Les i dette nummer om: Amcartreff i Fredriksstad Vognmannen
Nr. 3 2013 – 29 årg. Les i dette nummer om: Amcartreff i Fredriksstad VognmannenVeteranparade Sykkylven 2 3 4 Formannen har ordet..... Hvor ble sommeren av? Ble mye regn denne sommeren også, selv om vi fikk en liten uke med sol og varme i juli, så var det ikke mange nok dager til at vi helt glemmer ”høst-stemningen” som lå over oss gjennom sommeren. Men heldigvis, det ser ikke ut for at været har skremt veteranbilentusiasten, og det er kjempe flott. Har møtt mange ”gammelbiler” ute på landeveien. Både kjente og ukjente biler. Jeg vet av flere medlemmer har trosset vær og vind og har dratt på treff og løp på ulike steder. Har fanget opp ulike ”rykter” på deltakelse og resultater, det hadde vært trivelig om de som har deltatt på arrangement av ulike karakterer i sommer, hadde hatt lyst og delt sine gode opplevelser, til glede for andre medlemmer. Mon tro om det kanskje kan være med å gi inspirasjon til å være med neste sommer? La været være som det er La været være som det er, med regn og vind og ruskevær. For regnet må vi regne med, Når vi nå er godt i gang med høstmånedene, står det på ”agen- det frakter vann fra sted til sted. Og vinden kan vi blåse i, daen” å få klargjort Hjulhuset og uteområdet i Brusdalen til vinter. den farer jo så fort forbi. Når høsten setter inn for fullt håper Men blir det fint allikevel, da stråler vi som sola selv! jeg vi treffes til hyggelige kvelder innomhus. Terminlisten er satt med møtedatoer, informasjon vil løpen- Skrevet av: Dagny Holm de bli lagt ut på hjemmesiden, følg Mvh med. Har fått god tilbakemelding på tekstmeldinger, så de bruker vi Irene som ”huskelapper” til alle. Ønsker å avslutte med et lite dikt jeg fant på nettet, men aller først: God høst til alle, og håper det blir mange fine dager hvor bilen fortsatt kan nyttes, før den må på vinterlagring. SAKTerminliste 2013 Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl.18.30. Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad. Se også nettsiden! Arrangementskomiteen 31. okt: Medlemsmøte - Hjulhuset: Statens Vegvesen v/Bertil Yksenøy Tema Periodisk kontroll. Omregistrering av bil - Unntaksregel. 28. nov: Bedriftsbesøk Bring Digerneset 7. des: Julebord 15. jan. 2014: Årsmøte Polakker på tur På Åndalsnes søndag18. aug traff jeg to polske ekvipasjer som var på vei hjem fra Nordkapp til Katowice. Som gode polakker burde de ha kjørt Polski mente jeg, men de hadde altså Lada og Trabant. Gode biler, hadde ikke hatt problemer på turen (6000 km). Det var visst flere med i samme følget, andre har også sett polakker med lignende dekorerte biler i sommer Sprengning: Fjellnabben ved innkjøringen til Hjulhuset ble sprengt i småbiter torsdag 3. okt. Sprengningen ble utført av Idar Svinø, Jon Andreas Storås stilte med lastebil og kran og løftet skytemattene. Ellers var Helge Tørlen og Steinar Leganger m sin sønn der og hjalp til. Bra jobba! Nå blir det fint i innkjøringen vår Foto: Helge Tørlen Framsida: Litt info om klubben: Storfjordens Automobil Klubb, SAK Stasplagg til stasbil. Tatt 17. mai 2012 Postadresse: Brusdalen, 6230 Skodje Asbjørn Nyhaugs Oldsmobile 98 1957 Se også e-post adresser på side 7 er ferdig restaurert! E-post til medlemsbladet: [email protected] Klubbens nettside: http://www.storfjorden.no/ (foto: Asbjørn Nyhaug) Klubbhus: Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i Skodje kommune v/ E39-E136 Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl 18.00 – 21.00 Dugnad, mekking, kaffe Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver måned kl 18.30 Mer info: Sjekk nettsiden! Det er ingen nye medlemmer siden sist Vær oppdatert, motta meldinger og info: Send ditt mobilnummer og evt e-post adresse til klubben: [email protected], tlf 95905604 Nye medlemmer: Fra det gamle album Dette bildet er fra Raumabanen. Toget, trukket av NSB Nohab diesel-elektrisk lok, er lastet med vogntog. Dette var for å redusere tungtrafikk på veien, og ble muligens billigere for transportselskapene? Ordningen har fortsatt fram til i dag, men toget har for dårlig regularitet, slik at transportøren ikke kan være sikker på at godset kommer fram til rett tid. Det er vanskelig å konkurrere mot lastebiler som kjører godset ditt helt fram. (fra Bergli truckstop) Merkestein. Den gamle merkesteinen som har ligget/stått utenfor Hjulhuset i lang tid, er nå blitt plassert der den hører hjemme: Langs vegen ved innkjøringen til Hjulhuset: foto: Irene Årsnes Siste frist fo til bla r innleve ring det e av st r: off Nr 1 uke 10 (mars) Nr 2 uke 24 (juni) Nr 3 uke 39 (sept) Nr 4 uke 47 (nov) Noen kontaktpersoner i SAK: TelefonMob tlfE-post adresse Formann: Irene Årsnes [email protected] Kasserer: Lidvar Sunde95905604 [email protected] Løps og arrangements komiteen: Terje Hoel41456863 [email protected] Nettsiden: Sverre Barstad90110655 [email protected] Bilregisteret: Martin Rolen Hustad 93237033 [email protected] SAK-Posten: Olav Rypdal97706122 [email protected] Besøk på Ishavsmuseet Brandal 27. juni Tekst og foto: Olav Rypdal Det ble tillyst tur til Brandal denne torsdagen, og mange SAK-medlemmer (ca 20 biler) linet etter hvert opp i køen på Sulesund. På andre siden kom det noen til, så det ble bra oppmøte. I museet ga Irene en oppdatering av div klubbsaker før vår guide, Arve Røyset ankom. Han hadde drevet selfangst siden 1953, og var også engasjert i veteranferga i Ålesund. Han begynte med å spørre om klubbmedlemmene kjente til hvem Guiden, Arve Røyset som var første nordmann på Nordpolen, det var Ragnar Torseth i 1982! Ishavsaktivitetene fra Brandal startet i 1898 med Petter S Brandal som startet m selfangst på Svalbard. Det var ellers graving etter mineraler og kull, og Jervell fra Ålesund kom inn med kapital. Da ble navnet på fangststedet endret Kjente fjes hører på fra Ny-Brandal til Ny-Ålesund. Fangstbåtene de brukte var livbåter, og folkene gikk ut på isen og slo i hjel selunger med haka-pik, men de brukte den butte enden, ikke spissen. Av