1. No category

2
EPISK DIKTNING
Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om
sjangeren episk diktning, ulike fom1er for episk diktning og
analyse og tolkning av episke tekster.
,i
Læreplanen sier at du skal kunne
.
tolke og reflektere over innhold, fonn og fom1ål i et representativflltvalg
av samtidstekster
vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg av samtiClstekster, sammenliknet mecl tekster fra nOlTøn og samisk litteratm} myter
og folkediktning fra flere land
bmke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler
om litteratur ut [ra egen opplevelse
sklive tekster i ulike kreative sjangrer
Knut Rose:
Avreise i november. 1978
20
2 0 Episk dil<tning
fortell inger
myte: kommer fra det greske
ordet mythos og betyr
«muntlig fortelling»
ell l11yte er en symbolsk
fonelling eller framstilling fra
førhistOlisk tid (om symbol,
se side 50)
jØl'historish tid: tida før vi
har skriftlige kilder. Hvor
lenge det er siden, vmierer
fra kultur til kultur
Sandro Bottieeiii:
Venus' fødsel, 1485-86
Myter fra antikken har inspirert
mange kunstnere. Venus var
kjærlighetens gudinne i romersk
mytologi.
Adolph Tidemand:
Eventyrfortellersken, 1844
FORTELLINGER
Mennesket er omgitt av fortellinger. Det går ikke an å tenke seg en menneskelig kultur som er uten fortellinger i en eller annen fonn. Det kan virke som
om vi har et behov for å oppsøke nettopp slike virtuelle virkeligheter som
fortellingene har å by på. Vår egen kultur er selvsagt ikke noe unntak
Vi forteller muntlige histOlier til hverandre, vi leser nykte fortellinger, vi ser
fortellinger på len'eter og skjenner. Vi omgir oss aven hel flora av fortellinger.
Fortellinger kan bmkes til underholdning, til å forklare noe eller til å tenke ut
fra. Skal vi forstå hva det vil si å være menneske, må vi ha et begrep om hva
en fortelling er for noe, og hvordan vi bmker fortellinger og fortellende elementer til å bygge opp en forståelse av oss selv og av den verden vi lever i.
Kjennetegn på episk dil\.tning
Episk diktning er en samlebetegnelse på fortellende diktning. Ordet episk
kommer fra det greske epos, som betyr ord eller yning. All episk diktning har
det til felles at histOlien som fortelles (selien av hendelser) blir fonnidl et aven
forteller. Fortelleren ordner handlingen, det vil si rekken av hendelser, slik at
fortellingen framstår som et ordnet hele, med begynnelse, midte og slutt.
21
En fortelling strehher seg altså alltid over tid. Av og til har handlingen form
som en rekke f11ttstående episoder, men vanligvis står episodene i et logisk
forhold til hverandre. Det kan for eksempel være slik at en hendelse framstår
som årsak til den neste, eller som virkning aven tidligere. Ofte blir handlingen gjengitt kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi kan gå ut fra at
hendelsene har foregått i. Men det er ingenting i veien for at fortelleren
kaster om på denne rekkefølgen.
En fortelling er lwnstnelish utfonnet. Den veksler mellom å referere,
skildre og gjengi replikker. Den leker med språket ved å utuykke seg i
litterære bilder, og på den måten utforsker den livet og vår måte å oppfatte
virkeligheten på.
Gamle episke sjangrer
De eldste fortellingene i europeisk kultur er myter om skapelsen, guder og
viktige hendelser. Det kan være fortellinger om hvordan universet ble til, og
om hvordan det en gang vil gå under. Eller det kan være fortellinger om
hvordan mennesket ble skapt, og hva som skjer med oss etter døden. Men
mytene forteller også om naturfenomener som hvorfor jordskjelv skjer og
årstiqene skifter. Slik gir mytene oss et innnykk av hva folk har n'odd på,
hva de flyktet, og hvordan de forklarte ting de obselverte og erfarte. Mytens
språk er et bilde- og symbolspråk. De skal ikke forstås bokstavelig, men må
fortolkes og forstås i overført betydning. Alle kulturer har myter som er blitt
overlevert til nye generasjoner, og på tvers av kulturer og tidsepoker har
mytene mange fellestrekk
22
Hva blir fortalt?
2 • Episk diktning
Fra Universal Studios i
.Hollywood. Kjempegorillaen King Kong er
en moderne eventyrfigur
i to store filmsuksesser.
Den første filmen om
King Kong ble laget i
1933, den andre i 2005.
23
Alle kulturer har også folkeeventyr. Et folkeeventyr er en fantasifull
fortelling om underlige, vidunderlige eller forferdelig hendelser.
Folkeeventyrene er både underholdende og oppdragende. De er underholdende ved at de gir næling til fantasien, og de er oppdragende ved at de setter
opp mot hverandre ulike verdier og egenskaper som ikke levner noen tvil om
hva som er vondt og hva som er godt. Folkeeventyrene er som mytene overlevert muntlig gjennom generasjoner. De vandrer fra kultur til kultur og tar
farge av kulturen der de fortelles. De eldste folkeeventyrene vi kjenner, finnes
i babylonske og egyptiske sl<lifter som er omkling 4000 år gamle.
Et sagn er en kort fortelling som vil forklare noe i den virkelige verden.
På samme måte som eventyret forteller sagnet om underlige og ovematurlige
hendelser, men i motsetrung til myten og folkeeventyret utgir sagnet seg for å
være sant. Et sagn nevner konkrete steder og angir ofte nøyaktig tidspunkt for
når hendelsene det fortelles om, har skjedd.
De norrøne sagaene er fortellinger om hendelser fra vikingtid og nordisk
middelalder. Også sagaene er blitt muntlig overlevert. De ble skrevet ned på
1100- og I200-tallet. Fra Island har vi ættesagaene, som forteller om konflikter mellom mektige ætter og sterke enkeltindivider den første tida etler
denl!e øya i Atlanterhavet ble befolket. De norske kongesagaene ble skrevet av
islendingen Snone Sturluson. De forteller om viktige begivenheter i de første
norske kongenes regjelingstid.
Nyere episke sjangrer
Novellen og romanen er nyere episke sjangrer. l Norge vokste disse sjangrene
fTam tidlig på ISOO-tallet, andre steder i Europa et par hundre år tidligere.
