1. No category

Rapport fra prosjektet
Næringsinnhold i husdyrgjødsel
2010 - 2011
1.1 Bakgrunn
Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk
Landbruksrådgiving SørØst. Prosjektet har som mål å finne oppdaterte verdier for næringsinnholdet i
husdyrgjødsla, og vurdere om det bør innføres nye normer for gjødsla i Østfold/Follo. Prosjektet er
ikke et forsøk, men en kartlegging, og tar ikke for seg andre spørsmål knyttet til husdyrgjødsel, som
f.eks. gjødslingseffekt, spredeteknikker, behandlingsmåter osv.
Prosjektet har samarbeidet med et tilsvarende nasjonalt prosjekt i Bioforsk. Dette har gjort at vi har
kunnet få til flere analyser, og dermed sikrere resultater.
Rapporten er utarbeida av Einar Kiserud, Norsk Landbruksrådgiving SørØst.
2
Gjennomføring
I prosjektet er det tatt ut til sammen 81 prøver fra 41 ulike gårdsbruk. Fordeling mellom ulike
produksjoner er presentert i tabell 1.
Tabell 1. Antall analyserte prøver
19
4
11
1
Svin
Fjørfe
Slakte
-gris
Purke
r
Kombiner
t
23
11
6
13
12
6
5
8
SUM
Kyllin
g
Kalku
n
Verpe
-høns
SUM
Kjøttprod.
SUM
Antall
prøver
Fra antall
gårdbrukere
Storfe
Melke
-prod.
SUM
Dyreslag
Produksjon
28
14
8
8
30
81
16*
8
2
3
13
41
* Sum antall svineprøver stemmer ikke med antall gårdbrukere med de ulike produksjonene, da det er tatt ut
separate prøver slaktegrismøkk og separate prøver fra purkemøkk hos noen produsenter.
I tillegg er det tatt ut 6 prøver til tungmetallanalyse for husdyrgjødselprosjektet til Bioforsk. Disse er
ikke omtalt her, men er å finne i rapporten til Bioforsk.
2.1 Uttaksmetodikk
Prøvene er tatt ut av både gårdbrukerne selv, og medarbeidere i NLR SørØst. Spesielt i bløtgjødsel
har gårdbrukerne tatt ut gjødsla selv. Her har prøvene vært tatt ut i forbindelse med omrøring eller
utkjøring av gjødsla. God omrøring er viktig for å få en homogen møkk og representativ prøve,
spesielt i grisemøkk.
I tørrmøkk har prøvene stort sett vært tatt ut av NLR SørØst. Her har vi tatt ut prøva med spade fra
haug, fra flere punkter i haugen, og rørt sammen i en bøtte.
Etter at prøvene er tatt over på en boks har prøvene blitt frosset ned, og har vært frosset fram til
analysering. Alle prøvene er analysert hos Eurofins.
For bonden som sprer møkka er det det faktiske innholdet i møkka som er interessant. I et «større
perspektiv» er det derimot næringsinnholdet korrigert til lik TS-% som er interessant. Ved å regne om
til samme TS-% får vi sett hvordan «dagens» møkk ligger, sammenliknet med norm. Alle normtallene
hvor ikke annet er angitt er hentet fra «Gjødslingshandboka» til Bioforsk.
3
Resultater
Nedenfor er resultatene fra analyseprøvene presentert fordelt på ulike produksjoner/dyreslag.
3.1 Storfe
Tabell 2. Analyseresultater fra bløtgjødsel storfe pr bruk
Gårdsbruk nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm
Avvik fra norm
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
7,1
4,7
3,9
6,4
3,1
7,6
9,9
5,1
9,4
8,6
2,7
2,7
9,9
6,2
8,0
-1,8
3,3
2,5
2,9
3,4
2,0
3,8
5,0
1,8
4,9
3,1
1,5
1,5
5,0
3,1
3,9
-0,8
0,6
0,5
0,4
0,6
0,2
0,7
0,8
0,4
0,7
0,6
0,3
0,2
0,8
0,5
0,7
-0,2
5,0
4,1
3,5
4,5
2,8
5,6
4,8
2,6
6,1
3,3
2,2
2,2
6,1
4,0
3,3
0,7
2,0
1,6
1,9
2,2
1,2
2,4
3,4
1,0
2,9
1,6
0,9
0,9
3,4
1,9
2,3
-0,4
1,1
0,9
0,6
0,8
0,4
1,3
1,1
0,8
1,3
0,7
0,5
0,4
1,3
0,9
0,6
0,4
0,3
0,4
0,2
0,6
0,9
0,3
0,7
0,5
0,2
0,2
0,9
0,5
pH
S
kg/tonn
7,1
7,9
7,2
7,3
7,3
7,6
7,3
7,6
7,4
7,2
7,8
7,1
7,9
7,4
0,4
0,3
0,3
0,4
0,2
0,6
0,4
0,1
0,1
0,6
0,3
Som vi ser er det stor forskjell i innholdet i gjødsla, på de fleste næringsstoffene.
