søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning
SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2013 og 20. januar 2014 1 VEILEDNINGSHEFTE Innhold 2 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 Kort om søknad om produksjonstilskudd Gjør deg kjent med regelverket Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Søknadsfrister og viktige datoer Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Nytt fra jordbruksoppgjøret Formålet med ordningene 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 Generelle vilkår for å motta tilskudd Krav til søker Krav til foretakets produksjon Begrenset rett på tilskudd for foretak som samarbeider Ta vare på miljøet og kulturlandskapet Kan du dokumentere opplysningene i søknaden din? Du kan søke om dispensasjon Vedtak og utbetaling Har du fått for mye tilskudd eller skylder du penger? Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd 8 8 9 9 10 10 11 11 11 11 3 Utfylling av søknad og vilkår for de enkelte tilskudd 3.1 Ny søker – ta kontakt med kommunen 3.2 Foretak som ikke er ENK , ANS eller DA 3.3 Hvordan søke? 3.4 Elektronisk søknad 3.5 Fyll ut søknaden 3.6Grunnopplysninger 3.7 Arealopplysninger 3.8 Areal fordelt på vekster 3.9 Beiting og grovfôrsalg 3.10Dyretelling 3.11 Økologisk landbruk (kode 801 – 875) 3.12 Bevaringsverdige storferaser (kode 720 – 721) 3.13 Grønt- og potetproduksjon (kode 001 – 060) 3.14 Avløsertilskudd 3.15 Egenerklæring 3.16 Ferdigstille søknaden 12 12 12 13 13 14 14 16 18 21 22 26 27 28 28 30 31 4 Utmåling av tilskudd 4.1 Generelt 4.2 Bunnfradrag og reduksjoner i tilskudd 4.3 Areal- og kulturlandskapstilskudd 4.4 Driftstilskudd 4.5 Tilskudd til husdyr 4.6 Tilskudd til lammeslakt 4.7 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 4.8 Tilskudd til dyr på beite 4.9 Tilskudd til økologisk landbruk 4.10 Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker 4.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 32 32 32 33 35 35 36 37 37 37 38 39 5 Skjema og informasjon om andre ordninger 5.1 Oversikt over ulike skjema 5.2 Andre ordninger 40 40 41 VEILEDNINGSHEFTE 3 3 4 5 6 6 7 Design: Millimeterpress AS Forsidefoto: Ola Røe 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Søknad om tilskudd innenfor disse ordningene er samkjørt i ett felles søknadsskjema for augustomgangen, og ett for januaromgangen. Søknadsskjemaet for januaromgangen gjelder også tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Dette heftet gir en innføring i regelverket og skal veilede deg til riktig utfylling av søknadene om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i august og januar. 1.1 Gjør deg kjent med regelverket Du som søker om tilskudd, må i tillegg kjenne de juridiske bestemmelsene i jordbruksavtalen og relevante forskrifter. Du finner de aktuelle dokumentene på SLFs nettside www.slf.dep.no/no/produksjon-ogmarked/produksjonstilskudd/aktuell-soknadsomgang: • Jordbruksavtalen 2013-2014, kapittel 6, 7 og 9: Her finner du informasjon om satser, tilskuddssoner, definisjoner og nærmere bestemmelser for hver tilskuddsordning. • Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift om tilskot til avløysing og forskrift om miljøplan: Inneholder vilkår og administrative regler for produksjonstilskudd, tilskudd ved ferie og fritid og miljøplan. • Relevante rundskriv: I rundskriv 28/13 finner du kommentarer og presiseringer til forskrift om produksjonstilskudd og forskrift om tilskot til avløysing. Rundskriv 13/1-2 inneholder saksbehandlingsregler for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ved søknadsomgangen 20. august 2013 og 20. januar 2014. I rundskriv 34/07 om miljøplan finner du retningslinjer om hva som kreves i en miljøplan, når den skal foreligge og hvordan den blir kontrollert. 3 VEILEDNINGSHEFTE 1.2 Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Slik søker du: Gå til www.slf.dep.no. 1.Klikk på Søk om produksjonstilskudd i jordbruket. 2.Lenken finner du til venstre på siden, under rubrikken «Elektroniske tjenester». 3. Logg inn via og du kommer inn i søknaden din. Du har fått en veiledning om hvordan du logger deg inn via Altinn sammen med informasjonsbrevet. Du finner også veiledningen på www.slf.dep. no, under ”Produksjon og marked” - ”Produksjonstilskudd” – ”Hvordan søke”. Her finner du også en brukerhjelp til elektronisk søknad. I den elektroniske søknaden finner du hjelpeknapper, som du kan klikke på for å få informasjon om hvordan du skal gå fram. Gå til SLFs nettsider www.slf.dep.no ”Produksjon og marked” - ”Produksjonstilskudd” – ”Hvordan søke”, og se filmen hvor den engasjerte sauebonden Odin Jensenius forteller om fordelene med å levere tilskuddssøknaden elektronisk. Der finner du også en film som veileder deg steg-for-steg i hvordan du logger deg inn og leverer søknaden din på nett. Du leverer søknaden om produksjonstilskudd enkelt og sikkert fra Internett. Du som har søkt om tilskudd tidligere, får opp opplysninger fra tidligere søknader i den elektroniske forhåndsutfylte søknaden. Risikoen for feil i søknaden er mindre, fordi du kan kontrollere mange av søknadsopplysningene under utfyllingen, og rette eventuelle feil før du leverer søknaden. Når du har sendt søknaden får du en kvittering for levert søknad. En annen fordel ved å bruke Internett, er at du når som helst kan se på eller skrive ut søknader og tilskuddsbrev fra tidligere søknadsomganger. Du kan delegere retten til å levere søknad via Internett til andre personer. Dette må innehaver av foretaket (eventuelt daglig leder) gjøre i Altinn. Retten til å levere søknad via Internett kan delegeres til for eksempel ektefelle eller regnskapsfører, uavhengig av deres rolle i foretaket. For mer informasjon om hvordan delegere, se www.altinn.no/no/ Toppmeny/Kontakt-og-hjelp/. Nå kan du også søke regionalt miljøtilskudd elektronisk. Fra og med høsten 2013 kan du levere RMP-søknaden din på nett. Gå til www.slf.dep.no og klikk på lenken under elektroniske tjenester. 4 VEILEDNINGSHEFTE 1.3 Søknadsfrister og viktige datoer Det er to søknadsomganger for produksjonstilskudd, én i august og én i januar. Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoene 31. juli for augustomgangen og 1. januar for januaromgangen. PETTER 321 987654 Org.nr: ANKEN MELKET .11.111 1111.11 31. juli/ 1. januar 321 987654 PETTER ANKEN MELKET VEIEN ALLFAR etak ersonfor Enkeltp 8 uta Mjølker 2222 12 123123 78 123456 9999 nken.no keta er@mel pett 999 1 20. august/ 20. januar 20. september/ 20. februar Februar/Juni Siste mulighet til å levere søknad. Søknader som blir levert etter denne datoen blir avvist. Utbetaling av tilskudd. 0 Registreringsdato. Før opp antall Søknadsfrist. Leverer du dekar og dyr du disponerer på søknaden etter fristen blir denne datoen i søknaden. tilskuddet redusert med Du kan ikke levere søknaden kr 1000,- for hver virkedag før registreringsdatoen. etter fristens utløp. 1 INNH ANKEN MELKET PETTER Leverer du søknaden etter fristen blir tilskuddet redusert med 1 000 kroner for hver virkedag etter fristen, se kapittel 4.2. Leverer du søknaden senere enn en måned etter ordinær søknadsfrist (dvs. 20. september 2013, eller 20. februar 2014) blir den avvist. Det vil si at den ikke blir behandlet. Det er du som søker sitt ansvar at søknaden er levert i rett tid. Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknadsomgangen i august skjer onsdag i uke 6. Utbetaling av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid etter søknadsomgangen i januar skjer onsdag i uke 23. Dette er under forutsetning av at søknaden er uten feil at kommunen har godkjent den, og utbetalingsrutinene fungerer som de skal. Dersom det er feil i søknaden må det påregnes at eventuell utbetaling skjer senere. Vær oppmerksom på at du kan søke på noen av tilskuddsordningene ved begge søknadsomgangene. Søknadsomgangen med frist 20. august : August 2013 Januar 2014 •Arealtilskudd •Kulturlandskapstilskudd •Tilskudd til dyr på beite (beitetilskudd) •Tilskudd til dyr på utmarksbeite (utmarksbeitetilskudd) •Omleggingstilskudd til økologisk landbruk •Arealtilskudd til økologisk landbruk •Tilskudd til husdyr •Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon •Driftstilskudd til melkeproduksjon •Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 20 23. Januar 5 VEILEDNINGSHEFTE 20 Søknadsomgangen med frist 20. januar: Januar 2014 •Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid •Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker •Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge •Tilskudd til husdyr •Tilskudd til bevaringsverdige storferaser •Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon •Driftstilskudd til melkeproduksjon •Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 20 23. August 23. Januar Au 1.4 Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Du finner søknadsskjema, veiledning og regelverk på www.slf.dep.no under ”Produksjon og marked”, ”Produksjonstilskudd”, ”Aktuell søknadsomgang”. Har foretaket ditt søkt om tilskudd minst én av de to siste søknadsomgangene, får du et informasjonsbrev i posten med informasjon om søknadsomgangen, dersom du ikke har reservert deg mot dette. Har du ikke mulighet til å finne informasjonen på nettet, kan du be om å få søknadsmateriellet fra kommunen. 1.5 Nytt fra jordbruksoppgjøret Friskere geiter Landbruks- og matdepartementet fastsatte den 01.07.13 en ny forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet ”Friskere geiter”. Se også omtale i Jordbruksavtale 2013-2014 kapittel 7.1.3. For nærmere informasjon om regelverket se SLF sitt rundskriv 13/1-3 om kommentarer til forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet ”Friskere geiter”. Maksimalbeløp for tilskudd til husdyr Det er ingen endring i maksimalbeløpet, men tilskudd til lammeslakt og kjeslakt regnes ikke lenger med i tilskudd til husdyr. Ved årets jordbruksoppgjør er det innført et kvalitetstilskudd for storfeslakt. Kvalitetstilskuddet for storfeslakt blir utbetalt fra slakteriene, og regnes heller ikke med i tilskudd til husdyr. Husdyrtilskudd for hjort Det er innført tilskudd til hjort over 1 år med en sats på 210 kroner per år. 6 VEILEDNINGSHEFTE Satser og intervaller Det er endringer i satsene for flere av tilskuddsordningene. Du finner de nye satsene i kapittel 4 i dette heftet. Legg spesielt merke til følgende endring: • For lammeslakt som leveres til små slakterier uten godkjent klassifisør, gis det som tidligere tilskudd med en sats som tilsvarer gjennomsnittssatsen per lam for slakt som er levert til større slakterier, og klassifisert av godkjent klassifisør vedkommende år. Små slakterier er slakterier som slakter inntil 2 000 sau/lam per år. Fra og med året 2014 må små slakterier som ønsker å gi grunnlag for tildeling av tilskudd med gjennomsnittssats, melde fra til SLF ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar). • Det har tidligere vært et krav til minimum 25 bikuber for å motta tilskudd til husdyr for birøkt. Dette kravet gjelder ikke lenger for foretak som driver annen jordbruksproduksjon i så stort omfang, at det uavhengig av birøkt mottar produksjonstilskudd ved den aktuelle søknadsomgangen. Husdyrregisteret og produksjonstilskudd I mange kommuner har det vært et pilotprosjekt hvor søkerne om produksjonstilskudd har fått redusert produksjonstilskuddet, dersom det var avvik mellom antall storfe i søknaden og i husdyrregisteret. I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om at pilotprosjektet ikke videreføres, men at en arbeidsgruppe skal utrede nærmere om Husdyrregisteret kan brukes til utmåling av produksjonstilskudd for storfe. Økologisk jordbruk Omleggingstilskuddet blir avviklet fra og med 2014: • Arealer i 1. års karens i 2014 vil kun være berettiget samme tilskudd som konvensjonelle arealer. • Arealer i 2. og 3. års karens får økologisk arealtilskudd fra 2015. Areal som starter omlegging til økologisk produksjon fra 2014, vil ikke ha krav om bindingstid. 3 års bindingstid etter omlegging vil fortsatt gjelde for areal foretaket har mottatt omleggingstilskudd for. For å legge til rette for økte priser på økologisk korn, er partene enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn fra 1. juli 2013 med 8 øre per kilo og med ytterligere 40 øre per kilo fra 1. juli 2014. Partene vil vurdere endringer i dyretilskudd til økologisk produksjon ved neste års jordbruksoppgjør. Tilskudd til avløsning Minimumsalderen for avløsere reduseres fra 16 til 15 år fra 1. januar 2014. Denne endringen gjelder altså fra og med avløseråret 2014 (som du søker om tilskudd for 1. januar 2015) 1.6 Formålet med ordningene Produksjonstilskuddet skal styrke og jevne ut inntektene i jordbruksforetakene, både når det gjelder bruksstørrelse og geografisk plassering. I tillegg skal enkelte tilskuddsordninger fremme bestemte formål, for eksempel å medvirke til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet, stimulere til økt beiting, støtte husdyrhold med bevaringsverdige storferaser, fremme økologisk landbruk, og stimulere til kvalitetsproduksjon ved grønt- og potetproduksjon. 