Småhus, leilighets
Svanemerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg. Versjon 2.5 • 15 desember 2009 – 31 desember 2014 Nordisk Miljømerking Adresser Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Organisasjonene oppført i tabellen under forvalter Svanemerking på oppdrag fra de respektive lands regjering. For mer informasjon besøk nettsidene. Finland: Miljömärkning Finland Box 489 FIN-00101 Helsingfors Tel +358 424 2811 Fax +358 424 281 299 E-post: [email protected] www.ecolabel.fi Danmark: Miljømærkning Danmark Fonden Dansk Standard Kollegievej 6 DK-2920 CHARLOTTENLUND Tel: +45 72 300 450 Fax: +45 72 300 451 E-post: [email protected] www.ecolabel.dk Island: Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 REYKJAVIK Tel: +354 591 20 00 Fax: +354 591 20 20 E-post: [email protected] www.svanurinn.is Norge: Miljømerking Tordenskiolds gate 6 B NO-0160 OSLO Tel: +47 24 14 46 00 Fax: +47 24 14 46 01 E-post: [email protected] www.svanemerket.no Sverige: Miljömärkning Sverige AB SE-118 80 STOCKHOLM Tel: +46 8 55 55 24 00 Fax: +46 8 55 55 24 01 E-post: [email protected] www.ecolabel.se mellom dok Dette dokumentet kan kun kopieres i sin helhet og uten noen form for endring. Sitat kan gjøres under forutsetning om at det henvises til opphavet hos Nordisk Miljømerking. 2 Innehold Hva er en Svanemerket bygning? ......................................... 5 Hvorfor velge Svanemerket? ................................................ 5 Hva kan bli Svanemerket? .................................................... 6 Hvordan søker man? ............................................................ 7 Hva kreves for å bli Svanemerket? ....................................... 9 1 Overordnede krav til lisenssøker ................................................... 9 2 Energi og innemiljø ..................................................................... 10 2.1 Energi ....................................................................................................... 10 2.2 Inneklima ................................................................................................. 12 3 Materialkrav ................................................................................ 14 3.1 Krav til kjemiske byggevarer ................................................................... 14 3.2 Krav til kjemiske stoffer i faste byggevarer ............................................. 17 3.3 Krav til trevirke og andre materialer basert på fiber. ............................... 18 3.4 Andre krav til byggevarer, materialer og interiør .................................... 20 4 Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen .......................... 21 4.1 Rutinekrav for byggeprosessen ................................................................ 21 4.2 Summering av poeng ............................................................................... 24 4.3 Kvalitetsledelse ........................................................................................ 24 5 Instruksjoner for beboere/forvaltere ......................................... 26 Forklaringer ....................................................................... 27 Markedsføring .................................................................... 28 Svanemerkets utforming .................................................... 28 Salg i øvrige Norden ........................................................... 28 Hvor lenge gjelder lisensen? .............................................. 29 Bilag 1 Materiallisten .......................................................................... 30 Bilag 2 Poeng for bruk av miljømerkete produkter ............................. 32 Bilag 3 Beregning av dagslysfaktor (gjelder kun for barnehagebygninger) ................................................................. 33 Bilag 4 Oversettelsesnøkkel CLP (Klassifiseringsforordning EF 1272/2008) ................................................................................ 34 Bilag 5 Erklæring angående kjemiske byggevarer ............................. 36 Bilag 6 Erklæring angående uønskede kjemiske stoffer i faste byggevarer .................................................................................. 38 Bilag 7 Erklæring angående nanopartikler i faste byggevarer ............. 39 3 Bilag 8 Erklæring angående rutine for sikring av tre- og bambusråvarer ................................................................................................... 40 Bilag 9 Nordisk Miljømerkings krav til skogsertifisering ..................... 41 Bilag 10 Virke fra sertifisert skogbruk eller økologisk jordbruk .......... 42 Bilag 11 Oversikt over virke ................................................................ 43 Bilag 12 a. Formaldehyd i trebaserte produkter, gjelder til 31. desember 2013 ........................................................................... 44 Bilag 12 b. Formaldehyd i trebaserte produkter, obligatorisk fra 1. januar 2014 ................................................................................ 45 Bilag 13 Erklæring angående formaldehyd i trebaserte bygningsplater ................................................................................................... 47 Bilag 14 Markedsføring av miljømerkete småhus, leilighets- og barnehagebygg ........................................................................... 48 Svanemerking av småhus, leilighets- og barnehagebygg. 089/2.5 4 15. november 2012 Hva er en Svanemerket bygning? Småhus, leilighets- og barnehagebygg kan Svanemerkes. Svanen stiller krav til byggeprosess, materialer og energibehov. Det tas hensyn til miljø gjennom hele produksjonsprosessen fra råvarer til ferdigstillelse av bygget. I tillegg til lav miljøbelastning skal bygget ha et godt inneklima. Disse faktorer sikres gjennom krav til: inngående materialer god ventilasjon byggeprosess material- og kvalitetskontroll for å unngå innebygde fuktskader For at påvirkningen på det ytre miljøet skal bli så lav som mulig innebærer Svanens krav også at: det stilles strenge krav innenfor helse- og miljøfarlige stoffer i materialer bygget skal kunne driftes energieffektivt byggavfall blir tatt hånd om på en miljøriktig måte det foreligger en drift- og vedlikeholdsplan for bygget Hvorfor velge Svanemerket? Lisensinnehaveren skal benytte seg av varemerket Svanen i sin markedsføring. Svanemerket er godt kjent og har høy troverdighet i Norden. Svanemerket er en kostnadseffektiv og enkel måte å kommunisere miljøytelse, helse- og miljøengasjement til huskjøpere, leverandører og andre interessenter som eksempelvis myndighetene. En mer miljøtilpasset produksjon forbereder husprodusenten på fremtidens miljøkrav. Miljøspørsmål er komplekse og det kan ta lang tid å sette seg inn i spesifikke problemstillinger. Svanemerket fungerer som en bra veiledning. Svanemerkingen inneholder ikke bare miljø- og helsekrav, men også kvalitetskrav ettersom miljø og kvalitet oftest går hånd i hånd. 5 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Hva kan bli Svanemerket? Fire ulike bygningstyper kan Svanemerkes: Småhus, inklusive hytter og fritidshus Leilighetsbygg Barnehagebygg Tilbygg (leilighetsbygg / barnehager) til eksisterende bygg For definisjonen av disse bygningstyper henvises til nasjonal bygglov. De fleste kravene er felles for bygningstypene, men på visse punkter stilles det ulike krav. Småhus og fritidsboliger skal oppfylle alle kravene for småhus for å kunne Svanemerkes. Tilbygg uten oppvarming (garasje, carport, bod eller liknende) skal inkluderes i en lisens dersom de markedsføres sammen med den Svanemerkete bygningen, men tilbygget kan ikke i seg selv lisensieres. Tilbygg uten oppvarming behøver ikke oppfylle kravene i kapittel 2, med unntak av O5 Faste lyskilder. Tilbygg med oppvarming skal oppfylle alle kravene. For leilighetsbygg gjelder kravene hele bygningskroppen, dog ikke arealer som ikke er ment for boligformål, som eksempelvis butikklokaler, kontor og skolevirksomhet. Grunnregelen er at lisenssøkeren har ansvaret ovenfor kunden for alle deler av bygget i et Svanemerket hus, leilighetsbygg eller barnehagebygg. Dog kan visse unntak gjøres fra dette totalansvar når det gjelder småhus og leiligheter (se punktlisten nedenfor) Ingen slike unntak kan gjøres for barnehagebygg. Unntak fra totalansvar for småhus og leiligheter 1. Innredning av kjøkken. Kjøkken som oppfyller Svanens kriterier for Møbler og innredning samt Hvitevarer i henhold til krav O6, skal anbefales i O51. 2. Overflatebehandling av innvendige flater (med unntak av våtrom). Overflatebehandling som oppfyller EU-blomstens og/eller Svanens kriterier skal anbefales. Unntak fra totalansvar for småhus 1. Innredning av loft. Om loftet leveres uten innredning skal likevel klimaskallet ferdigstilles slik at energi- og tetthetskravene oppfylles. 2. Overflatebehandling av fasader: Lisenssøker må sikre at huset er grunnet og kan klare seg i minst ett år eksponer ” æ ” uten å ta skade. Overflatebehandling som oppfyller EU-blomstens og/eller Svanens kriterier skal anbefales. 3. Arbeid på grunnmur/fundament: Kjøperen kan selv utføre arbeidet på grunnmur/fundament i likhet med en underentreprenør. Lisensinnehaveren har dog fortsatt totalansvar for hele byggeprosessen. Klimaskallet skal være ferdigstilt slik at kravene til energi og tetthet oppnås. Nordisk Miljømerking kan godkjenne andre unntak på forespørsel der det ansees som fornuftig og der byggets kvalitet og kundens trygghet ikke forringes. 6 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Generelle forutsetninger for Svanemerking av småhus, leilighets- og barnehagebygg. Alle deler i kontrakten som ikke blir unntatt fra Svanemerkingens krav i henhold til ovenfor skal oppfylle de krav som beskrives i dette dokumentet. Lisenssøkeren skal kunne dokumentere for Nordisk Miljømerking at kravene i kriteriedokumentet oppfylles. Lisens gis for en bestemt type småhus, leilighets- eller barnehagebygg. En avvikelse fra bygningsstypen kan tillates (kundetilpasning) dersom variasjonene oppfyller kravene til Svanemerking. Det vil si at en bygningstype kan få godkjent flere alternative material og utførelse (f.eks ulike planløsninger). Installasjoner utenfor husets vegger omfattes ikke av kravene til Svanemerking. Det er ved overlevering av huset, fra lisensinnehaver til kjøper, at huset blir Svanemerket. Nordisk Miljømerking står ikke til ansvar for at kriteriene er oppfyllt ved et senere tidspunkt. Det er de kravene som Svanen stiller ved tidspunktet for byggestart, (det vil si de miljømerkingskriterier som er gyldige ved dette tidspunkt) som bygningen må oppfylle for å kunne markedsføres som Svanemerket. Byggestart: Se Forklaringer i slutten av dokumentet. Tilbygg til eksisterende byggninger kan Svanemerkes dersom følgende forutsettninger er oppfylt: 1. Tilbygget skal inneholde alla de deler og funksjoner som kreves for at den skal kunne fungere som en selvstendig leilighet eller barnehage. Entré, trappehus, vaskerom, avfalsrom og lignende funksjoner kan derimot deles med den eksisternede byggningen. 