RApport til hjemmesiden
Årsrapport 2013 2 1. HILSEN FRA SENTERLEDER.................................................................................... 4 2. ORGANISERING OG TILKNYTNING ........................................................................ 5 3. NØKKELTALL ............................................................................................................... 5 3.1 3.2 3.3 ANSATTE TOTALORGANISASJONEN ................................................................................................................ 5 ANTALL ÅRSVERK .......................................................................................................................................... 5 UTVIKLING AV TREFF MED BRUKERGRUPPE-HISTORIKK................................................................................. 6 4. ØKONOMI – NØKKELTALL FOR REGNSKAPSÅRET 2013 .............................. 6 5. REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF, MFL) ..................................................................................................... 6 5.1 5.2 SAMARBEID MED NSSF, NKVTS, NAKMI ................................................................................................... 6 RVTS LEDERMØTER ..................................................................................................................................... 6 6. ARBEID MED PROFILERING AV SENTERET OG WEB-BASERT KOMPETANSEUTVIKLING ......................................................................................... 6 6.1 6.2 6.3 WEB-BASERT KOMPETANSEUTVIKLING .......................................................................................................... 6 WWW.INNBLIKK.COM ...................................................................................................................................... 7 PUBLIKASJONER/PRESENTASJONER ............................................................................................................. 8 7. NOEN NØKKELTALL RUNDT VÅRE KOMPETANSEUTVIKLINGSAKTIVITETER ............................................................ 8 8. SPESIALISTHELSETJENESTEN .............................................................................. 9 8.1 8.1.1 8.1.2 8.1.3 8.1.4 8.1.5 8.1.6 8.1.7 8.2 8.2.1 8.2.2 8.2.3 8.2.4 8.2.5 8.2.6 8.2.7 8.2.8 PROSJEKT SELVMORDSFOREBYGGING ............................................................................................................ 9 Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum: ................................................................................... 10 Sykehuset Innlandet HF: ......................................................................................................................... 11 Diakonhjemmet Sykehus: ........................................................................................................................ 11 Akershus Universitetssykehus HF: ........................................................................................................ 12 Lovisenberg Sykehus: .............................................................................................................................. 12 Sykehuset Østfold HF: ............................................................................................................................. 13 OUS HF, Ullevål:....................................................................................................................................... 13 PROSJEKT TRYGGERE TRAUMETERAPEUTER (TT) ....................................................................................... 13 Sykehuset Innlandet HF: ......................................................................................................................... 14 Oslo Universitetssykehus, OUS HF, Ullevål: ....................................................................................... 14 Lovisenberg sykehus: .............................................................................................................................. 15 Sykehuset Østfold HF: ............................................................................................................................. 15 Akershus Universitetssykehus HF, Ahus: ............................................................................................. 15 ABC-traumekurs for arbeid med voksne og ABC-traumekurs for arbeid med barn: ..................... 15 TT fordypningskurs ................................................................................................................................... 15 Forum for konsultasjon og veiledning:................................................................................................... 16 9. BARNE- OG FAMILIEVERN ..................................................................................... 16 9.1 9.1.1 9.1.2 9.2 PROSJEKT: TRAUMESENSITIVT FAMILIEVERN OG TRAUMESENSITIVT STATLIG BARNEVERN ........................ 16 Statlig barnevern ....................................................................................................................................... 16 Familievern ................................................................................................................................................ 18 KOMMUNALT BARNEVERN ........................................................................................................................... 19 10. KOMMUNALE/STATLIGE TJENESTER ............................................................... 20 10.1 10.2 PROSJEKT: TRYGGERE TRAUMEKOMPETANSE, BYDEL ØSTENSJØ ................................................................ 20 PROSJEKT: OPPBYGGING AV TRAUME- OG SORGSPESIFIKK KOMPETANSE I KOMMUNALE KRISETEAM ......... 21 3 10.3 10.4 10.5 10.6 PROSJEKT: HJELP SOM NYTTER .................................................................................................................... 22 PROSJEKT: OPPDRAG KRISESENTER.......................................................................................................... 23 PROSJEKT: UDI – VEILEDNING OG UNDERVISNING I ASYLMOTTAK ............................................................. 24 PROSJEKT: VELFERDSETATENS (VEL) VEILEDNINGSPROGRAM FOR ANSATTE SOM ARBEIDER MED FLYKTNINGER ............................................................................................................................................... 25 10.7 PROSJEKT: ARBEID MOT KJØNNSLEMLESTELSE......................................................................................... 25 10.8 PROSJEKT: VIVAT ....................................................................................................................................... 26 10.9 PROSJEKT: OPPLÆRING I MALE- OG SAMTALEGRUPPER SOM METODE I TRAUMEBEARBEIDING FOR BARN OG UNGE SOM HAR OPPLEVD KRIG OG FLUKT ............................................................................................ 27 10.10 PROSJEKT: BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATETS SATSNING RETTET MOT BARN AV PSYKISK SYKE OG/ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE: «TIDLIG INTERVENSJON» ................................................... 27 10.11 ØVRIGE KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK ................................................................................................... 27 10.11.1 Kompetanseutvikling CatoSenteret ................................................................................................ 28 10.11.2 Veiledning av fysioterapeuter - oppfølgingstilbud ........................................................................ 28 10.11.3 Bydel Stovner, prosjekt familielos: Utviklingsarbeid rettet mot velferdsavhengige store barnefamilier med flyktning- og innvandrerbakgrunn .................................................................. 28 10.11.4 Videreutvikle samarbeidet med Landsforeningen for etterlatte (LEVE) ................................... 28 11. OPPFØLGING HANDLINGSPLANER/SPESIALOPPDRAG .............................. 29 11.1 HANDLINGSPLAN: «I TJENESTE FOR NORGE» ............................................................................................... 29 11.2 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER ....................................................................................... 30 11.3 ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP, ÆRESRELATERT VOLD OG ALVORLIGE BEGRENSNINGER AV UNGES FRIHET ......................................................................................................................................................... 30 12. ANDRE KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK ...................................................... 31 12.1 12.2 12.3 12.4 DIVERSE UNDERVISNINGSOPPDRAG ........................................................................................................... 31 SELVMORDSFOREBYGGING ELDRE ............................................................................................................... 31 HELSESENTER FOR PAPIRLØSE MIGRANTER .................................................................................................. 31 «TØRRE Å SPØRRE» - RVTS ØSTS HALVÅRLIGE FAGDAG ............................................................................ 32 4 1. HILSEN FRA SENTERLEDER 1 I 2013 har vi hatt 23 335 deltakere på våre kompetanseutviklingsprogram. Dette er en økning på vel 2 000 sammenlignet med 2012. Dette viser at medarbeiderne i tjenesteapparatet har behov for økt kompetanse innen traume- og selvmordsforebygging, og at vi fremstår som en naturlig samarbeidspartner for dem. Tjenesteapparatet gjør en betydelig innsats i kvalitetsutviklingen og vi ser frem til videre samarbeid i 2014. Spesialisthelsetjenesten, familievernet, krisesenterorganisasjonene, statlig barnevern og tjenesteytere på bydelsnivå ønsker økt kvalitet i arbeidet for forebygging av traumelidelser og selvmord. En av Oslos bydeler gjør nå en stor innsats for å utvikle seg til en traumesensitiv bydel. Dette skjer gjennom vårt kompetanseutviklingsprogram «Tryggere traumekompetanse». Helserisikoen ved å vokse opp med vold og omsorgssvikt får heldigvis økende oppmerksomhet. Statsministeren viet temaet psykisk helse stor plass i sin nyttårstale. I regjeringens handlingsplan «Et liv uten vold» 2014-2017, blir det slått fast at vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem. Seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastende hendelser. Det skal derfor rettes en særlig innsats mot barn som opplever vold i hjemmet. Alle kommuner og bydeler er derfor oppfordret til å utvikle kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. RVTSene er bedt om å bidra i dette arbeidet. I løpet av 2013 har alle helseforetak i region øst gjennomført RVTS Østs omfattende kompetanseprogram innen traumeforståelse og behandling. Vi har etablert et langvarig samarbeid med BUFetat. Målsettingen er å utvikle et traumesensitivt barne- og familievern. Mange kommunale kriseteam har økt sin faglige kompetanse innen psykologisk førstehjelp gjennom våre aktiviteter. I vårt arbeid med FN-/NATO-veteraner og innsatspersonell, har vi fortsatt innsatsen for å lette samarbeidet mellom det militære og sivile samfunnet. Det etableres regionale ressursnettverk for sentrale aktører. Også 2013 har vært et særdeles arbeidsintensivt år. Derfor gjentar jeg takken til alle ved RVTS Øst for engasjement, arbeidsinnsats og dugnadsånd. Det er denne holdningen til faget, oppgaven, tjenesteapparat og kollegaer, som gjør det mulig å ha så høy kvalitet og aktivitet. Takk til avdelingsleder for samarbeidet gjennom året. Takk også til våre oppdragsgivere for utfordrende oppgaver og til alle våre gode samarbeidspartnere i praksisfeltet, øvrige RVTSer, NKVTS, NSSF, VIVAT, NAKMI og RBUP. Toril Araldsen Senterleder RVTS Øst 1 Tallet refererer til antall deltakere på våre kurs/arrangementer. Vi registrerer antall oppmøtte på hver 5 2. ORGANISERING OG TILKNYTNING I 2013 har vi særlig fokusert på følgende innen organisasjonsutvikling: • • • • videreutvikling av prosjektorganisasjonen nye samarbeidspartnere i tjenesteapparatet og derigjennom utfordringer til RVTS Øst videreutvikling av ny hjemmeside ressurssituasjon og rammebetingelser for driften av RVTS Øst Oppdragenes karakter krever at vi har en brukerrettet, integrert prosjektorganisasjon som er i stand til raskt å løse komplekse forespørsler fra tjenesteapparatet. Den interne faglige utviklingen ved RVTS Øst, ivaretas gjennom en hovedstruktur med to fagnettverk, hhv fagnettverk traumeforebygging og selvmordsforebygging. Kompetanseplattform som vektlegger faglig spisskompetanse, rollekompetanse, organisasjons kompetanse og personlig kompetanse, er utviklet. RVTS Øst har jevnlig rapportert om den økende ubalansen mellom forespørsler fra tjenesteapparatet og våre ressurser. På alle objektive kriterier skiller region Øst seg ut, så som antall bosatte i regionen, problemkompleks og antall tjenestesteder som har behov for våre tjenester. Man ber fortsatt om at våre oppdragsgivere utreder og finner tiltak for å ta høyde for disse forhold. 3. NØKKELTALL 3.1 Ansatte totalorganisasjonen År Antall fast ansatte 2 Antall ansatte HF Prosjekttilknyttede 2006 12 6 2007 16 7 2008 16 7 6,5 2009 18 8 15 2010 18 7,5 13 2011 18 7 13 2012 19 7 10 2013 18 7 6 3 Det har vært til sammen 24 ansatte i sentralstaben i 2013 (inklusiv medarbeider i VIVAT ), fordelt på 17,3 årsverk. Inklusiv ansatte i HF-ene har totalorganisasjonen bestått av til sammen 31 personer. I tillegg kommer seks ansatte/tilknyttede på prosjektbasis. Sykefraværet endte på 7,26 %. Vi er en liten og transparent organisasjon og har derfor også god kjennskap til sykdom og skade som dessverre rammet flere i løpet av 2013. Det er belegg for å si at sykefraværet skyldes forhold utenfor arbeidssituasjon og som RVTS Øst har bestrebet seg på å tilrettelegge arbeidssituasjonen best mulig i forhold til. 3.2 Antall årsverk Antall ansatte og årsverk fordelt på hvert team/fagnettverk pr 31. desember 2013 er som følger: Administrasjon og ledelse Fagnettverk selvmordsforebygging inklusiv VIVAT (eksklusiv åtte lokalt forankret spesialrådgivere) Fagnettverk traumeforebygging Ansatte 4 6 Årsverk 4 4,3 14 9 2 Stillingene er delfinansiert av RVTS Øst og vi samarbeider med det enkelte HF’et om hvilke arbeidsoppgaver den enkelte skal utføre. Stillingene er en del av det selvmordsforebyggende team, og benevnes som «lokalt forankret spesialrådgiver». 