1 Avløsertilskudd ved ferie og fritid er en refusjonsordning som skal gi jordbruksforetak mulighet til å ta ut ferie og fritid. 1 7 For mer om formålet med de ulike ordningene, se Prop. 1 S (2012-2013) Det kongelige landbruks- og matdepartement, kapittel 1150. VEILEDNINGSHEFTE 2 Generelle vilkår for å motta tilskudd I dette kapittelet kan du lese om de generelle vilkårene for å motta tilskudd. Vilkår som kun gjelder de enkelte tilskuddsordningene er omtalt i kapittel 3. Reglene for produksjonstilskudd finner du i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, mens reglene for avløsertilskudd finner du i forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing. Jordbruksavtalen gir de økonomiske rammene for utmåling av tilskuddene, se også kapittel 4. 2.1 Krav til søker Det er bare foretak som kan søke om og motta produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. 2.1.1 Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristene 20. august og 20. januar. Informasjon om å etablere foretak finner du på www.altinn.no/no/hjelp-til-regelverk. 2.1.2 Foretaket må omsette for minimum 20 000 kroner eller være MVA-registrert Det er krav til omsetningen i foretaket for å kunne motta tilskudd. Foretaket må enten • være registrert som merverdiavgiftspliktig innen søknadsfristen, og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, eller • hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum 20 000 kroner i løpet av de siste tolv månedene før registreringsdato. Du må registrere deg i merverdiavgiftsregisteret når omsetningen og uttaket av merverdiavgiftspliktige varer overstiger 50 000 kroner i løpet av en 12-måneders periode. Kontakt Skatteetaten eller se www.skatteetaten.no for mer informasjon. 2.1.3 Foretak med samme medeiere kan ikke søke om tilskudd til samme produksjon En person kan ikke være medeier i mer enn ett foretak som 1. søker tilskudd til husdyr, eller 2. søker tilskudd til samme vekstgruppe, jf. vekstgruppene i tabell 4.3. Foretak som eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak kan ikke gis produksjonstilskudd og avløsertilskudd for ferie og fritid. Samdrifter i melkeproduksjon har unntak fra punkt 1. ovenfor. Se også nærmere omtale vedrørende samdrifter i kapittel 3.6.3, 3.8.2, 3.10 og 3.10.2. 8 VEILEDNINGSHEFTE 2.2 Krav til foretakets produksjon 2.2.1 Vanlig jordbruksproduksjon Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Dette betyr at du må ha en aktiv jordbruksproduksjon og omsetningen av jordbruksprodukter må samsvare med antallet dyr og/ eller areal du søker tilskudd for. Hvis det tvert imot blir høstet lite eller ingen avling, og/ eller omsetningen av jordbruksprodukter ikke samsvarer med størrelsen på arealene eller dyretallet, kan det tyde på at hele eller deler av driften ikke er ”vanlig jordbruksproduksjon”. 2.2.2 Produksjon på én eller flere landbrukseiendommer Produksjonen må foregå på én eller flere landbrukseiendommer som er egnet til landbruksproduksjon. I noen tilfeller kan en utskilt tomt også aksepteres som en landbrukseiendom, f.eks. samdrift i melkeproduksjon med felles samdriftsfjøs på utskilt tomt. Driften må likevel innebære ”vanlig jordbruksproduksjon”. Foretak som bare søker produksjonstilskudd for birøkt, har unntak fra kravet om at produksjonen må foregå på en landbrukseiendom. 2.2.3 Må disponere arealene og dyrene Foretaket må disponere arealene og dyrene det søker tilskudd for-, på registreringsdato. Foretaket disponerer areal hvis det selv utfører og/eller administrerer og bekoster: • jordarbeiding • gjødsling • plantevern • gjerding • høsting/beiting/skjøtsel av arealet • og selger planteprodukter eller bruker planteprodukter som fôr til husdyr foretaket disponerer. Foretaket disponerer dyrene når det har det formelle og daglige ansvaret for dyrene og selger dyr eller husdyrprodukter. 2.2.4 Krav til jordbruksarealene Som hovedregel må arealet høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen for å være berettiget tilskudd. Blant annet har nyplantet frukt- og bærfelt unntak fra dette kravet. Nærmere retningslinjer for tilskuddsberettiget areal finner du i kapittel 3.7 og 3.8. 2.3 Begrenset rett på tilskudd for foretak som samarbeider To eller flere foretak som samarbeider innen samme produksjon, kalles driftsfellesskap. For å søke om tilskudd må produksjonene som inngår i samarbeidet, organiseres i et fellesforetak, og det må søkes om tilskudd for disse produksjonene gjennom fellesforetaket. Dersom samarbeidet ikke er formalisert gjennom et fellesforetak, har i utgangspunktet ikke foretakene som samarbeider rett på separate tilskudd for samme produksjon. I denne sammenhengen regnes all husdyrproduksjon uavhengig av dyreslag som samme produksjon. I planteproduksjon regnes samme vekstgruppe slik de er inndelt i tabell 4.3, som samme produksjon. Om det er driftsfellesskap mellom to eller flere foretak er avhengig av graden av samarbeid, og i hvilken grad foretakene drives for felles regning og risiko. Herunder i hvilken grad: • økonomien i produksjonen er felles • driftsopplegget er felles • arbeidsinnsatsen er felles Felles bruk av maskiner kan også være av betydning. Oppnår foretakene stordriftsfordeler som følge av samarbeidet og samtidig utnytter strukturen i tilskuddene, kan det regnes som driftsfellesskap. For nærmere informasjon: Se rundskriv 28/13 kapittel 4 på www.slf.dep.no. 9 VEILEDNINGSHEFTE Eksempler på forhold som kan bli vurdert som driftsfellesskap er • bruk av felles driftsbygninger og arealer i husdyrproduksjon • flere foretak med samme type produksjon på samme eiendom • oppsplitting av eksisterende produksjon i flere foretak • felles grovfôrproduksjon med bruk av felles maskinpark Konsekvensen av driftsfellesskap kan være avslag på søknadene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Har foretak tidligere urettmessig mottatt separate tilskudd, kan tilskuddene kreves tilbakebetalt. 2.4 Ta vare på miljøet og kulturlandskapet Når du søker om produksjonstilskudd forplikter du deg til å ta vare på kulturlandskapet og ikke gjøre negative inngrep. Slike inngrep kan være: • kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter • oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark • fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser • planering av jordbruksarealer • oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer • sprøyting av kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Enkelte inngrep i kulturlandskapet krever særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturmangfoldsloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Videre er det krav om at du setter av minimum to meter vegetasjonssone som ikke jordarbeides, mot vassdrag og kanaler. Fylkesmannen kan i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak i områder med erosjonsfare eller områder som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag eller kystområde. Du finner mer informasjon om dette i fylkesvise miljøprogram hos www.fylkesmannen.no. Brudd på miljøkravene ovenfor kan føre til reduksjon og avkorting i produksjonstilskuddet. Du vurderer og dokumenterer miljøarbeidet gjennom miljøplan. For å få fullt tilskudd må du ha en komplett miljøplan trinn 1. Mer om miljøplan trinn 1 i kapittel 3.13.1. 2.5 Kan du dokumentere opplysningene i søknaden din? Du må kunne dokumentere alle opplysningene du gir i søknaden om tilskudd. Ved å søke om tilskudd forplikter du foretaket til å gi de opplysningene forvaltningen krever, og godta kontrolltiltakene som blir iverksatt. For noen ordninger skal du sende dokumentasjonen som vedlegg med søknaden. For andre ordninger må du legge fram dokumentasjonen i ettertid. Se omtale av disse ordningene i kapittel: • 3.8.2 – Regnskapsbilag som viser salg av grovfôr eller innkjøp av dyr ved oppstart eller utvidelse av grovfôrsalg eller grovfôrbasert husdyrhold. Skriftlig avtale om hester i pensjon i vinterhalvåret • 3.9.1 – Avtale om utleie av beiterett til sports- og hobbyhester • 3.11 – Kart over arealer i 1. års karens • 3.14.1 – Regnskap som viser foredelingen av utgifter til avløsning ved ferie og fritid om du har brukt avløserring eller landbruksvikar Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot ulike kilder. Hvis opplysningene ikke stemmer med kilden, kan du bli kontaktet av kommunen. Når kommunen behandler søknaden kan de kreve innsyn i for eksempel regnskap, bilag, dyreholdsjournaler, miljøplan. 10 VEILEDNINGSHEFTE 2.6 Du kan søke om dispensasjon Oppfyller ikke foretaket ditt vilkårene for å motta tilskudd, kan du søke om dispensasjon. Du bør sende søknaden om dispensasjon senest samtidig med søknaden om tilskudd. Husk underskrift. Du skal sende søknaden til kommunen, men det er Fylkesmannen som behandler og avgjør dispensasjonssøknader. Kommunen vurderer søknaden før de sender den til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan bare gi dispensasjon i spesielle situasjoner i en avgrenset periode. Du kan bare få dispensasjon fra kravene i forskriften og enkelte av reglene i jordbruksavtalen, der jordbruksavtalen åpner for det. Det er ikke mulig å få dispensasjon fra for eksempel definisjoner, fastsatte tilskuddssatser, soner eller registreringsdato. Hvis du får avslag på en søknad om dispensasjon, kan du klage til Statens landbruksforvaltning. Klagen sender du til Fylkesmannen. Fristen for å klage er innen tre uker etter at du mottok vedtaket. 2.7 Vedtak og utbetaling Kommunen fatter vedtak om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Vedtaket finner du i tilskuddsbrevet som sendes ut ved utbetaling av tilskudd. Du kan klage på vedtaket innen tre uker etter at du mottok tilskuddsbrevet. Tilskudd utbetales til søkeren. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid kan også utbetales til avløserlag eller til avløserring. 2.8 Har du fått for mye tilskudd eller skylder du penger? Om du får utbetalt for mye tilskudd må du kontakte kommunen. For mye utbetalt tilskudd blir krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Det samme gjelder ved avkorting i utbetalt tilskudd. Hvis du selv er skyld i at du har fått utbetalt for mye tilskudd, kan det i tillegg bli krevd forsinkelsesrente fra den datoen du mottok tilskuddet. Krav fra offentlige myndigheter eller kreditor kan motregnes i produksjonstilskuddet. Dette gjelder for eksempel • tvangsmulkt for brudd på dyrevelferdsloven, husdyrkonsesjonsloven eller forurensningsloven • skyldig skatt og merverdiavgift samt forfalte underholdsbidrag • ubetalt parkeringsgebyr, vann- og avløpsgebyr, eiendomsskatt, feieavgift og avfallsgebyr • utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven 2.9 Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd Gir du feil opplysninger i søknaden, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Gir du grove feilopplysninger, kan du i tillegg bli politianmeldt. Foretak som driver eller har drevet virksomheten i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, risikerer at hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er foretaket sterkt å bebreide for slike regelbrudd, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Foretak vil for eksempel kunne være sterkt å bebreide ved grove og/eller gjentatte overtredelser. 11 VEILEDNINGSHEFTE 3 Utfylling av søknad og vilkår for de enkelte tilskudd I dette kapittelet kan du lese om hvordan du fyller ut søknadene for søknadsomgangene 20. august og 20. januar. Du finner også informasjon om vilkårene som gjelder de enkelte tilskuddsordningene. Registreringsdatoene er 31. juli 2013 og 1. januar 2014. Søknaden kan ikke leveres eller dateres før disse datoene. Generelle vilkår for å motta tilskudd finner du i kapittel 2. Kontakt kommunen hvis du har spørsmål om utfylling av søknaden, eller lurer på noe som gjelder produksjonstilskudd eller avløsertilskudd. 