1. No category

JURIST
w
w
NR
w
4
.
–
j
2010
u
r
i
44.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Arne Fliflet har vært folkets
ombudsmann i 20 år
Kjersti Berg Sand studerer
barnebortføring
Jus-Norge splittet om
datalagringsdirektivet
Carl August Fleischer
om delelinjer og gråsoner
Julie Conradi-Larsen er leksehjelper
Jurister på topp
i frivillighet
o
kommentarutgaver.no
Universitetsforlagets blå
kommentarutgaver på nett
Tvangsfullbyrdelsesloven
av Thor Falkanger, Hans Flock
og Thorleif Waaler
• Løpende ajourføring som følge av lovendringer,
rettsavgjørelser, rettspraksis mv.
Tvisteloven
av Tore Schei, Arnfinn Bårdsen,
Dag Bugge Nordén, Christian
Reusch og Toril M. Øie
• Unike søke- og oppslagsfunksjoner
• Direkte lenking til Lovdata
kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for nettbaserte
kommentarutgaver. En digital utgivelse inneholder ca. 15 000 aktive lenker og
oppdateres løpende.
Prøv gratis
i 30 dager
Ønsker du å se nærmere på kommentarutgaver.no tilbyr vi 30 dagers gratis prøveabonnement.
www.kommentarutgaver.no | [email protected] | 24 14 75 00
Innhold
5 Leder
6 Arne Fliflet
10 Siden sist
6
Arne Fliflet
12
Datalagring
26
Gjesteforsket
28
Frivillighet
34
Barnebortføring
Sivilombudsmannen leste 2700
klager i fjor.
12 Datalagringsdirektivet
22 Ny delelinje
26 Advokat gjesteforsket
28 Frivillig innsats
Motstand mot direktiv i hørings­
runden.
32 Lønnsundersøkelse
34 Barnebortføring
36 Jonas Lie
40 Arbeidslivet
42 Curt A. Lier
Advokat Martin Jetlund har tro
på samarbeid med akademia.
43 Magne Skram Hegerberg
44 Fag / Meninger / Debatt
– Georg Einar Bellesen
– Rolf C. Imstøl
– Kari Bjelle Unneberg
Julie Conradi-Larsen er en av
mange jurister som jobber frivillig.
52 Stilling ledig
61 Nytt om navn
”
Kjersti Berg Sand spesialiserer seg
på barnebortføring.
Jurister har ingen tradisjon for
å stå på barrikadene for høyere lønn
Curt A. Lier
Brukere av Rettsdata Total
- bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever
at de får mest igjen for pengene*
60% av våre
Rettsdata Total:
60%
brukere på
Rettsdata Total
har best totalinntrykk
av Gyldendal Rettsdata**
Andre leverandører:
40%
www.rettsdata.no
* Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total.
**Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske
oppslagsverk de har best totalinntrykk av.
Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: [email protected], telefon: 22990420
Frivillighet og engasjement
Juristkontakt
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
J
urister er blant dem som er mest engasjert
i frivillig arbeid, forteller forskere. Og vi
tenker ikke bare på tradisjonelt pro-bono
arbeid i advokatfirmaer. Du kan lese om en
slik frivillig jurist lenger ut i bladet. Advokat
Julie Conradi-Larsen arbeider som frivillig ved
leksehjelpen i Oslo, som arrangeres av Røde
Kors. En ettermiddag i uka går hun rett fra
jobben i advokatfirmaet Staff for å hjelpe
skoleungdommer med hjemmearbeidet
deres. Selv om kontrasten til
advokathverdagen er stor, ser minst én likhet
mellom advokatjobben og leksehjelp: Det
handler om å hjelpe folk.
H
un sier det ikke har noen betydning at
man ikke tjener på leksehjelp fordi det er
en god opplevelse å føle at man er med på
inspirere elevene. Jurister arbeider som
frivillige på asylmottak, besøkstjeneste i
fengsel og krisesentre. Og ikke minst ved de
frivillig drevne rettshjelpstilbudene.
Gatejuristen i Oslo forteller at antallet frivillige
har vært jevnt stigende i de siste fem årene. I
perioder er interessen så stor at det er
ventetid før man kommer inn, meldes det
derfra. Og Gatejuristen har etablert seg i flere
byer enn Oslo etter hvert.
I
nnsatsen som legges ned i frivilllig arbeid
forteller om engasjement for både fag og
samfunn. Det gjør også engasjementet i en av
sakene som opptar mange jurister nå om
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 1. juni 2010.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Redaksjonen avsluttet
4. mai 2010
Utgiver:
A
t Juristforbundets hovedsammenslutning
Akademikerne senere landet på et
forbeholdent ja til direktivet, har fått mange
jurister på ”nei-siden” til å reagere sterkt og
fra Juristforbundet er det nå sendt inn to
høringssvar: Politijuristene som sier ja og NJPrivat som sier nei. Vi har samlet en del av
høringssvarene og snakket med jurister på
begge sider, slik at du kan få en oversikt over
argumentene. For det er i alle fall én ting
begge sider er enige om: Denne saken er
viktig.
Leserne har talt
J
uristkontakt har gjennomført en større
leseundersøkelse – takk til alle dere som
tok dere tid til å svare. Syv av ti er fornøyd med
bladet og leserlojaliteten er høy. Hyggelig og
greit å vite at bladet fenger mange så klart,
men en slik undersøkelse gjøres for å finne ut
hvordan produktet kan forbedres. Her har vi
fått flere nyttige tilbakemeldinger. Blant annet
er det et ønske om enda mer av det juridiske
fagstoffet. Samtidig ønsker leserne nyhetene,
reportasjene, portrettene og å møte
mennesker. Vi tar med oss tips og innspill
videre og skal gjøre vårt beste for å balansere
og variere innholdet i Juristkontakt.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
dagen – om Norge skal implementere EUs
datalagringsdirektiv eller ikke. Lenger ut i
bladet kan du lese om alle høringssvarene
departementet har fått inn om saken. En stor
del av dem er forfattet av jurister og det er til
dels tunge høringssvar som er levert på både
”ja og nei siden”. I Juristforbundets hovedstyre
har diskusjonen gått høyt forteller
forbundsleder Curt A. Lier, og man klarte ikke
å enes om et felles standpunkt.
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
03 50 19
eller 22
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
.no
@online
dhamme
1
1
5 29
tlf.: 64 9
5
”
Jeg har ingen
problemer med å si at
jeg forstår grunnlaget
for det store flertallet
av klagene vi får
Tillitsvalgt
for folkevalgte
6
Juristkontakt 4 • 2010
Fem ganger er Arne Fliflet
valgt til Sivilombudsmann.
Man søker nemlig ikke
­stillingen som Stortingets
ombudsmann for forvaltnin­
gen. Det eneste formelle
kravet til kandidaten er at
vedkommende fyller kravene
til å kunne utnevnes som
høyesterettsdommer. Men
i motsetning til dommere, er
det ingen bestemmelser om
at han må fratre ved oppnådd
pensjonsalder.
Tekst: Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
Bruken av jeg, meg og mitt i en årsmelding til Stortinget, hører til sjeldenhetene i norsk offentlighet. Selv
den mest ubetydelige journalistvikar
har lært seg å omtale seg selv i viform, mens advokater elsker det diffuse én og man. Arne Fliflet er venner
av begge, men er tilsynelatende mindre pompøs. I hvert fall er det blitt
tradisjon for at Sivilombudsmannens
årlige rapport til oppdragsgiveren
inneholder flere jeg`er, meg`er og
mitt`er enn de fleste norskstiler i
barneskolen.
I fjor behandlet Sivilombudsmannen 2700 klager på den offentlige forvaltningen. Knapt 40 av sakene ble
tatt opp på Sivilombudsmannens eget
initiativ. Resten kom fra privatpersoner og fra næringslivet eller institusjoner. Uansett, Arne Fliflet hevder han
personlig har lest dem alle.
Valgt av Stortinget
Vi har Barneombud, Forbrukerombud og Likestillingsombud, men
Fliflet sier Sivilombudsmannen ikke
kan sammenliknes med noen av disse
ombudene.
– De andre ombudene er uavhengige forvaltningsorganer som administrativt hører inn under et departement. Sivilombudsmannen står utenfor forvaltningen, og kan undersøke
klager som går på alle slags forvaltningsmessige forhold. Systemet er
mer likt domstolenes. Dessuten er
ombudsmannen valgt direkte av Stortinget, sier Fliflet fornøyd.
Noen begrunnelse for hvorfor
akkurat han ble den foretrukne for
tjue år siden, har han visstnok aldri
fått. Like lite som han sannsynligvis
får noen begrunnelse den dagen Stortinget velger en annen.
Arne Fliflet ble cand.jur. i 1971.
To år seinere finner vi ham som universitetslektor i rettsvitenskap ved
Universitetet i Oslo, og i 1974-75
som dommerfullmektig i Førde i
Sunnfjord. Deretter fulgte ti år hos
Regjeringsadvokaten, men med permisjon for studieopphold i London
og for å gjøre tjeneste som statsadvokat ved Eidsivating
statsadvokatembeter.
Høyesterettsadvokat ble Fliflet i
1978, og året før han ble utnevnt til
Sivilombudsmann, var han fast forsvarer i Eidsivating lagmannsrett.
Fliflet har også skrevet flere bøker
om offentlig rett, blant annet om
Kongeriket Norges Grunnlov, der for
øvrig Sivilombudsmannen ble gitt en
egen paragraf i 1995.
Fri rettshjelp
– Men ikke kan du ilegge bøter, og
ikke kan du sende folk i fengsel – hva
slags domstol er det?
– Sivilombudsmannen er ingen
domstol, men ombudsmannens funksjon kan minne litt om domstolenes.
Og selv om forvaltningen ikke er forpliktet til å følge avgjørelsene til
ombudsmannen, blir anbefalingene
nesten alltid fulgt.
– Har Sivilombudsmannen noen
sanksjonsmidler i det hele tatt?
– Ikke sanksjonsmidler, men vi kan
for eksempel anbefale en klager å gå
til privat søksmål hvis forvaltningen
ikke følger opp et vedtak herfra. Da
vil klageren automatisk bli innvilget
fri rettshjelp. Ombudsmannen påpeker imidlertid alltid risikoen for å
tape saken, som enhver domstolsbehandling innebærer, og at man da kan
bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger, sier Fliflet.
En annen mulighet til å få gjennomslag for sitt syn, er at Sivilombudsmannen går direkte til sin oppdragsgiver, nemlig Stortinget.
– På grunnlag av en klage i en innsynssak, ba jeg om å få oversendt
departementets dokumenter i saken,
deriblant en betenkning skrevet av
Regjeringsadvokaten i en personalsak.
Departementet ville imidlertid ikke
gi meg dette dokumentet. Innsynsklagen gjaldt en betenkning som Regjeringsadvokaten hadde skrevet. Poenget er at heller ikke jeg fikk utlevert
dette dokumentet, og det ble dermed
umulig for meg å vurdere om dette
var et dokument som klageren burde
få innsyn i. Det vil si at jeg ikke kunne
gjøre jobben Stortinget har satt meg
til å gjøre. Jeg sendte da en særskilt
melding til Stortinget, og en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité
ga Sivilombudsmannen medhold. Jeg
fikk utlevert dokumentet, sier Arne
Fliflet.
Han humrer ikke, men det ser ut
til å være nær ved. Han presiserer
imidlertid at vi i Norge har en forholdsvis god forvaltning.
– Men den består av enkeltmennesker, og ettersom det er menneskelig å feile, vil publikum fra tid til
annen oppleve urettmessig
behandling.
Det er en forutsetning at klageren
har prøvd alle klageeinstanser innenfor systemet før Sivilombudsmannen
griper fatt i den.
– Eller for å si det som min danske
kollega; Man skal få anledning til å vaske skittentøyet selv først, sier Fliflet.
I 2008 fikk Arne Fliflet Norsk
Presseforbunds åpenhetspris, Flaviusprisen. I begrunnelsen het det blant
annet; «…foruten å forfekte vide
Juristkontakt 4 • 2010
7
grenser for ytringsfriheten og for innsyn i forvaltningen i en rekke enkeltsaker, har Sivilombudsmannen gang
på gang trukket opp viktige, generelle
retningslinjer som gjør det nødvendig
for mange forvaltningsorganer å legge
om praksis i mer liberal retning».
Tvang og trygd
Han forteller at han får mange klager
i året fra norske medier som går på
manglende innsyn i offentlige virksomhet, eller lang behandlingstid, og
mange får medhold.
– Er det områder innefor forvaltningen som skiller seg ut med ekstra
mange klager?
– Vi har ikke nok materiale til å
peke ut noen såkalt versting.
– Hva med fengslene og varetekt på
glattcelle utover de tillatte to døgnene?
– Bruken av tvang reiser viktige
rettssikkerhetsmessige spørsmål. Dette
er noe ombudsmannen er opptatt av
både ved behandlingen av enkeltsaker
og i forbindelse med besøk til fengsler,
politiarrester og andre lukkede institusjoner. Sittetiden i politiarrestene har
vært tatt opp flere ganger, og vi har en
pågående undersøkelse om dette. Det
virker dessverre fortsatt som om det er
8
Juristkontakt 4 • 2010
”
Skulle jeg gitt meg
til å synse, ville jeg blitt
en ganske annen aktør
store utfordringer når det gjelder å få
overført personer til fengsel innen den
fastsatte fristen. Der får vi en del henvendelser, og vi har også på eget initiativ tatt opp bruken av politiarrest.
– Videre er det mange saker som
går på trygd og sosialhjelp, men heller
ikke her er det noen kontorer eller
byer som peker seg ut, sier Fliflet.
Den gang Bjarne Håkon Hansen
satt som arbeids- og inkluderingsminister lovet han full gjennomgang av
kommunenes sosialhjelpssatser etter
at nettopp Sivilombudsmannen hadde påpekt store forskjeller i satsene i
de ulike kommunene.
Foruten sjefen selv, er det 32 jurister
og 13 ansatte i administrative stillinger
knyttet til Sivilombudsmannen. Og de
er det utvilsomt behov for. I følge Fliflet
kommer det nemlig stadig flere klager
via advokater, som klager på vegne av
sine klienter. 10-15 prosent av klagene
kommer i dag via advokater.
– Folk har alltid følt behov for
bistand i rettslige spørsmål. Sivilombudsmannen er en uavhengig, objektiv
og nøytral instans som kan benyttes av
alle, og for alle kategorier av klager på
forvaltningen. Jeg har inntrykk av at folk
flest skal anse klagemålet som svært viktig før de henvender seg til Sivilombudsmannen, men det kan jo like gjerne være
viktig som prinsipp, og ikke først og
fremst et økonomisk spørsmål. Dette
handler om borgernes rettigheter.
– Domstolene er det ofte ikke
mulig å benytte for vanlige borgere på
grunn av skyhøye kostnader. For veldig
mange mennesker er 10.000 kroner
mye penger, men man risikerer at dette likevel blir småpenger hvis det skal
drives inn via det ordinære rettsapparatet. Utgiftene for å bringe saken inn
for Sivilombudsmannen begrenser seg
til brevportoen. Vi krever ikke annet
enn at klageren personlig underskriver
klagen. Det hender faktisk også at folk
møter opp her personlig og får hjelp til
å sette opp en klage, forteller Fliflet.
Mer kompliserte rettsregler
Han legger til at folk generelt sett har
store forventninger til offentlige
myndigheter.
– Og det er lett å forstå. Forventningene skapes jo ofte av myndighetene selv.
– Åpner ikke dette opp for at også
kverulantene stiller seg i klagekøen?
– Ordet kverulant kjenner jeg ikke
til. Det kan være vanskelige klager,
folk kan være indignerte og sinte, men
hvem blir ikke det hvis de føler seg
utsatt for feil eller respektløs behandling. Jeg har ingen problemer med å si
at jeg forstår grunnlaget for det store
flertallet av klagene vi får, og det er
ikke så rent sjelden at folk skriver at
de synes dette er en viktig sak, men
skjønner at andre kanskje ikke synes
det samme.
– Er det store forandringer fra da
du begynte i stillingen for tjue år
siden?
– Bortsett fra at antallet klager har
økt fra vel 1500 til 2700 i fjor, er
rettsreglene blitt mer kompliserte og
mer omfattende. Rettskildebildet er
blitt vanskeligere å forholde seg til. Vi
har fått EØS-avtalen og EUs lovregler, menneskerettighetene og kvinneog barnekonvensjonene, bare for å ta
det viktigste. Internasjonale forhold
er med andre ord blitt langt mer
påtrengende, sier Fliflet.
Apropos utenlandsk påvirkning;
Fliflet gir uttrykk for at han synes det
var en klok beslutning å skjele mer til
den danske enn den svenske ombudsordningen da Stortinget vedtok å
opprette en egen Sivilombudsmann i
1962.
”
– Den svenske ordningen, som går
helt tilbake til 1809, bygger på at
ombudsmannen skal utrede en sak på
grunnlag av om tjenestemenn eller
embetsmenn har gjort sin plikt overfor borgerne. Vårt utgangspunkt er å
undersøke om borgerne har lidd
urett. Dette var nok lettere å akseptere av forvaltningen, og har sannsynligvis bidratt til at forvaltningen har
vært lydhør overfor Sivilombudsmannens avgjørelser.
– Men du har anledning til å
anmelde enkeltpersoner for
tjenesteforsømmelse?
– I henhold til paragraf 10 i loven
om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kan jeg det, men jeg har
aldri benyttet meg av anledningen til
å anmelde en tjenestemann. Sier
Fliflet. Han forklarer denne tilbakeholdenheten med at det er borgernes
rettigheter som er viktig for ombudsmannen, ikke hvorvidt en tjenestemann har gjort feil eller forsømt sine
plikter.
Nå får langt fra alle som henvender seg til Sivilombudsmannen medhold i sine klager. Om lag halvparten
av sakene blir avvist uten realitetsbehandling. Dvs. at halvparten (ca. 1300
saker) blir behandlet i realiteten.
Mange saker, spesielt klagene på sen
saksbehandling eller unnlatt svar, lar
seg løse gjennom en telefon til forvaltningen, mens andre saker ordner
seg uten noen avsluttende henstilling
fra Sivilombudsmannen. Vi kan anbefale en
­klager å gå til privat
­søksmål hvis forvaltningen
ikke følger opp et
vedtak herfra
I en del saker avsluttes klagebehandlingen med kritikk eller henstiling fra ombudsmannen om å se på
saken på nytt.
– Klagerne får altså medhold i
mindre enn en firedel av sakene. Det
tyder ikke på at kunden alltid har
rett?
– Det Sivilombudsmannen gjør er
å undersøke om klageren har fått en
korrekt og fair behandling av forvaltningen. Ta for eksempel sosialhjelp.
Der ser vi om tjenesten og ytelsen er i
henhold til gjeldende lov. Vi går i
liten grad inn i skjønnsmessige vedtak, hvis de da ikke virker klart urimelige, da hender det vi blander oss
inn. Som regel skal det være en
begrunnet tvil om at forvaltningsorganet har tolket regelverket feil. Da
kan jeg be om at saken behandles på
nytt. Det er viktig å følge spillereglene, og at jeg uttaler meg på basis av
gjeldene rett. Skulle jeg gitt meg til å
synse, ville jeg blitt en ganske annen
aktør, sier Arne Fliflet.
Compliance Officer
Vi søker etter en dyktig og initiativrik Compliance Officer som vil få ansvaret for å bygge opp,
implementere og forvalte antikorrupsjonsprogram for ErgoGroup og datterselskapet IonNor i India.
For utfyllende stillingsannonse samt søknadsregistrering, se www.ergogroup.no/jobb
Spørsmål rettes til Juridisk Direktør Peter Engelschiøn på tlf: 901 76 720
ErgoGroup er et nordisk IT-selskap og en totalleverandør av IT-drift, løsninger og konsulenttjenester. Vi er lokalt til stede på nærmere 90 steder i Norden.
ErgoGroup utvikler og drifter løsninger som er vitale for mennesker, bedrifter og organisasjoner.
Juristkontakt 4 • 2010
9
Siden sist
Ny avgjørelse om hviletid
En særskilt nemnd har avgjort en tol­
kingstvist mellom organisasjonene
i politiet og Politidirektoratet om
begrepet ”kompenserende hvile”.
– Utsettelse av hviletid etter en for­
lenget arbeidsperiode kan kun skje
i helt spesielle og ekstraordinære
situasjoner. At det ikke er nok res­
surser, er ikke god nok grunn til å
utsette hvilen, konkluderer Jurist­
forbundet etter avgjørelsen
Advokatfullmektig Magnus Buflod fra Ju­
ristforbundet førte saken sammen med ad­
vokat fra LO på vegne av alle arbeidstaker­
organisasjonene i politiet.
– Avgjørelsen innebærer full seier for
arbeidsmiljøet, fordi arbeidstakers fritid
beskyttes i enda større grad enn før. Kon­
kret dreide det seg om tolkingen av begre­
pet ”kompenserende hvile” og når og hvor
lenge den kompenserende hvilen kan ut­
settes. Hovedregelen er at arbeidstaker
som har hatt forlenget arbeidsperiode som
har medført kortere sammenhengende fri
enn 11 timer, skal gis kompenserende hvile
før neste arbeidsperiode begynner, sier le­
der for Politijuristene Jan Olav Frantsvold.
Bakgrunnen for saken var at det ikke
ble enighet om alle spørsmål under for­
handlingene om en ny arbeidstidsavtale i
politiet. Dermed ble partene enige om å la
en nemnd avgjøre denne tolkningstvisten.
Nemndas avgjørelse klargjør nå at det
skal svært mye til for å utsette hvilen.
Varsler om uholdbare
varetektsforhold
– Utsettelse kan kun skje i helt spesielle
og ekstraordinære situasjoner, hvor det er
ubetinget stort behov for å sikre en effektiv
beskyttelse av personer eller verdier. Ek­
sempler kan være arbeid som må utføres i
startfasen av etterforskning av alvorlige
straffbare handlinger, arbeid for å opprett­
holde ro og orden og trygghet og der det
samtidig er behov for at samme arbeidsta­
ker fullfører arbeidet. At det ikke er nok
ressurser, er ikke god nok grunn til å utset­
te hvilen, skriver Juristforbundet i sin gjen­
nomgang av avgjørelsen.
Nemndas avgjørelse gjelder så vel poli­
titjenestemenn som sivilt ansatte.
Den gamle avtaleteksten blir stående i
tråd med Politidirektoratets påstand. Sam­
tidig er nemnda, ifølge Juristforbundet, ty­
delig på at EU-retten har satt begrensnin­
ger i hva som kan avtales og hvordan det
skal praktiseres.
– Organisasjonene fortsetter arbeidet
med hvordan dette praktisk vil slå ut og
hvordan det skal følges opp, sier Jan Olav
Frantsvold.
Flere krigsarkiver åpnet
I anledning av at det 9. april i år var 70 år si­
den angrepet på Norge i 1940, har Riksarki­
vet gjort tilgjengelig mer enn 5.000 doku­
menter fra andre verdenskrig fordi klausul
er bortfalt. Fra 9. april ble de allment til­
gjengelig for alle på nett, blant annet doku­
menter etter Blücher, Quislings planer om
10
Juristkontakt 4 • 2010
å opprette kolonier i Russland, minnebøker
fra Grini-fangene og oversikter over fange­
ne på Bredtveit. Det satt vel 3.500 fanger på
Bredtveit - og fangekortene har både per­
sonalia og arrestasjonsgrunn, innsettelse
og løslatelses- eller overføringsdatoer.
Blant dokumentene er også spørreskjema­
et som Statspolitiet sendt ut til norske jøder
og som 1419 jøder fylte ut. Skjemaet er ord­
net etter politikammer. Dette er første gang
arkivet driver «arkivåpning» etter modell
fra Storbritannia og USA og Arkivverket
skriver på sin hjemmeside at de heretter vil
annonsere slike åpninger hvert år.
I et brev til justisminister Knut Stor­
berget, undertegnet representanter
fra alle deler av straffesakskjeden,
omtales varetektssituasjonen på
Vestlandet uholdbar, uverdig og en
fare for rettssikkerheten. Både poli­
ti, påtalemyndighet, domstoler, ad­
vokater og fengselsledelse ber jus­
tisministeren ordne opp, skriver
Bergens Tidende. – Det er helt spe­
sielt. Det viser hvor alvorlig vare­
tektssituasjonen er, sier politiin­
spektør Gunnar Fløystad i
Hordaland politidistrikt til BT. De
krever både strakstiltak og langsik­
tige løsninger.
Russisk dommer myrdet
Den russiske dommeren Edvard Tsjuva­
sjov ved Moskva tingrett ble drept i sitt
hjem den 12. april. Russisk politi tror moti­
vet er hevn etter en dom Tsjuvasjov hadde
avsagt. Dommeren var høyt profilert i flere
saker der russiske ultranasjonalister ble
dømt for rasistisk motiverte drap. I februar
dømte Tsjuvasjov ni medlemmer av nyna­
zistisk gjeng kalt «De hvite ulvene» til 23
års fengsel for 11 brutale drap. – Tsjuva­
sjov jobbet med vanskelige saker, sier
Anna Usacheva ved byretten i Moskva til
radiostasjonen Ecco of Moscow. I Norge
tok Helsingforskomiteen opp drapet i et
brev til statsminister Jens Stoltenberg før
hans møte med den russiske presidenten
Medvedev. – Folk som klager på mennes­
kerettighetsbrudd og advokatene som
bistår dem og journalistene som skriver
om dem er i fare, skriver organisasjonens
leder, jurist Bjørn Engesland. Engesland
viser til drapene på både Anna Politkov­
skaja i 2006, hennes advokat Stanislav
Markelov og aktivisten Natasja Estemirova
i 2009, og nå dommeren Tsjuvasjov.
vw
Speed-dating for studenter og mentorer
Som et ledd i Juristforbundets mentor­
program for studenter, møttes mentorer
og menteer til ”speed dating” på Juris­
tens hus en ettermiddag i april. Oppleg­
get gikk ut på at studentene ble introdu­
sert for 10 mentorer, og fikk 8 minutter
per mentor til å introdusere seg selv og
stille spørsmål. – Hensikten med dette er
å bygge nettverk samt å gi studentene et
innblikk i ulike arbeidshverdager og yr­
kesmuligheter, sier Juristforbundets in­
formasjonssjef Karen Oppegaard Haavik.
Advarer mot foreløpige personnummer
Den virkelige passkontrollen er flyttet til bankskranker og ligningskontorer, hvor det
mangler kompetanse og spesialutstyr for å avsløre falske pass, skriver Aftenposten om
ordningen med såkalte D-nummer, foreløpige personnummer. D-nummeret erstatter
et vanlig personnummer for folk som oppholder seg midlertidig i Norge, og omfatter
blant andre asylsøkere og gjestearbeidere. 1,1 millioner D-numre finnes i dag, men in­
gen vet hvor mange som er basert på falske identitetspapirer. Blant annet er DnB NOR
lurt trill rundt av albanske ligaer, og har anmeldt over 200 saker. – Jeg tror antallet som
er tatt med falsk identitet bare er toppen av isfjellet. Mange opererer med flere falske
identiteter samtidig. Grensekontrollen skjer ved skranken til banker og ligningskonto­
rer. Der kan de få godkjent en falsk ID på dagen. Har den falske ID-en blitt godkjent i
første instans, er det fritt frem, sier Jarle Nilsen styremedlem i Norsk Øko-Forum
(NØF), en organisasjon for økokrimgranskere i politi, skatteetat og blant annet banker.
Finner juristkjæreste på nett
Jurister møtes ikke bare på retten, men også på nettet.
I alle fall i USA, der datingsider skreddersyr tilbud for å
matche single jurister. – Felleserfaringer fra studiet,
lang arbeidstid og krevende karriere gjør at mange ju­
rister ønsker jurister som livsledsager, skriver Anne
O’Dell i det amerikanske jobbformidlingsbyrået
Lawcrossing. For fem år siden etablerte derfor advo­
katen Elena Albamonte nettstedet LawyersInLove.com. – Advokater med 70 timer per uke
har ikke mye sosialt liv, kommenter Albamonte om hvorfor tjeneste ble etablert. Hun me­
ner, av egen erfaring, at jurister prater lettere sammen enn med ikke-jurister. Jurister på
jakt etter kjærlighet med andre jurister er en kundegruppe også for Washington-firmaet
FriendSwap og flere datingtjenester i USA som henvender seg til spesialiserte grupper,
som for eksempel www.hintcafe.com.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”Norsk politikk og norsk samfunnsdebatt er
på vei til å utvikle seg til en ordkrig hvor
­ordene, og ikke realitetene bak ordene, blir
det sentrale. Statsadministrasjonen som skal
gi kjøtt og blod til denne ordflom, blir ikke
­levnet tid, personale eller krefter til å gjøre
dette effektivt.”
(Overlege Fredrik Melbye om ”Trivsel i staten”)
Juristkontakt for 30 år siden
”Justisdepartementet har vanskeligheter
med å få besatt embetet som statsadvokat
i Rogaland etter Georg Fr. Rieber-Mohn som
er blitt sjef for Fengselsstyret. Ved søknads­
fristens utløp hadde ingen meldt seg som
­søkere. – Årsaken er både lønns- og arbeids­
vilkårene, men kanskje spesielt arbeids­
mengden, sier Finn Barkenæs i Statsadvoka­
tenes Forening.”
(Det er ledige embeter også i Møre og Romsdal,
Sogn og Trondheim)
Juristkontakt for 20 år siden
”De færreste fikk systematisk innføring i
­advokatpraksis og – etikk, de fleste syntes de
jobbet for selvstendig og flertallet følte
­prinsipalens forventninger til økonomisk
­inntjening som tyngende. De færreste hadde
ansettelseskontrakt.”
(Advokatfullmektiggruppen har gjennomført
en spørreundersøkelse)
Juristkontakt for 10 år siden
”Syria er et veldig interessant og spennende
land og folk er veldig hyggelige og hjelp­
somme. Han oppfordrer de som tenker på
å feriere på et litt eksotisk sted, seriøst å
­vurdere Syria.”
(Ambassadesekretær Håkon Gulbrandsen
stortrives i Damaskus)
V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r
1 0 0 a dVo k at ko n to r e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t.
tlf: 22 47 44 00, e-post: [email protected], www.amesto.no
Juristkontakt 4 • 2010
11
DATALAGRINGSDIREKTIVET
Motstand mot
direktivet i
Departementet har fått inn
en rekke høringssvar om
datalagringsdirektivet. Det er
overvekt av motstand mot
direktivet. Juristene har ulikt
syn. Innad i Juristforbundet
er meningene delte, viser
høringssvarene. Politijuris­
tene og NJ-Privat har for­
skjellig syn, og har levert
hver sine høringssvar.
Av Ole-Martin Gangnes
En stor andel av høringsuttalelsene er
negative til at datalagringsdirektivet
innføres i norsk lov. Over femti av
dem som har uttalt seg om direktivet
sier nei, mens seksten er tydelige på at
direktivet bør innføres. Resten etterlyser grundigere utredninger og mer
informasjon eller velger å ikke svare.
Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Den internasjonale juristkommisjon er blant dem
som sier klart nei til direktivet. Det
gjør også Datatilsynet, LO, presseorganisasjonene, NAV og Barneombudet med flere.
Juristene i politiet, politiorganisasjonene og påtalemyndigheten ønsker
direktivet innført, og advarer mot
konsekvensene av å la være. Underholdningsbransjen, NHO og HSH
ønsker også direktivet innført.
12
Juristkontakt 4 • 2010
Blant juristene er meningene delte
– Norges Juristforbunds ulike foreninger og seksjoner er ikke enige i
saken og har levert ulike høringssvar.
Juristforbundet sentralt, har uttalt seg
gjennom Akademikerne, som gir en
forbeholden støtte til direktivet. Det
gjør også Juristforbundets medlemsforening Politijuristene. Men Juristforbundets seksjon for privatansatte –
NJ-Privat – går imot direktivet. Akademikernes ja
Meningsforskjellene har gjort spørsmålet om direktivet til en vanskelig
sak i Juristforbundet, og man har ikke
kunnet forenes i et felles standpunkt. I et vedtak i Juristforbundets
hovedstyre fra 17. mars ble det slått
fast at man ikke kunne gi et entydig
svar i saken, på grunn av «betydelig
grad av uenighet om spørsmålet». – Styret ønsker at det skal utarbeides
en balansert uttalelse der ulike
interne synspunkter skal reflekteres.
Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes entydig i spørsmålet om
implementering eller ikke, het det i
vedtaket i Juristforbundet. Det ble også vedtatt man skulle
uttale seg gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, der Juristforbundet er med.
Nå foreligger høringssvaret fra
Akademikerne.
– Akademikerne er forbeholdent
positive til innføring av Datalagringsdirektivet, heter det i høringssvaret derfra.
Dermed støtter også Juristforbundet, gjennom Akademikernes hørings-
svar, en implementering av direktivet.
Juristforbundets leder, Curt A.
Lier, forklarer forskjellen i de to vedtakene slik:
– Hovedstyret i Juristforbundet avga
en balansert argumentasjon til Akademikerne i stedet for en klar høringsuttalelse. Akademikerne konkluderte på sin
side med en forbeholden støtte til datalagringsdirektivet. Vi har gjort innad i
Akademikerne det hovedstyret i Jurist-
datalagrings­
høring
forbundet sa vi skulle gjøre, og prosessen
munnet ut i det høringssvaret som Akademikerne nå har avgitt. Akademikerne
landet på dette synspunktet etter en
grundig politisk behandling og Juristforbundet støttet høringssvaret. Det er prisen for å være en del av et større system
og det må respekteres, sier han til
Juristkontakt.
NJ-Privats nei
Men selv om Juristforbundet har uttalt
seg som en del av Akademikerne, har
Juristforbundsgrupperinger som Politijuristene og NJ-Privat sendt egne
høringssvar i tillegg. Politijuristene sier
ja til direktivet, mens juristene i privat
sektor, NJ-Privat, sier nei. Sistnevnte
sendte inn sitt høringssvar på overtid.
– Vi anbefaler at direktivet ikke
implementeres i norsk rett, konkluderer NJ-P.
Juristene i privat sektor, som
representere rundt 6000 av Juristforbundets medlemmer, peker på en
rekke forhold de mener er problematisk ved direktivet.
– Det er hevet over tvil at det nå vil
lagres typer informasjon som man ikke
har lagret tidligere. Dessuten er omfanget av opplysninger svært stort. Fra et
personvernmessig standpunkt er det
åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik
gjennomgripende registrering er uheldig, skriver NJ-P i sitt høringssvar. Juristene i politiet i Juristforbundet, Politijuristene, er på sin side klare
på at direktivet må implementeres.
– Datatilsynet, og andre kritikere
”
av datalagringsdirektivet, hevder at
utsatt sletting av trafikkdata er prinsipielt galt. Imidlertid kan ingen prinsipper vurderes uten å ta hensyn til
konsekvensene. Konsekvensene av
manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare
og vil øke over tid. For vår del er dette
perspektivet avgjørende, og vi støtter
derfor den foreslåtte innføringen,
skriver Politijuristene.
Juristforbundets leder Curt A.
Lier, sier det er bra at flere synspunkter innad i forbundet blir synlige.
– Det er bra med meningsbrytninger. Vi har takhøyde for politisk debatt
og uenighet og er ikke avhengig av å
fremstå med entydige meninger i alle
saker. Jeg mener at Juristforbundet skal
bli en tydeligere aktør og da skal vi ha
et system som skal tåle meningsforskjeller. Det skal være rom for flere
oppfatninger, men man må ha også ha
respekt for en demokratisk beslutning i
et i hovedstyre, sier forbundsleder Curt
A. Lier om prosessen i Juristforbundet.
Høring i Høyre
Alle partier på Stortinget, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre, er
motstandere av å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett. I Høyre
er det delte meninger, og Arbeiderpartiet må ha støtte fra Høyre for å få
saken gjennom.
Saken er sendt ut til høring i Høyres partiorganisasjon, med svarfrist
27. august. Partileder Erna Solberg
ønsker ikke noe vedtak om datalagringsdirektivet på landsmøtet i mai,
Vi har takhøyde for
politisk debatt og uenighet
og er ikke avhengig av
å fremstå med entydige
meninger i alle saker
men det vil bli lagt opp til en bred
debatt om direktivet.
Unge Høyre sier nei til direktivet
og det samme gjør medlemmer i stortingsgruppen som leder i Oslo Høyre
Michael Tetzschner, Nikolai Astrup
og Torbjørn Røe Isaksen.
Fremskrittspartiet sier nei til direktivet, men enkelte i partiet mener
standpunktet må diskuteres på ny.
Dermed er Ap avhengig av Høyre,
og eventuelt Frp, for å hindre Norges
første EØS-veto. Regjeringen har varslet en proposisjon om saken til høsten.
Juristkontakt 4 • 2010
13
DATALAGRINGSDIREKTIVET
Ulike virkelighetsbeskrivelser
i høringssvarene
– DLD representerer en
logikk og et inngrep som vil
ha ­dramatiske – og dels
uoverskuelige – konsekven­
ser for flere av våre grunn­
leggende, demokratiske
­friheter og for den liberale
rettstat som samfunnsform,
mener IJC Norge – Den inter­
nasjonale juristkommisjon.
– Det er ikke mulig å være for
en effektiv bekjempelse av
terror og organisert krimina­
litet (selv kun med moderate
virkemidler) og samtidig være
mot gjennomføringen av
datalagringsdirektivet, mener
det nasjonale statsadvokat­
embetet.
ket settes under
mistanke. Etter vårt
syn er det viktig at
personvernet diskuteres. Retten til en
personlig sfære og
kontroll over opp­
lysninger
som angår
Trond Eirik
en
selv
er
helt senSchea
tral i en rettstat.
Men personvernhensynet må ikke
være det altoverskyggende utgangspunktet og avgjørende elementet i
vurderingen av om lagringsplikt for
trafikkdata skal innføres. Økokrim
slutter seg til høringsbrevets vurderinger av at spørsmålet om lagringsplikt i
hovedsak beror på en avveining av to
likestilte hensyn – retten til personvern og retten til ikke å bli utsatt for
krenkelser av sin fysiske og psykiske
integritet. Den sist nevnte rettigheten
har fått mindre oppmerksomhet i
samfunnsdebatten»
krenke den enkelte borgers rettigheter etter EMK på flere punkter. De
færreste av de sentrale problemene
som er påpekt her – og som i stor
grad sammenfaller med hva som blir
påpekt av uavhengige jurister og
institusjoner som har beskyttelse av
rettsstaten og menneskerettigheter
som anliggende, herunder de uavhengige domstoler som har uttalt seg hittil – er berørt av Regjeringen i debatten eller i høringsnotatet.» IJC Norge – Den internasjonale
juristkommisjon
«Datalagringsdirektivet representerer
Norgeshistoriens
største enkeltinngrep i lovlydige
borgeres privatliv.
Ikke bare vil direktivet lagre opplysninger om når, hvor, hvordan og med
hvem vi kommuniserer elektronisk.
Direktivet vil også gjøre en økende
andel av befolkningen som har mobiltelefoner med kontinuerlig nettilgang
(for eksempel iPhone) sporbar 24
timer i døgnet. Datalagringsdirektivet
svekker rettssikkerheten til borgerne.
Direktivet skiller nemlig ikke mellom
uskyldige og mistenkte og representerer med et en helt ny måte å bekjempe kriminalitet på i Norge som vi vil
advare mot på det sterkeste. Å innføre datalagringsdirektivet er å kaste det
Her er utdrag fra noen
av høringsuttalelsene:
Politijuristene
Se egen sak.
Norges Juristforbund – Privat
Se egen sak.
Ketil Lund
Økokrim
«I debatten om Datalagringsdirektivet
så langt har hensynet til personvernet
stått i sentrum. Det har vært anført at
lagring av trafikkdata vil krenke personvernet, virke hemmende på enkeltmenneskets frimodighet og svekke tillitten til myndighetene ved at hele fol-
14
Juristkontakt 4 • 2010
Jon WesselAas
«En gjennomføring
av DLD representerer en logikk og
et inngrep som vil
ha dramatiske – og
dels uoverskuelige
– konsekvenser for
flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for
den liberale rettstat
som samfunnsform.
Tiltaket vil heller
ikke være egnet til
å nå de mål det er
begrunnet i. Implementeringen vil
dessuten etter IJCNorges oppfatning
Unio
«Unio har behandlet høringsnotatet
og har valgt å støtte implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette
er gjort under forutsetning av at personvernhensynet, risikovurdering for
misbruk av lagrede trafikkdata samt
andre samfunnsverdier, slik som
demokrati og rettssikkerhetsgarantier,
blir ivaretatt og tillagt stor vekt.»
Stopp datalagringsdirektivet
demokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig
inntil det motsatte er bevist (uskyldpresumpsjonen) over
bord. Datalagringsdirektivet gir borgerne falsk trygghet.»
Tekna
«Under forutsetning av at myndighetene styrker kontrollog sikkerhetsrutinene rundt bruk, lagring og oppbevaring
av data, herunder at Stortinget oppretter et kontrollorgan
eller kommisjon som er uavhengig i sin virksomhet, støtter
Tekna innføring / implementering av DLD.» Riksadvokaten
«Skal politiet i fremtiden miste tilgang
til informasjon som man i dag kan
benytte? Etter riksadvokatens syn er
dette sakens kjerne. Som anført flere
ganger overfor, bestrides det ikke at innføring av direktivet medfører ulemper.
Men med de vilkår som det tidligere er
redegjort
for før politiet kan få tilgang
Tor-Aksel
til
informasjonen,
og under den absolutBusch
te forutsetning at det etableres systemer
som sørger for at den innsamlede datamengde ikke kommer på avveie, må disse ulemper være til å leve med(…)
Uten implementering av datalagringsdirektivet mister
politiet og påtalemyndigheten et sentralt og viktig
virkemiddel»
NITO
«Konsekvensen av en innføring av datalagringsdirektivet
vil da være at de brukere som «ikke har noe å skjule» er de
som blir omfattet av lagringen, mens de brukerne det er
intensjonen å «ta» vil velge alternative kommunikasjonsmåter. NITO mener også det må vektlegges at den tyske
forfatningsdomstolen har kommet frem til at implementeringen av direktivet ikke er i samsvar med den tyske konstitusjonen(…) På denne bakgrun går NITO i mot at datalagringsdirektivet gjennomføres i Norge.»
PST
«PST finner at lagring av trafikkdata slik
Datalagringsdirektivet krever er et helt
nødvendig virkemiddel i samfunnets
arbeid med å beskytte borgerne mot
alvorlig kriminalitet. For PST som sikkerhets- og etterretningstjeneste har
trafikkdata en helt sentral og avgjørende
betydning
i arbeidet(…) ImplementeJanne
ringen
er
i
tillegg
en god anledning til å
Kristiansen
sikre en helhetlig gjennomgang av et
mangelfullt regelverk og påse at det blir en forutberegnelig og lik lagringspraksis hos alle teletilbydere, samtidig
som personvernet ivaretas. Implementeringen av direkti-
ElEktroniSk rEgiStrEring Av førEtAk
Ver effektiv
Det kostar mindre å registrere føretak
i Altinn. Det er også den klart raskaste
måten.
Spar tid, pengar og miljø.
www.brreg.no/elektronisk
Juristkontakt 4 • 2010
15
DATALAGRINGSDIREKTIVET
vet er nødvendig i forhold til å sikre
en effektiv etterlevelse av de internasjonale konvensjoner om terrorbekjempelse som Norge er bundet av.»
LO
«Slik datalagringsdirektivet framstår,
kan ikke LO anbefale Regjeringen å
implementere direktivet i norsk rett.
LO ber om at følgende blir utredet og
avklart før Regjeringen tar stilling til
spørsmålet om implementerting:
Direktivets EØS-relevans. Direktivets
betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler
og bestemmelser, herunder norsk
strafferettstradisjon og
personvernhensyn.»
Politiets fellesforbund
«Datalagringsdirektivet vil gjøre politiet i bedre stand til
å kunne bekjempe
organisert og alvorlig kriminalitet på
en god og effektiv
måte, for samfunArne
nets beste(…) Det
Johannessen
er kun et tidsspørsmål før tilbyderne ikke lenger har
behov for oppbevaring i faktureringsøyemed. Politiet risikerer da å miste
ett av sine viktigste verktøy, noe som
vil ha alvorlige konsekvenser og kunne gå på bekostning av både demokratiet og rettssikkerheten i
samfunnet.»
lig utover 6 måneder vil PST gis et
dramatisk øket og lett tilgjengelig
datatilfang som i dag ikke er tilgjengelig. Departementet bør klargjøre
konsekvensene på dette punkt i en
eventuell lovproposisjon.»
KROM
«Datalagringsdirektivet representerer
et paradigmeskifte i Norge ved at alle
kan overvåkes. Nå er nok nok. Et slikt
paradigmeskifte må avvises. Av ovennevnte grunner, nemlig invadering av
privatlivet som medfølger direktivet,
ekspansjonsfaren eller svekkelsen av
«snille» bestemmelser knyttet til
direktivet når det først er vedtatt og
faren for at den pågående integrasjonen av overvåkingssystemene i Europa også vil omslutte direktivet avviser
vi direktivet for Norge.»
Politidirektoratet
«Spørsmålet om å
innføre Datalagringsdirektivet eller
ikke, er på mange
måter et spørsmål
om politiet skal få
anledning til å
bekjempe kriminaliIngelin
teten på en effektiv
Killengren
måte, eller om bruk
av internett og (mobil)telefon skal
utgjøre et etterforskningsfritt område
for de kriminelle. Manglende lagring av
trafikkdata vil innebære noe prinsipielt
nytt i norsk kriminaletterforskning.»
Oslo statsadvokatembete
Norsk narkotikapolitiforening
«På side 54 har
man klargjort at
avvergende tvangsmidler kan brukes
uendret etter
bestemmelsen i
straffeprosessloven
§ 222 d. Politiloven
Lasse
§
17 åpner for tilQvigstad
svarende problemstilling og det synes merkelig at denne
bestemmelsen ikke kommenteres.
Dersom lagringstiden utvides vesent-
«Trafikkdata har blitt et av politiets
viktigste etterforskningsmiddel, særlig
i narkotikasaker. En åpenbar konsekvens av at trafikkdata i mindre grad
enn tidligere er tilgjengelig for politiet vil være at en rekke saker som så
langt har blitt oppklart, ikke vil bli
oppklart i fremtiden.»
16
Juristkontakt 4 • 2010
Norges politilederlag
«I forhold til at de lagrede opplysningene kan føre til oppklaring av alvorlig kriminalitet og avdekke planleg-
ging av terror, mener vi at hensynet til
publikums trygghet og tillitt veier
tyngre enn personvernet til hver
enkelt borger.»
Forsvarergruppen av 1977
«Forsvarergruppen
av 1977 anser forslaget om implementering av Datalagringsdirektivet
som et svært alvorlig anslag mot norske borgeres perFrode Sulland
sonvern og rettssikkerhet(..) Man må ikke la det gode bli
det godes fiende. Dette synspunkt blir
enda mer fremtredende når man
argumenterer for nødvendigheten av
datalagring med saker innen PSTs
ansvarsområde – å verne samfunnet
mot terrorisme og andre anslag mot
vår samfunnsorden. Dersom man for
å verne vår vestlige rettstat mot terror, tar i bruk virkemidler som underminerer grunnverdiene den samfunnsorden man søker å forsvare,
løper man i praksis terroristenes
ærend.» NHO
«NHO anbefaler at direktivet implementeres i norsk rett og videre at den
betydelige implementeringsfriheten
som ligger i direktivet benyttes(..)
Dette bør også medføre en gjennomgang av eksisterende regelverk, for å
fjerne eventuelle hjemler andre etater
måtte ha til å hente ut slike data.»
Kripos
«Det må også gis hastekompetanse
for påtalemyndigheten for innhenting
av trafikkdata, på samme måte som
det er for øvrige tvangsmidler. Dersom direktivet ikke innføres, eller at
det legges for begrensende nasjonale
føringer på lagringstid og politiets tilgang til data, er det utvilsomt at en
rekke alvorlige straffesaker ikke vil
oppklares.» Forsvarsdepartementet
«Det fremgår av høringsnotatet at det
ikke vil bli pålagt at dataene skal
lagres i Norge, da det etter forholdene
vil kunne sees på som en begrensning
til prinsippet om fri flyt av data innen
EØS. Forsvarsdepartementet vil
påpeke at dette ut fra et sikkerhetsmessig ståsted representerer en betydelig utfordring i form av manglende
nasjonal kontroll over sikkerhetstiltakene, med tilhørende økt sårbarhet i
informasjonssikkerheten.»
Forbrukerrådet
«Det lave detalj- og presisjonsnivået
notatet undertiden er preget av
underbygger etter vår mening et
ønske om et bredere grunnlag, både
hva fakta og vurderinger angår, for
mer inngående drøftelser av en eventuell implementering av Datalagringsdirektivet i norsk rett.»
bety at det lagres typer informasjon
som man ikke har lagret tidligere.»
Akademikerne
«Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken handler det i stor grad om å skape et felles
regelverk for å strukturere lagring av
informasjon som i dag lagres i utstrakt
grad. Forslaget er likevel ikke uten
problematiske sider, da særlig innen
personvern. Kriterier for tilgang til og
bruk av dataene er avgjørende. Akademikerne mener tilgang til data ikke
kan gis uten domstolsbehandling.»
Barneombudet
«Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi
og påtalemyndigheten har utfordringer knyttet til det å ivareta barns retts-
sikkerhet i straffesaker. Men årsaken
synes ikke i første rekke å være fraværet av Datalagringsdirektivet. Barneombudet finner derfor ikke grunnlag
for å ta stilling til behovet for implementering av Datalagrings­direktivet.»
Datatilsynet
«Datatilsynet finner ikke at det er
dokumentert i
departementets
høringsnotat at
datalagringen er så
nødvendig for å
avdekke, etterforGeorg Apenes
ske og rettsforfølge
den type kriminalitet som er foreslått
omfattet, at tiltaket til tross for personvernimplikasjonene fremstår å
være forholdsmessig. Tilsynet er derfor av den oppfatning at datalagrin-
Europabevegelsen
«Europabevegelsen anbefaler at
Regjeringen avventer EUs endelige
behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før
Regjeringen fremmer en proposisjon
for Stortinget.»
Advokatforeningen
«Departementet
anser dette som et
mindre inngripende tiltak enn de
etterforskningsmidler man allerede kjenner. Dette
er AdvokatforeninBerit Reissgen uenig i. På
Andersen
grunn av denne
nedtoningen av de nye reglenes
egentlige prinsipielle sider godtas lagringen alt for lett som proporsjonal,
og det åpnes i tillegg for en meget
utstrakt bruk av den samlede informasjonen(…) Advokatforeningen vil
anbefale at direktivet ikke implementeres i norsk rett(…) Det er hevet
over tvil om at implementering vil
TLF
Juristkontakt 4 • 2010
17
DATALAGRINGSDIREKTIVET
gen strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, og vil på det sterkeste advare
mot at det implementeres i norsk
rett(…) At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot
hele samfunnet, uten at det foreligger
mistanke mot noen, og før det engang
er identifisert et mulig lovbrudd,
innebærer et paradigmeskifte i norsk
strafferettstradisjon og kan ses som et
utrykk for at hele folket settes under
mistanke.» Det nasjonale
statsadvokatembetet
«Det er ikke mulig å være for en
effektiv bekjempelse av terror og
organisert kriminalitet (selv kun med
moderate virkemidler) og samtidig
være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og
samtidig mot implementering av
datalagringsdirektivet er i realiteten
en selvmotsigelse. Å ikke gjennomføre datalagringsdirektivet vil innebære
en merkbar nedprioritering av kampen mot organisert og annen
alvorligkriminalitet.»
NAV
«Selv om hensikten med direktivet er
god, så kan vi ikke se at behovet for
slik utvidet og omfattende lagring av
personopplysninger gir en så stor vinning for kriminalitetsbekjempelse at
et slikt direktiv bør innføres på
bekostning av personvernet. Nytteverdien av direktivet bør dokumenters og konkretiseres ytterligere.»
Norsk Presseforbund
«Ingen har sannsynliggjort at kampen
mot terror og alvorlig kriminalitet er
avhengig av dette direktivet for å lyk-
kes. Dessuten må kampen konsekvent
føres på rettsstatens grunn, basert på
respekt for personvern og ytringsfrihet. Det er relativt dramatisk å
behandle et helt folk som mistenkt.»
YS
«Selv om det er viktige og gode hensyn som ligger bak forslaget om datalagring så mener YS at direktivet ikke
bør vedtas. Vi viser bl.a. til at det er
vanskelig å vite hvilke konsekvenser
regelverket vil kunne få i fremtiden.
Den teknologiske utviklingen gjør at
vi bruker elektronisk kommunikasjon
i stadig større grad, til flere tider og på
flere steder. Som konsekvens av dette
vil også graden av mulig overvåkning
øke selv om regelverket er uendret.»
Les alle høringsuttalelsene på
www.regjeringen.no
Direktivet kan bli endret i EU
EU gjennomfører nå en egen
evaluering av datalagrings­
direktivet.
Ifølge Aftenposten tyder mye på at
direktivet blir endret. En rapport
peker på flere svakheter ved direk­
tivet. Opplysningene kommer fra en
foreløpig utgave av evalueringen.
Funnene er basert på innspill fra
medlemslandene, teleselskaper og
datatilsyn.
Den mest overraskende konklusjonen i rapporten, ifølge Aftenposten, er at direktivet ikke har bidratt til
å redusere kriminaliteten eller øke
oppklaringsgraden. Samtidig slås det
fast at trafikkdata er viktig for kriminalitetsbekjempelse. Flere av landene
18
Juristkontakt 4 • 2010
har imidlertid hatt direktivet på plass
i kort tid, så tallene er noe usikre.
Evalueringen viser at land som
Frankrike, Storbritannia og Tsjekkia
er storbrukere av trafikkdata, mens
andre land bruker det i mindre grad.
Rapporten avdekker ifølge Aftenposten at direktivet har ført til store
ulikheter i nasjonalt regelverk, konkurransevridning mellom teleselska-
pene og høyst ulik praksis når det
gjelder hvem som skal «betale regningen» for lagring og utlevering.
– Slik jeg leser rapporten, er det er
ingen som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten ved direktivet og
datalagring, selv om det påpekes
svakheter. Jeg ser ingen generell
grunn til at den norske prosessen bør
endres eller utsettes som følge av dette. Tvert imot gir rapporten verdifulle
innspill til den norske debatten om
hva som skal være nasjonal politikk
ved en implementering, sier professor
Finn Arnesen ved Senter for europarett til avisen.
Delt syn i Juristforbundet
Juristforbundet Privat sier
nei og Politijuristene sier ja.
Her er noen av argumentene
på hver side.
NJ-Privats leder
Henry Tengelsen
– Dette er en viktig sak for NJ-Privat.
Mange har kontaktet oss og har vært
misfornøyde med vedtaket i Akademikerne. De har ment at argumentene mot direktivet må mye tydeligere
fram. I den høringsuttalelsen vi har
levert, peker vi på sentrale elementer
som taler for at direktivet ikke kan
implementeres. Det er helheten i det
som er viktig å få fram. Denne saken
har flere sider. Et av dem er personvernspørsmålet, det andre er at det
ikke dokumenteres at tiltaket dekker
formålet.
– Men der er ikke Politijuristene
enig med dere?
– Den interne debatten om dette
viser styrken til Juristforbundet. Det
viser bredden i kunnskap og engasjement og det er positivt, sier Henry
Tengelsen til Juristkontakt.
Fra NJ-Privats høringssvar til
departementet:
• Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av
data som direktivet angir er svært
omfattende. En slik gjennomgripende
registrering av dette er uheldig. • Dersom satelittelefoni er inkludert, oppstår et sentralt spørsmål.
Nemlig om man med det har stengt
også denne kommunikasjonskanalen
for terrorister. Sannsynligvis ikke.
Sannsynligvis vil de bare velge sin
leverandør av satellitt-tjenester med
omhu. Noe av problemet er jo at
satellitter ikke tilhører en enkelt
nasjon. Direktivets lagringsregler vil
kun gjelde for satellitter/operatører
innenfor EU/EØS. Hvis man ønsker
det kan man derfor enkelt unngå at
data blir lagret. Det er ikke vanskelig
eller særlig dyrt heller. • Konvergens, anonymitet og mulighetene for omgåelse er ikke tilstrekkelig problematisert i høringsnotatet,
og dette er etter vår mening svært
beklagelig. Ved bruk av anonyme
proxyservere eller programvare designet for å hindre sporbarhet og sikre
anonymitet kan den som ønsker det
unngå lagring av detaljerte trafikkdata(..) Resultatet blir at direktivet vil
virke for de det ikke er ment å virke
for, mens de man ønsker å fange opp
enkelt kan omgå systemet.
• Samfunnsdebatten rundt direktivet har i stor grad vært preget av synspunkter om «jo lenger lagringstid, jo
farligere for personvernet». Det kan
derfor tenkes å være vesentlig lettere
å få et politisk flertall for direktivet
når man utelater nettopp lagringstiden. Slik sett er den prosedyre som
er valgt sterkt kritikkverdig(…)
Generelt er det slik at jo kortere lagringstid, jo mindre er personvernulempene, men det innebærer ikke at
man kan si at det ikke foreligger personvernulemper ved en kort lagringstid. Her kommenteres ikke lagringstid
ytterligere ettersom det ikke er foreslått noen konkret periode fra
departementene.
• Mange mener at Direktivet innfører et nytt prinsipp, nemlig overvåking av personer som ikke er mistenkt
for noe. Prinsipielt er det ikke mulig å
argumentere mot dette synspunktet(…) Mange er redde for at direktivet varsler et vesentlig endret samfunn der vi alle er mer langt kartlagt
av myndighetene – og kanskje av
andre enn myndighetene. Det er ikke
slik at de som forfekter dette synet er
for kriminalitet eller terrorisme. Det
at store folkemengder mobiliserer
mot Direktivet er i seg selv et argument for ikke å implementere det.
Det handler om å respektere
samfunnskontrakten.
• Etter dagens direktiv vil opplysningene som nevnt kun bli brukt til å
oppklare grov kriminalitet. Men hva
hvis vi skulle få et annet politisk regime? Hvordan vil et totalitært regimes definisjon av grov kriminalitet
være? For totalitære regimer vil den-
”
Henry Tengelsen er leder for privat­
seksjonen i Juristforbundet, NJ-Privat.
Juristene i privat sektor ønsker ikke at
direktivet implementeres.
Det er store svak­
heter knyttet til bevis­
verdien av at oppklaringsprosenten vil øke med
­innføringen av direktivet.
Man må dessuten innse at
misbruk av den lagrede
informasjonen vil skje
(NJ-Privat)
Juristkontakt 4 • 2010
19
DATALAGRINGSDIREKTIVET
ne type opplysninger være ypperlige
til å identifisere motstandere og deres
nettverk. Hvem tør si at dette ikke
kan skje hos oss? Det er også ofte slik
at det nesten er en naturlov i det at
informasjon som eksisterer, vil bli
brukt. Ofte i en helt annen sammenheng enn hva man først tenkte seg. Man trenger ikke et totalitært regime
for at dette skal skje.
• Vil Direktivet virkelig redusere
risikoen for alvorlig kriminalitet og
terror samt øke muligheten for å oppklare slikt? Vi er i tvil(…) Man må
tørre å stille en økt oppklaringsprosent opp mot ulempen av at diverse
små og store teleaktører sitter på
opplysninger om bl.a. hvor Norges
befolkning befinner seg når de bruker
sin mobiltelefon. Det er store svakheter knyttet til bevisverdien av at
oppklaringsprosenten vil øke med
innføringen av direktivet. Man må
dessuten innse at misbruk av den
lagrede informasjonen vil skje.
• Høringsnotatet argumenterer bl a
med at Direktivet kan øke oppklaringsprosenten for politiet, og at ny
teknologi kan gi avgjørende bevis i
mange saker. Etter vår oppfatning har
dette argumentet svært liten vekt fordi det ikke angir noen kjerneverdi for
hvor eventuelle grenser for innsamling av bevis går.
Politijuristenes leder
Jan Olav Frantsvold
– For politijuristene er dette en stor
sak fordi det dreier seg om et viktig
verktøy for forebygging og etterforskning av kriminalitet. Dette er ikke
spørsmål vi har et abstrakt forhold til,
men noe som handler om arbeidshverdagen vår og spørsmålsstillinger
vi kjenner godt. I høringsuttalelsen
vår forklarerer vi nettopp dette. – Har det kommet noe fornuftig
ut av debatten om dette for deres del?
– Ja, debatten er sunn. Det er
mange som har tilegnet seg mye
kunnskap på kort tid. Dette handler
om å få kunnskap om hva det handler
om. Jeg er likevel overrasket over en
20
Juristkontakt 4 • 2010
Leder for Politijuristene, Jan Olav
Frantsvold, sier at politiet vil miste
viktige spor uten en form for utsatt
sletting.
del av reaksjonene der ute på politiets
argumenter. Det virker i en del tilfeller som om det er en helt grunnleggende mistillitt til det som sies fra vår
side. Det er ikke sånn at vi ikke vurderer personvern og er uten
motforestillinger. Fra Politijuristenes høringssvar
til departementet:
• Politiet har i flere år brukt ulike
typer data fra telefoni og internettrafikk, i etterforskning av straffesaker,
samt ved redningsaksjoner, saker om
savnede personer og lignende. Begrepet «datalagring» er en litt misvisende
beskrivelse av hva saken handler om:
tidsbegrenset utsatt sletting av spesifiserte typer data fra telefoni og internettbruk, slik at opplysningene kan
være tilgjengelige som bevis i
straffesaker.
