STAVANGER LUFTHAVN, SOLA
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA HELIKOPTERTERMINAL OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING KONKURRANSE MED FORHANDLING T-183684 BAGASJETRANSPORTANLEGG Oktober 2014 Tilbyderne Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Henrik Stensland 2014-10-23 T-183684 Deres dato Deres ref Stavanger lufthavn, Sola - Helikopterminal – Tilbudsinnbydelse T-183684 – K601 Bagasjetransportanlegg Avinor viser til avholdt prekvalifiseringskonkurranse for bagasjesorteringsanlegg på Stavanger lufthavn, Sola og oversender herved tilbudsgrunnlag for leveranse og montasje av ovennevnte entreprise i Helikopterterminalen. Tilbudsinnbydelsen består av følgende dokumenter: Bok 1, Tilbudsinnbydelse Dette forespørselsbrev Tilbudsinnbydelse Bok 2, Kontrakt Del I Avtaledokument Del II Kontraktsbestemmelser Del III Kontraktsbilag A-F Tilbudsinnbydelsen beskriver hvordan tilbudet skal utarbeides og struktureres. Kontrakt vil bestå av dokumentene i Bok 2 med vedlegg utarbeidet av tilbyder i tilbudet. Kontrakten vil bli tildelt i konkurranse med andre tilbydere på bakgrunn av de evaluerte tilbud i overensstemmelse med de angitte tilbudsregler. Med vennlig hilsen _________________ Morten Møller Prosjektkoordinator Postboks 150 2061 Gardermoem telefon 22 94 20 00 telefaks 22 94 23 90 e-post [email protected] web www.avinor.no org.nr. 985198292 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BOK 1 TILBUDSINNBYDELSE 2. BOK 2 KONTRAKT DEL I AVTALEDOKUMENT DEL II KONTRAKTSBESTEMMELSER DEL III KONTRAKTSBILAG Bilag A: Generelle bestemmelser Bilag B: Vederlag og Mengdebeskrivelse; B1 Teknisk Beskrivelse Bilag C: Framdrift C1 Byggherrens fremdriftsplan C2 Kontraktsmilepæler Bilag D: Administrative Bestemmelser D1 Partenes representanter D2 Byggherrens organisasjon D3 Entreprenørens organisasjon D4 Lokalt regelverk Skjema/ansvarserklæring varme arbeider Airside Safety Regler for adgang D5 Endringsanmodning D6 Endringsordre D7 FDV Dokumentasjon Produksjon av tegninger dok. Nr. AV-K-D004 FDV Dokumentasjon dok. Nr. AV-K-D005 Krav til brukerhåndbok dok. Nr. AV-K-D006 Krav til utstyrsdokumentasjon dok. Nr. AV-K-D007 Eksempel på HUL liste dok. Nr. AV-K-D007-01 Sosileveranser for ledningsdata dok. Nr. AV-K-D007-02 D8 Krav til sikring av kvalitet D9 Overordnet SHA-plan med: Skjema Statusrapport KP Skjema Statusrapport KU Skjema statusrapport SHA fra entreprenør Skjema statusrapport SHA fra Hovedbedrift D10 Krav til gravearbeider D11 Krav til ytre miljø D12 Krav til innmåling D13 Avinors gjerdenorm Bilag E: Tegninger Bilag F: Underentreprenører og Underleverandører VEILEDNING Bok 1 Tilbudsinnbydelse entreprise Dokumentnummer: AV-H-U011-02 Arkivnummer.: V1332 Versjon/Ikrafttr.: 2.01 Utarbeidet av: Jan-Ove Strømmen Kontrollert av: Jan-Ove Strømmen Godkjent av: Gunn-Sølvi Arveschoug 17.11.2010 Tilbudsinnbydelse Konkurranse med forhandling Stavanger Lufthavn, SolaT-183684– HelikopterterminalK601 Bagasjetransportanlegg Side 1 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................ 3 1.1 Innbydelse ............................................................................................................... 3 1.2 Kunngjøring ............................................................................................................. 3 1.3 Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften mv..................................... 3 1.4 Avlysning ................................................................................................................. 3 1.5 Utgifter til å delta i konkurransen ............................................................................. 3 2 KONKURRANSEGRUNNLAGET MV. ........................................................................... 4 2.1 Konkurransegrunnlaget ........................................................................................... 4 2.2 Informasjonsmøte/befaring ...................................................................................... 4 2.3 Endringer av konkurransegrunnlaget ....................................................................... 4 2.4 Leverandørens ansvar for å avklare uklarheter ....................................................... 4 3 TILBUDET ..................................................................................................................... 5 3.1 Tilbudsbrevet........................................................................................................... 5 3.2 Tilbudsvedleggene .................................................................................................. 5 3.3 Språk, format, forsegling og merking ....................................................................... 5 3.4 Leveringsadresse .................................................................................................... 6 3.5 Leveringsfrist ........................................................................................................... 6 3.6 Vedståelsesfrist ....................................................................................................... 6 3.7 Forbehold og avvik .................................................................................................. 6 3.8 Alternative tilbud ...................................................................................................... 7 3.9 Deltilbud .................................................................................................................. 7 3.10 Annet ...................................................................................................................... 7 4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDET ..................................................... 7 4.1 Avvisning ................................................................................................................. 7 4.2 Forhandlinger .......................................................................................................... 8 4.3 Valg av tilbud........................................................................................................... 8 4.4 Tildelingsbeslutningen ............................................................................................. 9 5 VEDLEGG ................................................................................................................... 10 5.1 Prisskjema (Tilbudsvedlegg nr 1) .......................................................................... 10 5.2 Skjema for forbehold/avvik (Tilbudsvedlegg nr 2) .................................................. 13 5.3 Beskrivelse av prosjektstyring/kvalitetsstyring (Tilbudsvedlegg nr 3) .................... 15 Side 2 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise 1 1.1 oktober.2014 INNLEDNING Innbydelse Avinor AS, heretter kalt oppdragsgiver, inviterer med dette leverandører som er prekvalifisert gjennom konkurranse for bagasjesorteringsanlegg på Stavanger lufthavn, Sola til å inngi tilbud i konkurranse om entreprise: Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjetransportanlegg i tilknytning til ombygging og utbygging av Helikopterterminalen. Konkurransen gjennomføres som en begrenset konkurranse (prekvalifisering) med forhandlinger, jf forsyningsforskriftens § 5-1. 1.2 Kunngjøring Anskaffelsen er kunngjort i Doffin-databasen (www.doffin.no) og Tenders Electronic Daily (TED) den 26.03.2014 1.3 Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften mv. Anskaffelsen er omfattet av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene av 7.april 2006 nr. 403 (Forsyningsforskriften). For anskaffelsen gjelder i tillegg bestemmelsene i konkurransegrunnlaget. Konkurransen vil bli gjennomført i samsvar med god anbuds- og forretningsskikk, som sikrer likebehandling av tilbyderne, jf de grunnleggende kravene i Forsyningsforskriftens § 3-1. Leverandørene skal under ingen omstendigheter samarbeide i strid med bestemmelsene i lov av 5. mars 2004 nr 12 (konkurranseloven). Ved lovstridig samarbeid vil tilbudet fra de aktuelle leverandørene bli avvist. 1.4 Avlysning Dersom det foreligger en saklig grunn for ikke å videreføre konkurransen, kan oppdragsgiver avlyse konkurransen. Deltakerne i konkurransen har i så fall ikke krav på erstatning for kostnader til å utarbeide søknad, tilbud og andre kostnader som deltakerne er påført som følge av konkurransen. 1.5 Utgifter til å delta i konkurransen Leverandøren må selv dekke kostnader til å utarbeide tilbud og andre kostnader han påføres ved å delta i konkurransen. Side 3 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise 2 oktober.2014 KONKURRANSEGRUNNLAGET MV. 2.1 Konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget består av: Tilbudsinnbydelsen (dette dokumentet) som redegjør for prosessen frem til kontraktsinngåelse. Kontraktsdokumenter. Følgende dokumenter er vedlagt: o Del I Avtaledokumentet o Del II Kontraktsbestemmelser o Del III Kontraktsbilag Alle dokumenter utsendt av oppdragsgiver i forbindelse med konkurransen er oppdragsgivers eiendom. 2.2 Informasjonsmøte/befaring Det vil ikke bli avholdt informasjonsmøte og befaring. 2.3 Endringer av konkurransegrunnlaget Oppdragsgiver har rett til å foreta endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige. Dersom endringer foretas så sent at det er vanskelig for leverandøren å ta hensyn til det i tilbudet, vil oppdragsgiver fastsette en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. Oppdragsgiver oppfordrer leverandøren til å stille spørsmål eller be om avklaring i henhold til pkt 2.4. Forespørsel skal fremsettes i god tid før tilbudsfristens utløp. Så fremt det lar seg gjøre innen tilbudsfristens utløp, vil oppdragsgiver sende en skriftlig meddelelse til samtlige tilbydere hvor spørsmål og svar angis i anonymisert form. Spørsmål skal stilles skriftlig med e-post, merkes ”Spørsmål Stavanger Lufthavn, Sola-T183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjetransportanlegg ”, og rettes til oppdragsgivers kontaktperson: 2.4 Navn: Avinor AS c/o Faveo Prosjektledelse AS v/ Morten Møller E-postadresse: [email protected] Leverandørens ansvar for å avklare uklarheter Leverandøren plikter, i god tid før tilbud inngis, å foreta en grundig gjennomgang av konkurransegrunnlaget, for å avdekke eventuelle uklarheter. En slik gjennomgang skal gjennomføres på et så tidlig tidspunkt, at det er tid til å korrigere uklarhetene før endelig Side 4 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 tilbud inngis. Dersom leverandøren ikke melder fra om uklarhet, eller dersom leverandøren ikke oppdager uklarheter som burde vært avdekket ved en grundig gjennomgang av konkurransegrunnlaget, har leverandøren risikoen for eventuell tolkningstvil. 3 TILBUDET 3.1 Tilbudsbrevet Tilbudet skal inneholde et tilbudsbrev som er undertegnet av en person som har fullmakt til å forplikte tilbyderen. Tilbudsbrevet skal som minimum angi: Oversikt over tilbudsvedleggene. Navn, telefonnummer og e-post adresse til den eller de som er tilbyders kontaktperson i konkurransefasen. Kontaktpersonen(e) skal ha fullmakt til å representere tilbyderen i eventuelle forhandlinger. I tillegg skal tilbyderen som en del av tilbudet levere: Bilag D, vedlegg D1, «Partenes representanter» Bilag D, vedlegg D3, Organisasjonskart for kontraktsgjennomføring «Entreprenørens organisasjon», med angivelse av nøkkelpersoner Bilag F, Underentreprenører/-leverandører 3.2 Tilbudsvedleggene Tilbudet skal inneholde de tilbudsvedlegg som er angitt i pkt 4.3 ”Valg av tilbud”, jf tabellen som viser tildelingskriteriene og tilhørende dokumentasjonskrav. Tilbudsvedleggene skal inneholde den dokumentasjon som er beskrevet i tabellens kolonne C: ”Dokumentasjonskrav”. Dokumentasjonen skal systematiseres i hht. den vedleggsstrukturen som fremgår av tabellens kolonne D: ”Tilbudsvedlegg”. 3.3 Språk, format, forsegling og merking Tilbudet skal være skriftlig og utformes på norsk. Tilbudet skal leveres i to eksemplar på papir, hvorav et merkes «original». I tillegg skal ene forsendelsen inneholde en komplett versjon levert på CD eller minnepinne. Formatet skal være pdf. Tilbudet skal leveres i lukket forsendelse, dvs i konvolutt eller pakke som er gjenklistret eller forseglet på annen måte. Det er ikke tillatt å innlevere tilbudet elektronisk som e-post eller telefaks. Tilbudet skal merkes: “Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjetransportanlegg» Side 5 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise 3.4 oktober.2014 Leveringsadresse Tilbudet sendes/innleveres til: Postadresse: Gateadresse (v/direkte levering): Avinor AS Att: Anne Aareskjold Adresse: Flyplassveien 230 4055 Sola Avinor AS Att: Anne Aareskjold Adresse: Flyplassveien 230 4055 Sola 3.5 Leveringsfrist Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende senest: 13.11.2014 kl. 13.00 Tilbud som kommer frem til leveringsadressen etter tilbudsfristens utløp vil bli avvist. Dette gjelder uavhengig av om tilbyderen kan bebreides for forsinkelsen eller ikke. 3.6 Vedståelsesfrist Tilbud kan tilbakekalles eller endres innen tilbudsfristens utløp. Tilbakekall og endring skal skje skriftlig. Endring av tilbud er å betrakte som et nytt tilbud. Etter utløpet av tilbudsfristen er tilbud bindende frem til utløpet av vedståelsesfristen. Dersom tilbyderen velger å trekke tilbake et bindende tilbud, har oppdragsgiver rett til å kreve erstattet sitt økonomiske tap som følge av dette. Vedståelsesfristen er kl. 24.00 den 13.02.2015 3.7 Forbehold og avvik Forbehold og avvik vil kunne føre til avvisning, jf pkt 4.1. Før tilbyder eventuelt tar forbehold eller utformer tilbud med avvik bør derfor juridisk kompetanse konsulteres. I stedet for forbehold/avvik oppfordrer oppdragsgiver leverandørene til å stille spørsmål underveis i gjennomføringen av anskaffelsen, jf pkt 2.3 og 2.4. Tilbyders henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som forbehold dersom vilkårene avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser. Slike henvisninger vil følgelig kunne lede til avvisning, jf pkt 4.1. Forbehold og avvik skal være presist og entydig beskrevet. Forbehold og avvik skal beskrives på eget skjema, jf pkt 5 nedenfor. Tilbyderen kan ikke påberope forbehold og avvik som ikke fremgår av skjema. Oppdragsgiver har likevel rett til å Side 6 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 ta hensyn til åpenbare forbehold og avvik som ikke fremgår av skjemaet, dersom han skulle oppdage slike under evalueringen. Utfylt skjema for eventuelle forbehold/avvik skal inntas i tilbudet som tilbudsvedlegg nr 2. 3.8 Alternative tilbud Alternative tilbud aksepteres ikke. Tilbud på andre løsninger enn de spesifiserte eller som på annen måte ikke er i overensstemmelse med konkurransegrunnlaget vil derfor anses som tilbud med avvik eller forbehold, jf pkt 3.7 ovenfor. 3.9 Deltilbud Det er ikke adgang til bare å gi tilbud på deler av beskrevet arbeidsomfang. 3.10 Annet 3.10.1 Tilbudsmottak Tilbudene vil bli påført tidspunkt for mottakelse etter hvert som de kommer inn. På anmodning vil oppdragsgiver skriftlig bekrefte mottak av tilbud. 3.10.2 Tilbudsåpning Tilbudsåpning vil finne sted 13.11.2014 kl. 14.00. Åpning skal foretas av minst to representanter for oppdragsgiver. Tilbyder har ikke rett til å være tilstede ved åpningen. 3.10.3 Retur av tilbud Avviste og forkastede tilbud vil ikke bli returnert til tilbyder. 3.10.4 Offentlighet I henhold til § 23 i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr 16 (”Offentleglova”), er tilbud unntatt offentlighet kun frem til leverandør er valgt. Oppdragsgiver har taushetsplikt om forretningshemmeligheter i tilbudene, jf forsyningsforskriftens § 3-2. Ved begjæring om innsyn i leverandørens tilbud vil oppdragsgiver ta kontakt med leverandøren for å avklare hvilke opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter. Oppdragsgiver har plikt til å gjøre en selvstendig vurdering av hva som er omfattet av taushetsplikten, og leverandørens vurderinger kan derfor ikke automatisk legges til grunn. 4 4.1 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDET Avvisning Oppdragsgiver skal avvise et tilbud dersom: Side 7 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 Tilbudet er kommet frem til angitt leveringssted etter tilbudsfristens utløp, jf punkt 3.4 og 3.5. Tilbudet etter gjennomførte forhandlinger inneholder vesentlige forbehold Tilbudet etter gjennomførte forhandlinger er i strid med bestemmelsene om alternative tilbud, jf punkt 3.8 Tilbudet etter gjennomførte forhandlinger på grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene Oppdragsgiver kan avvise et tilbud dersom: 4.2 Tilbudet er avgitt i strid med bestemmelsene om deltilbud, jf punkt 3.9 Tilbudet ikke er utformet i tråd med punkt 3.1, 3.2 og 3.3 Forhandlinger Etter tilbudsfristens utløp vil oppdragsgiver foreta forhandlinger med de økonomisk mest fordelaktige tilbudene basert på tildelingskriterier oppgitt i pkt. 4.3. Tilbudene fra de øvrige tilbyderne er fortsatt bindende frem til vedståelsesfristens utløp, og disse tilbyderne kan bli invitert til forhandlinger senere. Forhandlingene kan gjelde alle sider ved tilbudene. Oppdragsgivers forhandlingsutspill anses ikke som et avslag av det opprinnelige tilbudet, med mindre tilbyder har fått skriftlig melding fra oppdragsgiver, hvor det klart fremgår at tilbudet er avslått. Dersom forhandlingene resulterer i endring av leverandørens tilbud, skal dette bekreftes skriftlig. Alle slike endringer anses som nye tilbud, som er bindende til vedståelsesfristens utløp. Endringen innebærer ikke at det opprinnelige tilbudet opphører å være bindende. Alle tilbud er således bindende til vedståelsesfristens utløp. Oppdragsgiver vil under forhandlingene ikke gi noen tilbyder opplysning om det eksakte innholdet av de øvrige tilbud. De tilbydere som deltar i forhandlingene, vil bli gitt en felles frist å komme med sitt endelige tilbud. Etter at endelige tilbud er innkommet, vil det ikke bli gjennomført ytterligere forhandlinger. 4.3 Valg av tilbud Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på kriteriene i kolonne A nedenfor. Kriterienes vekt er angitt i kolonne B. Kravet til dokumentasjon er angitt i kolonne C. Dokumentasjonen skal systematiseres i henhold til den vedleggstrukturen som fremgår av kolonne D. Side 8 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 A - Tildelingskriterier B- Vekt C - Dokumentasjonskrav D- Tilbudsvedlegg Pris Tilbudsvedlegg nr 1: Utfylt prisskjema Tilbudsvedlegg nr 2: Utfylt skjema for forbehold/ avvik Beskrivelse fra leverandør som eget vedlegg, 1 A4 side. Merkes: Tilbudsvedlegg nr.3 80 % Utfylt prisskjema med opplysninger om totalpris samt priselementer som enhetspris, timepris, påslagsprosenter etc. Prosjektstyring/ kvalitetsstyring 4.4 20% Forbehold og avvik som har betydning for pris Kfr. Bok 2 Del III Vedlegg D8: Konkret beskrivelse av kvalitetssystem som leverandør skal etablere for prosjektet/ kontraktsarbeidet iht pkt.2 Kvalitetssystem Konkret beskrivelse av kvalitetsplan som leverandør skal etablere for prosjektet/ kontraktsarbeidet iht pkt.3 Kvalitetssystem Tildelingsbeslutningen Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt vil bli skriftlig meddelt samtidig til alle tilbyderne i rimelig tid før kontrakt inngås. Med ”kontrakt inngås” menes tidspunkt for undertegning av kontrakt. Meddelelsen vil inneholde en kort begrunnelse for valget og angi frist for tilbyderne til å klage over beslutningen. Side 9 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise 5 5.1 oktober.2014 VEDLEGG Prisskjema (Tilbudsvedlegg nr 1) 5.1.1 Kostnadssammenstilling 10.1 Fellesytelser NOK ……………………….. 691.0.01 Bagasjetransportanlegg, avgående standardbagasje NOK ……………………….. Bagasjetransportanlegg for bagasjeutlevering NOK ……………………….. 691.0.03 Data og styringssystem NOK ……………………….. 691.0.04 Dokumentasjon NOK ……………………….. 691.0.05 Service i garantitiden NOK ……………………….. 691.0.07 Reservedeler og verktøy NOK 691.0.02 Sum eks. mva NOK ……………………….. + 25 % mva NOK Tilbudssum inkl.mva NOK Det vises til prisskjemaer i bilag B1 Teknisk beskrivelse som skal leveres komplett utfylt. 5.1.2 Lønns-/prisstigning Dersom tilbud har krav om at kontraktssummen skal reguleres for lønns/prisendring, skal dette fremgå klart av Leverandørens tilbudsbrev. Reguleringen skal da beregnes med Statistisk Sentralbyrås indeks for boligblokk, tabell A. Utregningen skjer etter NS3405, totalindeksmetoden med avregningsperiode lik kalendermåneden. Basisindeks er indeks i påfølgende måned etter tilbudsdato. Eventuelt et fastpristillegg for lønns-/prisendring på Side 10 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 kr …………………,- ekskl.mva. (Leverandør oppgir) Krav om prisstigning vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling og medregnet ved tilbudsevalueringen. Om fastpris ikke er oppgitt, vil det for evaluering/sammenligning med øvrige tilbud bli beregnet med 4,5% pa. 5.1.3 Krav om prisjustering/-regulering ved kursendring Krav om prisjustering/-regulering ved kursendring skal fremgå av post 013 i bilag B1 Teknisk beskrivelse og vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling og medregnet ved tilbudsevalueringen. 5.1.4 Timepriser Timepriser skal fremgå av post 013 i bilag B1 Teknisk beskrivelse. Ved tilbudsevalueringen vil det bli beregnet en «pris for tillegg timearbeid», beregnet på følgende måte: normert mengde «tilleggsarbeid/timeverk» (lik for alle tilbud) multiplisert med tilbudets timepriser. Dette vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling og medregnet ved tilbudsevalueringen. 5.1.5 Påslag Prosjektpåslag på materiell på netto faktura ……………………….% Prosjektpåslag underentreprenører ………………………..............% Prosjektpåslag for tiltransport av underentreprenør ……………….