Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 3 26.mars 2014 Våronna 2014 Innhold: Lederen har ordet Økonomisk mekanisering Husdyrgjødsel Fornying av eng og beite Nytt om frø og frøblandinger Frø og gjødsling til hestefôr Mineralgjødsel Påskequiz Pelletert gjødsel s s s s s s s s s 2-3 4 6 8 10 11 12 13 15 Kalking av eng og beite Kalkleverandører Nytt om plantevernmidler Juletreproduksjon Funksjonstest Årsmøte og ny styreleder Møter og kurs Ansatte Møteliste s s s s s s s s s 16 17 18 19 20 21 - 23 24 - 26 27 1 28 Daglig leder har ordet Nå er våronna i gang eller rett rundt hjørnet langs kysten på Agder. Gjødseleimen spreier seg på Lista, og dei første tidlegpotetane blei sett i Reddal den 18. mars. Våren er ei god tid og med utsikter til sol siste veka i mars, kan mykje vere gjort før påske. Daglig leder: Inger Slågedal [email protected] I Landbruksrådgjevinga er det innspurt for å bli ferdige med dei meir enn 500 gjødslingsplanane me lagar, og planlegging av feltsesongen er i gang. Me hadde nettopp årsmøte og la fram ein omfattande arbeidsplan med mange prosjekt, feltforsøk og oppdrag innan dei fleste produksjonar. Mange skal bygge ut eller legge om til ein ny produksjon, og dei siste åra har oppdrag innan økonomi, mekanikk og byggteknikk auka kraftig. Me hadde ved årsskiftet 1045 medlemmar, og mange ønsker hjelp og oppfølging av produksjonen sin. Me jobbar i team, spesielt innan grovfôr der me har 867 medlemmar. Det tydar at det er fleire rådgivarar på grovfôr som har basiskunnskap innan fagfeltet, samtidig som nokon har spesialkunnskap innan grovfôrøkonomi og mekanisering. Slik utfyllar rådgivarane kvarandre både aust og vest i regionen. Det same gjeld, om enn i mindre skala, for dei andre produksjonane som korn, potet, grønsaker, frukt og bær. Så bruk oss og spør heller ein gong for mykje enn ein gong for lite. Styret 2014 Foto: NLR Agder. Det nye styret, fra venstre: Lars Johan Midstue, Per Try (ny), Astrid Gissinger (ansattes representant), Odd Harald Reve (ny leder), Liv Vasland, Judith Kvelland Rogstad (nestleder), Jan Frode Studsrød og Ole Helle (1. vara, ny). 2 Ein klump jord i våronna Jorda er grunnlaget for alt liv og det er viktig å ta omsyn til nå i våronna. I vinter har me hatt fokus på jordkvalitet og redusert jordpakking gjennom fire møte i begge Agderfylka. Det har vore stor interesse for dette temaet blant produsentane, og på årsmøtet blei det også tatt opp. [email protected] Tidlegere landbruksdirektør i Aust-Agder, Leif Løhaugen, var invitert til årsmøtet for å snakke om landbruket på Agder før og nå. Han hadde mykje interessant å fortelle om utviklinga av landbruket frå teljinga i 1949 då det var 9000 gardsbruk og 12.000 mjølkekyr i Aust-Agder, men berre sju bruk over 200 dekar. I dag er det 1772 bruk med produksjonstilskot i begge Agderfylka, og mange av driftseiningane er over 200 dekar, men berre 34 % av gardbrukarane har meir enn eitt årsverk i jordbruket. Og fortsett er bruka små og basert på 57 % leigejord med ein gjennomsnittleg skiftestørrelse på rundt 15 dekar. Det fører til mykje transport av husdyrgjødsel og hausta avlingar. Løhaugen trakk fram verdiskapinga i jordbruket på Agder, og synte at mjølkeproduksjonen er på heile 46 %, med potet og grønsaker på andre plass og sauehaldet på tredje plass. Han trakk fram dei store fortrinna me har her sør for dyrking av frukt og bær, tidlegproduksjon av potet og grønsaker, og ikkje minst den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen. Han la stor vekt på dette med å ta vare på dyrkamarka både mot nedbygging og opprettehalde ein god jordkvalitet. Løhaugen siterte president Roosvelt frå 1937: «The nations that destroy its soil, destroys itself», og han leste opp Harald Sverdrup sitt kjente dikt om jord. En klump jord En klump jord er en helligdom På like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept Og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo Harald Sverdrup (1923-1992) Foto: Anders Engelskjønn. 3 Økonomisk mekanisering og tilpasning i grovfôr Lokale rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving og Tine kan nå tilby rådgiving med nytt totalkalkyleverktøy for økonomi og tilpasninger i grovfôrproduksjonen. Her presenteres kort muligheter med programmet - samt eksempler på viktige sammenhenger og lønnsomme tilpasninger. [email protected] Muligheter Det nye kalkyleprogrammet tar med alle variable kostnader, maskinkostnader og arbeidskostnader. Både med dyrking, høsting, innlagring, uttak fra lager og utfôring i fjøset. Programmet er fleksibelt og gir mulighet til å legge inn dagens situasjon samt å vurdere andre aktuelle alternativ og endringer opp mot hverandre. Alle inngangsdata kobles og gir mulighet for samtidig optimalisering av både agronomi, teknikk og økonomi. Ved å endre på en eller flere faktorer, får vi raskt svar på de økonomiske utslag for enkeltelementer og totalt for gården. Programmet kan gi svar på økonomiske effekter av ulike tilpasninger av driftsopplegg, eie/sameie/leie, ulik fortørking, vurdering av lønnsomhet ved ulike transportavstander og hvor langt det lønner seg å leie jord eller dyrke fôr sammenlignet med å kjøpe inn fôret. Ved beregning på den enkelte gård, kan vi da finne billigste, beste og mest lønnsomme tilpasning og mekaniseringsopplegg. Eksempler på viktige momenter og sammenhenger i grovfôrproduksjonen God engdrift og korte engomløp sikrer god avling og billig kvalitetsfôr. Bruk av kløver gir mulighet for redusert gjødsling og redusert grovfôrkostnad. Redusert driftsintensitet og lavere avling på et større areal gir økte totale fôrkostnader selv om vi har tatt med fordelen av økt arealtilskudd. Å investere riktig og utnytte grasutstyret godt gir mulighet for store kostnadsreduksjoner. Mindre bruk har normalt best lønnsomhet dersom man leier til mye av jobben, eventuelt at man har brukte maskiner i sameie med annen bruker. For eksempel er det på gårder under 200 -225 daa billigere å leie til rundballing fremfor å ha 50 % eierandel i presse til 400 000 kr. På gårder under 325 – 350 daa er det billigere å leie til rundballing fremfor å ha 100 % egeneid rundballepresse til 400 000 kr der pressa bare brukes på egen gård. God utnyttelse av utstyret og billigere maskinkostnader kan oppnås med enten bruk på større areal på egen gård, drive med utleiekjøring eller sameie med annen gård. Særlig er det smart med sameie mellom bønder som har litt avstand i høyde over havet så møkkjøring, dyrkingsmaksiner eller slåtten sjelden kolliderer. Ha en minst mulig sårbar maskinlinje. Mange kompliserte komponenter kan fort gå galt og da stopper alt opp. Kapasiteten blir ikke bedre enn det svakeste ledd. Husdyrgjødsel og fôrtransport: Husdyrgjødsel er det vanskeligste vi har i grovfôrproduksjonen siden vi ofte har svært kort tidsvindu med optimale spredeforhold. Dette berøres i egen artikkel i bladet. Husdyrgjødseltransporten ut koster mer per FEm per km enn fôrtransporten hjem. Det betyr at jord langt vekk drives mest økonomisk uten husdyrgjødsel (bare med innkjøpt mineralgjødsel) og god fortørking med rundballemetoden. 