av avdråttstoppen
Gårdsdrift: Melkeproduksjon Kong Konrad Konrad Norheim av avdråttstoppen 12 755 kilo EKM FINNØY: Ingen over, ingen ved siden. Kyrne til Konrad og Ann Norheim melker 12 755 kilo energikorrigert melk i året. TEKST OG FOTO: Camilla Mellemstrand, [email protected] V Melkemester: Uavhengig av rase mener veterinær og melkeprodusent Konrad Norheim at mange kan forbedre resultatene sine betraktelig ved å sette mer fokus på avl i egen besetning. Selv forlot han NRF til fordel for nederlandsk Holstein i 1997. Nå kjenner han oksene i oksekatalogen som om de var hans egne sønner. 48 Norsk Landbruk 10/14 i utnytter ikke kyrnes Finnøy potensial og har mer å gå på, men så lenge vi ikke har mer kvote, er det ingen vits i å presse ytelsen mer. Det viktigste for meg er å bevise at man også under norske forhold kan få høy ytelse, sier Konrad Norheim. Selv om han er Norges mest produktive melkebonde målt i avdrått per ku, er han på ingen måte Sylvi Listhaugs drømmebonde. Med 24 årskyr i et gammel båsfjøs med rørmelkeanlegg og en gård som består av mange små teiger, er han mangfoldige millioner unna de investeringene som kreves for å få en slik gård som landbruksministeren skisserer som framtidsgården. Han er ikke glad for utviklingen. – Klart det er mulig å løsrive melkeproduksjonen fra ressursgrunnlaget og lage melkefabrikker. En av verdens største melkeprodusenter har 135 000 kyr i ørkenen i Saudi-Arabia og baserer seg kun på innkjøpt fôr, men det er ikke en sånn matproduksjon jeg ønsker meg, sier gårdbrukeren. Øya han bor på, har fergeforbindelse til Stavanger. Der det før var helårsbebyggelse og melkeproduksjon på hver gård, er store deler av husene på øya nå blitt sommerhus for oljerike siddiser. Når Konrad og Ann slipper dyra på irrgrønne, kuperte kulturbeiter fra midten av mai til begynnelsen av oktober, bidrar de til at turistenes feriebilder blir enda mer idylliske. – Det er ikke så farlig med oss. Vi er jo snart pensjonister. Men det er trist å se at mange av dem som legger ned her i området, er de som skulle ha vært framtidas bønder. Med dagens lønnsomhet er det vanskelig å konkurrere mot lønnsnivået i Stavanger, sier Konrad. – Heldigvis er det noen som satser likevel. At vi klarer denne ytelsen med bare to slåtter, beiting i fem måneder og melking to ganger om dagen, bør gi håp til dem som satser. GODE GENER ER GULL Han mener selv at han ikke er spesielt flink. Da han overtok NRF-besetningen etter faren i 1990, var målet å produsere 10 000 liter melk per ku. Det greide han ikke. Han ble frustrert over midtbånd som røk etter andre laktasjon. Avlsinteressen gjorde at han vendte øynene ut i verden. Først prøvde han seg med svensk Holstein, men ikke før han prøvde seg på nederlandsk Holstein, fant han genene han valgte å satse på. Skal han gi ett råd til andre melkeprodusenter, er det å forstå hvor mye man kan forbedre resultatene ved å fokusere på avl. – Jeg har sett bønder med nytt fjøs, alskens maskiner, robot og masse pågangsmot, men så bruker de gårdsokse, fordi de ikke har tid til brunstovervåking og inseminering. Folk må skjønne at de viktigste maskinene i melkeproduksjonen ikke er de som bruker diesel, men de som går på fire bein og som omgjør gras til melk og kjøtt, sier gårdbrukeren. Han importerer Holstein-sæd fra Nederland selv og kjenner oksene i oksekatalogen som om de var hans egne barn. Når Konrad velger hvilken okse han skal bruke, er det en selvfølge at det ikke er slektskap i minst fire ledd bakover. Før han skal inseminere, finner han svakheten til hvert enkelt dyr, slik at han kan finne en okse med størst mulig positive avvik på akkurat den egenskapen han ønsker å forbedre. I begynnelsen valgte han okser med høye indekser på midtbånd og jur, i og med at dette var den store utfordringen i besetningen hans. I