71 Årgang Bind 39 nr. 1 1979

KART OG PLAN
5m
61 / 1
N
25
50
@
K10
\
\
KOORO I NA TE R
KOORO I NA TE R
NR.
l6
1& A
21
~2
23
32
33
34
Y
NR.
x
4636.69
4628.09
208.94
207.95
4588.70
4607.61
4633.98
284.52
290.72
291 .26
4567.85
4611 .21
4635.17
278.~
. 77 .
290.79
291 .07
78
79
1
1979
ISSN 0047-3278
KART OG PLAN
x
Y
4622.37
4603.21
4582.09
4561.68
51
52
53
54
256.86
255.06
251 .64
246.86
249.42
213.40
210.77
4644.46
4676.77
4652.02
AV INNHOLDET:
6
SPESIALNUMMER OM EIENOMSDELING
KartFolitikk for 1980-årene • Gjennomføring av delingsloven
K.ommunens kart- og oppmålings ansvar • Forskrifter
Regler om eiendomsgrenser • Grenseavmerking
Eiendomsregistrering • Grunnboken • Tinglysing
•
NR. l
•
39. BIND
..
71. ÅRGANG
•
MARS 1979
DM 501
på minutt- teodolitt
k1-SE eller
sekundteodolitt
DkM2-AE .
. . markedets letteste
og mest kompakte,
automatiske
avstandsmåler
. 1.6 kg
. 2000 m
. 15 sekunder
• ingen sjenerende
ledninger
• fri dreiing
• fritt
gjen nomslag
I ~ ~®mm~®U'rr '·fi}' i·'1
Drammensveien 127, Oslo 2. Tlf . 555690 .
Als T0RRKOPI
Fortunen 1
5000 Bergen
Tlf . (05) 21 4594
A l S T0RRKOPI
Vår Fruegt. 2
7000 Trondheim
Tlf. (075) 23080
Al S T0RRKOPI
Hillevågsvn . 7
4000 Stavanger
Tlf. (045) 88075
A l S T0RRKOPI
Rønvikvn . 30
8000 Bodø
Tlf. (081) 24980
AlS T0RRKOPI
Kri stian IV' s gate 22
4600 Kri stian sand
Tlf. (042) 27205
Als T0RRKOPI
Strand gt. 18 B
9400 Harstad
Tlf. (082) 64604
1979 NR . 1
ARGANG '71
BINDjVOLUME 39
KART OG PLAN
TIDSSKRIFT
FOR
GEODESI
JORDSKIFTE
KARTOGRAFI
HYDROGRAFI
FOTOGRAMMEIRI
RETTSSPØRSMAL
AREALVERDSETTING
AREALFORVALTNING
AREALPLANLEGGING
UTGIVER
NORGES
JORDSKIFTEKANDIDATFORENING
NjKF
i samarbeid med
NORGES
KARTTEKNISKE
FORBUND
NKTF
REDAKTØR
Gunnar Balle
Postboks 29
1432 AS-NLH
Telefon (02) 940060
INN H O L D-eONTE NTS
Kartpolitikk for 1980-årene
l\!Iap-policy for the eighties
Øyvind Gustavsen, ekspedisjonssjef NliljøvemdejJartementet, DejJ, OSLO 1
3
Gjennomføring av delingsloven
Accomplishment of the land sub-division and
land-registration act
Jan Alartin Larsen, overingeniør, Aifiljøvemdepartementet, Dep, OSLO 1
9
Kommunenes kart- og oppmålingsansvar
The responsibility of the commune to make
rna ps and surveying da ta
Andreas Vlltveit-Aifoe, kartsjef Drammen kommune, 3000 DRANINIEN
13
Forskrifter til delingsloven
Regulations to the land sub-division and landregistration act
Bjørn Nico laisen, konsulent Nliljøvemdepartementet,
OSLO 1
19
Regler for eiendomsgrenser
Rules and regulations concerning real estate
boundaries
Håkon V lvestad, jordskifteoverdommer Tunsberg
jordskiftedømme, 3100 TØNSBERG
25
Grenseavmerking
Prosedure of Il1arking bounda6es in Norway
Harald Haraldstad, jordskifteinsjJektør LandbruksdejJartementet, Dep, OSLO 1
. 43
Eiendomsregistrering
Land registration
Helge Onsrud, konsulent NliljøverndejJartementet,
DejJ, OSLO 1
51
Grunnboken. Opplegg til EDB-system
The use of EDP for the Register of Rights in
Land
Jon Bonnevie Høyer, b)!Tåsjef Justisdepartementet,
Dep, OSLO 1
59
REDAKSJONSSEKRET ÆR
Aarstein Waade
jordskifteverket
Kongensgt. 60
7000 Trondheim
Telefon (075) 31 650
KASSERER
Inge Revhaug
Postboks 34
1432 AS-NLH
Telefon (02) 940060
ANNONSESEKREr ÆR
Rolf Rødbotten
Jordskifteverket
Moerveien 4 1430 Ås
Tel efon (02) 94 18 65
ABONNEMENT
kr 75,-får
Postgirokonto
nr. 5781448
Bankgirokonto
nr. 1315.20.36110
KART OG PLAN
Postboks 34
1432 ÅS- NLH
Tinglysingsreglene under
revisjon
69
The rules on legal notification
under 'r evision, Torgeir Austenå,
professor, Institutt forjordskifte og
eiendomsuifonning, 1432 AS-NLH
Jordskifteverket i
samfunnets tjeneste.
75
Samtale med avtroppende jordskiftesjef
Halvard Farstad
Litteratur
78
FIG-nytt
82
Minneord
83
Personalia
84
Notiser
86
Fagkalender
88
Spesialnummer om eiendomsdeling m.v.
Lov om kartlegg1ing, deling og registrering av grunneiendom (delingslo ven) av 23. juni 1978, nr. 70, ventes
satt ·i kraft fra 1. januar 1980. Loven forvaltes av Mi,l jøverndepartementet. Den vil erstatte lov om skylddeling
m.v. av 20. august 1909 og bygningslovens bestemmelser
om oppmåling. Det blir dermed en lov for kartlegging av
grunneiendom 'og festegrunn. Stortinget vedtok samti,dig
med delingsl'oven å oppheve de gamle matrikkel-lover av
1818, 1863 og 1866 og vedtok endringer i åtte andre
lover, jfr. selve lovteksten.
V,ilGtig 10vendr,i ng er i bygningslovens kapit-tel VIII
som har fått ny overskrift: Deling av eiendommer og
inneholder bare en paragraf, § 63 Ordlyden er endret
og tilpasset delingsloven. Bygningsrådet skal godkj enne
all deling av grunneiendom og bortfeste av grunn for
lenger -tid en 10 år. Det er gjort unntak for deling som
skj er som ledd i j ordskifte. Da er bygningsrådets godkj enning ikke nødvendig.
Ansvaret for forretninger eHer delingsloven er lagt 1lil
kommunene. Det .forutsettes at kostnadene ved ,den
enkelte forretning blir dekket ved gebyr som skal betales av rekvirenten.
Miljøverndepartementet ·i nformerer om den nye loven
og har satt i gang et 'omfaHende arbeid med å forberede iverksettingen av loven. Som et ledd i dette a·r beidet har departementet tatt initiativet til Qg gi1t-t økonomisk støtte bil arrangement av kursvirksomhet om
delingsloven med for,s krifter 'og om de praktiske konsekvenser loven får for kommunene.
Kursene arrangeres i regi av Nor·ske Sivilingeniørers
Foreni,ngs kursseksj'on i samarbei.d med Miljøverndepartementet, Norges Ingeniøror,gwnisas jon, Norges Kar,ttekniske Forbund og Norske Kommuners Sentralforbund.
DeHe spesialnummer av KART OG PLAN har s'om
målsetting å medvi-rke i arbeidet med å formidle informasjon om noen viktige sider av etablering av et
enhetlig system for kaptlegging, deling og registrer.ing av
grunneiendom. Behovet for et bedre datagrunnlag for
kommuna:l, fylkeskommunal og statlig planlegging og
forva1tning er stort.
'
Omslagillustrasjonen
viser et redigert utsnitt av
oversiktsplan over tomter i
området Aschjemskogen Ill,
Ås kommune. Utparsellert av
kommunen i 1977. Opprinneljg målestokk l :500. A lle
tomtehjørner koordinatbestemt.
Fylkeskartkontorene spiller en viktig rolle ,j arbeidet
med gj ennomføring av delingsloven. Det er bl.a. kom- '
munens faglige k'Ontaktpunkt når det gjelder spøvsmål
vedrørende lo ven og prak,tiske si,der ved gj ennomføringen av ,den.
Dette spesialnummeret trykkes i et større opplag enn
vanlig.
Miljøverndepartementet har stilt eksemplarer til rådighet f.or fylkeskartkontorene for distribusjon til kommunene og andre som får med eiendomsdeEng å gjøre.
Kartpolitikk for
1980-årene. ~l<
Av Øyvind Gustavsen.
Abstract
Øyvind Gustavsen: MaiJ -iJolicy for the eighties.
The au~hor who ,is head of the Department of Natural Resources, Min!istry of
Environment, is pO'inting out some headli,nes in tihe coming map-policy for the eighties.
Ekspedisjons,s jef Øyvind Gustavsen,
Ministry of Environment, Dep. ,
N-OSLO 1.
l Innledning.
De fleste av dere kj enner i store trekk
grunnlaget for den politikken som i dag
ligger til grunn for norsk kart- og oppmålingsvirksomhet. I dette -innlegget skal
jeg benytte anledningen til å ,trekke no.en
lii njer videre inn i 1980-årene.
2 H ovedjJZlnhter i n01'sh hartjJolitihh.
Først skal jeg likevel summere opp
enkelte hovedpunkter i norsk kartpolitilde.
La meg da minne om at hovedtrekkene
i kartpolitikken er fastlagt i St.meld.nr.
27 for 1975-76. Her er bl.a. skissert
ansvars- og oppgavefordelingen mellom
sentrale myndigheter, fylkeskartkontorene og kommunene. I store trekk kan vi
si at kartlegging i målestokker fra 1:5000
og mindre, samt etablering og drift av
visse dataregistre, er et staltlig ansvar.
Kartlegg,i ng i større målestokker, samt
eiendomsdeling og kartforretning, og bidrag ,til vedlikehold av vis.se registre, er
kommunale oppgaver.
Fylkeskartkontorene, som ble etablert
1977, skal være den koordinerende
o:. Innlegg ved fylkeskartkontorets orienteringsmøte på Solstrand, Hordaland 30.
januar 1979.
KART OG PLAN
1-79
myndighet på fylkesnivå. Kontorene skal
bl.a. forestå arbeidet med økonomi'sk
kartverk og være serviceorgan overfor
kommunene.
Et karakteristisk trekk ved vår nåværende situasjon er at v,i er i en overgangsfase når det gjelder økonomisk
kartverk og den landsomfattende hovedkar,tserien i l :50.000. For begge dis,se
kartverkene står vi foran avslutningen
av førstegangskartlegging, og er i ferd
med å organisere regelmessig ajourføring
og vedlikehold.
I nasjonal sammenheng er det også
verd å merke seg alt sjøkartleggingen er
trappet vesentlig opp, og er i ferd med
å få økende betydning på flere områder.
Av større interesse for kommunene er
det vel at forberedelsen .t il gjennomføring av GAB-.systemet snar,t er avsluttet. Vi tar sikte på iverksetting av sys·temet i 1980.
Det som i øyeblikket interesserer kommunene sterkest, er likevel den nye loven
om kartlegging, deling og registrering
av grunneiendom. Jeg skal ikke komme
nærmere inn på loven her og nå. La meg
likevel peke på at del.ingsloven er et viktig ledd i en langsiktig omlegging og
effektivisering av norsk kart- og oppmålingsvirksomhet.
3
3 Of}f}gaver i årene fra17wver.
Jeg skal så redegjøre ganske kort for
noen av de oppgavene vi står overfor i
årene framover. La meg først peke på
noen v,i ktige grunner til at vi er i ferd
med å trappe opp arbeidet på dette området.
Det er 'i ngen tvil om at nonsk samfunnsplanlegging og forvaltning , på alle
nivåer, trenger et vesentlig bedre informasjonsgrunnlag å bygge planer lOg
beslutninger på. Det er neppe mulig å
beregne hva et dårlig beslutningsgrunnlag egentlig koster samfunnet, herunder
også kommunene. De altfor mange kroner
og årsverk som går med til tilfeldig datainnsamling og l1systeunatiske regi sltrer inger og dobbeltarbeid, er antakelig den
minste utgiftsposten i dette regnskapet.
Hva koster det samfunnet å ha gående et
unormalt høyt antall grensetvister? Hva
l\ioster det kommunene at unøyaktige og
feilaktige kotehøyder kan føre til store
unødvendige masseflyttinger? Hva koster
det at kartet ofte ikke stemmer med terrenget p.g.a. manglende ajourføring?
Hva koster det av ekstra utgifter at kommunene ofte føler seg tvunget til å .sette
igang ny flyfotografering og kartlegging
på kort varsei og uten plan? Hva koster
det egentlig av tid, penger og ekstraarbeid at eiendoms- og bygningsregistre
ofte er mangelfulle, dårlig koordinerte
og lagt opp etter meget arbeidskrevende
systemer, hvis da systemer overhodet
finnes? Hva koster det samfunnet, alt
i alt, at mange av våre beslutninger bygger på et svært mangelfullt og delv,is
feilaktig informasjonsgrunnlag?
Jeg er klar over at mange kommuner
føler at de nå i rask rekkefølge blir pålagt nye store oppgaver . på dette området. Og jeg kjenner såpass til norsk
kommuneforvaltning at reaksjonene ikke
overrasker meg. Det er i høy grad forståelig at mange ordførere og kommunale
administra.sjonssjefer ser med bekymring
på de kortsiktige bemanningsmes'sige og
budsjettmessige konsekvensene av de nye
tiltakene som 'e r underveis. Og de må vi
i fellesskap forsøke å løse. Jeg vil likevel
gjerne henstille om at vi, i kampen med
4
d,e n ære problemen e, ikke taper av syne
det perspektivet j eg h ar fo nsøM å skissere noen elementer av.
4 Et bedr e informasjonsgrunnlag.
På sentralt hold, og med medvirlming
fra fylkeskartkontorene , er det i gang et
omfattende, langsiktig arbeid for gradvis å bygge opp et bedre og mer systematisk informasjonsgrunnlag, som kan
fungere mer effektivt og rasjonelt enn i
dag. Mli ljøverndepartementet arbeider
med disse oppgavene gjennom Nonsk
kalltplan. Fra dette arbeidet begynner
det å avtegne seg noen hovedoppgaver
for den kommende 10-års-perioden.
I løpet av 80-årene går vi helt over i
en vedlikeholdsfase når det gjelder de
store
landsomfattende
landkartverk.
Dette gjelder økonomisk kartverk og det
gjelder hovedkartser,i en i l :50 000. Det
er en viktig oppgave å komme fram til
hensiktsmessige opplegg for dente vedlikeholdet.
Vi står i ferd med å opprette flere
landsomfaHende registre med data om de
's amme ohjektene som Vii finner i kartet.
Dette gjelder registre over grunneiendommer, adresser, bygninger, kulturminner, arealer, jord, vann, sand/grus
osv. For brukerne av kart og registerdaJta
v,iI det være helt vesentlig at vi sikrer
samhørighet mellom kart over og data
om de samme objeMene.
Det er derfor et klart behov for samordning mellom kart og registre. Datateknikk vil bli tatt i bruk i kartproduksjonen. Det v,il gjøre det mulig å føre
data fra kart til registre og omvendt fra
registre ,t il kart.
Oppgaven består egentlig i å bygge
opp en helt ny form for kartverk, et kartverk ,som består av infonnasjon dels i
dataform og dels i grafisk form. Denne
omlegg'ingen av kartverket må begynne
de nærmeste årene og gå parallelt med
oppbyggingen av registre. Grunnlaget
for arbeidet er lagt ved at Miljøverndeparternen tet har engasjert seg i utvikIli ng av nødvendige datasystemer, sammen med offentlige institusjoner, for.skningsinstitutter og firmaer. Et større fel KART OG PLAN
1-79
les utviklingsprosj ekt som pågår på dette
området har fått betegndsen «MAPRES».
En .type informasjon som vi må legge
særlig vekt på, er eiendomsdata. Gjennom den nye delingsloven har vi satt
oss som mål å få en langt bedre registrering av eiendom overalt li landet. Vi
bør så snart som mulig komme på nivå
med våre naboland og Europa forøvr,ig.
Dette vil være til fordel både for samfunnet og den enkelte - og ikke minst
for kommunen. I vedlikeholdsfasen blir
det en viktig oppgave å forbedre eiendomsinformasjonen i økonomisk kartverk
og kople den sammen med grunneiendomsregistret.
I St.meld.nr. 27 ble det varslet at det
vil bli satt ,i gang en systematisk omløpsf01tografering. Det vil .si at alt norsk
territorium vil bli flyfotografert med ca.
10 års mellomrom, etter en fastlagt plan.
Disse flybildene vil være et viktig kildemateriaLe fOir regelmessig oppdatering
av kart og data. Omløpsfotograferingen
vil danne grunnlag for ajourføringen av
kartene, men også for fylkes- og kommuneplanlegging og planlegging f.eks. i
jord- og skogbruk og annen virksomhet.
V'i ser med særlig inter.esse på de mulighetene som utvidet bruk av ortofoto
kan tilby. Ortofoto er som kjent et flybilde som er korrigert .sl,ik at det gir riktige forhold og målestokker, slik som på
et kart. Det kan også være lagt inn
høgdekurver på selve bildet. For mange
kan et ortofoto være lettere å oppfatte
enn et vanlig kart, og kan dermed gi
bedre oversikt f.eks . til folkevalgte organer.
Som kjent er ca. 96 % av landarealet
vårt utmark. De tekniske inngrep i disse
områdene er beskj edne, men Lor den
næringsmessig'e utnyttelsen av områdene
(f.eks. skogbruk) vil endringene i vegetasjon og naturforhold være av .stor interesse. Dette vil ortofotokart gi bedre
informasjon om enn tradisjonelle kart. I
de bebygde områdene kan ortofoto vise
seg å være et særlig effektivt hjelpemiddel som ledd i ajourføringen, fordi vi lett
kan sammenligne ny og gammel situasjon.
KART OG PLAN
1-79
I forbindelse med regional planlegging,
særlig kommuneplanlegging, har datainnsamlingen vært omfattende. Men arbeidet har ofte foregått uten samlet plan,
og dataene har derfor liten varig verdi.
Arbeidet med å tilrettelegge informasjon for planlegging og ressursforvaltning må organiseres bedre og systematiseres ,i form av tematiske kar,t og registre.
Vi tar sikte på å bidra i dette arbeidet
og tar i første omgang s·ikte på forsøks virksomhet både 'i fylker og kommuner.
Tematisk kartlegging på nasjonalt nivå,
i form av nasjonalatlas, må også starte.
Bl.a. planlegges et nytt bosettingskart på
grunnlag av folketellingen i 19S0.
V,i har kommet et stykke på vei når
det gjelder å ruste opp sjøkartleggingen,
bl.a. ved å stille 4 oljevernbåter til disposisjon for Sjøkartverket. Gjennom innføring av mer rasjonell teknikk håper vi
å øke framdriften i sjøkartleggingen ytterligere.
Kar.t1eggingen av våre polarområder
har vært lavt prioritert. Gjennom Norsk
kantplan v,iI vi se spesielt på kartleggingen til lands og sjøs i disse områdene.
Det burde være muligheter for å sette
inn noe større ressurser enn hittil.
Dette har vært et raskt streiftog gjennom noen ak:tuelle oppgaver iSO-årene.
Vi står overfor løsning av nye oppgaver
og innføring av ny teknikk. De første
2-4 årene trenger vi derfor en omfattende forsøksv,i rksomhet for å danne et
bedre grunnlag for våre beslutninger.
5 Nye of}f}gaver og ny tehnihh
i 1980-årene.
Norsk planlegging og forvaltning påføres i dag .store forsinkelser og ekstra
kostnader p.g.a. 'et svakt eller ufullstendig beslutningsgrunnlag. Vi ligger langt
enter de fleste andre europeiske land.
Konsekvensen av dette i form av feilaktige beslutninger er neppe mulig å
måle. Men enkle overslag V1iser at det her
er store gevinster å hente, både økonomisk og kvalitetsmessig, i form av mindre
konflikter, mer effektiv planlegging og
saksbehandling, bedre planer og mulig-
5
heter for reduserte kostnader ved utbygging og gj ennomføring av planer og
til tale.
Det er allerede tatt beslutninger om å
sette igang registeroppbygging. Disse
registrene må samordnes med kartverket
om vi ikke skal skape et virvar som
verken brukere eller produsenter finner
ut av.
Overgang til en vedlikeholdsfase for
våre ,to viktigste landkartserier vil ,i alle
tilfeller føre til betydelige strukturendringer. Endringene kan komme som :l:!ilfeldige hendinger og spredte tiltak. Vi
foretrekker imidlertid å planlegge de
endringene ,som bør skj e.
Vi er på mange måter inne i en overgangsfase i. norsk kart- og oppmålingsvirksomhel , V,i ønsker ikke å skyte spurver med k(].non. Vi ønsker ikke å pålegge
kommuner og andre mer vidtløftige og
omfaHend ~ oppgaver enn de selv er tjent
med. Vi .tror at også kommunene på
lengre s,i kt vil høste klare fordeler av et
bedre inr ormasjonsgrunnlag. Og vi
mener å ha dekning for dette gjennom
den summe-u av erfaring og kompetanse
som finnes blant de medarbeidere vi har
knyHet til O'8S .
Men VIi erkjenner at ulike perspektiver
og utgangspunkter kan føre til ulike vurderinger av problemer og behov i ulike
kommuner til forskjellige tidspunkter.
Derfor ønsker vi også å gi rom for tilpassing av regler og opplegg i ulike kommunetyper. På den annen side bør vi nå,
ca. 1100 år etter slaget li Hafrsfjord, forsøke å samle Norge til ett r ike, også når
det gjelder kart- og oppmåling,svirksomheten.
Silo tubearkiv
For reguleringskart, skisser og annet kartgrunnlag.
S I LO systemet gir opt imale muligheter for arkive ring av hele
prosjekter med tilhØrende unde rlag i forskjellige forma ter.
SI LO skapene leveres med 70 eller 140 arkivrom og ti lhørende
S I LO hylser. Sta ndard arkivdybde på skapene er 67 cm og 93
cm, men på bestilling leveres alle arkivdybder oppt il 200 cm.
Priseksempel :
Lyslakkert eikeskap med 140
arkiv rom og 93 cm arkivdybde
Kr. 3. 5 15,- + m.v .a.
Be om prospekt og prisl iste !
Sem &
Stenersen _a·s
Akersba k ken 10· 12, Oslo 1. T lf. : (02) 3331 90
6
KART OG PLAN
1-79
CARTOGRAPH IC tegn efolie
CUT'N'STRIP
maskefolie
Dagens kart hører fremt iden t iI.
Konstruer på so.lid grunn.
STABILENE har allerede rukket å passere 20 år.
Dens ubestridte kval iteter har befestet deres ry .
Gravørene vet «hvor de har den» og ved bruk sammen med
nummerisk styrte tegnemaskiner er den en nødvendighet.
Er Deres kart konstruert på STABILENE?
19 ~®mm~®1J'rr i·€i·" '·il
Drammensveien 127, Oslo 2. Tlf . 555690 .
AlS T0RRKOPI
Fortunen 1
5000 Bergen
Tlf. (05) 214594
KART OG PLAN
AlS T0RRKOPI
Vår Fruegl. 2
7000 Trondheim
Tlf. (075) 23080
1-79
A lS T0RRKOPI
Hillevågsvn . 7
4000 Stavanger
Tlf. (045) 88075
AlS T0RRKOPI
Rønvikvn . 30
8000 Bodø
Tlf. (081) 24980
AlS T0RRKOPI
Kristian IV's gate 22
4600 Kristiansand
Tlf. (042) 27205
A lS T0RRKOPI
Strand gl. 18 B
9400 Harstad
Tlf. (082) 64604
7
IfIJi Sekund - teodolitt 1~~gRI ,
~VERNElANO ~
.~.
T ilpasset f lere typer
elektron iske avstandsmå lere .
Nøyakt ig og rask
grovi nnst illi ng
med kryssd iopters ikte .
Syl skarp opt ik.
Sto re og enkle
betjenin gs kna ppe r .
Avlesningseksempel ~
1269 19c 92cc (126, 1992)
Alt nødvendig tilbehør
på lager i Oslo.
V I GJ ØR SPES IELT
OPP M ERKSO M PA
VART SER V ICEVERKSTED .
Hovedforhandler for Norge :
nclersen
GE NERALAGENT
A K INSTRUMENTER AfS
OSLO
ti.
fjJkelL Q·S
PI LESTRE D ET 15, OSLO 1.
RI NG (0 2) 20.11.49.
Gjenno mføring av de lingsloven m.v.
En kort introduksjon
Av Jan Martin Larsen.
Abstract
Jan Martin Larsen: Acc01nplislunent of the land sub-d'ivision act.
The ,autJhor g,ives a s'hort introduction 'to the accomplis:h ment of the new norwegian
la-nd sub-division and land l'egi's tration ad.
Over.ingeniør Jan Martin Larsen,
Ministry of Envi'l 'onment, Dep. ,
N -OSLO 1.
I
1,I
Den nr e delingsloven Itrer i kraft 1.
januaU 980. Samtidig forberedes innføring av GAB -sy,stemet. Dette representerer to vikJtige tiltak for å bringe
landet vårt ut aven svært tilbakeliggende s'ituasjon når det gjelder dding,
kartlegging og registrering av grunneiendom. Det kan itrygt slås fast at det er en
anakronisme når eiendomsdelinger i store
deler av landet har vært legmannsarbeide.
Det har vært bred enighet om behovet
for ny lovgivning og mer tidsmessig opplegg på dette fagfeltet.
De nye tiltakene innebærer et økonomisk løft, og en kan selvsagt beklage at
dette 'skj er li en tid med svært trange
offentlige budsjetter både i den kommunale og statlige forvaltning. Men på
tross av dette har en sett det slik at behovet for nyordninger er så stort at de
ikke kan vente. De k'ommer heller for
sent enn for ,tidl,ig.
Nå skal en ikke se bort fra at det også
kan ha bydd på visse fordeler at disse reformene kommer sent hm os's. Det har
gitt oss muligheter for å organisere ar, beidet på en annen, og trolig bedre måte,
enn hva tilfellet er li de fleste andre velutviklede land. Undersøker en hvordan
arbeidet med deling og registrering er
KART OG PLAN
1-79
organisert i andre land, v,il en finne aJt
statlige organer enten både er delingsog registermyndighet, (f.eks. Sverige)
eller at et statsorgan er ansvarlig regiJstermyndighet, mens de praktiske arbeider i forbindelse med en delingssak
utføres av privatpraktiserende landmålere (f.eks. Danmark).
I tillegg v,il en i disse landene finne
meget omfattende manuelt førte regi.stre
og registerkart. De representerer selvsagt
et svært verdifullt arkivmateriale, men
det :i nnebærer også at en overgang til
elektronisk databehandling i 'praksis blir
langt mer omfattende og kostbafit.
Det er mye som :taler for at arbeidet
med deling og registrering av grunneiendom bør desentral,iseres så langt som
mulig. Arbeid~t er aven slik art at det
bør administreres og utføres av organer
nær de parter det gjelder. Spesielt gjelder det i vårt land med lli ten befolkningstetthet og store avstander. Alle organer som har behandlet deling'sloven
har derfor sett det som riktig å legge
ansvaret for kart- og deling.sforretninger
til en kommunaloppmålingsmyndighet.
Utv,iklingen innenfor elektronisk databehandling har også lagt forholdene til
rette for desentraliserte løsninger når det
gj elder re~istrering.
9
En er jmidlertid klar over at mange
mindre kommuner på kort sikt vil ha
vanskelig for selv å utføre alle de tekniske arbeider i forbindelse med forretningene. Det har en ved lovarbeidet
tatt hensyn til bl.a. ved at:
kravene til den tekniske utførelse er
avstemt i forhold til de lokale forutsetninger og behov.
det er åpnet adgang til å benytte ek.sterne bestyrere som ikke er direkte
knyttet tiloppmålingsmyndigheten
(andre offentlige organer, private
konsulenter) .
en del statlige etater som står bak et
betydelig antall krav om forretninger,
vil selv påta seg bestyrerarbeidet,
f.eks. Statens vegvesen, ' Norges vassdrags-elektrisi,tetsvesen og J ordsalgskontoret i Finnmark.
fylkeskartkontorene vil påta seg å utarbeide målebrev for visse typer
eiendom i forbindelse med ordinære
kartarbeider.
Loven gir kommunene adgang til å
pålegge rekv.irentene gebyrer som gir
kommunen kostnadsdekning. Selv om
dette i de fleste tilfeller innebærer høgere gebyrer enn hva ' tilfellet er i dag,
synes det riktig at ko,s,tnadene bæres av
den enkdte berørte grunneier og ikke
av alle skaHebetalere over skattseddel en.
Dette vil gi kommunene mulighet for å
etablere det økonomiske grunnlag for økt
innsats på dette feltet.
Jeg vil og1så peke på at staten vil sette
i verk tiltak på deHe feltet som kommer
kommunen til gode. Først og fremst ved
at staten vil bære kostnadene ved etablering og drift av GAB -systemet. En
har og.så fritatt kommunen for oppgaver
i forbindelse med det økonomiske kartverket. Kartkontorene vil kunne bistå
kommunen med råd og veiledning, og i
v,isse tilfeller med praktisk hjelp f.eks.
ved utarbeidelse av målebrev.
Miljøverndepartementet har tatt initiativet til og i betydelig grad finansiert
kurs og annen informasjonsvirksomhet
om de nye tiltakene. Det har vært stor
oppslutning om kursene om delingsloven.
På kurset i Alta i februar ,i år var f.eks.
samtlige Finnmarks-kommuner representer,t. Selv om det har framkommet kritikk
og motforestillinger tar vi både oppslutningen om kursene og de synspunkter som har kommet til uttrykk på kursene, som et tegn på at det er nødvendige
tiltak :som nå blir gjennomført.
GEOTEAM
M RIF
GEODESI
MNI F
RADGIVENDE INGENI ØRER
GEOFYSIKK
GEOTEKNIKK
lo
INGENiØRGEOLOGI
MARINE UNDERSØKELSER PRESISJONSNAVIGASJON
OSLO - BERGEN - KRISTIANSAND S
u
TRONDHEIM
Hovedkonto r: Wm . Thranesgt. 98, Osl o 1. Tlf. 02 - 379785
10
KART OG PLAN
1-79
KART OG PLAN
1-79
Il
BLOMS OPPMÅLING ~
1854 - 1878
o
LAND
~~gUSTRI
25 RS
o
MALING
AVDELINGER FOR:
·Off-Shore
Kartografi
Fotogrammetri
EDB
Reproduksjon
Prosjekt styring
DISTRIKTSKONTORER:
Oslo og omegn
Tønsberg
Langesund
Stavanger
Bergen
TromsØ
HOVEDKONTOR: H0VBRÅTENVN .13 B, OSLO 10 . Telf. (02) 391301.
Telex: 17424.
12
KART OG PLAN
1-79
Kommunens kart- og oppmålingsansvar
Av Andreas Ulltv eit-Moe.
Abstraet
Andreas Ul.ltveit-Moe: The res/Jonsibility of the commune lo make ma/)s and sU1"Veying
data .
The author gives a short survey on the responsibility Ol the commune to make maps
ClJnd surveying data for developing and planning pUl'poses in the commune.
Kartsjef AndreClJs Ulltveit-Moe,
Drammen kommune, Engene l ,
N -3000 DRAMMEN.
Innledning.
Landmålingsfagene er ,typiske servicefag ,som har sin berettigelse på grunn
av de tjenesteytelser fagutøverne kan by
andre fagområder. Det aller meste utføres fordi det ·er nødvendig som et
grunnlag for, eller en del av, planleggings- eller anleggsarbeid.
Landmålingsarbeidet er på mange
måter så selvfølgelig i denne sammenheng at mange synes å overse den betydning det i realiteten har for samfunnet.
Faktum er at uten et grunnleggende
landmålingsarbeid vil de fleste større og
mindre anleggsarbeider umuliggjøres
eller forsinkes. Spesielt viktig er det at
grunnleggende arbeider som fastpunkt målinger og oversiktskartlegging er gjort
før en i det hele tatt har tenkt på noe
hestemt anleg~sarbeid i vedkommende
område.
Kart og oppmåling nødvendig.
Landmålingsfagenes fundamentale betydning er forlengst forstått og ikke
minst erhjent ,i praktisk handling j de
fleste land, i alle fall de det er naturlig
å sammenlikne med. I vårt land er det
bare et fåtall kommuner som fullt ut har
KART OG PLAN
1-79
kommet til denne erkjennelse. Det gjelder
forresten ikke bare kommunene, men i
like høy grad samfunnet som helhet.
De mange interessenter av kart- og
oppmålingsdata og den samlede fageksperti1se hilser med glede den utvikling
som har vært 'og som pågår for fullt. Det
stor.e gjennombruddet skjedde i og med
St.meld.nr. 27 (1975 - 76). I dens kjølvann følger ddingsloven, kartnormen,
en samlet kartplan (Norsk kar,tplan) og
om ikke så lenge en .spesiell kartlov som
v,il omfatte samtlige kar.t- og oppmålingsfunks joner.
[( ommunalte lmihh.
Innenfor samlenavnet Iwmmunaltehnihh står derfor oppmålingsoppgavene
sentralt. Langt mer enn andre kommunaltekniske arbeid.er, er kart og oppmåling et arbeidsredskap som må ny1Ues
under løsning av andre oppgaver. Det
finnes f.eks. knapt en sak i sakJSforberedelsen hvor ikke kartmateriell inngår som
grunnlag, hilag eller referansedokument.
I forhold ,t il kommunens ;i nnbyggere, viser
erfar,i ngstall at mellom 1,/2 og 2/3 av
alle henvendelser vedrører saker hvor
oppmålingspersonell er implisert.
13
Kommunens hart- og oiJiJmålingsojJjJgaver.