4 Mange kjøper for stort og for dyrt grashøsteutstyr. Kapasitetsbehov er ofte overvurdert. Lagelighetskostnaden altså kostnaden ved å utsette slåtten på grunn av nedgang i fôrkvalitet er stor bare i varmt vær i 1. slått. Derimot kan du fort dra på deg store årlige netto ekstrakostnader ved å investere i stort, tungt, dyrt utstyr for å oppnå noe høyere kapasitet. Vurder heller noe billigere utstyr, hold lange dager og/eller lei inn en person ekstra noen timer for å få unna arbeidet til rett tid. Ett unntak fra dette er kombinasjonen store areal og direktehøsting med slaghøster (se neste punkt). Det er normalt lønnsomt å utnytte eksisterende silolagre. Slaghøster med direktehøstet gras kommer meget dårlig ut arbeidsmessig og konkurrerer økonomisk bare på mindre bruk med kort transport. Slåmaskin og fortørking av graset og innkjøring med lessevogn med rotorkutter eller finsnitter + avlesservogner krever flere folk, men konkurrerer bra økonomisk og arbeidsmessig opptil ca. 6 -7 km transport (en veg) dersom du nå har brukbare tårnsiloer eller plansilo. Investering i nye siloanlegg kommer ofte likt eller litt dyrere ut enn rundballemetoden selv ned mot 2-3 km transport. Rundballemetoden er ikke alltid billig, men har minst transportkostnad og transporten kan tas utenom onneperiodene. Rundballer blir derfor mer og mer konkurransedyktig arbeidsmessig og økonomisk ettersom transportavstanden øker. Hjemtransporten av fôr i rundballer koster oftest 0,03 – 0,05 kr/FEm/ekstra km. Jorder med avstand 6 – 7 km fra gården er billigst å berge som rundballer selv om en må leie inn til rundballing. Merk at jo lenger unna jordene ligger, jo viktigere er god fortørking før pressing. Det sikrer mest mulig tørrstoff og fôrinnhold i hver ball og minimale transportkostnader. Viktige sammenhenger og tips for slåtten: Merk deg at kombinasjonen lav stubbing, strengelagt gras, kort fortørking og ikke bruk av ensileringsmiddel gir det dyreste og dårligste fôret. Du får lite fôr i hver balle og fare for feilgjæring. Stubb høyt nok (8 -10 cm). Høy nok stubbing gir lite avlingstap, rask gjenvekst og sikrer god fôrkonservering fordi graset er fritt for husdyrgjødsel og jord ved raking og innhøsting. Ved slåing bør det brukes slåmaskin med stengelbehandler/stengelknekker. Særlig viktig er stengelbehandler ved fortørking i streng og ved god fortørking ved bredspredning. Breispredning, god fortørking og sammenraking kan lønne seg på god, jevn jord fremfor å fortørke i streng. Breispredning gir raskere tørking og sikrer god fôrkonservering. Kostnaden for ekstra prosess med sammenraking dekkes inn ved raskere pressing og minst 3,5 % - enheter høyere tørrstoffinnhold i graset som fører til mer fôr inn i hver ball og færre baller som igjen gir mindre hjemtransportkostnader. Slaghøster med multikutter kan brukes opptil ca. 25 % tørrstoff, lessevogner med rotorkutter opptil maksimalt 30 % tørrstoff og finsnitter/avlesservogner samt rundballemetoden opptil 35 – 40 % tørrstoff. Ensileringsmiddel er normalt lønnsomt opptil ca. 35 – 40 % tørrstoff i graset. Over 35-40 % tørrstoff er luft og mugg problematisk og da bør en øke fra 8 til 12 lag plast. Ved innlegging i plansilo er det svært viktig å bruke finsnitter eller lessevogn med rotorkutter, bruke ensileringsmiddel, ha maksimalt 30 % tørrstoff, legge inn tynne grassjikt på maksimalt 10 cm gras og pakke raskt med tungt utstyr for å få ut luft. For mye fortørking og/eller for dårlig snitting gir dårlig pakking i siloen og fare for feilgjæring i silomassen samt stor fare for varmgang og fôrsvinn ved åpning og uttak av siloen. 5 Husdyrgjødsel – billig og bra Best totaløkonomi oppnås med billig, rasjonell handtering kombinert med opplegg som sikrer bra gjødsel-effekt og maksimal besparelse på innkjøpt mineralgjødsel. Grunnlaget for økonomianbefalinger er gjort i programmet «MEKØK – husdyrgjødsel» [email protected] Næringsstoff og husdyrgjødselverdi Fosfor og kalium er de dyreste næringsstoffene å kjøpe inn i mineralgjødsel. Innkjøp av svovel og nitrogen er forholdsvis billig. Mest optimalt og størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnås derfor når en sprer ut husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller kulturens fosfor- og kaliumbehov. Med større mengde enn dette, vil merverdien av den ekstra gjødsla være liten sammenlignet med om gjødsla i stedet kunne rukket over flere daa på andre jorder. For å vite hva som er rett mengde, må du vite sånn cirka hva gjødsla di inneholder og det kan gjøres ved å ta ut representativ analyse eller i det minste ta en tørrstoffmåling av opprørt gjødsel. 3 tonn storfegjødsel med ca. 7 % tørrstoff/daa på eng om våren og 2 tonn/daa etter 1. og 2.slåtten vil i de fleste tilfeller gi nok fosfor og kalium. Da trenger du å supplere med nitrogen og svovel. Billigste tilleggsgjødsling som gir optimal næringsdekning, god grasavling og graskvalitet vil i de fleste tilfeller være kalkammonsalpeter med svovel (Opti NS 27-0-0-4). Til grasgjenlegg om våren vil det være optimalt med ca. 4,5 tonn slik husdyrgjødsel/daa. Grisegjødsel inneholder mindre kalium og her må en påregne tilleggsgjødsling med Fullgjødsel 25-2-6 eller Opti NK 22-0-12 m/Se. Størst næringsbehov og størst potensiale til sparte mineralgjødselkostnader er ved utspredning om våren på eng og i åker da hvert tonn husdyrgjødsel kan gi 60 – 80 kr i sparte mineralgjødselutgifter. Utover året synker besparingsverdien stadig sterkere til 40 – 50 kr/tonn ved bruk etter 1.slått, 25 – 30 kr/tonn etter 2.slått og nærmere null på høsten. Det er derfor god økonomi å spre mest mulig av gjødsla tidlig i vekstsesongen. Tidlig spredning på eng Hvis husdyrgjødsel brukes på eng, er det best å spre på våren så snart det er greie kjøreforhold og begynnende grønking av graset. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Det er alltid best Nutnyttelse med litt regn i lufta, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater av fanespredning også i varmere, tørt oppholdsvær. Det lille ekstra nitrogenet du må supplere med koster mindre enn vekstreduksjon ved seinere spredetidspunkt og også mindre enn gjødselverdireduksjonen du får ved eventuelt å måtte spre ut gjødsla senere på året. Lokale forsøk i 2012 viste god avling og god gras- og gjæringskvalitet ved tidlig spredning, men avlingsnedgang på ca. 50 Fem/daa og større fare for feilgjæring i fôret om en utsatte husdyrgjødselspredninga til graset var ca. 15 cm langt. Ved spredning på langt gras er det best og mest aktuelt med nedlegger, siden sen spredning både med stripespreder og fanespreder ga større fare for smørsyregjæring og smørsyresporer. Etter slåtten er det også viktig med tidlig spredning – best er spredning på mest mulig nyslått stubb. Rask nedmolding i åker Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen 2 timer etter spredning være god økonomi. Rask nedmolding vil gi ca. 0,5 kg bedre N-virkning/tonn sammenlignet med nedmolding etter 12 timer og derved ca. 25 – 27 kr/daa i bedre gjødseleffekt ved bruk av 4,5 tonn/daa i gjenlegg. I tillegg kommer miljøtilskudd på opptil 70 kr/daa for rask nedmolding. Forsøk har vist at nedpløying eller nedharving gir like mye næringsopptak og årsavling av grovfôrvekster i spredeåret, men ved nedpløying kommer gjødselvirkninga senere på året. Ved nedpløying av gjødsla bør en gi en større andel av mineralgjødsla tidlig på året. 6 Spredeutstyr Bruk av stripespreder og nedlegger gir 30 – 70 % bedre N-utnyttelse enn fanespreder og bruk av slikt utstyr gir fra 2013 også ekstra miljøtilskudd på opptil 70 kr/daa/år. Med slikt nytt utstyr øker selve husdyrgjødselhandteringskostnadene med 25 – 40 % før fordeler blir tatt hensyn til. På en konvensjonell gård vil vi med dagens tilskuddsordning og gjødselpriser komme ganske likt ut avlingsmessig og totaløkonomisk både med stripespreder, nedlegger og fanespreder. Stripespreder og nedlegger har større utstyrs- og handteringskostand, men tilskudd og mere spart mineralgjødsel reduserer kostnadene. Fanespreder har mindre utstyrs- og handteringskostnad men større utgifter til mere innkjøpt NS-gjødsel på grunn av dårligere N-effekt. På en økologisk gård der det bare brukes egen husdyrgjødsel, vil nedlegger gi best N-effekt, store meravlinger og anses lønnsomt dersom utstyret kan brukes på minst 300 - 400 daa. Vanninnblanding samt slangespredere Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mer flytende gjødsel og noe bedre N-virkning, men også mye større gjødselvolum som skal ut. Endring fra 7 til 5 % tørrstoff vil gi 40 % større gjødselmengde og tilsvarende fortynning av fosfor og kalium. For å tilfredsstille fosfor- og kaliumbehovet, må dermed utspredde mengder/daa øke tilsvarende. Ved utkjøring med tankvogner vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn økninga i gjødselverdi. Kostnadsøkningen blir større jo lenger kjøring du har. Ved vogner bør en normalt bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. Ved slangespredersystemet er det annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor og hvis vanninnblandingen kan gjøres i/nært feltet uten mellomtransport så er det lønnsomt med 50/50 vann/husdyrgjødsel. Slangespreder og god vanninnblanding kommer også inn under den nye tilskuddsordningen med tilskudd opptil 40 kr/daa. Slangespredere er meget aktuelle der en har mye av jordene godt arrondert nær gården eller mye jorder nær/ rundt et mellomlager. Slangespreder er også meget aktuelt å vurdere der en har bæresvak jord, siden en kan klare å komme tidligere ut å spre siden en kan kjøre med lett traktor med slepeslange bak. For eksempel så kan to bønder eie slangespredersystemet sammen og bruke det på de største sammenhengende jordene samt på bæresvake arealer og så kan de bruke små vogner på mindre og dårligere arrondert areal. Transport koster Selve husdyrgjødseltransporten koster 7 -12 kr/tonn husdyrgjødsel/km, minst for store vogner og mest for små. På en konvensjonelt drevet gård er det vanligvis lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel opptil 1 km én veg (regnet én veg fra lager til jorde) pr m3 tankvolum på vogna om våren og ca. 0,5 – 0,6 km (én veg) fra lager til jorde pr m3 tankvolum på vogna senere på året. Det betyr at med en 8m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8 km én veg om våren og opptil 4 – 5 km én veg senere på året. Ligger jordene lenger unna, er det mer økonomisk å bruke bare innkjøpt mineralgjødsel. Har du mellomlager med rasjonell billig mellomtransport på vinteren, kan du kjøre lenger og på en økologisk drevet gård kan en kjøre lenger med lønnsomhet. Har du lang transport, må du passe på og vurdere følgende for å få best totaløkonomi i husdyrgjødselhandteringa: Ha gjødsellager hjemme som kjeller eller tak/duk på kummen så du sikrer at du kjører konsentrert gjødsel med lite vanninnblanding fra gård til jorde eller mellomlager, helst ha mellomlager nær jordene langt unna slik at du ikke kjører bort mye tid til transport og heller sikrer mest mulig gjødsel ut på de få dager som har optimale spredeforhold og på jorder langt vekke bør du prioritere å bruke husdyrgjødsel bare på våren på jorder med fosfor- og kaliumbehov for å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel. Tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødsel-spredning kom i 2013 Reglene er at det kan gis tilskudd på maksimalt 30 000 kr/bruk/år, all husdyrgjødsel på foretaket må spres innen 1. september, arealene skal høstes/ beites etter spredning samme år og all spredning på omsøkt areal må skje med miljøvennlig metode. Søkes i RMP-ordningen. Tilskuddsramme er 500 000 kr/år i hvert av Agderfylkene. Dette skal fordeles på søknader som kommer inn og satsene kan derfor bli redusert. Maksimale satser i kr/år: Nedlegging/stripespredning eller nedfelling i voksende kultur og åpen åker: Spredning med rask nedmolding innen 2 timer: Ekstratilskudd v/bruk av tilførselslanger og vanntilsetning: 70,-/daa 70,-/daa 40,-/daa 7 Fornying av eng og beite Gode grovfôravlinger av god kvalitet danner grunnlaget for drifta på bruk med grovforbasert produksjon av melk og-/eller kjøtt. Gammel eng med lite kulturplanter gir lavere avling av dårligere kvalitet. Ved fornying av eng og beite er valg av riktig frøblanding viktig, men andre faktorer kan bety minst like mye for et vellykket resultat. [email protected] Drenering God grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en hovedforutsetning for et vellykka gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming og opptørking av jorda og ikke fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene. Tidspunkt for gjenlegget Vårgjenlegg gir den beste etableringa av et nytt gjenlegg. Det er en fordel og få grasfrø og eventuelt dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til jorda er smuldringstørr. Gjødsling En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Jordarbeiding Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter god slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok, unødvendig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Kalking Kalking gjennomføres der det er nødvendig, og hovedsakelig ved fornying av enga. Husk å kalke beitene, du kan aldri gjødsle deg ut av et kalkingsproblem. pH bør ligge rundt 6,0 i eng og beite. Sådybde og såmengde Grasfrø bør såes i 0,5 - 1 cm dybde. Minste sådybde for smått frø som for eksempel timotei og engrapp. Se på frøpakningen eller i faktadelen grovfôr i Forsøksmelding 2013 for riktig såmengde. Følg høyeste anbefalte mengde ved breisåing og ved vanskelige forhold, lavest mengde ved radsåing og jamt såbed. Ta deg gjerne tid til å så i kryss, da får du det tetteste og jamneste resultatet. 