Her kan du laste ned hele Business Intelligence-bilaget
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Det handler om hvor god du har lyst til å bli LES MER PÅ NETT! WWW.BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO Nr 10 | DESEMBER 2014 FOTO: TOM EGIL JENSEN / FREDRIKSTAD MEDIEVERKSTED BUSINESS INTELLIGENCE Big data bidrar til utvikling i norsk næringsliv ENERGIBRANSJEN står ovenfor radikal innovasjon GRENSESPRENGENDE dataprosjekt vil forenkle innsamling av kompliserte data BIG DATA vil endre hvordan virksomheter vil arbeide i fremtiden Knut H. Johansen CEO eSmart Systems FOTO: DNV GL 2 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO UTFORDRINGER Big data er temaet for konferanser og i media de siste årene. Big data løsninger er et resultat av en kombinasjon av billigere data lagringskapasitet, raskere og billigere prosessering, nye typer datakilder og en eksponentiell økning i datavolumer. VI ANBEFALER Jeg vil anbefale deg å lese ekspertpanelet som viser hvordan teknologisk utvikling og big data kan bidra til sikrere, mer effektive og miljøvennlig løsninger i flere industrier. Fra business intelligence til big data og analytics I Frances D’Silva Leder for faggruppen for BI & Information Management, Den Norske Dataforening. Chief architect – Business Intelligence, Nets. FOTO: NETS Det finnes flere fellestrekk enn forskjeller mellom big data, analytics og business intelligence. Det handler om sunn praksis og styring av å håndtere data gjennom hele dets livsløp. nteressen for big data tok fart med mulighet til å analysere brukeratferd gjennom web-logger og annen persondata fra netthandelssteder. Utbredt bruk av mobilløsninger og sensorer i utstyr som motorer, biler og mindre enheter som f.eks. lyspærer har ført til en økende tilgang til detaljerte data om bruk og tilstand. Nye bruksmønster oppstår når geodata, værdata og data fra sosiale medier kombineres med tradisjonelle data. Big data løsninger gir økt innsikt som bidrar til økt produktivitet, bedre kundeinnsikt og økt salg. Big Data I følge en rapport utarbeidet av University of Texas basert på flere Fortune 1000 selskaper finner man flere næringer der gevinst ved bruk av big data kan være større med tanke på å øke produktivitet enn å øke salg, dette med tanke på redusert kostnader og mindre tap av ressurser. Big data teknologier kan benyttes på bedriftsinterne data som transaksjonsdata, loggfiler og epost for å optimalisere prosesser i en bedrift. I Norge ser man flere eksempler hvor bedrifter analyserer store mengder seismiske data sammenstilt med modeller av brønner og produksjonsdata. Dette gir en bedre forståelse av eksisterende oljefunn og muligheten til å utnytte dem bedre enn hva som er normalt. Med dagens kostnadsnivå på utvikling av nye funn, blir bedre utnytting av eksisterende funn stadig mer aktuelt. Ved å analysere instrumenteringsdata fra teknisk slitbart utstyr som vindmøller på havet, flymotorer og bildeler, kan man forutsi når utstyret mest sannsynlig vil gå i stykker eller får tekniske problemer. Dette kan gjøres kontinuerlig slik at man mer optimalt kan gjøre vedlikehold framfor i dag hvor det gjøres periodisk vedlikehold basert på overordnede erfaringstall uavhengig av teknisk tilstand på utstyret. Andre bransjer som f.eks. detaljhandel og telekom har store gevinster ved å analysere forbruksdata, kjøpsmonstre og preferanser for å skreddersy et tilbud eller en annonse til enkelt individer. Her er det mange muligheter basert på markedsføring og identifisering av kunden på tvers av kanaler. Personvern Mange er nok naive når det gjelder bruk av digitale tjenester. Personvern og etisk bruk av persondata er viktige temaer i en big data kontekst.Det er flere tilfeller hvor persondata som er samlet for ett formål benyttes til andre formål uten at brukeren er gjort oppmerksom på dette.Bruk av mobilløsninger og smarttelefoner har gitt en økt bruk av apps. Det er tankevekkende at mange er lite opptatt av hvordan deres persondata benyttes videre. Det vil være God lesning! Vennlig hilsen Anniken Nord Trollebø stadig viktigere for bedrifter å være proaktive med tanke på f.eks.EU regelverket som er myntet på å gi brukere mer kontroll over sine data. Anniken Nord Trollebø Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: PRIVAT Prediktive analyser De siste årene har norske bedrifter begynt å investere tid og penger i big data løsninger.Dette kommer etter at bedriftene har gjort større investeringer i løsninger innen business intelligence og etter hvert prediktive analyser. Dataforeningens faggruppe for Business Intelligence & Information Management har merket trenden til at BI løsninger i det norske markedet beveger seg stadig mer mot prediktive analyser. Det er stadig flere som benytter bedriftseksterne kilder som del av beslutningsgrunnlaget. Det finnes flere felles trekk enn forskjeller mellom big data, analytics og business intelligence. Det handler om en sunn praksis og styring av å håndtere data gjennom hele dets livsløp. Det handler om å utnytte dataene som gir bedre innsikt til rett tid. Forskjellene er mest synlig når det gjelder kompetansen – både hos de som skal tilrettelegge data og de som skal utnytte data. Det krever ny kompetanse for å utnytte data til prediksjon enn det som trengs for rapportering og analyser. Med big data handler det om å treffe beslutninger raskere ved å skaffe dypere innsikt fra flere datakilder. Big data gir spennende og nye muligheter til å utnytte data. LES MER PÅ NETT! BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO Vi hjelper våre lesere til å lykkes! BUSINESS INTELLIGENCE NR. 10 NOVEMBER 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Anniken Nord Trollebø Telefon: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Design: Vratislav Pecka Distribusjon: Finansavisen Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. September BI leverer løsninger til kunder som VITA, VITA Exclusive, Nille, Life, Interoptik, Barnas Hus, Bonaventura, Solis, Validus Engros, G-Sport, G-Max, Intersport med flere. Vår egenutviklede Seebrite WEB portal benyttes av butikker og kjedeledelse, og gjør oss unike. Vi er 10 medarbeidere og grunnet sterkt økende oppdragsmengde søker vi flere kolleger til vårt kontor på Lysaker Torg. Bli med på vinnerlaget! Vi søker 3-5 nye medarbeidere som vil jobbe med Microsoft BI løsninger hos de mest suksessrike kjedene! Har du erfaring med Microsoft BI og ønske om å jobbe i et uformelt miljø med høyt tempo og spennende oppgaver? Kontakt oss på [email protected] eller ring Øyvind på 95824430! Henvendelser vurderes fortløpende! 4 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO NYHETER Simula-ledet forskingsprosjekt skal gjøre nettskyene mer robuste, elastiske og energieffektive. CLOUD COMPUTING Jan-Terje Nordlien CEO, Altoros FOTO: ALTOROS Big data ser deg Ny teknologi og innovasjon bruker Big data til å analysere informasjon på en helt ny måte. dette Big Data handler om, sier Nordlien. Man skal vite ting om forbrukeren før konkurrentene – til og med før familien. Jan-Terje Nordlien er en av Norges fremste eksperter på Big data. Han forteller at man kan bruke denne teknologien til å forutse endringer i informasjonen man samler inn. – Det er vanlig at store retailkjeder bruker Big Data for å analysere forbrukernes kjøpemønster. Det tilbys kundekort fra forskjellige kjeder, og de fleste har også apper.Dette er ikke for å gi deg en app, men for å samle inn data om deg, forteller Nordlien. Når du har denne appen kan kjedene se hva du kjøper. Men bruker de Big Data, kan de også se hva du kanskje vil komme til å kjøpe. Redder også liv Vet mer om deg Nordlien gir et eksempel fra USA. – En 17 år gammel jente hadde en app fra et hypermarked. Markedet sendte jenta kuponger til blant annet mammaklær, barnekrybber og lignende. Da faren hennes så dette, ringte han kjedens markedssjef og spurte om de virkelig oppmuntret den 17 år gamle datteren hans til å bli gravid. Sjefen unnskyldte seg, og forklarte at det er et avansert system som sender ut kupongene. Dager senere ringte faren tilbake og unnskyldte seg.Han hadde nettopp funnet ut at datteren var gravid i tredje måned. Det er Nordlien forteller at dette også brukes i helsevesenet. Sykehusutstyr kan bruke Big Data til