Juristkontakt 8
JURIST w w NR w 8 . – j 2012 u r i 46. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n ta k t Alexandra Bech Gjørv Granskeren Bekymring fra Politijuristene // JUS 20 år Vil beskytte juristtittelen // Obamas gamle arbeidsgiver o kommentarutgaver.no Universitetsforlagets lovkommentarer på nett Nå med 17 titler! Søk i lovkommentarer • Jevnlige oppdateringer • Lenking til Lovdata Bestill gratis prøvetilgang på kommentarutgaver.no www.kommentarutgaver.no | [email protected] | 24 14 75 00 Innhold 6 Alexandra Bech Gjørv 12 Siden sist 14 Juristdagen 16 Rapport fra Gatejuristen 18 Sverre Bromander 20 Fengselshistorie 24 Ny bok om jurister 25 Studentmøte 26 Advokatfirmaet Seland 28 Jordskiftedomstolene 30 Vil lovbeskytte «Jurist» 31 Jusutdanningen 34 Etisk handel 36 JUS 20 år 38 Obamas dekan 42 Doktorgrader 44 BI 46 Arbeidslivet 48 De historiske dokumentene 49 Curt A. Lier 50 Juss-Buss kommenterer 51 Fagartikkel 52 Fag / Meninger / Debatt – Marianne Karlsen – Charlotte Bayegan-Harlem 58 Stilling ledig 64 Nytt om navn 6 Alexandra Bech Gjørv Kommisjonslederen er nå tilbake i sin jobb som advokat og partner. 16 Dokumentasjon 18 Bekymringsmelding 31 Jusutdanningen 38 Obamas dekan Malin Strømberg Ambles masteroppgave ble dokumentasjon for Gatejuristen. Sverre Bromander i Politijuristene forteller at påtalemyndigheten er under press. Susanne Eliassen sitter i arbeidsgruppen som ser på jusutdanningen. Douglas Baird er dekanen som ansatte Barack Obama. Drøftelsene om todelingen av jusstudiet har vært tøffe. Susanne Eliassen, side 31 tt – D a eb e sid 52 INVITASJON TIL BOKLANSERING: “I LAW YOU” Historier fra jussens verden Onsdag 21. november kl 17:00 - Oslo sentrum Påmelding: [email protected] Rød løpeer musserende varm mat underholdning lanseringsfest fotoutstilling Juristforbundet og Gyldendal norsk forlag Hvem skal kunne kalle seg jurist? H obbyjurist Sindre Piltingsrud i Flåklypa fungerer tidvis utmerket som Krokryggens egen juridiske rådgiver, med elgtvister og farskapssaker som spesialitet. Han skal visstnok ha studert ved det Kongelige Fredriks universitet – og dessuten er han innehaver av Holmenkollskien. Men har han egentlig rett til å bruke jurist i tittelen? Ikke godt å si i Piltingsruds tilfelle, men jurist er i alle fall ikke en beskyttet yrkestittel. D et er bare jurister som er jurister vil vel mange tenke, men nå skjer det en utvikling innen jusutdanningen som utfordrer bruken av den tradi sjonsrike og innarbeidede tittelen. Vi har tidligere skrevet om eksisterende studietilbud i jus på bachelornivå og såkalte kombinasjonsmastere. Så hvor mye jus må man ha studert for å være jurist? Som du kan lese om i denne utgaven er i alle fall ikke Jurist forbundet i tvil; forbundet jobber nå for å få lovbeskyttet «jurist» som en tittel man kun kan bruke om man har mastergrad i rettsvitenskap eller er cand. jur. S amtidig er en arbeidsgruppe satt ned av Kunnskapsdepartementet snart klar med en rapport om framtidens jusutdanning i Norge. Gruppen har vurdert hvor mange jurister landet trenger framover, og hvordan de skal utdannes - inkludert om det skal innføres en todeling av jusstudiet i en mastergrad og en bachelorgrad. Per i dag tilbyr ingen av fakultetene bachelorgrader, men det gjør altså flere av høgskolene. Vi har snakket med Juristforbundets representant i gruppen, Susanne Eliassen, og hun kan fortelle at det har vært tøffe diskusjoner om en eventuell todeling av studiet. Kunn skapsdepartementet skriver i arbeidsgruppens mandat at de som tar et treårig studieløp vil ha «den grunnleggende metodiske skole ringen som er tilegnet gjennom jusstudiet», men også at «med mindre den juridiske utdanning gir rom for dypere refleksjon og erkjen nelse, er det fare for at juristene ikke vil være i stand til å gi det bidrag som rettsstaten har rett til å forvente av profesjonen». J uristforbundet mener jurist tittelen forplikter og ønsker at «jurist» skal være på listen over beskyttede titler. Flere utdannings institusjoner tilbyr i dag utdannelsen «bachelor i rettsvitenskap». Noen vil dermed kombinere bachelorgraden med en master i andre fag, mens andre vil gå rett ut i arbeids markedet. Men hvilke titler vil de bruke? «For Juristforbundet er det viktig at tittelen jurist forbeholdes dem som har master i rettsviten skap», sier fagsjef Kristin Krogvold i saken om dette lenger ut i bladet. J uristforbundets arbeid og arbeidsgruppens rapport bør bli startskuddet til en bred debatt om innholdet i både justittelen og jusutdanningen. Ikke minst når mange jurister møtes under Jurist kongressen og forbundets represen tantskapsmøte i slutten av november. Bachelorutdanning i jus er som sagt allerede en realitet, så da får vi se hvordan det går med kampen for juristtittelen – kanskje det går som det gikk med hobbyjurist Sindre Piltingsruds legendariske freds arbeid, som beskrevet av Kjell Aukrust: «Hobbyjuristens største bragd er uten tvil hans fredsarbeid i perioden 1932–1939, som ville ha båret de største frukter hvis ikke krigen hadde kommet.» Ole-Martin Gangnes redaktør [email protected] JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes [email protected] Journalist: Henrik Pryser Libell [email protected] Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik [email protected] MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS [email protected] Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 19. november 2012. Redaksjonen avsluttet 23. oktober 2012. Juristkontakt arbeider etter r edaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 Alexandra Bech Gjørv Tilbake på I et år ledet hun 22. julikommisjonen. Nå er det tilbake til hverdagen for advokat Alexandra Bech Gjørv. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen De påpekte at det var mange sterke krefter som ville avspore arbeidet 6 Juristkontakt 8 • 2012 Det var klokken ti på tolv natt til 10. august i fjor at Jens Stoltenberg ringte Hjort-advokat Alexandra Bech Gjørv for å spørre om hun var villig til å lede den kommisjonen statsministeren ønsket sette ned for å granske hele myndighetsinnsatsen i forbindelse med terrorangrepet 22. juli. – Instinktivt ville jeg svare ja, men jeg ba likevel om betenkningstid. Jeg fikk til neste morgen klokken ni på å svare, forteller Alexandra Bech Gjørv til Juristkontakt. Hun forhørte seg med flere rådgivere først. – Noen av dem mente jeg burde si ja, men mange mente jeg burde la være. De påpekte at det var mange sterke krefter som ville avspore arbeidet og gjøre det vanskelig å lykkes med en slik oppgave, sier hun. Blant annet gjaldt det de potensielle hindringene med å få innsyn i forvaltningens dokumenter. Fallhøyden var stor. En advokat som påtar seg en så stor og omfattende granskning i offentlighetenes søkelys, og mislykkes med å gjøre en god jobb, risikerer en skrape i lakken – og det gjør også firmaet. – Jeg sa likevel ja neste morgen. Men rådene jeg fikk gjorde at jeg fikk enda større respekt for oppgaven vi gikk til. Fra dag nummer én fikk jeg forståelse for hvor vanskelig og krevende denne oppgaven kunne bli, forteller Gjørv, som sier hun opplevde stor støtte i eget partnerskap i advokatfirmaet. Rådene om å unngå vervet gjorde at hun tidlig fokuserte på å avklare alle innvendinger som kunne komme om kommisjonsmedlemmenes habilitet, og det var viktig ”å gjøre alt hundre prosent korrekt” helt fra begynnelsen. Det gjaldt for eksempel innkjøp av hastehjelp på PR-fronten hun og kommisjonen trengte for å håndtere mediepresset de første dagene etter kunngjøringen 12. august. – På morgenen den 13. august så jeg at vi ville trenge hjelp for å håndtere pressen i den første fasen. Samtidig fikk jeg influensa, så jeg satt faktisk i sengen og skrev invitasjon til å gi anbud på PR-tjenester til seks forskjellige byråer. Det var viktig å følge anskaffelsesreglene til punkt og prikke fra dag én, og ikke bare kontakte ”noen man kjenner», sier hun. Alt måtte gjennomføres korrekt, fra Datatilsynskonsesjoner til innsynspraksis og arbeid med å unngå lekkasjer til pressen eller andre. Pressestorm rundt et større feiltrinn ville kunne skadet kommisjonsarbeidet. – Hvis det kunne settes spørsmålstegn ved kvaliteten i kommisjonens saksbehandling i en så mediefokusert sak om dette, ville det gå ut over granskingsrapportens verdi og dermed redusere nytten av dens konklusjoner, sier Gjørv. Hydro og Statoil Om enn ydmyk, var det ingen uerfaren advokat som skred til oppgaven som granskningsleder. Hjort-partneren har jobbet med flere større og mindre granskninger siden hun begynte i Hjort i 2010, og har en kontoret Juristkontakt 8 • 2012 7 imponerende CV som advokat både fra USA og Norge. Før hun sluttet seg til Hjort var Gjørv direktør for fornybar energi i Statoil, personaldirektør i konsernledelsen i Hydro, jurist i den amerikanske delen av Hydro og advokatfullmektig i Schjødt. Etter juridikum i 1990 tok hun fordypning i jus på Oxford og reiste til USA, der hun bestod den ”umulige” advokateksamenen New York State Bar Exam. Etter en periode som advokatassistent i firmaet Edwards & Angell i Boston, ble hun ansatt som jurist i Norsk Hydro i 1993, ved Hydros juridiske kontor i New York. Det var som Hydro-jurist i USA på 1990-tallet hun for første gang fikk erfaring med ettervirkninger av en terrorsak. – Etter radikale islamisters mislykkede bombeangrep på World Trade Center i 1993, ble Hydro saksøkt av de som forsikret bygget. De mente at Hydro hadde ansvar for at det ikke var tilsatt et eksplosjonshindrende stoff i kunstgjødselen terroristene hadde brukt, forklarer hun. Hydro vant i to rettsinstanser. Alexandra Bech Gjørv flyttet etter hvert hjem til Norge etter å ha blitt bedt av daværende Hydro-sjef Egil Myklebust om å jobbe for ham personlig som direksjonssekretær og siden som personaldirektør – først i bildelen av Hydro og så i hele konsernet fra 2000 til 2005. – Jeg jobbet med strategi, organisasjon og personalspørsmål. I de årene fikk Hydro på plass mye av det styringssystemet som trengs i et moderne konsern, på alt fra HMS til anti-korrupsjonsregelverk og varslingskanaler, sier hun. Etter fem år fikk hun tilbud av Eivind Reiten om å lede Hydros enhet Nye Energiformer. Denne virksomheten ble fusjonert inn i Statoils avdeling for Ny Energi etter sammenslåingen av selskapene. Gjørv fortsatte der, med spesiell satsing på de store vindkraftprosjektene til havs på britisk side av Nordsjøen. 8 Juristkontakt 8 • 2012 Flere granskinger Etterhvert ble imidlertid livet i Statoil fordelt på for mange forskjellige steder. – Kontoret var i Stavanger, mange av møtene var i London og sjefen satt i Bergen. På samme tid var ungene i Oslo og vi hadde boplikt i Trøndelag, forklarer Gjørv, som sammen ektemannen driver slektsgården Gjørv i Inderøy. Det var da Else Bugge Fougner foreslo at ”tiden var moden for å bli advokat igjen», ifølge Gjørv, som takket ja til partnerskap i Hjort, der hun startet opp i 2010. En av granskningene hun var involvert i før 22. juli gjaldt påstått trakassering i bedriften Grenland Group og i Gran kommune, og et av oppdragene hun satt med kort tid før hun fikk kommisjonsvervet var å representere de ansatte i Adecoo i den mye omtalte ”Adecco-skandalen». Jeg leste blant annet mye i kommisjonsrapporten av 1945 – Selv om du har granskingserfaring, er det neppe noen gransking som har vært av samme omfang i Norge i moderne tid. Hvordan forbereder man seg på å lede et slikt arbeid? – Jeg leste blant annet mye i kommisjonsrapporten av 1945, den som gjennomgikk statsledelsens rolle før krigen og i april-dagene. Jeg har også lest hele 9/11-rapporten og rapporten om London-bombingen i 2005. Også Lundkommisjonens rapport hadde jeg stor nytte av å lese, sier hun. Hun liker ikke å omtale rapporten som ”Gjørv-rapporten” etter henne selv. – Dette er jo ikke bare mitt arbeid. Rapporten er resultatet av et godt samarbeid, både fra et usedvanlig sterkt og tverrfaglig team av dyktige kommisjonsmedlemmer, og av et svært dyktig sekretariat, ledet av Bjørn Otto Sverdrup, sier Gjørv. Hun er glad for at rapporten har fått mye oppmerksomhet. – Vi kom med ganske alvorlige funn, så det var ikke unaturlig. Og jeg er glad for at debatten har vært en debatt om konklusjonene våre, ikke om granskingen i selg selv. Debatten i ettertid har mest handlet om våre anbefalinger og hva man kan gjøre for å forhindre lignende feil i fremtiden, ikke om vår habilitet, vår prosess eller om vi hadde grunnlag for funnene, sier hun. Hun minner om at man da kunne havnet i en debatt som handlet om kommisjonens arbeid i stedet for kommisjonens funn. – Enigheten om kommisjonens funn og debatten om konklusjonene våre tyder på at vi har levert et solid håndverk. Vi har fulgt regelen om å ”show, dont tell». Jeg tror også rapportens fortellende form har sørget for at den har blitt lest grundig. Jeg er svært glad for de aller fleste er enige om at det arbeidet vi har levert er grundig og korrekt, sier hun, etter å ha sett reaksjonene i pressen og leste de fleste av høringsuttalelsene. Legge om kursen Hun er spesielt glad for at mange av de pårørende til ofrene har gitt uttrykk for at det er en god rapport, men tar det også som et godt tegn for oppfølgingen av rapporten at hun har møtt mange politimestre som sier det er mye de kan lære av i kommisjonsrapporten. – Politiet er en superviktig samfunnsinstitusjon. Formålet med granskingen har jo ikke vært å svekke politiet gjennom kritikk, men å komme med råd til hvordan mangler kan rettes opp, sier Gjørv. – Noen hevder at debatten fører til for mye fokus på politiets beredskap og kan bidra til at man glemmer politiets arbeid med lovbrudd og straffesaker? Alt dette var forhold man visste om lenge. Likevel var det ikke fulgt opp Juristkontakt 8 • 2012 9 Jeg er litt bekymret for at folk skal tro at det bare er Jens Stoltenberg som kan ringe – Det er en betimelig påpekning. Men jeg tror ikke fokuset nødvendigvis er negativt. Det er viktig at politiets etterforskningsoppgaver ikke glemmes, men for å opprette en balanse må du av og til tillate for mye fokus på den ene siden av et forhold – på den siden der det trengs mest endring. Det er som i seiling når du må legge om kursen. Hun minner om at noe av det rapporten peker på er at politiet ofte mangler klare mål for virksomheten og en plan for hvordan de skal nås. – Politiet har hatt god dekning på straffesakstiden av sin virksomhet og den domstolorienterte delen av justissektoren, men på den trygghetsskapende virksomheten og forebyggingen har det ikke vært samme fokus. Å opprette den balansen tror jeg er viktig, sier hun. Operasjonssentralene og IKTsystemene er blant de viktige beredskapselementene som rapporten peker på. – Hva i granskingen overrasket deg mest? – Det var nok at man i forvaltningen selv hadde identifisert at disse sårbarhetene var altfor store, og at det likevel ikke var blitt gjort noe med dem, til tross for at man var blitt advart over flere år. Det gjelder blant annet sperringen av Grubbegata, vaktholdet rundt Regjeringskvartalet, svakhetene ved riksalarmsystemet og sårbarheten i operasjonssentralene. Alt dette var forhold man visste om lenge. Likevel var det ikke fulgt opp. Det overrasket meg. En ting er om man bare nylig hadde oppdaget dette, og ikke hadde hatt nok tid på å rette det opp, men her hadde man hatt tid på seg, sier Gjørv. 10 Juristkontakt 8 • 2012 – Når det er sagt, så handler jo ikke denne rapporten spesifikt om politiet. Fokuset på politiet er et resultat av funnene, ikke av mandatet. Vi så også på helsevesenet og forsvaret, som i stor grad fungerte godt den dagen. Og den nasjonale krisehåndteringen, der deler fungerte som det skulle og andre deler ikke gjorde. Kaos av faktum – Tror du andre sektorer i forvaltningen og andre offentlige etater ville enda opp med lignende konklusjoner, dersom de ble utsatt for slik gransking? – Jeg vet ikke nok om andre sektorer til å si noe meningsfullt om det, men det er mange i helse-Norge som har sagt til meg at de ble gransket på det de kan best – på akutt helsearbeid. Hadde de blitt gransket på daglig drift, sier de, ville helt andre utfordringer avdekkes. – Politiet i andre nordiske land ble overrasket over den manglende politiberedskapen i Norge angående terror. Hva kan det skyldes? – Jeg tror det blant annet skyldes at flere av dem har hatt formannskapet i EU og avholdt EU-toppmøter, med de massive forberedelser og fokus på høyt terrorberedskap som det medfører. – Hva bringer en jurist med seg til et slikt arbeid? – Advokathåndverket handler jo om å finne frem i et vanvittig kaos av faktum på en ettersporbar måte, slik at de fleste i ettertid slår seg til ro med at funnene er så nær som mulig opptil det som faktisk skjedde. Det er lenge siden advokater hadde en slik status at det var nok at de slo fast at slik er det, og det ble dermed det akseptert. Det jeg som jurist har bragt inn i arbeidet som kommisjonsleder er vel et håndverk som legger vekt på grundighet og evnen til å forenkle det komplekse ned til et par punkter, som gjør at dem det gjelder kan kjenne seg igjen i beskrivelsen, sier Gjørv. Men hun vedgår at det naturligvis var en langt større samfunnsforventning til denne granskingen sammenliknet med mange andre. – Gransking er mye av det jeg har gjort siden jeg kom til Hjort. Hjort har en tradisjon for å påta seg granskinger, både for små og store klienter. Noe av det som gjorde at jeg ønsket meg hit var allsidigheten i advokatpraksisen. Det er både forretningsjus, arbeidsrett og en stor strafferettspraksis, sier hun. Hun har representert både den siden i en sak som utsettes for gransking og den siden som iverksetter. – I dag reklamerer Hjort med rådgivning innen beredskap på firmaets hjemmeside. Er vervet ditt blitt et pluss for firmaet? – At det gikk relativt bra med granskingen er i alle fall en god ting. Jeg fikk god støtte av Hjort-apparatet underveis i arbeidet. Det som gjør at vi nå gir råd om beredskap er at vi ser at mange virksomheter og mange av våre klienter har opplevd 22. juli som en påminnelse om de trenger å vurdere sin kriseberedskap. Det er også en av rapportens anbefaleringer, og det har tydeligvis sunket inn hos mange ledere. Viktigere enn en gransking i ettertid er tross alt forebygging på forhånd, slik at krisen ikke inntreffer, sier Gjørv. Hun sier at en av utfordringene med å lede kommisjonen var oppgavens enorme størrelse, og det å klare å dele arbeidet opp i tilstrekkelig små biter. Kommisjonen har blant annet brukt en spørreundersøkelse for å snakke med over 4000 deltakere, besvart over to tusen innsynsbegjæringer og hatt åtte saker hos Sivilombudsmannen. – Innsyn har ikke vært et hinder. Vi har fått alt vi har bedt om relativt raskt og har blitt møtt med stor åpenhet, sier hun. Det eneste som tok litt tid var lydloggen fra AMK-sentralen. Sluttsummen på arbeidet kom på ca. 36 millioner kroner. Ikke bare Stoltenberg – Hva gjør advokaten Alexandra Bech Gjørv nå? – Nå er jeg tilbake i min ordinære advokatoppgave. Med unntak for et og annet foredrag om rapporten og noen oppfølgingsmøter om kommisjonens arbeid, er jeg nå tilbake i min vanlige jobb som partner, sier hun. Hun synes det enorme fokuset på hennes person de siste månedene har vært uvant, og sier det er viktig for å henne å presisere at hun jobber med langt mer enn 22. juli til vanlig. – Den siste uken har jeg for eksempel vært i møter med fire enkeltpersoner, klienter, som jeg skal representere i arbeidslivskonflikter, sier hun. Hun jobber også mye med fornybar energi, et felt hun jobbet mange år med som direktør for fornybar energi i daværende Hydro og siden i Statoil etter sammenslåingen. 1. september trådte hun dessuten inn som ny styreformann i kraftselskapet Eidsiva. – Jeg er litt bekymret for at folk skal tro at det bare er Jens Stoltenberg som kan ringe og bestille advokattjenester hos meg. Jeg er en helt alminnelig advokat, tilgjengelig for hvem som helst som ønsker mine advokat tjenester. Hos Hjort er det mange som går mye i retten, og vi prøver å sørge for at rettssalens presisjonskrav 22. juli-kommisjonen under presentasjonens av kommisjonen rapport. F.v.: kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, Ragnar L. Auglend, Stefan Gerkman, Hanne Bech Hansen, Laila Bokhari, Torgeir Hagen, Guri Hjeltnes. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix). inspirerer vår rådgivning. De neste månedene har jeg sagt ja til noen mindre forsvareroppdrag, som en del av ”normaliseringen” etter at rapportåret er omme. – Har det vært et hektisk år? – Det har vært et hektisk år, ja, med mange lange arbeidsuker. Men når det er sagt, ganske mange partnere i store advokatfirmaer jobber like mye i sin jobb som jeg har gjort i kommisjonen. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode. Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. • Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning • Refinansiering ved fare for tvangssalg • Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd • Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer. www.bank2.no - telefon 24 13 20 60 Juristkontakt 8 • 2012 11 Rettssikkerhet på programmet for kommunejurister Juristforbundet-Kommune holdt sitt årsmøte i Stavanger midt i oktober, kombinert med en tillitsvalgtkonferanse og et Jurist-Forum. Sivilombudsmann Arne Fliflet holdt et foredrag om rettssikkerhet i kommunene, med eksempler fra saker ombudsmannen får fra kommune-Norge. Rettssikkerhet er et tema kommunejuristene har satt på dagsorden gjennom et Arne Fliflet rettssikkerhetsprosjekt, der man har ønsket oppmerksomhet om rettssikkerheten utfordres når to av tre norske kommuner ikke har ansatt en jurist. Det ble også valgt nytt styre i Juristforbundet-Kommune under årsmøtet i Stavanger. Dette er det nyvalgte styret i Juristforbundet-Kommune Vil lære av JURK En russisk delegasjon fra en organisasjon som jobber med kvinners rettigheter i den russiske provinsen Kalinigrad besøkte Norge for å lære av erfaringene til blant annet rettshjelprosjektet Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). – Spesielt interessant var det å se hvordan JURK involverer frivillige, sier jurist og delegasjonsmedlem Irina Gercik, som leder organisasjonen ”Kvinnelige velgere i Kalinigrad». 