selen ble bare skinnet brukt, skrottene lot de ligge igjen. Blue back hadde det dyreste skinnet. På museet hadde de en modell av Nansens skute Fram, bygget av Bjarne Brandal i Stavanger. Modell av ishavsskuta FRAM Etter krigen gikk de over til å bruke stålskuter. I 1908 startet man med overvintring på Grønland, og i museet står en kopi av ei fangsthytte fra 1930. Aktiviteten på Grønland førte til at Norge okkuperte Grønland i 1931 og kalte det Eirik Raudes land. Denne tvisten førte til rettsak i Haag, og Grønland ble tilkjent Danmark. Det kom dyr fra ishavet til Brandal, Det har vært 47 skuter i Brandal, som f eks isbjørn og en av dem er bevart og ligger ved museet i et nybygd glasshus. Det er Aarvak som her er kommet av fangstfolkenes hverdag. i hus. Skuta lå lenge til kai på HaEtter omvisningen var det flere som tok seg tid til en kaffekopp og reid og Brandal, men kom til slutt vaffel i museets kafe. Takk for oss! i hus her. Den er delvis restaurert og viser på en meget fin måte litt Modell av skutene liggende i isen Holsbu fra 1930 Fra dekket ombord i Aarvak Ålesund har en plakat med dører fra byen, Ny-Ålesund har det samme, fra toalettet på museet Sykkylvsdagane veteranbilparade 15. juni Tekst og foto: Olav Rypdal I forbindelse med Sykkylvsdagane var jeg på besøk på gamle trakter, og fikk oppleve denne dagen. Supert vær og masse folk, jeg forstår ikke alle som klager på været! Det er gjengen i Lutlaget Gamalt og Gale som står bak bilparaden, ellers er det vel den lokale handelsstanden som organiserer marknad og tivoli. Og så er det jo valgkamp, så flere partier passet på å vise seg fram. På parkeringen før paraden skulle starte, traff jeg mange kjente, så det ble riktig hyggelig. Lutlagets Bedford lastebil ble plassert på det sentrale hjørnet i Aure sentrum, og Arild L Aure tok plass på planet sammen med en Farmall Cub traktor. Derfra hadde han full oversikt og kommenterte bilene Tekst: Olav Rypdal som kom forbi i lang rekke. Han Foto: IKEA hadde alle opplysninger om biler Ikke egentlig noe mekketips, men og eierne, det var interessant å en praktisk sak som er kjekk å ha! høre på. Det var bare lokale biler, Jeg har lenge tenkt at det hadde untatt en, men den var fra Ørskog vært kjekt å ha en flyttbar hylle som tidligere var en del av Sykkeller tralle i garasjen. De som har ylven kommune så det var greit. sett hotellkjøkken eller sykehusDet var masse folk og alle fikk kjøkken har sikkert sett bord i seg en hyggelig opplevelse denne rustfritt og med hjul som brukes i dagen. både matlaging og til frakt og ser- Se ellers bilder vering av maten. Noe slikt kunne vel passe. Men utstyr til denne typen virksomheter koster flesk, og noe brukt har jeg ikke sett noe sted. Så kom den siste IKEA-katalogen, der så jeg denne kjekke tralla. Kanskje den kunne brukes? Dermed ble det handel forrige gang jeg besøkte møbelgiganten. Bilen fra Ørskog: Buick 1935, Steinar Leganger Nå kommer de til Ålesund også, så da blir det enda lettere å få tak i denne. Tralla heter ”Råskog” og er et trancherbord? Da tenker jeg på ei kraftig skjærefjøl der man kutter opp filet eller steik før servering, men det spiller egentlig ingen rolle. De store kurvene er perfekte for verktøy og smådeler som alltid Over: Hardt trimmet Dodge Charellers blir liggende på gulvet eller ger. andre steder og blir borte. Dyrt var Til høyre: Kjell Jarle Gjerde med det heller ikke, bare kr 395.sin Nash -29. denne dagen mest Mekketips opptatt som barnevakt Gammel kjenning i Sykkylven, Pontiac 1930, nå eid av John Thompson Lutlaget har en spesiell kjærlighet for traktorer, den deler de med flere Store karer med modellbiler Triumph eier SO Sørensen Oldsmobile 98 Convertible 1957. Da jeg vokste opp i Juvika (Fiskarstranda) var det heller langt mellom bilene nede på veien. Det var en og annen lastebil eller buss, og så var det melkeruta. Iblant så vi «Strandemann drosja», en 1953 modell Ford Mainline, farge: hvit. Den store bilinteressen ble nok til da ukebladet Hjemmet i slutten av 50-tallet ga ut en serie små kort med bilde av biler. Jeg tror det var to kort i hvert blad. Det var biler av forskjellige merker, alt fra små europeiske til store dollarglis. På baksida av kortene sto alle tekniske data. Det var stor spenning hver gang bladet kom ut om hvilke biler det var denne gang. gang. vakselen er litt grovere. Men det å skaffe lager til den motoren var På slutten av 90-tallet ble karosikke så enkelt. Derfor ble «Oldseriet løftet av ramma og all rusten sen» satt litt på vent. tatt. Det meste av bremsedeler ble innkjøpt og skiftet. Nytt el.anlegg Etter hvert fikk jeg tak i en nyere ble montert. Her var det Haralds «Oldsmotor», en 451 cid. Den ble kompetanse som kom til nytte. satt inn, men ikke uten problemer. Han bygde opp et nokså avansert Måtte få laga nye manifolder i stål anlegg, for bilen hadde el.vinduer, for det var ikke plass til de originael.sete og el.cab. På denne bilen, le. Motoren ble overhalt etter alle som på de fleste andre restaurekunstens regler. Her gjorde Harald ringsobjekt dukket det opp diverse en kjempejobb. uforutsette ting. Det viste seg Da vi starta opp motoren fungerte at de hydrauliske ventilløfterne den veldig bra, men det var en måtte skiftes ut. Det var vistnok spesiell lyd, som en slags plysten svakhet på disse motorene, ring. Det skyldes nok de manifoleller kanskje på grunn av dårlig dene som vi hadde fått laga. Men oljetrykk? Det ble da bestemt å gi motoren var nå på plass. Mange år seinere, nærmere bemotoren full overhandling. Veivak- Så var det kalesje og innredning stemt 1983, var jeg og min eldste sel ble innlevert til sliping, men det som sto for tur. Som fagmann ble sønn Harald, som da var 12 år, på var nok lettere sagt enn gjort. På det min jobb. Da bilen var nesten vei inn til hytta vår i Fausadalen. ferdig sto jeg på flyttefot ned til Da vi kom til Velledalen ropte Sørlandet. han «STANS – STANS, det står en gammel bil rett nedenfor Så ble det ventetid for «Oldveien!» Det ble ikke noe stopp sen» igjen. da, men