1. No category

Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Hvorfor frivillig?
Begrunnelser for frivillig sosialt arbeid
Oslo 1994
© ISF 1994
Institutt for samfunnsforskning
Munthes gate 31
N-0260 Oslo
ISBN 82-7763-019-0
ISSN 0333-3671
Finansiert av: Sosialdepartementet
Innhold
Figur- og tabellregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2. Tilnærminger til frivillig arbeid . . . . . . . . .
2.1 Kartlegging av frivillig arbeidsinnsats
2.2 Teorier om frivillig innsats . . . . . . .
2.3 En modell . . . . . . . . . . . . . . . . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
12
12
13
18
3. Undersøkelsens opplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.1 Analysemetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2 Dimensjoner blant de norske respondentene
3.3 Gjennomsnittsskår for de ulike dimensjonene
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
20
21
22
25
4. Sentralene i frivillighetslandskapet . . . . . . . . . . . . . . .
4.1 Hvem er de frivillige? . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4.2 Frivillig innsats og alder . . . . . . . . . . . . . . . . .
4.3 Frivillighet og kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4.4 Forholdet til arbeidsmarkedet . . . . . . . . . . . . . .
4.5 Arbeidsinnsats og tilknytning til arbeidsmarkedet
4.6 Tordenskjolds soldater? . . . . . . . . . . . . . . . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
27
28
28
30
34
36
37
5. Begrunnelser for frivillig innsats
5.1 Verdibegrunnelser . . . . . .
5.2 Læringsbegrunnelser . . . .
5.3 Selvaktelsesbegrunnelser .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
39
39
42
44
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
..
.
..
..
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
4
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
5.4
5.5
5.6
Sosiale forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Arbeidsmarkedsbegrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Begrunnelser og frivillig arbeidsinnsats . . . . . . . . . 51
6. Lokale forhold og frivillig innsats – en regresjonsanalyse . 53
6.1 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
6.2 Analysens variabler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
7. Resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7.1 Verdimessige begrunnelser .
7.2 Læringsbegrunnelser . . . . .
7.3 Selvaktelse . . . . . . . . . . . .
7.4 Sosiale forventninger . . . . .
7.5 Arbeidsmarkedsbegrunnelser
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
58
58
59
60
61
62
8. Motiver for frivillighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
9. Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
Spørreskjema
Faktoranalyse av ulike begrunnelser for frivillig arbeid
Korrelasjonsmatrise
Logistisk regresjonsanalyse
Figur- og tabellregister
Figur 1.
En modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Figur 2.
Begrunnelser for frivillig arbeid. Prosent . . . . . . . . 25
Tabell 1. Medlemmer av frivillige organisasjoner som har
utført frivillig arbeid, etter alder. Prosent . . . . . . 29
Tabell 2. Andel av menn og kvinner som yter frivillig
innsats. Medlemmer av alle frivillige
organisasjoner og av humanitære og sosiale
organisasjoner. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Tabell 3. Frivillig arbeidsinnsats pr. måned, etter kjønn.
Medlemmer av humanitære/sosiale organisasjoner,
samt aktive ved frivillighetssentralene. Prosent . . . . 31
Tabell 4. Frivillig arbeidsinnsats pr. måned, etter kjønn og
alder. Frivillighetssentralene 1993. Prosent . . . . . . . 32
Tabell 5. Arbeidsoppgaver blant de frivillige ved sentralene,
etter kjønn. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Tabell 6. Begrunnelser for aktivitet i humanitære
organisasjoner. Andel menn/kvinner som har
svart «stor betydning». Prosent . . . . . . . . . . . . . . . 34
6
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 7. Sosioøkonomisk status blant de frivillige. Prosent . . 35
Tabell 8. Andel i inntektsgivende arbeid, etter alder. Prosent . 36
Tabell 9. De frivilliges arbeidstid pr. måned betinget av
arbeids- markedstilknytting. Prosent . . . . . . . . . . . . 37
Tabell 10. Verdibegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
kjønn og alder. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Tabell 11. Verdibegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent . . . . . . . . . 40
Tabell 12. Verdibegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til frivillige sammenslutninger. Prosent . . 41
Tabell 13. Læringsbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
kjønn og alder. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Tabell 14. Læringsbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter tilknytning til frivillige sammenslutninger. Prosent . . . 43
Tabell 15. Selvanseelses-begrunnelser for å jobbe frivillig,
etter kjønn og alder. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Tabell 16. Selvanseelses-begrunnelser for å jobbe frivillig,
etter tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent . . . . . . 45
Tabell 17. Selvanseelses-begrunnelser for å jobbe frivillig,
etter tilknytning til andre frivillige sammenslutninger. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Tabell 18. Sosiale begrunnelser for å jobbe frivillig, etter
kjønn og alder. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
Figur- og tabellregister
7
Tabell 19. Sosiale begrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent . . . . . . . . . 47
Tabell 20. Sosiale begrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til frivillige sammenslutninger. Prosent . . 48
Tabell 21. Karrierebegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
kjønn og alder. Prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Tabell 22. Karrierebegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent . . . . . . . . . 50
Tabell 23. Betydningen av begrunnelse for omfanget av
den frivillige arbeidsinnsatsen. Frivillige som
jobber 10 timer eller mer pr. måned. Prosent . . . . . 51
Tabell 24. Uavhengige variabler som inngår i analysene . . . . . 56
Tabell 25. Korrelasjonsmatrise over ulike motivasjonsvariabler . 78
Tabell 26. Rotert (varimax) faktoranalyse av motiver for
frivillig arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Tabell 27. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å
begrunne egen frivillig innsats med verdier,
etter egenskaper ved den frivillige, sentralene
og omverden. Binomisk modell . . . . . . . . . . . . . . . 81
Tabell 28. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å
begrunne egen frivillig innsats med læring,
etter egenskaper ved den frivillige, sentralene
og omverden. Binomisk modell . . . . . . . . . . . . . . . 82
8
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 29. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å
begrunne egen frivillig innsats med selvanseelse,
etter egenskaper ved den frivillige, sentralene
og omverden. Binomisk modell . . . . . . . . . . . . . . . 83
Tabell 30. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å
begrunne egen frivillig innsats med sosialt press,
etter egenskaper ved den frivillige, sentralene
og omverden. Binomisk modell . . . . . . . . . . . . . . . 84
Tabell 31. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å
begrunne egen frivillig innsats med ønske om
karriere, etter egenskaper ved den frivillige,
sentralene og omverden. Binomisk modell . . . . . . . 85
1
Innledning
Norge er et land med en rik flora av frivillige sammenslutninger.
Totalt finnes det mer enn 1700 landsomfattende organisasjoner, med
mer enn 4 millioner medlemskap. Gjennomsnittlig har hver nordmann
mellom 17 og 67 år medlemskap i minst to frivillige organisasjoner
(NOU 1988:17).
En bærebjelke i organisasjonenes virke er den ubetalte innsatsen
som medlemmene yter til organisasjonens beste. Når folk bruker av
sin tid og sine ressurser uten økonomisk vederlag, er det gjerne fordi
de sympatiserer med organisasjonen og dens verdier. Det kan være
politiske mål eller humanitære og religiøse idealer som den enkelte
føler seg tiltrukket av. Et ønske om å skape en bedre verden, ta ansvar
for medmennesker og de som har det verre enn en selv, kan være
overordnete beveggrunner for å ville engasjere seg som frivillig. Et
bredt sammenfall mellom organisasjonsideologi og individuelle ønsker
er gjerne den første forutsetningen for et uegennyttig engasjement.
Men en kan også tenke seg at frivillig virke kan ha mer umiddelbare og jordnære beveggrunner. Å jobbe sammen med andre innenfor
et sosialt fellesskap kan gi flere typer av «gevinster» for den enkelte.
Deltakelsen kan gi en følelse av identitet og tilhørighet. Praktisk
innsats kan skape en opplevelse av å være nyttig. Man kommer i
kontakt med nye mennesker, får nye kunnskaper, og deltakelsen kan
gi anseelse og respekt i lokalsamfunnet. Kort sagt: Bak de uegennyttige begrunnelsene for frivillig virke kan en også skimte et bredt
10
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
spekter av mer jordnære motiver, der deltakelse og innsats fyller
personlige behov hos den enkelte.
Prinsipielt kan man altså trekke et skille mellom uselviske (ideelle)
begrunnelser for å jobbe frivillig, og egoistiske. Teorier som tar sikte
på å forklare frivillig innsats, betoner gjerne en av disse begrunnelsene.
I Titmuss’ (1973) klassiske studie av altruistisk atferd trekkes
blodgiveren fram som eksempel på den uegennyttige aktør. Bloddonasjonen kan sees som en gave til en fremmed, en solidarisk handling
uten tanke på egen gevinst. I offentlige utredninger trekkes ideelle
motiver gjerne fram som et særlig kjennetegn ved de frivillige
organisasjonene (NOU 1988: 17, s. 19, SOU 1993: 82).
Hvordan bør organisasjonene forholde seg til de frivilliges motiver?
En kan skille mellom tre kritiske beslutninger som bestemmer den
enkeltes forhold til organisasjonen. Først beslutningen om å delta i
organisasjonen, som impliserer overgangen fra ikke-medlem til
medlem. Dernest valget av rolle som aktiv frivillig, som hjelper,
administrator, loddselger eller lignende. Den tredje kritiske punktet er
valget om å slutte eller forbli i organisasjonen (Omoto og Snyder
1993). Ved hver av disse beslutningene kan organisasjonen å påvirke
den enkeltes valg. Spesielt viktig er den frivilliges valg av rolle. En
organisasjon som ønsker å holde på sine aktive kan innfri forventningene gjennom ulike typer «belønninger» (insentiver).
Empirisk finnes det lite kunnskap om hvorfor man melder seg til
tjeneste i en frivillig sammenslutning. Hvem er de frivillige? Hvorfor
bruker enkelte store deler av sin fritid gjennom mange år på arbeid
for en organisasjon? I hvilken grad henviser frivillige til uselviske
begrunnelser, i hvilken grad til selviske?
Disse spørsmålene danner utgangspunktet for rapporten. Først vil
vi undersøke hva som finnes av kunnskap om frivilliges innsats i
norske organisasjoner. Her er hovedvekten lagt på dem som virker på
det sosiale området. Denne kunnskapen blir kontrastert med komparativ informasjon hentet fra de såkalte frivillighetssentralene.
I 1991 startet Sosialdepartementet et treårig forsøk der hensikten
var å mobilisere frivillige til ubetalt innsats i lokalsamfunnet.
Departementet ga midler til tilsammen 95 lokale sentraler spredt over
Innledning
11
hele landet. Statsmidlene skulle anvendes til lønn av daglig leder og
drift av sentralene. Rundt en tredjedel av dem ble drevet av kommunale myndigheter, ca. en tredjedel av frivillige organisasjoner, mens
bak de resterende sto menigheter, religiøse sammenslutninger og
enkeltpersoner (For ytterligere informasjon om frivillighetssentralene,
se St. meld. 16 (1993/94). Forsøket blir evaluert av Institutt for
Samfunnsforskning, og de opplysningene om sentralenes beliggenhet,
frivillige m.v. som legges til grunn i denne rapporten, er hentet fra
evalueringsprosjektet.
2
Tilnærminger til frivillig arbeid
2.1 Kartlegging av frivillig arbeidsinnsats
Internasjonalt finnes det en rikholdig litteratur som kaster lys over
temaet frivilliges motiver. For nærmere drøfting av metodiske
problemer og funn henvises til to oversiktsarbeider. I en artikkel
gjennomgår Cnaan og Goldberg-Glen (1991) ulike måter å måle
frivilliges motiver. I boka Volunteers – the Organizational Behavior
of Unpaid Workers (1993) foretar Pearce en bred gjennomgang av
forskning som viser variasjonen i frivilliges atferd.
I de skandinaviske land er det i første rekke i forbindelse med
større offentlige utredninger det er blitt foretatt undersøkelser av
frivillig arbeid. I utredningen «Frivillige organisasjoner» (NOU
1988:17) ble det presentert data fra en surveyundersøkelse av frivillige.
Det danske Socialforskningsinstituttet har foretatt en kartlegging av
frivillige i sosialt arbeid (Boolsen 1988). I Sverige ble det foretatt en
lignende undersøkelse av frivillig arbeid, publisert i utredningen
Frivilligt Socialt Arbete (SOU 1993:82). Også den norske Medborgerundersøkelsen fra 1990 inneholdt en rekke spørsmål om frivillig
innsats.
Felles for undersøkelsene er at de primært kartlegger den frivillige
arbeidsinnsatsens omfang, uten nærmere forsøk på å forklare de
variasjonene som registreres. I mange tilfeller er det vanskelig å
sammenlikne surveyundersøkelser, fordi de har ulike svarkategorier,
forskjellige spørsmål o.l. I tillegg gjør mangel på kunnskap om
Tilnærminger til frivillig arbeid
13
nasjonale organisasjoner det vanskelig å slå fast om det er ulikheter
i frivillighetens organisering man måler, eller om det er reelle
forskjeller i innsatsen man får fram. Dette er et allment metodisk
problem som er særlig tydelig i internasjonale komparasjoner av
«frivillig sektor».
I 1993 foretok FAFO en større undersøkelse av ubetalt innsats i
befolkningen (Lødemel og Flaa 1993). Undersøkelsen byr på mange
interessante funn, men (med enkelte unntak) framgår det ikke hvor stor
del av innsatsen som skjer i regi av frivillige sammenslutninger. I
undersøkelsen skilles heller ikke humanitære og sosiale organisasjoner
ut som egen kategori. Resultatene lar seg derfor vanskelig plassere
innenfor det som er vår horisont, nemlig frivillig sosial innsats i regi
av organisasjonene.
2.2 Teorier om frivillig innsats
Hvordan skal en forklare at folk gjør en ubetalt innsats i regi av
frivillige organisasjoner? Hva er deres beveggrunner? I amerikansk
samfunnsvitenskap kan en spore to delvis sammenfallende debatter om
dette temaet i årene etter 1960. Den ene starter med Olsons The Logic
of Collective Action fra 1964, mens den andre tar utgangspunkt i Clark
og Wilsons artikkel Incentive systems: A Theory of Organizations fra
1961. Bare i begrenset grad omhandler disse bidragene spørsmål om
ikkebetalt arbeid, men de har gyldighet også for denne typen
tilknytning til organisasjoner. Nedenfor skal vi trekke opp noen linjer
fra debatten som har fulgt disse bidragene.
Clark og Wilson introduserer termen insentivsystem for å forklare
individuell oppslutning om organisasjoner. Deres hovedhypotese er
at insentivsystemer er den viktigste variabelen som påvirker organisasjonsmessig atferd. De gir ingen eksplisitt definisjon av hva et insentiv
er, men siterer Barnard (1938:139):
The contribution of personal efforts which constitute the energies
of organizations are yielded by individuals because of incentives.
14
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Dette kan neppe betraktes som noen definisjon, snarere som et
postulat: Det individer yter til organisasjoner gjør de på grunn av de
«belønningene» organisasjonen har til disposisjon. Insentiver beskrives
som «prinsipielt knappe goder», med synkende marginal grensenytte
for individet. For organisasjonen utgjør insentiver en type kapital;
belønninger som kan brukes til å motivere medlemmene til ønsket
atferd.
Clark og Wilson skiller mellom tre hovedtyper av insentivsystemer.
1) Materielle insentiver, med penger og andre konkrete belønninger
som hovedtyper. 2) Solidaritetsinsentiver med tilhørighet, gruppefølelse
og gruppestatus som belønninger. 3) Formålsinsentiver som er avledet
fra erklærte, overordnete målsettinger for organisasjonen. Her er det
ønsket om at organisasjonen skal nå sine mål som utgjør den
individuelle drivkraften. For formålsinsentivene lar ikke virkemidlene
seg uten videre skille fra målene, slik de kan for solidaritetsinsentivene. Organisasjoner inneholde mange ulike insentivtyper, men de
kan klassifiseres etter den hovedtypen de er basert på.
Tre hovedtyper av organisasjoner korresponderer med de tre
insentivtypene: Nytte-organisasjoner som er basert på materielle
insentiver, solidaritetsorganisasjoner basert på solidaritets-insentiver,
samt formålsrettede organisasjoner, også kalt ideologiske organisasjoner, der politiske/ideologiske mål fungerer som insentiver.
Insentivsystemene sees som variabler som kan manipuleres av
organisasjonens ledelse. Dette innebærer at forandringer i individuelle
deltakelses-motiver kan møtes med endringer i organisasjonens
insentivstruktur. For eksempel: Når mange frivillige organisasjoner
med synkende medlemstall ansetter stadig flere i sekretariatet, så kan
dette være et uttrykk for et skifte fra solidaritets- til materielle
insentiver for å opprettholde aktivitetsnivået i organisasjonen.
En svakhet ved Clark og Wilsons framstilling er at den ikke
behandler forholdet mellom organisatoriske insentiver og individuelle
motiver for deltakelse. Dette problemet blir tatt opp hos Kanter (1968)
som utvikler og utdyper Clark og Wilsons begreper. Kanter bruker
begrepet «commitment» (som vel best kan oversettes med oppslutning)
for å beskrive:
Tilnærminger til frivillig arbeid
15
....the process through which individual interests become attached
to the carrying out of socially organized patterns of behavior which
are seen as fulfilling those interests, as expressing the nature and
needs of the person (Kanter 1968:500).
I samfunnsvitenskapene drøftes også spørsmålet om individuell
oppslutning om organisasjoner med utgangspunkt i Mancur Olsons bok
The Logic of Collective Action. Et sentralt poeng hos Olson er at ingen
vil delta i frambringelsen av kollektive goder når godet blir tilgjengelig
for alle (gratispassasjer-problemet). Olsons løsning på dette dilemmaet
var å tilby selektive nytteinsentiver i form av private goder for å
stimulere til kollektiv innsats. Olson var mest opptatt av de økonomiske insentivene, men var også åpen for betydningen av sosiale
insentiver.