dag er han mest opptatt av lynne, spenelengde, speneplassering og utmelkingshastighet. – Skal man få rask framgang på en egenskap, må man tørre å gå til ekstremene. Man må tørre å velge seg et fokusområde for hver inseminering. Skal man se framgang på en egenskap fra en generasjon til den neste, må oksen være mye bedre enn andre på akkurat denne egenskapen. Vil man ha litt av alt, og velger man okser som scorer jevnt over bra på alle egenskaper, går forbedringen av dårlige egenskaper saktere, sier veterinæren. BRUKER KJØNNSSEPARERT SÆD Han bruker oksen Atlantic som eksempel. Den har en fantastisk indeks på produksjonsegenskaper, men scorer litt dårlig på spenelengde. – Man må ikke la seg forlede av totalindeksen. Denne oksen er fantastisk, men jeg bruker ham bare på kyr med optimale jur og kanskje for høy utmelkingshastighet, forklarer gårdbrukeren. Fordi han satser ensidig på melk, og derfor ikke ønsker oksekalver, bruker han kjønns- Høyt og lavt: Det er lavt under taket, men dyra er høye over ryggen. Å ta en runde i fjøset å høre om de ulike kyras melkehistorikk, føles litt som å sitte rundt leirbålet å høre fiskehistorier. Ifølge Kukontrollen melka ei av de eldste kyrne, Rita, i fjor 18 469 kilo eller 15 938 kilo EKM. Norsk Landbruk 10/14 49 Gårdsdrift: Melkeproduksjon Grønt er skjønt: Godt grovfôr er en absolutt forutsetning for å få høy ytelse, mener Konrad. Han har forlatt raigraset til fordel for timotei, engsvingel og kløver. Fra midten av mai til oktober går alle dyra på kulturbeitene som omkranser enga. Drifta på Norheim gård Ferieøy: Før var det melkeproduksjon og helårsbebyggelse på hver en gård på Sjernarøy. Nå er øya en populær ferieøy for oljerike Stavanger-folk. Drives av Konrad og Ann Norheim Ligger på Sjernarøy, Finnøy kommune, Rogaland Melkeproduksjon på 260 tonn kvote Antall årskyr: 24,6 EKM per årsku: 12 755 kilo Fettprosent: 4,14 Proteinprosent: 3,33 FS-tall: 93 Fôrenheter kraftfôr per kilo EKM: 25 Jurfokus: Da Konrad kryssa seg fra NRF til Holstein, hadde han spesielt fokus på midtbånd og jur. I dag er han mest opptatt av lynne, spenelengde, speneplassering og utmelkingshastighet. 50 Norsk Landbruk 10/14 separert sæd på mange dyr. – Avlsframgangen er størst på de yngste kyrne, så jeg bruker kjønnsseparert sæd på alle ungkvigene og de fleste førstekalvskyrne. Eldre kyr er vanskeligere å få drektige med separert sæd. Utfordringen blir enda større med kjønnsseparert sæd som har færre sædceller i strået, sier gårdbrukeren. Rundt 80 prosent av sæden han bruker i dag, er fra okser som har fått avlsverdien sin fra genomiske undersøkelser og ikke fra avkomsgransking. – Genomisk seleksjon er en avlsmessig revolusjon. Generasjonsintervallet er redusert fra sju til to år. Nå tilbys det sæd fra sønner av okser som ennå ikke er ferdig avkomsgranska. Den genetiske framgangen har aldri vært så rask. Fordi avlsframgangen er størst på unge dyr, er det som regel eldre kyr som sendes til slakt. – Vi har ingen hellige kyr, sier Konrad. Årsutskriften fra Kukontrollen viser at kyrne i fjøset i gjennomsnitt er fire år gamle. GRAS OG ATTER GRAS Utenfor stuevinduene står enga og kulturbeitene irrgrønne. I tillegg til kraftfôr går Norges høyestytende melkekyr på en diett av gras, gras og atter gras. – Nok godt grovfôr er en absolutt forutsetning for å få kyrne til produsere mye melk, konkluderer Konrad. Han har prøvd seg på raigras, men har gått tilbake til en blanding av timotei, engsvingel og kløver i enga. – Raigraset blir fort redusert i kvalitet, og du har svært kort høstevindu. Jeg er lat og slår bare to ganger, og da er ikke raigras så godt egnet. Dessuten har vi erfart at hvis kua får velge, velger hun timotei, sier melkeprodusenten. Han tar ikke grovfôrprøver, for han mener at kyrne i løpet av tolv timer gir svar på om fôret