12 Juristkontakt 8 • 2012 Gercik vil også kopiere JURKs konsept om en ”rettighetsturne», der man i samarbeid med lokale sosialkontorer tilbyr rettshjelp på mange små steder over hele landet, og delegasjonsmedlem og advokat Vladimir Bagilin så en lærdom for rettshjelpprosjekter i Kalinigrad i å ha egne rettshjelpsprosjekter for kvinner. – Det har vi ikke i Russland, og det kan være formålstjenlig å vurdere det, sier han. Lektor ved Immanuel Kant Universitet, Anna Alimpieva, var fascinert av hvordan rettshjelpen er direkte knyttet til studiestedene. – Hos oss driver juristene en eller to konsultasjoner når de skal ha rettshjelpspraksis. Her arbeider de i et helt år, og organiserer opplegget selv, sier Aliempieva til Juristkontakt. Delegasjonen møtte også Kvinnesaksforeningen og Arbeiderpartiets kvinnenettverk under sitt besøk, som var organisert av menneskerettighetsorganisasjonen Menneskerettighetsakademiet. Hvor sakkyndige er de sakkyndige? Det var spørsmålet i en debatt arrangert av Juristforbundet og Polyteknisk Forening i begynnelsen av oktober. Søkelys ble satt på de sakkyndiges rolle i rettsprosesser, og spesifikt på den rettsmedisinske kommisjons rolle. Innledning var ved redaktør Per Egil Hegge, forfatter av boken ”De suverene». I debatten deltok rettspsykiater Randi Rosenqvist, tingrettsdommer Trine Standal og forsvarsadvokat Frode S ulland. Vi glemte Tromsø! I Juristkontakts sak om at Gatejuristen utvider, var Tromsø glemt på listen over byer med gatejurist. Men Gatejuristen er fullt til stede i Tromsø minner Nina Walthinsen, daglig leder av Gatejuristen i Tromsø, oss på. Habil debatt Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden Er vi gode nok til å håndtere utfordringene med interessekonflikter og habilitet? Det var spørsmålet i en debatt Juristenes Utdanningssenter arrangerte ved utdanningssenterets jubileumsmarkering. Temaet ble debattert av dr. juris Erik Boe, dr. juris Sverre Blandhol, leder av Advokatforeningen Erik Keiserud, politisk redaktør i Dagbladet Marie Simonsen, og Venstres Trine Skei Grande. Debattleder var Geir Heljesen. – Hvor god er man til å vurdere sin egen habilitet, spurte Sverre Blandhol, og viste til undersøkelser som viser at de fleste har stor tiltro til sin egen habilitet og at man har vansker med å se egne svakheter. – Man har et slags moralsk overmot, sa han. Advokat Erik Keiserud, leder av Advokatforeningen, advarte advokater å strekke reglene. – En viss tendens til det kan man observere av og til. Er det da hensynet til inntjening som veier tyngst?, sa han og advarte mot å ta oppdrag og et samtidig styreverv for børsnoterte selskap. I debatten ble det vist til habilitetssaker fra politikk og forvaltning. Trine Skei Grande mente bevisstheten om disse spørsmålene er dårligst i lokalpolitikken. Erik Boe konkluderte med at habilitetsreglene er modne for revisjon og pekte på at reglene kan bli mer konkrete. Interessen for temaet var stort, over 200 jurister møtte opp for å høre foredragene og debatten. «Mere sunt utseende barn finner man neppe noe annet sted. Disiplinerte og høflige og ikke forknytt på noe måte.» (Fra kåseriet ”Spredte glimt fra et besøk i China” som Bank- og forsikringsgruppen fikk høre) Juristkontakt for 30 år siden «Justisdepartementet har kjøpt inn et antall grammofonplater med innspilling av Oslo politiorkester. Platene kan brukes som små gaver i forbindelse med bl.a. offentlig besøk av utlendinger.» (Platene kan rekvireres fra Politiintendanturen opplyser Justisdepartementet i rundskriv) Juristkontakt for 20 år siden «Jeg kom til at det ville være tungt for meg å gå inn i den bransjen – noen ligger det for, andre ikke.» (Jurist og justisminister Grete Faremo om hun har vurdert å starte som advokat) Atomvåpenmotstander besøkte UiO Den nobelprisnominerte New York-advokaten Peter Weiss holdt gjesteforelesning ved juridisk fakultet i Oslo 19. september. Weiss har vært aktiv i amerikansk justispolitikk siden Robert Kennedy var justisminister og er kjent blant annet for å ha prosedert forslaget om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i ICJ-domstolen i Haag. Juristkontakt for 10 år siden «Ikke mer enn 20 prosent av de kvinnelige jusstudentene ønsker å bli advokat dersom de ser fem år frem etter utdanning.» (Studentundersøkelse utført ved fakultetet i Oslo) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no Translations Juristkontakt 8 • 2012 13 Juristdagen 2012 Jurister fra hele landet Én dag i året står jurister på stands rundt i landet for å gi juridisk veiledning og informasjon. Av Ole-Martin Gangnes I september arrangerte Juristforbundet Juristdagen for syvende gang. I byer over hele landet møtte jurister og advokater – fra både offentlig og privat sektor – publikum med juridisk veiledning og informasjon. – Og også om hva juristene bidrar med i samfunnet. Juristene er de som kjenner lovene og regelverket best. Derfor er en hovedoppgave for jurister I Sandnes stilte (f.v.) Lena Maria Nessen, Linda Udnes, Hanne Mæland, Brage T. Hansen, Christine B. Orre og Kasandra Byberg. Juristdagen i Molde 14 Juristkontakt 8 • 2012 i ulike roller å veilede og forklare rettsstatens innhold for politikere, bedrifter og offentlige etater. Men Juristforbundet ønsker også å drive aktiv informasjon og veiledning overfor publikum. Derfor står jurister fra ulike bransjer og etater sammen på stands rundt i landet én dag i året, sier prosjektleder Trond Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet om bakgrunnen for arrangementet. I Tromsø: Ann Margareth Solbakken, Cecilie Utstumo, John Olav Thorbjørnsen, Siw Helene Solli, Nadia Thraning, Aleksander Sandtrøen, Gyrid Giæver, Tor Reidar Klausen, Tor-Børge Bendiksen, Kristian Fredheim, Olaf Peter Asplund og Benedikte Rørvik Nilsen. Med var også Inger Klo og Barbro Paulsen. I Verdal opplevde man en jevn strøm av henvendelser. ga råd Juristdagen samler rundt 200 jurister og advokater på stands og det blir besvart minst 2000 henvendelser om juridiske spørsmål og veivalg fra publikum, ifølge Juristforbundet. – I løpet av de seks første årene vi har arrangert Juristdagen, har vi hjulpet publikum med til sammen over 12 000 juridiske henvendelser, sier Hustad Jakobsen. De meste populære spørsmålene dreier seg om arv, ekteskap og eiendom – i tillegg til lokalt aktuelle temaer. I Hamar: (f.v.) Anne Kristin Ofstad, Håkon Laugerud, prosjektleder Camilla Kyllo, Ida Rørbye, Ellen Trosvik og Truls Norderhaug. Jens Christian Skallerud deltok også. g berg o dra By i Kasan n e s T. Han Brage . es Sandn Jevn strøm I Oslo deltok ordfører Fabian Stang, selv jurist, på Juristdagen og flere steder meldes det om kø i god tid før standen åpnet klokken 11. I år ble dagen arrangert i Tromsø, Harstad, Sortland, Mo i Rana, Verdal, Molde, Leikanger, Sogndal, Sandnes, Kongsberg, Skien, Sandefjord, Tjøme, Ski, Nesodden, Oslo, Lillestrøm og Hamar. – Vi hadde en jevn strøm av folk som lurte på alt fra overdragelse av eiendom, innsynsrett i testament og samboerkontrakter til noen som var misfornøyde med håndverkerarbeid, en gymskade og besøksforbud. Noen møtte opp i god tid før klokka 11 for å være sikre på å få hjelp. Tror også at de som oppsøkte oss var fornøyde da de gikk der i fra. Vi fikk hvert fall gode tilbakemeldinger, sier Marthe Aastad Brøndbo i advokatfirmaet Bauta om Juristdagen i Verdal. Det ble også en vellykket Juristdag i Sandnes. – Alle deltakerne møtte opp, det var sol og det var mange som kom med juridiske spørsmål samt for å slå av en prat, sier advokatfullmektig Kasandra Byberg. Mo i Rana: (f.v.) Peter Wright – advokatfullmektig ved Advokathuset Just, Cathrin Jensen – seniorrådgiver ved Statens innkrevingssentral (SI), Marita Pedersen – rådgiver ved SI, Marianne Mora Eskildsen – seniorrådgiver ved SI og Merete Jakobsen – seniorrådgiver ved SI. r på Juriste ø Troms plass i Sogndal og Leikanger: (f.v.) Tom Debu Nesvåg, Gunnar O. Hæreid, Arvid Mellingen, Birgitte Marie Formoe og Dag Digernes. Vi fikk gode tilbakemeldinger Juristkontakt 8 • 2012 15 Masteroppgave ble dokumentasjonsrapport for Gatejuristen Rapportforfatter Malin Strømberg Amble (t.h) og Ann Kathrin Nordbø, fungerende leder av Gatejuristen (Foto: Atle Briseid) – At arbeidet i tilknytningen til min masteroppgave kan ha verdi for andre, og at arbeidet kan brukes av Gatejuristen er betydningsfullt for meg, sier Malin Strømberg Amble. Av Ole-Martin Gangnes 16 Juristkontakt 8 • 2012 En ny dokumentasjonsrapport fra Gatejuristen er utarbeidet på grunnlag av en masteroppgave skrevet at Malin Strømberg Amble, jusstudent og frivillig i Gatejuristen. Masteroppgaven ble levert før sommeren. I den anledning mottok Amble Gatejuristens stipend. Amble er første mottaker av stipendet, som ble opprettet med støtte fra Stiftelsen Scheibler. – Stipendet ble utdelt for første gang i fjor, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å gå i dybden i et emne jeg syns er både spennende og viktig. At arbeidet i tilknytningen til min masteroppgave kan ha verdi for andre, og at arbeidet kan brukes av Gatejuristen er betydningsfullt for meg, sier Amble. – De forholdene som beskrives i dokumentasjonsrapporten tegner bilde av dagens samfunn som vi ikke bør være tilfreds med, sier hun om rapporten som nylig ble presentert hos Gatejuristen i Oslo. Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Rapporten tar for seg Gatejuristen i Oslos rettshjelpsvirksomhet i årene 2008 til 2010. – Det er et omfattende arbeid som er nedlagt i rapporten. Over 1600 saker er gjennomgått og innhentet data fra, sier Ann Kathrin Nordbø, fungerende leder i Gatejuristen. Får ikke hjelp Rapporten konkluderer med at rusmisbrukere ofte ikke får den hjelpen de har krav på eller samme rettsvern som andre. Det pekes blant annet på at: • I saker som dreier seg om helsehjelp blir ofte ikke rettigheter ivaretatt. • Forvaltningen oppfyller i mange tilfeller ikke sin veiledningsplikt. For at rettigheter skal ha betydning trenger brukerne informasjon om dem. • NAV-kontorene har i mange saker en lite helhetlig tenkning og strategi når personer står i fare for å bli kastet ut. • Kjennskap til alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper i førsteinstans er ofte ikke god nok. • Manglende forståelse av og etterlevelse av regelverket om oppholdskommuneprinsippet – kommunens ansvar for de personer som oppholder seg der. • Urimelig bøteleggingspraksis. • Mange har betydelig forbruksgjeld og kredittselskapene fraskriver seg ansvaret for uforsvarlig kredittgivning. Rettssikkerhetsproblem – Gjennom arbeidet med dokumentasjonsrapporten har jeg funnet at dagens regelverk og praktiseringen av den ikke ivaretar våre klienters rettigheter i tilstrekkelig grad. Til stadighet ser vi at saksbehandlingsregler ikke overholdes. Og på overordnet plan ser vi at mange i målgruppen ikke overprøver avgjørelser. Dette betyr at en av de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i forvaltningsretten ikke kommer til anvendelse i mange saker. Når vi samtidig finner at mange avgjørelser tatt i førstelinjen ikke er riktige, og ser at kunnskapen om generelle forvaltningsrettslige prinsipper ikke er god nok, kan dette utgjøre et rettssikkerhetsproblem. Særlig på områder der kommunen kan utvise skjønn, og Fylkesmannens overprøvingskompetanse er beskåret, sier Amble. Hun mener det blir et gap mellom de som mangler ressurser til å korrigere saksgangen, og de som kan ivareta egne interesser. – Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Og forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet når de behandler saker. Over 1600 saker er gjennomgått Håper den blir lest – Målet er at dokumentasjonsrapporten vil bidra til fokus på folk med rusproblemers rettshjelpsbehov, forbedring av lovgivningen og praktiseringen av den. Vårt håp er at denne rapporten vil bli lest av politiske beslutningstakere, jurister, folk i førstelinjetjenesten og andre som jobber med vår klientgruppe, sier Ann Kathrin Nordbø i Gatejuristen. Gatejuristen startet opp som forprosjekt i 2004 av Cathrine Moksness. Første saksmottak ble holdt i januar 2005. Siden den gang har Gatejuristen bistått flere enn 2000 klienter og i overkant av 4000 saker. Gatejuristen finnes i dag foruten i Oslo, i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand. I tillegg er det kontorer under etablering i Stavanger og på Hamar. – Vi har også et pågående satellittprosjekt hvor vi ved hjelp fra ExtraStiftelsen vil teste ut en ny Gatejuristmodell basert utelukkende på frivillighet. Dette vil i første omgang testes ut i Tønsberg. Innen året er omme vil det dermed være Gatejurister å treffe i åtte byer i Norge. Vi har lagt mye arbeid i starthjelpsvirksomheten for å kunne bli landsdekkende. Årsaken til dette er at vi ser at det er av stor betydning at vi er der hvor våre klienter er, sier Ann Kathrin Nordbø. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: 33 48 43 00 • [email protected] • www.advisor.no Juristkontakt 8 • 2012 17 – Uavhengighet under massivt press Bekymret for påtalemyndighetens Sverre Bromander, leder for Politijuristenet. Ifølge leder for Politijuristene, Sverre Bromander, er den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft under massivt press mange steder. – Dette forringer kraftig både legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen. Flere steder begynner det nå å tendere mot at det er politi som styrer påtale, i stedet for at påtale styrer politi, sier han. Av Ole-Martin Gangnes 18 Juristkontakt 8 • 2012 Norsk politi- og påtalemyndighet har en organisering med integrert påtalemyndighet. Lederen for Politijuristene ønsker ikke å skille politi og påtalemyndighet, men sier at organiseringen innebærer store utfordringer med tanke på å ivareta rettsstaten og rettssikkerheten. Nå går han ut med en bekymringsmelding om påtalemyndighetens rolle i politiet. – Vi er sterkt imot et skille mellom politi og påtalemyndighet, men om man ikke evner å ivareta den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft, kan dagens ordning vanskelig forsvares i et rettssikkerhetsperspektiv, sier Sverre Bromander til Juristkontakt. Han advarer mot det han ser som en foruroligende utvikling. – Flere steder begynner det nå å tendere mot at det er politi som styrer påtale, i stedet for at påtale styrer politi. Det skyldes både organisatoriske- og kulturelle endringer. Dette er ikke bare i strid med straffeprosessloven, men også med grunnleggende forutsetninger for hvordan rettsstaten er bygget opp. Det er foruroligende og i strid med de grunnleggende prinsippene som vår rettsstat bygger på – med en uavhengig påtalemyndighet som skal styre og føre kontroll med politiets etterforsking, og som skal drive fortløpende og etterfølgende legalitetsveiledning og legalitetskontroll, sier Bromander. Han mener likevel at systemet med integrert påtalemyndighet har så stor verdi for kvaliteten og effektivi- rolle i politiet teten av politiets straffesaksarbeid at et skille mellom politi- og påtalemyndighet ikke er veien å gå. – I tillegg har integrert påtalemyndighet stor positiv påvirkning på kulturen i politiet gjennom både fortløpende og etterfølgende legalitetsveiledning, legalitetskontroll og ivaretakelse av et grunnleggende rettssikkerhetsperspektiv. Men disse kvalitetene forutsetter at den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft både sikres og forsterkes, mener han. – I dag er den integrerte påtalemyndighets uavhengighet og gjennomslagskraft under massivt press mange steder. Dette forringer kraftig både legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen. Og dersom man ikke gjør tilstrekkelig for å ivareta en sterk integrert påtalemyndighet, er det ” Det er i strid med de grunnleggende prinsippene som vår rettsstat bygger på vanskelig å forsvare dagens ordning i et rettssikkerhetsmessig perspektiv. Politidirektoratet har så langt ikke vært i stand til å ivareta disse perspektivene og prinsippene, sier Bromander. Vil styrke Riksadvokaten Han mener det nå må tas grep gjøres for å sikre bedre balanse mellom politi og påtalemyndighet. – Mye kan kanskje gjøres ved å endre en kultur, men dette må støttes av organisering og ledelse. I dag virker det som om oppgaven med å ivareta disse grunnleggende verdiene er tillagt ulike administrasjonssjefer osv, som åpenbart ikke evner å se verdien den integrerte påtalemyndigheten utgjør i forhold til kvalitet og effektivitet eller verdien av grunnleggende prinsipper. Dermed er ikke den inte- grerte påtalemyndighet ivaretatt på en forsvarlig måte, sier Bromander. Han mener Riksadvokaten må styrkes. – Man må få en bedre balanse og likevekt mellom påtalemyndigheten og politiet. Riksadvokatens kontor, og i nødvendig grad den øvrige påtalemyndighet, må sikres samme rammer og redskaper som politiet, hvor primært Politidirektoratet er sammenlignbart med Riksadvokaten. Riksadvokatens kontor må gis mulighet til å drive reell ledelse av den integrerte påtalemyndigheten og den offentlige straffeforfølgningen. I dag er det primært Politidirektoratet som bedriver denne ledelsen. Det er ikke riktig i et rettsstatsperspektiv og utfordrer grunnprinsipper for oppbyggingen av en rettssikker offentlig straffeforfølgning, sier Sverre Bromander. – Prinsipper kastet over bord av pragmatiske hensyn Stadig flere som ikke er jurister tildeles påtalemyndighet. – Nå kreves det mer trening for å holde et våpen enn for å forvalte alle den integrerte påtalemyndighets tvangsmidler. Det er for meg et stort tankekors, sier Politijuristenes leder Sverre Bromander. Bromander sier han synes det er sunt at politiets lederstillinger ikke lenger er forbeholdt jurister. – Selv om vi nå ser at pendelen svinger mot at nivå to domineres av politiutdannede. Men når vi i tillegg opplever at stadig flere som ikke er jurister tildeles påtalemyndighet, er man på vei til å gjøre noe med både verdien av, poenget med og troverdigheten til den integrerte påtalemyndighet, sier han. Bromander mener det er få yrker hvor det er større behov for høy juridisk kompetanse enn i påtalemyndigheten. – Det er bare domstolen som er gitt større kompetanse til å gripe inn i menneskers personlige sfære, og gjøre inngrep i personvern og rettssikkerhet. – Det er lett å mene at legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen blir fraværende i større grad, og at rettssikkerheten da ikke ivaretas. Her virker det som alle prinsipper er kastet over bord av pragmatiske hensyn. Nå kreves det mer trening for å holde et våpen enn for å forvalte alle den integrerte påtalemyndighets tvangsmidler Det er for meg et stort tankekors, sier han. Juristkontakt 8 • 2012 19 Fengselshistorie som – Fengslenes arkitektur, interiør og forholdene for ansatte og innsatte er et speil på samfunnet og hvordan man har tenkt rundt straff, sier forfatter og jurist Knut Even Isaksen. Av Henrik Pryser Libell Knut Even Isaksen er fra Molde og arbeider i dag som senior skattejurist i Skatt Midt-Norge etter en juristkarriere i skatteetaten, kommunal forvaltning og i politiet. Han er forfatter av boka «Fengslet i Ålesund – et gammelt hus», som tar for seg historien til fengselsvesenet i Ålesund, fra Sunnmøre arresthus i 1778, til 1860-tallets fengsel i Ålesund. Juristen, som også har vært fengselsbetjent, bruker lokalfengslet for å tegne et bilde på norsk fengselshistorie gjennom mer enn to hundre år. Interessen for fengselshistorie fikk Isaksen allerede som jusstudent på slutten av 1970-tallet, da han hadde bijobb som ekstrabetjent i Bergen, Molde og Oslo fengsel. Det førte til at han skrev avhandling spesialfag i rettshistorie med tema om 1860-tallets reform av lokalfengslene. – Reformen på 1860-tallet var langt større enn de fleste i dag aner. Den har gått i glemmeboken nå, men i sin tid var den antakelig en av Nor- Romsdal herredsrett i Molde hjelpefengsel, 1953. Vi får et innblikk i domstolenes bruk av rettslokale i Rådstua i fylkets lokalfengsel. Retten administreres av dommerfullmektig Claus Neergaard. Protokollfører er dommerfullmektig Tor Morsund. Prosessfullmektiger er Odd Lassen og Øivind August Wiborg. Bildet er fra januar og vinduet er dekket med ulltepper for kulda. (Foto: Birkeland) ges aller største reformer og en av Europas mest omfattende og desentraliserte fengselsreformer. – I fem statsbudsjett på rad i 1860årene var fengsler den nest største utgiftsposten etter veibygging – og da betalte staten bare halvparten av byggekostnadene. Resten ble betalt av byene og amtskommunene. Det ble på under et tiår bygget 56 nye lokale cellefengsler, distriktsfengslene, forteller Isaken til Juristkontakt. ” Bot og bedring Mange av de gamle fengslene er i bruk den dag i dag, blant annet Ålesund, Hamar, Gjøvik, Eidsberg og Larvik fengsel. Reformen var produktet av fengselsloven i 1857 og kriminalloven av 1842. – Lovene ga oss det klassiske bildet av et fengsel og hva fengselsstraff betyr: Innlåsing og ensomhet i dystre celler. Med Criminalloven av 1842 ble fengselsstraff en kortere frihets- I fem statsbudsjett på rad var fengsler den nest største utgiftsposten 20 Juristkontakt 8 • 2012 et speil på samfunnet Knut Even Isaksen bruker lokalfengslet for å tegne et bilde av norsk fengselshistorie gjennom mer enn to hundre år. Politimester og fengselsbestyrer Niels Sakslund i Tromsø i sitt kontor i byens rådstue i 1916. Politimestrene var gjerne bestyrere for lokalfengsler som lå i byene. (Foto: Lilly Synnøve Dæhlens fotosamling, Molde) straff, hvor frihetsberøvelsen i seg selv utgjorde straffen. Man gikk over til å påvirke fangens sinn og forbedring gjennom streng isolasjon fra medfanger og omverdenen. Denne fengselsstraffen skulle sones i de nye cellefengslene, forklarer han. Den mest utbredte frihetsstraffen hadde frem til da vært hardt fysisk straffarbeid. – Straffen før 1842 var innrettet mot fangens arbeidsevne og arbeidskraft – en slags kroppsstraff. I den var frihetsberøvelsen, kjernen i den moderne fengselsstraffen, mer et biprodukt enn straffen i seg selv, sier Isaksen. Han mener det tydelig viser hvordan samtiden påvirker hva fengslene er for samfunnet. – De nye fengslene var inspirert av religiøse tradisjoner i USA, der man fokuserte på bot og bedring. Arkitekturen i dem ga oss dystre bygg med små glugger, høye murer og mange eneceller. Det var lange ganger, med nakne vegger og gallerier foran cellene oppover i etasjene. Fengslene skulle være «panoptisk», oversiktlig innvendig. Den nye tanken med loven var at fangene skulle bedres gjennom isolasjon. Ordet soning henger sammen med dette, sier Isaken. Uforandret i hundre år Det første cellefengselet her i landet var sentralanstalten Botsfengselet i Oslo, som stod ferdig i 1851. I 1860årene kom lokalfengslene med eneceller. Forut for dette var fengslene fellesskapsfengsler, med sentralanstaltene tukthus og slaverier og arresthus i distriktene. – Med fellesskap, mangelfull kontroll og dårlige forhold, var disse rene forbryterskoler – usunne både fysisk Juristkontakt 8 • 2012 21 og psykisk. Med de mange nye distriktsfengslene ble det mer fokus på at de skulle sone alene, og reflektere over sine dårlige handlinger, sier Isaksen. – Frihetsberøvelsen ble det primære i den nye fengselsstraffen etter Criminalloven av 1842 – og påvirkning av fangens sinn. Det lå en slags omsorg for fangene til grunn for cellesystemet, men i bunn og grunn var tanken om streng isolasjon inhuman. På mange måter kan du si det var den langsomme starten på den moderne tanke om rehabilitering av fanger, sier Isaksen. 1860-fengslene dannet ifølge forfatteren ryggraden for det norske fengselsvesenet i godt over 100 år. – Etaten var lenge budsjettmessig nedprioritert. Bortsett fra at det ble lagt inn strøm og vann, var fengslene stort sett uforandret i et århundre. Bygningene ble nedslitte og usanitære, sier Isaksen. Endring kom først da den store etterkrigsgenerasjonen gjorde seg gjeldende i fengslene på 1960-tallet. – Det var et yngre, mer aktivt og urolig klientell enn tidligere. Fangetallet økte og klientellet hadde nye vaner. Det var også i denne tiden at narkotika sivet inn i fengslene, forteller Isaksen. Det forekom oftere bråk og voldsbruk enn tidligere. Rømninger ved overfall og voldsbruk mot betjeningen økte i omfang. – Det måtte dødsfall til før myndighetene tok konsekvensen av dette. Bemanningen ble økt, og de gamle fengslene ble modernisert for å bedre forholdene for de innsatte, forteller han. Radikale endringer Knut Even Isaksen var selv fengselsbetjent i løpet av denne moderniseringen. Han dokumenterte det han så ved å ta mange bilder av de gamle bygningene, som sammen med hans studentavhandlingen i spesialfag, ble til boka «Fengselsforhold og fangebehandling i Romsdal gjennom 250 år» i 1998. «Oppfølgerboken» fra 2012 tar for seg Ålesund fengsel som et bilde på utvikling av kriminalomsorgen her til lands. 