Plan for fagskoleutdanning

Plan for fagskoleutdanning
Prosess
2-årig teknisk fagskole
Bergen tekniske fagskole
Fagskulane i Hordaland
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Innhold
2
Innhold i utdanningen................................................................................................ 3
2.1
Innledning ................................................................................................................... 3
2.2
Mål for utdanningen .................................................................................................. 4
2.3
Forklaring til modell ................................................................................................... 6
2.4
Modell ........................................................................................................................ 6
2.5
Fagbeskrivelse ............................................................................................................ 7
2
Fagplan del 2 Prosess, 2012
2
Innhold i utdanningen
2.1 Innledning
Det er av største viktighet å ha god kontroll over alle operasjoner i en produksjonsprosess,
da til dels store verdier forvaltes, og en liten unøyaktighet kan gi meget store økonomiske
utslag. Korrekte målinger, analyser og kontrollerte driftsforhold skal sørge for forurensing av
produkter og omgivelser ikke oppstår. Omfattende tiltak er satt i verk med
kontrollprosedyrer og rutiner så vel som tekniske installasjoner for å sikre en mest mulig
miljøvennlig produksjon. Sikkerhets- beredskapsrutiner, inspeksjons- og
vedlikeholdsprogram, utslippskontroll, avfallshåndtering og energispareprogram er
gjennomført både av økonomiske og miljømessige grunner.
Tilgangen til tekologisk kompetanse og lederkompetanse vil være avgjørende for kjemisk
industris konkurransekraft i vårt århundre. Videreutdanning og egenutvikling for de ansatte
gir større verdiskapning i bedriften. Selv med automatisk utstyr i produksjonen og
leveranser, er det menneskene med sine faglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger, med
evne til å samarbeide og oppfinnsomhet og et ønske om å bruke og videreutvikle denne
kompetansen, som vil være en avgjørende faktor for en bedrifts framtid. Linjen for prosess
vektlegger arbeidsledelse, produksjon, vedlikehold, kvalitetssikring og konstruksjon.
Undervisningen tar sikte på å utdanne fagteknikere for følgende
stillinger innen prosess:








Førstelinjeledere
Arbeidsledere
Skiftledere
Tekniske assistenter
Driftsassistenter
Faglærere
Instruktører og annet opplæringspersonell (land og offshore)
Offentlige og private laboranter
Utdanningen kvalifiserer til stillinger i privat og offentlig sektor. Mange benytter også teknisk
fagskole som en plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole.
Teknisk fagskole linje for prosess er en toårig udannelse der første studie år er felles for
fordypingene kjemi, prosess og næringsmiddelfag. Andre studie år velger en fordypning.
For tiden kan en ved Bergen tekniske fagskole tilby fordyping prosess.
3
Fagplan del 2 Prosess, 2012
2.2 Mål for utdanningen
Læringsutbyttet etter fullført fagskoleutdanning innen prosess
Kunnskap om:
















fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
økonomiske og administrative disipliner på tertiærnivå
gode planleggings- og styringsverktøy
relevante lover, forskrifter, avtaler og standarder
kommunikasjonsprosessen og hva som kjennetegner god kommunikasjon
norsk og engelsk terminologi innen fagområdet
teknisk dokumentasjon og tekniske tegninger
arbeidsmiljø, ergonomi og vernearbeid
uorganiske og organiske stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til
dette
toksikologiske effekter av uorganiske og organiske effekter på mennesker
bruken av og prinsippene for røreverk, ekstraktorer, separasjonsteknikker,
destillasjonsmetoder og tørking
de mest aktuelle materialer og deres egenskaper som brukes i prosess- og
næringsmiddelindustrien
de vanligste korrosjonsproblemer, slitasjer og skader som kan oppstå på de
forskjellige materialer i bruk
tilegne seg holdninger til fysikkens rolle innenfor teknologiske og miljømessige
problemstillinger
administrasjon av vedlikehold og vedlikeholdsrutiner
innføring i egenskapene for propan, naturgass og bygass, og en gjennomgang av
bruksområdene for disse gassene i bolig- og industriinstallasjoner
Ferdigheter i å:









reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det
belyser en problemstilling
beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer.
kjenne til og kunne anvende relevante planleggings- og styringsverktøy og anerkjent
teori, for å kunne ivareta ledelsesfunksjonen i en organisasjon
bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som foredrag, presentasjon,
instruksjon, møteteknikk
initiere, planlegge og gjennomføre et prosjekt
bruke PC inklusiv standard kontor- og presentasjonsprogrammer
kommunisere muntlig på engelsk i ulike sosiale sammenhenger
tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og fysikk og få innsikt i
anvendelsen av matematikk og fysikk innenfor aktuelle tekniske fagområder
4
Fagplan del 2 Prosess, 2012














kunne skape et sikkert arbeidsmiljø, planlegge og iverksette systematiske tiltak for å
forhindre skade på personell, materiell og miljø
gjøre rede for prinsippene i HMS-arbeid og aktivt delta i HMS-arbeid
reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig
anvende det periodiske systemet, IUPACs navnsettingsregler samt sette opp og
utføre aktuelle beregninger og kjemiske reaksjoner innenfor den organiske og den
uorganiske kjemien
vurdere materialers bestandighet og levetid i forskjellige enheter
få nødvendig kunnskap i matematikk og fysikk
løse fysiske problemer med matematikk som verktøy
eksperimentelle arbeidsmetoder
grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk tenkemåte
øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer
kunne utføre beregninger på pumper, sykloner, sentrifuger, inndampere,
varmevekslere, sikte utstyr og kolonner
vurdere behov for vedlikehold og kunne utarbeide vedlikeholdsplaner samt velge
vedlikeholdsstrategier og reservedeler
anvende, bruke og vurdere ulike styringsmetoder, målemetoder og
reguleringsteknikker i moderne automatiserte prosessanlegg
kjenne til og anvende symboler i et prosessflytskjema og kunne forstå flyten i
prosessen
Generell kompetanse:











bruke ulike ledelsesformer og styringsprinsipper for å ivareta bedriftens
handlingsplan og forretningsmål
formidle relatert fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig,
muntlig og gjennom andre relevante utrykksformer
utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor prosess og
gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
innhente informasjon fra industrien og bruke ressurser utenfor lærestedet for å løse
oppgaver
kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innen prosess
utøve kompetanse og kunnskap med fokus på miljø og sikkerhet
løpende kunne vurdere egen læring, identifisere egne læringsbehov, vurdere andres
prestasjoner og kunne gi relevante tilbakemeldinger
bruke internett bevisst og kritisk som kilde til informasjon og kunnskap
kunne gjøre rede for de etiske og samfunnsmessige utfordringer nanoteknologi gir
kjenne til de grunnleggende prinsippene og kunne utføre beregninger ved
væskestrømning, varmegjennomgang og varmestråling, pumper og kompressorer
kunne gjøre rede for administrasjon av vedlikehold, vedlikeholdsfilosofier og
vedlikeholdshjelpemidler
5
Fagplan del 2 Prosess, 2012
2.3 Forklaring til modell
Modulen realfag II som består av fagene Matematikk II og Fysikk II er identiske med
matematikk og fysikk på forkurs til Ingeniørhøyskolen.
2.4 Modell
STUDIEENHETER
Prosess
Modul
Kommunikasjonsfag
10
2
Realfag I
10
4
LØM-fag
Kjemi
14
17
5
Material og
teknikk I
7
Realfag II
14
8
Material og
teknikk II
10
9
Prosess og
prosessflyt
18
14
Lokal tilpassing
13
Hovedprosjekt
med prosjektadministrasjon
7
8
3
Høst
4
Vår
Norsk
7
0
0
Engelsk
3
0
0
Fysikk
4
0
0
Matematikk
6
0
0
Organisasjon og ledelse
5
0
Økonomistyring
5
0
Markedsføringsledelse
4
0
Generell og uorganisk kjemi
10
Organisk kjemi
5
Miljøkjemi
2
Kjemiteknikk I
Materialteknikk
0
0
4
0
0
3
0
0
Matematikk II
10
Fysikk II
4
Kjemiteknikk II
7
Vedlikehold/
3
Styring, måling og regulering
0
12
Prosesslære med DAK
6
Gassteknikk
6
Sikkerhetskurs
2
Norsk i hovedprosjekt
12
2
Vår
Poeng Poeng Poeng Poeng
Poeng Emne
1
3
1
Høst
0
0
2
Hovedprosjekt
7
HMS
3
Sum fagskolepoeng:
58
6
62
Fagplan del 2 Prosess, 2012
2.5
Fagbeskrivelse
Modul 1
Emne
Sentrale tema
Kommunikasjonsfag
(10 fagskolepoeng)
Norsk
Engelsk
Kommunikasjon
Språkbruksanalyse
Tekstforståelse
Ulike skriftlige og muntlige sjangre
Fagspråk
Presentasjon
Læringsutbytte
Kunnskap om:








språket som verktøy for god kommunikasjon
analyse og bruk av de syntaktiske, grammatiske, språklige, stilistiske og grafiske
virkemidler i en tekst
kommunikasjonsprosessen og hva som kjennetegner god kommunikasjon
hvordan mediene fungerer og hvordan ulike typer tekster formidles gjennom ulike
kanaler
norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1814
hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge
engelsk fagterminologi innen fagområdet
samfunnsliv, kultur og arbeidsliv i engelsktalende land og i Norge
Ferdigheter i å:
 bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon i formelle tekster som brev,
søknad, instruksjon og beskrivelse, rapport, prosjektrapport, referat, debattinnlegg
og essay
 reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig
 bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som foredrag, presentasjon,
instruksjon, møteteknikk.
 kunne grunnleggende PC-bruk inklusiv tekstbehandlings- og
presentasjonsprogrammer
 kommunisere muntlig i ulike sosiale sammenhenger
 gi presentasjoner på norsk og engelsk ved hjelp av digitale verktøy
Generell kompetanse:
Ved fullført modul skal studenten ha kunnskap om norsk språk, kultur og litteratur. Videre
skal studenten vite betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv. Samt
korrekt kildebruk og bevisst og kritisk bruk av internett som kilde til informasjon og
kunnskap. Studenten skal kunne bruke internett som verktøy for god kommunikasjon.
Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte på
både norsk og engelsk.
7
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 1
Fag
Prøver
Norsk
3
Engelsk
1
Innleveringer Modulprøver Kommentarer
Muntlig aktivitet i timene.
På nett kan noen av
1
1
prøvene erstattes med
innleveringer.
Vurderingsform i modul 1
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
Modul 2
Emne
Sentrale tema
Realfag
(10
fagskolepoeng)
Matematikk
Fysikk
Algebra
Likninger, ulikheter og formelregning
Praktiske emner
Trigonometri
Funksjoner
Statistikk
Kraft og rettlinjet bevegelse
Energi
Fysikk i væsker og gasser
Termofysikk
SI-systemet
Læringsutbytte
Kunnskap om:







reglene for brøkregning
prosentregning
Pytagoras setning på rettvinklede trekanter
definisjonene på sinus, cosinus og tangens
enhetssirkelen
de forskjellige vinkelmålene grader, radianer og gon
areal-, sinus- og cosinussetningen
8
Fagplan del 2 Prosess, 2012
