holder mål eller ikke. Surfôret og alle rundballene ensileres med Sil-All og pakkes med åtte lag plast. Ballene sorteres i første- og andreslått, slik at han gjennom året kan bruke en blanding av de to variantene. Fra 1936: Det gamle båsfjøset med rørmelkeanlegg kan ikke akkurat betegnes som nytt og moderne, men så lenge de som steller der er kufolk av ypperste klasse, viser det seg at fjøsets kvalitet er mindre viktig. Ann Norheim er overbevist om at dyr som behandles godt, gir mer melk som takk. – Har vi ikke nok bra fôr fra våre 150 dekar, må vi kjøpe inn. Godt grovfôr er en forutsetning for at vi skal nå målene våre, sier melkeprodusenten. Han freser med rotorfres og direktesår hvert fjerde år. Hvert år grøfter han der det er nødvendig. Konrad og Ann fôrer med grovfôr fire ganger i døgnet. Kraftfôr av typen Formel Energi Premium 80 får kyrne fra kraftfôrautomater ved hver bås. Fordi avføringa viste at fjorårets grovfôravlinger hadde for lite trevler, slik at fordøyelsen ikke fungerte helt optimalt, bestemte Konrad seg for å tilsette 20 prosent Roe Super i kraftfôrblandinga. For å sikre mineralbalansen og bidra til bedre vommiljø, får melkekyr- ne også 50 gram per dag av mineralblandinga Melkeku 50 TRT, med organiske mikromineraler, makromineraler, vitaminer og levende gjær. IKKE KRAFTFÔR FØR KALVING Konrad er svært opptatt av sinkufôringa. Alle kyr avsines rundt åtte uker før kalving. I sinperioden får kyrne samme silo som melkekyrne, men ikke ett gram kraftfôr. – Vi vil ikke ha kyr og kviger som står med sprengte jur en uke før kalving. Lite kraftfôr gir små kalver, små jur og lite råmelk. Enkelte kviger har kanskje ikke mer enn 0,6-0,8 liter råmelk, men kalven kan uansett ikke drikke 40 liter råmelk, og så lenge vi har fryseren Norsk Landbruk 10/14 51 Gårdsdrift: Melkeproduksjon full av råmelk fra de kyrne som produserer mer enn de trenger, er det ikke noe problem. Jeg mener de eneste som tjener på kraftfôropptrapping før kalving, er dyrlegene. Det gir spenetråkk, jurbetennelse, melkefeber og vanskelige kalvinger. Kyrne har mye bedre av å få en myk start på laktasjonen. Melkefeber er historie nå, mener veterinæren. Mange av kyrne hans er i topplaktasjon etter fem måneder, men selv om de bruker litt tid på å komme i topplaktasjon, er laktasjonskurven forholdsvis flat. Ann bryter inn og sier den manglende opptrappinga fører til at kalvingene går veldig greit. Rett etter kalving tas kalvene vekk fra mora. Det første døgnet får de all den melka de vil ha, fordelt på to mål med smokk. På tross av appetittfôring på melk har gårdbrukerne erfart at kalvene sjelden drikker mer enn 2,5 liter på målet. – Etter en uke tåler de ikke mer enn 2,5 liter per mål uten å bli dårlige i magen, sier Ann, Fordi det både er flått og innvollsparasitter på kulturbeitene, er det svært viktig at alle kalvene kommer seg ut første beitesesongen. – De som skal på beite for første gang, får en kapsel mot innvollsparasitter ved beitestart. De siste 14 dagene gir vi dem litt rundballer i en fôrhekk, men fra midten av mai til slutten av september får ungdyra verken mineraler eller kraftfôr. Siden vi ligger så nære sjøen, er det tilstrekkelig med mineraler i graset her. På tross av at Konrad antar at han taper rundt 1 000 liter i avdrått per ku per år på grunn av beitinga, er han ikke i tvil om at det er en lønnsom affære. Det er sunt og godt for dyra, og både kroppen og skjelettet utvikler seg bedre hvis dyra får tilbringe sommeren utendørs i grønne, kuperte omgivelser. For å forhindre belastninger på skjelettet, er Ann og Konrad svært nøye med klauvskjæring. Tre ganger i året kommer klauvskjæreren til gards. – Det er tunge dyr dette her, og de må ha Det gror i Konrads spor Du trenger ikke å reise langt fra Konrads gård for å finne melkeprodusenter som har tro på