å forhindre utstyrssvikt, og heller gjøre løpende vedlikehold. Man kan se historiske endringer i utstyrets egenskaper, og der man tidligere måtte fikse utstyret når det stoppet,kan man nå kontinuerlig vedlikeholde det for å forhindre at det stopper, forteller Nordlien. Skyteknologi Nordlien forteller at for å behandle Big Data må man bruke skyteknologi, såkalt cloud computing. - Mange tenker at skyteknologi er et produkt, men det er faktisk systematisering av datamaskiner. Man setter rett og slett sammen en samling av datamaskiner for å jobbe sammen mest mulig effektivt, avslutter Nordlien. GRØNNERE CLOUD COMPUTING De færreste vil finne på å gå til anskaffelse av sin egen strømgenerator for sikker strømforsyning. I stedet oppretter de et strømabonnement, som alle andre. Cloud computing handler om det samme. I stedet for å utføre dataprosessering eller samle all datamengden innomhus, med alt det innebærer av vedlikehold og våkenetter, så abonnerer man på en skytjeneste. I en tid der mennesker setter vekk cd-platene, for i stedet å abonnere på musikken via streamingtjenester, er denne formen for dataforvaltning ogErnst Gunnar Gran Forskningsleder, Simula research laboratory FOTO: SIMULA RESEARCH LABORATORY ESPEN BORGE [email protected] så i ferd med å finne fotfeste ute i allmennheten. Cloud computing – «ryggraden for tjenester i fremtidens Internett» – er ikke lenger fremtid. Den er her og nå. Det er mot et slikt bakteppe at forskningsprosjektet «Efficient and Robust Architecture for the Big Data Cloud – ERAC» kommer inn. Prosjektet er ledet av Ernst Gunnar Gran i Simula Research Laboratory, og er støttet av Forskningsrådet. Arbeidet handler i korthet om å gjøre nettskyene mer effektive, robuste, elastiske og energigjerrige ved håndtering av store mengder data. – Målet vårt er at man skal få mer igjen for hver watt som puttes inn, forklarer Gran. Flytte mellom maskiner Utviklingen er både ønsket og gitt av seg selv. Miljøbevissthet og «strømtak» knyttet til selve infrastrukturen har gitt et skyv i retning av «grønnere nettskyer».Et av grepene Simula titter nærmere på er virtualisering, sier Gran. – Virtualisering handler om å kunne flytte jobber mellom maskiner, mens de kjører, med minimal nedetid. Uten virtualisering må man stoppe prosessen og starte opp på nytt på en annen maskin, om den første maskinen ikke strekker til. Organisk skalering Virtualisering gjør derfor nettskyene mer elastiske. For virksomheter med sterkt skiftende pågang kan det være spesielt mye å hente ved å ta i bruk skytjenester.Ta for eksempel Altinn, der aktiviteten går på lavbluss unntatt de få dagene der folk skal sjekke selvangivelsen. Likevel er det disse hektiske dagene som setter premissene og bestemmer dimensjonen på maskinparken. Året rundt. – Med en nettskyløsning kunne dette vært skalert på mer organisk vis. Kapasiteten og behovet ville vært mer avstemt, sier Gran. HÅVARD NYHUS [email protected] Simula Research Laboratory is dedicated to tackling scientific challenges with long-term impact and of genuine importance to real life. Research - Education - Innovation DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO 5 Hybride skyløsninger kan revolusjonere driften i en rekke virksomheter, mener Mats Kåvin i CGI. Arbeidsflyt med hybride skytjenester CLOUD COMPUTING All data i Norge – Dette er en revolusjon, sier Mats Kåvin i CGI. Han er ansvarlig for salg av skytjenester i CGI Norge.– All kommunikasjon i virksomheten samles på ett sted. Du kan ringe, sende e-post, chatte, dele filer og skrivebord,holde tele- og videokonferanser eller presentasjoner i én og samme tjeneste.Hybride skytjenester defineres som en blanding av to tjenester. Fleksibiliteten i en «privat sky» kombineres med tjenestetilbudet fra andre skyleverandører som for eksempel Microsoft Office 365. Slik får kunden «en sømløs,singel,sign on-løsning». Å endre systemer er ikke gjort i en håndvending, og kan være en krevende prosess med både psykologiske og organisatoriske implikasjoner. En helhetlig nettskyløsning må ta høyde for dette og «snakke med» bedriftens allerede eksisterende IT-løsninger. – Enkelte kan være engstelige for å ta spranget. Vår skyløsning er imidlertid den første i sitt slag som lagrer all data i Norge. Og ettersom løsningen oppdateres automatisk, slipper bedriften å tenke på oppgraderinger og feilhåndtering. Slik kan kunden være trygg på at datasikkerheten ivaretas. Sikkerhet og fleksibilitet Bevegelser i markedet Kåvin forteller at denne typen skytjenester gir helt nye muligheter: – Jeg pleier å si at de kombinerer det beste fra to verdener. Sikkerhet og fleksibilitet. Oppgraderinger og tjenester testes og settes i produksjon sentralt, før disse blir gjort tilgjengelig lokalt. En slik skyløsning kan brukes på Windows-, Mac- og Linux-arbeidsstasjoner, nettbrett og smarttelefoner. – Og du kan raskt skalere opp eller ned i henhold til om applikasjonene brukes mye eller lite, uten å måtte investere i dyr maskinvare, legger Kåvin til. Løsningene er dessuten elastiske, og kan enkelt tilpasses virksomhetens behov på ulike stadier: – Slik kan man prøve seg frem. Dette er smarte verktøy som senker terskelen for samhandling, fjerner tidstyveri og sørger for bedre arbeidsflyt i bedriften. Med nesten ubegrenset lagringskapasitet, solid kostnadseffektivitet og skaleringsmuligheter, kan disse skyløsningene løse mange av IT-utfordringene flere virksomheter står ovenfor,tror Kåvin. – Vi venter en sterk vekst innenfor disse tjenesteområdene når markedet tar innover seg hvilken innovasjon og kostnadseffektivitet disse tjenestene representerer. Og vi ser tendenser i markedet allerede. Volumet på bestillinger vokser. Mats Kåvin Salgsansvarlig, CGI FOTO: CGI NORGE FORSKNINGSPROSJEKTET ERAC . Nettskyene skal bli mer effektive, robuste, elastiske og energigjerrige ved håndtering av store mengder data. HÅVARD NYHUS FOTO: ISTOCK [email protected] Spar penger ved å flytte IT-miljøet til skyen CGI har erfaringen og kunnskapen som trengs. Vi leverer en hybrid sky. Dette er en blanding av privat og offentlig nettsky: Med CGIs skyløsning får ditt selskap: Privat sky hos kunde Kunde DC CGI sky i Norge CGI DC Offentlig sky enklere IT-infrastruktur sikker dataoppbevaring frigjort tid og mer samarbeid mindre reisebehov Vi har i dag i vårt norske skymiljø: over tusen virtuelle servere over to års produksjonserfaring kunder med oppsett på over hundre tusen brukere Kontakt: [email protected] Ring og spør om skytjenester på 22 57 70 00 Lync med telefoni Sharepoint Exchange PAAS IAAS 6 BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Big data er et av de nye buzzordene. Ved å samle og analysere store mengder data, gjerne i sanntid, skapes et unikt beslutningsgrunnlag. Big data er fremdeles i sin spede barndom, og NTNU har mye spennende forskning på området. STORE MULIGHETER I BIG DATA FYRTÅRNSATSING. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk ved NTNU forsker på Big Data Analytics. FOTO: ISTOCK NTNU Heri Ramampiaro Førstemanuesis ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU FOTO: KAI T. DRAGLAND Big data handler om å samle inn store mengder data og analysere dem. Dette er i ferd med å bli big business og et høyinteressant forskningsfelt. – Det handler om hvordan man utnytter og analyserer de store datamengdene. Du kan sammenligne det med store markedsundersøkelser. Når du har store mengder data, kan du lettere generalisere deres gyldighet og det vil være lettere å forutse gitte utfall i gitte situasjoner,forteller Heri Ramampiaro, førstemanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Han er også leder av IME fakultetets fyrtårnsatsing på ”Big Data Analytics” Satsingsområder Fyrtårnet har utpekt to hovedsatsingsområder: Industrirelevant innovasjon og bedre helsetjeneste i et aldrende samfunn. Man skal blant annet benytte web-en og sosiale medier til jakt etter sosiale trender. – Nye og effektive metoder for data og statistikk vil kunne gi oss et bedre rammeverk for å analyse- toder som kan gi innsikt i virkelige bedriftes ekstremt store, flyktige og heterogene data. Disse dataene skal kunne personalisere opplevelsen til et stort antall databrukere med komplekse adferdsmønstre og behov, sier Ramampiaro. Hovedmålet for Prometheus er å gjøre dataintensive