Romaner og noveller kan handle om hva som helst. De speiler sin tid både i
innhold og fortellemåte, slik også de gamle sjangrene gjør, og vi deler dem
gjeme inn etter det hovedtemaet de konsentrerer seg om. Vi snakker derfor
for eksempel om psykologiske romaner og om kliminalnoveller.
En novelle er en kort, episk prosatekst. Konsentrasjon er novellens viktigste kjennetegn. Noveller er konsentrert om en eller noen få personer i en
eller få situasjoner. Som regel sn-ekker en novelle seg over et kort tidsrom og
er konsentrert om ett tema.
Skillet mellom novelle og roman er ikke alltid tydelig, men som regel er
romanen lengre enn novellen. En roman kan derfor handle om flere te'maer
og ha et støne persongalleli. Vi følger personene over lengre tid og i ulike
situasjoner. Skildlingene av både mennesker og miljøer er fyldigere i rdmanen
enn i novellen.
\
HVA BLIR FORTALT?
Motiv - det lwnkrete i teksten
Motivene er det konluete i teksten, det stoffet forfatteren bruker når han elld r
hun sktivell En l~ærlighetshistolie kan for eksempel ha som motiv forholdet
mellom kvinne og mann, forholdet mellom foreldre og bam eller forholdet
mellom to personer av samme l~ønn. La oss se på tre episke tekster, fra svært
ulike tidspelioder, som har viktige reiser som hovedmotiv.
Grekeren Homer forteller i Odysseen (ca. 750 LKr.) om helten Odyssevs,
24
Hva blir fortalt?
2 • Episk diktning
Romersk mosaikk fra Dougga i
Tunisia. 200-tallet e.Kr.
Bilde fra Erlend Loes roman L:
"Even når ikke K-punktet)). Det er
problematisk når drømmer blir
virke liggjort. og det viser seg å
være kjedelig å ligge i ei
hengekøye på ei stillehavsøy.
Odyssevs møte med sirenene.
Han er på vei hjem etter kampen
om Troja og har bedt mannskapet
binde ham til masta. så sirenene
ikke skal lokke ham til seg. Bildet
blir et symbolsk uttrykk for hvem
han er. og hvorfor han er ute på
den lange reisen. Han er en
voksen mann bundet av ansvar og
forpliktelser. Han reiste ut for å
berge sitt lands ære. Han er på
vei hjem for å ivareta sine plikter
(jf side 414)
Theodor Kittelsen: Langt. langt
borte saa han noget lyse og
glitre. 1900
Espen Askel add får øye på Soria
Moria slott. Han er på vei ut i
livet med store drømmer om hva
S9m venter ham der ute.
25
som har vært i krigen for å redde sitt folks ære. Reisen hjem setter ham og
mam1skapet hans på mange prøver. De må holde ut, vise samhold og motstå
flistelser for å klare seg. Det greier de ikke alltid, og Odyssevs opplever stadig
at mennene hans drukner eller blir slukt av uhyrer. Selv overlever han, men
tida går, og det tar 20 år før han er hjemme hos sin hustru Penelope. Der
hjemme har hun ventet trofast og har motstått farer og flisteIser. Odysseen
skildrer en reise hjem til familie og fedreland.
Hovedmotivet i eventyrene om Espen Askeladd er i slekt med motivet i
Odysseen, for det å være på vei mot et klart mål er sentralt i begge. Men Espen
Askeladd er en ung mann. Hans vei går ikke hjem, men ut. Han skal ut og
skape sitt eget liv, og reisen byr på utallige urfordlinger. Motivet i eventyrene
om Askeladden er den unge mannen som skal ut i verden for å søke lykken.
l Erlend Loes roman L (1999) har hovedpersonen for lengst forlatt bamdomshjemmet. Han har likevel ennå ikke etablert sitt eget hjem. Opplevelsen
av ikke å være i gang med noe viktig blir akutt, og han må derfor skape seg et
prosjekt. Det er ikke lett i ei tid da alle kontinenter er oppdaget og alle fjelltopper besteget. Han planlegger likevel en stor ekspedisjon. Romanen forteller
om planleggingen og gjennomfølingen av dette prosjektet. Trass i den ironiske tonen som preger hele romanen, er prOSjektet på mange måter like eventYTlig som Odyssevs' og Espen Askeladds proSjekter.
Temaet - grunntanken i teksten
Odysseen er ikke bare en spennende histOlie om alt Odyssevs opplever på
den lange sjøreisen hjem til øya Itaka. Fortellingen blir også en histOlie om
vanskene med å navigere i et farvann der det stadig er farer som truer, l\rav
som stilles, og kryssende hensyn å ta. EventYTene om Espen Askeladd handler
også om hvilken livsholdning som fører fram mot det målet han har satt seg,
og hvilken som ikke gjør det. l Erlend Loes roman er det selve fraværet av
utforchinger som er hovedpersonens utfordring. Han må selv skape sq~
oppgaver og mening i en tilværelse der alt tilsynelatende er bygd ferdig\ og
der alle handlingsaltemativ er tilrettelagt. Det er ikke lett.
Temaet i en tekst er abstraM. Det blir ikke navngitt i teksten, men
kommer fram gjennom helheten i den histOlien som blir fortalt -Klassiske
litterære temaer er klig og kjærlighet, bamdom og oppvekst, samhold og svik,
fellesskap og ensomhet, jakten på mening og identitet, livslyst og dødsdrift.
Lista kan gjøres like lang som den menneskelige erfaringen strekker seg - og
den strekker seg stadig lenger. Mem1esket utvikler nye samfunnsfonner og
nye måter å leve på. Forfattere er blant dem som kan uttrykke det nye, slik at
det også kan bli synlig for andre. Det de ønsker å tematisere i tekstene sine,
får konkret umykk i de motivene de velger.
26
Hvordan blir det fortalt?
2 • Episk dil<tning
hun stå utenfor handlingen? Skal fortelleren fortelle om hendelsene samtidig
som de sl~er, eller skal de fortelles i ettertid? I ettertid kan fortelleren se alt
i etterpåklokskapens lys og felle donuner over det. Ved å fortelle om noe
samtidig som det skjer, har ikke fortelleren denne muligheten .