22 Juristkontakt 8 • 2012 Vanlig arrestrom i 1860-fengslene, også kalt «Borgercelle» i fengselet i Bergen (1926) Borgercellene var romsligere og hadde stort vindu. (Foto: UiB, Knudsensamlingen) ” Det var i bruk også som bystyresal og politikammer samtidig som det var fengsel – Hvem som bebor fengslene, hva de sitter for, hvordan de sitter og hvordan de ansatte har det, har forandret seg radikalt i fengselsvesenets historie, sier Isaksen. I boken forteller han blant annet hvordan fengselsansatte frem den til den nye straffeloven i 1902, da driften av lokalfengslene ble overtatt av staten, så og si var livsbundet til fengslene de jobbet i. – De ansatte, justisvaktmesteren og slutteren, fengselsbetjenten som hadde nøklene, hadde boplikt i tjenestebolig i fengselet. Slutteren satt til og med i en egen celle inne i selve fengslet. De var på jobb 24 timer i døgnet, syv dager i uken, året rundt. Livet deres var å betjene fengslene, sier han. Han mener fengselsbetjenten var en tjener og at han var like ufri i sitt yrke som dem han skulle passe. Borgerskapscellen En annen slående forskjell var egne celler for de rike: «Borgerskapscellene». – Den mildeste form for fengselsstraff, «straffearrest», var forbeholdt de bedre stilte i samfunnet. De skulle ha større og bedre utstyrte celler og større frihet. Hans Jæger ble dømt til straffearrest for sin bok Christiania-bohemen, og sonte denne i en borgercelle i fengselet i Møllergata 19. Der hadde han bedre plass enn vanlige fanger og hadde med seg eget møblement, malerier, bøker og kunne i større grad bestemme standarden selv, sier Isaksen. Tidens tenkning rundt straff gjenspeiles også i dommene. – I et samfunn med større klasseforskjeller var eiendomsretten langt sterkere beskyttet, og følgelig var det langt flere av fangene som satt for vinningsforbrytelser enn i dag, sier forfatteren. rom, biblioteker og treningsrom, forklarer Isaken. Tanken er at den innsatte skal ta ansvar for seg selv og føres tilbake til samfunnet. – Dette ligger til grunn for at vi i våre dager bygger fengsler i større omfang enn noen gang siden den store reformen i 1860-årene. Fengslene i Ringerike og Halden er resultater av denne nye tankegangen, sier Isaksen. Også bruken av fengselsbygg har endret seg. – I dag er fengslene institusjoner i en samordnet etat. Slik var det ikke etter at 1860-fengslene var bygd. De var lokalt drevet og ble tatt i bruk til Rehabilitering av fanger langt mer enn bolig for fangene. ÅleMye ble endret i fengselsloven av sund fengsel var blant annet i bruk også 1957. Den la opp til mindre isolasjon. som bystyresal og politikammer samti – Men skulle motvirke isolasjodig som det var fengsel, sier Isaksen. nens «skadelige pasifisering» gjennom Det hendte at man lot familier større grad av aktivisering og fellessom ble husløse på grunn av brann skap med andre. Det ble flere fellesJuristKongress2012-ann-177x128LedigePlasser_Layout 1 15.10.12 12:25 Side 1bo i fengselet, og det ble også ofte brukt til å internere gale. – Fengslet var den gang en sosial institusjon, der man plasserte personer og gjenstander som ikke hørte hjemme noe annet sted, sier Isaksen. Justisdepartementet tok etter hvert den faglige kontrollen over lokalfengslene fra 1880-årene av. I 1904 tok staten over driften. – Også i dag vil samtidens syn på straff, hvem som sitter i fengsel og for hva, være med å prege kriminalomsorgen i Norge, sier Isaksen. – Jeg tør ikke spekulere i hvordan, men fremveksten av økonomisk kriminalitet, faren for terror, terrorangrepet 22. juli og den raskt økende andelen utenlandske fanger i fengslene på slutten av 00-tallet kan alle være faktorer som kommer med i fremtidige historiebøker om norske fengsler, sier Isaksen til Juristkontakt. www.sandnes-media.no Hva som er en sedelighetsforbrytelsene er også sterkt endret i løpet av 150 år. I dag er det først og fremst voldtekt og overgrep som straffes. I sedelighetskapittelet i Criminalloven av 1842 var det blant annet straffbart å få barn med flere menn utenfor ekteskap og å bo sammen uten å være gift. – Menn ble dessuten straffet for «natløberi», sier Isaksen. Dessuten var det hjemmel for å idømme fengselsstraff eller risstraff for barn ned til ti år. – I fengselet i Møllergata 19 var rising av barn nærmest en daglig foreteelse i denne perioden, sier han. Det er fortsatt noen ledige plasser… www.juristkongress.no 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND Jurister blir bok Juristforbundet utgir i november en portrett- og fotobok om norske jurister, for å vise hvor mangeartet juriststanden er. Av Henrik Pryser Libell – Vi ønsker å vise frem juristenes mange roller i samfunnet og har portrettert både profilerte jurister og mer ukjente ansikter, sier Juristforbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg om den nye boken ”I law you», som lanseres 22. november. verden fra jus sens Historier et se An dré Cl em 24 Juristkontakt 8 • 2012 en visuell reise inn i den juridiske verden, basert på samtaler med jurister fra hele landet, heter det i forlagets presentasjon. Fotodokumentarer Boka inneholder små fotodokumentarer i et såkalt coffetablebook-format. Ulike jurister er intervjuet om sine ulike arbeidsoppgaver og tanker om det å være jurist, i både akademia, departementer, statsadvokatembeter, advokatbransjen og domstoler. Blant juristene man møter i boka er sjaman og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Ande Somby, Sivilforsvarsjurist Erik Furevik, science fiction-forfatter og jusprofessor Jon Bing, statsadvokat Trude Sparre, advokat John Christian Elden og dommer Hanne Sophie Greve. Boka er i salg i bokhandelen fra 22. november, men kan allerede forhåndsbestilles, opplyser forbundet. Året før første verden sk iftet o sa ver ti Finnm miske do l et ny ktor i ar tt mill ju Han b k trengte en ingen ss ved Án are b de So nium fikk ru magi retori kte si m N for å kk. n urk gjenn by. Sjaman orge sin raft o omfø g skre en og re d v en joiker d oktora oktorgra en fra Ánde den. Somy vh samf an er Sjam dling un an og og jur nskritikke om ju aktiv ist. Og r, rebe ist, er alt ss so han vil antagelig ll og desig joiker og m 259 ne my bli n – Boken byr på en uventet sammenstilling av jurister med ulike ståsted, sier Juristforbundet om boken ”I law you», laget av fotograf André Clemetsen. ” – Juristprofesjonen dekker alle grunnleggende samfunnsoppgaver, og den åpner for tilsvarende mange muligheter. Boken vi utgir byr på en uventet sammenstilling av jurister med ulike ståsted, sier han til Juristkontakt. Boken utgis av og i samarbeidet med Gyldendal Juridisk. – Nå utgir vi en mer utradisjonell bok – en praktbok som ikke bare har flotte fotografier, men som også tar pulsen på noen av de viktigste temaene i jussens verden i dag. En slik bok har aldri vært utgitt før, sier Ida Kyhring i forlaget. – I law you handler om noen av dem som er med på å gjøre en forskjell slik at våre demokratiske verdier blir ivaretatt. Du blir kjent med jurister fra arbeidsplasser som Sivilforsvaret, Justisdepartementet, Statsadvokaten, Universitetet, ulike advokatkontorer og domstolene. Boken er Vi ønsker å vise frem juristenes mange roller r, e me år , og ha r. Denn forfatter som etter den n ble tok en e ma sv de nn gevin juridi enske sørsa n andre Demo same en st sk do men nstra n for sin og stolth ktorg Joha – Jeg sjone ra et r hu Alaska e minoritets for et fol d – en ett n Jonæ den sto sker at br og sultestr erlen k som og Ar re har kje gtet izona ttigheter hadd re Alta-sa oren min eik i og ma e su ke her til Hvor nge tiå mpet ble me særlig tro n på 80-ta ltestreiket for ble lands r i bå på r – Jeg . du jur og de forsto mer en til å begy llet, noe jeg under vil demo le utgjør ist? sami sakens kje gasjert un nne med. ikke e en nstre sk rn Men forsk re mo jeg me rre na e natur mo e. Det ha derveis ett jeg jel t nd er tur dling g for å sit overmakta l og ikke ba grunnæ ens balan t et vassdr let om å som jeg sborde te på . Derfo re sk ag so de lære se og ring so r beste m vil åne den om lov t, og valgt n riktige i ve m ha mte le for siden e å stu og nå verke dde ek rste fall sty– Jeg av for fre ød sister utg gjør om m med t, ha en po dere juss. hant i tus elegge vå met vå a i den mitt bu Je sis r envis ma samm re sy som dskap, jon i samf g ville av for en ns en mi n har fått år. an St pu he noe ma unnet utd noritets same ortinge nkter, og ng en av splitt n ikke . is so perso elt de dårli vi sa t og ha et n i No gs ene me politikern dde de tt opp lav m fremrge. Al te kortene e – I de tså, so same d hele tre i to fløye monstrasjo voer n r. ne m en ner so minio tiden jeg jeg ut s rettighe års opphold Jeg brøt vokste ritets m jus at de ter perso hardt studifor å opp, på ikk nne må den ga n for å kjemp ngen e andre. oppn at man måinnebar de ten å e beste fungerte å fremm . Etterhv for t for en mte jeg i de kunn Derfor vil den samm tte jobbe ert fan ville e le ek meg t norske e argume t be forme utgjøre en jeg jobbe e autorite stra dling finne me for å fullfø samfunne nter ten so g sb t. tomt utviklingen forskjell og i systeme m spørsm ordet. Je på den rik re jusstudie Derfor t for å ut i luf g tig ne. Je ta til i samfunne være med en un ål om fol ville være e siden ingen på t. av for g k Ikke ba de å nytte ha tid ha rtrykt gr sine rettig med på å re sk . uppe avgjø nr måtte heter rike re livseks . Sa t kjemp og et eg et fol mene er e for de ble istens er k som å bli ba i lang inngr brutalt for sert på na hørt. He le vå ipen r unde andret me turens ve r Altard d saken, den norsk ier. Og e sta noe so ts m bla nt an net mot totalt i “Jeg er erstaten. dig formyn en e adferd Så leng elig d a k s r ikke e nesker, re men hva for and re jø g få kan folk de vil” Jusstudentene møtte 22. juli-jurister Det var full sal da forsvarerog aktorsiden fra 22.julisaken møtte jusstudenter. Av Henrik Pryser Libell – Da jeg bekreftet at jeg hadde tatt oppdraget som Breiviks forsvarer kom det tre tusen meldinger på mindre enn et kvarter, fortalte advokat Geir Lippestad under Juristforbundets studentarrangement i Oslo i slutten av september. – Det var et enormt raseri der ute, sa forsvarsadvokaten da han snakket om hvorfor han tok oppdraget og hvorfor det er riktig for rettstaten at noen forsvarer selv en som angriper rettsstaten. – Dere som skal bli jurister; husk på det med identifisering. Noen advokater identifiserer seg helt med klienten. Men i straffesaker vil en selv miste en del troverdighet hvis man gang på gang garanterer for troverdigheten til klienter som blir dømt, sa Lippestad, men la til at han selv og forsvarerteamet i terrorsaken kanskje hadde vært litt for tydelige på å distansere seg fra Breivik. Også aktorsiden i saken, statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden, deltok på det populære arrangementet Amie Sørensen, leder av studentseksjonen i Juristforbundet, var arrangør av møtet. Amie Sørensen, leder av studentseksjonen i Juristforbundet, jubler over det gode oppmøtet. – Jeg tror ikke bare jusstudenter, men også folk flest er interesserte i å høre om hvilke tanker disse har gjort seg i løpet av prosessen. I og med at det nå foreligger rettskraftig dom, hadde foredragsholderne anledning å snakke friere om prosessen og om sin personlige opplevelse av den, sier hun. Juristforbundet Student arrangerte møtet i samarbeid med DNB, og ifølge Sørensen vil det bli lignende arrangementer i Bergen og Tromsø. – Vårt mål er å rekruttere nye medlemmer og synliggjøre Juristforbundet, blant annet ved å informere studentene om hva vi jobber med og hva vi kan tilby dem – som for eksempel mentorordning, praksisportal og gratis arbeidsrettslig bistand, sier hun til Juristkontakt. Jusstudent Tu Nhi på 23 år, var en av deltakerne på studenttreffet. Hun går sisteåret på jussen i Oslo. – Jeg synes det var veldig interessant å høre Lippestad, Holden og Bejer Engh fortelle litt mer rundt de etiske refleksjonene de hadde gjort seg og tankeprosessen deres. Det er annerledes vinklet enn det man leser om i media. Der får man bare høre hva de besluttet seg for, ikke så mye om hvorfor, sier hun. Juristkontakt 8 • 2012 25 Advokatkontorene kappes om kloke studenthoder Advokatfirmaet Seland i Oslo har fast satt av kontorplass til en jusstudent som skriver på masteroppgaven. Masterstipender, mentor programmer, internship og sommerskoler – advokat firmaene strekker seg langt for å kapre de flinke jusstudentene. Av Henrik Pryser Libell Advokatfirmaet Seland i Oslo har fast satt av et kontorplass til en jusstudent som skriver på masteroppgaven. Pamela Ellen Chong er den fjerde studenten som har flyttet fra lesesalen til Vika. – Jeg skriver en oppgave innen skatterett, om kontantprinsippet som før var en hovedregel og som nå er unntaket, forklarer Pamela Ellen Chong, som studerer ved Universitetet i Oslo. Hun har hatt kontorplass hos advokatfirmaet Seland som sted å skrive masteroppgaven siden august og skal levere i november. Her har hun parkert både innesko, bagen med klatreutstyr og nødvendig litteratur. – Foreløpig har jeg tid til å klatre noen ganger etter øktene, som varer fra ti til fem, men etter hvert vil nok øktene bli lengre og treningen utgå, sier Chong. Hun er glad for å kunne skrive oppgaven sin hos et advokatfirma i stedet for hjemme eller på en leseplass på universitetet. – Ikke bare får man et fast sted, men også tilgang til både relevant litteratur og advokater man kan konsultere, sier Chong. 26 Juristkontakt 8 • 2012 Jusstudent Pamela Ellen Chong har kontorplass hos advokatfirmaet Seland som sted å skrive masteroppgaven. – Diskusjonene vi har med studentene om oppgavene er lærerike, sier advokat og partner Stian Wessel. Forfriskende Advokatfirmaet Seland er et mellomstort firma med elleve advokater og totalt seksten medarbeidere. Den forrige masterstudenten som arbeidet med oppgaven i firmaet, skrev om frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret for utleiere av bygg og anlegg. – Diskusjonene vi har med studentene om oppgavene er lærerike. Det er både forfriskende og skjerpende å måtte bryne seg på problemstillingene på den måten, sier partner og advokat Stian Wessel til Juristkontakt. Han oppfordrer flere av de andre mellomstore advokatfirmaene til å innføre lignende ordninger. – Det kan bidra til å at jusstudiet ikke bare blir teoretisk, og at man som student får innblikk i hva advokathverdagen betyr i praksis, sier han. Det er noe av formålet med ordningen – samt å rekruttere fremtidige dyktige jurister. – Det er jo ikke bare idealisme. Vi ønsker at gode jusstudenter skal bli kjent med navnet vårt allerede mens de studerer. Vi oppnår å bli bedre kjent for studentene både gjennom vår skriveplassordning for mastergradstudenter og gjennom hva de som har vært her forteller andre. – Men vi vil også reklamere for advokatyrket som sådan og ikke bare firmaet alene. Det er klart advokatbransjen må konkurrere med offentlig sektor og andre bransjer om de gode juridiske kandidatene, sier Wessel. Stor konkurranse Ifølge en omdømmemåling fra analysebyrået Universum har advokatbransjen grunn til å konkurrere. De over tusen spurte jusstudentene i undersøkelsen rangerer Utenriksdepartement, tingrettene og Regjeringsadvokaten som sine drømmearbeidsplasser, mens det første advokatfirmaet først dukket opp på åttende plass. – Jeg tror det sitter litt langt inne hos mange å si at de drømmer om å bli forretningsadvokat. De er redde for å bli sett på som statussøkere, sier student Thea Cornelia Geitz til Dagens Næringsliv. Hun er en av årets deltakere på advokatfirmaet Thommesens eget ”akademi” for jusstudenter, et av mange tilbud advokatfirmaene bruker for å knytte til seg studenter. Internship og stipender er andre virkemidler. Wikborg Rein har for eksempel til enhver tid fire traineer og deler ut fem oppgavestipend på 30.000 kroner hvert år. BA-HR har «BA-HR-skolen» for nyansatte, Wiersholm har sin ”Sommerskole” og Føyen forteller at man har utvidet og forbedret traineeprogrammet sitt. – Vi gjør dette for å vise oss frem for de største talentene, og på den måten ta opp konkurransen med staten, sier managing partner Kai Thøgersen i Thommessen til Dagens Næringsliv. HR-sjef Rein Hanne Myhre i advokatfirmaet Wikborg sier at virkemidlene gir ”studentene et innblikk i vår bransje». ” Det kan bidra til at jusstudiet ikke bare blir teoretisk For student Pamela Ellen Chong er det lange dager for tiden. Arbeid med oppgaven er intenst. Iblant blir Men det er altså ikke bare de store det ganske sene kvelder. Men hun blir firmaene som satser på å bedre konikke blir sittende alene på kontoret. takten mot jusstudentene. Et mellom – Nå har jeg jo jobbet i det offentstort firma som advokatfirmaet lige tidligere, og merker jo at det på Seland synes også det er viktig. mange måter er litt roligere der, sier – Vi i Seland har fem fagområder Chong. som vi fokuserer på, og vi tilbyr hvert – Det er jo ikke helt ulikt, advosemester skriveplass til studenter som katjobbingen og masteroppgaveskriskal skrive om et tema innenfor våre Etikken er hovedpoenget vingen. Også advokater må på et vis fagområder. Det er skatt og avgift, her; det vil silevere behovet for oppgaver, gjøre research, drive Corporate for SMB og større unoterte å forholde seg bevisstogtilskrive rapporter med frisanalyser selskaper, fast eiendom/entreprise, etikken, kombinert ter sommed ikke en kan skyves. Jo nærmere restrukturering/insolvens og tvisteløsgod og trygg rolleforståelse. fristen man kommer, jo lengre dager ning/prosedyre sier advokat Stian Dette er nødvendig i et og kvelder går med, sier Stian Wessel. Wessel. samfunn der jurister faktisk Oppgaveskriving JURISTFORUM I OSLO POLITIKERES INTEGRITET - IKKE HELT PERFEKT? ONS 12. DESEMBER KL. 08.00 – 10.00 HÅNDVERKEREN Rosenkrantz gate 7, rett ved Hotel Bristol Hva påvirker de politiske beslutnings-tagerne? Hvordan sikres en stortings-representants habilitet og integritet? Er lovgivning og kontroll tilstrekkelig? Innledere: Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap), professor dr. juris Inge Lorange Backer, UiO, rådgiver Guri Størvold, Zynk Communication and Leadership og generalsekretær Guro Slettemark, Transparency International Norge. Møteleder Aslak Bonde. Påmelding til Jur merket kurs num Kurssekretær er tlf. 22 03 50 17 MØTE ARRANGERES AV: TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE, NORGES JURISTFORBUND OG POLYTEKNISK FORENING Deltakeravgift k av Juristforbund For andre hhv. k www.juristforbundet.no Juristkontakt 8 • 2012 27 Jordskiftedomstolene – Kan oppnå fordeler man aldri ville oppnådd ved de ordinære domstolene Jordskifterettene har de siste årene fått utvidet mandatet og fortsetter i år veksten i saksinngangen. Advokat Toril Løken Sandvik mener det en fare for at instituttet kan bli benyttet av enkelte til å oppnå fordeler man aldri ville oppnådd ved å henvende seg til de ordinære domstolene. Av Henrik Pryser Libell Tall fra Domstolsadministrasjonen viser at jordskifterettene fortsetter veksten i saksinngangen. Antallet nye saker som kom inn til domstolene første halvår av 2012 var ti prosent høyere enn saksinngangen første halvår 2011. Beholdningen av saker har økt. Advokat Toril Løken Sandvik i Asker, som har mange års erfaring som eiendomsadvokat, ser gjerne at man blant jurister og jordskiftekandidater får en ny diskusjon om hva som skal være jordskifterettens oppgaver og arbeidsform. – Etter hvert som jordskifterettene de senere årene har fått utvidet sitt mandat til å kunne beskjeftige seg med tvister og uklarheter knyttet til alle typer eiendommer, er det en fare for at instituttet kan bli benyttet av enkelte til å oppnå fordeler man aldri ville oppnådd ved å henvende seg til de ordinære domstolene, sier hun. 28 Juristkontakt 8 • 2012 – Generelt er det en fare for at jordskifterettene vil kunne komme til andre resultater i en sak enn det en tradisjonell domstol ville ha gjort, sier advokat Toril Løken Sandvik. – Jordskifterettene har en annen tradisjon, og andre prosessregler, som kan gjøre at en sak slår annerledes ut hos dem enn den ville gjort i tingretten, sier Sandvik Andre resultater Hun peker på at det er forskjell med hensyn til hvem som løser konfliktene eller dømmer i sakene. – I jordskifteretten er det jordskiftekandidater som avgjør, mens i de ordinære domstolene er det jurister som dømmer. I og med at rammene for hvilke oppgaver jordskifterettene kan arbeide med er blitt utvidet, tas det opp til behandling saker hvor det kan være motsetninger mellom jordbruksinteresser og andre interesser ” Etter hvert som det blir kjent vil kanskje flere prøve å oppnå fordeler gjennom dette instituttet knyttet til fast eiendom. I og med at jordskifteretten som institutt har sine røtter i landbruket og Landbruksskolen på Ås, er det grunn til å frykte at landbrukets interesser vil bli ivaretatt fremfor andre mulige interesser, sier hun. Det kan være store verdier det er snakk om. – Når man også vet at landbrukseiendom i dag svært gjerne utvi- kles og utnyttes til annet enn tradisjonelt landbruk, står det ofte store fremtidige verdier på spill. Prosessreglene i jordskifteretten er også spesielle – Det gjør at de få som kan disse vil kunne profitere på det. Med andre ord er det nok om å gjøre å skaffe seg en advokat med erfaring fra jordskifteretten dersom man blir trukket inn i en jordskiftesak. Generelt er det en fare for at jordskifterettene vil kunne komme til andre resultater i en sak enn det en tradisjonell domstol ville ha gjort. Og etter hvert som det blir kjent vil kanskje flere prøve å oppnå fordeler gjennom dette instituttet, sier Toril Løken Sandvik. Økt saksmengde Saksmengden i jordskiftedomstolene øker, viser tall fra Domstoladmini strasjonen. Avdelingsdirektør Solveig Moen i enhet for jordskifte i Domstoladministrasjonen ser flere grunner til det. – For det første har jordskiftedomstolene de siste årene blitt mer synlige. Flere er gjort oppmerksom på jordskiftedomstolene som konfliktløser og løsningsorgan, sier hun. Hun tror dessuten at økt fokus på fornybar energi og etterspørsel av energi har bragt rettslige avklaringer av eiendoms- og rettighetsforhold til vindog vannkraft på jordskiftedommernes bord, og dessuten kommer det stadig flere saker som omhandler rettsavklaringer om vegrett. JuristKongress Thon hotel Arena, Lillestrøm 29. – 30. november Informasjon og påmelding: Kommunalt selvstyre, statlig kontroll og nasjonal politikk: www.juskurs.no/2012211 Etikk og antikorrupsjon: www.juskurs.no/2012212 Lovgivningsprosesser og demokrati: www.juskurs.no/2012213 – De gjelder organisering av vegforeninger for private veger. Dette ser en spesielt i hytteområder, sier hun. – Et tredje forhold er at det er mange selvprosederende parter i jordskiftedomstolene, slik at prosessen totalt sett blir relativt billig for den enkelte part, sier Moen. Juristenes Utdanningssenter Kristian Augusts g. 9 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 1992–2012 20 år med kunnskap Program/påmelding: www.juskurs no/2011282 Det er fortsatt ledig plass på en del av høstens kurs: www.juskurs.no Juristkontakt 8 • 2012 29 Juristforbundet: – Forventning om juridisk kompetanse på høyt nivå Vil lovbeskytte tittelen «jurist» ” Juristforbundet arbeider nå for få lovbeskyttet ”jurist” som en tittel man kun kan bruke om man er cand. jur eller har mastergrad i rettsvitenskap. Bachelorutdanninger innen jus fører til debatt om hva en jurist egentlig er. Noen vil kombinere bachelorgraden med en master i andre fag, andre vil gå rett ut i arbeidsmarkedet. Det er ukjent for oss hvilke titler de vil benytte Av Henrik Pryser Libell Satt på spissen kan hvem som helst kalle seg jurist. Det er i alle fall ikke ulovlig å kalle seg jurist, selv om man ikke har en bestått mastergradseksamen i rettsvitenskap eller tittelen cand.jur. Denne ”lovløsheten” rundt yrkestittelen jurist vil Juristforbundet nå til livs. Forbundet ønsker at jurist blir en lovbeskyttet tittel – på samme måte som ”advokat», ”dommer” og ”politiadvokat” er det. Kunnskapsdepartementet foreslo i februar å lovbeskytte ”sivilingeniør” og ”siviløkonom” som sidetitler kun universiteter med godkjente mastergrader kan utstede. Nå ønsker Juristforbundet at også ”jurist” skal være på listen over beskyttede titler som krever fem års utdanning på mastergradsnivå. – Yrkestittelen jurist, er en tittel som skaper forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå. Den som søker råd hos eller får et brev som er undertegnet av en jurist, forventer at 30 Juristkontakt 8 • 2012 Juristforbundet arbeider for å beskytte jurist-tittelen. – Yrkestittelen skaper forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå, sier Kristin Krogvold i Juristforbundet. vedkommende gjennom sin utdanning har tilegnet seg en bredde- og dybdekunnskap som gjør vedkommende godt egnet til å løse komplekse saker, sier Kristin Krogvold, advokat og fagsjef for samfunnspolitikk i Juristforbundet, om hvorfor juristtittelen bør beskyttes. Master og Bachelor Krogvold mener tittelen jurist må sies å være anerkjent og godt innarbeidet i det norske samfunnet, men det er altså kun utdanningstittelen som er beskyttet . Begrepene ”master i rettsvitenskap” og ”cand.jur.” er nemlig begge beskyttet i en forskrift om grader og yrkesutdanninger. Kun universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø kan i dag dele ut den beskyttede mastertittelen. Men den nye bachelorutdanningen i rettsvitenskap har satt fart i diskusjonen om hva en jurist egentlig er. Mens det tar tre normerte studieår å nå bachelorgraden, tar det fem normerte studieår å nå mastergraden i rettsvitenskap. – Flere utdanningsinstitusjoner, blant annet Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Buskerud, tilbyr i dag utdannelsen ”bachelor i rettsvitenskap». Noen av dem vil kombinere bachelorgraden med en master i andre fag, mens andre vil gå rett ut i arbeidsmarkedet. Det er ukjent for oss hvilke titler de to siste gruppene vil benytte, og for Juristforbundet er det viktig at tittelen jurist forbeholdes dem som har master i rettsvitenskap, sier Krogvold. Uenighet om jusutdanningens fremtid I desember leverer en statlig arbeidsgruppe en rapport om jusutdanningen mot 2025. Uenigheten er stor, blant annet om en todeling av jus i bachelor- og mastergrad, om antallet spesialfag og hvor mange jurister som bør utdannes fremover. Hvor mange jurister trengs for å drive Norge, og hvordan skal de utdannes. Det er i et nøtteskall spørsmålene som Kunnskapsdepartementet våren 2011 nedsatte en arbeidsgruppe for å besvare, og i desember leverer de rapport. Arbeidsgruppen består av både akademia, arbeidsgivere, departementene selv og juristenes profesjonsorganisasjon. Fra Juristforbundet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Lillehammer, Handelshøyskolen BI, Justisdepartementet, Fornyingsdepartementet, NHO, KS og NSO har det sittet et medlem hver. Oppdraget har vært å ”utrede behovet for juridisk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, samt hvordan utdanningssystemet på best mulig måte kan dekke behovene», ifølge gruppens mandat. Gruppen er også bedt om å regne seg frem til behovet for jurister frem mot 2025. – Til det har vi fått regnehjelp av NIFU Step, sier Juristforbundets representant i gruppen, Susanne Eli- Hvor mange jurister er det behov for og hvordan skal de utdannes? ” Drøftelsene om todelingen av studiet har vært tøffe assen, som er tidligere medlem av hovedstyret i Juristforbundet. Fra før har SSB beregnet at det vil trengs rundt 27 000 jurister i Norge i 2030. Todelt om todeling Arbeidsgruppen har også vurdert om det skal innføres en todeling av jus�studiet i en mastergrad og en bachelorgrad. Per i dag tilbyr ingen av fakultetene mastergrader, men det gjør flere av høgskolene. – Drøftelsene