Kommunens oppgaver i dag innen kartlegging og oppmåling omfatter utarbeidelse av målebrev, geodetiske grunnlagsrnålinger, kartlegging og oppmålingstjenester av forskjellig art. De færreslte
kommuner kan sies å ha en fullgod utbygget kart- og oppmålingsadministrasjon. Bare ca. 4% av landets kommuner
har .eget oppmåloingsvesen. I andre kommuner er det ikke opprettet stillinger for
personell med adekvat utdannelse til å
ta seg av disse funksjonene. Således er
det bare et mindre antall av landets
kommuner .som har faglig kompetans.e og
kapas-itet til fullt ut å dekke samtlige av
de aktuelle oppgaver.
Tradisjonsmessig har kommunene selv
hatt ansvar for en rekke kart- og oppmålingsfunl<,sjoner, mens de mer eller
mindre planmessig har vært delaktige
eller sporadisk involvert i andre oppgaver.
Organisatorisk praksis i kommunene
vis.eT en rekke variasjoner som har vært
betinget av dels historiske, dels administrative og politiske/ økonomiske forhold .
Situasjonen har vært diffus og lite tilfredsstillende i det store flertall av kommuner. Dette så meget mer som bygningsloven i mange saker pålegger kommunene et klart, direkte ansvar, og for de
fleste andre oppmålingsteknislce og administra:tive oppgaver indirehte legger
ansvaret i kommunens hender.
Erfaringene og også statistiske dæta
viser at målebrevarbeidene, ,s åvel dens
formelle som tekniske side, utgjør omlag 1/ 3 av de løpende oppdrag. Selv om
vi går så langt som å halvere ressur.shehovet til direkte eiendomsrnålinger og
andre oppmål,ingstekniske arbeider, vil
kommunens oppgaver være meget omfattende, såvel hva målebrev angår som
generelle kartarbeider.
Kommunalt lun"tverh.
Regler for kommunene når det gjelder
bygningslovens krav om kantverk, er gitt
i byggeforskriftene. Selv om de fleste
14
kjenner d-i,sse, vil jeg referere kap. 21 i
forskrif,tene som har følgende fo-r mu lering:
KaiJ. 21 Kartverh.
«Bygningslovens § 22.
Kommunen skal påse at det blir utarbeidet kart for: Reguleringsplaner,
bebyggelsesplaner, veg-, vann- og
kloakkplaner og for andre formål som
foreskrives i bygningslov eller forskrifter. Bygningsrådet skal fremme
forslag om kartverk og påse at det
holdes ajour.
De tekniske krav til nøyaktighet,
utførelse mv. skal være i samsvar med
normalbestemmelsene for kommunale
oppmålingsarbeid. Et kommunalt kar,tverks hovedkart skal normalt være i
målestokk l :1000 og med ekvidistanse
1,0 m.
For områder med særlig høy grunnverdi skal målestokk l :500 og ekvidistanse 0,5 m brukes.
F or reguleringsplaner over store
områder med ensartet grunnutnytting
og som ikke omfatter tettbebygg.else,
brukes målestokk l :5000 eller 1:10000
og ekvidistanse 5,0 eller 10,0 m som
fastsatt for økonomisk kartverk. Med
fylkesmannens
samtykke kan det
brukes mindre målestokker hvor det
finnes hensiktsmessig og forsvarlig.»
Kommunens iJlihter.
Med utgang.spunkt i disse formuleringer, kan kommunens lovbestemte plikter utledes som en naturlig konsekvens ,
nemlig:
KartlJliht er den plikt kommunen har
til å utarbeide kart som grunnlag for
løsning av kommunaltekniske oppgaver.
AjourføringsiJliht er den pl1ikt l<,ommunen har til å ajourføre og oppdater.e
kartene.
~MåleiJliht er den plikt som følger av
§ 62 i bygningsloven med tilhørende forskrifter (og ev. vedtekter). Det innebærer innmåling (koordinaJtbestemming)
av eiendomsgrenser.
KART OG PLA N
1-79
Måleplikten blir utvidet når den nye
ddingsloven trer ·i kraft fra 1. januar
1980 . For en del kommuner vil dette bety
større arbeidsbyrde og øket omfang i
ansvar.
I prinsippet inneholder imidlertid bygningslovens ånd og bohstav klare plikter
idet den gjelder hele landet, og omfatter
alle tenkelige kommunaltekniske oppgav.er.
Kommunale ojJjJgaver hrever lwrt- og
måledata.
I de fleste kommuner f.oregår en betydelig utbyggingsv.irksomhet. Gjennomføringen av kommunale oppgaver krever
planlegging, regulering, anleggsvirksomhet, fremføring av veger og kommunaltekniske anlegg m.v. Samtidig må kommunene holde oversikt over eiendomssituasjonen og .søke å forvalte de lokale
naturressurser og miljøkvaliteter på
beste måte.
Innen en rekke kommunale virksomhetsfelter kr.eves det et solid lwrt- og
ojJjJ7nålingsgrunnlag. Dermed er det i
de fleste kommuner behov for teknisk
kompetent personell til å ivareta disse
oppgavene. Behovet er likevel sterkt
varierende fra kommune til kommune.
Bemanning og organisa.sjonsmønster må
derfor tilpasses hver kommune etter
dens aktivitet, struktur og økonomi.
MinimumsojJjJgaver innen lwrt- og
ojJIJmåling.
I St .meld. nr. 27 (1975-76) pekes det
på at følgende minimumsojJIJgaver bør
tillegges og administreres av den enkelte
kommune:
eiendommer, herunder utarbeideLse av
målebrev, i hele kommunen .
5. Ansvar for å føre og holde ajour et
eiendomsregister for kommunen.
6. Ansvar for rapportering av nødvendige ajourføl1ingsdata.
Punktene 1-4 og dels 5 og 6 er kommunene forpliktet til å utføre fra før i
h.h.t. bygningslovens §§ 62 og 64 og forskriftene til den. Delingslov.en gir den
formelle hjemmel for cut kommunene tillegges det fulle ansvar også på de to
siste punktene.
Den ideelle målsetting for de oppgaver som allerede nå burde være innenfor kommunens ansvarsområde, men som
på sikt må realiseres, omfatter li meldingen følgende:
l. Kartgrunnlag og lwrtverh .
være ansvarlig for etablering av og
kontroll med grunnlagspunkter som
er nødvendige for kartlegging og
annen oppmålingsvirksomhet innen
kommunen
være ansvarlig for kartverk over
kommunen i målestokkene 1:500,
l :1000 og 1 :2000
føre kontroll med andre kartarheider
innen kommunen
godkjenne kart som brukes i kommunal planlegging og prosjekter.i ng
være ansvarlig for ajourhold av kartverket
være det koordinerende organ for
rapportering av alle endringer i forbindelse med ajourhold av det økonomiske kartverk mnen kommunens
grenser.
l . Ansvar for nødvendig kartlegging i
målestokkene 1:500, 1 :1000 og 1:2000,
og ajourføring av dis,se kart.
2. Ansvar for utarbeidelse av situasjonskart i h.t. bygningslovens forskrifter.
3. Kontroll med at de formelle forutsetninger , for oppmåling, deling eller
sammenføyning av eiendommer er til
stede før slike oppgaver utføres.
4. Ansvar for de tekniske sider av oppmåling, deling og sammenføyning av
KART OG PLAN
1-79
2. Eiendomsdeling og eiendomsregistrering.
være ansvarlig organ for all eiendomsdeling og kaJ.'tforretning i:n nen kommunen, så langt som mulig
selv forestå den tekniske utførelse og
for øvrig påse at de kartforretninger
som eventuelt forestås av andre blir
utført og rapportert i h.t. gjeldende
forskrifter.
15
være ansvarlig for kommunens eIendomsregister
være ansvarlig overfor tinglysnings myndighetene vedrørende eiendomsdeling
være ansvarlig for utarbeidelse av
si tuas jonskart.
3. RegistreringsojJjJgaver.
være den koordinerende etat for regi.srtreringer av enhver art som kan effektivisere utnyttingen av et kartverk, bl.a. ledningskartverk
foreta de oppmålingstekniske arbeider i forbindelse med slike registr.er,inger
forestå utarbeidet spesialkarter for å
imøtekomme kommunens eget behov
foreta alle påvisninger som krever
oppmålingstelmisk bistand.
4. OjJjJgaver som naturlig bør være
ojJpmålingspersonalets ansvar.
være et kommunalt servicekontor,
hvor a~ldre etater og publikum kan
henvende seg v.edrørende ' spørslmål
om kart, oppmålinger, koordinater,
registreringer, gravinger, ledningsanlegg m.m.
være et serv,i cekontor for all elendomsdeling i kommunen, herunder
kontrollere at forutsetningene er oppfylt før deling finner sted og besørge
nødv.endige påtegninger fra andre
etater.
Bak stikkordene her skjuler det seg et
omfattende saksområde som mer og mer
vil legge beslag på den tekniske etats
oppmerksomhet, jfr. også forholdet med
service/forespørlser foran. Oppgavene
her er meget vesentlige og må ofres betydelig oppmerksomhet i alle kommuner
- uansett størrelse og beliggenhet.
5. Andre oP1Jmålingstjenester.
Andre kommunale oppmålingstjenester
kan være tunnelmålinger, setningsmålinger, profileringer, nivåmålinger m.v. i
forbindelse med vegbygging, vann- og
avløpsanlegg og anleggsarbeider for-
16
øvrig. De fleste kommuner har begr.enset
kapasitet til å utføre slike arbeider ,i
egen regi. Oppmålingsvesenet kan også
bistå med påvisning av grenser, gjerder
og byggelinjer, med veg.stikking i forbindelse med eiendomsmålinger osv.
En forutsetning for å kunne ivar.e ta
dis-se oppgavene er at kommunens oppmål~ngsve9,en regelmessig blir tilstillet
alle relevante opplysninger om f.eks.
legging av ledninger, utførelse av kartforretninger osv. Det anses derfor nødvendig å instituere en plikt for alle etater
og organer som utfører slikt arbeid innen
kommunen, å rapportere dette til oppmålingsvesenet etter nærmere fastsatte
regler og rutiner.
Kommunalt ansvar.
Kommunen har som dette viser et betydelig ansvar for kartlegging. De fleste
av de oppgaver som nettopp er skissert,
finner sin begrunnel.se og berettigelse i
lov og forskrift. Noen er positivt uttalt,
mens andre indireMe fremtrer som kommunens lovbestemte oppgav.er. En erfaren kommunaltekniker vil sannsynl1igvis gi denne kommentaren:
«Dette er oppgaver som naturlig må
finne sin løsning på det kommunale
plan. Samfunnets tekniske utvikling
har aksentuert erkjennelsen av hvor
nødvendige disse tjenester er.»
I St.meld.nr. 27 unders'trekes følgende:
«Bare et mindre antall av de større
kommunene kan innen ovenskuelig
fremtid tenkes å bli i stand til å dekke
samtlige foran nevnte funksjoner, iallfall dersom arbeidene vesentlig skal
utføres i egen regi. I mange kommuner
vil for øvrig en rekke av oppgavene
bare medføre behov for liten og/eller
periodi1sk innsats. Utover det ansvar
som til enhver tid er tillagt kommunene ved lov eller forskrift, bør
den enkeHe kommune stå fritt til selv
å tildele arb~idsoppgaver til sitt 'oppmålingsvesen og organisere dette i
samsvar med oppgavene.»
Det synes klart at innenfor d.e ;gk;isserte
minimumsoppgaver finner en også nødKART OG PLAN
1-79
vendighetene av å realisere de ideelle
funhs joner.
Det understrekes at minimumsoppgavene for kommunen ihhe innebærer at
kommunens oppmåEngsvesen nødvendigvis behøver å foreta alle tekniske arbeider med eget personell. Det synes
klart at en rekke kommuner vanskelig
kan makte dette. Fylkeskartkontoret bør
i så fall bistå disse kommuner med formidling av oppdrag til private kart- og
oppmålingskontorer eller andre , eventuelt også med begrenset direkte teknisk
bistand. Likevel bør det ,innen hver kommune være minst en lwalifis ert tJerson
som står form elt ansvarlig for kart- og
oppmålingsvir l~somheten.
Kart- og oppmåling vil alltid stå sentralt i løsningen av oppgaver som knytter seg til fysisk og teknisk-økonomisk
planlegging, utbygging og vern av lokalsamfunnet. Dette er ingen ny erkjennelse, men en stadig l,ike aktuell funksjon å ta vare på den politisk/adminis:tfative forvaltning.
Kommunen er ansvarlig såvel i planfasen, som li etablering- og realiseringsfasen av ethvert kart- og oppmålings arbeide.
Dagens kartlegging
Hurtig - effektiv -presis.
Tidligere tiderskartarbeide var
omstendelig og svært tidkrevende.
Kartene var sirlige håndtverksarbeider med begrensede bruksmuligheter. Dagens karter er spesialprodukter og dekker ethvert behov.
Avansert utstyr, utstrakt bruk av
datamaskiner og spesialiserte
arbeidsoperasjoner gir rask og
presis kartproduksjon.
KART OG PLAN
1-79
Vi påtar oss ethvert oppdrag innen
oppmåling og fotogrammetri, alt fra
planlegging til ferdig rentegnet
kart.
FDTDKART~~
OPPMÅLING OG FOTOGRAMMETRI
SANDSVÆRVEIEN 228 - a60Q KONGSBERG
TELEFON(03~32350
17
ZEI~X
..
, '~
.
West Germany
ELTA 2
ELTA 4
Computer Tachometer
Selvreduserende Tachometer
NYHETER FRA ZEISS
Elektronisk avstandsmåler og teodolitt i en enhet, med innebygget regneprogram for koordinat-bestemmelse, høydebestemmelse, tilbakeskjæring
av fire punkter.
Flere allerede solgt i Norge. Vi leverer fortsatt våre andre elektroniske
avstandsmålere SM 4 og ELDI modellene.
Vi anbefaler vårt store program av nivellerer og teodolitter, alt i fotogrammetri, flyfoto, stikkstenger, målebånd, tegneutstyr, Ott pantografer
o.s.v.
Vi står til Deres tjeneste med demonstrasjon og service.
BE OM VAR NYE HOVEDKATALOG.
Tlf.: 02/201714
Telex 19726
Forskrifter til del ingsloven
En overs ikt
Av Bjørn Nicolaisen
Abstraet
Bjørn Nicolais en: Regulations to the land sub-division act. A survey.
The author giv es a short survey concerning the f ormulation of the r egulations for the
work on sub-division of lamd, authoTized in the new act on land sub-divisi-on and land registration of June 23 , 1978, which is cOlning into force January l , 1980.
Konsulent Bjørn Nicolaisen.
Minis,try of Environment Dep. ,
N-OSLO 1.
Innl edning
Arbeidet med utforming av forskrifter
til den nye delingsloven kom i gang
høsten 1978. Seksjonsleder Burheim,
Trondheim kommune, utarbeidet det
første utkas1tet. Det fjerde utkastet, som
foreløpig er det «.endeEge» utkastet, sendes ut til høning i april 1979.
Håndbok for ojJjJmålingsmyndigheten.
Innen delingslov~n trer i kraft er det
meningen at depo.rtementet skal ha utarbeidet en håndbok til bruk for oppmålingsmyndigheten. Denne håndboken
skal inneholde delingsloven, forskriftene
til delingsloven inkl. overgangsbestemmelsene og utfyllende lwmmentarer til
såvel loven som forskriftene .
Hvor omfattende forskrifter?
Utkastet til forskrifter er bl,i tt temmelig omfattende. Det er aHtid vanskelig å
avgjøre hvor fyldige man skal gjøre de
offentlige regdverk. De fleste har jo
vanskeligheter med å finne fram i lover
og bestemmelser. Departementet har
imidlert1d fått inntrykk av at det er et
utbredt ønske at forskriflt ene gjøre.s så
KART OG PLAN
1-79
detal j erte som mulig. Dette skyldes at
det er oppmålingsmyndighetene som til
daglig skal bruke dilsse forskriftene. Forskriftene henvender seg stort sett til dem
'og ikke til publikum, og da har vi funnet
ait myndighetenes ønske om detaljert
veiledning bør veie tyngre enn menigmanns ønske om få regler. Dessuten finnes hovedreglene ·i loven, og den skulle
være grei å finne fram i.
Det er en fare ved å utarbeide et omfattende forskriftsverk til en lov. Faren
blir enda større når man samtidig lager
en hel håndbok med kommentar.er og' utfyllende merknader. Denne faren består
i at selve loven lett kan komme til å tre
i bakgrunnen for den enkelte rtjeneS'temann. Han er opptatt av å løse dagens
konkrete problemer og slår opp der i
håndboken hvor han finner løsningen på
sitt problem.
Jeg trenger :ikke være noen fremragende spåmann for å forutsi at det vil
kunne opps,tå situa.sjoner som de som har
laget forskf1iftene ikke har tenkt på. Derved vil en kunne oppleve at forskriftene
i større eller mindre grad strider mot
det som står i loven. På samme måte kan
det hende at de utfyllende kommentarene i :spesielle tilfeller kan sies å har-
19
monere dårlig med det som står i forskriftene. I slike konfliklttilfelle er det
viktig å være klar over at den løsning
som loven ,stiller opp som et bredt utgangspunkt alltid må velges. Sier ikke
loven noe om forholdet, må en henvende
seg til forskriftene.
De utfyllende kommentarer som vil
framgå av den håndboken departementet vil utarbeide, er ikke rettsregler i delt
hele tatt, men bare departementets syn
på hvordan en bestemmelse er å forstå
eller hvordan en kan løse et vanskelig
problem i praksis. Altså - undersøk
først loven, deretter for.skriftene og til
slutt kommentarene bil loven og forskriftene.
Departementet er imidlel1tid interessert i å få generelle synspunkter på hvorvidt en har lagt forskriftsarbeidet for
omfattende opp.
Delingsloven stiller nye hrav.
Vi skal nå prøve å analysere 's ituasjonen. Hvordan vil situasjonen bli eHer
at delingsloven trer ·i kraft, hvordan skal
vi møte de nye krav delingsloven setter?
Det er plikt til å avholde forretning
etter delingsloven ved deling av eiendom og ved bortfeste av del av eiendom
for enn 10 år. Antallet slike forretninger
er vanskelig å anslå. Anslagsvis 10.000
forretninger pr. år utføres nå etter
skylddelingsloven. Disse Y:il bli overfønt
tiloppmålingsmyndighetene.
Krav om oppmåling for avhendelse,
bortfeste eller bebyggelse av elcsisterende, hel eiendom etter bygningsloven
vil falle bort. Dette vil avlaste kommunene for anslagsvis 11.000 forretninger pr. år.
Erverv av offentlig veggrunn vil komme ,i nn under lovens bestemmelser. Dette
vil føre med seg ca. 12.000 forretninger
pr. år. Det største arbeidet med di'sse,
selve oppmålingen, bør vegmyndighdene
fortsatt stå for.
Resultatet av disse endringene vil
være at antall enkelitforretninger som
kommunene får ansvaret for, vil øhe noe
fra dagens nivå. I tillegg kommer så
20
samlet kartlegging som kommunen selv
eller fylkesmannen tar initiabivet til.
Kommunene har i dag sanl1lsynligvis
en belastning over lwmmunebudsjettet til
kart- og oppmålingsforretninger på ca.
70 mill. hr. Om en ved å øke gebyrsatsene gjennomfører selvfinansieringsprinsippet, v,il disse midlene bli frigjort og
kan f.eks. benyttes til kartlegging av eksisterende eiendommer.
7 elmishe hrav.
I fonslaget ,til forskrifter er det ikke
direkte tatt inn otekniske krav til utførelsen av oppmålinger. Imidlertid er det
gitt bestemmelser om målemetoder og
måleutstyr og ganske strenge regler om
kontroll av oppmålte punkter. Dersom
disse reglene blir fulgt opp i praksis,
skulle de fremtidige målebrev tilfredsstille ganske strenge tekni,ske normer slik
at standarden på målebrevene blir bra.
] eg tror neppe det er noe stort problem
rundt i kommunene å oppfylle kravene til
kontroll av punkter, men kravene forutsetter at kommunene kan disponere et
visst minimum av måleutstyr.
Eiendomshartv~rh.
I forskriftene er det foreslått regler om
plikt til å opprette et eiendomskartverk i
hver kommune. Denne pliMen skulle ikke
være uoverkommelig selv for kommuner
med små ressurser, for i første omgang
stilles det bare krav om at målebrev som
har koordinatbestemte grenser, skal legges inn på eiendomskartverket.
Midlertidige forretninger - attester.
Attester eller såkalte midlertidige forretninger utgjør et problem departementet betrakter som viktig. Vi har i
forskriftene foreslått regler som forhåpentligvis vil før.e til alt midlertidige
attester ikke blir permanente når delingsloven trer i kraft. Nå er det slik at
enkelte kommuner opererer med attester
som er over 15 år gamle.
Det er gitt regler om tidsrammen til å
utstede slik attest i forskriftene. Dette er
nytt i forhold til gjeldende lovgivning.
Det er også verdt å merke seg at loven
KART OG PLAN
,1-79
ikke lenger heller gir den samme adgang
til å utstede slik aJttest. Attest kan .bare
utstedes dersom oppmålingsmyndigheten
finner det hensiktsmessig, og problemer
på grunn av generell utilstrekkelig bemanning ved oppmålingsmyndigheten
faller ikke under dette. Og selv om man
har utstedt midleridig llittest, må forretningen være gjennomfønt og målebrev gjort ferdig og underskrevet senest
to år etterpå. I spesielle tilfeller kan
fylkesmannen etter søknad forlenge
denne fristen. Altså, selv om det blir utstedt attest, skal forretningen være fullfønt og målebrev utferdiget i løpet av
2 år.
Departementet er innstilt på at det
etter en overgangsperiode skal bli. vanskelig å få utsettelse utover 2-år.s fristen.
N å er det mange som kan spørre !Seg
hvorvidt dette er holdballt i det hele tatt,
tatt i betraktning kommunens kapasitet
på dette området. Vi vurderer derfor å
sette en 3-års frist i stedet for en 2 års
frist for kommuner med mindre enn 5.000
innbyggere. Dessuten vil det Mi fore slått bestemmelser om at oppmåling av
eiendommer på mer enn 5 mål utenfor
tettbygd shøk, kan utføres av fylkeskartkontoret i forbindelse med ajourføring
av økonomi\Sk kartverk. Attes,ter over
slike forretninger kan det derfor overlates til fylkeskartkontoret å få ut av
verden.
Fylhesmannen han gjennomføre
forretningen.
Dessuten er det foreslått en bestemmelse om at dersom kommunens oppmålingsmyndigheter ikke gjennomfører forretningene innenfor fastsatte frister, kan
fylkesmannen gjennomføre forretningen
for kommunens regning. Dette kan fungere som en hårdhendt regel i noen tilfeller, men kan også sees på som et tilbud til kommunene. Dersom kommunen
utnytter reglene om fastsettelse av gebyr, vil <ikke gjennomføring ved fylkesmannen bety noen lwstnad for kommunen. Det er hjemmel for å fastsette
gebyr som dekker utgif,tene ved forretningen.
KART OG PLAN
1-79
Tildeling av registernummer.
N år delingsloven trer i kraft, er det
oppmålingsmyndigheten som skal tildele
registernummer )til eiendommene. Stort
sett vil dette neppe by på problemer.
Forholdene er imidlertid svært spesielle i Finnmark, når det gjelder regi strering av fast eiendom. Fylkeskartkontoret i Finnmark har .sllitt li gang arbeidet
med ny inndeling av eiendommene i
fylket. Det foreligger alt nå oppsett til
gårds- og bruksnumII\er!-inndelingl for
alle eiendommene i Karasjok kommune.
Dette vil kunne tas i bruk før delingsloven trer i kraft. Men det vil ta noen
år før alle eiendommer i alle kommuner
har fått tilddt gårds- og bruksnummer.
Det reiser seg dermed spørsmål om
hvem som .skal tildele registernummer
før inndelingen i gårds- og bruksnummer
er helt ferdig, og hvilke registernumme·rsystemer som eventuelt 's kal brukes.
Foreløpig har vi landet på den konklusjon at det gamle systemet må brukes
inntil nyinndeling er foretatt, og at det
er kommunene som skal tildele r.egisternummer også før nyinndelingen er foretatt.
Krav til bestyrer av forretning.
Vi vurderer å ta inn bestemmelser i
forskriftene om krav til bestyrer. Kravene går på utdannelse, kunnskap om
eiendomsrettslige forhold og kunnskap om
gjennomføring av kart- og delingsforretninger. Kravene er nokså løst formulert,
og særlig mht. krav til prakJsis vil det bli
gitt overgangsordninger.
Jfr. forskriftsutkastet del 3 og del 24.
Tre vihtige forutsetninger.
Det er tre ting som jeg betrakter som
forholdsvis viktige forutsetninger for at
resultatet skal bli fullgodt når loven trer
kraft.
Det .er:
a. Gebyrsatser som dekker omkostningene.
b. RaJsk ekspedisjon av attester.
c. Informasjon.
21
a. Gebyrsatsene.
Den første forutsetningen , og kanskje
den viktigste, kan vi kalle høyere gebyrsatser. Vi har sett at kart- og delingsloven stiller økende krav til oppmålingsmyndigheten. Det er i lovens § 5-2
gitt adgang for kommunen ,til å vedta
gebyrregulativer etter selvkostprinsippet, d.v.ls. slik at de .samlede kostnader
forbundet med å holde en kart- eller
delingsforretning blir dekket ved gebyret.
Departementet vil anbefale at slike økede
gebyrsatser vedtas av kommunene i størst
mulig grad. Høyere gebyrsatser vil ofte
være den enkleste måten å møte kravene
i delingsloven på.
Å forhøye gebyrsatsene slik aJt alle
ko.stnader blir dekket, vil muligens vekke
lokalpolitisk strid enkelte steder. Vi må
da huske på at spørsmålet er ihhe om
tomtekjøperen eller kommunen skal betale for oppmålingen. Spørsmålet er om
tomtekjøperen eller kommunens skattebetalere skal betale for kart- eller delingsforretningen. For så vidt hkner situasjonen på den vi hadde da det ble jnført refusjonsplikt for opparbeidelse av
vann, vei og kloakk. Det var muligens
politisk strid om dette i sin tid, men det
er nå Is tort sett enighet om at det er
rimelig at huseieren betaler dette og ikke
den enkelte skættebetaler.
b. Rash ehsiJedisjon av attester.
Når delingsloven trer i kraft, vil det
foreligge mange attester etter tinglysningslovens § 12a med vedtekt og etter
skylddelingslovens § 25, såkalte midlertidige attester. Haugevis av di.sse attestene er fra før 1965, og da spørres det
hvor midlertidige de egentlig er. Vi har
sett aJt forskriftene vil inneholde regler
som medfører at attester utstedt etter
lovens ikrafttreden, virkelig blir midlertidige. Når loven trer i kraf·t, er det
imidlertid også viktig å få bukt med de
a:ttester som foreligger ved ikrafttredelsestidspunktet. Som et utgangspunk,t
gjelder de fri,s tene på 2 eller 3 år jeg
nevnte foran. Dette vil i særlig «attestvillige» kommuner skape problemer, så i
en overgangsperiode vil det bli lett å få
22
dispensasjon fra fylkesmannen for å få
utført attester som foreligger ved lovens
ikrafttreden.
En rekke av attestene krever dessuten
ingen utførelse etter delingslovens ikrafttreden. Dette gjelder forretninger over
eksisterende, dvs. hele eiendommer. I
disse tilfelle vil det bli gitt forskrifter
om at mellomværendet mellom rekvirenten og kommunen kan gjøres opp ved
alt rekvirenten får tilbakebetalt innbetalt
gebyr med r.enter. (Regler om dette er
fOleslått 'i forskrifltsutkastets 24.2 .)
Dessuten kan regelen som jeg nevnte i
sted om attester over forretninger som
gjelder eiendommer på over 5 mål utenfor tettbygd strøk, anvendes. For attester
oVer ,slike eiendommer kan kommunen
derfor overlate forretningen til fylkeskantkontoret i forbindelse med ajourføringen av økonomisk kartverk.
Nå kan en selvsagt si alt manglende
ekspedisjon av attester skyldes for dårlig
bemanning som igjen skyldes økonomiske forhold. Det er derfor nøye sammenheng mellom de mange atteSJter og de
lave gebyrer. Også av hensyn til attestene er det derfor vikbig at kommunene
øker gebyrsatsene.
c. Informasjon.
Det tredje hovedpunl~tet har jeg kalt
informasjon. For det første er det viktig
at de som skal praktisere reglene, ' kjenner
dem.
Men det er ikke bare oppmålingsmyndighetene som trenger informasjon. Nå i
startfasen er det også viktig at kommunalpolitikerne får vite om deEngsloven. Før loven :trer i kraft skal kommunene ha oppr.ettet oppmåling;smyndighet, Ise lovens § 1-2, 1. ledd. Dette er
stont sett uproblematisk da de fleste kommuner allerede har oppmålingsmyndighet. Departementet vil ikke gi forskrifter
om hvordan oppmålingsmyndigheten
skal organiseres, da dette er underlag;t
det kommunale selvstyre. Jeg vil likevel
gjøre oppmerksom på bestemmelse i
lovens § 1-2, siste ledd. Der gis det
adgang til med fylkesmannens samtykke
å gå sammen med andre kommuner om
KART OG PLAN
1-79
felles oppmålingsmyndighet. M,e d fylkesmannens samtykke kan også offentlig
myndighert utenfor kommunen fungere
som oppmålingsmyndighet, f.eks. fylkeskartkontoret. Departementet vil fraråde
at ressurs.svake kommuner løser sitt problem ved å ha ekstern oppmålingsmyndighert. Dette Is ærlig fordi det er rimelig
at de som rekvirerer oppmåling bør
kunne ha noen å henvende seg til i sin
egen kommune. Spesielt gjør dette seg
gjeldende når kommunene er så store som
i f.eks. Finnmark. Men altså: Kommunene
skal organis.ere oppmålingsmyndigheten.
Kommunene .skal videre ha gitt regler
etter lovens § 1-2, 2. ledd om hvem bestyrelsen av kartforretninger kan overlates til. BestemmeLsen lyder: «Etter
nærmere bestemmelser av kommunestyret
kan lederen for oppmålingsmyndigheten
overlate Itil andre å utføre kart- eller
delingsforretninger på sine vegne som
bestyrer.»
Etter denne bestemmelsen kan altså
kommunene gi regler om hvilke eksterne
t
institu.sjoner som kan fungere som bestyrere. For de kommunene ,som virkelig
har problemer med å leve opp til intensjonene i loven, anbefaler vi at det heller
benyttes ekstern bestyrer enn ekstern
oppmålingsmyndighet. Problemet er selvsagt at en ved å benyHe eksterne bestyrere ikke får bygd opp kompetanse i
kommunen. I reglene om hvem som kan
være eksterne bes1tyrere bør som et minimum vegmyndighetene kunne inngå, 'og
for Finnmarks vedkommende også Jordsalgskontoret.
Ved siden av at kommunen skal organisere oppmålingsmyndigheten og fastsette regler om hvem som kan være bestyrere, skal den også fastsette gebyrregulaJtiver, se lovens § 5-2 . Regulativet
skal godkjennes av fylkesmannen.
F or de som ikke allerede har gj ort det,
vil vi anbefale å opplyse kommunepol>i-tikerne om disse tre ting som bør gjøres
før loven kan begynne å virke etter intensjonene.
t
~
seventh
european symposium
urban data
management
The 7th European Symposium on Urban Data Management will be
held in The Hague, The Netherlands, Congress Centre,
23-27 April 1979.
Papers will deal with organisational, technical and functional aspects
of large information systems. The Symposium is aimed at
staff in central and regional government, local authorities, universities and consultaneies affected by and concerned with
development of central, regional and local information systems.
These include information scientists, engineers, planners,
administrators and politicians.
The registration fee is Dfl. 675,-, including proceedings, other
documentation, trip to Amsterdam, lunches, coffee and tea.
(Without trip to Amsterdam: Dfl. 600,-; without trip and without
lunches: Of!. 550,-.)
More details and registration forms can be obtained from:
T. J. Poelstra, UDMS-Secretary, Thijsseweg 11, 2629 JA Delft,
The Netherlands (tel. 015-784461 or 015-784548).
KART OG PLAN
1-79
23
VIAK
RADG IVENDE
INGEN iØRER M RI F
KARTLEGG ING • SPESIALFOTOGRAMMETRI
C
OPPMALING
lDJ
TEGN I NG
REPRODUKSJON
OVERS IKTSPLANER • REGULER INGSPLANER
SAMFERDSEL • VE I • TRAFIK.K
a::::1
1
~
•• • •
•• • •
VAN NFORSYN I NG. AVLØP
RENOVASJON • AVFALLSBEHANDLING
OSLO:
Kirkeveien 71, 1344 Haslum
Tlf. (02) 534096
A'RENDAL: Vestregt. 9, 4800 Arendal
TIt.' (041) 20015
MOLDE:
24
Bekkevoldvn . 18,6400 Molde
Tlf. (0721 54103
BERGEN :
PLANAVD .
Strandgt. 221, 5000 Bergen
Tlf. (05) 2331 07
KARTAVD .
Conrad Mohrsv. 9, 5032 Minde
Tlf. (05) 284736
KART OG PLAN
1-79
Regler om eiendomsgrenser*)
Om regler. m.v ved fastsetting av uklare eller ikke eksakt fastsatte e iendomsgrenser
Av Hå/lOn Ulvestad
A bstraet
Håkon Vivestad: Rules and reguiations conceming real estate boundaries.
The author short describes rules and regulations concerning real es,tate ooundaries
through history and up to our days. He specially diseusses the way of determining
unclear and not exact determined boundaries of real es ta te.
Jordskifteoverdommer Håkon Ulvestad,
Tunsberg jordskiftedømme,
PO Box 261
N-3101 Tønsberg.
INNLEDNING.
Den som arbeider med eiendomsgrenser her i landet, vil nok snart oppdag.e at
en har med et .særdeles uensartet materiale å gjøre. De fleste vil vel også bli
forbauset over hvor mange av grunneierne det er som har forholdsvis lite
kjennskap ril eiendomsgrensene sine. Det
kan vær.e mange årsaker til dette, og jeg
skal komme nærmere tilbake bil dette
nedenfor.
Jeg vil føI1st ganske kort komme :i nn
på hvordan eiendomsgrensene er blitt til.
EIENDOMSUTFORMING OG
GRENSEDRAGNING.
a. Landnåmstida.
