Hamsun i skolen for vg3-elever på studiespesialiserende
1. Sult/Skråninga, Hamsun/Tiller/Giese
Et undervisningsopplegg utarbeidet av Vibeke Groven




Starte med å se Maria Gieses film «Hunger» basert på Knut Hamsuns «Sult».
Lese utdrag fra Skråninga.
Diskutere filmen. Knytte den opp mot Carl Frode Tillers roman Skråninga.
Streke under en setning fra en kopiert side av Skråninga. Lese denne setningen høyt
for klassen.
Denne setningen skal være utgangspunkt for egne tekster som man jobber prosessorientert
med. Teksten skal tilslutt bli ei novelle.

Skrive løst og fritt ut fra setningen, stoppe etter 5 min. Lese den lille teksten høyt.
Poengtere at ingen greier å skrive ”gode” tekster på 5 min, derfor ingen som trenger
være usikker på det de skal lese(stikkord er også tillatt).


Skrive videre selv, inspirasjon fra medelevers tekstsnutter(5-10 min.)
Lese opp for sidemann etc.(Sidemann sier hva han eller hun savner, kommer med
forslag. Den som får respons noterer responsen og velger selv om han eller hun vil ta
med responsen i videre arbeid med teksten).
Skrive videre på tekstene, en responsrunde til.
Valgfritt om man vil lese teksten for klassen nå.
Legge ut uferdige tekster på ITSL, få respons fra lærer.
Lese Skråninga
Jobbe i grupper med stillbilder
Vise stillbilder for hverandre
Jobbe videre med tekstene med nye impulser fra egne og andres stillbilder.
Ny responsrunde, videre skriving
Spesifisere oppgaven: teksten skal bli ei novelle
Arbeide med novella som sjanger
Legge ut ferdige noveller på ITSL for respons og karakter fra lærer











Lese Skråninga (individuelt) og ha en litterær samtale om den.
Lese Sult (individuelt)og ha en litterær samtale.
Sammenlikne begge romanene, se på likheter og forskjeller
Skrive fagtekster hvor elevene for eksempel sammenlikner Sult og Skråninga, knytter
bøkene opp mot forfatterne(Tiller og Hamsun).
Jobbe i grupper med filmatisering av Sult og Skråninga. Vise fram disse filmene for resten
av klassen, andre klasser – gi i ”gave” til Hamsunsenteret (til inspirasjon for andre).
Dette kan inspirere elevene til å velge arbeidet med Sult og Skråninga som selvvalgt
fordypningsoppgave.
Kunnskapsløftemål etter vg3
Sammensatte tekster:
‫ ٭‬Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et medium til et annet
Skriftlige tekster:
‫ ٭‬Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som
utgangspunkt for egen tekstproduksjon
∙ Skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
Språk og kultur:
‫ ٭‬Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en
muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterær eller annet norskfaglig
emne
2. Alternativ til undervisningsopplegg 1. – Når man er ferdig med å lese Skråninga og
Sult
Hva er likhetstrekkene?
Forskjellene?
Drama: gå i grupper, lage et stillbilde gitt av lærer.
Klassen skal gjette hvilken bok og hvilken scene det er hentet fra.
Dramatiser utdraget.
Diskutere ulike tolkninger her.
For stillbilde: en regissør og statister/kulisser
For skuespill: en regissør, skuespiller(e), kulisser
Lag en liten tekst i grupper basert på utdraget deres.
Framfør teksten.
Grupper på 4-5 personer.
Gruppe 1 og gruppe 2 får et utdrag hver fra Sult, gruppe 3, 4 og 5 får et utdrag hver fra
Skråninga.
Bruke ti minutter på å øve inn stillbildet. Deretter framføre for klassen. Her kan man få ivrig
gjetting på bok og scene med gode tolkninger og gode samtaler. Gjennom dette kan elevene
vise god tekstforståelse, både gjennom framføring og gjetting.
Deretter øve inn skuespill fra samme sekvens i de samme gruppene. Alle framfører i tur og
orden, og man samtaler om tolkningene og utdraget. Mange vil huske mye fra den spesielle
scenen, men det interessante her, er at flere vil snakke om scener før og etter i bøkene. Dette
er et godt utgangspunkt for litterær samtale.
Etterpå får gruppe 1 og 2 et utdrag fra Skråninga, og gruppe 3, 4 og 5 et utdrag hver fra Sult,
og man jobber på samme måte.
To av utdragene fra Skråninga.
”Plutselig var det nokon som heldt fast armane mine. Eg kjende ei klissete hand gni mot
ansiktet mitt. Eg kasta febrilsk på hovudet, men den klissete handa berre gnidde og gnidde
mot ansiktet mitt. Nabojenta hadde ein liten boks i handa. Nabojenta hadde smurt tigerbalsam
i ansiktet mitt. Nabojenta var stram og sint i ansiktet. Nabojenta var den søteste av alle jentene
i klassen”.
”Ho hadde på seg bukse med leopardmønster, og ho hadde ein kjegleforma papirhatt på
hovudet. Det sat ein storlemma mann med raude griseauge ved sida av henne. Han kvilte
hendene på knea, og eg la merke til at dei hårete handledda hans var breie som murstein. Han
så trøytt ut, og ein trist sigarett hang ut av munnen hans. Dama og den storlemma mannen
fekk plutselig auge på meg”.
Bilder fra tekstutdragene finnes på neste side.
Kunnskapsløftemål etter vg3
Sammensatte tekster:
‫ ٭‬Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et medium til et annet
Skriftlige tekster:
‫ ٭‬Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som
utgangspunkt for egen tekstproduksjon.