Konrad- metoden. Vi har møtt noen av dem som er på full fart oppover. «Når de melker mye, tar de av holdet, og det har de ikke vondt av. Det er viktig å holde grovfôropptaket og vomfunksjonen oppe.» som gir kalvene ei bøtte med kraftfôr og silo fra tredje dagen. To-tre dager etter kalving får kyrne en halv kilo kraftfôr om dagen, som økes med en halv kilo per dag. Ti-tolv uker uti laktasjonen er kraftfôropptaket på topp, men selv ikke de som melker mest, får noe særlig mer enn 12 kilo kraftfôr og to kilo Roe Super daglig. – Når de melker mye, tar de av holdet, og det har de ikke vondt av. Det er viktig å holde grovfôropptaket og vomfunksjonen oppe. Får de for mye kraftfôr, blir de bare sure i magen. KYRNE SIER FRA Konrad har et avslappet forhold til brunst. Fordi han ikke satser på kjøttproduksjon, synes han ikke det gjør noe at laktasjonene blir lange, så lenge kyrne melker godt. Fordi han leverer melk hele året og ikke er så opptatt av å ha sommerferie, er han ikke avhengig av å få avsina alle kyrne på et visst tidspunkt på året. – Når det gjelder brunstovervåking, tror jeg rett og slett at noen leter så mye etter tegn, at de vanskeliggjør arbeidet. Dyra sier fra når tida er inne, sier gårdbrukeren. Årsutskriften fra Kukontrollen viser at FStallet i 2013 var 93, og at ikke-omløpsprosenten lå på 100 prosent. Det gikk i gjennomsnitt 13 måneder mellom hver kalving, og kvigene var 27,3 måneder gamle ved første kalving. – Det er utrolig viktig at kvigene er store nok ved inseminering, så jeg er mer opptatt av vekta enn av alderen. Holstein-kviger bør ha 650700 kilo levendevekt ved første kalving. Siden vi har dem ute på skrinne kulturbeiter i fem-seks måneder i to sesonger uten tilleggsfôring i det hele tatt, tar det litt tid før de har oppnådd den ønskede vekta, forklarer melkeprodusenten. 52 Norsk Landbruk 10/14 Fakta om Finnøy kommune Finnøy kommune ligger i Ryfylke i Rogaland og består av 15 bebodde øyer Kommunen har cirka 3 050 innbyggere og har 68 foretak som driver med melkeproduksjon Ni av disse er på lista over Norges 150 høyestytende besetninger klauvene i orden for å kunne reise seg og legge seg uten å belaste skjelettet feil. Man kan si mye pent om gummimatter i båsene, men det øker definitivt behovet for klauvskjæring. For å holde bakteriene borte, og for at det skal være tørt og godt for kyrne å ligge på båsen, bruker ekteparet mye strø. UTROLIG MELKEHISTORIKK Vi tar en rundtur i fjøset. Det gamle fjøset fra 1936 er så lavt under taket og kyrne så høye over ryggen, at det ikke er store avstanden mellom dyra og himlingen. Konrad viser fram et par kyr med melkehistorikk som gir assosiasjoner til å sitte rundt leirbålet med en gjeng fiskere. – Jeg vet at mange ikke vil tro på denne historien, for den er nesten for utrolig. Rett før kua skulle avsines etter første laktasjon, kasta hun kalven. Jeg tenkte at hun måtte slaktes, men ville prøve å melke henne likevel. Etter ei uke melka hun 45 liter. Hun melka tre år i strekk, til sammen 46 857 kilo i en og samme laktasjon. Nå venter vi spent på hvor mye hun vil melke etter at hun kalver for andre gang. Som veterinær har Konrad mange kunder som både kjøper sæd av ham og følger rådene hans. Du skal ikke kjøre langt i det grønne øyriket i Finnøy kommune, før du finner en gårdbruker med svarte og hvite kyr i fjøset som har sett hva Konrad har fått til, og etter hvert gått over til å følge samme strategi selv. Når Konrad om noen år slukker lyset i fjøset for siste gang, er målet at en av disse skal overta hans plassering på avdråttstoppen. – Det er mange som er på full fart oppover. Å se at de unge, som er framtida, får det til, er vel så gøy som å få det til selv, avslutter Norges ubestridte melkekonge. ■ Jon-Arne Vadla Tror lykkelige kyr produserer mer Hadde det ikke vært for Konrad, hadde