Tørrstoffinnholdet varierer fra 2,7 til 9,9. De tørreste prøvene er tatt ut fra fjøset i forbindelse med
omrøring og pumping over i kum, og vil i praksis bli noe tynnere ved utkjøring, pga
regnvann/tilsetting av vann.
Ammoniuminnholdet pr tonn møkk varierer også veldig mye, fra 0,9 til 3,4 kg pr tonn. Dette betyr at
en fort vekk kan gjødsle med 5-6 kg N for mye eller for lite i forhold til det som er planlagt.
Innholdet av fosfor og kalium har også tilsvarende variasjoner. Generelt er det også noe mindre
fosfor og mer kalium pr tonn møkk enn normen.
Den analyserte gjødsla er også tynnere enn norm. Dette skyldes nok en endring av driftsformen de
siste 10-30 åra, dvs en overgang fra til mer løsdriftsfjøs, mindre bruk av strø, og mer lagring av møkka
i kum ute uten tak.
Husdyrgjødsla blir som regel dosert i tonn/daa. Dette gjør at det ikke blir korrigert for TS-% /
vanntilsetting.
For å få et bilde av hvor stort sprik det egentlig er i gjødsla (sammenliknet mellom gårder og
sammenliknet mot norm) har vi regnet om all møkka til samme TS-%
Tabell 3. Analyseresultater fra storfe, omregnet til lik TS-%
Gårdsbruk nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (ved 6,2 % TS)
Gjennomsnitt,
i % av norm
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
2,9
3,3
4,7
3,3
4,0
3,1
3,1
2,2
3,2
2,2
3,5
2,2
4,7
3,2
3,0
0,6
0,6
0,6
0,6
0,5
0,5
0,5
0,4
0,5
0,4
0,6
0,4
0,6
0,5
0,5
4,4
5,5
5,6
4,4
5,6
4,6
3,0
3,2
4,0
2,4
5,1
2,4
5,6
4,3
2,6
1,7
2,1
3,1
2,1
2,3
2,0
2,1
1,2
1,9
1,2
2,1
1,2
3,1
2,0
1,8
1,0
1,2
1,0
0,8
0,8
1,1
0,7
0,9
0,9
0,5
1,3
0,49
1,3
0,9
0,6
0,6
0,5
0,4
0,5
0,5
0,5
0,4
0,5
0,4
0,5
0,37
0,6
0,5
106
100
165
111
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
6,2
pH
S
kg/tonn
7,1
7,9
7,2
7,3
7,3
7,6
7,3
7,6
7,4
7,2
7,8
7,10
7,9
7,4
Fortsatt ser vi at det er stor forskjell i næringsinnholdet i gjødsla på de ulike gårdene, +/- 1 kg N
sammenliknet med gjennomsnittet. Fosforinnholdet varierer mindre, fra 0,4-0,6 kg P ved 6,2 % TS.
Kaliuminnholdet varierer stort fra gårdsbruk til gårdsbruk, og det er vanskelig å se noe klart bilde på
hva denne variasjonen skyldes.
Sett i forhold til norm, så stemmer gjennomsnittsverdiene på de analyserte prøvene ganske bra for
både nitrogen og fosfor, gjødsla har noe høyere nitrogen-innhold enn det vi har regnet med til nå, og
fosfor-innholdet er omtrent som normen. For kalium er det derimot et ganske stort avvik. Dette
avviket finner vi igjen i kartlegginga til Bioforsk. Der ser vi både at det er mer kalium i gjødsla enn
normen, og at det er mer kalium i gjødsla fra Østfold enn andre steder. Dette skyldes sannsynligvis
det høye leirinnholdet i jorda her, og dermed mer kalium i jorda, mer kalium i graset, og dermed mer
kalium i gjødsla.
0,4
0,4
0,4
0,3
0,4
0,4
0,3
0,3
0,3
0,4
0,4
3.2 Gris
Tabell 4. Analyseresultater fra svin
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
4,55
1,25
0,9
7,15
3,3
1,8
2,88
3,1
4,7
7,3
4
5
3,35
5,05
7,3
4,9
2,45
2,4
2,55
3,1
2,9
2,96
4,4
2,65
2,8
2,8
3,35
2,2
2,8
2,65
1,4
0,66
0,92
0,695
0,74
0,57
0,552
0,69
0,65
0,94
0,45
0,525
0,5
0,76
1,65
2,2
1,8
1,3
1,35
1,4
1,8
1,7
1,7
2,45
2,35
1,4
1,85
0,99
1,2
0,89
3,35
2
1,9
2
2,5
2,3
2,3
3,6
1,85
1,95
1,9
2,55
1,65
2,05
1,6
1,4
1,05
1
1,9
0,57
0,76
0,802
0,8
1,015
1,65
0,81
0,99
0,63
0,74
1,9
0,51
0,33
0,5
0,35
0,33
0,34
0,284
0,36
0,375
0,435
0,26
0,26
0,225
0,38
0,835
7,2
7,6
7,6
7,6
7,7
7,6
7,1
7,9
7,7
7,6
7,0
8,05
7,9
7,85
7,3
0,505
0,29
0,32
0,34
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm
Avvik fra norm
0,9
7,3
4,1
8
- 3,9
2,2
4,9
3,0
6
- 3,0
0,45
1,65
0,8
1,5
-0,7
0,89
2,45
1,6
2,5
- 0,9
1,6
3,6
2,2
4,2
- 2,0
0,57
1,9
1,1
0,225
0,835
0,4
7
8,05
7,6
0,17
0,505
0,3
Gårdsbruk nr.