8 Direktesåing For å redusere fornyingskostnadene har direktesåing uten pløying eller uten annen jordarbeiding fått økt utbredelse i det siste. Tradisjonell fornying med plog gir nok fortsatt det beste og sikreste resultatet. Direktesåing er ikke aktuelt der det er behov for å slette overflata. NLR Agder jobber med et prosjekt der vi prøver ut og samler inn kunnskap om direktesåing og isåing i etablert eng. Vi håper å kunne presentere nyttige resultater i løpet av et par år. En forutsetning for å lykkes med direktesåing er at det ikke er for mye konkurranse fra de etablerte plantene, kjemisk brakking er derfor ofte en forutsetning. Tromling Etter såing bør det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata. Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. På laus myrjord kan det være aktuelt å tromle også før såing for hindre at frøene kommer for djupt. 9 Nytt om frø og frøblandinger til eng og beite Vi har hatt flere vanskelige år for frødyrkerne, både i Norge og andre land det er aktuelt å importere frø fra. Samtidig var 2013 et ekstremt vanskelig år med mye overvintringsskader, så frølagrene ble tømt, men det ble gjort en iherdig innsats fra frøfirmaene og det ble importert store mengder ettårig raigras, som sikret en god avling på flere gårdsbruk. [email protected] Det har særlig vært mangel på rødkløver, bladfaks og strandrøyr de siste årene, men situasjonen er mye bedre i år for rødkløver og bladfaks. Strandrøyr er dessverre i år også vanskelig å få tak i. Tilgangen på de andre grasartene og kvitkløver er tross alt forholdsvis god. Felleskjøpet Rogaland Agder Det er ikke noen store nyheter innen frøblandinger i år, men rødkløver er tilbake i Spire surfôr normal blandingen. Da det har vært litt dårlig tilgang på norskprodusert frø er det tatt inn en del nye sorter. Switch er ny timoteisort som er tatt inn i Spire surfôr normal og Spire surfôr pluss 10. Dette er en svensk sort som har mye like egenskaper som Grinstad. Ellers er det også tatt inn noen nye flerårig raigrassorter og kløversorter, både rød- og hvitkløver. Det er også mer økologisk kløver på markedet. Raisvingel er tatt ut fra alle blandinger, men det er mulig å få tak i Hykor som reinfrø om ønskelig. Fiskå Mølle AS Det er Strand Unikorn som forsyner Fiskå Mølle med frø/frøblandinger. Det er heller ikke her noen nyheter innen frøblandinger, men det er også her god tilgang på rødkløver, både Lea og Reipo. Det er også god tilgang på økologiske frø. Informasjon på e-post Vi sender ut mye info på e-post. De første potetene ble satt i Reddal 18. mars Dersom du ikke mottar info fra oss, så er det fordi vi ikke har registrert din e-post adresse. Send inn din e-postadresse til oss på [email protected] 10 Frøblandinger og gjødsling til hestefôr Generelt har hesten behov for et relativt næringsfattig fôr med mye struktur. Derfor er det lurt å velge frøblandinger med strårike grasarter. [email protected] Frøblandinger Timotei i ren bestand passer godt til hestefôr, men da ei timoteieng fort kan bli tynn, kan det lønne seg å velge en frøblanding som også inneholder noen arter som kan overta plassen der timoteien går ut. Både Felleskjøpet og Fiskå Mølle har blandinger med timotei, engrapp og engsvingel som vil gi en tett, fin eng, samtidig som det gir et godt hestefôr. Frøblandinger med kløver gir ofte for høyt innhold av protein og tørker seint, og anbefales derfor ikke til hestefôr. Gjødsling Det anbefales noe svakere gjødsling i eng til hestefôr enn for eksempel fôr til melkeku. Sterk nitrogengjødsling vil føre til høyt innhold av protein, noe som ikke er gunstig for hest. Man kan justere proteinnivået noe med å utsette slåtten, men ved sterk gjødsling kan det da fort bli legde som kan føre til dårlig hygienisk kvalitet i fôret. Generelt anbefales 10 kg N om våren og 6 kg N etter 1. slått, noe som vil gi et akseptabelt proteininnhold. Samtidig justerer man energi- og fiberinnholdet ved å utsette slåtten til ca. 2-4 uker etter skyting hos timoteien. Energiinnholdet synker ved utsatt slått, mens fiberinnholdet øker. Energiinnhold Høy og høyensilasje til hest deles inn i 5 ulike energiklasser, H1-H5, der H1 har svært mye tilgjengelig energi og H5 har svært lite tilgjengelig energi. Verdiene er oppgitt i fôrenheter hest per kg tørrstoff (Feh/kg ts). Det er relativt store variasjoner i hestens behov avhengig av rase, vekt, kjønn, temperament og temperatur. I tillegg spiller faktorer som aktivitetsnivå, drektighet, melkeproduksjon og tilvekst inn. Drektige hopper og unghester har behov for et energirikt fôr som samtidig har et høyt innhold av protein. Derimot trenger en ride-/hobbyhest et mer energifattig fôr med lite protein, mens konkurransehester trenger et fôr med mye energi men lite protein. Energiklassene deles inn slik: H1 = > 0,62 Feh/kg ts H2 = 0,58 - 0,62 Feh/kg ts H3 = 0,52- 0,57 Feh/kg ts H4 = 0, 46 - 0,51 Feh/kg ts H5 = < 0,46 Feh/kg ts Sett deg mål Det kan være hensiktsmessig å sette seg et mål for hvor energirikt fôr man vil produsere, i forhold til hva slags hester fôret skal brukes til. Det er vanskelig å planlegge helt nøyaktig da det er store utfordringer med været, og man ofte må slå når været tillater det, men det kan likevel være lurt å være litt bevisst. For ride-/hobbyhester er det hovedsakelig behov for fôr i energiklasse H2 til H3. Noen av de største problemene hos hest er overvekt og tannproblemer, som ofte skyldes for energirikt fôr med for lite struktur. 11 Mineralgjødsel Det er fortsatt et fokus på å bruke svovelholdig mineralgjødsel på våren. Det rimeligste alternativet akkurat nå er CAN 27-0-0-4. Den skal tilsvare OPTI-NS med henhold til innhold og kvalitet. [email protected] Det ventes inn gjødsel av typen NPK 22-3-10 fra Uralchem i april til Sirevåg. Denne er fortsatt rimeligere enn sammenlignbare gjødselslag. Brukere meldere om variable erfaringer med den fysiske kvaliteten på denne gjødsla. På den annen side er en del fornøyd med kvaliteten. Gjødseltypen kan erstatte Fullgjødsel 22-2-12. Fiskå Mølle har i sitt sortiment gjødsla NK 22-0-11 (3S). Denne er en mekanisk blanding av OPTI-NS og Kaliumklorid. Vi kjenner til at det ved slike mekaniske blandinger ved transport og dosering kan skje forskyving i blandingsforholdet mellom næringsstoffene i gjødsla. Spredninga kan dermed bli ujevn og en skal tenke seg om før en bruker gjødsla. Likevel er dette den klart rimeligste NK gjødsla. Det er nå kommet på markedet Kobbernæring som er veldig aktuell for eksempel ved nydyrking eller områder