Besøkssenteret ved Nidaros Domkirke.indd
Besøkssenteret ved Nidaros Domkirke B i s p e g a t a 5 , Tr o n d h e i m Innholdsfortegnelse Innhold: Side: 3 Side: 4 Side: 5 Side: 6 Side: 7 Side: 8 Valg av oppgave Presentasjon De arkeologiske utgravingene Det gamle verkstedet til NDR Besøkssenterets funksjoner og oppgaver Den offentlige debatten Side: 9 Side: 10 Side: 11 Side: 12 Side: 13 Side: 15 Side: 16 Side: 17 Fakta opplysninger Situasjonsplan Konstruksjon Material og fargevalg Vandring i bygget Utsmykning Daglige brukere og besøkende ved bygget Nyanser i grått Side: 18 Side: 19 Side: 20 Side: 21 Arkitektkonkurransen Planløsninger konkurranseforslaget fra 1997 Planløsnings forslaget, endret i 2002 Forprosjektets planløsninger, 2004 Side: 22 Side: 23 Noen ord til slutt Kildehenvisning 2 Valg av oppgave Valg av oppgave Før jeg begynte på arkitektstudiet har jeg studert kunsthistorie og blitt kjent med middelalderens byggekunst og uttrykk. Ved å studere kunsthistorie har jeg også fått en innføring i arkeologi. Derfor falt det naturlig for meg å velge å skrive om Besøkssenteret ved Nidaros Domkirke. Dette bygget kommer inn på temaer fra arkitektur, historie og arkeologi. Hovedrommet før cafeen og butikken var på plass Arkitekten har vært modig som satset på seg et oppdrag hvor det er så mange utforminger. Ikke bare skulle bygget forholde seg til Nidarosdomen som nærmeste nabo, men det lå også hemmeligheter i jorda som måtte avdekkes og dokumenteres. Disse arkeologiske utgravingene fikk sterk innflytelse på plasseringen og utformingen av den delen av bygget som skulle være under bakken. I tillegg ble det en kraftig debatt om det i det hele tatt skulle bygges noe på tomta, ikke rart det tok nesten 10 år fra planleggingen av konkurranseforslaget til bygget stod ferdig. Oppgaven består av tre deler: 1: Før byggingen og situasjonen rundt vestfrontplassen 2: Selve bygget slik det står i dag og kritikk av bygget 3: Utviklingen fra konkurranse forslaget fra 1997, revidert forslag fra 2002 og forprosjektet fra 2004 Disse tre delene er videre delt opp i mindre deler som omhandler et tema. Kulverten fra besøkssenteret til Nidarosdomen Marianne Sandmark Student nr: 660 197 3 Presentasjon og konsept Besøkssenteret ved Nidaros Domkirke Bygget ligger i ved vestfronten av Nidaros Domkirke i Trondheim. Besøkssenteret stor ferdig til kroningsjubileumet i 2006. Bygget er et resultat av en lukket arkitektkonkurranse fra 1997. Det er tegnet av Eggen arkitekter med Nils Henrik Eggen i spissen. Bygget er laget av stål, glass og stein. Hovedfasaden mot vestfrontplassen (sørfasaden) ata Munkeg ta Bispega Arkitektene har hele tiden jobbet med et konsept om at bygget skulle fungere som en avgrensning av vestfrontplassen i nord. Samtidig ønsker ikke arkitektene og stenge ut parken nord for bygget så de jobbet med et transparent bygg. Arkitektene jobbet også mye med å skape en ute-inne situasjon. Derfor er murkjernene pusset og malt i samme farge både ute og inne. 2006. Et av grepene de gjorde var å bruke materialer som hører til dette århundret, som glass og stål. Ved å dempe fargevalget og bruke litt røffere materialer klarer arkitektene å harmonisere besøkssenteret med Nidarosdomen. Bygget fikk Byggeskikkprisen i 2006. *** Før jeg forteller mer om bygget føler jeg at det er nødvendig å skrive litt om de arkeologiske utgravingen som måtte til før byggen kunne settes igang, litt om det gamle verkstedet som stod på stedet og reaksjonene på rivingen og byggingen av besøkssenteret. Arkitektene ville ha et åpent hovedrom med et galleri. De ønsket at galleriet skulle være en del av en vandring i bygget. Samtidig ønsket de at det skulle være mulig å stenge av deler av bygget og kun bruke en liten del. Den østlige delen av bygget som inneholder kulverten inn til domkirken, garderobene, toalettene og møterommet, kan stenges av og brukes separat ved foreksempel konserter i Nidarosdomen. Vestfront plassen Situasjonsplan (desverre uten målestokk) Arkitektene var klar over utfordringen ved å bygge så tett på Nidarosdomen. De ønsket å lage et bygg som harmoniserte med Nidarosdomen samtidig som de ikke var redde for å vise at bygget ble laget i Vest og nordfasaden sett fra porten ved Munkegaten 4 De arkeologiske utgravingene De arkeologiske utgravingene Oppdraget Opprinnelig var besøkssenteret planlagt til å ligge langs Bispegata og ikke slik det ligger i dag. Da plasseringen av bygget ble endret måtte det omfattende arkeologiske utgravinger til før man kunne sette i gang byggingen. Det var NIKU1 som fikk oppdraget med å utføre de arkeologiske utgravingene. Dette oppdraget kostet besøkssenterprosjektet veldig mye, både økonomisk og tidsmessig (nesten 12 millioner kroner). set de var under og at det ville kostet veldig mye å grave dette ut. I løpet av noen få hektiske uker i løpet av høsten og vinteren 2004-2005 ble et felt på over 650 m2 gravd ut ved vestfronten på Nidaros Domkirke. Konsekvensene Resultatet av disse utgravingene ble at kjelleren på Besøkshuset ikke kunne være så dyp som arkitektene først ønsket. Kjellerhøyden måtte reduseres med 0,5 meter for å unngå å komme i konflikt med leirelaget og det ikke utgravde kulturlaget som ligger under leira. Besøkshuset skulle opprinnelig kun ha kjeller under deler av bygget, men etter at det kom krav fra NIKU om at kjellerhøyden måtte reduseres så valgte arkitektene å bygge kjeller under hele bygget. Funnene Feltet innholdt spor etter naturlige krefter og menneskelig aktivitet på området de siste 2000 år. Det ble oppdaget at deler av området består av et 3 meter tykt leierlag som er rester fra et leieskred som fant sted rundt år 0. Arkeologene valgte å sette en grense for den arkeologiske utgravingen ved toppen av dette leirelaget. Hovedsaklig på grunn av tidspres- Kulturlagene deles inn i fem hovedperioder: 1: Før-romersk periode (under leierlaget) 2: Agraraktivitet ( frem til 900-tallet) 3: Gårdsdrift (fra sen vikingtid til 1200-tallet) 4: Aktivitet tilknyttet kirkebygging? (ca 1200 - 1600) 5: Etter reformatorisk kirkegård (ca 1600- 1860?) Kilde: Arkeologiske utgravinger på tomta til det nye servicebygget ved Nidarosdomen, Trondheim”, Bind 1 og 2. 