selskaper på tvers av bransjer i stand til å skape innovasjon og fremgang med nye produkter og forretningsideer. Alt basert på storskala dataanalyseteknologi. – Senteret vil gjøre det mulig for bedrifter å hente mer informasjon, og dermed også større verdier fra sine datasett.Dette vil gjør det mulig å skape datadrevet innovasjon. Samtidig vil vi får en bedre forståelse for både sikkerhetsspørsmål og personvern i big data, sier Ramampiaro. Industrikluster re sosiale trender. På den måten vil vi kunne komme med ganske nøyaktige spådommer om hva som vil skje innen sosiale trender,forteller Ramampiaro. Et annet fokusområde er medisinsk bioteknologi. Gjennom å analysere store datamengder vil man for eksempel finne genetiske variasjoner som påvirker sykdom. – Målet er å skape et rammeverk, både datamessig og statistisk, som gjør oss i stand til å hente relevant informasjon ut fra elektronisk hel- ata Biiig d seinformasjon og genetiske variasjoner. På den måten kan se etter samband mellom de to, sier Ramampiaro. Prometheus Blant NTNUs satsinger finner du forslaget om et senter for forskningsdrevet innovasjon, det såkalte Prometheus-senteret. – Vi skal bli en ledende forsknings- og innovasjonsarena for storskala dataanalyse i Europa. Vi skal utvikle nye analyseme- Senteret skal ligge under Institutt for informasjons- og informatikk (IDI), NTNU. Her har man lang erfaring innen forskning i kommersialisering av databaser,analyse og søketeknologier. Også næringslivet skal involveres i senteret. – Trondheim har et unikt kluster av forskningsintensive big-data-selskaper. Ved å samarbeide med dem, skal vi skape en ny industristandard for analyse av selskapenes kjernevirksomhet, sier Ramampiaro. SPØRSMÅL & SVAR Daglig leder i Comperio, Ole-Kristian Villabø, svarer på tre essensielle spørsmål vedrørende Big Data. Hvordan gir Big Data bedre brukerinnsikt? - Det handler om å finne mønster i bruksdata, og trekke ut kunnskap om hvordan brukerne oppfører seg. For de som har brukere på utsiden av brannmuren handler det ofte om å tjene mer penger på brukerne sine, for de som har brukerne sine på innsiden av brannmuren handler det ofte om å gjøre de ansatte mer effektive. Hva slags informasjon kan du få ut? - Vi kan slå sammen informasjon fra flere kilder, og dermed gi kundene gode muligheter til å søke i berikede logger, analysere og ikke minst visualisere resultatene. Da blir det enkelt å få oversikt over hvor brukerne kommer fra, når de er aktive og ikke minst – hva de er interesserte i. Da kan man eksempelvis finne klare forskjeller på hvordan to forskjellige yrkesgrupper i samme bedrift har vidt forskjellige interesseområder. Hvordan kan du bruke den informasjonen? - Med forbedret brukerinnsikt vil man kunne benytte denne kunnskapen til å skape personaliserte systemer, tilpasset den enkeltes interesseområde. Dette skjer allerede hos de store aktørene som Google,Facebook, Linkedin og Amazon, som alle sammen skaper personaliserte løsninger med en automatisert tilnærming. Man kan også gå inn på detaljnivå, og med søketeknologi kan man gjøre begge deler – både se etter mønster, og grave etter detaljer. Og alt vil være tilgjengelig real time! SJUR FRIMAND-ANDA [email protected] Vi mener søk er løsningen på Big Data! Vi tror Big Data gir store muligheter for ditt selskap, og vi vet at teknologien er under rivende utvikling. Comperio har mange års erfaring med å gjøre store datamengder til verdifull kunnskap – og gir deg selskapets digitale puls ved hjelp av søk. Se mer på www.comperio.no/bigdata ifull Gjortedversdøk! m “Med Tableau kan våre medarbeidere fra forretningssiden lage sine egne rapporter i løpet av minutter” - Eystein Kleivenes, Sparebank 1 “Cognos har forenklet, forbedret og effektivisert Statsbygg” - Jane Hellstrand, Statsbygg “RAV hjelper oss med å visualisere data. Slik får vi bedre innsikt i vår virksomhet” - Lars Sommervold, Elkjøp RAV Norge AS | www.rav.no | 22 56 26 00 G O L D PA RT N E R 8 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO NYHETER MODERN TEKNOLOGI. Dagens kontrollsenter med fremtidens styringsskjermer. FOTO: TROND-ATLE BOKERØD, OMNI PRODUKSJON. Radikal innovasjon i energibransjen - Vi står overfor et teknologiskifte som gjør at vi kommer til å jobbe på helt andre måter i fremtiden, sier Knut H. Johansen som er CEO i eSmart Systems. Teknologien som brukes i energibransjen er gammel og kommer til å bli utdatert om relativt kort tid av åpenbare grunner. Det ene er at vi plutselig har fått en tsunami av data. I følge IBM er 90 prosent av alle data som er tilgjengelig i verden i dag er skapt Knut H. Johansen CEO eSmart Systems FOTO: DNV GL bare i løpet av de to siste årene. Det andre er endringen av hva slags data som går over internett. Før var det mest menneskelig aktivitet på nettet. Det er i ferd med å snu. Nå tar informasjon fra roboter og automatikk i mye større grad over mye av internettrafikken og da må det utvikles ny teknologi for å håndtere alle disse dataene. Fire megatrender - Analyseselskapet Gartner peker på fire megatrender når de ser inn i IT-fremtiden. Det er skybaserte tjenester, mobile løsninger, sosiale medier og Big Data. Vi ser et teknologiskifte der for eksempel de skybaserte tjenestene eliminerer behovet for å ha egne servere, da snakker vi om at ny teknologi slår ut gammel teknologi. Det Big Data Analytics SHORT PROGRAM STUDIESTART: 20. APRIL 2015 Remmen kunnskapspark, Halden MELD DEG PÅ! www.ncesmart.com/courses er akkurat denne typen endringer vi arbeider med hos oss, nemlig at en hel bransje blir utsatt for så store endringer at de må tenke på helt nye måter. Det kaller vi radikal innovasjon, og det er nettopp det vi står overfor i energibransjen, forklarer Johansen. Firmaet han representerer, eSmart Systems, springer ut fra klyngesamarbeidet og forskningsaktivitetene i NCE Smart Energy i Halden. Det er når man får de fire megatrendene til å virke sammen at man også får en enorm styrke i teknologien. - Dette er en helt annen arkitektur enn det vi har sett i de fleste bransjer frem til i dag, og det er bare noen svært få aktører som har vært flinke til å bruke mulighetene som dette gir.De flinkeste er Apple, Google og Microsoft. Mange datakilder Fremtidens energibransje vil hente data fra en rekke ulike kilder, de automatiske strømmålerne i norske boliger er en slik kilde, men det kan også være snakk om sanntidsmålere som både måler strømforbruk eller temperatur fra ulike bygninger. - Vår oppgave er å håndtere og analysere disse dataene på en best mulig måte slik at vi kan levere bedre tjenester, sier Johansen. - Et eksempel kan være at man benytter ulike data inn i den samme analysen. Hvis noen sender en Twittermelding om de er sinte på det lokale energiverket fordi de har mistet strømmen, vil meldingen bli fanget opp av vårt system og brukt mot resten av datagrunnlaget. Vi finner ut hvor meldingen kommer fra rent geografisk og kan da finne ut hvilke nettstasjoner, trafoer og linjer som befinner seg i dette området. Da kan vi rette feil mye raskere. Vi utvikler også en drone som vi kan sende ut for å finne feil basert på denne typen informasjon. Et annet eksempel han nevner er å jevne ut toppene i strømforbruket slik at man unngår de store peakene: - Hvis vi har et område hvor strømforbruket begynner å nærme seg en topp,kan vi eksempelvis gå inn i et eller flere oppvarmede bygg og skru av varmen for en kort periode for å unngå overbelastning, og bruke energien der det er mer bruk for den,så den nye teknologien gir svært mange muligheter, avslutter Johansen. TOM BACKE [email protected] Få ting går så fort som digitaliseringen av samfunnet. I følge IBM er 90 % av tilgjengelige data i verden i dag skapt i løpet av de siste to årene. Enorme datamengder gir enorme muligheter, og kunnskap om Big Data øker i viktighet. Innsikt i og analyse av store datamengder vurderes som en avgjørende faktor for opprettholdt og økt konkurransekraft i årene fremover. Intensivkurs i Big Data Analytics for ledere * 4 dager sammenhengende med start mandag 20. april. * Kurset tar for seg grunnleggende kunnskap om Big Data (sentrale begreper, forståelse og verktøy), siste nytt (siste fremskritt og fremtidige trender) og praktisk anvendelse (knytter sammen teori og praktiske eksempler innenfor