2. Byggeregler for nybygg i henhold til nationale lovkrav og praksis skal følges for hele tilbygget ettersom tilbygget regnes som nybygg. 3. Energiforbruk for tilbygget skal klare Svanens krav på maximalt 75 % av gjeldende nationale byggregler. (Se O4, side 12) Energiberegningen som verifiserer dette kan utføres på kun tilbygget eller på helheten d.v.s. både tilbygget inklusive eksisterende hus. 4. Øvrige krav skal kun oppfylles for tilbygget og på tilhørende deler i eksisternede bygg som nybygges / nyinstaleres. 5. Kun de tilbygg / nyproduserte etasjeplan kan komuniseres som Svanemerkede. (Se Markedsføring, side 28) Hvordan søker man? Kriteriene for småhus, leilighets- og barnehagebygg består av en kombinasjon av obligatoriske krav og poengkrav. De obligatoriske kravene markeres O + kravnummer og skal alltid oppfylles. Når visse deler av et krav kun gjelder for småhus, leilighetseller barnehagebygg blir dette spesifisert. Poengkrav markeres P + kravnummer. For hvert poengkrav som oppfylles oppnås et antall poeng. Poengene legges sammen til slutt og en viss sum må oppnås for å få Svanelisens. 7 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Symboler i teksten For hvert krav beskrives det hvordan lisenssøkeren skal dokumentere at kravet oppfylles. Det finns ulike symboler som anvendes for å forenkle arbeidet. Symbolene er: Send med Kravet kontrolleres hos lisenssøkeren Send med rutine i miljø og kvalitetssikringen Bilag kan sendes elektronisk ved å kontakte Nordisk Miljømerking. Søknaden Søknaden sendes til Nordisk Miljømerking i det land hvor salg av huset skjer, se adresse på side 2. Søknaden skal bestå av en utfylt søknadsblankett og dokumentasjon som viser at kravene oppfylles (hvilken dokumentasjon som kreves spesifiseres i det enkelte krav.) Mer informasjon og hjelp med søknaden kan tilbys av Nordisk Miljømerkings sekretariat i det respektive land. Internettadresser og kontaktinformasjon finnes på side 2. Kontroll I sammenheng med at lisens utstedes kontrollerer Nordisk Miljømerking hos lisenssøkeren at kravene oppfylles. Nordisk Miljømerking går gjennom søknaden og kontrollerer arbeidsprosedyrer, materiallister og liknende hos lisenssøker. Ved kontroll skal underlag for beregninger, originaler av innsendte dokumenter, måleresultater, innkjøpsstatistikk og liknende som dokumenterer at kravet oppfylles kunne fremvises. Kostnader En søknadsavgift kreves i forbindelse med at bedriften søker lisens. I tillegg kommer en årsavgift basert på omsetningen for salget av den Svanemerkete bygningen. Spørsmål Ved spørsmål kontakt gjerne Nordisk Miljømerking. Se adresser på side 2. 8 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Hva kreves for å bli Svanemerket? For å få småhus, leilighets- eller barnehagebygg Svanemerket kreves det at: alle obligatoriske krav (O) oppfylles. minst 40 % (9 av 22) av de poeng (P) som er mulig å få oppnås. For noen krav gjelder nasjonale krav. 1 Overordnede krav til lisenssøker O1 Generell beskrivelse av bygningen Søknaden skal inneholde en generell beskrivelse av hele bygningen, der innvendige boareal og eventuelle kommersielle areal vises. Det skal også vedlegges en beskrivelse av konstruksjonen hvor byggets- eller bygningstypens varianter av bærekonstruksjon, fasadetyper, taktyper, fundament, ventilasjonssystem og oppvarmingssystem vises. Tilbygg uten oppvarming (som garasje, carport, bod og liknende) som inngår ved salg skal beskrives. Valgmuligheter som tilbys for ulike planløsninger og materialvalg skal beskrives. Småhus og leilighetsbygg Det skal fremgå hvilket arbeid som kjøperen selv kan utføre i henhold til beskrivelsen under b ”Hva kan Svanemerkes?” Barnehager Type virksomhet, beregnet antall barn i virksomheten m.m skal beskrives. Beskrivelse i henhold til kravet. O2 Ansvar for byggeprosessen Det skal foreligge en redegjørelse som viser at lisensinnehaver har ansvaret for byggeprosessen overfor kjøper fram til overtagelse. Uansett hvem det er som utfører arbeidet på bygningen før overtagelse, er det lisenshaver som bærer ansvaret for utførelse og kvalitet. Brukes for eksempel underentreprenører til å utføre arbeid før overtagelse har lisensinnehaver ansvar for at underentreprenørene har fått informasjon om Svanemerkings krav for hus og at disse krav følges. Klager og reklamasjoner mellom kjøper og eventuelle underentreprenører er lisensinnehaveren sitt ansvar å håndtere. Det skal beskrives hvilken type entreprise som benyttes og hvordan det kan sikres at løpende kvalitetskontroll gjøres frem til bygningen er innflyttningsklar. Eventuelt kan det henvises til kapittel 4, Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosess. Småhus og leilighetsbygg Unntak fra totalansvar kan gjøres i henhold til beskrivelsen i kapitlet ”H svanemerkes?”. Barnehage Ingen unntak kan gjøres. Beskrivelse i henhold til kravet. 9 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 2 Energi og innemiljø 2.1 Energi O3 Lufttetthet A) Krav til prosjektert lekkasjetall Bygningen skal prosjekteres slik at følgende krav til tetthet oppfylles. Eksempel på detaljtegninger for overganger mellom gulv og vegger, mellom vegger og tak samt rundt vindu skal innsendes. Sverige: Lekkasjetall skal ikke overstige; Leilighetsbygg 0,5 (l/s*m2 )Aom Småhus og barnehagebygg 0,4 (l/s*m2 )Aom Aom: Se Forklaringer i slutten av dokumentet. Danmark: Leilighetsbygg Lekkasjetall skal ikke overstige; for 2- og 3 -plans leilighetsbygg 0,7 (l/s*m2 )Abo for 4- og 5-plans leilighetsbygg 0,5 (l/s*m2 )Abo for 6- eller flere plans leilighetsbygg 0,4 (l/s*m2 )Abo Småhus og barnehagebygg for 1-plans bygninger 1,1 (l/s*m2 )Abo for 2-plans bygninger og 2-plans rekkehus 0,8 (l/s*m2 )Abo For bygninger med høy takhøyde der klimaskallets ytre areal delt med areal pr etasje er større en 3 skal luftlekkasjen ikke overstige 0,40 l/s per m2 klimaskall for småhus og barnehagebygninger eller 0,50 l/s per m2 klimaskall for leilighetsbygg. Norge/Finland: Leilighetsbygg Lekkasjetall skal ikke overstige; for 2- og 3-plans leilighetsbygg 1,1 h-1 for 4- og 5-plans leilighetsbygg 0,8 h-1 for 6- eller flere plans leilighetsbygg 0,6 h-1 Småhus og barnehagebygg for 1-plans bygninger 1,5 h-1 for 2-plans bygninger og 2-plans rekkehus 1,2 h-1 B) Krav til rutine som skal sikre at krav O3 A) oppfylles Lisensinnehaveren skal måle luftlekkasje og ha rutiner som sikrer at kravet oppfylles for en ferdigstilt bygning. Målemetoden EN 13829 eller bransjeakseptert, forenklet målemetode skal anvendes. Ved bruk av forenklet målemetode skal det minimum måles ved 50 Pa undertrykk. Målinger kan gjennomføres som egenkontroll. For småhus og barnehagebygg skal luftlekkasje måles for hvert enkelt bygg. For leilighetsbygg skal luftlekkasje måles på et representativt utvalg på minimum 10 % av det totale antall leiligheter, dog alltid minst en av leilighetene. For tilbygg til eksisterenede bygg skal kravet oppfylles for den nyproduserte delen av bygget. Kravet referer til byggets omsluttende areal Aom, men maksimal luftlekkasje blir i praksis ofte målt per leilighet og dermed vil luftlekkasjer til tilstøtende leiligheter inkluderes. 10 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Resultatet fra målingen som viser at kravet er oppfylt skal arkiveres hos lisensinnehaveren for hvert individuelle byggeprosjekt i hele lisensperioden. Rutinene skal vise hvilke tiltak som utføres dersom resultatet ikke er tilfredsstillende. Der hvor stikkprøvemålinger gjøres av luftlekkasje på minimumm 10 % av det totale antallet leiligheter skal rutiner foreligge som sikrer at de øvrige leilighetene også klarer kravet. Detaljtegninger som viser hvordan bygget skal oppfylle kravet. Rutine som beskriver hvilken metode som anvendes ved lekkasjemåling og hvilke tiltak som utføres dersom resultatet ikke er tilfredsstillende. Resultater fra målinger etter at bygget er ferdigstillt skal arkiveres hos lisensinnehaveren for hvert individuelle byggeprosjekt under lisensperioden. O4 Energieffektivitet Energieffektiviteten per år skal maksimalt være 75 % av den øvre grenseverdien for energikrav i gjeldende nasjonale byggeregler. Dersom nye nasjonale regler for energieffektivitet i bygg innføres i løpet av lisensens gyldighetstid skal lisensinnehaveren sende inn dokumentasjon som beviser at krav O4 oppfylles i forhold til de nye reglene. Dette innen myndighetenes overgangstid for nye regler utløper. Hytter/fritidshus skal oppfylle kravene for småhus. For tilbygg til eksistrende bygg skal energikravet oppfylles for tilbygget. Derimot kan energiberegningen gjøres på helheten d.v.s tilbygg inklusive eksisternede hus eller kun på tilbygget. Beregninger som viser at bygget oppfyller kravet. Dersom energieffektiviteten varierer for ulike utforminger av huset skal det dokumenteres at hver enkelt utforming i søknaden oppfyller kravet. Dersom nye nasjonale regler for energieffektivitet i bygg innføres i løpet av lisensens gyldighetstid skal ny dokumentasjon innsendes. P1 Bedre energieffektivitet enn obligatorisk For hver 2,5 prosentenheter som byggets beregnede energieffektivitet er lavere enn grenseverdien i krav O4, gis 1 poeng. Det gis maksimalt 10 poeng. Se O4 P2 Energitilskudd fra lokal energikilde eller -gjenvinning Installeres det lokal solfanger, solcellepanel eller varmegjenvinning fra brukt forbruksvann til den Svanemerkete bygningen gis det 1 poeng. Med lokal menes her at installasjonen skal være tilsluttet bygget eller bygningene. Type energikilde eller gjenvinning og plassering som viser at kravet oppfylles. O5 Faste lyskilder Faste armaturer for både innendørs- og utendørsbelysning skal ha lyskilder i energiklasse B eller bedre. For reflektorlyskilder (retningsbestemte lyskilder) kreves energieffektive LED (Light Emitting Diode) eller andre effektive reflektorlyskilder. Utendørsbelysningen skal ha automatisk behovstyring dersom det samlede effektbehovet overstiger 30 Watt. Automatisk behovstyring og effektive lyskilder: Se Forklaringer i slutten av dokumentet. Energiklasse i henhold til EU-kommisjonens direktiv 98/11/EF for lyskilder. Dokumentasjon som viser typer lyskilder som er installert i bygningen. 