1. No category

IDRETTSMEDISINSK
HØSTKONGRESS
2011
Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo
3.– 6. November 2011
NORSKNORSK
IDRETTSIDRETTSMEDISINSK
MEDISINSK
FORENING
FORENING
NFFs NFFs
FAGGRUPPE
FAGGRUPPE
FOR FOR
IDRETTSFYSIOTERAPI
IDRETTSFYSIOTERAPI
Skulptur av Gustav Vigeland © Vigeland-museet / BONO 2010
1
Live
ultralyd i
pausene
– se program
Ultralyd
Når du trenger å vite mer...
Ønsker du å lære mer om ultralyd?
Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering,
og idrettslege NIMF Tore Prestgaard utfører livescanninger på Siemens sin stand i pauser fredag
og lørdag.
Fredag 4. november:
Tid
Første pause
09.30 – 10.00
Andre pause:
15.00 – 15.30
Lørdag 5. november:
Tid
Første pause:
10.30 – 11.15
Siste del av lunsj:
14.45 – 15.15
Område
Ankel / Akilles
Kne / Hofte
Trochanter
Dine pasienter er avhengig av deg for å få en
rask og presis diagnose som igjen gir grunnlag
for korrekt og spesifikk behandling. Dette er
bakgrunnen for at Siemens aldri vil stoppe å
utfordre grensene innenfor ultralydteknologi.
Siemens gir deg fleksible og innovative
løsninger som gjør deg sikrere og pasienten
tryggere.
Besøk Siemens sin stand for en uforpliktende
samtale om ultralyd.
Område
Skulder
Albue / Håndledd
Kjære venner og kollegaer! Velkommen til Idrettsmedisinsk høstkongress 2011 i Oslo. På vegne av kongresskomitèen er jeg stolt av å ønske deg velkommen til årets faglige og sosiale høydepunkt. Høstkongressen er en viktig møteplass for oss som er opptatt av idrettsmedisin og fysisk aktivitet og helse. Vårt fagmiljø er engasjert i alle nivåer innen idretten, fra barneidrett til ”old boys”, fra individuelle idretter til lagidretter, fra det å være foreldre som blir forespurt ved en skade til å ha ansvaret for toppidrettsutøvere. Samtidig blir vi stadig mer engasjert innen fysisk aktivitet og helse området, noe som også de siste årene har gjenspeilet seg i det faglige programmet. Oppgavene innen disse fagområdene er avhengig av at vi arbeider tverrfaglig, dette gjenspeiles også i kongressdeltakernes faglige bakgrunn. Oslo har lang tradisjon med å arrangere høstkongressen. I år har vi valgt et kongresshotell som ligger sentralt i byen, med god kommunikasjon for alle enten de kommer med bil-­‐buss-­‐tog-­‐fly. For de som ønsker å kombinere oppholdet med å besøke familie og venner, så er det en stor fordel med denne sentrale beliggenheten. For de av dere som ønsker ”shopping” eller å ha en kveld på ”by`n”, så er det rikelig med muligheter rundt hotellet. For de treningsglade, så ligger SATS rett ovenfor hotellet, eller ta en løpetur oppover langs Akerselva. Fagprogrammet er meget bra. Det er meget aktuelle temaer både innen idrettsmedisin, fysisk aktivitet og helse, og ernæring, med best mulig internasjonale forelesere. Men det vil være vanskelig å velge hvilket foredrag jeg skal høre på når det er parallelle sesjoner. Vi har mottatt 68 sammendrag til frie foredrag med et høyt faglig nivå, work shops har klinisk meget relevante temaer, i tillegg er kongressen godkjent med tellende timer for legene. Dette er grunnlaget for en vellykket kongress. Jeg har gjennom mange års deltakelse knyttet mange kontakter med kollegaer innen alle fagområder, noe som har vært og er nyttig i bl.a. min kliniske hverdag. Dere som har vært med noen år vet jo dette, men til nye kongressdeltakere så vil jeg anbefale dere å knytte tverrfaglige kontakter i løpet av kongressen. De sosiale arrangementene er en ypperlig arena for dette. Torsdagens ”Get together” på VU er en god mulighet til å treffe ”gamle” bekjente, og bli kjent med ennå flere. På fredagen så har Jæger`n og damene klart å få med seg Jens Pikenes og Penthouse Playboys. Her blir det stemning og mye moro! Ta gjerne med en venn eller to til dette arrangementet. Men også lørdagens festmiddag bør du få med deg, med god stemning fra vorspiel til ut de i sene nattetimer….. Terje M Halvorsen Leder av kongresskomitèen Vi er ultralydpionerer
2
3
Henrik Hofgaard, kirurg og ansvarlig
lege ved Hjelp24 NIMI Sykehus.
VÅr forsKnings- og UtViKlingsaVdeling produserer
til enhver tid forskningsprosjekter og doktorgradsarbeider
av høy internasjonal kvalitet i samarbeid med Norges
Idrettshøyskole og Oslo universitetssykehus. Dette
kommer våre pasienter til gode via stadig kvalitetssikring
og videreutvikling av behandlings- og opptreningsmetoder.
Årsrapport for 2010 kan lastes ned fra våre nettsider:
www.aktiv-rehab.no og www.hjelp24.no
fysio- og manUellterapeUter med bred erfaring
i utredning og behandling av alle typer plager i muskler
og skjelett. Særlig spisskompetanse på akutte idrettsskader, skreddersydd opptrening for korsbåndskader,
artrose, skulder, rygg- og nakkeplager. Vi har også
spesialist på bekkenbunns- og inkontinensproblematikk
og psykomotorisk fysioterapeut.
lightning proCess: Nå for første gang ved et norsk
sykehus. Metoden har vist svært gode resultater bla ved
kronisk tretthetsproblematikk/CFS/ME. LP er også velegnet
ved en rekke andre tilstander, som kronisk smerte.
Idrett - helse - livsstil
spesialistsenter, syKehUs og rehabilitering
forsKning, test og trening
hjelp24 nimi Ullevaal er et spesialistsenter
og sykehus for pasienter med skader og lidelser
i muskler og skjelett, og regnes blant landets
ledende og største private helseaktører. Vi utreder og behandler alle typer belastningslidelser
hos barn, ungdom, voksne og eldre, og tilbyr
enkeltpersoner, bedrifter og idrettslag alt som
trengs for bedre helse og bedre prestasjoner.
Vi har erfarne idrettsleger og spesialister
i fysikalsk medisin og rehabilitering og spesialister
på senelidelser og sklerosering. Anestesileger for
smertebehandling. Injeksjoner med røntgenveiledning.
Ultralyddiagnostikk og trykkbølgebehandling.
allmennlege og barnelege tilbyr utredning
og behandling av alle allmennmedisinske problemstillinger, reisevaksinering og helseundersøkelser.
Kardiolog tilbyr utredning av alle typer hjertelidelser.
Topp moderne ultralyd, langtids-EKG og testlab for
utredning og behandling av hjertesvikt, rytmeforstyrrelser,
brystsmerter/angina/hjerteinfarkt, kar- og blodtrykksykdom. Rådgivning om risiko og forebyggende medisin.
4
Vi tilbyr også rehabilitering av hJertepasienter.
Fysisk trening med vekt på intervaller, og gruppebasert
informasjon. I 2011 – 2014 har vi avtale med RHF om 45
rehabiliteringsplasser årlig. I tillegg har vi fulltidstilbud til
private og forsikringskunder.
arbeidsrettet rehabiliter ing,
i samarbeid med NAV for personer som er helt eller delvis
sykemeldte. Tiltaket er tverrfaglig med fysioterapeuter,
psykologer, coacher, bedriftshelsepersonell og treningsveiledere. Formålet er å bevare eller øke deltagernes yrkesaktivitet, slik at de kommer raskere og sterkere tilbake.
treningssenter for mosjonister, idrettsutøvere
og pasienter. Individuelt, grupper, personlig trener.
Høy faglig kompetanse og godt, voksent miljø.
Vi har ogsÅ
- Kiropraktor, akupunktør, massør, ernæringsfysiolog
og coacher i vårt tverrfaglige og helhetlige
behandlingsteam.
- Psykologklinikk, behandling individuelt og i gruppe.
www.facebook.com/hjelp24nimi
rehabiliteringssenter, nimi ringeriKe,
med 88 senger for pasienter med sykelig overvekt og
for rehabilitering etter ortopediske operasjoner m.m.
Dagrehabilitering av overvektspasienter ved NIMI Ullevaal.
fysiologisK testlab for kondisjons- og styrketesting.
Helsetesting med utredning av hjerte, lunge mm.
Ønsker du informasjon om våre tjenester se www.hjelp24.no, eller kontakt oss på tlf. 815 17 090.
nimi syKehUs, UlleVaal stadion
Vi utfører ca 1000 ortopediske operasjoner årlig innen generell ortopedi,
artroskopisk ledd-kirurgi, håndkirurgi,
ryggkirurgi, og åpen kirurgi med
implantering av leddproteser i
skulder – kne og hofte.
Offentlige data fra ryggregisteret viser
at NIMI er blant de tre beste avdelingene i Norge på ryggkirurgi, og at våre
korsbåndopererte er signifikant bedre
enn gjennomsnittet av det som rapporteres i korsbåndregisteret.
Utredning, operasjon og opptrening.
en lege hele veien. tett oppfølging.
Arne Christian Tysland,
kirurg ved Hjelp24 NIMI Sykehus.
5
Idrettsmedisinsk Høstkongress Oslo 3. – 6. november. Sosialt program I år har sosialkomiteén virkelig tatt sats. Det blir 3 ekstatiske kvelder på rad. Vi garanterer all time high ! Torsdag Denne kvelden møter vi gamle og nye venner på partystedet VU i Hegdehaugsveien. Her blir det aperitif, bespisning, musikk og party. Busser kjører fra Radisson BLU Plaza Hotel kl 19:30. Fredag Er vi stolte av å kunne presentere Jens Pikenes og Penthouse Playboys. Konsertarena er Sonja Henie Ballroom, Radisson BLU Plaza Hotel. Kvelden starter med mat og drikke i en uformell setting. Konserten med Jens Pikenes og Penthouse Playboys starter kl 22:30. Kvelden avsluttes med DJ og heftige rytmer på dansegulvet. Det vil sette både hofter i sving og kvinnehjerter i brann når Jens Pikenes og Penthouse Playboys entrer scenen på Oslo Plaza. De vil skape tett, intim, svett og sexy atmosfære på høstkongressens fredagsarrangement. Dørene åpner kl 20:30. Lørdag Stilfull kongressmiddag i Sonja Henie Ballroom, Radisson BLU Plaza Hotel. 3-­‐retters middag med vinpakke. Dans til storartet band til sene natten. Dørene åpner kl 19.45 Velkommen ! Vi gleder oss! Sosialkomiteen 6
Kongresskomitè – Idrettsmedisinsk høstkongress 2011 i Oslo. Hovedkomitè Terje M Halvorsen (leder) Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF, Bedriftsøkonom BI Overlege ved Hjelp24 NIMI Leder Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF), leder Exercise Is Medicine Norge Inger Holm (leder av fagkomitèen) Professor, fysioterapeut Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo Leder Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) Knut Jæger Hansen (leder av sosialkmitèen) Manuellterapeut, Idrettsfysioterapeut FFI. Trener i friidrett BEST Helse Nordstrand Tone Grønmo (leder av teknisk komitè) Lege, spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. Nevroklinikken, Akershus Universitetssykehus. Medisinsk ansvarlig Linderud Grei toppfotball damer. Styremedlem NIMF. Henrik Døvre (sekretariat, teknisk arrangør) Fagkomitè: Anne Brodwall Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF Nesbru legesenter/ Asker legesenter , p.t. Sykehuset Buskerud Styremedlem NIMF Niels Gunnar Juel Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF Overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus. Jan Løken Manuellterapeut, Idrettsfysioterapeut FFI Hjelp24NIMI Styremedlem FFI 7
Sverre Mæhlum Dr.med. , Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Idrettslege NIMF Sjeflege ved Hjelp24 Karin Rydevik MSc, Spesialist i Idrettsfysioterapi, Fysioterapeut Hjelp24 NIMI, Forskningsmedarbeider NAR Styremedlem FFI Anders Walløe Dr.med., Spesialist i ortopedisk kirurgi og kirurgi, Idrettslege NIMF Paralympicsansvarlig lege Olympiatoppen Leder i spesialistkomiteen i ortopedisk kirurgi Sosialkomitè: Siri Bjorland Lege. Fysioterapeut. Lege, spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. Oslo Universitetssykehus Redaktør NIMF hjemmeside. Ansvarlig for nasjonal fjernundervisning fysikalsk medisin og rehabilitering Synnøve Kvalheim Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege ved avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus Teknisk komitè: Dø
t&
Celine Tryggestad Fysioterapeut Gnist Trening og Helse __________________________________________________________________________ Teknisk arrangør: Døvre Event & Marketing AS re Even
v
PB 474 Sentrum 4002 Stavanger [email protected] www.doevre.no Tlf.: 905 93 275 8
Marketing AS
Gjesteforedragsholdere James Ashton-­‐Miller Professor in Biomechanics. Bone and Joint Injury Prevention and Research Center, University of Michigan, Ann Arbor, USA Fredrik Bendiksen Lege, Vice President, Æresmedlem NIMF Karina Hollekim Karina deler sin historie om å gå sine egne veier og utforske dem, uavhengig av om hun skal bestige toppen av et fjell eller flytte egne grenser. Hennes utrolige reise vil utfordre deltakerne til å våge å drømme og gi inspirasjon til å følge dem. Karina er internasjonalt kjent som basehopper og var en av verdens beste frikjørere på ski da livet ble snudd på hodet høsten 2006. I det ene øyeblikket så hun frem til en ny eventyrdag på jobb i 8 000 fots høyde -­‐ sekunder senere tvinnet fallskjermens liner seg. I fritt fall smalt hun i bakken og knuste benene i underkroppen. Fortsettelsen får du søndag morgen! Jon Karlsson Spesialist i ortopedi og i idrettstraumatologi. Professor. Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet Enette Larson-­‐Meyer PhD, RD, CSSD, FACSM, er “a registered dietitian and exercise physiologist who currently teaches and conducts research” ved University of Wyoming. Hennes vitenskapelige arbeid er rettet mot hvordan ernæring påvirker helse og idrettsprestasjoner, på alle idrettslige nivåer. Ron Maughan Professor of Sport and Exercise Nutrition ved Loughborough University. Han er “Fellow of the American College of Sports Medicine”. Han ledet Human and Exercise Physiology group of the Physiological Society i 10 år, og er nå leder av Sports Nutrition Working Group of the Medical Commission of the International Olympic Committee Robert Sallis Tidligere president i American College of Sports Medicine (ACSM) og nå president i Exercise Is Medicine, sistnevnte initiert av ACSM og American Medical Association. Sallis har arbeidet som “family physician” ved Kaiser Permanente i California i 20 år, og han er co-­‐director for deres idrettsmedisinske seksjon. Han har bl.a. mottatt 2008 Community Leadership Award fra the President’s Council on Physical Fitness and Sports og Leonardo da Vinci award for internasjonalt lederskap innen idrettsmedisin fra Italian Federation of Sports Medicine (FMSI). Han er nylig valgt til å motta Citation Award fra ACSM. Han har en Bachelor of Science degree fra U.S. Air Force Academy, og han har sin “Medical Degree” fra Texas A&M University Jørgen Skavlan Lege/fastlege. Din Lege. Vinner av Allmennlegeprisen 2010 Roland Thomeè Docent i Fysioterapi ved Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet og Fysioterapeut og sjef for Sportrehab – Sjukgymnastik & Idrottsskademottagning i Göteborg 9
Foredragsholdere Frank Eirik Abrahamsen Grunnfag og mellomfag i idrett fra Høgskolen i Alta, hovedfag i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole. Olympiatoppen. Ove Austgulen Spesialist i ortopedisk kirurgi. Idrettslege NIMF. Overlege Bergen Kirurgiske sykehus Jens Ivar Brox. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF, dr.med. Overlege. Oslo Universitetssykehus Ben Clarsen Fysioterapeut, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole. Olympiatoppen Sigbjørn Dimmen Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med.. Overlege ortopedisk avdeling. Lovisenberg Diakonale Sykehus Ole Marius Ekeberg Lege, doktorgradsstipendiat. Fysikalsk medisinsk avdeling. Stord sykehus Kaia Beck Engebretsen Fysioterapeut. Dr.scient. Fysikalsk medisinsk avdeling. Oslo Universitetssykehus Ola Eriksrud Fysioterapeut, universitetslektor. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Hans Petter Faugli Fysioterapeut, manuell terapeut. Abildsø fysioterapi og trening Kjartan Vibe Fersum Fysioterapeut, manuellterapeut, post doc stipendiat. Universitetet i Bergen, Centrum Fysioterapi Signe Flottorp Professor, forsker. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Bergen Sigmund Gismervik. Lege. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. St. Olavs Hospital. Guri Gjerdalen Spesialist i gynekologi og obstretrikk. Kvinneklinikken. Oslo Universitetssykehus Jostein Grimsmo Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr.med. Feiringklinikken Margret Grotle. Dr. med. Seniorforsker, FORMI, NRRK 10
Oliver Grundnes Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr.med. Aleris Sykehus Christine Helle Ernæringsfysiolog, cand.scient. Fagansvarlig Ernæring, Olympiatoppen Kristina Hermann Haugaa Spesialist i kardiologi, dr.med. Overlege, Oslo Universitetssykehus Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog. Olympiatoppen Kjetil Hvaal Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med. Seksjonsoverlege ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Lene Anette Hagen Haakstad Førsteamanuensis/assicote professor, PhD, Norges Idrettshøgskole Jan Børre Johansen Lege, doktorgradsstipendiat. Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Niels Gunnar Juel Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Seksjonsoverlege, Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Kristin Reimers Kardel Generell fysiolog, klinisk ernæringsfysiolog. Førsteamanuensis Institutt for medisinske basalfag, avd. for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, Kvinneklinikken Oslo Universitetssykehus Anne Keller Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med. Overlege Reumatologisk avdeling, Glostrup Hospital, København Lars Kolsrud Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Olympiatoppen. Tomm Kristoffersen Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettslege NIMF. Overlege, Fysikalsk medisinsk avdeling. Oslo Universitetssykehus Odd Arve Lien Spesialist i ortopedisk kirurgi. Overlege Vestre Viken avd. Bærum Tom C Ludvigsen. Spesialist i ortopedisk kirurgi. Seksjonsoverlege ortopedisk senter, Oslo Universitetssykehus Jan Løken Fysioterapeut og manuellterapeut. Hjelp24 NIMI Christine Moseid Lege. Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus 11
Fagprogram Bård Natvig Dr. med. Seniorforsker Universitetet i Oslo, IASAM. Birgitta Blakstad Nilsson Fysioterapeut, PhD. NAR, Hjelp24 NIMI og Oslo Universitetssykehus Håvard Moksnes Spesialist i idrettsfysioterapi, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole og NAR. Hjelp24 NIMI Janne Oppheim Fysioterapeut/Osteopat. Medisinsk leder for Harestua Medisinske Senter Anne Marte Pensgaard Førsteamanuensis, hovedfag i idrettspsykologi, dr.scient. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Anne Mette Rustaden Fysioterapeut, personlig trener, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole Øivind Rognmo Dr.phil., post doc. Norges teknisk-­‐vitenskapelige universitet Vibeke Røstad Fysioterapeut, manuellterapeut. Olympiatoppen Ola Sand Spesialist i allmennmedisin, Idrettslege NIMF. Medisinsk leder BestHelse Nordstrand Øystein Skare Fysioterapeut og manuellterapeut, Doktorgradsstipendiat. Lovisenberg Diakonale Sykehus Peer H. Staff Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Kjetil Steine Spesialist i kardiologi, førsteamanuensis. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Tom Tanbo Lege, professor dr.med. Reproduksjonsmedisinsk seksjon, Oslo Universitetssykehus RanaTariq Spesialist i radiolog. Oslo Universitetssykehus, Aleris Røntgen Anders Walløe Spesialist i ortopedisk kirurgi, dr. med., Idrettslege NIMF. Olympiatoppen TORSDAG 03.11 11.00 – 14.00 Registrering 14.00 – 14.30 Åpning PLENUM – SONJA HENIE BALLROOM Møteleder: Terje Halvorsen og Inger Holm 14.30 – 15.30 -­‐frisk nok… vaksine mot helsens mistrøsteligheter -­‐ Jørgen Skavlan 15.30 – 16.15 Exercise Is Medicine. Merging Fitness with Healthcare – Robert Sallis 16.15 – 17.00 Utstillere / Kaffe 17.00 – 17.45 2011 IOC konsensus på idrettsnæring – Ron Maughan 17.45 – 18.30 Skall idrottsskador opereras eller inte? – Roland Thomeé FREDAG 04.11 SESJON A -­‐ OLYMPIA Ryggproblemer hos idrettsutøvere Møteleder: Jan Løken 08.30 – 08.50 Forekomst og subklassifisering hos idrettsutøvere -­‐ Kjartan Vibe Fersum 08.50 – 09.10 Ryggproblemer blant toppsyklister – Ben Clarsen 09.10 – 09.30 Invasive behandlingsmetoder – Oliver Grundnes 09.30 – 10.00 Utstillere/kaffe SESJON B -­‐ FILM Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) Møteleder: Anne Marte Pensgård 08.30 – 09.00 Betydningen av å tenke positivt – Anne Marte Pensgaard 09.00 – 09.30 Stress: Betydningen av å finne positiv dose! – Frank Eirik Abrahamsen 09.30 – 10.00 Utstillere/Kaffe SESJON A -­‐ OLYMPIA Hva kan vi gjøre med ankelskader som ikke blir bra? Møteledere: Roald Bahr/Karin Rydevik/Anders Walløe 10.00 – 10.10 12
Undersøkelse ved akutt ankelskade-­‐ ”Hvem skal vi ta på alvor?” – Jan Løken 13
10.10– 10:30 Radiologi. Hva hører med akutt i dag? – Rana Tariq SESJON C -­‐ KUNST Fysikalsk medisin og rehabilitering 10.30 – 11.00 Artroskopi og stabiliserende operasjoner – Jon Karlsson 08.30 – 09.30 Idrettsmedisin og fysikalsk medisin – Møteleder: Niels Gunnar Juel 11.00 – 11.30 Rehabilitering. Funksjon avgjør progresjon – Roland Thomee 08.30 – 09.00 Idrettsmedisin i fysikalsk medisin og rehabilitering – en reise -­‐ Peer H. Staff 11.30 – 11.40 Pasient kasus – Vibeke Røstad 09.00 – 09.30 Glød, gull og ære. Alle har vi noe å lære – Lars Kolsrud 11.40 – 12.00 Diskusjon 09.30 – 10.00 Utstillere/kaffe 12.00 – 13.00 Lunsj 10.00 – 12.00 Prediktorer – Møteleder: Niels Gunnar Juel 13.00 – 13.15 Diagnostikk og behandling av syndesmoseskade – Jon Karlsson 10.00 – 10.20 Hva bestemmer resultatet av behandling? – Jens Ivar Brox 13.15 – 13.30 Kan radiologi hjelpe? – Rana Tariq 10.20 – 10.50 Hvordan gjør du en prediktorstudie? – Margret Grotle 13.30 – 13.45 Hvilke utfordringer møter man ved rehabilitering av syndesmoseskader? – Håvard Moksnes 10.50 – 11.10 Hva har antall smerteområder med sykmelding å gjøre? – Bård Natvig 13.45 – 14.00 Diskusjon 11.10 – 11.20 Hva bestemmer endring på Neck Disability Index? – Jan Børre Johansen 14.00 – 14.15 Behandling av bruskskader – Jon Karlsson 11.20 – 11.30 Hva bestemmer arbeidsstatus etter 1 år hos pasienter med subacromiale smerter? – Kaia Beck Engebretsen 14.15 – 14.30 Lidelser som kan forveksles med ankelskader – Kjetil Hvaal 11.30 – 11.40 Prediktorer ved steroidinjeksjon for subacromiale smerter – Ole Marius Ekeberg 14.30 – 14.45 Tilbake til idrett. Når er utøveren klar? – Roland Thomee 11.40 – 11.50 Hva betyr Modicforandringer på MR? – Anne Keller 14.45 – 15.00 Diskusjon 11.50 – 12.00 Paneldiskusjon – Brox/Grotle/Natvig 15.00 – 15.30 Utstillere/kaffe 12.00 – 13.00 Lunsj 13.00 – 15.00 Klinisk undersøkelse – Møteleder: Torgeir Hellstrøm 13.00 – 13.30 Kvalitetsvurdering av diagnostiske studier – Signe Flottorp 13.30 – 13.50 Hva er de beste skulderundersøkelsene? En brennfersk systematisk oversikt – Sigmund Gismervik 13.50 – 14.00 Vondt kne-­‐ kan det være noe revmatisk? – Christine Moseid SESJON B -­‐ FILM Graviditet og idrett/fysisk aktivitet Møteleder: Anne Brodwall 10.00 – 10.30 Påvirker fysisk aktivitet/inaktivitet kvinners og menns fruktbarhet – Tom Tanbo 10.30 – 11.00 Kardiovaskulære forandringer i svangerskapet med spes fokus på føtomaternell sirkulasjon under aerob belastning – Kristin Reimers Kardel 11.00 – 11.30 Kan fysisk aktivitet forebygge sykdom i svangerskapet? – Guri Gjerdalen 11.30 – 12.00 12.00 – 13.00 Gravid og fysisk aktivitet? Råd og anbefalinger for fysisk aktivitet under svangerskap – Lene Annette Haakstad 14.15 – 14.30 Lunsj SESJON B -­‐ FILM Hjerte og Idrett/fysisk aktivitet Møteleder: Jostein Grimsmo / Sverre Mæhlum 14
14.00 – 14.15 13.00 – 13.30 Plutselig arytmidød hos unge idrettsutøvere – Kristina Hermann Haugaa 13.30 – 14.00 Det norske idrettshjerte; hjerteundersøkelse av 594 norske fotballspillere – Kjetil Steine 14.00 – 14.30 Konsekvenser av langvarig kondisjonstrening for hjertet – Jostein Grimsmo 14.30 – 15.00 Høyintensitetstrening: Fra befolkning til celle, i helse og sykdom – Øivind Rognmo Klinisk undersøkelse ved båndskader i kneet. Hvordan gjør ortopeden det? – Tom Clement Ludvigsen Klinisk undersøkelse ved ryggsmerter, hva gjør manuell terapeuten? – Hans Petter Faugli 14.30 – 14.45 Hofte-­‐/bekkenundersøkelse på fysikalsk medisinsk vis – Niels Gunnar Juel 14.45 – 14.55 Paneldiskusjon – Flottorp/Gismervik/Moseid/Ludvigsen/Faugli/Juel Frie foredrag -­‐ SESJON A -­‐ OLYMPIA 15.30 – 18.30 Se eget program Frie foredrag – SESJON B – FILM 15.30 – 18.30 Se eget program 15