I en artikkel fra 1988 tar David Knoke utgangspunkt i Olsons
beskrivelse av problemet kollektiv handling. Knoke kritiserer dem som
har utdypet Olsons teori gjennom å kvalifisere selve valgsituasjonen.
Viktigere er det å begrepsfeste alternative deltakelses-motiver.
Alternative motivasjonsbaser er Knokes betegnelse på disse motivene.
Det «alternative» består i at motivene ikke lar seg redusere til et «costbenefit» skjema. Knoke nevner en rekke bidrag som alle viser at:
...members vary enormously in their preferences for and responses
to a diversity of incentives offered by collective-action organizations (Knoke 1988:312).
Oppslutning om likhetsnormer, rettferdighetsnormer, altruisme og
emosjonelle bånd, både til personer og grupper, kan spille en viktig
rolle for oppslutningen om kollektive organisasjoner. Forholdet mellom
organisasjoner, insentiver og oppslutning er mer sammensatt enn det
Olson har gått ut fra, hevder Knoke.
Knoke nevner en rekke forfattere som har jobbet med motivasjonsproblemet. De har avdekket store variasjoner i hva som motiverer
enkeltpersoner til kollektiv handling, og en tilsvarende variasjonsbredde i insentivstrukturen. Knoke antyder at typen av politiske mål
16
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
som en organisasjon har, er den viktigste faktoren for å forklare
innsatsen.
Knoke berører de samme spørsmålene som Olson, men ut fra en
noe annen vinkel. Olsons begrep «selektive insentiver» omfatter bare
individuelle belønninger, enten av økonomisk eller sosial art. For
frivillige organisasjoner kan mulighetene for status, prestisje, anseelse
og sosiale posisjoner, på linje med utsiktene til økonomisk gevinst,
motivere til sosial innsats. Resonnementet er basert på et «cost/benefit»
skjema, og en forutsetning om aktører som handler rasjonelt for å optimalisere personlige fordeler.
Gjennom begrepet «alternative motivasjonsbaser» forkaster Knoke
det enkle cost/benefit-skjemaet. Ideologiske motiver (politiske,
humanitære eller religiøse) kan øke viljen til «oppofrende» innsats,
der belønningen primært ligger i realiseringen av et felles mål. Dermed
introduserer Knoke et sett med insentiver som mer er knyttet til
realiseringen av organisasjonens kollektive mål enn til individuell
nytte-maksimering.
Elster (1989:35) foretar en ytterligere differensiering av motiver
for kollektiv handling. Han skiller først mellom normstyrte og
rasjonelle handlinger. Rasjonelle handlinger kan være selviske eller
uselviske. Selviske handlinger kan være resultat- eller prosessorienterte,
mens de uselviske har to underkategorier: en altruistisk motivasjon
innebærer at individet selv har glede av å påføre en annen en positiv
hendelse. «Altruisme» er altså ikke nødvendigvis en moralsk
innstilling, men kan også være en psykologisk holdning, der en selv
har glede av å gjøre andre glade. Altruismens motstykke er handlinger
der man har glede av å påføre andre negative opplevelser. Normstyrte
handlinger skiller seg fra de rasjonelle ved at de ikke er resultatorienterte men et resultat av bestemte forventninger. Sosiale normer deles
av flere og de kan sees som sosiale kjøreregler i samfunnet (Elster
1989a:97). Elster understreker også at motiver er sammensatte, et
individ kan beegrunne sine handlinger med flere motiver samtidig
(Elster 1989b).
Elster foretar her en viktig differensiering, idet han påpeker at
altruistisk atferd kan være målrettet, en indirekte måte å øke egen nytte
Tilnærminger til frivillig arbeid
17
på. Skillet mellom «moralsk» og «psykologisk» altruisme gir et nytt
analytisk inntak til å forstå kollektiv atferd. Men i empirisk forskning
er det sannsynligvis vanskelig å fastslå hva slags altruisme man
egentlig står overfor.
Den empiriske delen av vår undersøkelse bygger på et skjema som
i sin opprinnelige form ble utarbeidet av Clary et al. (1992). Siktemålet
deres var å utvikle en forskningsstrategi som kunne gi innsikt i
begrunnelser for frivillig arbeid. Teoretisk hadde forfatterne et
psykologisk utgangspunkt som var en utdyping av Kanters ståsted:
Frivillig arbeid fyller en funksjon, eller et formål for de enkelte:
A functional analysis is concerned with the personal and social
motives, needs, goals and functions that are served by an
individual’s beliefs and actions (Clary et al. 1992:335).
Clary et al. unnlater å knytte de personlige formålene til bakgrunnskjennetegn ved individet. Heller ikke knyttes «funksjonene» til trekk
ved den organisasjonen vedkommende deltar i. Alene blir deres
tilnærming «kontekstløs», og for vårt formål er det derfor nødvendig
å supplere den med den mer organisatoriske tilnærmingen som er
gjengitt ovenfor.
Essensen av Knoke og Kanters bidrag er at frivillig deltakelse i
første omgang må sees som et resultat av en sympati for, og en
oppslutning om organisasjonens mål. For at den enkelte fortsatt skal
være motivert for deltakelse, kreves en gjensidighet der individuelle
trekk – behov – hos den enkelte har sitt motsvar i organisasjonens mål
og måte å virke på. Organisasjonen «belønner» de frivillige med ulike
typer virkemidler, som innfrir ulike typer forventninger den enkelte
har for å delta i organisasjonen.
Clary, et al. gir et empirisk instrument for å kartlegge den enkeltes
begrunnelser for å jobbe frivillig. Men skal en kunne forklare den
frivillige innsatsen, må den enkeltes begrunnelser sees i lys av a) trekk
ved vedkommendes livssituasjon, og b) egenskaper ved den organisasjonen vedkommende deltar i.
18
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Møtet mellom en frivillig organisasjon (eller en frivillighetssentral)
og den enkelte frivillige, kan sees som et møte mellom individuelle
motiver og organisatoriske belønninger. Vi antar at når hver enkelt
frivillig opprettholder sin aktivitet over tid, er dette fordi vedkommende får noe igjen for deltakelsen. Hva dette «noe» består i, vil
variere fra person til person. Belønninger kan være knyttet til en
realisering et personlig livs- eller verdisyn, til en følelse av å leve et
mer meningsfylt liv, til økt status og anseelse eller til mer materielle
goder.
Hvilke begrunnelser har den enkelte for å yte en frivillig innsats?
Vi antar at begrunnelsene vil være påvirket av mer bakenforliggende
trekk ved den enkeltes livssituasjon. Forhold som stilling på
arbeidsmarkedet, alder, familieforpliktelser, barn o.l. legger «føringer»
på den enkeltes muligheter for å jobbe frivillig. Men motivasjonen
påvirkes også av mer eksistensielle forhold, som livssyn, oppfatning
av moralske forpliktelser o.l. For det tredje kan det være mer
umiddelbare sosiale/kulturelle normer som styrer den frivillige
innsatsen. Mange steder er frivillige organisasjoner formidlere av
uformelle nettverk, tradisjon, tilhørighet og sedvaner er med på å
bestemme form og innhold i de frivillige tjenestene som skapes.
Undersøkelsen omfatter ikke belønninger som frivillighetssentralene
tilbyr sine frivillige. Men vi antar at analysen av de frivilliges
begrunnelser først vil kunne gi en pekepinn på hvordan begrunnelser
varierer mellom ulike grupper av frivillige, noe som i neste omgang
vil kunne bedre mulighetene for spesifikke belønninger av dem.
2.3 En modell
Nedenfor har vi stilt opp en enkel modell for å anskueliggjøre
forholdet mellom den frivillige og den organisasjonen vedkommende
arbeider for. Modellen er inspirert av de teoretiske hovedsynene som
er gjengitt ovenfor.
I modellen er det trukket opp en sammenheng mellom den sosiale
konteksten som den frivillige arbeider innenfor, individuelle kjennetegn
19
Tilnærminger til frivillig arbeid
og de motivene eller begrunnelsene som den enkelte gir for sin
frivillige innsats. Mellom «individuelle kjennetegn» og «sosial
kontekst» er det gjensidige forholdet beskrevet med en stiplet linje,
for å antyde at noen av de individuelle variablene (som frivillig
arbeidsinnsats) påvirkes av og påvirker trekk lokalsamfunnets
organisering.
Videre antyder modellen at variasjoner i begrunnelser for frivillig
virke kan forklares ut fra personlige kjennetegn, og ut fra trekk ved
den sosiale konteksten som virksomheten foregår innenfor. Individuelle
begrunnelser er med andre ord modellens avhengige variable, som
påvirkes av et samspill mellom individuelle og sosiale egenskaper.
I de empiriske analysene har vi enkelte steder også behandlet
«frivillig arbeidstimer» som en avhengig variabel. Dette for å
undersøke om den enkeltes arbeidsinnsats kan forklares ut fra
individuelle begrunnelser og kjennetegn.
Figur 1. En modell
Indivduelle
kjennetegn
Sosial kontekst
- trekk ved
lokalsamfunnet
- kjønn
- alder
- sosioøk.
status
- deltakelse i
andre frivillige
organisasjoner
- frivillige
arbeidstimer
- trekk ved
frivillighetssentralen
Individuelle begrunnelser
(motiver)
-
verdimessige
læring
selvaktelse
sosiale forventninger
forhold til
arb.marked
Frivillige arbeidstimer
3
Undersøkelsens opplegg
Clary, et al. utviklet det de kalte The Volunteer Functions Inventory
for å undersøke frivillig innsats. Skjemaet inneholdt tilsammen 30
påstander om ulike typer begrunnelser som den enkelte kan ha for å
jobbe frivillig. For hver påstand skulle respondenten krysse av på en
skala fra 1 (ingen betydning) til 7 (stor betydning). Vi har oversatt
deres skjema til norsk, så tett opp til originalen som mulig. I tillegg
la vi til 7 spørsmål om respondentens bakgrunnsforhold. Spørreskjemaet er gjengitt i vedlegg 1.
Vårt empiriske materiale er hentet fra de 95 frivillighetssentralene
som inngikk i Sosialdepartementets forsøk i perioden 1992–1994.
Datainnsamlingen foregikk høsten 1993.
Det er vanskelig å avgrense presist det universet som de frivillige
skulle trekkes fra. Sentralene er ingen medlemsorganisasjon med en
definert medlemsmasse. Ved utgangen av september 1993 hadde
samtlige sentraler registrert tilsammen ca. 5000 frivillige. En ukjent
andel av disse var «arkiv-frivillige», personer som en gang hadde gjort
en innsats og som derfor var blitt registrert som potensielle bidragsytere. Overgangen mellom «aktiv» og «passiv» frivillig er med andre
ord glidende. Men ved samtlige sentraler var det til en hver tid en
kjerne av aktive som gjorde en hovedinnsats.
Hver sentral fikk tilsendt 15 skjema. Bruttoutvalget er dermed på
1425, og utgjorde ca. 28 prosent av samtlige registrerte frivillige. Vi
ba om at fordelingen skulle være mest mulig tilfeldig, slik at
respondentene i størst mulig grad representerte et gjennomsnitt av
Undersøkelsens opplegg
21
sentralens frivillige. Respondentene fikk overlevert et skjema som de
fylte ut, og som skulle returneres i vedlagt svarkonvolutt direkte til
Institutt for Samfunnsforskning. Gjennom lederne for sentralene ble
samtlige respondenter purret muntlig en gang.
Tilsammen ble det returnert 767 utfylte skjema. Dette ga en
svarprosent på 54. Av disse var 6 skjema galt utfylt og kunne derfor
ikke benyttes. Det endelige nettoutvalget besto derfor av 761
respondenter.
Vi antar at utvalget fanger frivillige som er gjengangere ved
sentralene. «Engangerne», dvs. de som har gjort en enkeltstående
innsats og som deretter har falt ut, er underrepresentert. Dette fordi
de daglige lederne ved sentralene har delt ut skjemaet til dem som har
dukket opp ved sentralen gjentatte ganger. Dette betyr at de minst
aktive blant de registrerte frivillige er underrepresentert i utvalget.
Vi har imidlertid ingen indikasjoner på at skjevheten er systematisk
i andre henseende. Dette gjelder for eksempel alder. En sammenliking
av denne undersøkelsenens alderssammensetning av de frivillige med
et annet datasett, viste bare ubetydelige avvik.
3.1 Analysemetoder
De metoder som benyttes i analyse av dataene fra frivillighetssentralene er, foruten tradisjonell bivariat tabellanalyse, en mer
avansert faktoranalyse og til slutt regresjonsanalyse (den sistnevnte
omtales nærmere under punkt 6.1). Faktoranalysen gjør det mulig å
undersøke om det finnes grupper av variable som henger sammen.
Analysen sikter på å ordne variablene for å avdekke om det finnes en
underliggende struktur mellom dem. Faktoranalysen gjør det altså
mulig å finne hvilke variabler som kan ordnes sammen ut fra
respondentenes svar, og som derfor kan uttrykkes som dimensjoner.1
1. En kortfattet innføring i bruk og begrensninger i bruk av faktoranalyse gis i Kim
& Mueller (1978).
22
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Vi ser faktoranalyse som en hensiktsmessig strategi for å undersøke
hvorvidt det norske materialet er i overensstemmelse med de teoretiske
antakelsene fra den amerikanske studien.
For at resultatene skal bli mer tolkbare, har vi gjennomført en
rotasjon (varimax) av faktormønsteret. For at en variabel skal være
tilstrekkelig korrelert med faktoren, har vi fastsatt den nedre grensen
for korrelasjonskoeffisienten til minst .50. Dette er i overensstemmelse
med foreliggende litteratur på området (Kim & Mueller 1978:54).
3.2 Dimensjoner blant de norske respondentene
Clary et al. utformet spørsmål for å undersøke seks underliggende
dimensjoner som begrunnelsene for frivillig innsats kunne variere
mellom.2 Dimensjonene er:
*
*
*
*
*
*
sosiale forventninger
verdibegrunnelser
arbeidsmarkedsbegrunnelser
læringsbegrunnelser
selvbeskyttelsesbegrunnelser
selvaktelsesbegrunnelser
Vi har undersøkt den empiriske relevansen av de teoretiske dimensjonene gjennom en faktoranalyse i to trinn. Først anvendte vi alle de
tredve variablene. Resultatet viste at det norske materialet inneholdt
kun fem dimensjoner. Av disse var det fire som var helt eller tilnærmet
i overensstemmelse med de teoretiske dimensjonene. Disse fire var:
2. De opprinnelige amerikanske dimensjons-betegnelsene var: Social, Value, Career,
Understanding, Protective, Esteem (Clary et al. 1992:336).
Undersøkelsens opplegg
23
lærings-, arbeidsmarkeds-, sosiale og verdibegrunnelser. Variablene
som inngår under hver av disse er gjengitt i kapitel 5.
Den siste dimensjonen i materialet var en sammensetning av de
to teoretiske dimensjonene, selvaktelse (self esteem) og selvbeskyttelse
(self protection). De to kan ikke substansielt uttrykkes som en enhet,
fordi de henviser til helt ulike beveggrunner.
I dimensjonen «selvaktelse» vektlegges behovet for å føle seg til
nytte og betydningen av at det en gjør har en hensikt. Spørsmålene
som inngår i denne dimensjonen er:
Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbeider som frivillig
Frivillig arbeid gir meg økt selvfølelse
Som frivillig føler jeg at det er behov for meg
Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv
Å være frivillig er en måte å få nye venner på
Dimensjonen «selvbeskyttelse» innebærer at frivillig innsats først og
fremst er en måte man kan lette egen livssituasjon på. Mennesker kan
søke til frivillig arbeid fordi de føler seg ensomme eller bærer på
skyldfølelse. Problemene kan bli bedre ved å hjelpe andre, og frivillig
arbeid representerer dermed en mulighet for å lette på egne negative
følelser. Spørsmålene som inngår her er:
Er jeg nedfor får frivillig arbeid meg til å føle meg bedre
Som frivillig føler jeg meg mindre ensom
Som frivillig har jeg mindre skyldfølelse overfor dem som er
dårligere stilt
Å være frivillig gir meg mulighet til å bearbeide personlige
problemer
Som frivillig slipper jeg å tenke så mye på egne problemer
Vi undersøkte deretter om én av disse to dimensjonene var statistisk
holdbar når vi fjernet variablene til den andre. Vi valgte å undersøke
om «selvaktelse» likevel kunne sies å være en selvstendig dimensjon.
24
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Valget ble gjort fordi «selvbeskyttelse» synes mindre aktuell i norsk
sammenheng.
Vi gjennomførte derfor en ny faktoranalyse der vi tok ut variablene
som skulle inngå i «selvbeskyttelse». Resultatene er presentert i tabell
26 (vedlegg 2). Det framgår her at det er fem ulike dimensjoner.
Funnet er helt eller med én variabel feil, i overensstemmelse med hva
vi forventet ut fra den teoretiske gjennomgangen. Alle variablene,
bortsett fra variabel 29 (frivillig er en måte å får nye venner på), er
av vesentlig betydning, dvs. at korrelasjonskoeffisienten er over .50.
Videre undersøkte vi reliabiliteten for de ulike faktorladningene.
Analysen viser at reliabilitetskoeffisienten Cronbachs alfa er over .80
for alle faktorene (se tabell 26). Samlet er det derfor rimelig å anta
at det er klare statistiske og substansielle motivasjonsprofiler bak det
frivillige arbeidet ved frivillighetssentralene.