11 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Oversikt over samlet effektbehov for installert utendørsbelysning. For automatisk behovstyring: Dokumentasjon på hvilken type automatikk disse har. O6 Energimerkete hvitevarer Dersom kjøl/frys og/eller vaskemaskin installeres skal disse være minst energiklasse A+. Tørketrommel skal være i energiklasse A (eller bedre). Installeres stekeovner eller oppvaskmaskiner skal disse minst være i energiklasse A. Hvitevarer som ikke omfattes av Energimerkingsdirektivet unntas fra kravet. Energiklassene skal være i henhold til EU-kommisjonens direktiv: 2003/66/EF for kjøl og frys 95/12/EF for vaksemaskiner 95/13/EF for tørketromler 2002/40/EF for elektriske stekeovner 97/17/EF for oppvaskmaskiner Dokumentasjon av antall og type hvitevarer samt tilhørende energimerking O7 Sparedusjer og blandebatterier Alle dusjer (eller blandebatterier for dusjer) og blandebatterier skal være utstyrt med vannsparingssystem som er aktivert ved overtagelse av bygget. Med spareløsning menes maksimalt 12 l/min ved normal åpning (forseringsmulighet er tillatt). Dokumenter med mengdetabeller eller liknende, for dusjhoder og blandebatterier. O8 Individuell måling av energi Kravet gjelder bare bygninger med felles energikilde for flere boenheter. System for individuell måling av: strømforbruk skal installeres i hver enkelt boenhet. vannbåren oppvarmingsenergi og for varmtvannsbruk skal installeres i hver enkelt boenhet der det er felles energikilde for flere boenheter. For Svanemerkede tilbygg skal kravet til system over tilfredstilles for tilbygget, men behøver ikke gjøre det for den eksisterende bygningen. Unntak kan gjøres for oppvarmingsenergi til ventilasjon der ventilasjonsaggregatet og varmebatteri er felles for flere boenheter. Unntak kan også gjøres for vannbåren oppvarmingsenergi dersom minst 3 poeng oppnås i P1, 1 poeng fra P1 faller i så fall bort. System for måling av oppvarmingsenergien skal være godkjent i henhold til EN 834 (elektroniske måler) eller EN 835 (fordampningsmåler) System for måling av el og varmtvann skal være godkjent i henhold til 2004-22-EF Dokumentasjon av system som installeres. 2.2 Inneklima O9 Ventilasjon Nasjonale retningslinjer i forbindelse med forurensingsgrad i utendørsluften og luftkvaliteten i innendørsluften skal følges. Særskilt for barnehager I barnehager skal automatikk for behovstyrte luftmengder installeres. Type behovstyring skal beskrives. Automatisk behovstyring : Se Forklaringer i slutten av dokumentet. 12 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Instruksjoner angående filterbytte og eventuelle serviceavtale for dette skal foreligge, se krav O51. Rutiner som viser hvordan nasjonale retningslinjer for luftkvaliteten innendørs med bakgrunn i blant annet forurensningsgrad i uteluften oppfylles. For barnehager skal type behovstyring beskrives. P3 Støy (kravet gjelder kun småhus og leilighetsbygg) Leiligheter og småhus som oppfyller en lydklasse bedre enn gjeldende nasjonal standard for lyd gjennom vegger og etasjeskiller mellom tilgrensende boenheter, for eksempel mellom leiligheter eller mellom rekkehus, gis 1 poeng. Nasjonale standarder for lyd: SS 25267 i Sverige, NS 8175 i Norge SFS 5907 i Findland, DS 490 i Danmark og IST 45 på Island. Beskrivelse av hvordan kravet oppfylles i henhold til nasjonal standard. O10 Støy (kravet gjelder kun for barnehagebygg) Oppholdsrom og hvilerom skal oppfylle lydklasse B i henhold til nasjonale standarder for lyd i Sverige, Norge og Finland. I Danmark og Island gjelder nasjonale regler. Nasjonale standarder for lyd: SS 25268 i Sverige, NS 8175 og SFS 5907 i Findland. Beskrivelse av hvordan kravet oppfylles i henhold til nasjonale standarder eller regler. O11 Dagslysfaktor (kravet gjelder kun for barnehagebygg) Gjennomsnittlig dagslysfaktor i leke- og oppholdsrom for barn skal være minst 4%. Minimum dagslysfaktor i leke- og oppholdsrom skal være 1%. Se bilag 3 for beregningsmetode. Manuell beregning eller beregning med hjelp av dataprogram kan brukes. Beregning som viser at kravet oppfylles. O12 Belysningsstyrke (kravet gjelder kun for barnehagebygg) Summen av elektrisk belysnings- og dagslysbelysningsstyrke skal gjennomsnittlig være på minst 200 lux ved normal belysning. Ved behov i spesielle aktiviter skal gjennomsnittlig belysningsstyrke på gulvet i oppholdsrom og soverom være på minst 300 lux. I vaske- og stellerom skal gjennomsnittlig belysningsstyrke være minst 300 lux. Belysningsplan med beregning av belysningsstyrke skal innleveres. Programvarer som Dialux, Relux osv. kan benyttes. Belysningsplan og beregning som viser at kravet oppfylles. P4 Behovsstyring av belysning (kravet gjelder kun for barnehagebygg) Installeres system for automatisk, effektiv behovsstyring av belysning (for eksempel dagslys-, bevegelse- eller nærværsensorer) på mer enn 60 % av lyskildene, gis 1 poeng. Beskrivelse av antall lyskilder, prosentandel med effektiv styring og type styring. 13 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 3 Materialkrav Anvendes miljømerkete produkter (Svanen eller EU-blomsten) der det er krav i kapittel 3, bortfaller kravet til dokumentasjon. Det vil si at miljømerkete produkter automatisk oppfyller alle kravene. O13 Liste over produkter/material En oversikt over materialer og produktgrupper som benyttes til byggingen av huset skal oppgis med følgende informasjon: Produktnavn, produktbeskrivelse (i form av material eller produktgruppe og hovedråvare) og varemerke/produsent. Beslag, skruer og spiker omfattes ikke av kravet. Et forslag til materialliste med oppdeling i produktgrupper/material finnes i bilag 1. Liste over materialer og produktgrupper i henhold til kravet, bilag 1 kan anvendes. P5 Anvendelse av miljømerkete byggevarer Miljømerkete (Svanen eller EU- blomsten) byggevarer som anvendes i den Svanemerkete bygningen gir poeng. For hvert produktområde gis 1 poeng dersom minst 10 % av produktbehovet tilfredsstilles på denne måten og 2 poeng dersom minst 30 % gjør det. I bilag 2 gis det eksempler på produktområder. Totalt kan maksimalt 5 poeng oppnås i P5. Oversikt over miljømerkete produkter med tilhørende lisensnummer, bilag 2 kan anvendes. 3.1 Krav til kjemiske byggevarer Med kjemiske byggevarer menes flytende eller uherdede kjemiske produkter som anvendes i byggearbeidet hos husfabrikant eller på byggeplassen. Produkter som hydraulikkolje i arbeidsmaskiner eller rengjøringsmidler regnes ikke som kjemiske byggevarer. Eksempler på kjemiske byggevarer er lim, fugemasse, sparkel, overflatebehandling- (innendørsmaling, olje, lakk, utendørsmaling og utendørslakk). Henvisninger til klassifiseringen i kravene O15 og O16 gjelder i henhold til forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier i de nordiske landene og/eller EUs stoffdirektiv og stoffblandingsdirektiv, henholdsvis 67/548/EØF og 1999/45/EF med tilpasninger og endringer. Om bilag XVII i REACH (Forskrift 1907/2006/EF) stiller hardere krav enn dette i løpet av kriterienes gyldighetstid, skal begrensningsdirektivets maksimumsverdier være gjeldende. Ved overgang til CLP (Regulation (EC) No 1272/2008) kan kravet på klassifisering av produktet konverteres i henhold til tabell B4.l bilag 4. Med ”inngå” i kravet O16, O17 og O18 menes stoffer som er tilsatt av produsent eller underleverandør og inngår med mer enn 100 ppm i sluttproduktet. 14 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 O14 Kjemiske byggevarer, sikkerhetsdatablad (HMS-datablad) Sikkerhetsdatablad skal gjøres tilgjengelig for alle kjemiske byggevarer som anvendes. Sikkerhetsdatablad i henhold til gjeldende lover i søknadslandet for eksempel bilag II i REACH (Forordning 1907/2006/EF) for hvert produkt. Sikkerhetsdatablad skal gjøres tilgjengelig for Nordisk Miljømerking. O15 Kjemiske byggevarer, klassifisering Kjemiske byggevarer skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen nedenfor. Tabell 2. Oversikt over klassifisering med tilhørende symboler og risikosetninger som ikke tillates for kjemiske byggevarer. Fareklasse Miljøfarlig Kreftfremkallende Mutagen Reproduksjonstoksisk Meget giftig Giftig Tilhørende symboler og risikosetninger N med R50, R50/53 eller R51/R53 T med R45 og/eller R49 eller Xn med R40 T med R46 eller Xn med R68 T med R60 og/eller R61 eller Xn med R62 og/eller R63 T+ med R26, R27, R28 og/eller R39 T med R23, R24, R25, R39 og/eller R48 Dokumentasjon i henhold til O14 samt utfylt punkt a i bilag 5 for kjemiske byggevarer. O16 CMR stoffer i kjemiske byggevarer (kategori 1, 2 og 3) Stoffer som inngår i kjemiske byggevarer skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen nedenfor. Tabell 3. Oversikt over klassifisering med tilhørende symboler og risikosetninger som ikke tillates for stoffer i kjemiske byggevarer. Fareklasse Tilhørende symboler og risikosetninger Kreftfremkallende T med R45 og/eller R49 eller Xn med R40 Mutagen T med R46 eller Xn med R68 Reproduksjonstoksisk T med R60 og/eller R61 eller Xn med R62 og/eller R63 Unntak gjelder for konserveringsmiddel i overflatebehandling , der ingredienser klassifisert som R40 tillates i en mengde opp til 0,1 % av innendørsoverflatebehandling og 0,2 % av utendørsoverflatebehandling . Unntak gjelder for tinnorganiske forbindelser, som reguleres i 017. Utfylt punkt b i bilag 5 for kjemiske byggevarer. O17 Stoffer som ikke skal inngå i kjemiske byggevarer Følgende stoffer skal ikke inngå i kjemiske byggevarer: 15 Halogenerte parafiner, høyklorete, kortkjedede (C10-C13) og mellomkjedede (C14C17) Fluorerte drivgasser Perfluorerte og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Alkylfenol polyetoksylater (APEO) og alkylfenolderivater (APD) Bromerte flammehemmere Ftalater med unntak for fugemasser Ftalater i fugemasse: DEHP, DBP, BBP, 711P, DIBP DIDP og DINP skal ikke inngå Bor forbindelser Kreosot Benzo(a)pyren, benzo(b)pyren Bisfenol-A Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Antimontrioksid Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller tilhørende forbindelser Monoakrylamid Tinnorganiske forbindelser, med unntakene nedenfor Unntak gjøres for innhold av tinnorganiske forbindelser av DBT og DOT i følgende tre produktgrupper der grenseverdier nedenfor aksepteres: (TBT og TPT aksepteres ikke brukt) 0,5 % i SMP-polymerer som eksempelvis MS-polymerer 0,2 % i silikonprodukter og PUR-polymerer med silaner i stedet for isocyanater 0,03 % i PUR-polymerer med isocyanater Utfylt punktene e-r i bilag 5 for kjemiske byggevarer. O18 Stoffer med langtidsvirkning i kjemiske byggevarer Stoffer som i følge ESIS listen (se under) ansees å ha langvarig negativ påvirkning på miljøet skal ikke inngå i kjemiske byggevarer. Her regnes stoffer som klassifiseres som PBT (presistente, bioakkumulernde, giftige) eller vPvB (veldig presistente, veldig bioakkumulerende). Stoffer som i seg selv oppfyller PBT- og vPvB- kriterier eller som kan omdannes til slike stoffer som er beskrevet på webplassen; http://ecb.jrc.ec.europa.eu/esis/index. php? PGM=pbt Webplassen driftes av ESIS (European chemical Substance Information System), Stoffer som er ”utsatt for senere vurdering” eller ”stoffer under vurdering” anses ikke å ha PBT eller vPvB egenskaper. Utfylt punkt c i bilag 5 for kjemiske byggevarer. O19 Nanopartikler i kjemiske byggevarer Nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser skal ikke aktivt tilsettes til kjemiske byggevarer, dersom det ikke kan dokumenteres at bruken ikke vil medføre miljø- eller helseproblemer. Nanopartikler defineres som mikroskopiske partikler med dimensjoner mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Spor av partikler i nanostørrelse, som ikke er tilsatt for å oppnå en spesiell funksjon i produktet, omfattes ikke av kravet. Utfylt punkt d i bilag 5 om at nanopartikler ikke brukes. Dersom nanopartikler brukes skal dokumentasjon vedlegges med bekreftese på at bruken ikke medfører miljø- eller helseproblemer. O20 Håndtering av kjemiske byggevarer Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan kjemiske byggevarer, som er klassifisert i henhold til tabellen nedenfor, skal håndteres for å unngå personskader. Tabell 4. Oversikt over klassifisering med tilhørende symboler og risikosetninger. Fareklasse Allergiframkallende Helsefarlig Etsende Tilhørende symboler og risikosetninger Xn med R42 eller Xi med R43 Xn med R20, R21, R22, R48, R65 C med R34 og R35 Beskrivelse av hvordan kjemikaliene håndteres på en forsvarlig måte for å hindre personskader. Beskrivelse av hvilket verneutstyr som er nødvendig ved håndteringen og hvem som er ansvarlig for at informasjonen om håndteringen av de kjemiske byggevarene på byggeplassen er korrekt. 