som har ligget lenge i brakk. Produktet er lett spredbart og en anbefaler å bruke 20-30 kg per dekar. Dette bredspres og harves godt inn i jorda. Varigheten er 3-5 år. I beitene må man bruke Kobbernæring etter endt beitesesong (ca. 10 kg per dekar). Ved for høyt kobberinnhold (> 20 x innholdet av molybden) kan kobber være giftig for sau. Gras og korn er utsatt for reduserte avlinger ved kobbermangel. Vårtilbudet på gjødselvarer fra FKRA og Fiskå mølle er nå gått ut på dato. Det tas forbehold om at prisene kan endres noe fram mot vekstsesongen. FKRA sine priser per 19.3.2014 er her opplistet: Gjødselslag Kr per kg N Kr per tonn NPK gjødsel Fullgjødsel® 25-2-6 14,80 3700,Fullgjødsel®18-3-15 23,33 4200,Fullgjødsel®22-2-12 18,64 4100,Fullgjødsel®12-4-18 41,67 5000,Fullgjødsel®22-0-12 med selen 17,72 3900,NPK 22-3-10 (2S) Uralchem * 17,27 3800,NK 22-0-11 (3S) ** 16,59 3465,N gjødsel OPTI-NS™ (27-0-0-4) 11,07 2990,CAN (27-0-0-4) 15,50 2790,Helgjødsel med kobolt (18-1-10) 24,44 4400,Ammoniumnitrat (34-0-0) 8,21 2790,Kalksalpeter (16-0-0) 11,63 1860,Andre varer Kobbernæring ™(2% Cu) 6000,OPTI-P (0-20-0) 6450,Kalimagnesia patentkali (24/25) 6120,*Begrensede mengder kommer til Sirevåg medio april. ** Selges kun av Fiskå mølle. Transport kommer i tillegg. Det gis også kvantumsrabatt ved levering av 6, 12 og 28 tonn. 12 Påskequiz Hva er vel en påske uten påskequiz? Svar på 10 landbruksrelaterte spørsmål og bli med i trekningen av et krus fra Norsk Landbruksrådgiving Agder. 1. Hvor ligger hovedkontoret til Norsk Landbruksrådgiving Agder? God påske! 2. Hvilket navn bruker Felleskjøpet Rogaland Agder på sine frøblandinger? 3. Hva heter Norges landbruksminister? 4. Hva heter det nye off-label godkjente sprøytemiddel til bruk i frukt og bær, utenom jordbær? 5. Hva heter Norsk Landbruksrådgiving Agders styreleder? 6. Hva er den optimale pH for de fleste typer gras? 7. Hva heter de to typene av pelletert organisk gjødsel som er aktuelle til bruk i økologisk landbruk? 8. Hvilken grønnsak kalles Nordens appelsin? 9. Hvor ofte må åkersprøyta de funksjonstestes? 10. Hva heter prosjektlederen for «Juletreprosjektet», og som du kan kontakte for vurdering av din gård for produksjon av juletrær? Hint: Svarene kan du finne i bladet eller på våre nettsider http://agder.lr.no. Send svaret ditt til [email protected] innen 21. april 2014, og bli med i trekningen av et krus fra Norsk Landbruksrådgiving Agder. Vinneren og fasit vil bli offentliggjort på våre nettsider http://agder.lr.no tirsdag 22. april. Lykke til og god påske! Ord om jord Å ta vare på kulturjorda er særs viktig, når ein veit at det tar 10.000 år å produsere 10 cm fruktbar jord! Den globale oppvarminga er ein trussel mot verdas matvareproduksjon. Store landområde er utsett for tørke, flom og saltopphoping som gjer den ufruktbar, og det er trass alt berre 11 % av jordas samla areal som er dyrkbar. Sett i hop med stor folkeauke, er dyrka jord i ferd med å bli eit gode det er kamp om. India og Kina leiger og kjøper opp store landområder for å sikre sitt eige folk og finansakrobatar ser no jord som ei god investering. 13 14 Pelletert gjødsel til økologisk landbruk Pelletert organisk gjødsel har blitt billigere de siste åra og utvalget øker. Det er flere typer til salgs i Norge, og med litt tilpassing er alle greie å spre. [email protected] Organisk gjødsel tilfører jord og planter de viktige næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i tillegg til mikrostoffer og karbon som er mat og energi for livet i jorda. En del av næringsstoffene er direkte plantetilgjengelige, og kan tas opp av røttene direkte, mens resten er organisk bundet og må brytes ned av meitemark og mikroorganismer for å frigjøres. Organisk gjødsel har lenge virkningstid enn mineralgjødsel, og er derfor ekstra fin på beiter. Men husk at gjødseltyper med kjøttbeinmel har 21 dagers tilbakeholdelse før høsting og beiting! Det er flere typer pelletert organisk gjødsel på markedet. De mest aktuelle er Marihøne gjødsel og Grønn Gjødsel. Noen av disse inneholder kun hønse- eller kyllinggjødsel fra frittgående dyr, og noen består av gjødsel, kjøttbeinmel og vinasse. Reint kjøttbeinmjøl er ikke lenger mulig og kjøpe som gjødsel. Marihøne Marihønegjødsel blir produsert av Norsk Naturgjødsel på Jæren og forhandles av Felleskjøpet. Det er to typer Marihønegjødsel; Marihøne 4-1-2 og Marihøne Pluss 8-4-5 (N-P-K). Den første inneholder 4 % nitrogen, 1 % fosfor og 2 % kalium, mens den andre har dobbelt så mye nitrogen 8 %, 4 % fosfor og 5 % kalium. Årsaken er at Marihøne Pluss er tilsatt kjøttbeinmel som er både nitrogen- og fosforrik, og vinasse (biprodukt fra sukkerindu-strien) som inneholder mye kalium. NLR Agder har testa gjødsla i sentrifugal- og pendelspreder, og resultatet var at det går greit så sant man justerer etter pelletsstørrelse og ønsket mengde. Marihønegjødsel leveres i 500 kg sekk. Grønn Gjødsel Grønn Gjødsel AS i Østfold produserer tre typer pelletert gjødsel; Grønn Øko (5,5-2-3), Grønn8 (7,5-21,5) og Grønn 8K (7,9-2,6-5,5)). Grønn øko består av 100 prosent økologisk hønsegjødsel. Den andre er tilsatt kjøttbeinmel og har mer fosfor, mens den tredje også er tilsatt vinasse og dermed inneholder mer kalium. Alle kan brukes i økologisk landbruk, men de to siste regnes som konvensjonell gjødsel. I følge firmaet er gjødsla er pelletert i 4,5 mm størrelse og skal ha meget gode sprede egenskaper. All gjødsla leveres i 600 kg sekk. Gjødseltyper og priser pr. 6. feb. 2014 eksl. Mva og frakt. Gjødseltype Sekk, kg Kr/sekk Marihøne (4-1-2)* 500 1100 Marihøne Pluss (8-4-5)* 500 1500 Grønn Øko (5,5-2-3) ** 600 1230 Grønn 8 (7,5-2-1,5)** 600 1320 Grønn 8K (7,9-2,6-5,5)** 600 1440 Kr/tonn 2200 3000 2050 2200 2400 Kr/kg N 55,00 37,50 37,27 29,33 30,37 *Felleskjøpet skal som vanlig kjøre en gjødselkampanje i slutten av februar. Elles innrømmes som vanlig kvantumsrabatt 1 % over 6 tonn, 2 % over 12 tonn og 3 % over 28 tonn. **Januar og februar tilbud. Fra 15. mars går prisene opp 20 øre/kg. Det oppnås kvantumsrabatter med bestillinger over 15 tonn. 15 Kalking av eng og beite Husk å kalke aktuelle enger og beiter når forholdene tillater det. Sjekk hvem som leverer kalk i ditt område og bestill kalk i henhold til gjødslingsplanen. Samarbeid gjerne med naboen om bestilling og spredning av kalk på eng og beiter for å få god pris. [email protected] Kalk er generelt et undervurdert jordforbedringsmiddel. Vi kalker for å heve surhetsgraden i jorda (pH). Når kalking skjer vil næringsstoff bli tilgjengeliggjort i større grad for planterøttene og man får tilført Kalsium (Ca) og ved enkelte kalktyper også Magnesium (Mg) som er viktige plantenæringsstoffer. Magnesium tas opp i graset og er spesielt viktig for dyra i forhold til fôropptak, melkefeber og graskrampe. Graskrampe oppstår når forholdet mellom kalium