• Uten en form for utsatt sletting,
vil politiet miste viktige spor som av
type har vært tilgjengelige i flere år,
og som har vært brukt til å oppklare
alvorlige straffesaker. I dag er det
kommersielle behov som kan begrunne lagring. Med fastprisløsninger er
behovet for å lagre ikke lenger det
samme for teletilbyderen.
• Innholdsdata, dvs innhold i e-post,
tekstmeldinger etc. Skal ikke lagres.
Flere andre typer elektroniske spor
faller også utenfor direktivet(…)For
vår del, hadde vi gjerne sett at også
enkelte av de sporene som er nevnt
ovenfor, men som faller utenfor
direktivet, var omfattet. For eksempel
er det mange straffbare forhold som
utelukkende legger igjen spor på ulike
nettsamfunn, men det er forholdsvis
enkelt å se de innvendinger som ligger bak vurderingene.
• Et problem med forslaget er at det
foreslår å innskjerpe mistankekravet,
slik at noen bestemt person må kunne
identifiseres før trafikkdata kan utleveres. I eksempelet Nokas-saken ville
et slikt mistankekrav bety at politiet
måtte identifisere med navn alle
ranerne for å kunne få ut aktuelle trafikkdata for de involverte. Det tok ett
år fra Nokas-ranet fant sted, til noen
ble pågrepet. Siden politiets formål
med trafikkdata typisk er å identifisere ukjente gjerningsmenn, framstår
denne innskjerpingen som lite
gjennomtenkt.
• En sak for seg er at diskusjonen
om politiets behov for trafikkdata,
bare i liten grad har berørt politiets
behov for trafikkdata ved redningsaksjoner og søk etter savnede personer.
Det er tilfeller hvor Post- og teletilsynet (PT) har nektet politiet tilgang til
mobilopplysninger knyttet til savnede
personer.
• En bekymring som enkelte har
påpekt, er at de «flinke» forbryterne
vil benytte muligheten til å benytte
teknologi som ikke er utsatt for utsatt
lagring, jf pkt 1, nr 4. Innspillet er
”
Konsekvensene av
manglende innføring av
datalagringsdirektivet vil
bli negative, merkbare og
vil øke over tid
(Politijuristene)
ikke uten mening, men også bruk av
teknologi som «skype» og ulike nettsamfunn forutsetter en åpenhet i forhold til kontaktlister, brukerprofil etc.
• Når det gjelder lagringstid, deler vi
de argumenter som underbygger
behovet for lagringstid noe lenger enn
6 – måneder. Like fullt fremstår det
for oss, som mindre realistisk å nå
frem med vårt primære syn – utsatt
sletting i hele 24 måneders perioden.
• Datatilsynet er motstander av
direktivet. I tilsynets bemerkninger
beskrives datalagring som «totalitært
svermeri». Dette uttrykket har tilsynet brukt gjentatte ganger i flere år
for å beskrive datalagring. Dette skaper spørsmål som kan nærme seg
inhabilitet. Skal Datatilsynet føre tilsyn med et tiltak som tilsynet ikke
ønsker innført?
• Politijuristene kan ikke se at datalagring vil utgjøre noen praktisk forskjell for arbeidsrommet til norske
journalister, og at spørsmålet om
pressens kildevern i tilfelle bør utredes separat. At myndighetene kan
fange opp kommunikasjon mellom
journalister og deres anonyme kilder
er ikke noe nytt.
• I siste instans er det politikerne
som bestemmer hvilken verktøykasse
politiet skal ha til rådighet for å forebygge og oppklare kriminalitet. Datatilsynet, og andre kritikere av datalagringsdirektivet, hevder at utsatt sletting av trafikkdata er prinsipielt galt.
Imidlertid kan ingen prinsipper vurderes uten å ta hensyn til konsekvensene.
Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli
negative, merkbare og vil øke over tid.
EUs datalagringsdirektiv
• Kallenavnet på EU-direktiv
2006/24/EF om lagring av
trafikkdata.
• Teleselskapene pålegges å lagre
data i minimum seks måneder,
maksimum to år, med det formål at data skal kunne brukes
av ordensmyndigheter til å
bekjempe kriminalitet og
terrorisme.
• Trafikkdataene gir informasjon
om hvem som ringer, sender
SMS eller e-post og hvor det
skjer fra, samt tidspunkt. Innholdet registreres ikke.
• Rom- og telefonavlytting som
gir informasjon omfattes ikke
av direktivet.
• Direktivet var på høring til 12.
april. En proposisjon fra Regjeringen ventes til høsten.
Opinionen positiv
En meningsmåling viser
at et flertall i det norske
folk støtter datalagrings­
direktivet.
Det gjelder også velgerne til Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Det
er Synovate som har utført undersøkelsen på oppdrag for det liberalkonservative tidsskriftet og nettavisen
Minerva. Synovates måling viser at det samlet er 51 prosent som støtter at datalagringsdirektivet skal gjelde i Norge,
mens 31 prosent er i mot. 18 prosent
svarer vet ikke.
Arbeiderpartiet har stått alene
blant partiet om å fronte et klart ja.
Undersøkelsen viser at ja-flertallet er
klarest nettopp i AP, med 61 mot 27
prosent.
De rødgrønne koalisjonspartnerne
er i mot, men har likevel ikke mer
enn halvparten av sine velgere med
seg på dette. En knapt flertall av
Senterparti­velgerne er imot – 45-42,
mens et knapt flertall av SVs velgere
faktisk er for – 44-41.
På borgerlig side er bildet ganske
entydig. Høyre har flest tilhengere,
med 56 mot 31 prosent, men Fremskrittspartiet, der partiet har gjort
klare nei-­vedtak, riktignok med noen
dissenterende røster, følger hakk i hel
med 54-32.
Kvinner mest positive
Når man summerer rødgrønn blokk
og opposisjonen, blir svarfordelingen
nesten identisk. Det tyder på at den
tradisjonelle høyre-venstre-delingen
ikke er viktig i dette spørsmålet, skriver Minerva.
Undersøkelsen viser også en ganske stor kjønnsforskjell. Blant kvinnene er det 54 prosent som er for direktivet, og bare 23 prosent som er mot,
mens tallene for menn er 47-40.
Minerva peker på at dette blant annet
kan forklares med at det har vært en
del fokus på at datalagring kan være
et hjelpemiddel i kampen mot seksuelle overgrep.
Det er også klare aldersforskjeller.
Blant dem opp til 39 år er flertallet
for direktivet veldig knapt, og under
24 år er flertallet faktisk imot, mens
blant de eldre er mer enn to av tre av
dem som har et standpunkt tilhengere. Unge menn er den eneste demografiske gruppen som er klart mot
direktivet, mens unge kvinner ligger
nær landsgjennomsnittet. Middelaldrende kvinner er sterkest tilhengere
av alle: 62-17.
De geografiske forskjellene mer
beskjedne, med størst motstand i
Møre og Romsdal og Trøndelag, samt
Oslo. Men også her er et klart flertall
tilhengere. En større andel av dem
med høy inntekt er tilhengere.
Synovate har tatt opp meningsmålingen i tidsrommet 20-23. april, med
1004 respondenter.
Les også kronikk, side 44.
Juristkontakt 4 • 2010
21
Veteranforhandleren Carl August Fleischer
Opplevde løsning
Da Norge og Russland i april
annonserte enighet om dele­
linjen i nord, betydde det
slutten på 40 års forhandlin­
ger. Pensjonert jusprofessor
Carl August Fleischer var
med allerede på første for­
handlingsmøte i 1970.
Av Henrik Pryser Libell
– Det er vel ikke unaturlig at jeg har
vært noe informert, sier Carl August
Fleischer til Juristkontakt, på spørsmål om han ble like overrasket som
resten av Norge da nyheten om
Barentshavsgrenseavtalen ble kjent
27. april.
Hva veteranforhandleren, som har
vært med siden starten selv, vet om
sluttspillet i kulissene før avtalen ble
kjent vil han ikke ut med til Juristkontakt. Han sier imidlertid at mange
av sakens kjennere ble overrasket.
– Jeg så og hørte Hans Wilhelm
Steinfeldt på tv bare et par dager før
presidentbesøket, og da virket han
avvisende på at det skulle bli en løsning nå, sier Fleischer.
Toppdiplomater fra utenriksdepartementene i begge land deltok i en
hektisk innspurt, og ifølge opplysninger i pressen etter offentliggjøringen
av avtalen ble ikke avtalen klar før
bare svært kort tid før president Medvedevs besøk.
Forhandlingsarbeidet mot slutten
inkluderte blant annet rettsjefen i
UD, Rolf Einar Fife og hans russiske
motpart.
22
Juristkontakt 4 • 2010
Låste seg
I den første fasen av forhandlingen,
med Sovjetunionen for 40 år siden,
var Fleischer fast innslag. Få vet så
mye om den lange prosessen som
han. Fleischer var juridisk rådgiver i
Utenriksdepartementet på havrettslige spørsmål siden tidlig på 1960-tallet, og jobbet tett blant annet med
Norges havrettsminister Jens Evensen
etter 40 år
”
Jeg tror ikke det er
utelukkende negativt for
Norge at det har tatt så
lang tid som 40 år
Oslo 24. november 1975. Kontinental­
sokkelforhandlingene mellom Norge
og Sovjetunionen i Utenriksdeparte­
mentet i Oslo. Til v. sees professor
Carl August Fleischer. (Foto:Jan
Dahl/Scanpix)
forhandlingene låste seg rundt 1975
da Sovjetunionen bestemte seg for at
det aktuelle området ikke var
omstridt lenger og at deres sektorlinje
gjaldt, forteller Fleischer.
Bare Norge var villig til kompromiss og ifølge Fleischer skjedde det i
realiteten ikke forhandlinger fra 1983
frem til den daværende sovjetiske
statsminister Nikolai Rysjkov i 1988
besøkte Norge og foreslo en ny gråsoneavtale. Statsminister Gro Harlem
Brundtland avslo forslaget. – Jeg kunne ikke si det høyt på det
tidspunktet, men jeg tenkte at det
forslaget var et vendepunkt. Det
betydde at russerne endelig var på
glid, sier Fleischer.
Likevel tok det ytterligere 22 år å
komme i havn. Fleischer er fornøyd
med den avtalen som nå er på bordet
og omtaler den som konstruktivt
norsk-russisk samarbeid.
Vellykket
om grenselinjeavtalene i Nordsjøen
på 60-tallet, Gråsoneavtalen og senere havrettskonvensjonen.
Fleischer var med i de første uformelle forhandlingsdelegasjonene som
tok opp Barentshavsgrensen med Sovjetunionen i 1970, og siden med i delegasjonen 1974-76, 1980, 1981 og 1983.
– På 1970-tallet var det kun juridiske argumenter som gjaldt, men
– Jeg ser det verdifulle i at Norge og
den russiske føderasjonen har klart å
løse det som i alle år har blitt oppfattet
som et vanskelig spørsmål. Det åpner
for utnyttelse av havbunnen, for olje og
gass, sier han og viser til sin egen erfaring i UD på 1960-tallet da oljeselskaper som Philips, Mobil og Elf uttrykte
at det ikke var viktig for dem hvilken
stat som eide havbunnen, men at det
var avklart, før man begynte boring.
Juristkontakt 4 • 2010
23
– Avtalens praktiske verdi handler
ikke i like stor grad om fiske, siden fiske
i realiteten har vært regulert gjennom
gjensidige avtaler siden 1976, sier han.
– Er du lettet over at det nå er en
løsning på en så viktig og lang sak fra
din egen karriere?
– Jeg forsøker å ha et prinsipielt og
akademisk forhold til avtalen og forholder meg til selve saken og rettskilder. Jeg tror ikke det er utelukkende
negativt for Norge at det har tatt så
lang tid som 40 år. I visse akademiske
miljøer har det i perioden tidvis vært
ført en slags kampanje eller nærmest
et korstog mot Norges prinsipp om
midtlinjen. Blant annet har man forsøkt å legge vekt på befolkningens
eller økonomiens størrelse, sier Fleischer, som ikke synes Russland større
befolkning og økonomi skal veie på
vektskålen i grensedragning.
– Dagens avtale er et resultat av
en meget vellykket norsk innsats for
midtlinjen. Det viser hvor langt verden er kommet siden vi tok til å drøfte dette med Sovjetunionen i 1970,
sier Fleischer til Juristkontakt.
– Hvorfor tror du gjennombruddet ble mulig nå?
– Jeg utelukker ikke at det kan ha
vært med å myke opp den russiske
posisjonen at midtlinjen har vunnet
frem de senere år i den internasjonale
havretten, sier han og viser blant
annet til Haag-dommen om grensen
mellom Jan Mayen og Grønland. Tegnet kart
– Men har ikke Norge firet på midtlinjen ved å inngå et kompromiss?
– Midtlinjeprinsippet er ikke alltid
matematisk. Det må suppleres med
justeringer, avhengig av kystenes geografi. Man kan ikke bare ta passer og
linjal, man må også ta hensyn til kystens konfigurasjon og teoretisk sett
rette ut kysten, svarer Fleischer.
Spørsmålet minner ham om en
episode i Moskva under forhandlingene, da delegasjonen bodde i boligen
til den daværende ambassadøren Frithjof Jacobsen.
24
Juristkontakt 4 • 2010
oppnå. Norge har aldri kunnet håpe
på å få full aksept for sitt ønske om
midtlinje. Men hvis vi bare skulle tenke ren folkerett, ville det tale for en
mer norskvennlig løsning enn avtalen
innebærer, sier Fleischer.
– Derimot er det slik at forhandlingssituasjonen Norge versus den
russiske føderasjon ikke bare har vært
et spørsmål om jus. Jeg vil si at begge
parter har vunnet. Det er et viktig
konstruktivt samarbeid som nå kan
iverksettes og det er viktig å huske på
at delelinjen har vært oppfattet som
– Dagens avtale er et resultat av en
meget vellykket norsk innsats for
midtlinjen. Det viser hvor langt verden
er kommet siden vi tok til å drøfte
dette med daværende Sovjetunionen i
1970, sier Carl August Fleischer.
– I peisestuen etter middagen
spurte Jacobsen meg om hvordan jeg
trodde de sovjetiske ekspertene vil
begrunne sektorlinjen juridisk. Jeg
svarte at blant de relevante omstendigheter er kystlinjens konfigurasjon,
erindrer Fleischer.
– Jeg forklarte argumentasjonen
skriftlig på et tilfeldig papir jeg hadde
i lommen og tegnet opp linjen fra
Kolahalvøya, til en øy som heter Vajgatsj (i Novay Semlja, red). Jeg passet
på at ingen sa noe mens tegnet, for
jeg regnet med at vi kunne være
avlyttet, og jeg destruerte senere
papiret, sier Fleischer.
Neste dag kom russerne til møtet
med det samme kartet.
– Tror du at de avlyttet rommet
likevel?
– Nei, jeg tror ikke det. Da må de ha
gjort det ved hjelp av kameraer eller
lignende utstyr. Jeg tror de bare resonnerte seg frem til det samme som vi.
Enorm utvikling
– Men har Norge firet på folkeretten
her?
– Noe annet enn et kompromiss
har man vel ikke kunne håpe på å
– Domstolsbeslutning
umulig
Stein Tønneson er historiker og
forsker og tidligere direktør ved
Senter for Fredsforskning (PRIO).
– Det er ytterst gledelig at Norge
og Russland endelig har undertegnet en delelinjeavtale. At Norge
har gitt konsesjoner i forhold til
midtlinjeprinsippet ser jeg ikke
som et folkerettslig problem. Det
har lenge stått klart at Norge var
villig til et kompromiss mellom
det norske kravet, basert på midtlinjeprinsippet, og det russiske
kravet, basert på det såkalte sektorprinsippet, sier Tønneson.
– Det kan være at en domstolsbeslutning ville ligget nærmere
det norske kravet, men en domstolsbeslutning er kun mulig når
begge parter er enige om å bringe
avgjørelsen inn for Havrettsdomstolen i Hamburg. Det er svært
vanskelig å tenke seg at enighet
om dette på noe tidspunkt. Kompromisset mellom Norge og Russland behøver ikke å ses som noen
innrømmelse til det såkalte sektorprinsippet, men kan også
begrunnes med utgangspunkt i at
Russland har en lengre kystlinje i
området. Det er også rimelig å
tenke seg at visse andre forhold,
slik som rettferdighetshensyn
knyttet til lokalbefolkningers størrelse, kan ha en uformell påvirkning på den slags kompromissvilje
som Norge har vist, selv om disse
forholdene ikke er gyldige folkerettslige argumenter.
en særdeles vanskelig sak mellom de
to landene i lang tid, sier han.
Fleischer mener derfor at den nye
avtalen til en viss grad kan kalles en
juridisk seier i form av noe bedre russisk forståelse for midtlinjeprinsippet
i forhold til sektorlinjen.
”Sektorlinjen” som russiske jurister
argumenterer for, og som ingen andre
land har anerkjent, ble laget ved et
sovjetisk dekret av 1926. Ifølge
dekretet var alt land nord for Sovjet­
unionens nordkyst mellom vestgrensen og østgrensen sovjetisk territorium. Sektorordet kommer av trekanten mellom disse linjene.
– Man gjorde et unntak av det
som på forhånd var anerkjent av en
annen stat, det vil si Svalbard. Og da
Finland avstod Petsamo til Sovjet,
flyttet de likevel ikke sektorlinjen
vestover, forteller Fleischer.
”
Fleischer husker tilbake til en ordveksling han hadde med Jens Evensen
i 1978, om hvordan grensene i
Barentshavet ville trekkes hvis de ble
behandlet i en internasjonal domstol.
– Evensen sa: ”Du kan da vel ikke
for alvor mene at Sovjetunionen noen
gang vil innlate seg på en rettslig
behandling av disse spørsmålene?”.
Evensen hadde ifølge ham ingen
tro på at Sovjetunionen noen gang
ville gå med på å ta saken til en internasjonal domstol.
– Men ingen kunne forutse den
enorme utviklingen som har funnet sted
i det som var Sovjetunionen og nå er
den russiske føderasjon. Det er en utvikling i retning av å bygge opp rettsprinsipper internt og utad. Den suksessen
begge parter har oppnådd i den avtalen
vi har fått er en bekreftelse på den enorme utviklingen, sier Fleischer.
Barentshavsgrenseavtalen
• Ny norsk-russisk avtale om grensen for kontinentalsokkelen mellom Norge og Russland ble annonsert 27. april. Forhandlingene om linjen i Barentshavet
har foregått siden 1970.
• Norge blir når avtalen trer i kraft Europas nest største land i areal, hvis
­maritimt territorium regnes med.
• Norge har i forhandlingene om grensen stått på prinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen, mens Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsipp, det vil si rett fra et grensepunktet på land og rett opp til Nordpolen.
• Forskjellen på kravene utgjorde et havområde på 176.000 kvadratkilometer.
Fiskeri i 40.000 kvadratkilometer av det tidligere omstridte område har siden
1976 vært regulert midlertidig av den såkalte Grånsoneavtalen, som ble
­fornyet hvert år.
I visse akademiske
miljøer har det i perioden
tidvis vært ført en slags
kampanje mot Norges
prinsipp om midtlinjen
– Avtalen er innenfor
folkeretten
Geir Ulfstein er professor
i offentlig rett ved Universitetet
i Oslo og tok sin doktorgrad på
Svalbardtraktaten.
Ulfstein mener den nye avtalen er
positiv for Norge, og tror ikke
delingen ville blitt vesentlig
annerledes i en internasjonal
domstol.
– Folkeretten tillater partene å
bli enige om delelinjer i havet, sier
Ulfstein.
– Tror du Norge ville kunne
vunnet et større område om saken
var blitt løst i en internasjonal
domstol?
– Det er vanskelig å si noe om.
Norges prinsipp om en midtlinje
fikk sitt gjennombrudd med Jan
Mayen-dommen om grensen mellom Jan Mayen og Grønland. Den
er siden blitt bekreftet av to, tre
andre saker, senest en dom om
grensen mellom Romania og
Ukraina i Svartehavet fra 2009.
Men ved midtlinje må man ta
hensyn til kystenes utforming.
Det tilsier at grenselinjen burde
gå vest for midtlinja. Folkerettens
regler på området er ikke presise
og det er vanskelig å si eksakt hvor
en internasjonal domstol ville
trukket linjen.
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
F
Juristkontakt 4 • 2010
25
L
R
G
Praktikere og teoretikere møtes
– Faget vinner på samarbeid
Samarbeid mellom akademia
og praktikere kan gi positive
ringvirkninger. Professor
Stein Evju hadde Selmeradvokat Martin Jetlund på
besøk som gjesteforsker i et
halvt år. – Det er fagmiljøet
som vinner, sier Evju om
samarbeid mellom ulike
­miljøer.
Av Ole-Martin Gangnes
Martin Jetlund, advokat i Selmer,
avsluttet i fjor et opphold som gjesteforsker ved arbeidsrettsgruppen på
institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.
Det hele kom i stand takket være
fleksibilitet hos både arbeidsgiver og
universitet. Arbeidsrettsgruppen,
under ledelse av professor Stein Evju,
tilbød kontorplass, bibliotek og fagmiljø. Arbeidsgiver betalte lønn og
avlastet Jetlund slik at han kunne sitte
på universitet en dag i uken.
Nå foreligger resultatet, artikkelen
«Arbeidstakernes tilhørighet ved
overdragelse av del av virksomhet»
publisert i fagtidsskriftet Arbeidsrett
og arbeidsliv. Advokat Martin Jetlund og professor Stein Evju mener akademia og
praktikere har godt av å samarbeide
mer.
Impulser utenfra
Advokat Martin Jetlund i Selmer gjesteforsker ved arbeidsrettsgruppen på
institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.
– Jeg hadde lyst til å gå på et skriveprosjekt. Problemstillingen jeg skriver
om, har jeg møtt i det praktiske liv.
Instituttet hadde signalisert utad at
de var interessert i gjesteforskere og
vi kom i kontakt og utarbeidet en
prosjektbeskrivelse. Det er viktig å
gjøre godt forarbeid og definere et
slikt prosjekt før man setter i gang,
sier Martin Jetlund.
26
Juristkontakt 4 • 2010
Han fikk kontorplass ved instituttet og ikke minst tilgang til både et
omfattende bibliotek, et forskningsmiljø og veiledning fra Stein Evju.
”
Det er nyttig med
impulser utenfra for
begge parter
– Jeg var der en gang i uken. Det
fungerte greit, selv om det var utfordrende å skifte mellom to steder på
den måten. Det gikk bra takket være
smidighet fra alle parter. Jeg gjesteforsket fra høsten 2008 til vinteren
2009. En del av skrivearbeidet og
arbeid med korrektur osv ble gjort i
etterkant på fritiden.
Det hele måtte selvfølgelig avklares internt med aksept fra
arbeidsgiver.
– Hvorfor var Selmer interessert i
dette?
– Selmer fikk også en mulighet til
å styrke seg ytterligere på faget
arbeidsrett. Det er nyttig med impulser utenfra for begge parter, sier
Jetlund. – Jeg er blitt mer bevisst på aktuelle problemstillinger og har kunnet
gi tydeligere råd etter dette.
som gir stor åpenhet for faglige diskusjoner, selv om det er et krav til produksjon ved universitetet også. Med
bakgrunn som praktiker kjenner man
veldig godt til konkrete saker og vi
kan fortelle hva kunden er opptatt av.
På universitet lærer man å være tro
mot metoden og faget. – Tror du andre kunne tenke seg
tilsvarende gjesteopphold?
– Noen har kommet i etterkant og
spurt om dette. Det er nok absolutt
interesse der ute.
Fagmiljøet vinner
Professor Stein Evju forteller at
arbeidsrettsgruppen ved institutt for
privatrett har signalisert utad at de er
interessert i gjesteforskere.
– Mulighetene våre for å organisere
det er varierende, vi er blant annet
avhengig av å kunne tilby ledig kontor-
– Vi går gjerne
videre med dette
så lenge det
holder et bra
nivå og det er
utviklende for
faget, sier pro­
fessor Stein Evju.
plass. Vi har heller ikke midler til å
lønne noen. Men vi kan tilby litteratur,
databaser og et forskningsmiljø med
samtaler, veiledning og diskusjon.
– Det er fagmiljøet som vinner og
det utvikler faget. Vi har ikke kapasitet
til å gå svært aktivt ut, men vi kommer
gjerne i kontakt med interesserte.
– Vi går gjerne videre med dette så
lenge det holder et bra nivå og det er
utviklende for faget, sier Evju.
Arena for samfunnskontakt i Bergen
Nylig møttes universitet og samfunnsliv i Bergen til
­konferanse i Grieghallen.
Lære av hverandre
Han synes det var interessant og nyttig å møte den akademiske delen av
faget.
– Ikke minst for meg personlig har
dette vært positivt. Det dreier seg om
egenutvikling og gir meg mulighet til
å jobbe med interessante saker. Jeg
fikk mulighet til å diskutere med
mange flinke mennesker på universitetet. Det er også lettere å ringe noen
du kjenner. Det gjelder begge miljøer.
Jeg vil rose både Selmer og
universitetet.
– Hva er forskjellen på universitetsmiljøet og Selmer?
– Jeg tror begge miljøer kan lære
av hverandre. Vi jobber mye teambasert her på kontoret, det er kanskje
litt annerledes på universitetet. Det
er også en forskjell at man slipper faktureringsdelen på universitetet, noe
Konferansen, kalt Christiekonferansen, er et av elementene i UiBs handlingsplan for forholdet mellom universitetet og omverdenen. Etter lanseringen av planen i fjor, var årets
konferanse i Grieghallen den første
ordinære Christiekonferansen, melder
UiBs internavis På Høyden.
Universitetsrektor Sigmund Grønmo mener det er behov for en slik
konferanse hvert år. Han ønsker både
å høste erfaringer fra forskningsuniversitet i andre land, og få impulser
fra viktige aktører i samfunnet utenfor Universitetet.
– Vi har lagt vekt på å styrke relasjonene til samfunnsliv, kulturliv og
næringsliv. Vi ser at et internasjonalt
forskningsuniversitet blir viktig som
motor og drivkraft for samfunnslivet,
siden samfunnet blir stadig mer
kunnskapsbasert og stadig mer internasjonalt orientert, sier Grønmo.
For universitetet er det et mål å
kombinere vitenskap og
samfunnsansvar.
– Her er et spenningsforhold, men
også store samarbeidsmuligheter i
relasjon med omverdenen, sier Grønmo til På Høyden.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland deltok på
konferansen.
– Det har skjedd noe med forskerne. De har krøpet ned og ut av elfenbenstårnet. Forestillingen om at de
beste forskerne er dem som ikke
kommuniserer så godt med samfunnet rundt seg, er brutt ned nå. Det
skal være samspill med samfunn og
næringsliv, sa Aasland ifølge På
Høyden.
Juristkontakt 4 • 2010
27
28
Juristkontakt 4 • 2010
Europamestere
i dugnad
Nordmenn er på Europatoppen
i å drive med frivillig arbeid
viser undersøkelse, og i Norge
er jurister blant dem som gjør
det mest. Høy inntekt, høy
utdanning og lederstillinger
gir høy frivillighetsinnsats
– og jus er etterspurt. Enten
det er til rettshjelpstiltak
eller leksehjelp.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Juristkontakt 4 • 2010
29
– Kan du noe om geografi?
En norsk-somalisk russejente
kommer inn på «lærerværelset» ved
leksehjelpen på Grønland i Oslo for å
be om råd til en lekse hun har. Det er
mai, og «høysesong» på leksehjelpen
før eksamener og deadlines for innlevering av oppgaver. På lærerværelset
sitter advokat Julie Conradi-Larsen,
molekylærbiolog Tina Mæland og
marinbiolog Jon Larsen og venter på
spørsmål fra de vel 60 elevene som
løser leksene sine her. På de travleste
dagene er det opptil 80 ungdommer
og 20-30 lærere på senteret, som drives frivillig gjennom Røde Kors. Elevene går i fra 10 klasse i grunnskolen
til 3. klasse på videregående.
De fleste av lærerne er akademikere. Advokat Conradi-Larsen er en
av dem. Hun kommer fast på torsdager, som regel rett fra jobben hos
advokatfirmaet Staff. Fredag skal hun
i en rettssak i Halden, men denne
kvelden mellom halv seks og halv åtte
er hun hjelpelærer.
Rettslære og nyromantikk
På veggen i senterets hovedrom henger en liste med oversikt over alle de
frivillige lærerne. Her er bilder av lærerne, med fornavn
og hvilke fag de kan hjelpe til med.
Julie står oppført med norsk, religion,
rettslære og samfunnsfag.
– Forrige gang jeg var på leksehjelpen var det en som spurte om en rettslæreoppgave. De hadde fått en case,
skulle gå gjennom faktum og avgjøre
om det var skjedd noe ulovlig og
straffbart, forteller Conradi-Larsen.
Det kunne hun naturligvis hjelpe
til med. Andre ting er vanskeligere.
Diktanalyse for eksempel.
– Diktanalyse husker jeg ikke så
mye av, vedgår hun.
Det meste leser hun seg raskt opp
på der og da. Annen skolekunnskap
synes Conradi-Larsen det er moro å
gjenoppfriske. Forrige vakt måtte hun
for eksempel gå gjennom naturalismen og nyromantikken. Ofte får hun
spørsmål om særemner.
30
Juristkontakt 4 • 2010
”
– Det går faktisk mye i Hamsun.
Hun veileder om alt fra presentasjon av Obama til jobbsøknader.
– Elevene vil alt fra å sikre en sekser i norsk til bare forstå en litt vanskelig tekst. Siden mange av ungdommene på leksehjelpen er fra minoriteter, er det en del som har trøbbel med
språket alene. Jeg husker for eksempel at jeg hjelp en elev med å uttale
lyder som o, å, u, og y, sier hun.
– Når har du bruk for juss?
– I rettslære. Men det er mange
evner en jurist har som er nyttige i
leksene, for eksempel kunnskap om
samfunn, oppgaveskriving, presentasjon og problemløsning. Jeg må likevel understreke at vi gjør jo ikke leksene for noen, vi bare veileder.
Over gjennomsnitt
Julie jobber frivillig fordi hun gjerne
ville hjelpe. Leksehjelpen hørte hun
om gjennom venner som også jobber
frivillig og hun gikk på et informasjonsmøte. Nå har hun jobbet ved
leksehjelpen i vel et år.
Kontrasten til advokathverdagen
er stor, men hun ser minst én likhet
mellom advokatjobben og leksehjelp;
– Det handler om å hjelpe folk.
– Men lønnen per time er derimot
Diktanalyse husker
jeg ikke så mye av
en ganske stor forskjell? Leksehjelp er
jo gratisarbeid.