1. NIKU = Norsk institutt for kulturminne forskning. For å unngå konflikter med det førromerske kulturlaget måtte stålkonstruksjonene i Besøksbygget endres. Nye (og dyrere) løsninger måtte erstatte de opprinnellige løsningene. På et tidspunkt i planleggingen av bygget ble grunnflaten også utvidet med 30 m2. Dette førte igjen til at NIKU og Eggen arkitekter AS måtte samarbeide for å komme frem til en løsning. Det ble også konflikter med kulverten som går fra besøkshuset og inn til Nidaros Domkirke. Kulverten vill skape konflikter med det ikke utgravde feltet rett nord for vestfronten. Kulvertens endelige plassering ble derfor ikke slik arkitekten først hadde tenkt det verken i høyde eller retning. Konklusjonen Tomten ved Nidaros Domkirke er en veldig krevende tomt da det ligger så mye historie begravd der. Heldigvis virker det som om at Eggen Arkitekter As og NIKU klarte å samarbeide fint og komme frem til løsninger de begge kunne leve med. 5 Det gamle verkstedet til NDR Det gamle verkstedets nordfasade (arkitektens fotografier) Det gamle verkstedet til NDR Det nye besøkssenteret ligger på tomten hvor NDR1 hadde sine gamle verksteder. Det gamle verkstedet var fra 1914 og var tegnet av arkitekt August Albertsen. Verkstedet ble senere utvidet i 1930. Flytting av verkstedet har vært mye omtalt og diskutert siden 60-tallet da kirken stod ferdig restaurert. Verkstedet ble ansett som skjemmende for hele kirkeanlegget. Man kunne ikke flytte verkstedet uten videre da det var behov for et permanent verksted for restaureringsarbeider. Det ble foreslått at plassen foran vestfronten skulle ryddes og at verkstedet skulle flyttes til egne lokaler. Når arkitektkonkurransen for Erkebispegården ble utlyst (1991) ble det foreslått at verkstedet skulle flyttes inn som en del av Erkebispegården. Året etter ble disse planene endret og i 1995 ble verkstedene flyttet til den gamle militære eiendommen i Bispegata 11. Det gamle verkstedet ved vestfrontplassen ble da stående uten en bestemt funksjon. Kilde: Ferdigmelding nr 659/2006, Statsbygg 1. NDR = Nidros Domkirkes Restaureringsarbeider Det gamle verkstedets sørfasade, mot vestfrontplassen (arkitektens fotografier) Erkebispegården og vestfrontplassen ble ferdig til byjubileet i 1997. Det ble da bestemt at det skulle foretas en opprydding av bygingsanlegget. Dette gjaldt den nordlige delen av vestfrontplassen med verkstedet. Det ble bestemt at det skulle bygges et informasjonssenter ved Nidaros Domkirke. Da måtte det gamle verkstedet bli revet. Riksantikvaren var enig i at verkstedet kunne rives, men da måtte deler av den gjenreises inne i det nye bygget. Det var viktig at bygghyttens historie ble bevart og formidlet på den gamle tomten. Konsekvenser for besøkssenteret Eggen arkitekter AS måtte å sette opp deler av rammeverket til det gamle verkstedet inne i besøkssenteret. Dette rammeverket, som er er tre, står nesten på sitt opprinnelige sted og vitner om aktiviteten som var på tomten før besøkssenteret ble bygget. For å plassere dette rammeverket måtte arkitektene endere på planene sine for galleriet. Galleriet måtte utformes litt annerledes enn opprinnelig planlagt. Det er cafeen i besøkssenteret som benytter seg av denne delen av besøkssenteret i dag. 6 Besøkssenteretes funksjoner og oppgaver Besøkssenteret skal dekke de besøkendes behov og samtidig få et overskudd til å kunne utføre restaurering og vedlikeholdsoppgavene. Helt siden restaureringen startet i 1869 har det pågått guiding, salg av foto og kort, guidebøker og gipsfigurer for å få et økonomisk tilskudd til restaureringen av domkirken. Også denne oppgaven må bli ivaretatt. Suvernirbutikken Cafeen Besøkssenterets funksjoner og oppgaver Det er ca 400 000 besøkende ved Nidaros Domkirke hver år. Flesteparten av de besøkende er turister som kommer i sommersenongen. I sommersesongen er det ca 250 000 besøkende. Da det er stor variasjon på antall besøkende i sommersesongen og i vintersesongen har det gitt utfordringer til utformingen av bygget. Bygget må fungere godt i høysesongen samtidig som det må fungere i resten av året. Bygget må tåle å være tilnærmet tomt på vinterstid samtidig som det må tåle et busslass eller to i løpet av sommeren. Besøkssenteret må også være tilgjengelig for alle enten man er turist, pilegrim, kirkegjenger eller bare foretrekker vestfrontplassen og besøkssenteret som et sted å oppholde seg. Besøkssenteret ved Nidaros Domkirke (og Erkebispegården) har tre oppgaver. Den største oppgaven er å tilfredstille de besøkendes behov, som for eksempel å ha nok toaletter, hvileområder, muligheter for å kjøpe seg noe å spise og drikke, billettsalg, suvernirsalg og muligheter til å bestille guiding. Besøkssenteret skal gi de besøkende et tilfredsstillende tilbud, både i