16 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 3.2 Krav til kjemiske stoffer i faste byggevarer Kravet gjelder for faste byggevarer som brukes i bygget hos husfabrikanten eller på byggeplassen. O21 Uønskede kjemiske stoffer. Kravet gjelder følgende produktgrupper: Faste tetningsprodukter (f. eks tetningsprodukter for våtrom, våtromspanel, damp-, vind- og radonsperre, asfalttakbelegg og takfolie) Impregnert virke Isoleringsmaterialer Plastprodukter i form av trekkerør (for skjult el-anlegg f. eks i vegger), ledninger til sterkstrøm, avløpsrør, plastrør for eventuell sentralstøvsuger, innvendig gulv-, takog veggbekledning (gjelder ikke for tekniske rom) Følgende stoffer skal ikke inngå.*: Halogenerte parafiner, høyklorete, kortkjedede (C10-C13) og mellomkjede (C14C17) Fluorerte drivgasser Perfluorerte og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Alkylfenol polyetoksylater (APEO) og alkylfenolderivater (APD) Bromerte flammehemmere Ftalater Borforbindelser Kreosot Benzo(a)pyren, benzo(b)pyren Bisfenol-A Antimontrioksid Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller tilhørende forbindelser Tinnorganiske forbindelser Monoakrylamid *Med “inngå” menes stoffer som er tilsatt av produsenten eller underleverandør og er i konsentrasjon høyere enn 100ppm i sluttproduktet. Utfylt punktene a-n i bilag 6 P6 Klorfrie plastprodukter Dersom klorfrie plastprodukter brukes for alle produkter innen følgende produktgrupper gis 1 poeng: Elrør (for trekking i f. eks vegger) Plastrør for sentralstøvsugere. Ledninger for sterkstrøm, unntatt for heis Avløpsrør Totalt kan 2 poeng oppnås. Dokumentasjon fra søker og leverandør av plastproduktene. O22 Nanopartikler i faste byggevarer og hvitevarer Husprodusenten skal ha en nedskrevet rutine som beskriver hvordan virksomheten sikrer at byggevarene ikke inneholder tilsatte nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser, dersom det ikke kan dokumeteres at bruken ikke vil medføre miljøeller helseproblemer. For følgenede produkter skal det dokumenteres at nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanoflourforbindelser ikke er tilsatt produktet: 17 gulvbelegg ( f.eks linoleum, fliser, parkett og laminat) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 kjøkken- og baderomsinnredninger (benkeplater osv.) hvitevarer vindu ventilasjonssystem Nanopartikler defineres som mikroskopiske partikler med dimensjoner mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Spor av partikler i nanostørrelse, som ikke er tilsatt for å oppnå en spesiell funksjon i produktet, omfattes ikke av kravet. Utfylt bilag 7 om at nanopartikler ikke anvendes. Dersom nanopartikler skal anvendes skal dokumentasjon vedlegges som beviser at bruk ikke medfører miljøeller helseproblemer. En nedskreven rutine som beskriver hvordan virksomheten sikrer at byggevarer ikke inneholder nanomatrialer og som kan dokumentere at bruk ikke medfører miljøeller helseproblemer. 3.3 Krav til trevirke og andre materialer basert på fiber. Disse kravene gjelder for trefiber og bambus. Andre naturfibre kan inkluderes etter forespørsel til Nordisk Miljømerking. O23 Sikring av at tre- og bambusråvarer kommer fra bærekraftige områder Kravet gjelder for alle tre- og bambusbaserte materialer i bygningen, slik som produkter av massivt tre/bambus eller lim-, finér, eller fiberbaserte produkter av tre/bambus. Tre og bambus skal ikke komme fra: Vernede områder eller områder som vurderes å bli vernet. Områder med uavklart eierskap eller bruksrettigheter. Ulovlig hugget virke og/eller fiberråvare. Gammel, urørt skog og skog med høy verneverdi. Genmodifiserte trær eller planter. Husbyggeren skal ha en nedskreven rutine som beskriver hvordan virksomheten sikrer at trevarer og bambus kommer fra lovlige kilder og bærekraftige områder. Dersom det kommer frem at det benyttes trevarer og/eller bambus fra ikke godkjente miljøer, kan Nordisk Miljømerking inndra lisensen. Sporbarhetssertifikat (Chain of Custody certificate) kan benyttes i prosedyren/rutinen for å dokumentere trevirkets/bambusens opphav. En nedskrevet prosedyre/rutine som beskriver hvordan kravet oppfylles. Bilag 8 kan benyttes. O24 Kontrollert tre og bambus Kravet gjelder deler av tre eller bambus i massivt tre eller bambus, limtre/-bambus og finér. 18 Taksperrer Reisverk/bærende system og etasjeskille/bjelkelag Innvendig panel Fasade (inklusive balkong, terrasse og veranda) Dører innendørs og innredning Dørlister (inklusive dørterskel) Gulv (inklusive gulvlister) Vindu og ytterdører (inklusive lister) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Lisenssøkeren skal sikre at tre- og bambusråvarer i produkter nevnt ovenfor ikke kommer fra områder beskrevet i O23. Navn på treslag/bambus og geografisk opprinnelse (land) skal opplyses. Om et produkt kommer fra skogbruk som er sertifisert i henhold til godkjente skogsstandarder og er dokumentert i O25, behøver den ikke dokumenteres i dette kravet. For tre og bambus i produktene ovenfor skal navn på treslag/bambus og geografisk opprinnelsesland sendes inn. Bilag 10 kan brukes. O25 Virke fra sertifisert skogbruk Kravet gjelder følgende husdeler: virke i takstoler (DK: takspær) virke i reisverk/bærende system og etasjeskille/bjelkelag virke i innvendig panel och utvendige fasader (inklusive balkong, terrasse og veranda). For produkter av massivt tre, limtre eller finér skal minst 50 % komme fra områder der driften er sertifisert etter en nasjonal skogsstandard som er godkjent av Nordisk Miljømerking. Beregninger kan baseres på vekt eller volum. Den nasjonale skogstandarden og sertifiseringssystemet som driften av skogområder er sertifisert etter, skal angis. Kravene til skogstandard og sertifiseringssystemet er angitt i bilag 9. Lisenssøker kan gjerne, om så ønskes, inkludere andre husdeler (f.eks gulv eller bygningsplater) i beregningen av andel sertifisert virke. Svanemerkete treprodukter regnes som virke fra sertifisert skogsbruk. Sporbarhetsertifikat (Chain of Costudy certificate) er kun tilstrekkelig dokumentasjon sammen med sertifikat fra bærekraftig skogbruk, der Nordisk Miljømerking har godkjent den aktuelle skogstandarden for de aktuelle geografiske områdene. Oversikt over andel trevirke fra sertifisert skogbruk og beregningsunderlaget for denne. Bilag 10 kan benyttes av leverandører og bilag 11 kan benyttes til å lage en oversikt. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å kreve inn ytterligere dokumentasjon for å undersøke om kravene i den aktuelle skogstandarden og sertifiseringssystemet kan gokjennes av Svanen. Slik dokumentasjon kan for eksempel bestå av en kopi av sertifiseringsorganets sluttrapport, kopi av skogstandarden (inklusive navn, adresse og telefonnummer for den organisasjonen som har laget standarden) og referanser til personer som representerer parter og interessegrupper som har vært invitert til å delta i arbeidet med å ta frem standarden. P7 Høyere andel virke fra sertifisert skogbruk Dersom mengden virke fra sertifisert skogbruk (i henhold til O25) er mer enn 60 % av den totale mengden trevirke gis det 1 poeng. Oversikt over andel trevirke fra sertifisert skogbruk og beregningsunderlaget for denne som i O25. O26 Trykkimpregnert virke Trykkimpregnert virke (klasse M, A og AB i henhold til Nordiska Träskyddsrådet (NTR) klassefisering) skal ikke benyttes i Svanemerkete hus, med visse unntak. Unntakene gjelder trevirke som har kontakt med bakkenivå eller andre fuktkilder og som krever impregnering av sikkerhetsmessige årsaker. Trykkimpregnert virke skal oppfylle krav O21 til uønskede kjemiske stoffer. Svanemerket holdbart virke oppfyller kravet og kan anvendes. 19 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Utfylt punktene a-n i bilag 6 fra lisenssøkeren og dokumentasjon på eventuelle behov for trykkimpregnert virke. Sikkerhetsmessige forhold skal begrunnes. O27 Emisjoner av formaldehyd Kravet gjelder for tre- og bambusbaserte bygningsplater, gulv eller møbler og innredning som inneholder over 3 vektprosent formaldehydbaserte tilsetninger og som benyttes i bygningen (uansett plassering) eller faste innredninger som garderobe og kjøkken. Frem til 31. desember 2013 er kravnivået som fremgår av bilag 12 a mulig. Kravnivå som fremgår av bilag 12 b er det eneste alternativet fra og med 1. januar 2014. Svanemerkete produkter oppfyller kravet. Analysemetode og krav til testlaboratoriet for formaldehyd beskrives i bilag 12 c. Dokumentasjon fra leverandøren av det trebaserte materialet som beviser at kravet er oppfylt, alternativt dokumentert ved utfylt og innsendt bilag 13. 3.4 Andre krav til byggevarer, materialer og interiør O28 Fasade og takbekledning Fasade og takbekledning skal ikke inneholde bly eller være laget av mer enn 10 vektprosent kobber. Dokumentasjon som viser hvordan kravet er oppfylt. O29 Plastbelegg på innvendig gulv-, tak- og veggbekledning Klorert plast skal ikke benyttes på innvendige gulv-, himling- (DK: loft) og veggbekledning (gjelder ikke for tekniske rom). Dokumentasjon som viser hvordan kravet er oppfylt. O30 Vinduer og ytterdører Komponenter i vinduer eller ytterdører slik som ramme, karm eller dørblad som består av polymaterialer skal være produsert av minst 30 % gjenvunnet polymermaterialer. Kravet gjelder ikke for deler som utgjør mindre enn 3 vektprosent av vinduets eller ytterdørens totale vekt. Gjenvunnet materiale defineres som post-konsumert gjenvunnet material, og restprodukter/avkapp fra annen fabrikasjon av f. eks plast. For ikke-fornybare polymermaterial skal det redegjøres for hvor stor del som er gjennvunnet. Dokumentasjon fra materialleverandøren på at råvareren er gjenvunnet. O31 Vannbesparende toaletter Alle installerte toaletter (WC) skal være vannbesparende og ha to spylevalg som er innstilte på maksimum 3 liter og 6 liter. Teknisk datablad for toalett. O32 Kildesortering for husholdningsavfall Kildesortering med minst tre fraksjoner skal installeres på kjøkkenet. Beskrivelse av sorteringsbeholdere. 