1. No category

Oppgave uke 4
Mikroøkonomi 1
Oppgave: Anta en bedrift med produksjon i Norge som selger et produkt i tre markeder
(Norge, Tyskland, USA). Variable enhetskostnader er like i alle tre delmarkeder (se bort i
fra transportkostnader). Etterspørselens priselastisitet er -2.5 i Norge, -3,5 i Tyskland og
-4 i USA. Drøft hvilke utfordringer bedriften står overfor med tanke på
prisdifferensiering i de tre markedene og skisser en fremgangsmåte for prissetting i
hvert delmarked. Forutsett en grensekostnad = 500.
I denne oppgaven skal jeg hvordan en bedrift kan prissette sitt produkt i 3 ulike
markeder og hvordan bedriften bør gå fram for å gjøre dette. Når en bedrift setter ulik
pris på det produktet som blir solgt i ulike marker driver bedriften med
prisdiskriminering1. En bedrift benytter seg av prisdiskriminering for å kunne kapre
større deler av kundenes konsumentoverskudd 2. Ved å kapre større deler av konsument
overskuddet vil en bedrift øke sin profitt. I denne oppgaven skal jeg først drøfte
utfordringer knyttet til prisdiskriminering og deretter regne ut hvilken pris bedriften
bør ta for sitt produkt i hvert av de tre markedene bedriften selger sitt produkt i.
”Economists usually assume that all firms – not just competitive firms – want to
maximize their profits” (Perloff 2009:228). For at en bedrift skal kunne prisdiskriminere
sine produkter må 3 kriterier være oppfylt. Bedriften må ha markedsmakt,
kundegruppenes priselasitet må være ulik og denne priselastiteten må kunne
identifiseres og bedriften må kunne begrense eller stoppe videresalg av sine produkter
(Perloff 2009: 393-394). Det er bare bedrifter som oppererer innen et monopol, et
oglipol, en monoplistisk konkurranse eller et kartell som kan drive prisdiskriminering.
En frikonkuranse bedrift kan ikke prisdiskriminere (Perloff 2009:393). Det finnes flere
effektive måter å stoppe videresalg av produkter på, vanlige hindringer mot videresalg
oppstår er høye transaksjonskostnader, lovpålagte skatter og avgifter og vertikal
integrering3 i markedet. Et eksempel på et tiltak som hindrer videresalg av en tjeneste er
studentpris. Dette er mye brukt i Norge. Grunnen til at man gir studenter en egen pris på
en vare eller tjeneste er at studenter ikke har økonomi til å betale det samme for varer
og tjenester som de som er i full jobb. Studenter for derfor rabatt på eksempelvis aviser
og togreiser. For å hindre videresalg fra studenter til ikke studenter er for eksempel de
som har studentrabatt på togreiser pliktige til å vise fram sitt studentbevis for at denne
rabatten skal gjelde. Et annet eksempel er bruken av fordelskort, altså et kort som gir
1
Pris diskrimingering skjer når et firma ”charges consumers different prices for the same good” (Perloff
2009:390).
2
Konsument overskudd er definert på følgende måte: ”the monetary difference between what a consumer is
willing to pay for the quantity of the good purchased and what the good actually costs” (Perloff 2009:272).
3
Vertikal integrering: ”describing a firm that participates in more than one suceccive stage of the the prodction
or distribuation of goods or services” (Perloff 2009:510).
deg ulike fordeler, eksempler på dette er Aftenpostens A-kort og Dagsavisens MER kort.
Dette er kort som blir gitt til abonnenter på disse avisene når du har hatt et løpende
abonnement på avisen i en gitt periode. For å kunne bruke disse kortene må du vise
fram kortet ved bruk av kortet til de varene eller tjenestene du skal kjøpe eller bruke.
Det finnes tre grader av prisdiskriminering. Den første graden av prisdiskriminering er
perfekt prisdiskriminering. Ved perfektprisdiskriminering finner man den prisen som
hver enkelt kunde maksimalt er villig til å betale, dette betyr at prisen varierer fra kunde
til kunde ut fra betallingsvilligheten til den enkelte kunden. Annengrads
prisdiskriminering er kvantitets diskriminering. Kvantitets diskriminering betyr at
prisen varierer avhengig av hvor stort vareparti den enkelte kunden kjøper. Kunder som
kjøper den samme mengden av en vare betaler det samme for dette produktet (Perloff
2009: 396). Tredjegrads priddiskriminering kalles for multimarked prisdiskriminering. I
denne formen for prisdiskriminering gir bedriften ulik pris til ulike kundegrupper, men
prisen er lik for alle som er i en kundegruppe. I tilfellet med denne oppgaven er det
snakk om tredjegrads prisdiskriminering, bedriften setter ulik pris i de ulike landene,
men alle innenfor det samme landet betaler den samme prisen.
