1. No category

JURIST
w
w
NR
w
6
.
–
j
2013
u
r
i
47.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Regjeringsråd Nina Frisak
Bestyrer
statsministrenes
kontor
VALG2013: Justispolitikernes rådgivere // Politidebatt
Barns rettssikkerhet // Sivilombudsmannrollen
o
juslink.no
Innhold
6
6
Rådgiverne
14
Siden sist
16
Sivilombudsmannen
20
Nina Frisak
26
Justivalen
33
Line Foss
34
Politidebatt
36
Sigve Bolstad
38
Barns rettssikkerhet
40
Doktorgrader
42
Fagartikkel
43
Curt A. Lier mener
44
Arbeidslivet
46
Juss-Buss kommenterer
47
Meninger
57
Stilling ledig
66
Nytt om navn
Rådgiverne
Bak justispolitikerne står det
ofte en jurist.
16
Sivilombudsmannen
20
Regjeringsråden
34
Politimann
38
Debatt
De ansatte ønsker fornyelse av
ombudsmannrollen.
Nina Frisak er sjef på
Statsministerens kontor.
Sigve Bolstad leder Politiets
Fellesforbund.
Barns rettssikkerhet var
tema under Arendalsuka.
Dersom advokaten skulle legge sin egen subjektive
oppfatning av rettferdighet til grunn for sitt arbeid,
ville hele rettsprosessen bli skadelidende
Erik Keiserud, side 51
JUS TIL FOLKET
i 20 norske byer
Lørdag 28.september 2013
Følg med på www.juristforbundet.no
www.sandnes-media.no
HUSK!
Juristene i kulissene
D
et er valgkamp, og i høst som
ellers i året står de politiske
rådgiverne i kulissene - noen skritt
bak, unna kameraene. Vi har til
denne utgaven møtt noen av
justispolitikernes rådgivere – som er
jurister. Vi har også snakket med
politikerne de rådgir. «Rådgiveren
har en avgjørende rolle for meg,
spesielt da jeg kom over til
justispolitikken fra helt andre
sektorer», sier Per Sandberg i Frp,
«rådgiveren betyr veldig mye», sier
Jenny Klinge i Sp, « en nøkkelperson
i arbeidet vårt» sier Jan Bøhler i Ap.
«Nå i høst har vi jo til og med stilt
Justisdepartementet til veggs i
spørsmålet om menneskerettigheter.
Da er det verdifullt å ha en jurist på
laget», sier Sandberg.
A
t rommet for diskusjoner innen
juss er større enn mange tror, er
vist på en overbevisende måte i
professor Hans Petter Gravers bøker
om juridisk argumentasjon.
Politikerne har kanskje forstått at
oversikt over ulike juridiske
argumenter, og kunnskap om
hvordan jurister argumenter, er
nyttig også i de justispolitiske
diskusjonene. Men de som har greie
på sånt, peker først og fremst på at
det er økt profesjonalisering,
tidspress og personfokus som gjør at
politikerne bruker flere rådgivere
generelt. Det har etter hvert blitt
mange av dem, i dag er det over
nitti rådgivere på Stortinget. De
første rådgiverne ble ansatt for femti
år siden, den gang ble de kalt
gruppesekretærer. På 1990-tallet
skiftet de navn til politisk rådgivere. I
2000 konkluderte et ekspertutvalg
med at Stortinget burde trappe opp
rådgiverbruken ytterligere, og det
har partiene gjort. R
ådgiverne vi har snakket med,
bedyrer at de bare avlaster
og ikke erstatter de folkevalgtes
jobb. De skal være en ressurs som
legger til rette, kommer med innspill
og vurderer idéer.
M
en de innrømmer at de kan
være med å påvirke politikken
gjennom diskusjoner med
politikerne. Og når det er svært
mange saker er det begrenset hvor
mye man som politiker kan legge inn
i hver eneste sak - da må man
kanskje stole ekstra mye på at
rådgiverens vurderinger er gode, sier
en av dem. Rådgiverne tilfører
nødvendig kunnskap, men det
hjelper ikke uten politisk teft og
erfaring selvfølgelig. Vi har også
snakket med rådgiverne om hvordan
livet i justispolitikken arter seg
innenfor og utenfor regjerings­
makten. Senterpartiets rådgiver på
justisfeltet forteller at regjerings­
fraksjonen i justiskomiteen får
tilgang til mer informasjon tidligere
om lovverk som er underveis og at
det naturligvis er en fordel å kunne
ha møter med politisk ledelse i
departementet i forkant og underveis
av lovprosesser. Opposisjonen
opplever på sin side at saker ofte er
ferdigforhandlet mellom departe­
mentene og storfraksjonen – slik det
blir når regjeringen har flertall alene.
L
es mer om juristene som er
politiske rådgivere lenger bak i
denne utgaven – og godt valg 9.
september!
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 9. september 2013.
Redaksjonen avsluttet
20. august 2013.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Politiske rådgivere
Justispolitikernes
Astrid Bergmål er rådgiver for blant annet Jan Bøhler
(Foto: Brian Cliff Olguin)
6
Juristkontakt 6 • 2013
Politikk
skygger
Stortingspolitikerne er på
valg, men rådgiverne står
aldri på noen stemmeseddel. Juristkontakt har møtt tre av
justispolitikernes rådgivere.
Av Henrik Pryser Libell
Dagen starter som regel med aviser
og NRKs Politisk kvarter for jurist
Astrid Bergmål. Hun er politisk
rådgiver for Arbeiderpartiets fem
representanter i Stortingets justiskomité, inkludert partiets justispolitiske
talsmann, Jan Bøhler. – Jobben til en rådgiver er å være
en ressurs for politikerne. Jeg legger
til rette, kommer med innspill, vurderer idéer og driver med innsalg av
utspill overfor medier, sier Bergmål. – Jobben handler om å gjøre
politikeren bedre. Noen ønsker
bistand til å skrive merknadene til
saker, andre bistand til å forfatte et
avisinnlegg, andre til å oppsummere
en lengre rapport. Oppgaven er allsidig, sier hun. Hun bistår saksordføreren med å
lese materiale, skrive tekster og sørger
for at vedkommende har de faktaene
som trengs. Etter aviser og Politisk
kvarter på radio følger som regel
møter: Med foreninger og organisasjoner, forskere, kilder eller andre
politikere. – Det kan være rådføring med folk
i domstolene, juristorganisasjoner og
politiorganisasjoner. Politikerne våre
møter alt fra politidirektører til ofre
for menneskehandel når vi går ut for
Mange av politikernes
beslutninger blir til gjennom
diskusjoner, også med oss rådgivere
å få innspill og bakgrunn til å forme
politikken, sier Bergmål. Stortingets justiskomité har dessuten i plenum relativt faste møter med
foreninger og organisasjoner i justissektoren. Det gjelder blant annet
Riksadvokaten, politimestrenes
forening, Juristforbundet, Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen
og Dommerforeningen. – For en jurist er dette kanskje
drømmejobben. Vi kan jevnlig besøke
alle instanser og foreninger i justis-Norge og vi får levert juridiske
utredninger på høyt nivå. Jeg er veldig
privilegert som har den jobben jeg
har, sier jurist og politisk rådgiver i
Fremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen. Alltid på jobb
For Bergmål er faste møteposter gjennom uken mandagsmøtet med fraksjonsleder Bøhler, onsdagsmøtet i
«storfraksjonen» Ap, SV og Sp og
fraksjonens møte med politisk ledelse
i Justisdepartementet onsdag. Onsdag
er det også gruppemøte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Der møter
politikerne på tinget, partiets statsråder, statssekretærer og de politiske
rådgiverne. – Det er en altoppslukende jobb,
medgir Bergmål, som har bakgrunn
fra mange år i AUF før hun tok jusutdanning. – Det er en livsstil. Det er fleksibel
arbeidstid, men på et vis er man alltid
på jobb, sier hun. Også Vidar Brein-Karlsen er «alltid på jobb». I motsetning til Bergmål
har han ikke bakgrunn fra ungdomsorganisasjonen til partiet han
arbeider for. For tiden rådgir han
komiteens leder Per Sandberg, og han
har vært rådgiver i fem år. – Jeg har ikke gått gradene i FpU
eller i partiet, men jeg har alltid vært
Fremskrittspartisympatisør, sier han. Også Brein-Karlsen sier oppgaven
er «å gjøre politikeren god» og godt
informert. – Vi utreder saker, går i dybden på
dem, tar notater under debatter og
foredrag og holder oversikt. Vi gjør
klar notater som trengs til intervjuer
eller før debatter, sier han. – Iblant, når politikeren eller
ledelsen er på reise, avtaler vi intervjuer og sørger for at politikeren
kommer seg fra et sted til et annet.
Alt for at politikeren skal kunne konsentrere seg om politikk, og ikke det
praktiske. – Når jeg reiser med Per Sandberg,
og vi trenger å fordype oss mer i et
tema, er det min jobb å ringe for
eksempel en domstolleder og be om
et møte. Det er ofte de som jobber
ute i domstolene eller ute i politidistriktene som vet hvor skoen virkelig
trykker. Flere rådgivere
Brein-Karlsen og Bergmål er to av
etterhvert mange rådgivere i landets
lovgivende forsamling. I dag er det
94 rådgivere på Stortinget. De første
rådgiverne, den gang kalt gruppesekretærer, ble ansatt i 1963 med
begrunnelsen høyt arbeidspress på de
folkevalgte. På 1990-tallet skiftet stillingen navn til politisk rådgiver, og i
2000 konkluderte et ekspertutvalg
med at Stortinget burde trappe opp
rådgiverbruken ytterligere. Juristkontakt 6 • 2013
7
– Når stortingsrepresentantene på
kort varsel skal kommentere vinklinger pressen presenterer, delta i debatter i radio og tv og gi intervjuer om
ulike tema er det nødvendig også å
gjøre research og vurderinger som
gjør at vi som stortingsgruppe kan
levere kvalitet. Dette kommer i tillegg til det omfattende arbeidet med
Stortingets saksbehandling. Uten et
støtteapparat ville politikerne i langt
større grad vært «låst» inne på Stortingets kontorer, sier Per Solbak, sekretariatsleder for Frps stortingsgruppe. Solbakks tidligere partileder Carl
I. Hagen var blant de få representantene som uttrykte skepsis da bruken
ble debattert i Stortinget i 2001. Men
rådgiverne i Justiskomiteen bedyrer
at de bare avlaster og ikke erstatter de
folkevalgtes jobb. – Vi er ikke her som aktivister
med meninger vi ønsker å få gjennom. Vi er her som profesjonelle rådgivere, presiserer Brein-Karlsen. – Rollefordelingen er klar. Jeg kan
kanskje utfordre politikerne på standpunkter, men jeg ville aldri tatt en
fight på et punkt vi var uenige. Det er
de som er folkevalgt, sier Bergmål. Men at de har påvirkning, vedgår
begge. – Alle blir jo påvirket av dem de
har rundt seg, sier Bergmål. – Mange av politikernes beslutninger blir til gjennom diskusjoner, også
med oss rådgivere, og i den grad er vi
jo med å forme politikken, sier
Brein-Karlsen. – Spesielt når det er mange
saker, særlig på slutten av en valgperiode og en stortingssesjon. Da er det
begrenset hvor mye man som politiker kan legge inn i hver eneste sak og
da må man kanskje stole ekstra mye
på at rådgiverens vurderinger er gode,
sier han. Oversikt
For små partigrupper kan rådgiveren
være kanskje enda viktigere. Jenny
Klinge (Sp) og Akthar Chaudrey
(SV) er de eneste representantene
8
Juristkontakt 6 • 2013
Vidar Brein-Karlsen (t.h) er rådgiver for Per Sandberg. Han har tidligere jobbet
blant annet i UNE og som advokatfullmektig.
som er alene i sin partigruppe. Lars
Vangen er politisk rådgiver for Klinge.
– Alle spørsmål på justis til Senterpartiet går til Klinge, og det er bare oss
to til å svare på absolutt alt sammen, sier
Vangen, som er 50 prosent ansatt på justis, og deler sin tid mellom justiskomiteen og familie- og barnekomiteen. Han har studert kriminologi og
har bakgrunn fra Senterungdommen.
– Det er umulig for ett enkelt
komitemedlem å ha full oversikt over
alle sakene til en hver tid, og en del av
jobben min er å hjelpe representanten å holde oversikt, sier Vangen. Han nevner arbeidet med jordskifteloven i fjor høst som et eksempel. – Jordskifteloven var en omfattende og komplisert lov å sette seg
inn i. Det var mange NOU-er, mange
høringsnotater. Jobben min i et slikt
tilfelle er å sette meg inn i dokumentet, grunnlaget for lovforslaget og
legge dette frem i kortform for representanten, sier han. – Representanten har ofte sine
fokusområder. Min jobb er å gjøre
grundig research på alle saker utenfor
disse fokusområdene, sier han. Politikk
Innenfor og utenfor regjeringsmakt
Regjeringspartiene har hatt
rent flertall i Justiskomiteen.
Derfor har det vært jevnlig
«fraksjonsmøter» for å sørge
for at de tre rødgrønne partiene er enige internt før saker
stemmes over.
Hvis Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er enige om en justispolitisk
sak har de også flertall i Justiskomiteen. De rødgrønne regjeringspartiene
har også lettere tilgang til Justisdepartementet og respektive statsråder.
Denne maktforskjellen har vært institusjonalisert gjennom komiteens
såkalte «storfraksjon». Fraksjonen i
komiteen møtes fast på tirsdager og
dessuten i Justisdepartementet på
onsdager.
– Det å sitte i regjering gir oss tilgang til mer informasjon tidligere om
lovverk som er underveis, bekrefter
Lars Vangen, politisk rådgiver for
Jenny Klinge (Sp),. – For oss som jobber med justis er
det en stor fordel å sitte i regjering. Å
være regjeringsparti gjør at vi kan ha
møter med politisk ledelse i departementet i forkant og underveis av lovprosesser, sier han. Men aller best tilgang gir det å ha
fagstatsråden fra sitt eget parti. Ulempen med makt er imidlertid
at man også må ta skylden for alt som
ikke fungerer. – Det er lettere for opposisjonen å
ty til litt enklere løsninger og litt
større ord enn den som har regjeringsmakt, sier Vangen. Det mener også politisk rådgiver i
Arbeiderpartiet, Astrid Bergmål. – Det er gjennomgående. De rødgrønne styrer, og opposisjonen protes-
Lars Vangen er rådgiver for Sp.
terer. Høyre og Fremskrittspartiet
etterlyser hele tiden mer sikkerhet.
Men Arbeiderpartiet i regjering har jo
levert trygghet, sier hun. Sandpåstrøing
For opposisjonen er «fraksjonsmakten» frustrerende.
– Saker er ofte ferdig forhandlet
mellom departementene og storfraksjonen. Siden Sp, Ap og SV har flertall alene har det vært færre forhandlinger på Stortinget enn når regjeringen utgår fra et mindretall. Stortinget
har derfor de to siste periode vært et
rent sandpåstrøingsorgan i mange
saker, sier rådgiver i Fremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen.
– Men det håper jeg endrer seg
etter valget.
Det håper naturligvis ikke Bergmål. – Å tape valget er ikke et tema for
oss nå. Vi jobber for å gjøre et sterkt
valg, sier hun. – Hvordan håndteres uenighet i
fraksjonen? – Uenigheter er det ofte. Ta for
eksempel tigger-saken. Der var
det ulike utgangspunkt hos regjeringspartiene. Saken ble løst ved at
representantene diskuterte seg frem
til mulige felles løsninger og iblant
kobles rådgiverne inn, sier Bergmål,
som sier de rødgrønne «skriver seg
sammen i innstillingene».
– Selv om det viktigste samarbeidet naturligvis er internt mellom
regjeringspartiene, har vi også mange
runder med Høyre og Frp. Vedtak har
større tyngde når et samlet Storting
står bak, sier hun .
– I forhandlingene i en komité er
man ikke alltid i skyttergravene på
posisjoner, slik man er når man er i
debatt, sier Bergmål og nevner arbeidet stortingsmeldingen om organisert
kriminalitet som et eksempel.
Fremskrittspartiets Vidar
Brein-Karlsen har vært i opposisjon så
lenge han har jobbet som rådgiver.
Han synes likevel ikke det har vært
«forgjeves» å jobbe for komiteen.
– Vi føler at det er blitt på justis
som det lenge har vært i innvandringspolitikken: Først foreslår Frp noe,
og alle andre fordømmer forslaget.
Det går noen år, så innfører regjeringene de samme forslag de dømte nord
og ned noen år før. Derfor er det ikke
fånyttes å drive opposisjonspolitikk,
sier han; – Ved å ha gode løsninger, kan du
bli hørt. Det å sitte i regjering
gir oss tilgang til mer
informasjon tidligere
Juristkontakt 6 • 2013
9
Trenger politisk teft
Tre av juristkomiteens fem rådgivere
er jurister, blant dem Frps Vidar
Brein-Karlsen og Aps Astrid Bergmål.
– Jeg har inntrykk at de politiske
rådgiverne ofte bringer inn fagkunnskap på ulike felt. Jus i mitt tilfelle, og
i andre komiteer er det utdannede
økonomer, revisorer, statsvitere og
andre, sier Brein-Karlsen.
I hans gruppe er kun Hans Frode
Asmyhr jurist.
I Ap-gruppen er det ingen jurister
utenom rådgiveren.
– Hva betyr det for jobben? – For meg gir jussen en slags trygghet, men det er ikke avgjørende for
teamet eller oppgaven. Det viktige er
at man liker å jobbe, sier Bergmål.
– Men jeg har nok rådgiverstillingen her fordi jeg har jusutdanning,
sier Bergmål, som også har jobbet
som rådgiver i Justisdepartementet.
– Jus er god erfaring som gjør at det
er lettere å sette seg inn i tingene.
Men det er ikke bare det som trengs.
Astrid har både politisk erfaring og
jusutdanning, sier Jan Bøhler, som
leder Aps gruppe i Justiskomiteen.
Lekfolk og jurister
– Jus ikke er noen forutsetning, men
en stor fordel, sier Brein-Karlsen;
– Det er mye jus og mye lov i de
justispolitiske sakene og fordel å se
det med juridiske øyne. Det er jo en
del ord og uttrykk som er vanlige for
jurister og mindre vanlige for lekfolk,
som er bra å kunne skille når man
jobber med justispolitikk, sier
Brein-Karlsen.
Han får full støtte av «sin politiker», Per Sandberg.
10
Juristkontakt 6 • 2013
(Foto: Brian Cliff Olguin)
– Rådgiverne tilfører oss
nødvendig kunnskap, sier
både Jan Bøhler og Per
Sandberg. Men de må
også forstå politikken.
– Da jeg ledet transportkomiteen
var jeg ikke avhengig av en ekspert på
transport, men da jeg gikk inn i justiskomiteen, var det helt avgjørende å
ha en jurist. Nå i høst har vi jo til og
med stilt Justisdepartementet til
veggs i spørsmålet om menneskerettigheter. Da er det verdifullt å ha en
jurist på laget, sier Sandberg, som
leder Justiskomitéen.
– Samtidig er jeg er opptatt av at
det ikke må bli som i USA, der det er
jurister overalt i alle systemer. Jeg
som er en industriarbeider fra Skogn
er opptatt av at vi ikke setter bort og
outsourcer hele politikken til rådgivere og kommunikasjonsrådgivere.
Snart blir det jo slik at folk ikke kan
prate for seg selv, sier han.
Rådgiver for Sp, Lars Vangen, er
ikke jurist.
– Justisfeltet trenger også praktikere, ikke bare jus. Selv studerer jeg
kriminologi og er veldig fascinert av
jus. Men det er ikke et gode om alle
som jobber med justis er jurister.
Derimot er deres fagråd mye verdt og
jeg rådfører meg daglig med jurister,
enten i departementet, i Stortingets
utredningsseksjon, Stortingets/departementets lovtekniske avdeling og
med folk i partiet som er jurister av
utdanning. Som politisk rådgiver på
justisfeltet trenger man ofte en pekepinn om hvor jussen peker innenfor
ulike spørsmål.
Politikk
– Er bak kameraet og ordner og fikser
I Arbeiderpartiet koordinerer
rådgiveren også justis­
politikernes Twitter-konto.
Mange journalister vet at
det ofte er rådgiveren de
bør kontakte for å få et
intervju med politikerne.
Medievinden
– Som rådgiver er vi ikke i mediene
selv. Vi sørger for at politikerne er der.
Selv er vi bak kamera og ordner og
fikser, sier Arbeiderpartiets rådgiver,
Astrid Bergmål.
Hun sier at mange journalister vet
at det kan være lurt å ringe rådgiveren
når vil be om intervjuer.
– Det er viktig å understreke at det er
de som er folkevalgt – ikke vi. Vår
oppgave er å avlaste dem slik at de
kan konsentrere seg om å formidle
politikken, sier hun.
Fraksjonslederen Jan Bøhler er
ganske selvdreven på mediearbeid,
ifølge Bergmål, og det varierer fra
politiker til politiker hvor mye
medierådgivning hun gir.
Aps justiskomite-gruppe har siden
januar i år vært på Twitter. Det er det
rådgiveren som koordinerer, selv om
politikerne fyller det med innhold.
–Hvorfor tvitrer dere? Også Brein-Karlsen håndterer mediekontakt, selv om det er kommunikasjonsrådgivernes domene til vanlig. – Når vi er på reise, holder jeg
kontakt med medier iblant. Ellers er
det min jobb å skaffe det juristfaglige
som trengs i en mediesak. Et eksempel på utspill var det vi hadde i VG, to
dager før politianalysen ble presentert, med et kart som viste vår tilnærming til politireformen. Dette var
ting vi hadde ment en god stund, men
analysen aktualiserte budskapet, sier
Brein-Karlsen. – Folk tror kanskje vi bare henger
oss på medievinden, men dette var
ting vi hadde jobbet med i tre-fire år.
Det er en del av en kontinuerlig prosess, og iblant aktualiseres det. – Frp har jo for eksempel lenge
fremmet et forslag om egne fengsler
for utenlandske fanger. Når det kommer et medieoppslag som viser at en
tredjedel av fangene utenlandske, er
– For å komme i kontakt med personer som er opptatt av justispolitikk,
for å få innspill og for å vise arbeidet
vi gjør. Nylig var for eksempel politikerne i debatt på Twitter med Sverre
Bromander i Politijuristene og med
Stian Oen i Advokatforeningen.
Det er veldig få
mennesker som faktisk
leser stortingsmeldingene
det en anledning til å fremme det
standpunktet vi alltid har gjort. – Er media viktig? – Ja. Det er veldig få mennesker
som faktisk leser stortingsmeldingene.
Skal vi vise hva vi mener, må vi vise
det frem i media, sier Brein-Karlsen. Advisor Communisafe
er en enkel og trygg måte å kommunisere
sikkert med dine klienter og andre
aktører på nettet.
Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal
med samme sikkerhetsnivå som nettbanken.
Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert
med Advisor for enkel saksbehandling.
Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt.
Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no
for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe.
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
Juristkontakt 6 • 2013
11
Politikk
22. juli et vannskille?
Dette er er det første
stortingsvalget etter
terrorangrepet i 2011 og den
svært kritiske rapporten
fra 22. juli-kommisjonen.
Representerer 22. juli et
vannskille i justispolitikken? Lars Vangen (Sp):
– Både ja og nei. Kritikken i rapporten
rammet naturligvis oss som var i regjering, men samtidig var det en kritikk
som rammet hele det
politiske establishmentet, og påpekte problemer som ingen av partiene egentlig hadde hatt
nok fokus på - til nå. Astrid Bergmål (Ap):
– Nei. Den største forskjellen er nok at det
justisfeltet er blitt langt
mer synlig i mediene
enn før, og at beredskapen har kommet mer i
fokus enn den var.
Vidar Brein-Karlsen (Frp):
– Nei, men 22. juli
gjorde at fikk opp helt
andre tema. Rettssaken
fikk utbrettet på en
glimrende måte hvordan systemet egentlig
fungerer, og hvor mye misforstått
snillhet som er ute og går. Det førte
også til et voldsomt press på regjeringen, som munnet ut i blant annet
politianalysen. Politikerne om rådgiverne
Per Sandberg,
Fremskrittspartiet
– Hva betyr rådgiveren?
– Rådgiveren har
en avgjørende rolle for
meg, og spesielt da jeg
kom over til justispolitikken fra helt andre
sektorer. Jeg la inn mye
på at Vidar skulle forbli rådgiveren for
meg når jeg tok dette vervet. Takket
være vårt samarbeid har vi klart å få
eierskap store deler av det justispolitiske feltet. Vidar lærte raskt kroppsspråket mitt. Vi er avhengig av gjensidig tillit og for min del betyr det for
eksempel at jeg kan stole på at alt jeg
snakker med Vidar om forblir mellom
oss. Jeg ønsker en rådgiver som utfordrer meg, ikke som jatter med. Vidar
korrigerer meg ofte.
– Er justispolitikk viktig i valg­
kampen? – Ja. Politianalysen spesielt, men
også temaer som køene i domstolene.
Nå er det et års ventetid på Borgarting, det er altfor mye. Og det er viktig at vi får nok politi. Jeg er en hauk
på målsettingen om at det skal være
12
Juristkontakt 6 • 2013
to politifolk per 1000 innbyggere.
Dette handler ikke bare om bevilgninger, men om strukturer og systemer og
hvordan justis- og beredskapsfeltet er
organisert. De rødgrønne har gjort seg
til museumsvoktere, og mye vil skje
fort når og hvis det blir regjeringsskifte. Jenny Klinge, Senterpartiet
– Hva betyr rådgiveren?
– Rådgiveren betyr
veldig mye. Det er viktig å ha noen å samarbeide med, noen som
kan ta tak i saker når
det haster, og en sparringspartner. En god rådgiver er uvurderlig, men så kan nok en dårlig rådgiver være verre enn ingenting. Lars er
kunnskapsrik og kreativ, har tiltakslyst
og mot til å tale meg midt imot når
han er uenig med meg. Han er offensiv. Jeg synes det er morsomt å ha en
rådgiver som blir ivrig når jeg kommer
på ideer som andre rådgivere nok ville
advart meg mot å følge opp.
– Er justispolitikk viktig i valg­
kampen? – Justispolitiske saker er aktuelle
hele tiden. Slike saker bør få god
plass i valgkampen, og jeg tror det er
noen temaer som er særlig viktige:
Politistruktur, internasjonal kriminalitet
og grensekontroll, om tigging skal være
lovlig, tid og kvalitet på
politietterforskning av voldtekter og
drap, samt straffenivå. Jan Bøhler, Arbeiderpartiet
– Hva betyr rådgiveren?
– Rådgiveren er en
nøkkelperson i arbeidet
vårt. Rådgiveren er en
viktig ressurs for oss for
å sjekke saker grundig,
og de gjør mye i det
daglige arbeidet, også med hensyn til
koordinering og kontakt med for
eksempel regjeringskanaler.