på tilbaketuren måtte vi Men ikke så lenge, det er da bare kjøre ned og stoppe. ikke så langt mellom Sørlandet Bilen var en 1954-modell Ford og Nordvestlandet! Customline. Det viste seg at det var Halgeir Lade som hadde Tanken på manifoldlyden fått tak i den i Geiranger. Den Bilde før restaurering tatt slutten av 1980 opptok meg, så etter hvert fikk hadde tilhørt Mølsbygda Skysslag. grunn av at det var så tynn herding jeg tak i nye lager til den originale For å gjøre historia kort: han ville måtte den herdes på nytt etter sli- motoren. Da var det i grunnen heldigvis selge, og handelen gikk ping. Heldigvis viste det seg at den ingenting å stusse på: ut med 454 for seg der og da! var så bra at det var nok å polere motoren og inn med den originale. Det var min første veteranbil, og den. Her må jeg igjen berømme Harald den ble en trofast sliter. Ble brukt Da vi skulle montere sammen mo- som gjorde en kjempejobb. I og på ferieturer i mange år. toren viste det seg at veivlagerne med at bilen sto på Møre og at jeg bodde på Sørlandet var det Etter hvert ble det anskaffa flere han som fikk fart på sakene! objekt, mer eller mindre i brukbar stand: helst mindre! Så for godt og vel to år siden Til tider hadde jeg alt for mange ble bilen vist på Biltilsynet prosjekt og jeg er nok ikke alene uten anmerkninger. Da om det. hadde det gått 15 år siden jeg kjøpte den. En dag ringte en fyr som ville Den som venter på noe godt, selge meg en Oldsmobile 98 venter sannsynligvis ikke Convertible 1957 modell. Etter Bilde med kalesje oppe. Tatt 17.mai 2012 forgjeves! svært kort betenkningstid, ca 15 sekunder, ble det handel. Det var var for små, det måtte enten være Vennesla 27/8-2013 opprinnelig en riktig stasbil, og for feil lagere eller feil motor. Det siste Asbjørn Nyhaug å bli en flott bil igjen vil det gå med viste seg å være rett. Motoren var ganske mange arbeidstimer. Så fra en 59-modell, som egentlig er Bildet på bladets forside: Stasble det å krumme halsen og gå i den samme motoren, men veiplagg til stasbil. Tatt 17. mai 2012 Fredriksstad 4. august The ultimate Amcar show Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen Tilbake til Fredriksstad i strålende vær 4. august. Dette treffet blir bare bedre og bedre for hvert år (hvis du liker amerikanske biler). Det ble fullt på Festningsområdet i år også, tipper på et sted melCa 30- Ford Coupe 5-window, for lom 600 - 700 biler. Østfold har et helt spesiellt miljø for amerikanske dem som liker slikt biler, og i år var antallet norske biler større enn svenske. Premieutdelningen var det i år også bl a med Amerikatur på vinnerlista. Jeg fatter ikke hvordan de enkelte bileierne får bilene i så flott stand. De kjører jo også med bilene til treff og andre steder. Det må være mye fint vær og lite regn på denne kanten av landet, og i Sverige også skjønner jeg. I fjor var jeg ikke ute -34 Chevrolet Convertible Coupe. med min -58 Buick Convertible en Endelig en original 30-taller. Norsk eneste gang, i år har jeg hatt den ute en gang slik at jeg fikk vasket Bil den og kjørt en liten tur. Håper det blir flere turer. Jeg må tilbake til Fredriksstad neste år. -59 Chevrolet Impala Coupe. Drømmebilen for mange amcarfrelste. Denne var til salgs, dyr! -71 eller -72 Buick Riviera ”Boattail”. For de som liker den modellen -59 Oldsmobile super 88. 2-dørs Hard-top. Lekker linjeføring -56 Chevrolet ble Air, jeg likte fargen -32 Ford Coupe. Med en ny variant av svigemorsete?? -63 Corvette Split window. Ettertraktet samlerbil i dag -53 Pontiac Catalina. Restaurert av Jon Bråten, Minnesund. Jeg hadde maken bil for mange år siden, t o m samme farge -57 Ford Fairline 500. meget pent restaurert. En av mine favoritter På bladets forside: Er du imponert over Mercedes og Peugeot sine cabrioleter med ståltak som kan senkes ned i bilen? Dette er en Ford Skyliner Convertible fra 1959! 48 Cadillac Convertible. Nydelig bil, svensk selvfølgelig! Vognmannen 2013. Tekst: Odd-Østen Hurlen Foto: Odd-Østen Hurlen og Hans Olav Drabløs I år var årets Vognmannen lagt til Vinstra og arrangører var Transporthistorisk Forening og Gudbrandsdal Motorvognklubb. Før starten ble jeg kontaktet av SAK-postens høyt avlønnede og høyt gasjerte redaktør inkl. både bonus og pensjonsordning: om jeg kunne skrive litt om årets Vognmann? Hvorpå jeg svarte: ”at det kunne jeg alltids gjøre mot et klekkelig honorar”. Jeg fikk da et svar som slo meg til marken: ”HITTIL HAR INGEN KLAGET PÅ HONORARET I SAK-POSTEN” Slå den gutter! Jeg stilte i år med 3 biler, og hadde alliert meg med noen av sjåførene i Sunn-Trans. Vi reiste av gårde med 1 Thames Freigther 1963 modell, (av bekvemmelighethensyn ble den kjørt på tilhenger til Vinstra), 1 Scania 56 1968 modell og min vanlige Volvo N84, 1968 modell. Av andre fra våre kanter som deltok: Steinar Hustøft med sin Ford AA Brusdalsruta 1928 modell, og Tommen Eide, med Federal 1935 Glomsetruta, og Jon Andreas Storås med sin Scania 76, 1967 super. Hans Olav Drabløs tok innersvingen på oss andre, i og med at han på forhånd hadde kjøpt en Chevrolet 1955 modell lastebil av Åge Widme, og den fikk han selvsagt levert på Vinstra. Han fikk start nr. 15. Det var også med 3 deltagere fra Sverige og 2 deltagere fra Danmark. I kjørebeskrivelsen vi fikk ved start sto det: Løpet går i hovedsak langs seterveg med bratte, smale, svingete og uoversiktlige partier, men dyktige sjåfører og vognmenn burde ta det som en utfordring. Vanligvis pleier det å være tørt vær og sol i Gudbrandsdalen, men i år ble det mye regn, og temperaturen var heller ikke mye å skryte av. Det var visstnok 159 påmeldte biler, men en del etternølere var det også, så det var snakk om totalt 180 biler. Løypa var lagt opp på et av fjellene mellom Vinstra og Kvam. Og det var mye stigning og mange krappe svinger. Løypebeskrivelsen anbefalte oss å nyte utsikten fra det høyeste punktet, visstnok 1109 m o.h. Men på toppen var det tåke og regn, det som var positivt var at det var ikke så lang igjen til pausestasjonen, Fryvoll, Skoesetra, hvor