1. No category

Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015
Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp
[email protected]
Færøysk i nordisk samanheng:
Det sentralnordiske språket
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
1
Utvandringstida
(landnåmstida)
ca. år 800-1000
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
2
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
3
Færøyane historisk og politisk
• befolka frå Skandinavia (mest frå Vest-Noreg) frå ca. 800
• del av ”Noregsveldet” og følgde Noreg (og andre
emigrantland som Island og Grønland) inn i ”Daneveldet”
etter 1300-talet
• framleis underlagt Danmark, men såkalla heimestyre frå
1948
• Folketal: ca. 50.000
• færøysktalande: 60.000-80.000 (talet varierer i ulike
kjelder)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
4
Språk i Norden i dag – språkfamiliar og undergrupper
indoeuropeisk
uralsk
eskimoiskaleutisk
germansk
finsk-ugrisk
nordisk (= nord-germ.)
samisk østersjøfinsk
sv. da. no. fær. isl.
(nordsamisk, finsk
lulesamisk,
sørsamisk…)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
grønlandsk
5
urnordisk
vestnordisk
islandsk færøysk norsk
østnordisk
svensk
dansk
Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen
Denne modellen fungerte bra for nordiske språk
fram til 1200-talet,
men ikkje for nordiske språk i dag!
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
6
Utbreiing av germanske språk i Europa i dag
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
7
Prøver på nordiske språk(1)
Varför bokmål och nynorska?
Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man
klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både
historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en »förnorskad«
utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den
tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till
1814).
Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca
1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett
»nationellt« alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt
danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag
gemensamma med färöiska och isländska.
• Ur Nordens språk med rötter och fötter s. 44
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
8
Prøver på nordiske språk (2)
Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens
man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er
både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en
»fornorsket« udgave af det danske skriftsprog der har
været i brug i Norge siden landet var i politisk union med
Danmark (fra ca. 1400 til 1814).
Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44
•
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
9
Prøver på nordiske språk (3)
Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens
man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er
både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en
»fornorsket« utgave av det danske skriftspråket som har
vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med
Danmark (fra ca. 1400 til 1814).
Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
10
Prøver på nordiske språk (4)
Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert
ca. 1850 på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit
»nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært
likt dansk – i skrift, men ikkje i uttalen! – medan
nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk.
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
11
Eksempel på at nynorsk
”har visse drag sams med islandsk og færøysk”
jag vet att han kommer hem
jeg ved at han kommer hjem
jeg vet at han kommer hjem
eg veit at han kjem heim
eg veit at hann kemur heim
ég veit að hann kemur heim
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
12
Prøver på nordiske språk (5)
Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð
grundað uml. 1850 við støði í norskum bygdarmálum, sum
ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí
ógvuliga líkt donskum – í skrift, ikki í framburði! – meðan
nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt.
Úr Norðurlandamálum við rótum og fótum s. 44
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
13
Prøver på nordiske språk (6)
Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um
1850 á grundvelli norskra mállýskna sem „þjóðernislegur”
valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar
líkt dönsku – í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á
ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku.
• Úr Norðurlandamálum með rótum og fótum s. 44
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
14
Jamføring med tekst:
Nynorska är ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska
bygdedialekterna, som ett «nationellt» alternativ till danskan.
Nynorsk er et nyt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grundlag af de norske
bygdedialekter som et «nationalt» alternativ til dansk.
Nynorsk er et nytt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grunnlag av de norske
bygdedialektene som et «nasjonalt» alternativ til dansk.
Nynorsk er eit nytt skriftspråk som blei etablert ca. 1850 på grunnlag av dei norske
bygdemåla som eit «nasjonalt» alternativ til dansk.
Nýnorskt er eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað umlag 1850 við støði í norskum
bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt.
Nýnorska er nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem
«þjóðernislegur» valkostur á móti dönskunni.
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
nordisk
øynordisk
skandinavisk
nordskandinavisk
islandsk
færøysk norsk
svensk
sørskandinavisk
dansk
Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
16
Allmenn karakteristikk av færøysk språk
•
ligg språkleg mellom islandsk og norsk (vestnorsk); dvs. meir “moderne” enn
islandsk, men meir gammaldags (= nærmare norrønt) enn norsk
– skrivemåte og ordval:
• skrivemåte: spesielle teikn (aksent over vokalar som islandsk, dessutan ð
som islandsk, men ikkje þ)
• ordval: (puristisk) liknar færøysk skriftmål islandsk, men uttalen er nokså
ulik
• tala færøysk og islandsk er derfor ikkje innbyrdes forståelege
• avstanden mellom skrift og tale er mykje større i færøysk enn i islandsk
– bøyingsverk
• mellom islandsk og skandinavisk
– substantiv og pronomen: 3 kasus (÷ genitiv; islandsk 4, skandinavisk
0)
– verb: talbøying (eintal/fleirtal) og personbøying i eintal (islandsk
personbøying i både eintal og fleirtal, skandinavisk ingen av delane
– setningsbygnad
• liknar mest på skandinavisk
– (har t.d. både bestemt og ubestemt artikkel; islandsk berre bestemt)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Felles særdrag i færøysk og islandsk
• diftongering av mange gamle lange vokalar (skrivne som
á [ↄa], í/ý[ui], ó [ou], ú [yu]; jf. islandsk [au] [i], [ou], [u]);
t.d.