% Ved tilbudsevalueringen vil det bli beregnet en pris for påslag (faktor F) for materiell, beregnet på følgende måte: normert mengde «tillegg/materiell» (lik for alle tilbud) multiplisert med tilbudets prosjektpåslagsprosent Faktor F i post 012 i bilag B1 Teknisk beskrivelse. Dette vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling og medregnet ved tilbudsevalueringen. Side 11 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise oktober.2014 5.1.6 Brakkebehov og bemanning Brakkebehov er stipulert til ………. personer for skifterom/toalettbrakke Brakkebehov er stipulert til ………..personer for spisebrakke Normal bemanning på prosjektet ……… mann, kan økes til ……… mann. Side 12 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise 5.2 5.2.1 oktober.2014 Skjema for forbehold/avvik (Tilbudsvedlegg nr 2) Innledning Dette skjemaet skal alltid fylles ut av tilbyderen og vedlegges tilbudet. Dersom tilbudet inneholder forbehold/avvik skal disse beskrives entydig og presist i skjemaet. Som utgangspunkt skal den komplette beskrivelsen av forbeholdet/avviket inntas i skjemaet. Det er likevel adgang til å innta en henvisning til en slik beskrivelse i andre spesifiserte deler av tilbudet. 5.2.2 Navn på anskaffelsen Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjetransportanlegg 5.2.3 Navn på tilbyder 5.2.4 Tilbyders forbehold til og avvik fra konkurransegrunnlaget Alternativ 1: Tilbudet inneholder ingen forbehold til eller avvik fra konkurransegrunnlaget Alternativ 2: Tilbudet konkurransegrunnlaget: Beskrivelse inneholder følgende forbehold til og/eller avvik fra Eventuell henvisning til konkurransegrunnlaget Side 13 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise Beskrivelse oktober.2014 Eventuell henvisning til konkurransegrunnlaget Side 14 av 15 AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise 5.3 oktober.2014 Beskrivelse av prosjektstyring/kvalitetsstyring (Tilbudsvedlegg nr 3) Beskrivelse fra leverandør som eget vedlegg, 1 A4 side. Merkes: Tilbudsvedlegg nr.3 Sted/dato Underskrift tilbyder Side 15 av 15 Bok 2 Del I - Avtaledokument Bok 2 Kontraktsdokumenter Del I Avtaledokument Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– HelikopterterminalK601 Bagasjebånd AVTALEDOKUMENT Kontrakt nr: Stavanger Lufthavn, Sola-K-183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjebånd Mellom og AVINOR AS, foretaksnummer 985 198 292 Postboks 150 2061 Gardermoen som Byggherre NN, foretaksnummer: nn, nn nn som Entreprenør er det inngått følgende avtale: Bok 2 Del I - Avtaledokument 1. Kontraktsarbeidet Entreprenøren påtar seg å levere kontraktsarbeidet som beskrevet og i samsvar med krav og bestemmelser som fremgår av dette Avtaledokument, Del II – Kontraktsbestemmelser og Del III – Kontraksbilag, og med endringer/presiseringer i henhold til vedlegg 1 og 2 til dette Avtaledokumentet. Entreprenøren stiller følgende personell tilgjengelig som prosjektleder / anleggsleder: Navn 1 (som prosjektleder) Navn 2 ( som anleggsleder) 2. Kontraktssum Kontraktsarbeidet skal leveres for: Tilbudssum av ………. kr. Korreksjoner iht Vedlegg 1: kr. Sum eks. merverdiavgift: kr. Merverdiavgift 25%: kr. Kontraktsum : kr. n n n n n Indeksregulering av Kontraktsum er ikke relevant for denne Kontrakten. 4. Kontraktsdato Kontraktsdato er satt til dd.mm.år jf. Bestillingsbrev av dd.mm.år. 5. Mengdekontroll Mengdekontroll er ikke relevant for denne Kontrakten. 6. Entreprenørens sikkerhetsstillelse Sikkerhetsstillelse i henhold til kontraktens bestemmelser skal leveres Byggherren senest 2 uker etter Kontraktsdato. Dokumentasjon må være godkjent av Byggherren før første faktura og etterfølgende fakturaer blir betalt. 7. Forsikring Entreprenøren skal forelegge Byggherren for kontroll, kopier av forsikringsbeviser med bekreftelse fra forsikringsselskap i henhold til kontraktens bestemmelser før arbeidene påbegynnes og senest 2 uker etter Kontraktsdato. Dokumentasjon må forelegges Byggherren før første faktura og etterfølgende fakturaer blir betalt. 8. Administrative dokumenter Entreprenøren skal forelegge Byggherren Omforent Styringsplan iht kravene i Bilag C, SHA-plan iht kravene i Bilag D09 Kvalitetsplan iht kravene i Bilag D08 senest 2 uker etter Kontraktsdato. 9. Tidsfrister Tidsfrister inkludert dagmulktbelagte milepæler, er iht Del III – Bilag C. 10. Kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktbestemmelser gjelder NS 8405:2008, med de avvik og supplerende bestemmelser gitt i Kontraktenes Del II - Kontraktsbestemmelser. Dette Avtaledokumentet med Del II – Kontraktsbestemmelser og Del III – Kontraktsbilag er utferdiget i to eksemplarer, Side 2 av 5 Bok 2 Del I - Avtaledokument hvorav partene beholder hvert sitt. Oslo, den…………….. .....................................……… nn AVINOR AS …………………… den…………….. ..................................….……. nn nnn Side 3 av 5 Bok 2 Del I - Avtaledokument Vedlegg 1 Korreksjoner til kontrakt Følgende korreksjoner er avtalt gjennom avklaringer i tilbudsfasen. For detaljer se Bilag B. nnnn nnnn nnnn Sum korreksjoner kr n,kr n,kr n,kr n,- Side 4 av 5 Bok 2 Del I - Avtaledokument Vedlegg 2 Følgende presiseringer er avtalt gjennom avklaringer i tilbudsfasen Bestillingsbrev fra Avinor, datert …………. Tilbakemeldinger fra ………etter kontraktsforhandlingsmøte, brev datert ……… Referat fra kontraktsforhandlingsmøte ………, sendt som e-post ………. Innkalling til forhandlingsmøte, brev datert …….. Tilbudsbrev fra xx, datert ………. Referat fra tilbudsbefaring avholdt ……….., datert …………… Side 5 av 5 Innholdsfortegnelse 1 GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 2 2.1 2.2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER A. AVVIK FRA NS 8405:2008 B. SUPPLERENDE KONTRAKTSBESTEMMELSER Versjon: Rev.01 2 1 GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Det vises til NS 8405:2008 Norsk bygge- og anleggskontrakt. 2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 2.1 A. AVVIK FRA NS 8405 Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8405:2008 med de endringer som følger av dette vedlegg. For å lette bruken av standarden er alle bestemmelser der det er gjort endringer i NS 8405:2008 i dette dokument gjengitt i sin helhet. Avinors tilføyelser til standarden er markert med kursivert og uthevet skrift. Tekst som utgår og ikke gjelder er overstrøket. Utover bestemmelsene inntatt i dette dokument gjelder NS 8405:2008 uavkortet. 8 Varsler og krav Alle varsler og krav som skal meddeles etter bestemmelsene i kontrakten, skal fremsettes skriftlig til partenes representanter, jf. punkt 6, eller til avtalte adresser. Varsel og krav som er innført i referatet ført etter 7.1, regnes som skriftlig. Varsel og krav etter kap. III og kap. IV skal gis på fastsatte skjemaer. Varsel og krav gitt ved elektronisk kommunikasjon regnes bare som skriftlig dersom dette er avtalt e-post til avtalt adresse regnes som skriftlig dersom annet ikke er avtalt. Hvis en part ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent, må han gjøre det skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt varsel eller svar. Gjør han ikke det, skal varselet eller svaret anses som gitt i tide. Dette gjelder ikke for krav som fremsettes for første gang i eller i forbindelse med sluttoppgjøret. Det er da tilstrekkelig at anførselen gjøres gjeldene i innsigelsene til sluttoppgjøret. Bestemmelsene i dette ledd gjelder kun varsler og svar gitt etter kap. IV. 9 Sikkerhetsstillelse 9.1 Generelle bestemmelser Er ikke annet avtalt, Entreprenøren skal partene for egen regning stille sikkerhet for sine kontraktsforpliktelser, herunder forsinkelsesrenter og inndrivelsesomkostninger ved mislighold. Sikkerheten skal stilles uten ugrunnet opphold, og senest 14 dager, etter kontraktens inngåelse og senest 14 dager etter mottakelsen av den andre partens sikkerhet. Sikkerheten stilles som selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annen finansinstitusjon. Entreprenøren kan stille sikkerhet i form av forsikring som tilsvarer slik kausjon dersom byggherren på forhånd har godkjent dette. Kausjonsløftet fra garantisten skal rettes direkte til byggherren den andre parten og skal ikke være begrenset på annen måte enn det som følger av disse bestemmelsene. Garantistens ansvar skal ikke være begrenset ved forbehold om eventuell manglende premiebetaling eller annet mislighold fra den som stiller sikkerheten. 3 Garantiansvar kan ikke gjøres gjeldende av en part med mindre den andre parten har fått rimelig frist til å rette de påklagede forhold. 9.3 Byggherrens sikkerhetsstillelse Er ikke annet avtalt, skal byggherren stille en sikkerhet for oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser som utgjør 15 % av kontraktssummen. Entreprenøren plikter ikke å starte utførelsen før han har mottatt byggherrens sikkerhetsstillelse. Sikkerheten hefter for krav entreprenøren setter frem mot byggherren senest ved oversendelsen av sluttfaktura, samt krav som etter 33.1 fremsettes senere. Når sikkerheten er falt bort og byggherren deretter forlanger det, skal garantidokumentet returneres. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 9.4 Reduksjon av sikkerhet Senest én måned etter overtakelsen skal byggherren meddele entreprenøren om sikkerheten for kontraktsforpliktelsene i utførelsestiden kan reduseres eller bortfalle. Entreprenøren skal gi tilsvarende melding om byggherrens sikkerhetsstillelse senest én måned etter byggherrens frist for å fremme innsigelser mot sluttoppgjøret etter 33.2. Dersom byggherren en part fastholder en sikkerhet som åpenbart er større enn det som skal til for å sikre hans krav, kan den andre parten kreve erstattet de merutgifter til premiebetaling som dette har påført ham. 21 Entreprenørens varslingsplikt 21.1 Entreprenørens plikt til å varsle om svikt ved byggherrens medvirkning Entreprenøren skal i forbindelse med sin produksjonsplanlegging gjennomgå byggherrens leveranser og annen medvirkning med sikte på produksjon. Entreprenøren skal i den forbindelse på forsvarlig måte undersøke de dokumenter som utarbeides av byggherren i så god tid før planlagt oppstart at eventuelle korreksjoner kan utføres uten å forsinke produksjonen. Han skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom han blir eller burde ha blitt oppmerksom på at kontraktsdokumentene, tegninger, beskrivelser eller beregninger er ufullstendige, inneholder uoverensstemmelser eller andre feil, eller på annen måte ikke gir tilstrekkelig veiledning for utførelsen. Det samme gjelder dersom han oppdager at det foreligger prosjektering som er uegnet. Entreprenøren skal på samme måte varsle byggherren dersom han blir oppmerksom på at det fysiske arbeidsunderlaget, grunnforhold, leverte materialer eller annen medvirkning fra byggherren ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente. Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering eller fristforlengelse, skal kravet varsles og behandles etter bestemmelsene i kap. IV. 4 22 Endringer 22.1 Retten til å pålegge entreprenøren endringer Byggherren kan ved endringsordre pålegge entreprenøren endringer. En endring kan gå ut på at entreprenøren skal yte noe i tillegg til eller i stedet for det opprinnelige avtalte, at ytelsens karakter, kvalitet, art eller utførelse skal endres, eller at avtalte ytelser skal utgå. En endring må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være av en vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte arbeidet. Er ikke annet avtalt, kan ikke byggherren pålegge entreprenøren endringer ut over 15 % netto tillegg til kontraktssummen. Avvik i forhold til kontraktens mengdeangivelse på poster som skal avregnes etter enhetspriser (regulerbare poster), utgjør ingen endring med mindre avviket i vesentlig grad overstiger det entreprenøren burde ha tatt i betraktning ved inngåelsen av kontrakten. Utløsning av opsjoner beskrevet i kontrakten anses ikke som endring. 24 Fristforlengelse 24.5 Beregning av fristforlengelse Fristforlengelsen skal svare til den virkning på fremdriften som forhold nevnt i 24.1, 24.2, og 24.3 har forårsaket, der det blant annet tas hensyn til nødvendig avbrudd, og eventuell forskyvning av utførelsen til en for vedkommende part ugunstigere eller gunstigere årstid. Det kan også tas hensyn til den samlede virkningen av tidligere varslede forhold som kunne gi gir rett til fristforlengelse. Partene plikter å forebygge og begrense skadevirkningene av en fristforlengelse og samarbeide med hverandre om de tiltak som kan iverksettes. 25 Vederlagsjustering 25.3 Entreprenørens varsel om vederlagsjustering Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering på grunn av forhold som er nevnt i 25.2 b) og c) skal han uten ugrunnet opphold varsle byggherren når han blir eller burde ha blitt klar over forholdene. Krav på vederlagsjustering tapes dersom det ikke varsles innen utløpet av fristen. Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering etter 25.2 a), b) eller c), skal han varsle byggherren særskilt dersom kravet på vederlagsjustering omfatter: a) Økte utgifter til kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging som er en nødvendig følge av forhold angitt i 25.2. Det kan avtales er avtalt egne regler for vederlagsjusteringen, se pkt 25.10 og 25.11. 5 b) Økte utgifter pga nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid som er en følge av forhold angitt i 25.2. Dette gjelder bare i den utstrekning utgiftene ikke kan avhjelpes ved andre tiltak, eller forholdene ikke er påregnelige etter kontrakten, jf. 18.3 første ledd. Bestemmelsene i 25.7, 25.8 og 31.4 får anvendelse så langt de passer. Varsel skal gis uten ugrunnet opphold når entreprenøren blir eller burde ha blitt klar over at utgifter ville påløpe. Gir han ikke slik varsel, taper han retten til å påberope seg påløpte utgifter som grunnlag for krav på vederlagsjustering. Entreprenøren skal deretter holde byggherren løpende underrettet om utviklingen av kravene i a) og b). 25.6 Beregning av vederlagsjustering Vederlagsjustering skal skje etter bestemmelsene i 25.7 til 25.9 25.11. Entreprenøren skal med rimelige midler begrense og forebygge virkninger av pålegg om endringer etter punktene 22 og 23, eller virkninger som følge av forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser og annen medvirkning i samsvar med bestemmelsene i kap. III. Det samme gjelder dersom det inntrer andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen for. 25.10 Regulering i forlenget byggetid Blir entreprenøren påført økte kostnader ved forsinkelse som byggherren svarer for etter pkt 24.1, jf pkt 25.2 bokstav b, gjelder følgende formel for beregning av entreprenørens krav på tilleggsvederlag knyttet til den forlengede byggetid (inklusive justeringer for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging): V = 0,7 A (Z) / Y V = tilleggsvederlag eks mva A = avtalt vederlag for opprinnelig rigg- og driftskapittel, eks mva Y = opprinnelig avtalt byggetid (i hverdager) Z = antall hverdager byggetiden er forlenget (faktisk byggetid fratrukket opprinnelig avtalt byggetid) Denne justering får kun anvendelse ved utsettelse av sluttfrist og ikke for utsettelse av delfrister. Utløsning av opsjoner beskrevet i kontrakten inngår ikke i beregningsgrunnlaget, og gir ikke krav på vederlagsjustering etter dette punkt. 25.11 Regulering i uendret byggetid Dersom det totale vederlag i forbindelse med sluttoppgjøret overstiger 115 % av kontraktssummen, økes rigg- og driftsposten - fastsatt til 0,15 x kontraktssummen – med den prosentvise økning som overstiger 15 % av kontraktssummen. Følgende formel gjelder: 6 V = 0,7 A (B – 1,15C) / C V = tilleggsvederlag eks mva A = avtalt vederlag for opprinnelig rigg- og driftskapittel eks mva B = totale vederlag eks mva C = opprinnelig kontraktsbeløp (kontraktssum eks mva) Ved reduksjon av det totale vederlag på mer enn 15 % av kontraktssummen, reduseres rigg- og driftsposten på tilsvarende måte. Ved beregningen av det totale vederlag (B) etter første avsnitt inngår ikke: a) Alle endrings- og tilleggsarbeider relatert til rigg & drift (generalomkostninger) herunder justering/tillegg iht. pkt 25.10. b) Eventuelt forseringstillegg. c) Endrings-/tilleggsarbeider utført på regning. d) Alle endrings- og tilleggsarbeider som ikke er basert på kontraktens prisgrunnlag (eks endringsordre som gjelder forhøyet enhetspris, endringsarbeider utført av underentreprenør etter regning – allerede tillagt påslag fra hovedentreprenør m.v). e) Utløsning av opsjoner beskrevet i kontrakten. 26 Partsuenighet 26.1 Utførelsesplikt ved uenighet Hvis entreprenøren mottar avslag på et varsel om endring etter 23.2, plikter han likevel å utføre eller fortsette å utføre det omtvistede endringsarbeidet. Det samme gjelder dersom uenigheten gjelder størrelsen av kravet på fristforlengelse og vederlagsjustering. Byggherren kan pålegge ham å utsette arbeidet til det er klarlagt hvordan situasjon skal bedømmes. Entreprenøren kan ikke kreve at byggherren stiller sikkerhet for verdien av det omtvistede kravet. Dersom byggherren ikke stiller sikkerhet uten ugrunnet opphold, kan entreprenøren på egen risiko innstille utførelsen av det arbeidet tvisten gjelder. 26.2 Midlertidig tvisteløsning Med mindre annet er avtalt, kan en part ensidig kreve følgende spørsmål avgjort av en oppmann i henhold til 43.2: a) hvorvidt det foreligger en endring som nevnt i punkt 23; b) hvorvidt det foreligger forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning, eller det foreligger andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen for. 7 Oppmannens avgjørelse skal følges inntil avgjørelsen eventuelt fravikes ved avtale eller dom. Hvis partene ikke har brakt tvisten inn for domstol eller voldgift etter 43.3 eller 43.4 innen seks måneder etter datoen for oppmannsavgjørelsen, blir den bindende mellom partene. Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende hvis oppmannen av begge parter er bedt om å avgjøre vederlagskonsekvensene av forhold som er nevnt i første ledd a) og b). 26.3 Entreprenørens søksmål Dersom entreprenøren mottar avslag fra byggherren på et varsel etter 23.2 eller krav på vederlagsjustering eller fristforlengelse, må han enten a) b) kreve spørsmålet avgjort av en oppmann etter bestemmelsene i 26.2 eller 43.2 før overtakelsen, eller ta de nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang eller voldgift etter reglene i 43.3 eller 43.4, senest åtte måneder etter overtakelsen av hele kontraktarbeidet, med mindre partene blir enige om en lengre frist. Gjør entreprenøren ikke det, taper han sitt krav mot byggherren. 27.1 indeksregulering Indeksregulering av Kontraktsum er ikke relevant for denne Kontrakten. 29 Generelle betalingsbestemmelser 29.1 Betalingsfrist Byggherren plikter å betale innen 28 30 dager etter at han har mottatt korrekt faktura. 31 Regningsarbeider 31.2 Kostnadsoverslag Entreprenøren skal på forlangende fra byggherren gi denne et skriftlig overslag over hva arbeidene sannsynligvis vil koste. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold skriftlig varsle byggherren dersom det er grunn til å tro at det vil bli vesentlige overskridelser av kostnadsoverslaget. Unnlatt varsling medfører at entreprenøren taper retten til å kreve vederlag utover de kostnader som byggherren måtte forstå at ville påløpe. 32 Overtakelse 8 32.2 Forberedelse til overtakelsesforretning Entreprenøren skal i rimelig tid før kontraktarbeidet er ferdig, skriftlig innkalle byggherren til overtakelsesforretning. En frist på 14 dager regnet fra mottakelsen av innkallelsen skal normalt anses som rimelig. Vedlagt innkallingen skal følge et dokument hvor det fremgår at entreprenøren har sluttbefart egne arbeider og hvilke mangler han noterte seg på befaringen. Entreprenøren skal i rimelig tid varsle om innregulering, prøving og lignende som skal foretas av tekniske anlegg. Av varselet skal det fremgå hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at prøving eller lignende skal kunne gjennomføres. Er det nødvendig at sideentreprenører har gjort bestemte tiltak, eller må sideentreprenører medvirke til prøvene, skal dette fremgå av varselet. 32.3 Overtakelsesforretning Partene har plikt til å møte på overtakelsesforretning i henhold til 32.2. Unnlater én av partene å møte uten gyldig grunn, kan den andre parten gjennomføre overtakelsesforretningen alene. Ved starten av overtakelsesforretningen skal entreprenøren overlevere listen over de mangler han noterte seg på sluttbefaringen av egne arbeider, med kvittering for at manglene er utbedret. Ved overtakelsesforretningen skal partene i fellesskap gjennomføre en aktsom befaring av kontraktarbeidet. Byggherren skal dessuten i forkant ha gjennomført en kontroll av de dokumenter som han har fått oversendt fra entreprenøren i forbindelse med funksjonsprøving og målinger som i henhold til avtale skal være utført før overtakelsen. Dokumentene skal være oversendt i god tid i forveien. 