det var servering av rømmegrøt av ypperste klasse. Siste delen av løypa ned fra fjellet, var gjennom den dalen som fikk hardest medfart under den store flommen som rammet Kvam-bygda tidligere i vår. Da fikk vi virkelig se hva naturkreftene kan forårsake av ødeleggelser! Jeg er imponert over Steinar Hustøfts Ford 1928, som klarte den harde løypa, sågar med en 5-6 passasjerer om bord! Min Thames Freighter fra 1963, (faktisk 50 år i år) klarte stigning og svingene opp mot det høyeste punktet meget bra, men når den begynte på nedstigning fra fjellet, røk viftereima, så den måtte hentes med hengeren seinere på dagen. Og selvsagt var det lagt inn en del vanskelige bilspørsmål underveis i løpet, og som jeg bommet i alle fall på noen av disse. Så langt frem på premielisten kom jeg ikke denne gang, heller, men det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Om kvelden var det sosialt samvær på Kåja Festivalområdet, hvor det ble annonsert med ”lukket arrangement”. Ålesund, 7-7-13 Odd-Østen SAK klubbens bussavdeling. En del av bussene som deltok. Nyydelig Chevrolet! Fin rekke! Til venstre: Hurlen-convoy På bladets forside: Odd-Østens Thames 1963 modell. Tekst Olav Rypdal Foto: Svein Solheim og Olav Rypdal Jeg hadde ikke vært på noe Fiat-treff siden 2004, så nå følte jeg at det var på tide å reise igjen. Mange i Ålesund hadde ymtet om at de ville være med, men til slutt var det bare Svein Solheim og jeg igjen. Det var bra, for to personer i en Panda er passe. Vi la i vei i finværet fredag ettermiddag, og hadde en helt begivenhetsløs tur til Røros. Dvs, vi var innom BP-bensinstasjonen i Folldal for fotografering, men det ble litt feil, for BP var historie her i landet allerede da Pandaen var ny! På Røros var det fullpakket med Fiat på parkeringen ved hotellet, og vi brukte lang tid på å komme oss inn og sjekke inn på rommet. Det var så mye å se, og det kom stadig nye deltagere. Etter innsjekkingen tok vi en tur ned til sentrum for å finne et sted å spise litt. Det var annonsert at flere ville være tilstede på en pizza-restaurant der, men da vi kom dit, ble vi nesten de eneste gjestene! Vel tilbake prøvde vi å sitte litt i lobbyen på hotellet, det var mange der, men en pianist med rytmeboks og fryktelig sangstemme gjorde det umulig å oppholde seg der. Dermed ut igjen til myggen jaget oss inn. I en krok i baren var det levelig, og vi hadde det hyggelig der sammen med andre entusiaster. Neste dag ble vi på parkeringen ønsket velkommen av treffsjefen Odd Kvernes og Fiat-registerets formann, Petter Kjønnerød. Vi skulle kjøre en runde i sentrum, før vi senere på dagen kunne besøke Olavsgruva på Røros, og/eller Kvernesfamiliens delelager i Ålen, ca 20 min unna. Svein og jeg var ikke så interessert i bergverk, så etter bilvask på en bensinstasjon, vi tok turen til Ålen. Der hadde de i en stor hall lagt ut mengder av Fiat-deler. Det var litt usortert, så man måtte vite hva man skulle ha. Mange av disse delene var kommet fra Asbj Berg i Ålesund, så for Svein var det et nostalgisk gjensyn med merkelapper han hadde skrevet selv! Tilbake på hotellet ble vi intervjuet av en dame som sa at hun var sykepleier, men at hun skrev litt i avisen på si’. Hun kjørte også Camaro, samt at hun hadde en Camaro til som hun kjørte dragrace med! Se bilder og omtale på http://www.retten.no/motornytt/ Petter Kjønnerød og Odd Kvernes article6749754.ece Så var det årsmøte i Norsk Fiat Register, de som var interessert i det tok plass en møtesal og avviklet møtet. Treffets høydepunkt var kveldens festmiddag, sponset av registreret til alle fremmøtte! Flott middag og god stemning der også. Menyen var basert på lokale retter og var som følger: Per Hagerup kjørte non-stop fra Forrett: Tydalsrøye a la nakenbad Sandefjord med Simca 5 (Fiat - trekt i nakenbadøl fra Atna BrygTopolino) geri. syltet agurk og Rørosrømme med pepperrot. Hovedrett: Urtebakt Røroskalv med smørstekte rotfrukter, Tusenbladpotet og kremet estragonsaus. Dessert: Tjukkmjølkspudding med marinerte multer. Fyren med pianoet var på plass Autobianchi Bianchina Trasformadenne kvelden også, så noen av bile, eier Erling Haraldstad oss fant et roligere sted i en peisesue i kjelleretasjen, mens det også var mye aktivitet ute blant bilene. For mange ble det en lang kveld, de iherdigste var visst også nede i sentrum på nattklubb! Sveins drømmebil, Fiat Dino Spider denne med Ferrrari-motor Fiat 131 Racing th, tv en Abarth Replica Bremsereparasjon av 124 Spider. Nye deler fra Kvernes’ lager Lincoln Highway 100 år Tekst: Olav Rypdal (fritt etter Paulus’ dagboknotater) Foto: Paulus Giørtz Det er lenge siden vi hørte om denne turen, Lincoln Highway i USA, som var den første gjennomgående vei fra kyst til kyst i USA, skulle feires med et veteranbilløp organisert av nordmenn. Og deltagerne skulle sende over bilene sine fra Norge for å kjøre i USA! Det var nok mange som hadde lyst til å delta, og to medlemmer i vår klubb tok turen, det var Paulus Giørtz og Elbert Olsen med fruer. Paulus har tatt 360 bilder og har skrevet dagbok, så var det bare for redaktøren å viderebringe det viktigste. Med bilene på plass, og deltagerne fløyet inn, kunne løpet starte. For våre venner startet det ikke så bra. Paulus’ Peugeot ville ikke starte igjen etter stopp før etter ca 1 time. Elbert var enda mer uheldig, Jaguaren gikk varm og han skulle ta av radiatorlokket og ble skoldet på armen. Begge bilene ble forsøkt fikset på et verksted før de kunne fortsette. Det var flere som hadde problem med bensinkoking, amerikanerne har mer etanol og bare 92 oktan i bensinen. Paulus brukte kjølelespray på injectionpumpa og kom seg videre på et vis. I paraden 4. juli fikk mange problemer. Etter paraden var veien var brolagt med gress mellom steinene, en strekning var grusvei. Gammel Gulf-stasjon art deco stil. I Canton bodde vi i et hotell med museum i kjelleren, eller kanskje salgshall, for alle bilene var til salgs! Noen biler hadde problemer, forskjellige feil, toppakning etc, mens en