Vi rekner med a:t størsteparten av den
be.ste og mes{ lettbrukte jorda langs
kysten og de sentrale områder av landet
ble tatt i bruk som privat eie av mennesker som ble fastboende der i tida fra
ca. 2500 til ca. 500 år f.Kr.f. Det er denne
::- ) Foredrag hol,dt på NIF -kurs om delingslo'v a m.v. i Kristiansund 26/10 1978.
KART OG PLAN
1-79
tidbolken som vi gj erne kaller landnåmstida i vår bosetningshistorie.
Landnåmsfolkert: var enten en famil'ie
eller enkeltpersoner, men det område
som de Itok i bruk, ble snart sete for en
storfamilie.
Garden eller området som en slik familie brukte mer eller mindre intenst og
vernet mot andre inntrengere, ble .ansett
å tilhøre hele familien.
Det utviklet seg ganske raskt faste regler for hvem i familien som hadde den
avgjørende styringsretten for den odla
garden og hvordan en skulle ordne seg
ved arvefall m.v.
Ilandskapslovene fikk en den regelen
at det var eldste sønnen til odelsbonden
som hadde den avgjørende styringsretten
over odelsgodset, men fortsatt tilhørte
jordegodset hele familien, og odelsgodset ble holdt samlet og udelt.
De
gamle
landnåmseiendommene
hadde nok ikke avmerkede grenser mot
eventuelle naboer eller gjenliggende, ikke
okkuperte områder, men det festnet seg
etter hvert mer eller mindre respektert.e
oppfatninger om utstr.ekninga for garden
kny Het til Itopografiske forhold som
elver, fjell m.v.
25
b. Deling av landnåmsjorda.
I vikingetida ble det mer uro li det
gamle bonde- og odelssamfunnet. Yngre
brødre til odelsarvingen var ikke lenger
alltid villige til å underkaste seg odeLsarvingens styring, men ville ha sin egen
eiendom og styringsrett.
Storfamilien eide ofte både den opphavelige odelsjorda og anna jordegods
som familien hadde fått på anna måte,
såkalla kauplendingsjord. Kauplendin~s­
jorda ble ikke så lett odelsjord i denne
tida for hevdstida var lang etter gammel
norsk rett, 6 ættledd etter Gulatingslova
og 4 ættledd etter Frostatingslova.
Landslova av 1274 satte odelshevds,tida
til 40 vintrer.
Ilandskapslovene var det ulike regler
for deling av odels- og kauplend,i ngsjord.
Det var enkelt å skille ut fra familieeiendommen kauplendingsjord i mobsetning tilodelsjord. Det ble derfor til at
yngre medlemmer i storfamilien som ville
ha sitt eget, fikk sin arv,eandel i kauplendingsjord.
Også odeLsjorda kunne deles mellom
odelsarving'ene dersom alle var enige om
det. Var odelsarvingene ikke enige,
måtte det eventuelt godkjennes på tinget
og oppnevnes ddingsmenn der til å stå
for delinga.
Etter landskapslovene ,s kulle all jorddeling lyses på tinget for å være gyldig,
og landskapslovene hadde regler om
grensedragning og grensemerking.
Gula,tingslova ble nedskrevet like før
år 1000 e.Kr.f., og etter kap. 86 skulle
grensene ved eiendoms deling følge natud:ige grenser som elver og fjell.
Der grensene ikke fulgte naturlige
grenser, skulle grensene merkes med nedgravne store steiner med 3 mindre
steiner, såkalte «lyritter» la~t inn bil
hovedsteinen. De 3 «lyrittene» symboliserte medsvergende vitner.
Reglene om grensemerking med nedgravde store .s,teiner hadde en nok hatt
i landskapslovene også før de ble skrevet.
Framgangen ved grensemerking framover ,til vår tid ,er neppe .imponerende.
Landskapslovenes regler om grensedraging og avmerking gilde så å si direk-
26
te over i Magnus Lagabøters landslov
av 1274. Det samme var ,tilfelle med lovreglene om deling av eiendommer med
lempeligere regler for deling av kauplendingsjord enn odelsjord.
Imidlertid var realiteten om jorddel:inga nå en helt annen enn før.
Vi hadde borgerkrig i landet fra ca.
1130 til 1240. Mange av odelsættene,
hauidene, var borte eller forarma .slik at
eventuelle odelsarvinger var blitt leilendinger.
Jorda kom nå i kongens, kirkas og
adelens eie. På 1300 årstallet var fordelinga av eiendomsretten til jorda her
i landet slik at kongen eide ca. 20% ,
ldrka og klostrene ca. 37%, adelen ca.
17%, større jordeiere i kaupstadene 23%
og sjøleiende bønder mellom 2025%.
Kirka hadde fMt mye av sitt jordegods
ved testament. Testamentreglene hadde
en i kristenretten. Kirka ved biskopene
forvaltet kristenretten og foretok flere
endringer i reglene om testament slik at
fridelen for adgang til å tes,tamentere ble
større.
c. ] ordtJolitishe tiltah.
De som byksla bort jorda s'i, var stort
sett interessert i å få stor jordleie. Dette
førte etter hvert til at gårdene ble bortbyksla bil flere bykslere i fellesskap.
Byksleren aven ideell part aven gård
kunne med heimel i bolk VI, kap. 12 i
landslov a kreve å få sin ideelle part i
gården ut.skilt som egen lott. Dette førte
til en sterk oppdeling av leilendingsjorda.
Det førte til mange teiger i innmarkene
og bruksretter i utmarkene. Ble byks elpartene senere solgt bil byksleren eller
andre, ble teigdelinga i innmarkene opprettholdt, og andelen i utmarka ble gjerne
etter leilendingsskylda eller ,s enere matrikkelskylda. I :mange strøk er dette
grunnlaget for de ulagelige eiendomsforhold. Dette er også den historiske bakgrunnen for matrikkelskylda som forholdstall og delingsgrunnlag i sameiestrekninger.
Jorddelinga gilde sin gang utover i
mellomalderen og antok til dels slike
KART OG PLAN
1-79
dimensjoner at det ble satt i verk jordpolitiske mottiltak for å bremse ei for
sterk oppdeling av eiendommene.
Såleis ble det ved res ess av 1539 bl.a.
fastsatt i lovverket at bykseimannens
eldste .sønn, etter åsetesrettens regler, på
skifte kunne kreve hele bykselandelen
utlagt til seg, udelt.
Videre ble det ved forordning av 23.
oktober 1634 forbudt å byksle bort eiendommer eller gårdeparter med mindre
enn 1 skippund tunge i ,skyld til mer
enn en byksler.
Delingsr.e glene i landslova gikk uforandret over i Christian IV's norske lov
(1604) og v.idere .til Christian V 's lov
(1687) hvor vi finner delingsreglene i
5-2 - 68 og 3-2-15.
Reglene om avmerking av grensene i
lovene var uforandret fra landskapslovene, men bestemmelsene om «lyritter»
eller vitnesteiner ble sløyfet i de senere
lover.
De senere bestemmelser om jorddeling
er behandlet i N.O.U. 1973:31, og interesserte kan finne nærmere opplysninger
der. Jeg skal ikke gå nærmere ånn på
det her, men nærmest i stikkordsform
n.evne: Forordning av 18/12 1764 som
bestemte at det i samband med skylddeling alltid skulle foretas deling i
marka. Delinga skulle foretas av 6 lagrettesmenn under ledelse av sorenskriveren.
Jorddeling under ledelse av sorenskriveren var ikke noe nytt. Helt siden
sorenskriveninstitusjonen ble opprettet i
1591, var det sorenskriveren som hadde
ledet alle j orddelingene etter lovboken.
Sorenskriveren .som leder av skylddelingene fortsatte fram til lov om skylddeling av 28. mai 1845. Etter skylddeling-slova av 1845 skulle skylddelingene,
når rekvirenten ikke krevde sorenskriverens medvirkning, utføres av 4 lagTettesmenn oppnevnt av fogden . Denne lova
innfører ikke noe nytt om grensemerkinga ved skylddelingene.
Endelig fikk en ny skylddelingslov av
20. august 1909. Skylddelingene skulle
nå utføres av 3 .skylddelingsmenn oppnevn.t av lensmannen. I denne lova er
KART OG PLAN
1-79
det i § 8 sagt om grensebeskrivelse og
grensemerking:
«Derefter beskrives de utskilte bruk
med tilliggelser og herligheter, ddellinjene saavidt mulig deres retning og
de benyttede delemerker. Grensene mot
naboeiendommene blir ihhe at beshrive
dersom disses eiere ihhe er tilstede og
samtyhher i beshrivelsen.»
For å få en samlet oversikt over hvordan eiendomsgrensene har oppstått, .t ar
en også med ganske kort om:
d. lordskifte
eller utskiHning som det kaltes før.
I slutten av det 17. hundreåret ble det
klart at de regler en hadde i lovverket
om jorddeling, hadde ført til .særdeles
urasjonelle eiendomsforhold i store deler
av landet. Det var blitt sterk oppdeling
av innmarka i en masse små teiger på
hvert bruk og omfattende sameier med
bruksretter ~i utmarkene. Under påvirkning av jordreformene i Europa og særllig i våre naboland fikk vi:
Lov om louIs og Slwvs Udshiftning af
Fellesslwb av 17. august 1821.
Det var fortsatt Is orenskriveren som
skulle lede arbeidet. Dessuten var det
høve rtil skifte i minnelighet. Kvaliteten
av arbeidet ble imidlertid varierende da
en omtrent manglet kartkyndig hjelp
m.v .
Den 12. oktober 1857 fikk en så ny
«Lov om Jords og Skovs U dskiftning af
Felleskab», satt i kraft 1. januar 1859 og
som er opphavet ,til l ordshifteverhet.
Loven av 1857 ble avløst av ny lov av
13. mars 1882 og som etter flere forandringer ble avløst av lov om: lordshifte av 22. desember 1950. Fra lova av
1857 og utover 's kulle jordskiftearbeidet
ledes av jordskiftefaglig utdannet personale, jordskiftedommeren som leder av
retten med fagutdannet personale til
h j elp ved kapt- og bereknångsarbeide,
grenseavmerking m.v.
Av dette personale er jordskiftelandmåleren som jordskiftedommeren utdannet fra Studi.e retning jordskifte ved Norges landbrukshøgskole. Videre har en
27
teknikere med allsidig utdanning i jordog skogbruk.
.
] ordskif teverket har \Siden starten li
1859, i 120 år, tatt under jordskif,te ca.
43.000 km 2 inn- og utmark. Av dette er
ca. 5000 km 2 innmark, det vil si over
halvparten av våre innmarksarealer.
Ved disse jordskiftesaker er flere titusener med km. grenser avmerket i
marka og inntegnet på kart.
Videre har jordskifteverket siden 1934
i egne grensegangssaker avmerket og beskrevet ca. 47000 km med grenser.
]ordskifteverket har for sitt teknilske
arbeid haH eget oppmålingsreglement.
Det någjeldende er fra 25. april 1953.
Det trenger til revisjon.
] eg vil ellers her understreke at ] ordskifteverkets saker blir tinglyst på de
eiendommer som er berørt av .saka.
Enddig har ]ordskifteverket sjøl kar' totekkort ved sine distriktskontorer hvor
en kan få opplysning om hva saka gikk
ut på, om det finnes kart m.m.
e. Andre grensefastsettinger.
I tillegg til disse jord- eller ei,endomsdelingene jeg her har nevnt, har en så
delingene etter bygningslova. Også for
disse delingssaker har en heldigvis som
regel gode karter i regulerte strøk, og en
har som regel nøyaktige målebrev.
Videre har en alle de grenser som er
framkommet i ,samband med bygging av
veger, jernbanelinjer m.v.
Særlig før ble mye av grensetvistene
behandlet i forliksrådet og eventuelt pådømt ved de ordinære domstoler. Grensene pådømt ved domstolene ble nesten
aldri avmerket i marka. Grenser fastsatt
i forliksrådet og de ordinære domstolene
blir heller ikke automatisk tinglyst og
avmerket på vedkommende eiendom i
grunnboka. Det kan derfor ofte være
mer tilfeldig om disse grensefasbsebtelser
etter en tid er kjent.
Særdomstolen «Høgfjellskommisjonen» som fastsatte grensene mellom sItatens høgfjell og private eiendommer i
fjellet, avmerket og be.skrev grenser
gjennomgående godt.
28
Det jeg her har nevnt om hvordan
eiendomsgrensene er blitt til, er en grovoversikt over eiendomsdelinga og grensefastsettinga i Norge.
A. UKLARE GRENSER.
Grunnen til at vi har så mye uklare
grenser her i landet kan være:
I. Manglende grensebeskrivelser.
Grunnen til at vi mangler grensebeskrivelser kan være:
a. Det har ikke vært oppsatt noe dokument ved grensefast.settinga.
b. Det dokument ,s om ble oppsatt, ble
ikke tinglyst og er senere kommet bort.
Eldre dokumenter var håndskrevne og
med gotiske bokstaver. Senere generasjoner, bortsett fra enkelte fagfolk,
kunne ikke lese håndskrif.t med gotiske
bokstaver og ble som analfabeter i forhold til disse dokumenter. Ikke så ,skjeldent er de blitt kastet som verdiløse kanskje nettopp av denne grunn.
c. Vi har Vridere hatt en rekke arkivbranner der mye .tinglyste dokumenter og
rettsprotokoller er gått tapt.
Il. Manglende grensemerkeT.
Et annet hovedproblem er at de grensemerker som ble benyttet, ikke lenger
kan identifiseres.
Merkeutstyret var ofte primitivt. Nedsatte steiner ble nesten aldri korshogd.
I områder med mye ,stein kan det da
være vanskelig å avgjøre om de steiner
en finner, er grensemerker.
Beskrevne kors i jordfaste steiner,
blokker og fjell er ofte så dårl,i g innhogd, ja, ofte slett ikke innhogd i det
hele tatt, slik at det ofte er umulig å
finne dem igjen. I steinrikt terreng og i
fjell kan det ofte være vanskdig å finne
igjen kors i jordfast stein, fjell m.v. sjøl
om de er bra innhogd fordi de gror ned
med lyng og glvfall.
I de ~leste eldre grensebesknivelser
mangler det angivelse av avstand og eksakt retning mellom grensemerkene, og
det kan da være nesten umulig å utpeke
grensemerkene ,som er beskrevet.
KART OG PLAN
1-79
Dessverre er det og.så ofte et falctum
at de grensemerker som er beskrevet i
skylddelingsforretningJer, aldri er blitt
satt.
Partene fikk pålegg om å sette opp
merkene senere, men det hele gikk i
glemmeboka.
Ellers er det ofte brukt stående gjerde,
bless ,i busker og trær, korshogde trær
m.v. som grensemerker.
Kors i furu og hardvedtrær kan ofte
stå lenge, men mestepanten av merker i
trær er gjerne borte. Det samme er rt ilfelle for gamle gjerder m.v.
Ved eldre grensebeskrivelser og grenseavmerking innarbeidet det seg ofte en
lokal sedvane i arbeidet. Dette bør en
være oppmerksom på for dette kan ofte
være til hjelp ved å finne igjen grensemerker eller å forstå grensebeskrivelsene.
I dalsItrøkene på Østlandet har dt
nesten over alt en lokal angivelse av dalretningene og slik at dalen reknes å gå
fra syd mot nord enten den etter kompasset går i aust eller vest.
I mange bydeler brukte de å legge
fremmedlegemer under nedsatt merke.steiner som trekoll, kritt, teglstensbrortt,
næver eller andre ting. Ved å ta opp den
nedsatte steinen kan dette kontrolleres.
I øvre HaUingdal ble i eldre tid nedsatte merkesteiner merket med :tre hakk i
randa på steinen, innslått med en hammer. Dette er ofte gjort på en så karakteristisk måte at det ikke er tvil om at
en har med et grensemerke å gjøre.
Ellers er ofte grensene i skog beskrevet
å følge et brott. Eierne vet at «den
skogen som går ned, tilhører A og den
som går opp, -tiihørev B.» Det er datidens
drift.sforhold som må legges til grunn ved
tolking av slike dokumenter og ,ikke nåtideI1Js driftsforhold med moderne teknisk utstyr som vinsj m.v.
Ellers finner jeg også i denne sammenheng å peke på nødvendigheten av å
fors,tå språkbruken i dokumentet. Behersker en ,i kke gotisk håndskrift, bør en
vær,e forsiktig med «å gjette seg til» hva
som står i dokumentet. Faren for feil- o
tolking av et ,slikt dokument er stor. En
bør hvis dokumentet er .tingl)'lst, sørge for
KART OG PLAN
1-79
å få en maskinskrevet utskrift fra arkivene der de har fagfolk som har trening i
å lese gobisk håndskrift. Utrolig mange
tvister og uoverensstemmelser har oppstått om grenser på grunn av misforståelser av eldre dokumenter.
B. KLARGJØRING AV UKLARE
GRENSER VED
DELINGSFORRETNINGER.
Etter deling,slovens § 2-2 :skal bestyreren av forretninga søke å få partene
li delingsforretninga forlikt om uklare
grenser.
Lykkes det ikke å få partene forlikt,
kan bestyreren voldgiftsrnessig fastsette
grensene mellom eiendommene dersom
partene som det gjelder, samtykker i
dette.
For delingsforretninger etter delingsloven er det forvaltningslovens regler for
saksbehandl'inga som gjelder.
U ansett om det gj elder mekling om
forlik eller voldgiftsdom, så må bestyreren stort sett arbeide etter de samme
prinsipper som lri gger til grunn for mekling av forlik og voldgiftsdommer ved
domstolene. Det er ikke de samme krav
til rent prosessuelle regler, men bestyreren må få fram bevi.smateriellet om
grensene og eventuelt fortolke bevismaterialet.
I pr.imitiv rett er det gjerne fastsatt
formular for hvordan en skal dømme.
Foreligger de og de bevisformalia, så skal
det og det kjennes for rett.
I vår någj.eldende prosessordning har
vi det en kaller for fri bevisbedømmelse
i de saker som partene sjøl rår over og
som eiendoms- og grensetvister er en del
av. Dette er fastslått i tvistemålslovens §
183 og hvor det heter:
«N aar ikke andet ,e r bestemt ved
lov, avgjør retten efter en samvittighetsfull prøvelse av hele forhandlingene og bevisførelsen, hvilke saksforhold den skal lægge til grund for
dommen.»
Med bevis forstås her det som kommer
fram under behandlinga av tvisten. Det
29
vil si at de forhold som skal legges til
grunn ved avgjørelsen, må ha vært
framme under forhandlingene slik at partene har fått høve til å uttale seg om
bevisene.
Forretningsbestyreren må ikke, for å
s-i det populært, «ha j okeren i j akkeermet» og trekke den fram og avgjøre
saka på det grunnlag uten å ha latt partene få uttale seg om jokeren.
,B evismaterialet i en grensetvist blir
gjerne :
a. Grensebeskrivelser.
b. Kartmateriale.
c. PartsforklaIiing.er med påvisninger
av merker og andre realiteter i
marka.
d. Vi:tneforklaringer.
Ofte vil imidlertid både a, b og d
mangle.
l eg skal forsøke å knytte noen få kommentarer til bevismaterialet utover det
som jeg alt har nevnt foran.
a. Grensebeskrivelser.
Vi taler ofte om rettsgyldige grensebeskrivelser i motsetning til private opptegnelser.
Ved rettsgyldige dokumenter mener vi
dokumenter som har kommet til under
shke forhold a:t de er bindende for partene. Det kan være dommer, grensebeskrivelser fastsatt aven domstol eller et
forvaltningsorgan som ,etter lovgivningen er tillagt fullmakt til å fastsette
grensene så .som skyldddingsforretninger
m.v. Videre forlik i forliksrådet og andre
forlik underskrevet i antatte lovlige former av den som var eier av eiendommene
da forliket ble inngått.
Foreligg.er det dokument av ulik alder
som synes å str:ide mot hverandre, så er
det det nyeste dokument som opphever de
foregående, hvis ikke noe annet går fram
av dokumentet.
leg gjør i denne sammenheng oppmerksom på at eiendomsgrenser fastsatt
i dokument kan endres ved hevd. l eg
finner at det vil føre for langt å gå nærmere inn på hevd her, men viser interesserte til: Rådsegn nr. 6 av 1961 fra
30
Sivillovbokutvalget hvor hevd er grundig behandlet og som lå til grunn for lov
om hevd av 9. desember 1966.
b. Kartmat eriale.
Kart kan være så mangt, og bevisverdien av et kart må vurderes i hvert
enkelt tilfelle.
Er kartet bilag til en rettslig fastsetting av grensene, .så er kartet et godt
supplement til det skrevne dokument.
Er dokumentet borte, så kan kartet,
hvis det har vært forelagt partene og
ellers vært brukt som en del av saka,
være det eneste bevis.
Reguleringskart der grensene for de
nye eiendommer er avlagt, og hvor d et
kan godtgjøres at eiendommene er utlagt
i marka ,i samsvar med kartet, er sjølsagt
av stor bevisverdi. På tilsvarende måte
kan det være med kart over j ernbanelinjenes grenser og vegvesenets grenser.
Kart som er opptatt for helt andr.e formål enn å framstille eiendomsgrensene
nøyaktig, og hvor partei:J.e ikke har vært
med på å påvise eller godkjenne grensene under kartlegginga, må derimot
vurderes med stor forsiktighet. Dette er
ofte tilfelle med drif.tsplankart m.v.
c. Partsforklaringer.
Par,tsforklaringer har en jo nesten alltid i en grensetvist.
OHe er partsforklaringer med påvising av eventuelle forhold :i marka de
eneste opplysninger en har i saka. Står
partsforklaringene mot hverandre, så må
en ved å vurdere realitetene i opplysningene mot hverandre, søke å finne ut
hva som er mest sannsynlig.
Ofte føres det vitner. Vitneutsagn kan
være opplysende og viktige nok. En er
imidlertid noe mer reservert overfor opplysninger om gr.enser m.v. fra vitner som
sjøl ikke har sett forholdene som de forteller om, men som bare har sine kunnskaper fra det de mer dIer mindre tilfeldig har hørt av andre.
En er gjerne også noe reservert 'overfor vitner som tilhører partens nærmeste
familie eller bekj ent.skapskrets.
KART OG PLAN
1-79
Det er etter en samvittighetsfull vurdering av de samlede bevis en må fatte
sitt vedtak.
Det hender nok av og til at en etter å
ha vurdert bevisene, kommer til det resultat at partenes på:stander er like sannsynlige og at dommeren heller ikke har
funnet fram til ei sannsynlig grense,
uavhengig av partenes påstander.
,En kan ha slike forhold som skissa
vIser.
lom A og B slik som antydet av profes sor Platou.
J eg er videre bedt om spesielt å komme
inn på forholdet om eiendomsgr.enser mot
offentlig veg, grenser i elv og innsj øer og
saltvatn.
Jeg skal i tur og orden si no en ord om
dette:
C. GRENSER MOT OFFENTLIG VEG.
Like fra de eldste tider har det i lovgivningen vært b estemme l ser om vegene,
'" ",/ /'
7
8
- - - _ _
men det dreier seg mest om plikter om
---=- ~ ~4 - - __ vedlikehold m.v.
/'
Det finnes visstnok ikke bestemmelser
-.-2 B3
om veggrunn som tilhørte staten før
i slutten av det 17 . hundreåret. I forAvstanrlen 5-7 er lik avstanden 7-2
bindelse med utnevning av N. F. Krog
og avstanden 6-8 er lik avstanden 8-3.
som generalvegmester nordafjells ble
det utsendt ei kunngjøring av 10/5 1768
A's påstand går fra 1 til 2-3-4.
hvor
det bl.a. heter:
B's påstand går fra 1 til 5, 6, 4.
,..5 - -A -- ___6
-- -- -r--- ----- ------ --
-- ---
I rettsteorien har vi ,tidligere hatt :to
hovedteorier for å løse problemet.
Professor Gjeldsvik framholder i sin
tingsrett med støtte i Gulatingslovas
kap. 86 og Burgerliches Gesetzbuch fur
das Deutsche Reich av 18/8 l~g6 at
tvistearealet må bli å dele i mid,t en av
grense fra punkt 1 over do. 7-8 til do 4.
Professor Platou, derimot, hevder i
sin privatrett at tvisteområdet må deles
mellom partene etter reglene om oppløsning av sameie i to like verdifulle parter. Denne s.i ste lø.sning er nok influert
av romersk rettspåvirkning. Romersk
rett har ikke vært gjeldende rett i Norge
og har ellers hatt forholdsvis liten påvirkning.
Foreligger det en grensetvist om grensa
mellom eiendommer slik som tegnet
ovenfor, og det er på det rene at det ikke
er en rest av et udelt gjenliggende sameie mellom A og B en har med å gjøre,
så må det antas å være gjeldende norsk
rett at tvistearealet i dette tilfelle må
dele.s i midten etter professor Gjeldsviks
teori.
Er tvisteområdet, rent unntaksvi,s, en
rest av et sameie melom A og B, så må '
tvisteområdet deles etter boniteringsverdien og etter sameieforholdstallet melKART OG PLAN
1-79
«Videre finder jeg fornøden at erindre: At da Ve j ene skal i det mindste
være breede, nemlig: Den store KongeVeje 8 a 9 Alen, og de øvrige Lande,
Bøygde, Kirke og Ting- Vej.e 6 Alen,
foruden Side-Graverne, som skal være
2 Alen brede oven, 1 1/4 Alen neden
udi, og 1 a 1 112 Alen dybe, hvor
samme maatte behøves:
Og da man, i Stæden for at den
store Lande- eller Konge-Ve j Sydenfields anlægges saavidt KiøbstadMarker gaaer 15 Alen og Sli den 12
Alen breed, her (nordenfjells) eene og
alleene til Almuens Lettelse fastsetter
ikkun 8 a 9 Alen.»
Om eiendomsforholdet m.v. heter
det :
Desforuten maa ingen indbilde sig,
at eje noget i den Grund som Vejen
tilhører, da alle og enhver har Deel ,i
samme, og bør derfor til almindelige
Brug, være fri.e, begvem, og Uinskrænket for Ind- og Udlæningene.,»
Vår første særlov om veger fikk vi
ved vegloven av 28. juli 1824 .
Etter § 16 i denne lova skulle «Hovedveie» til vanlig være 8 alen brei ii nnafor
31
grøftene, men kunne under vanskdige
forhold innskrenkes til 7 alen.
E-tter §§ 18 og 19 skulle hovedvegene
ha nødvendige grøfter, men det er i lova
ikke sagt hvor breie de skulle være. Men
skulle en følge normen fra kunngjøringa
i 1768 , så .skulle de ha ei dagbredde på
ca. 2 alen.
Bygdevegen skulle bare ha grøfter der
vegbestyrelsen (amtmannen) fant det
nødvendig.
Den neste veglov Ekk en 15/9 1851.
Lova beholdt inndelinga av vegene i
klassene hovedveger og bygdeveger, men
kravene til at en veg skulle være hovedveg, ble skjerpet. I klasse hovedveg gilde
bare de vegene som forbandt Norge med
Sverige, et stift med et anna et amt med
et anna eller betjene et amt, fogderi eller
sor.enskriveri i det hele eller som var en
vesentlig del aven veg til en kjøpstad
eller ladested. Dette er altså hovedferdselsårene.
Resten av vegene ble sammen med
tingveger, kirkeveger og lignende kalla
bygdeveger.
Hovedreglene var fortsatt at hovedvegene skulle være 8 alen og bygdevegen 6 alen innafor grøftene, men i
vanskelig -terreng kunne de innsnevr.es nil
6 og 4 alen. Etter § 19 i lova skulle alle
vegene forsynes med grøfter der det var
nødvendig.
Etter at en gikk over til det metriske
system, ble målene i veglova ved ei endring i lova den 15/6 1882 endret slik:
8 alen erstattet med 5,0 m, 6 alen med
3,75 m, 4 alen med 2,5 m og 1 alen med
0,63 m .
Ved alle di.sse lovene var det sagt at
dersom det skulle settes opp gjerde langs
vegene, så måtte det ikke stå nærmere
grøftekanten eller vegen enn 1 alen. På
denne stripa mellom grøftekanten og
gjerdet kunne vegmyndigheten legg.e
masse fra grøfterensk m.v., og vegmyndigheten kunne påby rydding av tre osv.
på stripa.
Etter lovene var det bare gitt ekspropriasjonsadgang til vegarealet til og med
grøftekanten der det var grøfter, men
32
ellers til fyllingsfot og skjæring.s topp.
Alenstripa eller alenbredda som den
populært ble kalt, ble etter dette antatt
å være bruksreHsområde hvor vegvesenet
brukte området til sitt behov, men hvor
bonden fikk lov å høste det som vokste,
men hadde ikke lov til å pløye og 's å
d.er.
Veglovskomiteen av 1951-1957 sa om
dette arealet at det er et areal som:
« . . .. vegvesenet disponerer over,
men likke eier og som tilstøtende grunneier virkelig eier, men ikke disponerer
over.» (Veglovskomiteen av 19511957 s. 121.)
Private v eger.
Da en rekke såkalte private veger
senere har gått over til offentlige veger,
tar en også med Lov om tvungen avståelse av grunn til gårdsveger på landet.
Lov av 17. juli 1869, tilleggslov av 18/5
1875 og ny lov av 25. juli 1896.
Etter § 1 i disse lovene kunne en på
visse vilkår ekspropriere nødvendig
grunn ,t il veg for en gard og senere for
ei grend.
Etter § 2 i lova er det fastsatt at det
ved skjønnet skulle angis nøyaktig utstrekninga av den grunnen som skulle
eksproprieres. Ingen grunneier hadde
etter lova av 17/7 1869 plikt til å avgi
mer grunn til bygdeveger enn 4 alen til
vegbane og 1 alen på hver side -til grøfter.
I lova av 1896 ble maksimumsbredda
sløyfa, men nå er det nødvendig grunn til
vegbane, grøfter og skråninger eller brusted som kan kreves av.stått.
Det synes å framgå av lovene at det
ikke kunne eksproprieres grunn utenfor
vegens grøfter eller skråninger.
Lova nevner ikke noe om gj erdets
plassering. Det heter bare at særskilt erstatning faJstsettes for såvel oppførelse
som for vedlikehold av lovl,ig gjerde på
begge sider av vegen hvis gjerde ansees
nødvendig. (§ 2).
V eglova av 21. juni 1912.
Veglova av 1912 beholdt klassifiseringa av off. veger i hovedveger og
KART OG PLAN
1-79
bygdeveger, men nå er bredda på vegene
ikke lenger inntatt i lova.
Etter lova skal offentlige veger og
bruer bygges og utstyres sEk ·som ferdselen og forholdene til enhver tid krever.
Eiendomsretten til grunn.
Veglova av 1912 har li § 26 bestemmelser om at all grunn som blir ervervet,
skal være vegvesenets eiendom.
I paragrafens 3 første ledd heter det:
«Ved anlæg av offentlige veier med
tilbehør skal erhverves saa meget
grund, som efter forholdene i hvert
enkelt tilfælde ansees paakrævet.
.H va der er erhvervet, saavel selve
veibanen som grøfter, skråninger og i
tilfælde utenforliggende :strækninger,
blir veivæsenets eiendom.
Alle bestemmelser vedkommende
saadan eiendom blir under hensyntagen :til gjældende sedvane at hæffe
av amtv.eistyret - for de i § 12 a
nævnte veier av vedkommende regjeringsdepaI1tement.»
Ved denne lova faller .særreglene for
den såkalte alenbredda bort og i lova har
en slike bestemmelser om:
GjerdejJlassering.
I § 34 heter det at dersom det er bestemt at gjerder skal oppføres langs
offentlig veg, så skal de settes opp i
grenselinja på den grunn som tilhører
vegen og kan ikke, uten fylkesveg.styrets
godkjenning, plasseres nærmere vegkant
eller fortau enn 1,50 m.
Eldre gjerder som ikke oppfylte reglene i denne paragraf (§ 34), kunne
kreves forandret - mot erstatning.
Tleglova av 21. juni 1963.
I veglova av 1963 er det innført ny
klassifisering av offentlige veger under
betegnelsen riksveger, fylkesveger og
kommunale veger.
Videre er det i § 9 i lova fastsatt hvilke
offentlige organ som er styresmakta for
de ymse veger. Det er etter § 9 utstrak{
høve til delegasjon av vegstyremakita.
KART OG PLAN
1-79
Når en skal forhandle med vegsityremakta om grenser, må en sikre seg at en
forhandler med det organ, eller den som
har lovlig fullmakt til å handle for riktig vegstyremakt for vedkommende veg.
En tar ellens med her fra veglova av
1963:
Tl egbredder - gjerdejJlassering.
Lova overlater ,til departementet å gi
forskrifter (normaler) for anlegg av offentlig veg (§ 13) - bl.a. normaler for
vegbredder, grøfter o.l. Regelen om
gjerders plassering i en minimumsavstand fra offentlig veg er .tatt bort, 'og
det overlates til vegstyremaktene å
komme med regler om dette. Men det
står i § 45 alt gj erdet skal plasseres på
veggrunnen ved eiendomsgrensa dersom
ikke vegstyremaktene av hensyn til terrengforholdene eller av andre grunner
fastsetter en annen pla.ssering.
EhsjJrojniasjon - dokumentasjon av
eiendomsrett.
Eiendomsinngrep foretas etter veglova
av 1963 med hjemmel i § 50 til bygging,
utbedring, vedlikehold og drift av riks-,
fylkes- og kommunal veg. § 52 har bestemmelser som forhåpentlig vil kunne
holde orden på eiendomsforholdet. Det
heter der i l. punktum:
«Nåreigedomsrett eller annen rett
er vunnen etter §§ 50 eller 51 eller
etter avtale, skal det utferdast eit
dokument som klårt .seier kva rett det
er, kor langt han går og kven som skal
ha retten.»
Ifølge forskrifter til veglovens § 52
forutsettes det at det utarbeides et register for alle grunnervervelser innen
hvert fylke. Dermed skulle en vel få
orden på eiendomsforholdene når det
gjelder eiendomservervelsen til nye veger
og ved ervervelsen til utviding av eldre
veger.
Nød vendig grunn :til veger ble i eldre
tid ofte ikke ekspropriert, men bøndene
eller grunneierne ga fri grunn.
En m~ ,imidlertid anta at når det
33
gjelder spørsmålet om eiendomsrett til
veggrunnen, så står dette likt, uansett om
det er ekspropriert grunn eller om grunnen er gitt som fri grunn.
Når det gjelder utstrekning av de arealer som etter lovene kunne erverves til
veger, så danner veglova av 1912 et
hovedskille.
Forholdene før 1912.
