TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM s. 9 EN REISE TIL

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING
Nummer 04/2012
TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM
s. 9
EN REISE TIL PERU
Stort behov for tannhelsehjelp
s. 27
INNHOLD
4 PÅ PLAKATEN
Begivenheter, informasjon, jubilanter
6 ODONTOLOGIBYGGET ÅPNET I BERGEN
Norsk Tannpleierforening var tilstede
under åpningen av det etterlengtede
bygget i Bergen
I KJØLEVATNET AV SJØLVSTENDIG REFUSJONSRETT…..
16 GIR OVERORDNEDE SAMARBEIDSAVTALER BEDRE TANNHELSE FOR
PASIENTER PÅ SYKEHJEM? Undersøkelse utført ved 11 sykehjem i Østfold
27 VERDEN TRENGER TANNHELSEHJELP
En reise til Peru endte også med et
hjelpeprosjekt.
18 MAT SOM IKKE MÅ TYGGES
Sykehjem og sykehus i Oslo og
Stavanger får spesiallaget mat fra
bedriften SoOft Meals
34 STILLINGSUTLYSNINGER
9 TEMA: SYKEHJEM
10 TANNPLEIE OG ELDRE
Fagartikkel fra tannpleierstudiet
i Hedmark
35 ORGANISASJON
Norsk Tannpleierforening og Tannstikka.
Kontaktinformasjon.
UTGIVER
Norsk Tannpleierforening
NTpF er tilsluttet Delta, en del av YS
E-post: [email protected]
ISSN 1501-8636
Signerte artikler gir ikke nødvendigvis
uttrykk for redaksjonens eller NTpFs
syn.
21 ”HYGIENE ER HALVE HELSA”
Sykepleier skriver om hvordan tilfredsstillende munnhygiene kan
opprettholdes hos pasienter med KOLS.
Fagartikkel.
HJEMMESIDE
www.tannpleier.no
6 utgivelser per år, opplag: 1200
KUNNE HA VÆRT BEDRE
Vi lever i verdens beste
land. De som er friske
har alle muligheter.
Men samtidig er det
forhold som ikke er bra
nok. Det kan kanskje
være vanskelige å få
øye på. Før man befinner seg der selv. Men da blir det veldig
tydelig. For selv om det norske helsevesenet er det beste i verden, innbyggerne
har gratis behanding og den medisinske
ekspertisen er i verdenstoppen, så er det
forhold som gjør at man hodedrystende
lurer på hvordan det er mulig.
Maten, er et slikt forhold. Jeg oppdaget
det første gang da besteforeldrene mine lå
på et sykehjem i 2001. De ble plassert på
et hjem utenfor byen de bodde i, på grunn
av plassmangel. Det gjorde det vanskelig
å besøke dem ofte. Men de gangene jeg
var der, registrerte jeg at maten de fikk
Ansvarlig redaktør: Anniken Schiøll
E-post: [email protected]
Tlf: 90082665
DESIGN
Awchat & Olsen Design
servert, ikke smakte dem. Den smakte
ikke meg så godt heller, enda jeg var frisk
og sulten. Melkesuppe for eksempel. Det
er vel ikke mange av oss som foretrekker
det til dessert i vår tid.
Men TV på rommet hadde de. Der ble
det sendt kokkeprogrammer over en lav
sko. Der lå de og så hvordan det møreste
kjøtt ble marinert og tilberedt på den deiligste måte. Og jeg tenkte: Hvordan kan det
være slik at friske mennesker kan fråtse i
herligheter, mens de som trenger det mest
– blir tilbudt fargeløs mat med ihjelkokte
grønnsaker? Hvordan kan det være slik at
pasienter i sykehus, som har et livsviktig
mål, å komme seg på bena og få kreftene
tilbake, får mat servert som de ikke liker
eller greier å spise?
Penger er selvfølgelig årsaken. Men
likevel. Det virker ulogisk. For på den ene
siden har de fått medisinsk behanding
som koster en formue, mens det på den
annen side ikke er penger til at de kan få
spesiallaget mat slik at de lettere kan spise
seg friske.
Denne utgaven av Tannstikka er et
temanummer om tannhelse i sykehjem.
Selv om den mye omtalte eldrebølgen
ikke har slått inn over oss med full styrke
ennå, betyr ikke det at vi har full kontroll
og de beste forhold for de som er gamle nå.
Tannhelsebehandlingen kan bli bedre. Det
samme kan maten. Mye bedre.
Så er dette mine siste redaktør-ord
i Tannstikka. Tiden er kommet for et
redaktør-skifte. Jeg vil gjerne takke for
mange hyggelige fagkurs og for den smule
innsikt i munnhulens mysterier som de fire
årene som redaktør har gitt meg. Så vil jeg
ønske Ingjerd Strøm Skreien velkommen
og håpe på gode tider for dere alle!
ILLUSTRASJONSFOTO
Shutterstock
FORSIDEBILDE:
Shutterstock
Nr
5-12
6-12
1-13
2-13
Materiellfrist Utgivelse innen
03.10
01.11
14.11
13.12
21.01
19.02
18.03
24.04
Annonser bestilles to dager før
materiellfrist.
LAYOUT OG TRYKK
Merkur-Trykk AS
MERKUR-TRYKK ER
GODKJENT SOM
SVANEMERKET
BEDRIFT.
colorlab.no
The Norwegian Color Research Laboratory
MERKUR-TRYKK ER
PSO-SERTIFISERT
VI TAR KVALITET PÅ
ALVOR!
Sommar går mot haust, og ei roleg tid i sekretariatet, blir
erstatta med aktivitet på mange områder, - og aktivitetsnivået
er høgt. Det er mange spennande og utfordrande oppgåver
både foreininga og medlemmene våre går i møte og vi veit at
«Tanken teller, men handlingen gjelder». NTpF si fanesak,
sjølvstendig refusjonsrett for tannpleiarar, blir behandla i
Stortinget i haust og NTpF ser fram til eit positivt resultat.
NTpF førebur organisasjonen og medlemmene på iverksetjing av lovforslaget frå 2013. NTpF er i samarbeid med
Norsk Helsenett, nettverk for elektronisk samhandling og
HELFO, og NTpF førebur også oppdatering av tannpleiarar
i bruk av elektronisk innsending av direkte oppgjer. Informasjonskanalen er nettsida vår, medlemsbladet og lokalavdelingane våre, og eg oppfordrar alle tannpleiarar til å følgja med og halda seg orientert. Eg går utifrå at dei fleste tannpleiarar er kjent med og
gir refusjon i forhold til pasienten sine rettar overfor folketrygda. Det at tannpleiaren får sjølvstendig
refusjonsrett, stiller også krav til yrkesutøvaren. Som autorisert helsepersonell, har den enkelte av oss
ei plikt til å halda seg oppdatert og utøva yrket i tråd med dei retningslinjer som ligg føre. Ja, det kan
vera ein utfordring å øva inn ny praksis, men NTpF vil i fellesskap med HELFO, gje medlemmene
tilbod om nødvendig opplæring i direkte oppgjer med HELFO. Meir informasjon om HELFO/Norsk
Helsenett finn du i dette nr. av Tannstikka.
Som kjent, har Norsk Tannpleierforening vore representert i arbeidsgruppe som har jobba med
forslag til prisopplysningsteneste for tannhelsetenester. Det er eit politisk ønskje om prisportal/
markedsportal som gjer det enklare for forbrukaren å samanlikna tenester og prisar hos tannlegen
og hos oss tannpleiarar. Det er NTpF positive til og her er utarbeida prisgrupper på området for
eksempel undersøkjing, enkel rens, meir omfattande rens. Utfordringa er å gjera det som står, publikumsvenleg og samanliknbart. Tannpleiarar som er sjølvstendig næringsdrivande eller tilsett i
privat praksis, vil få tilsendt informasjon frå Forbrukarrådet om korleis dei skal levera informasjon
til portalen. For tannpleiarar som er offentleg tilsette, ser eg det som naturleg at tenester og prisar
blir markedsført gjennom den offentlege tannhelsetenesta. Ei ny prisopplysingsforskrift vil tre i kraft
1. oktober, og ifølgje forskrifta, er du pliktig til å innrapportera prisar på tenestene dine, til nettstaden.
NTpF har gitt uttrykk for at vi er ueinig i navnet på portalen,- «hvakostertannlegen.no». Politiske
dokument, rapportar og lovverk, understrekar tannpleiaren sin førstelinjeteneste. Det er eit klart
politisk ønskje at vi skal arbeida mot ein betre arbeidsfordeling mellom tannpleiar og tannlege. Det
er difor viktig at forvaltninga følgjer opp desse klare politiske signala og gjer både tannhelsepersonell
og publikum bevisste i terminologien. Samtidig forstår NTpF at Forbrukarrådet skal vera på forbrukaren si side og vel namn som gjer det enkelt for publikum å finna fram. NTpF har gitt til kjenne
overfor Forbrukarrådet og Helsedirektoratet vårt syn på saka og at i navnet «hvakostertannlegen» er
tannpleiaren både glømt og gjømt.
Du må også på dette området følgja med på nettsida, tannpleier.no og informasjon i dette nr.
Som tradisjonen er, vil Norsk Tannpleierforening vera tilstades med stand på tannlegeforeininga
sitt Landsmøte. Her vil du møta styret og organisasjonskonsultenten dersom du er på Landsmøtet og
ønskjer ein prat med oss.
God haust
ønskjer
OPPLAGSKONTROLLERT
ledar
2
no 4 2012
3
PÅ PLAKATEN
FINN DIN TANNPLEIER PÅ WWW.TANNPLEIER.NO
Husk å sjekke oppføringen din jevnlig i tannpleier-søkebasen på NTpFs hjemmeside.
Endringer kan meldes inn til oss i sekreteriatet: tlf 904 74 117, [email protected]
SMILEBÅND
SYMPOSIET I SØR-AFRIKA
Disse gullkornene stammer fra
pasientjournaler:
IFDH´s 19. Symposium finner som tidligere meldt sted i Cape Town i Sør-Afrika,
14-17 august 2013. Norsk Tannpleierforening jobber med å lage en pakke-løsning for
norske tannpleiere som vil delta. Dette har imidlertid tatt litt mer tid enn planlagt, så
vi kommer tilbake med mer informasjon og detaljer rundt den planlagte gruppereisen i
neste nummer av Tannstikka. Symposiekostnaden til IFDH er ca 2 300 kroner, dersom
man melder seg på før 30. april, og det inkluderer lunsj, mottakelse og avslutningsseremoni. I tillegg kommer reiseutgifter og opphold som kan beløpe seg til om lag 8
000 kroner. Det er jo et betydelig beløp, men det bringer en også helt til Sør-Afrika, og
hvem vet, kanskje er det ditt livs sjanse til å besøke dette vakre og fargerike landet!
Mer informasjon i neste nummer. Du kan også lese mer om symposiet på www.ifdh.org
”Pasienten snakker ikke norsk,
for øvrig frisk”.
“Pasienten har i tillegg diabetes,
men er i utmerket stand og
ualminnelig vakker.”
HAR DU HUSKET Å MELDE
OM ENDRINGER I:
şƒ˜
ş†”‡••‡
şŀ’‘•–
ş‡Ž‡ˆ‘Ŝ‘„‹Ž
ş”„‡‹†••–‡†ō•–‹ŽŽ‹‰••–£””‡Ž•‡
ş£•”‡†—•Œ‘Ŝ£‹‰
Send en mail til [email protected] eller
gå inn på www.tannpleier.no og logg
deg inn «Din side» på hjemmesiden
delta.no.
Ved første gangs registrering må du
oppgi medlemsnummer (se navneetiketten på baksiden av Kommuniké),
personnummer og e-postadresse.
Her kan du rette opp adresse bl.a.
4
no 4 2012
!
lerer
atu
F gr
p
T
N
JUBILANTER
50 ÅR
Bente Hoaas Nilsen, Alta
21-09
60 ÅR
May Arild, Leknes
Tove Grunnvåg, Tromsø
Anne Kristine Svanæs, Fredrikstad
Britt Elise Sønnesyn, Sogndal
26.09
02.10
17.10
11.10
Tannstikka får
ny redaktør
Anniken Schiøll sluttar som redaktør
i Norsk Tannpleierforening sitt tidsskrift. Redaktørjobben har Anniken
hatt sidan 2008, og Tannstikka har
i den perioden fått ny og forbetra
lay-out. Det har vore eit godt og tett
samarbeid med Anniken, Landsstyret
og meg i den perioden eg har site
som ledar av NTpF. NTpF vil takka
Anniken for den tida ho har vore
engasjert av NTpF. Her har vore
utfordringar som det naturlegvis vil
vera når ein sit som øvste sjef for eit
medlemsblad, og dei er blitt løyst på
ein god måte. NTpF vil ønskja Anniken
all lukka til vidare mot andre og nye
arbeidsoppgåver.