Frie foredrag -­‐ SESJON C -­‐ KUNST SØNDAG 06.11 15.30 – 18.30 PLENUM – SONJA HENIE BALLROOM Møteleder: Inger Holm/Terje Halvorsen Se eget program Frie foredrag -­‐ SESJON D – MUNCH 15.30 – 18.30 Se eget program LØRDAG 05.11 SESJON A -­‐ OLYMPIA AC-­‐luksasjoner og kravebensbrudd Møteleder: Sigbjørn Dimmen / Anders Walløe 09.00 – 09.15 Undersøkelse og inndeling – Sigbjørn Dimmen 09.15 – 09.30 Konservativ/operativ behandling, hva sier litteraturen? – Anders Walløe 09.30 – 09.45 Operative metoder AC-­‐ledd, grad 3-­‐6 – Odd Arve Lien 09.45 – 10.00 Rehabilitering av AC-­‐skader – Øystein Skare 10.00 – 10.15 Retningslinjer for operativ behandling av kravebensbrudd – Ove Austgulen 10.15 – 10.30 Diskusjon 10.30 – 11.15 Utstillere/Kaffe 09.00 – 09.45 Break a leg – Karina Hollekim 09.45 – 10.15 The high performing team – Fredrik Bendiksen 10.15 – 10.35 Kaffe 10.35 – 11.15 Trening er medisin – Helsedirektoratet, FFI, NIMF 11.15 – 12.00 Mechanism of ACL injuries and why a gender difference in the injury rate – James Ashton-­‐Miller 12.00 – 12.15 Avslutning og presentasjon av Idrettsmedisinsk Høstkongress 2012 i Trysil Informasjon til foredragsholdere: Alle foredragsholdere henvises til å laste opp sine presentasjoner via Preseria (link sendt ut til e-­‐post). For opplasting/kontroll/spørsmål, ta kontakt i ”Speakers Ready”, rom 303. SESJON B -­‐ FILM Kosthold og ernæring Møteleder: Christine Helle Vitamin D – betydning for helse og prestasjon hos idrettsutøvere – Enette Larson-­‐
09.00 – 10.00 Meyer 10.00 – 10.15 Olympiatoppens reviderte program for kvalitetssikring av kosttilskudd – Christine Helle 10.15 – 10.30 Nye retningslinjer for trenings-­‐ og konkurransenekt hos dårlig ernærte utøvere – Heidi Holmlund 10.30 – 11.15 Utstillere/Kaffe PLENUM – SONJA HENIE BALLROOM Møteleder: Inger Holm/Terje Halvorsen 11.15 – 11.45 Antidoping Norge 11.45 – 13.15 Presentasjon av kandidatene til Nycomedprisene 13.15 – 15.15 Lunsj 15.15 – 16.15 Prisforedrag, utdeling av Nycomedprisene, Hjelp24 NIMI-­‐prisen og NIMs kasuistikkpris 16
17
Workshops Frie foredrag, fredag FREDAG 4. NOVEMBER ROM 301 BASE 1 08.30-­‐09.30 08.30-­‐09.30 Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved fot-­‐ og ankelplager Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Tomm Kristoffersen 10.00-­‐11.00 Hjerterehabilitering – bedre helse med tilpasset trening Fysioterapeut, PhD Birgitta Blakstad Nilsson Gange og løpsanalyse Lektor NIH/fysioterapeut Ola Eriksrud 13.00-­‐14.00 13.00-­‐14.00 Skadeforebygging og økt prestasjon innen sykling/spinning: kan innstilling av sete ha en betydning? Fysioterapeut og stipendiat Ben Clarsen 14.30-­‐15.30 Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved fot-­‐ og ankelplager Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Tomm Kristoffersen Gange og løpsanalyse Lektor NIH/fysioterapeut Ola Eriksrud Sesjon A -­‐ OLYMPIA Moderatorer: May Arna Risberg og Inger Holm 15.30 – 15.45 10.00-­‐11.00 15.45 – 16.00 Utfordringer hos medisinsk støtteapparat for lag Fysioterapeut Janne Oppheim, spesialist i allmennmedisin Ola Sand 16.00 – 16.15 16.15 – 16.30 14.30-­‐15.30 Trening for gravide Fysioterapeut og stipendiat Anne Mette Rustaden 16.30 – 16.45 16.45 – 17.00 LØRDAG 5. NOVEMBER ROM 301 09.00-­‐10.00 Skadeforebygging og økt prestasjon innen sykling/spinning: kan innstilling av sete ha en betydning? Fysioterapeut og stipendiat Ben Clarsen 10.00-­‐11.00 Funksjonstester for ankel Fysioterapeut, Docent, Roland Thomeé 11.00-­‐12.00 Klinisk undersøkelse og differensialdiagnostikk ved bekken-­‐ og hoftelidelser Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Niels Gunnar Juel 12.00-­‐13.00 Ufordringer hos medisinsk støtteapparat for lag Fysioterapeut Janne Oppheim, spesialist i allmennmedisin Ola Sand 17.00 – 17.30 17.30 – 17.45 17.45 – 18.00 18.00 – 18.15 18.15-­‐ 18.30 Aktivitets-­‐, idrettsdeltakelse og knefunksjon hos opererte og ikke-­‐
opererte pasienter med ruptur av fremre korsbånd Guddal, MH, Eitzen I, Grindem H, Risberg MA Åpen versus endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. En randomisert studie med 12 års oppfølging Holm I, Risberg MA, Øiestad BE, Engebretsen L, Gunderson R, Aune AK Kurveprofiler for isokinetisk quadricepsstyrke er markant forskjellig hos pasienter med ulike typer kneskader Eitzen I, Stensrud S, Bølstad K, Risberg MA Et 12 ukers treningsprogram for pasienter med degenerativ meniskskade er gjennomførbart og velegnet Stensrud S, Roos EM, Risberg MA Ultralydendring og prognose hos unge volleyballspillere med hopperkne Visnes H, Tegnander A, Bahr R Sklerosering av neovaskularisering hos pasienter med patellar tendinopati (hopperkne) – En prospektiv studie av 101 pasienter Hoksrud AF, Torgalsen T, Harstad H, Haugen S, Risberg MA, Andersen TE, Bahr R Utstillere / Kaffe Forekomsten av korsryggsmerter blant tidligere langrennsløpere, roere, orienteringsløpere og ikke-­‐idrettsaktive kontrollpersoner – en 10-­‐års prospektiv kohortestudie Foss IS, Holme I, Bahr R Er aktivering av dyp magemuskulatur assosiert med langsiktig endring i kronisk korsryggsmerte Unsgaard-­‐Tøndel M, Lund Nilsen TI, Magnussen J, Vasseljen O Effekten av spesifikk trening med medisinsk treningsterapi for pasienter med artrose i hoften Magnell B, Faugli HP, Holm I Adhesiv capsulitt. Effekt på funksjon og leddbevegelighet av 1 ultralydveiledet injeksjon av 20 mg triamcinolone inn i rotatorintervallet Juel NG, Kvalheim SK, Ekeberg OM, Kristiansen SA 18
19
Sesjon B -­‐ FILM Moderatorer: Grethe Myklebust og Knut Jæger Hansen Sesjon C -­‐ KUNST 15.30 – 15.45 Ny metodikk for registrering av belastningsskader i langrenn Thorsen G, Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Belastningsskader i innebandy – en ny metode for registrering av skader Engedahl M, Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Skademekanismer i World Cup alpint – en videoanalyse av 69 skadesituasjoner Bere T, Flørenes TW, Krosshaug T, Nordsletten L, Bahr R Skademekanismer i World Cup snowboardcross – en videoanalyse av 19 skadesituasjoner Bakken A, Bere T, Bahr R, Kristianslund E, Nordsletten L Risiko for skader i tippeligaen Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE Skadeinsidens i kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger i FIS World Cup snowboardcross og skicross Steenstrup SE, Bere T, Flørenes TW, Bahr R, Nordsletten L Utstillere / Kaffe Moderatorer: Jorunn Sundgot-­‐Borgen og og Siri Bjorland Kan funksjonelle tester predikere ankel-­‐ og/eller kneskader hos kvinnelige elite forballspillere? Markussen NA, Nilstad A, Steffen K Sammenhenger mellom anatomiske faktorer og valguskarakteristika i kneleddet ved fallhopp hos kvinnelige elite håndball-­‐ og fotballspillere Wangensteen A, Kristianslund E, Nilstad A, Steffen K, Krosshaug T Er det sammenheng mellom styrke i underekstremitetene og valgusvinkler og -­‐momenter i kneet ved tobens fallhopp? Nilstad A, Ruud KB, Kriatianslund E, Krosshaug T Store forskjeller i belastning av kneet i hopp og finter Kristianslund E, Krosshaug T 16.45 – 17.00 15.45 – 16.00 16.00 – 16.15 16.15 – 16.30 16.30 – 16.45 16.45 – 17.00 17.00 – 17.30 17.30 – 17.45 17.45 – 18.00 18.00 – 18.15 18.15-­‐ 18.30 15.30 – 15.45 15.45 – 16.00 16.00 – 16.15 16.15 – 16.30 16.30 – 16.45 17.00 – 17.30 17.30 – 17.45 17.45 – 18.00 18.00 – 18.15 18.15-­‐ 18.30 Fysisk aktivitetsnivå seks måneder etter en randomisert kontrollert fysisk aktivitets-­‐intervensjon for pakistanske menn i Norge Andersen E, Buton NW, Anderssen SA Effekter av objektivt målt fysisk aktivitet: resultater fra HEIA-­‐studien – en skolebasert, randomisert kontrollert studie Grydeland M, Bergh IH, Bjelland M, Lien N, Andersen LF, Ommundsen Y, Klepp K-­‐I, Anderssen SA Lavt fysisk aktivitetsnivå er en uavhengig risikofaktor for overvekt og fedme Hansen BH, Anderssen SA, Kolle E Hvor fysisk aktive er eldre i Norge? Lohne-­‐Seiler H, Hansen BH, Anderssen SA Er gange nok for eldre? Effekt av trening på fysisk funksjon og fallrisiko: en RCT-­‐studie Torstveit MK, Rustaden AM, Lohne-­‐Seiler H Forekomst av den kvinnelige og mannlige utøvertriaden blant profesjonelle ballettdansere Sødal Raastad R, Torstveit MK, Raastad T, Sundgot-­‐Borgen J Utstillere / Kaffe Sammenhengen mellom bekkenleddssmerter og funksjon av bekkenbunnen – en kasus kontroll 3D ultralyd studie Stuge B, Sætre K, Brækken IH Fødsel og forløsningsmetode, hvordan påvirkes bekkenbunnsmuskulaturens styrke? En komparativ prospektiv studie Hilde G, Stær-­‐Jensen J, Brækken IH, Ellström Engh M, Bø K Trening i første del av svangerskapet, fødselsvarighet og type fødsel – en tverrsnitts-­‐ og kohortestudie Gjestland K, Bø K, Owe KM, Eberhard-­‐Gran M Er tidlig menarke assosiert med bekkenleddsmerter i svangerskapet? Bjelland EK, Eberhard-­‐Gran M, Nielsen CS, Eskild A 20
21
Nycomedpris foredrag, lørdag Sesjon D -­‐ MUNCH Moderatorer: Niels Gunnar Juel og Anne Brodwall Presentasjon av kandidatene til Nycomedprisen 15.30 – 15.45 Moderatorer: Inger Holm og Sverre Mæhlum 15.45 – 16.00 16.00 – 16.15 16.15 – 16.30 16.30 – 16.45 16.45 – 17.00 17.00 – 17.30 17.30 – 17.45 17.45 – 18.00 18.00 – 18.15 18.15-­‐ 18.30 22
Spect/CT; nye muligheter innen ortopedisk diagnostikk Bach-­‐Gansmo T, Tariq R, Babovic A, Holmboe L, Jebsen IN, Holtedahl JE, Müller C Validering av akselerometeret Actigraph ved sykling Hildebrand M, Børtnes I, Anderssen SA, Hansen BH Forebyggende tiltak og sykdomsforekomst blant norske utøvere i Vancouver OL 2010 Rønsen O, Hanstad DV, Anderssen SS, Steffen K, Engebretsen L Kjemisk eksponering hos profesjonelle skismørere og karakterisering av individuelle arbeidsoperasjoner Freberg BI, Thorud S, Olsen R, Daae HL, Hersson M, Ellingsen DG, Molander P Intermuskulær relasjon i fibertypesammensetning; langsomme beinmuskler predikerer langsomme halsmuskler Vikne H, Gundersen K, Liestøl K, Mæhlen J, Vøllested N Har supplementering med C-­‐ og E-­‐vitamin effekt på fysiologiske tilpasninger til styrketrening? Paulsen G, Johansen R, Hamarsland H, Garthe I, Raastad T Utstillere / Kaffe Vitamin D-­‐status blant norske toppidrettsutøvere – og faktorer av betydning for vitamin D-­‐status Helle C, Bjerkan K Vitamin D-­‐status hos kvinnelige toppidrettsutøvere i håndball og fotball i Norge ved breddegrad 60°N Jonvik KL, Andersen LF, Helle C Effekten av supplementering mad bikarbonat og β-­‐alanin på prestasjonsevne ved kortvarig maksimalt arbeid Koivisto A, Svendsen I, Hem JE, Raastad T Cervikale ryggmargsskader medfører koordinerte forandringer i muskelmetabolismer på så vel protein-­‐ som genutrykksnivå Kostovski E, Boon H, Long YC, Iversen POI, Hjeltnes N, Krook A, Widegren U 11.45 – 12.00 Høy forekomst av maskert hypertensjon hos mannlige norske toppfotballspillere Berge HM, Steine K, Andersen TE, Solberg EE 12.00 – 12.15 En ny metode for å registrere belastningsskader i idrett Clarsen B, Engedahl M, Midtsundstad G, Thorsen G, Bahr R, Myklebust G 12.15 – 12.30 Effekten av immobilisering i innadrotasjon versus utadrotasjon ved fremre skulderluksasjoner. En randomisert studie Liavaag S, Brox JI, Pripp AH, Enger M, Soldal LA, Svenningsen S 12.30 – 12.45 Forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere blant førsteklasseelever ved toppidretts-­‐ og skigymnas enn vanlige videregående skoler Martinsen M, Sundgot-­‐Borgen J 12.45 – 13.00 Vi trener mer, men blir feitere! Mosjonsvaner i Helseundersøkelsen i Nord-­‐
Trøndelag 1984-­‐2008 (HUNT 1-­‐3) Moholdt T, Aspenes S 13.00 – 13.15 Patellofemoral artrose etter fremre korsbåndrekonstruksjoner Øiestad BE, Holm I, Aune AK, Engebretsen L, Gundersson RB, Risberg MA 23
Poster sesjon Postersesjonen vil bli plassert sentralt i utstiller-­‐ og konferanseområdet. Vi oppfordrer alle deltakere til å besøke postersesjonen i pausene fredag og lørdag. Har forekomst av ryggplager hos langrennsløpere på elitenivå endret seg fra 2000-­‐2007. Hjelper forebyggende tiltak? Andersen TI, Skjesol M Faktorer som leder opp til fremre korsbåndskade i World Cup alpint – en videoanalyse av 20 skadesituasjoner Bere T, Flørenes TW, Krosshaug T, Nordsletten L, Bahr R Effekter på potensielle determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk: resultater fra HEIA-­‐studien – en skolebasert, randomisert kontrollert studie Bergh IH, Bjelland M, Grydeland M, Lien N, Andersen LF, Klepp K-­‐I, Anderssen SA Skader hos norske elite landeveisyklister – en prospektiv undersøkelse Clarsen B, Bahr R, Myklebust G Biomekaniske karakteristika hos pasienter med hofteartrose med mild til moderat smerte: endrer fysioterapiveiledet trening gangmønster? Eitzen I, Fernandes L, Rydevik K, Nordsletten L, Risberg MA Utvikling av et aktivt rehabiliteringsprogram. Osteoaktiv for pasienter med osteopeni og tidligere håndleddsbrudd Hakestad KA, Torstveit MK, Nordsletten L, Risberg MA Er selvrapportert fysisk aktivitet egnet til å belyse helsevirkninger av lett fysisk aktivitet? Hjellset VT, Høstmark AT Funksjon av bekkenbunnsmuskulatur og urininkontinens hos gravide førstegangsfødende kvinner Hilde G, Brækken IH, Stær-­‐Jensen J, Ellström Engh M, Bø K Skadeforekomst i norsk futsal Hovde M Reliabilitet av isokinetiske styrkemålinger og hinketester hos barn Johnsen MB, Moksnes H, Eitzen I, Risberg MA Er dårlig ettbens balanse assosiert med dårlig knekontroll i et fallhopp? Killingmo A, Kristianslund E, Nilstad A, Krosshaug T 24
Fysisk trening som stress-­‐mestrings ressurs for personer med inkomplett ryggmargskade Lannem AM Ny metode for kartlegging av belastningsskader i volleyball Midtsundstad G, Clarsen B, Bahr R, Myklebust M Knefunksjon hos pasienter med mer enn en episode med kneskjellet ute av ledd Mikaelsen JR, Skråmm I, Evensen BV, Pedersen S, Eikås C, Årøen A Kasuistikk: Effektiv behandling av beinhinneplager hos ung kvinnelig fotballspiller Nyheim KT Vitamin C-­‐ og E-­‐supplementering hindrer ikke forbedringer av kardiopulmonære egenskaper ved aerob utholdenhetstrening Paulsen G, Hansen J, Sveen O, Rønnestad BR, Skaug A, Hallén J, Garthe I, Raastad T Skademekanismer og forebygging i freestyle ski cross (SX) Randjelovic SR, Nordsletten L, Bere T, Grønvold A, Bahr R Sykdomsregistrering i tippeligaen og adeccoligaen 2010 Schwabe H, Thorbjørnsen C Forekomst av fotballrelaterte skader hos gutter i alderen 15-­‐19 år Selven T, Østerås H, Andersen TE, Tjønna AE, Torstensen TA Førti, feit og ferdig? Levevaner og kmi i Sogn og Fjordane 1996-­‐2010 Solbraa AK, Resaland GK, Graff-­‐Iversen S, Holme I, Andersen SA Acromioclavicularledds fiksasjoner med musculus gracilis graft, en alternativ ny operasjonsmetode Ødegaard TT, Tysland AC, Hofgaard H 25
FRIE FOREDRAG HAR FOREKOMST AV RYGGPLAGER HOS LANGRENNSLØPERE PÅ ELITENIVÅ ENDRET SEG
FRA 2000-2007? HJELPER FOREBYGGENDE TILTAK?
Andersen TI1, Skjesol M2
SKADEMEKANISMER I WORLD CUP SNOWBOARDCROSS – EN VIDOANALYSE AV 19
SKADESITUASJONER
1.
Trondheim fysikalske Institutt, St. Olavs Hospital, Trondheim
Bakken A1 Bere T1 Bahr R1 Kristianslund E1 Nordsletten L1,2,3
2.
Skogns Fysikalske Institutt, Skogn
FORMÅL: Livstidsprevalensen for ryggsmerter i befolkningen er ca 80 %. I en norsk studie (Bahr m.fl) fant
man at det blant langrennsløperne som deltok i NM i år 2000 hadde økt forekomst av rygglager (65 %)
sammenlignet med orienteringsløpere og i sammenlignbar populasjon i normalbefolkningen (51 %). I samme
undersøkelse ble det også påvist klassisk skiteknikk gav mer plager enn i fristil. Dette gjaldt både på rulleski og
på snø. Under VM i Val Di Fiemme i 2003 var flere våre beste utøvere plaget av ryggplager, og en hadde
generelt et inntrykk av at ryggplagene hos langrennløpere på elitenivå økte i omfang. Forfatterne av dette
abstraktet gjennomførte en undersøkelse av landslagsløperne på herre og damesiden der man observerte at
utøverne hadde overraskende dårlig stabilitet og styrke i nedre del av mage/rygg. På basis av dette ble det i regi
av Norges Skiforbund satt i gang et prosjekt med for å forebygge ryggplager hos langrennsløpere, kalt
”ryggprosjektet”. I dette prosjektet ble det laget en CD med videoinstruksjon av ryggøvelser der forsøkte man å
anvende kunnskapsbasert ryggbehandling med vekt på styrke og stabilitet. METODE: Det ble i NM 2007
gjennomført samme spørreundersøkelse som i 2000, I tillegg ble det spurt om løperne gjennomførte
stabilitetstrening systematisk etter prinsippene fra ”Ryggprosjektet”. Resultatene ble sammenlignet.
RESULTATER: Resultatene indikerer at det er mindre ryggplager hos deltakerne i 2007 sammenlignet med
2000. Klassisk teknikk synes å gi mer ryggplager en fristil, både på rulleski og snø. De fleste utøverne kjente til
”ryggprosjektet” og trente systematisk for å bedre styrke og stabilitet i nedre del av mage/rygg. Diskusjon: Det er
flere mulige årsaker til at ryggplager hos langrensløpere synes å være redusert fra 2000-2007. Om styrke og
stabilitetstrening etter prinsippene fra ”ryggprosjektet” er av betydning vil bli diskutert
1
Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2Oslo universitetssykehus, Oslo 3Universitet i
Oslo, Oslo
Bakgrunn: Snowboardcross (SBX) er en spektakulær disiplin hvor utøverne må beherske forskjellige elementer
som hopp og doserte svinger samtidig som de kjører i puljer med 4 eller 6 utøvere. Denne motorcross-inspirerte
disiplinen hadde den høyeste skaderisikoen blant alle olympiske grener i Vancouver 2010, men det er ukjent
hvordan og hvorfor skader i SBX skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i World Cup (WC) SBX.
Metode: Vi innhentet videopptak av 19 skader i SBX registrert gjennom det internasjonale skiforbundets
skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for fire WC-sesonger (2006-2010). Fem eksperter innen idrettsmedisin,
snowboard og biomekanikk analyserte videoene ved hjelp av en systematisk metodikk hvor hver enkelt
skadesituasjon ble analysert både individuelt og i konsensusmøte. Resultat: Skadene skjedde ved elementene
hopp (n=13), “bank turn” (dosert sving) (n=5) og “rollers” (bølgeformet element) (n=1). Alle skadene skjedde
som et resultat av fall. Hovedårsaken til skadene ved hopping var karakterisert med en teknisk feil av utøveren
på hoppkanten som førte til et høyere og lengre svev med påfølgende flat landing. Utøveren mistet kontrollen i
landingen og falt. Det samme mønsteret ble også observert ved “rollers”. Ved “bank turn” skjedde skaden i
forbindelse med kontakt med annen utøver som førte til at utøveren mistet balansen og falt. Konklusjon: Dette
er den første studien som beskriver skademekanismer i WC SBX. De fleste skadene skjedde i forbindelse med
hopping hvor en teknisk feil av utøveren på hoppkanten ble antatt å være hovedårsaken til skaden. Den andre
mest hyppige skademekanismen var ved “bank turn” hvor hovedårsaken ble antatt å være kontakt med annen
utøver.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping
FYSISK AKTIVITETSNIVÅ SEKS MÅNEDER ETTER EN RANDOMISERT KONTROLLERT
FYSISK AKTIVITETS-INTERVENSJON FOR PAKISTANSKE MENN I NORGE
SPECT/CT; NYE MULIGHETER INNEN ORTOPEDISK DIAGNOSTIKK
Andersen E1, Burton NW2 og Anderssen SA1
Bach-Gansmo T, Tariq R, Babovic A, Holmboe L, Jebsen IN, Holtedahl JE, Müller C.
1
Nukleærmedisinsk seksjon, Avdeling for Radiologi og Nukleærmedisin, Oslo Universitetssykehus.
Innledning: Lavt fysisk aktivitetsnivå blant innvandrere fra Sør-Asia i vestlige land kan være med på å forklare
den høye forekomsten av hjerte- og karsykdom og type 2 diabetes i denne gruppen. Vi har tidligere vist i en
randomisert kontrollert studie at en fysisk aktivitets-intervensjon som var basert på Banduras sosiale kognitive
teori økte det fysiske aktivitetsnivået og reduserte forekomsten av overvekt og insulinresistens blant Pakistanske
innvandrermenn rett etter intervensjonen. Positive effekter av intervensjoner er imidlertid ofte kortvarige. I
denne oppfølgingsstudien var formålet å undersøke om intervensjonen ga langvarige positive effekter på det
fysiske aktivtetsnivået og å identifisere eventuelle viktige mediatorer til det endrede fysiske aktivitetsnivået.
Metode: Fysisk inaktive Pakistanske innvandrermenn (n = 150) som ikke hadde hjerte- og karsykdom eller
diabetes ble randomisert til en fem måneder lang fysisk aktivitets-intervensjon eller en kontrollgruppe. Seks
måneder etter intervensjonen ringte vi alle dem som møtte på posttesten (n = 133) og inviterte dem til en
oppfølgingstest. Fysisk aktivitetsnivå ble målt ved bruk av ActiGraph akselerometer. ANCOVA ble benyttet for
å teste forskjeller mellom gruppene. Resultater: Det var signifikante forskjeller mellom gruppene på alle
aktivitetsvariablene (mengde, intensitet, inaktivitet) seks måneder etter intervensjonen. Sosial støtte fra familie
for å være i fysisk aktivitet og positive holdninger til fysisk aktivitet økte mer i intervensjonsgruppen
sammenlignet med kontrollgruppen. Mestringsforventninger til å være fysisk aktiv var ikke signifikant
forskjellig mellom gruppene. Konklusjon: Våre resultater har vist at en kulturelt tilpasset fysisk aktivitets-
Mål: Skjelettscintigrafi og SPECT har lenge vært benyttet ved diagnostikk av skader som stressfractur, shinsplint og ved kompliserte diabetes fotproblemer, men bruken har avtatt drastisk de senere år. Med introduksjon
av hybridmodaliteten SPECT/CT har undersøkelsen fått en ny dimensjon. I en klinisk studie sammenligner vi
bruk av lavdose CT og diagnostisk (fullverdig) CT ved skjelettscintigrafi av ekstremitetene. Materiale og
metode: I samarbeid med ortopedisk radiologi har vi utarbeidet CT protokoller tilpasset SPECT/CT av
ekstremitetene. Vurdering av effektiv stråledose har medført utvidet bruk av diagnostisk CT samtidig med
SPECT. Resultater: Med ubetydelig tilleggsbestråling av pasientene får SPECT bildene et anatomisk substrat.
Ved samtidig bruk av diagnostisk CT oppnås en optimalisering av både skjelettscintigrafi og CT. Det påvises
nøyaktig lokalisering av skjelettets remodellering, sammen med trabekelstruktur, lokalisering av artikulært
opptak, evt. ledsaget av artrose og nærliggende benforandringer, eller bare intraartikulært opptak. Aktive
prosesser som fasceitter og hælsporer påvises med relativt intenst opptak av vanlig radiofarmakon for
skjelettscintigrafi, og undersøkelsen kan differensiere mellom aktive og fredelige forandringer. Det påvises også
artikulære opptak ipsi og kontrolateralt som tyder på at endret belastning medfører lokale påkjenninger.
Konklusjon: Ved bruk i ekstremitetene gir SPECT/CT minimalt økt strålebelastning for pasientene, og samtidig
gir kombinasjonsundersøkelsen av funksjonell og anatomisk avbilding et sikkert anatomisk korrelat for
skjelettopptak. SPECT/CT med diagnostisk CT av skjelettskader gir detaljert anatomisk lokalisering av opptak
Idrettsmedisinsk seksjon, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 School of Human Movement Studies, University of
Queensland, Australia
26
intervensjon kan gi langvarige økninger i det fysiske aktivitetsnivået hos Pakistanske innvandrermenn. Vi lyktes
imidlertid ikke med å finne faktorene som medierte denne økningen i fysisk aktivitetsnivå.
27
av radiofarmaka i skjelettet, og slike opptak viser områder hvor CT må granskes spesielt nøye. Bifunn som
leddopptak på samme og kontrolaterale side, som ikke tidligere er beskrevet, og hvis patologiske betydning ikke
er klarlagt, kan tydelig kartlegges.
skadesituasjoner, ble tekniske og strategiske utøverfeil, samt spesifikke faktorer relatert til sikt, snø- &
løypeforhold identifisert som avgjørende faktorer for ACL-skader i WC alpint.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
SKADEMEKANISMER I WORLD CUP ALPINT – EN VIDOANALYSE AV 69 SKADESITUASJONER
Bere T1, Flørenes TW1, Krosshaug T1, Nordsletten L1,2,3, Bahr R1
1
Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2Oslo universitetssykehus, Oslo 3Universitet i
Oslo, Oslo
Bakgrunn: En av tre World Cup-utøvere i alpint pådrar seg en akutt skade som fører til fravær fra trening og
konkurranse minst 1 dag i løpet av vintersesongen. Alvorlige skader (fravær ˃ 28 dager) utgjør 36 % av disse.