de matematiske uttrykkene for lineære funksjoner, parabler og hyperbler
SI-systemet
forstå begrepene masse, tyngde og massetetthet
omregning mellom enheter
prefikser og tierpotenser
fjernkrefter og kontaktkrefter
Newtons 1. 2. og 3. lov
kraftlikevekt og rotasjonslikevekt
bevegelsesligningene ved konstant fart og akselerasjon
begrepene arbeid, effekt og virkningsgrad
kinetisk energi og potensiell energi
loven om bevaring av energi
trykk, oppdrift, ulike temperaturskalaer og tilstandslikningen
begrepene varme og indre energi
termofysikkens 1.hovedsetning
begrepene varmekapasitet, faser og faseoverganger
Ferdigheter i å:
 kunne sammentrekke, faktorisere og forenkling av bokstavuttrykk
 regne med potenser
 regne med rotuttrykk, også uttrykt som potenser
 kunne løse likninger av første og andre grad, likninger med to ukjente, uoppstilte
likninger og enkle eksponentiallikninger
 kunne løse likninger, likningssett og ulikheter ved hjelp av kalkulator/dataverktøy
 tilpasse og omforme formeluttrykk
 regne med forskjellige måleenheter
 regne med formlike figurer og forskjellige målestokker
 beregne areal, omkrets og volum av geometriske figurer
 beregne sum og differens av generelle vektorer i planet
 utføre grafiske presentasjoner av tallmaterialer og beregning av gjennomsnitt og
avvik
 regne med enkle vekstfunksjoner
 kunne grafisk løse likninger, likningssett og ulikheter
 derivere og drøfte polynomfunksjoner
 bruke kalkulator/dataverktøy til å drøfte andre typer funksjoner og beregning av
bestemte integraler
 bruke kalkulator/dataverktøy til å bestemme funksjonsuttrykk ved regresjon
 regne med formler og enheter
 vurdere gjeldende siffer og foreta usikkerhetsberegning
 identifisere og tegne krefter
 regne ut kalorimetriske beregninger
Generell kompetanse:
Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og fysikk og få
innsikt i anvendelsen av realfag innenfor aktuelle tekniske fagområder.
9
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 2
Fag
Fysikk
Matematikk
Prøver
2
4
Lab.oppg.
1
0
Modulprøver
2
Vurderingsform i modul 2
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
Modul 3
Emne
Sentrale tema
LØM-fag
(14
fagskolepoeng)
Organisasjon og
ledelse
Økonomistyring
Markedsføringsledelse
Motivasjonsteori og personlighetsutvikling
Kommunikasjon
Lover og forskrifter
Organisasjonsteori
Ledelsesformer og styringsprinsipper
Arbeidsmiljø
Strategisk arbeid
Planlegging
Verdiskaping og lønnsomhet
Regnskap
Bedriftsutvikling
Forretningsidé og bedriftsstrategi
Markedenes forskjellige karakter og sammensetning
Arbeidsbetingelser og informasjonsbehov
Sentrale lover og etiske prinsipper innen
Markedsføring
Markedsstategi
Handlingsplaner med mål, tiltak, ansvar, tidspunkt
og budsjett
Tjenestemarkedsføring og internmarkedsføring
10
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Læringsutbytte
Kunnskap om:
 hvilke lover som regulerer området og intensjonen med lovene og innholdet i dem
 hovedtrekkene i klassiske og nyere organisasjonsteorier og kunne definere sentrale
begreper knyttet il organisasjonsteori
 indre og ytre rammebetingelser for en organisasjon og kunne forklare
rammebetingelsenes betydning for etablering, endring og nedlegging av
organisasjoner
 de viktigste hovedorganisasjonene i arbeidslivet, hovedavtalene, tariffavtale og
interne overenskomster
 forskjellige typer mål og kunne definere og formulere konkrete mål for en
organisasjon
 kjente ledelsesteorier
 hvilke tiltak som kan settes i verk for å påvirke organisasjonskulturen og
arbeidsmiljøet i positiv retning
 bedriftens betydning i samfunnet og dens rolle som ressursforvalter
 konflikter mellom fellesskapsverdier og markedskreftenes verdier
 formålet med driftsregnskapet og verdikretsløpet i ulike bedrifter
 sammenhengen mellom utgift og kostnad og ulike kostnadsarter og deres
forskjellige beregningsgrunnlag
 forskjellen mellom drifts- og finansregnskap
 sentrale bestemmelser i lover, forskrifter og regnskapsstandard
 ulike selskapsformer
 viktigste finansieringskilder
 bestemmelser som regulerer etablering og avvikling av en bedrift
 hensikten med forrentingsideer
 ulike overordnete mål for en bedrift som økonomiske mål, ideelle mål, mål for
sysselsetting og politiske mål
 begrepet arbeidsbetingelser
 ulike metoder som kan benyttes ved markedsundersøkelser
 ulike typer prognoser og vanlige prognosemetoder
 gjeldende lover og forskrifter for markedsføring og sentrale bestemmelser om
merking av forbruksvarer, varemerker og patenter
 bestemmelser om produktkontroll, produktansvar, åndsverk, angrefrist og
kredittkjøp samt bestemmelser i kjøpslov, avtalelov og lov om håndverkertjeneste
 valg av produktpolitikk, distribusjonspolitikk, pris og påvirkning
 medier brukt i markedsføring, valg av medier og hvordan disse kan brukes i en
kampanje
 forskjellige former for resultatvurdering i markedsføringen
 begrepet tjenestemarkedsføring og hva som kjennetegner tjenester i forhold til
andre produkter
 internmarkedsføringens betydning for kvalitetssikringsarbeidet i bedriften
11
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Ferdigheter i å:
 kunne gjøre rede for hovedtrekkene i sentrale motivasjonsteorier og kunne sette i
verk ulike motivasjonstiltak i ulike situasjoner og rettet mot ulike individer
 kunne gi en oversikt over hovedtrekkene i grunnleggende gruppeteori og kunne
bruke de sentrale fagtermene på dette området
 vise at de forstår betydningen av informasjon i organisasjonen
 kunne vurdere andres og eget arbeid og gi tilbakemeldinger som medarbeiderne kan
vokse på
 kunne gjennomføre en medarbeidersamtale
 kunne legge til rette for samarbeid og gjennom ulike tiltak forebygge konflikter
 kunne bistå ved løsning av konflikter
 kunne planlegge, gjennomføre og sørge for oppfølging av møter
 kunne presentere ulike emner for et større publikum
 ha en etisk bevissthet som gjør at de følger gjeldende lov- og avtaleverk i sin
virksomhet
 kunne gi en kort fremstilling av den historiske og økonomiske utviklingen som har
ført til behov for nye organisasjonsmodeller
 kunne identifisere og vurdere prinsipper som brukes ved utforminene av en
organisasjon
 kunne bruke organisasjonsteoretisk kunnskap for å finne en hensiktsmessig
organisering av egen bedrift, avdeling eller enhet
 kunne beskrive aktørene i en beslutningsprosess
 kunne beskrive barrierer og motstand i organisasjonsutvikling
 ha oversikt over ulike kvalitetssikringsverktøy
 kunne identifisere og løse målkonflikter
 kunne beskrive og utføre relevante lederoppgaver
 kunne bruke forskjellige prinsipper for ledelse, gjøre rede for lederroller,
ledelsesformer og lederstiler
 kunne beskrive forskjellige former for styring
 kunne velge riktig ledelsesform i konkrete situasjoner
 kunne utvikle en etisk bevissthet som styrer funksjonen som leder
 kunne sammenlikne organisasjoner med ulik struktur med tanke på konsekvenser
for effektivitet, arbeidsmiljø og evne til læring
 kunne identifisere og formulere problemstillinger
 kunne bruke ulike prosjekteringsverktøy
 kunne sette i verk tiltak som fremmer samarbeid
 kunne utnytte ressursene i gruppa og i omgivelsene
 kunne sette opp en enkel plan for personalplanlegging (behovsanalyse, rekruttering
og ansettelse, personal- og kompetanseutvikling)
 kjenne organisasjonskulturens betydning for det indre liv i organisasjonen og kunne
gi eksempler på ulike organisasjonskulturer
 kunne identifisere og drøfte sentrale etiske problemstillinger i en
organisasjonskultur
 kjenne sentrale lovbestemmelser som hjemler rett til ulike grader av deltakelse og
medinnflytelse
 kjenne lovens krav til fysiske og psykososiale betingelser og ha bevissthet om
12
Fagplan del 2 Prosess, 2012



























