Matrikkel Praktisk seminar 14. januar 2015 Even Skaarseth Enger Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold • Melding til tinglysing • Kommunereform – praktiske konsekvenser • Innsyn/ Utlevering Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 1 Melding til tinglysing Melding til tinglysing (1) • • • Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning (som krever tinglysing). Etter føring av en forretning skal kommunen generere rapporten ”melding til tinglysing”. • Produseres i matrikkelsystemet Melding til tinglysing må skrives ut og sendes til tinglysingen med eventuelle vedlegg per post. • Hvilke vedlegg som skal følge med de ulike sakstypene følger av Veileder for ”Melding til tinglysing”. • Link til dette dokumentet finnes både i føringsinstruksen og ligger også på Kartverkets nettsider under ”Matrikkelloven med tilhørende rettskilder”. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 2 Melding til tinglysing (2) Melding til tinglysing (3) • • • Matrikkelloven § 24 Matrikkelforskriftens § 8 Veileder for melding til tinglysing • Hvilke vedlegg som skal følge med de ulike sakstypene følger av dette dokumentet. • Kapittel 3.7 • Prinsipputtalelse, 22.06.2012 • Rundskriv for tinglysing, 14.1 Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 3 Melding til tinglysing (4) • Det er tinglysingsplikt for oppretting av nye matrikkelenheter, arealoverføring, ommatrikulering, sammenslåing, matrikkelenhet utgår, reseksjonering mv. • «Så snart oppretting av ny matrikkeleining, samanslåing, endring av eigarseksjon eller arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing.» Melding til tinglysing (5) Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 4 Melding til tinglysing (6) • • Sak som gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane • Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjelder arealoverføring eller oppretting av ny matrikkelenhet stedfeste eiendomsretten ved egenerklæring. • For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentlig veg eller jernbane gjelder reglene i pantelova § 1-11 fjerde ledd. Sak som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn etter ML § 13 • Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt Kommunereform – praktiske konsekvenser Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 5 Innhold 1. 2. Litt om kommunesammenslåing Eksempler på behov for nasjonale avklaringer 3. Kommunereform – utfordringer for et digitalt samfunn 4. Nødvendig kvalitetsheving i matrikkel, grunnbok – og evt. hos andre 5. Kommunes interne systemer – forskjellige utfordringer? 6. Hva gjør Kartverket? Del 1 Litt om kommunesammenslåing Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 6 Utvikling i kommunestrukturen Utvikling i kommunestrukturen Skjermdump fra Wikipedia 5.januar 2015 Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 7 Litt om kommunereform/ kommunesammenslåing •Inndelingsloven regulerer fastsetting og endring av kommunegrenser •KMD anbefaler at det går 18 mnd fra vedtak til sammenslåingen trer i kraft ved nyttårsskifter •Meldingsdel -i kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S sier ingenting om IKT •De fleste, dersom det går slik regjeringen vil tre i kraft ved årsskiftene 2017/2018-2019/2020 •Dersom reduksjon til 100? 200 kommuner mye arbeid framover for mange Del 2 Eksempler på behov for nasjonale avklaringer Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 8 Hva skal fremtidens matrikkelnummerering være? Siden 1994 har vi i praksis bare håndtert endringer mellom to og to kommuner. Siden den gangen er også Norge ”betydelig digitalisert”. Et viktig spørsmål med en ny kommunereform nå er hvordan vi skal håndtere fremtidig matrikkelnummerering, når f.eks. 6 kommuner slår seg sammen. Hvem av de 6 med gnr 1, bnr. 1 får beholde dette, og hvordan reagerer de 5 andre? Kan vi ”fryse” dagens matrikkelnummerering? Hvor mange Storgata kan det være i samme kommune? F.eks. fire kommuner som diskuterer sammenslåing har alle Storgata og Kirkegata. Kanskje har flere forretninger i alle disse kommunene navn som bygger på vegnavnet (noen ganger også adressenummeret – f.eks. ”Storgata 10”). Kan nye storkommuner ha flere like vegnavn? Hvis ikke, hvilken beholder navnet sitt, og hvordan komme frem til det? Vil det komme opp krav om økonomisk kompensasjon fra forretninger som må skifte adresse? Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 9 Prinsipp for kommunenummer •SSB har delegert ansvar fra KMD •Nytt kommunenummer/navn vedtatt i kongelig resolusjon …. Del 3 Kommunereform – utfordringer for et digitalt samfunn Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 10 Den digitale verden 1993 Matrikkelen en nasjonal felleskomponent SKATE: Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning eit samarbeidsråd som skal bidra til at digitaliseringa av offentleg sektor blir samordna og gjev gevinstar for innbyggjarar, næringsliv og forvaltninga. •Deltagere er direktørene : Brønnøysundregistrene ,Skattedirektoratet , Kartverket ,Difi ,Nav ,Helsedirektoratet Politidirektoratet ,Lånekassen , Statistisk sentralbyrå ,KS /KommIT •Nasjonale felleskomponenter: •Matrikkelen,Enhetsregisteret, Folkeregisteret, ID-porten, AltInn. •Veikart for nasjonale felleskomponenter Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 11 Samspill Tinglysing Grunnbok Enhetsregisteret Matrikkelregisteret Folkeregisteret Formidling Del 4 Nødvendig kvalitetsheving i matrikkel, grunnbok – og evt. hos andre Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 12 Eksempler på kvalitetshevinger • Man kan ikke ha pågående sammenslåinger av matrikkelenheter • Matrikkelnummer på aktive matrikkelenheter må samsvare med grunnbok • Oppfylle matrikkellovens forskrift § 51 i forhold til entydig adressering Del 5 Kommunes interne systemer – forskjellige utfordringer? Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 13 Sammenkoblingen mellom løsningene er tett Kommunestrukturen er en integrert del av infrastrukturen i den enkelte etat og endringer i kommunestrukturen medfører derfor behov for endringer både teknisk / systemmessig og administrativt Kommunenummer i seg selv en utfordring Kommunenummer benyttes utstrakt som nøkkel eller som identifikator i en rekke offentlige registre, systemer og løsninger for å sammenstille informasjon. Korrekt sammenstilt informasjon er avgjørende for forvaltningen og publikums tillit til, og bruk av, løsningene Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 14 En kommunesammenslåing vil på IKT- området være svært omfattende •Det er ikke uvanlig med 180-200 forskjellige systemer i hver kommune. De større kommunene kan ha opptil 600. • Dette vil bli mer utfordrende jo flere kommunesammenslåinger som foregår parallelt. •Hva med avtaler med forskjellige systemleverandører? Del 6 Hva gjør Kartverket? Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 15 Teknisk • Utvikler en løsning som skal være i stand til å takle mange parallelle og store endringer •Planlagt klar for testing april 2015 Arbeidsgruppe SKATE høst 2013-vår 2014 NAV Helsedirektoratet Skatteetaten / Folkeregisteret Brønnøysundregisteret/enhetsregisteret KS/ KommIT Difi SSB Posten Kirkerådet Kartverket Forstudierapport oversendt KMD Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 16 Hovedmål: • Avdekke avhengigheter mellom offentligere registre og tjenesteleverandører • Registereiere og etater skal være forberedt på hva en større kommuneendring kan innebære • Anbefale tiltak • Gjøre KMD oppmerksom på utfordringer knyttet til kommuneendringer Forslag til løsninger • Forprosjektet forslår at KMD etablerer en nasjonalt operativt program inklusive finansiering for å koordinere og samordne prosjekter/løsninger innen følgende fire områder samt detaljert tidslinje for å realisere reformen: – – – – Prosesser og avhengigheter Systemer og registre Kommunene Informasjon Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 17 Innsyn/ utlevering Kartverkets rolle • • Behandle • Konkrete anmodninger om utlevering av matrikkelinformasjon Veilede • Kommunene • Veileder, hjemmesider, foredrag, fagartikler Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 18 Hjemmelsgrunnlag Oversikt • • • Personopplysningsloven Offentlighetsloven Matrikkelloven • • Matrikkelforskriften Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (utleveringsforskriften). Hjemmelsgrunnlaget • Innsyn • Matrikkellovens § 29 • Matrikkelforskriftens § 11 • Utlevering • Matrikkellovens § 30 • ”Utleveringsforskriften” • Veileder (på trappene) Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 19 Utleveringsforskriften virkeområde • • • • • Tinglysingsmyndigheten Matrikkelmyndighetene Samt: virksomheters utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen Virksomhet = ”Selskap, stiftelse, enkeltpersonforetak eller offentlig organ registrert i enhetsregisteret” Behandling = ”enhver bruk av opplysninger hentet fra grunnboken og matrikkelen, som for eks. sammenstilling, lagring, visning viderebruk og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter.” jfr. § 2, bokstav e. Forskriften gjelder ikke innsyn i hva som er registrert om seg selv • Matrikkelloven § 29 og matrikkelforskriften § 11 Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 20 Innholdet i forskriften: • • • • • • • Regulerer utlevering av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen. Gir private virksomheter tilgang til å etablere databaser og registre. Har bestemmelser som begrenser hvordan og til hvem opplysningene kan utleveres fra både offentlige og private virksomheter. Har bestemmelser som gir begrensninger på viderebruk av noe av informasjonen. Har bestemmelser om betaling av informasjonen utlevert av Kartverket, samt enkelte gebyrbestemmelser som gjelder både kommune og Kartverket. Bestemmelser om sanksjoner mot virksomheter som bryter forskriften. Har bestemmelser om klage på utlevering fra stat og kommune. § 2. Definisjoner a) grunnboken: statens offisielle register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom, samt rettsstiftelser som gjelder borettslagsandeler, jf. tinglysingsforskriften § 10 første ledd b) matrikkelen: statens offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser, jf. matrikkellova § 3 bokstav a) c) registerenhet: enhet registrert