Resultatene viser at arbeidsmarkeds- og sosiale begrunnelser er
i overensstemmelse med påstandene, slik det er grunn til å forvente
ut fra den amerikanske studien. Med hensyn til dimensjonene læring
og verdier framgår det av tabellen at variabel 8 (jeg er spesielt opptatt
av den gruppen jeg jobber med) inngår som en del av faktorskåren
under læring, mens den ikke slår til på verdier. Det er vanskelig å gi
noen god substansiell fortolkning på dette. Det kan skyldes tilfeldige
variasjoner i materialet. Det er også grunn til å peke på at denne
variabelens korrelasjon med faktoren er det laveste som aksepteres her
(det vil si .50). Det er derfor svært nær at denne variabelen ikke slår
ut i noen av dimensjonene.3
3. De bivariate korrelasjonene er presentert i tabell 25, vedlegg 3.
25
Undersøkelsens opplegg
3.3 Gjennomsnittsskår for de ulike dimensjonene
Som nevnt foran, noterte hver respondent på en skala fra 1–7 hvor
viktig ulike begrunnelser for frivillig arbeid var for dem. For hvert
spørsmål ble respondentene bedt om å oppgi svarene fra 1 (ingen
betydning) til 7 (meget viktig). Deretter er svarene, med utgangspunkt
i de teoretiske dimensjonene, satt sammen til additive indekser. Hver
av indeksene er igjen delt inn i tre kategorier ut fra hvilken betydning
de har. Respondenter som har et gjennomsnitt på en indeks i området
7,0 – 4,7, har da tillagt den «stor betydning». «Middels betydning»
ligger i området 4,6 – 2,4, mens «liten betydning» indikerer at
respondentene gjennomsnittlig har vurdert de ulike begrunnelse som
laverere enn 2,3. I figur 2 presenteres de relative andelene som oppgir
henholdsvis stor, middels og liten betydning for hver av indeksene.
Figur 2. Begrunnelser for frivillig arbeid. Prosentandel som har
oppgitt «stor», «middels» og «liten betydning».
100
90
80
prosent
70
60
50
40
30
20
10
0
verdier
læring
stor betydn.
selvakt.
forvent.
midd. betydn.
arbeid
liten betydn.
26
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Figur 2 viser at for alle frivillige under ett var verdibegrunnelsene de
viktigste, med en gjennomsnittsskår på 5,7. Dernest kom lærings- og
selvaktelsesbegrunnelser med gjennomsnitt på henholdsvis 4,8 og 4,6.
Noe uventet kom betydningen av sosiale forventninger ut med en
gjennomsnittsskåre på 3,6, mens arbeidsmarkedsbegrunnelsene havnet
nederst, med en skår på 2,8.
Verdibegrunnelsene tydeliggjør de mest uselviske motivene for
frivillig innsats. Det er disse kom kommer høyest når frivillige skal
gjøre rede for sitt engasjement. Dette samsvarer med hva andre har
funnet i tilsvarende undersøkelser (Anderson og Moore 1978, Pearce
1993). Dernest følger de begrunnelsene som viser til mer egoistiske
«gevinster» for den frivillige selv.
Frivillig innsats er altså basert på en kombinasjon av uegennyttige
og egennytte-begrunnelser. Hvordan disse avveies mot hverandre er
det vanskelig å si noe sikkert om. Det er ikke uten videre gitt at de
begrunnelsene som angis som de viktigste også er de som motiverer
til den høyeste arbeidsinnsatsen. Dette vil vi undersøke nærmere senere
i rapporten.
4
Sentralene i frivillighetslandskapet
Som nevnt vil egenskaper ved de frivillige ofte reflektere mer
grunnleggende kulturelle trekk ved den organisasjonen de tilhører. Med
dette utgangspunktet kan en stille spørsmålet: Hvor plasserer sentralene
seg i landskapet av frivillige sammenslutninger, når en benytter de
frivillige som indikator? Nedenfor har vi sammenholdt våre data om
sentralenes frivillige med data fra den såkalte «Medborgerundersøkelsen». Dette er en nasjonal surveyundersøkelse som ble gjennomført
ved Institutt for Samfunnsforskning i 1989/90. Her ble intervjuobjektene spurt om hva slags frivillig organisasjon de var medlem av, om
de her hadde ytt en ubetalt arbeidsinnsats (spm. 19), og om hvor stor
innsatsen eventuelt var (spm. 21). Det ble også stilt spørsmål om hva
organisasjonsmedlemmer fikk ut av den frivillige innsatsen (spm. 22).
Som nevnt er aktive frivillige sannsynligvis noe overrepresentert
i vårt materiale av frivillige fra sentralene. Vi kan derfor ikke uten
videre sammenlikne resultatene herfra med «Medborgerundersøkelsen»
der utvalget er trukket på en annen måte. For å gjøre de to undersøkelsene sammenliknbare, har vi derfor trukket ut personer med et visst
aktivitetsnivå. For sentralene er alle frivillige med mindre enn én times
arbeid siste måned fjernet. Dermed er begge utvalgene selektert på
samme måte. At utvalget fra sentralene faktisk var overrepresentert
med aktive frivillige, framgår tydelig om en ser på frafallet som følge
av selekteringen. Mens utvalget i «Medborgerundersøkelsen» tilnærmet
ble halvert ved å avgrense utvalget til personer med minimum én times
frivillig innsats siste måned, medførte den samme prosedyren kun en
28
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
reduksjon på omlag 20 prosent av sentralenes frivillige. Dette fordi
sentralene mangler helt passive medlemmer, mens slike ofte utgjør en
stor andel av organisasjonenes medlemsmasse.
4.1 Hvem er de frivillige?
Når dette spørsmålet blir stilt, er det ofte ut fra en antakelse om at de
som trekkes til frivillig arbeid har individuelle kjennetegn som skiller
dem fra resten av befolkningen. Men metodologisk byr det på visse
problemer å påvise dette. For de som gjør en frivillig innsats, vil
vanligvis være medlemmer i den organisasjonen de jobber for. Mange
frivillige organisasjoner trekker til seg medlemmer ut fra bestemte
kriterier. Idrettsorganisasjoner rekrutterer idrettsinteresserte, kulturorganisasjoner kulturinteresserte osv. Spørsmålet «hvem er de frivillige»
vil derfor ofte falle sammen med spørsmålet «hvem blir medlemmer»
av en frivillig organisasjon.
Dette problemet gjør det også vanskelig å sammenholde surveyundersøkelser som ikke trekker inn hva slags organisasjon individene
er medlemmer av. Vi har derfor utelatt slike surveyundersøkelser i den
videre drøftingen. Vi har som nevnt sammenliknet våre data med data
fra den såkalte medborgerundersøkelsen, der frivillige er identifisert
i forhold til organisajonstypen de deltar i.
4.2 Frivillig innsats og alder
Hvor stor er den frivillige arbeidsinnsatsen innen ulike aldersgrupper
ved sentralene? Hvordan skiller sentralene seg fra andre frivillige
sammenslutninger? Ved å sammenholde data fra denne undersøkelsen
med data om sentralene, får en et inntrykk av hvor typiske sentralene
er i frivillighetslandskapet. Data om organisasjonene er delt i to: Først
29
Sentralene i frivillighetslandskapet
gis opplysninger for samtlige frivillige organisasjoner under ett, dernest
for de humanitære og sosiale organisasjonene. Den siste kategorien
omfatter hjelpe-, religiøse-, pasient-, og pensjonistorganisasjoner.
Mange humanitære og sosiale organisasjoner er «eiere» av frivillighetssentraler, og det er derfor naturlig å sammenlikne dem med sentralene.
Tabell 1 viser hvordan de som har utført frivillig arbeid fordeler
seg på ulike aldersgrupper. For alle frivillige organisasjoner under ett
har aldersgruppen 25–49 år mer enn halvparten av de aktive frivillige.
Den eldste gruppen har bare 8 prosent av de frivillige. Det er de
«tunge» kategoriene idrett- hobby- musikk- og fritidsorganisasjoner
som trekker til seg de yngre gruppene i befolkningen.
For de humanitære og sosiale organisasjonene er ca. en tredjedel
av de frivillige mellom 50 og 66 år, mens rundt 17 prosent er 67 år
eller eldre. Denne organisasjonsgruppen har altså en profil av aktive
som preges av flere eldre enn det som er vanlig for alle organisasjoner
under ett. Det er ikke bare pensjonistorganisasjonene som er
forklaringen på denne skjevheten, også andre har en overvekt av eldre
medlemmer.
Tabell 1 viser også aldersfordelingen av de frivillige ved
sentralene. Her ser en at aldersprofilen heller mot den eldre del av
befolkningen. Bare ca. 9 prosent er 24 år eller yngre, mens hele 28
prosent av de frivillige er 66 år eller eldre (mot bare 17 prosent i de
Tabell 1. Medlemmer av frivillige organisasjoner som har utført
frivillig arbeid, etter alder. Prosent
Organisasjoner
Alle friv. org.
Under
24 år
25–49 år
50–66 år
67 år og
eldre
Total (N)
13
59
20
8
100 (537)
Humanitære og
sosiale org.
8
48
27
17
100 (230)
Frivillighetssentralene
9
33
30
28
100 (761)
30
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
humanitære og sosiale organisasjonene). Tabell 1 viser at frivillighetssentralene har et større innslag av aktive eldre enn mange andre
organisasjoner. Andelen aktive eldre er større enn det som er vanlig,
både for alle organisasjoner under ett, og for de humanitære og sosiale
organisasjonene.
Videre framgår det at det ikke bare er blant brukerne en finner en
overvekt av eldre ved sentralene (se St.meld. 16, 93/94, tabell 3.4.3),
også blant de frivillige er de eldre i flertall. Dette underbygger et
inntrykk av at mange frivillighetssentraler er blitt tilnærmet rene
eldretiltak.
I tillegg kan resultatene sees som et tegn på at forvaltningens
sektorgrenser også virker styrende for frivillige aktiviteter. Det kan
virke som om sentralenes preg av å være «sosiale» tiltak, med utspring
i Sosialdepartementet og mange steder tilknyttet kommunal eldreforvaltning, virker som en sperre mot deltakelse fra de yngre aldersgruppene.
4.3 Frivillighet og kjønn
Det er en pouplær oppfatning at det er kvinnene – fortrinnsvis de
hjemmearbeidende med voksne barn – som er drivkraften i frivillige
sammenslutninger. I den grad dette er riktig, vil offentlige forventninger om et økt frivillig engasjement primært falle på dem som
allerede drar den tyngste delen av nærmiljø- og omsorgsbyrden.
Tabell 2 viser hvor stor andel av kvinnelige og mannlige
medlemmer som gjør en frivillig innsats. For det første viser tabellen
at det er relativt små forskjeller mellom kjønnene når det gjelder den
frivillige innsatsen. For alle organisasjoner under ett er andelen aktive
menn omtrent like stor som andelen aktive kvinner. I de humanitære
og sosiale organisasjonene er prosentandelen aktive menn noe større
enn for alle organisasjoner under ett. For det andre viser tabell 2 at
andelen aktive medlemmer er noe større i de humanitære og
sosiale organisasjonene enn i alle organisasjoner under ett.
31
Sentralene i frivillighetslandskapet
Tabell 2. Andel av menn og kvinner som yter frivillig innsats.
Medlemmer av alle frivillige organisasjoner og av humanitære og
sosiale organisasjoner. Prosent
Kjønn:
Alle frivillige org.
Humanitære og sos. org.
Kvinner
56
63
Menn
54
64
Videre har vi undersøkt om det er vesentlige forskjeller i innsatsen.
Først mellom kjønnene, deretter mellom sentralene og andre
organisasjoner.
Tabell 3 viser for det første at arbeidsmønsteret mellom menn og
kvinner ved frivillighetssentralene er det samme som for andre
organisasjoner innenfor helse- og sosialsektoren. I begge undersøkelsene framgår det at det bare er små forskjeller mellom kjønnene. For
det annet indikerer tabell 3 at arbeidsinnsatsen blant de frivillige er
høyere ved frivillighetssentralene enn i andre organisasjoner.
Tabell 3. Frivillig arbeidsinnsats pr. måned, etter kjønn. Medlemmer av humanitære og sosiale organisasjoner, samt aktive ved
frivillighetssentralene. Prosent.
Humanitære og sos. org.
Sentralene 1993
Arbeidsinnsats
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
1 – 5 timer
40
48
14
19
Mer enn 5 timer
60
52
86
81
100
(102)
100
(128)
101
(245)
100
(394)
Total
(N)
32
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 4. Frivillig arbeidsinnsats pr. måned, etter kjønn og alder.
Frivillighetssentralene. Prosent.
13 – 44 år
Arbeidsinnsats
45 – 64 år
Menn
Kvinner
1 –5 timer
21
31
28
5 – 15 timer
32
44
33
16 timer og over
Total
(N)
Menn Kvinner
Eldre enn 64 år
Menn
Kvinner
21
12
20
51
51
61
47
25
39
28
37
19
100
(80)
100
(134)
100
(63)
100
(156)
100
(102)
100
(104)
Forklaringen er først og fremst at flertallet av sentralene er opprettet
for å mobilisere frivillig innsats, og derfor primært trekker til seg
deltakere som er interessert i å gjøre noe.
I tabell 4 er arbeidsinnsatsen ved sentralene splittet opp på ulike
alderskategorier.
Tabell 4 viser at ved frivillighetssentralene gjør menn en noe større
frivillig innsats enn kvinner. Forskjellen er størst i den yngste og eldste
aldersgruppen. Blant mannlige frivillige under 44 år er det 47 prosent
som jobber mer enn 16 timer, mot 25 prosent av kvinnene. Dette vil
si en forskjell på 22 prosentpoeng. I aldersgruppen over 64 år er
differansen mellom kjønnene 18 prosentpoeng. Forskjellen er noe
lavere i den midtre alderskategorien. Her er det 39 prosent av mennene
som jobber 16 timer og mer, mot 28 prosent av kvinnene.
En kan også stille spørsmål om hvilke arbeidsoppgaver menn og
kvinner utfører i frivillige organisasjoner. I Medborgerundersøkelsen
mangler data som kan kaste lys over dette temaet. Men i undersøkelsen
av frivillighetssentralene har vi spurt om hvilke oppgaver de frivillige
oftest utfører. Her har vi skilt mellom omsorgsoppgaver, praktiske
oppgaver og «annet», som rommer administrasjon, opplysningsarbeid
m.m. Fra tabell 5 kan man trekke ut to hovedtendenser. For det første
at en betydelig større andel av kvinnene utfører omsorgsoppgaver enn
det menn gjør. Motsatt er det størst andel menn som utfører praktiske
33
Sentralene i frivillighetslandskapet
Tabell 5. Arbeidsoppgaver blant de frivillige ved sentralene, etter
kjønn. Prosent
Menn
Kvinner
Omsorg
Arbeidsoppgaver
13
35
Praktisk arbeid
49
23
9
17
Annet
Kombinasjoner av ovenforstående
Total
(N)
29
25
100
(273)
100
(449)
arbeidsoppgaver. Mens 35 prosent av kvinnene oppgir at de utfører
omsorgsarbeid, er det kun 13 prosent av mennene, hvilket vil si en
forskjell på 22 prosentpoeng. Forskjellen mellom kjønnene er enda
tydeligere om en ser på praktisk arbeid. Mens omlag halvparten av
de mannlige frivillige utfører praktisk arbeid, er det kun omlag hver
fjerde av de kvinnelige som gjør det. Differansen mellom kjønnene
er her på hele 26 prosentpoeng.
Samlet viser tabell 5 at frivillighetssentralene til en viss grad er
bærere av tradisjonell kjønnsfordeling av arbeidsoppgavene: Kvinnene
står i hovedsak for omsorgen, mens mennene tar seg av det praktiske.
I Medborgerundersøkelsen ble det stilt spørsmål som avdekker
forskjellene mellom menn og kvinner i begrunnelser for frivillig
innsats. I tabell 6 presenteres andelen som har oppgitt at de ulike
typene av begrunnelsene har «stor betydning».
Tabell 6 viser at kvinner noe oftere oppgir at sosialt samvær med
likesinnede/folk jeg liker er en viktig grunn for deltakelsen. Forskjellen
er imidlertid relativt liten. Mens 46 prosent av mennene oppgir at å
«jobbe sammen med likesinnede» er av stor betydning, er det 57
prosent av kvinnene som oppgir dette. Mer avgjørende er det at en
større andel av kvinnene er opptatt av å lære noe gjennom sin
deltakelse. Hele 72 prosent av kvinnene oppgir at læring er av stor
betydning, mot 51 prosent blant mennene.
34
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 6. Begrunnelser for aktivitet i humanitære organisasjoner.
Andel menn/kvinner som har svart «stor betydning». Prosent
Menn
Kvinner
Kompetanseutviklende
Begrunnelser
22
24
Lærerikt
51
72
5
6
Påvirke myndighetene
32
27
Fremme organisasjonens mål
55
58
Jobbe med likesinnede
46
57
Samvær med folk jeg liker
49
55
2
3
Øket anseelse blant folk
Følte meg presset
4.4 Forholdet til arbeidsmarkedet
Det er vanlig å tenke på frivillig arbeid som en bibeskjeftigelse – noe
som kommer i tillegg til arbeid, utdanning eller annen hovedaktivitet.
Men i mange land har høy arbeidsledighet, spesielt blant ungdom, ført
til at frivillig organisering i økende grad har blitt sett på som et
alternativ til lønnsarbeid. Spesielt i Tyskland førte den sterke økningen
i ledigheten i 1980-årene til et nytt syn på frivillig virke. Mange
forskere betraktet «fullbeskjeftigelseskapitalismen» som en historisk
epoke som var forbi; fra nå av ville det alltid være mennesker som
ville ha et løst og tilfeldig forhold til arbeidsmarkedet. For denne
gruppen ville tilknytning til tredje sektor kunne skape identitet og
fellesskapsfølelse, og dermed oppveie tapet av deltakelse i det ordinære
lønnsarbeidsmarkedet (Heinze, Olk, Hilbert 1988; Evers og
Wintersberger (red.) 1988).
Tabell 7. Sosioøkonomisk status blant de frivillige. Prosent
35
Sentralene i frivillighetslandskapet
Status:
Alle frivillige
organisasjoner
Humanitære
og sosiale org.