3 VIVAT-ansatt er en felles ressurs med RVTS Sør 6 3.3 Utvikling av treff med brukergruppe-historikk År Deltakere på våre arrangement Antall treff rvtsost.no Antall treff innblikk.com 4. 2007 9 738 1 295 2008 9 667 5 782 2009 12 971 11 451 2010 19 049 17 407 8 000 2011 18 409 21 428 13 696 2012 21 252 19 460 9 215 2013 23 335 27 796 7 684 ØKONOMI – NØKKELTALL FOR REGNSKAPSÅRET 2013 Driften av RVTS Øst har vært finansiert av Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst. Bevilgningen fra Helse Sør-Øst på NOK 8 638 000 er lagt inn i rammen til Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for Psykisk helse og avhengighet, avdeling for Forskning og utvikling. I tråd med vanlig praksis avgis det ikke særskilt regnskap for tilskudd som er en del av den tildelte rammen fra Helse Sør-Øst. Helsedirektoratets tilsagnsbrev av 31. mai 2013 ga et tilsagn om NOK 15 401 522 til driften i 2013. Beløpet er inkludert overførte midler fra 2012 på NOK 661 949. Bevilgningen fra direktoratet har vært brukt til personalkostnader, driftsutgifter og administrasjon. I tillegg kommer oppbygging og videreutvikling av websidene, jfr nettstedene www.rvtsost.no og www.innblikk.com. Regnskapet viser et driftsmessig jevnt forbruk. Som tidligere rapportert er det fortsatt et visst utfordringsbilde knyttet til fusjon OUS, med særlig henvisning til regnskapsrapportering. RVTS Øst sitt koststed har et mindreforbruk på NOK 524 098 pr. 31. desember 2013. Mindreforbruket for 2013 skyldes i all hovedsak to forhold; gjennomgripende ansettelsesprosesser og interne permisjoner. Sene tildelings-/oppdragsbrev og innbetalinger vanskeliggjør arbeidet med å ha nærmere kostnadskontroll, spesielt i siste halvdel av hvert år. 5. REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID (ØVRIGE RVTS, NKVTS, NAKMI, NSSF, MFL) 5.1 Samarbeid med NSSF, NKVTS, NAKMI Vi har fast struktur på samarbeidet og målet er minimum ett årlig møte. Adhoc-møter avholdes ved behov, og flere har vært avholdt i 2013. I tillegg har vi telefonmøter i tilknytning til tildeling av oppdragsbrev. Denne strukturen bidrar til å fremme utvikling av ønsket samarbeid mellom organisasjonene. RVTS Øst og Sør ønsker i tillegg å utvikle samarbeidet med KORUS og RBUP sørøst, og møter er avholdt mellom partene. 5.2 RVTS ledermøter Det avholdes jevnlige ledermøter mellom RVTSenes senterledere. Fokus er samordning og organisering av fellesprosjekter. Det avholdes mellom 5-7 møter årlig i tillegg til adhoc-møter og telefonmøter. 6. ARBEID MED PROFILERING AV SENTERET OG WEB-BASERT KOMPETANSEUTVIKLING 6.1 Web-basert kompetanseutvikling Totalt antall besøkende på RVTS Øst sin hjemmeside (www.rvtsost.no) i 2013 har vært 23.335. Dette er en økning på ca 4.000 fra 2012. Vår nye hjemmesideløsning ble lansert 1. april. Den nye siden har et mer tidsriktig og brukervennlig grensesnitt. Dette gjelder også de lukkede rommene som deltakerne på våre kompetanseutviklingstiltak bruker for å hente kursmateriale mv. 7 Utvikling treff rvtsost.no 30000 25000 20000 15000 Treff rvtsost.no 10000 5000 0 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1 - besøkende RVTS Øst sin hjemmeside 6.2 www.innblikk.com www.innblikk.com er RVTSenes felles nettmagasin for fordypning av ulike tema innenfor våre kompetanseområder. Vi har i løpet av året lagt ut artikler om FN-/Nato-veteraner. Siden etableringen av innblikk.com i 2010 har vi publisert et stort antall artikler på magasinet. Besøkstallene har vært gode siden oppstarten, men den noe lavere publiseringen av artikler det seneste året har medført lavere besøkstall. Vi har i løpet av året sett behovet for å revidere/fjerne en del av de eldste artiklene, på grunn av endringer i handlingsplaner mv. På bakgrunn av dette, samt at flere RVTSene nå har tatt i bruk nye hjemmesider med mer fleksible løsninger for publisering, har vi besluttet å avvikle innblikk.com fra og med 1. januar 2014. Det enkelte RVTS vil flytte de mest aktuelle artiklene fra innblikk.com til sine egne nettsider etter behov. Utvikling treff innblikk.com 4000 3500 3000 2500 2009 2000 2010 2011 1500 2012 2013 1000 500 0 Januar Februar Mars April Figur 2 – Utvikling treff innblikk.com Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 8 6.3 Publikasjoner/presentasjoner Type publikasjon/presentasjon Artikler i tidsskrift med fagfellevurdering Artikler i tidsskrift uten fagfellevurdering Bokanmeldelser Rapporter Internettpublikasjoner Presentasjoner nasjonale/internasjonale konferanser 7. Antall 5 5 7 3 1 7 NOEN NØKKELTALL RUNDT VÅRE KOMPETANSEUTVIKLINGSAKTIVITETER Som nevnt innledningsvis har vi hatt til sammen 23.335 deltakere på våre kompetanseutviklingstiltak i 4 2013 . Hovedtyngden av deltakelsen er knyttet til større driftsintegrerte kompetanseutviklingstiltak, totalt 18.004. I tillegg har vi gjennomført veiledninger med til sammen 4.561 deltakere og konsultasjon/rådgivning med til sammen 770 deltakere, se for øvrig Figur 3 – Totalfordeling aktiviteter - antall deltakere 201. Som figurene 4 og 5 viser, har vi et høyere antall deltakere i våre programmer fra spesialisthelsetjenesten, enn hva tilfellet er for kommunale tjenester. Samtidig har vi et høyere antall prosjekter som retter seg mot kommunale tjenester enn spesialisthelsetjenesten. Årsaken til dette er at vi i spesialisthelsetjenesten jobber driftsintegrert i (svært) store organisasjoner, mens vi på kommunalt nivå primært har forholdt oss til en rekke mindre tjenester med færre ansatte. Kompetanseutviklingsprogrammet i bydel Østensjø representerer en utvikling mot en driftsintegrert tilnærming på bydels-/kommunenivå Som redegjort for er det arbeidet over tid med utvikling av et systematisk samarbeid innen ulike tjenester i Bufetat-systemet, hhv familievernet og statlig barnevern. Disse samarbeidspartnerne vil bidra til å øke vårt nedslagsfelt også utenfor (spesialist)helsetjenesten, og forventes å gi oss en bredere kontaktflate i det kommunale tjenesteapparatet. i) Totalfordeling aktiviteter – antall deltakere Figur 3 – Totalfordeling aktiviteter - antall deltakere 2013 4 Tilsvarende tall for 2012 var 21.252, dvs en økning på 2.083 deltakere. Vi gjør igjen oppmerksom på at vi registrerer antall oppmøtte på hver samling i utdanningsrekker. 9 ii) Større grupperettede tiltak, konferanser og seminarer Figur 4 - Større grupperettede tiltak, konferanser og seminarer 2013 iii) Veiledning/konsultasjon (individ eller gruppe) Figur 5 - Veiledning individ eller gruppe (antall personer som er veiledet) 2013. 8. SPESIALISTHELSETJENESTEN 8.1 Prosjekt selvmordsforebygging Den driftsintegrerte og desentraliserte organisasjonen av fagnettverk selvmordsforebygging er nå godt etablert. Dette er i tråd med de intensjoner og målsetninger som Helse Sør-Øst har lagt til grunn for organiseringen av det selvmordsforebyggende arbeidet i regionen. RVTS Øst har ansvaret for koordinering og drift av nettverket, dette skjer blant annet gjennom de månedlige nettverksmøtene. På møtene deltar spesialrådgivere fra alle HF i region Sør-Øst, sammen med spesialrådgiverne fra RVTS Øst og Sør. Arbeidsgiveransvaret for de lokalt forankrede spesialrådgiverne ligger hos det enkelte HF. Samarbeidet mellom RVTS Øst og HF’ene/sykehusene reguleres blant annet gjennom årlige oppfølgingsmøter. Oppfølging av arbeidet med «Nasjonale Retningslinjer for forebygging av selvmord» er et viktig fokus i alle HF/sykehus. Implementeringsarbeidet drives med ulike innfallsvinkler basert på lokale og sentrale prioriteringer. De lokalt forankrede spesialrådgiverne har hatt og har en sentral rolle som pådrivere i arbeidet. 10 Fagnettverk selvmordsforebygging arbeider strategisk i forhold til følgende målsetninger: • • • • • • Styrke selvmordsforebyggende arbeid for risikoutsatte mennesker i alle aldersgrupper Bidra til styrking av selvmordsforebygging ved de enkelte helseforetakene/sykehusene Utvikle kompetansen til helsepersonell og andre gjennom strukturert undervisning og veiledning Styrke tverrfaglig samarbeid gjennom nettverksbygging Bidra til bedre behandlingsmetoder gjennom forskning og utviklingsarbeid Bidra i arbeidet med å etablere gode oppfølgingstilbud til etterlatte ved selvmord Aktivitet prosjekt selvmordsforebygging i 2013: Strukturen med lokalt forankrede spesialrådgivere er nå etablert ved alle de de 12 sykehusene i Helse Sør-Øst. Det har vært en sentral målsetning å få disse stillingene besatt i hele regionen da erfaringer så langt indikerer at de har en helt sentral posisjon som pådriver for det selvmordsforebyggende arbeidet ved de enkelte sykehusene. I og med at strukturen nå involverer alle sykehusene, også i sør-regionen, involverer fagnettverket svært mange aktører. Vi ser at det kan gi noen utfordringer i forhold til organisasjonsstrukturen. Med dette som utgangspunkt er det et pågående organisasjonsutviklingsarbeid som blant annet tar for seg de ulike aktørenes ansvar og rolle i nettverket. Nyansatt spesialrådgiver, med blant annet ansvar for å koordinere fagnettverk selvmordsforebygging, har brukt tid på å gjøre seg kjent med fagfeltet og organiseringen av nettverket. Som et ledd i dette arbeidet har spesialrådgiver prioritert å besøke de som jobber som lokalt forankrede spesialrådgivere i helseforetakene i Helse Øst. Ett av formålene med møtene har vært å se på muligheten for å samarbeide om et fokus på det selvmordsforebyggende arbeidet rettet mot kommuner, bydeler og frivillige organisasjoner. Det er avholdt to Vivat kurs for barne- og familievernet i regionen. Deltakerne på kursene har tidligere deltatt på kurs for ansatte i statlig barnevern og familievern, hhv pkt 6.1.1 og 6.1.2. Fagnettverket har hatt månedlige samlinger med fokus på fag- og utviklingsarbeid. Det jobbes med å se på muligheten for å utvikle et nærmere samarbeid med kommuner og bydeler innenfor det selvmordsforebyggende arbeidet. Omsorgspermisjon og endringer i staben har medført at utviklingsprosjekter ikke har hatt den planlagte fremdriften. Aktivitet i helseforetakene i 2013: 8.1.1 Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum: Den grunnleggende opplæring er videreført i 2013 og er nå spredt til alle avdelinger i Klinikk for Psykisk Helse og Rus (KPHR). Vi har i noen grad spesialtilpasset tilbudet til de ulike avdelingers behov, for eksempel barne- og ungdomspsykiatrien og alderspsykiatrien. Undervisningstilbudet blir godt mottatt og er etterspurt. Kompetansenettverket i selvmordsforebygging, som er et rådgivende organ til klinikkdirektør, er nå godt etablert og det er avholdt tre møter i løpet av året. Her samles kunnskap og kompetanse på etterspurte områder innen fagfeltet. Deretter spres det til alle behandlere i klinikken. I løpet av året er det tatt initiativ til to forskningsprosjekter. Søknadene er imøtekommet og vi har mottatt økonomisk støtte fra Helse Sør-Øst. Det ene prosjektet er en evaluering av CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality) som behandlingsmetode for personer i selvmordsfare. Det andre prosjektet handler om prediksjon av selvmord. Rådgiver deltar aktivt i arbeidet med de-briefing etter selvmord og oppfølging av selvmord og selvmordsforsøk for å lære av disse tragiske hendelsene. Målet er at vi etterhvert skal se nærmere på de erfaringer som vi har etter at vi gikk over til ny meldeordning (via Kunnskapssenteret). 11 I tillegg arbeider spesialrådgiver som fagrevisor i helseforetaket og har deltatt i flere interne revisjoner på området i løpet av året. Han er også fast medlem av Klinikkens Kvalitetsutvalg og Fagrådet og deltar også i pasientsikkerhetskampanjen. I løpet av året har vi tilbudt spesialseminarer for avdelinger og seksjoner i KPHR innen temaene: 1) Etikk og selvmord og 2) Prediksjon av suicid og 3) Kronisk suicidalitet blant unge. Dette er gjort i samarbeid med både Fransiscushjelpen, Nasjonalt senter for Selvmordsforskning og forebygging (NSSF) og interne krefter. 8.1.2 Sykehuset Innlandet HF: Undervisningen til helsepersonell i sykehuset er gjennomført fortløpende. Gjennom undervisning ved grunnutdanning og flere av videreutdanningene ved Høyskolen i Hedmark nås ansatte i ulike faggrupper, både fra ulike DPS og kommunene i fylket. Det er også gjennomført undervisning for studenter på videreutdanning rettet mot barn og unge, samt VIVAT-kurs for kontoransatte ved divisjonen og ansatte i en av regionens kommuner. Som fagressurs for LEVE Hedmark bisto spesialrådgiver med planlegging og gjennomføring av arrangement på Elverum i anledning verdensdagen for selvmordsforebygging i september. Deltakelse ved internrevisjoner i divisjonen, kvalitetsråd, fagråd og kvalitetsutviklingsgruppe i sykehuset er pågående oppgaver. Utover dette er spesialrådgiver leder av kompetansenettverk for selvmordsforebygging i divisjonen. En av oppgavene i nettverket er å gjennomgå og drøfte meldinger etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk. Dette arbeidet bidrar til læring på tvers i divisjonen. Noe som igjen bidrar til refleksjon rundt behovet for endring av prosedyrer knyttet til selvmordsforebygging. Faglig gjennomgang samt deltakelse ved interne revisjoner bidrar også til mer oppmerksomhet rundt sårbare områder. På denne måten får man mulighet til å sette inn tiltak som øker kvaliteten på håndteringen av selvmord og selvmordsforsøk. I forbindelse med oppdatering av sykehusets prosedyrer knyttet til selvmordsforebygging, har Sykehuset Innlandet meldt inn et påbegynt arbeid med å kunnskapsbasere fagprosedyrene til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Arbeidet ledes av spesialrådgiver i samarbeid med representanter fra klinikken og Avdeling for kunnskapsstøtte. 