3.1 Ny søker – ta kontakt med kommunen Er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering. Foretaket må ha en aktiv bedrift i Enhetsregisteret for å kunne få tilknytning til eiendom i Landbruksregisteret. Les mer om dette på hjemmesidene til Brønnøysundregistrene: http://www.brreg.no/registrering/bedrifter.html Landbruksregisteret henter opplysningene om foretaket og bedriften fra Enhetsregisteret. Enhetsregisteret retter, sletter og vedlikeholder informasjon om foretak. Dataene om foretaket i Landbruksregisteret avhenger derfor av hva som er registrert i Enhetsregisteret. Foretaket har selv ansvaret for å melde endringer til Enhetsregisteret. Kontakt Brønnøysundregisterene om du har spørsmål om foretaket og bedriften. 3.2 Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA Alle foretak som ikke er enkeltpersonsforetak (ENK) og ansvarlige selskaper (ANS og DA), skal oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på Skjema for deltakere med eierinteresser i selskaper (SLF-058). Skjemaet skal sendes kommunen som vedlegg til søknaden. Lever skjemaet første gang foretaket søker om produksjonstilskudd, og deretter ved endringer i deltakere siden forrige søknadsomgang. Skjemaet SLF-058 finner du på www.slf.dep.no eller ved å kontakte kommunen. 12 VEILEDNINGSHEFTE 3.3 Hvordan søke? Du har to muligheter: • Send søknaden sikkert og enkelt elektronisk, enten via våre nettsider www.slf.dep.no eller www.altinn.no. • Send søknaden på papirskjema. Du kan bare søke på skjema fastsatt av SLF. For søknadsomgangen i august brukes SLF-051, mens for søknadsomgangen i januar brukes SLF-052. Papirsøknaden må du sende til kommunen der foretaket har driftssenter. 3.4 Elektronisk søknad Etter du har logget inn via Altinn kommer du til foretaket sin forside. Hvis du har anledning til å registrere søknad for flere foretak, vises disse foretakene på forsiden. I eksemplet under kan søkeren levere søknad for to foretak. Du får frem utskriftsvennlig versjon av leverte søknader, tilskuddsbrev og lagret kladd (for søknader som ikke er levert), ved å klikke på lenken ”Vis historikk”. Historikken viser alle søknader som er lagret som kladd, eller som tidligere er levert elektronisk. En søknad som har statusen ”Lagret kladd”, kan du endre og sende inntil søknadsfristen går ut. En kladd er ikke gyldig søknad. Husk å fullføre utfyllingen av søknaden og sende den. Du kan slette en kladd du har opprettet, ved å klikke på lenken ”Slett” til høyre for den aktuelle søknaden i historikken. Søknad får automatisk status ”Avlevert” når du har sendt den. Etter at søknaden er ”avlevert” kan du ikke endre den. Ta kontakt med kommunen hvis noe må endres etter at du har sendt søknaden. Du åpner en utskriftvennlig versjon av den avleverte søknaden ved å klikke på lenken under kolonnen: Historikken er tom hvis foretaket du representerer ikke tidligere har lagret eller levert søknader elektronisk. For å komme videre til søknaden klikker du på 13 VEILEDNINGSHEFTE . Her velger du riktig driftssenter og klikker på . Du kan gå tilbake til forsiden ved å . klikke på 3.5 Fyll ut søknaden Fyll ut riktige opplysninger om foretaket. Det elektroniske skjemaet og papirskjemaet er strukturert på samme måte med syv kapitler/arkfaner. Det elektroniske skjemaet har en åttende arkfane ”Ferdigstille søknad”. Innholdet i skjemaet er tilpasset hver søknadsomgang. og , eller ved å klikke på aktuell arkfane. Du navigerer i den elektroniske søknaden med knappene for å lese veiledningen som gjelder den fanen Du kan ikke bruke tilbakeknappen i nettleseren. Bruk hjelpeknappen du fyller ut. I den elektroniske søknaden er grunnopplysninger og arealopplysninger forhåndsutfylt med opplysningene dine fra forrige søknadsomgang. Husk å korrigere disse opplysningene hvis noe er endret. I de øvrige arkfanene kan du se hva du fylte ut ved forrige søknadsomgang. Dette er bare til informasjon. Du må passe på å fylle inn nye data i søknaden for den aktuelle søknadsomgangen. Du kan når som helst kontrollere søknadsdataene dine ved å klikke på knappen ”Kontroller”. 3.6 Grunnopplysninger Den elektroniske søknaden er forhåndsutfylt med grunnopplysningene dine. Følgende opplysninger er hentet fra Enhetsregisteret: • Foretakets navn • Adresse, • Innehaver av enkeltpersonforetak, • Selskapsform, • Merverdiavgiftsregistrering, • Deltakende personer i selskapet og eventuelle deltakende foretak Meld fra til Enhetsregisteret: www.brreg.no for å endre disse opplysningene. For foretak som ikke er ENK, ANS eller DA hentes opplysninger om deltakende personer i selskapet fra SLF 058, se kapittel 3.2. Driftssenteret er hentet fra Landbruksregisteret. Kontakt kommunen ved endringer. 14 VEILEDNINGSHEFTE Opplysninger om kontonummer, telefonnummer, epostadresse og om foretaket er samdrift, er hentet fra tidligere søknader om produksjonstilskudd. Disse opplysningene kan du selv endre ved å klikke på knappen ”Endre grunnopplysninger”. Vær oppmerksom på at endringene først kommer til syne når du lagrer eller sender søknaden. Har foretaket fått dispensasjon fra regelverket som fortsatt er gyldig, kan du se dette under ”Dispensasjoner”. Du skal ikke fylle inn noe i feltet ”For kommunen”. Hvis du klikker på knappen ”Endre grunnopplysninger”, får du opp dette skjermbildet. Navn, adresse og deltakere i foretaket må du melde til Enhetsregisteret. Klikker du på knappen ”Endre opplysninger i Enhetregisteret”, får du opp Brønnøysundregisterenes tjeneste for å endre opplysninger om foretaket. 15 VEILEDNINGSHEFTE 3.6.1 Husk organisasjonsnummer og kontonummer Du må oppgi organisasjonsnummer og kontonummer på søknaden. Søknader som mangler organisasjonsnummer blir avvist. Dersom kontonummer mangler vil ikke tilskuddet bli utbetalt. 3.6.2 Ny rutine for å registrere og endre kontonummer SLF innfører at hvert enkelt foretak må bruke samme kontonummer for alle SLFs ordninger. Hvis du for eksempel søker om både produksjonstilskudd og RMP, må du bruke samme kontonummer for begge ordningene. Ved søknadsomgangen i august 2013 kan du endre kontonummer på papirskjemaet og i den elektroniske søknaden om produksjonstilskudd som tidligere. Dersom du endrer kontonummer etter at du har levert søknaden, må du bruke skjema SLF-056 som du sender til kommunen. Fra 24. september kan du endre kontonummer i Altinn for søknad om produksjonstilskudd. Det er et eget skjema i Altinn der foretak kan registrere eller endre kontonummer i SLFs ordninger. Du kan fortsatt levere skjema SLF-056 på papir til kommunen. Ved søknadsomgangen i januar 2014 er det ikke mulig å registrere eller endre kontonummer i den elektroniske søknaden om produksjonstilskudd. Nye foretak må registrere kontonummer i Altinn eller sende inn skjema SLF-056, før det kan sende søknaden. Kommunen må ha mottatt skjema SLF-056 senest 10. januar for utbetaling etter søknadsomgangen i august, og senest 10. mai for utbetaling etter søknadsomgangen i januar. De samme datoene gjelder for endring av kontonummer i Altinn. 3.6.3 Samdrift i melkeproduksjon Foretak som er samdrift i melkeproduksjon må krysse av her. Dersom foretaket tidligere har søkt som samdrift i melkeproduksjon, vil skjemaet være forhåndsutfylt med dette krysset. Det er kun selve samdriftsforetaket som skal krysse av her, ikke eventuelle enkeltpersonsforetak hvor innehaveren også er deltaker i samdrift. 3.6.4 Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer og løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering og inneholder kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Løpenummeret brukes i tilfeller der flere foretak har driftssenter på samme eiendom. Er du i tvil om hva som er løpenummeret, kan du la feltet stå åpent. Du kan lese mer om driftssenter i kapittel 4.1 og jordbruksavtalen kapittel 6.1. 3.7 Arealopplysninger Arealopplysninger gjelder bare for søknadsomgangen i august. I den elektroniske søknaden finner du arealopplysningene du oppga forrige augustomgang i skjemaet. For å legge til flere arealer klikker du på ”Legg til nytt areal”. 3.7.1 Hovednummer Oppgi landbrukseiendommene du disponerer med hovednummer – det vil si kommunenummer (fire siffer), gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Har ikke eiendommen festenummer, skriver du null i dette feltet. Bruk en linje for hver landbrukseiendom som foretaket disponerer. Er du i tvil om hva hovednummeret, er må du kontakte eieren av eiendommen, eventuelt kommunen. 3.7.2 Sone Landet er inndelt i tilskuddssoner. Du må oppgi sone for hvert areal fordi størrelsen på arealtilskuddet varierer etter den sonen arealet er lokalisert i. Tabellen viser soneinndelingen for produksjonstilskudd: 16 VEILEDNINGSHEFTE Tabell 3.1 Soner Sone 1 Område Kommuner Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik, Snåsa Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark 4 5 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 6 7 Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark 3.7.3 Areal i dekar I disse feltene oppgir du alt jordbruksareal som foretaket disponerte 31. juli 2013. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal, inklusiv eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Du skal ikke føre opp bortleid areal. Skriv størrelsen på arealene i hele dekar, uten desimaler. Areal som høstes eller beites minst en gang i løpet av vekstsesongen, skal deles opp i fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite. Areal som ikke høstes eller beites fører du som areal ute av drift. Grønngjødslingsarealer føres som fulldyrket areal. Summen av de fire kategoriene utgjør “Sum disponert areal”. Du skal ikke føre opp arealer som er omdisponert til produksjon av juletrær eller pyntegrønt, til skogplanteskoler, golfbaner eller campingplasser med videre. Du skal heller ikke føre opp veigrunn og veikanter, dvs. arealstriper langs veiene som tilhører for eksempel Statens vegvesen selv om du bruker slike arealer. Du kan likevel føre opp slikt areal på søknaden dersom du har inngått avtale med grunneier om leie/disponering av arealet, og du dyrker tilskuddsberettigede vekster der. 17 VEILEDNINGSHEFTE Definisjoner og krav til arealkategoriene • Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller eng. Arealet skal kunne fornyes ved pløying. Det er ikke noe krav om at jorda skal pløyes hvert år. Flerårig eng eller beite på fulldyrket jord føres som fulldyrket eng til slått og beite. • Overflatedyrket jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. • Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Innmarksbeitearealer skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn ett dekar, trekkes fra. Arealene blir beregnet i horisontalplanet. Målinger og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for vår nasjonale standard for kartdata. Nye gårdskart i din kommune? Søknadsskjemaene til søkere i enkelte kommuner2 som er omfattet av gårdskartprosessen, vil ikke være forhåndsutfylt med arealtall. Skjemaet vil kun være preutfylt med hvilke landbrukseiendommer foretaket disponerte i fjor. I søknaden skal du oppgi riktige arealtall. I de fleste tilfeller er det arealtallene fra de nye kartene som skal føres opp. 3.8 Areal fordelt på vekster Utfylling av arealopplysninger gjelder for søknadsomgangen i august. Du skal oppgi alt jordbruksareal foretaket disponerte 31. juli 2013. Se kapittel 2.2.3 om hva det innebærer å disponere. For hver vekstgruppe skal du oppgi størrelse på arealet per sone. Har du arealer i flere soner, skal du fordele arealet av de ulike vekstene til den sonen arealet ligger i. Alt areal som tilhører samme sone, føres i samme kolonne. For å finne aktuell sone, se tabell 3.1. Tilskudd gis for areal som faller inn under vekstgruppene som er beskrevet i kapittel 3.8.2-3.8.5 (se også tabell 4.3), og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan du velge hvilken kode du ønsker å føre på skjemaet. Kulturen du velger må være plantet/ sådd før 1. august. 3.8.1 Arealer det ikke gis tilskudd for Restarealer av fulldyrket og overflatedyrket jord som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene eller arealet innen vekstgruppen er under ett dekar, gis ikke produksjonstilskudd. Arealer som er under ett dekar, føres i kode 294 i søknadsskjema. 2 18 Gjelder kommunene: Spydeberg, Askim, Hobøl, Engerdal, Vestre Slidre, Gol, Hol, Grimstad, Suldal, Sauda, Tysvær, Sveio, Jondal, Kvam herad, Os, Sund, Osterøy, Aurland, Lærdal, Årdal, Bremanger, Vågsøy, Hornindal, Rauma, Fræna, Lierne, Værøy, Salangen, Tranøy, Lenvik, Kåfjord, Nordkapp, Båtsfjord. VEILEDNINGSHEFTE Det er heller ikke produksjonstilskudd for areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og lignende. Slike arealer kan gis tilskudd over regionale miljøprogram (RMP). Mer informasjon om RMP finner du på vår nettside www.slf.dep.no under ”Miljø og økologisk”, ”Jordbruk og miljø”, ”Regionalt miljøprogram”, eller ved å ta kontakt med kommunen. Mattilsynet kan gi pålegg om sanering dersom de påviser farlige planteskadegjørere. Det gis vanligvis erstatning for saneringskostnadene. I erstatningsåret gis det ikke produksjonstilskudd for arealer som omfattes av pålegg om sanering. 