høysesongen og i lavsesongen. Dette kan bli svært krevende i høysesongen da det kan være opptil 3000 besøkende i løpet av en dag. Kilder: Ferdigmelding nr 659/2006, Statsbygg, og samtaler med arkitekt og daglige brukere av bygget. Cafeen drives ikke av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, men de får prosenter av salget. Derfor er NDR interessert i at også salget i cafeen er optimalt og at kundene er tilfredsttilte. Den tredje oppgaven besøkssenteret har er at det skal fungere som en arbeidsplass med kontorer og møtelokaler for NDR, samt drift av Nidarosdomen og Erkebispegården. Varmeanlegget (fjernvarme) for Nidarosdomen og besøkssenteret ligger i kjelleren på dette bygget. I tillegg til de nevte oppgavene er det flere lagerrom og tekniske rom i kjelleren. To av lagerrommene i kjelleren er spesiallaget for arkivering av tegninger på papir. Menigheten har også et trom i kjelleren. Disse tre oppgavene gir romprogrammet for besøkssenteret. Det må være plass til en suvernirbutikk, en cafe, nok toaletter, billettutsalg, kontorlokaler, møterom, lagerrom og sitteområder samtidig som bygget måtte være representativt og en opplevelse i seg selv. 7 Den offentlige debatten Den offentlige debatten Vestfrontplassen og de omkrigliggende bygg var lenge under debatt. De fleste var enige i at noe måtte gjøres. Steinhoggerne hadde flyttet fra det gamle verkstedet til nye lokaler i Bispegaten. Dermed stod det gamle verkstedet nesten tomt og forfalt enda mer. Av økonomiske grunner ble ikke verkstedet revet eller restaurert til 100-års jubileumet i 1997. Selv om de fleste ønsket å gjøre noe med verkstedet var det uenighet i hvordan og hva man skulle gjøre. På den enen siden stod de som ønsker å bevare verkstedet ved restaurering og på den andre siden stod de som ønsket å fjerne verkstedet for å bygget et nybygg. Blant de som ønsket å bevare verkstedet var flere billedhoggere. De var sterkt følelsesmessig tilknyttet stedet da de hadde mange gode minner om steinhoggermiljøet som var i disse lokalene. Byantikvaren ønsket å bevare bygningene fordi de hadde en historie å fortelle og hadde derfor sterke ønsker om å rehabilitere verkstedet fremfor å rive det. Verkstedet vitner om flere generasjoneres møysommelige restaureringsarbeider ved Nidarosdomen. Byantikvaren syntes det var feil å fjerne alle spor etter kunstnere som satte markante spor etter seg i gjenreisningsarbeidet. Foto av fotografiet av steinhoggersalen. På den andre siden stod de som ønsket å fjerne byggene og sette opp et nytt publikumsbygg. Det var flere grunner til at dette var ønsket. Den største grunnen var at det ikke var hensiktsmessig å forsøke å bevare et miljø som ikke lengre var i drift. Det var også en økonomisk side ved denne saken. Bygningene hadde stått og forfalt over lengre tid, så deler av bygget hadde råteskader. En annen grunn var at bygningen ikke hadde noen skikkelig fundament og var bygget på bakken uten kjeller. Det ville derfor bli veldig kostbart å restaurere bygget da det var nødvendig å rive ned bygget, sikre fundamentene, for så å sette opp bygget igjen. Kilde: Diverse udaterte avisutklipp som arkitekten hadde. Hovedsaklig fra Adressa. Vestfronten, Nidaros Domkirke Etter at bygget ble ferdigstilt har det vært forbausende stille om denne saken. Kan det være et tegn på at arkitektene har lyktes med å integrere besøkssenteret med Nidarosdomen, Vestfrontplassen og Erkebispegården? 8 Faktaopplysninger Faktaopplysninger: Ferdigstilt: Bruttoareal: Prosjektkostnad: Prosjektkostnad: Oppdragsgiver: Byggherre: Arkitekt: 2006 1.314 m2 kr 48.916.000 kr 36.758 kr/m2 Opplysningsvesenets fond Statsbygg Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Ingeniører: Multiconsult AS Myklebust AS Sweco Grøner AS Rambøll Norge AS Dovre entreprenør AS Frost entreprenør AS Harald Værnes AS Elnan AS Fjeldseth AS Gunnar Karlsen AS Sanne spesialheis AS Hageanlegg AS Mette C. Kvandal NIKU Entreprenører: Utsmykning: Ark. utgravinger: Kilde/foto: Ferdigmelding nr 659/2006, Statsbygg 9 Situasjonsplan Plasseringen av bygget Besøkssenteret ligger inntil vestfrontplassen og danner en vegg som sammen med vestfronten og Erkebispegården rammer inn vestfrontplassen. Byggets nordre vegg ble bestemt av en byggelinje da den nordligste delen av kirkegården er regulert til park- område. Situasjonsplanen med Nidaros Domkirke og Erkebispegården Veggene i besøkssenteret tar opp linjene i vestfrontplassen for å forsterke denne plassen. Før vestfrontplassen ble opparbeidet var det en lite skråning ned mot vestfronten. Da plassen ble opparbeidet ble området planert og det ble en forsenking i østsiden av plassen. Det er denne forsenkingen som besøkssenterets østvegg er plassert etter. Før området foran vestfronten ble regulert gikk det en viktig vei tvers over plassen og forbi det nordligste tårnet i vestfronten. Denne veien ønsket arkitektene å bevare. Det gjorde de ved å legge inn en sti som strekker seg fra tårnet og til portåpningen i nord (enden av Munkegaten). Det var viktig for arkitektene at tårnfoten ble synlig fra portåpningen. Det satte grensen for hvor lang vestover bygget kunne strekke seg. Situasjonsplanen (utsnittet er markert i planen over) Da det gamle verkstedet stod på denne tomten var det veldig trangt (se plantegningen på side 18) mellom tårnfoten og bygget. Arktiektene ønsket at det skulle bli bedre plass mellom besøkssenteret og tårnfoten. Derfor ble bygget trukket langt nok tilbake slik at det var mulig å legge inn en litt bredere gangsti. Arkitektene la også en begrensing på hvor høyt de skulle bygge. Besøkssenteret er tilnærmet like høyt som det gamle verkstedets møne. Gesimshøyden på besøkssenteret er like høy som sokkelen til den andre raden med statuer i vestfronten. Ved å ha en beskjeden høyde konkurrerer ikke det nye bygget med Nidaros Domkirke. Besøkssenteret får en dempet fremtoning ikke bare på grunn av høyden, men også valget av materialer og farger som harmoniserer med domkirken. Arkitektene valgte bevist å ikke forsøke å etterligne domkirken, men heller laget et bygg som forsterker samspillet mellom historien på stedet og nåtiden. Arkitektene ville vise at de mestrer å lage et bygg som klarer å forholde seg til historien samtidig som det er tydelig at bygget er laget i 2006. 