om todelingen av studiet har vært tøffe, sier Eliassen. Mye tyder på at uenighet mellom partene vil fremkomme i rapporten. Argumentene for og mot et todelt jusstudium er mange. Sett fra arbeidsgiversiden kan det være fleksibelt å få inn arbeidskraft med kortere utdanning. De vil være raskere å utdanne ”bachelorjurister” enn ”masterjurister», de kan være lettere å forme og de vil antakelig kunne kreve mindre i lønn for sin kompetanse enn de med lang utdanning. Kunnskapsdepartementet påpeker at de som tar et treårig løp likevel vi ha ”den grunnleggende metodiske skoleringen som er tilegnet gjennom jusstudiet». Juristkontakt 8 • 2012 31 Rettsikkerheten Mot dette behovet står hensyn til rettsikkerheten og en dypere juridisk forståelse. ”Juristene har tradisjonelt gått inn i stillinger som krever en relativt bred og dyp orientering i jussen», skriver Kunnskapsdepartementet i mandatet; «Med mindre den juridiske utdanning gir rom for dypere refleksjon og erkjennelse, er det fare for at juristene ikke vil være i stand til å gi det bidrag som rettsstaten har rett til å forvente av profesjonen». Dermed blir det en debatt om hva en ”jurist” egentlig er, og en diskusjon om hvor mange med treårig eller femårig utdanning samfunnet har jobb til. Skulle man todele, betyr det også at pensum og karakternivå må synkroniseres bedre mellom høgskolene, som i dag gir studentene bachelorgrader, og universitetene, som ikke gjør det. – En bachelorstudent søker i dag universitetet på like vilkår med førsteårstudenter, det vil si karakterer fra videregående skole. Todeles studiet, må man finne en måte å sikre at karakterene på BA-studiene er likt overalt i Norge, slik at de beste BA-studentene er de som slipper inn på masteren, sier Eliassen. Blandingsmastere I tillegg til delingen i jurister med kort og lang utdanning kan en bachelor i jus føre til mange arbeidstakere med blandingsmastere, for eksempel personer med en bachelor i jus og en mastergrad i økonomi. Susanne Eliassen representerer Juristforbundet i arbeidsgruppen som vurderer jusutdanningen mot 2025. Kunnskapsdepartementet skriver at ”kombinasjon av juridiske kunnskaper med for eksempel økonomi for de som tar en master kan være mer hensiktsmessig for de arbeidsoppgaver som samfunnet har behov for å løse». – For Juristforbundet er det viktig å være med å påvirke jusutdanningen. Vi ønsker å sikre at det både utdannes nok jurister, og at det utdannes dyktige nok jurister, sier Eliassen. Eliassen har flere ganger meldt tilbake til Juristforbundets hovedstyre om utviklingen av rapportarbeidet. – Hvordan jusutdanningen organiseres er viktig for Juristforbundet som profesjonsorganisasjon, men også som fagforening, fordi det har noe å si for det markedet jurister skal være i. Vi ønsker å kunne si at alle våre medlemmer er dyktige folk som har fått en solid utdanning, sier hun til Juristkontakt. Eliassen sier arbeidsgruppen også har sett på om det er for få lærere per jusstudent i dag, for få jurister med doktorgrad som ønsker å jobbe på universitet og for få midler til jusutdanningene dersom man ønsker å øke produksjonen av jurister mot 2025. – Vi har også diskutert om jussen skal ha en generalistmodell eller en spesialistmodell. I dag er det generalistmodellen som gjelder, sier Eliassen. Den endelige rapporten skal foreligge før året er omme. Magasinet for hele jus-Norge ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] 32 Juristkontakt 8 • 2012 Kurs for tillitsvalgte Kurskalender – våren 2013 Endringsprosesser i offentlig sektor 7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse Arbeidsrettslige temaer I 14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Forhandlingsteknikk Tilbud til ledere Juristforbundet ønsker for tredje gang velkommen til den årlige Lederkonferansen Kultur for å lede? • Trender innen ledelse • Hva gjør de beste? 4.-5. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer • Struktur og kultur for å prestere? Tillitsvalgtes rolle Dato: Onsdag 6. februar 2013 17. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Hovedavtalen i staten 18.-19. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 5 plasser avsatt til ledere Kommunikasjon for påvirkning 23.-25. mai, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Tillitsvalgtkurs 6.-7. juni, Farris Bad, Larvik Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer N O RGES J U R IST FOR BU ND PRI VAT Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected] Tlf. 22 03 50 09 Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30) Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo Servering og mingling fra kl. 17.00 Kursnummer: 2013900 Egenandel: Kr 250,Påmelding: www.juristforbundet.no Det vil bli søkt om å få programmet godkjent som obligatorisk etterutdanning for advokater og advokatfullmektiger. Vil bruke offentlig kjøpemakt – Det må legges bedre til rette for etiske krav ved offentlige innkjøp. Det offentlige har nok vært mer opptatt av hindringer enn av handlingsrommet på dette området, sier advokat Trine Lise Fromreide i PWC og seniorkonsulentene Ingrid Bjerke Kolderup og Jenny Ählström i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Av Ole-Martin Gangnes Det offentlige Norge kjøper inn varer og tjenester for mer enn 380 milliarder kroner årlig og har dermed stor kjøpemakt. Men det er forskjeller på hvordan denne makten brukes til å fremme etisk handel. Noen større statlige virksomheter, som helseforetak, stiller etiske krav til leverandører. Når det gjelder de kommunale innkjøpene, som utgjør rundt 40 prosent av offentlige innkjøp, avdekker en ny rapport at det er lite fokus på etisk handel. I organisasjonen Framtiden i våre henders rapport ”Store ord – etikkfattig handling», som ble lagt fram i september, avdekkes det at det bare er unntaksvis kommunene stiller etiske krav til leverandørene: Ved om lag 95 av 100 anskaffelser som gjøres i den største kommunen i hvert av landets 19 fylker, blir det ikke stilt noen etiske krav til leverandørene. I tre av disse kommunene stilles det aldri noen etiske krav til leverandørene. Framtiden i våre hender peker å en rekke forhold som kan foregå hos leverandører som ikke blir pålagt 34 Juristkontakt 8 • 2012 etiske krav: varer produsert av barn, fagforeningsknusing, tvungen overtid, ekstremt lave lønninger, helsefarlige arbeidsforhold, manglende sikkerhet på arbeidsplassene, diskriminering og undertrykkelse, bruk av trusler og fysisk og psykisk straff. De totale offentlige anskaffelsene representerer et enormt antall vareanskaffelser, og produksjonen av disse varene involverer millioner av mennesker, heter det i rapporten. Framtiden i våre hender mener lovpålegg er veien å gå for å få til etisk handel ved offentlige innkjøp. Regjeringen har siden 2007 vurdert et slikt lovpålegg for både statlige, fylkeskommunale og kommunale innkjøpere, men det har blitt med vurderingene så langt. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) opplyser i forbindelse med rapporten overfor Dagsavisen at man ”så langt ikke har funnet noen god løsning for hvordan dette skal fungere i praksis». Større handlingsrom Advokat Trine Lise Fromreide i PWC og seniorkonsulentene Ingrid Bjerke Kolderup og Jenny Ählström i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) jobber alle med feltet etisk handel. Advokat Trine Lise Fromreide rådgir kunder og klienter som sitter på innkjøpssiden. Ingrid Bjerke Kolderup og Jenny Ählström i Difi arbeider blant annet med å utarbeide bedre verktøy og veiledning for offentlige innkjøpere. – Det er akseptert at etiske hensyn kan vektlegges ved offentlige anskaffelser, men det har rådet usikkerhet i hvilken grad etiske hensyn kan vektlegges og hvordan kriterier skal utformes i en innkjøpsprosess, sier Trine Lise Fromreide. De tre mener handlingsrommet for å stille etiske krav er større enn Framtiden i våre henders rapport ”Store ord – etikkfattig handling” viser det at det bare er unntaksvis at kommunene stiller etiske krav til leverandørene. mange innkjøpere tror – hvis viljen er der. Fromreide viser blant annet til en EU-dom fra tidligere i år. – Domstolen ga klart uttrykk for at det offentlige kan velge kriterier som er basert på sosiale eller miljømessige hensyn så lenge man ikke utelukkende viser til konkrete sertifiseringsordninger eller navngitte leverandører. Ingrid Bjerke Kolderup og Jenny Ählström mener det offentlige bør gå foran ved sine innkjøp, men at det har vært for lite diskusjon i det offentlige om temaet. – Man har nok også vært mer opptatt av hindringer enn av handlingsrommet. Man har vært lite flinke til å være offensive og utvide rettsområdet, sier de tre. En kikk i Doffin-basen (en database der det offentlige inviterer leve- til mer etisk handel Advokat Trine Lise Fromreide (f.v.) og Jenny Ählström og Ingrid Bjerke Kolderup i Difi mener handlingsrommet for å stille etiske krav er større enn mange innkjøpere tror – hvis viljen er der. randører til anbudsrunder) viser ifølge Difi at etiske krav ikke stilles ofte. – Det må legges til rette for at det kan stilles krav. Vi lager verktøy for dette og sprer budskapet på flere arenaer. Dette temaet må vektes tilstrekkelig høyt. Det er et nytt rettsområde og det trengs jurister overalt i disse prosessene, sier Ingrid Bjerke Kolderup og Jenny Ählström. – Det offentlige har stor kjøpermakt og evne til å påvirke produksjonen i markedene. Det offentlige kan bruke sin kjøpermakt til å fremme etiske hensyn, minner Trine Lise Fromreide om. ” Det har rådet usikkerhet i hvilken grad etiske hensyn kan vektlegges og hvordan kriterier skal utformes Vil igjen vurdere I rapporten fra Framtiden i våre hender pekes det på at statlige myndigheter flere ganger har understreket viktigheten av at det tas etiske hen- syn, men tiltakene som har blitt gjort ofte ”har vært halvhjertede og resultatene har uteblitt». Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) uttalte til Dagsavisen i forbindelse med rapporten at: – Jeg kommer til å ta opp i regjeringen om ikke dette bør gjøres til en del av regelverket. Norge har sluttet seg til de viktigste kjernekonvensjonene til ILO, som handler nettopp om slikt som barnearbeid, tvangsarbeid og fagforeningsknusing. Da er det naturlig at vi sørger for at alle våre innkjøp foregår på en etisk måte. Juristkontakt 8 • 2012 35 Juristenes Utdanningssenter 20 år Kursjubilant ser framover – Jurister har til felles at deres jobb går ut på å gi gode råd. Og for å gi gode råd, er man nødt til å være oppdatert, sier Christine Holtan Bøgh, direktør for 20-årsjubilanten Juristenes Utdanningssenter. Av Henrik Pryser Libell Det er i år tjue år siden Juristenes Utdanningssenter ble etablert. Senteret har vokst seg stort i løpet av denne perioden og arrangerer i dag over 170 juskurs i året – og har 40 fagutvalg. – Juristenes Utdanningssenter har i løpet av sine tjue år inntatt en helt unik posisjon. Det er så vidt vi kan se ingen andre aktører som direkte kan sammenlignes, sier Christine Holtan Bøgh, direktør for Juristenes Utdanningssenter (JUS) til Juristkontakt. Utdanningssenteret en selveid forening og registrert som et lite foretak, men opererer i et meget tett samarbeid med sine to medlemsforeninger – Juristforbundet og Advokatforeningen. Kurs som ”Hvordan legge opp et godt avhør i straffesaker », ”Det årlige sjø- og transportrettslige kurset” på Hurtigruten fra Tromsø til Trondheim, ”Departementsjuristenes fagdag” og ”Ettermiddagskurs i konkurs: Inndrivelse av utestående fordringer ” er eksempler på kurs arrangert i oktober. Oktober er da også en av de mest kurstette månedene for jurister. 36 Juristkontakt 8 • 2012 – Juristenes Utdanningssenter har i løpet av sine tjue år inntatt en helt unik posisjon, sier direktør Christine Holtan Bøgh om 20-årsjubilanten. – Høsten er den delen av året da de aller fleste av juristene som melder seg på etterutdanningskurs kurses, sier hun, men trykket på kurs er ifølge Bøgh høyt året rundt. Selv om jusstudiet er blant universitetets lengste, og kanskje nettopp derfor, er ønsket om kurs stort hos juristene. Juristenes løpende behov for etterutdanning, både det obligatoriske og det åpne, er grunnlaget for det Bøgh kaller ”suksesshistorien” Juristenes Utdanningssenter. Forhistorien var en serie kurs som de to profesjonsorganisasjonene Juristforbundet og Advokatforeningen holdt. Med etableringen av et eget utdanningssenter i 1992, ble disse kursene systematisert og samlet i en organisasjon med et eget sekretariatet. – Vi har gått fra å ha vært en liten organisasjon, med tre ansatte og fem millioner i omsetning for en del år siden, til å bli en stor, med 13 ansatte og om lag 40 millioner i omsetning. Vi har 40 fagutvalg der mer enn 220 av samfunnets mest kvalifiserte innen faget er med og definerer kursvirksomheten vår, reklamerer Bøgh, som overtok direktørvervet i april i år. Fagutvalgene – Jeg er ikke jurist selv, men er ansatt primært som administrativ leder, sier Bøgh, som har en master fra Universitetet i Oslo i matematisk- naturvitenskaplige fag og i tillegg er utdannet bedriftsøkonom. Hun kom til jobben i våres etter å har drevet med ledelse, kommunikasjon og organisasjonsutvikling i blant annet flere frivillige organisasjoner. Hun mener de 40 fagutvalgene er etterutdanningens ”kritiske suksessfaktor». – Fagutvalgene er som en slags frivillig drevne utviklingskomiteer og består av svært kompetente medlemmer med spesiell innsikt i sitt fag. Utvalgene er de som, sammen med JUS og våre prosjektledere, bestemmer hvilke kurs det er behov for, og spiller inn både det innholdsmessige og hvem som kan foredra på kursene, forklarer Bøgh. – Utvalgene sikrer oss både erfaring, innsikt og dynamikk og gjør at vi er unike på å tilby etterutdanning til jurister og advokater i de fleste fagretninger, nettopp fordi vi får råd av de aller fremste på sine fagområder. – Hvorfor er etterutdanning viktig for jurister? – Etterutdanning er et konkurransefortrinn uavhengig av fagretning, og spesielt for jurister. Ingen jurist i dagens komplekse og dynamiske verden er ferdig utlært selv om hun eller han er uteksaminert. Det handler om å holde seg oppdatert, både på lovverk og samfunnstrender, i en svært komplisert og dynamisk verden. Nesten alle jurister har til felles at deres jobb går ut på å gi gode råd. Og for å gi gode råd, er man nødt til å være oppdatert, svarer JUS-direktøren. Arbeidsgiverne For noen grupper, som advokater og eiendomsmeglere, er etterutdanningen obligatorisk. – I tillegg handler det om å bli inspirert og utviklet i jobben. – Men for mange handler det vel om å få tid eller fri fra jobben? Det står man jo ikke alltid fritt til. – Også for arbeidsgiverne i kunnskapsbedrifter er det en fordel at arbeidstakerne er oppdatert på kompetansen. Det er et dynamisk ledelsesprinsipp å sørge for at de ansatte er godt etterutdannet, sier Bøgh. – Antallet jurister har økt de siste årene, det samme har etterspørselen etter juridisk etterutdanning og opp- ” Fagutvalgene består av svært kompetente medlemmer med spesiell innsikt i sitt fag datert kunnskap i både privat og offentlig sektor. – Ja, kan man se for seg at JUS også vil tilby annet en kursing i fremtiden, som for eksempel å arrangere debatter osv? – Kursing er vår primæroppgave i dag, det er det suksesshistorien om JUS er bygget på. Men vi har allerede i dag en rekke kurs eller seminarer som legger opp til debatt, senest på vårt jubileumskurs nå i september, der det handlet om habilitet og interessekonflikter i et samfunnsperspektiv. Jeg tror absolutt gode debatter og fora for refleksjon og diskusjon skal være en del av vår portefølje, i hvilken grad kommer an på hvordan vi og våre fagutvalg leser behovene til enhver tid. – Hva med kursing internasjonalt eller i regi av utdanningsinstitusjoner i utlandet? – Ordninger som gjør at juristene kan oppdatere kunnskapen sin på det internasjonale feltet, eller i utlandet, er interessante muligheter som vi ønsker å se på, sier hun. Samarbeid med arbeidsgivere om internopplæring er et annet tema den nye JUS-direktøren har på bordet. – I år skal vi gå gjennom hva vi har og ikke har, og vurdere hvordan fremtiden vil bli, uten å gi avkall på de kloke valgene som har bragt JUS dit det er i dag. 18 000 Juristkontakt leses av jurister i ulike posisjoner! Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning. Du finner fagfolk i Juristkontakt! Ledige stillinger formidles på trykk og nett. JURIS Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 [email protected] w nr Keith w 4 w – . 2012 j u r 46. i s ÅrGa t k o n t a T k t . n o K o n ta K t nG Får fe il frikjedømte nt 8 • 2012 Juristkontakt Tingre Findley og Wisc onsin Innoce nce Pr oje ct tt bestå r på Ty Vitnen ns e fra Regje et // Jobb so rings kvarta m jurist un let // Rus i der vernep arbeids likt livet 37 Valg i USA i 6. november Dekanen som – Jeg anbefalte ham å droppe den politiske karrieren, minnes jusprofessor Douglas Baird. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 38 Juristkontakt 8 • 2012 ansatte Obama Juristkontakt 8 • 2012 39 (USA, Chicago) Jusprofessor Douglas Baird ved University of Chicago Law School var dekan da han ansatte president Barack Obama som “senior lecturer” ved det juridiske fakultetet midt på 90-tallet. Da var han allerede tilknyttet fakultetet som “lecturer” – Obama var ansatt ved det prestisjetunge universitetet fram til 2004. – Stillingen var en tilpasning vi laget for at Obama og to andre kunne kombinere en stilling ved universitetet med andre jobber de hadde, sier Baird. For Obamas del betød det jobb som både lovgiver og advokat. Obama jobbet i et advokatfirma og i 1996 ble han valgt inn i delstatsforsamlingen i Illinois. Blair forteller at Obama ble tilbudt en full professorstilling flere ganger, men at han takket nei. Obama ville nemlig bruke tid på også å være advokat og politiker. Selv rådet Douglas Baird Obama til å forlate politikken i 1997. – Det var var langt mer lukrativt å være ansatt ved juridisk fakultet enn å være medlem av Illionois-parlamentet. Universitetsjobben var trygg, godt betalt, full av frynsegoder og i et miljø blant intellektuelle kolleger. Parlamentsvervet er et dårlig betalt deltidsverv på et utrivelig sted, som bare lønner seg økonomisk for den som driver med korrupsjon, sier han. Men i tillegg arbeidet Obama også som advokat i advokatfirmaet Miner Barnhill & Galland. Firmaet hadde mange bånd til Chicago-politikken. Obamas sjef, advokat Judson Miner, skal ha åpnet mange politiske dører for den unge advokaten. Deltidsstillingene ved universitetet og advokatfirmaet gjorde det mulig for Obama å forfølge den politiske karrieren. – Han sa til meg at kona Michele tillot ham å drive med politikk kun “if I can make the numbers work», det vil si at familien ikke tapte for mye på det økonomisk, sier Baird til Juristkontakt. 40 Juristkontakt 8 • 2012 ” Det er mest opp til hva Michelle vil. I Obamahjemmet er det nok hun som bestemmer – Etter to måneder kom Obama inn på kontoret mitt og sa: Douglas, jeg vet det var ment å bli en bok om stemmerett, men nå er det i ferd med å bli en selvbiografi, minnes Douglas Baird. Skrev bok Den politiske delen av karrieren så imidlertid ut å være over etter nederlaget ved demokratenes primærvalg til kongressen i 2000. Obama tapte kampen som kandidat i Illionis trettende valgdistrikt, det svarte og fattige valgdistriktet på Chicagos sørside. – Obama var helt knust ettar han tapte kongressvalget, spesielt når han gjorde det i sitt “eget” distrikt. Etter det virket et senatsete helt umulig, forteller Baird. Men Obama lyktes likevel med senatvalget. – To kandidater som ledet imploderte helt i sluttfasen og dermed vant Obama setet. Når han først hadde klart det, var jeg faktisk ikke overrasket over at han ble president. Han er dyktig og karismatisk, sier Baird. University of Chicagos juridiske fakultet er kjent som en politisk konservativ bastion og det var den konservative juridiske akademikeren Michael McConnel som i sin tid skal ha skaffet Obama innpass på universitetet. Obama fikk et fellowship, det vil si et kontor og en datamaskin. – Det var flere som hadde gjort fakultetet oppmerksom på den unge juristen, som hadde utmerket seg ved å være den første svarte redaktøren av Harvard Law Review, sier Baird. – Fakultetet bestemte seg for å gi ham et kontor for å skrive en bok om konstitusjonell stemmerett. Etter to måneder kom han inn på kontoret mitt og sa: Douglas, jeg vet det var ment å bli en bok om stemmerett, men nå er det i ferd med å bli en selvbiografi, minnes Baird. Resultatet ble boken “Dreams of my father». – Hva gjør Obama når han er ferdig som presiden? Tror du han kommer tilbake? – Det tør jeg ikke spå noe om. Det er som man sa i gamle dager, forbudt å tale om monarkens død før den inntreffer. Men vi nærer et visst håp. Sannsynligvis blir han en såkalt “great man” med en stiftelse, og det er godt mulig han velger University of Chicago som base. Faktisk tror jeg det er mest opp til hva Michelle vil. I Obamahjemmet er det nok hun som bestemmer hvor skapet skal stå, sier Douglas Baird. – Kurslæreren min var plutselig verdens mektigste mann Professor David Franklin var en av Obamas studenter i 1996. I dag er Franklin professor i rettsvitenskap ved DePaul University i Chicago, etter ti år som praktiserende advokat i New York og som utreder for en ankedomstol i Washington. Franklin fulgte Obamas kurs i “Voting Rights and the Democratic Process” og “Current Issues in Racism and the Law». Martin Luther King jr, Malcom X og den konservative tenkeren Robert Bork var blant pensumsforfatterne. – På mange måter peilet kurstemaene hans frem mot hans politiske karriere, sier Franklin til Juristkontakt. – Jeg var veldig imponert over ham, men ikke som intelektuell. Han var ikke noen intelktuell veiviser, men hadde mye karakter, integritet og modenhet. Det handlet om evne til å høre alles synspunkt, opplyse alle sider av et tema før man trekker en konklusjon. I vår klasse, der rundt tolv av femten var “liberals», venstreorientere, betød det at han la spesiell vekt på å få frem de konservative synspunktene. David Franklin sier han tenkte at Obama ville kunne komme langt i politikken. – Jeg så ham som guvernør, men at han skulle bli president i USA, det var sjokkerende. Jeg trodde USA ville få en kvinnelig president før vi fikk en svart president. Det var ganske bissart egentlig. Min gamle kursleder, plutselig var han både den mektigste mann i verden og blir gitt fredsprisen. Juristkontakt 8 • 2012 41 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Birgitte Hagland Stipendiat fant ny rettsregel Det har ikke vært gitt at tilretteleggere som bidrar til en annen persons skade, kan holdes erstatningsansvarlig som medvirker. Ny forskning viser imidlertid at det finnes et generelt erstatningsrettslig medvirkeransvar. – I erstatningsretten behandles som regel situasjoner hvor flere kan holdes erstatningsansvarlig for samme skade. Utgangspunktet er at når to eller flere er sammen om en handling som påfører en annen skade, er samtlige deltakere ansvarlige, forutsatt at hver enkelt oppfyller de alminnelige vilkårene for erstatning, oppsummerer hun. – Spørsmålet om man kan stå overfor medvirkning som gjør den medvirkende erstatningspliktig i tilfelle hvor en lovregel pålegger en annen og ikke medvirker en handleplikt, er i beskjeden grad belyst. I strafferetten er medvirkningsansvaret imidlertid en velkjent rettsfigur. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Vi leser stadig i media om platebransjens, filmindustriens og motehusenes kamp mot ulovlig piratkopiering av deres produkter, det være seg gjennom fildelingstjenester som The Pirate Bay eller nettbaserte markedsplasser som finn.no eller eBay. Spørsmålet er om nettsteder som ikke tar nødvendige grep eller ikke har gjort nok for å hindre slik adferd, kan ses som medvirkende og dermed ha et erstatningsansvar overfor dem blir påført en skade. Et annet eksempel på medvirkning kan være når et norsk selskap får levert teknologi fra en fabrikk i Asia, hvor helse, miljø og sikkerhet for de ansatte i liten grad er i varetatt. Flere arbeidere blir skadet i arbeidsulykker. Er det norske selskapet da ansvarlig for å utbetale erstatning til de skadde? – Med medvirkning siktes det til delaktighet i å påføre en annen skade, i form av aktive eller passive bidrag til skadevolders handlinger, forteller Birgitte Hagland. Hun disputerte nylig over avhandlingen Erstatningsbetin- 42 Juristkontakt 8 • 2012 Birgitte Hagland (Foto: Jorunn Kanestrøm/UiO) gende medvirkning, ved Institutt for privatrett ved UiO. Et ansvarlig næringsliv – FN og andre internasjonale organisasjoner har vedtatt programmer som oppfordrer Norge og de andre statene til å sette i gang tiltak som sikrer at næringslivet benytter og respekterer internasjonale forpliktelser som f.eks OECDs retningslinjer for et ansvarlig næringsliv. De fleste tiltakene er imidlertid basert på frivillighet. Spørsmålet er om ikke også selskapene kan trekkes juridisk til ansvar, skriver professor og dekan ved Det juridiske fakultet Hans Petter Graver i en kronikk i Morgenbladet i juni. Nettopp dette er ett av spørsmålene som Hagland ønsket å belyse gjennom sin forskning. – Plikter å erstatte skaden – Min grunntese er at bedrifter eller andre som uaktsomt eller forsettlig medvirker til at noen volder skade også plikter å erstatte skaden. Det er altså ikke riktig at selskapet eller andre personer selv må ha brutt en rettsregel for å bli ansvarlig for å yte erstatning. Det holder om man kan ses å ha medvirket, forteller hun. – Nettstedet The Pirate Bay er igjen et relevant eksempel. Når nettstedet medvirker til at andre legger ut piratkopierte filer på nett, kan nettstedet bli erstatningsansvarlig overfor rettighetshaverne til musikken, som får sine åndsverk kopiert og videreformidlet ulovlig. Et sentralt premiss er imidlertid om selskapet eller bedriften er klar over eller burde være klar over at det medvirker til ulovlige handlinger. Spørsmålet er hvordan man skal avgjøre om et selskap har vært uaktsomt eller ikke. ER DU PENSJONIST ELLER SENIOR? Ny rettsregel I den nevnte kronikken i Morgenbladet fremhever Graver betydningen av Haglands forskning. – Hvis det er riktig som Hagland hevder i sin avhandling, at det finnes et generelt erstatningsrettslig medvirkeransvar, vil normer som FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv kunne vise seg å ha adskillig større kraft enn man har forestilt seg. Graver peker på at et slikt generelt erstatningsrettslig medvirkeransvar vil kunne bli et redskap til at ofre får kompensasjon fra dem som tjener på krenkelsen av dem, og kanskje også til at næringslivet strekker seg lenger for å unngå krenkelser innenfor de områder de har innflytelse. Avhandlingen fikk også en meget god bedømming i forkant av disputasen. I følge annen opponent Vibe Garf Ulfbeck som er professor ved Københavns Universitet, har Hagland gjennom sin forskning oppdaget en ny rettsregel. nr Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 [email protected] Keith 4 – Professor Erik Fosse, Universitetet i Oslo. Norsk boligbygging. Hvorfor løser ikke markedet etterspørselsproblemet? Polyteknisk Forening er et uavhengig og tverrfaglig forum for samfunnsdebatt. PF SENIOR er en av 20 autonome faggrupper. Møtene finner sted i Håndverkeren, Rosenkrantz gate 7, ved Hotell Bristol, et kvartal ovenfor Karl Johans gate. Det er ikke forhåndspåmelding til seniorgruppens møter. For mer info se: www.polyteknisk.no JURIS w MANDAG 05. NOV. 12.00 - 14.00 HÅNDVERKEREN PF SENIOR i Juristkontakt! w Medisinsk teknologi, konsekvenser for organisering og kompetansebehov. Adm. direktør Baard Schumann, Selvaag Bolig ASA. Leserne med juridisk kompetanse finner du w KOMMENDE MØTER MANDAG 03. DES. 12.00 - 14.00 HÅNDVERKEREN Cand. jur. Birgitte Hagland ved Institutt for privatrett, UiO, disputerte for graden ph.d. over sin avhandling ”Erstatningsbetingende medvirkning” 8. juni 2012. Det er blant disse du finner søkerne til dine ledige stillinger. NORGES JURISTFORBUND TILBYR NÅ ARRANGEMENTER TILPASSET DEG SOM SENIOR OG PENSJONIST. Det er gjennom vår samarbeidspartner Polyteknisk Forening vi inviterer deg som senior og pensjonist til denne nye møteplassen. . j 2012 u r 46. i s ÅrGanG t k o n t a sconsin t . n o K o n ta K t Får fe il frikjedømte nt Findle y og Wi T k Innoc ence Pr oject Tingr ett be stå Vitnene r på Tyns et fra Re gjerin // Jobb som gskvar jur talet // ist unde r ve Rus i arbeids rneplikt livet www.juristforbundet.no – Næringslivet tørster etter mer kompetanse på jus Handelshøyskolen BI mener det er for lite forståelse for næringsliv i den allmenne jusutdanningen. Forretningsadvokat Thomas Nordby ønsker mer kommersiell forståelse i jusstudiet, men juridisk direktør Thorbjørn Gjerde synes studiet først og fremst må gi vidsyn og analyse. Av Henrik Pryser Libell Å kalle BIs Institutt for regnskap, revisjon og jus for Norges fjerde juridiske fakultetet er vel å dra det litt langt. Men det er heller ikke tatt helt ut av luften. – Det tilbys studiepoeng i jus på BI via kurs som tilsvarer to eller tre masterstudier i jus, selv om ingen av dem fører til mastergrad i jus, forteller professor dr juris Tore Bråthen, som leder for BIs Institutt for regnskap, revisjon og jus til Juristkontakt. – Vi fyller et økende og stort behov for juridisk kompetanse i næringslivet, mener han. Sist høst ble avdelingens søknad om å etablere et eget masterstudium i mastervitenskap avvist hos BI-ledelsen. Men det endrer ikke faktum at forretningsjus er et satsingsområde ved BI og at BI har hele 20 jurister ansatt til å undervise ulike jusfag, mange av dem fag som ifølge Bråthen er «til dels veldig tynt behandlet ved de tradisjonelle fakultetene». Da tenker han blant annet på markedsrett, eiendomsmeglerrett, 44 Juristkontakt 8 • 2012 – Vi fyller et økende og stort behov for juridisk kompetanse i næringslivet, sier professor dr juris Tore Bråthen ved BI. avgiftsrett, revisjonsrett, selskapsrett, børs- og verdipapirrett, forsikringsrett, bank- og finansieringsrett, opphavsrett, arbeidsrett, regnskapsrett og strafferett innrettet mot økonomisk kriminalitet. – Masterstudentene i økonomi tilbys for eksempel to valgfag i selskapsrett på 36 timer hver. Det er mye mer enn man får i spesialfag på universitetet, sier Tore Bråthen. Med 63 ansatte er hans institutt det desidert største instituttet på BI. Bråthen fremhever at BI er med å fylle inn hull i «jus-forskningsfamilien». Han nevner blant annet at i faget avgiftsrett er en stor del av fagstoffet skrevet av Ole Gjems Onstad og Tor Kildal ved BI. Vekst Bråthen tror BIs jusstudier er med å fylle behovet for juskunnskap i næringslivet. – Næringslivet tørster etter mer kompetanse på jus, sier Bråthen; – Man kan jo knapt drive noen virksomhet uten at man støter på juridiske problemer innen for eksempel arbeidsrett, selskapsrett, regnskap, skatt og avgift. Næringslivet utsettes for stadig flere regler og får en mer komplisert hverdag, sier han. Han mener det blant annet skyldes at samfunnet over tid er rettsliggjort og bedriftene har svart på utviklingen med en oppbygging av juridiske miljøer, samtidig som utviklingen har ført til en kolossal vekst i forretningsadvokat-bransjen. – Det er i dag et mye større antall bedrifter som er mer bevisst på at de trenger juridisk kompetanse, enten det er en jurist eller en økonom med jus-bakgrunn eller jus-fag, sier BI-professor Bråthen. Derfor ser han også en jevnt stigende interesse for økonomistudier med jus i. ” Næringslivet må tenke jus som deler av risikostyringen. Særlig fremmed er den tanken for små- og mellomstore virksomheter – De mest populære valgemnene vi har ved BI er juridiske fag. I tillegg kommer mange aktører fra næringslivet som kommer inn og tar kurs på BI, og også blant disse er det stor etterspørsel etter juridiske fag, ifølge Bråthen. BI har store videre- og etterutdanningskurs i arbeidsrett, eget masterkurs i skatte- og avgiftsrett og forskjellige styrekurs. Juristene som kommer ut av jusstudiene er ikke trent i den kommersielle forståelsen, sier Managing partner Thomas Nordby i Arntzen de Besche. Kommersiell verden Managing partner Thomas Nordby i Arntzen de Besche er enig i at norske jusstudenter har bruk for mer kunnskap om denne anvendelsen av jussen. – Den største utfordringen til næringslivet i dag er å skaffe seg kunnskap om jus, sier Nordbye. – En av løsningene på det skrikende behovet er at det undervises i mer målrettet jus på BI eller andre skoler. De juristene som kommer ut av jusstudiene er ikke trent i den kommersielle forståelsen. Vi setter inn ressurser på det allerede når vi får inn traineer. Utfordringen for advokatene er å tenke kommersielt. Jussen virker ikke i et vakuum, men sammen med bransjeerfaring, sier han. – Klientene er ikke interessert i jus og et notat på ti sider om hva som ikke går, og hvorfor det ikke går. De er interessert i en side med hva som går an. Næringslivet trenger å forstå jus noe, og juristene trenger å forstå næringslivet bedre. Vidsyn viktig Torbjørn Gjerde, juridisk direktør i Fokus Bank, er noe mer skeptisk til et jusstudie med for mye forretningsjus. – Det er grenser for hvor mye man kan favne over i løpet av en sammenhengende studieperiode. Personlig mener jeg at det er viktig at det juridiske studiet fortsatt gir en bred innsikt i juridiske emner, og derved gir studentene et perspektiv som går langt ut over den rene næringslivsjuss, sier Gjerde. Han viser blant annet til at forståelse av rettssamfunnet i videre forstand, herunder forvaltningsretten og prosessrett, gir juristene et fundament som de kan stå støtt på når de senere spesialiserer seg innen forskjellige rettsområder. – Tilpasningen til næringslivet kan bedriftene selv stå for i etterkant. «Learning by doing» er ofte den beste læring, sier Gjerde . Skriker etter jurister Men både Gjerde og Nordby er enig med Bråthen i at næringslivet skriker etter jus og jurister. – Næringslivet har et enormt behov for jurister, sier Nordbye. – Behovet for næringslivsrettet juridisk kompetanse er stort og har vært sterkt økende de siste femti årene. Begge ser økende rettsliggjøring, økt internasjonalisering og økt bevissthet om rettigheter som et eksempel. – Veien til en domstol er blitt kortere enn den var. I finansnæringen merker vi at det er langt mindre sperre mot å prøve ting rettslig enn det var før, sier Gjerde. Nordbye er av samme oppfatning, og viser blant annet til hvor mange flere klagesaker det har blitt på offentlige anbud. De er også samstemt om at det er for lite forebyggende bruk av jurister i bedriftene, særlig i de små og mellomstore bedriftene. – Juristene kommer ofte inn som brannslukkere når krisen er faktum. Årsaken til det lave juristinnslaget er muligens at økonomer har kommet inn og fått dominere i mange små bedrifter mens de vokser frem. Næringslivet burde hyre inn jurister tidligere, som en forsikringspremie mot alt som kan gå galt. Jus beskytter mot bøter og straff, renométap og kan gi konkurransefortrinn. Nordby er helt enig. – Det må tenkes brannsikring fremfor brannslukning. Det egentlige poenget med å bruke jurister i næringslivet er for virksomheten å unngå i havne i konfliktsituasjoner. Næringslivet må være bevisst på dette og tenke jus som deler av risikostyringen. Særlig fremmed er den tanken for små- og mellomstore virksomheter, sier han, og advarer mot å «glemme» jussen. – Å havne i en rettslig konflikt er krevende og gir kostbare prosesser. Hadde man hatt kunnskap om jussen tidligere hadde man unngått mange sanksjoner. Juristene hadde skapt mer verdier ved å være tidligere inne i mange firmaer. Jo høyere kunnskap vi har om næringslivet, jo riktigere råd gir vi, sier han. Juristkontakt 8 • 2012 45 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Skap takhøydekultur på arbeidsplassen Ragnhild Bø Raugland, advokat Rikke Ringsrød, forhandlingsleder 46 Juristkontakt 8 • 2012 Undersøkelser viser at trivsel på jobb ikke bare er relatert til arbeidsoppgaver, lønn, utviklingsmuligheter og arbeidstid. Arbeidsglede og gode score har også sammenheng med hvilke muligheter en har til å påvirke avgjørelser knyttet til egen arbeidsplass, noe som igjen gir positive utslag for arbeidsmiljøet. Det er viktig at det moderne arbeidsliv ser nytten og behovet for innspill og kommunikasjon med de ansatte. Treffes denne type avgjørelser bak lukkede dører, viser erfaring at dette kan få innvirkning for de ansattes trivsel, utvikling og faglige arbeidsprestasjoner. Hvor og når en skal melde inn sine synspunkter, er avhengig av hvilke avtaler og hvilken praksis virksomheten har som regulerer dette. I det daglige er det ledelsen ved en arbeidsplass som tar initiativet og har ansvaret for å drive virksomheten fremover. Juridisk sett er det arbeidsgiver som i kraft av sin styringsrett har ansvar for å lede, organisere og utvikle arbeidsplassen, dog med de begrensinger som følger av praksis, lov- og avtaleverk. En begrensning i denne sammenheng er avtalte forum for medbestemmelse i konkrete saker, hvor ansattes representanter skal delta på likeverdig måte som arbeidsgiver. I tillegg kommer samlinger som for eksempel allmøter, avdelingsmøter eller personalsamlinger hvor noe av formålet er å trekke samtlige ansatte inn i arbeidsgivers tanker og utviklingsplaner. En god leder bør sørge for å ha takhøyde og rom for at ansatte i aktuelle saker skal gis anledning til å melde inn sine synspunkter. Innspillene kan være både kritiske og peke i motsatt retning av det en annen part har gitt uttrykk for. Dette gjelder både for arbeidstakernes og arbeidsgivernes syn. Klarer en å skape toleranse for hverandre synspunkter, bidrar dette til at partene har åpenhet seg imellom, og legger til rette for at viktige innspill i saken fremføres. Ved gjensidig respekt for motpartens syn, vil en lettere kunne jobbe for en løsningsorientert tilnærming når vanskelige avgjørelser skal tas. Vi ser av de sakene som kommer inn til oss at respekt og åpenhet for hverandres synspunkter er vanskelig når det skal praktiseres i det daglige. Det er en realitet som både ledere, tillitsvalgte og ansatte må være klar over, slik at en ikke ubevisst straffer eller gjør den annen part skadelidende. Vår erfaring viser at dette for de ansattes del kan dette for eksempel slå ut i form av dårligere lønnsutvikling eller at de blir fratatt arbeidsoppgaver. Informasjon kan holdes tilbake for de tillitsvalgte, og for ledere kan det slå ut i form av negativ omtale eller dårlig score på arbeidsmiljøundersøkelser. Målsetningen om gode kommunikasjonsformer på arbeidsplassen er noe Juristforbundet jobber for både når det gjelder opplæring av tillitsvalgte og ledere. Hvordan en opplever muligheter for påvirkninger og innspill på egen arbeidsplass, for eksempel på et allmøte, blir en faktisk temperaturmåler for hvordan virksomheten er rigget for å tåle en åpen dialog. Vårens vakreste eventyr med oss gjennom mørketida Høstmørket senker seg, og vårens lønnsoppgjør fortoner seg som en forlengst tilbakelagt seanse. Men etter vårens streikerunder ble partene i arbeidslivet innkalt til møte hos statsminister Jens Stoltenberg den 11. september for å evaluere hva som gikk galt i årets oppgjør. Lønnsoppgjøret ga nye erfaringer og spørsmål til hvordan vi gjennomfører forhandlinger og mekling, og ikke minst hvordan oppgjøret i konkurranseutsatt industri skal legge grunnlaget for lønnsdannelsen i offentlig sektor. Frontfagsmodellen synes godt forankret, men arbeidslivets parter har ulike oppfatninger knyttet til hvordan frontfaget skal forstås og tolkes. Både hva som vil bli det endelige resultatet, hvilke deler av industrien som skal utgjøre frontfaget, produktivitetsbetraktninger og vekting av resultater for henholdsvis arbeider/funksjonær skaper diskusjon. Hva blir resultatet etter lokale forhandlinger er gjennomført, skal det settes produktivitetskrav også for offentlig sektor, skal oljerelatert industri medregnes, og hvorfor skal kun lønn for arbeidere legge grunnlaget når historiske tall viser at resultatet for funksjonærer historisk ligger omlag 0,5 prosentpoeng høyere? I møtet den 11. september foreslo Stoltenberg å nedsette et ekspertutvalg ledet av Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, UiO for å vurdere Norges konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs. Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid i løpet av 2013. Finansdepartementet har ansvar for å utarbeide forslag til mandat og sammensetning av utvalget, men i skrivende stund foreligger verken mandat eller sammensetning. Men vil et ekspertutvalg gi arbeidslivets parter de nødvendige svar for å unngå fremtidige storstreiker? Mange mener at årets streiker i offentlig sektor kunne vært unngått. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, mente streiken i kommunesektoren var unødvendig og Roar Flåten har oppsummert på LO-vis at det gikk til helvete. Akademikerne-kommune var også formelt i konflikt, men uten å ta noen medlemmer ut i streik. Manglende uttak var begrunnet i erfaringer fra 2010 hvor det i meklingen ikke ble fremlagt noen skisse som partene kunne ta stilling til, og dermed ble tvunget ut i streik. Kanskje bør man vurdere behovet for en lovendring som innebærer at mekler skal være forpliktet til å fremlegge forslag til ny avtale. Både i stat og kommune endte meklingene i årets oppgjør i konflikt uten noe løsningsforslag lå i bordet. Partene må også ta et større ansvar for å komme frem til en forhandlingsløsning, og ikke så lett sende oppgjøret til mekling. Partene må få troen på at forhandlingsløsning er mulig, og ikke innstille seg på mekling før man starter forhandlingene. Meklingsinstituttets rolle er noe helt annet enn å forhandle som parter, og vi undergraver vår rolle som part ved å la mekler avgjøre lønnsoppgjørene. Rekkefølgen på oppgjørene bør også gjennomgås. Tradisjonelt starter frontfaget, hvor resultatet legges til grunn for oppstarten av de offentlige oppgjørene. LO vil vente på uravstemmingsresultatet i frontfaget før økonomien diskuteres. I år var fristen 10. mai, mens fristen for oppgjørene i offentlig sektor er 1. mai. Staten fører an som et offentlig frontfag, før KS og Oslo kommune. I år ble rekkefølgen endret, og Oslo kommune kom i havn med Akademikerne og LO før stat og KS var ferdig. Et siste ankepunkt er om arbeidsgiver har tilstrekkelige fullmakter til å kunne komme i havn med et oppgjør. I staten er svaret nei. Fullmaktene er ikke tilstrekkelige og kommer for sent til å få et konstruktivt forhandlingsløp. Det er behov for en profesjonalisering av statlig arbeidsgiver som kan utarbeide langsiktige målsettinger for lønns- og personalpolitikken uavhengig av hvilken regjering som til enhver tid styrer. I Sverige har man et arbeidsgiververk hvor noen representative virksomhetsledere utgjør styret. Dette styret vedtar forhandlingsmandatet, og forhandlingene ivaretas av administrasjonen. En tilsvarende ordning ble også gjennomført for noen statlige virksomheter ved etableringen av Spekter. Det er ingen gode argumenter som tilsier at ikke resten av den statlige arbeidsgivervirksomheten bør underlegges samme modell. Så mens bladene gulner og blåser av trærne og mørket igjen senker seg, bør vårens lønnsoppgjør allikevel være egnet til å sette dagsorden for mange spennende diskusjoner både i ekspertutvalg, i organisasjonslivet og i samfunnsdebatten gjennom høsten og vinteren. Juristkontakt 8 • 2012 47 Svart på hvitt – de historiske dokumentene I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene og dokumentene som skapte juridisk historie Norges nøytralitet Dette dokumentet viser garantien som stormaktene i Europa underskrev for å sikre norsk nøytralitet i tilfelle krig. Bildet viser underskriftene og seglene til representantene fra landene. Etter at Norge i 1905 gikk ut av unionen med Sverige, sto Norge uten noen stormaktsgaranti for nøytralitet. Norge fant en erstatning i integritetstraktaten. Traktaten bidro antakelig allikevel til å forsinke forsoningen med Sverige etter unionsoppløsningen fordi den ble oppfattet som rettet mot Sverige. Traktaten skulle gjelde i 10 år med automatisk forlengelse hvis ingen sa den opp før den tid. Motstanden i Norge mot at landet skulle gi seg inn under en stormaktsgaranti hadde hele tiden vært betydelig. Etter revolusjonen i Russland, 1. verdenskrig og opprettelsen av Folkeforbundet ble traktaten ansett som overflødig, og Norge søkte utover på 1920-tallet å få den opphevet. Det viste seg da at den største motstanden mot et slikt skritt kom fra Sovjetsamveldet. Der så man nå på traktaten som en garanti mot at andre stormakter brukte Norge som oppmarsjområde mot seg. Men i 1924 sa Norge selv opp traktaten med virkning fra 1928. Kilde: Store Norske Leksikon, Riksarkivet & Statsarkivene 48 Juristkontakt 8 • 2012 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Vi kan ikke gi oss nå! E n hovedstyreperiode går mot slutten. 28. november samles representantskapet til andre del av årets ordinære møte – med valg av nytt hovedstyre, behandling av prinsipprogram og mange andre viktige saker. Vi som har sittet i Juristforbundets hovedstyre, er fornøyde med at vi har fått på plass en helt ny strategi, lansert flere nye medlemstilbud, skal gjennomføre forbundets første store JuristKongress i november – og vil komme med ny visuell profil og nytt nettsted i løpet av høsten. Men fokuset vårt er først og fremst rettet mot kommende periode, mot den videre oppbyggingen av forbundet med vekt på politikk, karriere/arbeidsmarked og enda flere nye medlemstilbud. F or hovedstyret er det helt sentralt å gjøre Juristforbundet mer synlig og tydelig i sitt politiske arbeid. Forbundet må i større grad bli en premissleverandør for medlemmene. Dette er årsaken til at vi i denne perioden har satset på den administrative siden av forbundet, gjennom en omfattende omstrukturering og styrking av sekretariatets administrativt politiske arbeid. Men det er jo først og fremst politikerne som er valgt til å fronte forbundets politikk. Derfor ønsker hovedstyret å styrke denne siden av forbundet, bl.a. gjennom at det legges til rette for at forbundslederen får mulighet å utføre vervet på heltid, ikke som i dag ved siden av full jobb. Hvis forslaget blir vedtatt av representantskapsmøtet, vil det gi forbundslederen kapasitet til å fremme forbundets retts- og samfunnspolitiske synspunkter i media, overfor viktige beslutningstakere og på alle relevante arenaer, på en helt annen måte enn i dag. Lederen vil sammen med hovedstyret ha ansvaret for den politiske ledelsen av forbundet og rapportere direkte til representantskapet. Det er også meningen av lederen skal holde kontakt med forbundets ulike deler, koordinere det politiske arbeidet og møte medlemmene der de befinner seg. Generalsekretæren vil fortsatt være daglig leder for sekretariatet. A nalyse av arbeidsmarkedet for jurister og tilbud innen karriereutvikling er etterspurt blant medlemmene. Dette har forbundet tatt tak i. Ved siden av den kompetansen som allerede fantes i sekretariatet, er det i år ansatt en ny analyseansvarlig som allerede er i gang med å bygge opp ytterligere kompetanse om arbeidsmarkedet for jurister. Et nytt medlemstilbud som vi har begynt å utvikle, er en karriereportal som vil bli et nyttig redskap for våre medlemmer i deres karriereutvikling og for å få oversikt over arbeidsmarkedet. Denne portalen vil videre bli et nyttig verktøy for arbeidsgivere og rekrutteringsbyråer som ønsker å ansette jurister. Vi håper å kunne lansere portalen i løpet av våren 2013. Lønns- og tarifforhandlinger i offentlig sektor vil naturligvis bli ivaretatt som før, samtidig som vi vil utvikle praktiske veiledere for individuelle lønnsforhandlinger i privat sektor. I tillegg vil vi videreutvikle lønnsstatistikken som verktøy for alle medlemmer. J usstudiet er i endring, og Juristforbundet skal være en ressurs både for fakultetene og studentene i denne sammenheng. Det er viktig at disse er kjent med hvilke behov arbeidsmarkedet har for kompetanse, slik at nyutdannende jurister settes i stand til å imøtekomme disse behovene. Og hva er egentlig en jurist? I dag er dette ingen lovbeskyttet tittel, selv om begrepet er så innarbeidet at alle tror man må ha gjennomført et embetsstudie eller en master for å kunne kalle seg det. Juristforbundet arbeider for å få lovbeskyttet juristtittelen, slik at alle som ber om å få snakke med en jurist kan være trygge på at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å kunne ta stilling til kompliserte juridiske problemstillinger. D ette er bare en liten del av alt det som er på gang i Juristforbundet. 