– Er justispolitikk viktig i valg­
kampen? – Justispolitikk har mye medieinteresse og får mye oppmerksomhet.
Jeg skal i mange debatter om emnet,
blant annet med Per Sandberg og
Siv Jensen. Politianalysen blir viktig
i valget.
Hold av datoene for:
JuristForum landet rundt
Juristforbundet presenterer også denne
høsten en fyldig meny med JuristForum
i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå
ikke glipp av et ­JuristForum nær deg.
Jus og sosiale medier
dvokat og forfatter Jon WesselA
Aas foredrar: Hva kan du skrive og
dele på Facebook eller Twitter?
Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan
offentlige etater delta fritt i sosiale
medier?
Hvordan lede uten personalansvar?
Om etiske standarder ved spredning av personlig
informasjon. Hva er viktigst, personvern eller
beskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gir
eksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivet og overvåkning av epost og nettbruk et tryggere samfunn? Hvilket samfunn ønsker vi?
I samarbeid med Polyteknisk Forening, Innovativt Nettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum.
Målstyring eller styring etter mål?
Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeid med Polyteknisk Forening, Samfunnsviterne
og Utdanningsforbundet.
Why are medicines not available to all?
Foredrag ved Cecilie Klæbo fra
Hartmark Consulting.
Graver om etikk
Professor dr. juris Hans Petter Graver foredrar om etikk basert på sin
egen bok «Hva er rett?».
JuristForum høsten 2013
Er det problematisk at
storebror og flere ser meg?
Introduksjonsforedrag: Professor
Ralf Boschek, IMD business school,
Switzerland. I panelet: Anne Kjersti
Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet; Karianne Johansen,
seniorrådgiver i Legemiddelindustrien; Per A. Foss, direktør i Patentstyret; Inger
Berg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder:
Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i Oslo
Medtech.
I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMD
Alumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PF
Helse og Den Norske Legeforening.
Torsdag
5. september
Kl 17.00
Tromsø
Rica Ishavshotel
Sosiale medier
Torsdag
19. september
Kl 17.00
Oslo
Håndverkeren
Personvern
Torsdag
Torsdag
Torsdag
Torsdag
Torsdag
Fredag
Tirsdag
Torsdag
Torsdag
17. september
19. september
3. oktober
10. oktober
24. oktober
15. november
24. november
5. desember
23. januar 2014
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Frokost
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Bodø
Bergen
Oslo
Trondheim
Stavanger
Oslo
Oslo
Harstad
Bergen
Les mer på www.juristforbundet.no
PF-bygget
Radisson SAS
Håndverkeren
Rica Nidelven
Rica Hotel
Dronning Maudsg 11
Juristenes Hus
Thon Hotel
(kommer senere)
Etikk
Ledelse
Målstyring
Sosiale medier
Ledelse
Medisiner
Ledelse
Sosiale medier
Sosiale medier
Lanserer nettportal for karriereutvikling og nettverksbygging – Nettportalen Juslink blir den største møteplassen for jurister og advokater - og arbeidsgivere som er på jakt etter jurister, sier Juristforbundet
president Curt A. Lier.
Curt A Lier, president i Juristforbundet, tror nettportalen Juslink blir det
viktigste kontaktpunktet for jurister,
advokater, studenter og virksomheter
som trenger juridisk kompetanse.
Juslink er Juristforbundets nysatsing
innenfor karriereutvikling og nettverksbygging og beskrives som «et profesjonelt, sosialt nettverk for alle som på en
eller annen måte er deltakere i det norske juristmarkedet.»
– Forvaltningen og næringslivet, justissektoren og advokatbransjen kjemper
alle om de dyktige juristene. På juslink.
no kan de markedsføre seg direkte mot
målgruppen. Her vil offentlig og privat
sektor være likestilt i konkurransen om
kompetansen, sier president Curt A.
Lier.
Portalen skal være en faglig og sosial
møteplass - et sted arbeidsgivere kan
profilere seg og annonsere - et sted
jobbsøkere kan finne stillinger - og et
sted der man kan få oversikt over aktuelle arrangementer for jurister, forklarer
Karen Oppegaard Haavik, fagsjef for
forretningsutvikling i Juristforbundet.
– Juslink blir en faglig og sosial
møteplass for jurister og advokater over
hele landet. Her får man tilbud om dialog med andre jurister, utveksling av
faglig innhold og en kalender for alt
som rører seg i jus-Norge. Men det er
ikke bare en tjeneste for den enkelte
jurist eller advokat. Arbeidsgivere har
14
Juristkontakt 6 • 2013
en unik mulighet til å profilere virksomheten sin gjennom å opprette en virksomhetsprofil på Juslink. Her kan de
markedsføre seg direkte mot målgruppen, synliggjøre sine fagfelt og sin kompetanse og dessuten opprette stillingsannonser, sier hun.
– Portalen skal bygge bro mellom
studenter, arbeidssøkende og arbeidstakere på den ene siden – og arbeidsgivere
på den andre. Virksomheter kan enkelt
annonsere direkte mot relevante kandidater og jobbsøkere kan spisse søket for
å finne de mest relevante stillingene,
sier Oppegaard Haavik.
Portalen inneholder også en juristkalender.
– Der tar vi sikte på å kunne tilby
den største og beste oversikten over alt
som foregår i jus-Norge. Registrerte
virksomheter og personlige brukere av
Juslink kan markedsføre egne seminarer,
frokostmøter, konferanser og kurs, sier
hun
Curt A. Lier forteller at tilbud
innenfor «karriererelatert støtte» er et
hovedsatsningsområde for Juristforbundet.
– Juslink er et svært innovativt prosjekt, som jeg tror vil vekke oppsikt også
utenfor juristsfæren og Juristforbundet
har de beste forutsetningene for å
utvikle en slik portal. Vi kjenner
arbeidsmarkedet og arbeidsområdene til
jurister bedre enn noen andre. Dessuten
følger vi de juridiske studentmiljøene
tett. Jeg tror Juslink etter kort tid vil
etablere seg som det viktigste kontaktpunktet for jurister og advokater, juridiske studenter og virksomheter som
trenger juridisk kompetanse, sier han.
På Juslink kan de
markedsføre seg direkte
mot målgruppen
Slutt for
Rettshistorisk
Forening?
Rettshistorisk Forening innkaller til årsmøte den 11. september kl. 18.00 - hos Advokatfirma Steenstrup Stordrange i
Haakon VII´s gate 5 i Oslo. Et
vesentlig spørsmål blir om
Rettshistorisk Forening har
noen fremtid. Foreningen har
vært ledet av Torvald C.
Løchen, som nå må avslutte sin
lange innsats.
– Selv om det er aktiv
interesse blant jurister og
andre for rettshistorisk aktivitet
utenom fagmiljøet, har ikke
foreningens styre klart å finne
noen løsning på ledelsesspørsmålet. Hvis heller ikke årsmøtet klarer dette, og man heller
ikke har andre forslag, må man
se i øynene at Rettshistorisk
Forening nå opphører, sier
Løchen. Foreningen ble stiftet i
2006 etter initiativ av Løchen.
Det har vært 20 møter om historiske emner med foredrag
eller omvisninger og med
spennvidde fra Babylonien og
Corpus Juris til Riksretten (i
Lagtingssalen) og til biografier
om betydelige jurister. Fremmøtet har variert fra 5 – 6 til
vel 20 personer, opplyser
foreningen. Årsmøtet går av
stabelen i forbindelse med et
foredrag av Jan Havsås om skifteforvaltningens utvikling fra
1600-tallet frem til ny vergemålslov som trådte i kraft i år.
Fradømt dommerembetet - vil anke
Tor Holger Bertelsen
(Foto: Thomas Haugersveen)
– Jeg kommer nok til å anke. Hvis man
kan kvitte seg med en dommer på
denne måten, ja da kan nær sagt alt skje,
sier Tor Holger Bertelsen til Juristkontakt. I en enstemmig dom fra Oslo ting-
rett, avskjediges Bertelsen fra embetet
som dommer i Bergen tingrett. Tingrettsdommere kan kun avskjediges ved
dom, og ingen dommere er blitt oppsagt
på denne måten siden andre verdenskrig. Saken gikk i Oslo, fordi Bergen
tingrett var inhabil i saken. I dommen
på 123 sider gjennomgås konfliktene
mellom Bertelsen og hans medarbeidere
og sjefer de siste årene. Ifølge dommen
viste bevisførselen i Oslo tingrett at
Bertelsen ikke er egnet som embetsdommer, og at hans opptreden til tider
er utført på en måte som har medført
skade for publikum og domstolenes tillit. Bertelsen sier til Bergens Tidende at
han reagerer på at Oslo tingrett i dommen har festet lit til alle premisser som
er lagt av hans tidligere arbeidsgiver.
Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs,
som førte saken mot Bertelsen for Justis- og beredskapsdepartementet,
beskriver overfor BT dommen som
usedvanlig grundig.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Det vil i år komme ut nye norske
mynter. Dette skjer i forbindelse med at
en- og toørene går ut som egne mynter.
Den mest fremtredende forandring blir
at den nye femøren blir betydelig mindre,
størrelsesmessig kommer den til å ligge
mellom femtiøren og femogtjueøren.»
(Ny femøre på gang)
Juristkontakt for 30 år siden
«Justisdepartementet vurderer å søke
plass for norske deltakere til kurs ved
FBI-Akademiet i 1984 og 1985.
Deltakerne må være erfarne politi-,
embets-, eller tjenestemenn som har
utmerket seg positivt i tjenesten.”
(Kurs ved FBI-Akademiet, Virginia, USA)
Juristkontakt for 20 år siden
Eksplosjon i antall livvakter i Norge
PSTs utgifter til livvakter har økt med 83 mill. på
fem år og bevilgningene til livvakttjenesten er nær
tredoblet siden 2008, skriver Bergens Tidende.
Det har aldri vært flere myndighetspersoner med
tiltak som alarmer, livvakter eller trusselvurderinger, ifølge PST. – Utviklingen generelt er at flere
har slike tiltak, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST. I årets reviderte statsbudsjett skriver
Justisdepartementet at «behovet for livvakttjenester har økt etter terrorhandlingene 22. juli 2011»,
ifølge BT. Da kom 21 friske millioner på bordet
for å få flere livvakter til politikere og myndighetspersoner. Etter 22. juli er pengebruken gått fra 77
millioner i året, til minst 130 millioner i år. For ti
år siden hadde ikke engang statsministeren fast
livvakt, skriver avisen.
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
«Elleve jurister fra Kirkenes og Tromsø
besøkte Murmansk i juni. Deltakerne fra
Kirkenes, som ankom noe før tromsø­
væringene, fikk besøke et fengsel og en
tvangsarbeideranstalt. For de øvrige
gjenstår disse godbiter til en annen
anledning. KGB-sjefen i Murmansk ønsket
å møte gruppen for å formidle et konkret
ønske – bedre kontakt med norsk politi.»
(Gunnar Nerdrum rapporterer fra besøk
til Murmansk)
Juristkontakt for 10 år siden
«Det er en juristskapt virkelighet at jus
har hele svaret på en konflikt, sier
sorenskriver Geir Engebretsen. Han kan
vise til gode resultater med rettsmekling
i Nedre Romerike tingrett.”
(– Det er avgjørende at partene beholder kontroll
over konflikten, sier Engebretsen)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 6 • 2013
15
Sivilombudsmannen
Kritikk for mangel
på fornyelse
Arne Fliflet.
(Foto: Stig Weston)
De ansatte i Sivilombudsmannen etterlyser
­klarere signaler og fornyet fortolkning av
ombudsrollen – og nesten halvparten stoler ikke
på at ledelsen har evne til å ta virksomheten inn
i fremtiden. – Endringer krever at vi tenker
nøye gjennom behovet for å fornye,
sier sivilombudsmann Arne Fliflet.
Av Ole-Martin Gangnes
og Henrik Pryser Libell
16
Juristkontakt 6 • 2013
Det er i en arbeidsmiljøundersøkelse
utført av konsulentselskapet Agenda
Kaupang, på oppdrag for
Sivilombudsmannen, at kritikk mot
institusjonens ledelse kommer frem.
Undersøkelsen er foretatt blant Sivilombudsmannens 45 ansatte, hvorav
33 er jurister. Institusjonen ledes av
sivilombudsmann Arne Fliflet og er
Stortingets ombudsmann for den
sivile forvaltningen.
I undersøkelsen sier nesten 72
prosent at de er helt eller delvis uenig
Sivilombudsmannen
i at ledelsen gir tydelige og forutsigbare signaler.
– Det sier seg selv at det tallet er
urovekkende høyt. Nå er ikke spørsmålene i undersøkelsen veldig detaljerte, så det er vanskelig å si hva som
ligger bak, men vi tar det til etterretning at det er såpass mange som har
slike innvendinger til ledelsen. Jeg
mener at tydelig styring og forutsigbarhet fra ledelsens side er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb,
sier Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgt
for Juristforbundet hos Sivilombudsmannen, om svarene i undersøkelsen.
På åpne spørsmål om ledelsen,
kommer det i undersøkelsen svar som
at «ombudsmannen burde ha en klarere og mer uttalt visjon» og at man
etterlyser en «mer moderne fortolkning av ombudsmannens rolle, bort
fra den personlige fortolkningen».
– Undersøkelsen har som sagt hatt
lite detaljerte spørsmål, så det er vanskelig å si mer konkret hva som er
ment. Det har imidlertid ikke skjedd
vesentlige endringer i måten arbeidet
gjennomføres eller i organisasjonen
på lang tid, sier Unneberg. Nye strategier
Sivilombudsmann Arne Fliflet sier at
undersøkelsen har gitt ham viktig
informasjon.
– Det er klart en oppgave for meg
som øverste leder og for ledergruppa
samlet at signalene til saksbehandlerne og andre ansatte er tydelige.
Dette gjelder både hvilke saker som
skal prioriteres og om hvordan det
skal jobbes med sakene. Som jurister
har vi trening i å undersøke enkeltsaker og om de har vært avgjort på en
riktig måte. Arbeidet med å samle
informasjon om hvordan forvaltningen fungerer, analysere resultatene og
trekke generelle slutninger om hva
som kan og bør gjøres for å gjøre forvaltningen bedre, er imidlertid utfordrende, sier Filflet.
– Synet på og holdningene til
hvordan ombudsmannen skal nå frem
med sitt budskap til publikum og for-
valtningen har også endret seg mye.
Vi må derfor legge opp nye planer og
strategier. Synet på og holdningene til
autoritet har også endret seg, både i
forvaltningen og i befolkningen.
Endringene i forvaltningen, den
rivende teknologiske utviklingen og
samfunnsutviklingen i det hele, krever at vi tenker nøye gjennom behovet for å fornye seg, sier han.
– I undersøkelsen sies det at man
må prioritere annerledes. Hva tenker
du om det?
– Undersøkelsen har gitt oss verdifull informasjon og et grunnlag for å
finne ut hva som bør endres i vår
organisering, våre arbeidsrutiner og
våre arbeidsmetoder. Vi tar tak i disse
resultatene.
– De ansatte er opptatt av at det
gis klare signaler og prioriteringer.
– Ombudsmannsloven sier at
ombudsmannen skal behandle saker
og spørsmål som det er «tilstrekkelig
grunn til.» Det betyr at ombudsmannen må prioritere slik at sakene som
tas opp til undersøkelse og behandling har utsikt til å føre til noe positivt, enten i den konkrete saken eller
utover den enkelte saken. Prioriteringene er derfor påkrevd for at vi også
skal kunne samle inntrykk om hvordan forvaltningen fungerer mer generelt, sier Fliflet.
Jeg opplever at
vi ofte har både friske og
engasjerende diskusjoner
Inn i fremtiden
På spørsmål om de ansatte «stoler på
ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid», svarer nesten 48 prosent at de er helt eller delvis uenig i
det. – Det er høyt, og det er alvorlig. Forvaltningen er i stadig forandring og det er viktig at ledelsen evner
å tenke nytt, har endringsvilje og ikke
• Stortingets ombudsmann for
den sivile forvaltningen. Har
til oppgave å sikre at offentlige
myndigheter (kommuner, ­fylkeskommuner og
staten) ikke gjør urett mot den
enkelte borger.
• Sivilombudsmannen velges
av Stortinget etter hvert
stortingsvalg og må fylle
kravene til en høyesterettsdommer. Ombudsmannen må ikke
selv være medlem av Stortinget. Sivilombudsmannen er et
verv og ikke et embete.
• Antall ansatte: 45 / Antall
jurister: 33
• Arne Fliflet er ombudsmann
for inneværende stortings­
periode. Han har vært
sivilombudsmann siden
1990 og er siden gjenvalgt
fem ganger, sist i 2009.
• Tidligere sivilombudsmenn
er Andreas Schei (1962–1974), Erling
Sandene (1974–1982) og
Audvar Os (1982–1990).
minst endringsevne. Det er avgjørende for at ombudsmannen skal ha
nødvendig slagkraft overfor forvaltningen og dermed kunne fylle Stortingets mandat også i fremtiden, sier
Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgt for
juristene.
Arne Fliflet sier det er satt i gang
et organisasjonsprosjekt der alle de
ansatte er med.
– Det er viktig å forankre prosessene slik at både ledelsen og de
ansatte får eierskap til endringene
som kommer, sier han.
50 prosent svarer i arbeidsmiljøundersøkelsen at de er helt eller
delvis uenig i at «de ansatte fritt kan
uttrykke sine meninger og følelser».
– Det er urovekkende. Det er viktig med stor takhøyde for at en organisasjon skal kunne fungere optimalt.
Ombudsmannen er en garantist for
åpenhet, vern av varslere med videre i
forvaltningen. Da bør dette også
gjelde innad i organisasjonen, sier
Kari Bjella Unneberg.
Fliflet er overrasket over dette
punktet i undersøkelsen.
– Jeg ble overrasket over dette,
særlig fordi jeg selv opplever at vi ofte
Juristkontakt 6 • 2013
17
har både friske og engasjerende diskusjoner som gir et bedre grunnlag
for de uttalelsene som avgis. Vi må
jobbe aktivt for å finne samarbeidsmåter og arbeidsmetoder der meningene kan komme frem uten at noen
blir engstelige for å ha vært frimodige,
sier han.
I undersøkelsen kommer det også
fram at mange ansatte vurderer å
finne annen jobb.
Turnover
Nesten 48 prosent tenker ofte helt
eller delvis på å slutte i sin nåværende
jobb og 39 prosent sier de sannsynligvis vil lete aktivt etter ny jobb i løpet
av det neste året.
Tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg sier:
– Ombudsmannens kontor er
bemannet av høyt kvalifiserte jurister.
Det er viktig å holde på disse for at
ombudsmannens uttalelser skal
kunne fortsette å ha nødvendig kvalitet og tyngde overfor forvaltningen.
Fliflet kommenterer det slik:
– Det er et for høyt tall. Jeg håper
at vi gjennom arbeidet med oppfølgingen av amu-undersøkelsen skal
finne mer ut om årsakene til at det er
slik. Ombudsmannen ansetter dyktige
jurister og hos oss får de en god opplæring og praksis. Arbeidslivet verdsetter høyt den erfaring jurister får hos
ombudsmannen. Vi gjør mye for å
beholde folk. Godt arbeidsmiljø og
gode arbeidsvilkår, faglige utfordringer og spennende arbeidsoppgaver er
blant de tingene vi ønsker å tilby.
Som en del av organisasjonsprosjektet
ser vi på muligheten for å gi seniorsaksbehandlere mer ansvar, noe som
også vil kunne gi en mer effektiv
behandling av enkeltsakene og samtidig gi mer tid til å jobbe med
prinsipielle saker, sier han.
Til tross for kritikk; et flertall opplever at de har spennende arbeidsoppgaver. 80 prosent sier det er gøy å
jobbe med de arbeidsoppgavene de
har og nesten 85 prosent sier at jobben deres betyr mye for både personlig utvikling og for andre mennesker.
18
Juristkontakt 6 • 2013
– Undersøkelsen er fra i våres.
Opplever dere ansatte at det tas tak i
resultatene? – Det er et større omorganiseringsprosjekt under arbeid. Enkelte av
de forholdene som får lav score i
undersøkelsen blir tatt opp der. Dette
omorganiseringsprosjektet ble igangsatt parallelt med arbeidsmiljøundersøkelsen. Videre har Juristforbundet-Sivilombudsmannen, som en
oppfølging av undersøkelsen, tatt opp
enkelte konkrete forhold i samtaler
med ledelsen, sier Kari Bjella Unneberg.
Tar ny periode
– Har ombudsmannrollen forandret
seg?
– Det har skjedd mye i forvaltningen i løpet av de årene jeg har vært
ombudsmann. For det første har kontrollen med forvaltningen endret seg.
Forvaltningens egenkontroll har blitt
bygd ut, flere kontrollordninger er
opprettet og nye tilsyns- og ombudsordninger er kommet til. Dette har
bidratt til å endre ombudsmannens
rolle som kontrollinstans. Når vi nå
skal forme institusjonen for fremtiden, må vi se med friske øyne på
hvordan den er bygd opp og hvordan
våre arbeidsprosesser er og om de er
tilpasset vår tid, sier Fliflet.
– Vi er derfor i gang med å legge
nye planer og strategier slik at institusjonen kan bli mer relevant og slagkraftig. Et organisasjonsprosjekt der
disse spørsmålene blir tatt opp er satt
i gang. Det er nødvendig å tenke gjennom hva som bør gjøres for å sikre at
institusjonen skal fungere tilfredsstillende i årene som kommer. Vi arbeider også med et kommunikasjonsprosjekt der spørsmålet om kommunikasjonsstrategier står sentralt, sier han.
Arne Fliflet har vært Sivilombudsmann i 23 år.
– Stortinget må være fornøyd, du
har jo vært ombudsmann siden 1990?
– Ja, Stortinget har gitt uttrykk for
å være fornøyd med jobben som gjøres. Men, Stortinget ønsker også at
ombudsmannen skal bli bedre kjent
og at saksbehandlingen av store prinsipielle saker får mer plass enn tidligere. Her er det muligheter for å bli
bedre. Ombudsmannen kan ta saker
opp av eget tiltak og denne muligheten bør brukes i større grad enn før.
Erfaring viser at de saker vi tar opp
av eget tiltak gir bedre resultater.
Derfor bør vi legge opp arbeidet slik
at vi får frigjort ressurser til det.
– Det er valg og snart nytt Storting. Går du på en periode til?
– Jeg trives med oppgaven som
ombudsmann. Hvis Stortinget ønsker
det, er jeg villig, sier Fliflet.
Truende klagere
15 prosent av de ansatte hos Sivilombudsmannen har blitt utsatt for
trusler «noen ganger» det siste året. Over 55 prosent har blitt utsatt for
ekstern sjikane eller utskjelling det siste året.
Over 34 prosent opplever det de blir utsatt for som belastende. 20
prosent mener de ikke får hjelp på jobben til å håndtere disse hendelsene. – Vi har direkte kontakt med mange borgere og har fra tid til annen
blant annet krevende telefonsamtaler. Dette er nok noe forvaltningen
også kan kjenne seg igjen i. Det er ubehagelig i de tilfellene det skjer,
men jeg opplever at det som regel blir håndtert på en grei måte, sier tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg.
– Lite tid igjen til å finne frem
til og bekjempe urett
Flere av de ansatte i Sivilombudsmannen vil gjøre noe med gjengangere i
klagesystemet. «Gjengangere må få
mindre oppmerksomhet og det bør
bli rom for større systematiske undersøkelser», heter det i undersøkelsen.
«Mange saker er av liten betydning og
lite tid igjen til å finne frem til og
bekjempe urett», heter det videre
blant svar fra de ansatte.
Det uttrykkes også et ønske om
siling av saker og tydeligere prioriteringer.
– Det er viktig å skille de sakene
der det er reelle grunner for klagen,
uavhengig av hvor aktiv klager er,
men dette kan naturligvis fra tid til
annen være utfordrende. På den
annen side er det viktig å ikke bruke
så mye tid på de aktive klagerne at
det går ut over de som er mer
beskjedne, sier Kari Bjella Unneberg.
TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK
BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt
finansieringsbehov i andre banker.
PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd)
Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning
Refinansiering ved fare for tvangssalg
Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
BEDRIFT (restrukturering og insolvens)
Finansiering og refinansiering
Prosjektfinansiering
Likviditetslån
Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den
nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med
pant i fast eiendom.
RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60
Juristkontakt 6 • 2013
19
Landet skal styres,
selv om det er valgkamp
Regjeringsråden
Nina Frisak er kalt en av Norges mektigste kvinner.
Få har sittet så mye i statsråd. Den tidligere høyesterettsdommeren er regjeringsråd på Statsministerens
kontor, og har tjent under hele fire forskjellige norske
statsministre siden Gro ­Harlem Brundtland i 1995. Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
20
Juristkontakt 6 • 2013
Juristkontakt 6 • 2013
21
Nina Frisak er regjeringsråd ved Statsministerens kontor. Den tidligere
advokaten, dommeren og rådgiveren i
Lovavdelingen i Justisdepartementet
er en av ytterst få høyesterettsdommere i Norge som har sagt opp sitt
embete for å ta en annen jobb. Jobben
hun sa opp dommervervet for var
stillingen som regjeringsråd ved Statsministerens kontor (SMK), et embete
Nina Frisak har bekledd siden 2001. Ifølge magasinet Kapital har det
gjort henne til en av Norges fem mektigste kvinner. Der har Frisak ranket
på topp-fem blant maktens kvinner
de siste årene, og nettleksikonet Wikipedia omtaler henne som «en av de
personene innen den offentlige forvaltningen som har størst makt». Hun
er for lengst utnevnt til kommandør
med stjerne av St Olavsorden og har
tjenestegjort under regjeringene til
både Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik
og Jens Stoltenberg.
– Hvordan oppleves det å være en
av Norges mektigste kvinner?
– Det ligger rett nok mye makt i
institusjonen Statsministerens kontor,
svarer Frisak avvæpnende, og derfor er
det naturlig at mange mener det ligger
makt i regjeringsrådsrollen også. Det
er jeg ikke opptatt av. Det jeg er opptatt av, er at det følger et stort ansvar
med å forvalte den oppgaven. Men det
er statsministeren som har den reelle
makten, og som treffer beslutningene.
Vi som embetsverk tilrettelegger fakta
og informasjon for grunnlaget for
beslutningen, sier Frisak - som en ideell byråkrat skal. Dette er da også denne tilretteleggingen hun mener er regjeringsrådens
og SMKs fremste oppgave: Å jobbe
sammen med resten av embetsverket
for å sørge for et solid faglig grunnlag
for at regjering og statsminister kan
treffe sine beslutninger. – Det betyr at vi bistår på regjeringskonferanser og i alle statsråd, forklarer Frisak. Hun er regjeringens faste og formelle sekretær for de samme konfe-
22
Juristkontakt 6 • 2013
ransene. Da Juristkontakt møter
henne på Statsministerens kontor i
Forsvarsdepartementets tidligere
lokaler på Akershus festning, er det
rett etter siste statsråd før sommerferien.