For å forebygge skadene må vi vite hvordan og hvorfor de skjer. Formål: Beskrive mekanismer for skader i
World Cup alpint. Metode: Vi innhentet videoopptak av skader rapportert gjennom det internasjonale
skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) for tre WC-sesonger (2006-09). Totalt 69 av 94 rapporterte
skader fra WC-konkurranser ble systematisk analysert av fem eksperter innen idrettsmedisin, alpint og
biomekanikk for å beskrive skademekanismer og sikkerhetsmessige aspekt rundt skadesituasjonene. Resultat:
De 69 skadene, 45 blant menn og 24 blant kvinner, skjedde i disiplinene utfor (n=34), storslalåm (n=14), superG (n=12) og slalåm (n=9). Utøveren var oftest i en svingfase (n=56), dernest i landingsfasen etter et hopp (n=12)
da skadesituasjonen oppsto. Totalt 40 skader var fallskader, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte
årsaken i 75% av disse. I totalt 31 skadesituasjoner hadde utøveren ugunstig portkontakt som ble antatt å ha
betydning for skaden i 21 av tilfellene, enten direkte (n=8) eller indirekte (n=13) ved å forårsake et fall. Utøveren
hadde også kontakt med sikkerhetsnett i 31 skadesituasjoner som bidro direkte til skaden i 6 tilfeller. Andre
faktorer som bidro til skadene var uventet slag i løypa (n=9), inadekvat bindingsfunksjon (n=6) og fall på utløst
ski (n=1). Alle skadene lokalisert til hodet (n=10) og overekstremiteter (n=10), samt 7 av 8 skader lokalisert til
rygg/bryst var fallskader. Majoriteten av kneskader (19 av 23) skjedde derimot uavhengig av fall, mens over
halvparten av de resterende underekstremitetsskadene skjedde under selve fallet (11 av 18). Konklusjon:
Fallskader utgjorde totalt 40 av de 69 skadene, og treff mot underlaget (snøen) var den direkte årsaken i 75% av
disse. Kontakt med objekter i løypa (port, sikkerhetsnett og/eller ski) forårsaket totalt 28 skader, direkte eller
indirekte.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
FAKTORER SOM LEDER OPP TIL FREMRE KORSBÅNDSKADE I WORLD CUP ALPINT – EN
VIDOANALYSE AV 20 SKADESITUASJONER
Bere T1, Flørenes TW1, Krosshaug T1, Nordsletten L1,2,3, Bahr R1
1
Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2Oslo universitetssykehus, Oslo 3Universitet i
Oslo, Oslo
Bakgrunn: Vi har nylig identifisert tre hovedmekanismer for fremre korsbåndskader (ACL) i World Cup (WC)
alpint; ”the slip-catch”, ”landing back-weighted” og ”the snowplow”. For å kunne forebygge disse skadene er det
i tillegg nødvendig å beskrive faktorer som bidrar til selve skadesituasjonene. Formål: Beskrive utøverens
kjøresituasjon i forkant av ACL-skader i WC alpint. Metode: Tjue ACL-skader, rapportert gjennom det
internasjonale skiforbundet sitt skadeovervåkningssystem (FIS ISS) i perioden 2006-09, ble innhentet på video.
For hver enkelt skadesituasjon, utførte ti WC-trenere systematiske videoanalyser av utøverens kjøresituasjon i
forkant av selve skadetidspunktet for å beskrive i egne ord faktorer som hadde betydning for skaden relatert til 1)
utøverteknikk, 2) utøverstrategi, 3) utstyr, 4) fart & løypesetting, 5) sikt, snø- & løypeforhold, samt 6) andre
faktorer. Resultat: Faktorer relatert til kategoriene utøverteknikk, utøverstrategi og sikt, snø- & løypeforhold ble
identifisert som de mest avgjørende for skaden, og disse kategoriene utgjorde henholdsvis 37%, 23% og 21% av
den totale bedømmingen blant trenerne. Konkrete utøverfeil, tekniske og strategiske, var dominerende faktorer
for hver av de tre hovedmekanismene for ACL-skade. I tillegg ble slagete underlag, redusert sikt, aggressiv snø
og løypeutfordringer antatt å ha betydning. Konklusjon: Basert på systematiske videoanalyser av 20
28
EFFEKTER PÅ POTENSIELLE DETERMINANTER FOR FYSISK AKTIVITET OG
SKJERMBRUK:RESULTATER FRA HEIA-STUDIEN – EN SKOLEBASERT, RANDOMISERT
KONTROLLERT STUDIE
Bergh IH1,Bjelland M2, Grydeland M2/3, Lien N, AndersenLF2, Klepp K-I2, Andressen SA2, Ommundsen Y1
1
Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi, Oslo, 2 Universitet i Oslo, Avdeling for
ernæringsvitenskap, Oslo, 3 Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisin, Oslo
I følge helsepsykologiske teorier forutsetter atferdsendring at man klarer å påvirke faktorer som bidrar til slik
endring, såkalte determinanter. Formålet med denne studien var å undersøke 1)intervensjonseffekter på mulige
determinanter for fysisk aktivitet og skjermbruk (TV- og data/elektroniskespill), 2) om kjønn, vektstatus og
sosioøkonomisk status modererte effekten, og 3) om det var en dose-respons sammenheng mellom hvor mye av
intervensjonen deltakerne mottok og effekten på determinantene; midtveis og ved prosjektets avslutning. Studien
var en del av en gruppe-randomisert, kontrollert studie for å fremme en sunn vektutvikling blant 11-13 åringer
(HEIA-prosjektet). Deltakerne (n=1418) besvarteet internettbasert spørreskjema før, midtveis (etter 8
måneder)og ved intervensjonens slutt (etter 20 måneder). Effekten på ni personlige, sosiale-og miljømessige
determinanter ble undersøkt med ANCOVA-analyser. Midtveis viste intervensjonen positiv effekt på glede ved
fysisk aktivitet (p=,03) og opplevd sosial støtte fra lærere (p=,003). Vektstatus modererte effekten på
mestringsforventning, og intervensjonen hadde en positiv effekt blant de normalvektige (p=,01).Ved
intervensjonsslutt viste analysene positiv effekt på sosial støtte fra lærere og negativ effekt på
mestringsforventning(p=,02). Vektstatus modererte effekten på glede, med en negativ effekt blant de
overvektige. Det ble også påvist moderasjonseffekter av sosioøkonomisk status på sosial støtte fra foreldre og
lærere. Blant de som mottok en høy dose av intervensjonen, var det flere gunstige endringer på determinantene
sammenliknet med dem med lav dose. Midtveis førte intervensjonen til gunstige effekter på glede, opplevd
lærerstøtte og mestringsforventning. Ved intervensjonsslutt ble effekten kun opprettholdt for sosial støtte fra
lærere, mens en negativ effekt ble påvist for mestringsforventning. Både positive og negative effekter på
determinanter er påvist tidligere. Moderasjonseffekter og i hvilken grad «dose mottatt» påvirker effekten av
intervensjoner er viktig å studere for å kunne identifisere for hvem og under hvilke forutsetninger tiltakene
virker.
HØY FOREKOMST AV MASKERT HYPERTENSJON HOS MANNLIGE NORSKE
TOPPFOTBALLSPILLERE
Berge HM1, Steine K2, Andersen TE1, Solberg EE3
Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo, 2Hjertemedisinsk avdeling, Akershus
Universitetsykehus, Lørenskog, 3Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
1
Innledning: Unge, fysisk aktive, stressede menn tenderer til å ha høyere blodtrykk (BT) målt med 24 timer
blodtrykksregistrering (24hBT) enn i hvile. Risikoen for hjerte-karsykdom og dødelighet ved maskert
hypertensjon (MHT) er imidlertid sammenlignbar med hypertensjon. Vi påviste lav forekomst av hypertensjon
grad I (≥140/90 og <160/100 mm Hg), 7 %, hos mannlige norske toppfotballspillere ved en screening i 2008, noe
som kan reflektere en underestimering. Vi ønsket derfor å studere MHT hos toppfotballspillere og undersøke
hvor mange som var fulgt opp etter screeningen. Metode: Alle toppfotballspillere i Norge med hypertensjon
grad I fra undersøkelsen i 2008 (n=28) ble invitert. 24hBT ble utført hvert 30. minutt om dagen og hver time om
natten med bærbart 24hBTs-apparat i et døgn uten trening. Høyt 24hBT dagtid ble definert som ≥ 135/85 mm Hg
i gjennomsnitt. Spillere med hypertensjon ble aldersmatchet med fotballspillere som hadde optimalt blodtrykk (≤
120/80 mm Hg). Resultater: 26 spillere med hypertensjon grad I og 26 med optimalt BT ble inkludert.
Gjennomsnitts- alder og BMI var henholdsvis 28.3 ± 4.1 år og 23.5 ± 1.0 kg/m2. 24hBT på dagtid hos spillerne
29
med hypertensjon, 138.2/82.4 ± 7.4/5.5 mm Hg var signifikant høyere enn hos de med optimalt BT, 131.5/78.1 ±
7.4/7.3 mm Hg (p=0.001). Blant spillere med hypertensjon hadde 15 (58 %) vedvarende hypertensjon og 11 (42
%) «hvit frakk» hypertensjon. Blant de med optimalt BT hadde 17 (65 %) normotensjon og 9 (35 %) MHT.
Seksten (62 %) hypertensive spillere var blitt fulgt opp med nytt hvile-BT og en 24hBT. Diskusjon/konklusjon:
Vi har påvist høy forekomst av MHT hos toppfotballspillere i Norge. Hvorvidt mye stress forbundet med
toppidrett bidrar til høyt 24hBT er ukjent, men bør undersøkes. Toppfotballspillere med flere risikofaktorer for å
utvikle hjerte-karsykdom bør følges opp med 24hBT og behandles i tråd med anbefalte retningslinjer.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping
ER TIDLIG MENARKE ASSOSIERT MED BEKKENLEDDSMERTER I SVANGERSKAPET?
Bjelland EK1, Eberhard-Gran M1,2, Nielsen CS1, Eskild A1,3
1
Divisjon for Psykisk Helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2Helse Sør-Øst Kompetansesenter for
Helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus, 3Avdeling for gynekologi og obstetrikk og Institutt for
klinisk medisin, Akershus Universitetssykehus
Formål. Bekkenleddsmerter i svangerskapet er vanlig og kan medføre redusert funksjon. Det foreligger lite
kunnskap om årsaksforholdene, men hormonelle faktorer tenkes å spille en rolle. Alder ved menarke (første
menstruasjon) kan være en indikator for kvinners hormonnivåer siden det er rapportert høyere østrogennivåer
hos kvinner med tidlig menarke enn kvinner med sen menarke. Hensikten med denne studien var å studere
sammenhengen mellom alder ved menarke og forekomst av pelvic girdle syndrome, definert som smerter over
symfysen og begge iliosakralledd. Metode. Vi inkluderte 74 973 gravide kvinner fra Den norske mor og barnstudien (1999-2007). Dataene ble innhentet fra selvrapporterte spørreskjema i svangerskapsuke 17 og 30.
Resultater. Vi fant at risikoen for å utvikle pelvic girdle syndrome økte lineært med synkende menarkealder:
Totalt 20.6% (328/1593) av kvinner med menarke før 11-årsalder rapporterte pelvic girdle syndrome mot 12.7%
(1,252/9,859) av kvinner med menarke etter 14-årsalder (χ2 test for trend, P < 0.001). Den inverse
sammenhengen mellom alder ved menarke og forekomst av pelvic girdle syndrome var til stede også etter
justering for kroppsmasseindeks, alder, antall tidligere fødsler, utdanningsnivå, tidligere ryggsmerter, fysisk
tungt arbeid og symptomer på angst og depresjon. Kvinner med samtidig tidlig menarke og høy
kroppsmasseindeks hadde den høyeste forekomsten av pelvic girdle syndrome, men sammenhengen var lik hos
kvinner med og uten høy kroppsmasseindeks. Konklusjon. Tidlig menarke var assosiert med økt forekomst av
pelvic girdle syndrome. Funnene tyder på at faktorer som er assosiert med tidlig menarke har betydning for
utvikling av bekkenleddsmerter i svangerskapet.
30
RISIKO FOR SKADER I TIPPELIGAEN
Bjørneboe J, Bahr R, Andersen TE
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Introduksjon: Få studier har fulgt risiko for skade i profesjonell fotball over flere sesonger. Ekstrand og
medarbeidere (2010) fant ingen endring i skaderisiko eller skademønster i deres studie av Champions League.
Tidligere studier har vist at risikoen for skader varierer gjennom sesongen, med økt risiko for belastningsskader
og lavere risiko for akutte treningsskader i sesongoppkjøringen. Formålet med studien var å følge skaderisikoen i
Tippeligaen og avdekke om det er forskjell i skaderisiko mellom konkurransesesong og sesongoppkjøring.
Metode: Undersøkelsen er en prospektiv kohortstudie fra perioden 2002-07. Skaderegistreringen inkluderte alle
lagene i Tippeligaen (14) og spillere med A-lagskontrakt (ca. 280). Alle skader som oppstod fra januar til
sesongavslutning i oktober/november ble registrert av lagenes medisinske støtteapparat (lege eller fysioterapeut).
En skade ble definert som en hendelse som førte til fravær fra trening eller kamp i minst en dag. Resultater
presenteres som skadeinsidens (skader/1000 eksponeringstimer). Lineær regresjonsanalyse ble brukt til å
estimere endring i skadeinsidens gjennom studieperioden. Resultater: Totalt ble 2365 skader registrert, av disse
var 70 % akutte og 30 % belastningsskader. Forekomsten av kampskader var 16.1 per 1000 kamptimer, og
treningsskader var 1.9 per 1000 treningstimer. Risikoen for belastningsskader var 1.4 per 1000 aktivitetstimer.
Risikoen for akutte kampskader økte gjennom studieperioden (p=0,004), mens insidensen av belastningsskader
og akutte treningsskader var stabil. Det var ingen endringer i skadepanorama. Det var ingen signifikante
forskjeller i skaderisiko mellom sesongoppkjøring og konkurransesesong. Konklusjon: Risikoen for akutte
kampskader økte i perioden fra 2002 til 2007. Vi fant ingen endring i akutte trenings- eller belastningsskader.
Studien viste ingen forskjell i risiko for skader mellom sesongoppkjøring og konkurransesesong.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping. Takk til alle Tippeligaleger og -fysioterapeuter som har gjennomført
datainnsamlingen.
SKADER HOS NORSKE ELITE LANDEVEISYKLISTER – EN PROSPEKTIV UNDERSØKELSE
Clarsen B, Bahr R, Myklebust G
Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo.
Bakgrunn: Det finnes ingen prospektive studier av skader blant elite landeveisyklister. Resultater fra
tversnittsundersøkelser indikerer at kne- og korsryggsmerter kan være et problem i idretten. Formål: Formålet
med studien var å måle omfanget og alvorlighetsgraden av belatningsskader i kne, korsrygg, lår og skulder blant
norske elite landeveisyklister. Studien var en del av et større prosjekt for å utvikle og validere en ny metode for
registrering av belastningsskader i idrett. Metode: Medlemmene av ti elite sykkellag (fire «UCI-continental» lag,
et UCI profesjonelt dame lag, og fem junior-elite lag) ble invitert til å delta i studien (n=98). Alle deltagerne
mottok ukentlig et spørreskjema i 13 uker som registrerte belastningsskadesymptomer i regionene skulder, kne,
lår og korsrygg. Samtidig ble alle skadene som førte til fravær fra trening eller konkurranse registrert ved bruk av
standard idrettsepidemiologiske metoder. På slutten av studien ble alle deltagerne oppringt på telefon for å
kvalitetssikre informasjonen fra spørreskjemene. Resultater: Gjennom de tre månedene studien pågikk, oppga
61 % av deltagerne belastningsskadeproblemer i kneet, 50 % i korsryggen, 32 % i skulderen og 32 % i låret.
Bare 20 % av syklistene var skadefri gjennom studieperioden. Det var få belastningsskader som førte til fravær,
men over 50 % av deltagerne måtte redusere deltagelsen eller treningsmengden på grunn av skade og 44 % av
syklistene registrerte moderat eller alvorlig reduksjon i prestasjonsevne. Den gjennomsnittlige ukeprevalensen
var 23 % (SD 9) for kne problemer, 16 % (SD 7) for korsryggproblemer, 8 % (SD 4) for lårproblemer og 7 %
(SD 2) for skulderproblemer. Konklusjon: Resultatene støtter tidligere undersøkelser som viser at
belastningsskader i kne- og korsrygg er hyppige hos elite landeveisyklister, mens problemer i skulder og lår er
mindre vanlig. Kne problemene var hyppigst og mest alvorlig og bør være fokus ved fremtidige forebyggende
tiltak.
31
EN NY METODE FOR Å REGISTRERE BELASTNINGSSKADER I IDRETT
Clarsen B, Engedahl M, Midtsundstad G, Thorsen G, Bahr R, Myklebust G
Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo.
Bakgrunn: Standard metoder for å registrere idrettsskader i epidemiologiske undersøkelser har primært
registrert akutte hendelser, hvor grad av fravær fra idretten har definert skadens alvorlighetsgrad. Ved bruk av
fravær i skadedefinisjonen vil trolig omfanget av belastningsskader bli undervurdert da mange deltar med
redusert funksjon og smerter. Formål: Formålet med studien var å utvikle og validere en ny metode for
prospektiv registrering av belastningsskader i idrett. Metode: Metoden er utviklet av en fokusgruppe ved Norges
idrettshøgskole. Utviklingsprossen besto av review av relevant litteratur, råd fra eksperter i utvikling av
spørreskjema, flere runder med spørsmålsgenerasjon og reduksjon, samt pilottesting med idrettsutøvere. For å
validere det endelige spørreskjemaet ble det testet i en 13-ukers prospektiv undersøkelse av 253 utøverer fra fire
forskjellige idretter; innebandy, volleyball, langrenn og sykling. Alle deltagerne mottok ukentlig et spørreskjema
pr e-post som registrerte belastningsskader i kne, korsrygg og skulder. Parallelt ble standard
skaderegistreringsmetode brukt for å registrere alle fraværskader som oppsto gjennom undersøkelsesperioden.
Resultater: Førtiseks belastningsskader ble registrert ved bruk av standard metode. Av disse skadene, var 36
lokalisert i kne, korsrygg eller skulder. Den nye metoden registrerte 350 tilfeller av smerte, nedsatt
prestasjonsevne eller redusert idrettsdeltagelse på grunn av belastningsskader i de samme tre kroppsområdene.
Den gjennomsnittlige ukeprevalensen var 23 % for kneproblemer, 16 % for korsryggproblemer og 12 % for
skulderproblemer, og den gjennomsnittlige varighet av alle de rapporterte problemene var 4,4 uker. Konklusjon:
Tradisjonell metode fanget ikke opp det totale omfanget av belastningsskader fordi majoriteten av skadene ikke
førte til fravær fra trening eller konkurranse. Den nye metoden avdekket et større og mer nyansert bilde av
konsekvensene av belastningsskadene til utøverne. Metoden komplimenterer standard metode slik at en også kan
avdekke i hvilken grad belastningsskader er et problem i idretten.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
KURVEPROFILER FOR ISOKINETISK QUADRICEPSSTYRKE ER MARKANT FORSKJELLIGE
HOS PASIENTER MED ULIKE TYPER KNESKADER
Eitzen I1, Stensrud S1,2, Bølstad K1, Risberg MA1
1
Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR), Oslo, 2 Institut for idræt og biomekanik, Syddanske
Universitet, Odense, Danmark
Formål Kurveanalyser av isokinetisk quadricepsstyrke har vist at pasienter med ACL-ruptur har størst
styrkedeficit ved knefleksjonsvinkler ≤40°. Ingen studier har imidlertid beskrevet kurveprofiler etter andre
kneskader. Hensikten med denne studien var å utarbeide og sammenligne kurveprofiler for quadricepsstyrke hos
pasienter med ACL-ruptur, meniskdegenerasjon og brusklesjon. Metode Totalt 174 forsøkspersoner fra tre
prospektive kohortestudier ble inkludert i materialet: 76 med ACL-ruptur, 49 med degenerativ meniskskade, og
49 med brusklesjon i (gjennomsnittsalder hhv. 26.4, 48.7 og 34.1 år). Samtlige hadde unilateral affeksjon, og
ingen hadde gjennomgått kirurgi for den aktuelle skaden. Isokinetisk quadricepsstyrke ved baseline i de tre
studiene ble målt ved 5 repetisjoner med hastighet 60°/sekund. Kurveprofilen for de respektive pasientgruppene
ble utarbeidet fra prosentvis styrkeforskjell mellom affisert og ikke-affisert side for knefleksjonvinkler 80
Resultater Pasientene i alle kohortene hadde signifikant svekket quadricepsstyrke i affisert side sammenlignet
med ikke-affisert ved samtlige knefleksjonsvinkler (p<0.05); med unntak av 20° og 15° for meniskpasientene.
De laveste reelle styrkeverdiene og mest alvorlige svekkelsene i affisert side ble påvist hos pasienter med
brusklesjon. Kurveprofilene viste at ACL-pasientene hadde størst deficit (16.0 %) ved 20° knefleksjon,
32
meniskpasientene ved 50° (15.6%), og pasientene med brusklesjon også ved 50° (26.4%) (Figur 1). Diskusjon
og konklusjon Kurveprofilene var markant forskjellige for de tre pasientgruppene. Selv om diagnosene er ulike,
er sammenligningen av interesse fordi styrkemålingene ble foretatt på et stadium av rehabiliteringen der
pasientene var kandidater for kirurgi. De store ulikhetene impliserer derfor at disse pasientgruppene bør følge
ulike øvelsesprogrammer for gjenvinning av quadricepsstyrke etter skade, og at preoperativ evaluering av
muskelstyrke må inkludere styrkemålinger gjennom hele bevegelsesbanen.
Figur 1: Quadricepsstyrke kurveprofiler
SIDEFORSKJELL (%) Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
KNEFLEKSJONSVINKLER (°) BIOMEKANISKE KARAKTERISTIKA HOS PASIENTER MED HOFTEARTROSE MED MILD TIL
MODERAT SMERTE: ENDRER FYSIOTERAPIVEILEDET TRENING GANGMØNSTER?
Eitzen I1, Fernandes L1,2, Rydevik K1, Nordsletten L3, Risberg MA1.
1
Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR), Oslo, 2 Nasjonalt kunnskapssenter for rehabilitering i
revmatologi (NNRK), Oslo, 3 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo
Formål Hvilken rolle biomekaniske forhold spiller i forhold til progresjon av symptomer og
funksjonsnedsettelse hos pasienter med hofteartrose er ikke kjent. Hensikten med denne studien var å beskrive
biomekaniske karakteristika i standfasen under gange hos pasienter med hofteartrose med milde til moderate
smerter, samt evaluere hvorvidt 12-ukers intervensjon med pasientundervisning kombinert med
fysioterapiveiledet trening (PU+FT) kunne påvirke gangmønsteret sammenlignet med kun pasientundervisning
(PU). Metode Pasienter med unilateral eller bilateral hofteartrose definert fra røntgenologiske kriterier,
selvrapportert smerte ≥3 måneder og <96 poeng på Harris Hip Score (HHS) ble inkludert og randomisert til PU
(n=25) eller PU+FT (n=27). 3D-ganganalyse ble foretatt på baseline og etter intervensjon. Kinematiske og
kinetiske variabler i sagittalplan ble kalkulert ved hælisett, maksimal knefleksjon og fraspark. I tillegg ble totalt
leddutslag gjennom standfasen i kne og hofte beregnet. Resultater Femtito pasienter (♀33, ♂20) med
gjennomsnittalder 60.3 (39.9-80.6) år, gjennomsnittlig minimum leddspalte 2.01 (SD 1.14) mm og
gjennomsnittlig HHS-score 78.3 (SD 8.0), ble inkludert. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene
(PU og PU+FT) verken på baseline eller etter intervensjon. Vi fant imidlertid flere signifikante forskjeller
mellom affisert og ikke-affisert side. Ved baseline var totalt bevegelsesutslag i kne og hofte, samt
kneekstensjonsmoment ved maksimal knefleksjon, redusert på affisert side (p<0.05). Etter intervensjon ble
kneekstensjonsmomentet signifikant forbedret (p=0.046). Diskusjon og konklusjon Biomekaniske
karakteristika i standfasen under gange er signifikant endret i affiserte ledd allerede hos pasienter med
hofteartrose med milde til moderate smerter. Fysioterapiveiledet trening i tillegg til pasientundervisning ga
imidlertid ingen endring i gangmønster sammenlignet med kun pasientundervisning.
33
BELASTNINGSSKADER I INNEBANDY – EN NY METODE FOR REGISTRERING AV SKADER
Engedahl M1,2, Clarsen B2, Bahr R2, Myklebust G2
1
Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2Senter for idrettsskadeforskning, Norges
idrettshøgskole, Oslo
Bakgrunn:Belastningsskader i idrett har de siste årene vært et aktuelt tema, men det finnes svært få studier som
har sett på omfang, type skade og alvorlighetsgrad. Ettersom skaderegistreringsstudier baseres på fraværsskader,
fanger trolig ikke standard metoder for skaderegistrering opp det totale omfanget av belastningsskader.
Formål:Formålet med studien var å utvikle en ny metode for registrering og fremstilling av belastningsskader i
idrett.Denne metoden ble sammenlignet med en standard metodefor skaderegistrering, og det ble undersøkt i
hvilken grad de to metodene fanget opp akutt- og belastningsskader, og i hvilken grad informasjonen fra
metodene overlappet hverandre.Metode og utvalg: Prospektiv kohortundersøkelse med registrering av skader
med den nye og den standardiserte metoden.Norske eliteinnebandyspillere (N=50) mottok ukentlig et
spørreskjema i 13 uker angående belastningsskader i regionene skulder, kne og korsrygg. Parallelt ble skader
registrert med standard metode. Resultater:Den nye metoden avdekket 84 belastningsskader fordelt på 41
spillere (82 %). Ukeprevalensen for belastningsskader var gjennomsnittlig 48 %. Korsryggryggplager hadde
størst omfang med 64% av spillerne;52% rapporterte enten skulder- eller kneproblemer.Over ¾ av spillerne med
belastningsskader deltok for fullt til tross for skadene. De resterende reduserte i større eller mindre grad
treningen uten at det ga fravær fra trening. Av deltakergruppen opplevde40 % redusert prestasjon pga.
belastningsskader, mens 50 % opplevde smerte i enten skulder, kne eller korsrygg.Med standardmetoden ble det
registrert 11 belastningsskader med maksimalt syv dager fravær. Konklusjon: Den nye metoden fanger opp et
større omfang av belastningsskader enn standard metode for skaderegistrering. Studien presenterer en ny måte å
fremstille alvorlighetsgraden av belastningsskader med funksjonelle konsekvenser som gjenspeiler utøvernes
subjektive vurdering av egen skade. Den nye metoden utfyller standardmetoden i det totale skadeomfang ved i
større grad å fange opp belastningsskader.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
KJEMISK EKSPONERING HOS PROFESJONELLE SKISMØRERE OG KARAKTERISERING AV
INDIVIDUELLE ARBEIDSOPERASJONER.
Baard I. Freberg1,2, Syvert Thorud1, Raymond Olsen1, Hanne Line Daae1, Merete Hersson1, Dag G Ellingsen1,
Pål Molander1.
1
Statens Arbeidsmiljøinstitutt P.O. Box 8149 Dep, N-0033 Oslo. 2 Norges Skiskytterforbund, Servicebox 1, US,
N- 0840 Oslo.
Bakgrunn: Skismøring og skipreparerings-produkter har de siste årene fått økt oppmerksomhet som potensielt
helseskadelige stoffer. De fleste produktene inneholder i hovedsak alkaner (”parafinforbindelser”) med evt.
fluoriserte tilleggskomponenter. De forskjellige arbeidsoperasjonene (f.eks. skismøring, rensing og børsting) i en
smørebod foregår ofte samtidig. For å få mer kunnskap om hva de individuelle arbeidsoperasjonene
representerer av eventuell skadelig eksponering, ble en modellstudie gjennomført. Metode: Et representativt
utvalg skismøring, skiprepareringsprodukter og arbeidsoperasjoner ble testet ut på et representativt antall ski.
