TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM s. 9 EN REISE TIL
TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING Nummer 04/2012 TEMA: TANNHELSE I SYKEHJEM s. 9 EN REISE TIL PERU Stort behov for tannhelsehjelp s. 27 INNHOLD 4 PÅ PLAKATEN Begivenheter, informasjon, jubilanter 6 ODONTOLOGIBYGGET ÅPNET I BERGEN Norsk Tannpleierforening var tilstede under åpningen av det etterlengtede bygget i Bergen I KJØLEVATNET AV SJØLVSTENDIG REFUSJONSRETT….. 16 GIR OVERORDNEDE SAMARBEIDSAVTALER BEDRE TANNHELSE FOR PASIENTER PÅ SYKEHJEM? Undersøkelse utført ved 11 sykehjem i Østfold 27 VERDEN TRENGER TANNHELSEHJELP En reise til Peru endte også med et hjelpeprosjekt. 18 MAT SOM IKKE MÅ TYGGES Sykehjem og sykehus i Oslo og Stavanger får spesiallaget mat fra bedriften SoOft Meals 34 STILLINGSUTLYSNINGER 9 TEMA: SYKEHJEM 10 TANNPLEIE OG ELDRE Fagartikkel fra tannpleierstudiet i Hedmark 35 ORGANISASJON Norsk Tannpleierforening og Tannstikka. Kontaktinformasjon. UTGIVER Norsk Tannpleierforening NTpF er tilsluttet Delta, en del av YS E-post: [email protected] ISSN 1501-8636 Signerte artikler gir ikke nødvendigvis uttrykk for redaksjonens eller NTpFs syn. 21 ”HYGIENE ER HALVE HELSA” Sykepleier skriver om hvordan tilfredsstillende munnhygiene kan opprettholdes hos pasienter med KOLS. Fagartikkel. HJEMMESIDE www.tannpleier.no 6 utgivelser per år, opplag: 1200 KUNNE HA VÆRT BEDRE Vi lever i verdens beste land. De som er friske har alle muligheter. Men samtidig er det forhold som ikke er bra nok. Det kan kanskje være vanskelige å få øye på. Før man befinner seg der selv. Men da blir det veldig tydelig. For selv om det norske helsevesenet er det beste i verden, innbyggerne har gratis behanding og den medisinske ekspertisen er i verdenstoppen, så er det forhold som gjør at man hodedrystende lurer på hvordan det er mulig. Maten, er et slikt forhold. Jeg oppdaget det første gang da besteforeldrene mine lå på et sykehjem i 2001. De ble plassert på et hjem utenfor byen de bodde i, på grunn av plassmangel. Det gjorde det vanskelig å besøke dem ofte. Men de gangene jeg var der, registrerte jeg at maten de fikk Ansvarlig redaktør: Anniken Schiøll E-post: [email protected] Tlf: 90082665 DESIGN Awchat & Olsen Design servert, ikke smakte dem. Den smakte ikke meg så godt heller, enda jeg var frisk og sulten. Melkesuppe for eksempel. Det er vel ikke mange av oss som foretrekker det til dessert i vår tid. Men TV på rommet hadde de. Der ble det sendt kokkeprogrammer over en lav sko. Der lå de og så hvordan det møreste kjøtt ble marinert og tilberedt på den deiligste måte. Og jeg tenkte: Hvordan kan det være slik at friske mennesker kan fråtse i herligheter, mens de som trenger det mest – blir tilbudt fargeløs mat med ihjelkokte grønnsaker? Hvordan kan det være slik at pasienter i sykehus, som har et livsviktig mål, å komme seg på bena og få kreftene tilbake, får mat servert som de ikke liker eller greier å spise? Penger er selvfølgelig årsaken. Men likevel. Det virker ulogisk. For på den ene siden har de fått medisinsk behanding som koster en formue, mens det på den annen side ikke er penger til at de kan få spesiallaget mat slik at de lettere kan spise seg friske. Denne utgaven av Tannstikka er et temanummer om tannhelse i sykehjem. Selv om den mye omtalte eldrebølgen ikke har slått inn over oss med full styrke ennå, betyr ikke det at vi har full kontroll og de beste forhold for de som er gamle nå. Tannhelsebehandlingen kan bli bedre. Det samme kan maten. Mye bedre. Så er dette mine siste redaktør-ord i Tannstikka. Tiden er kommet for et redaktør-skifte. Jeg vil gjerne takke for mange hyggelige fagkurs og for den smule innsikt i munnhulens mysterier som de fire årene som redaktør har gitt meg. Så vil jeg ønske Ingjerd Strøm Skreien velkommen og håpe på gode tider for dere alle! ILLUSTRASJONSFOTO Shutterstock FORSIDEBILDE: Shutterstock Nr 5-12 6-12 1-13 2-13 Materiellfrist Utgivelse innen 03.10 01.11 14.11 13.12 21.01 19.02 18.03 24.04 Annonser bestilles to dager før materiellfrist. LAYOUT OG TRYKK Merkur-Trykk AS MERKUR-TRYKK ER GODKJENT SOM SVANEMERKET BEDRIFT. colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MERKUR-TRYKK ER PSO-SERTIFISERT VI TAR KVALITET PÅ ALVOR! Sommar går mot haust, og ei roleg tid i sekretariatet, blir erstatta med aktivitet på mange områder, - og aktivitetsnivået er høgt. Det er mange spennande og utfordrande oppgåver både foreininga og medlemmene våre går i møte og vi veit at «Tanken teller, men handlingen gjelder». NTpF si fanesak, sjølvstendig refusjonsrett for tannpleiarar, blir behandla i Stortinget i haust og NTpF ser fram til eit positivt resultat. NTpF førebur organisasjonen og medlemmene på iverksetjing av lovforslaget frå 2013. NTpF er i samarbeid med Norsk Helsenett, nettverk for elektronisk samhandling og HELFO, og NTpF førebur også oppdatering av tannpleiarar i bruk av elektronisk innsending av direkte oppgjer. Informasjonskanalen er nettsida vår, medlemsbladet og lokalavdelingane våre, og eg oppfordrar alle tannpleiarar til å følgja med og halda seg orientert. Eg går utifrå at dei fleste tannpleiarar er kjent med og gir refusjon i forhold til pasienten sine rettar overfor folketrygda. Det at tannpleiaren får sjølvstendig refusjonsrett, stiller også krav til yrkesutøvaren. Som autorisert helsepersonell, har den enkelte av oss ei plikt til å halda seg oppdatert og utøva yrket i tråd med dei retningslinjer som ligg føre. Ja, det kan vera ein utfordring å øva inn ny praksis, men NTpF vil i fellesskap med HELFO, gje medlemmene tilbod om nødvendig opplæring i direkte oppgjer med HELFO. Meir informasjon om HELFO/Norsk Helsenett finn du i dette nr. av Tannstikka. Som kjent, har Norsk Tannpleierforening vore representert i arbeidsgruppe som har jobba med forslag til prisopplysningsteneste for tannhelsetenester. Det er eit politisk ønskje om prisportal/ markedsportal som gjer det enklare for forbrukaren å samanlikna tenester og prisar hos tannlegen og hos oss tannpleiarar. Det er NTpF positive til og her er utarbeida prisgrupper på området for eksempel undersøkjing, enkel rens, meir omfattande rens. Utfordringa er å gjera det som står, publikumsvenleg og samanliknbart. Tannpleiarar som er sjølvstendig næringsdrivande eller tilsett i privat praksis, vil få tilsendt informasjon frå Forbrukarrådet om korleis dei skal levera informasjon til portalen. For tannpleiarar som er offentleg tilsette, ser eg det som naturleg at tenester og prisar blir markedsført gjennom den offentlege tannhelsetenesta. Ei ny prisopplysingsforskrift vil tre i kraft 1. oktober, og ifølgje forskrifta, er du pliktig til å innrapportera prisar på tenestene dine, til nettstaden. NTpF har gitt uttrykk for at vi er ueinig i navnet på portalen,- «hvakostertannlegen.no». Politiske dokument, rapportar og lovverk, understrekar tannpleiaren sin førstelinjeteneste. Det er eit klart politisk ønskje at vi skal arbeida mot ein betre arbeidsfordeling mellom tannpleiar og tannlege. Det er difor viktig at forvaltninga følgjer opp desse klare politiske signala og gjer både tannhelsepersonell og publikum bevisste i terminologien. Samtidig forstår NTpF at Forbrukarrådet skal vera på forbrukaren si side og vel namn som gjer det enkelt for publikum å finna fram. NTpF har gitt til kjenne overfor Forbrukarrådet og Helsedirektoratet vårt syn på saka og at i navnet «hvakostertannlegen» er tannpleiaren både glømt og gjømt. Du må også på dette området følgja med på nettsida, tannpleier.no og informasjon i dette nr. Som tradisjonen er, vil Norsk Tannpleierforening vera tilstades med stand på tannlegeforeininga sitt Landsmøte. Her vil du møta styret og organisasjonskonsultenten dersom du er på Landsmøtet og ønskjer ein prat med oss. God haust ønskjer OPPLAGSKONTROLLERT ledar 2 no 4 2012 3 PÅ PLAKATEN FINN DIN TANNPLEIER PÅ WWW.TANNPLEIER.NO Husk å sjekke oppføringen din jevnlig i tannpleier-søkebasen på NTpFs hjemmeside. Endringer kan meldes inn til oss i sekreteriatet: tlf 904 74 117, [email protected] SMILEBÅND SYMPOSIET I SØR-AFRIKA Disse gullkornene stammer fra pasientjournaler: IFDH´s 19. Symposium finner som tidligere meldt sted i Cape Town i Sør-Afrika, 14-17 august 2013. Norsk Tannpleierforening jobber med å lage en pakke-løsning for norske tannpleiere som vil delta. Dette har imidlertid tatt litt mer tid enn planlagt, så vi kommer tilbake med mer informasjon og detaljer rundt den planlagte gruppereisen i neste nummer av Tannstikka. Symposiekostnaden til IFDH er ca 2 300 kroner, dersom man melder seg på før 30. april, og det inkluderer lunsj, mottakelse og avslutningsseremoni. I tillegg kommer reiseutgifter og opphold som kan beløpe seg til om lag 8 000 kroner. Det er jo et betydelig beløp, men det bringer en også helt til Sør-Afrika, og hvem vet, kanskje er det ditt livs sjanse til å besøke dette vakre og fargerike landet! Mer informasjon i neste nummer. Du kan også lese mer om symposiet på www.ifdh.org ”Pasienten snakker ikke norsk, for øvrig frisk”. “Pasienten har i tillegg diabetes, men er i utmerket stand og ualminnelig vakker.” HAR DU HUSKET Å MELDE OM ENDRINGER I: ş ş şŀ şŜ şō£ ş£Ŝ£ Send en mail til [email protected] eller gå inn på www.tannpleier.no og logg deg inn «Din side» på hjemmesiden delta.no. Ved første gangs registrering må du oppgi medlemsnummer (se navneetiketten på baksiden av Kommuniké), personnummer og e-postadresse. Her kan du rette opp adresse bl.a. 4 no 4 2012 ! lerer atu F gr p T N JUBILANTER 50 ÅR Bente Hoaas Nilsen, Alta 21-09 60 ÅR May Arild, Leknes Tove Grunnvåg, Tromsø Anne Kristine Svanæs, Fredrikstad Britt Elise Sønnesyn, Sogndal 26.09 02.10 17.10 11.10 Tannstikka får ny redaktør Anniken Schiøll sluttar som redaktør i Norsk Tannpleierforening sitt tidsskrift. Redaktørjobben har Anniken hatt sidan 2008, og Tannstikka har i den perioden fått ny og forbetra lay-out. Det har vore eit godt og tett samarbeid med Anniken, Landsstyret og meg i den perioden eg har site som ledar av NTpF. NTpF vil takka Anniken for den tida ho har vore engasjert av NTpF. Her har vore utfordringar som det naturlegvis vil vera når ein sit som øvste sjef for eit medlemsblad, og dei er blitt løyst på ein god måte. NTpF vil ønskja Anniken all lukka til vidare mot andre og nye arbeidsoppgåver. Vår nye redaktør er Ingjerd Strøm Skreien. Ingjerd har lang og brei journalistisk bakgrunn, ledarkompetanse og økonomisk og administrativ kompetanse. I dag sit Ingjerd som redaktør for bl.a. «Helsesekretæren». Ingjerd karakteriserar seg sjølv som engasjert og initiativrik, sjølvstendig med stor arbeidskapasitet i tillegg til at ho er ryddig og strukturert. Dette er eigenskapar som styret i NTpF såg på som nyttige og interessante, eigenskapar hos vår nye redaktør som vil styrkja vårt medlemsblad. NTpF ønskjer Ingjer velkommen som redaktør av «Tannstikka» og styret ser fram til eit konstruktivt og godt samarbeid! Dermed,- NTpF sine medlemmer, frå og med «Tannstikka» nr 5, er vår nye redaktør på plass. Dette blir spennande! Viktig informasjon til alle tannpleiarar om sjølvstendig refusjonsrett og samarbeidspartnarar: HELFO NTpF har hatt møte med HELFO i samband med at tannpleiarane truleg får sjølvstendig refusjonsrett. I den samanheng må NTpF førebu medlemmene våre på samarbeid med HELFO. I dag samarbeider medlemmene våre med HELFO gjennom sin tannlege. Om vi får sjølvstendig refusjonsrett, må den enkelte tannpleiar inngå avtale om direkte oppgjer med HELFO. Denne avtalen er tilnærma lik for alle behandlargrupper. Hovudregel er at oppgjer vil bli levert over helsenett, men behandlar kan fortsatt levera oppgjer på diskett/CD. I dag er tannpleiarar som arbeider i privatpraksis, kopla opp mot helsenett gjennom den tannklinikken dei jobbar på, og den offentleg tannhelsetenesten er knytt opp mot helsenett. NTpF går utifrå at alle tannpleiarar i dag jobbar i elektronisk pasientjournal. Når/om vi får sjølvstendig refusjonsrett, må alle tannpleiarane som jobbar med eige driftansvar som har rett på refusjon, kobla seg opp mot helsenett. NTpF skal ha nytt møte med HELFO når/om Stortinget har vedtatt/vedtar dei nødvendig lovendringane, og tannpleiarane vil få kontinuerleg informasjon. Følg med på NTpF si nett side:www. tannpleier.no og HELFO si nettside: www.helfo.no/helsepersonell Norsk Helsenett Norsk Helsenett er eit statleg foretak og vart stifta hausten 2004. Bakgrunnen var at helsemyndigheitene ønskte eit sikkert nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Dersom NTpF får gjennomslag om direkte oppgjer med HELFO frå 1. januar 2013, må våre medlemmer bli knytt opp mot helsenettet. Alle fylkeskommunar er knytt opp mot helsenettet, og også dei fleste privatpraktiserande tannlegane har inngått avtaler. Gå inn på vår nettsida tannpleier.no, og les meir om saka. På www.nhn.no/tjenester får du meir informasjon om Norsk Helsenett Hilde Aga Hilde Aga 5 OPNING AV NYTT ODONTOLOGIBYGG I BERGEN Av: Hilde Aga, leder Den 15. august deltok Norsk Tannpleierforening på opninga av nytt odontologibygg i Bergen. Bygningen er på ca 15 000 kvadratmeter og skal huse 286 studentar og tilnærma like mange tilsette. Det vart ein høgtidleg og verdig åpningssermoni med taler og kulturelle innslag, omvising og servering. I tillegg til universitetsog fakultetsleiing, fylkesordførar og ordførar, var her taler ved statsrådane Kristin Halvorsen frå Kunnskapsdepartementet og Anne-Grete Strøm-Erichsen frå Helse- og omsorgsdepartementet. Bygget vart med god grunn, hylla med store ord denne dagen. Kristin Halvorsen innleia tala si med at ho hadde pussa tennene ekstra godt denne dagen, og statsråden smilte også ekstra flott. Det hadde øvste politiske ledar av Kunnskapsdepartementet all grunn til! Som statsråden sa, vil det nye odontologibygget med den teknologien vi har i dag, vera ein kunnskapsbase for mange fleire enn studentar og tilsette ved fakultetet. Eit så flott og innhaldsrikt bygg, vil gje inspirasjon og kreativitet både til tannpleiarstudenten og tannlegestudenten, i følgje statsråden. Med stor optimisme, gav statsråden uttrykk for avslutningsvis at dette moderne bygget, vil gje Karius og Baktus dårlege vilkår framover og dei «-vil bli skylt ut på det opne hav for evig og alltid». Helse –og omsorgsministeren opna med at det var, den gong Odontologibygget i Bergen er ett av Europas mest moderne tannhelsebygg kunnskapsminister, Tora Åsland som gav bevilling til oppstart på sitt første statsbudsjett i 2005, etter tjuge års venting. Behovet for nybygg har vore stort. Vidare la ministeren vekt på viktigheita av at her er ein samling både av utdanning, forsking og utøvande teneste, som i fellesskap vil vera med på og styrkja kvarandre gjensidig. Bygget har ein imponerande og moderne fasade, der arkitekten har tenkt både på tannkjøtt og tenner. Bygget er skrått, for å stå i stil med fjellet Ulriken som ligg like bak. Bygget er også utsmykka med vakker kunst. Kunsten skal gje inspirasjon til menneskeleg kreativitet og styrkja bygget sin identitet, i følgje den utsmykningsansvarlege. Her vil tannpleiar –og tannlegestudentane finna inspirasjon både innvendig – og i dei fine ute-omgjevnadane. Her var det godt å vera! Universitetet i Bergen og Statsbygg har all grunn til å vera stolte over eit spesielt bygg og eit bygg i tidsriktig stil. Gratulerar! 1. Frå venstre: Adm. direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen, rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: Dorith Aase Eriksen 2. Gjensidig glede over samling av tannlegeog tannpleierstudiet under same tak». Presidenten i tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum og leder av NTpF, Hilde Aga. Foto: Dorith Aase Eriksen 6 no 4 2012 1 2 7 TEMA: Corsodaily munnskyll bidrar til å holde tannkjøttet friskt Blødende tannkjøtt er et tegn på gingivitt, som bør behandles for å unngå videre utvikling av periodontitt og i verste fall tap av tenner. Corsodyl (klorheksidin 0,2 %) er en effektiv behandling for å stanse akutt tannkjøttbetennelse. Men hva skjer etter avsluttet behandling? For å forsterke resultatet av en bedret munnhygiene lanserer GlaxoSmithKline (GSK) nå Corsodaily munnskyll, som inneholder 0,05 % NaF (250 ppm fluor) og 0,06 % klorheksidin, som gir god antibakteriell effekt og dermed reduserer risikoen for plakkdannelse.1-2 Referanser: 1. Hoffmann T, Bruhn G, Richter S, et al. Clinical controlled study on plaque and gingivitis reduction under long-term use of lowdose chlorhexidine solutions in a population exhibiting good oral hygiene. Clin Oral Invest 2001; 5:89-95. 2. Zimmer S, Kolbe C, Kaiser G, et al. Clinical efficacy of flossing versus use of antimicrobial rinses. J Periodontol 2006; 77:1380-1385. Corsodyl® (klorhexidinglukonat), antiseptika for lokal behandling i munnhulen. Indikasjon: Brukes ved pre- og postoperativ desinfeksjon ved oral og parodontal kirurgi. Temporært ved protesstomatitt. Temporær bakterie- og plakkontroll ved kortvarig sykkdom, ulykkestilfeller, ekstrem kariesdannelse, gingivitt och pariodontitt. Løsningen er også indisert ved komplisert, fast ortodontisk apparatur. Advarsler og forsiktighets-regler: Unngå kontakt ned øyne og ører. Om Corsodyl komme i øyene ved et uhell, skyll omgående og grundig med vann. Status/tilbud/pris per 2008-03-11: Ikke reseptbelagt, ikke tilbud: munnhulegel 1% munnhuleløsning 2 mg/ml. GlaxoSmithKline Consumer Healthcare, ArneJacobsens Allè 15, DK-2300 København S. Corsodyl® er et varemerke som tilhører GlaxoSmithKline konsernet. Informasjonen er basert på produktresymé 2004-07-23. E13078 2012/02 Bestill GRATIS vareprøver på www.gskdental.no “DET NØTTÆR …” I dette nummeret av Tannstikka har vi satt fokus på gerodontologi. Mange tannpleiere rundt om i landet jobber med eldre, enten på sykehjem eller på klinikken. Vi har prøvd å finne stoff om emnet som ikke har vært på trykk hos oss før, og det har vært vanskelig å velge. Det er mange forskjellige prosjekter og tiltak rundt om, og det er imponerende å se hvor mye kreativitet som vises og den store innsatsviljen tannpleiere viser når det gjelder denne gruppen. Fokus er satt på eldretannpleie, og med eldrebølgen som kommer, er det masse arbeid som venter. Her er tannpleiere nøkkelpersoner, og vår innsats er uvurderlig. Mange ganger føler vi vel at vi ikke når frem, og at vårt arbeid ikke blir verdsatt nok. Mange ganger blir vi oppgitt over manglende fokus hos pleiepersonalet og dårlig fremmøte på undervisningene vi tilbyr. Nettopp da er det viktig ikke å gi opp, men prøve å se nye veier. Det er det vi håper disse artiklene i dette nummeret kan bidra til. Vi er blitt tipset om en artikkel om munnhygiene og kols, som vi fant veldig interessant. Selv om den har fokus på sykepleierens rolle, vil den være av interesse også for tannpleiere. Dessuten viser den jo at emnet er relevant for sykepleierstudenter. Sykehjems-undersøkelsen i Østfold er av interesse for flere. Den er ikke fullført, men opplegget og resultatene så langt kan være inspirerende for mange. Håper og tror vi. Elverum har uteksaminert sine første tannpleiere, og vi trykker en mappeoppgave som studenter skrev om eldretannpleie. Den skulle også inspirere mange, for som vi sier i Østfold : “Det nøttær!”. Kari Røine Redaksjonsmedlem i Tannstikka Registrer deg på vår web-side for tannhelsepersonell. www.gskdental.no GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirma. Gjennom vår skandinaviske avdeling GSK Dental tilbyr vi norsk tannhelsepersonell faktabasert informasjon og rådgivning for å hjelpe dem med å hjelpe pasientene. 9 TEMA: TEMA: TANNPLEIE FOR ELDRE Tre mappeoppgaver skrevet av Therese Brekke, Hilde Klareng og Tabita Solstad, bachelorstudenter ved Høgskolen i Hedmark En tannpleiers oppgave er å drive utadrettet virksomhet. Denne virksomheten kan blant annet dreie seg om å lede og delta i opplæringsarbeidet til pleiepersonellet på sykehjem og institusjoner. Som tannpleiere plikter vi å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi skal legge forholdene til rette, slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres på best mulig måte (Norsk Tannpleierforening, 2011). Etter å ha vært seks uker i praksis med fokus på eldre og hatt undervisningsopplegg på sykehjem, ser vi at dette kan by på utfordringer. « I min praksistid opplevde jeg tannhelse som et sårt punkt på sykehjem og institusjoner. » helse under utdanning, har de et godt forhold til tannhelse eller synes de det er ubehagelig å utføre tannstell på andre? Det er slike spørsmål vi stiller oss når motivasjonen er så sprikende. Det er ikke alltid like enkelt å få til et tverrfaglig samarbeid mellom sykehjem og tannhelsetjenesten. Skal pasienten få et tilbud som dekker alle behov, må de ulike tiltakene koordineres til en helhet gjennom samarbeid på tvers av yrkesgrupper (ibid). Vi må få pleiepersonellet til å forstå at pasientens orale helse er avgjørende for den enkeltes allmenntilstand, noe som kanskje blir den største utfordringen for tannpleiere som jobber opp mot sykehjem. Samtidig ser vi at pleiepersonalet har sine utfordringer i den daglige pleiesituasjonen generelt og ved munnstell spesielt. OPPGAVE 2 OPPGAVE 1 Vi erfarte at det ikke alltid var like enkelt å få samlet avdelingen når undervisning om tannstell sto på timeplanen. Selv om vi hadde avtalt og satt opp tidspunkt sammen med avdelingsleder for når undervisningen skulle foregå, var det likevel noen som uteble. De unnskyldte seg med at de ikke hadde tid. Årsaken til dette kan være den dårlige bemanningen i dagens helsevesen. Turnusordningen gjør det vanskelig å samle alle de ansatte til en gitt tid, og pleierne får ikke betalt for å møte til undervisning i fritiden. For å kunne forstå andres hverdag, i dette tilfellet pleiepersonalet ved sykehjemmet, er det en forutsetning at en har god kommunikasjon og er i dialog. På denne måten kan en bygge gode relasjoner og få til et godt samarbeid. Et slikt samarbeid som gjør kunnskapsformidlingen enklere (Lingås, 2008). Et faremoment vil alltid være negativ respons på det som formidles. Budskapet blir lett oppfattet som kritikk, i stedet for hjelp og veiledning. Dette kan skyldes de ansattes holdninger eller samvittighet. I vår praksistid opplevde vi tannhelse som et sårt punkt på sykehjem og institusjoner. Munnstell ble nedprioritert i forhold til andre oppgaver pleiepersonellet syntes var lettere å få gjennomført. Kan dette være et resultat av manglende kunnskap? Dagens eldre beholder egne tenner lenger enn før, og vi ser et 10 no 4 2012 økende antall med egne tenner på sykehjemmene, ofte i kombinasjon med forskjellige tannerstatninger. Tannerstatninger kan ved et raskt overblikk virke svært naturtro og kan fort forveksles med egne tenner. For at pleiere skal vite hva de faktisk ser i munnen, kreves en viss kunnskap om emnet. I artikkelen: “Mer kunnskap om de eldres tannhelse”(2004) poengteres det at det stilles høyere krav til dagens helse- og omsorgspersonell, og at munnhelse ofte blir nedprioritert i forhold til resten av helsen, noe som bekrefter vårt tidligere utsagn. Dette gjelder også ved utdanning, finansiering og administrativ forankring. Her tydeliggjøres hvor viktig kommunikasjon er, og at en kjenner sitt publikum når en vil ha fram et budskap. Det er alltid en fare for at en eller flere mottakere tolker budskapet feil (Lingås, 2008). Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvordan vi som tannpleiere legger fram undervisningsstoffet til pleiepersonellet. Hvis man ikke tar hensyn til dette, kan det fort oppstå misforståelser. LAV MOTIVASJON FOR TANNSTELL Pleiepersonalets motivasjon kan i enkelte tilfeller være en utfordring. Erfaringsmessig opplevde vi store variasjoner i interessen for vår undervisning blant personalet. Hvorfor er det så store forskjeller? Har de fått undervisning om tann- I helsepersonelloven §4 står det blant annet at helsepersonell har et selvstendig ansvar for å yte forebyggende og helsebevarende hjelp på en faglig og forsvarlig måte. Også i Forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten understrekes det at de ansatte i kommunens institusjoner har ansvaret for det forebyggende tannhelsearbeidet. Dette høres greit nok ut, men hvordan utføres det daglige munn- og tannstellet reelt på sykehjemspasienter? Pleiepersonalet står ovenfor mange utfordringer og faktorer som kan danne hinder for et godt munnstell. I følge Samson og Strand (2008) har flere undersøkelser konkludert med at mangel på tid, mangel på kunnskap og evner, fravær av munn- og tannpleieutstyr, manglende samarbeid fra kognitivt svekkede pasienter og manglende rutiner, er de vanligste årsakene til at munnstellet kan være en utfordring på sykehjem. Noen av pleierne vedgår at munnstellet er det første som blir nedprioritert ved stort arbeidspress. Andre opplever ubehag ved å utføre munnstell på pasienter, da de oppfatter munnhulen som en av kroppens mest intime soner (Samson & Strand, 2008). I 5. semester har vi arbeidet med et prosjekt, der vi har tatt BSI- index på et gitt antall pasienter og gitt ut et spørreskjema om munnstell til personalet ved tre sykehjem i Hedmark fylke. Et av spørsmålene i denne undersøkelsen dreide seg om hva som kan være til hinder for munnstell og var utformet slik: ” Å hjelpe beboere med munnstell kan være vanskelig. Hvilke hinder synes du at du har når du skal hjelpe brukere med munnstell?” Under var det listet opp ni svaralternativer hvor hver enkelt deltager kunne krysse av inntil tre svar. Hele 74 % av de 131 deltagerne i spørreundersøkelsen svarte at: Beboeren vegrer seg for å ta imot hjelp til munn- og tannstell. 49, 6 % mente at det var et hinder at: pasienten selv ville ordne sin daglige munnhygiene og 28 % synes det var praktisk vanskelig å gjennomføre munnstell. Videre var det 16 % som savnet nødvendige hjelpemidler til å kunne gi munnstell og 9 % valgte å svare at de ikke hadde tid til munnstell. I vår undersøkelse var det bare to personer (1,5 %) som syntes det var ubehagelig å stelle andres munn og en person (0,8 %) som ikke syntes at munnstell var en del av sin arbeidsoppgave. Ut fra disse opplysningene stemmer vår datasamling ganske godt overens med det som Samson & Strand har nevnt i boken Geriatrisk Sykepleie (2008). En av de største utfordringene for pleiepersonell virker å være at pasienter motsetter seg hjelp uten å forstå konsekvensen av sitt valg. I de fleste tilfeller skyldes dette ulike demenssykdommer. Demens er: ”En ervervet hjerneorganisk sykdom hos eldre personer. Sykdommen kjennetegnes ved svekket mental kapasitet og medfører svikt i psykologiske prosesser som hukommelse, oppmerksomhet, læring, tenkning og kommunikasjon. Den kognitive svikten fører til sviktende evne til å klare dagliglivets aktiviteter. Endret adferd er vanlig. Tilstanden er kronisk, kan ikke kureres og forverrer seg ofte over tid”. ( Berentsen, 2008, s 354). Forekomsten av demens øker med stigende alder og i aldersgruppen over 75 år regner en med at 15 % lider av en eller annen form for demens. I aldersgruppen over 90 år er tallet oppe i 35 %. Levealderen i Norge stiger stadig, noe som også medfører at antall personer med demens øker på sykehjem (Berentsen, 2008). Pasienter med demens er sårbare. De kan lett utvikle angst og vrangforestillinger. De kan også bli deprimerte, forvirrede, mistenksomme og ha en følelse av mangel på kontroll. Hjelpeløshet forsterkes ved at de har problemer med å huske, utrykke ønsker og å fastholde egne behov. Samtidig har de ofte et stort behov for hjelp. Disse faktorene kan føre til både verbal og fysisk motstand 11 TEMA: TEMA: « Har 4A blitt noe en kan gjemme seg bak dersom munnstell ikke blir utført?” » når pleiepersonell skal hjelpe dem i daglig stell og pleie, inklusiv munnstell. I slike situasjoner kan det lett oppstå uklarheter om hva som er frivillighet og hva som er tvang. En pleier i et studie beskriver grenselandet mellom frivillighet og tvang på denne måten: «hvor ofte skal du gå inn for å skifte eller stelle, hvor lenge skal du/ kan du vente, hvordan håndtere situasjonen, kan du gå ut og komme tilbake, er det forsvarlig at pasienten ikke vasker/ steller seg og hvor mange dager kan det gå før man må gjøre noe?» Situasjoner en er oppe i som pleiepersonell, kan også raskt snu eller vippe mellom frivillighet og tvang. Dette kan fort bli et problem i forhold til å håndtere det nye lovverket som krever at tvang bare kan ytes etter at det er fattet et lovlig vedtak (Hem, Gjeberg, Pedersen, & Førde, 2011). I 2009 kom det nye bestemmelser i Pasientrettighetsloven 4A. Denne bestemmelsen har som formål å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Bestemmelsen skal også forebygge og begrense bruk av tvang ved strenge vilkår for å yte helsehjelpen og gjennom spesiell saksbehandling og overprøvingsregler (Helsedirektoratet, 2011). Har denne loven gjort hverdagen for beboere og helsepersonell ved sykehjem bedre, eller blir saksgangen så vanskelig at det er lettere å la være å handle i de situasjonene pasienten motsetter seg hjelp? Har 4A blitt noe en kan gjemme seg bak dersom munnstell ikke blir utført? Vi bare spør. En utfordring for pleiepersonalet i det daglige stellet er den i alle fall, slik vi ser det. I undersøkelsen vi gjorde, kom det frem at personalet syntes det var praktisk vanskelig å utføre munnstell (28 %) og at de savnet nødvendig kunnskap i å gi tann- og munnstell (3 %). Det til tross for at 106 av de 131 svarte at de hadde hatt opplæring i munnstell under utdannelsen. I artikkelen til Frenkel, Harvey & Needs (2002) hevdes det at det er for lite fokus på den orale helsen og munnstell ved de forskjellige utdanningsprogrammene innen pleie og omsorg. Det står videre at svært få benytter tannhelsepersonell i undervisningssammenheng. Rykkje, Gjellerstad & Wolden (2003) trekker frem det samme i sin rapport. Mangel på kunnskap og en stadig økende gruppe pasienter med egne tenner på sykehjem i dag, kan 12 no 4 2012 bli krevende for personalet (Willumsen, Wenaasen, Armingohar, & Ferreira, 2008). Dersom en ikke vet hva som er viktig, hva en skal se etter og hvordan en skal ta fatt i munnstellet, er det vanskelig å gjøre en god jobb. Å finne gode arbeidsstillinger og ordne det praktiske rundt tannpuss/ stell – krever opplæring. 6 % av de spurte savnet nødvendige hjelpemidler og syntes dette var et hinder for munnstell. Uten adekvat og tilpasset utstyr er det vanskelig å få gjennomført godt stell i munnhulen. Det ønskelige er at sykehjemmene tilbyr gratis tannpleiemateriell, men her praktiserer institusjonene forskjellig (Rykkje, Gjellestad, & Wolden, 2003). På et av sykehjemmene vi besøkte skulle hver enkelt beboer holde seg selv med tannbørster, el- børster, interdentalbørster, tannkrem og fluortilskudd. Pasientene hadde heller ikke tilgang på disse varene i kiosken. Slike ting vanskeliggjør det daglige stellet. Hjelpemidler blir et økonomisk spørsmål for pasienten og det enkelte sykehjem. Det viser også hva ledelsen prioriterer. Det er selvsagt at pasienter med treg mage får utdelt flytende lakserende midler i et lite glass. Skulle ikke utdeling av for eksempel fluortilskudd være like selvfølgelig? Dersom det ikke er opparbeidet gode prosedyrer og rutiner vedrørende munnstell på sykehjem, er det som tidligere nevnt lett for at dette blir nedprioritert i en travel hverdag. Lav bemanning, sparehensyn og krav om effektivisering kan være årsaken til tidspresset. Også personalets holdninger til stell av munn og tenner er avgjørende. ”Smitte- effekten ” kan slå inn dersom sterke personligheter eller ledere ved en avdeling har en likegyldig holdning til de orale forholdene. Pleiepersonalet ved sykehjem i dag står overfor mange og til dels store utfordringer i forhold til munnstell. Ikke minst med tanke på eldrebølgen i nær fremtid. Vi mener at tettere tverrfaglig samarbeid og påfyll av faglig kunnskap må prioriteres. Tannpleiere har i denne sammenhengen en viktig oppgave. Spørsmålet er hvilke ulike pedagogisk hjelpemidler vi kan benytte meg av i undervisning om munn- og tannstell ovenfor pleiepersonell på sykehjem? OPPGAVE 3 ”Undervisning kan kort defineres som formidling av kunnskap” (Tveiten, 2008, s.116). Følgende faktorer kan fremme læring: Det er « … har de et godt forhold til tannhelse eller synes de det er ubehagelig å utføre tannstell på andre?» avgjørende med en godt planlagt undervisning og god tilrettelegging. Budskapet vi skal formidle må oppleves som meningsfull og nyttig. Organiseringen av mengden innhold/stoff og tid må være hensiktsmessig. Ordbruken må være forståelig og på et passelig nivå. Du kan selv være aktiv for eksempel gjennom dialog og stimulere flere sanser samtidig, som hørsel, syn, lukt og berøring (Tveiten, 2008). Vi vil på forhånd høre om det er noe pleiepersonellet ønsker at vi skal snakke om. Dette via fagansvarlig sykepleier eller tannhelsekontakt. Slik kan vi best vurdere deres behov, og hvilke utfordringer de står overfor. Ved planlegging av undervisning bør noen rammefaktorer vurderes: >lehbWd]j_Z^WhcWdj_bZ_ifei_i`ed5 Hvilke rom er tilgjengelig? ;hjWlb["Ó_ffel[h"fY"kdZ[hl_id_d]iceZ[bb[hWlj[dd[h"jWddbørster, interdentalbørster eller andre hjelpemidler tilgjengelig? ;hh[b[lWdjb_jj[hWjkhj_b]`[d][b_]"[aickddij[bb[f[hc"Xhe# sjyrer, billedbøker? Hvilke metoder man velger i undervisning er en vurderingssak. Rammefaktorene kan ha betydning for valg av metode. Ulike metoder kan føre til samme mål (ibid). PEDAGOGISKE PRINSIPPER Ordet prinsipp blir i pedagogikken brukt i sammenheng med presentasjonen av retningslinjer for praktisk undervisning eller læringsorganisering (REN, 2003). På 60-tallet ble de pedagogiske prinsippene MAKIS lansert i Skandinavia, og siden utviklet til MAKVIS. Disse prinsippene blir mye brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tradisjonelle læringstiltak. Vi tenker at de også kan være gode redskap ved undervisning innen tannhelse (ibid). MAKVIS ER FORKORTELSE FOR: M – Motivasjon er i pedagogisk teori regnet som kanskje den mest sentrale enkeltfaktoren for læring og utvikling. Målet er å motivere pleiepersonellet til påfyll av kunnskap om tannhelse og å videreføre dette til sin praksis. Ved forelesning formidler vi holdninger og verdier. Måten vi foreleser på vil påvirke pleie- 13 TEMA: « Hjelpemidler blir et økonomisk spørsmål for pasienten og det enkelte sykehjem. » DEMENTE TRYGGERE MED GPS – Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at regjeringen nå foreslår lovendringer som gjør det mulig å spore personer med demens via GPS, sier generalsekretær Lisbet Rugvtedt. Det har vært flere saker de siste årene der demenssyke har gått seg bort, og noen med svært tragiske utfall. – GPS kan gi demenssyke økt trygghet, og mulighet til å bevege seg friere enn i dag. Men det er viktig at teknologien ikke erstatter perso- personellet. Om vi er entusiastiske over det vi foreleser om, tar pleierne lettere til seg holdninger. Vår væremåte, kroppsspråk, ikke-verbale budskap og stemmeleie vil påvirke måten budskapet oppfattes (Tveiten, 2008). A – Aktivitet. Kan foregå både mentalt og i praksis. Forelesningsmetoden er en læresentrert metode hvor man skiller mellom formell og uformell forelesning. I en formell forelesning velger man å fremføre budskapet uavbrutt. Ved en uformell forelesning er man åpen for spørsmål underveis. En uformell forelesning vil være med på å aktivisere tilhørerne og utdype det vi foreleser om. Spørsmål til pleiepersonellet kan bidra til refleksjon som igjen kan tydeliggjøre sammenhenger, eks munnhelsens påvirkning på resten av kroppen. Ved å aktivisere pleiepersonellet vil de følge bedre med, i stedet for å sitte passivt å lytte (ibid). K – Konkretisering. Kan foregå ved hjelp av gjenkjennbare eksempler og illustrasjoner. Demonstrasjonsmetoden er en mye brukt metode når man skal lære bort praktiske prosedyrer som f.eks tannpuss på andre. Dette gir evne til å bruke kunnskap parallelt med handling. Etter å ha demonstrert på modell, kan pleiepersonellet prøve på hverandre. Denne metoden bør kombineres med veiledning. Handlingen bør forklares ut fra relevant teori, f.eks hvorfor man gjør slik og slik. Dette vil være med på å tydeliggjøre teori og praksis. Det er viktig at de får ”knagger å henge kunnskapen på”. Vi må klargjøre og strukturere demonstrasjonen og ta hensyn til forberedelse, utstyr, hygiene, gjennomføring, opplevelse, økonomi, tidsbruk og arbeidsstilling (ibid). V – Variasjon. Det kan ofte være hensiktsmessig å kombinere flere metoder. En kan fortelle eller forelese om temaet, kombinert med bilder, modeller, tegninger eller film. Snakkes det rundt forskjellige produkter, kan vi ha med prøver eller brosjyrer slik 14 no 4 2012 at det er enklere å huske hva som ble anbefalt i ettertid (ibid). Variasjon er nødvendig for å holde på oppmerksomheten. I – Individualisering eller tilpasset opplæring. Vi kan tilrettelegge for samtale eller oppklarende spørsmål. Spørsmål bør så langt som det er mulig være planlagt slik at hensikten med dem kan oppnås (ibid). Eks på åpne spørsmål: >lW[hZ[h[ic[d_d]ec¾5 >l_ba[[h\Wh_d][h^WhZ[h[5 >lW^WhZ[h[X[^el\ehd5 Med dette kan vi individualisere og tilrettelegge etter pleiepersonellets behov i deres hektiske hverdag. S – Samarbeid og spesielt tverrfaglig samarbeid er vesentlig. Vi spiller på lag og har de samme målene. Med en god dialog kan vi sammen komme frem til gode løsninger. På denne måten vil pleiepersonellet og pasientene få det best mulig, og vi kan skape gode tannhelserutiner på sykehjemmet. Det er om å gjøre dra nytte av begge yrkesrollers kunnskaper og erfaringer. For en god oppfølging kan det være lurt å ha en tannhelsekontakt på sykehjemmene, eller en i ledelsen, som tar ansvar for sykehjemmets tannhelserutiner samt kontakt med tannpleier. Ved å lage munnstellekort til pasientene vil det være letter for alle pleierne å følge opp pasientenes individuelle behov (Zellmer, 2000). Ved erfaring ser vi at om vi får ferdig utfylte helseskjemaer ved besøk på tannklinikken, kan vi ta hensyn til pasientens behov og ønsker. Sender vi med et skriv til personellet etter behandling vil personalet på sykehjemmet ha bedre oversikt over det løpende tannhelsebehovet til pasienten. Vi er der for å hjelpe hverandre. Listen til å ta kontakt med hverandre bør ligge lavt, slik kan alle parter kan yte best mulig helsehjelp. nell og medmenneskelig pleie og omsorg, sier Rugtvedt. Både syke og pårørende får større frihet og trygghet med GPS som lokaliseringsverktøy. Nasjonalforeningen for folkehelsen har arbeidet for dette lenge og er glad for at det nå ser ut til å bli en god løsning. – Når ny omsorgsteknologi gir oss muligheter til økt livskvalitet hos eldre og syke, er det viktig at vi tar disse i bruk så raskt som mulig, sier Rugtvedt. MANGLER BLODGIVERE Norge har veldig få blodgivere i forhold til innbyggertallet. For å komme tilbake på et forsvarlig nivå, trenger landet 30 000 blodgivere de neste årene, skriver Tidende. – Halvparten av alle nordmenn sier at de kunne tenke seg å gi blod, men få har gjort det, sier Elisabeth Rosvold som er avdelingsleder ved Blodbanken i Oslo. Hun advarer om at vi står foran en eldrebølge som betyr økt behov. –To tredeler av alt blod går i dag til behandling av kreft og aldersrelaterte sykdommer, sier hun. Men om det er få som gir, så bidrar de som gjør det, med desto mer. Majoriteten av giverkorpset gir blod fire ganger i året, og det er oftere enn blodgiverne ellers i Europa. Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Najonalforeningen for folkehelsen TEMA: TEMA: TANNHELSEARBEID I SYKEHJEM I ØSTFOLD 2010-2013 HOLDNINGER Pleiernes holdninger var heller ikke vesentlig endret. Få synes at det er ubehagelig å gjøre munnstell på pasientene, de fleste ser det som en del av sin plikt og er godt kjent med praktiske prosedyrer. Ca halvparten mener at de er i stand til å påvirke pasienter som motsetter seg tannpuss/munnstell. KUNNSKAP Kunnskap om oral helse ble vurdert som viktig Ca. 30 % opplever av og til manglende kunnskap om utførelse av tannpuss/munnstell. Pleierne har vurdert de forskjellige punktene/tiltakene i samarbeidsavtalen. NYTTE AV TILTAK AV: Tiril Willumsen, forskningsleder (TKØ), Sissel Bjørntvedt, prosjektleder (TKØ) og Line Schrøder Karlsen, folkehelserådgiver, Tannhelsetjenesten i Østfold UTGANGSPUNKT (&'&ÄEl[hehZd[Z[iWcWhX[_ZiWljWb[hXb[_dd]jjc[bbec Tannhelsetjenesten og kommunene i Østfold om brukere i Pleie- og omsorgstjenesten (gruppe C) – Vi ønsket å se om slike forpliktende samarbeidsavtaler gir bedre tannhelse/munnhygiene til beboerne og om slike avtaler setter større fokus på tannhelse/munnhygiene på sykehjemmene. HVORDAN IMPLEMENTERE AVTALENE? Et samarbeid mellom Tannhelsetjenesten og Tannhelsetetjenestens kompetansesenter for Østllandet (TKØ) jeZ[bjkdZ[hi´a[bi[ – pleierdel – spørreskjema. – pasientdel – BSI (akseptabel/uakseptabel oral hygiene). jWddfb[_[h[kj\´hj[8I?[jj[haWb_Xh[h_d]$KdZ[hi´a[bi[d[h godkjent av etisk komité. no 4 2012 KONKLUSJONER Litt tidlig å si om samarbeidsavtalene har hatt effekt. Implementering hos tannhelsetjensten og kommunene tar tid. HVILKEN NYTTE HAR DETTE PROSJEKTET? Vi mener at prosjektet har bidratt til : ´a[iWcWhX[_Zc[bbec[jWj[h$ ´a[[l_Z[difakddiaWfhkdZjjWddijWjkie]ckddij[bb \eakiffheXb[c[hhkdZjcejijWdZcejckddij[bb]h\hW synsing mot evidensbasert kunnskap [lWbk[h_d]%lkhZ[h_d]]`´hWjcWd\h]eZ[j_bXWa[c[bZ_d][he] bedre kan forbedre tilbudet ´ajXhka[hc[Zl_had_d]´a[hcej_lWi`ed^eifb[_[h[ Z[jZ[bjW_ib_a[fhei`[aj[haWd]_[d]eZb³h_d]iWh[dW\eh tannhelsepersonell og pleiere. Prosedyrebeskrivelse for munnhygiene for alle nye pasienter Det skal være en kontaktperson for tannhelse på hver avdeling eller sykehjem RESULTATENE Det skal tilrettelegges fra avdelingen/sykehjemmet slik at alle pleiere mottar tannhelseundervisning PASIENTUNDERSØKELSEN Aecckd[d^WhWdilWh\eh_cfb[c[dj[h_d]_ioa[^`[cc[d[ Ca 40 % av pasientene hadde uakseptabel oral hygiene. og hjemmesykepleien. Prediktorer for dårlig hygiene: Antall tenner og motstand JWdd^[bi[j`[d[ij[d^WhWdilWh\eh_lWh[jWi_dZ[bWlWljWb[d$ mot hjelp. - Utarbeidet rutine er sendt ut til alle i Tannhelsetjenesten. Vi fant ingen sammenheng mellom demens og uakseptabel oral hygiene. Heller ingen signifikante forskjeller i oral hygiene HOVEDMÅLSETTING: på de som pusser selv og de som får hjelp til munnstell. Å vurdere/evaluere effekt av samarbeidsavtalene. Ett år etter at avtale ble inngått var det mindre forandringer på Sidemålsetting er å utforske barrierer for god oral hygiene hygienen enn det som var forventet. Noe av forklaringen kunne – pleiernes holdninger og kunnskaper. være at sykehjemspasientene var blitt eldre og flere var demente. – pasientens tannstatus, kognitive funksjon og samarbeidsevne. – Innhente forslag til forbedringer av avtalen. PLEIERUNDERSØKELSEN Blant pleierne var også endringene små. Cirka halvparten opplevde UNDERSØKELSEN fremdeles at munnstell ikke blir utført grundig når pasientene 11 tilfeldig valgte sykehjem i Østfold viser motstand og mer enn halvparten hadde aldri vurdert å fatte jl[hhid_jjijkZ_[ tvangsvedtak for å gjøre nødvendig munnstell. ]`[ddec\´h[i(&'&"(&''e](&') 16 Alle tiltakene ble vurdert som nyttige av de aller fleste pleierne. Kun mellom 1-9 % svarte nei på nytteverdi. Det ser imidlertid ut som det tar litt mer tid enn ett år å få tiltakene integrert som rutine. De fleste tiltakene fungerte delvis som rutine etter ett år. Tannhelsekontakt på avdelingene virket vanskelig, og 44 % svarte nei på om dette var innført. Best fungerte tannbehandling som pasientene fikk på tannklinikk. Her svarte nesten 90 % at det fungerte bra. Tannhelsetjenesten skal tilby opplæring i tannog munnstell en gang årlig. Tannhelsetjenesten skal gi tilbud om årlig undersøkelse og nødvendig tannhelsehjelp til pasientene Tannhelsetjenesten skal gi tilbakemelding om brukere som ikke klarer munnstellet godt nok selv. Pasientene får tilbud om tannbehandling på tannklinikk når avdelingen ber om det. Pasientene får ettersyn på avdelingene av tannpleier når avdelingen ber om det. Borgen sykehjem i Sarpsborg 17 LEVERER MAT SOM IKKE MÅ TYGGES Tekst: Anniken Schiøll Personer med dysfagi, er den viktigste kundegruppen til bedriften Sooft Meals, som ble etablert av far og datter for fire år siden. Far, Willi Brunner, er utdannet kokk i Østerrike, mens Heidi Brunner er utdannet siviløkonom. Hun er lidenskapelig opptatt av både matglede og mat som medisin. – Noen sliter med å få i seg den næringen de trenger fordi de har problemer med å tygge og svelge maten, sier hun. Hun fremholder at pasientrettighetsloven har bestemmelser som skal sikre at pasienter med dysfagi kan få spesiallaget mat. 18 no 4 2012 I Oslo leverer de om lag 300 porsjoner til sykehjemmene hver dag og Stavanger kommune står på kundelisten. Snart kan også privatpersoner bestille velsmakende retter på døren, av mat som ikke må tygges. Det var i 2008 at de ble presentert for den næringsrike, lettspiste maten av en tysk kollega. Siden den gang har de jobbet for å innføre den spesiallagde maten på det norske markedet. FOR DÅRLIGE TILBUD I INSTITUSJONENE Bedriftsbesøk i norske sykehjem har ført til at Heidi Brunner kan slå fast, at det er stor mangel på kunnskap og forståelse når det gjelder omfanget av tygge- og svelgeproblemer. Resultatet er at pasienter behandles uverdig, mener hun. – Mange sentralkjøkken, i landets største kommuner, leverer ikke konsistenstilpasset mat. – Kosthåndboken anbefaler at hver matvaregruppe legges for seg på tallerkenen, ikke slik at hele måltidet er sammenmost. Vær nøye med presentasjonen, slik at maten er appetittvekkende, både i form og farge. Helsedirektoratet har gjennom retningslinjer og ny versjon av kosthåndboken, lagt et godt grunnlag for at situasjonen for personer med tygge og svelgevansker skal bli bedret. Nå gjenstår informasjonsarbeid og kompetanseheving blant de som jobber tett opp mot pasientene, sier hun. UNDERERNÆRING OG DYSFAGI GJENNOM GROSSISTER Årsaken til tygge- og svelge-problemer kan være sykdoms – eller aldersbetinget, for eksempel etter slag, dårlige tannproteser eller svekket allmenntilstand som kan begrense tyggemusklenes og tungens bevegelighet. Det anslås at så mange som 50 % av norske sykehjemspasienter kan lide av underernæring, blant annet på grunn av dysfagi. En studie blant eldre over 70 år på en medisinsk avdeling i Oslo, viste at 60 % var i ernæringsmessig risiko ved innleggelse. En underernært person har i snitt tre ekstra liggedøgn på sykehus. Sooft Meals, er laget på en egen patentert måte og slik at den er både smakfull, delikat og næringsrik. Tilberedningsmetoden sikrer at næringsstoffene tas vare på selv om maten er most. Produktene er også tilsatt fløte, kremost og ekstra proteiner. En engangsporsjon (295 gram) er mindre enn en vanlig most middagsporsjon (450 – 500 gram), men har likevel samme næringsinnhold. Pr. i dag er denne maten kun å få kjøpt gjennom grossister (Asko og alle grossister tilknyttet Servicegrossisten), ikke i butikk. Den respektive kommune må derfor hjelpe til med å skaffe maten. Med bakgrunn i den nye loven om kommunale helse - og omsorgstjenester, gjeldende fra og med 2012, har den respektive hjemkommune plikt til å hjelpe pasienter med å skaffe spesialmaten. Det arbeides med å få til en system for levering av mat også til enkeltpersoner som bor hjemme. For mer informasjon www.sooftmeals.no 19 FAGARTIKKEL: Implantatpasienten – kontroll og hygiene Kurs 22. november, Dentalia Nydalen, Oslo Ønsker du å vite mer om tannpleierens rolle før og etter implantatbehandling? Hvordan bidrar tannpleieren i forberedelsen til implantatbehandling og hvordan følger man pasienten opp etter avsluttet behandling? Kurset gir generell kunnskap om implantatbehandling. Hva bør og skal man som tannpleier, ha kunnskap om? Hvilke komplikasjoner kan oppstå? Prevalens av peri-implantitt? Tannpleieren har en viktig rolle, både før og etter implantatbehandlingen. Kurset legger vekt på tannpleierens oppgaver gjeldende kontroll, forebygging av komplikasjoner og individuell oppfølging av pasienten, for en varig god prognose av implantatbehandlingen. Dato: Tid: Sted: Kursgivere: Pris: 22. november 2012 14:00 - 18:00 Dentalia Nydalen, Tannlegesenter, Oslo - Annika Sahlin-Platt Spesialist i parodontologi - Merete Irene Andersen Tannpleier - Vivian Heiaas Distrikssjef DENTSPLY Implants 3 125,- inkl. mva. I kursavgiften inngår MUNNHYGIENE HOS PASIENTER MED KOLS kurslitteratur, diplom og kaffe. Påmeldingsfrist: 11. oktober 2012 Påmelding: www.dentsplyimplants.no/Kurs-og-aktiviteter/Finn-ditt-kurs Av: Hege Jønholdt Stoldt Hygiene er et grunnleggende behov (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug, 2008) , og munnhygiene kommer inn under dette. Munnhygiene har vært, og er fortsatt, en lite prestisjefylt sykepleieoppgave som ofte blir glemt eller forsømt. God munnhygiene er viktig for alle mennesker, syke eller friske ( Flovik, 2006). Hvordan kan sykepleieren opprettholde tilfredsstillende munnhygiene hos pasienter med KOLS? I min praksis jobbet jeg med en pasient som hadde flere diagnoser. Jeg velger kun å komme inn på sykdommen KOLS. Munnhygiene vil jeg beskrive ut fra situasjonen til pasienten jeg møtte i praksis. Da allmenntilstanden hans var meget svekket, og han nylig hadde hatt lungebetennelse, ble munnstell av denne pasienten viktig. Jeg var med min kontaktsykepleier for å utføre munnstell. Jeg synes jeg da visste for lite om dette emnet. PASIENTBESKRIVELSE Pasienten jeg traff i min praksisperiode var i slutten av 70-årene, og hadde Diabetes 1, cerebralt insult, KOLS og reflux øsofagitt, og han var tørrlagt alkoholiker. Han var for det meste sengeliggende, og hadde kontrakturer. Han hadde dårlig matlyst. MUNNENS OPPBYGNING Anatomisk består munnhulen av lepper, kinn, tenner og deres feste i kjeveben og tannkjøtt, tunge, hard og bløt gane, munngulvets muskulatur og spyttkjertler. Munnhulen er dekket av en slimhinne som er bygget opp av flerlaget plateepitel, hvor det finnes et stort antall sanseceller som er følsomme for smerte, berøring og temperatur. Munnslimehinnen beskytter underliggende vev mot ytre skader som kan forårsakes av gjenstander, DENTSPLY Implants er enheten av to fremgansrike og innovative selskaper innen området dentale implantater: DENTSPLY Friaden og Astra Tech Dental. www.dentsplyimplants.no kjemiske stoffer eller mikrober i munnhulen (Sjølander, 1998, i Munnstell ,Flovik 2006). MUNNHYGIENE Munnen er speil for organismens helsetilstand (Stordalen, 2005). Hensikten med munn og tannpleie er å holde pasientens munnstatus ved like. Pasientens tenner og munnhule skal bevares funksjonsdyktig. Munnpleie fremmer pasientens velvære. Det bedrer opplevelsen av maten og fremmer dermed appetitten. Munnen gjennomgår også aldersforandringer. I tungen på eldre kan man observere at tykkelsen av epitellaget reduseres med 1/3 i forhold til hos yngre. Det er tidligere blitt hevdet at smakspapillene er blitt redusert med stigende alder, og at dette har gitt endringer i smakssansen. Forskerne er ikke enige her (Karoliussen & Smebye, 2006). For å få en god oversikt av munnhulen bør man benytte seg av en lykt, et speil og en spatel. Slimhinnene i munnhulen, neseåpningen og tungen er normalt hele, rosa av farge, fuktige og uten belegg. Tungen vil vanligvis ha synlige papiller. Tannkjøttet skal være lyserødt, fast og uten ømhet og uten merker eller sår fra proteser. Tennene skal være rene og fuktet. Spyttet skal være vannaktig. Spytt har viktige funksjoner. Det skyller vekk matrester og bakterier, holder munnen ren 21 FAGARTIKKEL: ”Gi meg noe som fungerer raskt, så har du fanget interessen min.” Pasient KOLS OG GRUNNLEGGENDE BEHOV Kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) er en folkesykdom i den vestlige verden. Man anslår at forekomsten av KOLS i Norge er opp mot 10% av den voksne befolkningen, det vil si 200 000 – 300 000 mennesker (Gjengedal & Hanestad, 2007). Økt motstand mot luftstrømmen er et hovedproblem ved flere kroniske sykdommer i lungene, som ved et felles begrep kalles obstruktive. KOLS innebærer en permanent økning av motstanden mot luftstrømmen. Her blir ventilasjonen aldri helt normal. Motstandsøkningen hos KOLS-pasienter skyldes ikke bare forsnevring av luftveienes diameter, men også endringer av lungenes elastiske egenskaper. Resultatet blir omfattende forstyrrelser av ventilasjonen. Den klart viktigste årsaken til KOLS er tobakksrøyk. Tjærestoffer og nitrogenholdige gasser fører til celleskade både i bronkialslimhinnen og i alveolene, mens andre forbindelser i røyken aktiverer kjemiske reaksjoner som bryter ned bindevevsproteiner i alveoleveggen. Vevsødeleggelsen gir opphav til en kronisk betennelsesreaksjon, som i stor grad virker mot sin hensikt og forsterker tendensen til celleskade. Konsekvensen av disse selvforsterkende prosessene er alvorlige. Ia_bb[l[]][dc[bbecWbl[eb[d[\ehil_dd[h"ib_aWjZ[jZWdd[i store blærer – kalt emfysem Ib_c^_dd[d_Xheda_[d[^eld[heff"e]ib_ci[ah[i`ed[d´a[h – kalles kronisk bronkitt :[[bWij_ia[X_dZ[l[li\_Xh[d[Xhoj[id[Zib_aWj[jj[h]_l[b_]^[j[d i vevet øker – lungen blir slappere. Den økte slimsekresjonen i bronkiene hemmer ventilasjonen, bidrar til plagsom hoste og øker faren for bakterielle infeksjoner (Wyller, 2007). Nye Sensodyne Rapid – umiddelbar lindring av smertene ved dental hypersensitivitet Hvordan fungerer Sensodyne Rapid? Sammensetningen med strontiumacetat danner en dyp okklusjon i dentinkanalene.1,2 UÊÃÊ`ÕiÌiÀÌÊ`À}3,4 UÊ6ÀiÀÊiÌÌiÀÊÕÊÈäÊÃiÕ`iÀI3 UÊÕiÌiÀÌÊ>}Û>À}Ê`À}ÊÛi`ÊLÀÕÊÌÊ}>}iÀÊÊ`>}i{ UÊ>iÀÊiÊ`Þ«]ÊÃÞÀiÀiÃÃÌiÌÊÕÃ1,2 UÊ"ÕÃiÊ««ÀiÌÌ `iÃÊÃiÛÊiÌÌiÀÊ£äÊÕÌÌiÀà syrepåvirkning in vitro2 UÊi `iÀÊyÊÕÀ GRUNNLEGGENDE BEHOV Sirkulasjon, respirasjon, kroppstemperatur, væske og ernæring, eliminasjon, hygiene, aktivitet, og søvn og hvile inngår alle i begrepet grunnleggende behov. De har alle en sammenheng. Hygiene er som skrevet over en del av de grunnleggende behov. Det er viktig å se på hygiene som et forebyggende og helsefremmende tiltak. Aktuelle teoretikere for grunnleggende behov er Henderson og Orem. Henderson hevder at alle mennesker, friske som syke, har visse grunnleggende behov. Hun identifiserer dette som bla. : mat, hus, klær, kjærlighet, anerkjennelse, følelsen av å være til nytte og av gjensidig samhørighet og avhengighet av andre i den medmenneskelige sammenheng. Hun mener at sykepleie må ta utgangspunkt i pasientens egne behov og hvordan de på best mulig måte kan tilfredsstilles, for å oppnå det som pasienten oppfatter som god helse (Kirkevold, 2008). Orem og Henderson`s teori har mange likheter. Orem mener at sykepleie må ses på som erstatning for helserelaterte aktiviteter (egenomsorg) i situasjoner der pasienten ikke er i stand til selv å ivareta disse (Kirkevold, 2008 s. 128). Bestill GRATIS vareprøver på www.gskdental.no Registrer deg på vår web-side for tannhelsepersonell. www.gskdental.no GlaxoSmithKline (GSK) er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirma. Gjennom vår skandinaviske avdeling GSK Dental tilbyr vi norsk tannhelsepersonell faktabasert informasjon og rådgivning for å hjelpe dem med å hjelpe pasientene. 22 no 4 2012 E13074 2012/02 Sensodyne Rapid: Referanser: 1. Banfield N och Addy M. J Clin Periodontol 2004; 31: 325–335. 2. Parkinson C och Willson R. J Clin Dent 2010. 3. Mason S et al. J Clin Dent 2010. 4. Hughes N et al. J Clin Dent 2010. * Ved bruk i henhold til instruksjonene på emballasjen og fuktet, og det nøytraliserer den syren som produseres av bakteriene i munnen hver gang man har spist eller drukket. Plakk (belegg bestående av matrester og bakterier) på tennene, matrester mellom tennene, rødme i overgangen mellom tannkjøtt og tenner og blødning i tannkjøttet er tegn på utilstrekkelig stell av munnhule og tenner. Belegg i munnhulen kan også skyldes infeksjon med bakterier, virus eller sopp, som for eksempel med Candida albicans. Hvite, fløtefargete eller gule flekker i munnhulen kan være tegn på soppinfeksjon og bør sjekkes av lege. Ved sparsom spyttsekresjon blir slimet seigt og slimhinnene tørre – munntørrhet (xerostomi). Munntørrhet øker faren for hull i tennene (karies), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og candidainfeksjon. Det kan være mange grunner til munntørrhet. Den hyppigste årsaken er bivirkninger av legemidler (Flovik, 2006). Pasientens ånde skal ikke være sjenerende eller ubehagelig. Dårlig ånde (halitosis) kan skyldes dårlig munnhygiene og / eller infeksjoner i tenner, tannkjøtt og slimhinner. En spesiell lukt fra munnen kan også være tegn på sykdom, for eksempel acetonlukt hos pasienter med dårlig regulert diabetes mellitus. Sykepleieren må også undersøke om pasienten har egne tenner eller proteser. Har han del – eller helprotese , må man undersøke om disse sitter godt, eller om det er noen problemer med dem. Proteser som er dårlig tilpasset gommene, kan forårsake lokal irritasjon som kan danne inngangsport for infeksjon (Kristoffersen et.al, 2007). Enkelte grupper pasienter er spesielt utsatt for komplikasjoner. Det er eldre mennesker som har redusert spyttsekresjon, pasienter med kjente sykdommer i munnhule eller tunge, alkoholikere og røkere (Daeffler,I 1980, i Flovik,2006). I tillegg til pasientens fysiske plager vil dårlig munnhygiene også ha noe å si for det psykososiale aspektet. Munnen spiller en viktig rolle i kommunikasjon. Er man tørr i munnen, er det vanskelig å snakke (Flovik,2006). Munntørrhet på grunn av nedsatt spyttproduksjon kan føre til nedsatt eller manglende effekt av legemidler som skal løses opp i munnhulen og absorberes derfra for å virke (Nordeng & Spigset, 2007). ! T E FAGARTIKKEL: H Y N Jordan tannkrem Complete Protection SYKEPLEITILTAK Denne fasen i problemløsningen representerer de konkrete handlingene sykepleieren gjør. Sykepleierhandlinger og sykepleietiltak er av samme betydning. Tiltakene tar utgangspunkt i sykepleiediagnosen og er rettet mot målet. Det finnes få skrevne rutiner, og det er ingen tradisjon eller mal for at observasjoner og tiltak i forhold til munnhygiene skal dokumenteres før det har tilkommet en plagsom og behandlingstrengende situasjon ( Flovik, 2006,s 10). Sykepleieren har en viktig rolle i det å følge opp munnhygiene hos pasienter. Det er like viktig som å holde huden ren og fri for skade. Når vi foretar munn og tannpleie, kan vi også gjøre observasjoner av munnhulen (Stordalen, 2005) Det er viktig å huske på at munnstell er en grunnleggende del av stellet. KOLS-pasienten fra min praksisperiode slet med mye slim (ekspektorat). Store mengder slim kan medføre ubehag for pasienten, og jeg tenker det vil være viktig å forebygge dette så godt man kan. Det kan bla. gjøres ved å være påpasselig med å gi pasienten godt med drikke - 2L om dagen (Flovik, 2006). Det bidrar til å holde slimet mer flytende (Kristoffersen, Nortvedt, & Skaug, 2008). Denne pasienten hadde nedsatt allmenntilstand og hadde lite krefter til å hoste opp slimet. Slim som blir liggende i luftveiene, er god grobunn for bakterier, og pasienten kan få lungebetennelse. Slimet kan gjøre at pasienten får vond smak i munnen, og dårlig ånde (Kristoffersen et.al,, 2007). Å endre på liggestilling kan være med på å lette slimproduksjonen. Ofte vil KOLS-pasienter føle det mer komfortabelt med for eksempel thorax - leie, hvor pasienten sitter oppreist i sengen med puter plassert bak i rygg og nakke, og eventuelt under armene for å lette på respirasjonen. Varm drikke vil også hjelpe da varmen dilaterer bronkiene og virker generelt avspennende. Noen velger å avstå fra melkeprodukter, da dette kan være med på å gjøre sekretet seigere og vanskeligere å få opp. Tygging av mat gir massasje av tannkjøttet og økt spyttproduksjon. Det er med på å opprettholde normal fysiologi i munnen. Når pasienten ikke kan spise eller drikke, endrer den normale fysiologien seg, og hvis pasienten skal unngå å få komplikasjoner i munnhulen, må en være særdeles påpasselig med munnstellet. Det er da nødvendig at pasienten får pusset tenner flere ganger per dag. Pasienter som får oksygentilførsel, har behov for å få fuktet slimhinnene hyppig og regelmessig. Pasienter som har redusert immunforsvar er 24 spesielt utsatt for å få infeksjoner som kan gi fatale utfall. Disse trenger at oppmerksomheten er spesielt rettet mot munnstell når de i tillegg får O per os ( Flovik,2006,s.105-106). Denne pasienten hadde egne tenner, men det er viktig å passe på at de som har proteser får like godt munnstell, da det finnes like mange mikrober i en munn med proteser (Flovik, 2006). Munnsvamp er viktige redskaper til pasienter som selv ikke kan spytte ut. Den dyppes i vann og presses med et lett trykk mot tungen, tannkjøttet og innsiden av kinnene. På Hospice Louisenberg lærte vi at det kunne være forfriskende å ha oppi noen dråper sitron i vannet. Det har og en spyttstimulerende effekt, men må blandes ut med vann da det raskt kan føre til såre og uttørrede slimhinner (Flovik,2006). Det er samtidig viktig å holde leppene fuktige. Dette kan gjøres minimum ved hvert munnstell, og helst innimellom ellers. Tørre lepper er ubehagelig for pasienten og kan være en lett inngangsport for bakterier. Når det gjelder selve tannstellet, bør det gjøres med en myk barnetannbørste for ikke å skade tannkjøttet. Tungen og ganen bør også pusses, og det er viktig å pusse forfra slik at man ikke kommer borti brekningspunktet. Pasienten kan eventuelt tilbys sugerør dersom det er vanskelig for han å drikke av glass. Munnstell på denne KOLS-pasienten ble utført nøye hver morgen og kveld. Han fikk stadig tilbud om drikke, eller å få vætet munnen. Samtidig ble leppene hans smurt. "MUJF tannk UU r som e emen NPUN r snill VOOFO Hvitere tenner 'SJTLQVTU Sterkere tenner 4VOUUBOOLKUU NVOOIVMF Tannstenkontroll .PUTZSFBOHSFQ *OOFIPMEFS$BSFGPBNTM VUFO4-4 'SFTINJOU TNBLBWNJOU *OOFIPMEFS'MVPS *OHFOQBSBCFOFS triclosan Dermatologisk testet JOYCE TRAVELBEE En grunntanke i boken til Travelbee er at sykepleieren har som oppgave å etablere et menneske – til – menneske forhold. Hun mener at for å nå inn til hverandre som individer, må sykepleier og pasient fjerne disse såkalte ”rollene” sykepleier/pasient. Menneske -til- menneske -forhold i sykepleiesituasjonen er virkemiddelet som gjør det mulig å oppfylle sykepleiens mål og hensikt, nemlig å hjelpe et individ (eller en familie) med å forebygge eller mestre sykdom og lidelse, og med å finne mening ( Travelbee , 2001, s.171). Hun vektlegger empati for å imøtekomme pasienten, og mener det er viktig at sykepleieren har lignende erfaringer som pasienten. For at sykepleieren skal kunne komme den syke i møte kreves det også tillitt. I sympatifasen kreves det handling fra sykepleieren. I denne fasen vektlegger Travelbee følelser for den syke personen. Sympati betyr at sykepleieren bryr seg om pasienten. Det handler Unik sammensetning av ingredienser: t'MVPSQQN ti'SFTI.JOUwTNBLt9ZMJUPMt.JMEFQPMFSFOEF midler t"OUJUSSNVOOingredienser no 4 2012 25 4-44PEJVN-BVSZM4VMGBUF HJELPEPROSJEKT: FAGARTIKKEL: om å ha vilje til å handle for å avhjelpe lidelse. I den siste fasen; gjensidig forståelse og kontakt–rapport, er en samling av relaterte tanker og følelser, interesse og omsorg for andre, empati, medfølelse og sympati, en ikke – dømmende holdning, og respekt for hvert enkelt individ som et unikt menneske (Travelbee, 1963). Dette viser seg i handlinger som er både verbale og non-verbale. Rapport er det endelige målet for sykepleier – pasient kontakten ( Slettebø 2002). Denne siste fasen blir ifølge Bjørk, Helseth og Nortvedt også kalt menneske – til menneske-forholdet, som de beskriver som gjensidig forståelse og kontakt (Bjørk , Helseth og Nortvedt, 2002). REFLEKSJON Jeg fattet interesse for emnet munnhygiene etter å ha vært i praksis og sett denne pasienten med KOLS som fikk utført godt munnstell. Som skrevet før, følte jeg også på øvelsespost da vi hadde om dette emnet, at det var noe jeg følte meg litt usikker på. Vi skulle praktisere på hverandre, og jeg ble overrasket over hvor lite behagelig jeg syntes det var. Noen andre skulle inn i min munn. Det føltes veldig personlig og litt avslørende av hvor godt jeg utfører mitt munnstell. Med dette i tankene, ble valget lett da vi fikk vår eksamensoppgave. I følge ”Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere”, sies det at sykepleieren ivaretar en helhetlig omsorg for den enkelte pasient. Dette viser meg at jeg er forpliktet til å ivareta hygienen i munnen like mye som jeg skal observere huden for trykksår. Videre har jeg ifølge yrkesetiske retningslinjer ansvar for en sykepleiepraksis som lindrer lidelse (Norsk sykepleierforbund, 2007). Dette innebærer også slik jeg ser det, å forebygge mest mulig slik at lidelsen blir minimal. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet (Slettebø, 2007). Jeg, som sykepleier, må vise pasienten respekt. I mitt møte med denne Kols-pasienten, ble det viktig for meg å opprette et menneske – til menneske forhold slik som Travelbee beskriver. Det mener jeg ville gjøre at pasienten vil føle trygghet. Munnen er veldig personlig, og det er ikke alle som synes det er like greit å ha andre til å utføre munnstell. Jeg mener at dersom pasienten har tillitt og føler seg trygg med meg, vil han også føle selve munnstellet bedre. Travelbee mener jeg skal ta meg tid til å bli kjent med pasienten. At det er en del av prosessen. Jeg spør meg selv om det alltid vil være tid for det før et munnstell bør utføres? Jeg kan tenke meg det ikke alltid lar seg gjøre på en hektisk avdeling på et sykehus. 26 no 4 2012 I følge Helsepersonelloven, skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (Helsepersonelloven, 1999). Jeg har prøvd å finne en artikkel som gikk på dette med munnstell, men fant ingen. Jeg gikk så inn på www.tannlegeforeningen.no, og fant litt fra en artikkel de hadde lagt ut som var interessant for min oppgave. Artikkelen beskriver resultatet fra en baselineundersøkelse utført på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet i forbindelse med prosjektet ”Tenner for livet”. Undersøkelsen omfatter 3440 institusjonsbeboere på 188 utvalgte sykehjem fra hele landet. 46 % av beboerne er uten egne tenner. Det er store fylkesvise variasjoner, også når det gjelder munnhelsen og sykehjemmenes rutiner for munnstell hos sykehjemsbeboerne (Den norske tannlegeforeningen). Dette viser meg at de funn de har gjort bekrefter den litteraturen jeg har lest i forbindelse med denne oppgaven. Jeg spør meg selv om vi som helsepersonell fraskriver oss ansvaret litt når det gjelder munnstell? Er det slik at etter et stell, og pasienten er sliten, at det er altfor enkelt og bare gi pasienten et glass med vann for å skylle munnen? Vi er fokusert på å gi pasientene tilstrekkelig med drikke gjennom dagen slik at han ikke blir obstipert. Det er vel så viktig med vann for å holde munnen fuktet, som det er å smøre tarmene. Munnhulen er starten på GI-traktus, og endetarmen slutten på den. Jeg vil se det som viktig å se dette i sin helhet. « HYGIENE ER HALVE HELSA. » – Libanesisk ordtak 50 KG TANNHELSEPRODUKTER TIL PERU Tekst og foto: Anne M. Marca Potetens hjemland. Gruvedrift med utvinnelse av gull, sølv, kobber og kull. Kaffedyrking i stor skala. Ørkendominert kyst. Amazonasjungel i sitt mangfold, og de majestetiske Andesfjellene som snor seg fra nord til sør. Peru er et spennende land med alle sine naturlige rikdommer og geologiske variasjoner. Også i folkelivet gjenspeiles mangfoldet. Det finnes alt fra bydeler i hovedstaden Lima som ligner europeiske byer, til stammefolkene i hjertet av Amazonas. Kontrastene er store, og det gjelder også forskjellene i levestandard. Som i mange andre land, lever de rike i luksus, mens de fattigste fattige lever på søppelfyllinger. De har ikke de grunnleggende tingene vi her i Norge tar for gitt; husly, mat og klær. Og når situasjonen er slik, kommer helse- og hygieneprodukter lengst ned på prioriteringslisten. Ved tidligere opphold i Peru har jeg notert Over hele landet finnes det enkeltpersoner, foreninger, grupper og organisasjoner som driver ulike hjelpeprosjekter. Mat, klær og nødvendige artikler blir samlet inn og fraktet til mennesker som trenger hjelp i Europa eller utenfor. Denne historien handler om en reise til Peru. meg de skrikende behovene på dette området. Blant annet var jeg i 2009 heldig å møte en gruppe tannleger og andre frivillige fra USA, som reiste rundt i Peru med en tannhelsekampanje. Jeg fikk være sammen med dem en dag, og oppgaven var å ta imot så mange som mulig til gratis tannsjekk, med påfølgende fyllinger og trekking av tenner, eller ganske enkelt fjerning av tannsten og god rengjøring av tennene. Der fikk jeg se barn i alle aldre med kun brune tannstumper igjen, og mennesker i 30-årene som hadde behov for gebiss. Folk i de fattige områdene har ikke råd til tannprodukter, og verken de eller de som befinner seg litt høyere på den økonomiske stigen, har kunnskap om viktigheten av tannhygiene. DIABETES OG TANNHYGIENE Mannen min er fra Peru og kjenner samfunnet godt. Da vi skulle skulle besøke millionbyen Arequipa i sør-Peru fra januar til mars i år, så vi begge muligheten og utfordringen i å kunne gjøre i hvert fall noe med noen problemområder. Vi vurderte flere felt innen helse, og kom frem til at vi kunne tenke oss å gjøre noe innen tannhygiene, samt noe når det gjelder diabetes. Få, eller ingen, av de dårligst stilte i befolkningen undersøker om de kan ha diabetes, og dette er en sykdom man enkelt kan diagnostisere og gjøre noe med. Med disse tankene i hodet, tok vi kontakt med forskjellige apoteker i Larvik, og responsen var virkelig god. Vi fikk blodsukker-apparater og annet materiell vi kunne ha med oss. Men tannproduktene manglet, og vi begynte å tvile på om vi skulle få tak i noe. Da var det at ei hyggelig dame på et apotek nevnte Tannpleierklinikken. Dit burde vi gå, mente hun, og det forsøkte vi. Vi troppet opp på klinikken, og responsen lot ikke vente på seg. Til vår store glede 27 HJELPEPROSJEKT: tok de, med Svanhild Botnen i spissen, ansvaret for å skaffe til veie tannprodukter. Da begynte vi for alvor å tenke på hvordan vi skulle gjennomføre dette lille prosjektet, og vi havnet på idéen om å lage en tannhelse,- og diabetes-kampanje, med fokus på informasjon. Vi ville da måle blodsukker for å avsløre mulige diabetes-pasienter, og samtidig dele ut tannprodukter til trengende. Vi tok kontakt med Tannpleierklinikken før jul, og holdt kontakten mens Botnen gjorde sitt for å få tak i produkter. Vi fikk etter hvert flere gledelige mailer om kontakt med Jordan, Colgate og Oral-B, og stor respons. Da vi til slutt ble kontaktet for avhenting av produktene, fikk vi også en stor og gledelig overraskelse; det stod esker med ikke mindre enn 50 kg produkter til oss på klinikken! Vi var overveldet. Vi hadde forventet en del små prøveprodukter av forskjellig sortement, og fikk istedet flotte produkter som store tannkremtuber til barn og voksne, hundrevis av tannbørster til alle aldre, tanntråd og flere kilo med små barnetannkremtuber. HJELPEPROSJEKT: Arequipa ligger på 2 400 moh, og har i overkant av en million innbyggere. Fjellet på bildet er en aktiv vulkan, og den ruver over byen med sine majestetiske 5 824 moh. SAMARBEID MED KIRKER I AREQUIPA Reisen til Peru gikk knirkefritt, da vi betalte for ekstra bagasje og hadde med bevis på at produktene var en donasjon, og ikke skulle gå til salg. Vi hadde også startet planleggingen av gjennomføringen på et tidlig tidspunkt. Vi er med i organisasjonen Evangelisk Luthersk Misjonslag, og tok kontakt med våre samarbeidskirker i Arequipa. Der er det stor forskjell på medlemmenes økonomi, de fleste har dårlig råd – og mange lever under fattigdomsgrensen. Vi fikk tillatelse til å gjennomføre kampanjene i kirkens lokaler, som befinner seg på forskjellige steder i byen, og hadde kampanjen over mange dager. Gleden var stor over bidraget og informasjonen! Spesielt mange kom det når vi hadde kampanje i de største kirkene etter gudstjenestene på søndagene. Vi målte da blodsukker, og delte ut tannprodukter i puljer delt etter familie eller alder. Gleden var spesielt stor når vi besøkte noen av de fattigste byområdene. Der tok de imot hver 28 no 4 2012 29 HJELPEPROSJEKT: NYHET Colgate® Sensitive Pro-Relief ™ Munnskyll « ORDFØREREN GIKK PÅ LUFTEN I RADIO KL 21 PÅ KVELDEN, OG SAMLET OVER 70 PERSONER TIL KL 08 NESTE MORGEN. » Indikasjon: for pasienter med dentin hypersensitivitet som følge av børsteskader eller for pasienter som bruker produkter rettet mot andre orale sykdommer tannbørste som en skatt, og takket til vi gikk ut døren. Vi fikk gitt mye informasjon om riktig tannstell, og demonstrerte bruk av tanntråd, noe få hadde sett før. ORDFØREREN I ANDESFJELLENE Mellom familiebesøk og kampanjer, reiste vi en tur høyt opp i Andes-fjellene (4 000 moh) for å besøke ei gammel bestemor. Og der traff vi onkelen til min mann, som er ordfører i et stort distrikt. Han hørte om vår store kampanje og alt vi hadde hatt med, og ble veldig interessert. Vi hadde dessverre ikke hatt plass til å ta med tannprodukter opp dit, men en diabetes-kampanje ble iverksatt på få timer. Ordføreren gikk på luften i radio kl 21 på kvelden, og samlet over 70 personer til kl 08 neste morgen. De kom til ”kommunehuset”, og fikk målt blodsukkernivået. Det som må nevnes, er at ordføreren uttrykte stor interesse for å ha en storstilt tannhelsekampanje i sitt distrikt. Der er befolkningen ekstremt fattig, og tannhelsen deretter. Han ønsker å bedre dette i sin periode som ordfører, og ønsker veldig gjerne kontakt med noen fra Norge eller andre land som kan bidra med informasjon og produkter! Tannpleierklinikken kan eventuelt formidle kontakt med undertegnede om noen som leser dette fatter interesse. Etter en, i våre øyne, vellykket kampanje, ønsker vi først og fremst å takke de som bidro til at dette kunne gjennomføres! Menneskene som var innom kampanjen sender også hilsener og takk til alle dere som deltok i prosjektet og ga produkter. Klinisk dokumentert effektiv og varig lindring av dentin hypersensitivitet s Pro-Argin™ Mouthwash Technology danner et beskyttende argininrikt lag på blottlagte dentinflater og blokkerer dermed overføring av smerteproduserende stimuli Blottlagt dentin før og etter skylling med Colgate® Sensitive ProRelief™ Munnskyll3 Før Etter s Beskytter mot dentin hypersensitivitet etter kun 2 ukers regelmessig bruk1,2 s Alkoholfri formel med 225 ppmF (NaF) s Mild mintsmak - For ytterligere informasjon kontakt Colgate Professional Oral Care på tlf +46 8 4465918 1. Data on file; Colgate-Palmolive, Jan 2010, 2. Data on file; Colgate-Palmolive. Dec 2011. 3. Data on file; Colgate-Palmolive 30 no 4 2012 www. colgateprofessional.no NYHETSKLIPP ØKT RISIKO FOR MOBBING Barn med bittfunksjonsfeil har større risiko for å bli mobbet enn barn med normal tannstilling, melder Tidende i sitt augustnummer. Det er en britisk undersøkelse som er publisert i Journal of Orthodontics som viser dette. 336 barn i alderen 10 til 14 år med bittfunksjonsfeil deltok i undersøkelsen, som er den første som viser en sammenheng mellom mobbing og malokklusjon hos barn. 13 prosent av barna hadde opplevd å bli mobbet på grunn av tannstillingen sin, og barna ga uttrykk for at mobbingen hadde hatt negativ innflytelse på selvfølelsen. NEI TIL KJØNNSPOENG Universitetet i Oslo har avvist et forslag om å innføre kjønnspoeng for menn for å rette opp kjønnsubalansen i fag som medisin, psykologi og odontologi, skriver bladet Forskerforum. En arbeidsgruppe fra SV-fakultetet, medisinsk og odontologisk fakultet gikk inn for at gutter skulle få to ekstra poeng ved opptak. – De fleste høringsinstanser gikk ikke inn for å bruke kjønnspoeng, og det ble også ledelsens endelige standpunkt i saken, sier prorektor Inga Bostad ved UiO til nettstedet Kjønnsbalanse i Forskning. PÅ VEI MOT MÅLET – Universitetet i Tromsø kommer utvilsomt til å nå målet om 30 prosent kvinner i toppstillinger innen utgangen av 2013, hevder prorektor Curt Rice. Siden 2010 har Opprykksprosjektet ved Universitetet i Tromsø (UiT) gitt kvinner mulighet til å kvalifisere seg til professor eller dosent raskere enn de ellers ville gjort. Prosjektet går ut på å simulere opprykksprosessen ved at prosjektedeltakerne utformer en søknad 32 no 4 2012 om personlig opprykk. Søknaden blir så vurdert av en ekstern person som gir tilbakemelding på hvor mye hver enkelt mangler til opprykk. I alt 45 kvinner ved UiT har fått sine opprykkssøknader vurdert. Rice mener Opprykksprosjektet har avdekket svakheter ved opprykksprosessene generelt. – Det lange svaret er at vi er inne på et enormt problem her. Mange opplever opprykksprosessen ved universitetet som uforutsigbar. Uansett hva slags instrukser vi gir, opplever vi at komitémedlemmene også bruker egne kvalitetskriterier, sier Rice. Nylig ble en reell søker ikke funnet kompetent av en komité, men komiteen viste til mangler som ikke var i instruksen. – Vi gikk flere runder med komiteen, og de fant til slutt ut at hvis de forholdt seg til de faktiske kriteriene, var vedkommende kompetent likevel, sier han. Kilde: Nettstedet ”Kjønnsbalanse i forskning” BEKYMRINGSMELDINGER I TANNHELSETJENESTEN En ny rapport viser at tannhelsepersonell for sjeldent melder fra til Barnevernet ved mistanke om overgrep og omsorgssvikt. Rapporten «Bekymringsmeldinger i tannhelsetjenesten» er utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe ledet av Anne Timenes Mathiesen og Nils Lunder ved Lillehammer tannklinikk på oppdrag fra Helsedirektoratet. Helsepersonell har opplysningsplikt til det kommunale barnevernet ved mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. - Det er grunn til å tro at denne plikten ikke overholdes fullt ut i tannhelsetjenesten, og at terskelen for å melde er høy, sier avdelingsdirektør Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet. Tannhelsetjenesten har en viktig rolle blant annet fordi de ser alle barn regelmessig gjennom hele oppveksten. Barneombudet anmodet i 2011 Helsedirektoratet om å vurdere nasjonale tiltak slik at tannhelsepersonell i alle fylker oppfyller sin opplysningsplikt. Rapporten vil nå bli sendt på høring til berørte parter. Helsedirektoratet vil deretter benytte innspillet fra prosjektgruppen i arbeidet med en veileder for tannhelsetjenester til barn og unge, som er i oppstartsfasen. Kilde: Helsedirektoratet Supertynne Plast tannstikkere Paro plasttannstikkere er ruglete med rund tupp, myk og elastisk. Kommer i praktisk forpakning. UltraEZ® En unik, langsomt frittslippende, 3% kaliumnitrat og 0.11 w/w natriumfluorid i en klebrig viskøs gel laget for å bruke i en individuell tilpasset skinne. UltraEz lindrer og forebygger ubehag, smerte fra rotsensibilitet, parodontale forhold, ising etter bleking og tannbørsteskader. Sees på Nordental! Olivenhåndkrem En behagelig og skånsom håndkrem. Opalescence® tannkrem Oliven-håndkrem + Lipbalm, Kr 100,- Gavesett 1 Inneholder: 2 små tannkrem og 1 lipbalm, kr 100,- Gavesett 2 Inneholder: 2 store tannkrem og 1 lipbalm, kr 200,- Benytt sjansen! Tilbu det gjelder kun på Nordental. Blek dine tenner try gt og sikkert med Opalescence Inneholder 4 x 1,2 ml Op alescence 10 % blekemateriale, Opalesce nce tannkrem og tannbørste. Kr 200,- (v erdi kr 600,-). STILLING LEDIG TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING 6.utgivelser per år Opplag 1200 eksemplarer Adresse: Lakkegata3, 7. etg. Boks 9202 Grønland, 0134 Oslo Tlf 904 74 117/21 01 36 50 [email protected] # Ingjerd Strøm Skreien [email protected] Kari Røine Alfheimsgate 2A, 1707 Sarpsborg Tlf a 69 10 29 44 Mob. 942 38 906 [email protected] Lokalavd: Østfold Sonni McKenzie Margit Haslundsvei 4, 2614 Lillehammer Tlf p 61 26 05 44 62 33 04 60 Mob. 97 47 79 21 [email protected] Lokalavd: Oppland Ingjerd Strøm Skreien [email protected] Linda Ludmann, NTpF [email protected] Tlf a 904 74 117 Kr 400 per år, utlandet kr 500 ĒĐđđ Format 4-farger Sort 1/1 7400 – 1/2 5400 3300 1/4 2900 1900 1/8 – 1600 Bakside 8500 Ved innrykk av tre helsides annonser per år gis fem prosent rabatt. Ved innrykk av seks helsides annonser per år gis 10 prosent rabatt. Kun stillingsannonser i svart/hvitt. Annonser må varsles to dager før materiellfrist! Utgivelsesplan s.2. Digitalt per post på cd eller per e-post, merket Tannstikka + aktuelt nummer. Merkur-Trykk AS Grep-Vapro AS, Bedriftsvn. 92, 3735 Skien Norsk Tannpleierforenings styre 2010–2014 Lakkegt. 3, 7.etg. P.b. 9202 Grønland, 0134 Oslo, Tlf 904 74 117/21 01 36 50 (kl.9-15), [email protected], Kontonr: 9235 15 58409 TANNPLEIER.NO Waage tannlegesenter er en etablert, moderne klinikk i nye lokaler på klepp. Vi har en variert arbeidsdag og utfører alle typer av tannbehandling. Teamet vårt består av 3 tannleger og 5 tannhelsesekretærer. TANNPLEIER søkes til 100% stilling. Søknad sendes til: Waage Tannlegesenter Kjøpmannsbrotet 5, 4352 Kleppe, tlf. 51 42 16 94 eller til e-post, [email protected] Hilde Aga Kverndalsgata 2 A, 3717 Skien Tlf a 904 74 117 (tirs-tors) Tlf p 35 53 65 97 Mob 92 06 24 16 (hjemmekontor fredager) [email protected] Lokalavdeling: Telemark Ledige stillinger finner du også på nettsiden til NTpF, tannpleier.no. Gerd Reve Veungsdalsvn. 18, 3615 Kongsberg Tlf p 32 73 37 21 Tlf a 32 86 8302 Mob 48 03 61 00 [email protected] Lokalavdeling: Buskerud Sølvi Hanssen Postboks 11 6650 Surnadal Tlf a 71 66 13 86 Mob 97 42 46 43 [email protected] Lokalavdeling: Møre og Romsdal Rita Hogefeld Islandsbotn, 9303 Silsand Tel a 45 21 81 00 Mobil 99 35 58 50 [email protected] Lokalavdeling: Troms Anne-Mai Nilssen tlf p 92 09 90 43 [email protected] Anne-Mai Nilssen Postboks 592, 9256 Tromsø Tlf a 46 44 75 89 Mob 92 09 90 43 [email protected] Lokalavdeling: Troms Line Schrøder Karlsen Tunveien 10, 1890 Rakkestad Tel a 69 11 73 32 Mobil 41 54 00 89 [email protected] Lokalavdeling: Østfold Monica Håland Flathauggate 40, 5523 haugesund tlf p 91 68 47 22 tlf a 52 83 40 10 / 52 70 77 00 [email protected] [email protected] Kristin Holtan Saga tlf a 90 87 52 98 tlf p 35 06 10 50 [email protected] Hanne Løken tlf p 41 65 56 30 tlf a 31 41 37 45 [email protected] Fi Emilie Långsjø tlf p 47 27 00 94 [email protected] Mona Nilsen tlf p 47 64 99 73 tlf a 57 66 30 44 [email protected] Ŵ Marit Brynjulfsen tlf p:995 99 517 tlf a:38 05 09 00 [email protected] Berit Retting tlf. p 975 82 758 ntpfavdosloogakershus@ gmail.com # Anne Kristin Svanæs tlf p 69 33 45 60 tlf a 69 35 12 53/69 30 13 50 [email protected] Bente Bakke tlf p 920 43 522 tlf a 55 11 83 80/56 57 03 50 [email protected] Ŵ Ruth Ingeborg Halvorsen tlf p 95 88 77 76 [email protected] Line Kalland tlf p 90 55 07 85 tlf a 62 83 35 60 [email protected] Hilde Aga Kverndalsgata 2 A, 3717 Skien Tlf a 904 74 117 (tirs-tors) Tlf p 35 53 65 97 Mob 92 06 24 16 (hjemmekontor fredager) [email protected] Lokalavdeling: Telemark NTpFs lokalavdelingsledere 2011 Karin Johnsen tlf p 99 36 85 16 tlf a 78 96 44 65 [email protected] Ragnar Håkstad tlf p 99 56 22 23 tlf a 77 78 90 00 [email protected] TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF LEDIGE STILLINGER Alle våre ledige stillinger i Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF annonseres på www.bfk.no/tannhelse Kristin Iversen tlf p 917 11 887 tlf a 75 65 50 80 [email protected] Ŵ# Kirsten Karlsen p 99 29 16 60 [email protected] #Ŵ# Christina Susegg tlf p 97533010 [email protected] # Marianne Sætervik Rudi tlf p 988 79 263 tlf a 71 25 83 00 [email protected] Sofia Resander tlf p 47 17 21 06 tlf a 61 15 35 23 [email protected] NO/LI/12-0003 0% ALKOHOL NYE LISTERINE ZERO: MILDERE SMAK OG UTEN ALKOHOL • Reduserer bakteriene som gir plakk, og beskytter tannkjøttet. • Med høyt fluoropptak¹ – som reparerer og styrker emaljen og beskytter mot hull. • Nå uten alkohol – det gir en mildere smak. • I en undersøkelse sa 72 % av pasientene at smaken nå var «nesten helt perfekt» (n=150).² ¹Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 103-0214 ²Jf. studier utført av Johnson & Johnson, 45348
© Copyright 2024