32.9 Prøvedrift Alle tekniske anlegg skal ha prøvedrift. Med prøvedriftsperiode menes et avtalt tidsrom hvor tekniske anlegg og installasjoner (heretter samlet kalt tekniske anlegg) prøves under normale driftsforhold, innbefattet samkjøring og hvis nødvendig, integrert systemtesting med andre tekniske anlegg, og hvor byggherren i prøvedriftstiden har slik disposisjonsrett som nevnt nedenfor. Tekniske anlegg driftsettes og driftes av entreprenør etter hvert som arbeidene i henhold til faseplaner ferdigstilles. Etter at alle arbeider er ferdigstilt (fasene 1 til 5 ferdig) og byggherren har godkjent oppstart komplett prøvedrift er prøvedriftsperiodens varighet 6 måneder Oppstart av prøvedriftsperiode skjer før overtagelse, men etter avholdt og godkjent ferdigbefaring og når funksjonsprøver er ferdig og kontrollert (ferdigstillelse). For ferdigbefaringen og rett til å nekte å godkjenne ferdigbefaringen, gjelder reglene for overtakelsesforretning i NS 8405 pkt 32.1 til 32.5 og 32.7. Byggherren skal ha mottatt fullstendig utkast til FDVdokumentasjon og avtalt opplæring skal ha funnet sted, før prøvedriftsperioden kan starte. Oppstart av prøvedriftsperioden innebærer følgende: 9 a) Byggherren får rett til å ta de tekniske anlegg og resten av kontraktsarbeidet i bruk. b) Risikoen for kontraktsarbeidet, med unntak av de tekniske anlegg som er underlagt prøvedrift, går over fra entreprenøren til byggherren. Prøvedriftsperioden har følgende hensikt: Kontrollere at anlegg fungerer tilfredsstillende Vise at funksjoner og anlegg er stabile over tid Etterkontrollere og justere (regulerings)funksjoner basert på driftserfaring Kontrollere at anlegg for øvrig er i henhold til kontraktens funksjonskrav Gi driftspersonell opplæring og driftserfaring sammen med entreprenøren/leverandørene av de enkelte anlegg Rette feil og mangler som avdekkes i prøvedriftsperioden Justering av prøvedriftsperiodens lengde Entreprenøren skal, i samråd med byggherren og øvrige leverandører/entreprenører, ha anledning til å ta de tekniske anlegg ut av drift i kortere perioder for utbedring eller reparasjon mot tilsvarende forlengelse av prøvedriftsperioden. Dersom byggherren kan påvise at de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende i de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav. Overtagelse Overtagelsesforretning skal holdes i rimelig tid etter utløpet av prøvedriftsperioden. Overtagelse av kontraktsarbeidene skjer først etter utløpet av prøvedriftsperioden og gjennomført overtagelsesforretning. 36 Mangel ved kontraktarbeidet. Erstatningsansvar 36.2 Utbedring Mangel som er påberopt i rett tid, har entreprenøren rett og plikt til å utbedre, med mindre kostnadene til utbedringen vil bli uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås. Entreprenøren skal dekke kostnadene ved utbedringen, herunder tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av mangelutbedringen. Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen. Skyldes mangelen forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren, får bestemmelsen i første ledd likevel anvendelse. 10 Entreprenøren har plikt til å foreta utbedringen selv om det er uenighet om det foreligger mangel. Han kan i så fall kreve sikkerhetsstillelse fra byggherren for sitt mulige vederlagskrav. Byggherren skal sette en rimelig frist for entreprenørens utbedring. Byggherren plikter å gi entreprenøren nødvendig adkomst slik at utbedring kan foretas. Utbedringen skal skje på en slik måte at det tas hensyn til byggherrens bruk av kontraktarbeidet. Dersom det ikke er til klar ulempe for byggherren, kan utbedring av mangler som er påberopt etter overtakelsen, skje samlet innen ett år fra overtakelsen. Hver av partene kan kreve at det deretter blir holdt en felles befaring av kontraktarbeidet. Er det tvingende nødvendig at utbedring foretas raskere enn entreprenøren har anledning til, kan utbedringen settes bort til andre uten varsel. 43 Tvister 43.1 Minnelige løsninger Tvister mellom partene om kontraktsforholdet bør søkes løst i minnelighet. Inntil en tvist er brakt inn til domstol eller voldgift, kan hver av partene be om at det avholdes et tvisteløsningsmøte hvor representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar. Dersom en av partene har bedt om et slikt møte, bør den angjeldende tvisten ikke bringes inn for oppmann, domstol eller voldgift etter 43.2, 43.3 og 43.4 før møtet er gjennomført. 43.2 Foreløpig oppmannsavgjørelse Er ikke annet avtalt, kan hver av partene inntil overtakelse kreve Partene kan avtale at en tvist om kontraktsforholdet avgjøres avgjort av en oppmann, med mindre tvisten allerede er brakt inn for domstol eller voldgift etter 43.3 eller 43.4. Dersom partene ikke innen 14 dager etter at kravet er fremsatt blir enige om hvem som skal være oppmann, skal oppmannen velges fra Standard Norges oppsatte liste over oppmenn etter den fremgangsmåten som er fastsatt av Standard Norge. Den som bringer tvisten inn for oppmannsavgjørelse, skal skriftlig nedlegge påstand og i nødvendig utstrekning begrunne sitt standpunkt og fremlegge dokumentasjon. Kopi av begjæringen sendes direkte til den andre parten. Innen en kort frist fastsatt av oppmannen skal den andre parten få anledning til skriftlig å uttale seg og fremlegge sine bevis. Partene har rett til å sende ett ytterligere innlegg til oppmannen med kopi til den andre parten innen 7 dager etter å ha mottatt den andre partens uttalelse. Hvis oppmannen finner det ønskelig, kan han innkalle partene til et møte for å redegjøre ytterligere for sine krav i hverandres påhør. 11 Oppmannens avgjørelse av tvisten skal begrunnes og sendes hver av partene. Avgjørelsen skal foreligge innen 14 dager etter avsluttet saksforberedelse. Dersom en part uten gyldig grunn unnlater å uttale seg eller møte for oppmannen, skal denne avgjøre tvisten uten ytterligere utsettelser. I andre tilfeller enn angitt i 26.2 Med mindre annet er avtalt er oppmannsavgjørelsen ikke bindende. Partene skal innen en måned etter mottakelsen av avgjørelsen skriftlig meddele hverandre om de vil akseptere avgjørelsen som bindende. Den parten som fullt ut eller i det vesentlige taper saken, bærer de endelige utgiftene til oppmannen. For øvrig bærer hver av partene sine omkostninger. 43.3 Tvisteløsning ved tvister der kravet er under 100 G Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet, der kravet eller tvistegjenstandens verdi er under 100 G, avgjøres ved ordinær rettergang, med mindre partene blir enige om å la tvisten avgjøres ved voldgift. Er ikke annet avtalt, skal ved ordinær rettergang bygge- eller anleggsstedets verneting være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten. Tvister behandles etter norske prosessuelle og materielle regler. 43.4 Tvisteløsning ved tvister der kravet er over 100 G Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet, der kravet eller tvistegjenstandens verdi er lik eller over 100 G, skal endelig avgjøres ved voldgift etter tvistemålsloven kapittel 32, med mindre partene blir enige om å la tvisten avgjøres ved ordinær rettergang. Bestemmelsen i 43.3 annet ledd gjelder tilsvarende. 12 2.2 B. SUPPLERENDE KONTRAKTSBESTEMMELSER I tillegg til endringene i forhold til NS 8405:2008, gjelder også følgende supplerende kontraktsbestemmelser. Ved motstrid mellom de supplerende kontraktsbestemmelser og NS 8405:2008 har de supplerende kontraktsbestemmelser forrang. 2.2.1 Språk og krav til formidling All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Dersom entreprenøren eller hans underentreprenører gjør bruk av fremmedspråklige arbeidstakere, skal entreprenøren sørge for å etablere et system for kommunikasjon som gjør at den arbeidskraft som benyttes til enhver tid er underrettet om alle forhold som er relevant for den enkeltes arbeid. Dette omfatter alle forhold, herunder tegninger, beskrivelser, SHA, kvalitet, anvisninger på byggeplass mv. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 2.2.2 Minstelønnskrav mm. Entreprenøren plikter å sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos underentreprenører og leverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter). På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal de ansatte ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd. Alle avtaler entreprenøren eller noen av hans underentreprenører inngår som gjelder utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Entreprenøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet, både i egen virksomhet og hos underentreprenører og leverandører. Entreprenøren skal også på oppfordring fremlegge dokumentasjon på at han har etterfulgt forskrift om informasjons- og påseplikt, jf. forskrift om informasjonsog påseplikt §§ 5 og 6, i sine kontrakter med underentreprenører og leverandører. Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Summen som blir tilbakeholdt skal tilsvare ca 2 ganger entreprenørens besparelse. Ved uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse. 2.2.3 Rapportering til sentralskattekontoret for utenlandssaker Entreprenøren skal straks (det vil si innen en uke) rapportere til byggherren hvis han eller underentreprenør(-er) inngår avtale eller kontrakt med utenlandsk(-e) firmaer eller utenlandsk arbeidskraft. Entreprenøren skal rapportere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker på fastsatt skjema - RF-1199. Det skal gis opplysninger både om oppdragstaker og om arbeidstakere 13 som benyttes for å utføre oppdraget. Opplysninger om oppdragstaker skal gis snarest etter at kontrakt er inngått og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger om arbeidstaker skal gis innen 14 dager etter arbeidstakers første arbeidsdag på oppdraget. Opplysninger om siste arbeidsdag skal gis senest 14 dager etter siste arbeidsdag. Kopier av all rapportering skal sendes byggherren umiddelbart. I tillegg skal også foretaksnummer i avgiftsmanntallet påføres skjemaet. Entreprenøren er ansvarlig for å sikre at rapporteringspyramiden ikke brytes, slik at bestemmelsene må føres videre mot underleverandører, samt å bekrefte at han har overholdt pålagt rapportering til sentralskattekontoret. Evt. bøter eller andre krav mot byggherren som følge av at entreprenøren ikke har overholdt sine forpliktelser under dette punkt, er entreprenørens ansvar og skal betales av ham. Skjemaer og opplysninger kan fås ved henvendelse til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes. 2.2.4 Innhenting av skatteattester Entreprenøren skal kreve skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr 100.000,- eks. mva. Det skal ikke inngås avtale med leverandører med skatterestanser. Dersom attestene viser restanser skal entreprenøren oversende kopi av attestene til byggherren. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattest gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenører som kan fremlegge skatteattest. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse skal bæres av entreprenøren. ] 2.2.5 Ulovlig arbeidskraft Entreprenøren plikter å anvende lovlig arbeidskraft ved utførelsen av kontraktsarbeidet. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr hverdag. Ved konstatert bruk av ulovlig arbeidskraft, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Avinor for inntil ett år. 2.2.6 Ansattes rettigheter Våre entreprenører skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Varer som 14 leveres til Avinor skal være fremstilt under forhold som er forenlige med kravene angitt nedenfor. Kravene bygger på sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. Kravene angir minimumsstandarder. Der hvor konvensjoner og nasjonal lover og reguleringer omhandler samme tema, skal den høyeste standarden alltid gjelde. Dersom entreprenøren bruker underleverandører for å oppfylle denne kontrakt, plikter han å påse at underleverandører etterlever samme krav. Entreprenøren plikter å påse at ILOs kjernekonvensjoner etterleves i egen virksomhet og hos den eller de underleverandører som medvirker til oppfyllelse av denne kontrakt. Dette betyr: Forbud mot barnearbeid (FNs barnekonvensjon artikkel 32, ILO-konvensjon nr 138 og 182) Forbud mot tvangsarbeid/slavearbeid (ILO-konvensjon nr 29 og 105) Forbud mot diskriminering (ILO-konvensjoner nr 100 og 111) Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger (ILO-konvensjon nr 87 og 98) Entreprenøren plikter å påse at arbeidsretten og arbeidslovgivningen etterleves i egen virksomhet og hos den eller de underleverandører som medvirker til oppfyllelse av denne kontrakt. Dette betyr at lover og reguleringer knyttet til: 1)lønns- og arbeidstidsbestemmelser; 2) helse, miljø og sikkerhet; 3) regulære ansettelser; 4) brutal behandling; og 5) lovfestede forsikringer og sosiale ordninger skal etterleves. Entreprenøren skal påse at ansattes rettigheter etterleves i egen virksomhet og hos den eller de underleverandører som medvirker til oppfyllelse av denne kontrakt. På oppfordring fra byggherre skal dette dokumenteres. Byggherre, eller den byggherren bemyndiger, forbeholder seg retten til å gjennomføre kontroller hos en eller flere aktører i leverandørkjeden i kontraktsperioden. Brudd på punktene om ansattes rettigheter og oppfølging innebærer kontraktsbrudd. Ved kontraktsbrudd plikter entreprenøren å rette opp i de påpekte manglene innen den tidsfrist som byggherren bestemmer, så lenge denne ikke er usaklig kort. Rettelsene skal dokumenteres skriftlig og på den måten byggherren bestemmer. Manglende utbedring er å anse som et vesentlig mislighold og byggherren vil kunne heve kontrakten. 2.2.7 Kontroller og revisjoner Avinor har rett til å gjennomføre kontroller og revisjoner for å sikre at Kontraktsparten oppfyller sine forpliktelser i henhold til Kontrakten. Kontraktsparten skal yte Avinor nødvendig bistand i forbindelse med gjennomføring av kontroller og revisjoner. 15 Avinors rett til gjennomføring av kontroller og revisjoner gjelder i kontraktsperioden og inntil tre måneder etter utløpet av kontraktsperioden. Kontraktsparten skal sikre at Avinor også har de rettigheter som fremgår i denne bestemmelsen overfor eventuelle underleverandører. Alle avtaler entreprenøren eller noen av hans underentreprenører inngår som gjelder utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2.2.8 Forbedringer og utviklingsarbeider Der entreprenøren etter at kontrakt er inngått har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig med byggherren. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse 50/50 mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. 2.2.9 Mediekontakt Entreprenøren skal videreformidle alle henvendelser fra media til byggherren, uten at det gis noen form for intervju eller kommentarer uten forhåndsavtale. 2.2.9 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Entreprenøren skal overholde de plikter vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, som til enhver tid er gjeldende i henhold til lov og forskrift. Entreprenøren plikter å ha eller opprette et internkontrollsystem i henhold til internkontrollforskriften. Dette skal dokumenteres ovenfor byggherren forut for oppstart av byggearbeidet. Manglende ivaretakelse av de plikter som etter byggherreforskriften og denne avtalen påligger entreprenøren, innebærer kontraktsbrudd ovenfor byggherren. Entreprenøren er erstatningsansvarlig for de krav som blir rettet mot byggherren som følge av entreprenørens kontraktsbrudd. I tillegg kan byggherren kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører bryter med disse pliktene og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr hverdag. 16 Dersom entreprenøren ikke retter opp konstaterte brudd på byggherreforskriften innen den frist byggherren har satt, kan byggherren heve kontrakten. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Avinor i inntil ett år. 2.2.10 Ytre miljø Entreprenøren plikter under utførelsen av kontraktarbeidet å ta hensyn til miljøet. Herunder plikter entreprenøren bl.a. å unngå unødig avfallsproduksjon, og velge miljørettede produkter. Kontraktarbeidet skal tilpasses løsninger som medfører så små avfallsmengder, lite ressursbruk og liten bruk av helse- og miljøfarlige stoffer som mulig. Nasjonal og internasjonal miljølovgivning og –regulering skal overholdes. Relevante utslippstillatelser skal være innhentet der hvor det er nødvendig. Bok 2 Del III - Kontraktsbilag Bok 2 Kontraktsdokumenter Del III Kontraktsbilag Stavanger lufthavn, Sola Ombygging og utvidelse av helikopterterminal BAGASJETRANSPORTANLEGG AV-H-U012-400 Bilag A - GENERELLE BESTEMMELSE Versjon: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 3 GENERELT .................................................................................................................... 3 1.1 Orientering .............................................................................................................. 3 1.2 Krav om utførelse iht standarder og normer ............................................................ 4 ENTREPRISENS OMFANG ........................................................................................... 4 2.1 Leveringsomfang K601 Bagasjetransportanlegg ..................................................... 4 2.2 Øvrige arbeider på lufthavnen, samordning ............................................................. 5 2.3 Byggherrens forbehold ............................................................................................ 5 2.4 Restriksjoner ved anleggsdriften ............................................................................. 5 2.5 Opplæring ............................................................................................................... 5 2.6 Byggeplassen.......................................................................................................... 6 ORIENTERING OM KONTRAKTENS BILAGSTRUKTUR .............................................. 8 3.1 Bilag A - Generelle bestemmelser ........................................................................... 8 3.2 Bilag B - Vederlag og mengdebeskrivelse ............................................................... 8 3.3 Bilag C - Fremdrift ................................................................................................... 8 3.4 Bilag D - Administrative bestemmelser .................................................................... 8 3.5 Bilag E - Tegninger.................................................................................................. 9 3.6 Bilag F - Underentreprenører/-leverandører ............................................................ 9 Side 2 av 9 1 GENERELT 1.1 Orientering Helikopterterminalen ble etablert i 1987/88 og har siden ikke hatt oppgraderinger av betydning utover normalt vedlikehold. Bygget har etter hvert delvis umoderne tekniske anlegg. En større teknisk og bygningsmessig oppgradering / renovering er nødvendig for at bygget skal tilfredsstille kommende krav til funksjonalitet og arbeidsmiljø. I tillegg til tekniske og bygningsmessige utfordringer, ventes det økende aktivitet i Nordsjøen som følge av nylig påviste felt Johan Sverderup vest for Stavanger. Dette setter også krav til terminalen som er et viktig knutepunkt for helikoptertrafikk til disse områdene. Avinor ønsker å oppgradere og utvide kapasiteten ved helikopterterminalen både med hensyn til reisende og til kommersielt potensial. Hovedgrepet som gjennomføres er å innføre ”Aberdeenmodellen” for de reisende til og fra sokkelen med utgangspunkt Stavanger Lufthavn Sola. Modellen innebærer ny innsjekk og nye trafikkontorer, ny bagasjehall og logistikk, nye arealer for ventehall avgang, utvidelse av fraktmottak og ekspedisjon, utvidelse av kommersielle tilbud, nye VIP møterom, nytt felles hvile og spiserom, flytting av kontorer og møterom. Prosjektet innebærer videre utflytting fra terminalen av Avinors tekniske avdeling. På grunn av begrensninger ved terminalens plassering beholdes den bygningsmessige hovedkonstruksjonen, men tilnærmet alt teknisk utstyr skal ut før nye anlegg installeres. Ombyggingen innvendig er omfattende, men berører i liten grad hovedbæresystemene i bygget. Det bygges flere mindre tilbygg til terminalen som «utfylling» i bygningsmessige sprang i bygningskroppen. Det bygges også nytt teknisk rom på tak. Prosjektet omfatter også modulbygg for midlertidig bruk i del av ombyggingsperioden. Antatt varighet ca 5-6 måneder for brukt til briefing-funksjoner og opphold før ombordstigning i helikopter. I tillegg omfatter modulbygget toaletter. Arealer: Areal eksisterende H-terminal: Areal prosjekterte tilbygg: Areal modulbygg for midlertidig bruk: ca 3445 m2 (nettoareal) ca 350 m2 (nettoareal) ca 320 m2 Det vil være full operativ drift i helikopterterminalen mens bygge-/ installasjonsarbeidene gjennomføres. Gjennomføringen deles deles opp i faser: Fase 0 Fasene 1-5 Utvendige arbeider; grunn-/betong og pelearbeider for tilbyggareal, i tillegg flytting av gjerde mellom landside og flyside Bygningsmessige og tekniske arbeider med tilbyggareal og med ombygging og opprustning av eksisterende arealer Arbeidene i fasene 1-5 gjennomføres etter følgende prinsipp: Utflytting av operativ virksomhet fra fasens arealer Riving av aktuelle konstruksjoner/vegger/installasjoner Bygging/installering og ferdigstilling av nye konstruksjoner/vegger/installasjoner Tilbakeflytting av operativ virksomhet i fasens arealer Ibruktagelse av operativ virksomhet i fasens ferdigstilte arealer Det må påregnes trinnvis idriftsetting av nye tekniske anlegg og det må påregnes noe oppstykking av arbeidene mellom fasene. Det må også påregnes etablering av midlertidige løsninger underveis i fasene. Side 3 av 9 Overtakelser av entrepriser og prøvedrift vil bli gjennomført etter at alle faser er ferdigstilt. Operativ drift i helikopterterminalen vil være prioritert i forhold til bygge-/ installasjonsarbeidene. Det må derfor påregnes at deler av bygge-/ installasjonsarbeidene i kortere perioder må gjennomføres på kveld og natt. Det vil være høye krav til sikring. Regler for arbeider på lufthavn vil være gjeldende. Det vil være arbeidsgivers plikt å forsikre seg om at personalet er kjent med lufthavnens lokale bestemmelser. Prosjektgjennomføringen er nå i fase 2 som vil pågå ut november 2014. Prosjektet gjennomføres med oppdeling i følgende Byggherrestyrte sideentrepriser: Stavanger lufthavn Sola – K-182817 – Helikopterterminal – K20X Grunn og betong Stavanger lufthavn Sola – K-182818 – Helikopterterminal – K201 Bygningsmessige arbeider (og hovedbedrift etter AML §2-2) Stavanger lufthavn Sola – K-182819 – Helikopterterminal – K301 Rørtekniske installasjoner Stavanger lufthavn Sola – K-182820 – Helikopterterminal – K360 Luftbehandling Stavanger lufthavn Sola – K-182821 – Helikopterterminal – K401 Elektrotekniske arbeider Stavanger lufthavn Sola – K-183684 – Helikopterterminal – K601 Bagasjetransportanlegg Entreprise K-182817 – Helikopterterminal – K20X Grunn og betong er kontrahert gjennom minikonkurranse for entreprenører med lokale rammeavtaler. Øvrige entrepriser med unntak av K601 Bagasjetransportanlegg er kontrahert gjennom konkurranse med forhandling, gjennomført i 2 trinn: Prekvalifiseringssøknad, åpent for alle Invitasjon til begrenset antall utvalgte entreprenører til Konkurranse med forhandling Entreprise K-183684 – Helikopterterminal – K-601 Bagasjetransportanlegg gjennomføres på tilsvarende måte som konkurranse med forhandling i 2 trinn: Prekvalifiseringssøknad, gjennom prekvalifiseringskonkurranse for bagasjesorteringsanlegg på Stavanger lufthavn, Sola Invitasjon til begrenset antall utvalgte entreprenører til Konkurranse med forhandling Prosjektering er gjennomført med BIM. Det er lagt opp til at entreprenører må benytte programvare SOLIBRI for å orientere seg med nye anlegg. 