konsekvensene av et godt eller dårlig arbeidsmiljø
kunne utarbeide mål og planer på ulike nivåer i en bedrift og kunne ta hensyn til
usikkerhet ved beslutninger
kunne beregne kapitalbehovet for en mindre eller mellomstor bedrift
kunne sette opp enkle budsjetter og kunne se hvordan ulike tiltak vil påvirke
lønnsomhet og likviditet
kunne føre og avslutte enkle regnskaper
kunne gjennomføre fortløpende budsjettkontroll og kunne foreslå tiltak for bedre
måloppnåelse
kunne bruke budsjettmodeller med hovedbudsjett og underbudsjett,
resultatbudsjett og likviditetsbudsjett
kunne beregne og forklare hvordan en bedrift, med grunnlag i inntekts- og
kostnadsteorier, kan tilpasse sin produksjon og sitt salg under ulike markedsforhold
kunne beregne nøkkeltall, kunne analysere og vurdere bedriftens soliditet,
lønnsomhet, finansiering og likviditet
kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i de ulike fasene av økonomistyring
kunne anvende grunnleggende metoder for lønnsomhetsberegninger som
investerings-kalkyler, produktkalkyler, produktutvalg og dekningspunktanalyser, og
forstå hvordan miljømessige hensyn kan påvirke modellene og de beslutninger som
fattes
kunne foreta enkle beregninger for styring av innkjøp og lagerhold
kunne vurdere hvordan bedriftens egne miljøkrav, offentlige avgifter og tilskudd
påvirker bedriftens markedstilpassing og lønnsomhet
kunne følge etiske spilleregler overfor ansatte, kunder, leverandører og samfunnet
kunne sette opp driftsregnskap etter selvkost- og bidragsmetoden og kunne benytte
dette for analyser, kontroll og styring
kunne anvende ulike kalkulasjonsmetoder (for- og etterkalkyler)
kunne vurdere kostnadene og kunne foreslå hvordan bedriften bør finansiere gitte
kapitalanvendelser
kunne gi eksempler på forretningsideer
kunne beskrive en forretningsidé ved å definere hvilke markeder bedriften eller
virksomheten skal rette seg mot, hvilke behov som skal dekkes og hvordan
behovene kan dekkes
kjenne til og forstå kjøpsprosessen på forbruker- og bedriftsmarkedet
kjenne til og forstå motiver og særtrekk som påvirker kjøpsatferden i forbruker- og
bedriftsmarkedet
kjenne til og forstå betydningen av segmentering og de krav som stilles til segmenter
kunne bruke leteskjema for arbeidsbetingelser
kunne finne fram til bedriftens sterke og svake sider – og dens muligheter og trusler
kunne beskrive og drøfte arbeidsbetingelser og kunne gi en oppsummering og et
beslutningsgrunnlag for videre markedsføringsplanlegging
kunne beskrive bedriftens informasjonsbehov på bakgrunn av et definert problem
kunne gjøre rede for hvordan etikk virker inn på bruken av konkurransemidlene
kjenne til produktbegrepet i en utvidet sammenheng, hva et sortiment er,
produktets utvikling fra idé til ferdig produkt og produktets livssykluskurve (PLSkurven)
13
Fagplan del 2 Prosess, 2012






kunne velge og begrunne samlet markedsstrategi i forhold til marked kunne
utarbeide en markedsplan
kunne utarbeide en skjematisk framstilling av en realistisk handlingsplan hvor mål,
målgruppe, aktiviteter, tidspunkt, ansvar, kostnader og kontroll framgår
kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i planarbeidet
kunne drøfte personalets rolle for tjenestebedrifter og kunne foreslå tiltak som øker
personalets kunnskaper, motivasjon og serviceinnstilling
kunne forklare begrepet internmarkedsføring og hvordan internmarkedsføring kan
være viktig for bedriften og de som arbeider der
kunne beskrive ulike aktiviteter innen internmarkedsføring og hvordan disse kan
gjennomføres på en måte som øker personalets interesse og motivasjon for arbeidet
Generell kompetanse:
Ved fullført modul må studenten bl.a. kjenne til og kunne anvende relevante planleggingsog styringsverktøy og anerkjent teori, for å kunne ivareta ledelsesfunksjonen i en
organisasjon. Hovedfokuset ved gjennomgang av emnene organisasjon og ledelse,
markedsføringsledelse og økonomistyring, er derfor ledelsesaspektet.
Studenten skal ha et overordnet perspektiv på fagfeltet organisasjon og ledelse for å kunne
dra nytte av det teoretiske fundamentet i det daglige arbeidet. Studenten skal forstå
betydningen av samspillet mellom organisasjonene og menneskene i organisasjonen, og at
ledelse av organisasjoner bygger på humanistiske verdier og demokratiske ideer.
Studenten skal være bevisst betydningen markedsføringen og markedsføringsledelsen har
for bedriftens muligheter til å lykkes, og kunne anvende de nødvendige redskaper/modeller
innen fagfeltet.
I tillegg skal studenten en grunnleggende forståelse hvordan økonomifaget inngår som en
sentral del av bedriftens lederfunksjon, og ha klart for seg at økonomistyringen er
avgjørende for bedriftens utvikling og strategiske planer.
Studenten skal være bevisst på den betydningen kvalitetsnivået på regnskapet har for
verdiskapningen og den videre utviklingen til bedriften.
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 3
Fag
Økonomistyring
Organisasjon og ledelse
Markedsføringsledelse
Prøver
2
2
1
Innlev.
1
1
1
14
Modulinnlev.
1
Modulprøver
Felles
2 dagers modul
prøve
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Vurderingsform i modul 3
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
Det gis en egen karakter på tverrfaglig eksamen.
Modul 4
Emne
Sentrale tema
Kjemi
Generell og
uorganisk kjemi
Organisk kjemi
Miljøkjemi
Grunnleggende begreper og teori
Molbegrepet, kjemiske reaksjoner og analytiske
metoder
Løselighet, syrer og baser, likevektsreaksjoner
Kvantitativ og kvalitativ analyse. Tolking og feilkilder
Vanlige organiske forbindelser og begreper
Grunnleggende nanoteknologi
Klassifisering og reaksjonsmekanismer
Fareklasser, håndtering og oppbevaring av kjemikalier
(17 fagskolepoeng)
Læringsutbytte
Kunnskap om:











(grunnleggende) periodiske systemet, uorganiske stoffer og deres egenskaper,
bindingsforhold og IUPACS navnsettingsregler
ha teoretiske kunnskaper om drivkreftene som fører til kjemiske reaksjoner, kjemiske
likevekter og forskyving av disse
kunne forstå og benytte vanlig terminologi i forbindelse med laboratoriearbeid
oppbygging og anvendelse av et stoffkartotek
den organiske kjemiens utvikling og historie og den betydning organisk kjemi har
innen moderne industri og samfunnsliv innen områder som materialteknologi,
medisin, terapi og for industri og samfunnsliv
struktur- og bindingsforhold og de viktigste generelle begreper innen organisk kjemi
og kunne anvende IUPACs regler for navnsetting
fremstilling, anvendelse, kjemiske og fysiske egenskaper til organiske stoffer
klassifisering av organiske stoffer i ulike grupper, gruppenes kjemiske egenskaper og
reaktive sites (funksjonelle grupper)
aktuelle stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til bruk og
framstilling av uorganiske stoffer og deres forbindelser
hvordan menneskelige aktiviteter kan påvirke kretsløpene lokalt og globalt
forskjellen på nanoscience og nanoteknologi
15
Fagplan del 2 Prosess, 2012

