1. No category

10
N ORSK,
NORRØNT OG DE
NORDISKE SPRÅKENE
Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om
særtrekk ved norrønt språk og de moderne nordiske språkene.
Du kjenner også tillikheter ogforskjeller mellom norsk og
norrønt, og mellom norsk og de andre nordiske språkene.
Læreplanen sier at du shal hW1l1e
•
Fam Ekman: Illustrasjon fra
Vår gamle gudelære. 1993
gjøre greie for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene i.og mellom nOlTønt og moderne norsk språk
.
158
Norrønt språk
10 • Norsk, norrønt og de nordiske språkene
I dansk '--_---'I islandsk
~==~I finsk
I norsk
~~I svensk
'--_---'I færøysk
OH
OH
--
-
SPRÅK I NORDEN OG NORDISKE SPRÅK
samisk
Norden er navnet på det geografiske området som omfatter Norge, Sverige,
Island, Finland og Danmark I tillegg kommer Åland, som har begrenset indre
selvstyre ilmenfor Finland, og Færøyene og Grønland, som har begrenset
indre selvstyre innenfor Danmark
I Norden finnes det svært mange ulike språk i tillegg til de fem nasjonalspråkene. For det første er det mange som har samisk som førstespråk i både
Norge, Sverige og Finland. På Færøyene filmer vi færøysk, og på Grønland
finner vi grønlandsk, et språk som er i slekt med indianerspråkene i NordArnelika. I tillegg finnes det mange minOlitetsspråk i Norden, for eksempel
urdu, tyrkisk og vietnamesisk.
Noen av språkene i Norden hører av histOliske grunner nælTI1ere
sammen enn andre. For nesten 2000 år siden fantes det i Skandinavia et
språk som vi kaller urnordisk, og som er nedtegnet i en .rekke runeinnskrifter
fra peli oden 200-700 etter K1istus.
Fra den tid og fram til i dag har urnordisk utviklet seg til fem ulike språK
- færøysk, islandsk, dansk, svensk og norsk, som til sammen utgjør de nordiske språkene. Tre av disse språkene, færøysk, islandsk og norsk, har igjen
utviklet seg fra det språket som heter nonønt, som var det mest utbredte
språket i Norge i pelioden 700-1500. Hele denne histOliske utviklingen kan
vi framstille slik:
nordsamisk
'------'
---
. .. .... . ...... .. ........
,
159
------
,
,,
··
urnordisk 1200-700)
SVERIGE
islandsk
færøysk
norsk
dansk
svensk
I dette kapittelet skal vi ta for osslikheter og forskjeller både mellom norsk og
nonønt og mellom norsk og de andre nordiske språkene.
Del av portal fra stavkirken
i Hylestad i Aust-Agder.
fra 1200-tallet.
NORRØNT SPRÅK
Soga om Gwmlm!g Onnstunge (se side 389) ble til på Island seint på 1200-tallet
og er skrevet på nOlTønt. Sagaen begynner slik:
.~
Porsteinn het maor, hann var Egilsson, Skallagtimssonar, Kveldulfsspnar,
hersis or Noregi. En Åsgeror het mooir POl'steins ok var Bjarnar dottir.
Porsteinn bjo at Borg i Borgarfiroi.
herse: høvding
I norsk oversettelse ser det samme tekstutdraget slik ut:
Torstein het en mann. Han var sønn til Egil, sønn til Skallagtim, sølm
til Kveldulv, en herse fra Norge. Åsgjerd het mor til Torstein. Hun var
datter til Bjøm. Torstein bodde på Borg i Borgarfjorden.
På de neste sidene skal vi se nænnere på viktige forsl~eller mellom norsk
og norrønt.
L
160
10" Norsk, norront og de nordiske språkene
Den eldre runerekka, kjent fra
runeinnskrifter fra ca. 200 til
600 e.Kr.
l)
blir utta lt som ng
rnp fR <XP
Norrønt språk
161
Htl<>hj'r~ i BMNlotxl~
fuparkgw hnijpeRs tbemlIJ do
Norrønt og det latinske alfabetet
D;a det latinske alfabetet kom til Norge med Juistendommen på lOOO-talle~,
ble det mer og mer vanlig å skrive nonønt med dette alfabenet i stedet for
med mner, som urnordisk ble skrevet med. Den norrøne litteraturen er derfor
skrevet med det samme alfabetet som det vi bmker i Norge i dag. Noen forskjeller var det likevel. Den mest synlige var at det latinske alfabetet i nonøn
tid inneholdt tre bokstaver som vi ikke bmker i dag:
1> (<<thorn»), som ble uttalt som tll i det engelske ordet tlling
a (<<stungen (1)>), som ble uttalt som tll i det engelske ordet this
Q (<< 0 med kvist») , som ble uttalt som 0 i det engelske ordet port (havn)
Kasusbøying av substantiv
Norrøne substantiv ble bøyd i fire ulike kasus:
nominativ, akkusativ, dativ og genitiv.
For nominativ og akkusativ var hovedregelen
i nonønt slik at nominativsfOlmen av
substantivet viste at leddet var subj ek~ ,
mens akkusativ viste at leddet var direkte objekT
Subjekt i nominativ:
Konungr drap Harald.
(Kongen drap Harald.)
Direkte objekt i akkusativ:
Haraldr drap konung.
