Motgift_01_2012 23.02.12 11:23 Side 1 Parkvokterne side 8 Nr. 1 - 2012 - 21. årgang Foto: Lars Holmen Motgift_01_2012 23.02.12 11:23 Side 2 Motgift_01_2012 23.02.12 11:24 Side 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Fra «Legal Highs» til illegal narkotika. . side 5 Tegn & Symptomer i Forsvaret. . . . . . . . side 7 5 Parkvokterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8 Der fordums storhet står for fall . . . . . . side 11 Landet rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 14 Chicago PD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 15 8 Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 19 Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd . . . . . . . . . side 20 Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22 Sykepleier, misbruker og medisintyv II side 24 14 Cannabis studie . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26 Neste Motgift kommer i juni. Frist for innlevering er 7. mai. 1-2012 15 Motgift_01_2012 23.02.12 11:24 Side 4 lederen Nytt år – nye muligheter! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Det nye året har startet med travle dager, en det er ikke mye som er bedre enn at det yrer av aktivitet i NNPF. Det varmer når jeg registrerer den flotte aktiviteten vi har innen kurs og fagdager rundt om i landet. BRY DEG er virkelig på vei opp og frem. En bekreftelse på den gode jobben dere gjør fikk vi gjennom en invitasjon til Riksadvokaten i starten av januar. Han fremstår svært tydelig, og er en viktig støttespiller for NNPF. Flere tema ble diskutert, men jeg vil spesielt trekke frem et lovverk som bedre kan beskytte informanter og kilder, og at interne notater og dokumenter ikke hører med i straffesaken. Når det gjelder bruk av tegn og symptomer jobbes det med en egen lovparagraf som skal regulere at en avgjørelse om grunnlaget for bruk er til stede, skal være på tjenestemannsnivå. Riksadvokaten var også positiv til arbeidet med å se på om det finnes knytninger mellom vold og doping. Det er et vanskelig område å regulere for politiet så lenge det ikke er ulovlig å kjøpe og besitte til eget bruk. Det betyr at hvis vi ønsker at bruk og besittelse av doping skal lovreguleres, må det dokumenteres en sammenheng. Riksadvokaten fremmet også en spennende tanke om at Folkehelseinstituttet kan være en mulig arvtaker til å ta hånd om narkotikalisten. Takk til Riksadvokaten for en fin dialog! Til slutt vil jeg takk dere som var med til Portugal for en lærerik tur. Det er ikke alltid fakta som blir fortalt stemmer med virkeligheten Dette kan dere lese mer om senere i bladet. Takk til alle som bidrar! MetteJ Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen ([email protected]) Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen Geir Framnes Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: [email protected] Design: Per Frederiksen - www.vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no Epost: [email protected] Bankkonto: 1607.55.71775 Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte. Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne 4 Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på www.motgift.no. Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:25 Side 5 nye stoffer Fra «Legal Highs» til illegal narkotika De siste par årene har såkalte «legal highs» i ulike varianter og kjemiske forbindelser blitt populær vare i narkotikamiljøene også i Norge. Stoffene er enkle å få tak i ved at man ikke trenger å oppsøke noe suspekt miljø, snarere kun logge seg på internett og vente på postbudet. Det faktum at mange av disse stoffene inntil nylig ikke har vært regulert som narkotika, har bidratt til å ufarliggjøre bruken og sendt uklare signaler til ungdom og foresatte. AV ØYVIND B URAAS, NESTLEDER NNPF Rett før jul ble åtte nye syntetiske cannabinoider oppført på narkotikalisten. Dette skjedde etter påtrykk fra tollvesenet, og at Kripos rapporterte om en markant økning i antall beslag av disse stoffene rundt omkring i landet. Endringen i narkotikaforskriften ble sendt på høring hvor også NNPF uttalte seg og støttet forslaget. Legemiddelverket begrunner endringen av narkotikaforskriften med at disse stoffene har cannabislignende egenskaper, og at de ofte kan være enda mer potente. Internasjonalt er det rapportert om flere forgiftninger og dødsfall etter bruk av disse stoffene. Oppføringen på narkotikalisten er viktig for at tollvesen og politi skal kunne bruke nødvendige verktøy for å bekjempe disse stoffene. Spørsmålet videre blir hva endringen av narkotikaforskriften får å si for narkotikabekjempelsen i Norge. Spesialrådgiver Anna-Lena Westbye Pedersen ved Sykehuset innlandet skriver om historien til legal highs i Rusfag nr.12011. Hun forteller at legal highs ikke er en ny trend i seg selv, da urter og planter har blitt brukt som rusmidler gjennom hundrevis av år. Derimot er historien om syntetiske legal highs kortere, og har utviklet seg gjennom de siste ti årene. Pedersen skriver videre at det er den psykoaktive virkningen og det faktum at de er designet for å erstatte narkotikaklassifiserte stoffer som er felles for syntetiske legal highs. Kjemisk likner de ikke på det opprinnelige narkotiske stoffet, men 1-2012 5 Motgift_01_2012 23.02.12 11:25 Side 6 nye stoffer egenskapene og virkningen gjør det. JWH018 er for eksempel et stoff som imiterer effekten til THC i cannabis, og som nå er oppført på narkotikalisten. Det viser seg at etablerte narkotikamisbrukere som mistenkes for bruk av nye stoffer, ofte har brukt tradisjonelle narkotiske stoffer i tillegg og avdekkes av denne grunn. Utfordringen ligger i å avdekke unge brukere som er i en utprøvingsfase, og som ikke har røyket for eksempel hasj eller brukt amfetamin. Disse ungdommenes misbruk av nye stoffer er vanskelig å avdekke, da de ikke gir utslag på hurtigtester. Det kan være ungdom som er under tilsyn og oppfølging av barnevern, er i institusjon, eller som havner i politiets søkelys av ulike årsaker. Utfordringen med å avdekke misbruket gjør at tanken om tidlig intervensjon og tiltakene fra hjelpeapparatet forsinkes. I dag har vi altså åtte nye syntetiske cannabinoider på narkotikalisten. Tollvesen og politi har vært pådrivere for å få disse stof- fene klassifisert som narkotika, men hvordan vil dette påvirke vårt arbeid i fremtiden? Det er verdt å merke seg at det i tillegg til de syntetiske cannabinoidene som nå er narkotika, er det en rekke andre syntetiske stoffer i omløp som fortsatt ikke er klassifisert. Tollvesen og politi benytter seg av et sett med ulike tvangsmidler i sitt arbeid, for eksempel i form av ransaking og beslag. Oppføringen av disse nye stoffene på narkotikalisten gjør at mistanken om bruk eller oppbevaring av slike stoffer kan utløse bruk av tvangsmidler. Dersom man kommer over stoffer som kan mistenkes å være narkotika vil det være naturlig å ta beslag i dette og foreta en analyse av stoffet. Politiet benytter seg også av tvangsmidlet kroppslig undersøkelse i form av urintesting, spesielt i arbeidet opp i mot barn og unge. Dagens hurtigtester er ikke egnet til å påvise bruk av syntetisk cannabis. I følge en av leverandørene av slike testpaneler jobbes det med å utvikle nye metoder, men dette vil Få timer på frifot En mann i midten av tyveårene ble pågrepet av politiet i Oslo en mandag i januar. Grunnen til at ham måtte innom politihuset på Grønland (bildet) var besittelse av narkotika og naskeri. Etter noen timer hos lovens lange arm slapp mannen fri og satte seg i en drosje til Romsås. Når kjøreturen var ferdig viste det seg at han ikke kunne gjøre opp for seg og trakk da like godt en kniv og truet sjåføren. Han skal også ha festet et belte rundt halsen på drosjesjåføren før han stakk av til fots. Etter kort tid ble han pågrepet og ble antageligvis sittende noe lenger denne gangen… Kokainbefengte penger I minibankene på ferieøya Gran Canaria finnes det rester av kokain på ni av ti eurosedler. De som har undersøkt pengene er et lokalt universitet i Las Palmas. De tok ut 120 sedler fra minibanker i hovedstaden og fant rester av narkotiske stoffer på 92,5 prosent av dem. Kokain var det stoffet som det oftest ble funnet rester av. Stoffer basert på amfetamin ble funnet på tre av fire, mens opiater ble påvist på 35 prosent. I gjennomsnitt ble det funnet spor av tre narkotiske stoffer på hver pengeseddel. Undersøkelsen ble gjennomført i 2010, men det spørs vel om bildet har endret seg veldig. Travel vakt for tollerne Tre polakker og en statsløs asylsøker ble tatt på Gardermoen, med henholdsvis narkotika, for mange sigaretter og for mye kontanter. Det startet med to polakker som ble tatt med khat og annen narkotika i bagasjen. De to kom med fly fra Amsterdam og hadde med seg hver sin koffert med khat. I tillegg ble det funnet ti gram med hvitt pulver. Noen timer senere ble en landsmann stanset med 2000 sigaretter i sin bagasje. En time etter dette ble en statsløs asylsøker i 50-årene stoppet med 175 000 kroner i kontanter. Han skulle ta fly til Tyrkia, og fikk lov til dette etter å ha betalt et forelegg på 35 000. 