ikke Jon-Arne Vadla begynt med Holstein. M ed en ytelse på 11 265 kilo EKM ligger Jon-Arne Vadla på sølvplass på avdråttstoppen for besetninger under 20 årskyr. Han la om til Holstein omtrent samtidig med Konrad, mest fordi han var misfornøyd med side jur og dårlige midtbånd. Jon-Arne trivdes veldig godt med halvblandinger og kunne gjerne ha fortsatt med det, men i og med at han bruker Konrad som veterinær, og han bare har nederlandsk Holstein på sæddunken, har det blitt mye reinrasa Holstein likevel. – Hadde ikke Konrad vært så dedikert, hadde jeg kanskje holdt på med NRF fremdeles, men det er så enkelt å bruke ham, og når man ser hvor gode resultater han får, er det lett å få tillit til rådene hans, sier Jon-Arne. Han bruker ikke kjønnsseparert sæd, for han har avtale på å levere gourmetkalv. Oksekalvene blir derfor fôra fram til 120-140 kilo slaktevekt. På tross av at han satser på framfôring av kalv, er det melka som er hovedfokusområdet. Hvis kua melker godt, er det ikke så viktig å få kalv i kua på et gitt tidspunkt. Et FS-tall på 59 er han imidlertid ikke fornøyd med. – Både veterinær og sæddoser koster jo, så jeg vil helst få kalv i kua når 11 265 kilo EKM veterinæren først tar turen, sier gårdbrukeren. Han har appetittfôringsvogn med kraftfôrtank som går kontinuerlig døgnet rundt. Kraftfôr tildeles sju ganger i døgnet. I likhet med Konrad gir han ikke kraftfôr før kalving, men trapper opp fra 1,5 kilo fra kalving, til 13-14 kilo på det meste. Rikelig og godt grovfôr er alfa og omega, og fôrblandinga Spire Surfôr +10 i gjenlegga legger grunnlaget. Fra begynnelsen av mai til 1. oktober henter kyrne brorparten av fôret på beite. – Det er viktig at de kommer seg ut fra fjøslukt og støv. Jeg er overbevist om at lykkelige kyr melker mer, konkluderer melkeprodusenten. ■ Norsk Landbruk 10/14 53 Gårdsdrift: Melkeproduksjon Kai Petter Flesjå 10 107 kilo EKM Fullt fokus på melk Etter at Kai Petter Flesjå tok over gården i 2007, har ytelsen økt med 3 000 kilo. D Godt produsentmiljø gir gode resultater Anne-Britt Hidle Helgøy og Birger Hetland er glade for å ha mange dyktige kolleger å diskutere med. S om om det ikke var komplisert nok å være odelsjente til to gårder på to forskjellige øyer med kun fergeforbindelse mellom, fant Anne-Britt en mann som også hadde egen gård. Foreløpig driver ektefellene to besetninger og dyrker fôr på fire forskjellige gårder i øyriket i Finnøy kommune. – Når vi produserer til sammen 400 tonn melk, må vi ta i bruk den jorda vi har, sier ekteparet. At deler av jorda deres ligger en fergetur unna, er absolutt ikke en forenklende faktor, men med egen båt går transporten av fôr og ungdyr mellom øyene litt enklere. På sikt er planen å slå sammen de to besetningene, men siden det var sovende melkekvote på gården Birger overtok, må besetningene drives separat i to år, før de etter hvert kan slås sammen til én. Ekteparet stortrives med å drive gård i en 54 Norsk Landbruk 10/14 kommune med så sterkt produsentmiljø. – Både Konrad og Tines produsentrådgiver, Svein Egil Skartveit, er veldig engasjerende og motiverende. De får oss med. Her er det ikke fokus på tilskudd, men på mest mulig produksjon per ku og båsplass. Og så er det sterk avlsinteresse her. Når vi bønder møtes, er det alltid en okse som skal diskuteres, sier Birger. Han og kona har Sjernarøys eneste melkerobot og bygde nytt fjøs for to år siden. Ekteparet har i en oppbyggingsfase kjøpt inn en del kyr og har både NRF og Holstein i fjøset. Det er ikke lett å få kjøpt Holstein-kviger, men målet er å få mest mulig svarte og hvite dyr i fjøset etter hvert. Da Norsk Landbruk er på besøk, er Birger endelig kommet hjem etter å ha tilbragt flere måneder på sykehuset. I den perioden fikk ekteparet virkelig erfare hva det gode produsentmiljøet på øya betyr. – Vi er fjorten produsenter her på øya, og alle tilbød seg å hjelpe. Vi bygger hverandre opp, og selv om vi gjerne skulle hatt mer dyrka Birger Hetland mark, ønsker vi å ha med flest mulig videre. 