(Harald drap kongen.)
Dativ ble først og fremst bmkt når et
setningsledd stod som indirekte obje
blant arIDet ved verb som betyr «gi»:
Haraldr gaf konungi gullhling.
(Harald gav kongen [en] gulhing.)
Håndskrift med utdrag fra
Konungs skuggsja (Kongespegeien) fra om lag 1250.
Når et substantiv eller pronomen var styrt aven preposisjon stod det i
akkusativ, dativ eller genitiv etter hvilken preposisjon det var (se i kapittel 9
om preposisjoner):
Dativ etter preposisjonen fnl : fra hesti
Genitiv etter preposisjonen til: til hests
Akkusativ etter preposisjonen via: via hest
Alle norrøne substantiv ble bøyd i kasus, og bøyingsendeIsene varierte etter
hvilket kjønn substantivet hadde. Tabellen nedenfor viser hvordan de tre
substantivene hestr 'hest' (hankjøm1), bøn 'bØlID' (hunkjønn) og goa 'hed~J;lSk
gud' (intetkjønn) ble bøyd i entall og flertall:
Hanl~ønn
Hunkjønn
lntetl~ølm
,
,~
Genitiv kunne utnykke eiendomsforholcl.,
slik som i dette eksempelet:
hest konungs (kongens hest)
Tunesteinen (300-ta llet)
fra Tune i Østfold står nå
i Historisk museum i Os lo.
Entall
Nominativ
Akkusativ
Dativ
Genitiv
hestr
hest
hesti
hests
bøn
bøn
bøn
bønar
god
god
godi
gods
Flertall
Nominativ
Akkusativ
Dativ
Genitiv
hestar
hesta
hestul1l
hesta
bønir
bønir
bønum
bøna
god
god
godum
godi
162
10 e Norsk, norrønt og de nordiske språkene
Norrønt språk
163
Her er to eksempler til på tallbøying av verb, denne gangen med
verbet være:
Entall: Ek var g6ar. Oeg var god.)
Flertall: Ver vamm g6air. (Vi var gode.)
Den første setningen har et entallssubjekt, eh, med tilhørende verb i entall:
var. Det andre har flertallssubjekt, ver, og tilhørende verb i flertall: varWl1.
Personbøyillg av verb
Også om subjektet var 1., 2. eller 3. person var med på å avgjøre fom1en på
verbet, slik de neste tre setningene - alle med f01111er av verbet elsha - viser:
1. person entall: Ek elskaaa hana. Oeg elsket henne.)
2. person entall: Pti elskaair hana. (Du elsket henne.)
3. person entall: Hann elskaai hana. (Han elsket henne.)
Norrøn verb bøying - oppsummering
Vi har sett at nOlTøne verb blir bøyd i tid (presens og pretelitum), ta~(entall
og flertall) og person (1., 2. og 3. person). l tabellen nedenfor står disse
bøyingsfOlmene av tre ulike verb, ett svakt (elsha), ett sterkt (gefa), og verbet
vera, som har en spesiell bøying.
Motiv fra bildevev funnet
i Osebergskipet fra Slagen
i Vestfold. Bildeveven er fra
tidlig på 8oo-tallet. Den store
vikinggrava på Slagen ble
gravd ut i 1904.
Også egennavn ble bøyd i kasus, slik disse eksemplene viser:
Subjekt i nominativ: Gunnlaugr reiO j brott. (Gunnlaug red bort.)
Direkte objekt i akkusativ: Haraldr sa Gmmlaug. (Harald så Gunnlaug.)
Indirekte objekt i dativ: Gunnlaugr gaf Porsteini hest. (Gunnlaug gav
Torstein [en] hest.)
Genitiv for eiendomsforhold: hest Gunnlaugs (Gunnlaugs hest)
Entall
l . person
2. person
3. person
Flertall
1. person
2. person
Verbbøying
3. person
elslza (elske)
Presens Preteritum
gefa (gi)
Presens
Preteritum
vem (være)
Presens
Preteritum
elska
elskar
elskar
elskaaa
elskaair
e1skaai
gef
gerr
gefr
gar
gart
gar
em
en
er
var
vart
var
elskum
elskio
elska
e1skuaum
elskuouo
e1skuou
geli..l111
gena
gefa
gafum
gM-uo
gMu
eml11
eruo
en.!
varUI11
vamo
varu
Norske verb blir bøyd i tid, for eksempel han elsker (presens) og han elsket
(pretelitum). Slik var det også i nOlTønt, der de samme utnykkene het hann
elshar og hann elskaai. Men på nOlTønt ble verb også bøyd i tall og perso])!_
,}
Rekkefølge av ord og setningsledd
Tallbøying av verb
Tallbøying av verb finner vi eksempler på i disse to setningene:
Ek elskaaa hana. Oeg elsket henne.)
Ver elskuaum hana. (Vi elsket henne.)
l de to norrøne setningene finner vi to ulike bøyingsfonner av det nOlTøne
verbet elsha - elskaaa i den første og elshuawl1 i den andre. Begge betyr det
samme som elshet i de norske oversettelsene. Men hvorfor hadde norrønt to
ulike former her, mens modeme norsk bare har en?