2013 blir uten tvil et spennende, men krevende år, både for de tillitsvalgte og for sekretariatet. Gjennomføringen av strategien vil koste mye innsats og store ressurser. Derfor foreslår hovedstyret for representantskapet at ordinær kontingent heves til kr 3900 fra 2013. Det legges også opp til plan for regulering av kontingenten de nærmeste årene. Kontingenten har nærmest stått urørt i mange år, og er i dag mye lavere enn hos andre forbund med tilsvarende ambisjonsnivå, så vi regner med at medlemmene kan akseptere en moderat økning for å finansiere den store satsningen vi er i gang med. E nnå vet vi ikke hvem som vil sitte i vårt neste hovedstyre, men jeg vet at det finnes mange ivrige og dyktige kandidater som kan fortsette det arbeidet som er igangsatt. Det er en krevende oppgave vi har tatt på oss, men jeg er overbevist om at resultatet vil bli et mye bedre og mer relevant Norges Juristforbund. Vi kan ikke gi oss nå! Curt A. Lier forbundsleder i Norges Juristforbund Juristkontakt 8 • 2012 49 Juss-Buss kommenterer Dårlig advokatarbeid i utlendingsrettssaker – hva er roten til problemet? J uss-Buss ser ofte eksempler på slett og mangelfullt advokatarbeid, særlig i utlendingsrettssaker. Disse sakene har stor betydning for de som omfattes av vedtakene, og deres familier. En god klage kan hindre en utlending fra å bli utvist fra Norge, eller sikre at en person får tilbringe livet i trygghet sammen med sin nærmeste familie. Språkbarrierer og lite kjennskap til det norske samfunnet og rettssystemet gjør at behovet for juridisk bistand er stort i alle typer utlendingsrettssaker. Hvem har ansvaret for at utlendingers rettssikkerhet i slike saker blir ivaretatt; den enkelte advokat eller myndighetene som regulerer tilgangen til advokatbistand? Et spørsmål er i hvilken grad utlendinger faktisk har tilgang på den juridiske hjelpen de trenger, enten på grunn av manglende veiledning fra statlige organ, fordi de ikke har råd til advokatbistand eller grunnet manglende tilgang til fri rettshjelp. Et annet spørsmål er hvor god den juridiske bistanden som blir gitt i realiteten er. I 2011 mottok Juss-Buss’ utlendingsrettsgruppe 1221 saker. I vårt arbeid ser vi stadig eksempler på svært mangelfulle klager fra advokater. Mange klager fremstår som standardiserte, lite utfyllende og ofte er det tydelig at advokaten mangler forståelse for hvilket faktum som er relevant i den enkelte sak. Vi ser og eksempler på at gammelt arbeid benyttes i nye klienters saker. Flere ganger har Juss-Buss opplevd at gjenbruk av tidligere klager avslører seg ved at advokaten glemmer å bytte ut tidligere klienters personalia. Situasjonen forverres ytterligere ved at klienten i disse sakene sjeldent vil kunne avdekke slike klanderverdige forhold 50 Juristkontakt 8 • 2012 selv. På grunn av lite kjennskap til det norske samfunnet, regelverket og språkbarrierer har mange utlendinger dårlige forutsetninger for å oppdage slett advokatarbeid. Det eksisterer heller ingen kontrollordninger på myndighetenes side som sikrer at klientene får den hjelpen de har krav på, eller mulighet for å sile ut advokater som systematisk gjør dårlig arbeid. Til mange advokaters forsvar, har flere aktører pekt på at det fra myndighetenes side legges opp til for lav stykkprisbetaling til advokaten på flere rettsområder. I for eksempel utvisningssaker ved brudd på utlendingsloven er stykkprisbetalingen 3 ganger salærsatsen. På tross av at advokatenes forpliktelser ikke er begrenset til stykkprisen, ser vi i praksis at det ikke er mulig å gjøre en fullgod jobb innen tidsrammen stykkprisen legger opp til. Man kan spørre seg hvordan det skal være mulig å lese igjennom sakens dokumenter, skrive brev til klient, fakse til mottaket, eventuelt avholde klientkonferanse med tolk, undersøke relevant landinformasjon og praksis på det aktuelle landet hvor utlendingen eventuelt skal sendes tilbake, skrive brev med klage til UDI, følge opp eventuelle helsetema, orientere om resultatet på begjæring på utsatt iverksetting og orientere om endelig vedtak – alt på tre timer? Det er imidlertid ikke bare betalingssystemet som er årsaken til problemene vi ser. Enkelte advokater utnytter svakheter i systemet. Det er et stort behov for å bedre kvaliteten på rettshjelpen som ytes på utlendingsfeltet, og sikre at kvaliteten i alle saker er god nok til å ivareta utlendingenes interesser. Myndighetene må ta et større ansvar for kvaliteten som ytes. Dette må gjøres gjennom økt kontroll av advokatenes arbeid og en styrking av hjemlene for å kunne nekte advokater å gjøre arbeid etter rettshjelpsordningen. Juss-Buss mener kvaliteten vil kunne styrkes ved å gjøre endringer i UDIs system for oppnevnelse av advokater; den såkalte advokatlisten. Det er behov for å sikre en viss standard på arbeidet. Vi mener derfor at advokater i utlendingsrettssaker må åremålsoppnevnes med mulighet for gjenoppnevning etter søknad. Videre mener vi at det bør være krav om erfaring og/eller kurs for å bli antatt på advokatlisten og at kursing av utlendingsrettsadvokater er et viktig kompetansebyggende tiltak, som bør styrkes. Det er også prinsipielt viktig at kursene gis av uavhengige aktører og at det stilles krav om årlig kursdeltakelse. Videre bør det føres kontroll av disiplinæravgjørelser for advokater før oppnevning. Og med mindre stykkprisbetalingen reguleres til å i større grad gjenspeile den faktiske arbeidsmengden, vil bare et fåtall advokater tar seg råd til å arbeide med disse sakene med den grad av omstendelighet som kreves. Utlendingers rettssikkerhet er i dag ikke tilfredsstillende, og Juss-Buss oppfordrer myndighetene og advokatstanden til å bidra til en konstruktiv debatt om hvordan situasjonen kan bedres. Innvandringsgruppen Juss-Buss: Magnus Osa Lie, Siri Solend, Benedikte Cecilie Nilsen, Astrid Iversen og Victoria Bendiksby Wilkinson. Fagartikkel Saklig grunn til permittering men likevel ikke rett til dagpenger Arbeidsgiveren kan ha saklig grunn til permittering, men arbeidstakeren gis likevel ikke rett til dagpenger – hvordan er dette mulig? Av advokat Anniken Astrup, Føyen Advokatfirma Grunnen er at det ikke eksisterer noen formell sammenkobling av de arbeidsrettslige regler om permitteringsadgang og de trygderettslige regler om rett til arbeidsledighetstrygd. Vilkårene for å få dagpenger er snevrere enn vilkårene som stilles for arbeidsgiverens lovlige permitteringsadgang. Det betyr at arbeidsgiveren kan ha permitteringsadgang selv om den permitterte ikke har rett på dagpenger. Permitteringsreglene gir adgang til permittering ved midlertidig mangel på arbeid dersom arbeidsgiveren har saklig grunn. Folketrygdlovens § 4-7 gir bare rett til dagpenger til den som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke. Hva er forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke? Det følger av NAVs egne retningslinjer at forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke eksempelvis vil være naturomstendigheter, nye forskrifter eller pålegg fra offentlige myndigheter, økte utgifter til innkjøp av råvarer, strøm mv., mangel på arbeid som skyldes manglende leveringer/ordrer på grunn av konflikt/streik i annen bedrift. Hva er forhold som arbeidsgiveren kan påvirke? Som eksempel på forhold som arbeidsgiveren kan påvirke, nevner retningslinjene organisering av arbeidet, overtidsarbeid og produksjon for lager med påfølgende permittering, inntak av nye arbeidstakere med samme kvalifikasjoner som de permitterte eller at permitterte tas inn for å arbeide overtid osv. Ytterligere forhold som arbeidsgiveren kan sies å påvirke er forhold som kan planlegges og utføres over tid. Eksempler på dette er lukking etter pålegg om utbedring pga. dårlig vedlikehold, modernisering, ordinære oppussing og vedlikehold, installasjon av nye maskiner mv. Paradoks Vil man ikke i prinsippet kunne si at arbeidsgiveren alltid har en mulighet til å påvirke situasjonen? For å forhindre permittering i tilfelle brann vil arbeidsgiveren alltid kunne ha et annet disponibelt lokale tilgjengelig, for å forhindre permittering ved manglende leveringer/ordrer som følge av streik/konflikt i annen bedrift, vil arbeidsgiveren kunne innrette og planlegge det slik at man alltid har alternative leverandører tilgjengelige osv. Vår vurdering Etter vår oppfatning bør det være tilstrekkelig at situasjonen er midlertidig og kan tilskrives utenforliggende forhold, for å si at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke. Vår erfaring er imidlertid at NAV og trygderetten ikke ubetinget deler denne oppfatning, men tvert imot synes å snevre inn praksisen for innvilgelse av dagpenger. NAV og trygderetten synes å legge avgjørende vekt på begrunnelse som blant annet er gitt i forarbeidene om at arbeidsgiver ikke skal kunne skyve lønnsplikten over på trygdesystemet. Når man aksepterer permittering utover de tilfellene som nevnes i folketrygdloven, aksepterer man samtidig at arbeidsgiver skal betale lønn ut arbeidsgiverperioden i samsvar med permitteringslønnsloven. Etter at denne perioden er over, vil arbeidsgiver uansett være fri fra lønnsplikten. Det er følgelig ikke snakk om å skyve lønnsplikten over på trygdesystemet, men mer et samfunnsmessig og politisk spørsmål hvilken grad trygdesystemet skal gi økonomisk støtte til permitterte Spørsmål 1 Hvis arbeidsgiver opplever midlertidig oppdragsbortfall på grunn av ekstern konkurranse, kan det medføre at arbeidstakerne under eventuell permittering ikke får rett til dagpenger? Ja, etter NAV og Trygderettens forståelse vil midlertidig oppdragsbortfall på grunn av ekstern konkurranse ofte anses som et forhold som arbeidsgiveren kan påvirke, med den effekt av arbeidstakerne ikke har rett på dagpenger (selv om permitteringen i seg selv kan være gyldig). Spørsmål 2 Hva skal arbeidsgiver gjøre for å ”sikre seg” at arbeidstakerne i en permitteringssituasjon får rett til dagpenger? Det viktigste arbeidsgiveren kan gjøre er å dokumentere at årsaken til permitteringen skyldes forhold arbeidsgiveren ikke kunne påvirke og at årsaksforholdet fremgår tydelig av permitteringsvarselet og eventuelle andre grunnlagsdokumenter. Dette i seg selv vil imidlertid ikke alltid være tilstrekkelig. Juristkontakt 8 • 2012 51 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til [email protected] Vergemålsreformen ” Vergemålsområdet er i meget stor utstrekning utøvelse av juridiske og økonomiske ferdigheter Glad for presisering fra avdelingsdirektøren Av Marianne Karlsen, overformynder i Bergen Overformynderi I Juristkontakt nr. 7, 2012 skriver avdelingsdirektør Bente Alvestad i Statens sivilrettsforvaltning et debattinnlegg hvor hun presiserer advokatenes rolle i ny vergemålsforvaltning. Hun kritiserer undertegnedes innlegg og kaller dette ”feilaktig og misvisende». Det hun reagerer på er blant annet at artikkelen ved et tilfelle skal ha blandet sammen ”stat” og ”kommune», og at rollefordelingen mellom fylkesmann og domstoler ikke kom tydelig fram. Dette er jeg enig i og det er uheldig at dette skjer i forbindelse med et intervju. Når det gjelder opprettelsen av en ny vergegruppe som ”utelukkende skal bestå av lekfolk” så er det nå fint at avdelingsdirektøren presiserer at et fremtidig vergekorps skal bestå av svært ulike grupper. Det er jo slik det er i dag hvor overformynderiene opererer med både nærstående, andre foreslåtte personer og advokater som hjelpeverger og verger. Men man bør være tilbakeholdende med å tro at man kan lære opp en gruppe mennesker til å inneha den kompetanse advokatene og andre jurister innehar. 52 Juristkontakt 8 • 2012 Både prosjektmidler og prosjektets fremdriftsplaner bærer preg av dette. – Utfordringen for legfolk er å se når det eventuelt vil være behov for at en advokat trer inn, skriver overformynder Marianne Karlsen. Og vergemålsområdet er i meget stor utstrekning utøvelse av juridiske og økonomiske ferdigheter. Undertegnede har vært kjent med endringsprosessen siden år 2001 da Bergen overformynderi mottok henvendelse i forbindelse med opprettelse av et lovutvalg, og siden i forbindelse med å avgi høringsuttalelser. Det er derfor ingen overdrivelse å si at ”den røde tråden” fra så vel Justisdepartementet (Justis- og beredskapsdepartementet) som prosjektledelsen har vært at man skal bygge opp en gruppe verger som hovedsakelig består av legfolk som skal kurses og læres opp til å fungere som verger. I løpet av prosessen har det gjentatte ganger, både fra undertegnede og fra andre aktører i ”Vergemåls Norge», vært etterlyst en presisering av advokatenes rolle i dette. Dette har vært svært viktig for mange av oss å få avklart, da vi i dag benytter store deler av våre budsjett til å lønne disse, samt å få avklart advokatenes rolle ved overgang til ny lov 1. juli 2013. Det har vært pekt på at advokatene har, og fortsatt bør ha en sentral rolle som verger, og undertegnede har pekt på at det ideelle må være en tredelt vergegruppe (nærstående/familie, andre som er kurset i dette, og advokater), og jeg er glad for at dette nå bekreftes. Når det gjelder ”kursing/opplæring” av legfolk som verger så vil da dette kunne bli en betydelig mindre utgiftspost for det nye vergemålsinstituttet enn det som tidligere er antatt, da denne gruppen trolig ikke vil være den største vergegruppen. Jeg er enig med de som hevder at å benytte advokater er for dyrt i saker som er kurante og som ikke krever særlig juridisk innsikt. Her vil en gruppe verger bestående av egnede legfolk være et bra alternativ til vedkommendes familie eller advokater. I denne type saker vil mange leg- Meninger | Fag | Debatt folk kunne ivareta oppdraget på en tilfredsstillende måte. Denne gruppe verger vil honoreres etter satser som vil være lavere enn ved bruk av advokat, og denne gruppen vil på mange måter da kunne være et godt supplement. Utfordringen for legfolk som er engasjert er å se når det eventuelt vil være behov for at en advokat trer inn, for eksempel ved en situasjon hvor den vergetrengende blir arving i et bo, man mottar en forespørsel om frafallelse av odels- eller løsningsrett i en eiendom, eller inhabilitet oppstår. Når avdelingsdirektøren i Statens sivilrettsforvaltning nå har presisert advokatenes rolle i det nye vergemålssystemet tror jeg reformen på dette området kan gi en forbedring fra dagens ordning med ulike løsninger ulike steder i landet. Men det krever innsikt fra oppnevnende myndighet sin side allerede når man mottar søknader om oppnevnelse av verge, å ta det riktige valg av hvem som skal velges i den aktuelle sak. Men som sagt; presiseringen ønskes velkommen. Næringslivets ansvar for menneskerettighetene «Governance gaps» Av Charlotte Bayegan-Harlem «Governance gaps» betegner de situasjoner hvor en stat ikke utøver tilstrekkelig myndighet til å regulere næringsvirksomheten tilfredsstillende og det fører til at individers og gruppers menneskerettigheter krenkes. Dette kan skyldes både en stats manglende evne og vilje til å oppfylle sine konvensjonsforpliktelser. «Governance gaps» fører imidlertid til at selskaper krenker menneskerettighetene, uten at de alltid vet at det er det de faktisk gjør. Det er dessverre slik at et stort antall menneskerettighetskrenkelser kan relateres til næringsvirksomhet. I Norge blir diskusjonene rundt næringsliv og menneskerettigheter ofte omtalt som næringslivets samfunnsansvar. Det er uheldig da det gir inntrykk av at ansvaret kun viser hen til et moralsk ansvar og ikke til et mer forpliktende ansvar. Stortingsmeldingen nr. 10 for 2008-2009 om næringslivets samfunnsansvar er både vag og upresis i sin form og gjenspeiler overhodet ikke norske myndigheters menneskerettslige forpliktelser. Norge har inkorporert sentrale menneskerettighetskonvensjoner i Menneskerettsloven av 1999 og gitt konvensjonene forrang ved motstrid, jf. § 3. Konvensjoner om menneskerettigheter pålegger medlemsstatene å bruke alle tilgjengelige midler for å påse at menneskerettighetene blir respektert og oppfylt, jf. Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) av 16. desember 1966 art. 2 nr. 2, Barnekonvensjonen av 1989 art. 4 og Kvinnediskrimineringskonvensjonen av 1979 art. 3. Staten må gjennom lovgivning og andre positive tiltak, sikre at enkeltindivider ikke blir utsatt for menneskerettighetsbrudd verken av staten selv eller av andre fysiske og juridiske personer. Staten har med andre ord hovedansvaret for å påse at det ikke begås menneskerettighetsbrudd på statens eget territorium. Medlemsstaten har i tillegg et ansvar for å hindre at fysiske og juri- diske personer begår menneskerettighetsbrudd utenfor statens eget territorium, så lenge det ligger innenfor statens kontroll å forhindre slike brudd. Dette kommer også klart til uttrykk i FNs Guiding Principles on Business and Human Rights, Pilar I bokstav A og B. I de situasjoner hvor det forekommer «Governance gaps» på vertsstatens territorium, har hjemstaten fortsatt et ansvar å ta i bruk «alle tilgjengelige midler» for å forhindre selskaper fra å begå menneskerettsbrudd. Det sentrale og avgjørende er hvorvidt hjemstaten utøver en faktisk kontroll over selskapet involvert. Norske myndigheters ansvar Høsten 2010 fremmet Finansdepartementet forslag om rapporteringskrav for større norske bedrifter på samfunnsansvar. Forslaget er under behandling, men det er verdt å merke seg departementets forslag til legaldefinisjon av næringslivets samfunnsansvar: «Med samfunnsansvar forstås det foretaket gjør på frivillig basis for å integrere og sikre åpenhet om hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og Juristkontakt 8 • 2012 53 Meninger | Fag | Debatt bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter.» Departementet begrenser rapporteringskravet til det et foretak gjør på «frivillig» basis for blant annet å sikre menneskerettighetene. Rapporteringskravet omfatter dermed ikke de deler av samfunnsansvaret som er gjort gjeldende gjennom lovgivning, med mindre virksomhetene opererer i land med mindre strenge regler enn i Norge. Definisjonen omfatter det en bedrift gjør for å forebygge lovbrudd knyttet til bedriftens virksomhet, se arbeidsutvalgets rapport side 25. De fleste som arbeider med forholdet mellom næringsliv og menneskerettigheter vet at menneskerettighetene som oftest blir krenket i land hvor det finnes liten eller ingen lovgivning som sikrer respekten for disse rettighetene. Det er derfor «Governance gaps» omtales som hovedårsaken til at næringslivet krenker menneskerettighetene, jf. John Ruggie sin rapport av 7. april 2008 side 3 nr.3. Finansdepartementet forslår at norske selskaper som operer i land med «Governance gaps» skal rapportere i sin årsberetning om de tiltak selskapet har iverksatt på «frivillig basis», utover det å følge lover og regler for å sikre blant annet hensynet til menneskerettighetene. I forslaget om rapporteringsplikt står det ingenting om hvilke menneskerettighetskonvensjoner eller spesifikke menneskerettigheter myndighetene mener større norske selskaper bør ta hensyn til. Dette til tross for at det er bred kunnskap om hvilke menneskerettigheter som er spesielt utsatt for krenkelser av internasjonale selskaper. Betyr det at norske selskaper kan velge å legge til grunn de menneskerettsstandardene de finner mest hensiktsmessig, når det nye rapporteringskravet til Finansdepartementet trår i kraft? Eller må det kunne fastslås at det er norske menneskerettighetsstandarder generelt som skal legges til grunn siden det nye rapporteringskravet skal hjemles i regn- 54 Juristkontakt 8 • 2012 skapsloven? Det er vel naturlig å tro at det er sist nevnte som er tilfelle. I så fall gir det grunn til bekymring. Det finnes svært få uttalelser eller retningslinjer utarbeidet av norske myndigheter, på ulike menneskerettighetsstandarder. Selv på helt sentrale og grunnleggende menneskerettigheter har ikke norske myndigheter uttalt seg om hva som er norske standarder. Det uttrykkes ofte slik at menneskerettighetene skal tolkes i lys av nasjonale forhold og den økonomiske situasjon i det enkelte medlemsland. Kunnskapen om menneskerettigheter i de enkelte departementene kan trolig være nokså varierende, og det hører dessverre ikke til sjeldenheten at man kan komme i den situasjon at departementet overhodet ikke har vurdert forholdet til menneskerettighetene. Dette er tankevekkende når menneskerettighetene er gitt forrang fremfor norsk lov, jf. Menneskerettsloven § 3. Den mangelfulle kunnskapen om menneskerettighetene i de ulike departementene vil enkelte ganger forplante seg nedover i systemet i norsk forvaltning. Dette kan gi svært uheldig utslag i den delen av forvaltningen som har ansvar for å hjelpe sårbare grupper. I henhold til menneskerettighetene nyter sårbare grupper et spesielt vern, et vern som blir borte i den delen av forvaltningen som har mangelfull kunnskap om menneskerettighetene. Finansdepartementets forslag innebærer at større norske selskaper selv må foreta juridiske tolkninger og vurderinger av innholdet i den enkelte menneskerettighet, og se disse opp mot norske forhold. Dette for å kunne komme frem til hvordan selskapet skal møte det nye rapporteringskravet. Det betyr at norske selskaper må kjenne til innholdet av blant annet retten til liv, retten til helse, retten til respekt for familielivet, retten til et forsvarlig livsopphold, retten til utdanning, forbud mot barnearbeid, retten til å arbeide, retten til et trygt arbeidsmiljø, retten til fritt å kunne bevege seg og retten til å eie eiendom som følger av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. John Ruggie har i sin rapport av 23. mai 2008 » the issues of human rights and transnational corporations and other buisness enterprises» på side 3, påpekt at disse menneskerettighetene er spesielt utsatt for krenkelser fra næringslivet. Det er vanskelig å forstå hvorfor departementet er tilbakeholdne med å vise til hvilke menneskerettighetskonvensjoner og standarder norske selskaper bør respektere når de opererer i land med «Governance gaps». Denne tilbakeholdenheten kan dessverre føre til at myndighetene ikke klarer å forhindre norske selskaper fra å begå menneskerettighetsbrudd i land med «Governance gaps». Kan man med dette våge å stille spørsmål ved om norske myndigheter bryter egne konvensjonsforpliktelser, når de ikke gjør mer for å legge til rette for at norske selskaper kan sikre respekten av menneskerettighetene i land med «Governance gaps”? Globalisering – utfordrer staten som eneste pliktsubjekt for menneskerettighetene Menneskerettighetene slik vi kjenner de i dag har vokst frem gradvis og har sin forankring i både filosofien, naturretten og jussen. Den rettslige utviklingen av menneskerettighetene tok for alvor fart etter annen verdenskrig. Verden ble da vitne til tortur, mishandling, henrettelser og knebling av ytringsfriheten. Det ble viktigere enn noen gang å sikre enkeltindivider mot overgrep fra staten og menneskerettighetene ble satt øverst på den internasjonale dagsorden. Selv om fremveksten av menneskerettighetene primært tok sikte på å sikre enkeltindivider og grupper mot overgrep fra staten ser vi allerede av ordlyden i fortalen i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 10. desember 1948, at det vises til et allment menneskerettighetsansvar: «Every individual and every organ Meninger | Fag | Debatt of society… shall strive by teaching an education to promote respect for these rights and freedoms and by progressive measures, national and international, to secure their universal and effective recognition and observance, both among the peoples of Member States themselves and among the peoples of territories under their jurisdiction». Fortalen skiller ikke mellom staten som pliktsubjekt og andre aktører i samfunnet. Verdenserklæringen uttrykker en aksept for at menneskerettighetene også er et ansvar for private aktører som næringslivet. Ordlyden i fortalen er imidlertid ikke videreført til de to etterfølgende konvensjonene; Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP). Begge konvensjonene viser kun til staten som pliktsubjekt for menneskerettighetene; «each state party to the present Covenant undertakes…» Næringslivet er derfor ikke et pliktsubjekt etter konvensjonene. Sett fra et rettssikkerhetsperspektiv bør det vises varsomhet med å argumentere for at andre enn staten skal ha et direkte juridisk ansvar etter konvensjoner om menneskerettigheter. Menneskerettighetene er universelle og gir grunnleggende rettigheter til enhver uavhengig av rase, kjønn, hudfarge, språk, religion eller sosial opprinnelse. Det bør derfor primært tillegges staten å sikre respekten av disse rettighetene. Det innebærer imidlertid at staten må iverksette tiltak for å forhindre aktører fra å begå menneskerettighetsbrudd, når staten utøver myndighet og kontroll over disse aktørene. Statssuvereniteten er på ingen måte til hinder for at norske myndigheter pålegger selskaper som har sitt hovedsete i Norge og som operer i land med «Governance gaps», retningslinjer for hvordan de skal utøve sin virksomhet slik at den er i tråd med norske menneskerettighetsstandarder. Slike menneskerettighetsstandarder behøver på ingen måte å være til- svarende lik standarder tilpasset norske forhold. Norske standarder for selskaper som opererer i land med «Governance gaps» bør som et minimum sikre at selskapet respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Det bør ikke overlates til det enkelte selskaps rettsskjønn å avgjøre innholde av disse. Globaliseringen kan skape utfordringer i forhold til statssuvereniteten, og det er økte forventinger og krav om hva næringslivet kan bidra med på menneskerettighetsfeltet. Tall fra 2001 avdekker at 25 av de største selskapene i verden er rikere enn 170 land, jf. M.B. Baker: Tightening the Toothless Vise: Codes of Conduct and the American Multinational Enterprise, 20 Wisconsin International Law Journal 89, 2001, 94. Selskaper er dermed blitt en sentral og i enkelte tilfeller avgjørende katalysator på menneskerettighetsfeltet. Videre ser vi av en undersøkelse fra 2005 utført i 20 industriland med 21 000 deltakere, at 8 av 10 svarte