– Siste statsråd før sommeren er
det statsrådet som behandler flest
saker, særlig i et valgår. Da samles ikke
Stortinget før i oktober, og i det siste
møtet før ferien er det derfor mange
sanksjoneringer som skal vedtas, sier
hun, og anslår det til så mange som
50.
Skygge og bindeledd
Sommerferiens siste statsrådet
utnevnte blant annet den nye forsvarssjefen. Når han denne dagen
kommer tilbake til Akershus festning,
der også SMK ligger etter 22. juli,
skjer det i et regn av blitzlys og
mikrofoner. Samtidig smetter Frisak
ubemerket inn. For hennes rolle er
nettopp å være i skyggen - å være bindeledd. Alle statsministrene
er ulike personligheter.
Enhver leder preger en
stor organisasjon
Statsministerens kontor er bindeledd mellom statsministeren og de
andre ministrene og mellom regjeringen og andre statsmakter. Regjeringsråden i SMK skal samordne departementsrådene fra alle fagdepartementene, blant annet gjennom et fast møte
hver onsdag. Nina Frisak holder også
kontakten mellom regjering og Storting og mellom regjering og Slottet, og
hun bistår statsministeren med både
hjemlige saker og internasjonale saker.
Det er for eksempel hun og SMK
som står i kontakt med Stortinget om
hvilke ministre som vil stille i Stortingets spørretime. Selv når det er valg,
og statsministeren skal byttes ut, er
det Statsministerens kontor som står
for mye av kontakten med Stortinget
og med Kongen som formell leder av
statsråd. Snart etter kan hennes øverste sjef være byttet ut - og landet har
en ny statsminister. Men også mellom valg er det politikere som må forlate sin post. Da er
det SMK som har arbeidsgiverfunksjonen for dem. Det gjelder alle statsrådene, statssekretærer og politiske
rådgivere i samtlige departement,
samt på SMK selv. – I motsetning til embetsverket,
som har stillingsvern, så må de være
forberedt på å kunne gå på dagen, sier
Frisak. – «Avskjed i nåde» er begrepet når
en politisk ansatt sies opp eller sier
opp. Hvem tar avgjørelsen om avskjeden?
– Det kan være mange grunner for
en slik avgjørelse. Selve beslutningen
tas formelt til slutt av statsministeren,
sier Frisak.
– Hvilke spesielle regler inntreffer
da? – I slike tilfeller er det vi som forvalter ordningen med etterlønn etter
avskjeden i nåde, forklarer juristen og
legger til at den spesielle karanteneordningen for departementspolitikerne organiseres av et eget utvalg
med sekretariat i Fornyings-og administrasjonsdepartementet.
Møter og hemmeligheter
En rutinedag for Frisak starter med
stabsmøtet med statsministeren og
hans stab, det vil si statsråd, statssekretærene og politisk rådgiver.
– Møtene starter rundt klokken ni,
men arbeidsdagen starter lenge før, sier
Frisak. Ofte begynner møtene med å
gå over nyhetsbildet, som kommunikasjonsseksjonen har ansvaret for.
– Ingen dag er likevel lik den
andre, og man vet aldri hva en dag vil
bringe når en går på jobb, uansett om
det tyder på å bli en rutinedag, sier
Frisak.
Det er noe av det som tiltrakk
henne ved SMK og jobben, og som
gjorde at hun søkte den i 2001, da
hun var dommer i Høyesterett. Da
hadde hun allerede jobbet fem år ved
kontoret, som ekspedisjonssjef, først
for Gro Harlem Brundtlands regjering, for Jaglands regjering og siden
for Bondevik-regjeringen.
Mye av jobben hennes handler om
samordning, og hun jobber tett opp
mot både statsminister Jens Stoltenberg og statsråden ved SMK, Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen.
I ukens faste poster for en regjeringsråd er regjeringskonferansene hver torsdag og enkelte mandager, koordinering med departementsrådene for de andre departementene
på onsdag og statsråd fredag. Året ved SMK går gjennom sine
faste sesonger - fra Stortingets åpning,
med trontalen og rikets tilstand
til budsjettkonferansen. Høsten handler om budsjett, mens våren handler
mest om lovgivningsarbeid. – Som regjeringsråd er du vel nødt
til å sitte på en stor mengde informasjon som blir hemmeligholdt. Hvordan oppleves det?
– SMK er en veldig sentral
arbeidsplass midt i hjertet av norsk
statsforvaltning. Vi mottar i prosessen
en del informasjon som vi ikke skal gå
videre med, men det er jo mye som er
åpent også, og vi legger mye av det
regjeringen har til behandling ut for
offentligheten. Det er et privilegium
å delta i, forberede eller utrede saker
over hele samfunnsspekteret. Man får
veldig mye kunnskap og veldig mange
erfaringer, svarer hun diplomatisk. – Men r-notatene offentliggjøres
aldri. Hvorfor ikke?
– R-notatene er regjeringens egne,
interne notater. De aller fleste regjeringsdiskusjoner ender opp i avgjørelser, og avgjørelsene er offentlige. Det
er bare prosessen frem, diskusjonen,
som ikke er det.
– Er det vanskelig å holde på de
hemmeligheter man sitter på?
– Nei, det er ikke vanskelig.
– Men føler man ikke i blant
behov for å diskutere dem med noen?
Det er mye man
ikke snakker om
fra sin jobb
– Man diskuterer dem med andre
ansatte på kontoret. Det er uproblematisk for oss som jobber her, men
det gjør kanskje at man blir hakket
mindre interessant samtalepartner i
et selskap. Det er mye man ikke snakker om fra sin jobb. Man blir jo litt
ekstra forsiktig, slik alle i embetsverket her, sier hun.
Juristkontakt 6 • 2013
23
– Hva er forskjellen mellom de
fire ulike statsministre du har jobbet
for her ved SMK?
– Det eneste jeg vil si om den
saken er at alle statsministrene er
ulike personligheter. Enhver leder
preger en stor organisasjon, det er
klart. Jeg har samarbeidet godt med
alle statsministere jeg har jobbet
under, både som ekspedisjonssjef, og
som regjeringsråd, sier Frisak.
Fire år jobbet hun for Bondevik-regjeringen, og de siste åtte årene
for den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen. Tidligere var hun ved SMK for
Brundtlands og Jaglands regjeringer,
men da i stillingen som leder av en
avdelingene, ikke som regjeringsråd.
– Det må vel være en stor forskjell
på å være den som samordner statsrådene til en flerparti-regjering og en
ettparti-regjering?
– Det er ikke så stor forskjell som
mange tror eller vil ha det til. Uansett
om regjeringen utgår fra ett parti eller
flere, er det likevel statsråder som styrer hvert sitt fagdepartement. Det er
alltid behov for koordinering mellom
fagdepartementene. De har ulike syn
og ulike interesser som skal koordineres, sier Frisak, men vedgår at «noen
forskjeller», er det naturligvis.
Men slikt er embetsverkets natur.
– Embetsverket er stabilt. Vi er
lojale mot den til enhver tid sittende
regjering og statsminister. Det er noe
av det jeg mener embetsverket i
Norge er gode på; Enten det er regjeringserklæringen på Semb eller Soria
Moria, så er det den til enhver tid sittende regjerings program vi følger,
sier hun.
– Hvordan ledet en karriere som
jurist deg til SMK?
– Jeg hadde hatt mange arbeidsoppgaver som jurist da jeg søkte jobben som ekspedisjonssjef. Som advokat, som dommer i lagmannsretten og
vært i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Jeg gikk rett fra å være lagmann til ekspedisjonssjef ved SMK,
sier hun.
24
Juristkontakt 6 • 2013
Brundtland ledet sin siste regjering
da Frisak fikk jobben ved SMK i
1995. Den gang ledet hun den administrative-konstitusjonelle avdelingen.
I tillegg består SMK av en avdeling
for innenriks, for kommunikasjon og
en for internasjonale spørsmål. Tilsammen er det 80 ansatte, hvorav
rundt 20 er sjåfører, fordi kontoret
har ansvaret for Regjeringens biltjeneste. – Rundt 25 ansatte inngår i staben
som gir direkte råd til statsministeren,
forteller Frisak. Og syv av dem er jurister. – Det er et lite kontor, man kommer tett på hverandre. Vi kommer
også tett på de ti politikerne som er
her. – Et stort antall oppgaver. Er det
mye arbeids- og tidspress?
– Jo, det er stort press. Det kan bli
lange dager, det er riktig. Men det er
mye større press på en statsminister
enn på oss.
Det følger et stort
ansvar med å forvalte
oppgaven
– Er det en livsstil?
– Det vil jeg ikke si. Men man må
trives i jobben for å ha en slik jobb.
Hvis man trives i jobben så blir ikke
det å jobbe lange dager slitsomt. Jeg
har gode medarbeidere, vi har mye
godt humør og selv om det er krevende saker, så er det et godt arbeidsmiljø, sier hun.
– Men i forhold til hjemmebanen,
er det også i orden?
– Ja. Jeg har hatt en voksen datter
i den perioden vi snakker om, og
mannen min er aktiv og ikke den som
kjeder seg hjemme alene.
– Det er naturligvis en oppslukende rolle. Det er et valg man tar når
man tar på seg en slik oppgave. Ukedagene er lange, men jeg prøver, når
det lar seg gjøre, å være bevisst på å
ha fri i helgene. Da er det mange
turer i skog og mark og fjell. Men,
som sagt, man blir ikke så sliten av
lange dager hvis man liker det man
gjør.
SMK 22. juli
Helt fri, vedgår hun, er det ikke mulig
å ta. En regjeringsråd, som en statsminister, er i stor grad alltid på
jobb. Noe som ble veldig klart etter
bomben den 22. juli, da SMK og
Høyblokken ble angrepet. Staben
flyttet først inn i statsministerboligen
og deretter inn på Akershus festning,
der de ennå holder hus, og både Frisak og de andre bodde rett og slett på
arbeidsplassen i flere dager i strekk.
Selv var hun på ferie i Lofoten da terroren rammet Regjeringskvartalet,
men hun var på plass i Oslo allerede
samme kveld.
– Det er naturligvis det mest dramatiske og mest krevende jeg har
vært med på i min tid ved kontoret.
Vi mistet en kjær medarbeider. Kollegaer i kvartalet ble rammet på verste
vis. Bomben påvirket naturlig nok alle
på SMK og førte til at kontoret ligger
der det nå er. – Hvor lenge blir SMK på festningen? – Det blir nok mange år. Hvor
mange vet vi ikke. Det avhenger av
prosessen med et nytt regjeringskvartal, svarer Frisak.
– Hvorfor ble du jurist?
– Jeg hadde allerede et samfunnsengasjement da jeg valgte studier. Jeg
tenkte jus var et studium som kunne
komme til nytte, sier Frisak, som tok
økonomisk gymnas - med rettslære.
I dag ser hun jus som et studium
som egner seg godt for å være i forvaltningen. – Det er et veldig analytisk studie,
der man lærer seg å se fordeler og
ulemper ved en sak, for derved å fatte
en avgjørelse, sier hun, men understreker at forvaltningen også trenger
mange andre faggrupper. – Dessuten er det jo mye lov og
regelverk man forholder seg til. Vi
sanksjonerte eksempelvis en rekke
lover i statsråd i dag, sier Frisak.
– Tenkte du, da du gikk på jusstudiet, at du en dag ville sitte og lage
selve innholdet i den tjukke røde lovboka?
– Nei, man tenker ikke på slikt på
jusstudiet. Det har vært moro å skifte
mellom ulike jobber og se norsk forvaltning for ulike steder, smiler Frisak. – Det har vært mye snakk om
rettsliggjøring av politikken. Hva tenker du om den utviklingen?
– Rettsliggjøring pågår. Det skyldes ikke minst et økende internasjonalt regelverk.
– Men tror du det går på bekostning av å kunne drive politikk?
– Nei, det er til syvende og sist
politikerne som avgjør. Det er de som
vedtar reglene, og de er bevisst på
rettsliggjøring og den makten som
flyttes til domstolene gjennom det,
men det er også mulig for politikerne
å ta den samme beslutningsmyndigheten tilbake, dersom man ønsker. Så
politikkens handlingsrom er ikke blitt
begrenset vesentlig av rettsliggjøringen, svarer hun.
Valgår
– Du valgte å forlate Høyesterett for
den jobben du nå har. Det er sjeldent?
– Ja, jeg fikk en del reaksjoner på
at jeg gikk fra Høyesterett, men jeg
mener det må være fullt mulig å
gjøre. Det var mange som var overrasket, siden det ikke er vanlig å forlate
en post i Høyesterett, men jeg var i
40-årene og det var så mye jeg enda
hadde lyst til å utrette, som jeg følte
jeg kunne gjøre ved SMK, sier hun. – Hva savner du med dommerjobben?
– Det var ingenting jeg gjorde i
dommerjobben og likte, som jeg ikke
også synes jeg kan gjøre her. Som
dommer blir man forelagt et faktum
og forsøker så å komme frem til rett
beslutning. På mange måter er det
også slik med politikk, men i Høyesterett var jeg med å treffe beslutningen, og her er jobben min å tilrettelegge for den.
– Men i et valgår blir vel alt snudd
på hodet på SMK?
– Det er klart at august i et valgkampår er annerledes for politikerne
enn for oss i embetsverket. Embetsverket deltar ikke i valgkampen, men er på
kontoret og utfører arbeidet som vanlig,
samtidig som vi må holde god kontakt
med politikerne som er på reiser i forbindelse med ulike valgkamparrangement, svarer Frisak, og legger til: – Landet skal styres, selv om det er
valgkamp.
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 6 • 2013
25
Justivalen 30 år
1983: Skulle motbevise
at jusstudentene bare
var lesehester
26
Juristkontakt 6 • 2013
Ida Hjort Kraby, liggende på
tvers, var Justivalens første
sjef i 1983. Her flankert av
resten av styret: Hæge
Andenæs, Kristin Kloster,
Sverre Lilleng, Ingrid Fossum og Einar Greve.
Oslo-jusstudentens store festival, Justivalen, feirer 30 år.
Den første Justivalen skulle være en engangsfeiring, men
denne høsten er arrangementet større enn noensinne. Av Henrik Pryser Libell
Juristkontakt 6 • 2013
27
Også lesehester kan feste! Det var det
uformelle slagordet da den første Justivalen ble arrangert ved Det juridiske
fakultet i Oslo i 1983. Festivalens
logo var en spenstig og hoppende glad
utgave av «jus-hesten» med kallenavnet den «Den gulblakke hoppe».
Hoppen er til vanlig en sliten traver,
en lesehest tynget ned av pensumbøkene. Senere lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling og nå advokat
ved Regjeringsadvokaten, Ida Hjort
Kraby, var den første festivalsjefen og
foranledningen for festivalen i 1983
var at Juristforeningen ved fakultetet
feiret 75 år. Det skulle feires – med
en festival.
– Heldigvis har Kraby tatt vare på
programmene og bildene fra forbere-
delsen vinteren 1982-83, forteller
jusstudent Katrine Richter da Juristkontakt er på besøk for å se tilbake på
festivalens historie.
Richter er Justivalens trettende festivalsjef, og sjef for arrangementet som
i år går av stabelen 2. - 7. september. I
år er det advokatfirmaet Deloitte som
holder seminardagen, og årets «Aulaforum» skjer i samarbeid med advo-
Festene er en sentral del av Justivalen (Foto: Justival-styrets arkiv)
Chorus Mixtus ble opprettet i 1982, foran den første festivalen.
I 1995 var Lucy Smith rektor ved
Universitetet i Oslo og Grete Faremo
var justisminister.
28
Juristkontakt 6 • 2013
katfirmaet Arntzen de Besche. Deloitte, som er årets hovedsponsor, holder
dessuten forelesninger og skrive- og
prosedyrekurs. Aktor fra 22.juli-saken,
Svein Holden, kommer for å holde
foredrag om forbrytelser og straff og i
år blir det ifølge Richter første gang
Justivalen har et helhetlig program.
– Det betyr at samtlige festivaldager er gode dager og med store artister hver dag, reklamerer Richter, som
snart åpner dørene til teltet på
Tullinløkka, der årets Justival foregår.
Fra 1991 til 2007 ble festivalen
arrangert på Universitetsplassen og i
Universitetshagen, mens den første
Justivalen ble holdt i Aulakjelleren.
Mangt i Justivalen har vært på plass
helt siden 1983 og rammen er fast: En
hel ukes festival satt sammen av både
fagdager og festdager. Mange av de
faste postene har vært tilstede siden
starten: Prosedyrekonkurranse, lovkasting, skrivekurs, korsang og cocktail-seminar. Fotballturneringen mellom professorer, studenter og ulike advokatkontorer samt etterutdanningskursene
Justivalen
• Festival arrangert av jusstudentene ved Universitetet i Oslo.
• I år arrangeres Justivalen
2–7. september (Fagdager
2.–5. og «Fest-dager» 4.–7.)
• Den første Justivalen ble
arrangert for å feire Jurist­
foreningens 75 års jubileum.
Den andre ble gjenoppvekket
av humanitæraksjonen HumAk.
Nå arrangeres HumAk og
Justivalen annethvert år.
Vi satser på fulle hus
Katrine Richter er sjef for den ­trettende Justivalen i Oslo, som begynner 2. september. I år fyller arrangementet 30 år.
VM i Lovkasting har vært med som
aktivitet siden starten av Justivalen.
(Foto: Jurisforeningen)
En del poster under festivalen har kommet
og gått opp gjennom årene.
visen
Justivala
fra 1995
Juristkontakt 6 • 2013
29
i arbeidsrett og etikk, som Juristenes
Utdanningssenter arrangerer, kom til
på 90-tallet. Arrangementer som
Ola-billøp på Karl Johan og sandvolleyball på Universitetsplassen har
kommet og gått. – Det var dessuten Justivalen som
lå bak både Cabaret Intime og
Chorus Mixtus, forteller Richter.
Både koret og cabareten ble startet i forbindelse med 1983-festivalen.
Faremo også i -95
Ole Paus, Lava, Nissa Nyberget og
Vazelina Bilopphøggers spilte på den
første Justivalen i 1983. I år er det Erik
og Kriss, Cir.cuz, Sirkus Eliassen og
Postgirobygget som står for musikken. Ved Justivalens første «retoriske
holmgang», som i dag er erstattet av
en fiktiv rettssak, var politikeren Jo
Benkow og jusprofessor Johs
Andenæs blant dommerne i «Rikspanelet». I år er det Geir Woxholt som har
skrevet den fiktive rettssakens case,
der vinnerne av årets prosedyrekonkurranse skal konkurrere mot advokater fra Deloitte Advokatfirma. Jusprofessor Lucy Smith er ikke
lenger rektor ved Universitetet i Oslo
og Bjørg Ven er ikke Advokatforeningens leder, slik de var under Justivalen i
1995, og sendte sine hilsener i festivalavisen. Det gjorde også daværende justisminister Grete Faremo – som igjen er
justisminister, syv festivaler senere. Årets festival går av stabelen
mellom 2. og 7. september.
– Vi satser på fulle hus med over
700 besøkende om dagen. Det blir i
så fall det største oppmøtet etter at vi
flyttet ut av Universitetshagen, og det
betyr gode inntekter til studentarbeidet ved fakultetet, sier Richter.
Overskuddet fra festivalen går til
Juridisk studentutvalg (JSU). Omsetning er vanligvis på vel halvannen
million kroner.
– I år blir festivalen litt større på
grunn av artistene, så vi vil nok ligge
et sted mellom 1,7 og 1,8 millioner
kroner, sier Richter.
I 2011 gikk Justivalen 90 000 kroner i minus, ifølge festivalstyret på
grunn av avtalebrudd og områdeproblemer som førte til en nødløsning på
Vestbanetomten - et dyrere alternativ.
– Festivalen hadde ellers gått i
overskudd og tradisjonelt har festivalene gått i pluss, sier Richter.
Mye av inntektene kommer fra
salget i baren. I tillegg kommer sponsorer, annonser i festivalavisen og billettinntektene. – Vi prøver å holde billettprisen så
lav som mulig, slik at så mange som
mulig kan ta seg råd til å komme. Det
er viktig for Justivalen at vi ikke går i
minus, men heller ikke så mye over
null, sier festivalsjefen.
Møttes på Justivalen
Mangt et juristpar har møtt
hverandre under Justivalen
Per Andre Dagslet, i dag partner i
Arntzen de Besche, og Kathrine
Hagen Finrud, advokatfullmektig i
Help, et av mange juristpar som møttes under Justivalen.
– Vi møttes på medarbeidertur til
Hoppeseter i august 1995. Jeg var på 1.
avdeling og Per skulle begynne med 4.
avdeling. Per var debattansvarlig for
Justivalen og jeg var fotsoldat, jeg solgte
burgere på dagen, forteller Finrud.
– Vi flørtet oss gjennom Justival-uken. Di Derre spilte konsert det
året husker jeg. Vi har vært sammen
siden.
Paret giftet seg i 2003 og har to
barn sammen.
30
Juristkontakt 6 • 2013
Ole Kristian Olsby og Pia Høst møttes under Justivalen
Ole Kristian Olsby i Homble
Olsby advokatfirma traff sin kone Pia
Høst på Justivalen i 1995.
– Pia satt i styret for Justivalen og
jeg var vaktsjef, forteller han.
Hold av datoen for
Rettssikkerhetskonferansen 2013
Den årlige Rettssikkerhetskonferansen er Juristforbundets forum
for den grunnleggende byggesteinen i vår demokratiske rettsstat
– rettssikkerheten. Spennende bidragsyterne kommer med
tydelige meninger – og Juristforbundet deler ut
Rettssikkerhetsprisen.
Tirsdag 15. oktober kl. 12.00-17.00
Gamle Logen, Grav Wedels plass 2, Oslo
Kaffe/registrering fra kl. 11.30
Baksnakk/forfriskninger fra kl. 17.00
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Påmeldingsfrist: 1. oktober 2013
På årets konferanse møter du:
• Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2013
(ikke offentliggjort)
• Barneombud Anne Lindboe, lege, forsker
og sakkyndig for politiet.
• Knut Faldbakken, forfatter av bl.a. kriminalromanene
om politioverbetjent Jonfinn Valmann.
• Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske
fakultet, Universitetet i Bergen.
• Professor dr. philos Inga Bostad, prorektor ved
Universitetet i Oslo og påtroppende direktør ved
Norsk senter for menneskerettigheter.
• Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg institutet
för mänskliga rättigheter och humanitär rätt,
Lunds Universitet, Sverige.
• President Curt A. Lier i Norges Juristforbund.
• Konferansier er Gro Lindstad, daglig leder
i FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.
PÅMELDING på www.juristforbundet.no
Juslink gir deg tilgang til et profesjonelt jusnettverk.
Registrer deg og synliggjør din arbeidserfaring og
kompetanse. Gjør deg tilgjengelig for tidligere kollegaer,
nye bekjente og potensielle arbeidsgivere.
Legg arrangemen
tet
ditt i Juristkalender
en
Juristkalenderen
Bli med på tidenes satsning.
Bli en juslinker du også.
juslink.no
Se hva som skjer
Line Foss
Tredje beste kvinne i Norseman
– sikter mot VM
Jurist og triathlon-utøver
Line Foss ble tredje beste
kvinne i årets Norsemankonkurranse. Nå trener hun
til verdensmesterskapene
i Las Vegas og Hawaii.
Advokat Line Foss, som Juristkontakt
skrev om før sommeren, fikk tredjeplass blant kvinnene i årets store triathlon-øvelse Norseman - og en 17.
plass totalt. Hun kom inn på en totaltid på 13:01:34, seks minutter etter
andreplassvinner Lydia Waldmueller
fra Østerrike og 17 minutter etter
vinner i kvinneklassen, norske Inger
Liv Bjerkreim Nilsen. – Forholdene var tøffe under årets
Norseman, men jeg må si meg fornøyd med tredjeplassen, sier Line
Foss til Juristkontakt.
Deltakerne måtte trosse både bølger,
motvind og kraftig regnvær i det som
selv i godvær regnes som verdens
tøffeste triathlon-konkurranse.
– Under svømmingen var det mye
bølger, hvilket gjorde det vanskelig å
finne flyten i vannet. På syklingen
fant jeg flyten, men det gikk tungt
ettersom det var svært mye motvind.
Ved passering Dyranut hadde jeg
beste sykkeltid blant damene, men jeg
hadde ingen å henge på, og det er krevende i motvind over fjellet, sier hun.
Etter 90 kilometer kom et kraftig
regnvær.
– Da gjaldt å holde det gående for
å ikke bli kald. Jeg måtte stoppe
underveis for å kle på meg og gjøre
det nødvendige, sier hun.
JURIST
w
w
nr
– De første 25 km på løp gikk
jevnt og greit, mens de siste 17 km
ble tunge. Jeg ble etterhvert ganske
kvalm, som førte til at jeg måtte gå
litt innimellom.
Nye konkurranser denne høsten
Til tross for overstått Norseman, blir
det liten tid til hvile for den svært
aktive advokaten.
– Nå ser jeg frem til maraton i
Berlin 29. september, VM i halv ironman i Las Vegas i september og VM
full ironman på Hawaii i oktober, sier
hun.
Andre mister kanskje pusten bare
av å høre den listen, men Foss sier
hun gleder seg.
– Den største utfordringen i Las
Vegas og på Hawaii er varmen. Jeg
vet at flere nærmest har kollapset på
w
5
.
–
j
2013
u
r
i
47.
s
t
k
ÅrGanG
o
n
t
a
k
t
.
n
o
k o n ta k t
Advokat Line Foss deltar i Norseman
Sykler, svømmer
og løper til topps
kjemper for embetet // Vanskelig lovspråk // Grunnlovens farfar
100 års stemmerett // norsk dommer i Chicago // kamp mot vold
I forrige utgave kunne du lese om
Line Foss og hennes forberedelser
til årets Norseman
grunn av heten. I Las Vegas og Hawaii
vil temperaturen trolig være nærmere
40 grader, hvilket betyr at det ikke vil
være tillatt med våtdrakt, en ulempe
for meg. Jeg reiser til Las Vegas ca en
uke i forveien for å tilvenne meg temperaturen der, sier hun.
En full Ironman består av fire kilometer svømming, fire mil løping og
180 mil sykling.
Juristkontakt 6 • 2013
33
Justisminister Grete Faremo: – Forskjellen på
blokkene er tydelig
i justispolitikken
(F.v.) Abid Raja, Michael Tetzschner, Per Sandberg, Jan Bøhler og Per
Olav Lundteigen møttes til debatt om politiet under Arendalsuka.