Når fortelleren er en av personene som er med i handlingen, må fortelleren nødvendigvis kalle seg selv «jeg», og derfor kaller vi gjeme slike fortellinger førstepersonsfortellinger eller jeg~fortellinger. Altemativet er at fortelleren ikke deltar i handlingen. Fortelleren må da blUke pronomenene han
eller hun. Slike fortellinger kaller vi tredjepersonsfortellinger.
HVORFOR BLIR DET FORTALT?
Når en fortelling blir til, enten ved at den kommer fram fra folkedypet , slik
som er tilfelle for eksempel for eventyrene, eller ved at en forfatter har diktet
den, henger det sammen med et indre trykk etter å få fortellingen fram - hos
folket eller hos forfatteren. Men hva er det fortellingene vil fonnidle?
Tolkning - å finne meningen i teksten
Myten om Odyssevs, som Homer bygger på når han skaper fortellingen i
Odysseen, er kanskje blitt til for å minne menneskene om at livet er en farefull
ferd, og at det er nødvendig å være både forberedt og viljesterk for å takle
utfordringer og flistelser som møter oss. I eventyrene om Espen Askeladd er
budskapet tydeligere. Espen viser åpenhet og ærlighet, han tar til takke med
lite, tar imot råd og hjelper andre , og han får sin lønn. De andre er gliske og
fl'ekke, og de får sin straff. Hovedpersonen i Erlend Loes roman er på jakt
etter opplevelser og utfordlinger i et litt for fredelig og beskyttet liv. Den unge
mannen må stadig slå av på kravene til seg selv og sine reisefeller. Kanskje
kan vi tolke det slik at det ikke bare er av det gode å bare ha det godt?
Førstepersonsfortelling (jeg-fortelling)
En jeg-forteller er selv en del av den histmien som blir fortalt. Han eller hun
kan være fortellingens hovedperson eller en biperson som bare har opplevd
begivenhetene på avstand. l begge tilfeller vil personen som forteller, prege det
som skal fortelles. Fortelleren i Erlend Loes roman L (side 328) drømmer om
å gjøre store oppdagelser og utøve store bedlifter, men han er i tvil om hvilke
oppdagelser han skal satse på.
Jeg kan ikke oppdage Amelika. Noen har vært der allerede. Silkeveien.
ISapp Det Gode Håp. Nordøstpassasjen. Sør-Amelika. Aflika. Mengder
av land. Og Dr. Livingstone, l presume. (... ) Armstrong på månen.
Amundsen med sin sydpol og sin nordvestpassasje. Og Nansen. Alltid
Nansen. De var aldri inne på tanken på å bremse litt. Holde litt igjen.
Vi stopper her og lar de kommende generasjoner få litt av moroa. Nei.
De l~ørte på. Tar jeg den så tar jeg den. Og hva sitter vi igjen med?
En verden som er oppdaget. Rett og slett.
OPPSUMMERINGSOPPGAVER
l
2
3
27
Hva er motiv og tema, og hva trenger vi disse begrepene tiJ7
Hva er episk diktning?
Gi eksempler på episk diktning og pek på noen l~elmetegn ved denne
diktningen.
HVORDAN BLIR DET FORTALT?
Her umykkes en viss indignasjon og resignasjon over tingenes tilstand,
blandet med en god porsjon humor. Fortellemåten blinger leseren helt nær
jeg-personens måte å tenke, føle og oppleve på. En episk tekst med jegforteller er særlig egnet til å formidle innsikt i et enkeltmenneskes sjel. j egfortelleren har selvsagt ingen adgang til de indre tankene til de andre
personene i histolien.
En fortelling må finne sin form, og den fmmen den har, bestemmer i stor
grad vår oppfatning av det som blir fortalt. Måten den er fonnet på, kan for
eksempel gjøre noe i fortellingen tydelig og noe annet mindre tydelig. Ved å
studere fmmen blir vi bevisst på hvordan vår oppfatning av det vi leser eller
hører, styres nettopp av hvordan det er fortalt. Fom1 er nøye knyttet til
formålet med fortellingen.
Fortellerens posisjon
'
~
Vi har vel alle opplevd at to personer som har vært på samme sted og opplevd
det smmne, gir to svært ulike versjoner av det som har skjedd. Ingen av dem
snakker usant. De har bare oppfattet opplevelsen ulikt, eller de vektlegger ikke
det samme. Det viser oss at vår forståelse aven histmie er avhengig av hvem
som forteller den, når den blir fortalt, og på hvilken måte den blir fortalt.
I skrevne, oppdiktede fortellinger er det viktig at vi skiller mellom forfatteren og fortelleren. Forfatteren er en person som faktisk lever eller har levd,
altså den som har ført teksten i pennen. Han eller hun er konstlUktøren av
teksten. Fortelleren er i teksten. Fortelleren er altså ikke en person, men et
fonnelement , en del av det som er diktet. Et av de mest avgjørende valgene
forfatteren aven episk tekst tar, er nettopp valget av forteller. Hvor mye skal
denne fortelleren vite, og hvor skal han eller hun plasseres i forhold til handlingen? Skal fortelleren være en av personene i handlingen, eller skal han eller
-:;-~.
-
e
Forfatter
Førstepersonsfortelling
(je§-fortelling)
Tredjepersonsfortelling
I en tredjepersonsfortelling er ikke fortelleren en del av det som blir fortalt.
Her kan forfatteren velge mellom en forteller som bare viser fl-am det som
skjer (objektiv forteller), og en forteller som skifter mellom å fortelle fra sin
posisjon utenfor handlingen til å fortelle om det som sl~er, slik en av personene ser det (forteller med im1syn).
_I
28
2 • Episk diktning
Hvordan blir det fortalt?
Objehtiv forteller
En objektiv forteller har ikke innsyn i noen av personene sine, men er ei «flue
på veggen» som bare forteller videre det han eller hun registrerer ved hjelp av
synet og hørselen. Vi finner en objektiv forteller for eksempel i de islandske
ættesagaene. Her er et utdrag fra Soga om Gisle Sursson:
Det er demest sagt, at da dei to brøme kom til skogkanten, var Gisle
kommen inn i skogen. Han ser dei, og dei sameleis han. Da sender ein
av dei eit spjut mot han, men Gisle tok det i lufta og sende det attende,
og det råka midt på Torodd og flaug tvers gjellliom han. No snur Stein
tilbake til felagane sine og seier at det er heller ugreitt å ta seg fram i
skogen.
