Korn og proteinvekster –
med fokus på integrert plantevern
Unni Abrahamsen
Bioforsk Øst Apelsvoll
Markdag Telemark 1. juli 2011
Bakgrunn
Vi har store utfordringer med skrumpent korn og
fusarium i korndyrkinga
Vi har resistens mot plantevernmidler hos viktige
sjukdommer i korn
Vi kan ikke vente at vi får mye nytt innen
soppbekjempingsmidler de nærmeste årene
Risikabelt å satse på at Proline kan løse alle
problemer
Hvilke andre muligheter har vi?
Vi kan ikke stole på at kjemien skal løse problemene
alene
Integrert plantevern – hva er det?
1. Forebygge problemer ved å velge et godt vekstskifte,
gode sorter og god dyrkingsteknikk
2. Kjenne skadegjørerne og søke råd hos rådgivere
3. Bruke varsling, prognoser og skadeterskler
4. Velge ikke-kjemiske metoder når de er effektive og
lønnsomme
5. Velge de beste og mest skånsomme plantevernmidlene
6. Tilpasse doseringen etter behov
7. Velge midler med omhu, så det ikke utvikles resistens
8. Vurdere om tiltakene har virket tilfredsstillende
Gode sorter
• Mest mulig sjukdomsfritt såfrø
• Sorter med god resistens mot aktuelle
sjukdommer
• Sorter med god stråkvalitet
Sortsvalg, eksempel bygg
Mjøldogg
Grå
øyeflekk
Byggbrunflekk
Spragleflekk
Stråkvalitet
Edel
10
5
5
6
2
Helium
10
6
6
5
9
Tiril
2
5
3
4
3
Heder
9
4
7
2
5
……..
• Resistensforskjeller – legg stor vekt på resistens der
vekstskiftet er dårligst
Skrumpet korn/redusert mjølutbytte/lav Hl-vekt
•
•
•
•
Bladflekksjukdommer
Fusarium
Etterrenninger
Legde
Hl-vekt under 76 er
fôrkorn, trekk for 76-78
Visuell gradering av skrumpent korn vil
sannsynligvis bli erstattet med Hl-vekt-gradering
I bygg har tillegg/trekk for Hl-vekt økt
Soppbekjempelse og Hl-vekt
gj.snitt 5 felt i hvete i 2010
Bjarne
Demonstrant
Hl-vekt
Zebra
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubehandlet
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubehandlet
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubehandlet
81
80
79
78
77
76
75
74
73
72
71
Resistens
• Resistens mot sjukdommer hos kornsorter
– Helt resistente f.eks mot mjøldogg
– Sterke mot sjukdommer
• Resistens mot plantevernmidler hos ugras,
sjukdommer, insekter
Resistens
• Full resistens
• Nedsatt følsomhet, toleranse
• Vi har resistens mot strobiluriner i hvetebladprikk,
hveteaksprikk og spragleflekk
• Problemet er sannsynligvis størst i hvete
Utvikling,
resultater fra forsøk i hvete
Vekstskifte
• Havre er og har vært en viktig kornart i veksling
med bygg og hvete
• Ønskelig med mindre havre noen år framover
• Bytte jord med naboer med poteter, grønnsaker,
gras……
• Ta inn oljevekster i omløpet
– Plass til en dobling av oljevekstarealet
• Ta inn erter eller åkerbønne
– Plass til en 5-dobling av arealet
• Veksling mellom hvete og bygg
Resultater fra forsøk med
erter og oljevekster i 2010
Arealer
Avlinger
Sammenligning av Sheik, Marie og Joplin
17 felt 2007 - 2010
Avling Relativ Vann % % olje i Olje
kg/daa avling v/høst. tørrstoff kg/daa
Marie
211
100
19,6
45,9
89
Sheik
267
127
21,1
47,0
115
Joplin
264
125
19,5
47,2
114
<0,01
5
0,01
<0,01
12
1,4
0,5
6
P%
LSD 5%
Sammenligning av Sheik, Marie og Joplin
17 felt 2007 - 2010
4 felt på Apelsvoll
Avling Relativ Vann % % olje i Olje
Avling
Rel Vann%
kg/daa avling v/høst. tørrstoff kg/daa kg/daa avling v/høst
Marie
211
100
19,6
45,9
89
222
100
25,6
Sheik
267
127
21,1
47,0
115
276
124
27,6
Joplin
264
125
19,5
47,2
114
277
125
26,0
<0,01
5
0,01
<0,01
0,07
12
1,4
0,5
6
17
P%
LSD 5%
i.s.
Sortsforsøk med vårraps 2010
Sheik
Marie
Joplin
Brando
Zappa
Tamarin
Mosaik
P%
LSD 5%
Ant. felt
Avling Relativ Vann % % olje i
Olje
kg/daa avling v/høst. tørrstoff kg/daa
269
100
21,3
46,2
114
220
82
21,6
45,9
93
260
97
22,6
46,8
112
310
115
20,0
47,6
136
306
114
21,5
45,5
128
275
102
22,4
47,3
120
321
119
22,0
48,3
143
<0,01
26
3
2
2,6
1,6
3
0,01
6
3
Lengde på vekstsesong (2007-2010)
Sådato
Høste- Dager fra Vamesum i døgngrader
dato
såing- mai – september
høsting (basis 0)
SørØst
26/4
11/9
138
2122 (Skjeberg)
Vestfold
4/5
9/9
127
1996 (Ramnes)
Romerike
2/5
20/9
141
1941 (Hvam)
Apelsvoll
7/5
5/10
151
1840 (Apelsvoll
NB! Vårraps kan gå veldig seint på slutten av
sesongen. Den er seinere moden enn
vårhvete.
