julehøgtid
nærma seg, sto det ikkje til å nekte
at arbeidsrytmene fekk ein noko
annleis dåm, og at mang ei kveldssete gjekk med til å laga den pynten som måtte til på treet. Glansa
papir i fleire farger var å få tak i alt
den tid, og såpass luksus måtte ein
unne seg, det var råstoff åt fletta
korger, lange remser og anna fint.
Bakst og slakting viarsla om at
dagar med eit gjævare kosthald var
i vente, og ute i tunet vaks beitakosten etter kvar tur far hadde teke
til skogs.
I tur og orden åt badestampen
Og den store høgtidsdagen kom,
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 11
Xà utÜÇ xÜ y“wà
| UxàÄx{xÅ
Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem.
Nå gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!
En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn. Halleluja, halleluja!
Han lagdes i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med
fryd derom. Halleluja,
halleluja!
Nils T. Døvre dreg lett fram i minnet korleis helg og kvardag arta seg
for ein smågut for 85 år sidan, og robust helse og grove arbeidsnevar
vitnar om at han kom vel gjennom strabasane. (Foto Olav Robøle)
med opphenging av kornband som
fyltest med matglad sporv langt
raskare enn det vi ser i våre dagar.
Enno sto mange gjeremål att før
heile barneflokken hadde vore
gjennom stampen med det same
oppvermde vatnet og hadde fått dei
gjævaste kleda på. Det bar omsider til bords til ribbe og anna godt
som sjeldan var på bordet i kvardagen, og nokre runder kring treet
høyrde med før gåvene vart pakka
opp. Dei var få, og alle var mjuke,
men kanskje gleda det vel så mykje
å finne eit par vottar som var strikka med kjærleg omtanke i seine
kveldstimar enn det i dag gjer å rive
papiret av det eine glorute leiket
etter det andre.
Etter ein travel dag med mykje spaning vart det etter måten tidleg
kveld då som no, men eitt av stearKYRKJELIV I NORD-AURDAL
inlysa fekk brenne heilt ned i vinternatta.
-Julefeiringa vår var nok enkel, og
sume vil sikkert i dag kanskje kalle
henne fattigsleg. Men ho var fullt ut
sentrert om det som er den eigentlege bodskapen, og vi tok ikkje fatt
på helga før ho verkeleg var der.
Eg trur nok vi har vorte vel blaserte
i den tida som har gått. Med ei julefeiring som tek til før snøen får lagt
seg og som i stort omfang dreier
seg om pengar og kunstig tidtrøyte
går noko vesentleg tapt, seier Nils,
som enno meiner å kunne førestille
seg den gode lukta etter at levande
lys vart kveikte inniblant grøne greiner på treet. Mange vil i dag seia at
dette var risikiabelt, men dei var
levande redde for varmen, dei
gamle, og passa nøye på.
Nå all vår nød og sorg er
bøtt, vår sorg er bøtt.
Oss er i dag en Frelser født!
Halleluja, halleluja!
Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige Treenighet.
Halleluja, halleluja!
N. F. S. Grundtvig
11
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 12
På skattejakt i våre kirker med Jahn Børe Jahnsen
Olav K. Rudis vakre
altertavle i Strand
Denne gang skal vi ta for oss altertavlen i Strand kirke. Den er laget
av treskjæreren og sløydlæreren
Olav K. Rudi (1893-1981) fra Øystre Slidre. Aslaug Rudi på Leira,
som er datter av kunstneren, husker godt farens arbeid med altertavlen.
Englene ble fjernet
I boka ”Kyrkja ved fjorden – Svenes
kyrkje på Strand 250 år” fra 1985,
står følgende om altertavlen i
Strand kirke:
”Fremdeles var det bare et enkelt
krusifiks på alteret. I 1930 laget
Helge Hovrud et utkast til ny altertavle. Soknerådsformannen konfererte med Riksantikvaren. Det kan
ser ut som om Riksantikvaren ikke
var fornøyd med utkastet, for saken
nevnes ikke igjen før i 1937, da
soknerådet anmoder Helge Hovrud
og sløydlærer Olav Rudi om sammen å lage et utkast til altertavle.