8.1.3 Diakonhjemmet Sykehus: Spesialrådgiver er knyttet til det kliniske arbeidet med selvmordsforebygging ved somatiske avdelinger i sykehuset gjennom «Psykiatrisk konsultasjonsteam» som ble opprettet i 2006 etter initiativ fra spesialrådgiver. Fra 2014 oppretter sykehuset en egen «Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken». Dette er en videreutvikling av akuttilbudet til pasienter som legges inn etter selvmordsforsøk eller er i behov av liason-tjenester i sykehuset. Sykehuset tilbyr nå også en helsepsykologisk poliklinikk hvor pasienter med samtidig somatisk sykdom og psykiske plager behandles. Systematisk registrering av pasienter som legges inn for intoksikasjon ved sykehuset har gitt oss kunnskap om at rus var intensjonen for over halvparten av innleggelsene i medisinsk avdeling. På bakgrunn av dette planlegger Diakonhjemmet et prosjekt for å kartlegge alkoholavhengighet til innlagte pasienter i medisinsk avdeling. Prosjektet gjøres i samarbeid med sykehusets ruspoliklinikk. Spesialrådgiver vil delta i dette arbeidet. Diakonhjemmet har etablert obligatoriske kurs i henhold til Nasjonale retningslinjer om undervisning om kartlegging og vurdering av selvmordsfare ved psykiatriske poliklinikker, samt om kartlegging og observasjon ved selvmordsfare i døgnenheter. Spesialrådgiver er involvert i denne undervisningen. Sykehuset jobber med å forbedre arbeidet i forhold til å legge til rette for å oppdage selvmordsfare og gi god behandling og oppfølging, både i somatikken, psykisk helsevern og bydelshelsetjenesten. Et arbeid med behandlingslinjer er påbegynt og vil videreutvikles i 2014. Spesialrådgiver inngår i ressursgruppe for selvmordsforebyggende arbeid i en av bydelene. Planen er å videreutvikle dette arbeidet i samarbeid med RVTS Øst. Artikkelen «Attitudes toward suicidal behaviour in outpatients clinics among mental health professionals in Oslo» ble publisert i BMC Psychiatry i mars. Artikkelen bygger på en 12 spørreundersøkelse av 229 behandlere i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og distriktspsykiatriske poliklinikker ved de fire sykehusene i Oslo. Det arbeides nå med en artikkel som sammenligner holdninger til selvmord i Oslo og Stavropol, Russland. Det foreløpige arbeidet ble presentert ved Verdenskongressen i selvmordsforebygging, IASP i Oslo i september 2013. Spesialrådgiver har også bidratt til å samle inn data til et forskningsprosjekt i regi av Oslo Universitetssykehus om fastlegenes rolle etter selvmordsforsøk. 8.1.4 Akershus Universitetssykehus HF: Den største arbeidsinnsatsen dette året har vært rettet mot utvikling av behandlingslinjer etter selvpåførte skader. Dette er et samarbeid mellom medisinsk avdeling, DPS og kommuner. Det har særlig blitt jobbet med økt bevissthet rundt tematikken på medisinsk avdeling for å få opp antall henvisninger videre i behandlingslinjen. Resultatet av arbeidet er gjennomgått ved journalgjennomgang og den foreløpige oppsummeringen viser at arbeidet har ført til betydelige kvalitetsforbedringer. Foreløpige funn ble lagt fram på verdenskonferanse i selvmordsforebygging i Oslo i september. Undervisningen i de nasjonale retningslinjene i selvmordsforebygging for spesialisthelsetjenesten er videreført i perioden. Spesialrådgiver har har også deltatt i et fagutviklingsprogram rettet mot arbeid med mennesker med vedvarende selvmordsatferd. Dette arbeidet munnet ut i en rapport som foreslår å opprettet et eget team for å møte behovene til denne gruppen. Denne rapporten er for tiden til vurdering i ledergruppen i divisjon psykisk helvern. Forskningsarbeid som skal lede til PhD-grad er videreført gjennom datainnsamling i den første halvdelen av året. Arbeidet med å systematisere og analysere dataene ble påbegynt i andre halvdel. Et annet forskningsprosjekt basert på risiko for villet egenskade basert på journaldata ble lagt frem på en europeisk konferanse i Bologna i juni. Det er også gjennomført hel- og halvdags undervisning i flere kommuner. 8.1.5 Lovisenberg Sykehus: I 2013 har det vært fokus på sertifisering av dokumentasjon for behandlere på Nic Waal. Det er gjennomført undervisning, gjennomgang av konkrete eksempler og godkjenning av egen dokumentasjon. I forbindelse med dette prosjektet er det etablert en gruppe på fire fagpersoner fra ulike deler av sektoren som har diskutert seg fram til en standard for dokumentasjon. Spesialrådgiver deltar inn i dette arbeidet. Planen er at gruppen skal kunne bistå kvalitetsavdelingen ved internrevisjoner. Det er i ferd med å bli utviklet et nytt oppfølgingskurs. Kurset vil omhandle tema som varselsignaler, kriseplaner og selvmordsstatusskjema. Kurset vil bli tilbudt som et kurs som kan integreres i internundervisningen ved de ulike seksjoner ved sykehuset. Vi har også utviklet og lagt ut i DIPS en felles mal for selvmordsfarevurderinger. Malen gjelder for DPS og psykiatrisk avdeling. Nic Waal har utviklet en egen mal, tilpasset barne- og ungdomsgruppen. Nettverket for selvmordsforebyggende arbeid ved sykehuset arrangerte seminar for de psykiatriske avdelingene og medisinsk avdeling ved sykehuset i november. Tema på seminaret var behandling av vedvarende selvmordsproblematikk. Rundt 70 deltok på seminaret. Basiskurset i selvmordsfarevurderinger, som vi i 5-6 år har tilbudt alle ansatte ved sykehuset, vil fra høsten 2013 også tilbys til ansatte i bydelene. I tillegg til å øke kompetansen om selvmordsforebygging i kommunehelsetjenesten er dette en god mulighet til å etablere møtepunkt mellom sykehusansatte og ansatte i bydelene. Kurset går over en dag og vil tilbys to ganger pr semester. Alle data i forskningsprosjektet: «Obligating life through treatment: Exploring the significance of relational qualities in psychotherapy when the client is suicidal» er nå inne. 20 terapiforløp er fulgt opp over ett år med kvalitative og kvantitative mål. Midtveisevaluering ved psykologisk institutt er gjennomført og noe av materialet ble presentert på IASP, verdenskongressen i suicidologi i Oslo. Tre konkrete artikler er planlagt fra materialet. 13 8.1.6 Sykehuset Østfold HF: «Kvalifiseringsprogrammet i selvmordsrisikovurdering for akutteam» er gjennomført med både undervisning og gjennomgang av innsendte selvmordsrisikovurderinger. I tillegg er det gjennomført undervisning med tema «Egne reaksjoner i møte med suicidalitet og selvmord» og to kurs i «Suicidologi og vurdering av selvmordsfare». Det er også undervist i temaet overføring og motoverføring i møte med selvmord og suicidalitet, på psykiatrisk akuttavdeling. Spesialrådgiver er i ferd med å planlegge dagsseminar våren 2014. I løpet av året ble det foretatt vurdering av 15 journaler fra tre av fem avdelinger (akuttpsykiatri, barneog ungdomspsykiatri, rus, intermediær, distriktspsykiatrisk poliklinikk). Sammen med kvalifiseringsprogrammet for akutteam, har dette vært det store satsningsområdet i 2013. Internrevisjon ved sykehuset ble avsluttet i løpet av november. Det er satt i gang et pilotprosjekt på DPS Døgn Fredrikstad om utskriving av pasienter hvor det har vært perspektivforskjeller mellom miljøpersonalet og behandler. Utover dette har spesialrådgiver deltatt i ankeutvalget for spesialistsaker i Norsk Psykologforening. 8.1.7 OUS HF, Ullevål: Det utføres jevnlig tilsyn av pasienter som innlegges etter villet egenskade. En del av tilsynet innebærer å fortløpende gjøre vurderinger om pasienten skal overflyttes fra somatisk avdeling til psykiatrisk avdeling eller utskrives med oppfølging fra eksempelvis fastlege. Det arbeides også videre med dokumentasjon i sykepleierjournal i forhold til denne pasientgruppen. Her er det fokus på hvilke tiltak som skal bidra til å trygge overflytting/utskriving for pasient. Det er undervist for gruppen leger i spesialisering om den selvmordstruede pasienten. Det er også undervist for sykepleiere ved akuttmedisinsk avdeling om den selvmordstruede pasienten i en akutt fase. Det er også utvekslet kunnskap mellom sykepleiere ved akuttpsykiatrisk avdeling og somatisk avdeling i håndtering av den akutte selvmordstruede pasienten. Undervisningssykepleier fra akuttpsykiatrisk avdeling var ansvarlig for undervisningen. I oktober var det oppstart av en europeisk studie i forhold til rus og innleggelser på sykehus. Dette er en kartleggingsstudie som ser på medikamentbruk og komplikasjoner/skader. Spesialrådgiver deltar i arbeidet sammen med leger ved akuttmedisinsk avdeling. Planlegging av ukesseminar for sykepleiere ved akutt/intensivavdelinger med tema akutte situasjoner og oppfølging av pårørende er under planlegging. Ved OUS HF Ullevål Akuttmedisinsk avdeling pågår for tiden tre doktorgradsprosjekter. Et av prosjektene er en intervensjonsstudie/RCT med oppfølging av pasienter etter selvpåført forgiftning. Her er datainnsamlingen fullført. De to andre prosjektene, studie av selvmordsforsøk med traumatiske metoder og selvmordsstatistikkens pålitelighet i Skandinavia er i sluttfasen av datainnsamlingen. Ved avdelingen er det nå tilknyttet en forsker som blant annet følger opp suicidale pasienter ved Oslo Legevakt. 8.2 Prosjekt Tryggere Traumeterapeuter (TT) Med «Tryggere Traumeterapeuter» (heretter kalt TT), har RVTS Øst i de siste seks årene drevet systematisk kompetanseutvikling innen HFene i region øst. Helt sentralt i dette tilbudet står prinsippet om driftsintegrert tilnærming. Dette innebærer at vårt program tilbys kostnadsfritt, under forutsetning av at ledelsen ved det aktuelle HFet forplikter seg til å tilrettelegge for implementering av den traumefokuserte kunnskapen. Partene signerer avtale som omhandler målformuleringer og ansvarsfordeling. RVTS Øst understreker på denne måten fagutvikling og organisasjonsutvikling som to sider av samme sak. 14 «Trinn 1» av TT-programmet, består av følgende komponenter: a) syv heldags plenumsundervisninger, b) seks workshop-ganger og c) fem «Tilstedeværelsesdager». I tillegg arrangeres hver høst 2 x todagers «Traume ABC-kurs». Disse kursene har fokus på hhv de som arbeider med barn og unge, og de som arbeider med voksne pasienter. Opplegget sikrer at nyansatte og andre som opprinnelig ikke kunne delta får tilgang til den pågående kompetanseutviklingen på eget arbeidssted. Plenumsundervisningen i «Trinn 1» er godkjent av Norsk Psykologforening som 42 timers vedlikeholdsaktivitet, og av Norsk Sykepleieforbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie, totalt 42 timer. I tillegg tilbyr vi TT Fordypningskurs (trinn 2) til tidligere deltakere fra «Trinn 1» og ABC-kurs for ansatte som tidligere, av forskjellige årsaker, ikke har deltatt på trinn 1. Eksplisitt mål for disse kursene er å motivere fagfolkene til å komme mer i gang med traumearbeidet i sin sammenheng på sitt arbeidssted. Vi vet det er en terskel med hensyn til å begynne å bruke det man har lært. Derfor har vi i fordypningen et særlig fokus på praktiske hands-on demonstrasjoner, øvelser og trening i bruk av de metodene vi formidler. Fordypningskursene ledes av en spesialrådgiver ved RVTS Øst, i samarbeid med en traumefaglig ressursperson ved et av de HF hvor vi tidligere har undervist. Dette fungerer godt både i forhold til fagutvikling og nettverksbygging, både deltakerne imellom og mellom RVTS Øst og det enkelte HF. I høst har vi arbeidet med planlegging av ytterligere systematisk videreutvikling av traumekompetansen innen de helseforetak som nå har gjennomgått TT-utdanningens «Trinn 1» og «Trinn 2». Målsetningen er å bidra aktivt overfor spesialisthelsetjenesten, ved å styrke implementering av den traumefokuserte kompetansen som store deler av organisasjonen nå sitter inne med. Vår erfaring er at et tilbud med spisset traumefokusert veiledning er nødvendig for den videre kompetanseutviklingen av traumefeltet. På bakgrunn av dette vil vi starte opp seks veiledningsgrupper à 12 deltakere. Disse er valgt ut av sine ledere på bakgrunn av tydelig faglig engasjement, dyktighet og ikke minst interesse for å drive fagutvikling ved egen enhet. Den enkelte gruppe vil ha to faste veiledere (fra RVTS Øst og samarbeidspartnere), og skal møtes fire ganger årlig over to år. Aktivitet 2013: 8.2.1 Sykehuset Innlandet HF: Den traumefaglige nettverksgruppa ved Sykehuset Innlandet består av 25 fagfolk fra de ulike avdelingene ved HFets psykiatriske divisjon. Gruppen driver organisert veiledning av kollegaer, og undervisning og kompetansebygging innen traumefeltet i sin region. I tillegg deltar et stort antall fagpersoner ved Innlandet HF på de ulike TT Fordypningskurs (TT «Trinn 2»). Ansatte fra Sykehuset Innlandet bidrar også regelmessig som undervisere ved våre TT-programmer når disse avholdes andre steder i regionen. Prosessen med bedre forankring og mandat følges opp både fra Sykehuset Innlandet og fra RVTS Øst sin side. Grunnet den store aktiviteteten til den traumefaglige nettverksgruppen ved Innlandet, har vi ønsket å tilby noe ekstra for fagfolkene der. Utover satsningen med to års veiledning ved henholdsvis Gjøvik og Hamar DPS, har vi organisert og nylig startet opp et utvidet traumefaglig kompetansetiltak overfor Poliklinikken ved DPS Gjøvik. Dette samarbeidet kom i gang etter initiativ fra leder ved poliklinikken 5 der. Et toårig EMDR -kurs for en gruppe på 24 fagpersoner ved poliklinikken er allerede igang. RVTS Øst har bidratt med å tilrettelegge tilbudet og vi ser på det som en viktig motivasjon for å gi et ekstra løft til den positive traumefokuserte fagutviklingen. Deltakerne på EMDR-kurset har skriftlig forpliktet seg til å følge opp gjennom hele kursperioden og gi kurset full prioritet. I tillegg har deltakerne forpliktet seg overfor RVTS Øst til å skriftliggjøre egne kliniske erfaringer med bruk av EMDR i pasientarbeidet. 