1.2 Krav om utførelse iht standarder og normer Alle arbeider skal utføres i henhold til Norsk Standard når annet ikke er nevnt. For de arbeider hvor det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidets utførelse, skal disse følges. Likeledes skal forskrifter og anvisninger, utarbeidet av de respektive produsenter eller deres representanter, følges med mindre Byggherren gir særskilt tillatelse til å fravike disse. 2 2.1 ENTREPRISENS OMFANG Leveringsomfang K601 Bagasjetransportanlegg Side 4 av 9 Entreprisen omfatter levering og montering av 2 bagasjetransportanlegg, ferdig installert og prøvedriftet; ett for ankomstbagasje og ett av avgangsbagasje. Det henvises til beskrivelse i bilag B for nærmere beskrivelse av innholdet i denne kontrakten. Bånd for ankomstbagasje må være ferdig og klart til bruk i fase 3 dvs, ultimo mars 2015. Bånd for avgangsbagasje må være ferdig og klart til bruk i fase 4b ultimo november 2015 2.2 Øvrige arbeider på lufthavnen, samordning Entreprisene vil foregå samtidig, og det kreves samordning i ht. NS8405 pkt. 18.3. Entreprenørene må også påregne samordning mot byggherreleveranser, og gi disse tilkomst for sine arbeider på slutten av fasenes byggeperioder. Utbyggingen vil skje i ulike faser, og entreprenørene må sette seg grundig inn i disse før fremdriftsplan settes opp. Det vises til vedlagte faseplaner i tilbudsgrunnlaget. Arbeidene vil gå i parallell med andre prosjekter på lufthavnen uten at det er nære grensesnitt: 2.3 Omlegging av sentralt trafikkareal. Arbeidene pågår. Parkeringshus. Arbeidene pågår. Utvidelse av sentralt område i hovedtrafikkterminal. Arbeider på byggeplass er ikke igangsatt. Byggherrens forbehold Byggherren har ingen forbehold. 2.4 Restriksjoner ved anleggsdriften Arbeidene skal planlegges og utføres i samsvar med lokale bestemmelser. Detaljer framgår i Bilag D, vedlegg D4. Vedrørende bruk av kran: Høyde kran i bygningslinje flyside (akse A), maks 18,5m. Høyde kran i bygningslinje landside (akse E), maks 22,85m. Kran skal ha rødt hinderlys. Helikopterterminalen og lufthavnen skal være fullt operativ gjennom hele byggeperioden. Detaljert informasjon om lufttrafikk kan innhentes fra Lufttrafikktjenesten lokalt på lufthavna. I hovedsak skal arbeidene i entreprisen foregå på "rød" sone. Det betyr at det ikke er særskilte krav til security. Noen arbeider knyttet til forberedende arbeider og ombyggingsarbeider, ref. faseplaner, skal foregå på "rød" sone. Dette medfører at alt personell og materiell/verktøy skal gjennom en sikkerhetskontroll hver gang en går over fra hvit til rød sone. Det er også et krav til at personell som skal oppholde seg på rød sone uten tilsyn fra security skal bære ID-kort utstedt av Avinor. Det kan aksepteres at personell kan arbeide på rød sone uten ID-kort/security kurs dersom disse er under kontinuerlig oppsyn av kollega som har ID-kort/secutity kurs. For å få dette kortet må en levere vandelsattest, søknadsskjema til luftfartstilsynet, samt gjennomføre et e-læringskurs i security. Dette gjennomføres på Stavanger Lufthavn, Sola, og tar ca. 2-3 timer. Kurs vil bli satt opp. 2.5 Opplæring Side 5 av 9 Entreprenøren skal gi Byggherren all den opplæring som er nødvendig for å bruke, drive og vedlikeholde leveransen. Opplæringen skal foregå på flyplassen og koordineres mot flyplassen slik at alt relevant personell varsles i god til mht. tidspunkt. Kursprogram skal oversendes Byggherren minst to uker før opplæringen finner sted. Nødvendig utstyr for å avholde opplæring holdes av Entreprenøren. Opplæringen skal innbefatte detaljert gjennomgang av leveransen, dets funksjoner, betjening herunder eventuelle justeringer og kalibreringer, vedlikehold, feilfinning og reparasjoner. For entreprise K601 Bagasjetransportanlegg skal bagasjetransportanleggene ferdigstilles og tas i bruk til ulike tidspunkt. Opplæring må derfor relateres til hvert av ferdigstillingstidspunktene. 2.6 Byggeplassen Generelt Riggområde som stilles disposisjon felles for hele prosjektgjennomføringen er vist på riggplanen. Riggområdet ligger på hvit sone (landside). Om det er aktuelt med inntransport av bagasjetransportanlegg/utstyr/materiell på rød sone, må det brukes følgebil for innkjøring, såfremt transportør ikke har kjøreseddel for ferdsel i dette området. Om det er behov for mer/annen riggplass, må dette avklares i forhandlingsprosess. Prisbærende poster er medtatt i fagbeskrivelse. Forhold på byggeplassen, rigg og drift. På byggeplassen vil følgende forutsetninger gjelde for driften og som del av grunnlaget for entreprenørens prissetting i tilbud. Kontorer Byggeplasskontoret for byggherres byggeadministrasjon er etablert i brakkerigg over tilfluktsrom på riggområdet. Her har byggeledelsen kontorer sammen med møterom. Alle typer møter for prosjektet vil bli avholdt her. Kontorplass til entreprenørenes eget behov er etablert på samme sted med 1 kontorbrakke for bygningsmessig entreprise og 1 kontorbrakke som deles for de tekniske entreprisene, inkludert entreprise K-601 Bagasjetransportanlegg. Entreprenør for entreprise K201 Bygningsmessige arbeider har ansvar for drift av brakkene. Garderober/skifterom og spiserom Garderober og skifterom for alle entreprisene er etablert med 2 brakker over tilfluktsrom på riggområdet sammen med garderober og skifterom. Garderober og skifterom er dimensjonert med kapasitet for 30 mann. Spiserom for alle entreprisene er etablert med 2 brakker over tilfluktsrom på riggområdet sammen med kontorer/møterom. Spiserom er dimensjonert med kapasitet for 30 mann. Entreprenør for entreprise K201 Bygningsmessige arbeider har ansvaret for drift av garderober og skifterom samt spiserom. Parkering Entreprenørparkering skal primært skje på P7. Biler med redskap og materiell kan i begrenset grad få anvist plass på landsiden inntil terminalbygget etter avtale med byggeleder. Side 6 av 9 Lager Lagring av materiell på riggområdet i begrenset grad etter nærmere avtale med byggeleder. Entreprenører med lagerbehov må ordne og bekoste dette selv. Produksjonsrom Entreprenører med behov for produksjonsrom må ordne og bekoste dette selv. Vannuttak, avløp Det er vann- og avløpsuttak på riggområder. Byggestrøm Entreprenør for entreprise K201 Bygningsmessige arbeider er ansvarlig for byggestrøm for lamper og arbeidsutstyr til alle entreprenørers behov med fordelingsskap jevnt utover bygget for alle byggefasene. Byggherren betaler abonnement og byggestrøm. Ren byggeprosess – byggeplassrenhold Krav fremgår i detalj av «SHA-plan» og «Rent-bygg-beskrivelsen». Se også prisbærende poster i de ulike tilbud. Avinor ønsker å gjennomføre byggeprosessen slik at det i alle faser er rent og ryddig for dermed å bidra til å skape en sikker og trygg arbeidsplass uten noen form for helserisiko for dem som jobber der og de som senere kommer inn som brukere. Krav er gitt i poster i fagbeskrivelse, håndbok for Rent bygg, Miljøprogram og Miljøsanneringsplan/avfallsplan. I stikkordsform nevnes: Renhold: Det skal foretas fortløpende opprydding. Generelt skal hver enkelt arbeider og entreprenør rydde etter sine arbeider. Det skal ryddes hver dag. Kosting med feiekost er ikke tillatt. Støvproduksjon: Det skal benyttes støvavsug på støvproduserende verktøy, samt personlig verneutstyr. Kutteskiver er ikke tillatt bruk inne i bygget. Blanding av mørtel m.v. skal ikke forekomme inne. Materialer: Materialer skal lagres tørt og støvfritt i egne lagre. Materialer skal ikke lagres inne i bygget. Nedstøvede, fuktskadde eller på annen måte forringede materialer skal ikke benyttes. Arbeidsstasjoner/verksted: Det skal ikke etableres verksteder inne i bygget, men bruk av avskjermede produksjonsrom kan avtales med byggeleder. Kraner og transportsystemer Entreprenør må selv besørge og bekoste dette etter egne behov. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det er restriksjoner ved bruk av kran. Byggeplassledelsen vil sørge for en generell avklaring med lokal luftfartsmyndighet hvor det vil ligge begrensninger i plassering og kranhøyde. Stillaser, arbeidsplattform etc Entreprenør må selv besørge og bekoste dette etter egne behov. Arbeidstid Alle arbeider skal normalt foregå innenfor normal arbeidstid. Det vil si mellom kl. 06.00 til 22.00 mandag til fredag. Arbeid ut over dette meldes til, og godkjennes av byggeledelsen. Dette må dessuten godkjennes av relevante offentlige myndigheter når dette er nødvendig, og er entreprenørens ansvar. Sikring av byggeplass Entreprise K201 Bygningsmessige arbeider er ansvarlig for drift av sikring av byggeplassen etter offentlige krav med gjerde og låsbar port. Side 7 av 9 Hensyntakende til ferdig gulv Når gulv er ferdigstilt med keramiske fliser eller andre overflatebelegg, må alle ta hensyn til dette. Aktuelle entreprenører skal tildekke sitt ferdig gulv med henholdsvis papp eller finerplater for å beskytte egne arbeider. Hver entreprenør/leverandør har ansvaret for tildekking for egne arbeider og all transport må skje med utstyr som har gummihjul. Trafikk og ferdsel/opphold på flyplassområdet Ved bygg- og anleggsarbeider på området plikter entreprenørens ansatte og de personer han har engasjert i forbindelse med arbeidet å følge gjeldende bestemmelser for adgang til ferdsel og opphold på flyplassområdet samt de til enhver tid gjeldende trafikkreguleringer og andre bestemmelser som måtte være gitt vedrørende ferdsel og opphold. Sikring av kabler. Erklæring Avinors bestemmelser ” Retningslinjer for å forhindre skader på kabler på ledninger etc. på landets flyplasser” som finnes som vedlegg til dette dokumentet skal fylles ut og kvitteres av entreprenøren og følges. Diverse Krav om tillegg som skyldes forhold byggherren ikke er herre over, som svikt i byggestrøm, varme- og vanntilførsel o.l. vil ikke bli godtatt. 3 3.1 ORIENTERING OM KONTRAKTENS BILAGSTRUKTUR Bilag A - Generelle bestemmelser Dette bilag. 3.2 Bilag B - Vederlag og mengdebeskrivelse Kontraktens arbeidsomfang med beskrivelser, mengder og vederlag er beskrevet i Bilag B1. Tegninger er vedlagt i Bilag E. 3.3 Bilag C - Fremdrift Byggherrens krav til fremdriftsplanlegging og styring er beskrevet i Bilag C- Fremdrift. Leverandøren skal rapportere periodisk status på format og frister fastlagt i Bilag C-Fremdrift. Byggherrens overordnede fremdriftsplan er vist i vedlegg C1. Kontraktsmilepæler er vist i vedlegg C2. 3.4 Bilag D - Administrative bestemmelser Bilag D inneholder administrative bestemmelser for gjennomføring av kontrakten. - Vedlegg D1 - Partenes representanter - Vedlegg D2 - Byggherrens organisasjon - Vedlegg D3 - Entreprenørens organisasjon - Vedlegg D4 - Lokalt regelverk - Vedlegg D5 - EA - Endringsanmodning - Vedlegg D6 - EO - Endringsordre - Vedlegg D7 - FDV dokumentasjon - Vedlegg D8 - Kvalitetsstyring - Vedlegg D9 - SHA-plan inkl. rapporteringsskjema for SHA - Vedlegg D10 - Krav til gravearbeider - Vedlegg D11 - Krav til ytre miljø Side 8 av 9 3.5 Bilag E - Tegninger 3.6 Bilag F - Underentreprenører/-leverandører Side 9 av 9 AV-H-U012-200 Bilag B – VEDERLAG Versjon: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT .................................................................................................................... 3 2 FAKTURERING.............................................................................................................. 3 3 VEDLEGG ...................................................................................................................... 3 Side 2 av 4 1 GENERELT Entreprenøren vil bli betalt i henhold til prisformatet angitt i dette bilag. Betalingen dekker Entreprenørens fullstendige oppfyllelse av Kontrakten. Alle merkostnader som følge av å arbeide på et flyplassområde hvor Entreprenøren vil bli pålagt restriksjoner og må innrette seg etter lufthavnens anvisninger, skal være inkludert i enhetsprisene. 2 FAKTURERING Fakturering skal skje i hht. bestemmelser i pkt.014 BETALINGSPLAN i Vedlegg B1 Teknisk beskrivelse. Entreprenørens faktureringsformular oversendes byggeleder for godkjenning 2 uker innen første faktura for godkjenning. Faktura sendes Byggeleder for verifikasjon. Byggeleder videresender til Avinor. 3 VEDLEGG Vedlegg B1 Teknisk beskrivelse Side 3 av 4 VEDLEGG BILAG B1 TEKNISK BESKRIVELSE med tilbudsskjemaer mm Side 4 av 4 AV-H-U012-300 Bilag C - FRAMDRIFT Versjon: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT .................................................................................................................... 3 2 Fremdriftsplan ................................................................................................................ 3 3 Ukeplaner ....................................................................................................................... 3 4 Krav til månedsrapport ................................................................................................... 3 5 VEDLEGG ...................................................................................................................... 5 Side 2 av 5 1 GENERELT Entreprenøren skal utføre arbeidet iht. Byggherrens overordnede fremdriftsplan i vedlegg C1 og milepæler angitt i vedlegg C2. 2 FREMDRIFTSPLAN Entreprenøren skal innen 2 uker etter kontraktsinngåelsen ha samordnet med Byggherren og oppdatert sin fremdriftsplan. Planen skal som minimum inneholde: 1. Start- og sluttdato for alle aktiviteter. 2. Kontraktens milepæler som er definert i Bilag C2. 3. Mobiliserings- og oppstartaktiviteter 4. Entreprenørens produksjons- og montasjeaktiviteter i prosjektet. 5. Entreprenørens kritiske innkjøpsaktiviteter. 6. Eventuelt entreprenørens prosjekteringsaktiviteter. 7. Byggherrens leveranser (tegninger, utstyr etc) 8. Kritiske grensesnitt mot andre entrepriser 9. Entreprenørens særskilte vurdering av SHA fokuserte aktiviteter, jfr også Bilag D, vedlegg 09. Arbeid som medfører særlige farer Planlagte vernerunder 10. Revisjonsindeks og dato. 3 UKEPLANER Entreprenøren skal levere 3 ukers planer dagen før hvert byggemøte (normalt hver 14. dag) som viser utført arbeid foregående 2 uker, samt planlagt arbeid neste 3 uker. 4 KRAV TIL MÅNEDSRAPPORT Entreprenøren skal utarbeide en månedsrapport som redegjør for kostnads- og fremdriftsmessig status, viktige hendelser, saker som krever Byggherrens avklaring, problemområder, avvik, årsaker og korrigerende tiltak og løsninger. Byggherren kan kreve at entreprenøren i tillegg rapporterer prognose og avregning av mengder på regulerbare poster som er viktige for kontraktens kostnadsprognose. Byggherren vil i så fall spesifisere hvilke poster dette gjelder. Siste søndag i måneden, med mindre annet er avtalt i forbindelse med ferier, årsavslutninger eller annet, skal være avslutningsdag for innsamling av data. Rapporten skal være Byggherren i hende i løpet av påfølgende tirsdag. Dersom det oppstår spesielle forhold som medfører konsekvenser for fremdrift eller kostnadsramme, plikter Entreprenøren å varsle Byggherren umiddelbart, også utenom de avtalte rapporteringsrutiner. Side 3 av 5 Følgende punkter skal inngå i månedsrapporten: Del 1- Tekst 0. 0.1 0.2 0.3 Sammendrag Nøkkeltall kostnader Nøkkeltall fremdrift med overordnet vurdering Andre forhold 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 Fremdrift Forklaring på hovedtrend og avvik. Oppnådde milepæler i perioden Planlagte milepæler neste periode Kritiske forhold 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 Andre forhold Organisasjon og bemanning Forhold som krever Byggherrens avklaring Problemområder og korrigerende tiltak Kvalitetssikring SHA, Ytre miljø, FDV Del 2- Vedlegg Vedlegg 1: Fremdriftssplan med frontlinje Vedlegg 2: SHA-rapport Vedlegg 3. Rapport over regulerbare poster (kun ihht særlig avtale med Byggherren) Nøkkeltall for kostnader presenteres i pkt. 0.1 på følgende måte (eksempel, eks mva): Kostnader denne periode Iht kontraktens mengdeliste Endringer/tillegg Kostnad akkumulert Fakturert Produsert verdi Fakturert Produsert verdi 500.000,- 800.000,- 1.000.000,- 1.500.000,- Godkjente Anmodninger uavklart Godkjente Anmodninger uavklart 50.000,- 100.000,- 100.000,- 100.000,- Nøkkeltall for framdrift presenteres i pkt. 0.2 på følgende måte (eksempel): Framdrift denne periode Akkumulert (%) Virkelig Planlagt Avvik 6,7 7,4 -0,7 Planlagt og virkelig fremdriftsprosent skal reflektere verdiskapningen (produsert verdi). Side 4 av 5 5 VEDLEGG Vedlegg C1: Vedlegg C2: Byggherrens overordnede fremdriftsplan Kontraktsmilepæler Side 5 av 5 AV-H-U012-400 Bilag D - ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Versjon: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT .................................................................................................................... 3 2 KOMMUNIKASJON ........................................................................................................ 3 3 ALMINNELIGE BESTEMMELSER ................................................................................. 3 3.1 Møter....................................................................................................................... 3 Byggemøter ....................................................................................................................... 3 Grensesnittmøter ............................................................................................................... 3 4 3.2 Språk....................................................................................................................... 3 3.3 Korrespondanse ...................................................................................................... 3 3.4 Annen kommunikasjon ............................................................................................ 4 3.5 Fakturering .............................................................................................................. 4 VEDLEGG ...................................................................................................................... 4 Side 2 av 5 1 GENERELT Det er Byggherrens intensjon at Entreprenøren, i forbindelse med utførelse og administrasjon av denne Kontrakt, skal benytte sine egne interne metoder og prosedyrer. Likevel har Byggherren behov for å innføre visse minimumskrav som er spesifisert i dette og andre Bilag. Entreprenøren skal tilpasse sine egne prosedyrer for å dekke Byggherrens krav. Det gjøres oppmerksom på at det er benyttet uttrykk i vedleggene som ikke er definert i kontraktsbestemmelsene. 2 KOMMUNIKASJON Hvis ikke annet er avtalt skal norsk språk benyttes ved all kommunikasjon, korrespondanse og dokumentasjon mellom Byggherren og Entreprenøren 3 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 3.1 Møter Byggemøter Byggherren vil avholde byggemøter med Entreprenøren minimum to ganger i måneden. Agenda for møtene vil være å gjennomgå fremdriftsstatus, endringsstatus, SHA og ytre miljø, samt gjennomgang og oppklaring av tekniske problemstillinger. Møtene avholdes generelt på lufthavnen. Byggherren utarbeider møtereferat fra alle byggemøter. Grensesnittmøter Entreprenøren er ansvarlig for å innkalle til grensesnittmøter med andre leverandører/ entreprenører og Byggherren etter behov, samt delta på grensesnittmøter innkalt av Byggherren eller andre grensesnittaktører. Entreprenørens ansvar for koordinering av grensesnitt endres ikke ved Byggherrens innkalling eller deltagelse på grensesnittmøter. Møtereferatene skal være på avtalt form og oversendes Byggherren for godkjenning innen 2 arbeidsdager etter møtet er avholdt. Videre skal disse være nøyaktige og beskrive gjennomgåtte temaer samt avtalte konklusjoner. Områder/aktiviteter som krever aksjon skal beskrives med ansvarlig og frist. 3.2 Språk Norsk språk skal brukes ved rapportering, ved kommunikasjon og korrespondanse med Byggherren av alle i prosjektet. 3.3 Korrespondanse Gode rutiner for prosjektet skal sikre korrekt behandling og rask gjenfinning av dokumenter i den store mengde dokumentasjon som genereres i et prosjekt og lette arbeidet for alle involverte. Alle brev fra Entreprenøren skal adresseres til Byggherres representant og være underskrevet av Entreprenøren representant. Et brev skal kun omtale en sak. Side 3 av 5 Alle brev skal inneholde følgende henvisninger og data: - Full og riktig adresse til mottaker (stiles til firma, ikke til person). Hvem brevet er stilet til (deres ref.) Hvem som har skrevet brevet (vår ref.) dato Tittelfelt som består av kontraktnummer og kontraktnavn med sakstittel som undertittel Undertegnet av kontraktpartners representant Hvem som har fått kopi med og uten vedlegg All post i prosjektet skal merkes med prosjektets navn: STAVANGER LUFTHAVN SOLA, Helikopterterminal. 3.4 Annen kommunikasjon Alle beskjeder til byggeplassen fra byggherre og de prosjekterende skal skje via byggeleder, eller om han ikke er tilstede, skal han uten opphold bli informert om beskjeder som er gitt. Samme rutine gjelder for informasjon og beskjeder til byggherre og prosjekteringsgruppe fra entreprenørene. 