Til slutt godtar soknerådet i 1942 et
utkast til altertavle fra Olav Rudi
alene, og denne kommer på plass i
1944. Det er en vakker og rikt
utskåret altertavle med ordene:
”Det er fullført”. På baksiden står
”Teikna og laga av sløydlærar Olav
K. Rudi, År 1944.”
I 1950-årene ble de to knelende
englene, som symboliserer bønn,
tatt bort fra altertavlen i forbindelse
med en restaurering under Riksantikvarens ledelse. Tyve år senere
ble englene satt tilbake på plass.
Laget flere altertavler
Så langt jubileumsboka. For å få litt
mer opplysninger tok vi en prat
med Aslaug Rudi på Leira, datter til
kunstneren. Hun forteller følgende:
Olav K. Rudi var utdannet fra Bla12
Olav K. Rudi er mesteren bak altertavlen i Strand kirke. Altertavlen er
rikt utskåret og kom på plass i kirken i 1944. Legg merke til de to englene. De ble tatt ned av Riksantikvaren og var fjernet i 20 år.
(Foto Terje Eklund)
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
ker lærerskole, og deltok dessuten
på et langt kurs som Kunstindustrimuseet hadde i Øystre Slidre. Han
var først sløydlærer i Øystre Slidre
og så ved Valdres Folkehøgskole
fra 1930 til bortimot 1950. Han
laget først en altertavle i Lidar kirke. En kunstnerinne fikk se denne
og mente proporsjonene på figurene var litt feil. Hun tilbød Rudi å
delta en måned ved Kunstakademiet for å lage gode modeller. Dette
oppholdet hadde han stor nytte av.
Han reiste også til Gudbrandsdalen
Det vakre krusifikset som er
hovedmotiv på altertavlen i
Strand kirke. (Foto Terje Eklund)
for å fotografere altertavler og få
ideer, men hvor direkte disse inntrykkene kan spores på altertavlen
hans i Strand er uvisst. Han la fram
tegninger for nemnda i Strand før
han fikk oppdraget der. Riksantikvaren malte senere opp altertavlen i Strand med noe sterkere farger. Etter Strand kirke laget han en
altertavle i Sollihøgda kapell, og
senere deler av altertavla i Raufoss
kirke. Aslaug Rudi og hennes søster har fremdeles møbler som Olav
K. Rudi laget.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
18:20
Side 13
Korsangen ...
Forts. fra side 6
repertoar; fra salmer, gladjazz og
stoff med mer visepreg. Det synes
jeg er spennende. Men det skal til
en viss utholdenhet, - det kan være
kjedelig å terpe på det samme igjen
og igjen før det blir skikkelig musikk
av det. Sånn sett kan det være krevende. Så er det dessto mer tilfredsstillende når vi får det ut og
ting sitter. Koret har hatt mange
fine konserter som det har vært fint
å være med på. Det betyr dessuten
en god del at koret står i en kirkelig
sammenheng. Jeg må ellers legge
til at det sosiale også har betydning.
LIV KARI
STEINSFJORD
(alt): - Kirkekoret trengte en
alt og jeg ble
spurt om jeg ville være med.
Siden har jeg
sunget i koret.
Begynner å bli
en seks-syv år
nå tenker jeg.
Jeg synes det er innmari moro. Det
er lærerikt og utfordrende å være
med i kirkekoret, og det er flott å få
sjansen til å synge nytt stoff. Vi er
en humoristisk og sosial gjeng som
har glede av å skape musikk sammen. Eigil og jeg bor i Lo og etter
som vi ikke kjører bil er det litt tungvint og til tider slitsomt. Men vi har
snille venner i koret som gjerne kjører oss hjem. Det er vi svært takknemlige for.