6 trolig ta noe tid. I påvente av dette, vil manglende verktøy for påvisning utgjøre en utfordring for politiet og hjelpeapparatet for øvrig. Når det gjelder bruk av tegn og symptomer på bruk av disse nye stoffene, har NNPF kontakt med kolleger i USA hvor vi håper å kunne skaffe relevant informasjon. Uansett vil det være en utfordring å finne personer å undersøke i forhold til tegn og symptomer som kun bruker de nye stoffene. Dette er en oppgave som trolig må løses med større tilstedeværelse i miljøene fremover. Uansett vil nok stoffene gi utslag på lesetestene som om at man er påvirket av et ulovlig rusmiddel, uten at dette nødvendigvis gir et entydig svar på hvilket stoff som er inntatt. Dette betyr videre at urinprøven må undersøkes nøyere for å få et riktig bilde av situasjonen. Notoritet i dette arbeidet ved de ulike politidistrikt tvinger seg derfor frem, dersom man ønsker et troverdig bilde av narkotikasituasjonen. I narkotikasaker eller trafikksaker hvor blod sendes til analyse hos folkehelseinstituttet må politiet spesifikt be om analyse mot ulike former for syntetisk cannabis dersom dette skal bli undersøkt. I følge folkehelseinstituttet har de så langt ingen rutiner for at dette er en del av en standard analyse. Det er heller ikke utarbeidet retningslinjer for påvirkningsgrad i trafikksaker knyttet til disse nye stoffene. Bruk av narkotikahund er et viktig hjelpemiddel både i tollvesenets og politiets arbeid. Foreløpig er det få distrikter som har begynt å trene hundene i forhold til luktbildet på ulike syntetiske cannabinoider. Politiet i Hedmark og Gudbrandsdal er to av få distrikter som er i gang med trening på JWH-018, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til om luktbildet på de sju andre stoffene er sammenfallende, eller om de må presenteres som eget stoff for hundene. For å møte utfordringen med stadig nye stoffer og kjemiske forbindelser til bruk i russammenheng, trenger vi kontrolletater som er tilstede i miljøene og som er i stand til å kjenne pulsen på utviklingen. Videre er vi avhengige av at legemiddelverket hurtig blir orientert om nye stoffer og at disse blir oppført på narkotikalisten uten for lang saksbehandlingstid. Med åtte nye stoffer på narkotikalisten har kontrolletatene fått et verktøy vi har etterlyst og det er nå opp til oss å gjøre jobben videre. Det er vi som må utvikle praksis på gatenivå, avdekke kanaler for kjøp og salg og være tilstede i brukermiljøene. Vi må sørge for å utvikle kompetansen og verktøykassa videre, slik at vi blir i stand til å fortsette narkotikabekjempelsen på en effektiv måte. I dette arbeidet skal vi også være pådrivere for å avdekke nye stoffer og bidra til at disse omfattes av narkotikalisten dersom de fyller kriteriene for det. 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:25 Side 7 forsvaret Tegn & Symptomer er kvalifiserende kurs i Forsvaret Nylig gjennomførte NNPF et kurs i Tegn & Symptomer for Forsvaret. Kurset inngår som en del av et sertifiserende kurs for personell som skal jobbe som velferdsoffiserer, sosialkonsulenter og tilsvarende. – Grunnen til at vi valgte NNPF sitt kurs var en kombinasjon av at kompetansen innenfor foreningen er solid, og at tidligere omtaler av kurset var svært positive. Begge disse kriteriene viste seg å stemme godt overens med våre egne erfaringer etter endt kurs. Forsvaret har en uttalt nulltoleranse og er en aktiv medspiller i kampanjen "Bry deg". Ønsket er at personellet i velferdstjenesten skal bidra til at Forsvaret blir dyktigere innenfor både holdningsskapende og forebyggende arbeid og aktiviteter. For å komme ett steg videre er det viktig at menneskene som skal bidra lokalt, både har de riktige holdningene til rusmidler og ikke minst at de vet hva som kjennetegner både stoffene i seg selv, hvilke symptomer de gir og hvilke utfordringer som kan være knyttet til bruken av disse, sier Orlogskaptein Stig Bjarte Bø Pedersen.» Pedersen, som er stabsoffiser velferd i Forsvarets Personelltjenester, sier at tilbakemeldingene fra kursdeltakerne var svært gode etter kurset, både innholdsmessig, og ikke minst måten stoffet ble formidlet på. Deltakerne hadde til dels svært variert bakgrunn og alder. Enkelte var 2. års lærlinger (kontorfaglærlinger) som arbeider ved velferdskontorene ved de ulike avdelingene, andre var nytilsatte velferdsoffiserer og velferdskonsulenter. I tillegg var det også enkelte erfarne velferdsoffiserer og sosialkonsulenter til stede. Kurset var lagt opp som ett elementkurs innenfor grunnkurs velferd med fokus på enkeltmennesker og de utfordringer de har både på arbeidsplassen, men også i sine nærmiljø. Velferdsoffiserene og sosialkonsulen- tene er ofte sammen med soldatene på fritiden og treffer medarbeidere og soldater i entil-en situasjoner. I tillegg sitter flere av de ansatte i rusmiddelkontaktnemnder ved avdelingene. Kurset er ment som en direkte oppfølging av et foredrag om "Bry deg" prosjektet, som ble gjennomført på velferdstjenestens fagkonferanse høsten 2010. Grunnkurset er et obligatorisk sertifiserende kurs over 14 dager som alle som arbeider i velferdstjenesten starter med. Senere skal de bygge på med "On Job Training", og et kortere videregående kurs til våren av en 1 ukes varighet. Stilling ledig Ekstrajobb for Norsk Narkotikapolitiforening? I forbindelse med en merkbar økning i interesse for å annonsere i Motgift, ønsker vi å knytte til oss personer med kjennskap til foreningens arbeid som kan bistå med bl.a. annonsesalg. Du kan enten jobbe hjemmefra eller fra vårt kontor i Frydenbergveien i Oslo. Vi tilbyr: • god opplæring • gode betingelser • dekning av telefon/data som du trenger for å gjøre jobben. Engasjementet krever ikke fast arbeidstid, men tilpasses etter avtale med den enkelte. Vi oppfordrer interesserte til å ta kontakt med daglig leder i Mediahuset Oslo: Magne Grønli, tlf. nr. 400 04 271. For mer informasjon om samarbeidet mellom Mediahuset og NNPF, vil også en samtale med generalsekretær i NNPF, Lars Holmen på tlf 911 46 505 være til hjelp. Bli med på laget! 1-2012 7 Motgift_01_2012 23.02.12 11:25 Side 8 bergen Parkvokter Vestlandets hovedsete tar innpå tigerstadens dystre statistikk. Overdosedødsfall de to siste årene passerte 50, bare i Dødens hage Nygårdsparken. Nok er nok. Bli med på avrusningen. TEKST OG FOTO: G RETHE LARSSEN ”Eg tenkte vi kunne ta en tur, hvis du vil” skarrer TT . ”En tur i parken altså”. Bergen by night blir plutselig hakket mer pulserende enn både Garagen, Musicalen eller hva den nå heter den derre banen. Invitasjonen kommer fra en operativ politileder med futt i rææven som de sier i Bæærgen - derfor godt sammenlignet med en Audi med samme initialer på rompa. Det prikker litt i huden av den sure vinden, så vi prøver å varme oss litt på bålovnen oppe på afrikanerhaugen. Regnet er overraskende erstattet med snø og vi prøver å gli ubemerket inn sammen med alle de andre 8 boblejakkene. Noen mumler, mens andre forteller oss klart og tydelig hvem som bestemmer. Tilbud som gavekort, gull og forskjellige former for røkelse kommer fort. Det er ikke bare været som føles uggent. Historier fortelles, penger veksles og skudd settes. Dag, kveld og natt. Overfall, overgrep og ran. En lovløs arena skal nå til livs. Villaene i Villaveien vil ha tilbake sin trygghet. Vi trekker oss stille tilbake før dagslyset skal vise hvem som virkelig bestemmer. De unge føttene tripper etter å få komme i gang. Dagens parole forteller om gårsdagens pågripelser, dagens poster og adresser til morgendagens lovende studenter. 60 stykker fra både bykjernen og nærliggende småsteder får i sitt praksisår være med på denne fire uker lange hardtslående aksjonen sammen med like mange godt erfarne tjenestemenn. Dealerne i Nygårdsparken har fått merke hva 120 håndjern kan brukes til. Den litt aggressive og ugne atmosfæren fra i går kveld har sin forklaring. Dealerne kjemper en tøff kamp for å få beholde sitt selvbestemte territorium. I Villaveien spraker det i sambandet før det fortsetter skurrende ”Jaaaa, - så kommer det en kar no som har solgt en del tabletter av en annen kar, dokker bør nok sjekke han”. Etter et par-tre uker ut i aksjonen er alle blitt samkjørte på hvordan det foregår. Kommer ikke objektet selv, hentes han ut. Massiv attack , ransaking og rapport. Det er ikke tomt der det kommer fra, og de kunne holdt det gående 24-7. Det beslaglegges alle former for narkotika i tillegg til legale legemidler, og turen går ofte rett fra apotek til å skifte hender i parken eller ved jernbanestasjonen. De faste traverne i parken merker at tilgangen reduseres og at salget flyttes geografisk rundt for en liten periode. Men årene inn forblir i all hovedsak de samme, både hos brukerne og dealerne, kurerer og bakmenn. Oppe i parken forteller gutten i røyken gjerne sin historie. ”Eg hadde ikkje noko valg liksom”.. Han bryr seg tilsynelatende lite om hvem vi er, han vil bare prate. Han ser kamera, og sier jeg gjerne må ta bilde av ham, ikke bare hendene hans som jeg først spør om. Han er niogtredve og sannsynligvis godt 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:26 Side 9 bergen På vei til barnehagen! rne over halvveis i livet. "Karrieren" begynte allerede som tenåring og han forteller villig vekk om priser, misbruk og en tåkete hverdag i Nygårdsparken. For Bergens opprinnelige friske grønne lunge er nå fylt med heroin og amfetamin, samt hasj og tabletter i alle regnbuens farger. Det er spesielt de siste årene at byens Central Park har blitt alt annet et hyggelig. Under etatskrisen for et par-tre år siden var politifolkene like fortvilte som både beboere, studenter og foreldre. Med mangel på både menneskelige ressurser og penger fikk selvutnevnte parksjefer regjere og narkotikaproblemet eskalerte. Så studentsamfunnet rett på utsiden, de som tittet i vinduet fra sitt