3.8.2 Grovfôr (kode 210 - 213) Tilskudd til grovfôrareal blir avgrenset på grunnlag av dyretall og salg av grovfôr. Har du startet opp eller utvidet produksjon av grovfôr for salg denne sesongen eller kjøpt inn grovfôretende husdyr etter 31. juli, må du så snart som mulig og senest 1. april 2014 sende kommunen kopi av regnskapsbilag som dokumenterer innkjøp av dyr eller salg av grovfôr. I slike tilfeller kan kommunen beregne tilskuddsberettiget areal på grunnlag av solgt fôr etter 30. juni og/eller innkjøpte dyr etter 31. juli, se også kapittel 4.3.2. Dersom du leier ut beiterett for sports- og hobbyhester, må du sende den skriftlige avtalen om beiting som vedlegg til søknaden for at du skal motta tilskudd til innmarksbeite og beitetilskudd for dyrene. Tilsvarende gjelder foretak som har hester i pensjon i vinterhalvåret. For samdrifter3 med melkeproduksjon og medlemmer4 i slike samdrifter er det spesielle regler om grovfôrproduksjon: • Når samdrifta driver grovfôrproduksjon Der grovfôrproduksjonen foregår i regi av samdrifta, skal samdrifta søke om tilskudd til alle grovfôrarealene, også arealer der det produseres grovfôr for salg. Samdriftsmedlemmene kan ikke motta tilskudd til grovfôrarealer. • Det er likevel unntak for grovfôrarealer for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn dem samdrifta har og som samdriftsmedlemmet har i eget foretak. Dette forutsetter at samdrifta og enkeltpersonsforetaket ikke samarbeider om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap), se kapittel 2.3. • Når medlemmene i samdrifta driver grovfôrproduksjon hver for seg Drives grovfôrproduksjonen av det enkelte medlems foretak, kan foretakene motta separate tilskudd til grovfôrarealene. Samdrifta kan da ikke søke om tilskudd til arealer for grovfôrproduksjon. Medlemmene i samdrifta kan ikke samarbeide om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap) se kapittel 2.3. Salg av grovfôr mellom samdriftsmedlem og samdrifta skal kunne dokumenteres som ved alt annet salg av grovfôr, se kapittel 3.9.3. Samdriftsmedlemmene kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som beites av samdriftas dyr. Beitearealer som tilhører medlemmene, men som disponeres av samdrifta, skal føres opp på søknadene til medlemmene. Beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal er nærmere omtalt i kapittel 4.3. Kode Forklaring 210 211 Omfatter fulldyrket jord (kode 210) eller overflatedyrket jord (kode 211) med eng som slås eller beites. For definisjon av fulldyrket og overflatedyrket jord, se kapittel 3.7.3. 212 Innmarksbeite Omfatter areal som er godkjent som innmarksbeite av kommunen og som beites av egne grovfôrdyr. I tillegg kan foretak som leier ut beiterett til sports- og hobbyhester eller er i samdrift med melkeproduksjon, føre innmarksbeite i denne koden, se også kapittel 3.8.2. Øvrige foretak skal føre innmarksbeitearealer i kode 293. For definisjon av innmarksbeite, se kapittel 3.7.3. 213 Andre grovfôrvekster (inkl. umodent korn, erter m.m.) til fôr Nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som høstes til fôr. Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23.desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk § 5. 3 Som medlem i samdrift menes person som disponerer melkekvote som inngår i samdrift i melkeproduksjon, godkjent av SLF, og som i Enhetsregisteret er registrert som deltaker i samdriftsforetaket. 4 19 VEILEDNINGSHEFTE 3.8.3 Korn og annet frø til modning (kode 235 - 247) Kode Forklaring 235 Engfrø og annen såfrøproduksjon Engfrø og ev. annet frø som høstes modne, unntatt korn, belgvekster, poteter og oljevekster. 236 Erter, bønner og andre belgvekster til modning Erter, bønner og andre belgvekster som brukes til fôrproduksjon, i hovedsak høstet med skurtresker. 237 Oljevekster (raps, rybs og oljelin) Planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter. 239 Korn til krossing Alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. 245 Erter og bønner til konservesindustri og lignende Erter og bønner som høstes på avtalt modningstidspunkt og i hovedsak med spesialmaskiner (dvs. som ikke inngår i kode 236) og ikke brukes til grovfôr (dvs. som ikke inngår i kode 213). Blandinger av vekster skal føres under den koden som utgjør den største delen av blandingen. 3.8.4 Frukt, bær, planteskoleareal og blomster (kode 271 - 285) Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp. Kode Forklaring 282 Andre bærarter Dette omfatter bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og ev. andre bærarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. 283 Andre fruktarter Dette omfatter druer, nyper og ev. andre fruktarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. 3.8.5 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) Kode Forklaring 264 Grønnsaker på friland, inkludert matkålrot og urter Alle typer grønnsaker som dyrkes på friland, inklusive belgvekster som dyrkes som grønnsak, for eksempel sukkererter og bønner. Urter er krydderurter og medisinske urter til kommersiell bruk. 3.8.6 Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) Kode Forklaring 223 Grønngjødsling Alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet høstbeites fra 1. september. Dersom arealet høstes eller beites før 1. september, skal det føres opp som grovfôr i kode 213. 290 Brakket areal Areal av åpen åker der det ikke tas avling i søknadsåret (brakket), for eksempel for å bekjempe ugras eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk. 294 Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd skal føres her. Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. Vekster på mindre enn ett dekar, skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn ett dekar. Eksempel: 0,6 dekar potet, 0,4 dekar gulrot og 0,3 dekar jordbær, føres som 1 dekar i kode 294. 3.8.7 Jordbruksareal ute av drift (kode 292 - 293) Kode Forklaring 292-293 Areal som midlertidig ikke benyttes, skal føres enten under fulldyrket/overflatedyrket i 292 eller innmarksbeite i kode 293. For eksempel skal foretak som har innmarksbeite, men ikke har egne grovfôrdyr/ deltar i samdrift eller ikke har skriftlig avtale om beite for hester, føre opp innmarksbeitet sitt i kode 293. 3.8.8 Veksthus og drivbenker (kode 250 - 251) 20 Kode Forklaring 250-251 Areal av veksthus og drivbenker skal oppgis i kvadratmeter. VEILEDNINGSHEFTE 3.9 Beiting og grovfôrsalg Opplysninger om beiting og grovfôrsalg gjelder for søknadsomgangen i august. 15 Dyr som oppfyller kravene både til beitetilskudd og til utmarksbeitetilskudd, skal du føre opp både under ”Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2013”, og under ”Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2013”. Dyret er på beite når det har tilfredsstillende beitemuligheter og hoveddelen av det daglige grovfôropptaket skjer ved beiting. Kun en mindre andel av det daglige grovfôropptaket kan være høstet fôr. 15 Foretaket må disponere dyrene det søker om tilskudd for den 31. juli. Du kan føre opp dyr på beite selv om de ikke beitet, for eksempel 15 utmarksbeite på registreringsdatoen, forutsatt at dyrene er på beite 15 det antall uker som kreves for de ulike tilskuddene i løpet av vekstsesongen 2013. Kommunen kan kreve at du fremlegger nødvendig dokumentasjon på at dyrene har vært på beite i angitt periode. Slik dokumentasjon kan være egne notater (KSL5), faktura for dyretransport, skjemaet SLF-060 og/eller annen registrering som kan dokuEksempel: Den 31. juli 2013 disponerer foretaket i sone 3: 15 mentere tidsrom og antall av ulike dyreslag på beite. Skjemaet SLF-060 Dyr på beite finner du på www.slf.dep.no. Dersom beiting ikke gjennomføres som oppført i søknaden da den ble sendt, må du kontakte kommunen for å korrigere antall dyr i søknaden. ammekuer og 15 andre storfe. De holdes på beite i minst 16 uker, hvorav minst 5 uker på utmarksbeite. Figuren viser riktig utfylling av søknaden. 3.9.1 Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2013 (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455, 480, 481 og 486) Med beite menes i denne sammenheng både utmarksbeite, innmarksbeite og beite på overflatedyrket eller fulldyrket jord. Før opp dyrene som i løpet av beitesesongen går minst 12 eller 16 uker på beite. Kravet om 16 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 1 - 4, mens kravet om 12 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 5 – 7. Soneinndelingen framgår av tabell 3.1. Kode Forklaring 455 Hester, alle Alle hester foretaket disponerer og som oppfyller krav til beiteperiode på 12 eller 16 uker. Det inkluderer også sports-/ hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av foretaket, forutsatt at 31. juli inngår i beiteperioden på innmarka. Skriftlig avtale må sendes som vedlegg med søknaden. 3.9.2 Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2013 (kode 410, 420, 432, 437, 438, 440 og 450) Før opp antall dyr som i løpet av beitesesongen går minst 5 uker på utmarksbeite og som har hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket fra beiting av utmark. Utegangersau og melkesau kan føres opp på lik linje med øvrig sau. Merk at det for all sau skilles mellom voksne dyr over ett år (enten kode 437 Utegangersau og kode 438 Annen sau) og lam (kode 432). 3.9.3 Salg av fôr (kode 521 – 523) Salg av høy, surfôr og høyensilasje i perioden 1. juli 2012 til og med 30. juni 2013 skal du føre her. Mengde og type solgt fôr skal gå frem av regnskapsbilag, og kunne legges fram dersom kommunen ber om det. Følgende krav gjelder ved salg av grovfôr: • Mengden fôr skal være spesifisert og solgt til regningssvarende pris • Fôret skal være lagringsdyktig før du selger det, med unntak for gras til brikkettering 5 21 Kvalitetssystem i landbruket, se www.matmerk.no/ksl. VEILEDNINGSHEFTE Alt annet salg av grovfôr regnes som bortleie av areal. Kode Forklaring 523 Høyensilasje Grovfôr med 50-80 % tørrstoff, pakket i plast. 3.10 Dyretelling Før opp antallet dyr/bikuber foretaket disponerer 31. juli 2013/1. januar 2014 i søknaden. For sau i kodene 133, 134, 135 og 136 skal du føre opp antall dyr per 1. juni 2013 eller antall dyr ved beiteslipp. Ved søknadsomgangen i januar skal du oppgi antall griser (kode 184), fjørfe (kode 185-189), lam og kje (kode 471-476) som er slakta eller solgt i 2013. Det er bare leveranser som er innmeldt til slakteriet med samme produsentnummer og samme organisasjonsnummer som foretaket som søker tilskudd, som kan godkjennes som tilskuddsgrunnlag for slaktadyr eller solgte dyr i 2013. Ved overdragelse av virksomhet fra ett foretak til et annet, er det kun foretaket som disponerte dyra på registreringsdato, som kan motta tilskudd. Ved salg av livdyr på registreringsdato vil ett dyr bare gi grunnlag for tilskudd til ett foretak. Dersom foretakene ikke har avtalt at selger skal ha tilskuddet, er det kjøper som er tilskuddsberettiget. Spesielt for samdrifter i melkeproduksjon Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk. For å motta tilskudd må samdriften være registrert som eget foretak i Enhetsregisteret, se kapittel 2.1.1. Er du samdriftsmedlem og har egen husdyrproduksjon? Deltakere i samdrift i melkeproduksjon som driver eget foretak med husdyrproduksjon utenom samdrifta, kan gis tilskudd for andre dyreslag enn dem samdrifta disponerer. I tillegg til å ha eget foretak, må denne deltakeren også være registrert som deltaker i samdriftas foretak i Enhetsregisteret. Følgende grupper regnes som samme dyreslag: 1. Melkegeit og ammegeit 2. Slaktegris og avlsgris 3. All sau 4. Alt fjørfe 5. Kyr som er minst 50 prosent av kjøttferasene jf. beskrivelse nedenfor. 6. Kyr og storfe som ikke omfattes av punkt 5. Eksempler: • Deltaker i ei samdrift i kumelkproduksjon kan få tilskudd for sau i eget foretak utenom samdrifta. • Deltaker i ei samdrift i kumelkproduksjon kan få tilskudd for kjøttproduksjon på Hereford-dyr i eget foretak, men ikke for kjøttproduksjon på NRF-dyr. • Deltaker i ei samdrift i geitmelkproduksjon kan få tilskudd for kjøttproduksjon på storfe (uavhengig av rase) i eget foretak utenom samdrifta. Samdrifta og husdyrholdet i foretaket til deltaker i samdrifta kan ikke samarbeide tett og samtidig søke om separate tilskudd, se kapittel 2.3. Det gis bare tilskudd for dyr som foretaket disponerer på registreringsdato. Dette innebærer at samdrifter med ungdyr som i realiteten disponeres av foretaket til ett av samdriftsmedlemmene, ikke kan gis tilskudd for disse dyra. Ungdyra kan da ikke føres opp på samdriftas søknad om produksjonstilskudd. 