Stein har lært at det er lite ærefullt å vise redsel. Likevel kan vi, ut fra det han
akkurat har opplevd, gjette oss til at det er nettopp redd han er. Men så lenge
den objektive fortelleren ikke har anledning til å fortelle hva personen tenker,
må han spille på parti med Stein. Han kan ikke fortelle i klartekst at Stein er
redd, men må gjengi den grunnen Stein selv oppgir overfor kameratene for å
slippe å gå inn i skogen igjen (at det er ugreit å ta seg fram der). Virkningen
av en slik fortelleqJosisjon er at hendelsene framstår som svært objektivt fortalt og derfor svært troverdige. Fortelleren refererer bare det som kan observeres utenfra.
29
Tredjepersonsfo rtelling med
innsyn
~{
Forfatter
Tredjepersonsfortelling med
begrenset innsyn . Fortellere~
kan overla te
fortelleransvaret
ti l en av
personene
F.orskjellen mellom en tredjepersonsfortelling og en jeg-fortelling er at i
tredjepersonsfortellingen kan perspektivet skifte mellom fortelleren og en eller
flere personer i teksten. I en jeg-fortelling får vi bare jeg-personens perspektiv
på det som fortelles.
OPPSUMMERINGSOPPGAVER
Objektiv
tredjepersonsfortelling
l
2
3
4
5
6
Forteller med innsyn i personene
En forteller med imls)'ll i en eller flere personer bringer oss nær den personen eller de personene fortelleren velger å gi oss innsyn i.
ljan Kjærstads novelle «Blues» er tre personer delaktige i handlingen,
men det er bare jenta leseren får innsyn i. Det gjør at vi som lesere blir knyttet
nænnere til jenta enn til de andre personene i novellen.
Hun forlot det grølllie setet der skumgummien tøt ut av knivsåret, og
gikk av på Tøyen. Hun kom med Grorudbanen fra 0kem og skulle skifte
til 0stensjøbanen. Det gikk en gutt foran henne. Hun så de muskuløse
bena hans, så hvordan den lyseblå dongelibuksen var slitt etter musklene.
Støvlene hans klapret sterkt mot betongen. Hun ønsket at han kunne snu
seg, men han gikk med lange steg og forsvant rundt hjømet.
I tredjepersonsfortellinger trenger ikke fortellerperspektivet å ligge fast. Den
utenforstående fortelleren kan skifte perspektiv ved å veksle mellom hvilke
personer vi får innsikt i.
Hvorfor er det viktig å bli klar over fortellerens posisjon!
Hva er forskjellen mellom forfatteren aven tekst og fortelleren i teksten!
Hvilke spørsmål er relevante å stille når vi arbeider med en episk tekst!
Hva er forskjellen mellom en førstepersonsfortelling og en tredjepersonsfortelling ?
Hva oppnår en forfatter med å bruke en tredjepersonsforteller!
Hva oppnår en forfatter med å bruke en førstepersonsforteller?
Tekstens komposisjon
_i
En episk tekst forteller en histOlie som er avsluttet, og som stl-ekker seg ~ver
ei viss tid. Dette tidsforløpet kan innledes, fortsettes og avsluttes på mange
forskjellige måter. Med komposisjon mener vi tekstens oppbygning, hvordan
den er satt sammen.
.
Spenningshurve
Episke tekster har ofte en handling som det knytter seg spenning til. Fortellingen begynner gjeme med en mangel eller et problem som skal løses, og
inntil denne mangelen er bøtt på eller problemet er løst, vil spenningen stige
mot et høydepunkt. På et visst tidspunkt i fortellingen kommer det til et
vendepunkt for personene som er involvert i handlingen. l vendepunktet er
det noe i handlingen som snur, og leseren blir tvunget til å forstå ting på en
annen måte.
30
Hvo rdan blir det fortalt?
2" Episk diktning
in medias res: Oatin)
«rett inn i handlingel1»
Innledning
En måte å begytme på er å føre leseren direkte inn i handlingen. En slik
begytmelse kalles in medias res.
Novellen «Oktoben>av Frode Grytten (side 272) begytmer in medias res.
Den første setningen er slik «David vaknar. » Dette gir teksten en brå begynnelse. En episk tekst kan også begytme med å føre oss mer gradvis inn i handlingen ved først å gi en presentasjon av menneskene og miljøet. Både de norrøne sagaene, folkeeventyrene og sagnene begynner med slike presentasjoner.
Eventyrets begytmelse, «Det var en gang ... », er vel kjent. Presenterende
innledninger er rolige innledninger. Ofte f-tmgerer de som en opptakt i tekster
som bygger seg opp mot dramatiske spenningstopper. En annen måte å
presentere på kan være å starte med en skildring. Det kan for eksempel være
en skildling aven stemning eller et landskap som skal danne ramma for
hendelsene.
31
Varsel
Hendelser kan også varsles før de sIger. l Soga om GLLnnlaLLg Ormstunge varsles
hele konflikten og utløpet av den i en drøm som blir fortalt og fortolket tidlig
i teksten. Som regel er varslene mindre tydelige. «Blues» av jan Kjærstad innledes med en bluestekst. Innholdet i denne strofen varsler viktige sider ved
det som skal komme til å sIge. Det gir forventning og piner nysgjenigheten,
slik a t vi. leser videre.
Avslutning
Hvordan slutter teksten 7 Er slutten åpen og overlater den videre tenkingen til
leseren, slik som i «Blues», eller faller alle blikkene på plass, slik som i eventyrene, der de lever lykkelig til sine dagers ende? Hvordan en fortelling slutter,
er avgjørende for hvordan vi tolker den.
Fortellemåter
Kronologi
En histOlie kan fortelles kronologisk. Det vil si at den begytmer med den
første begivenh eten som har betydning, og så fortelles resten i den rekkefølgen det sigedde. Delme måten å fortelle på er enkel og grunnleggende.