Chevrolet havarerte motoren. Folkene i denne bilen handlet ny motor fra nettet, og vil bytte den senere. Det var stadig problemer med unøyaktig kjørebeskrivelse og dårlige kart, de fant stort sett fram, og veien gikk gjennom småbyer og mindre steder. En Packard hadde fått skiftet toppakning, Elberts Jaguar hadde ubalanse i hjulene, mens Chevroleten fikk byttet motor på parkeringsplassen med lys fra et aggregat. Neste dag var vi innom Auburn Cord Duisenberg museum, samt et museum til som hadde mer vanlige biler og lekebiler. En Messerschmidt ble påkjørt av en av de andre deltagerne, men kun småskader. Kirsten og Elbert, Solfrid og Paulus Turen går stort sett greit, med små stopp og også tid til golfspilling! lader opp til den lange turen Elbert har fått balansert hjulene, og Peugeoten får ny type oktanbooster for å se om det hjelper på bensinproblemene. En flott Cadillac -59 ble overkjørt av en Dodge Ram, ført av en full kvinne. Bilen ble vrak. Elberts bil rister fortsatt, han vil kjøpe nye dekk. Kom til Vestrheim, Elberts forbrente arm midlertidig der har de en norsk bil: Kong kurert med teposer! Olavs -51 Cadillac limousine! Var innom en butikk og har kjøpt en original US postkasse som skal få ny plass i Brusdalen! Men nå røyk starteren i Peugeoten, og Elbert har kjøpt nye dekk. Ikke noe problem å få tak i deler. Etter hvert byttet Elbert også Air conditioning på bilen. Nå var vel alt bra? Kom til Salt Lake City og Bonneville Salt Flats. Det var overvann og ikke tilrådelig å kjøre, så føttene fikk en vask i stedet. Men det er fortsatt veldig varmt, og flere har problemer. I Reno kikket vi på Harrah bilmuseum som engang var verdens største, nå er det ca 170 biler igjen. Bl a Thomas Flyer som vant løpet New York – Paris i 1913! Elbert har problemer med nye dekk, de har slanger for diagonaldekk, og holder ikke luft, ny runde med dekk/ slanger måtte til! Siste etappe var fra Sacramento til San Francisco, til Western Terminis of Lincoln Highway. Mye trafikk, men kom fram til riktig hotell der det var avslutningsbankett. Stilig arrangement med flott mat og Flott tur, mange opplevelser og taler. Siste dagen ble bilene levert inntrykk. Se på bildene, vanske- til en speditør for skipning tilbake til Norge, Peugeoten hadde mange lig å formidle alt her med beinnkjøpte deler til Dart i bagasjegrenset plass. rommet. Til venstre: Thomas Flyer Over: Peugeot og Amish-skyss Ovet til høyre: Motorskift i Chevy Til høyre: Kong Olavs Limo Tekst og foto: Kjell Kr Nilsen En årviss tradisjon er Amcar-treffet i Ørsta. Uheldigvis har dette ofte kollidert med Buick-treffet i pinsehelga, men i år skjedde ikke dette. Derfor tok jeg turen innover til Ørsta søndag, siden det er utstillingsdagen. Bra oppmøte til tross for et lunefullt vær (ikke noe nytt på våre kanter). Det er tydelig at alderen begynner å vise, selv hos Amcar-entusiaster. Uansett er det hyggelig å treffe gamle kjente. Noen nye biler var å se, bl a en nyimportert -58 Chevrolet Impala Coupe som kom fra Los Angeles. Dag Juliebø heter eieren. Ekstremt mye krom, spesielt i motorrom. Jeg foretrekker det originale, men det er noen som liker dette også. Prisen på bilen fikk jeg ikke vite, det er en hemmelighet. Det er tydelig at visse femtitallsmodeller er blitt voldsomt ettertraktet overallt. I Norge er det vanskelig å oppnå skikkelige priser på slike biler. Her skal det helst være et «tak» på hvor mye man skal betale for samlerbiler. Det var ca 100 biler og del sykler på treffet, så egentlig et bra oppmøte tross været. Amcar-treff i Ørsta Min første -58 Buick. Kjøpte den i Tønsberg i 1979. Solgte den til Dag Kristiansen i Ørsta, som har den ennå. Tidligere ambassadebil i Oslo Noen Harleyer kom også Ford Delivery ”Custom” bil. Godkjent ombygging Ford Customline, importert til Norge senere år. Hvor ble det av de gamle ”norske” bilene av samme type? Meget dyr og fin -58 Chevrolet Impala Coupe Italienske dager 10-11 august 2013. Tekst/foto : Svein Solheim Jeg måtte med en gang bilen var parkert hjemme i Ålesund, fortsatt med eksos i håret og oljesmak i kjeften få skrive noen ord om denne fantastiske fartsfylte helgen med klassiske i biler. Stedet var Vålerbanen (NAF Trafikksenter Vålerbanen) og arrangøren var Klubb Alfa Romeo Norge. Vi snakker vel stort sett om Italienske biler, men det gledelige er at alle som kan kjøre bil får sjansen til å prøve seg på ordentlig banekjøring uansett hvilke bil man tar med seg. Vi tar en oppsummering av helgen som for min del ble en stor opplevelse med tankene tilbake på tidlig 70 tallet da jeg ”putret” rundt på Bjerke Travbane eller Leangen i Trondheim. Den første bilen min var en Mini 1000 med kvass kam, den siste var en Fiat 850 S med doble weber. Så kom pengegutta, og da var det mange som måtte legge inn årene. Faktisk så var det mange gode talenter fra vårt område som var svært gode, og hevdet seg i toppen både på isbane og grus, det ble rett og slett for dyrt siden vi ikke hadde andre sponsorer enn vår egen lommebok. Denne helgen var vel 300 biler inne på baneområdet og de fleste Italienske merkene var på plass. Løpsbilene var stort sett fra 7080 årene, men også noen gamle slitere fra 60 tallet. Det ble kjørt i 5 klasser og en egen Corsa klasse. Det er kjekt og se en liten Fiat 500 Abarth kjempe mot Ferrarier med kjempekrefter. Vi var tilstede fra tidlig morgen til sen ettermiddag på lørdag. Dagen gikk umåtelig fort i et nydelig sommervær, med mye motorlyd, eksoslukt og spennende konkurranser. Nå er det vel også slik at det er kommet mange yngre medlemmer i det siste med litt mer moderne biler, som kanskje har lyst til en helg med banekjøring i egen bil. Søndag er satt av til nettopp dette, det eneste du trenger er en teknisk/ innsjekk og en god hjelm. Banen er åpen fra kl.13.00 til 18.00 til dette formålet for alle typer biler. Prisen er også overkommelig og er kr.1000,- for så mange runder du måtte orke, men husk at bilen din er uten forsikring idet du entrer banen. Du trenger ikke å være medlem i Klubb Alfa Romeo