vakre ærverdige hus over gata og mamma’n og pappa’n til lille Ida i Nygårdsparken barnehage fikk alle en større bekymringsrynke i pannen for hver dag som gikk. Jeg ser bort på TT i det han forteller videre mens jeg tenker - Barnehage her…? Jepp, it’s time for action. For med parkens eplekart jeg så kvelden før rekrutteres det tidlig. Og TT fortsetter bare med ennå flere 1-2012 Fulll celledekning 9 Motgift_01_2012 23.02.12 11:27 Side 10 bergen Nok en tåkete hverdag i Nygårdsparken. parkhistorier. Som den der de pågrep en nitten år gammel gutt som hadde hatt nåla med heroin i armen allerede et par år. Nede i kjelleren skrikes, ropes og bannes fra celle A og C i det vi kommer inn. Spinkle Jan Roar lar seg ikke affektere nevneverdig, der han blir tatt med på celle B for ransaking. Etter 35 år på gata har J.R. byttet ut cowboyhatten med en munter aksepterende mine. De humrer litt sammen, han og en kjempe av lovens lange arm. De kjenner godt til hverandre de to, og mimrer om den gang J.R. prøvde å stikke av fra kjempen. Et kjapt blikk og jeg smiler selv og ser for meg bildet av David sin optimistiske tro om å ta opp kampen med Goliat. En ung fyr dukker i samme øyeblikk selv opp på politihuset og ber om å få gjøre opp sin udåd. Boten han fikk etter at han ble tatt med to gram hasj av Mange sekker små… 10 kjempen ved parken og deretter dimittert skal betales. For det kan jo se ut som at den adresseløse russeren vet hvem som venter hvis han prøver å stikke av. De større fiskene trenger som regel ikke å varme seg på bålovnen i parken. De sitter inne i leiligheter. Som Ikke lenger musikk på den adressen hvor i ørene for J.R. fangsten ble et par kilo hasj, et drøyt halvkilo med amfetamin, 2000 Rivotril samt noe he- visningsvedtak på seg. To av de hadde returroin første aksjonsuka. Samtlige av de ti på- nert til Norge etter at de var uttransportert, grepne var vest-afrikanerne som hadde ut- mens åtte hadde pågjært kjennelsen om utvisning og derfor fritt kunne drive storstilt narkotikahandel fra venterommet. Antagelsene på at narkotikaproblemet var stort og økende i parken og byen ble også bekreftet etter disse fire ukene med gjennomgang og aksjonering. 200 personer ble pågrepet, betydelig pengebeløp beslaglagt og en haug med tyvegods funnet. At det ble arrestert like mange siste uka som den første i aksjonen levner liten tvil om at tilgjengligheten på narkotika er stor, og at det er et potensiala for videre prioritering. Rambukken kom aldri videre på adresselisten over aktuelle depoter. Ikke fordi bukken eller tjenestemenn ikke hadde kapasitet, men av mangel på fengslingsplasser. Et landsdekkende problem som det trengs et skarpt søkelys på i tiden framover. Imens dingler jeg videre på nasjonalskatten ”Bryggen”, for å se på hva som aller helst skal bringe verdensarven videre mens jeg hører TT i det fjerne – ”kjør på folkens, dette er godt jobbet”! Takk til pob Tom "TT" Throndsen - leder for spaning og etterretning ved Bergen Politistasjon, operativ uteleder Fankie, lovens gode kjemper Karsten, betjent Ole i’Dole og J.R.Ewing, samt alle de andre vel- og uvillige bidragsyterne. 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:27 Side 11 portugal Der fordums storhet står for fall Før revolusjonen i 1974 fantes det ikke narkotika i Portugal. 25 år senere, i 1999, var narkotikaproblemet det største i Europa. Noe måtte gjøres og noe ble gjort. I dag, 12 år senere, er det lite som tyder på at Portugisernes måte er veien å gå. Satsningen for å hjelpe misbrukerne kunne vært gjennomført uten den parallelle avkriminaliseringen. 1-2012 11 Motgift_01_2012 23.02.12 11:27 Side 12 portugal Der fordums storhet står for fall er en historie Portugalshistorie ulik andre lands. Etter revolusjonen i 1974, gjennomgikk samfunnet store, omfattende og raske forandringer, der spesielt to nye fenomen trådte fram i lyset; ■ Åpningen av et tidligere stengt og isolert land ■ Tilbakevending av soldater og kolonister fra de gamle koloniene, som hadde med seg både hasj og hasjmisbruk. var landets største problem og tyngste utfordring. Etter en stor politisk debatt kom det en ny nasjonal strategi til, et nytt lovverk og en ny institusjonell struktur ble satt for å implementere og koordinere ”en integrert tilnærming til alle områder relatert til narkotika og narkotikamisbruk” – instituttet ”Institute on Drugs and Drug Addiction” ble stiftet av Helsedepartementet. Effektivt og begrensende Portugal fremstår i dag både som et importland og transittland når det kommer til narkotika. Kriminalpolitiet i Lisboa forklarer at den strategiske analysen av dagens situasjon er at det er spanske grupperinger i både hasj- og kokain kriminaliteten Kokainsmuglingen opereres av sør amerikanere, spanjoler og hollendere i grupper. I denne kriminaliteten er det sjeldent portugisere involvert. RASK NEGATIV UTVIKLING Utviklingen etter revolusjonen skjedde veldig raskt. For raskt. Samfunnet klarte ikke å svare i rett tid eller møte ”de nye behovene” forårsaket av narkotikamisbruk. Som en konsekvens ble det et altfor stort rom mellom behovet og bistanden/hjelpen. Narkotikamisbruket spredte seg etter hvert som i et gjennomsnitt av andre europeiske land, men stort sett alle misbrukerne ble sett på som problematiske. Det fantes ingen i kategorien rekreasjonsmisbrukere. De problematiske misbrukerne opplevde at det over et langt tidsrom var det et totalt fravær av behandlingsmuligheter. Forskjellen mellom det totale antall og antall problematiske misbrukere var liten. Landet som i mange år hadde vært en av Europas stormakter, stod etter hvert frem som Europas versting når det kom til narkotikaproblemet. VERST I KLASSEN Når kriminalsaker blir avdekket ved fersk gjerning løper det korte frister for politiet. Inne seks timer må narkotikaen sendes til laboratoriet for analyse. Inne de neste åtte dagen skal det foreligge en ekspertuttalelse. Siktelsen må så være utferdiget innen 15 dager og sendes retten. Utfordringen er når retten ikke gjennomfører eller viderefører disse sakene, noe som ifølge politiet kan skje. Når man i Portugal ikke skiller mellom farlighetsgraden på de ulike stoffene, vil beslag av ett kilo hasj eller ett kilo heroin innebære en strafferamme på 4-12 år. Det er da opp til dommeren hvor på skalaen man ender. Når politiet innbringer personer i besittelse av narkotika mindre enn 10-dagers bruk grensen, er det ikke tillatt å ta fotoog fingeravtrykk. Dette opplever politiet som problematisk. I 1997 var bunnen nådd. Narkotikamisbruk 12 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:27 Side 13 portugal «Ten days maximum Amount Allowed Illicit Substance Chart» Narkotika Heroin Metadon Morfin Opium Kokain Kokain Cannabis Hasj Hasjolje LSD MDMMA Amfetamin Gram 1 1 2 10 2 0,3 25 5 2,5 0,1 1 1 Formålet med den strategiske planen var å redusere narkotikabruken i befolkningen og de derav følgende negative sosiale og helsemessige konsekvensene. IKKE STRAFF – MEN HJELP I 2001 ble derfor Portugal det eneste landet i EU som avkriminaliserte bruk og besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk. Avkriminalisering betydde å nedgradere narkotikabruk fra et strafferettsspørsmål til et spørsmål om administrative reaksjoner. Likevel er det fortsatt innenfor rammen av et forbud. De som blir tatt for besittelse av illegale rusgifter til eget bruk, vil få stoffene beslaglagt og må framstille seg for en offentlig nemnd. Denne nemnda avgjør hva som vil være passe reaksjon: en bot, behandling, eller prøvetid. AMBIVALENS Staffene for narkotikakriminalitet er relativt høye i Portugal. Øvre grense er fengselsstraff opp til 15 år. Det spesielle er at alle narkotis- ke stoffer blir sett på med like stor farlighetsgrad når straffen skal utmåles. Selv om toleransen til narkotikakriminalitet er meget lav i Portugal og alvorlig narkotikakriminalitet blir straffet hardt, er man kritisk til straff som behandling av narkotikamisbrukerne. Dette noe ambivalente synet er gjennomgående i Portugals narkotikapolitikk. Er du narkotikamisbruker, risikerer du altså å få beslaglagt den narkotikaen du måtte ha på deg, hvis politiet bryr seg, og risikerer en bot, behandling, forbud om å besøke enkelte plasser eller en form for prøvetid. Blir du bøtelagt uten å betale bøtene, er fengsel ikke et alternativ, men tvangsinndriving. Og bøter blir bare utdelt til de som ikke er misbrukere. Myndighetene kan med andre ord komme hjem til deg og hente tv´n din i stedet for å sette deg bak lås og slå. MER LØPING Grensen som er satt ”til eget bruk” er for ti dagers bruk. Har du mer enn dette på deg, risikerer du å bli tiltalt for salg. Verdt å merke seg er at man i teorien kan ha ti dagsdoser per stoff på seg og fortsatt være innenfor eget bruk. Misbrukere som blir tatt for salg kan maksimalt få ett år fengselstraff, uansett mengde. – Dette har ført til at selgerne må løpe oftere til sine depoter, sier Joao Goulao, MD, Nasjonal koordinator for narkotikamisbruk i Portugal. (Også leder av EMCDDA) CANNABIS –DET STØRSTE PROBLEMET – I Portugal i dag er cannabis det største problemet, forklarer Joao Goulao, videre. En liten spasertur i Lisboas hovedgate, Avenida da Liberdade ned mot den storslåtte plassen Praça do Comércio, underbygger Goulaos påstand. På 20 minutter ble jeg tilbudt både hasj og kokain enn fem ganger. Flere av til- fellene ble jeg vist en ”femgrammer” med hasj som selgeren hadde i hånda. Og fem gram hasj tilsvarer den ikke-straffbare mengden