pH
S
kg/tonn
0,28
0,402
0,31
0,36
0,385
0,23
0,205
0,17
0,24
0,455
Innenfor grisegjødsla er det spesielt store variasjoner, både når det gjelder TS-% og næringsinnhold i
gjødsla. Umiddelbart ser vi også at normen er litt på «avveie» i forhold til det som faktisk er i møkka i
dag.
Målt pr tonn møkk er det betydelig mindre av både nitrogen, fosfor, kalium enn i normen, og møkka
er bare halvparten så tykk som normen.
Når vi regner om verdiene til lik TS-% blir derimot ikke forskjellene så store:
Tabell 5. Analyseresultater fra svin, omregnet til samme TS-%
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,1
4,4
8,0
10,9
1,5
3,9
6,6
4,2
5,8
2,3
1,6
2,9
2,7
2,7
2,3
1,5
1,3
2,2
4,2
0,4
0,9
1,3
0,8
0,9
0,6
0,5
0,5
0,4
0,6
0,6
0,9
2,0
5,9
5,9
0,8
1,7
4,1
2,4
2,2
2,1
1,3
1,4
1,5
1,2
1,0
0,5
3,0
6,6
8,7
1,1
3,1
5,2
3,3
4,8
1,6
1,1
1,9
2,1
2,0
1,7
0,9
1,3
3,4
4,6
1,1
0,7
1,7
1,1
1,1
0,9
0,9
0,8
0,8
0,8
0,6
1,1
0,5
1,1
2,3
0,2
0,4
0,8
0,4
0,5
0,3
0,2
0,3
0,2
0,3
0,3
0,5
7,2
7,6
7,6
7,6
7,7
7,6
7,1
7,9
7,7
7,6
7,0
8,1
7,9
7,9
7,3
0,5
1,0
1,5
0,2
0,0
0,6
0,6
0,4
0,3
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,3
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm
Gjennomsnitt,
i % av norm
4,1
4,1
4,1
4,1
1,5
10,9
4,1
3,1
0,4
4,2
1,1
0,8
0,5
5,9
2,3
1,3
0,9
8,7
3,1
2,2
0,6
4,6
1,4
0,2
2,3
0,5
7,0
8,1
7,6
0,0
1,5
0,4
132
138
176
141
Gårdsbruk nr.
pH
S
kg/tonn
Målt i lik TS-% har grisemøkka noe mer både total-innhold og ammoniuminnhold av nitrogen enn
det vi regner med i dag, samt noe høyere fosfor-innhold, og ca. 1 kg mer kalium enn dagens
standard.
For grisemøkka er det veldig stort sprik mellom TS-% i normen og TS-% i møkka som vi har analysert.
Det betyr at selv om møkka er kraftigere (målt ved lik TS-%) er den faktiske møkka som bonden sprer
svakere enn vi har regnet med, altså på grunn av mer vann i møkka. Sagt på en annen måte: Hvis en
bonde spredte 3 tonn grisemøkk pr daa i 1990 og sprer sammen mengden fortsatt, vil han nå gjødsle
svakere med grisemøkka enn han gjorde i 1990.
Det er altså store variasjoner mellom bruk på grisemøkka, og det er også store variasjoner når vi
korrigerer for TS-%. Dette gjør at en kan stille spørsmål ved hvor riktige disse analysene og
gjennomsnittsverdiene blir. Noe av variasjonen kan helt sikkert tilskrives driftsform (purker,
slaktegris eller kombinert), og noe kan sikkert også tilskrives fôringssystem (fôrmidler, våtfôr/tørrfôr),
men vi finner ikke noen klare utslag her. Noe av variasjonen skyldes nok derfor at grisemøkka
generelt er vanskelig å få en representativ prøve fra, pga at den bunnfeller raskt. Det er heller ikke
utenkelig at den kan bunnfelle i prøveboksen eller i forbindelse med analysering.
Selv om dette kan ha innvirkning på enkeltprøver er det tatt analyse av såpass mange prøver at
gjennomsnittet av alle prøvene antakelig ikke blir så veldig feil allikevel.
