1. No category

Nr. 3/4 2010 • årgang 28
Flått og hjortelusflue
– viktige sykdoms-vektorer under spredning i norsk natur
Blodsugende insekter og
flått er kjent for å kunne
overføre mange sykdommer. I praksis blir dette
lett glemt. Pasienten
får gjerne en «enkel»
diagnose basert på ett
enkelt smittestoff og
blir behandlet deretter.
I virkeligheten er naturen langt fra så enkel.
Overføring av blod via
vektorer som flått eller
insekter fra en art til en
annen byr på utallige
muligheter for transport
av virus, bakterier og
blodparasitter. I denne
artikkelen diskuteres
viktige problemer knyttet til bakterieinfeksjoner
fra flått og hjortelusflue
og spesielt muligheter
for sikrere diagnostikk med enkle mikro­skopteknikker.
70 biolog, nr. 3/4 2010
Morten Motzfeldt Laane1),
Carina­ Candergart Olsson2)­,
Ivar Mysterud3), Ottar Longva4)­
og Trond Schumacher3)
1) Institutt for molekylær biovitenskap, Postboks 1041 Blindern,
Universitetet i Oslo, N-0316 Oslo.
2) Fjällhavren 8, S-4244 angered,
Sverige 3) Biologisk institutt, Postboks 1066 Blindern, Universitetet
i Oslo, N- 0316 Oslo, 4) Siriveien
26A, N-6411 Molde.
Innledning
Vi presenterer her nye observasjo­
ner som stiller viktige spørsmål
vedrørende enkelte vektor-bårne
infeksjonssykdommers biologi. Vi
ønsker også å sette fokus på de
store mulighetene som foreligger
i å utvikle og forbedre metoder
og prosedyrer i klassisk mikro­
skopi. Flått (Ixodes ricinus) har
blitt et raskt voksende problem
for personer som ferdes i norsk
utmark, og hjortelusflue (Lipoptena cervi) (Fig. 1 a,b) er under
spredning. Bartonella-bakterien,
som særlig rapporteres fra hjor­
telusflua vet vi lite om, og Borrelia-bakterien(e)1 som overføres
med flått (se Laane et al. 2009)
er vanskelig å påvise direkte i
blodprøver fra smittede pasienter.
Stadier i livssyklus som cyster,
«perler» og ulike trådformer (se
Laane et al., op.cit., Fig. 3) likner
på strukturkomponenter i blod
og cellevev og kan lett forveks­
les med cellebestanddeler under
nedbrytning, andre bakterier og
optiske fenomener i mikroskop el­
ler digitalfotosystemer. Siden disse
bakteriene er såkalt gramnegative
er de vanskelige å påvise i celler
og vev, noe som krever spesiali­
serte metoder. Mikroskopanalyser av utstryk på objektglass
etter farging viser oftest ingen
bakterier, dels fordi de er få i
preparatet, og dels fordi de blir
oversett grunnet svak fargereak­
sjon. Både klassisk mikroskopi
og immun- og DNA-teknikker
kan komme til kort på grunn av
tekniske problemer, og manglende
kunnskap og innsikt i hvordan
de biologiske systemene fungerer.
Problematikken er spesielt kom­
plisert når det gjelder Borreliainfeksjoner. Grier (2000), Brorson
(2009 a) og Sperling og Sperling
(2009) gir inngående beskrivelser
av de omfattende problemene som
er knyttet til sikker diagnose av
borreliose. Bartonella-strukturer
i røde blodceller kan også forveks­
les med andre typer «korn» som
kan forekomme i de røde blodcel­
lene ved ikke-infeksiøse tilstander.
Lever skjult
Bakteriene kan være der, selv om
de ikke er synlige i mikroskopet.
Deler av forklaringen er enkel.
→ Fig. 1. Hjortelusflue, Lipoptena cervi. Levende individer fotografert
med Zeiss Tessovar kameramikroskop. (a) Vinget individ, (b) Individ
som har kastet vingene etter nedkryping i elgens pels. Rekonstruerte
bilder fra en serie på 12 databilder tatt i ulike fokalplan.
a
b
biolog, nr. 3/4 2010 71
inntørket blodplasma.
Vi anmodet våren 2010 Øystein
Brorson ved Vestfold Sentral­
sykehus om å utføre et kontrollert
eksperiment for oss. Blod fra en
frisk pasient ble tilsatt 103-104
bakterier/ml blod fra en kultur
av smittebærende bakterier som
var dyrket opp på såkalt BSKmedium4. Etter blandingen ble
kulturen inkubert en time ved
37oC før det ble laget blodutstryk,
som så ble farget etter Giemsas
metode (se Laane & Lie 2007).
Inngående vanlig lysmikrosko­
pering av et slikt standardisert
preparat viste ingen bakterier (se
eks. Fig. 4 l). Men røde blodceller
og plasma kan fjernes på en enkel
måte. Ved å tilsette et par dråper
45 % eddiksyre vil de røde blod­
cellene sprekke, og mesteparten
av blodplasmaet løse seg opp og
forsvinne. Dermed blir bakteri­
ene tydelige (Fig. 4 n-p). Denne
teknikken kan perfeksjoneres og
vil enkelt kunne utføres selv på
mindre velutstyrte laboratorier.
Fig. 2. Nymfer av flått (Ixodes ricinus) i ulike utviklingsstadier. I to tidlige stadier (øverst til venstre) er nymfene brune, etterhvert blir de
rødlige. Flått er smittefarlige også som nymfer. Zeiss Tessovar kameramikroskop.
Borrelia-bakterien har tilnær­
met samme optiske egenskaper
og brytningsindeks2 som blod­
plasma og bakterier inne i røde
blod­celler. Når blodfilmen tørker
blir den proteinholdige blodvæs­
ken liggende mellom blodcellene
a
72 biolog, nr. 3/4 2010
sammen med bakteriene. Bak­
teriene reagerer bare svakt med
fargestoffene i Giemsavæske3 og
ses heller ikke i fasekontrastmi­
kroskop fordi den optiske bryt­
ningsindeksen i dette tilfellet er
om lag den samme for bakterie og
b
Studier av eget blod
En av forfatterne, Carina
Candergart­Olsson (CCO), er syk
og har høyst sannsynlig kronisk
borreliose (se Laane et al. 2009).
CCO har på egen hånd anskaf­
fet seg mørkefeltmikroskop og
laboratorieutstyr for å drive
selvstudier blant annet av eget
blod. Det resulterte i noen høyst
interessante observasjoner. I
lagret EDTA-blod ser man etter
en tid trådformete bakterier som
c
ser ut til å krype ut av de røde
blodcellene (Fig. 3, Fig. 4 h-k, Fig.