Svaret på dette spørsmålet ligger i subjektet. Subjektet i den første
nOlTøne setningen er eh, som er entall. Subjektet i den andre er ver, som er
flertall. Når subjektet er entall, har altså verbet entallsfonn - i vårt tilfelle
elslwaa. Når subjektet er flertall, får verbet flertalls fonn - her elslmau111.
tavl: et vanlig brettspill
i nOlTøn tid
,
.
l norsk er det ganske faste regler for hvilken rekkefølge ordene kan h~: i et
setningsledd. l setningen GW1111augs hest var stor, kan de to ordene SOl1t utgjør
subjektet - GW1111augs hest - bare ha denne rekkefølgen. Det er ikke rti[:t å si
Hest Gwmlaugs var stor på norsk
l nOlTønt kan vi finne begge rekkefølgene, altså både hestI' Gwmlaugs og
Gwmlaugs hestI'. Det var til og med slik at ordene i ett og samme setningsledd
ikke engang måtte stå samlet, slik denne setningen viser:
NOITønt:
Oversettelse ord for orel:
Nmsh:
ok Gunnlaugr.
]afnan skemtu ]Jau Helga ser at ta fli
Ofte
moret
de Helga
seg med tavl og Gunnlaug.
Ofte moret Helga og Gunnlag seg med tavL
164
10
ø
Norsl(, norrønt og de nordiske språl(ene
Øynordiske og skandinaviske språk
Subjektet i setningen på siden foran er ]Jau Helga oh Gwmlaugr (som ord for
ord kan oversettes med de Helga og Gunnlaug, men som i en vanlig norsk
setning blir Helga og Gunnlaug). l modeme norsk må disse ordene stå sammel
i setningen . l non ønt ser vi at det ikke var nødvendig.
Også rekkefølgen på setningsledd kunne variere mer i nonønt enn det
som er tilfelle i modeme norsk. Et av de klareste eksemplene på dette er at
nonønt ikke måtte ha verbet på andreplass i fortellende helsetninger, slik
regelen er i norsk:
Norrønt:
Oversettelse ord for ord:
Norsh:
Gengr hon
ok slær (It eininu.
Går
hun
og slår ut gifta.
Hun går og slår ut gifta.
Dessuten kunne subjektet, som i modeme norsk enten står rett før eller rett
etter verbalet, komme til slutt i setningen, slik som her:
NOITønt:
Penna tima bjå
a Gilsbakka Illugi svarti.
Ovemttelse ord for ord: Denne tid
bodde på Gilsbakke Illuge Svarte.
Norsh:
På denne tida bodde Illuge Svarte på Gilsbakke.
0YNORDISKE OG SKANDINAVISKE SPRÅK
Nedenfor ser du hvordan en tekst fra Det nye testamente (Lukas 7,11)
ser ut på dansk, svensk, islandsk og færøysk:
Dansk: Derefter gik jesus til en by, som hedder Nain, og hans disciple
og en stor skare gik sammen med ham.
Svensk: Darefter begav sig jesus till en stad som heter Nain, och hans
laljungar och mycket folk f6ljde med honom.
Islandsk: Sk6mmu siaar bar svo via, aa jesus helt til borgar, sem heitir
Nain, og lælisveinar hans fåru mea hmmm og mikill mannU6ldi.
Færøysk Og taa hendi dagin eftir, at hann får til eina bygd, sum heitur
Nain; og fleili av lærusveinum hansara og ein stårur mannaskmi våru i
feraini via honum.
'=1 -,,-1 -
0") .Mt",,"Ttl...~
e5
j 1>...5
h vJit
-
ho D Gl-
Disse små tekstutdragene viser tydelig at noen av de nordiske språkene likner
mer på hverandre enn andre. For eksempel har norsk mye mer til felles med
svensk og dansk enn med færøysk og islandsk, og det kan gi oss grunn til
å dele de nordiske språkene i to hovedgrupper: øynordiske språk, SOm er
færøysk og islandsk, og skandinaviske språk, som omfatter svensk, dansl
og norsk. La oss se litt nærmere på disse språkene.
165
Svensl{
Svensk er det nordiske språket som har flest brukere. Åtte millioner av dem
bor i Svelige. l tillegg bor det en minmitet på litt over 300 000 i Finland som
har svensk som førstespråk. Den dialekten av svensk som de snakker, kalles
finlandssvensk. Finlandssvensk blir snakket sør i Finland, i 0sterbotten på
vestkysten, og på Åland, øygruppa mellom Sør-Finland og Svelige.
Fakta om svensk
o Bøying:
- Substantiv blir bøyd i tall (entall: hast og flertall: hastar), bestemthet
(ubestemt: hast og bestemt: hasten), men ikke i kasus.
Verb blir bøyd i tid (presens: ctlshar og pretelitum: ctlshade),
men ikke i person og tall.
o Dialektforskjeller: Det er ganske store dialektEorskjeller i svensk.
Dansk
Det er ca. fem millioneli mennesker som har dansk som førstespråk. l tillegg
blir det snakket dansk på Færøyene og på Grønland, ved siden av hovedspråkene færøysk og grønlandsk. Og i de nordtyske grenseområdeRe mot
Danmark finnes det en danskspråklig minmitet på rundt 50 000 mennesker
Fa/aa om dansk
o
Bøying:
- Substantiv blir bøyd i tall (entall: hest og flertall: heste) og bestemthet
(ubestemt: hest og bestemt: hesten), men ikke i kasus.