Partikkel og aerosolkonsentrasjons-målinger samt avgasser fra de forskjellige operasjonene ble målt. Forsøkene
ble utført i en smørebod på 70 m3. Resultater: Høye nivåer av aerosoler og partikler ble spesielt målt ved
pålegging av pulverprodukter og avbørsting av disse. Respirable og inhalable aerosolnivåer mellom 10.85 mg/m 3
og 42.00 mg/m3 og høye nivåer av ultrafine partikler ble målt. Toppverdier rundt 900.000 partikler/cm3 ble målt
for ett av pulverproduktene under pålegging med oppvarmet smørejern. Pålegging av pulver genererer små
partikler i størrelsesorden 20-65 nanometer (nm) med en økning til omtrent 75-150 nm som en funksjon av tid.
Konklusjon: Dette eksperimentet har for første gang vist hva de forskjellige smøre- og skiprepareringsoperasjonene representerer av potensiell eksponering. De fleste partiklene som genereres er respirable, dvs.
34
mindre enn 0.5µm, og kan derfor penetrere lungenes slimhinner. Aerosolnivåene er i perioder høye, og betydelig
over Arbeidstilsynets norm for parafinvoks på 2 mg/m3.
FOREKOMSTEN AV KORSRYGGSMERTER BLANT TIDLIGERE LANGRENNSLØPERE, ROERE,
ORIENTERINGSLØPERE OG IKKE-IDRETTSAKTIVE KONTROLLPERSONER – EN 10-ÅRS
PROSPEKTIV KOHORTESTUDIE
Foss IS, Holme I, Bahr R
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole
Innledning: Enkelte tverrsnittstudier har vist en høy forekomst av korsryggsmerterblant idrettsutøvere innen
utholdenhetsidretter med repetitiv ryggbelastning, men det finnes ikke prospektive studier av høy metodisk
kvalitet som har undersøkt hvorvidt repetitiv ryggbelastning i utholdenhetsidrett medfører økt forekomst
avkorsryggsmerter senere i livet. Formålet med denne studien var derfor å sammenligne forekomsten av
korsryggsmerter blant tidligere idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter med ulik belastning på lumbalcolumna:
langrenn (fleksjonsbelastning), roing (ekstensjonsbelastning) og orientering (ingen spesifikk ryggbelastning).
Ikke-idrettsaktive personer utgjorde kontrollgruppen. Metode:Denne studien er en prospektiv kohortestudiepå
grunnlag aven tverrsnittsundersøkelse fra 2004i, og inkluderte 173 av 199roere (svarprosent på 91,1 av de
identifiserte adressene), 209 av 227orienteringsløpere (93,7 %), 242 av 257 langrennsløpere (95,7 %) og 116 av
158 ikke-idrettsaktive kontrollpersoner (79,5 %). Alle deltagerne besvarte en idrettstilpasset versjon av et
standardisert nordisk spørreskjema utarbeidet for å kartlegge yrkesrelaterte muskel- og skjelettplager. Logistisk
regresjonsanalyse ble brukt for å avdekke gruppeforskjeller i hovedutfallsmålene. Resultater:Det var ingen
gruppeforskjell i rapportertekorsryggsmerter de siste 12 månedene (P=0,66) eller uttaltekorsryggsmerter (>30
dager med LBP det siste året) (P=0,14). Roerne rapporterte mer uttaltekorsryggsmerter det siste året
sammenlignet med orienteringsløperne (OR=2.32; P=0.044). Roerne byttet arbeid og/eller arbeidsoppgaver
signifikant hyppigere sammenlignet med langrennsløperne og orienteringsløperne. Tidligere episoder med
korsryggsmerter var assosiert med korsryggsmerter senere i livet (P<0.001). Konklusjon:Korsryggsmerter er
ikke mer utbredt blant langrennsløpere og roere sammenlignet med orienteringsløpere og ikke-idrettsaktive
kontrollpersoner. Resultatene fra denne studien indikerer at langvarig og repetitiv fleksjons- og
ekstensjonsbelastning i utholdenhetsidrett ikke medfører økt forekomst av korsryggsmerter.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
1
Bahr R, Andersen SO, Loken S et al. Low back pain among endurance athletes with and without specific back loading--a cross-sectional
survey of cross-country skiers, rowers, orienteerers, and nonathletic controls. Spine (Phila Pa 1976.) 2004;29:449-54.
EFFEKTER PÅ OBJEKTIVT MÅLT FYSISK AKTIVITET: RESULTATER FRA HEIA-STUDIEN –
EN SKOLEBASERT, RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE
Grydeland M1/2, Bergh IH3, Bjelland M2,Lien N2, AndersenLF2, Ommundsen Y3, Klepp K-I2, Andressen SA1
1
Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisin, Oslo, 2 Universitet i Oslo, Avdeling for ernæring, Oslo, 3
Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi, Oslo.
Tall fra internasjonale og nasjonale studier på barn og unge har vist nedgang i fysisk aktivitet med økende alder.
Til tross for varierende effekter av tidligere intervensjoner på barn og unge er skolebaserte, randomiserte
kontrollerte studier med hensikt å øke fysisk aktivitet blitt anbefalt i flere kunnskapsoppsummeringer. Formålet
med studien var å undersøke effekten av en multi-komponent skolebasert intervensjon på endring i fysisk
aktivitet hos en gruppe norske skolebarn. Studien var en del av HEIA-prosjektet; en randomisert, kontrollert
studie med mål om å fremme en sunn vektutvikling hos 11-13 åringer, gjennomført på 37 skoler på Østlandet i
35
2007-2009. Syv hundre deltakere gikk med akselerometre (Actigraphmodel 7164 og GT1M) i fire dager både før
og etter intervensjon (20 måneder). Effekter av intervensjonen og endringer innad i gruppene ble undersøkt ved
hjelp av mixedmodels analyser og parvise t-tester. Preliminære analyser justert for skole, kjønn, pubertet,
vektstatus og foreldres utdanning viste ingen effekt av intervensjonen på fysisk aktivitet (p=0,9). Det var en
signifikant økning i fysisk aktivitet målt som gjennomsnittlig antall tellinger per minutt fra baseline (M=469,
SD=143)(M=499, SD=148) til intervensjonsslutt (M=564, SD=249)(M=565, SD=269) for henholdsvis
intervensjonsgruppen (n=215) og kontrollgruppen (n=485). Effektstørrelsen (eta squared) var moderat for
intervensjonsgruppen (0,11) og liten for kontrollgruppen (0,05). Resultatene viste ingen effekt av
intervensjonen på deltakernes fysisk aktivitet ved at det ble påvist en økning i fysisk aktivitet både
ikontrollgruppen og i intervensjonsgruppen. Økningen i kontrollgruppen var uventet, og kan skyldes
flere faktorer. En mulig forklaring kan knyttes til smitteeffekt der deltakerne i kontrollgruppen øker
fysisk aktivitetsnivå som følge av deltakelse i studien eller andre påvirkninger i perioden.
Sesongforskjeller i måletidspunkt kan også ha betydning.Til tross for manglende påvist effekt av
intervensjonen på endret fysisk aktivitet, indikerer funnene at skolebaserte tiltak vil kunne bremse en
reduksjon i fysisk aktivitetsnivå med økende alder.
TRENING I FØRSTE DEL AV SVANGERSKAPET, FØDSELSVARIGHET OG TYPE FØDSEL - EN
TVERRSNITTS- OG KOHORTSTUDIE.
Gjestland K1,2, Bø K1,2 Owe KM1, Eberhard-Gran M4
1
Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, 2 Akershus Universitetssykehus, Lørenskog, 3
Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog
Bakgrunn: Det er i dag få populasjonsbaserte studier innen svangerskap og trening. Hensikten med denne
studien var å undersøke treningsnivå og hvilke sosiodemografiske karakteristika som kjennetegner kvinner som
trener under første del av svangerskapet, samt om det er en sammenheng mellom trening under svangerskapet og
fødselsvarighet og type fødsel. Metode: Kvinner som deltok i ”The Ahus Birth Cohort” (ABC) ved Akershus
Universitetssykehus (Ahus) (svar% 76), og som fødte på Ahus ble inkludert (n=1869). Informasjon om
treningsnivå ble samlet inn ved spørreskjema mellom svangerskapsuke 17-21. Kvinner som trente ≥3
ganger/uke, >20 min med moderat til høy intensitet ble definert som ”trener”. Fødselsvarighet og type fødsel ble
samlet inn ved fødejournal. Forskjell i sosiodemografiske karakteristika ble analysert ved kjikvadrat-test/T-test.
Sammenhengen mellom trening og fødselsvarighet og type fødsel ble analysert ved logistisk regresjon.
Resultatene er presentert som justert odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI). Resultat: 30,9 % trente
< 1 gang per uke, 41,1 % trente 1-2 ganger per uke, mens 15,7 % innfridde dagens anbefalinger for å
vedlikeholde og bedre kardiorespiratorisk form. Førstegangsfødende trente oftere enn flergangsfødende
(p=0,00), og høyere utdannede (>12 år) trente oftere enn lavt utdannede (≤12 år) (p=0,03). Det var ingen
sammenheng mellom trening i første del svangerskapet og fødselsvarighet blant førstegangsfødende (OR=1,24;
95 % KI=0,55-1,40) eller flergangsfødende (OR=0,85; 95 % KI= 0,53-1,36). Det var heller ingen sammenheng
mellom trening og vaginal fødsel med vakuum/tang (OR=0,78; 95 % KI;0,52-1,17), akutt keisersnitt (OR=0,68;
95 % KI;0,39-1,21) eller elektivt keisersnitt (OR=0,67;95 % KI;0,31-1,43). Diskusjon/konklusjon: Funnene
viser at få følger dagens anbefalinger for trening i første del av svangerskapet og at førstegangsfødende og høyt
utdannede er de som trener mest. Kvinner som trente hadde ikke vanskeligere fødsler enn andre. Styrker ved
studien er høy svar% og at den er populasjonsbasert. Svakheter er manglende informasjon om generelt
aktivitetsnivå og BMI.
36
AKTIVITETS-, IDRETTSDELTAKELSE OG KNEFUNKSJON HOS OPERERTE OG IKKEOPERERTE PASIENTER MED RUPTUR AV FREMRE KORSBÅND (ACL)
Guddal MH1, Eitzen I2, Grindem H2, Risberg MA2
1
Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Seksjon for Idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole
NAR, Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Ullevaal og Hjelp24 NIMI
2
Bakgrunn: Ingen studier har hittil rapportert månedlig utvikling i idrettsdeltagelse hos opererte og ikke-opererte
pasienter med ACL-skade, og det er manglende kunnskap om hvorvidt pasienter som returnerer til idrett har
bedre knefunksjon enn de som ikke returnerer. Hensikten med studien var å kartlegge utvikling i aktivitets- og
idrettsdeltagelse til og med 15 måneder etter ACL-skade hos ikke-opererte og opererte pasienter, samt å
undersøke om det er sammenheng mellom knefunksjon og retur til idrett. Metode: 64 idrettsaktive pasienter (30
ikke-opererte/34 opererte, 59 % kvinner, alder 26,8 ± 8 år) med ensidig ACL-ruptur deltok i denne prospektive
kohortstudien. Månedlig aktivitets- og idrettsdeltakelse ble registrert fra 4-15 måneder etter skade med et
internett-basert spørreskjema. Knefunksjon ble målt ved IKDC2000 9 og 15 måneder etter skade. Fisher’s exact
test ble benyttet for å teste forskjell i retur til idrett og annen aktivitetsdeltagelse mellom opererte og ikkeopererte pasienter. Sammenheng mellom knefunksjon og retur til idrett ble testet med logistisk regresjon.
Resultater: En signifikant større andel ikke-opererte pasienter hadde returnert til vridningsidrett syv mnd etter
skade (ikke-opererte 31,3 % vs. opererte 3,7%, p=0,02). Ved 12 måneder var det en trend mot at en større andel
opererte pasienter hadde returnert (opererte 48,2 % vs. ikke-opererte 18,8 %, p=0,1). Det var signifikant
sammenheng mellom retur til idrett og selvrapportert knefunksjon innen normalverdi ni måneder etter skade
(OR=4,64, p=0,02). Konklusjon: Ikke-opererte og opererte ACL- pasienter viste forskjellige trender i
idrettsdeltagelse de første 15 mnd etter skadetidspunktet. God knefunksjon var signifikant assosiert med det å ha
returnert til idrett i begge grupper.
Studien er finansiert av the National Institutes of Health (NIH R01 HD37985).
UTVIKLING AV ET AKTIVT REHABILITERINGSPROGRAMOSTEOAKTIV FOR PASIENTER
MED OSTEOPENI OG TIDLIGERE HÅNDLEDDBSRUDD.
Hakestad KA1,2, Torstveit MK3, Nordsletten L1, Risberg MA1,2,4,5.
1
3
Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 2Oslo universitetssykehus, Ortopedisk avdeling,
Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap, 4Norges idrettshøgskole og 5Hjelp24 NIMI.
Bakgrunn: Aktiv rehabilitering kan se ut til å forebygge osteoporotiske brudd, men det er lite kunnskap om
hvilken type trening samt frekvens og varighet av aktiviteten som er nødvendig. Formålet med studien var derfor
å beskrive utviklingen av, gjennomførbarheten til, og resultaterav et aktivt rehabiliteringsprogram for
postmenopausale kvinner med osteopeni og tidligere håndleddsbrudd. Metode: Rehabiliteringsprogrammet
«OsteoAktiv» er basert på en kanadisk og dansk modell tilpasset norske forhold. Trettien postmenopausale
kvinnergjennomsnittlig 65,4±7 år med håndleddsbrudd og lav beinmineraltetthet (BMD) (t-score <1,5), bosatt i
Oslo-regionen, deltok på OsteoAktiv-trening 2x60 min/uke i 6 måneder vedHjelp24 NIMI. Pasientene ble
testetfor quadriceps muskelstyrke (Biodex 6000),BMD og antropometriske målinger med dobbel røntgen
absorpsjonsmetri (DXA), dynamisk balanse (Four Square Step Test (FSST), 6 minutters gangtest (6MWT),
fysisk aktivitetsnivå (mPASE) og livskvalitet (SF-36). For de statistiske analysenebleANOVA benyttet.I tillegg
ble standard response mean (SRM) benyttet for å vurdere lav (0,2), moderat (0,5) eller stor endring (0,8) fra pre
til post-test. Resultater: Ingen komplikasjoner ble registrert i løpet av treningsperiodenog compliance var 87
%.Vi fantsignifikant økningi quadriceps muskelstyrke(90±24 Nm til 100±26Nm)ved 60°/sek (p=.002)
og(1123±307J til 1237±342J)ved 180°/sek (p=.002), ogfor FSST (p=.034). Sammenlignet med et norsk
normalmateriale på SF-36, hadde våre pasienter signifikant bedre fysisk funksjon (13 poeng;p=.006), fysisk
rolle(18 poeng; p=.03) og generell helse(11 poeng;p=.02). SRM var moderat til høyfor quadriceps muskelstyrke
(0,62-0,70) og moderatforbalanse (FSST) (0,50). For de andre målemetodene var SRM lav. Diskusjon og
konklusjon:Denne studien viste en gunstig effekt av utviklingen og gjennomførbarheten av et tilpasset
treningsprogram for denne pasientgruppen. OsteoAktiv programmet demonstrerte en signifikant forbedring av
quadriceps muskelstyrke og dynamisk balanse, men ingen signifikant endring i BMD. OsteoAktiv er et trygt
program og tolereres godt av deltakerne.
37
ER SELVRAPPORTERT FYSISK AKTIVITET EGNET TIL Å BELYSE HELSEVIRKNINGER AV
LETT FYSISK AKTIVITET?
ÅPEN VERSUS ENDOSKOPISK REKONSTRUKSJON AV FREMRE KORSBÅND. EN
RANDOMISERT STUDIE MED 12 ÅRS OPPFØLGING
Victoria Telle Hjellset1 og Arne T. Høstmark1.
Holm I1,4, Risberg MA2,5 Øiestad BE2, Engebretsen L4, Gunderson R1, Aune AK3.
1
1
Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Innledning: Fysisk aktivitet (FA) kan redusere risikoen for flere kroniske sykdommer. FA kan måles ved bruk
av spørreskjema, eller måles objektivt. Metode: I en undersøkelse blant innvandrerkvinner fra Pakistan (n=86)
har vi sammenlignet selvrapportert (spørreskjema) og objektivt målt FA (SenseWear Armband). Vi antar at
kvinnene forstod hva det ble spurt om siden det var prosjektmedarbeidere fra Pakistan og India som hjalp
deltakerne å svare på spørreskjema, som dessuten var oversatt til urdu, punjabi og engelsk. Resultater: Vi fant
ingen signifikant korrelasjon (Spearman) mellom de to målemetodene. Selvrapportert FA var ikke signifikant
korrelert med: alder, BMI, livvidde, HbA1c, fastende og ’2-timers glukose’, fastende insulin, C-peptid, sittende
systolisk- og diastolisk blodtrykk, totalkolesterol, LDL- kolesterol og triglyserider. På den annen side fant vi en
invers relasjon mellom objektivt målt FA og alder, BMI, livvidde, HbA1c, fastende og ’2-timers glukose’,
fastende insulin og C-peptid, sittende systolisk- og diastolisk blodtrykk, totalkolesterol, LDL- kolesterol og
triglyserider. Sammenhengene holdt seg ved aldersjustering (lineær regresjon). Deltakere med selvrapportert god
fysisk form hadde lavere BMI, livvidde, serum insulin, triglyserider og diastolisk blodtrykk. Konklusjon:
Resultatene tyder på at selvrapportering av FA ikke alltid gir god nok opplysning til å bedømme graden av fysisk
aktivitet, slik det er vist ved å bruke spørreskjema IPAQ på dette utvalget av innvandrerkvinner. Objektiv måling
av energiomsetning synes nødvendig for å få gode estimater på fysisk aktivitet og dens gunstige helseeffekter.
VITAMIN D–STATUS BLANT NORSKE TOPPIDRETTSUTØVERE – OG FAKTORER AV
BETYDNING FOR VITAMIN D-STATUS
Helle C1, Bjerkan K2.
1
Olympiatoppen, Oslo, 2Oslo universitetssykehus, Aker.
Innledning: Internasjonale studier har vist høy forekomst av suboptimal vitamin D-status blant idrettsutøvere,
og indikerer at soleksponering er viktigste markør for status. Fordi Norge ligger på den nordlige halvkule kan
dette være et problem også hos norske toppidrettsutøvere. Det er vel dokumentert at vitamin D-status påvirker
beinhelsen. Det diskuteres om dårlig vitamin D-status i tillegg kan påvirke utøverens prestasjon og evne til å
trene effektivt gjennom effekt på immunsystemet, inflammasjoner og muskelfunksjon. Formålet med studien var
å undersøke vitamin D-status hos norske toppidrettsutøvere, og å vurdere treningsforhold (utendørs vs innendørs
trening) og kostfaktorer av betydning for status. Metode: Utvalget var 133 landslagsutøvere, 55 kvinner (24±4
år, mean±SD) og 78 menn (24±3 år). Utøverne ble klassifisert i forhold til innendørs (n=25) og utendørs (n=108)
trening. Blodprøver ble analysert for serum 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D). 25(OH)D-konsentrasjon ble
definert i kategoriene: mangelfullt = <50 nmol/l; utilstrekkelig = 50-80 nmol/l; tilstrekkelig = 80-100 nmol/l; og
optimalt nivå = >100 nmol/l. Utøvernes inntak av vitamin D i kosten ble beregnet fra syv dagers veid
kostregistrering. Resultat: Gjennomsnittlig 25(OH)D-konsentrasjon i hele utvalget var 82±30 nmol/l. Tretten
prosent hadde 25(OH)D-nivå tilsvarende vitamin D-mangel, 35% hadde utilstrekkelig nivå, 26% hadde
tilstrekkelig nivå og 26% hadde optimalt nivå. Utøvere som trente utendørs, hadde høyere 25(OH)Dkonsentrasjon enn de som trente innendørs, hhv 85±28 og 69±34 nmol/l (p=0.02). Utøvernes inntak av Dvitamin i kosten var 5.3±3.4 µg, og 85% av utøverne imøtekom ikke anbefalt inntak (7.5 µg daglig). Diskusjon:
Som forventet hadde mange utøvere utilstrekkelig 25(OH)D-nivå, men overraskende mange hadde vitamin Dmangel. Utøvere som trente ute hadde bedre vitamin D-status enn de som trente inne, noe som sannsynligvis
skyldes større soleksponering. Konklusjon: Den høye forekomsten av suboptimal vitamin D-status funnet i
denne studien, viser nødvendigheten av å igangsette tiltak for å optimalisere toppidrettsutøvernes vitamin Dstatus med fokus på soleksponering og vitamin D-inntak.
38
4
Oslo Universitetssykehus, 2Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 3Drammen private sykehus,
Universitetet i Oslo, 5Norges idrettshøgskole
Innleding. Det foreligger kun 2 studier som har sammenlignet åpen og endoskopisk rekonstruksjon av fremre
korsbånd. Ingen har tidligere evaluert langtidsresultatene og forekomsten av artrose ved de to ulike teknikkene.
Å sammenligne de funksjonelle resultatene og forekomst av tibiofemoral og patellofemoral artrose12 år etter
åpen versus endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd. Metode. I perioden 1994-95 ble 67 pasienter med
subakutt eller kronisk korsbåndskade inkludert i en randomisert studie. 33 pasienter ble operert med åpen
(ÅPEN), 34 pasienter med endoskopisk (ENDO) rekonstruksjon. Pasientene er fulgt opp med funksjonelle tester
6 måneder, 1 år, 2 år og 12 år etter kirurgi (Cincinnati knescore, VAS for smerte ved aktivitet, isokinetisk
muskelstyrke, tresteg, hinketest og trappehinketest). Ved oppfølgingstesten 12 år postoperativt ble det i tillegg
tatt stående røntgenbilder av tibiofemoralleddet (i SynaFlexer) og av patellofemoralleddet (skyline- og
lateralbilder). Røntgenbildene ble scoret for artrosegrad med Kellgren og Lawrence klassifisering (grad 0-4: grad
≥2=artrose) og Atlas of Standandard radiographs of Arthritis. Resultater. Alder ved inklusjon og 12 år
postoperativt var henholdsvis 27.9 ±8.6 og 39.8 ±8.6 år. 53 pasienter (79 %), 25 i ÅPEN- og 28 i ENDOgruppen møtte til 12 års kontroll. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene verken når det gjaldt
funksjon eller prevalens av artrose. Åtti % (ÅPEN) og 79 % (ENDO) av pasientene hadde artrose grad 2 eller
høyere i det operete kneet (P = 0.10). De tilsvarende prosentene for ikke-operet ben var henholdsvis 36 % og 21
% (P = 0.58). Konklusjon. Det er ingen signifikante forskjeller verken når det gjelder funksjon eller prevalens
av artrose 12 år etter operasjon med henholdsvis åpen eller endoskopisk rekonstruksjon av fremre korsbånd.
Prevalensen av artrose er betydelig høyere på operert enn frisk side.
LAVT FYSISK AKTIVITETSNIVÅ ER EN UAVHENGIG RISIKOFAKTOR FOR OVERVEKT OG
FEDME
Hansen BH1, Anderssen, SA1, Kolle E1
1
Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Andelen overvektige i Norge øker. Populasjonsundersøkelser viser som oftest en invers
sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og kroppssammensetning (KMI), men sammenhengen er vanligvis lav
og funnene noen ganger motstridende. Det har blitt forklart med at fysisk aktivitet er vanskelig å måle.
Akselerometer er en relativt ny metode som registrerer frekvens, intensitet og varighet av aktivitet, og gjør at
sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kroppssammensetning kan etableres med høyere grad av validitet og
reliabilitet enn tidligere. Hensikten med undersøkelsen var å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet
målt med akselerometer og KMI. Metode: Undersøkelsen er en del av kartleggingsundersøkelsen ”Fysisk
aktivitetsnivå blant voksne og eldre (Kan1)”. Totalt 3867 tilfeldig valgte voksne og eldre deltok i undersøkelsen
hvor fysisk aktivitet ble registrert ved bruk av akselerometer. Deltakerne ble klassifisert som normalvektige,
overvektige eller fete basert på KMI. Forskjeller i fysisk aktivitetsnivå mellom vektkategorier er undersøkt ved
hjelp av univariate variansanalyser og sammenhengen mellom aktivitet og KMI er modellert ved hjelp av
logistisk regresjonsanalyse hvor modellen ble kontrollert for alder, kjønn, utdanningsnivå og helsestatus.
Resultater: Sammenliknet med normalvektige, har fete kvinner og menn et lavere totalt fysisk aktivitetsnivå,
færre antall skritt per dag og mindre aktivitet av moderat intensitet. Personer med et lavt fysisk aktivitetsnivå har
50 % større sannsynlighet for å være overvektige/fet i forhold til personer med et høyt aktivitetsnivå (95 % KI:
39 %, 64 %). Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og KMI er lik for kvinner og menn og uavhengig av alder
og forskjellene i aktivitetsnivået mellom de ulike vektkategoriene var mest uttalt i helgen. Konklusjon: Et lavt
fysisk aktivitetsnivå er en uavhengig risikofaktor for overvekt og fedme. Bruk av akselerometer i
populasjonsundersøkelser gir ny informasjon som er viktig i folkehelsearbeidet, da tiltak for å forebygge
vektøkning i befolkningen må baseres på en best mulig forståelse av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og
kroppssammensetning
39
Prosjektet er gjennomført med støtte fra Helsedirektoratet.
FUNKSJON AV BEKKENBUNNSMUSKULATUR OG URININKONTINENS HOS GRAVIDE
FØRSTEGANGSFØDENDE KVINNER
Hilde G1,2, Brækken IH2, Stær-Jensen J2, Ellström Engh M.2,3, Bø K.1,2
1
Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge, 2 Akershus Universitetssykehus,
Kvinneklinikken, Lørenskog, Norge, 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Bakgrunn: En systematisk oversikt fra Cochrane Collaboration anbefaler bekkenbunnstrening (BBT) under
graviditeten for å forebygge urininkontinens. Det forligger begrenset kunnskap om BBT blant gravide
førstegangsfødende, deres evne til korrekt kontraksjon og øvrig bekkenbunnsfunksjon. Metode: 300
førstegangsfødende kvinner ved Akershus Universitetssykehus inngikk i denne tverrsnittsstudien ved
graviditetsuke 22. Kvinner som snakket og forsto norsk ble inkludert. Kvinner som var gravid med mer en ett
barn, med tidligere abort etter 16. graviditetsuke ble ekskludert. Korrekt bekkenbunnskontraksjon ble vurdert
ved bruk av observasjon og palpasjon. Vaginalt hviletrykk, maksimal styrke og utholdenhet i
bekkenbunnsmusklene ble målt ved hjelp vaginal trykkmåling (Camtech AS). Informasjon om urinlekkasje ble
innhentet ved bruk av spørreskjema (ICIQ-UI SF). Uavhengig t-test ble brukt for å analysere forskjeller mellom
kvinner med og uten urininkontinens. Resultater er presentert med gjennomsnitt og 95% konfidensintervall (CI).
P-verdier < 0,05 ble betraktet som signifikante. Resultat: Gjennomsnittsalder var 29 år (range 19-40). Åttini
prosent hadde hørt om BBT, og brosjyre/ukeblad/avis var vanligste informasjonskilde. Femti prosent trente ikke
bekkenbunnen, 15 % trente når de følte behov for det, 19,7 % trente 1-2 ganger i uka, 15,4% trente 3 ganger eller
mer. Sammentrekning av bekkenbunnsmusklene i forkant av hosting/nysing ble rapportert av 34 %. Fire prosent
kontraherte ikke bekkenbunnen korrekt, hvorav 10 presset ned. Prevalens av urininkontinens var 35 %.