5 a-c, e-h). Dette skjer etter flere
timer og/eller flere dager. Trådene
er spirochet-liknende og har i sin
mest karakteristiske form en liten
oppsvulming («kuleformet utpos­
ning», kalt «bleb») i hver ende (se
Fig. 5 c). Væsketilsetning av litt
saft fra en kokt sitron (!) frempro­
voserer antallet av slike strukturer
som kryper ut av blodcellene, (se
Laane et al. 2009; Fig. 3 og 4 og
denne artikkel Fig. 5 a-c). Dersom
det er Borrelia, er det uklart hva
dette egentlig representerer i livs­
syklen hos denne farlige bakterien.
På Youtube er det dokumentert
at dyrkete Borrelia kan endre seg
fra skrueform til bakterier med
et bueformet midtstykke og en
bleb i hver ende, se: http://www.
youtube.com/comment_servlet?all_
comments=1&v=lVmCa70bAxE
Vi har også observert slike former
inne i røde blodceller i preparater
fra kronisk syke personer som mis­
tenkes å ha kronisk borreliose. Det
er oftest én bakterie per celle.
Ulike muligheter
Det har tidligere vært diskutert
følgende muligheter for trådstruk­
turer med «kuleender»:
(1) De representerer spirochet­
bakterier, sannsynligvis
Borrelia, og kulene i endene
representerer et fenomen kalt
«blebbing» som er kjent fra
dyrkete Borrelia.
d
(2) De representerer ikke bakte­
rier, men cytoplasma-materia­
le som blir presset ut gjennom
cellemembranen hos de røde
blodcellene. Fenomenet antas
å være et lite studert aldrings­
fenomen knyttet til cellemem­
branen.
(3) De representerer såkalte
«pseudospirocheter» av uklar
opprinnelse. Slike har vært
rapportert flere ganger i lit­
teraturen (Kralj-Iglic & Iglic,
udatert, Greene et al. 1991,
Fredrichs et al. 1980, Hall
1925, Schultz 1923). Fenome­
net kan tenkes å være vanlig
hos pasienter med sykdom­
mer knyttet til blodceller der
cellemembranen svekkes.
Kuleliknende utposninger og
tråder fra de røde blodcellenes
membraner og cytoplasma av­
støtes. Det kan ikke utelukkes
at de kan inneholde infeksiøst
materiale som virus og bakte­
rier eller DNA. Muligens kan
pseudospirocheter oppstå på
flere måter.
De ulike mulighetene har
skapt store uklarheter og
motsetninger i Borrelia-forsk­
ningen og ingen av forklarin­
gene synes å være fullgode
alene.
Erfaringer fra Ungarn
Dr. Bela Bozsik, en pensjonert un­
garsk patolog med Borrelia som
spesialfelt, har gjennom mange
e
år utført omfattende studier av
disse bakteriene i ufiksert blod fra
pasienter med diagnostisert bor­
reliose. Strukturer påvist i prøver
fra Bozsik’s undersøkelser (Fig.
4 x) viste seg å være identiske
med strukturer CCO påviste i sitt
eget blod (sammenlikn Fig. 4 x og
Fig. 5 b-c, e-f). Dr. Bozsik ble vist
bilder av CCO-strukturene ved
et møte i Oslo i desember 2010,
og han antok at det dreier seg om
Borrelia-bakterier uten skrue­
form, noe som også vises i hans
videofilmer.
Våtblodsmikroskopi kan altså
være en effektiv metode for å
påvise borreliose.
↓Fig. 3 a-f. Utvikling av Borrelialiknende tråd over en 3 døgns
periode. (a) Utgangsform med
nesten utvisket skruemønster,
med «bleb» i den ene enden. (b-f)
viser utvikling av samme enkelttråd, (b) med 2 «blebs» i den ene
enden, (c) sammentrekning og
rotasjon av tråden, begge «blebs»
fremdeles synlige, (d) endring til
perlekjedeform , 4-5 «perler» kan
skimtes, (e) sterkt sammentrukket
tråd, fire «perler» fremdeles synlige, (f) strukturen sprekker og 4-5
«perler», som sannsynligvis er formeringsenheter, kommer ut i blodplasmaet. Før trinn (b) løsnet én
«perle», det oppsto i alt 6 perler.
f
biolog, nr. 3/4 2010 73
a
b
c
d
e
g
h
i
j
k
l
f
Trådstrukturene hos CCO er
antakelig en form av Borrelia
CCO har nylig lykkes i å følge
utviklingen av en enkelttråd over
tre døgn ved våtblodsmikroskopi
(se Fig. 3 a-f). I løpet av denne
tiden endret tråden seg til seks
kuler («perler») over tre ulike
utviklingstrinn. Tiden det tok for
å utvikle seks kuler er av samme
størrelsesorden som tiden Borrelia bruker for å gjennomgå tre
celledelinger. Nøyaktige analyser
av flere videofilmer fra Dr. Bozsik
viser også at mer aktive tråder
roterer på samme måte som
spirocheter. Slike rotasjoner kan
ikke oppstå ved såkalte Brownske
bevegelser. Trådene er levende
celler og representerer en av flere
strukturformer som er karakteris­
tiske for livssyklus hos Borrelia.
Morfologisk likner trådene på
Borrelia-bakterier som også er
påvist inne i blodkapillærer av
Moriarty og medarbeidere (2008)
med immunspesifikk konfokalmikroskopi.
Røde blodceller og exocytose
Røde blodceller har øyensynlig
bevart evnen til exocytose slik
som de fleste andre celletyper.
Slik exocytose kan, som nevnt,
provoseres frem ved kjemiske el­
ler fysikalske endringer i blodet.
Normalt inneholder ikke røde
blodceller DNA siden cellekjernen
elimineres under dannelsen, og
undersøkelser av innhold av frem­
med DNA i borreliose-sammen­
heng er nærmest fraværende. På
den andre side vet vi nå at livssy­
klus hos Borrelia omfatter minst
tre ulike stadier. Potensielt kan
røde blodceller representere ett
av flere gjemmesteder for inak­
tive stadier av denne mangfoldige
bakterien.
Strukturkomponenter som synes
å komme ut fra de røde blodcel­
lene (Fig. 5 a-g) fremtrer mikro­
skopisk sett som typiske såkalte
L-former (bakterier uten celle­
vegg) av bakterien.
Forholdet er så påfallende at det
synes å foreligge et akutt behov
for omfattende undersøkelser av
hvorvidt blod fra friske mennes­
ker i utgangspunktet skal be­
traktes som «sterilt» (se Cantwell
2007). Vi utelukker ikke at eldre,
ofte grundige undersøkelser som
utført for eksempel av Bechamp
(f. 1816-d. 1908), Enderlein (f.