hvordan nanoteknologi anvendes og mulighetene for utvikling av nye materialer
innen ulike type industri (byggteknisk, medisinsk, kosmetikk, gass- og oljeteknikk,
elektronikk og næringsmidler)
Ferdigheter i å:
 kunne forklare og gjøre rede for periodesystemet og egenskapene til uorganiske
stoffer og deres forbindelser
 kunne forklare de kjemiske bindingsforholdene til uorganiske stoffer og deres
forbindelser
 kunne gjøre rede for og bruke IUPACs regler for navnsetting av uorganiske
forbindelser
 drøfte molbegrepet og foreta støkiometriske og volumetriske
beregninger og analyser rettet mot uorganiske stoffer og forbindelser
 forklare drivkreftene som fører til kjemiske reaksjoner, kjemiske likevekter og
forskyving av disse og kunne foreta likevektsberegninger
 utføre løselighetsberegninger og analyser rettet mot løselighet
 utføre pH beregninger og analyser rettet mot surhetsgrad
 gjøre rede for og utføre beregninger av og balansere red-oks reaksjoner og utføre
analyser rettet mot red-oks reaksjoner
 utføre forsøk innenfor de øvrige målene på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte
 kunne observere, tolke og presentere resultater og vurdere feilkilder
 forklare og gjøre rede for drivkrefter som fører til reaksjoner i organisk kjemi og de
mest elementære reaksjonstypene
 utføre forsøk innen organisk kjemi på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte
 skal kunne observere, tolke og presentere resultater ved bruk av IKT og vurdere
feilkilder
 vurdere hvordan menneskelige aktiviteter påvirker kretsløpene lokalt og globalt
 drøfte de etiske utfordringer og medisinske/biologiske konsekvensene nanoteknologi
kan gi
Generell kompetanse:
Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende det periodiske systemet, IUPACs
navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger og kjemiske reaksjoner
innenfor den uorganiske kjemien. Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende IUPACs
navnsettingsregler samt sette opp og utføre aktuelle beregninger, analyser og kjemiske
reaksjoner innenfor den organiske kjemien. Studenten skal ha kunnskap om uorganiske og
organiske stoffers naturlige kretsløp og miljømessige forhold knyttet til dette. Studentene
skal kunne gjøre rede for toksikologiske effekter av uorganiske og organiske effekter på
mennesker. Studentene skal kunne gjøre rede for de etiske og samfunnsmessige utfordringer
nanoteknologi gir.
16
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 4
Fag
Prøver
Generell og uorganisk kjemi
4
Organisk kjemi
2
Miljøkjemi
Lab. oppg.
4
2
Innlev.
Modulprøver
2
1
Vurderingsform i modul 4
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
Modul 5
Emne
Sentrale tema
Material og
teknikk I
(7 fagskolepoeng)
Kjemiteknikk I
Rørledninger og rørforbindelser
Vedlikehold/Mate Væskestrømning
rialteknikk I
Varmelære
Pumper og kompressorer
Separasjonsmetodikk
Destillasjon
Materialer og deres egenskaper
Korrosjon
Læringsutbytte
Kunnskap om:
 nominell diameter og nominelt trykk
 Bernoullis ligning
 laminær og turbulent strømning
 varmetransport ved ledning, konveksjon og stråling
 friksjonstap ved strømning
 strømningsmåling
 effektforbruk og virkningsgrad
 de viktigste varmevekslertypene
 oppbygningen av, virkemåten til og bruksområdene for de vanligste pumpene og
kompressorene
 separasjon av faste partikler fra væsker ved sedimentasjon, flotasjon, sentrifugering,
filtrering og ved bruk av hydrosyklon
17
Fagplan del 2 Prosess, 2012

