Kontinente kvinner var signifikant sterkere og mer utholdende i bekkenbunnsmuskulaturen enn kvinner med
urininkontinens. Gjennomsnittlig forskjell i maksimal styrke var 6,5 cmH2O (CI: 2,3-10,8, p=0,003), og 41,5
cmH2O (CI: 9,8-73,1, p=0,010) for utholdenhet. Det forelå ingen signifikant forskjell i vaginalt hviletrykk.
Diskusjon/konklusjon: De fleste gravide førstegangsfødende kvinnene hadde hørt om BBT, men en relativt
liten andel trente bekkenbunnen tre ganger i uka eller mer. Trettifem prosent hadde urininkontinens ved
graviditetsuke 22. Kontinente kvinner var signifikant sterkere og mer utholdende i bekkenbunnsmuskulaturen
enn kvinner med urininkontinens. En svangerskapsomsorg som implementerer bekkenbunnstrening er
nødvendig.
FØDSEL OG FORLØSNINGSMETODE, HVORDAN PÅVIRKES
BEKKENBUNNSMUSKULATURENS STYRKE? EN KOMPARATIV PROSPEKTIV STUDIE
Wilcoxon Signed Rank Test, og Mann-Withney U Test for forskjeller mht forløsningsmetode. P-verdier < 0,05
ble betraktet som signifikante. Resultat: 135 kvinner med gjennomsnittsalder 28,6 år ble fulgt frem til 6 uker
etter fødsel. Åttifire prosent fødte vaginalt, 16% ble forløst med keisersnitt, 13% hadde instrumentell vaginal
forløsning. Fra graviditetsuke 22 til 6 uker etter fødsel falt vaginalt hviletrykk med 25%, maksimal styrke i
bekkenbunnen 46%, og utholdenhet 45% (p<0,001). Kvinner med keisersnitt hadde signifikant høyere vaginalt
hviletrykk, høyere maksimal styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen enn vaginalt forløste kvinner.
Gjennomsnittlige differanser var henholdsvis 8,2 cmH2O (CI:2,6-13,7), 16,5 cmH2O (CI:8,4-24,5), 105,7 cmH2O
(CI:38,0-173,5). Forskjellen mellom ikke-instrumentell og instrumentell vaginal forløsning var signifikant for
maksimal styrke i favør av ikke-instrumentell forløsning (p=0,013), men ikke for utholdenhet og vaginalt
hviletrykk. Diskusjon/konklusjon: Fra graviditetsuke 22 til 6 uker etter fødsel var det signifikant reduksjon i
vaginalt hviletrykk, styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen. Vaginal fødsel påvirket
bekkenbunnsmuskulaturen i større grad enn keisersnitt.
VALIDERING AV AKSELEROMETERET ACTIGRAPH VED SYKLING
Hildebrand M, Børtnes I, Anderssen SA, Hansen BH,
Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole
ActiGraph GT1M registrerer kroppslig bevegelse, akselerasjon, og er en egnet metode for å måle fysisk aktivitet.
Akselerometeret korrelerer tilfredsstillende med energiforbruk ved gange, men det mangler studier som
undersøker i hvilken grad den registrerer sykling som er en relativ vanlig aktivitet i Norge. Det er lite vertikal
akselerasjon i hoften (hvor akselerometeret festes) ved sykling, og da akselerometere benyttes i nasjonale
kartleggingsundersøkelser av fysisk aktivitet er det viktig å avdekke størrelsen på en eventuell underestimering.
Hensikten med undersøkelsen er å undersøke i hvor stor grad akselerometeret underestimerer energiforbruket
ved sykling sammenliknet med gange, samt å kartlegge hvor stor feilkilde dette representerer i den nasjonale
kartleggingsundersøkelsen av fysisk aktivitet blant norske voksne og eldre (Kan1). Metode: Totalt 20 friske
menn og kvinner utførte henholdsvis fem og seks intervaller, på 5 min, på tredemølle (3-7 km/t) og
ergometersykkel (40-80 watt). Fysisk aktivitet ble registrert av ActiGraph som var festet på høyre hofte og
energiforbruk ble målt ved indirekte kalorimetri. I tillegg syklet 10 av deltakerne ute i > 30 minutter med en
hjertefrekvens tilsvarende moderat intensitet. Lineær regresjonsanalyse ble benyttet for å etablere en
sammenheng mellom variablene. Statistisk signifikansnivå var p< 0,05. Resultat: Det er ikke en lineær
sammenheng mellom registreringer fra akselerometeret og henholdsvis belastning og intensitet ved sykling
(R2≤0,05). Dette medfører at sykling på henholdsvis 3 og 6 MET underestimeres med ca 870 og 3700
tellinger/minutt sammenlignet med gange. Deltakerne i Kan1 syklet i gjennomsnitt 23 minutter i måleperioden
og underestimeringen av sykling representerer da en feilkilde på 1 %. For en gruppe som sykler ≥ 4 timer/uke er
feilkilden 12 %. Konklusjon: Studien viser at akselerometeret i liten grad klarer å registrere sykling
sammenlignet med gange på tredemølle, men dette medfører ikke noen betydelig feilkilde i Kan1. Dermed
fremstår akselerometeret fortsatt som en velegnet metode for å måle fysisk aktivitet.
Hilde G1,2, Stær-Jensen J2, Brækken IH2, Ellström Engh M.2,3, Bø K.1,2
1
Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo, Norge, 2 Akershus Universitetssykehus,
Kvinneklinikken, Lørenskog, Norge, 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Bakgrunn: Vaginal fødsel utgjør risiko for nedsatt funksjon i bekkenbunnen. Ved vaginal fødsel estimeres det at
deler av bekkenbunnsmuskulaturen strekkes opp til tre ganger sin egen lengde. Kraftig strekk av muskulatur kan
medføre skade og nedsatt evne til kontraksjon. Hensikten med studien var å sammenligne vaginalt hviletrykk,
maksimal styrke og utholdende styrke i bekkenbunnsmuskulaturen ved graviditetsuke 22 og 6 uker etter fødsel
hos førstegangsfødende kvinner, og sammenligne disse funksjonsmålene i relasjon til vaginal fødsel, keisersnitt,
og instrumentell fødsel. Metode: Førstegangsfødende kvinner ved Akershus universitetssykehus ble inkludert i
graviditetsuke 22 og kom tilbake 6 uker etter fødsel. Kvinner som ikke behersket norsk, hadde
flerlingesvangerskap, tidligere abort etter 16. graviditetsuke, eller prematur fødsel før svangerskapsuke 32 ble
ekskludert. Vaginalt hviletrykk, maksimal styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmusklene ble målt ved vaginal
trykkmåling. Forskjell i bekkenbunnsfunksjon ved graviditetsuke 22 og 6 uker etter fødsel ble analysert med
40
SKADEFOREKOMST I NORSK FUTSAL
Mathea Hovde
Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim
Bakgrunn:
Futsal er en internasjonal idrettsgren i stor vekst, og mange fotballspillere kombinerer futsal med fotball på høyt
nivå. Lite forskning er gjort, og det finnes ingen publiserte studier på skadeforekomst i norsk futsal. Formålet
med studiet var å kartlegge hvor høy skadeforekomsten er i futsal i norsk eliteserie og 1.divisjon. Hvilke
lokalisasjoner og skadetyper som rapporteres oftest, hvor alvorlige skadene er og hvordan de oppstår. Metode:
Retrospektivt studiedesign hvor 141 spillere fra 8 eliteserielag og 8 lag fra 1.divisjon avd. Midt-Norge besvarte
et spørreskjema om skader og detaljer rundt skadesituasjonen i sesongen 2009-2010. Resultatene ble analysert
ved bruk av statistikkprogrammet SPSS. Resultatene: 41 % av spillerne ble skadet i løpet av sesongen. Totalt
ble det registrert 103 skader, som gir en skadefrekvens på 0,7 skader per spiller. Totalt sett var ankel den
41
hyppigst berørte kroppsdelen med 21 %, deretter fot-hæl-tå med 15,5 %, kne 12,5 % og både lår og hofte/lyske
11,5 % av skadene. De 3 mest hyppige skadene var strekkskader, 28 %, overtråkk, 20 % og støtskade, 19 %.
Over halvparten av skadene i eliteserien skjer uten kontakt med spiller eller ball, og over 50 % av skadene totalt
gir et fravær på mer enn 8 dager. Overtråkk/ strekkskader står for en stor andel av skader oppstått uten kontakt,
og andel skader av residiv art. Diskusjon og konklusjon: Skadeforekomsten av særlig overtråkk og strekkskader
er høy, og et stort antall skader skjer uten kontakt med motspiller og gir langt skadeavbrekk. Norsk futsal har en
høyere forekomst av strekkskader enn det som tidligere er rapportert i internasjonale studier. ¾ av skadene i
norsk futsal er strekkskader og overtråkk. Det er grunn til å anta at forebyggende intervensjoner for å redusere
skadeforekomsten og alvorlighetsgraden vil kunne vært nyttig.
SKLEROSERING AV NEOVASKULARISERING HOS PASIENTER MED PATELLAR
TENDINOPATI (HOPPERKNE) – EN PROSPEKTIV STUDIE AV 101 PASIENTER
Hoksrud AF1, Torgalsen T2, Harstad H3, Haugen S3, Risberg MA2,4, Andersen TE1, Bahr R1
1
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, 2Hjelp24 NIMI, Ullevål stadion. 3Spesialsykehuset for
rehabilitering, avdeling Stavern, Sykehuset Vestfold, 4Norsk Forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR)
Bakgrunn: Det er dokumentert god effekt av skleroseringsbehandling med polidokanol hos eliteidrettsutøvere.
Formål: Å undersøke effekten av skleroseringsbehandling 24 måneder etter behandlingsstart i en stor uselektert
pasientgruppe. Metode: Studien rekrutterte pasienter med symptomer og ultralydfunn forenlig med patellar
tendinopati. Pasientene ble behandlet med ultralydveiledede injeksjoner av polidocanol i patellarsenen, og
pasientene mottok opp til 5 injeksjoner med 4-6 ukers mellomrom. VISA-P score ble rapportert ved
behandlingsstart, og etter 6, 12 og 24 mndr. Resultater: 101 pasienter (15 kvinner og 86 menn) med 120 sener
ble inkludert, og mottok fra 1 til 5 (mean 2,5, SD 0,9) injeksjoner med polidocanol. Pasientene (n=101) hadde en
VISA-P score på 39 (95 % KI: 36 til 42) ved baseline og 64 (95 % KI: 59 til 69, range 21 til 100, p<0.001, parret
t-test) etter 24 måneder. Imidlertid rapporterte bare 22 av pasientene (20 %) VISA-P score > 95, mens 37
pasienter (36%) rapporterte VISA-P score <50. Diskusjon: Denne studien viser at skleroseringsbehandling av
neovaskulering med polidokanol gir en forbedret funksjon og mindre smerte hos pasienter med patellar
tendinopati. Dog har flertallet av pasientene fremdeles redusert funksjon og smerter etter 24 måneders
oppfølging.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
VITAMIN D-STATUS HOS KVINNELIGE TOPPIDRETTSUTØVERE I HÅNDBALL OG FOTBALL I
NORGE VED BREDDEGRAD 60°N
Jonvik KL1, Andersen LF1, Helle C2
1
Avd for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, 2 Olympiatoppen, Oslo
Innledning: Lite er kjent når det gjelder vitamin D-status hos toppidrettsutøvere i Norge, og det spekuleres om
utøvernes vitamin D-status kan påvirke deres helse og prestasjon. Formålet med studien var å evaluere vitamin
D-statusen til kvinnelige toppidrettsutøvere i Norge, og vurdere mulige eksponeringsfaktorer som kan påvirke
status. Forskjell i status mellom utøvere som trener mest inne og mest ute ble undersøkt. Metode:Utvalget var 48
kvinnelige (23±4 år, mean±SD) utøvere (26 håndball/22 fotball). Serum 25-hydroksyvitamin D(25(OH)D)konsentrasjon ble målt ioktober/november 2010. Utilstrekkelig 25(OH)D-nivå ble definert som <80
nmol/l og vitamin D-mangel som <50 nmol/l. Utøvernes kosthold ble beregnet fra fire dagers veid
kostregistrering, inkludert bruk av kosttilskudd. Solvaner ble rapportert ved intervjubasert spørreskjema.
42
Resultat:Gjennomsnittlig 25(OH)D-nivå var 99±32nmol/l. Utilstrekkelig vitamin D-nivå ble funnet hos 27 % av
utøverne. En utøver hadde vitamin D-mangel. Utøverne som kun oppholdt seg i Norden om sommeren, hadde
signifikant lavere 25(OH)D-nivå enn utøverne som reiste utenfor Norden (p=0.039). Håndballspillerne hadde
signifikant høyere 25(OH)D-nivå enn fotballspillerne, 112±26 nmol/l vs 84±18 nmol/l (p=0.001), og reiste
signifikant mer utenfor Norden enn fotballspillerne (p=0.004). Gjennomsnittlig vitamin D-inntak inkludert
tilskudd var 6,1±5,3 µg/dag, og under anbefalt nivå (7,5 µg/dag) for 73 % av alle utøverne. Diskusjon og
konklusjon: Utøvernes 25(OH)D-nivå om høsten var tilsvarende optimalt nivå, mennivået vil trolig være lavere
etter vintersesongen. Soleksponering ser ut til å være den viktigste eksponeringsfaktoren for vitamin D-status i
denne studien. Det er kjent atlite soleksponering kombinert med lavt vitamin D-inntak kan føre til sub-optimal
vitamin D-status. Det er viktig at vi som helsepersonell i idretten igangsetter tiltakfor å optimalisere vitamin Dstatus blant idrettsutøvere, med fokus på soleksponering og inntak av vitamin D. Det bør diskuteres om
kvinnelige toppidrettsutøvere bør screenes for 25(OH)D-konsentrasjon.
RELIABILITET AV ISOKINETISKE MUSKELSTYRKEMÅLINGER OG HINKETESTER FOR
BARN
Johnsen MB1, Moksnes H2, Eitzen I2, Risberg MA2
1
Fysikalsk medisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, 2 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering
(NAR), Norges idrettshøgskole, Hjelp24 NIMI og Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Innledning: Hinketester og isokinetiske muskelstyrkemålinger er målemetoder som ofte brukes i vurdering av
funksjon i underekstremitetene. Målemetodene er reliabilitetstestet på voksne. Ingen har undersøkt reliabilitet av
hinketestene på barn. Formålet med studien var å undersøke intra- og interrater reliabiliteten til målemetodene på
et utvalg av barn uten skade. Reliabilitetsdata ble brukt for å beregne minste reelle endring for målemetodene.
Metodebeskrivelse: Barna ble testet tre ganger, fordelt på to ulike testdager, med en ukes mellomrom. To
fysioterapeuter testet barna. Vi inkluderte 29 idrettsaktive barn (12,4 ± 0,3 år). Vi testet ett bens hink, trippel
krysshink, trippelhink og 6 meter hink. Konsentrisk isokinetisk knefleksjon og ekstensjon ble utført i et
dynamometer gjennom 90º ved 60º/s (Biodex 6000). Relativ reliabilitet ble kalkulert ved intraclass correlation
coeffisient (ICC 2,1/3,1). Standard error of measurement (SEM) beregnet som √residual mean square fra
ANOVA. Minste reelle endring (SRD) som 1,96 x √2 x SEM. Resultater: 26 barn ble inkludert for statistiske
analyser. ICC for intra- og interrater reliabiliteten var 0,62-0,91 for hinketestene og 0,76-0,94 for
styrkemålingene. SEM i relative termer (SEM%) varierte fra 5,1- 14,9 % for styrkemålingene, med noe lavere
målevariasjon for hinketestene (SEM% 3,9-7,4 %). SRD% var 10,8-20,5 % for hinketestene og 14,0-41,3 % for
styrkemålingene. Diskusjon og konklusjon: Vi fant moderat til høy intra- og interrater reliabilitet for begge
målemetodene. Måleforskjeller større enn 10,8 % for hinketestene og 14 % for styrketestene kan indikere en
reell endring i funksjon. Resultatene fra studien kan brukes til å evaluere endring i funksjon målt med hinketester
og styrketester på et lignende utvalg av barn.
ADHESIV CAPSULITT. EFFEKT PÅ FUNKSJON OG LEDDBEVEGELIGHET AV 1
ULTRALYDVEILEDET INJEKSJON AV 20 MG TRIAMCINOLONE INN I
ROTATORINTERVALLET.
Juel NG1, Oland G2, Kvalheim SK1, Ekeberg OM3, Kristiansen SA1, Løve T2
Avd. for fys. med. and rehab., OUS, Ullevål, 2 Avd. for fys. med. and rehab., Telemark SH, Porsgrunn, 3 Avd.
for fys. med. and rehab., Helse Fonna, Stord.
1
Formål Adhesiv kapsulitt gir smerter og stivhet i skulderen med funksjonstap. Utadrotasjon er alltid begrenset,
og fortykkelse av rotatorintervallet kan korrespondere med dette. Effekten av intraarticulære injeksjoner med
triamcinolone er godt beskrevet, men antall og lokalisering av injeksjonene er omdiskutert. Målet med denne
43
studien var å evaluere effekten på funksjon og leddbevegelighet av 1 ultralydveiledet injeksjon i
rotatorintervallet. Materiale og metode
Pasienter med skuldersmerter mellom 1 og 12 måneder og minst 30 grader tap av passiv bevegelighet (PROM) i
to retninger ble inkludert ved 2 sentre. Informert samtykke. Uavhengige observatører registrerte dataene.
Behandlingen var 1 ultralydveiledet injeksjon (1 ml (20 mg) triamcinolone i 3 ml 2 % xylocain) i fremre del av
rotator intervallet foran bicepssenen med 2 lett vinklede injeksjonskanaler (8cm kanyle). SPADI (0-100), aktiv
og passiv ROM (grader) var primære utfallsmål. Paired samples t-tester ble brukt. Resultater
39 pasienter (12 menn, 30%), alder 55(7) ble inkludert, 36 ved oppfølging. Endringer fra baseline til 3 måneder
(SD); SPADI: -42(26); PROM utadrotasjon 17(14) og abduksjon 33(24), AROM utadrotasjon 17(14) og
abduksjon 45(28). Alle endringene var høysignifikante, p <0001. Ingen komplikasjoner ble registrert. Diskusjon
1 ultralydveiledet injeksjon i rotatorintervallet med 20 mg triamcinolone forbedret alle utfallsmål signifikant
etter 3 måneder. Dette tilsvarte endring i SPADI i en RCT fra vår avdeling hvor 3 røntgenveiledete
intraartikulære injeksjoner med til sammen 120 mg triamcinolone ble brukt (Tveitå 2009). PROM og AROM
økte mer med den nye teknikken.
ER DÅRLIG ETTBENS BALANSE ASSOSIERT MED DÅRLIG KNEKONTROLL I ET FALLHOPP?
Killingmo A, Kristianslund E, Nilstad A, Krosshaug T
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Håndball og fotball er idretter med høy forekomst av fremre korsbåndsskader. Disse skadene har
alvorlige konsekvenser som langvarig fravær fra idrett og utvikling av slitasjegikt. Frontalplans knekinetikk- og
kinematikk ser ut til å være en sentral del av skademekanismen. En tidligere prospektiv risikofaktorstudie
indikerte at valgusbevegelse og valgusbelastning kan predikere skader. Dårlig balanse kan tenkes å være en
årsak til dårlig knekontroll. Formål: Undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom postural svai (PS) ved
ettbens stående balanse, og frontalplans knekinetikk og -kinematikk i et fallhopp. Metode: 184 kvinnelige
håndballspillere og 187 kvinnelige fotballspillere fra norsk eliteserie ble testet. PS ble målt i en ettbens
balansetest på balanseplattform. PS ble målt som mediolateral- og anterioposteriorsvai hastighet (m/sek), total
distanse (mm) og 95% konfidensellipse (mm2). Frontalplans kinetikk- og kinematikk ble målt ved frontalplans
projeksjonsvinkel (°), valgusvinkel (°) og valgusmoment (Nm/kg) i kontaktfasen av et fallhopp ved
høyhastighets markørbasert 3D bevegelsesanalysesystem. Mulige assosiasjoner ble testet ved lineære
regresjonsanalyser. Resultater: Blant 48 mulige variabler var det kun signifikante assosiasjoner for ikkedominant ben hos håndballspillere. Assosiasjonene var mellom frontalplans projeksjonsvinkel og
mediolateralsvai (p= 0,004), total distanse (p=0,020) og areal (p=0,028) og mellom valgusvinkel og areal
(p=0,050). Korrelasjonskoeffisientene for de signifikante assosiasjonene var henholdsvis 0,122, 0,004, 0,002 og
0,003. Diskusjon/Konklusjon: Resultatene avdekket ingen konsistente assosiasjoner mellom PS ved ettbens
balanse og frontalplans knekinetikk i et fallhopp. Årsaken kan være at balansetesten ikke er utfordrende nok og
derfor lite relevant for å evaluere knekontroll hos eliteutøvere, eller at nedsatt ettbens balanse ikke har
tilstrekkelig innflytelse på tobeins fallhopp. Nye studier bør derfor benytte mer utfordrende tester for å avgjøre
hvorvidt balanse er en predikerende faktor for knekontroll og fremre korsbåndskader.
Det er også mulig at dårlig ettbens balanse vil ha større innflytelse på f.eks finte eller ettbenslanding enn tobeins
fallhopp som ble benyttet i denne studien.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping
44
STORE FORSKJELLER I BELASTNING AV KNEET I HOPP OG FINTER
Kristianslund E, Krosshaug T
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Fremre korsbåndskader skjer vanligvis i finter og ettbenslandinger, og denne type bevegelser
studeres ofte for å forstå skademekanismer og årsaksforhold. Samtidig er valgusvinkler og –momenter i kneet i
tobens fallhopp knyttet til skade i en prospektiv studie. Kunnskap om sammenhengen mellom bevegelsesmønstre
i disse bevegelsene vil gjøre det lettere å forstå skadeårsaker og å finne muligheter for forebyggende trening.
Formålet med denne studien var å undersøke denne sammenhengen. Metode: 120 kvinnelige
elitehåndballspillere gjennomførte finter og fallhopp i en bevegelseslab. Leddvinkler og leddmomenter ble
beregnet etter standard framgangsmåte for tre fallhopp og tre finter til hver side. Paret t-test ble gjennomført for
maksimalverdier og verdi ved isett for knefleksjon og knevalgus, samt for maksimalt knefleksjonsmoment og
maksimalt knevalgusmoment første 100 ms etter fotisett. For å vurdere forskjell i rangering av spillere mellom
hopp og finter ble Spearmans ρ beregnet. Høyre kne i fallhopp ble sammenliknet med høyre kne i høyre-venstre
finte og tilsvarende for venstre kne, tilsammen 240 knær. Resultat: I fintene hadde spillerne høyere
fleksjonsmomenter (3,20 vs. 2,63 Nm/kg), valgusmomenter (1,64 vs. 0,33 Nm/kg) og valgusvinkler ved fotisett
(6,0° vs 2,2°) og maksimalverdi (13,5° vs. 10,8°) sammenliknet med hoppene. Fleksjonsvinkler var mindre i
finter enn i fallhopp ved både fotisett (25,2° vs. 35.6°) og maksimalverdi (66,2 vs. 85,9). Alle p-verdier under
0,001. Det var kun svak korrelasjon mellom maksimalt valgusmoment første 100 ms mellom hopp og finter (ρ =
0,171), men bedre korrelasjon for valgusvinkler (ρ = 0,683). Diskusjon: Det er stor forskjell på knebevegelse i
fallhopp og finter, og de samme spillerne har ikke høye verdier for valgusvinkler og –momenter i de to
bevegelsene. Sammenhengen er noe bedre for valgusvinkler enn for valgusmomenter. Dette kan skyldes at
valgusmomentene i større grad er knyttet til finteteknikken. For å vurdere skaderisiko bør bevegelsesmønster i
både hopp og finter undersøkes.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
CERVIKALE RYGGMARGSSKADER MEDFØRER KOORDINERTE FORANDRINGER AV
MUSKELMETABOLISMEN PÅ SÅ VEL PROTEIN- SOM GENUTTRYKKSNIVÅ.
KOSTOVSKI E1, BOON H2, LONG YC2, IVERSEN POI3 HJELTNES N1, KROOK A2, WIDEGREN U2.
1.
2.
3.
Sunnaas Sykehus HF, Nesoddtangen
Avdeling for fysiologi og farmakologi, Seksjon for Integrativ fysiologi, Karolinska Institutet, Sverige.
Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, UiO
Cervikale ryggmargsskader medfører lammelser og fysisk inaktivitet som gir muskelatrofi og forandret
kroppsmasse, som igjen øker deres risiko for livsstilssykdommer i kronisk fase. Hensikten med denne
undersøkelsen har vært å kartlegge noen grunnleggende mekanismer som bidrar til muskelsvinn, muskelfiber
transformasjon og forandret metabolsk kapasitet. Ved bruk av Westernblot og PCR sammenlignet vi
proteininnhold og/eller genuttrykk fra muskelbiopsier fra vastus lateralis hos 15 individer med langvarig
tetraplegi (41 ± 8 år) med 18 funksjonsfriske kontroller (53 ± 3 år), og proteininnhold hos 7 komplette (33±12 år)
og 6 inkomplette (49±13 år) tverrsnittskadde individer med tetraplegi, en måned etter skaden med tre og tolv
måneder etter skaden. Ulikheter ble bestemt med uparet Students t-test eller med repeterte målinger ANOVA.
Signifikans var akseptert ved P < 0,05. Våre resultater viste at individer med langvarig tetraplegi har flere raske
og mindre utholdende muskelfibre (MHCII), redusert mengde mitokondrieproteiner og genuttrykk av gener som
er avgjørende for glukoselagring og lipidoksidasjon. Parallelt økte genuttrykket av viktige gener i glykolysen.
Muskelfibrene og AMPK, en av muskelens viktigste energi regulatorer, uttrykte en mer glykolytisk fenotype
(redusert MHCI og γ1- og økt γ3-isoform) også allerede første året etter skaden, mens en delvis gjenvinning av
45
skjelettmuskelfunksjonen (inkomplette skader) reduserte omfanget av endringene. Muskelbiopsier fra
utholdenhetstrente funksjonsfriske har vist økt AMPKγ1- og redusert γ3-isoformer med økt mengde langsomme
og utholdne fiber (MHCI). Våre resultater viser at desentraliserte muskelceller hos tetraplegiske individer
utvikler en redusert oksidativ kapasitet grunnet en koordinert endring i protein- og genuttrykknivået. Endringen
av glukose- og lipidstoffskifte og MHC- og AMPK-uttrykket har sannsynligvis en sammenheng, men hvordan
gjenstår å få kartlagt.
EFFEKTEN AV SUPPLEMENTERING MED BIKARBONAT OG β-ALANIN PÅ
PRESTASJONSEVNE VED KORTVARIG MAKSIMALT ARBEID
første studiene ble en kvalitativ studie med dybdeintervju utført. Deretter ble en ny tverrsnittsstudie gjennomført
for å lære mer om sammenhengen mellom variabler i helse-stress teorien. Hovedfunnene demonstrerte at fysisk
trening både kan ha en positiv og negativ rolle i en helse-stress sammenheng for personer med inkomplett
ryggmargsskade. Fysisk trening hadde en positiv rolle ved at de som trente opplevde høyere tilfredshet med livet
enn de som ikke trente. Videre så det ut til at fysisk trening kunne virke som en buffer i forholdet mellom
opplevd stress forårsaket av ryggmargskaden og det å føle seg utslitt eller utbrent. Fysisk trening kunne også
oppleves som en ekstra stressor i livet hvis den totale fysiske belastningen i hverdagen oversteg den fysiske
kapasiteten. Resultatene støttes av CATS og annen forskning. Dette er svært viktig i en klinisk kontekst. Det
anbefales å fortsette med fysisk trening, men treningsprogrammet må tilpasses ut fra den enkeltes forutsetninger
og motivasjon.
