Norsk mikro- og minikraft til nye markeder i Afrika og Asia Initiativ for å få norske bedrifter innen småskala fornybar energi i posisjon for landsbyelektrifisering Oslo 27/3-2012 www.internationalcounselling.co 1. Sammendrag Bakgrunnen for initiativet er dels personlige erfaringer hos Hans-Martin Førsund, Daglig leder i International Counselling, etter å ha jobbet med bistand siden midten av -90 tallet, og dels erfaringer fra og etter et besøk i Uganda i 2011. Besøket i Uganda viste bl.a. at norsk teknologi og kompetanse innen mikro- og minikraft er svært velkommen, og at noen av de viktigste forutsetningene er på plass for små og lokale løsninger for landsbyelektrifisering. Oppfølgingen etter besøket viste hvordan norske selskaper vil kunne få innpass på markedet i Uganda og trolig på markedet i mange andre land i Afrika og Asia, på en måte som vil kunne være interessant for norske selskaper. Generelt, synes interessen for landsbyelektrifisering å være stor. Det fremgikk bl.a. av Energy for All konferansen i 2011, hvor landsbyelektrifisering var et hovedmål. En spørreundersøkelse i næringen i februar synes å vise at det er generell interesse for å bidra til landsbyelektrifisering, spesielt dersom det kan bidra til utvidelse av markedet for norsk teknologi og kompetanse, idet det norske markedet oppleves av mange som ”trangt”. For en rekke selskaper er det imidlertid travle tider i Norge i forbindelse med ”grønne sertifikater”, og mange var dessuten skeptiske til kostnader, ressursbruk og risiko ved en satsning i u-land. Et samarbeid ville derfor være nødvendig for å redusere risiko, kostnader og ressursbruk for det enkelte selskap. Et evt. samarbeide vil kunne gjennomføres i ulike former, gjennom en samarbeidsavtale, en selvstendig organisasjon eller gjennom en eksisterende organisasjon. For å hjelpe bedriftene til å komme i posisjon i markedene, vil det være aktuelt med en del tiltak og tjenester. Noen tiltak vil være naturlig innenfor rammen av samarbeidet, mens andre vil være mer naturlig separat. Uavhengig av samarbeidsform, vil det måtte tas stilling til hvordan fellesskapet skal drives og behovene for tjenester dekkes. I alle tilfeller vil det også være kostnader forbundet med arbeidet og et behov for finansiering. Antydningsvis kan kostnadene dels dekkes av deltakerne, dels av det offentlig og dels fra øvrige kilder. Totalt i størrelsesorden 2,5 – 3 mill. kr. 2. Bakgrunn for initiativet 2.1.Tidligere erfaring Hans-Martin Førsund, Daglig leder i International Counselling, har bakgrunn som jurist og konsulent, og har jobbet med bistand siden midten av -90 tallet, hovedsakelig med offentlig kapasitetsbygging på miljøsiden. Nedenfor følger en stikkordsmessig oversikt over bakgrunn og erfaring. For øvrig vises til hans CV, som kan sees via LinkedIn (link nedenfor). Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 • Jobbet bl.a. i Det Norske Veritas i 11 år, nå selvstendig konsulent i International Counselling. • Erfaring med: – – – – – – Myndigheter i flere land i Afrika og Asia Bi- og multilaterale donororganisasjoner (Norad, IBRD, EBRD, IFC og EC) Organisering av norske selskaper i et fellesinitiativ (NorCoast). Jobbet med næringslivsordningene (støtteordninger) i Norad Internasjonalisering med fokus på Afrika og Asia Miljø og fornybar energi 2.2.Erfaringer fra Uganda i 2011 I forbindelse med konsulentbistand til kommersialisering og introduksjon på markedet av en mikro vannturbin i 2011 for selskapet Smartkraft AS, ble Uganda valgt som fokusland. Det skjedde bl.a. etter at vi hadde deltatt på Bistandskonferansen 2011, hvor temaet var fornybar energi. Vi opplevde stor interesse for løsningen under konferansen, og ble bl.a. invitert med til Uganda av to andre selskaper (Getek AS og Trønderenergi AS) i forbindelse med et konkret prosjekt. Det ble deretter besluttet å besøke Uganda, og vi besøkte landet i noen dager i februar/mars. Besøket var interessant og føltes vellykket på flere måter. Gjennom møter med bl.a. ministeriet, ambassaden, Den japanske utviklingsbanken og Uganda Investment Authority, ble det klart at det var stor interesse i landet for lokale løsninger som supplement til større utbygginger, og vi ble bl.a. oppfordret til å komme med forslag. Det ble videre klart at det er etablert en egen myndighet for landsbyelektrifisering – REA (Rural Electrification Agency), og at det finnes et regelverk, som bl.a. krever at anlegg som yter mellom 250 kW og 500 kW må registreres, mens de som er større må ha lisens. Dessuten, ble det klart at flere land (donororganisasjoner) støtter opp om utviklingen