Vi kjelmer den for eksempel fra barns fortellinger (<<Så sigedde det, og så
sigedde det, og så sIgedde det. ») og fra folkeeventyrene.
Parallelle handlinger
Kronologien kan brytes med parallelle handlinger. Da får vi først vite noe som
sIger ett sted, deretter får vi vite noe som sIger et mmet sted til samme tid.
l den islandske ættesagaen Soga om GUl1nlaLLg Ormstunge kjemper to menn,
Gunnlaug og Ravn, om samme kvinne, Helga den fagre. Helgas far har lovet
henne til GUlmlaug hvis han er tilbake fra en reise han skal legge ut på, ilmen
en viss tidsflist. Dette blir vanskelig for Gunnlaug, for på hjemturen blir han
stadig forsinket. Ravn er også ute på reise, men han passer på å være framme
på Island til det tidspunktet da han vet at Helgas far ikke lenger er bundet av
avtalen med Gunnlaug om giftern1ål. Teksten følger først Gunnlaugs hjemreise, så Ravns, så GUlmlaugs igjen osv. Tekster med en slik komposisjon
kan bli svært spennende. Parallelle handlinger er et gammelt komposisjonsmønster som fremdeles brukes med stor effekt, ikke minst i moderne filmfortellinger.
Tilbakeblikk
Kronologien kan også blytes for å gi tilbakeblikk på noe som har sIgedd
tidligere, og som er viktig for den aktuelle situasjonen. Slik gjør Frode Gly tten
det i novellen «Oktober». Tilbakeblikket er nødvendig for å gi bakgrunn for
hvorfor hovedpersonen David opptrer slik han gjør i nåtidssituasjonen . Derfor
går fortellingen over i fortid:
Overalt renn bekkar og små elver. David løyser båten og glir ut på vatnet.
Han fikk vite det i går kveld. Faren fortalde det då dei sette garna.
C.)
Faren sat stille bak i båten. Stira på David, smilte.
Så fortalde han det.
l en episk tekst kan det som skal fortelles, være framstilt på ulike måter.
Handlinger kan refereres eller vises i en scene, øyeblikks opplevelser og situasjoner kan skildres. De ulike fortellemåtene har ulike funkSjoner.
Rejei;at
Når handlingen blir referert, kan fortelleren kommentere og vurdere det han
forteller om, eller stoffet kan legges fram ukommentert. Fortelleren kan også
øke tempoet i fortellingen ved å la lange pelioder bli oppsummert i få ord.
l Soga om GLLI1J11mLg Onnstlmge blir det fortalt om TOl'stein som skal på tingferd. Torstein forlanger at hvis barnet som kona hans, joflid, skal føde mens
han er bone , blir ei jente, skal hun settes ut for å dø. joflid vil ikke det, og
jentebarnet hun føder, blir sendt bort og gjemt for faren.
Då Torstein kom heim frå tinget, sa joflid til han at barnet var utbore,
som han hadde sagt føre , og at smalemannen hadde rømt og stole med
seg hesten hennar. TOl'stein sa ho hadde gjort vel, og fekk seg ein annan
smale mann. No gjekk det seks vintrar, utan at dette kom opp.
Den dramatiske hendelsen blir referert ukommentert, og med denne siste ~et­
ningen kli.pper fortelleren bort seks år. l disse seks årene sIger det ikke noe' dramatisk, og da fumer ikke sagafmtelleren det verdt å si noe om delme pelioden.
Scene
Handlingen kan også framstilles scenisk Det vil si at den framstilles dire~<te
gjennom replikker og dialog mellom personene. Da blir framstillingen slik
vi kjenner den fra skuespill (drama), og derfor sier vi også at handlingen blir
dramatisert. l «Blues» blir mye av handlingen framstilt slik:
- Picasso? sa han. Er De interessert i kunst, frøken?
Hun svarte ikke.
- Picasso. j a, han var et geni, sa han med etteruykk
- Mmm, sa hun.
Den direkte framstillingen i fonn av replikker gjør at samspillet og samtalen
mellom personene får stor oppmerksomhet. Hvert ord blir referert, og det
32
Hvordan blir det fortalt?
2 0 Episk diktning
senker tempoet i fortellingen. Den sceniske framstillingsf0l111en krever også at
det er personenes egne ord som blir brukt. En slik fortelle måte åpner derfor
for en annen oppfatning av personene enn når de blir skildret fra fortellerens
posisjon. Samtalene mellom den gamle mannen og jenta i «Blues» endrer vår
oppfatning av dem begge. Måten hun svarer mannen på, stemmer ikke med
det hun tenker om seg selv, og det hun tenker om mannen, stemmer ikke
med det han sier. Slik blir skiftene i måten å fortelle på viktig for forfatterens
fonnål med teksten. Hun blir avslørt som mindre klok enn hun mener hun
er, han som klokere enn hun tror.
Shildring
Andre ganger kan fortelleren dvele ved stenminger, og korte øyeblikk kan
bli utførlig beskrevet, som når den lille tyven i Mmi Osmundsens novelle
«Drageegget» fonmdret får velge seg ut en ting fra kurven til kona han
nettopp har stjålet fra.
Det var sant at kona hadde mye i kurvene. Det var runde brød og lange
brød, brød bakt av mel så hvitt som de lyseste epleblomster, og mørke
brød, tunge av daddel, fiken og rosiner. Det var grønnsaker - hvite og
røde løk, oliven, gule bønner, grønne bønner og svarte bønner; det var
plommer, og det var søte blårøde druer.
Slike skildlinger fører leseren dypt inn i bestemte situasjoner eller øyeblikk og
formidler stemninger som er viktige for forståelsen aven person eller en situasjon. Dvelingen ved øyeblikket setter ned tempoet i fortellingen. Handlingen
stopper opp når fortelleren skildrer.
OPPSUMMERINGSOPPGAVER
l
2
3
Hvilke ulike fortellemåter kan forfatteren av en episk tekst benyttet
Hva vil det si at en tekst er komponertt
Gi eksempler på ulike måter å komponere episke tekster på.
Personskildring
Forfatteren skaper personer.tilpasset den funksjonen de skal ha i fortellingen.