1872-d. 1968), se Enderlein (1925)
burde vært gjentatt og utvidet
med moderne metoder. Disse
arbeidene innholder data som se­
nere stort sett er ignorerte. Dette
gjelder bakterieliknende struk­
turer i vanlig blod. Vi utelukker
ikke at det vil vise seg at humant
blod på samme måte som hos
mange andre pattedyr kan inne­
holde en rekke endosymbiontiske
bakterier og protozoer uten at det
foreligger «sykdom». Karboviak
et al. (2005) studerte blodparasit­
ter (protozoer og bakteriearter)
i mindre pattedyr i østre delen
av Polen og fant at mellom 2050 prosent av alle individer var
infiserte. I naturlige populasjoner
foreligger altså «samboerforhold»
som alt etter vitenskapelig ståsted
kan karakteriseres som «sykdom»
eller en slags naturlig symbiose.
Bedre metoder må utvikles
raskt
Vi har tidligere nevnt at påvisning
av Borrelia i blodutstryk med di­
rekte mikroskopi er vanskelig dels
på grunn av optiske forhold (bak­
terien og tørket blodplasma i uts­
tryket har nær samme brytnings­
indeks), og dels fordi bakterien
er gramnegativ og farges svakt.
Gjennomgående er det få bakteri­
er i hvert preparat, og de overses
derfor lett. Larsson og Bergstrøm
(2008) utviklet en teknikk i
forbindelse med diagnostikk av
malaria der man konsentrerte opp
parasittfraksjonen ved å sentri­
fugere en blodmengde på ca. 10
ml. Den oppkonsentrerte prøven
besto av få mikroliter plasma som
i et «tykt» sirkelformet utstryk på
ca. 2 cm diameter viste et beskje­
dent antall bakterier. Metoden
synes effektiv, er lavteknologisk
← Fig. 4. Blodutstryk i mikroskop fra CCO. (a-d) tørt utstryk fotografert i mørkefelt med 40x tørrobjektiv,
Zeiss mørkefelt immersjonskondensor, n.a. 1.20. Sterkt lysbrytende objekter er til stede i flere av erytrocyttene. Farging med Giemsa viser både sentrale og perifere inklusjoner med kraftig azurblå reaksjon (e-g).
Merk perleformete kjeder, dels s
i randen av de røde blodcellene (h-k), sammenlikn med Fig. 5, d. I (g) ses en
nær normal neutrofil (hvit blodcelle). De blåfargete elementene i de røde blodcellene, men ikke «perlekjedene» representerer sannsynligvis en blanding av Pappenheimer bodies og Howell-Jolly bodies. «Perlekjeder» er tidligere beskrevet som en form i livssyklus hos Borrelia. Det forekommer også små kokkeformete
inklusjoner som kan være Bartonella . (l-m) fasekontrastbilde av ufarget (l) og farget (m) blodutstryk laget av
Øistein Brorson, Vestfold Sentralsykehus. Figur 4 fortsetter på neste side.
→Figur 4 forts. (m) Farget blodutstryk, blodet er inkubert med Borrelia, men bakteriene er ikke synlige. (np) samme type preparat etter behandling med 45 % eddiksyre. Røde blodceller forsvinner, hvite kollapser og
bakterier blir synlige. (q) Giemsafargete røde blodceller med bakterieliknende inklusjoner, (r) plastikk tynnsnitt (1µm) etter glutaraldehyd-osmium fiksering, fasekontrast, viser røde blodceller, merk flatesnitt av celle
med inklusjon, muligens såkalt «codocytt». (s-u) transmisjons - elektronmikroskopiske bilder av inklusjoner
i de røde blodcellene, inklusjoner er Howell-Jolly bodies og mitokondrier under nedbrytning, (u) manualformet struktur utenfor rød blodcelle, (sammenlikn med (x) ), mulig mikroform av Borrelia, (v-w) mørkefeltbilder av røde blodceller med ulike inklusjoner, sentral celle i (v) representerer sannsynlig infeksiøst materiale,
(x) Borrelia fra videopresentasjon (Bela Bozsik), merk karakteristisk oppsvulming («bleb») i hver ende.
biolog, nr. 3/4 2010 75
76 biolog, nr. 3/4 2010
m
n
o
p
q
r
s
t
u
v
w
x
a
d
c
b
h
e
f
g
Fig. 5 a-h. Mørkefeltbilder fra
våtblodsmikroskopi av CCO-blod
som viser Borrelia-liknende elementer. (d) fasekontrastbilde,
våtblodsmikroskopi fra en annen
person, med diagnostisert kronisk
borreliose, merk perlekjede- og
trådformer; som sannsynligvis
er Borrelia. Merk kuleformete
oppsvulminger i endestykkene
(«blebs») i flere av bildene. (h)
viser én «mikrospirochet » med
tydelig skrueform, antakelig dannet ved spiring av «perle».
biolog, nr. 3/4 2010 77
i
k
j
Fig. 5 i-k. (i) En tynn trådform, (j) vesikkeldannelse fra røde blodceller fra tilsynelatende «frisk» person med
bakterieliknende elementer, (k) bilde som viser ulike stadier av sannsynlige Borrelia-bakterier, én med tydelig skrueform fra CCO-blod.
og kan øyensynlig utprøves under
enkle laboratorieforhold uten at
vi foreløpig har forsøkt det.
Hos enkelte personer (CCO) kan
også Borrelia-liknende elementer
ses i stort antall ved våtblodsmi­
kroskopi. I dette tilfellet har vi
kunnet studere fenomenet over
lang tid og dr. Bozsiks eksperi­
menter med dyrkete Borrelia
viser klart at her foreligger for­
mer som er svært lik stadier som
utvikler seg fra den spiralformete
fasen over tid, se video av dr. Bela
Bozsik (http://www.youtube.com/
watch?v=AiwRTu9zg5k ), (sam­
menlikn Fig. 4 n som er en dyrket
Borrelia med Fig. 5 k som er
funnet i CCO-blod). Spirochetfor­
mer som er nærmest identiske, er
også påviste av Hindle (1912) og
Wright (2004). Bozsiks publiserte
videoer viser at disse elementene
78 biolog, nr. 3/4 2010
i andre faser igjen opptrer som
typiske spirocheter med aktive,
skrueformete bevegelsesmønstre
som er biologisk betinget. De
røde blodcellenes evne til exocy­
tose behøver nødvendigvis ikke
medføre at de utstøtte produktene
er infeksiøse. Da inneholder de
ikke bakterie- eller virus-kompo­
nenter. Å skille de to tilfellene fra
hverandre med enkel mikroskopi
er problematisk. Ingen av de to
motstridende forklaringene synes
alene å være fullgode.