Norge. Det er banepersonell tilstede og sikkerheten er satt i høysetet. Fra Ålesund til Vålerbanen er det ca. 50 mil, muligheter for overnatting er god med både hotell og gjestgiveri. Vi bodde på Støa Camping som ligger tett opp til banen, 5 min med bil, 20 minutter til fots. Dette er en helt grei NAF Campingplass med gode sanitær forhold, små men greie hytter og god teltplass. Tar du helga i telt blir det veldig billig med en tur til ett flott arrangement. Tenk på det til neste år, kanskje du og bilen din er med på banekjøring! Styrkeprøven på Røros Leserbrev fra Styrkeprøven på Røros På vegne av Johan Steffen Fivelstad, Helen og Svein Bakke, Sigrunn og Lidvar Aure, Laila H Stokke og meg har jeg lovet å sende noen ord fra styrkeprøven 2013 Det var med stor forventning vi dro avgårde til Røros den 8. august. Det var første gang noen av oss skulle delta på styrkeprøven. I utgangspunktet var det 3 biler påmeldt fra Møre og Romsdal, alle fra SAK . Svein Bakke, Johan Steffen Fivelstad og undertegnede. Johan Steffen fikk trøbbel med sin bil før avreise, så han ble min kartleser Fredagen kjørte vi ca 9 mil, og været var så som så, men med gode klær, var det ingen problem. Nydelig lunch på Gjetbergsvollen Seter på Rørosvidda. Utrolig kjekk tur sammen med ca 50 andre kjøretøy, fra 1909 til 1925! Legger ved en link der det er mulig å se på de fleste bilene som deltok. http://www.retten.no/ motornytt/article6804129.ece. Jeg for min del har bare en beskrivelse, - utrolig imponert over hver og en av de flotte bilene som var der! Og utrolig mange kjekke folk! Vi storkoste oss! Det var deltakere fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, og mange kjørte bilen til Røros ved egen maskin! Cadillac -35 Kjell Krs venn i USA, som har hjulpet ham med utallige forsendelser av biler og deler hjem hit, har denne Cadillac -35 for salg. Kansje av interesse for noen her? Kjell Kr kan evt formidle kontakt og svare på spørsmål Lørdag var det en noe mer krevende løype, det meste på grusveg. Oppstart fra hotellet, deretter ned gågaten på Røros, der hver bil ble presentert, og ønsket vel avgårde av Trygve Krogseter. Vi kjørte bare 6 mil, men det var stort sett enten oppover eller nedover.. Dalsbygda var målet den dagen. Det ble et skår i gleden for oss møringene. Bilen til Svein var ikke i godlune, så den måtte bare få stå over. Men på tross av det, fikk vi en fin dag. Solen skinte og temperaturen var kommet på et helt akseptabelt nivå, så det var tid for å legge ned taket på T-Forden og nyte livet I et par av oppoverbakkene oppdaget jeg at jeg, -med mine 22 hester, ikke hadde minste motoren attpåtil… Utover ettermiddagen kom alle bilene rullende inn på hotellområdet igjen, og stemningen var god. Vet ikke hvem som var mest stolt,- bilene eller folket Om kvelden var det festmiddag og premieutdeling. Frister til gjentakelse!! Vi takket for et flott arrangement under festmiddagen, og lovte å stille i Skåne neste år. Jeg sender herved oppfordringen til de av dere som har gammel-gammel bil, om å bli med da. Vi drar! Hilsen Karen Jaguar XK i Ålesund. En kveld Svein ikke hadde noe spesielt å gjøre, kom han til å slå av en prat med vaktmesteren i en bygård i Ålesund. I forbifarten kom han til å nevne at parkeringskjelleren var full av engelske Jaguar XK-biler! Det var veldig hemmelig, ingen skulle vite om det, og kilden til dette visste ikke selv hva slags arrangement eller tur disse folkene deltok på. Etter hvert kom han litt på glid, og Svein slapp in i kjelleren med kamera. Noen av bilene ser dere her. Av skiltene på bilene ser det ut som de er på en tur til Arctic Circle? Google fant ikke ut noe. Er det noen her som vet mer? Dugnad på Hjulhuset. Tekst og foto: Olav Rypdal En dag i august (onsd 14.) hadde Irene og styret kalt inn til dugnad på klubbhuset. Det var en usedvanlig fin august-ettermiddag, og mange stilte opp for å ta et tak. Som dere kan se av bildene var det mye som ble gjort! Bare redaktøren gikk gjerandslaus med kamera og blyant for å samle noe å skrive om i SAK-Posten. Hadde også en samtale med Paulus om hans USA-tripp på Lincoln Highway. Bare den turen skulle ha fylt et helt nummer! Takk til alle som stilte opp! Porsche i over 50 år PAAL KVAMME (Publisert 23 oktober 2012) Han har eid Porschen sin i over 50 år Bergenseren Odd W. Bjørnestad (81) er ikke som andre bileiere. Å ha en Porsche 356 i garasjen er de færreste forunt. De her på kloden som har hatt den samme i over 50 år kan du nok telle på én hånd. - Etter så mange år blir man jo glad i den, sier Odd W. Bjørnestad. 81-åringen står og kikker fornøyd på den lille, sølvgrå bilen fra 1956 som står og skimrer i det skarpe høstlyset. Så er det heller ikke hvilken som helst gammel kjerre Bjørnestad står og kikker på. Klenodiet, som har stått bortgjemt i en garasje på Laksevåg siden 1959, er samleobjekt av øverste hylle, selveste grunnsteinen i Porsche-eventyret. En grei bil For lesere som eventuelt skulle ha sovnet i bilhistorietimen, må følgende nevnes: Den lille, lette sportsbilen ble laget av Ferry Porsche, sønn av VW-Boblens far, Ferdinand. 356-modellen kom i 1948, og delte i begynnelsen mange deler med folkevognen. Akkurat som boblen var konseptet en firesylindret, luftkjølt boksermotor montert i hek- ken. Etter som årene gikk ble Porschen mer og mer sportsbil med færre og færre VW-deler, og den gang som nå var Porsche forbehold de færreste. Bilen ble produsert til langt ut i 1965, da etterfølgeren 911 tok over stafettpinnene. - Joda. Det har vært en grei bil, sier Odd Bjørnestad, som neste år kan feire at det er 60 år siden han kjøpte sin første Porsche. Tatt i fartskontroll I 1953 tok Bjørnestad en svipptur fra sivilingeniørstudiene i Zürich til Porsche-fabrikken i Stuttgart, der han sikret seg en to år gammel 356. Den hadde han mye glede av, blant annet ble bilen brukt på ferieturer hjem til Norge. En av de mer minneverdige turene var da han ble tatt i fartskontroll like etter å ha kommet over Svinesund, med intet mindre enn to svenske piker i forsetet. Politiet klokket ham inn i 120 km/t – etter at han hadde sett dem og fått bremset ned – men ble nok litt stresset da bilen hadde sveitsiske skilter og sjåføren hadde sveitsisk førerkort. Da politifolkene stotret frem noen linjer på engelsk, svarte Bjørnestad på klingende bergensk. Det må ha vært et målføre de aldri før hadde opplevd, så politifolkene stotret videre på engelsk, helt til de til slutt vinket Bjørnestad og hans venninner videre. - Det er mange minner. Gode minner, sier Bjørnestad. Medlemsmøte 29. aug. Det oppsatte program kunne ikke gjennomføres, og innkallingen fra kasserer lød: Vi deler sommerminner fra veteranbilturer og treff. Ta med bilder/fil og gode historier. Kaffe/lotteri. 