20 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 O33 Kildesortering for leilighetsbygg, rekkehus og barnehagebygg I tilslutning til barnehagebygg og bygninger med flere enn 8 leiligheter skal det foreligge en kildesorteringsstasjon med plass til minst seks fraksjoner, for å kunne sortere for eksempel: papir papp glass metall elektronisk avfall farlig avfall komposterbart avfall usortert avfall Beskrivelse av kildesorteringsstasjonen 4 Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen 4.1 Rutinekrav for byggeprosessen Kravene gjelder både hos husfabrikanten, på byggeplassen og for underentreprenører. I de tilfeller hvor myndighetskrav genererer dokumentasjon som oppfyller kravet på dokumentasjonen i Svanens kriterier, skal lisenssøkeren benytte dokumentasjonen for myndighetskrav. O34 Radon Ved bygging skal det sikres at radoninnholdet i huset ikke kommer til å overstige nasjonale grenseverdier eller krav. Dokumentasjonen som viser hvordan kravet er oppfylt. O35 Materialkrav Husbygger skal sikre at materialkravene i kapittel 3 er oppfylt. Dersom lisenssøkeren benytter seg av underentreprenører til hele eller deler av bygget skal det dokumenteres at underleverandørene har satt seg inn i og følger materialkravene. Materialer og kjemiske byggevarer som tilføres bygget gjennom underentreprenører må også kunne styres, f eks gjennom avtaler og kontroller. Rutiner eller avtale som viser hvordan kravene til materialer i kapittel 3 oppfylles for hele byggeprosessen. Når undentreprenører benyttes skal også deres rutiner eller avtale for dette vedlegges. O36 Avfallshåndtering i byggeprosessen Det skal foreligge en avfallsplan og rutiner eller avtaler med tredjepart for avfallshåndtering under byggeprosessen i henhold til nasjonale og lokale lover/regler. Dersom lisenssøkeren benytter seg av underentreprenører til hele eller deler av bygget, skal det dokumenteres at underentreprenører også følger disse reglene. Avfallsplan og rutiner eller avtale for hvordan avfallshåndtering er organisert. Ved benyttelse av underentreprenører skal også avtale med underentreprenør eller separat avfallsplan og rutiner for avfallshåndteringen fremvises. 21 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 P8 Mengdemåling av avfallsfraksjoner Dersom minst 3 fraksjoner avfall (usortert avfall inkludert) fra byggeplassen måles og dokumenteres gis 1 poeng. Dersom minst 5 fraksjoner avfall (usortert avfall inkludert) fra byggeplassen måles og dokumenteres gis 2 poeng. Rivingsavfall og bortkjøring av masser regnes ikke med. Dokumentasjon som viser hvordan kravet opppfylles. O37 Fuktsikring Nasjonale anbefalinger for lavt fuktinnhold skal etterleves for fuktutsatte materialer. Dette for å redusere risiko for fuktrelaterte problemer i den ferdige bygningen. Lisenssøkeren skal beskrive hvordan dette sikres. Dette gjelder også håndtering og lagring av materiell på byggeplassen. Dersom husets grunmur er plate på mark (betong) er det viktig å sikre via rutiner at betongens fuktinnhold ikke forårsaker fuktproblem i materialer som ligger over. Om underentreprenør benyttes til arbeider som påvirker fuktsikringen skal lisenssøkeren besørge at underentreprenør følger lisenssøkerens rutiner eller har egne rutiner som hindrer fuktproblemer. Fuktmålinger er en metode som kan benyttes for å besørge at fuktsikringen fungerer. For kontroll av fuktinnhold i betongen kan også beregninger av betongens fuktinnhold benyttes. Henvisninger til preaksepterte løsninger kan aksepteres om disse kan kontrolleres av en uavhengig tredjepart. Rutiner som viser hvordan kravet oppfylles. Der hvor underentreprenører benyttes som har innvirkning på fuktsikringen skal deres rutiner fremlegges. Beskrivelse av metode for fuktkontroll i betongplaten. Dokumentasjon som beviser at en eventuell tredjedepart bedømmes som uavhenig og kompetent til å bedømme hva som ansees som preakseptert løsning. O38 Sikker utførsel av vanninstallasjon Lisenssøker skal beskrive hvordan det sikres at vanninstallasjon og våtrom utføres på sikkert vis i henhold til nasjonale bransjeregler og hvordan egenkontrollen på området gjennomføres og dokumenteres. Henvisninger kan gjøres til: Sverige Bransjeregler sammenstilte av Svensk vatteninstallationer. b for våtrom, BBV, og b GVK, for bransjeregler for tetningssjikt for vegg og gulv Norge Våtromsnormen, eller teknisk godkjenning. Dannmark Bygningsreglementet 2008, kapittel 8.4 og kap 4.6. Finland Bygningsbestemmelsene og D1 for vann- og avløpsinstallasjoner. Beskrivlese av hvordan kravet oppfylles, og eksempler på egenkontroll. O39 Kontroll i løpet av byggefasen Det skal være en (alternativt flere) kvalitetsansvarlig(e) som har ansvar for kvalitetsstyring og kvalitetssikring. Kvalitetsansvarlige skal dessuten sikre at nødvendige kontrollplaner og kontroller utføres. Den/de kvalitetsansvarlige kan være intern(e) eller ekstern(e) men skal være sertifisert(e) eller på annen måte kunne bevise sin(e) nødvendige kompetanse(r). 22 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Kravene O34, O35, O36, O37 og O38 skal være inkludert i kontrollplanen for det Svanemerkete huset. Kontrollplanen skal dessuten inkludere alle andre relevante aspekter (som eksempelvis elinstallasjoner, ventilasjon, varmesystem m.m) for å sikre at både Svanens kriterier og myndighetskravene oppfylles i løpet av byggeprosessen Husprodusenten skal ha et kvalitetssystem implementert i virksomheten som garanterer kvalitetssikring i henhold til beskrevet ovenfor. Kontrollplan for den Svanemerkete bygningen skal kunne gjøres rede for ved etterspørsel. Om ikke lisenssøkeren selv er husprodusent må avtale inngås med husprodusent og dokumentasjonen i henhold til kravet fremvises. Beskrivelse av husprodusentens kvalitetssystem, hvordan man utnevner kvlitetsansvarlige, kopi av kontrollplan, rutiner for avtale med underleverandør når det gjelder kontoll av utført arbeide m.m. Eventuelt kan det vises til eksempel fra tidligere byggeprosjekt der kvalitetssystemet har blitt benyttet. O40 Besiktigelse av den ferdige bygningen Når huset er ferdigbygd skal kvalitetsansvarlige for bygget foreta en ” ørb ” for å avdekke feil eller mangler og eventuelt initsiere tiltak før den endelige sluttbefaringen. Om det ved sluttbefaringen foreligger feil eller mangler skal en tiltaksplan lages og manglene korrigeres i henhold til avtale med kjøperen. Rutiner som viser at kravet oppfylles. O41 Kontroll av kvalitet Dette kravet gjelder for den første Svanemerkete bygningen og for etterfølgende 5 % av bygningene. Den ferdigstilte bygningen skal kontrolleres på følgende punkter: Byggets generelle tilstand og vurdering av den byggtekniske kvaliteten Åpenbare byggefeil Kontrollplaner i henhold til O39 er oppfylt Kontroll skal utføres av uavhengig tredjepart med relevant kompetanse. Lisenssøkeren skal ha rutiner for å håndtere og korrigere eventuelle feil og mangler som oppdages i løpet av kontrollen. Avtale med kontrollør og dokumentasjon som beviser at kontrolløren er en uavhenig tredjepart med relevant kompetanse. Rapport fra kontrollen skal sendes til Nordisk Miljømerking på forespørsel. Nordisk Miljømerking kan inndra lisensen dersom det viser seg at kvaliteskravene ikke kan oppfylles. 23 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 4.2 Summering av poeng O42 Oppnådde poeng Lisenssøkeren skal oppnå minst 40 % (9 av 22) av maksimalt mulige poeng for å få innvilget en Svanelisens. Benytt tabell 4 nedenfor for å fylle inn de poeng som oppnås under de respektive kravene, for å se om bygningen klarer poenggrensen. Tabell 5: Oversikt over mulige poeng. P-nr Parameter P1 Bedre energieffektivitet enn obligatorisk Energitilskudd fra lokal energikilde eller -gjenvinning Støy (kravet gjelder kun småhus og leilighetsbygg) Behovsstyring av belysning (kravet gjelder kun for barnehagebygg) Anvendelse av miljømerkete byggevarer Klorfrie plastprodukter P2 P3 P4 P5 P6 P7 P8 Søkers poeng Høyere andel virke fra sertifisert skogbruk Mengdemåling av avfallsfraksjoner Sum Beregning som viser oppnådde poeng, 4.3 Kvalitetsledelse Maks poeng Småhus 10 Maks poeng Leilighet 10 Maks poeng Barnehage 10 1 1 1 1 1 0 0 0 1 5 5 5 2 2 2 1 1 1 2 2 2 22 22 22 For å sikre at Svanens krav oppfylles skal det foreligge et skriftlig kvalitetsledelsessystem med følgende rutiner implementert: O43 Informasjon til involverte i byggeprosessen. Ansatte, inklusive arbeidsledere og underleverandører, som deltar i byggeprosessen skal ha relevant kunnskap for å kunne sikre at kravene i Svanelisensen oppfylles før det Svanemerkete huset bygges. Rutine i kvalitetsledelsessytemet. O44 Lover og regler Husbyggeren skal sikre at gjeldende bestemmelser for arbeidsmiljø, miljølovgivning og anleggsspesifikke vilkår/konsesjoner følges på samtlige tilvirkningssteder for de Svanemerkete bygningene. Underskrevet søknadsblankett. 24 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 O45 Organisasjon og ansvar Det skal foreligge en organisasjonsplan for den del av virksomheten som omfatter byggeprosessen av Svanemerkete bygninger. Ansvarlige kontaktpersoner for Svanemerking, byggeprosess, bygningskvalitet, markedsføring og opplæring skal framgå av organisasjonsplanen eller lignende. Rutine i kvalitetsledelsessytemet. O46 Endringer og avvik Planlagte endringer som påvirker Svanens krav skal kommuniseres til- og godkjennelse av Nordisk Miljømerking. Nye materialer som blir lagt til etter at lisens er gitt, skal godtas dersom de er underlagt kravene i kapittel 3, se O35. Uforutsette avvikelser som påvirker Svanens krav skal rapportes til Nordisk Miljømerking. Benyttes underentreprenører til hele eller deler av bygningen skal det dokumenteres at disse er inneforstått med Svanens krav for endringer og avvik, og at de er informert om de materialer som kan benyttes. Rutine i kvalitetsledelsessytemet. O47 Reklamasjoner Det skal foreligge rutiner for dokumentasjon, rapportering og handtering av reklamasjoner / klager på den Svanemerkete bygningen. Det skal tydelig fremgå at det er lisenssøker som har ansvar overfor kunden, og lisenssøker er den instans kunden skal henvende seg til angående reklamasjoner / klager. Rutine i kvalitetsledelsessystemet. O48 Dokumentasjon av bygninger Det skal foreligge en oversikt over oppførte Svanemerkete hus og dokumentasjon for at følgende krav er sikret hos lisenssøker: tetthetskravet i kapittel 2, se O3, materialkravene i kapittel 3 kravene til byggeprosessen i 4.1 Dokumentasjonen skal oppbevares hos lisensinnehaveren minst fem år etter overtagelse. Hvert år skal lisensinnehaveren sende inn en oversikt over oppførte Svanemerkete bygninger med adresse og eiendomsbeskrivelse. Rutine i kvalitetsledelsessytemet. O49 Arkivering av søknaden Lisenssøkeren skal oppbevare en kopi av søknad sammen med alle fakta- og beregningsunderlag (inklusive testrapporter, dokumentasjon fra underleverandør og liknende) for den dokumentasjonen som innleveres sammen med søknaden. Materiallisten med materialer som omfattes av kapittel 3 skal fortløpende oppdateres ettersom nye materialer godkjennes, se O46. Kravet gjelder i løpet av lisensens gyldighetstid.. Kontrolleres hos lisenssøker. O50 Markedsføring Markedsføring av de Svanemerkete husene skal skje i henhold til (side 28). ”Marked ø Utfylt bilag 14 og eksempel på markedsføringsmateriell for Svanemerkete bygninger. 