I denne oppgaven skal jeg forklare hvordan en bedrift kan prissette sitt produkt i 3 ulike
markeder og hvordan bedriften bør gå fram for å gjøre dette. I mikroøkonomi er
priselasitet et sentralt begrep. I denne oppgaven er priselaiteteten4 forskjellig i alle
markedene og spenner fra -2,5 til -4. Etterspørselens priselasitet forklarer da hvordan
en prosentendring i prisen henger sammen med en prosentendring i etterspørselen.
Profitten til en bedrift blir makismert når grenseinntekten, marginal revenue5, er lik
grensekostnaden6, marginal cost (Perloff 2009:355). Perloff skriver at et firma setter sin
marginal revenue hvor den er lik firmaets marginal cost (Perloff 2009:231). Ved å gjøre
dette har man enten minimert underskuddet eller maksimert overskuddet. Utregningen
i den eoppgaven sier ikke noe om hvor mye penger bedriften har tjent, bare hvor best
mulig resultat blir oppnådd. I denne oppgaven er marginal cost satt til 500 NOK i alle
landene bedriften selger sine produkter i derfor er MC=MR1=MR2=MR3
Får å finne ut hva som er best pris i de ulike markedene kan vi bruke formelen
1
MR=p(1+𝜀 )
I Norge er priselasiteten -2,5:
1
500=p (1+−2,5)
4
Perloff definerer elasitet som ”the precentage change in a variable in response to a given percentage
change in another variable” (Perloff 2009:46)
5
Marginal revenue er forandringen i inntjeningen til bedriften hvis de selger en enhet til (Perloff
2009:231).
6
Grensekostnaden, marginal cost, er forklart av Perloff som ”the amount by which a firm`s cost changes if
the firm produces one more unit of output” (Perloff 2009:187).
p=
500
1
−2,5
1+
500
p= 0,6
p=833NOK
I Tyskland er priselasiteten -3,5
1
500=p(1+−3,5)
p=
p=
500
1
−3,5
1+
500
0,7143
p=700NOK
I USA er priselasiteten -4
1
500=p(1+−4)
p=
500
1
−4
1+
500
p=0,75
p=667NOK
Jeg har her regnet ut alle prisene i norske kroner. Ved å bruke norske kroner i alle
markedene er det enklere å kunne sammenligne tallene. Prisene må selvfølgelig endres
til Euro for Tyskland og Dollar for USA for å gi riktig innenlands pris i disse markedene.
Priselasiteten forteller oss også noe om hvor sensetive kundene er for prisforandringer.
Kundene i Tyskland er mer sensetive til forandring i pris enn kundene i Norge og
kundene i USA er enda mer sensetive til forandringer i pris enn kundene i Tyskland
igjen.
Ved å sette ulik pris i de ulike landene får bedriften med seg større biter av konsument
overkuddet7. Ved å sette ulik pris i de ulike markedene har bedriften maksimert sinn
inntjening og dette er økonomisk lønnsomt. Siden vi ikke vet noe om inntjeningen til
bedriften vil det også være lurt for denne bedriften å se på hva som er den beste
alternative bruken av sine midler (Perloff 2009:229).
Man kan også stille seg spørsmålet om dette er etisk riktig. Slik jeg ser det er det ikke
forbudt for en bedrift å ta ulik betaling for sine tjenester til ulike grupper av kunder.
Disse kundene oppholder seg også i ulik land og jeg syntes derfor at dette er godt
innenfor god etikk. Nå vet vi ikke noe om hvor mange ansatte bedriften har men en økt
omsetning vil også kunne føre til at denne bedriften skaper flere arbeidsplasser, noe
som er positivt for samfunnet.
Bedriften vi har sett på i denne oppgaven har en monopolistisk situasjon, hvis
produktene denne bedriften gjør det godt vil nok andre aktører se på muligheten til å
komme inn i dette markedet for å tjene penger. I en slik tenkt situasjon vil det bli en
hardere konkuranse om kundene. Dette vil kunne føre til at prisene blir lavere. Et
eksempel fra Norge er at Norwegian har kommet inn å tatt deler av SAS sitt marked.
Dette har de kunnet gjøre fordi Norwegian er i stand til å kunne tilby billigere flybilletter
enn det SAS er. Hvis bedriften vi har sett på i denne oppgaven får konkurranse kan dette
ha noe å si for prisen, og avhengig av om en konkurent satser i alle de ulike landene vår
bedrift er aktiv i, kan dette ha betydning for hvilke land bedriften ønsker å satse mest på
i fremtiden.
Denne bedriften bør også tenke igjennom om det vil være lurt for dem å bruke reklame.
En bedrift som er i en monopolistisk situasjon bruker reklame for å øke sin profitt. Hvis
en reklame kampanje er suksessfull vil det komme et skift i markeds etterspørselen
(Perloff 2009: 419). Bedriften bør bare bruke reklame hvis det er forventet at netto
profitten øker (Perloff 2009: 419).
7
Konsument overskudd: ”the monetary difference between what a consumer is willing to pay for the quantity
of good purchased and what the good actually costs” (Perloff 2009:272).