Elementene fra CCO-blodet
kan umiddelbart likne pseudo­
spirocheter, men viser blebs og
mer konsistent anatomi enn
utstøtte proteinelementer. Med
litt øvelse kan de påvises med
våtblodsmikroskopi i et mørke­
feltmikroskop. I tørre utstryk
som farges er brytningsindeksen
så høy at den til forveksling ligger
nær bakterienes. Da er de usyn­
lige eller ses bare som svake skyg­
gebilder i fasekontrastmikroskop.
Fjerner vi plasmaet med 45 %
eddiksyre blir de synlige igjen.
Blodbildet hos CCO er ytterligere
komplisert fordi det synes å være
et klassisk eksempel på dobbelt­
smitte, der også en annen bakte­
rie (Bartonella sp.) er involvert
og dessuten forekomster av både
Howell - Jolly og Pappenheimer
bodies.
Det er tidligere utført omfa­
tende undersøkelser av struktur­
forandringer i blod som lagres
eller utsettes for varme (se Usry
et al. 1975, Longster et al. 1972,
Laczkó et al. 1979, Coakley et
al. 1979, Solberg & Little 1984).
Her opptrer vanligvis ikke tråd­
formete strukturer som har
«endekuler» slik som påvist hos
CCO. Det er lite sannsynlig at det
her dreier seg om blodcelle- eller
blodplasma under nedbrytning.
Sitronsyre og Borrelia
Teknikken med å tilsette sitron­
syre til blodprøven slik CCO har
uteksperimentert, er effektiv for
å synliggjøre de bakterieliknende
strukturene. Metoden har likhet
med tilsvarende teknikker som
brukes ved struktur-undersøkelser
av isolerte cellekjerner i mitose­
prosessen. Laane og Haugli (1974)
fant at citrat optisk sett synlig­
gjorde en viktig celleorganell som
tidligere bare var sett med elek­
tronmikroskop. I det begrensete
materialet vi har hatt til rådig­
het er det også påvist Borrelialiknende elementer i humant blod
fra tilsynelatende friske personer
(se Fig. 5 i-j). Vi utelukker ikke at
disse kan være smittet uten å ha
symptomer eller symptomer som i
ettertid kan knyttes til borreliose.
Mye tyder på at Borrelia uan­
sett forhold i røde blodceller kan
leve «skjult» i reservoarer i krop­
pen som cyster eller i perleform,
bl.a. i lymfeknuter, ledd og nerve­
system. Et mindre antall bakte­
rier kan sannsynligvis sirkulere i
blodbanen til enhver tid uten å gi
symptomer.
Borrelia-bakterier mangler
store deler av genomet typisk for
frittlevende spirocheter og kan
oppfattes som symbionter som er
avhengige av vertenes genomer
for å kunne overleve. (Brorson
et al. 2009b). Kommer bakterien
først inn i blodbanen kan den
være vanskelig eller bortimot
umulig å bli kvitt. På mange
måter likner dette problematik­
ken rundt syfilis som skyldes en
annen spirochet Treponema pallidum (Margulis et al. 2009).
En alternativ forklaring på
forekomst av spirocheter i blod
hos friske personer kan være at
de kommer fra munnhulen. Det
er ikke uvanlig med dårlig tann­
helse, og generelt kan dette føre
til ulike infeksjoner via blodba­
nene (Gammal 2006). Vi mener
fornyet forskning med forbedrete
og helst praktisk enkle mikro­
skopteknikker er nødvendig for
å oppnå en bedre forståelse av
borreliose-problematikken med
tilhørende koinfeksjoner.
Flere bakterier samtidig
Det er velkjent at flått og enkelte
blodsugende insekter ofte over­
fører flere bakterier (og virus)
samtidig (Rawling et al. 2009).
I utstryk av EDTA - blod fra
CCO ble det i tillegg til hennes
egne funn av mulige spirocheter
(sannsynlig Borrelia) påvist andre
bakterier. Vi kan bare presentere
et lite utvalg av funnene her. De
små rødligfargete og kuleformete
flekkene (eks. Fig. 4 j) dreier seg
sannsynligvis om Bartonella, en
av de bakteriene som er kjent for
å kunne infisere røde blodceller.
Bartonella-arter omfatter både
staver og kokker og artsavgrens­
ningen er vanskelig. I tillegg
forekommer såkalte Howell - Jolly
bodies5 (bakterieliknende fargbare
legemer sentralt i noen røde blod­
celler) og Pappenheimer bodies6
(jernholdige legemer perifert
eller noen ganger sentralt i røde
blodceller). Det er kjent at slike
legemer kan forekomme ved im­
munsvikt, og ved sykdom i milten.
De fargbare legemene er rester
av cellekjerner som normalt ikke
skal forekomme i røde blodceller.
Hjortelusflue
Det er ikke bare flått og enkelte
arter mygg som kan være vekto­
rer for infeksjonssykdommer her
i landet. Hjortelusflua er også
en potensiell vektor (se Fig.1
a, b, Fig. 6-8) som øker
sin utbredelse i sørøst Norge. I
motsetning til flåtten angriper
den pattedyr aktivt for å suge
blod, bl.a. elg, hjort og rådyr, samt
mennesker. Hjortelusflua er en
nykommer med en kort historie
her i landet. Den ble første gang
oppdaget på en elg ved Halden
i 1983. Allerede i 2006 var den
vanlig i Østfold, Akershus øst for
Oslo og sørlige deler av Hedmark
nord til Våler. Det fins enkeltfunn
ved Elverum og Trysil, samt i en
rekke områder på vestsiden av
Oslofjorden og nordover. På grunn
av sin raske spredning har den
stor betydning som parasitt på
hjortedyr. I tillegg er den til stor
plage for folk som ferdes i skogs­
trakter. Den følges derfor nøye
både i Norge, Sverige og Finland
(Kaunisto et al. 2010, Välimäki et
al. 2010; http://www.flattogflue.
no/fakta_om_hjortelusflue.html).
Hjortelusflua har en meget spe­
sialisert livsyklus (Kaunisto et al.
2011 og Fig. 6). Nyklekte, voksne
hjortelusfluer flyr i perioden fra
august til oktober på leting etter
vert, og etter landing kaster de
av vingene og tar straks tilhold i
vertens hår og pels og begynner å
suge blod. Allerede etter 14 dager
er lusflua kjønnsmoden, de parer
seg på vertsdyret og overvintrer
der. Tettheten av hjortelusfluer
kan bli svært høy, opp til 16 000
individer er påvist på én enkelt
elg (Vikøren et al. 2008). Livssy­
klus hos hjortelusflua er evolusjo­
nært svært interessant (se Fig. 6).
Lusfluer fra elgjakta 2010
Det ble senhøstes 2010 innsam­
let materiale av hjortelusfluer
og blodutstryk fra 3 elger skutt
i Østfold, alle angrepet av disse
insektene. Individer av elg kan
bli så sterkt angrepet at de dør.