3.3 Fjørfe
Innenfor fjørfe er det i utgangspunktet mange ulike slag husdyrgjødsel, bl.a. slaktekylling, kalkuner,
og verpehøns. Disse presenteres hver for seg, selv om de i Gjødslingshåndboka til Bioforsk har en litt
annen inndeling.
3.3.1
Slaktekylling
I alt ble det analysert 14 prøver fra slaktekylling, fra 8 forskjellige bruk.
Tabell 6. Analyseresultater fra slaktekyllingmøkk.
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
pH
S
Gårdsbruk nr
1
2
3
4
5
6
7
8
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
70
73
55
79
67
40
63
58
42
44
35
43
39
24
38
34
10
12
10
11
10
7
8
8
18
19
15
18
16
12
15
16
7,7
9,9
9,2
7,6
11,4
12,8
12,0
10,7
16
17
15
14
12
14
14
11
4,6
4,5
3,6
4,5
4,3
3,3
4,2
3,5
6,8
6,3
6,6
7,8
7,0
8,6
8,2
8,6
4,2
4,5
3,9
4,1
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (Broiler m/
strø fra Bioforsk)
Avvik fra norm
40
79
63
24
44
37
7
12
9
12
19
16
8
13
10
11
17
14
3,3
4,6
4,0
6,3
8,6
7,5
3,5
4,5
4,0
50
18
6
9
4,5
13
19
3
7
5,5
kg/tonn
Også på slaktekylling er det stor variasjon i tørrstoffinnholdet i møkka. Slaktekylling skal i
utgangspunktet være en ganske ensarta produksjon, så her skulle en tro at TS-% skulle være noe mer
lik. Variasjonen kan nok delvis skyldes ulik strømengde, ulik lagertype, ulik lagringslengde ute og
variasjoner under prøveuttak. Sett i forhold til norm blir det til dels store variasjoner, mens når vi
korrigerer i forhold til TS-% (se tabell 7) blir variasjonen mindre, og stort sett innenfor det som er
«akseptabelt».
3,5
4,0
Tabell 7. Analyseresultater fra slaktekyllingmøkk, korrigert til samme TS-%
Verdier korrigert
til samme TS-%
Gårdsbruk nr
1
2
3
4
5
6
7
8
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (Broiler m/
strø fra Bioforsk)
Gjennomsnitt,
i % av norm
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
63,2
38
38
40
34
37
38
37
37
34
40
37
9
10
11
9
10
11
8
9
8
11
10
16
16
17
14
15
18
15
17
14
18
16
6,9
8,5
10,5
6,1
10,8
20,1
11,9
11,6
6,1
20,1
10,8
14,4
14,3
16,6
10,8
11,4
22,0
13,5
11,9
10,8
22,0
14,4
4,1
3,9
4,1
3,6
4,1
5,1
4,2
3,8
3,6
5,1
4,1
63
22,8
7,6
11,4
5,7
162
132
140
189
pH
S
kg/tonn
6,8
6,3
6,6
7,8
7,0
8,55
8,15
8,6
6,3
8,6
7,5
Jevnt over ser vi at det er ganske mye mer næring i kyllingmøkka enn det vi har trodd til nå. Dette
gjelder både nitrogen, fosfor og kalium, og når det gjelder faktisk innhold i møkka, og korrigert til lik
TS-%. Selv de laveste verdiene er høyere enn normen. Dette er verdt å bite seg merke i for
kyllingprodusentene, en får mer næring ut av gjødsla enn det vi normalt har regnet med til nå.
Figur 1. Sammenheng mellom TS-% og innhold av Total-N i kyllingmøkk.
kg total-N / tonn
Sammenheng mellom TS-% og innhold av total-N
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
R² = 0,9561
Serie1
Lineær (Serie1)
0
20
40
60
TS-%
80
100
3,8
3,9
4,4
3,2
5,4
3,9
3,2
5,4
4,1
Som vi ser av figur 1 er det god sammenheng mellom TS-% og totalinnholdet av nitrogen, og det er
også god sammenheng mellom TS-% og kaliuminnhold i fjørfemøkka (se figur 2).
Figur 2. Sammenheng mellom TS-% og kaliuminnhold i kyllinggjødsel.
Sammenheng mellom TS-% og kalium
20
R² = 0,8806
18
16
14
12
Serie1
10
8
Lineær (Serie1)
6
4
2
0
0
20
40
60
80
100
Hva er riktig norm for kyllinggjødsla?