Etter veglova av 1824 og 1851 kunne
det offenHige erverve nødvendig grunn
til kjørebane, fylling og skjæring med
nødvendige ,skråninger og grøfter. Disse
innretninger anga da grensene for det
areal som ble ekspropriert til ,eie, og
grensa for den offentlige veg mot privat
eiendom må da trekkes etter ytterkantene
for disse innretninger.
Bredden på det areal som det offentlige eier, må rette seg etter den vegtype
som ble bygget 'og de vegbredder en
hadde i samsvar med lova på det tidspunkt grunnen ble ervervet, eventuelt
vegene ble bygget. Vegbredden måles utover fra senterlinja.
Veggrøftene var i førstninga relativt
breie, 2 alen i dagen, men etter den
litteratur som foreligger, må en anta at
grøftene .senere ,til vanlig ikke hadde
større dagbredde enn ca. 1,5 alen.
En bør vær.e oppmerksom på at vegen i
enkelte tilfeller kunne være smalere enn
de andre normaltall for bredden som er
angitt i lova.
En må videre være oppmerksom på at
tilleggsarealer til detopphavelige vegareal kan være ,ervervet i samband med
utviding av offentlig veg.
Omklassifiseting av veg til en «;s tørre»
eller «mindre» vegtype etter at vegen er
anlagt, kan ikke antas å influere på vegar.ealet som er ervervet for vedkommende veg.
I samband med tvist i spørsmålet om
det er ervervet tillegg.sareal ved utviding aven tidligere veg, kommer reglene
om bevisbyrden og bevisvurderingen til
anvendelse.
Den som påstår en !s tørre ret ,enn det
som må antas ervervet ved det opphavelige anlegg, må bevise dette.
34
EndeLig peker en på at før veglova av
1912 Iså eide neppe vegvesenet den såkalte alenbredde.
Har en da den gamle «gjerdestøen» for
gjerdet langs en veg, anlagt før 1912, og
hvor gjerdet ikke er flyttet ut senere, så
skulle en vente å finne eiendomsgrensa
for vegen mot de private eiendommer l
alen innafor gjerdet.
I .samband med anlegg av ihvertfall
htt s,tørre veger, er det fra relativt lang
tid tilbake opptatt profiler. Disse vil vanligvis være til stor hjelp når grensene for
vegen skal f'ikseres.
Videre utarbeidet vegadministrasjonen tidlig normalprofiler for veganlegg.
Disse vil også kunne være til rettleiing
for grensedraginga.
Veger anlagt etter veglova av 1912 og
senere lover.
Etter veglova av 1912 og senere lover
skal gjerdet for offentlig veg mot privat
grunn til vanlig settes i grensa for vegområdet. I de tilfeller en har oppsatt
gjerde langs offentlig veg anlagt etter
1912, skulle en da som hovedregel vente
at gjerdet sto eller står i veggrensa. Spesielle terrengforhold kan etter lova medføre at gjerdet ikke blir satt i eiendomsgrensa.
For nyere veger vil det som regel foreligge profiler Isom angir hvordan vegen
ble bygget, og disse profiler vil da være
til avgjørende hjelp for trekking av
grensene.
Ellers Vliser en til det .som er anført
foran om utferdigelse av eiendomsdokument etter veglovas § 52.
D. Grenser i elver og innsjøer.
Vassdragslovas kapittel 1, §§ 1-13
gj elder eiendomsretten i vassdrag.
I § l er det sagt at:
«Elver og bekker, innsjøer og andre
vass-samlinger tilhører eieren av den
grunn de dekker, hvis ikke annet følger av særlig rettsforhold.»
Det er imidlertid på det rene at midtpartiet i en del av våre større innsjøer
ikke er undergitt privat eiendomsrett.
KART OG PLAN
1-79
Det har falt dom for at midtpartiet i
Steinsfjorden, Hurdalssjøen, Heddalsvatnet, Randsfjorden, JølstervaJtnet og
Bygdin ikke er underlagt ' privaJt eie og
sannsynligvis er det samme tilfelle for
en rekke andre Is tørre innsjøer. Det som
ikke er i p.l1ivat eie, eier staten .som statsgrunn.
Den kommisjonen som kom med tilråding til ny vassdragslov i 1930 åra,
drøftet også framlegg Itil regler om hvor
en skulle trekke grensa mellom privat
grunn og staten, generelt i våre innsjøer. Kommisjonen delte seg i et flertall og et mindretall om konkrete regler.
Justisdepartementet kom til at det ikke
var lovg.iverens sak å avgjøre deltte spørsmålet, men at spørsmålet måtte avgjøres
av domstolene etter det faktiske forhold i
hvert enkelt tilfelle.
Om grensene mellom n<llboeiendommer sier vassdragslova ellers:
l. Naboeiendommer som ligger lJå hver
sin side av ei elv eller en be!?'!?'.
I vas.sdragslovas § 2 heter det:
«Når elv eller belde danner 'skillelt
mellom eiendommer, skal grensen gå
etter djupålen i vassdraget, hvis ikke
annet følger av særlig hjemmel.»
Lovregelen er deklarator.isk. Det vil si
den sier hvordan det skal være hvis ikke
annet er bestemt ved særlig hjemmel.
Finnes der ,en rettsgyldig grensefastsettelse som beskriver ei anna grense enn
djupålen, så er det denne grensa som
gjelder. Det følger videre direkte av
regelen at der hvor en har eiendommer
på hver side aven bekk eller ei elv og
det ikke er sagt noe om hvor grensa går,
så skal grensa følge djupålen. I mange
dokumenter er grensene beskrevet å gå
til elva eller bekken, men det er ikke sagt
noe om hvordan grensa går lang.s bekken.
I grensetv.ister mellom eiendommer
som ligger på hver sin side aven bekk
eller ei elv, møter en ofte den påstanden
at grunnen i bekken eller elva nelttopp
tilhører deres eiendom.
Regelen i vassdragslovas § 2 er en lovKART OG PLAN
1-79
festing av gammel norsk rett om at
grensa mellom eiendommer på hver sin
side av elva fulgte elva. Domstolene må
kreve klare beviser for ' at grensa ikke
følger hovedregelen dersom den skal gi
en part medhald i at hele elvegrunnen
tilhør.er hans eiendom.
Djupålen er den djupeste renna i bekken eller elva og har svært ofte lite med
midtlinja i elva å gjøre. Djupålen kan
gå nær inn ,til land, snart på den ene
sida og snart på den andre sida.
Er elvebotnen U -forma eller flat uten
noen markert djupål, så blir det midten
av den U-forma .eller flate delen av
elvebotnen som utgjør grensa.
I mange elver ligger djupålen ikke i
ro, men forandres ved flom som flytter
på lausmassene.
I slike tilfeller er i realiteten grensa
ikke fast dersom grensa tidligere ikke
har vært nøyaktig fastlagt på linje med
reglene i vassdragslovas § 5.
I teorien ser en av og til hevdet, med
støtte i vassdragslovas § 6, alt grensa i
slike vas.sdrag ikke skal følge den skiftende djupålen, men gå der djupålen gilde
da eiendomsgrensa ble til.
Vas.sdragslovas § 6 lyder:
«Oppgrunning eller forandring av
vatnets løp endrer ikke eiendomsgr.ensene. VassdrageIt tilfaller eierne av
den grunn som vatnet har tatt sitt nye
løp over, og den nye djupål kommer
ikke i betraktning.»
For de store forandringer av løpet er
dette relativt klart. Har elva tatt nytt
løp, så følger grensa fortsatt djupålen i
det gamle elveløpet sjøl om dette er helt
tørt.
Har vassdraget der.imot ikke tatt nytt
løp, men det er bare djupålen som har
beveget seg, så kan det være meget vanskelig å føre bevis for hvor djupålen
gilde på et kanskje langt tidligere tidspunkt. I slike tvister må en som regel
falle tilbake på slik forholdene er på
behandlingstida.
Vas.sdragslovas § 5 har regler om adgangen til å få fastsatt grenser i vassdrag.
35
Paragraf 5 lyder:
«l. Enhv.er har rebt til å kreve sin
eiendoms grenser i vassdrag fastslått
med bindende virkning og oppmerket.
Forsåvidt angår grunn som ikke er undergitt eiendomsrett, kan kravet rebtes
mot eller reises av vedkommende departementet.
«2 . Mellom eiendommer 'som ligger
på hver sin side av dv, bekk eller innsjø, fastsettes grensen ved skjønn.»
Har grensa mellom naboeiendommer
vært fastlagt etter tilsvarende retningslin j er som er beskrevet i vas.sdragslovas
§ 5, ,s å er grensa eksakt fastlagt, og det
blir eventuelt spørsmål om å rekonstruere
denne grensa. Har grensa derimot ikke
vært nøyaktig fiksert og innmålt, må en
stort sett falle Itilbake på forholdene på
behandlingstida.
2. GrenseT mellom naboeiendommer lJå
hver sin side aven innsjø.
I vassdragslovas § 3 heter det:
«Hvor eiendommer som ligger på
hver ,s in side aven innsjø støter til
hverandre under vannet, skal grensen,
hvis ikke annet følger av .særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen
tilhører den landside som det nærmest
er en fortsettelse av.»
En har ,i § 3 tilsvarende regler for grensene mellom naboeiendommer ,som i
elver og bekker.
Eiendommene på hver sin side av
vatnet fortsetter fra strandkanten og utover ;i vatnet, hvor ikke annet følger av
særskilt hjemmel.
I § 3 er djupålen ikke nevnt, men det
er sagt at «et hvert .slted på bunnen» tilhører den landside som det nærmest er
en fortsettelse av.
Om forholdene kan være vanskelig i
elver, så er variasjonen i bunnforholdene
ennå s,tørre i innsjøer. Har innsjøen en
markant djupål, så er forholdene relatiVlt
klare. Det er ikke naturlig at landsida
på den ene sida fortsetter over djupålen
og mOlt det andre landet. Har innsjøen
36
djupål, så må det bli djupålen som blir
den naturlige grensa mellom ei.endommer
på hver sin side av et vatn.
Jeg ser her bort fra det tilfelle at innsjøen er så srtor at staten kommer inn som
eier av midtpartiet.
Der midtområdet i innsjøen er flatt
eller mer eller mindre bulket, kan det
by på mer problemer. Arealet fra stranda
og nedover mot et mer diffust midtpar6
er en naturlig fortsettelse av eiendommen på vedkommende side av vatnet og
tilhører den sida. For det gjenværende
midtparti, etter at en har skilt ut den
delen av vatnet .som ,tydelig tilhører den
enkelte landside, må en da, i mangel av
andre holdepunkter, dele etter midten.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt eiendommer på hver sin side av et
vatn har andel i grunnen under
vatnet, viser j eg til det som er sagt om
dette spønsmålet under bekker og elver
ovenfor.
3. Grenser mellom naboeiendommer lJå
samme side av vassdraget.
I vassdragslovas § 4 heter det:
«Mellom eiendommer på samme side
av et vassdrag skal grensen, hvis ikke
annet følger av 's ærlig hjemmel, gå
slik at hvert sted på bunnen tilhører
den strand som det ved lav vassstand
ligger nærmest.»
Som ·en ser, er også lovas § 4 deklaratorisk. Foreligger det rettsgyldige dokumenter eller annet tilstrekkelig bevis for
hvordan grensene mellom naboeiendommer på samme ,s ide av vassdraget går,
så er det sjølsagt dis~e !gr.en\ser s'om
gjelder. Ofte vil partene i grensetvister
støtte sine oppLlJtninger om grenseforløpet i vassdrag til mer eller mindre tilfeldig.e kart. En må i slike tilfeller i hvert
enkelt tilfelle vurdere hvilken rettslig
bevisverdi et slikt kart har i den foreEggende tvist. Er det et rent privat kart
opptaJtt for helt andre formål enn å fastlegge grenser mellom ei.endommene og
kartet ikke har vært forelagt naboene
til godkjenning, så er kartet i beste fall
KART OG PLAN
1-79
bare et uttrykk for vedkommende eiers
oppfatning, eller vedkommende karttegners oppfatning av grenseforløpet.
Er kartet derimot opptatt som et ledd
i en eiendomsutforming eller en grensefastsettelse på annen måte, så kan grensedraginga i vatnet rettslig .sett være på
lin j e med grensedraginga i terrenget
ellers. Imidlertid må en vurdere kartet
i et slikt tilfelle, sammen med det andre
bevismateriale, for å vurdere om en her
virkelig har med en grensedraging å
gjøre, eller om det kun er en mer eller
mindre vanemessig avslutting av opptrekking av gr,e nselinjer på et kart og
som ikke har vært et gjennomtenkt ledd -i en grensefastsetting.
I tilfeller hvor det ikke finnes dokumenter eller andre bevisligheter for hvordan grensa går mellom naboeiendommer
på samme side av vassdraget, så er det
lovas deklaratoriske regler som gjelder.
Professor Gjeldsvik har i sin «Tingsrett» tolket sin forståelse av rettsforholdet i vas.sdrag, ,t ilsvarende nåværende
lovs § 4, slik at grensa blir å trekke perpendikulært på strandlin ja.
Sjur Brekkhus og Axel Hærem har i
sin tingsrett opponert mot professor
Gjeldsvik's syn og mener at dette of,t e vil
kunne bli helt galt.
Det som vassdragslovas § 4 .sier, er «at
ethvert sted på bunnen ,tilhører den
strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest.»
Med «lav vass-stand» forstås vanEg
lav sommervasstand. Ekstraordinær lav
vass,tand på grunn av kunsCig t<;tpping
eller eksepsjonell tørke sees det bort fra.
Den perpendikulær professor Gjeldsvik
omtaler, er perpendikulæren på ,ei noe
utjamna strandlinje. V.ed ei slik draging
av grenselinja vil en etter min mening
få ei linje som samsvarer med lov as
regler. Denne framgang.småte tror jeg
blir anvendt ved de aller fleste domstoler, 'o g j.eg kan ~ikke se at en ved en
slik framgangsmåte kommer fram til
resultater som strider mat § 4 i vassdragslova.
En annen ting er at ,ei grensedraging
etter reglene i § 4 i vassdragslova ikke
KART OG P L AN
1-79
under alle forhold kommer til et resultat
som alle eierne synes er rimelig. Det er
vel dessverre av og til tilfelle med lovregler som ikke åpner høve for skjønn
ved siden av hovedregelen.
Jeg illustrerer dette med skissa nedenfor:
/
/ A
B
__
~/_-- Høg vasstand
~
_
c
__ _ f - -
(
B
\
~ Låg vasstand
A
_-x..~\ Djupålen
JD
D
,,/
E \
F
-(-...- - - J_--/
/
E
/
/
C som har spissen av sin eiendom akkuraJt i lav-vasstandslinja, vil ikke få
grunn i vatnet utenfor denne linja. Er da
flLsket i vatnet knyttet til grunneierretten, vil han dermed heller ikke få fiskerett i vaJtnet. /
D og muligens også E vil trolig også
synes de får for lite av grunnen i vatnet.
I enkelte tilfeller vil en, når en trekker
ei grense etter lov as bokstav, komme til
resultater som kan virke uheldig for
enkelte eiere. Det er jo da også tilfeller
under rettssaker hvor en gjennom forliksforhandlinger søker å komme fram bil
et mer rimelig resultaJt, eventuelt grensereguleringer.
E. GRENSER I SALTVATN, SJØEN.
Sjøvatnet er ikke undergitt privat
eiendomsrett, men stranda og en del av
sjøgrunnen er undergitt privat eiendomsrett.
Vi har ingen lovregel om grensedraginga i sjøen. Det er sedvaneretten som her
kommer til anvendelse.
Etter sedvaneretten så er strandområdet og sjøbunnen ut til marbakken eller mollbakken pr:i vat eiendom.
I mange tilfelle har en imidlertid ikke
noen markant marbakke. Sjøgrunnen
skråner jamnf og relaJtivt svakt utover
mot djupet.
I eldre norsk rett regnet en med at
den private eiendomsrett gilde så langt
37
ut som en mann på hest kunne ri ved
normalt lavvatn. I dag regner en med at
der en ikke har marbakke, så går den
priva;te eiendomsrett så langt ut som til
2 meters djup ved middels flo.
1. Grenser mellom naboeiendommer lJå
sjøgntnnen.
Det er heller ikke fastsatt li lov hvordan en skal trekke grensene mellom naboeiiendommer på sjøgrunnområdet, men
en anvender etter norsk rett reglene i
va.ssdragslovas § 4 analogisk.
Den basislinje som en eventuelt bygger på ved grensedraginga, er middels
floamål.
Der hvor en ikke fra før av har grensene mellom naboeiendommer på sjøgrunnen fastsatt i rettsgyldige dokumenter eller sikret ved annet bevis, må grensene fra middels floamål og så langt ut
som privat eiendomsrett går, bli å trekke
sEk at ethvert punkt på sjøgrunnen tilhører den eiendom :som det er en naturlig forlengelse av.
l eg viser .ellers her til det som er sagt
ovenfor under avsnitt D, punkt 3.
l eg vil dog legge til at reglene for
draging av grenser ,i sjøen, særlig i områder der det er mye brygger og utnytting av sjøgrunnen til fritidsformål, ofte
er sterkt kontroversielle. De problemer
som er antydet i skissa ovenfor under D,
3, bEr her sterM fokusert. Ofte Egger det
,s om grunn for denne uenighet et forsøk
fra grunneieren på å håndheve en rigorøs anvendelse av grunneiendomsretten
til å hindre nabo eller andre i å komme
til eller fra land med båt, men landingsretten er egentlig en rett som ikke direkte følger av grunneiendomsretten.
F. MERKING AV GRENSER.
Det har vel egentlig alltid vær,t et
ønske å finne fram itil sikre og gode
grensemerker.
Før brulde en allbid som grensemerker
så å si bare det .som naturen sjøl framskaffet. I den senere tid har det blitt
prefabrikert flere typer grensemerker. Et
annet forhold er at det har blitt benyttet som grensemerker aH mulig avfall av
38
rør og jernstenger slik at folk som skulle
merke grenser, har bEtt en kunde hos
skraphandlerne.
lordskifteverket har siden forrige
hundreåret hatt forskrifter om grensemerker, og de nåværende bestemmelser
har vi bl.a. i: Reglement for jordskifteverkets målinger av 1953.
Etter r.e glementet er det egentlig bare
nedsatt korshogde steiner med Viitnesteiner, kors med bolt (rør) i fjell, blokker
og store steiner og i utmark røyser med
korshogd midtstein (viser) som er tillatt.
Videre er det i myr tilla;tt med nedrammede trepeler, helst impregnerte, og forsynt med kors.
Også i lordskifteverket har det i de
senere år blitt en viss li nflasjon i grensemerker. Dette førte til at det i 1977 ble
nedsatt av Landbruksdepartementetet .et
tremannsutvalg til å komme med forslag
til nye reglC'!r for grensemerker.
Utvalget formulerte disse krav til
grensemerker:
Grensemerkene skulle være:
1. Varige.
2. Vanskelig å flytte eller fjerne .
3. Lette å ,terrengsette.
4. Synlige.
5. Naturvennlige.
6. Sikre mot ulykker.
7. Rimelige i pris.
I disse kravene l,igger det vel implisitt
at grensemerkene skal være lette å skille
ut fra eventuelt andre merker i terrenget.
1. Varige mer her.
Utvalget satte som krav til varighet at
grensemerkene måtte vare minst 100 år.
Utvalget foretok en betydelig inspeksjon
i eldre grenser og kom fram til at jernmateriale som ikke var galvanisert, neppe
fylte kravene til varighet.
Utvalget har også gjennom Norsk
Ver:ital' fått vurdert varigheten aven
rekke prefabrikkerte grensemerker og
ymse materialer.
Kort oppsummert kan en si:
Prefabrikkerte merker av aluminium
har med hensyn til korresjon særdeles
lang varighet.
KART OG PLAN
1-79
Galvaniserte produkter av stål har, når
galvaniseringa er god, tilfredsstillende
varighet.
Videre vil trolig produkter av PEHpla;st og glassfiberarmert polyester
(G.U.P.) ha en tilstrekkelig varighet.
Ikke galvaniserte produkter av j.ern 'Og
stål har neppe under alle forhold , alene
tilstrekkelig varighet.
2. Vanskelige å flytte eller fjerne.
Mange av de prefabrikkerte grensemerker var lett å flytte. Det samme var
tilfelle med alle de avfallsprodukter som
blir nyttet. Godt festa bolter i fjell, blokker og .store steiner er solide merker. Det
samme er tilfelle under vanlige forhold
med nedsatte steiner og røyser.
3. Lett å terrengsette.
I fjell er bolter ved bruk av boremaskin forholdsvis lett å terrengsette.
Kors !i fjell og store steiner er, for øvde
mannskaper, omtrent like raske som bolter. Prefabrikkerte merker i jord er som
regel svært raske å terreng.sette.
4. Synlige
(Sett sammen med punkt 5 og 6).
Utvalget drøftet dette i nær tilknytning til punkt 5, Naturvennlige og punkt
6, sikre mot ulykker.
Utvalget påpeker at bruk av merker
med sterke farger er lett synlige, men er
så lite naturvennlige at de ikke er tilrådelige.
Videre peker utvalget på at mange av
de høge prefabrikkerte grensemerker ikke
er ufarlige hverken for mennesker eller
dyr. Jeg vil særdeles understreke at mye
av høge prefabrikkerte merker, jernstenger, rør m.v. påfører maskiner som traktorer (ofte dekkene), skurtreskere m.v.
skade.
7. Rimelige i jJris.
Utvalget har innhentet priser fra fabrikanter av prefabrikkerte merker og
KART OG PLAN
1-79
har ellers fått laget en prototype av
grensemerker av aluminium.
Pr.isene varierer ,ikke så lite.
Bolter for fjellpunkter ligger på fra ca.
kr. 10 ,- til kr. 20,-.
Jordmerker varierer mer, men ligger
for brukbare Ityper på ca. det dobbelte.
Utvalget har etter sin vurdering under hensyn til de kravene det satte opp i
de 7 punktene, kommet fram til følgende:
Grensemerkene bør standardiseres, og
disse typer bør kunne godkjennes:
1. Nedsatte korshogde merkesteiner.
2. Kors i fjell og jordfast stein.
3. Røys med korshogd v.iser.
4. I myr, dypt nedslåtte, korshogde
peler (helst impregnerte).
5. Standardiserte jordmerker i aluminium (prega).
6. Standardbolter i aluminium (prega).
7. Under tvil merkestikke av plas,t i
myr.
Utval'get har fått fabrikkert prototyper av aluminium. Tegning aven av
disse protoptyper er gjengitt på fig. 3 i
jordskifteinspektør Haraldstads artikkel
om grenseavmerking i dette nummeret
av Kant og Plan, se side 48. Under for utsetning av samlet større bestilling,
rekner produsenten av disse aluminiumsmerker å kunne levere merkene for:
Bolt i fjell/stein ca. kr. 20 ,- pr. stk.
Jordmerker ca. kr. 45,- - kr. 50,pr. stk.
Jeg er langt på veg enig i de konklusjoner utvalget har trukket. Jeg vil imidlel'tid gjøre noen reservasjoner.
Merkene på dyrka arealer bør være
slik aten kan kultivere jorda langs grensene helt inn til naboens arealer og slik
at det ikke blir stående tilbake ei stripe
med ubrukt jord.
Ei slik stnipe blir lett et sted der det
gror til med ugras og kratt.
Det viser seg i praksis at merker 'Som
nedsatt stein, jordmerker av jern, stål og
aluminium lett blir tatt av plogen under
pløying og blir uroet etter kort tid.
Videre er faren for skade på skurtresker eller andre haustemaskiner stor.
39
Vi er, vesentlig i VesHold, kommet til
at der en har dyrka jord på begge sider
av grensa og hvor det nyttes store maskiner i drifta, bør en ha grensemerker som
ikke har altfor stor diameter og som er
såvidt høge at de raker over vegetasjonen, kornåker, gras m.v. slik at en ser
merkene under haustingsarbeidet.
Slike merker vil en lett se under pløying og harving og under hausting.
Vi bruker under slike forhold, !i innmark, plastrør med tverrsnitt 4". Vi setter
de 60-70 cm ned i bakken og slik at de
raker vel l m over bakken. For at rørene
ikke skal bli trukket opp, slår vi inn 8"
galvanisert spiker på kryss i den nedre
delen av røret og som står nede i bakken.
Vi rødmaler ca. 10 cm av toppen.
I det siste har vi bedt partene om å
fylle mørtel i røret li høgde med jordoverflata.
Skulle røret over bakken bli slått av,
vil sementsøyla i røret vise merkepunktet
inntil en får satt ned nytt merke.
Der det er mulig, foretar vi innrnåling
av gren.sene i forhold til fastmerker slik
at en senere, eventuelt, kan rekonstruere
grensene ved enkle målinger.
Ellers vil j eg merke at på innmark er
transporten av merkemateriale sjelden
noe problem. I skog og særlig i fjellet ViiI
transporten av merker m.v. i tillegg til
alt annet utstyr bli et problem. Her er det
en fordel å nytte naturproduktene på
stedet.
Jeg vil til slutt legge til at det burde
være et ufravikelig krav til all grensemerking at en fikk standardisert merkinga
slik at alle visste når en hadde med et
grensemerke å gjøre .så som kors li fjell
og stein, pregede prefabr.ikkerte merker
og pregede bolter.
Det er hos oss De får:
. Kompass, stigningsmålere, stikkstenger,
lommestereoskop, fløyer, målebånd,
landmålervesker, utstyr for rydding av linjer og
grenser, taksasjonsmateriell, osv.
Bjørnrud & Arnestad Afs
40
KART OG PLAN
1-79
o
LANDMALINGSBEREGNINGER
MED
olivetti
-
P-&040
Bordregnemaskin programmerbar
i BASIC.
-
Minidisk for lagring av data.
-
Alfanumerisk linjeskjerm.
-
Alfanumerisk skriver.
-
Kapasitet tilsvarende 3072
programstep.
-
10 kanaler for tilkobling av perifert utstyr. (Skjerm, skriver,
målebrevsystem etc.).
Vet De at Olivetti P-6040 med komplett programpakke i landmåling kan gi Dem:
-
Løsning av alle beregningsbehov.
-
Selvinstruerende programmer.
-
Automatisk lagring og henting av koordinater.
-
Ett års serviceforsikring .
Brukerbeskrivelse på norsk.
Til en pris av kr. 22.250,- inkl. m.v.a.
OLIVETTI NORGE A lS
Hammersborg torg 1,
OSLO 1.
Tlf. (02) 203657
KART OG PLAN
1-79
41
Oppmåling
TRIANGULERING
POLYGONMALING
NIVELLEMENT
EDB-SERVICE
BYGG OG ANLEGGSMALINGER
Stikking og utsettingsarbeider
Profilering og masseberegning
Tunnelstikking
Stikking ved kraftverk, dammer og
fjellanlegg
KOMMUNALTEKNISKE ARBEIDER
Utsetting av reguleringsplaner
Utarbeidelse av målebrev
Utsetting av bygg og anlegg
Veistikking
Setningsmålinger
Kabel- og ledningskartlegging
INDUSTRIMALING ER
Presisjonsmålinger ved montasje
av maskiner og utstyr
Geometrisk kontroll
Kalibreringsmålinger
Kartlegging
FOTOGRAMMETISK KARTLEGGING I ALLE MALESTOKKER
Kommunaltekn iske kart 1 :500 / 1 :1000 / 1 :2000
Topografiske kart 1 :5000 / 1 :50.000. Orienteringskart
Fotogrammetrisk koordinatbestemmelse for eiendomskartverk.
Fotogrammetrisk profilering av veger, flyplasser, industriområder og kraftlinjetraseer.
TACHYMETERKART
Oversiktskart for kraftanlegg, dammer, industri- og anleggsområder, tomtekart,
ledningskart, ferdigvegskart.
LODDEKART
Enklere loddekart ved an1egg av kaier, bruer, tunnelutslag og avløpsanlegg.
Kartografi
Redaksjon og reproduksjon av by-, turist-, oversiktskart, tematiske kart, kartillustrasjoner og andre spesialkart. Tusjing, gravyre og fotoreproduksjon.
Moderne utstyr og velkvalifiserte medarbeidere
sørger for kvalitetsarbeid!
GEOPLAN
Hareve ien Sa, 1413 Tårnåsen 42
Te lefon (02) 809869
KART OG PLAN
1-79
Grenseavmerk ing
Av Harald S. Haraldstad.
Abstract
Harald S. Haraldstad: Prosedure of 17larking boundaries in Norway.
The aubhor gives an outline on different laws and rules concerning the procedure of
marking boundar,ies for ground properties in Norway. A brief description of older and
actual marking methods i,s also given.
In our present Land Consolidati'on Act a,s weU as in the revised act which now is
proposed, the necessity of permanently marked boundaries are stressed.
A committe appointed by The Ministry of Agriculture ha's evaluated different
maiking methods that have been used, and are still in use, in the consolidation work in
Norway. The advantages and disadvantages of using prefabricated marks are discussed.
Among possible prefabricated marks a bolt of aluminium is espesially judged in a
posi,tiv way by the committee.
Jordskifteinspektør Harald S. Haraldstad,
Ministry of Agriculture,
Oslo l.
Innledning
Grenseavmerking skal utføres ved
eiendomsdelinger ,
omarronderinger,
grensereguleringer og ved grensegangsforretninger. Det har vært forskjellige
regler for utførelsen av disse forretningene og forskj ellige etater/organer har
hatt myndighet til å utføre dette viktige
arbeidet. I denne artikkelen vil jeg komme inn på regler, metoder og materialer
som har blitt og blir brukt ved avmerking av eiendomsgrenser. Hvilke avmerkingsmetoder som til enhver tid er
brukt, henger for en stor del sammen
med de bestemmelser en har hatt. De
tekniske mulighetene en har for å løse
oppgaven, spiller også en stor rolle.
Bolter til avmerking har f.eks først blitt
interessant etter at en har fått bormaskiner.
Lover, reglem enter m.v. om
grenseavmerhing
Allerede i de gamle landskapslovene
finner en regler om hvorledes jord skulKART OG PLAN
1-79
le skiftes og avmerkes. Merkesteiner
skulle settes og graves ned der hvor de
ble enige om det. Landskapslovene ble
samlet og en del endret av Magnus Lagabøter til en landslov for hele landet
i 1274. Landsllo va angir merkesteiner
med lyritter (vitnesteiner) til avmerkingen. Dette har vært den vanligste avmerking av eiendomsgrenser for jordog skogbrukseiendommer helt fram til
i dag og er det fremdeles i de strøk hvor
det er egnet steinmateriale.
Etter Magnus Lagabøters Landslov
fikk vi først Kristian IV's Norske Lov
(1604) og seinere Kristian V's Norske
Lov (1687) . Merkesteiner ble fortsatt
gjeldende avmerkingsmetode.
Omkring 1750 ble myndighetenes oppmerksomhet vendt mot husmannsbruka
som det på denne tid begynte å bli
mange av. Nydyrking og sjøleierbruk
var store arbeidsmål for myndighetene.
Ved å fremme dette mente de at produksjonen og dermed innbyggertallet
kunne økes. I 1752 ble det gitt en for-
43
ordning som skulle ordne forholdene
mellom jorddrott og husmann. I pkt. 4
i forordningen fra 29. april 1752 heter
det:
«Men på de Pladse, som Huusmænd
i Udmarken have bebygged og oprydded
til Aggerland eller England av Stenhauge, Tørreråber eller Myrsletter, skal
gives Huusmanden en Bog hvoraf det
første Ark skal være stemplet Papir til
6. Skilling hvori Jordens Strækning og
Circumferense, som ham er givet at
dyrke, skal beskflives ikke ved Træ, som
adskillig forandring ere underkastede,
men ved Stene, Bjergnupper, Bække,
Elve og Vande, som ei letteligen Forandres og hvori tillige skal indføres,
hvad såvel Jorddrotten som Huusmanden hver på sin side har at iagttage og
hvor meget den sidste i årlig Avgift skal
svare hvilket alt udi Tingprotokollen
skal indføres til Efterretning, ... »
Det foregikk også en utstrakt deling
av store garder. Bruk som etter den tids
målestokk ble ansett for å være store
nok til å fø flere familier ble ofte delt.
For å få alle disse j orddelingene inn i
fastere former ble det gitt en generell
forordning i 1764. Forordningen ga påbud om at når en jordeier ville selge en
del av jorda, så skulle han alltid sørge
for at sorenskriveren pluss seks (seinere
fire) lagrettemenn holdt en skylddelingsforretning. I forretningen skulle de nye
grensene skrives nøye opp. Men det viktigste ved disse forretningene var nok
delingen av skylda siden den var grunnlaget for utligning av skatter og avgifter. Ved lov av 28. mai 1845 ble påbudet om at sorenskriveren \ skulle styre
opphevet.
sky lddelingsf orretningene
Forretningene skulle nå utføres av fire
skjønnsmenn som ble oppnevnt av futen. Grensebeskrivelsene og grenseavmerkinga ble antakelig enda dårligere
enn etter den forrige ordningen.
Ved Lov om Udskiftning m.v. av
13. mars 1882 fikk jordskifteretten adgang til å skyldsette ved jorddelinger
i samband med jordskifte. Grenseavmerkinga skulle utføres som ved de vanlige
jordskifteforretningene. På grunn av de
44
snevre grenser det var satt for disse
'sky lddelingsf orretningene i j ordskif teloven, så fikk dessverre bestemmelsen
liten innvirkning på jorddelingens utførelse. Hovedtyngden av forretningene
ble fortsatt utført av lekmenn.
For fullstendighetens skyld må en også
nevne Lov om Arbeiderbrug og Boliglaan fra 1903. Etter denne loven fikk
det såkalte arbeidsutvalget myndighet
til å foreta skylddeling i forbindelse
med takstforretningene. Såvidt en vet
hadde utvalget ingen regler å gå etter
for avmerkinga.
I 1909 fikk vi lov om skylddeling.
Denne lova vil nå bli avløst av lov om
kartlegging, deling og registrering av
grunneiendom - den såkalte delingsloven - som antakelig vil tre i kraft
1.1.80.
Etter skylddelingslova fra 1909 skulle
skylddelingene utføres av 3 menn oppnevnt av lensmannen fra skjønnsmannsutvalget. Regler om grenseavmerkinga
finner en i § 3 hvor det heter:
«Ved forretningen vælger mændene
formand, hvorefter de i nødvendig utstrækning undersøker og befarer eiendommen og opgaar de nye delelinjer.