10 Konstruksjon A A B B Plan over første etasje med noen av søylene markert i rødt. Plan over første etasje med murkjernene markert i rødt. Plan over første etasje med glassfasadene markert i rødt. rødt på plantegningen i midten. Disse er murt opp av murstein. Det er en hulmur på ytterveggene. Denne muren er ingen bærevegg da det er stålsøyler som bærer vekten. Muren er pusset og malt. Selv om deler av konseptet var å skape en nordre vegg til vestfrontplassen ønsket ikke arkitektene at det skulle være en barriere. De valgte derfor å plassere glassfasader på to sider for å gjøre bygget transparent. Konstruksjon Besøkssenteret står på en plasstøpt gunnmur. De bærende elementene i bygget er søyler og dragere av stål. Søylene er markerte i rødt på tegningen over denne teksten. Desverre så er det litt mangelfult da de plantegningene som var tilgjengelig ikke hadde markert alle søylene. Det er søyler i forbindelse med murene i øst og vest, men de er ikke synlige på planen. Stålsøylenene er trukket frem fra fasaden for å lage en mykere overgang, et overgangsrom, mellom vestfrontplassen og besøkssenterets glassfasade. Søylerekken skal også gjenspeile gotikkens vertikalitet i vestfronten. For å forsterke åpneheten i hovedrommet er det ingen søyler som holder galleriet oppe. Det holdes oppe tynne strekstager som er festet i taktet. Bygget har to kjerner i øst og vest som er markert i Arkitekten har valgt å bruke pusset mur, malt i en gråfarge, for å bedre passe sammen med klebersteinen i Domkirken. Den pussede muren er også brukt på murveggene inne i bygget. Dette forsterker arkitektens ønske om et “ute-inne” rom. Vinduene i murkjernene er smale og de har rammer av tre i motsetning til glassfasdenes metallrammer. Kjernen i øst er laget som en del som kan stenges og brukes separat fra resten av bygget ved foreksempel konserter og lignende i domkirken.I fasadene mot vestfrontplassen og parken i nord er det brukt glass som er innfelt i metallrammer. Glassfasadene er markert med rødt på plantegningen til høyre. Kilde/tegnigner: Ferdigmelding nr 659/2006, Statsbygg, og samtale med arkitekten. De brukte også glassfasadene for å trekke parken i nord inn mot vestfrontplassen. At man kan se parken når man står på vestfrontplassen er med på å understreke “ute-inne” rommet som arkitektene etterstrebet. Snitt AA Snitt BB Snittlinjene er markerte på plantegningen til venstre. 11 Material- og fargevalg Sørfasaden med søylerekken foran glassfasaden Granit gulv i hovedrommet og eikparkett på galleriet Materialvalg Det er bevist valgt å holde seg til en enkel materialbruk. Hele bygget forholder seg til en Nidaros Domkirkes fargespill. Det er ikke gjort noen forsøk på å bruke forfinet materialer. Trespilene i himlingen i hovedrommet er et godt eksempel på det da det er brukt spiler med kvisthull. Dette gir bygget et mer naturlig preg. For å ikke skille seg for mye fra Nidaros Domkike er det valgt stein som materiale i det besøkssenteret. På gulvet i hovedrommet og i trappene er det valgt børstet skifer. Harmoniseringen med domkirken behøver nødvendigvis ikke å være den eneste grunnen til at det er valgt stein som gulvmateriale. Gulvet i hovedrommet skal tåle mye trafikk og slitasje så Kilde/foto: Ferdigmelding nr 659/2006, Statsbygg, og samtale med arkitekten Galleriet festepunkter i taket og trespiler i taket Fargevalg valget av en hard stein som underlag er nok en god økonomisk investering. I andre etasje i besøkssenteret er det et litt mykere uttrykk. Der er det brukt trematerialer i både gulv og tak. Det er eikeparkett på gulvet og trespiler i taket. Som sagt tidligere er det ikke gjort noen forsøk på å forfine treet i himlingen. Kvisthullene i trespilene er med på å gjøre bygget mindre statisk og bringe litt liv inn i bygget som fort kunne blitt litt sterilt. Rekkverket på galleriet tar opp glassfasadenes transparente uttrykk ved at det er brukt glass i rekkverket. Glassskivene er boltet fast ved gallerigulvet og det er brukt tre på toppen av rekkverket. Arkitektene ønsket ikke at besøkssenteret skulle konkurrere med Nidaros Domkirke om oppmerksomheten. De har derfor valgt å holde seg til en fargeskala som harmoniserer med domkirken. På eksteriøret er det kun brukt grå farger. Stålsøylene er grå, metallrammene i glassfasaden er grå og murkjernene er pusset og malt grå. Det eneste som skiller seg ut er vindusrammene i murkjernene som er trefarget. I interiøreret er de samme grå fargene brukt. Det som bryter med disse nyansene av grått er bruken av tre på galleriet og i himlingen. 