Både de rødgrønne og
opposisjonspartiene varsler
endringer i politietaten etter
valget. – Vi har lykkes med
noe, men andre utfordringer
gjenstår, sier justisminister
Grete Faremo fra Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiets
Per Sandberg vil nedlegge
Politidirektoratet og kutte
dagens 27 politidistrikt
til maksimalt ti. Av Henrik Pryser Libell
34
Juristkontakt 6 • 2013
– Det er i justispolitikken du finner
de hardeste forskjellene mellom de
politiske blokkene, sa justisminister
Grete Faremo (Ap), da Politiets Fellesforbund og Politilederlaget i samarbeid med Dagbladet arrangerte
debatt om politiet under årets «politiske festival», Arendalsuka.
Faremo og hennes forgjenger Knut
Storberget har sittet ved roret i åtte år. – Vi har doblet politiutdanningens
antall studenter, men vi så jo at mye
sviktet på beredskapen 22. juli 2011.
Vi ser også at vi ikke får tilbake full
effekt for alle de investeringene vi har
gjort. Vi har lykkes med noe, men har
stadig utfordringer på andre felt, oppsummerte Faremo. Under fjorårets Arendalsuke
annonserte Faremo daværende politidirektør Øystein Mælands avgang. I år
snakket hun mye om politianalyseutvalgets rapport. – De foreslår 6 distrikter ut fra
dagens 27 distrikter, sa justisministeren, men betonte at hverken hun
eller departementet hadde konkludert.
Hun forsvarte mye av den desentraliserte modellen ved vise til at særorganene er styrket.
– Mye av styrkingen har derfor
skjedd innenfor Ring 3 i Oslo, sa
ministeren. Senterpartiets Per Olav Lundteigen kalte Politianalyseutvalgets rap-
Selv opplevde jeg
iblant å være en overbetalt
politiadvokat som drakk
kaffe og ventet, fordi
IT-løsningen lå nede
port for sentralisering. Hans partifelle
i justiskomiteen, Jenny Klinge, har
uttalt at hun støtter et maksimum av
19 distrikt - ett per fylke. Per Sandberg, derimot, sa at Fremskrittspartiet
har ivret for rundt 6-10 distrikter
lenge før utvalget leverte sin konklusjon. – I Finland fjerner de nå alle distrikter og i Sverige går de ned til seks.
De kaller det nærpolitireform, for det
handler om å ha nok operativt politi,
sa Sandberg, som også er leder i justiskomiteen på Stortinget. Han gjentok at han vil legge ned
Politidirektoratet. – Hvis vi har behov for kompetansen, kan vi fordele den utover de seks
til ti nye distriktene. Særorganene
Venstres Abid Raja, selv tidligere forsvarsadvokat og politiadvokat, advarte
mot å svekke politiets særorganer. – Noen av politiets oppgaver kan
settes ut, men skal du legge ned særorganene så blir det ikke rullet opp
noen store org-krim-saker slik som
Broken Lorry der jeg selv var forsvarer. Man har brukt mange år på å
bygge opp kompetansen i Kripos, sier
han. – Vi burde i stedet heller opprette
et nytt særorgan for voldtektssaker og
sedelighet, sa Raja.
Han tok også frem erfaringen som
jurist i Politiets Utlendingsenhet.
– I fjor ble rekordmange asylsøkere utvist eller avvist fra Norge, men
det er en rekke eksempler på at selv
om flyene flyr ut herfra, kommer man
ikke inn i det andre landet. Hvis du
– Vi har lykkes med noe, men har stadig utfordringer på andre felt,
oppsummerte justisminister Grete Faremo (Ap). setter den oppgaven ut til politidistriktene uten erfaring med utvisning
er jeg ikke sikker på om suksessraten
blir bedre.
I likhet med justisministeren minnet han om viktigheten av bedre IKT: – Selv opplevde jeg iblant å være
en overbetalt politiadvokat som drakk
kaffe og ventet, fordi IT-løsningen lå
nede. Hatt åtte år
Arbeiderpartiets leder i justiskomiteen, Jan Bøhler, sa han i store trekk
var glad for konklusjonene i Politianalysen. – Men jeg er redd for at vi får en
fase med altfor mange innvendinger
mot de enkelte grepene, til at helheten lar seg gjennomføre. Vi har sett at
det har ligget mange forslag om
endringer i lensmannskontorer før
som ikke blir noe av. Vi må se på
hvem som skal ha siste ord i denne
saken, sa han. – Strukturen i politi-Norge er
knyttet til lensmenn. Med åremålsansettelse, der lensmenn er vernet i en
Michael Tetzschner (H) skjønner ikke
hva regjeringen skal få til med fire
nye år, som det ikke har fått til på
åtte. periode er det vanskelig for politidirektøren å ha den styringen man trenger. Det må endres på, sa Bøhler. Han ble møtt av jurist Michael
Tetzschner fra Høyre, som ikke lot
seg imponere av at Arbeiderpartiet
snakket så mye om «nytt”; – Arbeiderpartiet må ikke tro at
de kan gjøre så mye nytt nå, som de
ikke har fått til på åtte år, sa
­Tetzschner. Juristkontakt 6 • 2013
35
Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund
– Tida som kommer vil handle mye om
å beholde rettighetene vi allerede har
Han er vokst opp i Lødingen
i Nordland og ble inspirert av
den lokale lennsmanns­
betjenten på stedet til å velge
politiveien, men han har
­tilbrakt sitt yrkesaktive
­politiliv i Oslo. I våres entret
Sigve Bolstad toppleder­
vervet i politiets største
­fagforening, Politiets Fellesforbund, etter at lederen
gjennom 13 år, Arne Johannessen, trakk seg.
Av Henrik Pryser Libell
36
Juristkontakt 6 • 2013
Sigve Bolstad har vært i fagforeningsfeltet lenge, siden 2004 på heltid.
– Jeg ble tillitsvalgt allerede tidlig i
politikarrieren, forteller den nye fagforeningssjefen.
Den nye PF-lederen har sett seg ut
noen hjertesaker.
– Det blir flere viktige saker fremover, slik jeg ser det. Det er å se politiets lønn i et personalperspektiv, og
møte kravene til de endringene etaten
står overfor, blant annet etter forslagene fra Gjørv-kommisjonsrapporten
og Politianalyseutvalget om et mer
lokalt forankret politi og økt hverdagsberedskap. I tillegg er jeg opptatt
av at HMS blir ivaretatt, sier Bolstad
til Juristkontakt.
– Jeg er opptatt av et godt og synlig politi, som folk oppfatter er tilstede for å hjelpe. Det er samtidig
– Det er viktig at politiet har en
­personalpolitikk som gjør det mulig
å rekruttere, sier PF-leder Sigve
­Bolstad. Før politidebatten under
Arendalsuka møtte han politibetjent
Camilla Olafsen og politiførstebetjent
Yngve Stiansen.
viktig at politiet evner å tenke helhetlig. Vi kan ikke ha et politi med dårlig
etterforskningskapasitet og mangelfulle rammevilkår for lederne og sivilt
ansatte, sier han. Under en politidebatt på Arendalsuka, der blant annet justisminister
Grete Faremo og justiskomiteens
leder og nestleder, Per Sandberg og
Jan Bøhler var tilstede, sa han at
responstiden og responskvaliteten er
sentrale måleparametere.
– Du hører noen romsterer i kjelleren. Hvor lang tid kan vi tolerere at
det tar politiet å komme til stedet?
Tre kvarter? Femten minutter? Fem
minutter? Dette er viktige spørsmål
for folk flest. Det de ønsker seg er
politi, nok politi og et godt politi. De
bryr seg ikke først og fremst om hvor
mange politidistrikter som finnes og
hvordan strukturen i politiet er, sier
Bolstad.
– Det vil vi i PF også ha. Vi vil ha
et synlig politi, med god nok etterforskningskapasitet og solid administrativ støtte. Det holder ikke bare å
være synlig hvis man har store åpne
hull på etterforskning. Det er ikke
nok at du ser politi patruljere på torget ditt den ene dagen, hvis du neste
dag har et innbrudd i boden din - og
du i stedet for politi og etterforskning
får et brev i posten om at saken er
henlagt, sier han.
Lønn og arbeidsvilkår
– Dagbladet har skrevet at du ble
valgt inn takket være en slags «ny»
allianse av fagforeningene i Oslo, Østfold, Hordaland og Rogaland. Stemmer det?
– Jeg har fungert som forbundsleder
etter at Johannessen trakk seg i midten
av mai. Valget skal skje på landsmøtet i
november. Saken du stiller spørsmål
om gjelder fra høsten i fjor. Det stemmer at det var høy temperatur på et
møte i september. PF tok denne situasjonen på alvor og tonen var god på
landsmøtet i november i Molde. Situasjonen var den, at jeg stilte mitt kandidatur til disposisjon som forbundsleder.
På møtet ble jeg valgt som forbundsnestleder og det levde jeg godt
med. Jeg er en person som prater godt
med alle i hele PF-Norge. Derfor fikk
jeg tillit som forbundsnestleder i
Molde. Oppslaget om den såkalte alliansen tok kraftig av, og har ikke helt rot
i virkeligheten, sier Bolstad. – Hvor viktig er lønnskamp framover?
– Når det gjelder lønn og arbeidsvilkår er det viktig at politiet har en
personalpolitikk som gjør det mulig å
rekruttere. Det betyr blant annet at vi
må unngå at det å være politi blir en
lavtlønnsjobb. Med så mange andre
spennende jobbmuligheter unge
mennesker har å velge mellom i dag,
kan vi ikke basere oss på bare å
rekruttere de som er ildsjeler, og som
vil bli politifolk kun av idealistiske
grunner. Vi må ha en etat som fokuserer på kompetanse, kompetanse,
kompetanse og som er konkurransedyktig som arbeidsplass, sier han.
– Det er viktig for meg at fokuset
på lønn ikke kommer fordi vi er rå og
griske, men at det handler om å sørge
for etatens tillit på sikt - og vi er
avhengig av tilliten for å gjøre en av
våre viktigste oppgaver: å forebygge.
– Hvordan passer juristene inn i
denne sammenhengen?
– Lønnen til juristene er et sentralt
og viktig element i etaten, og det er et
tap hvis man på grunn av for dårlig
betaling skal slite med rekrutteringen
av jurister. Flere steder har PF samarbeidet godt med Politijuristene, og vi
mener det er viktig at vi løfter i flokk.
I tillegg har PF flere juristmedlemmer
som vi er stolte av.
Forholdet til juristene
Bolstad sier han er opptatt av god
relasjonsbygging, ikke bare mellom
fagforeningene, men også innad i etaten og mellom etaten og Politidirektoratet, Justisdepartementet og politikere.
– Vi må prate opp Politidirektoratet og samarbeide med politidirektøren. Vi har alle felles mål om å skape
et politi med tillit fra befolkningen.
Det er ødeleggende hvis vi taper det
målet av syne. Vi i PF er veldig tydelig
på at vi vil at den nye politidirektøren
skal lykkes.
– Det høres ut som den nye PF-lederen varsler en helt ny retning for
forholdet til POD?
– Om det er ny linje eller ikke kan
diskuteres, men jeg ønsker å være
tydelig på at dette er viktig for PF. Og
jeg tror at flertallet av mine medlem-
Sigve Bolstad (48)
• Ny leder i Politiets Fellesforbund (PF) etter Arne
Johannessen
• Fra Lødingen i Nordland.
Gift, to barn
• Politiutdanning 1986-88.
Politikarriere:
Aspirant
Vadsø, pliktår Vardø, ansatt
ved Oslo politidistrikt fra
1989, leder av Oslo Politiforening fra 2005, medlem
av Forbundsstyret i PF fra
2004, nestleder i PF fra
2010.
mer står for det som jeg mener. Å
spille på lag her er utgangspunktet.
Det er kommet nye krefter i direktoratet og mye av toppledelsen er byttet
ut de siste årene. Vi forholder oss nå
til Humlegård og ser veldig frem til
samarbeidet.
– Hva med relasjonen til juristene
i politietaten?
– Jeg tror vi alle vil tjene mye på å
stå sammen og at tida som kommer
vil handle mye om retten til å
beholde rettigheter vi allerede har. Da
må politijuristene og vi finne sammen
i det spørsmålet, og samtidig aksepterte at organisasjonene er uenig i
noen andre saker. Som i synet på hvor
mye av lønnsøkningen som skal forhandles lokalt og om generelle tillegg,
sier han. Når det gjelder juristenes plass i
ledelsen av politiet, sier han at det å
ha studert jus i seg selv ikke kan være
kvalifiserende:
– Vi har ingen innvendinger mot
en politimester som har juridikum,
men juridikum ene og alene skal ikke
kunne kvalifisere til en topplederstilling. For oss er det viktig med en helhet der man selvfølgelig også skal
måles på juridikum.
Juristkontakt 6 • 2013
37
Stilte spørsmål om
barns rettsikkerhet
I forbindelse med valgkampen
arrangerte Juristforbundet
debatt mellom barneministeren,
barneombudet og opposisjonspartiene om barns rettsikkerhet,
dommeravhør og barns rett til å
bli hørt i egen sak. Av Henrik Pryser Libell
16 år gamle Sofie fortalte politikerne i panelet om sine egne erfaringer. – I saker om barn er ikke barna bare nederst på
lista: De er ikke en gang på selve lista. Jeg ble bedt om å se på tv da saken min gikk i retten, fortalte hun. 38
Juristkontakt 6 • 2013
Straffenivå
Hans Frode Asmyhr fra Frp sa det
handlet om at barna må ha gode talspersoner, som barneombud eller
andre, men betonte at det bør være
en hovedregel at barna i utgangspunktet har det best ved å være med
begge foreldre, og ikke bare den ene
parten, dersom det kommer til tvist. Statsråd Inga Marte Thorkildsen
(SV) sa imidlertid at det ikke finnes
forskning som sier at barn ønsker seg
en 50/50-modell. Barneombud Anne
Lindboe sa hun var glad Fremskrittspartiet snakket om «barnets beste» og
var positiv til barnevern. – Jeg opplever at Fremskrittspartiet har fått et mer nyansert syn på
barnevernet enn vi har hatt tidligere,
sa Asmyhr. Kjell Inge Ropstad (Krf) var opptatt av å få kunnskap om det å snakke
med barn under lærerutdanningen. Curt A. Lier, president i Juristforbundet, snakket om straffenivå i saker
som handler om barn og påpekte ironien i at man kan få tre års fengsel for
skattesvik, mens en sak med systematisk misbruk av et barn endte med ett
år og åtte måneder.
Asmyhr ga uttrykk for at han
ønsket å heve straffenivået for mange
av disse sakene og statsråden snakket
om å innføre en rettighet til erstatning til barn som er vitne til vold ikke bare de som har blitt utsatt for
vold, slik ordningen fungerer i dag. – Det er et viktig signal å innføre
erstatning for at aktørene forstår hvor
ille det er for unger å vokse opp med
å se vold i tillegg til å bli utsatt for
det, sa hun. Dommeravhør
Statsråden ble imidlertid angrepet av
opposisjonen for den lange ventetiden på dommeravhør av barn. – Gjennomsnittlig ventetid er i
dag 63 dager. Jeg kan ikke en gang
forstå hvordan det er mulig, sa Kjell
Inge Ropstad, og barneombudet minnet om at det står i loven at det bare
skal gå maksimalt én uke før slike
avhør gjøres. – Vi har dessverre ingen statistikk
på hvor mange anmeldte saker som
blir rettsaker og hvor mange som blir
henlagt. Proppen ligger hos politiet.
Vi må tenke helt nytt. Det hjelper
ikke å utdanne ny avhørere alene. I
Sverige har de gjennomført grep som
har gjort at man på feltet har gått
fra 3 % til 25% domfellelser i de
anmeldte sakene, sa barneombudet.
Ada Sofie Austegard i Stine Sofies
Stiftelse, som vant Rettsikkerhetsprisen i 2009, var også tilstede under
debatten. Hun mente barns rett til beskyttelse mot vold ikke har nok fokus fra
det offentlige. – Det mangler forskning og det
mangler ressurser. Vår drøm er at det
skal bli like populært å forebygge
vold mot barn som det var å forebygge fugleinfluensa da den kom. Der
ligger måten vi burde tenke rundt
problemet på, sa Austegard. Behov for tolking og oversetting mellom
norsk og finsk?
Norsk-finsk tolke- og oversettingstjeneste ved Finnmark fylkesbibliotek
formidler oppdrag i henhold til bestemmelsene i Nordisk språkkonvensjon. Etter konvensjonen skal alle nordiske borgere bruke sitt
eget språk ved kontakt med myndigheter og andre offentlige
organer, i første rekke sosial- og helsevesenet, skolemyndigheter,
arbeidsformidlingen, likningskontor eller politi.
Ta kontakt med: Finnmark fylkesbibliotek,
tlf. 78 96 43 50, fi[email protected]
www.fm.fylkesbibl.no/web/index.php/norskfinsk
frantz.no
– På min «bucket list», ting jeg skal
gjøre før jeg dør, er å en gang gå inn i
en rettssak som handler om et barn
og spørre høyt alle de voksne som sitter der: «Hvem handler denne rettssaken om”? For barnet er jo ikke der,
sier Sofie, som er 16 år og tilknyttet
Forandringsfabrikken, en forening
som lar barn snakke direkte med politikere om sine erfaringer med barnevern og barnesaker.
Sofie, som ikke bruker etternavn i
slike sammenhenger, var under Arendalsuka invitert av Juristforbundet til
å stille kritiske spørsmål direkte til
blant annet barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Inga Marte
Thorkildsen (SV) og barneombud
Anne Lindboe. – Psykologer er som guder i
sakene og øverst på lista, men i saker
om barn er ikke barna bare nederst på
lista: De er ikke en gang på selve lista!
Selv ble jeg bedt om å se på tv da
saken min gikk i retten, sa Sofie. Hennes spørsmål gikk inn i en
større debatt, der ministeren og
ombudet også møtte Kjell Ingolf
Ropstad (Krf), Lars Frode Asmyhr
(Frp), Curt A. Lier fra Juristforbundet
og Ivar Stokkereit fra UNICEF til diskusjon. Jusprofessor Njål Høstmælingen
innledet debatten og kokte det ned til
noen konkrete spørsmål, blant annet
om Norge bør innføre FNs Barnekonvensjons rett til å klage. At barn burde høres var et felles
mantra for hele politikerpanelet. – Vi har vært gjennom en kulturendring fra at barn skal «sees men
ikke høres», til at de har fått sin egen
stemme, sa statsråden. Men partene var noe uenige om
hva det betyr. Finn
m
fylke ark
søke skommu
r
ne
Juristkontakt 6 • 2013
39
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Tromsø
Anett Beatrix Osnes
Konkurranserettslige beslutninger
på sviktende grunnlag?
Bruk av materiale fra hemmelig avlytting av kommunikasjon som bevis i straffesak
- abusos non tollit usum?
I forbindelse
med bruk av
hemmelig
avlytting eller
etterfølgende
bruk av
materiale fra
hemmelig
avlytting, er
Anett Beatrix Osnes
det formåls(Foto: Ove Aalo)
settingen om
å bekjempe kriminalitet som må
avveies mot den rett til vern som den
enkelte har om sitt privatliv og sin
korrespondanse.
I relasjon til bruk av materiale fra
hemmelig avlytting som bevis, har
lovgiver gitt uttrykk for sitt syn på
hvor dette balansepunktet ligger.
Dette synet har fått uttrykk ved den
terskel som er angitt i straffeprosessloven § 216i. Bruk av materiale
fra hemmelig avlytting skiller seg dermed fra den alminnelige lære om
bevis ved at det for avlyttingsmateriale foreligger en særskilt lovbestemmelse i straffeprosessloven som har til
hensikt å regulere denne balansen.
Strpl. § 216i fastslår i første ledd
at det som utgangspunkt gjelder taushetsplikt for opplysninger om og fra
kommunikasjonskontroll. Bestemmelsen gjelder også for bruk av mate-
40
Juristkontakt 6 • 2013
riale fra romavlytting.
Adgangen til å gjøre bevismessig
bruk av avlyttingsmateriale er angitt i
første ledd tredje pkt. bokstav b - som
et unntak fra taushetsforpliktelsen i
første ledd.
Første ledd tredje pkt. bokstav b
bestemmer at omfattet materiale kan
brukes som bevis «for et straffbart
forhold som kan begrunne den form
for» kontroll eller avlytting som avlyttingsmateriale stammer fra.
Høyesteretts aksept gjennom
praksis av at avlyttingsmateriale blir
brukt som bevis, også for straffbare
forhold som ikke under noen
omstendigheter kunne begrunnet
avlytting, gjorde meg nysgjerrig på
forholdet mellom iverksettelsesregelen for avlytting og bevisregelen for
avlyttingsmateriale.
Derav også det spørsmål som er
satt opp i undertittelen i avhandlingen – abusos non tollit usum? – som
omtrentlig kan oversettes til norsk i
betydningen misbruk utelukker ikke
bruk?
Hoveddrøftelsen i avhandlingen
er tredelt. I den første del gir jeg innledningsvis en kort oversikt over den
historiske og den ideologiske bakgrunnen for bestemmelsen i strpl.
§ 216i. I kapittel 2 redegjør jeg også
for det spesielle rettslige utgangspunkt som gjelder for bruk av denne
type bevismiddel.
I pkt. 2.4 drøfter jeg vilkårene for
å gjøre unntak fra taushetsplikten
med det formål å bruke avlyttingsmateriale som bevis.
Den andre og tredje del av hoveddrøftelsen i avhandlingen omhandler
problemstillinger som er særegne for
henholdsvis bevisfremleggelsesvurderingen og bevisvurderingsspørsmålet.
I kapittel 3 i avhandlingen, drøfter
jeg problemstillinger som spesifikt
knytter seg til aktørenes, dvs. tiltaltes,
påtalemyndighetens og rettens,
adgang til å fremlegge eller begjære
eksisterende avlyttingsmateriale
fremlagt som en del av bevisene i
straffesaken.
I kapittel 4 drøfter jeg de rettslige
rammer for rettens adgang til å legge
vekt på opplysninger fra det fremlagte avlyttingsmateriale.
I kapittel 5, som jeg kanskje litt
lite nyansert har betegnet som «vurdering av gjeldende rett», redegjør jeg
først for de nasjonale og internasjonale rettskilder og lovtolkningsprinsipper som etter min vurdering kan
oppstilles som mulige rettslige hindringer for at avlyttingsmateriale kan
brukes som bevis i større utstrekning
enn det strpl. § 216i oppstiller.
I pkt. 5.3. og 5.4. drøfter jeg forholdet
mellom den rettstilstanden som følger av Høyesteretts praksis og de slutninger jeg har trukket av de mulige
skrankene.
Jeg har i kildemateriale ikke funnet holdepunkter som kan tilsi at lovgiver har
ønsket å unnta den del av bevisbruken
som domstolenes bevisvurdering utgjør,
fra reguleringen i strpl. § 216i. Tvert
imot har jeg kommet til at anvendelse
av strpl. § 216i på dette stadiet av pro-
sessen er en forutsetning for håndhevelse av den terskel som strpl. § 216i gir
i domstolene. I tillegg har jeg vurdert
det slik at det for bevismessig bruk av
materiale fra hemmelig avlytting vil
være påkrevd med et rettslig grunnlag.
• Begrunnelsen for dette er først og
fremst at lovbestemt taushetsplikt
ikke kan oppheves med grunnlag i
ulovfestede prinsippet om bevis
utenfor de fritaksgrunnlag som
loven selv angir.
• Videre mener jeg at den eksponering og videreformidling av korrespondanse, uavhengig av om
denne er av privat karakter eller
ikke, utgjør et inngrep i retten til
privatliv og korrespondanse som
har vern etter EMK art. 8 nr. 1.
Dermed vil det etter EMK art. 8
nr. 2 gjelde et krav om forankring i
nasjonal rett for at inngrepet skal
kunne anses konvensjonsmessig.
• Jeg kan også tilføye som en
begrunnelse for denne konklusjonen at strl. § 121 oppstiller straffansvar for den som eksponerer
eller videreformidler taushetsbelagt informasjon uten at det foreligger et rettsgrunnlag som opphever taushetsplikten.
Jeg har dermed konkludert med at
strpl. § 216i må komme til anvendelse, også på bevisvurderingsstadiet.
Basert på den første konklusjonen,
er den andre hovedkonklusjonen min
er at det avviket som har oppstått
mellom lovbestemmelsen i strpl.
§ 216i og den praksis som Høyesterett har utviklet, har bragt rettstilstanden i en situasjon hvor det er
usikkert hvorvidt det nasjonale rettsgrunnlaget i strpl. § 216i kan anses å
være i samsvar med de krav som føl-
ger av lovkravet i EMK art. 8 nr. 2. Jeg
har vurdert det slik at disse kravene
ikke er oppfylt for norsk retts del.
Etter min mening er de rettsspørsmål
som reiser seg i forbindelse med bruk
av bevis som er innhentet i hemmelighet og ved bruk av raffinerte, tekniske
hjelpemidler på ingen måte til å
overse. En stadig økt bruk tekniske
hjelpemidler ved bevisinnhenting reiser personvernrettslige spørsmål som
dokumentbruk med en eksakt gjengivelse av de samme opplysningene ikke
har gjort i samme grad tidligere. Dette
må vi tenke rettslig på før den tekniske
utviklingen bærer av med oss.
Anett Beatrix Osnes disputerte 8. mars
2013 over avhandlingen Bruk av mate­
riale fra hemmelig avlytting av kommu­
nikasjon som bevis i straffesak - abusos
non tollit usum?
Universitetet i Oslo
Øystein Jensen
The Commission on the Limits of the
Continental Shelf: Law and Legitimacy
Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser er
en av institusjonene opprettet med hjemmel i FNs havrettskonvensjon fra 1982.
Den består av 21 eksperter, blant
annet i geologi og hydrografi, og skal
ifølge havrettskonvensjonens artikkel
76 bistå kyststatene ved fastsettelsen
av yttergrensene for kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil fra
grunnlinjene.
Kommisjonen er imidlertid ikke
bare et rådgivende og vitenskapelig
ekspertorgan. Dens funksjoner og
kompetanse er også av utpreget rettslig karakter. Kommisjonens hovedoppgave er å tolke og anvende en
traktatbestemmelse, og dens «anbefalinger» til kyststatene har betydelige
rettsvirkninger, blant annet som tolkningsmomenter i lys av folkerettens
regler om traktattolkning.
Havrettskonvensjonen - og tilhørende reguleringer i form av Kommisjonens egne saksbehandlingsregler inneholder likevel ikke på alle områder tilfredsstillende regler når det
gjelder Kommisjonens prosedyrer og
sammensetning. For eksempel: Kommisjonens vedtak kan ikke påklages;
dens medlemmer har ingen formell
juridisk kompetanse; og saksbehandlingen foregår for det vesentlige bak
lukkede dører.