Frivillighetssentralene
Arbeidsledig
1
–
10
Pensj./trygdet
7
14
45
Annet
15
19
14
I arbeid
77
67
32
100
(534)
100
(230)
101
(745)
Totalt
(N)
Mot denne bakgrunnen kan en spørre seg om nye former for
frivillighet i de nordiske land utgjør en alternativ tilhørighetsbase for
dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Felles for disse gruppene er
at de mottar midler til sitt utkomme fra staten, men kan mangle den
sosiale tilhørigheten som tilknytning til arbeidsmarkedet gir.
I tabell 7 er Medborgerundersøkelsens utvalg sammenliknet med
deltakerne ved frivillighetssentralen. Tabellen viser, grovt regnet, at
i organisasjonene er rundt to tredjedeler av deltakerne yrkesaktive. Ved
frivillighetssentralene er derimot ca. en tredjedel av de frivillige
yrkesaktive, mens to tredjedeler er uten arbeid – som arbeidsledige,
pensjonister/trygdede eller «annet». Forskjellen antyder at frivillighetssentralene har trukket til seg en annen gruppe mennesker enn dem som
vanligvis blir medlemmer av frivillige organisasjoner.
Ulikheter i arbeidsmarkedstilknytning kan ha sin årsak i ulik
alderssammensetning i de frivillige i organisasjonene og ved
sentralene. Fordi sentralene har et vesentlig større innslag av eldre enn
de «tradisjonelle» organisasjonene, vil også innslaget av pensjonister/trygdede gå opp. For å kontrollere for dette, har vi sett på andel
i inntektsgivende arbeid etter alder:
I følge tabell 8 er andelen av personer i inntektsgivende arbeid
mindre ved sentralene enn i frivillige organisasjoner og i befolkningen
som helhet. Dette gjelder for samtlige aldersgrupper. Mens rundt 91
prosent i gruppen 25–44 år er yrkesaktive, har bare 55 prosent av
sentralenes frivillige denne statusen. I gruppen 45–66 år er det ca 30
36
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 8. Andel i inntektsgivende arbeid, etter alder. Prosent
Undersøkelse
24 år og yngre
25–44 år
45–66 år
67 år og eldre
Alle org.
59
91
73
9
Hum/sos. org.
51
86
70
5
Frivillighetssentralene
14
55
41
3
prosentpoeng færre yrkesaktive ved sentralene enn i alle organisasjoner
under ett.
I den grad resultatene foran er riktige, er det rimelig å hevde at
sentralene i stor grad trekker til seg mennesker som ikke er tilknyttet
arbeidsmarkedet. Sentralene er dermed blitt en alternativ tilhørighetsarena til arbeidsmarkedet, uten at dette på noe tidspunkt har vært en
uttalt målsetting. Sentralene skiller seg fra frivillige organisasjoner ved
at de har åpent på dagtid, ikke krever noen form for medlemsskap, og
heller ikke krever oppslutning om noen form for ideologi. Dette kan
være viktige forklaringer på den selektive rekrutteringen av frivillige.
4.5 Arbeidsinnsats og tilknytning til arbeidsmarkedet
Ofte kan en høre at frivillig arbeidsinnsats kan bli en byrde for dem
som har andre forpliktelser knyttet til barn, jobb, utdanning o.l.
Dersom dette er riktig, skulle sysselsatte yte mindre innsats ved
sentralene enn dem utenfor arbeidsmarkedet. I tabell 9 ser vi hvordan
omfanget av den frivillige innsats er betinget av om den frivillige er
i lønnet arbeid eller ikke.
Om en ser frivillig arbeidsinnsats i lys av den frivilliges forhold
til arbeidsmarkedet, viser det seg at denne antakelsen underbygges.
Mens hele 35 prosent av frivillige uten ordinært arbeid utfører mer enn
16 timer frivillig arbeid pr. uke, er det om lag 23 prosent av de
frivillige med lønnsarbeid som jobber så mye. Motsatt finner vi at det
37
Sentralene i frivillighetslandskapet
Tabell 9. Arbeidstid pr. måned, etter arbeidsmarkedstilknytning.
Prosent
Frivillige arbeidstimer pr. mnd.
Ikke i arbeid
I arbeid
Under 5
18
30
5 – 15
47
47
16 og over
35
23
100
(455)
100
(222)
Total
(N)
er en større andel av frivillige med lønnsarbeid som jobber under 5
timer. Av frivillige uten arbeid er det kun 18 prosent som jobber under
5 timer, mot 30 prosent av de frivillige med ordinært arbeid.
Resultatene viser videre at hoveddelen (noe under 50 prosent), både
av de frivillige med og uten arbeid, jobber mellom 5 og 15 timer. Ser
en på gruppen «utenfor arbeidsmarkedet», så jobbet ca. 34 prosent av
pensjonistene/trygdede 16 timer eller mer, ca. 57 prosent av de
arbeidsledige, og 28 prosent av «annet» gruppen (som i hovedsak
består av hjemmearbeidende og skoleelever/studenter). Frivillige i
lønnet arbeid yter altså en mindre frivillig innsats enn dem uten jobb.
4.6 Tordenskjolds soldater?
Frivillighetssentralene rekrutterer også en stor gruppe mennesker som
enten tidligere har vært aktive som frivillige, eller som jobber aktivt
i en organisasjon, samtidig med innsatsen ved sentralen. Blant de
spurte hadde 39 prosent tidligere vært aktive som frivillige i andre
organisasjoner. 42 prosent gjorde også en frivillig innsats i en annen
organisasjon parallelt med virksomheten ved frivillighetssentralen.
Det er med andre ord på langt nær bare nye frivillige som er blitt
trukket til sentralene. Mange har vært frivillige før de lot seg engasjere
ved sentralene. Resultatene indikerer at de som tidligere har vært
38
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
frivillige lettere lar seg motivere til å gjøre en ny innsats, muligens
fordi de vet hva slikt arbeid innebærer.6
6. I en undersøkelse av frivillige ved Kirkens SOS i Oslo fant Bergit Haugland
at hele 65 prosent av de frivillige tidligere hadde vært aktive innen frivillig
kristent arbeid: «Dette er det tradisjonelle organisasjonsmennesket og de som er
aktive i menighetene, dvs. de som er kollektivt religiøst aktive» (Haugland
1992:55).
5
Begrunnelser for frivillig innsats
Nedenfor skal vi, med utgangspunkt materialet fra sentralene, går
nærmere inn på hvordan de fem begrunnelsene varierer med
egenskaper ved den frivillige. Det dreier seg om kjønn og alder,
tilknytning til arbeidsmarkedet, status som frivillig, samt trekk ved den
sentralen vedkommende er tilknyttet. Indeksene består som nevnt av
gjennomsnitts-skårer. Her har vi benyttet den tredelingen av indeksene
som ble benyttet foran (se figur 2).
5.1 Verdibegrunnelser
Frivillig innsats kan begrunnes ut fra ideelle motiver av ulike slag. Det
kan dreie seg om religiøs overbevisning, humanitære idealer, etiske
forpliktelser eller andre verdier. De verdibegrunnelser som er gjengitt
her, reflekterer uselviske, uegennyttige normer, der individet først og
fremst handler for å gjøre noe godt for andre utenfor egen familie, og
uten tanke om egen vinning. Spørsmålene som inngår i denne
dimensjonen er:
Jeg
Jeg
Jeg
Jeg
Jeg
bryr meg om dem som har det verre enn meg selv
er spesielt opptatt av den gruppen jeg jobber med
har medfølelse med dem som har det vanskelig
synes det er viktig å hjelpe andre
kan gjøre noe for en god sak som er viktig for meg
40
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Nedenfor presenteres tre tabeller som viser hvordan de frivilliges
verdibegrunnelser varierer med individuelle kjennetegn og livssituasjon.
Generelt viser tabell 10 at verdibegrunnelser betyr svært mye for
de frivillige. Mellom tre fjerdedeler og 90 prosent oppgir at verdibegrunnelser har «stor betydning» for deres frivillige engasjement. Noe
fler kvinner enn menn er «altruister». Tabellen viser også at blant de
yngre (13–44) betyr verdibegrunnelsene mindre enn for de eldre.
Tabell 10. Verdibegrunnelser for å jobbe frivillig, etter kjønn og
alder. Prosent
Stor betydning
Uavhengige variable
Kjønn
Alder
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Mann
79
19
2
100 (268)
Kvinne
83
16
1
100 (432)
13–44 år
75
25
1
101 (237)
45–64 år
87
11
2
100 (235)
65–90 år
82
17
1
100 (226)
Tabell 11. Verdibegrunnelser for å jobbe frivillig, etter tilknytning
til arbeidsmarkedet. Prosent
Uavhengige variable
Nei
Stor betydning
83
En del
betydning
17
Liten betydning
Total (N)
1
100 (463)
I arbeid
Ja
79
20
1
100 (221)
Dersom
ikke i
arbeid
Pensjonist/
trygdet
84
16
1
100 (312)
Arbeidsledig
74
23
3
100
(98)
Annet
85
15
–
100
(98)
41
Begrunnelser for frivillig innsats
I tabell 11 framgår det at blant frivillige uten arbeid gir de arbeidsledige sjeldnere verdibegrunnelser enn pensjonister, trygdede og
«andre». Forskjellen er ikke spesielt stor, men kan gi en antydning
om at arbeidsledige ikke bare har uselviske begrunnelser for å
aktivisere seg som frivillige.
Fra tabell 12 framgår det at blant dem som tidligere har vært aktive
som frivillige, oppgir hele 86 prosent verdimessige begrunnelser som
«svært viktige». Blant dem som er «nye frivillige», er det 8 prosent
færre som ser verdibegrunnelsene som svært viktige. Resultatene
antyder at de «nye frivillige» har andre motiver for sin deltakelse enn
de som kommer fra de etablerte organisasjonene. Også blant frivillige
som nå er aktive i andre organisasjoner, forekommer verdibegrunnelser
oftere enn blant de uorganiserte.
Tabell 12 viser også at verdibegrunnelser forekommer oftere blant
dem som gjør en stor frivillig innsats. Blant frivillige med fra en til
fem frivillige timer pr. uke svarer 71 prosent at verdibegrunnelser har
stor betydning. Blant dem som jobber seks timer eller mer er
prosentandelen hele 85. Dette kan bety at uselviske holdninger er en
Tabell 12. Verdibegrunnelser for å jobbe frivillig, etter tilknytning
til frivillige sammenslutninger. Prosent
Uavhengige variable
Tidligere
frivillig
Nå aktiv i
annen friv.
organisasjon
Ant. friv.
arbeidstimer
sist måned
Stor betydning
En del
Liten
betydning betydning
Total (N)
Nei
78
24
1
100 (387)
Ja
86
31
1
100 (299)
Nei
78
21
1
100 (364)
Ja
86
34
1
100 (316)
1–5 timer
71
29
1
100 (139)
6–15 timer
85
15
1
100 (302)
Mer enn
15 timer
85
15
1
100 (202)
42
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
viktig motivasjonsfaktor for frivillig innsats.
5.2 Læringsbegrunnelser
En annen begrunnelse for å jobbe frivillig er at arbeidet gir en
mulighet til å lære mer; om seg selv, om organisasjonen en jobber i
og om andre. Begrunnelsene som inngår i denne dimensjonen er:
Jeg kan lære mer om det jeg arbeider for
Frivillig arbeid gir meg nytt syn på mange ting
Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring
Jeg lærer å omgås ulike mennesker
Gjennom frivillig arbeid lærer jeg meg selv bedre å kjenne
Tabell 13 viser at læringsbegrunnelser betyr mer for kvinner enn for
menn. 48 prosent av mennene oppgir at slike begrunnelser har «stor
betydning», mot 62 prosent av kvinnene. Dette innebærer en forskjell
på 14 prosentpoeng mellom kjønnene. Også Medborgerundersøkelsen
viste at for kvinner var læringsbegrunnelsene viktigere enn for menn
(se tabell 6).
Tabell 13. Læringsbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter kjønn og
alder. Prosent
Uavhengige variable
Kjønn
Alder
Stor betydning
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Mann
48
43
8
99 (443)
Kvinne
62
31
7
100 (267)
13–44 år
62
34
4
100 (242)
45–64 år
57
36
7
100 (241)
65–90 år
51
37
12
100 (225)
43
Begrunnelser for frivillig innsats
Tabell 14. Læringsbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter tilknytning til frivillige sammenslutninger. Prosent
Uavhengige variable
Stor
betydning
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Tidligere
frivillig
Nei
56
36
8
100 (382)
Ja
58
36
7
101 (298)
Nå aktiv i
annen friv.
organisasjon
Nei
56
36
8
100 (361)
Ja
57
37
7
100 (312)
1–5 timer
45
43
12
101 (140)
6–15 timer
59
34
7
100 (296)
Mer enn
15 timer
61
34
5
100 (193)
Ant. friv.
arbeidstimer
sist måned
Tabellen viser også at jo eldre den frivillige er, desto mindre betydning
har læringsbegrunnelser. For 62 prosent i aldersgruppen 13–44 år var
læringsbegrunnelsene av stor betydning, mot 51 prosent i den eldste
gruppen.
Ser en på tilknytning til arbeidsmarkedet, finner en at læringsbegrunnelser i liten grad varierer mellom personer som er i og utenfor
arbeidsmarkedet. 55 prosent av dem uten arbeid oppga at læringsbegrunnelser hadde «stor betydning» mot 59 prosent for dem med arbeid.
En noe større andel arbeidsledige (63 prosent) enn pensjonister/trygdede oppga at læringsbegrunnelser hadde stor betydning.
Tabell 14 viser at bare i liten grad varierer betydningen av
læringsbegrunnelser etter om man tidligere har vært frivillig, eller om
man nå jobber frivillig i en annen organisasjon. Derimot viser tabell
13 at betydningen av læringsbegrunnelser øker med omfanget av den
frivillige innsatsen; jo mer man jobber, desto mer betyr slike
begrunnelser. Dette betyr at mulighetene for å lære noe i jobben som
frivillig har en viktig motiverende kraft.
44
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
5.3 Selvaktelsesbegrunnelser
Som påpekt tidligere uttrykker dimensjonen «selvaktelse» den enkeltes
vektlegging av at den frivillige innsatsen kan bidra til å styrke deres
eget selvbilde og sosiale tilhørighet. Også dette må sees som en type
«selvisk» begrunnelse, den henviser først og fremst til hva den
frivillige selv kan få igjen for den innsatsen han/hun gjør.
Tabell 15 viser at for kvinner betyr disse begrunnelsene noe mer
enn for menn; 51 mot 43 prosent har svart «stor betydning» på de
spørsmålene som inngår her. Tabellen viser også at selvaktelsesbegrunnelser betyr mer for den eldste enn for de yngre aldersgruppene. Dette
kan bety at noe av det tapet av sosial anseelse og tilhørighet som
pensjonist-tilværelsen fører med seg kan kompenseres gjennom frivillig
innsats. Mange pensjonister fortsetter å bruke sine yrkeskunnskaper
(som jurister, leger, håndverkere m.m.)
Tabell 15. Selvaktelsesbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
kjønn og alder. Prosent
Uavhengige variable
Mann
Kjønn
Alder
Stor betydning
43
En del
betydning
49
Liten betydning
9
Total (N)
101 (272)
Kvinne
51
40
8
99 (439)
13–44 år
48
43
10
101 (242)
45–64 år
47
47
6
100 (241)
65–90 år
53
39
8
100 (226)
innenfor frivillighetssentralen. Dette er en viktig side ved det frivillige
arbeidet som sterkt framheves av pensjonistorganisasjonene.
Også av tabell 16 framgår det at frivillige som ikke er i arbeid
legger vesentlig større vekt på selvaktelsesbegrunnelser enn frivillige
som har ordinært lønnsarbeid (53 mot 39 prosent). Av personer uten
45
Begrunnelser for frivillig innsats
arbeid er det pensjonister/trygdede som vektlegger disse begrunnelsene
mest, men også arbeidsledige og andre utenfor arbeidsmarkedet har
selvaktelse/sosial tilhørighet som viktige begrunnelser for sitt frivillige
virke.
I tabell 7 viste vi at rundt to tredjedeler av sentralenes aktive
befinner seg utenfor arbeidsmarkedet, som pensjonister, arbeidsledige,
trygdete, hjemmearbeidende og annet. Dette er en vesentlig større
andel enn det en finner innen de ordinære frivillige organisasjonene.
Det kan virke som om denne gruppen er spesielt opptatt av de
virkningene det frivillige arbeidet har for deres selvbilde og sosiale
integrasjon. Dersom dette er riktig, betyr det at frivillighetssentralene
i stor grad er blitt arenaer for sosial tilhørighet for dem som ikke har
en plass på det ordinære arbeidsmarkedet.
I tabell 17 framgår det at det er fler som oppgir selvaktelsesbegrunnelser som viktig blant de «nye frivillige» enn det er blant dem som
tidligere har vært aktive som frivillige. 44 prosent av tidligere frivillige
oppgir at selvaktelse har «stor betydning» mot 53 prosent blant dem
som ikke har vært frivillige før.
Ser en selvaktelsesbegrunnelser i lys av den frivillige arbeidsinnsatsen, viser det seg at det er først og fremst dem som jobber mye
(dvs. mer enn 5 timer pr. uke) som vektlegger slike hensyn.