Disse maa tydelig betegnes med varige
merker, saasom indhugne kors i berg
eller store stener eller ved nedsatte merkestener, hvor andre sikre delemerker
ikke haves. Deling av skylden paa et
særskilt matrikulert bruk kan ikke foregaa, før selve eiendommen er delt.»
Under diskusjonen i Odelstinget ved
behandlingen av loven kom bl.a. representanten Jelsa, som hadde vært utskiftningsformann, inn på avmerkingsspørsmålet. Han pekte på det underlige
at en for utskiftningsforretninger har
detalj erte regler for grenseavmerkinga,
mens man for skylddelingsforretninger
helt mangler slike. I denne forbindelrse
uttalte han:
«N år man ad offentlig vei bestræber
sig for at arbeide saa betryggende som
muligt, saa skulde vel i saa maade bestræbelsene række hinanden haanden og
arbeide sammen.»
KART OG PLAN
1-79
Som lovbestemmelse er reglene i
skylddelingsloven gode nok, men de taljerte regler burde vært gitt i instrlJksl
reglement. Dessuten må en ha lov til å
si at det alminnelige skylddelingsskjønn
vanligvis var teknisk faglig så svakt
sammensatt at arbeidet med avmerking
og beskrivdse som regel blir mangelfull. Noen kontrollmyndighet for hvorledes markarbeidet er utført finnes ikke.
Det er kun dokumentene som blir gjennomgått av sorenskriveren.
Fra regelen om at skylddelinger skal
utføres av tre menn oppnevnt av lensmannen, gjør skylddelingsloven et unntak i § Il. I de områder der måleplikt
er eller blir innført etter bygningsloven,
kan parten forlange at skylddelingen
blir utført i forbindelse med kartforretningen. Bestemmelsene om disse kombinerte forretningene står i byggeforskriftene av 1. august 1969 .. Her er det heller
ingen bestemmelser om grenseavmerkingens utførelse.
] ordshiftelovgivningen
] ordskif telovgi vningen er det lovverket som har hatt og har de strengeste
bestemmelser for grenseavmerking og
grensebeskrivelse. 17. august 1821 fikk
vi vår første jordskiftelov. Denne inneholdt svært lite om grenseavmerking.
Neste jordskiftelov kom i 1857 og med
denne loven ble ] ordskifteverket opprettet. Neste lovrevisjon fant sted i 1882
og i 1912 fikk en detaljerte regler om
grenseavmerkinga. I en lovendring i
1934 ble det gitt bestemmelser om særskilt grensegang i egen sak. Denne lovendringen har hatt stor betydning for en
relativt rask og billig løsning av grensetvister og ikke minst avmerking av grenser. Lovendringen omfattet bare eiendomsgrenser, men ved lova av 1950 ble
bestemmelsen utvidet til også å gj elde
grenser for alltidværende bruksrettigheter. Ved en grensegangssak kan en
få fastslått og avmerket grensa i marka,
uansett tvist eller ikke.
Vår någjeldende jordskiftelov, «Lov
om jordskifte o.a. » av 22. desember 1950
inneholder bestemmelser om grenseavKART OG PLAN
1-79
merking i § 34. I paragrafen har en
bare angitt hovedprinsippene, mens de
detalj erte reglene er gitt i «Reglement
for ]ordskifteverkets målinger m.v. » fra
1954. I pkt. 88 i reglementet heter det:
«Alle framtidige eiendoms- og bruksrettsgrenser innen skiftefeltet og mot naboeiendommer skal avmerkes med varige
og tydelige merker. »
Det vil føre for langt å gjengi aUe
bestemmelsene om grenseavmerking, men
en skal kort nevne hva som skal brukes
som grensemerker. Det er:
a. Nedsatte steiner (bare i utmark)
b. Røyser (bare i utmark)
c. Kors i berg og store steiner
d. Bolt (rør) i berg og store steiner
e. Trepeler (helst impregnerte) kan
anvendes i myr.
For hver av disse merketypene er det
detal j erte bestemmelser om utforming
og nedsetting.
Videre kan varige, naturlige eller
kunstige grenser som vassdrag, kanaler,
åpne grøfter, fjellskrenter eller steingj erder brukes som grense. .
I hver rettlinjet del av grensa skal det
være minst 3 grensemerker. Linjer på
under 50 m kan avmerkes med bare 2
merker. Grensemerkene skal som hovedregel settes nøyaktig i grensepunktet. Så
langt det er mulig skal grensemerkene
plasseres slik at det er mulig å se fra
merke til merke. I skog bør avstanden
mellom grensemerkene ikke være over
100 m og i mindre verdifullt og oversiktlig terreng ikke over 300 m. Grensa
i skog skal ryddes slik at en kan se fra
grensemerke til grensemerke. Etter § 34
i jordskiftelova skal alle grenser innen
jordskiftefeltet og mot naboeiendommer
merkes opp etter en av de metodene
som er anvist i reglementet.
Valg av grensemerhe
Hva slags grensemerke en skal benytte
seg av må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. På steder hvor det f.eks. er lite
eller ingenting av h øvelig stein, vil røysbygging og merkesteiner ikke passe til
grenseavmerking.
45
Med egnet steinmateriale og riktig
nedsetting vil merkesteiner være en god
avmerkingsmetode i skog- og utmark.
Det er imidlertid en arbeidskrevende
merkemetode som kan vise seg å være
forholdsvis kostbar sammenlignet med
f.eks. bruk av bolter dersom en tar hensyn til arbeidsutgiftene. Røyser blir i dag
antakelig sjelden brukt for å merke av
eiendomsgrenser. Det er en svært arbeidskrevende avmerkingsmetode. Jordskifteverkets reglement inneholder bestemmelser om røysenes form og størrelse. De røyser som er bygd er vanligvis kubiske eller har form som rettavkortede pyramider. Reglementet bestemmer at de skal ha en diameter ved jordoverflata på minst 0,5 m og de skal
graves ned så dypt at de står støtt. Røysa
skal ha en korshogd midtstein. Midtstei nen skal rage minst 0,5 m over bakken.
U nder røyser som er bygd i seinere
år er det ofte brukt nedslåtte bolter eller
kors i fjellet som markerer grensepunktet. Over kors og bolter i utmark er det
anbefalt i reglementet at det mures opp
ei hel røys. Ved å løfte av toppsteinen
på røysa skal en kunne se grensemerket.
Kors i fjell og jordfast stein er i likhet med merkesteiner og røyser en gammel og anvendt merkemetode. Dersom
det er «godt» fjell er metoden både lettvint og rask. Korset i seg selv er på
mange måter et dårlig grensemerke. Det
er omtrent håpløst uten en god grensebeskrivelse å finne igjen et kors dersom
det ikke står noe ved korset som tiltrekker seg oppmerksomheten. Korsene vil
etter få år bli tildekket med mose og
lav om de ikke blir ettersett og vedlikeholdt. I løse bergarter vil forvitring
kunne ødelegge korset etter relativt kort
tid. I reglementet er det bestemt at
korsene skal være rettvinklet, l cm dype
og greinenes lengde fra krysspunktet
skal være 5 cm.
Ved å hogge en kort tverrstrek i enden av hver grein, kan en skille korset
tydeligere fra «naturlige» kors i fjellet.
Plasseringen av korset er viktig. Har
en valgmuligheter må det hogges der
hvor det er best synlig og hvor sjan-
46
sene for overgroing og tildekking av
mose, lav og gras er minst.
Helt opp til i dag har steiner og korshogging vært mest benyttet ved grenseavmerking. Bruk av merkesteiner kan
være både arbeids- og tidkrevende, spesielt hvor det er lite med egnet stein og
i saker hvor det er vanskelig å få tak i
handlangerhjelp. I seinere år er derfor
bolter og rør blitt tatt stadig mer i bruk.
En antar imidlertid at de tradisjonelle
merkemetodene fortsatt vil bli brukt og
jeg vil derfor kort komme inn på krav
til etablering, utforming etc.
Steiner som skal brukes som merkesteiner bør være aven viss størrelse og
form. De bør være minst ca. 50 cm høye.
Bredden kan være noe mindre. I Jordskifteverkets reglement er det sagt at
steinen skal graves minst 30 cm. ned og
rage minst 20 cm over bakken. Merkesteinen skal alltid korshogges. Korset
skal være minst 1/2 cm. dypt og ha en
lengde fra krysspunktet på minst 3 cm.
R.eglementet har ikke påbud om bruk av
vitnesteiner (lyritter) eller medsvergere.
Der hvor vitnesteiner er brukt, varierer
antaUet mellom 2, 3 og 4. Det vanligste
er nok å bruke bare 2. Vitnesteinene er
ikke så store som selve merkesteinen og
de er som regel mer firkantede i formen.
Foruten det symbolske å tjene som vitner vil de også støtte opp merkesteinen.
Enkelte steder graves vitnesteinene helt
ned i j orda, mens de andre steder settes
slik at de stikker litt opp over jordoverflata, jfr. fig. 1. Der hvor det er brukt
3 vitnesteiner er den tredje steinen satt
Fig. 1
KART OG PLAN
1-79
I'
I
@
'\
.
'\
~Vi.st!~.si!./;n
Lijo-V,t
nes te in
~.vi6er6lev"
I
Fig. 2
i grenselin j as retning like inntil merke steinen, jfr. fig . 2.
En annen utforming av merkesystemet
er de såkalte femsteiner. Foruten merkesteinen og de 2 vitnesteinene er det plassert 2 steiner i grenselin j as retning fra
merkesteinen. Disse kalles visersteiner,
jfr. fig. 3.
Reglementets bestemmelser om bolter
og rør er at de «skal ha en diameter på
ca. 2 cm. eller mer og festes med splitt
og kile eller ved støpning med sement.
De bør ikke rage mer enn høst 10 cm.
over steinen eller bergets overflate».
Reglementet inneholder ingen bestemmelser om utforming og hva slags materiale boltene (rørene) skal være laget av.
I dag brukes derfor bolter og rør av både
jern, stål og aluminium.
GrensernerhejJroblemet i Jords hifteverhet. Innstilling fTa et oiJjmevnt utvalg
I juni 1977 oppnevnte Landbruksdepartementet et utvalg til å utrede grensemerkeproblemet i Jordskifteverket. Det
skulle bl.a. gi en oversikt over hvilke
typer av prefabrikerte grensemerker som
finnes på markedet og hvilke av disse som
egner seg best for de ulike typer markslag. Videre skulle utvalget vurdere de
økonomiske aspektene ved bruk av preKART OG PLAN
1-79
fabrikerte grensemerker. De har også
kommet med forslag til helt nye grensemerker. Utvalget har drøftet hvilke krav
som et grensemerke bør oppfylle. Kravene
er: Varige, vanskelige å flytte eller fjerne, lette å etablere, synlige, naturvennlige, sikre mot ulykker og rimelige i pris .
Når det gjelder varighet, tenker en
her særlig på korrosjon. Utvalget mener
at en her bør si seg fornøyd om et grensemerke vil holde i 100 år. Det norske
Veritas utarbeidet en teknisk rapport
for utvalget om korrosjon på de forskjellige materialer som var brukt til grensemerker. Utvalget konkluderte med at
alle de prefabrikerte grensemerkene
som er omtalt i rapporten, har en tilfredsstillende motstandsevne mot korro sjon. De gjør et unntak for galvanisert
stål i myr og ved sjø. Best mot korrosjon er aluminium.
Et grensemerke bør videre ha festeanordninger som gjør det vanskelig å
flytte eller fjerne. En del av de jordmerkene som finnes på markedet har
ikke tilfredsstillende festeanordninger.
Nedsetting av jordmerker vil stort sett
gå svært raskt. Etablering av grensemerker i fjell og jordfast stein er enkelt
og raskt dersom en har borrnaskin.
Det er flere forhold som taler for at
et grensemerke skal være godt synlig og
for at det skal være mindre synlig. I
innstillingen er det uttrykt slik: «Det
beste må derfor bli at merket bør væra
godt synleg utan å ruve for mykje i
terrenget.»
Bolter i fjell og jordfast stein bør
ikke rage mer enn 5-8 cm. over fjellet!
steinen. Når det gjelder jordrnerkene,
mener utvalget at det bør slås djupt og
ikke rage høyere over bakken enn
strengt tatt nødvendig. De mener det
bør være rene unntakene at merket skal
rage mere enn 35 cm. over bal~:ken.
For at et grensemerke skal være naturvennlig bør det ikke være altfor ruvende og fargerikt. Videre mener utvalget at prefabrikerte grensemerker bør
ha ei kule på toppen av sikkerhetshensyn. Velden av grensemerkene er av
særlig stor betydning når de må bæres
47
over store avstander. Her skiller grensemerker av aluminium og plast seg ut
som gunstige. Prisen vil være med på å
bestemme valget av merketyper. Dersom avmerking med prefabrikerte grensemerker blir vesentlig dyrere enn avmerking med andre merkemetoder (merkestein m.v.) vil sikkert ønske fra partene begrense bruken av prefabrikerte
merker. Det er vanskelig å si noe bestemt om prisene på grensemerker, stort
sett kan en regne med at en bolt (fjellmerke) vil koste fra kr. 10 og opp til
kr. 20. Jordmerkene vil variere i pris
avhengig av bl.a. lengde og materiale.
En kan regne med fra kr. 20 og opp til
kr. 50 pr. merke (1978-priser). Men som
nevnt foran kan det vise seg å være billigere å bruke prefabrikerte grensemerker enn de tradisjonelle merkemetodene
dersom en tar hensyn til arbeidskostnadene ved etableringen.
Utvalget mener det er viktig å komme fram til bare en bestemt bolttype. De
har fått laget en bolt i aluminium med
ei kule på toppen. Som det går fram av
figur 3 er det skåret av et segment på
to av sidene på kula. På segmentflatene
er det plass til å prege inn f.eks.
Grense og JSV (Jordskifteverket). Utvalget har også fått laget et nytt jord-
Fig. 3
48
merke. Det består av et aluminiumsrør
med mothaker nederst. På toppen av
røret kan en banke ned den bolten som
er nevnt foran.
En fornuftig plassering av grensemerkene kan ikke understrekes sterkt
nok. På innmark må de plasseres slik
at de ikke hindrer dyrking helt inn til
grensa og slik at de ikke kan skade maskiner og dekk. Dette er også viktig for
at grensemerkene ikke skal bli ødelagt.
I skog og utmark må merkene ikke plasseres slik at de står unødig i veien for
skogsdrift og annen ferdsel.
Delingsloven og utkast til TevideTt
jOTdshiftelov
Nødvendigheten aven sikker avmerking av grensene er tatt med i formålsparagrafen i delingsloven. Den sentrale
paragrafen i loven når det gjelder grensemerking er § 2-4 som lyder:
Ǥ 2-4 Grensemerking.
Bestyreren sørger for at alle grenser
blir varig og tydelig merket med merker i grenselinj a eller i særskilte tilfelle
ved innmåling i forhold til merker nær
grensa. Punktfeste skal avmerkes på tilsvarende måte.
A vmerking kan bare utføres når partene er til stede eller er lovlig varslet.
Ved forskrift kan departementet gi nærmere regler om grensemerking.»
I utkast til revidert jordskiftelov er
reglene fra § 34 i loven fra 1950 gjentatt.
Reglene om grensemerking vil bli konkretisert nærmere gjennom forskrifter
til delingsloven og reglement for J ordskifteverkets målinger. Forskriftene er
under utarbeiding og reglementet er under revisjon. Det tas sikte på en mest
mulig samordning av reglene. En må
regne med at det vil bli stilt krav til
'prefabrikerte grensemerkers utforming
og material'innhold. Nesten like viktig
som grensemerkene er grensenes beskrivelse med eventuell koordinatfesting.
Dette vil det også bli stilt krav til i
både forskrifter og reglement.
En fullstendig og varig avmerking og
KART OG PLAN
1-79
registrering av alle eiendomsgrenser i
Norge er en kjempeoppgave som nødvendigvis må ta forholdsvis lang tid .
Det er imidlertid viktig at en kommer
i gang med arbeidet. Grenser er dessuten ikke noe statisk. Det er noe som
stadig forandrer seg ved eiendomsdelinger osv. Moderne kartleggings- og
grenseavmerkingsmetoder gjør det i dag
mulig å løse oppgaven på en tilfredsstillende måte.
Straffelovens § 188
Så lenge vi har hatt skrevne regler om
merking av grensene, har en også hatt
straffebestemmelser om flytting og fjer-
KART OG PLAN
1-79
ning av merkene. Nåværende regler står
i straffelovens § 188:
«Med Fængsel indtil 5 Aarstraffes den,
som i retsstrid Hensigt borttager, flytter
eller ødelegger Grænsehjel eller Merke
.for Grundeiendom eller Grundrettighed
eller sætter falsk Grensehjel eller Merke
eller medvirker hertil.
Har Handlingen fund et sted i Hensigt
at skaffe Bevis for et berettiget eller at
beskytte med et uberettiget Krav, anvendes Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar.»
Bestemmelsene taler for seg selv og
straffereaksjonen bør minne oss om at
etablering av grensemerker er en viktig
handling som må skje tilstrekkelig grundig.
49
Noen praktiske
oP..Rl~ninger
OIn Norkart AlS
[-som De kan dra nytte av]
Hvem er vi
Norkart A/S er et veletablert firma som i snart
20 år har drevet med kartleggingsvirksomhet.
Vi er ca. 20 ansatte som holder til i Bærum
kommune utenfor Oslo.
Hva driver vi med
Norkart A/S har i de årene som er gått hatt
oppdrag fra offentlige og private kontorer
spredt over hele landet. Våre største oppdragsgivere har vært Sogn og Fjordane Fylke og
Nord-Trøndelag Fylke hvor vi har tegnet
økonomisk kartverk. Videre har vi vært sterk
engasjert i kartleggingen av våre riks- og fylkesveger, vesentlig i målestokken 1/1000. Oppdragsgiver har vært Statens Vegvesen, Vegdirektoratet. lVIange kommuner har også fått
sine kart tegnet hos Norkart.
Hvordan drive i fremtiden
Da fotogrammetrien ble innført som kartleggingsmetode var dette et enormt fremskritt for
faget. I dag står vi fremfor en lignende revolusjon. Innføring av EDB assistert kartfremstilling og datainnsamling fra flybilder kan vise
seg å bli et like stort fremskritt som innføringen
av fotogrammetrien.
I dag blir samtlige kart produsert av Norkart
A/S delvis tegnet med automatisk tengemaskin
og vi arbeider stadig med å øke tegnemaskinens
andel. På sikt vil det bli mulig å levere kartet i
2 utgaver, en grafisk del og en digital del. Før
dette kan bli virkelighet trengs det utstyr og
utvikling av EDB programmer både på produsentsiden og brukersiden. Norkart A/S har
derfor i de siste årene gått til anskaffelse aven
del utstyr som er nødvendig for å kunne gjennomføre EDB assistert kartlegging. Av det
viktigste utstyret nevner vi automatisk tegnemaskin (Kongsberg), en minidatamaskin og en
EDB assistert kartkonstruksjmaskin (Wild) .
Våre kunder er vår fremtid
Norkart A/S har alltid sett det som viktig at
våre kunder har kunnet være med på å forme
våre produksjonsmetoder, dette vil ikke bli
mindre viktig i fremtiden. Et fornuftig samarbeid mellom kartprodusent og oppdragsgiver gir etter vår mening det beste resultat.
Norkart A/S ønsker gamle og nye kunder
velkomne med oppdrag.
Norkart A l S ønsker gamle og nye kunder velkomne med oppdrag
NORKART~
KIRKEVEIEN 15 B, 1322 HØVIK
TELEFON 02/120280
Eiendomsregistreri ng
O m noen viktige begreper, historisk ove rs ikt og omtale av nye tiltak.
AV Helge Onsrud.
Abstract:
H eIge Onsrud: Land registration.
The paper diseusses the 'overall principles of land registration, with special regards to
the conditions in Norway. New legislation in the field of land-subdivisiou, real-proper,ty
mapping and real-property registration and nearly fullfilled projeds on estabhs'hing
ADB-based inf.ormation systems, have clearly showed ·that there are and wiH be taken
new initiatives on these questions in Norway.
K'onsulent Helge Onsrud,
Ministry of Environment. Dep.
Oslo l.
Klargjøring av noen begre/Jer
Den type eiendomsregistrering som jeg
vil omtale i denne artikkelen, er det en
kan kalle offentlig registrering. Med
dette mener j eg en registrering som er
utført av offentlige organer og etter et
fastlagt system.
Den offentlige registrering må omfatte
tildeling av offisiell betegnelse og innføring av den nye enheten i et eiendomsregister (jfr. registrering av motorvogn
i motorvognregister).
Det kan imidlertid være snakk om flere
måter å utføre en slik systematisk registrering og registerføring på. Det er her
i landet liten uenighet om hvordan eiendommene skal betegnes (nummereres) ,
det er derimot mer uklaf't og grunn til
større diskusjon om hvordan registerføringen skal skje, dvs. hvordan eiendomsregisteret skal se ut.
Som minimum må et eiendomsregister
omfatte eiendommenes betegnelse og dertil så mange opplysninger om eiendommene at de er identifisert. I motsetning
til en bil som er identifisert med sitt
nummerskilt, kan en eiendom bare identifiseres entydig ved at det knyttes et
KART OG PLAN
1-79
visst mInImUm av beskrivende data til
eiendomsnummeret.
Offentlige eiendomsregistre har imidlertid oftest en
målsetting som går lengre, nemlig å
omfatte opplysninger som er nødvendige
for å løse bestemte oppgaver, f.eks. beregning av skatteverdi.
I den offentlige forvaltning vil det
kunne føres flere forskj ellige eiendomsregistre med varierende innhold. Det må
imidlertid finnes et hovedregister som
har som viktigste oppgave å holde oversikt over alle offisielle eiendomsbetegneiser, og som i hovedsak føres ajour
ved etablering av nye eiendommer, men
dessuten bl.a. ved sammenføyning. En
delingsforretning etter den nye delingsloven vil munne ut i tildeling av offisiell betegnelse (gnr./bnr.) og registerføring i et hovedregister.
Register- og registerlwrt - Iwtaster
Flere viktige data om eiendommer lar
seg vanskelig innføre i det en kan kalle
et verbalregister (protokoll, liste etc.).
Opplysningene om beliggenhet og grenseforløp kan best og enklest angis i kart.
En fullgod eiendomsregistrering må der-
51
for omfatte innføring av de aktuelle
opplysninger både i et verbalregister og
på kart.
Det har også her til lands blitt gjort
forsøk på å ta i bruk det internasjonale
begrepet «kataster» (av capeturn registrum - hovedregister) som betegnelse på
et eiendomsregister som omfatter både
et verbalregister og registerkart. Rent
språklig har en neppe dekning for dette.
I praksis synes det imidlertid å være
slik i de fleste industrialiserte land (og
mange U-land), at det som kalles «KataJstereb> alloid består av verbalregister
og registerkart. Sikkert er det ihvertfall
at de fleste fagfolk utenlands ville tro
at et norsk kataster måtte bestå av begge
deler. Jeg synes derfor at en godt kan
ta i bruk dette ordet for å betegne et
slikt eiendomsre,gistersystem.
I internasjonal sammenheng ligger
N orge merkelig langt tilbake på dette
området. Jeg tenker her både på hvordan eiendoms delinger har blitt utført
i marka og på hvordan eiendommer har
bli tt registrert.
Ute i Europa har eiendomsregistrering i flere hundre år vært drevet meget systematisk, med bl.a. det resultat
at eiendoms tvister nesten er ukj ent. Ja,
også mange land i den tredje verden,
i Asia, Afrika og La:tinamerika har
langt bedre opplegg enn vi her til lands
har. Jeg kan nevne at det å bygge opp
en systematisk eiendomsregistrering i
flere land blir sett på som en primær
forutsetning for U -hj elp. Registrering
vil bl.a. være et nødvendig grunnlag
for å få orden på tinglysing og derigjennom viktige deler av det økonomiske liv (realkreditten) . Systematisk
registrering og tildeling av eiendomsnummer styrker også jordeiernes identitetsfølelse og selvrespekt - han eier noe
som er registrert og respektert av det
offentlige.
Vår tilbakeliggenhet skyldes sikkert
i vesentlig grad vår beliggenhet i utkanten av Europa. Rent saklig er det etter
min mening lite som tilsier at behovet
for en god registrering har vært eller
skulle være noe mindre her.
52
Historisk sett har eiendomsregistrering
vært knyttet til skattlegging. Faraoen
Ramses Il skal allerede omkring 1300
før Kristi ha foretatt en omfattende
eiendomskartlegging av Egypt for skatteformål. Kartleggingen ga dertil grunnlag for å rekonstruere grensene etter
Nilens jevnlige oversvømmelser. Dette
behovet skal i vesentlig grad ha bidratt
til utviklingen av geometrien som regne art.
Skattlegging var også det opprinnelige formål for etablering av eiendomsregister eller «matrikler» her til lands.
Vår første systematiske matrikulering
fant sted i 1661 og resulterte i en fortegnelse over alle gårder og med opplysning om eksisterende landsskyld m.v.
I årene 1665-69 ble det foretatt en
systemaoisk nymatrikulering og resultatet ble den såkalte «Gamle matrikkel»
med angivelse av eiendommenes nummer, navn og skyld m.v.
Senere ble det gjennomført flere nymatrikuleringer, først ved lov av 17. august 1818 som resulterte i «Den nye
matrikkel» av 1836. Deretter enda en
i 1880-årene som resulterte i den .såkalte «Reviderte matrikkel» av 1886.
Her ble de nye betegnelser gårds- og
bruksnummer innført, samt angivelse av
skyld i mark og øre.
Disse matrikler er rene lister. Spørsmålet om kartlegging, først og fremst
som grunnlag for takseringen har imidlertid vært oppe flere ganger. Så tidlig
som i 1805 besluttet Rentekammeret at
det skulle foretas en «økonomisk oppmåling» samtidig med den pågående, militære topografiske oppmåling.
Den økonomiske oppmåling ble hemmet
av krig, og stanset i 1815 etterat deler
av Akershus, Hedmark og Trøndelag
- i alt 138 kv.miI 1) - var oppmålt og
kartet i 1/10000. Omtrent samtidig ble
det målt ca. 8 kv.mil i Laurvig grevskap.
Kartene ble der tegnet i 1/4 000.
Arbeidet møtte også motstand blant
bøndene som til dels oppfattet det som
1) l kvadratmil
=
ca. 127 ,5 kvadra,tkm.
KART OG PLAN
1-79
en krenkelse av eiendomsretten
(JUVKAM
s. 25).
I en henstilling .til Riksforsaml~ngen
på Eidsvoll fra noen Hedmarksbønder
heter det: «. . . Våres gård som vi med
rett og skjell har arvet av våres forfedre, utber vi allerunderdanigst ikke
må oppmåles; thi når en annen har rett
til å oppmåle min eiendom, da opphører
min rett til eiendommen . ... ».
Man syntes nok også at arbeidet ble
for kostbart i forhold til nytten : «Vel
har det vært påstått, og også i offentlige blad ytret, at en skyldsetting grunnet en geometrisk oppmåling og jordens bonitering, skulle være den eneste
riktige; men etter min fulle overbevisning vill'e dette , av alle mulige skyldsettinger, være den der bragte lengst
fra målet», skrev G. P. Blom 1 ) i 1826.
Senere har spørsmålet om en økonomisk kartlegging i stor målestokk
vært oppe flere ganger - men hver
gang strandet på nedgangstider og dårlig økonomi, før vårt nåværende økonomiske kartverk kom i stand. Men i
vårt nåværende kartverk er ikke lenger
matrikulering og derigjennom eiendomskartlegging i samme grad det fremste
motiv.
En god registrering redus erer
antallet tvister
Ettersom betydningen av eiendom
som skatteobjekt har avtatt er det et annet formål ved registreringen som har
kommet mer i forgrunnen, nemlig at en
med en god registrering vil søke å
unngå tvist om eiendomsgrenser. Men i
realiteten finnes det to prinsippielt forskj ellige måter å løse dette med å trygge
eiendomsgrensene p å .
Enten å overlate det til partene å
sørge for å sikre sine grenser, slik tradisjoner synes å være bl.a. i England, eller
at det offentlige går inn og foretar må1) Bl>om (Gustav Peter, 1785-1869) sorenskriver m .m. og amtmann. Medlem av Riksforsamlingen p å Eidsvoll og en årrekke
stortingsmann. Medlem av Ho.v edmatrikuleringskommis jonen.
KART OG PLAN
1-79
linger og kartlegging med en slik nøyaktighet at grensene al'ltid lar seg rekonstruere. Det siste synes å være praksis i bl.a. Tyskland der man i hvert fall
i praksis nesten alltid faller tilbake på
kartet og dets målangivelser som eneste
bevis i tilfelle uklarhet. Systemet i England er at grensene i det alt vesentlige
skal følge naturlige «stengsler» som
hekker eller gjerder. De er ikke definert
i forhold til eksakte grensepunkter, og
grunneieren må sørge for å holde hekken eller gjerdet ved like for å være
sikker på ikke å tape sin rett.
. I Norge befinner vi oss vel et sted
mellom engelsk og tysk tradisjon. Egentlig skal grensene være offentlig registrert ved at det offentlige deltar ved
eiendomsdelingen.
I praksis har ofte ansvaret fall tilbake på partene fordi merking, måling
og registrering har vært utført svært
mangelfullt etter reglene i skylddelingsloven. I bymessige områder hvor deling
har foregått etter bestemmelsene i bygningsloven med nøyaktig oppmåling,
har vi i sterkere grad nærmet oss «tyske
tilstander».
Her vil j eg benytte anledningen til å
rydde opp i en meget utbredt misforståelse med hensyn til begrepet rettsgyldige grenser. Vi har ofte satt opp
dette som et ønskemål for kartlegging av
grenser i store målestokker - og da antakelig ment å oppnå «tyske tilstander».
Det er etter min mening en helt urealistisk målsetting her til lands.
Formelt sett kan dette bare oppnås i
form av lovgivning som slår fast at
eiendomsgrenser er grenser fastlagt på
kart. Reelt sett vil en komme langt på
vei mot dette mål i form av nøyaktighet, dvs . jo nøyaktigere kart og målinger er jo større beviskraft får kartet.
Men med vår rettstradisjon, og vårt utgangspunkt på dette feltet, vil vi i overskuelig fremtid måtte basere oss på at
kartet bare blir ett av flere beviskilder.
Til dette bildet h ører også hevd med ,
som kan gi selvstendig grunnlag for erverv av eiendomsrett på tross av alt hva
kart måtte vise.
53
Vår målsetting på dette felt hverken
kan eller bør være å lage kart med
«rettsgyldige grenser», men å lage nøyaktig kart.
Det er mulig at vi har nærmet oss
«tyske tilstander» der nye grenser ikke
blir merket, men bare angitt med koordinater, jfr. § 2-4 i den nye delingsloven. Men også her tror jeg at en
vanskelig her for all fremtid kan anta
art: en ubetinget kan falle tilbake på koordinatverdiene. Også i relasjon til disse
kan hevd, alders tids bruk og feil utstikking gi grunnlag for andre grenser enn
det som følger aven koordinatliste.
Hos oss kan en vel generelt si at dersom grensemerkene er intakte skal' det
svært mye til for å fravike disse l en
eventuell tvist.
Her hører det kanskje hjemme å si
et par ord om rettsvirkningene av kartog delingsforretninger. Disse forretnin-'
gene er ihhe rettsstiftende på samme
måte som et forlik eller en dom. Best
kan dette illustreres ved at en part som
den ene dagen har akseptert resultatene
i en kartforretning neste dag kan reise
sak for jordskifteretten om de samme
grenser. Det at en part har akseptert
grensebeskrivelsen og -merkingen i en
kartforretning, endog ved sin underskrift i protokol'len hindrer han ikke i å
reise sak for domstolene om de samme
grenser. At hans opptreden i forhold til
kartforretning oftest vil påvirke hans
posisjon i en rettssak er en annen sak.
Likevel er det klart at en kartforretning
har rettsvirlminger, og jo grundigere og
nøyaktigere arbeidet er utført, jo større
beviskraft får kartforretningen.
Eiendomsregistrering er grunn-ra g
for tinglysing
Eiendomsregistrering har også som
formål å legge forholdene til rette for å
bruke eiendommene som enheter i tinglysingen. Tinglysingsregistrene (grunnbøkene) har ikke som formål å være et
register over eiendommer, men har mer
og mer fått karakter av å være det,
særlig etter at matrikkelens betydning
som skatteregister falt bort.
54
Men opprinnelig var det slik at en
eiendom først kunne gjøres til eget
panteobjekt i grunnbøkene etter at den
var innført i matrikkelen. Skillet mellom matrikkel og grunnbok har etter
hvert blitt visket ut etter at sorenskriverne ble pålagt å tildele eiendomsnummer, og det ikke lenger blir ført noen
egen matrikkel ute i ·distriktene.
Grunnbøkene framtrer i dag som det
mest fullstendige eiendomsregister vi
har. Grunnboka inneholder ingen beskrivelse av eiendommene, og eventuelle panthavere må innhente opplysninger fra andre kilder 'om hva eiendommen i realiteten består av. Parthaveren
må i de fleste tilfeller basere seg på opplysninger som eieren selv gir. Dette går
jo bra i de fleste tilfeller, men det finnes eksempler på at långiveren når det
kom til stykket, har hatt pant i noe annet enn han trodde. Dette problemet har
to sider; for det ene spørsmålet om eiendommens utstrekning, dernest problemet
med å knytte rett betegnelse til rett
areal i marka. Størst er trolig dette problemet der en eier har flere grunneiendommer som til sammen utgjør en (sammenhengende) eiendom, og bare benytter ett av eiendomsnumrene som betegnelse på det hele. Det er åpenbart at
systemet hadde vært langt bedre dersom långiverne kunne støtte seg til eiendomsregistre og -kart som angir eiendommens beliggenhet, grenser og areal.
Eiendomsregister basis i et informasjonssystem
Jeg har nevnt skatt, sikring av eiendomsrett og tingly.sing som formål
med eiendomsregistrering. I den senere
tid har enda et formål kommet stadig
mer i fokus, nemlig bruken av eiendom
som referanse i et informasjonssystem.
Opplysning om hvem som har eiendomsretten til de ulike deler av landet vil
alltid være av stor betydning. Det vil
ofte være hensiktsmessig å se data om
bebyggelse, naturgitte forhold, produksjon og sosiale forhold etc. l sammenheng med opplysning om hvem som
eier eiendommene . .