Avhandlingens hovedfunn er derfor at det på flere områder – i et normativt og komparativt legitimitetsperspektiv - er et vesentlig misforhold
mellom Kommisjonens funksjoner og
kompetanse på den ene siden, og
dens prosedyrer og sammensetning
på den annen.
Øystein Jensen disputerte 10. juni
2013 over avhandlingen «The Commis­
sion on the Limits of the Continental
Shelf: Law and Legitimacy».
Juristkontakt 6 • 2013
41
Fagartikkel
Tapping av nøkkelpersonell
– illojal rekruttering
Vi opplever stadig oftere at
klienter ber om råd i forhold
til hvordan man effektivt skal
sette en stopper for massiv
og tilsynelatende målrettet
tapping av nøkkel personell.
Advokat Anniken Astrup,
Føyen Advokatfirma DA
Hvor går grensen
for lojal rekruttering?
Konkurransen om arbeidskraft er i
utgangspunktet fri, og hovedregelen
er at rekruttering er tillatt. Det finnes
likevel visse skranker i lov for hva
man lovlig kan tillate seg av rekrutteringshandlinger og det kan også være
avtalefestet rekrutteringsforbud. Dersom det ikke er avtalefestet et rekrutteringsforbud gjelder det to regelsett
ved fastsettingen av grensene for lovlige rekrutteringsfremstøt: markedsføringslovens generalklausul om god
forretningsskikk næringsdrivende i
mellom og den ulovfestede lojalitets
- og troskapsplikten som gjelder i
ethvert ansettelsesforhold.
I utgangspunktet vil det være
akseptabelt aktivt å rekruttere ansatte
fra konkurrenter. Dette gjelder både
headhunting av nøkkelpersonell, og en
bredere rekruttering av øvrige ansatte.
Det er kun dersom rekrutteringen er
gjort på en kritikkverdig måte at
rekrutteringshandlingen kan være i
strid med god forretningsskikkstandarden i markedsføringslovens (mfl) § 25.
Som eksempel kan bruk av tidligere ansatte hos konkurrent for å
verve ytterligere medarbeidere hos
konkurrent etter forholdene være i
42
Juristkontakt 6 • 2013
var unaturlig eller illojalt at det fant
sted en overgang av ressurser fra en
mindre lønnsom til en mer lønnsom
aktør i markedet. Retten kom til at
ingen av de tidligere Mesta ansatte
hadde utøvet utilbørlig påvirkning
overfor de øvrige som sluttet i Mesta.
Dommen er anket.
Råd:
strid med god forretningsskikk etter
mfl. § 25. Spesielt gjelder dette dersom den tidligere ansatte hadde en
ledende stilling overordnet dem som
blir forsøkt rekruttert og hvor denne
brukes som kontaktpunkt for den nye
og konkurrerende virksomheten.
I en dom fra Asker og Bærum
tingrett av 14.06.12 ble tidligere
anleggsdirektør, tunnelsjef og konsulent frifunnet for erstatningskrav
reist av deres tidligere arbeidsgiver
Mesta AS etter at alle mer eller mindre samtidig hadde gått over til tilsvarende stillinger i Hæhre AS. Tingretten la i sin vurdering vekt på om det
hadde funnet sted en planmessig,
samtidig rekruttering av flere ansatte.
Det ble vist til at Hæhre var en
attraktiv arbeidsplass og at det ikke
Dersom arbeidstakeren har et avtalefestet rekrutteringsforbud i ansettelsesavtalen, vil man lettere kunne
stanse rekrutteringen fordi denne vil
være direkte i strid med arbeidstakerens kontraktsforpliktelser.
Dersom arbeidstakerne i tillegg er
bundet av en konkurranseklausul, vil
ansettelsen hos konkurrent være et
direkte brudd i konkurranseklausulen, i
tillegg til at konkurrentens medvirkning
til at denne forpliktelsen brytes, kan
rammes av markedsføringslovens
bestemmelser om god forretningsskikk
næringsdrivende i mellom. Vårt råd er
derfor å vurdere å avtalefeste et rekrutteringsforbud i alle ansettelseskontrakter. I tillegg bør man vurdere å avtalefeste et konkurranseforbud for nøkkelpersonell og ledende personell.
Bruk juristenes eget fagblad
og nettsted når du skal
lyse ut juriststillinger!
Neste utgave kommer 28. august,
med annonsefrist 16. august.
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik, tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Valgets kval
M
andag 9. september skal det
avgjøres hva slags Storting og
regjering som skal lede landet de neste
fire årene. Skal vi fortsatt ha en
rødgrønn regjering, har tiden kommet
for en blågrønn, eller kan vi faktisk få
landets første blåblå regjering. Dette
skal avgjøres av oss velgere.
H
va er så årsaken til at man velger
hvilket parti man ønsker å
stemme på? For noen dreier det seg
om at man identifiserer seg med en
politisk retning, eller endog et politisk
parti. Jeg har snakket med både
arbeiderpartifolk og høyrefolk som har
sagt at det for dem er det utenkelig å
stemme noe annet, uansett hvem som
leder partiet eller hva de står for i
enkeltsaker. For andre dreier valget seg
om enkeltpersoner. De er mer
opptatte av hvem som skal lede landet
enn hvilket parti de representerer. De
ønsker seg Jens, Erna eller Siv som
statsminister og er mest opptatte av i
hvilken grad de har tillit til dem.
S
elv hører jeg nok til dem som er
mest opptatt av de politiske
sakene. Jeg har hjertesaker som er så
viktige for meg, at jeg ikke vil stemme
på partier som har et annet syn enn
meg i disse sakene.
J
uristforbundet er en partipolitisk
uavhengig organisasjon, og vi vil
derfor på ingen måte gi noen form for
råd i forhold til hvordan våre medlemmer bør stemme. Vi vil imidlertid
oppfordre alle til å benytte stemmeretten, rett og slett fordi vi anser dette
som en borgerplikt.
mener om saker som Juristforbundet
og Akademikerne anser som viktige?
Da anbefaler jeg deg å gå inn på www.
akademikerne.no. Her vil du se at
Akademikerne har fått partiene til å
svare på 25 spørsmål innenfor
næringsliv og nyskapning, offentlig
forvaltning, velferdstjenester, utdanning, forskning og arbeidsliv. Dermed
kan du raskt sette deg inn i hva de
mener om disse spørsmålene. Litt
unyansert blir det kanskje, men veldig
greit og oversiktlig.
S
elv om Juristforbundet er partipolitisk uavhengige, er vi på ingen
måte en upolitisk organisasjon. Tvert i
mot har representantskapsmøtet gitt
oss i oppdrag å ha et sterkere fokus på
politisk påvirkningsarbeid på vegne av
medlemmene. Hovedstyret har på
denne bakgrunn, i løpet av våren
arbeidet med å utvikle et politisk
program for Juristforbundet. Dette er
et arbeid som tar tid, men som vil
gjøre det enklere for oss å gjennomføre
representantskapets oppdrag. Målsettingen er å påvirke innenfor en rekke
områder som er viktige for medlemmene av Juristforbundet – og samfunnet for øvrig.
D
ette er også bakgrunnen for at vi
i forkant av valget har hatt møter
og samtaler med de fleste partier. Her
har vi bl.a. tatt opp spørsmål som
effektivisering av offentlig sektor, vold
mot kvinner og barn, beskyttelse av
juristtittelen, mangel på juridisk
kompetanse i kommunene, bevissikring i domstolene, bruk av midlertidige
stillinger, for høy turnover i det
offentlige. Dette har vært gode og
konstruktive møter som vil bli fulgt
opp også etter valget. I tillegg har vi
skrevet en rekke avisinnlegg og
kronikker. Vi er overbevist om at
denne måten å jobbe på vil gi Juristforbundet større innflytelse fremover,
til beste for medlemmene.
U
ansett hvilken regjering vi får
etter valget, ser vi frem til et godt
og konstruktivt samarbeid, hvor vi skal
bidra til at rettsikkerheten ivaretas på
best mulig måte. Ha et riktig godt
valg!
Curt A. Lier
president i Juristforbundet
E
r du usikker på hvem du ønsker å
stemme på? Trenger du veiledning
i forhold til hva det enkelte parti
Juristkontakt 6 • 2013
43
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Nye regler for
konkurranseklausuler
De siste årene har det vært en stadig økning i bruken av
­konkurranseklausuler. Dette er et område som i liten grad
er lovregulert, og det råder derfor usikkerhet i forhold til
hvilke restriksjoner en konkurranseklausul kan inneholde.
Høsten 2013 fremmer regjeringen lovproposisjonen som
medfører en betydelig innskrenkning i adgangen til å inngå
konkurranseklausuler.
Helene Dorans,
advokat
Mens et arbeidsforhold består, er arbeidstaker bundet av den såkalte alminnelige lojalitetsplikten til sin arbeidsgiver. Dette betyr
blant annet at arbeidstaker i denne perioden
ikke kan etablere konkurrerende virksomhet.
Når arbeidsforholdet opphører er imidlertid
situasjonen en annen, en arbeidstaker kan ta
arbeid i eller etablere en konkurrerende virksomhet, med mindre det er inngått særskilt
avtale om dette – en konkurranseklausul.
Uklar rettstilstand
En konkurranseklausul er en avtale som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som
begrenser arbeidstakerens adgang til å ta
ansettelse i, etablere eller drive konkurrerende virksomhet. Den inngås normalt ved
oppstart av et arbeidsforhold. I mange tilfeller vil en konkurranseklausul begrense
arbeidstakerens mulighet til å skifte arbeid.
Konkurranseklausuler inngått mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver er avtalerettslig
bindende. Den eneste regulering av konkurranseklausuler er i dag den generelle bestemmelsen i avtalelovens § 38 hvor det følger at
slike klausuler kan settes til side hvis de «urimelig inskrænker hans adgang til ethverv
eller maa anse sig længer end paakrævet for
at vern mot konkurranse». Dette innebærer i
44
Juristkontakt 6 • 2013
hovedtrekk at en konkurranseklausul vil
være gyldig så langt den ikke fremstår som
urimelig å gjøre gjeldende.
Spørsmålet om en konkurranseklausul
må settes til side avgjøres ut i fra en helhetsvurdering. I vurderingen skal det tas hensyn
til den betydning det har for arbeidsgiver at
klausulen opprettholdes og virkningen i forhold til arbeidstakers mulighet for å ta annet
erverv. Det er retten til erverv som vernes,
ikke retten til samme type arbeid eller i
samme bransje. I rettspraksis og juridisk teori
er det antatt at en konkurranseklausul kan
gjøres gjeldende i opptil 1 år uten at det ytes
vederlag, men vi ser også eksempler fra rettspraksis på at karenstid på opptil to år er
akseptert. Arbeidstaker kan motta hel eller
delvis økonomisk kompensasjon, men i praksis skjer dette kun unntaksvis. Selv om det
ikke er noe krav om at arbeidstaker skal ha
vederlag i karensperioden vil en avtale om
dette gjøre at klausulen står sterkere. Videre
vil geografiske begrensninger, omfanget av
begrensningene og tidspunkt for avtaleinngåelsen være momenter ved vurderingen etter
avtaleloven § 38. Viktige hensyn mot konkurranseklausuler er ønsket om mobilitet i
arbeidsmarkedet, samt manglende utnyttelse
av arbeidskraft i karenstiden.
Råd og bistand fra Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
råd­givning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 22 03 50 50
E-post: [email protected]
Behov for regulering
Ved bruk av konkurranseklausuler
sikrer arbeidsgiver seg et vern i en
periode og beskytter bedriftens
interesser mot konkurranse fra tidligere arbeidstakere, for eksempel ved
at sentrale bedriftshemmeligheter
overføres til konkurrenten. Reguleringene slik de er i dag bærer preg av
skjønnsmessige formuleringer som
gjør det vanskelig for både arbeidstaker og arbeidsgiver å forutse sin rettsstilling. De vage vilkårene gjør at
arbeidsgiver vanskelig kan vite hva
slags handlinger som vedkommende
kan beskytte seg mot gjennom en
konkurranseklausul.
De foreslåtte endringer innebærer
en vesentlig omlegging, og dersom de
vedtas, danner de en ny rettstilstand
på dette området som i stor grad
begrenser muligheten for å inngå
konkurranseklausuler. For det første
innebærer endringsforslaget at konkurranseklausuler kun kan avtales når
det foreligger særlige grunner.
Utgangspunktet er derfor at slike
klausuler ikke kan vedtas. Videre er
det foreslått et krav om skriftlig avtale
og en begrensning på hvor lang karantenetid partene kan avtale. Denne er i
departementets forslag satt til ett år
fra arbeidstakerens fratredelse. I tillegg er det fremsatt forslag om at
vederlag må betales i karenstiden. En
lovendring vil gi mere forutsigbarhet
for partene enn det er ut fra den mer
generelle og skjønnsmessige reguleringen som foreligger i dag.
RAMMEAVTALER
OM JURIDISKE TJENESTER
Regjeringsadvokaten inviterer med dette til å delta i konkurranse om treårs
­rammeavtaler om å utføre prosessoppdrag for dom­stolene på vegne av staten,
­formidlet gjennom Regjeringsadvo­katen. Rammeavtalene vil i hovedsak gjelde
oppdrag innenfor to rettsområder, trygderett og utlendingsrett, men med mulighet
for avrop også innen andre rettsområder (herunder rådgivningsoppdrag).
Antallet saker som vil bli satt ut avhenger av saks­tilstrømningen
og av arbeidssituasjonen hos Regjeringsadvokaten. Bedømt ut fra
dagens situasjon vil det rent anslagsvis kunne dreie seg om mellom
totalt 125 og 175 nye prosessoppdrag i året, med tillegg av en del
ankesaker. De to siste årene har mellom 60 og 70 % av sakene
vært utlendingssaker, resten trygdesaker. Sakene vil bli satt ut ved
­løpende avrop ihht. rammeavtalene. Avtalene vil ha en varighet
på tre år, med opsjon for staten til å forlenge med ett år.
Samme tilbyder kan fremme tilbud innen begge retts­områder, og
alternative tilbud godtas. Avhengig av de tilbud som kommer inn vil
det bli ­inngått inntil tre rammeavtaler på hvert rettsområdeområde.
Konkurransegrunnlaget er publisert på www.doffin.no
Juristkontakt 6 • 2013
45
Juss-Buss kommenterer
Fangehverdagen etter valget
E
n gjennomgang av de politiske
partienes arbeidsprogrammer
viser stor uenighet rundt straffereaksjoner og fengselsvesen. Høstens stortingsvalg kan få stor betydning for fangene, blant annet for barn
i fengsel, tilbakeføringsarbeidet og
fangenes rettssikkerhet.
Det er heldigvis stor enighet om å
redusere bruken av tradisjonelle fengselsopphold for unge lovbrytere. Til
enhver tid sitter omtrent 10 barn i
fengsel i Norge. De fleste soner
sammen med – og behandles som –
voksne. Dette er en praksis som strider med internasjonale standarder.
Miljøpartiet De Grønne (MDG),
Rødt og Sosialistisk Venstreparti vil
stanse praksisen med å sette barn i
fengsel.
Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil som hovedregel ikke plassere barn i fengsel. De sier imidlertid
ingen ting om unntakene de åpner for.
Fremskrittspartiet (FrP) mener at kriminalomsorgen er godt egnet til oppfølging av straffereaksjoner mot barn.
Sammen med Kristelig Folkeparti
(KrF) vil de etablere flere ungdomsenheter. Opprettelse av egen
soningsenhet for barn på Østlandet
har vært planlagt av regjeringa siden
2009, men arbeidet er foreløpig
resultatløst. Det blir spennende å se
om høyresida er mer handlekraftige
dersom de skulle få sjansen.
Det er få konkrete løsningsforslag
når det gjelder hvilken reaksjon man
skal iverksette overfor unge lovbrytere. Hva er alternativet til fengsel?
Hvilke barn skal forbli i fengsel, og
hvilke forhold skal de sone under?
Hvor langt fra familie og venner skal
de sone? Skal de sitte helt isolert? Det
er vanskelig å se hvordan de fleste
partiene har kommet fram til at fengsel bør være et alternativ for barn.
Fengselshverdagen byr på faste rammer, som kanskje er etterlengtet for
46
Juristkontakt 6 • 2013
flere av de som havner på feil side av
loven før de har fylt 18 år. Juss-Buss
er imidlertid kritisk til at en fengselshverdag i slike rammer er egnet for å
takle hverdagen som skal komme –
den utenfor murene.
Et annet interessant tema er hvordan partiene har tenkt å redusere tilbakefallsprosenten og gjennomføre et
vellykket tilbakeføringsarbeid. MDG
vil minimere bruken av fengsel, og i
likhet med Ap, Rødt, SV og Venstre
øke bruken av hjemmesoning med
elektronisk kontroll.
På høyresida tas det til orde for et
strengere fengselsregime. FrP vil øke
bruken av høysikkerhetssoning med
den begrunnelse at en stadig utvidet
kapasitet med åpen soning «bygger
murene ned, og straffeelementet vannes ut». FrP ønsker å begrense bruken
av hjemmesoning fordi de opplever
dette som en «mild form for husarrest
og ikke som en straff». Høyre ønsker å
skjerpe vilkårene for prøveløslatelse.
Juss-Buss erfarer imidlertid at overgangen fra fengsel til frihet er utfordrende for mange. Både prøveløsla-
telse og hjemmesoning medfører
oppfølging fra kriminalomsorgen og
en gradvis overgang fra fengsel til frihet. Det å fjerne disse soningsalternativene er derfor en misforstått vekting
av hensynet til sikkerhet framfor hensynet til å redusere tilbakefallsprosenten; reduserer vi tilbakefallsprosenten
høyner vi naturligvis også sikkerheten.
KrF ønsker en strammere linje for
domfelte også etter soning. Til tross
for sitt utgangspunkt om at «gjennomført straff skal gi den dømte
mulighet til å begynne på nytt»,
mener KrF at det bør være mulig å
fradømme enkelte straffedømte «retten til å bosette seg nær offeret eller
de etterlatte». Hvordan dette praktisk
skal løses nevnes ikke. Skal man
kunne fradømmes retten til å flytte
tilbake til det stedet hvor familie og
venner bor? Videre sier partiet at en
forutsetning for at lovbrytere skal leve
et kriminalitetsfritt liv etter endt
soning, er at de «gis mulighet til å bli
inkludert i samfunnet etter at straffen
er ferdig sonet». Hvordan skal man
inkluderes i samfunnet når man er
ekskludert av domstolen? Enkelte
forbrytere skal tydeligvis ikke få
begynne på nytt noen gang.
Alle partiene vil bedre ordninga
med fri rettshjelp. Det er imidlertid
kun MDG som sier at de vil utvide
rettshjelpsordninga til også å omfatte
straffegjennomføringssaker. Det er få
vedtak som er så inngripende som for
eksempel det å sette fanger på isolasjon, tvangsoverføres til andre anstalter eller å bli nektet å se sine barn.
Fanger behøver i aller høyeste grad
rettssikkerhet. Det har de ikke i dag,
og det er en skam. Den kommende
regjeringa er herved utfordret.
Godt valg!
Marit Lomundal Sæther, Juss-Buss
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Domstolene
”
Det er vanskelig å komme unna at
domsgrunnene er mangelfulle
Skoleeleven og dommeren
– justis i Norge anno 2013
Av Mats Stensrud, lagdommer
Jeg har tenkt mye på to
straffesaker fra 2013. Den
første kjenner jeg fra innsiden – jeg ledet saken i lagmannsretten, den andre fra
utsiden – som avisleser.
Skoleeleven var 17 år og 3 md gammel. Han gikk på videregående, hadde
kveldsjobb og sparte til bil. Lille nyttårsaften 2011 fikk han det for seg at
han skulle ha samleie mot en annen
persons vilje. Det var etter arbeidstid.
Han tok på seg kjeledress og finlandshette og ruslet av sted. Noen hundre
meter unna bodde bestemoren til
kameraten, og han ringte på døren.
Da hun åpnet, trengte han seg inn og
skubbet til henne, så hun gikk overende. Han kom så langt at han fikk
hånden på baken innenfor trusen
hennes. Da innså han det gale han
gjorde, ombestemte seg og stakk.
Kvinnen på 71 år ble liggende forslått
og skrekkslagen, før hun fikk hjelp fra
ektefellen som var ute i hagen.
Lensmannskontoret hadde en
enkel jobb. De behøvde ingen sporhund. Det var nysnø, og avtrykkene
av guttens støvler ledet entydig til
hjemmet, der han bodde sammen
med foreldre og søsken. Etter et par
dager tilsto han, først til politiet og så
for retten. Forklaringen gjorde at han
kunne tiltales for voldtektsforsøk, og
ikke en mindre alvorlig seksuell krenkelse eller bare ulovlig inntrengning i
bolig og vold. Han ble dømt til å
betale oppreisning med kr 100 000,
og skrapte raskt sammen sparepengene. De strakk nesten til. Men straffutmålingen anket han.
I lagmannsretten, med tre fagdommere og fire meddommere, syntes vi at det var en vanskelig sak. Han
fremsto som en grei gutt, som ikke
hadde gjort noe straffbart, verken før
eller siden. Ingen skjønte noe. Han
hadde aldri hatt kontakt med barnepsykiatrien eller PP-tjenesten.
Personundersøkeren skrev: «… en
snill, stille og rolig gutt. Det er i per-
sonundersøkelsen ikke kommet fram
noen sosiale problemområder. Han
har vokst opp i trygge familieomgivelser, han har sunne fritidsinteresser,
er faglig interessert og flink på skolen,
og han har fått gode attester fra tidligere arbeidsgiver. Det er heller ikke
kommet fram opplysninger om alvorlige tap eller traumer i oppveksten.”
Gutten var uerfaren. Den sakkyndige antok at voldtektsforsøket var
«en impulshandling drevet av seksuelle tanker og fantasier».
På den ene side var det en grusom
opplevelse for den eldre kvinnen. Og
straffen for alvorlige seksualovergrep
er skjerpet de senere årene. På den
annen side skal frihetsstraff som
hovedregel ikke anvendes overfor for
mindreårige. Vi fikk opplyst at det til
enhver tid sitter 8-9 unge under 18 år
i norske fengsler. Individualpreventive
hensyn gjorde det ikke nødvendig
med slik reaksjon. Det ble en mindre
dissens, men alle i lagmannsretten
mente at gutten burde få samfunnsstraff.
Påtalemyndigheten anket. Saken
var prinsipiell, og Høyesterett gjorde
en grundig jobb. Det heter i dommen
fra 29. mai 2013 (HR-201301121-A):
Juristkontakt 6 • 2013
47
Meninger | Fag | Debatt
”Etter straffeloven § 18 skal fengsel bare anvendes overfor personer
som var under 18 år når det er «særlig
påkrevd», og etter § 28 a annet ledd
er det dessuten en utvidet adgang til å
idømme samfunnsstraff overfor gjerningspersoner under 18 år. Straffelovens bestemmelser om lovbrytere
under 18 år må også ses i sammenheng med FNs barnekonvensjon. Jeg
viser særlig til artikkel 3, som innebærer at barnets interesser skal være
et grunnleggende hensyn ved alle
beslutninger som angår barn, og artikkel 37 bokstav b som innebærer at frihetsberøvelse av mindreårige «skal
være en siste utvei, som eventuelt
benyttes for et kortest mulig tidsrom», jf. Rt. 2010 side 1313 avsnitt
14. Også artikkel 40 nr. 4 innebærer
at det skal tas særlig hensyn til barn
som har begått straffbare handlinger.”
Under dissens (4-1) konkluderte
Høyesterett likevel med en fengselsstraff på 2 år og 9 md, hvorav 9 md
ubetinget. Allmennpreventive hensyn
ble avgjørende.
Episoden – og ikke minst fengselsoppholdet – vil forfølge gutten, enten
han blir boende i bygda eller ei. Vi
spurte i lagmannsretten, om hvordan
han hadde det til daglig. Han svarte at
det gikk da på et vis på skolen. Men
om kveldene holdt han seg inne, så
for det meste på TV og satt foran
PC-en. Gutten er merket for livet.
Den andre saken er også viktig, for
ikke å si banebrytende.
VG har dekket den såkalte sorenskriversaken i flere reportasjer siden
hendelsen 15. oktober 2012. Dommeren var snaut 61 år gammel og
hadde vært på tjenestereise. Etter
midnatt dro hun sørover fra Gardermoen, og skulle kjøre ca. 10 mil.
Underveis ble det brått stopp:
”… Kjøringen skjedde med en promille på 2,98, hvoretter hun mistet
kontroll på bilen og kjørte inn i tilliggende autovern hvor bilen stanset.”
Bilen ble skadet, men ikke hun
selv. Politiet kom. Sorenskriveren
48
Juristkontakt 6 • 2013
blåste i ballong og tilsto fyllekjøringen. Hva annet kunne hun gjøre?
Påtalemyndigheten lot henne deretter velge domstol som skulle
behandle saken, angivelig fordi hun
har så mange bekjentskaper. Hun
utpekte en nærliggende, liten tingrett
med fem faste dommere. Domstollederen erklærte seg straks inhabil.
Hvorfor tillot påtalemyndigheten en
slik fremgangsmåte? Det enkleste
hadde vært å overføre saken til store
Oslo tingrett.
”
Vokser det frem
en ny embetsmannskultur?
Det ble begjært «tilståelsesdom»
etter straffeprosessloven § 248. Retten har ingen plikt til å pådømme
saker på denne forenklete måten,
uten meddommere. § 248 skal bare
brukes «når retten ikke finner det
betenkelig». Er en så alvorlig sak mot
en embetsmann virkelig egnet for
summarisk behandling?
Påtalemyndighetens forslag til
straff var betinget fengsel i 40 dager,
med promilleprogram som vilkår, og
en bot på kr 136 000.
Promilleprogram er forbeholdt de
som har alkoholproblem knyttet til
bilkjøring. Ved gjentatt fyllekjøring er
det lettere å gi slik straff, men ved førstegangstilfellene mangler indikatoren. Selv har jeg flere ganger avslått
promilleprogram av den grunn. I
sorenskriversaken hoppet tingrettsdommeren bukk over spørsmålet.
Han konstaterte bare at hun var egnet
og samtykket. Dommerens eneste
oppgave var straffutmålingen, og det
er vanskelig å komme unna at domsgrunnene er mangelfulle.
VG stilte betimelig spørsmålet: Er
det nødvendig å gå på mange timers
kurs i regi av kriminalomsorgen for en
erfaren sorenskriver for å forstå at
promillekjøring er forbundet med
risiko?
Videre konstaterte tingretten at hun
hadde tilstått og derfor «skal ha» tilståelsesrabatt. I lovforarbeidene til
straffeloven § 59 står det:
”Plikten knytter seg imidlertid
bare til å ta i betraktning ved straffutmålingen at den siktede har tilstått.