22 VEILEDNINGSHEFTE 3.10.1 Hester (kode 115,116 og 193) Kode Søknadsomgang August Januar 115 116 X X 193 X Forklaring Hester under 3 år (115) og hester over 3 år (116) som foretaket disponerer. Hester som foretaket holder i pensjon (oppstaller) i vinterhalvåret mot godtgjørelse, regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene. Skriftlig avtale med eieren skal legges ved søknaden. Hester i pensjon i beitesesongen. Skriftlig avtale skal legges ved søknaden. 3.10.2 Storfe (kode 117 – 121) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 120 X X Melkekyr Melkekyr er kyr som har kalvet og produserer melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melk, inkludert ku i sinperiode før start på neste laktasjon. Foretaket må disponere melkekvote eller ha fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må videre drive aktiv melkeproduksjon med kommersiell omsetning av melk. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd. 121 X X Ammekyr Ammekyr er kyr som har kalvet minst én gang og som ikke er melkekyr (se forklaring til kode 120). 118 X X Herav kyr av minst 50 prosent kjøttferase Bare ammekyr som er minst 50 prosent kjøttferase skal føres opp i kode 118. Se beskrivelse under tabellen. 119 X X Øvrige storfe Her føres storfe som hverken er melkekyr (kode 120) eller ammekyr (kode 121), dvs. kalver, ungokser, okser og kviger som ikke har kalvet. 117 X X Herav avkom av storfe av minst 50 prosent kjøttferase Bare øvrige storfe som er avkom av kyr som er minst 50 prosent kjøttferase skal føres opp i kode 117. Se beskrivelse under tabellen. Spesielt om rasekrav for storfe ved kjøttproduksjon For de fleste foretak er det ikke krav til spesielle raser for å motta tilskudd for ammekyr og øvrige storfe i kjøttproduksjon. For følgende foretak er det krav til rasen på dyra: 1. Foretak som driver både kumelkproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon. 2. Foretak som er eid av deltaker i samdrift i kumelkproduksjon. 3. Foretak som driver storfekjøttproduksjon på samme eiendom hvor annet foretak driver kumelkproduksjon. 4. Foretak som driver storfekjøttproduksjon på en eiendom som er helt eller delvis eid av deltaker i samdrift med kumelkproduksjon. For nevnte foretak gis driftstilskudd for spesialisert kjøttfeproduksjon og husdyrtilskudd bare til ammekyr som er minst 50 prosent av følgende kjøttferaser: Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d’Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers samt kyr med far som er reinrasa kjøtt-Simmental. For deltakere i samdrift er det også en forutsetning at samdrifta ikke disponerer slike dyr, og at det ikke er driftsfellesskap med samdrifta, se også kapittel 2.3. For foretak som driver melkeproduksjon (jf. punkt 1 ovenfor) gis det husdyrtilskudd for ammekyr som ikke oppfyller rasekravet, med tilskuddssats som for ”øvrige storfe”. For foretak som nevnt under punkt 2-4 ovenfor gis det ikke husdyrtilskudd til kyr som ikke oppfyller rasekravet. For samme grupper foretak gis det husdyrtilskudd som ”øvrige storfe” for avkom av ammekyr av minst 50 prosent av de definerte kjøttferasene. Andre storfe som ikke er kyr, gis det ikke tilskudd for. 23 VEILEDNINGSHEFTE Begrensningene på hvilke raser det gis husdyrtilskudd for, gjelder også for beitetilskudd, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og de gjelder hvilke dyr som teller ved avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal. 3.10.3 Sauer – per 1.6.2013 (evt. ved beiteslipp)/melkesau per 31.7.2013 (kode 133 – 139) Alle kodene nedenfor, unntatt kode 133, gjelder sau som utenom vanlig beitesesong har tilgang på driftsbygning og hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket i denne perioden er fra tilført høy eller surfôr. Dyrerommene for saueholdet må minst være i samsvar med § 17 i forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe. Det samme dyret kan bare føres opp på en av kodene 133-139 per søknadsomgang. Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 133 X X 134 X Søyer, 1 år og eldre Søyer over ett år per 1. juni eller ved beiteslipp. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 135 X Værer, 1 år og eldre Vær over ett år per 1. juni eller ved beiteslipp. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 136 X Lam, under 1 år Sauer under ett år. Se beskrivelse i teksten over tabellen. Utegangersau, alle Omfatter både sau og lam som i hovedsak beiter hele året og ikke passer inn under beskrivelsen av sau over 1 år. Dersom dyrene ikke har tilgang på egnet oppholdsrom skal foretaket kunne fremlegge tillatelse til utedrift fra Mattilsynet etter forskrift 20. november 1976 nr. 2 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr. Det forutsettes at reglene i forskrift 30. november 2005 om merking, registrering og rapportering av småfe er fulgt, slik at det kan identifiseres at søker har disponert dyra. 137 X Voksne sauer over 1 år Sauer over ett år per 1. januar. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 138 X Sauer under 1 år Sauer under ett år. Se beskrivelse i teksten over tabellen. X Melkesau, 1 år og eldre Sauer over ett år som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling. Foretaket må kunne dokumentere at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling. 139 X 3.10.4 Geiter (kode 140 - 144) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 140 X X Melkegeiter Melkegeiter er geiter som har kjeet og som produserer melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melk, inkludert geit i sinperiode før start på neste laktasjon. Foretaket må disponere melkekvote eller ha fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må videre drive aktiv melkeproduksjon med kommersiell omsetning av melk. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd. 142 X X Ammegeiter Ammegeiter er geiter som har kjeet minst én gang og som ikke er melkegeiter (kode 140). 144 X X Bukker og ungdyr, medregnet kje Her føres alle andre geiter enn de som føres under kode 140 eller 142. Dvs. kje, bukker og ungdyr som ikke har kjeet. Har du foretak som deltar i prosjektet “Friskere geiter”, fører du opp det antallet dyr du faktisk disponerer per 31. juli og 1. januar. Du vil motta tilskudd for disse dyrene, forutsatt at foretaket oppfyller vilkårene for å motta tilskudd. I tillegg kan foretaket få kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd, tilsvarende differansen mellom dyretallet foretaket hadde ved normalt produksjonsomfang (jf. avtale med ”Friskere geiter”) og det antallet dyr foretaket faktisk disponerer. 24 VEILEDNINGSHEFTE Slik kompensasjon kan gis i maksimalt tre år. Prosjektet ”Friskere geiter” definerer hvilke foretak som er deltakere i prosjektet ved den enkelte søknadsomgang. Fylkesmannen fatter vedtak om og utbetaler kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd. 3.10.5 Griser (kode 154 - 159) Kodene gjelder griser, villsvin og villsvinkrysninger. Kode 157-159 Søknadsomgang August Januar X X Forklaring Griser har en levendevekt på 50 kg ca 15 uker etter fødsel. Velg alder eller vekt ut fra det som er mest hensiktsmessig. 3.10.6 Fjørfe (kode 160 - 176) Kode 160 Søknadsomgang August Januar X X Forklaring Verpehøns, 20 uker og eldre Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på registreringsdato (31. juli eller 1. januar), kan antall høner ved forrige registreringsdato føres i kode 160. Det må foreligge kontrakt om kjøp av nye høner, og oppholdsperioden kan maksimalt være 12 uker. Oppholdsperioden regnes fra slakting til høner i nytt kull er 20 uker gamle. Ved overproduksjon av egg kan det iverksettes førtidsslakting av høns. Når førtidsslaktingen gjennomføres etter vedtak fattet av Omsetningsrådet, kan det gis tilskudd for høns selv om oppholdsperioden mellom to innsett blir lengre enn 12 uker. 3.10.7 Andre husdyr (kode 178-183 og 192-197) Kode Søknadsomgang August 25 178 X 180 X 194 X Forklaring Januar Hjort, 1 år og eldre Hjort, 1 år og eldre, i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark. X VEILEDNINGSHEFTE Avlskaniner Hunnkaniner for kjøtt- eller ullproduksjon som har født minst ett kull. Bikuber i produksjon Antall bikuber som er i produksjon per 31. juli. En bikube skal ha en dronning og minst syv rammer med påsittende bier. 3.10.8 Slakta dyr eller solgte livdyr i 2013 (kode 184 – 189 og kode 471 – 476) Kode Søknadsomgang August Forklaring Januar 184 X Griser slakta eller solgt som livdyr, levende vekt minst 50 kg Før opp alle griser med levendevekt på minst 50 kg som ble slakta i løpet av året som har gått. Gjelder både vanlige slaktegriser og avlsgriser som er slaktet. Før også opp alle griser på minst 50 kg levendevekt som er solgt som livdyr. 185 X Livkyllinger, påsatt til verpehøns, livkalkuner, solgt i 2013. Livkyllinger gjelder alle kyllinger, solgt til liv. Livkalkuner på inntil 28 uker, solgt til liv. 471 473 474 476 X Lam slakta i 2013 Før opp antall lammeslakt fordelt på ulike kvaliteter i samsvar med slakteoppgjøret. For å motta tilskudd for lammeslakt må slaktet være klassifisert på godkjent slakteri og av godkjent klassifisør. Ved levering til mindre slakterier, dvs. slakteri som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, kan det gis tilskudd også om slaktene ikke er klassifisert av godkjent klassifisør (kode 476). For dyr i kode 476 i søknad gis tilskuddet etter en sats tilsvarende gjennomsnittet for kodene 471, 473 og 474. Fra og med slakteåret 2014 må alle slakterier som slakter inntil 2 000 sau/ lam per år og som ønsker å gi grunnlag for tildeling av tilskudd til produsent, melde fra til SLF ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar). Slaktene må innmeldes til slakteriet med samme produsentnummer og samme organisasjonsnummer som foretaket som søker tilskudd. For liste over mindre slakterier, se www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/kjott-og-egg/ tilskudd 475 X Kje slakta i 2013, slaktevekt over 3,5 kg Før opp antall slakta kje i 2013 med slaktevekt på 3,6 kg eller mer i samsvar med slakteoppgjør. Slakt må være innmeldt til slakteriet med samme produsentnummer og organisasjonsnummer som foretaket som søker tilskudd. Kjeslaktet skal være klassifisert slakt med slaktevekt over 3,5 kg. For nærmere om klassifisering, se kode 471-474. 3.11 Økologisk landbruk (kode 801 – 875) Tilskudd til økologisk landbruk består av følgende tilskuddsordninger: Omleggingstilskudd, arealtilskudd til økologisk areal og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Fra 2014 blir omleggingstilskuddet avviklet for arealer i 1. års karens. Fra 2015 blir omleggingstilskudd erstattet av arealtilskudd for arealer i 2. og 3. karensår. For å motta tilskudd til økologisk landbruk må foretaket oppfylle alle øvrige vilkår som gjelder for å motta produksjonstilskudd. I tillegg må foretaket være tilknyttet Debios kontrollordning. Produksjonen må være sertifisert etter forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (kalt økologiforskriften) og være klassifisert som ”karens” (under omlegging) eller ”økologisk”. Produksjonen må være godkjent av Debio før tilskudd til økologisk produksjon kan utbetales. Foretak som har mottatt omleggingstilskudd er ansvarlig for at arealet blir drevet økologisk 3 år etter at arealet er ferdig omlagt. Dersom arealet ikke drives økologisk i 3 år, kan hele omleggingstilskuddet kreves tilbakebetalt. For informasjon om regler og kontrollordningen for økologisk produksjon, se www.debio.no eller ta kontakt med Debio. Antallet økologiske husdyr oppgitt i kode 801-875 kan ikke være flere enn det som er oppgitt under dyretelling på søknadsskjema. Arealet du fører opp som karensareal og økologisk areal kan ikke være større enn arealet du har oppgitt under ”areal fordelt på vekster” på søknadsskjema. Du kan føre arealopplysningene på ”Hjelpeskjema for økologisk areal” (SLF-059) som hjelp til å fylle ut søknaden. Skjemaet finner du på www.slf.dep.no. Før deretter arealopplysningene over på søknadsskjemaet (SLF-051) 26 VEILEDNINGSHEFTE Kode Søknadsomgang August Forklaring Januar 850 X Karensareal 1. år, alt areal unntatt innmarksbeite Før opp arealet der omlegging har startet i perioden 1.8.2012 - 31.7.2013. Kart som viser karensarealet det søkes omleggingstilskudd for, må sendes som vedlegg til søknaden. 