- Verb blir bøyd i tid (presens: elsher og pretelitum: elshede), men ikke
i person og tall.
o Dialektforskjeller: Tradisjonelt har dialektforskjellene vært stor~. i
'
Danmark, men liksdansk talespråk vinner stadig teneng.
166
10" Norsk, norrønt og de nordislee språkene
Fellestrelde mellom de nordiske språkene
språket på øyene. Det er 47 000 mennesker som snakker færøysk. Av dem
bor ca. 18000 i hovedstaden Torshavn:
• Dansk har mange importord, i nyere tid særlig fra engelsk. Danskene
tar også opp engelske bøyingsmåter:, for eksempel interviews som
flertalls fonn av intelview. Mange importord fra engelsk har også
engelsk uttale, for eksempel uttalen djezz av jazz (der norsk og
svensk har uttalen jass).
Fakta
Islandsk er offisielt språk på Island, der det bor om lag 296 000 mennesker
Islandsk er det nordiske språket som har endret seg mins i forhold til
norrønt.
0111
islandsk
• Bøying:
Substantiv blir bøyd i tall (entall: hesL1Lr og flertall: hestar), bestemthet
(ubestemt: hestur og bestemt: hestwinn), og kasus (!nominativ: hestur,
akkusativ: hest, genitiv: hests og dativ: hesti).
Verb blir bøyd i tid (presens: elskar og pretelitum: elskaai), person
(l., 2. og 3. person: ek elska, piL elskar, han elskar) og tall (entall:
hann elshar og flertall: peir elsha).
• Dialektforskjellene på Island er svært små.
• Islandsk har få importord sammenliknet med de skandinaviske
språkene.
FELLESTREKK
I DE NORDISKE SPRÅKENE
Slektskap i ordforrådet
På gmnn av den nære slektskapen mellom de nordiske språkene har de
svært mange ord som likner på hverandre. Her er noen få av disse ordene
- både fra de moderne språkene og fra nOlTønt - som viser hvor likt det
kan være:
Færøysk
Fra Mykines. Færøyene.
Færøyene er en del av Danmark, og Danmark har ikke gitt færøysk status
som offisielt språk på Færøyene. Men gjennom hjemmestyreloven av 1948,
som gav Færøyene begrenset indre selvstyre, blir færøysk regnet som hoved
0111 færøysk
• Bøying:
Substantiv blir bøyd i tall (entall: hestuf og flertall: hestar), bestemthet
(ubestemt: hestur og bestemt: hestwin) og kasus (nominativ: hesruf,
akkusativ: hest og dativ: hesti).
Verb blir bøyd i tid (presens: hann elshar og preteritum: hann elshaoi),
perso (l., 2. og 3. person: eg elshi, LiL elslwr, han elshar) og tall (entall:
hon elshar og flertall: teir elsha).
• Det er vesentlige dialektforskjelleF ' færøysk.
• Færøysk har få impOltord sammenliknet med de skandinaviske
språkene.
Islandsk
Fakta
167
8&reL\~
'1"'11-.-2.1;-
,,"~Y'
loc,k;V'
~c.M.
·tiA ~()lI\. olM.
~l~~
~
"(..Ul.'!>
wc,s. !it....,..
(~lI.j.l.t" e~.~
Norrønt Islandsk
fadir
fadir
IJ(I
IJll
hlls
hus
vatn
vam
Færøysk
fadir
tll
hlls
vam
Norsk
far
du
hus
vann/va m
Svensk
far
du
hus
vatten
Dansk
far
du
hus
vand
..)
Når språk på denne måten har mange felles ord, skulle vi tro at de vat' lette
å forstå innbyrdes. Men slik er det ikke mellom alle de nordiske språk~ne.
Som vi alt har sett eksempler på, er noen av dem mer ulike enn andrEt- I
tillegg er elet viktig å huske på forskjellen mellom sklift og ra14 For eJ<sempel
er det limelig enkelt å forstå dansk skrift for en som kjenner det norske skliftspråket. Men dansk talespråk er svært ulikt skrevet dansk, og langt vanskeligere å forstå for en nordmann.
Likhetstrekk i setningsstrukturen
Fra kapittel 9 husker vi at et typisk trekk ved setningsstmkturen i norsk
- i motsetning til engelsk - er at verbalet må stå som setningsledd nummer
to i fortellende helsetninger, jamfør disse to setningene:
I går lqøpte Olav bøker. (kjøpte er setningsledd nr. 2)
Yesterday Olav bought books. (bought er setningsledd nr. 3)
168
10 0 Norsk, norront og de nordiske språkene
Forskjeller mellom de nordiske språkene
169
Både svensk, da;1sk, færøysk ?g islandsk følger samme regel som norsk her:'
Islandsk: I gær keypti Olafur bækur.
Færøysh: f gær keypti Olav bøkur.
Svensh:
I går kop te Olav backer.
Dansk:
I går køb te Olav bøger.
Plasselingen av verbalet som setningsledd nummer to er altså et sælmerke
for de nordiske språkene.