og kalsium/magnesium blir for stort. Dyra er spesielt utsatt for dette om våren ved tidlig beiteslipp. Flere av kalktypene deriblant skjellsand har ikke magnesium. Vi anbefaler alltid ved magnesiummangel å bruke magnesiumholdig kalk. Naturlig forsuring er i våre strøk er ca. 40 CaO i året som i praksis tilsvarer ca. 100 kg kalk. Om lag samme kalkmengde gir heving av pH på ca. 0,1 enheter. De fleste typer gras trenger pH i størrelsesorden 5,7 til 6,2 for optimal vekst. Kløver og bladfaks og enkelte grønnsaker trenger høyere pH. På myrjord anbefaler man å ligge underkant av anbefalt pH. På sandjord kan det ved for eksempel uvanlig høy nedbørsmengde og utvasking være behov for mer kalk enn for andre jordarter. NLR Agder anbefaler normalt å kalke maksimalt 500 kg/daa kalk på eng og beiter utenom gjenleggsåret. Generelt bør mest mulig av kalkinga skje i gjenlegget. Kalkmengdene vil variere i forhold til hva pH verdien for det enkelte skifte er. Vi legger vanligvis opp til en anbefaling på maksimalt 1000 – 1500 kg/daa kalk i gjenlegget. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at mangelfull kalking over flere år kan gi en betydelig eskalering av kostnadene når etterslepet skal tas igjen. Vi anbefaler derfor sterkt å kalke etter de anbefalinger som følger av gjødslingsplanen og jordprøvetakinga. Rett tid for kalking er når jorda er tørr nok og slik at man unngår kjøreskader. Man må unngå å kalke enga når graset er i god vekst før siloslått/ rundballing. Da vil økt pH i fôret kunne ødelegge for ensileringen av graset. Det kommer tilbakemeldinger fra kalkleverandørene at det er et potensial for å få ned kostnadene ved å gjøre bestillingsvolumet større. Det er en del som bestiller kalk i mindre mengder, med den konsekvens at kostnaden per dekar blir unødvendig høy. Da bør man eventuelt tenke på å bestille sammen med naboen for å få kostnadene ned. Dersom du ikke har rasjonelt driftsapparat for å spre kalk selv anbefaler vi at du studerer oversikten over lokale kalkleverandører på Agder 2014. Det å spre granulert kalk med egen spreder er et mer enn dobbelt så dyrt alternativ til rimelige bulkvarer av kalk, så granulert kalk bør kun brukes der man ikke kommer til med annet utstyr. Har du husket å bestille gjødselplan? Melkekvote ønskes leid/kjøpt. Thomas Verdal, tlf 951 36 400 16 Kalkleverandører på Agder 2014 Vi tar forbehold om feil i priser, og at vi ikke kjenner til alle leverandørene. Tips oss om feil, og flere leverandører (tlf. 481 57 426). * Bulkvare-priser gjelder ferdig spredd på jordet, hvis ikke annet er angitt. Alle priser er eks mva. [email protected] Hovedleverandør: Lokale distributører, tlf. Felleskjøpet RA (Franzefoss Miljøkalk): Svein Johnsen, Herefoss, 918 46 710 Eirik Eriksen, Grimstad, 900 52 264 Aleksander Skeibrok, Åseral, 952 48 049 Knut Kjøle Uppsaker, Holum, 917 87 464 Stanley Nilsen, Borhaug, 917 45 883 Ove Fjeld, Fjellbø, Kvinesdal, 906 40 899 Guttormsen Kalk og Anlegg AS, Vivesøl, Tvedestrand, 913 36 349 Frakt: 30 kr pr mil Andreas Mygland, Kvinesdal, 911 07 163 Henning Kolnes, Vanse, 911 46 586 Lyngdal: Ta kontakt med Andreas Mygland direkte. Arne Frivoll, Mandal, 917 84 445 Frakt kommer i tillegg fra Mandal Torbjørn Høye, Nodeland, 976 06 012 (+ frakt etter lastebiltakst utover 10 km) Ådneram Maskin A/S, Tjørhom Aadne Ådneram, 418 44 000 Har spredevogn. Bestill i god tid! Kalktyper Bulkvare* Pris ca./ tonn, kr Agri Dol 35/48, Mg 11 % AA: 490-795 VA: 490-715 Agri Halvbrent 56/59, Mg 20 % VA: 590 Agri Grov 42/50 Se internett: kalk.no Langnes finkalk 37/50 AgriDol 35/48, Mg 11 % Skjellsand fra Bømlo 30/34 (±3) Skjellsand fra Bømlo 30/34 (±3). Utkjørt og med leie spredevogn. VA: 530-605 Skjellsand fra Mandal 300 opplastet 500 580 390 300 lev. kai 370 Langnes finkalk 37/50 530 Grovdolomitt 38/51, Mg 12 % 630 Kjører nå for Franzefoss miljøkalk: Ring for tilbud Visneskalk 44/53 (±3) Skjellsand 35/37 (±3) Storsekk Felleskjøpet Rogaland Agder, 51 88 70 00 Lokale avdelinger og underleverandører Fiskå Mølle, Kristiansand, 38 12 77 50 Underleverandører Agri Brent 96/96 Granulert kalk 48/53 Agri Micro 55/55 Grovdolomitt 38/51, Mg 12 % Granulert kalk 48/53 Svart kalk for snøåte 2080 1300 1800 1100 1200 Ta kontakt 17 Endringer og nytt om plantevernmidler i bær      Ikke lenger lov å bruke i bær: Finale, Candit, Sumi-Alpha, Mesurol 500 SC, Pirimor på friland og i tunnel. Ikke i salg 2014, men lov å bruke ut 2014: Nissorun og Apollo. Sluttselges i 2014 og lov å bruke ut 2015: Ingen Nye midler: Ugrasmidlet MaisTer med pentreringsoljen Muro er godkjent off-label for medlemmer av Norsk Landbruksrådgiving i bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hageblåbær og frukt. I bringebær skal det brukes som skjermet sprøyting langs radene før blomstring og i andre kulturer før kartdanning. Midlet har mye av bruksområdet til Finale vi hadde tidligere, men har mye bedre langstidsvirkning. NB: Må ikke brukes i jordbær. For å få lov å bruke dette, må det undertegnes en ansvarserklæring og etterpå får du utelevert egen bruksetikett. De som trenger dette kan ta kontakt med Anne Vintland tlf 404 355 57 eller undertegnede. Noen off-label søknader som ikke er ferdigbehandlet ennå (dere får beskjed når de er avklart). Plantevern grønnsaker Plantevernplanen er under utarbeiding, og vil bli sendt ut i posten til grønnsaksdyrkerne. Nytt plantevernmiddel: Movento - Godkjent i hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, grønnkål og salat på friland. Movento er skånsomt overfor mange nytteorganismer og kan brukes i integrert produksjon. Midlet har en virkemekanisme som er ulik andre midler på markedet. Virker mot salatbladlus, salatrotlus, kålbladlus, skjoldlus, bladlopper, mellus (kvitfly), gallmygg m.fl. Behandlingsfrist: Salat - 7 dager og kålvekster 3 dager Begrensing i antall behandlinger er omtalt på etikett. Gule limfeller Ønsker du gule limfeller til varsling av gulrotflue og gulrotsuger? Ta kontakt med Astrid tlf. 917 63 115 eller epost [email protected] 18 Produsere juletrær? Katalysatorprosjekt Juletre og Pyntegrønt på Agder har nå vært i gang snart et års tid, og det har vært stor interesse. Prosjektet tilbyr gratis besøk og vurdering av arealer til de som lurer på å starte opp med juletreproduksjon. [email protected] 40 mulige nye juletreprodusenter har så langt fått besøk og vurdering av sine arealer, samt en orientering om hva juletreproduksjonen innebærer. De aller fleste av disse har hatt egnede arealer. Så gjenstår det å se hvor mange som også finner de andre sidene ved produksjonen interessante nok til å fortsette. Etter oppstarten i Vest-Agder har nå også Aust-Agder blitt med i prosjektet. Prosjektmedarbeider Johannes Løvland ønsker derfor særlig Austegder velkommen til å ta kontakt for vurdering av mulige nye juletrearealer. Selv om den store interessen