3.5 Fakturering Ingen fakturaer vil bli utbetalt før garantier og forsikringer i h.h.t. kontrakt er stillet. Det skal faktureres mot bestilling. En faktura skal ikke omfatte flere bestillinger. Det skal følgelig faktureres separat for kontraktsarbeider og endrings-/ tilleggsarbeider. Leveransen/ kontraktsarbeidene kan faktureres etter betalingsplan som fremgår av pkt.014 BETALINGSPLAN i Bilag B1 TEKNISK BESKRIVELSE. Faktura stiles til Byggherren Avinor. Faktura skal inneholde: Siste justerte kontraktssum med dato Opparbeidet beløp (med henvisning til hovedposter) En deling av avgiftspliktige og avgiftsfrie poster Tidligere utbetalt à konto-beløp Innestående beløp i henhold til NS 8405 Merverdiavgift Beløp til utbetaling Betalingsfrist begynner å løpe fra byggeleders mottak av korrekt utfylt faktura. Fakturaer som ankommer i fellesferien vil bli tillagt forfallstid tilsvarende tid frem til fellesferien er slutt. Byggeleder skal spesielt kontrollere at nødvendige opplysninger fremkommer på fakturaen, og ufullstendig utfylte fakturaer skal returneres. Avregning for varer og tjenester som følge av valutaendringer skal beregnes etter de til enhver tid gjeldende prisforskrifter. Leveringsdagens kurs er gjeldende. 4 VEDLEGG Vedlegg Beskrivelse Side 4 av 5 Vedlegg D1 Vedlegg D2 Vedlegg D3 Vedlegg D4 Vedlagt Partenes representanter Byggherrens organisasjon Entreprenørens organisasjon Lokalt regelverk Skjemaer: Ansvarserklæring og varsling, godkj. varme arbeider Airside Safety Regler for adgang Vedlegg D5 EA - Endringsanmodning Vedlegg D6 EO - Endringsordre Vedlegg D7 FDV - dokumentasjon Vedlagt Krav innmåling AV-K-D002 Produksjon av tegninger AV-K-D004 FDV – dokumentasjon AV-K-D005 Krav til brukerhåndbok AV-K-D006 Krav til utstyrsdokumentasjon AV-K-D007 Eksempel på HUL liste AV-K-D007-01 Sosi-leveranser for ledningsdata AV-K-D007-02 Vedlegg D8 Kvalitetsstyring Vedlegg D9 SHA-plan inkl. rapporteringsskjema for SHA Vedlegg D10 Krav til gravearbeider Krav til ivaretakelse av ytre miljø Vedlegg D11 Vedlegg D12 Krav til innmåling Vedlegg D13 Avinors gjerdenorm Side 5 av 5 BILAG E TEGNINGER Side 1 av 2 1 ORIENTERING Tegningsliste fremgår av Bilag B1 TEKNISK BESKRIVELSE, PKT.02. Side 2 av 2 BILAG F UNDERENTREPRENØRER OG UNDERLEVERANDØRER Side 1 av 2 1 ORIENTERING Tilbyder skal her liste opp de underentreprenører og underleverandører han planlegger å benytte i gjennomføringen av arbeidene. Det skal bl.a. gis opplysninger om navn og adresse på underentreprenørene og underleverandørene, samt arbeidsomfang og på hvilke deler av arbeidet det planlegges å benytte underentreprenører og/eller –leverandører. 2 LISTE OVER UNDERENTREPRENØRER OG UNDERLEVERANDØRER Side 2 av 2 H-TERMINAL Avinor Stavanger lufthavn Sola OPPGRADERING OG UTVIDELSE ID Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt B 08. jul. 13 o 1 BYGGING Fase 0 2 Drift flytter ut 86 Fase 1 87 Generelt fase 1 88 96 106 117 126 135 141 142 157 163 168 178 179 192 197 211 222 225 226 240 249 250 265 272 273 286 293 546 dager? ma 02.12.13 ti 29.03.16 46 dager ma 02.12.13 ti 11.02.14 10 dager ma 02.12.13 fr 13.12.13 80 dager ma 03.02.14 ma 02.06.14 60 dager ti 04.02.14 fr 02.05.14 Råbygg kontorer x116-x124 62 dager ti 18.02.14 ti 20.05.14 Råbygg VIP/brief 49 dager fr 21.02.14 ti 06.05.14 Rokkeringsrigg 23 dager ma 14.04.14ti 20.05.14 Tekniske anlegg 80 dager ti 04.02.14 ma 02.06.14 119 dager ma 02.06.14 fr 05.12.14 Generelt fase 2 119 dager ma 02.06.14 fr 05.12.14 Nytt teknisk rom 45 dager ti 24.06.14 ma 15.09.14 Ombygging utganger akse Y125 45 dager to 05.06.14 fr 29.08.14 Oppbygging ny planløsning 100 dager ma 23.06.14 fr 28.11.14 Fase 3 90 dager? on 03.12.14 ma 20.04.15 Generelt fase 3 88 dager? on 03.12.14 to 16.04.15 Demontering rokeringsrigg 13 dager ma 08.12.14 ti 30.12.14 Utvidelse venterom x140-x148 53 dager to 11.12.14 ti 03.03.15 Oppbygging ny planløsning 59 dager fr 23.01.15 ma 20.04.15 Nytt inngangsparti 10 dager ma 23.03.15 on 08.04.15 Fase 4A 82 dager fr 17.04.15 to 03.09.15 Generelt fase 4A 82 dager fr 17.04.15 to 03.09.15 Oppbygging ny planløsning 66 dager ti 05.05.15 to 27.08.15 82 dager fr 04.09.15 on 30.12.15 Generelt fase 4B 82 dager fr 04.09.15 on 30.12.15 Oppbygging ny planløsning 55 dager ma 28.09.15 fr 11.12.15 59 dager ma 04.01.16 ti 29.03.16 Byggestart fase 5 59 dager ma 04.01.16 ti 29.03.16 Oppgradering Frakt m/garderober 42 dager ma 18.01.16ti 15.03.16 Værskur avgang VIP 25 dager fr 12.02.16 to 17.03.16 Fase 4B Fase 5 299 FULLFØRING Prosjekt: H-TERMINAL Avinor Stavanger lufthavn Sola Dato: to 14.11.13 S 20. jan. 14 m f 28. apr. 14 t l o 04. aug. 14 s t 10. nov. 14 m f M 16. feb. 15 t l 79 dager ma 03.02.14fr 30.05.14 Råbygg draktlager Fase 2 14. okt. 13 s t 11 dager ti 22.03.16 fr 08.04.16 Aktivitet Ekstern milepæl Manuell sammendragsfremheving Deling Inaktiv aktivitet Manuelt sammendrag Milepæl Inaktiv milepæl Bare start Sammendrag Inaktivt sammendrag Bare slutt Prosjektsammendrag Manuell aktivitet Tidsfrist Eksterne aktiviteter Bare varighet Fremdrift Side 1 25. mai. 15 o s B 31. aug. 15 t m 07. des. 15 f t S 14. mar. 16 20. jun. 16 l o s C2 Kontraktsmilepæler, K-601 Bagasjetransportanlegg Milepæl M01 M02 M03 M04 M05** M06** Definisjon av milepæl Kontraktsdato, Kontrakt K-601 Bagasjetransportanlegg Bestillingsbrev oversendt Entreprenøren. Sikkerhetsstillelse og forsikring Jfr krav Avtaledokumentet pkt 6 og 7. Administrative dokumenter (Omforent Styringsplan, HMS-plan og Kvalitetsplan) Jfr krav Avtaledokumentet pkt 8. Klart for oppstart montasjearbeider bagasjetransportanlegg ankomst Klart for funksjonsprøver bagasjetransportanlegg ankomst Levering av FDV-dokumentasjon/as-built for kontroll bagasjetransportanlegg ankomst Inklusive rødmarkerte tegninger men unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og ferdigattest. Leveranse tilsvarende 80% av total FDV-dokumentasjon. Dato ferdig 21.11.2014 05.12.2015 05.01.2015 02.03.2015 07.04.2015 07.04.2015 Levering av ferdig FDV-dokumentasjon/as-built bagasjetransportanlegg ankomst M07*** M08** M09*** M10 M11*** M12** M13** M14*** Unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og ferdigattest. Kommentarer fra byggherren i henhold til M06 skal være hensyntatt. Denne milepælfrist gjelder under forutsetning av at kommentarer fra byggherren foreligger senest 14 dager etter entreprenørens komplette leveranse for M07 Ved forsinket levering fra byggherren forskyves denne milepælsfrist tilsvarende. Opplæring bagasjetransportanlegg ankomst Ferdigstillelse bagasjetransportanlegg ankomst Når entreprenør er ferdig med alle arbeider. Overtakelse av bagasjetransportanlegg ankomst Befaring og kontroll av alle arbeider før igangsetting drift Idriftssetting av bagasjetransportanlegg ankomst Klart for oppstart montasjearbeider bagasjetransportanlegg avgang Klart for funksjonsprøver bagasjetransportanlegg avgang Levering av FDV-dokumentasjon/as-built for kontroll bagasjetransportanlegg avgang M16*** M17** M18** M19 *** 07.04.2015 13.04.2015 15.04.2015 16.04.2015 02.11.2015 07.12.2015 07.12.2015 Inklusive rødmarkerte tegninger men unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og ferdigattest. Leveranse tilsvarende 80% av total FDV-dokumentasjon. Levering av ferdig FDV-dokumentasjon/as-built bagasjetransportanlegg avgang M15** 13.04.2015 18.12.2015 Unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og ferdigattest Kommentarer fra byggherren i henhold til M06 skal være hensyntatt. Denne milepælfrist gjelder under forutsetning av at kommentarer fra byggherren foreligger senest 14 dager etter entreprenørens komplette leveranse for M07 Ved forsinket levering fra byggherren forskyves denne milepælsfrist tilsvarende. Opplæring bagasjetransportanlegg avgang Ferdigstillelse bagasjetransportanlegg avgang 07.12.2015 18.12.2015 Når entreprenør er ferdig med alle arbeider. Overlevering av bagasjetransportanlegg ankomst og bagasjetransportanlegg avgang iht. Kontraktsbestemmelsene 29.12.2015 Forutsatt oppfyllelse av M06 og M07 og M013 og M14 og gjennomførte prøvedriftsperioder for begge båndene Idriftssetting av bagasjetransportanlegg avgang 30.12.2015 Dagmulkt belagte milepæler er markert med "*" og vil ved forsinkelse bli fastsatt i henhold til NS8405. Ved overskridelse av milepæl markert med "**" er døgnmulkt minimum kr. 5.000.- ekskl. mva. pr. døgn. Ved overskridelse av milepæl markert med "***" er døgnmulkt minimum kr. 20.000.- ekskl. mva. pr. døgn. AV-H-U012-402 Vedlegg D2 - Byggherrens organisasjon Versjon: 1 D2 Byggherrens organisasjon AV-H-U012-403 Vedlegg D3 - Entreprenørens organisasjon Versjon: 1 Entreprenørens tilbudte nøkkelpersonell, jf entreprenørens tilbud, kan ikke skiftes ut uten saklig grunn, og da med et fullgodt alternativ som skal godkjennes av byggherren. Side 2 av 2 VEILEDNING Bok 2 Del III - Bilag D Vedlegg D4 Dokumentnummer: AV-H-U012-404 Arkivnummer.: V1342 Versjon/Ikrafttr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: VEDLEGG D4 Lokalt regelverk Side 1 av 1 Lokalt regelverk - Kapittel Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 1 Dokumentnummer: ZV-L-F005 Arkivnummer.: L0532 Versjon/Ikrafttr.: 11.02 Utarbeidet av: Jarle Aase Kontrollert av: Anette Sigmundstad Heggen Godkjent av: Stig Jone Nevland 01.04.2013 AIRSIDE SAFETY ..................................................................................................................... 3 1.1 GENERELT .......................................................................................................................... 3 1.2 AVVIKSHÅNDTERING............................................................................................................. 5 1.3 ADGANGSKONTROLL ............................................................................................................ 5 1.4 GENERELLE FERDSELSBESTEMMELSER ................................................................................. 6 1.5 SIKKERHETSREGLER FOR FLYBEVEGELSER ......................................................................... 15 1.6 SIKKERHETSREGLER FOR BAKKEPERSONELL ....................................................................... 19 1.7 SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY ................................................................................... 24 1.8 SIKKERHETSREGLER FOR FOTGJENGERE OG SYKLISTER....................................................... 30 1.9 PRIVATE DYR PÅ FLYSIDE ................................................................................................... 30 1.10 SPESIELLE FORHOLDSREGLER VED ARBEIDER PÅ FLYSIDE .................................................... 30 1.11 PATRULJERING .................................................................................................................. 30 1.12 LOCAL RUNWAY SAFETY TEAM – LRST .............................................................................. 31 1.13 APRON SAFETY TEAM - AST .............................................................................................. 31 1.14 BRUDD PÅ BESTEMMELSENE I DETTE KAPITTEL .................................................................... 31 Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 1 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 DEFINISJONER AIP Norge: Håndbok som inneholder opplysninger av varig art av betydning for gjennomføring av flyging i norsk luftrom. Brann- og redningstjeneste: En tjeneste opprettet primært for å redde menneskeliv ved et eventuelt havari med luftfartøy på eller i den umiddelbare nærhet av en flyplass, samt å begrense de materielle skader ved havarier og branner innenfor flyplassens område. Fartøysjef: Den flyger som er ansvarlig for luftfartøyets føring og sikkerhet under flygetiden. Ferdselsområde: Den del av landingsplass som omfatter manøvreringsområdet samt oppstillingsplattformer, og som benyttes av luftfartøyer ved avgang, landing og under taksing. Flygekontrolltjeneste: En tjeneste med det formål å: 1. forebygge og avverge sammenstøt a. mellom luftfartøyer og b. mellom luftfartøyer og hindringer på manøvreringsområdet, samt å 2. sørge for velordnet og rask trafikkavvikling. Flyplass (lufthavn): Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og utstyr) som er beregnet til helt eller delvis å bli brukt for luftfartøyers avgang, landing og annen manøvrering på bakken. Flyside: De områder som ligger innenfor gjerdelinjen. Områdene inkluderer både utendørs og innendørs områder. Klarering: Tillatelse til flyging i samsvar med angitte vilkår, gitt til et luftfartøy av en flygekontrollenhet. Tillatelse til fotgjengere eller kjøretøy til å ferdes på manøvreringsområdet. Lufttrafikk: Alle luftfartøyer i luften og luftfartøyer som manøvrerer på manøvreringsområdet på en flyplass. Lufttrafikktjeneste: Fellesbetegnelse for flygeinformasjonstjeneste, alarmtjeneste og flygekontrolltjeneste. Sistnevnte omfatter områdekontrolltjeneste, innflygingskontrolltjeneste og tårnkontrolltjeneste. Manøvreringsområde: Den del av landingsplass, unntatt oppstillingsplattformer, som brukes av luftfartøyer ved avgang, landing og under taksing. Oppstillingsplattform: Et nærmere bestemt område på en flyplass, avsatt til bruk for luftfartøyer som tar ombord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er parkert eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på. Rullebane: Et avgrenset, rektangulært område på en flyplass på land innrettet for landing og avgang med luftfartøyer. Taksebane: En avgrenset vei eller rute på en flyplass på land opprettet til bruk for taksende luftfartøyer i den hensikt å virke som en forbindelse mellom deler av flyplassen. Tårn: Enhet som yter flygekontrolltjeneste eller flygeinformasjonstjeneste (AFIS). Venteposisjon: Et nærmere angitt sted, med hensikt å beskytte en rullebane, en hinderflate, eller kritisk følsomt område for ILS, hvor taksende luftfartøy og kjøretøy skal stoppe og vente dersom andre klareringer/instruksjoner ikke er gitt av kontrolltårnet. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 2 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 1 01.04.2013 AIRSIDE SAFETY 1.1 Generelt Dette kapittelet utgjør ferdselsbestemmelsene for Stavanger lufthavn, Sola. Bestemmelsene regulerer all ferdsel på utendørs flyside ved Avinors lufthavner. Flyplassjefen kan i tillegg til disse bestemmelsene stille ytterligere og strengere særskilte krav til sikker ferdsel hvis det er forhold på lufthavnen som gjør dette nødvendig. Kapittelet er bygget opp med sikte på å benyttes både overfor Avinors personell og personell ansatt i andre selskaper på lufthavnen, også personell som arbeider på lufthavnen for en kortere periode. Det er tatt inn en rekke bestemmelser som også finnes i andre deler av lokalt regelverk. Teksten er også litt mer fyldig og muntlig enn i øvrige kapitler. Dette legger blant annet til rette for at kapittelet kan benyttes i opplæring. Enkelte steder i dette kapittelet er det tatt inn lenker til andre deler av Avinors styrende dokumentasjon eller til kapittelets vedlegg. Disse lenkene vil ikke være aktive for andre enn de som har tilgang til Avinors intranett. Hvis andre brukere av dokumentet har behov for tilgang til denne dokumentasjonen, bør disse ta kontakt med aktuell lufthavn for å få nødvendig tilgang. 1.1.1 Ferdselskart Lufthavnen har utarbeidet er kart som skal benyttes i forbindelse med ferdsel på flyside. Kartet som viser rullebaner, taksebaner, manøvreringsområdet, flyoppstillingsplasser, flyplassinstrumentering, merking, skilting, kjøreveier og andre nødvendige opplysninger for sikker og effektiv ferdsel, finnes som webkart http://sgm011/AvinorIntranett_ENZV/Map.aspx. Velg ”Ferdselskart” som karttype i menyen til venstre. Aktuelt kartutsnitt kan skrives ut i driftssentralen og/eller lufthavnadministrasjonen. Ferdselskartet kan også skrives ut med engelsk tegnforklaring. Instruks: AV-I-D003 Utarbeidelse og vedlikehold av ferdselskart. 1.1.2 Informasjon om spesielle aktiviteter på flyside Informasjon om tidsbegrensede aktiviteter som bygge- og anleggsarbeider, motorkjøring (test) med luftfartøy, øvelser, midlertidig endring i merking og skilting m.m. på flyside kan innhentes ved å kontakte driftssentralen på tlf 67 03 06 66. 1.1.3 Ansvarsforhold I følge BSL E 4-1 har flyplassjefen ansvar for å utarbeide lokale ferdselsbestemmelser for lufthavnen. Flyplassjefen skal videre føre kontroll med at disse bestemmelsene etterleves. Hver enkelt ansatt er ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom det er utvist grov uaktsomhet, kan Avinor eller personer som utfører oppgaver på vegne av Avinor, holdes ansvarlig for tap eller skade på luftfartøy, luftfartøyets deler, komponenter, gods og eiendeler under oppholdet på lufthavnen, eller i forbindelse med landing eller avgang fra lufthavnen. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at personellet får den nødvendige teoretiske og praktiske opplæring i lufthavnens ferdselsbestemmelser og kjennskap til de relevante deler av lufthavnens geografi, ordens- og adgangsbestemmelser og sikkerhetskrav for å ferdes eller arbeide på lufthavnen, og til å forsikre seg om at personellet er kjent med lufthavnens lokale bestemmelser som er relevante for deres oppgaver. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 3 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Det er også arbeidsgivers plikt å sørge for at alt personell har gyldige førerkort/bevis for aktuelle kjøretøy. 1.1.4 Samarbeid mellom Avinor og andre aktører på lufthavnen Sikkerhetsarbeidet ved lufthavnen er avhengig av et tett samarbeid mellom Avinor og øvrige aktører. Flytryggingskomité Det formelle samarbeidet vedr. flysikkerhet mellom Avinor og andre aktører på lufthavnen skjer i flytryggingskomiteen, som er hjemlet i BSL E 4-1. Arbeidet i flytryggingskomiteen er beskrevet i prosedyre AV-P-A112 Avinors flytryggingskomitéer. 1.1.5 Opplæring Alt eksternt og internt personell som skal bære Avinors ID-kort, skal gjennomføre følgende opplæring: E-læringskurs i Airside Safety Grunnkurs Security E-læringskurs i kommunikasjon ved ferdsel på manøvreringsområdet (obligatorisk for de som skal ferdes selvstendig på manøvreringsområdet) ZV-P-F804 Bli kjent-runde Stavanger lufthavn, Sola (praktisk del av grunnleggende Airside Safety- og Securityopplæring) ZV-P-F804-01 Introduksjonskurs E-læringskurs i HMS (kun Avinoransatte) Enkelte selskaper gjennomfører, etter aksept fra Avinor, egen grunnleggende Airside Safetyog Securityopplæring. Det er utarbeidet en lokal folder om ferdsel på flyplassen som oppsummerer de viktigste ferdselsbestemmelsene. Denne folderen kan med fordel deles ut etter at opplæringen er gjennomført. Ferdselsfolder: All opplæring skal dokumenteres. For eksterne selskaper som har medarbeidere som skal kjøre på egenhånd på flyside, skal selskapet overfor Avinor kunne dokumentere den lufthavnrelaterte opplæringen og praktiske trening som den enkelte medarbeider har fått. I tillegg skal selskapets prosedyrer for oppdateringer/oppfriskning av ansatte kunne dokumenteres. Opplæringen skal aksepteres av Avinor. Der det eksterne selskapet ikke tilbyr slikt godkjent kurs, plikter deres ansatte å delta på Avinors kurs. Ansatte i selskaper som ikke lever opp til disse kravene, kan nektes adgang til flyside. 1.1.6 Menneskelige faktorer Mennesker har, på samme måte som luftfartøyer, begrensninger i sin ytelsesevne. Både for Avinor og for andre aktører på lufthavnene er det viktig å være oppmerksom på fremgangsmåter/metoder som er spesielt ulystbetont, eller krever ferdigheter som er vanskelige å oppnå og opprettholde. Alle Avinors bestemmelser forsøker også å ta høyde for at mennesker gjør feil. De inneholder derfor kontrollsystemer som sikrer at menneskelige feil blir avdekket og korrigert før de får flysikkerhetsmessige konsekvenser. Dette er et generelt krav til Avinors styringssystem, jf. BSL A 1-1, og bestemmelsene i dette kapittelet er forsøkt laget for å ta hensyn til dette. Den enkelte medarbeider har i tillegg noen spesielle utfordringer knyttet til egne holdninger: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 4 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Skaff deg gode vaner Selv om du i lang tid har hatt samme jobb må du bestandig jobbe for ikke å bli offer for dårlige vaner. Mennesket har lett for å ta dagligdagse forhold for gitt – dette kan øke risikoen for ulykker. Vanen kan gjøre at du overser de farene som er på flyplassen, og du kan bli uforsiktig fordi ”det aldri har skjedd noe med meg”!! Unngå hastverk Legg opp arbeidet slik at du unngår stressede situasjoner. Hastverk er lastverk. Går det for fort, mister du viktig konsentrasjon, og i verste fall mister du kontroll. Dette fører til at du blir farlig overfor deg selv og dine kolleger. Vær et korrektiv for andre Vær alltid på vakt ovenfor andre personer som ikke følger regelverket - det er en plikt å si ifra! 1.2 Avvikshåndtering 1.2.1 Hendelser eller regelbrudd innen lufthavnområdet Ulykker, alvorlige luftfartshendelser, luftfartshendelser og andre avvik som observeres av Avinoransatte, skal umiddelbart rapporteres i tråd med AV-P-A002 Risikostyring. Meld også i fra til driftssentralen. Uregelmessigheter meldes til driftssentralen. Dersom det oppstår materielle skader, er det viktig at gjenstander som er involvert ikke blir flyttet før det er tatt bilder, eller man på annen måte har fått sikret/klarlagt hendelsesforløpet. Det er også viktig å ta bilder av bremsespor eller annet som kan bidra til å klargjøre hendelsesforløpet. Driftssentralen skal i slike tilfeller umiddelbart kontaktes. 1.2.2 Funn av flydeler Ved funn av deler eller gjenstander på manøvreringsområdet som kan stamme fra luftfartøy skal tårnet umiddelbart varsles. I tillegg skal det rapporteres som en luftfartshendelse i avvikssystemet. 