20
Nr. 19/20 - 15. mai 2013
Fokus på pris og nye løysingar
Øyvind Steinnes i Lund kommune i Rogaland bygger nytt lausdriftsfjøs med kapasitet til
50 kyr, inklusive kvigeoppdrett, til 4,3 millionar kroner minus eigeninnsats. Han har stor
merksemd på effektiv arealutnytting og val av bygningsmateriale.
Eirik Stople
gardsfakta
Ingeniøren og bilmekanikaren Øyvind Steinnes tok over heimegarden i
2009 og slutta i jobben som ingeniør
for eitt år sidan. Nå er det nybygg og
Øyvind Steinnes (27) driv med sau og
mjølk på Kjørmo i Hovsherad. Faren,
Gaute Steinnes, er aktivt med i gardsdrifta. Øyvind bygger no nytt lausdriftsfjøs med 45 liggebåsar samt
plass til oppdrett av kviger og mellomkalv. Han aukar mjølkeproduksjonen frå 100 000 liter til 280 000
liter. Målet er å koma opp i ein mjøl-
utbygging av mjølkeproduksjonen
som gjeld. Sidan byggestart i september 2012, har utbygginga teke all
merksemd.
– Planlegginga starta lenge før
dette, fortel Øyvind. Etter å ha studert lausdriftsfjøs i inn- og utland
laga han eitt grunnriss for bygningen.
Tinerådgivar, Ingve Dubland, tok
planen vidare og målsette den.
Produksjon og arealgrunnlag
- Eg har som mål å fylla fjøset med
45 kyr, pluss oppdrett av kviger og
mellomkalv, og kjøpa meg opp til ein
kvote på 350 000 liter, fortel Øyvind.
keproduksjon på 350 000 liter. Han
har i tillegg 50 vinterfora sauer.
Disponibelt areal til slått er 260
dekar. I tillegg har han han 150 dekar
kulturbeite og 50 dekar beite for
gjeldkyr og kviger. Grovfôrgrunnlaget må utvidast.
Stranda
Førde
Sogndal
Bergen
Tønsberg
Valle
Stavanger
Skien
Lund
Arendal
Kristiansand
Nr. 19/20 - 15. mai 2013
Som elles i Dalane er arealgrunnlaget
ei stor utfordring. Så langt disponerer
Øyvind eit areal på 250 dekar til slått,
men han ser seg om etter meir. Han
legg opp til avgjelding av alle kyrne
om sommaren for å ha ein periode
utan mjølking på minst 6 veker. Dette opplegget er tilpassa dei beiteareala han disponerer og mosjonskravet.
Bygget er likevel utforma slik at han
dagleg kan sleppe kyrne ut på beite,
men beitearealet er avgrensa og ligg
eit stykke frå fjøset.
Tenker nytt
Reisverk og sperr er i galvanisert stål.
Takåsane, i stål, er felt ned og skrudd
fast i sperra. Bygget fullisolert. Det er
nytta sandwichplater både i vegger
og i tak. Takplatene er isolerte med
10 cm brandhemmande skumplast,
veggplatene med 8 cm.
Det er gjødselkjellar under heile
bygget, med over eitt års lagringskapasitet for husdyrgjødsla. Spaltegolvet treng ein særleg omtale. - Eg
har funne fram til, og teke i bruk,
to typar golv som ikkje tidlegare er
nytta i Norge, forklarar Øyvind. I
ku-avdelinga er det lagt betongelement med spesielt utforma spalter.
Elementa ligg mot kvarandre og dannar eit opphøgd møne som gjer at
land og hevd drenerer mot spaltene.
Med skraperobot vil spaltene heile
tida vera delvis tette med gjødsel som
hindrar gassgjennomstrøyming. Elementa har nemninga Multiplater og
blir produserte i Danmark.
– I ungdyravdelinga har eg nytta
eit irsk produkt til drenerande, gasstett golv som har benemninga Comfort Slat Mat, fortel Øyvind. I spalte
åpningane er det lamellar i plast som
slepp gjennom gjødsel, men hindrar
gassgjennomtrenging. Golvet blir
brukt i mjølkefjøs i Nederland. Heller ikkje dette produktet er nytta i
norske fjøs tidlegare. Spaltegolvet er
sjølvreinsande, det treng ikkje å skrapast.
Begge golva er EU-godkjente som
tette golv, jfr, EU-krav med maks 4
prostent amoniakkfordamping. Mattilsynet har stadfesta at golva oppfyller forskriftskravet om gasstett
anordning. Det er montert to vifter
i gjødselkjellaren som gir undertrykk
og skal hindre gass i å sive opp i husdyrrommet.
Gaute Steinnes (far), Øyvind Steinnes, og Jonn Haga (nabo) er i ferd med å ferdigstilla
bygget.
– Dette er billegare løysingar enn
om eg skulle nytta fast betongdekke
og nedsenka gjødselrenne, meiner
Øyvind. Dessutan er systemet enkelt,
eg treng ikkje pumper, gjødseltrekk
eller anna mekanisk utstyr.
