Norsk mikro- og minikraft til nye
markeder i Afrika og Asia
Initiativ for å få norske bedrifter innen småskala fornybar energi i posisjon for
landsbyelektrifisering
Oslo 27/3-2012
www.internationalcounselling.co
1. Sammendrag
Bakgrunnen for initiativet er dels personlige erfaringer hos Hans-Martin Førsund, Daglig leder i
International Counselling, etter å ha jobbet med bistand siden midten av -90 tallet, og dels erfaringer
fra og etter et besøk i Uganda i 2011.
Besøket i Uganda viste bl.a. at norsk teknologi og kompetanse innen mikro- og minikraft er svært
velkommen, og at noen av de viktigste forutsetningene er på plass for små og lokale løsninger for
landsbyelektrifisering. Oppfølgingen etter besøket viste hvordan norske selskaper vil kunne få
innpass på markedet i Uganda og trolig på markedet i mange andre land i Afrika og Asia, på en måte
som vil kunne være interessant for norske selskaper.
Generelt, synes interessen for landsbyelektrifisering å være stor. Det fremgikk bl.a. av Energy for All
konferansen i 2011, hvor landsbyelektrifisering var et hovedmål.
En spørreundersøkelse i næringen i februar synes å vise at det er generell interesse for å bidra til
landsbyelektrifisering, spesielt dersom det kan bidra til utvidelse av markedet for norsk teknologi og
kompetanse, idet det norske markedet oppleves av mange som ”trangt”. For en rekke selskaper er
det imidlertid travle tider i Norge i forbindelse med ”grønne sertifikater”, og mange var dessuten
skeptiske til kostnader, ressursbruk og risiko ved en satsning i u-land. Et samarbeid ville derfor være
nødvendig for å redusere risiko, kostnader og ressursbruk for det enkelte selskap.
Et evt. samarbeide vil kunne gjennomføres i ulike former, gjennom en samarbeidsavtale, en
selvstendig organisasjon eller gjennom en eksisterende organisasjon.
For å hjelpe bedriftene til å komme i posisjon i markedene, vil det være aktuelt med en del tiltak og
tjenester. Noen tiltak vil være naturlig innenfor rammen av samarbeidet, mens andre vil være mer
naturlig separat.
Uavhengig av samarbeidsform, vil det måtte tas stilling til hvordan fellesskapet skal drives og
behovene for tjenester dekkes. I alle tilfeller vil det også være kostnader forbundet med arbeidet og
et behov for finansiering. Antydningsvis kan kostnadene dels dekkes av deltakerne, dels av det
offentlig og dels fra øvrige kilder. Totalt i størrelsesorden 2,5 – 3 mill. kr.
2. Bakgrunn for initiativet
2.1.Tidligere erfaring
Hans-Martin Førsund, Daglig leder i International Counselling, har bakgrunn som jurist og konsulent,
og har jobbet med bistand siden midten av -90 tallet, hovedsakelig med offentlig kapasitetsbygging
på miljøsiden. Nedenfor følger en stikkordsmessig oversikt over bakgrunn og erfaring. For øvrig vises
til hans CV, som kan sees via LinkedIn (link nedenfor).
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
•
Jobbet bl.a. i Det Norske Veritas i 11 år, nå selvstendig konsulent i International Counselling.
•
Erfaring med:
–
–
–
–
–
–
Myndigheter i flere land i Afrika og Asia
Bi- og multilaterale donororganisasjoner (Norad, IBRD, EBRD, IFC og EC)
Organisering av norske selskaper i et fellesinitiativ (NorCoast).
Jobbet med næringslivsordningene (støtteordninger) i Norad
Internasjonalisering med fokus på Afrika og Asia
Miljø og fornybar energi
2.2.Erfaringer fra Uganda i 2011
I forbindelse med konsulentbistand til kommersialisering og introduksjon på markedet av en mikro
vannturbin i 2011 for selskapet Smartkraft AS, ble Uganda valgt som fokusland. Det skjedde bl.a.
etter at vi hadde deltatt på Bistandskonferansen 2011, hvor temaet var fornybar energi. Vi opplevde
stor interesse for løsningen under konferansen, og ble bl.a. invitert med til Uganda av to andre
selskaper (Getek AS og Trønderenergi AS) i forbindelse med et konkret prosjekt. Det ble deretter
besluttet å besøke Uganda, og vi besøkte landet i noen dager i februar/mars.