12 Vandring i bygget A C A C B Snitt AA B Snitt BB Snitt CC Andre etasje Vandring i bygget Første etasje Underetasjen Fargekoder: Rosa: tilgjengelig for publikum Gul: cafeens lokaler Grønn: drift, lager og garderobe Tegnigner: Bearbeidet fra Ferdigmelding 659/2007, Statsbygg Den beste måten å forklare bygget på er å foreta en liten tenkt vandring. Det er flere inngangsdører som alle kan brukes av besøkende; inngangen fra parken på nordsiden og de tre inngangene på sørsiden: ved toalettene, til suvernirbutikken og til cafeen. Selv om bygget har flere innganger er det inngangen foran suvernirbutikken som er tenkt som hovedinngang. Litt lengre inn i bygget er cafeen og gjenreisningen av deler av den gamle steinhoggerhallen. Går man forbi cafeen ledes man opp til et lite nivå før man ledes videre opp trappen til galleriet. I dag brukes galleriet som serveringsted for cafeen. Når man står på galleriet har man utsikt til de laveste skulpturrekkene på vestfronten og man ser ned på gipsmodellen. Om man går gjennom hovedinngangen kommer man inn i et stort åpent hovedrom, men dobbel takhøyde. Suvernirbutikken og gipsmodellen av vestfronten er det første man møter når man kommer inn. Bygget har glassfasader både i nord og i sør så man opplever hovedrommet som et åpent rom som knytter til seg parken på nordsiden og vestfrontplassen på sørsiden. Fortsetter man over galleriet kan man se ned i gjenreisningen av steinhoggerhallen. Det er meningen av det skal komme modeller av det gamle verkstedet som skal plasseres på den østligste delen av galleriet. Går man videre på galleriet ledes man bak en kort vegg og til en liten utsiktplass hvor man kan se ned 13 Vandring i bygget A C A C B Snitt AA B Snitt BB Snitt CC Andre etasje Første etasje i hovedrommet og ut gjennom glassfasaden om mot Vestfrontplassen og Erkebispegården. Møterommet som ligger ved enden av galleriet skal være en del av vandringen og inneholde modeller og plansjer som forteller kirken historie. Det brukes i dag som et midlertidig konto for formidlingstjenesten. Rusler man videre kan må gå ned trappen i den østre kjernen og komme ned ved suvernirbutikken. Det er her heisen er plassert så bevegelseshemmede kan komme seg opp til galleriet. Trappen helt ned til kjelleren er normalt stengt, men går man ned den kommer man ned til garderobene og kulverten inn til domkirken. Underetasjen Fargekoder: Rosa: tilgjengelig for publikum Gul: cafeens lokaler Grønn: drift, lager og garderobe Tegnigner: Bearbeidet fra Ferdigmelding 659/2007, Statsbygg erne benytte seg av kulverten for å komme til garderobene og det er mulig å bruke møterommet i andre etasjen som pauserom. Det er driftavdelingen som bruker lokalene i den vestlige kjernen. Driftavdelingen har også et nærverksted i kjelleren i den vestre kjernen. Trappen i denne kjernen er ikke en offentlig trapp, men en som er tenkt brukt internt av driftavdelingen. Det er også en egen inngangsdør til denne delen av bygget. I kjelleren er det i tillegg til garderober og kulvert inn til domkirken flere lagerrom som disponeres av menigheten, driftavdelingen, cafeen og butikken. Den østre kjernen er tenkt som en egen avdeling som kan stenges av fra hovedrommet ved behov. Er det for eksempel konsert i domkirken kan deltak14 Utsmykning Kranen i rekonstruksjonen av steinhoggerhallen Rister over radiatorene under glassfasadene Tekniske installasjoner i hovedrommet Gipsmodellen i 1:3 Utsmykninger i besøkssenteret Da en av hovedoppgavene til besøkssenteret er å formidle historien på stedet er det begrenset med utsmykninger som ikke henger sammen med dette. Det er spesielt to “utsmykninger” som man legger merke til; Gipsmodellen og rekonstruksjonen av deler av det gamle verkstedet. De er begge satt inn i bygget etter krav fra riksantikvaren. Kilde: Ferdigmelding nr 659/2006, Statsbygg Gipsmodellen er en modell av deler av vestfronten som er bygget i 1:3. Denne modellen ble brukt under restaureringen av vestfronten og viser hvordan de arbeidet med utformingen av veggen og plasseringen av skulpturene. Det er forsøkt å gjøre de tekniske installasjonene så lite synlige som mulig. Radiatorene som er plasserte under glassflatene, for å hindre kulderaset, er senket ned i gulvet. Risten som ligger oppå går i fluks med granittgulvet. I forbindelse med rekonstrueringen av steinhoggerhallen er tre av steinhoggernes arbeidsplasser bevart. Disse er markert med tre sokler som har en delvis uthogget figur plasser på seg. Det er i tillegg en del plansjer som forteller om verkstedet historie. Plasseringen er med på å forsterke “inne-ute” konseptet som arkitektene har jobbet med. Plasseringen hindrer radiatorene fra å sperre utsynet til vestfrontplassen og parken på nordsiden av besøkssenteret. I tilegg til dette er deler av kranen som flyttet de store steinblokkene gjennom hallen bevart. Den er plassert i rekontruksjonen på sin opprinnelige plass og minner oss om historien. Det er også et ventilasjonsanlegg som er knyttet til hovedrommet. Deler av dette anlegget er elegant plassert under trappen opp til galleriet. Resten av rørføringene går gjennom skulte rør ved heissjakten i den vestre kjernen. 