26 medlemmer møtte fram, og de fikk ta del i Paulus’ tilbakelagte tur i sommer på Lincoln Highway i USA. Paulus hadde utrolig mange bilder, og trollbandt forsamlingen nesten hele kvelden. Det ble likevel tid til tradisjonell kaffeservering og lotteri. Takk for en hyggelig kveld! PS. Se også reportasje fra Paulus’ og Elberts tur et annet sted her i bladet. Til venstre: Infoplakat fra Lincoln Highway Over: Det er uklart hva denne damen egentlig tenkte om Elberts bil, men for oss andre er den en flott bakgrunn for et fotoshoot Oppgaven i forrige nummer var ikke altfor vanskelig, 4 personer hadde sendt inn riktig svar. Inge Mølsæter ble trukket ut som vinner, en cap med SAK-logo vil bli overrakt ved en passende anledning. Gratulerer! Svaret var altså Studebaker Avanti. Denne modellen ble bygget fra 1962 til 1963. Den var et forsøk på å får fart i Studebaker som slet på salgsstatistikkene. Men forsøket mislyktes, selv om bilen kan sees på som vellykket. Den var designet av Raymond Loewy og bygget i glassfiber, og kunne også fåes med kompressor. Nesten 4700 biler ble bygget før det var slutt. Men to Studebakerforhandlere, Nate Altman og Leo Newman fikk rettighetene til bilen, og fortsatte å bygge dem med Chevrolet-motor. Også andre har bygget etterligninger og de kunne også kjøpes som kit-cars. Redaktøren har prøvd seg med kameraet. Det gikk ikke så bra, fikk ikke med hele bilen, men ser du hva slags kjøretøy dette er? Send svaret ditt til adressen: [email protected] ...eller du kan bruke SMS. Da er nummeret : 977 06 122 Husk navn og adresse. Du er med i trekninga av en cap m SAK-logo. Norges Flotteste Bil kåret Denne kåringen ble arrangert av Bilsport Classic – Nostalgia, og var omtalt flere steder i løpet av sommeren. Det var mulig å stemme via nettet, og bl a vår formann Irene hadde sendt ut oppfordringer om å sende inn stemme for om mulig å hjelpe vårt medlem Olav Monstad og hans Volvo 164. Uansett stemmer, så selger denne bilen seg omtrent selv! Den er utrolig fin, og det syntes visst alle som har sett den og stemt! Det ble seier til Olav Monstad GRATULERER! Vi referer ut teksten fra Bilsport Classic – Nostalgia: Under söndagen avgjordes finalen i tävlingen Norges Flotteste Bil. Kåre Olav Monstad tog hem segern med sin fantastiska Volvo 164 från 1972. Han har restaurerat bilen under flera år, och det sägs att det kan vara världens finaste 164. Han har bland annat visat upp bilen på Vallåkraträffen 2010, och där vann han sin klass. Redan som liten hade han Volvo 164 som sin drömbil – före Ferrari, Porsche och andra mer klassiska drömmar. Nu har han lagt både tid och pengar på sin bil, och varenda liten skruv är blästrad och eloxerad. Under är den pulverlackad, och inuti hittar vi en läderklädsel som är original och helt i nyskick, oanvänd sedan 1970-talet. Finalen gick i Halden i samband med Bilsport Classic Grensetreff. Bo Lundvang [email protected] Foto: Magnus Karlsson Morris MC mod 119 Denne ”bilen” sto i fare for å bli skrotet. Ildsjelene i SAK forbarmet seg over den, og har fraktet den til Hjulhuset. Der får den stå inntil videre, til dens videre skjebne blir bestemt. Det er altså en Morris MC modell 119 - chassis nr 155077 årstall 1926. Tidligere eier er Halldor Sandvik på Fiskerstranda. Hentet 02 10 2013. Foto: Irene Årsnes Låvefunn i Tyskland 25 Ro80 lagret i nedlagt fabrikk Denne historien dukket opp på internett. En mystisk annonse på eBay lovet 25 biler og 40 motorer pluss 4 tonn med deler! For en entusiast for denne biltypen var dette et funn! Men det ble ikke sagt noe om hvor det var, og ingen kontaktinformasjon med selgeren. Det skulle være en slags auksjon. Tre nederlendere satset på å vinne, og de kom i kontakt med en bilopphugger som skulle fjerne alt etter at eieren var konkurs. Et firma som het Hotz hadde kjøpt opp alle disse bilene, og planen var å skifte motorer til Ford V4 i stedet for de originale Wankelmotorene. De var som kjent ikke spesielt holdbare. Det ble ingen suksess for selgeren med auksjonen, for få interessenter dukket opp. Nederlenderne kjøpte en bil (den beste de fant) og noen motorer. Ellers virker det ikke som om noe særlig mer ble solgt. Bilene var stort sett dårlige, de hadde stått for lenge i et dårlig lokale med lekk tak, og lokale pøbler hadde gjort mye skade. Så her ble nok de aller fleste kjørt til skroting. Se mer om historien her: http://www.ro80.nl/specials/gemunden/gemundenenglish.htm Da flere av SAKs medlemmer var på tur til Kvivsvegen og Horningdal 19. mai, besøkte vi Einar Muren. Her er en historie han fortalte: Vis a vis Rjåneset er Berkneset. Der var det under siste krig et tysk kystfort, dvs stillinger med kanoner osv for å bevokte kysten og innseilingen til Ørsta og Vartdalsfjorden. Her var det en fredelig krig, det var så stille at disse fortene ble ansett som hvilehjem for soldater som hadde deltatt i kampene på f eks østfronten. En soldat som var her, hadde med lokal hjelp fått laget noen støpemodeller i tre som kunne se ut som maskindeler. De som hjalp ham med dette, visste ikke hva de kunne brukes til. Tyskeren tok med seg modellene hjem da krigen var slutt. Senere, på slutten av femtitallet, kom NSU med biler med en ny og revolusjonerende motor; rotasjonsmotor, også kalt Wankelmotor etter oppfinneren. Motoren var