Utnyttelse av solenergi –
Title 1
hvordan
stimulere markedet?
Subtitle 1
Anne
Gerd2.Imenes, seniorforsker Teknova AS
Subtitle
Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014.
1. Hva er poenget?
 Redusere CO2 utslipp & øke bruken av fornybar energi.
 EU’s bygningsdirektiv: Nesten-nullenergi bygg 2020.
•
Enøk tiltak: Frigjør fornybar kraft til andre formål.
•
Tak og fasader: Ingen naturkonflikt eller arealkostnad.
•
Bygningsintegrasjon: Erstatter andre bygningsmaterialer.
•
Kjent teknologi: Lave drift/vedlikeholdskostnader. Lang
levetid. Enkelt å kombinere med andre energikilder.
•
Energisikkerhet: Alternativ energikilde ved strømbrudd.
 Lokal næringspolitikk: Framtidsrettede arbeidsplasser.
 Globalt eksportmarked: Teknologi & kompetanse.
Solcelle- og solvarmeanlegg er gode løsninger!
2. Potensialet er stort!
Store deler av Norge
like god ressurs som
Nord-Tyskland og UK:

Tyskland: Verdensledende marked.
Installert PV: 36 GW (2013); dekket
5.7 % av elektrisk årsforbruk.

UK: I 2014 største PV marked i
Europa? Mål: 20 GW i 2020.
•
•
•
Norsk klima er gunstig:
Kaldt (PV effektivitet)
Klarvær, lite forurensning
Refleksjon fra snø
3. Solressursen er lite utnyttet i Norge!
Bruk av solstrøm og solvarme i Norden:
NORGE:
Solvarme:
4,5 m2 per 1000 innbyggere
Solstrøm på nett: 0,1 m2 per 1000 innbyggere*
SVERIGE:
Solvarme:
49 m2 per 1000 innbyggere
Solstrøm på nett: 13 m2 per 1000 innbyggere*
DANMARK:
Solvarme:
108 m2 per 1000 innbyggere
Solstrøm på nett: 467 m2 per 1000 innbyggere*
*Omregningsfaktor solstrøm: 150 Wp /m2
Kilder: Solar Heat Worldwide, SHC IEA (2013)
Global market outlook for photovoltaics
2013-2017, EPIA (2013)
4. Hva er barrierene?
- hvorfor utnyttes solenergi i liten grad i Norge?
• Kostnadsnivå (sammenliknet med annen
kraftproduksjon). Enøk-tiltak?
• Lite volum og umodent marked gir høye priser.
• Manglende støtteordninger.
• Til dels kompliserte søknadsprosesser. Plan- og
bygningslov (kommuner mangler felles rutiner).
• Manglende kunnskap hos ‘folk flest’.
• Manglende kompetanse hos fagfolk.
Kostnadsnivå
(ref. Enova/Multiconsult rapport «Kostnadsstudie, Solkraft i Norge 2013»)
Sør-Norge
kommer best ut!
Tromsø
Bergen
Trondheim
Oslo
Kristiansand
Konkurransedyktig
i Norge
Kilde: Ø.Holm (Multiconsult), «Solkraft – hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi?», presentasjon PTK 2014. (Online).
5. Hvordan kan vi stimulere til vekst?
• Støtteordninger (f.eks. Danmark, Sverige)
• Pilotprosjekter (f.eks. offentlige bygg)
• Økt kunnskap (Grønt Senter, Vitensenter,
universitet og skoler, etc.)
• Økt kompetanse: Kurs/sertifisering av
elektrikere, rørleggere, tømrere etc.
Opptrening av lærlinger. Pensum.
• Midler til forsknings- og
innovasjonsprosjekter på solenergi
6. Tiltak og virkemidler:
Erfaringer fra Europa
•
•
•
Gode rammevilkår gir raske resultater
Kostnadene reduseres når volumet øker
Eksempel: Kostnadsreduksjon for solceller i Sverige
Installert
(MW)
Sverige:
I 2009: < 60 % støtte
I 2011: < 45 % støtte
I 2013: < 35 % støtte
2013 – 2016:
210 MSEK er avsatt
Kilde: Nordic Solar (D. Gruvborg)
7. Tiltak og virkemidler:
Støtteordninger i Norge
•
•
Ingen støtteordninger for solceller.
Begrenset støtteordning for solvarme:
• Investeringsstøtte fra Enova
– Husholdninger: 20 %, max 10 000 kr
• Dagens vilkår utløser ikke
markedet:
–
–
–
–
–
–
2008
2009
2010
2011
2012
2013
3 utbetalinger
32
59
85
62
33
Installerte solfangeranlegg per år
Kilder: IEA-kartlegging (antar 15 m2 pr anlegg), og Enova.
8. Hva kan det offentlige gjøre?
- Sette solenergi på dagsordenen!
- Økt bruk av solenergi i offentlige prosjekter og
innkjøpsordninger
- Iverksette/støtte pilotprosjekter
- Forenkle søknadsprosesser, felles rutiner,
opplæring av personell (plan og bygningsloven)
- Støtte opplæringstiltak, allment og skoler
- Påvirke politisk til innføring av støtteordninger/
insentiver for å sparke markedet i gang (Enova)
- Foreslått 40 % investeringsstøtte (tilbakebetaling via mvainntekter og arbeidsgiveravgift fra nye arbeidsplasser)
9. Hva vil økt vekst føre til?
 Stimulert næringsliv og lokale
arbeidsplasser i fremtidsrettet næring:
– Kompetanse- og rådgivningsfirmaer
– Installatører (elektrikere, rørleggere, etc.)
– Leverandører (komponenter og systemer)
– Materialer og kunnskap; eksportmarked
 Økt utnyttelse av fornybar energi
 Innovasjon og utvikling, spin-off’s
- krever at teknologien tas i bruk!
10. Noen gode eksempler (Pilotprosjekter)
Framtidens bydel
Bjørndalssletta, Kristiansand
-
Skanska, Agder Energi, Agder Wood,
Teknova, UiA, NTNU/Sintef, Framtidens byer
Skarpnes boligfelt Arendal
- Skanska, Agder Energi Nett, Teknova, UiA,
Eltek, NTNU/Sintef, EBLE og ZEB
Solenergi – god næringspolitikk, energipolitikk og miljøpolitikk
Takk for oppmerksomheten
Anne Gerd Imenes
Teknova AS
Gimlemoen 19
NO-4630 Kristiansand
[email protected]