Kasusbøying av personlige pronomen
Alle de nordiske språkene har kasusbøyde pronomem - de skandinaviske
språkene med to kasus: nominativ og akkusativ, og de øynordiske språkene
med fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. I tabellen nedenfor side
følger en oversikt over nominativ- og akkusativformer til utvalgte personlige
pronomen i de fem nordiske språkene:
Norsk
Nom.
jeg/eg
du
hun/ho
vi/me
dere/de
de/dei
Akk.
meg
deg
henne
oss
dere/dykk
dem/dei
Dansk
Nom.
jeg
du
hun
vi
de
Akk.
mig
dig
hende
os
jer
dem
Svensk
Nom.
jag
du
han
vi
ni
de
Akk.
mig
dig
henne
oss
er
dem
Færøysk
Nom. Akk.
eg
meg
lLl
reg
hana
han
Vil
okkum
lygUl11 tygum
reir
leir
Islandsk
Nom.
Akk.
mig
eg
pll
pig
hllll
hana
via
okkur
ykkur
IJio
pa
IJeir
F O RSKJELLER
MELLOM DE NORDI SKE SPRÅKE NE
Flere eksempler tidligere i dette kapittelet har vist at de nordiske språkene
har mange fellestrekk. Men det er ingen tvil om at det også er store forskjeller
mellom dem, både i ordforråde~ og i språksystemet. I tillegg har islandsk en
personnavnski~< som' vi ikke finner i de andre språkene.
Forskjeller i ordforrådet
Importord - venn eller fiende?
At de ulike nordiske landene har føn ulik språkpolitikk, spesielt i forhold
til importord, har fått følger for ordforrådet. Island har for eksempel [ørt en
aktiv politikk for å fomye det islandske ordforrådet i takt med samftllmsu~
viklinge uten å måtte ty til importord. En slik språkpolitikk kalles pmisme.
Noen resultater av den islandske pmismen ser du her:
tOlva = datamaskin (av tOlLlr, flertall av tal «tall» + volva «spåkvinne»)
tOlvapost = e-post
Uasmynd = fotografi (av Uas «lys» + mynd «bilde»)
stjon1Llfræoi = astronomi (av stjomu «stjeme» + fræoi «vitenskap»)
bilshur = garasje
Fra Læsø, Danmark
Til tmss for delme pmismen finnes det selvsagt importord også i islandsk det er ikke mulig å hindre importord i å komme inn i et språk. To eksempler
på importord i islandsk er banani og planta. Men når ord blir importen , får dlf
islandsk språkdrakt, som for eksempel verbet sjoppa (fra engelsk shop, jamfør
norsk shoppe) og substantivet erobihh (fra engelsk aerobics, jamfør norsk
aerobics) .
Går vi til Danmark, er situasjonen ganske am1erledes. Ikke bare er tallet
på importerte ord høyere enn i islandsk, men ordene blir også for det meste
importert slik de e '. Dansker skriver for eksempel interview og caLlSelie der
nordmenn skliver intervjLl og håseli. Det er også en større tendens i dansk til
å godta engelsk flertallsendelse på engelske importord: FOlmer som jobs og
intervie1vs er vanlige både i skl1ft og tale.
.,}
De andre nordiske språkene ligger et sted mellom islandsk og dal?;" i
behandlingen av importord. Færøyene har som Island hatt en sterk pm1stisk
tradisjon. Færøyske ord som balwsafn for «bibliotek» (bokstavelig: .~.
«boksamling») og kol/velting for «revolusjon» viser denne purismen. 1?ren
færøysk har i dag langt flere importord for eksempel fra engelsk enn det
islandsk har. Et par eksempler er tineygjmi (fra engelsk teenager) og lwvboy
(fra engelsk cowboy).
Som en oppsummering av holdninger til imponord viser vi til slutt
hvordan ordene som på norsk heter sykkel og juice/jus, er blitt oversatt i
de ulike nordiske språkene:
Norsk
sykkel
juice/jus
Svensk
cykel
juice/jos
Dansk
cykel
juice
Færøysk
sllkkla
djllS
Islandsk
hj61
djL1S
170
Forskjeller mellom de nordiske språkene
10 G Norsk, norrønt og de nordiske språkene
«Falshe vennen> - Jorslqeller i betydning mellom svel1sh og norsh
Selvom svensk, dansk og norsk har mange felles ord, er det også en del or
som kan skape rnisforståels€ ', kanskje særlig mellom nordmem1 og svensker.
Slike ord som har ulik betydning i nærbeslektede språk, blir kalt «falske
venner». Her er noen eksempler på «falske venner» i norsk og svensk:
Ord
rar
rolig
pusse
eventyrliglavenryrlig
sinne
røliglrorig
snål
Norsk betydning
merkelig
urørlig, stille
gjøre blank
spennende
raseri
førlig
merkelig
Svensk betydning
søt, hyggelig
k-ul, morsom
kysse
lisikabel
sans
rørete
gjenig
171
«hunden», hundwin i nominativ (bestemt f01111) og Iwndin i akkusativ
(bestemt f01111). Når ordet er subjekt, blir nominati\i fOlmen bmkt, når det
er direkte objekt, blir akkusati' tnnen bmkt:
Subjekt i nominativ: Hundurin er fliskur. (Hunden er fl1sk.)
Direkte objekt i akkusativ: Eg så hundin. Oeg så hunden.)
Færøysk har også en ll'e(~e kasus, nemlig dativ, som blant annet blir bmkt til
å uttrykke at et substantiv fungerer som indirekte objekt Den færøyske dativformen som hører sammen med hundwin og hlmclin, er hunclinwn:
Indirekte objekt i dativ: Eg gav hundinum at eta. Oeg gav hunden å ete.)