25 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 ” 5 Instruksjoner for beboere/forvaltere O51 Generell informasjon og vedlikeholdsplan. Det skal foreligge generell informasjon og en vedlikeholdsplan for huset for å sikre at huskjøperen kjenner til husets vedlikeholdsbehov og hvilke tiltak som er egnet ut i fra et kvalitets- og miljøhensyn. Den generelle informasjonen og vedlikeholdsplan skal inneholde informasjon om hvor ofte ulike deler skal vedlikeholdes og i tilfeller hvor spesielle produkter skal benyttes. Dersom spesielle produkter anbefales skal de oppfylle materialkravene i kapittel 3 eller være miljømerket med Svanen eller EU-Blomsten. Det skal også redegjøres om det trengs profesjonell/autorisert service eller om vedlikehold kan utføres av lekmann. Den generelle informasjonen og vedlikeholdsplanen skal inneholde følgende punkter: VVS: Det skal foreligge en tydelig manual for varme- og ventilasjonssytemet der det fremgår hvordan systemet justeres for å oppnå beste mulige energieffektivitet og inneklima. Manualen skal inneholde tidsintervall for eksempelvis service og filterbytte. Fasade inklusiv væreksponerte trekonstruksjoner f eks. balkong og balkongrekkverk med hensynpå til overflatebehandling. Vinduer inklusive solavskjerming. Takbelegg og rensing av takrenner/nedløpsrør med hensyn på frostsprenging og overflatebehandling. El-installasjoner med hensyn på vedlikehold eller kontroll. Gulv med hensyn til overflatebehandling. Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan bygget er sikret mot radonstråling. Det skal også foreligge informasjon om hvordan beboere/forvalter kan sikre oppretholdelse av lav radonstråling i bygningen og informasjon om muligheten for måling av radoninnhold etter innflytting. Annet utstyr som inngår i kjøpekontrakten (f eks, hvitevarer) En anbefaling om å bruke energieffektive lyskilder for å spare energi. En servicebok som refererer til vedlikeholdsplanen skal også foreligge. Generell informasjon, vedlikeholdsplan og innholdsfortegnelse over eventuelle servicebøker/dokumenter. 26 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Forklaringer Ord Forklaring eller definisjon Byggestart Byggestart regnes fra det tidspunktet da kjellergulv eller bunnplaten er støpt. Aom Aom er sammenlagt omsluttende areal for bygningskroppen som vender mot oppvarmet inneluft (m2). Med omsluttende sammenlagt areal menes bygningsdeler som begrenser de oppvarmede delene av bolig eller lokaler mot det fri, mot bakken eller delvis oppvarmede rom. For leilighetsbygg og rekkehus kan skillevegger, tak og gulv mellom leiligheter i praksis regnes med i og med at det ikke er uvanlig å utføre lekkasjetest på den enkelte leilighet. Automatisk behovsstyring av ventilasjonen For ventilasjonen menes med ”automatisk behovsstyrt” at det er automatisk mengderegulering, med hensyn til forurensningsgrad. Det vil si at vi godkjenner alt fra tidsstyring til mer avansert CO2 - eller nærværstyring, eller en kombinasjon av disse. Automatisk behovsstyring av belysning For belysning menes med ”automatisk behovsstyrt” at det er automatisk lysregulering med hensyn på dagslysmengden og behov. Det vil si at vi godkjenner alt fra tidsstyring til mer avansert dagslys- eller nærværestyring, eller en kombinasjon av disse. LED (Light Emitting Diode) Effektive lyskilder Effektive reflektorlyskilder (retningsbestemte lyskilder) Med effektive reflektorlyskilder menes alle reflektorlyskilder som er bedre enn de vanlige halogen reflektorlyskildene. Som eksempel godkjennes så kalt IRC eller ES-(Energy Saving) teknologi. Effektive lyskilder gir en høyere lyseffektivitet per watt enn de tradisjonelle. Varmevekslere Brukes for å overføre varmeenergi fra et medium til et annet uten at de blandes. Mediumet kan for eksempel være vann eller luft, eller andre væsker eller gasser. Kuldebroer Konstruksjonsdetaljer i bygget der et material med dårligere varmeisoleringsevne bryter en ellers godt varmeisolert flate. For eksempel der et betongdekke for en balkong bryter gjennom en isolert yttervegg. Sikkerhetsdatablad (HMS-datablad) Sikkerhetsdatablad (HMS-datablad), beskriver et produkts kjemiske innhold og egenskaper i 16 bestemte punkter. De kjemiske produktene som omfattes av reglene for sikkerhetsdatablad er produkter som er eller inneholder helseeller miljøfarlige stoffer. Ftalater Ftalater er en betegnelse som hovedsaklig brukes for myknere i plast. Ftalater er listet opp i O17. DEHP (di(2-etylheksyl)ftalat), DBP (dibutylftalat), BBP (butylbenzylftalat), 711P (1,2-benzendikarboksylsyre, di-C7-11forgrenede og linjære alkylestre), DIBP (Diisobutylftalat), DIDP (diisodecylftalat), DINP (diisononylftalat) Boenheter En av flere leiligheter i et leilighetsbygg eller en av flere enheter i et rekkehus. Nanopartikkler Nanopartikler defineres som mikroskopiske partikler med dimensjoner mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. 27 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Markedsføring Merket skal brukes på en slik måte at det ikke oppstår tvil om hva merkingen retter seg mot, og slik at det kommer tydelig frem at huset er Svanemerket ved overlevering til kunden. Det skal tydelig fremgå at tilbygg uten oppvarming som garasje, carport, bod og liknende omfattes av Svanens materialkrav dersom de markedsføres sammen med det Svanemerkete bygget. Tilbygg til eksisternede bygg kan bli Svanemerkede utan at den eksisterende byggningen er Svanemerket. For å ungå misforståelser skal da specifike markedsføringsregler følges for Svanemerkede tilbygg. Lisensinnehaver kan tildele huskjøper en attest eller et sertifikat som bevis på at huset er kjøpt som et Svanemerket hus. På attesten eller sertifikatet skal dato for hussalget, versjonsnummer for Svanekriteriene som bygget oppfyller og lisensinnehaverens lisensnummer framgå. Øvrige regler for markedsføring er beskrevet i ”R ” 22 av pro 2011 N M ä nere versjoner. Svanemerkets utforming Svanemerket har følgende utforming: 000 000 Hver lisens får et unikt sekssifret lisensnummer som skal benyttes sammen med merket. Mer om merkets utforming står beskrevet i ”R ” 22 N k Miljömärkning 2011 Salg i øvrige Norden Dersom lisensen registeres i andre nordisk land gis det mulighet til å benytte Svanemerket på et større marked. Følgende skal da sendes inn til Nordisk Milømerking: Blankett for salg i øvrige Norden. Instruksjoner for beboere/forvaltere . Dokumentasjon som viser at nasjonale forskrifter oppfylles Dokumentasjon som viser at krav O3, O4, P3, P5, O9, O10, O34, O36, O37 og O39 oppfylles for det aktuelle landet. Registreringen er kostnadsfri, men årsavgifter må betales i henhold til det respektive lands avgiftsregler. 28 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Hvor lenge gjelder lisensen? Nordisk Miljømerkings fastsatte kriteriene 2.0 etter høringsperioden den 15. desember 2009 og de er gjeldende til og med 31 desember 2014. På Nordisk Miljømerkingsnemds møte den 16. mars 2010 ble det besluttet en endring i O28 angående takbelegg. En spesifisering av støykravene (P3 og O10) ble gjort etter orientering til SLM 19. mai 2010. Den nye versjonen heter 2.1. På sekreteriatsledermøte 11. mai 2011 ble det vedtatt et unntak i O8 Individuell måling av energi. Nordisk Miljømerkingsnemd blir orientert på møtet 22 juni. Unntaket gjelder individuell måling av vannbåren oppvarmingsenergi for ekstra energieffektive leilighetsbygg. Den nye versjonen skal være 2.2. På sekretariatsledermøtet den 16 februar 2012 ble det vedtatt en endring i O27 Emissioner av formaldehyd. Den nye versjonen heter 2.3. På sekretariatsledermøtet den 12 september 2012 ble det vedtatt at produktgruppen utvides til å også gjelde for tilbygg til eksisternde bygninger. Den nye versjonen heter 2.4. På sekretariatsledermøtet den 15 november 2012 ble det vedtatt en videre forlengelse av unntaket for det strammere formaldehydkravet i bilag 12b. Den nye versjonen heter 2.5. Miljømerkingslisensen er gyldig så lenge gjeldende kriterier oppfylles og til disse kriteriene slutter å gjelde. Kriteriene kan forlenges eller justeres. I slike tilfeller forlenges lisensen automatisk og lisensinnehaveren informeres. Senest 1 år før kriteriene slutter å gjelde formidles hvilke kriterier som skal gjelde etter kriterienes siste gyldighetdato. Lisensinnehaveren tilbys da muligheten til å fornye lisensen. 29 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 1 Materiallisten Liste over produkter og materialer. Mengder skal oppgis i passende enhet. Tabell B1.1 gir eksempel på materialer som bør inngå. Tabell B1.1: Forslag til liste over produkter og materialer. Produktnavn Produktbeskrivelse Produsent Dokumentasjon Innendørsmåling, olje og lakk Produktbeskrivelse Produsent datablad + bilag 5 Utendørsmåling Produktbeskrivelse Produsent datablad + Bilag 5 Lim Produktbeskrivelse Produsent datablad + Bilag 5 Sparkel, fugemasse og tetningsprodukter Produktbeskrivelse Produsent datablad + Bilag 5 Andre kjemiske byggevarer Produktbeskrivelse Produsent datablad + bilag 5 Faste tetningsprodukter Produktbeskrivelse Produsent Bilag 6 Isolasjonsmateriale Produktbeskrivelse Produsent Bilag 6 Plastprodukter som er inkludert i krav O22 Produktbeskrivelse Produsent Bilag 6 Gulvbelegg Produktbeskrivelse Produsent Bilag 6 + Bilag 7 30 Mengde Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Produktnamn Produktbeskrivelse Produsent Dokumentation Impregnert tre (trykkimpregnert tre – begrenset bruk i henhold til O26) Produktbeskrivelse Produsent Bilag 6 (Forklaring av behov for bruk av trykkimpregnert virke) + Skogkrav : Bilag 10 Tre- og bambusbaserte bygningsplater inklusiv kjøkken- og baderomsinnredninger Produktbeskrivelse Produsent Skogkrav: Bilag 10 + Bilag 13 eller liknende. For kjøkken- og baderomsinnredning: Bilag 7 Tre i fra produktområdene angitt i O23 og O24 Produktbeskrivelse Produsent Skogkrav: Bilag 8 + Bilag 10 Fasade- og takbekledning Produktbeskrivelse Produsent Vindu Produktbeskrivelse Produsent Bilaga 7 + Skogkrav: Bilag 10 Dokumentasjon for krav O30 Hvitevarer Produktbeskrivelse Produsent Energiklasse + Bilag 7 VVS Produktbeskrivelse Produsent Vannmengde l/sek + Toaletter: liter/spyling Ventilasjonssystem Produktbeskrivelse Produsent Bilag 7 31 Mengde Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 2 Poeng for bruk av miljømerkete produkter Tabell B2.1: Poengberegning Produkttype Varenavn Lisensnr; Bruksområde Andel av behov (%) Poeng Bygningsplater Vindu Gulv Møbler/innredning (inklusive kjøkken-, graderobe- og baderomsinnredning) Hvitevarer Overflatebehandling Kjemiske byggevarer Holdbart/bestandig trevirke Ovner / kjeler for fast biobrensel Varmepumper 32 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 3 Beregning av dagslysfaktor (gjelder kun for barnehagebygninger) En empirisk formel for beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor, utviklet av Littlefair P.J 1991 Storbritannia, for sidebelyste rom er: Hvor: LT Diffus lystransmisjon for glasset inkludert korreksjoner for tilsmussing og eventuelle tynne