Det bildet vi får aven person, kan bygges opp på mange måter, både direkte
og indirekte.
sIwld: dikter
nidvise: vise som håner
en person
Direhte persons hildring
En måte å skape et innnykk aven person på er å gi en direkte personskilehing. Slike personskildlinger er vanlige i eldre litteratur og helt gjennomført i de islandske ættesagaene. Når en ny og viktig person kommer inn i
sagaen, blir vedkommende introdusert av fortelleren på en direkte måte .
Hovedpersonen i Soga om Gwmlmlg Ormstunge blir introdusert slik
Så er sagt om Gunnlaug at han var tidleg vaksen og stor og sterk, og
hadde ljosbrunt hår som fall vent. Han var svartøygd, med litt stygg nase,
men hadde eit tiltalande andlet, var micljesmal og herdebrei, uvanleg
velvaksen, storlåten i heile sitt huglynde, tidleg framfus, snid og hard i
alt, ein stor skalet, men laga gjeme nidviser og vart kalla Gmmlaug
Ormstunge.
33
Indirehte personshildjing
Denne direkte skilehingen kan suppleres med en indirekte personskildling.
Indirekte opplysninger kan gis på mange måter. Blant mmet forteller det mye
om en person hva han eller hun sier og gjør. Også måten å ordlegge seg på
sier mye. Seinere i Soga om Gunnlaug Onnstunge møter vi Gunnlaug i en scene
der han blir presentert for Elik Håkonsson jarl i Norge. Gunnlaug har skadet
foten, og da han går fram for jarlen, renner det blod og matelie fra den.
Jarlen sa: «Kva er kome åt foten din, islendingt»
«Det er svull på han, herre,» sa han.
«Og du gjekk likevel utan å halte?»
Gunnlaug svarar: «Ikkje skal ein gå halt så lenge begge føter
er jamlange.»
Replikkvekslingen i scenen skal bekrefte den direkte personskilehingen som
er gitt av Gunnlaug tidligere. Han er en ærekjær mann, en hardhaus og en
god skald, som fortjener det kvasse kallenavnet sitt, Onnstunge.
Men like viktig for leserens oppfatning aven person er hva denne personen tenker, og hva andre personer i teksten mener om ham eller henne.
I modeme episke tekster får leseren ofte im1sikt i personers tanke- og følelsesliv, i tillegg til at de blir karakterisert gjennom det andre sier om dem. Slik
kan personskildringen utvikles i et smnspill mellom direkte og indirekte
skildring.
Dynamishe eller statishe personer
I noen tekster opplever vi at personer forandrer seg eller utvikler seg i løpet av
hist0l1en som fortelles. Slike personer kaller vi dynamiske personer. David i
«Oktober» er en slik dynamisk person. Leseren får god anledning til å danne
seg et bilde av ham. Vi får vite både hva han gjør, og hva han tenker. Erfalingene han gjør i løpet av det tidsrommet novellen skildrer, gjør ham modigere
og sterkere enn han virker i innledningen. Han er en dynamisk person, det vil
si en person som utvikler seg i løpet av handlingen. Han vinner innsikt i livet.
Det er det også grunn til å tro at den unge kvinnen i «Blues» gjør, som et
resultat av den opplevelsen hun har hatt på T-banestasjonen. Men om hun er
en dynamisk person, blir stående mer åpent i «Blues» enn når det gjelder '
David i Frode Gryttens novelle. En person som ikke utvikler seg, kaller,Vi. en
statisk person. Gunnlaug Onnstunge er en statisk person.
Individ eller type
\
I noen tekster framstår personene som sæqJregede individer, med ulike· og
sammensatte karaktertrekk. Den unge kvinnen i «Blues» er skildret som en
slik sammensatt person, med til dels motsnidende personlighetstrekk. Hun
er bereist og belest og ser på seg selv som erfaren og åpen for nye inntrykk.
I Pmis har hun sugd til seg og lært mye av det fremmede og franske . Når hun
møter noe tilsvarende hjemme i Norge, reagerer hun avvisende på det.
Andre ganger er det bare ett karaktertrekk ved en person som er viktig.
Personen skal spille en rolle i handlingen der han eller hun frmnstår som en
type, ikke som et sammensatt enkeltmenneske. Slike typer er velkjente blant
annet fra folkeeventyrene og fra underholdningslitteraturen. I eventyrene er
34
2 • Episk dil<tning
Oppgaver
Espen Askeladd alltid snill og grei, mens brødrene hans er det motsatte.
l underhaldningslitteratur er både skurken og helten som regel lette å l~enne
igjen, og det er lett å fOllltsi hva de vil gjøre, og hvordan de vil reagere.
Men vi finner også typer i den seriøse litteraturen. Ofte er de bipersoner
i handlingen. Den unge gutten i «Blues» er en slik type .
fungere både realistisk og symbolsk samtidig, og det er mulig å se naturskildringene i «Oktober» slik Fjorden, elveosen og regnværet er en realistisk
ramme for hendelsene i historien. Disse omgivelsene blir også en parallell til
Davids sjelstilstand. De nådeløse og fa rlige naturkreftene i «Oktober» blir et
velvalgt miljø for en novelle der temaet er menneskers møte med krefter
utenfor dem selv, som de blir nødt til å hanskes mecl.
Miljøsldldring
Miljøet preger menneskene, og
menneskene preger miljøet.
En T-banestasjon er møtested
for ulike mennesker på vei mot
ulike mål.
35
Forfatteren skaper et miljø som ramme rundt personer og hendelser. Historien som blir fo rtalt, må foregå et sted. Miljøet fungerer som et bakteppe for
handlingen og kan være viktig når vi skal forstå menneskene som befinner
seg der. Miljøskildringer kan fungere som en realistisk ramme for handlingen ,
men miljøet kan også ha symbolsk betydning. l «Blues» foregår handlingen
på en T-banestasjon i Oslo. Miljøet er realistisk skildret, og vi får innblikk i et
moderne bymiljø. Her er skinneganger som går i ulike retninger. Her møtes
mennesker som er frerllil1ede for hverandre, og som er på vei videre. I undergangen er det betongdekke og ei grå jerndør. Det er vinter. Valget av miljø
henger sanUTIen med valget av tema. De kalde, harde og til dels fOlvinende
omgivelsene er velvalgte til en novelle som har nynazisme og fremmedfrykt
som tema.
l «Oktober» foregår handlingen ved en elveos i en fj ord. Skildringen
av naturkreftene er viktig som ramme for handlingen. Naturskildringer kan
OPPSUMMERINGSOPPGAVER
l
2
3
4
5
Hva vil det si at personene er skildret som individer7
Hvorfor er det viktig å studere miljøet omkring personene i teksten?