Besøket var interessant og føltes vellykket på flere måter. Gjennom møter med bl.a. ministeriet,
ambassaden, Den japanske utviklingsbanken og Uganda Investment Authority, ble det klart at det var
stor interesse i landet for lokale løsninger som supplement til større utbygginger, og vi ble bl.a.
oppfordret til å komme med forslag. Det ble videre klart at det er etablert en egen myndighet for
landsbyelektrifisering – REA (Rural Electrification Agency), og at det finnes et regelverk, som bl.a.
krever at anlegg som yter mellom 250 kW og 500 kW må registreres, mens de som er større må ha
lisens. Dessuten, ble det klart at flere land (donororganisasjoner) støtter opp om utviklingen i landet,
herunder Norge.
Funnene viste altså at noen av de aller viktigste forutsetningene allerede var på plass for små og
lokale løsninger for landsbyelektrifisering:
-
En dedikert myndighet for landsbyelektrifisering, som tyder på at det er fokus på området
Regelverk, som tyder på at saksbehandling ikke er vilkårlig, og at små lokale løsninger vil
kunne gå raskt
Donororganisasjoner som vil stille seriøsitetskrav i forbindelse med støttetiltak
Under oppholdet i Uganda med de to andre norske selskapene, diskuterte vi hvordan man kunne få
til bærekraftige løsninger lokalt, og vi kom raskt frem til at levering av strøm burde skje på
kommersielle vilkår, gjennom et lokalt selskap som var ansvarlig for levering av strøm og innkreving
av betaling. En slik løsning ville innebære god sammenheng mellom vedlikehold av anlegget for
produksjon av strøm og inntekter ved salg av strøm. Innkreving av betaling burde videre skje i
forkant, på tilsvarende måte som med mobil. At det forelå betalingsevne i den aktuelle landsbyen ble
for øvrig fastslått bl.a. ved at landsbybeboere fikk ladet opp sine mobiltelefoner ved bl.a. å sykle til
nærmeste tettsted med strøm, hvor det var etablert virksomheter som tok seg betalt for å lade
mobiltelefoner. Hvor stor betalingsevnen var, var usikkert, men det var liten tvil om at den i disse
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
tilfellene ville være tilstrekkelig til å dekke utgiftene i forbindelse med drift. En løsning kunne i så fall
være at donororganisasjoner sørger for at etableringskostnadene blir dekket, mens driften besørges
av et lokalt selskap.
2.3.Oppfølging etter Uganda
Etter reisen til Uganda, utarbeidet vi i løpet av kort tid et prosjektforslag som ble sendt til Den
japanske utviklingsbanken, på oppfordringen fra den. Prosjektforslaget ble, etter noe tid, overført til
REA for vurdering. Etter å ha fått bekreftet at REA hadde mottatt forslaget, ble det stille fra REA, til
tross for flere henvendelser.
Gjennom deltakelse på konferansen Energy for All i Oslo ble vi oppmerksomme på at lederen for REA,
Uganda, var på konferansen. Vi inviterte ham med for å se på turbinen, og det viste seg at han ble
begeistret og ville gjerne ha den introdusert i Uganda. Vi diskuterte deretter hvordan det kunne la
seg gjøre, og det kom da frem noen interessante forhold:
–
–
–
Kartlegging av landet mangler i stor grad, og at distriktsvis kartlegging var ønskelig å
få gjort
REA har ikke ressurser til selv å gjøre dette (men har litt egne midler)
Kartlegging vil kunne gi REA et grunnlag for å be donorer om støtte til utbygging av
større områder
Konklusjonen på diskusjonen var dermed at vi burde begynne med en kartlegging av distrikter, slik at
man fikk en oversikt over hvor turbinen kunne egne seg, som igjen ville gi myndighetene den
dokumentasjonen de trengte for å få prosessen videre.
3. Potensielle markeder
På bakgrunn av bl.a. samtalen med lederen for REA, ble det etter hvert klart for meg at en distriktsvis
kartlegging, slik han ønsket, også vil kunne legge forholdene til rette for norske bedrifter, både
konsulentselskaper og utstyrsleverandører. En distriktsvis kartlegging ville for det første få et såpass
stort omfang at det ville kunne være interessant for norske konsulentselskaper å foreta
kartleggingen. Videre, ville en slik kartlegging innebære en tilrettelegging av leveranser til hele
distrikter ad gangen, kanskje 10-20 landsbyer. Det ville være et volum som kunne være interessant
for norske selskaper.
Både kartlegginger og leveranser i denne størrelsesorden vil normalt forutsette utlysning av
oppdrag/leveranser fra myndighetenes (REA) side, selv om donororganisasjonene skulle stå for
finansieringen. Donororganisasjonenes rolle vil i slike tilfeller være å sikre at gjennomføringen
foregår på en akseptabel måte. Slike utlysninger kan tenkes å bli gjort internasjonalt, men i og med at
det er gode grunner for å stimulere veksten av lokalt næringsliv i slike sammenhenger, vil en lokal
tilstedeværelse vil være en fordel og trolig en betingelse for å få oppdrag. Dette betyr at det vil måtte
konkurreres om oppdragene og at man må være til stede i markedet for kunne å komme i
betraktning.
I løpet av 2011, og særlig i forbindelse med konferansen i Oslo, har det fremkommet opplysninger
om at mange land i Afrika og Asia nå har et REA, og at det trolig foreligger regelverk som støtter opp
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
om en ansvarlig myndighet, samtidig som donororganisasjoner støtter opp om utviklingen i en rekke
land. Det synes derfor som om det er mange land hvor forholdene vil kunne være egnet for norske
bedrifter å komme inn på tilsvarende måte som i Uganda.
Konklusjonen er derfor at det trolig foreligger betydelige potensielle markeder for norske bedrifter
innen småskala fornybar energi.
4. Interesse for initiativet
4.1.Generelt
Energy for All konferansen viste at det er betydelig politisk interesse for landsbyelektrifisering, og i
bistandssammenheng satses det betydelige summer til dette formålet. Generelt faller et slikt initiativ
sammen med nye megatrender som trolig bidrar til at initiativet vil ha generell støtte:
•
•
•
•
•
•
Etisk bevisste forbrukere
Ansatte som ikke bare ønsker materiell velferd, men personlig utvikling og meningsfylt arbeid
Selskaper som forventes å bidra med noe godt, ikke bare egen profitt
Offentlig/privat samarbeid for å løse viktige samfunnsmessige oppgaver
Kapitalister som vil bidra til å gjøre verden bedre
Hard core business innen sosial utvikling – såkalt ”Heart Core Business”, f.eks. ”micro
finance” (se mer om dette: www.taniaellis.com og http://thenewpioneers.biz)
4.2.Interesse for initiativet i næringen
I løpet av februar kontaktet jeg potensielle leverandører innenfor mikro og minikraft i Norge, spesielt
innen vannkraft, men også noen andre. Mange av disse selskapene er små og har forholdsvis kort
horisont på inntjening.
Undersøkelsen viste bl.a. følgende:
–
De fleste var positive til å bidra til elektrifisering i Afrika
–
De fleste hadde mye å gjøre i det norske markedet en stund fremover bl.a. som følge
av ”grønne sertifikater”
–
De fleste var skeptiske til kostnader, ressursbruk og risiko ved en slik satsning
Min konklusjon etter undersøkelsen var derfor at om det skal tas et slikt initiativ, bør det gjøres i
samarbeid, slik at risikoen, kostnader og ressursbruken reduseres så mye som mulig for det enkelte
selskap.
5. Samarbeidsformer
Et evt. samarbeide kan foregå på flere måter.
Det kan skje i form av en samarbeidsavtale, enten en individuell avtale med felles konsulentselskap,
eller en felles avtale mellom alle deltakerne.
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
Et alternativ er at det etableres en selvstendig organisasjon. I så fall kan det være aktuelt å danne et
selskap, en stiftelse eller en forening.
Et tredje alternativ er at samarbeidet organiseres via en eksisterende organisasjon. I så fall kan
følgende kanskje være aktuelle:
–
Småkraftforeningen
–
INTPOW
–
Energi Norge
Blant disse kan INTPOW synes mest naturlig, i hvert fall har den et mandat som vil kunne dekke –
internasjonalisering av norsk fornybar energi. Organisasjonen organiserer imidlertid i praksis stort
sett ”de store” i dag, slik at det i så fall må skje en viss omlegging. Generelt, bør vel organiseringen
skje ut fra hva som anses mest hensiktsmessig, og en omorganisering etter oppstart vil derfor kunne
være tenkelig, f.eks. at man starter med en samarbeidsavtale og at man etter hvert inkorporerer
samarbeidet i en eksisterende organisasjon.
Figur 1 Alternative organisasjonsformer
6. Relevante tiltak og tjenester
6.1.Tiltak
For at norske bedrifter innen fornybar energi skal komme i posisjon i Uganda og andre av de
potensielle markedene i Afrika og Asia innen småskala fornybar energi, kreves visse tiltak, dels
fellestiltak og dels tiltak i og overfor den enkelte bedrift:
•
Selskapene må være klare for internasjonalisering, dvs. de må være forberedt språklig,
organisatorisk og systemmessig på å operere overfor og i disse landene og kanskje utlandet
generelt.
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
•
Det må foreligge egnete presentasjoner, både fellespresentasjoner (av samarbeidet) og
presentasjoner av den enkelte bedrift, tilpasset markedene.
•
Det må foretas markedsundersøkelser i aktuelle land, og trolig bør det gjøres ytterligere
undersøkelser i Uganda. Slike undersøkelser kan trolig langt på vei foretas på vegne av et
fellesskap, men trolig vil noen ha behov for særskilte undersøkelser.
•
Lokal tilstedeværelse. Lokal tilstedeværelse vil trolig, som nevnt ovenfor, være en forutsetning
for å kunne operere i mange markeder. Det vil innebære at fellesskapet eller de enkelte selskap
trolig må være formelt representert i landet.
•
Synlige i markedet. For å komme i betraktning i forbindelse med anbudsprosesser, vil det også
være nødvendig å være synlige i markedet, overfor myndighetene og andre aktører over tid. Det
kan innebære f.eks. å arrangere seminarer, utstillinger, konferanser osv.
•
Informert om aktuelle utlysninger og prosesser. I tillegg til å være tilstede og synlig, vil det også
være viktig for de norske aktørene å bli gjort oppmerksomme på aktuelle utlysninger og
prosesser lokalt, slik at evt. tilbud kan forberedes.
6.2.Tjenester
For å støtte opp om tiltakene nevnt ovenfor, vil det være aktuelt med en del typiske
konsulenttjenester, dels for alle bedriftene og dels for den enkelte.
Fellestjenester:
•
Statusgjennomgang av bedrift. Et samarbeid vil trolig fungere best om bedriftene er
noenlunde på samme nivå. Før den enkelte bedrift blir med i samarbeidet, bør det derfor
foretas en statusgjennomgang, slik at bedriften får et inntrykk av hva det evt. må jobbes med
fremover.
•
Fellespresentasjoner. Det bør utarbeides fellespresentasjoner på web, i brosjyrer mv. som
kan benyttes overfor myndigheter og andre i markedene.
•
Markedsundersøkelser. Før en beslutter hvilke markeder som bedriftene i fellesskap skal
satse på, bør det foretas markedsundersøkelser, slik at beslutningen har best mulig grunnlag.
•
Presentasjoner i markedet. Det vil kunne være aktuelt med presentasjoner av norske
selskaper i ulike former og overfor ulike aktører i markedene.
•
Synlighet i markedet. For at aktørene, f.eks. myndighetene, i de aktuelle markedene skal
være oppmerksom på norske selskaper, vil det være viktig å være synlig over tid. Dette er
også noe som kan utføres for et fellesskap.
•
Informasjon om relevante utlysninger og prosesser. For å kunne fange opp opplysninger om
aktuelle utlysninger og prosesser i markedet, vil en måtte sørge for å følge med, enten
gjennom representanter eller på annen måte.
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
Individuelle tjenester:
•
Støtte i mål- og strategiarbeid. Enkelte bedrifter vil kunne ha behov for å klargjøre sine
målsetninger og strategier. Støtte i slikt arbeid vil falle naturlig utenom fellessatsningen.
•
Styrking av organisasjon og systemer. Bedrifter som f.eks. ikke er klare for å gå utenlands vil
kunne ha behov for bistand til å styrke intern organisasjon og systemer. Slik bistand vil også
være naturlig å ta utenom fellessatsningen.
•
Presentasjon i spesielle land. Enkelte bedrifter vil i noen sammenhenger kanskje ha litt andre
interesser enn fellesskapet. I så fall vil det være naturlig å ta dette utenom fellessatsningen.
•
Søknader om individuell støtte. I forbindelse med slike ”særsatsninger”, vil det være aktuelt å
søke støtte f.eks. fra Norad. Bistand til slike søknader vil det også være naturlig å ta utenom
fellessatsningen.
•
Individuelt partnersøk. For noen bedrifter vil det kunne være aktuelt å finne en egen lokal
partner, og det vil i så fall være noe som bør skje utenom fellesskapet.
•
Bistand til etablering av lokal virksomhet. Enkelte bedrifter vil kunne foretrekke å etablere
egen virksomhet. Bistand til slik etablering bør også skje utenom fellesskapets satsning.
•
Anbudsstøtte. I forbindelse med individuell satsning vil det kunne være aktuelt med bistand
til lokale anbud, og slike bør i så fall tas utenom fellesskapet.
Nedenfor er en samlet fremstilling av de ulike tiltak og hvordan de støttende tjenester vil kunne bidra
til å få bedriftene i markedsposisjon i Afrika og Asia.
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508
Figur 2 Tiltak og tjenester for å komme i posisjon
7. Drift og finansiering
Uavhengig av om samarbeidet drives i form av samarbeidsavtale, egen organisasjon eller som en del
av en eksisterende organisasjon, vil det måtte tas stilling til hvordan fellesskapet skal drives og
behovene for tjenester dekkes. I alle tilfeller vil det også være kostnader forbundet med arbeidet og
et behov for finansiering.
Når det gjelder fellestjenester, vil det trolig være slik at behovene vil variere over tid og fra marked til
marked. Noen av disse behovene vil trolig kunne dekkes av en person eller en liten stab, mens i
mange tilfeller vil det være behov for å involvere flere personer. Trolig vil det derfor være mest
naturlig at man i stor grad baserer driften på innleie av tjenester fra konsulentselskaper etter behov.
På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si noe eksakt om finansieringsbehov, i og med at det
kommer mye an på hvilket aktivitetsnivå man ønsker å legge seg på, noe som igjen vil være avhengig
av deltakende bedrifter, men jeg ser for meg at man har en kombinasjon av dels
medlemsfinansiering og dels støtte fra ulike kilder. Nedenfor er noen antydninger om nivå:
•
Medlemsavgift: 15 000 pr bedrift
•
Støtte fra OED, MD, UD/Norad: 1 500 000
•
Støtte fra andre kilder: 1 000 000
Daglig leder Hans-Martin Førsund
E: [email protected]
L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund
M: 91376289
www.internationalcounselling.co
Org nr. 991116508