– Jeg tenker ikke helt i timespris
på den måten. Det har ikke noen
betydning at man ikke tjener på leksehjelp, man tjener det på andre
måter. Elevene vi hjelper får bedre
karakterer på skolen og bedre selvtillit. Det er en god opplevelse å føle at
man er med på inspirere dem, sier
hun.
Julie har inntrykk av det er mange
jurister som jobber frivillig, selv om
de tjener godt i sine vanlige jobber.
– Jeg har mange venninner fra studietiden som er frivillig både på asylmottak, på besøkstjeneste i fengsel
eller ved krisesenter, sier hun.
Inntrykket støttes opp av
frivillighetsforskere.
– Det er nok riktig at jurister
arbeider mer frivillig enn befolkningen i sin alminnelighet. Jurister jobber nok til og med mer frivillig enn
andre høyutdannede selv om vi ikke
har data for å slå det helt sikkert fast,
sier forsker Dag Wollebæk ved Insti-
Advokat Julie Conradi-Larsen (i midten) og frivillighetskollegaer Tina Mæland
og Jon Larsen forbereder seg på kveldens innsats som leksehjelpere.
”
I perioder er
interessen så stor at
det kan bli noe ventetid
hos Gatejuristen
På veggen henger en liste med bilder av lærerne og hvilke fag de kan hjelpe
til med.
tutt for sammenliknende politikk på
Universitetet i Bergen til
Juristkontakt.
Flere kjennetegn peker på at juristene jobber mye frivillig.
– Bransjer der vi finner mange
jurister, som forsikring og finans, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, offentlig administrasjon, forsvar
og forvaltning ligger betydelig over
gjennomsnittet i frivillig arbeid sammenliknet med salg, service, omsorg,
håndverkere og industri, forteller
Wollebæk.
– Det er også slik at mennesker i
ledende og administrative stillinger
ligger godt over landsgjennomsnittet
med hensyn til frivillighet, og der vi
nok også vil finne mange jurister, legger han til.
Gatejurister
Wollebæk støttes av Karl Henrik
Sivesind, ved Senter for forskning på
sivilsamfunn og frivillig sektor.
– Jo høyere lønn man har, jo større
sjanse er det for at man jobber frivillig. Det gjelder særlig innen kultur og
idrett, sier forskeren.
Nok en indikator på juristenes
samfunnsengasjement er tilstrømmingen til rettshjelpstilbudene.
Hos Gatejuristen i Oslo er det per
i dag 70 frivillige jurister.
Fungerende leder i Gatejuristen,
Anne Cathrine Mørch, sier at antallet
har vært jevnt stigende i de siste fem
årene, til tross for at lite midler er
brukt på rekruttering.
– I perioder er interessen så stor at
det kan bli noe ventetid før man
kommer inn, sier hun.
En annen indikator på engasjementet er en undersøkelse blant 2500
siviløkonomer, gjennomført tidligere i
år. 57 prosent har deltatt i frivillig
arbeid de siste 12 månedene, og det
gjaldt like mye dem som jobber over
40 timer i uken på jobben.
Den forrige store undersøkelsen av
frivillighet i Norge ble gjort i 2004. Da
tok Norge «Europa-rekord» i frivillighet. Nesten 60 % av den voksne befolkningen deltar i frivillig arbeid hvert år. Til sammenlikning var tallet bare 51 i
Sverige, 35 i Danmark, 30 i Storbritannia, 14 i Frankrike og 13 i Australia.
Ifølge Frivillighetsmeldingen fra
2007, utgjør det i overkant av 113
000 frivillige årsverk for frivillige
organisasjoner hvert år.
I Norge finnes det over 115 000
frivillige organisasjoner når man teller
med alle lokallag.
I sommer kommer de første nye
sammenliknbare tallene på frivillig
innsats i Europa siden 2004. Også
denne gangen forventer man å finne at
Norge på Europatoppen i frivillighet.
Sammen med de norske juristene.
Har du sjekket dine
medlemsfordeler?
Les mer om avtalen på medlemsportalen eller
ring oss på telefon 04700. Du finner lenke til
portalen på foreningens hjemmeside.
Juristkontakt 4 • 2010
31
Juristforbundets lønnsundersøkelse
Brems i lønnsvekst
– og færre skifter jobb
Juristforbundets lønns­
undersøkelse er klar.
Finanskrisen ser ut til å ha
lagt en demper på lønns­
veksten i fjor.
Av Henrik Pryser Libell
Lønnsveksten i både privat sektor og
offentlig sektor var lavere i 2009 enn
årene før. Det viser tallene fra Juristforbundets lønnsstatistikk. Statistikken brukes som underlag av lønnsforhandlerne både i sentrale og lokale
lønnsforhandlinger, og av medlemmene selv.
Mellom 2007 og 2008 byttet hele
22,5 % av juristene jobb, men fra til
2008 til «finanskriseåret» 2009 var
det kun 15,5 % som gjorde det samme. Antakelig skyldes det usikkerheten på jobbmarkedet i den perioden.
For de juristene som ble i sine jobber i 2008 og 2009, var den gjennomsnittelige lønnsveksten på 5,8 % for
jurister i privat sektor og 3,4 % for
jurister i staten.
Det er en betraktelig lavere vekst
enn året før, da lønn i staten vokste
med 6,7 % og den private med 8 %. I
”
32
Færre jurister
byttet jobb i 2009
enn året før
Juristkontakt 4 • 2010
Lønnsveksten bremset særlig kraftig i statlig sektor i 2009. Her parter på vei
inn til lønnsforhandlinger i staten. (Foto: Thomas Haugersveen)
2007 var den tilsvarende veksten 7,5
% i det private og 4,5 % i staten
Staten rammet hardest
Til tross for at man skulle anta at
finanskrisen ville rammet juristlønningene i privat sektor hardere enn
offentlig sektor, er det juristene i
offentlig sektor som har fått det hardeste fallet i lønnsvekst mellom 2008
og 2009.
Veksten i lønn for jurister i statlig
sektor var i 2009 bare halvparten av
veksten i 2008. Det er et dobbelt så
stort fall som hva jurister i privat sektor opplevde.
Dette kan henge sammen med flere forhold, men det faktum at juristene sjeldnere byttet jobb i 2009 kan
være ett: jobbskifte er nemlig enn av
Lønnsvekst
Juristenes lønnsvekst i prosent
2007-2009, fordelt på privat og
statlig sektor.
2007: Privat 7,5 Stat 4,5
2008: Privat 8 Stat 6, 7
2009: Privat 5,8 Stat 3, 4
de mest lønnsdrivende «tiltak» jurister
ansatt i offentlig sektor kan bedrive.
Advokatene
Norges Juristforbund presenterer i
årets lønnstatistikk for første gang
egne tall for advokatmedlemmene
sine.
”
Juristlønn 2009
Lønnsveksten
i staten falt dobbelt så
mye som lønnsveksten
i privat sektor under
«finanskriseåret» 2009
Tallene viser at advokater i advokatfirmaer i snitt tjener mindre, som
gruppe, enn advokater i de tre andre
bransjene Juristforbundet fører statistikk over: bank/finans/forsikring,
industri/shipping og organisasjon.
Rekordadvokatlønnen i 2009 tok
industri/shipping-advokatene, der
snittlønnen er 864.643 kr. Ansatte i
advokatfirmaer tjente 582.742 kr.
Juristforbundets tall viser også at
mannlige jurister i 2009 tjente 16,5 %
mer enn kvinnelige og at jurister i privat sektor tjente i snitt 20 % mer enn
jurister i det offentlige.
Lønnstatistikken er basert på svarene fra 6400 medlemmer i Juristforbundet fordelt på statlig, kommunal
og privat sektor.
• Snittlønn i privat sektor er
623.395 kr
• Snittlønn i statlig sektor er
519.296
• Snittlønn i kommunal sektor
er 515.413 kr
• Høyeste snittlønn har advo­
kater fra juristkullene 19751979 ansatt i industri/shipping. Deres gjennomsnittlønn
var 1. 077.700 kr.
• Svært få jurister oppgir i 2009
at det ligger på lønninger
under 300 000 kroner. • Det er best å være 68-er:
«Gullkullene» 1975-1979 har
den høyeste snittlønnen på
913.250 kr
• Jurister utdannet før 1997 ligger over 500.000 kroner.
”
Advokater innen
shipping er lønnsvinner
en blant juristene
STATENS KARTVERK
Eiendomsrett
Seminar
9. og 10. september
Statens kartverk arrangerer seminar med eiendomsrettslige temaer.
Temaene er valgt ut fra aktuelle
problemstillinger vi møter i det
daglige arbeidet ved Kartverket
og som vi ser kan være av interesse for brukerne.
Temaene i år er seksjonering/
reseksjonering, grensegangen
mellom festegrunn og servitutter,
jordsameie, sletting av rettigheter
fra grunnboken, dokumentavgift.
Avslutningsvis gis et innblikk
i anvendelsesmulighetene av
Kartverkets data.
Seminaret er godkjent som etterutdanning for advokater.
Hva tjener de der?
Industri/shipping-advokater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 931.408 kr
Dommere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 888.272 kr
Industri/shipping-jurister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 864.643 kr
Jusprofessor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 836.400 kr
Statsadvokat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 626.515 kr
Ansatt advokat i advokatfirma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 582.742 kr
Seniorrådgiver (kode 1364) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 509.814 kr
Politiadvokater (kode1245) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464.952 kr
Advokatfullmektig, ansatt i advokatfirma
Seminaret arrangeres på
Sundvolden Hotell.
Seminaravgift, kr 1000,-.
For fullstendig program og påmelding se:
www.statkart.no/seminar
Påmelding innen 15. juni 2010.
. . . . . . . . . . . . . . . . . 464.047 kr
Rådgiver (kode 1434) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413.721 kr
Førstekonsulent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364.258 kr
Kilde: Norges Juristforbunds Lønnstatistikk
Juristkontakt 4 • 2010
33
40 – 50 barnebortføringssaker i året
Spesialisering kan
Justisdepartementet har
i vinter kurset advokater med
erfaring fra internasjonale
barnebortføringssaker og
ønsker å koordinere arbeidet.
Ifølge en masteroppgave
skrevet av jusstudent Kjersti
Berg Sand, ble det fra 2004–
2008 anmeldt 648 barnebort­
føringer, men hele 82 prosent
av sakene ble henlagt.
I 2007 ble det oppnevnt to kontaktdommere og en kontaktperson i
påtalemyndigheten som skal bistå
med veiledning i håndteringen av barnebortføringssaker ved domstolene
og påtalemyndigheten. Samme år ble
det bestemt at søknader om rettshjelp
i denne typen saker ble samlet hos
Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Kurser advokater
Av Henrik Pryser Libell
Skah-saken var en dramatisk barnebortføringssak. To norske barn ble
først bortført av barnefar ved å bli
holdt igjen i Marokko etter en reise
dit i 2006. Barna flyktet tre år senere
til den norske ambassaden i Rabat,
og ble så smuglet hjem til Norge
med båt over Gibraltarstredet med
hjelp av tidligere marinejegere.
Avsløringene om den dramatiske
mot-bortføringen fylte avisforsidene
i dagevis. Barnefaren anklager Norge
for bortføring, selv om han allerede
selv var anklaget for bortføring.
En slik barnebortføring havner på
UDs bord og i avisene, men de langt
fleste sakene foregår i det stille, enten
hos UD eller Justisdepartementet.
Norske myndigheter håndterer i snitt
40-50 barnebortføringssaker i året. I
2009 ble, ifølge Justisdepartementet,
28 barn bortført fra Norge, og 17
barn bortført til Norge. Siden år 2000
har 315 barn er blitt bortført fra Norge og 147 er blitt bortført til Norge.
Henlagte saker
Ifølge en masteroppgave skrevet av
34
Juristkontakt 4 • 2010
Kjersti Berg Sand studerer på Oregon
University i USA for å spesialisere seg
ytterligere på barnebortføringsfeltet.
USA har lang erfaring med jus rundt
­barnebortføringer.
jusstudent Kjersti Berg Sand, ble det
fra 2004-2008 anmeldt 648 barnebortføringer, men hele 82 prosent av
sakene ble henlagt. 533 av 648 forhold ble avgjort på denne måten.
På grunn av grensekryssingen er
det mye juridisk mat i internasjonale
barnebortføringssaker, som fort kan
dra ut i langdrag i rettinstansene. Fordi det er få saker, er det også få spesialister på feltet. De siste årene har Justisdepartementet derfor forsøkt å
koordinere dommere, politijurister og
advokater som jobber med denne
typen saker.
I vinter var turen kommet til advokatene. Sivilavdelingen i Justisdepartementet holdt, på bakgrunn av søknader fra advokatene selv, et felleskurs
for 24 advokater fra hele landet med
erfaring fra barnebortføringssaker. På
bakgrunn av kurset, la departementet
så ut en offisiell liste med advokatene.
– Vår nye liste med advokater som
er kompetente til å håndtere saker
om barnebortføring, er et viktig
bidrag for å gi mulighet til raskere løsning av slike vanskelige saker. Den vil
gjøre det lettere for foreldre å finne
en kompetent advokat, sa justisminister Knut Storberget da listen ble
presentert.
Justisdepartementet oppgir at
advokat-listen vil bli formidlet til foreldre eller pårørende til foreldre som
har fått et barn bortført fra Norge
eller til Norge fra andre land. I tillegg
har departementet opprettet en egen
nettside med informasjon og veiledning til foreldre til bortførte barn;
www.barnebortforing.no.
Barnebortforing.no er også myntet
på advokater, dommere og saksbehandlere som jobber med feltet.
Studerer i USA
En av dem som var med å lage barnebortforing.no var jusstudent Kjersti
Berg Sand. Hun skrev sin master om løse sakene raskere
omsorgsunndragelse og barnebortføringer i Norge, og har arbeidet med
tema både i praksis og jobb ved sivilavdelingen i Justisdepartementet. Nå
spesialiserer hun seg ytterligere feltet
ved Oregon University i USA, der
hun fordyper seg i barnebortføring i
sammenheng med «vold i nære relasjoner», det vil si saker der en forelder,
som regel mor, har bortført et barn
fordi far slår. Vold i nære relasjoner
– domestic violence- er et eget fag på
juridiske fakulteter i USA, noe det
ikke er i Norge.
–Bortføreren, som er overgriper i
forhold til bortføringen, kan likevel
også være et offer i forhold til vold,
sier Sand til Juristkontakt.
– Hvor mange barnebortføringssaker er er knyttet til slik vold?
– Jeg kjenner ikke til at dette er
kartlagt i Norge, men det er ingen
uvanlig problemstilling. En undersøkelse fra USA viste at 54 % av de som
sto bak en bortføring internt i USA
hevdet at de flyktet fra en voldelig
partner, sier Sand til Juristkontakt.
USA har lang erfaring med jus rundt
barnebortføring fordi barn juridisk
sett kan regnes som bortført over delstatsgrenser og fordi USA gitt sin
størrelse har mange barneborføringsaker i året, særlig til Canada og Mexico. I 2008 skjedde det 1608 barnebortføringer til eller fra USA, mot cirka 50 i Norge.
Haag og ikke-Haag
Et avgjørende moment for hva norske
juristene kan gjøre i en barnebortføring, er om landet barna bortføres til
eller fra har undertegnet Haag-konvensjonen av 1980 eller ikke. Hvis det
er et konvensjonsland, er det en Justisdepartement-sak. Hvis ikke, er det
en UD-sak. Fordi Marokko ikke er
medlem av konvensjonen havnet
Skah-saken hos UD.
Er Skah-saken en representativ
barnebortføringssak?
– Jeg kjenner ikke denne saken
annet enn i fra media, men et fellestrekk for mange sak er nettopp at foreldrene har tilknytning til to land eller
har bodd sammen i et annet land før
bortføringen. I de tilfeller der barn
bortføres til Norge er det som regel
mor som bortfører. I saker der barnet
bortføres fra Norge er det som regel
50-50. Dette kommer an på hva man
teller som en sak, om det er Haagsaker, norske saker eller rene straffesaker. Barna pleier å være i småbarnsalderen, men formelt sett gjelder konvensjonentil de er 16 år.
11 år gammel sak
Hvis barnet er bortført fra Norge til
et annet land, er det UD eller Justisdepartementet som bistår med å sende klagen til rettsvesenet i et annet
land, via den instans som håndterer
slike saker der. Alle land har en
instans i sentralmyndigheten som skal
ta seg av kontakt om barnebortføringer. De fleste sakene fra Norge er
bortføringer til Europa og USA, og
det største landet for bortføringer er
Sverige.
– Prosessen rundt en slik sak kan
ta fra seks måneder til fire, fem år, sier
Berg Sand.
Erfaringsmessig løses bortføringssaker innen EU relativt fort, mens
saker utenfor Haag-konvensjonsområdet tar lengst tid.
Den eldste barnbortføringsaken
som fortsatt saksbehandles hos Justisdepartementet er en klage om bortføring til Mexico i 1999.
”
Den eldste
barnbortføringsaken
som fortsatt saks­behandles
hos Justis­departementet
er en klage om bortføring
til Mexico i 1999
Barnebortføring
Barnebortføring skjer når et barn
ulovlig tas ut av landet av en av
foreldrene, besteforeldre eller
slektning i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder.
Tilbakeholdelse er når barn blir
ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig
opphold i utlandet. Barn kidnappet av fremmede, eventuelt mot
løsepenger, anses det ikke som
bortført i denne forstand.
Norge er tilsluttet to konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen og Europarådskonvensjonen av 1980. Begge er gjennomført i
norsk rett ved Barnebortførings­
loven. En nordisk konvensjon
­gjelder i Norden.
Bortført i 2009
Barn som ble bortført fra Norge i
2009 , ble ført til Australia, Belgia, Brasil, Canada, Danmark,
Egypt, Filippinene, Irak, Irland,
Iran, Island, Kosovo, Nederland,
Portugal, Storbritannia, Sverige
og USA.
Til Norge ble det bortført 17
barn fra Australia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Polen,
Sverige, Storbritannia, USA og
Tyskland.
Kilde: Justisdepartementet
Juristkontakt 4 • 2010
35
Ny biografi til høsten
Juristen som
avviklet rettstaten
Til høsten kommer en ny
­biografi om juristen og
­nazisten Jonas Lie. Forfatter
Bernt Roughtvedt sier han
nesten hadde glemt at Lie
var jurist når han skrev om
mannen som var med å
­avvikle rettstaten under
annen verdenskrig.
Av Henrik Pryser Libell
Jonas Lie var politiminister i Vidkun
Quislings regjering, ivret for dødsstraff for motstanderne, utnevnte seg
selv til dommer, stiftet det norske SS,
slåss for Hitler på Østfronten og
beordret deportasjonen av norske
jøder i 1942.
Som politiminister i Quislings regjering fra 1942 var Jonas Lie den som stod
i spissen for både jødedeportasjonene,
tvangsevakueringen av Finnmark, tortur
eller likvideringen av norske motstandsfolk og dessuten pådriveren for Politiets
særdomstol, ad hoc-samlede domstoler,
som idømte dødsstraffer.
– Han er den mann i norsk historie
som gjør mest for å avvikle rettstaten.
Det sier forfatter og biograf Bernt
Roughtvedt, som til høsten utgir bok
om Jonas Lie, etter å ha arbeidet på
den i tre år. Tidligere har Roughtvedt
utgitt biografier om Sven Elvestad og
frontkjemperen Per Imerslund.
Juristkontakt har snakket med forfatteren, som har studert ministeren,
36
Juristkontakt 4 • 2010
Kriminalforfatteren, juristen og ­Quisling-ministeren Jonas Lie skrev bøker, i
likhet med sin farfar. Som politiminister i NS-staten fra 1942-1945 avviklet han
rettstaten Norge – og deporterte jødene til konsentrasjonsleire. Til høsten kom­
mer en ny biografi.
nazisten, offiseren og Tysklandsbeundreren Lie.
– Ta deg sammen, feiging
– Preget jus Jonas Lie?
– Jeg hadde nesten glemt å tenke
på at han var jurist, når han går så
langt i å avskaffe rettstaten, sier
Roughtvedt.
Lie brukte politiet til å bekjempe
politiske fiender, og ønsket alle vaneforbrytere satt inn for godt.
– Han mente det ville avskaffe all
kriminalitet. Taterne skulle også interneres, for vaneforbrytere var ofte av
omstreiferslekt, forklarer Roughtvedt.
– Lie var alltid selv til stede når
særdomstolene vurderte dødsstraff,
forteller han, og gjengir blant annet
en sak der to unge sinnsforstyrrede og
døvstumme gutter ble dømt for en
voldtekt.
– Aktor ba om livstid, men Lie sa
«Ta deg nå sammen, din feiging, de
skal dømmes til døden», forteller
Roughtvedt.
– Politiembetsmennenes fremste
oppgave under Lies tid som politiminister ble å bekjempe regimets fiender, og Lie innførte flere forordninger
som tilrettela dette arbeidet for dem,
forklarer forfatteren om nedbyggingen av rettstaten i NS-tiden.
Jonas Lie avskaffet den gamle ordningen om at politiembetsmennene
måtte være jurister. Fra nå av var det
”
Han er den mann
i norsk historie som
gjør mest for å avvikle
rettstaten
tilstrekkelig at man hadde gjennomgått et særskilt kurs ved politiskolen.
I realiteten betydde som regel dette at NS- og hirdmedlemskap var alt
som trengtes for å nå til topps ved
politikamrene.
Politimesterne fikk blant annet
adgang til å pålegge et vitne å gi forklaring under samme betingelser som for
retten. I visse tilfelle kunne Politidepartementet frita vitner for taushetsplikt,
og alle norske borgere pliktet å avgi fingeravtrykk på politiets forlangende. I
tillegg ble det innført legitimasjonsbevis
for alle over 15 år, forteller Roughtvedt.
– Jonas Lie innførte også en forordning som ga politimestrene rett til
å utferdige bestemte forbud overfor
personer som er straffet et visst antall
ganger, og som med skjellig grunn
kunne mistenkes for fortsatt å begå
straffbare handlinger. «Forbudene tar
sikte på å forebygge og fjerner i det
enkelte tilfelle også fristelsen for dem
som er kommet ut på skråplanet» sa
Lie selv, forteller Roughtvedt.
Loven var en kopi av loven mot
«farlige vaneforbrytere» som de tyske
nazistene innførte den 13. november
1933, og først anvendt av den preussiske innenriksministeren Hermann
Göring. Göring tillot politiet – uten
domstolenes godkjenning – å sette
vaneforbrytere i «forebyggende
varetekt».
En person som tidligere var straffet for tyveri, kunne dermed anholdes
på grunn av besittelse eller oppbevaring av «innbruddsverktøy» – med
mindre det ikke gikk frem av omstendighetene at verktøyet ikke var ment
for straffbare handlinger.
Juss i 1924
– Hvorfor valgte du å skrive om nettopp Jonas Lie?
Jonas Lie 1899-1945
• Jurist, politiembetsmann, forfatter og politiker for Nasjonal
Samling (NS)
• Politiminister i NS-regjeringen
1942-1945.
• Cand. jur: 1924, Krigsskolen:
1921
Juristen Jonas Lie var ikke så mye
Quislings mann, han var Himmlers og
Berlins mann. Det skriver biograf
Bernt Roughtvedt i en ny biografi som
kommer til høsten.
– Jonas Lie er en mann som hadde
opplevd mye, både under og etter krigen. Derfor ville jeg skrive denne
boken, sier Roughtvedt, som fremhever at selv om det Lie gjorde under
krigen er velkjent, kommer boken
ikke bare med nytt om den perioden,
men fokuserer også på hvem Lie var
før han ble NS-minister.
For da Jonas Lie ble utnevnt til
politiminister 40 år gammel, var han
allerede en svært erfaren mann – og
berømt i Tyskland. Som 17-åring hadde den unge Lie reist til Tyskland, i
1916, og arbeidet for det tyske krigspropagandaministeriet som
krigskorrespondent.
– Lie sympatiserte med Tyskland,
men mest av alt var han opptatt av å
komme i strid, forteller Roughtvedt.
Allerede som fireåring spurte han
etter nytt fra den japansk-russiske krigen og da første verdenskrig brøt ut,
hadde han et kjempekart på gutteværelset der han daglig flyttet markører
som viste troppeforflytninger.
Da Lie endelig kom til fronten,
rapportert han hjem til norske aviser.
Få trykket propagandatekstene i Norge, men i Tyskland ble han likevel lagt
merke til. Antakelig var det Lies tyskvennlighet som gjorde at han stod på
tyskernes ønskeliste over ministere i
det okkuperte Norge når de inntok
Norge 22 år senere.
Etter å ha kommet hjem fra fronten begynte den unge Lie først på
• Advokat i Holmestrand 19241930, Politiet og Statspolitiet
1930-37. Utrykningssjef i Oslo
fra 1937. Utnevnt mot sin vilje
som justisminister i Quislings
kuppregjering, kommissarisk
statsråd for Politidepartementet i
1940, leder for Norges SS 1941,
leder for Germanske SS Norge
1942, politiminister fra 1942.
• Jonas Lie beordret tvangsdeportasjonen av jøder fra Norge,
ledet evakueringen av Finnmark
og kjempet med Waffen-SS på
Balkan og ved beleiringen av
Leningrad.
• Utga flere kriminalromaner
under pseudonymet Max Mauser, bl.a. En hai følger båten
(1939) om da han eskorterte
Trotskij til Mexico.
Krigsskolen, men sluttet da Tyskland
tapte krigen. Han begynte i stedet på
jusstudiene, som han fullførte i 1924.
– I brevene hjem nevner han aldri
jusstudiet en eneste gang. Kun andre
bøker han leser, om Tysklands skjebne
og om kommunismen, sier
Roughtvedt.
– Hvorfor valgte Lie jus?
– Jeg er ikke sikker. Jeg tror han
rett og slett ønsket et solid yrke å falle
tilbake på, men det virker ikke som
om hans lidenskap lå i faget.
Ferdig utdannet jurist blir den
unge Jonas Lie sakfører i Holmestrand i noen korte år, og gift og skilt
to ganger, før han søker seg til Bergen
som politijurist. Siden forblir han i
politiet.
I 1931 blir han «headhuntet» til
nestleder av statspolitiet, av daværende statspolitisjef Bernhard Askvig.
Statspolitiet var enheten som
«ryddet opp» for myndighetene i sto-
Juristkontakt 4 • 2010
37
re arbeiderdemonstrasjoner som
«Menstadslaget». I arbeiderorganisasjonene ble det ofte kalt
«streikebryter-politiet».
Blant Lies politioppgaver i de turbulente mellomkrigsårene var eskorteringen av den revolusjonære Trotskij fra
Norge til Mexico. Han hadde også flere
oppgaver for Folkeforbundet. Et av dem
var oppdrag som politimann under
avviklingen av folkeavstemningen i
området Saarland, på grensen mellom
Frankrike og Tyskland. Saarland stemte
for å meldes inn i Hitlers Tyskland.
Tyskernes mann
Under krigens første dager i 1940
slåss Lie på norsk side. Da Quisling
utnevnte ham til justisminister, etter i
sitt kupp 9. april, dementerer Lie
dette.
– Dette kom helt overraskende på
ham, bedyret Lie, han hadde ingen
anelse, hadde overhode ikke hørt om
noen «nasjonal regjering». Alt tyder
på at han snakket sant, mener
Roughtvedt.
Lie sammenliknet Quisling med
den finske kommunistlederen russerne hadde utnevnt til sjef for en marionettregjering da Vinterkrigen startet.
«Quisling-regjeringen var rett og
slett landsforræderi» fastslo Lie og etter
press fra forsvarssjefene ble det sendt ut
melding over radioen om at han ikke
var medlem av Quislings regjering.
– Tror du Lie kunne kjempet på
norsk side, hvis begivenhetene hadde
skjedd i en annen rekkefølge?
– Nei, det tror jeg neppe. Men han
var vel mer fascinert av krigsmakten
Tyskland enn av selve nasjonalsosialismen som sådan, sier Roughtvedt.
Forfatteren beskriver Lie som en
eventyrer, en bohem og
krigsromantiker.
– Han var opptatt av både å komme i strid og hvordan han tok seg ut.
Da krigen brøt ut, kjempet til og
med Lie på norsk side noen dager, før
han ble tatt til fange av tyskerne i
Østerdalen. De holdt ham ikke til
fange, men satte ham på toget til
38
Juristkontakt 4 • 2010
Jonas Lie-biograf Bernt Roughtvedt
er overrasket over kontrasten mel­
lom Lies gjerninger som politiminis­
ter og hans utdanning som jurist.
Oslo, der han skulle melde seg til tysk
tjeneste hos Wehrmacht.
Sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Walter Stahlecker, hadde allerede utsett Lie som det perfekte bindeledd mellom tysk okkupasjonspoliti og norsk politi.
Lies navn var allerede på en liste
hos tyskerne, og Lie var fra før av en
kjent skikkelse i Tyskland gjennom
sitt arbeid under første verdenskrig og
i Saar. Han hadde personlig møtt
Heinrich Himmler, sjefen for SS, før
krigen.
Lie som tyskernes mann, og hans
tiltenkte rolle som sjef for et stort
pro-tysk SS, er blant de nye perspektivene Roughtvedt vil åpne i den
kommende biografen om Lie.
– Man har som regel sett Lie i lys
av å være Quislings mann. Men jeg
ser på ham som SS sin representant i
Norge, håndplukket av Himmler for å
etablere en sterk SS-organisasjon i
«det ariske hjemlandet» Norge.
Var i Ukraina
Han tror Quisling så Lie som en utfordrer, og Lies innsettelse som politiminister skyldtes at han var populær i
naziregjeringen i Berlin, ikke blant de
norske nazistene. Tyskerne ønsket at
det pro-tyske SS skulle bli en motvekt
til det mer pro-norske NS.
– På grunn av SS ubetydelige størrelse i Norge, ble Lie og hans SS aldri
noen utfordrer. Jeg tror Himmler ble
skuffet. Tyskerne så nok for seg at
majoriteten av unge norske menn ville verve seg frivillig til Waffen SS. I
stedet fikk de i høyden 4500 mann,
forteller Roughtvedt.
Oppslutningen om tysk krigsinnsats
var langt større i mange andre tyskokkuperte områder enn Norge, særlig i
Øst-Europa. Himmlers visjon var å
integrere det norske politiet i det tyske
SS, og han så for seg et fremtidig politi
der de fleste hadde vært på fronten.
– Mange politimenn meldte seg til
Østfronten. Frontkjemperandelen i
politiet var høyere enn i andre yrkesgrupper, sier forfatteren.
Blant politiet var det politijuristene som sluttet aller mest opp om NS.
Hele 65 % av juristene i politiet
ble medlemmer av partiet – mot 40
% av betjentene.
– Hvorfor så mange blant juristene
i politiet?
– Jeg tror det var fordi presset for
å få politimenn inn i NS ble rettet
mot toppstillingene, som juristene
ofte hadde. Tanken var at resten vil
følge etter.