1.3 Adgangskontroll Adgangskontroll gjennomføres innen rammen av lufthavnens securityprogram i lokalt regelverk kapittel 15. Bestemmelsene i programmet er kun tilgjengelig for personer som er sikkerhetsklarert, har signert taushetserklæring og har gjennomført nødvendig opplæring. 1.3.1 ID-kort personell Ansatte ved lufthavnen er tildelt ID-kort som også fungerer som nøkkelkort. Kortet gir tilgang til ulike områder på flyplassen gjennom koding i kortets magnetstripe og ved symboler og forkortelser på kortets framside. Adgangen til ulike områder er tilpasset behovet den enkelte har i sin stilling. Kortet skal alltid bæres synlig under ferdsel på CSRA. ID-kortet skal være gyldig, og framvises på oppfordring. Kortet er personlig og skal kun benyttes i tjenesteøyemed. Kortet skal under ingen omstendighet benyttes av andre enn kortets eier. Det er også den enkelte kortinnehavers ansvar å sikre seg mot at uvedkommende ikke følger etter gjennom dører eller porter som fører til flyside. Tilsvarende er det kortinnehaver som er ansvarlig for å påse at dør går i lås etter bruk. ID-kort for lufthavnen utstedes i Avinors informasjonsskranke i terminalen. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 5 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Innleid personell og midlertidig ansatte kan få autorisasjonstilgang til flyside/CSRA. Autorisasjon til ferdsel på CSRA skal kun foregå i følge med autorisert eskortepersonell. Autorisasjon utstedes i Avinors informasjonsskranke og i driftssentralen på anmodning fra godkjent rekvirent. 1.3.2 Adgangskontroll personell Alle ansatte blir ID-kontrollert ved innpassering til flyside på lufthavnen. Det utføres ID-kort kontroll på stikkprøvebasis på flyside. Adgang til lufthavnens flyside skjer iht. bestemmelser i kapittel 15 Security. 1.3.3 Kjøretøy Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder på flyside. Den som skal kjøre på flyside må ha et gyldig sertifikat, og være psykisk og fysisk skikket til å bruke kjøretøyet. Før kjøringen finner sted skal vognfører forsikre seg om at kjøretøyet er i god stand og merket på riktig måte. Sikkerhetsbelte skal alltid benyttes under kjøring på flyside. Teknisk stand Ved kjøring på flyside skal kjøretøyets fører før kjøring alltid påse at: lys og signalerlamper virker håndlykt fungerer (gjelder manøvreringsområdet) sikkerhetssele er montert og fungerer som foreskrevet det er god sikt fra kjøretøyet (vindusruter er rengjorte og fri for is, speil er på plass etc.) drivstoff, kjølevæske eller olje ikke lekker fra kjøretøyet det er tilstrekkelig med drivstoff på kjøretøyet løse gjenstander er sikret og alle luker og deksler er lukket før kjøringen starter Hvis et eller flere av de ovenstående forhold ikke er i oppfylt, skal kjøretøyet ikke benyttes til ferdsel på flyside. Kjøretøy kan kun passere inn til lufthavnens flyside gjennom port 1 og port 27. Se også ferdselskartet. Kjøretøy som ferdes på flyside, skal være utstyrt med kjøretillatelse som oppbevares lett synlig, normalt i kjøretøyets frontrute. Spørsmål vedrørende adgang for kjøretøyer rettes til Avinors informasjonsskranke/driftssentral. Kjøretøy som skal inn på flyside, vil bli inspisert i henhold til lufthavnens securityprogram. Se ZV-P-S117 Sikkerhetskontroll av kjøretøy ved innpassering til CSRA. 1.4 Generelle ferdselsbestemmelser 1.4.1 Ferdsel på manøvreringsområdet Det er generelt forbudt for personell å gå, sykle eller kjøre på manøvreringsområdet uten tillatelse/klarering fra tårnet. 1.4.2 Ferdsel ved redusert sikt Ved redusert sikt iverksettes prosedyre ZV-P-F028 (-01/08) Lavsiktsprosedyre for både lufttrafikk og ferdsel på bakken. Informasjon om etablerte prosedyrer er også kunngjort i AIP Norge. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 6 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 1.4.3 Merking Oppmerking på lufthavnen er vesentlig for all ferdsel, så vel luftfartøy som kjøretøy, og skal til enhver tid være à jour med lufthavnens merkeplan, jf. FLYDAT §16-7-1-g, samt være klar og entydig i markering og farge. Belysning og skilting bidrar ved siden av merking til å ivareta sikkerheten på manøvreringsområdet og oppstillingsplattformene. All merking og alle ferdselsskilt er vist på lufthavnens ferdselskart. Internveier Internveiene er merket med sammenhengende linjer. Merkingen er hvit for kjøretøyer og bakkeutstyr. Dobbel hvit hel (kant)linje Markerer avgrensning langs ytterkant av internvei som krysser eller grenser til manøvreringsområdet. Linjene skal ikke krysses uten tillatelse fra tårnet. Enkel hvit hel (kant)linje Markerer avgrensning av internvei. Linjen kan krysses med forsiktighet, for eksempel når kjøretøyer skal betjene luftfartøy på oppstillingsplass. Merketypen omslutter også områder for parkering av kjøretøy og bakkeutstyr. Det er ikke tillatt å parkere utenom disse områdene. Det er ikke tillatt å benytte annen merking som avgrensning av intern vei. Enkel hvit stiplet (midt)linje Markerer midtlinje på internvei med toveis trafikk. Stopplinje Merkingen markerer full stopp før videre kjøring. Kjørevei krysser ferdselsområdet. Brukes ofte sammen med stoppskilt og trafikklys. Skiltet brukes også dersom det skal utvises særskilt aktsomhet. Brutt hvit kantlinje Markerer avgrensning av internvei, når denne krysser taksebane eller områder hvor fly krysser kjørevei ved tauing. Hvite haitenner Markerer vikeplikt for annen trafikk på internkjørevei. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 7 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Røde haitenner Markerer vikeplikt for fly. Må males med kontrastmerking i hvitt. Kjøretøy skal kun kjøre på utpekt kjørevei. Dersom et kjøretøys bestemmelsessted ikke er på en kjørevei, men for eksempel til en parkeringsplass for luftfartøy, parkeringsplass for utstyr, til en hangar etc., skal kjøretøyet vende tilbake til merket kjørevei så raskt som mulig. Når handling pågår ved et luftfartøy og handlingkjøretøy eller utstyr trenger å skifte posisjon på stand, må sjåfør kjøre frem med ekstrem forsiktighet. Dette er spesielt viktig på stands nær bygninger. Manøvreringsområde All merking på manøvreringsområdet utenom rullebane er utført med gul maling. Merkingen på rullebanen er utført med gul maling. Med oppmerking for luftfartøy menes her ledelinjer fra rullebane til oppstillingsplass og skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet. Følgende merking benyttes: Enkel gul heltrukket linje Markerer senterlinje for taksebane og ledelinje inn til flyoppstillingsplass. Enkel bred rød heltrukket linje Markerer skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet. Linjen skal aldri passeres uten tillatelse/klarering fra tårnet. Skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet skal merkes på underlaget der dette ikke er sammenfallende med venteposisjon for rullebane. Skillet fremgår også av lufthavnens ferdselskart og det skal i tillegg også kunngjøres i AIP Norge. Krav til utforming av merkingen av skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet fremgår av AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming. Venteposisjon for rullebane En venteposisjon for rullebane er merket på følgende måte: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 8 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Venteposisjonsmerkingen skal aldri passeres uten tillatelse/klarering fra tårnet. Runway Ahead merking Som et tiltak for å redusere risikoen for konflikt på rullebane (runway incursion) skal området foran venteposisjonene merkes spesielt. Følgende merking skal benyttes: Krav til utforming og plassering av Runway Ahead merkingen fremgår av AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming. Oppstillingsplattformer Følgende merking skal benyttes på oppstillingsplattformer: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 9 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Enkel smal rød heltrukken linje Sikkerhetslinje. Brukes dersom det av hensyn til sikkerheten er nødvendig å angi særskilte områder for kjøretøyer og utstyr slik at sikker avstand til luftfartøy oppnås. Linjen må ikke krysses så lenge luftfartøy beveger seg på oppstillingsplassen. Manøvreringsområde All merking på manøvreringsområdet er utført med gul maling. Med oppmerking for luftfartøy menes her ledelinjer fra rullebane til oppstillingsplass og skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet. Følgende merking benyttes: Blå linje er hjelpelinjer for bakkemannskap. Brukes også som ledelinje for spesielle fly hvor ”Follow me” tjeneste er påkrevd. Blå linje markerer også siktelinje i forlengelse av takselinje ved stand. Enkel gul heltrukket linje Markerer senterlinje for taksebane og ledelinje inn til flyoppstillingsplass. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 10 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Dobbel gul stiplet linje Markerer skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet. Linjen må ikke krysses uten tillatelse fra kontrolltårnet. Skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet skal merkes på underlaget der dette ikke sammenfallende med venteposisjon for rullebane. Merking av snødekte områder En snødekt taksebanesenterlinje eller ledelinje på oppstillingsplattform skal merkes med nye røde linjer på snøen dersom det er nødvendig for sikker manøvrering av luftfartøyer. Merking av snø- og isdekt ledelinje på oppstillingsplattform Utformingskravene til merking på manøvreringsområdet og oppstillingsplattform, herunder merking av internveier, servicearbeider og serviceområder fremgår av AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming. Bestemmelser som merking av snødekte områder fremgår av BSL E 42, Forskrift om plasstjeneste. 1.4.4 Skilting Der hvor vei tilslutter rullebane, skal det settes opp venteposisjonsskilt for kjøretøy, jf. AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 11 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Venteposisjonsskilt for kjøretøy Når man kommer frem til stoppskilt med denne underteksten skal man alltid innhente tillatelse/klarering fra tårnet for å kunne kjøre videre. Skiltet er plassert ved flere krysningspunkter på lufthavnen, se ferdselskart. Flynavigasjonstjenesten har flere instrumenter og instrumenthytter som er plassert rundt på lufthavnområdet. Disse anleggenes funksjon kan påvirkes av ferdsel og kjøring i nærområdene. Disse områdene vil normalt være skiltet slik: Skilt for restriksjonsområde for navigasjonsanlegg Det er ikke tiltatt å kjøre i disse områdene uten tillatelse fra tårnet. Skiltene er markert på ferdselskartet. Ved en venteposisjon for rullebane (der taksebanen tilslutter rullebanen) er det alltid satt opp venteposisjonsskilt for rullebane på begge sider av taksebanen. Disse ser normalt slik ut Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 12 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 (bokstavene som benevner taksebanene og tallene som beskriver rullebanenes nummer vil variere fra lufthavn til lufthavn): Venteposisjonsskilt for rullebane (opplyst og reflekterende) A 03 - 21 03 - 21 B Man skal aldri passere en venteposisjon for rullebane før man har innhentet klarering fra tårnet. Selv om man har fått klarering til å kjøre inn på en taksebane som tilslutter en rullebane, skal man alltid stoppe og bli stående ved en venteposisjon for rullebane og be om tillatelse/klarering fra tårnet. Man skal aldri kjøre ut på rullebanen uten slik klarering. Er venteposisjonsmerkingen dekket av is eller snø, skal man stoppe før man er på høyde med venteposisjonsskiltene. Venteposisjonene og venteposisjonsskiltene vil fremgå av ferdselskartet. 1.4.5 Lys Rullebanevarsellys Ved Stavanger lufthavn er det etablert lyssignal ved venteposisjon for rullebane. Aktuelle lys ved venteposisjon for rullebane er rullebanevarsellys og stopplysrekke. Rullebanevarsellys er plassert parvis, ett par på hver side av venteposisjonen så nær taksebanen som mulig. Stopplysrekke består av en rekke nedfelte lys i overflaten på selve venteposisjonen. Normalt styres lysene i stopplysrekken av lufttrafikktjenesten. Ved venteposisjon for kjøretøy er det aktuelt å etablere venteposisjonslys for kjøretøy. Slik venteposisjonslys skal plasseres ved venteposisjonen på høyre side av veien, omkring 1,5 m fra veikanten. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 13 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Dersom lyssignalet ikke er utstyrt med skiltet undertekst som forteller hva signalet betyr, skal man alltid kontakte tårnet før man kjører videre. Hvis man ankommer en venteposisjon for rullebane som er utstyrt med lyssignal (rullebanevarsellys som står på siden av venteposisjonen eller stopplysrekke som er nedfelt i taksebanen ved venteposisjonen) eller en venteposisjon for kjøretøy som er utstyrt med lyssignal (trafikklys), skal man uansett farge på signalet stanse opp og be om klarering fra tårnet før man kjører inn på rullebanen eller taksebanen. Stop bar Ved kjøring på taxebane der stop bar er tent, må stop bar ikke krysses uten klarering fra tårn. Kryss aldri en rød stop bar! 1.4.6 Bruk av radio Alle som skal ferdes på manøvreringsområdet, skal medbringe radio med forbindelse til tårnet eller arbeidsleder (ved større anleggsarbeider). Radiosamband skal kontrolleres daglig. Radio i kjøretøy, samt bærbare radioer skal kontrolleres daglig før bruk eller som en fast rutine i forbindelse med kontroll av kjøretøy før bruk. Eksempel: ”Tårn – dette er Brann 1 – «Hvordan hører du meg» ”Brann 1 – dette er Tårn – du er sterk og klar” All ferdsel på manøvreringsområdet reguleres ved hjelp av radioforbindelse med tårnet. Som hovedregel skal all ferdsel på manøvreringsområdet være behovsrettet og begrenses til et absolutt minimum. Personell og kjøretøy kan bare entre manøvreringsområdet etter å ha fått nødvendig tillatelse fra tårnet på det aktuelle tidspunktet. Personell og kjøretøy skal også melde fra til tårnet når de forlater manøvreringsområdet. Når man forlater en rullebane skal man alltid melde «Klar av rullebanen». Når man forlater en taksebane skal man alltid melde ”Klar av taksebanen” til tårnet. Bruk av radio skal skje i henhold til AV-P-F801 Bruk av VHF- og UHF-radio (bakkefrekvens) AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef gir retningslinjer for bruk av separat frekvens for deler av lufthavnens interne samband. På enkelte områder på lufthavnen kan dekningsgraden for radiosambandet variere. Det er derfor viktig at radiosambandet testes jevnlig når man ferdes på manøvreringsområdet. Melding om dårlig dekningsgrad skal alltid gis til tårnet. 1.4.7 Signaler ved bortfall av radiokontakt Dersom radiokontakt opphører, vil lufttrafikktjenesten bruke signallampe plassert i tårnet eller flyplassens lysanlegg til å varsle om farer. Signalene fremgår av egen instruks AV-I-F801 Signalering 1.4.8 Opptreden hvis man mister posisjonsoversikten ved ferdsel Det kan oppstå situasjoner hvor sikten reduseres så mye at man ikke vet hvor på flyside man befinner seg. For å unngå ulykker er det i slike situasjoner svært viktig at tårnet umiddelbart blir underrettet. Hvordan man skal forholde seg hvis man mister posisjonsoversikten varierer avhengig av om man ferdes på manøvreringsområdet eller ikke. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 14 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 På manøvreringsområdet Hvis det oppstår situasjoner (for eksempel at sikten reduseres) slik at man mister posisjonsoversikten når man ferdes på manøvreringsområdet, skal følgende alltid gjøres: Kalle opp tårnet og melde i fra at man ikke vet hvor man befinner deg, og hvis mulig oppgi siste kjente posisjon Hvis man er usikker på hvor man er kan man melde til tårnet eventuelle gjenstander, skilt, bygninger etc. som kan observeres Hvis ikke annet er sagt skal man raskest mulig forlate rullebanen, taksebanen eller andre deler av manøvreringsområdet til en sikker avstand lengst mulig unna og deretter stoppe kjøretøyet I slike tilfeller vil lufthavntjenesten normalt sende ut et ”Follow Me”-kjøretøy som vil lose personell/kjøretøy ut av manøvreringsområdet. Utenfor manøvreringsområdet Hvis man mister posisjonsoversikten når man ferdes på flyside, men utenfor manøvreringsområdet, skal man alltid forflytte seg med største aktsomhet. Man skal alltid forsikre seg om at man ikke kommer inn på manøvreringsområdet. Skillet mellom manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer fremgår klart av ferdselskartet og det skal også være merket på bakken. Er radioforbindelse med tårnet opprettet, skal tårnet alltid kalles opp og underrettes om at man ikke vet hvor man befinner seg. Tårnet vil kunne gi direktiver om hvordan man skal forholde seg. 1.5 Sikkerhetsregler for flybevegelser Normalt vil bestemmelsene i dette punktet inngå i fly- eller handlingselskapenes lokale regelverk. I de tilfellene Avinor yter disse tjenestene, skal de utføres i henhold til de etterfølgende bestemmelsene. 1.5.1 Bakkeoperasjoner Luftfartøy skal alltid benytte den minst mulige motoreffekt ved oppstart og på oppstillingsplattform. 1.5.1.1 Oppstart av luftfartøy Det skal alltid utvises varsomhet ved oppstart av luftfartøyer. Fartøysjef skal aktivisere luftfartøyets antikollisjonslys før motorstart/avgang fra oppstillingsplass. Av tekniske årsaker kan luftfartøy unntaksvis starte hovedmotorer uten at antikollisjonslysene er tent. I slike situasjoner må bakkemannskapet utvise ekstra varsomhet. Ved ankomst skal luftfartøyets antikollisjonslys fortsatt være påslått inntil luftfartøyet står parkert på oppstillingsplass og motoren er stanset. Luftfartøys hovedmotorer skal stanses hurtigst mulig. Når antikollisjonslysene er slukket, skal luftfartøyets ytterpunkter markeres med godt synlige kjegler når luftfartøy er parkert på oppstillingsplasser i områder hvor det også pågår annen trafikk, herunder kjøring med bakkeutstyr eller gående passasjerer. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 15 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Bruk av kjegler ved parkering av luftfartøy 1.5.1.2 Tauing av luftfartøy Luftfartøyets navigasjonslys skal normalt være tent under tauing. Hvis mulig skal antikollisjonslys benyttes. Traktor skal være utstyrt med roterende gult lys som skal være tent under tauing og pushback. Arbeidsgiver har plikt til å instruere pushbackpersonellet om de restriksjoner som gjelder for hver enkel standplass. Tauing og pushback skal alltid utføres med størst mulig aktsomhet, aldri med høy hastighet og i henhold til lufthavnens egne prosedyrer, herunder prosedyrer for operasjoner under reduserte siktforhold. På Avinors lufthavner tillates det tauing av luftfartøy uten bruk av tente navigasjonslys og uten personell i cockpit under følgende forutsetninger: Tauing skal kun utføres som «Towbarless» (TBL) med utsyr godkjent for denne type operasjoner. Hvis tauing skal utføres av tauetraktor med stag skal luftfartøyets cockpit være bemannet for å ivareta bremsefunksjonen. Ingen passasjerer skal være om bord i luftfartøyet. Tauetraktor skal ha ekstra strobelys som blinker synlig under luftfartøyets underside. Tauetraktor skal ha xenon belysning av flykroppen som også ivaretar vinge- eller rotorspisser. Tauetraktor skal være utstyrt med radio eller annet kommunikasjonsutstyr som sikrer kontinuerlig to-veis kommunikasjon mellom tårn og tauetraktor. Tauing skal kun utføres når tårnet kan se alle bevegelser på manøvreringsområdet, og tillates under ingen omstendigheter under LVP-forhold Før tauing skal det alltid innhentes tillatelse/klarering fra tårnet via radio med informasjon om på hvilken måte tauingen skal foregå Selskapene som utfører slik tauing skal ha etablert egne prosedyrer som sikrer en ensartet og sikker utførelse av operasjonene Det skal utvises spesiell aktsomhet når det utføres tauing/pushback ut fra oppstillingsplass ved terminalbygg når luftfartøyets navigasjonslys ikke er tent. Tauing av luftfartøy uten tente navigasjonslys og uten personell i cockpit skal være behandlet i lufthavnens Apron Safety Team (AST) og i lokal flytryggingskomité (FTK) før slik tauing finner sted første gang. Behovet for å gjennomføre risikoanalyse av slik tauing bør også behandles i FTK. 1.5.1.3 Pushback kjøretøyer Ved kjøring av pushback kjøretøy TBL (kjøretøy som løfter flyets nesehjul) på internvei skal førerhuset/førerposisjon være i front på kjøretøyet. Dersom dette ikke er mulig pga teknisk svikt, så kan kjøretøyet flyttes i gangfart (5km/t). Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 16 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Ved kjøring av pushback kjøretøy som benytter towbar/stag på internvei, så skal den kjøres med kjørerhuset i front på kjøretøyet. Flyttes towbag/stag på internvei, så skal det kobles bak på kjøretøyet og trekkes etter dette. 1.5.1.4 Oppsyn ved pushback eller powerback Luftfartøy bør være under oppsyn dersom pushback er tilkjørt og modus for broen er satt i connect/autolevel. Dersom pushback er tilkoblet luftfartøy, skal det foruten personell ved/på pushback, alltid være trent personell tilstede ved brostyring. Før løftende pushback starter løfteprosess, skal broen kjøres tilbake til preset posisjon/klar for autokjøring til parkert posisjon. Dersom luftfartøy står parkert over natten, skal broen kjøres til parkert posisjon. Dersom sjåfør på traktor ikke har utsikt over det området han skal skyve/trekke luftfartøyet i, skal han sørge for los. Dersom luftfartøyet ønsker Follow Me, skal driftssentralen kontaktes. Når det gjennomføres powerback skal det alltid stå en person på den aktuelle oppstillingsplassen for å påse at det er ikke er hindringer bak luftfartøyet. 