852 X Karensareal 2. år, grønngjødsling Før opp areal med grønngjødsling. Det må dyrkes grovfôr og/eller grønnfôrvekster og alt plantemateriale på arealet må brukes til grønngjødsling. Arealet skal ikke brukes til fôr eller beite. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet likevel beites fra 1. september. Det gis både omleggingstilskudd og arealtilskudd for areal i kode 852 med følgende begrensning: Opp til 1/3 av arealet kan være grønngjødsling i 2. års karens, forutsatt at 2/3 av arealet (også konvensjonelt), er korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang. 855 X Økologisk areal, korn til modning og krossing med mer Før opp summen av areal som drives økologisk av korn til modning og til krossing, oljevekster, erter og bønner til konservesindustri og lignende, engfrø, annet frø og erter og bønner til modning. 870 X Økologisk areal, annet økologisk drevet areal Omfatter blant annet økologisk grovfôr og brakk, når brakking skjer for å bekjempe ugras. 875 X Økologisk areal, grønngjødsling For krav til grønngjødsling, se beskrivelse under kode 852. Det gis tilskudd til økologisk grønngjødsling med følgende begrensning: Opp til 1/3 av det økologiske arealet kan være grønngjødsling, forutsatt at 2/3 er økologisk korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang. 821 X Sau, utegangersau og melkesau, 1 år og eldre Før opp økologiske sauer ført opp i kode 137, 133 og 139. Tilskudd til økologiske sauer gis bare til sauer over ett år. 822 X Lam slakta i 2013, kvalitet O eller bedre Før opp antall økologiske lam fra kode 471. 823 X Lam slakta i 2013, levert slakteri uten godkjent klassifisør Før opp alle økologiske lam fra kode 476. 840 X Kyllinger slakta i 2013 Før opp alle økologiske slaktekyllinger fra kode 186. 841 X Økologiske verpehøns, 20 uker og eldre Før opp alle økologiske verpehøner fra kode 160. 3.12 Bevaringsverdige storferaser (kode 720 – 721) Opplysninger om bevaringsverdige storferaser gjelder søknadsomgangen i januar. Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønder- og nordlansfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. For å være berettiget tilskuddet må dyra være minst 7/8 raserene, og kyr innenfor ordningen ha registrert kalving i løpet av de to siste årene. 27 Kode Forklaring 720 Kyr av bevaringsverdig rase Før opp bevaringsverdige melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang i løpet av de to siste årene. 721 Okser av bevaringsverdig rase Okser må være 12 måneder eller eldre per 1. januar. Det gis tilskudd for inntil 2 gårdsokser av samme rase per foretak. VEILEDNINGSHEFTE 3.13 Grønt- og potetproduksjon (kode 001 – 060) Opplysninger om grønt- og potetproduksjon gjelder søknadsomgangen i januar. Grunnlaget for tilskudd er produkter som er levert til godkjent omsetningsledd. Godkjent omsetningsledd defineres i denne sammenheng som fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Statens landbruksforvaltning og godkjente foretak i markedsordningen for poteter. Oversikt over godkjente omsetningsledd finner du på www.slf.dep.no. Tilskuddet utbetales kun dersom kvantumet i årsoppgaven fra omsetningsleddene samsvarer med, eller er større enn kvantumet i søknaden. Foretaket må ha disponert arealene for produksjon per 31. juli 2013. Kode Forklaring 001 – 033 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Oppgi i hele tall den mengde av frukt, bær, veksthusgrønnsaker og salat på friland av klasse I eller bedre, som er levert i perioden 1. januar til 31. desember 2013 til godkjent omsetningsledd. For epler/pærer til press (kode 006) gjelder ikke kravet til kvalitet av klasse 1 eller bedre. Kun frukt og bær som benyttes til friskkonsum og konservesmarkedet kan føres opp. For kode 031-032 kan kun grønnsaker benyttet til konsummarkedet og salat på friland føres opp. For produkter som pakkes som en del av en produktblanding, må foretaket ta kontakt med sitt omsetningsledd for å få opplyst beregnet gjennomsnittsvekt for hvert vareslag som har rett på tilskudd i en blanding. Tabell 2.1 Omregningsfaktorer på slangeagurk og salat 060 Produkt Omregning Faktor som skal brukes i søknad Slangeagurk 1 stk. 0,360 kg Slangeagurk 1 kasse 10 kg Slangeagurk: 24 stk./kasse 10 kg/ 24 stk. 0,417 kg Slangeagurk: 28 stk./kasse 10 kg/ 28 stk. 0,357 kg Salat i pakninger 100- 200 g 1 stk. Tilskudd til potetproduksjon Tilskuddet gjelder matpoteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark. Oppgi alle leveranser i perioden 1. januar til 31. desember 2013 til godkjent omsetningsledd. Med matpotet menes rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som tilbys forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling, skrelling og/eller koking. 3.14 Avløsertilskudd Opplysninger om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid gjelder søknadsomgangen i januar. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er en refusjonsordning for å bidra til å dekke lønnsutgifter til avløser. Foretakets maksimalrefusjon for avløseråret 2013 ble fastsatt på grunnlag av opplysningene i søknad om produksjonstilskudd i januar 2013. Foretak som fikk fastsatt maksimalrefusjon på minimum 5 000 kr i 2013 (se tilskuddsbrevet fra juni 2013), kan søke om utbetaling ved søknadsomgangen i januar 2014. Enkeltpersonforetak får kun refundert dokumenterte utgifter, dvs. utgifter til avløserlag, avløserring og/ eller utgifter som er innrapportert til kommunekassereren. Andre foretak enn enkeltpersonforetak kan få avløsertilskudd som et direkte tilskudd uten krav til dokumentasjon. Virksomhetsoverdragelse Virksomhetsoverdragelser som skjer 31. desember eller 1. januar blir registrert når det nye foretaket sender inn søknad om produksjonstilskudd 20. januar. Dette innebærer at ”gammelt foretak” må søke om utbetaling av tilskuddet til avløsning, og det nye foretaket søker om tilskudd til husdyr får beregnet en maksimalrefusjon for det nye året. 28 VEILEDNINGSHEFTE Skjer virksomhetsoverdragelsen i løpet av året, kan tidligere og nytt enkeltpersonsforetak fordele tilskuddet til avløsning mellom seg. Begge foretakene må melde fra om overdragelsen til kommunen ved å fylle ut skjema SLF-163 ”Melding om virksomhetsoverdragelse” i avløserordningen. Skjemaet ligger på www.slf.dep.no, eller du kan få det ved å henvende deg til kommunen. Enkeltpersonsforetak som går inn i samdrift i løpet av 2013, beholder avløsertilskuddet som ble fastsatt 1. januar 2013 og må søke om utbetaling til enkeltpersonsforetaket 1. januar 2014. Foretak som går ut av en samdrift i løpet av 2013, vil ikke være berettiget eget avløsertilskudd for 2013. Samdrifter som har blitt oppløst i løpet av 2013, må søke om sluttutbetaling av avløsertilskudd ved søknadsomgangen januar 2014. Vær oppmerksom på at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret til tilskuddet er utbetalt. 3.14.1 Enkeltpersonforetak avløsertilskudd for 2013 Enkeltpersonforetak kan selv ha arbeidsgiveransvar for avløseren, eller foretaket kan overlate arbeidsgiveransvaret til et avløserlag eller en avløserring. Har søkeren selv arbeidsgiveransvaret, må lønns- og trekkoppgave for avløserne være innrapportert til kommunekassereren innen Skattedirektoratets frist for innrapportering. Beløp under 1 000 kroner kan ikke brukes som grunnlag for avløsertilskudd, med mindre beløpet er innberettet til kommunekassereren. Skattedirektoratets frist for å levere lønns- og trekkoppgaver er 20. januar på papir og 31. januar via Altinn. Lønnsutgifter omfatter utbetalt bruttolønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse. Det er kun lønn som er innrapportert i kode 111-A og 153-A i Skatteetatens kodeoversikt som refunderes. Vær oppmerksom på følgende: • Søker om tilskudd må være samme foretak og organisasjonsnummer som arbeidsgiver i lønns- og trekkoppgaven. • Fødselsnummeret være likt og riktig utfylt i både lønns- og trekkoppgaven og i søknaden om tilskudd. • For utenlandske arbeidstakere brukes noen ganger D-nummer i stedet for fødselsnummer. D-nummer er et midlertidig identitetsnummer for personer som ikke er i folkeregisteret. Etter ca 6 måneder får personen vanligvis tildelt norsk fødselsnummer. Dersom personen får norsk fødselsnummer etter at du har levert søknaden, må du kontakte kommunen for å endre D-nummeret i søknaden til fødselsnummer. • Alle avløsere som føres opp må være fylt 16 år og ikke være ektefelle eller samboer med innehaver av foretaket. • Har du kjøpt tjenester fra avløserlag, vil avløserlaget dokumentere avløserutgiftene dersom du oppfyller vilkårene for å motta avløsertilskudd. Har du benyttet avløserrring må du sende dokumentasjon av avløserutgiftene til kommunen som behandler søknaden om tilskudd. 29 VEILEDNINGSHEFTE Felt i søknaden Forklaring Søker har arbeidsgiveransvar Før opp avløsere som søkeren har arbeidsgiveransvaret for, i dette feltet. Avløsere som føres opp må være fylt 16 år. Ektefelle eller samboer kan ikke føres opp som avløser. Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot lønns- og trekkoppgavedatabasen. Dersom organisasjonsnummer eller fødselsnummer ikke er likt, blir søknaden om avløsertilskudd stoppet. Det er ikke nødvendig å føre opp flere avløsere eller større avløserutgifter enn din beregnede maksimalrefusjon. Avløserlag og avløserring Søkere som har brukt avløserlag eller avløserring fører navn på og organisasjonsnummer til laget/ ringen og beløpet som er brukt på avløsning i dette feltet. Søkere som brukte avløserlag ved forrige søknadsomgang, får lagets navn og organisasjonsnummer forhåndsutfylt på søknadsskjema. Ved endringer skal korrekt ring-/lagsnavn og organisasjonsnummer føres på ny linje. Har du kjøpt avløsertjenester fra avløserlag, blir søknaden kontrollert mot innsendte opplysninger fra avløserlagene. Har du kjøpt tjenester fra en avløserring må du sende følgende vedlegg til søknaden til kommunen: • Regnskap som viser ringens refunderbare utgifter, og hvordan disse er fordelt mellom medlemmene • Kvitteringer på utgifter til skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Merk at det er det enkelte foretak som søker og at utgiftene til avløserringen må fordeles mellom foretakene. Landbruksvikar ansatt i kommunen Kun utgifter til kommunalt ansatt landbruksvikar skal føres i dette feltet. Du må sende regnskapsbilag, som dokumenterer utgiftene, som vedlegg til søknaden til kommunen. Landbruksvikar som er formidlet av avløserlag, skal føres under avløserlag. 3.14.2 Andre foretak - avløsertilskudd for 2013 Andre foretak enn enkeltpersonforetak må fylle ut dette feltet ved søknad om avløsertilskudd for 2013. Feltet er preutfylt med ”ja”. Foretak som ikke søker om avløsertilskudd må endre dette til ”nei”. 3.14.3 Alle foretak – utbetaling Har ett avløserlag eller -ring utført all avløsning kan du velge om utbetalingen av avløsertilskuddet skal gå direkte til avløserlaget/ -ringen eller deg. Kryss av for hvem som skal ha utbetalingen. Har du brukt mer enn ett avløserlag/-ring eller også hatt ansatt avløsere selv, må utbetalingen gå til søker. 3.15 Egenerklæring 3.15.1 Miljøplan Opplysninger om miljøplan gjelder søknadsomgangen i august. Du skal avgi egenerklæring for om foretaket har miljøplan eller ikke. De som bare søker om tilskudd til birøkt har unntak fra dette kravet, og trenger ikke krysse av. Har du alt som kreves til miljøplan trinn 1, kan du krysse ”JA” på søknadsskjemaet for å bekrefte at foretaket har miljøplan og at sjekklista vil være ferdig fylt ut innen 15. november. Oppfyller du ikke alle kravene til innhold som opplistet under, skal du krysse ”NEI”. Miljøplan trinn 1 skal inneholde: 1.Kart over jordbruksarealene foretaket disponerer med avmerking og beskrivelse av miljøverdier og miljøutfordringer på de ulike arealene (eksempel: Kulturminner, kantsoner, åkerholmer, vassdrag, erosjonsutsatte områder og andre miljømessig viktige forhold). Minstekrav til kartkvalitet er kopi av økonomisk kartverk i målestokk 1:5000. Gårdskart kan lastes ned fra www.skogoglandskap.no. 30 VEILEDNINGSHEFTE 2. Gjødslingsplan og sprøytejournal i henhold til forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging, forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav og forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler. 3. Årlig sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift (SLF-464). Sjekkliste for 2013 og 2014 er tilgjengelig på www.slf. dep.no. 4. En plan der du har satt frister for å gjennomføre tiltak på områder hvor du har avdekket at miljøhensynene ikke er tilstrekkelig ivaretatt. 