I forbindelse med dette prosjektet brukes begrepet «norm» og «normverdi». Hva som er norm kan
selvsagt diskuteres, og det blir ofte operert med ulike normer i ulike sammenhenger. For
kyllingmøkka er det spesielt mange ulike «normverdier». Her er noen eksempler:
Tabell 8. Ulike «normer» for fjørfemøkk
Broiler med strø (Skifteplan)
Høns, tørr (Skifteplan)
Kylling, slakt, m/ strø (Skifteplan)
Broiler med strø (Bioforsk)
TS
Tot-N
P
K
Am_N
50
68
75
50
13,5
24
32
18
6
15
11
6
9
11
11
9
4,5
4
4,4
4,5
Tabell 9. Ulike «normer» for fjørfemøkk, korrigert for TS-%
Broiler med strø (Skifteplan)
Høns, tørr (Skifteplan)
Kylling, slakt, m/ strø (Skifteplan)
Broiler med strø (Bioforsk)
TS
Tot-N
P
K
Am_N
63
63
63
63
17,1
22,3
27,0
22,8
7,6
13,9
9,3
7,6
11,4
10,2
9,3
11,4
5,7
3,7
3,7
5,7
Det er altså stor forskjell på de ulike normene som kan benyttes ved gjødslingsplanlegging, og i en del
tilfeller vil det nok være tilfeldig hvilken norm som benyttes av planleggeren. I dette prosjektet har vi
valgt å bruke normene som finnes i «Gjødslingshåndboka» til Bioforsk, som finnes her:
Gjødslingshåndbok på internett, (på www.bioforsk.no, under «Nettbaserte tjenester»,
«Gjødslingshåndboka», «Husdyrgjødsel, avløpsslam og silopressaft») selv om normen «Kylling, slakt
m/ strø» stemmer bedre med faktisk innhold av total-N og fosfor, men ikke på kalium og
Ammonium-nitrogen.
Når det gjelder normen «Broiler med strø» er denne også benyttet i Skifteplan. Denne er da helt lik,
med unntak av total-N. Her kan det virke som om den/de som har kopiert denne normen fra
gjødslingshåndboka til Skifteplan har satt inn verdien for organisk nitrogen i feltet for total-nitrogen, i
stedet for å summere organisk nitrogen og ammonium nitrogen. Dette bør det i så fall rettes opp i.
3.3.2
Kalkun
Det er færre kalkunprodusenter i området enn kyllingprodusenter, og dermed blir det også færre
prøver til analyse, kun 8 prøver fra to gårdbrukere.
Tabell 10. Analyseresultater fra kalkunmøkk.
Gårdsbruk nr /
Prøve nr
1/1
1/2
1/3
1/4
2/1
2/2
2/3
2/4
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (Kalkun m/
strø fra Skifteplan)
Avvik fra norm
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
pH
S
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
31,1
40,1
45
39,3
32,3
31,7
47,9
62,1
15,3
33,6
14,8
15,5
20,6
18,3
30,6
40,2
10
13
7,1
7,6
11
12
15
18
6,8
12
8,3
8,9
11
7
14
16
7,9
16,3
9
8,5
11,9
10,3
15,9
19,2
15
16
8,9
9,8
17
17
19
23
3
2,6
2,2
2,3
2,4
2,7
3,6
4
8,7
8,0
8,0
8,0
6,4
7,8
8,5
8,3
kg/tonn
2,5
3,1
1,8
2
2,8
1,8
3,3
3,8
31,1
62,1
41,2
14,8
40,2
23,6
7,1
18
11,7
6,8
16
10,5
7,9
19,2
12,4
8,9
23
15,7
2,2
4
2,9
6,4
8,7
8,0
1,8
3,8
2,6
35
14
5,6
8,2
5,5
6,5
9,6
6,1
2,3
6,9
Selv om det er få prøver som er tatt ut ser vi at det er betydelig mer næring i kalkunmøkka i dag enn
normen tilsier. Eksempelvis er det ca. dobbelt så mye fosfor og ammoniumnitrogen.
Tabell 11. Analyseresultater fra kalkunmøkk, korrigert for TS-%.
Verdier korrigert til
samme TS-%
Gårdsbruk nr /
Prøve nr
1/1
1/2
1/3
1/4
2/1
2/2
2/3
2/4
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (Kalkun m/
strø fra Skifteplan)
Gjennomsnitt,
I % av norm
TS
%
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
pH
kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn
S
kg/tonn
41,2
41,2
41,2
41,2
41,2
41,2
41,2
41,2
20,3
34,5
13,6
16,2
26,3
23,8
26,3
26,7
13,2
13,4
6,5
8,0
14,0
15,6
12,9
11,9
9,0
12,3
7,6
9,3
14,0
9,1
12,0
10,6
10,5
16,7
8,2
8,9
15,2
13,4
13,7
12,7
19,9
16,4
8,1
10,3
21,7
22,1
16,3
15,3
4,0
2,7
2,0
2,4
3,1
3,5
3,1
2,7
8,7
8,0
8,0
8,0
6,4
7,8
8,5
8,3
3,3
3,2
1,6
2,1
3,6
2,3
2,8
2,5
41,2
13,6
34,5
23,5
6,5
15,6
11,9
7,6
14,0
10,5
8,2
16,7
12,4
8,1
22,1
16,3
2,0
4,0
2,9
6,4
8,7
8,0
1,6
3,6
2,7
41,2
16,5
6,6
9,7
6,5
142
180
108
191
Som vi ser er også kalkunmøkka en god del kraftigere enn dagens norm. Dette gjelder for både totalN, fosfor, ammonium-N og til dels kalium. Men det er store variasjoner innenfor de fleste
næringsstoffene, og tallene er usikre siden prøvene bare stammer fra to gårdsbruk, men tallene
signaliserer allikevel at det møkka har en god del høyere næringsinnhold enn det vi regner med i dag.