1.5.1.5 Fare for stort lufttrykk/blast I tilfelle et luftfartøy må utføre en unormal manøver utenfor oppstillingsområdet, skal luftfartøyets fører vurdere situasjonen omhyggelig - særlig med hensyn til «blastens» mulige følger. I tvilstilfeller skal det anmodes om assistanse av følgebil/Follow Me. Igangværende utvidelses- eller vedlikeholdsarbeider av større omfang på oppstillingsplattformen eller i umiddelbar nærhet, krever at deler av området enten stenges totalt, eller at adgangen begrenses. I slike tilfeller skal lufthavnen utarbeide en sperreplan basert på en gjennomført risikoanalyse. De områdene som er avsperret, skal om dagen være markert med sperrebukker og sperrebånd, og om natten i tillegg med røde hinderlys langs ytterbegrensningen, iht. bestemmelsene i BSL E 4-2. Luftfartøy skal unngå å benytte for stor motorkraft i nærheten av disse arbeidsområdene. 1.5.1.6 Bruk av APU/GPU APU/GPU må ikke tilkobles til/fra eller opp ved etterfylling av drivstoff. Ved spill/søl av drivstoff skal APU/GPU ikke startes, og umiddelbart slås av hvis enheten er i bruk. 1.5.1.7 Bruk av stoppeklosser (chocks) og kjegler Bruk av stoppeklosser (chocks) og kjegler skal benyttes i henhold til fartøysjefens eller flyselskapenes retningslinjer. Utstyr skal fjernes fra flyoppstillingsplass etter bruk og plasseres på angitt sted. Utstyr som ikke blir fjernet, vil bli inndratt av Avinor. 1.5.1.8 Kjøring/testkjøring av motor Test- eller annen kjøring av motorer på luftfartøy skal kun gjennomføres på nærmere anvist område. Dette området skal være forhåndsbestemt og fremgå av lufthavnens ferdselskart og av Aerodrome Chart i AIP Norge. Før slik motorkjøring kan finne sted skal ansvarlig for motorkjøringen varsle tårnet. Ansvarlig for motorkjøring skal i tillegg til å følge egne prosedyrer og retningslinjer også sørge for at området for motorkjøring er klargjort og fritt for løse gjenstander som kan utgjøre FOD, og at bremseklosser og annet nødvendig utstyr blir benyttet for å hindre at luftfartøyet kommer i uønsket bevegelse. 1.5.2 Parkering av luftfartøy Lufthavnen har utarbeidet parkeringsplan for parkering av luftfartøy på oppstillingsplattformene ved normal trafikk. Flyparkering tildeles av flyparkeringskontoret, sesongplaner koordineres i egne parkeringsmøter. I tillegg kan teamleder/utrykningsleder, i samråd med lufttrafikktjenesten, når situasjonen tilsier det spesielt regulere parkeringen av luftfartøy og således tillate annen Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 17 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 parkering enn det som fremgår av parkeringsplanen. Luftfartøy skal alltid parkeres på fast dekke belagt med asfalt, betong, belegningsstein eller tilsvarende. Dersom politiet eller Avinor av sikkerhetsmessige grunner ikke ønsker å ta et luftfartøy inn til standplass, skal fartøyet parkeres etter politiets anvisninger på de på forhånd utpekte standplasser, jf. lufthavnens krisehåndteringsplan i lokalt regelverk Kapittel 5 Krisehåndteringsplan. 1.5.3 Signalering Før ankomst av luftfartøy skal handlingspersonellet rydde og inspisere standplassen. Når signalist nyttes for innvinking og dirigering av luftfartøy skal standard signaler som fremgår av BSL E 4-1 vedlegg 1 alltid benyttes. Signalist gir signaler når luftfartøyet takser inn på oppstillingsplattformen. Under spesielle forhold eller ved behov kan to signalister benyttes. I slike tilfeller skal det på forhånd alltid avklares hvilken del av taksingen og parkeringen den enkelte signalist har ansvaret for. I spesielle tilfeller kan signalist også dirigere luftfartøy fra oppstillingsplass til taksebane. Før luftfartøyer kjører inn på fjernoppstillingsplasser, skal signalist inspisere plassen og sikre seg at den er klar. Standard signaler regulert av BSL E 4-1 vedlegg 1 er gjengitt i instruks. Signalene fra signalist er å anse som direktiv fra flyplassjef og bør følges. Merk imidlertid fartøyssjefens ansvar for sikker manøvrering. Instruks: AV-I-F801 Signalering 1.5.4 Opptreden ved parkerte luftfartøy Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke komme nærmere enn 20 meter fra propellfly og helikopter og 50 meter fra jetfly. Sikkerhetssonen rundt parkerte fly er en tenkt sikkerhetslinje trukket utenfor vingetipp, nese og hale. Avstanden mellom linjen og parkert luftfartøy vil variere avhengig av hvilket luftfartøy oppstillingsplassen er godkjent for. Sikkerhetslinjen er fysisk merket med rød farge foran og rundt de fremre deler av flyet. For helikopter er det krav om at oppstillingsplass skal omgis av en sikkerhetslinje. Sikkerhetslinjen tjener også som en sikkerhetsstopp for alt bakkeutstyr før siste innkjøring til luftfartøyet, samt som en sikkerhetssone for luftinntak og propellere. Kun personell som har arbeidsoppgaver på luftfartøyet, kan parkere kjøretøy på innsiden av disse linjene. Kjøretøyene skal bare kjøre i gangfart innenfor dette området. Retningslinjer for merking av sikkerhetslinjer fremgår av AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef og AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 18 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Merking med rød sikkerhetslinje 1.6 Sikkerhetsregler for bakkepersonell 1.6.1 Brann- og eksplosjonsfare Røyking er forbudt på flyside, i kjøretøy og i luftfartøy. Bruk av åpen ild og røykfremkallende verktøy skal utføres av sertifisert personell og skal forhåndsgodkjennes av driftssentralen/utrykningsleder. Plassering eller lagring av brennbare, eksplosive, etsende, giftige eller andre farlige stoffer må ikke finne sted på flyside eller i passasjer- og publikumsområdene uten samtykke fra Avinor. Slike stoffer skal oppbevares og sikres i overensstemmelse med ZV-P-Y003 Lagring av kjemikalier Oppstart og bruk av motordrevet utstyr uten gnistfanger er forbudt nærmere enn 3 meter fra utluftåpninger og overløpsventiler i flyets vingetipper. 1.6.2 Brannberedskap ved klargjøring av fly Driftssentralen skal varsles dersom det fylles drivstoff med passasjerer om bord. Når luftfartøy tankes med passasjerer om bord skal det etableres toveis kommunikasjon mellom tankingspersonell og personell om bord i luftfartøyet. For øvrige bestemmelser se Kapittel 6 Brann- og redningstjeneste. Ved lufthavnen er det installert alarmeringsanlegg ved flyoppstillingsplassene for hurtig alarmering av brann- og redningstjenesten. Det er utplassert brannslokkere med pulver. Lufthavnens ferdselskart viser plassering av brannmeldere og slokkeutstyr. Personellet som utfører klargjøring av luftfartøy på bakken, skal ha opplæring i varsling og bruk av slokkeutstyret. 1.6.3 Varsling ved brann Brann varsles ved å utløse nærmeste brannmelder, jfr. ferdselskart, evt. ved å kontakte driftssentralen. 1.6.4 Varsling ved personskade Ved personskade ytes først livreddende førstehjelp. Deretter varsles driftssentralen. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 19 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 1.6.5 Risiko for stort lufttrykk/blast og motorinnsuging Ferdsel foran luftinntaket på oppstartede jetmotor er forbundet med livsfare, og er forbudt. Vær obs på at luftfartøyer i enkelte tilfeller kan starte hovedmotorer uten at antikollisjonslysene er tent. Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke komme nærmere enn 20 m fra propellfly og helikoptre og 50 m fra jetfly. Minimums sikkerhetsavstand (y i figuren) er flytypeavhengig, og det er viktig å sette seg inn i aktuelle lokale bestemmelser. Ved Stavanger lufthavn opereres det normalt med flytypene A320/B 737 (400/500/600/700/800) /MD80/MD87/MD90/Fokker100/Fokker70/ATR42/BAe748/ATP/CRJ/Dash 8-100/300/Q400/Fokker 50/ Dornier328/Jetstream J 31/32/Beech 200 og helikopter av typene Super Puma/S92. I tillegg opereres det sporadisk med Antonov 124, Airbus 310 og 330 samt Boeing 757. Sikkerhetsområdet foran motorinntak (y)/på siden av motorinntak er som følger: - B737 5 m/1,5 m - A320 6 m/2 m - Dash 8 5m - Fokker 50 5m - Dornier 328 5m - Jetstream J31/32 5m - Beech 200 5m - Helikopter 5 m utenfor rotortupp. Følg i tillegg anvisninger fra crew og vis stor aktsomhet. Hold også god avstand bak luftfartøyenes motorer når antikollisjonslys (røde lys under buken og på toppen av flykroppen) er aktivisert. Avstanden (x i figuren) varierer avhengig av flytype og den valgte motorytelse, se tabell. Som en tommelfingerregel bør en holde en avstand bak kjørende motorer tilsvarende flyets lengde. Sikkerhetsavstand bak flyets motorer (x) er som følger: - B 737 35 m (ved tomgang) 45 m (når bremsene slippes) - A320 60 m (tomgang og når bremsene slippes) - Fokker 50 35 m - Dash 8 35 m - Dornier 328 35 m - Jetstream J31/32 35 m - Beech 200 35 m - Helikopter 35 m Utvis særlig oppmerksomhet ved ferdsel omkring propelldrevne fly. Hold avstand til selve propellene. Bemerk at det også kan være kraftig jetblast bak motorene på et propellfly. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 20 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Hold avstand til helikopterrotorer, og pass spesielt på halerotoren. Gå aldri bak et helikopter som har startet motorene. Personer som går til og fra et parkert helikopter, skal så vidt mulig gjøre det innenfor synsområdet fra cockpit. 1.6.6 Håndtering av FOD på flyside FOD (Foreign Object Damage) Etterlatte eller hensatte fremmedlegemer på plattformer, taksebaner og rullebaner kan bli sugd inn i jetmotorer eller forårsake skader på luftfartøyer. I det daglige skal slike objekter, ofte kalt FOD, bekjempes med alle midler. Arbeidet med FOD er omtalt i Avinors AV-H-F003 Håndbok for plasstjeneste. Alle som opererer på flysiden skal fokusere på følgende: Kast eller etterlat aldri avfall på flyside. Gjenstander og fremmedlegemer som flyger omkring eller ligger på bakken skal samles opp og legges i øremerkede og godt synlige avfallsbokser. Det skal plasseres en FOD avfallsboks ved hver fly-/helikopteroppstillingsplass. Avfallsboksene skal være malt med godt synlig farge (gul/oransej/rød)) og være merket med bokstavene FOD. Boksenes plassering skal være avmerket på ferdselskartet. Alle personer som ferdes på flyside plikter å fjerne gjenstander som åpenbart utgjør et hinder eller en fare for luftfartøy. Ref. BSL E 4-1 § 6. Leiere/brukere av lufthavnens fasiliteter er selv ansvarlige for at alt avfall fjernes fra lufthavnområdet. Avfallssekker, utrangert kontorutstyr, m.m. må aldri hensettes eller etterlates utendørs på flyside. Containere må bare oppstilles på flyside etter forutgående avtale med Avinor v/Airport Patrol. Avfallscontainere på flyside skal alltid være forsynt med lokk for å hindre at avfallet flyr rundt på området og forårsaker FOD. Byggemateriell m.m. som deponeres på lufthavnområde skal alltid være fastsurret og avskjermet mot kraftig vind eller jet-blast. 1.6.7 Håndtering av utslipp og spill på lufthavnen Generelt Alle utslipp og spill bør betraktes som farlig inntil annet er bevist. Ved utslipp og spill skal driftssentralen alltid varsles umiddelbart. Lufthavnens brann- og redningstjeneste har utstyr og tiltakskort for de ulike farlige stoffer som benyttes på lufthavnen. Følgende prinsipper gjelder: Varsle alltid driftssentralen. Vurder situasjonen og opplys hva som har skjedd. Ikke rør, men se om det er oppstått synlige skader, væske som siver ut, røyk eller annet. Unngå kontakt med utsivende væske, og unngå å innånde eventuell røyk. Avskjerm stedet og prøv å holde andre på avstand fra skadestedet. Bruk ikke åpen ild og sprøyt ikke vann på materiell av ukjent art. Vent på assistanse. Et hvert utslipp av miljøfarlige stoffer skal tas opp og nødvendig rengjøring skal igangsettes så raskt som mulig. Den som har forårsaket utslippet er pliktig til å bistå Avinor i dette arbeidet. Utstyr for håndtering av søl med miljøfarlige stoffer er plassert i lufthavnens brannstasjon. Se også ferdselskart. Oppstart av luftfartøy- eller bilmotorer, herunder APU og GPU, må ikke finne sted i nærheten av det forurensede området. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 21 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Farlige og ukjente materialer Ved spill eller forurensing med ubestemmelige stoff eller materialer med fareklassifisering, skal driftssentralen alltid kontaktes. Hvis mulig bør mest mulig dokumentasjon på materialet (fraktbrev, manifest, kodenummer eller liknende) skaffes til veie. Slik dokumentasjon kan være til stor hjelp for lufthavnens brann- og redningstjeneste, for eksempel i forbindelse med opprydding. Utslipp av brennstoff Dersom det oppstår brennstoffutslipp skal driftssentralen varsles omgående. Opplysninger om spillets omtrentlige omfang skal om mulig gis. Personell som får brennstoff i øynene eller på huden og har behov for øyeblikkelig hjelp, kan kontakte driftssentralen for assistanse. APU, GPU, eller andre motorer som kan avgi gnister, skal ikke startes dersom de befinner seg innen en omkrets på 20 meter fra det forurensede området. Anmodninger skal etterkommes. Oljesøl Driftssentralen skal omgående varsles om utslippet. Opplysninger om spillets omtrentlige omfang skal om mulig gis. Er det snakk om utslipp av begrenset omfang, skal man straks dekke utslippet med absorbenter, feie opp/fjerne materiellet og plassere det i eget deponi for senere destruksjon. 1.6.8 Synbarhetstøy og personlig verneutstyr Som en følge av Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) har Avinor stilt krav til ”24 timers synbarhetstøy” på lufthavnens flyside. Europeisk Norm NS-EN 471 klasse 2 setter krav til en refleksflate på 0,13 m². Det fluorescerende stoffet skal ha et areal på 0,5 m². Oransje farge: Rød farge: Gul farge: Avinors personell Luftfartstilsynets personell Alt øvrig personell Fly- og helikopterbesetninger kan av operasjonelle årsaker bære synbarhetstøy i form av flygedresser eller overlevingsdrakter/vester i andre farger enn gult, f.eks. oransje. Eksempel på alternativt synbarhetstøy kan være slik: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 22 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Alt personell som oppholder seg på flyside skal alltid bære godkjent og reglementert synbarhetstøy. Avinor og arbeidsgiver skal bortvise personell som ikke følger regelverk for bruk av merket arbeidstøy på flyside. Vedkommende skal innrapporteres til Avinor. Ved gjentatte brudd på regelverket kan vedkommende fratas adgangskort til manøvreringsområdet. Det kan tillates at flygende personell ikke benytter foreskrevet synbarhetstøy når dette personellet beveger seg til/fra parkert luftfartøy ved terminal. Oppmerkede gangfelt skal i slike tilfeller benyttes. Avinors brann- og redningspersonell under utrykning og politi i spesiell beredskap er unntatt fra disse bestemmelsene. Hørselsvern skal alltid brukes på flyside i nærhet av luftfartøy som har motor i gang og under arbeid i støyende omgivelser. Personlig verneutstyr (hjelm, visir, hansker, støvler, ansiktsmaske, klatresele osv) skal alltid benyttes ved utførelse av arbeider på flyside. Omfanget av verneutstyret bestemmes av de arbeidsoppgaver som skal utføres. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig på arbeidsplassen. Som en følge av at arbeidsgiver er pålagt å stille krav om at arbeidstakerne benytter personlig verneutstyr, samt å stille dette utstyret til rådighet, er det den enkelte arbeidstakers ansvar å bruke dette verneutstyret og sørge for at dette er tilstrekkelig tilpasset. Gjennomføring av sikker jobb analyse (SJA) vil kunne avdekke omfanget av behovet for bruk av personlig verneutstyr og annet sikkerhetsutstyr. Arbeidsbeskrivelse for SJA er utarbeidet og fremgår av AV-P-S023 Sikker jobb analyser. 1.6.9 Passasjerer til og fra luftfartøy Fartøysjef er ansvarlig for å lede passasjerer sikkerhetsmessig forsvarlig til og fra luftfartøy. Til dette benyttes både øremerket personell og materiell (kjegler og sperrebånd) Personalet må være spesielt oppmerksom på farer for passasjerer som går til og fra luftfartøy på oppstillingsplass der det på nabooppstillingsplass starter fly med lave motorer (B737 eller liknende). Lufthavner som tillater boarding/deboarding med trapp fra bakre dør på større luftfartøy parkert ved bro skal følge bestemmelsene i AV-H-F002-18 Boarding deboarding med trapp fra bakre dør. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 23 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Bruk av bakre dør ved bro Når luftfartøy starter på en nabooppstillingsplass eller kommer taksende inn til en slik, skal passasjerene holdes tilbake enten i terminalbygget eller i luftfartøyet. Ved ombordstigning eller avstigning må det iakttas den størst mulige forsiktighet, slik at passasjerenes sikkerhet ivaretas på best mulig måte. 1.7 Sikkerhetsregler for kjøretøy 1.7.1 Generelt Veitrafikklovens bestemmelser gjelder fullt ut ved kjøring på flyside. Kjøring på flyside skal som hovedregel kun utføres av personell som har gjennomført og bestått Avinors opplæring i Airside Safety og som har gjennomført lufthavnens Bli kjentrunde (praktisk opplæring). Hvis det av tjenestemessige årsaker likevel er behov for å kjøre på flyside uten at sjåfør har gjennomført ovennevnte opplæring, skal Avinor eller andre som har gjennomført foreskrevet opplæring utføre følgetjeneste (Follow Me). Det skal alltid tas hensyn til kjøretøyets blindsoner når kjøring på flyside skal planlegges og utføres. 1.7.2 Follow Me Utføres av Airport Patrol/PBR: Etter anmodning via lufttrafikktjenesten/driftssentralen/handlingselskap Følgetjeneste Når kjøretøy/maskiner skal kjøre på flyside og de ikke er foreskrevet merket Når fører eller annet personell som skal oppholde seg på flyside ikke har gjennomført nødvendig opplæring for sikker kjøring eller ferdsel på flyside. Follow Me Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 24 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Nærmere info: ZV-P-F803 Følgetjeneste (Follow Me), ZV-P-F001 Håndtering av fly med referansekode E og F 1.7.3 Merking av kjøretøy Kjøretøy som brukes regelmessig på flyside, skal utstyres med varsellykt som gir gult blinkende eller roterende lys (synlig 360 grader). Varsellykten skal alltid være tent under ferdsel på flyside og også når kjøretøyer er midlertidig parkert/stanset opp på manøvreringsområdet på en slik måte at det kan være til hinder for flytrafikken. Parkeres kjøretøy utenfor rullebanens sikkerhetsområde (150 meter fra rullebanens senterlinje) eller utenfor taksebaner (58 meter fra taksebanens senterlinje) kan varsellys slukkes. Tilsvarende kan varsellys slukkes på kjøretøy parkert ved installasjoner som utgjør hinder (Navigasjonsinstallasjoner, antenner, vindpølser etc). Utrykningskjøretøyer skal i tillegg ha varsellykt som gir blått blinkende eller roterende lys. Under utrykning skal utrykningskjøretøyene benytte blå varsellykt. Varsellyktene skal utformes og plasseres i henhold til Vegdirektoratets bestemmelser. Kjøretøy som følger ledebil (Follow Me) med roterende eller blinkende varsellykt, trenger ikke ha eget varsellys. I tillegg til varsellykt skal alle kjøretøyer som ferdes på manøvreringsområdet, ha batteridrevet håndlykt. For øvrig merking av kjøretøyer, se AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef og AV-H-F005 Håndbok for rullende materiell og maskintekniske tjenester. 1.7.4 Kjøring ved parkerte luftfartøy Ved flyoppstillingsplass er det merket område for plassering av utstyr som brukes i forbindelse med handling av luftfartøyene. Kjøretøy skal bare entre et oppstillingsområde i forbindelse med handling av ankommet luftfartøy. Sikkerhetssonen rundt et parkert luftfartøy kan være helt (oppstillingsplass for helikopter) eller delvis (oppstillingsplass for fly) merket med en rødmalt stripe (sikkerhetslinje) på bakken. Sikkerhetslinjen tjener også som en sikkerhetsstopp for alt bakkeutstyr før siste innkjøring til luftfartøyet, samt som en sikkerhetssone for luftinntak og propellere. I tillegg vil det normalt også være utplassert godt synlige kjegler rundt luftfartøyets ytterpunkter. Hvis sikkerhetssonen ikke er merket er hovedregelen at man ikke skal nærme seg mer enn 4 m fra et parkert luftfartøy hvis man ikke har noe tjenestelig gjøremål ved luftfartøyet. Merk at minstekravene varierer med luftfartøyets størrelse, ref. AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming. Bare kjøretøy og utstyr som er direkte koplet til handling, og linemekanikere kan parkere i dette området. Andre kjøretøy skal holde seg på utsiden av sikkerhetssonen. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 25 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Merking med rød sikkerhetslinje All kjøring nærmere luftfartøyet enn 4 m må foregå med største varsomhet. Under kjøring ved og til luftfartøy skal hastigheten nedsettes til et minimum, og største forsiktighet skal utvises slik at skader unngås. Man skal kjøre inn mot luftfartøyet i gangfart. Det er forbudt å parkere kjøretøy og utstyr eller arbeide bak kjøretøy som bare kan rygge ut fra sin aktuelle posisjon. Større kjøretøyer (loaders, større traktorer etc.) skal dirigeres til luftfartøyet ved hjelp av en medhjelper. All rygging rundt og inntil et parkert luftfartøy skal reduseres til et absolutt minimum, og slik rygging skal alltid utføres med største aktsomhet og om mulig med hjelpemannskap tilstede. Frakjøring skal foregå langsomt og aktpågivende. Tankbiler må holdes klar av nødutganger/rømningsveier. Ingen må kjøre over slanger eller kabler som ligger på bakken. Det er forbudt å passere mellom tankbil og flyets vinge. Det er ikke tillatt å parkere slik at tankbiler stenges inne. Dersom man må parkere innenfor sikkerhetssonen: Tenk på at høyden på luftfartøyet forandrer seg ved lasting og lossing. Det er generelt forbudt å kjøre under flyets vinger dersom dette strengt tatt ikke er nødvendig for å komme til tilkoblingspunkter eller kontrollsystemer. I sterk vind skal kjøretøy og annet utstyr sikres. Dersom merkingen på bakken vises dårlig, på grunn av snø, sølepytter etc., må sjåfører vise spesiell forsiktighet. Oppsummert, noen enkle regler som må følges: Juster hastigheten til områdets tilstand. Vis spesielt oppmerksomhet til veiskilt og merking. Kryss ikke røde linjer eller linjer markert med røde lys. Det er generelt forbudt å kjøre med parkeringslys eller fjernlys. Ikke parker foran utganger/nødutganger på luftfartøy som tanker med passasjerer. Husk at nødsklier skal kunne foldes helt ut ved en eventuell evakuering. 