Annet ledd første punktum sier ikke
noe om hvilken betydning tilståelsen
skal ha. Om tilståelsen bør lede til
reduksjon av straffen, og hvor stor
reduksjonen i tilfelle bør være, må
avgjøres av retten etter en konkret
vurdering i den enkelte sak.”
Professor Asbjørn Strandbakken
har for anledningen uttalt, at når
bevisene er helt åpenbare, er det ikke
noen grunn til å tillegge tilståelsen
betydning.
Ut fra allmennpreventive hensyn
blir promillekjørere temmelig konsekvent ilagt en bot på 1,5 brutto
månedslønn. Tingretten valgte å
redusere sorenskriverens bot, slik at
hun skulle få «et effektivt eller følbart
fradrag for tilståelsen».
Straffen ble fengsel i 40 dager,
betinget med promilleprogram som
vilkår, og i tillegg en bot på kr 110
000.
Dommen er datert 8. januar 2013.
Hun vedtok på stedet. Påtalemyndigheten anket heller ikke, til tross for
sakens alvorlige karakter. Dermed er
det lagt føringer for tilsvarende promillesaker.
Jeg kjører mye i distriktet, både i
embets medfør og privat. I høstmørket
er jeg på vakt mot elg og rådyr i veibanen. Men det jeg frykter aller mest, er
sjåfører som sorenskriveren. I mine
øyne er det drapsforsøk å kjøre bil
med 2,98 promille. Ved 3 promille er
det karakteristiske: Ingen kontroll med
urinblæren og fare for bevisstløshet.
Grunnloven § 22 gir dommere et
særskilt stillingsvern. De:
”… kunne ikkun suspenderes af
Kongen, og skulle da strax tiltales for
Domstolene, men de maa ei, uden
efter Dom, afsættes, ei heller, mod
deres Vilje, forflyttes.”
Meninger | Fag | Debatt
Sunt folkevett er nok til å forstå at
en sorenskriver som kjører bil med
2,98 promille må gå på dagen. Eller
fryktet Domstoladministrasjonen
(DA) at man måtte gjennom tre
instanser med avskjedssak?
Resultatet ble i hvert fall en sykmeldt sorenskriver som søkte om
avskjed, med virkning over et år frem
i tid. Effekten var:
Hun hever en lønn på over 1,1 mill.
kr i mellomtiden, og
pr 1. desember 2013 vil hun nettopp
ha fylt 62 og kan gå av med AFP.
Et tankekors i disse tider med stillingsstopp og knappe bevilgninger til
domstolene. VG skrev: Grotesk bruk
av statens midler.
DA sendte søknaden om avskjed
til Justisdepartementet. Den ble innvilget 15. november 2012 av justisminister Grete Faremo. Hun ble ikke
orientert om bakgrunnen og følte seg
åpenbart ført bak lyset. VG hadde
overskrifter som: «Faremo krever svar
(fra DA)» og «Faremo fester grepet».
Nå legges det nye rutiner for håndtering av avskjedssaker i departementet.
Hvordan kan en lege sykmelde for en
periode på mer enn et år fremover?
Selv om grunnlaget er depresjon? Det
skjønner ikke jeg.
Hva om pasienten blir frisk før
tiden? Og det ble hun også ved
påsketider. Skulle hun så gå tilbake til
sorenskriverkontoret, og bli der til 1.
desember?
Den 28. april 2013 kunne VG fortelle at den promilledømte sorenskriveren er tilbake i jobb: Ikke som
domstolleder, men fortsatt med tittel
sorenskriver for å utrede endringer i
domstolloven. Oppdragsgiver er
Domstoladministrasjonen.
DA uttalte at det er «et arbeid av
stor viktighet for oss». Arbeidsforholdet skal avsluttes 30. november, og
arbeidsstedet vil i denne perioden
være Asker og Bærum tingrett. VG
spurte: Finnes det ikke andre kompetente personer i domstol-Norge til å
gjøre jobben?
DA opprettet altså et eget engasjement for sorenskriveren. Jeg kan
ikke se at det ble utlyst. Hun slapp å
flytte til Trondheim og har fått kontor
i en domstol nær hjemstedet.
Promilleprogram er for straffedømte med risiko for tilbakefall. Etter
bare 3 md av prøvetiden på 2 år settes domfelte til dette omfattende
arbeidet. På det siste årsmøtet for
domstolledere omtalte Grete Faremo
ny domstollov som «Det sentrale
rammeverket for norske domstoler og
for DA». DAs utredning og uttalelse
skal formodentlig representere domstolenes syn.
Virkelighetsoppfatningen er forskjellig.
”Nei, jeg er ikke blitt forskjellsbehandlet,» har sorenskriveren uttalt.
«Jeg blir opprørt over påstander om
at jeg skal ha fått noen som helst slags
fordeler av venner i domstolsystemet,
og en «snillere» behandling enn andre
i samme situasjon.”
DA forsvarer seg med at man må
vise omsorg for medarbeidere, og at
kravet om likebehandling også gjelder
for sorenskrivere.
Rikspolitikere har gitt karakteristikker: «Denne saken oser av kameraderi og forskjellsbehandling,» og
«Hele saken begynner å lukte riktig
ille». Dommerkolleger har brukt ord
som: «Alle involverte har sviktet.
Saken er helt ødeleggende.» og «I
denne type saker kan man ikke være
forsiktig nok.”
Vokser det frem en ny embetsmannskultur? Vil vi ha den?
Justisminister Grete Faremo har
opptrådt rakrygget. Og det er godt at
vi har den fjerde statsmakt. Denne
gangen var det VG. I Sverige kalles
forresten pressen for den tredje
statsmakt.
Etikkdebatt
Etiske retningslinjer for jurister
Av Erik Warberg, visepresident i Juristforbundet
I Juristkontakt 5/13 kritiserer Gunn Kathrine Stangvik
Juristforbundets nye etiske
retningslinjer og oppfordrer
forbundet til å forklare prosessen bak retningslinjene.
Stangvik tar først opp konflikten mellom begrepene «retningslinjer» og
«regler». Jeg vil understreke at Juristforbundets har fått nye etiske retningslinjer. Begrepet «etiske regler» er
feilaktig brukt i intervjuet med Ragnhild Bø Raugland og undertegnede i
Juristkontakt 4/2013. Dette skyldes
en misforståelse mellom redaksjonen
og oss.
Det stemmer for øvrig, som
Stangvik nevner, at det ble satt ned en
prosjektgruppe for å lage et utkast til
etiske retningslinjer allerede i 2005.
Gruppen klarte etter lang tids arbeid
ikke å enes om ordlyden i utkastet.
Juristkontakt 6 • 2013
49
e
bidra til færre anke
r, idet tilpassed
e
eller endrede fork
laringer i ankeinstansen vil kunn
e avdekkes på en
helt
annen måte enn
i dag. Likeledes
vil
ankesiling i straf
fesaker i lagmanns
retten kunne fore
gå på en måte som
langt større grad
enn i dag ivaretar
meres ører).
Dommerforening
en har
mottatt flere reak
sjoner fra
medlemmer på
presidentens
innlegg, og styre
t har funnet
det hensiktsmessig
på denne
måte å klargjøre
sitt syn på de
ovenstående spør
smål.
dømmes
pørsmål
ldige skal
tingretten. det som fremk
og uskyld
det må
om i
Svenskene
ige
kunne
at ankein
stilles spørsm gå fri, og
har altså
dagens
stansen
gått
ordni
ål
prøver
nytt til
hele saken ifra
dette. Sannh ng er godt egnet ved om
at man
nå kun
tingrettens
for
overprøver på
som skjedd eten er ikke
avgjørelse.
relativ.
Det
det i begre e, det skjedde.
Derfo
nset grad
en svensk
endre forkla
være mulig r bør
e mode
å
llen er svært
ressur
ingen besky ring om dette.
Det er
den norske sbesparende i
ttelsesverd
kunne
forhold
ig intere
få tilpas
til
rettssaker. ordningen, særlig
sse å
se forkla
bevis og
Hos oss
i store
vitneforklar ringen sin
saken kalles
må alle
til
fremkom
partene
inger som
i
i første
krever av inn to ganger,
instans
straff.
med alt
koordinerin
for å unngå
det
opp enorm
g. Dette
e ressur
binde
r
påtalemynd
ser for domst
igheten,
et å vitne
olene,
minst de
advokatene
i en straffe
sivile aktøre
være en
og ikke
sak kan
vil dessut
ne. En slik
voldsom
Særlig
en
påkjenning
reform
gjelde
og straffe føre til at både
.
saker som r dette for fornæ
sivile
saker kan
gjelder
vesentlig
gjennomføre saker
seksuelle
voldtekt, rmede i
mindre
s med
overgrep
andre
ventetid.
de senere
eller grov
år
et er videre
stått frem har mange fornævold. I
og
en kjent
rmede
vitner
rettsprosess fortalt at de
sak at både
oppfattet
særlig tiltalt, fornærmede
overgrep en som et nesten
og kansk
som det
je
forklaring e ofte endrer
like
stort
straffbare
sin
i
forholdet.
forskjellige løpet av saken
s
faser. Det
et finnes
mellom
innvending
forklaringen kan være avvik
over
er mot
til en mode
tingretten
e
å
baserer
ll som kun gå
og lagma for politiet,
seg
nnsretten.
Muligheten på overprøving
.
oppfølgend for å kunne stille
e og presis
erende
spørsm
ål
og vel så
det.
oppveiet
ulempene
D
D
D
Meninger | Fag | Debatt
D
Etikk
Juristk
ontakt
Plikter advokate
r å arbeide
for et urettferdi
g resultat?
Av Gunn Kathrine
Stangvik, jurist
I siste utgave av
Juristkontakt, nr. 4/2013
, opplyser
Juristforbundet
ved advokat
Ragnhild Bø Rau
gland og
visepresident Erik
Warberg,
at de «lanserer
10 etiske
regler». «Det han
dler om de
veivalgene vi gjør
hver
eneste dag», sier
de to.
eg ble etter invit
asjon fra Juristforundet i 2005 med
både på oppartsseminaret og
den deretter etaerte prosjektgrupp
en. Spørsmålet
og skribent
– I anledning Juris
tforbundets lans
ering, er det etter
min oppfatning
mest
interessant det
som ikke står
i de
etiske retnings
linjene, skriver
Gunn
Kathrine Stangvik
”
4 • 2013
47
var om det var
mulig å utarbeid
e
generelle etiske
retningslinjer for
alle
jurister, uavhengi
g av profesjon.
I
2010 rant prosjektg
ruppen på ufor
melt vis ut i sand
en. I forkant av
dette
hadde Advokat
foreningen i mai
2009
overraskende vedt
att å avslutte sitt
nesten 20 år lang
e kollektive med
lemskap i Juristforb
undet.
I anledning Juris
tforbundets lanse
ring, er det etter
min oppfatning
mes
t
interessant det
som ikke står i
de
etiske retningsl
injene som nå er
offisielt presentert.
Men først: Regl
er versus retningsl
injer. Det er en forsk
jell på «regler» og
«retningslinjer».
Regler brukes om
bestemmelser som
er juridisk binJuris tkont akt
5 • 2013
53
Det var i Juristkontakt 5/13 Gunn
Kathrine Stangvik kritiserte Juristforbundets nye etiske regelverk.
Juristforbundets interne prosjektleder
valgte derfor å fullføre et utkast,
balansert ut fra prosjektgruppens
ulike synspunkter. Dette ble lagt fram
for hovedstyret til behandling.
Hovedstyret sluttet seg til utkastet
og valgte å legge det fram for avsluttende behandling i representantskapet,
Juristforbundet øverste demokratiske
organ. Representantskapsmøtet i
Stangviks synspunkter
tar vi til etterretning i vårt
videre arbeid
november 2012 hadde en lang og konstruktiv debatt rundt utkastet. Det ble
foretatt flere endringer. Bl.a. ble begrepet «sannferdig», som Stangvik etterlyser, byttet ut med «etterrettelig».
De gjeldende etiske retningslinjene med ti punkter ble så vedtatt.
Som ansvarlig for etikk og samfunnsansvar i Juristforbundets hovedstyre ser jeg at etiske retningslinjer
alltid engasjerer våre medlemmer.
Samtidig må vi erkjenne at ikke alle
våre medlemmer, av forskjellige årsaker, er fullt ut enige i nyanser og ordlyd i de vedtatte etiske retningslinjene. Hovedstyret og representantskapet var likevel av den oppfatning at
dette var godt nok til å bli vedtatt.
Hovedstyret er uansett glad for at
de etiske retningslinjene til Juristforbundet engasjerer, og vi oppfordrer
medlemmene til å reflektere over dem
– Vi erkjenne at ikke alle våre medlemmer er fullt ut enige i nyanser og
ordlyd. Hovedstyret er uansett glad
for at de etiske retningslinjene engasjerer, skriver visepresident Erik
Warberg i Juristforbundet.
i deres hverdag som jurister. Stangviks
synspunkter på innholdet i retningslinjene tar vi til etterretning i vårt videre
arbeid med å gjøre de etiske retningslinjene kjent for våre medlemmer.
Advokatenes ansvar
for et rettferdig resultat
Av Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen
Et gammelt ordtak sier at
«jurister er som poteten, de
kan brukes til alt». Faktum
er da også at man finner
jurister i svært mange ulike
yrkesroller.
50
Juristkontakt 6 • 2013
I Juristkontakt nr. 4/2013 lanserer Norges Juristforbunds (NJ) et forslag til
etiske retningslinjer for alle jurister. Det
er ambisiøst å forsøke å lage et etisk
regelverk som omfavner så ulike roller
og yrker som jurister har – til dels også
med motstridende interesser og hensyn.
Arbeidet førte til at jurist og skribent Gunn Kathrine Stangvik i Juristkontakt nr. 5 stilte et spørsmål til
Advokatforeningen: Kunne vi forklare
hvorfor en etisk retningslinje om at
jurister skal etterstrebe et rettferdig
resultat er uforenlig med de advokatetiske regler punkt 1.2 – altså regelen
om at advokaten, innenfor lovens
ramme og etter beste evne, plikter å
ivareta sine klienters interesse?
Hva er rettferdighet? Hvem sin
opplevelse av rettferdighet er det
Meninger | Fag | Debatt
Stangvik mener skal ligge til grunn for
advokatens innsats og argumentasjon?
Hvis det er advokatens egen rettferdighetssans som skal være rettesnoren
her, hvordan skal dette så etterprøves
slik at man får likhet for loven?
Nei, rettferdighetsvurderingene er
det først og fremst lovgiver som må
foreta når de materielle lovene og prosessuelle reglene utformes. Rettsprosessen skal sørge for å fremkomme til et
juridisk riktig resultat. I praksis ser vi at
dette resultatet kan oppleves svært
ulikt. Det noen mener er rettferdig, kan
for en annen være dypt urettferdig.
Advokaten er en av flere aktører i en
rettsprosess. Advokatens ansvar består i,
innenfor lovens ramme og etter beste
evne, å ivareta sin klients interesser. Sagt
på en annen måte skal advokaten gi
dommeren trygghet for at alt som taler
sin klients sak, er kjent og forstått av
dommeren – når dommeren avgjør hva
som er et juridisk riktig resultat.
Advokaten har altså en klart definert rolle og et tydelig ansvar innen-
”
Rettferdighets­
vurderingene er det først
og fremst lovgiver
som må foreta
– Advokaten har en klart definert
rolle og et tydelig ansvar innenfor det
kontradiktatoriske prinsipp, skriver
Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen (Foto: Elisabeth Tollisen)
for det kontradiktatoriske prinsipp –
som vår rettsprosess bygger på.
Dersom advokaten skulle legge sin
egen subjektive oppfatning av rettferdighet til grunn for sitt arbeid, ville
hele rettsprosessen bli skadelidende.
Klienter kunne risikere å bli dømt av
sine advokater – fordi advokaten følte
at det var rettferdig å sikte mot en
domfellelse. Dommere ville risikere å
bli ansvarlig for grove justismord –
fordi advokatene ikke fremførte argumenter og bevisvurderinger som stred
mot egen rettferdighetssans.
Nei, rettferdighet er interessant
når man uformer lover og strafferammer. Rettsprosessene må sikte mot
noe som er mer etterprøvbart, og derfor forutsigbart, nemlig et juridisk
riktig resultat. Den beste måten advokater kan bidra til dette på, er å ivareta sin klients interesser – slik at alt
som vedkommer saken blir hørt og
forstått av dommeren.
Barnesaker
Familiedomstol må ikke utredes
Av Tor Langbach, direktør Domstoladministrasjonen
Fylkesnemndsleder Geir
Kjell Andersland argumenterer i Juristkontakt nr. 4 for at
det utredes om det bør etableres familiedomstoler i
Norge. Jeg er uenig i dette.
Pussig nok, kanskje, for noen må jo i
tilfelle administrere disse familiedomstolene, og det ville jo gi nye og spennende oppgaver for Domstoladminis-
trasjonen, flere stillinger og større
budsjetter. Men likevel – nei.
For det første: Behandlingen av
barnesakene får flere typer – og motstridende – kritikk. En del menn hevder kvinner blir favorisert og at domstolene har et utdatert syn på farsrollen, mens en del kvinner føler at
manipulatoriske og veltalende menn
urettmessig får gjennomslag i retten.
Det hevdes at foreldre presses til forlik, og at voldelige fedre og fordrukne
mødre får samvær. Noen hevder at
domstolene ikke har barnefaglig kom-
– En rekke tiltak ligger der og kan
iverksettes på kort sikt. Vi trenger
ikke flere utredninger, skriver Tor
Langbach.
Juristkontakt 6 • 2013
51
Meni nger | Fag | Deba tt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer
/ debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å
dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante.
Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Meninger | Fag | Debatt
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
”
Domstolene
Det etterlyses mer spisskompetanse
både blant dommerne og de sakkyndige
Familiedomstol må utredes
Av Geir Kjell Andersland, Fylkesnemndsleder, nestleder i Juristforbundet-Stat
Dagens tosporede ordning
trenger å reformeres
Raundalen – utvalget (NOU 2012:5),
som utredet «bedre beskyttelse av
barns utvikling», foreslo at det bør
utredes om en form for «familycourt»
kan erstatte dagens fylkesnemndsordning. Utvalget begrunnet sitt forslag
med at en slik utredning kan avklare
om en samling av alle barne- ungdoms- og familierelaterte saker ved
en domstol kan medføre kortere ventetid og mer spesialisert kompetanse.
Dagens tosporede ordning, hvor
tingrettene behandler barnefordelingssaker etter barneloven og fylkesnemndene har hovedansvaret for barnevernsaker i medhold av barnevernloven, trenger å reformeres, først og
fremst av hensyn til barnets beste.
Det er flere gode argumenter for å
vurdere etableringen av en egen familiedomstol.
Et vedtak om omsorgsovertakelse
retter seg bare mot den forelder som
har det daglige omsorgsansvar, om de
ikke har felles foreldreansvar. Det
forekommer at den andre forelder
viser seg å ha god nok omsorgsevne,
men uten å ha foreldreansvar. Ved
konflikt mellom foreldrene må det da
reises egen barnefordelingssak ved
slik at det også her vil oppnås en prosessøkonomisk gevinst.
– Så dårlig som dagens ordning
fungerer for barnet , bør derfor alternative ordninger i det minste utredes,
skriver Geir Kjell Andersland.
tingretten, og så eventuelt ny sak om
tilbakeføring av omsorgsansvaret ved
fylkesnemnda om omsorgen er overtatt fra den første forelder. En familiedomstol kunne behandle disse tvister
under ett og oppnå både færre prosesser og en mer helhetlig løsning.
I tillegg vil en familiedomstol
måtte få status som førsteinstans.
Overprøving av fylkesnemndas vedtak går i dag til tingretten. Anke på
familiedomstolens dommer vil derimot måtte gå rett til lagmannsretten,
For det annet vil en egen familiedomstol fremelske og tiltrekke dommere
og andre fagpersoner med spisskompetanse og stort engasjement i forhold til å kunne innta barnets perspektiv og prioritere barnets beste.
Særlig når det gjelder barnefordelingssakene i tingrettene fremstår
behovet for tilstrekkelig kompetanse
og engasjement udekket.
I fjor kom det en brannfakkel av
en bok med tittelen: «Barnefordeling i
domstolen. Når barns beste blir barns
verste» (Universitetsforlaget 2012).
Forfatterne Kate Mevik og Fritz Breivik, ved Universitetet i Nordland, har
gjennomgått noen konkrete barnefordelingssaker og hatt samtaler med
dommere, advokater, sakkyndige,
ansatte i barnevern og familievern,
politi, fylkesnemndsledere foruten
ansatte ved barnehus og krisesentre.
Forfatternes observasjoner er at
manglende evne eller vilje til å se
sakene fra barnets beste, fører til hyppige forlik med utgangspunkt i de
voksnes interesser og perspektiv. Det
etterlyses mer spisskompetanse både
blant dommerne og de sakkyndige.
Følgende sitat fra boken setter
tematikken i relieff:
I et innlegg i Juristkontakt 4/13 tok
fylkesnemndsleder og nesteleder
i Juristforbundet-Stat, Geir Kjell
Andersland, til orde for å utrede egen
familiedomstol.
Juristkontakt 4 • 2013
49
petanse, men det hevdes også at de
sakkyndige domstolene benytter
mangler kompetanse.
Domstolene behandler årlig rundt
2 700 foreldretvister om barn. I alle
disse tvistene har foreldrene vært gjennom obligatorisk mekling ved et familievernkontor, uten at dette har ledet
til en løsning. Domstolene fikk for
noen år siden nye «verktøy» i slike
saker gjennom endringer i barneloven.
I dag er det slik at rundt 80 % av
sakene ender med et forlik, stort sett
etter flere runder med mekling i retten
etter et eget tilpasset meklingsopplegg.
Foruten at dommere får betydelig
erfaring med slike saker, tilføres retten
kompetanse ved at det brukes sakkyndig i det store flertall av sakene, enten
som deltakere i mekling eller for å
utarbeide en sakkyndig vurdering.
Vi har, i samarbeid med Barneministerens departement, satset sterkt
på kompetanseutvikling i barnesakene de siste årene. Og da ikke bare
for dommere, men også for sakkyndige og advokater. Flere steder er det
etablert et godt samarbeid mellom
tingrettene og familievernkontorene.
Jeg vil påstå at domstolenes behandling av disse sakene har tatt et stort
skritt i riktig retning.
Det er likevel ingen tvil om at
disse sakene kan behandles enda
bedre enn i dag. Men vi må ha med
oss at disse sakene gjelder foreldre i
sin kanskje mest alvorlige livskrise.
De er preget av sjokk, kanskje svik og
av usikkerhet om framtida; de må
kanskje bryte opp fra bolig og jobb og
møte en helt annen hverdag på
mange måter. Nærmest uansett hvordan vi behandler disse sakene, er det
vanskelig å se for seg at alle parter blir
fornøyde. Og det er illusorisk å tro at
den løsningen som det bestemmende
organ finner er best for barnet, nødvendigvis vil bli akseptert av den
«tapende» forelderen, selv om avgjø-
relsen legges til andre enn dagens
domstoler.
Det finnes ingen quick-fix-løsning på
dette. Den dårligste løsningen er å
finne opp et nytt organ.
Men det er mange ting å gripe fatt i.
Arbeidet med kompetanseutvikling
må videreføres og utvikles, for alle
berørte yrkesgrupper. Flere saker må
forsøkes løst ved familievernkontorene, som må styrkes. Det er uholdbart å sultefore disse kontorene, når
domstolene bruker 70 millioner hvert
år på tilkalte sakkyndige. Den obligatoriske meklingen (i dag én time) må
utvides. Familievernkontorene må få
mulighet, kanskje plikt, til å snakke
med barna, og til å følge dem opp
hvor dette er nødvendig. Barnevernets rolle må løftes fram, slik at det
settes inn barneverntiltak hvor dette
er nødvendig. Domstolene må bli
flinkere til å finne fram til de rette
sakkyndige, de med en kompetanse
og erfaring som passer til den konkrete saken. Tingrettene må bli større,
slik at det blir bedre mulighet for
dommere til å spesialisere seg – også
på barnesaker.
Med andre ord: en rekke tiltak ligger der og kan iverksettes på kort sikt.
Vi trenger ikke flere utredninger.
Gjenopptakelse
Gjenopptagelseskommisjonen
– kriminell eller bare behandlingstrengende?
Av Jørgen Agder, jurist
Gjenopptagelseskommisjonen har vært gjenstand
for kontinuerlige angrep fra støttespillerne til
Fredrik Fasting Torgersen etter at den i 2006 og 2010
avslo hans begjæringer om gjenopptagelse av
drapsdommen mot ham fra 1958.
52
Juristkontakt 6 • 2013
Torgersens advokater Erling Moss og
Jan Tennøe har for eksempel gått langt
i å hevde at det foreligger et kriminelt
komplott hos både påtalemyndigheten
og Gjenopptagelseskommisjonen med
sikte på å hindre gjenopptagelse.
Fredrik S. Heffermehl later ikke til å ha
Meninger | Fag | Debatt
Ny forskning
sluttet seg til advokatenes komplott-teori. I Juristkontakt 4/13 forklarer han derimot avslagene med at de ti
kommisjonsmedlemmene lider av en
slags psykologisk defekt som gjør dem
ute av stand til å se de sannhetene om
Torgersen-saken som er så åpenbare
for Torgersen og hans støttespillere.
Etter å ha stilt denne diagnosen, foreskriver Heffermehl den behandlingen
som forhåpentligvis vil få kommisjonsmedlemmene ut av deres åndelige
mørke. De må lese boken «Thinking,
fast and slow» av psykologen Daniel
Kahneman. Boken handler om hjernens virkemåte og tendens til å trekke
feilslutninger.
Heffermehls overbevisning om at
kommisjonen vil få et helt annen syn
på Torgersen-saken om dens medlemmer bare leser denne populærvitenskapelige boken om menneskehjernen, er i seg selv nokså underlig.
Det er dessuten vanskelig å se at
bokens underliggende poeng om at vi
ofte ser det vi vil se og filtrerer bort
andre ting, representerer en grunnleggende ny erkjennelse. De fleste av oss
er, som Heffermehl selv påpeker, klar
over dette i større eller mindre grad.
De eksemplene fra boken Heffermehl
presenterer har dessuten lite til felles
med den situasjonen kommisjonen er
i når den avveier omfattende argumentasjon for og mot gjenopptagelse.