Smart Grid og Smart City). DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO 9 Norsk forskning bringer verden videre DATAPROSJEKT. Optique-prosjektet drives av informasjonsbehovene til ingeniører fra forskjellige fagfelt innen energisektoren. FOTO: HARALD PETTERSEN/STATOIL Universitetet i Oslo har initiert og leder et grensesprengende nytt dataprosjekt. Resultatet kan du selv se i mars. Optique har vært under utvikling i to år, og de første testene er svært lovende.Professor ved institutt for Informatikk, UiO, Arild Waaler, sier de nå sitter med løsningen på en helt ny type problemer. - Optique er noe nytt innen Business Intelligence-løsninger. Optique støtter såkalte ad hoc-spørringer. Det er laget for situasjoner hvor folk har behov for informasjon fra forskjellige datakilder. Ta for eksempel en geolog i Statoil som skal vite noe Arild Waaler Professor ved institutt for informatikk, UIO Tore Hartvigsen Optique prosjektleder, DNV GL FOTO: PIA BEATE PEDERSEN FOTO: PIA BEATE PEDERSEN helt spesielt om et bestemt felt, og må trekke på en kombinasjon av ulike datatyper. Det er dagligdags at geologene kommer med informasjonsbehov som ingen før har tenkt på. Akademia og industri En av utviklingspartnerne til UiO er DNV GL, et selskap som har en høy akademisk profil. - Vi er brobygger mellom industrien og akademia, og det er en interessant og spennende rolle, sier Tore Hartvigsen, prosjektleder for Optique i DNV GL. Han fortsetter med å fortelle hvordan Optique vil forenkle innhenting av kompliserte data betraktelig. - Med Optique får vi et språk som fagfolkene i industrien kan bruke. I dag er du avhengig av dataspesialistene i jakten på data. Optique er bedre tilrettelagt, slik at du kan hente ut data selv, når du har bruk for det. Det er et overbyggende system som ligger på toppen av veldig mange forskjellige databaser. Brukeren trenger ikke å tenke på om dataene ligger her eller der, det vil skje automatisk. på 14 millioner Euro, og er et samarbeidsprosjekt mellom ti partnere fra fem land. Optique-prosjektet går over fire år, og er nå halvveis. Om to år regner de med at Optique er kommet så langt at industrien vil være med og betale videreutviklingen. - Vi har planlagt en større konferanse i mars neste år. Vi har allerede flere hundre bedrifter som er interessert i å komme for å se på resultatene så langt. Og vi har plass til flere, inviterer Hartvigsen avslutningsvis. Samarbeidsprosjekt Prosjektet er finansiert av EU-kommisjonen, med et budsjett PIA BEATE PEDERSEN [email protected] 10 BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER - Vi er sikre på at bruken av Big Data vil forandre hvordan etablerte virksomheter innen de fleste industrier vil arbeide i fremtiden, sier Jørgen Christian Kadal i DNV GL. BIG DATA VIL FORANDRE MÅTEN VI ARBEIDER PÅ En av de store megatrendene i verden er å ta i bruk big data. Det er data som er samlet inn og analysert fra en rekke ulike kilder. Amazon bruker big data når du besøker nettbutikken deres og de foreslår varer som passer godt til din profil. Da har de allerede analysert deg, dine interesser og ditt forbruksmønster. Netflix bruker BigData når nye TV-serier skal utvikles og designes for at de skal slå an. Start i det små I DNV GL følger de denne utviklingen tett.Helt siden 2008 har de,godt hjulpet av BI leverandører som RAV, IBM og Affecto,bygget opp en plattform og kompetanse for intern performance management. - Vi har sammenstilt data fra en rekke interne systemer for videJørgen Christian Kadal som er ansvarlig for kunderettet analyse i DNV GL FOTO: DNV GL re analyse og foredling til beslutningsstøtte. Dette har gitt oss et veldig godt grunnlag for å finne ut hvordan vi skal finne innsikter i dataene og visualisere disse inn i våre beslutningsprosesser. For det er i beslutninger og endret adferd/ handlinger verdien av analysene ligger, forklarer Jørgen Christian Kadal, som er ansvarlig for kunderettet analyse i DNV GL. - Jeg tror at de fleste bedrifter som har BI miljøer og har infrastruktur til å håndtere slike data, kan la dette være utgangspunkt for en tilnærming mot bruk av Big Data. Da kan en enkelt berike eksisterende løsninger eller lage helt nye eksterne tjenester. Du slipper også store investeringene upfront, fortsetter Kadal. Big data trend De viktigste årsakene til at big data nå kommer for fullt, er at man kan hente informasjon fra stadig flere spennende kilder som databaser, sensorer, sosiale medier, værdata, sporingsdata osv. Samtidig blir det flere og flere små og billige sensorer som kon- stant overvåker og genererer store mengder data. - Sammen med kraftigere og rimeligere maskiner, ny metodikk og kompetanse, samt en helt ny vilje og evne til å koble sammen data på tvers av kilder og barrierer, har bidratt til det vi nå kaller Big Data trenden, sier Kadal. Industri I DNV GL arbeider de nå med følge utviklingen av mer avanserte systemer innen ulike sektorer. De store endringene vil komme i form av sensorer som ikke bare analyseres av mennesker, men av andre maskiner. - Med moderne satellittkommunikasjon kan en nå sende data til land fra komponenter i skip. Her kan en analysere og forutse når man må overhale eller bytte deler før det oppstår feil. Man kan også analysere data på tvers av skip eller rigger for å kunne optimalisere ved å lære av de beste. På sikt vil dette automatiseres ved at motorene kobles direkte sammen via internett, noe som omtales som ‘Tingenes Internett’. Det samme ser vi i kraftbransjen der systemene snakker sammen på tvers av barrierer og ikke bruker kraft fra fossil kraftproduksjon når det blåser mye, men sjalter automatisk over til grønn energi fra vindkraft isteden, fortsetter han og tilføyer: - Vi er midt i et stort teknologisk skifte der det er viktig at bedriftene følger med i utviklingen. Vi har sett nye typer selskaper har tatt store markedsandeler basert på en ny digital plattform i etablerte bransjer som musikk, media og varehandel. Vi vil nå se tilsvarende dukke opp i våre mer tradisjonelle industrier, basert på evne til å håndtere og analysere store datamengder for å levere nye typer tjenester. Et eksempel kan være flyindustrien. Motorleverandører leaser nå ut motorene og gjennom konstant overvåking fra sine fabrikker sørger de for optimalt vedlikehold.Denne utviklingen vil angå både våre kunder og oss, derfor følger vi nøye med på denne utviklingen, avslutter Kadal. TOM BACKE [email protected] DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTVIKLING I SKIPSINDUSTRIEN. Autonome skip kan bidra til å redusere dødsulykkene i skipsfarten med dramatiske 90 prosent. FOTO: DNV GL © TOFTENES MULTIVISJON BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO 11 Big data i skipsindustrien DNV GL har som målsetning å bidra til å redusere drivstofforbruket med 60 prosent og antallet ulykker i skipsfarten med 90 prosent, men uten å øke fraktkostnadene. I dag slipper skipsfarten ut 900 millioner tonn Co2 hvert år, samtidig går 900 liv tapt. - Gjennom flere initiativ, noen basert på big data og analyse, har vi satt oss som mål å bidra til å redusere drivstofforbruket med 60 prosent og antall ulykker med 90 prosent. Det høres kanskje urealistisk ut,men vi kan redusere utslippet fra et skip med 10 til 15 prosent uten å gjøre tekniske endringer. Ved å samle data fra mange skip kan man utvikle nye modeller som både tar hensyn til værdata, optimal hastighet mellom havner, hvordan skipet til enhver tid er trimmet, hvordan motorer er justert etc. Gjennom analyse og god visualisering for f.eks. kapteiner og flåteansvarlige, kan man drive gjennom endret adferd og store reduksjoner,forteller Kadal i DNV GL. Autonome skip - Kanskje snakker vi en dag om autonome, eller nesten helautomatiske skip. Mennesker er gode til å løse komplekse problemstillinger,men vi er ikke like gode når det kommer til rutinemessige oppgaver. Vi er ikke så gode til å holde vakt på brua, eller til å følge med på lyssignaler om natta uten å sovne. Så hvis maskinene kan overta en del av disse oppgavene som ofte rammes av menneskelig svikt, og samtidig hjelpe oss med både de komplekse og uforutsette beslutningene, tror vi at det også kan bidra til å redusere dødsulykkene i skipsfarten med dramatiske 90 prosent, avslutter Kadal. TOM BACKE [email protected] 