8.2.2 Oslo Universitetssykehus, OUS HF, Ullevål: Et større antall ansatte følger opp TT «Trinn 1» ved å delta på TT fordypningskurs. Søndre Oslo DPS er langt fremme i forhold til å holde i videreutvikling av den traumefaglige kompetansen og vi samarbeider tett med de for å se på hvordan kompetansen kan drives videre i 5 Eye Movement Desensitization and Reprocessing 15 egen organisasjon. Vi følger det traumefokuserte utviklingsarbeidet med stor interesse, ikke minst nå når vi har startet opp prosjekt «Tryggere Traumekompetanse i førstelinjen» i bydel Østensjø (se pkt 10.1). Allerede i planleggingsfasen har Søndre Oslo DPS vært aktive med hensyn til å stille seg til disposisjon for traumefokusert undervisning og andre former for samarbeid med førstelinjen i DPSets opptaksområde. For å støtte og initiere til videre traumefokusert fagutvikling ved DPSet, er Søndre Oslo valgt ut til å være ett av seks fagmiljø hvor vi går inn med systematisk veiledning gjennom RVTS Øst sitt «Tryggere Traumeterapeuter»-program i en toårsperiode framover. BUP'ene innen OUS er også prioritert for samme type tilbud. 8.2.3 Lovisenberg sykehus: TT «Trinn 1» ved Lovisenberg sykehus ble avsluttet for snart to år siden. Tidligere deltakere er nå invitert inn og deltar på fordypningskursene i TT-programmet. Ledergruppa vil se nærmere på hvordan den videre kompetanseutviklingen skal organiseres. Status for dette arbeidet avventes. 8.2.4 Sykehuset Østfold HF: «TT Trinn 1» ble avsluttet for et drøyt år siden. Gjennomføringen av undervisningen med plenum og workshop-grupper var preget av svært engasjerte og aktive deltakere. Ved Sykehuset Østfold har også klinikkdirektøren og lederstaben vært aktivt deltakende i gjennomføring av kompetanseutviklingsprogrammet. Vi ser tydelig at lederengasjementet gir inspirasjon i faggruppene. Å finne fram til en godt fungerende form på videreutvikling av den nye kompetansen er nå et uttalt mål i både ledergruppen og blant fagfolkene i sykehuset. I møte med divisjonsledelsen på slutten av året var temaet bedre avklaring og konkretisering av retningslinjer og planer for den videre implementeringen av traumekompetansen ved foretaket. 8.2.5 Akershus Universitetssykehus HF, Ahus: TT-programmets «Trinn 1» startet opp i februar med 300 deltakere. 150 av disse deltok i seks ulike workshop. Kompetanseutviklingen ble avsluttet i løpet av høsten. På totalevalueringen av programmet svarte nærmere 90% av deltakerne at kurset hadde vært «nyttig» eller « svært nyttig» for det kliniske arbeidet. Samarbeidet med Ahus har for øvrig hatt et særskilt fokus på ansatte fra BUP-systemet. Det var derfor gledelig å konstatere at rundt 1/3 av deltakerne kom derfra. I tillegg har vi ved TT Ahus hatt en ekstra oppmerksomhet rettet mot divisjonens ledergruppe. Det er gjennomført flere møter og seminardager med en større gruppe ledere (30-40 personer) med fokus på organisering av TT. Vi har som målsetning å videreutvikle dette gode samarbeidet, for å bidra til å sikre ønsket implementering av den nye kompetansen. DPS Follo er valgt ut som det femte fagmiljø som for en toårsperiode framover får systematisk veiledning gjennom «Tryggere Traumeterapeuter»-programmet. Første veiledningsmøte er under planlegging, og skal avholdes på nyåret. Den sjette og siste spisskompetanse-veiledningsgruppa vil bestå av 12 av fagfolkene ved ABUP, som en ekstra støtte til det viktige traumefokuserte arbeidet som BUP-ene nå skal utvikle. 8.2.6 ABC-traumekurs for arbeid med voksne og ABC-traumekurs for arbeid med barn: «Traume ABC-kurs for arbeid med voksne» ble avholdt over to dager i september med nærmere 200 deltakere. I oktober ble tilsvarende kurs for arbeid med barn og unge arrangert, med ca 125 deltakere. Planlegging av vårens kurs er ferdig, og utsending av invitasjoner er gjennomført. Som tidligere er det stor interesse for kursene. Vi opplevde for første gang siden vi startet opp med ABC-kursene at også barnekurset ble fulltegnet. Det økte fokuset på barn og unge synes vi er ekstra gledelig. På grunn av økende pågang til disse todagers kursene vil det bli avholdt flere «Traume ABC kurs» i 2014 enn tidligere år. 8.2.7 TT fordypningskurs Vi har gjennomført seks fordypningskurs i 2013. Det har vært god opplsutning på alle kursene. Temaene har vært: «Kartlegging og diagnostisering» (vår og høst), «Stabilisering i grupper», «IRRT – en bearbeidingsmetode som virker» (vår og høst) og «Traumearbeid i et flerkulturelt perspektiv». Kursene er populære og vi har fått svært gode evalueringer på årets kurs. Mellom 60 og130 fagfolk 16 har deltatt på de ulike kursene. En gjennomgående tilbakemelding er at fordypningskursene har stor klinisk relevans. Invitasjoner til vårens fordypningskurs er nå sendt ut. Vårens temaer er: Arbeid med særlig utfordrende saker, IRRT - en traumefokusert metode som virker, Stabilisering i gruppe, samt et kurs med barnefaglig fokus. Fordypningskursene går over 1-2 dager, og avholdes 6-7 ganger årlig med forskjellige relevante temaer. 8.2.8 Forum for konsultasjon og veiledning: RVTS Øst har siden 2010 arrangert konsultasjon- og veiledningsforum for behandlere i regionen som arbeider med traumatiserte. Forumet ble etablert for å imøtekomme behovet for veiledning/konsultasjon på traumerelaterte kliniske problemstillinger hos behandlere som har deltatt på RVTS Østs kompetansehevingstiltak. I forumet presenterer deltakerne utfordringer og muligheter fra lokalt arbeid, for så å motta konsultasjon-/veiledning i gruppe. Aktivitet 2013: Det har i år vært avholdt ti halvdagssamlinger med ulikt innhold. Vi har hatt ca 25 faste deltakere som har deltatt på de forskjellige samlingene. I og med at forumet har vært et åpent tilbud der deltakerne fortløpende vurderer sitt behov for deltakelse, har det vært stor variasjon på hvem som har deltatt. Deltakerne er fra helseforetak i region øst, ansatte ved rusinstitusjoner samt ansatte i kommunal helsetjeneste og voksenopplæring. Spesialrådgiver har vært ansvarlig for å styre refleksjonene i gruppa. Noen eksempler på problemstillinger drøftet i forumet: • Hvordan bruke DES i utredningsarbeidet? • Diagnostiske drøftinger; psykose og/eller dissosiasjon? • Stabiliseringsarbeid med klienter i abstinens. • Hvordan gå videre i behandlingen; er klienten klar for bearbeiding? • Forståelse av fragmentering hos klienter med kompleks PTSD. • Hvordan håndtere faglige uenigheter på avdelingen vedrørende dissosiasjon? • Sekundærtraumatisering; hvordan legge fra meg klientens historier? • Grensesetting; hvordan håndtere at klienten ringer på min private telefon med suicidale tanker? • Tips om steder med traumekompetanse som jeg kan viderehenvise klienten til. En sentral tilbakemelding er at deltakerne opplever det som veldig nyttig å få konsultasjon/veiledning på utfordrende traumeproblemstillinger. På denne måten får de et bedre utgangspunkt til å tilby sine klienter optimal behandling. Gjennom å samle ressurspersoner fra hele regionen har også forumet en nettverksbyggenede effekt. Man får anledning til å bli inspirert men også inspirere andre. Datoer for vårsemesteret 2014 er fastsatt, og forumet planlegges videreført høsten 2014. 9. BARNE- OG FAMILIEVERN 9.1 Prosjekt: Traumesensitivt familievern og Traumesensitivt statlig barnevern RVTS Øst har over tid arbeidet for å utvikle samarbeidet med Bufetat, region Øst. Vi er derfor svært fornøyd med å ha undertegnet forpliktende avtaler om kompetanseutvikling innen henholdsvis familievernet og statlig barnevern. Utviklingen av programmene for Bufetat har foregått i nært samarbeid mellom representanter fra RVTS Øst og Bufetat. 9.1.1 Statlig barnevern Mange barn og unge som mottar hjelp gjennom Bufetat har blitt utsatt for vold, overgrep og/eller omsorgssvikt. Som hjelper er det viktig å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om traumer for å kunne møte de berørte på en trygg og hensiktsmessig måte. 17 For å sikre dette har RVTS Øst, sammen med Bufetat, utviklet et omfattende kompetanseutviklingsprogram «Traumesensitivt barnevern»”, der RVTS Øst er faglig ansvarlig. Formålet med kompetanseutviklingsprogrammet er at de ansatte skal bli bedre til å avdekke, kartlegge, forstå og ikke minst arbeide med barn og unge som har opplevd potensielt traumatiserende hendelser. Målgruppen er ansatte ved akuttinstitusjoner og beredskapshjem. Undervisningen startet opp høsten 2012 som det første omfattende kompetansehevingsprogram rettet mot Bufetat fra RVTS Øst sin side. Ca 200 personer deltok på undervisningen over fem plenumsdager. I tillegg deltok ca halvparten av deltakerne på fire workshopdager. Det ble også gjennomført en egen kompetanseutvikling for ledelsen, med fokus på implementering av ny kunnskap i egen organisasjon. Aktivitet 2013: Våren 2013 ble grunnutdannelsen for akuttinstitusjoner gjennomført. Den skriftlige evalueringen etter gjennomført kompetanseutvikling viser at deltagerne opplevde stor praktisk nytte av undervisningen. I kartleggingen som er gjennomført før og etter undervisningen ser vi en betraktelig økning i kunnskap om traumer hos barn. Deltagerne formidler mer forståelse og nysgjerrighet for hvorfor barna reagerer som de gjør. Det formidles at de ansatte har fått flere verktøy i det daglige arbeidet med barna. Flere deltagere formidler at arbeidet med barna har fått en dreining fra å «kontrollere barn», til å i større grad hjelpe barn med «å regulere seg». På siste samling i mai utfordret vi deltakerne til å komme med betraktninger fra sin arbeidsdag før og etter kursdeltakelsen. Tre ansatte ved en akuttinstitusjon tok utfordringen og presenterte, i plenum, noen av sine erfaringer (utdrag fra artikkel på www.rvtsost.no): «– Der vi før møtte aggressiv ungdom med kontroll, er vi nå flinkere til å holde roen og hjelpe den unge til å roe seg ned , sier de. Alle tre er enige om at det å spørre og bistå ungdommene med å sette ord på det vonde de har opplevd har vært til god hjelp. På denne måten har de fått en helt annen mulighet til å hjelpe ungdommene i den første vanskelige perioden. – Ved hvert eneste inntak tar vi nå på oss ”traumeblikket”. Allerede før inntak har vi skaffet oss forhistorien til ungdommene. Når de så ankommer er vi opptatt av å bli godt kjent med dem, slik at vi vet mer om hva som kan være ”triggere”. På denne måten får vi et godt bilde over situasjonen og dermed er vi i stand til å håndtere dem på en best mulig måte.» Som en del av dette prosjektet har spesialrådgiver skrevet en artikkel der hovedelementene fra «Traumesensitivt barnevern»er oppsummert. Artikkelen er også tilgjengelig på RVTS Øst sin hjemmeside. Høsten 2013 startet vi opp en ny grunnutdannelse, tilsvarende ovennevnte, for alle omsorgsinstitusjonene i regionen. Programmet går over ni dager, fem plenumsdager og fire fordypningsdager. Totalt deltar 180 i plenum og halvparten av disse er med i fordypningene. Det har vært stor pågang internt i Bufetat for å sikre seg plass. Det er også gjennomført et to-dagers program for ledelsen med fokus på implementering av ny kunnskap i organisasjonen. I løpet av året har vi vært i dialog med Bufdir om de nye faglige standardene for akuttarbeid. Spesialrådgiver holdt blant annet et faginnlegg på en samling i forbindelse med utprøvingen av de nye standardene. Lederne ved akuttavdelingene har arbeidet spesielt med å integrere traumekompetansen i utøvelsen av de nye faglige standardene. RVTS Øst er også involvert i den nasjonale satsningen på programmet «Handlekraft» som nå implementeres i de ulike regionene. Vi har deltatt på planleggingsmøter og har vært en aktiv pådriver for å få til en hensiktsmessig kopling mellom « Handlekraft» og «Traumesensitivt barnevern». Sammen med Bufetat har vi utarbeidet en oppfølgingsstruktur for å vedlikeholde og videreutvikle traumekompetansen. Dette innebærer at RVTS Øst årlig skal holde innføringskurs for nyansatte, samt minimum ett årlig fordypningskurs. Høsten 2013 ble det gjennomført VIVAT-kurs for ansatte i 18 akuttinstitusjonene. Vi har også bistått beredskaps- og familiesenterene med videreutvikling av kartleggingsverktøy. Det er avholdt to fagdager for fosterhjem, med tilsammen 250 deltagere. Videre har vi bistått med direkte konsultasjoner og veiledning i komplekse saker. Spesielt om fagutvikling: I 2013 har vi hatt særlig fokus på å videreutvikle vår faglige kompetanse når det gjelder barn med kompleks traumeproblematikk. To av spesialrådgiverne har deltatt på et undervisningsprogram i regi av Child Trauma Institute i USA, ledet av Bruce Perry. Perry regnes for å være en av verdens fremste teoretikere innen traumefeltet. Vi er også med i det nasjonale fagnettverket «KAKTUS». KAKTUS- gruppen samarbeider om utvikling/revidering av eksisterende verktøy og er i gang med å oversette relevante internasjonale verktøy. Det etableres for tiden en egen nettside som er med på å synliggjøre det norske arbeidet i en internasjonal sammenheng. I samarbeid med RVTS Sør og RVTS Vest har vi etablert den første gruppen med norske fagfolk som får opplæring i Nevrosekvensiell tilnærming (NMT) i regi av Child Trauma Institute i USA. NMT gir opplæring og tilgang til et kartleggingsinstrument som brukes til å undersøke barns funksjon. Instrumentet indikerer hvilke tiltak som er hensiktsmessig ut i fra barnets funksjonsvansker. RVTS Sør har den formelle kontakten med NMT og den nasjonale koordineringen. Tre spesialrådgivere er i gang med å utdanne seg i NMT. Vi har også etablert et tett og forpliktende samarbeid med Vestre Viken for å teste ut instrumentet i klinisk sammenheng. RVTS Øst tilrettelegger for utdannelsen for fire klinikere fra Vestre Viken. Vi har rekruttert totalt 26 fagpersoner fra vår region som vil være med på å pilotere tilnærmingen i ulike sammenhenger. Fagpersonene kommer fra Bufetat, spesialisthelsetjenesten, Alternativ til Vold og sakkyndige psykologer. RVTS Øst vil koordinere utdanningen i vår region, samt vurdere nytteverdien av instrumentet i forhold til eventuell videre implementering. For øvrig foregår det for tiden mye spennende og innovativ fagutvikling, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt som kan bidra til videre fagutvikling og kompetanseheving, både når det gjelder forståelse, utvikling av nye verktøy og samordning av hjelpetiltak for barn med kompleks traumeproblematikk. 