Hva vil det si at en person i en tekst er statisk?
Hva vil det si at en person i en tekst er dynamisk 7
På hvilke måter kan en forfatter framstille personer i en episk tekst7
FORDYPNINGSOPPGAVER
Oppgaver om tollming og vurdering
Oppgave l Fortellinger fra ulike kulturer
a Klassen deler seg i grupper på tre. Hver gruppe finner fram til tre tekster,
som alle skal være fra den samme kulturen: en myte, et eventyr og et
·sagr1. Øv på å fortelle histOliene, og fortell for klassen (ikke mer enn fem
minutter). De som lytter, gir tilbakemelding på framføringen av fortellingen.
b Gjennomfør en klassesamtale om meningen i de tekstene dere har funnet
fram til.
c Hva forteller tekstene om kulturen der de er blitt til?
cl Hva er likt og hva er ulikt ved fortellemåten i tekstene?
e Dikt selv en moderne myte, et moderne eventyr eller et sagr1.
Oppgave 2 Vi vurderer noveller
a Hjemmearbeid: lese, skrive og reflektere
L--ereren velger ut fem samtidsnoveller fra tekstsamlingen, som klassen
leser i løpet av ei uke. Hvilken novelle (eller hvilke noveller) liker du
best? Hva er begrunnelsen? Eksempler på relevante argumenter:
kjermer igjen situasjonen
oven askende slutt
gode forn1uleringer
"
Finn flere argumenter selv.
Skriven refleksjonstekst om teksten du likte best. (Hva likte du, \.
og hvorfor?)
b På skolen: lytte, tale og argumentere
Gjennomfør en klassesamtale om meningsirmholdet i novellene dere har
lest. Sammenlikn verdier og [ortellemåter i samtidstekstene med verdier
og fortellemåter i de tekstene dere har lest fra andre tider og fra andre
kulturer.
c Etterarbeid: kreativ skriving og tilbakemelding
Skriven episk tekst selv. De som vil, leser teksten de har skrevet, for
klassen og får tilbakemelding på godt og galt fra medelever og lærere.
L
36
2 • Episl< diktning
Eksempel på tolkning av novelle
Oppgaver om verdier ogJortellemåte i ættesagaene
Oppgave 3 Analyse av utdrag fra Soga om GLlnn/aug O1l115tLlnge (se side 389)
a Hva blir fortalt)
Hva forteller sagaen om
- samflmnsforhold
- skikk og bruk
- verdier og normer
- kjønnsroller og forholdet mellom l~ønnene
- forholdet mellom generasj onene
b Hvordan blir det fortalt7
Hvordan er
- fortellerens posisjon (Hvem fon eller))
tekstens komposisjon (Hvordan er sagaen bygd opp?)
- personskildli ngen (Hvordan er personene skildret?)
- [ortellemåten (Hvilken fortellemåte er brukt))
Hvor[or er disse virkemidlene brukt?
c Hvorfor er det fortalt)
Hva kan grunnen være til at fortellingene om de mektige ættene på
Island ble fortalt)
Oppgave 4 Sagalitteraturen og vårt moderne samfunn
a Studer skilchingen av Gunnar fra Lidarende (Njd/s saga) og av Olav den
hellige slik SnolTe skildrer ham. Sammenlikn disse heltene fra non øn
tid med helter i populærlitteratur og film fra vår tid (20 minutter).
GUNNAR FRÅ LlDARENDE
Han var stor av vokster og sterk, og våpenfør framfor nokon annan. Han
både kasta og hogg like godt med båe hendene, og han var så l~app med
sverdet at ein tyktest sjå tre i lufta på ein gong. Med bogen skaut han
betre enn nokon annan, og råka alt han sikta på. Han hoppa meir enn
si eiga høgd i fulle hærldede, og like langt attover som framover. Han
kunne symje som ein sel. Det nytta aldri å kappast med han i nokon
slags leik, og det har vore sagt at ingen var hans jamlike. Han var ven å
sjå på, lys i andletet, nasen var rett, men noko keik framme. Auga var blå
og gløgge, og l~akane raudleitte. Håret var stort og vakkert, både i [all og
farge. Han [ørte seg betre enn dei fleste, heldt hardt på retten sin, men
var gåvmild og stillfarande, trufast mot vennene sine, men varsam når
han valde dei. Han var lik på gods.
kunne bli redd av å sjå han i auga når han var sint. Olav var ein stor
idrettsmann i mange stykke; han skaut godt med boge og var ein ovkar
til å kaste med spyd; han var god til å symje, og han var hendig og hadde
godt sl~ønn på alt arbeid, anten det var han eller andre folk som gjorde
det. Dei kalla han Olav Digre. Han var djerv og klokmælt og snart fullvaksen både i styrke og vit, og alle frendane og l~ enningane hans lika
han godt. Han var kapphuga i leik, og han ville vere førstemannen av
alle, som timeleg kunne vere, med den stand og ætt som han hadde.
b
Olav den hellige har beseiret
ondskapen. Detalj fra alterskap
i Trondenes kirke i Harstad.
Kirken er fra ca 1250, alterskapet
fra seinmiddelalderen.
Da Olav Haraldsson voks opp, var han medels høg og knapt det, men [ør
og sterk og hadde lysbrunt hår; han var breileitt og raud og kvit i
andletet; han hadde framifrå auge, han var venøygd og kvassøygd så ein
Skriven tekst om populære helter før og nå. Baser teksten på kunnskap
om helter slik de blir framstilt i ulike tekster [ra ulike tider. Velg sjanger
og tittel selv. Lever teksten inn for vurdering eller les den opp for klassen.