KART OG PLAN
1-79
Dels kan data knyttes til eiendommenes identifikasjon, i andre tilfeller
vil det bare være meningsfylt å knytte
data til eiendommene dersom deres
fysiske beliggenhet er kartlagt. Dvs. at
dataene ikke er knyttet bare til eiendomsnummeret (som i grunnbøkene og i
GAB) , men til figurer.
Det offentlige vil stadig legge flere
restriksjoner på arealbruken i form av
planer, planvedtekter etc. Det vil bli
et økende behov for data om ulike stedfaste naturressurser, arealbruk etc. Det
vil ikke bli mulig å holde oversikt over
dette uten et systematisk oppbygget informas jonssystem.
Jeg er ikke i tvil om at vi i løpet av
få år vil måtte etablere et informasjonssystem på EDB der data om bl.a ressurser og planer er knyttet til eiendommene beskrevet med sine grenser i digi tal form, slik at både kartdata og registerdata er tilgjengelig samtidig i en
databank - i form av et datakataster.
På dette feltet er det stor aktivitet
ute i verden - og for så vidt også her
i landet. I et samarbeid mellom flere
institusjoner i Rogaland, deriblant fylkeskartkontoret. blir det nå utviklet et
EDB-basert informasjonssystem basert
på grenseteiger som basisdatabærere.
Kort kan en om grenseteigen si at den
er så nært opp til eiendomsbegrepet som
en med tilgjengelige ressurser kan komme det. Grenseteigen kan bestå aven
eller flere eiendomsteiger.
Med hensyn bil dette siste formål
med eiendomsregistrering bør vår målsetting på kort sikt være at den eiendomsregistrering vi nå foretar i register
og kart også kan danne grunnlag for et
fremtidig datakataster.
Dette gjelder kanskje i første rekke
der det er tale om kartlegging av eiendommer over et noe større område under ett, som f.eks. for økonomisk kartverk.
GAB-systemet er hjemlet i den
'n ye delingsloven
Med etablering av GAB-systemet
gjenopprettes på mange måter det
KART OG PLAN
1-79
gamle skillet og oppgavefordelingen
mellom et hovedeiendomsregister (<<Matrikkelen») og grunnbøkene.
Grunneiendomsregisteret i GAB-sySlemet blir det offisielle hovedregister,
dVls. en · eiendom er offisielt registrert
når den er innført i GAB-systemet.
I prinsippet skal ikke eiendommen
kunne føres inn i grunnbøkene som
egen enhet før den er registrert i GABsystemet. I praksis vil det kunne skj e
parallelt etter at kommunen har laget
målebrev og tildelt eiendomsnummer.
Grunneiendomsregisteret i GAB vil
også kunne utgjøre vesentlige deler av
den verbale registerdelen i et datakataster - i tillegg til at GAB-systemet
alene vil dekke databehovet i forbindelse med mange konkrete forvaltningsog planleggingsoppgaver
offentlige
etater.
Arbeidet med GAB-systemet har nå
kommet så langt at Milj øverndepartementet vil gjennomføre praktisk prøvedl1if:t i 7 kommuner i 1979 med sikte på
iverksetting av systemet for alle landets
kommuner i 1980. Arbeidet med registrering av data om eksisterende eiendommer har allerede startet i regi av fylkeskartkontorene. Dataene hentes fra
grunnbøkene. Ved årsskiftet 1978/7 9
foreligger det EDB-registre for ca. 50
kommuner.
Nødvendige lovhjemler for etablering og drift av GAB-systemet er lagt
inn i § 4 - l «Registrering» i den nye
delingsloven. Viktig er det å merke seg
at fylkeskartkontorene her pålegges å
«føre et register over alle grunneiendommer, alle festeretter og annet som
er registrert som egne enheter i grunnbøkene ... ».
V edlikeholdet av registeret vil skj e
ved l) etablering av ny grunneiendom
(deling) og av ny festetomt, 2) ved endring av arealopplysninger ved kartforretning på eksisterende eiendom, og ved
3) sammenføyning. Oppmålingsmyndigheten vil bli pålagt å gi melding om
dette til fylkeskartkontorene. Tinglysingskontorene vil måtte melde endringer i 4) hjemmelsforhold, og dessuten
55
melding ved etablering av selveierleilighet (5).
Den nye delingsloven overfører ansvaret til å tildele eiendomsnummer fra
tinglysingsvesenet til oppmålingsmyndigheten. Det landsmatrikulære nummersystem med betegnelsene gårdsnummer, bruksnummer pluss eventuelt festenummer og nummer for selveierleilighet (seksjonsnr.) vil bli innført som
eneste nummersystem. Eiendommer som
er betegnet på annet vis (særlig ved
adresse i byene) må på noe sikt omnummereres.
I § 4 - l, l. ledd, har en inntatt en
bestemmelse som skal gjøre det enklere
enn hittil å tildele eiendomsnummer (registerbetegnelse) til eksisterende uregistrert (umatrikulert) eiendom. En tenker her særlig på gategrunn, almenninger, diverse kirkegods m.v. Målet må
være at all grunn i Norge skal være
registreJ1t i form av figurer som grenser
til hverandre, men ikke overlapper hverandre.
En grunneiendom består ofte av flere
adskilte deler - teiger. Som hovedregel
skal en ny grunneiendom etter den nye
delingsloven bestå av ett sammenhengende areal. Men vi må altså også i
framtida leve med det forhold at en
grunneiendom kan være teigdelt.
For å skape entydighet mellom grunneiendomsregister og eiendomskartverk
blir det absolutt nødvendig å innføre
teignummer, både i eiendomsregisteret
og i eiendomskartverket. Mange data,
f.eks. sentralpunktkoordinat, koordinater for grensepunkter, høgdedata, areal
m.m. vil det bare være meningsfylt å
knytte til de enkelte teiger.
Bestemmelsen om kartlegging i den
nye delingsloven tar først og fremst
sikte på å sørge for kartlegging av den
enkelte eiendom og festegrunn ved utferdigelse av målebrev. I forskriftene er
det imidlertid tatt inn bestemmelse om
at målebrev eller resultatet aven kartforretning over eksisterende eiendom
også skal legges inn på et eget eiendomskartverk. Forskriftene inneholder
også en «oppfordring» om å legge inn
56
eldre målebrev på dette kartverket. Det
vil ta svært lang tid før et slikt kartverk
dekker all eiendom.
Vi trenger en datahataster
For å imøtekomme kravet om registerkart i et datakataster må en finne fram
til løsninger som lar .seg realisere på
langt kortere tid. I forbindelse med all
kartlegging i målestokker der grenser
blir angitt bør det snarest tas sikte på å
utarbeide registerkart. Særlig gjelder
dette i forbindelse med den gjenstående
førstegangskartlegging og ved ajourføring av det økonomiske kartverket.
Dette betyr at en må innarbeide en ny
målsetting og nye metoder i dette kartleggingsarbeidet. Jeg tror at et opplegg
etter grenseteigmetoden her vil være en
riktig vei å gå. Det innebærer bl.a. utarbeidelse av egne grensefolier til økonomisk kartverk, og dertil oppbygging
av EDB-registre som er knyttet til registerkartet. Det bør relativt raskt være
mulig å treffe prinsippbeslutninger om
å gå inn på et slikt opplegg. Et datakataster kan trolig bare realiseres med
statlig initiativ og i et praktisk samarbeid mellom i første rekke kommunene
og fylkeskartkontorene, der kommunene
tar på seg arbeidet i de tettbygde områder og fylkeskartkontorene i de øvrige områder.
Et godt datakataster vil måtte ha
klare forbindelseslinjer til, dvs. i større
eller mindre grad inkludere bl.a. GABsystemet,
kartdatabanken
(Mapres),
jordregisteret og en fremtidig EDB-basert grunnbok. Vi er på linje med utviklingen i mange andre land dersom en
tar sikte på å utvikle et system der
bru~(erne samtidig har tilgang til data
fra alle disse EDB-registrene via sm
egen skj ermterminal.
Dette reiser selvfølgelig mange og
store problemer. Å utvikle det tekniske
systemet vil trolig være en enkel sak i
forhold til å få så mange interesser, og
interessegrupper til å «gå i spann». Samordningen av ulike kart og EDB-registre
vil bli tatt opp i «Norsk kartplan», med
sikte på å få fastlagt visse hovedpunkter.
KART OG PLAN
1-79
Et av hovedpunktene som også kan
realiseres på kort sikt er å sørge for at
data i de ulike registre (og kart) er knyttet til samme enhet og at enheten er
betegnet på samme måte. Eiendom vil
være en av de viktigste databærere. En
av målsettingene ved GAB-systemet er
nettopp å bringe til veie en katalog
over de offisielle betegnelser (nummere)
på bl.a. grunneiendom, slik at disse betegnelsene kan bli brukt i de aktuelle
sammenhenger.
GAB-systemet, sammen med den nye
KART OG PLAN
1-79
delingsloven representerer derfor de
første viktige skritt i retning av et bedre
opplegg for eiendomsregistrering her til
lands.
Litteratur.
J uVikam:
Matrikkelen og matJ1ikkelens vedlikehold.
St.meld. 25 (1977-78) om regional planlegging og forvaltning av naturressursene.
Ot.prp. nr. 50 1977-78) Lov om kartlegging,
deling og registrering av grunneiendom.
57
TROR DE AT
-
Koordinatregister
-
Observasjonsregister
-
Drag reg ister
-
Arealregister
-
Skjæring/kjedingsregister
-
Nettutjevningsregister
-
Tegneordreg ister
-
Eiendomsregister
sammenkoblet med avanserte beregningsprogrammer er noe som er forbeholdt
store datamaskiner?
Korrekt, men «stor» er ikke ensbetydende med egne systemfolk, maskinrom med
aircondition og millioninvesteringer.
Hele det intergrerte databehandlingsutstyr kan settes på Deres skrivebord og være
tilgjengelig når De har behov for det.
Alt i ett kabinett med målene 60 x 60 cm.
O li vetti P-6060
det totale system for beregninger, digitalisering og uttegning.
olivelli
OLIVETTI NORGE AfS
Hammersborg Torg 1
Oslo 1
Tlf. : 02/203657
Kontakt for opplysniuger :
T . Carlsen/S . Austad
58
KART OG PLAN
1-79
Grunnboken
O pplegg t il EDB-system
Av Jon Bonnevie Høyer
Abstraet
Jon Bonnevie Høy er: The use of EDP for the R egister of Rights in Land.
In Norway a register of rights in land is kept at the 100 distrid courts. The regi.s ter
contains information on the identification of the property, the property's size, present
and past owners and charges on the property. The paper descr,ibes a trial project at the
Strømmen Distrid Court involving the use of EDP to store the informahon in the
register.
The philosophy of the system is the following. The c'o urt keeps a complete paper file
of the properties in Hs di-s trid. The file i,s generated and maintained by bhe use -of EDP.
New documents are registered and stored at the court using a micr'o computer system.
At the end of the day the registered r ecords are transmitted toa the Government Computing Center where the main data base is updaoted. The next morning new versions o.f
the propert-ies involved are transmitted back to ;the court and printed there. The old
paper records of the proper ties are ,then replaced by the new 'ones .
Byråsjef Jon Bonnevie Høyer,
Ministry ,o f Justice, Dep.,
OSLO 1.
1. Innledning
Justisdepartementet har satt i gang et
prøveprosjekt med bruk av EDB i tinglysingen ved Strømmen sorenskriverembete. Formålet med denne artikkelen er
å gi en kortfattet redegjørelse for prosjeldet og for hvorledes tinglysingen
foregår i det nye systemet.
Av hensyn til eventuelle lesere som
ikke har besøkt et tinglysingskontor, vil
j eg imidlertid først gi noen opplysninger om hva grunnboken er for noe.
2. Den tradisjonelle gl'unnboh
Grunnboken kalles det register over
faste eiendommer som føres ved landets
100 tinglysingskontorer (herreds- og byretter). Hver enkelt matrikulert eiendom
er gitt et eget ark, ordnet kommunevis
KART OG PLAN
1-79
i nummerorden etter eiendommenes matrikkelbetegnelse. Av arket skal fremgå
hvorledes eiendommen er opprettet,
hvem som står som eier (hjemmelshaver) og hvilke heftelser (typisk pantobligasjoner og servitutterklæringer) som er
tinglyst vedrørende eiendommen.
Det som anmerkes i grunnboken er et
meget kort utdrag av det dokument som
tinglyses. En gjenpart av dokumentet
beholdes av tinglysingskontoret, slik at
man der også kan finne frem til dokumentets fulle tekst. I tillegg til grunnboken fører tinglysingskontoret en dagbok over de dokumenter som forlanges
tinglyst. I dagboken føres dokumentene
kronologisk etter det nummer de tildeles
straks de blir mottatt. Innføringen i dagboken består aven identifisering av dokumentet og den eiendom det gjelder,
59
og en meget kort angivelse av hva dokumentet går ut på.
Tradisjonelt har grunnboksarkene,
som har hatt formatet 445 x 355 mm,
vært oppbevart i kraftige, låsbare permer. Hver perm har gjerne rommet fra
250-400 ark, og har hatt en samlet vekt
på mellom 7 og 10 kg. Der hvor grunnbøkene må løftes ut av hyller hver gang
man trenger dem, kan en funksjonær
lett komme til å bære bortimot l tonn
i løpet av l dag.
Av hensyn til leseligheten er det ønskelig at innføringer i grunnboken skjer
ved hjelp av skrivemaskin. Det er imidlertid svært tungvint å ta grunnboksark
ut av permene, og det har ført til at
grunnbøkene stort sett har vært ført for
hånd.
Nå er de tunge grunnbøkene i ferd
med å forsvinne. Ikke som følge av
EDB, men ved at grunnboksarkene nå
oppbevares som løsblad i flyttbare kasser. Omleggingen til bruk av grunnbokskasser startet som en prøveordning ved
Strømmen sorenskriverembete høsten
1975. Ytterligere 6 embeter tok det nye
systemet i bruk i 1976, hvoretter det i
1977 ble besluttet full omlegging på
landsbasis. Det er nå bare 3 steder,
hvoriblant Oslo, hvor man på grunn av
kontorlokalenes utforming ennå ikke
har tatt i bruk grunnbokskasser.
3, Opptahten til EDB-jJ1'osjehtet
I løpet av 1960-årene og første halvdel av 1970-årene fikk man en sterk
stigning i antallet tinglys,t e dokumenter. I 1960 var antallet 425 000 dokumenter. 10 år senere var det steget med
46 % til 620000. 5 år senere, i 1975,
var dokumentmengden økt med ytterligere 30 % til 807 000, dvs. 90 % økning på 15 år.
Stigningen i arbeidsmengde ble ikke
kompensert med en tilsvarende økning
av bemanningen, eller noen vesentlig
omlegging av arbeidsrutinene med sikte
på å effektivisere tinglysingsarbeidet.
Resultatet ble da også at man ved utgangen av 1973 hadde en gjennomsnittlig ventetid i tinglysingen på 32 dager
60
(tiden fra dokumentet kommer inn til
det blir sendt ut). Ved 4 tinglysingskontorer var ventetiden mer enn 4 mndr.,
og den lite smigrende rekorden var på
190 dager.
De lange ventetidene mange steder
medførte kritikk fra brukerhold, og økt
oppmerksomhet i Justisdepartementet på
at man måtte finne nye veier å gå i
tinglysingsarbeidet. Spørsmålet om å ta
EDB i bruk ble tatt opp allerede høsten 1969, og i desember 1970 forelå en
rapport fra Rasjonaliseringsdirektoratet
om bruk av EDB i tinglysingsarbeidet.
Rapporten skisserer en løsning med registrering og spørring ved hjelp av lokale skjermterminaler tilknyttet en sentral datamaskin. De økonomiske beregningene den gang tydet på at et EDBsystem ville være lønnsomt med ett tinglysingskontor i hvert fylke, men ulønnsomt dersom antallet kontorer skulle
opprettholdes noenlunde uendret.
Man kan si at spørsmålet om å ta
EDB i bruk i tinglysingen ble lagt på
is de første årene etter at rapporten
forelå. Kreftene ble i stedet satt inn på
å forenkle arbeidsrutinene ved mer tradisjonelle midler, begrense veksten i dokumentmengden og å utarbeide nye tingl ysingsforskrif ter.
4. Utvihlingen av EDB-system fo1'
tinglysingen
Høsten 1975 var man imidlertid innstilt på å forsøke på ny, og et forprosjekt med sikte på å starte prøvedrift
ved et enkelt embete, ble igangsatt. Sommeren 1976 var rapporten ferdig, og i
løpet av høsten samme år besluttet departementet å gå videre med prosjektet med sikte på prøvedrift ved Strømmen sorenskriverembete. I løpet av 1977
ble det iRas j onaliseringsdirektoratets
regi utviklet både et system for registrering ved tinglysingskontoret av den
tekst som skal anmerkes i en EDB-produsert grunnbok, og et system for selve
databehandlingen av den registrerte
tekst og utskriving av grunnbok, dagbok, attester, meldinger m.v.
Det lokale registreringssystem ble
KART OG PLAN
1-79
gjort generelt, slik at det i dag anvendes også av brukere med helt andre
registreringsoppgaver. Systemet kalles
Myreg og er utviklet til bruk på den
norskproduserte Mycron mikrodatamaskin.
5. Hvorledes omleggingen til EDB
skal skje
Utviklingen av systemet for oppdatering av grunnboken støtte på en del
problemer som det har tatt tid å løse,
men fra 2. januar 1979 startet man med
å registrere alle nye dokumenter i EDB systemet. Fra før av har man ved systematisk registrering av eiendommene i
en kommune registrert i EDB-systemet
om lag 15 °/0 av alle grunnboksarkene
på Strømmen. Dersom et nytt dokument
vedrører en av disse eiendommene, slipper man med bare å registrere det nye
dokumentet. I motsatt fall må man samtidig med at det nye dokumentet registreres, også registrere alle de opplysninger på det gamle grunnboksarket som
skal finnes i det nye systemet. For at
registreringsarbeidet skal kunne gå raskest mulig, vil man -overføre de tidligere
heftelsene slik de står, og bare unnlate
å registrere det som er slettet i grunnboken. På hjemmelshaversiden vil man
bare overføre den aktuelle hjemmelshaver.
Dette opplegget innebærer at tinglysingsarbeidet i den første tiden hovedsakelig vil bestå av å registrere i EDBsystemet det som tidligere er tinglyst
på tradisjonell måte. For å klare dette
merarbeidet, har man engasjert 2 ekstra
funksjonærer. Med en avsluttende systematisk registrering av de gjenstående
gamle grunnboksark som ikke har vært
berørt av nye tinglysinger, håper man
i løpet av 11/2 år å ha lagt hele den
gamle grunnboken på Strømmen inn i
EDB-systemet.
(Personregisteret på Strømmen omfattes ikke av EDB-prosjektet. Det vil
imidlertid bli overføret til EDB når
landsregisteret for rettigheter i løsøre
(Løsøreregisteret) blir opprettet i Brønnøysund, etter planen i 1980.)
KART OG PLAN
1-79
6. Arbeidsrutinene i EDB--systemet
a) Dokumentmottak.
Når et dokument mottas til tinglysing,
finner man frem grunnboksarket for
vedkommende eiendom, og foretar en
første kontroll av at vilkårene for tinglysing er oppfylt. Hvis dokumentet ikke
straks må avvises fra tinglysing, blir det
påført et stempel med dagboknummer
og dato for innlevering. Så langt er rutinen lik den tradisjonelle.
b) Registrering av dokumentet.
I det manuelle system ville neste skritt
være å dagbokføre dokumentet, for deretter å anmerke det i grunnboken.
I EDB-systemet foretar man bare en
registrering. Den gjøres på en dataskjerm tilknyttet den lokale mikrodatamaskin.
Til bruk for registreringen er det
utarbeidet 12 skjemaer med ledetekster
(populært kalt skjermbilder) som funksjonæren ved hjelp av enkle kommandoer får vist på skjermen. Registreringen består i å fylle ut et skjema for
hvert dokument. Visse ledetekster går
igjen på de fleste skjemaene, så som
kommunenummer, eiendommens matrikkelnummer, dagboknummer og -dato og
returadresse for dokumentet. Andre er
forskjellige for de forskjellige dokumenttyper. Felles for skjemaene er imidlertid at de etter en del standardopplysninger som er typiske for de forskjellige
dokumenttyper, har et felt for fri tekst.
Dersom tekstfeltet på skjemaet ikke
strekker til, kan man fortsette fri-teksten ved hjelp av et eget tekstskjema.
På illustrasjon nr. 1 er vist 3 av de
skjemaer som brukes. Man ser der at
man innleder med å taste inn en «funksjon», som forteller systemet hvilken behandling som skal utføres på de registrerte data. F.eks. betyr funksjonen OP
at man skal ha of}prettet et grunnboksark for en ny parsell med overføring
av hovedbølets hjemmelshaver og heftelser. IN betyr at man skal ha innført
et nytt dokument på en eksisterende
eiendom. Ved sletting benyttes funk-
61
Eksempler på
3 forskjellige
skjemaer
EID
tunksjon: ~
kommunenr . : ~
gnr.: 100
bnr.: ~
bruksnavn : .:::.So::..::l:..!.v,,",ei::..::e:!:.n~5,--_ _ _ __ __
oppr.akyld: ~
oppr.are .. l: _ _ _
45_9
8kyld: ~
areal: _ _ _
45_9
eiendom.type:.1.
Registreringen foregår ved å
utfylle skjemaer på
dataskjermen. Det er ialt 12
forskjellige skjemaer.
EID-skjemaet brukes bl.a.
ved utskilling av ny parsell
som vist her.
tnr.:_
dagbokdato: 1.2/..l./~
dagboknr. : ~ <_l
gebyr: _ _3_0
returadresse: _ _ _ _ _ _ __ _ __ _ __
bruk av grunn:.1.
arealkilde: .1.
aammentøyd status:
ut8kilt tra gnr: 100 bnr.: ~
konverteringadato : _ / _ / _
dokumenttype: ~
tekat: _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
korreksjon/retting gj elder dagboknr . , _ _ <_
H.J
funk8jon:!..!L
kommunenr. :.22Q
gnr.: 100
bnr.:..l.2.§.
l
_
år:_
tnr .: _
dagbokdato : _1/ ___§.Il22§.
dagboknr.:....!..ill <_l
gebyr: _ _1_5
avgitt: ~
returadresse: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
tidligere hjemmelahavera
hj emmelahaver:
",Ha",-n~s=-.!en,----",Ol,,-,e,--
dagboknr. : ~<---1l
_ _ _ _ _ _ _ __
år: 19.il
f. nr.: 24054470362
vederlag:
10000.00
ideell ande,l : _ / _
ved gave/godtkjøp angi verdi i he le tu aen: _ _
hj . h . kode:!J.
hj . h . type:.2.
omaetningamåte: 1
omfatter overdragelsen bygninger::;. flere eiendommer: _ fredet bygning: _
i strid med jordlovens kap . 12: ___ konaeajonapliktig etter lov 14.12. 17: ___
dokumenttype: ~
tekat: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
HJ-skjemaet brukes ved
hjemmelsoverdragelser
korrekajon/retting gjelder dagboknr. : _ _ <_l
HE
år:_
funksj on: ~
kommunenr.:
22.Q.
gnr .:
dagbokda to : ...).112. /1977
lQ.Q
bnr .: ~
dagboknr. :
fnr'. :
2m (
Beb yr : _ _3_ 0
re turadresse: Gunnar F'ield , Skogveien 26 .
pengehefte lse
ffi.V. :
be lØp: _ _ __
rettighetshaver : _ _ __ _ _ _ _ _ _ __
tvangsforretning:
farr.avholdt:
I
/
i strid med jordlovens kap. 2:
hvis debitor ikke er hj .h. oppgi navn : _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
dokumenttype:
~
tekst: om at bnr . 255 kan bebygges inntil
3 m fra bnr. 256.
HE-skjemaet brukes for
innføring av heftelser. Her
registreres en erklæring.
korreksjon/retting gjelder dagboknr. :
)
år:
Illustrasjon nr. 1.
62
KART OG PLAN
1-79
sJonen SL. Det finnes til sammen 16
funksjoner. .
Ved registrering på dataskjerm har
man et skrivemerke som viser hvor på
skjemaet neste tegn vil bli skrevet. Skrivemerket kan man lett dirigere hvor
man vil på skj ermen. Har man skrevet
en feil, plasserer man skrivemerket der
feilen er, og retter ved å skrive den riktige teksten over.
Når man mener skjemaet er riktig utfylt, trykker man ned «SEND» -tasten på
tastebordet. Derved blir de registrerte
data lagret lokalt, og man kan gå løs
på registreringen av neste dokument ved
hjelp av et likeartet eller et av de andre
skj emaene/ skj ermbildene. Slik fortsetter
man til alle dokumentene for samme
dag er registrert. (Men man kan selvfølgelig når som helst avbryte registreringsarbeidet til fordel for andre gjøremål, og fortsette på et senere tidspunkt.)
De data man registrerer blir i første
omgang lagret på en såkalt diskette,
som styres av den lokale mikrodatamaskin. I Myreg-systemet brukes en diskettestasjon med 2 disketter. Den ene
disketten inneholder styreprogrammene
og frembringer de forskjellige skjemaer
som vises på skjermen . På den andre
disketten lagres de registrerte data.
c) Registrering av gamle data.
Til arbeidet med å overføre til EDBsystemet det som allerede er tinglyst,
benyttes den samme fremgangsmåte .
Man benytter en funksjon som viser at
det dreier seg om registrering av et allerede tinglyst dokument, og bruker et
skjermbilde for hvert gammelt dokument. Tinglyste påtegninger, f.eks. pr1ioritetsvikelser, blir imidlertid ved konverteringen ikke registrert som et eget
dokument , men tas med i tekstfeltet som
et tillegg ved registreringen av hoveddokumentet.
d) Selve databehandlingen.
Når en dags dokumenter er registrert,
er tiden kommet for å overføre de registrerte data til Statens driftssentral for
administrativ databehandling
Oslo.
KART OG PLAN
1-79
Dette gj øres via telenettet. Foreløpig
har man valgt å benytte et såkalt fast
samband for å sikre seg best mulig mot
forstyrrelser på linjenettet, og for å få
en raskere overføringstid enn den et
oppringt samband kan gi .
Det er ved Statens driftssentral at den
egentlige databehandling foregår. Der
vil man etter hvert få lagret hele innholdet av grunnboken på Strømmen i
maskinlesbar form. Ved hjelp av de
databehandlingsprogrammer som er utviklet for tinglysingsprosj ektet, vil det
bli produsert et register over nye oppdaterte grunnboksark for de eiendommer som er berørt av de registrerte dokumenter for den enkelte dag. Likeledes
blir det produsert et dagboksregister.
Ved neste arbeidsdags begynnelse gir
man fra Strømmen en kommando på
dataskjermen om at registrene over de
nye grunnboksarkene og dagboken skal
overføres til Mycronanlegget via den
faste teleforbindelse. På Strømmen blir
dataene i første omgang lagret på
en diskette. Deretter blir de nye grunnboksarkene, dagboken og eventuelle utskrifter som måtte være bestilt, skrevet
ut ved hjelp aven automatskriver.
I illustrasjon ' nr. 2 er gitt et eksempel
på hvorledes et grunnboksark kan komme til å se ut når det er produsert av
ED B -systemet.
e) Konfereringsarbeidet
N este skritt er å sammenholde det som
er skrevet ut på det nye grunnboksarket
med det dokument som tinglyses. Dette
kalles konfereringsarbeidet. For å lette
konfereringsarbeidet vil det stå en liten
stjerne ut for den innføringen som skal
konfereres. Stjernen hakes av når innføringen er funnet i orden. Konfereringsarbeidet avsluttes med at man ved
hjelp av et spesielt skjema på dataskjermen gir melding om hvilke dagboknumre som er i orden. Hvis noe må rettes opp, henter man frem på dataskjermen det skjema som skal benyttes for
vedkommende dokument, identifiserer
dokumentet ved hjelp av dagboknummeret og registrerer den del av teksten
63
GNR. 100 BNR.
256
0230 LØrenskog
Solveien 5
Oppr. skyld
.01
Oppr. areal
Skyld
.01
Areal
Målebrevsareal
Matrikulert grunneiendom
DAGBOKNUMMER
459
309
DAGBOKDATO
01228(001) 15.03.1964
Skylddeling
Utskilt fra gnr.
Utskilte bnr.:
100 bnr.
23
263
HJEMMELSDOKUMENTER
01422(001) 01.06 .1 965
Hansen Ole
Vederlag kr.
Skj øte
F. : 24054470362
10.000,00
PENGEHEFTELSER M.V.
02818(001) 12.08.1974
Obligasjon
kr.
"til Fellesbanken AlS
00912(001) 23 .02.1 976
Veket "prioritet "for obl.
Oslo Spare~ank kr. 100.000,00
01288(001) 05.04.1977
Transport til Bergen Bank.
01753(001) 17.05.1978
Nedkvittert "ti l kr. 10.000,00.
01097(001) 01.03.1976
Obligasjon
til Oslo Sparebank
kr.
70.000,00
100.000,00
SERVITUTTER f-1. V .
02046(001) 19.09;1960
Erklæring
om at gjerdeholdet påligger bnr. 23 .
03164(001) 08.10.1962
Erklæring
om rett for bnr. 2 48 til vei m.v.
00452(001) 16.12.1965
Erklæring
om vann- og
kloakkl~dninger
til bnr. 256.
02554(001) 02.09.1977
Erklæring "
om rett for gnr. 83 bnr. Il til å fØre
vann- og kloakkledninger overbnr. 256, m.m.
02888(001) 03.10.1977
Erklæring
om at bnr. 255 kan bebygges inntil
3 m fra bnr. 256.
KONVERTERT 25.11.1977
UTSKRIFT
03.09.1978
SIDE:
SLUTT
l
Illustrasjon nr. 2.
64
KART OG PLAN
1-79
som var feil på ny. Korreksjonen blir så
databehandlet ved neste overføring av
data til Statens driftssentral.
f) Utskifting av grunnboksark.
Når innføringen av et dokument er
funnet i orden, settes det nye grunnboksarket på plass igrunnbokskassen,
samtidig som det tidligere grunn boks ark
for vedkommende eiendom tas vekk og
makuleres. Dette gjelder riktignok ikke
de tradisjonelle grunnboksark. Etter
hvert som disse blir erstattet av EDBfremstilte grunnboksark, blir de flyttet
over i særskilte grunnbokskasser. Tanken er at de gamle grunnboksarkene
skal overføres Statsarkivet når alle eiendommene er lagt inn i EDB-systemet.
Før overføringen til Statsarkivet er tanken å mikrofotografere alle arkene, slik
at man på Strømmen senere lett kan
finne frem til hvorledes grunnboken så
ut før omleggingen til EDB.
g) Dagboken.
Mens man i det tradisjonelle system
fører dagboken som en særskilt operasjon, får man i EDB-systemet dagboken
nærmest som et biprodukt. (Om man da
ikke heller vil si at man får grunnboken
som et biprodukt aven UitV'idet dagbokregistrering.) Dagboken skrives ut, som
også grunnboken, i et A4-format. Den
ligner i oppsett og innhold ganske meget på en tradisjonell dagbok.
h) Meldinger.
En del av arbeidet ved tinglysingskontorene består i dag i å utferdige forskjellige meldinger til andre offentlige
myndigheter. Bl.a. sendes det kvartalsvise oppgaver til kommunene mJl. over
alle hjemmelsoverføringer som innebærer gave/gavesalg. Alle disse meldingene vil nå bli gitt automatisk direkte
fra Statens driftssentral til den som skal
ha meldingen. Meldingene vil kunne gis
i form av papirutskrifter, men man vil
også kunne benytte et maskinlesbart
medium for overføring av meldinger.
Derved vil man kunne benytte de data
meldingene inneholder i et annet EDBKART OG PLAN
1-79
system uten å gå veien om en ny regi strering. På denne måten tenker man
seg bl.a. at G-delen i GAB-systemet vil
bli vedlikeholdt.
7. Hva vil en omlegging til EDB koste?
Strømmen-prosjektet er ennå ikke
mange dager gammelt når det gj elder
registrering av nye dokumenter i EDBsystemet, og det er selvfølgelig altfor
tidlig å si noe sikkert om hvilke konklusjoner man vil trekke etter endt prøvedrift. Dette gjelder særlig spørsmålet om
den rent økonomiske lønnsomhet ved
omleggingen til et EDB-system. Det er
først når man li praksis. har erfart hvilken arbeidsinnsats som trengs for å re- ,
gis tre re de eksisterende grunnbøker i
EDB-systemet, og hvilke arbeidsbespareIser som oppnås når hele grunnboken
finnes i EDB-systemet, at man kan ha
håp om å kunne sette opp noenlunde
sikre økonomiske kalkyler for hva en
landsomfattende omlegging vil koste og
gi av besparelser. Lønnsomheten vil
selvfølgelig også påvirkes av kostnadene
til lokalt registreringsutstyr, telekommunikasjon og lagring og databehandling ved en datasentral. Alle disse kostnadene kan forventes fortsatt å synke
i årene som kommer. Beregninger gjort
på grunnlag av dagens priser og lønnskostnader vil være av liten verdi når
man om et eller to år kanskj e skal ta
stilling til om EDB skal innføres ved
andre tinglysingskontorer. Det synes
derfor lite formålstjenlig her å sette opp
økonomiske beregninger over hva det
vil koste å innføre EDB i tinglysingen.
8. Fordeler man hå/Jer å o/Jpnå.
De forhåpninger man gjør seg med
hensyn til EDB-systemets fordeler, kan
imidlertid listes opp allerede nå:
Først og fremst vil man få mer oversiktlige og forståelige grunnbøker.
Alt blir maskinskrevet og får et standardisert oppsett. Slettede dokumenter blir luket ut og pengeheftelser
føres opp samlet før servituttene.
Dette bør kunne føre til at både
65
publikum og funksjonærene sparer
tid når innholdet av grunnbøkene
skal undersøkes, og at man ikke så
lett vil overse tinglyste data.
Pantattester og anmerkning av heftelser vil lettere kunne gis ved foto k~opiering av grunnboksarket.
Meldinger om hjemmelsoverføringer
m .v. til offentlige myndigheter kan
gis raskere og sikrere.
Sikkerheten mot at registrerte opplysninger skal gå tapt, vil bli meget
bedre. Grunnboken vil finnes både
på databånd (med sikkerhetskopier)
og som papirutskrift ved tinglysingskontoret.