i landet, herunder Norge. Funnene viste altså at noen av de aller viktigste forutsetningene allerede var på plass for små og lokale løsninger for landsbyelektrifisering: - En dedikert myndighet for landsbyelektrifisering, som tyder på at det er fokus på området Regelverk, som tyder på at saksbehandling ikke er vilkårlig, og at små lokale løsninger vil kunne gå raskt Donororganisasjoner som vil stille seriøsitetskrav i forbindelse med støttetiltak Under oppholdet i Uganda med de to andre norske selskapene, diskuterte vi hvordan man kunne få til bærekraftige løsninger lokalt, og vi kom raskt frem til at levering av strøm burde skje på kommersielle vilkår, gjennom et lokalt selskap som var ansvarlig for levering av strøm og innkreving av betaling. En slik løsning ville innebære god sammenheng mellom vedlikehold av anlegget for produksjon av strøm og inntekter ved salg av strøm. Innkreving av betaling burde videre skje i forkant, på tilsvarende måte som med mobil. At det forelå betalingsevne i den aktuelle landsbyen ble for øvrig fastslått bl.a. ved at landsbybeboere fikk ladet opp sine mobiltelefoner ved bl.a. å sykle til nærmeste tettsted med strøm, hvor det var etablert virksomheter som tok seg betalt for å lade mobiltelefoner. Hvor stor betalingsevnen var, var usikkert, men det var liten tvil om at den i disse Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 tilfellene ville være tilstrekkelig til å dekke utgiftene i forbindelse med drift. En løsning kunne i så fall være at donororganisasjoner sørger for at etableringskostnadene blir dekket, mens driften besørges av et lokalt selskap. 2.3.Oppfølging etter Uganda Etter reisen til Uganda, utarbeidet vi i løpet av kort tid et prosjektforslag som ble sendt til Den japanske utviklingsbanken, på oppfordringen fra den. Prosjektforslaget ble, etter noe tid, overført til REA for vurdering. Etter å ha fått bekreftet at REA hadde mottatt forslaget, ble det stille fra REA, til tross for flere henvendelser. Gjennom deltakelse på konferansen Energy for All i Oslo ble vi oppmerksomme på at lederen for REA, Uganda, var på konferansen. Vi inviterte ham med for å se på turbinen, og det viste seg at han ble begeistret og ville gjerne ha den introdusert i Uganda. Vi diskuterte deretter hvordan det kunne la seg gjøre, og det kom da frem noen interessante forhold: – – – Kartlegging av landet mangler i stor grad, og at distriktsvis kartlegging var ønskelig å få gjort REA har ikke ressurser til selv å gjøre dette (men har litt egne midler) Kartlegging vil kunne gi REA et grunnlag for å be donorer om støtte til utbygging av større områder Konklusjonen på diskusjonen var dermed at vi burde begynne med en kartlegging av distrikter, slik at man fikk en oversikt over hvor turbinen kunne egne seg, som igjen ville gi myndighetene den dokumentasjonen de trengte for å få prosessen videre. 3. Potensielle markeder På bakgrunn av bl.a. samtalen med lederen for REA, ble det etter hvert klart for meg at en distriktsvis kartlegging, slik han ønsket, også vil kunne legge forholdene til rette for norske bedrifter, både konsulentselskaper og utstyrsleverandører. En distriktsvis kartlegging ville for det første få et såpass stort omfang at det ville kunne være interessant for norske konsulentselskaper å foreta kartleggingen. Videre, ville en slik kartlegging innebære en tilrettelegging av leveranser til hele distrikter ad gangen, kanskje 10-20 landsbyer. Det ville være et volum som kunne være interessant for norske selskaper. Både kartlegginger og leveranser i denne størrelsesorden vil normalt forutsette utlysning av oppdrag/leveranser fra myndighetenes (REA) side, selv om donororganisasjonene skulle stå for finansieringen. Donororganisasjonenes rolle vil i slike tilfeller være å sikre at gjennomføringen foregår på en akseptabel måte. Slike utlysninger kan tenkes å bli gjort internasjonalt, men i og med at det er gode grunner for å stimulere veksten av lokalt næringsliv i slike sammenhenger, vil en lokal tilstedeværelse vil være en fordel og trolig en betingelse for å få oppdrag. Dette betyr at det vil måtte konkurreres om oppdragene og at man må være til stede i markedet for kunne å komme i betraktning. I løpet av 2011, og særlig i forbindelse med konferansen i Oslo, har det fremkommet opplysninger om at mange land i Afrika og Asia nå har et REA, og at det trolig foreligger regelverk som støtter opp Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 om en ansvarlig myndighet, samtidig som donororganisasjoner støtter opp om utviklingen i en rekke land. Det synes derfor som om det er mange land hvor forholdene vil kunne være egnet for norske bedrifter å komme inn på tilsvarende måte som i Uganda. Konklusjonen er derfor at det trolig foreligger betydelige potensielle markeder for norske bedrifter innen småskala fornybar energi. 4. Interesse for initiativet 4.1.Generelt Energy for All konferansen viste at det er betydelig politisk interesse for landsbyelektrifisering, og i bistandssammenheng satses det betydelige summer til dette formålet. Generelt faller et slikt initiativ sammen med nye megatrender som trolig bidrar til at initiativet vil ha generell støtte: • • • • • • Etisk bevisste forbrukere Ansatte som ikke bare ønsker materiell velferd, men personlig utvikling og meningsfylt arbeid Selskaper som forventes å bidra med noe godt, ikke bare egen profitt Offentlig/privat samarbeid for å løse viktige samfunnsmessige oppgaver Kapitalister som vil bidra til å gjøre verden bedre Hard core business innen sosial utvikling – såkalt ”Heart Core Business”, f.eks. ”micro finance” (se mer om dette: www.taniaellis.com og http://thenewpioneers.biz) 4.2.Interesse for initiativet i næringen I løpet av februar kontaktet jeg potensielle leverandører innenfor mikro og minikraft i Norge, spesielt innen vannkraft, men også noen andre. Mange av disse selskapene er små og har forholdsvis kort horisont på inntjening. Undersøkelsen viste bl.a. følgende: – De fleste var positive til å bidra til elektrifisering i Afrika – De fleste hadde mye å gjøre i det norske markedet en stund fremover bl.a. som følge av ”grønne sertifikater” – De fleste var skeptiske til kostnader, ressursbruk og risiko ved en slik satsning Min konklusjon etter undersøkelsen var derfor at om det skal tas et slikt initiativ, bør det gjøres i samarbeid, slik at risikoen, kostnader og ressursbruken reduseres så mye som mulig for det enkelte selskap. 5. Samarbeidsformer Et evt. samarbeide kan foregå på flere måter. Det kan skje i form av en samarbeidsavtale, enten en individuell avtale med felles konsulentselskap, eller en felles avtale mellom alle deltakerne. Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 Et alternativ er at det etableres en selvstendig organisasjon. I så fall kan det være aktuelt å danne et selskap, en stiftelse eller en forening. Et tredje alternativ er at samarbeidet organiseres via en eksisterende organisasjon. I så fall kan følgende kanskje være aktuelle: – Småkraftforeningen – INTPOW – Energi Norge Blant disse kan INTPOW synes mest naturlig, i hvert fall har den et mandat som vil kunne dekke – internasjonalisering av norsk fornybar energi. Organisasjonen organiserer imidlertid i praksis stort sett ”de store” i dag, slik at det i så fall må skje en viss omlegging. Generelt, bør vel organiseringen skje ut fra hva som anses mest hensiktsmessig, og en omorganisering etter oppstart vil derfor kunne være tenkelig, f.eks. at man starter med en samarbeidsavtale og at man etter hvert inkorporerer samarbeidet i en eksisterende organisasjon. Figur 1 Alternative organisasjonsformer 6. Relevante tiltak og tjenester 6.1.Tiltak For at norske bedrifter innen fornybar energi skal komme i posisjon i Uganda og andre av de potensielle markedene i Afrika og Asia innen småskala fornybar energi, kreves visse tiltak, dels fellestiltak og dels tiltak i og overfor den enkelte bedrift: • Selskapene må være klare for internasjonalisering, dvs. de må være forberedt språklig, organisatorisk og systemmessig på å operere overfor og i disse landene og kanskje utlandet generelt. Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 • Det må foreligge egnete presentasjoner, både fellespresentasjoner (av samarbeidet) og presentasjoner av den enkelte bedrift, tilpasset markedene. • Det må foretas markedsundersøkelser i aktuelle land, og trolig bør det gjøres ytterligere undersøkelser i Uganda. Slike undersøkelser kan trolig langt på vei foretas på vegne av et fellesskap, men trolig vil noen ha behov for særskilte undersøkelser. • Lokal tilstedeværelse. Lokal tilstedeværelse vil trolig, som nevnt ovenfor, være en forutsetning for å kunne operere i mange markeder. Det vil innebære at fellesskapet eller de enkelte selskap trolig må være formelt representert i landet. • Synlige i markedet. For å komme i betraktning i forbindelse med anbudsprosesser, vil det også være nødvendig å være synlige i markedet, overfor myndighetene og andre aktører over tid. Det kan innebære f.eks. å arrangere seminarer, utstillinger, konferanser osv. • Informert om aktuelle utlysninger og prosesser. I tillegg til å være tilstede og synlig, vil det også være viktig for de norske aktørene å bli gjort oppmerksomme på aktuelle utlysninger og prosesser lokalt, slik at evt. tilbud kan forberedes. 6.2.Tjenester For å støtte opp om tiltakene nevnt ovenfor, vil det være aktuelt med en del typiske konsulenttjenester, dels for alle bedriftene og dels for den enkelte. Fellestjenester: • Statusgjennomgang av bedrift. Et samarbeid vil trolig fungere best om bedriftene er noenlunde på samme nivå. Før den enkelte bedrift blir med i samarbeidet, bør det derfor foretas en statusgjennomgang, slik at bedriften får et inntrykk av hva det evt. må jobbes med fremover. • Fellespresentasjoner. Det bør utarbeides fellespresentasjoner på web, i brosjyrer mv. som kan benyttes overfor myndigheter og andre i markedene. • Markedsundersøkelser. Før en beslutter hvilke markeder som bedriftene i fellesskap skal satse på, bør det foretas markedsundersøkelser, slik at beslutningen har best mulig grunnlag. • Presentasjoner i markedet. Det vil kunne være aktuelt med presentasjoner av norske selskaper i ulike former og overfor ulike aktører i markedene. • Synlighet i markedet. For at aktørene, f.eks. myndighetene, i de aktuelle markedene skal være oppmerksom på norske selskaper, vil det være viktig å være synlig over tid. Dette er også noe som kan utføres for et fellesskap. • Informasjon om relevante utlysninger og prosesser. For å kunne fange opp opplysninger om aktuelle utlysninger og prosesser i markedet, vil en måtte sørge for å følge med, enten gjennom representanter eller på annen måte. Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 Individuelle tjenester: • Støtte i mål- og strategiarbeid. Enkelte bedrifter vil kunne ha behov for å klargjøre sine målsetninger og strategier. Støtte i slikt arbeid vil falle naturlig utenom fellessatsningen. • Styrking av organisasjon og systemer. Bedrifter som f.eks. ikke er klare for å gå utenlands vil kunne ha behov for bistand til å styrke intern organisasjon og systemer. Slik bistand vil også være naturlig å ta utenom fellessatsningen. • Presentasjon i spesielle land. Enkelte bedrifter vil i noen sammenhenger kanskje ha litt andre interesser enn fellesskapet. I så fall vil det være naturlig å ta dette utenom fellessatsningen. • Søknader om individuell støtte. I forbindelse med slike ”særsatsninger”, vil det være aktuelt å søke støtte f.eks. fra Norad. Bistand til slike søknader vil det også være naturlig å ta utenom fellessatsningen. • Individuelt partnersøk. For noen bedrifter vil det kunne være aktuelt å finne en egen lokal partner, og det vil i så fall være noe som bør skje utenom fellesskapet. • Bistand til etablering av lokal virksomhet. Enkelte bedrifter vil kunne foretrekke å etablere egen virksomhet. Bistand til slik etablering bør også skje utenom fellesskapets satsning. • Anbudsstøtte. I forbindelse med individuell satsning vil det kunne være aktuelt med bistand til lokale anbud, og slike bør i så fall tas utenom fellesskapet. Nedenfor er en samlet fremstilling av de ulike tiltak og hvordan de støttende tjenester vil kunne bidra til å få bedriftene i markedsposisjon i Afrika og Asia. Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508 Figur 2 Tiltak og tjenester for å komme i posisjon 7. Drift og finansiering Uavhengig av om samarbeidet drives i form av samarbeidsavtale, egen organisasjon eller som en del av en eksisterende organisasjon, vil det måtte tas stilling til hvordan fellesskapet skal drives og behovene for tjenester dekkes. I alle tilfeller vil det også være kostnader forbundet med arbeidet og et behov for finansiering. Når det gjelder fellestjenester, vil det trolig være slik at behovene vil variere over tid og fra marked til marked. Noen av disse behovene vil trolig kunne dekkes av en person eller en liten stab, mens i mange tilfeller vil det være behov for å involvere flere personer. Trolig vil det derfor være mest naturlig at man i stor grad baserer driften på innleie av tjenester fra konsulentselskaper etter behov. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si noe eksakt om finansieringsbehov, i og med at det kommer mye an på hvilket aktivitetsnivå man ønsker å legge seg på, noe som igjen vil være avhengig av deltakende bedrifter, men jeg ser for meg at man har en kombinasjon av dels medlemsfinansiering og dels støtte fra ulike kilder. Nedenfor er noen antydninger om nivå: • Medlemsavgift: 15 000 pr bedrift • Støtte fra OED, MD, UD/Norad: 1 500 000 • Støtte fra andre kilder: 1 000 000 Daglig leder Hans-Martin Førsund E: [email protected] L: http://no.linkedin.com/in/hmforsund M: 91376289 www.internationalcounselling.co Org nr. 991116508
© Copyright 2024