Og selv om det er få prøver er det også her forholdsvis god sammenheng mellom TS-% og de ulike
næringsstoffene, her ved kalium:
Figur 3.
Kg K / tonn kalkunmøkk
Sammenheng mellom TS-% og kaliuminnhold
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
R² = 0,6453
Serie1
Lineær (Serie1)
0
10
20
30
40
TS-%
50
60
70
3.3.3
Verpehøns
I prosjektet har vi analysert 8 prøver verpehønsmøkk fra 3 gårdbrukere. Dette er et for lite utvalg til å
gi noen sikre konklusjoner, men gir et lite bilde på hvordan situasjonen er.
Tabell 12. Analyseresultater fra hønsemøkk
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
pH
S
Gårdsbruk nr /
Prøve nr
1/1
1/2
2/1
3/1
3/2
3/3
3/4
3/5
49
41,5
36,1
35,9
33,7
42,2
39,2
39,2
23,7
27,5
23,6
16,7
21,4
21,7
20,9
21,7
7,8
6,3
8,6
9,8
6,7
6,3
6,6
7,3
11
10
6
11
9,1
7,7
8,5
9,5
9,5
11,5
8,5
12
13,8
6,8
13,8
14,2
47
40
36
38
35
34
37
45
2,8
2,1
2,2
2,9
2,5
2,4
2,5
2,8
8,6
8,6
8,9
8,9
8,7
8,7
8,8
8,8
1,7
2,5
1,9
2,5
2,1
2,5
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (Høns, tørr)
Avvik fra norm
33,7
49
39,6
33
6,6
16,7
27,5
22,2
14,5
7,7
6,3
9,8
7,4
6
1,4
6
11
9,1
8
1,1
6,8
14,2
11,3
5,5
5,8
34
47
39
2,1
2,9
2,5
8,6
8,9
8,8
1,7
2,5
2,2
%
kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn
kg/tonn
Tabell 13. Analyseresultater fra hønsemøkk, korrigert for TS-%
Gårdsbruk nr /
Prøve nr
1/1
1/2
2/1
3/1
3/2
3/3
3/4
3/5
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Norm (Høns, tørr)
Gjennomsnitt,
i % av norm
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
pH
S
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
40
40
40
40
40
40
40
40
19
27
26
19
25
21
21
22
6
6
10
11
8
6
7
7
9
10
7
12
11
7
9
10
8
11
9
13
16
6
14
14
38
39
40
42
42
32
38
46
2,3
2,0
2,4
3,2
3,0
2,3
2,6
2,9
8,6
8,6
8,9
8,9
8,7
8,7
8,8
8,8
40
40
40
40
40
40
40
40
40
40
40
40
19
27
23
17,6
6
11
7,6
7,3
7
12
9,2
9,7
6
16
11,6
6,7
32
46
39,6
2
3
2,6
8,6
8,9
8,75
40
40
40
131
104
95
173
kg/tonn
Hønemøkka er jevnt over litt tørrere enn «normen», og som for de andre fjørfeslaga: litt kraftigere
enn normen. Unntaket her er på fosfor og kalium, der snittet av prøvene er omtrent som normen,
målt ved lik TS-%.
Tabell 14. Sammenlikning av de ulike slaga fjørfegjødsel, gjennomsnittlig innhold.
Gjødselslag
Slaktekylling
Kalkun
Verpehøns
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
pH
S
%
kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn
kg/tonn
63
37
9
16
10
14
4,0
7,5
4,0
41,2
23,6
11,7
10,5
12,4
15,7
2,9
8,0
2,6
39,60 22,15
7,43
9,10
11,26
39,00
2,53
8,8
2,2
Tabell 15. Sammenlikning av de ulike slaga fjørfegjødsel, korrigert til lik TS-%
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
pH
S
Gjødselslag
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
Slaktekylling
48
28,1
6,8
12,2
7,6
10,6
3,0
7,5
3,0
Kalkun
48
27,5
13,6
12,2
14,4
18,3
3,4
8,0
3,0
Verpehøns
48
26,8
9,0
11,0
13,6
47,3
3,1
8,8
2,7
kg/tonn
Når vi sammenlikner de ulike typene med fjørfemøkk ser vi (omregnet til lik TS-%) at det er omtrent
like mye total-N i alle slaga. Derimot er det betydelig mindre ammonium-nitrogen i møkka fra
slaktekylling enn fra kalkun og verpehøns. Kalkunmøkka skiller seg ut at ved at den har betydelig mer
fosfor enn de andre. Møkka fra verpehøns inneholder naturlig nok mye Kalsium, da hønene blir fôra
med mye kalsium for å sikre en god kvalitet på eggeskallet.