hasj. LIKE LANGT – ELLER KORTERE? Statistikken de siste ti år knyttet til trendene i Portugal de siste ti år kan som all statistikk leses slik man selv vil. Men det som er udiskutabelt og utheves er at dekriminaliseringen ikke har påvirket utviklingen av misbruksfenomenet. Og da kan det diskuteres om man i Portugal er like langt, eller faktisk litt kortere. Tilbudet virker ikke å ha minket, og der det tydelig er et marked vil etterspørselen bestå. Problemene rundt nyrekruttering til narkotikamisbruk synes ikke å være løst… Selv om Portugals historie er unik på mange måter, kan den originale strategien og veivalget som ble foretatt ved årtusenskiftet for å begrense utviklingen av narkotikamisbruket, ikke sies å ha vært vellykket og fremstår ikke om et eksempel til etterfølgelse. TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN Fells innsats Mot den organiserte narkotikakriminaliteten har de operative kontrollmyndighetene en felles innsats. Dette er Grensepolitiet, Immigrasjonspolitiet, PSP (Public Security Police), Kystvakten, Kriminalpolitiet og Toll og Skatt. Utfordringer knyttet til samarbeid er som alltid tilstede, men suksessfaktorene har vist seg å være ; ■ Operasjonell koordinasjon ■ Sentralisering av etterretningsinformasjon ■ Samlede etterforskningsmetoder Finanskrisen setter sine spor... 1-2012 Oppdraget er i hovedsak å avverge ankomst av narkotika. I en sak Kriminalpolitiet i Lisboa redegjorde for fremkom dette samarbeidet tydelig innledningsvis. I ”case Ulysses” var narkotikamistanken rettet mot en lukusyacht fra Litauen som skulle befinne seg et stykke utenfor Lisboas kyst. Et Orionfly ble sendt ut for å rekognosere og fant båten et godt stykke utenfor kysten til Portugal. Deretter satt en fregatt fra Marinen av gårde og båten ble bordet klokken 22. Før tilslaget måtte litauiske myndigheter kontaktes for godkjenne aksjonen – noe som ble gjort rett før aksjon. Ombord i båten var to franskmenn med falske papirer. Under ransaking til sjøs ble det ikke funnet narkotika. Båten ble deretter fraktet til en havn i Portugal for en grundigere gjennomgang. Tidsfristen før båt og personer måtte dimitteres begynte å nærme seg,, Men da vanntanken i yachten ble demontert fant man hele 46 kilo kokain. 13 Motgift_01_2012 23.02.12 11:28 Side 14 landet rundt Kriminelle fra Litauen«Under etterforskningen dukket det opp en ukjent utlending som var i hyppige møter med personer fra miljøet vi fulgte...» Jobber man med organisert kriminalitet og narkotika virker det som kriminelle fra Litauen står bak mye av narkotikaomsetningen over hele landet, spesielt når det kommer til metamfetamin og amfetamin,. TEKST OG FOTO: NNPF SALTEN Denne trenden er ikke ny, den har vart lenge. VG skrev en artikkel om Litauere allerede i 2006 og advarte med overskriften: – Amfetamin fra Litauen flommer inn i Norge. TO KILO AMFETAMIN For å relatere det til lokale forhold så kunne VG sin overskrift like gjerne vært: ”Amfetamin fra Litauen flommer inn i Nordland”. Det er i alle fall slik det føles hos oss om dagen. Mye av amfetaminet som for tiden er tilgjengelig i Salten Pd ser ut til å ha sitt opphav fra Litauen. Vår første erfaring med litauere fikk vi våren 2010. Da ble en Litauer pågrepet med to kilo metamfetamin i en bag idet han ankom Bodø togstasjon. Vi hadde over lengre tid fulgt et miljø i Bodø som omsatte mye narkotika, mest amfeta- 14 min, men også andre typer. Under etterforskningen av dette miljøet dukket det opp en ukjent utlending (litaueren som ble tatt på togstasjonen) som var i hyppige møter med personer fra miljøet vi fulgte. Under etterforskningen kom det frem at litaueren bodde på pensjonat hver gang han var i byen. Han ringte fra telefonkiosker og møtte de lokale kjøperne på faste steder. Det var tydelig at når han først var i byen hadde han mange baller i lufta, han møtte flere personer både for å levere stoff og samle inn penger. I ettertid kom det frem at litaueren fra togstasjonen er svogeren til en litauer som tidligere sonet en dom i Bodø fengsel for innførsel av 16 kg metamfetamin fra Litauen til Norge. Det var trolig gjennom kontaktene som denne litaueren skaffet seg i fengselet at de kom seg inn på amfetaminmarkedet i Bodø. DE LITAUISKE MILJØENES FREMGANGSMÅTER - VÅRE ERFARINGER Etter dette fikk Salten Politidistrikt øynene opp for dette miljøet og forstod omfanget av de kriminelle litauiske nettverkene i Nordland. Inntrykket vårt er at disse har en stor andel av amfetaminmarkedet i Salten Pd. Måten de opererer på synes enkel; De nærmest dumper ett parti med amfetamin i fanget på personer som er interessert og ber de investere gevinsten av salget i et nytt parti. Litauerne er ukritiske til hvem de dumper amfetaminet til, det kan være alt fra unge gutter til slitne, eldre brukere. Det de derimot synes svært kritiske til er egen fremgangsmøte i kontakten med kjøperne av narkotikaen. Der er de veldig forsiktige og paranoide, de tar sine forhåndsregler og har kunnskap om politiet sin måte å jobbe på. I tillegg virker det som svært få i de litauiske miljøene bruker narkotika selv. Dermed gjør det jobben verre for politiet når vi skal finne ”inngangen” for pågripelser og ransaking. I tillegg gjør nykterheten de ekstra skjerpet ”på jobb” sammenlignet med en del andre kriminelle vi jobber opp mot. Dette gjør det ekstra utfordrende for politiet i forbindelse med spaning og pågripelser av personer fra disse miljøene. Og får man de først pågrepet så ikke forvent så mye samarbeid, de er de ikke kjent for å benytte seg av paragrafen om uforbeholden tilståelse. Litaueren som ble pågrepet på togstasjonen fortalte fra første stund at han ikke visste at det var to kilo amfetamin i pakken. Det han var blitt fortalt var at dette var en pakke med medisiner som han skulle få noen tusenlapper for å frakte til Bodø. Dette stod han fast ved, også i tingretten og senere lagmannsretten. 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:32 Side 15 landet rundt n- erfaringer fra nord I EN STØRRE SAMMENHENG Narkotikaen som ble beslaglagt på togstasjonen var ”fabrikkpakket” og hadde en styrkegrad på 53 prosent. Fra tidligere vet vi at metamfetaminproduksjonen i Litauen har vært i kraftig økning de siste årene og at de er i ferd med å utkonkurrere amfetaminproduksjonen i Nederland, Estland og Polen. Ifølge tidligere årsrapporter til Europol og Organiced Crime Threat Assessment (OCTA) er de kriminelle miljøene fra Litauen svært konkurransedyktige. De er også kjent for å følge markedet svært nøye og for å være dyktige til å tilpasse tilbudene med etterspørselen. Også Kripos nevner litauiske kriminelle i sin rapport fra 2011, ”Den organiserte kriminaliteten i Norgetrender og utfordringer”. Der påpekes det at litauere er høyt representert i gruppen av mobile vinningskriminelle og at de også er involvert i menneskehandel og prostitusjon. Det er altså flere gode grunner til å følge disse miljøene også videre fremover. Aksjon i Moss I midten av desember ble det gjennomført en narkotika aksjon i Moss. Våkne etterforskere ved Moss politistasjon hadde gått gjennom beslaglagte mobiltelefoner de siste ukene, og det ble på bakgrunn av disse laget beslutninger ut i fra opplysninger om kjøp og salg av narkotika. Vi var ikke all verden med folk på jobb denne dagen, men samlet sammen noen studenter, noen fra etterforskning og ordensavdelingen. Motivasjonen og humøret var på topp og beslutninger ble fordelt. Vi var fire tjenestemenn som reiste til en leilighet hvor det var mistanke om omsetning, uten at vi hadde de store forhåpningene om kjempebeslag. Det var likevel viktig med en rask entré. «Hovednøkkelen» ble brukt og siktede ble bokstavelig talt tatt på senga. Det gikk ikke mange sekundene før den 1-2012 siktede sto på bena og svetten rant i ansiktet. Vi kan ikke erindre å ha sett en person som svetta så mye på så kort tid og vi ante konturene av noe stort. Det ble gjort beslag i leiligheten, både funn av piller, hasj og amfetamin. Dette var mange små beslag, men vi var likevel godt fornøyd. Det ble også funnet en nøkkel i leiligheten, som tilfeldigvis gikk til en bod i kjelleren. Masse skrot og en sterk lukt fra kloakken i kjelleren var ikke til hinder for å undersøke denne nærmere. Vi tenkte vi fikk være kjappe, da lukta lett kunne fremtvinge brekninger. Nøkkelen som ble funnet i leiligheten passet som nevnt til en av bodene. Det ble funnet en sekk under masse annet skrot. Sekken var tung og innholdet var hardt. Gleden var stor da vi kunne konstantere at sekken inneholdt over 9.000 Rivotriltabletter. Siktede påberopte seg sin rett til ikke å avgi forklaring til politiet. Vedkommende ble varetektsfengslet og var ikke samarbeidsvillig i denne varetektsperioden. Moss politistasjon er glad for å få bort over 9.000 tabletter fra markedet. 