et vidunder med et stort turtallsområde og nesten lydløs gange siden den ikke hadde ventiler. Men den ble ikke den suksess som en kunne vente. For NSU ble den det som fikk selskapet til å gi opp og gå konkurs. Det bilmerket som har holdt på med Wankel lengst er Mazda. Men heller ikke hos dem ble det noen særlig lykke. Mazda har også sluttet med Wankel. Om denne motortypen kommer tilbake, fra Mazda eller andre, er helt uvisst. Og navnet på soldaten på Berkneset?, han het Wankel så klart. Tekst og foto: Olav Rypdal Denne torsdagen var vi invitert (eller hadde invitert oss selv) til å hilse på våre venner i Rutebilhistorisk Forening som har fått seg eget hus på Ellingsøya. Det var mange som hadde tatt turen hit, og noen hadde også tatt ut veteranbil denne fine høstkvelden. Til sammen var det en 35 personer som møtte. Mange sto utenfor og avventet litt før de gikk inn, og inne var det en liten omvisning i de store lokalene. Dette har tidligere vært verksted og garasjer for Ellingsøy Ferge og Billag. Det var 4 løp i den uisolerte og kalde delen av lokalet, og 3 løp i den isolerte delen. Fortsatt var kanskje portene litt for dårlige, men det håpet de og få gjort noe med. I lokalene var det nå 3 busser: Skodjeruta, Bedford som også har hatt tilhold i Hjulhuset, Stranda og Sykkylven Billag Volvo m Vest (Stryn) karosseri. Dette var Vest byggenummer 1, og den er restaurert av Vest. Den tredje bussen var også en Volvo, fra Ellingsøy Ferge og Billag. Så var det en bil til, Jan Arild mottok en klokke Bjørn Br prøver førerplassen i Ellingsøybussen det er en Scania trekkbil fra Sula Rutelag. Denne bilen er under restaurering. Jan Arild Refsnes ønsket oss velkommen og fortalte litt om huset og planene klubben har. Han fremhevet at det hadde gått veldig bra med oppussing og drift, ikke minst takket være økonomisk tilskudd fra Fylket og andre. Nettbuss har fortsatt et sjåførrom, ellers innredes kontor og arkiv. Bjørn Sjøholt kom fram og hadde med en pose med brev og en gammel klokke. Jan Arild måtte lese opp brevet som var fra Bente Olsvik Wiik. Der fortalte hun om Spjelkavikruta og Vegsundruten der hennes farfar var aksjonær og sjåfør. Klokka hadde han hatt som veggur i alle år. Nå ville hun at klokka skulle tilbakeføres i Klubbens GMC buss. Etterpå var det servering, der hadde rutebilgutta virkelig svingt seg og hadde rikelig med kaffe, rundstykker og kaker. Dette var en veldig hyggelig kveld, vi vil gjerne komme på besøk igjen! For de av oss som kanskje føler at det å samle på biler av og til tar overhånd? Valvoline oljer til salgs i klubDette bildet til etter- ben: tanke! 4 liters kanner 20W-50 Spesielt egnet til eldre biler kr 275.- (”Biltema”-pris Hentes på Hjulhuset på onsdager For en heldig gutt! Denne nedskalerte VW er en bil bygget av originale VW deler, men alle deler er kuttet opp og seksjonert, for å bli montert igjen i mye mindre skala. Jeg har sett prosessen i bilder på nett, fantastisk jobb. For de som lurer på hvordan en Fotografert i Rättvik av Irene Folkevogn skal settes sammen, er Årsnes kanskje denne plakaten til hjelp? Kjøp og salg: STORFJORDENS AUTOMOBIL KLUBB SELEGER MG B 1,8 L 1963. Km.stand 100.000 Motor 100 HK Bilen var EU-godkjent i mai 2013. Ny dørk, og nye tepper. Nye Batteri Bilen er i meget god stand. Kr. 110.000,Henv.: 95905604/93480308 Buick century mod 1938 til salgs. Bilen er demontert men er komplett. rust er sveiset, det står igjen litt justering. Meget fin utgave av Buick John Tlf. 93480308 Norges best bevarte? -77 MB bensin. Urestaureret og uskrudd. Kun ny lakk, ellers urørt siden ny! Tlf 90556378 Einar Muren Sladrespeilet: Utstyr til Hjulhuset: Fra vår velvillige sponsor: Bertel O Steen i Ålesund, v. Vatnehol og Terøy, har vi løpet av den siste tiden mottatt flere gaver. Det er 6 stk dekk til vår Magirus Brannbil, dekkomleggingsmaskin og avbalanseringsmaskin, delevasker og nå sist en 4-søylet løftebukk. Klubben takker på det varmeste, og forsikrer at gavene vil bli tatt godt vare på! I Velledalen har Petter Velle nylig tatt ut familiens 1930 mod Chevrolet lastebil etter flere tiårs dvale. Det er nå planer om å restaurere bilen. På slutten av sitt virke langt utpå 60-tallet, ble bilen brukt til blant annet å kjøre kjempestore høylass fra Eliasgarden på Aure til Jogarden på Velle Etter vår artikkel om hedningegjenger i forrige blad, har vi fått tips fra Frode Dyrkorn om Zachariassen Jernvare i Oslo som kan levere alle slags umulige skruer http://www.zachskruer.no/ tlf 22 71 16 00 e-post: butikk@underligeskruer. no Per Eldar Haugen har solgt sin røde og flotte Jaguar E. Hva som han fikk ham til å selge er ikke kjent, men bilen er ikke dratt langt av sted. Den lykkelige nye eier er Magnus Bjørlykke Oddvar Lundanes har som tidligere meldt solgt sin Volvo Amazon. Noen spådde at han snart ville være tilbake når abstinensen ble for plagsom. Og ganske riktig, Nå har han vært avsted og skaffet seg en SAAB, vi er spente på å få se nærmere på den. Arnstein Skorpen har fullført restaureringen av en BMW 2002 Touring, fin bil som det ikke er så vanlig å se. Arnstein har hatt denne siden søttitallet, og den har vært lagret i mange år. Kjøp og salg: "Snart veteraner" 1984 mod Peugeot 205 Cabriolet Selges. Festlig sommerbil med små mangler. 1.3 l motor Se bilder Nytt panser medfølger. Har også GT motor m/forstilling,(1983)samt GT interiør, felger, bakaksel, cab. Selges gjerne samlet. 1985 Nissan Patrol 3.3 Super Roof Selges Kun gått 270000km. Motoren går som en klokke. (Rolex) Motor og drivverk helt ok. Rust (vanlige steder) Se bilder. Fantastisk pålitelig i alle år. Ring 97509213 / 70153466 etter kl. 1800 26 LEDIG ANNONSEPLASS Husk å registrere SAK, Org.no. 980 058 913 som grasrot mottaker for din innsats i Tipping, Lotto, Joker m.v. SAK får 5% av innsatsen din. - ingenting av gevinsten! Ødegård bil Venter på annonse 27 Fra Sogn Avis om 7-seterturen der flere fra SAK deltok. Disse sidene finnes på LMK.no Retur: STORFJORDENS AUTOMOBIL KLUBB Brusdalen, 6230 Skodje
© Copyright 2024