9.1.2 Familievern En stor del av de som er i kontakt med familievernet står i risiko for utvikling av traumerelaterte plager etter å ha blitt utsatt for vold, overgrep eller skremmende hendelser. Det kan handle om hendelser innen familien, eller ytre trusler. Selv om potensielt traumatiserende hendelser bare rammer ett familiemedlem direkte, kan hele familiesystemet bli berørt. Tidlig avdekking av traumerelatert problematikk er viktig, da oppfølgingstilbudet ofte er tidsavgrenset. Som hjelper er det nødvendig å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om traumer for å kunne møte de hjelpetrengende på en trygg og hensiktsmessig måte. Kunnskap om traumer, traumerelaterte lidelser og komorbide tilstander er viktig for valg av behandlingstilnærming og viderehenvisning til psykisk helsevern. Det å leve i fare over tid kan få alvorlige psykiske og nevrobiologiske konsekvenser for voksne og spesielt barn. Behandlere må derfor ha kunnskap om hvordan kartlegge traumerelaterte vansker samt betydningen av tidlig intervensjon. For å sikre at familievernkontorenes ansatte har nok kompetanse til å møte traumatiserte mennesker, har RVTS Øst, i samarbeid med Bufetat, utviklet et fire dagers kompetanseutviklingsprogram «Traumesensitivt Familievern». Gjennom programmet skal kursdeltagerne øke sin kompetanse hva gjelder refererte faglige problemstillinger. Programmet har en praksisnær profil. RVTS Øst er faglig ansvarlig, men vi vil også benytte oss av den ekspertisen som allerede finnes innen familievernet. I tillegg til plenumsundervisning skal et begrenset antall deltakere delta i workshops over fire ganger. Undervisningen startet opp høsten 2012 og vil pågå til og med høsten 2014. Kontakthyppigheten vil variere i løpet av tidsperioden. Plenumsundervisning og mindre workshopgrupper, over tid, er valgt for å legge til rette for en god implementering av ny kunnskap hos hver enkelt behandler og i organisasjonen som helhet. Gjennom inkludering av ledelsen, både i plenumsundervisning og i workshopstruktur, ønsker vi å bidra til etablering av felles faglig forståelse på hvert enkelt familievernkontor. Aktivitet 2013: 19 I løpet av 2013 ble det gjennomført fire plenumsundervisninger for 150 ansatte ved alle familievernkontor i region øst. I tillegg ble det avholdt ni workshopsamlinger hvor ca 1/3 av deltakerne fra plenum deltok. Kompetanseutviklingen ble avsluttet i løpet av høsten. Gjennom kompetanseutviklingsprogrammet har deltakerne fått mer kunnskap om symptomatologi og funksjonsutfordringer ved både enkle og mer komplekse traumeforløp. Den nyeste forskningen er presentert og det er undervist i stabilisering av over- eller underaktiverte enkeltpersoner eller familiesystem. For å sikre god kunnskap om hvordan man kan ivareta berørte etter kriser og katastrofer på en hensiktsmessig måte, ble det gjennomført en egen undervisningsdag med dette som tema. Her fikk deltakerne blant annet anledning til å høre historien til noen av de pårørende fra Utøya-tragedien. Deltakerne fikk også presentert hvilke utfordringer innsatspersonell/FN/NATO-veteraner, og deres familier, kan oppleve etter hjemkomst. I tillegg til dette har deltakerne fått kunnskap om triggerkartlegging og hvordan bearbeide traumer og etablere narrativ. Traumespesifikke utfordringer knyttet til barn og ungdom er også gjennomgått. Øvrige relaterte tema har vært sorg, selvmord og familievold. Tilbakemeldingene har vært gode og det er gledelig å se at kursdeltagerne har opplevd innholdet som relevant i forhold til eget arbeid. Vi ser en klar tendens til at deltagerne verdsetter de faglige bidragene veldig ulikt. En forklaring på dette kan være stor variasjon i erfaring og faglig kompetanse blant deltakerne. I workshopene var de fleste familievernkontorene representert. Aktuelle kliniske problemstillinger, ferdighetstrening og utdypning av teori var sentrale tema på samlingene. Tilbakemeldingene etter avsluttet workshopstruktur har også vært positive. Flere har rapportert høy læringseffekt. Workshopdeltakerne har gjennom sin deltakelse forpliktet seg til å holde seg faglig oppdatert fremover. I tillegg har de et særlig ansvar for å bidra til fokus på videre fagimplementering ved lokal arbeidsplass. Et begrenset antall av deltakerne fikk anledning til å delta på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare, (VIVAT). Gjennom dette kurset fikk deltagerne en innføring i hvordan avdekke og gi førstehjelp til mennesker i selvmordsfare. Det er i løpet av prosjektperioden gjennomført regelmessige samtaler med ledelsen og arbeidsgruppen, bestående av ledere fra ulike familievernkontor. En slik dialog har vært viktig for å fortløpende påse at kunnskapen som formidles er praksisnær og anvendelig. For å sikre at dette kunnskapsløftet skal få en vedvarende effekt samt at ytterligere fagimplementering skal finne sted, er en fremtidig oppfølgingsstruktur utarbeidet. Et av målene er at ansatte ved familievernkontorene i region øst fortløpende skal få tilbud om enkeltstående kurs i regi av RVTS Øst. Det er også planlagt ny workshopstruktur der en gruppe utvalgte ansatte vil få mulighet til å følge åtte samlinger fordelt over en toårsperiode. RVTS Øst vil også tilby fortløpende veiledning/konsultasjon ved behov. 9.2 Kommunalt barnevern Vi har inngått samarbeidsavtale med kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum samt barnevernvakta i Midt-Hedmark og Fagertun Norsk Folkehjelps hybelhus om kompetanseheving av ansatte på barnevernskontor og ved barnevernsvakta. Opplæringen baserer seg på opplegget i «Traumesensitivt barnevern» og vil bli tilpasset det kommunale barnevernet. Aktivitet 2013: Opplæringen startet høsten 2013, med to plenumssamlinger. Det er totalt 170 deltakere i plenumsundervisningen. I tillegg avholdes det to fordypningsgrupper hvor ca 40 av deltakerne fra plenum deltar. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger etter hver plenumsgang og deltakerne er også godt fornøyd med programmet. 20 I tillegg til kompetanseutviklingen er det gjennomført en halvdagssamling for alle lederne som har ansatte med i programmet. I forkant av denne samlingen sendte vi ut en spørreundersøkelse hvor vi etterspurte ledernes forståelse av sitt ansvar, sin rolle og sine handlinger i implementering av ny kunnskap. 10. KOMMUNALE/STATLIGE TJENESTER 10.1 Prosjekt: Tryggere traumekompetanse, bydel Østensjø Vi har inngått samarbeid med Bydel Østensjø om gjennomføring av kompetanseutviklingsprogrammet «Tryggere traumekompetanse». Hovedmålsettingen med programmet er å gi de ansatte fra alle tjenestesteder mer kompetanse og trygghet i møte med traumatiserte samt øke kompetansen om forebygging av selvmord. Det er etablert en arbeidsgruppe hos RVTS Øst som samarbeider med representanter fra bydelen om utviklingen av programmet. Tiltaket er forankret i bydelsdirektørens ledergruppe. Programmet går over fem dager og ca halvparten av de 250 deltagerne deltar i tillegg på fire dagers workshop. Tema for plenumsundervisningen er: Dag 1: Kriser og katastrofer. Utvikling av traumerelaterte plager, forståelse av traumebegrepet hos voksne og barn Dag 2: Hjelp som nytter, det kommunale arbeidet. Regulering av psykiske symptomer Dag 3: Hvordan finner vi de som sliter, hvordan få barn i tale. Hvordan komme i kontakt – kartlegging av ressurser, tørre å spørre og tro på det en ser Dag 4: Vold i nære relasjoner, handlingskompetansen i bydelen Dag 5: Kultursensitiv omsorg, arbeid med barn/voksne fra forskjellige kulturer. Selvmordsforebygging, krisearbeid, når hjelperen er verktøyet, hvordan stå trygt i vanskelige saker Kompetansemål for opplæringen er: 1. Alle skal ha en grunnleggende forståelse om utvikling av traumelidelser 2. Alle skal ha lært noe om alliansebygging med mennesker som har mistet tillit og trygghet 3. Alle skal ha lært seg en måte å spørre brukeren om vanskelige erfaringer som vold, overgrep, omsorgssvikt, evt. Krigs- og torturerfaringer, og ha en aktiv stil i arbeidet med å avdekke symptomer og potensielt traumatiske påkjenninger 4. Alle fagpersoner skal kunne bruke minst tre ferdigheter for å holde brukeren i «toleransevinduet» 5. Alle skal ha en kompetanse om hvordan man tilrettelegger tiltak i kommunen/bydelen for innbyggere med vansker, og hvordan etablere en god hverdag for dem 6. Alle skal ha kjennskap til tre metoder om egenomsorg ved arbeid med grusomme virkeligheter 7. Etablere et godt samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Et utvalg av deltakerne vil etter hvert få tilbud om å delta på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT), se pkt 10.8 og RVTS Øst eget kurs «Kriser, traumer og sorg», se pkt 10.2 Utover nevnte kompetanseutvikling er det også avtalt et eget lederstøtteprogram. Gjennom dette programmet håper vi å bidra til en mer systematisk implementering og videre oppfølging av ny kunnskap i organisasjonen. Kunnskapsmål for ledelsen: 1. Tilrettelegge for deltagelse i kurset 2. Tilrettelegge for ansatte for å ta i bruk kompetansen 3. Legge forhold til rette slik at ansatte kan tilrettelegge for en bedre hverdag for innbyggere med spesielle behov 4. Ha mål i handlingsplanen I vårt økte fokus på førstelinjetjenesten i kommunene vil vi bruke Østensjøprosjektet som et pilotprosjekt. Vi vil blant annet se nærmere på om dette er en hensiktismessig måte å drive kunnskapsutvikling i en hel bydel/kommune på. Vi har derfor igangsatt et eget prosjekt for å se om deltakerne gjennom undervisningen når de kunnskapsmålene som er satt, uavhengig av hvilket 21 tjenestested de kommer fra og hvilken fagbakgrunn de har. Vi ønsker også å se om det er noen forskjell på måloppnåelse om man deltar i workshop eller ikke. På bakgrunn av dette vil vi se på muligheten for å utvikle konseptet videre slik at vi etter hvert kan tilby programmet til andre bydeler og kommuner. Vi vil også bruke Østensjøprosjektet aktivt til intern kompetanseheving. Alle spesialrådgivere er invitert inn til å delta på undervisningen. På denne måten blir kollegaene bedre kjent med hverandres arbeidsmetoder og spisskompetanse. Spesialrådgiverne vil også møtes månedlig for interne fagdiskusjoner underveis i prosjektperioden. Aktivitet 2013: Etter at samarbeidsavtalen ble undertegnet i juni ble det umiddelbart sendt ut invitasjon til alle aktuelle deltakere. Oppslutningen var meget bra og på kort tid hadde vi ca 250 påmeldte. Bydelens kontaktpersoner prioriterte å få en representativ deltakergruppe fra alle bydelens tjenestesteder. I tillegg til ansatte fra bydelen, er også sentrale samarbeidspartnere og representanter fra politiet påmeldt. Det er ekstra gledelig at mange av deltagerne arbeider med barn i det daglige. Første samling, med tema «Utvikling av traumerelaterte lidelser hos voksne og barn» ble gjennomført i slutten av november. Workshop 1 ble avholdt i desember med tilsammen 100 deltagere. Vi har hatt regelmessige samarbeidsmøter med representanter fra bydelen for å fortløpende diskutere programmet og spisse innholdet, slik at dette tilpasses bydelens ønsker og behov best mulig. Vi har underveis også sett på gode samarbeidsrelasjoner og andre tiltak i bydelen som kan være nyttig å presentere i undervisningen. 10.2 Prosjekt: Oppbygging av traume- og sorgspesifikk kompetanse i kommunale kriseteam Prosjektets mandat går ut på å utvikle kompetanseutviklingsprogram rettet mot kommunale fagpersoner som har ansvar for å implementere Helsedirektoratets veiledere «Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» og «Etter selvmordet - ivaretakelse av etterlatte ved selvmord». I henhold til mandatet er det også et mål å bidra til etablering av kommunale/interkommunale fagnettverk bestående av de kommunale kriseteam og relevante samarbeidspartnere. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med fylkesmannsembetet i vår region. Kompetanseutviklingsprogrammet er tredelt: Organisatorisk kompetanse Fokuset i denne delen av programmet er på organisatoriske og administrative utfordringer ved oppbygging av kommunale/interkommunale psykososiale kriseteam. Det er tidligere gjennomført regionale dagssamlinger i Oslo og Akershus, Østfold og Oppland sammen med Fylkesmannen. I 2013 har vi videreført opplegget med mer lokale tiltak. Faglig kompetanse Kurset «Kriser, traumer og sorg» er beregnet for medlemmer i kriseteam og kriseteamets nærmeste samarbeidspartnere. Målet med kurset er å øke den praktiske handlingskompetansen, slik at deltakerne blir bedre i stand til å yte psykologisk førstehjelp. Den delen av kurset som omhandler organisering blir tilrettelagt etter lokale behov og gir en mulighet til å styrke lokalt samarbeid. Kursledere er fagpersoner ved RVTS Øst. Kurset er godkjent hos Norsk sykepleierforbund, Den norske legeforening og Norsk psykologforening. Kurset er, siden høsten 2012, gjennomført flere steder i regionen. Vedlikehold av kompetanse RVTS Øst skal bistå kommuner med vedlikehold og videreutvikling av faglig kompetanse og erfaringsutveksling. Det vil bli arrangert årlige nettverksmøter i innlandsregionen og i Oslo. 22 Aktivitet 2013: Siden oppstarten har vi gjennomgående jobbet med å videreutvikle prosjektet. Vår brede kontakt med kommuner og andre aktører i feltet, har vist oss behovet for å gjøre endringer og tilpasninger slik at prosjektet til envher tid er mest mulig oppdatert og relevant. Kuset «Kriser, traumer og sorg» er fortsatt kjernen i kompetansebyggingsprogrammet. Tema som behandles i kurset er psykososial oppfølging og praktiske ferdigheter, gode organisatoriske rammer og tverretatlig samarbeid. Deltakerne lærer også mer om hvordan de som hjelpere skal ivareta seg selv i krevende situasjoner. Vi har gjennomført flere kurs i alle fylker i regionen i løpet av 2013. I etterkant av samlingen i Oppland fylke, ble vi invitert inn i et samarbeidsprosjekt i Vest-Oppland i regi av DPS Gjøvik. Temaet i prosjektet var organisering av ambulante akutteam og deres samarbeid med kommunene. Gjennom dette samarbeidet har vi fått anledning til å bli bedre kjent med de ulike aktørene som arbeider med kriser i de aktuelle kommunene. Gjennom våre møter med representanter fra mange kommuner/bydeler i vår region har vi erfart at det er mye kompetanse og engasjement i de enkelte kommuner/bydeler når det gjelder psykososiale tiltak etter kriser og katastrofer. Vi har også sett at det er klare utfordringer når det kommer til manglende ensartethet innenfor en region. Ulik faglig og organisatorisk tenkning om når, på hvilken måte og hvor fort kriseteamet skal bli aktivert kan skape utfordringer, blant annet for nødetater som dekker flere kommuner. Vi har også fått formidlet at det kan være utfordringer i forhold til organisatorisk kompentanse og kriseteamets rolle i en masseskadesituasjon. Selv om det foreligger kommunale beredksapsplaner kan samhandling og ledelesesansvar mellom kommunal kriseledelse, kriseteam og nødetater være krevende i praksis. Vi har ønsket å se nærmere på hvordan dette kan forbedres og har derfor påbegynt et samarbeidsprosjekt med fem kommuner i Gjøvik-regionen. I desember ble det avholdt et dialogmøte med kommuneoverleger, beredskapsansvarlige, kommunalsjefer for helse og omsorg/helsesjef, ledere for kriseteamet, AMK, politi, brann/redning, legevakt og DPS til stede. Målet med møtet var å se på i hvilken form, i hvilket omfang og med hvilke målsettinger arbeidet skal videreføres. Det er besluttet at samarbeidet videreføres i 2014. Vi har i løpet av året arbeidet med å videreutvikle vår tenkning rundt nettverksarbeid. Det er avholdt to samlinger med tema ”Moderne krisestøtte”. Disse samlingene har vært på fylkesnivå. Gjennom vår deltakelse på disse møtene har vi sett nytten av å samle kriseteam i samme geografiske region. Ved å samles mer lokalt i nettverk, ser vi at fokuset blir rettet mer til konkret samhandling og erfaringsutveksling. RVTS Østs rolle i de lokale nettverkene er å bistå i oppstarten samt bidra med faglige innlegg og støtte underveis. 10.3 Prosjekt: Hjelp som nytter Kompetanseutviklingsprogrammet «Hjelp som nytter» er et firedagers kurs med tema: helhetlig, kulturrelevant og traumesensitivt fokus for lokalt arbeid med flyktninger. Vi har gått ut med tilbud til kommuner og bydeler om gjennomføring av kompetanseutviklingen. Programmet er som følger: Kursdag 1: Kursdag 2: Kursdag 3: Kursdag 4: Aktivitet 2013: Forståelse av flyktningers og innvandreres situasjon og konsekvenser for helse; Risiko og beskyttelse Gode møter med relasjonbygging og kartlegging av familienes utfordringer. Kultur/forskjellighet i referanserammer, om vold i nære relasjoner inklusiv æresrelatert vold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, ære, sosial kontroll, ulikheter i barneoppdragelse og oppdragervold Helhetlig arbeid, hvordan bidra til bedring/endring for familien? Konkrete tiltak. Helhetlig arbeid i samhandling, hvordan ta vare på oss selv i samarbeidet rundt å bedre familienes situasjon? 23 Vi inviterte i første runde med oss Asker kommune og Bydel gamle Oslo (BgO) på kompetanseutviklingen. Begge steder var positive og det ble i løpet av våren inngått en samarbeidsavtale om undervisning. Vi har i løpet av høsten gjennomført to undervisningdager på begge steder, med ca 150 deltakere på hvert sted. Vi har også etablert samarbeidsgrupper lokalt i Asker og BgO som bistår med tilrettelegging av praktisk gjennomføring og etablering av lokalt faglig forum. Vi har også inngått samarbeidsavtale med Hedmark fylke om undervisning. Her samarbeider vi med IMDi rundt det praktiske. Også her har vi etablert en samarbeidsgruppe lokalt. Vår erfaring viser at det er helt avgjørende for en god gjennomføring at vi samarbeider med de lokale aktørene. I «Hjelp som nytter» har vi valgt å legge en times gruppearbeid inn i plenumsdagene, i stedet for workshop. Evalueringene viser at dette fungerer veldig godt. I tillegg til å samles i grupper på plenumsdagen, er deltakerne også oppfordret til å treffe hverandre underveis i undervisningstiden. Målet med dette er å styrke samarbeidet rundt flyktninger lokalt. I og med at deltakerne har ulik bakgrunn og erfaring har det vært en utfordring å finne det riktige nivået i undervisningen. For å sikre dette har vi fortløpende hatt et tett samarbeid med bydelen/kommunen. Gjennom denne kontakten har vi også erfart at det er stor forskjell på hvordan bosetting av innvandrere og flyktninger håndteres i forskjellige bydeler og kommuner. Vi har derfor arbeidet spesielt med å sikre en felles basiskunnskap på tvers av bydeler og kommuner. Vi har begynt arbeidet med å etablere et flyktningfaglig forum/nettverk på de stedene vi har gjennomført undervisning. Dette forumet vil vi følge opp med minimum en felles samling årlig. Det er planlagt en samling i løpet av våren. I tillegg oppfordrer vi de lokale gruppene til å videreføre lokale flyktningfaglige fora. I januar starter vi opp med undervisning i Moss (med deltakere fra nordlig del av Østfold) og Rælingen/Lørenskog. I tillegg til de vi allerede har kontakt med, har vi flere kommuner og fylker som ønsker kurset. Vi arbeider kontinuerlig med å videreutvikle programmet samtidig som vi har fokus på å tilpasse opplegget ut fra lokale behov. Selv om interessen for undervisningen har vært stor, har vi også fått tilbakemeldinger fra kommuner/bydeler som ønsker vår bistand, men som på grunn av anstrengt økonomi ikke har anledning til å gjennomføre. På tross av at opplæringen er kostnasdfri fra RVTS Øst sin side, er det en utfordring for kommunene/bydelene å la ansatte delta på en såpass omfattende undervisning, samt finansiere lunsj og lokaler. Kurset er godkjent med 20 timer hos Norsk Sykepleierforbund. 10.4 Prosjekt: Oppdrag krisesenter Kompetanseutviklingen for krisesentrene er et nasjonalt program, som tilbys ansatte ved landets 46 krisesentre. Oppdraget ble første gang gitt av BLD til RVTS’ene med RVTS Øst i prosjektlederrollen (2009-2010). Siden 2011 har Bufdir vært oppdragsgiver. Som en del av dette oppdraget arrangerer vi årlig en nasjonal konferanse over tre dager hvor alle landets krisesentre inviteres inn. Utover dette er hvert enkelt RVTS ansvarlig for å følge opp krisesentrene i sin region. Dette innebærer blant annet årlige regionale samlinger. Aktivitet 2013: Årets nasjonale krisesenterkonferanse ble gjennomført over tre dager i slutten av november. Konferansen ble planlagt og gjennomført i samarbeid med BUFdir og de andre RVTSene, med RVTS Øst som prosjektansvarlig. 109 ansatte fra 38 av landets nesten femti krisesentre deltok på konferansen. Godt over halvparten av deltakerne deltok for første gang. Temaene på konferansen var: Dag 1: Utvikling av krisesentertilbudet. Dag 2: Tverretatlig samarbeid lokalt: hvordan skape en god tiltakskjede for voldsutsatte Dag 3: Resiliensprosesser hos hjelper og bruker. Evalueringen viste at deltakerne jevnt over var meget fornøyd med det faglige utbyttet. Deltakerne formidlet blant annet at konferansen er av vital betydning som arena for fagutvikling og erfaringsdeling. Mange av deltakerne opplever også at konferansen er med og bekrefter viktigheten av den jobben de som fagpersoner gjør i sitt fagfelt. 24 For tredje gang siden oppstarten i 2009 delte RVTS Øst ut en overraskelse til deltakerne. Denne gangen hadde vi gleden av å presentere barneheftet «Akkurat nå». Heftet retter seg mot barn på krisesenter og kan benyttes i samtaler for å bli bedre kjent. Hvem er de? Hvordan har de det egentlig? Hvilke drømmer har disse barna for fremtiden? Hovedhensikten med heftet er å bidra til å tilrettelegge for at barna skal få et best mulig opphold på krisesenteret. Ideen til «Akkurat nå» baserer seg på Marion Utvik (Haugesund krisesenter) sin studieoppgave på den aller første krisesentersamling som ble avholdt i 2009. Heftet er utviklet i tett samarbeid mellom Utvik og RVTS Øst. Det er avholdt to regionale krisesentersamlinger i løpet av året. På første samling var temaet menneskehandel. Ett av regionens krisesentra la fram en aktuell kasuastikk som ble kommentert av andre innledere fra henholdsvis politi, UDi, ROSA-prosjektet og representanter fra ett krisesenter med lang erfaring fra feltet. De 31 deltakerene kom i all hovedsak fra krisesenterne i regionen, men vi hadde også deltakere fra barnevern, NAV og et prosjekt i kirkens bymisjon. Høstens regionale krisesenterkonferanse ble avholdt med ca 25 påmeldte deltakere. Konferansens tema var: Voldsutsatt med tilleggsbelastninger i form av rusproblematikk/psykiatri. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne på begge dagene. I løpet av 2013 har vi besøkt alle de tretten krisentrene i region øst. Gjennom våre besøk har vi fått anledning til å bli bedre kjent med hvert enkelt senter og med deres ressurser og utfordringer. Vår erfaring etter besøkene er at mange krisesentre i regionen har opparbeidet seg god traumekompetanse på bakgrunn av erfaring og fagutvikling. I den grad vi får det til, vil vi fremover prøve å bidra til at denne kompetansen blir etterspurt og benyttet av andre aktører. Vi håper også at våre besøk kan bidra til at krisesentrene lettere tar kontakt med RVTS Øst ved behov. I samarbeid med kontaktpersonene ved de øvrige RVTSer ønsker vi å være i tett kontakt med praksisfeltet og bidra til en kontinuerlig fagutvikling for krisesentrene og deres samarbeidspartnere. Som et ledd i dette var ti representanter fra samtlige RVTSer og BUFdir på 2-dagers studietur til Malmø i høst for å lære mer om modellen Karin, et senter for ivaretakelse og bistand til voldsutsatte barn og voksne. Også voldsutøvere kan få bistand på dette senteret. En grundig orientering og omvisning på senteret ga oss god innsikt i hvordan modellen fungerer i praksis. Dette er av spesiell nytte for oss da det, som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, er besluttet at et tilsvarende senter skal etableres på Stovner i Oslo. Som et ledd i vårt ønske om å være i tett kontakt med praksisfeltet og opparbeide kontekstkompetanse, har en av våre spesialrådgivere i høst hospitert en dag i uken ved overgrepsmottaket på Oslo legevakt. 10.5 Prosjekt: UDI – Veiledning og undervisning i asylmottak RVTSene har fått som særskilt oppdrag å drive kompetanseheving av ansatte i asylmottak med hovedfokus på psykisk helse – særlig sårbare grupper – vold-risikoatferd/vold i nære relasjoner. På oppdrag fra Helsedirektoratet har NKVTS laget en undervisningspakke med disse temaene til et todagers kurs som det er ønsket at RVTSene skal undervise i. Aktivitet 2013: I forbindelse med kompetansehevingen er det innledet et nært samarbeid med UDI; særlig regionkontor UDI Indre Øst. RVTS Øst har i løpet av høsten 2013 planlagt kompetanseheving for ansatte ved de ca 30 mottakene i regionen. To identiske to-dagers kurs er planlagt gjennomført i mars 2014. I fortsettelsen planlegges det regionale/fylkesvise oppfølgingsdager i form av workshop hvor de ansatte kan fordype seg i konkrete problemstillinger knyttet til egen praksis. RVTS Øst har, på forespørsel fra UDI, bidratt med undervisning til nyansatte ved alle landets asylmottak. Temaet var «Psykisk helse i mottak». Vi har også bidratt med en hel dag undervisning om psykisk helse til ansatte ved Moss asylmottak og deres samarbeidspartnere. Vi har også gjennomført tre halve veilednings-/undervisningdager ved Torshov transittmottak. Bestillingen til RVTS Øst fra mottaket var å gå inn i en prosess med de ansatte for å reflektere rundt 25 asylmottaksarbeid som fag. Fokus i møtet med de ansatte var håndtering av krise- og traumereaksjoner hos beboere og felles forståelse og muligheter i dette arbeidet sentralt. RVTS Øst har også bidratt på to veilednings-/undervisningsdager for ansatte ved Kasper transittmottak i Østfold. I samarbeid med ekstern veileder ble det brukt en kortversjon av kurset «Kvalitetsbevissthet og helsefremmende samarbeid i asylmottak». Den erfaringen og kunnskapen vi tilegner oss gjennom veiledningsprosesser og undervisning i asylmottak gir oss en svært nyttig erfaringsbakgrunn for å bistå andre som arbeider med asylsøkere og flyktninger. 10.6 Prosjekt: Velferdsetatens (VEL) veiledningsprogram for ansatte som arbeider med flyktninger RVTS Øst har gjennom mange år bidratt i flyktningedelen av Velferdsetatens veiledningsprogram for NAV-ansatte i Oslo kommune. I de senere år har få veiledningsgrupper hatt et særskilt flyktningfokus, men det har vist seg at bydelene fortsatt har et stort behov for kunnskap og forståelse for de konsekvenser krig og flukt utgjør for den enkelte flyktnings psykiske helse og daglige fungering. Uten denne forståelsen er det vanskelig å lage realistiske planer for den enkelte, og det kan lett oppstå misforståelser i kontakten. Aktivitet 2013: RVTS Øst inngikk ved årsskiftet et samarbeid med VEL med tanke på å tilby et bydelsoverskridende opplæringsprogram for ansatte som arbeider med flyktninger i hhv Introduksjonsordningen, Kvalifisering og Ny Sjanse (som i de fleste bydeler er organisert inn under NAV). Programmet, som er en pilot, består av fire hele kursdager og fem veiledninger á 3 timer. Programmet startet opp i september 2013 med 40 påmeldte fra ulike bydeler. Så langt har det vært avholdt to seminardager og tre ganger med veiledning. Hovedtemaene i høst har vært identitet, migrasjon og traumeforståelse. 