har gjort at det begynner å minke på prosjektmidlene, er det fortsatt rom for noen besøk til. Så dersom du er interessert, ta raskt kontakt. Det blir også arrangert kurs i produksjon av juletrær 9. mai (se egen annonse). Johannes Løvland får du tak i på mobil: 913 01 620 eller e-post: [email protected] Engfrø Dyrkningsveiledninger ligger på nettet: http://www.bioforsk.no/froavl   Gjødsles etter gjødselplan når veksten starter på våren (jordtemperatur over 6 °C) Viktig med godt ugrasarbeid i gjenleggsåret. I engårene: Ugrassprøytes etter behov når timoteien er 10-15 cm, mest aktuelt i 1. års eng. Det arbeides med en plantevernplan, den blir sendt til alle engfrømedlemmer. Som i fjor er det et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag. Det betyr blant annet at det blir sendt ut oppdatert faginformasjon, ukentlig = Frønytt på mail. 19 Funksjonstesting av åkersprøyte Stemmer det at det er over 5 år siden du sjekka sprøyta di sist? Da er det i så fall på tide med en ny test. Funksjonstesting av traktormonterte åkersprøyter er obligatorisk, og det er krav om at spredeutstyret må testes minst hvert femte år. Det er eier/bruker av spredeutstyret som er ansvarlig for at det er funksjonstestet og har registreringsmerke. Ved funksjonstestingen skal sentrale og viktige egenskaper ved spredeutstyret testes, og bruker/eier få opplæring i egenkontroll, innstilling og bruk av sitt spredeutstyr. Eier/bruker av sprøyta må være tilstede under testen, som er heime hos deg. Funksjonstesten varer ca. 2 timer Pris pr sprøytetest:  For medlemmer: 700,- pr time. Det faktureres for minimum 3 timer  For ikke-medlemmer 950,- pr time. Det faktureres for minimum 3 timer. I tillegg kommer kjøregodtgjørelse og kjøretid. Skifting av deler faktureres i tillegg. Spørsmål og påmelding til [email protected] eller telefon 917 63 115 20 Referat fra årsmøtet i NLR Agder Odd Harald Reve blei valgt til ny styreleder, og Per Try kom inn som nytt styremedlem. Regnskapet blei lagt fram med overskudd og det blei presentert et budsjett i balanse uten økning i medlemsprisen, og en fyldig arbeidsplan. Tidligere landbruksdirektør i Aust-Agder, Leif Løhaugen holdt foredraget «Landbruket på Agder før og nå». [email protected] Det møtte 20 stemmeføre medlemmer på årsmøtet i NLR Agder mandag 10. mars på Brandsvoll. Valgnemda hadde gjort et grundig forarbeid med samtaler med alle som var på valg, og i utgangspunktet var disse villige til å ta gjenvalg. Valgnemda ønska fornyelse av styret, og hadde satt opp Per Try fra Søgne som kandidat i stedet for Odd Harald Reve fra Lista. En del medlemmer mente dette blei skeivt utfra geografi og produksjon, siden Reve har melkeproduksjon og Try har grøntproduksjon, og kom derfor med benkeforslag på vervet som styreleder. Foto: NLR Agder. Kåre Dybesland leder årsmøtet i NLR Agder mandag 10. mars på Brandsvoll. Odd Harald blei valgt som ny styreleder, og Kåre blei takka for solid og god innsats gjennom mange år i styret og som styreleder. Per Try blei valgt inn som nytt styremedlem, og de tre nummererte varaene er også nye: 1) Ole Helle, Kvinesdal, 2) Eilev Angelstad, Tvedestrand, 3) Knut Sigurd Haugå, Bygland. Valgnemda for 2015: Ole Didrik Steensohn (leder), Grimstad, Birthe Usland, Marnardal, Jens Johan Arnevik, Gjerstad, Sven Haukom, Tonstad (ny). Honorar til styreleder blei økt fra 17 000 kr per år til 25 000 kr per år, og det er en ny godtgjørelse på 3000 kr til styremedlemmene i tillegg til vanlig møte- og reisegodtgjørelse. Årsmelding og regnskap blei godkjent, og overskuddet på 282 263 kr blei lagt til egenkapitalen. Et budsjett i balanse blei godkjent uten økning i medlemskontingent eller timepris til medlemmer, kun økning i timepris for ikke-medlemmer til 950 kr/t. Arbeidsplanen blei lagt fram og godkjent, med kommentar om at vi bør videreføre arbeidet med sporer, tilby kurs i Bonden som bedriftsleder til høsten, og ha fleire jordkurs. Noen kommenterte at årsmøtet må begynne litt seinere på dagen viss det er dagmøte på grunn av lang reisevei, og noen ville heller ha kveldsmøte. Foto: NLR Agder. Tidligere landbruksdirektør i Aust-Agder, Leif Løhaugen, holdt foredraget «Landbruket på Agder før og nå». 21 Intervju med ny styreleiar Det blei velt ny styreleiar på årsmøtet, men han er ingen nykommar verken i landbruksrådgivinga eller i organisasjonslivet elles. Namn: Odd Harald Reve (61) Bustad: Kviljo på Lista i Farsund kommune Sivil status: Gift, tre vaksne barn og seks barnebarn Produksjon: Mjølk, i Kviljo samdrift Kvifor ønskte du å bli styreleiar i NLR Agder? - Eg var styreleiar i Lyngdal forsøksring tidlegare, og eg hadde lyst til å fortsette i styret i landbruksrådgivinga som representant for grovfôrnæringa her vest i regionen. Og no som eg blei velt som styreleiar, vil eg gjerne bidra framover, fordi rådgiving er ein nøkkelfunksjon for å lykkast som bonde. Du har vore styremedlem i NLR Agder i seks år, kva tenker du om utviklinga? - Dette med rådgiving har alltid lagt mitt hjarte nær, og i den tida eg har vore med i styret, har det skjedd ei stor utvikling med rådgjeving innan nye fagområde som byggeteknikk, økonomi og mekanikk. Kvalifisert og uavhengig rådgjeving blir meir og meir viktig for bonden slik dei politiske signala er. Eg brenn for å kunne tilby ei meir total rådgjeving ovanfor medlemmene. Har du landbruksfagleg organisasjonsbakgrunn? - Eg har alltid vore aktiv i organisasjonslivet, og likt å påverke utviklinga innan landbruket. Så eg har vore med i dei fleste organisasjonane, både innan landbrukssamvirket og fagleg. Eg er for tida leiar i Lista Bondelag. Fryktar du jordbruksoppgjeret til våren? - Eg kjenner på ein større usikkerhet med ny regjering og dei signala som kjem, men ein må ha tru på at me fortsett skal ha eit landbruk i heile landet. Me må produsere mat til ei aukande folkemengd og treng all jord i produksjon, både storskogen og småskogen, det vil sei mangfaldet. som gjev godt utkome frå landbruket til mange på Agder. Kva driv du med sjølv som bonde? - Sidan 2007 har sonen min og eg saman med nabo Jarle Refsnes drive mjølkeproduksjon i Kviljo Samdrift. Me har ei kvote på 450.000 liter og driv i tillegg kjøtproduksjon på oksekalvar frå mjølkeproduksjonen, og på ammekyr av rasen Charolaise. Samdrift er me særs nøgd med, fordi me har ei meir ordna arbeidstid, og ikkje minst har me eit arbeidsfelleskap. Det er ei ny verd å ha nokon å diskutere drifta med og reparere maskinar saman med. Har du fritidssyslar? - Me bønder er så opptatt av yrket vårt, så det blir å pløyer gjennom ein del fagstoff. Eg er ingen treningsnarkoman, men eg likar å gå tur langs dei flotte Lista-strendene og verkelig slappe av. Eg er ein samfunnsengasjert person, men har halde meg langt unna politikken. Er du på Facebook? - Nei, eg er ikkje det, men kan hende eg må lage meg ein profil? No er det i alle høve lite tid til slikt; viba er komen og våren i anmarsj, so no er det møkkakøyring. Ein fin tid for kropp og sjel. 22 Aktuelle tilbud til deg som medlem Gjødslingsplan - vekstskifteplan Driftsplan – økonomirådgiving, søknader Innovasjon Norge Erstatningssaker - taksering Grøfteplan – nydyrkingsplan Kulturlandskap - Miljøplan trinn I og trinn II, SMIL-søknad, skjøtselsplan Jordprøver Fôrprøver for grovfôranalyse Økologisk rådgiving – førsteråd, rådgivingsavtale, grupperåd Teknikkrådgiving Bygningsteknisk planlegging Heibeite til sau og lam i Knaben beitelag Det er ledig heibeite i Knaben beitelag. Kostnad 80 kr per dyr + transport til og frå beite. Det er ansatt gjætar i beitelaget. Kvar eigar må utføre ein dugnad på til samen 4 dagar til å setja opp sperregjerde og til sanking av sau og lam. Målet for Knaben beitelag er effektiv heibeiting med høg tilvekst og lite tap av sau og lam. Ein vil og leggja vekt på eit godt sosialt sauemiljø. For fleire opplysningar ta kontakt med leiar av Knaben beitelag, Knut Risnes på telefon 38 35 58 12 eller 481 42 092. Prosjekt « Ny giv i sauehaldet i Vest Agder» 23 Våronnmøte grovfôr Våren nærmer seg og før våronna setter i gang for fullt har vi gode råd og tips innen plantekultur, gjødsling og jordarbeiding. I fjor gjennomførte vi tre «dyrkingsgrupper grovfôr», to i Vest-Agder og én i Aust-Agder, der vi hadde 34 samlinger i løpet av året. Vi viderefører dette opplegget i år men én gruppe i Vest-Agder og én gruppe i Aust-Agder. Det vil være tre samlinger i løpet av året, og første samling er nå før våronna. Neste møte vil være like før første slåtten og siste møte vil være et oppsummeringsmøte i høst. Møtene er ikke obligatoriske og man kan komme på hvilket møte man ønsker. Møtene er aktuelle for alle som driver med grovfôr, både til egen produksjon og salg, alle dyreslag og både for konvensjonelle og økologiske produsenter. Vi oppfordrer nye og unge bønder til å komme for å lære og utveksle erfaringer med erfarne bønder. I år har vi samarbeid med Eiken-, Hægebostad-, Lillesand- og Birkenes Bondelag, men møtene er åpne for alle interesserte. Vi vil også ha samarbeid med andre aktører som Tine og FKRA. Aust- Agder Tid: 27. mars, kl. 19.30 Sted: Horisonten, på Gaupemyr i Lillesand Vest- Agder Tid: 31. mars, kl. 19.00 Sted: Røde Kors huset, Eiken Program:  Frøblandinger og mineralgjødsel  Best og mest økonomisk spredning av husdyrgjødsel  Riktig jordarbeiding for et optimalt såbed  Integrert plantevern  Annet aktuelt våronnstoff Alle er hjertelig velkommen! Arrangør: Norsk Landbruksrådgiving Agder, Eiken-, Hægebostad-, Lillesand- og Birkenes bondelag Hold deg oppdatert http://agder.lr.no/ Les aktuell info og fagartikler. Sjekk vår møtekalender for interessante møter og kurs. 24 Velkommen på juletrekurs 9.mai 2014 Ola har her anlagt en juletreplantasje på ca. 70 dekar. Mange av feltene til Ola er nyanlagt, men han har også juletrær i høsteklar størrelse. Så her er det mulig å få et praktisk innblikk i hele produksjonssyklusen. Tid: 9.mai kl 10:00-18:00 Sted: Hos Ola Sløgedal på Skogen Gård i i Marnardal. Vi starter med en teoridel i kurslokalet som er innredet på låven hos Ola. Instruktører blir Gorden Haaland og Uwe Rutzen. Gorden Haaland er veileder på juletreproduksjon i Norsk Juletre. Han har også lang erfaring med juletreproduksjon fra egen plantasje. Uwe Rutzen arbeider på fulltid med salg og produksjon av juletrær i firmaene Skogkonsult og Ligos. Disse har anlagt juletreplantasjer på flere hundre dekar. Uwe har også mange års erfaring fra tilsvarende arbeid i Tyskland. Program.  Velkomst og presentasjon.  Historikk og økonomi  Feltetablering  Ugras  Sau som ugrasryddere i juletrefelt  Årlig stell: Gjødsling, forming, soppkontroll og lignende  «Sett fra grossistens ståsted». Hvilke krav møter vi til det ferdige juletreet.  Maskiner og utstyr Praksisdel ute i felt. Viktig å ta med klær som takler allslags vær! Det blir litt enkel mat ved ankomst samt et varmt måltid senere på dagen. Kurset koster kr.: 1100,-. Ønsker flere fra samme gård å delta betaler de neste bare for maten. Kursavgiften kan dekkes med skogfond. Påmelding innen 30.april til Johannes Løvland, tlf. 913 01 620 eller E-post: [email protected] Arrangører: «Katalysatorprosjekt juletre og klippegrønt på Agder» og «Agder Juletre- Rådgiving juletre og pyntegrønt» sammen med Ola Sløgedal. Rimelig PC – hjelp. Sjekk dette!!!!!! Billige tjenester utføres som: Rydder PC – en. Formatering og installering. Installering av Microsoft Office. Kan bygge og fikse stasjonær PC. Formaterer med recovery. Kan også fikse mail, mailproblemer. Hjelper også med andre pc tjenester og problemer. Ring Kim Andre Øverland i Søgne tlf. 90 12 92 90. 25 Plantevernkurs Kurs for deg som trenger fornying blir den 10. april kl. 916 på Tvedestrand vgs., Holt. Du som ikke har beviset fra før må i tillegg ha praksisdag den 30. april kl. 9-16. Eksamen er timen etter kurset. Det er fortsatt ledige plasser. Mer info http://agder.lr.no/kalender/21336/ Påmelding til [email protected] eller tlf. 917 63 115 Miljøplankurs i aust og vest I august kvart år er det ein del som blir minna om at dei ikkje har Miljøplan trinn I og II. Dette kan det bli ei ordning på ved å delta på kveldskurs i mars eller april! Det blir arrangert gratis kveldsmøte i Åmli og i Sirdal for dei som vil ha miljøplanen på plass i god tid før august. Åmli Tid: Torsdag 27. mars kl. 19.00 - 22.00 Sted: På det nye kommunehuset i Åmli Sirdal Tid: torsdag 10. april kl. 10.00 – 14.00. Sted: På kommunehuset i Sirdal Miljøplankurset er i samarbeid med jordbrukssjefene i de to kommunene som blir med på møtet, og det er gratis å delta. NB! Alle må ha med kart over garden og leigejorda (ikkje ortofoto); enten trinn I-kart eller kart i målestokk ca 1:5000 (Landbrukskontoret, eller www.skogoglandskap.no klikk Gardskart og legg inn gards- og bruksnr.). Påmelding: til [email protected] 918 70 893 Vekstnytt grovfôr Vekstnytt grovfôr blir nå sendt på mail til alle grovfôrmedlemmene annen hver uke med nyttige tips og råd gjennom sesongen, samt informasjon om arrangementer vi har. Ønsker du et abonnement på dette i posten ta kontakt med Josefa Andreassen Torp, tlf. 481 57 426, så ordner hun et abonnement for deg. Et abonnement koster 200 kr/ år. 26 Oversikt over ansatte – ring 38 18 39 00 og bli satt over eller ring direkte til mobil 27 Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Kontortelefon: 38 18 39 00, Bankgiro: 9365.11.75524 E-post: [email protected] , Internett hjemmeside: http://agder.lr.no Møtekalender 2014 Mars 27/3 27/3 31/3 Våronnmøte grovfôr, Lillesand Miljøplankurs, Åmli Våronnmøte grovfôr, Eiken April 2/4 10/4 10/4 30/4 Grønnsaksmøte, Landvik Plantevernkurs, teori, Tvedestrand Miljøplankurs, Sirdal Plantevernkurs, praksis, Tvedestrand 28