5. Dokumentasjon på at du har gjennomført tiltak. Kart, gjødslingsplan, sprøytejournal og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal være oppdatert til enhver tid. Sjekkliste og tiltaksplan skal være ferdig utfylt innen 15. november hvert år. Manglende eller mangelfull miljøplan gir en standardisert reduksjon i produksjonstilskudd. Se kapittel 4.2. Gir du feil opplysning om at du har miljøplan i søknaden din, kan tilskuddet i tillegg bli avkortet, se kapittel 2.9. 3.15.2 Krav til omsetning Foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret på søknadsdato 20. august/20. januar må krysse av for om foretaket har hatt en avgiftspliktig omsetning på minimum 20 000 kroner de siste 12 måneder. Se kapittel 2.1.2. 3.16 Ferdigstille søknaden 3.16.1 Vedlegg til søknaden Du skal sende alle vedlegg til søknaden til kommunen. Du finner hvilke opplysninger du må legge ved, under omtalen av de ulike ordningene. Se også kapittel 2.5 om krav til dokumentasjon. 3.16.2 Tidsforbruk Oppgi hvor lang tid du brukte på å søke. I det ene feltet oppgir du tiden du brukte på å innhente opplysningene for å kunne fylle ut søknaden. I det andre feltet oppgir du tida du brukte på selve utfyllingen. Brønnøysundregisteret bruker opplysningene til å kartlegge foretakenes oppgavebyrde. 3.16.3 Underskrift Den som forplikter foretaket skal skrive under søknaden. Dersom underskrift mangler eller det er andre enn den som forplikter foretaket som har skrevet under søknaden, kan søknaden bli avvist. Vær oppmerksom på at underskrift på vegne av foretaket forutsetter at vedkommende også er registrert med slik fullmakt i Enhetsregisteret. Ved søknad på Internett kan innehaver av foretaket delegere retten til å levere søknad til andre, se kapittel 1.2. I søknaden på Internett er det i arkfane ”8. Ferdigstille søknad” et avkrysningsfelt for underskrift. Avkrysning her er likestilt med å underskrive papirsøknaden. Du kan ikke sende søknaden før dette feltet er utfylt. Når den elektroniske søknaden er sendt kan du ikke endre den. Det er søkers ansvar å gi riktige opplysninger. Søknaden er å betrakte som fullstendig når den er underskrevet og levert til kommunen. Skulle du likevel oppdage feil i søknaden etter at søknaden er sendt, må du umiddelbart kontakte kommunen, slik at de kan korrigere feilen. Feilopplysninger kan føre til avkorting i tilskuddet, se kapittel 2.9. 31 VEILEDNINGSHEFTE 4 Utmåling av tilskudd 4.1 Generelt Stortinget fatter vedtak om budsjettbevilgning til den enkelte tilskuddsordning innenfor produksjonstilskudd og for avløsertilskudd ved ferie og fritid. Når alle søknadene er registrert og kontrollert, fastsetter Landbruks- og matdepartementet endelige satser. Satsene kan bli justert slik at utbetalingen ikke blir større enn den økonomiske rammen Stortinget har vedtatt. Jordbruksavtalen inneholder bestemmelser om maksimalt areal og antall dyr det kan gis tilskudd for på landsbasis. Hvis det totalt er søkt om tilskudd for større areal eller flere dyr enn avtalt maksimalt antall, blir det gitt tilskudd bare for det maksimale arealet eller antallet dyr. Tilskuddet blir i slike tilfeller redusert med en lik prosent for alle. De siste årene har dette vært aktuelt for tilskudd til husdyr for slakta gris (kode 184 i søknad). Tilskuddet for søknadsomgangen 20. august 2013 blir utbetalt i februar 2014. Tilskuddet for søknadsomgangen 20. januar 2014 blir utbetalt i juni 2014. Dersom søknaden må undersøkes nærmere kan en eventuell utbetaling komme på et senere tidspunkt. Er summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid mindre enn 300 kroner, blir ikke beløpet utbetalt. Arealtilskudd gis for den sonen arealet er lokalisert i. Øvrige tilskudd gis etter den sonen foretakets driftssenter er plassert i. Driftssenteret er vanligvis eiendommen der driftsbygningen ligger. Nærmere bestemmelser om fastsetting av driftssenter finner du i jordbruksavtalen kapittel 6.1. 4.2 Bunnfradrag og reduksjoner i tilskudd For produksjonstilskudd gjøres et bunnfradrag for alle foretak på 3 000 kroner per avtaleår. Trekk av bunnfradrag skjer ved utbetalingen for søknadsomgangen 20. august. Foretak som har blitt trukket i søknadsomgangen 20. august, blir ikke trukket ved utbetalingen for søknadsomgangen 20. januar. Foretak som søker for første gang ved søknadsomgangen 20. januar, blir trukket ved utbetalingen for denne søknadsomgangen. Tilskuddet reduseres rutinemessig ved: • Manglende/mangelfull miljøplan trinn 1 • Levering av søknad etter søknadsfristen Har du manglende eller mangelfull miljøplan trinn 1, blir tilskuddet redusert på grunnlag av størrelsen på arealet foretaket disponerer, jf. tabell 4.1. Der husdyrproduksjonen krever større spredeareal enn arealet som er oppgitt i søknaden, blir reduksjonen i tilskuddet jf. tabell 4.1 beregnet på grunnlag av det arealet som er nødvendig som spredeareal. 32 VEILEDNINGSHEFTE Tabell 4.1 Reduksjon i tilskudd ved manglende/mangelfull miljøplan eller manglende spredeareal Areal, daa Reduksjon, kr < 250 8 000 251-500 12 000 > 500 18 000 Distrikts- og kvalitetstilskuddet i grøntsektoren, og avløsertilskuddet, er unntatt fra bestemmelsene om bunnfradrag og reduksjon i tilskuddet ved manglende miljøplan. Foretak som bare mottar produksjonstilskudd for birøkt, er unntatt fra kravet om miljøplan. Leverer du søknaden etter søknadsfristen blir tilskuddet redusert med 1 000 kroner per foretak og virkedag etter fristens utløp. Unntaket er når det er gitt dispensasjon fra søknadsfristen, se kapittel 2.6. 4.3 Areal- og kulturlandskapstilskudd 4.3.1 Satser og soner Areal- og kulturlandskapstilskudd utbetales på grunnlag av areal ved registreringsdato 31.7.2013. Tabell 4.2 Kulturlandskapstilskudd, foreløpig sats, kroner per dekar Sone Vekstgruppe Kroner per dekar Alle Alle 191 Tabell 4.3 Arealtilskudd, foreløpige satser kroner per dekar (kode i søknad i parentes) Vekstgruppe Intervall dekar Sone 1 2 Grovfôr (210-213) 0-250 90 0 Grovfôr (210-213) Over 250 65 0 Korn og annet frø til modning (235-247) 0-800 123 175 246 Korn og annet frø til modning (235-247) Over 800 102 152 221 Potet (230) Alt areal 80 930 Grønnsaker (264) 0-80 550 1 650 Frukt (271-274, 283) 0-40 1 000 1 450 Bær (280, 282, 285) 0-40 1 000 1 450 3 4 5 6 7 124 233 261 291 75 75 75 291 4.3.2 Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal Foretak med grovfôr får bare areal- og kulturlandskapstilskudd for tilskuddsberettiget areal. Hvor stort areal som er tilskuddsberettiget, beregnes på grunnlag av antallet dyr foretaket disponerer og mengde solgt grovfôr. 1.Innmarksbeitearealet avgrenses først ved at det maksimalt kan godkjennes det antall dekar per beitedyr som går fram av tabellen nedenfor. 33 VEILEDNINGSHEFTE Tabell 4.4 Avgrensing av tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal, dekar per dyr Dyregruppe Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 5,5 6 7,5 Melkeku og ammeku 7 7,5 9 Storfe, lama, alpakka og esel 3 4 5 Sauer 1 år og eldre per 1.juni som går mer enn 5 uker på utmarksbeite 2,2 2,8 3,3 Sauer 1 år og eldre per. 1.juni,som går mindre enn 5 uker på utmarksbeite 3,7 4,2 5,0 Utegangersau, alle 1,7 2,1 2,5 2 2,5 3 Hester, alle dyr inkludert hester i pensjon i beitesesongen Melkegeiter, ammegeiter og hjort 2. Deretter foretas det en normering av innmarksbeitearealet med faktor 0,6, dvs. at 1-dekar innmarksbeite = 0,6 dekar fulldyrket/overflatedyrket areal. Innmarksbeiteareal ut over dette tas ikke med videre i beregningen. 3. Til slutt avgrenses grovfôrarealet: a) Maksimalt antall dekar grovfôrareal som kan godkjennes per grovfôrdyr framgår av tabellen nedenfor. Arealer der det produseres grovfôr til oppdrett av dyreslag som ikke er nevnt i tabell 4.5, kan tas med i arealgrunnlaget for areal- og kulturlandskapstilskuddet i særlige tilfeller. Normert arealbehov fastsettes av kommunen. Tabell 4.5 Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal, dekar per dyr Dyregruppe Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 Hester, alle dyr unntatt hester i pensjon i beitesesongen 12 13 15 Melke- og ammeku 14 15 18 Storfe, hjort, lama, alpakka og esel. Hester i pensjon i beitesesongen 5 5,5 6,5 1,75 2 2,25 Sau 1 år og eldre per 1.juni som går mer enn 5 uker på utmarksbeite 1,9 2,2 2,5 Sauer 1 år og eldre per 1.juni som går mindre enn 5 uker på utmarksbeite 2,8 3,1 3,6 Sauer 1 år og eldre per. 1.juni, som beiter på innmark hele sommeren pga. rovviltsituasjonen. Vurdert av Fylkesmannen. 3,3 3,6 4,1 1 1,25 1,5 0,75 1 1,25 0,2 0,25 0,3 0,02 0,02 0,02 Melkegeiter og ammegeiter Utegangersau, alle Avlspurker, struts og kaniner Økologisk slaktegris Økologiske verpehøns b) I tillegg til tilskuddsberettiget grovfôrareal beregnet for det antall dyr foretaket disponerer per 31.7.2013, kan det gis tilskudd for areal til produksjon av grovfôr for salg: Nedre grenser for avling som kan godkjennes ved beregning av tilskuddsberettiget areal ved produksjon for salg, framgår av tabellen nedenfor. Tabell 4.6 Minimumsavling for beregning av areal ved grovfôrsalg, kg per dekar Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 Høy Type grovfor 400 325 275 Høyensilasje 500 400 325 1 000 950 800 Surfôr Ved å summere antall dekar grovfôr det kan gis tilskudd for ut fra antall dyr foretaket disponerer og mengde grovfôr som er solgt, finner en det største arealet foretaket kan motta areal- og kulturlandskapstilskudd for. For medlemmer av samdrift i melkeproduksjon gjelder egne bestemmelser, se kapittel 3.8.2. 34 VEILEDNINGSHEFTE 4.4 Driftstilskudd Driftstilskuddene utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7.2013 og 1.1.2014 med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang. Tabell 4.7 Driftstilskudd til melkeproduksjon, foreløpige satser, kroner per foretak, per år 5 kyr eller flere 4 kyr 3 kyr 2 kyr 1 ku Kumelk, Nord-Norge 130 000 104 000 78 000 52 000 26 000 Kumelk, Jæren 1) 115 000 92 000 69 000 46 000 23 000 Kumelk, øvrige Sør-Norge 122 000 97 600 73 200 48 800 24 400 Geitmelk 1) Ved 27 geiter eller flere Redusert utbetaling per geit ved færre enn 27 geiter 130 000 4 815 Gjelder kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg Tabell 4.8 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, foreløpig sats, kroner per dyr Intervall, antall ammekyr kr/dyr/år 1-40 2 850 > 40 0 2) 2) For å være tilskuddsberettiget må foretaket disponere minst 6 ammekyr. 4.5 Tilskudd til husdyr Tilskudd til husdyr utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7.2013 og 1.1.2014 med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang for melkeku, ammeku, øvrige storfe, melkegeit, melkesau, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess. For hjort og bikuber utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretall/antall bikuber i produksjon på registreringsdato 31.7.2013. For sau, utegangersau, ammegeit, lammeslakt, kjeslakt, slakta gris, gris med levende vekt minst 50 kg solgt som livdyr og unghester utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretall 1.1.2014. Et foretak kan ikke få utbetalt mer enn 280 000 kroner i tilskudd til husdyr totalt for søknadsomgangene 20. august 2013 og 20. januar 2014. Tilskudd til bevaringsverdige storferaser, tilskudd til lammeslakt og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon utbetales i tillegg til tilskudd til husdyr. 35 VEILEDNINGSHEFTE Tabell 4.9 Tilskudd til husdyr, foreløpige satser kroner per dyr per år Dyreslag m.v. (kode i søknad i parentes) Intervall Sats i kr/dyr/år 1) Melkeku (120) 1-16 17-25 26-50 4 028 2 072 860 Ammeku (121 evt. 118) 1-25 26-50 51+ 4 080 2 170 500 1-250 800 1-125 126-250 1 400 512 1-50 51-100 101-200 201-300 1 326 1 070 347 210 Utegangersau (133) 1-300 210 Avlsgris (155, 156) - Sør-Norge - Jæren3) - Nord-Norge4) 1-35 1-35 1-35 915 765 1 202 1-1 400 1-1 400 23 19 1-1 000 1-1 000 1 001-5 000 10 24 10 Alle dyr 1 000 1-250 400 Storfe (119 evt. 117) Melkegeit (140) og melkesau (139) 2) Sau over 1 år per 1. jan (137) og ammegeit (142) Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg (184) - Hele landet unntatt Jæren - Jæren3) Verpehøner (160) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess (168) - Sør-Norge - Nord-Norge4) - Hele landet Unghester under 3 år (115) Bikuber (194) 5) Hjort over 1 år (178) 210 Satsen er null kroner per dyr utenfor de beskrevne intervaller. Forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling. 3) Omfatter kommunne Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. 4) Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. 5) For å være tilskuddsberettiget må foretak ha driftsomfang på minst 25 kuber. Kravet gjelder ikke jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag. 1) 2) 4.6 Tilskudd til lammeslakt For lamme- og kjeslakt er søknadsfristen 20. januar 2014 og beregningsgrunnlaget er antall dyr solgt i 2013. Slaktet må være klassifisert på offentlig godkjent slakteri og av godkjent klassifisør. Kjeslakt må være klassifiserte slakt over 3,5 kg slaktevekt. Produsenter som leverer til mindre slakterier, dvs. slakteri som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, kan motta tilskudd til husdyr for lammeslakt, også om slaktet ikke er klassifisert av godkjent klassifisør. Tilskuddet gis i slike tilfeller etter en sats tilsvarende gjennomsnittlig klassifisering ved den aktuelle søknadsomgangen. Fra og med slakteåret 2014 må alle slakterier som slakter inntil 2000 sau/lam per år og som ønsker å gi grunnlag for tildeling av tilskudd til produsent, melde fra til SLF ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar). 36 VEILEDNINGSHEFTE Tabell 4.10 Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt, foreløpige satser kroner per slakt 1) Dyreslag m.v. Intervall Sats i kr per slakt Lammeslakt kvalitet O og bedre små slakterier tillegg for økologiske lam, kvalitet O og bedre 206 1941) 40 Kjeslakt over 3,5 kg 80 For slakt levert i 2012 var satsen 194 kroner 4.7 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til bevaringsverdige storferaser utbetales på grunnlag av antall dyr ved registreringsdato 1.1.2014. Foreløpig sats er 2 000 kroner per dyr. 4.8 Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til dyr på beite utbetales på grunnlag av antall dyr på beite ved registreringsdato 31.7.2013. Tabell 4.11 Tilskudd til dyr på beite, foreløpige satser, kroner per dyr Tilskudd til dyr som går minimum 5 uker på utmarksbeite (kode i søknad i parentes): Kyr, storfe, og hest (410, 420, 450) Sau, lam, geit og kje ( 432, 437, 438, 440) kr per dyr Alle dyr 400 Alle dyr 142 Tilskudd til dyr som går minimum 12/16 uker på beite: (kode i søknad i parentes): kr per dyr 1) 1) Kyr, storfe, hjort, hest og lama (411, 422, 455, 486) Alle dyr 449 Sau, lam, geit, kje og alpakka (445, 487, 488) Alle dyr 60 Minimum 16 uker beiting for i sone 1-4, og minimum 12 uker beiting for sone 5-7. Sonene fremgår av tabell 3.1. 4.9 Tilskudd til økologisk landbruk Omleggingstilskudd utbetales for arealer som har startet omlegging (karens) innen registreringsdato 31.7.2013. Arealtilskudd utbetales for arealer som er ferdig omlagt til økologisk landbruk innen registreringsdato 31.7.2013. Definisjoner av arealer og vekstgrupper er de samme som for areal- og kulturlandskapstilskudd. Bestemmelsene om avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal (kapittel 4.3.2) gjelder ikke ved utmåling av omleggingstilskudd. Ved utmåling av arealtilskudd gis tilskuddet også for arealer som brakkes, når brakking skjer for å bekjempe ugras. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon gis for dyr som er under omlegging (karens) eller er omlagt til økologisk drift. Tilskuddet utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7.2013 og 1.1.2014, med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang for melkeku, ammeku, øvrige storfe, melkegeit og avlsgris. For sau inkludert utegangersau, ammegeit og slaktegris utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretall 1.1.2014 37 VEILEDNINGSHEFTE Tabell 4.12 Tilskudd til økologisk landbruk, foreløpige satser per dekar og per dyr per år Vekst /Dyreslag Omleggingstilskudd Arealtilskudd Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon1) Sone 1-42) Sone 5-72) Melkeku 2 400 2 702 Ammeku 1 518 1 968 Grønnsaker, frukt og bær 250 1 000 Poteter 250 500 Korn og annet frø til modning 250 300 Grønngjødsling3) 250 500 0 25 250 25 Innmarksbeite 4) Annet areal som blir drevet økologisk5) Andre storfe 402 564 Sau over 1 år per 1. januar, inkl. utegangersauer 342 414 Melkegeit, ammegeit 162 186 Avlsgris 402 402 Slaktegris 260 260 1) 2) 3) 4) 5) Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter. Soneinndelingen fremgår av tabell 3.1. Ved grønngjødsling i 2. karensår gis det både omleggingstilskudd og arealtilskudd. Arealet normeres med faktor 0,6. Inkluderer grovfôr og brakk. 4.10 Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker Tilskuddet utbetales på grunnlag av søknad ved registreringsdato 1.1.2014. Tilskuddet gis til foretak som disponerer arealet produksjonen har foregått på. Det gis tilskudd bare for frukt, bær og veksthusgrønnsaker som er omsatt gjennom godkjente omsetningsledd. Tilsvarende gjelder for matpoteter produsert i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark). Det gis ikke tilskudd til foretak som leverer mindre enn minstekvantaene som fremgår av tabell 4.13. Tabell 4.13 Minstekvantum for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker 38 Produkt Minstekvantum Frukt 2 000 kg Bær 1 000 kg Samlet for tomat og slangeagurk 2 000 kg Salat 5 000 stk VEILEDNINGSHEFTE Tabell 4.14 Satser og maksimalt beløp per foretak for distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker 1) Produksjon (kode i søknad i parentes) Epler (001) Pærer (002) Plommer (003) Kirsebær (005) Moreller (004) Epler og pærer til press (006) Bær (011-014, 016, 021) Tomat (031) Slangeagurk (032) Salat (033) Maksimalbeløp grønnsaker Maksimalbeløp frukt og bær 1) Intervall 1- 100 000 kg ingen avgrensing 1-76 000 kg 1-103 400 kg 1-151 800 kg 1-220 000 stk. Arealsoner og sats i kroner per kg/stk. 1 1,78 1,78 1,78 1,78 2,81 2 2,39 2,39 2,39 2,39 3,40 3 2,39 2,39 2,39 2,39 3,40 4 2,39 2,39 2,39 2,39 3,40 5 5,23 5,23 5,23 5,23 6,28 1,78 1,78 1,78 1,78 1,78 1,51 1,40 0,83 0,52 153 600 1,51 1,40 0,83 0,52 185 600 1,51 3,47 3,47 1,40 2,81 2,81 0,83 1,65 1,65 0,52 1,02 1,02 185 600 287 200 341 900 Ingen avgrensning 6 7 5,71 4,20 2,48 1,52 431 400 5,71 4,20 2,48 1,52 431 400 For utbetaling i 2014. Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge er 1,30 kroner per kg matpotet. 4.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Grunnlaget for fastsetting av tilskuddet er det antall dyr foretaket disponerte per 1.1.2013 og antall slaktegriser, griser solgt som livdyr med levende vekt minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, livkyllinger og slaktekyllinger slakta eller solgt som livdyr i 2012. Maksimalbeløpet er 72 000 kroner. Nedre grense for krav om tilskudd er 5 000 kroner. Tabell 4.15 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, foreløpige satser per dyr per år Dyreslag (kode i søknad i parentes) Melkekyr (120) Sats kr/dyr 1-8 over 8 dyr 3 975 2 699 Ammekyr (121, evt. 118) 952 Andre storfe (119, evt 117) 575 Melkegeiter (140) og melkesauer (139) Sauer over 1 år (137) og ammegeiter (142) Avlsgriser (155, 156) 1-40 over 40 dyr 945 633 499 1 137 Slaktegriser (184) 39 Verpehøner (160) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess (168) 10 Hester, alle dyr (115, 116) 1 137 Avlskaniner (180) 283 Gjess (189), kalkuner (188), ender (187), livkyllinger og livkalkuner (185) 3,48 Slaktekyllinger (186) 0,43 Økologiske slaktekyllinger (840) 1,66 Revetisper (171) 312 Minktisper (170) 91 Hjort, alle (178 og 179) 39 Intervall VEILEDNINGSHEFTE 387 5 Skjema og informasjon om andre ordninger 5.1 Oversikt over ulike skjema Når du skal søke om tilskudd, kan du få bruk for ulike skjema. På nettsiden www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/ produksjonstilskudd/dokumentarkiv/skjema finner du følgende skjema: • • • • • • • • 40 SLF-051 Søknadsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket Dette skjemaet bruker du ved søknadsomgangen i august. SLF-052 Søknadsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Dette skjemaet bruker du ved søknadsomgangen i januar. SLF-056 Endringsskjema for kontonummer Bruk dette skjemaet dersom du skal endre kontonummer etter du har sendt søknaden. Se også punkt 3.6.2 om kontonummer i dette heftet. SLF-058 Skjema for deltakere med eierinteresser i selskaper Dette skjemaet gjelder alle foretak som ikke er enkeltpersonsforetak (ENK) eller ansvarlige selskaper (ANS og DA), se kapittel 3.2. SLF-059 Hjelpeskjema for økologisk areal Skjemaet skal være til hjelp for å fylle ut søknaden, se kapittel 3.11. SLF-060 Dyr på beite Skjemaet brukes for å dokumentere antall dyr på beite og perioden dyrene har vært ulike beiter, se kapittel 3.9. SLF-163 Melding om virksomhetsoverdragelse i avløserordningen Skjemaet sendes kommunen dersom du overdrar en virksomhet i løpet av året, og dere ønsker å dele avløsertilskuddet mellom dere. Se kapittel 3.14. SLF-464 Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift Denne sjekklista er en del av miljøplan trinn 1, se kapittel 3.15.1. VEILEDNINGSHEFTE 5.2 Andre ordninger 5.2.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. Tilskuddet kan gis til foretak med husdyrhold, birøkt, planteproduksjon og veksthusproduksjon. Det kan gis tilskudd ved sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon, kronisk sykt barn og følge av syke barn til behandling. Det kan videre gis tilskudd for gjenlevende ektemake/samboer, barn eller foreldre til avdøde som var berettiget tilskuddet. Merk at søknaden må være sendt senest tre måneder etter siste dag i søknadsperioden som gir rett til tilskudd. Informasjon om ordningen, inkludert søknadsskjema (SLF-151), forskrift om tilskot til avløysing og rundskriv 3/13 finner du på www.slf.dep.no. 5.2.2.Tidligpensjon til jordbrukere For å motta tidligpensjon må bruker ha fylt 62 år. For å få tobrukerpensjon må ektefelle/samboer ha fylt 57 år. Verken bruker eller ektefelle/samboer kan eie landbrukseiendom når en av dem eller begge går over på tidligpensjon. Bruker og eventuell ektefelle/ samboer kan ikke ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk, ytelser fra folketrygden eller AFP-pensjon, samtidig som det ytes tidligpensjon. Det er flere krav til inntekt og inntektssammensetning for å få tidligpensjon. Mer informasjon, inkludert søknadsskjema (SLF-108), forskrift 3. februar 1999 nr. 190 om tidligpensjon til jordbrukere og rundskriv 06/13 finner du på www.slf.dep.no. 5.2.3 Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram består av tilskuddsordninger tilpasset miljøutfordringene i hvert fylke, og varierer derfor mellom fylkene. Felles for ordningene er at de gjelder for foretak som er berettiget produksjonstilskudd og at det kan søkes årlig. Det kan også gis tilskudd til organiserte beitelag. Nærmere informasjon om de regionale tilskuddsordningene, satser, søknadsskjema og frister med videre, får du ved å kontakte kommunen. 5.2.4 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Formålet med SMIL er å fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. SMIL er en investeringsordning som forvaltes av kommunene, og som gjelder for tiltak på landbrukseiendommer m.m. Tiltak skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 5.2.5 Erstatningsordningene i landbruket Erstatningsordningene i landbruket skal bidra til å redusere tap som skyldes uforutsette skader som det ikke har vært mulig å forhindre og forsikre seg mot, og tap som følge av offentlige pålegg og restriksjoner. Mer informasjon om de ulike erstatningsordningene, inkludert søknadsskjema, finner du på www.slf.dep.no. 5.2.6 Distriktstilskudd kjøtt: Karenstid når dyr flyttes Kjøper du gris, småfe eller storfe fra en sone med lavere tilskuddssats, beregnes distriktstilskuddet på kjøtt ut fra den laveste tilskuddssonen en periode etter at du har kjøpt dyrene. Du må ha disponert og fôret fram dyrene minimum følgende periode før slakting for å få distriktstilskudd etter sonen der du har driftssenter: • 2 måneder for gris og småfe • 3 måneder for kalv (dyr opptil 6 mnd) • 6 måneder for storfe (dyr over 6 mnd) Det er viktig at du registrerer kjøp og salg av dyrene i husdyrregisteret og tar vare på salgsdokumentasjonen slik at du kan vise at karenstiden er overholdt. Statens landbruksforvaltning kontrollerer om disse karensreglene blir overholdt. Ved brudd på reglene kan hele eller deler av utbetalt distriktstilskudd avkortes og kreves tilbakebetalt. På avregningen fra slakteriet finner du sonen for distriktstilskuddet på kjøtt. Ta kontakt med Statens landbruksforvaltning dersom du tror sonen kan være feil. 41 VEILEDNINGSHEFTE Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: [email protected] Web: www.slf.dep.no
© Copyright 2024