at større internasjonale selskaper har ansvar for å redusere minst halvparten av alle menneskerettighetsbrudd i verden, se GlobeScan:2005 CSR Monitor. Næringslivets ansvar I debatten om næringsliv og menneskerettigheter kommer ofte spørsmålet » hvorfor skal næringslivet pålegges ansvar for å oppfylle menneskerettighetene når dette er et statlig ansvar?» Et slikt spørsmål gir et ufullstendig bilde av hva som er hovedutfordringen når det gjelder næringsliv og menneskerettigheter. Næringslivet har ikke et ansvar for å oppfylle menneskerettighetene. I henhold til FNs Guiding Principles on Business and Human Rights har næringslivet først og fremst et ansvar for å respektere menneskerettighetene og sikre at de ikke krenkes. I en del situasjoner vil det imidlertid være lønnsomt for et selskap å oppfylle enkelte menneskerettigheter for å kunne gjennomføre en planlagt forretningsidé. Det som imidlertid hører til sjeldenheten er at et selskap trekker seg fra en planlagt forretningsidé, når prosjektet uten tvil vil krenke menneskerettighetene. Det er dette som skaper utfordringer også i de tilfeller næringslivet krenker menneskerettighetene selv uten at dette har vært intensjonen. Det er i slike situasjoner næringslivet tiltrekker seg nega- 18 000 Vil du at kvalifiserte søkere skal lese stillingsannonsen din? Bruk Juristkontakt! JURIS w Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 [email protected] nr Keith w 4 w – . j 2012 u r 46. i s t ÅrGanG k o n t a T k t . n o K o n ta K t Får fe il frikjedømte nt Findle y og Wi scons in Inn ocence Projec t Tingre tt bes Vitnene tår på Tyn set fra Re gjerin // Jobb som gskvar jur talet // ist under verne Rus i pli arbeid slivet kt Juristkontakt 8 • 2012 55 Meninger | Fag | Debatt tiv oppmerksomhet, og utgjør hovedgrunnen til at næringslivet blir utfordret på hvilket ansvar de har i forhold til menneskerettighetene. John Ruggie har vært FNs spesialrepresentant for menneskerettigheter og næringsliv i seks år og gikk av i fjor sommer etter å ha ledet vervet over to perioder. I løpet av denne tiden har John Ruggie utgitt flere sentrale rapporter og undersøkelser som både viser hvilke menneskerettigheter som er sårbare for næringsvirksomhet og hva selskaper kan gjøre for å sikre respekten for disse rettighetene. John Ruggie uttaler følgende: «Some companies have made themselves and even their entire industries targets by committing serious harm in relation to human rights, labour standards, environmental protection, and other social concerns». John Ruggie illustrerer med dette at det ikke er et spørsmål om næringslivet skal oppfylle menneskerettighetene. Det er et spørsmål om næringslivet bør stilles til ansvar for de menneskerettighetskrenkelser de begår og samtidig forebygge fremtidige krenkelser. John Ruggie sin rapport «on the issues of human rights and transnational corporations and other buisness enterprises», bygger på en studie av 320 saker som ble innrapportert til Buisness & Human Rights Resource Centre om påståtte menneskerettighetskrenkelser begått av næringslivet. Sakene ble innrapport mellom februar 2005 og desember 2007 i all hovedsak fra enkeltindivider, lokalsamfunn, NGOs, stater og interessenter. De påståtte krenkelsene berører i gjennomsnitt 100 personer per sak, men i enkelt av sakene er så mange som 60 000 personer berørt. De ulike anklagene om menneskerettighetsbrudd ble vurdert i forhold til Verdenserklæringen, SP, ØSK og Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) sentrale dokumenter. Miljøødeleggelser ble også notert, fordi slike ødeleggelser ofte kan ha en sammen- 56 Juristkontakt 8 • 2012 heng med menneskerettighetsbrudd. Rapporten skiller mellom næringslivets direkte krenkelser av menneskerettighetene og de mer indirekte krenkelsene. Med direkte krenkelser siktes det til et selskaps egne handlinger eller unnlatelser som kan føre til brudd på individers og gruppers menneskerettigheter. Det kan for eksempel være bruk av barnearbeid, manglende tilgang til nødvendig helsehjelp, mangelfulle hesleforsikringsordninger, bosetting på fabrikker, miljøutslipp og krenkelse av privat- og familieliv. Med de mer indirekte krenkelsene vises det til de tilfeller hvor et selskap kan dra nytte av menneskerettighetsbrudd utført av en tredjepart som leverandør, vertsstaten selv, væpnede styrker og/eller andre selskaper. I rapporten vises det til et eksempel hvor en vertsstat rydder/gjør klart et landområde i forbindelse med en nyetablering av et internasjonalt selskap og hvor staten i denne «ryddeprosessen» krenker blant annet de innfødtes rettigheter som retten til familieliv, forsvarlig levestandard og retten til bolig. I henhold til rapporten er Asia og Afrika de verdensdeler som er mest utsatt for menneskerettighetsbrudd begått av næringslivet. Det er ikke overraskende og kan i grove trekk forklares med «Governance gaps». Rapporten avdekker at det hovedsakelig er tre grupper som er berørt av menneskerettighetsbrudd fra næringslivet: arbeidere, lokalsamfunn og forbrukere av varer og tjenester. «Midwife function» Det er liten tvil om viktigheten av næringsvirksomhet. Slik virksomhet er en nødvendig kilde for investeringer og det skaper arbeidsplasser. Samtidig generer det økonomisk vekst og fører til redusert fattigdom. Det er imidlertid globaliseringen som skaper utfordringer for internasjonale selskaper, og hvor det oppstår en kollisjon mellom virksomheten og menneskerettighetene spesielt i land med «Governance gaps». Som Klaus M. Leisinger uttrykker hviler arbeidet med næringsliv og menneskerettigheter på den grunntanke, at det skal være økonomisk lønnsomt for en bedrift å utøve virksomheten i tråd med menneskerettstandarder som har til hensikt å sikre respekten av menneskerettighetene; «Successful companies are those that focus on responsibility rather than power, on long-term success and social reputation rather than piling shortterm results in top of the other». Internasjonale selskaper som operer i land med «Governance gaps» vil møte økt risiko for å krenke menneskerettighetene, enn selskaper som operer i land med sterk statlig regulering som sikrer menneskerettighetene. I slike situasjoner kan et selskap forsøke å minimalisere risikoen for menneskerettighetsbrudd gjennom en såkalt «Midwife function». «Midwife function» presenterer en gyllen middelvei som skal gjøre det mulig å operere i land med «Governance gaps» samtidig som risikoen for menneskerettighetsbrudd minimaliseres, jf. Klaus M. Leisinger «On Corporate Responsibility for Human rights». «Midwife function» utfordrer selskapets ledelse til å stille følgende spørsmål: –– Hvilke menneskerettigheter står selskapets virksomhet i fare for å krenke? –– Basert på den erfaring og kunnskap selskapet besitter er det noe som tilsier at selskapet bør endre virksomheten slik at den blir mer i overensstemmelse med Global Compacts ti prinsipper? –– Er det områder innenfor selskapets virksomhet som utøves i tråd med selskapets verdigrunnlag men som allikevel avviker fra krav som stilles fra anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner? –– I hvilke situasjoner er selskapet villig til å imøtekomme bestemte krav om oppfyllelse av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter og hvilke konkrete resultater må komme ut av dette? –– I hvilke land kan det skape sårbar- Meninger | Fag | Debatt –– –– –– –– het for eksempel for det sivile samfunn, dersom selskapet kun overholder vertslandets lovgivning? (”Governance gaps”) Er selskapet forberedt på å imøtekomme og finne løsninger i slike tilfeller? Hvilke aktører i det sivile samfunn ønsker selskapet å samarbeide med og inkludere i interne analyser, for å forsikre seg om at informasjonen som selskapet baserer sine beslutninger på er fullstendige? Hvor skal grensene trekkes for selskapets ansvar for å respektere, oppfylle og sikre menneskerettighetene og hvordan definerer selskapet sitt interessefelt? Hva ligger i begrepet «medvirkning”? I Amnesty International næringslivsundersøkelse fra 2011 ble 90 norske selskaper intervjuet om deres beredskap på menneskerettigheter og svarprosenten var på 87 %. Undersøkelsen viser at: –– 9 av 10 norske selskaper har utarbeidet en policy for å unngå å krenke menneskerettighetene –– 8 av 10 har kontraktsklausuler som skal hindre menneskerettighetsbrudd fra leverandører og underleverandører. –– Kun 1 % av selskapene tror det er en høy risiko for at selskapet kan krenke menneskerettighetene. –– 21 % mener at det overhode ikke er noen risiko for å krenke menneskerettighetene. –– Det er kun er 38 % av selskapene som faktisk gjennomfører analyser av egen virksomhet for å kartlegge eventuell risiko for å krenke menneskerettighetene. Dette til tross for at flere av selskapene som er intervjuet har virksomhet i land med «Governance gaps». –– Ingen av de statlige selskapene som ble intervjuet mener at det finnes noen risiko for at selskapet bryter menneskerettighetene. Avslutning Amnestys næringslivsundersøkelse viser at det store flertall av norske bedrifter har utarbeidet policy for å forhindre menneskerettighetsbrudd. Samtidig viser undersøkelsen at størsteparten av norske bedrifter er av den oppfatning at det ikke er noen særlig høy grad av risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette til tross for at det kun er 1/3 av selskapene som faktisk gjennomfører risikovurderinger. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor norske bedrifter vedtar en egen policy for menneskerettigheter, hvis de er av den oppfatning at det ikke er noen særlig høy grad av risiko for menneskerettighetsbrudd? Undersøkelse indikerer at det er behov blant norske bedrifter for mer kunnskap og veiledning om innholdet av de enkelte menneskerettighetene, samt metoder for hvordan selskaper kan avdekke risiko for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet. I forslaget fra Finansdepartementet står det blant annet at norske bedrifter bør se nærmere på virksomheten og gråsoner av denne, ved vurderingen av hvilke tiltak som bør iverksettes. En slik tilnærming er i tråd med FNs tilnærming til problemstillingen. En risikovurdering må ta utgangspunkt i virksomhetens gråsoner, fordi det er selve virksomheten som krenker menneskerettighetene. De spørsmål «Midwife function» reiser, tar nettopp sikte på å avdekke gråsonene av selskapets virksomhet. Finansdepartementets forslag om rapporteringskrav for større norske bedrifter er et skritt i riktig retning. Dersom forslaget blir vedtatt er det imidlertid behov for at departementet følger opp med retningslinjer som viser til hvilke menneskerettsstandarder selskaper bør legge til grunn i sine rettslige vurderinger, og som danner grunnlaget for risikovurdering av menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet. Næringslivets ansvar for menneskerettigheten er hovedsakelig et ansvar om å sikre respekten for menneskeret- tighetene, altså good management practice. «Governance gaps» utfordrer imidlertid selskaper til å ta et større ansvar for menneskerettighetene, ved å bidra til oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter. Dette omtales som corporate responsibility excellence og kan illustreres gjennom et eksempel: Legemiddelindustrien er en virksomhet som er tilbøyelig til å krenke blant annet retten til helse og derav også retten til liv. Dette fordi legemiddelindustrien blant annet selger livsnødvendige medisiner til utviklingsland hvor «Governance gaps» er utbredt. Medisinene som selges er ofte så dyre, at størstedelen av befolkningen ikke har råd til å kjøpe dem. Staten går heller ikke inn og sikrer at befolkningen får kjøpt disse medisinene til redusert pris. Enten gjennom subsidier eller ved å regulere virksomheten i en slik grad at den ivaretar landets egeninteresser. Retten til medisiner er en sentral del av retten til helse og regnes i dag som en av de grunnleggende menneskerettighetene. Internasjonale legemiddelfirmaer anser ofte denne type problemstilling for å ligge utenfor selskapets ansvarsområde, fordi det er statens ansvar å sikre befolkingen et forsvarlig helsetilbud. Det er allikevel denne type problemstillinger selskaper bør engasjerer seg i. Som det fremgår av et sitat fra OECDs rapport fra 1998: «Generating economic profit so as to enhance shareholders value in the long term, by competing effectively, is the primary objective of corporations in market economies. Corporate Governance must acknowledge this objective while simultaneously fulfilling broader economic, social and other national objectives. This multiplicity of functions is complex but necessary to the perpetuation of the corporation and the market system.» Charlotte Bayegan-Harlem, juridisk rådgiver i folkerettseksjonen i Røde Kors og frivillig i Gate juristen. De synspunkter som kommer frem i artikkelen er forfatterens egne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for Røde Kors sine holdninger på området. Juristkontakt 8 • 2012 57 Advokatfirma Tofte DA er med sine 17 advokater og 4 medarbeidere det største advokatfirmaet på Sørlandet. Firmaet holder til i moderne lokaler i Havnekvartalet i Kristiansand sentrum. Advokatfirma Tofte DA yter juridisk rådgivning til næringslivet, og har også et stort antall oppdrag for offentlige virksomheter og privatklienter. En stor del av vår rådgivning omfatter løpende forretningsjuridisk rådgivning og konfliktløsning. Stillinger som advokat/advokatfullmektig Advokatfirma Tofte DA er i vekst. På denne bakgrunn søker vi etter to til tre advokater/advokatfullmektiger. Det er ønskelig at de som søker har 3-4 års erfaring, gjerne fra annen advokatvirksomhet eller offentlige myndigheter. For en av stillingene vil det være av særlig interesse dersom kandidaten har erfaring innen skatte-/avgiftsrett. For nærmere opplysninger om stillingene kontakt: Adv. Hans Erdvik, mobil 414 20 885, e-post: [email protected] Adv. Rune Andersen, mobil 934 27 965, e-post: [email protected] Adv. Svein A Hagen, mobil 930 39 599, e-post: [email protected] For nærmere opplysninger om Advokatfirma Tofte DA henvises til www.advtofte.no Søknad med CV kan sendes innen 15. november 2012 pr e-post til: [email protected], eller pr post til: Advokatfirma Tofte DA, Postboks 759, 4666 Kristiansand, merk konvolutten ”Stilling som advokat/advokatfullmektig”. rge r hele jus-No Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] KOMMUNEADVOKATEN A dvokAter/AdvokAtfullmektiger Advokat/Advokatfullmektig vikAriAt 2 år og engAsjementstilling 1år 2 års engasjement Vi har to midlertidige stillinger ledig ved kontoret. Den På grunn av midlertidig økning i oppdragsmengden lyser ene er et vikariat på 2 år grunnet permisjon. Den andre vi ut en engasjementstilling. stillingen er en engasjementstilling på grunn av midler tidig økning i oppdragsmengden. Med stor 16000 ansatte er Bergen kommune den største arbeidsplassen på Vestlandet. Kommunen forvalter årlige budsjetter 17 kommune milliarder kroner fordelt Med 16000i størrelsesorden ansatte er Bergen den største på drift og investering. Aktivitetene varierer over et vidt arbeidsplassen på Vestlandet. Kommunen forvalter spekter fra tradisjonelle offentlige tjenester til eiendomsårlige budsjetter i størrelsesorden 16 milliarder kroner forvaltning og byutvikling. Behovet for juridisk råd fordelt på drift og investering. Aktivitetene varierer givning knyttet til disse forvaltningsoppgavene er over et vidt spekter fra tradisjonelle offentlige tjenester omfattende og økende. til eiendomsforvaltning og byutvikling. Behovet for juridisk rådgivning knyttet til dissepålitelig forvaltningsopp Våre verdier er: åpen, kompetent, og samfunnsgavene er omfattende og økende. engasjert. Kommuneadvokaten er Bergen kommunes Våre verdier er: åpen, kompetent, pålitelig ogprosess samfunns fullmektig i saker for domstolene og fylkesnemnd. engasjert. Kommuneadvokaten er Bergen kommunes prosess fullmektig i saker for domstolene og fylkesnemnd. Kontoret Alta gir ogsåtingrett råd i juridiske spørsmål til hele den kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innen både privatrett og Fra 01.03.2013 er det ledig stilling som dommerfullmektig offentlig rett. Det kreves juridisk embetseksamen/ ved Alta tingrett. Dommerfullmektig mastergrad i rettsvitenskap og praksis etter studiet. Vi søker medarbeidere som evner å sette seg inn i nye Alta tingrett er en fullfaglig omfatter problemstillinger av så veldomstol. faktiskRettskretsen som juridisk art. kommunene Loppa og Alta. Det stilles høye faglige krav til søkerne. Erfaring som dommerfullmektig eller tilsvarende juridisk praksis Tingretten blir ledet av sorenskriveren, har 2 dommerfullvektlegges. Også kandidater er velkomne til å mektigstillinger og årets 3,5 saksbehandlerstillinger. Tingretten søke. ligger i Alta hvor det bor ca. 20.000 mennesker. Her er også høgskole. Tiltredelse: snarest. Ansettelse på vanlige vilkår. Nedskriving av studielån Varighet: hhv 2 og 1 år, med mulighet for forlengelse etter særlige regler. Politiattest vil bli innhentet. Lønn: Etter avtale Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Kontaktperson: sorenskriver Bjørnar K. Leistad, telefon 78 45 76 70. Kommuneadvokat Helge Strand, telefon 55 56 61 03. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Alta tingrett, Postboks 1134, 9504 Alta Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes: innen tirsdag 05.11.2012. Bergen kommune, Kommuneadvokaten Postboks 7700, 5020 Bergen Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert. Søknadsfrist 28. mai 2010 ontoret gir også råd i juridiske spørsmål til hele den K kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innen både privatrett og offentlig rett. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsFylkesnemndene barnevern og sosiale er seg fritt vitenskap. Vi søker for medarbeidere som evnersaker å sette stående organer som avgjør lov som om barne inn i nye problemstillinger av saker så veletter faktisk juridisk verntjenester og lov om sosiale tjenester. art. Det stilles høye faglige krav til søkerne. Erfaring som dommerfullmektig eller tilsvarende juridisk praksis vektFylkesnemndene er organisert fire regioner, region legges. Også årets kandidater er ivelkomne til å og søke. vest består av fylkesnemndene i Rogaland, Hordaland/ Sogn og Fjordane, Tiltredelse: snarest. Agder og Møre og Romsdal. Regionen2ledes Varighet: år av en regionleder. I nemndene utenom Rogaland en av fylkesnemndslederne funksjon som Lønn: Etterhar avtale daglig leder underlagt regionleder. Kontaktperson: Fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane med Kommuneadvokat Helge Strand, telefon 55 56 61 03. kontorsted Bergen har ledig følgende stilling: Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes: Fylkesnemndsleder – jurist, engasjement i 6 måneder Bergen kommune, Kommuneadvokaten med snarlig Postboks 7700,tiltredelse. 5020 Bergen Arbeidet byr på og utfordrende oppgaver og stiller store Kopi av vitnemål attester blir ikke returnert. krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å Søknadsfrist: 16. november 2012 arbeide under press. Søker må ha juridisk embets eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksom het (IAvirksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A79 og B21. Fra lønnen blir det trukket inn skudd til Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger ved daglig leder Torstein Røed, tlf 55 56 41 70 eller fungerende regionleder Hilde Heggelund, tlf: 97126708. Elektronisk søknad merket ”Fylkesnemndsleder Bergen” sendes Barne, likestillings, og inkluderings departementet innen 26. mai 2010 se www.bld.dep.no. • Følge opp juridiske spørsmål innen tros – og livssynsfeltet. • Rådgivning og saksbehandling innen kirkelige regelverk. • Utforming av regler og forskrifter. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd er de sentral kirkelige råd for Den norske kirke, valgt av Kirkemøtet. Kirke rådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ og leder for øvrig arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger og et for valtningsorgan som rapporterer til FAD. Mellomkirkelig råd er Den norske kirkes fagorgan for økumeniske og internasjonale spørsmål og Samisk kirkeråd for samisk kirkeliv og urfolksspørs mål. De tre rådene har et felles sekretariat med ca. 70 tilsatte. SENIORRÅDGIVER KIRKERETT Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring og det åpner for nye muligheter til å utvikle kirkens organisering. Den norske kirke skal fortsatt være en åpen folkekirke og kirkelig organisering vil ha lokalmenig hetens oppgaver og behov som utgangspunkt. Vi søker etter en ny medarbeider som skal styrke vår kompetanse innen kirkeordningsspørsmål. Arbeidsopp gavene ligger i grensefeltet mellom det juridiske og det organisasjonsfaglige med tyngdepunkt mot kirkerett. Arbeidsoppgaver: • Utvikling av kirkens rettslige grunnlag/forfatning. • Delta i utarbeidelse av ny kirkeordning, herunder de ulike organers ansvar og myndighet. Ønsket kompetanse: • Master i rettsvitenskap eller tilsvarende kompetanse. • Kjennskap til, og forståelse for offentlig og privatrettslig organisering. • Utredererfaring og kunnskap om offentlige saksbehandlingsprinsipper. • Spesialkompetanse innen ett eller flere relevante saksområder/fagfelt. • Kjennskap til Den norske kirke. • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. • Evne til selvstendig arbeid, nytenkning og gjennomføring. Vi tilbyr: • Stillingen lønnes som 1364 seniorrådgiver, lønnstrinn 59 – 75 (kr 485 400 – 655 400). Svært gode pensjons -og forsikringsordninger i Statens pensjonskasse. • Moderne kontorlokaler i Oslo sentrum, fleksitid og trivelig arbeidsmiljø. Kirkerådet er IA-bedrift. • Det er krav om medlemskap i Den norske kirke. Avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund, tlf 990 90 707 gir nærmere informasjon om stillingen. Søknad registreres via www.kirkejobb.no – Kirkerådet. Søknadsfrist 13. november 2012 Boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Reindriftsforvaltningen Reindriftsforvaltningen er Landbruks- og matdepartementets ytre fagetat for reindriftsnæringen og er organisert med en sentraladministrasjon i Alta og 6 regionale kontorer., hhv i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. For snarlig tiltredelse er det ved hovedkontoret i Alta ledig fast stilling som Rådgiver/Seniorrådgiver - Jurist Grunnet økende saksmengde er det ledig fast stilling som jurist ved Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta. Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av underdirektør Pernille Pihl, tlf. 78 45 70 25, mobil 48 23 83 39 eller assisterende direktør Tone Seppola tlf. 78 45 70 30, mobil 95 77 85 75. Fullstendig utlysning finnes på www.reindrift.no Søknadsfrist er 02. November 2012. ele jus-Norge rh Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 [email protected] Bergen tingrett er landets største fullfaglige domstol i førsteinstans med totalt 75 medarbeidere, hvorav 21 dommere og 8 dommerfullmektiger. Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som akelseskommisjonen er et uavhengig organ som behandler behandler begjæringer om gjenåpning av straffesaker. Den begjæringer om ng av straffesaker. Den har sekretariatet som utreder sakenes faktiske og har et sekretariatet sometutreder sakenes faktiske og rettslige sider før kommisjonen om gjenåpningskal skaltillates. tillates. Sekretariatet sider før kommisjonen avgjøravgjør om gjenåpning Sekretariatet administreres kommisjonens leder,utredere, og har eres av kommisjonens leder, ogavhar for øvrig åtte hvorav seks er f orøvrig åtte utredere, hvorav seks er jurister og to har en politi g to har politifaglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet kontorsjef og en faglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet en kontorsjef og . Kommisjonen har Kommisjonen lokaler i Oslo en sekretær. harsentrum. lokaler i Oslo sentrum. sjonens sekretariat ønskes tilsatt iønskes 6-12 måneders engasjement I kommisjonens sekretariat tilsatt i 6–12 måneders engasjement JURIDISK UTREDER JURIDISK UTREDER Dommerfullmektiger Ved Bergen tingrett er det ledig 3 stillinger som dommerfullmektig fra årsskiftet 2012/2013. Stillingene er ledig med forbehold om budsjettmessig dekning. Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale. Fullstendig utlysing, med kontaktinformasjon og elektronisk søknadsskjema finnes på: www.jobbnorge.no Jobbnorge.no Bergen tingrett Søknadsfrist: 05.11.2012 etter jurist som skal arbeide med enkeltsaker for kommisjonen. Søkerne bør Vi søker og etterstraffeprosess, jurist som skal og arbeide medkunnskap enkeltsaker nsikt i strafferett ha god om domstolenes ogTønsberg tingrett for virksomhet. kommisjonen.Erfaring Søkernefra børstrafferettspleien ha god innsikt i straffendighetens som forsvarer, ogpåtalejurist straffeprosess, og ha en godfordel. kunnskap om dom ullmektigrett eller vil være stolenes og påtalemyndighetens virksomhet. Erfaring somkunnskaper, forsvarer, dommerfullmektig ansettesfra måstrafferettspleien ha gode juridiske selvstendighet og god muntlig eller påtalejurist vil være en fordel. g fremstillingsevne. Det kan bli krevd uttømmende politiattest. Ved Tønsberg tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektig med tiltredelse 01.12.2012 eller Den som ansettes må hamulig gode juridiske kunnskaper, ge arbeidsstyrken skal i størst grad gjenspeile mangfoldet i etter avtale, samt et års vikariat med tiltredelse og god muntlig og fremstillingsgen. Det selvstendighet er derfor et personalpolitisk målskriftlig å oppnå en balansert alders- og evne. Det kan bli krevd uttømmende politiattest. mmensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 01.02.2013 eller etter avtale. To dommerfullmektiger statlige arbeidsstyrken størst grad– 672 500).Fullstendig utlysning og kontaktinformasjon på: avlønnesDen som seniorrådgiver i ltr. skal 59 -i 76 (kr mulig 485 400 gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et www.jobbnorge.no personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders-leder og Helen Sæter, tlf. e opplysninger fås ved henvendelse til kommisjonens kjønnssammensetning, og rekruttere personer med 00. Søknad med vitnemål og attester sendes til Kommisjonen for Søknadsfrist 15. november 2012 akelse avinnvandrerbakgrunn. straffesaker, Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo, eller til enopptakelse.no. Innsendte vedlegg vil ikke bli returnert. Stillingen avlønnes som seniorrådgiver i ltr. 59-76 (kr 485 400–672 frist 11. november 2012. 500). Søknad med vitnemål og attester sendes til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo, eller til [email protected]. Innsendte vedlegg vil ikke bli returnert. Søknadsfrist: 11. november 2012. www.gjenopptakelse.no Førsteamanuensis/ universitetslektor i juridiske fag For mer informasjon: www.uin.no Søknadsfrist: 8. november 2012 frantz.no Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til www.gjenopptakelse.no kommisjonens leder Helen Sæter, tlf. 22 40 44 00. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 stats advokatstillinger og 4,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Hordaland fylke, og i straffesakssammenheng er embetet foresatt Hordaland politidistrikt. Kontoret ligger i Bergen. Den høyere påtalemyndighet Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt stats advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Bud sjettet (unntatt Økokrim) er i 2012 på ca. 148 millioner kroner. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse overfor politiet. Fast embete ved Agder statsadvokatembeter Ved Agder statsadvokatembeter er det ledig ett fast embete med snarlig tiltredelse. Embetet har i tillegg til embetslederen fire faste statsadvokater og 3,3 kontorstillinger. Embetskretsen dekker Aust- og Vest-Agder fylker, og kontoret ligger i Kristiansand. I straffesakssammenheng er embetet foresatt Agder politidistrikt. For alle stillingene gjelder: Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i sam funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ. For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål om stillingen ved Agder statsadvokatembeter kan rettes til kst. førstestatsadvokat Dennis Danielsen på telefon 38 17 64 40. Søknad sendes til Agder statsadvokatembeter, Postboks 504 Lund, 4605 Kristiansand eller på e-post til [email protected] Spørsmål om stillingene ved Hordaland statsadvokatembeter kan r ettes til førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen på telefon 55 54 80 00. Søknader sendes til Hordaland statsadvokatembeter, P.b. 263 Sentrum, 5804 Bergen eller på e-post til [email protected] Søknadsfrist er 15. november 2012. To konstitusjoner ved Hordaland statsadvokatembeter Ved Hordaland statsadvokatembeter er det med ønsket tiltredelse 1. januar 2013 ledig to konstitusjoner som statsadvokat med henholdsvis 10 og 12 måneders varighet. Øystre Slidre kommune Øystre Slidre kommune ligg i Valdres. Lokalsamfunnet er i rask utvikling med reisemålet Beitostølen som motor. Beitostølen er det beste reisemålet for langrenn og turskiløping i Noreg. Beitostølen er inngangsport til Jotunheimen, med flott tur terreng også om sommaren. Kommunen har gode velferds tenester, 2 nye barneskuler og full barnehagedekning . Jurist Øystre Slidre kommune gjennomfører for tida ei omorganisering der det vert oppretta ei eiga planavdeling som skal ta hand om alle plan- og utviklingssaker i kommunen. Vi ønskjer å styrke dette arbeidsfeltet med en sjølvstendig, serviceinnstilt og samfunnsengasjert medarbeidar med juridisk embetseksamen/mastergrad og relevant arbeidserfaring. Stillinga er 100% fast stilling. Vedkomande vil bli sentral i utarbeiding av overordna kommuneplanar, men og i arbeidet med å gjennomføre vedtekne planar så som utarbeiding av utbyggingsavtaler, grunnerverv, grunneigaravtaler og avtalejus kring offentlege innkjøp. Lønn etter avtale. Nærare opplysningar ved rådmann Øivind Langseth, tlf. 46940739, eller leiar av plan avdelinga Hans Kr. Syversen tlf. 95124410. Kommunen har gode pensjonsordningar gjennom KLP, kan tilby hjelp til å skaffe bustad, og kan gje flytte godtgjersle. Søknad skal innehalde CV og merkast med arkivsaksnr 12/1107, og kan sendast elektronisk via våre internettsider: www.oystre-slidre.kommune.no, eller i post til Øystre Slidre kommune, Bygdinvegen 1989, 2940 Heggenes innan 14. november 2012 Kommunene på Nordmøre har inngått et samarbeid om gjen nomføring av kommunalt tilsyn i medhold av plan- og byg ningslovens bestemmelser. Kristiansund kommune vil være vertskommune for samarbeidet og kommunens plan- og byg ningsenhet vil bli stillingsinnehaverens arbeidssted. Plan- og bygningsenheten ivaretar kommunens planog miljøvernansvar, byggesaksbehandling og kart-/ oppmålingsoppgaver. Plan- og bygningsenheten har vel 20 medarbeidere med god kjønnsbalanse og flerfaglighet. Ved enheten er det nå ledig 100 %, nyopprettet, fast stilling som juridisk rådgiver/advokat fullmektig/advokat – byggetilsyn Vi søker en dyktig jurist som har lyst til å arbeide med plan- og bygningsrett og saker knyttet til byggesaks behandling, herunder tilsyn, ulovlighetsoppfølging og klagesaksbehandling. Det er ønskelig med erfaring fra kommunal byggesaksbehandling eller fra privat bygge-/ anleggsvirksomhet. Vi legger vekt på: • erfaring fra offentlig sektor og saksbehandling • god skriftlig og muntlig framstillingsevne • positiv serviceinnstilling og god samarbeidsevne • god arbeidskapasitet med evne og vilje til å stå på i en hektisk hverdag Vi kan tilby interessante og spennende oppgaver i et utviklende arbeidsmiljø både faglig og sosialt. Enheten har medarbeidere med allsidig bakgrunn; ingeniører, planleggere, jurister, naturvitere og arkitekt. Lønn etter avtale. God offentlig pensjonsordning. For ytterligere opplysninger, kontakt plan- og bygningssjef Geir Aakvik på tlf. 91 61 31 34, e-post [email protected]. Stillingen vil være tilknyttet byggesaksavdelingen som behandler saker etter plan- og bygningsloven, konsesjonsloven, eierseksjonsloven og søknader om dispensasjoner fra arealplaner. Kommuneadvokat Ole Ødegård på tlf. 41 50 32 01 eller advokat hos Kommuneadvokaten Birgitte Røsgaard på tlf. 97 47 05 11 kan også kontaktes for eventuelle spørsmål om stillingen. Stillingen vil kunne utformes som en stilling som advokatfullmektig dersom dette er ønskelig. Dette vil eventuelt skje i samarbeid med Kommuneadvokaten i Kristiansund kommune. En slik stilling vil kunne innebære muligheter for prosedyre. Det er også mulig for advokater med egen bevilling å søke stillingen. Søknadsfrist: 12. november 2012. Søknad på stillingen sendes elektronisk, se annonse på www.kristiansund.kommune.no under «Ledige stillinger». ele jus-Norge rh Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 90 år 08.11.1922, Dagfinn Grymyr 75 år 11.11.1937, Ruth Didriksen 18.11.1937, Torunn Urheim 18.11.1937, Bjørn Vesterdal 26.11.1937, Henrik Brown 26.11.1937, Inge Mørkved 70 år 05.11.1942, Tove Martha Nakken 12.11.1942, Aud-Inger Aure 14.11.1942, Bjørn Eidem 17.11.1942, Finn Gulbrandsen 18.11.1942, Olav Sønderland, Rogaland politidistrikt 27.11.1942, Stein Inge Spurkland, Advokatfirmaet Seland DA 28.11.1942, Ole Bjarne Hagen 29.11.1942, Jette Robsahm 01.12.1942, Normann Rudi 05.12.1942, Jon Erik Halvorsen 60 år 04.11.1952, Nina Mår 08.11.1952, Sindre-Jacob Bostad, Plougmann & Vingtoft AS 10.11.1952, Arne Martin Jakobsen, Advokatkollegiet Kindem & Co 11.11.1952, Randi Haukebø, Øvre Romerike tingrett 11.11.1952, Bjørn Helliesen, Advokat firma Helliesen Kvernberg AS 12.11.1952, Morten Beck, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS 13.11.1952, Olav Jan Hellesøe, Utenriksdepartementet 15.11.1952, Jarl Yngve Glent, Delta 16.11.1952, Arne Gjeraker, Advokat Arne Gjeraker 18.11.1952, André Fimreite, Norges Automobilforbund NAF 20.11.1952, Per-Roar Berntsen, Nordre Vestfold tingrett 21.11.1952, Janne Kristiansen, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 28.11.1952, Jens Petter Berg, Høgskolen i Oslo og Akershus 29.11.1952, Lars Ole Evensen, Borgarting lagmannsrett 29.11.1952, Jens Mundal, Advokatene Thornes m.fl. 06.12.1952, Yngve Johannes Andersen, Handelshøyskolen BI, Forsikring 50 år 03.11.1962, Hans Martin Moxnes, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) 03.11.1962, Trond Flydal, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.11.1962, Randi Borgen, Oslo Universitetssykehus HF 04.11.1962, Unni Norum. Politidirektoratet 04.11.1962, Lars Nilsen, Skattedirektoratet – Oslo 64 Juristkontakt 8 • 2012 06.11.1962, Tore Mevik, Advokathuset Harstad DA 06.11.1962, Thorstein Larsen, NAV Aust-Agder 07.11.1962, Olav Magnus Hohle, SørTrøndelag tingrett 08.11.1962, Espen Vhile, Trygderetten 12.11.1962, Kristin Bergfjord, Telenor Norge AS 12.11.1962, Camilla Bennin, Høgskolen i Lillehammer 12.11.1962, Mona Hertzenberg, Romerike politidistrikt 12.11.1962, Annicken Agerup, Skatt Sør – Tønsberg 13.11.1962, Jannike Syse, NAV Kontroll Nord 14.11.1962, Trine Myrvold Wikstrøm, Skedsmo kommune 14.11.1962, Liv Solveig Pettersen, Advokatforum 16.11.1962, Guri Elisabeth Molven, Gulating lagmannsrett 16.11.1962, Jim Krüger Olsen, Skatt Øst – Oslo 16.11.1962, Anne-Louise Nore, NAV Pensjon Oslo 17.11.1962, Ellen Catherine Trosvik, Advokatfirmaet Campbell & Co AS 18.11.1962, Anne Helene Osberg, Advokatfirmaet Selmer DA 20.11.1962, Trond Olsen Aspaas, Advokatfirmaet Erbe & Co DA 21.11.1962, Mette Cappelen, Blehr & Co. Advokatfirma DA 22.11.1962, Marlen Kamilla Sletten, Vestfold politidistrikt 25.11.1962, Tine Kari Nordengen, Borgarting lagmannsrett 25.11.1962, Linda Kråkenes, Fylkesmannen i Finnmark 26.11.1962, Gøril Pedersen, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 01.12.1962, Ingun Medhus, KLP Skadeforsikring AS 02.12.1962, Alexander Holst, SeaBird Exploration Norway AS 04.12.1962, Laila Bolstad, Toll- og avgiftsdirektoratet 04.12.1962, Audun P Aanæs, Justisog beredskapsdepartementet 05.12.1962, Egil Hamarhaug, Kriminalomsorgen Region Vest – Bergen fengsel 06.12.1962, Merete Hessen, Skånland kommune Ansettelser og utnevnelser Aarrestad, Anne Marie, sorenskriver, Jæren tingrett Apenes, Hans Christian, forhandlingssjef/advokat, Den norske jordmorforening Arntsen, Eivind, advokat, Dalan Advokatfirma DA Arthur, Rannveig, advokat, NITO – Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon Asbøll, Ulrikke, advokat, Onsagers AS Ashraf, Sanaa, advokat, Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS Askheim, Lars Olav, partner, Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. Aursnes, Ingunn-Sofie, direktør, Utlendingsnemnda Bakkevig, Einar, personalsjef, Oslo kommune – Brann- og redningsetaten Bakkevig, Johannes, advokat, Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. ANS Bakstad, Ingrid, advokatfullmektig, Ernst & Young Advokatfirma AS Beneventi, Karen M. Skretting, senior contract analyst, North Atlantic Management AS Berg, Tina, advokat, HELP Forsikring AS Bjørne-Larsen, Alexandra Désirée, advokat, Den Norske Advokatforening Bore, Hanne Irene, advokat, Norsk olje og gass Bruusgaard, Elisabeth, rådgiver, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Byberg, Kasandra, advokatfullmektig, SIMONSEN Advokatfirma DA, Stavanger Bø, Johanne Koll-Hansen, advokatfullmektig, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Corneliussen, Knut Meek, dommer fullmektig, Alstahaug tingrett Dambakken, Tom Andre, spesialrådgiver, Oslo Universitetssykehus HF Ellefsen, Sten Are, contracts officer, Kongsberg Satellite Services AS Enehaug, Hilde-Kristin, seksjonssjef, Pasientskadenemnda Erlingsen, Astrid Elisabeth, finansråd, Utenriksdepartementet Ertzeid, Aina Mee, politiadvokat, Økokrim Ferguson, Anne-Li Norderhaug, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter Francke, Halvor Christian, advokat, EVRY ASA Fronth, Jarl Johan, advokat, Bendixen Advokatfirma Fyrileiv, Bertil Møller, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS Gidske, Jan Roar, rådgiver, Kystverkets hovedkontor Gisholt, Marianne Aasland, rådgiver, Sivilombudsmannen Greve, Jan Hagfors, advokat, Advokatfirma Lie & Co. DA Hellenes, Ingvill, advokatfullmektig, Oslo Advokatkontor Hodne, Øyvind, advokat, Frende Forsikring Holen, Hanne Kristin Skaarberg, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Holgernes, Tord Honne, jurist, Bergen kommune – Samferdselsetaten Holthe, Ida Dybdal, konsernadvokat, Boreal Transport Norge Holtvedt, Helene, politiadvokat, Telemark politidistrikt Isdahl, Cecilie, advokat, Odfjell Drilling AS Jahnsen, Lars Vegard, skattejurist, Skatt Øst, Sentralskattekontoret for storbedrifter Johansen, Svetlana Petricheva, juridisk rådgiver, Statens vegvesen Region Nord Johnsen, Maiken Schønningsen, advokatfullmektig, Barentz Advokat AS Jørgensen, Frode Sander, advokatfullmektig, Sandvika Advokatkontor Jørstad, Ida, grunnerverver, Statens vegvesen Region Øst Karterud, Sonja Karina, rådgiver, Arbeidsdepartementet Killi, Cathrine Schlytter, lead contract manager, GE Oil & Gas Kolsrud, Tonje, rådgiver, Norsk Pasientskadeerstatning Kristiansen, Børge Andre, politifullmektig, Oslo politidistrikt Kristiansen, Marit, seniorkonsulent, Teleplan Consulting AS Larsson, Ina Birgitte, rådgiver, Bergen kommune Lyster, Cathrine Lykke Riseng, seniorrådgiver, Utenriksdepartementet Løvoll, Jostein, seniorrådgiver, Sivilombudsmannen Marrable, Ylva, rådgiver, Datatilsynet Mauritzen, Per Våland, advokat, ProJure Advokatfirma DA Møller, Kenneth, dommerfullmektig, Jæren tingrett Notøy, Tore Tøsse, kommuneadvokat, Rennesøy kommune Nyberg, Trude Seland, juridisk rådgiver, Elverum kommune Næsfeldt, Jørn Ditlev, rådgiver, Norsk Pasientskadeerstatning Oppegaard, Martin Hill, utvalgs sekretær, Fornyings,- admini strasjons- og kirkedepartementet Ottersland, Unni Kathe, personvernkoordinator, Utlendingsdirektoratet Pedersen, Gøril, leder for HR-etat, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Pilgaard, Marianne Støkken, manager, KPMG AS Ringnes, Ole-Kristian, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Kristen Sverre Fari AS Risten, Lene, seksjonsleder, Troms politidistrikt Roll-Matthiesen jr., Atle, adm. direktør, Lillehammer kommune, Ungdoms-OL Rønningen, Heidi, head of compliance and risk co, Arctic Fund Management AS Samnøen, Audun, advokat, Tenden Advokatfirma ANS Sande, Gunnhild, tilsynsleiar/ byggesak, Førde kommune Sandvold, Christin Oftebro, rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet Sem-Onarheim, Jannicke Ane Søraas, rådgiver, Os kommune Sevaldsen, Berit, kvalitetsleder, Brødrene Røsand Sjøli, Åshild Eikenes, seniorrådgiver, Inventura AS Skjold, Henriette, subcontracting coordinato, Aibel AS Slapgård, Audhild Synnøve, jurist, Innherred Samkommune Smørvik, Marius Gundersen, advokatfullmektig, Advokatfirma Wigemyr & Co DA Solheim, Trond Erik, advokat, Homble Olsby advokatfirma AS Sortland, Christoffer Nordby, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Stenersen, Anja Perminow, politifullmektig, Romerike politidistrikt Syversen, Berit Grimsrud, jurist, Kontoret for voldsoffererstatning Thomassen, Kjeld Arne Rogde, advokat, Ernst & Young Advokatfirma AS Thorheim, Anja Ingrid, senioradvokat, Langseth Advokatfirma DA Thori-Aamot, Bente, seniorrådgiver, Stortinget Thorshaug, Audun Øwre, juridisk rådgiver, Sør-Trøndelag fylkeskommune Tollefsen, Merete, politifullmektig, Oslo politidistrikt Trovåg, Steinar Eskild, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Vang, Hårek M, fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda for sosiale saker i Nordland Vengstad, Bente, politifullmektig, Oslo politidistrikt Volla, Kenth Rune, legal counsel, Norsk Hydro ASA Westlie, Nikolai Astrup, advokat, NHO Mat og Landbruk Wrangell, Andreas, tax manager, Nexans Norway AS Øien, Anne Marie Sanne, politifullmektig, Oslo politidistrikt Nye medlemmer i Juristforbundet Aas, Tore, advokat, Meglerhuset Bekkeløkka As Apland, Katrine, rådgiver, NAV Tvedestrand (kommune) Barlaup, Erlend, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Betten, Camilla, førstekonsulent, NAV Innkreving Brogård, Marianne Marny B., saksbehandlinger, Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon Christoffersen, Tormod S., advokat, Oslo Advokatfellesskap Dagestad, Henrik, politifullmektig, Asker og Bærum politidistrikt Dyresen, Daria, førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet Eidslott, Audun, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Gardner, Paul Robert, fagkonsulent, Oslo kommune – Næringsetaten Gulliksen, Marie-Louise Hauan, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Hansen, Marlen, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Hansen, Øystein, sekretariatsleder, Nordland fylkeskommune Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen, avdelingsdirektør, NAV Troms Herredsvela, Asbjørn, byggesaksbehandler/rådgiver, Eigersund kommune Jacobsen, Harald Søndenå, rådgiver, Sivilombudsmannen Kresse, Nina Henrichson, førstekonsulent, Oslo politidistrikt Meenen, Wiebe van, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Molberg, Eline, fagkonsulent, Oslo kommune – Næringsetaten Mustafa, Rameen, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Rosenvold, Ronny, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Smith, Jannicke, rådgiver, Sund kommune Winge, Siri Martine Sjåfjell, førstekonsulent, NAV Lønnsgaranti Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Aaserud, Jesper, Universitetet i Oslo Aasgaard, Kristine A., Universitetet i Oslo Ajvazi, Fatlinda, Universitetet i Tromsø Akhter, Asia, Universitetet i Oslo Alsvik, Hildegunn, Høgskolen i Buskerud Andersen, Karoline Fjellstad, Universitetet i Oslo Bentzen, Karen Øien, Universitetet i Tromsø Bergsjø, Nora, Universitetet i Oslo Birkeland, Benedicte Brandt, Universitetet i Oslo Brekke, Rikke Grytemark, Universitetet i Oslo Brynjulfsen, Andrea, Høgskolen i Lillehammer Christie, Anders Askham, Universitetet i Oslo Christoffersen, Charlotte Buck, Universitetet i Oslo Dundas, Guro S., Universitetet i Tromsø Emmerhoff, Synne Graue, Universitetet i Oslo Englund, Marte, Universitetet i Oslo Fisher, Angela Maria Genabel, Universitetet i Oslo Juristkontakt 8 • 2012 65 Fossem, Camilla Borna, Studenter i utlandet Fuglerud, Anniken Larsen, Universitetet i Oslo Gabrielsen, Erik, Universitetet i Oslo Golden, Vibeke, Universitetet i Oslo Greve, Annette, Universitetet i Oslo Grindahl, Carl Fredrik, Universitetet i Oslo Grønnbakk, Marius Torsteinsen, Universitetet i Tromsø Grøtte, Anneli, Universitetet i Oslo Gundersen, Kaja Weberg, Universitetet i Oslo Haanes, Fredrik O., Universitetet i Oslo Haga, Amelie Lied, Universitetet i Oslo Himmich, Manal, Universitetet i Oslo Hvistendahl, Henrik, Universitetet i Oslo Istre, Anette, Universitetet i Oslo Jacobsen, Monica Behn, Universitetet i Oslo Jakupovic, Elma, Høgskolen i Buskerud Jamina, Darija, Universitetet i Oslo Jankila, Mia Tessem, Universitetet i Tromsø Johansen, Kristoffer, Universitetet i Tromsø Kalac, Majda, Universitetet i Oslo Kassa, Julia, Universitetet i Oslo Kaumba, Stephen Muteba, Folkeuniversitetet i Agder – FU Kristiansand Kleivene, Sofie, Universitetet i Oslo Kobro, Susanne C., Universitetet i Oslo Kristoffersen, Camilla, Universitetet i Tromsø Kvalbein, Camilla, Universitetet i Oslo Larsen, Ann Michelle, Universitetet i Oslo Larsen, Henning, Universitetet i Tromsø Larsen, Ola, Universitetet i Tromsø Lia, Pernille Gjerde, Universitetet i Oslo Lund, Ann-Cecilie, Universitetet i Bergen Lund, Hannah Advocaat, Universitetet i Bergen Lundèn, Christer, Universitetet i Oslo Lundgren, Ingrid Marie, Universitetet i Oslo Lysne, Ingrid Vik, Universitetet i Oslo Lysne, Ingvild, Universitetet i Oslo Malik, Ali, Universitetet i Oslo Maloku, Lejla, Universitetet i Oslo Margula, Susanna, Høgskolen i Buskerud Maric, Adnan, Universitetet i Oslo Martinsen, Kine Nordby, Høgskolen i Buskerud Mjaaland, Martin Juell, Universitetet i Oslo Moe, Marius Skammelsrud, Universitetet i Oslo Myhrvold, Rikke, Universitetet i Oslo Måsøval, Fay Strømskag, Universitetet i Bergen 66 Juristkontakt 8 • 2012 Nicolaysen, Simen A., Universitetet i Tromsø Nilsen, Hanne Caroline, Universitetet i Oslo Næss, Knut M. Klever, Universitetet i Oslo Oganezova, Karina, Universitetet i Tromsø Pedersen, Tord, Universitetet i Tromsø Petterson, Lene Moen, Universitetet i Tromsø Ranum, Elisabeth, Høgskolen i Buskerud Restan, Bjørn Tarek, Universitetet i Oslo Richter-Hoffstad, Kristine,Universitetet i Oslo Riffat, Faiza, Universitetet i Oslo Riise, Fredrik, Universitetet i Oslo Ringstad, Andreas, Universitetet i Oslo Sandahl, Even Torarin, Folkeuniversitetet i Agder – FU Kristiansand Sandnes, Tonje Kristiansen, Universitetet i Tromsø Selvik, Ingrid Adele, Universitetet i Oslo Sogn, Eva Kristine, Universitetet i Oslo Storhaug, Arthur Thorsen, Høgskolen i Lillehammer Sundt, Sigrun Therese, Universitetet i Tromsø Svendsrud, Bjørn-Kristian, Universitetet i Oslo Syslak, Ingrid Victoria, Universitetet i Oslo Sætre, Henrik, Universitetet i Oslo Trengereid, Sindre, Universitetet i Oslo Tronvik, Andrea, Universitetet i Oslo Trovum, Silje Marie, Høgskolen i Buskerud Tufto, Solveig Stefanussen, Universitetet i Oslo Ulsaker, Silje Caroline, Høgskolen i Buskerud Urke, Kathinka, Universitetet i Tromsø Urke, Lisa, Universitetet i Oslo Wold, Carina, Universitetet i Oslo Ødegården, Kari Bryge, Universitetet i Oslo Maria Therese Halvorsen (27) er ansatt som advokatfull mektig i FØYENs avdeling Eien dom Entreprise. Hun ble uteksa minert fra Universitetet i Bergen i 2010 og skrev masteroppgave om begrensninger i arbeidsgivers styringsrett med fokus på det arbeidsrettslige saklighets krav. Hun har valgfag i arbeids rett, selskapsrett og internasjo nal sivilprosess. Høsten 2007 tok hun også valgfag ved Université de Paris Nanterre, Frankrike, med hovedvekt på internasjonal kontraktsrett. Foruten diverse traineeopphold i studietiden har hun sin arbeidserfaring fra Samferdselsdepartementet, hvor hun hovedsakelig arbeidet innenfor fagfeltene forvaltnings rett, vegtrafikkrett og EU/EØSrett. Haakon Løvaas Haaland (28) er ansatt som advokatfull mektig i FØYENs avdeling Eiendom Entreprise. Han har fra sin tidligere praksis som rådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus bred erfaring innenfor plan- og bygningsrett. Han ble uteksaminert fra Universitetet i Bergen i 2009 og skrev master oppgave om medvirkning til krenkelse av åndsverksloven § 2 på internett. Høsten 2007 tok han valgfagene sine ved Hamline University School of Law i St. Paul, Minnesota, med hovedvekt på kontraktsrett. Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder (direkte valgt) Karianne Løken, nestleder (direkte valgt) Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat) Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen) Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) Trine Standal (direkte valgt) Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) Nina Bergsted (ansattes repr.) Generalsekretær Magne Skram Hegerberg [email protected] Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no eller til [email protected]. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til [email protected] eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om JURISTFORBUNDETS MASTERGRADSSTIPEND Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og rettsystemets funksjon og konsekvens. Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 50t 000,-) til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave. Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l. Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteroppgavene i sitt videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring. Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvik på e-post [email protected] innen 12. november 2012.
© Copyright 2024