9 974 Et godt produsentmiljø er gull verdt. ■ kilo EKM Anne-Britt Hidle Helgøy 10 241 kilo EKM a Kai Petter Flesjå overtok gården i 2007, var ikke besetningen så mye å rope hurra for. Seks år tidligere hadde fjøset falt sammen, og det var på hengende håret at de fikk berga dyra. Besetningen ble slakta, mens nytt fjøs ble bygget. Da fjøset var ferdig, ble nye dyr kjøpt inn. – Det sier seg selv at man ikke får de beste dyra når man kjøper inn, sier gårdbrukeren. De første åra forhørte han seg mye med ulike rådgivere for å prøve å meisle ut strategien for melkeproduksjonen, men rådene var sprikende, og det var vanskelig å vite hvem man skulle høre på. Kai Petter snakket mye med Konrad, som var veterinær i besetningen. Etter å ha sett hva slags resultater Konrad fikk på egen gård, tok han valget om å satse på Holstein. Han likte de store og høyreiste dyra, men som svoren samvirkemann hadde han blandede følelser knyttet til å forlate det norske gensamvirket. – Konrad er voldsomt flink til å oppmuntre, og til å utfordre gitte sannheter. Det er lett å få tillit til en som har ligget på avdråttstoppen i så mange år, sier Kai Petter. Han har tatt kurs og inseminerer nå selv. En gang i året tar han og Konrad en kjøkkenbordssamtale for å snakke om avlsstrategier. SER IKKE PÅ FS-TALL Kai Petter har leveringsavtale for gourmetkalv, men hovedfokuset er likevel melk. Han bruker kjønnsseparert sæd på kvigene og har slutta å se på FS-tallet. Han har et kalvingsintervall på nærmere 14 måneder, og kyrne er over 29 måneder når de kalver første gang. – Dyra må være store nok ved første kalving, ellers går det treigt i første og andre laktasjon. Det gjør ikke noe om jeg har lenger opphold mellom kalvingene på de som melker best. Noen blir ikke inseminert før 100 dager. Når man kjenner dyra, vet man at noen bare ikke tar seg før det har gått en viss tid. Da er det ingen vits å sløse bort doser før tiden er inne, sier gårdbrukeren. Tidligere trappet han opp kraftfôret fra to uker før kalving, men etter at han fikk økning i melkefeber og kyrne hadde sprengte og harde jur lenge før kalving, lot han seg overtale til å prøve Konrads sinkufôringsregime. – Jeg var livredd for å ødelegge noe, men ser at det fungerer. Det tar lenger tid å få opp melkemengden, og man får ikke fullt råmelksspann, men hva skal man med det? GI ROE SUPER Dietten på Vatne Samdrift er gras, kraftfôr av typen Favør Energi 80 og Roe Super. Alle kyrne får tre kilo Roe Super, mens de som melker minst 55 liter om dagen, kan få opptil 16 kilo kraftfôr. Kraftfôrforbruket ligger på 28 kilo per 100 kilo melk. – Da jeg hadde ytelse på rundt 7 500 kilo, var kraftfôrandelen betydelig høyere. Mye av energien til å produsere melka, tar de av holdet, konkluderer gårdbrukeren. Også han skryter av det gode miljøet i kommunen. Da det tidligere i år ble arrangert markdag om jordarbeiding, møtte over 30 bønder opp på enga hans. Kai Petter skulle gjerne ha sett at Norge var selvforsynt på storfekjøtt, men mener hver bonde må tilpasse drifta best mulig til sine ressurser. – Jeg har valgt å fokusere på melk. Jeg har ikke mer areal enn de 280 dekarene som jeg eier og leier, og vil derfor ha høyest mulig ytelse per ku og båsplass uten å vedlikeholdsfôre flere kyr enn nødvendig. Det er litt fascinerende å tenke på at jeg produserer mer melk på de 25 kyrne jeg har nå, enn jeg produserte på de 35 kyrne jeg hadde tidligere. Jeg vet det finnes folk som får til veldig høye ytelser på NRF også, men de er flinkere enn meg. Jeg synes det er lettere å få Holstein-kyrne til å produsere mye. ■ Norsk Landbruk 10/14 55
© Copyright 2024