virkemåten til og anvendelsen av ulike typer væskefiltre
metoder for utskilling av finfordelte væskedråper fra gasser
forskjellen mellom kjemisk og fysikalsk adsorpsjon
prinsippene for separasjon av gassblandinger ved adsorpsjon og absorpsjon
katalytisk gassrensing
miljømessige forhold ved rensing av gasser, drikkevann og avløpsvann
oppbygningen av platekolonner og fylte kolonner
destillasjon og fraksjonert destillasjon
rektifikasjon
virkemåten til vanlige tørkeapparater
hvordan materialene er oppbygd
legeringer og fasediagrammer
deformasjon av materiale og varmebehandling
strekkprøving, slagseighetsprøving, hardhetsprøving, utmattingsprøving og
sigeprøving og kunne vurdere resultater fra slik testing
plast, gummi, keramer, komposittmateriale m.m som alternative materialvalg
årsakene til korrosjon og ulike former for korrosjon
ulike metoder som i dag brukes i korrosjonsbeskyttelse
Ferdigheter i å:
 kunne sette opp kontinuitetslikningen og utføre aktuelle beregninger med hjelp av
Bernoullis ligning
 kunne sette opp uttrykket for Reynolds tall og kunne utføre beregninger
 kunne forklare og utføre enkle beregninger av varmegjennomgang og
varmetransport ved stråling
 forklare med- og motstrøms varmeveksling
 beskrive oppbygning og virkemåte til vanlig støvseparasjonsutstyr
 forklare enkle destillasjonsprosesser og teknikker
 kunne beskrive en rektifikasjonskolonne
 forklare væske-/damp-likevekter, relativ flyktighet og azeotropisk sammensetning
 forklare prinsippene for konveksjonstørking, kontakttørking og strålingstørking
 vurdere ulike jern- og ståltyper samt andre metallegeringer ut fra deres egenskaper
og bruksområder om stål, stållegeringer og metallers sveisbarhet
 vurdere ulike plasttyper, keramer, kompositter og glasstyper ut fra deres egenskaper
og bruksområder
 sammenligne seige og sprøe brudd og kunne vurdere temperaturavhengigheten og
årsaken til disse
 vurdere årsakene til tørr- og våtkorrosjon, spalte-, spennings- og galvanisk korrosjon
og dessuten årsaker til turbulens-, kavitasjon-, utmattings-, mikrobiologisk og
interkrystalinsk korrosjon
 vurdere ut fra faren for korrosjon i spesielle miljø
Generell kompetanse:
Studentene skal kjenne til de grunnleggende prinsippene og kunne utføre beregninger ved
væskestrømning, varmegjennomgang og varmestråling, pumper og kompressorer.
Studenten skal kunne gjøre rede for bruken av og prinsippene for røreverk, ekstraktorer,
18
Fagplan del 2 Prosess, 2012
separasjonsteknikker, destillasjonsmetoder og tørking. Studenten skal kunne gjøre rede for
de mest aktuelle materialer og deres egenskaper som brukes i prosess- og
næringsmiddelindustrien. Ha kunnskap om de vanligste korrosjonsproblemer, slitasjer og
skader som kan oppstå på de forskjellige materialer i bruk.
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 5
Fag
Kjemiteknikk I
Prøver
Materiallære
2
Innleveringer Prosjekt Modulprøver
2
1
Vurderingsform i modul 5
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
Modul 7
Emne
Sentrale tema
Realfag II
Matematikk II
Fysikk II
Aritmetikk og algebra
Mengdelære, likninger og ulikheter
Trigonometri
Funksjoner
Derivasjon
Geometri
Eksponensial- og logaritmefunksjoner
Vektorer
Integrasjon og differensiallikninger
Rekker
Sannsynlighetsregning
Enhetsbegrep
Rettlinjet bevegelse
Kraft og bevegelse
Kraft og bevegelse i to dimensjoner
Mekanisk energi
Statikk
Mekanikk i væsker og gasser
(14 fagskolepoeng)
19
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Termofysikk
Gasslovene
Elektrisitet
Bølger
Lysbølger
Atomfysikk og kjernefysikk
Læringsutbytte
Kunnskap om:
Ferdigheter i å:
Sum, differens, produkt og kvotient av brøk, brudden brøk. Parentes, fortegnsregler.
Produkt av polynomer, kvadratsetningene, faktorisering. Potenser, rasjonale eksponenter,
regneregler for potenser, kvadratrøtter, n-te røtter, røtter skrevet som potenser. Litt om
forenkling av rotuttrykk.
Definisjon av naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. Definisjon og skrivemåter for
åpne, halvåpne og lukkede intervaller. Mengder skrevet på listeform. Førstegradslikninger
med 1 og 2 ukjente. Annengradslikninger med 1 og 2 ukjente. Likninger av høyere grad som
kan løses som 2. grads likninger. Polynomdivisjon. Nullpunktsetningen. Faktorisering av
polynom. Likninger av høyere grad som kan løses ved hjelp av polynomdivisjon. Irrasjonale
likninger. Enkle og doble ulikheter. Fortegnsskjema.
Trigonometri I:
Definisjon av sinus, cosinus og tangens til spisse vinkler. Utregning av eksakte verdier av
disse for noen spesielle vinkler. Trekantberegning i rettvinklede trekanter. Sammenhenger
mellom de trigonometriske funksjonene. Trigonometriske formler for sum, differens og
doble vinkler.
Rettvinklet koordinatsystem. Funksjonsbegrepet, definisjonsmengde, verdimengde. Lineære
funksjoner, funksjoner av 2. grad, nullpunkter. Grafisk løsning av likninger, likningssystemer
og ulikheter.
Grenseverdier og kontinuitet:
Grenseverdier. Horisontale, vertikale og skrå asymptoter. Rasjonale funksjoner. Grafisk
beskrivelse av kontinuitet og diskontinuitet.
Derivasjon:
Definisjon av den deriverte og av differensial. Ulike skrivemåter for dette. Geometriske
tydinger av den deriverte. Regneregler for derivasjon: Deriverte av sum, differens, produkt
og kvotient. Deriverte av sammensatte funksjoner (kjerneregelen). Deriverte av høyere
orden. Funksjonsdrøfting: Monotoniegenskaper, krumningsegenskaper, ekstremalpunkt,
vendepunkt. Tangent og normal. Anvendelser innen praktiske maks./min.-problemer.
Trigonometri 2:
Absolutt vinkelmål (radianer), utviding av vinkelbegrepet. Generell definisjon av de
trigonometriske funksjoner og grafisk framstilling av disse. Derivasjon av trigonometriske
20
Fagplan del 2 Prosess, 2012
funksjoner. Enkle trigonometriske 1. og 2. grads likninger mhp. sinx, cosx eller tanx.
Trigonometriske ulikheter.
Geometri:
Arealsetningen, sinussetningen og cosinussetningen. Periferivinkel og sentralvinkel.
Beregning av vinkler, sider og areal i mangekanter. Areal og buelengde i sirkel og
sirkelsektorer. Volumberegning i prismer, pyramider, kuler og kjegler. Praktiske
maks./min.-problemer med areal og volum.
Eksponensial- og logaritmefunksjoner:
Definisjon av eksponential- og logaritmefunksjoner med vilkårlig grunntall. Tallet e.
Logaritme med grunntall 10 og naturlig logaritme. Regneregler for logaritmer.
Logaritmelikninger av 1. og 2. grad. Eksponentiallikninger av 1. og 2. grad. Deriverte av
eksponential- og logaritmefunksjoner. Drøfting av eksponential- og logaritmefunksjoner.
Enkle praktiske anvendelser av eksponential- og logaritmefunksjoner.
Funksjoner 2:
Symmetri om x-aksen, y-aksen, origo og linja y = x. Definisjon av omvendt funksjon.
Bestemme definisjonsmengde, verdimengde og funksjonsuttrykk for omvendte funksjoner
for noen enkle funksjoner.
Vektorer:
Vektorer i planet og rommet gitt utenfor koordinatsystemet og på koordinatform. Addisjon,
subtraksjon av vektorer. Vektor multiplisert med skalar. Parallelle vektorer. Enhetsvektorer.
Vektorer gitt på komponentform ved enhetsvektorene og koordinatform. Absoluttverdi.
Skalarprodukt. Vinkel mellom vektorer. Ortogonale vektorer. Vektorprodukt. Det skalare
trevektorprodukt. Areal- og volumberegning ved vektorer.
Integrasjon og differensiallikninger:
Ubestemte og bestemte integraler. Integral løst ved delvis integrasjon og substitusjon.
Integrasjon ved delbrøkoppspalting av noen enkle rasjonale funksjoner. Arealberegning av
områder i planet. Praktiske tolkinger av bestemt integral. Volum av omdreiningslegemer.
Numerisk integrasjon. Enkle 1. ordens separable differensiallikninger. Anvendelser av
differensiallikninger på enkle praktiske problemer.
Rekker:
Tallfølger og rekker. Artimetiske rekker, geometriske rekker. Sum av endelige aritmetiske og
geometriske rekker. Konvergens. Sum av uendelige geometriske rekker med konstant
kvotient.
Sannsynlighetsregning:
Grunnmengde, delmengde, komplementmengde, disjunkte mengder, den tomme mengde.
Union og snitt av mengder. Sannsynlighet og relativ hyppighet. Utfall, utfallsrom og
hendelse. Uniform sannsynlighetsmodell. Addisjonssetning for sannsynligheter. Uavhengige
hendelser, betinget sannsynlighet, produktsetning, total sannsynlighet, Bayes setning.
Enhetsbegrep:
21
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Størrelser og enheter, SI-systemet, konsistente enheter og omregning, feil og usikkerhet,
tierpotenser, idealiserte modeller, arbeidsmetoder i fysikk.
Rettlinjet bevegelse:
Forflytning, fart, akselerasjon, positiv og negativ bevegelsesretning, grafisk framstilling av
ulike typer bevegelse, bevegelseslikningene for konstant akselerasjon, vertikalt kast.
Kraft og bevegelse:
Newtons første, andre og tredje lov, tyngde, friksjon, bevegelsesmengde, impuls (kraftstøt).
Kraft og bevegelse i to dimensjoner:
Bevegelse på skråplan, skrått kast, sirkelbevegelse, planpendel, rettlinjet sentralt støt.
Mekanisk energi:
Arbeid, effekt, kinetisk energi, potensiell energi i tyngdefeltet, potensiell energi i elastisk
fjær, total mekanisk energi.
Statikk:
Kraftmoment, rotasjonslikevekt om en akse, tyngdepunkt.
Mekanikk i væsker og gasser:
Trykk, hydrostatisk trykk, oppdrift.
Termofysikk:
Temperaturbegrepet, indre energi, varme, faseoverganger, kalorimetri, termofysikkens
første og andre lov, varmepumpe.
Gasslovene:
Absolutt temperatur, tilstandslikningene, gasslovene (ikke gassblandinger), kinetisk
gassteori.
Elektrisitet:
Elektrisk ladning, strøm, spenning, Kirchhoffs første og andre lov, resistans, ems, indre
resistans i spenningskilden, Ohms lov, kobling av motstander, elektrisk energi og effekt,
jording, sikringer.
Bølger:
Svingetid, frekvens, bølgelengde, bølgefart, mekaniske bølger, refleksjon, brytning, bøying,
overlagring, interferens.
Lysbølger:
Refleksjon, brytning, totalrefleksjon, interferens, det elektromagnetiske spektrum.
Atomfysikk og kjernefysikk:
Rutherfords atommodell, Bohrs atommodell, emisjon og absorpsjon, atomkjernens
oppbygning, radioaktivitet, massesvinn, kjerneenergi.
22
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Generell kompetanse:
Studentene skal:
Utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk
tenkemåte. Få øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer
forstå at praktiske problemer kan løses ved hjelp av matematikk.
Studentene skal:
 utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy
 utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmetoder
 tilegne seg holdninger til fysikkens rolle innenfor teknologiske og miljømessige
problemstillinger
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 7
Fag
Matematikk II
Prøver
4
Fysikk II
Modulprøver
2
2
Vurderingsform i modul 7
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
Modul 8
Emne
Sentrale tema
Material og
teknikk II
Kjemiteknikk II
Vedlikehold
Sykloner og røring
Varmetransport og varmevekslere
Termodynamikk
Sikteutstyr og sikteanalyser
Destillasjon
Diffusjon/ absorpsjon og kolonner
Luftkondisjonering
Vedlikeholdsadministrasjon
Vedlikeholdstyper og konsepter
Vedlikeholdsintervall og fordeling
Reservedeler
Feiltre
(10 fagskolepoeng)
23
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Læringsutbytte
Kunnskap om:
 stasjonær fallhastighet for separasjon av partikler/dråper
 flertrinns-inndampere og en inndamper som arbeider ved dampkompresjon
 begrepet “flooding” i kolonner
 separering av væskeblandinger ved hjelp av destillasjon
 hvordan separer gassblandinger ved hjelp av gassabsorpsjon
 forskjellig apparatur for gassabsorpsjon
 våtkuletemperatur, doggpunktstemperatur og adiabatisk avkjøling av luft
 hvordan kondisjonert luft kan benyttes til tørking
vedlikeholdssirkelen
 begrepet vedlikeholdskonsept
 identifikasjons-, vedlikeholds- og tilstandskontrollsystem
 begrepene MTBF, MTTF, MTTR osv.
 begrepet reservedelsstrategi
 vedlikeholdsfilosofier og feiltre
 andre regler / anbefalinger eks. NORSOK (lokalt valg om dette skal være med)
Ferdigheter i å:
 dimensjonere og beregne sykloner
 beregne røreintensitet og effektforbruk ved røring
 beregne varmetransport ved ledning, konveksjon og stråling
 utføre beregninger i forbindelse med varmevekslere
 beregne kompresjonsarbeid av ideelle gasser og av reelle gasser
 benytte entalpi - entropidiagrammet for damp og damptabeller til beregninger for
dampframstilling og damputnyttelse
 kunne beregne effekter i kjøleanlegg og varmepumper ved hjelp av trykkentalpidiagram
 beregne masse og energibalanse i en inndamper
 sette opp og tyde sikteanalyser og kunne lage fordelingskurver
 vurdere og velge sikteutstyr, forstøvere, homogenisator, knusere og møller
 vurdere transportutstyr som skruer, belter og pneumatikk
 beregne mengde og sammensetning ved likevektsdestillasjon og
differensialdestillasjon
 grafisk bestemme trinntallet og plassering av fødepunkt ved rektifikasjon i
platekolonne
 beregne massestrømmer, sammensetning og energibalanse ved rektifikasjon
 forklare hva som menes med diffusjon og absorpsjon
 benytte likevektsdata og kunne bruke Henrys lov
 beregne sammensetning og kunne grafisk bestemme trinntallet ved gassabsorpsjon i
en platekolonne
 benytte fuktighetsdiagram for kondisjonering av luft
 velge vedlikeholdstype for enheter
 bestemme vedlikeholdsintervallets lengde i det periodiske vedlikeholdet
24
Fagplan del 2 Prosess, 2012