10.7 Prosjekt: Arbeid mot kjønnslemlestelse Prosjektet baserer seg på tildelt oppdrags- og tilskuddsbrev. En målsetning for vårt arbeid er å forebygge kjønnslemlestelse gjennom å samarbeide med ressurspersoner i innvandrermiljøer og andre sentrale aktører i feltet. Det vises før øvrig til tiltak i handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016, samt vår hjemmeside. Aktivitet 2013: Vi har opprettholdt samarbeidet med to kvalifiseringssentre i regionen (voksenopplæring og introduksjonsprogram). Her bidrar en av våre ressurspersoner med aktuelle temaer i både kvinne- og mannsgrupper. Deltakerne har ulik nasjonal bakgrunn. Videre har ressurspersonen bidratt inn i jenteog guttegrupper ved en videregående skole og avholdt flere kvinne- og mannsgrupper ved et asylmottak. Tema for gruppesamtalene har vært seksualitet, kropp, informasjon om typer omskjæring og helsekonsekvenser knyttet til tradisjonen, forebygging av kjønnslemlestelse, helsehjelp, både fysisk og psykisk, samt lovverket (spesielt i møte med de voksne). Pågangen til gruppene er stor og noen grupper har etter hvert blitt så store at de må deles opp i mindre språkgrupper. Flere av deltakerne har tatt kontakt for hjelp, samtale og informasjon i etterkant. For nærmere omtale av arbeidet med og erfaringer fra jente- og guttegrupper på videregående skole, se følgende publikasjoner: • Artikkel fra Tidsskrift for helsesøstre, www.rvtsost.no • Manualen «Gruppesamtaler» i NKVTS sin elektroniske veiviser for arbeid mot kjønnslemlestelse, www.nkvts.no • Rapporten «Hvordan opplever og oppfatter berørte miljøer helsetjenestens tilbud mot kvinnelig kjønnslemlestelse? En brukerundersøkelse av helsetjenestens forebyggende arbeid» (NAKMI 2013) www.nakmi.no. Våren 2013 igangsatte vi et pilotprosjekt for å bygge nettverk med engasjerte og viktige ressurspersoner. En fagrådgiver ble engasjert av RVTS Øst i en 20% stilling for å rekruttere og bistå med dette arbeidet og prosjektet fikk arbeidsnavnet «Informatørkurs». Målet med prosjektet var å skolere deltakere til å jobbe direkte inn mot berørte miljøer. Fjorten svært kompetente kvinner og 26 menn, med bakgrunn fra ulike land (Eritrea, Etiopia, Somalia og Gambia) deltok og gjennomførte opplæringsmodulen. Gjennom deltakelse på kurset fikk deltakerne opplæring i å drive forebyggende arbeid innenfor sine egne miljøer. Informatørkurset besto av fem samlinger med et bredt fokus. Aktuelle temaer var: 1. 2. 3. 4. 5. Tradisjoner (herunder kommer kjønnslemlestelse naturlig inn) Tradisjoner, med fokus på barneoppdragelse og oppdragervold Kvinnehelse, med fokus på kjønnslemlestelse, helsekonsekvenser, lovverket generelt og tilbud om frivillige underlivsundersøkelser og frivillige samtaler ved helsestasjon og skolehelsetjenesten Sosial kontroll (hvor mye passer vi på hverandre i miljøene) Planlegging av gruppedrift I løpet av høsten gjennomførte fire av deltakerne sertifiseringsmodulen, som besto i å planlegge og gjennomføre egne forebyggingsgrupper. RVTS Øst bisto med veiledning og oppfølging under gjennomføringen av gruppene. I rapporteringen fremhevet kursledere særlig at temaet barneoppdragelse og fysisk avstraffelse hadde skapt stort engasjement i deres grupper. Dermed prioriterte de å bruke en del tid på å presentere barns rettigheter og ICDP-metoder i gruppene. Også temaet kjønnslemlestelse skapte temperatur på samlingene. Erfaringen var at det var bred enighet om at dette er en skadelig tradisjon som enda er utbredt i deres andre hjemland, og som må avvikles. En del deltakere har meldt tilbake at avholdelse av grupper på frivillig basis har vist seg utfordrende med tanke på både tid, lokaler og rekruttering. På bakgrunn av dette har vi valgt å utvide muligheten for sertifisering utover i 2014, foreløpig frem til sommeren. Dette gir deltakerne litt mer tid til å avholde grupper, i tillegg til at flere får muligheten til å søke veiledning og dele sine erfaringer med oss. På bakgrunn av dette avventer vi også med å sette i gang flere informatørkurs på nåværende tidspunkt. Regional konferanse for helsepersonell (leger, jordmødre, helsesøstre og annet helsepersonell) ble avholdt i oktober 2013. Konferansen var i regi av RVTS Øst i samarbeid med Fylkesmannens helseavdeling i Oslo og Akershus samt helseetaten i Oslo kommune. Noen av temaene på konferansen var tolkebruk, brukererfaringer og helsekonsekvenser av kjønnslemlestelse. 10.8 Prosjekt: VIVAT VIVAT er et nasjonalt undervisningsprogram, som har som formål å øke førstehjelpskompetansen i møtet med mennesker i selvmordsrisiko. Regional veileder har en 35 % stilling i region øst og 35 % stilling i region sør. I tillegg til dette innehar veileder en 30 % spesialrådgiverstilling ved RVTS Øst. Arbeidsgiveransvaret ligger hos RVTS Øst. Aktivitet 2013: Kurset Førstehjelp ved selvmordsfare er i løpet av inneværende år revidert i sin helhet. Som en av to teamledere i Norge har spesialrådgiver deltatt i utviklingsprosessen, blant annet med å oversette og implementere det nye materialet. Det nye kurset ble pilotert i Bodø i april og på høyskolen i Oslo og Akershus på høsten. Deltakerene meldte tilbake at de var meget fornøyd med kurset. Tilbakemeldingene vil nå bli gjennomgått og eventuelle endringer/tilpasninger basert på disse, vil bli innarbeidet i kursopplegget. Oversettelsesarbeidet har foregått gjennom hele året, parallellt med oppdatering og implementering. Kursaktiviteten i regionen har vært stabil høy. Veileder har bidratt til implementering av VIVAT-kurs i Bærum kommune, Oslo kommune og på Høyskolen i Oslo/Akershus. I tillegg har spesialrådgiver bistått andre med å arrangere førstehjelpskurs samt arrangert egne kurs både i Førstehjelp ved selvmordsfare og Frisk opp-kurs. Den høye aktiviteten på kurssiden har resultert i rekordstort antall deltakere på våre kurs. Totalt hadde vi 932 deltakere i løpet av året, en økning på 267 fra året før. Sammen med kollega fra RVTS Øst avholdt spesialrådgiver kurset «Hvordan gjenkjenne og hjelpe eldre med selvmordsrisiko» for ansatte i Oslo kommune. Artikkelen «Godt utført førstehjelp kan representere et vendepunkt for personer med selvmordstanker!», som spesialrådgiver har skrevet sammen med Dag Willy Talaksen i VIVAT, ble publisert i Suicidologi 2013, årg 18,nr. 1. 27 Vi har også påbegynt samarbeid med ressurssenter for psykisk helse i Oslo, PIO. De retter seg mot alle som står nær mennesker med psykisk helsesvikt og/eller rusproblemer. Sammarbeidet med RVTS Sør har fungert godt gjennom året. 10.9 Prosjekt: Opplæring i male- og samtalegrupper som metode i traumebearbeiding for barn og unge som har opplevd krig og flukt Høsten 2011 fikk RVTS Øst forespørsel fra Bufdir om vi kunne bistå med kompetansetiltak for ansatte i omsorgssentrene i opplæring i den resiliensfremmende metoden «Male- og samtalegrupper for barn og unge som har opplevd krig og flukt». Vi inngikk en avtale om opplæring i metoden, med oppstart fra januar 2012. Målsetningen for kompetansehevingen ved omsorgssentrene er å øke de ansattes kompetanse i traumeforståelse, stabilisering og resiliensfremmende tiltak slik at de kan ivareta barna best mulig. Male- og samtalegrupper er et forebyggende tilbud for barn som har opplevd krig og flukt. Opplegget tar utgangspunkt i fortid, nåtid og fremtid. Målet er å legge til rette for at barna skal få kontakt med følelsene sine og få uttrykke seg med ord og bilder. Metoden har en støttende, ivaretagende og ressursfremmende karakter, og barna får mulighet til å ta i bruk sine individuelle mestringsstrategier gjennom maling. Metoden er ikke et direkte traumefokuserende opplegg. Gruppeopplegget har en resiliensfremmende innramming, men med et innhold som kan berøre tidligere belastende opplevelser. I så måte kan en også si at det har et traumefokus. Det er utarbeidet en veiledermanual for male- og samtalegrupper for barn som har opplevd krig og flukt. Manualen er tilgjengelig på RVTS Øst sin hjemmeside. Aktivitet 2013: Fire omsorgssentre har fått opplæring i metoden «Male- samtalegrupper for barn som har opplevd krig og flukt». Tre av disse har i etterkant gjennomført hver sin male- samtalegruppe. Samtlige av de som har fullført opplæringen og tatt den i bruk melder tilbake at de opplever å ha fått et nytt verktøy i samtale med barna. I etterkant av kursene rapporteres det fra avdelingene, der barna oppholder seg, at de som har deltatt på male-samtalegruppe er roligere, sover bedre om natten og har mindre mareritt. Evaluering av tidligere gjennomførte male- og samtalegrupper viste at manualen var for omfattende i forhold til at barna som deltar i gruppene har kortere botid på omsorgssentrene nå enn tidligere. Manualen ble på bakgrunn av dette revidert for å hensynta tilbakmeldingene. 10.10 Prosjekt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets satsning rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre: «Tidlig intervensjon» Bufdir har, i samarbeid med Helsedirektoratet, en satsing rettet mot kommunale instansers møte med barn av psykisk syke, rusmisbrukende og/eller voldelige foreldre. Målet med programmet er å gi familier som lever med denne problematikken best mulig hjelp, så tidlig som mulig. Prosjektet som er initiert på direktoratsnivå (Bufdir og Helsedirektoratet) inkluderer følgende kompetansemiljøer: RVTS, RBUP og KORUS. Tjenestestedene tar selv ansvar for å definere hvilken type kompetanse og samhandling som etterspørres. Kompetansesentra inviteres deretter inn i programmet i tråd med de definerte behov. Aktivitet 2013: Sammen med de andre RVTSene er det utviklet et undervisningsopplegg, «Tidlig inn», om vold i svangerskapet. I begynnelsen av året ble det gjennomført undervisning for 12 kommuner i Oppland. RVTS Øst bidro med undervisning om vold i nære relasjoner. Evalueringen i etterkant viste at det var behov for å fokusere mer på temaene kartlegging av vold i svangerskapet og vold i nære relasjoner. Opplegget ble i ettertid revidert og justert i henhold til tilbakemeldingene. Undervisningen om vold og kartlegging er nå økt fra en halv dag til en dag. For øvrig henvises til rapporteing KORUS Øst som har koordineringsoppgaven for «Tidlig inn» i vår region. 10.11 Øvrige kompetanseutviklingstiltak 28 10.11.1 Kompetanseutvikling CatoSenteret Vi har samarbeidet med CatoSenteret i Son om et undervisningsprogram, fordelt på fem halvdagssamlinger, rettet mot alle yrkesgrupper ved senteret. Programmet har, etter CatoSenterets ønske, særlig fokusert på kulturforståelse og kommunikasjon i møte med flyktninger og innvandrere. Som et ledd i dette arbeidet har også arbeid med traumatiserte flyktninger blitt tematisert. Aktivitet 2013: Kontakten med CatoSenteret er videreført i form av veiledning i inntaksmøter og ved utreise. Veiledningen har i stor grad gått ut på å ha fokus rettet mot de erfaringene pasientene har med seg, slik at det kan planlegges nøye i forhold til hvor pasienten skal plasseres i behandlingsapparatet ved overføring til videre behandling i kommunen eller bydelen. 10.11.2 Veiledning av fysioterapeuter - oppfølgingstilbud Det er etablert fast veiledningsgruppe for fysioterapeuter fra region øst, som samles jevnlig gjennom året. Målet med arbeidet er å øke fysioterapeuters forståelse og ferdigheter i møtet med traumatiserte pasienter. Gruppen jobber blant annet med å forstå smerteuttrykk hos pasientene. Det er også fokus på bruk av tolk i møte med pasientene. Aktivitet 2013: Veiledingsgruppene er avholdt ca hver sjette uke og tilbudet videreføres i 2014. 10.11.3 Bydel Stovner, prosjekt familielos: Utviklingsarbeid rettet mot velferdsavhengige store barnefamilier med flyktning- og innvandrerbakgrunn Vi har inngått et samarbeid med Bydel Stovner om å bidra med kompetanseutvikling og veiledning i prosjektet familielos. Dette er et prosjektrettet utviklingsarbeid rettet mot velferdsavhengige store barnefamilier med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Prosjektet har sin forankring i NAV og retter seg mot familier med langvarige og sammensatte behov. Bydelen vil med prosjektet sikre en mer direkte, målrettet og samordnet innsats mot de store, velferdsavhengige barnefamiliene med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Innsatsen skal være basert på dialog med familiene og ha et helhetlig perspektiv på familienes livssituasjon, muligheter og utfordringer. Barnas situasjon skal ha et særlig fokus. Videre vil prosjektet arbeide for at familiene nyttiggjør seg helsefremmende tiltak og bistå slik at uavklart helseproblematikk kan bli utredet. I tillegg vil man bistå familier i krise, med særlig fokus på å sikre barna. Målsetningen for prosjektet er å få flere store barnefamilier med flyktning- og innvandrerbakgrunn til å oppnå selvstendighet, uavhengighet og mestring av sin livssituasjon når det gjelder økonomi, arbeid, bolig og helse. Gjennom dette arbeidet skal barna sikres tilfredsstillende leve- og oppvekstkår. RVTS Øst deltar i prosjektets referansegruppe. Prosjektet får økonomisk støtte fra IMDi og Arbeidsog velferdsdirektoratet (Av-dir). Aktivitet 2013: I vårsemesteret ble det gjennomført tre undervisningdager for aktuelle fagpersoner fra NAV, barnevern, helsestasjon/skolehelsetjenesten, barnehage/skole, psykisk helse i førstelinjen og politi i Stovner bydel. Tema på dagene var: Dag 1: Kulturforståelse og kulturforskjeller i synet på barn, identitet og migrasjon. Dag 2: Arbeid med tolk, kjønnslemlestelse, opplevelse av foreldrerollen i Norge. Dag 3: Psykisk helse, traume og traumeforståelse - voksne og barn. Ca 80 deltakere var til stede på hver samling. I tillegg til undervisningdagene ble det også gjennomført veiledningsmøter hvor fagpersoner fra de forskjellige etatene deltok. Tilbakemeldingene viser at kompetansehevingen har vært svært nyttig for de ansatte i bydelen. Undervisnings- og veiledningsdelen er avsluttet, men RVTS Øst deltar fortsatt i referansegruppen for prosjektet. 