Kyrkjelege
handlingar
Døypte
1/10 Mone Breiseth, Tingnes kirke
8/10 Malin Andrea Langeland
Skaar, Skrautvål kyrkje
8/10 Andreas Nordbyhagen,
Skrautvål kyrkje
15/10 Even Gladhaug, Aurdal kirke
22/10 Odin Johann BruvangRanheim, Tingnes kirke
22/10 Elida Rustøe Stensrud,
Tingnes kirke
22/10 Maria Nilsen Svensson,
Skrautvål kyrkje
Jordfestingar
Aurdal
28/9 Astrid Jordet, f. 1919
12/10 Anne Marie Dokken, f. 1918
3/11 Anna Marie Hasvoldseter,
f. 1922
22/11 Ruth Kildal, f. 1923
Skrautvål
4/10 Inger Sørhus, f. 1916
9/11 Signe Marie Myrheim, f. 1924
Tingnes
10/10 Nils Jørgen Skattebo, f. 1925
17/10 Henrik Sletten, f. 1939
Strand
25/10 Ingrid Solveig Lothe, f. 1915
Tisleidalen
11/10 Erik Kristian Kvannefoss,
f. 1926
SOLVEIG FISKE (54) er utnevnt til
ny biskop i Hamar. Hun blir vigslet i
Hamar domkirke søndag 17.
desember. Vi ber om Guds signing
over tjenesten!
INGRID MEYRICK har sagt opp
sin stilling som diakon i Nord-Aurdal fra årsskiftet. Hun har vært tilsatt i stillingen siden høsten 2001.
Det siste året har hun hatt permisjon og vært tilknyttet Riisby
Behandlingssenter på Dokka. Meyrick begrunner oppsigelsen med at
hun har fått tilbud om fast stilling
ved Riisby, samtidig som hun viser
til den usikre økonomiske situasjonen for diakonstillingens fremtid i
Nord-Aurdal.
13
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 14
STØTT KYRKJELIVS ANNONSØRER
Advokatene Sveen
www.valdresbil.no
tlf. 61 35 86 00
Spikermoen
– Ditt bilvarehus i Valdres – 2900 Fagernes
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 03 66
Valdres Apotek
2900 Fagernes – Tlf. 61 35 78 20
N
FRA ITA
Tlf. 61 35 78 00
Gjensidigegården – Tlf. 61 36 09 70
2900 Fagernes – Tlf. 61 34 76 00
NI
NG
VKR
N
LJØ
MI
AVFAL
L
VALDRES KOMMUNALE RENOVASJON
Gjensidigegården, 2900 Fagernes – Tlf: 61 36 09 30
Postboks 149 - 2901 Fagernes - tlf. 61 36 38 66
GJE N V
I
Valdres Auto AS
Bygdinvegen 29, 2900 Fagernes.
Tlf. 61 35 79 00 - www.valdres-auto.no
As. Jotunheimen
og Valdresruten Bilselskap
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 59 00
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 67 00 – Fax. 61 36 67 01
2900 Fagernes – Tlf. 61362990
Fagernes Taxisentral
Tlf. 61 36 18 00
Tlf. 61 35 94 00
Fax 61 35 94 15
Ruteoppl. utenom
åpningstider 177
VALDRES
Tlf. 815 00 590
Fagerborg Gjestehus
Torstein Jordet
Gullsmedvn. 13 – 2900 Fagernes – Tlf. 61 36 07 10
2920 Leira, tlf. 61 35 96 80
Ring 61 36 17 70
– hele døgnet
Jernbanevn. 4 · 2900 Fagernes, Tlf. 61 36 68 10
– har du behov for elektriker?
2900 Fagernes · Tlf. 61 36 28 00
GULL OG SØLV
2900 Fagernes
Tlf. 61 36 05 61
2900 Fagernes - Tlf. 61 36 03 22
Gullhagens Eftf.