12 BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Jørgen Christian Kadal ansvarlig for kunderettet analyse, DNV GL. Arne Kjørsvik CMO, Marine Cybernetics Kjell H. Husby Adm. Direktør, Extend AS. Kjetil Kalager Senior rådgiver, Affecto AS FOTO: PIA BEATE PEDERSEN FOTO: MCJ FOTO: EXTEND AS FOTO: AFFECTO AS ■ Hvilke data er av spesiell interesse i maritim og olje & gass industrien? I maritim og olje og gass industrien finnes det enorme mengder data spredt rundt hos alle aktører. Dataen blir som regel generert for et eget formål (f.eks. oljeleting), eller som et biprodukt av et prosjekt eller prosess (e.g. Sporingsdata (AIS) for skip som egentlig er et antikollisjonssystem). Det nye nå er at disse dataene kan settes sammen og anvendes til andre formål til tross for at det er store mengder det er snakk om, eller at de har høy oppløsning og finnes på mange forskjellige formater (f.eks. strukturert eller ustrukturert). ■ Hvordan kan big data bidra til økt verdiskaping i maritim og olje & gass industrien? Den største utviklingen i Maritime og Olje & Gass industriene vil sannsynligvis komme fra at økt innsamling og økt bruk og av sensordata både i eksisterende systemer, men også på tvers av systemer og installasjoner. Dette vil kunne bidra til å gjøre disse industriene sikrere, smartere og grønnere. Sikrere gjennom økt pålitelighet av komponenter og systemer gjennom prediktivt vedlikehold, bedre styring og beslutninger rundt operasjon og vedlikehold, økt automatisering og bedre risikobasert trafikkstyring. Smartere gjennom lavere vedlikeholds og operasjonskostnader, mer effektiv logistikkstyring, og redusert energibruk.Grønnere gjennom lavere utslipp og redusert ulykkesrisiko. ■ Hvilke teknologier gjør seg gjeldene for å håndtere big data i maritim og olje & gass industrien I maritime og Olje & gass,så vil sannsynligvis alle nye teknologier og metoder være aktuelle, fra sensorteknologier til datamaskinoppsett med enorme lagrings og prosesserings kapasiteter til nye metoder for å prosessere og visualisere sammenhenger og innsikter som kan brukes til å ta eller automatisere beslutninger. Det siste vil fort komme som en del av det mange omtaler som ”The Internett of tings”, der både rådata, prosessert data,modeller og erfaring kan utveksles direkte mellom komponenter og systemer som i utgangspunktet ikke henger sammen. ■ Hvilke data er av spesiell interesse innen offshoresikkerhet? Vi opererer i en bransje der det stilles svært strenge krav til dokumentkontroll, sikkerhet og effektiv prosjektgjennomføring. Big Data, Metadata og avansert søketeknologi som kan hjelpe oss å redusere feil i kontrollsystemene og i forlengelsen av det styrke kapasiteten og ytelsen, er derfor helt avgjørende. Vi ser altså på big data som en måte å effektivisere driften på, og å få tilgang til større ressurser. Og til å styrke sikkerheten. ■ Hvordan kan big data bidra til økt sikkerhet i offshore industrien? Når vi samler inn store mengder data, kan vi bedre etterprøve hvor godt kontrollsystemene virker. Slik får vi ned feilraten og kan skape stadig bedre modeller. Dette via skreddersydde løsninger som løser behovene for sporbarhet og kontroll. Her ligger det med andre ord et stort sikkerhets- og inntjeningspotensial. ■ Hvilke teknologier gjør seg gjeldende for å håndtere big data innen ditt felt? Vi snakker om store datamodeller med tilgang til mange datakilder. Da er gode filtreringsteknikker alfa-omega, det vil si evnen til å fjerne feildata fra databasen. Embedded programvare og elektronikk, overvåkningssystemer og forretningskritiske applikasjoner, softwarearkitektur, modelleringsmetodikker – all denne teknologien er uvurderlig for å håndtere big data og metadata. ■ Hvilke data er av spesiell interesse for Helse og Havbruk? Helserelaterte sensorer blir så rimelige og tilgjengelige på verktøy som mobil og nettbrett, at folk selv kan ta prøver som blodtrykk, blodsukker. Innen havbruk vil virksomhetene vite mest mulig om hvert enkelt,av millioner individ.Analyse av meteorologiske data, temperatur og havstrømmer for tidlig varsling av risikofaktorer for biologisk masse, er også viktig. ■ Hvordan kan big data bidra til økt verdiskaping i Helse og Havbruk Raskere og bedre beslutninger i begge industrier. Tidlige indikatorer på utviklingen. EUs «Digitale Agenda» slår fast at 50 prosent av produktivitetsveksten vil komme fra bruk av IKT. ■ Hvilke teknologier gjør seg gjeldende i Helse og Havbruk for å håndtere big data Ubegrenset overføringskapasitet fra mobile enheter,av individuelle helsedata,kan erstatte mange av dagens oppgaver hos legekontorer og sykehus, noe som frigjør tid og areal. Krever kompetanse å bygge dette opp, men gevinstene er store. Innen havbruk kan datafangst og hendelsesregistreringer gi risikoindikatorer på viktige målområder. Ved kontinuerlig datainnhenting fra flere prosesser,der store, skjulte deler av «data-isfjellene» ligger, kan dette gi et helhetlig Big picture! For å bruke «Big data» på en virkningsfull måte, må vi være i stand til å inkludere datafangst, konservering, søk, deling, lagring, overføring og visualisering. Viktig å oppnå bedre dialog mellom menneskelig intuisjon og virkeligheten som «big data» representerer. EQS Risk Management gir: Løpende oversikt over risikosituasjonen i de aktuelle deler av virksomheten Utfyllende støtte for beslutninger som kan underbygge måloppnåelse Effektiv iverksettelse av tiltak for kontinuerlig forbedring ■ Hvilke data er av spesiell interesse? Ta først i bruk interne data som transaksjoner og hendelser og hent ut de umiddelbare gevinstene. Legg deretter til ekstern og ustrukturert data fra sosiale medier for å hente ut de store effektene for din organisasjon. Interne data er som regel allerede innsamlet, integrert, strukturert og standardisert i et velfungerende datavarehus. Ved å bruke eksterne kilder kan data berikes kraftig og forutsigelsene blir langt mer nøyaktige. ■ Hvordan kan big data bidra til økt verdiskaping? Det er tre områder for verdiskapning ved Big Data: Mennesker, prosesser og risiko. Mennesker kan nå få tilbud om produkter og tjenester som de faktisk ønsker på det tidspunktet de trenger det og unngå å bli overøst med meningsløs og tilfeldig reklame. Prosesser på for eksempel vedlikehold eller servicesentre kan bli smartere. Ved å kontinuerlig analysere årsaker og sammenhenger og å bruke maskinlæring bygges det opp en erfaringsbase som effektiviserer arbeidsgangen. Risiko og svindel eller feil har ofte store utslag på bunnlinjen og resultatene i en bedrift. Bank, forsikring og telecom har i mange år gjort grundige vurderinger av sine kunder.Her har mange bransjer mye å lære. ■ Hvilke teknologier gjør seg gjeldene i for å håndtere big data? De store aktørene som IBM, Microsoft, Oracle, SAP med flere har alle gode verktøy for Big Data og avansert analyse. Felles for dem er at man kan begynne i det små og kan skalere opp etter som nytteverdien har blitt påvist. Hva skal man velge? Det er avhengig av ambisjoner, visjoner og en gjennomtenkt forretningsplan. Det viktigste er å få egne erfaringer – så kom i gang! Kontakt: Extend AS Telefon: 73 54 61 00 [email protected] www.extend.no 14 BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER BIG DATA SOM VERKTØY. Nyttig styringsinformasjon kan FOTO:JERNBANEVERKET/NJÅL SVINGHEIM bidra til å forbedre togtilbudet. NSB bruker big data for å skaffe seg oversikt over hvor mange passasjerer de har på de ulike togene. Det skal hjelpe dem til å ta klokere beslutninger. AUTOMATISK PASSASJERTELLING I NSB NSB Petter Blytt Jerven Senior Controller I NSB FOTO: PRIVAT Du er sikkert ikke klar over det, men sjansen for at du blir scannet med infrarøde stråler når du går inn eller ut av togene som opererer i Oslo og Akershus er stor. Der har nemlig NSB skaffet seg et system som heter Automatic Passenger Counting, eller APC. Det teller passasjerer inn og passasjerer ut slik at man til enhver tid vet hvor mange passasjerer som er på toget. - Vi har ikke hatt oversikt over akkurat hvor mange som reiser med togene våre i Oslo og Akershus på daglig basis, men hatt noen manuelle tellinger hver høst og vår. Men disse dataene gir ingen informasjon om variasjon over tid, sier Petter Blytt Jerven som er senior controller i NSB. Mange