Færøyske substantiv blir altså bøyd i tre kasus: nominativ, akkusativ og dativ
(indirekte objektsfo1111). Dersom vi går til islandsk, fim1er vi i tillegg genitiv
Som i nonønt uttlykker genitiv eiendomsforhold også i islandsk. Her er et
eksempel:
Eiendomsforhold uttJykt ved genitiv: um håls hundsins (mndt halsen
på hunden)
ForslyelIer i språl{strukturen
Det er ikke bare i ordfonådet at det er forsl~eller mellom de nordiske
språkene. Det filmes også klare forskjeller i språkstmkture
både på ordnivå
og setningsnivå.
Fra Myrdal, Island
Kasusbøying av substantiv i øynordish
Vi har sett at alle de fem nordiske språkene har kasusbøying av personlige
pronomen. De øynordiske språkene har også kasusbøying av substanti",;
shl< som i nOlTønt For eksempel heter det færøyske substantivet som betYT
Tabellen nedenfor viser kasusfonner for ordet «hund» i islandsk og færøysk:
Nominativ
Akkusativ
Dativ
Genitiv
Islandsk
hundUIinn
hllnclinn
hunclinllm
hllndsins
Færøysk
hundurin
hundin
hunclinul11
Selvom færøysk mangler genitiv, betyr ikke det at en ikke kan få utttykt at
noe tilhører noen, på færøysk. Til det bmkes u ttJyld< med preposisjonen l'lja,
for eksempel hestwinl'1jd]6gvani, som betyr «hesten til]ogvan» eller «]ogvans
hest».
Grammatish lqønn
Som vi så i kapittel 9, er grammatisk l~ønn navnet på klasser av subs~antiv.
Hvilken klasse - eller altså grammatisk l~øm1 - et substantiv tilhører"
bestemmer både hva slags endelser substantivet får (hest-en, sol-a, hL!S-~t),
og hvordan determinativ, pronomen og adjektiv som står til substanti~et,
ser ut:
Han~ønn
Hunkjønn
Intetkjønn
hest-en er SLOr
bok-a er stor
hus-et er stor-t
Tabellen ovenfor viser hvordan det ser ut i nynorsk og bokmål, og i de fleste
norske dialektene. Også i de andre nordiske språkene kan substantiv deles
172
10 • Norsk, norrønt og de nordiske språkene
Oppgaver
inn i ulike grammatiske kjønn, men inndelingene og antall kjøm1 varierer fra
språk til språk. Færøyske og islandske substantiv hører som de norske enten
til under hunkjølm, hankjønn eller intetkjønn:
Færøysk
hest-Ulin er stor-ur
Islandsk
hest-uri nn er stor-ur
Hunkjønn
bok-in er stor
bok-in er stor
lntetlqønn
hlls-io er stor-t
hlls-io er stort
Hankjønn
Dansl< og svensk slaiftspråk har på sin side bare to grammatiske l~ønn:
intetl~ ønn og det som blir kalt fellesl~ ønn:
Felleslqønn
Dansk
hest-en/bog-en er SLOr
Svensk
håst-en/bok-en år stor
lntetlqønn
huset er stor-t
hus-et år SLOr-t
Norsk skriftspråk står i en mellomstilling. Nynorsk har, som vi har vist
tidligere, tre l~ønn, og mange skriver et bokmål som også har tre kjønn.
Men det er også mulig å slGive bola11ål med tokjønnssystem, altså slik som
i dansk og svensk:
Felleslqønn
hest-en/bok-en er SLOr
lntetlqønn
hus-et er SLOr-t
Skillet mellom tre- og tokjønnssystemene går igjen også i de nordiske talespråkene, om enn på en litt am1en måte. :rol~ønnssystemet finnes i de t-alemålsvaliantene som blir kalt rikssvensk og riksdanSK, altså de svenske og
danske standardtalespråkene. Videre fumes det i gamle bydialekter som
københavnsk, stockholmsk og bergensk. enkelte valianter av østnorsk
talespråk skiller en heller ikke mellom hanl~ønn og hunkj ønn og sier for
eksempel bohen, novellen og blyanten. Ellers dominerer tre~øm1Ssystemet i
de skandinaviske dialektene, selvom tokjøill1Ssystemet er på frmmnarsj
mange steder, særlig i Svelige og Danmark.
Personnavnskikk på Island
Island har en annen navneskikk em1 den som er vanlig ellers i Norden. På
Island får nemlig folk ettem avn etter navnet til faren , som er mest vanlig, eller
moren, noe som er mindre vanlig. Dersom islendingen Vesteinn Klistjansson
får en datter, kan hun for eksempel hete Helga Vesteinsdottir. Og får Vesteinn
en sønn, kan han for eksempel hete Haraldur Vesteinsson. Av samme grunn
vet vi også fomavnet på far til Vesteinn Klistjansson - han må hete Klistjan.
173
I islandske telefonkataloger er navna alfabetisert etter fom aV1'l. Det hjelper
oss altså lite om vi vet ettemavnet til en person dersom vi skal finne telefonnummeret til denne personen i katalogen .
OPPSUMMERINGSOPPGAVER
l Det latinske alfabetet som ble brukt i nOlTøn tid, hadde tre bokstaver
som ikke finnes i modeme norsk. Hvilke bokstaver var det?