Pelsen faller av og sannsynligvis
oppstår fysiologiske komplikasjo­
ner slik at dyrene også kan fryse
i hjel. Både bakterien Bartonella
schoenbuchensis og trypanosomer
kan smitte fra rådyr i MellomEuropa, men dette er ikke påvist
i Norge. I minst én av de innsam­
lete prøvene fra Østfold-elgene
var det rikelig med Bartonellaliknende bakterier i de røde blod­
cellene (Fig. 8 a-c). En spesiell
sykdom som forårsakes av B.
bacilliformis og nå kalles Carrións
disease, har vært kjent i Peru fra
før Inkatiden. Sykdommen ytrer
seg ved dannelse av vorteliknende
svulster i huden, - kalt «peruan­
ske vorter». Inntil nylig regnet
man med at det kun var arten B.
bacilliformis som infiserte røde
blodceller (Archer et al. 1979).
biolog, nr. 3/4 2010 79
LIVSSYKLUS
HJORTELUSFLUE (LIPOPTENA CERVI)
1 ANKOMST VERT
VINGER KASTES
REPRODUKSJONSFASE
STARTER
6 PUPPE
PÅ VERT
5 FØRPUPPE
4 TRELARVESTADIERIMOR
3 PARING
2 KJØNNSMODEN
LIVSFASER PÅ
VERT 2 - 6
ETTERCA.14DG.
11 SVERMEFASE
SEPTEMBER OKTOBER
7 PUPPE
FALLER NED
PÅ MARK
ELLER SNØ
8 PUPPE
HVILEFASE
UTENFOR VERT
10 PUPPE
9 PUPPE
KLEKKER OM
HØSTEN
SVERMEFASE
STARTER
HVILEFASE
(DIAPAUSE)
Fig. 6. Livssyklus hos hjortelusflue (Lipoptena cervi L.) (Diptera; Hippoboscidae) er spesialisert. Når svermende hjortelusfluer finner en vert, kastes vingene umiddelbart av slik at flygeevnen går tapt (Fig. 1, b og 6,
1). De første viktige fasene av livssyklus må alle gjennomføres på denne verten (Fig. 6, 2-6). Etter ankomst vil
den søke næring ved å stikke verten for å suge blod, bakkroppen svulmer opp og etter ca. 14 dager er lusflua kjønnsmoden (Fig. 6, 2). Kjønnsmodne fluer parer seg (3), og én larve av gangen utvikler seg gjennom
tre ulike larvestadier inne i mordyret (4). Larven blir matet med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i
«livmoren». Når larven er ferdig utviklet blir den født i et slags førpuppestadium (5) med en oval, noe flattrykt form. Larveutviklingen tar bare tre dager, og hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høst, vinter og
vår. Etter fødselen går førpuppen inn i et ekte puppestadium (6) i løpet av én time. Puppen er ca. 3 mm lang,
eggformet, hard, blank og glinsende svart (se også Fig. 7). Puppene faller etter hvert av verten (7) hvor de
avhengig av årstiden, enten havner nede i markvegetasjonen, eller på et snølag (8) hvor de går inn i en lang
hvilefase (9). Om høsten klekker puppene (10), de første allerede i slutten av august under brunstsesongen
hos rådyr, de fleste i september-oktober (11). Når de voksne fluene svermer finner de en ny vert, kaster vingene av og en ny syklus starter (1).
80 biolog, nr. 3/4 2010
Fig. 7. Makrofotografier av fire
pupper av hjortelusflue (Lipoptena cervi). Puppeskallet (nederst
til høyre) åpnes ved et lite lokk
i enden. Det opptrer av og til
varianter med orangebrunt puppeskall.
a
c
b
d
e
Fig. 8 a-c. Giemsafarget blodutstryk fra elg skutt høsten 2010. En
stor del av blodcellene inneholder
Bartonella-liknende bakterier som
farges kraftig blått med azurfargestoffer. (d) fasekontrastbilde
av utstryk fra tarmen hos hjortelusflue med innhold av bakterier
(gråsvarte punkter) og sterkt lysbrytende fettdråper (lyse kuler).
(e) rød blodcelle fra CCO med bakterieliknende inklusjoner; elektronmikroskopbilde (TEM).
biolog, nr. 3/4 2010 81
BOKS 1. NOTER
1
Det er beskrevet adskillige arter av
Borrelia, nylig er for eksempel Borrelia valaisiana oppdaget i Norge (se
Forskning.no; 8. desember 2010).
2
Brytningsindeks defineres som
forholdet mellom lysets hastighet i
vakuum og hastigheten inne i det
objektet lyset passerer. En glasstav i
glyserol er nesten usynlig fordi glasset og glyserolen har brytningsindekser nær hverandre.
3
Giemsas fargevæske er en blanding
av ”azur-» og/eller ”methylenblått»
(blått fargepulver) og ”eosin» (orange-rødt fargepulver). Cellekjerner
i de hvite blodcellene farges blått,
cytoplasma orangerødt og røde
blodceller svakt rødorange. I visse
hvite blodceller farges celleorganeller spesifikt i røde og blå nyanser.
Den opprinnelige blandingen i
fargevæsken ble utviklet av Romanovsky i 1891. I moderne tid fins
Giemsafargen i flere versjoner. Den
bør kjøpes, er for innviklet å lage selv.
Se for øvrig Conn (1953) for kjemiske
detaljer og virkningsmekanismer.
4
I motsetning til mange andre bakterier er Borrelia svært vanskelig å
dyrke på kunstige næringsmedier
under laboratorieforhold. Det går
nesten et døgn mellom hver gang
disse bakteriene deler seg og dette
setter store krav til laboratorieprosedyrer. Næringsmediet som brukes
kalles BSK (Barbour-Stoenner-Kelly
Medium). Å oppnå gode bakteriekulturer krever lang erfaring. Farlig kan
det også være.
BOKS 2. FAKTA OG NYE RESULTATER
1. Flått og hjortelusfluer er vektorer med potensiale for overføring
av flere ulike infeksjonssykdommer. Der sykdom opptrer, bør
man være oppmerksom på muligheten av multiple infeksjoner.
2.Borrelia-bakterien kan opptre i ulike morfologiske former i
blodet. Spirocheter har en kompleks anatomi og det ytre hylstret
med bakterieflageller kan mangle. Fenomener som «blebbing»,
perlekjede- og cystedannelse skjer av ukjente årsaker i blodba­
nen. De ulike formene er reversible.
3.I tørkete, fikserte blodutstryk er Borrelia vanskelig å farge
(gramnegativ). Bakterien er lite synlig med optiske kontraste­
ringsteknikker, men fremkommer tydelig dersom man behandler
preparatet med 45% eddiksyre som i stor grad fjerner blodplas­
maet.