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 05 54
FAGERNES
Tel. 61 36 66 55
Tannlege Jarle Buczek, Jernbanevegen 1
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 01 01
2900 Fagernes
Tlf. 61 36 10 40
AURDAL,
LEIRA,
FAGERNES
®
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 10 61
2920 Leira – Tel. 61 35 95 00
INGER HELENE
G-SPORT A/S
2900 Fagernes, tlf. 61 36 02 86
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 01 31
Tlf. 61 36 11 41
Nærmere de gode opplevelsene
2900 Fagernes
Tlf. 61 36 14 49
ldres
61 35 69 60 Leira
Valdres Gravferdsbyrå
Døgnvakt: 61 36 03 00
Barne- og ungdomsklær 0–14 år
2920 Leira Tlf. 61 36 26 00
3550 Gol. Tlf. 32 07 53 55
TOYOTA
KVALITET HELE VEIEN
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 05 92
2900 Fagernes, tlf. 61 36 14 66
EL-FAG A.S • Kåre Solberg Aut. Installatør
2900 Fagernes. Tlf. 61 36 66 20 – Fax 61 36 66 21 – Vakt 944 18247
Tlf.: 61 36 05 77 • Åpn.tider: 9.00–20.00 (18.00)
Valdres Samvirkelag – Tlf. 61 36 05 77
Avd. Aurdal – Tlf. 61 36 51 07
Fagernes -Tlf. 61 36 05 66
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 66 80
Valdres Storsenter
2920 Leira
Tlf. 61 35 69 10
BAKKEN & BAKKEN A.S
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 60 00
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 04 22
FAGERNES SPORTSFORRETNING AS
Jernbanev. 10 – 2900 Fagernes – Tlf 61 36 06 66
14
2900 Fagernes · Tlf. 61 36 00 03 · Fax 61 36 13 13
Org.nr. 979 932 863 · mail: [email protected]
2900 Fagernes – Tlf. 61 36 29 50
Munke kroen
2910 Aurdal - Tlf. 61 36 01 77
MØBELHUSET AS
Valdres Storsenter, LEIRA – TLF. 61 35 69 20
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 15
VELKOMEN
17. desember, 3. s. i advent
Matt. 11, 2-10
Tingnes kirke kl. 11.00: Gudstjeneste.
Tordis Ødegaard. Takkoffer til Menighetsfakultetet.
Seierstad bedehus kl. 17.00: Gudstjeneste. Tore Samuelsen. Takkoffer
til misjonen.
24. desember, Julaftan
Luk. 2, 1-14
Aurdalsheimen kl. 12.00: Julegudstjeneste. Georg E. Johnson.
Aurdal fjellkirke kl. 14.00: Familiegudstjeneste. Sigmund Tveit. Takkoffer til
drift av fjellkirken.
Tisleidalen kirke kl. 14.00: Familiegudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp.
Strand kirke kl. 14.30: Familiegudstjeneste. Terje Eklund. Takkoffer til
menighetsarbeidet.
Skrautvål kyrkje kl. 14.30: Familiegudsteneste. Eli Vatn.
Aurdal kirke kl. 16.00: Familiegudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp.
Ulneskyrkja kl. 16.00: Familiegudsteneste. Terje Eklund. Takkofring til
Kirkens Nødhjelp.
Tingnes kirke kl. 16.00: Familiegudstjeneste. Eli Vatn. Takkoffer til Kirkens
Nødhjelp. Tingnes barnekor deltar.
25. desember, 1. juledag
Joh. 1, 1-14
Tingnes kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer
til Det Norske Misjonsselskap.
Aurdal kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap.
26. desember, 2. juledag
Joh 1,1-14
Skrautvål kyrkje kl. 11.00: Høgtidsgudsteneste. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Kirkens Bymisjon.
Ulneskyrkja kl. 11.00: Høgtidsgudsteneste. Georg E. Johnson. Nattverd.
Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap.
31. desember, Nyttårsaften
Sal 103,1-4, 8-12
Tisleidalen kirke kl. 15.00: Gudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til
Menighetsarbeid.
Tingnes kirke kl. 23.00: Midnattsgudstjeneste. Terje Eklund
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
KYRKJE
Aurdal kirke kl. 23.15: Midnattsgudstjeneste. Georg E. Johnson.
Aurdal kirke kl. 19..30: Kveldsmesse.
Tore Samuelsen. Nattverd. Takkoffer.
7. januar, Kristi openberingsdag
Matt 2,1-12
Ulneskyrkja kl. 11.00: Høgmesse. Terje
Eklund. Nattverd. Misjonens dag for
Nord-Aurdal prestegjeld.
Kyrkjekaffe. Takkoffer til misjonen.
25. februar, 1. s. i faste
Matt 4,1-11
Skrautvål kyrkje kl. 11.00: Høgmesse.
Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer.
Ulneskyrkja kl. 11.00: Høgmesse. Eli
Vatn. Nattverd. Takkoffer til Norsk
Luthersk Misjonssamband.
14. januar, 1. s. e. Kr. op. dag
Matt 3,13-17
Skrautvål kyrkje kl. 11.00: Høgmesse.
Eli Vatn. Nattverd. Takkoffer.
Aurdal kirke kl. 11.00: Høymesse.
Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer.
21. januar, 2, s. e. Kr. op. dag
Joh 2,1-11
Tingnes kirke kl. 11.00: Høymesse.
Georg E. Johnson. Nattverd.
Strand kirke kl. 11.00: Høymesse. Terje
Eklund. Nattverd.
28. januar, Vingardssundagen
Matt 20,1-16
Ulneskyrkja kl. 11.00: Familiegudstjeneste. Terje Eklund. Utdeling av NT
til 5.-klassinger. Takkoffer til barne- og
ungdomsarbeidet. Kyrkjekaffe.
Aurdal kirke kl. 11.00: Familiegudstjeneste. Eli Vatn.Utdeling av NT til 5.
klassinger. Takkoffer. Kirkekaffe.
4. februar, Såmannssundagen
Luk 8,4-15
Tingnes kirke kl. 11.00: Familiegudstjeneste. Terje Eklund.
Utdeling av NT til 5. klassinger. Takkoffer. Kirkekaffe.
Skrautvål kyrkje kl. 11.00: Familiegudsteneste. Georg E. Johnson.
Utdeling av NT til 5. klassinger. Takkoffer Kyrkjekaffe.
Torsdag 8. februar
Aurdalsheimen kl. 12.00: Nattverdgudstjeneste. Terje Eklund.
11. februar, Kristi forklåringsdag
Matt 17,1-9
Strand kirke kl. 11.00: Familiegudstjeneste. Georg E. Johnson.
Utdeling av NT til 5.-klassingar. Takkoffer. Kyrkjekaffe.
18. februar, Sundag før faste
Luk 18,31-43
Tingnes kirke kl. 11.00: Høymesse.
Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer.
4. mars, 2. s. i faste
1 Mos 32,24-30
Strand kirke kl. 11.00: Høymesse. Terje
Eklund. Nattverd. Takkoffer.
11. mars, 3. s. i faste
Luk 11,14-23
Tingnes kirke kl. 11.00: Familiemesse.
Georg E. Johnson. Takkoffer.
Tisleidalen kirke kl. 13.00: Gudstjeneste.
Georg E. Johnson. Takkoffer.
18. mars, 4. s. i faste
Joh 6,1-15
Aurdal kirke kl. 11.00: Familiemesse.
Eli Vatn. Nattverd. Takkoffer.
Ulneskyrkja kl. 11.00: Høgmesse. Terje
Eklund. Nattverd. Takkoffer til
Menneskeverd.
25. mars, Maria bodskapsdag
Luk 1,39-45
Strand kirke kl. 11.00: Høymesse. Terje
Eklund. Nattverd. Takkoffer.
Skrautvål kyrkje kl. 11.00: Høymesse.
Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer.
Tingnes kirke kl. 19.30: Thomasmesse.
Georg E. Johnson. Nattverd
Takkoffer.
1. april, Palmesundag
Joh 12,1-13
Aurdal fjellkirke kl. 11.00: Gudstjeneste.
Tingnes kirke kl. 11.00: Høymesse.
Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer.
Kirkeskyss Aurdal
Kirkeskyss Strand
Kirkeskyss Tingnes
Kyrkjeskyss Ulnes
Kyrkjeskyss Skrautvål
61 36 49 55
61 36 18 00
61 36 10 35
61 36 32 81
61 36 38 37
15
124829 Kyrkjeliv 5-06
11-03-08
18:20
Side 16
Reidar Bringaker skal lede søndagsskoleabeidet på Fagernes
- Oldemor sådde et
kristenfrø i meg
EIGIL STEINSFJORD
Ryktet vet å fortelle at Reidar
Bringaker ønsker å sette i gang
med søndagsskole på Fagernes og
Kyrkjeliv er raskt ute med å spørre
hvorfor. Et naivt spørsmål muligens, men vi våger det. Bringaker
er medlem av Tingnes menighetsråd, hvor han blant annet har
ansvar for diakoni. Nå skal han
også bygge opp igjen og lede søndagsskolen i menigheten. Søndagsskolearbeidet har ligget nede i
flere år.