i matrikkelen eller grunnboken med eget matrikkelnummer eller egen andel i borettslag d) virksomhet: selskap, stiftelse, enkeltpersonforetak eller offentlig organ registrert i enhetsregisteret, unntatt Statens kartverk e) behandling av opplysninger: enhver bruk av opplysninger hentet fra grunnboken og matrikkelen, som f.eks. sammenstilling, lagring, visning, viderebruk og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter f) tilgangskontroll: et system for å identifisere og autentisere brukere g) skjermingsverdige bygningstyper: kraftstasjon, transformatorstasjon, annen energiforsyningsbygning eller bygning som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning, silobygning, telekommunikasjonsbygning, fengselsbygning eller bygning som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning, stasjon for radarovervåking av fly eller skipstrafikk, tilfluktsrom eller bunker, annen beredskapsbygning eller bygning som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 21 Informasjon – fritt tilgjengelig (1) • • Fysisk informasjon om eiendommen kan fritt utleveres • Matrikkelloven § 30, 3. ledd, jfr. utleveringsforskriften § 3 annet ledd: Statens kartverk skal på forespørsel gi følgende opplysninger fra matrikkelen om bestemte matrikkelenheter, adresser eller bygninger: a) matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, areal, grenselinjer, grensepunkt, kulturminner, forurensinger i grunnen, b) bygningsnummer, næringsgruppe, bygningsstatus og bygningstype med unntak av skjermingsverdige bygningstyper, c) vegadresse, adressetilleggsnavn, matrikkeladresse, matrikkeladressenavn og opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted og postnummer, d) tilhørende koordinater. Informasjon – fritt tilgjengelig (2) • • Særregler for skjærmigsverdige bygningstyper • Kraftstasjon, transformatorstasjon, annen energiforsyningsbygning eller bygning som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning, silobygning, telekommunikasjonsbygning, fengselsbygning eller bygning som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning, stasjon for radarovervåkning av fly eller skipstrafikk, tilfluktsrom eller bunker, annen beredskapsbygning eller bygning som har nær tilknytning til eller tjener slik bygning. Utleveringsforskriften § 5 niende ledd: • Tilgang til opplysninger om skjermingsverdige bygningstyper gis etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. Slikt samtykke kan bare gis dersom vitale personlige eller offentlige interesser ikke blir skadelidende. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 22 Se eiendom • • Viser alle eiendommer i Norge, eiendomsgrenser og Gårds- og bruksnummer. Ubekreftet grunnboksutskrift. § 3. Retten til å få oppgitt hva som er registrert i grunnbok og matrikkel (1) • Statens kartverk skal gi den som har berettiget interesse etter matrikkellova § 30 annet ledd følgende opplysninger fra matrikkelen: hvem som er registrert eier eller fester, avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, framsatt krav om sak for jordskifteretten, bebygd areal, antall etasjer og deres bruksareal, heis, bygningshistoriske opplysninger, vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming, pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, og sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 23 Hva er berettiget interesse? • Berettiget interesse: ”Vilkåret om berettiget interesse innebærer at en virksomhet må oppgi hva opplysningene skal brukes til. De fleste samfunnsformål knyttet til eiendomsinteresser i Norge vil innebære en berettiget interesse” § 3. Retten til å få oppgitt hva som er registrert i grunnbok og matrikkel (2) • 5. ledd: Opplysningene kan gis muntlig, skriftlig eller gjøres tilgjengelig for søking eller visning på Internett med tilgangskontroll og begrensninger i antall søk. Kommunen kan på tilsvarende måte gi opplysninger som nevnt i annet til fjerde ledd. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 24 § 4. Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt (1) • • 1. ledd: Statens kartverk skal gi virksomheter elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via et spesifisert maskinlesbart grensesnitt for kommunikasjon mellom programvarekomponenter. Grensesnittet skal gi mulighet for søking i, visning av og nedlasting av hele eller deler av innholdet i grunnboken og matrikkelen. Tilgang kan på forespørsel fra virksomheten også gis i maskinlesbar form på annet egnet distribusjonsmedium. Diverse abonnementer som Kartverket kan tilby. § 4. Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt (2) 3. ledd: Følgende virksomheter og virksomheter som videreformidler opplysninger til disse, kan få elektronisk tilgang via et maskinlesbart grensesnitt til alle opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, med mindre annet er bestemt i denne forskrift: a) advokater og personer med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, b) banker, c) forsikringsselskap, d) finansieringsforetak, e) person eller foretak som driver inkassovirksomhet etter inkassoloven § 4 første ledd, Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 25 § 4. Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt (3) f) kredittopplysningsforetak, g) namsmyndighet, h) staten, kommuner, fylkeskommuner, i) eiendomsmeglerforetak, j) statsautoriserte og registrerte revisorer, k) domstoler, l) presseorgan etter mediefridomslova § 2 første ledd for bruk til journalistiske formål, m) andre etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. § 5. Fellesbestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (1) • (1) Virksomhet som behandler opplysninger fra grunnboken og matrikkelen er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2 nr. 4. Virksomheter kan likevel avtale at den som mottar opplysninger skal være databehandler etter personopplysningsloven § 2 nr. 5. • (2) Statens kartverk og virksomheter skal informere mottakeren av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen om at vedkommende er ansvarlig for at behandling skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, med unntak av opplysninger fra matrikkelen nevnt i § 3 annet ledd, kan bare gis elektronisk via maskinlesbart grensesnitt til mottakere som skriftlig erklærer at de vil overholde gjeldende personvernlovgivning. Virksomhet som får elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt, må ha system for internkontroll som sikrer at alle offentlige krav til behandling av opplysningene ivaretas og etterleves, jf. personopplysningsloven § 14. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 26 § 5. Fellesbestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (2) • (3) Opplysninger fra grunnboken og matrikkelen kan utleveres og behandles når registrert eier eller registrert fester har samtykket i dette. Ingen kan benytte opplysninger fra grunnboken og matrikkelen til reklame- eller markedsføringsformål uten etter samtykke fra den opplysningene gjelder. § 5. Fellesbestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (3) • (4) Fødselsnummer og D-nummer kan bare behandles når det er saklig behov for sikker identifisering og dette er nødvendig for å oppnå slik identifisering, jf. personopplysningsloven § 12. • (5) Behandling av matrikkelopplysninger kan ikke skje i et omfang som er i strid med sikkerhetsloven. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 27 § 5. Fellesbestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (4) • (6) Opplysningene kan kun gjøres tilgjengelig for søking eller visning på Internett med tilgangskontroll og begrensninger i antall søk. Krav om tilgangskontroll gjelder ikke opplysninger fra grunnboken om hjemmelsovergang og opplysninger fra matrikkelen som nevnt i § 3 annet ledd. • (7) Virksomheten skal holde personopplysninger fra grunnboken og matrikkelen oppdaterte og ikke lagre disse lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen, jf. personopplysningsloven § 28. § 5. Fellesbestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (5) • (8) Enhver som får tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen om vitale personlige eller offentlige interesser, er underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel III. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 28 § 5. Fellesbestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (6) • (9) Tilgang til opplysninger om skjermingsverdige bygningstyper gis etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. Slikt samtykke kan bare gis dersom vitale personlige eller offentlige interesser ikke blir skadelidende. • (10) Tilgang til opplysninger om registerenhet hvor person har fortrolig eller strengt fortrolig adresse gis etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. Statens kartverk kan delegere oppgaven til kommunen § 6. Stenging av tilgang til opplysninger fra grunnbok og matrikkel • (1) Statens kartverk og virksomheter kan stenge elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt dersom virksomheten som mottar opplysninger ikke overholder bestemmelsene i denne forskriften. Det samme gjelder dersom Datatilsynet har kommet til at virksomheten har overtrådt personopplysningsloven. Når vilkårene som nevnt er til stede, kan Kartverket pålegge en virksomhet å stenge tilgangen til mottakeren. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 29 Betaling, jf. utleveringsforskriften § 8 • Betaling, jf. § 8 andre ledd: • (2) Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt som nevnt i § 4 første ledd, gis mot betaling fastsatt av Statens kartverk. Offentlig organ som fører opplysninger i matrikkelen eller som benytter opplysninger fra grunnboken og matrikkelen som ledd i sin myndighetsutøvelse, skal gis slik tilgang fra Statens kartverk vederlagsfritt. § 9. Klage • (1) Følgende vedtak fattet av Statens kartverk, kan påklages til departementet etter kapittel IV til VI i forvaltningsloven: a) avslag på tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen etter § 3, § 4 og § 5, b) stenging av tilgang til opplysninger etter § 6 og c) fastsetting av betaling etter § 8 når betalingen ikke framgår av regulativ godkjent av departementet. • (2) Klage gir ikke utsatt iverksetting av vedtaket. Kartverket - Praktisk seminar i matrikkel og tinglysing, Gardermoen, 14. januar 2015 30