vil kanskje tenke at man bare kunne telle solgte billetter for å skaffe seg nødvendig oversikt, men så enkelt er det ikke, siden mange bruker månedskort eller dagskort. Situasjonen kompliseres ytterligere siden NSB og Ruter samarbeider om billettsalget i dette området. - Vi vet at det er løst en billett, men vi vet ikke om vedkommende bruker den på trikken, bussen, t-banen eller på toget, forklarer Jerven. Styringsinformasjon Trafikktallene som NSB nå får vil gi informasjon på mange plan. - For det første om hvor passasjerene er og hvilke tog de benytter, det gir oss svært nyttig informasjon om reisemønsteret til kundene våre, nyttig styringsinformasjon som kan bidra til å forbedre togtilbudet.Vi kan også benytte informasjonen som input slik at fordelingen av billettinntektene mellom NSB og Ruter blir mer nøyaktig, forteller Jerven. Også i forbindelse med avvikshåndtering er det nyttig med bedre informasjon: - Hvis vi for eksempel har problemer om vinteren med få tilgjengelige togsett, så vil vi med denne informasjonen vite på hvilke avganger vi kan redusere fra et to til ett togsett. Informasjon om hvilke avganger som er høyt belastet og hvilke som ikke er det vil danne det grunnlaget vi trenger for å ta kloke beslutninger, fortsetter Jerven. Startet i 2006 APC vil komme som standard i alle nye togsett, og er allerede montert i mye av det gamle materiellet. De første testene ble gjort så tidlig som i 2006, men det var først på forsommeren i 2013 at NSB hadde rullet ut nok sensorer til at tellingene kunne startes på alvor. Foreløpig er målet at 25 prosent av togene i Oslo og Akers- hus har dette utstyret. Det er tilstrekkelig til å gjøre nøyaktige beregninger. Norsk Regnesentral har lagd de statistiske modellene som må til for å anslå antallet som går av og på for tog uten telling eller der det er feil i tellingene. Prognoser og simulering - De statistiske modellene som Norsk Regnesentral utvikler skal også brukes til prognostisering og sanntidsestimering.Det betyr at vi bruker løpende tellinger i løpet av et driftsdøgn for å kunne si noe om hvordan videre trafikkutvikling blir resten av døgnet.Prognosemodellen vil kunne si noe om forventet trafikk per tog for de neste tretti dager, avslutter Jerven. TOM BACKE [email protected] Vi hjelper deg med å få Big Insight! Norsk Regnesentral har mer enn 40 års HUIDULQJLnDQDO\VHUHPRGHOOHUHRJ¿QQH mønstre i store og små, strukturerte og ustrukturerte datasett. Se mer på www.nr.no/samba Norsk Regnesentral (NR) er et forskningsinstitutt som utfører oppdragsforskning innenfor en rekke anvendelsesområder som bank, forsikring, klima, marin, helse, industri, transport og forvaltning. DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO 15 STOR TRO PÅ BIG DATA. – For oss er det viktig å få fram at teknologien bak big data skal brukes til FOTO:KANTEGA automatiserte beslutninger som gir verdi for kunden, sier Atle Prange i Kantega. Big data har kommet for å bli. Men er det nyttig for alle? Og hvem har definisjonsmakten? BIG DATA – BIG HYPE? BIG DATA Atle Prange Senior systemutvikler, leder i faggruppen for big data, Kantega. FOTO: LENA JOHNSEN Atle Prange fra det norske IT-selskapet Kantega, åpner for flere spørsmål knyttet til big data. Han er systemutvikler og leder for faggruppen for dataanalyser og spør: Hva snakkes det egentlig når big data diskuteres?Som betegnelsen indikerer, er emnet vidt og må avgrenses og spissformuleres. – For oss er det viktig å få fram at teknologien bak big data skal brukes til automatiserte beslutninger som gir verdi for kunden. Det er ikke sikkert at dataene trenger å være så store heller. Atle Prange omtaler big data bevisst som et verktøy på linje med andre nyvinninger som eksempelvis ERP. Da ERP ble lansert, kastet alle seg med og trodde de bare måtte ha dette. ERP ga store konkurransefordeler, men langt fra alle klarte å utnytte fordelene. Atle Prange poengterer at et nytt system ikke alltid kan løse alle utfordringer. Slik er det også med big data. Treffer blink All endring krever Kantega har stor tro på big data. Bedrifter som lykkes, får ofte resultater på bunnlinjen. Skal du kjøpe noe fra nettet, vil teknologien gi en bedre handleopplevelse. Når du gjør en bestilling, legger du igjen spor og mater databasen. Nettstedet kopler deg opp mot statistikk som nå automatisk foreslår andre varer du ganske sikkert vil like. De og regelrett spådd framtiden. Rådene, forslagene og reklamen oppleves personlig og treffende. – Vi har stor tro på big data, men ikke kun rettet mot en bedrift sine kunder, sier Prange. I diskursen om big data, inkluderer han også dataanalyse på logistikkplanlegging og proaktiv feilhåndtering i prosessindustrien. De som best evner å benytte seg av big data er selskap som bygget sine forretningsmodeller rundt denne teknologien,mener Atle Prange. Større bedrifter kan oppleve at det er ressurskrevende å implementere. Teknologien kan kreve store omstillinger som kanskje går gå på tvers av en allerede etablert forretningsmodell. – Hele bedriftskulturen skakes på, sier Prange. – Ikke alle bedrifter verken er klare eller i stand til dette. Er de eksempelvis villige til å endre sin forretningsidé? Har de mulighet til å skru sine produkter slik at de til en hver tid er tilpasset deg og meg? – Big data er kun er et verktøy og ikke et It-problem, men åpner en helt ny måte å tenke bu- siness på, sier Prange. I møte med sine kunder føler han seg forpliktet til å belyse verktøyets fordeler og ulemper. Her diskuteres bedriftens mulighet til å tilpasse seg ny teknologi og ikke minst, evne til å omstrukturere driften for dermed å dra nytte av informasjonen. – Men det er langt fra sikker på at tilgangen på big data er svaret på alle spørsmål, avslutter Prange. Med det voldsomme presset på hypen kan enkelte kanskje føle at de må hive seg på bølgen for å ikke sakke akterut. Prange ber oss være realistiske: – Big data er ikke noe man bare kjøper, og så er alt i boks. MARTE ØSTMOE [email protected] 16 BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON KONKURRANSEFORTRINN. I fremtiden vil det være et tydelig skille mellom dem som velger å foreta analyser av egen og potensiell kundekrets og dem som holder seg til FOTO: ISTOCKPHOTO tradisjonell markedsføring Microsegment gir relevante tilbud Som bruker av sosiale medier, internett og mobil planter vi stadig informasjon om oss selv. Som svar får vi relevant informasjon og tilbud tilpasset våre individuelle behov. Henrik Slettene Nordisk ansvarlig i Center of Excellence Information Management, SAS Institute FOTO: SAS INSTITUTE I et marked med uendelig mange produkter, i dette mylderet er det om å gjøre å komponere relevante tilbud. For hvor irriterende er det ikke å stadig bli oppringt av selgere som skal tilby noe vi ikke trenger? Hvor lykkelige blir vi ikke når en selger ringer oss nettopp i det vi behøver ny forsikring, nytt mobilabonnement eller et lån? Alt avhenger av å treffe den rette kunden til rett tid. Men hvordan? – Nøkkelen ligger i data du allerede har eller kan skaffe deg. Dette sier Henrik Slettene. Han er nordisk ansvarlig for Center of Exellence Information Management i SAS institute. Selskapet hjelper både privat og offentlig sektor med å omdanne data til kunnskap. – I et marked med uendelig mange produkter, i dette mylderet er det om å gjøre å komponerer relevante tilbud, presiserer Slettene. Han vet at flere selskap selv sitter med store mengder informasjon om egen kundegruppe, men de ferreste klarer å sorte- re, håndtere og analysere denne kunnskapen. Klarer de dette, vil det kunne gangne både bedriften og kundene. Styrket tillit Men store mengder personlige opplysninger kan selvsagt by på utfordringer. – Kanskje klarer du å holde kontroll på informasjonen internt i virksomheten, sier Henrik Slettene og fortsetter: – På nettet må forholdet mellom eier og bruker av informasjon være basert på tillit. Slettene ser utfordringen og kontrasten mellom flyten av informasjon og behovet for personvern, men så lenge tillitsforholdet er etablert, og selskapet hele tiden viser seg tilliten verdig, er kunnskapen til nytte for begge parter, mener han og synes å oppleve at kunden faktisk er interessert i å fortelle mye om seg selv, for så å få relevant informasjon tilbake. Slettene viser