Vår nye redaktør er Ingjerd Strøm
Skreien. Ingjerd har lang og brei
journalistisk bakgrunn, ledarkompetanse og økonomisk og administrativ
kompetanse. I dag sit Ingjerd som
redaktør for bl.a. «Helsesekretæren».
Ingjerd karakteriserar seg sjølv som
engasjert og initiativrik, sjølvstendig
med stor arbeidskapasitet i tillegg til
at ho er ryddig og strukturert. Dette
er eigenskapar som styret i NTpF
såg på som nyttige og interessante,
eigenskapar hos vår nye redaktør
som vil styrkja vårt medlemsblad.
NTpF ønskjer Ingjer velkommen som
redaktør av «Tannstikka» og styret ser
fram til eit konstruktivt og godt samarbeid! Dermed,- NTpF sine medlemmer, frå og med «Tannstikka» nr 5, er
vår nye redaktør på plass. Dette blir
spennande!
Viktig informasjon til alle
tannpleiarar om sjølvstendig
refusjonsrett og samarbeidspartnarar:
HELFO
NTpF har hatt møte med HELFO i samband med at tannpleiarane truleg får sjølvstendig
refusjonsrett. I den samanheng må NTpF førebu medlemmene våre på samarbeid med
HELFO. I dag samarbeider medlemmene våre med HELFO gjennom sin tannlege. Om vi
får sjølvstendig refusjonsrett, må den enkelte tannpleiar inngå avtale om direkte oppgjer med HELFO. Denne avtalen er tilnærma lik for alle behandlargrupper. Hovudregel
er at oppgjer vil bli levert over helsenett, men behandlar kan fortsatt levera oppgjer på
diskett/CD. I dag er tannpleiarar som arbeider i privatpraksis, kopla opp mot helsenett
gjennom den tannklinikken dei jobbar på, og den offentleg tannhelsetenesten er knytt
opp mot helsenett.
NTpF går utifrå at alle tannpleiarar i dag jobbar i elektronisk pasientjournal. Når/om vi
får sjølvstendig refusjonsrett, må alle tannpleiarane som jobbar med eige driftansvar
som har rett på refusjon, kobla seg opp mot helsenett. NTpF skal ha nytt møte med
HELFO når/om Stortinget har vedtatt/vedtar dei nødvendig lovendringane, og tannpleiarane vil få kontinuerleg informasjon.
Følg med på NTpF si nett side:www. tannpleier.no
og HELFO si nettside: www.helfo.no/helsepersonell
Norsk Helsenett
Norsk Helsenett er eit statleg foretak og vart stifta hausten 2004. Bakgrunnen
var at helsemyndigheitene ønskte eit sikkert nettverk for elektronisk samhandling i
helse- og omsorgssektoren.
Dersom NTpF får gjennomslag om direkte oppgjer med HELFO frå 1. januar 2013, må
våre medlemmer bli knytt opp mot helsenettet. Alle fylkeskommunar er knytt opp mot
helsenettet, og også dei fleste privatpraktiserande tannlegane har inngått avtaler.
Gå inn på vår nettsida tannpleier.no, og les meir om saka.
På www.nhn.no/tjenester får du meir informasjon om Norsk Helsenett
Hilde Aga
Hilde Aga
5
OPNING AV NYTT
ODONTOLOGIBYGG I
BERGEN
Av: Hilde Aga, leder
Den 15. august deltok Norsk Tannpleierforening på opninga av nytt
odontologibygg i Bergen. Bygningen er på ca 15 000 kvadratmeter
og skal huse 286 studentar og tilnærma like mange tilsette.
Det vart ein høgtidleg og verdig åpningssermoni med taler og
kulturelle innslag, omvising og servering. I tillegg til universitetsog fakultetsleiing, fylkesordførar og ordførar, var her taler ved
statsrådane Kristin Halvorsen frå Kunnskapsdepartementet og
Anne-Grete Strøm-Erichsen frå Helse- og omsorgsdepartementet.
Bygget vart med god grunn, hylla med store ord denne dagen.
Kristin Halvorsen innleia tala si med at ho hadde pussa tennene ekstra godt denne dagen, og statsråden smilte også ekstra
flott. Det hadde øvste politiske ledar av Kunnskapsdepartementet
all grunn til! Som statsråden sa, vil det nye odontologibygget
med den teknologien vi har i dag, vera ein kunnskapsbase for
mange fleire enn studentar og tilsette ved fakultetet. Eit så flott
og innhaldsrikt bygg, vil gje inspirasjon og kreativitet både til
tannpleiarstudenten og tannlegestudenten, i følgje statsråden.
Med stor optimisme, gav statsråden uttrykk for avslutningsvis
at dette moderne bygget, vil gje Karius og Baktus dårlege vilkår
framover og dei «-vil bli skylt ut på det opne hav for evig og alltid».
Helse –og omsorgsministeren opna med at det var, den gong
Odontologibygget i Bergen er
ett av Europas mest moderne
tannhelsebygg
kunnskapsminister, Tora Åsland som gav bevilling til oppstart på
sitt første statsbudsjett i 2005, etter tjuge års venting. Behovet
for nybygg har vore stort. Vidare la ministeren vekt på viktigheita
av at her er ein samling både av utdanning, forsking og utøvande
teneste, som i fellesskap vil vera med på og styrkja kvarandre
gjensidig.
Bygget har ein imponerande og moderne fasade, der arkitekten har tenkt både på tannkjøtt og tenner. Bygget er skrått, for
å stå i stil med fjellet Ulriken som ligg like bak. Bygget er også
utsmykka med vakker kunst. Kunsten skal gje inspirasjon til
menneskeleg kreativitet og styrkja bygget sin identitet, i følgje
den utsmykningsansvarlege.
Her vil tannpleiar –og tannlegestudentane finna inspirasjon
både innvendig – og i dei fine ute-omgjevnadane. Her var det
godt å vera!
Universitetet i Bergen og Statsbygg har all grunn til å vera stolte
over eit spesielt bygg og eit bygg i tidsriktig stil. Gratulerar!
1. Frå venstre: Adm. direktør i Statsbygg, Øivind
Christoffersen, rektor ved Universitetet i
Bergen, Sigmund Grønmo og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Foto: Dorith Aase Eriksen
2. Gjensidig glede over samling av tannlegeog tannpleierstudiet under same tak». Presidenten i tannlegeforeningen, Camilla Hansen
Steinum og leder av NTpF, Hilde Aga.
Foto: Dorith Aase Eriksen
6
no 4 2012
1
2
7
TEMA:
Corsodaily munnskyll bidrar til
å holde tannkjøttet friskt
Blødende tannkjøtt er et tegn på gingivitt, som bør behandles for å unngå videre utvikling av periodontitt og i verste fall
tap av tenner. Corsodyl (klorheksidin 0,2 %) er en effektiv behandling for å stanse akutt tannkjøttbetennelse. Men hva
skjer etter avsluttet behandling? For å forsterke resultatet av en bedret munnhygiene lanserer GlaxoSmithKline (GSK)
nå Corsodaily munnskyll, som inneholder 0,05 % NaF (250 ppm fluor) og 0,06 % klorheksidin, som gir god
antibakteriell effekt og dermed reduserer risikoen for plakkdannelse.1-2
Referanser: 1. Hoffmann T, Bruhn G, Richter S, et al. Clinical controlled study on plaque and gingivitis reduction under long-term use of lowdose
chlorhexidine solutions in a population exhibiting good oral hygiene. Clin Oral Invest 2001; 5:89-95. 2. Zimmer S, Kolbe C, Kaiser G, et al.
Clinical efficacy of flossing versus use of antimicrobial rinses. J Periodontol 2006; 77:1380-1385.
Corsodyl® (klorhexidinglukonat), antiseptika for lokal behandling i munnhulen. Indikasjon: Brukes ved pre- og postoperativ desinfeksjon ved
oral og parodontal kirurgi. Temporært ved protesstomatitt. Temporær bakterie- og plakkontroll ved kortvarig sykkdom, ulykkestilfeller,
ekstrem kariesdannelse, gingivitt och pariodontitt. Løsningen er også indisert ved komplisert, fast ortodontisk apparatur.
Advarsler og forsiktighets-regler: Unngå kontakt ned øyne og ører. Om Corsodyl komme i øyene ved et uhell, skyll omgående
og grundig med vann. Status/tilbud/pris per 2008-03-11: Ikke reseptbelagt, ikke tilbud: munnhulegel 1% munnhuleløsning
2 mg/ml. GlaxoSmithKline Consumer Healthcare, ArneJacobsens Allè 15, DK-2300 København S. Corsodyl® er et varemerke
som tilhører GlaxoSmithKline konsernet. Informasjonen er basert på produktresymé 2004-07-23.
E13078 2012/02
Bestill GRATIS vareprøver
på www.gskdental.no
“DET NØTTÆR …”
I dette nummeret av Tannstikka har vi satt
fokus på gerodontologi. Mange tannpleiere rundt om i landet jobber med eldre,
enten på sykehjem eller på klinikken. Vi
har prøvd å finne stoff om emnet som
ikke har vært på trykk hos oss før, og det
har vært vanskelig å velge. Det er mange
forskjellige prosjekter og tiltak rundt om,
og det er imponerende å se hvor mye kreativitet som vises og den store innsatsviljen
tannpleiere viser når det gjelder denne
gruppen. Fokus er satt på eldretannpleie,
og med eldrebølgen som kommer, er det
masse arbeid som venter. Her er tannpleiere nøkkelpersoner, og vår innsats er
uvurderlig. Mange ganger føler vi vel at vi
ikke når frem, og at vårt arbeid ikke blir
verdsatt nok. Mange ganger blir vi oppgitt
over manglende fokus hos pleiepersonalet
og dårlig fremmøte på undervisningene
vi tilbyr. Nettopp da er det viktig ikke å gi
opp, men prøve å se nye veier. Det er det
vi håper disse artiklene i dette nummeret
kan bidra til.
Vi er blitt tipset om en artikkel om
munnhygiene og kols, som vi fant veldig interessant. Selv om den har fokus
på sykepleierens rolle, vil den være av
interesse også for tannpleiere. Dessuten
viser den jo at emnet er relevant for sykepleierstudenter.
Sykehjems-undersøkelsen i Østfold er
av interesse for flere. Den er ikke fullført,
men opplegget og resultatene så langt
kan være inspirerende for mange. Håper
og tror vi.
Elverum har uteksaminert sine første
tannpleiere, og vi trykker en mappeoppgave
som studenter skrev om eldretannpleie.
Den skulle også inspirere mange, for som
vi sier i Østfold : “Det nøttær!”.
Kari Røine
Redaksjonsmedlem i Tannstikka
Registrer deg på vår web-side for tannhelsepersonell. www.gskdental.no
GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirma. Gjennom vår skandinaviske avdeling
GSK Dental tilbyr vi norsk tannhelsepersonell faktabasert informasjon og rådgivning for å hjelpe dem med å hjelpe pasientene.
9
TEMA:
TEMA:
TANNPLEIE
FOR ELDRE
Tre mappeoppgaver skrevet av Therese
Brekke, Hilde Klareng og Tabita Solstad,
bachelorstudenter ved Høgskolen i Hedmark
En tannpleiers oppgave er å drive utadrettet virksomhet.
Denne virksomheten kan blant annet dreie seg om å lede og
delta i opplæringsarbeidet til pleiepersonellet på sykehjem
og institusjoner. Som tannpleiere plikter vi å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi skal legge forholdene
til rette, slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres på best
mulig måte (Norsk Tannpleierforening, 2011). Etter å ha vært
seks uker i praksis med fokus på eldre og hatt undervisningsopplegg på sykehjem, ser vi at dette kan by på utfordringer.
« I min praksistid opplevde jeg tannhelse som et sårt
punkt på sykehjem og institusjoner. »
helse under utdanning, har de et godt forhold til tannhelse eller
synes de det er ubehagelig å utføre tannstell på andre? Det er
slike spørsmål vi stiller oss når motivasjonen er så sprikende.
Det er ikke alltid like enkelt å få til et tverrfaglig samarbeid mellom sykehjem og tannhelsetjenesten. Skal pasienten få et tilbud
som dekker alle behov, må de ulike tiltakene koordineres til en
helhet gjennom samarbeid på tvers av yrkesgrupper (ibid). Vi
må få pleiepersonellet til å forstå at pasientens orale helse er
avgjørende for den enkeltes allmenntilstand, noe som kanskje
blir den største utfordringen for tannpleiere som jobber opp mot
sykehjem. Samtidig ser vi at pleiepersonalet har sine utfordringer
i den daglige pleiesituasjonen generelt og ved munnstell spesielt.