Tabell 16. Selvaktelsesbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent
Uavhengige variable
I arbeid
Stor
En del
Liten
betydning betydning betydning
Total (N)
Nei
53
39
8
100 (478)
Ja
39
52
8
100 (226)
56
36
8
100 (318)
Dersom ikke i Pensjonist/
arbeid
trygdet
Arbeidsledig
49
44
8
100
Annet
48
45
7
101 (100)
(71)
46
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 17. Selvaktelsesbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til andre frivillige sammenslutninger. Prosent
Uavhengige variable
Tidligere
frivillig
Nå aktiv i
annen friv.
organisasjon
Ant. friv.
arbeidstimer
sist måned
Stor betydning
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Nei
53
41
7
101 (396)
Ja
44
46
10
100 (310)
Nei
51
41
9
101 (376)
Ja
46
47
7
100 (323)
1–5 timer
36
51
13
101 (142)
6–15 timer
54
34
6
100 (308)
Mer enn 15
timer
51
43
6
100 (202)
5.4 Sosiale forventninger
En fjerde begrunnelse for å utføre frivillig arbeid, er at man er blitt
motivert gjennom påvirkning fra venner og omgangskrets. Her er det
sosialt nettverk og lokalsamfunn som har skapt forventninger mot den
enkelte. Dimensjonen uttrykker dermed frivillig arbeid som en
sosial/kulturell norm i lokalsamfunnet, og i den enkeltes omgangskrets.
Spørsmålene som inngår i denne dimensjonen er:
Jeg har venner som arbeider som frivillige
Folk som står meg nær har oppfordret meg til å arbeide som
frivillig
Folk jeg kjenner synes det er viktig å arbeide for et bedre nærmiljø
47
Begrunnelser for frivillig innsats
Tabell 18. Sosiale begrunnelser for å jobbe frivillig, etter kjønn og
alder. Prosent
Uavhengige variable
Kjønn
Alder
Stor betydning
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Mann
26
49
25
100 (269)
Kvinne
27
42
31
100 (423)
13–44 år
21
47
31
100 (232)
45–64 år
23
44
33
100 (235)
65–90 år
34
43
23
100 (221)
Folk jeg omgås synes arbeid for bedre nærmiljø er svært viktig
Folk jeg kjenner godt utfører også frivillig arbeid
Tabell 18 viser ubetydelige forskjeller mellom kjønnene når det gjelder
sosiale begrunnelser for frivillig innsats. Tabellen viser imidlertid at
eldre mennesker (over 64 år) oftere har en sosial begrunnelse enn
yngre. Dette er ikke uventet, for det frivillige aktivitetsnivået blant
eldre er fra før relativt høyt. Her gjelder en lov av typen «Jo fler
frivillige, desto fler frivillige»; trolig går rekrutteringen av frivillige
Tabell 19. Sosiale begrunnelser for å jobbe frivillig, etter tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent
Uavhengige variable
Nei
I arbeid
Ja
Stor betydning
28
En del
betydning
44
Liten
betydning
Total (N)
28
100 (463)
24
45
30
100 (221)
33
44
23
100 (312)
Arbeidsledig
19
44
37
100 (98)
Annet
19
46
35
100 (98)
Dersom ikke i Pensjonist/
arbeid
trygdet
48
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
lettere når mange på forhånd er aktive, og nyrekruttering kan skje
gjennom etablerte nettverk.
Sett under ett er det små forskjeller i de sosiale begrunnelsene
mellom dem i og utenfor arbeidsmarkedet. Men når individer utenfor
arbeidsmarkedet deles i ulike kategorier, viser igjen alderen sin
betydning (jf. tabell 19). 33 prosent av pensjonister/trygdede oppgir
at sosiale begrunnelser har «stor betydning» mot bare 19 prosent av
arbeidsledige og «andre».
I tabell 20 ser vi på hvorvidt de sosiale begrunnelsene er betinget
av tilknytting til andre frivillige sammenslutninger, og eller om en
tidligere har hatt en slik tilknytting.
Resultatene fra tabell 20 viser, ikke uventet, at sosiale begrunnelser
forekommer hyppigere blant dem som tidligere har vært aktive som
frivillige, enn blant dem som ikke har det. Blant dem som nå er aktive
i andre frivillige organisasjoner, svarer 34 prosent at sosiale begrunnelser har «stor betydning». Dette kan tyde på at en del mennesker kan
ha forflyttet seg fra det eksisterende organisasjonslivet over til
sentralene. Men fordi mange sentraler er opprettet av organisasjoner
som en del av deres samlede tilbud, kan en neppe entydig slå fast at
det eksisterende organisasjonslivet er blitt tappet for frivillige.
Tabell 20. Sosiale begrunnelser for å jobbe frivillig, etter tilknytning til frivillige sammenslutninger. Prosent
Uavhengige variable
Tidligere
frivillig
Nå aktiv i
annen friv.
organisasjon
Stor betydning
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Nei
24
44
32
100 (387)
Ja
31
45
25
100 (299)
Nei
21
47
33
100 (364)
Ja
34
42
25
100 (316)
49
Begrunnelser for frivillig innsats
5.5 Arbeidsmarkedsbegrunnelser
Den femte og siste typen av begrunnelser reflekterer at frivillig innsats
sees som en kvalifikasjon, som kan gi den frivillige en fordel på
arbeidsmarkedet eller i utdanningssystemet. I mange andre land er det
for eksempel vanlig at erfaring fra frivillig arbeid gir ekstra poeng ved
opptak til utdanningsinstitusjoner. Her sees frivillig virke som en
alminnelig sosial forpliktelse, som også kan bli vektlagt når en søker
jobb o.l. I Norge er denne typen anerkjennelse mindre vanlig. Vi
forventer derfor ikke noen spesielt høy skår på denne dimensjonen.
En kan likevel ikke utelukke at frivillige kan være opptatt av hvilke
uttellinger innsatsen kan gi dem på arbeidsmarkedet.
Spørsmålene som inngår her er:
Å være frivillig kan gi mulighet for senere lønnsarbeid
Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet senere
Å være frivillig gir meg anledning til å prøve ut ulike jobbmuligheter
Frivillig arbeid gjør det lettere for meg i jobben min
Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig
Tabell 21. Arbeidsmarkedsbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
kjønn og alder. Prosent
Uavhengige variable
Mann
Kjønn
Alder
Stor
En del
betydning betydning
13
28
Liten betydning
Total (N)
60
101 (257)
Kvinne
13
26
61
100 (427)
13–44 år
21
38
41
100 (234)
45–64 år
14
27
60
100 (235)
65–90 år
3
13
84
100 (214)
50
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 21 viser ingen forskjeller mellom menn og kvinner – bare 13
prosent oppgir at arbeidsmarkedsbegrunnelser har stor betydning. Ser
en på alderskategoriene, har arbeidsmarkedsbegrunnelsene synkende
betydning med økende alder: bare tre prosent av de frivillige over 65
år oppgir slike begrunnelser, mot 21 prosent blant de yngste.
Dette betyr at en del yngre frivillige også er opptatt av at deres
innsats skal kunne gi dem fordeler på andre arenaer. Vi skal senere
komme tilbake til hvilke konsekvenser dette bør få for sentralenes
organisering.
Tabell 22 viser små forskjeller i arbeidsmarkedsbegrunnelser
mellom dem i og utenfor arbeidsmarkedet. Bare noe over 10 prosent
hevder at slike begrunnelser har stor betydning for deres innsats.
Bare fem prosent av pensjonistene sier at arbeidsmarkedsbegrunnelser er viktig. Men hele 46 prosent av de arbeidsledige oppgir at
jobb/arbeidsmarkedshensyn har «stor betydning» for deres innsats som
frivillige. Dette understreker et inntrykk som også har kommet fram
gjennom andre kilder: Arbeidsledige gjør en frivillig innsats for å
holde seg i aktivitet og for å komme i kontakt med potensielle
arbeidsgivere. For dem er «frivilligheten» et virkemiddel for å komme
tilbake på arbeidsmarkedet. Foran (tabell 11) har vi vist at rundt tre
fjerdedeler av de arbeidsledige også oppgir
Tabell 22. Arbeidsmarkedsbegrunnelser for å jobbe frivillig, etter
tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosent
Uavhengige variable
Stor betydning
En del
betydning
Liten
betydning
Total (N)
Nei
13
23
64
100 (453)
I arbeid
Ja
12
34
55
101 (224)
Dersom
ikke i
arbeid
Pensjonist/
trygdet
5
16
79
100 (302)
Arbeidsledig
46
29
26
101– (66)
Annet
18
37
45
100 (100)
51
Begrunnelser for frivillig innsats
verdibegrunnelser som svært viktige. I denne gruppen synes de
«selviske» begrunnelsene minst like viktige som de «uselviske».
Tidligere erfaring som frivillig har liten betydning for arbeidsmarkedsbegrunnelsene. For de fleste har slike hensyn liten motiverende
kraft. Men for dem som gjør en stor frivillig innsats er det 20 prosent
som oppgir at arbeidsmarkedsbegrunnelser har «stor betydning». Dette
betyr at det ikke bare er organisasjonens egne mål og verdier som er
virker motiverende, også sekundærgevinster er av betydning når
frivillig innsats skal forklares.
5.6 Begrunnelser og frivillig arbeidsinnsats
Som nevnt er det store forskjeller i hvor stor innsats de frivillige yter
ved sentralene. Spørsmålet her er: Hvordan varierer begrunnelsene
blant frivillige som gjør en omfattende innsats? Med «omfattende
innsats» menes her mer enn 10 timer arbeid pr. måned. For å
tydeliggjøre forskjellene har vi satt opp differansene i prosentpoeng
mellom andelene som oppgir «liten betydning» og «stor betydning».
Tabell 23. Betydningen av begrunnelse for omfanget av den
frivillige arbeidsinnsatsen. Frivillige som jobber 10 timer eller
mer pr. måned.Prosent
Type begrunnelse
Stor betydning
Liten betydning
Differanse
Verdibegrunnelser
63
48
15
Læringsbegrunnelser
65
52
13
Selvaktelse
65
55
10
Sos. forventninger
65
58
7
Arbeidsmarkedsbegrunnelser
76
57
19
52
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 23 viser at typen av begrunnelse som de frivillige gir,
henger sammen med omfanget av arbeidsinnsatsen. Blant frivillige som
oppgir at verdier har liten betydning, er det 48 prosent som jobber over
10 timer pr. måned, mens ca. 63 prosent oppgir «stor betydning».
Tabellen viser at samtlige begrunnelser har en positiv innvirkning
på arbeidsinnsatsen. Minst betyr de sosiale forventningene fra
omgivelsene, hvor differansen bare er på 7 prosentpoeng. Størst er
differansen av arbeidsmarkedsbegrunnelsene, med nesten 20
prosentpoeng. Det kan tenkes at det finnes en gjensidig forsterkende
prosess mellom begrunnelser og arbeidsinnsats: Stor innsats fører til
sterkere motivasjon som igjen påvirker innsatsen.
Tabell 26 viser med andre ord at de mest uselviske og de mest
«selviske» begrunnelsene verdi- og arbeidsmarkedsbegrunnelsene –
er de som i størst grad forklarer den frivillige innsatsen. Hva dette
betyr for frivillighetssentralens måte å innrette seg på, skal vi komme
tilbake til nedenfor.
6
Lokale forhold og frivillig innsats –
en regresjonsanalyse
I denne delen er hensikten å analysere egenskaper ved de frivillige og
forhold ved sentralen og dens omgivelser i sammenheng. Hovedspørsmålet er hvilke forhold som er viktigst når en skal forklare forskjeller
i frivilliges begrunnelser for sitt virke. Vi har to hovedtyper av
forklaringer: For det første egenskaper ved de frivillige, som kjønn,
alder, omfanget av innsatsen m.v. For det annet trekk ved sentralen
og dens omgivelser, det vil si aktivitetsnivå (med frivillige arbeidstimer
som mål), botetthet og sentraliseringsgrad. Ved å koble sammen
kjennetegn ved den enkelte frivillige med forhold ved den sentralen
vedkommende tilhører, er det mulig å se de ulike typene av forklaringsfaktorer i forhold til hverandre.
6.1 Metode
Datakildene som benyttes i analysene er undersøkelsen av frivilliges
motiver, som er koblet sammen med opplysninger om sentralene.
Koblingen innebærer at informasjonen om sentralene er tilordnet den
enkelte frivillige. Dermed har vi både informasjon om egenskaper ved
den frivillige, og sentralen hvor vedkommende jobber.
Mens vi tidligere i hovedsak har brukt tradisjonell bi- og trivariat
tabellanalyse, er det her nødvendig å anvende mer kompliserte
statistiske teknikker. Dette skyldes blant annet at en tabellanalyse med
flere uavhengige variabler lett blir uoversiktlig. Vi vil derfor benytte
54
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
regresjon som på en forholdsvis oversiktlig måte gjør det mulig å
analysere en større mengde forklaringsfaktorer i sammenheng. Dermed
kan vi avdekke hvor stor effekt hver enkelt uavhengig (forklarings-)
variabel har på den avhengige (effekt-) variabelen.
I regresjonsanalyse skiller en gjerne mellom lineær regresjon og
ulike typer av logit- og probitmodeller. Hvilken av disse typene det
er hensiktsmessig å anvende, bestemmes dels teoretisk og dels
metodologisk.
I de etterfølgende analysene tas det utgangspunkt i en logitmodell
av de frivilliges begrunnelser. Det vil si at vi benytter en avhengig
variabel med kun to verdier, henholdsvis 0 for «liten betydning» og
1 for «stor betydning». En mulig innvending mot denne strategien er
at vi mister mye informasjon ved å todele variabelen. Vi vil likevel
hevde at denne strategien er hensiktsmessig her. For det første fordi
begrunnelses-skalaen ikke er fast, dvs. at at det er bestemte intervaller
mellom hver av verdiene. Tvert om har respondentene en tendens til
å klumpe seg øverst eller nederst på skalaen. Det vil si at de enten
vurderer én type begrunnelse som viktig eller uviktig. Momentet har
dermed i tillegg en metodologisk side, ved at variablene er svært
skjevfordelte.
For det andre er en slik inndeling av den avhengige variablen
hensiktsmessig, fordi vi først og framst er opptatt av hva som forklarer
om respondentene vurderer én bestemt type av begrunnelse som særlig
viktig. Det kan i tillegg bemerkes at funnene er relativt robuste. Det
innebærer at regresjonsanalysene i stor grad underbygger funnene fra
tabellanalysen. Videre har vi gjennomført de samme analysene med
bruk av lineær regresjon (hvor variablene varierer fra 1–7). Heller ikke
resultatene fra denne analysen avviker vesentlig fra den logistiske
regresjonen.
For å kunne avdekke eventuelle endringer i forklaringskraften til
ett sett av forklaringsvariabler når vi trekker inn nye typer av variabler,
anlegges en trinnvis analyse. I denne sammenhengen vil vi først
undersøke betydningen av egenskaper knyttet til de frivillige, deretter
sees disse sammen med opplysninger om sentralene. Resultatene vil
gi informasjon om de enkelte effektene endres som følge av at de nye
Lokale forhold og frivillig innsats
55
variablene trekkes inn. I tillegg gir dette uttrykk for om den totale
modellforbedringen er signifikant eller ikke. I tabellene framgår dette
ved at «modell 1» inneholder variabler som utelukkende er knyttet til
de frivillige, mens «modell 2» i tillegg har med variabler om
sentralene og deres beliggenhet (se tabellene 27–31, vedlegg 4).
I logistisk regresjon kan en ikke tolke resultatene (parameterestimatene) direkte. Men ved å eksponensiere de estimerte koeffisientene,
er det mulig å tolke dem som oddsforhold (Sørensen 1989). Det skal
forstås som den relative sjansen for at frivillige med bestemte
kjennetegn oppgir en type begrunnelse sammenliknet med frivillige
med andre bestemte kjennetegn (referanseverdien som er 0).7 I
tabellene som følger er kun de signifikante effektene uttrykt i
oddsforhold. De eksponensierte resultatene skal da leses ut fra hvor
mye de avviker fra 1. (Odds ratio oppgis med fire desimaler). Om man
for eksempel sammenlikner menn med kvinner på tilbøyeligheten til
å oppgi læring som en viktig begrunnelse (se tabell 2), finner man at
oddsforholdet er tilnærmet 0.6 (0.5548). Den eksponensierte effekten
er dermed lavere enn 1.0000 (dette kan en også se ved at estimatet
har negativt fortegn). Differansen mellom 1.0 og 0.4 kan tolkes som
at den relative forskjellen mellom menn og kvinner. For dette
eksemplet innebærer dette at sjansen for at en mann skal oppgi læring
som en viktig begrunnelse er omlag 0.4 ganger lavere enn for kvinner,
når en holder alle de andre variablene konstant.
7. Det vil si logaritmen av oddsen for at den avhengige variabelen skal få en bestemt
verdi p/(1-p) i en kategori dividert med odds fra en annen kategori på variabelen (Alba
1988). Om en for eksempel skal finne oddsforholdet, eller den relative risikoen, for
at unge og eldre oppgir at de utfører frivillig arbeid av karrierehensyn, beregner en
først oddsen for hver av aldersgruppene separat, deretter finner en odds ratio ved å
dividere de to oddsene. Av framstillingsmessige hensyn anvender vi ikke termen
relativ risiko, men relativ sjanse eller relativ tilbøyelighet. I analysene eksponensieres
kun de estimater som er signifikante på 1 eller 5 prosent sikkerhetsnivå.
56
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 24. Uavhengige variabler som inngår i analysene
Kjønn
0 Kvinne
1 Mann
Alder
0 Opp til 44 år
1 45 til 64 år
2 Over 65 år
Respondenten i fast
arbeid
0 Nei
1 Ja
Ikke i arbeid
0 Pensjonist eller trygdet
1 Arbeidsledig
2 Annet
Sentralitet
(Kommunenes geografiske beliggenhet)
0 Lav
1 Middels
2 Høy
Bosettingstetthet
(Prosent av befolkningen i en kommune som bor å
tettbygde strøk)
0 Lav
1 Middels
2 Høy
Sentralens vellykkethet
(Målt i antall timer innsats blant de frivillige)
0 De 1/3 dårligste sentralene
1 De 1/3 midtre sentralene
2 De 1/3 beste sentralene
Medlem av andre frivillige
sammenslutninger
0 Nei
1 Ja
Timer
0 0 – 9 timer
1 10 timer og mer
6.2 Analysens variabler
Med utgangspunkt i begrunnelses-indeksene vi har avdekket tidligere
i rapporten, vil vi i alt gjennomføre fem regresjonsanalyser, en for hver
av begrunnelsene. Slik begrunnelses-indeksene er presentert i figur 1,
varierer de mellom 1 og 7. For å kunne gjennomføre logistisk
regresjon med disse begrunnelsene som avhengig variabel, er det
imidlertid nødvendig å omgjøre dem, slik at de kun har to verdier, 0
og 1. Her har vi derfor valgt å undersøke hva som forklarer at de
Lokale forhold og frivillig innsats
57
frivillige synes en begrunnelse er av «stor betydning». jf. figur 2. Vi
skiller derfor mellom «stor betydning», som har blitt tilordnet verdien
1 og «middels»- og «liten betydning» som har verdien 0.