15 Daglige brukere av besøkssenteret De daglige brukerne av bygget Suvernirbutikken Daglige brukere er både til glede og til forargelse for arkitekter. Brukerne er ofte folk med bestemte arbeidsrutiner og bestemte måter å gjøre ting på. Vil disse brukerne påvirke utformingen av bygget slik at arkitektens intensjoner blir ødelagte? Butikken har også gått litt utover sine grenser da den har valgt å plasser et bod med varer til salgs litt for langt ut på gulvet. De har dermed valgt å okkupere deler av den plassen som var tilegnet fellesarealer og gitt området et litt rotete uttrykk om man står på galleriet og titter ned i det åpne rommet. Suvernirbutikken Som ved de fleste bygg vært litt problemer med å finne frem til hvor tingene skulle stå, så det har vært litt utprøvinger i startfasen. De syntes at lageret var for langt borte fra butikken og ønsker heller å bruke deler av trappen ned til kjelleren som lager. Da et slik lager ofte fører til rot, valgte butikkmedarbeiderne å henge opp et forheng som hindret de besøkende i å komme frem til heisen og å ta i bruk trappen i den østlige murkjernen. Ved å henge opp dette forhenget klarte butikkarbeiderne å privatisere deler av de rommene arkitektene hadde sett på som offentlige rom. Dette forhenget ble fjernet raskt. Byggets fasade som var tenkt som en transparent fasade hvor man kunne stå på vestfrontplassen og se gjennom bygget og ut i hagen på nordsiden. Vinduene i fasaden har innbygd solreflektor. Arkitekten ønsket ikke å lage glasset mørkere enn det er i dag, fordi de var redde for at den transparente effekten ville ødelegges. Etter at bygget ble tatt i bruk ble det klaget på at den lave solen ble så sterk. Dette har ført til at det har blitt montert persienner på glassfasaden som skulle være transparent. Galleriet med møbler i stedet for modeller Kilde: Samtaler med de daglige brukerne og arkitekten Arkitekten hadde planlagt at butikken skulle holde seg under galleriet i den østligste delen av det store åpne rommet og at det skulle være mulig for besøkende å gå opp til galleriet ved cafeen og komme ned trappen og ut i butikken. Slik ble det ikke tolket av butikkarbeiderne. Kontorlokalene Også bruken av andre etasje har ført til privatisering av trappen i den østlige delen av bygget. På grunn av funn av helseskadelig sopp og råte i kontorlokalene til formidlingstjenesten har de flyttet inn på møterommet i andre etasje og dermed gjort dette rommet privat. Galleriet Galleriet fikk jo heller ikke være i fred. Det skulle opprinnelig stå modeller her, men nå er plassen tatt i bruk som serveringssted av cafeen. 16 Nyanser i grått Nyanser i grått “Nyanser i grått” er tittelen på omtalen av besøkssenteret som Bjørn Otto Braaten skrev for for Byggekunst (nr 3/2007, side 19). Han opp blant annet to mulige problemer ved bygget; glassfasaden og vandringen på galleriet. “Den store glassflaten mot Vestfrontplassen åpner for en romlig og bevegelsesmessig flyt mellom inne og ute. Desverre så er det kun to litt anonyme dører som skal oppfylle denne forventningen (...) Selve detaljeringen, med de litt glatte, flate vindusprofilene, drar i samme retning: Glassveggen blir en stor flate som tenderer til å steng mer enn å åpne for kontakten mellom ute og inne”. Braaten Det er fort gjort å ta det for gitt at en transparent glassflate er en åpen flate. Arkitektene har kanskje bommet litt da glassfasaden ikke oppfattes så transparent og åpen som ønsket. Som Braaten påpeker kan denne flaten være en stengsel eller en barriere for kontakten mellom ute og inne. Refleksen i glassflatene kan også være med på å forsterke følelsen av at glassfasaden er en stengt flate og ikke en åpen transparent flate. På den andre siden så er jo glassfasadene åpen og transparent da man kan se gjennom bygget og få kontakt med parken på den andre siden. Denne fasadeløsningen forbinder parken og vestfrontplassen. I tillegg kan man se inn i bygget og se galleriet som strekker seg på tvers gjennom bygget. Noe av åpenheten mellom inne og ute ligger i at nesten hele byggets interiør er synlig fra utsiden og dermed blir Kilde/foto: Byggekunst nr 3/2007 og samtale med arkitekten knytt sammen med plassen foran bygget. Videre i artikkelen skriver Braaten: “Men så er det der igjen, denne litt uforløste pragmatiseringen: Vandringen på gangbroen ender i en blidvei. Etter utsikten må vi snu og gå tilbake samme vei vi kom, istedet for for eksempel på elegant vis å ledes ned igjen via en ny trapp” Arkitekten mistenker at Braaten har vært på besøk i besøkssenteret i den perioden som butikkpersonalet hadde stengt trappen i den østre kjernen. Det var ikke arkitektens intensjoner å lage et galleri hvor man endte i en blindvei. Meningen var at man skulle fortsette ned trappen i den østlige kjernen. Noen ganger er det kanskje behov for en form for bruksanvisning som forteller hvordan et bygg skal bli brukt. Dette gjelder både for de som skal jobbe på stedet og de som kommer på besøk. I dette tilfellet har det skjedd mange endringer av bruken av området. Galleriet har ikke fått modellene de skal ha, møterommet er gjort om til et midlertidig kontor og trapperommet har vært stengt i noen perioder. På det tidspunktet Braaten skrev artikkelen hadde ikke alle brukerene funnet seg til rette i bygget og drev fremdeles på med utprøvinger. Alle disse små endringene er med på å bestemme hvordan bygget blir oppfattet av noen som er der for første gang. 17 Arkitektkonkurransen Arkitektkonkurransen I forbindelse med byens 100 års jubileum i 1997, ble Erkebispegården pusset opp. I denne sammenhengen ble vestfrontplassen og et eventuelt publikumsbygg diskutert. Det var ikke satt av noen midler til dette prosjektet, men det ble likevel utlyst en arkitektkonkurranse. Bakgrunnen for konkurransen var at det var ønskelig å gjøre noe med de gamle verkstedene ved vestfronten. Konkurransen var opprinnelig en arkitektkonkurranse for restaurering av