Som politileder dro Lie selv til
fronten to ganger, på personlig oppfordring fra Himmler. Lie var på Balkan i 1940, i avdelingen «Leibstandarte SS Adolf Hitler», og på Østfronten
i 1941 og i 1942.
På Balkan deltok Lie i et av de
hardeste slagene under Balkanfelttoget, og gikk opp i rang til kaptein.
Han ble siden tildelt Jernkors av 2.
klasse for sin innsats under beleiringen av Leningrad fra november 1942
til februar 1943, mens justisminister
Riisnæs fungerte som politiminister
hjemme i Norge.
Det er blant annet om Lies opplevelser på Østfronten Roughtvedts
bok kommer med ny informasjon,
ikke minst at Lie hospiterte i Einsatzgruppe D, i Odessa, Ukraina.
”
Presset for å få
politimenn inn i NS ble
rettet mot toppstillingene,
som juristene ofte hadde
– Det har knapt vært omtalt før. I
Odessa ble minst 30 000 jøder likvidert. Jeg vil i boken gå inn på hva Lie
så og opplevde under denne studiereisen på Østfronten, forteller
Rougthvedt.
– Er Lie blant de som etter krigen
ikke kunne påstå at han ikke visste
hva Norge sendte jødene til?
– Ja, antakelig er han det, sier
Roughtvedt.
Posør
– Er det ikke en ironi at det er juristen Lie som blir blant Norges øyenvitner til nazistenes injustis?
– Det var mange tyske jurister i Einsatz-gruppene. Mange av de tyske
underførerne i konsentrasjonsleirene var
høyt utdannede folk. 20 % av dem hadde doktorgrad, mange i humanistiske
fag. Hvordan disse, og resten av intelligensiaen, kunne delta i massedrap, er og
forblir en del av den tyske gåten.
– Vet vi at Jonas Lie selv så likvideringer i stor skala?
– Han kommenterer det ikke selv.
Det var sensur på slikt. Man skulle
ikke vite hva som skjedde på Østfronten. Men han var ikke sympatisk
overfor jøder. «Jøder er en pest», skrev
han. Lie benektet i sitt siste intervju
for å ha gitt ordrer til tortur under
krigen og jeg har heller ingen dokumentasjon på at han ga det. Det eneste som er dokumentert, er at han ofte
ba om dødsstraff for det som av NSregimet ble kalt «kommunistisk oppvigleri»; motstandsarbeid, forteller
Roughtvedt.
– Tyskerne mente han gjorde for
lite. Han var makelig. Han var glad i
representasjoner og ikke minst festene etterpå. Han var en posør, med
sigaretter og lange munnstykker. Han
lot Politidepartementet seile sin egen
sjø, og overlot den praktiske styringen
til folk spm statspolitisjef Karl A.
Marthinsen, sikkerhetspolitisjef Oliver Møystad og ordenspolitisjef Egil
Olbjørn, sier biografforfatteren.
Den manglende oppslutningen
om både politi, NS og Tyskland tok
Lie nesten personlig.
– Han trodde nok han kunne bidra
til å gjøre NS-styret populært, men
han ble selv vilt upopulær. Det fikk
han merke når han var på folkemøter
og forsamlinger. Etterpå kunne han
skrive lange innlegg i de sensurerte
avisene for å dementere at det hadde
vært motdemonstrasjoner der folk
snudde ryggen til ham.
Det var dårlig helse som kostet
ham livet til slutt, mener Roughtvedt,
og går dermed inn på et av mysteriene rundt de siste maidagene av krigen
i Norge. Etter kapitulasjonen samlet
Lie, justisminister Riisnæs og andre
NS-folk seg på Skallum gård i
Bærum. Planen var å holde en siste
skanse, men de fleste i befestningen
forlot den en etter en.
Til slutt var Lie, justisminister
Riisnæs og nyutnevnt statspolitisjef
Rogstad de eneste som var igjen, og
de inngikk en selvmordspakt. Riisnæs
overga seg likevel til Hjemmefronten
i live, og de to andre ble funnet døde.
Rogstad var skutt, og Lie var uten
ytre skader. Hva som hadde drept Lie,
ble opphav til myter.
– Dette opptar mange. Da jeg i
2007 i Aftenposten fortalte at jeg
skrev på Lies biografi, ble jeg nedringt
av folk som sa de visste hvordan Lie
døde. De fleste gjenga imidlertid bare
gjengangerhistorier om hvor mange
flasker alkohol han hadde tatt på styrten og så videre, forteller Rougthtvedt.
– Hva var den faktiske
dødsårsaken?
– Rettslegens attest viser at han
døde av vage årsaker; en kombinasjon
av langvarig alkoholkonsum, stress og
morfinpiller. Han håpet nok å dø i
kamp mot Hjemmefronten.
– Men etter å ha overlevd Balkankrigen og Østfronten, var det jo nesten et under at han overlevde krigen
så langt?
– Vel, smiler Roughtvedt, er det
ikke det de sier; Djevelen holder hånd
over sine.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 600,eks. mva.
og frakt
Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
Juristkontakt 4 • 2010
annonse.86x86.pallan.indd 1
39
10-03-09 11:59:36
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Forhandlingsteknikk
– viktig for alle?
Våren er her med tariff­
oppgjørene. Det er tid for
forhandling. Artikkelen foku­
serer nærmere på forhand­
ling og forhandlingsteknikk.
Av Erik Graff, spesialrådgiver
Ordene gir ulike
assosiasjoner.
Noen tenker
kamp for lønnsog arbeidsvilkår.
Andre ser for seg
kompliserte diskusjoner om kontrakter og avtaler,
eller internasjonale forhandlinger om
delelinjer og fordeling av
naturressurser.
Alt er i og for seg riktig. Men forhandling er ikke begrenset til slike
tydelige situasjoner. I sin enkleste
form er forhandling en beslutningsprosess. Man skal bli enige om noe,
komme frem til et resultat eller løse
et problem. I motsetning til andre
beslutningsprosesser særpreges en
forhandling ved at det er minst to
deltagende parter som ikke uten videre har sammenfallende interesser.
Skal de oppnå det de ønsker er de
avhengig av å finne en løsning i fellesskap. Det betyr at de har sammenfallende interesse knyttet til gjennomføring av prosessen, men ofte ulike mål
for hva man skal få ut av den. Delvis
motstridende interesser er begrepet
som brukes.
40
Juristkontakt 4 • 2010
Forhandling som metode er ikke
begrenset til formelle arenaer som
business eller politikk. Vi forhandler
med barna våre om regler for tv titting og dataspill, vi forhandler med
naboen om hvordan hekken skal klippes og vi forhandler med kjæresten
om hvordan sommerferien skal disponeres. Forhandle er noe vi gjør hele
tiden, ofte uten å tenke bevisst på det.
Det er ikke alltid man må forhandle. Militære ordre følges og konserndirektøren forventer at konsernstaben tar styringssignalene. Men ofte
har man ikke den autoritet, makt eller
myndighet som gjør at man alene kan
fastsette hvordan tingene skal være. I
et demokratisk, antiautoritært og egalitært samfunn som det norske forhandler vi oftere og mer. Og vi forhandler på stadig nye arenaer.
Ofte vil beslutningstakere også selv
velge forhandlingsformen for å sikre
seg en viss grad av medvikning og
støtte fra motparten. Ta Jordbruksoppgjøret for eksempel. Strengt tatt
kunne staten bare gjennomført sin
politikk. Men en slik overkjøring
oppfattes ikke som akseptabel i vårt
moderne demokrati. Det betyr at forhandlingsbegrepet ikke nødvendigvis
alltid er like dekkende for det som
faktisk skjer på ulike politiske arenaer. Hva er alternativet til en forhandling? Spørsmålet er sentralt i forhandlingsteorien, men også i det praktiske
liv. For det er ikke slik at vi må gå inn
i en forhandlingsprosess. Alternativene til en fremforhandlet løsning må
vurderes. Er vi avhengig av forhandlingsløsningen, eller kan vi oppnå det
vi ønsker på annen måte? Kan vi leve
med at forhandlingsresultatet uteblir?
Av og til er svaret ja. I en forhandling
må man gi for å få. Mulig tap må vurderes opp mot ingen løsning. Norge
klarte seg i nesten 40 år uten en maritim grenselinje med Russland. Kanskje fordi alternativet til en forhandlingsløsning var gunstigere enn et
antatt dårlig forhandlingsresultat ville
ha vært?
Ordet forhandling gir assosiasjon
om noe konfliktfylt og krevende som
forutsetter helt spesielle egenskaper,
ofte for en innvidd krets av naturtalenter. Dette er ikke riktig. Forhandling er
en metode for å oppnå et resultat. Det
er rett og slett en arbeidsform, som
kan læres, og som man kan trene seg
opp i. Og som med annen faglig innsats kan man vurdere et forhandlingsarbeid ut fra profesjonalitet, effektivitet og grad av måloppnåelse.
Dette betyr ikke at det er lett å bli en
god forhandler. Klisjeen aldri utlært
passer spesielt godt her. Forhandlinger er krevende fordi man hele tiden
må balansere egne ambisjoner og
ønske om resultat med behov for å ha
en god og konstruktiv prosess med en
motpart man er avhengig av. Det kreves oversikt, stayerevne, besluttsomhet, fleksibilitet og masse annet. Så
lett er det ikke, men det er fullt mulig
å forbedre prestasjonene.
Temaet forhandling og forhandlingsteknikk vil bli fulgt opp videre
her i arbeidslivsspalten i Juristkontakt. Etter en litt teoretisk start blir
det med fokus på praktisk anvendelse
og konkret utvikling av ferdigheter. Metodisk tilnærming
til ulike beslutningsprosesser
Forhandling en beslutnings­
prosess. Partene skal
komme frem til et resultat
eller løse et problem. Skal
de oppnå det de ønsker er de
avhengig av å finne en
løsning i fellesskap. Ofte har
partene ulike mål for hva
man skal få ut av forhandlin­
gen, men de kan ha sam­
menfallende interesser knyt­
tet til gjennomføring av pro­
sessen.
Av Roar T. Wægger,
advokatfullmektig
En metode for
gjennomføring av
en slik prosess er
det såkalte sirkelresonnementet.
Metoden er hentet fra Harvard
Negotiation Project. Advokat
Sigurd Knudtzon skriver nærmere om
metoden og interesselæren i boken Å
forhandle (2006).
Denne metoden kan brukes i
mange ulike beslutningsprosesser.
Den kan brukes i forbindelse med
arbeidsgivers drøftelsesplikt med
arbeidstakernes tillitsvalgte etter
arbeidsmiljøloven § 8-1 og i forbindelse med oppsigelser etter § 15-1.
Den kan også brukes i forbindelse
med forhandling om ny lønn.
Sirkelresonnementet er en analytisk
tilnærming for å finne muligheter til å
komme frem til et resultat eller løse et
problem eller avvik fra en ønsket situasjon. Den er delt inn i fire faser:
I tankeverden
FASE 2:
Hva
er
feil
Analyse av
årsaker
FASE 1:
Problem/avvik
fra ønsket
situasjon
FASE 3:
Tilnæringsmåter/mulige
løsninger
FASE 4:
Hva
er
riktig
Gjennomføring
I virkeligheten
I fase 1 skal man identifisere hva som
er den aktuelle situasjonen, mao det
som betraktes som et problem eller
avvik fra en ønsket situasjon – hva er
nå-situasjonen? For å kunne gjøre
dette forutsettes det at begge parter
definerer hva som er den ønskede
situasjonen. For eksempel kan en for
lav produktivitet beskrives som et
problem på arbeidsplassen. Den
ønskede situasjonen er at produktiviteten skal opp på et forventet
minimumsnivå.
I fase 2 skal man analysere hva som
kan være årsakene til avviket til den
ønskede situasjonen. Denne fasen
deles i to, hvor den første delen er en
brain-stormingfase der alle tenkelige
årsaker skal listes opp. Den andre
delen er analytisk, og hvor de forskjellige faktorene plasserer i ulike relevanskategorier. Ved lav produktivitet
kan årsakene være mye stress, dårlig
ledelse, kollegaer som skaper misstemning, dårlig organisering, mangelfulle kunnskaper etc. Deretter tillegges de forskjellige faktorene forskjellig vekt.
Fase 3 er den mulige løsnings-fasen.
Her skal man forsøke å finne frem til
mulige løsninger på problemet. Denne fasen deles også i to, hvor den første er kreativ og den andre er mer
analytisk. Løsningsforslagene bør ha
sammenheng med de årsaker til problemet man tidligere har kommet
frem til. I forannevnte problem kan
det være å omplassere kollegaer, skifte
ledelse, organisere arbeidet annerledes etc.
I fase 4 gjelder det å treffe beslutninger,
og helst bli enige om hvilke tiltak som
skal gjennomføres. Tiltak om endring av
faktisk situasjon medfører svært ofte
motstand, både mentalt og faktisk.
Hensikten med sirkelresonnementet
er å skape en gjensidig forståelse mellom partene for de tiltak som er nødvendige for å komme frem til den
ønskede situasjon. Metoden tar nødvendigvis lengre tid enn bare å gå rett
til tiltaket, men effekten av metoden
er at de tiltak som blir gjennomført
har fått en større grad av legitimitet
ved at partene har skapt en prosessrettferdighet. Min erfaring med en slik
metodisk tilnærming i følelsesmessige
vanskelige prosesser er at partene i
større grad har akseptert at en faktisk
endring må skje, og at besluttingen og
gjennomføringen av de nødvendige tiltakene har blitt etterlevd.
Juristkontakt 4 • 2010
41
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Det offentlige er
uten virkemidler i kampen
om kvalifisert arbeidskraft
R
egjeringen har ved flere anledninger uttalt at den ønsker
at Norge utvikler «verdens beste offentlige sektor». Skal
den oppnå dette målet er den avhengig av at offentlige
virksomheter evner å rekruttere og beholde personell med
riktig kompetanse i forhold til egen måloppnåelse. Ofte vil
dette dreie seg om jurister og andre med akademisk
kompetanse.
D
et offentlige er imidlertid ikke alene om å ønske å
tiltrekke seg de mest kompetente medarbeiderne. Privat næringsliv har i minst like stor grad behov for å
rekruttere og beholde de dyktigste. Ønsker staten og norske
kommuner å konkurrere om denne kompetansen, må de ha
rammer og forutsetninger for å gjøre dette.
O
ffentlige arbeidsgivere stiller i dag til start med et
handicap i konkurransen med det private næringsliv om
fremtidig, kvalifisert arbeidskraft. Juristforbundet mener at
forutsetningene for lik konkurranse ikke er til stede.
Forhandlingssystemene og budsjettrammene i det offentlige
er rett og slett ikke laget for at virksomhetene skal kunne
konkurrere på lønn.
E
t flertall av juristene i offentlig sektor mener de har faglig
spennene jobber, med gode muligheter for
karriereutvikling. Faktum er likevel at det årlig er prosentvis
langt flere som forlater det offentlig til fordel for det private,
enn det motsatte. Det er nærliggende å anta at dette har noe
med lønnsforskjeller å gjøre.
E
n kvinnelig mellomleder vil kunne regne med å tjene i
gjennomsnitt ca. 130.000 kr mer ved å arbeide i det
private næringsliv, enn hvis hun har en tilsvarende jobb i
offentlig forvaltning. Det samme gjelder kvinner som
arbeider i høyere fagstillinger. Som mann på tilsvarende nivå
blir kontrastene enda tydeligere, idet forskjellen her utgjør ca
kr 170.000.
42
Juristkontakt 4 • 2010
J
uristforbundet har ingen tro på at de faglige utfordringene
er færre i offentlig enn i privat sektor. De fleste er enige i at
offentlig sektor ikke kan være lønnsledende i det norske
samfunn, og at man må ta hensyn til konkurranseutsatt
sektor når man fastsetter rammene for lønnsoppgjørene.
Likevel fremstår det som urimelig at offentlig ansatte
akademikere kun skal ha i gjennomsnitt 79 % av den lønn
tilsvarende grupper får i privat sektor.
J
urister har ingen tradisjon for å stå på barrikadene for
høyere lønn. Når jurister blir spurt om hva som er viktig
for dem i valg av arbeidsplass, kommer lønn gjerne langt ned
på listen over ting som vektlegges. Isteden fremhever vi
gjerne mulighet for faglig og personlig utvikling og gode
kollegaer som viktige premisser for vårt yrkesvalg. Det er
likevel trolig at det går en grense et sted. Selv juristers
idealisme kan ta slutt når de opplever at deres kompetanse
ikke verdsettes.
D
et er derfor grunn til å regne med at hvis
lønnsforskjellene blir store nok, vil selv våre
medlemmer i sterkere grad bevege seg til en sektor som er
villige til å betale for den kompetanse de besitter. Hvis
regjeringen ønsker å opprettholde sitt mål om verdens beste
offentlige sektor, er vi overbeviste om at den i fremtiden i
mye sterkere grad, må benytte lønn som et personalpolitisk
virkemiddel.
Curt A. Lier
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund.
Omstilling og omorganisering
– ørkenvandring eller farbar vei?
V
i arbeidet hardt, men hver gang vi begynte å bli en
gruppe som fungerte skulle vi omorganiseres. Jeg lærte
meg senere i livet hvor lett det er å møte hver ny situasjon
med omorganisering og også hvilken vidunderlig metode det er
for å skape illusjoner om fremskritt mens følgene er kaos,
ineffektivitet og demoralisering ... Et sitatet hentet fra en
ansatt i NAV eller Posten da det stod på som verst der?
Nei, sitatet er hentet fra romeren Gaius Petronius år 178 e.
kr. Opplevelsen av endring og omstilling har altså vært
gjennomgående siden Jesu tid. Og trolig før det også.
U
ndersøkelser som har vært gjennomført om effekten av
omstillinger er ikke spesielt oppløftende: 40 % fører til
positiv endring (Porras & Robertson 1983), 33 % av
organisasjonsendringer fører til forverringer (Eisentat &
Spector 1990). En analyse fra McKinsey viser at 25 % av
endringstiltakene ikke resulterer i endring pga uklare eller
gale mål eller visjon, 35 % mislykkes pga utilstrekkelig
kommunikasjon og motivasjon og 40 % pga manglende evne
til å støtte endring og implementering. Og: Suksessen ift
omstilling og effektivitetsgevinster avhenger like mye av
hvordan endringen blir gjennomført som på hva den
innebærer (Nadler 1987). Fafo-undersøkelsen «Den nye
staten – omfang og effekter av omstillingene i staten 1990 –
2004» avdekker også urovekkende funn: Brorparten opplever
større arbeidsmengde, strammere tidsfrister, økt overtid, for
store krav til mestring, dårligere forhold til ledelsen og ikke
minst uvilje fra sjefen hvis de fremmer kritiske synspunkter.
E
ndringer oppfattes høyst ulikt. Vi har ulike perspektiver:
Endrer jeg eller blir jeg endret? Er jeg aktør eller brikke?
Ser jeg muligheter eller begrensninger (også kalt en «mur av
muligheter»)? Er jeg en typisk Solan-type (ser positivt på
livet) eller Ludvig-type (det er faali, det)? Hvor er jeg i
hierarkiet – toppleder (blir gjerne ensom), mellomleder
(kommer i skvis mellom toppleder og medarbeidere)? Hvor
mye blir jeg berørt av endringen? Hvilken kompetanse har
jeg? Hvilke alternative «markeder» finnes (hvor lett er det å
finne ny jobb?). I tillegg spiller alder og livssituasjon for øvrig
en viktig rolle.
I
omstillinger oppstår også et nærmest umettelig
informasjonsbehov og langt mer usikkerhet og stress pr
kvm enn ellers. De fleste blir jeg-orientert (hva skjer med
meg?), konflikter utløses raskere, og kravene til lederskap og
ledere øker dramatisk – Gjør lederne noe? Hva gjør de? Hva
sier de? Er det åpne? Skaper de trygghet og tillit? Er de til å
stole på? Gjør de det de sier de skal gjøre? Tar de meg med på
råd? Blir jeg (som tillitsvalgt) tatt med «på ordentlig»?
V
i kommer nok (dessverre) ikke unna endringer og
omstillinger, mange av disse er helt nødvendige for å
komme videre og overleve. Det blir derfor viktig å skjønne
mekanismene, driverne og stopperne. Hva er medisinen?
Hvilke grep vil kunne gjøre at (nødvendige) omstillinger i
større grad lykkes, og det skapes vinn-vinn-situasjoner? Fra
det jeg leser og erfarer handler det om at
• ledere må være «påkledd»/ha kompetanse ift å
gjennomføre endring, kjenne fallgruvene, de
menneskelige reaksjonene, suksesskriteriene for å lykkes
• de som utsettes for endring må skjønne hvorfor endring
er nødvendig
• de som blir berørt må få mulighet til å medvirke og
påvirke
• ledere må fronte omstillingen selv, ikke overlate den til
stabsfunksjoner
• ledere må være åpne og lydhøre underveis ift kritiske
innspill og forslag til forbedringer
• jobben er ikke over når «boksene er på plass», det er vel
da den egentlig begynner
• informer, informer og informer, også når det ikke er noe
nytt å informere om
• ledere må bruke tillitsvalgte aktivt i forkant og underveis
T
il det sist: Tillitsvalgte får stadig mer krevende og kompleks
rolle. Og samtidig er tillitsvalgte nøkkelen til å lykkes med
omstillinger. De kjenner hvor skoen trykker, kan forutse hva som vil skje under ulike scenarier, kan kvalitetssikre og unngå at man går i de kjente og vanlige fellene. Det vil derfor i beste fall være uklokt av ledelsen å ikke involvere tillitsvalgte – reelt og i god tid i forkant, slik at den reelle medvirkningen og kvalitets-
sikringen kan skje. Vi svømmer eller synker sammen. Som en av topplederne
i SAS så treffende uttrykte det: Mennesker er ikke redde for endringer. De er redde for å bli endret.
Magne Skram
Hegerberg
Juristkontakt 4 • 2010
43
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
DLT
Datalagringsdirektivet
– Juristforbundet og Akademikerne
Av advokat Georg Einar Bellesen
Etter i over 30 år å ha fulgt
med, studert, praktisert og
undervist i faget som nå kan
kalles rettsinformatikk har
jeg kommet til det stand­
punkt at jeg må sette spørs­
målstegn ved den forståel­
sen og holdningen til kjerne­
spørsmålene i mitt fag som
jurist, som klart avsløres i
Juristforbundets uttalelse
om mulig implementering av
– og oppfatningen av – inn­
holdet i lovforslaget fra
Regjeringen om Datalag­
ringsdirektivet gjennom Aka­
demikerne.
Spesielt har det forundret meg at
Juristforbundet a priori tar for gitt at
dette direktivet blir implementert i
norsk rett, når man for øvrig ser den
egentlig omfattende motstanden som
vises i debatten, høringsrunden osv.,
både her og i utlandet.
44
Juristkontakt 4 • 2010
I april ble det arrangert demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet, her uten­
for Stortinget (Foto: Anders Brenna)
Kjernespørsmålene i saken – og i
debatten om Datalagringsdirektivet –
dreier seg egentlig om innholdsforståelsen av personvern og personlig integritet, på en mulig bekostning av
kampen mot kriminalitet. Det er derfor nå et behov for å sette alle disse
tre kjerneverdiene under lupen. I
debatten om kriminalitetsbekjempelse virker det som om de to viktige
begrepene «rettsvern» (security) og
«rettssikkerhet» (rule of law) stadig
blir forvekslet, – og at innholdet i
begrepet «personvern» derfor blir til
alle de gode tiltak som samfunnet
iverksetter for å sikre borgerne mot
skader, overgrep, overlast osv., – retts-
vern (security) – noe som gjerne politiet, tollvesen, skattevesen, barnevern
etc. tar seg av, for eksempel gjennom
kontroll av bilbeltepåbud, leting etter
ulovligheter på flyplasser, skatteunndragelser, omsorgsovertakelser osv.
Å være trygg for overgrep fra
andre er slik et krav om rettsvern
(security), ikke rettssikkerhet. Begge
disse verdiene er som nevnt kjerneverdier i vårt samfunn, men de må
ikke forveksles, fordi de begge lett
kan bli motstridende og må ofte veies
mot hverandre. Spørsmålet kan ofte
synes å være om ikke allmennkravet
om rettsvern oftere i de siste ca.10-15
årene har gått på rettssikkerheten løs,
Meninger | Fag | Debatt
slik at tvilsomme og uhjemlede tiltak
i rettsvernets navn blir introdusert
uten at de undergis en forsvarlig rettsikkerhetsmessig avveining. Man kan
gjerne diskutere hva personvern er, og
ha sterke meninger om innholdet i
begrepet, men sett fra den enkelte
borgers ståsted vil han nok oppdage
at han har behov for det, – når han
har mistet deler av det, selv om
begrepet vanskelig kan identifiseres
som en tradisjonell rettskategori.
Forveksles
En vanlig definisjon av personvern er
at det er samfunnets regelverk for å
sikre den enkeltes private sfære og borgernes integritet. Dette betyr at hver
enkelt av oss har en interesse i å kontrollere innsamlingen, formidlingen
og bruken av opplysninger som angår
oss selv. Det er dette tema det hele
handler om. Som en utdypende forklaring på definisjonen kan man gjerne si at personvern dreier seg om den
enkeltes grunnleggende behov for å kunne trekke en beskyttende grense rundt
sin egen person, slik at andre ikke krenker ens personlige integritet, uansett om
man for tilfelle er under etterforskning
eller ikke – uskyldig eller ikke. Det er
derfor innsamlingstiltakenes mulige
integritetskrenkende effekter det
dreier seg om – ikke om rettsvern
eller rettsikkerhet, fordi disse aspektene må ansees som en selvfølge i et
rettssamfunn.
Personvern er på denne måten ikke
bare informasjonssikkerhet. Det er
derfor ikke riktig å forveksle personvern med informasjonssikkerhet. Et
tilfredsstillende personvern stiller
blant annet krav om mest mulig personlig selvbestemmelse, at gitte inngrep overfor borgerne er minst mulige,
forholdsmessige, og at man bruker de
minst inngripende, reelle alternativene.
Vurderer man ikke de aktuelle personvernsidene, kan tiltakene fort medføre
en varig tilstand der de helt grunnleggende menneskerettigheter brytes.
Man kan ikke erstatte vurderingen
av disse inngrepene med en forsikring
om at opplysningene i etterkant skal
være omgitt av god informasjonssikkerhet. Selv i systemer med den mest
intense overvåking, dvs. de lovsatte og
systematiserte tiltak i den hensikt å
holde et øye på en virksomhet, et sted
eller en kategori ut i fra en definisjon
av normalitet for så å kunne reagere
når man oppfatter avvik, er gjerne
også omgitt av god informasjonssikkerhet slik at ingen kan «tukle med
bevisene», mens man gjerne slakker
av på integritetssikkerheten ved vurderingen av konsekvensene for den
enkelte og friheten – for å oppnå den
ønskete trygghet.
”
Juristforbundet
burde ha debattert denne
viktige saken – de lege
ferenda – uten å fatte
vedtak i stedet for å vedta
å uttale seg i saken
med bakgrunn i en
minimal intern debatt
I beste fall misforståelse
Det er derfor litt skremmende å lese i
referat fra lederen for Politijuristene,
Jan Olav Frantsvold at «Man burde
være forsiktig med å kalle det overvåking, det er snakk om tilgang på informasjon» (Juristkontakt 3 / 2010)
Ordbruken skjuler hva saken dreier seg om, nemlig om informasjonsinnhenting. I DLD-modellen skjer
denne innhentingen likeledes kontinuerlig, som i opptak under for
eksempel lovlig kameraovervåking.
Frantsvold uttaler seg som om denne
innhentingen av informasjon allerede
var lovlig.
Det er ikke hjemmelen for tilgangen til informasjonen DLD handler
om, det er for innhentingen av den.
Tilgangshjemmelen foreligger allerede den. Der er – så langt jeg kan se –
ikke strid om den, men om hvilken
informasjon der skal være tilgang til, –
altså omfanget av den.
Å kalle lovforslaget «i stor grad om
å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i
dag lagres i utstrakt grad» (ref. Akademikernes høringsuttalelse) er i beste
fall en misforståelse, i verste fall en
bevisst omgåelse av de spørsmålene
lovgiver må ta stilling til, nemlig (det
viktigste spørsmålet) om vi har dokumentert behov for et så stort informasjonsomfang i kriminalitetsbekjempelsen på bekostning av de ovenfor
påpekte alvorlige
personvernutfordringene.
I spørsmålet om innhenting ligger
også det skifte til nytt formål med
innhentingen som DLD introduserer,
nemlig en overgang fra faktureringsformålet til kriminalitetsforebyggingsformålet. I denne overgangen
blir innhentingen til et kriminalpolitisk spørsmål, som man heller burde
ha uttalt seg om, siden Regjeringen
åpenbart er mer opptatt av effektiv
kriminaletterforskning, og mindre av
de integritetsmessige sidene av
direktivet.
Den gale siden
Etter min oppfatning av det riktige
balansepunktet mellom personvern
og rettsvern ligger lovforslaget om
implementering av Datalagringsdirektivet åpenbart på «den gale siden»
av rettssikkerhetsvekten. Der er i forslaget overveiende integritetskrenkende elementer, som uhjemlet går
på personvernet løs og som ikke kan
gjenopprettes/repareres med høy
grad av informasjonssikkerhet. Dette
gjelder selv om vi en stund har levd
med datauttaksmulighetene i fakturerings- og kontrolldata gjennom straffeprosessloven kap.16a.
Det mest alvorlige er at lagringen
nå vil kunne omfatte hele befolkningens kommunikasjonsdata i en utvidet versjon, innhentet kontinuerlig, i
et eget register – adskilt fra eventuelle
faktureringsdata – av helt åpenbare
Juristkontakt 4 • 2010
45
Meninger | Fag | Debatt
hensiktsmessighetsgrunner siden det
etter hvert blir mindre å hente fram
av relevans i faktureringsdelen av
databasene, ref. den pågående overgang etter hvert fra forbruks- til
tilgangsopplysninger.
Som vi alle har lært, er ikke hensiktsmessighet nok, der må også her
foreligge en «pressing social need».
Foreligger dette nå? Står man noe nær
maktesløse fordi omfanget av tilgjengelig materiale til politiets etterforskning allerede er blitt mindre? Dette
må dokumenteres.
Minimal intern debatt
Juristforbundet burde ha debattert
denne viktige saken – de lege ferenda
– uten å fatte vedtak i stedet for å
vedta å uttale seg i saken med bakgrunn i en minimal intern debatt. En
enkelt årskonferanse og en «balansert»
referatartikkel i Juristkontakt er ikke
nok i slike alvorlige spørsmål for å
«lufte» saken for medlemmene.