Koivisto A1, Svendsen I2, Hem JE2,3, Raastad T 3
1
Ernæringsavdeling, Olympiatoppen, Oslo,
prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, Oslo
2
Treningsavdeling, Olympiatoppen, Oslo, 3Seksjon for fysisk
Bakgrunn: Supplementering med β-alanin kan øke nivået av den intracellulære bufferen karnosin i
skjelettmuskulatur. Studier har vist at økt karnosinkonsentrasjon i muskulatur kan begrense acidose og fremme
prestasjon i øvelser med kort varighet og høy intensitet. Bikarbonat (NaHCO3) er en ekstracellulær buffer som
kan øke bufferkapasitet i blod og fremme maksimal prestasjonsevne i øvelser på 1-5 minutter. Formålet med
denne studien var å se på effekten av bikarbonat og β-alanin supplementering, alene og kombinert, på prestasjon
ved høyintensitets sykling. Metoder: Fjorten fysisk aktive studenter ble blokkrandomisert til en placebo- og en
β-alaningruppe (4g/dag for 5 uker) basert på VO2max resultat. Før og etter en 5-ukers lang loading-fase med βalanin eller placebo gjennomførte forsøkspersonene to 5-minutters prestasjonstester (test 1, test 2, 20 min pause
mellom testene) på ergometersykkel. Prestasjon ble målt som gjennomsnittlig effekt over 5 minutter (W 5min). Før
og etter loading-fasen gjennomførte forsøkspersonene prestasjonstestene to ganger; med akutt bikarbonat
(0,3g/kg kroppsvekt) eller placebo (maltodekstrin) i randomisert rekkefølge i et cross-over design. Resultater:
Det var ingen effekt av akutt bikarbonat supplementering ved prestasjonstestene før loading-fasen med β-alanin.
Etter den 5-uker lange loading-fasen økte β-alaningruppen W5min ( 9 ± 7 W (3-4%), p=0,03) mens det ikke var
noen endring i placebogruppen. β-alaningruppen hadde mindre fall i W5min mellom test 1 og test 2 når de fikk
akutt bikarbonat supplementering etter loading-fasen ( - 5 ± 10 W, vs. -16 ± 19 W p = 0,04). Konklusjon: βalanin supplementering bedret prestasjon på 5 min sykkeltest. Vi fant ingen direkte prestasjonsfremmende effekt
av bikarbonat supplementering alene, men kombinert med β-alanin ble prestasjonsfall på den repeterte
sykkeltesten (20 min etter første test) redusert.
FYSISK TRENING SOM STRESS-MESTRINGS RESSURS FOR PERSONER MED INKOMPLETT
RYGGMARGSKADE.
EFFEKTEN AV IMMOBILISERING I INNADROTASJON VERSUS UTADROTASJON VED
FREMRE SKULDERLUKSASJON. EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE.
Liavaag S1,Brox JI2, Pripp AH3, Enger M4, Soldal LA5, Svenningsen S1
1
Ortopedisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal, 2 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus,
Rikshospitalet, 3 Forskningsstøtteavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, 4 Legevakten, Ortopedisk
avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevaal,
5
Bergen kommunale legevakt
Bakgrunn og Formål: Det er ikke enighet om hva som er den beste behandlingen for pasienter med en primær
fremre traumatisk skulderluksasjon. Anvendt behandling i dag varierer fra fri mobilisering fra første dag til
immobilisering i tre uker med armen innadrotert i fatle eller slynge. I 2007 viste en randomisert klinisk studie fra
Japan gode resultater med en ny behandling, hvor armen ble immobilisert tre uker i utadrotert stilling.
Formålet med studien var å sammenligne effekten av immobilisering i innadrotasjon og utadrotasjon ved fremre
skulderluksasjon.Materiale og metode: 188 pasienter med primær fremre traumatisk betinget skulderluksasjon
ble randomisert til behandling med enten immobilisering i innadrotasjon (95 pasienter) eller immobilisering i
utadrotasjon(93 pasienter). Primært utfallsmål var en ny luksasjon i løpet av 2 år. Resultater: Totalt fullførte 98
% av pasientene minst to års oppfølging. Compliance definert som pasientrapportert etterlevelse for
immobilisering 16 timer daglig i tre uker var lavere ved innadrotasjon enn ved utadrotasjon, 47,4 % mot 67,7 %.
Intention-to-treat analyse viste at residivraten var 24.7 % ved immobilisering i innadrotasjonsgruppen og 30.8 %
ved utadrotasjon (p = 0,36). Per-protokoll analyse hos pasienter som hadde full immobilisering i 3 uker viste
heller ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Diskusjon: Våre resultater er i konflikt med resultatene i den
tidligere publiserte japanske studien. Begge studiene inkluderte like i underkant av 200 pasienter. Vi hadde en
høyere andel av pasienter som fullførte 2 års oppfølging og Compliance i vår studie var omtrent lik Compliance i
den japanske studien. Konklusjon: Immobilisering med armen i utadrotert stilling reduserer ikke residivraten
hos pasienter med første gangs traumatisk fremre skulderluksasjon.
Lannem AM1,2
1
Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole, Oslo.
2
Forskningsavdelingen, Sunnaas sykehus HF, Nesodden.
Fysisk trening har tradisjonelt hatt en sentral rolle i rehabilitering etter en ryggmargsskade. Forskning støtter at
fysisk trening har sammenheng med forbedret fysisk og psykisk helse hos denne gruppen. Likevel er
aktivitetsnivået hos gruppen svært lavt, og det er lite kunnskap om gevinsten av fysisk trening eksplisitt for
personer med inkomplett ryggmargsskade. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet var å studere hvilken
rolle fysisk trening har på positive og negative helsevariabler hos personer med inkomplett ryggmargsskade. Ved
å bruke en helse-stress teori, ”the Cognitive Activattion Theory of Stress” (CATS) som rammeverk, var det
mulig å studere hvilken rolle fysisk trening hadde i sammenhengen mellom opplevd stress forårsaket av
ryggmargsskaden og positive og negative helsevariabler. Det totale forskningsdesignet innebar en
metodetriangulering med innsamling av både kvantitative og kvalitative data. Denne tilnærmingen inkluderte fire
koordinerte studier. De to første studiene var tverrsnittsstudier med spørreskjema. For å utdype funnene i de
46
HVOR FYSISK AKTIVE ER ELDRE I NORGE?
Lohne-Seiler H1,2, Hansen BH2, Anderssen SA2
1
Universitetet i Agder, Kristiansand, Norge
2
Norges Idrettshøgskole, Oslo, Norge
Innledning. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for eldres helse. På tross av kunnskapen om helsegevinster
som forebygging av sykdom, opprettholdelse av uavhengighet og økt livskvalitet, vet man lite om
aktivitetsnivået blant eldre i Norge. Dette er til dels fordi fysisk aktivitet er en adferd som er vanskelig å
registrere ved hjelp av spørreskjema, som til nå har vært mest benyttet for å kartlegge helsevaner. Hensikten med
undersøkelsen var derfor å undersøke fysisk aktivitetsnivå blant eldre i Norge ved hjelp avobjektiv målemetode.
Metode. Undersøkelsen var en del av kartleggingsundersøkelsen ”Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre
(Kan1)” hvor 591 tilfeldig valgte personer i alderen 65-85 år (295 kvinner og 296 menn) deltok. Fysisk aktivitet
ble registrert ved akselerometer (ActiGraph GT1M). Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå er oppgitt som
tellinger per minutt (tpm), og andelen som oppfyller gjeldende anbefalinger om minimum 30 minutter med
47
daglig moderat fysisk aktivitet er oppgitt i prosent. Univariate variansanalysermed Bonferroni post-hoc test ble
benyttet for å sammenlikne aktivitetsnivå mellom aldersgrupper, og lineær regresjonsanalyse for å estimere
aldersrelaterte forandringer i aktivitetsnivå. Resultat. Gjennomsnittsalder (SD) var 71.8 (5.6) år for kvinner og
71.7 (5.2) år for menn. Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå ble redusert med 9 tpm per år (B=-9.4, p<0.001), og
reduksjonen var lik for begge kjønn. Den eldste aldersgruppen (80-85 år) hadde 50 % lavere aktivitetsnivå
(SEM) sammenliknet med den yngste aldersgruppen (65-69 år), henholdsvis 160 (18) og 317 (9)tpm, og fysisk
aktivitet var positivt assosiert med grad av selvopplevd helse. Totalt 21 % av deltakerne tilfredsstilte
anbefalinger for fysisk aktivitet, og tilsvarende tall for den eldste aldersgruppen var 12%. Konklusjon. Fysisk
aktivitetsnivå blant eldre reduseres med økende alder, og samsvarer med internasjonale studier. Det er viktig å
opprettholde aktivitetsnivået så lenge som mulig, med tanke på bedre helse og livskvalitet. Fysiske
aktivitetstiltak for eldre bør derfor prioriteres.
Prosjektet er gjennomført med støtte fra Helsedirektoratet.
EFFEKTEN AV SPESIFIKK TRENING MED MEDISINSK TRENINGTERAPI FOR PASIENTER
MED ARTROSE I HOFTEN
Magnell B1, Faugli HP1, Holm I2
1
Abildsø Fysio & Manuellterapi AS
2
Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet
Innledning: Artrose i hoften er den hyppigste formen for artrose i aldersgruppen over 70 år. Dokumentasjon av
behandling på hofteslitasje er minimal og sprikende og øvelsesprogrammene har ofte begrenset varighet.
Formålet med studien var å undersøke om behandling med Medisinsk Treningsterapi (MTT) og behandling
bygget på manuellterapi- prinsipper hadde effekt på smerte og funksjon hos pasienter med hofteartrose. Metode:
Deltagerne var pasienter med artrose i hoften, 10 menn og 8 kvinner. De ble testet før behandlingen startet, etter
avsluttet behandling og 6 måneder etter avsluttet behandling. Hovedeffektmålene var smerte (Visual Analog
Scale (VAS)) og funksjon (Harris Hip Score (HHS), ”6 minutter gangtest”, sette/reise seg og Hip disability and
Osteoarthritis Outcome Score (HOOS)). Behandlingen var en kombinasjon av spesifikk øvelsesbehandling MTT
i gruppe med fysioterapeut og individuell benkbehandling bygget på manuellterapi-prinsipper. Behandlingen
varte i 6 måneder. Resultatene presenteres som gjennomsnitt med spredning (standarddeviasjon) og effekten av
behandlingen er analysert med t-tester. Resultater: Resultatene viser signifikant effekt både på smerte og
funksjon. Smerten ble redusert fra 4.6 til 3.0 (p<0.002) (behandlingsslutt) og 2.9 (p<0.82) (etter 6 måneder).
HHS (smerte og funksjon) økte fra 70 til henholdsvis 84 (p<0.001) og 83 (p<0.25). Diskusjon: Studien viste
reduksjon av smerte og bedret funksjon og effekten vedvarte 6 måneder etter avsluttet behandling. Dette
samsvarer delvis med tidligere studier som viser til moderat effekt på smerte og en liten effekt på funksjon. Noe
av forklaringen på at våre resultater er bedre enn det disse studiene viste, kan være dosering og
behandlingsfrekvens. I tillegg hadde flere av studiene felles treningsopplegg for kne- og hoftepasienter.
Konklusjon: Et seks måneders behandlingsopplegg bestående av MTT og individuell behandling viser positiv
effekt på smerte og funksjon og effekten vedvarer 6 måneder etter endt behandling.
NY METODE FOR KARTLEGGING AV BELASTNINGSSKADER I VOLLEYBALL
Midtsundstad Guri1,2, Clarsen B2, Bahr R2, Myklebust G2
1
Masterstudiet i idrettsfysioterapi, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2Senter for idrettsskadeforskning, Norges
idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Det finnes svært få studier som har undersøkt belastningsskader i idrett. I tillegg er
standardmetodene som brukes i dag best egnet for å registrere akutte fraværsskader. Mange belastningsskader
overses trolig på bakgrunn av mangel på en god metode som fanger opp belastningsskadene. Formålet med
studien var å utvikle og teste ut en ny kartleggingsmetodikk for belastningsskader. Metode: Prospektiv
kohortestudie med registrering av skader med ny og tradisjonell metode. Utøverne ved Topp Volley Norge
(n=65) i alderen 16 – 19 år mottok ukentlig et spørreskjema i 13 uker med spørsmål om belastningsskader i
skulder, korsrygg og kne. Samtidig ble fraværsskader og eksponeringstid registrert av skolen fysioterapeut med
48
tradisjonell metode. I etterkant av studieperioden ble det i tillegg gjennomført et intervju av hver enkelt utøver.
Resultater: Det ble totalt rapportert 95 belastningsskader gjennom den nye metoden. 39 av disse skadene var
kneskader, 29 skulderskader og 27 korsryggskader. Det var flere belastningsskader i kne enn i skulder og
korsrygg (p<0,05). Tradisjonell metode fanget opp 20 skader, hvor 8 var skader i skulder, korsrygg og kne. 7 av
disse skadene var belastningsskader. Ny metodikk viste en ukentlig gjennomsnittlig prevalens for kneskader på
36%, mot 17% for skulderskader og 15% for korsryggskader. Belastningsskadene i kne hadde en gjennomsnittlig
varighet på 8 uker, mens varigheten på belastningsskadene i skulder og kne var på 4 uker. Syv utøvere opplevde
redusert deltakelse på grunn av en belastningsskade, disse 7 ble fanget opp av begge metodene.
Belastningsskadene registrert gjennom ny metodikk ga i størst grad konsekvenser i form av smerte, mens i
underkant av 50% opplevde at skadene reduserte prestasjonsevnen. Diskusjon/Konklusjon: Studien viser at ny
metodikk i langt større grad fanger opp belastningsskader enn tradisjonell metode, særlig skader som ikke
medfører fravær fra trening eller konkurranse. Metoden fanger opp skader/plager av mild karakter, som har få
konsekvenser i idrettsdeltakelse til skader/plager av mer alvorlig karakter.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
KAN FUNKSJONELLE TESTER PREDIKERE ANKEL- OG/ ELLER KNESKADER HOS
KVINNELIGE ELITE FOTBALLSPILLERE?
Markussen, NA 1, Nilstad, A 1, Steffen, K 1.
1. Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Tidligere studier har vist at majoriteten av skader blant fotballspillere er lokalisert i
underekstremitetene, hvorav flesteparten oppstår i ankel og kne.
Formålet er å undersøke om funksjonelle tester kan identifisere kvinnelige elite fotballspillere som har økt risiko
for ankel- og kneskader. Metode: Spillere fra alle 12 lag i Toppserien ble testet for potensielle risikofaktorer i
februar og mars 2009. Hver uke gjennom hele 2009-sesongen (april-oktober, 28 uker) registrerte spillerne alle
skader som oppsto, samt eksponering i trening og kamp per SMS. Tester i studien; Star-Excursion-Balance test,
isometrisk styrke i hofteabduktorne målt med håndholdt dynamometer, ettbeinsknebøy og tobens fallhopp.
Ettbeinsknebøy og fallhopp ble subjektivt vurdert av fysioterapeut. Resultater: Totalt 293 skader ble registrert,
hvorav 44,2 % var lokalisert til kne og ankel. Etter eksklusjon av spiller med ukomplette datamaterialet og
spillere med strekkskader endte vi opp med 159 spillere med 50 akutte ankel- og kneskader.
Det var ingen signifikant forskjell i resultatene på de ulike testene hos skadede spillere og ikke-skadede spillere
(p > 0,05). Diskusjon/ konklusjon: Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom resultatene fra testene og
skade/ikke skade. Mulige forklaringer kan være at risikoen for en ankel- eller kneskade er så sammensatt at
tester som bare ser på en faktor alene ikke er god nok. Spillerne i denne studien er på et høyt nivå, og
treningstilstanden kan være så god at de fint klarer å kompensere for “svakheter”. En annen mulig grunn er at det
er for få skader i denne studien.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
FOREKOMSTEN AV SPISEFORSTYRRELSER ER HØYERE BLANT FØRSTEKLASSEELEVER
VED TOPPIDRETTS- OG SKIGYMNAS ENN VANLIG VIDEREGÅENDE SKOLER
Martinsen M1, Sundgot-Borgen J2
1
Senter for idrettsskadeforskning, 2Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
49
Bakgrunn: Forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge eliteidrettsutøvere er ukjent, men det er
veldokumentert at spiseforstyrrelser er vanligere blant voksne eliteidrettsutøvere i vektavhengige enn ikkevektavhengige idretter. Hensikt: Kartlegge forekomst av symptomer assosiert med spiseforstyrrelser og kliniske
spiseforstyrrelser blant unge toppidrettselever og kontroller. Metode: Førsteklasseelever ved 16
toppidrettsgymnas (n=677) og to tilfeldig valgte videregående skoler (kontroller, n=421) ble invitert til å delta i
studien. Totalt 611 utøvere (90%) og 355 kontrollelever (84%) besvarte spørreskjemaet med testen Eating
Disorder Inventory-2 og spørsmål relatert til spiseforstyrrelser (Del I). Del II, alle utøvere med symptomer
assosiert med spiseforstyrrelser (n=153, 144 møtte) og et tilfeldig utvalg av utøvere uten symptomer (n=153, 136
møtte), samt 50% av alle kontroller med (n=91, 88 møtte) og uten (n=88, 82 møtte) symptomer ble invitert til å
delta i et klinisk intervju. Resultater: Del I: En høyere andel kontrollelever enn utøvere rapporterte symptomer
assosiert med spiseforstyrrelser (51% vs. 25%, p<0,001) (kji-kvadrat test). Del II: Totalt 28 av 144 utøvere med
og 5 av 136 utøvere uten symptomer assosiert med spiseforstyrrelser tilfredsstilte de diagnostiske kriteriene for
en klinisk spiseforstyrrelse. På kontrollskolene var det 4 av 88 elever med symptomer som tilfredsstilte de
diagnostiske kriteriene. På grunnlag av dette kunne totalprevalensen blant idrettsutøvere estimeres til 7,7% (95%
konfidensintervall: 5,6%-9,8%, n=611) mot 2,3% blant kontrollelever (0,7%-3,9%, n=355, p=0,013 vs.
idrettsutøvere). Blant idrettsutøverne med diagnose (n=33) fikk 88% diagnosen uspesifikke spiseforstyrrelser,
9% bulimia nervosa og 3% anorexia nervosa, blant kontrollelevene fikk alle (n=4) diagnosen uspesifikke
spiseforstyrrelser. I motsetning til funn blant voksne eliteidrettsutøvere kunne vi ikke påvise noen forskjell
mellom vektavhengige og ikke-vektavhengige idretter (12,5%, 7,4%-17,6% vs. 9,3%, 6,6%-12,0%). Flere
utøverjenter enn utøvergutter ble diagnostisert med en spiseforstyrrelse (13,5%, 9,0%-18,0% vs. 3,2%, 1,5%4,9%). Konklusjon: Resultatene viser en høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant toppidrettselever enn
kontroller, og den er høyere for utøverjenter enn utøvergutter.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
KNEFUNKSJON HOS PASIENTER MED MER ENN EN EPISODE MED KNESKJELLET UTE AV
LEDD.
Jan Rune Mikaelsen1, Inge Skråmm1, Birte Veslemøy Evensen2, Sarah Pedersen3, Cecilie Eikås3, Asbjørn Årøen1
1 Ortopedisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, 2 Radiologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, 3
Fysikalsk avdeling, Akershus Universitetssykehus
Bakgrunn: Kronisk kneskjell luxasjon fører ofte til nedsatt aktivitet og redsel for deltagelse i idrett blant unge
aktive mennesker. Patella luxasjon medfører ruptur av det mediale patellofemorale ligament (MPFL). I den
senere tid er det blant ortopeder blitt mer og mer populært å behandle kronisk patella instabilitet med
rekonstruksjon av MPFL. Inntil for få år siden var konservativ behandling ofte førstevalget grunnet mindre
vellykket resultat etter kirurgisk behandling. Funksjonsnivået hos pasienter som er aktuelle for MPFL
rekonstruksjon er imidlertid lite kjent. Pasienter og metode: Pasienter i aldersgruppen 12 – 30 år med mer enn
en patella luxasjon blir fortløpende inkludert til en randomisert studie (RCT). Eksklusjonskriterier er blant annet
bilaterale luxasjoner, ikke evne til opptrening, etablert patellofemoralartrose og TTTG - avstand over 20.
Pasientene utredes med CT og MR og må oppfylle alle inklusjonskriteriene. Denne studien tar for seg to
behandlingsformer ved kronisk kneskjellsluksasjon. Den ene gruppen tilbys rekonstruksjon av MPFL, den andre
gruppen tilbys et standardisert fysioterapi program. Tjuefem pasienter er vurdert i studien, femten av disse har
fylt inklusjonskriteriene og er inkludert i studien. I tillegg til bildediagnostikk, evalueres alle med kliniske
undersøkelser, funksjonstester, artroskopi, samt Kujala score, KOOS, Lysholm, Tegner score, VAS og
Aktivitetsskala. Resultater: Kjønnsfordelingen er 4 gutter og 11 jenter, gjennomsnittsalder 16,4 år. Skadeårsak
er idrett 53 %, dans 27% og annet 20 %. Kujala score 66 (36-98), Lysholm 59,4 (39-95), VAS 4,3 (0-9),
Aktivitetsskala Nivå 2,5 – 69 ( Nivå 1-4 , 0-100), Tegner kne score 5,3 (1-10), KOOS Pain 70 (39-100), KOOS
Symptoms 71 (54-93), KOOS ADL 84 ( 59-100), KOOS Sport/Rec 51 (5-80), KOOS QOL 43 (12-75). Ti av 15
pasienter har fått påvist bruskforandringer. TTTG 15,8 (11-19). Klinisk undersøkelse viser at patella er mobil og
apprehension test er positiv hos alle. Funksjonstester viser ingen sikker sideforskjell mellom skadet og friskt kne.
Konklusjon: Resultatene viser et lavt funksjonsnivå hos denne pasientgruppen i forhold til idrett og
50
knefunksjon. Det er behov for å tilby denne pasientgruppen en effektiv behandling. RCT studien vil ved
fullførelse vise om rekonstruksjon av MPFL er å foretrekke fremfor et standardisert fysioterapi program.
VI TRENER MER, MEN BLIR FEITERE! MOSJONSVANER I HELSEUNDERSØKELSEN I NORDTRØNDELAG 1984-2008 (HUNT 1-3)
Moholdt, T 1,2,3, Aspenes, S 1
1
K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim, 2
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim, 3 Fysioterapeut-utdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
Trondheim
Undersøkeslens formål. Alle vestige land opplever en økt forekomst av overvekt og fedme og man kan derfor
anta at fysisk aktivitet på fritida har gått ned de siste årene. Formålet med studien var å beskrive endringer i
mosjonsvaner i en generell norsk populasjon fra 1984-85 og fram til 2006-08, og å se disse endringene i lys av
endringer i kroppsmasseindeks (BMI), hvilepuls og blodtrykk i den samme tidsperioden. Metode Vi brukte data
fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT, del 1 og 3), med selvrapporterte data om hvor ofte, hvor lenge
hver gang og hvor hardt folk mosjonerte i fritida fra 61 547 deltakere i HUNT1 (1984-1986) og fra 42 753
deltakere i HUNT3 (2006-2008). Vi sammenlignet mosjonsvanene i undergrupper av deltakere ut i fra kjønn,
alder og BMI. Resultater Hovedfunnet i vår studie var at andelen av befolkningen som rapporterer ingen mosjon
på fritida har gått ned fra 41% i HUNT-1 og til 22% i HUNT-3. Andelen som rapporterte to eller flere økter i uka
økte fra 35% i HUNT-1 til 57% i HUNT-3. Parallelt med dette, økte BMI i populasjonen fra 25.0 (SD 3.9) til
27.1 (SD 4.4), mens systolisk og diastolisk blodtrykk, og hvilepuls, gikk ned. Vi finner det samme mønsteret
blant kvinner og menn, unge og gamle, og i ulike BMI-kategorier. Diskusjon og konklusjon Det kan se ut som
vi mosjonerer mer på fritida nå enn på midten av 80-tallet. Vi har også gunstigere blodtrykk og lavere hvilepuls.
Alt dette tyder på at vi er i bedre fysisk form. Likevel veier vi mer. Dette paradokset kan trolig forklares ved at vi
er mindre fysisk aktive de timene av dagen som vi ikke trener, det vil si i arbeidstida og ellers i fritida.
ER DET EN SAMMENHENG MELLOM STYRKE I UNDEREKSTREMITETENE OG
VALGUSVINKLER OG -MOMENTER I KNEET VED TOBENS FALLHOPP?
Nilstad A, Ruud KB,, Kristianslund E, Krosshaug T
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Fremre korsbåndskader er et stort problem blant kvinnelige utøvere innen håndball og fotball, og
økt valgusbelastning i kneleddet ser ut til å være en sentral faktor i skademekanismen. Styrke i
underekstremitetene antas å påvirke stabiliteten i kneet, men få studier har undersøkt sammenhengen mellom
muskelstyrke og valgusbelastning. Formål: Undersøke sammenhengen mellom maksimal muskelstyrke i
quadriceps, hamstrings og hofteabduktorer, og valgusvinkler og -momenter i kneleddet ved et tobens fallhopp.
Metode: Tverrsnittstudien er en del av en prospektiv kohortstudie med hensikt å kartlegge risikofaktorer for
korsbåndskader blant kvinnelige elitehåndball- og fotballspillere. Totalt 372 spillere fra Postenligaen (n=185) og
Toppserien (n=187) ble testet i 2007-2009. Styrketestene inkluderte isokinetisk styrke i quadriceps og
hamstrings, isometrisk styrke i hofteabduktorer, samt maksimal styrke i et benpressapparat. Valgusvinkler og
valgusmomenter i kontaktfasen av et tobens fallhopp ble beregnet ved tredimensjonal bevegelsesanalyse.
Resultater: Totalt 295 spillere hadde komplette testresultater. Fotballspillerne var sterkere enn håndballspillerne
ved alle styrketester (p≤0,05), med unntak av isokinetisk quadricepsstyrke. Håndballspillerne demonstrerte
høyere valgusvinkler bilateralt, samt høyere valgusmomenter på ikke-dominant ben (p<0,001). For
håndballspillerne var det en signifikant, men svak sammenheng mellom hofteabduktorstyrke og maksimale
valgusvinkler for både dominant (R=0,20, p=0,014) og ikke-dominant ben (R=0,35, p<0,001).
Hofteabduktorstyrke forklarte 12,3% av variansen i valgusvinkler. For fotballspillerne ble det ikke funnet noen
sammenheng mellom styrke og valgusvinkler. Det var svake eller ingen sammenhenger mellom samtlige
styrkevariabler og valgusmomenter. Diskusjon: Resultatene avdekket ingen sammenheng mellom maksimal
51
muskelstyrke og valgusmomenter. En mulig forklaring er at muskulær kontroll er en sentral faktor som ikke
fanges opp ved maksimale styrketester. Det kan også tenkes at fallhopptesten ikke er god nok for å beskrive
sammenhengen mellom muskelstyrke og valgusbelastning, og at muskelstyrke ikke er avgjørende for
bevegelsesmønsteret i et fallhopp. Konklusjon: Det var ingen sammenhenger mellom muskelstyrke i
underekstremitetene og valgusbelastning i kneet ved tobens fallhopp blant kvinnelige elitehåndball- og
fotballspillere.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
KASUISTIKK: EFFEKTIV BEHANDLING AV BEINHINNEPLAGER HOS UNG KVINNELIG
FOTBALLSPILLER.