Vårraps og vårrybs på Apelsvoll 1. sept 2009
Sådd 5. mai
Rapsen ble tresket 9. okt med ca 25% vann
Vårraps – vårrybs ?
Felt på Apelsvoll i 2010, på samme skifte
Avling
kg/daa
Vann%
v/høst
Høstedato
Marie
178
25,9
12/10
Joplin
226
24,5
Sheik
226
25,5
Brando
268
28,6
Mosaik
285
28,5
G. snitt 4
rybssorter
196
21,9
13/9
Forskjellen i høstetid blir trolig mindre i områder der rapsen modner tidligere
Sortsforsøk i erter 2010
Sort
Faust
Tinker
Jetset
SW E5053
P%
LSD 5%
Gjennomsnitt 4 felt 2010
Avling
Relativ
Vann% Bestandshø
kg/daa
avling
v/høst. yde v/høst.
482
100
20,3
23
477
99
22,6
24
509
106
20,2
28
543
113
23,2
40
1,3
38
8,6
-
0,6
9
Sort
Gjennomsnitt 8 felt 2009-2010
Avling Relativ Vann% Bestandshøyd
kg/daa avling v/høst.
e v/høst.
% sein
legde *
Protein %
Faust
439
100
20,6
16
76
21,0
Tinker
434
99
23,2
15
85
23,5
Jetset
464
106
21,9
22
58
22,8
SW E5053
508
116
23,3
30
43
22,0
P%
0,1
2,7
0,1
3
<0,01
LSD 5%
35
1,9
7
23
0,8
Interessant?
Havre
Bjarne* Demonstrant* Zebra* Belinda
Rybs Raps
**
Åkerbønne
Sheik Tinker* Colombo
196
Erter
Apelsvoll
493
467
540
617
531
SørØst
569
613
613
714
-
Vestfold
594
644
649
790
321
Østafjells
514
609
623
622
183
358
Romerike
424
430
517
455
-
199
640
* Tallene viser avling for behandling med full dose Delaro (full dose Signum i erter)
** Gjennomsnitt for 4 sorter
Tidlighet
Vestfold
Apelsvoll
Sådato
Hvete
27/4
8/5
1/9
8/9
Høstedato
Havre Rybs Raps
1/9
10/9
Erter
8/9
13/9*
* Noe sein/ujevn modning pga. angrep av engtege
Åkerbønne
16/9
3/9
Tidlighet
•
•
•
•
Vårrybs omtrent som 2-radsbygg
Erter noe mellom 2-radsbygg og vårhvete
Vårraps seinere enn vårhvete
Åkerbønne seinere enn vårraps
Virkningsmekanismer
•
•
•
•
•
Triazoler (propikonazol, protiokonazol) ”Tilt”, Proline
Strobiluriner Amistar, Comet, Acanto, i Delaro/Stratego
Morfoliner (fenpropimorf) Forbel (Talius)
Anilinopyramidiner (cyprodinil) i Stereo, i Acanto Prima
Karboxamider (boscalid, bixafen,…)
Valg av midler, blandinger, doser
• Strategier som reduserer risikoen for utvikling av
resistens
• Riktig tidspunkt
• Effektive midler
• Blandinger eller veksle mellom midler med ulik
virkemekanisme
• Tilstrekkelig effektiv dose
• Unngå unødig bruk
Varsling, prognoser, skadeterskler
VIPS - www.vips-landbruk.no
Et godt hjelpemiddel for å vurdere behov for bekjempelse av
sjukdommer i korn
•
•
•
•
•
Velg nærmeste klimastasjon
Sådato
Sort
Jordarbeiding
Forgrøde
• Varselet bygger på historiske klimadata og
værprognoser
Varsling, prognoser, skadeterskler
11/6
Forventa
sjukdomsutvikling
Skadeterskel
Varsling, prognoser, skadeterskler
1/8
11/6
Forventa
sjukdomsutvikling
Skadeterskel
Varsling, prognoser, skadeterskler
www.vips-landbruk.no
Bjarne sådd 25/4,
klimastasjon Ås
11/6
22/6
Hvete som forgrøde
Annen forgrøde
Fusarium
Fusarium - mykotoksiner
• Flere fusarium-arter - graminearum, culmorum,
langsethiae…
• Fusarium kan produsere mykotoksiner
• DON (deoxynivalenol), HT2, T2
•
•
•
•
•
Fusarium vokser på stubb og planterester
Kan spres med sporer gjennom lufta
Trives under fuktige forhold
Korn særlig mottakelig i blomstringsperioden
Nedbør/utsatt høsting øker også risikoen for
utvikling av toksiner
Risiko for angrep
www.vips-landbruk.no
Sjukdommer i korn
Modellen beregner ikke behandlingsbehov før det er riktig
tid for behandling
Bekjempelse av fusarium/toksiner
Fungicidbehandling under blomstring har i
gjennomsnitt halvert forekomsten av DON
Proline og Delaro (virksomt stoff protiokonazol) er
de eneste godkjente midlene som virker
Proline under blomstring har i forsøk hatt liten
effekt på HT2 og T2
Takk for oppmerksomheten!