4.Lite, eller svakt bevegelige former av Borrelia fremtrer som
bueformete tråder med en kuleformet fortykkelse i hver ende. De
fins i helt friske blodpreparater, i «gammelt» blod dannes tråd- og
perlekjedeliknende former. De ses lett ved våtblodsmikroskopi i
mørkefelt. «Saft fra kokt sitron» kan synliggjøre enkeltbakterier
som ellers ville blitt oversett. Utvekster fra røde blodceller kan
representere et generelt fenomen og trådformer som kommer ut
av blodceller er til dels infeksiøse. Perleliknende strukturer kan
gi opphav til nye spirocheter. Pseudospirocheter er exocytosepro­
dukter uten bakterier inni.
5.Strukturelementer inne i røde blodceller (erytrocytter) kan
skyldes feil i erytropoiesen (dannelsen av røde blodceller). Slike
tilstander er også knyttet til immunsvikt og tap av blodfunk­
sjoner. Økt antall retikulocytter, Howell-Jolly og Pappenheimer
bodies kan opptre i tillegg til blodparasitter og bakterier med
flere muligheter for forveksling.
6.Bartonella-bakterier er særs aktuelle i forbindelse med økt utbre­
delse av hjortelusflua. Smitterisiko for mennesker er lite utredet,
heller ikke hvorvidt den aggressive flua er vektor for Borreliabakterier.
7.«Blebs» er utposninger av et ytre hylster på Borrelia-bakterien.
«Perler» er formeringsenheter og hvilestadier oppstått ved frag­
mentering. De kan spire til nye Borrelia-bakterier.
5
Howell-Jolly bodies er rester av
cellekjernen i enkelte røde blodceller;
disse farges oftest blått med Giemsa.
De kan også opptre ved sykdommer som coeliaki, sigdcelleanemi,
hemolytisk og megaloblastisk anemi,
visse arvelige sykdommer og såkalt
”MDS». Kan forveksles med Bartonella-bakterier, men er ofte enkeltkromosomer som er bevart under blodcelledannelsen; se Dooley (1998).
6
Pappenheimer bodies er små jernholdige korn, de farges blått til purpur
med Giemsa. I de røde blodcellene
er det 1-2 korn. De opptrer ved visse
former for anemi, inklusive sigdcelle
anemi.
82 biolog, nr. 3/4 2010
Idag vet vi at det er adskillig flere.
I 1875 fant det sted en omfat­
tende epidemi i Peru langs jernba­
nelinjen mellom Lima og Oroya.
Dette var opphavet til navnet
«Oroyafeber» som ofte er brukt
om sykdommen bartonellose.
Ti år etter foretok en peruansk
medisinstudent (Daniel Alcides
Carrión) et ganske risikofylt
eksperiment! Han fikk hjelp av en
lege til å smitte seg selv med ma­
teriale fra en peruansk vorte hos
en kronisk syk pasient (Carmen
Paredes). Forsøket var ytterst
«vellykket»! Etter ca. 3 uker utvi­
klet det seg klassiske symptomer
på bartonellose og 5. oktober 1885
døde han av sykdommen! Carrión
ble betraktet som en slags mar­
tyr og det er til ære for han at B.
bacilliformis infeksjoner kalles for
Carrións disease.
Senere er datoen, den 5. okto­
ber blitt til Medisinens dag i Peru.
En annen art som er vidt utbredt
over store deler av verden er Bartonella henselae. Smittekilde er
spesielt katter og sykdommen kal­
les populært «kattekloresykdom».
Utbredelsen i Norge er usik­
ker. Bakterien kan også angripe
mennesker, men infeksjonen dør
gjerne ut av seg selv. Hos perso­
ner med nedsatt immunforsvar
er det observert et mer alvorlig
sykdomsbilde.
Bartonella som sykdomsspreder
Bartonella spp. er årsak til en
lang rekke infeksjoner; foruten
Carrións disease, omfatter disse
trench feber, kattekloresykdom,
basillær angiomatose, pelose og
endokarditt. Bakteriene parasit­
terer de røde blodcellene og kan
føre til langvarige infeksjoner,
slik som ved borreliose. I senere
år er nye Bartonella-arter iso­
lerte fra en lang rekke pattedyr,
herunder gnagere, haredyr,
kjøttetere og drøvtyggere. Nyere
undersøkelser fra USA har påvist
en sammenheng mellom enkelte
hjertesykdommer, feber og nevro­
logiske symptomer og Bartonellainfeksjon (Welch-Faleciak et al.
2008). Ifølge Jaenson (website
u.å) utelukkes det ikke at også
Ixodes-arter kan være reservoarer
og vektorer for humanpatogene
Bartonella-arter. Det er kjent at
mange leddyr og blodsugende lus
eller lusfluer i tillegg til mange
pattedyr, også er verter for disse
bakteriene. Infeksjoner overføres
ved bitt, rive- eller skrapesår.
Hvorvidt mennesker kan smit­
tes via hjortelusflue som vektor
for Bartonella-liknende bakte­
rier i elgblod er sannsynlig, men
ennå ikke påvist. Hjortelusflua
er under spredning i Sør-Norge
og i motsetning til flåtten aggres­
siv og vanskelig å bli kvitt. En
rekke mikroorganismer er påvist
i fordøyelsesorganer hos hjorte­
lusfluer. Det skjer en regelmessig
overføring av disse organismene
fra hunnens «melkekjertler» til
de voksende larvene i hunnflu­
enes «livmor». Hjortelusflua kan
derfor fungere som en vektor for
mikroorganismer fra en vert til en
annen (Hackman et al. 1983). Den
kan, sannsynligvis som flåtten,
overføre ulike bakterier og andre
mikroorganismer, og kan være
aktuell når det gjelder smitte av
borreliose.
To vektorer og felles
problemkompleks
Borrelia- og Bartonella-bakteri­
ene har utviklet strategier som
gjør at de kan overleve fordekt og
effektivt unndra seg ulike påvis­
ningsmetoder. Overførsel av blod
og vevsveske mellom vidt for­
skjellige arter gir det mikrobielle
økosystemet økte muligheter til
å overleve og spre seg i naturen,
særlig hvis de har stadier i livs­
syklus der de i en hvilefase kan
ligge latente inntil de fysiologiskkjemiske forholdene i den nye
verten blir gunstige for massefor­
mering og utvikling.
Vi har sannsynliggjort at det
kan påvises ulike Borrelia-stadier
i blod med enkel mikroskopi. Det
gir økte muligheter til bedre di­
agnostikk og behandlingsrutiner
ved borreliose. Vi henviser her til
en tidligere artikkel der vi spe­
sielt har diskutert livssyklus og
problemer med Borrelia (Laane et
al. 2009). Det kommer stadig nye
indikasjoner på at skjult kronisk
borreliose utgjør et økende helse­
problem her i landet, og bedre di­
agnostikk og behandlingsmetoder
er høyst påkrevet. Utbredelsen
av flått er temperaturavhengig
og i Sverige fins den begrenset til
områder med en vegetasjonspe­
riode på ca. 170 dager eller lengre,
en tidlig start (før 1. mai) samt
utbredelsen av svartor. Ifølge
visse klimamodeller kan flåtten få
en utbredelse til ca. 70o nord ved
utløpet av dette århundre (Jaen­
son & Lindgren 2010).