Arbeidsbesparelsene bør generelt
kunne føre til kortere ventetid, og
til at økt dokumentmengde i lang
tid vil kunne absorberes uten at antallet funksjonærer i tinglysingen må
økes vesentlig.
Bedre arbeidsforhold, bl.a. ved at
man får mindre tidspress i de arbeidsoppgaver som blir tilbake, ved
at man slipper støyen fra skrivemaskinene, ved at grunnbøkene blir meget mer oversiktlige slik at man raskere og sikrere kan betjene publikum
og ved at man slipper å engste seg
for at grunnboksark skal bli ødelagt
eller komme bort.
9 UlemfJer ved EDB-systemet.
På den annen side er det klart at
EDB-systemet vil kunne ha sine ulemper - i tillegg til selve den økonomiske
kostnad ved å få det etablert.
En del av funksjonærene vil sikkert
ha problemer med å ta i bruk en skjermterminal, og vil finne det utilfredsstillende at deler av tinglysingsarbeidet
utføres på en uforståelig måte aven
datamaskin. Dette stiller krav til såvel
opplæring som til de andres evne og
vilje til å respektere at ikke alle bør
plasseres ved en skj ermterminal.
Publikum vil kanskje særlig synes det
er en ulempe at de EDB-produserte
grunnboksark bare vil inneholde den
aktuelle hjemmelshaver, og heller ikke
slettede heftelser. Disse opplysningene
66
vil imidlertid finnes i systemet, og vil
kunne gis på bestilling. Det vil imidlertid ta minst en dag.
Det skal heller ikke legges skjul p å
at et EDB-basert tinglysingssystem reiser mange av de samme betenkeligheter
som gjerne følger i kjølvannet til nye
EDB-system. Som f .eks. at behovet for
arbeidsplasser blir redusert, at systemets
kompleksitet øker og skaper avhengighet
av teknisk ekspertise og de tekniske installasjoner, og at de muligheter EDB
gir til rask og systematisk gj ennomsøking av databasen kan svekke personvernet - samtidig som myndighetenes
kontrollmuligheter innen det økonomiske li v kan økes.
Jeg skal ikke her gå nærmere inn p å
hvilken vekt man bør tillegge de innvendinger som kan reises mot et EDBbasert tinglysingssystem, og hvilke mottiltak man kan tenke seg for å redusere
de negative virkninger. Jeg vil bare
peke på at det i planleggingsfasen er
tatt som en forutsetning at tinglysingskontorene ikke har hatt, og heller ikke
i fremtiden kan regne med å få , tilstrekkelig mange kvalifiserte funksjonærer
til å utføre alle de oppgaver som skal
og bør gjøres. Endres denne forutsetning, og man samtidig også nedprioriterer økonomisk drift i forhold til ønsket
om å skape nye arbeidsplasser innen
denne sektor, kommer spørsmålet om å
ta EDB ,i bruk selvsagt i en anen stilling.
10. Integrering av grunnbohen og
GAB-registrene?
For lesere av Kart og Plan kan det
være nærliggende å spørre om ikke en
EDB-basert grunnbok burde kunne integreres med GAB-systemet, slik at man
fra en felles database kunne hente opplysninger både fra grunnbok og GABregister. I Sverige har man j o siden 1971
hatt et slikt integrert EDB-system i Uppsala ni.n.
I Norge har man imidlertid ment at
det lett ville bli en for komplisert og
uoversiktlig oppgave om man skulle utvikle et integrert EDB-system for ting KART OG PLAN
1-79
lysingen og GAB-registrene. Det er vel
også en erfaring flere har gjort at store,
integrerte systemer lett kan bli vanskelige å endre, og at man i mange detaljer
lett kan bli tvunget til å måtte velge
løsninger som er mindre tilfredsstillende
sett fra de enkelte delsystemers synsvinkel. Foreløpig har man derfor i Norge
valgt å utvikle EDB-systemene for tinglysingen og GAB-registrene hver for
seg. Man har nøyd seg med et samarbeid for å sikre at data skal kunne overføres fra tinglysingssystemet til GABsystemet.
Det er i denne forbindelse også verdt
å merke seg at man i Sverige i 1978 besluttet å gå bort fra det integrerte system som ble utviklet for Uppsala lan,
når man nå fortsetter omleggingen til
EDB i tinglysingen i resten av Sverige.
Il. Planene fremover.
Hele grunnboken på Strømmen vil
trolig finnes på databasen en gang i
løpet av første halvår 1980. Først etter
den tid vil man få praktisk erfaring for
hvor mye arbeidskraft EDB-systemet
trenger i forhold til manuelle system.
En omfattende analyse av systemets økonomi og fordeler og ulemper for funksjonærer og publikum kan derfor trolig
først foretas i annet halvår av 1980.
Før det er gjort, kan man vanskelig si
noe sikkert om hvilket opplegg man vil
følge i 1980-årene.
KART OG PLAN
1-79
Jeg vil likevel nevne at man neppe
vil kunne se tinglysingen isolert, men
også må se hen til hvilke andre oppgaver EDB-utstyret vil kunne benyttes til
ved et dommerkontor. Det er da grunn
til å merke seg at man ved et dommerkontor vil kunne ha stor nytte av et
tekstbehandlingssystem, og at et slikt
system nå er under utvikling til bruk på
Mycronanlegget. Etter hvert som det blir
bygget opp databaser over lover, forskrifter og rettsavgjørelser, vil dommerkontorene også trenge skj ermterminaler
for å kunne søke på slike databaser ved
hjelp av et tekstsøkesystem. Dette kan
allerede gjøres fra et Mycronanlegg ved
hjelp av teI\.stsystemet Nova * Status. Foreløpig mangler man bare databasene. lVlen de kommer nok i løpet av
det neste lO-år.
De forhold jeg her berører vil også
ha betydning for spørsmålet om hvor
mange tinglysingskontor det er ønskelig
å opprettholde i et eventuelt EDB-system. Dersom det utstyr som må anskaffes lokalt også trengs av hensyn til andre
EDB-oppgaver ved dommerkontorene,
burde det være økonomisk akseptabelt
fortsatt å la det være et tinglysingskontor i hver rettskrets. Det trekker også i
samme retning at maskinkostnaden fortsatt forventes å synke, samtidig som
den vesentligste del av kostnaden ved å
ta EDB i bruk ligger på arbeidet med å
registrere de gamle grunnbøkene i EDBsystemet.
67
TUNBY'S
..RENSE -MERKER
Anerkjent og varig grunnfestet i jordmark, myr og fjell. På basis av jordskifteverkets praktiske erfaringer.
Vi fremstiller og leverer direkte, standardiserte
merketyper som passer de fleste behov. Jordskifteverk, kommuneingeniører, skogeiere, vegvesen og en rekke andre brukere finner merkene i samsvar med sine ønsker.
Materialvalg, utførelse og korrosjonsbehandling garanterer varighet og innfesting. Jord- og
myrmerkene har spesielle låsanordninger for
fastlåsing i undergrunnen. Vi kan imøtekomme
ønsker om spesialutførelser, signalfarger og
merking.
Alle merker har signalmerke av plastkule eller
aluminiumsskive, eloksert. «Grense» er preget
på alle signaler. Annen merking kan spesialbestilles.
Merkelengden vurderes etter ønsker om signalhøyde over grunn og nødvendig festedybde.
I vanlig fastmark er denne 70-90 cm.
Standardtilbudet forutsetter signal synlig over
bunnvegetasjon i skogsmark.
Valg av borutstyr og festemåte for fjellmerker
er viktig med tanke på arbeidsmengde og
sikker innfesting . Vårt firma tilbyr hensiktsmessig hjelpeutstyr og orienterer om en aktuell arbeidsmetode.
Fjellmerkenes signalhøyde like over grunn er
mest vanlig, men tre andre høyder er tatt med
i standardtilbudet.
------ ----~.ø
TUNØY
1820 SP Y DEBERG
VOC;NF~ØRI~~
Telefon (02) 88 73 21
Tinglysingsreglene under revis jon
Av Tor geiT Austenå.
Abstraet
Torg eir Austenå: Th e rules on legal notification under revision.
The Norwegian system of regi,s tration of rights of land is based on the Legal notification Act 'O f June 7th 1935. When the law was first introduced, the nrumber of legal
notification was not by far as many as ,today. From 1960-1975 the number of r egistered
documents increas ed by 90%.
In 1976 the Ministry of Justiee appointed a C'Ommittee to decide what functions a
modern system of legal notificati,on should have and pr'opose nece ~ sa ry altera'tions in the
law. An important ma,tter was to improve the r eliabiEty of the register concerning persons in whi ch certain forms of r,i ghts in personal property are regi's ter ed.
Professor Torgeir Austenå,
Department 'of Land Realloca-ti·on and Consolidation,
Agrkultural U n iversity nf Norway,
N -1432 ÅS- NLH.
l Innledning.
De eld.ste former for tinglysing i vår
rett , hadde først og fremst til hensikt å
sikre rettsforholdet mellom padene og
verne om slektens fortrinnsrett til fast
eiendom. Ønsket om å verne en potensiell
erverver mot ukjente rettigheter ' eller å
sikre .en ervervet posisjon mot angrep fra
tredjemann, kom først på et .senere tidspunkt inn som en begrunnelse for tinglysingsregler. Etter det jeg kan se er
det en forordning fra 1553, gi'tt av
Christian III som for første gang trekker
fram slike hensyn. Det sies her æt kongen
hadde mottatt flere klager ·ov.er «dobbelt
salg og Pantsættelse». Botemidlet ,s kulle
være at ,salg og andre avhendelser skulle
skje på tinget og innskrives i «Stadsbogen, saa man kan vide sig dereHer at
rette» L.M.B. Aubert: Den Norske Obligætionsrets speoielle del. Tredje Bind
(1894) side 35. For senere tinglysingsordninger er det hensynet til sikringen
av rettsvernet ,som har vært det sentrale.
KART OG PLAN
1-79
Ønsket om å s'ikre tinglysingsbøkenes troverdighet, har vært avgjørende for u1tformingen av reglene. Hensynet Itil omsetningen av fast eiendom og s'ikringen
av panteretten har hittil vært det viktigste og dette vil trolig også i framtida
være det senitraie formål med tinglysingsreglene.
2 Nåværende tinglysingssystem
Vårt
nåværende
tinglysingssystem
bygger på reglene i tinglysingsloven av
7. juni 1935. Regelverket er bygget opp
etter mønster av den danske tinglysingslov som ble vedtatt i 1926. Det var den
økonomiske og so:siale tilstand i Danmark
og Norge på denne tid som var den reali,tet som lovene skulle tilpasses og regulere.
Fra 1935 og fram til i dag har det
skjedd store forandringer både økonomisk, sosialt og poEtisk på de områder
tinglysingsloven gjelder. Det kan derfor ,sies at loven ikke er godt tilpas.set til
69
dagens samfunnsforhold - i alle fall på
visse punkter. Det er særlig to hovedtrekk som har vært karakteristisk for utviklingen i de senere år. For det første
har tallet på tinglys·ingsforrdninger
steget meget kraftig. Dette henger .sammen med økende folketall , store strukturforandringer og Js terM øket økonomisk
aktivitet i samfunnet generelt. Stigningen fra 1966 til 1976 var på ca. 60% .
Fra 1971 til 1976 steg antall tinglyste
dokument fra 646 000 til 865 000. For
1977 ble det en liten nedgang mens 1978
trolig vil vise .en liten ·oppgang.
Det andre hovedtrekk i utviklingen er
at det moderne plansamfunnet har gjort
det ønskelig og nødvendig med en stadig
sterkere planlegging av og kontroll med
bruken av grunnarealene som er en
ikke-fornybar ressur.s og følgelig med
sterkt stigende verdi og betydning i alle
samfunn. Behovet for et skikkelig register
over grunneiendommene som kan gi planleggerne og forvaltningen de opplysninger de trenger i sitt arbeid er meget
stort. Til tross for dette mangler vi fortsatt et tilfredsstillende eiendomsregi.ster
her i landet.
Grunnbøkene er en form fort eiendomsregister og det har hittil vært det
beste vi har hatt. Det som nå er nevnt
er bakgrunnen for æt grunnbøkene og
tinglysingsdommeren er trukket inn som
kontrollinstans i reguleringslovgivning.en. Denne form for lovgivning har øket
sterkt i de senere år og det har inntil
nylig vært karakteI1istisk at det lovgiveren har vært opptatt av har vært regler
om ulike former for arealanvendelse.
Lovgiveren har imidlertid ikke vært
oppta.>tt av å sikre kontrollen med at reguleringslovgivningen blir etterlevd i
praksis. Denne kontrollen har man overlatt til tinglysingsdommeren ut fra den
tankegang at de fleste dokumenter om
fast eiendom blir tinglyst og da kan
dommeren stanse de som ikke er i sam.svar med reguleringslovgivningen. Denne
måten å gjøre det på har hjemmel i tinglysingsloven § 12 a og gjelder bygningsloven, jordloven, s·trand- og fjellplanloven m. fl.
70
Den skisserte kontrollordningen bygger
imidlertid på sviktende grunnlag. For at
dommeren skal kunne etterkomme 's ine
kontrollplikter, trenger han ofte i høy
grad til flere opplysninger enn de han
har tilgang til. En vesentlig mangel er
at han ikke har kart over eiendommene
i embetet. Han kan derfor ikke vite om
en eiendom ligger :i strandsonens ri nfluensområde eller innenfor - eller utenfor
område med oppmålingsplikt. Han har
heller ingen mulighet for å vite hvilke
eiendommer i området .som drives som
«driftsenheter». Det er følgelig sikkert
aJt av og nil vil transaksjoner som burde
vært stoppet, gå igj.ennom. Etter en tid
vil vedkommende myndighet oppdagie
dette og krever da at grunnboken !s kal
rettes. Grunnlaget for kravet er at reglene i tinglysingsloven § 12 a er en tinglysingssperre og at rtinglysingsdommeren
objektiVit sett har gjort en feil da han
likevel tinglyste vedkommende disposisjon. Myndighetene krever derfor retting
i medhold av tinglysingsloven § 18.1.
Her er det ikke fastsatt frister for å
komme med rettingskrav og dermed kan
problemet komme til å oppstå etter at
erververen har sittet med eiendommen i
lang tid. Han har da gjerne pantsatt
eiendommen eller :i nngått andre avtaler
med en tredjemann C og det er i forhold
til ham at problemet blir brennende.
Tillater man retting av grunnboken
med den konsekvens at senere tinglyste
rettigheter ·også skal falle bort, vil grunnbøkene få et .svært «hull» i sin positive
troverdighet. Nekter man å gi retningen
virkning i forhold til godtroende C vil
dete bety en viss inI1slcr.enlming av reguleringslovens effektivitet.
De kontrollplikter som på denne måten
er lagt på tinglysingsdommeren har ikke
bare resultert i en svekket troverdighet av
grunnbøkene, men arbeidet med dokumentene før rt inglysingen har økt. Dette
har igjen hatt som konsekvens aJt en
rekke tinglysingsembeter er kommet på
etterskudd med ekspederingen. Noe av
årsaken til dette må naturligvi.s tilskrives
det faktum at tinglys'ingsarbeidet er
sterM manuelt og derfor er avhengig av
KART OG PLAN
1-79
tilshekkdig med per,s onell for å kunne
holdes ajour. De fleste tinglysingskontor har i flere år vært underbemannet
og ventetiden har derfor, som nevnt,
overskredet de 2 ukene som er ånstituert
i loven. "YItterligere årsaker til forsinkelsene ligger i tungvinte tingly.singsrutiner og at kontorenes tekniske utstyr og
hjelpemidler har vært lite tidsmessige.
Den lange ventetiden med tinglysing
har flere uheldige konsekvenser, bl.a. for
den som skal bygge hus og får vansker
med å få finansieringen i orden til rette
tid.
3. Revisjon av forshriftene .
Jus6sdepartementet har på flere måter
for.søkt å bedre på situasjonen. Bevilgningene til mer personell er økt. Det
samme gjelder innkjøp av mer effektivt
kontorutstyr. I 1975 ble forskriftene revider,t og modernisert. En vesentlig del
av formålet med revisjonen var å gjøre
arbeidet mindre -tidkrevende og enklere.
Med konsesjonsloven ble et nytt prinsipp
når det gjelder kontrollen med reguleringslovgivningen innført. Det ble her
gitt regler om «egenærldæring» som skulle
attesteres av andre myndigheter og dermed spare tinglysingsdommeren for en
god del vanskelig arbeid. Alt dette har
utvilsomt hatt virkninger. De siste rapportene for 1978 tyder på at ventetiden
er gått betydelig ned i de fleste embeter
i landet.
Borchsenius, statsautorisert eiendomsmegler Bdrd Bømarh, direktør Berit
Klemetsen, sorenskriver Rolf Lien 'og
førstesekretær Arvid Nygdrd. Sistnevnte
avgikk ved døden i februar 1978. Som
nytJt medlem ble oppnevnt grunnbokfører August Hjelmervih. Konsulent i
Justisdepartementet, Andreas Anmarhsrud, var sekretær for utvalget lbil 15. oktober 1976, da artikkelforfatteren ble
oppnevnt som nytt medlem og sekretær
for utvalget.
Av ,ting som skulle undersøkes var nødvendigheten av å tingly,se alle de dokumentene som i dag blir -tinglyst. Det var
her særlig tenkt på offentlige rettigheter,
særlig kommunale rettigheter. Disse blir
i stor utstrekning tinglyst 'selv om det
ikke alltid er nødvendig.
Tinglysingskontorene har en utstrakt
meldeplikt til en rekke ulike statistiske
og andre formål. Kontrollen med regulerin,gslcwgivniqgen er logiså et arbeid
som egentlig passer dårlig å kombinere
med [tinglysingen.
Spørsmålet 'om å 'ta EDB i bruk i -tinglysingsarbeidet skulle også tas under observasjon og reglene formuleres slik at en
overgang til EDB ikke ville bli for problematisk.
5 P ersonre gisteret.
Bt svakt ledd i tinglysingssy.stemet som
sædig ble fremhevet var personregisteret.
I utka:st Itil ny pantelov (Ot.prp. nr. 39
for 1977 -7 8) er adgangen til å under4 Utvalg til revisjon av loven.
pantsette løsøre foreslått utvidet. RettsI tillegg til disse tiltakene som utvilvern for slik panterett er foreslått gitt ved
somt har haJtt en god effekt, fant Justistinglysing i personregisteret. Da trodepartementet det :i 1976 nødvendig å
verdigheten av dette registeret ikke er
sette ned et utvalg som skulle ha som god nok oi denne sammenheng, forut.satte
mandat:
departementet
at
tinglysingsutvalget
kom med forslag til endringer i disse
«å utrede hvilke funksjoner rtingl)'lsingssystemet skal ha og å komme med reglene.
Tinglysingsutvalget drøHet de nevnte
forslag til slike endr,i nger i regelverket .
problemer
og avga et notat til Justissom er nødvendig for å fylle funkdepartementet
som fremmet et forslag
sjonene.»
om etablering av et landsregister for retVed oppnevningen fikk tinglysingstigheter i løsøre, se vedlegg 2 til St.prp.
nr. 39 for 1977-1978. I St.prp. nr. 1
utvalget denne sammensetningen: professor Thor Fallwnger, formann, øvrige
Tillegg nr. 5 for 1978-1979 fremmet
medlemmer ble lagdommer Christian
Justisdepartementet forslag om bevilg-
KART OG PLAN
1-79
71
ning av penger til opprettelsen av et slikt
register. Det ble foreslått alt registeret
skulle ligg.e i Brønnøysund. Forslag til
bevilgning av de nødvendige pengemidler ble også fremmet. Den 20. november
1978 ble disse forslagene vedtatt av
Stortinget. Arbeidet med å etablere et
landsregister for rettigheter i løsøre er
derfor nå i full gang.
6 Tinglysingssystem og
Grunneiendomsregisteret.
Ovenfor har jeg nevnt de problemer
.som kontrollen med arealforvaltningen
skaper for tinglysingssystemet. Et vesentlig punkt her er mangelen på et skikkelig
grunneiendomsregister. Det arbeides nå
iherdig med å bygge opp grunnlaget for
et skikkelig grunneiendomsregister her i
landet. Se artikkelen av Helge Onsrud i
dette nummer. Dette registeret skal være
EDB -basert, jfr. St.meld. nr. 25 for 1977
-1978 side 101 flg. Tinglysing.sutvalget
har drøftet forholdet mellom tinglysingssystemet og det nye registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger
(GAB). I brev av 18. april 1977 til
]ustiJsdepartementet SIer tinglysingsutvalget bl.a. følgende:
«De rene, klare linjer får man dersom alt vedrørende arealdisponering
diktert ut fra de samfunnsmes.sige behov Itaes ut av tinglysingsr.egistret,
og legges inn .i GAB -registret.
72
Ved å gjøre tinglys.ingsregisteret til
et rent rettsvernsregister, vil ,tinglysingsarbeidet bli enklere og vil kunne
gå raskere. Ytterligere en stor gevins't
får man dersom kontroll med at arealdisponer.ingslovgivningen ikke setter
sperre for tinglysing, innskrenkes til å
gjelde kontroll av attest fra ' GAB registret.
For at man skal få et effektivt ,i nstrument i samfunnsplanlegging.en, er
det nødvendig at den «rene informa,s j on» som idag finnes i grunnboken, er
.i GAB-registret. To kilder for informasjon er urasjonelt. Det vil være et
meget betyddig skritt :i publikumsvennlig retning dersom GAB-registret
kan være den sentrale informasjons kilde, se St.meld. nr. 25 for 1977- 78
side 108.»
Miljøverndepartementet sier seg enig i
dette re~onnementet og går ,i nn for at
GAB-.sys1temet blir supplent med for skj ellige registr.e som ,t ilsammen vil gi
den nødvendige informasjon. Opplysninger om arealanvendelseslovgivningen,
forskr.ifter og forvaltningsvedtak vil man
da kunne få fra grunneiendomsregisteret
med tilknyttede hjelperegistre. Tingly:singssystemet vil da bli .et rent rettsvernregister ,som gjelder forholdet mellom
partene i en avtale om fast eiendom og
tredjemann på begge sider i avtaleforholdet.
KART OG PLAN
1-79
GIIIID
I
AGFA-GEVAERT
FREMKALLERMASKIN
MED KVALITET SOM
DE «STORE))
T IL BESKJEDEN PRIS
Stabil, høy kvalitet
på fremkallingen
Rapimat 65 er en allsidig fremkallermaskin som er konstruert med
tanke på fremkalling av et stort
program strek- og kontaktfilmer - og
plastpapir. En meget nøyaktig
nivåjustering gjør at det alltid er
konstant kjemikaliemengde i de
forskjellige badene. Dette systemet
har Agfa-Gevaert, som eneste produ sent, benyttet gjennom flere år på
større maskiner. Det konstante
kjemikalienivået, termostatregulering
av temperaturen og justerbar
transporthastighet fører til at fremkalt
materiale får stabil , høy kval itet.
Allsidig maskin
Rapimat 65 er solid og driftssikker,
og har dessuten et tiltalende utseende.
Maskinkassen er i vedlikeholdsfrie
stålplater på en kraftig ramme .
Likevel er denne fremkallermaskinen
forbløffende rimelig . Den er·også
rimelig i drift. Uten at vi skal ta
konkrete regneeksempler her, fordi
forholdene varierer en del fra sted til
sted, kan vi likevel si at fremkallingen
gjennomsnittlig blir ca. 30% rimeligere
med Rapimat 65 enn ved manuell
fremkalling . En annen sak er at
fremkallingsmaskinen arbeider så
raskt at man sl ipp er irriterende og
kostbar ventetid i mørkerommet.
Rapimat 65 fremkaller forskjellige
film- og papirtyper ved riktig temperatur og med korrekt tid i badene termostatregulering og justerbar
transporthastighet sørger for dette.
Hele fremkallingen styres automatisk,
og betjeningen er derfor enkel.
De fleste funksjonene betjenes fra
panelet foran til høyre på maskinen.
Krever liten plass
Rapimat 65 krever ikke mer
'
/ '0<-;'
enn 2 m 2 gulvplass, så den
får som regel plass i
/ ~
mørkerommet uten
/ ~
problemer. Ved
/ ~"
overgang fra
/ ~~
skålfremkalling
// ~
kan det til og
i
~o
med bli
/ '. ~
plassgevinst! /
~~-$'
/
AGFA-GEVAERT
OSLO
BERGEN
STAVANGER
TRONDHEIM
THv . MEYERSGT. 9
STRANDGT. 209
HILLEVAGSVN.29
ELGSETERGT. 23
TLF . 02-37 6890
TLF. 05-231990
TLF . 045-88 330
TLF. 075-25693
~:~
// fl,o<~
e~
/
i/ e~'O)
, ~
- Din jremskrittspartner -
e'
,i'~~*
i/
,i /'SeOj
;/
i/
~
~
"
~~ «.~~ ,?-?$-' C?,rQu
/
/
OMI Stereo Facet Plotter
Et moderne hjelpemiddel for tredimensjonal tolkning og overfbring av detaljer fra foto til kart eller
andre objekter: Forstorrelsesgraden er 0 ,8-13. Zoomoptik. Overeller underlys.
OMI Stereo Facet Plotter benyttes av Geografisk
Institutt ved universitetet i Oslo.
OM I Stereo Facet Plotter er utviklet for benyttelse
innen kartografi, geologi, geoteknikk, hydrologi,
meteorologi, grubeteknikk m.m.
Fyll ut kupongen, så sender vi utfbrlig informasjon.
Generalagent for Skandinavia:
,.
:,,, ..'>_:
l
a,r~st:ad.SP~~Jel-lt: "
.
,
Orestadsprojekt, Kaptensgatan 14 a ,
~
5-211 51 Malmb Telefon 009546-(040) 97 1074
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ---
----
Send utfbrlig informasjon.
Navn ...................................................... Firma .....................................................
Adresse _ _ _ _ _ _ _ _ __
Poststed _ _ _ _ __
~
OMI Stereo Facet Plotter
Jordskifteverket i samfun nets tjeneste
Sam tale med avtrop pende jordskiftesjef H alvard Fars t ad
- Vi har forstått d et slih at du har
bestemt deg for å slutte i embetet som
jordshiftesjef i LandbruhsdejJClrtementet
og administrativ leder av jordshiftev erhet, Farstad, selv om hirheboha bare
viser at du er 67 år?
Det stemmer. Etter søknad har jeg fått
avskjed i nåde fra emhetet med virkning
fra l. februar 1979. Jeg hadde krav på
å sitte i 3 år til. Men jeg har nå innehatt
embetet i 18 år, og det får være nok med
det. Det er bedre å slippe nye og yngre
krefter til. Som kjent : nye koster soper
beSJt.
N år du ser tilbahe jJå disse atten
årene som administnltiv leder av jordshifteverhet, er d et sihhert mange tanher
som duhher ojJp og som du hanshje
hunne trekhe fram og refl ehtere over,
f. ehs. arbeidssituasjonen , ojJjJgaver m.m.
Ja, det er riktig. Jeg ble utnevnt i embetet ~i 1961. Det var med noe blandede
følelser jeg ovel'tok det. Jordskifteverket
var da inne i en rivende utvikling og på
mange måter inne i en brytningstid.
Saksmengden var stadig stigende, restansene var store og mange nye oppgaver trengte på. Det var viktig at den
nye sjefen hadde evner, krefter og vilje
til å følge opp . Viljen var selvfølgelig
tilstede, men det kunne skorte på evnene
og kr.eftene. Det var en årlig ,tilbakevendende kritikk i Stortinget over de
store restansene, og vi ble pålagt å få
disse ned. Det kan nevnes at i midten av
60-åra hadde jordskiftekontorene en foreliggende saksmengde på ca. 3600 saker,
KART OG PLAN
1-79
] ordskiftesjef Halvard Farstad
og mange av (Esse sakene var gamle,
store og arbeid.skrevende. Vi fikk etter
hvert økte bevilgninger og f.eks. mannskapsstyrken økte ganske betraktelig i
denne tida . Det økonomiske kartverket
ble oglså etter hvert tatt i bruk li jordskiftearbeidet, og saksmengden begynte
å gå nedover. I dag kan vi si at vi er
aj our i arbeidet. Men det finnes ennå
noen få dis,t rikter i landet som har for
stor arbeidsmengde, men jeg regner med
at dette vil rette p å seg.
Jordskifteverket og jordskiftekontoret
i Landbruksdepartementet ble .i denne
tiden pålagt en del nye arbeidsoppgaver.
Jeg kan nevne administrasjonen av
skylddelingsloven,
jordregiis teret
og
jordskifteverkets arb eid med det øko nomiske kartverket. Det kan også nevnes
75
at jordskifteverket etter hvert er koblet
sterkere inn !i arbeidet med jordbrukets
rasjonalisering, jordlovarbeid m.m. I
henhold til forslaget til ny jord.skiftelov,
må en også regne med andre arbeidsoppgaver. ] eg nevner reUsutgreiingssaker, ekspropriasjonsskjønn, turistmess'i g utnyttels.e m.m. ]ordskifteverkets arbeid med det økonomiske kartverket er
som kjent fra 1977 overført til fylkeskartkontorene, og !i løpet av 1979 opphører j ordskif tekon torets administras jon
av skylddelingsloven, idet den nye delingsloven, lov om kartlegging, deling og
registrering av grunneiendom skal administreres av M~iljøverndepartementet.
- Hvordan er behovet for jordshifte
i vid betydning i dag og hvordan vurderer du behovet i framtida?
Som vi vet inneholdt utsk:iftning.sloven
av 1821 en bestemmelse om at utskiftningen i landet vårt skulle være gj.e nnomført i løpet aven 8-års periode. Slik
gikk det som kjent ikke. Riktignok: mens
det dengang var spørsmål om oppløsning
av jordfellesskap, ble det ,s iden mer
spørsmål om å ordne opp i ,t eigeblanding
og ulaglige eiendomsforhold. ]ordskiftesakene har .således endret karakter i forhold til den gang. Som jeg har nevnt
foran er jordskiftehegrepet betydelig utvidet i forhold til tidligere. Mange nye
oppgaver er kommet til, og i fremtiden
må vi regne med aJtter nye fagområder
å beskjeft,i ge oss med. Men fortsatt vil
sel ve jordskiftearbeidet være hovedbesk j ef tigelsen.
En må imidlertid være klar over at
det er ved sitt arbeid og gjennom Is itt
arbeid etatens navn skal bæres videre.
Det er med andre ord de spor og merker
som s.elve det praktiske jordskiftearbeid
setter etter seg som blir det avgjørende
for etatens fremtid.
]ordskiftearbeidet har fått et stadig
sterkere rettslig innslag og domstollsoppgavene er etterhvert bliDt stadig utvidet, jfr. også utkastet til ny jordskiftelov. Dette er .etter min mening viktig og
er med på å heve etatens anseelse.
76
]ordskiJtesj ef Halvard Farstad .
Fra politisk hold har det til stadighet
hevet seg røster for at jordskifteverkets
eksperitise må komme ,s terkere med i
landbrukets og planleggingens :tjeneste.
Hvordan fant du deg til rette
dejJartementet etter mange års virhe
jordshifteverhets ytre etat?
Vel. Fra landmålerlivet på Vestlandet
og dommer- og overdommerarbeidet i
Nord-Norge, med det frie liv i skog og
mark ·som det fører med .seg, ble det
selvsagt en overgang å flytte til Oslo for
å overta et mer stillesittende arbeid i
departementet. Kontor-og adminisrtrativt
arbeid var ikke det arbeid j eg likte aller
best, og det var heller :ikke min i'iterke
side. Imidlertid har arbeidet i' departementet vært givende og interessant. Det
særpregede ved departementsarbeidet er
den sikre og grundige saksbehandlingen.
En sak blir belyst fra alle .sider og avgjørelsene må være godt gjennomtenkt.
Det er en gylden regel og en alminnelrig
oppfaJtning at alt som går ut fra departementet skal være rett og rildig. Nå kan
det vel sies at ikke alle Iting skal veies
på gullvekt. Blir en sittende for lenge i
KART OG PLAN
1-79
departementet har en kanskje lett for å
bli skrivebordsmenneske. Dette kan en
selvfølgdig motvirke i noen grad ved å
skaffe seg god kontakt med det praktiske
jordsl<JiHearbeid, ved rei.ser og hefar:i nger
ute i distriktene. Praksis fra den ytre
etat har vært til uhyre stor nytte i mitt
arbeid her i departementet. Etter miH
skjønn burde: det nærmest være en forutsetning at en jordskiftesjef hadde gjenhomgått «gradene» :i den ytre etat, eller
har skaffet seg fullt kjennskap til jordskiftearbeidet på annen måte.
I den tiden j eg har vært li departementet, har jeg reist en del rundt i landet på befaringer av jordskiftefelt. Ikke
minst har jeg studert forholdene rundt
de eldr.e og avsluttede jordskiftesaker,
og sett på hvorledes jordskif,tet har virket og måten det er blitt gj ennomført på
i praksis . Dessuten har jeg hatt den glede
å få hilse på og ha fått slått aven prat
med tjenes.temennene rundt det ganske
land. Kontakten med ;tjenestemennene
er også av så stor betydning. For en personalsjef er dette svært vildig. Jeg benytter anledningen til å takke hver en-
KART OG PLAN
1-79
ektl av tjre nestemennene fo r godt og behagelig samarbeid i de årene som har
gMt.
N år du nå trehher deg tilbahe og
blir IJensjonist, hva har du tenla å bruhe
tida til?
Jeg har ikke noen bestemt plan for det.
Det får komme som det passer. Jeg kommer imidlertid til å reise en del. På
grunn av helseproblemer regner jeg med
å tilbringe en stor del av vinterhalvåret
i syden . Dessuten kommer jeg titt og
ofte til å besøke vår datter i Harstad og
vår sønn i Halden. Ellers kommer j eg til
å beskjeftige meg med privat .skrivearbeid som jeg ikke har fått tid til å gjøre
tidligere. Jeg har også tenl<it så smått på
å ta opp igjen mitt tidligere yrke, fiske,
men nå på hobbybasis. Hagearbeid er
jeg også svært interessert i.
- Ja, vi tah/"er deg for samtalen og
ønsher deg alt godt i din nye tilværelse
med hobbyarbeid lJå heltid.
77
Litteratur
Geodesi, kart. og oppmålingsvesen.
Re'iche C: Dissertationen .