Det er også verdt å legge merke til at det er stor variasjon i TS-innholdet i møkka, og at, målt i
kg/tonn møkk, er innholdet av ammonium-nitrogen omtrent det samme i de tre gjødselslagene.
Det synes å være såpass stor variasjon i møkka fra de ulike dyreslaga, slik at det vil være
hensiktsmessig å bruke ulik norm til ulikt dyreslag.
4
Hvor representative er prøvene?
Hos en del av gårdbrukerne ble det tatt ut flere parallelle analyser, for å sikre og kontrollere at
prøveuttak og analysene var representative. Disse tallene kan vi kontrollere mot hverandre, for å
sjekke hvor sannsynlig det er at næringsinnholdet faktisk er det analyseresultatet viser.
Tabell 16 og 17 viser hvor stort avviket var av gjennomsnittet av de parallelle prøvene. Eksempelvis
vil 2 gårder med 3,0 kg N og 3,5 kg N i de to prøvene gi et gjennomsnitt på 3,25 kg N, og dermed et
avvik på 0,25 kg N (3,5 kg N – 3,25 kg N), hvilket vil tilsvare 8 % avvik.
Det er bare grisegjødsel og kyllinggjødsel som er sammenliknet, da det er disse som vil gi størst
utslag, og som har flest parallelle prøver.
Tabell 16. Kontroll på hvor sikre analyseresultatene av grisegjødsel er.
Avvik fra gjennomsnittet
av parallelle prøver
Grisegjødsel
Minimum
Maksimum
Gjennomsnittlig avvik
Gjennomsnittlig avvik i %
TS
Tot-N
%
kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn
0,30
0,45
0,38
9
0,00
0,3
0,09
3
P
0,03
0,12
0,07
9
K
0,00
0,05
0,01
1
Am_N
0,00
0,25
0,08
3
Ca
0,00
0,11
0,05
5
Mg
pH
S
kg/tonn
0,00
0,025
0,02
4
0,00
0,2
0,08
1
0,00
0,04
0,01
4
Mg
pH
S
Tabell 17. Kontroll på hvor sikre analyseresultatene av kyllinggjødsel er.
Avvik fra gjennomsnittet
av parallelle prøver
Kyllinggjødsel
Minimum
Maksimum
Gjennomsnittlig avvik,
kg/tonn
Gjennomsnittlig avvik i %
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
%
kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn
kg/tonn
0,15
2,95
0
2,75
0
0,5
0
1
0,1
0,55
0
1
0
0,35
0
0,2
0
0,15
0,89
1,17
0,14
0,3
0,27
0,5
0,13
0,06
0,06
1
3
1
2
3
4
3
1
2
En annen metode for å kontrollere hvor representative prøvene er, er å sammenlikne
næringsinnhold mot TS-%, som i tidligere figurer. Disse viser at mange av prøvene stort sett ligger på
linje, altså at det blir høyere innhold av f.eks. fosfor, jo høyere TS-%. Innenfor hvert gjødselslag er det
alltid noen enkeltprøver som skiller seg ut, og det er også noe variasjon mellom de ulike
næringsstoffene. En høy R2-verdi (nærme 1,0) indikerer sikre sammenhenger.
Figur 4. Eksempel på sammenheng mellom næringsinnhold og TS-% i møkk.
Kg Svovel / tonn storfegjødsel
Svovel-innhold og TS-% i
storfegjødsel
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
R² = 0,8351
Serie1
Lineær (Serie1)
0
5
10
15
TS-%
Generelt sett viser disse to metodene at prøvene stort sett er representative nok til at de kan danne
grunnlag for nye normer.
5 Vurdering
5.1 Storfe
Når det gjelder møkka fra melkeproduksjonen har denne kun mindre avvik fra normen, med unntak
for kalium. Det er også viktig å være klar over at det er ganske stor variasjon i næringsinnholdet
mellom gårdsbruk, hvilket kan skyldes ulik driftsform, jordtype, høstetid mm. Derfor vil det sikreste
være å bruke egne analyser av gjødsla.
Ved gjødselplanlegging bør gjødsla også korrigeres for vanninnhold (TS-%), da det er ganske god
sammenheng mellom de ulike næringsstoffene og TS-%. Dette kan gjøres veldig enkelt med en
tørrstoffmåler (flytevekt) på hver enkelt gård. Gjennom funksjonen for vanntilsetting i husdyrgjødsla i
Skifteplan vil verdiene korrigeres på en enkel og god måte.
5.2 Gris
Grisemøkka har bare halvparten så mye tørrstoff som normen, og følgelig ca. halve
næringsinnholdet. Omregnet til lik TS-% er møkka noe sterkere enn tidligere. Det er også stor
variasjon mellom ulike gårdsbruk. Hvis en ikke har analyse av egen møkk vil de nye tallene være et
godt utgangspunkt, eller i det minste sørge for å vite vanninnholdet i møkka.