vedlikehold på turbiner, kompressorer, pumper, varmevekslere og
maskineri/aggregat
velge mellom forskjellige termodynamiske tilstandskontroller for ulike
vedlikeholdsobjekter
vurdere bruke og valg av NDT som for eksempel røntgen, radiografi, ultralyd,
penetrant og induktive metoder etc.
gjøre rede for oljeanalyse
gjøre rede for vibrasonsmålig og kunne velge mellom bredbåndmåling,
frekvensmåling og orbit- måling
velge måleutstyr og punkter på struktur for vibrasjonsmåling
anslå vedlikeholdsintervallets lengde etter normalfordeling
beregne reservedelsberedskap
foreta en reservedelsanalyse
vurdere behovet for vedlikehold og kostnadsstyre et feiltre
Arbeidstilsyntes og DSBs regler og prosedyrer for anlegg med prosessteknisk utstyr
(lokalt valg om dette skal være med)
Generell kompetanse:
Studenten skal vurdere blant annet valg og bruk samt kunne utføre beregninger på pumper,
sykloner, sentrifuger, inndampere, varmevekslere, sikte utstyr og kolonner.
Studenten skal kunne gjøre rede for administrasjon av vedlikehold og vedlikeholdsrutiner,
kunne vurdere behov for vedlikehold og kunne utarbeide vedlikeholdsplaner samt velge
vedlikeholdsstrategier og reservedeler.
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 8
Fag
Kjemiteknikk II
Vedlikehold
Prøver
4
2
Modulprøver
1
Vurderingsform i modul 8
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
25
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Modul 9
Emne
Sentrale tema
Prosess og
prosessflyt
Styring, måling og
regulering
Prosesslære med
DAK
Automatiserte anlegg
Måling
Regulering
Prosessdokumentasjon
(18 fagskolepoeng)
Læringsutbytte
Kunnskap om:
 oppbyggning om UPS og behovet for avbruddsfri strømforsyning
 elektriske motorer
 motorstyringer ved hjelp av releer og følere
 startemetoder for tre- fase asynkronmotor
 benytte PLS i automatiserte anlegg
 oppbygging og anvendelse av ventiler
 anvendelse av målemetoder og virkemåter i prosessanlegg
 prosessdynamikken i en tilbakekoblet reguleringssløyfe
 bruk av digitale reguleringssystemer
 alarm og forringling i et prosessanlegg
 en prosess ved hjelp av TFS herunder hva slags reguleringsutstyr som brukes, som
maskintekniske komponenter, ventiler og pumper
 oppbygning og regler for isometriske tegninger
Ferdigheter i å:
 anvende programmerbare systemer og dokumentasjon av kombinatoriske
sekvensielle styringer
 anvende teknisk flytskjema
 vurdere og bruke ulike styringsmetoder for automatiserte anlegg
 anvende, vurdere og gjøre rede for bruken av måleelementer og instrumenter for
ulike prosesser og bruke dette i laboratoriearbeid
 anvende PI , PD og PID regulator i reguleringssløyfe
 forstå og vurdere bruk av kaskade regulering, foroverkobling og forholdsregulering
 forstå kontinuerlig og diskontinuerlig regulering
 bruke databasert verktøy for å beregne, simulere og prøve ut reguleringseksempler
 forstå prinsippet med isometrisk tegning og projeksjoner
 kunne sette inn symbolene i instrumentflytskjema
 kunne bruke DAK som verktøy til å tegne TFS og isometriske flytskjema
 kunne lese og forstår innholdet i flytskjema
Generell kompetanse:
Studenten skal kunne anvende, bruke og vurdere ulike styringsmetoder, målemetoder og
reguleringsteknikker i moderne automatiserte prosessanlegg. Studenten skal kjenne til og
anvende symboler i et prosessflytskjema og kunne forstå flyten i prosessen.
26
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 9
Fag
Prøver
Innleveringer
3
5
Styring, måling og regulering
Modulprøver
1
2
Prosesslære med DAK
Vurderingsform i modul 9
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
Modul 14
Emne
Sentrale tema
Lokal tilpassing
(8 fagskolepoeng)
Gassteknikk
Gass
EX-teori
Sikkerhetskurs
Læringsutbytte
Kunnskap om:
Ferdigheter i å:
Gass:
Studenten skal kunne
 Definisjoner og regelverk
 Gassens egenskaper
 Gassforbrukende apparater
 Gassfyrte kjeler
 Innregulering og kontroll av gassinstallasjoner
 Sikkerhets- og kontrollutstyr
EX-teori:
Studenten skal ha kunnskap om
 EX-soner
 Gruppeinndeling av elektrisk utstyr
 Beskyttelsesarter
 Temperaturklasser
27
Fagplan del 2 Prosess, 2012