15 Motgift_01_2012 23.02.12 11:33 Side 16 reisebrev Chicago «Ride along» med uniformert patrulje, aksjon med under-cover spaner, helikoptertur og treningsdag med SWAT. Ekstremt gjestfrie kollegaer i Chicago viste seg fra sin beste side. Mot slutten av 2010 ble det av enkelte tjenestemenn ved Bergen sentrum politistasjon tatt initiativ til å gjennomføre en studietur til USA. Målet var å søke inspirasjon gjennom arbeidsmetoder og tilnærming mot organisert kriminalitet, gjennom et kjærkomment avbrekk fra den hektiske hverdagen på jobb. Som reisemål falt valget på Chicago, Illinois, USA, der en tjenestemann i Bergen hadde gode kontakter i politiet. I begynnelsen av april var ti tjenestemenn klare for avreise til Chicago. Syv tjenestemenn fra seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet og tre andre ildsjeler fra patruljeseksjonen. Bergen sentrum politistasjon bidro med å innvilge studiepermisjon for hele reisefølget. Raus økonomisk støtte fra næringslivet, ved Frank Mohn AS, kollektivt bidrag fra NNPF, samt kollegial deling av en tjenestemanns reisestipend fra NNPF, gjorde at utgifter til reise og opphold for samtlige var dekket. han være med på mer enn bare hangarsoping. Bargjestene i toppetasjen på en av Chicagos høyeste skyskrapere ”The Water Tower” fikk seg visst en sprek flyoppvisning, og så inn i hvitøyet til overbetjenten utenfor vinduet. En søndag i reiste resten av følget over Atlanteren, og på kvelden var alle samlet på hotellet, sentralt plassert i en sidegate til ”The Magnifisant Mile” - hovedgaten gjennom downtown Chicago. Vi hadde gjennom våre kontakter fått på plass et program som i utgangspunktet virket svært lovende, og som senere viste seg å mer enn innfri våre høye forventninger. HVITØYET TIL POB´EN Fire tjenestemenn reiste over til Chicago fredag 1. april. Den første kvelden ble benyttet til å bli kjent med vår kontaktperson i Chicago politiet, Assistant Superintendent James B. Jackson. Senere fikk de tre betjentene delta på ”ride along” med uniformert patrulje. Denne svært begrensede erfaringen med ordinære patruljerende betjenter i CPD, antydet at norske politibetjenter jevnt over er vel så operativt skolert og orientert som sine amerikanske kolleger. Sjefen for etterretningsavsnittet slo i bordet med sin tittel, og fikk heller være med politiets helikoptertjeneste på et vaktsett. Om vi skal tro historiene som ble servert i etterkant, fikk 16 CHICAGO POLICE DEPARTEMENT - HEADQARTERS Morgenen etter ble vi hentet av Chicagopolitiet og kjørt til deres hovedkvarter utenfor bykjernen. Det faglige høydepunktet på omvisningen der var nok en operasjonssentral med en rekke samarbeidende ”kommunale”, delstatlige og føderale organer representert. Dette var et av mange tiltak som ble opprettet i etterkant av 9/11-terroren og som hadde til hensikt å bedre informasjonsflyten mellom mylderet av organer med terror- og kriminalitetsbekjempelse som felles mål. De hadde løpende dialog med 911-sentralen og delte sin informasjon der dette kunne være til hjelp i pågående skarpe oppdrag. Vi fikk også møte tre av topplederne i CPD, som hadde satt av god tid til å gi oss et innblikk i byens utfordringer. En frase vi fikk gjentatt fra forskjellige hold gjennom uken, var ”The Mexican problem”. Mexicanske gjenger står for innførsel og distribusjon av enorme mengder marihuana, kokain og heroin til USA og Chicago. På den ”positive” siden ble det blant annet fremhevet med stolthet at drapsstatistikken i løpet av de siste par tiår var halvert - fra ca 800 til 400 drap i året. Det ble nærmest fremstilt som om dette ikke var noe stort problem lenger. I 2010 var det for øvrig fem polititjenestemenn som ble drept i tjenesten. Politiskiltene til samtlige falne kolleger i CPDs historie var utstilt i montere i inngangspartiet til HQ, og var et tankevekkende skue. Nedbemanning Nedbemanning i politiet var et velkjent og gjenkjennbart tema. Den svært anstrengte amerikanske økonomien har tvunget politiet i Chicago til å kutte mer enn 2000 stillinger i tiden etter finanskrisen i 2008. Selv om politiet i Bergen ikke kan skilte med tilvarende tall, er den prosentvise nedgangen i 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:33 Side 17 reisebrev o PD antall politistillinger sammenlignbar. Og vi har ikke noe underskudd på statsbudsjettet å skylde på. Senere fikk vi en omvisning på 911-sentralen i Chicago. Dette var et rom på størrelse med en halv fotballbane, med mange titalls sambandspulter. Politi-, brann- og ambulansetjenesten var samlet, og det virket som om samarbeidet fungerte utmerket. Det er vel bare et tidsspørsmål før vi har tilsvarende organisering av operasjonssentralene i Norge, om enn i en noe annen skala. UTEN SKUDDSIKKERT GLASS Det ble også tid til besøk på en lokal politistasjon - 1. Presinct. Lt. Bruno ga oss en engasjert og fargerik omvisning. Mye lignet på en stor norsk politistasjon, men tankevekkende nok i perspektiv til hjemlige forhold uten skuddsikkert glass i publikumsmottaket. Her var det lyst og åpent, og de hadde et ”community room” som kunne benyttes til ulike møter og arrangementer for borgerne i nabolaget. Dette ble beskrevet som et godt virkemiddel for å fremme samspillet mellom politi og den øvrige befolkningen. Det var også innredet et ”stillerom”, der tjenestemenn hadde anledning til å trekke seg tilbake og synke ned i en lenestol etter hårete oppdrag. I en bisetning fra Lt. Bruno, med et smil på lur, ble det nevnt at rommet aldri hadde vært i bruk, fordi tjenestemen1-2012 nene var redd for å bli sett som skjøre eller ustabile av sine kollegaer. DEA Ut over uken fikk en av oss erfare at sikkerhetstiltakene på føderale bygninger i USA ikke står tilbake for de på flyplassen i Tel Aviv. Lommekniven burde helt opplagt blitt liggende igjen på hotellrommet - eller aller helst i hanskerommet på pick-up’en hjemme i Norge. Etter en halv times megling med byggets sikkerhetsvakter og politipatruljen som ble tilkalt, kom nestkommanderende for DEA (Drug Enforcement Administartion)i fire delstater ned. Sjefen hans lurte på hvor de norske politifolkene hadde blitt av.. Han tok godt vare på kniven så lenge, og vi fikk audiens hos sjefen. Midt under den høytidelige mottakelsen ringte til alt overmål knivmannes mobiltelefon høylydt, med for et par milliarder verdensborgere en temmelig støtende ”ringetone”. En lamslått forsamling satt skolerette og ventet på reaksjonen. DEA-sjefen bøyde seg fram over bordet, blunket og utbrøt ”I like this man!”. Og dermed var isen brutt. Det som umiddelbart fortonte seg som en katastrofal innledning, vendte seg brått til å bli en gjennomført vellykket dag - både faglig og sosialt. Det var påfallende å oppleve hvor godt vi kommuniserte, med grovt sett felles utfordringer og tilnærmingsmåter. DEN BESTE DAGEN I MITT LIV… DEA-agent William Warren avrundet det faglige programmet denne dagen med en presentasjon av en omfattende operasjon mot et Mexikansk narkotikakartell. Mens org.krim var med DEA, hadde patruljeseksjonen innyndet seg med SWAT (Special Weapons and Tactics) for en dag med taktikk og skyting. Da vi møttes i inngangspartiet til hotellet etter en hektisk dag, falt den legendariske kommentaren fra en høyst operativt orientert politikollega: ”Dette har vært den beste dagen i mitt liv!” Av hensyn til hans kone og barn, som muligens kan få tilgang til denne artikkelen, skal han få beholde sin anonymitet. ORGANIZED CRIME DIVISION Det faglige høydepunktet for de fleste av oss, var besøket hos Organized Crime Division ved Chicago Police Department. De holdt hus i noe som fortonte seg en sliten, anonym lagerbygning i utkanten av sentrum. Men som kjent er det ofte slik at skinnet bedrar. Bygget var spekket med menneskelig ekspertise og avansert materiell. Som alle andre steder vi besøkte, ble vi mottatt på en forbilledlig måte. Etter felles omvisning, ble vi fordelt på ulike lag/ operasjoner innenfor narkotika- og gjengbekjempelse. Et par av oss fikk blant annet delta på noe som ble beskrevet som et beskjedent opplegg, der vi skulle ut og kjøpe noen kilo kokain, 17 Motgift_01_2012 23.02.12 11:33 Side 18 reisebrev for så å pågripe bakmannen. 50 000 US dollar ble lastet inn i et hemmelig rom i den slitne 80-talls bilen til en tilsynelatende minst like sliten under-cover spaner. Enhetene fordelte seg rundt det aktuelle kvartalet, og selgeren dukket som avtalt opp. Han hadde dessverre solgt halve partiet like før, så han ”fikk fingeren” og en klar melding av vår kollega. Det var for lite stoff igjen til å gjennomføre pågripelsene. De bestemte seg for å vente til neste gang selgeren hadde stort nok parti. Skrytebildene på veggen illustrerte hvilke kvantum som har blitt beslaglagt under større operasjoner. Lastebiler og containere fulle av narkotika og penger blir jevnlig beslaglagt i Chicago, som er den sen- Meld adresseendring! 