her til forbrukerens faktiske mulighet til å eksempelvis stenge facebook for andre enn nære venner. Veldig få gjør nettopp det. Enorme mengde privat informasjon er dermed åpen for alle. – Men, presiserer Slettene: – Det er selvsagt en veldig liten prosentandel som kan brukes til noe nyttig. Kulturell endring I følge Slettene vil det i fremtiden her skje et tydelig skille mellom dem som velger å foreta analyser av egen og potensiell kundekrets og dem som holder seg til tradisjonell, tilfeldig markedsføring. – Den siste kategorien vil oppleve et konkurransemessig drawback, mener han og kan henvise til flere selskap som han selv har hjulpet. Ny teknologien gjør det mulig å jobbe på helt nye måter. Ved hjelp av store mengder informasjon, bearbeidet med statistiske modeller, kan en kunderådgiver nå snu en klagesituasjon til å ende opp med et salg som begge parter er fornøyde med. Når bedriften selv kontakter kunden og på forhånd har samlet inn og analysert data om han eller henne, er det letter å imøtekomme de individuelle behøv og ønsker. Dette selv under tidspress. – Kanskje har du kun fem minutter sammen med kunden i løpet av et år,sier Slettene: – I slike tilfeller et det spesielt viktig å være forberedt. Slettene er sikker på at strategisk bruk av Big Data er fordelaktig. – Skal du snu deg raskere i markedet, trenger du tilgang til informasjonen, samt kapasitet til å analysere den effektivt,avslutter han. MARTE ØSTMOE [email protected] Analytics & Hadoop Så mye data. Så liten tid. Så enkelt. Hva hjelper det med mengder av Big Data hvis du ikke kan analysere dem? Eller hvis du må vente på resultatene i dager eller uker? Ved å kombinere den analytiske kraften ved bruk av SAS® og Hadoop, kan du gå fra data til beslutninger i ett enkelt, interaktivt miljø – og få hurtige resultater med størst mulig verdi. Les rapporten fra TDWI sas.com/tdwi SAS and all other SAS Institute Inc. product or service names are registered trademarks or trademarks of SAS Institute Inc. in the USA and other countries. ® indicates USA registration. Other brand and product names are trademarks of their respective companies. © 2014 SAS Institute Inc. All rights reserved. S129539US.0914 18 BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Nils-Roe Fjørtoft Regionsdirektør, Umoe Consulting Mats K. Kristiansen Chief Operating Officer, Profitbase Morten Christiansen Administrerende direktør, Coromatic AS FOTO: TL FJØRTOFT. FOTO: PROFITBASE FOTO: CORMOMATIC AS ■ Hvilke forutsetninger må være tilstede for å lykkes med Business Intelligence? For å lykkes må man ha vilje og evne til å ta ut effekten. Det viktigste er at de som forstår virksomhetens mål og planer forstår hva en god BI-løsning kan bidra med, og at de har viljen til å involvere seg for å få det til. Best resultat får man om de både er eier og drivkraft bak løsningen. Det er etter hvert en god del som kan levere på teknikk og IT, men det er viktig å forstå løsningene i forhold til aktuelle mål og planer. ■ Hvilken betydning kan Business Intelligence ha for organisasjoner i norsk næringsliv? Det finnes veldig ofte – kanskje alltid – ikke-høstede gevinster i egen virksomhet. God bruk av BI forbedrer virksomheters evne til å nå egne mål. Og titter man ut vinduet, vil stadig flere av virksomhetene man sammenlignes med bli flinkere. Derfor blir det etter hvert et krav at man er god til å styre virksomheten og ta gode beslutninger. Man vinner hverken sjakkspill eller markedskonkurranser uten gode analyser og planlegging. ■ Hvilke trender innenfor Business Intelligence vil ha størst betydning de kommende årene? Den aller viktigste trenden er at flere bruker det. Både flere virksomheter og flere brukere i virksomheten. Det betyr at vi kan forvente følgende betydningsfulle endringer: (1) Virksomheter får stadig bedre kontroll på egne data.(2) Virksomheter blir stadig bedre til å rapportere, sette sammen data, og spå om fremtiden – og dermed flinkere til å nå sine mål. (3) BI-verktøy blir bedre til å håndtere flere forskjellige behov.(4) Kunder og brukere vil etter hvert forvente å få rask og smidig tilgang til egne data.(5) Bare de beste virksomhetene vil ha fornøyde brukere/kunder/ansatte. ■ Hvilke forutsetninger må være tilstede for å lykkes med Business Intelligence? God forankring i bedriftens ledelse. Bedriften må ta et aktivt eierskap til løsningen. God datakvalitet er essensielt for å muliggjøre gode analyser.«Garbage in – Garbage out».Gode analyser starter med gode data. BI-løsningen bør gjøres tilgjengelig for alle beslutningstakere og ikke bare ledergruppen. Velg en leverandør som har erfaring fra din egen bransje og som forstår de problemstillingene du står overfor. Fokusér på nøkkeltall brukerne har anledning til å påvirke. En BI-løsning må ikke være altomfattende fra dagen den tas i bruk. Sørg for å implementere en løsning som er enkel å videreutvikle og kan vokse i takt med bedriften. ■ Hvilken betydning kan Business Intelligence ha for organisasjoner i norsk næringsliv? Norske bedrifter konkurrerer i økende grad med utenlandske virksomheter, som har vesentlig lavere kostnadsnivå enn oss selv.BI er,og vil i framtiden være løsningen for hvordan norske bedrifter kan optimalisere drift, produksjon, og opprettholde et konkurransefortrinn overfor disse konkurrentene. God styringsinformasjon gir god beslutningsstøtte. Gode beslutninger gir bedre lønnsomhet. God lønnsomhet gir grunnlag for større handlefrihet . Bygge sterkere kunderelasjoner. Business intelligence kan bidra til å pptimalisere inntektsdrivende strategier, Oppnå bedre kostnadseffektivitet, forbedre produktivitet, agere på trender og unormale avvik, samt prognostisere resultat, balanse og kontantstrøm. ■ Hvilke trender innenfor Business Intelligence vil ha størst betydning de kommende årene? Behov for å analysere store datamengder, analysere data i sann tid, tilgang hvor som helst og behov for å dele data vil være drivere. Dette vil resultere i nye analyseverktøy for Visual Data Discovery og mobile enheter der man utnytter forbedringer innen databaseteknologi for å gjøre BI operasjoner uten først å gjøre tidkrevende prosessering. Cloud Computing gir muligheter for å dele informasjon mellom virksomheter over internett. Elementer av big data vil modnes og kunne bidra med ny informasjon. ■ IT er i dag en fullintegrert del av enhver virksomhet sammen med eksterne lokasjoner/ datasentre, hvordan kan vi sikre at alt fungerer som forutsatt med en kontrollert nedetid (SLA)? Siden de aller fleste arbeidsprosesser baserer seg på IT må sikkerhet stå i høysetet. Et godt sikkerhetsnivå krever at vi ser hele den tekniske og administrative løsningen under ett - fra bruker og helt ut til tjenestested. For å oppnå en optimal økonomi er det viktig at alle elementer har samme sikkerhetsnivå. Coromatic sine analyser viser ofte at deler av kundenes anlegg har vesentlige mangler i forhold til forventet nivå. I den forbindelse er det viktig å ta med seg at investeringer som sikrer tekniske løsninger betaler seg i form av redusert forretningsmessig risiko. Vedlikeholdskostnadene blir også redusert gjennom å ta i bruk ny teknologi og sørge for rutinemessig service. ■ Hvordan designe et datasenter som møter virksomheters behov for å foreta raske endringer? Løsningene må baseres på kundens behov, ikke teknikk. Vi må først analysere dagens situasjon hos kunden, videre få oversikt over krav, ønsker og behov.Analysen danner en plattform for å utarbeide en optimal løsning. Datasentrene må designes med tanke på at behov vil endre seg, og derfor er fleksibilitet et nøkkelord. Å definere og muliggjøre energi- og kostnadseffektive steg er også viktig. Dagens datasentre er mer miljøvennlige og har høyere utnyttelsesgrad som igjen gir både miljøet og virksomhetene store besparelser. For å sikre en optimal løsning for datasenteret bør et forarbeid med behovsanalyse, design og dimensjonering alltid ligge til grunn. ■ Hvordan ser neste generasjons datasentre ut? Her kan vi skille mellom to ulike typer datasentre: (1) Kommersielle, standardiserte datasentre for hvor bedrifter kan leie seg inn. Her vil det bli industrialisert og standardisert mye. Driftskostnader blir vesentlig. Likeledes at aktuelt utleiedatasenter passer til en rekke bedrifter sitt behov – dvs at man legger det på et sikkerhetsnivå som er denne colocation operatørens målgruppe.