Markdag telemark - unni abrahamsen
Korn og proteinvekster – med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga Vi har resistens mot plantevernmidler hos viktige sjukdommer i korn Vi kan ikke vente at vi får mye nytt innen soppbekjempingsmidler de nærmeste årene Risikabelt å satse på at Proline kan løse alle problemer Hvilke andre muligheter har vi? Vi kan ikke stole på at kjemien skal løse problemene alene Integrert plantevern – hva er det? 1. Forebygge problemer ved å velge et godt vekstskifte, gode sorter og god dyrkingsteknikk 2. Kjenne skadegjørerne og søke råd hos rådgivere 3. Bruke varsling, prognoser og skadeterskler 4. Velge ikke-kjemiske metoder når de er effektive og lønnsomme 5. Velge de beste og mest skånsomme plantevernmidlene 6. Tilpasse doseringen etter behov 7. Velge midler med omhu, så det ikke utvikles resistens 8. Vurdere om tiltakene har virket tilfredsstillende Gode sorter • Mest mulig sjukdomsfritt såfrø • Sorter med god resistens mot aktuelle sjukdommer • Sorter med god stråkvalitet Sortsvalg, eksempel bygg Mjøldogg Grå øyeflekk Byggbrunflekk Spragleflekk Stråkvalitet Edel 10 5 5 6 2 Helium 10 6 6 5 9 Tiril 2 5 3 4 3 Heder 9 4 7 2 5 …….. • Resistensforskjeller – legg stor vekt på resistens der vekstskiftet er dårligst Skrumpet korn/redusert mjølutbytte/lav Hl-vekt • • • • Bladflekksjukdommer Fusarium Etterrenninger Legde Hl-vekt under 76 er fôrkorn, trekk for 76-78 Visuell gradering av skrumpent korn vil sannsynligvis bli erstattet med Hl-vekt-gradering I bygg har tillegg/trekk for Hl-vekt økt Soppbekjempelse og Hl-vekt gj.snitt 5 felt i hvete i 2010 Bjarne Demonstrant Hl-vekt Zebra 1/1 dose 3/4 dose 1/2 dose Ubehandlet 1/1 dose 3/4 dose 1/2 dose Ubehandlet 1/1 dose 3/4 dose 1/2 dose Ubehandlet 81 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 Resistens • Resistens mot sjukdommer hos kornsorter – Helt resistente f.eks mot mjøldogg – Sterke mot sjukdommer • Resistens mot plantevernmidler hos ugras, sjukdommer, insekter Resistens • Full resistens • Nedsatt følsomhet, toleranse • Vi har resistens mot strobiluriner i hvetebladprikk, hveteaksprikk og spragleflekk • Problemet er sannsynligvis størst i hvete Utvikling, resultater fra forsøk i hvete Vekstskifte • Havre er og har vært en viktig kornart i veksling med bygg og hvete • Ønskelig med mindre havre noen år framover • Bytte jord med naboer med poteter, grønnsaker, gras…… • Ta inn oljevekster i omløpet – Plass til en dobling av oljevekstarealet • Ta inn erter eller åkerbønne – Plass til en 5-dobling av arealet • Veksling mellom hvete og bygg Resultater fra forsøk med erter og oljevekster i 2010 Arealer Avlinger Sammenligning av Sheik, Marie og Joplin 17 felt 2007 - 2010 Avling Relativ Vann % % olje i Olje kg/daa avling v/høst. tørrstoff kg/daa Marie 211 100 19,6 45,9 89 Sheik 267 127 21,1 47,0 115 Joplin 264 125 19,5 47,2 114 <0,01 5 0,01 <0,01 12 1,4 0,5 6 P% LSD 5% Sammenligning av Sheik, Marie og Joplin 17 felt 2007 - 2010 4 felt på Apelsvoll Avling Relativ Vann % % olje i Olje Avling Rel Vann% kg/daa avling v/høst. tørrstoff kg/daa kg/daa avling v/høst Marie 211 100 19,6 45,9 89 222 100 25,6 Sheik 267 127 21,1 47,0 115 276 124 27,6 Joplin 264 125 19,5 47,2 114 277 125 26,0 <0,01 5 0,01 <0,01 0,07 12 1,4 0,5 6 17 P% LSD 5% i.s. Sortsforsøk med vårraps 2010 Sheik Marie Joplin Brando Zappa Tamarin Mosaik P% LSD 5% Ant. felt Avling Relativ Vann % % olje i Olje kg/daa avling v/høst. tørrstoff kg/daa 269 100 21,3 46,2 114 220 82 21,6 45,9 93 260 97 22,6 46,8 112 310 115 20,0 47,6 136 306 114 21,5 45,5 128 275 102 22,4 47,3 120 321 119 22,0 48,3 143 <0,01 26 3 2 2,6 1,6 3 0,01 6 3 Lengde på vekstsesong (2007-2010) Sådato Høste- Dager fra Vamesum i døgngrader dato såing- mai – september høsting (basis 0) SørØst 26/4 11/9 138 2122 (Skjeberg) Vestfold 4/5 9/9 127 1996 (Ramnes) Romerike 2/5 20/9 141 1941 (Hvam) Apelsvoll 7/5 5/10 151 1840 (Apelsvoll NB! Vårraps kan gå veldig seint på slutten av sesongen. Den er seinere moden enn vårhvete. Vårraps og vårrybs på Apelsvoll 1. sept 2009 Sådd 5. mai Rapsen ble tresket 9. okt med ca 25% vann Vårraps – vårrybs ? Felt på Apelsvoll i 2010, på samme skifte Avling kg/daa Vann% v/høst Høstedato Marie 178 25,9 12/10 Joplin 226 24,5 Sheik 226 25,5 Brando 268 28,6 Mosaik 285 28,5 G. snitt 4 rybssorter 196 21,9 13/9 Forskjellen i høstetid blir trolig mindre i områder der rapsen modner tidligere Sortsforsøk i erter 2010 Sort Faust Tinker Jetset SW E5053 P% LSD 5% Gjennomsnitt 4 felt 2010 Avling Relativ Vann% Bestandshø kg/daa avling v/høst. yde v/høst. 482 100 20,3 23 477 99 22,6 24 509 106 20,2 28 543 113 23,2 40 1,3 38 8,6 - 0,6 9 Sort Gjennomsnitt 8 felt 2009-2010 Avling Relativ Vann% Bestandshøyd kg/daa avling v/høst. e v/høst. % sein legde * Protein % Faust 439 100 20,6 16 76 21,0 Tinker 434 99 23,2 15 85 23,5 Jetset 464 106 21,9 22 58 22,8 SW E5053 508 116 23,3 30 43 22,0 P% 0,1 2,7 0,1 3 <0,01 LSD 5% 35 1,9 7 23 0,8 Interessant? Havre Bjarne* Demonstrant* Zebra* Belinda Rybs Raps ** Åkerbønne Sheik Tinker* Colombo 196 Erter Apelsvoll 493 467 540 617 531 SørØst 569 613 613 714 - Vestfold 594 644 649 790 321 Østafjells 514 609 623 622 183 358 Romerike 424 430 517 455 - 199 640 * Tallene viser avling for behandling med full dose Delaro (full dose Signum i erter) ** Gjennomsnitt for 4 sorter Tidlighet Vestfold Apelsvoll Sådato Hvete 27/4 8/5 1/9 8/9 Høstedato Havre Rybs Raps 1/9 10/9 Erter 8/9 13/9* * Noe sein/ujevn modning pga. angrep av engtege Åkerbønne 16/9 3/9 Tidlighet • • • • Vårrybs omtrent som 2-radsbygg Erter noe mellom 2-radsbygg og vårhvete Vårraps seinere enn vårhvete Åkerbønne seinere enn vårraps Virkningsmekanismer • • • • • Triazoler (propikonazol, protiokonazol) ”Tilt”, Proline Strobiluriner Amistar, Comet, Acanto, i Delaro/Stratego Morfoliner (fenpropimorf) Forbel (Talius) Anilinopyramidiner (cyprodinil) i Stereo, i Acanto Prima Karboxamider (boscalid, bixafen,…) Valg av midler, blandinger, doser • Strategier som reduserer risikoen for utvikling av resistens • Riktig tidspunkt • Effektive midler • Blandinger eller veksle mellom midler med ulik virkemekanisme • Tilstrekkelig effektiv dose • Unngå unødig bruk Varsling, prognoser, skadeterskler VIPS - www.vips-landbruk.no Et godt hjelpemiddel for å vurdere behov for bekjempelse av sjukdommer i korn • • • • • Velg nærmeste klimastasjon Sådato Sort Jordarbeiding Forgrøde • Varselet bygger på historiske klimadata og værprognoser Varsling, prognoser, skadeterskler 11/6 Forventa sjukdomsutvikling Skadeterskel Varsling, prognoser, skadeterskler 1/8 11/6 Forventa sjukdomsutvikling Skadeterskel Varsling, prognoser, skadeterskler www.vips-landbruk.no Bjarne sådd 25/4, klimastasjon Ås 11/6 22/6 Hvete som forgrøde Annen forgrøde Fusarium Fusarium - mykotoksiner • Flere fusarium-arter - graminearum, culmorum, langsethiae… • Fusarium kan produsere mykotoksiner • DON (deoxynivalenol), HT2, T2 • • • • • Fusarium vokser på stubb og planterester Kan spres med sporer gjennom lufta Trives under fuktige forhold Korn særlig mottakelig i blomstringsperioden Nedbør/utsatt høsting øker også risikoen for utvikling av toksiner Risiko for angrep www.vips-landbruk.no Sjukdommer i korn Modellen beregner ikke behandlingsbehov før det er riktig tid for behandling Bekjempelse av fusarium/toksiner Fungicidbehandling under blomstring har i gjennomsnitt halvert forekomsten av DON Proline og Delaro (virksomt stoff protiokonazol) er de eneste godkjente midlene som virker Proline under blomstring har i forsøk hatt liten effekt på HT2 og T2 Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024