Et moderne opplegg
Utvannet kristendomsopplæring
Reidar Bringaker (39), opprinnelig
fra Ramnes i Vestfold, er lærer til
daglig lærer ved Aurdal skole. Han
sier at etter hans mening er kristendomsundervisningen i skolen er i
ferd med å utvannes.
- Da jeg gikk på skolen leste læreren bra bibelhistorien, i dag skjer
ikke det. Nå skal alle religioner
sidestilles. Står det noe om en kristen gutt i lærebøkene, så nevnes
det på neste side hvordan en muslimsk gutt opplever sin tilværelse
og deretter en jødisk gutt. Misforstå
ikke - selvsagt er det viktig å få vite
om de ulike kulturer i og med at de
er så blandet i våre dager, men
likevel så savner jeg noe av det
nære, det at elevene får komme
nærmere inn på kristendommen,
ikke minst fordi skole og barnehage
har en kristen formålsparagraf.
Dette er noe av bakgrunnen for at
jeg ønsker å sette i gang med en
søndagsskole, at barna skal bli
nærmere kjent med bibelen og hva
den forteller.
16
de syv første årene av mine leveår
og hun lærte meg å be Fadervår
foruten at hun fortalte fra bibelhistorien. Her kan man si at hun sådde et frø i meg og at dette frøet har
vokst siden. Dette er jeg glad for nå
i voksen alder, sier Reidar Bringaker som er bosatt på Fagernes og
gift og er far til to barn.
Reidar sier at troen er viktig for
ham. Han har sine bønnestunder
og han leser regelmessig i Bibelen.
- Troen er selve fundamentet i livet
mitt.
- Det kristne frøet oldemor sådde
i meg som barn har siden vokst
seg større, sier Reidar Bringaker
som har tatt på seg å starte opp
søndagsskole
på
Fagernes.
(Foto Terje Eklund)
Troen er selve fundamentet
- Som lærer legger jeg ikke skjul på
min kristne tro, og sier like ut i klassen at jeg tror på det som står i
Bibelen. Da hender det at noen elever svarer: ”Det gjør jeg og!” Det
gjelder å få barna i tale mens de
ennå er åpne og mottakelige. Det
skjer en forandring i 10-11-årsalderen da det blir mer flaut å snakke
om Gud og Jesus.
- Jeg vokste opp hos min oldemor
- Søndagsskolen er foreløpig bare
på planleggingsstadiet, men vi tar
sikte på å komme i gang på nyåret.
Er det noen foreldre som ønsker å
være med så hadde det vært fint.
Jeg håper at det kan gå med søndagsskolen som det har gått med
barnekoret i Tingnes, at man
begynner i det små og så kan det
øke på etter som dette blir kjent.
Søndagsskolen kommer til å foregå
på samme tid som det er gudstjeneste, det vil si hver tredje uke
sånn omtrent.
- Men hvordan finansiere dette?
- Vi kommer til å søke Norsk Søndagsskoleforbund. Jeg vet det
bevilges inntil 5000 kroner til støtte.
For disse pengene kan man kjøpe
materiell. Materiellet i dag er nok
noe annerledes enn før da det var
vanlig å bruke flanellograf, nå kan
det like gjerne være video med
emner fra bibelhistorien. Men jeg
mener også det er viktig å aktivisere barna gjennom ulike former
for sketsj og rollespill, og at vi av og
til kan delta i gudstjenesten slik at
menigheten får se at her foregår
det noe. Tingnes kirke er fin ved at
den har den store kjelleren med så
mange rom. Her har vi en sjelden
mulighet til aktivitet.
- Har du selv gått på søndagsskole?
- Ja, jeg gikk noen år på søndagsskolen hjemme i Ramnes, og det
var en god opplevelse, slutter Reidar Bringaker.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL