Tro mot sannheten
Å S A N E M E N I G H E T S B L A D - N R . 3 - M A i 2 0 1 3 - 7 1 . Å R G A N G Tro mot sannheten «Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus» (Ef. 4:14-15). Klar for jubileumskonsert Hundre år med stemmerett Stilling ledig på Haukås SidE 14 SidE 5-7 SidE 10-11 KiRKEtoRGEt ÅSANE MENIGHETSKONTOR ÅSANE KIRKE Postboks 83, Ulset, 5873 Bergen - tlf.: 55 36 22 50 - fax: 55 36 22 69 E-post: [email protected] › › › All epost til ansatte skrives [email protected] ‹ ‹ ‹ Sogneprest Kapellan Diakon Kontor 55 36 22 53 Kontor 55 36 22 61 Kontor: 55 36 22 57 Kirsten Lind kirsten.lind@ Martin Aalen Hunsager martin.aalen.hunsager@ Rita Eldholm rita.eldholm@ Kapellan Kantor Daglig leder Kontor: 55 36 22 55 Kontor 55 36 22 59 Kontor: 55 36 22 51 Rolf A. Rasmussen rolf.rasmussen@ Magnar Runde magnar.runde@ Mona Gangsøy Eide mona.eide@ 3-2013 Prestens hjørne Pinse Nylig feiret vi pinse i kirken. På pinsedag kom Den hellige ånd over disiplene slik som Jesus hadde lovet dem. Da ble det oppfylt det som profeten Joel talte om: «I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg lar jærtegn vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røkskyer. Solen skal forvandles til mørke, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, den store og strålende. Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Apostlenes gjerninger 2, 17-21). Pinsesalme vinden ser vi ikke, men vi merker den, Snart som stille susing, snart som storm igjen. Ånden ser vi ikke, men hans stille røst taler i vårt hjerte både tukt og trøst. Kapellan Korsekretær Renholder Kontor 55 36 22 54 Kontor: 55 36 22 58 Mobil: 971 99 647 Mobil: 954 42 628 Bernt Forstrønen bernt.forstronen@ Anne-Lise Misje Aud Sissel Gulbrandsen vinden ser vi ikke, men der vinden går, Bøyes gress og grener, høye bølger slår. Ånden ser vi ikke, men i Åndens vind Blir vår redsel borte, gleden strømmer inn. anne-lise.misje@ Fra vår Gud i himlen, ham som ingen ser, Kommer Ånden til oss og et under skjer. Kateket Organist Kirketjener Kontor 55 36 22 56 Kontor: 941 95 159 Kontor 55 36 22 60 Sverre Johan Nærheim sverre.johan.naerheim@ Styrer, Stjernen åpen barnehage Kate Eliassen Bølstad Kontor 55 36 22 62 kate.bolstad@ Frivillighetskoordinator Bente Lill Madsen Kontor: 55 36 22 60 bente.lill.madsen@ Lenamaria Gravdal Pedagogisk leder Tor Vilhelm Tysseland tor.vilhelm.tysseland@ Linda G. Jørgensen Assistent, Stjernen åpen barnehage linda.gripsgaard.jorgensen@ Kontor: 55 36 22 62 Kontor: 55 36 22 62 Sølvi Dalsbotten Ettåring Assistent barnehage Elise Beate Lowzow elise.beate.lowzow@ Turid F. Sjursen Kontor: 55 36 22 62 turid.f.sjursen@ Telefoner: Dåpssakristi/kirkeskyss: 55 36 22 52 Bank kontonr.: 3637.24.04749 Torgstuen – kjøkken: 55 36 22 63 Vakthavende prest etter kl. 17:00 og på søn- og helligdager: 954 79 157 For henvendelser vedrørende dåp, vielse eller begravelse kontakt: BKF-Kirketorget tlf.: 55 59 32 10, se mer informasjon på http://bergen.kirken.no Besøksadresse: Åsane Senter 44 For leie av lokaler i Åsane kirke: telefon 55 36 22 60 Neste nummer av Kirketorget kommer torsdag 5. september. Redaksjonen avsluttes fredag 23. august. Anders Frostenson, Johannes Smemo (oversettelse) Norsk salmebok nr. 228 tUNGER Av ild: Pinsedagen feires på den 50. dagen etter at Jesus stod opp fra de døde første påskedag, og er for å minnes at den hellige ånd kom til apostlene: «tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. da ble de alle fylt av den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne» (Apg. 2:3-4). (illlustrasjon: oljemaleri av tizian, ca. 1545) K I R K E TO R G E T 3-2013 3 UNGDOMMER PÅ LEDERKURS: – Vi som er ledere på kurset kjenner oss ydmyke og veldig heldige som får være med på dette, og gleder oss over alle vi har fått følge gjennom det siste året, sier Rita Eldholm (nederst til venstre). Lederkurs for ungdommer Våren 2012 inviterte Åsane menighet 15- og 16-åringer til ettårig lederkurs. Kurset er utarbeidet av KFUK/ KFUM, og legger vekt på prinsippet «å gjøre - mer enn å høre». Av Rita Eldholm MILK-kurset er en del av en større ledertreningsplan som er laget for ungdommene våre i menigheten som gir mulighet til å integrere konfirmantene i menighetens arbeid etter konfirmasjonstiden. Kurset gir mulighet til å styrke det eksisterende barne- og ungdomsarbeidet og å bygge opp nytt arbeid. Tar de unge på alvor Ved å satse over to-tre år kan en bygge opp en ledergruppe med tanke på klubb, kor, tensing eller annet barne- og ungdomsarbeid. I tillegg får man synliggjort at ledertrening og lederomsorg må gå hånd i hånd. Vi tar de unge på alvor. Totalt sett er dette et godt kurskonsept som kan bidra både med å utdanne ledere til breddetiltakene vi ønsker å gjennomføre og til de ukentlige aktivitetene. Slik får vi styrket troens liv hos kursdeltakerne, dannet grunnlag for å videreutvikle ungdommenes lederidentitet og integrert konfirmanter i menighetens øvrige arbeid. Kurset brukes også som et middel til å styrke eksisterende arbeid og bygge opp nytt barne- eller ungdomsarbeid. Arrangerte konfirmantleir I løpet av det siste året har vi hatt gleden av å bli godt kjent med 14 flotte unge mennesker! Diakon Rita Eldholm har hatt ansvar for og vært koordinator for kurset, men det har vært en stor og god medarbeidergjeng som har deltatt i gjennomføringen av kurskvelder og weekend: Elise Beate Lowzow (ettåring), Sandra Gabrielsen, Runa Frøiland, Serine Talhaug, Øystein Svartveit, Arne Mulen (prest), Martin Aalen Hunsager (prest) og Sverre-Johan Nærheim (kateketvikar). Kursdeltakerne har deltatt med stort engasjement og var til stor hjelp i gjennomføringen av fjorårets tre konfirmantleirer. Fikk kursbevis Det har vært et lærerikt og flott år både for kursdeltakere og kursledere. Det er spennende for oss som er noen år eldre å høre de unges tanker og refleksjoner rundt ulike temaer. Det er spesielt kjekt for oss når deltakere lurer på om de kan få være med på kurset en gang til! På en gudstjeneste nylig delte vi ut kursbevis til den flotte gjengen som har gjennomført kur- set. Allerede 10. juni går vi i gang med neste kull av MILKere. Da har vi 1. kurssamling, og vi fortsetter i god stil med MILK-/lederweekend 23.-25. august. Vi er spente og forventningsfulle i møte med den nye «gjengen»! Etter konfirmanttiden Åsane er en stor menighet med mange aktiviteter. Vi håper å se mange med videre i våre tilbud. De som ønsker å bli med som hjelpeledere kan melde seg på MILK-kurs, og vi arrangerer leirer, ungdomsgudstjenester og annet. Mange av gruppene åpner for at fjorårskonfirmantene blir med videre. Vi oppfordrer også de med tanker, ideer eller engasjement for ungdomsarbeid om å ta kontakt slik at vi kan utvikle og få enda bedre tilbud til ungdom og unge voksne. Konfirmantkull 2013-14 skal nå ha fått innmeldingspapirer i posten. Dersom en ikke har mottatt papirene eller en trenger dem i elektronisk form, finnes de på våre nettsider: www.aasanemenighet.no. Ved spørsmål kontakt kateket på tlf. 55362256. 4 K I R K E TO R G E T 3-2013 Verdens viktigste bok For nokre få år sidan kom det ut ei bok som på norsk fekk tittelen «Verdens viktigste bok». Boka er skriven av Loren Cunningham. Han er ein av dei største misjonsleiarane i vår tid, og starta den bevegelsen som på norsk heiter Ungdom i oppdrag. Loren Cunningham har reist i alle land i verda og sett på samfunnsstruktur og livsvilkår i dei ulike landa. I boka si gir han ein innsiktsfull analyse av kva Bibelen har hatt å seia for kultur og samfunnsutvikling. For «verdens viktigste bok» er sjølvsagt Bibelen. også korleis samfunn kan brytast ned når menneska gløymer eller vel bort å leva etter dei bibelske prinsippa. Cunninghams påstand er at det finst ingen nasjon som er så fattig, så vanskeleg, så øydelagt av krig eller så prega av åndeleg mørke at han ikkje kan bli forvandla ved at ein tilstrekkeleg stor del av innbyggjarane tek til å leva etter det Bibelen seier. Samfunnsbyggjar Profetisk Av Arnhild Rekdal Cunningham viser korleis ulike samfunn og nasjonar er blitt forvandla ved at Bibelen er blitt utbreidd og lesen, tatt på alvor og etterlevd. Eit heilt kapitel i boka handlar om Norge og den utviklinga som starta då Hans Nielsen Hauge reiste rundt i landet, forkynte Guds ord og oppmuntra til å starte næringsverksemd av ulike slag, styrt av prinsippa som finst i Bibelen. Men forfattaren viser I Bibelen finn vi svar på dei store og livsviktige spørsmåla: Kvar kjem eg frå? Kvar går eg til? Kva er meininga med livet? Kva er rett, og kva er gale? Kva når eg sviktar min eigen standard? Korleis bli frelst? Kva med døden? Først og sist blir eg kjent med Jesus i Bibelen. Han er hovedpersonen i Det nye testamentet, men han finst også mellom linjene i Det gamle testamentet. Av og til klart og tydeleg, som i Salme 22. Det er som å lesa ei augnevitneskildring frå Jesu korsfesting, men salmen er altså skriven tusen år før Jesus blei fødd. Ved sin død opna Jesus vegen til Gud for kvar den som trur og som tar imot tilgjeving for syndene. Kvar enkelts ansvar Eit samfunn er ikkje anna enn summen av medlemmene i samfunnet. Kvar enkelt av oss er derfor ansvarleg for kva verdiar som skal råda i det samfunnet vi er ein del av. Eg treng å lesa i Bibelen for å bli korrigert i mine daglege veivalg. Bibelen har mykje å sei oss om kva som er Guds vilje for oss. Ein kan lett bli freista til å velja vekk det som ikkje stemmer med eigne ønskje. Men gjer vi det, set vi oss sjølve til dommarar over Guds ord og dermed over Gud. Det er ein farleg veg å slå inn på. I Salme 119, vers 160 står det slik: «Summen av dine ord er sanning.» Tek vi noko av Guds ord bort, manglar derfor noko av sanninga. Vegvisar Bibelen er ei variert og mangfaldig bok, sett saman av i alt 66 skrifter som er blitt skrivne over ein periode på meir enn tusen år. Der er dei historiske og dei profetiske bøkene, der er poesi og visdomslitteratur, der er evangelia og brevlitteraturen. Ikkje alt er like enkelt å forstå. Derfor er det nyttig å ha ein studiebibel som gir noko av bakgrunnen for skriftet og forklarar forhold som ellers er vanskelege å forstå for oss i dag. Mange synest det er godt å ha hjelpemiddel som gjer det lettare å finna fram til kva ein skal lesa. Sjølv har eg i mange år hatt glede av å bruka ein plan for dagleg bibellesing utgitt av Det norske bibelselskap. Der er forslag til avsnitt å lesa både morgon og kveld. Orda opnar seg Dessutan har eg i periodar prøvd å følgja eit råd frå ein av professorane på Norsk lærarakademi i mi studietid. Han brukte å sei: «La det aldri gå lang tid mellom kvar gong du les eit skrift i Bibelen samanhengande frå begynnelse til slutt!» «Når ordet ditt opnar seg, gjev det lys», står det i Salme 119. Det er forunderleg å oppleva at eit ord eller avsnitt eg har lese mange gonger, med eitt kan bli merkeleg levande og har noko å sei til meg i min situasjon. Det er nesten som om orda stig opp frå sida og kjem mot meg. Guds levande ord GUDS LEVANDE ORD: «Det er forunderleg å oppleva at eit ord eller avsnitt eg har lese mange gonger, med eitt kan bli merkeleg levande og har noko å sei til meg i min situasjon» skriv Arnhild Rekdal. Og eg spør meg sjølv: «Står det verkeleg slik?» Eg finn berre ei forklaring på dette fenomenet, og det er at Bibelens ord ikkje er vanlege ord frå vanlege menneske, men Guds levande ord. Derfor blir ein aldri ferdig med å lesa Bibelen, om ein les heile livet. Det er alltid noko nytt å oppdaga. Eit lite råd til slutt: Den nye bibelomsettinga som kom i 2011, er mykje lettare å lesa og forstå enn dei eldre utgåvene. Språket endrar seg mykje med tida. Har du ikkje den nye omsettinga, så gå og kjøp! ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013 5 Norges første feminist «Hva hadde jeg gjort om jeg levde i dag?» spør Camilla Collett i den dramatiserte forestillingen om hennes liv. tEKSt: mAGNE FoNN hAFSKoR Her møter vi Camilla Collett, 200 år etter at hun ble født. Hun var født Wergeland, og vokste opp i en tid der det ikke var selvsagt at kvinner jobbet utenfor hjemmet, hadde stemmerett på lik linje med menn eller tok utdannelse. Tro mot seg selv Camilla selv fikk en god utdannelse, og ble etter hvert forfatter med diktergasje fra Stortinget. Dramatiker Trine Vollan viser oss mennesket Camilla Collett, blant annet gjennom skolegang på Jomfru Pharos pikeinstitutt i Christiania og hos herrnhuterne i Danmark. Via brevskriving og dagboksnotater trer hun frem som en kvinne som, tross motgang fra familie og samfunn, er tro mot seg selv. Vi får oppleve hvordan hun kommer frem til at hun ikke kan godta, på egne og medsøstres vegne, at kvinnens eneste oppgave her i livet er å bli gift. Stiller spørsmål Camilla Collett tar til orde for at kvinner og menn skal være likeverdige. Slik blir hun vår første feminist. Monologen viser elevene at det er gjennom spørsmålene Camilla Collett hele tiden stiller til seg selv, sine medsøstre og sin samtid, og svarene hun kommer frem til, som gjør Camilla Collett til den hun er/vil være: forfatter. Men før dette møter vi også den lekne Camilla Wergeland på prestegården på Eidsvoll, som gjør spillopper og pek om ikke mot lensmannen, så i hvert fall mot gamlepresten. Kampen for likeverd – Prestedatteren fra Eidsvoll var Norges første feminist, sier Kirkerådets mangeårige rådgiver i kvinne- og likestillingsspørsmål Synnøve Hinnaland Stendal. – Kampen for et likhets- og gjensidighetsforhold mellom kvinner og menn hadde utgangspunkt i hennes kristne livsanskuelse. Siden Camilla Colletts tid har mange kamper blitt utkjempet for kvinners likestilling både i kirken og i samfunnet for øvrig, blant annet retten til vigslede stillinger i kirken. Det kan du lese mer om på neste side. URFEmiNiSt: det at kvinner ikke fikk ta egne selvstendige valg førte til katastrofe både for kvinnen og mannen, hevdet camilla collett, 25 år før både ibsen, Bjørnson, Kielland og lie tok for seg borgerskapet, kirken og samfunnets undertrykkelse. (Ukjent fotograf, København, 1860) Fakta: Stemmerettsjubileum 23. januar var det 200 år siden camilla collett ble født, og 11. juni er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. den norske kirke markerer de to begivenhetene på ulike måter og steder. Kvinnedagen 8. mars ble markert med egne gudstjenester flere steder i landet, blant annet i Bergen domkirke. Eidsvoll kirke markerte kvinnedagen med premiere på monologen camilla collett av trine vollan. denne produksjonen er et samarbeid mellom den norske kirke og Eidsvoll 1814, og fremføres av skuespiller marianne mørk larsen. Forestillingen, som er støttet av Eckbos legater og Fritt ord, tilbys i år og neste år i den kulturelle skolesekken for videregående skole. Foruten camilla collett (1813-1895) har den regjeringsoppnevnte Stemmerettskomiteen valgt ut Fredrikke marie Qvam (18431938), Gina Krog (1847-1916) og Fernanda Nissen (1862-1920) til å forme jubileets historiske profil, og kalt dem «de fire store kvinnesakspionerene». mer informasjon: www.stemmerettsjubileet.no, www.camillacollett.no og www. kirken.no moNoloG om cAmillA collEtt: Fra venstre: Pernille Nonås mogensen (produsent), trine vollan (dramatiker), marianne mørk larsen (skuespiller), mari moen (dramaturg og instruktør) og trude Bergh (kostymedesign). menighetsbladet retter i billedteksten til forsiden av forrige utgave av menighetsbladet gikk det frem at den viste et bilde laget av kunstneren Arne Rygg. dette er feil. den vakre billedveven er derimot laget av Else marie Jakobsen, som for øvrig døde like før jul. tittelen er «ordet ble kjød», og kunstverket henger bak alteret i olsvik kirke. menighetsbladet beklager feilen, samtidig som vi gleder oss over nok en anledning til å sette det vakre bildet på trykk. (Foto: øyvind Sundfør Stokke-zahl) 6 ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013 Kvinnenes kamp i kirken – Historiens kvern maler langsomt, sier Berit Andersen (71), som sammen med tre andre kvinneprester møter menighetsbladet til en samtale om stemmerettsjubileet og kvinnenes kamp i kirken. tEKSt oG Foto: mAGNE FoNN hAFSKoR Da Berit Andersen ble ansatt som sykehusprest på Haraldsplass i 1976, ble hun den første kvinnelige presten i Bjørgvin. Dette gikk ikke upåaktet hen blant hennes mannlige prestekollegaer, og ti av dem ga beskjed til biskopen om at de ikke kunne være med på prestesamlinger med henne. Møtte motstand Også syv år senere, da hun ble ansatt som kapellan i Biskopshavn menighet, møtte hun Fakta: En lang kamp den første norske kvinnen som tok teologisk embetseksamen, var valborg lerche, som ble cand.theol. i 1899. i Norge fikk kvinner adgang til presteembetet i 1938, men loven sa at de ikke bør utnevnes om menigheten av prinsipielle grunner er imot deres tjeneste. ingrid Bjerkås (1901-1980) ble i 1961, som den første kvinnen, ordinert til prest i den norske kirke. i dag er tre av de 11 norske biskopene kvinner: Solveig Fiske (hamar), laila Riksaasen dahl (tunsberg) og ingeborg Synøve midttømme (møre). Nesten hver tredje norske prest er nå kvinne, men andelen svinger litt fra landsdel til landsdel. Så sent som i 2010 måtte Bjørgvin bispedømmeråd trosse protester fra kvinneprestmotstandere da de ansatte Anna Bæckström hovda som ny sentrumsprest i Johanneskirken. motstand. Ikke fra kollegaer eller menighet, men fra daværende biskop Thor With, som nektet å gi henne anbefalingsbrev. Dette fikk hun først etter at Per Lønning overtok som biskop i Bjørgvin. Siden reiste hun til Stavanger, der hun ble landets første kvinnelige domprost; en stilling hun hadde frem til hun ble pensjonist for to år siden. Nå er hun tilbake i Biskopshavn menighet, denne gangen som vikarierende sokneprest, og blir gjerne med på en rundebordssamtale om kvinners stemmerett og kvinnekamp i Den norske kirken. Mye vann har rent i sjøen på disse årene, og i år har Den norske kirke endatil valgt å markere at det er 200 år siden Camilla Collett ble født og 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Fikk tidlig stemmerett – Pionerer som Camilla Collett, Gina Krog og Ingrid Bjerkås opplevde mye motstand, men vant frem til slutt, slår Andersen fast. – De var veldig modige, og så ting som andre ikke fikk øye på. Jeg treffer henne på menighetskontoret i Slettebakken kirke, der sokneprest Jorunn Johnsen (62) varter opp med kirkekaffe og kirkete. Sokneprest Kirsten Lind (53) fra Åsane menighet og kapellan Gunn-Frøydis Unneland (31) fra menighetene Bønes og Storetveit benker seg også rundt bordet. Det norske misjonsselskap (NMS) var tidlig ute med å gi kvinner stemmerett. De innførte dette allerede i 1904, ni år før kvinner fikk stemmerett ved politiske valg i Norge. – Men kvinner kunne fortsatt ikke være ledere, legger Andersen til, som minnes hvordan hun en gang ble nektet å være med på Kvinnenes internasjonale bønnedag i Korskirken. Ble nektet på bønnedag Dette var på 70-tallet, og begrunnelsen var at hun var ordinert. – De som stod bak var imot kvinnelige prester, forteller hun. – Tenk på det. Året før var du kjempebrukbar, sier Kirsten Lind. – Kvinner kunne jo gjerne reise som misjonær, og stå alene i arbeidet. I 1989 vedtok NMS at kvinnelige prester kunne ansettes i organisasjonen, og ledelsen er i senere år blitt mindre mannsdominert. Alle offentlige virksomheter er i dag lovpålagt å jobbe aktivt for likestilling. Noe av det første den nye NLA Høgskolen gjorde etter fusjonen ved årsskiftet (NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen gikk sammen til NLA Høgskolen), var derfor å få på plass en handlingsplan for likestilling og mangfold. Reaksjonen kom senere Slik har det ikke alltid vært. En gang på 80-tallet hadde NLA søkt om offer fra Biskopshavn. Ordningen er da gjerne at søker stiller med egen predikant, mens presten tar seg av liturgien. – Da NLA fikk se at jeg skulle ha liturgien, spurte de om vi kunne bytte på tjenesteordningen, husker Andersen. – Heldigvis svarte soknepresten nei. – Hva gjør slike opplevelser med deg? – I begynnelsen var jeg så innstilt på at det kom til å skje, sier hun. – Reaksjonen kom først senere, da jeg så at tiden gikk uten at holdningene forandret seg. Se hva som skjedde for to år siden, da Anna Bæckström Hovda ble ansatt i Johanneskirken. Det er ganske voldsomt å stille seg opp foran en som ble ordinert før en selv ble født, og fortelle henne at hun ikke kan være prest. Gikk foran – Jeg ble ordinert i 2010, og er rimelig fersk i forhold til mange andre, sier Gunn-Frøydis Unneland. – Så langt har jeg aldri opplevd at noen har sagt at min stemme er uønsket. Jeg har mange mannlige kollegaer, og har aldri hørt et negativt ord om min tjeneste; heller ikke i menig- ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013 7 KAmPEN FoR mENNESKEvERdEt: – dette er ikke en kamp som er vunnet en gang for alle. vi må alltid være våken for de som vil ta menneskeverdet fra andre, sier Berit Andersen. Fra venstre: Kirsten lind, Berit Andersen, Gunn-Frøydis Unneland og Jorunn Johnsen. hetssammenheng. Så jeg tror at noe har skjedd. – Min opplevelse har også vært positiv, sier Kirsten Lind, som kom til Bergen og daværende Laksevåg prosti i 2009. – Jeg har blitt mottatt som prest på lik linje med andre, og aldri møtt de negative holdningene. Tvert imot opplever jeg konkrete henvendelser fra andre som ønsker å samarbeide med meg, og som viser takknemlighet for akkurat det. Nektet å samarbeide Berit Andersen vil gjerne nyansere dette bildet. – Menighetene har alltid vært støttende til kvinnelige prester, sier hun. – Det er de som har hjulpet meg å holde ut. Motstanden har først og fremst kommet fra teologer og kirkens ledere. Da hun kom til Biskopshavn i 1983, var hun innstilt som nr. 2 til en stilling som kapellan. Hun fikk likevel stillingen, etter at Kirkedepartementet grep inn og utnevnte henne. Daværende biskop Thor With var som nevnt tidligere imot ansettelsen, og stilte ikke til hennes innsettelse slik skikken var. – Det er på sin plass å minne om at dette ikke er fortid. 1983 ligger ikke langt tilbake i tid, sier Johnsen. – Mye har skjedd på hundre år, men vi kvinner har fortsatt en jobb å gjøre som ledere både i kirke og samfunn. Livgiver – Kvinnesak er også å kjempe for menneskeverd og menneskerettigheter, mener Andersen. – Jeg tenker at det er viktig å ha fokus på Jesus i stedet for mannen eller kvinnen, sier Lind. – Ja, men vi må konkretisere det, sier Andersen. – Som kvinne og prest synes jeg det er viktig å være bevisst på å bruke et inkluderende språk, sier Johnsen. – Jeg er forsiktig med å bruke mannsbeskrivelser i liturgien. Ved å bruke et alternativt språk, kan vi synliggjøre uttrykkene vi bruker. Et eksempel på dette er å bruke «livgiver» i stedet for «far», et annet er «hønemor» som bilde på Gud (Luk. 13:34). Behov for aksept – Språket gjør noe med identiteten vår, og forteller hvem vi er, sier Unneland, og fortsetter med en refleksjon rundt det med stemmerett. – Jeg tenker at det dypest sett handler om at du blir akseptert som et fullverdig menneske, at din stemme teller med. Dersom du blir fratatt den, blir du også fratatt en side ved din eksistens. Stemmeretten sier noe om at du er anerkjent på lik linje med alle andre. Gunn-Frøydis Unneland lever med cerebral parese (CP), og mener at hun derfor har et godt grunnlag, basert på egne erfaringer, til å si noe om hvor viktig det er å bli akseptert på lik linje med alle andre. – Stemmeretten handler om å bli sett og oppleve en aksept for sin eksistens. Noe annet er å bli destruert. Vi har behov for å bli akseptert både som individ og som del av en gruppe. Gamle grensesteiner – Samtidig er vi nødt til å reflektere litt over hvordan vi forholder oss, sier Johnsen. – Et eksempel er transseksuelle, som også vil kreve sin plass. Verden forandrer seg, og kirken skal være kirke i den tiden vi lever i. – «Du skal ikke flytte på de gamle grenseseinene» sa en gammel venn en gang. Grenser kan tøyes, men vi må tenke over hva som er akseptabelt. Det er ikke slik at individet bare kan si «slik er jeg, godta meg»; som et fait accompli, mener hun. – Jeg tenker at det uansett blir feil å frata et annet menneske stemme og myndighet, sier Andersen. – Når man kjemper for sin egen gruppes menneskeverd og stemmerett, kjemper man samtidig for alle grupper som er undertrykket. Det blir som en sak i saken. Retten til en stemme – Ja, og vi må tenke over hvilke andre grupper som blir holdt nede, legger Johnsen til. – Det er ikke slik at kvinnelige teologer er mer radikale enn andre. Men vi måtte kjempe for oss selv og andre. Det ligger noe der. – Jeg husker hvordan jeg måtte sette spørsmålstegn foran andres forståelse av Bibelen, sier Andersen. – Da blir du mer radikal. Det går på å finne en kontekst der du selv må lete etter svar. Sannheten er ikke funnet en gang for alle, – Det tenker jeg også, sier Unneland. – Vi er ikke ferdige og blir det aldri heller. Samfunnet forandrer seg, og det dukker stadig opp nye problemstillinger. Kirkens SOS er Norges største krisetjeneste på telefon og internett. Nå trenger vi flere frivillige medarbeidere til vaktrommet i Bergen! Innføringskurs starter i september. Oppgaven din er å lytte og tenke høyt sammen med den som tar kontakt. Du skal ikke gi råd eller løse den andre sine problem. Du får innføringskurs, veiledning og videre faglig oppfølging så lenge du er med i tjenesten. Vanlig vaktturnus vil være 2 vakter i måneden, tilpasset din hverdag. Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste, tilgjengelig via telefon, SOS-melding og SOS-chat. Du må være mellom 20 og 80 år, og du må ha avstand til egne kriser. Innføringskurs starter i september. Kurset er gratis og omfatter undervisning om samtalemetodikk, og hva som kan gi livsmot og håp når livet er vanskelig. Interessert? Kontakt: Kirkens SOS i Bjørgvin, tlf 55 32 58 45 / mob 941 83 654 Epost: [email protected] Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin - vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90 Åsane Døgnvakt 55 25 31 00 TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT www.abbedissen.no Knut Helge Polden Espen Polden Tom Wilson Heine Polden Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no AVD. BERGEN Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50 AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50 BEGRAVELSESBYRÅ Ragnhild Th. Kristing – Marit I. Hope – Torstein A. Jenssen Lakslia 14 5260 Indre Arna Tlf.– Marit (heleHamre døgnet) 55 24A.08 08 Johannes Teigland – Torstein Jenssen / Johannes R. Blom v 55 18 90 00 Døgnvakt E-post: [email protected] TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS) VI v/Johannes 123 års erfaring - Din trygghet iR.enBlom vanskelig tid. 55189000 Døgnvakt • Gratis samtale i hjemmet • Egen blomsteravdeling • Alle prisklasser - forhåndspris • Gravmonumenter TERTNESVEIEN 99800 (Hildes Blomster post@ko ba.no, www.koAS) ba.no 55 300 Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: Åsa Begravelsesbyrået for Begravelsesbyrået Begravelsesbyrået for for byen og distriktet byen og og distriktet distriktet byen Bjørn-Eivind K Netland og Arve Løvenholdt Bjørn-Eivind Løvenholdt T r A d is joN -KT Netland ryggh E Tog - rArve Esp EK T TGratis r A dsamtale is joNi hjemmet. - T ryggh E T - r55Esp EK Døgnvakt: 90 19 80T Gratis samtale i hjemmet. Døgnvakt: 55 90 19 80 E w w w. s o l s t r a n d s . n o w w w. ss o lstrand s.no w p ows w. t @ soollssttrr aa n nd d ss .. n no o DØGNVAKT · 55 55 16 16 DØGNVAKT DØGNVAKT ·· 55 55 55 55 16 16 16 16 Vil du annonsere i Menighetsbladene for Arna og Åsane? Ta kontakt med Torill på 995 50 787 Vår erfaring – din trygghet Vår Vår erfaring erfaring – – din din trygghet trygghet Dåp, konfirmasjon eller bryllup? det -du dekke tid. 115 Vi årshar erfaring Dintrenger trygghetfor i enåvanskelig ditt nydelige festbord! • Gratis samtale i hjemmet • Egen blomsteravdeling Alleunikt prisklasser - forhåndspris • Gravmonumenter Stort• og utvalg i norske håndlagde lys, servietter, løpere, lysestaker, skåler, silkeblomster no, www.koba.no 55 300 800 [email protected]. Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: Fjøsangerveien 207 55 31 80 01 Bryggen 9 55 31 70 30 Ragnhild Thorsheim Kristing – Marit Hope Lakslia 14 5260 Indre Arna Tlf. (hele døgnet) 55 24 08 08 55 18 34 10 • 917 50 414 A ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013 9 historiespel vest i havet Kinn Sokneråd og Sogn og Fjordane Teater ønskjer også i år velkomen til nye framsyningar 22. og 23. juni ved den gamle middelalderkyrkja på øya Kinn vest for Florø. Kulturkalender Sommerkonsert med Sonarophon Duoen Sonarophon består av Line Horneland (vokal og elektronikk) og Alf Terje Hana (gitar og elektronikk). Musikken deres veksler mellom det gjenkjennelige melodiske og ren improvisasjon, fra det vare til det utfordrende. Velkommen til en svært spennende konsert. Arna kyrkje, søndag 2. juni kl. 19.00. Billetter: kr. 200,- Orgelstafett i Arna Lørdag 6. juli er det duket for en unik orgelstafett i Arna kyrkje. Sigurd Melvær Øgaard og Hallgeir Øgaard har begge vært elever hos sin onkel Kristen Øgaard, og for første gang går de tre sammen om å holde en orgelstafett. Denne ettermiddagen og kvelden blir det tre konserter på 45 minutter. Det hele begynner kl. 17.00 med Kristen Øgaard, kl. 18.15 spiller Hallgeir Øgaard før Sigurd Melvær Øgaard tar siste etappe kl. 19.30. I pausene mellom konsertene kan man se på orgelet, eller få seg en matbit og litt kaffe. Billetter: kr. 100,- pr konsert, eller kr. 200,- for alle tre konserter. tEKSt: mAGNE FoNN hAFSKoR «Songen ved det store djup», som spelet heiter, blir i år vist for 29. gong på rad, og er skrive av Rolf Losnegård. Musikken er laga av Per Janke Jørgensen. Stykkets handling er henta frå sommaren 1537. Spel i spelet Den danske futen kjem til øya med bod frå Kong Christian av Danmark-Noreg om at den katolske presten på Kinn må vike sin plass for protestantismen. Det er Seljumannamesse denne dagen, og bygda har førebudd eit kyrkjespel om St. Sunniva som dei skal framføre i det futen kjem. Futen i stykket blir i år spela av Lars Sørbø, medan Idun Losnegård skal spele Margrete prestefrille. Kyrre Eikås Ottersen har også i år rolla som prest, likeså Lars Berge som Tarve og vikinghovding Ramn. Oda Alisøy spelar Borni for tredje året på rad. Saman med dei på scena er 155 lokale aktørar og koristar. Kinnaspelet blir vist 22. og 23. juni. Til premieren er det sett opp direktebåt tur/retur frå Strandkaiterminalen i Bergen til kaia på Kinn. Båten går frå Bergen kl. 08.00 laurdag 22. juni. Meir informasjon: www.kinnaspelet.no Guds redskap i Himalaya HimalPartners sommerstevne blir i år arrangert på Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug i slutten av juli. Det er både mulig å stikke innom på enkelte biter av programmet, eller delta på hele stevnet. Jubileum Til sommerstevnet kommer blant annet musikkduoen Garness, som består av tvillingene Ingelin og Hildegunn fra Holsnøy nord for Bergen, Rolf Ekenes, og Tore Thomassen. HimalPartner (tidl. Tibetmisjonen) har som mål om å være et redskap for Guds kjærlighet i Himalaya-regionen, og arbeider for å gi folk mulighet til å bedre sine egne levekår. Prosjektene er støttet av Norad gjennom Digni (digni. no). Organisasjonen fyller for øvrig 75 år i år, og det blir et eget jubileumsseminar lørdag 27. juli i Centralkirken i Bergen. Nordhordland folkehøgskole, 25.-28. juli. Mer informasjon: www.himalpartner.no. Prostkassen omsider blir det sommer Dette var ein treg vår! Eg har budd langt i nord nokre år og opplevd ti vårar nord for polarsirkelen. Denne våren på Vestlandet minner meg om korleis det normalt er i den delen av landet. Av PRoSt øyStEiN SKAUGE Tele i jorda. Lite lauv på trea og hustrige dagar i april og mai. Vi gler oss til sommar no. Til forløysande varme. Til plenar som veks og vert grøne, og fargar som lyser frå vegkantar og blomsterbed. Mange tel ned til ferien. Til båtturar og hytteturar. Besøk til tante på Toten eller slekt ein stad i sør. Nokre har vore på internett og kjøpt seg flybillettar til draumestaden lenger borte, eller dei har vore i bokhandelen og kjøpt reisebøker med kart over motorvegar i Europa. Eg trur dei fleste av oss fortener ein fin sommar etter ein vår som liksom aldri slapp seg heilt laus. Vi får håpe det blir slik! Men sommaren er meir enn ferie. Berre nokre av oss drar bort, og når eg er på ferie kjem det gjerne ein sommargjest til naboen. Vi ser korleis folk på regnfulle dagar flokkar seg i kjøpesentra. Parkeringsplassane er fulle. Trafikkorken i Vågsbotn må vi nok leve med også gjennom denne sommaren og hausten. Arna og Åsane vert slett ikkje tømd for folk i ferietida. Vi som har vårt arbeid i kyrkja tek sjølvsagt også ut ferie denne sommaren. Men vi kan ikkje ta fri samstundes. I sommar er det mange som ventar på eit møte med kyrkja. Brudepar har bestilt vigsel for opptil fleire år sidan. Vi veit at nokre mellom oss kjem til å døy, også i ferietida. Det er lagd planar for gudstenester i kyrkjene våre gjennom heile sommaren. Prestar skal preike. Born skal verte døypte. Salmar skal syngjast og kristentrua skal nørast mens sola skin eller varmt sommaregn fell over oss. Fordi vi ikkje er så mange til å dele på oppgåvene som må utførast, vil nokre av kyrkjene berre ha tilbod om gudstenester annakvar søndag gjen- nom sommarvekene. Det gjeld Biskopshavn, Eidsvåg og Salhus. Også i Arna og Ytre Arna er det ein viss reduksjon. Vi ber difor om at alle som vil til kyrkje i ferietida les gudstenestelistene i kyrkjebladet eller Bergens Tidende nøye, og merkar seg tid og stad for når desse vert arrangert. Men ikkje minst oppmodar vi alle som er heime ein fin sommarsøndag om å finne vegen til ei kyrkje ikkje så langt unna. Om det skulle vere ein anna stad enn der du til vanleg går, så er det sjølvsagt berre fint. Svenskane har lært nordmenn å prise sommaren gjennom det som etter mi meining er den vakraste av alle sommarsalmar. Vi tek desse linjene frå Carl David af Wirsén sin salme (S97 nr. 136, vers 1) med oss inn i ei tid der sjølve året lever på høggir: Så grønn en drakt, så rik en duft har smykket dal og enger! Nu strykes ømt av lys og luft de fagre urtesenger. Hør lundens sus og bekkens brus forkynne hva som kommer: Omsider blir det sommer! 10 ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013 hvem lærer dem? Det norske samfunnet har forandret seg mye på kort tid hva trosopplæring angår. Samfunnet, i betydningen «det offentlige», har sluttet å delta i denne opplæringen. i en gudstjeneste, men det forutsetter at en har informert foreldrene og fått tillatelse til å ta med det enkelte barn. Det er foreldrene, ikkje skolen, som har myndigheten til å avgjøre om barna skal få delta. Avstand mellom behov og ressurser tRoSoPPlæRiNG: «de mange som ved dåp av sine barn har sagt ja til en kristen oppdragelse, må være med å utvikle et samfunn der kristne verdier er tydelige alternativ» skriver Stein ove Skadal, kapellan i Salhus menighet. (illustrasjonsfoto: Ranveig/wikipedia) Av StEiN ovE SKAdAl, KAPEllAN i SAlhUS Slik eg leser historien, er det slutten på en ordning som har vart så lenge vår kirke har eksistert. Helt siden reformasjonen har ordninger for trosopplæring preget landet vårt. Statskirkeordningens ide var vel nettopp det å skape et enhetlig samfunn, bygget på felles verdier. En konsekvens av dette var et skolesystem der kirkens lære skulle prege opplæringen. ikke lenger skal gi trosopplæring, hvem skal da lære dem? Dersom vi velger å akseptere at skole og samfunn ikke lenger skal drive trosopplæring, betyr det at ingen har ansvaret? Foreldrene avgjør Rent juridisk er det slik at trosopplæring er forankret i foreldreretten. Nå er det ikkje lenger det offentlige, men foreldrene, som har ansvar for å legge til rette for barnas trosopplæring. Dette er ikkje bare en juridisk virkelighet. Den som i dag overlater oppdragelsen av barna til skolen, velger i praksis bort trosopplæringen. Ingen bønner bedt, ingen tro pekt ut som den man bør velge. Ingen Gud, intet forbilde, ingen menighet, ingen prest. Det betyr selvsagt ikkje at ikkje læreren kan peke på at det utenfor skolen finnes både tro og kirke. En klasse kan fortsatt besøke kirken og delta Det er i møtepunktet mellom kirken og foreldrene at mulighetene ligger. Kirkens oppdrag Det norske samfunnet har nylig forlatt denne måten å tenke på. Det flerkulturelle Norge har blitt et uttalt mål, og særlig i skolen ser en tydelige konsekvenser. Lenge har kirken og dens medspillere reagert med å ville bremse utviklingen. Nå er det, slik eg ser det, ikkje mer å bremse. Kirken må se fremover. Det er kirkens oppdrag å døpe og lære. Da blir det viktig at kirken og de troende retter ryggen og henter frem frimodigheten. Når skole og samfunn Slik eg tolker dette, betyr det at foreldre både kan og bør engasjere seg på demokratisk vis, for å få ordninger med skolegudstjeneste og annet. De mange som ved dåp av sine barn har sagt ja til en kristen oppdragelse, må være med å utvikle et samfunn der kristne verdier er tydelige alternativ. Barn som ikkje får noen påvirkning hjemmefra, vil med stor sannsynlighet aldri be en bønn og aldri få noen erfaring med hva troen kan bety i den enkelte sitt liv. Det er i møtepunktet mellom kirken og foreldrene at mulighetene ligger. Kirken jobber kontinuerlig med å utvikle tilbudet til barn og unge. Det er vedtatt planer, og materiell er utarbeidet. Menighetene tilbyr stadig mer. Men hvor er vi i praksis? Selv i menigheter der en har fått ekstra midler til trosopplæring, er det en voldsom avstand mellom behov og ressurser. I tillegg er det bare en liten brøkdel av de døpte barna som benytter seg av disse tilbudene. Rom for kristen påvirkning Kirken og troens fremtid ligger i foreldrenes hender. Vi kan lage så mange teorier vi vil, men i praksis er det slik. Eg ønsker meg foreldre som er seg ansvar og muligheter bevisst. Mange har døpt sine barn, og svart ja til en kristen oppdragelse. Da må en slutte å gjemme seg bort når barnas oppdragelse formes. Eg tror på det flerkulturelle samfunnet, men det er en forutsetning at vi i dette samfunnet får anledning til å kjempe for oppdragelsen av våre barn. Skal vi ha flere kulturer, må foreldre få formidle sin kultur til barna. Skal vi ha en kristen tro i Norge, må vi gi rom for kristen påvirkning. Tro i praksis Vi må se fremover! Den kristne tro har alltid vært dynamisk. Der er motkrefter og kamp. Der er også overtramp og synd. Dette blir ikkje borte om vi slutter å kjempe. Hvilken kirke vil vi ha? Hvilket samfunn vil vi ha? Hvilke verdier vil vi skal prege våre barn? Det har alltid vært slik at hver ny generasjon må kristnes på ny. Også vi voksne må stadig på ny lære hva kristen tro er i praksis. Det sies at det vi gir oppmerksomhet, gir vi kraft. Vi trenger mer fokus på det som er med og former våre barn til mennesker med en sunn kristen tro og identitet. Skal vi bygge en fremtid der barn får tro på Jesus, må vi stå frem sammen og si at «ja, vi er kristne, og det ønsker vi at våre barn og barnebarn også skal være.» Når skole og samfunn ikke lenger skal gi trosopplæring, hvem skal da lære dem? Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske. Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt når som helst på 815 33 300 eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid. 11 A R N A o G Å S A N E P R o S t i 3 - 2 0 1 3 11 Bærekraft i menighetslivet Bærekraft og økologi er ord som brukes mye i forbindelse med naturvern. Men har vi bærekraft i menighetslivet? Av SvERRE JohAN NæRhEim miSJoNSSEKREtæR i dEN iNdRE SJømANNSmiSJoN Har vi organisert oss slik at det går rundt i menighet og organisasjonsliv som helhet, i de mindre enhetene i menigheter og organisasjoner, og når det gjelder det enkelte menneske? Er det slik at menighetslivet, livet i menighetsrådet eller i søndagsskolen, og livet for den enkelte henger sammen og går rundt? Bærekraft Mennesket er naturens krone, og har ansvar når vi driver rovdrift på naturen. Vi tapper mer ressurser ut av naturen enn det naturen klarer å kompensere for – og vi skaper ubalanse. Tar du en tilstrekkelig stor del bort fra et rundt hjul (tilsvarende et kakestykke i et kakediagram) vil hjulet ikke lenger kunne gå rundt. Det er vik- tig med natur, men i denne teksten er poenget et annet; nemlig den menneskelige økologi og den menneskelige bærekraft. Varer de frivillige og ansatte lenge, eller er det et stort forbruk av ansatte og frivillige? Har vi bærekraft i menighetslivet? Føler du deg lurt når du ser hva det egentlig er du har takket ja til, eller er du glad for å kunne bidra til et viktig arbeid? Mentalitetsforandring De som har passert femti år kjenner kanskje bedre til begrepet plikt, enn det de under femti gjør: Man gjør sin plikt, man stiller opp, man tar sin tørn – og gjør det med glede (om så). For oss andre handler det mer om nytte. Hva er nyttig for meg? Hva kan jeg ha glede av å delta i? Hvilke oppgaver kunne jeg tenke meg? Det er en mentalitetsforandring på gang. Denne endringen vil få store konsekvenser for frivillig arbeid, og har allerede fått det. Vi må rekruttere frivillige på en annen måte og til andre Hvem vil bli vår nye diakon? Bergen kirkelige fellesråd har gitt midler til en 40 prosent nyopprettet diakonstilling på Haukås og i Ytre Arna. tEKSt oG Foto: mAGNE FoNN hAFSKoR – Vi ønsker en diakon som kan tenke og handle diakonalt i våre nærmiljø, sier nærkirkeprest Arne Mulen til menighetsbladet. Dette betyr blant annet å ha fokus på sårbar ungdom, delta som en diakonal miljøressurs i konfirmant- og ungdomsarbeidet og være en brobygger bro mellom de som trenger fellesskap og de fellesskapene som allerede eksisterer i menighetene. Nærkirke i nord Stillingen, som allerede er lyst ut, kan også deles mellom to personer i 20 hver, som da vil bli knyttet til henholdsvis Ytre Arna menighet og Haukås nærkirke. Sistnevnte er Åsane menighets arbeid i Åsane nord, det vil si for Breistein, Haukås, Almås og Hylkje. Området vil i de kommende år oppleve en massiv utbygging med flere tusen nye boenheter. Haukås nærkirke har for NyoPPREttEt StilliNG: – her vil det være stor mulighet for å utforme stillingen ut fra egen forutsetning, sier Arne mulen. tiden gudstjenester en gang i måneden på Haukås skole, og har sitt eget konfirmantopplegg. Nærkirken samarbeider tett med Haukås indremisjon om barne- og ungdomsarbeidet. Det er planer om å bygge kirke i området. Arbeidet i nærkirken blir ledet av en egen nærkirkekomité, og dagens bemanning er en nærkirkeprest i 30 prosent stilling og en konfirmantansvarlig i 10 prosent. Fabrikkstaden Den andre delen av stillingen vil altså være tilknyttet «fabrikkstaden» Ytre Arna og menigheten der. Dette er et tidligere industrisamfunn som vokste frem i takt med utbyggingen av Arne Fabrikker. I dag er Ytre Arna et samfunn med sterk lokal identitet og et rikt kulturliv. Ytre Arna menighet har eget konfirmantarbeid bygget på U-Alpha, to kor, dåpsopplæringsarbeid, cellegrupper og ellers et tett samarbeid med Haugland og Ytre Arna indremisjon. Menigheten driver også Noa åpen barnehage. Menighetskontoret er felles med Arna menighet i Indre Arna. oppgaver enn før. Mange nye aktiviteter for barn og unge i alderen 0-18 år skal startes opp i forbindelse med trosopplæringsreformen. Ta vare på hverandre Aktivitetene skal skje utenom skoletid, altså på ettermiddags- og kveldstid, i helger, ferier og skolefri-perioder. Hvert barn skal få tilbud om minimum 315 timers spesialdesignet aktivitetskontakt (aldersspesifikk dåpsopplæring) fra den lokale menighet. Så kommer det «økologiske» spørsmålet: Hvem skal gjøre hva, hvordan og når, og hva med frivillighet? Hvordan skaffer vi og tar vare på de ansatte og frivillige? Disse problemstillingene må tenkes gjennom. Skal det ryktes at de frivillige får vokse og blomstre i gode rammer og strukturer som er bærekraftige ? Eller blir menigheter og organisasjonsliv kjennetegnet av forbruk av mennesker? Gud har skapt oss for å vare (evig). Vi skylder Gud å ta vare på det og de han har gitt oss. Vi må som menigheter være gode forvaltere. Guds rikes sak er mennesker og relasjoner. Fakta ledig diakonstilling • 40 prosent stilling, med virke i områdene til ytre Arna menighet og haukås nærkirke. • menighetene søker fortrinnsvis etter en person med utdanning som diakon, men andre søkere med gode kvalifikasjoner og egnethet til stillingen vil også bli vurdert. • det legges vekt på gode samarbeidsevner, erfaring med arbeid med ungdom, evne til å jobbe selvstendig, samt det å kunne samtale med og skape gode relasjoner til ungdom. • Søker må være medlem av den norske kirke, og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest (iflg. Kirkeloven §29). • Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. Kopi av vitnemål og attester tas med på eventuelt intervju. • tiltredelse: Snarest eller etter avtale. • mer informasjon: Kontakt prostileder Berit Bakke (mobil 99604561 / epost [email protected]) eller sokneprest Arne mulen (mobil 90558049 / epost [email protected]) • Utlysningstekst: Se www.bergen.kirken.no • Søknad sendes via BKFs digitale søknadssenter (www.e-dialog.no/bkf) innen 7. juni. M AT G L E D E I G E N E Advokatfirmaet Sigrun Pedersen www.janus.no M.N.A. Arv/arveavgift EIDSVÅG I ÅSANE • 22 ÅRS ERFARING Barnerett Familierett – sambo/ekteskap Vi leverer eller du henter! Smørbrød, C Selskapslo VI LAGER MAT TIL: • Konfirmasjon • Dåp • Runde dager • Kurs • Minnestunder Samlivsbrudd Kjøp/salg fast eiendom – bolig/hytte Litleåsvg. 49, 5132 Nyborg. Inng. C, 3. etg. (Bergen Kontorhotell) M A LL EE D RR A O N MEidsvågveien A TT G G D EE II G G EE N N EETlf.: A55SS18JJ 86 O 00 N EE RR 150 • 5105 Eidsvåg i Åsane Tlf: 55 29 26 32 • KULTURSENTER Vil du annonsere i Menighetsbladene for Arna og Åsane? M A T G L E D ESmørbrød, I G E N ECatering, RASJONER Smørbrød, Catering, M A T G L E D E I G E N E R A S J O N E M A T G L E D E ISelskapslokaler G E N E RR A S J O N E R Selskapslokaler Smørbrød, Catering, Smørbrød, Catering, Selskapslokaler Selskapslokaler Smørbrød, Catering, Selskapslokaler Ta kontakt med Torill på Salhusveien 995 50 787 [email protected] [email protected] www.rolfsmatbu.no T L F. 5 5 Salhusveien Salhusveien 175 • 5107 SALHUS 175 • 5107 SALHUS 175 • 5107 SALHUS 53 80 20 • FAX 55 53 www.lekkerbisken.no 80 28 TT LL FF.. 55 55 55 33 88 00 22 00 •• FF A A XX 55 55 55 33 Salhusveien w w w . l e k k e r b i ee n•n5107 .. nn SALHUS oo w w w . l e k k e r b i ss kk175 Salhusveien 175 • 5107 SALHUS T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X 5 5 5 3 T L F . 5 5 5w3w 8w 0. l e2 k0k e• r bF iAs Xk e 5n 5. n 5o 3 88 00 22 88 80 28 80 28 www.lekkerbisken.no Aut. Aut. Aut. bilverksted bilverksted bilverksted • •Karrosseri Karrosseri • Karrosseri Lakkeringsverksted Lakkeringsverksted Lakkeringsverksted Eidsvågbakken Eidsvågbakken Eidsvågbakken 2121 - 5105 -21 5105 - Eidsvåg 5105 Eidsvåg Eidsvåg C A RC ASRE RSC VEIAR CRV E ISCEER V I C E GODKJENT GODKJENT GODKJENT VERKSTED VERKSTED VERKSTED Salhusveien Tlf. Tlf. Tlf. 55 55 55 25 25 25 10 10 10 20 20 20 Astri Vårdal Kjøkken • Bad • Garderobe s ta t sa ut o r i se r t rev is o r, a u to ris e r t reg n s k a p s føre r Yt re A r n a - tlf 5 5 5 3 1 4 9 4 1 T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X www.lekkerbisk Salhusveien 55, 5131 Nyborg Tlf. 55 53 98 40 www.jcinterior.no - R e v i sj o n : a k sj e s els k ap , s tiftels e r, b o re tts la g mm. - R eg n s k ap s fø rin g . a st r i @ v a a r d a l. n o - h ttp ://w w w. v aa rd al. n o Besøk en av Norges største shop in shop BIBLER - BØKER - MUSIKK - FILM - KORT - GAVER Åsane Storsenter 42 (rulletrapp opp fra Sport1) TLF.: 55 19 82 00 SALG • MONTERING [email protected] • • SERVICE • Canal Digital • Viasat • RiksTV www.telesat.no STOR Tlf. 55BLOMSTERBUTIKK 39 97 64, Jordalsveien 328, 5105 Eidsvåg i Åsane Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter Alltid en anledning! www.toppeblomster.no Tlf: 55 18 03 00 - fra hjerte til hjerte ...medBLOMSTERBUTIKK godt utvalg til alle STOR anledninger. ...med godt utvalg til alle anledninger. Brudebuketter. Brudebuketter. Sorgbinderi m.m. m.m. Sorgbinderi ÅSANE HAGESENTER ÅSANE HAGESENTER TLF: 55395600 [email protected] TLF: 55395600 [email protected] K I R K E TO R G E T 3-2013 SLEKTERS GANG En hilsen til konfirmantene Veien videre Vi kan nå se tilbake på noen flotte konfirmasjonsgudstjenester der hver enkelt konfirmant ble bedt for. Av Sverre Johan Nærheim Konfirmantåret går fort, og om ikke lenge begynner neste kull. Jeg håper dere vil sitte igjen med gode minner, og at dere har blitt mer kjent med Gud og menigheten i løpet av konfirmantåret. Takk for flott innsats og mange kjekke samlinger. Grip korset Vi har i år delt ut et lite gripekors til konfirmantene. Gripekorsene er normalt så store at de passer perfekt inn i en hånd. Korset vi delte ut er mindre og med anheng. Vi kan gripe korset og holde det, vi kan bære det med oss. I Bibelen står det: «Grip det evige liv som du er kalt til» (1. Tim 6, 12) og «Jeg selv er grepet av Kristus Jesus» (Fil 3, 12). Å tro er både et valg og en gave. Vi velger å tro. Troen blir gitt av Gud. Det er et valg å invitere Jesus inn i hjertet sitt. Livet beskrives som et løp, og det er en seierskrans og en pris å vinne. Stafettløp Teksten over fortsetter slik: «Jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus» (Fil 3, 13-14). For noen uker siden var det Bergen City Maraton og folkefest i Bergen sentrum. Noen deltok i stafettløpet. De hadde med seg en stafettpinne og skulle veksle - de skulle gi pinnen videre. I livet er det også en stafettfunksjon. «Slekt skal Døpte 10.03.2013 Oscar Johan Gundersen Valentina Nordeide Larsen Lisa Mylva Benjamin Rindarøy Sæthre Elise Taule Kjerrgård Even Taule Kjerrgård Sara Øvrebotten Knudsen Sander Wiers Sande André Løtveit Waage Vigde 16.03.2013 i Åsane gamle kirke Lotta Haukedal 16.03.2013 Daniel Haukedal og Helen Grasdal 17.03.2013 Matias Alexar Baltazar Birkeland Sondre Birkeland Stian Birkeland Espen Johannessen Folkedal Jan Kristian Halvorsen Bjarne Johan Lowzow Miriam Amu Chilani Samma Sania Shah Sture Fuglestad Skare Kasper Eilertsen Tuastad 06.04.2013 Nigel Chadwick og Kristin Lines Sølve Ånneland og Kristina Villanger Magne Aas og Nathalie Alræk Fagerlid 24.03.2013 Leo Kaland 31.03.2013 Emmelinn Navdal Gjelsvik 02.04.2013 Marie Gustafson Sharif Sonja Gustafson Sharif 07.04.2013 på Haukås skole Aleksander Flemming Andersen Moe 14.04.2013 Malin Linde Askeland Live Haukås Lucas Caspian Wankham Helland Maria Følling Valand Torjus Quamme Thomassen 21.04.2013 Sofie Asbjørnsen-Ingebrigtsen Kasper Strømsøy Falkanger Johannes Nepstad-Blich Konrad Fridtjof von Schreuder Nicolaisen Lilje Sofie Raknes Matheo Hallem Stenhjem 05.05.2013 i Åsane gamle kirke Anna Kongshavn Frønsdal Emma Hermine Malmgren Holen følge slekters gang» synger vi i en sang. Konfirmasjonen markerte tidligere en overgang fra barn/ ungdom til voksen. Jeg er litt usikker på om 14-15 åringene i dag vil kalle seg voksne. Du kan forandre verden LIVET VENTER: Bildet er hentet fra posteren til «Jesus fra Montreal» (Denys Arcand, 1989), en av de bedre filmatiske fremstillingene av Jesu lidelseshistorie. 13 Kvelden etter første kappeprøving og øvelse før konfirmasjonene så jeg en interessant film: Gi det videre, heter den. Som i stafett er det noe som gis videre i denne filmen. Det som gis videre er en tjeneste: En skal gjøre noe som virkelig hjelper en annen person, uten å forvente noe tilbake. En skal gjøre det for tre personer og be hver av dem å gjøre tilsvarende for tre andre. Om jeg hjelper tre hjelper de ni som hjelper 27 som hjelper 81 som hjelper 243 og så videre. Dette er en oppskrift på å forandre seg selv, andre og faktisk 20.04.2013 Kjetil Holvik Pedersen og Anette Knudsen Sætre 11.05.2013 Aksel Vik Andresen og Barbro Sunniva Forsberg Døde 20.02.2013 Helge Høvik 28.02.2013 Reidun Aggy Korshaugen 02.03.2013 Karsten Ohrvik 04.03.2013 Kjell Håkon Sundsbø 10.03.2013 Per Ellefsen 10.03.2013 Anne Margrethe Corneliussen 13.03.2013 Else Anny Raa 21.03.2013 Karl Bjarne Nilsen 21.03.2013 Ellen Ottesen Storli 16.03.2013 Grethe Elin Birkenfeldt 16.03.2013 Kåre Georg Almås 02.04.2013 Åse Brit Berg 05.04.2013 Inger Johanne Tvedt 06.04.2013 Kjetil Husdal 10.04.2013 Bjarne Kåre Trovåg 10.04.2013 Reidun Warberg 14.04.2013 Asbjørn Jakobsen 15.04.2013 Otto Henry Akselberg 19.04.2013 Solveig Drage 21.04.2013 Hilda Åhlund 28.04.2013 Torolv Edmund Kaland 28.04.2013 Jan Henrik Helgesen 01.05.2013 Marit Karin Jansen 29.04.2013 Arne Skaar 03.05.2013 Mary Johnsen 07.05.2013 Roald Ingemannsen hele verden. Tenk om alle mennesker ble oppmerksomme på andres behov og stilte opp med hjelp uten å forvente noe tilbake. Fellesskap med Gud Jesus var oppmerksom på menneskets fortvilte situasjon. Vi var på grunn av våre gjerninger stengt ute fra det evige liv og fellesskapet med Gud. Jesus gikk inn i vårt sted og døde for at vi skulle gå fri. Ved å tro på Jesus kan vi alltid ha fellesskap med Gud og leve i evig harmoni med hverandre. Dette budskapet – evangeliet – ba Jesus oss fortelle videre. Troen gis videre for å forandre liv, verden og for å åpne opp for det evige fellesskapet med Gud. Du er ansvarlig for ditt eget liv. Du er sjef i ditt liv. Jesus vil være med deg alle dager (om du vil). Han svikter aldri. 14 K I R K E TO R G E T 3-2013 Barnehage i kirken Stjernen åpen barnehage i Åsane Kirke er et pedagogisk tilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en voksen omsorgsperson. Av Linda Gripsgård Jørgensen Barnehagen er gratis. Du betaler kun kroner 10 per person som inkluderer frukt, kaffe, lapper, og diverse formingsmateriell. Vi har åpent tre dager i uken, fra 9-14 om onsdager, og fra 9-14.30 mandager og torsdager. Aktivitetsdager Mandager og torsdager har vi i tillegg til vanlig samlingsstund klokken 11.00, også tilbud om babysang klokken 12.00. Dette er et tilbud spesielt tilrettelagt for de yngste barna under ett år. Kom og bli med på aktivitetene våre: turdager, formingsaktiviteter, gymrom, snekkerbod, baking, utkledningskrok, lesekrok, kjøkkenkrok, samlingsstunder med sang og musikk, lek og humor. Egen førskolegruppe Hver torsdag har en fast gruppe på opp til ti førskolebarn et eget skoleforberedende opp- legg. Barna får blant annet kjennskap til sammenhengen mellom bokstav og lyd og tall og mengde. Høsten 2013 vil vi fortsette med en slik gruppe, og for planleggingen sin del ønsker vi å komme i kontakt med dere som er interessert i at deres barn skal være med i denne førskolegruppen. Førskolegruppen ledes av førskolelærer/ lærer. Send gjerne en mail til [email protected] eller ring oss på telefon 55362258 / 97199647 og meld din interesse. Zumba for mor Hver onsdag har vi en egen samling og aktivitetsgruppe for fireåringene. Her blir det varierte aktiviteter og et pedagogisk innhold. Noen onsdager har vi baking og tur på programmet i tillegg til den populære snekkerboden hvor barna får prøve seg som byggmestere. Ellers har zumbatrening for mor med baby mellom 2 og 7 måneder blitt en populær aktivitet hver onsdag klokken 11.00. Etter en halv time med intens trening av vår profesjonelle zumbatre- ÅPEN BARNEHAGE: Fra 17. mai-samlingen i Stjernen åpen barnehage for noen år siden. (Arkivfoto) ner, er det godt å gå inn på kjøkkenet og mikse sin egen smoothie. En flott måte å komme i form på. Er du interessert? Ta kontakt med styrer i Stjernen åpen barnehage; Kate Eliassen Bølstad på mobil 91724471 eller send en mail til [email protected]. Sanctus fyller 40 Kjente toner fra 70- og 80-tallet flyter ut fra ungdomsavdelingen i Åsane kirke. Det øves til Sanctus sin årskonsert, som i år vil markere at gruppen fyller 40 år. Av Elise Lowzow Torsdagen begynner det tidlig med liv i kirken. Kl. 16.15 kommer de første medlemmene til kirken for å ha styremøte der det planlegges både konsert, jubileumsmiddag og øvinger. Diskusjonene går løst og fast om billettpriser, økonomi, kafe og innhold på konserten. Etter styremøtet er det klart ledermiddag for ungdomsle- derne i torsdagsklubben, Li barnegospel og Sanctus. Høy stemning Dette er et godt samlingspunkt for lederne der de både får planlegge øvelsene, spise sammen, prate og høre på andakt. Dagens Sanctus består av ca. 40 medlemmer som møtes hver uke til sang, dans, band, drama og sosial hygge i ungdomsavdelingen i kirken. I tillegg til dette er det Sanctus teknisk stab som driver med lys- og lyd-teknikk både for Sanctus og andre arrangører. På øvelsen er stemningen høy. Det er masse liv og latter og engasjerte ungdommer. Sanger fra de fire siste tiårene øves inn, og vi kan høre alt fra 70-talls disco til 2000-talls popmusikk. Noen av øvelsene er delt mellom dans og drama. Sommerkonsert i Åsatun Dramagruppen lager dramastykker til konserten. I år har de valgt å sette fokus på fattigdom gjennom KFUK/KFUMs kampanje «Stop Poverty». Dansegruppen har jobbet hardt med å lage en dans som resten av gruppen skal få være med å fremføre. Tidligere i år har Sanctus hatt overnatting i kirken, vært på nattcup, deltatt på ungdommenes julegudstjeneste, vært på Vinterfestivalen på Voss, hatt øvingshelg på Radøy og hatt sosialkvelder. Nå gleder de seg til å få vise frem alt de har jobbet med i år på sommerkonserten. Søndag 9. juni kl. 19 braker det løs i Åsatun. Billettene vil koste 70 kr og kan kjøpes av medlemmer eller i døren før konserten. Dere er hjertelig velkommen! Lørdag 8. juni blir det middag for tidligere og nåværende sanctusere kl. 19. Pris er 250 kr for tidligere medlemmer. Påmelding til elise. [email protected] innen 2. juni. K I R K E TO R G E T 3-2013 15 Biskopen kommer Biskop Halvor Nordhaug holder visitas i Åsane menighet i dagene 3.-8.september. I løpet av den tiden han skal være her, vil det aller meste av menighetens liv og aktivitet bli sett på og gjennomdrøftet med stab, menighetsråd og frivillige medarbeidere. Av prost Øystein Skauge Formålet med en bispevistas er, ifølge visitasreglement for Den norske kirke, «å støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet». Omfattende program Biskopen skal ved visitasen «legge vekt på forkynnelsen av Guds ord i soknet. Ved dette skal biskopen gi støtte til menighetenes virksomhet og styrke fellesskapet i menighetene. Sammen med menighetsråd og ansatte skal biskopen under visitasen gå inn i et felles arbeid for å prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse. Menighetens arbeid skal også vurderes opp mot de planer som foreligger fra kirkelige organer». I disse dager planlegges et omfattende program for høstens visitas, og visitasen forberedes ved at det skrives en større rapport om forholdene i menigheten. Åpne arrangementer Også kirkehus og kirkegård omfattes av visitasen, og her vil Bergen kirkelige fellesråd gå gjennom bygninger og uteområder og legge fram en større rapport om tilstand og behov for ettersyn. Det inviteres til flere åpne arrangementer under bispevisitasen. Onsdag 4. september er det skolegudstjeneste for 5. og 6. trinn på Ulsetskogen og Haukedalen skoler. Om kvelden samme dag møter biskopen klubb Klubb+ og Klubb Extra i kirken. Dagen etter, torsdag, besøker biskopen Ulset sykehjem og han deltar på menighetens eldretreff i Torgstuen. Torsdagskvelden legges det opp til en stor medarbeiderfest der alle frivillige medarbeidere i menigheten inviteres. Visitasgudstjeneste Det viktigste arrangementet blir visitasgudstjenesten søndag 8. september kl.11.00. Det legges opp til at denne holdes som en ungdomsgudstjeneste med nattverd. Da håper vi at barn, unge og voksne vil fylle kirken til randen. Etter gudstjenesten avsluttes visitasen med biskopens visitasforedrag, der han oppsummerer sine inntrykk og peker ut noe av det han er opptatt av at menigheten må sette i fokus i sin videre virksomhet. Vi vil etter hvert gjøre det detaljerte programmet kjent i menigheten, men ennå er det en del detaljer som ikke helt er på plass. Velkommen til å delta under biskopens visitas i Åsane. X’tra bra gudstjeneste Rolf prest hadde mange gode hjelpere med seg under gudstjenesten i Åsane kirke den 21. april. Klubb X’tra stilte opp med ungdommer som hjalp til under dåp og som nattverdsmedhjelpere, noen var kirkeverter ved inngangen, andre samlet inn kollekten i kirkebenkene eller tente lys under kirkebønnen. Bønnene som ble brukt under kirkebønnen var det klubbungdommene selv som hadde formulert på siste klubbsamling. Det vakte litt munterhet blant klubbmedlemmene at Erik kateket, som er med på klubbmøtene, måtte vandre rundt med bind for øynene. Heldigvis var Jesus (= Rolf ) der og viste ham vei! En gudstjeneste for alle, hvor hver enkelt ungdom bidro på sin måte til et berikende gudstjenestefellesskap. Vennskapsavtale med finsk menighet Åsane menighetsråd har vedtatt at en vil inngå et vennskapssamarbeid med menighetene i Turku (eller Åbo, som byen heter på svensk) i Finland. Av prost Øystein Skauge Turku er nest største byen i Finland og vennskapsby med Bergen. Det er utgangspunktet for at menigheter i Turku vil knytte VIKTIG BY: Katedralen i Turku ble vigslet i år 1300, og bidro til å gjøre byen til landets viktigste i middelalderen. I dag er den Finlands sjette største by med rundt 180.000 innbyggere. (Foto: Andrei Niemimäki) seg opp mot menigheter i Bergen. Tre bergensmenigheter er med på dette prosjektet, en fra hvert av byens tre prostier. I startfasen Fra Domprostiet gjelder det Bergen Domkirke menighet. Fra Fana prosti er det Søreide menighet, og fra Arna og Åsane prosti gjelder det altså Åsane menighet. Foreløpig er dette samarbeidet helt i en startfase, men på sikt håper en å få til diverse utveksling mellom menighetene, ikke minst på det kulturelle feltet. Den formelle avtalen om dette samarbeidet vil bli undertegnet i september. Da kommer et kor fra menighetene i Turku til Bergen. Koret vil delta på ulike arrangement mens de er her. Signering av avtalen Fordi dette besøket faller sammen med dagene det er visitas i Åsane menighet, passer det dårlig med finsk besøk akkurat da. Men menigheten fra Åsane vil være representert ved en enkel seremoni i Bergen domkirke lørdag 7. september. Da vil avtalen bli signert under en Taize-gudstjeneste som avholdes på ettermiddagstid. Gudstjenesten er naturligvis åpen for alle, og det er bare å ta turen inn til Domkirken den dagen og overvære det som skal skje. Vi håper på spennende vennskap med nye bekjente i finske menigheter! Kollekten var på hele 8 400 kr, noe som kommer godt med til klubbens drift! Ungdommene stilte med masse kaker, og foreldre og andre var medhjelpere, under «festkirkekaffen» i Torgstuen etterpå. Klubbleder Anette fortalte om klubbarbeidet for ungdom med funksjonshemming i Klubb+ (13-18 år) og Klubb X’tra (fra 19 år) og viste bilder. Dette arbeidet er et av flere fyrtårn i Åsane menighets diakonale engasjement. Håkon Bech-Sørensen menighetsrådet Leder: Bjarte Flaten [email protected] KIRKETORGET Ansvarlig redaktør: Magne Fonn Hafskor [email protected] Redaksjonssekretær: Tor D. Hanson, [email protected] Redaksjonsmedarbeidere: Toril Vaula ([email protected]) og Rolf A. Rasmussen ([email protected]) Annonseansvarlig Torill Hatlebrekke Husebø Mobil 99 55 07 87 STYRELEDER FOR MENIGHETSBLADENE I ARNA OG ÅSANE PROSTI: Karsten Epland, [email protected] Hjemmeside: www.aasanemenighet.no inFOrMAsjOn GUDSTJENESTER I ÅSANE KIRKE 9. JUNI 3. S. I TREÉNIGHETSTID Mark. 10,13-16 - Guds rike er for alle barn Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/kap. Martin Aalen Hunsager, Prima Vista og organist Lenamaria Gravdal. Dåp og nattverd Fjellvatnet, Breistein kl. 11.30 Friluftsgudstjeneste v/nærkirkeprest Arne Mulen (felles med Ytre Arna menighet). Start fra Haukås skole kl.11.00 Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/ seniorprest Rolf Armand Rasmussen og organist Lenamaria Gravdal Dåp 16. JUNI 4. S. I TREÉNIGHETSTID Matt. 9,35-38 - Jesu medfølelse med oss Åsane kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/ spr. Kirsten Lind og kantor Magnar Runde. Dåp og utdeling av kirkebøker til 6-åringer 21. JULI 9. S. I TREÉNIGHETSTID Luk. 6,36-42 - Dommen hører Herren til Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/spr. Kirsten Lind og organist Lenamaria Gravdal Dåp og nattverd 23. JUNI 5. S. I TREÉNIGHETSTID Matt. 18,12-18 - Vi skal søke opp dem som går seg vill Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar Runde. Nattverd Åsane kirke kl. 13.00 Dåpsgudstjeneste v/ seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar Runde. Dåp 28. JULI 10. S. I TREÉNIGHETSTID Mark.11,25-26 - Vår tilgivelse - og Guds Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/prost Øystein Skauge og organist Lenamaria Gravdal Nattverd 30. JUNI APOSTELDAGEN (6. S. I TREÉNIGHETSTID) Mark. 3,13-19 - Jesus kaller sine tolv apostler Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/spr. Kirsten Lind og kantor Magnar Runde. Nattverd 7. JULI 7. S. I TREÉNIGHETSTID Mark.5,25-34 - Helbredet ved bare å røre kappen hans 14. JULI 8. S. I TREÉNIGHETSTID Mark.12,28-34 - Du skal elske Gud OG din neste Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/ kap. Martin Aalen Hunsager og kantor Irena Rimkeviciute Nattverd 4. AUGUST 11. S. I TREÉNIGHETSTID 1 Mos.21,9-13 - Løftets og slavekårets sønner Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/ kap. Martin Aalen Hunsager og kantor Magnar Runde. Dåp 11. AUGUST 12. S. I TREÉNIGHETSTID Joh. 4,27-30.39-43 - Kvinnens vitnemål i Samaria Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar Runde. Dåp og nattverd 18. AUGUST 13. S. I TREÉNIGHETSTID Joh.15,13-17 - Vi er hans venner, og skal bære frukt Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/kap. Martin Aalen Hunsager og organist Lenamaria Gravdal Nattverd. 25. AUGUST VINGÅRDSSØNDAG Matt.19,27-30 - Den som følger meg, skal lønnes rikt Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen Dåp 1. SEPTEMBER 15. S. I TREÉNIGHETSTID Rut 1,7-11.16-19a - Uadskillelig kjærlighet Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar Runde. Dåp og nattverd Flaktveit skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/ kap. Martin Aalen Hunsager Kirkekaffe 8. SEPTEMBER 16. S. I TREÉNIGHETSTID Matt. 11,16-19 - Hvordan møter vi Guds utfordring? Åsane kirke kl. 11.00 Visitasgudstjeneste v/ biskop Halvor Nordhaug, prost Øystein Skauge og menighetens prester. Kantor Magnar Runde. Nattverd. Kirkekaffe med visitasforedrag etter gudstjenesten. Åsane kirke 20 år Fra 23. november til julekonserten 22. desember skal vi markere jubileet til den flotte kirken i Åsane. vi ønsker en fotokavalkade i våpenhuset og det blir historiekveld og innslag på kirkekaffene i desember måned. har du bilder eller annen dokumentasjon fra byggeperioden, eller før kirken ble bygget? da blir vi glade hvis du vil dele dette med jubileumskomiteen. har du en fortelling eller to, kan det også brukes i muntlig eller skriftlig form. Gi beskjed til komiteen. du når oss på mailadressen: [email protected] eller på tlf. 55362251. Hilsen Jubileumskomitéen
© Copyright 2024