18 trale byen for vareleveranser til hele Midtvesten. DE SAMME UTFORDRINGENE Chicago-politiets tilnærmingsmåter skiller seg en del fra de hjemlige. Lovverket la en del tungvinte begrensinger i forhold til omfattende bruk av kommunikasjonskontroll, mens infiltrasjon, provokasjon og ”controlled informants” var mer utbredt. På en del områder var amerikanerne overrasket over mulighetene i norsk straffeprosess, mens de selv lå lengre framme på andre områder. Generelt sett opplevde vi påfallende mange av de samme utfordringene. Under org.krim paraplyen lå også en avdeling som jobbet mot menneskehandel. Vi fikk utvekslet en del erfaringer med en etterforsker fra CPD og hennes kollega hos statsadvokaten, som overtar etterforskningen i forkant av hovedforhandling. Med et anslag på 16- 25 000 kvinner som ofre for sexindustrien i ulike varianter i Chicagoområdet, hadde de nok av utfordringer. MED KAMERAET I FERDIGSTILLING Det ble også tid til å oppleve Chicago som turist. Selv om det florerer med narkotika, drap og annen kriminalitet i områdene på west og south side, var flere politifolk opptatt av å få fram at Chicago sentrum er et trygt sted. Dette var helt klart også vår oppfatning av byen. Byen har en imponerende ”skyline”, og den bør betraktes både på dagtid og kvelds- tid. Den beste måten å gjøre det på er å ta en båttur fra Navy pier ut på Michigan lake. For oss var det selvfølgelig ordnet med en tur ut med CPD’s Marine Unit. GJESTFRIHET Å LÆRE AV Hvilke lærdom sitter vi igjen med etter en uke i Chicago? Oppbygning av saker i tilknyting til organisert kriminalitet har selvfølgelig en del likheter med slik vi kjenner den i Norge. Lovgivningen gjør at tilnærmingen til sakene blir annerledes, men noen arbeidsmetoder og tekniske løsninger kan muligens overføres og brukes i Norge. Den groveste kriminaliteten i Chicago er knyttet til de mange kriminelle gjengene. At vi i Norge hindrer at kriminelle gjenger får fotfeste i samfunnet er avgjørende. Enten gjengene er basert på etnisk eller geografisk tilhørighet. En situasjon med rivalisering mellom forskjellige gjenger er noe ingen ønsker. Der vi virkelig har noe å lære av politiet i Chicago var måten de tok i mot gjester fra utenlandsk politi. Fra første dag var mottakelsen enestående, helt fra den øverste ledelsen og ned til tjenestemennene vi møtte på de forskjellige tjenestestedene. Alle var godt forberedt og hadde et opplegg klart i forhold til de ønskene vi hadde sendt over på forhånd. Vi opplevde en gjestfrihet uten sidestykke. Når tjenestemenn insisterer på at vi skal være med ut å spise etter endt tjeneste, og på toppen av det hele nektet oss og betale for maten, da føler du deg virkelig velkommen. 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:33 Side 19 notiser Mye amfetamin i Agder Det er kun i Oslo og Hordaland det er gjort flere beslag av amfetamin enn i sørlands-fylket. I løpet av fjoråret ble det gjort hele 534 beslag av det narkotiske pulveret. Trenden har vist seg over noe tid, og i 2010 tok man et rekordhøyt antall amfetaminbeslag i Kristiansand, en økning på hele 32 prosent i forhold til året før. I hele Agder ble det opprettet mer enn 50 prosent flere narkotikasaker i 2010 enn tre år tidligere. Blant annet står fylket for det største beslaget av ADHD-medisiner hvor hele 1800 tabletter ble fjernet fra gata. Narkotika-aksjon i Stjørdal En torsdag ettermiddag i januar pågrep politiet 19 personer i en større aksjon mot narkotikamiljøene i Stjørdal. – Det ble gjort mindre narkotikabeslag og alle de pågrepne ble løslatt etter avhør, uttaler politiadvokat Kåre Svepstad ved Steinkjer politistasjon. Lengre tids etterretning ga politiet tillatelse til å sjekke flere adresser og det ble også benyttet narkotikahund. Beslagene som ble gjort var av amfematin, hasj og legemidler. Det var personell fra Region Sør, Selbu lensmannskontor og hunden kom fra nabodistriktet, Sør-Trøndelag. – Slike aksjoner gjennomfører vi med jevne mellomrom mot narkomiljøene alle steder i fylket, sier Svepstad. Som ikke vil påstå at det er verre Stjørdal enn andre nordtrønderske byer eller kommuner. Ja til narkoaksjon på skolen Rektor ved Mysen videregående skole, Bjørn Solberg, har varslet elevene om at det vil bli gjennomført narkotikaaksjoner på skolen i tiden som kommer. Solberg mener det er viktig å forberede elevene på hva som kan skje. – Poenget er å bevisstgjøre elevene på forhånd om at det kan bli aktuelt med narkorazziaer. Da vet elevene at det er fryktelig dumt å ta med seg ulovlige ting på skolen, sier rektoren til NRK. Ved tidligere aksjoner har det i ettertid vært mye bråk og kraftige reaksjoner fra elever og politikere. Elevrådet ved Mysen vgs har derimot sagt seg enig i at dette er tiltak som er nødvendig for å hindre at folk tar med seg narkotika på skolen. Seks pågrepet på skole På Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland på grep politiet seks personer for brudd på narkotikalovgivningen. Det ble funnet hasj og tabletter, samt brukerutstyr, sier leder for politiet i Sogn, Åge Løseth til Sogn avis. Fire av pågrepne har erkjent forholdene, mens to nekter. Rektor ved skolen sier at de tar dette på alvor og jobber for at skolen skal være rusfri. Hun ønsker nå å holde et russeminar for elevene, der politiet også skal delta. Endte i grøfta Tre yngre menn, alle ruset på narkotika, forsøkte å kjøre fra politiet ved Fagernes i januar. Som kjent så blir man ikke noen stødigere sjåfør når man har misbrukt narkotika, så ferden endte i grøfta. Etter endt kjøretur valgte sjåføren også å sette seg til motverge, blant annet ved å sparke etter en politibetjent. Det ble funnet noe narkotika i bilen og det ble tatt blodprøver av sjåføren. Som, kanskje ikke uventet, ikke har førerkort… 1-2012 Narkotika for en million Politiet i Sogn og Fjordane har stått på de siste månedene og beslaglagt narkotika for over en million kroner. I sakene er det blitt pågrepet 70 personer. Politiførstebetjent Synnøve Domben mener at dette er et tegn på at de har fått gått i fred og blitt trygge i kriminaliteten sin. Fjoråret ble et bunnår når det gjaldt anmeldelser for brudd på narkotikalovgivningen i fylket, men politimester Johan Brekke har tatt selvkritikk og fått fart i sakene. Tallene for 2010 var på 407 saker, mens man i fjor økte tallet til 637. Til sammenligning var det 1194 narkotikasaker for ti år siden. Domben sier til NRK at de hadde et ekstra fokus på denne type kriminalitet i siste halvår i fjor. Noe de vil fortsette med, blant annet er det nå opprettet en gruppe for organisert kriminalitet i politidistriktet. Beslagla 80 skytevåpen på 18 dager Politiet i Telemark har tatt beslag i mange skytevåpen den siste måneden. Hovedgrunnen til det store antallet er to saker hvor det ble tatt veldig mange våpen. I en av sakene ble det beslaglagt 40 skytevåpen, 14 av disse var håndvåpen. Det ble blant annet funnet pistoler, revolvere, hagler, rifler og en stengun. I tillegg til våpnene ble det tatt 100 kilo ammunisjon og amfetamin i ampuller. Kort tid etterpå fant politiet flere våpen hos en porsgrunnsmann, som i tillegg hadde han dynamitt og store mengder narkotika. – Våpnene blir sannsynligvis destruert, sier politioverbetjent Georg Andersen, men dette er det påtalemyndigheten som avgjør. Som sier at tallet på beslaglagte våpen de siste dagene er det samme som de vanligvis tar i løpet av et helt år. Fiffig navn Det er ikke så sjelden tjenestemenn må bokstavere navn til personer de ønsker at Operasjonssentralen skal sjekke på registrene. Politiet i Madison, Wisconsin i USA, måtte muligens ta en og en bokstav når de pågrep en mann i 30-årene, mistenkt for besittelse av våpen og marihuana. Hans opprinnelige navn, Jeffrey Drew Wilschke, er kanskje vanskelig nok, men han har valgt å bytte til Beezow Doo-Doo Zopittybop-Bop-Bop. Navneforandringen, som er helt lovlig, skjedde i oktober i fjor. På vedkommendes Facebook-konto kommer det fram at interessene hans er ”gåing”, ”ståing”, ”spising” og ”tenking”. Under sivilstatus står det snodig nok at han er singel… 19 Motgift_01_2012 23.02.12 11:34 Side 20 høring Alternative reaksjoner for mindr Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sendte i slutten av januar ut rapport om «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» på høring. Rapporten kommer som et resultat av konkrete forslag i Stoltenbergutvalgets ”Rapport om narkotika” fra 2010. AV ØYVIND B URAAS, NESTLEDER NNPF Utvalget foreslo å tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret, og å etablere tverrfaglige nemnder for å vurdere tiltak for personer som pågripes for bruk og besittelse av narkotika. Regjeringen oppnevnte 16. desember 2010 en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle se nærmere på alternative reaksjoner for mindre alvorlig narkotikarelatert kriminalitet, herunder vurdere de to nevnte forslag. Arbeidsgruppen foreslår et tosporet samtykkebasert system, hvor det kan være tale om enten en kortvarig intervensjon i form av motivasjonssamtale, eller et mer langvarig intervensjonsprogram. En egenkartlegging av rusbruk skal være med på å avgjøre hvilken alternativ reaksjon vedkommende bør ha. Motivasjonssamtalen er ment for personer som ikke har, eller står i fare for å utvikle, et mer avhengighetsskapende forhold til narkotika. Samtalen skal medvirke til bevisstgjøring og endring av egen rusbruk. Intervensjonsprogrammet retter seg mot personer som er, eller står i fare for å bli, avhengige. Formålet med programmet er å fremme brukerens rehabilitering. Vilkårene tilpasses den enkeltes behov, og kan være alt fra behandling og kontrolltiltak til egeninnsats, opplæring og arbeid. Dette innebærer blant annet at vedkommende får tilgang til de ordinære tjenestene som en del av programmet. Målgruppen er først og fremst unge, men arbeidsgruppen foreslår ikke noen øvre aldersgrense. Arbeidsgruppen går inn for at de alternative reaksjonene inntas som særvilkår for en betinget straffereaksjon, som hovedregel en påtaleunnlatelse. Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag. Det organisatoriske ansvaret for intervensjonsprogrammet foreslås å ligge hos konfliktrådene. Intervensjonsprogrammet foreslås å bygge på ordningen med koordine- 20 ringsgrupper og oppfølgingsteam i regi av konfliktrådene. INTERVENSJONSPROGRAM Arbeidsgruppens forslag om intervensjonsprogram er en samtykkebasert del av en strafferettslig reaksjon for personer som har begått mindre alvorlige narkotikaovertredelser. Lovbryteren blir gjennom særvilkår i en betinget påtaleunnlatelse eller betinget dom pålagt tett oppfølging av ressurspersoner som har forpliktet seg i en tidsbegrenset periode til å delta i gjøremål til lovbryterens beste. Med ressurspersoner menes her relevante instanser som bidrar i henhold til sitt lovverk. Også lovovertrederens eget nettverk mobiliseres. Arbeidet bygger på prinsipper og verdier hentet fra restorative justice og de erfaringene som foreligger med oppfølgingsteam for ungdom som begår alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Arbeidet forutsetter et tverretatlig samarbeid på ulike forvaltningsnivåer. Noe stikkordsmessig vil reaksjonen gå ut på at lovovertrederen skal delta i ett eller flere møter med en koordinator og koordineringsgruppe tilknyttet konfliktrådet. Koordineringsgruppen og lovovertrederen skal i fellesskap utarbeide rammene for en plan med siktemål å rehabilitere narkotikabrukeren – en såkalt intervensjonsavtale. Kommunen må trekkes inn ved utarbeidelsen av avtalen, for å sikre koordinering opp mot individuell plan, hvor en slik foreligger. Videre må det avklares om lovovertrederen skal henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering av rett til behandling for sine rusproblemer. Når rammene for intervensjonsavtalen er klarlagt, skal det utpekes et oppfølgingsteam som skal sørge for at detaljene i avtalen klarlegges, og at de enkelte tiltakene følges opp. Koordineringsgruppen er ment å være en fast gruppe bestående av representanter fra ulike forvaltningsorganer. Koordineringsgruppen bør ha minst én deltaker med særlig kompetanse på rusmiddelbruk og tiltak for rusmiddelavhengige. Også politiet bør delta i koordineringsgruppen, og når lovovertrederen er under 18 år, er det naturlig at barnevernet deltar. Rammene for intervensjonsavtalen fastsettes ut fra den enkelte lovbryters behov for tiltak. Avtalen kan inneholde vilkår om urinprøvetaking eller andre kontrolltiltak. For øvrig kan relevante tiltak være opplæring og informasjon, nettverksbygging, oppfølging av skolegang og eventuelt rusbehandling. Det er ikke koordineringsgruppen som skal ha det daglige ansvaret for oppfølging av hver enkelt lovbryter, til dette formål etableres et oppfølgingsteam. Oppfølgingsteamet er en ad hoc-organisasjon som bare fungerer i den tiden intervensjonsavtalen varer. Teamet kan bestå av representanter for offentlige etater, men også av personer som 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:34 Side 21 høring dre alvorlige narkotikalovbrudd som er satt i intervensjonsavtalen, kan vedkommende innkalles til en innskjerpingssamtale, hvor formålet er å motvirke nye brudd. Dette kan også innebære endringer i avtalen. Dersom deltakeren på tross av samtalen ikke lykkes i å gjennomføre programmet, kan koordineringsgruppen sende bruddmelding til påtalemyndigheten, som deretter kan beslutte å reise tiltale eller utferdige forelegg. Etter fullført intervensjonsprogram, kan programdeltakeren fremdeles ha behov for nødvendige statlige og kommunale tjenester. I slike tilfeller kan det være nødvendig at vedkommende fortsetter med det tilbudet som gjennom intervensjonsprogrammet er gjort tilgjengelig. Dette vil trolig være situasjonen for enkelte lovovertredere, ettersom de aktuelle tiltakene kan ha lenger varighet enn intervensjonsavtalen Forslag til intervensjonsprogram – se rapportens side 27 (fig). NNPF MENER NNPF støtter langt på vei forslaget fra arbeidsgruppen og er tilhenger av at ungdom i en tidlig ruskarriere skal møte andre reaksjoner enn et forelegg, dersom de er motivert for å endre seg. Befatning med narkotika bør fortsatt være straffbart, men reaksjonen kan tilpasses den enkelte. Tidlig intervensjon er etter hvert et etablert begrep innen rusfeltet, og vil i de fleste sammenhenger spare samfunnet både i form av menneskelige lidelser og økonomi dersom tiltakene blir satt inn i en tidlig fase. NNPF mener at intervensjonssporet er gunstig i forhold til ungdom som avdekkes for narkotikabruk. En grundig kartlegging vil kunne danne grunnlag for tverretatlige tiltak til det beste for ungdommen. Vi mener at en følbar reaksjon og kontroll i form av urinprøver er helt vesentlig i denne sammenheng. Erfaringen er at urinprøver gir ungdom et argument fra å avstå fra rusbruk, samt at det gir foresatte en trygghet. I forlengelsen av dette mener vi i NNPF at motivasjonssporet er et virkemiddel som er for lite inngripende. Når en ungdom først er anmeldt for befatning med narkotika, ser vi at misbruket gjerne har foregått over en periode. Det er viktig at disse ungdommene i tillegg til en umiddelbar og følbar reaksjon, får den nødvendige drahjelp og motivasjon til å endre seg. HØRINGEN står lovovertrederen nær, slik som familiemedlemmer eller andre støttepersoner. Hvem som trekkes inn i oppfølgingsteamet, 1-2012 avhenger av hva slags tiltak som er nedfelt i intervensjonsavtalen. Hvis deltakeren ikke overholder de vilkår Rapporten og høringsbrevet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Høringsfristen er 23. april 2012, og Politidirektoratet, Kripos og politidistriktene er på listen over høringsinstanser. NNPF håper at de ulike nivåene i politiets organisasjon setter seg inn i rapporten og gir innspill i form av sine erfaringer i dette viktige arbeidet. 21 Motgift_01_2012 23.02.12 11:34 Side 22 notiser Noen ekstra dager bak murene Med 50 gram hasj i kofferten møtte en mann i 20-årene opp til soning i Åna Fengsel. Narkotikaen ble oppdaget og mannen ble anmeldt for forholdet. Etter å ha møtt i Jæren tingrett ble antall dager i fengsel økt med 60. I dommen står det at narkotika i fengsel er et økende problem, og at det er behov for å reagere strengt på det. Tre år bak murene En mann i 20-årene er i Alta tingrett dømt til fengsel i tre år for å overdratt to kilo hasj til en annen mann i Hammerfest i januar i fjor. Den dømte skal i tillegg ha oppbevart nærmere halvannen kilo metamfetamin på en adresse i byen. Han erkjente seg skyldig for overdragelsen, men kun delvis straffeskyld for oppbevaringen. Mannen er ikke helt ukjent i rettssystemet. I mai i fjor ble han dømt til ubetinget fengsel i 5 måneder for tre tilfeller av grove tyverier i 2009. I tillegg til fengselsstraffen ble mannen dømt til inndragning av 98 500,- kroner, som tilsvarer det han fikk betalt ved salget av hasjpartiet. Mannen er egentlig bosatt i Oslo, men må nok belage seg på å skifte adresse til en fengslesanstalt en tid fremover. Tulla med feil helikopter To menn i tyveårene valgte feil helikopter å peke på med sin grønne laserpenn. Pilotene i politihelikopteret lot seg ikke begeistre da de ble truffet av laserstrålene og det var en enkel jobb for en patrulje i Asker og Bærum å stoppe bilen de kjørte. Begge personene i bilen ble også anmeldt for bruk og besittelse av narkotika. 22 Luktet plantasje Utenfor en bolig på Årvoll i Oslo ble en politipatrulje oppmerksomme på en umiskjennelig lukt. Resultatet ble 100 cannabisplanter og en pågrepet 29-åring. – Informasjon fra den leilighetene ledet videre til en bolig oppe på Ammerud, der det var omtrent like mange planter, sier Operasjonsleder Ola Krokan til Aftenposten. På spørsmål om det var narkotikahunder med på oppdraget, sier Krokan av det kun var mennesker av kjøtt og blod som greide det selv. Saken vil nå bli etterforsket og det utelukkes ikke flere pågripelser. 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 1-2012 11:35 Side 23 23 Motgift_01_2012 23.02.12 11:35 Side 24 misbruk Sykepleier, misbruke Tidligere og nåværende sykepleier Hilde Nicolaisen, var hasjrøyker, opiat- og pillemisbruker, og ikke minst medisintyv på sin gamle jobb. Nå jobber Hilde som behandler og coach med vekt på å hjelpe andre med hasjavvenning. Hun er også fast ansatt i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) og en av initiativtakerne til møtestedet Kafe X i Tromsø. Motgift bringer her andre del av et intervju som ble gjort med Hilde på hennes arbeidsted i Tromsø i høst. Første del stod på trykk i forrige nummer. TEKST OG FOTO: LARS HOLMEN – I skjønn forening fylles hodet av dopamin, endorfiner og andre signalsubstanser. Det som skjer når du ruser deg, er at de negative følelsene blir erstattet av en falsk lykkefølelse. Det som er skummelt er at det ikke bare er de vonde følelsene som blir borte, men du får også en lykkefølelse på toppen av at de vonde tingene forsvinner… Slik forklarer Hilde Nicolaisen sitt møte med rus. Mens hun jobbet som sykepleier på sykehuset i Tromsø gikk hun gjennom en opprivende skilsmisse som fikk henne fullstendig ut av balanse. Noe som resulterte i et omfattende rusmisbruk med tap av jobb, troverdighet og selvrespekt. På veien møtte hun et rusmiljø som ga henne nettverket hun hadde manglet, et nettverk det skulle ta både tid og store anstrengelser å komme bort fra. – Det var spesielt amfetamin som ga meg følelsen av å finne ”lykken”, noe jeg begynte med etter at jeg mistet jobben. Den første måneden etter jeg ble oppdaget lå jeg bare hjemme i abstinenser, orket ingenting, en Eksklusiv tapas og Norges «flotteste» snitter. 