Fôrgang langs ytterveggene
Det er tre rekker med liggebåsar og
fôrgang langs yttervegg i lengderetninga både for kyrne og for ungdyra.
Slik får Øyvind ekstremt god arealutnytting i bygningen. Men korleis til-
deler du grovfôret, undrast representanten frå Bondevennen. – Dette har
eg sjølvsagt ei løysing på, flirer Øyvind, og trekker til side veggen med
sandwichelement. Veggen er seksjonert som portar, og blir med eit enkelt handgrep skyvd til side. Surfôrballen blir lagt på plass med traktor
/ ballegaffel med kniv. Fôringa krev
minimal handtering med gaffel. Det
skal køyrast fôr til kyrne kvar dag.
Ungdyra får påfyll av grovfôr kvar
tredje dag.
Fôrgang langs yttervegg. Øyvind har av fleire grunnar valt fanghekk, som gjer det muleg å
stenga av dyra.
21
22
Nr. 19/20 - 15. mai 2013
gavl. Vindaugo vil stå permanent på
gløtt, og fungere som luftinntak.
Ungdyr- og velferdsavdeling
Ungdyravdelinga er tilrettelagt for
kvigeoppdrett og mellomkalvproduksjon av oksar. (Altarnativt kan
arealet for mellomkalvproduksjonen
byttast ut med 5 liggebåsar for mjølkekyr). Spedkalvane skal plasserast
ute i kalvehytter. I eit vinkelbygg på 6
x12 m ligg kontor og velferds-/seperasjonsavdeling, til bruk for nykalva- og
andre kyr som treng spesiell oppfølging.
Åtte led-lampar er tilstrekkeleg belysning i fjøset, i tillegg til ordinære lysstoffrøyr ved
roboten. El-instalasjon inklusive materiale kjem på ca. 100 000 kroner.
Om sommaren reknar Øyvind
med å ha portane permanent trekte
til side, for å ha ei open løysing med
god ventilasjon. Elles er det mekanisk ventilasjon i husdyrrommet ved
at det er montert avtrekksvifte i kvar
Betongelementa (golvet) ligg to og to mot kvarandre. Det er fall
mot dreneringsspalte på kvar side.
Comfort Slat Mat golv. Spaltematter i plast med gummibeslag og
med lamellar som slepp gjennom gjødsel og land i spaltene.
Kostnad og finansiering
Lausdriftsfjøset er 25,6 meter breitt
og 23,5 meter langt. I kombinasjon
med ungdyravdeling og produksjon
av mellomkalv har det kapasitet til
45 liggebåsar. Det er planlagt for at
ungdyravdelinga enkelt kan byggast
om til liggebåsar. Som reint mjølkefjøs er det plass til 59 liggebåsar for
ku. Totalkalkylen, på 4 350 000 kroner, inkluderer mjølkerobot til 1,1
mill. – Det ser ut til at vi får realisert
Betonggolvet krev skraperobot for å pressa gjødsla ned i spaltene. Legg
merke til rillemønsteret for å unngå at dyra sklir
Detalj av spaltematte med lamellar.
Nr. 19/20 - 15. mai 2013
bygget innafor kalkyle, minus eigeninnsats, stadfestar Øyvind. Dette ligg
godt under normpris for eit isolert
lausdriftsfjøs med tilsvarande kapasitet.
Pris på tilsvarande bygg med kvigeoppdrett ligg på 100 – 120 000
kroner per liggebås. Kjelde: Hallgeir
Gravelsæter, NLR-Rogaland. Om ein
korrigerer for plass til oppdrett av
mellomkalv, har dette bygget plass
til 50 liggebåsar og ein kostnad tilsvarande 87 000 kroner per liggebås.
– Gjødselkjellar under bygningen,
val av sjølvberande spaltegolv, fôrgang langs yttervegg med svært god
arealutnytting, og lite mekanisk utstyr er medverkande til å halda kostnadene nede, erfarer Øyvind.
Prosjektet er støtta med 960 000
kroner i tilskott, samt rentestøtte frå
Inovasjon Norge.
Den unge bonden frå Hovsherad ser fram til å koma i gang med
mjølkeproduksjon i det nye bygget i
løpet av sommaren. – Sidan dette er
eit pionerbygg, har det silt store krav
undervegs, og eg vil rette spesiell takk
23
Open port (vegg), klar for tilkøyring av grovfôr. Om sommaren blir portane ståande opne.
til Odland AS på Varhaug for betongarbeid og til RW panel Hjørring (leverandør av sandwich-elememnta) for
ekstremt god skreddarsaum, avsluttar Øyvind Steinnes.
Mjølkeroboten er godt integrert i planløysinga.
Alle vegger som dyra er i direkte kontakt med har plastbeslag. Det er
monter kraftige, galvaniserte røyrgrindar som fenderar.
Nedsenka takåsar som er skrudde fast i sperra.
Ballegaffel med kuttekniv