Derfor har vel også Akademikerne
tatt sitt forbehold – om enn at de i
sum åpenbart har sagt seg like positive til implementeringen som Juristforbundet. Man burde i begge organisasjoner ha avgitt høringsuttalelse
uten bemerkninger. Begge disse
momenter er for meg like skuffende,
og som har foranlediget at jeg – om
ennå «forbeholdent» – finner grunn til
å overveie mitt fortsatte medlemskap
i Juristforbundet/Akademikerne, –
inntil det en gang endelig kan «konkluderes entydig i spørsmålet om
implementering eller ikke», som det
faktisk heter i hovedstyrets vedtak, og
hvor klargjøringen av Juristforbundets endelige standpunkt er overlatt
til sekretariatet. Jeg venter fortsatt på
Norges Juristforbunds sekretariats
klargjøring av et (sant å si!) intetsigende hovedstyrevedtak, som ikke
har tatt standpunkt til det som jeg har
nevnt ovenfor, – inntil jeg eventuelt
formelt melder meg ut av Juristforbundet etter 32 års medlemskap.
Rocknessaken
Når myndighetene etterforsker seg selv
– om kontrollmyndighetenes manglende etterforskning
Av Rolf C. Imstøl, høgskolelektor og studiekoordinator ved Høgskolen i Bergen
Høgskolelektor Rolf C.
Imstøl, som er ekspert innen
skips stabilitet samt nautikk,
belyser i denne kronikken
det han mener er kontroll­
myndighetenes neglisjering
av Havnestatskontroll­
forskriftens § 24 under
­etterforskningen av Rocknes
kantring i Vatlestraumen
19. januar 2004.
Under etterforskningen av ulykken gav
skipets operatør, Jebsen Management
AS, inntrykk av manglende innsikt mht
hva skipet drev med og det oppsto et
46
Juristkontakt 4 • 2010
klart sprik mellom vitneutsagn på den
ene siden og fremlagte beregninger på
den andre. Disse beregningene viste seg
imidlertid å være feilaktige uten at dette påvirket Sjøfartsdirektoratets holdning til saken. På denne bakgrunn valgte Institutt for Maskin og Marin Teknikk ved Høgskolen i Bergen å varsle
kriminaletterforskerne ved å utferdige
en særskilt rapport til deres bruk [1].
Staten fremla senere denne rapporten som bevis og ba undertegnede
underbygge den i retten. Ved å gjøre
det avdekket jeg implisitt et annet
betydelig varslingsproblem. Det er
dette problemet som her belyses
I rettens begrunnelse av mai 2009
finner man:
«Kapteinen hadde i vid utstrekning overlatt styringen av skipet til
losen. Retten antar de begge har ment
at når de skulle med sin «trillebår
med vann» gjennom Vatlestraumen,
var det best å gjøre det med minst
mulig svinging. De har latt seg friste
til å sneie svingen slik retten har
nevnt ovenfor kunne synes fristende.»
[2 s 39] Da Oslo Tingrett tok losen på
ordet og la til grunn at Rocknes ble
håndtert som en trillebår med vann
under sin siste seilas punkterte domstolen ubønnhørlig 4 offentlige rapporter som ikke med et ord nevner
varslingsplikten gitt ved Havnestatskontrollforskriften § 24:
«Politi, havne- og tollvesen, lostjenesten og kystvakten, som i forbindelse med utførelsen av sine plikter, blir
oppmerksom på at skip eller flyttbare
Meninger | Fag | Debatt
innretninger har slike feil eller mangler at det kan råde tvil om dets sjødyktighet, skal straks informere Sjøfartsdirektoratets hovedkontor eller
den nærmeste av Sjøfartsdirektoratets
stasjoner.»
At losen mente båten var ustabil
(det vil si at den krenget urimelig
mye i sving), samt at lasten var ustabil
(deler av lasten skled ut ved ubetydelig krenging) samt at man derfor
benyttet stor svingradius la losen slett
ikke skjul på.
Han påpekte under avhør dagen
etter forliset at båten måtte behandles som en trillebår med vann [3].
Om dette utsagnet var utslag av
ren enfoldighet eller om det var ment
å anspore Hordaland Politikammer til
å spørre hvorvidt han hadde varslet
sine overordnede skal være usagt.
Losen ble i hvert fall ikke spurt om
dette. Ei heller kan det dokumenteres
at han noensinne har fått dette spørsmålet senere.
Under den åpne Sjøforklaringen
som norske myndigheter utførte på
vegne av flaggstaten Antigua & Barbuda en uke senere var losen mindre
malerisk i sine uttalelser, men det
kunne likevel ikke være noen tvil om
at han hadde vært fullt ut klar over at
Rocknes var sjø – sågar manøverudyktig ved ankomst Skålevik hvor Rocknes skulle bunkre.
Rocknes-ulykken inntraff 19. januar
2004, i Vatlestraumen ved innseilingen
til Bergen, og krevde 18 menneskeliv.
Kostnaden på oljevernaksjonen i etter­
kant av ulykken var på 108,5 millioner
kroner ifølge Kystverket.
”
Varslingsplikten
Kronikkforfatteren, som mente å ha
lært om varslingsplikten på styrmannsskolen spurte derfor en av statslosene
som var tilhører om dette. Også han
hadde lært om varslingsplikten, men
han hevdet at det ikke fantes noen slik
regel. Han mente paragrafen måtte ha
falt ut under en revidering av Sjøloven.
At vedkommende statslos øyensynlig
var utilbørlig dårlig informert om sine
arbeidsoppgaver ble først klart 6 år
senere da Kystverket påpekte at varslingsplikten var nedfelt i losboken som
gjaldt for den aktuelle seilasen. På side
54 i Losboks 2001 gis følgende
instruks [4]:
At dette forholdet
ikke er belyst i noen
av myndighetenes fire
rapporter gjør saken til
en etterforskningsblemme
på linje med andre saker
vi slett ikke liker
å kjenne oss ved
«Når losen på grunnlag av «Vessel
Check List» eller av andre grunner
anser det nødvendig å informere Sjøfartsdirektoratet om forhold om bord
i et norsk eller utenlandsk skip, skal
slik kontakt skje via nasjonal koordinator. Anses forholdet så alvorlig at
det er fare for sikkerheten eller skipet
antas å kunne representere en umiddelbar sikkerhets- eller forurensningsfare, må kontakten til Sjøfartsdirektoratet skje straks. …»
Hvorvidt losen på Rocknes varslet
nasjonal koordinator eller andre om
skipets sjøudyktighet skal være usagt.
Kystverket har nektet innsyn med
henvisning til statens pågående konflikt med assurandørene. Avslaget ble
påklaget under henvisning til at Kystverket må ha hatt plikt til å informere
om varslingsplikten under sjøforklaring. Likeens burde losoldermannen
svart tydelig da han under vitneavhør
ble spurt om «hvilke prosedyrer en los
har hvis han oppdager noe som burde
vært meldt fra om». Sist men ikke
minst burde Kystverket belyst varslingsplikten i sin rapport hvilket man
slett ikke gjorde. Klagen ble avvist av
departementet ettersom klagen ikke
dreier seg om et enkeltvedtak og at
man derfor ikke har klagerett.
På spørsmål om hvordan Politiet
har implementert Havnestatsforskriften i sine instrukser har man fått opplyst fra Politidirektoratet at man finner det praktisk umulig i tjenesteinstruks å detaljregulere alle områder
fra ulik spesiallovgivning som kan
være av relevans for politiets operative tjenester [5]. Hordaland Politikammer har på spørsmål om deres
jurister likevel var kjent med den
aktuelle bestemmelsen valgt å utdype
hva som var Sjøfartsinspektørens
plikter heller enn å svare på spørsmål
[6].
Sjøfartsdirektoratet
At noen hos politiet skjønte det kunne være aktuelt med varsling synes
dog klart:
«Vitnet (RCI: Losoldermannen)
ble spurt hvilke prosedyrer en los har
hvis han oppdager noe som burde
vært meldt fra om. Vitnet sier at i slike tilfeller hvor losene kommer over
en grunne eller for eksempel et fiskeanlegg melder de fra direkte til ham
eller plan / forvaltningsavdelingen i
Kystverket.» [7]
Sjøfartsdirektoratet som er tilsynsmyndighet mht Havnestatskontrollforskriften ble ikke informert av Kystverket om noen mistanke om sjøudyktighet før ulykken inntrådte [8].
Ut over dette er det klart at da Sjøfartsdirektoratet anbefalte opprettelsen av en ekstern granskningskommisjon mht forliset nevnte de ikke at de
hadde særlige forpliktelser mht etterforskning av brudd på havnestatsforskriften [9]. Dette til tross for at
representanten deres under Sjøforklaringen påpekte overfor kronikkforfat-
Juristkontakt 4 • 2010
47
Meninger | Fag | Debatt
teren at han trodde at man hadde gått
så nært Revskolten for å unngå å gå
på ved Hilleren lykt litt lenger sydøst. Spørsmål om hvorfor man ikke rett
etter sjøforklaringen igangsatte tilsynssak mht losing av sjøudyktig fartøy har
Sjøfartsdirektoratet ikke besvart. Losene hadde i forkant klaget på at disse
skipene krenget mye i sving noe som
ga upresis styring, men skipet var nok
adskillig verre på sin siste reise slik
domstolen også påpeker:
Det må imidlertid legges til grunn
at skipet på ferden sydover fra Skålevik mot Vatlestraumen var usedvanlig
ustabilt, både sammenlignet med skip
flest, og sammenlignet med seg selv
ved tidligere anledninger. [2 s38]
Sjøfartsdirektoratet har heller ikke
besvart spørsmål om hvilke erfaringer
man generelt har med varsling fra losvesenet. En kan derfor ikke se vekk
fra at Havnestatskontrollforskriftens
§ 24 er en papirtiger med ubetydelig
praktisk verdi.
Full City ulykken
Ettersom vi i disse dager er vitne til en
straffesak som aktualiserer Kystverkets
varslingskultur kan det være naturlig å
nevne Full City ulykken i her.
Full City ankret opp etter pålegg
fra trafikksentralen i Brevik (Breivk
VTS), men utenfor trafikksentralens
trafikale ansvarsområde [10]. Til tross
for at været ble dårlig tok Breivk VTS
ikke kontakt med skipet før det hadde begynt å drive. Kort etter var skipets maskinrom lekk og skipet var
uten fremdriftsmulighet. Det kan
være grunn til å problematisere i hvilke grad Havnestatskontrollforskriften
§ 24 er i rimelig samsvar den underliggende originaltekst:
Each Authority, or any other body,
as the case may be, will establish an
appropriate procedure for pilot services
and port authorities to immediately
inform the competent Authority of the
port State, whenever they learn in the
course of their normal duties that there
are deficiencies which may prejudice
the safety of the ship, or which may
48
Juristkontakt 4 • 2010
pose a threat of harm to the marine
environment. [Paris MOU sec 1.5]
Spørsmålet man kan stille seg er
om originalteksten også inkluderer
forhold som ikke er feil og mangler
ved skipet men også andre deficiencies (mangel, ufullkommenhet, manko, underskudd) slik som å benytte
ankringsplass som er eller kan bli uegnet pga værforhold. Hvis originalteksten gjør det og hvis man mente at
ankringsplassen kunne bli uegnet
under de værforhold som holdt på å
utvikle seg så pliktet Norge å ha et
system som påla Brevik VTS å varsle
kompetent myndighet. I dette tilfelle
antas kompetent myndighet å være
Kystverket som så ville forventes å
varsle Full City som altså lå like utenfor stuevinduet til Breivik VTS. Norges Miljøvernforbund anmeldte Brevik VTS pga manglende varsling [11]. Under den pågående rettsaken mot
de 2 kinesiske offiserene gikk 2 pensjonerte trafikkledere hardt ut med
tilsvarende syn mens en pensjonert
losoldermann på sin side påsto at trafikklederne hadde et moralsk ansvar
for ankringsområdet [12].
Oppsummert
En rekke saksbehandlere må ha vært
klar over at det var en ufattelige losblemme å lose Rocknes ut fra Skålevik
og videre inn i den nautisk krevende
Vatlestraumen. At dette forholdet ikke
er belyst i noen av myndighetenes 4
rapporter gjør saken til en etterforskningsblemme på linje med andre saker
vi slett ikke liker å kjenne oss ved. Med
sine 18 dødsfall og trekvart milliard i
materielle tap er Rocknessaken langt på
vei den største av disse sakene. Heldigvis, eller uheldigvis, ettersom man ser
det: Denne gangen kan ikke myndighetene skjule seg bak obskure militære
behov mht. behov for hemmeligholdelse. Det er kun hensynet til rettsaken
mot eierne / assurandørene Kystverket
legger til grunn for ikke å informere i
hvilke grad losens overordnede ble
varslet før man la fra kai etter å ha bunkret i Skålevik.
Konklusjoner:
• Den norske etterforskningen etter
kantringen av Rocknes har unnlatt
å påvise grov uaktsomhet fra
Kystverkets side mht manglende
varsling av Sjøfartsdirektoratet før
ulykken.
• Svikten i etterforskningen er så
bred og inkluderer så mange ledd
at man ikke kan anse feilene som
ukorrelerte.
• Kystdirektoratet, alias Kystverket,
holder tilbake opplysninger som
burde vært offentlig kjent.
• Sjøforklaringen som man avholdt
på annen stats vegne synes å ha
dekket til losens plikt i henhold til
Havnestatskontrollforskriften § 24.
• Granskning av etterforskningen av
Rocknes vil muligens gi verdifullt
innsyn i mekanismene som styrer
når myndighetene etterforsker seg
selv.
• Implementertingen av Paris MOU
i Havnestatskontrollforskriften
kan synes mangelfull.
[1] Rolf Imstøl, The Rocknes Disaster, an Accident
or a Consequence, Høgskolen i Bergen, Sept. 2004.
[2] Oslo Tingretts domsavsigelse mai 2009, Sak
nr. 04-016361 TVI-OTIR/04
[3] Politiavhør 20.01.2004 (Dok. 5.02), Hordaland Politikammer.
[4] Brevveksling mellom R. Imstøl og Kystverket
initiert 12.10.2009.
[5] Brevveksling mellom R. Imstøl og Politidirektoratet initiert 12.10.2009.
[6] E-post fra Hordaland Politikammer
11.02.2010
[7] Politiavhør 5.10.2004 (Dok. 6.56), Hordaland Politikammer.
[8] Brevveksling mellom R. Imstøl og Sjøfartsdirektoratet initiert 12.10.2009.
[9] Brev fra Sjøfartsdirektoratet til Nærings og
Handelsdepartementet 10.02.2004
[10]Statens Havarikommisjon, Foreløpig rapport
om undersøkelse av MV FULL CITY – IMO No.
9073672, grunnstøting ved Såstein 31. JULI
2009, 26. August 2009
[11]Norges Miljøvernforbunds politianmeldelse av
Brevik VTS 04.08.2009.
[12]Telemarksavisa, 20.04.2010, s. 6
Høgskolelektor Rolf C. Imstøl er studiekoordinator ved Høgskolen i Bergen.
Han assisterer også advokater som
representerer etterlatte etter Rocknes så
vel som etter Al Salam Boccaccio 98
forliset i februar 2006.
Meninger | Fag | Debatt
Gatejuristen
Ny lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen – hva nå?
Av Kari Bjella Unneberg, Gatejuristen
Gatejuristen dokumenterte i
sin rapport «Folk med rus­
problemer og deres retts­
hjelpsbehov på helse- og
sosialrettens område» fra
2008 at det er til dels store
mangler ved praktiseringen
av ytelsen av sosiale tjenes­
ter. På bakgrunn av blant
annet et stort antall rund­
skriv, har rettstilstanden
vært uoversiktlig både for
tjenesteytere og -mottakere.
Vi har derfor store forventninger til
det igangsatte arbeidet med den samlede gjennomgangen og oppdateringen
av forskrifter og rundskriv på sosialrettens område, hvor vi blant annet håper
at vesentlige momenter ved tolkingen
av sentrale bestemmelser presiseres.
Ved ikrafttredelsen av ny lov om
sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. januar 2010 ble kommunens ansvar for økonomiske ytelser,
kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad flyttet fra sosialtjenesteloven
13. desember 1991 nr. 81 kapittel 5 og
5A til en egen lov. Begrunnelsen for
lovendringen var å samle de sosiale
ytelsene som hører inn under Nav i en
egen lov. Den nye loven innebærer
således et lovteknisk skille mellom
kommunens plikt til å yte økonomiske
ytelser som hører inn under Nav på
den ene siden og kommunens plikt til
”
En langt mer
alvorlig utfordring er
at problemene ofte ikke
ligger i regelverket,
men ved praktiser
ingen av dette
Kari Bjella Unneberg er master i retts­
vitenskap og Master of Human Rights
Law (LLM), og jobber bl.a. som frivillig
i Gatejuristen
å yte øvrig bistand i form av helse- og
omsorgsytelser på den andre siden.
Med dette skillet ønsket daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet å «tydeliggjøre sammenhengen mellom de sosialpolitiske og
arbeidsmarkedspolitiske virkemidler,
og legge til rette for nye satsninger».
Det å få flere i arbeid er en av de viktigste målsettingene med Nav-reformen, og bærebjelken i regjeringens
fattigdomsbekjempelse. Et slikt fokus
krever imidlertid en særskilt årvåkenhet ovenfor de som ikke har forutsetninger for en innføring/tilbakeføring
til arbeidslivet, og som samtidig har
behov for langvarige og koordinerte
ytelser fra flere tjenesteytere.
Det er så langt ikke utarbeidet forskrifter eller rundskriv til den nye
loven. Foreløpig gjelder forskrifter og
rundskriv til sosialtjenesteloven av
1991, også for de tjenestene som er
flyttet til den nye loven. Det er som
nevnt igangsatt et arbeid med en
samlet gjennomgang og oppdatering
av gjeldende forskrifter, samt utarbeidelse av forskrifter til lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram, kvalifiseringsstønad og internkontroll.
Det er også planlagt en samlet gjennomgang av rundskrivene knyttet til
sosialtjenesteloven av 1991.
Gatejuristens erfaring på sosialrettens område er at det i mange tilfeller
ikke er lovverket som hindrer klientene å få de ytelsene de har krav på,
men praktiseringen av bestemmelsene. Dette er et perspektiv det etter
vår mening er viktig å ha med seg i
arbeidet med ny forskrift og rundskriv. I det følgende vil jeg forsøke å
sette fokus på noen konkrete områder
som det fra Gatejuristens synsvinkel
er viktig å være oppmerksom på ved
det forestående arbeidet med forskrift
og rundskriv.
Juristkontakt 4 • 2010
49
Meninger | Fag | Debatt
Individuell plan
Personer som har behov for langvarige
og koordinerte tjenester fra helse- og
omsorgssektoren og/eller Nav har rett
på å få utarbeidet én individuell plan
for alle tjenesteytelsene. Dette er hjemlet blant annet i lov om sosiale tjenester
i Nav § 28 og i sosialtjenesteloven 1991
§ 4-3a. Planen skal inneholde tjenestemottakerens mål og muligheter, og er
et verktøy som kan brukes for å oppnå
et bedre tjenestetilbud. Den skal gi
oversikt over hvilke tjenester mottakeren får, når tjenestene skal gis og hvordan tjenesteyterne skal samarbeide. Det
kreves samtykke fra tjenestemottakeren
for å utarbeide individuell plan.
Som følge av lovsystematikkens
skille mellom arbeids- og velferdsforvaltningen på den ene siden og helseog omsorgstjenestene på den andre
siden, vil brukere som har et langvarig
og sammensatt hjelpebehov møte et
mer oppdelt hjelpeapparat enn tidligere. Dette skaper utfordringer for Nav
som tjenesteyter i form av behov for
økt fokus på samarbeid med tjenesteytere underlagt annet regelverk, f.eks.
innen helse- og omsorgssektoren. Videre skaper skillet utfordringer for tjenestemottakeren som møter et mer fragmentert tjenestetilbud. Disse utfordringene medfører at utarbeiding og
gjennomføring av individuell plan får
større betydning enn tidligere. Dette er
særlig aktuelt for personer med alvorlige rusproblemer, som ofte er avhengig
av tjenester både etter sosialtjenesteloven av 1991 (f.eks. sosiale tjenester
etter lovens kapittel 4), etter den nye
loven om sosiale tjenester i Nav (f.eks.
økonomisk stønad) og helsetjenester
både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utarbeidelse av individuell
plan er derfor særlig viktig for at personer i Gatejuristens målgruppe skal få
de tjenestene de har krav på. I vårt arbeid med individuell plan
for våre klienter, har Gatejuristen erfart
at slik plan ofte ikke utarbeides. Dette
har i mange tilfeller sammenheng med
at tjenesteyteren ikke i tilstrekkelig
grad, eller på en hensiktsmessig måte
50
Juristkontakt 4 • 2010
informerer om retten til individuell
plan. For personer med rusproblemer
vil en plan i andre sammenhenger ofte
innebære forpliktelser, f.eks. å slutte å
ruse seg, avlegge urinprøve e.l. De er
således ikke vant til at det utarbeides en
plan utelukkende for å gi dem et bedre
tilbud. Ettersom individuell plan krever
samtykke fra tjenestemottakeren, er
våre klienter derfor avhengig av at tjenesteyteren gir hensiktsmessig veiledning om at de har rett til en plan som
skal bedre tjenesteyternes innsats. I
arbeidet med gjennomgangen av forskrift og rundskriv på området bør det
derfor, etter Gatejuristens mening, tas
inn bestemmelser som presiserer tjenesteyternes veiledningsplikt knyttet til
retten til individuell plan.
I de tilfellene hvor det utarbeides
individuell plan, legges det, etter Gatejuristens erfaring, ofte for liten innsats
inn i planarbeidet. Arbeidet går for sakte, det er for sjelden møter i ansvarsgruppene, medlemmer i ansvarsgruppene skiftes stadig ut, det er for dårlig
koordinering mellom de forskjellige tjenesteyterne m.v. Hvordan planarbeidet
praktisk skal gjennomføres og fremdriften i arbeidet vil derfor også være forhold som egner seg for nærmere regulering i forskrift/rundskriv.
Midlertidig bolig
Kommunens plikt til å skaffe midlertidig bolig er flyttet fra sosialtjenesteloven 1991 til den nye loven. Av den
nye lovens § 4 følger det at tjenestene
som ytes etter loven skal være «forsvarlige». Dette er ifølge departementet en kodifisering av gjeldende rett.
I rundskriv U-5/2003 har daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt nærmere retningslinjer for
hvilke krav som bør stilles til midlertidige boliger. Bakgrunnen for rundskrivet var at det midlertidige botilbudet
som ble tilbudt, ifølge departementet
ikke tilfredsstilte «visse minimumskrav
med hensyn til standard og kvalitet». I
rundskrivet er det derfor lagt opp til
en veiledning av hvordan kommunen
kan sikre forsvarlig kvalitet på tilbudet,
og kommunene oppfordres til å inngå
«kvalitetsavtaler» med huseierne.
Gjennom klientkontakt og ved
besøk ved Oslo kommunes midlertidige botilbud har imidlertid Gatejuristen erfart at flere av disse tilbudene
etter vår oppfatning ikke tilfredsstiller
«forsvarlig» standard. Dette gjelder
også i tiden at det nevnte rundskrivet
kom i 2003. Det vises blant annet til
problemer med renhold, muligheten
til å motta besøk og muligheten til å
ha en viss grad av privatliv. Vi mener at
en nærmere presisering av kvalitetskravet til de midlertidige botilbudene
bør reguleres i forskrift, og at inngåelse
av kvalitetsavtale med huseier må
være et «skal»-kriterie for at forsvarlighetskravet skal kunne anses oppfylt.
Av rundskriv U-5/2003 fremgår
det også at midlertidig husvære bare
skal benyttes i «akutte situasjoner» og
at slik boform ikke skal strekke seg
over lang tid. Viktigheten av at det
«umiddelbart» igangsettes tiltak for å
sikre et permanent botilbud er presisert i rundskrivet. Gatejuristens erfaring er imidlertid at det i for liten
grad settes inn ressurser på dette
arbeidet for personer i vår målgruppe.
Det er derfor viktig at dette poengteres også i et nytt rundskriv.
At botilbudet skal være «forsvarlig»
innebærer også at tilbudet må passe
for tjenestemottakeren. Det er blant
annet et problem at personer som forsøker å slutte å ruse seg, eller yngre
personer med moderate rusproblemer,
tilbys bolig i tilbud som huser et større
antall tyngre rusavhengige. Ved reguleringen av kravene til midlertidig bolig
bør det derfor klart fremgå at det i
hvert tilfelle må foretas en konkret
vurdering av botilbudet opp mot den
enkeltes behov. I denne sammenheng
kan det også være behov for å pålegge
kommunene å skaffe til veie et større
spekter av midlertidige botilbud enn
det vi ser i Oslo i dag.
Økonomisk sosialhjelp
Den nye loven innebærer som nevnt
en nærmere knytning mellom kom-
Meninger | Fag | Debatt
munens velferdsytelser og arbeidsmarkedstiltak. En sosialtjenestelov med
arbeidstiltaksbestemmelser skaper et
behov for en ekstra årvåkenhet ovenfor de som ikke kvalifiserer til deltakelse i arbeidstiltak. Det er foreløpig
sagt lite om det nærmere innholdet i
kvalifiseringsprogrammet som ble vedtatt i 2007, og det vil være behov for
klarlegging av dette i forskrift/rundskriv. Uavhengig av det nærmere innholdet, vil nok mange i Gatejuristens
målgruppe ikke kvalifisere til deltakelse i slike tiltak, og derfor ha behov for
økonomisk sosialhjelp.
Videre følger det av de nye
bestemmelsene i folketrygdloven om
arbeidsavklaringspenger at denne stønaden i utgangspunktet maksimalt kan
gis i fire år mot tidligere ni år (attføring, rehabilitering og tidsbegrenset
uførestønad). Dette medfører at mange personer i Gatejuristens målgruppe
som tidligere har mottatt ytelser etter
folketrygdloven nå risikerer å bli gående lengre på sosialstønad.
Etter Gatejuristens erfaring varierer praktiseringen av forvaltningen av
økonomisk sosialhjelp. Særlig variasjon ser vi ved praktiseringen av utbetalinger til dekning av utgifter til klær
(særlig vinterklær) og innbo.
I rundskriv I-34/2001 har daværende Sosial- og helsedepartementet gitt
veiledende retningslinjer for utmålingen av støtte til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Siden rundskrivet ble
gitt, er satsene oppjustert i 2002, 2004,
2006, 2007, 2008 og 2009. Ifølge
daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet ivaretas statens menneskerettslige forpliktelser blant annet ved at
det gis slike veiledende retningslinjer
for utmålingen av stønad til livsopphold. At ytelsene som tilbys etter loven
skal være forsvarlige innebærer blant
annet at størrelsen på de økonomiske
ytelsene skal være dynamisk. Som Helsedirektoratet poengterte i sitt høringssvar til lovforslaget, må utvilklingen
sees i sammenheng med samfunnsutviklingen og gjeldende norm for godt
sosialfaglig arbeid. Det bør derfor frem-
gå av rundskrivet at satsene skal oppjusteres hvert år i henhold til dette.
Rundskrivet presiserer hvilke ytelser som omfattes av satsene, men satsenes størrelse er som nevnt veiledende.
Gatejuristen opplever fra tid til annen
at kommunen yter bistand som ligger
under disse satsene. Etter vår mening
bør det derfor presiseres i rundskrivet
at satsene er ment som en minstestandard, men at høyere satser kan legges til
grunn etter en konkret vurdering. Det
bør i denne sammenheng også presiseres i rundskrivet at tjenesteyteren skal
foreta en individuell vurdering av den
enkeltes behov, slik det i dag fremgår av
rundskriv I-34/2001.
Videre ser Gatejuristen forskjeller i
praktiseringen når det gjelder bruken
av korttidssats og langtidssats ved ytelse
av økonomisk sosialhjelp. Ved bruk av
korttidssats dekkes kun akutte behov,
mens det for personer som har behov
for økonomisk støtte over en lengre
periode kan tilbys langtidssats, som
også skal dekke blant annet slitasje. I
noen tilfeller ytes langtidssats allerede
etter noen uker, mens det i andre tilfeller ikke ytes før etter seks måneder.
Som vi påpekte i vårt høringssvar 16.
mars 2009 til den nye loven, bør det i
forskrift eller rundskriv gis klare retningslinjer for hvor skjæringspunktet
for når det skal ytes langtidssats ligger.
teten gjør det også vanskelig for klienten å klage, selv om vedkommende
skulle være kjent med klageadgangen.
Denne erfaringen tydeliggjør behovet
for et konkret rundskriv om saksbehandlingen etter loven, og ikke minst
kommunens ansvar for opplæring av
de som skal forvalte bestemmelsene.
Jo mer prekært behovet for en
ytelse er, jo mer viktig er rettssikkerheten for brukeren. En klageordning
som fungerer etter hensikten er svært
viktig for at tjenestemottakerens
rettssikkerhet skal ivaretas. De mest
prekære ytelsene vil være akutte ytelser, som f.eks. ved akutt behov for
mat eller bolig. Dersom en klage skulle bli tatt under behandling, vil dette
innebære en saksbehandlingstid som
etter dagens system nødvendigvis vil
ta relativt lang tid. Det er imidlertid
liten hjelp i å få medhold i en klage
over avslag på økonomisk bistand til
mat om tre uker dersom man er sulten i dag. Dette er en stor praktisk
utfordring. Etter Gatejuristens
mening bør det derfor innføres særskilte saksbehandlingsregler for klagebehandlingen i saker som gjelder
akutte ytelser. Det bør her legges opp
til en forenklet og rask saksbehandling både hos Nav og hos fylkesmannen som klageorgan.
Saksbehandlingsreglene
Gjennom vårt arbeid med rettshjelp
til rusavhengige ser vi i Gatejuristen
flere utfordringer på sosialrettens
område. På den ene siden er rettskilesituasjonen uoversiktlig. Dette er det
grunn til å tro på en forbedring av ved
gjennomgangen og oppdateringen av
gjeldende forskrifter og rundskriv. En
langt mer alvorlig utfordring er at
problemene ofte ikke ligger i regelverket, men ved praktiseringen av
dette. Oppsplittingen av den tidligere
sosialtjenesteloven vil neppe hjelpe
på denne situasjonen. Dette gjør det,
etter Gatejuristens mening, desto viktigere å ha disse praktiske problemstillingene i mente ved utarbeidelsen
av nye forskrifter og rundskriv.
Avgjørelser om tildeling av ytelser
etter loven er enkeltvedtak, jf. lovens
§ 41 annet ledd og forvaltingsloven §
2 første ledd bokstav b jf. bokstav a.
Videre fremgår det av lovens § 41
første ledd at forvaltningslovens
regler i hovedsak gjelder for saksbehandlingen etter loven. Dette innebærer blant annet at vedtak i all
hovedsak skal være skriftlig og at det
er klagerett på vedtakene.