HAR SUPPLEMENTERING MED C- OG E-VITAMIN EFFEKT PÅ FYSIOLOGISKE
TILPASNINGER TIL STYRKETRENING?
Paulsen G1, Johansen R1, Hamarsland H1, Garthe I1,2, og Raastad T1
Nyheim, KT.
1
Dahletun Fysioterapi AS, Andøy.
C- og E-vitamin benyttes som kosttilskudd av både mosjonister og idrettsutøvere. Antioksidanter er viktige for å
beskyttecellulære bestanddeler mot oksidering. På den annen side er generering av frie radikaler i muskelceller
del av cellesignaleringen nødvendig for adaptasjon til trening. Hensikten med denne studien var derfor å
undersøke effekten av store doser C- og E-vitamin på treningstilpasninger til styrketrening. Tjueen, på forhånd
styrketrentepersoner (9 kvinner og 12 menn; 26±5år), ble randomisert til å innta 1000 mg vitamin C og 235 mg
vitamin E per dag (n=12) eller placebopiller (n=9). Alle forsøkspersonene trente styrke 4 ganger i uken i 10 uker.
Treningen besto av tradisjonelle styrkeøvelser for hele kroppen og hver muskelgruppe ble trent 2 ganger per uke
(7-10 RM x 2-3 serier per øvelse). Begge gruppene økte maksimalstyrken i kneekstensjon (antioksidant: 10±6 %
og placebo: 13±9%, begge p < 0,01) og bicepscurl (antioksidant: 8±5 % ogplacebo: 21±20%, begge p < 0,01).
Fettfri masse (DXA) økte med1,1±1,1og1,3±1,4 kg for henholdsvis antioksidant- og placebogruppen (begge p <
0,05), mens tverrsnittsarealet av quadriceps og bicepsbrachii økte med henholdsvis 4±4 og 3±8% i
antioksidantgruppenog 4±6 og 2±14% i placebogruppen(p < 0,05, bortsett fra biceps i placebogruppen). Det var
ingen gruppeforskjeller, bortsett fra at placebogruppen økte signifikant mer enn antioksidantgruppen i 1RM i
bicepscurl (p < 0,05). Inntak av store doser med C- og E-vitamin synes ikke å hemme treningsindusert
muskelvekst. Likevel ser det ut til at antioksidantene kan påvirke endringer i maksimalstyrken. Den negative
effekten på muskelstyrken kan skyldes antioksidantenes påvirkning på adaptasjonen, eller en mer direkte effekt
på musklenes evne til å generere kraft.
Innledning/bakgrunn. Smerter foran på leggen (”benhinnebetennelse”) er den vanligste belastningsskaden hos
idrettsutøvere. Beinhinneplager forekommer i alle idretter hvor løping og hopping utgjør en stor del av
aktiviteten. Utøvere med aksefeil i fot, legg og kne antas å være mer utsatt. Viktige disponerende faktorer er
øket utadrotasjon av leggen og overpronasjon, noe som fører til øket belastning der muskelhinnen fester på
benhinnen langs indre kant av skinneleggen. Pasientbekrivelse: Ung kvinnelig fotballspilleri toppserien med
bilateralefunksjonsbegrensende og karrieretruende beinhinneplager. Plagene startet ved plutselig økende
treningsbelastning og ved første konsultasjonhadde plagene vedvart i 1 ½ år. Hun hadde prøvd mange former
for symptombehandling, alle med kortvarig effekt. Grundig diagnostisert klinisk med statiske fotstillingsmål og
dynamiske fotvurdering, som avdekket klare aksefeil. Det ble konkludert med nedsunket lengdebue og tverrbue,
samt uttalt overpronasjon under belastning/løp.På bakgrunn av funn ble en innleggssåle («Formthotics work
dual»)individuelt tilpasset. I tillegg til en individuell tilpasning av sålen ble sålen oppbygd med ekstra
pronasjonskileog tverrbuestøtte. Hun fikk også fire symtomdempende behandlinger og egentreningsprogram.
Det ble satt opp en nøye plan med gradvis økning av treningsbelastning (aktivitetsstyring). Diskusjon: For å
avdekke eventuell aksefeil er det viktig medgrundig klinisk diagnostisering, denne bør inneholde en dynamisk
vurdering av pronasjon(videoanalyse av løp). Ut fra min kliniskeerfaring går man glipp av mye informasjon om
en ikke ser en videoanalyse («slow motion») av løp på tredemølle. Valg av fotballsko er viktig med tanke på å få
plass til innleggssålen og for å redusere «ground reaction force» (type knotter ift underlag). Det er også viktig å
tenke på riktig løp - hoppe og landingsteknikker da mange også har «funksjonelle aksefeil» i bekken/hofter, knær
og legg/fot. I dette aktuelle tilfellet bidro tiltakene til at pasienten fortsatte sin karriere på topp nasjonalt nivå.
VITAMIN C- OG E-SUPPLEMENTERING HINDRER IKKE FORBEDRINGER AV
KARDIOPLUMONÆRE EGENSKAPER VED AEROB UTHOLDENHETSTRENING
Paulsen G1, Hansen J2, Sveen O3, Rønnestad BR2,Skaug A3, Hallén J1,Garthe I1,4 og Raastad T1.
1
Norges idrettshøgskole, 2 Høgskolen i Lillehammer, 3 Høgskolen i Østfold, 4 Olympiatoppen
C- og E-vitamin benyttes som kosttilskudd av både mosjonister og idrettsutøvere. I denne studien ønsket vi
derfor å undersøke om store doser med antioksidantene vitamin C og E demper det oksidative stresset som er
nødvendig for å igangsette hensiktsmessig adaptasjon til aerob utholdenhetstrening.
Tjuetre, på forhånd utholdenhetstrente personer (10 kvinner og 13 menn, 23±4 år, VO2max = 52±9
ml/(kgxmin)), ble randomiser til å innta vitamin C og E (1000 mg + 235 mg per dag; n=12) eller placebopiller
(n=11). Alleforsøkspersonene fulgte det samme treningsprogrammeti 11 uker, med 3-4 økter per uke. Treningen
52
besto av langkjøringsøkter (30 og 60 min) og intervalløkter (4-6 min x 4-5; >90% av maks.puls). VO2maks og
Bip-testen ble utført før og etter treningsperioden, og det ble tatt muskelbiopsier.
VO2maksøkte med 5,1±3,9% iantioksidantgruppen og5,5±4,1% inplacebogruppen(beggep<0,01). Prestasjonen i
Bip-testen ble forbedret med9,2±10,4% and 11,6±15,3% ihenholdsvis antioksidant- og placebogruppen
(beggep<0,05). Det ble ikke funnet målbare gruppeforskjeller. Muskelbiopsiene er under analyse for endringer i
endogene antioksidantsystemer, mitokondriebiogenesen og kapillærisering.
Et treningsprogram rett mot aerob utholdenhet ved løping forbedret de kardiopulmonære egenskapene til
forsøkspersonene, men det var ingen klare tegn til effekt av vitamin C- og E-supplementeringen. Potensielle
effekter i muskulaturen er under analyse.
Norges idrettshøgskole, 2 Olympiatoppen
SKADEMEKANISMER OG FOREBYGGING I FREESTYLE SKI CROSS (SX)
Randjelovic S, Nordsletten L, Bere T, Grønvold A, Bahr R
Senter for Idrettsskadeforskning, NIH
Data fra forskningsprosjektet FIS Injury Surveillance System (FIS ISS), etablert ved Senter for
idrettsskadeforskning (2006), har vist at hver tredje World Cup freestyleutøver pådrar seg en skade per sesong.
Mange av disse er alvorlige (>28 dager) og fører til langtids skadeavbrekk fra trening og konkurranse. Hodeog kneskader dominerer skademønsteret og representerer et stort problem. For å kunne redusere risikoen for
skade, må vi vite hvordan og hvorfor skadene skjer. Videoopptak av skader registrert gjennom FIS ISS er
samlet inn for fire sesonger (2006-10). Dette utgjorde 33 skadesituasjoner fra finalerunder.Et analyseskjema
ble utarbeidet for detaljert å studere skademekanismer som inkl. situasjonen før skade, utøverens
kjøresituasjon, beskrivelse av kroppens bevegelser og forhold i omgivelsene. Skadeanalysene blegjennomført
av en gruppe eksperter, først individuelt, etterfulgt av konsensus, skade for skade. Skadesituasjonen ble også
sammenlignet med matchede kontroller for å skille mellom skade og ikke-skade situasjoner. Resultatene
fordeler seg i fire hovedgrupper: Hopp (N=16), sving (N=8), hopp & sving (N=7) og rollers/moguls (N=2).
Utøveren hadde allerede mistet kontroll før skadetidspunkteti 25 tilfeller (76%), hvorav forrige hindring var
53
dominert av hopp (N=23 av 33). Kontakt mellom utøvere fant sted i 21 tilfeller (63,6%), hovedsakelig
utilsiktet (N=17 av 21 (81%)), men viste seg å være av betydning i en rekke tilfeller, sammen med
bakkekonstruksjonen. Det er viktig å ta i betraktning at alle skader på video inkludert i studien er fra
finalerunder med heat på 4-6 utøvere. Det er per i dag veldig lite dokumentert kunnskap på
skademekanismene i ski cross. Funnene er viktige i det videre arbeidet med å utvikle forebyggende tiltak,
redusere skaderisikoen og øke sikkerheten ved skikjøring.
FOREBYGGENDE TILTAK OG SYKDOMSFOREKOMST BLANT NORSKE UTØVERE TIL
VANCOUVEROL 2010
1
2
3
2
Rønsen O , Hanstad DV , Andersen SS , Steffen K , Engebretsen L.
1
1,2
Olympiatoppen, 2 Norges Idrettshøyskole, 3 Norges Handelshøyskole BI
Innledning: Sykdom rett før eller under de Olympiske Leker er kanskje toppidrettsutøverens verst tenkelige
scenario. I forbindelse med Torinolekene ble mange norske utøvere syke og fikk konkurransene sine helt eller
delvis spolert. I forberedelsene fram mot Vancouver 2010 ble det derfor satt et betydelig fokus på forebygging
av sykdom i den norske troppen. Vi beskriver her innholdet i programmet for sykdomsforebyggelse til
Vancouver og sammenligner sykdomsforekomsten under Olympiske Leker i 2010 med Torino i 2006.
Metode: Norge deltok med 99 utøvere i Vancouver og 74 utøvere i Torino. Sykdomstilfellene ble registrert
daglig i OLperioden av troppens leger. Definisjonen på sykdom var ” alle episoder med sykdomssymptomer
hvor utøveren søkte kontakt med lege og hvor dette medførte redusert prestasjonsevne eller fravær fra
konkurranse”. Intervensjonen i forkant av Vancouver 2010 besto av 1) Distribusjon av faktaark om
sykdomsforebygging 2) Implementering avfelles rutiner i lagene, inkludert utstrakt bruk av hånddesinfiserende
preparater, 3) Screening, spesifikk testing og oppfølging i forhold til luftveisproblematikk, 4) Vaksinering mot
flere typer influensavirus, 5) Utvidet bruk av enerom og isolasjon av utøvere med begynnende infeksjonstegn.
Resultater: 90% av alle OLutøverne gjennomførte vaksinering og screeningtestene for luftveissykdom og
anslagsvis samme complience ble registrert i forhold til de øvrige intervensjonstiltakene. Under Torinolekene ble
13 av 74 utøvere syke (17,3%) mens i Vancouver ble 5 av 99 utøvere syke (5.1%). Forskjellen var statistisk
signifikant (X2 =6,94, p=0,008). Konklusjon: Vi fant en signifikant lavere sykdomsforekomst under de
Olympiske Leker i Vancouver sammenlignet med Torino. Tiltakene mot sykdom blant utøverne før og under den
olympiske perioden ble bedre implementert i 2010 sammenlignet med 2006, men vi kan kun spekulere i om dette
var årsaken til den reduserte sykdomsforekomsten som ble observert under Vancouverlekene.
SYKDOMSREGISTRERING I TIPPELIGAEN OG ADECCOLIGAEN 2010
Schwabe Haakon 1, Thorbjørnsen Christian 2
1
Rosenborg Ballklubb, Trondheim, 2 Hønefoss Ballklubb, Hønefoss
Bakgrunn: Det er gjennomført skaderapportering fra Tippeligaen fra 2002-, men kun fravær på grunn av skade.
I den kliniske hverdagen oppleves sykdom som en trussel mot stabil treningspåvirkning og prestasjon, og
alternativ trening kan være vanskelig å gjennomføre i sykdomsperioder. Vi ønsket om å se på hvilke sykdommer
som dominerer, når de inntreffer og hvor lenge de varer. Vi ønsket også å kartlegge om trening med symptomer
på sykdom, uten sykdomsdiagnose, forverret situasjonen. Metode: Medisinsk koordinator i 6 klubber registrerte
sykdomsfravær fra fellestreninger sesongen 2010. Det ble benyttet samme registreringsskjema i alle klubbene.
Resultat: Det ble registrert 473 sykdomsdager på 29494 treningsdager, noe som gir et sykdomsfravær på
1.6/1000 treningsdager. Det var 161 registreringer av fravær noe som gir gjennomsnittelig fravær pr tilfelle på
2.93 dager, med en variasjon på 1-29 dager. Influensa var dominerende årsak til fravær med 159 dager(33.61 %)
påfulgt av forkjølelse 64 dager(13.53 %) og mage/tarm 53 dager(11.20 %). Hyppigste diagnose var forkjølelse
med 44 registrerte tilfeller, påfulgt av influensa og mage/tarm med henholdsvis 39 og 32 registreringer. 85 av
140 hadde registrert sykdomsfravær en eller flere ganger i løpet av registreringsperioden (60.7 %). Av de som
54
trente med symptomer på sykdom gikk 40 av 161 over i fravær fra trening (24.84 %). Diskusjon og konklusjon:
Et sykdomsfravær på 1.6/1000 treningsdager, er noe lavere enn det som er presentert i tidligere studier.
Luftveisinfeksjoner samt diagnoser relatert til fordøyelsessystemet dominerer, noe som samsvarer med lignende
undersøkelse som er gjennomført på fotballspillere. Vi fant ingen sammenheng mellom det å trene med
sykdomssymptomer og en forlenget sykdomsperiode. Tallmaterialet ble heller ikke kontrollert opp mot
skaderegistreringsprosjektet, og det er således vanskelig, uten ytterligere studier, å si noe om sammenhengen
mellom sykdom og skader.
FOREKOMST AV FOTBALLRELATERTE SKADER HOS GUTTER I ALDEREN 15-19 ÅR
Selven T1, Østerås H2, Andersen TE3, Tjønna AE4, Torstensen TA5
1
Orkanger Fysioterapi og Osteopati AS, Orkanger, 2Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim, 3Idrettens
Helsesenter, Oslo, 4Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim, 5NTNU, Trondheim
Innledning: I 2010 var det registrert 70 383 gutter i alderen 13-19 år som spilte aktivt fotball i Norge. Det er
ikke tidligere gjennomført større registreringer av skadeforekomst blant gutter i alderen 15-19 år i Norge.
Formålet med studien var å kartlegge skadeforekomsten blant landslagsaktuelle spillere i denne aldersgruppen,
samt hvilke skadetyper som er mest utbredt og alvorlighetsgraden av disse. Det kan gi informasjon om hvilke
skader det kan være viktig å forebygge. Materiale og metode: Et spørreskjema for registrering av skader og
alvorligheten av disse ble fylt ut av 15-,17- og 19-åringer på respektive landslag i perioden 2007-2010. 174 15åringer, 102 17-åringer og 31 19-åringer har svart. Svarprosenten blant 15-åringene var 100 % og 90 % blant 17og 19-åringene. Studien vil vare fram til 2012. Resultater: Det er akutte ankelskader som er mest utbredt hos
15-og 17-åringene. Totalt rapporterte 50,6% av 15-åringene og 54,9% av 17-åringene at de har hatt en eller flere
ankelskader de siste 2 årene. 50,0% av 15-åringene har hatt akutte lyskeplager.Det er mange belastningsskader,
særlig blant de eldste spillerne. 67,7% av 19-åringene, 59,8% av 17-åringeneog 54,0% av 15 åringene har hatt en
eller flere belastningsskader de siste 2 årene. Skadene har holdt de borte fra kamp og trening i mange uker.
Lyske/hofte- og ryggskader er mest utbredt. Diskusjon/konklusjon: Skadeforekomsten synes å være høy for
både 15-,17- og19-åringene. Alvorlighetsgraden av skadene synes å øke dess høyere nivå de spiller på. De akutte
ankelskadene og de alvorlige belastningsskadene er alt for mange. Det må diskuteres hvor stor belastningene
skal være hos disse unge spillerne og hvor fornuftig det er å la disse spille kamper på høyt nivå.
ET 12 UKERS TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER MED DEGENERATIV MENISKSKADE ER
GJENNOMFØRBART OG VELEGNET
Stensrud S¹², Roos EM¹, Risberg MA²
¹Forskningsenheden for Muskeloskeletal Funktion og Fysioterapi, Odense, Danmark
²Norsk Forskningssenter for Aktiv Rehabilitering, Oslo
Innledning Lite evidens eksisterer for ikke-kirurgiske rehabiliteringsalternativer for degenerativ meniskskade.
Hensikten med denne studien var å presentere et progressivt treningsprogram for pasienter med degenerativ
meniskskade, og vurdere egnetheten av programmet samt eventuelle negative bivirkninger. Metode Tjue
pasienter (gjennomsnittsalder 49.8 år) randomisert til trening i en RCT ble inkludert i materialet. Et 12 ukers
progressivt treningsprogram bestående av neuromuskulære- og styrkeøvelser for underekstremiteten ble
gjennomført. Knefunksjon ble vurdert med isokinetisk muskelstyrke, tre funksjonstester (to hoppetester/en
knebøytest) og selvrapportert global funksjonsskår (-3til3). Selvrapportert smerte ble registrert under og etter
hver treningsøkt med en visuell analog skala fra 0-10. Negative bivirkninger ble rapportert. Egnethet ble vurdert
som akseptabel selvrapportert smerte gjennom treningsperioden (≤5), økt muskelstyrke, forbedret
funksjonstester, få negative bivirkninger, og forbedret selvrapportert funksjonsskår. Resultater Akseptabel
smerte ble rapportert gjennom treningsperioden (median 1). Alle pasientene økte i quadriceps muskelstyrke (574%), og 16 pasienter (80%) forbedret resultatet av funksjonstestene (-30-133%). Ingen negative bivirkninger
ble registrert og kun en pasient (5%) rapporterte smerte >5 i mer enn to treningsøkter. Femten pasienter (75%)
55
forbedret funksjonskåren med 2 poeng (”Mye bedre”), fire pasienter (20%) forbedret med 1 poeng (”Litt bedre”)
og en pasient (5%) ble stående på 0 poeng (”Uforandret”). Diskusjon
Et 12 ukers progressivt treningsprogram er velegnet for pasienter med degenerativ meniskskade. Pasientene økte
muskelstyrke uten samtidig økning i smerte og negative bivirkninger, og rapporterte en selvopplevd forbedret
knefunksjon. Sytten pasienter (85%) oppnådde muskelstyrke over nivå som er rapportert i normalbefolkningen.
Det har blitt rapportert fra studier på andre kneskader at quadriscepsstyrke preoperativt gir bedre postoperative
resultater. Treningsprogrammet kan derfor være velegnet både som et behandlingsalternativ alene eller som
forberedelse til kirurgi.
mindre levator hiatus, mean cm2(SD) 12.42(2.72) vs 13.67(2.78) p=0.015 og en tendens til høyere vaginalt
hviletrykk sammenlignet med kontrollene, mean cmH2O(SD) 38.0(12.1) vs 33.9(10.4) p=0.074.
Hypotesen om redusert evne til voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmusklene hos kvinner med
bekkenleddssmerter ble ikke opprettholdt. En signifikant mindre levator hiatus og en tendens til høyere
hviletrykk kan imidlertid indikere en økt aktivitet i bekkenbunns- muskulaturen. Studien fant ingen
dokumentasjon for spesifikt å anbefale trening av bekkenbunns -muskulatur hos kvinner med
bekkenleddssmerter.
FØRTI, FEIT OG FERDIG? LEVEVANER OG KMI I SOGN OG FJORDANE 1996-2010
SKADEINSIDENS I KVALIFISERINGSOMGANGER SAMMENLIGNET MED FINALEOMGANGER
I FIS WORLD CUP SNOWBOARDCROSS OG SKICROSS
Steenstrup SE1,Bere T1, Flørenes TW1, Bahr R1 ogNordsletten L1,2,3
Fra1Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2Ortopedisk avdeling, Oslo
Universitetssykehus, Oslo, 3Universitetet i Oslo.
Bakgrunn:Skadeinsidensen i individuelle kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger iheat med
fire eller flere løpere i det internasjonale ski forbundets (FIS) World Cup (WC) Snowboardcross (SBX) og
Skicross (SX) er ukjent. Det er ikke kjent om heatformatet påvirker skadeinsidensen. Formål: Å undersøke
skadeinsidensen iindividuelle kvalifiseringsomganger sammenlignet med finaleomganger i heat i FIS WC SBX
og SX. Metode: Skader ble registrert gjennom FIS InjurySurveillance System (FIS ISS) ved retrospektive
utøverintervjuer i slutten av fire WC sesonger (2006-2010). Fraværsskader (fravær >1 dag) som forekom under
SBX og SX konkurranser ble inkludert. Skadeinsidensen ble presentert som den relativeskadeinsidensen (skader
per 1000 omganger). Resultater: I SBX var skadeinsidensen per 1000 omganger i finaler 12.1 sammenlignet
med 6.1 i kvalifisering (RR 1.9, 95 % CI 1.1-3.5), for menn12.9 i finaler og 4.4 ikvalifisering (RR 2.9, 95 % CI
1.4- 6.2) ogfor kvinner 10.5 i finaler og9.3 i kvalifisering (RR 1.1, 95 % CI 0.5-2.8). I SX var skadeinsidensen i
finaler 12.4 sammenlignet med 9.2 i kvalifisering (RR 1.4, 95 % CI 0.8-2.3). Skadeinsidensen for SX mennvar
13.6 i finaler sammenlignet med 8.8 ikvalifisering (RR 1.5, 95% CI 0.8-3.1) og 10.8 sammenlignet med 9.8 (RR
1.1, 95% CI 0.5-2.6) for kvinner. Konklusjon: Skadeinsidensen var signifikant høyere i finaleomganger
sammenlignet med i kvalifiseringsomganger for SBX menn. Det var ingen signifikante forskjeller i
skadeinsidens mellom kvalifisering og finaler for SBX kvinner eller i SX.
1
Institutt for idrett, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 2 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges
idrettshøgskole, Oslo, 3 Avdeling for folkesykdommer, Folkehelseinstituttet, Oslo
Innledning: Regelmessig fysisk aktivitet, normal vekt og fravær av røyking er assosiert med lave forekomster
av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonale og internasjonale populasjonsstudier viser lave fysisk aktivitetsnivå
og at få tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Samtidig ser vi en markant økning i overvekt og fedme
både nasjonalt og internasjonalt. I Norge finner vi imidlertid geografiske forskjeller. Befolkningen i Sogn og
Fjordane har et signifikant høyere fysisk aktivitetsnivå, kardiorespiratorisk form og levealder sammenlignet med
resten av landet. En kan dermed anta at denne regionen i mindre grad er påvirket av den uheldige utviklingen
som en ser i resten av landet og internasjonalt. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke forskjeller i
fysisk aktivitetsnivå, kroppsmasseindeks (KMI) og røyking over en 14 årsperiode hos 40-42-åringer i Sogn og
Fjordane. Metode: Data er fra to tverrsnittsstudier; Statens helseundersøkelser i 1996 og Kan1-studien i 2010.
Deltakelsen var 82% (n=464) i 1996 og 61% (n=314) i 2010. Fysisk aktivitet og røykevaner ble registrert ved
spørreskjema. Høyde og vekt ble målt i 1996 og rapportert i 2010. Resultat: Preliminære analyser viser at
andelen som driver regelmessig hard aktivitet under en time per uke øker, mens det er en nedgang i andelen som
driver regelmessig hard aktivitet en time eller mer. Det er ingen endring i KMI eller andelen overvektige og fete
fra 1996 til 2010. I samme periode er det en nedgang i røyking fra 26% til 16% for kvinner og 32% til 18% for
menn. Konklusjon: Disse dataene viser at 40-42-åringene i Sogn og Fjordane delvis skiller seg fra utviklingen
av levevaner og KMI nasjonalt og internasjonalt.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
FOREKOMST AV DEN KVINNELIGE OG MANNLIGE UTØVERTRIADEN BLANT
PROFESJONELLE BALLETTDANSERE
SAMMENHENGEN MELLOM BEKKENLEDDSSMERTER OG FUNKSJON AV BEKKENBUNNEN –
EN KASUS KONTROLL 3D ULTRALYD STUDIE
1
Britt Stuge1, Kaja Sætre2, Ingeborg H Brækken3
1
FOU, Ortopedisk avdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus, Oslo
2
Hjelp24 NIMI, Oslo, 3Hans & Olaf fysioterapi, Oslo
Årsak til bekkenleddssmerter er usikker. En mulig sammenheng mellom dårlig funksjon av
bekkenbunnsmusklene og bekkenleddssmerter diskuteres. Det er uklart hvorvidt trening av
bekkenbunnsmusklene bør anbefales for bekkenleddssmerter. Denne en-til-en matchede kasus-kontroll studien
undersøkte hvorvidt det er noen forskjell i funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen hos kvinner med (kasus) og
kvinner uten (kontroll) klinisk verifiserte bekkenleddsplager. Funksjon av bekkenbunnsmusklene ble undersøkt
med palpasjon, vaginalt trykkmål og 3-dimensjonal ultralyd. Bildene ble lagret avidentifisert og analysene ble
utført blindet for gruppetilhørighet. En Cox regression modell tilpasset logistisk regresjon prosedyre for en-til-en
matchede kasus-kontroll studier ble benyttet. Førti-ni par med kvinner ble fortløpende matchet for alder og antall
vaginale fødsler. Intraclass correlation coefficient verdier for levator hiatus viste god til veldig god repeterbarhet
(hvile 0.91, 95%CI 0.77-0.96, kontraksjon 0.82, 95%CI 0.58-0.93). Målemetodene er reliable og 3-dimensjonal
ultralyd kan måle både løft og sammentrekning under bekkenbunnskontraksjon.
Studien viste ingen forskjell i voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmusklene basert på palpasjon, vaginalt
trykkmål og 3-dimensjonal ultralyd. Body Mass Index >25 var assosiert med bekkenleddssmerter; adjusted OR
3.25 (95%CI 1.15-9.19). Vedrørende morfologi, hadde kvinnene med bekkenleddssmerter statistisk signifikant
56
Solbraa AK1,2, Resaland GK1, Graff-Iversen S3, Holme I2, Anderssen SA1,2
Ranveig Sødal Raastad1,3, Monica Klungland Torstveit2, Truls Raastad3, Jorunn Sundgot-Borgen3.
Den Norske Opera & Ballett, Oslo, 2Universitetet i Agder, Kristiansand, 3Norges idrettshøgskole, Oslo
Menstruasjonsforstyrrelser, forstyrret spiseatferd og lav beinmineraltetthet (BMD), i kombinasjon kalt ”den
kvinnelige utøvertriaden” eller Triaden, er påvist blant kvinnelige idrettsutøvere, og spesielt i idretter hvor
tynnhet er en sentral prestasjonsvariabel. Lav energitilgjengelighet synes å være en sentral årsaksfaktor.