Etter å ha redegjort for Kahnemans bok, anbefaler Heffermehl oss å
lese gjennom Torgersen-saken i den
tro at Torgersen er uskyldig. Ifølge
Heffermehl bør vi altså bestemme oss
for at Torgersens er uskyldig før vi
setter oss inn i saken. Det er nærliggende å anta at Heffermehl har fulgt
sin egen anbefaling om å konkludere
før man leser om saken. Det blir da
fristende å vende Heffermehls psykologisering av kommisjonsmedlemmene mot ham selv: har hans åpenbart sterke tro på Torgersens uskyld
fått konsekvenser for hans evne til å
vurdere saken på en balansert måte?
Er det denne sterke troen som for
eksempel får ham til å påstå at fravær
Meninger | Fag | Debatt
Vi ser det ikke før vi tror det
Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter
I noen saker går rettsvesenet
i baklås, ny forskning hjelper
oss å forstå hvorfor
nye inntrykk ikke stemmer inn i et
bilde vil hjernen supplere eller neglisjere. Den dramatiserer, redigerer, forenkler og kategoriserer, generer gode
fortellinger og skaper fornuft og sammenheng i sanseinntrykkene. At det
aller meste av hjernens virksomhet
skjer automatisk og ubevisst, er «fast
thinking» – helt på egen hånd, hele
tiden. Må ikke dette få store konsekvenser, må vi ikke se nærmere på vår
hjerne, og dermed også domstolene,
er programmert?
Det var stort å være dommerfullmektig, av og til kanskje for stort. Jeg husker ubehaget når en avgjørelse måtte
treffes selv om bevisene var usikre. Vi
hadde ikke fått opplæring i bevisvurdering. I dag – 45 år senere – får man
det fortsatt ikke, men emnet diskuteres nå i økende grad.
Mine samvittighetskvaler ble døyÅrsaksforhold og sannsynlig­
vet av at den runde helhetsvurdering
heter – sentralt, og et minefelt
av bevisbildet var faglig akseptert,
Kahneman påpeker hvor ytterst
men det hjalp ikke veldig mye. For
upålitelig hjernen er i slutninger om
hva var dette egentlig, annet enn
årsaksforhold, sammenhenger og
høyst usikker
og upålitelig
gjetting? stod
– Kahnemans
har fått meg til å forInnlegget
Agder
kommenterer
på trykkbok
i Juristkontakt
4/13 sannsynligheter. Den er tilbøyelig til
Nei, jeg likte meg ikke, noe som kan
å legge mening i tilfeldigheter og se
stå hva en klippefast tro kan hindre oss
ha sammenheng med at jeg i studietiårsak og mening
i å se, skriver Fredrik S. Heffermehl.
den hadde kjøpt et hefte av en Free»... i situasjoner som egentlig kreman Elzey, A first reader in statistics.
ver statistiske
resonnementer. I statissprutet nedover, men også
oppover
Kahnemans bok, et pedagogisk
Vanskelig stoff, men jeg forsto i alle
tisk tenkning blir konklusjoner om
på gjerningsmannen. Det
er nok ikke
mesterverk, er full av gjenkjennelige
fall hvor fullt av lumske overraskelser
enkelttilfeller utledet av særtrekk ved
helt
usannsynlig
at gjerningsmannen
illustrasjoner
fra dagliglivet,
inkludert
temaet sannsynlighet er.
kategorier og helheter. Uheldigvis er
eksperimenter
dommere,
Siste år kom jeg over en virkelig
hjernefunksjon ikke i stand
kansom
hagjelder
fått blod
på seg den
på raske
denne
administrasjon og finansverden (han
øyeåpner, en internasjonal bestseller,
til slik tenkning, samtidig som vårt
måten, men det blir tendensiøst
å
fikk den såkalte Nobelprisen i økoskrevet av en israelsk psykolog Daniel
langsomme system kan læres opp til
hevde
at
det
må
ha
skjedd.
Åstedsbilnomi 2002). Man overraskes av hvor
Kahneman,”Thinking, fast and slow»
slik statistisk tenkning, men veldig få
langt eksperimenter
kan for
avdekke
(norsk utgave Pax, 2012). Boken
slik trening»
(mine uthevinger).
det tyder
øvrig på atharden
etterfølhjernens indre, hemmelige liv og gi
handler om hjernens virkemåte, om
Blant annet ved «bibliotekar-ekgende flyttingen av liket til
kjelleren
innsikter med åpenbare og store kondens systematiske svikt og feilslutninsperimentet» viser Kahneman at hjeruten det blenen
sølt
mye
blod.
sekvens for har
alt viskjedd
gjør. Kahneman
ger. For en generasjon siden tenkte
ikke
har gode
instinkter for hva
beskriver det
han ble
kaller
«system
1,» noe
psykologer fortsatt, tross Freud, at
som
er sannsynlig.
Det
ikke
funnet
blod
i gårds-Forsøkspersjoner
assosiasjoner, intuisjon, instinkt – i
atferd primært ble styrt
får en beskrivelse av en «typisk
plassen og kun én blodflekk
i trappen
avmenneskelig
blod og slam
på henholdsvis Torfunksjon hele tiden, og «system 2»
av følelser og bevisste tanker, i dag vil
bibliotekar» og bes om å si hva de tror
ned
til
kjelleren.
gersens
klær
og
sko
betyr
at
Torgersen
som overvåker og etterprøver, med
flertallet si at store deler av atferden
om vedkommendes yrke, bibliotekar
bevisst tenkning.
ikke
skriver
seg fra bevisste prosesser.
bonde? Nesten
Ad slam: Det er likeeller
tendensiøst
å alle vil da ty til
må
være
uskyldig?
Hjernen er raskt ute med å la førHjernen er et ufattelig avansert
stereotype forestillinger om
hevde at Torgersen må sine
være
uskyldig
steinntrykk feste seg, og den er både
instrument, men går stort sett på autyrkesgrupper og velge bibliotekar
fordi
ikkedet.
bleNår
funnet
slamenn
fraå overveie
kjel- hyppigheter i
Ad
blod: Det er riktig at det ble funlat og motvillig
motdet
å justere
opilot.
snarere
”
Det blir fristende
å vende Heffermehls
psykologisering av
kommisjonsmedlemmene
mot ham selv
net lite blod på Torgersens klær og at
offeret
hadde
blødd betydelig som
54
Juristkontakt 4 • 2013
følge av drapshandlingen. Torgersen
og hans støttespillere har imidlertid
aldri forklart hvorfor gjerningsmannen med nødvendighet må ha få blod
på seg under drapshandlingen og/eller
den etterfølgende flyttingen av liket
til kjelleren. I trappen der drapet ble
begått hadde blod dels rent, dels
sprutet på nederste trappetrinn og
avsatsen nedenfor. Drapsmannen må
ha befunnet seg over offeret da drapet ble begått. Torgersens tese om
blod på gjerningsmannen forutsetter
derfor at blodet ikke bare har rent og
lergulvet på skoene hans. For det første lå liket og bålet (som var ment å
brenne opp liket) nær kjellertrappen,
som ikke var dekket av slam. For det
andre lå diverse materialer på kjellergulvet. Gjerningsmannen kan ha trådt
på disse i stedet for på slammet. For
det tredje er «fuktig slam» en lite presis betegnelse som ikke gir dekning
for sikre slutninger om hvorvidt
materialet lett smittet over på sko.
Fuktighetsgraden kan ha vært forholdsvis lav og slammet kan ha vært
komprimert, slik at det ikke så lett
smittet over. For det fjerde står det
ingenting i saksdokumentene om at
Juristkontakt 6 • 2013
53
Meninger | Fag | Debatt
det var avsatt fotavtrykk av slam i
kjellertrappen eller gårdsrommet, noe
man ville ventet om gjerningsmannens sko hadde fått slam på seg.
Heffermehl anklager også påtalemyndigheten og Gjenopptagelseskommisjonen for kunnskapsvegring fordi
ingen av dem har sendt folk til universitetsseminarer om bevislære. Jeg
antar det her er snakk om seminarer i
regi av professor Ståle Eskeland, kanskje den mest fremtredende av alle
Torgersens støttespillere. Dersom
påtalemyndigheten og kommisjonen
ikke stiller opp på disse seminarene,
kan dette ha mer å gjøre med Eskelands tidligere prestasjoner innen
konkret bevisbedømmelse enn kunnskapsvegring hos de aktuelle myndighetene. Én ting er Eskelands forhold
til bevis i Torgersen-saken, der han
synes ute av stand til å skille mellom
rimelig tvil og oppkonstruert tvil, se
kommisjonens avgjørelse av
6.12.2006 pkt. 10.2.3, andre avsnitt.
Eskeland kom imidlertid minst like
skjevt ut da han i 2006 gikk langt i å
antyde at offeret i Torgersen-saken
kunne ha vært seksuelt misbrukt og
drept av sin far og/eller bror. Oslo
tingrett fant i 2009 disse antydnin-
gene så grove og så svakt fundert at
Eskelands bevisvurderinger og utsagn
om incest og drap måtte betegnes
som grovt uaktsomme. Eskeland ble
dømt til å betale kr 100 000,- for
ærekrenkelsene. Denne dommen kan
bidra til å forklare hvorfor påtalemyndigheten og Gjenopptagelseskommisjonen mener de vil ha begrenset
nytte av Eskelands seminarer om
bevislære. Eskelands injurierende
bevisvurderinger kunne vel også vært
brukt av Daniel Kahneman som et
eksempel på feilslutninger basert på
det man ønsker å tro. Møte i Rettshistorisk Forening
Av Torvald Løchen
Er du hestfør og ølfør (gildefør), da skal du selv råde
for ditt gods
Dette bestemte Magnus Lagabøte i lovgivningen
om arv og arveskifte. Han tenkte også på de umyndige.
I lands- og byloven fra 1274-76 fantes en bestemmelse om at «frendene» skulle føre tilsyn med arv til
umyndige arvinger. De «skal undersøke hvert år, hvorledes det forvaltes, og overgi det til en annen, hvis han
(vergen) ikke er dugelig, under full sikkerhet fra den
som tar imot».
Noen form for vergemålsforvaltning kom langt
senere, og ett spor kan vi finne i en anordning fra 1551
for skipreidene i Bergen lagdømme, der fogden etter
en «pestilentse» ble pålagt å oppnevne en seksmannsnevnd til å overvære skifter med umyndige arvinger
og skrive opp deres arv. I en Herredagsdom fra 1599
refereres til «byens arvebok» og i en forordning av
54
Juristkontakt 6 • 2013
1619 støter vi på begrepet overformyndere oppnevnt
av byrådet. Dette var starten med oppsynet med
vergene og vi ser nok en begynnelse på kontroll med
skiftebehandlingen.
Jan Havsås har arbeidet med offentlig skifte av
dødsbo i Oslo skifterett og er nå fagansvarlig for blant
annet skifte i domstolenes saksbehandlingssystem.
Han har skrevet en rekke artikler om rettshistoriske
emner i Domstoladministrasjonens aktualitetsmagasin
«Rett på sak». De to siste artiklene handler om skifteforvaltningens historie. Oslo skifterett har utgitt en
bok Havsås skrev om skifterettens historie. Den 11.
september kommer han i Rettshistorisk Forening og
taler om skifteforvaltningens utvikling fra 1600-tallet
frem til ny vergemålslov som trådte i kraft i år.
Møtet den 11. september kl. 18.00 finner sted hos
Advokatfirma Steenstrup Stordrange i Haakon VII´s
gate 5, Oslo. Alle er velkomne.
Meninger | Fag | Debatt
Informasjonsplikt og veiledning
På ville veier og fratatt førerkortet
– er politiet fritatt fra plikten til å veilede?
Av Frøydis Finstad Gundersen, jurist
Grytidlig en morgen i første
del av fjorårets november
kjørte jeg i feil fil ut fra flyplassen på Gardermoen for å
komme tilbake til en avkjøring jeg dessverre hadde
passert på veien innover.
Etter egen oppfatning satte jeg ikke
sikkerheten på spill verken for meg
selv eller andre, men hensikten min
her er likevel ikke å forklare og forsvare hvordan jeg løste floken. Ei heller å forbanne politipatruljen som
med blålys og sirener kom opp bak
meg da jeg vel var inne på rett vei, og
etter en summarisk og i mitt minne
ganske aggressiv utspørring, beslagla
sertifikatet mitt, selv om dette var
ubehagelig. Formålet mitt med denne
artikkelen er derimot å belyse det jeg
mener må være en svikt i politiets
informasjonsrutiner.
Kjennskapen min til trafikkforseelser begrenser seg til 5. avdelingspensum for omtrent 20 år siden og
senere avisnotiser, noe som var til
liten støtte der jeg ganske så satt ut
satt fortapt bak rattet og scannet hjernen for fornuftige tanker om virkningene av hva jeg hadde utsatt meg for.
Derfor måtte jeg spørre, og fikk vite
at jeg kunne nekte eller godta beslaget, men at patruljen uansett ville ta
sertifikatet på stedet og at jeg ikke
kunne kjøre videre. Hva som ville skje
deretter fikk jeg imidlertid ingen rede
på, og heller ikke hvor jeg kunne hen-
vende meg for å få svar. Ikke så mye
som et kort sjablongmessig standard
skriv, ikke et telefonnummer – overhodet ingen ting. Da patruljen dro
videre på det neste av visstnok flere
hasteoppdrag, satt jeg derfor fortsatt
med et utydelig situasjonsbilde i tillegg til en påtrengende følelse av å
være forbryter, og om passasjeren min
ikke hadde hatt med seg førerkort,
hadde ferien vår trolig endt i villrede
der i veikanten.
Nå ble det i stedet en uke i ubehagelig usikkerhet på Grand Canaria,
før jeg tilbake på norsk landjord fikk
startet oppsporingen av saken og
avklaringen av min egen status i den.
Kort sagt etterlyst svar på de spørsmålene jeg hadde stilt patruljen ved
pågripelsen. Hva svarene var, viste seg
imidlertid vanskelig å få vite, og dessverre må jeg kjede leserne med noen
detaljer her.
En telefon til politiets sentralnummer
15. november ga informasjon om at
saken sorterte under Romerike politidistrikt, men at den nok ville bli overført til Hedmark hvor jeg bor. Videre
at en etterforsker sikkert ville ringe
meg om et par dager for å avtale tid
for avhør, enten over telefon eller ved
politihuset på Hamar, og at jeg burde
purre hvis telefonen forble taus. Hvilket den gjorde, så etter en snau uke
oppsøkte jeg politihuset, der jeg via en
vennlig betjent som undersøkte litt i
kulissene, fikk vite at saken ennå ikke
var overført dit. Jeg oppfattet imidlertid fortsatt at den ville bli det, og at jeg
kom til å få et brev eller en telefon om
avhør om en uke eller to. Ellers antok
han at jeg ville få et forelegg og antydet noe generelt om beslagstid på tre
til seks måneder, men oppfordret meg
som var ukependler og avhengig av bil
i jobben, til å be om å få sertifikatet tilbake raskt etter avhøret. Etter forespørsel fikk jeg i dette vage tidsaspektet likevel aksept fra arbeidsgiver for
inntil videre å utføre jobben min i
virksomhetens Hamarlokaler.
Som tilfeldigvis og heldigvis for meg
i den aktuelle situasjonen ligger like ved
politihuset, for i julestria flyter november ut i desember uten at jeg hører noe,
og da jeg ringer er telefonen sperret, så
jeg anspores til nok et besøk. Denne
gangen for å få vite at saken likevel skal
behandles ved Romerike og navnet på
den saksansvarlige juristen, som jeg ringer neste dag. Da vi på kalenderen er
kommet til midten av årets siste
måned, mens hun stakkar – betegnelsen
er ikke ment sarkastisk – ennå holder
på med sertifikatsaker fra juli! Forståelig nok kan hun følgelig ikke si noe om
når hun får behandlet saken min. Derimot kan hun fortelle at avhør beror på
foreliggende fakta og ikke skjer automatisk, og at jeg uttrykkelig må be politiet på Hamar om å innkalle meg hvis
jeg ønsker å gi en forklaring, slik at
noen der kan ta notat og oversende det
til Romerike som et tilleggsdokument.
Igjen må jeg derfor ty til en telefon til politihuset, og får etter et par
forsøk kontakt med etterforskningsavdelingen og nok en sympatisk jurist,
som like fullt skuffende sier at Hamar
må anmodes av Romerike for å kunne
innkalle meg. Da jeg viderebringer
opplysningene derfra, lover hun imidlertid å sende avdelingens førerkor-
Juristkontakt 6 • 2013
55
Meninger | Fag | Debatt
tansvarlige en e-post og be ham innkalle meg, samtidig som hun med
beklagelse belager meg på lang saksbehandlingstid og avhør først etter
nyttår. Og selv om hun på spørsmål
fra meg bekrefter at neste utspill nå
skal komme fra politiet, oppfordrer
hun meg til å ta ny kontakt hvis jeg
syns det tar for lang tid. Jeg får en klar
oppfatning av at politiets behandling
av trafikksaker som min, beror litt på
initiativet til den berørte og dennes
egen oppfølging.
men til posthuset, der jeg får overrakt
en sylslank pakke med det etter hvert
så sagnomsuste sertifikatet mitt. Dermed endte saken i ekte juleglede, og
selv om jeg forsto at den fortsatt var
uavsluttet fra politiets side, takket jeg
nei til tilbud om å forklare meg da jeg
fikk telefon om dette i midten av
januar. Jeg hadde jo allerede spilt så
mye tid og mental energi på prosessen at jeg fant det best å styre unna og
”
Noen dager senere får jeg likevel helt
uoppfordret fra min side omsider et
livstegn fra etaten - et forelegg som
jeg umiddelbart tar med meg til politihuset for å vedta, og siden sertifikatbeslaget ikke nevnes i vedtaket, spør
jeg samtidig om prosessen rundt dette
og forklaringen min. Noe hun som
betjener skranken fort, men forgjeves
forsøker å finne ut av, men som etter
en rask oppsummering gir uttrykk for
at Hamar vil ta skritt for få overført
saken for lokal behandling.
For meg kommer fortellingens klimaks imidlertid allerede dagen etter i
rekommandert sending fra Romerike
politidistrikt. Fylt av spenning blandet
med frykt og forventning iler jeg igjen
av sted, denne gangen ikke til politi-
Min erfaring er
dessverre at saks­
opplysningene gis ganske
tilfeldig og fragmentarisk
heller rette blikket fremover. Fokusere på å kjøre forsiktig videre. Siden
har jeg ikke hørt noe, og tar for gitt at
også politiet nå har satt siste punktum i saken. Som jeg håper blir den
eneste og siste for min del, men hvis
det verste skulle skje igjen, vet jeg i
hvert fall litt mer om hva jeg har i
vente og kan gjøre. Det vil si å mase
meg til informasjon.
Jeg forstår at politiet i likhet med
de fleste andre offentlige etater sliter
med knappe ressurser, og etter mange
isolert sett sympatiske samtaler med
både betjenter, jurister og andre
ansatte, tror jeg tross alt at viljen til å
informere og veilede er tilstede.
Videre er jeg selvsagt fullt klar over at
brudd på trafikkbestemmelsene kan
være svært alvorlig, og at politiets
oppgave også er å slå ned på at lover
og regler ikke blir fulgt. Poenget mitt
er som nevnt i starten derfor ikke å
fraskrive meg ansvaret for «villkjøringen».
Jeg undrer meg likefullt over politiets prioriteringer opp mot prinsippet om forholdsmessighet, og enda
mer over hva etatens informasjonsplikt betyr i praksis. Veiledning eller
villeding? Som jeg har forsøkt å vise,
er min erfaring dessverre at saksopplysningene gis ganske tilfeldig og fragmentarisk, og at de i beste fall bare gir
biter av et situasjonsbilde. Verre enda
er likevel inntrykket mitt av at den
som selv mangler forutsetninger for å
følge opp saken sin, fort kan ende i
blinde i betydning absolutt informasjonsfravær.
Og i lys av dette spør jeg: Hva blir
igjen av rettssikkerheten da? Jeg
trodde garantien for denne var noe av
kjernen i hele virksomheten til politiet, men igjen har jeg kanskje vært i
feil fil?
Høgskolen i Lillehammer
Lillehammer - læring og opplevelser for livet”
Høgskolen i Lillehammer er en fremgangsrik høgskole, med en spennende fagportefølje og et dynamisk arbeidsmiljø. Høgskolen har en medie- og
samfunnsfaglig profil og tilbyr en rekke studier innen film- og fjernsynsfag, pedagogikk og sosialfag, økonomi- og administrasjonsfag og samfunns- og kulturfag. Høgskolen ligger i et vakkert parkmiljø ca. 4 km. nord for Lillehammer sentrum, og har ca. 4800 studenter (ca 700 deltids- og
fjernundervisningsstudenter) og 350 medarbeidere.
Høgskolen søker ny medarbeider:
Professor/førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor innen rettsvitenskap
Velkommen som søker!
For mer informasjon, se hil.no - ledige stillinger
Den høyere påtalemyndighet
Konstitusjon(er) ved
Vestfold og Telemark
statsadvokatembeter
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt stats­
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater.
Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2013 på ca. 152 millioner
kroner.
Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvokat fra 1. oktober 2013 til 30. september 2016.
Ved internt opprykk kan det bli ledig en kortvarig konstitusjon.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse
av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Embetskretsen omfatter Vestfold og Telemark politidistrikt og dekker
Vestfold og Telemark fylker. Kontoret ligger i Skien.
Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de alvorligste straffesakene
fra hele landet, og har det administrative ansvaret for Den høyere
påtalemyndighet.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse overfor
politiet.
Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og med et
viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet,
integritet og samarbeidsevner.
Fast embete som
førstestatsadvokat ved
Riksadvokatembetet
Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. Han har sin egen
stab som består av assisterende riksadvokat, seks førstestatsadvokater,
flere statsadvokater, administrasjonssjef og seks saksbehandlere/kontortilsatte. Embetet har kontorlokaler i Oslo sentrum.
Ett av de faste embetene som førstestatsadvokat er ledig idet en av
våre medarbeidere går av med alderspensjon. Ved internt opprykk
kan det bli ledig ett fast embete som statsadvokat, og det forventes at
ytterligere ett tilsvarende embete blir ledig i løpet av høsten. I tillegg
vil det bli vurdert å konstituere én statsadvokat for minimum 6
måneder. Arbeidsoppgavene består i ordinær saksbehandling, og man
må påregne å bli oppnevnt som aktor i saker som behandles av Norges Høyesterett.
Fast embete og konstitusjoner
ved Oslo statsadvokatembeter
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig minst ett fast embete og
én eller flere konstitusjoner som statsadvokat.
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder
og er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen omfatter Asker og Bærum, Follo,
Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og Oslo politidistrikt og dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker. Kontoret ligger i Oslo.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fire statsadvokatstillinger og tre kontorstillinger.
For alle stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.
Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og det
bes opplyst om søker behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført
opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det bes
klargjort om man bare er søker til fast embete.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet
hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må være
norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
Stillingen som førstestatsadvokat lønnes etter ltr. 82–85 i Statens
lønnsregulativ. Stillingene som statsadvokat lønnes fra ltr. 79–84, og
konstitusjonene som statsadvokat lønnes fra ltr. 77. For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes
pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen(e) ved Riksadvokatembetet kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller assisterende riksadvokat Knut-Erik
Sæther, telefon 22 47 78 50. Søknad sendes til Riksadvokatembetet,
Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til [email protected].
Spørsmål om stillingene ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes til
førstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på
telefon 22 98 13 00. Søknader sendes Oslo statsadvokatembeter,
Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til [email protected].
Spørsmål om stillingen(e) ved Vestfold og Telemark statsadvokat­
embeter kan rettes til førstestatsadvokat Arnfinn Hval på telefon
35 58 88 58. Søknader sendes Vestfold og Telemark statsadvokat­
embeter, Postboks 313, 3701 Skien, eller på e-post til
[email protected]
Søknadsfrist er 11. september 2013.
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme
myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret
har p.t. 33 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en
miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer
av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn
og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt
kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen.
Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Personlige egenskaper
Vi søker en person som er selvstendig, fleksibel, systematisk og har
gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.
Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på
nødvendig nivå.
Sysselmannen på Svalbard har fra 1.1.2014 ledig åremålsstilling som
Rådgiver/ seniorrådgiver (jurist)
Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt
ytterligere ett års - forlengelse.
Arbeidsoppgaver
• Bistå ledelsen, staben og avdelingene i juridiske spørsmål på deres
respektive fagområder gjennom behandling av enkeltsaker,
utrednings- og regelverksarbeid og tilsyn
• Behandle Sysselmannens høringsuttalelser vedrørende
anvendelsen av norsk lovgivning på Svalbard og behovet for
eventuelle særregler i denne forbindelse
• Delta som representant for Sysselmannen i arbeidsgrupper eller
utvalg som utreder spørsmål om anvendelsen av norsk lovgivning
på Svalbard
• Gi veiledning til andre offentlige etater og private vedrørende
norsk lovgivnings anvendelse på Svalbard
• Representere Sysselmannen ved besøks- og foredragsvirksomhet
Kvalifikasjoner:
• Juridisk embetseksamen/ master i rettsvitenskap
• Erfaring fra offentlig forvaltning
• God skriftlig og muntlig formuleringsevne
• Gode engelskkunnskaper
• Det er ønskelig med kjennskap til Svalbard/Nordområdene og
erfaring fra behandling av miljørettslige spørsmål
Vi tilbyr
Varierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfaglig
miljø, herunder ulike oppgaver rundt på øygruppen. Longyearbyen
har et godt utbygd tjenestetilbud, og et opphold her gir også god
anledning til fritidsaktiviteter i den unike Svalbardnaturen
Stillingene er plassert som rådgiver/seniorrådgiver i stillingskode
1434/1364 og vil etter en samlet vurdering av den tilsattes
kvalifikasjoner bli lønnet innenfor lønnstrinn 60 - 68 i Statens
lønnsregulativ (p.t. kr. 499 200 – 578 800). I tillegg kommer
Polartillegg på p.t. kr. 29 600,- pr år. Svalbardskatt, folketrygdavgift
pensjonsinnskudd utgjør p.t. til sammen 17,8 %. Til stillingen
hører fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereise etter gjeldende
regulativ.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00,
ass. sysselmann Lars Erik Alfheim, tlf 79 02 43 03 eller
juridisk seniorrådgiver Inger Aarvaag Stokke tlf 79 02 43 24.
Søknaden sendes elektroniske på www.sysselmannen.no. Kopi av
attester og vitnemål medbringes ved evt. intervju. Det gjøres
oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort
selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste,
jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist: 11. september 2013
Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll,
og sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en
organisasjon med viktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende
tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet.
Toll- og avgiftsdirektoratet søker
Jurister
til HR-avdelingen
Vil du jobbe med HR og arbeidsrett? Ønsker du en arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag? Har du evne til å se organisasjonens og individets behov i sammenheng?
Da er du kanskje vår nye kollega!
Hos oss får du samarbeide med godt kvalifiserte og engasjerte medarbeidere i et positivt og
inkluderende arbeidsmiljø. Du får varierte oppgaver og faglige utviklingsmuligheter.