Ved analyse av grisemøkk er det svært viktig med god omrøring ved prøveuttak, for å sikre seg en
representativ analyse.
5.3 Fjørfe
Det er to ekstra utfordringer knyttet til «tørr» gjødsel (som kyllingmøkka), sammenliknet med
bløtgjødsel. Det første er at det er mer krevende å finne riktig TS-%. Det er god sammenheng mellom
TS-% og innholdet av mange næringsstoffer. I bløtmøkka er det veldig enkelt å røre opp gjødsla, ta ut
en prøve og bruke en flytevekt til å finne TS-%. Flytevekt lar seg ikke bruke i tørrgjødsel, og en må
derfor sende inn en prøve til analyse, eller ta ut en TS-prøve i analysere i stekeovnen hjemme på
kjøkkenet. Tørrstoffprosenten vil også variere ut i fra hvor i haugen en tar møkka; det vil som regel
være tørrest på toppen og i senter av haugen, og blautest i bunn og ytterst i haugen.
Den andre utfordringen er at det er mer krevende å finne vekta på gjødsla, og dermed vanskeligere å
dosere riktig. Bløtgjødsel har en volumvekt tilnærmet 1:1, og en kan dermed dosere ut i fra hvor
mange kubikkmeter en kjører ut, i form av antall turer med tankvogna, hvor mye det synker i
kjelleren/kummen osv. På tørrmøkk vet en som regel ikke hvor mye lasset veier, og volumvekta kan
variere, og dermed blir doseringa mer unøyaktig også.
5.3.1
Slaktekylling
For slaktekylling ligger de fleste verdiene såpass mye høyere at det de nye tallene vil gi bedre verdier
til planlegging enn de gamle verdiene, og det vil derfor være hensiktsmessig å bruke disse.
5.3.2
Kalkun
Bioforsk opererer ikke med noen egen norm for kalkungjødsel, men tallene våre indikerer at denne
er såpass ulik gjødsla fra slaktekylling, at det bør være en egen norm for kalkun. Selv om
grunnlagsmaterialet er forholdsvis lite tyder analysene på at det er stort avvik fra det som har vært
brukt som standardverdier i Skifteplan, og at disse dermed bør endres.
5.3.3 Verpehøns
Det er et lite tallgrunnlag som ligger bak også verdiene for verpehøns, men tallene (og praksis) tyder
på bedre nitrogeneffekt av gjødsla enn tidligere, så det vil nok være hensiktsmessig å bruke de nye
analyseverdiene her også.
6
Oppsummering
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittet av de analyserte prøvene i Østfold (Ny), sammenliknet med
det vi har brukt som norm (Gammel).
Tabell 18. Sammendrag av gamle og nye verdier for næringsinnhold i husdyrgjødsel
Gjødsel
slag
TS
Tot-N
P
K
Am_N
Ca
Mg
%
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/tonn
kg/
tonn
kg/
tonn
pH
S
kg/
tonn
Gam
mel
Ny
Gam
mel
Ny
Gam
mel
Ny
Gam
mel
Ny
Gam
mel
Ny
Ny
Ny
Ny
Storfegjødsel, 6,2
blaut
8,0
3,1
3,9
0,5
0,7
4,0
3,3
1,9
2,3
0,9
0,5
7,4
0,3
Gris,
blaut
4,1
8,0
3,0
6,0
0,8
1,5
1,6
2,5
2,2
4,2
1,1
0,4
7,6
0,3
Slaktekylling
63
50
37
18
9
6
16
9
10
4,5
14
4,0
7,5
4,0
Kalkun
41
35
24
14
15,7
2,9
8,0
2,6
Verpehøns
40
33
22
39,0
2,53
8,8
2,2
Ny
11,7 5,6 10,5 8,2 12,4 5,5
14,5 7,4
6
9
8
11,3 5,5
Storfegjødsla er noe bløtere enn norm, og har derfor et noe lavere innhold av nitrogen og fosfor.
Kaliuminnholdet er derimot en del høyere enn norm.
Grisegjødsla er også en del bløtere enn norm, og har lavere konsentrasjon av næringsstoffene enn
norm.
Møkka fra slaktekylling er noe tørrere enn norm, og en god del kraftigere enn normen.
Det samme gjelder kalkunmøkka, som f.eks. har nesten dobbelt så mye fosfor som normen, og mer
enn dobbelt så mye ammoniumnitrogen.
Møkka fra verpehøns er også en del sterkere enn norm, spesielt på nitrogen.
Til slutt vil vi understreke at det ofte er god sammenheng mellom TS-% i bløtmøkk og
næringsinnhold, og at god oversikt over vanninnholdet i møkka derfor vil være svært viktig for å sikre
riktig gjødsling.