Forekomst av enkeltkomponenter av Triaden blant kvinnelige ballettdansere er rapportert tidligere, men
kunnskap om kombinasjonen av alle komponentene er mangelfull. Dessuten har enkelte stilt spørsmål om det
også finnes en mannlig Triade bestående av lav energitilgjengelighet, lave nivåer av mannlige kjønnshormoner
og lav BMD. Formålet med denne studien var å undersøke forekomsten av Triadekomponentene blant kvinnelige
og mannlige dansere i Den Norske Opera & Ballett. Metodene som ble benyttet var spørreskjema, blodprøver og
DXA (dual-energy x-ray absorptiometry). Ved sammenligninger av subgrupper av dansere ble t-test eller Kjikvadrat test benyttet. P-verdier ≤ 0,05 ble brukt som kriterium for statistisk signifikans. Forekomsten av
forstyrret spiseatferd og menstruasjonsforstyrrelser blant de kvinnelige danserne var henholdsvis 67 % og 64 %,
mens 20 % hadde lav BMD (Z-score < -1,0). Totalt 11 % av de kvinnelige danserne ble klassifisert med Triaden.
Dansere med sekundær amenorrhea hadde signifikant lavere BMD i L2-L4 sammenlignet med eumenoreiske
dansere. Totalt 19 % av de mannlige danserne rapporterte forstyrret spiseatferd, ingen hadde lave
testosteronverdier, mens 15 % hadde lav BMD. Ingen mannlige dansere ble klassifisert med Triaden.
Forekomsten av Triaden blant de kvinnelige danserne var høyere enn det som er rapportert blant norske og
utenlandske kvinnelige idrettsutøvere generelt, men tilsvarte funn i en annen studie blant profesjonelle
kvinnelige ballettdansere. Ulike definisjoner og målemetoder gjør imidlertid sammenligning vanskelig. Den
høye forekomsten av forstyrret spiseatferd, menstruasjonsforstyrrelser og lav BMD hos de kvinnelige danserne,
57
og forstyrret spiseatferd og lav BMD blant de mannlige danserne, tilsier at det er behov for tiltak som kan bidra
til å redusere risiko for utvikling av Triadekomponenter blant ballettdansere.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
ER GANGE NOK FOR ELDRE? EFFEKT AV TRENING PÅ FYSISK FUNKSJON OG FALLRISIKO:
EN RCT-STUDIE.
Monica K Torstveit1, Anne Mette Rustaden2, Hilde Lohne-Seiler1
1
Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Kristiansand, 2Norges idrettshøyskole, Seksjon for
idrettsmedisinske fag, Oslo
Sammenhengen mellom fysisk trening og opprettholdelse/forbedring av fysisk funksjon og forebygging av fall
blant eldre er godt dokumentert, men foretrukket treningsform og treningsprogram er fortsatt usikkert. Hensikten
med denne studien var derfor å undersøke effekten av tre ulike treningsprogram på fysisk funksjon og fallrisiko
blant eldre. 83 menn (n=23) og kvinner (n=60) (74.4±6.5 år) ble randomisert til en av tre treningsgrupper:
Tradisjonell seniorgruppetrening (TRAD), “iHarmoni"gruppetrening (HARM; dynamiske bevegelser på ustabilt
underlag)og utendørs gå-gruppetrening (GANGE). Alle gruppene fulgte instruktørledet trening 2 x 60
minutter/uke i 16 uker. Fall risiko ble målt med PhysiologicalProfileAssessment (PPA; inkludert kontrast
sensitivitet, reaksjonstid, propriosepsjon, kneekstensjonsstyrke og statisk balanse). Fysisk funksjon ble målt med
6-minutters gangtest (6MWT), 30s Chair Stand Test (30sCST), Time Up and Go Test (TUGT) og Four Square
Step Test (FSST).One-Way ANOVA og Student’s t-test ble benyttet for å analysere forskjeller mellom
henholdsvis de tre gruppene og innad i gruppene. Det var ingen forskjeller mellom gruppene ved baseline. Fra
pre- til posttest forbedret deltakerne iTRAD resultatenesine på 30sCST (21.8%), TUGT (6.5%)og FSST (18.8%)
(alle, p<0.01), og deltakerne i HARMforbedret resultatene sine på 30sCST (17.1%; p<0.001)og FSST (7.7%;
p<0.05). Deltakerne i GANGE forbedret resultatene sine på 6MWT (8.1%; p<0.05), 30sCST (23.4%; p<0.01),
TUGT (7.3%; p<0.05)og FSST (17.7%; p<0.01) fra pre- til posttest. Ingen forskjeller i fall risiko ble funnet
mellom gruppene, men GANGEforbedret resultatene på 6MWTfra pre- til posttest sammenlignet med TRAD
(p<0.05). Våre resultater støtter opp under andre internasjonale studier som viser at regelmessig trening
forbedrer fysisk funksjon blant eldre. Vi fant at utendørs gange på ujevnt underlag ser ut til å være like effektivt
som innendørs, instruktørledet trening med tanke på fysisk funksjon. Ytterligere kunnskap er imidlertid
nødvendig knyttet til det bestetreningsprogram for å redusere fallrisiko i denne aldersgruppen.
NY METODIKK FOR REGISTRERING AV BELASTNINGSSKADER I LANGRENN
Thorsen G1,2, Clarsen B2, Bahr R2, Myklebust G2
1
Masterstudiet i idrettsvitenskap, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2Senter for idrettsskadeforskning, Norges
idrettshøgskole, Oslo
Innledning: Belastningsskader er et velkjent problem blant idrettsutøvere. Til tross for dette er det begrenset
med forskning på belastningsskader i forhold til akuttskader. Standardmetoden som brukes for skaderegistrering
i dag er best egnet for å registrere akutte fraværsskader. Det finnes i dag ingen tilfredsstillende
kartleggingsverktøy for belastningsskader. Formålet med studien var å utvikle og teste et nytt spørreskjema for
registrering av belastningsskader i langrenn, og å sammenligne det med standard metode for skaderegistrering.
Metode: Det nyutviklede belastningsskadeskjemaet ble testet ut i en prospektiv kohorte-studie over 13 uker på
45 langrennsutøvere i alderen 16-19 år. Utøverne svarte ukentlig på spørreskjemaet om belastningsskader i
skulder, korsrygg, lår og kne. I tillegg ble fraværsskader registrert med standard metode ved oppringing av
utøverne av en fysioterapeut (G.T.) Resultat: Det nye belastningsskadeskjemaet registrerte 47 belastningsskader
og 4 akuttskader. Standard skaderegistreringsskjema registrerte 1 akuttskade og fanget kun opp 6 (13%) av
belastningsskadene. Belastningsskader ble registrert hos 26 (58%) av utøverne. Det var 7 skulderskader, 13
kneskader, 13 korsryggskader og 14 lårskader. Lårskadene ble rapportert i flest uker, og ga utøverne mer plager,
enn skader fra de øvrige områdene. Ukentlig gjennomsnittlig svarrespons var 96 %. Diskusjon/konklusjon:
Funnene i studien viser at det er en hovedvekt av belastningsskader i langrenn, og at dette ikke ville kommet
frem ved bruk av standard skaderegistrering. Tidligere studier har vist om lag samme fordeling mellom skulder,
korsrygg og kneskader, men belastningsskader i låret er ikke tidligere rapportert. Resultatene bekrefter behovet
for et kartleggingsverktøy for belastningsskader, og viser at belastningsskadeskjemaet fungerer for en individuell
idrett som langrenn.
58
ER AKTIVERING AV DYP MAGEMUSKULATUR ASSOSIERT MED LANGSIKTIG ENDRING I
KRONISK KORSRYGGSSMERTE?
Unsgaard-Tøndel Monica 1, Lund Nilsen Tom Ivar 2, Magnussen Jon 1, Vasseljen Ottar 1.
1
Institutt for samfunnsmedisin, DMF, NTNU, 2 Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT, NTNU
Formål: Å undersøke assosiasjoner mellom aktivering av dyp magemuskulatur og smerte ett år etter
øvelsesbehandling for kronisk uspesifikk korsryggssmerte. Metode: Glidning og tykkelsesøkning av transversus
abdominis og obliquus internus abdominis ble registrert med B-mode ultralyd. Kontraksjonstidspunkt av dyp
magemuskulatur relativt til deltoideus ved rask arm-fleksjon ble registrert med M-mode ultralyd. Registreringene
ble gjort før og etter 8 uker med veiledet øvelsesbehandling for 109 pasienter med korsryggssmerter. Smerte ble
evaluert med Numeric Pain Rating Scale (0-10) før og ett år etter intervensjon. Assosiasjoner mellom
muskelaktivering og smerte ble undersøkt med linear og logistisk regresjon. Resultat: Deltakere med en
kombinasjon av lite glidning av transversus abdominis før behandling og økt glidning etter behandling hadde
bedre odds for langsiktig klinisk signifikant smertereduksjon (≥ 2 på Numeric Pain Rating Scale) sammenlignet
med deltakere med lite glidning og ingen forbedring (Odds ratio = 14,70, konfidensintervall 2,41 til 89.56). Det
var ingen assosiasjoner mellom kontraksjonstykkelsesratio i transversus abdominis og obliquus internus
abdominis og smerte ved ett års oppfølging. Transversus abdominis lateral glidning før intervensjon var
marginalt assosiert med dårligere odds for klinisk viktig smertereduksjon ett år etter. Forsinket kontraksjon av
dyp magemuskulatur etter intervensjonsperioden var svakt assosiert med høyere smerte ett år etter. Diskusjon:
Endret funksjon i transversus abdominis er tidligere funnet hos personer med korsryggssmerte. Men
sammenhenger mellom rekruttering av dyp magemuskulatur og smerte på lang sikt er ikke kjent. I denne studien
var forbedret transversus glidning hos personer med lite glidning assosiert med klinisk signifikant
smertereduksjon ett år etter øvelsesbehandling. Hvis resultatene reproduseres, kan kanskje ultralydundersøkelse
av transversus-glidning bidra i subgruppering av pasienter med uspesifikke korsryggssmerte.
ULTRALYDENDRINGER OG PROGNOSE HOS UNGE VOLLEYBALLSPILLERE MED
HOPPERKNE
Visnes H, Tegnander A, Bahr R
Senter for idrettskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Bakgrunn: Prognosen for unge idrettsutøvere som utvikler hopperkne er ukjent, men erfaringer fra voksne viser
at skadetypen er vanskelig å behandle. Enkelte hevder at ultralydforandringer i patellarsenen, som patologisk
fortykket sene, hypoekkoiske områder og neovaskularisering normaliseres når smerte og funksjon bedres. Mål:
Å undersøke prognosen for unge idrettsutøvere med hopperkne og samtidig vurdere strukturforandringer i senen.
Design: Prospektiv kohortestudie. Setting: Volleyballspillere på et toppidrettsgymnas (Toppvolley Norge-TVN)
på Sand, Norge, 2007-2011 Metode: Spillere ble inkludert i denne studien enten da de startet på TVN med
hopperknediagnose eller etter at de utviklet hopperkne mens de gikk der. Hopperknediagnosen var basert på en
standardisert klinisk undersøkelse alene. De inkluderte elevene ble fulgt med ultralydundersøkelse (gråskala og
farge-doppler) og VISA score, som er et validert smerte- og funksjonsskjema, to ganger i året så lenge de var
elever ved TVN. Resultat: I alt 34 spillere ble inkludert (26 gutter og 8 jenter). Elevene fikk
hopperknediagnosen gjennomsnittlig 0,6 år før første undersøkelse, og de ble fulgt opp i 0,9±0,5 (SD) år og med
2,4 ultralydundersøkelser. VISA score ved første undersøkelse var 68±24 (N=31), hvilket betyr at de hadde
betydelige plager. Videre oppfølging, om lag hver 6. mnd, viste at elevene ikke fikk bedret smerte og funksjon
(undersøkelse #2: VISA score: 70±24, N=19: #3: 69±23, N=15, #4: 59±22, N=7). Ved ultralydundersøkelse 1
59
hadde 29 av 34 elever hypoekkoiske områder og 28 neovaskularisering i senen. I de påfølgende
ultralydundersøkelsene hadde de fleste samme type endringer; #2: N=26 (hypoekkoiske områder: 24,
neovaskularisering: 22), #3: N=15 (hypoekkoiske områder: 13, neovaskularisering: 13) #4: N=6 (hypoekkoiske
områder: 5, neovaskularisering: 5). Senetykkelsen proximalt økte hos guttene fra første til siste undersøkelse
(p=0.004); blant jentene var der ingen endring (p=0.93). Konklusjon: Prognosen for unge utøvere med
hopperkne er dårlig mens de fremdeles er elever ved et toppidrettsgymnas. Der er ingen endring i funksjon og de
fleste har vedvarende ultralydendringer i patellarsenen.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norsk Tipping AS og Helse Øst.
INTERMUSKULÆR RELASJON I FIBERTYPESAMMENSETNING; LANGSOMME BEINMUSKLER PREDIKERER
LANGSOMME HALSMUSKLER.
Harald Vikne1, Kristian Gundersen2, Knut Liestøl3, Jan Mæhlen4 and Nina Vøllestad1
1
Avdeling for helsefag, Universitetet i Oslo, 2 Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo, 3 Institutt
for informatikk, Universitetet i Oslo, 4 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus – Ullevål.
Innledning. Humane skjelettmuskler består hovedsaklig av en kombinasjon av 3 ulike muskelfibertyper, 1, 2A
og 2X, definert av hvilke myosin heavy chain (MyHC) de uttrykker. I tidligere studier er det vist at andelen type
1 muskelfibre i én enkelt muskel er assosiert med forekomst av risikofaktorer for- og tilstedeværelsen av hjerteog karsykdommer og diabetes type 2, men også fysiske prestasjonstester. Slike funn indikerer at det er en
systematisk relasjon i fibertypesammensetningen på tvers av muskler på individnivå; en global muskelfenotype.
Formålet med studien var derfor å undersøke hvorvidt noen mennesker har generelt relativt raske muskler og
andre relativt langsomme muskler. Metode. Vi tok prøver fra 5 ulike muskler; vastus lateralis, trapezius,
sternocleidomastoideus, splenius og scalenus medius i hver av 12 individer ved autopsi.
Fibertypesammensetningen i hver muskel ble bestemt ved immunfluoresens på snitt med antistoffer spesifikke
mot ulike MyHC og definert som type 1, 1/2A, 2A, 2A/X og 2X. Problemstillingen ble også ytterligere
undersøkt ved at vi re-analyserte 3 uavhengige, tidligere publiserte studier som inneholdt andre muskler.
Resultater: Det var en relativt stor variasjon i fibertypesammensetning både på muskel- og individnivå.
Deltagerne viste en generell høy eller lav andel type 1 celler på tvers av musklene og forskjellen mellom
individer var signifikant (p<0.0005). I tråd med dette var også andelen type 1 fibre positivt korrelert i de fleste
muskler. Tilsvarende resultater ble også gjort i alle de tre uavhengige datasettene. Konklusjon: Vi foreslår det
eksisterer en global muskelfenotype i forhold til fibertypesammensetning på individnivå; noen har generelt
relativt raske muskler mens andre har generelt relativt langsomme muskler.
SAMMENHENGER MELLOM ANATOMISKE FAKTORER OG VALGUSKARAKTERISTIKA I
KNELEDDET VED FALLHOPP HOS KVINNELIGE ELITE HÅNDBALL- OG FOTBALLSPILLERE
Wangensteen A, Kristianslund E, Nilstad A , Steffen K , Krosshaug T analysene. Resultater: Totalt 313 spillere ble inkludert i analysene. Det var statistisk signifikante sammenhenger
mellom anatomiske faktormodeller og hhv valgusmomenter og valgusvinkler ved fallhopp. Det var ingen
sammenheng mellom anatomiske faktormodeller og valgusbevegelse. Regresjonskoeffisientene for
faktormodellene med signifikante sammenhenger var svake med R2-verdier mellom 0,165 og 0,240 (p < 0,001).
Diskusjon/konklusjon: Resultatene avdekket ingen sterke sammenhenger mellom anatomiske faktorer og
valguskarakteristika ved fallhopp. Andre faktorer, som f.eks. muskulær styrke og koordinasjon kan tenkes å være
sterkere bidragsytere for redusert valgusbelastning- og valgusbevegelse. Det er likevel en mulighet for at
anatomiske faktorer kan bidra til økt belastning på kneleddet ved mer krevende dynamiske bevegelser, som
finter eller vendinger i en kampsituasjon. Konklusjon: Det er ingen sterke sammenhenger mellom anatomiske
faktorer samlet i en regresjonsmodell og valgusmomenter og valgusvinkler ved fallhopp.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra
Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og
olympiske komité og Norsk Tipping.
ACROMIOCLAVICULARLEDDS FIKSASJONER MED M. GRACILIS GRAFT, EN ALTERNATIV
NY OPERASJONSMETODE
Ødegaard TT, Tysland AC, Hofgaard, H
Hjelp24 NIMI,Ullevål, Oslo
Acromioclavicularleddet(AC ledd) er hyppig utsatt for skader i idrett og aktivitet. Skadene oppstår som regel ved
fall på skulderen. Denne mekanismen involverer store krefter og leder til skader på de coracoclaviculare
ligamenter. Dette gir økende grad av dislokasjon, nedsatt funksjon og smerter. Grad 3 skader blir ofte vurdert for
kirurgisk intervensjon. I drøye 2 år har Hjelp24 NIMI tilbudt denne pasientgruppen en alternativ
operasjonsteknikk. Teknikken går utpå at man høster et graft fra pasientens egen m Gracilis for å rekonstruere
anatomien tilbake til det normale. Indikasjon for operasjonen er klinisk undersøkelse og røntgenbilder. Vi ønsket
å retrospektivt kartlegge hvorvidt pasienter som har gjennomgått denne operative behandlingen ble kvitt plagene,
om de ble fornøyde med sine skuldre og om de har kunnet returnere til arbeid og aktivitet/ idrett på samme nivå.
Pasientene er retrospektivt innkalt til etter undersøkelse hvor det er foretatt en anamnese etter standard protokoll,
klinisk undersøkelse, selvrapportering av smerte/funksjon/fornøydhet i tillegg til utfylling av DASH(dysfunksjon
i arm, skulder, hånd) score og Constant Murley – score. Av 12 behandlete pasienter har vi testet 10 stykker. En
avslo grunnet lang reise, den siste ble syk og vil møte siden. Alle de opererte er menn med gjennomsnittsalder
41,3 år. Alle hadde skadet seg under aktivitet og i snitt hadde gruppen hatt skaden/plagene i 8,6 mnd. I dette
retrospektive materiale er gjennomsnitt tiden for etterundersøkelsen post operativt 17 mnd. DASH score gir en
snitt verdi på 12,5(0-100), mens Constant Murley score for frisk side har score 95(0-100) og på operert side 90.
På egenrapportering av smerte er gjennomsnittet 10% og graden av fornøydhet på hele gruppen er 81%. Denne
retrospektive kartleggingen av et lite materiale kan tyde på at operativ behandling med gracilis graft kan være et
godt alternativ for AC ledds luksasjoner. Kliniske studier er imidlertid nødvendig for å sammenligne effekten
med andre etablerte behandlingsmetoder.
Norges idrettshøgskole (NIH) Oslo, Senter for idrettsskadeforskning, Oslo Bakgrunn for studien: Fremre korsbåndsskader er et alvorlig problem i ball- og pivoteringsidretter som
håndball og fotball. Valgusbevegelse- og valgusbelastning i kneets frontalplan er vist å kunne predikere fremre
korsbåndsskader hos unge utøvere. Det er imidlertid uklart hvilke faktorer som bidrar til at enkelte spillere har
høy valgusbevegelse og valgusbelastning. Formålet med denne biomekaniske tverrsnittsstudien var derfor å
undersøke sammenhenger mellom anatomiske faktorer samlet i en regresjonsmodell og valgusmomenter,
valgusvinkler og valgusbevegelser i kneet ved fallhopp hos kvinnelige håndball- og fotballspillere. Metode: Vi
testet 184 kvinnelige håndballspillere fra Postenligaen og 187 kvinnelige fotballspillere fra Toppserien i perioden
2007-2009. Anatomiske faktorer omfattet knelaksitet målt ved KT1000, generell leddlaksitet registrert ved
Beighton testbatteri, genu recurvatum og hofteanteversjon målt med goniometer, navicular drop (cm), statisk
valgusvinkel (°), fremre bekkentilt (°), femurlengde (cm) og hofte:lår ratio. Valguskarakteristika
(valgusmomenter, valgusvinkler- og bevegelse) ble målt i kontaktfasen av et fallhopp ved hjelp av et
høyhastighets markørbasert 3D bevegelsessystem. Multippel regresjonsanalyser ble benyttet i de statistiske
60
PATELLOFEMORAL ARTROSE ETTER FREMRE KORSBÅNDSREKONSTRUKSJON
Øiestad BE1, Holm I2, Aune AK3, Engebretsen L4, Gunderson RB2, Risberg MA1,5
Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), 2Oslo Universitetssykehus, 3Drammen private sykehus,
Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Senter for Idrettsskadeforskning, 5Norges idrettshøgskole,
Seksjon for idrettsmedisinske fag.
1
4
Bakgrunn: Få studier har undersøkt patellofemoral artrose etter fremre korsbåndsrekonstruksjon. Formål:
Formålet med studien var å undersøke forekomst av patellofemoral artrose 10-15 år etter fremre
korsbåndsrekonstruksjon. I tillegg var målet å undersøke sammenhengen mellom henholdsvis smerter,
61
symptomer og funksjon, og patellofemoral artrose 10-15 år etter fremre korsbåndsrekonstruksjon. Metode: 258
pasienter som gjennomgikk fremre korsbåndsrekonstruksjon i perioden 1990-1997, ble inkludert i en prospektiv
kohort. Pasienter som hadde unilateral korsbåndsruptur med eller uten meniskskade, bruskskade eller skade på
mediale sideligament ble inkludert. Pasientene ble operert med patellarsenegraft (86%) eller hamstringssenegraft
(14%). Pasientene er fulgt opp med funksjonelle tester 6 måneder, 1 år, 2 år og 10-15 år etter kirurgi (isokinetisk
muskelstyrke, tresteg hinketest og trappehinketest). På 10-15 års- oppfølgingen ble de undersøkt med The knee
injury and Osteoarthritis Outcome Score, Visual analouge scale (VAS) for smerte ved aktivitet og smerter i
knestående stilling. Det ble tatt stående røntgenbilder av tibiofemoralleddet i standardisert posisjon (ved hjelp av
SynaFlexer ®) og av patellofemoralleddet (skyline- og lateralbilder) ved 10-15 års- oppfølgingen.
Røntgenbildene ble scoret for artrosegrad med Kellgren og Lawrence klassifisering (grad 0-4: grad ≥2=artrose).
Resultater: 210 pasienter (81%) ble undersøkt ved 10-15 års-oppfølgingen (43% kvinner og 57% menn).
Gjennomsnittsalder var 39,1±8,7 år. Tre pasienter (1,5%) hadde isolert patellofemoral artrose, 49 pasienter
(23%) hadde både patellofemoral og tibiofemoral artrose. Pasienter med både patellofemoral og tibiofemoral
artrose hadde signifikant dårligere selvrapportert knefunksjon sammenlignet med pasienter uten artrose (smerte,
symptomer, og sport- og fritidsaktiviteter). Det var ingen signifikante forskjeller mellom pasienter med eller uten
artrose for de fysiske funksjonstestene. Konklusjon: Pasienter med korsbåndsrekonstruksjon viste lav forekomst
av isolert patellofemoral artrose 10-15 år etter kirurgi (1,5%). Kombinert patellofemoral og tibiofemoral artrose
ble funnet hos 23%. Disse pasientene hadde signifikant mer smerter og symptomer, samt dårligere selvrapportert funksjon enn pasienter uten artrose.
Notater
62
63
Ortoser for alle behov
Utstillere Alfa Care Medinor ASA Anatomix AS Medisinsk Distribusjon AS Aries Helseprodukter AS Muskel-­‐Skjelett Fysioterapi Bauerfeind Nordic AB Norsk Fitness Handel AS Body analyse Nycomed Pharma AS DJO Nordic AB Otto Bock Scandinavia AB Elektro-­‐Stim Programvareforlaget AS Enimed.no Redcord AS Exercise Organizer AS Siemens AS Fysiopartner AS Scan Trade Global Impact (US) Limited Skanlab AS Hjelp24 NIMI Nordic Sportsmaster AS Masai Norge Online formidling av treningsprogrammer og øvelser
Vinn ExorLive og møt oss på
Idrettsmedisinsk Høstkongress.
ExorLive:
• Exor Live er en profesjonell internettløsning som gir deg over
3000 treningsøvelser.
• Med video, praktisk kalender og dagbokfunksjoner, illustrasjoner
og anatomifigur.
• Et nyttig verktøy til å lage trenings programmer og planer, eller kun la deg
inspirere av hvor lett det er å finne alternative øvelser til en muskelgruppe.
• Exor Live er i dag på norsk, svensk, dansk, engelsk og finsk.
Brukes i dag av 6000 fagbrukere
og er markedets beste løsning.
Exor Live utvikles av Exercise Organizer AS.
ExorLive fungerer godt med
journalprogrammer.
E-post: [email protected]
64
www.exorlive.no
Otto Bock Scandinavia AB
www.ottobock.no • www.rehband.no
65
Kneehab er et unikt, innovativt og klinisk
testet bandasjebasert muskelstimulasjonsprodukt (EMS), som er designet spesielt til
behandling av quadricepsatrofi (svinn av lårmuskel).
Styrk, tøy, rehabiliter og
forebygg med ProStretch Plus ®
Kneehab gir avansert terapi ved rehabilitering av kne ved å fremskynde muskelrekonvalens og funksjon.
• Hælsmerter og plantarfasitt
• Beinhinnebetennelse
• Achillestendinitt
• Stramme/ømme legger
• Ankel svakhet
• Lav fotbue
• Mobilitet i foten
Det beste verktøyet for å
forebygge og lindre:
-Før og etter kneoperasjon
-Ved sportsskader
-Ved nevrologiske tilstander
Kinesio Tex er den originale Kinesio tapen utviklet til
bruk ved Kinesio taping basert på Kenzo Kases lære.
Kinesio taping har etablert seg som et av mange gode
verktøy til behandling av ulike plager og lidelser. Som
ved enhver annen suksess dukker det opp en masse
etterligninger. Det er stor forskjell på egenskapene til
etterligningene, det være seg kvalitet på materialet,
limet eller elastisiteten. Mange produsenter legger også
stor strekk på tapen når den festes på papiret slik at
virkelig lengde på tape er kortere enn man tror.
Den ultimate fotkomfort.
Formthotics kan hjelpe ved bl.a.plager
med ankel, akilles, kne og rygg.
Formthotics varmes opp i skoen og
tilpasses den enkelte fot for optimal
støtte og komfort.
For å kunne være garantert å oppnå effekt slik vi lærer
bort på våre kurs og som beskrevet i lærebøkene til
Kenzo Kase og andre tilknyttet Kinesio Taping
Association må man bruke Kinesio Tex.
Mer enn 1.000 terapeuter har deltatt på våre kurs.
For nye kurs og videregående kurs se:
www.alfacare.no/kurs
AlfaCare AS, Merdeveien 12 B, 3676 Notodden
Tlf: 35 02 95 95, Faks: 35 02 95 99
E-post: [email protected], Web: www.alfacare.no
66
For at løperne skal ha best mulig grunnlag for å prestere
på høyt nivå er vi avhengig av at alle detaljer er på plass.
F0rmthotics er et av elementene som er viktig for oss.
Formthotics bidrar til å justere feilstillinger som igjen bidrar
til økt stabilitet og forebygging av skader.
Helge Eriksen, fysiterapeut for Skiskytterlandslaget
AlfaCare AS, Merdeveien 12 B, 3676 Notodden
Tlf: 35 02 95 95, Faks: 35 02 95 99
E-post: [email protected], Web: www.alfacare.no
67
Kongress- og eventtjenester,
alle steder til alle tider
Møter • Konferanser • Kick Off • Skireiser • Events • Belønningsturer • VM og OL turer
Internett www.doevre.no E-mail: [email protected]
Adresse PB 474 Sentrum – 4002 Stavanger Telefon +47 905 93 275
68