(2) Spesiallagde datasentre for enkeltkunder. Her vil et samspill mellom datasenteret og de spesialtilpassede serverne være vesentlige for et optimalt resultat. SLA blir også stadig viktigere. Å definere servicenivå/ytelsesnivå gir forutsigbarhet. Videre kan virksomhetene, gjennom utvalgte KPIer/ måleindikatorer kreve at leverandøren etterlever avtalen og stadig forbedrer tjenestene sine. Right Consulting | Right BI | Dronning Eufemias gate 16 | 0191 Oslo www.rightconsulting.no | www.rightbi.no Person alinform asjon Markedstrender Historikk End rede ngSeso joner forutsetnin ger s varia Tar du de rette beslutningene? Med Business Intelligence og Datavarehusløsninger hjelper Pilaro sine kunder med å gjøre viktige parametre om til relevant informasjon for å ta de rette beslutningene. Budsjetter Vi styrker vår kapasitet innenfor BI, og er rustet til å ta imot nye kunder og oppdrag. Grunnlag for riktige beslutninger Pilaro AS er Norges ledende leverandør av Microsoft Dynamics NAV. Vi har avdelinger i Asker, Bergen og Tønsberg. Mer informasjon: www.pilaro.no 20 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO INNSIKT Håkon Haugli Administrerende direktør i Abelia FOTO: Heidi Widerøe Alle digitale spor vi legger igjen i løpet av en dag, via sosiale medier, SMS-er, telefonsamtaler, googling, nettkjøp og lignende genererer data. Disse fanges opp, lagres og analyseres. Det er Big data i praksis. Dine verdifulle spor R Samfunnsutfordringer Til tross for dette er det offentlige ordskiftet i Norge i dag langt på vei preget av de mørke sidene ved datafangst – overvåkning reiser spørsmål om personvern, og personifisert markedsføring oppleves som noe negativt. Denne holdningen til Big data ønsker Abelia å gjøre noe med. Kjennskap til hva datainnsamling faktisk er, og hvilke muligheter det åpner for,må være første skritt. Et menneske i dag skaper mer data på en dag enn et hva mennesket gjorde gjennom et helt liv bare for noen tiår siden. Verden får tilført over én billiard bytes nye data hvert eneste minutt. Koblingene og analysene av dette gjør oss i stand til å løse voksende samfunnsutfordringer og utnytte våre felles ressurser bedre enn vi gjør i dag. Data vil brukes til å takle miljøproblemene, til å bedre fremkommelighet i bye- 1 ne eller til å bekjempe kriminaliteten før den skjer. Se mulighetene Likevel bekrefter et raskt Google-søk at folk flest tror Big data kun dreier seg om måling av forbrukere, med den ene hensikt at bedrifter skal selge mer: Måling av forbrukernes aktiviteter, både fysiske og digitale, måling av antall ganger en forbruker søker etter et produkt, måling av kjøp gjennomført. Det er en uheldig misoppfatning.Big data handler om å kombinere forskjellige mengder data og finne kontrastene mellom dem så fort som overhode mulig, for å skape verdi og nytte. Næringslivet ønsker selvsagt å benytte seg av dette, da resultatet er en bedre og mer personifisert brukeropplevelse. Bedre måter å drive business på er bare én liten del av gevinstene som ligger i Big data. Muligheten til å benytte dataene i et samfunnsøkonomisk og vitenskapelig perspektiv, og gjøre verden til et bedre sted, er minst like store og like spennende. Big data er et råmateriale som offentligheten bør dra nytte av. Vi har allerede en mengde eksempler på anvendelse av data som kommer mennesket til gode. Under Japans katastrofale jordskjelv i 2011, satt landets høyhastighetstog automatisk ned farten fra 270 km/t og stanset, basert på seis- 2 miske data. Togulykker ble forhindret, menneskeliv spart. For en stadig voksende eldrebølge, vil tjenester basert på Big data gjøre at vi som samfunn kan drive bedre tilrettelegging slik at det å bli boende hjemme er et reelt alternativ. En pilleboks som sier fra når det er på tide å ta medisinen gjør livet vesentlig mer håndterbart, en sensor som samler inn data om ditt søvnmønster, og dermed reagerer hvis du en dag ikke står opp,gir trygghet. Gevinst Abelia er optimistiske og nysgjerrige på hva fremtidens håndtering av data kan bidra til. Vi ser for oss store gevinster - for mannen i gaten, for bedriften på hjørnet og for samfunnet som helhet. Sporene vi legger igjen kan skape verdier både for den enkelte så vel som næringslivet. De muliggjør mer skreddersydde offentlige og private tjenester, tillater næringslivet å drive mer målrettet virksomhet samt muliggjør utviklingen av helt nye tjenester basert på forbrukernes behov. Skal vi kunne hente ut gevinstene, kreves det et rammeverk som tilrettelegger for god anvendelse av data. Hvordan vi kan oppnå dette er et av temaene som vil bli diskutert på Abelias Big Data-konferanse 3. mars 2015.Vi håper å se deg der! 3 FOTO: TOM EGIL JENSEN / FREDRIKSTAD MEDIEVERKSTED iktig innsamling og anvendelse av data danner grunnlaget for norsk innovasjon, produktivitet og konkurransekraft i fremtiden. Det vil bli avgjørende for kunnskaps-, nærings- og samfunnsutvikling, og fører til gjennomgripende endringer i måten vi lever og skaper verdier på. Møt framtidens utfordringer innen eiendom; Vi tilbyr følgende studieprogram: Masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer, eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen. Datateknologi Informatikk Sivilingeniørstudier innen datateknologi: Bachelor- og mastergradsutdanning innen informatikk: Øk din kompetanse innen: • 5-årig master i datateknologi • 3-årig bachelor i informatikk AZYZahZVkZ^ZcYdbh[dgkVaic^c\d\"hZgk^XZ www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling (for søkere med videregående skole). (forSe søkere med videregående skole). :^ZcYdbh"d\egdh_Z`ijik^`a^c\ :^ZcYdbh©`dcdb^d\"_jh • 2-årig master i datateknologi • 2-årig master i informatikk (påbygningsstudium for høgskoleingeniører). (for søkere med bachelorgrad eller tilsvarende) H©`cVYh[g^hi&'#bV^'%&)!`jghhiVgihZeiZbWZg'%&)# INSTITUTT FOR E-post: [email protected] :"edhi/k^[email protected] DATATEKNIKK OG Telefon: 73 59 34 40. IZaZ[dc/,(*.*%))$,(*.++(. INFORMASJONSVITENSKAP (IDI). NTNU VIDERE 112 ,UHISPUNLѝJPLU[OLHS[OJHYL 9¥ќLVTNP]LSZLY =LSWY¥]KLS¥ZUPUNLY +07:KL[SLKLUKLWHZPLU[QV\YUHSZ`Z[LTL[,71P5VYNLLY\[]PRSL[TLKL[RYL]LUKL\[NHUNZW\UR[ 5VYNLOHY]LYKLUZZ[YLUNLZ[LSV]NP]UPUNMVYWLYZVU]LYU[¥ќLRYH]MYHL[VќLU[SPNÄUHUZPLY[OLSZL ]LZLUL[O¥`[MVR\ZWrR]HSP[L[VNPRRLTPUZ[LU\[MVYKYLUKLNLVNYHÄTLKSHUNLH]Z[HUKLYY¥ќ UH[\YVNLUOLSZL[QLULZ[LZWYLK[V]LYOLSLSHUKL[1VIILUOHY]PYRLSPN]¤Y[\[MVYKYLUKLMVY+07: ZVTPV]LYrYOHYSL]LY[NVKLS¥ZUPUNLYVNIL]PZ[MVYHSSLH[]POHYSP]L[ZYL[[ DIPS er et robust og pålitelig EPJ-system som kjøres 24 timer i døgnet året rundt hos 86 % av landets sykehus og har 70.000 profesjonelle brukere. I 2014 tar Oslo Universitetssykehus i bruk DIPS og da vil EPJ-systemet være i bruk på seks av sju universitetssykehus i Norge. prosess med å utvikle DIPS Arena, fremtidens EPJ på ny klinisk plattform. Faktisk er den nye kliniske plattformen bygd på den nyeste og beste systemarkitektur, med strukturert journal som muliggjør klinisk prosess-og beslutningsstøtte. Dette sikrer den ÅLRZPIPSP[L[VN`[LSZLZVTLYU¥K]LUKPNPMYLT[PKLU DIPS har gjennomført utallige vellykkede implementeringsprosjekter og kan trygt si at vi vet hva vi holder på med. Vi forstår hvor komplisert det er å sette opp et kritisk pasientsystem slik at det fungerer godt, hvordan vi konverterer data fra gamle systemer og hvordan tilrettelegge sikre og robuste rutiner for systemdrift. Resultatene viser at alle systeminstallasjonene og implementeringsprosjektene med DIPS har vært gjennomført innenfor budsjett og tidsplan, det er en historikk som er vanskelig å overgå. DIPS er helt på topp når det gjelder funksjonalitet og støtter de kravene som stilles for å realisere Samhandlingsreformen. Vi tilbyr en helhetlig og komplett journal for sammenhengende pasientforløp, og våre kunder trenger ikke bruke papirjournaler! Vi har løsning for elektronisk medisinering og medisinsk kurve, Z`Z[LTLYZVTZPRYLYLUY`KKPNHYILPKZÅ`[ZPRYLVN helelektroniske kommunikasjonsløsninger bare for å nevne noe. Selv om DIPS er en veteran å regne innen systemutvikling er det ikke noe gammeldags med det vi gjør. Vi er nå midt i en ^^^KPWZUV Medarbeidere i DIPS går på jobb hver dag med ett mål i hodet: ࠫ\[]PRSL]LYKLUZILZ[L,71
© Copyright 2024