OPPGAVE 2
OPPGAVE 1
Vi erfarte at det ikke alltid var like enkelt å få samlet avdelingen
når undervisning om tannstell sto på timeplanen. Selv om vi
hadde avtalt og satt opp tidspunkt sammen med avdelingsleder
for når undervisningen skulle foregå, var det likevel noen som
uteble. De unnskyldte seg med at de ikke hadde tid. Årsaken til
dette kan være den dårlige bemanningen i dagens helsevesen.
Turnusordningen gjør det vanskelig å samle alle de ansatte til en
gitt tid, og pleierne får ikke betalt for å møte til undervisning i
fritiden. For å kunne forstå andres hverdag, i dette tilfellet pleiepersonalet ved sykehjemmet, er det en forutsetning at en har god
kommunikasjon og er i dialog. På denne måten kan en bygge gode
relasjoner og få til et godt samarbeid. Et slikt samarbeid som gjør
kunnskapsformidlingen enklere (Lingås, 2008).
Et faremoment vil alltid være negativ respons på det som
formidles. Budskapet blir lett oppfattet som kritikk, i stedet for
hjelp og veiledning. Dette kan skyldes de ansattes holdninger eller
samvittighet. I vår praksistid opplevde vi tannhelse som et sårt
punkt på sykehjem og institusjoner. Munnstell ble nedprioritert i
forhold til andre oppgaver pleiepersonellet syntes var lettere å få
gjennomført. Kan dette være et resultat av manglende kunnskap?
Dagens eldre beholder egne tenner lenger enn før, og vi ser et
10
no 4 2012
økende antall med egne tenner på sykehjemmene, ofte i kombinasjon med forskjellige tannerstatninger. Tannerstatninger kan ved
et raskt overblikk virke svært naturtro og kan fort forveksles med
egne tenner. For at pleiere skal vite hva de faktisk ser i munnen,
kreves en viss kunnskap om emnet. I artikkelen: “Mer kunnskap
om de eldres tannhelse”(2004) poengteres det at det stilles høyere krav til dagens helse- og omsorgspersonell, og at munnhelse
ofte blir nedprioritert i forhold til resten av helsen, noe som
bekrefter vårt tidligere utsagn. Dette gjelder også ved utdanning,
finansiering og administrativ forankring. Her tydeliggjøres hvor
viktig kommunikasjon er, og at en kjenner sitt publikum når en
vil ha fram et budskap. Det er alltid en fare for at en eller flere
mottakere tolker budskapet feil (Lingås, 2008). Det er derfor
viktig å være oppmerksom på hvordan vi som tannpleiere legger
fram undervisningsstoffet til pleiepersonellet. Hvis man ikke tar
hensyn til dette, kan det fort oppstå misforståelser.
LAV MOTIVASJON FOR TANNSTELL
Pleiepersonalets motivasjon kan i enkelte tilfeller være en
utfordring. Erfaringsmessig opplevde vi store variasjoner i
interessen for vår undervisning blant personalet. Hvorfor er
det så store forskjeller? Har de fått undervisning om tann-
I helsepersonelloven §4 står det blant annet at helsepersonell
har et selvstendig ansvar for å yte forebyggende og helsebevarende hjelp på en faglig og forsvarlig måte. Også i Forskrifter om
kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten understrekes det at de ansatte
i kommunens institusjoner har ansvaret for det forebyggende
tannhelsearbeidet. Dette høres greit nok ut, men hvordan utføres
det daglige munn- og tannstellet reelt på sykehjemspasienter?
Pleiepersonalet står ovenfor mange utfordringer og faktorer som
kan danne hinder for et godt munnstell. I følge Samson og Strand
(2008) har flere undersøkelser konkludert med at mangel på tid,
mangel på kunnskap og evner, fravær av munn- og tannpleieutstyr, manglende samarbeid fra kognitivt svekkede pasienter og
manglende rutiner, er de vanligste årsakene til at munnstellet
kan være en utfordring på sykehjem. Noen av pleierne vedgår
at munnstellet er det første som blir nedprioritert ved stort
arbeidspress. Andre opplever ubehag ved å utføre munnstell på
pasienter, da de oppfatter munnhulen som en av kroppens mest
intime soner (Samson & Strand, 2008).
I 5. semester har vi arbeidet med et prosjekt, der vi har tatt
BSI- index på et gitt antall pasienter og gitt ut et spørreskjema
om munnstell til personalet ved tre sykehjem i Hedmark fylke.
Et av spørsmålene i denne undersøkelsen dreide seg om hva
som kan være til hinder for munnstell og var utformet slik:
” Å hjelpe beboere med munnstell kan være vanskelig. Hvilke hinder
synes du at du har når du skal hjelpe brukere med munnstell?” Under
var det listet opp ni svaralternativer hvor hver enkelt deltager kunne
krysse av inntil tre svar.
Hele 74 % av de 131 deltagerne i spørreundersøkelsen svarte at:
Beboeren vegrer seg for å ta imot hjelp til munn- og tannstell. 49, 6 %
mente at det var et hinder at: pasienten selv ville ordne sin daglige
munnhygiene og 28 % synes det var praktisk vanskelig å gjennomføre
munnstell. Videre var det 16 % som savnet nødvendige hjelpemidler
til å kunne gi munnstell og 9 % valgte å svare at de ikke hadde tid til
munnstell. I vår undersøkelse var det bare to personer (1,5 %) som
syntes det var ubehagelig å stelle andres munn og en person (0,8 %)
som ikke syntes at munnstell var en del av sin arbeidsoppgave.
Ut fra disse opplysningene stemmer vår datasamling ganske
godt overens med det som Samson & Strand har nevnt i boken
Geriatrisk Sykepleie (2008). En av de største utfordringene for
pleiepersonell virker å være at pasienter motsetter seg hjelp uten
å forstå konsekvensen av sitt valg. I de fleste tilfeller skyldes dette
ulike demenssykdommer. Demens er:
”En ervervet hjerneorganisk sykdom hos eldre personer. Sykdommen kjennetegnes ved svekket mental kapasitet og medfører svikt i
psykologiske prosesser som hukommelse, oppmerksomhet, læring,
tenkning og kommunikasjon. Den kognitive svikten fører til sviktende
evne til å klare dagliglivets aktiviteter. Endret adferd er vanlig. Tilstanden er kronisk, kan ikke kureres og forverrer seg ofte over tid”.
( Berentsen, 2008, s 354).
Forekomsten av demens øker med stigende alder og i aldersgruppen over 75 år regner en med at 15 % lider av en eller annen
form for demens. I aldersgruppen over 90 år er tallet oppe i 35
%. Levealderen i Norge stiger stadig, noe som også medfører at
antall personer med demens øker på sykehjem (Berentsen, 2008).
Pasienter med demens er sårbare. De kan lett utvikle angst og
vrangforestillinger. De kan også bli deprimerte, forvirrede, mistenksomme og ha en følelse av mangel på kontroll. Hjelpeløshet
forsterkes ved at de har problemer med å huske, utrykke ønsker
og å fastholde egne behov. Samtidig har de ofte et stort behov for
hjelp. Disse faktorene kan føre til både verbal og fysisk motstand
11
TEMA:
TEMA:
« Har 4A blitt noe en kan gjemme seg bak dersom
munnstell ikke blir utført?” »
når pleiepersonell skal hjelpe dem i daglig stell og pleie, inklusiv
munnstell. I slike situasjoner kan det lett oppstå uklarheter om hva
som er frivillighet og hva som er tvang.
En pleier i et studie beskriver grenselandet mellom frivillighet
og tvang på denne måten: «hvor ofte skal du gå inn for å skifte
eller stelle, hvor lenge skal du/ kan du vente, hvordan håndtere
situasjonen, kan du gå ut og komme tilbake, er det forsvarlig at
pasienten ikke vasker/ steller seg og hvor mange dager kan det gå
før man må gjøre noe?»
Situasjoner en er oppe i som pleiepersonell, kan også raskt snu
eller vippe mellom frivillighet og tvang. Dette kan fort bli et problem i forhold til å håndtere det nye lovverket som krever at tvang
bare kan ytes etter at det er fattet et lovlig vedtak (Hem, Gjeberg,
Pedersen, & Førde, 2011).
I 2009 kom det nye bestemmelser i Pasientrettighetsloven 4A.
Denne bestemmelsen har som formål å sikre nødvendig helsehjelp
til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter
seg helsehjelpen. Bestemmelsen skal også forebygge og begrense
bruk av tvang ved strenge vilkår for å yte helsehjelpen og gjennom
spesiell saksbehandling og overprøvingsregler (Helsedirektoratet,
2011).
Har denne loven gjort hverdagen for beboere og helsepersonell
ved sykehjem bedre, eller blir saksgangen så vanskelig at det er lettere å la være å handle i de situasjonene pasienten motsetter seg
hjelp? Har 4A blitt noe en kan gjemme seg bak dersom munnstell
ikke blir utført? Vi bare spør. En utfordring for pleiepersonalet i
det daglige stellet er den i alle fall, slik vi ser det.
I undersøkelsen vi gjorde, kom det frem at personalet syntes det
var praktisk vanskelig å utføre munnstell (28 %) og at de savnet
nødvendig kunnskap i å gi tann- og munnstell (3 %). Det til tross
for at 106 av de 131 svarte at de hadde hatt opplæring i munnstell
under utdannelsen. I artikkelen til Frenkel, Harvey & Needs (2002)
hevdes det at det er for lite fokus på den orale helsen og munnstell
ved de forskjellige utdanningsprogrammene innen pleie og omsorg.
Det står videre at svært få benytter tannhelsepersonell i undervisningssammenheng. Rykkje, Gjellerstad & Wolden (2003) trekker
frem det samme i sin rapport. Mangel på kunnskap og en stadig
økende gruppe pasienter med egne tenner på sykehjem i dag, kan
12
no 4 2012
bli krevende for personalet (Willumsen, Wenaasen, Armingohar, &
Ferreira, 2008). Dersom en ikke vet hva som er viktig, hva en skal
se etter og hvordan en skal ta fatt i munnstellet, er det vanskelig
å gjøre en god jobb. Å finne gode arbeidsstillinger og ordne det
praktiske rundt tannpuss/ stell – krever opplæring.
6 % av de spurte savnet nødvendige hjelpemidler og syntes dette
var et hinder for munnstell. Uten adekvat og tilpasset utstyr er det
vanskelig å få gjennomført godt stell i munnhulen. Det ønskelige
er at sykehjemmene tilbyr gratis tannpleiemateriell, men her
praktiserer institusjonene forskjellig (Rykkje, Gjellestad, & Wolden,
2003). På et av sykehjemmene vi besøkte skulle hver enkelt beboer
holde seg selv med tannbørster, el- børster, interdentalbørster,
tannkrem og fluortilskudd. Pasientene hadde heller ikke tilgang
på disse varene i kiosken. Slike ting vanskeliggjør det daglige stellet. Hjelpemidler blir et økonomisk spørsmål for pasienten og det
enkelte sykehjem. Det viser også hva ledelsen prioriterer. Det er
selvsagt at pasienter med treg mage får utdelt flytende lakserende
midler i et lite glass. Skulle ikke utdeling av for eksempel fluortilskudd være like selvfølgelig?
Dersom det ikke er opparbeidet gode prosedyrer og rutiner
vedrørende munnstell på sykehjem, er det som tidligere nevnt lett
for at dette blir nedprioritert i en travel hverdag. Lav bemanning,
sparehensyn og krav om effektivisering kan være årsaken til tidspresset. Også personalets holdninger til stell av munn og tenner
er avgjørende. ”Smitte- effekten ” kan slå inn dersom sterke personligheter eller ledere ved en avdeling har en likegyldig holdning
til de orale forholdene.
Pleiepersonalet ved sykehjem i dag står overfor mange og til
dels store utfordringer i forhold til munnstell. Ikke minst med
tanke på eldrebølgen i nær fremtid. Vi mener at tettere tverrfaglig
samarbeid og påfyll av faglig kunnskap må prioriteres. Tannpleiere
har i denne sammenhengen en viktig oppgave. Spørsmålet er hvilke
ulike pedagogisk hjelpemidler vi kan benytte meg av i undervisning om munn- og tannstell ovenfor pleiepersonell på sykehjem?
OPPGAVE 3
”Undervisning kan kort defineres som formidling av kunnskap”
(Tveiten, 2008, s.116). Følgende faktorer kan fremme læring: Det er
« … har de et godt forhold til tannhelse eller synes de det
er ubehagelig å utføre tannstell på andre?»
avgjørende med en godt planlagt undervisning og god tilrettelegging.
Budskapet vi skal formidle må oppleves som meningsfull og nyttig.
Organiseringen av mengden innhold/stoff og tid må være hensiktsmessig. Ordbruken må være forståelig og på et passelig nivå. Du
kan selv være aktiv for eksempel gjennom dialog og stimulere flere
sanser samtidig, som hørsel, syn, lukt og berøring (Tveiten, 2008).
Vi vil på forhånd høre om det er noe pleiepersonellet ønsker at vi skal
snakke om. Dette via fagansvarlig sykepleier eller tannhelsekontakt.
Slik kan vi best vurdere deres behov, og hvilke utfordringer de står
overfor. Ved planlegging av undervisning bør noen rammefaktorer
vurderes:
š>lehbWd]j_Z^WhcWdj_bZ_ifei_i`ed5
šHvilke rom er tilgjengelig?
š;hjWlb["Ó_ffel[h"fY"kdZ[hl_id_d]iceZ[bb[hWlj[dd[h"jWddbørster, interdentalbørster eller andre hjelpemidler tilgjengelig?
š;hh[b[lWdjb_jj[hWjkhj_b]`[d][b_]"[aickddij[bb[f[hc"Xhe#
sjyrer, billedbøker?
Hvilke metoder man velger i undervisning er en vurderingssak. Rammefaktorene kan ha betydning for valg av metode. Ulike
metoder kan føre til samme mål (ibid).
PEDAGOGISKE PRINSIPPER
Ordet prinsipp blir i pedagogikken brukt i sammenheng med presentasjonen av retningslinjer for praktisk
undervisning eller læringsorganisering (REN, 2003).
På 60-tallet ble de pedagogiske prinsippene MAKIS lansert
i Skandinavia, og siden utviklet til MAKVIS. Disse prinsippene blir mye brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tradisjonelle læringstiltak. Vi tenker at de også kan
være gode redskap ved undervisning innen tannhelse (ibid).
MAKVIS ER FORKORTELSE FOR:
M – Motivasjon er i pedagogisk teori regnet som kanskje den
mest sentrale enkeltfaktoren for læring og utvikling. Målet er å
motivere pleiepersonellet til påfyll av kunnskap om tannhelse
og å videreføre dette til sin praksis. Ved forelesning formidler
vi holdninger og verdier. Måten vi foreleser på vil påvirke pleie-
13
TEMA:
« Hjelpemidler blir et økonomisk spørsmål for pasienten og
det enkelte sykehjem. »
DEMENTE TRYGGERE MED GPS
– Nasjonalforeningen for folkehelsen er
glad for at regjeringen nå foreslår lovendringer som gjør det mulig å spore personer
med demens via GPS, sier generalsekretær
Lisbet Rugvtedt.
Det har vært flere saker de siste årene
der demenssyke har gått seg bort, og noen
med svært tragiske utfall. – GPS kan gi
demenssyke økt trygghet, og mulighet til
å bevege seg friere enn i dag. Men det er
viktig at teknologien ikke erstatter perso-
personellet. Om vi er entusiastiske over det vi foreleser om, tar
pleierne lettere til seg holdninger. Vår væremåte, kroppsspråk,
ikke-verbale budskap og stemmeleie vil påvirke måten budskapet
oppfattes (Tveiten, 2008).
A – Aktivitet. Kan foregå både mentalt og i praksis. Forelesningsmetoden er en læresentrert metode hvor man skiller
mellom formell og uformell forelesning. I en formell forelesning velger man å fremføre budskapet uavbrutt. Ved en
uformell forelesning er man åpen for spørsmål underveis.
En uformell forelesning vil være med på å aktivisere tilhørerne
og utdype det vi foreleser om. Spørsmål til pleiepersonellet kan
bidra til refleksjon som igjen kan tydeliggjøre sammenhenger, eks
munnhelsens påvirkning på resten av kroppen. Ved å aktivisere
pleiepersonellet vil de følge bedre med, i stedet for å sitte passivt
å lytte (ibid).
K – Konkretisering. Kan foregå ved hjelp av gjenkjennbare
eksempler og illustrasjoner. Demonstrasjonsmetoden er en mye
brukt metode når man skal lære bort praktiske prosedyrer som
f.eks tannpuss på andre. Dette gir evne til å bruke kunnskap
parallelt med handling. Etter å ha demonstrert på modell, kan
pleiepersonellet prøve på hverandre. Denne metoden bør kombineres med veiledning. Handlingen bør forklares ut fra relevant
teori, f.eks hvorfor man gjør slik og slik. Dette vil være med på
å tydeliggjøre teori og praksis. Det er viktig at de får ”knagger å
henge kunnskapen på”. Vi må klargjøre og strukturere demonstrasjonen og ta hensyn til forberedelse, utstyr, hygiene, gjennomføring, opplevelse, økonomi, tidsbruk og arbeidsstilling (ibid).
V – Variasjon. Det kan ofte være hensiktsmessig å kombinere
flere metoder. En kan fortelle eller forelese om temaet, kombinert
med bilder, modeller, tegninger eller film. Snakkes det rundt
forskjellige produkter, kan vi ha med prøver eller brosjyrer slik
14
no 4 2012
at det er enklere å huske hva som ble anbefalt i ettertid (ibid).
Variasjon er nødvendig for å holde på oppmerksomheten.
I – Individualisering eller tilpasset opplæring. Vi kan tilrettelegge for samtale eller oppklarende spørsmål. Spørsmål bør så
langt som det er mulig være planlagt slik at hensikten med dem
kan oppnås (ibid).
Eks på åpne spørsmål:
š>lW[hZ[h[ic[d_d]ec¾5
š>l_ba[[h\Wh_d][h^WhZ[h[5
š>lW^WhZ[h[X[^el\ehd5
Med dette kan vi individualisere og tilrettelegge etter pleiepersonellets behov i deres hektiske hverdag.
S – Samarbeid og spesielt tverrfaglig samarbeid er vesentlig.
Vi spiller på lag og har de samme målene. Med en god dialog
kan vi sammen komme frem til gode løsninger. På denne måten vil pleiepersonellet og pasientene få det best mulig, og vi
kan skape gode tannhelserutiner på sykehjemmet. Det er om å
gjøre dra nytte av begge yrkesrollers kunnskaper og erfaringer.
For en god oppfølging kan det være lurt å ha en tannhelsekontakt på sykehjemmene, eller en i ledelsen, som tar ansvar for
sykehjemmets tannhelserutiner samt kontakt med tannpleier.
Ved å lage munnstellekort til pasientene vil det være letter for
alle pleierne å følge opp pasientenes individuelle behov (Zellmer,
2000). Ved erfaring ser vi at om vi får ferdig utfylte helseskjemaer
ved besøk på tannklinikken, kan vi ta hensyn til pasientens behov
og ønsker. Sender vi med et skriv til personellet etter behandling
vil personalet på sykehjemmet ha bedre oversikt over det løpende
tannhelsebehovet til pasienten. Vi er der for å hjelpe hverandre.
Listen til å ta kontakt med hverandre bør ligge lavt, slik kan alle
parter kan yte best mulig helsehjelp.
nell og medmenneskelig pleie og omsorg,
sier Rugtvedt.
Både syke og pårørende får større
frihet og trygghet med GPS som lokaliseringsverktøy. Nasjonalforeningen for
folkehelsen har arbeidet for dette lenge og
er glad for at det nå ser ut til å bli en god
løsning. – Når ny omsorgsteknologi gir oss
muligheter til økt livskvalitet hos eldre og
syke, er det viktig at vi tar disse i bruk så
raskt som mulig, sier Rugtvedt.
MANGLER
BLODGIVERE
Norge har veldig få blodgivere i
forhold til innbyggertallet. For å
komme tilbake på et forsvarlig
nivå, trenger landet 30 000
blodgivere de neste årene,
skriver Tidende.
– Halvparten av alle nordmenn sier at
de kunne tenke seg å gi blod, men få har
gjort det, sier Elisabeth Rosvold som er
avdelingsleder ved Blodbanken i Oslo. Hun
advarer om at vi står foran en eldrebølge
som betyr økt behov. –To tredeler av alt
blod går i dag til behandling av kreft og
aldersrelaterte sykdommer, sier hun.
Men om det er få som gir, så bidrar de
som gjør det, med desto mer. Majoriteten
av giverkorpset gir blod fire ganger i året,
og det er oftere enn blodgiverne ellers i
Europa.
Lisbet Rugtvedt,
generalsekretær
i Najonalforeningen for
folkehelsen
TEMA:
TEMA:
TANNHELSEARBEID
I SYKEHJEM
I ØSTFOLD 2010-2013
HOLDNINGER
Pleiernes holdninger var heller ikke vesentlig endret. Få synes at
det er ubehagelig å gjøre munnstell på pasientene, de fleste ser det
som en del av sin plikt og er godt kjent med praktiske prosedyrer.
Ca halvparten mener at de er i stand til å påvirke pasienter som
motsetter seg tannpuss/munnstell.
KUNNSKAP
Kunnskap om oral helse ble vurdert som viktig
Ca. 30 % opplever av og til manglende kunnskap om utførelse
av tannpuss/munnstell.
Pleierne har vurdert de forskjellige punktene/tiltakene i samarbeidsavtalen.
NYTTE AV TILTAK
AV: Tiril Willumsen, forskningsleder (TKØ), Sissel Bjørntvedt,
prosjektleder (TKØ) og Line Schrøder Karlsen,
folkehelserådgiver, Tannhelsetjenesten i Østfold
UTGANGSPUNKT
š(&'&ÄEl[hehZd[Z[iWcWhX[_ZiWljWb[hXb[_dd]jjc[bbec
Tannhelsetjenesten og kommunene i Østfold om brukere i
Pleie- og omsorgstjenesten (gruppe C)
– Vi ønsket å se om slike forpliktende samarbeidsavtaler gir
bedre tannhelse/munnhygiene til beboerne og om slike avtaler
setter større fokus på tannhelse/munnhygiene på sykehjemmene.
HVORDAN IMPLEMENTERE AVTALENE?
Et samarbeid mellom Tannhelsetjenesten og
Tannhelsetetjenestens kompetansesenter
for Østllandet (TKØ)
šjeZ[bjkdZ[hi´a[bi[
– pleierdel – spørreskjema.
– pasientdel – BSI (akseptabel/uakseptabel oral hygiene).
šjWddfb[_[h[kj\´hj[8I?[jj[haWb_Xh[h_d]$KdZ[hi´a[bi[d[h
godkjent av etisk komité.
no 4 2012
KONKLUSJONER
Litt tidlig å si om samarbeidsavtalene har hatt effekt.
Implementering hos tannhelsetjensten og kommunene tar tid.
HVILKEN NYTTE HAR DETTE PROSJEKTET?
Vi mener at prosjektet har bidratt til :
š´a[iWcWhX[_Zc[bbec[jWj[h$
š´a[[l_Z[difakddiaWfhkdZjjWddijWjkie]ckddij[bb
š\eakiffheXb[c[hhkdZjcejijWdZcejckddij[bb]h\hW
synsing mot evidensbasert kunnskap
š[lWbk[h_d]%lkhZ[h_d]]`´hWjcWd\h]eZ[j_bXWa[c[bZ_d][he]
bedre kan forbedre tilbudet
š´ajXhka[hc[Zl_had_d]´a[hcej_lWi`ed^eifb[_[h[
šZ[jZ[bjW_ib_a[fhei`[aj[haWd]_[d]eZb³h_d]iWh[dW\eh
tannhelsepersonell og pleiere.
Prosedyrebeskrivelse for munnhygiene for alle
nye pasienter
Det skal være en kontaktperson for tannhelse
på hver avdeling eller sykehjem
RESULTATENE
Det skal tilrettelegges fra avdelingen/sykehjemmet slik at alle pleiere mottar tannhelseundervisning
PASIENTUNDERSØKELSEN
šAecckd[d^WhWdilWh\eh_cfb[c[dj[h_d]_ioa[^`[cc[d[ Ca 40 % av pasientene hadde uakseptabel oral hygiene.
og hjemmesykepleien.
Prediktorer for dårlig hygiene: Antall tenner og motstand
šJWdd^[bi[j`[d[ij[d^WhWdilWh\eh_lWh[jWi_dZ[bWlWljWb[d$ mot hjelp.
- Utarbeidet rutine er sendt ut til alle i Tannhelsetjenesten.
Vi fant ingen sammenheng mellom demens og uakseptabel
oral hygiene. Heller ingen signifikante forskjeller i oral hygiene
HOVEDMÅLSETTING:
på de som pusser selv og de som får hjelp til munnstell.
Å vurdere/evaluere effekt av samarbeidsavtalene.
Ett år etter at avtale ble inngått var det mindre forandringer på
Sidemålsetting er å utforske barrierer for god oral hygiene
hygienen enn det som var forventet. Noe av forklaringen kunne
– pleiernes holdninger og kunnskaper.
være at sykehjemspasientene var blitt eldre og flere var demente.
– pasientens tannstatus, kognitive funksjon og samarbeidsevne.
– Innhente forslag til forbedringer av avtalen.
PLEIERUNDERSØKELSEN
Blant pleierne var også endringene små. Cirka halvparten opplevde
UNDERSØKELSEN
fremdeles at munnstell ikke blir utført grundig når pasientene
11 tilfeldig valgte sykehjem i Østfold
viser motstand og mer enn halvparten hadde aldri vurdert å fatte
šjl[hhid_jjijkZ_[
tvangsvedtak for å gjøre nødvendig munnstell.
š]`[ddec\´h[i(&'&"(&''e](&')
16
Alle tiltakene ble vurdert som nyttige av de aller fleste pleierne.
Kun mellom 1-9 % svarte nei på nytteverdi.
Det ser imidlertid ut som det tar litt mer tid enn ett år å få
tiltakene integrert som rutine. De fleste tiltakene fungerte delvis
som rutine etter ett år.
Tannhelsekontakt på avdelingene virket vanskelig, og 44 %
svarte nei på om dette var innført. Best fungerte tannbehandling
som pasientene fikk på tannklinikk. Her svarte nesten 90 % at
det fungerte bra.
Tannhelsetjenesten skal tilby opplæring i tannog munnstell en gang årlig.
Tannhelsetjenesten skal gi tilbud om årlig
undersøkelse og nødvendig tannhelsehjelp til
pasientene
Tannhelsetjenesten skal gi tilbakemelding om
brukere som ikke klarer munnstellet godt nok
selv.
Pasientene får tilbud om tannbehandling på
tannklinikk når avdelingen ber om det.
Pasientene får ettersyn på avdelingene av
tannpleier når avdelingen ber om det.
Borgen sykehjem i Sarpsborg
17
LEVERER MAT
SOM IKKE MÅ
TYGGES
Tekst: Anniken Schiøll
Personer med dysfagi, er den viktigste
kundegruppen til bedriften Sooft Meals,
som ble etablert av far og datter for fire
år siden. Far, Willi Brunner, er utdannet
kokk i Østerrike, mens Heidi Brunner er
utdannet siviløkonom. Hun er lidenskapelig opptatt av både matglede og mat som
medisin.
– Noen sliter med å få i seg den næringen de trenger fordi de har problemer med
å tygge og svelge maten, sier hun. Hun
fremholder at pasientrettighetsloven har
bestemmelser som skal sikre at pasienter
med dysfagi kan få spesiallaget mat.
18
no 4 2012
I Oslo leverer de om lag 300 porsjoner til sykehjemmene
hver dag og Stavanger kommune står på kundelisten.
Snart kan også privatpersoner bestille velsmakende
retter på døren, av mat som ikke må tygges.
Det var i 2008 at de ble presentert for
den næringsrike, lettspiste maten av en
tysk kollega. Siden den gang har de jobbet
for å innføre den spesiallagde maten på det
norske markedet.
FOR DÅRLIGE TILBUD I INSTITUSJONENE
Bedriftsbesøk i norske sykehjem har ført til
at Heidi Brunner kan slå fast, at det er stor
mangel på kunnskap og forståelse når det
gjelder omfanget av tygge- og svelgeproblemer. Resultatet er at pasienter behandles
uverdig, mener hun.
– Mange sentralkjøkken, i landets største
kommuner, leverer ikke konsistenstilpasset
mat.
– Kosthåndboken anbefaler at hver matvaregruppe legges for seg på tallerkenen,
ikke slik at hele måltidet er sammenmost.
Vær nøye med presentasjonen, slik at maten
er appetittvekkende, både i form og farge.
Helsedirektoratet har gjennom retningslinjer og ny versjon av kosthåndboken,
lagt et godt grunnlag for at situasjonen for
personer med tygge og svelgevansker skal
bli bedret. Nå gjenstår informasjonsarbeid
og kompetanseheving blant de som jobber
tett opp mot pasientene, sier hun.
UNDERERNÆRING OG DYSFAGI
GJENNOM GROSSISTER
Årsaken til tygge- og svelge-problemer kan
være sykdoms – eller aldersbetinget, for eksempel etter slag, dårlige tannproteser eller
svekket allmenntilstand som kan begrense
tyggemusklenes og tungens bevegelighet.
Det anslås at så mange som 50 % av norske
sykehjemspasienter kan lide av underernæring, blant annet på grunn av dysfagi.
En studie blant eldre over 70 år på en
medisinsk avdeling i Oslo, viste at 60 % var
i ernæringsmessig risiko ved innleggelse. En
underernært person har i snitt tre ekstra
liggedøgn på sykehus.
Sooft Meals, er laget på en egen patentert
måte og slik at den er både smakfull, delikat og næringsrik. Tilberedningsmetoden
sikrer at næringsstoffene tas vare på selv
om maten er most. Produktene er også
tilsatt fløte, kremost og ekstra proteiner.
En engangsporsjon (295 gram) er mindre
enn en vanlig most middagsporsjon (450
– 500 gram), men har likevel samme
næringsinnhold.
Pr. i dag er denne maten kun å få kjøpt
gjennom grossister (Asko og alle grossister
tilknyttet Servicegrossisten), ikke i butikk.
Den respektive kommune må derfor hjelpe
til med å skaffe maten. Med bakgrunn i
den nye loven om kommunale helse - og
omsorgstjenester, gjeldende fra og med
2012, har den respektive hjemkommune
plikt til å hjelpe pasienter med å skaffe
spesialmaten.
Det arbeides med å få til en system for
levering av mat også til enkeltpersoner
som bor hjemme.
For mer informasjon www.sooftmeals.no
19
FAGARTIKKEL: Implantatpasienten
– kontroll og hygiene
Kurs 22. november, Dentalia Nydalen, Oslo
Ønsker du å vite mer om tannpleierens
rolle før og etter implantatbehandling?
Hvordan bidrar tannpleieren i forberedelsen til implantatbehandling og
hvordan følger man pasienten opp etter
avsluttet behandling?
Kurset gir generell kunnskap om implantatbehandling. Hva bør og skal man som tannpleier,
ha kunnskap om? Hvilke komplikasjoner kan
oppstå? Prevalens av peri-implantitt? Tannpleieren
har en viktig rolle, både før og etter implantatbehandlingen. Kurset legger vekt på tannpleierens
oppgaver gjeldende kontroll, forebygging av
komplikasjoner og individuell oppfølging av
pasienten, for en varig god prognose av
implantatbehandlingen.
Dato:
Tid:
Sted:
Kursgivere:
Pris:
22. november 2012
14:00 - 18:00
Dentalia Nydalen, Tannlegesenter, Oslo
- Annika Sahlin-Platt Spesialist i parodontologi
- Merete Irene Andersen Tannpleier
- Vivian Heiaas Distrikssjef DENTSPLY Implants
3 125,- inkl. mva. I kursavgiften inngår
MUNNHYGIENE
HOS PASIENTER MED KOLS
kurslitteratur, diplom og kaffe.
Påmeldingsfrist: 11. oktober 2012
Påmelding:
www.dentsplyimplants.no/Kurs-og-aktiviteter/Finn-ditt-kurs
Av: Hege Jønholdt Stoldt
Hygiene er et grunnleggende behov (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug,
2008) , og munnhygiene kommer inn under dette. Munnhygiene har vært,
og er fortsatt, en lite prestisjefylt sykepleieoppgave som ofte blir glemt
eller forsømt. God munnhygiene er viktig for alle mennesker, syke eller
friske ( Flovik, 2006). Hvordan kan sykepleieren opprettholde
tilfredsstillende munnhygiene hos pasienter med KOLS?
I min praksis jobbet jeg med en pasient som hadde flere diagnoser.
Jeg velger kun å komme inn på sykdommen KOLS. Munnhygiene
vil jeg beskrive ut fra situasjonen til pasienten jeg møtte i praksis.
Da allmenntilstanden hans var meget svekket, og han nylig hadde
hatt lungebetennelse, ble munnstell av denne pasienten viktig.
Jeg var med min kontaktsykepleier for å utføre munnstell. Jeg
synes jeg da visste for lite om dette emnet.
PASIENTBESKRIVELSE
Pasienten jeg traff i min praksisperiode var i slutten av 70-årene,
og hadde Diabetes 1, cerebralt insult, KOLS og reflux øsofagitt, og
han var tørrlagt alkoholiker. Han var for det meste sengeliggende,
og hadde kontrakturer. Han hadde dårlig matlyst.
MUNNENS OPPBYGNING
Anatomisk består munnhulen av lepper, kinn, tenner og deres
feste i kjeveben og tannkjøtt, tunge, hard og bløt gane, munngulvets muskulatur og spyttkjertler. Munnhulen er dekket av en
slimhinne som er bygget opp av flerlaget plateepitel, hvor det
finnes et stort antall sanseceller som er følsomme for smerte,
berøring og temperatur. Munnslimehinnen beskytter underliggende vev mot ytre skader som kan forårsakes av gjenstander,
DENTSPLY Implants er enheten av to fremgansrike og innovative selskaper innen området dentale implantater: DENTSPLY Friaden og Astra Tech Dental.
www.dentsplyimplants.no
kjemiske stoffer eller mikrober i munnhulen (Sjølander, 1998, i
Munnstell ,Flovik 2006).
MUNNHYGIENE
Munnen er speil for organismens helsetilstand (Stordalen, 2005).
Hensikten med munn og tannpleie er å holde pasientens munnstatus ved like. Pasientens tenner og munnhule skal bevares funksjonsdyktig. Munnpleie fremmer pasientens velvære. Det bedrer
opplevelsen av maten og fremmer dermed appetitten. Munnen
gjennomgår også aldersforandringer. I tungen på eldre kan man
observere at tykkelsen av epitellaget reduseres med 1/3 i forhold
til hos yngre. Det er tidligere blitt hevdet at smakspapillene er blitt
redusert med stigende alder, og at dette har gitt endringer i smakssansen. Forskerne er ikke enige her (Karoliussen & Smebye, 2006).
For å få en god oversikt av munnhulen bør man benytte seg
av en lykt, et speil og en spatel. Slimhinnene i munnhulen,
neseåpningen og tungen er normalt hele, rosa av farge, fuktige og uten belegg. Tungen vil vanligvis ha synlige papiller.
Tannkjøttet skal være lyserødt, fast og uten ømhet og uten
merker eller sår fra proteser. Tennene skal være rene og fuktet.
Spyttet skal være vannaktig. Spytt har viktige funksjoner.
Det skyller vekk matrester og bakterier, holder munnen ren
21
FAGARTIKKEL: ”Gi meg noe som fungerer raskt,
så har du fanget interessen min.”
Pasient
KOLS OG GRUNNLEGGENDE BEHOV
Kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) er en folkesykdom
i den vestlige verden. Man anslår at forekomsten av KOLS i
Norge er opp mot 10% av den voksne befolkningen, det vil si
200 000 – 300 000 mennesker (Gjengedal & Hanestad, 2007).
Økt motstand mot luftstrømmen er et hovedproblem ved
flere kroniske sykdommer i lungene, som ved et felles begrep
kalles obstruktive. KOLS innebærer en permanent økning av
motstanden mot luftstrømmen. Her blir ventilasjonen aldri helt
normal. Motstandsøkningen hos KOLS-pasienter skyldes ikke
bare forsnevring av luftveienes diameter, men også endringer
av lungenes elastiske egenskaper. Resultatet blir omfattende
forstyrrelser av ventilasjonen. Den klart viktigste årsaken til KOLS
er tobakksrøyk. Tjærestoffer og nitrogenholdige gasser fører til
celleskade både i bronkialslimhinnen og i alveolene, mens andre
forbindelser i røyken aktiverer kjemiske reaksjoner som bryter ned
bindevevsproteiner i alveoleveggen. Vevsødeleggelsen gir opphav
til en kronisk betennelsesreaksjon, som i stor grad virker mot sin
hensikt og forsterker tendensen til celleskade. Konsekvensen av
disse selvforsterkende prosessene er alvorlige.
šIa_bb[l[]][dc[bbecWbl[eb[d[\ehil_dd[h"ib_aWjZ[jZWdd[i
store blærer – kalt emfysem
šIb_c^_dd[d_Xheda_[d[^eld[heff"e]ib_ci[ah[i`ed[d´a[h
– kalles kronisk bronkitt
š:[[bWij_ia[X_dZ[l[li\_Xh[d[Xhoj[id[Zib_aWj[jj[h]_l[b_]^[j[d
i vevet øker – lungen blir slappere.
Den økte slimsekresjonen i bronkiene hemmer ventilasjonen,
bidrar til plagsom hoste og øker faren for bakterielle infeksjoner
(Wyller, 2007).
Nye Sensodyne Rapid
– umiddelbar lindring av smertene
ved dental hypersensitivitet
Hvordan fungerer Sensodyne Rapid?
Sammensetningen med strontiumacetat danner en dyp okklusjon
i dentinkanalene.1,2
Uʏˆ˜ˆÃŽÊ`œŽÕ“i˜ÌiÀÌʏˆ˜`Àˆ˜}3,4
UÊ6ˆÀŽiÀÊiÌÌiÀʎ՘ÊÈäÊÃiŽÕ˜`iÀI3
UʜŽÕ“i˜ÌiÀÌʏ>˜}Û>Àˆ}ʏˆ˜`Àˆ˜}ÊÛi`ÊLÀՎÊ̜Ê}>˜}iÀʜ“Ê`>}i˜{
UÊ>˜˜iÀÊi˜Ê`Þ«]ÊÃÞÀiÀiÈÃÌi˜ÌʜŽŽÕ͜˜1,2
UÊ"ŽŽÕ͜˜i˜Êœ««ÀiÌ̅œ`iÃÊÃiÛÊiÌÌiÀÊ£äʓˆ˜ÕÌÌiÀÃ
syrepåvirkning in vitro2
Uʘ˜i…œ`iÀÊyÊ՜À
GRUNNLEGGENDE BEHOV
Sirkulasjon, respirasjon, kroppstemperatur, væske og ernæring,
eliminasjon, hygiene, aktivitet, og søvn og hvile inngår alle i
begrepet grunnleggende behov. De har alle en sammenheng.
Hygiene er som skrevet over en del av de grunnleggende behov.
Det er viktig å se på hygiene som et forebyggende og helsefremmende tiltak. Aktuelle teoretikere for grunnleggende behov er
Henderson og Orem. Henderson hevder at alle mennesker, friske
som syke, har visse grunnleggende behov. Hun identifiserer dette
som bla. : mat, hus, klær, kjærlighet, anerkjennelse, følelsen
av å være til nytte og av gjensidig samhørighet og avhengighet
av andre i den medmenneskelige sammenheng. Hun mener
at sykepleie må ta utgangspunkt i pasientens egne behov og
hvordan de på best mulig måte kan tilfredsstilles, for å oppnå
det som pasienten oppfatter som god helse (Kirkevold, 2008).
Orem og Henderson`s teori har mange likheter. Orem mener at
sykepleie må ses på som erstatning for helserelaterte aktiviteter
(egenomsorg) i situasjoner der pasienten ikke er i stand til selv
å ivareta disse (Kirkevold, 2008 s. 128).
Bestill GRATIS vareprøver
på www.gskdental.no
Registrer deg på vår web-side for tannhelsepersonell. www.gskdental.no
GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirma. Gjennom vår skandinaviske avdeling
GSK Dental tilbyr vi norsk tannhelsepersonell faktabasert informasjon og rådgivning for å hjelpe dem med å hjelpe pasientene.
22
no 4 2012
E13074 2012/02
Sensodyne Rapid:
Referanser: 1. Banfield N och Addy M. J Clin Periodontol 2004; 31: 325–335. 2. Parkinson C och Willson R. J Clin Dent 2010.
3. Mason S et al. J Clin Dent 2010. 4. Hughes N et al. J Clin Dent 2010. * Ved bruk i henhold til instruksjonene på emballasjen
og fuktet, og det nøytraliserer den syren som produseres av
bakteriene i munnen hver gang man har spist eller drukket.
Plakk (belegg bestående av matrester og bakterier) på tennene,
matrester mellom tennene, rødme i overgangen mellom tannkjøtt
og tenner og blødning i tannkjøttet er tegn på utilstrekkelig stell
av munnhule og tenner. Belegg i munnhulen kan også skyldes
infeksjon med bakterier, virus eller sopp, som for eksempel
med Candida albicans. Hvite, fløtefargete eller gule flekker i
munnhulen kan være tegn på soppinfeksjon og bør sjekkes av
lege. Ved sparsom spyttsekresjon blir slimet seigt og slimhinnene
tørre – munntørrhet (xerostomi). Munntørrhet øker faren for
hull i tennene (karies), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og candidainfeksjon. Det kan være mange grunner til munntørrhet. Den
hyppigste årsaken er bivirkninger av legemidler (Flovik, 2006).
Pasientens ånde skal ikke være sjenerende eller ubehagelig.
Dårlig ånde (halitosis) kan skyldes dårlig munnhygiene og /
eller infeksjoner i tenner, tannkjøtt og slimhinner. En spesiell
lukt fra munnen kan også være tegn på sykdom, for eksempel
acetonlukt hos pasienter med dårlig regulert diabetes mellitus.
Sykepleieren må også undersøke om pasienten har egne tenner eller
proteser. Har han del – eller helprotese , må man undersøke om
disse sitter godt, eller om det er noen problemer med dem. Proteser
som er dårlig tilpasset gommene, kan forårsake lokal irritasjon som
kan danne inngangsport for infeksjon (Kristoffersen et.al, 2007).
Enkelte grupper pasienter er spesielt utsatt for komplikasjoner.
Det er eldre mennesker som har redusert spyttsekresjon, pasienter
med kjente sykdommer i munnhule eller tunge, alkoholikere og
røkere (Daeffler,I 1980, i Flovik,2006). I tillegg til pasientens
fysiske plager vil dårlig munnhygiene også ha noe å si for det
psykososiale aspektet. Munnen spiller en viktig rolle i kommunikasjon. Er man tørr i munnen, er det vanskelig å snakke
(Flovik,2006). Munntørrhet på grunn av nedsatt spyttproduksjon
kan føre til nedsatt eller manglende effekt av legemidler som skal
løses opp i munnhulen og absorberes derfra for å virke (Nordeng
& Spigset, 2007).
!
T
E
FAGARTIKKEL: H
Y
N
Jordan tannkrem
Complete Protection
SYKEPLEITILTAK
Denne fasen i problemløsningen representerer de konkrete
handlingene sykepleieren gjør. Sykepleierhandlinger og sykepleietiltak er av samme betydning. Tiltakene tar utgangspunkt i
sykepleiediagnosen og er rettet mot målet. Det finnes få skrevne
rutiner, og det er ingen tradisjon eller mal for at observasjoner
og tiltak i forhold til munnhygiene skal dokumenteres før det
har tilkommet en plagsom og behandlingstrengende situasjon (
Flovik, 2006,s 10). Sykepleieren har en viktig rolle i det å følge
opp munnhygiene hos pasienter. Det er like viktig som å holde
huden ren og fri for skade. Når vi foretar munn og tannpleie, kan
vi også gjøre observasjoner av munnhulen (Stordalen, 2005) Det er
viktig å huske på at munnstell er en grunnleggende del av stellet.
KOLS-pasienten fra min praksisperiode slet med mye slim
(ekspektorat). Store mengder slim kan medføre ubehag for
pasienten, og jeg tenker det vil være viktig å forebygge dette så
godt man kan. Det kan bla. gjøres ved å være påpasselig med å
gi pasienten godt med drikke - 2L om dagen (Flovik, 2006). Det
bidrar til å holde slimet mer flytende (Kristoffersen, Nortvedt, &
Skaug, 2008). Denne pasienten hadde nedsatt allmenntilstand
og hadde lite krefter til å hoste opp slimet. Slim som blir
liggende i luftveiene, er god grobunn for bakterier, og pasienten
kan få lungebetennelse. Slimet kan gjøre at pasienten får vond
smak i munnen, og dårlig ånde (Kristoffersen et.al,, 2007).
Å endre på liggestilling kan være med på å lette slimproduksjonen. Ofte
vil KOLS-pasienter føle det mer komfortabelt med for eksempel
thorax - leie, hvor pasienten sitter oppreist i sengen med puter
plassert bak i rygg og nakke, og eventuelt under armene for å
lette på respirasjonen. Varm drikke vil også hjelpe da varmen
dilaterer bronkiene og virker generelt avspennende. Noen velger
å avstå fra melkeprodukter, da dette kan være med på å gjøre
sekretet seigere og vanskeligere å få opp. Tygging av mat gir
massasje av tannkjøttet og økt spyttproduksjon. Det er med på å
opprettholde normal fysiologi i munnen. Når pasienten ikke kan
spise eller drikke, endrer den normale fysiologien seg, og hvis
pasienten skal unngå å få komplikasjoner i munnhulen, må en
være særdeles påpasselig med munnstellet. Det er da nødvendig
at pasienten får pusset tenner flere ganger per dag. Pasienter som
får oksygentilførsel, har behov for å få fuktet slimhinnene hyppig
og regelmessig. Pasienter som har redusert immunforsvar er
24
spesielt utsatt for å få infeksjoner som kan gi fatale utfall. Disse
trenger at oppmerksomheten er spesielt rettet mot munnstell når
de i tillegg får O per os ( Flovik,2006,s.105-106).
Denne pasienten hadde egne tenner, men det er viktig å passe
på at de som har proteser får like godt munnstell, da det finnes
like mange mikrober i en munn med proteser (Flovik, 2006).
Munnsvamp er viktige redskaper til pasienter som selv ikke
kan spytte ut. Den dyppes i vann og presses med et lett trykk
mot tungen, tannkjøttet og innsiden av kinnene. På Hospice
Louisenberg lærte vi at det kunne være forfriskende å ha oppi
noen dråper sitron i vannet. Det har og en spyttstimulerende
effekt, men må blandes ut med vann da det raskt kan føre til såre
og uttørrede slimhinner (Flovik,2006). Det er samtidig viktig
å holde leppene fuktige. Dette kan gjøres minimum ved hvert
munnstell, og helst innimellom ellers. Tørre lepper er ubehagelig
for pasienten og kan være en lett inngangsport for bakterier.
Når det gjelder selve tannstellet, bør det gjøres med en myk
barnetannbørste for ikke å skade tannkjøttet. Tungen og
ganen bør også pusses, og det er viktig å pusse forfra slik at
man ikke kommer borti brekningspunktet. Pasienten kan
eventuelt tilbys sugerør dersom det er vanskelig for han å
drikke av glass. Munnstell på denne KOLS-pasienten ble utført
nøye hver morgen og kveld. Han fikk stadig tilbud om drikke,
eller å få vætet munnen. Samtidig ble leppene hans smurt.
"MUJF
tannk UU
r
som e emen
NPUN r snill
VOOFO
Hvitere tenner
'SJTLQVTU
Sterkere tenner
4VOUUBOOLK“UU
NVOOIVMF
Tannstenkontroll
.PUTZSFBOHSFQ
*OOFIPMEFS$BSFGPBNTM
VUFO4-4
'SFTINJOU
TNBLBWNJOU
*OOFIPMEFS'MVPS
*OHFOQBSBCFOFS
triclosan
Dermatologisk testet
JOYCE TRAVELBEE
En grunntanke i boken til Travelbee er at sykepleieren har som
oppgave å etablere et menneske – til – menneske forhold. Hun
mener at for å nå inn til hverandre som individer, må sykepleier og
pasient fjerne disse såkalte ”rollene” sykepleier/pasient. Menneske
-til- menneske -forhold i sykepleiesituasjonen er virkemiddelet
som gjør det mulig å oppfylle sykepleiens mål og hensikt, nemlig
å hjelpe et individ (eller en familie) med å forebygge eller mestre
sykdom og lidelse, og med å finne mening ( Travelbee , 2001, s.171).
Hun vektlegger empati for å imøtekomme pasienten, og mener det
er viktig at sykepleieren har lignende erfaringer som pasienten.
For at sykepleieren skal kunne komme den syke i møte kreves det
også tillitt. I sympatifasen kreves det handling fra sykepleieren. I
denne fasen vektlegger Travelbee følelser for den syke personen.
Sympati betyr at sykepleieren bryr seg om pasienten. Det handler
Unik sammensetning av ingredienser:
t'MVPSQQN
ti'SFTI.JOUwTNBLt9ZMJUPMt.JMEFQPMFSFOEF midler t"OUJU“SSNVOOingredienser
no 4 2012
25
4-44PEJVN-BVSZM4VMGBUF
HJELPEPROSJEKT: FAGARTIKKEL: om å ha vilje til å handle for å avhjelpe lidelse. I den siste fasen;
gjensidig forståelse og kontakt–rapport, er en samling av relaterte
tanker og følelser, interesse og omsorg for andre, empati,
medfølelse og sympati, en ikke – dømmende holdning, og respekt
for hvert enkelt individ som et unikt menneske (Travelbee, 1963).
Dette viser seg i handlinger som er både verbale og non-verbale.
Rapport er det endelige målet for sykepleier – pasient kontakten
( Slettebø 2002). Denne siste fasen blir ifølge Bjørk, Helseth og
Nortvedt også kalt menneske – til menneske-forholdet, som de
beskriver som gjensidig forståelse og kontakt (Bjørk , Helseth
og Nortvedt, 2002).
REFLEKSJON
Jeg fattet interesse for emnet munnhygiene etter å ha vært i
praksis og sett denne pasienten med KOLS som fikk utført godt
munnstell. Som skrevet før, følte jeg også på øvelsespost da vi
hadde om dette emnet, at det var noe jeg følte meg litt usikker
på. Vi skulle praktisere på hverandre, og jeg ble overrasket over
hvor lite behagelig jeg syntes det var. Noen andre skulle inn
i min munn. Det føltes veldig personlig og litt avslørende av
hvor godt jeg utfører mitt munnstell. Med dette i tankene, ble
valget lett da vi fikk vår eksamensoppgave. I følge ”Yrkesetiske
retningslinjer for sykepleiere”, sies det at sykepleieren ivaretar
en helhetlig omsorg for den enkelte pasient. Dette viser meg at
jeg er forpliktet til å ivareta hygienen i munnen like mye som jeg
skal observere huden for trykksår. Videre har jeg ifølge yrkesetiske
retningslinjer ansvar for en sykepleiepraksis som lindrer lidelse
(Norsk sykepleierforbund, 2007). Dette innebærer også slik jeg
ser det, å forebygge mest mulig slik at lidelsen blir minimal.
Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte
menneskes liv og iboende verdighet (Slettebø, 2007). Jeg, som
sykepleier, må vise pasienten respekt. I mitt møte med denne
Kols-pasienten, ble det viktig for meg å opprette et menneske – til
menneske forhold slik som Travelbee beskriver. Det mener jeg ville
gjøre at pasienten vil føle trygghet. Munnen er veldig personlig, og
det er ikke alle som synes det er like greit å ha andre til å utføre
munnstell. Jeg mener at dersom pasienten har tillitt og føler
seg trygg med meg, vil han også føle selve munnstellet bedre.
Travelbee mener jeg skal ta meg tid til å bli kjent med pasienten.
At det er en del av prosessen. Jeg spør meg selv om det alltid vil
være tid for det før et munnstell bør utføres? Jeg kan tenke meg
det ikke alltid lar seg gjøre på en hektisk avdeling på et sykehus.
26
no 4 2012
I følge Helsepersonelloven, skal helsepersonell utføre sitt arbeid i
samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som
kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets
karakter og situasjonen for øvrig (Helsepersonelloven, 1999).
Jeg har prøvd å finne en artikkel som gikk på dette med munnstell,
men fant ingen. Jeg gikk så inn på www.tannlegeforeningen.no,
og fant litt fra en artikkel de hadde lagt ut som var interessant
for min oppgave. Artikkelen beskriver resultatet fra en baselineundersøkelse utført på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet
i forbindelse med prosjektet ”Tenner for livet”. Undersøkelsen
omfatter 3440 institusjonsbeboere på 188 utvalgte sykehjem
fra hele landet. 46 % av beboerne er uten egne tenner. Det er
store fylkesvise variasjoner, også når det gjelder munnhelsen og
sykehjemmenes rutiner for munnstell hos sykehjemsbeboerne
(Den norske tannlegeforeningen). Dette viser meg at de funn
de har gjort bekrefter den litteraturen jeg har lest i forbindelse
med denne oppgaven. Jeg spør meg selv om vi som helsepersonell
fraskriver oss ansvaret litt når det gjelder munnstell? Er det slik
at etter et stell, og pasienten er sliten, at det er altfor enkelt og
bare gi pasienten et glass med vann for å skylle munnen? Vi er
fokusert på å gi pasientene tilstrekkelig med drikke gjennom dagen
slik at han ikke blir obstipert. Det er vel så viktig med vann for å
holde munnen fuktet, som det er å smøre tarmene. Munnhulen
er starten på GI-traktus, og endetarmen slutten på den. Jeg vil
se det som viktig å se dette i sin helhet.
« HYGIENE ER HALVE HELSA. »
– Libanesisk ordtak
50 KG TANNHELSEPRODUKTER TIL PERU
Tekst og foto: Anne M. Marca
Potetens hjemland. Gruvedrift med
utvinnelse av gull, sølv, kobber og kull.
Kaffedyrking i stor skala. Ørkendominert
kyst. Amazonasjungel i sitt mangfold, og
de majestetiske Andesfjellene som snor
seg fra nord til sør.
Peru er et spennende land med alle
sine naturlige rikdommer og geologiske
variasjoner. Også i folkelivet gjenspeiles
mangfoldet. Det finnes alt fra bydeler
i hovedstaden Lima som ligner europeiske byer, til stammefolkene i hjertet
av Amazonas. Kontrastene er store, og det
gjelder også forskjellene i levestandard.
Som i mange andre land, lever de rike i
luksus, mens de fattigste fattige lever på
søppelfyllinger. De har ikke de grunnleggende tingene vi her i Norge tar for gitt;
husly, mat og klær. Og når situasjonen
er slik, kommer helse- og hygieneprodukter lengst ned på prioriteringslisten.
Ved tidligere opphold i Peru har jeg notert
Over hele landet finnes det enkeltpersoner, foreninger,
grupper og organisasjoner som driver ulike hjelpeprosjekter.
Mat, klær og nødvendige artikler blir samlet inn og fraktet til
mennesker som trenger hjelp i Europa eller utenfor. Denne
historien handler om en reise til Peru.
meg de skrikende behovene på dette området. Blant annet var jeg i 2009 heldig å
møte en gruppe tannleger og andre frivillige fra USA, som reiste rundt i Peru med en
tannhelsekampanje. Jeg fikk være sammen
med dem en dag, og oppgaven var å ta imot
så mange som mulig til gratis tannsjekk,
med påfølgende fyllinger og trekking av
tenner, eller ganske enkelt fjerning av
tannsten og god rengjøring av tennene.
Der fikk jeg se barn i alle aldre med kun
brune tannstumper igjen, og mennesker
i 30-årene som hadde behov for gebiss.
Folk i de fattige områdene har ikke råd til
tannprodukter, og verken de eller de som
befinner seg litt høyere på den økonomiske
stigen, har kunnskap om viktigheten av
tannhygiene.
DIABETES OG TANNHYGIENE
Mannen min er fra Peru og kjenner samfunnet godt. Da vi skulle skulle besøke
millionbyen Arequipa i sør-Peru fra januar
til mars i år, så vi begge muligheten og
utfordringen i å kunne gjøre i hvert fall
noe med noen problemområder. Vi vurderte flere felt innen helse, og kom frem
til at vi kunne tenke oss å gjøre noe innen
tannhygiene, samt noe når det gjelder diabetes. Få, eller ingen, av de dårligst stilte
i befolkningen undersøker om de kan ha
diabetes, og dette er en sykdom man enkelt kan diagnostisere og gjøre noe med.
Med disse tankene i hodet, tok vi kontakt
med forskjellige apoteker i Larvik, og
responsen var virkelig god. Vi fikk blodsukker-apparater og annet materiell vi kunne
ha med oss. Men tannproduktene manglet,
og vi begynte å tvile på om vi skulle få tak
i noe. Da var det at ei hyggelig dame på et
apotek nevnte Tannpleierklinikken. Dit
burde vi gå, mente hun, og det forsøkte vi.
Vi troppet opp på klinikken, og responsen
lot ikke vente på seg. Til vår store glede
27
HJELPEPROSJEKT: tok de, med Svanhild Botnen i spissen,
ansvaret for å skaffe til veie tannprodukter.
Da begynte vi for alvor å tenke på hvordan
vi skulle gjennomføre dette lille prosjektet,
og vi havnet på idéen om å lage en tannhelse,- og diabetes-kampanje, med fokus på
informasjon. Vi ville da måle blodsukker
for å avsløre mulige diabetes-pasienter,
og samtidig dele ut tannprodukter til
trengende. Vi tok kontakt med Tannpleierklinikken før jul, og holdt kontakten mens
Botnen gjorde sitt for å få tak i produkter.
Vi fikk etter hvert flere gledelige mailer om
kontakt med Jordan, Colgate og Oral-B, og
stor respons. Da vi til slutt ble kontaktet for
avhenting av produktene, fikk vi også en
stor og gledelig overraskelse; det stod esker
med ikke mindre enn 50 kg produkter til
oss på klinikken! Vi var overveldet. Vi
hadde forventet en del små prøveprodukter
av forskjellig sortement, og fikk istedet
flotte produkter som store tannkremtuber
til barn og voksne, hundrevis av tannbørster til alle aldre, tanntråd og flere kilo med
små barnetannkremtuber.
HJELPEPROSJEKT: Arequipa ligger på 2 400 moh, og har i overkant av en
million innbyggere. Fjellet på bildet er en aktiv vulkan, og
den ruver over byen med sine majestetiske 5 824 moh.
SAMARBEID MED KIRKER I AREQUIPA
Reisen til Peru gikk knirkefritt, da vi
betalte for ekstra bagasje og hadde med
bevis på at produktene var en donasjon, og ikke skulle gå til salg. Vi hadde også startet planleggingen av gjennomføringen på et tidlig tidspunkt.
Vi er med i organisasjonen Evangelisk
Luthersk Misjonslag, og tok kontakt
med våre samarbeidskirker i Arequipa.
Der er det stor forskjell på medlemmenes økonomi, de fleste har dårlig råd
– og mange lever under fattigdomsgrensen. Vi fikk tillatelse til å gjennomføre
kampanjene i kirkens lokaler, som befinner seg på forskjellige steder i byen,
og hadde kampanjen over mange dager.
Gleden var stor over bidraget og informasjonen! Spesielt mange kom det når vi
hadde kampanje i de største kirkene etter
gudstjenestene på søndagene. Vi målte da
blodsukker, og delte ut tannprodukter i
puljer delt etter familie eller alder. Gleden
var spesielt stor når vi besøkte noen av de
fattigste byområdene. Der tok de imot hver
28
no 4 2012
29
HJELPEPROSJEKT: NYHET
Colgate® Sensitive Pro-Relief ™ Munnskyll
« ORDFØREREN GIKK PÅ LUFTEN I RADIO KL 21 PÅ KVELDEN, OG SAMLET
OVER 70 PERSONER TIL KL 08 NESTE MORGEN. »
Indikasjon: for pasienter med
dentin hypersensitivitet
som følge av børsteskader
eller for pasienter som
bruker produkter rettet mot
andre orale sykdommer
tannbørste som en skatt, og takket til vi
gikk ut døren. Vi fikk gitt mye informasjon om riktig tannstell, og demonstrerte
bruk av tanntråd, noe få hadde sett før.
ORDFØREREN I ANDESFJELLENE
Mellom familiebesøk og kampanjer,
reiste vi en tur høyt opp i Andes-fjellene
(4 000 moh) for å besøke ei gammel
bestemor. Og der traff vi onkelen til min
mann, som er ordfører i et stort distrikt.
Han hørte om vår store kampanje og alt
vi hadde hatt med, og ble veldig interessert. Vi hadde dessverre ikke hatt plass
til å ta med tannprodukter opp dit, men
en diabetes-kampanje ble iverksatt på
få timer. Ordføreren gikk på luften i
radio kl 21 på kvelden, og samlet over
70 personer til kl 08 neste morgen. De
kom til ”kommunehuset”, og fikk målt
blodsukkernivået. Det som må nevnes,
er at ordføreren uttrykte stor interesse
for å ha en storstilt tannhelsekampanje i
sitt distrikt. Der er befolkningen ekstremt
fattig, og tannhelsen deretter. Han ønsker
å bedre dette i sin periode som ordfører,
og ønsker veldig gjerne kontakt med
noen fra Norge eller andre land som
kan bidra med informasjon og produkter! Tannpleierklinikken kan eventuelt
formidle kontakt med undertegnede om
noen som leser dette fatter interesse.
Etter en, i våre øyne, vellykket kampanje,
ønsker vi først og fremst å takke de som
bidro til at dette kunne gjennomføres!
Menneskene som var innom kampanjen
sender også hilsener og takk til alle dere
som deltok i prosjektet og ga produkter.