Alle de uavhengige variablene som inngår i analysene er omtalt
tidligere i rapporten. I tabell 1 gis det i tillegg en oversikt over
hvordan de enkelte uavhengige variablene er operasjonalisert.
7
Resultater
I det følgende presenteres resultatene fra de empiriske analysene. Vi
vil først presentere resultatene fra hver av analysene for seg, og
deretter sammenfattes noen hovedkonklusjoner på bakgrunn av de
enkelte funnene. Resultatene fra analysene er tabellarisk presentert i
vedlegg 4.
7.1 Verdimessige begrunnelser
Funnene fra tabell 27 viser at kun egenskaper knyttet til de frivillige
er av betydning for hvor viktig verdimessige forhold er for deres
frivillige arbeid. Ingen av variablene som omhandler egenskaper ved
sentralene (gjennomsnittlig antall timer) eller dens omverden, er av
betydning for de frivilliges relative tilbøyelighet til å begrunne arbeidet
med verdier. Heller ikke samlet gir kontekstvariablene (modell 2) en
signifikant forbedring i forklaringskraften. Konklusjonen er at hvor
viktig verdibegrunnelsene er for de frivillige, i liten grad påvirkes av
hvilken sentral den frivillige er tilknyttet.
Videre viser tabell 27 at tre forhold knyttet til de frivillige er av
signifikant betydning. For det første skiller aldersgruppen 45 til 64 år
seg ut. Den relative sjansen, målt i odds ratio, er omlag 2.1 ganger så
stor for at en frivillig i denne aldersgruppen oppgir verdimessige
begrunnelser som svært viktige sammenliknet med frivillige under 45
Resultater
59
år. Det er altså slik at frivillige i aldersgruppen 45–64 år er mer
tilbøyelige til å begrunne sin innsats med uselviske verdier enn de
øvrige.
For det andre finner vi at sammenheng er betinget av om den
frivillige deltar i andre frivillige organisasjoner. Jo flere frivillige
organisasjoner en deltar i, desto viktigere er de verdimessige
begrunnelsene. Sammenliknet med en som ikke er med i andre
frivillige organisasjoner, er den relative sjansen 1.6 ganger større for
at en person som er med i flere organisasjoner vil begrunne innsatsen
med verdimessige forhold.
For det tredje er det en signifikant sammenheng mellom innsats,
målt i antall timer, og tilbøyeligheten til å mene at verdier er svært
viktige for arbeidet. Frivillige som jobber mer enn ti timer har en klart
større (omlag 1.6 ganger så stor) tilbøyelighet til å begrunne arbeidet
med dets verdimessige innhold. Uselviske verdibegrunnelser har altså
en større motiverende kraft enn selviske begrunnelser.
7.2 Læringsbegrunnelser
En rekke ulike forhold bidrar til å forklare i hvilken grad de frivillige
begrunner arbeidet med ønske om å lære mer. Forskjeller er knyttet
til de frivillige og til hvilken sentral de er tilknyttet, noe som framgår
ved at modell 2 representerer en signifikant forbedring av den totale
forklaringskraften (se tabell 28, vedlegg 4).
Ser en på betydningen av egenskaper ved de frivillige, finner en
først en betydelig kjønnsforskjell. De mannlige frivillige har en
signifikant lavere tilbøyelighet enn kvinnelige til å begrunne innsatsen
med ønske om å lære. Videre framgår det at antall timer de vanligvis
jobber har betydning for hvor viktig læringsbegrunnelsen er.
Resultatene indikerer at det er en positiv sammenheng. Sammenliknet
med frivillige som jobber under ti timer, er den relative tilbøyeligheten
omlag dobbelt så stor (1.9 ganger) for å oppgi læring som en viktig
begrunnelse blant frivillige som jobber mer enn ti timer. For kvinner
60
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
har altså læring en sterkere motiverende kraft enn for menn. Læringsmotivet har også betydning for omfanget av innsatsen: Jo sterkere
læringsmotiv, jo mer omfattende er den frivillige innsatsen.
Videre finner vi at frivillige som er tilknyttet sentraler med høyt
aktivitetsnivå, har en relativt sett lavere tilbøyelighet til å begrunne
egen innsats med ønske om å lære, sammenliknet med frivillige som
er ved lite aktive sentraler. I odds ratio kan sammenhengen uttrykkes
ved at den relative sjansen er omlag 0.4 ganger lavere for at en frivillig
ved en høy-aktiv sentral oppgir læring som særlig viktig sammenliknet
med en ved en lav-aktiv sentral. Læringsbegrunnelsene er altså sterkest
ved sentraler som har et lavt aktivitetsnivå.
7.3 Selvaktelse
Flere forhold forklarer hvorfor de frivillige oppgir selvaktelse som en
særlig viktig begrunnelse for innsatsen. I tabell 29 (vedlegg 4) framgår
det at variasjoner både må forklares ut fra egenskaper ved de frivillige,
og fra trekk ved sentralen.
Kvinnelige frivillige har, sammenliknet med mannlige, en relativt
større tilbøyelighet til å begrunne arbeidet med at selvaktelse er svært
viktig. Når en holder alle variablene konstant, er menn omlag 0.4
ganger mindre tilbøyelige til å oppgi selvanselse som en svært viktig
begrunnelse. For kvinner er selvaktelse en noe viktigere begrunnelse
for frivillig arbeid enn for menn.
Videre finner vi at tilbøyeligheten til å oppgi selvaktelse som
viktig, er klart lavere (0.6 ganger) blant frivillige som er i fast arbeid,
sammenliknet med frivillige uten ordinært lønnsarbeid. En tolkning
av dette er at arbeidsledige som blir frivillige, gjør dette bl.a. for å få
styrket sitt selvbilde. Det er også forskjeller mellom de frivillige som
ikke er i ordinært arbeid. Sammenliknet med pensjonister og trygdete
er frivillige som her er ført opp under «andre» (gjennomgående
studenter og husmødre) signifikant mindre tilbøyelige til å oppgi at
det frivillige arbeidet er viktig for å gi dem selvaktelse. Sammen-
Resultater
61
hengen er negativ, og odds ratio er omlag 0.5. For frivillige utenfor
arbeidsmarkedet og spesielt for arbeidsledige, er selvaktelse en viktig
begrunnelse for frivillig virke.
Innsatsen, målt i antall timer, virker forsterkende på tilbøyeligheten
til å oppgi selvaktelse som en viktig begrunnelse. Frivillige som jobber
mer enn ti timer er omlag 1.6 ganger mer tilbøyelige til å oppgi
selvaktelse som viktig, sammenliknet med frivillige som jobber mindre.
Jo sterkere selvaktelses-motivet er, desto større er den frivillige
innsatsen.
Av variablene som er knyttet til sentralene og deres plassering, er
det to som er av betydning. For det første framgår det at selvaktelse
er en mindre utbredt (omlag 0.4 ganger) begrunnelse blant de frivillige
som er tilknyttet de særlig aktive sentralene, sammenliknet med
frivillige ved de minst aktive. Som motiv forekommer altså «selvaktelse» relativt sjeldnere ved de mest aktive sentralene, sammenliknet
med de minst aktive.
7.4 Sosiale forventninger
Betydningen av sosiale forventninger fra omgivelsene (som venner,
naboer og andre) er i stor grad betinget av forskjeller knyttet til
sentralene. Mens kun én av individvariablene er signifikante, er tre av
kontekstvariablene av betydning.
Deltakelse i andre frivillige organisasjoner er av betydning for de
frivilliges tendens til å holde sosiale forventninger som en svært viktig
begrunnelse. Blant dem som jobber frivillig pga. sosiale forventninger
fra omgivelsene, vil mange sannsynligvis ha fått forventningene rettet
mot seg gjennom deltakelse i en annen organisasjon.
Både sentralens aktivitetsnivå, kommunens sentralitet og botetthet
er av betydning for de frivilliges tilbøyelighet til å begrunne innsatsen
ut fra sosiale forventninger. For det første finner vi at frivillige som
jobber i de mest aktive sentralene er signifikant mindre tilbøyelige (ca.
0.4 ganger) til å oppgi at sosialt press er viktig. Om en snur på dette
62
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
kan en altså hevde at det er særlig i de minst aktive sentralene at
sosialt press forekommer hyppig. Det er nærliggende å tolke dette slik:
Sosiale forventninger er ikke en begrunnelse som motiverer spesielt
godt til frivillig arbeidsinnsats.
For det andre framgår det av tabell 30 at også sentralitet er av
betydning. Sammenliknet med områder med lav sentralitet, er frivillige
i områder med høy sentralitet signifikant mindre tilbøyelige til å oppgi
sosialt press som en viktig begrunnelse.
For det tredje finner vi at betydningen av sosiale forventninger er
størst i områder med midlere botetthet. Forklaringen kan være at det
er her – i mindre byer og tettsteder – den sosiale tettheten er størst,
og de frivillige organisasjonene på forhånd er mest aktive. Sammenfattende kan en si at det er i områder der urbaniseringen ikke er
kommet så langt, at det sosiale forventninger bidrar sterkest til å få
folk til å gjøre en frivillig innsats.
7.5 Arbeidsmarkedsbegrunnelser
Arbeidsmarkedsbegrunnelsene er knyttet til motiver om å bedre sin
stilling på arbeidsmarkedet gjennom frivillig arbeidsinnsats. Her fant
vi (tabell 31) – ikke uventet – at arbeidsledige legger vesentlig større
vekt på arbeidsmarkedshensyn enn andre frivillige. Resultatet bekrefter
det vi fant i den tidligere tabellanalysen (se tabell 22). For arbeidsledige synes frivillig innsats altså å være et viktig virkemiddel for å
komme tilbake på arbeidsmarkedet.
De forhold som avgjør om en frivillig begrunner sin innsats med
arbeidsmarkedshensyn, er knyttet til individet. Vi finner ingen vesentlig
forbedring i forklaringskraften når vi trekker inn forklaringsvariabler
som omfatter sentralen og dens omgivelser. Det er altså rimelig å anta
at tendensen til å begrunne frivillig innsats med arbeidsmarkedsønsker
er noenlunde likt fordelt, uavhengig av hvilken sentral den frivillige
Resultater
63
tilhører. For frivilliges arbeidsmarkedsmotiver spiller det altså ingen
rolle hvilken sentral en er tilknyttet.
Frivillige som legger ned en stor innsats er omlag tre ganger så
tilbøyelige til å begrunne arbeidet med arbeidsmarkedsbegrunnelser,
sammenliknet med de frivillige som jobber mindre. Dette synes som
et rimelig funn. I den grad det frivillige arbeidet oppfattes som en
mulig forbedring av egen stilling på arbeidsmarkedet, vil det også være
hensiktsmessig å legge stor innsats i dette arbeidet. Jo sterkere
frivillige ønsker å bedre sin stilling på arbeidsmarkedet, jo større
frivillig innsats gjør de.
8
Motiver for frivillighet
Innledningsvis presenterte vi noen teoretiske synsmåter på forholdet
mellom individuelle motiver og organisatoriske insentiver. Et
gjennomgående tema var spørsmålet om folk i hovedsak motiveres ut
fra individuelle nyttebetraktninger, eller om også sosiale normer om
samfunnsnytte ligger bak.
Tidligere har vi undersøkt motivstrukturen til frivillige ved
frivillighetssentraler over hele landet, slik den framstår gjennom måten
de begrunner sitt frivillige virke på. Vi viste at verdibegrunnelser, dvs.
ønske om å hjelpe dem som er verre stilt, gjøre noe for en god sak
m.v. rangerte høyest. I Elsters (1989) terminologi viser verdibegrunnelsene til en uselvisk motivasjon. Det er rimelig å se vår verdidimensjon som uttrykk for en «moralsk» holdning. At rundt fire femdeler
av de frivillige, uavhengig av bosted, rangerer uselviske begrunnelser
som motiverende for innsatsen, kan sees som praktisk uttrykk for en
moralsk norm om å yte noe for dem som er verre stilt enn en selv.
At uselviske normer slår så sterkt ut kan virke noe paradoksalt,
for utad framstår de fleste sentralene som «ideologiløse»; de har ingen
klart formulert ideologi eller verdibasis. Heller ikke fra Sosialdepartementet (som står bak forsøket) har sentralene blitt begrunnet på noen
mer prinsipiell måte.
Den sterke vektleggingen av verdier, uavhengig av sentralens
eierskap, beliggenhet eller faktiske utforming, kan altså sees som en
avspeiling av et felles, sosialt normgrunnlag i befolkningen. Også i
undersøkelser fra andre land og andre typer av organisasjoner er
Motiver for frivillighet
65
verdibegrunnelsene rangert høyest. Det er nærliggende å tro at det er
almengyldige, humanitære eller religiøst fundamenterte verdinormer
som kommer til uttrykk gjennom disse holdningene.8 De uttrykker
ikke noen spesiell oppslutning om organisasjonens mål, slik Knoke
(1988) synes å mene. Mer nærliggende er det å se frivillige organisasjoner som et nøytralt redskap som muliggjør realisering av ulike
uselviske motiver, uavhengig av organisasjonens egen ideologiske
forankring. Små variasjoner i de uselviske begrunnelsene tyder altså
på at de springer ut av mer overordnete verdier og kan realiseres
innenfor organisasjoner med ulike verdibaser. De forklarer i mindre
grad hvorfor den frivillige valgte én bestemt organisasjon, eller
foretrakk én bestemt rolle. Denne synsmåten stemmer overens med
Elsters (1989) perspektiv.
De selviske begrunnelsene viser derimot en vesentlig større
variasjonsbredde. Begrunnelsene selvaktelse, forhold til arbeidsmarkedet og læring viser til psykologiske motiver, der de frivillige
søker å styrke sitt egenverd gjennom frivillig virke. Men når
arbeidsledige også ønsker å bedre sin stilling på arbeidsmarkedet
gjennom frivillig virke, så har de også rasjonelle motiver for sitt virke.
Arbeidsledige er dermed et eksempel på en gruppe som drives av flere
motiver samtidig.
Generelt fant vi at jo sterkere de selviske begrunnelsene var, jo
høyere var arbeidsinnsatsen. Men fordi selviske og uselviske
begrunnelser går hånd i hånd, er det vanskelig å avgjøre hvilke av dem
som i størst grad motiverer til frivillig innsats. Frivillige med sterke
uselviske begrunnelser jobbet noe mer enn de svakt motiverte.
Blant våre begrunnelsesdimensjoner utgjør sosiale forventninger
en egen kategori. Noen frivillige er motivert ut fra sosiale normer som
ytrer seg som et forventningspress fra omgivelsene. Det er verdt å
legge merke til at de som er blitt frivillige som et resultat av slike
8. I en undersøkelse av frivilliges motiver i USA fant Anderson og Moore (1978)
at ca. tre fjerdedeler av de spurte oppga «to help others» som det viktigste
motivet for frivillig innsats. I sin stude av frivillige i AIDS-organisasjoner fant
Omoto og Snyder (1993) at verdibegrunnelser ble rangert høyest.
66
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
forventninger, ikke yter en like stor arbeidsinnsats som de øvrige.
Dette kan tyde på at sosiale forventninger nok kan bringe nye frivillige
inn i en organisasjon, men innenfor må deltakelsen motiveres på en
ny måte om den frivillige ikke skal falle ut.
Her kan en spørre seg hvilke typer organisatoriske insentiver –
«belønninger» – frivillighetssentralene benytter for sine frivillige.
Knoke og Wright-Isak (1982:233) skiller mellom tre hovedtyper av
insentiver: utilitaristiske, affektive og normative. De utilitaristiske
samsvarer med de selviske motivene, de normative søker å styrke
forventningene om å gjøre en uegennyttig innsats, mens de affektive
er egnet til å skape tilhørighet og identitet med organisasjonen.
Normative insentiver passer best der frivillige føler at de deltar for det
felles beste; her kan organisasjonen bedre samholdet ved å styrke
normer som framholder deltakelse som en moralsk forpliktelse eller
en sivil plikt.
Regresjonsanalysen viste at de frivilliges begrunnelser ikke varierte
signifikant med hva slags sentral de var knyttet til. En rimelig
fortolkning er at dette skyldes sentralenes manglende utvikling av
«belønninger» for de frivillige. Som nevnt framstår flertallet av
sentralene som ideologiløse, og bruken av «belønninger» er svakt
utviklet. En mer systematisk utvikling av insentiver som står i forhold
til selviske motiver, vil høyst sannsynlig kunne øke den frivillige
innsatsen. Ett eksempel er bruk av attest for frivillig virke som kan
brukes i andre sammenhenger. I USA gir slike attester poeng ved
opptak til utdanningsinstitusjoner.9
De affektive insentivene kan knyttes til sentralenes evne til å skape
samhold og tilhørighet. Mange sentraler organiserer de frivillige til
møter, kurs o.l. nettop for å styrke båndene mellom dem.10 De
affektive insentivene motsvares av det vi foran har kalt selvaktelses-
9. Et eksempel fra hjemlige forhold er arbeid som frivillig ved Kirkens SOS,
som kan godkjennes som praksis ved sosialarbeiderutdanning (Haugland 1992).