gardiner. For rene vinduer med to-lags glass kan en verdi på 0,7 benyttes. θ Vertikal vinkel med synlig himmel målt fra vinduets midtpunkt i grader (0) Alys Vinduets glassareal (m2) Atot Samlet areal for alle flater i rommet, inklusivt vinduene. (m2) R Gjennomsnittlig refleksjonsfaktor for alle flater i rommet. For et lysfarget rom kan en verdi på 0,5 brukes. Figuren viser en vertikal vinkel θ med synlig himmel. Det finns dessverre ingen enkel formel for beregning av dagslysfaktorens minimumsverdi. Til en slik beregning kan følgende dataprogrammer brukes: LESODIAL, SUPERLITE, RELUX eller RADIANCE. Her er de listet med økende beregningspresisjon og brukerterskel. I Norske Lyskulturs publikasjon «Dagslys i bygninger. Prosjekteringsveiledning» (side 35) er det også formler for beregning av dagslysfaktor for rom med diverse typer overlys. Ref, Lyskultur 1998 33 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 4 Oversettelsesnøkkel CLP (Klassifiseringsforordning EF 1272/2008) Klassifisering i samsvar med Svanens krav O15, O16 og O21 gjelder i henhold til stoffdirektivet 67/548/EØF ( med tilpasniner til REACH etter direktiv 2006/121/EF) og stoffblandingsdirektivet 1999/45/EF. Samtlige direktiv med senere endringer og tilpasninger. Forordning EF 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av kjemiske stoffer og stoffblandinger. (CLP) trådte i kraft i EU den 20. januar 2009. Ved overgang til CLP kan kravene til klassifisering av produkter og stoffer konverteres i henhold til tabellen nedenfor. Legg merke til at det er produsenten av kjemiske byggevarer og inngående stoffer som er ansvarlig for klassifiseringen. Ettersom det ennå ikke foreligger offisielle norske betegnelser i forholdet til CLP henviser vi til de engelske betegnelsene. Tabell B4.1: Oversettelse av O15 til CLP Klassifisering Fareklasser og risikosetninger i.h.t Stoffblandingsdirektivet 1999/45/EF CLP Miljøfarlig N med R50, R50/53, R51/53, Ecotoxicity Acute Category 1, H400 Ecotoxicity Chronic Category 1, H410 Ecotoxicity Chronic Category 2, H411 Kreftframkallende T med R45 og/eller R49 eller Xn med R40 Carcinogenicity Category 1A, H350 Carcinogenicity Category 1B, H350 Carcinogenicity Category 2, H351 Mutagen T med R46 eller Xn med R68 Germ Cell Mutagenicity Category 1A, H340 Germ Cell Mutagenicity Category 1B, H340 Germ Cell Mutagenicity Category 2, H341 Reproduksjonstoksisk T med R60, R61 eller Xn med R62, R63 Reproductive Toxicity Category 1A, H360 Reproductive Toxicity Category 1B, H360 Reproductive Toxicity Category 2, H361 Meget giftig T+ med R26, R27, R28, R39 Acute Toxicity Category 1 H330 Acute Toxicity Category 2, H330 Acute Toxicity Category 1, H310 Acute Toxicity Category 2, H310 Acute Toxicity Category 1, H300 Acute Toxicity Category 2, H300 Specific Target Organ Toxicity after Single Exposure Category 1, H370 Giftig T med R23, R24, R25, R39, R48 Acute Toxicity Category 3, H331 Acute Toxicity Category 3, H311 Acute Toxicity Category 3, H301 Specific Target Organ Toxicity after Single Exposure Category 1, H371 Specific Target Organ Toxicity after Repeated Exposure Category 1, H372 34 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Tabell B4.2: Oversettelse fra O16 til CLP Klassifisering Kreftfremkallende Fareklasser og risikosetninger i CLP henhold til Stoffdirektivet 67/548/EØF T med R45 og/eller R49 eller Carcinogenicity Category 1A,H350 Xn med R40 Carcinogenicity Category 1B, H350 Carcinogenicity Category 2, H351 Mutagen T med R46 eller Xn med R68 Germ Cell Mutagenicity Category 1A, H340 Germ Cell Mutagenicity Category 1B, H340 Germ Cell Mutagenicity Category 2, H341 Reproduksjonstoksisk T med R60, R61 eller Xn med Reproductive Toxicity Category 1A, H360 R62, R63 Reproductive Toxicity Category 1B, H360 Reproductive Toxicity Category 2, H361 Tabell B4.3: Oversettelse av O21 til CLP Klassifisering Fareklasser og risikosetninger i CLP henhold til Stoffblandingsdirektivet 1999/45/EF Allergifremkallende Xn med R42 eller Xi med R43 Respiratory Sensitisation Category 1, H334 Helseskadelig Xn med R20, R21, R22, R48, Acute Toxicity Category 4, H332 R65, R68 Acute Toxicity Category 4, H312 Skin Sensitisation Category 1, H317 Acute Toxicity Category 4, H302 Specific Target Organ Toxicity after Repeated Exposure Category 2, H373 Specific Target Organ Toxicity after Single Exposure Category 3, H335 Aspiration Hazard Category 1, H304 Etsende C med R34 og R35 Skin Corrosion/irritation, category 1B and 1C Skin Corrosion/irritation, category 2 35 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 5 Erklæring angående kjemiske byggevarer (Impregneringsmiddel, overflatebehandling , lim, fugemasser, sparkel med mer) Produktets navn: Produsent/leverandør: Tabell B5.1: Impregneringsmiddel Fugemasse Grunning/primer Lim Overflatebehandling Sparkel Annet Spesifisering: a. Er produktene klassifisert med noen av følgende risikosetninger i henhold til EUs stoffdirektiv 67/548/EØF eller stoffblandingsdirektiv 1999/45/EF (med tilpasninger og endringer): Miljøfarlig (N med R50, R50/53 eller R51/53), Kreftfremkallende (T med R45 og/eller R49 eller Xn med R40), Mutagen (T med R46 eller Xn med R68), Reproduksjonstoksisk (T med R60 og/eller R61 eller Xn med R62 og/eller R63), Meget giftig (T+ med R26, R27, R28 og/eller R39) Giftig (T med R 23,R24; R25, R39 og eller R48) ja nei Inneholder produktet følgende stoffer *: b. CMR-stoffer? Kreftfremkallende (Carc med R40, R45 og/eller R49), ja nei Mutagene (Mut med R46 og/eller R68) ja nei Reproduksjonstoksisk (Rep med R60, 61, 62 og/eller R63) ja nei c. Stoffer med egenskapene PBT eller vPvB? ja nei (Persistent, bioakkumulerbar og giftig, eller veldig persistent og veldig bioakkumulerbar) d. Nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser? ** ja nei e. Halogenerte parafiner? ja nei Høyklorerte, kortkjedede (C10-C13) eller mellomkjedede (C14-C17) f. Fluorerte drivgasser? ja nei g. Perfluorerte eller polyalkylerte forbindelser (PFAS)? ja nei h. Alkylfenoletoxylater (APEO) eller alkylfenolderivat (APD)? ja nei i. Bromerte flammehemmere? ja nei j. Ftalater? ja nei Hvis ja, navngi de ftalater som produktet inneholder:____________________________________ _______________________________________________________________________________ k. Borforbindelser? ja nei (fortsettelse på neste side >) * Med ”inneholder” menes stoffer som er tilsatt av produsent eller underleverandør og som inngår mer enn 100 ppm i sluttproduktet ** Nanopartikler definers som mikroskopiske partikler mindre enn 100 nm. Nanometall er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. 36 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 (< Fortsetter fra forrige side) l. m. n. o. p. q. r. Kreosot? Benzo(a)pyren eller Benzo(b)pyren? Bisfenol A? Antimontrioksid? Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller forbindelser av disse? Monoakrylamid? Tinnorganiske forbindelser (med unntakene nedenfor***)? ja ja ja ja nei nei nei nei ja ja ja nei nei nei *** 0,5 % i SMP polymerer som for eksempel MS-polymerer 0,2 % i silikonprodukter og PUR-polymerer med silaner i stedet for isocysnater 0,03 % i PUR-polymerer med isocyanater Produkttype: Innhold av tinnorganiske forbindelser:_______________________% Produsentens/leverandørens underskrift: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 37 (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 6 Erklæring angående uønskede kjemiske stoffer i faste byggevarer Byggevarer som faste tetningsprodukter, impregnert virke, isoleringsmaterialer og plast. Produktets navn: Produsent/leverandør: Tabell B6.1: Produkt: Fast tetningsprodukt Plastprodukt Impregnert virke Annet Isoleringsmateriale Spesifisering: Presisert:_________________________________ Inneholder produktet følgende stoffer *: a. Halogenerte parafiner? Høyklorerte, kortkjedede (C10-C13) eller mellomkjedede (C14-C17) b. Fluorerte drivgasser? c. Perfluorerte eller polyalkylerte forbindelser (PFAS)? d. Alkylfenoletoxylater (APEO) eller alkylfenolderivat (APD)? e. Bromerte flammehemmere? f. Ftalater? g. Borforbindelser? h. Kreosot? i. Benzo(a)pyren eller Benzo(b)pyren? j. Bisfenol A? k. Antimontrioksid? l. Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller forbindelser av disse? m. Tinnorganiske forbindelser? n. Monoakrylamid? ja nei ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei ja ja ja nei nei nei * Med ”inneholder” menes stoffer som er tilsatt av produsent eller underleverandør og som inngår med enn 100 ppm i sluttproduktet Produsentens/leverandørens underskrift: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 38 (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 7 Erklæring angående nanopartikler i faste byggevarer Erklæringen omfatter byggevarer som gulvbelegg, kjøkken- og baderomsinnredninger, hvitevarer, vinduer og ventilasjonssystem. Produktets navn: Produsent/leverandør: Tabell B7 1 Produkttype Gulvbelegg Ventilasjonssystem Kjøkkeninnredning Hvitevarer Baderomsinnredning Type av hvitevare: Vindu Inneholder produktet nanopartikler?*: Inneholder produktet: a. Nanometall? b. Nanokarbonforbindelse? c. Nanofluorforbindelse? d. Andre nanopartikler? Hvis ja i d, hvilken type nanopartikler og hvilken funksjon har disse? Fyll ut tabell B7 2. ja nei ja ja ja ja nei nei nei nei Tabell B7 2 Liste over øvrige nanopartikler Nanopartikkel Funksjon * Nanopartikler definers som mikroskopiske partikler mindre enn 100 nm. Nanometall er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Spor av partikler i nanostørrelse, som ikke er tilsatt for å oppnå en spesifikk funksjon i produksjonen, omfattes ikke av kravet. Vi bekrefter at produktet ovenfor ikke er tilsatt nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser og at bruken ikke kommer til å medføre miljø eller helseproblemer. Produsentens/leverandørens underskrift: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 39 (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 8 Erklæring angående rutine for sikring av tre- og bambusråvarer Lisensinnehaver/husprodusent: Husprodusenten skal beskrive hvordan kravet 023 oppfylles. Rutiner eller avtaler med underleverandør kan vedlegges. Beskrivelse .................................................................................................................................... .................................................................................................................................... .................................................................................................................................... .................................................................................................................................... .................................................................................................................................... .................................................................................................................................... Lisensinnehavers/husprodusentens underskrift: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 40 (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 9 Nordisk Miljømerkings krav til skogsertifisering Skogsertifisering skal være utført av en tredje part i henhold til gjeldende skogbruksstandard som oppfyller kravene til standard og sertifiseringssystem. Følgende krav gjelder for standarder og sertifiseringssystemer som kan aksepteres av Nordisk Miljømerking: Standard Standarden skal balansere økonomiske, økologiske og sosiale interesser og stemme overens med FN;s Riodokument, Agenda 21 og Skogsprinsippene. De skal også respektere relevante internasjonale konvensjoner og avtaler. Standarden skal inneholde absolutte krav og både fremme og bidra til et holdbart skogbruk. Standarden skal være allment tilgjengelig. Standarden skal være utviklet i en åpen prosess hvor økologske, økonomiske og sosiale intressenter har blitt invitert til å delta. Sertifiseringsystem Sertifiseringssystemet skal være åpent, ha bred nasjonal eller internasjonal troverdighet og kunne kontrollere at kravene i skogbrukstandaren (se over) har blitt oppfylt. Sertifiseringsorgan Sertifiseringsorganet skal være upartisk, troverdig og kunne verifisere at kravene i standarden er oppfylte, kunne kommunisere resultatet og være egnet for effektiv gjennomføring av standarden. Nordisk Miljømerking har en prosedyre for godkjenning av standarder og sertifiseringssystem og kan ved henvendelse oppgi hvilke standarder som tidligere har blitt godkjent. 