Gatejuristen opplever stadig at
vedtak – blant annet om midlertidig
bolig – ikke gis skriftlig. I slike tilfeller
gis det sjelden begrunnelse for vedtaket, og det informeres ikke om klageadgangen. Den manglende formali-
Oppsummering
Juristkontakt 4 • 2010
51
Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi
brukerne våre hjelp og støtte uansett hvor de bor i Norge. Bufetat
har oppgaver innen områdene barnevern, familievern, samlivstiltak,
ekteskapssaker, adopsjon, rettferdsvederlag, tilskuddsforvaltning,
ungdomsutveksling, ungdomsinformasjon og krisesentre.
Bufetat er organisert i fem regioner med Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir) som hovedkontor i Oslo. Bufetat er
underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er fritt­
stående organer som avgjør saker etter lov om barne­
verntjenester og lov om sosiale tjenester.
Fylkesnemndene er organisert i fire regioner, og region
vest består av fylkesnemndene i Rogaland, Hordaland/
Sogn og Fjordane, Agder og Møre og Romsdal.
­Regionen ledes av en regionleder. I nemndene ute­
nom Rogaland har en av fylkesnemndslederne funk­
sjon som daglig leder underlagt regionleder.
Fylkesnemnda i Møre og Romsdal med kontorsted
Molde har ledig følgende stilling:
Fylkesnemndsleder – vikariat i 10 måneder med
­mulighet for fast ansettelse.
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store
krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god
skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å
arbeide under press. Søker må ha juridisk embets­
eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant
arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra
domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig
egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges.
­Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk­
somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig
bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
­gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og rekruttere personer med
­innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for
tiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket
­innskudd til Statens pensjonskasse.
Vikariatet har varighet fra 1.september 2010 til 30. juni
2011, med mulighet for fast ansettelse.
Nærmere opplysninger ved daglig leder Oddbjørn
Skjong, tlf 71 25 80 73 eller fungerende regionleder
Hilde Heggelund, tlf: 97126708.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Møre og Romsdal» sendes Barne-, likestillings,
og inkluderingsdepartementet innen 26. mai 2010
– se www.bld.dep.no.
Jurist (seniorrådgiver/rådgiver)
Plan- og økonomiavdelingen ved regionkontoret i Bufetat, region
øst, har ansvar for eiendom, anskaffelser, plan, budsjett, lønn og
regnskap. Avdelingen har 16 ansatte. Vi kan tilby et engasjert og
faglig utfordrende miljø med varierte oppgaver og ansvar innen
bredt arbeidsområde. I tillegg vil juristen delta i regionkontorets
juristpool. Juristpoolen består av 6 jurister som samarbeider om
og fordeler innkomne saker.
Arbeidsoppgaver
• Offentligeanskaffelser,herunderhelesaksbehandlings-
forløpet fra forarbeid og utarbeidelse av konkurransegrunnlag
til kontraktsutforming
• Juristoppgaverinnenforbarnevernherunderbistå
regionkontoret og fagteam i forhold til samarbeid med
kommunenes barneverntjenester samt bistå regionens
driftsenheter ift. juridiske problemstillinger
• Øvrigbehovforjuristkompetansevedregionkontoret,
som bl.a. kontraktsrett, husleie, bilansvar og annen alminnelig
privatrett samt offentlig rett
• Deltakelseogarbeidsoppgaveriforbindelsemed
juristpoolens sitt arbeid ved regionkontoret
• Deltakelseiutviklingsarbeidogsystem-/rutineutarbeidelsei
forbindelse med at Bufetat har overtatt ansvaret for enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år
• Deltakelseiregionensarbeidmedinternkontroll,
med spesielt fokus på nytt regelverk for barnevernsområdet
• Deltakelseogsamarbeidiulikeforasammenmeddeøvrige
regionene og direktorat
• Undervisninginterntiorganisasjonen(spesieltfokuspå
forvaltningsrett, offentlighetslov og offentlige anskaffelser)
Kvalifikasjoner
• Juridiskembetseksamen
• Erfaringfraarbeidinnenforoffentligeanskaffelserog/eller
barnevern er en fordel
Personlige egenskaper
• Visøkerenselvstendig,serviceorientert,initiativrikog
fleksibel person med vilje til å gjøre en god innsats
• Detforutsettesgodevnetilsamarbeidogkommunikasjon
• Godskriftligogmuntligfremstillingsevne
• Evneogviljetilåsetteseginninyearbeidsoppgaver
• Personligegnethetvilblitillagtstorvekt
Vi tilbyr
• Stillingenerplassertistatliglønnsregulativ,somseniorrådgiver
(kode1364)ilønnstrinn58-66ellerrådgiver(kode1434)i
lønnstrinn52-58.Avlønningvurderesetterutdanningogerfaring.
• Fleksibilitetiforholdtilarbeidstidogstillingsstørrelse.
Mulighet for å arbeide deltid og mulighet for hjemmekontor en
dag pr uke er eksempler på tilpasninger som kan vurderes.
• Regionkontoretharetgodtjuridiskmiljømed6juristersom
samarbeider om saker og møtes fast en gang per uke
• Godtarbeidsmiljøogvariertearbeidsoppgaver
• MedlemskapiStatensPensjonskassesominnebærerengod
tjenestepensjonsordning, tilbud om boliglån til gunstig rente,
samt yrkesskade- og gruppelivsforsikring.
Kontaktperson for stillingen
Avdelingsdirektør Plan- og økonomi,
LillRasmussenMardal,tlf46616053
Vitnemål og attester tas med ved et evt. intervju
eller legges ved elektronisk.
Region øst
Se fullstendig utlysning og
søk på www.bufetat.no/ledigestillinger
Søknadsfrist: 28. mai 2010
Dommerfullmektig
2 stillinger
Ved Lofoten tingrett blir det ledig to stillinger som dom­
merfullmektig. Tiltredelse henholdsvis august/september
2010, eller etter nærmere avtale.
Lofoten tingrett er en fullfaglig domstol med 1 embets­
dommer, 2 dommerfullmektiger og 4 kontorstillinger,
totalt 6,5 årsverk. Tingretten har kontor i Svolvær og
dekker kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Mos­
kenes.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår og etter bestemmel­
sene i domstolloven. Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger kan gis av sorenskriver Rolf
Eidissen tlf 76 06 86 07.
Søknadsfrist: 10.06.2010
Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og
eventuelle attester sendes:
Lofoten tingrett, Postboks 204, 8301 Svolvær
Dommerfullmektig
Ved Hedmarken tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse 01. november 2010, eller etter
avtale.
Embetet er en fullfaglig domstol for kommunene Hamar,
Stange, Ringsaker og Løten. Domstolen har en sorenskriver,
tre tingrettsdommere og tre dommerfullmektiger, og holder
til i Hamar tinghus.
Tilsetting skjer i henhold til administrative bestemmelser
om dommerfullmektigers ansettelsesforhold. Politiattest vil
bli innhentet.
Nærmere opplysninger ved henvendelse til administrasjonssjef Marie Christensen eller sorenskriver Ola P. Svor
på telefon 62 55 06 50.
Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester
sendes innen 01. juni 2010 til: Hedmarken tingrett,
Postboks 4450 Bedriftssenteret, 2326 Hamar,
eller til e-post: [email protected].»
Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, samisk kirkeråd
Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd er de ­sentralkirkelige
råd for Den norske kirke, valgt av Kirkemøtet. Kirkerådet er Kirkemøtets
forberedende og iverksettende organ og leder for øvrig arbeidet mellom
Kirkemøtets samlinger. Kirkerådet rapporterer til KKD. Mellomkirkelig
råd er Den norske kirkes fagorgan for økumeniske og internasjonale
spørsmål og Samisk kirkeråd for samisk kirkeliv. De tre rådene har et
­felles sekretariat med ca 65 tilsatte og en forvaltning på 75 millioner.
Juridisk rådgiver – nyopprettet stilling
Stillingen er knyttet til Avdeling for administrasjon, en av 6
avdelinger i Kirkerådets sekretariat.
Avdeling for administrasjon har ansvar for budsjett og regnskap, lønn
og personal, anskaffelser, behandling av lån og tilskudd fra Opplysningsvesents fond, post, arkiv og IKT. Avdelingen ivaretar koordinerings/service/tilretteleggingsoppgaver innenfor sine fagfelt til øvrige
avdelinger i Kirkerådets sekretariat. Avdeling for administrasjon har
også oppgaver av helhetskirkelig karakter, spesielt innenfor økonomi.
Arbeidsoppgaver
- Generell juridisk rådgivning til ledelsen og avdelingene.
- Forvaltnings- og offentlighetsloven.
- Offentlige anskaffelser og kontraktsrett.
- Behandling av søknader om lån og tilskudd fra
­Opplysningsvesenets fond.
- Løpende utredningsoppgaver.
Kvalifikasjonskrav
- Master i rettsvitenskap eller tilsvarende kompetanse.
- Ønskelig med noe kompetanse i økonomi.
- Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet til stillingen ved at
en har gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til å ta initia­
tiv og kunne arbeide selvstendig.
- Det er ønskelig med noen års relevant praksis.
Det er krav om medlemskap i Den norske kirke.
Vi tilbyr:
- Stillingen lønnes som 1434 rådgiver, lønnstrinn 43-63 (kr
344 200 -390 400). For særlig kvalifiserte søkere kan avløn­
ning som 1364 seniorrådgiver, lønnstrinn 58-74 (kr 446 700
- 602 700) vurderes. Gode pensjons -og forsikringsordninger
i Statens pensjonskasse. Fra lønnen trekkes lovfestet inn­
skudd.
- Moderne kontorlokaler i Oslo sentrum, fleksitid og ­trivelig
arbeidsmiljø.
- Kirkerådet har som mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og det legges til rette for flere perso­
ner med redusert funksjonsevne og personer med innvandrer­
bakgrunn.
- Kirkerådet er IA-bedrift.
For nærmere informasjon kontakt avdelingsdirektør Jahn-Oluf
Skonnord tlf 2308 1215/48991215.
Vi foretrekker elektronisk søknad med personlig søknad, CV,
vitnemål og referanser. Søknad legges inn på www.kirkejobb.
no – Kirkerådet.
Søknadsfrist 27.05.2010.
domSToL
Dommerfullmektig
admiNiSTraSjoNEN
Nedre Romerike
tingrett
Ledige dommerembeter
Nedre Romerike tingrett er blant landets
største domstoler
med til sammen 29
medarbeidere fordelt
på 12 dommere/
dommerfullmektiger
og 17 administrative
stillinger.
• Lagdommerved Eidsivatinglagmannsrett
• Nestleder/tingrettsdommer
vedKristiansandtingrett
• Tingrettsdommerved
Nordmøretingrett
• Tingrettsdommerved
Haldentingrett
• Konstitusjonsom tingrettsdommerved
Sandefjordtingrett
• Konstitusjonsomtingretts-
dommervedSenjatingrett
Tingretten har lokaler i Lillestrøm,
kun 11 minutters togreise fra Oslo S.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår.
Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om stillingene ved
sorenskriver Bernt Bahr eller administrasjonssjef Heidi Bruvoll, tlf 64 84 29 00.
Vi viser også til www.domstol.no/nero
Søknadsfrist: 21. mai 2010
Søknad sendes elektronisk
via www.jobbnorge.no (Id.nr. 66686)
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
rge
r hele jus-No
STILLING LEDIG
To førsteamanuensisstillingar i
rettsvitskap ved Det juridiske fakultet
Søknadsfrist: 02.06.2010 Ref. 2010/1905
Fullstendig kunngjering og
elektronisk søknadsskjema finst på:
www.jobbnorge.no
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
uit.no/tavla
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi
Jobbnorge.no
Tiltredelse ønsket så snart som mulg.
Søknadsfrist:1.juni2010
Magasinet fo
Tingretten har full fagkrets, fire dommerfullmektiger og åtte embetsdommere.
Dommerfullmektigene tilbys utfordrende
oppgaver i et godt arbeidsmiljø. Tingretten
etterspør kandidater med minimum et par
års erfaring med praktisk juridisk arbeid,
godt humør og evne til tidvis å arbeide
under tidspress.
Begynnerlønn for dommerfullmektiger
er lønnstrin 48. Dette tilsvarer kr 374 200
brutto per år. Fra dette trekkes 2% til
Statens pensjonskasse.
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no
og www.domstol.no/innstillingsradet
Det er ledig 1-2 stillinger som dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrett.
jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar
til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er
å skape tillit i
befolkningen
ved forsvarlig,
upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
1 – 2 Advokatfullmektiger
Oslo:
Oslo:
Advokatfirmaet Kvale & Co
Bergen/Førde:
Bergen/Førde:
Advokatfirmaet Harris
Oslo:
Trondheim:
Trondheim:
Advokatfi
rmaet Bjerkan Stav
Oslo:
Oslo:
Bergen/Førde:
Stavanger/Bryne:
Advokatfirmaet Kvale & Co
Advokatfi
rmaet Havertil å søke. Det vil bli lagt
Nye kandidater
oppfordres
Stavanger/Bryne:
Kristiansand:
Trondheim: Bergen/Førde:
Bergen/Førde:
juridiske kunnskaper, samarbeidsevne
Advokatfirmaet Harrisvekt på gode
Advokatfirmaet Kjær
Oslo:
Kristiansand:
Trondheim:
og sosiale egenskaper.
Tromsø:
Advokatfi
rmaet Kvale & Co
Stavanger/Bryne:
Trondheim:
Advokatfi
rmaet Bjerkan Stav
Advokatfirmaet Rekve,
Bergen/Førde:
Pleym
& Co
Advokatfi
rmaet Harris
Tromsø:
Stavanger/Bryne:
Kristiansand:Advokatfirmaet HaverVi kan tilby utfordrende
og allsidig arbeid med
Lillehammer:
Trondheim:
Stavanger/Bryne:
ThallaugStav
Advokatfi
rmaet
Bjerkan
gode muligheter
prosedyre
for domstolene.
Kristiansand:
Pleym &for
Co
Molde:
Stavanger/Bryne:
Tromsø: Oslo:
Advokatfirmaet Kjær Ansettelsesvilkår
Lillehammer:
ogrmaet
tiltredelse
Øverbø, etter avtale.
Advokatfi
Haver
Kristiansand:
Tromsø:
Advokatfirmaet Kvale & Co
Standal & Co
Kristiansand:
Pleym & Co Bergen/Førde:
Advokatfirmaet Rekve,
Molde: rmaet Kjær
Advokatfi
stillingen kan rettes til advokat
Lillehammer:
Pleym
& Co
Advokatfi
rmaet HarrisSpørsmål om
Tromsø:
Tromsø:
Lillehammer:
Trondheim:
Tore ThallaugAdvokatfi
eller&rmaet
advokat
Aslak Runde på
Standal
Co Rekve,
Pleym
Co
Thallaug
Advokatfi
rmaet Bjerkan
Stav 61 27 99&50.
Molde:
telefon
Pleym & Co
Lillehammer:
Molde:
Stavanger/Bryne:
Lillehammer: Øverbø,
Advokatfirmaet Thallaug
Standal & Co Advokatfirmaet Haver
Molde:
Standal & Co
Kristiansand:
Advokatfirmaet Øverbø,
Lillehammer:
Molde: rmaet Kjær
Advokatfi
Standal & Co
Johs. Thallaug (H)
Gunnar K. Hagen (H)
Eivind Bjøralt (H)
Nye kandidater oppfordres til å søke.
Det (H)
vil bli lagt vekt på
Johs. Thallaug
Jesper Holte (H)
Harald Thoresenog
(H)sosiale egengode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne
Jo Are Aa. Brænden
Johs.
Thallaug
(H)
Gunnar K. Hagen (H)
Aslak Runde
skaper.
Harald
Thoresen
(H)
Eivind
Bjøralt
(H)
Skriftlig søknad til
Tore Thallaug
Jesper
Holte
(H)
Gunnar
K.
Hagen
(H)
Wilhelm Hopen
Advokatfirmaet Thallaug ANS
Jo arbeid
Are Aa. Brænden
Vi kan tilby utfordrende
og
allsidig
med
gode
muligheter
Eivind
Bjøralt
(H)
Randi Lo
Postboks 354, 2602Aslak
Lillehammer
Runde
Jesper
Holte
(H)
Bergsvein Træthaug
for prosedyre for domstolene. Ansettelsesvilkår
og tiltredelse
Tore Thallaug
Jo Are Aa. Brænden
etter avtale.
Wilhelm Hopen
Aslak Runde
Randi Lo
***
H = Høyesterettsadvokat/
Tore Thallaug
E. KvisbergTore Thallaug
møterett for Høyesterett
Spørsmål om stillingen kan rettesTorunn
til advokat
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi
1 – 2 Advokatfullmektiger
1 – 2 Advokatfullmektiger
Nye kandidater oppfordres til å søke. Det vil bli lagt vekt på
gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale egenskaper.
Vi kan tilby utfordrende og allsidig arbeid med gode muligheter
Wilhelm Hopen
Advokatfirmaet
Thallaug
ANS
iRandi
1921,
eller advokatAnsettelsesvilkår
Aslak
Runde på telefon
61
27ble
99 etablert
50.
Lo
H =tiltredelse
Høyesterettsadvokat/
for prosedyre for domstolene.
og
og er et av de største
advokatfirmaene
Indre E. Kvisberg
møterett
for Høyesterett på Torunn
etter avtale.
juridisk
Skriftlig søknad Østland.
innen 30.Firmaet
januaryter
2009
til bistand innenfor alle
***
Storgt. 121, Lillehammer
Telefon 61 27 99 50
* * består
*
rettsområder, og våre klienter
av bedrifter,
H = Høyesterettsadvokat/www.thallaug.no
Storgt. 121,og
Lillehammer
fylkeskommuner, kommuner
enkeltpersoner.
møterett for Hø[email protected]
Telefon 61 27 99 50
Postboks 354, 2602 Lillehammer
www.thallaug.no
***
[email protected]
Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Tore Thallaug
eller advokat Aslak Runde på telefon 61 27 99 50.
Sis-Finnmárkku
diggegoddi/
Indre Finnmark
tingrett
Sis-Finnmárkku diggegoddi - Indre Finnmark
tingrett ble opprettet i 2004. Domstolen er en
ordinær tingrett med full fagkrets, men har et
spesielt ansvar for å ivareta den samiske dimensjon
innen rettsvesenet. Tingretten har kontorsted i
Tana Bru med lokaler i et nytt tinghus. Tingrettens
domssogn omfatter fem kommuner som alle
tilhører forvaltningsområdet for det samiske språk.
Domstolen ledes av en sorenskriver, og har i tillegg
en dommerfullmektig og fire saksbehandlere.
i Trondheim
Husleietvistutvalget skal opprette kontor i Trondheim og søker
2 tvisteløsere hvorav én
som leder (jurister)
Dommerfullmektig
Ledig stilling som dommerfullmektig
med tiltredelse 1. september 2010.
Husleietvistutvalget er et domstolslignende tvisteløsnings­
organ som behandler tvister mellom utleier og leier av bolig.
Tvistene kan dreie seg om oppsigelser, fastsetting av husleie,
erstatningskrav osv. og løses enten ved megling mellom
­partene eller ved avgjørelser fattet av utvalget. Ved avgjørelser
deltar tvisteløser og to utvalgsmedlemmer. Husleietvist­
utvalget er en statlig etat under Kommunal- og regional­
departementet, og har hovedkontor i Oslo.
Tilsettingsvilkår og lønn i henhold til
gjeldende dommerfullmektigavtale. Politiattest vil bli krevd. Kunnskap om samisk
språk og kultur vil bli vektlagt.
Søknad med CV, vitnemål og attester
sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
innen 31. mai 2010.
Jobbnorge.no
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse
til sorenskriver Finn-Arne Selfors,
tlf. 78 92 64 02, 971 85 225).
Opplysninger om domstolene generelt
finnes på www.domstol.no
Lønnsspenn for leder/tvisteløser er
571.500 – 749.800 (lønnstrinn 71 – 82)
Lønnsspenn for tvisteløser er
571.500 – 667.100 (lønnstrinn 71 – 78)
For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønnsplassering
vurderes.
Dommerfullmektig
2 stillinger
Fredrikstad tingrett er en fullfaglig domstol som har
kontor­lokaler sentralt i Fredrikstad. Det er sorenskriver,
administrasjonssjef, 3 tingrettsdommere, 2 dommerfull­
mektiger og 9 saksbehandlere.
Det vil bli ledig en til to faste dommerfullmektig­
stillinger ved Fredrikstad tingrett. Den ene stillingen
er ledig fra 1. september 2010, mens tiltredelse i den
andre stillingen vil være etter nærmere avtale. Den som tilsettes vil få variert praksis. Det er gode
muligheter for faglig og personlig utvikling.
Utvidet politiattest innhentes for aktuelle søkere.
Opplysninger om stillingene gis av dommerfullmektig
Janne Jordbakke eller sorenskriver Arnfinn Agnalt
(tlf. 69 79 77 00).
Se for øvrig www.domstol.no/fredrikstad.
Søknad sendes innen 2. juni 2010 til:
Fredrikstad tingrett
Postboks 113
1601 Fredrikstad
Det tas sikte på at kontoret starter opp i 1. oktober 2010.
Tiltredelse etter avtale.
Nærmere opplysninger ved direktør Stein Stavrum eller
tvisteløser Ellen Strømodden, telefon 22 59 31 50.
Søknadsfrist er 21. mai 2010.
Fullstendig utlysningstekst på www.htu.no under ledige stillinger.
Advokatfirmaet Vinghøg & Co AS er bestående av to
advokater. Vi driver variert sivilrettslig praksis.
På grunn av økt saksmengde har vi behov for flere
medarbeidere. Vi søker faglig dyktig advokat/advokat­
fullmektig med engasjement og evne til å skape gode
relasjoner.
Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat
Espen Låhne Smedsrud, Tlf nr. 33 74 11 90.
Søknad vedlagt CV vitnemål/karakterutskrift sendes
snarest og senest innen 28. mai til [email protected]
eller per post til: Advokatfirmaet Vinghøg & Co,
Postboks 57, 3101 Tønsberg.
iStockphoto
Vil du bidra til å utforme
fremtidens energiforsyning?
Til å lede vårt næringspolitiske arbeid innen Produksjon og Miljø søker vi
NÆRINGSPOLITISK DIREKTØR
Direktøren er ansvarlig for det strategiske og operative arbeidet
knyttet til:
• Rammevilkår for kraftproduksjon.
• Energi- og klimapolitikk.
• Skatter og produksjonsrelaterte avgifter.
• Miljø.
• Konsesjonsprosesser.
Du har utdanning på høyskole-/universitetsnivå og ledererfaring.
Du er en endringsorientert, målrettet og reflektert lagspiller med
god helhetsforståelse og gode analytiske evner. Du har evner til å
bygge gode relasjoner med våre medlemmer, med myndigheter
og politiske miljøer. Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, kreativ og innovativ, men også systematisk og strukturert.
Stor arbeidskapasitet.
Stillingen rapporterer til administrerende direktør.
Vi ønsker at vår nye direktør har følgende kvalifikasjoner:
For nærmere informasjon kontakt
administrerende direktør Steinar Bysveen tlf 900 28 968.
NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER – VANNKRAFT OG ENERGI
Vi søker også en rådgiver til Næringspolitisk avdeling Produksjon
og Miljø.
Rådgiveren vil få selvstendig ansvar for utvikling av næringspolitiske problemstillinger og oppfølging av rammebetingelser for
kraftproduksjon og videreutvikling av det norske energiforsyningssystemet. Du blir en del av et team og vil arbeide tett
med energibransjen gjennom Energi Norges medlemmer.
Vi ønsker at vår nye næringspolitiske rådgiver har følgende
kvalifikasjoner:
• Utdanning på høyskole/universitetsnivå, gjerne innenfor
samfunnsøkonomi, teknisk eller juridisk utdanning.
• Innsikt i eller interesse for vassdragsutbygginger, vassdragsreguleringer og forståelse for lovverket som hjemler vannressursforvaltningen og konsesjonsprosesser.
• God forståelse for samspillet mellom næringsliv, offentlig
forvaltning og politiske miljøer er viktig.
• Et godt kontaktnett i forhold til myndigheter, politiske miljøer
og miljøorganisasjoner vil også bli tillagt vekt.
For nærmere informasjon kontakt
direktør Produksjon og Miljø Erik Skjelbred tlf 970 71 033.
Søknad med CV sendes per epost til [email protected] innen 21. mai 2010.
Energi Norge organiserer bedriftene som produserer, frakter og selger kraft og varme. Vi fokuserer på forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljøhensyn.
Norge har store fornybare ressurser og norske energibedrifter er viktige leverandører av klimavennlige energiløsninger. Energi Norges medlemsbedrifter
står for 99 % av all kraftproduksjon og har over 90 % av nettkundene. Energi Norge er energinæringens talerør og en viktig premissleverandør for myndigheter og politikere. Satsingen på fornybar energi, energiomlegging og situasjonen i kraftmarkedet aktualiserer viktige spørsmål knyttet til bransjens
rammevilkår. De næringspolitiske oppgavene innebærer at Energi Norge skal arbeide for best mulig rammebetingelser for bransjen. Arbeidet er rettet
mot myndighetene både nasjonalt og internasjonalt.
www.energinorge.no
Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG
etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp
og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en
landsdekkende kjede.
Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig
etterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet (se
reportasje i Juristkontakt nr.1/2008) og har vært omtalt
i Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen, NRK og Seilas,
i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser.
Vi har også blitt kontaktet og hatt dialoger med en av de
riksdekkende fjernsynskanalene.
STATENS KARTVERK
Jurister
Ved Juridisk tjeneste er det ledig to vikariater av henholdsvis 6 mnd og 1 års varighet, med mulighet for forlengelse.
Arbeidssted Hønefoss. Snarlig tiltredelse er ønskelig.
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere med geografisk spredning.
Juridisk tjeneste har som oppgave å ivareta Statens kartverk
sitt behov for juridisk bistand. Arbeidet i tjenesten vil
være svært variert og omfatte generelle forvaltningsoppgaver, herunder lov- og forskriftsarbeid. Tjenesten arbeider
også med EU-rett, nasjonale og internasjonale kontraktsforhandlinger og rådgivningstjeneste innen fagfelt som
dekker både offentlig- og privatrettslige spørsmål. En
vesentlig del av arbeidet i tjenesten er utøvelse av registerførerarbeid i tinglysingen.
Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,
sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.
Søknadsfrist: 24. mai 2010
Vi har etablert virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik,
Notodden, Oslo, Ski og Verdal. Ytterligere kontor er under
etablering og vi mottar kontinuerlig nye søknader. Vi vil
fortsette veksten i 2010 og rekruttere dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For mer informasjon og for å søke på stillingene:
www.statkart.no
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård
på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
[email protected].
Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
[email protected] | www.rettogrimelig.no
Advokat/
advokatfullmektig
Søkes for snarlig tiltredelse
Advokatfirma SKIVIK har en variert saksportefølje
innen de fleste privatrettslige områder, særlig innen fast
eiendoms rettsforhold, arbeidsrett familierett, arv og
skifte.
Vi har et uformelt og hyggelig miljø og legger vekt på
faglige kvalifikasjoner. God tilgang til prosedyre. Vi
holder til i tidsriktige lokaler sentralt i Kristiansand.
Vi er også interessert i kandidater med egen portefølje
med tanke på annen tilknytningsform.
Ta kontakt med advokat Geir Skivik på 982 86 000
for nærmere informasjon.
Søknader sendes snarest til [email protected],
senest innen 15. juni 2010.
Dommerfullmektiger
Det vil bli ledig en til to faste dommerfullmektigstillinger ved
Nord-Troms tingrett. Den ene stillingen er ledig fra 1. oktober
2010. Tiltredelse i den andre stillingen vil være etter nærmere
avtale.
Nord-Troms tingrett er en fullfaglig domstol med kontorsted i
trivelige lokaler i Tromsø. Tingretten ledes av sorenskriver og
har 9 tingrettsdommere og 3 dommerfullmektiger.
Å være dommerfullmektig er utfordrende og spennende. Den
som tilsettes må regne med allsidige og krevende oppgaver, og
noe reisevirksomhet. Bil bør disponeres.
Det er ønskelig at den som tilsettes har praktisk erfaring fra
juridisk arbeid.
Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektig­
avtale. Politiattest vil bli krevd.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til nestleder
Unni Sandbukt på tlf. 77 66 00 00.
Søknad sendes innen 01.06.2010 til:
Nord-Troms tingrett
postboks 2510
9270 Tromsø.
KOMMUNEADVOKATEN
Advokater/advokatfullmektiger
Vikariat 2 år og engasjementstilling 1år
Vi har to midlertidige stillinger ledig ved kontoret. Den
ene er et vikariat på 2 år grunnet permisjon. Den andre
stillingen er en engasjementstilling på grunn av midler­
tidig stor økning i oppdragsmengden.
Med 16000 ansatte er Bergen kommune den største
arbeidsplassen på Vestlandet. Kommunen forvalter
årlige budsjetter i størrelsesorden 16 milliarder kroner
fordelt på drift og investering. Aktivitetene varierer
over et vidt spekter fra tradisjonelle offentlige tjenester
til eiendomsforvaltning og byutvikling. Behovet for
juridisk rådgivning knyttet til disse forvaltningsopp­
gavene er omfattende og økende.
Våre verdier er: åpen, kompetent, pålitelig og samfunns­
engasjert.
Kommuneadvokaten er Bergen kommunes prosess­
fullmektig i saker for domstolene og fylkesnemnd.
Kontoret gir også råd i juridiske spørsmål til hele den
kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk
og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som
dekker de fleste rettsområder innen både privatrett og
offentlig rett.
Vi søker medarbeidere som evner å sette seg inn i nye
problemstillinger av så vel faktisk som juridisk art.
Det stilles høye faglige krav til søkerne. Erfaring som
dommerfullmektig eller tilsvarende juridisk praksis
vektlegges. Også årets kandidater er velkomne til å
søke.
Tiltredelse: snarest.
Varighet: hhv 2 og 1 år, med mulighet for forlengelse
Lønn: Etter avtale
Kontaktperson:
Kommuneadvokat Helge Strand, telefon 55 56 61 03.
Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes:
Bergen kommune, Kommuneadvokaten
Postboks 7700, 5020 Bergen
Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert.
Søknadsfrist 28. mai 2010
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er
frittstående organer som avgjør saker etter lov om
barneverntjenester og lov om sosiale tjenester.
Fylkesnemndene er organisert i fire regioner, og
region vest består av fylkesnemndene i Rogaland,
Hordaland/Sogn og Fjordane, Agder og Møre og
Romsdal. ­Regionen ledes av en regionleder.
I nemndene utenom Rogaland har en av fylkes­
nemndslederne funksjon som daglig leder underlagt
regionleder.
Fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane med
­kontorsted Bergen har ledig følgende stilling:
Fylkesnemndsleder – jurist, engasjement
i 6 måneder med snarlig tiltredelse.
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store
krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god
skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å
arbeide under press. Søker må ha juridisk embets­
eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant
arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra
domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig
egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges.
­Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivs­
virksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om
mulig bli tilrettelagt for personer med redusert
­funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal
i størst mulig grad ­gjenspeile mangfoldet i befolk­
ningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå
en balansert alders- og kjønnssammensetning og
rekruttere personer med ­innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ,
for tiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket
innskudd til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger ved daglig leder Torstein
Røed, tlf 55 56 41 70 eller fungerende regionleder
Hilde Heggelund, tlf: 97126708.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Bergen» sendes Barne-, likestillings, og inkluderings­
departementet innen 26. mai 2010
– se www.bld.dep.no.
Skatteetaten
Skatt øst
Jurist(er) søkes til spennende utfordringer
ved Sentralskattekontoret for storbedrifter!
Beskrivelse av stillingen/arbeidsområdet
Stillingen(e) innebærer utstrakt kontakt med flere av
Norges største konsern og deres representanter. Arbeidsområdet vil omfatte veiledning, likning og kontroll av norske
selskaper med konserntilknytning til både Norge og
utlandet, og vil i tillegg kunne omfatte arbeid med
særbeskatning av rederiselskap, kraftproduserende selskap
og norskkontrollerte utenlandske selskap (NOKUS-selskap).
Kvalifikasjonskrav
Utdanning:
• Stillingen(e) krever juridisk embetseksamen eller
graden master i rettsvitenskap
• Både erfarne og nyutdannede jurister oppfordres
til å søke
Arbeidet skjer i det alt vesentlige i team bestående av
økonomer, jurister og revisorer. Jurister vil ha et spesielt
ansvar for utarbeidelse av utkast til vedtak for kontorets
skatteklagenemnd samt å bistå våre prosessfullmektiger
når sakene prøves i domstolene. I tillegg vil juristene på
linje med andre saksbehandlere arbeide med utarbeidelse
av kontorvedtak og forhåndsuttalelser.
Personlige egenskaper:
• Har god skriftlig (og muntlig) fremstillingsevne
• Er selvstendige og har evne til å ta initiativ
• Ønsker og har nødvendige egenskaper for arbeid i team
• Er løsningsorientert, strukturert og nytenkende
• Har godt humør samt vilje og evne til å bidra til et
godt arbeidsmiljø
Kontoret tilbyr:
• Spennende, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver
innen skatterett, selskapsrett, regnskapsrett og
økonomi i et utviklende og godt fagmiljø
• Særlig kompliserte og sammensatte problemstillinger,
med god kontakt med Norges største konsern
ved løsningen av problemstillingene
• Muligheter til å påvirke utviklingen av flere områder
innenfor skatteretten. Det er blant annet gode
muligheter til artikkelskriving.
• Muligheter til å bidra til videreutviklingen av et godt
fagmiljø
• Tverrfaglig teamarbeid
• Muligheter for videreutdanning, kurs og opplæring
• Godt arbeidsmiljø
• Fleksibel arbeidstid
• Trening i arbeidstiden
Stillingen(e) lønnes som seniorskattejurist (1501) eller skattejurist (1413) i lønnstrinn 50 - 80 (kr 387 500 – 709 100) avhengig
av kompetanse og erfaring. For særlig kvalifiserte søkere kan
høyere lønn vurderes. Fra lønnen trekkes 2 % innskudd til
Statens Pensjonskasse. Stillingen har 6 måneders prøvetid.
Dersom søker ønsker å reservere seg fra oppføring på
offentlig søkerliste, må dette begrunnes. Opplysninger om
søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har bedt om
ikke å bli oppført på søkerlisten. Søkeren varsles dersom
ønsket om reservasjon ikke tas til følge.
Vi vil at Skatteetatens arbeidsstyrke i størst mulig grad
skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning samt å rekruttere personer med
innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. Som
IA-bedrift vil vi tilrettelegge arbeidsplassen ved behov.
Det gjelder spesielle regler for adgangen til å inneha
bistillinger, bierverv og/eller næringsinteresser.
Nærmere opplysninger: Kontakt: Avdelingsdirektørene
Inger Mette Dahler (69244354), Roar Thorbjørnsen (69244350)
og Svein Osvik (69244343).
Søknadsfrist: 2.6.2010.
Arbeidssted: Sentralskattekontoret for storbedrifter,
Dronningensgate 1, 1530 Moss
Referansenummer i Elark: 2010/452637
Skatteetaten benytter elektronisk søknadsbehandling. Søkere bes
registrere søknaden og vedlegg gjennom www.skatteetaten.no.
Skatteetaten består av Skattedirektoratet og fem regioner: Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst i tillegg til Skatteopplysningen, Oljeskattekontoret
og Skatteetatens IT- og servicepartner. Skattedirektoratet har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten.
Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) inngår i Skatt øst som en egen landsdekkende enhet. Kontoret er et sentralt skattekontor for skattytere med særlig komplisert og
sammensatt likning. Våre hovedoppgaver er å fastsette og kontrollere skattepliktig inntekt for skattyterne med siktemål om å komme frem til riktig skatt. SFS har for tiden
ca. 55 stillinger fordelt på tre liknings- og kontrollavdelinger samt en ledelses- og en skattefaglig stab. Kontoret holder til i lyse og trivelige lokaler i Moss sentrum med
gangavstand til jernbane/buss.
skatteetaten.no
Stabsenhet for byutvikling
Stabsenhet for byutvikling er en enhet innen byutviklingsområdet. Enheten skal forvalte
og utvikle kommunens verdier og ressurser innen fagområdene veg, vann, avløp, grønt,
avfallshåndtering og ubebygd kommunal eiendom. Enheten har ca. 70 ansatte fordelt på
avdelingene Utvikling og investering, Drift og Lovforvaltning. Se for øvrig våre hjemmesider
http://www.trondheim.kommune.no/stab-byutvikling/
Spennende prosjekter og oppgaver ligger framfor oss, bl.a. knyttet til den omfattende
miljøpakken for transport i Trondheim. Denne har en tidsramme på 15 år og innebærer en stor
satsing på utbygging av veg-, kollektiv-, sykkel- og miljøtiltak.
I denne forbindelse er det behov for økt bemanning også innenfor det juridiske fagfeltet, og vi
søker etter
To juridiske rådgivere (faste stillinger)
Krav til søker:
•
•
•
•
•
Master i rettsvitenskap/ juridisk embetseksamen
Relevant arbeidserfaring fra offentlig eller privat virksomhet
Gode skriftlige og muntlige fremstillingsevner
Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
Selvstendighet og effektivitet
Arbeidsoppgaver vil blant annet omfatte grunnerverv, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler,
kjøp, salg, bortfeste og leie av ubebygd kommunal grunn.
Det vil legges vekt på kjennskap til kommunal forvaltning, spesielt plan- og bygningslov og
kommunale planprosesser.
Vi tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver i et uformelt, erfarent og tverrfaglig miljø.
etnisitet og funksjonsnedsettelser.
Spørsmål om stillingene kan rettes til stabssjef Bjørn Ekle tlf. nr. 911 12432 eller
avdelingsleder Ragnhild Børmer tlf. nr. 72 54 26 59.
Søknaden sendes fortrinnsvis på elektronisk skjema
(se www.trondheim.kommune.no) eller til: Trondheim kommune, Stabsenhet for
byutvikling, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim
Attester og vitnemål sendes på e-post til [email protected]
Søknadsfrist: 27.05.2010
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Påtalemyndigheten
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og
et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Riksadvokatembetet
Ved Riksadvokatembetet er det ledig et fast embete som
førstestatsadvokat og en konstitusjon som førstestatsadvokat til 1. oktober 2013. Det stilles høye krav til samarbeidsevner, integritet og juridisk kompetanse. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden og det bes
opplyst om begge målformer beherskes. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om politiattest. Stillingen lønnes i
lønnstrinn 78 – 86 i statens lønnsregulativ og pensjonsinnskudd trekkes.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig
grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen
ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk
opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn
oppfordres til å søke.
Spørsmål om stillingen kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud
(telefon 22 47 78 50). Søknad sendes Riksadvokatembetet,
Postboks 8002 Dep, 0030 OSLO innen 1. juni 2010.
Vi søker advokater til
Kristiansand*
I Kristiansand er vi 10 advokater/
advokatfullmektiger. På grunn av økende
oppdragsmengde søker vi 2 advokater/
advokatfullmektiger, hvorav en fortrinnsvis
med erfaring fra norsk og/eller internasjonal
skatte- og selskapsrett, og en med erfaring
fra alminnelig forretningsjuss, gjerne relatert
til fast eiendom.
For mer informasjon om stillingene, gå
inn på våre nettsider:
www.pwc.no
*connectedthinking
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
04.06.1925, Fredrik Lange, juridisk
konsulent
80 år
06.06.1930, Rolf Lien, sorenskriver
12.06.1930, Finn Gaarder,
avdelingsdirektør
70 år
19.05.1940, Magnar Olav Lynum,
politimester
24.06.1940, Lars Mæhlumshagen,
sorenskriver, Glåmdal tingrett
60 år
17.05.1950, Knut Ingar Aadland,
direktør, Interpro AS
18.05.1950, Karl-Otto Auk,
kommuneadvokat, Porsgrunn
kommune – Kommuneadvokaten
18.05.1950, Mats Stensrud,
lagdommer, Frostating
lagmannsrett
23.05.1950, Jan Reidar Mikkelsen,
advokat, Advokatene Jon Opdahl
og Jan R. Mikkelsen
25.05.1950, Tomm Skaug, advokat,
Advokatene i Vika
25.05.1950, Turid Helmert,
høyskolelektor, Politihøgskolen
27.05.1950, Ellen Marie Haugsrud,
fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for sosiale saker i
Oslo og Akershus
29.05.1950, Nils Pettersen-Hagh,
advokat, Advokat PettersenHagh
30.05.1950, Constance Holtermann,
rettsformann, Trygderetten
02.06.1950, Arne Steen Arnesen,
advokat, Per Røsholm AS
02.06.1950, Tore Haug, advokat,
Advokat Tore Haug
03.06.1950, Kirsten Ullbæk Selvig,
ekspedisjonssjef, Fiskeri- og
kystdepartementet
04.06.1950, Kjetil Kvammen,
advokat, Advokat Kjetil Kvammen
05.06.1950, Stig Bjørnar Andersen,
advokat, DnB NOR Bank ASA,
Konsernjuridisk
05.06.1950, Ketil Høst Heyerdahl,
advokat, Norsk Journalistlag
05.06.1950, Kirsti Baardsen
Svalestad
06.06.1950, Nina J Messel,
avdelingsdirektør, Justis- og
politidepartementet
08.06.1950, Stein Erik Sørensen,
advokat, Advokatene i
Håndverkeren
11.06.1950, Bjørn Køhler
Thommessen, advokat, Brækhus
Dege Advokatfirma DA
13.06.1950, Inger-Elisabeth Askim,
cand.jur.
15.06.1950, Per Ove Lilleby, advokat,
Advokatene Bjørnar Lilleby og
Per Ove Lilleby
22.06.1950, Reidar Salvesen, cand.
jur
23.06.1950, Erik Saarem
24.06.1950, Morten Hansen, ass
avdelingsdirektør,
Utlendingsdirektoratet
24.06.1950, Jahn-Oluf Skonnord,
avdelingsdirektør, Kirkerådet
27.06.1950, Marit Winnem, advokat,
Advokathuset Liljedahl DA
28.06.1950, Tomm Berger, advokat,
Advokat Tomm Berger
30.06.1950, Karl Magnus Norbakk,
tingrettsdommer, Follo tingrett
50 år
16.05.1960, Kjersti Jensen, advokat,
EDB Business Partner Norge AS
18.05.1960, Jørund Lægland,
advokat, Advokatene Lægland,
Kosberg & Hanisch AS
22.05.1960, Ole Dag Rike, advokat,
Advokat Ole Dag Rike
26.05.1960, Thomas Kobro,
avdelingsdirektør, Fiskeri- og
kystdepartementet
26.05.1960, Kari Bustgaard,
spesialrådgiver, Bærum
kommune – Folkehelsekontoret
28.05.1960, Hans-Erik Thorsberg,
advokat, Advokatfirmaet
Thorsberg
30.05.1960, Aasmund Rygnestad
07.06.1960, Heide Lindsjørn,
seksjonssjef, Skattedirektoratet
08.06.1960, Njaal Sæveraas,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
09.06.1960, Jostein Selle,
advokatfullmektig, KS
Advokatene
11.06.1960, Kjell T. Dahl, advokat,
Advokat Kjell T. Dahl
14.06.1960, Ola Røthe, advokat,
Advokat Ola Røthe
14.06.1960, Tom Vik,
tingrettsdommer, Øvre Romerike
tingrett
16.06.1960, Mette Bøhm,
avdelingsdirektør, NAV
Lønnsgaranti
16.06.1960, Jon Norvald Evensen,
advokat, Dalan Advokatfirma DA
20.06.1960, Odd Geir Aarrestad,
rådgiver, Fylkesmannen i
Rogaland
21.06.1960, Knut Robbestad,
seniorskattejurist,
Skattedirektoratet
25.06.1960, Anders Venemyr,
advokat, Advokat Aners Venemyr
25.06.1960, Ann Elisabeth Rødvei,
rådgiver/adv, Helse Nord RHF
27.06.1960, Jan Olaf Dukan,
advokat, Advokat Jan Olaf Dukan
Ansettelser & utnevnelser
Ali, Farah, advokat, NITO – Norges
Ingeniør og
Teknologorganisasjon
Bakke, Edvard Holm, advokat, LOs
juridiske avdeling
Bekkeheien, Bjarne, advokat,
Advokatfirmaet Haver & Co ANS
Bentsen, Heike Kristine,
førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Bergh, Siri, advokat, Norsk
Teknologi
Bjerkås, Synne Andersen, rådgiver,
Barne-, ungdoms- og
familieetaten, Region øst
Bodin, Sondre, rådgiver, Norsk
Pasientskadeerstatning
Bore, Øyvind, juridisk rådgiver,
Sjøfartsdirektoratet
Bruun, Kristin, skattejurist,
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Buer, Christine, dommerfullmektig,
Nordmøre tingrett
Dalhaug, Sturla Ormset, regulatory
compliance man, Stokke AS
Eriksen, Ann-Kristin Kløvrud,
avdelingsdirektør, NAV Arna
Farmakis, Pan, advokatfullmektig,
Langseth Advokatfirma DA
Fedje, Anne Ruth,
advokatfullmektig, Kraft
Advokatfirma AS
Fyrileiv, Bertil Møller,
underdirektør,
Forsvarsdepartementet
Gamst, Bjørn Vegard, rådgiver,
Arbeidstilsynet – Tilsynskontor
Bodø
Gjelsvik, Arild, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Juristkontakt 4 • 2010
61
Groven, Trine, juridisk rådgiver,
Asker kommune
Hartviksen, Knut Georg, rådgiver,
Mattilsynet – Regionkontoret for
Nordland
Henriksen, Hege Hellstrøm,
advokat, Vogt & Wiig AS
Advokatfirma
Høivik, Knut, advokat, Statoil ASA
Haarr, Benediocte Cecilie Maria,
Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
Johnsen, Lars Halvor Ova,
forvaltningsrevisor, Telemark
kommunerevisjon IKS
Karlsen, Karsten, rådgiver,
Finansdepartementet
Kirknes, Per, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Krefting, Aud-Ingrid, rådgiver,
Statens landbruksforvaltning
Leikvoll, Synnøve, rådgiver,
Likestillings- og
diskrimineringsnemnda
Lund, Andreas, seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
Momeni, Yvonne, seniorskattejurist,
Skatt Vest – Bergen
Nergård, Heidi, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Krogstad Ans
Nerheim, Silje Christine,
seniorskattejurist, Skatt Vest –
Bergen
Nicolaus, Stian, Advokat, RS Platou
AS
Nordstrøm, Tina Storsletten,
prosjektansvarlig, Juridisk
Rådgivning for Kvinner JURK
Pleym-Johansen, Eirik, advokat,
Advokatfirmaet Hjort DA
Ramberg, Una, rådgiver, HELFO –
Helseøkonomiforvaltningen,
Hovedkontoret
Riise, Carl Fredrik, førstekonsulent,
Likestillings- og
diskrimineringsombudet
Riseng, Hege Eli, seniorskattejurist,
Skatt Øst – Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Rognes, Hilke, eiendomssjef,
Realinvest AS
Røvig, Lars Emil, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Samnøen, Audun,
dommerfullmektig, Sandefjord
tingrett
Skau, Eva, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Skaug, Trond Borgersen, jurist,
Gatejuristen
Stendal, Pål, advokatfullmektig,
Gram, Hambro & Garman
Advokatfirma AS
62
Juristkontakt 4 • 2010
Stenseng, Lilian Wæhler,
seniorrådgiver, Arbeidstilsynet
Indre Østland, Tilsynskontor
Drammen
Thrane, Cathrine Flatum,
seniorkonsulent, Forsvarets
Logistikkorganisasjon/
Investering
Tjørsvaag, Maria Heikkilä,
dommerfullmektig, Jæren
tingrett
Ur, Lars Ese, advokatfullmektig,
Advokatane Kvåle og Skeie ANS
Wahl, Ole Breder,
oppgjørskonsulent, Gjensidige
Forsikring
Walmann, Camilla Closs,
seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Ødegaard, Veronika Archagelidis,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Andreas Bjørn Salvesen AS
Aardalsbakke, Jørgen,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Grette DA
Nye medlemmer av Juristforbundet
Braathen, Eirik, politifullmektig,
Vestoppland politidistrikt
Ellingsen, Caroline Lunde,
førstekonsulent, Fiskeri- og
kystdepartementet
Elstad, Trine, innkjøpsansvarlig,
Oslo kommune – Eiendoms- og
byfornyelsesetaten
Funnemark, Anders Mandal,
advokatfullmektig,
Osloadvokatene
Hadler, Susanne B., rådgiver,
Departementenes servicesenter
(DSS)
Jørmeland, Jonny, advokat, A/S
Norske Shell
Jørstad, Christine Bassøe, juridisk
rådgiver, NAV Forvaltning Troms
Klakegg, Andre, advokatfullmektig,
Kluge Advokatfirma DA
Løvstad, Merete, compliance officer,
DnB NOR Bank ASA
Møller, Marius Juul, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Senum, Jan-Fredrik, politiadvokat,
Politiets utlendingsenhet
Skogstad, Marie, advokatfullmektig,
Kraft Advokatfirma AS
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Albrigtsen, Susanne Åmo,
Universitetet i Oslo
Amundsen, Terese, Universitetet i
Tromsø
Andersen, Joachim, Høgskolen i
Buskerud
Auning, Cathrine, Universitetet i
Oslo
Bakke, Mona, Universitetet i Bergen
Bekkevold, Alexander, Universitetet
i Tromsø
Bjørklund, Petter A., Universitetet i
Bergen
Breivik, Maren, Universitetet i
Bergen
Bye, Heidrun Sørfonden,
Universitetet i Bergen
Bårdsen, Julie, Universitetet i
Bergen
Dahl, Kristian R., Universitetet i
Tromsø
Debes, Espen, Universitetet i
Bergen
Dyke, Richard, Universitetet i
Bergen
Einarsen, Charlotte Foldnes,
Universitetet i Bergen
Ellingsen, Jonas, Universitetet i
Tromsø
Evju, Linn Kristin, Universitetet i
Oslo
Fanavoll, Siv Renate, Universitetet i
Oslo
Feiring, Hanne, Universitetet i
Bergen
Fiksdal, Elisabeth, Universitetet i
Bergen
Fløystad, Henny Marie,
Universitetet i Bergen
Flaaten, Caroline Elisabeth,
Universitetet i Oslo
Fossum, Lena, Universitetet i
Tromsø
Frølich, Fritz Henrik, Universitetet i
Bergen
Frøyum, Nora, Universitetet i
Tromsø
Fuglehaug, Are, Universitetet i
Bergen
Gerhardsen, Christine, Universitetet
i Tromsø
Godager, Sindre, Universitetet i
Bergen
Goverud, Hege Kristin, Universitetet
i Oslo
Grongstad, Asgeir, Universitetet i
Oslo
Hagen, Christina Sve, Universitetet i
Bergen
Halmrast, Caroline, Universitetet i
Oslo
Handberg, Anna, Universitetet i
Bergen
Hansen, Asgeir, Universitetet i
Bergen
Hansen, Linda Kristin, Universitetet
i Oslo
Hansen, Silje Maria, Universitetet i
Tromsø
JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1
Haug, Guro Kristine, Universitetet i
Bergen
Hennum, Charlotte, Universitetet i
Bergen
Horn, Vibecke, Universitetet i Oslo
Hvidsten, Silje, Universitetet i
Bergen
Haarr, Benediocte Cecilie Maria,
Universitetet i Oslo
Indahl, Gry Vibeke, Universitetet i
Bergen
Jensen, Sasha, Universitetet i
Tromsø
Johansen, Benedikte, Universitetet i
Tromsø
Jørgensen, Kaja, Universitetet i
Tromsø
Killingmo, Lina Maria Linge,
Universitetet i Bergen
Kjos, Line Merethe, Universitetet i
Oslo
Kummeneje, Janne Loen,
Universitetet i Oslo
Kvaksrud, Pernille, Universitetet i
Bergen
Kvangarsnes, Oddbjørg,
Universitetet i Bergen
Kaastad, Siri Sand, Universitetet i
Bergen
Larsen, Kari Seglem, Universitetet i
Bergen
Larssen, Frida, Universitetet i
Tromsø
Laupstad, Inga Tollefsen,
Universitetet i Oslo
Lillebø, Ingvild Sande, Universitetet
i Bergen
Lisøy, Bente Straume, Universitetet
i Bergen
Marstein, Ida, Universitetet i Oslo
Meinich, Ingvill, Universitetet i
Bergen
Mellem, Evelinde Bø, Universitetet i
Bergen
Meyer, Trine Helena Heide,
Universitetet i Oslo
Munthe-Kaas, Nikolai, Universitetet
i Bergen
Nazareno, Jessica, Universitetet i
Oslo
Nestavoll, Silje, Universitetet i
Bergen
Nielsen, Nicolai Renè, Universitetet
i Oslo
Nilsen, Marthe Molteberg,
Universitetet i Bergen
Nordhus, Ole Gunnar, Universitetet i
Bergen
Olsen, Hanne Teigland,
Universitetet i Tromsø
Olsen, Rita Dora, Universitetet i
Bergen
Pedersen, Eirik Bang, Universitetet
i Tromsø
Raddum, Tone, Universitetet i
Bergen
Risberg, Marte B., Universitetet i
Bergen
Sandvoll, Kathrine, Universitetet i
Tromsø
Sayyad, Ali, Universitetet i Bergen
Seljelid, Anders Femanger,
Universitetet i Bergen
Skippervik, Liv Jorunn,
Universitetet i Bergen
Skaara, Hilde, Universitetet i
Bergen
Slettebø, Øystein, Universitetet i
Bergen
Smestad, Marthe Stømner,
Universitetet i Oslo
Sneve, Tommy, Universitetet i
Tromsø
Sola, Sarah E. S., Universitetet i
Bergen
Solli, Helle Hem, Universitetet i
Tromsø
Soltvedt, Chris, Universitetet i
Bergen
Stankovic, Bojana, Universitetet i
Oslo
Stjernen, Ingvild, Universitetet i
Oslo
Strand, Monica, Universitetet i
Bergen
Sundt, Ylva Christiansen,
Universitetet i Bergen
Sæther, Marit Lomundal,
Universitetet i Bergen
Tandberg, Bernhard, Universitetet i
Bergen
Tennebø, Monica, Universitetet i
Bergen
Tobiassen, Vegard Hermann,
Universitetet i Tromsø
Torvund, Hilde Dale, Universitetet i
Bergen
Vanebo, Ove, Universitetet i Oslo
Vikestad, Stian, Universitetet i
Tromsø
Wilmar, Anja, Universitetet i Oslo
Ørum, Ingrid Løining, Universitetet i
Oslo
Østen, Cecilie, Universitetet i Oslo
Åmot, Henrikke Amalie,
Universitetet i Tromsø
Kursoversikt
gå inn på
www.
juskurs.no
Juristenes
Utdanningssenter
(JUS)
Kristian Augustsgt. 9,
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
[email protected]
Juristkontakt 4 • 2010
63
08-09-09
Kurs for tillitsvalgte
Hovedtariffavtalen
og lokale forhandlinger
Økonomiforståelse
Kurstittel:
Kurstittel:
TA og lokale lønnsforhandlinger H
i staten
Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor
Fra: Onsdag 25. august 2010 kl. 11.00
Til: Fredag 27. august 2010 kl. 14.00
Sted: Klækken Hotell, Hønefoss
Kursnummer: 2010653
Fra: Mandag 6. september 2010 kl. 11.00
Til: Onsdag 8. september 2010 kl. 14.00
Sted: Sundvolden Hotel, Krokkleiva
Kursnummer: 2010654
Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæ­
ring for tillitsvalgte. Det er beregnet på nye tillits­
valgte. Innholdet i de to kursene er identiske.
Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket
som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten.
Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til
å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen virk­
somhet.
Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennom­
gang av:
• Lønnssystemet i staten
• Aktuelt regelverk
• Forhandlingssystemet i staten
• Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger
Den andre delen er pratisk. Her får deltagerne selv ansvaret
for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virk­
somhet i form av et forhandlingsspill.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes
etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger.
Påmeldingsfrist: 15. juni 2010.
Grunnkurs i økonomiforståelse
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer og kontakt­
personer i private virksomheter
Fra: Torsdag 9. september 2010 kl. 10.00
Til: Fredag 10. september 2010 kl. 15.00
Sted: Holmen Fjordhotell, Nesbru
Kursnummer: 2010659
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter
i styrer der de er aktivt deltagende i budsjett­
prosessen til sine foreninger eller seksjoner
På
•
•
•
•
dette kurset lærer du:
Å lese et regnskap med et helhetlig perspektiv
Sentrale økonomiske begreper
Suksessfaktorer i ulike virksomheter
Risiko og usikkerhet som dels fremkommer, dels ikke fremkommer av regnskapet
• Økonomi i vanskelige tider; spesielt om finansielle forhold
Undervisningen foregår ved praktisk trening med teamarbeid,
pc-simulering og visualisering av regnskap/nøkkeltall, kombi­
nert med forelesning.
Kursleder er Jon H. Barstad. Han er utdannet siv.øk./MBA og
har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid, finansi­
ering og økonomistyring samt konsulentvirksomhet.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes
etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger.
Påmeldingsfrist: 15. juni 2010.
Spesialkurs
i forhandlingsteknikk
Kurstittel:
Forhandlingsteknikk
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 23. september 2010 kl. 11.00
Til: Fredag 24. september 2010 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
2010681
Kurset er et spesialkurs for tillitsvalgte i alle
­sektorer. Kursdeltakerne vil få oversendt en case­
beskrivelse noen dager før kurset starter, og det
forutsettes at man setter seg inn i denne. Det
­forutsettes at kursdeltakerne har noe forhand­
lingserfaring.
Kurset vil veksle mellom kortere deler med teori og lengre
praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av rollespill
der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlin­
ger. Teoridelen vil fokusere på aktuelle forhandlingsteoretiske
tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset fokuserer på
forhandlingsteknikk generelt. Tema for øvelsene vil likevel
være hentet fra situasjoner i arbeidslivet.
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og
strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig leg­
ges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter
og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en trygg og åpen
atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbake­
melding Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kurs­
deltakerne, og man må også regne med noe utvidet arbeids­
innsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes
etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger.
Kurskalender
høsten 2010
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
25.-27. august, Klækken Hotell, Hønefoss
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorer
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
6.-8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Økonomiforståelse
9.-10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Forhandlingsteknikk
23.-24. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
14.-15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon og påvirkning
21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
11.-12. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Konflikthåndtering
2.-3. desember, Clarion Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Påmeldingsfrist: 15. juni 2010.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte).
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09,
e-post: [email protected]
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.)
Medlemstilbud fra NJ-Forum
Årskonferansen
Temakveld Juristenes Utdanningssenter
Nordisk samarbeid
Oktoberseminaret
Oktoberseminaret
Kvinnenettverket
Kvinnenettverket Årskonferansen
Juristenes Utdanningssenter
Temakvelder
Nordisk samarbeid
NJ-Forum
Faglig
ECLA
utvikling
Sekretariatet
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected]
Spesialrådgiver
Felles
Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected]
Forhandlings- og bistandsavdelingen
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) [email protected]
Nina Bergsted (forhandlingsrådgiver) [email protected]
Ragnhild Bø Raugland (advokat) [email protected]
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected]
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Roar T. Wægger (forhandlingskonsulent) [email protected]
Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen
Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) [email protected]
Mina Grindland (utredningskonsulent) [email protected]
Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) [email protected]
Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) [email protected]
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) [email protected]
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) [email protected]
Administrasjonsavdelingen
Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) [email protected]
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) [email protected]
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) [email protected]
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) [email protected]
Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected]
Anne Wold (sekretær) [email protected]
Juristkontakt/juristkontakt.no
Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected]
Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) [email protected]
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected]
Einar Johannes Sbertoli (post/kopiering) [email protected]
66
Juristkontakt 4 • 2010
Politikk
og påvirkning
Politiske utvalg
Høringer Høringer Juristdagen
Akademikersamarbeid
Studentvilkår
Arbeidsvilkår
Politisk påvirkning
UtdanningRettssikkerhetsprisen
Policydokumenter
Akademikersamarbeid
og samfunnskontakt
Medie- og Mediesamfunnskontakt
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca. 16 000 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
Juristforbundet
Kalenderen
Arbeidsrett
• 12. mai 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Juridisk bistand
ArbeidsrettsligGenerell
bistand rådgivning
• 25. mai 2010: NJ-Privat temakveld, Oslo: Merverdiavgiftloven.
Lønn og arbeidsvilkår
Lønnsstatistikk
• 8.-9. juni 2010: Sommerkonferanse for tillitsvalgte, Larvik.
Dyktige tillitsvalgte
Tillitsvalgtordning
• 21.-22. juni 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Veiledning på
nett
Lønnsstatistikk
Elektroniske veiledere
• 18. august 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Rådgivning
Mentorordning
• 25.-27. august 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Hønefoss.
Arbeidsliv
Yrkesetikk
• 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet.
• 6.-8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva.
• 9.-10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker.
• 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 23.-24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker.
• 7.-8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker.
• 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
sskap
• 21.-22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker.
• 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 11.-12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker.
• 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Medlemsfordeler
• 2.-3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Juristkontakt
Bank DnB NOR
Strøm
Vital Forsikring
Leiebil
Norges Energi
Overnatting
Ny
Thon Hotell
Juristkontakt
Næringsforsikring
Livs- og skadeforsikring
stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til Juristforbundet til [email protected]
eller www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristfor­
bundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblan­
kett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny
stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlems­
fordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 4 • 2010
67
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig ­
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo