1. No category

Driftsplan for Pyssyjoki/Børselva
2011 – 2015
Forord................................................................................................................
1
INNLEDNING ................................................................................................................................................ 3
1.1
BAKGRUNN FOR DRIFTSPLAN I BØRSELVA .............................................................................................. 3
2
BIOLOGISK GRUNNLAG FOR DRIFTSPLAN ..................................................................................... 10
3
NÆRING OG REKREASJON ................................................................................................................... 29
4.
ØKONOMI .................................................................................................................................................. 36
5.
HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISKE FORHOLD (2010-2014) ...................................................... 36
6.
HANDLINGSPLAN FOR NÆRING- OG REKREASJON .................................................................... 39
7.
FINANSIERINGSPLAN ............................................................................................................................ 44
2
Forord.
Hva er det som gjør at personer med vidt forskjellig bakgrunn setter seg ned og lager en
omfattende avhandling om fiske i Børselva. Det er selvfølgelig en genuin interesse for elva,
for fisket og for bevaring av ressursene i elva for fremtiden. Arbeidet startet forsiktig i 2005.
Det var vel i starten ikke helt klart hvilken stor oppgave vi hadde påtatt oss.
Vi så tidlig at det var behov for ekstern faglig bistand og opprettet et samarbeide med
ferskvannsbiolog Rune Muladal for å forestå den biologiske delen av planen med bl.a.
bestandsundersøkelser i elva.
Det øvrige arbeidet med planen er gjort av et driftsplanutvalg som foreningens styre valgte.
Utvalget besto av: Ulf Haldorsen, Asgeir Samuelsen, Thor Eriksen og Evald Salamonsen.
Steinar Normann Christensen fra FeFo har og deltatt på møter vedrørende arbeidet med
planen.
Vi håper at planen kan være et hjelpemiddel for fremtidig forvaltning av elva med dens
ressurser og at denne brukes aktivt. Planen er ment å gjelde i fem år fram til og med 2015.
Vi håper planen brukes til det den er ment for i fremtiden. En plan skal være retningsgivende
men kan ikke være statisk. Den skal gi rom for justeringer og tilpasninger til situasjoner som
måtte oppstå både av ressurs og driftsmessig art.
Vi har et ansvar for å sikre at Børselva har gode fiskebestander også for fremtidige
generasjoner og driftsplanen skal danne grunnlaget for dette arbeidet.
Driftsplanutvalget takker alle som har bidratt til arbeidet med driftsplanen og håper at den
brukes aktivt.
Driftsplanutvalget i Børselv jeger- og fiskerforening.
1
Innledning
1.1
Bakgrunn for driftsplan i Børselva
Formålet med å lage en driftsplan for Børselva er å sikre en naturlig, fremtidig bestand av
laks, sjøørret og sjørøye i vassdraget. Dette er en del av et landsomfattende miljømål fra
Stortingsmelding nr.46 (1988-89) ”Miljø og utvikling”, som bl.a. har som formål å bevare det
biologiske mangfoldet i naturen og sikre en økologisk forsvarlig ressursutnyttelse. Lov om
laksefisk og innlandsfisk § 25 danner grunnlag for driftsplanen sammen med NINA-rapport
nr. 226 utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning 2009. Formålet er å sikre naturlige
bestander av både anadrome laksefisk og innlandsfisk. Driftsplanen skal være et
styringsverktøy for Børselv jeger og fiskerforening for å ivareta en helhetlig forvaltning av
3
Børselv-vassdraget. Den skal også være med på å ivareta lokalbefolkningens og
allmennhetens interesser ved å bevare fiskebestandene for fremtidige generasjoner.
Lokalbefolkningens hevdvunne rettigheter skal prioriteres.
1.2
Målsetninger
I driftsplanarbeidet for Børselva ønsker vi å fokusere på sammenhengen
mellom god forvaltning, i forhold til allmennhetens utnyttelse av vassdraget, og en lokal
næringsmessig utnytting. Målsetningen med driftsplanen vil være å følge opp overordnede
nasjonale målsetninger, se pkt 1.1, hvor de politiske hovedmålene er; bevaring, næring og
rekreasjon. Driftsplanen skal være med å utvikle en bedre lokal og rettighetshaverstyrt
forvaltning. Den skal videre kunne være et arbeidsverktøy både innenfor lokal og regional
forvaltning, for eksempel innenfor kommunalt planarbeid.
Målsettingene med driftsplanen er å:
-
Opprette tiltak som bevarer og forbedrer fiskeressursene i vassdraget.
-
Legge til rette for et attraktivt sportsfiske på lokalbefolkningens premisser.
-
Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget for bygda innenfor
rammene av bærekraftig bruk.
-
Kartlegge leveområdene for anadrom laksefisk,
-
Fremskaffe nødvendig kunnskap om lokale fysiske og biologiske forhold som er med
på å sikre fiskens fremtidige gyte- og oppvekstområder.
-
1.3
Organisere arbeidet i foreningen slik at alle viktige målsettinger blir oppfylt.
Historikk
I Børselvområdet og flere steder på østsiden av Porsangerfjorden er det funnet spor etter
steinalderbosetninger fra flere tidsepoker. En del av disse er registrert, men lite er utgravd.
Mennesker har i uminnelige tider brukt områdene sporadisk i forbindelse med jakt, fiske og
reingjeting. Langs østsiden av fjorden i området fra Kjerringvik til Kjæs har det vært en fast
sjøsamisk bosetning siden tidlig middelalder. Kulturminner som viser tidligere kulturer er to
samiske offersteiner, Kristoffer og Lalla på Silfarfjellet, fra førkristen tid og offerhullet i
Kjæsklubben som det går mange sagn om.
4
I middelalderen var ikke Børselvdalen befolket av fastboende. Fisket i elva har man få
opplysninger om fra denne tida, men en må regne med at tilreisende grupper av fiskere og
reinjegere/gjetere opprettet midlertidige sommerleirer og fisket i elva.
Børselvdalen fikk den første faste bosetningen i 1768 når to kvænske, barnerike familier
flyttet dit etter først å ha bodd i Karasjok. Befolkningen livnærte seg i hovedsak av jordbruk,
sjø- og elvefiske og jakt. Mye av den kvænske kulturen for jordbruk, boform og elvefiske
fulgte med bosetterne og har senere utviklet seg lokalt. Bosetningen økte gradvis, og var i
selve elvedalen på det meste mellom 400 og 500 personer. På hele østsiden av Porsanger
bodde det på det meste opp mot 800 personer. De siste 40-50 årene har det vært en
betydelig utflytting fra området, især fra småstedene nord for Børselv. Få yngre har etablert
seg i Børselv og befolkningen har i dag en høy gjennomsnittsalder med mange pensjonister.
Børselvområdet var tidligere definert som sommerbeiteområde for rein men de siste 40
årene er området mer og mindre blitt brukt hele året.
Kventunet og Kvensk institutt ble etablert i Børselv 2003 - 2007. Disse institusjonene skal
vise opprinnelig kvensk kultur og være en base for å revitalisere det kvenske språket som
var i ferd med å dø ut i Norge. Ved etablering av Kventunet/Instituttet og de ringvirkninger det
kan medføre for lokalsamfunnet håper man på en positiv befolkningsutvikling for regionen.
Etter at København-grossisten Oluf Black i 1729 overtok Kjelvik handel, forsøkte han å
innføre enerett for fiske av laks i alle elvene i Porsanger, Børselva innbefattet. Dette varte en
stund utover på 1700-tallet med variabelt omfang og resultat. I 1763 skriver imidlertid
amtmann Gunder Hammer at i Porsangerelvene kunne enhver fiske for seg selv og levere
hva han ønsket til handelen. Grossistens forsøk på å sikre seg fulle rettigheter til fisket i
elvene i Porsanger ble på denne måten imøtegått av amtmannen.
Laksefisket i elva på denne tiden foregikk i hovedsak ved hjelp av tverrstengsel, en
fiskemetode som kvænene selv innførte. Andre fiskemetoder som settegarn, drivgarn og
lystring ble også benyttet. Stengselsfisket ble etter hvert den eneste tillatte fiskemetoden.
Dette fisket foregikk fram til ca 1875 avbrutt av en periode fra 1820 – 40 hvor det ble benyttet
settegarn.
Etter hvert som befolkningen i Børselv økte ble fisket organisert som et fellesfiske hvor alle i
elvedalen kunne delta. Dette gjaldt også de som ikke hadde eiendom som grenset til elva.
Elva ble etter hvert hardt beskattet og fangstene var små enkelte år. I følge forvalter Magnus
Berg var overstengsel forbudt etter 1880. Drivgarnsforbud ble innført i 1893 og forbud mot
kastenotfiske kom i 1932. Stengselsfisket har senere sporadisk vært i bruk både i
5
mellomkrigstiden og helt fram til midt på 1950-tallet. Dette fisket opphørte gradvis etter at
Børselv jeger og fiskerforening forpaktet elva og forbød redskapsbruk utenom stangfiske.
Det er stor usikkerhet om mengden laks som ble fanget årlig på 17 og 1800-tallet, men en
oversikt for fisket fra 1890 til 1902 viser en nedgang fra ca 500 til 100 kg pr år. Børselva har
store naturlige svingninger i lakseoppgang fra år til år. I mellomkrigstiden og etter andre
verdenskrig har det vært en sesongvise sterkt varierende mengder laks fanget i Børselva.
For hindre utenbygds interessenter i å overta rettighetene for elvefisket ble ”Børselv
arbeidernes jeger og fiskerforening” stiftet den 8. august 1949. Petter Salamonsen var
initiativtaker og ble også valgt til første formann i foreningen. Foreningen gikk senere over til
å hete ”Børselv jeger og fiskerforening” (BJFF). Ønsket var å videreføre prinsippene om
felles lokal utnyttelse av ressursene i elva ved at alle som bodde i elvedalen kunne bli
medlemmer. Senere ble dette utvidet til å gjelde for alle som har sitt opphav på østsiden av
Porsanger.
Styret i foreningen vedtok på styremøte 8. august 1950 å søke om å få forpakte Børselva,
samt fiskevann og jaktfelt fra Roddenes og til kommunegrensa mot Lebesby. Svar fra
myndighetene forelå 8. des. 1951 hvor foreningen kun fikk forpakte Børselva med sideelver.
Forpaktningskontrakten påla foreningen kun å tillate begrenset fiske med stang og å holde
en effektiv kontroll med fisket. Det skulle gis melding om foreningens virksomhet i elva,
fiskebestand og journalføring av oppfisket årlig kvantum av laks og sjøørret.
De første årene etter 2. verdenskrig var det et godt sjølaksefiske i Porsanger. Det var mange
som drev med laksefiske i fjorden. Fra 1970 og utover i åttiårene, mens drivgarnsfisket
utenfor Finnmarkskysten sto på, erfarte sjølaksefiskerne en kraftig nedgang i fisket og de
fleste sluttet. I dag er det kun fem til sju sjølaksefiskere igjen på østsiden av Porsanger med
til sammen 8 – 10 bruk. En tilsvarende nedgang fant sted for elvefisket hvor bunnen ble nådd
i 1988 med kun 622 kg oppfanget laks. Etter at forbud mot drivgarnsfiske ble innført i 1989
har fangstene i elva tatt seg opp har de 20 siste årene ligget på mellom 1,5 og 3,8 tonn.
Børselva er i dag en elv for sportsfiskere med forbud mot alle former for garnfiske.
Foreningens medlemmer kan løse sesongkort mens andre kan få kjøpt døgn- og ukekort.
BJFF drives i dag på non-profitt basis. Hovedinntekten kommer av kortsalget, og går med til
å dekke kostnader til vakthold og drift av foreningen forøvrig. Midlene blir også brukt til
fiskeundersøkelser og overvåkning.
6
1.4
Generell beskrivelse av Børselva
Børselva ligger i Porsanger kommune og dekkes av kartbladene 2035 I og II og 2135 IV og
har et nedslagsfelt på vel 900 km2. Vassdraget renner ut på østsiden av Porsangerfjorden,
og er et forholdsvis langt vassdrag med sine rundt 70-80 km. Det er ingen større innsjøer i
Børselva. Børselv har sitt utspring i gaissaområdet (Suonjergaisa, Gurrogaisa, Guiveražža
og Mearraduottar) øst for Lakselv i Porsanger kommune. Børselva er kjent som en utmerket
sportsfiskeelv med særlig klart vann. Hovedelva har bestander av både laks, sjøørret og
sjørøye. Der den lakseførende delen er på ca 60 km, men det meste av laksen er i de
nederste 35 km av elva. Sidevassdragene har i hovedsak bestander av sjøørret og sjørøye,
men enkelteksemplarer av laks er registrert. Sjørøya regner man med går helt opp til øvre
del av elva i ”Gaisaområdet”, mens sjøørreten holder seg i lavlandsområdene. Det er ikke
satt grenser hvor langt de anadrome artene kan vandre i vassdraget. Sidevassdragene har
betydelige bestander av innlandsørret og røye av variert kvalitet. Det er laksen som har
størst næringsmessig betydning, men både sjøørret og sjørøyebestandene er betydelige.
Røye og ørretbestandene i Ailigas-vassdraget er spesielt viktige for de som bor Brennaområdet. Utbredelsesområdene skal klarlegges nærmere, se tiltak biologisk del, se vedlegg
kart 3 for utbredelsesområde.
1.5
Adkomstforhold og bebyggelse
Den øverste delen av Børselva er langt fra vei og vanskelig tilgjengelig. Enkleste adkomst til
disse områdene er fra Časkil ved Lakselv hvor det er opparbeidet vei fram til reingjeterhytter
ved Čorvošrohtu. På Børselv-fjellet er det etablert en helårsløype ca 20 km fra Børselv fra
Rv-98, over Kottivara og til Bádnesatvannet. Videre oppover er Børselva kun tilgjengelig til
fots. I området mellom Tjudejoki og Vieksaelva er det ikke åpne kjøreveier. Denne delen av
dalføret har et ypperlig terreng for turgåere på begge sider av elva. De gamle kjøresporene i
dette området er ikke åpne for motorisert ferdsel. På Vieksa ca 10 km fra Børselv ovenfor
oppstigningen til Børselvfjellet er det satt opp et opplysningsskilt over området. De nederste
10 km av elva går langs Rv-98 og er lett tilgjengelig på nordsiden. På sørsiden av elva går
det en kommunal veg fram til ”Fagerli” med avkjørsel fra Rv-98 ved skolen. Traktorveien
videre oppover elva er stengt for motorisert ferdsel og merket med skilt. I den nedre delen av
elvedalen er det mange privateiendommer som berører adkomst til elva. Flere av disse
eiendommene er bebygd. Det er etablert flere jordbruksveier og veier for annet formål til og
7
langs elva. Det er ikke tillatt med camping på privateiendommer hvis spesiell tillatelse ikke er
gitt. Friluftsloven regulerer camping og leirslaging for øvrig ved elva. BJFF er spesielt opptatt
av å unngå teltleirer over lang tid som hindrer allmenn tilgang til fiskeplassene, se tiltak nr 14,
informasjon i driftsplanen.
Dagens praksis er at oppgåtte stier til og langs elva kan benyttes av turgåere. Det er ikke
avklart
om
etablerte
jordbruksveier
er
åpne
for
allmenn
motorisert
ferdsel.
Adkomstmulighetene er merket med skilt ved avkjørslene til slike etablerte veier. Fremtidige
avkjørsler, parkeringsplasser, biloppstillingsplasser og campingmuligheter vil avklares med
kommunen og Statens vegvesen, se tiltak nr 20 i driftsplanen og vedlagte kart 2 over veier,
parkeringsplasser og avkjørsler. For gangstier og løyper for øvrig til og langs vassdraget
henvises til topografiske kart fra STATENS KARTVERK.
8
Kart 1: Børselv med sidevassdragene Vieksa og Ailigas. (kart fra NordAtlas).
1.6
Geologi og vegetasjon
I Gaissaområdet og i høyereliggende deler av vassdraget forøvrig er det høyfjells- og polart
klima og karrige vekstforhold. Områdene består for det meste av snaufjell, morenefelt,
lyngmoer, områder med reinlav og myrer, men også lommer med bjørkeskog. Berggrunnen i
Børselvs nedslagsfelt består i de øvre delene mot Silfarfjellet (”Sølvfjellet”) av kvartsittisk
sandstein, leire og silt, og i elvedalen nedenfor ”Silfar” av i hovedsak dolomitt. Bergartene
9
hører inn under benevnelsen ”Gaissadekket”. I nedslagsfeltet for sideelvene Vieksa og
Ailigas består grunnen av i hovedsak kvartsitt og konglomerat, det såkalte ”Kalakdekket”.
Terrenget omkring Børselv er for det meste utformet de siste 2-3 millioner år, men forholdene
omkring slutten av siste istid, for ca 10-12.000 år siden, har hatt størst betydning for hvordan
terrenget er i dag. I områdene ovenfor og nedenfor ”Badnisatfossen” har innlandsisen mange
steder skurt terrenget ned til berggrunnen. Massene ble transportert til områdene mellom
”Badnisat” og ”Silfar” og til sideelvedalene Vieksa og Ailigas og avsatt her. Dalbunnen
nedenfor Silfari består av elveavsetninger og gammel havbunn, med mye løsmasser som
igjen senere er gravd ut. I de nedre områdene har elva skiftet løp ofte. Når elvedalen etter
hvert ble bebygd og dyrket mark etablert, opplevde man store skader, bla måtte flere
bosetninger nær elva evakueres. For å sikre seg mot at slike skader oppsto ble det fra 60tallet og utover bygd omfattende elveforbygninger i nedre del av vassdraget. I flomperioder
kan det forekomme betydelige leirras i områder av elva hvor forbygging ikke er foretatt.
Det er først i elvdalene Aitirotto, Vieksa og Ailigas og i hele hoveddalføret fra Silfari og ned til
elvemunningen det opptrer sammenhengende frodig vegetasjon og et rikt dyre- og fugleliv.
Den dominerende kalkdolomitten danner mye av grunnlaget for den rike vegetasjonen,
spesielt i dalføret nedenfor Silfari. I den nedre delen av elva opptrer kulturlandskap i
forbindelse med tidligere og nåværende jordbruk. Elvedalen ved utløpet består av et godt
utviklet delta og brakkvannsområde med et rikt plante, fugle- og dyreliv. I hele dalen
nedenfor Silfari opptrer kalkkrevende vegetasjon. I dalføret forekommer verdens nordligste
eksemplarer av flere plantearter og treslag, deriblant furu.
Vieksa og Ailigasdalen, samt Aitirotto har betydelige myrfelt og bjørkeskog avdelt av morene
og lyngmoer. Flere av områdene som er nevnt ovenfor er fredede naturreservater eller
områder som er foreslått vernet,
2
Biologisk grunnlag for driftsplan
Børselv er en av de mer kjente lakseelvene i Finnmark, og er en av de tre største i
Porsangerfjorden. Øvre deler av Børselva en typisk høyfjellselv ca 400-800 m over havnivå.
Elva renner ca 40 km mot nordøst, ca 20 km mot nordvest og de nederste 12 km mot sørvest
hvor den munner ut i Porsangerfjorden ved Børselv tettsted. De viktigste sideelvene er
Ailigas og Vieksa som munner ut i hovedelva nordfra henholdsvis 12 og 15 km ovenfor
10
elvemunningen. Disse sideelvene har i motsetning til hovedelva vannmagasinering i større
innsjøer og myrer. Andre sideelver av betydning er Doaresjoki, Aitirotto-fielbma og Tjudeoki.
Elva kan karakteriseres som typisk ”kulpstryk” elv, med innslag av strie partier. Noen av kulpene
i elva er relativt små og grunne, men både i sone 1, sone 2 og i de nederste 5 km i sone 3 er det
mange store og dype kulper. Elvebunnen domineres av stein, grov grus og innslag av sand.
Mye av elvebunnen er lys og med lite plantevegetasjon, noe som gjør elva svært klar.
Hovedelva har ingen naturlige større innsjøer som magasinerer flomvann. Elva er derfor en
ganske typisk flomelv. Flomperiodene kan opptre hele sommeren, avhengig av snøsmelting i
høyfjellet eller store nedbørmengder. Elva har ikke oppgangshindrende fosser eller stryk av
betydning. Silfarfossen (et 2 km langt stryk i canyon) og Bádnesatfossen, henholdsvis ca 12
og 35 km ovenfor elvemunningen kan likevel ved ugunstig vannstand i kortere perioder være
til hinder for fiskeoppgang.
I de nederste 7-8 km av elva er det foretatt elveforbygninger for å hindre elva i å danne nye
løp og dermed ødelegge dyrket mark, veier og annet av verdi. Børselva ble av Stortinget i
1972 (Verneplan I) og i 1993 (verneplan II) vernet mot kraftutbygging og har i tillegg flere
naturreservater og vernede områder i nedslagsfeltet.
Fisket er kjent fra å være best ifra begynnelsen av juli og til midten av august. Det meste av
laksen er små og mellom laks. Det tas sjelden laks over 12 - 15 kg. Vassdraget er også kjent
for sin gode sjøørret og sjørøyebestand.
2.1
Beskrivelse av elvas gyte- og oppvekstområder
Gode gyteområder har som regel substrat bestående av grov grus, middels til sterk strøm,
gjerne strømnakke, ingen fare for tørrlegging/bunnfrysing, samt stabile bunnforhold. Slike
områder finner vi spesielt i de øvre deler av vassdraget. Uegnete områder domineres gjerne
av finkornet eller svært grovt (blokk) substrat, samt lav eller stri vannhastighet med ustabile
bunnforhold (for eksempel rullestein), slike partier finnes det i de nedre delene av
vassdraget.
Et meget godt oppvekstområde er substrat med variert steinstørrelse på 5-50 cm, der
strømhastigheten er fra sterk til middels. Begroing indikerer stabile bunnforhold. Uegnet
område karakteriseres av finkornet substrat og lav strømhastighet, eller strie, golde områder
11
med grovt substrat (blokk/berg). Vassdraget er generelt produktivt, men det er flere
strekninger med dårlige gyte- og oppvekstområder. Basert på tidligere befaringer er
anslagsvis 60 % av hele vassdraget gode gyteområder og 70 % gode oppvekstområder
(Rune Muladal pers. obs.).
2.2
Andre sideelver og kjoser
I Børselva har det ikke tidligere vært noen systematisk registrering av sideelver og kjoser.
Det er heller ikke kartlagt hvor langt anadrom laksefisk kan vandre i disse elvene. Opp
igjennom årene har det vært foretatt noen undersøkelser i både øvre del av hovedelva og i
noen av sideelvene omkring disse emnene men dette er neppe systematisert, se vedlegg av
oversikt av disse undersøkelsene.
Kunnskapen omkring disse sideelvenes betydning for produksjonen av fiskeunger er likevel
begrenset. Det er kjent fra gammelt av, og fra andre Finnmarkselver, at kjosene i elvene er
viktige gyte- og oppvekst områder spesielt for sjørøya. I enkelte elver kan disse kjosene
være nøkkelhabitater for røyeunger, og er derfor spesielt viktig i bevaringssammenheng av
røyebestanden (Muladal 2003a, 2003c). Sideelvene og kjosene tilknyttet vassdraget skal
derfor vies større oppmerksomhet i forbindelse med kartlegging av utbredelsen til de
anadrome artene (se tiltak – biologiske forhold).
2.3
Generell beskrivelse av fiskebestandene
Tidligere har elva vært mest kjent som en god smålaks- og sjørøyevassdrag. Elva huser
også en stor sjøørretbestand. Sammenliknet med andre elver i Porsangerområdet er
Børselva en små- og mellomlakselv, selv om det fanges laks over 10 kg. Den største laksen
som er kjent tatt er på 27,3 kg, og ble tatt av Arnt Hansen en gang på 1930-tallet.
2.5
Laks
2.5.1
Laksens utbredelse i vassdraget
Laksen har et stort utbredelsesområde i Børselv-vassdraget. I øvre halvdel av hovedelva er
det grovt substrat og relativt strie partier. Forholdene for gyting og oppvekst er der gode for
laksen. Basert på en gytefiskregistrering høsten 2004 ble to strekninger undersøkt. I øvre del
fra Aitirotto til øvre Lauri (totalt ca 8 km), og i nedre del fra Silfarfossen (Kurkkiinalus) til
Kouttansuvanto (ca 7 km). Undersøkelsen viste at laksen var relativt jevnt spredt i hele
strekningen men det var en tendens til mer gytelaks i de øvre delene. Det går noe laks opp
sideelva Vieksajoki. Det presiseres at det ikke er noen tydelig definert grense for hvor langt
12
oppover i vassdraget laksen kan vandre, og hvor stort utbredelsesområde for anadrome
laksefisk er. Derfor vil et viktig tiltak være å få kartlagt dette (jf. tiltak 3), se kart 3 over kjent
utbredelsesområde for anadrome laksefisk. I følge yngelundersøkelse i øvre Børselva av
1986, utført av Vebjørn Svendsen ble det ikke registrert lakseyngel overfor en foss ca 1 km
overfor Peisjokmunningen, ca 12 km utenfor kart 3, se vedlagte rapportoversikt. Det er å
anta at sjørøya i hvert fall går så langt opp som til disse områdene av vassdraget.
(tiltak 2. kartlegging av utbredelsesområdt til laks, ørret, sjøørret og sjørøye, handligsplan for
biologiske forhold)
2.5.2
Bestandsstruktur
Basert på fangststatistikken så har en over tid kunne se på størrelsesfordelingen til
laksebestanden i vassdraget. Som figur. 2 viser er smålaksen den dominerende
størrelsesgruppen.
1400
1200
Antall
1000
800
600
400
200
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
Figur 1. Størrelsesfordelingen til laksebestanden i Børselv i 2009. Der blå linje tilsvarer laks <3
kg, rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg.
Bestandsstrukturen til laksen i Børselva er typisk for små- og mellomlakselvene i fylket, der
smålaksen dominerer i antall ca 60-70 %, mens mellom- og storlaksen utgjorde i perioden
1993 til 2008 mellom 10 % og 20 % av bestanden. Smoltalderen for laksen ser ut til å være
4-5 år.
13
100 %
Prosentandel
80 %
60 %
40 %
20 %
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0%
Figur 2. Prosentvis størrelsesfordelingen til laksebestanden i Børselv i 2009. Der blå søyle
tilsvarer laks <3 kg, rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg.
2.5.3 Størrelses- og kjønnsfordeling
Børselva er i første rekke kjent som en smålakseelv. Sportsfiskefangstene viser at innslaget
av smålaks er høyt, og har siden 1993 vært på rundt 60 – 80 % av totalfangsten (i antall). En
slik høy andel av smålaks er funnet vanlig i andre smålaksvassdrag som Komagelva og
Langfjordelva. Generelt er om lag 20-25 % mellomlaks og 10 -20 % av fangsten storlaks. I
Børselva har fiskeribiologiske undersøkelser vist at rundt 90 % av smålaksen er hannlaks,
mens 60 - 80 % av mellomlaksen og 50-70 % av storlaksen er hunnlaks. Det er sjelden det
fanges ”grov laks” over 15 kilo, dette er i så fall som regel hannlaks. Av totalt antall laks som
er observert på gytefiskregistreringer i 2004 og 09 har kjønnsfordelingen vært klar dominans
av hannlaks, der henholdsvis 60 og 80 % av totalt antall observerte laks var hannlaks.
14
Figur 3. Kjønnsfordeling av laksen observert under gytefiskregistreringer i Børselva høsten
2009.
Det er ikke tidligere utført noen detaljerte beskrivelser av lengde og alder ved smoltifisering,
noen skjellprøver fra voksen laks er analysert og det ser ut til at laksen smoltifiserer ved
lengde på ca 15 cm og alder 4-5 år. Hannfisken kommer vanligvis tilbake etter ett eller to år i
sjøen, mens hunnfisken normalt kommer tilbake etter to eller tre år i sjøen. Etter 3 års
sjøopphold ligger gjennomsnittsvekta på ca 10 kg og lengde på ca 1 meter.
Fangst av laks og beskatning
Fangststatistikk gir inntrykk av at Børselva er inne i en ”positiv” utvikling på laksefangstene.
Det var forholdsvis lave fangster på 1980-tallet, helt nede i 622 kg i 1988. Etter stopp i
drivgarnfisket i 1989 fikk man umiddelbart en kraftig økning i fangstene, med en topp på 3,5
tonn i 1991 (Johansen 2007). På 1990-tallet var fangstene noe lavere, før en ny topp rundt år
2000. Utover på 2000-tallet var det et nytt oppsving til foreløpig rekord i 2006 på i underkant
av 3,8 tonn (figur 1 og 4), men siden da har fangstene gått noe ned. Dette er naturlige
svingninger for fangstene i elva og for 2008 og 2009 er det dessuten innført en
fredningssone øverst i elva og en reduksjon i antall fiskedøgn pr. sesong. Fredningssone fra
Børselv bru og til sjø ble etablert i 1952. I 2008 ble det opprettet en ny fredningssone ca. 23
km lang øverst i vassdraget, samt Badniksakvannet. Antall kulper som er fredet i hele elva er
14-16. I 1992 ble elva inndelt i 4 kortsoner med 20 døgnkort sone 1 og 2. Sone 3 og 4
ubegrenset. 2008 ble det i sone 2 redusert til 15 kort og sone 3 redusert til kun 5 kort
15
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
Figur 4. Antall og kilo laks fanget i Børselv i perioden 1993-2009, der blå linje tilsvarer kilo laks
og rød linje er antall
180
160
140
Antall
120
100
80
60
40
20
0
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
Figur 5. Antall laks fanget pr uke i Børselv i 2009. Der blå søyle tilsvarer laks <3 kg, rød linje 3-6
kg og grønn linje >7 kg.
16
700
600
500
Antall
400
300
200
100
0
Nedre
Midtre
Øvre
Sidevassdrag
Figur 6. Antall laks fanget fordelt på soner i Børselva i 2009. Der blå søyle tilsvarer laks <3 kg,
rød linje 3-6 kg og grønn linje >7 kg.
KART OVER KJENT UTBREDELSESOMRÅDE, kart 3 er vedlagt.
2.5.4 Beskatning
Det er ikke utført noen beregninger for beskatningsverdier spesifikt for Børselva, selv om det
er historisk gode fangststatistikker så er det ikke utført noen estimater på beskatningen. For
å regne ut beskatning er det nødvendig å vite hvor mye av den totale oppvandrede fisken
som blir fanget. En enkel metode er å utføre gytefiskregistreringer før gytingen inntreffer. En
kombinasjon av å bruke god fangststatistikk og gode gytefiskedata har vist seg å være
effektiv i flere Finnmarks elver, eksempelvis Lakselva, Komagelva, Langfjordelva og Eibyelva
i Alta. Det er derimot ikke i alle elver denne metoden er egnet. Børselva er en slik elv.
I Børselva med alle sideelver og grunne strie partier er det vanskelig å få en god oversikt
over gytefiskbestanden. Det er utført registreringer i 2004 og 2009. Vassdraget er så stort og
komplisert med hensyn på å få en god oversikt over hvor mye gytefisk som står på elva om
høsten at dataene vanskelig kan danne grunnlag for å få nøyaktige beskatningsverdier.
Spesielt den midtre delen, sone II, på oversiden Silfarfossen og sideelva Vieksa er
17
vanskelige å få undersøkt. Den nedre delen fra Silfarfossen til munningen er derimot egnet
for registreringer. Det er fra dette partiet gode data fra 2009 sesongen. De viktigste
gyteområdene anses derimot å være fra Silfarfossen og oppover i vassdraget, det er også
her de beste oppvekstområdene er. Å bruke gytefiskdata fra den nedre delen av vassdraget
er derfor ikke nødvendigvis representativt for hvordan mengden fisk er videre oppover. Det
er tidligere gjort flere undersøkelser i elva, se vedlagte liste over befaringsrapporter.
Basert på gytefiskobservasjoner, gyte- og oppvekstforhold, fangster, informasjon fra
fiskevakter og fiskere, samt sammenliknet med tilsvarende vassdrag i Finnmark antar vi at
de beste områdene for gyting og oppvekst i vassdraget er i de midtre delene av Børselva,
sone II og nedre del av sone III, og at Vieksa har en begrenset verdi i produksjon av
laksunger. Det er en liten andel av laksen som går opp i Vieksa og dette er stort sett
smålaks.. Vi antar at majoriteten av laksen som skal gyte i vassdraget i utgangspunktet skal
vandre opp i de midtre og øvre delene av hovedelva. Det som er usikkert er da hvor mye av
laksen som kommer seg opp i øvre del før den blir fanget på nedsiden av canyon.
Hovedmengden av fisketrykket i vassdraget er nettopp i de nedre delene av vassdraget. Vi
antar derfor også at den største beskatningen også er i de nedre delene, altså at
beskatningen i stor grad foregår før laksen når opp til sine respektive gyteområder.
Basert på erfaringer fra andre tilsvarende vassdrag i Finnmark antar vi at beskatningen i
Børselva ligger på 50-70 % på hele laksebestanden. Derimot i 2009 ble det innført
begrensninger i fisket på større fisk med innførsel av ”fang og slipp”. Under
gytefiskregistreringene høsten 2009 ble det observert 70 storlaks på strekningen Silfarfossen
til munningen, mens det var innrapportert en fangst på 68 storlaks for hele vassdraget. Det er
derfor grunn å anta at beskatningen av storlaks var langt under 50 % i 2009 sesongen
(kanskje 20 – 40 %).
2.6
Gytebestandsmål og forvaltningsmål
2.6.1 Generelt
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig utarbeidet bestandsmål for 180 vassdrag i
Norge, deriblant Børselva i Porsanger.1 I oppfølgingsarbeidet av denne kom Fylkesmannen
med en bestandsvurdering av laksebestandene i Finnmark2. Videre kom Vitenskapelig råd
1
2
Hindar, K. m. fl. (2007). Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA-rapport 226
Johansen, M. (2007). Regionvis vurdering av vassdrag i Finnmark 2007 Fylkesmannen i Finnmark. 168 s.
18
for lakseforvaltning som ble opprettet i 2009 med en vurdering av bestandsutviklingen for
anadrome laksefisk, som da gir beskatningsråd til forvaltningen.
I ”føre-var” tilnærmingen gitt av NASCO3 gis det en klar føring for at forvaltningen skal
definere bestandsvise referansepunkt. Viktig i denne sammenhengen er laksebestandens
bevaringsgrense, definert som ”det uønskede gytebestandsnivået hvor rekrutteringen
begynner å avta signifikant”. For å sikre at bestandene holdes over dette nivået, skal man
definere forvaltningsmål. NASCO har definert forvaltningsmålet som ”det bestandsnivået
forvaltningen sikter mot for å være sikker på at bestanden er over bevaringsgrensen”.
Rapporten fra Hindar m. fl. 2007 understreker at det nåværende gytebestandsmålet er å
anse som et førstegenerasjonsmål. Det er fremdeles mye usikkerhet rundt variablene i
modellene. Og for de ulike vassdragene, er det knyttet viktige feilkilder rundt beregning av
areal, bestandsstruktur (innslag av hunnlaks), sikkerhet i fangststatistikk og fekunditet til
hunnlaksen. Fra gytebestandsmål og areal er det beregnet hvor mange egg som bør gytes
totalt i vassdrag, og det antallet hunnfisk som må gyte for at vassdraget skal møte sitt
gytebestandsmål. Bestandsmålet er basert på erfaringsdata fra 9 elver i Norge og det er gjort
et forsøk å overføre denne kunnskapen til de øvrige elvene rapporten omhandler, dette er
vassdrag hvor en har svært begrenset informasjon om de parametrene som brukes i
modellen.
2.6.2
Gytebestandsmål i Børselva
Ofte er storlaksen (>7 kg) hunnlaks og er de største bidragsyterne av rogn til elva. Basert på
gytefiskregistreringer er ca 70 % av den observerte storlaksen (>7 kg) hunnlaks. En 10 kilos
hunnlaks produserer omlag 15-20.000 rogn, eller det samme som ca 7 stk 1.5 kilos
hunnlakser (Næsje, 1998). Den store hunnlaksen har ellers en stor tiltrekningskraft på store
og dominerende hanner. For å opprettholde en god og stor produksjon i et vassdrag er det
derimot nødvendig med tilstrekkelig mengde hunnfisk. I framtiden legges det til grunn
bestemte gytebestandsmål (GBM) for vassdragene i Finnmark. I denne rapporten fra NINA
og fra vitenskapsrådet kom det fram at beregnet GBM for Børselva bør ligge på 1374 – 4123
kg.
Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til GBM i elvene. Får å kvalitetsikre GBM og de
parametrene som er brukt i NINAs modell er det nødvendig med et mer lokalt tilpasset
3
NASCO. North Atlantic Salmon Conservation Organization
19
utregning og framgangsmåte. Kvalitetssikring av rapporten fra NINA er svært viktig. Spesielt
når det danner grunnlaget for Fylkesmannens rapport og den framtidige forvaltningen av
vassdragene i Finnmark.
Vi vil her gi et mer nyansert bilde av situasjonen i Børselva basert på erfaringer og kunnskap
fra tidligere undersøkelser og fra data i 2009. Det henvises samtidig til NINA-rapporten for
detaljer i beskrivelsen av metodikk.
For å kunne si noe om at gytebestandsmålet er nådd i et vassdrag så må det gjøres faktiske
registreringer av hva er gytefiskbestanden. Av de to årene som det er utført
gytefiskregistreringer så er det året 2009 som er best undersøkt (registreringene i 2004 ble
utført etter gytesesongen var avsluttet). Registreringene ble utført fra Silfarfossen til
munningen.
Strekningen som er undersøkt i 2009 er på 11 km med en gjennomsnittlig bredde på elva på
50 meter. Totalt er det undersøkt 550 000 m2 elv. Basert på tellingene i 2009 sto det en
gytefiskbestand på mellom 170 og 300 laks på strekningen i 2009 av dette var det 70 – 120
hunnlaks (som tilsvarer 500-1000 kg hunnlaks). Hvis vi antar at det legges 1450 rogn pr kg
hunnlaks så ble det på denne strekningen lagt 725.000 – 1450.000 rognkorn. Dette tilsvarer
1,3 – 2,6 rognkorn / m2. Basert på gytebestandsmålet estimert av NINA for Børselva så skal
det være hunnlaks nok til å kunne legge 1 egg / m2 areal elvebunn. Beregningene vi har
utført viser at gytebestandsmålet i den nedre delen av vassdraget er nådd i 2009 sesongen.
Mye av dette kan skyldes ”fang og slipp” som ble praktisert i 2009 sesongen. Hvor mye
gytefisk som derimot står på oversiden Silfarfossen er derimot usikkert.
En flaskehals for at fisken skal få mulighet å gyte i øvre deler er at fisken ikke blir fanget på
nedsiden av Silfarfossen. Ved høy vannføring kan fossen være en barriere eller flaskehals
for oppvandring av laks (og sjørøye). Det er derfor viktig at beskatningen i den nedre delen
(og spesielt kulpen under Silfarfossen) begrenses.
Det er ønskelig å få til en skikkelig overvåking, samt få estimater på dagens
beskatningsverdier for laksen i vassdraget, dette vil ha svært stor forvaltningsmessig
relevans. Det vil være svært viktig å starte registreringer og overvåking av bestandene i
vassdraget. I 2011 ønsker vi å prøve ut videoregistreringer i kombinasjon av tellinger i nedre
deler. I kombinasjon med god fangststatistikk har vi da mulighet å estimere hvor mye fisk
som også går opp i de øvre deler av vassdraget (se tiltak 1).
20
2.7
Trusler for laksebestanden
2.7.1
Gyrodactylus salaris
Parasitten Gyrodactylus salaris ansees i dag å være den største trusselen for
laksebestanden i Børselva. En eventuell spredning av parasitten til finnmarksvassdragene vil
være en katastrofe for vassdragene og landsdelen som helhet. I Nord-Troms er det registrert
to elver med gyro (Signaldalselva og Skibotnelva). Skibotnelva hadde før parasitten ble
introdusert i vassdraget den 3. største laksebestanden i Troms, men laksebestanden er,
både i dette vassdraget og nabovassdraget Signaldalselva, i dag regnet som utrydningstruet.
Selv om parasitten ikke har noen naturlig spredningsvei ifra infiserte vassdrag, ligger finske
svenske og norske (Skibotn / Signaldalen) vassdrag så nært at faren for en utilsiktet
spredning til vassdrag i Finnmark ved menneskelig aktivitet klart er tilstede (fiske, camping,
padleturer etc.). Et viktig tiltak er å sikre informasjon og muligheter i desinfisering av utstyr.
Det er også nødvendig å følge med hva som skjer ovenfor den anadrome strekningen med
hensyn til bruken av vassdraget med for eksempel sjøfly, fiske, padling etc. (tiltak –
biologiske forhold).
BJFF gjennomfører obligatorisk desinfeksjon av fiskeutstyr. Alle tilreisende må desinfisere
utstyret eller forevise desinfiseringsattest. Årlig desinfeksjonsrapport leveres til Mattilsynet.
Det er tatt initiativ til samarbeide mellom forpaktere og elveeiere om en felles strategi mot
ukontrollert kanotrafikk i vassdragene. Dette ble diskutert i Lakselv på seminar høsten 2009.
BJFF ønsker å følge opp initiativet (tiltak – biologiske forhold).
2.7.2
Overbeskatning
Det er nødvendig med en tilstrekkelig mengde laks i elva. For å unngå overbeskatning av
hunnlaks, må det iverksettes tiltak. Konstruktive og faglige vurderte tiltak skal prioriteres i den
forbindelse (tiltak – biologiske forhold).
2.7.3
Oppdrettslaks i Porsangerfjorden
Porsangerfjorden innenfor en linje mellom Kjerringviknesset på østsiden og Ytre Veidnes på
vestsiden er kategorisert, etter vedtak i Stortinget i 2003, som nasjonale laksefjord hvor
oppdrett av anadrome arter som matfisk ikke er tillatt. Innslaget av oppdrettslaks har vært
lavt (under 2%) i Børselv. År om annet fanges det noen regnbueørret i vassdraget.
21
Forekomsten av vill laks er svært små sammenliknet med produksjon av oppdrettslaks. I
Norge er produksjonen av oppdrettslaks nå mer enn 100 ganger større enn fangsten av vil
laks. I Finnmark er det 72 matfiskekonsesjoner disse produserte i 2000 ca 20 000 tonn eller
ca 5 000 000 individer oppdrettslaks hvis slaktevekt var på 4 kg, dvs. om lag 100 ganger mer
enn det som ble fisket i alle elvene i Finnmark til sammen.
Det rapporteres sjelden om oppdrettsfisk verken fanget i Porsangerfjorden eller i elvene i
Porsangerfjorden. Til sammenlikning blir det årlig fanget store mengder oppdrettsfisk i
Altafjorden og i Altaelva. Senest sommeren 2002 rømte det tusenvis oppdrettslaks laks ifra
anlegg i Altafjorden. Høsten 2002 rømte det også om lag 50 000 regnbueørret ifra Nordkapp,
der årsaken for rømningen var skade på merda forårsaket av sel. Selbestanden i
Porsangerfjorden er stor, og vil være en reel fare angående rømning av fisk fra
oppdrettsanlegg i Porsangerfjorden, bekymringsfullt er det at gytebestandene i elvene er
små i forhold til mengden oppdrettsfisk som potensielt kan entre vassdragene.
Konsekvensen hvis ”tusenvis” av oppdrettsfisk entrer vassdraget er enorm.
Porsanger kommune har per i dag ingen oppdrettsvirksomhet, til tross for den relativt store
veksten innenfor oppdrett i Finnmark de siste årene. Dette skyldes blant annet at fjorden er
kald og værhard, samt at det har knytt seg stor usikkerhet i forhold til hvorvidt det tillates
oppdrett i fjorden (Porsanger Kommune, 2002).
Porsangerfjorden er vernet og har status som nasjonal laksefjord. Både Børselva,
Stabburselva og Lakselva er dessuten vernet som nasjonale laksevassdrag (NOU, 1999). Til
tross for dette har tidligere kommunen gått inn for oppdrett av laksefisk. Det er vel ingen tvil
om at dette er av økonomiske hensikter, og ikke med hensyn på en langsiktig forvaltning av
naturressursene i kommunen.
Børselv jeger og fiskeforening har som hovedmålsetning at fjorden blir varig vernet mot
oppdrett av laksefisk så lenge denne er en potensiell fare for villaksen. Det er mangelfull
kunnskap på hvilke konsekvenser oppdrettslaksen har for villaksen i Finnmark. På sør- og
vestlandet er det derimot påvist at oppdrettslaks er en reel trussel mot flere villaksbestander
(NOU, 1999). Tidligere har man antatt at oppdrettslaks ikke har noen negativ innvirkning på
villaksen i Finnmark, det finns derimot ingen vitenskapelige bevis for dette. I Altafjorden ble
det for eksempel sommeren 2002 registrert unaturlig høye konsentrasjoner av lakselus på
sjørøye og sjøørret, det ble konkludert med at overlevelsen til fisken ble negativt påvirket.
Det er nødvendig med overvåking av miljøet, samt vitenskapelige dokumentasjoner på hvilke
22
effekter oppdrettsvirksomhet kan skape for naturmiljøet i Porsanger. Generelt sett er det for
liten kunnskap om forholdet villaks – oppdrettslaks.
2.7.4
Predasjon (sel, ender etc)
Porsangerfjorden har en forholdsmessig stor bestand av steinkobbe og havert. Ofte er kobba
å se i elvemunningen. Det er kjent at selen spiser laks av garnene til sjølaksefiskerne, og det
er også observert at selen klarer å fange laksefisk som er i bevegelse i munningsområdet.
De siste årene har vi satt ut to selskremmere strategisk i forhold til å dekke et størst mulig
område av Børselvosen. Målsetting var å utrede et mulig effektivt verktøy for å holde sel
unna utvalgte sårbare biotoper, som ikke innebærer jakt. Erfaringen derifra var at
skremmerne til en viss grad holdt selen unna, men at dem ganske snart ikke lengre brydde
seg om disse. For å få ned bestanden av sel som ligger i munningen så må det hardere lut
til. Vi ser det som nødvendig å regulere bestanden med jakt. BJFF vil også initiere til prosjekt
om å øke kunnskapen på selen i Porsangerfjorden, samt evaluere hvilke effekter den har på
laksebestanden. Generelt sett er det ønskelig med en lavere selbestand, samt en statlig
kontroll over selbestanden i fjorden. Det er nødvendig med dispensasjon fra gitte jakttider for
å skyte sel i munningsområdet i framtiden.
2.8
Sjøørret og sjørøye
Den biologiske kunnskapen om sjøørret og sjørøye i Børselv er mangelfull. Fisket etter
ørreten avsluttes før den kommer opp i vassdraget, med unntak av den nederste delen av
vassdraget (fra brua til sjøen). Av den grunn har det da tidligere også vært vanskelig å vite
hvor mye ørret som er i vassdraget om høsten under gyting. En kartlegging av potensielle
sjørøyevassdrag i Finnmark i 1998 konkluderte med at Børselva har gode og potensielt
storvokste bestander av både sjørøye og – ørret (Svenning m.fl 1999). Gytefiskregistreringer
i 2004 og 2009 har gitt viktig kunnskap rundt utbredelsen til disse artene i vassdraget.
Foreningen ønsker en større mulighet for å beskatte sjøørreten, for eksempel med utvidet
fisketid om høsten, eller andre tiltak.
2.8.1 Sjøørret
Basert på tidligere observasjonene i Børselv, ser det ut til at sjøørreten gyter i første halvdel
av oktober. Typisk for hele vassdraget er at sjøørreten samler seg i hølene på høsten under
gytingen. Under gyteregistreringene er det i enkelte høler observert titals sjøørreter der mye
fisk er kjønnsmoden. Oftest var gytegropene registrert i øvre del eller midtpartiene i hølene
(ikke på brekket som ofte er vanlig). Det var også tydelig at gyteaktiviteten var samlet, der
23
gropene og utvaskede områder var på bestemte områder (gjerne litt i ytterkant av
hovedstrømmen). Substratstørrelsen var utelukkende grus med diameter rundt 5 cm.
Vannhastigheten var ofte avtagende fra middels til lav og vanndybden varierte fra 0,5 – 1,5
meters dyp. Etter gyting ligger de befruktede eggene i grusen til våren da de klekkes. Etter
klekking er ørretungene avhengige av godt skjul under oppvekstperioden. Ørretungene
prefererer ofte områder med lav vannhastighet, med varierende størrelse på substrat (steiner
20-50 cm). Ørretungene er territorielle men oppsøker gjerne næringen mer i forhold til
laksungene som hovedsakelig ”passivt” beiter driv. Laks og ørretungene har ofte forskjellig
preferanse i forhold til oppvekstområde. Ørretungene og røyeungene derimot kan potensielt
være konkurrenter om næring og plass, der ørreten er konkurransemessig overlegen.
Hvor stor ørretene er før de smoltifiserer er usikkert. I andre vassdrag er vanlig størrelse 15
cm eller 4-5 år før de smoltifiserer og vandrer til havet (Saltveit et al 1998). Sjøoppholdet er
normalt ifra mai/juni til august-oktober. Det fanges derimot ”noe” ørret på om lag 1 kilo som
sannsynligvis har vært to sesonger i sjøen. Kunnskapen man har om den marine fasen til
sjøørreten i Nord-Norge derimot generelt dårlig. Fangstene av sjøørret har i perioden 1993 til
2009 vært i en positiv utvikling. Der oppfisket kvantum har vært på 50-400kg. Det typiske
derimot har vært at sjøørreten kommer sent opp i vassdraget (etter fiskesesongen), og at
fisket etter den har vært relativt lavt. Generelt opplever vi en sterk ørretbestand i Børselv.
Basert på gytefiskregistreringer så er de viktigste gyteområdene for sjøørreten i Børselv de
5-6 nederste km av elva. Der er også her de største fangstene av arten er. Det er relativt
vanlig å få ørret på over 4-5 kg, men hovedvekten av fanget ørret veier rundt 1 kg, se for
øvrig vedlagte kart 3 over utbredelsesområde.
2.8.2 Sjørøye
Børselva er også en god sjørøyeelv. De siste 20 årene har innrapporterte fangster vært på
opptil 690 individer sjørøye, men det årlige snittet ligger på i underkant av 200. Basert på
gytefiskregistreringer og ungfiskregistreringer viser det seg at sjørøya hovedsakelig har
preferanse for de øvre og midtre delene av Børselva. Et viktig område for gyting og oppvekst
er knyttet opp til kjoser og sideløp i vassdraget. Røya utnytter vanligvis de mest stilleflytende
delene av ei elv når det er andre laksefisk til stede. Den utnytter primært områdene helt nært
land, særlig der det er grov stein og blokk, og i og omkring de litt større kulpene.
Gytetidspunkt for røya er i midten av september (Muladal, 2003). Ofte oppholder røya seg i
de mest ”innsjøliknende” områdene i elva, der bunnsubstrat besto av fin grus (1-5 cm) og der
vannhastigheten er lav, gjerne i de dypeste partiene i ytterkant av hovedstrømmen.
24
I hovedelva er inntrykket at de viktigste gyteområdene for sjørøya er øvre deler av
vassdraget. Sjørøya vandrer ut i sjøen på våren / sommeren, sjøoppholdet er vanligvis på 23 måneder. Vandringen i sjøen kan være over lange avstander (ut av fjordsystemet).
Næringen i fjordsystemet antas å bestå av hovedsakelig av krepsdyr og mindre fisk. Generelt
vet man i Porsanger imidlertid lite om sjørøya i sjøfasen.
2.8.3 Fangst og beskatning
Fangst av sjøørret og sjørøye har vært noe varierende, men viser klart at fangsten av
sjøørret har en stigende tendens (figur 6 og 7). Vi er usikker på om dette skyldes at stadig
flere sportsfiskere fisker etter sjøørret i området rundt utløpet av elva, eller om bestanden er
økende. Dette er forhold som vi ønsker å få undersøk i løpet av driftsplanperioden.
800
700
600
Antall
500
400
300
200
100
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
Figur 7. Antall ørret (heltrukket linje) og røye (stiplet linje) fanget i perioden 1993-2009.
25
500
450
400
350
Kilo
300
250
200
150
100
50
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
Figur 8. Kilo ørret (heltrukket linje) og røye (stiplet linje) fanget i perioden 1993-2009.
Store deler av ørreten fanges i de nedre deler av elva. I 2009 ble kun 2 av 175 ørreter fanget
i andre deler av elv. For røya har tendensen vært at fangstene har gått markant ned siden
2003, og har de siste årene vært bekymringsfullt lavt. Årsaken til dette ligger hovedsakelig i
at røya har vært fredet i vassdraget siden 2008.
2.9
Utfordringer i forvaltning av sjøørret og sjørøye
Det er i dag liten kunnskap om interaksjoner mellom sjøørret og sjørøye. Ingen studier som
belyser denne problemstillingen i elver i Finnmark har ikke vært. Derimot er det ikke
usannsynlig at en ”for stor” ørretbestand har negative effekter på røyebestanden i elva. Det
er kjent at ørreten er stor konkurrent til røye om mat og habitat i strandsonen i
innsjøsystemer. I tillegg er ørreten overlegen i rennende vann i forhold til røya, for eksempel
når det kommer til konkurranse om gyteplasser. Det er ikke usannsynlig at ørreten forstyrrer
og spiser røyerogn under gytinga. Et annet eksempel er konkurranse om habitat i
ungfiskstadiet. Det er nødvendig å sette fokus på forholdet ørret – røye i Børselva, samt
kartlegge omfanget og betydningen av sidevassdragene og kjoser har for produksjonen av
sjøørret og sjørøye (se tiltak – biologiske forhold).
26
100 %
Prosentandel
80 %
60 %
40 %
20 %
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0%
Figur 9. Prosentandel ørret (grå søyler) og røye (hvite søyler) fanget i perioden 1993-2009
2.10
Forbygninger
2.10.1 Laksetrapper
Det er en laksetrapp i Vieksafossen ca 200 m ovenfor utløpet til Børselva, som ble bygd ca
1970. Trappa har betydelige skader og fungerer i dag trolig ikke etter hensikten. Fossen ser
ut til å være slitt ned på toppen og er sannsynligvis lavere enn tidligere slik at laks, sjørøye
og sjøørret kan passere på gunstig vannstand utenom laksetrappa. Eventuelle tiltak med
trappa bør vurderes i samråd med Finnmarkseiendommen (FeFo) (se tiltak– Laksetrapp i
Vieksafossen). Det bør utføres fiskeribiologiske registreringer i tillegg til det som er gjort og
beskrevet i rapport nr 23, en effektstudie av laksetrappene i Finnmark, bl.a. Vieksa av 1987 i
regi av Fylkesmannen, for å se hvorvidt det er produksjon ovenfor laksetrappa.
2.10.2 Elveforbygninger
Elveforbygningene er foretatt i deler av elva med løsmasser, fluviale avsetninger og gammel
havbunn. Det er totalt etablert 12 forbygninger, alle i nedre del av elva, sone I.
Elveforbygningene er i følgende kulper regnet ovenfra og ned mot munningen:
-
Ouamanmellansuvanot, nordsiden
-
Ovenfor og nedfor Kotasuvando, nordsiden
-
Kaiskiruđonkylki, nordsiden
27
-
Savimellasuvando, nordsiden
-
Alaouđankylki, nord/vestsiden
-
Sillanalus, sørsiden
-
Pitkesuvando, sørsiden
-
Alakentænsuvanto, nordsiden
-
Lantaruđonkylki, nordsiden
-
Praamasuvando, nordsiden
-
Antuninsuvando, sørsiden
Forbygningene er utført fra 1960-tallet og fram til ca 1990, og er etablert for å hindre at elva
forandrer leie og gjør skade på veier, jordbruksarealer og bebyggelse. Ved Silfarinouđankylki
og Vuomanmella hindrer forbygningen utgraving mot RV 98. Nedover til Alaouđankylki
begrenser forbygninger utgraving mot dyrket mark. De nederste forbygningene er i tillegg
med på å sikre bebyggelsen mot isgang og flom.
Ved å hindre elva i å skifte leie oppnår man en tilleggseffekt i at saktevoksende vegetasjon
får bedre tid til å etablere seg på elveørene og ellers i nærheten av elva. Forbygningene er
på denne måte med på å bevare den unike faunaen langs elva og er en viktig faktor i å sikre
de områdene som er fredet eller planlagt vernet. Elveforbygningene bør ettersees jevnlig for
å sikre at de fungerer etter hensikten og at viktige biotoper får utvikle seg uhindret.
2.10.3 Forurensing og forsøpling
Det er ingen store forurensningskilder i Børselva. Når det gjelder forsøpling er dette ikke noe
stort problem. Det er satt ut søppelkasser langs vassdraget på de mest besøkte områdene.
Riksvei 98 går i elvas nedslagsfelt fra Vieksa til Gjøkhaugen. Veien berører elva ved at tre
bruer krysser vassdraget ved Vieksaelva, Ailigaselva og Børselva. Disse inngrepene har liten
påvirkning på elvemiljøet utenom det biltrafikken forårsaker. Vedlikeholdsarbeider på, eller
en eventuell utbygging av, bruene kan medføre ukontrollerte utslipp i elva. Vår erfaring er at
slike arbeider må overvåkes nøye.
Kloakkavløp fra skoleområdet går delvis ukontrollert ut i områder med avrenning til elva, ca
200 m nedenfor brua ved skolen kan være et forurensingstilfelle som bør kartlegges
nærmere. Eventuelle tiltak for å løse et slikt problem bør være eiendomsbesitternes ansvar. I
forbindelse med etablering av Kventunet er det lagt en vannledning over elva i kulpen nedfor
brua (Sillanalus). Løsmasser er gravd opp og elvebunnen er ikke ført tilbake til samme
tilstand som før graving fant sted. Området ligger i øvre del av Børselvosen naturreservat og
tiltaket berører dermed vernebestemmelsene for området. Utbyggerne bør sørge for at
tiltakene som er gjort ikke forringer naturreservatet.
28
3
Næring og rekreasjon
Pyssyjoki/Børselva er en viktig livsnerve i bygda den renner igjennom. Områdene langs
Børselva er i kommunens arealplan satt av til landbruks-, natur- og friluftsområde, og de tiltak
som forslås i arbeidet med driftsplanen må være i tråd med intensjonen i kommunens
overordnede planverk. BJFF har langvarig forpakterkunnskap å bygge på i forhold til de
spørsmål som vil berøre forvaltning og bruk av vassdraget. Potensialet for å utvikle
næringsaktivitet basert på fiske, klassisk friluftsliv, og tilpassede nisjeprodukter levert av
lokalsamfunnet er stort. Spørsmålet blir i hvilken grad man avveier mellom kommersielle
interesser og bærekraftig bruk av området med tilhørende naturressurser. Gjennom å
tilrettelegge og etablere opplevelsestilbud innen friluftsaktiviteter i samarbeid med, lokale
kulturinstitusjoner som Kvænskinstitutt og lokalt næringsliv vil det være mulig å få en
flerfoldig økonomisk basis knyttet til elva som det naturlige midtpunktet i området.
3.1
Næringsutvikling
Børselva er, i likhet med mange andre elver og vassdrag i Finnmark, ”eid av FeFo”. Selv om
BJFF forpakter vassdraget og sideelvene Ailgas, og Vieksa, er ikke næringsinteresse og
verdiskapning så relevante sett fra foreningens side. Brukerinteressene, bestandene av laks,
sjørøye og sjøørret bør derfor vektlegges i det videre driftsplanarbeidet. Da fisket i elva skal
sikres for allmennheten kan en kommersialisering av fisket i elva være til hinder for dette. Det
må likevel påpekes at det finnes bedrifter og organisasjoner som er viktige aktører i
forbindelse med tiltretteleggingen som gjøres for brukere av Børselva.
Næringsaktører
Næringsaktører som har inntjening relatert mot Pyssyjoki/Børselva med sidevassdragene og
dets brukere er overnattingssteder/campingplass, dagligvarebutikk, spesialforretninger innen
fiske og fangst. Minibuss/drosje som har personbefrakting som næring. De fleste av disse
har tilhørighet i Børselv.
29
3.2
Tilrettelagt turisme/sportsfiske
De siste tiårene er det utviklet et reiseliv knyttet til naturområder som har en hovedfilosofi om
at en ikke skal etterlate spor etter aktiviteten. Dette kalles ” Leave No Trace Tourism” eller
økoturisme og er ei tilnærming til å drive virksomhet tilpasset naturens tåleevne. Definisjonen
av økoturisme er forenklet sagt at man skal tjene penger uten å forbruke opp det
ressursgrunnlaget som skaper pengene. Fordi det kan være vanskelig for den enkelte
næringsaktør å avgjøre om deres virksomhet kan påvirke ressursene i negativ grad, vil det
være fornuftig å la BJFF ha hovedansvaret for å kvalitetssikre aktiviteter knyttet til elva og
tilgrensende områder. Foreninga har med dette en unik mulighet til å kunne være ett
balansepunkt mellom bevaringsbiologiske hensyn og framtidig næringsdrift knyttet til elva.
Muligheten til å utvikle naturbasert turisme vil kunne styrke ulike lokale aktørers økonomiske
grunnlag for å fortsatt kunne drive sin virksomhet med utgangspunkt fra Børselv.
3.3
Rettighetsforhold
Forpaktningskontrakten gjelder primært salg av fiskekort for fiske av laks, sjøørret og sjørøye
i vassdraget. Videre forplikter forpakter å holde ett best mulig oppsyn samt å merke/skilte
lakseførende strekning. Det skal også leveres inn årsmelding til FeFo. Fangstrapport skal
sendes til fylkesmannens miljøvernavdeling, som er ansvarlig for de offentlige forskrifter som
regulerer laksefisket i alle lakseelver i fylket.
I henhold til finnmarkslovens § 26 søkte BJFF FeFo om forpaktning av fiskerett i
lakseførende
strekning
av
Børselva
og
sidevassdragene
Ailigas-
og
Vieksa.
Forpaktningskontrakt med FeFo er for perioden 2008 -2012. I den inngår retningslinjer for
forpaktningen (se eget vedlegg).
3.4
Organisering og forvaltning
BJFF ønsker i sterkest mulig grad å drive en lokalbastert forvaltning av vassdraget. Videre
ses det som viktig å ha en konstruktiv dialog med grunneiere og den overordnete
forvaltningsmyndigheten for en best mulig forvaltning av vassdraget.
30
INFO
Oppsyn
nettsider
Børselv jeger- og
fiskerforening
Porsanger
kommune
FeFo
•Motorferdselsloven
•friluftsloven
kontrakt
•Forpaktnings-
Fylkesmannen
i Finnmark
•Fiskeregler
Mattilsynet
•Gyro
Figur XX: Organisasjonskart for BJFF.
3.5
Forpaktningskontrakt
BJFF ble under navnet Børselv Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening senere (BJFF) stiftet
den 8. august 1949, med formål å forhindre at utenbygds interessenter i å overta rettighetene
for elvefisket. Siden dette har foreningen jobbet med å forbedre utnyttelse av ressursene i
elva.
Styret i foreningen fattet vedtak på styremøte den 8. november 1950 om å søke om å få
forpakte Pyssyjoki/Børselva, samt fiskevann og jaktfelt fra Roddenes til kommunegrensa mot
Lebesby. Svar fra myndighetene forelå ikke før 8. desember 1951, hvor de sa seg villig til å
overlate forpaktningen av elva til Børselv Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening. Kontrakten
påla foreningen kun å utøve fiske med stang. Samt holde et effektivt oppsyn med fiske,
herunder kontroll med at det aldri fiskes med mer enn 20 stenger samtidig. Det skulle gis
melding om foreningens virksomhet i elva, fiskebestanden, samt føre journal over oppfisket
kvantum av laks og sjøørret.
31
3.6
Fiskekort, fiskesoner og fangstrapportering
Fiskeregler skal først og fremst sikre en bærekraftig høsting av laksestammen. Det vil si at
gytebestanden, etter endt fiskesesong, skal ha en størrelse og sammensetning som sikrer
den genetiske variasjon i stammen og fyller elva med lakseunger år etter. Ved siden av å
sikre bærekraftig høsting er fiskereglene med på å sikre en rettferdig fordeling av
fangstmulighetene, i å ivareta behovet til ulike brukergrupper (fluefiskere, markfiskere og
slukfiskere) og å legge til rette størst mulig verdiskapning. Det er fylkesmannen som
fastsetter fisketidsrammen og de offentlige fiskereglene for lakseelvene. I henhold til
fylkesmannens forskrifter er Børselva klassifisert som en klasse B-elv, men målet er å oppnå
klasse A-status som lakseelv.
Fiskereglene i Børselv-vassdraget følger de forskrifter fastsatt av fylkesmannen, men med
visse endringer. Oppdaterte regler finnes på hjemmesiden til BJFF (www.borselva.net )
samt ved henvendelse til kortselger. Børselva med sidevassdragene Ailgasselv og Vieksaelv
er delt inn i 4 fiskesoner (se tabell 1).
Tabell 1: Soneinndelig og antall tilltatte solgte kort i Børselv og sidevassdragene Ailgasselv og
Vieksaelv
Sone
Område
Ant. døgn/ukekort
1
Fra elvemunningen til midtre Silfar Cannyon
20
2
Vieksajohkimunningen til 500m over
Badnesatfossen
15
3
500m over Badnesatfossen til nedre
Aldarjoki
5
4
Sidevassdragene Ailgasselv og
Vieksaelv
Ingen begrensning
Salg av fiskekort i Børselva med sidevassdrag for allmennheten, reguleres av retningslinjene
for forpaktning av laksevassdrag vedtatt av FeFo 23. – 24. mars 2010. Reindriftsutøvere har
etter Reindriftslovens § 14, rett til fiske i det reinbeitedistriktet hvor reindriften utøves.
Gratiskort
utstedes
av
forpakter
basert
på
liste
fra
Reindriftsforvaltningen.
Næringslivsutøvere kan tildeles såkalte ”næringskort”. Skriftlig søknad sendes årsmøte i
BJFF.
Det selges døgn-, uke- og sesongkort. Sesongkort kan bare kjøpes av personer som er fast
bosatt i elvedalen eller av medlemmer som bor i Finnmark. Medlemmer utenfor fylket kan
kun kjøpe døgn- og ukekort. Innbyggere i Porsanger kan forhåndsbestille inntil 2 døgnkort.
32
Tabell 2: Korttyper.
Korttype
Medlemmer/ bosatte i Finnmark
Ungdommer under 16 år
Andre Norske borgere og utlendinger
Medlemmer, bosatt i Finnmark
Ungdommer under 16 år
Andre Norske borgere og utlendinger
Medlemmer bosatt i elvedalen/ i Finnmark
Døgnkort
Ukekort
Sesongkort
Salget av døgn- og sesongkort har vært stabilt siden årtusenskiftet, mens salget av ukekort
har vært noe varierende de siste 10 år (se tabell 3 og figur 9 og 10). .
Tabell 3. Oversikt over solgte fiskekort
Døgnkort
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
1460
1605
1538
1497
1438
1558
1582
1658
1651
1367
1368
Ukekort
33
36
35
24
35
53
53
71
84
49
41
Sesongkort
70
79
73
66
67
67
65
71
73
65
68
90
80
70
Antall
60
50
40
30
20
10
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
0
Figur 10: Antall solgte uke- og sesongkort i Børselva i perioden 1999-2008
33
1800
1600
1400
Antall
1200
1000
800
600
400
200
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
0
Figur 11: Antall solgte døgnkort i Børselva i perioden 1999-2008.
Innlevering av fangstoppgaver har variert noe fra år til år, men har i de senere år vært på ca
95 % alle korttyper sett under ett. For å få så reelle tall som mulig, anser vi det som viktig å
få fangstoppgaver for samtlige også for de med sesongkort og frikort(reindriftsutøvere)..
Etter gjeldende ”regler”, får fisker som ikke leverer fangstoppgave anledning til å få kjøpt
sesongkort påfølgende sesong. Dette ble gjennomført i 2006, og vi registrerte at de fleste
som ikke leverte fangstoppgave for sesongen 2005 aksepterte å ikke få kjøpt sesongkort året
etter. Innlevring av fangstoppgaver for sesongen 2006 var 100 %. Dette viser at skisserte
ordning fungerer slik intensjonen er, nemlig å få alle fangstoppgaver for sesongkortene.
Bjff tok i bruk sesongen 2009 ett WEB-basert kortsalg for tilreisende fiskere med daglig
innmedlinger av fangst. Fra 2010 innbefatter det også medlemmer med sesongkort og
døgn/ukekort. All innrapportering av fangst kan da skje daglig eller ukentlig for alle typer kort.
Er avhengig av meget god fangstrapportering dersom man skal bruke resultatene i
forvaltningssammenheng.
34
3.7
Oppsyn
I følge forpaktningskontrakten med FeFo er BJFF forpliktet til å ha oppsyn i den forpaktede
og den lakseførende delen av Børselva og sideelvene Ailigas og Vieksa. Foreningen har i sitt
fiskeoppsyn både frivillige og profesjonelle vakter. Hvorav minst en bør ha begrenset
politimyndighet. I tillegg bidrar Reinpolitiet med oppsyn i vassdraget. Oppsynet begynner ved
sesongstart og pågår utover høsten. De skal påse at lover og regler følges og at disse er like
for alle, samt hindrer fiske med ulovlig redskap, i fredningssoner og fredningstid. Dette vil gi
signaler til fiskerne om at BJFF tar forvaltning av vassdraget på alvor. Det skaper trygghet
hos sportsfiskerne at det er oppsyn langs vassdraget, og vil fungere som en sikkerhet for at
de som fisker får det produktet de har betalt for. Oppsynet informerer fiskerne om sportsfiske
i vassdraget og kan gi tips om hvordan det bør fiskes.
3.8
Informasjon
BJFF har etablert informasjonstavle ved Børselv S-marked. Aktuell informasjon om
fiskeregler, fisketilbudet (utsalgssted, fiskesoner, tilrettelegging) og sykdomsforebyggende
tiltak i form av desinfisering av utstyr. Det er også etablert flere informasjonsskilt langs
vassdraget. Merking og skilting er nå tilfredstillende, men krever likefult oppsyn og
vedlikehold. Dette er arbeid som utføres av elvevaktene. Foreningen har egne nettsider
(www.borselv.net) som gir informasjon om fisket, fiskeregler, desinfisering,. (se tiltak –
Markedsføring og informasjon). BJFF gir hvert år (mai/juni) ut et egen informasjonsark om
fisketilbudet og annen informasjon når de sender ut medlemskort.
3.9
Bålplasser
Det er etablert flere bålplasser langs elva. Ved disse plassene i sone 1 og 2 er det satt opp
benker og bord, og det blir kjørt ut ved til disse. I planperioden vil det bli gjort utbedringer ved
de eksisterende bålplassene, samt vurdere behovet for å etablere nye. (se tiltak –Utbedring
av bålplasser)
3.10 Søppel og sanitære forhold
Økende ferdsel i utmark aktualiserer behovet for søppel- og sanitærløsninger på de mest
populære fiskeplassene. Vi ser derfor behov for å etablere et anlegg for sanitær- og
søppelhåndtering (se tiltak – Søppel og sanitær generelt).
35
4. Økonomi
Økonomien til foreningen er solid. Foreningen har en årlig omsetning på kr. 350.000,- til
400.000. Fiskekort salget utgjør omtrent 90 % av omsetningen.
Foreningen har en positiv egenkapital og laget har ingen gjeld. På grunn av god
økonomistyring over flere år, og har foreningen en solid egenkapital som brukes når tiltak
som er foreslått i planen skal gjennomføres.
5. Handlingsplan for Biologiske forhold (2011-2015)
Tiltak 1: Årlig overvåking av fiskebestandene.
Formål
Gytefiskundersøkelser (dykking) og ungfiskundersøkelser (el-fiske) på
faste stasjoner. For å kunne følge utviklingen av fiskebestandene, samt
vurdere beskatningen av fisken. Kartlegge områder som vil være
naturlig å frede for å oppnå gytebestandsmål. Det skal i 2011 prøves ut
videoovervåkningsutstyr for å dokumentere oppvandring og utvandring
av fisk i elva
Tidsperiode
Årlig 2011- 2015
Samarbeidspart
NINORD
Finansiering
BJFF, FeFo, FM,DN
Kostnad
150.000,- i 2011
Tiltak 2: Kartlegging av utbredelsesområdet til laks, ørret og sjørøye
Formål
Kartlegge hvor stor del av vassdraget som innehar anadrome
bestander,
samt
finne
vandringshindre
(kart
over
kjent
utbredelsesområde vedlagt)
Tidsperiode
Årlig 2010 -2012
Samarbeidspart
NINORD
Finansiering
BJFF, FM, FeFo
Kostnad
25.000,- i 2010 og 2011
36
Tiltak 3: Forebygge spredning av sykdom og parasitter
Formål
Hindre at G. salaris spres til Børselva
Tidsperiode
Årlig 2011 -2015
Samarbeidspart
Mattilsynet, FeFo og andre fiskerforeninger
Finansiering
Ikke avklart
Kostnad
Ikke avklart
Tiltak 4: Sette fokus på interaksjoner ørret – røye
Formål
Vurdere om den økende sjøørretbestanden overtar områder som
sjørøya bruker
Tidsperiode
Årlig 2011 -2015
Samarbeidspart
NINORD
Finansiering
Ikke avklart
Kostnad
Ikke avklart
Tiltak 5: Sikre god tilbakerapportering av fiskekort.
Formål
Sørge for at fangststatistikken er mest mulig korrekt. Alle som fisker i
elva skal levere fangstrapport.
Tidsperiode
Årlig 2011 -2015
Samarbeidspart
Fiskerne
Finansiering
Egeninnsats
Kostnad
Ingen
Tiltak 6: Skjellprøvetaking.
Formål
Skjellprøver samles inn for analyse.
Tidsperiode
Årlig 2011 -2015
Samarbeidspart
Fiskerne / analyseselskap
Finansiering
Egeninnsats
Kostnad
Ingen
37
Tiltak 7: Redusere beskatningen av stor hunnlaks.
Formål
For å nå målsetning om å redusere beskatning av viktig gytefisk. Lage
egne regler og retningslinjer for å verne om storlaksen. Dette gjøres i
tråd med de nye forskriftene (2011-2015) for laksefiske.
Tidsperiode
Regler vurderes årlig
Samarbeidspart
Fiskerne
Finansiering
Egeninnsats
Kostnad
Ingen
Tiltak 8: Biologisk informasjon
Formål
Bedre informasjonen om fiskebestandene og vassdraget for øvrig.
Etablere et rapporteringssystem for undersøkelsene som utføres.
Tidsperiode
Regler vurderes årlig
Samarbeidspart
Fiskerne
Finansiering
Egeninnsats
Kostnad
Ingen
* BJFF= Børselv Jeger og Fiskeforening, NINORD= Naturtjenester i Nord, FeFo=
Finnmarkseiendommen,
FM=
Fylkesmannen
i
Finnmark,
DN=
Direktoratet
for
naturforvaltning).
38
6. Handlingsplan for næring- og rekreasjon
Tiltak 9: Rettighetsforhold
Formål
Klarlegge hvilke eiendommer som har fiskerett.
Tidsperiode
Planperioden
Samarbeidspart
FeFo, grunneierne
Finansiering
Intern
Kostnad
Ingen / ukjent
Tiltak 10: Allmennheten
Formål
Skal jobbe for at allmennheten sikres adgang til fiske i elva.
Tidsperiode
Planperioden
Samarbeidspart
FeFo, FM,DN
Finansiering
Intern
Kostnad
Ingen / ukjent
Tiltak 11: Omsetning av fiske
Formål
”Vurdere salg av næringskort”
Tidsperiode
Planperioden
Samarbeidspart
Lokale næringsaktører
Finansiering
Intern
Kostnad
Ingen / ukjent
Tiltak 12: Bidra til å øke verdien av elva
Jobbe mot å få elva klassifisert som en klasse A-elv for på denne
Formål
måten å forlenge fiskesesongen og dermed også øke inntjeningen..
Gjennomgang av fiskeregler.
Tidsperiode
Planperioden
Samarbeidspart
FeFo og Fylkesmannen og DN
Finansiering
Intern
Kostnad
Ingen / ukjent
39
Tiltak 13: Oppsyn
Formål
Lage klare retningslinjer og arbeidsoppgaver for oppsynet årlig. I tillegg
til at det fokuseres på et godt vakthold.
Tidsperiode
Årlig
Samarbeidspart
Politiet
Finansiering
Intern
Kostnad
Ukjent
Tiltak 14: Informasjon
Informasjonstavler og kart ved innkjørselsveier på vest – og østsida av
Formål
dalen, bør inneholde informasjon om lovlige veier, parkerings- og
campingmuligheter, se vedlagte kart for veier og plasser.
Tidsperiode
Samarbeidspart
Fra og med 2011
Kommunen, Statens vegvesen, FM – gjennom verneplan for
nasjonalpark, FeFo.
Finansiering
Ekstern, intern
Kostnad
Ukjent
Tiltak 15: Markedsføring og informasjon
Utvikle god informasjon på internett som skal ha løpende oppdatering.
Formål
Det utarbeides en infofolder om vassdraget. Foreningen skal ha en
informativ og oppdatert nettside.
Tidsperiode
Årlig
Samarbeidspart
Webansvarlig
Finansiering
Intern
Kostnad
Ukjent
40
Tiltak 16: Naturopplevelser for bevegelseshemmende
Det skal tilrettelegges for fiskeaktiviteter for bevegelseshemmende på
Formål
gunstig tilgjengelige steder ved vassdraget.
Tidsperiode
2011-2015
Samarbeidspart
PK, FM, FeFo og relevante lag/foreninger
Finansiering
Intern, ekstern
Kostnad
Ukjent
Tiltak 17: Kvænsk språk og kultur
Plan for bevaring av kvænske navn på kulper. Sette opp skilt og kart
Formål
langs elva.
Tidsperiode
2011 -2012
Samarbeidspart
Kvensk institutt
Finansiering
Intern/ekstern
Kostnad
Ukjent
Tiltak 18: Utbedring av bålplasser
Utbedring av de bålplassene som er allerede etablert. Dette er
Formål
nødvendig for å slippe unødvendig slitasje. Det skal vurderes om det er
nødvendig å etablere nye bålplasser.
Tidsperiode
Planperioden, årlig
Samarbeidspart
FM, FeFo
Finansiering
BJFF
Kostnad
Ukjent
41
Tiltak 19: Bru over Canyon.
Formål
Tidsperiode
Samarbeidspart
Bygging av bru over Canyon. Tiltaket vil gi unike natur og
kulturopplevelser og danne infrastruktur for guidede turer..
?
FeFo/SNO / FM / PK/ Kvænsk institutt og andre lokale lag og
foreninger/Lokalt næringsliv
Finansiering
Ekstern
Kostnad
Ca 300.000,-
Tiltak 20: Hensynet til friluftsloven
Friluftsloven må i større grad tas på alvor, særlig hva gjelder camping.
Formål
Det gjelder særlig telt og lavvoer som blir stående lengre enn det som
er tillatt. BJFF må jobbe imot ”langtidsleiring” og sikre allmennheten
tilgang til ferdsel og fiske.
Tidsperiode
2011 -2015
Samarbeidspart
FM, FeFo, PK
Finansiering
Intern
Kostnad
Ingen
Tiltak 21: Rydding av gangstier
Formål
Rydding av gangstier. Langs elva er det flere stier som er igjengrodd.
Det skal ryddes for å bedre fremkommeligheten på disse.
Tidsperiode
2011 -2015
Samarbeidspart
FM, FeFo
Finansiering
Intern
Kostnad
Ingen
42
Tiltak 22: Søppel og sanitær generelt
Det skal settes opp flere utedoer
Det skal utplasseres flere søppeldunker med ukentlig tømming av
Formål
eksisterende søppeldunker
Rengjøring av doer ukentlig
Tidsperiode
Årlig
Samarbeidspart
Internt
Finansiering
Intern
Kostnad
Uvisst
Tiltak 23: Etablere sanitæranlegg ved Oumanluokka
Formål
Etablere sanitæranlegg ved Oumanluoka
Tidsperiode
Planperioden (etablert 2011).
Samarbeidspart
FeFo, Finnmark skogselskap og FM
Finansiering
Intern, ekstern
Kostnad
Uvisst
Tiltak 24: Campingmuligheter
Planlegging for etablering oppstillingsplasser for campingbiler,
Formål
campingvogner og telt, se vedlagte kart over veier og plasser.
Tidsperiode
Planperioden
Samarbeidspart
Porsanger kommune, Statens vegvesen, FeFo
Finansiering
Eksternt
Kostnad
Uvisst
BJFF= Børselv jeger og fiskerforening, FeFo= Finnmarkseiendommen, FM= Fylkesmannen i
Finnmark. PK= Porsanger kommune
43
7. Finansieringsplan
De tiltak som foreninga skal gjennomføre vil bli finansiert gjennom egne midler fra
kortinntektene. I tillegg vil det bli søkt om midler fra fiskefondet som forvaltes av
Fylkesmannen i Finnmark. Det forutsettes også at FeFo bidrar med midler for å gjennomføre
tiltakene knyttet til driftsplanen.
Det vil bli satt opp årlige budsjetter knyttet til oppfølgingen av tiltakene i driftsplanen og
finansieringen av disse.
8. Konklusjon og avslutning.
Overordnede nasjonale målsetninger for vassdrag er: Bevaring av fiskeressursene,
næringsvirksomhet tilknyttet elva og rekreasjon.
I kapittelet 1.2 om målsetninger er dette presisert nærmere ved at det foreslås å opprette
tiltak for å:
bevare og forbedre fiskeressursene
- tilrettelegge for sportsfiske på lokalbefolkningens premisser
- skape grunnlag for næringsliv tilknyttet fisket i elva
- kartlegge leveområder for anadrome laksefisk
- øke kunnskapen om lokale fysiske og biologiske forhold
- sikre fiskenes gyte og oppvekstområder
- organisere dette arbeidet slik at ovennevnte målsettinger nås.
Det er laget en historisk oversikt fra middelalderen av som driftsplanen er forankret i. En
geologisk beskrivelse av området samt en beskrivelse av vegetasjonen i nedslagsfeltet for
elva også utarbeidet. I den biologiske beskrivelsen er de anadrome laksefiskenes bl.a gyte
og oppvekstforholdene i vassdraget beskrevet og i kapittelet om næring og rekreasjon er
disse mulighetene definert. I kapittelet om næring og rekreasjon er muligheter for fiske og
næringsmessige muligheter definert. Det er også laget en oversikt over foreningens
organisering av fiske og om tiltak som er gjort for tilrettelegging for publikum.
Handlingsplanen for 2011-15 beskriver tiltak som er i gang og som planlegges igangsatt i
denne perioden. Tiltakene som er foreslått går nettopp ut på å oppfylle både biologiske og
næringsmessige målsetninger som er beskrevet.
Dette er første driftsplan for Pyssyjoki/Børselva. Planen vil være det første skritt på et
systematisk arbeid for å jobbe for en fremtidsrettet og ansvarlig forvaltning av elva.
Planen skal revideres jevnlig og den er et arbeidsredskap for alle medlemmene.
Medlemmene vil få anledning til å evaluere planen på foreningens årsmøter.
Vi ser fram til en konstruktiv planperiode.
Driftsplankomiteen.
44
Kilderegister.













Porsanger bygdebok, bind 1, Einar Richter Hansen, utgitt av Porsanger kommune,
1986.
Den kvænske innvandring til Nord-Troms og Vest-Finnmark 1700 – 1865,
hovedfagsoppgave i historie ved universitetet i Bergen, høsten 1980 av Geir Haukedal.
Nord Norske lakseelver av fiskeforvalter Magnus Berg, 1960.
Kvartærgeologisk kart og beskrivelse for Vieksa, 2135 IV og Børselv, 2035 I, utgitt av
Norges geologiske undersøkelser, (NGU), 1979 - 1991.
Kart for berggrunnsgeologi for Finnmark, utgitt av NGU 1996.
Berggrunnskart over Norge av O. Holtedal og J. Dons 1960, tilrettelagt for skolebruk
av H. Raastad og J. L. Sollid i 1974.
Verneplan for rik lauvskog i Finnmark, utgitt av Fylkesmannen i Finnmark, 2005.
Havstrand i Finnmark, flora, vegetasjon og botaniske verdier, rapport av Reidar Elven
og Viktor Johansen, utgitt av Miljøverndepartementet mai 1983.
Lokalitetsliste over utsatte planter i Nord-Norge av Klaus Høyland (vedlegg til
økoforskrapport 1986:1, 86:2).
Utkast til verneplan for myrer 1980 fra Fylkesmannen i Finnmark.
Rapport for botaniske og ornitologiske verneverdige område i Finnmark fra
Fylkesmannen i Finnmark, 1996.
Kopi av kartblad fra Nordatlas.
Kopi av kartblad fra Topografisk kartverk fra Statens Kartverk
Oversikt over tidligere biologiske undersøkelser gjort i Børselva.
Ved søk i foreningens arkiver er følgende rapporter fra undersøkelser i elva funnet:
- Rapport fra yngelundersøkelse i øvre Børselva fra 1986, utført av Vebjørn Svendsen,
vilt og fisketekniker, dat. 15.10 86, Alta.
- Rapport fra prøvefiske i Ailegasjavri(Storvannet) og Krokvann, sidevassdrag til
Børselva, dat 7. febr. 1984. Prøvefisket er utført av utmarksteknikeren i Karasjok og
Porsanger, Trond Aarseth
- Rapport nr. 23, en effektstudie av laksetrappene i Finnmark, bl.a. Vieksa, med
undersøkelser i sone 1 i Børselva og i Vieksa, i regi av Fylkesmannen i Finnmark,
miljøvernavdelingen. Rapport av 14.10.87 er undertegnet av Hans Hågenrud,
miljøvernleder og Leif R. Karlsen, fiskerikonsulent
- Rapport fra el-fiske i øvre del av Børselva 1994 i regi av Fylkesmannen i Finnmark,
miljøvernavdelingen, utført av Leif R. Karlsen, fiskeforvalter.
- Kartlegging av elvebaserte sjørøyebestander i Finnmark, inklusive Børselva, utført av
Nordnorske Ferskvannsbiologer, Sortland, rapport 2002-03. Forfattere var Lisbeth
Jørgensen og Morten Halvorsen. Oppdragsgiver var Fylkesmannen i Finnmark og
Direktoratet for Naturforvaltning.
45
Referanseliste:
46
Vedlegg 1:
Retningslinjer for det frivillige oppsynet i Børselva
Oppsynets oppgaver
Frivillig oppsyn som er tildelt legitimasjon fra Børselv Jeger- og Fiskerforening, skal utføre
følgende oppgaver:
- Innformere om laks- og innlandsfiskeloven med forskrifter, med vekt på de fiskeregler
som gjelder for Børselva.
- Innformere og veilede om ferdsel og fiske i vassdraget.
- Kontrollere fiskekort.
- Kontrollere om laks- og innlandsfiskeloven med forskrifter blir overholdt (fiskeravgift,
fisketider, redskapsbruk, fredningssoner m. m).
- Rapportere eventuelle brudd på regelverket tilleder/vaktleder.
BJFF kan etter avtale gi de frivillige vaktene andre oppgaver i tilknytning til fisket og bruken
av elva, herunder rydde søppel, rydde adkomststier, kalke/vaske doer.
Oppsynets ansvarsområde
Oppsynet utføres på den lakseførende strekningen av Børselva samt lakseførende bielver.
Oppsynets oppførsel
Oppsynet plikter uoppfordret å legitimere seg i forbindelse med kontroll av fiskere. Oppsynet
skal opptre høflig, og vise vanlig god folkeskikk. Oppsynet skal legge vekt på å opptre som et
serviceorgan for fiskere i elva. Dette skal selvsagt ikke være til hinder for at oppsynet ved
avdekking av ulovlig fiske skal opptre med nødvendig autoritet.
Rapportering etter endt vaktsesong
Oppsynet plikter å rapportere om oppsynets virksomhet etter endt sesong. BJFF bestemmer
hvordan denne rapporteringen skal være.
Den kan for eksempel inneholde en oversikt over:
- Antall dagsverk som er utført, antall informerte, antall kontrollerte fiskere og hvis
registrerte ulovligheter
- Ulike oppdrag som er utført
- Eventuelle problemstillinger tilknyttet bruken av elva, eks.
- Områder med stort fiskepress
- Områder spesielt utsatt for ulovlig fiske
- Leirområder med sterk slitasje
- Søppel i tilknytning til fiskeplasser/leirområder
- Eventuelle behov for tilrettelegging av stier, nye leirplasser og info-tavler.
Opptreden i strid med retningslinjene
Opptrer frivillig oppsyn i strid med disse retningslinjene og eventuell instruks gitt av BJFF kan
det føre til inndragning av legitimasjonskort for frivillige vakter.
47
Vedlegg 2:
Eiendommer i Børselvdalen
Eiendommene er nummerert med henvisning til eiendomskart
Eiend.
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8a
8b
8c
9
10
11
12
13
14
15
16a
16b
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26a
26b
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
G.nr
M.nr
33/5
33/37
34/12
34/13
34/11
34/19
34/66
34/1/28
34/42/1
34//204
33/21
33/28
33/28
33/1/40
34/133
33/45
33/31
33/14
33/15
34/137
34/64
34/147
34/86
34/158
34/208
34/1/4
34/1/21
32?
34/1/38
34/6
34/5
34/146
34/4
34/3
34/2
34/83
34/1/11
34/87
34/164
34/1/19
34/1/18
0176
1091
0189
0190
0188
0196
0154
Navn på eiendommens navn norsk/kvensk
Gammeljorden
Solvang
Nedrejorden
Susannanes
Froskejorden
Mellomsletten
Breidablikk
Brutomta
0433
T01
RV 098 HP 01
0695
Internatjorden
0741
Elvelund
0741
Elvelund? Statsgrunn langs elvebredd
F3464
J.sauebeite?
31045
Jomakentæ
29024
Flatmark
0751
Fagerli
0330
Muddermyren
0433
Tillegg til Muddermyren
1173
Sarajord
0500
Bakkely
1284
Nystad
0725
Leirbakken
1356
Solstad
Fradelt fra 34/86
F2790/J TGL Bråten
F2929H TGL Børselvdalen
Felleseiendom, uskiftet
F3333H Børselvdalen
0184
Olderskog
17014
Sommereng
1278
Elvevold
0182
Damnes
17012
Lamberg
0180
Mørkskog Øvre
0717
Fredheim
F2842 J TGL Fredheim
0727
Solheim
1419
Tillegg til Solheim
F2916
Langnes
F2912 J Elvestad
48