EKSEMPEL PÅ TOLKNING AV NOVELLE
Innledning (presentasjon)
tekst
forfatter
tema
tid
sjanger
Hoveddel (analyse)
Hva blirJorla!l?
handling
motiv
Hvordall bli r clelJorlall?
fortelleqJosisjon
tredjepersonsfonelling med
innsyn i hovedpersonen
komposisjon og fortellemåte
in medias res
skildring av stemning
OLAV DEN HEILAGE
Olav, son til Harald Grenske, vart oppfødd hos Sigyrd Syr , stefar sin, og
Åsta, mor si. Rane den vidfarne var hos Åsta, og han fostra Olav Haraldsson . Olav vart snart ein dugeleg mann og vakker og medels stor på
vokster, og han var tidleg klok og ordhitten.
(. .. )
37
kronologi
tilbakeblikk
skifte i fortellemåte
fortelleren refererer
Frode Grytten: «Oktober» fra Langdistansesvømmar (1990)
«Oktober» er en novelle av Frode Grytten. Novellen står i samlingen
Lcmgclistansesvømmar fra 1990. Teksten er typisk for tida da den ble skrevet.
Novellen tematiserer familieoppløsning og oppbrudd, slik mye norsk litteratur
i 1990-årene gjorde. Teksten er også typisk for novellesjangeren. Den er kort
og konsentrert.
«Oktober» handler om en ung gutt som får vite at foreldrene vil gå fra
hverandre. Faren forteller det til ham en kveldsstund mens de er ute for å
sette gam . Bruddet mellom foreldrene kommer tilsynelatende uventet på
gutten. Han reagerer med fortvilelse og stor uro, og dette [år ham til å sette
seg selv i en utfordrende og ikke helt ufarlig situasjon . Han står plutselig ved
et veiskille i livet og innser at han må klare mer på egen hånd i framtida.
Faren sier, som en slags innledning til det han skal [ortelle om skilsmissen:
«Du er vaksen no!»
«Oktober» er en tredjepersonsfOlt elling. Fortelleren står utenfor handlingen , men han har innsyn i hovedpersonen David , og leseren får derfor ta
del i Davids opplevelse av det som sl~er. Slik blir det skapt nærhet mellom
leseren og hovedpersonen. På samme tid blir det skapt avstand til faren~ aen
andre personen i novellen.
.
.
Novellen begynner midt i handlingen: «David vaknar. » Stemningen han
våkner til, er skapt allerede i tittelen, «Oktober». Det er høstvær. «Regpet
piskar på taket S0111 ein jazztrotm11eslagar. Vinden grip tak i huset, pressar
det mellom kjempenevar. Huset er ein fulhiggar, knakar i samanføyingane.»
I naboronunet hører han stønn og hyl fra foreldrene. Skild ti ngen av situasjonen som David opplever denne morgenen, viser at han [øler seg presset,
så presset at han opplever morgenen som uvirkelig: «Alt er draum. »
Novellen er kronologisk fortalt fram til «David løyser båten og glir ut
på vatnet. » Da får vi et tilbakeblikk på kvelden [ør, kvelden som utgjør
bakgrunnen for Davids sinnsstemning denne morgenen. Det som sl~edde da,
var så dramatisk for ham at han prøvde å stenge det u te. Det får fortelleren
fram ved å skifte fon ellemåte.
Til nå har fortelleren referert det som sl~er i og rundt David, men situasjonen fra kvelden før blir gjenskapt ved at de t blir lagt inn en scene der
38
2" Episk dil<tning
scenisk fi·amstilling dramatisk høydepunkt
varsel
paralleller natur - menneske
språk
skilchinger
besjeling av naturkrefter
indirekte personskildling
personskildring
sammensatt individ
dynamisk person
Avslutning
(helhetsforståelse):
HVOIJor blir det .fortalt?
tolkning
replikkene faller slik David opplevde dem. Replikkene er bare halve, men
mer elm lange nok til at budskapet i dem er tydelig. Regnværet, som i innledningen pisker på taket, kommer itm over landskapet i slutten av denne
scenen og varsler uværet. Uværet blir også et varsel om den styrkeprøven
David skal igjennom. Skildtingen av været, og det som skjer ute i elva, blir
sterkt framhevet. Disse naturskildringene blir en parallell til skildringene av
situasjonen slik David opplever den.
l siste del av novellen er leseren igjen tilbake på nåtidsplanet. David går
ut i båten aleine for å dra gama. Elva har vokst etter alt regnet og er farlig.
Det er særlig gjennom ordvalget at fortelleren får fram dette. Elva «brøler»
og «brusen>, og strømmen er sterk Besjelingen av elva og kjempekreftene
i den får trekkingen av gama til å bli en slags manndomsprøve for David.
Overmakten er stor. Men han mestrer utfordtingen, og etterpå er han
tryggere og sterkere, klar til å takle den nye livssituasjonen han er kommet i.
David blir skildret som både sårbar og sterk Sårbar fordi han er ung og
etmå ildze uavhengig, og fordi han selvsagt er knyttet til alle i familien sin.
Denne siden ved ham kommer fram gjetmom det han gjør, og måten han
reagerer på. Han viser omsorg for og kjærlighet til lillesøsteren og blir btysk
og avvisende mot faren etter at han har fortalt om bruddet med moren.
Men David er også sterk fordi han ikke lar seg paralysere av hendelsen,
men prøver å takle det som skjer, gjennom handling.
l det siste gamet David drar opp, er det en liten laks. Han har mestret
elva, og han har fått fangst. Alt har han ldart aleine. Hva nåt Etter to
sekunders nøling slipper han laksen ut i elva igjen. Den unge laksen får
ftiheten etter å ha vært grundig vildet inn i en vase. David har siden kvelden
før kjent seg i samme situasjon. Etter kampen med elva og gama er han nå
klar til å greie seg på egen hånd, friere fra familien, slik som situasjonen har
tvunget ham til. Denne regntunge høstmorgenen blir et vendepunkt i Davids
liv. Dette vendepunktet avslutter novellen.
Tittelen på samlingen, Lcmgdistansesvømmar, gir novellen et utvidet
perspektiv. Det er ikke bare den unge laksen som skal ut i havet og tilbakelegge store distanser i farefulle farvann. David skal ut på den samme langdistansen. Den er han klar for. Han bærer det bibelske navnet sitt godt så
langt.