Forskjellige standarder for inndeling
Merking av ustyr
Zenerbarrierer
Jording av EX-områder
Generell kompetanse:
Kravene om at personer som arbeider med gassanlegg skal ha dokumentert kompetanse
blir stadig sterkere, og er bl.a. nedfelt i Norsk Gassnorm. I gassteknologifaget får studentene
undervisning i Ex-teori, basert på ATEX-direktivet og CENELEC-normene. De får en innføring
i egenskapene for propan, naturgass og bygass, og en gjennomgang av bruksområdene for
disse gassene i bolig- og industriinstallasjoner. Undervisningsformen er teori og lab med
innregulering, service og feilsøking på fyranlegg med effekt opp til 135kW. Gassdelen av
modulen fører fram til en avsluttende prøve med både teori og praksis. Prøven tilsvarer den
danske eksamen til A-sertifikat.
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
OLF Sikkerhetskurs
Mål
Kurset undervises i sin helhet ved NUTEC, Bergen.
Se vedlegg ”OLF: Fagplan Grunnleggende sikkerhets- og beredskapskurs (GSK)
Arbeidskrav i modul 14
Fag
Gassteknikk
Prøver
4
Lab.oppgaver
12
Modulprøver
1
Sikkerhetskurs
Vurderingsform i modul 14
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen er trekkfag til eksamen.
Det gis en egen karakter på eventuell eksamen.
28
Fagplan del 2 Prosess, 2012
Modul 13
Emne
Sentrale tema
Hovedprosjekt
med prosjektadministrasjon
Norsk i
hovedprosjekt
Hovedprosjekt
HMS
Kommunikasjon
Planlegging
Produktkunnskap
HMS - arbeid i bedrift
HMS - ledelse
IK-mat
Kvalitetsledelse
Direktiver, lover og standarder
(12 fagskolepoeng)
Læringsutbytte
Kunnskap om:
 de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet i en bedrift
 leders og ansattes plikter og rettigheter i henhold til internforskrifter med tilhørende
lover
 IK-mat forskriftene og deres betydning for næringsmiddelindustrien
Ferdigheter i å:
 kartlegge HMS-arbeidet i bedriften
 gjennomføre risikoanalyse
 utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge ulykker eller skader på
personer
 kunne forklare hensikten med avviksregistrering og avviksbehandling og planlegge
og delta ved gjennomføring av interne HMS-inspeksjoner /vernerunder og HMSrevisjoner
 velge og bruke personlig verneutstyr samt veilede andre i bruk av verneutstyr
 utarbeide rutiner og instrukser for varsling og rapportering ved farlige hendelser og
ulykker
 utforme en skriftlig prosjektrapport
 presentere hovedprosjektet muntlig på en god måte
 vise kommunikasjonsevner, fagkunnskap, engasjement og initiativ
 planlegge, styre og gjennomføre et prosjekt
 utvikle og dokumentere produkter eller tjenester i dialog med oppdragsgiver og
andre aktører
 bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid
 fordype seg i de aktuelle fagemnene som er nødvendig for å løse prosjektoppgaven
og utvikle kreativitet og nytenkning
Generell kompetanse:
Studenten skal kunne gjøre rede for de lovene og forskriftene som gjelder for HMS-arbeidet
i en bedrift. Studenten skal utøve HMS-ledelse og kunne iverksette tiltak for å forebygge
ulykker eller skader på personer. Studenten skal kunne gjøre rede for IK-mat og forskrifter
mht IK-mat og deres betydning for næringsmiddelindustrien. Studentene skal kunne
kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte. Studentene skal tilegne seg
29
Fagplan del 2 Prosess, 2012
kompetanse og kunnskaper om prosjektarbeid som arbeidsform i fremtidige
arbeidssituasjoner. De skal ta ansvar for egen læring, fordeling og samordning av arbeid i
team, samt øving i kommunikasjon og presentasjon av eget arbeid.
Litteratur
Se bokliste: www.tekniken.no
Arbeidskrav i modul 13
Fag
Krav til:
faglig innhold
kommunikasjon
samarbeid
problemløsning
rapportering
prosjektarbeidet som
prosess
helhetlig kompetanse
Innlevering og
Eksamen
presentasjon
1 prosjektrapport 1 individuelt
oppsummerings1 muntlig
notat
presentasjon
1 muntlig eksamen
Vurderingsform i modul 13
Mappevurdering benyttes. For en nærmere beskrivelse av mappevurderingen,
viser vi til Rammeplanen pkt. 1.6.3.
Karakterskalaen går fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Mappen må være bestått for å kunne avlegge eksamen.
Det gis en samlet karakter på alle fagene som inngår i modulen.
Modulen avsluttes med en obligatorisk eksamen.
Det gis egen karakter på eksamen.
30