Klinisk dokumentert effektiv og varig lindring av dentin hypersensitivitet
s
Pro-Argin™ Mouthwash Technology danner et
beskyttende argininrikt lag på blottlagte dentinflater og blokkerer dermed overføring av smerteproduserende stimuli
Blottlagt dentin før
og etter skylling med
Colgate® Sensitive ProRelief™ Munnskyll3
Før
Etter
s
Beskytter mot dentin hypersensitivitet
etter kun 2 ukers regelmessig bruk1,2
s
Alkoholfri formel med 225 ppmF (NaF)
s
Mild mintsmak
-
For ytterligere informasjon kontakt
Colgate Professional Oral Care på tlf +46 8 4465918
1. Data on file; Colgate-Palmolive, Jan 2010, 2. Data on file; Colgate-Palmolive. Dec 2011. 3. Data on file; Colgate-Palmolive
30
no 4 2012
www. colgateprofessional.no
NYHETSKLIPP
ØKT RISIKO
FOR MOBBING
Barn med bittfunksjonsfeil har større risiko for å bli mobbet enn barn med normal
tannstilling, melder Tidende i sitt augustnummer. Det er en britisk undersøkelse
som er publisert i Journal of Orthodontics som viser dette. 336 barn i alderen 10
til 14 år med bittfunksjonsfeil deltok i undersøkelsen, som er den første som viser
en sammenheng mellom mobbing og malokklusjon hos barn. 13 prosent av barna
hadde opplevd å bli mobbet på grunn av tannstillingen sin, og barna ga uttrykk for at
mobbingen hadde hatt negativ innflytelse på selvfølelsen.
NEI TIL
KJØNNSPOENG
Universitetet i Oslo har avvist et
forslag om å innføre kjønnspoeng for
menn for å rette opp kjønnsubalansen
i fag som medisin, psykologi og odontologi, skriver bladet Forskerforum.
En arbeidsgruppe fra SV-fakultetet,
medisinsk og odontologisk fakultet
gikk inn for at gutter skulle få to ekstra
poeng ved opptak.
– De fleste høringsinstanser gikk
ikke inn for å bruke kjønnspoeng,
og det ble også ledelsens endelige
standpunkt i saken, sier prorektor Inga
Bostad ved UiO til nettstedet Kjønnsbalanse i Forskning.
PÅ VEI MOT MÅLET
– Universitetet i Tromsø kommer
utvilsomt til å nå målet om 30 prosent
kvinner i toppstillinger innen utgangen
av 2013, hevder prorektor Curt Rice.
Siden 2010 har Opprykksprosjektet
ved Universitetet i Tromsø (UiT) gitt
kvinner mulighet til å kvalifisere seg til
professor eller dosent raskere enn de
ellers ville gjort. Prosjektet går ut på å
simulere opprykksprosessen ved at prosjektedeltakerne utformer en søknad
32
no 4 2012
om personlig opprykk. Søknaden blir
så vurdert av en ekstern person som gir
tilbakemelding på hvor mye hver enkelt
mangler til opprykk. I alt 45 kvinner
ved UiT har fått sine opprykkssøknader
vurdert.
Rice mener Opprykksprosjektet har
avdekket svakheter ved opprykksprosessene generelt.
– Det lange svaret er at vi er inne
på et enormt problem her. Mange
opplever opprykksprosessen ved
universitetet som uforutsigbar. Uansett
hva slags instrukser vi gir, opplever vi at
komitémedlemmene også bruker egne
kvalitetskriterier, sier Rice.
Nylig ble en reell søker ikke funnet
kompetent av en komité, men komiteen
viste til mangler som ikke var i instruksen.
– Vi gikk flere runder med komiteen, og de fant til slutt ut at hvis de
forholdt seg til de faktiske kriteriene,
var vedkommende kompetent likevel,
sier han.
Kilde: Nettstedet ”Kjønnsbalanse i
forskning”
BEKYMRINGSMELDINGER I TANNHELSETJENESTEN
En ny rapport viser at tannhelsepersonell for sjeldent melder fra
til Barnevernet ved mistanke om
overgrep og omsorgssvikt. Rapporten «Bekymringsmeldinger i
tannhelsetjenesten» er utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe
ledet av Anne Timenes Mathiesen og Nils Lunder ved Lillehammer tannklinikk på oppdrag fra
Helsedirektoratet.
Helsepersonell har opplysningsplikt til det kommunale
barnevernet ved mistanke om
mishandling eller andre former
for alvorlig omsorgssvikt.
- Det er grunn til å tro at
denne plikten ikke overholdes
fullt ut i tannhelsetjenesten, og
at terskelen for å melde er høy,
sier avdelingsdirektør Jon-Torgeir
Lunke i Helsedirektoratet.
Tannhelsetjenesten har en
viktig rolle blant annet fordi de
ser alle barn regelmessig gjennom hele oppveksten. Barneombudet anmodet i 2011 Helsedirektoratet om å vurdere nasjonale
tiltak slik at tannhelsepersonell
i alle fylker oppfyller sin opplysningsplikt.
Rapporten vil nå bli sendt på
høring til berørte parter. Helsedirektoratet vil deretter benytte
innspillet fra prosjektgruppen
i arbeidet med en veileder for
tannhelsetjenester til barn og
unge, som er i oppstartsfasen.
Kilde: Helsedirektoratet
Supertynne
Plast tannstikkere
Paro plasttannstikkere er ruglete med
rund tupp, myk og elastisk. Kommer i
praktisk forpakning.
UltraEZ®
En unik, langsomt frittslippende, 3% kaliumnitrat og
0.11 w/w natriumfluorid i en klebrig viskøs gel laget for å bruke
i en individuell tilpasset skinne. UltraEz lindrer og forebygger
ubehag, smerte fra rotsensibilitet, parodontale forhold, ising etter
bleking og tannbørsteskader.
Sees på
Nordental!
Olivenhåndkrem
En behagelig og skånsom
håndkrem.
Opalescence®
tannkrem
Oliven-håndkrem
+ Lipbalm, Kr 100,-
Gavesett 1
Inneholder: 2 små tannkrem
og 1 lipbalm, kr 100,-
Gavesett 2
Inneholder: 2 store
tannkrem og 1 lipbalm, kr 200,-
Benytt sjansen! Tilbu
det gjelder kun på
Nordental.
Blek dine tenner try
gt og sikkert
med Opalescence
Inneholder 4 x 1,2 ml Op
alescence 10 %
blekemateriale, Opalesce
nce tannkrem og
tannbørste. Kr 200,- (v
erdi kr 600,-).
STILLING LEDIG
TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING
6.utgivelser per år
Opplag 1200 eksemplarer
Adresse: Lakkegata3, 7. etg.
Boks 9202 Grønland, 0134 Oslo
Tlf 904 74 117/21 01 36 50
[email protected]
#
Ingjerd Strøm Skreien
[email protected]
Kari Røine
Alfheimsgate 2A, 1707 Sarpsborg
Tlf a 69 10 29 44
Mob. 942 38 906
[email protected]
Lokalavd: Østfold
Sonni McKenzie
Margit Haslundsvei 4,
2614 Lillehammer
Tlf p 61 26 05 44
62 33 04 60
Mob. 97 47 79 21
[email protected]
Lokalavd: Oppland
Ingjerd Strøm Skreien
[email protected]
Linda Ludmann, NTpF
[email protected]
Tlf a 904 74 117
Kr 400 per år, utlandet kr 500
ĒĐđđ
Format
4-farger
Sort
1/1
7400
–
1/2
5400
3300
1/4
2900
1900
1/8
–
1600
Bakside
8500
Ved innrykk av tre helsides
annonser per år gis fem prosent
rabatt. Ved innrykk av seks
helsides annonser per år gis 10
prosent rabatt. Kun stillingsannonser i svart/hvitt. Annonser
må varsles to dager før materiellfrist! Utgivelsesplan s.2.
Digitalt per post på cd eller
per e-post, merket Tannstikka
+ aktuelt nummer.
Merkur-Trykk AS
Grep-Vapro AS,
Bedriftsvn. 92, 3735 Skien
Norsk Tannpleierforenings styre 2010–2014
Lakkegt. 3, 7.etg. P.b. 9202
Grønland, 0134 Oslo,
Tlf 904 74 117/21 01 36 50
(kl.9-15),
[email protected], Kontonr:
9235 15 58409
TANNPLEIER.NO
Waage tannlegesenter er en etablert, moderne klinikk
i nye lokaler på klepp. Vi har en variert arbeidsdag og
utfører alle typer av tannbehandling. Teamet vårt består
av 3 tannleger og 5 tannhelsesekretærer.
TANNPLEIER
søkes til 100% stilling.
Søknad sendes til: Waage Tannlegesenter
Kjøpmannsbrotet 5, 4352 Kleppe,
tlf. 51 42 16 94 eller til e-post, [email protected]
Hilde Aga
Kverndalsgata 2 A, 3717 Skien
Tlf a 904 74 117 (tirs-tors)
Tlf p 35 53 65 97
Mob 92 06 24 16
(hjemmekontor fredager)
[email protected]
Lokalavdeling: Telemark
Ledige stillinger finner du også på
nettsiden til NTpF, tannpleier.no.
Gerd Reve
Veungsdalsvn. 18, 3615
Kongsberg
Tlf p 32 73 37 21
Tlf a 32 86 8302
Mob 48 03 61 00
[email protected]
Lokalavdeling: Buskerud
Sølvi Hanssen
Postboks 11
6650 Surnadal
Tlf a 71 66 13 86
Mob 97 42 46 43
[email protected]
Lokalavdeling: Møre og
Romsdal
Rita Hogefeld
Islandsbotn, 9303 Silsand
Tel a 45 21 81 00
Mobil 99 35 58 50
[email protected]
Lokalavdeling: Troms
Anne-Mai Nilssen
tlf p 92 09 90 43
[email protected]
Anne-Mai Nilssen
Postboks 592, 9256 Tromsø
Tlf a 46 44 75 89
Mob 92 09 90 43
[email protected]
Lokalavdeling: Troms
Line Schrøder Karlsen
Tunveien 10, 1890 Rakkestad
Tel a 69 11 73 32
Mobil 41 54 00 89
[email protected]
Lokalavdeling: Østfold
Monica Håland
Flathauggate 40,
5523 haugesund
tlf p 91 68 47 22
tlf a 52 83 40 10 /
52 70 77 00
[email protected]
[email protected]
Kristin Holtan Saga
tlf a 90 87 52 98
tlf p 35 06 10 50
[email protected]
Hanne Løken
tlf p 41 65 56 30
tlf a 31 41 37 45
[email protected]
Fi Emilie Långsjø
tlf p 47 27 00 94
[email protected]
Mona Nilsen
tlf p 47 64 99 73
tlf a 57 66 30 44
[email protected]
Ŵ
Marit Brynjulfsen
tlf p:995 99 517
tlf a:38 05 09 00
[email protected]
Berit Retting
tlf. p 975 82 758
ntpfavdosloogakershus@
gmail.com
#
Anne Kristin Svanæs
tlf p 69 33 45 60
tlf a 69 35 12 53/69 30 13 50
[email protected]
Bente Bakke
tlf p 920 43 522
tlf a 55 11 83 80/56 57 03 50
[email protected]
Ŵ
Ruth Ingeborg Halvorsen
tlf p 95 88 77 76
[email protected]
Line Kalland
tlf p 90 55 07 85
tlf a 62 83 35 60
[email protected]
Hilde Aga
Kverndalsgata 2 A, 3717 Skien
Tlf a 904 74 117 (tirs-tors)
Tlf p 35 53 65 97
Mob 92 06 24 16
(hjemmekontor fredager)
[email protected]
Lokalavdeling: Telemark
NTpFs lokalavdelingsledere 2011
Karin Johnsen
tlf p 99 36 85 16
tlf a 78 96 44 65
[email protected]
Ragnar Håkstad
tlf p 99 56 22 23
tlf a 77 78 90 00
[email protected]
TANNHELSETJENESTEN
I BUSKERUD FKF
LEDIGE STILLINGER
Alle våre ledige stillinger i Tannhelsetjenesten i
Buskerud FKF annonseres på www.bfk.no/tannhelse
Kristin Iversen
tlf p 917 11 887
tlf a 75 65 50 80
[email protected]
Ŵ#
Kirsten Karlsen
p 99 29 16 60
[email protected]
#Ŵ#
Christina Susegg
tlf p 97533010
[email protected]
#
Marianne Sætervik Rudi
tlf p 988 79 263
tlf a 71 25 83 00
[email protected]
Sofia Resander
tlf p 47 17 21 06
tlf a 61 15 35 23
[email protected]
NO/LI/12-0003
0% ALKOHOL
NYE LISTERINE ZERO:
MILDERE SMAK
OG UTEN ALKOHOL
• Reduserer bakteriene som gir plakk, og
beskytter tannkjøttet.
• Med høyt fluoropptak¹ – som reparerer og
styrker emaljen og beskytter mot hull.
• Nå uten alkohol – det gir en mildere smak.
• I en undersøkelse sa 72 % av pasientene at
smaken nå var «nesten helt perfekt» (n=150).²
¹Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 103-0214
²Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 45348