2 Non øne substantiv ble bøyd i kasus. Hvilken f1.111ksjon hadde denne
bøyingen?
3 Har moderne norsk kasusbøying?
4 Nonøne verb ble bøyd i person og tall. Hvilken funkSjon hadde denne
bøyingen?
5 Hvilke språk hører til de nordiske språkene?
6 Hva er grunnlaget for å plassere disse språkene i samme gruppe?
7 Hva er øynordiske språk? Hva er skandinaviske språk? Hva er de
viktigste forsl~ellene mellom øynordisk og skandinavisk?
8 Er det like store dialektforsl~eller i alle de nordiske landene?
9 Hva er «falske vennen>? Nevn noen eksempler.
10 . Hva er purisme? Er det forsl~eller i de nordiske språksamfunnene
når det gjelder pmisme?
11 Nevn noen viktige grammatiske fOl-sl~ ell er mellom de nordiske språkene.
FORDYPNINGSOPPGAVER
Oppgaver om norrønt språh
Oppgave l NOlTøne ordtak
Nedenfor finner du noen norrøne ordtak som også finnes i modeme norsk.
Eigi er alt gull sem gloar.
Eigi fellr tre via fyrsta 11Qgg.
Beui er ein kraka i hendi en tvær i skogi.
Sart bitr soltin l(\s.
Opt kemr skin eptir skur.
Lik bQrn leika bezt.
Seg pu mer vininn lJinn lJa veit ek vitit lJitt.
Af hreinu bergi kemr hreint vatn.
Af litIum gneista verar mikill eldr.
Pat er hræddr maar sem ekki porir at sl~ alfa.
a
b
,, .
Oversett ordtakene til moderne norsk.
Gå sammen to og to og sammenlikn oversettelsene. Finner dere store
forsl~eller?
Oppgave 2 Sammenlilming av norrønt med islandsk og færøysk
På nettstedet «Språk og kultur i Vest-Norden» finner du noen korte nonøne
tekster som er sammenliknet med norsk, islandsk og færøysk (http://vestnorden.no/norrontekst.htm1). Her kan du se at både islandsk og færøysk har
endret seg mye mindre i forhold til norrønt enn det moderne norsk har gjort.
Hvilke forsl~ eller finner du i ordforråd og sklivemåte?
174
10 e Norsk, norrønt og de nordiske spriil<ene
Oppgaver
Oppgaver om sammenWming av de nordishe språhene
Oppgave 3 Sammenlikning av ord i de nordiske språkene
a Nedenfor finner du en tabell som er utfylt med tilsvarende ord i norsk,
færøysk og islandsk. Bruk ordbøker for å finne de tilsvarende svenske
og danske ordene, dersom ingen i klassen kjelmer dem. Ei elektronisk
dansk-norsk-svensk ordliste fim1es i lenke samlingen på nettstedet til
Nordisk språkråd.
b Tabellen har også en kolO1me for de tilsvarende ordene i et ikke-nordisk
språk Dersom det fim1es elever i klassen som har et ikke-nordisk språk
som førstespråk, kan de fylle ut denne kolonnen (eller flere tilsvarende
kolonner).
c Hvis skolen har islandske og/eller færøyske ordbøker, kan dere finne
flere ord som viser tilsvarende likheter som ordene i tabellen.
Norsk
to
Færøysk Islandsk
tveir
tvelr
tann
lonn
ta
taka
taka
time
rimi
limi
501
sove
561
561
sova
sofa
Svensk
Dansk
Ikke-nordisk språk
tonn
175
Oppgave 5 Sammenlikning av ulike versjoner av Gylvaginning
Tidsramme: en skoletime
På nettstedet «Språk og kultur i Vest-Norden» (www.vestnorden.no) går du
inn på den islandske hovedsiden, der du finner en lenke som heter «Tekster
på nonønt, norsk, færøysk og islandsk» .
a Sammenlikn den færøyske versjonen av GylvaginJling (eller en av de
andre tekstene) med bokmålsversjonen og nynorskversjonen. Hvilken
av de norske versjonene har flest språklige fellestrekk med den færøyske
versjonent Hva kan være grunnen til det?
b Sammenlikn den nonøne versjonen av Gylvaginning (eller en av de andre
tekstene) med den færøyske og den islandske versjonen. Hvilken versjon
har flest språklige fellestrekk med den nOlTøne versjonen - den islandske
eller den færøyske? Hva kan være grunnen til dett
Oppgave 6 Sammenlikning av svensk og dansk original og norsk oversettelse
Tidsramme: to skoletimer
a Studer utdraget nedenfor fra romanen Beromda man S0111 vmit i 5wme
(1998) av den svenske forfatteren Gbran Tunstrbm (1937-2000) og
sammenlikn det med den norske oversettelsen (ved Per Quale, Cappelen
1999):
Harald Pihlgren brukade saga att hans liv bbljade bland tulpaner. Det ar
i en ocean av rbtt han drar sina fbrsta medvetna andetag, tar sina fbrsta
barnsliga steg, stracker sina annar mot en blå himmel, som bara flackvis
syns mellan de rbda kronbladens mjuka valdighet. Han ar redan fyra år,
han lycker upp Ibk etter lbk, håller hån i buketten, skbvlar sin
morbroders rabatt ner mot stora vagen. Vild av lycka lyckas han smita
utom synhåll fbr sin mor uppe på en veranda.