41 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 10 Virke fra sertifisert skogbruk eller økologisk jordbruk Produsent eller leverandør: Produkt: Produkt Treslag/bambus Geografisk opprinnelse (land/region) Skogstandard Andel (%) trevirke fra sertifisert skogbruk i produktet For tre-/bambusprodukter som ikke er sertifisert etter en skogstandard, skal de tre første kolonnene fylles ut og i den siste kolonnen skal det stå 0 Skogstandarden, sertifiseringssystemet og sertifiseringsorganet skal være godkjent av Nordisk Miljømerking Sporbarhetssertifikat: En rekke leverandører anvender sporbarhetssertifikater (Chain of Custody, CoC, certificate) etter standarden til de internasjonale systemene, som f.eks FSC (Forest Stewardship Council) og PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes). Kun et sporbarhetssertifikat er ikke nok dokumentasjon for krav O25, i og med at trevirke kan komme fra et skogområdet hvor Nordisk Miljømerking ikke har godkjent den lokale skogstandarden. For at et sporbarhetsertifikat skal kunne brukes som dokumentasjon for krav O25, må det opplyses om hvor trevirket stammer fra og hvor mye av trevirke som er fra disse områdene. Lisensinnehaverens/husprodusentens underskrift: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 42 (Ansvarlig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 11 Oversikt over virke Lisensinnehaver/husprodusent: Trevirke fra sertifisert skogbruk Sertifisert (%) Materiale Produsent Mengden tre/ bambus (m3) Sertifisert tre (m3) Totalt Prosentandel virke fra sertifisert skogbruk = ______ Mengden trevirke fra sertifisert skogbruk/total mengde trevirke i produktene. =_____ Produsentes underskrift: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 43 (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 12 a. Formaldehyd i trebaserte produkter, gjelder til 31. desember 2013 Trebasert materiale til bygningsplater, gulv eller møbler og innredninger som inneholder mer enn 3 vektprosent formaldehydbaserte tilsetninger skal oppfylle a. eller b. nedenfor: a. b. Inneholdet av fritt formaldehyd skal ikke overstige 8 mg formaldehyd/100 g tørrsubstans i henhold til den gjeldende versjonen av EN-120 eller likeverdig metode godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c. Kravet gjelder alle bygningsplater av trevirke med et fuktinnhold på H = 6,5 %. Dersom bygningsplatene har et annet fuktinnhold innenfor området 3 – 10 % skal målt perforatorverdi multipliseres med en faktor F i henhold til følgende formel: For sponplater: F = -0,133 H + 1,86. For MDF: F = -0,121 H + 1,78 Emisjon av formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 0,13 mg formaldehyd/m3 luft ved prøvetaging i henhold til den gjeldende versjonen av EN-717-1 eller likeverdig metode godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c. Dokumentasjon: For å verifisere at bygningsplater med for høye verdier av formaldehyd ikke blir brukt kreves følgende dokumentasjon: For produkter godkjennes i henhold til dansk eller norsk inneklimamerking; kopi av gyldig lisens/sertifikat. For produkter godkjent i henhold til det finske klassifiseringssytemet. Emission Classification of Building Materials, klasse M1 og M2: kopi av gyldig lisens/sertifikat. For produkter godkjent i henhold til - ä Alternativt kan det dokumenteres med en analyserapport som inkluderer målemetode og målefrekvens. Det skal klart fremgå hvilken standard som er benyttet og at analyselaboratoriet er en uavhengig tredjepart, se bilag 12c. 44 Sverige, kopi av gyldig lisens/sertifikat. Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 12 b. Formaldehyd i trebaserte produkter, obligatorisk fra 1. januar 2014 Trebasert materiale til bygningsplater, gulv eller møbler og innredninger som inneholder mer enn 3 vektprosent formaldehydbaserte tilsetninger skal oppfylle a. eller b. nedenfor: a. b. Inneholdet av fritt formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke overstige 5 mg formaldehyd/100 g tørrsubstans for MDF-plater og 4 mg formaldehyd/100 g tørrsubstans for alle andre bygningsplater, i henhold til den gjeldende versjonen av EN-120 eller likeverdig metode godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c. Kravet gjelder bygningsplater av trevirke med et fuktinnhold på H = 6,5 Dersom bygningsplatene har et annet fuktinnhold innenfor området 3 – 10 % skal perforatorverdien multipliseres med en faktor F i henhold til følgende formel: For sponplater: F = -0,133 H + 1,86. For MDF: F = -0,121 H + 1,78 Emisjon av formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke overstige 0,09 mg formaldehyd/m3 luft for MDF plater og 0,07 for andre typer av plater, i henhold til den gjeldende versjonen av EN717-1 eller likeverdig metode godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c. Dokumentasjon: For å verifisere at bygningsplater med for høye verdier av formaldehyd ikke blir brukt kreves følgende dokumentasjon: For produkter godkjent i henhold til det finske klassifiseringssytemet. Emission Classification of Building Materials, klasse M1: kopi av gyldig lisens/sertifikat. Alternativt kan det dokumenteres med en analyserapport som inkluderer målemetode og målefrekvens. Det skal klart fremgå hvilken standard som er benyttet og at analyselaboratoriet er en uavhengig tredjepart, se bilag 12c. 45 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 12 c. Formaldehyd i trebaserte produkter, testmetoder og krav til analyselaboratorium Testmetoder (gjelder både 12a og 12 b) For å bestemme innholdet av fritt formaldehyd benyttes nyeste gjeldende Europastandard for perforator-metoden. Den gjeldende standarden EN 120 skal følges, til den eventuelt erstattes av en annen EN-metode. Andre testmetoder som JIS A 1460 eller tilsvarende kan benyttes etter overenskomst med Nordisk Miljømerking. EN 717 – 1 anbefales som egnet kammermetode for bygningsplater av trevirke. Etterfulgt av å benytte den til enhver tid gjeldende standard for referansebestemmelse av utslippsverdier. Andre testmetoder som ASTM D6007 – 2 eller tilsvarende kan benyttes etter overenskomst med Nordisk Miljømerking. Uansett testmetode skal det alltid tydelig fremgå hvilken testmetode som benyttes. Dersom omregningsfaktor benyttes skal dette dokumenteres for å verifisere at kravet oppfylles. Prøvetagningsfrekvens for de nevnte testene angis i standarden EN 120 (perforator-metoden) respektive EN 717 – 1 (luftkammermetoden) og i reglene for det finske klassifiseringssytemet ”E C M ” (http://www.rts.fi/ emission_classification_of_building_materials.htm). Krav til analyselaboratorium (gjelder både 12 a og 12 b) Prøvetagning skal utføres på en kompetent måte og analyselaboratoriet skal være upartisk og kompetent. Rådata skal foreligge tilgjenglig for kontroll under lisensens gyldighetstid. Analyselaboratoriet skal oppfylle de generelle kravene i henhold til standarden EN 45001/DS/EN/ISO/IEC 17025 eller være ett offisiellt GLP-godkjent analyselaboratorium. Lisenssøker står for dokumentasjons- og analysekostnader. Produsentens analyselaboratorium/målinger kan godkjennes for å gjennomføre analyser og målinger dersom: Myndighetene overvåker prøvetagings- og analyseringsmetodene, eller om produsenten har et kvalitetssystem hvor prøvetagning og analyser inngår og som er sertifisert i henhold til ISO 9001 eller ISO 9002, eller om produsenten kan vise at det er overensstemmelse mellom en førstegangstest utført som en parallell-test mellom en upartisk testinstitusjon og produsentens eget laboratorium og at produsenten har en fastlagt prøvetagningsplan. 46 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 13 Erklæring angående formaldehyd i trebaserte bygningsplater Produktets navn: Produktbeskrivelse: Produsent/leverandør: Inneholder bygningsplaten formaldehydbaserte tilsetninger over 3 vektprosent? Oppfylles kravene i henhold til bilag 12a, gjeldende grenseverdier for emisjoner av formaldehyd? ja nei Oppfylles kravene i henhold til bilag 12b, gjeldende grenseverdier for emisjoner av formaldehyd? ja nei Er produktet sertifisert med hensyn til innholdet av formaldehyd. ja nei Hvis ja, hvilken type sertifisering har dere? Produsentes signatur: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) 47 (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5 Bilag 14 Markedsføring av miljømerkete småhus, leilighets- og barnehagebygg Vi bekrefter herved at vi kjenner til reglene for bruk av det Nordiske Miljømerket Svanen i samsvar med ”R ä ” 22 2011 eller senere versjoner og vi forsikrer at markedsføringen skal gjennomføres i henhold til disse regler. Vi bekrefter også at vi har kunnskap om innholdet i kriteriene for Svanemerking av småhus, leilighets- og barnehagebygg. Vi forsikrer at de innenfor vår bedrift som markedsfører den Svanemerkete bygningen skal informeres om kriteriene for Svanemerking av småhus, leilighets- og barnehagebygg og ”R ä ” 22 2011 eller senere versjoner. I tilfelle et tilbygg til eksisterende bygg er Svanemerket forsikrer vi at kun tilbygget kommuniseres som Svanemerket. Markedsføringen skal med tydelighet vise at ikke hele byggningen er Svanemerket. Vi forsikrer at de personer innen vårt foretak som markedsfører det Svanemerkede tilbygget også er innforstått med dette. (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) For Svanemerket tilbygg skal også bestiller underskrive på dette: (Dato) (Firmanavn) (Telefon) (E-post) (Ansvarig saksbehandler) (Signatur) Ved personalbytte skal det sendes inn en ny erklæring til Nordisk Miljømerking. Se adresser på side 2. 48 Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5
© Copyright 2024