Opptreden av hjortelusflue som
vert for et annet bakteriekom­
pleks, blant annet Bartonellabakterier, er som nevnt av langt
nyere dato her i landet. Denne
ekspansive verten har spredt seg
meget raskt siden 1980-årene, og
har allerede rukket å bli en plage
i skog over store områder. Dens
tilpasning med å kaste vingene
straks den når en ny vert, gjør at
den mulige spredningen av bakte­
rier annet enn til andre verter blir
sterkt redusert. Men det er ikke
usannsynlig at den sprer bakte­
rier. Tilpasningen hos hunnflua
med å utvikle 3 ulike larvestadier
i en spesiell «livmor» basert på
kjertelsekreter, muliggjør i høy
grad overføring av bakterier fra
mor til larver og videre til puppe
og dermed til neste generasjon
voksne insekter. Hjortelusflue kan
derfor i prinsippet fungere som
vert og overføre bakterier. Smitte
kan også skje dersom allerede
infiserte fluer går over på et annet
individ, hjortedyr eller mennes­
ker, ved kroppskontakt og direkte
berøring. Hos hjortedyr er dette
særlig sannsynlig under paringen
i brunstsesongen, hvor svermin­
gen er mest intens og fluetetthe­
ten størst.
Oppsummering og konklusjon
I denne artikkelen har vi kom­
mentert enkelte sider ved to vek­
torer blant de virvelløse dyrene
som har stor betydning for spred­
ning av bakterieinfeksjoner.
Kunnskapen om bakteriene og
deres verter er fortsatt høyst
mangelfull. Symbiose- eller et mer
parasittliknende samliv er ytterst
vanlig mellom bakterier og flercel­
lete organismer. Slike livsformer
og interaksjoner forekommer i
alle naturlige økosystemer, inklu­
sive menneskekroppen. Det forut­
settes balanse dersom alle kompo­
nenter skal kunne overleve.
Flått og hjortelusflue er begge
under spredning i Norge, og
overalt hvor de forekommer i stor
tetthet, kan de medføre sykdom
og ulempe for brukere av utmark.
Det haster derfor også med å
utvikle og forbedre den gene­
relle økologiske forståelsen rundt
spredningen av disse artene og
metodene for å oppspore og iden­
tifisere de problemene som skapes
i deres kjølvann.
De to ekspansive vertene med
hvert sitt system av ulike syk­
domsfremkallende bakterier har
kommet for å bli i norske økosys­
temer. På grunn av sin mulige
påvirkning på folks helse er de
under konstant overvåkning her i
landet. Vi mener imidlertid at be­
redskapen bør heves ytterligere,
biolog, nr. 3/4 2010 83
og at det haster med å klarlegge
alle sider ved disse artenes livs­
sykler og vertsforhold.
Takksigelser
Vi takker laboratorieingeniør
Øystein Brorson, Vestfold Sentral­
sykehus, Tønsberg for dyrking av
Borrelia burgdorferi, preparat­
tillaging av smittet blod, samt
dr. Bela Bozsik for råd, hjelp og
interessante diskusjoner forbun­
det med gjennomgang av prøve­
materiale. Vi takker også profes­
sor Lynn Margulis, University of
Massachusetts, Amherst, USA for
interessante diskusjoner og råd.
Vi gjør oppmerksom på at det kan
være ulike syn på tolkninger av
enkelte av våre observasjoner.
Vi takker også Jon Reierstad,
Foto og Tegneavdelingen ved Det
Matematisk-Naturvitenskapelige
Fakultet, UiO for rentegning av
Fig. 6.
Oppbevaring og analyse av hu­
mane blodprøver med ME-sykdom
er approbert av Regional ko­
mite for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk Sør-Øst A (REK
Sør-Øst A).
Litteratur
Archer, G. L., Coleman, P. H., Cole, R. M.,
Duma, R. J. & Johnston, C. L. 1979.
Human infection from an unidenti­
fied erythrocyte-associated bacterium.
New England J. of Medicine 301 (17):
897-900.
Bechamp, A. (edited reprint) 2002. The
blood and its third (anatomical) ele­
ment. Lightning Source Inc. ISBN:
0957985878.
Breitschwerdt, E. B. 2008. Vector trans­
mission of Bartonella species with
emphasis on the potential for tick
transmission. Med. Vet. Entomol. 22
(1): 1-15.
Brorson, Ø. 2009a. Borrelia burgdorferi
- en unik bakterie. Tidskr. Nor. Legeforening 129: 2114-2117.
Brorson, Ø. , Brorson, S-H. , Schythes, J. ,
Mac-Allister, J. , Wier, A. & Margulis,
L. 2009b. Destruction of spirochete
Borrelia burgdorferi round-body pro­
pagules (RBs) by the antibiotic Tige­
cycline. www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/
pnas.0908236106.
Cantwell,A. 2007. All human blood is
84 biolog, nr. 3/4 2010
infected with bacteria. pp.1-10. http://
www.rense.com/general77/dblooder.
htm
Coakley, W. T., Bater, A. J., Crum, L. A.,
& Deeley, J. O. T. 1979. Morphological
changes, haemolysis and microvascu­
larization of heated human erythro­
cytes. J. Therm. Biol. 4: 85-93.
Conn, H. J. 1953. Biological Stains. (se
spesielt pp 239-249) in: A Handbook
on the Nature and Uses of the Dyes
Employed in the Biological Laboratory.
The Biological Stain Commission.
Biotech Publications. Geneva, N.Y.
USA. 367 pp.
Dooley, J. R. 1998. Bartonella-like orga­
nisms. The Lancet 351: 600-601.
Enderlein G. 1925. Bakterien-Cyclogenie.
Verlag de Gruyter & Co. Berlin.
Foucault, C., Rolain, J. M., Raoult, D. &
Brouqui, P. 2004. Detection of Bartonella quintana by direct immunoflu­
orescence examination of blood smears
of a patient with acute trench fever. J.
Clinical. Microbiol. 42: 4904-4906.
Fredrichs, G. N. & Maley, A. D. 1980.
Pseudoleptospires in blood culture. J.
Clin. Pathol. 33: 905-906.
Gammal, R. 2006. The dangers of focal
teeth infections. http://www.worldwi­
dehealthhcenter.net/articles-262.html
Grier, T. M. 2000. The complexities of
Lyme disease. From Lyme disease survival Manual. Duluth, Mn. USA.