– mál [mↄal] ↔ [maul]
– bíta / sýna [buita] / [suina] ↔ [bita] / [sina]
– sól [soul] = [soul]
– hús [hyus] ↔ [hus]
• diftongering er vanleg også i mange andre nordiske
dialektar og i andre språk (jf. eng. og ty. bite og hus)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Felles særdrag i færøysk og islandsk som
berre finst der og i sørvestlandsk
• norr. ll > ddl kalla > /kaddla/ (inf.)
• norr. rn og nn > ddn horn > /hoddn/ (isl. også /hordn/),
seinni (komp.) > isl. /seiddni/, fær. /saiddni/
• Desse endringane er mykje omdiskuterte: Kjem dei av
felles sørvestnorsk arv eller seinare kontakt?
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Endring som berre finst i færøysk:
Skjerping
• /i/ som sisteemelement i diftong blir ggj [ɟ]: norr. tíu >
tíggju /tuggju/ ([tuɟɟu]), norr. ey > oyggj /oggj/ ([oɟɟ]),
• /u/ som sisteemelement i diftong blir ggv: norr. róa >
rógva /reggva/ - /roggva/
• skjerpinga skapar av og til veldig ugreie i bøyingsmønster:
• kúgvin (nom.) /kigvin/ : kúnna (akk.) /kynna/ (= kua)
• síggja (inf.) – eg síggji – hon sær (pres.) (= sjå – eg ser
– ho ser)
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Konklusjon:
• Færøysk er eit nordisk språk som viser mange likskapar
både med islandsk (mest i lydverk og bøyingar) og med
norsk (mest i setningsbygnad), men også med
særutviklingar som berre finst i færøysk t.d.
• skjerping (jf. over)
• nyutvikla former i 1. pers. eintal presens
– norr. ek tek, þú, hann/hon tekr >
– isl. ég tek, þú, hann/hún tekur
– fær. eg taki, tú, hann/hon tekur
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
INS
Internordisk språkforståing i ei tid med auka
internasjonalisering
2003-2004
• Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligg på nettet
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
22
Undersøkingsstadene m. tal på informantar
(raude søylar: personar som vart prøvde i skandinaviske språk;
blå søylar: personar som vart prøvde i engelsk)
199
150
147
118
110
104
96
82
79
42
42
37
41
31
53
47
51
41
48
29
31
Torshamn
Jyväskylä
16
Vasa
Mariehamn
Bergen
Malmö
Århus
Reykjavik
Helsingfors
Oslo
Stockholm
København
19
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
48
23
Nuuk
48
44
Akureyri
74
Samla resultat for
nabospråksundersøkelsen
7,01
6,14
4,38
4,20
3,87
4,00
4,19
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Grønland
Island
Færøyene
Finland
Svenskfinland
Norge
Sverige
Danmark
2,14
24
Ein del fagleg stoff
om nordiske språk:
• Nordens språk med røtter og føtter:
http://eplads.norden.org/nordenssprak/
• Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjonar:
• http://beta.visl.sdu.dk/nord/nor/sproghistorie.php
• Meir video og audio: http://folk.uio.no/arnet/
• Morosame filmar for unge:
http://nordiskesprak.net/#
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
25
Ormen lange på norsk og færøysk
•
•
•
•
•
•
•
Ormen lange
Frå færøysk ved Per Sivle (1857-1904)
1. Vilja de høyra kvedet mitt, og vilja
de ordi tru? Om han Olav Tryggvason
skal songen her seg snu.
Ref:
Dansen glyme i halli, så dansa me då i
ring! Glade rida Noregs menn til
hildarting.
2. Kongen let seg ei snekkje byggja
bort på den slette sand. Ormen den
lange, det største skipet som bygdest i
Noregs land.
•
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
•
•
•
•
•
Ormurin langi
Tekst: Jens Christian Djurhuus (1773–
1853)
Melodi: Færøysk folkemelodi,
tilrettelagd av Heri Joensen
og Kári Streymoy
1. Viljið tær hoyra kvæði mítt, og vilja
tær orðum trúgva, um hann Ólav
Trygvason, hagar skal ríman snúgva.
Niðurlag:
Glymur dansur í høll, dans sláið ring!
Glaðir ríða Noregis menn til
hildarting.
2. Kongurin letur snekkju smíða har á
sløttum sandi; Ormurin langi størstur
var, sum gjørdist á Noregis landi.