Deutsche Geodatische Kommission og Institut fur Angewandte Geodasie i Ves'tTy,s kland utgir flere serier med geodetiske
skrifter og nyheter i kart- og oppmålingsvesen. Skriftene er tilgj engelige og kan lånes
ut ved henvendelse til KART OG PLAN, c/ o
Institutt for landmåling, boks 34, 1432 AS NLH . Skriftene k'an også bestilles ved di'r ekte henvendelse til utgiverne.
F or interesserte gj engir vi her en 'o versikt
over de sislt moHaHe skrifter:
Hor,st Schottler: Die Topographische Dbersichtskartel:200 000.
As,i m Bilajbegovit: Die theoretischen Mondge~ei-ten u l1ld ,i hre G enau:igkeit mit
Anwendung auf die geodatischen Abstandsmessungen zum Mond.
Volker FeIletschin: Analyse urid Steigemng
der Genauigkeit bei elektronischen
El11tfernungsmes-sungen mit Licht und Mikrowellen im Testnetz Karlsruhe.
Deutsche Geodiitische Kommission, Marstallplatz 8, D-8000 Munchen 22.
Reiche E: Geschichte und Entwichlung der
Geodiisie.
Reihe A: Theoretische Geodiisie.
Erik Grafarend und Albert d'Hone : Gewichtsschatzung
In
Geodatischen
Netzen.
(Publikasjonen omhandler vekste,s timeringi geodetiske nett. Det forutsettes heterogent observasjonsmate11i,ale og det anvendes en. s.le GaussMarkov modell.)
Reiche B: Angewandte Geodiisie.
Dieter Ehlert: Die numerische Losung der
zweiten geodatischen Hauptaufgabe
auf dem RotationseHipsoid.
(Publikasjonen omhandler beregning
av as,i muter og avstander mellom koordinagitte punkt på ro-ta-sjonsellipsoiden. Program er med.)
Adolf Rodde: Simultanbestimmungen der
LOlt abweichungskomponenten Xi und
Eta mit dem Prismenastrola,bium.
78
Rolf Bohme: Der Verbleib der Originale der
amtlichen Kartenwerke des Deutscheh
Reiches.
Funfundzwanzig Jahre Deutsche
Geodatische Kommiss,ion. (FestshiH i
forbindelse med jubileet. Mamge emner er behandlet av forskjellige forfattere.)
Institutt fitr Angewandte Geodiisie, Franhfurt A.M.
(Skriftene bestilles hos Verlag des Insti tuts fur Angewandte Geodasie, Frankfurt
A.M. , Ves,t-Tyskland).
Nachrichten aus dem, Karten-und V ennessungswesen:
Reihe 1: Originalbeiltrage. Heft 75.
Dette heftet inneholder artikler om
kartografiske emner.
Reihe Il: Dber.setzungen. Heft nr. 35 og 36.
Hefte 35 omhandler kartografi .
Hefte 36 omham'd ler fotogrammetri.
KART OG PLAN
1-79
•
I
ET
BEREGNINGSVERKTØV
o
FOR LA~DMALERE
Compucorp 625
Markll
METRIC MASKI NER +
LESA PROGRAMMER=
BEREG N I NGSVERKTØVET
FOR DEM
"\
~.
\,
•
COMPUCORP 610/625 er en integrert bord-datamaskin med samme
kapasitet som minicomputersystemer. - Programmeres i BASIC.
•
LESA har utviklet et komplett sett landmålingsprogram med
tilhørende punktkataloger til 610/625. Disse er enkle å bruke puteren spør selv etter de ønskede parametre.
com -
•
METRIC og LESA sikrer Dem kvalifisert hjelp og rådgivning både
under og etter innkjøringen av systemet.
•
METRIC-maskinene kan også utbygges med plotter. LESA-programmeringen er under stadig utvikling, bl.a. kan nevnes LAB-C
(Landmålerens Arbeidsbokholderi - COMPUCORP) .
•
Få systemet demonstrert over til dette umiddelbart.
selv om De ikke ønsker å gå
Ring eller skriv til:
METRICA.S
EKEBERGVEIEN 312, OSLO 11. TLF. 02/282624
LESA UTTALELSE:
•
•
•
•
•
Lesa har gjennom de seneste år fulgt utviklingen av
borddatamaskiner med stigende interesse.
Vi er nå av den oppfatning at disse nå kan selges
med en kapasitet og pris som gjør dem meget attraktive
for mange landmålings-kontorer.
Konsekvensen har vært at LESA har tilbudt sin
ekspertise og erfaring NI utvikling av landmålingsprogrammer
for denne type datamaskiner.
LESA har utviklet et landmålingssystem for Compucorp 610
og 625 MK Il som bygger på de erfaringer som vi
gjennom årene har fått med våre programmer p127 og
ELS. Under utviklingen er det tatt hensyn til disse
datamaskiners spesielle egenskaper.
LESA vedlikeholder og videreutvikler systemet. Dessuten
lærer vi opp landmålingsfirmaets betjening i å bruke systemet. Dette betyr at De er sikret kvalifisert assistanse
både under innkjøring og ved senere anledninger.
ALT DETTE OG MERE TIL
•
COMPUCORP's borddata-maskiner har lenge vært
benyttet til landmålingsberegninger.
•
COMPUCORP 6·10 eller 625 MK II er en teknologisk
nyhet med en rekke muligheter som tidligere bare fantes på
langt større datamaskiner. F.eks. følgende:
•
•
Programmering i effektivt utvidet BASIC.
I nnebygget dataskjerm med 16 I. El 80 kar.
Datalager på inntil 630.000 bytes i 2 innebygde minifloppy disk drives.
Innebygget 40 kar. alfanumerisk matrixprinter.
Skrivemaskintastatur med separat 10-tallstastatur. 20 brukertaster for oppkalling av opp til 40 programmer.
Hukommelse på 48K RAM (kan utbygges til 64K) .
Kan tilkoples alleslags perifer-enheter, osv.
e
•
•
•
•
BRUKERVENNLIGE
LANDMALINGSPROGRAMMER
UTVIKLET AV LESA
•
•
•
•
•
•
LESA har utviklet et programbibliotek til COMPUCORP 610
og 625, med alle de beregningsmoduler som er aktuelle
det daglige arbeide.
Den ønskede beregningsmodul velges ved å trykke på
en valgt brukertast, og via dataskjermen får man alle informasjoner som er inntastet i datahukommelsen.
Alle program er oppbygget med automatisk lagring av
punkt-nummer med tilhørende koordinater.
Rettelser av inntastede grunndata er enkelt.
Fullstendig dokumentasjon kan utskrives på periferprinter enten samtidig med eller etter beregningen.
Med LESA-programpakl<e følger bruksanvisning.
MErRICAS
POLYGON, POLAR, FRI OPPSTILLING,
ORTO, TRANSFORMASJON, HJØRNE,
LINJE, AREAL o.s.v.
•
•
•
(I
e
•
•
•
Landmålingssystemet klare r
alle de be regninger De til daglig
har bruk for.
Spørsmål stilles på skjermen
i et klart språk.
Det eneste De har å gjøre er
å svare på spø rsmålene etterhvert
ved inntasting.
De kan lese inn gamle punktkataloger, regne ut nye koordinater
og lage nye punktkataloger med
opptil 700 punkter.
De kan selv velge om De vil
ha utskrift av hele siden , eller
bare en forkortet utskrift.
Alle inntastede data kan gjemmes
og alle beregninger kan gjentas og eventuelle feil rettes.
Koter behandles og beregnes
på samme måte som plan-koordinater.
Formater og dimensjoner er
utformet og dimensjonert slik at
de passer til LESA's spesial- og
tegneprogrammer.
/TflH
BeHEGNliT 10.NAJ 1978
LANDINSPEKTOll N.ti'.
STOfiEGADB 2,. NYKOBING
~+~~E: ~DS'tYKti'HlG Ar' HA1R. NR. 3Y, Het DY! flOVU1l4 SOGN
PKT
,1.NR. 163/78
LJ\NDINSfEKTCR N ,l'L
S'WflEGAm; 2, IIYKCHUIW
V~DR.
E1\~P
U!)STH:NING AF MATR:NiL 3)', nBY BY , 13(111 L U1>1 ::;OGN
.l ,NR. 163/78
IIBB
PK
!.ANDINSPI,Kl'OR N, Il,
STOREi,1t,pg 2 , N'iK0BJNG
liEDIL lfllSTYKNHJG AF lHTli.NR , SY ., tJBY BY. !.WVLlJM i3()CN
ETHe
~
Ffi RCELKOORrnUI\ TBUD
FARcet oil
PKl'NH.
Y
1 ~i9
lB 587::;;' 3:~
:J!-102 :34. (,l!
110
1&5E7\ ~ 7 3
340207.33
HiG
185B3~:.9it
3 /i()2 1ll ,jfi
154
185n38.77
340 21l
1,9~
2B.20
RET LINJE
6.00
RE'!' UNH
10e,.000
153
18'3 Bijl; .. Gli
3liu?40 . '/0
200,,000
159
105873. ?,3
jlj023 ~.6li
10 9 · 521 ..
1040 KVADRJ\TMr:;lEH
METRICAS
FEDERATION INTERNATIONAL
DES GEOMETRES
INTERNATIONAL FEDERATION
OF SURVEYORS
NYT T
FIG-kommisjonenes
arbeidsområder.
PC-møtet i Pari's ~ juli 1978 beihandlet
spørsmålet om organiseringen av kommi sjonene. Et arbeidsutvalg med tidligere generalsekretær Lennart Linder-Aronsen og de
tre tidhgere v:isepresidentene som medlemmer, hadde lagt fram f'o r PC-møtet et fo.r slag til organisering av arbei,dsområdene til
FIG-kommisj,onene. PC-møtet sluttet seg til
forslaget med et tillegg om at visepresi,dentene skal j felles·s kap ha ansvaret for å
«markedsføre» yrket.
Kommisjonenes arbeidsområder er etter
dette:
Group A :
Activities
Profession,
Organ ization
and
Commision l - Pl'ofessional praotice, OTgam,ization and legal sys·tems
Deal:ing with :
- the status of the profession
- 'Ofganizatioifi'
- legal .s ystems of 1mpo1"tance for the
surveyors tas'ks
Commis·i on 2 - Professional educaItion and
li.ttera ture
Dealing with:
the education and training of surveyor·s
professional litera,ture
Commis~ioQJ1! 3 Ad hoc comm~ssion f'or
s'p ecial items
DeaEng with for the next two periods
1979-84:
- land information systems
- colleding a.nd updating
- .s toring
- 'treating
- presenting of information concerning
land
Group B: Surveys and Mapping
Oomm:iss·ilOT1 4 - !Hydrographic
in coop eration with IHO
82
surveycing
Commission 5 - Survey ,~nS'truments, survey
methods and mapping
Commission 6 - Engineering surveys - in
coopera-ti.on with ISM
Group C : Land administration
Commission 7 - Cadastre and rural land
management
Dealing with:
- cadastre and land registrabion
- management of rural land and re·sources
r ural land use plallJl1ing
legal .p rocedures and systems for the
implementation of ,p lans
emV'irsonmental aspeds
Oommis,s ion 8 - Urban lands systems, town
planning and development
Dealing with:
- urban land use
- legal pr·ocedures and systems for ,the
implementation of plans
Commi,s sion 9 - Valuati'on and ma.nagement of real estate
Dealing wibh:
- valuation
- management of the built environment
Norske FIG-kommisjonsmedlemmer.
For perioden 1979-81 har styret i Norges
j ol'dsk,iftek·a ndiatforening oppnevnt følgende
FIG-kommisjonsmedlemmer:
I(.oanmisjon l ]ords·k iftedommer Bjørn Va,tten
Kommisjon 2 Førsteamanuensis Gunnar Balle
Kommisj'on 3 Konsulent Helge Onsrud
Komm:isj.on 4 FØJ.·,stehydrognarf Arne Haus ken
Kommisjon 5 Amanuensis Asb j ørn Stenbel~g
I~ommisjon 6 Di-spon ent Per Hammer
Kommisjon 7 .OveviJngel1liør 0y;stein Tønnesson og amanuens,is Hans Sevatdel
Kommisjon 8 Professor Erik Langdalen
KART OG PLAN
1-79
Kommision 9 }opdskifteoverdommer Øyvind
Strand
O.l.C.R.F. Op'pmålingssjef Torbjørn Trageton
Som tidligere er medlemmene til kommisjonene 4, 5 og 6 oppnevnt et.ter fOlr slag fra
Norges KarHekniske Forbund.
PC-møte i FIG 1979 i Brno.
Det 46-PC-møte i FIG arrangeres 4.-7.7.
1979 ,i Brno. I forbindelse med PC-møtet
holdes en international geodetisk konferanse
,i Brno 2.-3.7.-79. Nærmere 'opplysninger
kan en få ved ·henvendelse til FIG-sekretar,i atet, Postboks 29 , 1432 AS-NLH, telefon
(02) 94 00 60 , linj e 324.
likevel har mange nftVærende j'ordskiftedommere hatt ham som lærer.
Juvkam ble jordskiftekandidat ,i 1904, var
sti'p endiat v/NLH i 1905-6 'og studerte i
Ziirich .i 1910. Han var fra 1915-45 konsulent og j ordskiftesj ef i Landbruksdepartementet, fra 1938 ekstralærer og fra 1945-51
professor i jordskif.tefag ved Norges landbrukshøgskole. Han var arbeidsom og samvittigthetsfull , fikk gjort mye og grundig
arbeid p å ,de ulike områder innen fagområdet.
Ved ham båre hilste j>Ofdskifteoverdommer
Harald Holtan fra 'k andidatforeningen og
undertegnede fra Norges Landbrukshøgskole.
Brorsønnen biskop Per Juvkam fO'lTettet.
F:.red ,over Ola Juvkams minne.
Sverre Øvstedal
Pensjoner,t jordskiftedommer Ola Buset,
S. døde 11. november 1978.
Buset var født ,i Vartdal 31. juli 1893 . Han
gikk Møre -landbruksskole i 1912 og tok eksamen ved N o'rges landbrukshøgskole, utskiHningsavldelingen .i 1918. I årene 191851 var han utskiftningslandmåler i Stei'gen,
Aust-Agder, Akershus og Østfold og .j SørRogaland . . Buset villr jo,r dskiftedommer .j
Vest-Telemark fra 1951 til 1960 da han g,i-kk
av med pensjon.
I~ri,stiansand
Min neord
Professor Ola Juvhmn døde 1. mars nær
100 år gammel.
Juvkam var æresmedlem av Norges jordskiftekandidatforening. Juvkam fikk en· lang
og aktiv arbeidsdag, førs-t i jordskifteverkets
ytre etat, deretter i Landbruksdepartementet
og ved Norges landbrukshøgskole. Hans faglige ·innsabs ligger mange år t-ilbake, men
RISDAL OPPMALING
RADGIVENDE INGENiØRFIRMA - 4870 FEVIK
Dekker Deres totale behov for
landmåling og kartlegging
4870 Fevik
Tlf. (041 ) 47 011 47 499
Tilsluttet Airmap Trade A.S
M
KART OG PLAN
1-79
83
Personali a
Jordskiftesjef Halvard Farstad fratrer.
Den 11. jamuar
år fylte j ordskiftesjef Halvar,d Farstad 67 år, og etter
søknad har han fått
avskjed i nåde fra
slitt
embete med
virkning fra den l.
februar.
Det var en mamn
med rikholdig livserfaring som over}ordskiftes j ef
tok roret i J ordHalvar.d Farstadl
skifiteverket for 18
år siden. Han hadde vært både nybrottsmann og fisker 'og begynte sin vilderegående
utdannelse i voksen alder.
I 1938 tok han så artium, i 1939 eksamen
ved vinterlandbrukssl"olen og i 1942 eksamen
ved Norges landbrukshøgskoles utskif tningsavdeling. Senere hadde han også overskudd
til å studere jus i fr,i tiden mens han arbeidet
som landmåler i etaten, og han tok juridisk
embetseksamen i 1952.
I J or,dskifteverket gilde han gradene som
landmåler, jordskiftedommer 'og jordskiHeover,dommer, og hele hans virke var preget
av kvahtet, grundighet og vel gjennomtenkte avgjørelser.
Farstad overtok ledelsen av J ordskifteverket i 1961. I den urolige tid som fulgte,
med høy utviklingstakt og stadig nye krav
til etaten, kan det ikke ha vært lett å være
sjef. Men for oss ,i den ytre etat har det vært
en styrke å ha en sindig og rettferdig personalsjef som har gitt oss 'trygghet i vårt
virke. Vi har 'o gså hatt en sj ef som alltid har
vært lydhør for etatens meninger og som har
behandlet sin etat med respekt. Tross lang
tj enes{etid i departementet, har han aldri
blitt ,s krivebor,dsmenneske . Den etat han nå
forlater står godt rustet for sine fremtidige
gjøremål.
Farstad har vært sensor i jordskiftefag ved
Norges landbrukshøgskole. Han var med-
84
lem av Norges geografiske kommisjon og av
Rådet for økonomiske kar,tarbeider.
Vi takker for samarbeidet og ønsker ham
et rikt liv i årene fremover.
Bjørn Vatten
Ny jordskiftesjef.
Som ny jo,rd-sl\lifrtesjd og ,l eder
,av jto roskiftekontoret ,j Landbruksdepartementet, etter
jmdsl~iftes j ef Hal~ard F'arstad, er ved
Kgl. resolusjon av
19. januar 1979, utnevnt professo,r i
jordskiftefag Sverre
Jordskif,tesj ef
Øvstedal, Ins,tihlH
Sverre 0vstedal
for j'o rdskifte og
eiendomsuitformi'l1g,
Norges landbrukshøgskole.
'
Sverre 0vstedal er kj ent for tidsskriftets
lesere for sin omfattende forfattervirksomhet
,i KART OG PLAN, særEg om jordskiftefaglige spørsmål, men også om generelle pla,n leggingsfaglige spørsmål etter bygningsloven
og strand- og fj ellplamloven.
0vstedal er født ,i Tresfj'ord, Vestnes l"ommune, Møre o'g Romsdal, 20. januar 1925.
Han tok eksamen ved jordskiHeavdel.ingen,
Norges landbrukshøgskole i 1949. Tj enestegj or.de som jordskiftelandmåler i Nordland
og Møre og Romsdal til 1952. Med NLVFstipendium studerte han skifteslæra og fastighetstehnih hos professor Karl David Myrbede. Lantmateriavdelingen, Kllilgl. Telmiska
Høgskolan li St'od<iholm. Fra 1953 har han
sammenhengende vænt knyttet til Institutt
for jordskifte og eiendomsutforming, dv,s. i
26 år, bare avbrutt 'a v studieopphold i utlandet og ett års forskningstermin (friår) ved
Geografisk ins<titut ved Norges handelshøyskole i Bergen (1 /8 -76-118-77).
KART OG PLAN
1-79
0v,s tedal var redaktør av ,debte tidsskri,f,tet
10 år (1956-65). Han ble utnevnt bil professor i }ordskiftefag etter professor Knut J.
Moen, ved Kgl. res. av 15. juli 1966 og tiltråtte embetet 1. august saiJllme år. Han har
således innehatt professora:tet .i 13 år, hvorav
10 år som styrer 'av .instituttet. 0vstedal har
i sterk grad preget fagområdet og utviklingen
ved instituttet. Ham har nedlagt store fortjenester for faget og høgskoleutdanningen.
Han har i seinere år ledet utredningsarbeidet j to v·i ktige offentlige utvalg. Hardangerviddautvalget og j ordskiHetovutvalget.
Begge utvalgsarbeid står nå foran sin løsning. Forsl'a g til ny jordsbftelov ventes å
passere statsråd om kort tid. Av nyere skriftlige arbeider fra 0v,s tedalshånd kan nevnes: Nyttetildeling ogkostnadsfo,r deling ved
fellestitHak (1977) , Investering og kostnadsJordskifteretten velger skifteplan (1979).
fordeling (1978 , 2. utg. av kompendium) og
}ordslc.iftesjefen får som særlig oppgave å
koordinere virksomheten ved grunnutnyttingskontoret og jordskiftekontoret i Landbruksdepartementet, en oppgave som den nye
jordskiftesjefen ,slk ulle være 'fa.glig sæifEg
godt rustet til. For formannen i jOifdskifte-
lovutvalget må det være en særlig sto,r utfordl1ing i å forberede iverksettingen av og
få forv,a ltningsansvaret for gjennomføring av
den nye jordskifteloven.
Vi øns ker profess'o r Sverre 0vstedal hj ertelig til lykke med utnevnelsen til j ordskiftesjef.
Gunnar Balle
Arealplanlegger, j ordskiftelmndida:t Halvard
øye (NLH 1974) , for kommunene Oppdal,
Rennebu og Midtre Gauldal , er tilsatt som
førstek'ornsulent ved bygge- og eiendoms konboret i Trondhei:m kommune.
J ordskiHekandidat ] ens
Gunnar Am'bø
(NLH 1977), er engasjert for to år for å
utarbCfide en landbruksfaglig vurdering av
jordarealene i Troms fylke.
Generalplanlegger, jordskiHekandidat Per
Morset (NLH 1974), Nord-Aurdal kommune, Fagernes, er tilsatt som generalplanlegger i Ringebu kommune.
}ordskiftelcandida.t Geir Pedersen (NLH
1978), er tilsaH i et engasjement i Ressursavdelingen, Miljøverndepa:dementert:.
OPPMALING OG KARTLEGGING AV BYER, LAND OG EIENDOMMER - FOTOGRAMMETRI - SANNERINGSREGISTRERING - PRESISjONSNIVELLEMENTER
ALLSLAGS STIKKINGSARBEIDER - PROFILERINGER - MASSEBEREGNINGER - TOMTEMALINGER - TEKNISKE -oPPMALINGER OG DETALJKARTER
FOR INDUSTRIEN - DETALJKARTER I STØRRE MALESTOKKER OVER TOMTER OG OM RADER FOR HUSPLASERING OG TERRENG BEHANDLING
SYNKNINGSOBSERVASjONER AV BYGNINGER , KONSTRUKSJONER ETC. - REGULERINGSPLANLEGGING - TEGNEKONTOR
N.O.F.
ARK ITEf(TER M.N.A,L . .MEDLEM
INGENiØRER M . N . I . F . -
KONSULENTER
NORSK TAKSTMANNSFORENING
TELEFONER : 2337 BO, 233081 - POSTGIRO S 139142 - BANKFORB ,: CHR. BANI< Be KREDITKASSE 6030.05.09307
,{A J MUNI<S VEI 41
DERES MER KE ·· ........... -......... VÅRT MERI<E
KART OG PLAN
1-79
( S TORE RINGVEI)
85
Notiser
Debattinnlegg Il om
Tett eller spredt bebyggelse virkninger.
visuelle
Til artikler og ,i nnlegg i Kart og Plan nr. l
og nr. 4 1978.
Kongsrud kommenterer mibt innlegg mot
hans artikkel i K og P nr. 1/78 med å påpeke
at han bare s·lcrev lom ett moment i tettspredt-diskusj onen, nemlig ,de visuelle virkningene. Ordet «visuell» omfaHer alt som er
knyttet til eller som formidles gjennom
synet. Men som arkitekter flest brukte Kongsrud ordet i følge artHckelens sammenheng for
å dekke begrepet «visuell estetikk». Begrepene «stygob> og «pent» unngikk han, skulle
jeg anta, fordi de er mer forbundet med subj ektive følelser. Men også estetisk opplevelse
og vurder,i ng er umulig å is'olere fra begreper
som symbolikk, teknikk, økonomi, sosiologi,
funksjon os'v. Og stort mer snevert går det
ikke an å bruke ol'det «visuell» enn etter den
gjengse ar.kitektoppfatning: «visuell estetikk».
Overfør,t til musikkens verden lyder
Kongsruds budskap: «Av auditive hensyn bør
all musikk fremføres i orkester eller ensemble.»
Ubtalelsen er egentlig ikke å betrakte som
Kong,s rud,s rent personlig. Den er representabiv for utrolig mange av våre kolleger. Det
man er ute etter, er passivt nok: et estetisk
sett bedre bygdemiljø. Etter mitt skjønn er
det rimidlertid jlclce mulig å løse dette heller ikke isolert estetisk sett - ved å
nekte spredt bebyggelse. Det må skj e ved å
løse problemene på deres egne forutsetninger.
Røyne Kyllingstad
arkitekt MNAL
Rapport om programmerbare lommeregnere
Dersom man går i tanker om hv:ilken programmerbar lommekalkulator man skal velge,
,s å kan en rapport utarbeidet av DIF-da't a
være interessant, DIF -data er en fo,r lmrtelse
for Da,n sk Ingeniørfmenings EDB-seksjon.
86
Denne rapporten beskriver en rekke anvendelser av programmerbare lommekalkulaborer og g,i r en oversikt over de viktigste
maskiner på markedet i dag.
Ut fra dette velges Texas TI 59 og Hewlett Packard HP 67 ut til nærmere gjennomgåelse. TI 59 er ikke helt ulik den billigere
TI 58, som mangler magnetkontleser, mens '
HP 67 er samme -regnemaskin som HP 97,
den sli,s te er imidlertid utstyrt med skriver.
Rapporten koster 30,- danske kroner og
kan bestilles hos Dansk Ingeniørforening,
Ves,ter Farimagsgade 29-31, 1606 København v.
Norges jordskifteteknikerforening.
Knut H. H o,rne},~ld" fylkeslcartkontol1'et ~i
Buskerud, er fra I.l. 1979 valgt til ny formaDil1 i foreningen etter Oddmund Brei,teig
som hadde frasagt ,seg gj envalg. øv:rJge
styremedlemmer er: Roald Sæther, jordskifteverket, Drammen, Alf E. Meisingset,
fylkeskartkontoret, Molde og Ingulf Brennc'l.s,
jord,s kifteverket, Trondheim. Norges jordskifteteknilcerforening er fra 1978 samarbeidende organisasjon
Norges Karttekniske
Forbund.
Norges jordskiftekandidatforening NJKF.
Jordskiftedommer Bjørn Vatten, Trondheim, er fra 1/1 1979 valgt til Il1Y formann i
foreningen etter j ordskifteover,dommer øyvind Str'and som etter å ha innehatt formannsvervet i 8 år, hadde frasagt seg gjenvalg. FyUceskartsj ef Lidvald Henanger,
Sarpsborg, er gj envalgt som styremedlem og
er valgt til nestformall1n. Øvrige styremedlemmer i 1979 er: Jordshifteoverdo1111mer
Odd Søfteland, Bergen, konsulent Helge
Onsrud, Oslo og direktør Torleif Algerøy,
Høvik Gjenstående varamenn for 1979 er:
}ordskiHelandmåler Sigurd Kle!J!), Trondheim og førsteamanuensis Jørgen Amdam,
Volda. Til varamenn for 1979-80 er valg t:
Jordskiftelandmåler Tore Ødven, j ordskifteKART OG PLAN
1-79
landmåler Sigurd Kle!J!J, Twndheim og fylkeska:rtsjef Petler Husbyn, Hamar. (Gjenvalg).
Styret har valgt førsteama·n uensis Gunnar
Balle, Ås-NLH, ,til redaktør, j ordskiftelandmåJler AW'stein 11\1aade, Trondheim, til redaksj onssekretær og amanuensis Inge Revhaug, Ås-NLH, til kasserer for tidsskriftet
KART OG PLAN.
Styret har valgt jOl'dsldHelandmåler Sigurd Kle!J!J, Trondheim, til sekretær og jordskiftelandmåler Oddvar Røe, Trondheim,
som kasserer for Norges jordsl<,iftekandidatforening.
Norges Karttekn iske Forbund. NKTF.
Etter representantskapsmøtet i Trondheim
15.3.-1979 har styret følgende sammensetning: Kartsjef Andreas Ulltveit-Moe, presi dent ,teknisk .s jef Rolf Bahhen, visepresident,
direktør Oddmund Svendsen, generalplanlegger Kari Strande, a vd.ing. Helge Wangen,
konsul ent Jon Steinar Dale og avd.ing Finn
Geln·hen. Varamenn er: Dosent Øystein
Andersen, faglærer Svein Erih Lønnum,
ovel1ing. Eilif Aurstad, avd.ing. Øystein HalVOl'sen, førstehydrograf Arne Haushen, da:taleder Oshar H emihsen og ,avd.ing. Knut
SOiJhus Olsen.
Nordisk ordliste i lantmateri.
Sveriges lantmåtareforening har utgitt en
ny utv,i det og revidert utgave av Nordisk
ordListe i lantmåteri, IClJndinspektørvirl<som-
KART OG PLAN
1-79
het, jordskifte, landmåling, mannmittaus.
Den kom ut for første gang som bilag til
Svensk lantmåteritidsskrift m . 1, 1967. Ordlisten har inngang på svensk og har synnonymebegreper på dClJIlsk, norsk og finsk. Den
er redigert og utarbeidd av de nordiske landmålenforeningenes ombudsmannsråd. Det er
gitt økonomisk støtte til trykningen av ordlisten av Nordisk kulturfond. Ordlisten er på
56 'si,der li format som de nordiske landmålings bi dsskrif.tene.
Ordlisten sende,s medlemmene i de nordiske landmålerforeningene.
Andre som måtte være interessert i å
skaffe seg ordlisten ,k an bestille denne hos
Norges j ol1dskiftekandidatforeni,n,g, Kongensgt. 60, 7000 Trondheim, (pos,tgirokonto
55156 14) eller hos KART OG PLAN,
Pos,tboks 34, 1432 ÅS -NLH, (,postgirokonto
5 78 1448). Ordlisten koster kr. 20,-. Bestiling gjøres ved å sende beløpet til en av
ovennevnte adresser over postgliro, med avsenderadresse og hva beløpet gjelder på talongen.
ISP-kongressen i Hamburg 1980.
Til ISP-kongressen i 1980 etterlyses det
faglige bidrag, såkalte personel-pa:pers. Alle
som har ide .til bidrag, bes ta kontakt med
professor ' Ingolf Hådem, Inst. f. geodesi og
f,otogrammetri, 7034 Trondheim-NTH, telefon (075) 94582. FTist for å levere skrirftlige bidrag ,bil fotogrammetri-kongressen er
l. februar 1980. Da skal det være levert resyme av bidraget.
87
Fagkalender
Internasjonale møter, kongresser m.m.
FIG (Federation Internaitionale des Geometres)
lancl1nåling lJlanlegging -
ingeniørgeodesi - jordshifte
verdsetting.
Kontaktpersorn: Tønnesson, tlf. (031) 56388.
1979
11.-14.6.
hydrografi -
{l'realforvaltning -
areal-
1980
2.- 3.7.
4.- 7.7.
6.-10.7.
Komm.isjon VII (Cadastre and rural land management) holder sin årlige
sesjon i Oslo.
Geodetisk konferanse .i Brno.
46. PC-møte i Brno.
47. PC-møte i Edinburgh .
1981
9.-1 8.8.
16. FIG-kongress, Montreaux.
«
«
IeA (International Cartographic Associati,on) kartografi
KontaMpersorn: Hauglie, NGO, ,tlf. (02) 20 Ol 10.
1980 25.8.- 1.9. 10. ICA-kol1!feranse og 6. generalf.orsamling, Tobo.
PJwtog~ammetry) fotogrammetpi.
KOl1!taktperson : Hådem, NTH, tlf. (075) 94582.
1980 13.-26.7. 14. ISP-kongress , Hamburg.
ISP (International Society
NKG (Nordiska Kommi's ionen for Geodesi) geodesi .
Kontaktperson: Bockmann, NGO , tlf. (02) 67 50 64.
1982 9. nordi,ske geodetmøte, Sverige.
NJKF (Norges jordskiftekandidatforening) jordskifte og laJndmåling.
1980
30.6.- 2.7 . 14. nordiske landmålerkongress, ÅS -NLH.
NKTF (Norges Karttekniske Forbund).
1981
l . nordiske kaDtdager, Norge.
Andre internasjonale møter:
1979
«
lantm~tareforenings
11.5.
Sveriges
14.-20.5.
International Fede-rait,i on for Housing and Planning, kongress og utstilling
i Gøteborg.
årsmøte.
«
23 .-26.5 .
28. Deutscher Kartographentag, Frankfurt am Main.
«
20.-22 .6.
ICAP (Intemati1onal Commi,ttee of Architectural Photogrammetry) symposium i Krakow, Polen.
«
11.-15 .6.
3. European interdisciplinary seminar on information systems for regional
planning, Madrid.
«
12 .-1 5.9.
63. Deui-scher Geodatentag, Hamburg.
«
12.-15.9.
Historisk kar,togTaf'i og kartografisk adcivering, Helsingfors.
Møter, kurs m.m. ellers innenlands.
1979
«
24.-26.4.
29.-31.5 .
Den nye kart- og oppmålingsno-rmen. Kristiansand. 2.4.
«
«
«
«
«
Stavanger. 7.5.
Påmelding til NITO 's fagavdeling, postboks 7100, Homannsbyen, Oslo 3.
«
88
3 dager
Kurs 1 fotogrammetl1i, landmåling og skogspørsmål i samband med jordskifte. Holdes i: Hordaland, So'g n og Fjordane, Møre 'og Romsdal og
Trøndelag.
KART OG PLAN
1-79
. . . . . . . __ -=:lI
HEERBRUGG
GNL-E
Wild automatisk ingeniorniveller NAK1 .
I NA O INA 1 I NA 2 I N 01 I N 05 I N 1
Tl I T 16 I T 2 l T 3 I T 4 I RK 1
r
N2
N3
B3
T05
TO
RDS
DI3S
Te 1
GAK1
GLO
ZBL
ZNL ZL/NL TM O
Stenger
Elektroniske avstandsmålere
Nivellerinstrumenter
Teodolitter - Optiske lodd
Kvalitetsinstru menter fra:
Lasere
m.m.
THO~OLF GREGERSEN~
Postboks 679 Sentrum, Oslo 1 -
Tlf. (02) 111035
Ny adresse fra
sommeren 1979:
Ostre Akervei 62, Oslo 5
Tlf. (02) 15 26 50
· Luftfotografering
Oppmåling
Fotogrammetri
Arealplanlegging
K.o mmunalteknikk
Totalprosjektering
Trondheim
Sorgenfriveien 9
Postboks 969
7001 Trondheim
Tlf. 075-37120
Fotomosaikker
Ortofotokart
Rissi-ng og tegning
Reproduksjon
L yskopieri n'g
Mikrofoto
OSLO
Rolfstangveien 12
Postboks 190
1330 Oslo Lufthavn
Tlf. 02-1211 20
Avdelinger i
Stavanger - Tromsø
A.S JOHN GRIEG