Greene, R. T., Walker, R. L. & Greene, C.
E. 1991. Pseudospirochetes in animal
blood being cultured for Borrelia
burgdorferi. J. Vet. Diagn. Invest. 3:
350-352.
Hackman, W., Rantanen, T. & Vujolahti, P.
1983. Immigration of Lipoptena cervi
(Diptera, Hippoboscidae) in Finland,
with notes on its biology and medical
significance. Noctulae Entomologicae
63: 53-59.
Hindle, E. 1912. On the life-cycle of Spirochaeta gallinarum. Preliminary note.
Parasitology 4: 463-477.
Howell, W. H. 1890-1891. The life-story
of the formed elements of the blood,
especially the red blood corpuscles.
Journal of Morphology, New York. 4:
47-111.
Jaenson, T. G. T. u.å. Fãstingen Ixodes
ricinus som sjukdomsôverförar.
Se Internet: Blodsugare/seFästingen_
Som_Smittspridare.doc
Jaenson, T. G. T. & Lindgren, E. 2010.
The range of Ixodes ricinus and the
risk of contracting Lyme borreliosis
will increase northwards when the
vegetation period becomes longer.
Tick and Tickborne diseases. In Press.
Doi:10.1016j.ttbdis.2010.10.006.
Jolly, J. M. J. 1905. Sur la formation des
globules rouges des mammiferes.
Compt. Rend. De la Soc. De Biologie,
Paris. 58: 528-531.
Karbowiak, G., Rychlik, L., Nowakowski,
W. W. & Wita, I. 2005. Natural infec­
tions of small mammals with blood
parasites on the borderland of boreal
and temperate forest zones. Acta Theriologica 50: 31-42.
Kaunisto, S., Härkönen, L., Niemelä,
P., Roininen, H. & Ylönen, H. 2011.
Northward invasion of the parasitic
deer ked (Lipoptena cervi), is there
geographical variation in pupal size
and development duration? Parasitology 138: 354-363. doi: 10.1017/
S0031182010001332.
Kralj-Iglic, V. & Iglic, A. (udatert). Bud­
ding of membranes. http://physics.
fe.uni-lj.si/kraljiglic_presentationTOM.pdf
Laane, M. M. & Haugli, F. B. 1974.
Division centres in mitotic nuclei of
Physarum polycephalum plasmodia.
Norv. J. Bot. 21: 309-318.
Laane, M. M., Mysterud, I., Longva, O.
& Schumacher, T. 2009. Borrelia og
Lyme-borreliose. Morfologiske studier
av en farlig spirochet. Biolog 27 (2):
30-45.
Laane, M. M. & Lie, T. 2007. Moderne mi­
kroskopi med enkle metoder. UniPub
Forlag. ISBN 978-82-7477-281-6. 335
pp.
Laczkó, J., Feó, C. J., & Phillips, W. 1979.
Discocyte-echinocyte reversibility in
blood stored in CPD over a period og
56 days. Transfusion 19 (4): 379-388.
Longster, G. H., Buckley, T., Sikorsky, J. &
Derrick Tovey, L. A. 1972. Scanning
electron microscopy of red cell mor­
phology. Vox Sang. 22: 161-170.
Margulis, L., Maniotis, A., MacAllister,
J., Scythes, J., Brorson, O, Hall, J.,
Krumbein, W. & Chapman, M. J. 2009.
Spirochete round bodies, Syphilis,
Lyme disease and Aids: Resurgence of
«the great imitator»? Symbiosis 47:
51-58.
Maguinea, C., Garcia, P., Gotuzzo, E., Cor­
dero, L. & Spach, D. 2001. Bartonel­
losis (Carrion´s disease) in the modern
era. CID 33: 722-779.
Moriarty, T. J., Norman, U. M., Colarusso,
P., Bankhead, T., Kubes, P. & Chaco­
nas, G. 2008. Real-time high resolution
3D imaging of the Lyme disease spiro­
chete adhering to and escaping from
the vasculature of a living host. PLOS
Pathogens 4 (6) 13 pp. e1000090.
Rawling, R. A., Strouse, K. & Granato,
P. A. 2009. Borrelia burgdorferi and
Babesia microti coinfection in a 79
year old camper. Clinical Microbiology
Newsletter 31: 37-39.
Romanovsky, D. L. 1891. On the question
of parasitology and therapy of malaria.
(på russisk). Imp. Med. Military Acad.
Dissert. No. 38. St. Petersburg. (Origi­
nalbeskrivelse av blodfargemetode).
Sears, D. A. & Udden, M. M. 2004. Pap­
penheimer bodies: A brief historical re­
view. Am. J. Haematol 75 (4): 249-250.
Schultz, E. W. 1923. The psudospirochetes
derived from blood cells. J. Lab. Clin.
Med. 8: 375-381.
Solberg, C. & Little, C. 1984. Morphologi­
cal changes during heating of eryth­
rocytes from stored human blood. J.
Therm. Biol. 9 (3): 221-228.
Sperling, J. L. H. & Sperling, F. 2009.
Lyme borreliosis in Canada: Biological
diversity and complexity from an ento­
mological perspective. The Canadian
Entomologist 141: 521-549.
Usry, R. T., Moore, G. L. & Manalo, F. W.
1975. Morphology of stored, rejuve­
nated human erythrocytes. Vox Sang.
28: 176-183.
Välimäki, P., Madslien, K., Malmsten, J.,
Härkönen, S., Kaitala, A., Kortet, R.,
Laaksonnen, S., Mehl, R., Redford, L.,
Ylönen, H. & Ytrehus, B. 2010. Fenno­
scandian distribution of an important
parasite of cervids, the deer ked (Lipoptena cervi), revisited. Parasitology
Research 107: 117-125. doi: 10.1007/
s00436-010-1845-7.
Welch-Faleciak, R., Paziewska, A., Bajer,
A., Behnke, J. M. & Sinski, E. 2008.
Bartonella ssp. Infection in rodents
from different habitats in the Mazury
lake district, North-East Poland.
Vector-Borne and Zoonotic Diseases 8
(4): 467-474.
Wright, A. M. D. http://lymerick.net/
videomicroscopy.htm. (Nettvideo som
nøyaktig viser tilsvarende formforand­
ringer hos spirocheter som vist i Fig.
3 og 5).
Tillegg:
LINK til you-tube video som viser
morfologisk transformasjon fra
dyrkete Borrelia-bakterier til en
bueformet struktur med én bleb
i hvert endestykke: http: www.
youtube.com/comment servelet?all
comments=18v=IVmCa70bAxE
Homo sapiens diseases-alternations in
red blood cells (RBC´s). http://focosi.
altavista.org/pathohomotissuebloodRBC.html
biolog, nr. 3/4 2010 85