verkstedene. Arkitektkonkuransen ble holdt i 1997 og det var en lukket konkurranse. I tillegg til Eggen arkitekter var det fire andre arkitekter/firma som var med i konkurransen. Disse fire var: Ola Steen, Nils Thorp, Arne H. og Sverre Fehn. Eggen arkitekter fikk oppdraget med å tegne bygget, men på grunn av mangel på bevilgninger til prosjektet og den arkeologiske utgravingen ble det lengre pauser i prosjektet. Dette førte til at det ble foretatt en del endringer i romprogrammet. Det var lenge rolige perioder, men når det ble bestemt at bygget skulle stå ferdig til kroningsjubileet i 2006, ble det fart på prosessen. Denne tegningen viser planen for den nye besøkssenteret (rødt) og de eksisterende verkstedene (lilla), slik de stod i 1997. Kilder/tegninger: Eggen arkitekter AS og samtaler med arkitekten *** Oppgaveteksten til denne oppgaven hadde opprinnelig en sammenligningsdel, men jeg velger heller å fokusere på de endringen som er blitt gjort underveis i den lange prosessen fra konkurranseforslaget til realiteten av besøkssenteret. De følgende sidene vil ta for seg planene fra 1997, 2002 og 2004. 18 Konkurranseforslaget 1997 Første etasje, konkurranseforslaget, 1997 Andre etasje, konkurranseforslaget, 1997 Underetasjen, konkurranseforslaget, 1997 I tillegg til konseptet (se presentasjon av oppgaven) så er det tegnet inn et atelier inne i bygget. Dette ble gjort fordi arkitektene ønsket å bevare deler av det gamle miljøet som var i verkstedene. Toalettene for de besøkende var plassert på samme plass som det er i det endelige resultatet. NDR s kontorlokaler ble plasserte i den østlige delen av bygget, slik det er i det endelige resultatet. Det skulle være mulig for besøkende å komme opp trappen ved kontorene, vandre over galleriet og gå ned igjen i vest, ved atelieret som strekker seg over to etasjer. I atelieret skulle gipsmodellen av deler av vestfronten stilles ut. I konkurranse forslaget var det ikke full kjeller på bygget. Det var ca halvparten av bygget som hadde kjeller. I kjelleren ble det tegnet inn garderober, lager og tekniske rom. Suvernirbutikken og informasjonen er plassert lengst bak i hovedrommet, under galleriet som da var tegnet inn i den nordlige delen av bygget. Da disse tegningene ble laget var det ikke planlagt at det skulle etabeleres en cafe i bygget. Det var en streng byggegrense mot nord da denne delen av kirkegården var regulert til parkområde. Et nærverksted ble likevel plassert nord for bygningen. Arkitektene jobbet også med en trerekke foran glassfasaden. Kilder/tegninger: Eggen arkitekter AS og samtaler med arkitekten Galleriet ble plassert nesten helt inntil glassveggen i nord. Dette ble gjort for å skape et stort og åpent hovedrom i første etasjen. Deler av fasadene var bygd i trematerialer. Dette ble det senere gått bort fra. Det ble i tillegg tegnet en kulvert som skulle gå inn til Nidarosdomen. Dette ville gjøre det lettere å drifte Nidarosdomen, samt å flytte utstyr (og ansatte) når det ble arrangerte konserter og liknende i kirken. *** Etter at konkurranse forslagene er laget går det lang tid før det skjer noe. Mye av det skyldes at det ikke var bevilget noen penger til dette prosjektet og at saken måtte bli behandlet først. 19 Reviderte planer 2002 Første etasje, reviderte planer, 2002 Andre etasje, reviderte planer, 2002 Underetasjen, reviderte planer, 2002 Kravet fra riksantikvaren om at deler av det gamle verkstedet skulle gjenreises inne i bygget og behovet for et løftebord førte til endringer i planene. Rekonstruksjonen av deler av steinhoggerhallen dekket nesten hele det nye byggets bredde, noe arkitektene overhode ikke var begeistret for. På grunn av rekonstruksjonen av steinhuggerhallen ble arkitektene tvunget til å flytte galleriet over til den sørlige delen av bygget. Riksantikvaren krevde at rekonstruksjonen skulle være full bredde av steinhoggerhallen. Dette skapte en del problemer. Galleriet ble for smalt og det havnet på “feil” side av bygget og dermed kvelte ønsket om et stort hovedrom mot vestfrontplassen. Behovet for større lager meldte seg så kjelleren ble utvidet til å dekke hele bygget. Halve kjelleren ble tegnet som et stort lager, med et løftebord i den vestre delen. Atelieret ble fjernet og det ble i stedet plassert et driftsrom i vest. Dette driftrommet har egen inngang og en trapp opp til andre etasje. Nærverkstedet som først var blitt tegnet inn nord for bygget er nå tatt inn i bygget i forbindelse med de rommene som de driftansvarlige disponerer. Det skjer noen små endringer i den østlige delen av bygget. Trappen og heisen blir flyttet. Kilder/tegninger: Eggen arkitekter AS og samtaler med arkitekten Det ble gjort noen små omrokkeringer på rommene i kjelleren, spesielt i de områdene som ble berørt av endringen av trappeløpet. Det ble også problemer med høyden da rekonstuksjonen hadde en brattere takvinkel enn besøkssenterets flate tak. Det oppstod derfor et litt merkelig rom mellom rekonstruksjonen og det indre taket i bygget. Dette var spesielt om rekonstruksjonen skulle ha tett tak, og ikke stå som en åpen konstruksjon slik den gjør i dag. Kontorlokalene ble også endret til et stort møterom, evt. utstillingsrom. 