For mer informasjon om stillingen se toll-no/jobb_hos_oss.
Søknadsfrist 08.09.2013
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme
myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret
har p.t. 33 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en
miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer
av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn
og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt
kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen.
Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Sysselmannen på Svalbard har fra 1.1.2014 ledig åremålsstilling som
Assisterende sysselmann
Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt
ytterligere ett års - forlengelse. Tjenestestedet er Longyearbyen.
Stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver
• sysselmannens faste stedfortreder
• linjeansvar for sysselmannens stabsenhet
• påtalemessig straffesaksansvar
• ansvar for Sysselmannens kontroll- og tilsynsfunksjoner
• behandling av separasjons- og skilsmissesaker
• oppgaver som notarius publicus
• informasjons- og foredragsvirksomhet
• representasjonsoppgaver
Det kreves følgende kvalifikasjoner
• juridisk embetseksamen
• praksis som politiembetsmann/statsadvokat med påtalemessig
og administrativ erfaring
• ledererfaring
• gode engelskkunnskaper
• førerkort
Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på
nødvendig nivå.
Vi tilbyr
Varierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfaglig
miljø, herunder ulike oppdrag rundt på øygruppen. Longyearbyen
har et godt utbygget tjenestetilbud, og et opphold her gir også god
anledning til fritidsaktiviteter i den unike Svalbardnaturen.
Stillingen er plassert som assisterende sysselmann (stillingskode
0261) i lønnstrinn 75 - 80 (kr 662 400 – 764 500). I tillegg kommer
Polartillegg som for tiden utgjør kr 29 600 per år. Svalbardskatt,
­folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.
Til stillingen hører fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereiser
etter gjeldende regulativ.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt i
Justisdepartementets polaravdeling, tlf 22 24 56 00,
sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00 eller
ass. sysselmann Lars Erik Alfheim, tlf 79 02 43 03.
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester
og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om
søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf offentlighets­
loven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist 11. september 2013
Erfaring fra offentlig forvaltning eller dommerfullmektigpraksis vil
bli tillagt vekt.
Personlige egenskaper
Gode samarbeidsevner, fleksibilitet og serviceinnstilling vil bli vektlagt.
Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og
forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.
Som en del av den utøvende statsmakt fører Forsvarsdepartementet tilsyn med etatenes virksomhet.
Rådgiver / seniorrådgiver – jurist (vikariat)
Avdeling for sikkerhetspolitikk
Til Seksjon for internasjonal og operasjonell rett søker vi en jurist for ett års vikariat med mulighet for forlengelse.
Hovedområder for stillingen er folkerett i væpnede konflikter, menneskerettigheter, havrett, internasjonal luftrett
og annen relevant folkerett knyttet til Forsvarets internasjonale og operative virksomhet. Vi søker en jurist med god
helhetsforståelse og dybdekompetanse innen internasjonal humanitær rett. Relevant spesialutdanning og kunnskap om
militæroperativ tjeneste vil bli vektlagt.
Se fullstendig utlysning og søk stilling merket «FD nr. 34/13» på www.jobb.dep.no/fd
Søknadsfrist: 8. september 2013
AVDELINGSLEDER/JURIDISK
KYNDIG RETTSMEDLEM
Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som avgjør tvister
mellom en borger og et forvaltningsorgan m.fl. om en trygdeeller pensjonsytelse. Arbeidsområdet for øvrig går fram av lov
om anke til Trygderetten av 16. desember 1966.
Trygderetten har ca. 65 årsverk og er delt inn i fire
fagavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Det er ledig embete som avdelingsleder i Trygderetten.
Stillingen er kombinert med embete som juridisk kyndig
rettsmedlem.
Avdelingsleder har det faglige og administrative ansvaret for
en avdeling, som består av juridisk-, medisinsk- og attføringskyndige rettsmedlemmer, rettsfullmektiger og kontorfunksjonærer. Dette innebærer at avdelingsleder, i tillegg til å
være rettsmedlem, også er tillagt ansvar for saksfordeling,
organisering av saksavviklingen, kvalitativt arbeid og
personaladministrasjon. Avdelingsleder er medlem av
Trygderettens ledergruppe.
Juridisk kyndig rettsmedlem er dels administrator i ankesaker
og dels meddommer ved rettens behandling av ankesaker.
Deltakelse i kvalitativt utviklingsarbeid må også påregnes.
Det kreves juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Søkere må tilfredsstille høye krav til faglige
kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Det kreves relevant
praksis, f.eks. fra advokatvirksomhet, rettsvesen, påtalemyndighet eller forvaltning, og gode evner til tverrfaglig
samarbeid. For avdelingslederfunksjonen kreves det gode
lederegenskaper.
Lønnstrinn 88 (p.t. kr 953.800 pr. år). Fra lønnen trekkes 2 %
innskudd i Statens pensjonskasse.
Trygderetten er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Det er
et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen mht. bl.a. kjønn og etnisitet.
De som ansettes i et embete, må være norske statsborgere.
Nærmere opplysninger ved
Trygderettens leder Knut Brofoss, tlf. 23 15 95 63,
eller nestleder Trine Fernsjø, tlf. 23 15 96 14.
Du finner elektronisk søknadsskjema her: https://www.
webcruiter.no/wcmain/CvJobRespond1.aspx?oppdragsnr=
1829039596&company_id=1253329090&culture_id=NB-NO
Vennligst fyll inn karakterer i CV’en. Vi ber videre om at du
skanner/vedlegger vitnemål og ev. attester. Søknadsfrist
19.9.2013.
På tide å flytte
hjemover?
Til Harstad-kontoret søker vi etter:
Advokatfullmektig
Søknadsfrist 10. september 2013
Fullstendig utlysning på
www.eurojurisnord.no
Postboks 866, 9488 Harstad Telefon 77 00 21 00
Organisasjon under etablering søker
Frivillige prosessfullmektiger
Det ikke-statlige politi ønskes etablert i Norge og trenger
frivillige til å arbeide med private straffesaker for
fornærmede mot anmeldte tjenestemenn mv.
Første etableringssted er Bergen.
Pensjonister oppfordres til å søke til:
Kyrie Eleison, pb 224 Ulset, 5873 Bergen.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer 25. september.
Annonsefrist 13. september
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
[email protected]
Oslo kommune
Utviklings- og kompetanseetaten
Utviklings- og kompetanseetaten er en serviceetat i Oslo kommune med ansvar for å
utvikle og ivareta kommuneovergripende tjenester, strategier og fellesfunksjoner.
Avdeling for konserninnkjøp er kommunens kompetansesenter innen anskaffelser.
Vil du være med å videreutvikle
Oslo kommunes anskaffelser?
Leder for juridiske rådgivere
Følg oss!
Anskaffelser er et strategisk virkemiddel i Oslo kommunes produksjon av tjenester. Byen er i rask
vekst og det anskaffes for 20 milliarder kroner årlig. Kommunens sentrale innkjøpsenhet bidrar
strategisk og operativt i arbeidet med å videreutvikle anskaffelsene.
Vi søker en engasjert og dyktig leder for våre rådgivere.
jobbiuke
Mer informasjon?
Avdelingsdirektør Gunnar Wedde, tlf. 930 64 251
Les mer om stillingen på våre nettsider: www.uke.oslo.kommune.no
Søknadsfrist: 6. september 2013
@jobbiuke
LO er den ledende arbeidstakerorganisasjon i Norge. De 22 fagforbundene i LO har over 890.000 medlemmer.
LOs administrasjon holder til i Oslo Kongressenter Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vi distriktskontor
i hvert fylke. Til sammen er vi 250 ansatte, som har et hyggelig, til tider hektisk, miljø på arbeidsplassen. LO er en
IA-bedrift. Vi ønsker et mangfoldig arbeidsmiljø og oppfordrer alle kvalifiserte til å søke, uavhengig av kjønn, etnisk
bakgrunn, religion, nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell orientering.
To advokater - Juridisk avdeling LO
LO skal ansette to nye advokater ved juridisk avdeling i Oslo. LOs
juridiske avdeling er landets største fagmiljø i arbeidsrett med 22
advokater, 18 advokater er tilknyttet hovedkontoret i Oslo, fire advokater er tilknyttet LOs distriktskontor i Trondheim, Stavanger og
Bergen.
Arbeidsoppgaver
Arbeidet som advokat i LO er selvstendig, krevende og interessant.
Arbeidet består i hovedsak av rådgivning og prosedyre innefor rettsfeltene kollektiv og individuell arbeidsrett, EU/EØS rett, yrkesskade,
pensjon og forsikring, samt enkelte andre rettsområder. I tillegg må
det påregnes noe utredningsarbeid. Avdelingen har god tilgang til
saker for Høyesterett.
Kvalifikasjoner
Attester og vitnemål må følge den elektroniske søknaden. Dersom
du har spørsmål rundt den elektroniske søknaden ta kontakt med
Helga Skau oppnevnt som kontaktperson i annonsen.
Vi tilbyr
LO tilbyr sine advokater meget gode lønns- og arbeidsvilkår og
attraktive velferdsordninger, og det er gode muligheter for å kombinere advokatrollen med omsorgsoppgaver
Andre opplysninger
Stillingsbrøk: 100%, fast
Antall stillinger: 2
Utdanningsretning
Advokat
Utdanningsnivå
Høyskole / Universitet, Hovedfag / Mastergrad
Arbeidssted
Youngsgate 11,
0181 Oslo
Oslo/Akershus
Referansenr: 1829803620
Søknadsfrist: 10.09.2013
Kontaktinfo:
Atle Sønstelid Johansen, avdelingsleder
Karen Sophie Steen, avdelingsnestleder
Helga Aalberg Skau, personalrådgiver
(+47) 91705439
(+47) 23061958
(+47) 93055507
Landbruks- og matdepartementet sitt ansvarsområde inkluderer
matpolitikk, jordbruk, skogbruk, reindrift, husdyrhald, ressurs­
vern og utvikling av nye landbruksbaserte næringar. Departe­
mentet er ein viktig premissleverandør når det gjeld forbrukar­
spørsmål og spørsmål om miljø, arealplanlegging og kultur­
vern. Departementet driv kontroll og tilsyn med underliggande
verksemder innafor forvaltning og forsking, mellom anna
­Statens landbruksforvaltning og Mattilsynet, og er eigar av
Statskog SF. Landbruks- og matdepartementet har omlag
160 tilsette og har som interne verdiar å vere nysgjerrig, modig
og profesjonell. For meir informasjon, sjå www.lmd.dep.no
Er du jurist med interesse for forvaltning og politikk?
Vi har ledig ei spennande fast stilling som
Arbeidsrettsjurist
ADVOKAT
Kvales gode utvikling fortsetter. For å sikre
fortsatt fremgang trenger vi en lagspiller innen:
Arbeidsrett
ARBEIDSOPPGAVER
Arbeidet vil omfatte rådgivning til klienter samt
forhandlinger og prosedyre.
(rådgjevar/seniorrådgjevar)
KVALIFIKASJONER
Fullført master i rettsvitenskap samt minimum
1-2 års erfaring fra arbeidsrett.
Dine viktigaste oppgåver vil vere rådgjeving,
­sakshandsaming og opplæring innan:
• tenestemannsrett og arbeidsrett
• hovudavtalen og tilpasningsavtalen
• samarbeid med dei tillitsvalde sine organisasjonar
• lokale lønnsforhandlingar
• forvaltningsrett og offentleglova
Vi legger vekt på følgende:
• høyt faglig nivå
• språkkunnskaper
• forretningsmessig innstilling
• gode samarbeidsevner
• høyt ambisjonsnivå
Vi søkjer deg som har master i rettsvitenskap eller
­tilsvarande og nokon års relevant erfaring frå offentleg
forvaltning. Det er ønskjeleg at du også har kompetanse
innan personalforvaltning, omstilling og/eller endringsarbeid.
Du må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
og god vurderingsevne. Forståing for det å arbeide i eit
fagleg sekretariat for den politiske leiinga er også
­viktig. Det er vidare viktig med god framstillingsevne
både skriftleg og muntleg. Gode pedagogiske evner
vil bli tillagt vekt.
Vi kan tilby varierte og utfordrande arbeidsoppgåver,
gode moglegheiter for fagleg utvikling og eit triveleg
arbeidsmiljø.
Lønnsspenn 499 200 - 719 100 (lønnstrinn 60 – 78).
Sjå www.jobb.dep.no/lmd for meir informasjon om
­stillinga og for å søkje elektronisk.
Dersom du ønskjer meir informasjon eller har spørsmål,
kan du kontakte avdelingsdirektør Anna Berg på telefon
22 24 91 81 / 917 03358 .
Søknadsfrist: 02.09.2013
NÆRMERE INFORMASJON
Nærmere opplysning om stillingen fås ved henvendelse
på telefon 22 47 97 00 til advokat Merete Furesund.
Søknad sendes snarest til HR/Administrasjonssjef
Heidi T. Mølmann på e-post [email protected]
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer 25. september.
Annonsefrist 13. september
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
[email protected]
Dovre Group er et internasjonalt spesialistfirma innen anskaffelsesrådgivning, prosjektrådgivning og prosjektpersonell med
over 450 medarbeidere på verdensbasis. Vi har opparbeidet en meget bred strategisk og operativ erfaring fra utvikling og
gjennomføring av store prosjekter for krevende kunder i Norge og internasjonalt. Dovre Group har et ledende fagmiljø og er
anerkjent som et av landets beste selskap innen sin bransje.
Anskaffelsesrådgivere - offentlige anskaffelser
Management Consulting leverer førsteklasses rådgivning til prosjektledelse,
selskapsledelse, etater og departementer. Vi vil nå ytterligere styrke vår kapasitet innen
anskaffelser og trenger flere spesialister innen fagområdet offentlige anskaffelser. Vi har
behov for personer i ulike erfaringskategorier (junior - senior)
Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper som stillingene krever:
• Utdannelse på Masternivå (jurist, økonom, ingeniør eller lignende)
• Minimum 2 år praktisk erfaring som innkjøper i det offentlige
• God fremstillingsevne skriftlig og muntlig
• God arbeidskapasitet og integritet
Vi har konkurransedyktige lønnsbetingelser og en attraktiv
bonusordning samt gode personal-, pensjons- og forsikringsordninger.
www.dovregroup.com
domstoL
AdmiNiSTrASjoNEN
Ønsker du å arbeide i et internasjonalt miljø
med europeisk ­forbrukerregelverk?
Ledige dommerembeter
•
•
•
•
•
•
Ledig stilling som nasjonal
ekspert i Europakommisjonen
– rådgiver/seniorrådgiver
Embetesomlagdommer
vedEidsivatinglagmannsrett
Embetesomavdelingsleder/ dommerogtoembetersomting-
rettsdommervedBergentingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedStavangertingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedAskerogBærumtingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedNedreTelemarktingrett
EmbetesomsorenskrivervedØst-
Finnmarktingrett(forn.kunngj.)
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:9.september2013
Stillingen er et engasjement i utgangspunktet i inntil 2 år
i Europakommisjonen – 2.gangs utlysning.
Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være knyttet til regelverket
om markedsføring, urimelige avtalevilkår og forbrukerrett,
med vekt på e-handel. De vil omfatte enhetens løpende
arbeid som modernisering av regelverket, behandling av
enkeltsaker, høringer av saker fra andre generaldirektorater
og forberedelser av bakgrunnsinformasjon, taler og ulike
innspill.
Vi søker etter en person med juridisk embetseksamen/master
i rettsvitenskap. Øvrige krav til stillingen, fullstendig utlysningstekst, jobb-beskrivelse fra Kommisjonen og elektronisk
søknad se www.jobb.dep.no/bld
Jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
For ytterligere informasjon kontakt Monica Mæland
[email protected], tlf 971 09 770 eller Anders Granum
[email protected], tlf 952 29 906.
Søknad og Europass CV må skrives på engelsk – Europass
CV lastes ned på http://europass.cedefop.europa.eu/en/home
Søknaden merkes FOR 02/13
Kontaktinformasjon
Hilde M. Berg avdelingsdirektør 22 24 24 21 [email protected]
Eva Tverberg fagdirektør 22 24 24 72 [email protected]
Søknadsfrist 11 september
Kurs for tillitsvalgte
Arbeidsrettslige temaer II
Innstillings- og ansettelsesråd
Kurstittel:
Kurstittel:Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Arbeidsrettslige temaer II
Tillitsvalgte i alle sektorer
Onsdag 16. oktober 2013 kl. 10.30
Torsdag 17. oktober 2013 kl. 14.00
Quality Spa & Resort, Son
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2013677
30. august 2013
En mengde lover og andre bestemmelser regulerer
arbeidstakernes rettigheter og plikter i arbeidsforhold.
Kurset er oppfølging av det innledende kurset «Arbeids­
rettslige tema I», og vi vil her gjennomgå sentrale
enkelttemaer innen arbeidsretten som lojalitetsprinsippet,
tillit, oppfølgning av sykemeldte, praktiske forhold rundt
mobbing, personvern og inhabilitet.
På dette kurset vil vi ha fokus på:
·
Gjennomgang av aktuelle lover og arbeidsrettslige
rettsregler og prinsipper
·
Tillitsvalgtes rolle i de enkelte sakene
·
Lederansvaret
Kurset er tilpasset tillitsvalgte og ledere i alle sektorer.
Det er reservert plasser for ledere på dette kurset. Det
er ikke noe vilkår for deltagelse at man har deltatt på
kurs i «Arbeidsrettslige tema I».
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte statlig sektor
Torsdag 14. november 2013 kl. 10.30
Fredag 15. november 2013 kl. 14.00
Thon Hotel Opera, Oslo
Kursnummer:
Påmeldingsfrist: 2013679
25. september 2013
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter
i innstillings- og ansettelsesråd i statsetatene.
På dette kurset lærer du om:
• regelverket
• rollen som tjenestemannsrepresentant fra
deltakelse i stillingskunngjøringen, selve
innstillings- og ansettelsesprosedyren,
stillingsintervjuer, vurdering av søkere,
ankemuligheter mv.
Undervisningen foregår ved foredrag og praktisk
trening med tid til spørsmål og diskusjon omkring de
temaer som behandles.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Kurskalender – høsten 2013
Hovedtariffavtalen i staten og lokale
forhandlinger
28.-30. august, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Forhandlingsteknikk
26.-27 september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
16.-17. oktober, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
14.-15. november, Thon Hotel Opera
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon for påvirkning
4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Konflikthåndtering
18.-19. desember, Clarion Hotel Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09
Kommunikasjon for påvirkning
Konflikthåndtering
Kurstittel:Spesialkurs – kommunikasjon
for påvirkning
Kurstittel:Håndtering av personkonflikter
og trakassering
Fra:
Til:
Sted:
Fra:
Til:
Sted:
Målgruppe:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Onsdag 4. desember 2013 kl. 10.00
Torsdag 5. desember 2013 kl. 15.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2013678
25. september 2013
Spesialkurs for tillitsvalgte – kommunikasjon for
påvirkning er et videregående kurs for alle tillitsvalgte.
Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltatt
på de grunnleggende kursene før du deltar på dette og
andre av våre spesialkurs.
Kurset gir en gjennomgang av grunnleggende
kommunikasjonsteori, hva hersketeknikk er
og råd om hvordan du kan avvæpne den som
utsetter deg for dette. Vi ser også på betydning av
kroppsspråk i påvirkningsarbeidet. Kurset gir deg
praktiske råd og verktøy slik at du kan bli bedre til
å få gjennomslag i rollen som tillitsvalgt. Erfarne
kommunikasjonsrådgivere deler sine kunnskaper
sammen med erfarne forhandlere fra Juristforbundets
sekretariat.
Kurset er praktisk orientert, og det forventes
en aktiv deltakelse, bl.a. gjennom øvelser og
simuleringstreninger.
Vil du lære mer om de prosesser som skjer i
påvirkningsarbeid, anbefaler vi deg å delta på våre kurs
i forhandlingsteknikk og konflikthåndtering.
Kommentarer fra tidligere deltakere:
«Rollespillet syntes jeg var veldig bra; lærerikt og
morsomt. Fikk virkelig kjent på de ulike rollene.»
«Praktiske oppgaver var bra (sosialt og faglig).»
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Målgruppe:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Onsdag 18. desember 2013 kl. 10.00
Torsdag 19. desember 2013 kl. 14.00
Clarion Hotel Bergen Airport
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2013681
25. september 2013
Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjoner
hvor medlemmene opplever å være involvert i
konflikter og/eller utsatt for trakassering. Hovedmålet
med kurset er å bidra til at tillitsvalgte skal bli trygge
på å håndtere disse sakene riktig. Kurset vil også gi en
grunnleggende innsikt i hva konflikter er og hvordan de
eskalerer.
På dette kurset lærer du:
• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder
hvilke aktører som plikter å gjøre hva i disse
sakene.
• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp,
hvorfor er konflikter vanskelige, og hvilke
holdninger har vi til konflikter?
• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer –
rettslig plattform.
• Hvordan håndtere harde personkonflikter og
trakassering på en måte som både holder over tid
og er i samsvar med regelverket.
• Juridiske, menneskelige og økonomiske
perspektiver når saken resulterer i at
arbeidsforholdet avsluttes for en eller flere
involverte.
Undervisningen vil legges opp med summe-/
refleksjonsoppgaver i plenum og minst ett større
gruppearbeid.
Kurslederne: Harald Pedersen er advokat og spesialist
på arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i
arbeids- og organisasjonspsykologi. Han er psykolog
med doktorgrad om mobbing i arbeidslivet.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte.
Kurs
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Arnesen, Elen, seniorrådgiver,
Miljøverndepartementet
Bech-Sørensen, Nina Elisabeth,
seniorrådgiver, HELFO Helseøkonomiforvaltningen,
region sør
Bergsted, Nina,
advokatfullmektig, Econa
Blandhol, Sverre,
førsteamanuensis,
Universitetet i Oslo, Det
juridiske fakultet
Carlstedt, Cecilie,
dommerfullmektig, Nordre
Vestfold tingrett
Engbakken, Lise Marie,
rådgiver, Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag
Eskildsen, Marianne Mora,
politifullmektig, Helgeland
politidistrikt - Mo i Rana
Fredvik, Kjetil, rådgiver,
Sivilombudsmannen
Giertsen, Tonje Svartberg,
advokat, Kco Advokater
Hasaas, Lene Spilde, advokat,
Statens vegvesen Region Øst
Knudsen, Fredrik William,
senior vice president, Norsafe
AS
Landmark, Berit, juridisk
rådgiver, Fylkesmannen i Oslo
og Akershus
Motzfeldt, Hanna Norum,
advokatfullmektig,
Finansklagenemnda
Netteland, Emilie L,
politifullmektig, Rogaland
politidistrikt
Nilssen, Christine,
førstekonsulent, Kontoret for
voldsoffererstatning
Norum, Tuva, Helsedirektoratet
Oulie, Bente Birgitte,
førstekonsulent, Kontoret for
voldsoffererstatning
Simonsen, Merethe Iren,
rådgiver, Universitetet i
Tromsø - Det
helsevitenskapelige fakultet
66
Juristkontakt 6 • 2013
Skaaden-Bjerke, Mona,
politiadvokat/juridisk
rådgriver, Spesialenheten for
politisaker
Solvik, Marit, rådgiver, NAV
Lønnsgaranti
Stenstad, Lars Gunnar,
forvaltningssjef, Sarpsborg og
Omegns Boligbyggelag
Sundt, Ingrid Helene, jurist,
Bergen kommune Byrådsavdeling for byggesak
og bydeler
Synnestvedt, Maria Gallagher,
førstekonsulent, NAV
Lønnsgaranti
Nye medlemmer i
Juristforbundet
Andersen, Felix
Bastas, Yasemin,
førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Finne Størmer, Tore, rådgiver,
Fylkesmannen i Nordland
Førde, Hans Nikolai,
dommerfullmektig, Oslo
tingrett
Heggelund, Renate Iren,
administrasjonssjef,
Kriminalomsorgen Oslo
fengsel
Heide, Aasta Holm,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Torkildsen &
Co AS
Heimdal, Lars Anders, legal
advisor, Talisman Energy
Norge AS
Hildrestrand, Silje Seth, jurist,
NAV Laksevåg (kommune)
Johnsen, Silje Trosten, advokat,
Forretningsadvokatene DA
Omdal, Randi Marie,
førstekonsulent, Norsk
Pasientskadeerstatning
Ramic, Merima, rådgiver,
Barne,- likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Storjord, Lars Edvard, advokat,
SpareBank 1 SMN
Strandås, Sissel Walla, jurist,
Kriminalomsorgen Tromsø
fengsel
Sulland, Randi Jorunn,
Universitetet i Oslo, Det
juridiske fakultet
Toft, Hans-Olav,
komitesekretær, Oslo
kommune - Bystyrets
sekretariat
Tuv, Guro, advokat, Advokat
Einar Edin
Vigestad, Odin, rådgiver, NAV
Klageinstans Vest
Wilhelmsen, Ann Christin,
jurist/rådgiver,
Fiskeridirektoratet Region
Trøndelag
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Bjørnevåg, Kristine, Treider AS
Fjellvang, Emil August,
Høgskolen I Sogn og Fjordane
Fongen Langslet, Julian,
Høgskolen i Buskerud
Hagen, Line, Universitetet i
Bergen
Humlen, Erik Skare, Høgskolen i
Lillehammer
Hunn, Camilla Stranden,
Universitetet i Oslo
Johansen, Marius, Universitetet
i Bergen
Kauser Asif, Samaira,
Universitetet i Oslo
Kausland, Charlotte,
Universitetet i Bergen
Lea, Madicken, Universitetet i
Oslo
Lindset, Ada, Universitetet i
Tromsø
Olsen, Ole Henrik, Universitetet i
Oslo
Selmer, Kristin Isdal,
Universitetet i Oslo
Sieh, Roy Beng Leong,
Universitetet i Oslo
vw
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kontakt: [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt
på juristforbundet.no. For bank og forsikring,
ring 04800. For alle andre medlemsrabatter,
ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs,
konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter
i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.
Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted
eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene
finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan
betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt
i Juristkontakt, informasjon på e-post eller
informasjon om medlemsfordeler fra
Juristforbundets samarbeidspartnere.
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Mentorordning for studenter
Ønsker du å knytte kontakt med en erfaren jurist eller advokat?
Lurer du på hvilke karrieremuligheter juristyrket har å by på?
Juristforbundets mentorordning for studenter
2013-2014 har oppstart i oktober, og du har
mulighet til å være en av deltakerne!
Vi søker kunnskapstørste studenter som har
1-2 år igjen av masterstudiet i rettsvitenskap.
Søknadsfristen er 1. september 2013.
Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på
[email protected]
Søknadsskjema finner du på vårt nettsted
www.juristforbundet.no
Er du en erfaren jurist eller advokat
som ønsker å stille som mentor,
ta kontakt med oss!