Oppgave 4 Vurdeling av nettsteder om nordiske språk
a Film fram til nettstedet til Nordisk språkråd.
b Gjør greie for hovedfonnålet med Nordisk språkråd.
c Gjør greie for hvordan åpningssiden til nettstedet er bygd opp.
d Er det lett å Olientere seg på nettstedet? Finner du lett fram til viktig
infonnasjon t
e
f
g
h
Vurder infonnasjonen på nettstedet på bakgrunn av disse kliteriene
(se side 213-214):
• Er infonnasjonen relevant?
• Er infonnasjonen pålitelig og objektivt
Er det lett å finne navn og komaktinformasjon om den eller dem som
er ansvarlig for nettstedet?
Sktiv en e-post til den eller dem som er ansvarlige for nettstedet,
der du stiller to konkrete spørsmål om nettstedet.
Skliven artikkel på ca. to sider, der du presenterer nettstedet.
Bruk svarene dine på spørsmålene ovenfor som utgangspunkt.
Alternativ: Gjør samme oppgave med disse nettstedene:
«Språk og kultur i Vest-Norden» (www.vestl1orden. no)
«Nordlist» (www.nordlist.net). som blir drevet av Nordisk Ministenåd, og
som har som mål å gjøre språkforståelsen innenfor høyere utdanning i
Norden større.
Harald Pihlgren pleide å si at hans liv begynte blant tulipaner. Det er i et
hav av rødt at hans første bevisste åndedrag finner sted, at han trår sine
første barnesko, at han strekker sine anner mot en blå himmel, som bare
stedvis er synlig mellom de røde kronbladenes myke veldighet. Hal}: er
fire år alt, han trekker opp løk etter løk, holder hardt i buketten, Imjer
onkelens tulipanbed helt ned til den store veien. Vill av lykke klal'er han
',.
å gjemme seg unna morens blikk oppe på en veranda.
'f
b
Studer utdraget nedenfor fra ungdomsromanen 51wmmerlnigen (2803)
av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl (1960-) og sammenlikn det
med den norske oversettelsen (ved Øystein Rosse, Det Norske Samlaget
2004):
Regnen var stilnet ar, men mine bukser var gennemblødt helt op til
knæet af at gå gennem den våde lyng. Dina og Rosa gik og plukkede
enebær på bakken mellem vores hus og Maudis gård, og de havde begge
to bundet skørterne op for ikke at få dem helt pladret til. Rosa havde
faktisk pæne ben , lagde jeg mærke til. En skam at man ikke så tit fik dem
at se. Og så blev jeg lit flo v over mig selv, for Rosa var jo ... ja hun var vel
176
10 • Norsk , norrønt og de nordiske språl{ene
sådan en slags plejesøster, og man går vel ikke og kigger på sin plejesøsters ben på den måde.
»Hvor har du været?« spurgte Dina.
»Ovre hos Nico, for at træne lidt.«
»Det synes jeg I gør hele tiden.«
Det syntes jeg efterhånden også, men det sagde jeg ikke.
Regnet hadde gitt seg, men buksene mine var gjennomvåte heilt opp til
kneet fordi eg hadde gått gjennom den våte lyngen. Dina og Rosa gjekk
og plukka einebær på marka mellom huset vårt og garden til Maudi, og
begge hadde dei bunde opp skjørta for ikkje å få dei heilt tilsjaska. Rosa
hadde faktisk pene bein, la eg merke til. Ei skam at det var så sjeldan ein
fekk sjå dei. Og så vart eg litt flau over meg sjølv, for Rosa var jo ... ja,
ho var jo ei slags fostersyster, og ein går vel ikkje og ser på beina til
fostersyster si på den måten.
«Kvar har du vore?» spurde Dina.
«Borte hos Nico, for å trene litt.»
«Eg synest de gjer det heile tida, eg.»
Det syntest etter kvart eg og, men det sa eg ikkje.
c
cl
e
Gå sammen to og to. Den ene tar for seg den svenske eller danske
originalteksten, og den andre tar for seg den norske oversettelsen.
Finn fram til [orsl~eller mellom Oliginalteksten og oversettelsen når
det gjelder
ordforråd (ulike ord, «falske venner», importord)
bøying (flertallsbøying av substantiv, preteritum av verb)
ortografi (eksempler på ortografiske [orsl~eller kan være: lyclw
(med ch) i svensk mot lyhhe (med hh) i norsk, eller rejste i dansk
mot reiste i norsk)
Presenter forsl~ellene på tavla. Drøft: Hvor er forskjellene størst, mellom
den svenske og den norske teksten eller mellom den danske og den
norske?
Ta utgangspunkt i det arbeidet dere har gjort, og finn argumenter for
og imot oversettelser til norsk av svensk og dansk litteratur. Diskuter i
klassen om det er nødvendig å oversette svensk og dansk litteratur til
norsk.
Oppgave 7 Islandsk navneskikk
Les avsnittet om islandsk navneskikk på side 172. Gjør så den ene eller begge
av disse oppgavene:
a Hver elev lager nye navn til medlemmene i familien sin. Navna skal følge
islandsk navneskikk.
b Klassen lager ei klasseliste der alle har laget om navna sine etter islandsk
navneskikk.
,, .