20 Forprosjektet 2004 Første etasje, forprosjekt, 2004 Andre etasje, forprosjekt, 2004 Underetasjen, forprosjekt, 2004 Det ble litt forandring i romprogrammet og det ble bestemt at en cafe skulle inn i bygget. Den ble plassert i den vestre kjernen. Etter å ha kranglet litt med med riksantikvaren fikk arkitektene lov til å redusere bredden på rekonstrukjonen og slapp derfor unna en del av de problemene som den skapte. Da lagerplassen ble større i kjelleren ønsket NDR å benytte deler av plassen til å arkivere sin samling med tegninger. Dette førte til at man ikke kunne ha spinklersystem i rommet hvor tegningene ble oppbevart og man måtte brannforsterke veggene. Det var også behov for å ha kontroll på fuktigheten i rommet. Billettsalget og informasjonen ble flyttet til midt på sørfasaden. Det var dermed mulig å selge billetter gjennom en luke i fasaden, noe som lettet kundepresset inne i bygget i høysesongen. Den østre kjernen fikk også en egen inngang mot toalettene. Tegningen viser en trapp som leder opp til galleriet i vest. Det viste seg at det ble litt for trangt for en slik trapp i denne enden, så i bygget vi ser i dag er dette endret. Nå går man opp et lite nivå før man snur seg og går opp til galleriet. Kilder/tegninger: Eggen arkitekter AS og samtaler med arkitekten Det ble nå muligheter for å legge galleriet skrått gjennom rommet med åpninger ned på hver side. Det er mulig å stå på den ene siden å beskue vestfrontveggen insitu og i gipsmodell. På den andre siden ser man ned i steinhoggerhallen. Det er lagt opp til at etterhvert vil det bli utstilt modeller på galleriet som forteller verkstedets historie. Møterommet i øst er planlagt som en del av vandringen over galleriet. I dette rommet vil det etterhvert komme plansjer og modeller som forteller kirkens historie. Det har skjedd noen endringer fra denne planen til det som ble bygget. Det skyldes de arkiologiske utgravingene. På grunn av kravet om å beskytte kulturlaget under leira måtte kjellerhøyden reduseres med en halv meter, kjellerbredden måtte reduseres med en halv meter og det ble noen endringer i kulverten. Disse endringene førte til at aggregatet i det tekniske rommet ikke fikk plass og det tekniske rommet måtte vris for å få inn aggregatet. 21 Noen ord til slutt Noen ord til slutt Som jeg skrev innledningsvis så må arkitektene som har gitt seg i kast med en så krevende tomt som denne ha vært modige. Romprogrammet har ikke vært den største utfordringen, det er snarere alle menneskene og institusjonene rundt prosjektet som har krevd mye samarbeidsvilje og styrke til å stå på for egne meninger. Arkitektene har måttet forholde seg til Statsbygg som er lokalisert i Oslo, kommunen, menigheten ved Nidaros Domkirke, NDR, riksantikvaren og NIKU. I tillegg til disse institusjonene som har påvirket bygget direkte har byen befolkning egasjert seg i forbindelse med byggingen. Tomten bærer tydelig preg av å være en følelsesmessig og historisk tomt. Ikke bare i forbindelse med rivingen av de gamle verkstedene, men også i sammenheng med en nasjonalhelligdom som Nidaros Domkirke. Selv om alle disse menneskene og institusjonene invirket på utformingen av bygget, valgte arkitektene å stole på seg selv. De tok opp kampen med riksantikvaren, da han krevde at hele bredden på steinhoggerhallen inn i bygget, og fikk redusert bredden for at den bedre skulle integreres i bygget. En viktig egenskap i følge arkitekten selv. I den perioden bygget ble prosjektert var det heftige 1: Arkitektnytt nr 3/2007, side 10 diskusjoner om det i det hele tatt skulle bygges noe så tett inn på Nidarosdomen og om verkstedet ikke skulle rives, men heller restaureres. Denne diskusjonen stilnet raskt da besøkssenteret var en realitet. men. Utformingen av bygget er både moderne og i slektskap med kirken. Arkitektene har klart å lage et besøkssenter som forholder seg til historien og samtidig viser at det er et bygd i det 21. århundre. Ikke bare stilnet diskusjonen, men besøkssenteret fikk kommunens byggeskikkpris i 2006. En pris som skal prissette “nyoppsatte bygg med har bidratt med å heve den allmenne byggeskikken i kommunen”1. Et håndfast bevis på at arkitektene har lyktes med å integrere bygget i byen og blitt godtatt av byens borgere. Jeg vil gi to tomler opp for et meget vellykket prosjekt, så får det bare være at enkelte ikke finner trappa og synes at en glassfasade er en barriere. Marianne Sandmark Det er også verdt å gi arkitektene ros for tålmodigheten for å jobbe med dette bygget i ca 9 år, de aller fleste ville ha blitt utålmodige. Det kreves både tålmodighet og konsentrasjon av en arkitekt for å jobbe med et prosjekt, legge det i skuffen i et eller to år, for så å jobbe videre på det og på nytt legge det i skuffen i en peridode, for så å ta det opp igjen og fortsette... Nå som bygget står der, underordnet Nidarosdomme, virker det som om det alltid har stått der. Bygget føyer seg inn i den historiske situasjonen og sammen med Nidarosdommen og Vestfrontplassen klarer den å skape en helhet og en kvalitet ved området. Bygget har med en beskjeden material- og fargebruk nedtonet seg og samtidig forsterket Nidarosdo- Inngangspartiet på sørfasaden 22 Kildehenvisning Kilder ¤ “Besøkssenteret ved Nidaros Domkirke, Bispegaten 5, nybygg”, Ferdigmelding (Statsbygg) nr 659/2006 ¤ “Byggekunst” , nr 3/2007, side 14 - 19 ¤ “Arkitektnytt”, nr 3/2007, side 10 ¤ “Arkeologiske utgravinger på tomta til det nye servicebygget ved Nidarosdomen, Trondheim”, Bind 1 og 2 , NIKU, rapport Arkeologiske utgravinger Trondheim, TA2004/21, nr 07/2007, ¤ Samtaler med arkitekt Nils Henrik Eggen ¤ Samtaler med daglige brukere av bygget ¤ Samtale med Ian Reed, NIKU ¤ Diverse udaterte avisutklipp som arkitekten hadde. Hovedsaklig fra Adressa. 23
© Copyright 2024