10. Om bruk av slike affektive insentiver faktisk påvirker arbeidsinnsatsen blant
de frivillige blir undersøkt av Rolf Andersen i hans hovedfagsoppgave i sosiologi
(høsten 1994).
Motiver for frivillighet
67
begrunnelser blant de frivillige. Foran (tabell 7) viste vi at rundt to
tredeler av de frivillige ved sentralene sto utenfor arbeidsmarkedet,
mot en tredel for humanitære og sosiale organisasjoner. Regresjonsanalysen viste at arbeidsledige oftere enn andre begrunnet sin innsats med
at den styrket selvaktelsen.
Disse funnene styrker oppfatningen av at sentralene har en viktig
funksjon som sosial arena for dem som ikke er knyttet til arbeidsmarkedet. Årsaken kan være at de trekker til seg mennesker som ikke
føler seg tiltrukket av andre organisasjoner, at de skaper tilhørighet
som andre organisjoner mangler, eller at de er åpne på dagtid, og
nettopp derfor kan være et alternativ for dem som har ledig tid om
formiddagen.
Normative insentiver kan knyttes til sosiale normer som foreskriver
kollektiv innsats i regi av frivillige sammenslutninger. En styrking av
slike insentiver kan som nevnt gjøres ved å styrke ideologier der
uselvisk innsats for fellesskapet har en sentral plass. De siste årene har
slike ideologier fått økt oppmerksomhet både i inn- og utland. I USA
har en community-filosofi for tiden vind i seilene; her er frivillig
innsats for det lokale fellesskapet et sentralt element (Etzioni 1993).
I Norge vektlegger nærmiljøpolitikken folks ubetalte innsats for å
bedre eget nærmiljø (St.meld nr. 29, 1992–93).
Til nå (1994) har det rådd betydelig usikkerhet om hva slags
ideologi frivillighetssentralene skal tuftes på. Gjennom sine aktiviteter
og sin forankring befinner de fleste seg innen helse- og sosialsektoren,
mens noen også har definert seg som nærmiljø- eller kulturaktiviteter.
Stortingsmelding 16 (1993–94) ga et bred presentasjon av forsøket
med sentralene, men ga ingen avklaring av hvordan frivillig sosialt
arbeid skal relateres til de politiske normene om offentlig ansvar og
faglig kompetanse som vår velferdsstatsmodell er bygget på (Kuhnle
1992).
Mangelen på et samlende ideologisk ståsted forstrerkes mange
steder lokalt. Bak sentralene står ofte frivillige organisasjoner med
ulike verdigrunnlag. For ca. en tredjedel av dem er kommunale
myndigheter driftsansvarlig, ved andre er kommunen styredeltaker. En
kommunal frivillighetsideologi kan tydeliggjøre et motsetningsforhold
68
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
mellom profesjonelt virke og amatørarbeid, og dermed redusere
kommunens mulighet til å styrke «frivilligheten». Forsøk på skape et
felles, normativt fundament mellom flere frivillige organisasjoner kan
tydeliggjøre ulike verdimessige forutsetninger, og dermed bringe nye
motsetninger opp i dagen.
9
Sammenfatning
Tema for rapporten har vært spørsmålet om hva som motiverer
frivillige til å gjøre en ubetalt innsats i frivillige organisasjoner. I
kapittel 2 trakk vi opp et teoretisk perspektiv på forholdet mellom
frivillig organisasjon og deltaker. Utgangspunktet var her Clark og
Wilsons almene oppfatning av individuelle motiver som sentralt for
forståelsen av oppslutningen om organisasjoner. Deres tilnærming ble
tilpasset frivillighetsfeltet ved hjelp av Clary et al., som har utviklet
et batteri av «statements» for å avdekke individuelle begrunnelser for
frivillig innsats. Deres tilnærming ble supplert med data om den sosiale
sammenhengen de frivillige befinner seg i. Vi skisserte deretter en
modell der frivillige motiver ble søkt forklart ut fra trekk ved individet
og ved lokalsamfunnet. Vi ønsket å undersøke i hvor stor grad
variasjoner i folks motiver og arbeidsinnsats kunne forklares med
henvisning til personlige trekk, lokal kultur og egenart. Vi har benyttet
data om frivillige ved de såkalte frivillighetssentralene, tilsammen 95
lokale forsøk på å mobilisere folk til ubetalt innsats i eget nærmiljø.
Fra disse ble det hentet data om tilsammen 761 frivillige. Modellens
sammenhenger ble først søkt belyst gjennom bi- og trivariate
tabellanalyser, og deretter gjennom regresjonsanalyse.
I kapitel 4 viste vi at frivillighetssentralene på flere måter atskiller
seg fra frivillige medlemsorganisasjoner. De har et mindre innslag av
unge, og en større andel av eldre enn det som gjelder for andre
frivillige organisasjoner. Sentralene er ikke medlemsorganisasjoner,
og deltakere er de som gjør en frivillig innsats. Arbeidsinnsatsen pr.
frivillig er vesentlig høyere ved sentralene enn i de frivillige
70
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
organisasjonene. I den yngste og den eldste aldersgruppen jobbet menn
mer enn kvinner.
Ved sentralene er det en tydelig kjønnsbestemt arbeidsdeling. Mer
enn fire femdeler av omsorgsarbeidet utføres av kvinner, mens
mennene utfører oftere praktiske arbeidsoppgaver.
Vi viste også at sentralene atskiller seg fra andre frivillige
organisasjoner når det gjelder de frivilliges forhold til arbeidsmarkedet.
Mens rundt en tredjedel av medlemmene i de humanitære organisasjonene står utenfor arbeidsmarkedet, har ca. to tredjedeler av
sentralenes frivillige denne statusen. Dette betyr at sentralene har en
vesentlig større andel av de ikke-sysselsatte blant sine aktive enn andre
organisasjoner.
En god del av deltakerne hadde tidligere erfaring som frivillige,
og mange var også samtidig aktive i andre organisasjoner.
I tabellanalysene fant vi generelt at uselviske verdibegrunnelser
rangerte høyest blant de frivillige. Deretter fulgte de mer «selviske»
begrunnelsene læring, bedret selvaktelse og sosiale forventninger.
Lavest ble arbeidsmarkedsbegrunnelser rangert; dvs. mulighetene til
å bedre sin stilling på arbeidsmarkedet ved hjelp av frivillig innsats.
Vi lette etter variasjoner i disse begrunnelsene med utgangspunkt
i individuelle kjennetegn. Kvinner og menn rangerte verdibegrunnelsene omtrent like høyt. Den frivilliges tilknytning til arbeidsmarkedet betød relativt lite for tendensen til å gi uselviske begrunnelser. Men de som tidligere hadde vært aktive i andre organisasjoner,
oppga oftere at verdibegrunnelser hadde større betydning enn nye
frivillige. Dette tyder på at motiver ikke er gitt en gang for alle, men
at deltakelse og begrunnelser for å jobbe frivillig virker gjensidig
forsterkende på hverandre.
Tabellanalysen viste at læringsbegrunnelser er viktigere for kvinner
enn for menn, og viktigere for yngre enn for eldre frivillige. Jo
viktigere læringsbegrunnelsene var, jo større var den frivillige
innsatsen.
Dimensjonen selvaktelse viser til at frivillig arbeid kan være en
måte å styrke selvfølelsen på. Som begrunnelse betød selvaktelse mer
for kvinner enn for menn, og mer for eldre enn for yngre frivillige.
Sammenfatning
71
Behovet for økt selvaktelse hadde en klart motiverende virkning: Jo
viktigere dette motivet var, jo større var den frivillige innsatsen.
Frivillige kan også motiveres til innsats gjennom sosiale
forventninger fra de nære omgivelsene. Analysen viste at jo eldre de
frivillige var, jo viktigere var omgivelsenes forventninger som
forklaring på innsatsen. Det samme gjaldt for dem som tidligere hadde
vært med i frivillige sammenslutninger. Men sosiale forventninger
syntes ikke å motivere den frivillige til større innsats ved sentralen.
Det er rimelig å se sosialt forventninger primært som en måte å trekke
nye frivillige til sentralen på, men med liten evne til å motivere for
stor innsats.
Læringsbegrunnelser er en samlebetegnelse på begrunnelser som
viser til at man kan forbedre sin situasjon på arbeidsmarkedet gjennom
frivillig innsats. Kvinner begrunnet oftere begrunnet sin innsats med
mulighetene til å styrke seg på arbeidsmarkedet enn enn menn, og
yngre oftere enn eldre. Også her var de sterkest motiverte dem som
hyppigst gjorde en stor frivillig innsats.
Etter tabellanalysen gjennomførte vi en regresjonsanalyse. Her ble
effekten av hver enkelt forklaringsvariabel isolert ved å holde de
øvrige konstant. Vi kunne også trekke inn trekk ved sentralen og dens
omgivelser, for å undersøke i hvilken grad disse kunne forklare
variasjoner i motiver og arbeidsinnsats. Regresjonsanalysen var en mer
presis analysemetode, fordi den ga mer entydige svar på hvilke
sammenhenger som statistisk holdt mål.
Vi tok først for oss frivillighetssentralens beliggenhet, og fant at
tre begrunnelser varierte med denne: For det første sosiale forventninger. Jo mindre urbaniserte sentralens omgivelser var, jo hyppigere
forekom sosiale forventninger som begrunnelse for den frivillige
innsatsen. Dette tyder på at den personlige mann-til-mann rekrutteringen av frivillige har vært sterkere i «tette» lokalsamfunn enn i mer
bymessige områder. Men ovenfor har vi også gjort rede for at
omgivelsenes forventninger ikke motiverte til stor innsats blant de
frivillige. En del sentraler kan altså ha lidd under at «munn-til munn
metoden» nok har skaffet dem frivillige, men at disse ikke har vært
tilstrekkelig motivert for en stor innsats.
72
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
For det annet fant vi at tendensen til å vektlegge selvaktelse som
begrunnelse, varierte mellom sentralene. Frivillige ved sentraler i
områder med middels høy botetthet var mer tilbøyelige til å vektlegge
denne begrunnelsen enn dem i områder med lav botetthet. Samtidig
fant vi at motivet «selvaktelse» oftere forekom ved de minst vellykte
sentralene.
For det tredje oppga frivillige i områder med middels botetthet
oftere læringsmotiver for sin innsats enn frivillige i andre områder.
Både «selvaktelse» og «læring» er selviske begrunnelser, som
innebærer at frivillig virke blir forbundet med personlig vekst av den
frivillige.
Ser vi disse funnene i sammenheng, kan de tyde på at den
frivillighetskulturen som oppstår ved sentralene, varierer etter hvor
sentralen er lokalisert. Frivillighetskulturen reflekterer kulturelle trekk
i lokalsamfunnet, som også bidrar til å «fargelegge» folks oppfatninger
av hva slags motiver som er adekvate. En konklusjon vil være at
frivillighetssentraler trives best i områder som kombinerer lokalsamfunnets sosiale nærhet med urbansamfunnets mer moderne omgangsformer.
Referanser
Anderson, J. og Larry F. Moore (1978), «The Motivation to Volunteer». Journal of
Voluntary Action Research 7, 120–129.
Alba, R.D. (1988), «Interpreting the Parameters and Log-linear Models», J. Scott Long
(red.), Common Problems/Proper Solutions. Avoiding Error in Quantitative
Research. Beverly Hills: SAGE.
Barnard, C. (1938), The Functions of the Executive. Cambridge: Harvard University
Press.
Boolsen, M.W. (1988), Frivillige i socialt arbejde – hvem, hvad, hvorfor. København:
Socialforskningsinstiuttet, rapport 1988:2.
Clark, P.B og J.Q. Wilson (1961), «Incentive Systems. A Theory of Organizations».
Administrative Science Quarterly, 6:124–166.
Cnaan & Goldberg-Glen (1991), «Measuring Motivation to Volunteer in Human
Services». I: The Journal of Applied Behavioral Science. 27:3, 269–284.
Elster, J. (1989a), The Cement of Society. A Study of Social Order. New York:
Cambridge University Press.
Elster, J. (1989b), Nuts and Bolts for the Social Sciences. New York: Cambridge
University Press.
Etzioni, A. (1993), The Spirit of Community. Rights, Responsibilities and the
Communitarian Agenda. New York: Crown Publishers.
Evers, A. and H. Wintersberger (eds.) (1988), Shifts in the Welfare Mix. Wien:
Eurosocial rapport.
Gil Clary, E., M. Snyder and R. Ridge (1992), «Volunteers» Motivations: A functional
Strategy for the Recruitment, Placement, and Retention of Volunteers». Nonprofit
Management & Leadership, vol 2, no., 4, summer 1992.
Haugland, B. (1992), Det profesjonelle medmenneske. En analyse av frivillig arbeid
i Kirkens SOS. Universitetet i Oslo, Inst. for sosiologi. Hovedoppgave.
Heinze R., Olk T., and Hilbert G, (1988), Der Neue Sozialstaat. Analyse und
Reformperspektiven. Berlin: Lambertus Verlag.
74
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Kanter R.M.(1968), «Commitment and Social Organization: A Study of Commitment
Mechanisms in Utopian Communities». American Sociological Review,
33:499–517.
Kim, J. and C. W. Mueller (1978), Factor Analysis, Statistical Methods and Practical
Issues. London: SAGE.
Knoke, D. og C. Wright-Isak (1982), «Individual Motives and Organizational
Incentive Systems». Research in Sociology of Organizations, 1:209–254.
Knoke, D.(1988), «Incentives in Collective Action Organizations». American
Sociological Review, 53:311–329.
Kuhnle, S. (1992), «Perspektiv på velferdsstaten». Nordisk sosialt arbeid, 2:3–18.
Lødemel, I og J. Flaa (1993), Sosial Puls – myter og fakta om levekår i Norge. Oslo:
FAFO-rapport 156.
NOU 1988:17, Frivillige organisasjoner.
Olson M. (1964), The Logic of Collective Action. New York: Harvard University
Press.
Omoto, A. og M. Snyder (1993), «AIDS Volunteers and Their Motivations.
Theoretical Issues and Practical Concerns». Nonprofit Management and
Leadership, 4 (2), 157–176.
Pearce, J. (1993), Volunteers. The Organizational Behavior of Unpaid Workers.
London: Routledge.
SOU 1993:82, Frivilligt socialt arbete. Kartlägging och kunnskapsöversikt.
Stortingsmelding nr. 16 (1993–94), «Lat ikkje graset gro att mellom grannar». Om
videreføring av arbeidet med frivillighetsentraler.
Stortingsmelding nr. 29 (1992–93), Om nærmiljøpolitikk.
Sørensen, R. (1989), «Logitmodellen: Analyse av diskret avhengig variabel», Tidskrift
for samfunnsforskning, 30, 1: 61–81.
Titmuss, R.M (1973), The Gift Relationship. London: Penguin.
75
Vedlegg
SPØRRESKJEMA TIL FRIVILLIGE
Dette skjemaet er for deg som gjør en frivillig innsats. Vi ønsker å få fram dine
synspunkter på frivillig virke. Skjemaet blir behandlet konfidensielt og alle svar
er anonyme.
Undersøkelsen utføres av Institutt for Samfunnsforskning for Sosialdepartementet. Vi undersøker hvordan det oppleves å arbeide som frivillig.
Nedenfor har vi listet opp en del grunner for å være frivillig. Disse kan være
mer eller mindre viktige for deg. Dersom du skriver 1, betyr det at påstanden
ikke har betydning for deg som frivillig. Skriver du 7, betyr det at påstanden har
stor betydning. Utenfor hver av påstandene ber vi deg skrive et tall mellom 1 og
7, avhengig av hvor stor betydning påstanden har for deg.
1
2
Ingen
betydning
3
4
5
En del
betydning
6
7
Stor
betydning
1)
SVAR:
Å VÆRE FRIVILLIG KAN GI MULIGHET FOR SENERE
LØNNSARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2)
JEG HAR VENNER SOM ARBEIDER SOM FRIVILLIGE . . . . . . .
3)
JEG BRYR MEG OM DEM SOM HAR DET VERRE ENN
MEG SELV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4)
FOLK SOM STÅR MEG NÆR HAR OPPFORDRET MEG
TIL Å ARBEIDE SOM FRIVILLIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5)
JEG FØLER MEG BETYDNINGSFULL NÅR JEG
ARBEIDER SOM FRIVILLIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6)
FOLK JEG KJENNER SYNES DET ER VIKTIG Å ARBEIDE
FOR BEDRE NÆRMILJØ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
76
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
7)
ER JEG NEDFOR FÅR FRIVILLIG ARBEID MEG
TIL Å FØLE MEG BEDRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8)
JEG ER SPESIELT OPPTATT AV DEN GRUPPEN
JEG JOBBER MED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9)
SOM FRIVILLIG FØLER JEG MEG MINDRE ENSOM . . . . . . . . .
10) JEG KAN FÅ KONTAKTER SOM KAN
HJELPE MEG I ARBEIDSLIVET SENERE . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11) SOM FRIVILLIG HAR JEG MINDRE SKYLDFØLELSE
OVERFOR DEM SOM ER DÅRLIGERE STILT . . . . . . . . . . . . . . .
12) JEG KAN LÆRE MER OM DET JEG ARBEIDER FOR . . . . . . . . .
13) FRIVILLIG ARBEID GIR MEG ØKET SELVFØLELSE . . . . . . . . .
14) FRIVILLIG ARBEID GIR MEG NYTT SYN PÅ
MANGE TING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15) Å VÆRE FRIVILLIG GIR MEG ANLEDNING TIL Å PRØVE
UT ULIKE JOBBMULIGHETER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16) JEG HAR MEDFØLELSE MED DEM SOM HAR DET VANSKELIG
17) FOLK JEG OMGÅS SYNES ARBEID FOR BEDRE
NÆRMILJØ ER SVÆRT VIKTIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18) SOM FRIVILLIG LÆRER JEG NOE
GJENNOM PRAKTISK ERFARING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19) JEG SYNES DET ER VIKTIG Å HJELPE ANDRE . . . . . . . . . . . . .