1. klasses kvalitet - det koster ikke mer! 24 enkel ting som det å hente posten ble for slitsomt for meg. Når jeg kom litt til meg selv så begynte jeg å gå en del ut på byen, der møtte jeg en mann som brukte amfetamin. Jeg kjente jo ingen i rusmiljøet på forhånd, hadde jeg kjent noen der når jeg lå i abstinenser, så ville jeg jo sikkert vært på heroin i dag. Heldigvis gjorde jeg ikke det, jeg hadde ruset meg hjemme alene og isolerte meg fullstendig. Mitt første møte med amfetamin var veldig heftig, plutselig hadde jeg funnet ”løsningen”, sårbarheten min forsvant og jeg følte meg bedre enn noen gang. Jeg gikk fort over fra å ”droppe” amfetaminet til å sette den med sprøyte. Det var jo ikke vanskelig for meg som hadde vandret i sprøyter i mange år. Det ble nesten mer naturlig enn å ”droppe”. W W W. F R O G N E R K I L E N . N O - T L F 2 2 5 5 6 6 7 5 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:35 Side 25 misbruk ker og medisintyv II flytte derfra etter hvert. Trusler fra andre kriminelle kanaliserte kravene sine mot meg når samboeren min måtte i fengsel, og tilbake i Tromsø flyttet jeg en periode inn på krisesenteret. Her opplevde jeg for første gang på mange år en hel måneds rusfrihet. Dette var det første alvorlige forsøket på å slutte, men det var først etter at jeg møtte en ny samboer at jeg virkelig fikk sving på sakene. Lett var det likevel ikke, for den første tiden hadde vi ikke noe sted å bo. Vi holdt til på hospits og noen hytter rundt omkring. Det å stable på bena nok krefter til å slutte å ruse seg i en slik situasjon er ikke bare enkelt. Vi fikk så en kommunal leilighet, og etter å ha bodd der i ca et halvt år, så klarte vi å slutte med amfetamin. Den siste sprøyta med amfetamin tok jeg 11 september 2003, for øvrig samme dag jeg møtte i min første rettsak for å svare for alle de kriminelle tingene jeg hadde gjort. – Jeg var egentlig ikke på jakt etter stoff når jeg begynte å vanke på byen, men jeg møtte tilfeldig en mann som jeg ble kjent med. Han tok meg med på en privatfest hvor det ble brukt amfetamin, og jeg prøvde det for første gang. For meg ble det den ultimate flukten. Dessverre fant jeg ikke tilbake til den gode følelsen etter hvert. Når du har brukt stoffet en stund så kommer du ikke i nærheten av den første ”gledesfølelsen”. Det blir en evig jakt etter den første rusen, og så tuller det bare på seg med negative konsekvenser. Det er syke mennesker rundt deg, du blir selv syk, du selger alt du eier, ruser deg bort fra både leilighet og familie. Sønnen min flyttet fra meg, han tok kontakt med barnevernet…snøballen rullet ganske fort. Det gikk under et år fra jeg forsøkte amfetamin første gang til jeg fikk verden midt i trynet igjen. Nå dreide livet seg bare om amfetamin og hasj. I denne perioden kunne jeg røyke ti gram hasj hver dag. Du får ikke tid til så mye annet da. - Jeg forsøkte mange ganger å komme meg ut av dette livet. Jeg flyttet hjem til Andøya, sammen med en kjæreste. Han var like avhengig av kriminalitet som rus, slik at det ble en slitsom tid, og vi ble nødt til å 1-2012 - Det tok enda noen måneder før jeg klarte å slutte å røyke hasj. Vi hadde en mann nesten boende hos oss som var den som skaffet oss hasj, så det var et par ting som måtte på plass før vi klarte å kutte ut hasjen. Vi lagde noen klare avtaler oss imellom, samboeren min og jeg. Vi ble blant annet enige om at dersom en av oss sprakk i forsøket på å bli rusfri, så var forholdet over. Vi skulle ikke heve stemmen, og være 100% ærlige mot hverandre. I mars 2004 klarte vi å kutte båndene til hasjmannen, og klarte å slutte med den omfattende hasjrøykingen vår. Kort tid etter meldte vi oss inn i RIO, og fikk snart tilbud om å ”drive” RIO i Tromsø. gå. Et sted hvor de ikke blir eksponert for rus. Etter hvert har kommunen frigitt hele huset til brukerorganisasjonene, det er pusset opp av brukerne selv og en god rusfri møteplass. Med en omfattende prosess fikk Hilde igjen lisensen som sykepleier i 2006. Prosessen innebar bl.a. tre år med urinprøver, oppfølgning av psykolog og frivillig arbeid for RIO. I ettertid har hun videreutdannet seg innen avhengighetsproblematikk, og startet et velrennomert prosjekt for å hjelpe andre til å slutte med hasj. - Det aller viktigste med behandlingen er at det skapes en trygg og god relasjon mellom meg og den som ønsker hjelp. Metodene jeg bruker er bl. a. motiverende intervju og kognitiv adferds_terapi. Jeg bruker i tillegg NADA-akupunktur som et hjelpemiddel, og dette hjelper prosessen i gang. Som hjelpemiddel i prosessen bruker jeg en behandlingsmanual som jeg har oversatt til norsk fra National Drug and Alcohol Research Centre (NDARC) i Australia. En del av hasjavvenningskurset er med andre ord et tilbud om akupunkturbehandling. Nålene setter hun nå med en helt annen hensikt enn før, i lokalene til Tromsø kommune… - Etter å ha tatt over nøkkelen til kontoret oppdaget vi fort at noe måtte gjøres med de som holdt til i huset der. Det satt rusa folk flere steder, og det var leiligheter i bygget som fungerte som omsetingssentraler. Vi ringte Jon Storås i Oslo og sa hva vi ønsket å gjøre, han kom opp for å møte oss og så var vi i gang. Kontoret vårt lå i det som den gang var ”nettverkskafeen” i Tromsø, men som nå er gjort om og heter ”Kafé X”. Her drives nå kafeen som et rusfritt samlingsted, og er en viktig arena for tidligere misbrukere som ønsker et trygt sted å 25 Motgift_01_2012 23.02.12 11:35 Side 26 videreutdanning Hasj på timeplanen Ingen i politiet har vondt av ny kunnskap med en annen vinkling til narkotikaproblemet. Universitetet i Agder tilbyr akkurat dette. AV CARL E RIK LUND Etter å ha jobbet i etaten noen år, hvor jeg siden 2005 har jobbet mye opp mot narkotika syntes jeg det var spennende å ta et eksternt studie om emnet. Litt lesing i studiekataloger og en kikk på universitetet i Agder (UiA) sine sider førte meg fram til et studie om cannabismisbruk sommeren 2011. Dette var et nytt studietilbud i Norge. Tidligere har man måtte dra til utlandet, bl. a. Sverige for liknende studier. Til tross for at studiet retter seg mot studenter med helseog sosialbakgrunn, ble min bakgrunn som politimann innenfor narkotikafeltet godtatt og jeg ble tatt opp på studiet. SPENT STUDENT Med tanke på at jeg ikke har åpnet skolesekken siden jeg vandret ut portene på PHS en junidag i 2002, var det en spent student som møtte på de to første forelesningene. Psykolog og guru innen feltet, Thomas Lundquist, holdt foredrag de to første dagene. Med over 30 års erfaring innen forebygging av cannabismisbruk forsto jeg raskt at her hadde jeg mye å lære. Studiet har en todelt tilnærming til problemet med det medisinsk- farmakologiske aspektet, og det psykologiske aspektet. Kort fortalt lærer man veldig mye nyttig som kan brukes i jobben som politimann. Til tross for ■ «Cannabismisbruk, forebygging og behandling» er et påbyggingsstudium på 5 studiepoeng ved universitetet i Agder. ■ Det varer et semester og undervisningen foregår i Kristiansand og Grimstad. ■ Det er 25 timer undervisning og 20 timer gruppearbeid i løpet av semesteret. ■ Eksamen er en avsluttende caseoppgave som innleveres og fremføres muntlig for klassen. Innhold: ■ Kunnskap om hvordan cannabismisbruk påvirker hjernen. ■ Kunnskap om somatiske, psykiske, sosiale og samfunnsmessige konsekvenser av cannabismisbruk. ■ Kunnskap om diagnostisering av skadevirkninger ■ Kunnskap om forebygging av tilbakefall ■ Kunnskap om behandlingsmetoder og teknikker ■ Kunnskap om motivasjon og motiverende samtale at studiet retter seg mot misbrukeren og behandlingsmodeller, og således kunne fremstå som mest aktuelt for helse og sosialvesenet, er det lettere å sette seg inn i rusmisbrukerens hverdag og de vanskelige valgene de må ta. Ny kunnskap om cannabis gjør at man blir mer bevisst på mange ting, og man vil kunne stille mye sterkere i en eventuell legaliseringsdebatt i fremtiden. ter kontakter med andre etater. Det er et mangfold av studenter med bakgrunn fra helsevesenet, barnevern, barne- og ungdomsarbeid, psykiatrien, fengselsvesenet med flere. Muligheten for et tverrfaglig samarbeid med forebyggende hensikter er mye lettere å initiere når man kjenner dem man skal samarbeide med. GOD NYTTE FOR POLITIET «DUM HASJRØYKER» Utrykket «dum hasjrøyker» fikk blant annet en ny betydning, da jeg lærte at den kognitive utviklingen i hjernen stopper opp i den perioden man ruser seg. Med andre ord kan en 25 åring som har røyket jevnlig i 10 år faktisk ha en kognitiv utvikling i hjernen tilsvarende en 15 åring... Studiet er også en veldig fin ballast å ha i forbindelse med informantarbeid og møter med rusmisbrukere. Det å vite hva de ulike behandlingsmodellene dreier seg om, og ikke minst kunne faktisk se selv hva rusmisbrukeren eller informanten din har behov for av behandling, kan være veldig viktig for et fremtidig samarbeid. Hasjavvenningsprosjektet (HAP) står også sentralt i studiet og er en god innføring for dem som ikke har jobbet med dette før. KNYTTER KONTAKTER Studiet avsluttes med en caseinnlevering som fremlegges muntlig. Her er alle muligheter åpne og variasjonen var stor. Alt ifra noen som gjennomførte et hasjavvenningskurs med en rusmisbruker til større prosjekter med spørreundersøkelser og intervjuer. De fysiologiske og psykososiale påvirkningene som cannabismisbruken fører med seg lærer man mye om, og dette letter forståelsen noe om hvorfor misbrukerne gjør som de gjør. Studiet retter seg jo mot misbrukeren og hans behov. Strafferett og straffeprosess kom man ikke så veldig mye inn på, men dette er absolutt et studie som politiet vil kunne ha god nytte av. Det er veldig interessant å få inn ny kunnskap med en annen vinkling til narkotikaproblemet enn den vi vanligvis ser i politiet. Ikke minst er det en veldig fin arena for å få til noen gode og interessante diskusjoner om temaet. En annen gevinst ved studiet er at man knyt- 26 1-2012 Motgift_01_2012 23.02.12 11:36 Side 27 Motgift_01_2012 23.02.12 11:36 Side 28 B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge
© Copyright 2024