10.11.4 Videreutvikle samarbeidet med Landsforeningen for etterlatte (LEVE) LEVE er en livssynsnøytral, landsdekkende, frivillig organisasjon som består av etterlatte ved selvmord samt fagpersoner innenfor selvmordsarbeidet. LEVE arbeider for å forebygge og redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. I tillegg ønsker LEVE å spre informasjon og kunnskap 29 om selvmord og etterlattes situasjon, både for å bidra til å gjøre tilværelsen til de etterlatte enklere, men også for å forebygge framtidige selvmord. RVTS Øst har i sitt oppdrag et ansvar for å støtte LEVEs arbeid. Dette er en sentral oppgave for medarbeiderne som jobber med selvmordsforebygging. Aktivitet 2013: Tre spesialrådgivere fra RVTS Øst har vært innvalgt som fagrepresentanter i LEVEs sentralstyre. Spesialrådgiverne har bistått med undervisning på LEVEs konferanser og på møter i fylkeslagene samt bistått med fasiliteringen av LEVEs fylkeslagssamling. Utover dette har spesialrådgiverne bidratt som veiledere for styret i fem av LEVEs fylkeslag. Gjennom denne bistanden har RVTS Øst bidratt til å gjøre LEVE til en mer slagkraftig organisasjon. 11. OPPFØLGING HANDLINGSPLANER/SPESIALOPPDRAG 11.1 Handlingsplan: «I tjeneste for Norge» RVTS Øst er, i samarbeid med øvrige RVTS og Forsvarets Sanitet (F-SAN), blitt bedt om å bidra til å styrke det sivile helsetilbudet til FN/Nato-veteraner. Det vises i denne sammenheng til tidligere oversendte prosjektrapporter for fullstendig aktivitetsoversikt. Aktivitet 2013: Som en del av vårt mandat har vi, i samarbeid med prosjektgruppa fra de øvrige RVTSene, foreslått en modell for videreføring av innsatsen på veteranfeltet gjennom etablering av regionale ressursnettverk. Disse nettverkene omfatter sentrale aktører på oppfølgings- og behandlingssiden, både i og utenfor forsvaret. Lokale/regionale tiltak er utviklet og gjennomført med utgangspunkt i disse ressursnettverkene. RVTS Øst har hatt en spissfunksjon i dette arbeidet og har også koordinert den nasjonale innsatsen. Gjennom strukturen er det gjennomført en rekke konkrete tiltak i alle regioner. Det har medgått mye tid på å planlegge/utvikle denne modellen, et arbeid som blant annet har medført deltakelse på møter og konferanser der feltets aktører har vært representert. Etter hvert som RVTS Øst engasjement i tiltaksutviklingen er blitt mer kjent, mottar vi stadig forespørsler fra ulike deler av tjenesteapparatet om kompetansetilførsel. Dette vurderes som svært positivt og indikerer et behov. Fram til utgangen av 2013 har mer enn 2500 fagpersoner/frivillige deltatt i ett eller flere av prosjektets kompetansetiltak. På den europeiske traumekonferansen (ECOTS) i Bologna ble prosjektet «Styrket helsetilbud til norske krigsveteraner» presentert muntlig på en av konferansens symposier. Helsedirektoratet ba i møte i slutten av mai RVTS Øst om bistand til helsedelen av Pilotprosjekt Østerdalen. Oppdraget ble konkretisert gjennom eget mandat til RVTS Øst, hovedpunktene i dette var: • • • • Gjennomføring av konkrete kompetansetiltak for ulike målgrupper (skole, barnehage, helsetjeneste og andre tjenesteytere i Elverum/Østerdalsregionen) høsten 2013. Kartlegging av eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbud til veteraner og deres familier i regionen RVTS Øst bes om å bistå Pilotprosjekt Østerdalen og helsedelen av prosjektet, ved å bidra og spille inn til prosjektets sluttrapport og videre anbefalinger. Tydeliggjøring av eventuelle modeller/tiltak som kan sikre bedre samhandling mellom aktørene i behandlings/oppfølgingskjeden står sentralt her. RVTS Øst bes, i rapportering til Helsedirektoratet, om å konkretisere videre anbefalinger for arbeidet med veteraner og helsehjelp til veteraner, med fokus på anbefalinger på eventuell nasjonal implementering i etterkant av handlingsplanperioden. RVTS Øst innehar en spisspunktfunksjon på veteraner i forhold til RVTSene, og vil være sentral i å spre denne kunnskapen i alle regioner. 30 11.2 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner I henhold til vårt oppdrag skal RVTS Øst bistå kommuner som ønsker å utvikle egne kommunale/interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Strategi for dette arbeidet er utarbeidet. I 2008 utarbeidet RVTS Øst, i samarbeid med øvrige RVTS og NKVTS, en veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner. På oppdrag fra Justisdepartementet har RVTSene i samarbeid med NKVTS fått i oppdrag å relansere veilederen som en web-basert løsning. Når det gjelder arbeidet med kompetanseutvikling blant ansatte i landets krisesenter, vises til pkt 10.4 Prosjekt: Oppdrag krisesenter. Aktivitet 2013: Den nye web-baserte veilederen ble lansert i slutten av november. Veilederen er tilgjengelig via vår hjemmeside. I regjeringens nye handlingsplan «Et liv uten vold» og strategi for å motarbeide vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, «Barndommen kommer ikke i reprise», har RVTS Øst en sentral rolle i å bistå kommunene i utviklingen av handlingsplan, både med undervisningsopplegg og veiledning. Vi bistår fortløpende kommuner/bydeler som henvender seg til oss. Blant annet arrangerte vi i april en fagdag på Gaustad der aktuelle representanter fra regionens kommuner og bydeler, med særlig ansvar i forhold til forebygging av vold i nære relasjoner, var tilstede. Temaet for dagen var «Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner». Arrangementet samlet i overkant av seksti deltagere. I august deltok vi på Fylkesmannen i Oppland sitt fagseminar for barnevernansatte, med samme tema. Vi har også bistått en interkommunal gruppe bestående av representanter fra fem kommuner i deres arbeid for å utvikle egen handlingsplan. For øvrig har vi bidratt med undervisning/forelesninger på forespørsel fra kommuner. Vi har også vært i møte med representanter fra Oslo kommune for å se på muligheten til å inngå et samarbeid når de etter hvert skal igangsette arbeide med å utvikle en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner. 11.3 Arbeid mot tvangsekteskap, æresrelatert vold og alvorlige begrensninger av unges frihet Arbeidet baserer seg på tildelt oppdragsbrev og aktuelle kompetansehevingsprogrammer. En hovedmålsetning for vårt arbeid er forebygging av vold, undertrykking og tvangsekteskap, stimulering til samarbeid mellom ulike aktører samt praksisorientert kompetanseheving. Det vises før øvrig til tiltak i handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016. Aktivitet 2013: I september ble det arrangert fagdag om æresrelatert vold for Hedmark fylke i samarbeid med IMDi Indre Øst. Dette inngår som en del av et av våre kursprogram med fokus på flyktning- og migranthelse (se 10.3). Vi har høsten 2013 vært aktive med å planlegge regional Kunnskapskonferanse for ansatte i asylmottak, barnehager, grunnskole og SFO («Tryggere praksis»). Konferansen ble avholdt den 2. desember 2013. 170 mennesker deltok. Konferansen, som tok utgangspunkt i oppdragsbrevet, var et samarbeid mellom RVTS Øst, IMDi sentralt, IMDi Øst, IMDi indre Øst, Bufetat Øst, UDI, og Utdanningsetaten. Temaer på konferansen var fenomensforståelse om og markører på både ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt relasjonsbygging. Ulike aktører i feltet og deres innfallsvinkler i arbeidet ble også presentert. Vi har igangsatt et arbeid med IMDis regionale koordinatorer for å utrede et mulig samarbeid og systematisk erfaringsutveksling rundt overlappende mandat og oppdrag i inneværende handlingsplanperiode. Dette skal videreutvikles og konkretiseres videre i 2014. Vi har også igangsatt 31 tilsvarende dialog med forskningsmiljøet som fokuserer på vold i minoritetsfamilier, representert ved NKVTS. I perioden er det brukt en del tid på oppdatering av hjemmesiden. Filmen «Skjult identitet», av Bjørn Bangvold, er lansert. RVTS Øst har bidratt med økonomisk støtte og som rådgivere i forbindelse med produksjonen. Vi har blitt invitert inn i, og deltatt i, ulike nettverks- og dialogmøter. Prosjektdeltakere har også utviklet en prosjektplan og strategi for det videre arbeidet på feltet, og skal i fortsettelsen se nærmere på måter å ivareta, sikre og integrere aktuelle fagperspektiver i interne kursprogrammer. 12. ANDRE KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK 12.1 Diverse undervisningsoppdrag RVTS Øst har jevnlig undervist ved Høgskolen i Oslo og Akershus på ulike utdanninger. Vi deltar også som forelesere i andre relevante fora, så som kurs for fysioterapeuter, NAV, veileder for tolking ved Helsedirektoratet med videre. 12.2 Selvmordsforebygging eldre Doktorgraden «Control in life - control in death: An understanding of suicide among the elderly», videreføres blant annet gjennom forskning på området. I tillegg er det inngått et samarbeid med RVTS Vest om kompetanseutvikling i forhold til selvmordsforebygging blant eldre, som retter seg mot fagpersonell i eldresektoren. Målsetningen er at økt kunnskap og kommunikasjonsferdighet skal gjøre helsepersonell i stand til å fange opp eldre som er selvmordsutsatt, og bidra til at disse kan få nødvendig støtte og hjelp. Aktivitet 2013: Hovedfokuset har vært på formidling og undervisning om selvmordsproblematikk hos eldre for helsepersonell av ulike kategorier. Temadagen for fagpersonell i eldresektoren med tema eldres selvmord, er videreutviklet. I løpet av året har det vært arrangert fire temadager, en i Stavanger og tre i Oslo ( i samarbeid med Helseetaten i Oslo kommune). Spesialrådgiver har bidratt som foreleser på flere ulike arrangementer, blant annet på dagskonferanse i Bergen i regi av RVTS Vest og Landskonferansen i alderspsykiatri i Sandefjord. I tillegg har spesialrådgiver undervist på Høyskolenivå og også for spesialisthelsetjenesten ved de ulike helseforetak. 12.3 Helsesenter for papirløse migranter Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors driver et eget helsesenter for papirløse migranter (HSP). Her tilbys både somatisk og psykisk helsehjelp. Psykisk helsehjelp tilbys både individuelt og i gruppe. Helsehjelpen ved HSP tilbys av sykepleiere, leger, psykologer, fysioterapeut og sosionomer i frivillig arbeid. Klientene ved HSP står som oftest overfor komplekse problemstillinger psykososialt og sosioøkonomisk samt helsemessig. Helsepersonellet som tilbyr psykisk helsehjelp, både individuelt og i gruppe, har uttrykt behov for veiledning og konsultasjon. I tillegg har ledelsen ved helsesenteret uttrykt behov for faglig bistand i planlegging og gjennomføring av drift og administrering av behandlingstilbudet. Disse behovene er RVTS Øst forespurt om å bistå senteret med. Aktivitet 2013: Spesialrådgiver fra RVTS Øst har ledet konsultasjon og veiledning i gruppe for individualterapeuter ved senteret, to møter våren 2013 og to møter høsten 2013. To til fire behandlere har deltatt på hver av samlingene. I tillegg arrangerte spesialrådgiver to møter med konsultasjon og veiledning for lederne i gruppe for afghanske menn. Hhv tre og fire gruppeledere møtte på samlingene. Spesialrådgiver har også deltatt i to prosjektmøter med ledelsen ved senteret og derved bidratt med faglige vurderinger rundt senterets psykiske helsetilbud på et generelt plan. Tilbakemeldingene fra Helsesenter for papirløse migranter er at RVTS Østs bidrag på disse tre arenaene har vært verdifullt og det er planlagt tilsvarende bistand i konsultasjon og veiledning og drøftningsmøter i 2014. 32 12.4 «Tørre å spørre» - RVTS Østs halvårlige fagdag Vi får mange forespørsler fra første- og andrelinjetjenesten, barnevern, skoler/barnehager, flyktningmottak mv om undervisning og veiledning rundt temaene traumer/traumeforebygging og selvmordsforebygging. For å imøtekomme de som kontakter oss i forhold til undervisning, arrangerer vi derfor to åpne fagdager i året. En i april og en i oktober. I tillegg til faglig fokus er vi særlig opptatt av å ha fokus på en praksisnær formidling med konkrete eksempler Aktivitet 2013: I april arrangerte vi fagdag med temaet kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Fagdagen var ment som en inspirasjonsdag for å komme i gang med kommunale handlingsplaner. Den ga deltakerne både brukerperspektiv gjennom møte med rapperne i Tonna Brix, to gutter som har vokst opp med vold. I tillegg fikk deltakerne en oversikt over konsekvenser av vold og ulike arenaer vold kan finne sted, og et perspektiv på nytten av kommunale handlingsplaner. Deltakerne fikk også presentert det arbeidet som er nedlagt i Glåmdalsregionen og Grue kommune på veien mot handlingsplan. Mer enn 70 personer deltok og tilbakemeldingen på kursdagen fra deltakerne var meget positiv. Høstens fagdag ble arrangert i slutten av oktober. Tema var «Skammens rolle i utvikling av traumelidelser». Programmet var, som vanlig, praksisnært. Blant annet fikk deltakerne møte en kvinne som hadde klart å komme seg ut av et voldelig forhold. I samtale med spesialrådgiver fra RVTS Øst fortalte hun om skamfølelsen ved å bli i et voldelig forhold. I tillegg til dette bidro både eksterne og interne forelesere med lærerike foredrag om skam som en sentral utfordring for traumatiserte. Det var stor interesse for fagdagen. 180 plasser ble «revet vekk» på tre arbeidsdager. Noe tilsvarende har vi aldri opplevd tidligere. Hadde vi operert med venteliste, ville nok den inneholdt 200 navn. Det er veldig gledelig med så stor interesse rundt våre arrangementer. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at fagdagen var meget nyttig. 33 RVTS Øst skal bidra til Relevant kompetanseøkning for fagpersonell og organisasjoner som møter mennesker med de aktuelle traumene og risikobelastningene. Økt kompetanse skal synliggjøres i endret praksis og systematisk kunnskapsgenerering. Videre skal senteret bidra til: Bedre samhandling mellom fagpersonell og organisasjoner, slik at arbeidet i regionen for mennesker i målgruppene blir styrket.
© Copyright 2024