20) Å VÆRE FRIVILLIG GIR MEG MULIGHET
TIL Å BEARBEIDE PERSONLIGE PROBLEMER . . . . . . . . . . . . .
21) FRIVILLIG ARBEID GJØR DET LETTERE FOR MEG
I JOBBEN MIN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vedlegg
77
22) JEG KAN GJØRE NOE FOR EN GOD SAK SOM ER
VIKTIG FOR MEG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23) FOLK JEG KJENNER GODT UTFØRER OGSÅ
FRIVILLIG ARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
24) SOM FRIVILLIG SLIPPER JEG Å TENKE SÅ
MYE PÅ EGNE PROBLEMER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25) JEG LÆRER Å OMGÅS ULIKE MENNESKER . . . . . . . . . . . . . . .
26) SOM FRIVILLIG FØLER JEG AT DET ER BEHOV FOR MEG . . .
27) SOM FRIVILLIG BLIR JEG MER FORNØYD MED MEG SELV . .
28) DET ER BRA Å HA EN ATTEST PÅ AT MAN
HAR JOBBET SOM FRIVILLIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29) Å VÆRE FRIVILLIG ER EN MÅTE Å FÅ NYE VENNER PÅ . . . .
30) GJENNOM FRIVILLIG ARBEID LÆRER JEG MEG
SELV BEDRE Å KJENNE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Til slutt vil vi be deg om å svare på følgende spørsmål:
1) Kjønn: Kvinne _______ Mann _______
2) Hvor gammel er du? _______ År
3) Er du for tiden i fast arbeid? Ja _______
Nei _______
Hvis nei: Er du a)Pensjonist/trygdet _______ b)Arbeidsledig _______
c)Annet _______
4) Hva slags frivillig hjelp yter du oftest? a)Omsorg _______
b)Praktisk
hjelp _______
c)Annet _______
5) Har du tidligere vært aktiv som frivillig? Ja _______
Nei _______
6) Er du nå aktiv i andre frivillige sammenslutninger? Ja _______
Nei
_______
7) Hvor mange timer har du arbeidet frivillig sist måned? ________ Timer
TAKK FOR HJELPEN! VENNLIGST RETURNER SKJEMAET I DEN VEDLAGTE
SVARKONVOLUTTEN SÅ SNART SOM MULIG!
78
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 25. Korrelasjonsmatrise over ulike motivasjonsvariabler
v1
v2
v3
v4
v5
v6
v8
v10
v12
v13
v14
v15
v16
v17
v18
v19
v21
v22
v23
v25
v26
v27
v28
v29
v30
v1
1.00
.17
.06*
.15
.25
.14
.00*
.73
.26
.22
.18
.58
.03*
.12
.24
.00*
.40
.04*
.07*
.18
.03*
.12
.53
.20
.16
v2
v3
v4
v5
v6
v8
v10
v12
v13
v14
v15
1.00
.11
.41
.26
.40
.20
.18
.14
.25
.18
.25
.10
.40
.20
.03*
.26
.14
.70
.21
.16
.21
.26
.28
.24
1.00
.14
.24
.23
.32
.10
.25
.25
.27
.13
.61
.29
.24
.55
.12
.43
.15
.30
.38
.27
.16
.30
.22
1.00
.32
.34
.17
.21
.20
.30
.23
.21
.16
.36
.22
.10
.21
.13
.42
.15
.17
.25
.25
.27
.27
1.00
.38
.23
.31
.31
.60
.33
.26
.26
.34
.32
.21
.29
.26
.26
.29
.39
.53
.42
.42
.37
1.00
.27
.20
.33
.34
.28
.23
.25
.75
.28
.18
.24
.26
.51
.29
.28
.35
.32
.36
.32
1.00
.07
.37
.29
.32
.12
.29
.28
.34
.27
.16
.33
.21
.32
.33
.27
.15
.32
.27
1.00
.37
.33
.24
.63
.12
.19
.31
.06*
.51
.12
.13
.25
.09
.23
.59
.31
.27
1.00
.39
.50
.40
.23
.28
.58
.22
.31
.36
.17
.48
.28
.30
.38
.39
.45
1.00
.48
.36
.27
.35
.37
.24
.29
.28
.30
.40
.46
.63
.40
.47
.51
1.00
.28
.31
.29
.48
.29
.25
.33
.21
.48
.40
.33
.27
.39
.52
1.00
.14
.21
.41
.11
.50
.19
.20
.34
.16
.26
.59
.32
.35
Kilde: Inventory
Note: * Betyr at korrelasjonen er statistisk signifikant på 0.1 prosent nivå.
79
Vedlegg
tabell 25 fortsetter:
v16
v17
v18
v19
v21
v22
v23
v25
v26
v27
v28
v29
v30
1.00
.33
.25
.62
.08*
.43
.22
.29
.45
.31
.14
.29
.23
1.00
.29
.23
.23
.27
.53
.29
.29
.35
.32
.35
.30
1.00
.27
.29
.36
.20
.55
.35
.34
.38
.42
.49
1.00
.07*
.46
.17
.33
.44
.28
.17
.30
.23
1.00
.20
.22
.20
.14
.18
.42
.25
.29
1.00
.24
.37
.45
.33
.23
.30
.32
1.00
.20
.28
.29
.22
.28
.24
1.00
.45
.35
.32
.50
.54
1.00
.50
.23
.42
.40
1.00
.36 1.00
.46 .41 1.00
.49 .38 .56 1.00
80
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 26. Rotert (varimax) faktoranalyse av motiver for frivillig
arbeid (uthevede variabler inngår i dimensjonen)
Variable
v1
v2
v3
v4
v5
v6
v8
v10
v12
v13
v14
v15
v16
v17
v18
v19
v21
v22
v23
v25
v26
v27
v28
v29
v30
Forståelse
.01
.08
.13
.05
.08
.21
.50
.12
.73
.28
.63
.29
.09
.16
.73
.16
.19
.37
.07
.70
.30
.20
.20
.43
.61
Karriere
.85
.17
.06
.15
.24
.10
-.06
.86
.30
.22
.13
.74
.03
.10
.25
.00
.62
.06
.03
.15
-.04
.06
.70
.19
.17
Sosialt
.03
.77
.09
.56
.24
.72
.23
.06
.11
.21
.10
.12
.11
.73
.09
.02
.23
.13
.83
.08
.13
.20
.18
.18
.13
Verdier
-.02
-.03
.80
.03
.12
.12
.29
.02
.14
.10
.17
.05
.82
.21
.13
.80
.04
.58
.11
.19
.46
.21
.07
.17
.04
Selvanseelse
.06
.07
.07
.22
.70
.16
.04
.14
.05
.74
.29
.09
.17
.14
.14
.15
.06
.12
.12
.24
.52
.75
.27
.47
.46
Note: Reliabilitetskoeffisienten Cronbachs alfa er henholdsvis 0.8, 0.9, 0.8, 0.8 og
0.8. Beregningen er basert på de variablene som er med i hver av faktorladningene.
81
Vedlegg
Tabell 27. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å begrunne
egen frivillig innsats med verdier, etter egenskaper ved den frivillige, sentralene og omverden. Binomisk modell
Modell 1
SE
Odds
ratio
Konstantledd
–.9527 (.3575)
Egenskaper ved de frivillige
Kjønn (mann=1)
–.2865 (.2207)
–---–---Opp til 44 år
45 –- 64 år
––.7283** (.2695) 2.0716
Over 65 år
–.2625 (.3485)
I fast arbeid (Ja=1)
–.4024 (.3205)
–---–---Pensjonist/trygdet
Arbeidsledig
–.3407 (.4167)
Annet
–.2858 (.4006)
Medl. i andr. friv.
–.4634* (.2218) 1.5895
org. (ja=1)
Antall timer (over
–.5015* (.2162) 1.6512
10=1)
Egenskaper ved sentralene og dens kontekst
Lavt aktivitetsnivå
Middels
Høyt
Lav sentralisering
Middels
Høy
Lav bosettingstetthet
Middels
Høy
–2 Log Likelihood
574.578
Modellforbedring1 –25.174**
Endring d.f2
8––
N
625––––
Variabel
Estimat
Estimat
Modell 2
SE
–.7659
(.4803)
–.2863
–---––.7978**
–.2923
–.4061
–---–.4076
–.2880
–.4465*
(.2228)
–---(.2735)
(.3555)
(.3231)
---(.4211)
(.4028)
(.2255)
–.4956*
(.2206)
–---–.0379
–.3401
–---1.0244
–.1141
–---–.5720
–.1655
565.490
––9.088
6–
625–––
–---(.3176)
(.3025)
–---(.5941)
(.3509)
---(.3476)
(.3755)
Odds
ratio
2.2206
1.5628
1.6415
* Betyr at koeffisienten er signifikant på 5 prosent nivå
** Betyr at koeffisienten er signifikant på 1 prosent nivå
Note:
1
I den første modellen er modellforbedringen beregnet ut fra en modell med bare konstantledd.
2
Endring i d.f. vil si endring i antall beskrankninger i forhold til foregående modell.
Referansekategorier er satt i kursiv og/eller merket 0 i tabell 24.
82
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 28. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å begrunne
egen frivillig innsats med læring, etter egenskaper ved den frivillige, sentralene og omverden. Binomisk modell
Variabel
Estimat
Modell 1
SE
Odds
ratio
Estimat
Modell 2
SE
Odds
ratio
Konstantledd
–.2101– (.2792)
–.0558–
(.3796)
Egenskaper ved de frivillige
Kjønn (mann=1)
–.5804** (.1744) –.5597
–.5892**
(.1772) –.5548
–---–---–---–---Opp til 44 år
45 – 64 år
–.3429– (.2090)
–.3029–
(.2122)
Over 65 år
–.2294– (.2699)
–.1650–
(.2771)
I fast arbeid
–.1952– (.2387)
–.2142–
(.2424)
(Ja=1)
–------–---–---Pensjonist/trygdet
Arbeidsledig
–.1823– (.3342)
–.1468–
(.3384)
Annet
–.1600– (.2868)
–.1466–
(.2925)
Medl. i andr. friv. –.0050– (.1695)
–.0012–
(.1726)
org. (ja=1)
Antall timer (over –.6700** (.1715) 1.9542
–.6537**
(.1744) 1.9226
10=1)
Egenskaper ved sentralene og dens kontekst
–---–---Lavt aktivitetsnivå
Middels
–.2328–
(.2424)
(.2347) –.6465
Høyt
–.4362*
–---–---Lav sentralisering
Middels
–.6334–
(.4050)
Høy
–.1298–
(.2705)
–---–---Lav bosettingstetthet
Middels
–.6499*
(.2688) 1.9154
Høy
–.4209–
(.3001)
-2 Log Likelihood 841.399–
827.630–
Modellforbedring1 –29.044**
–13.769**
2
Endring d.f.
8––
6––
625––––
625–––
N
* Betyr at koeffisienten er signifikant på 5 prosent nivå
** Betyr at koeffisienten er signifikant på 1 prosent nivå
Note:
1
I den første modellen er modellforbedringen beregnet ut fra en modell med bare
konstantledd.
2
Endring i d.f. vil si endring i antall beskrankninger i forhold til foregående modell.
Referansekategorier er satt i kursiv og/eller merket 0 i tabell 24.
83
Vedlegg
Tabell 29. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å begrunne
egen frivillig innsats med selvanseelse, etter egenskaper ved den
frivillige, sentralene og omverden. Binomisk modell
Variabel
Estimat
Modell 1
SE
Odds
ratio
Estimat
Modell 2
SE
Odds
ratio
Konstantledd
–.4074– (.2820)
–.3630–
(.3796)
Egenskaper ved de frivillige
Kjønn (mann=1)
–.5099** (.1754) –.6006
–.5271**
(.1772) –.5903
–---–---–---–---Opp til 44 år
45 – 64 år
–.1674– (.2079)
–.1384–
(.2122)
Over 65 år
–.2043– (.2728)
–.2011–
(.2771)
I fast arbeid
–.7629** (.2432) –.4663
(.2424)
(Ja=1)
–------–---–---Pensjonist/trygdet
Arbeidsledig
–.2278– (.3288)
–.2828–
(.3384)
Annet
–.6289* (.2889) –.5332
–.6483**
(.2925) –.5229
Medl. i andr. friv. –.1588– (.1683)
–.1721–
(.1726)
org. (ja=1)
Antall timer (over –.4616** (.1712) 1.5866
–.4662**
(.1744) 1.5939
10=1)
Egenskaper ved sentralene og dens kontekst
–---–---Lavt aktivitetsnivå
Middels
–.0196–
(.2424)
(.2347) –.6363
Høyt
–.4520**
–---–---Lav sentralisering
Middels
–.3135–
(.4050)
Høy
–.2501–
(.2705)
–---–---Lav bosettingstetthet
Middels
–.4761**
(.2688) 1.9154
Høy
–.4677–
(.3001)
-2 Log Likelihood 847.796
834.900–
Modellforbedring1 –30.351**
–12.896*
2
Endring d.f.
8––
6––
625––––
625––––
N
* Betyr at koeffisienten er signifikant på 5 prosent nivå
** Betyr at koeffisienten er signifikant på 1 prosent nivå
Note:
1
I den første modellen er modellforbedringen beregnet ut fra en modell med bare
konstantledd.
2
Endring i d.f. vil si endring i antall beskrankninger i forhold til foregående modell.
Referansekategorier er satt i kursiv og/eller merket 0 i tabell 24.
84
Håkon Lorentzen og Jon Rogstad
Tabell 30. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å begrunne
egen frivillig innsats med sosialt press, etter egenskaper ved den
frivillige, sentralene og omverden. Binomisk modell
Variabel
Estimat
Modell 1
SE
Odds
ratio
(.3202)
Estimat
Modell 2
SE
Odds
ratio
(.4211)
Konstantledd
–1.2125
–.5643
Egenskaper ved de frivillige
Kjønn (mann=1)
–.1976
(.1945)
–.2347
(.1997)
–---–---–---–---Opp til 44 år
45 – 64 år
–.0786
(.2418)
–.0722
(.2492)
Over 65 år
–.2800
(.2988)
–.2286
(.3119)
I fast arbeid (Ja=1)
–.2285
(.2662)
–.3231
(.2763)
–---–---–---–---Pensjonist/trygdet
Arbeidsledig
–.4555
(.3942)
–.4925 (.4063)
Annet
–.4621
(.3380)
–.5200
(.3460)
Medl. i andr. friv.
–.5882* (.1891) 1.8008
–.5298* (.1946)
1.6986
org. (ja=1)
Antall timer (over
–.2158
(.1946)
–.2272
(.1998)
10=1)
Egenskaper ved sentralene og dens kontekst
--------Lavt aktivitetsnivå
Middels
–.2120
(.2639)
Høyt
–.3608* (.2576)
–.6363
---------Lav sentralisering
Middels
–.3787
(.4108)
Høy
–.5445* (.2949)
–.5801
-------Lav bosettingstetthet
Middels
–.2112* (.2794)
1.9154
Høy
–.1910
(.3317)
–2 Log Likelihood
702.602
679.639
Modellforbedring1
–23.8–22.9Endring d.f. 2
27**
66**
N
8
6
625––
625––
* Betyr at koeffisienten er signifikant på 5 prosent nivå
** Betyr at koeffisienten er signifikant på 1 prosent nivå
Note:
1
I den første modellen er modellforbedringen beregnet ut fra en modell med bare
konstantledd.
2
Endring i d.f. vil si endring i antall beskrankninger i forhold til foregående modell.
Referansekategorier er satt i kursiv og/eller merket 0 i tabell 24.
Vedlegg
85
Tabell 31. Logistisk regresjon av tilbøyeligheten til å begrunne
egen frivillig innsats med ønske om karriere, etter egenskaper ved
den frivillige, sentralene og omverden. Binomisk modell
Modell 1
Modell 2
SE
Odds
Estimat
SE
Odds
ratio
ratio
Konstantledd
–2.9831 (.4771)
–2.6997 (.5980)
Egenskaper ved de frivillige
Kjønn (mann=1)
–.0591 (.2917)
–.0640
(.2928)
–---––---–---–---Opp til 44 år
45 – 64 år
–.4851 (.3043)
–.5227
(.3102)
Over 65 år
–1.2592* (.5076) –.2839
–1.3101* (.5172)
–.2698
I fast arbeid (Ja=1)
–.3813 (.4007)
–.3715
(.4023)
–---–---–---–---Pensjonist/trygdet
2.1502** (.4421)
8.5868
Arbeidsledig
2.1183** (.4376) 8.3171
Annet
–.8535* (.4351) 2.3478
–.8603* (.4392)
2.3640
Medl. i andr. friv.
–.0809 (.2838)
–.0689
(.2881)
org. (ja=1)
Antall timer (over
1.0470** (.3172) 2.8492
1.0754** (.3221)
2.9311
10=1)
Egenskaper ved sentralene og dens kontekst
–---–---Lavt aktivitetsnivå
Middels
–.0323
(.2817)
Høyt
–.1186
(.3647)
–---–---Lav sentralisering
Middels
–.3910
(.6242)
Høy
–.2333
(.4392)
–---–---Lav bosettingstetthet
Middels
–.2323
(.4506)
Høy
–.1673
(.4840)
–2 Log Likelihood
376.854
375.251
Modellforbedring1
–74.489**
––1.603
Endring d.f. 2
8––
6–
N
625–––
625––
* Betyr at koeffisienten er signifikant på 5 prosent nivå
** Betyr at koeffisienten er signifikant på 1 prosent nivå
Note:
1
I den første modellen er modellforbedringen beregnet ut fra en modell med bare
konstantledd.
2
Endring i d.f. vil si endring i antall beskrankninger i forhold til foregående modell.
Referansekategorier er satt i kursiv og/eller merket 0 i tabell 24.
Variabel
Estimat