1.7.5 Ferdsel på manøvreringsområdet Ferdsel, spesielt kjøring, på manøvreringsområdet skal alltid reduseres til et absolutt minimum, og skal alltid være behovsrettet. Kjøring på manøvreringsområdet er bare tillatt etter tillatelse/klarering fra tårnet, og det skal alltid være toveis radiokontakt mellom kjøretøy og tårn. Signaler som brukes dersom radiokontakt opphører er regulert av BSL E 4-1 vedlegg 1 og finnes i egen instruks. Instruks: AV-I-F801 Signalering Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 26 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Taksebaner har merket venteposisjon 90 meter fra rullebanens senterlinje, se ferdselskart. Luftfartøy som takser, skal ha fri vei på rullebanen eller taksebane. Det er forbudt å parkere på taksebaner, men korte stopp er tillatt. Når kjøretøyet kommer til en venteposisjon for rullebane skal det alltid stoppe og fører skal be om klarering fra tårnet før kjøringen kan fortsette. Når man kjører på manøvreringsområdet skal man ikke bruke fjernlys på en slik måte at det sjenerer luftfartøy som manøvrerer. Tårnet skal alltid kontaktes hvis man har behov for å bruke fjernlys. Fartsgrensene 1) på flyside er som følger: Kjøretøy Oppstillingsplattform Manøvreringsområdet Internveier 10 – 50 km/t (lokal vurdering, 10 – 50 km/t (lokal vurdering, iht lokalt ferdselskart) iht lokalt ferdselskart) Tralletog Tabell 1: Fartsgrenser på flyside 1) Utrykningskjøretøy under utrykning, brøytekjøretøy og kjøretøy for banerapportering på manøvreringsområdet er unntatt fra de ovennevnte hastighetsbestemmelsene. Lufthavnsjef kan dispensere fra hastighetsbestemmelsene på manøvreringsområdet. 1.7.6 Ferdsel på internveier Det er etablert internveier for blant annet å begrense ferdselen på manøvreringsområdet. Det er innført fartsgrenser for kjøring på internveier. Se tabell 1 over. Hvis du ikke skal til en kjørevei, men til en parkeringsplass for luftfartøy, parkeringsplass for utstyr, hangar eller lignende, skal kjøretøyet vende tilbake til merket kjørevei så raskt som mulig. Kjøring med fjernlys eller parkeringslys skal normalt ikke forekomme. Bruk nærlys. Hvis det er behov for bruk av annet lys, skal tillatelse til slik bruk alltid først innhentes fra tårnet. Luftfartøy som takser, taues og følgebil (Follow Me) som har aktivisert roterende/blinkende gul varsellykt og som loser luftfartøy, har prioritet foran all annen trafikk, unntatt for utrykningskjøretøy under utrykning. Passasjerer som går til og fra luftfartøy har prioritet foran alle kjøretøy. Stopp minst 3 meter fra passasjerene. Kjøretøy på hovedvei har prioritet foran kjøretøy som entrer hovedvei. Utkjøring fra hangarer og andre bygninger har vikeplikt. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 27 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Vikeplikt: Høyreregelen gjelder generelt på lufthavnen, dersom ikke annet er bestemt ved merking i kjøreveien eller ved skilting. 1.7.7 Utrykningskjøretøyer Kjøretøy med roterende/blinkende blå varsellykt er fritatt fra fartsbegrensningene. Sjåfør skal være godkjent eller ha spesiell tillatelse. Kjøretøy med roterende lys på har prioritet foran andre kjøretøy. Følgende kjøretøy skal gis fri veg: Brannbil med roterende/blinkende blå varsellykt og sirene. Brøytebil med plog og sope- og blåsemaskin som er i arbeid og har roterende/blinkende gul varsellykt Disse kjøretøyene skal gis fri vei ved at andre stopper, reduserer farten, kjører over på motsatt side av veien eller inn på andre veier. Denne spesielle prioriteringen gjelder ikke taksing, tauing eller loset luftfartøy. Bruk av roterende/blinkende varsellykt fritar ikke sjåføren for å være årvåken i forhold til annen trafikk. Spesiell forsiktighet må vies passasjerer, buss og tankbiler. 1.7.8 Uforutsette hendelser Opptreden ved uforutsette stopp på ferdselsområdet Dersom det oppstår motorproblemer eller andre tekniske problemer som gjør det nødvendig å stanse kjøretøy eller utstyr som kjører på manøvreringsområdet, skal tårnet umiddelbart varsles. Tårnet skal så raskt som mulig varsle driftssentralen. Oppstår det tilsvarende problemer på oppstillingsplattform skal driftssentralen eller tårnet varsles. Slike uforutsette stopp er å regne som en svært kritisk situasjon som vil kunne ha negativ innvirkning på flysikkerheten. Virker ikke radioen, må man på annen måte forsøke å få kontakt (bruk mobiltelefon eller håndlykten som alltid skal medbringes i kjøretøy som ferdes på manøvreringsområdet). Tiden vil ofte være en kritisk faktor. Uansett skal man av sikkerhetsmessige årsaker alltid gå ut av kjøretøyet, samtidig som man forsøker å opprette kontakt med tårnet/driftssentralen eller andre som har slik kontakt. Driftssentralen skal ved mottak av melding om uforutsette stopp på ferdselsområdet umiddelbart rykke ut og fjerne det aktuelle kjøretøyet/utstyret, eventuelt sikre det dersom det ikke lar seg fjerne, slik at det ikke oppstår fare for at dette blir påkjørt av luftfartøy. På grunn av faren for kollisjon med luftfartøy skal kjøretøyet eller utstyret i påvente av lufthavnens utrykning sikres og merkes. Bruk av roterende varsellykt, kjøretøyets nødblinklys, kjegler eller merkeflagg kan være hensiktsmessig i så måte. Opptreden ved bortfall av radiokontakt ved ferdsel på manøvreringsområdet Dersom man oppdager at man ikke har radioforbindelse med tårnet (eller hvis man blir overrasket av luftfartøy på rullebanen samtidig som man selv befinner seg der), skal man umiddelbart forlate manøvreringsområdet korteste vei. Man er på trygg avstand fra luftfartøyet når man er minst 50 m utenfor rullebanekanten, jf. BSL E 4-1 § 6 (2) e). Når man er mer enn 50m fra rullebanekanten skal man observere mot tårnet. Tårnet kan benytte lyssystemer til signalisering hvis det ikke er radioforbindelse mellom tårn og den som ferdes på manøvreringsområdet. Disse er gjengitt i pkt. 8.4.6 over. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 28 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 1.7.9 Stopp og parkering av kjøretøy I følge gjerdenormen i lufthavnens securityprogram er det ikke tillatt å parkere eller stoppe nærmere lufthavngjerdet enn 3 meter på flyside. Høyere gjerde kan dog gi grunnlag for unntak. Kjøretøy og annet utstyr skal kun parkeres på bestemte avgrensede områder med håndbrekket på. Motor på parkerte kjøretøy skal alltid slås av. Det er strengt forbudt å parkere på manøvreringsområdet og tilstøtende sikkerhetsområder, i nærheten av utkjøring fra brannstasjon, i områder jetfly opererer (inklusiv hele området som er merket med rødt), og ved merkede nødutganger og rømningsveier. Arbeid som medfører behov for parkering på disse områdene, krever spesiell tillatelse. Det er forbudt å parkere kjøretøy og utstyr i nærheten av arbeidsområdet for andre kjøretøy. Man skal være spesielt oppmerksom på kjøretøy som må rygge ut av sin posisjon. Parkering av kjøretøy på kjørevei, eller på innkjørsel eller utkjørsel fra oppstillingsplass for luftfartøy, er ikke tillatt. En merket rømningsvei skal aldri blokkeres. Tillatelse til parkering av kjøretøy gis av Airport Patrol. Alle kjøretøy som har tillatelse til å parkere på flyside skal være utstyrt med kjøretillatelse Kjøretillatelse plasseres slik at det er godt synlig fra kjøretøyets utside Kjøretillatelsen kan ikke lånes ut til andre personer eller kjøretøy Kjøretøyet skal parkeres i henhold til parkeringsplan og innenfor gjeldende markering Skader og uhell skal registreres og rapporteres i henhold til etablerte prosedyrer 1.7.10 Tralletog på flyside Ved kjøring utendørs på flyside må hver traktor ikke trekke mer enn 6 bagasjetraller, eller 4 paller/containerdollies. Bagasje/frakt skal være tildekket eller overvåket. For øvrige kjøretøy gjelder reglene i vegtrafikkloven. Inngår både bagasjetraller og containerdollies i slepet, må vogntoget ikke overstige lengden som svarer til 4 containerdollies. Ved kjøring innendørs tillates 4 bagasjetraller og/eller 2 paller/containerdollies på hver traktor. Den enkelte enhet i et vogntog skal ha refleksbånd langs sidene og bak. 1.7.11 Transport og oppbevaring av farlig gods på flyside Transport av farlig gods til og fra luftfartøy, samt eventuell lagring av farlig gods på lufthavnen, skal utføres i henhold til gjeldende bestemmelser fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), herunder Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 1.7.12 Arbeid med landbruksmaskiner på flyside Arbeid med landbruksmaskiner på flyside skal kun foregå etter skriftlig avtale med Avinor. Ferdselen er underlagt samme regler som for andre kjøretøy, og den som skal utføre arbeidet, skal gjennomgå samme opplæring som andre. Følgende presiseringer skal inngå i avtalen: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 29 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 Alle maskiner skal ha kjøretillatelse Leietaker har et spesielt ansvar for å fjerne plast og andre løse materialer som følger av virksomheten umiddelbart Avinor kan ut fra operative hensyn regulere tidspunktet for såing, høsting og andre aktiviteter. Dersom det er mye fugl på lufthavnområdet, skal arbeidene foregå om natten Dersom det skaper problemer for flytrafikken, kan gressklipping stanses av Avinor 1.8 Sikkerhetsregler for fotgjengere og syklister Ferdsel til fots og eventuelt med sykkel på flyside er i prinsippet underlagt samme regelverk som ferdsel med kjøretøy. Personell til fots skal benytte gangfelt og fortau der slike er etablert. På veier uten fortau skal fotgjengere ferdes på veiskulderen med ansiktet vendt mot møtende trafikk. Hvis det er flere som ferdes samtidig til fots, skal personellet gå etter hverandre og ikke ved siden av hverandre. Hvis veien ikke har skulder skal gående personell alltid holde seg ut på siden av veien, lengst unna eventuelle kjøretøy. Personell til fots har normalt ikke adgang til å ferdes på ferdselsområdet, herunder taksebaner på oppstillingsplattform. Hvis slik tillatelse likevel er innhentet skal personellet alltid medbringe radio, og ferdsel på dette området skal ikke forekomme før klarering fra tårnet er innhentet. Sykling på flyside skal reduseres til et minimum. Eventuelle syklister skal kun benytte veier i umiddelbar nærhet av bygninger. Det skal ikke sykles på oppstillingsplattform eller på manøvreringsområdet. Parkerte sykler skal sikres på en slik måte at de ikke utgjør FOD eller er til hinder for annen aktivitet. 1.9 Private dyr på flyside Hundehold og oppbevaring av andre private dyr på flyside er ikke tillatt. Unntatt fra dette er tjenestehunder på oppdrag og dyr som fraktes til eller fra parkerte luftfartøy. Når dyr fraktes til eller fra luftfartøy skal disse oppbevares i av luftfartsselskapet godkjent transportkasse eller de skal ledsages med bruk av bånd eller tilsvarende. 1.10 Spesielle forholdsregler ved arbeider på flyside Arbeider på flyside medfører spesielle sikkerhetsmessige utfordringer når det gjelder ferdsel, trafikkoordinering, midlertidige hindre m.m. I AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef foreligger det en egen prosedyre med tilhørende retningslinjer for å planlegge, gjennomføre og koordinere slike arbeider. I forkant av spesielle arbeider på flyside skal det alltid gjennomføres en risikoanalyse. Dette for å avdekke om arbeidene medfører økt risiko for flysikkerheten. Hvis risikoanalysen avdekker behov for å utarbeide særskilte bestemmelser for sikker ferdsel, skal disse i hvert enkelt tilfelle beskrives som et supplement til lufthavnens ordinære ferdselsbestemmelser. Prosedyre: Retningslinjer: AV-H-F002-07 Arbeider på flyplassområder AV-H-F002-08 Utførelse av arbeider på eller i umiddelbar nærhet av rullebaner, taksebaner og oppstillingsplattformer 1.11 Patruljering I forbindelse med håndheving av lufthavnens securityregelverk er det etablert rutiner for patruljering. Airport Patrol står ansvarlig for å utføre denne patruljeringen. Patruljeringen vil også kunne fokusere på overholdelse av lufthavnens ferdselsbestemmelser, herunder bruk av synbarhetstøy, overholdelse av vikeplikt, plassering av bakkeutstyr, bruk av roterende Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 30 av 31 ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety 01.04.2013 varsellykt, forbud om røyking og bruk av åpen ild på flyside, synlig bæring av ID-kort mv. Bestemmelsene om patruljering fremgår av lufthavnens security program. 1.12 Local Runway Safety Team – LRST Lufthavnen har etablert Local Runway Safety Team (LRST). Hensikten med LRST er å styrke rullebanesikkerheten ved lufthavnen. LRST rapporterer til og skal gi råd til flyplassjef primært om forhold som påvirker rullebanesikkerheten. LRST skal foreslå tiltak som forbedrer rullebanesikkerheten. Ref. AV-H-F002-04 Mandat for lufthavnens LRST 1.13 Apron Safety Team - AST Lufthavnen har etablert Apron Safety Team (AST). AST rapporterer til og gir råd til flyplassjef primært om forhold på oppstillingsplattformer som påvirker flysikkerhet og HMS. AST skal foreslå tiltak som forbedrer sikkerheten på oppstillingsplattform. Nærmere bestemmelser om AST fremgår av AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef. Ref. AV-H-F002-17 Mandat for lufthavnens AST. 1.14 Brudd på bestemmelsene i dette kapittel Ved grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelsene om adgang, opphold og ferdsel på flyside kan Avinor inndra ID-kortet eller andre tillatelser. Følgende reaksjoner kan være aktuelle: Muntlig eller skriftlig påtale for overtredelsen Inndragning av ID-kortet eller annen adgangshjemmel Håndhevelsen vil bli gjennomført i samarbeid med den enkelte arbeidstakers arbeidsgiver. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 31 av 31 SKJEMA Ansvarserklæring - varme arbeider 1 Dokumentnummer: ZV-P-F004-02 Arkivnummer.: S6302 Versjon/Ikrafttr.: 1 Utarbeidet av: Rune Olsen Kontrollert av: Anette Sigmundstad Heggen Godkjent av: Stig Jone Nevland 12.11.2012 FORMÅL Å sikre at varme arbeider, herunder bruk av åpen ild, oppvarming, sveise-, lodde-, slipe- eller bruk av annet utstyr som utvikler varme eller støv, utføres forsvarlig og på en slik måte at det ikke medfører risiko for brann, skade på fly, bygninger, utstyr og innretninger av noen art, eller kan medføre uønsket utløsing av brannalarm på Stavanger lufthavn Sola. 2 BRUKSOMRÅDE Denne erklæring skal fylles ut ved anvendelse av skjema for varsling av varme arbeider, også i byggeprosjekt. 3 ANSVAR Utfører erklærer ved utfylling av dette skjema å være kjent med gjeldende prosedyre for varme-, støvende arbeider og bruk av åpne ild. Utfører er kjent med oppgaver og ansvar forbundet med arbeidet og påtar seg det hele og fulle ansvar for dette. Utfører er ansvarlig for at arbeidet gjennomføres i henhold til denne prosedyren. Videre er utfører ansvarlig for å stanse arbeider, som medfører støv eller lukt plager, øket risiko for brann eller eksplosjon. 4 ERKLÆRING Jeg bekrefter at utfylt skjema ”Skjema for varsling av varme arbeider, herunder byggeprosjekt” vil bli levert Driftssentralen. Jeg er kjent med at Driftssentralen daglig skal ha melding når arbeidene avsluttes. Ja Nei Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Jeg er kjent med at varme arbeider, støvende arbeider og bruk av åpen ild på lufthavnens områder på forhånd skal varsles og godkjennes av Driftssentralen Avinor tlf. 67 03 06 66. Tlf. 670 30 638 Jeg bekrefter at et slikt varsel vil bli gitt. Kryss av: Jeg er ansvarlig for at arbeidsstedet vil være ryddig og reingjort for støv og avfall før arbeidet tar til Jeg er ansvarlig for at brennbare materialer og bygningsdeler som ikke lar seg fjerne blir beskyttet på en forsvarlig måte. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 1 av 2 ZV-P-F004-02 Ansvarserklæring - varme arbeider 12.11.2012 Jeg er ansvarlig for at åpninger i gulv, vegger og himling blir tettet på en forsvarlig måte Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Kryss av: Ja Nei Jeg er ansvarlig for at godkjent slokkemiddel er tilgjengelig ved arbeidsstedet. Jeg er ansvarlig for at automatisk brannalarm i det området hvor arbeidene skal pågå blir utkoblet. Jeg bekrefter at tiltak for begrensning av støv og støvspredning vil bli iverksatt og at ventilasjonsanlegget blir skjermet. Medtatt herunder er reingjøring etter endt oppdrag. Jeg bekrefter at arbeidsutstyret som skal benyttes er kontrollert og funnet feilfritt. Jeg bekrefter at jeg ved gass-sveising vil bruke hansker og utstyr med tilbakeslagsventil og avstengningsnøkkel. Jeg bekrefter å overholde minimumsavstanden til fly og tankbiler på 20m og at jeg for andre brannfarlige væsker og utstyr kontakter utrykningsleder for avklaring av minimumsavstand. Jeg bekrefter at jeg har sveisevakt til stede under arbeidet og at sveisevakten skal holde vakt ved arbeidsstedet minst 1 time etter at arbeidet er avsluttet. Utførende person, navn: Firma: Dato: Blokkbokstaver: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 2 av 2 VEILEDNING Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D05 Dokumentn ummer: Arkivnumm er.: Versjon/Ikr afttr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: AV-H-U012-405 V1348 1 13.01.2010 .Olav Kringlebu 0 Rune Roger Johansen 1 Olav Kringlebu VEDLEGG D05 Endringsanmodning Side 1 av 2 AV-H-U012-405 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D05 13.01.2010 ENDRINGSANMODNING Leverandør KEO Nr Kontraktsnavn Ref. Kontraktsnummer Dato Sak Vedlegg Beskrivelse av endringen: Kostnader ved endringen: Endringen skal kompenseres som følger: (fast pris, regningsarbeid, andre: spesifiser) Endringen skal betales av: Endring av kontraktens milepeler/tidsplan: Endringen medfører konsekvenser for: (tegninger, spesifikasjoner, andre leverandører) For Entreprenøren For Byggherren ___________, den ____________ ___________, den ____________ Oppdragsansvarlig Byggeleder (signatur for mottak) Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen innbefattet tidligere endringer og tillegg - sin fulle gyldighet Side 2 av 2 VEILEDNING Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D06 Dokumentn ummer: Arkivnumm er.: Versjon/Ikr afttr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: AV-H-U012-406 V1349 1 13.01.2010 .Olav Kringlebu 0 Rune Roger Johansen 1 Olav Kringlebu VEDLEGG D06 Endringsordre Side 1 av 2 AV-H-U012-406 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D06 13.01.2010 ENDRINGSORDRE Leverandør EO Nr Kontraktsnavn Ref. EA nr. Kontraktsnummer Dato Sak Vedlegg Beskrivelse av endringen: Kostnader ved endringen: Totalt eks. mva: Endringen skal kompenseres som følger: (fast pris, regningsarbeid, andre: spesifiser) Endringen skal betales av: Endring av kontraktens milepeler/tidsplan: Endringen medfører konsekvenser for: (tegninger, spesifikasjoner, andre leverandører) For Byggherren __________________, den ____________ Prosjektleder/byggeleder Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen innbefattet tidligere endringer og tillegg - sin fulle gyldighet Side 2 av 2 VEDLEGG D7 FDV-dokumentasjon INNHOLD Del 1 Som bygget Del 2 Krav ved leveranse av innmåling, Del 3 Produksjon av tegninger Del 4 FDV-dokumentasjon Del 5 Krav til brukerhåndbok – FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr Del 6 Krav til utstyrsdokumentasjon – FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr Del 7 Eksempel på HUL liste Del 8 Sosileveranser for ledningsdata Side 1 av 3 dok. Nr: AV-K-D001, dok. Nr. AV-K-D002, dok. Nr. AV-K-D004, dok. Nr. AV-K-D005, dok. Nr. AV-K-D006, dok. Nr. AV-K-D007, dok. Nr. AV-K-D007- 01 dok. Nr. AV-K-D007- 02 AV-H-U012-407 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D07 13.01.2010 ORGANISERING Byggherrens fagrådgiver er ansvarlig for kontroll av entreprisens FDV og entreprenør skal samarbeide med fagrådgiver i dokumentasjon og opplæringsplaner. Entreprenør skal levere all dokumentasjon som skal legges inn i beskrevet FDVdokumentasjon til fagrådgiver i god tid før ferdigbefaringer før prøvedrift. Det må påregnes minimum 2 arbeidsmøter med en varighet på 2 - 3 timer sammen med fagrådgiver/Oppdragsgiver for å klargjøre omfang og detaljering av ønsket dokumentasjon. Det er viktig at entreprenør har FDV-dokumentasjon i tankene gjennom hele prosjektet. I tillegg til levering av FDV-dokumentasjon i permer, benytter byggherren på sine prosjekter nå en prosjekthotell-løsning fra Projectplace. FDV-dokumentasjon skal legges inn her, og det skal være inkludert i de prisbærende postene for FDV i bilag B1. Byggherren står ansvarlig for drift av Projectplace, oppretting av hovedmappestruktur og kursing i hvordan dette skal gjøres. FREMDRIFT Byggherren foreslår slik fremdrift: 1 MND FØR LEVERING AV FORELØPIG FDV-DOKUMENTASJON Byggherrens fagrådgiver og entreprenør innkaller til FDV-møte nr. 1 for å gjennomgå krav og organisering av arbeidet. Herunder fremdrift for FDV, oversendelse av dokumentasjon med mer. Fagrådgiver vil fremlegge en hovedutstyrsliste som vil fortelle entreprenør hvilket utstyr entreprenøren skal legge inn i vedlikeholdssystemet Plania, omfanget av merking med mer gjennomgås. 1 MND FØR LEVERING AV KOMPLETT FDV-DOKUMENTASJON Fagrådgiver vil innkalle til FDV-møte nr. 2. På dette møtet skal entreprenør fremlegge status for sitt arbeid med drifts- og vedlikeholdsinstrukser samt opplæringsplaner. I tillegg skal det utarbeides en plan for funksjonsprøvinger og tester som skal være gjennomført før en prøveperiode kan startes. OVERTAGELSE FERDIGBEFARING OG START AV PRØVEDRIFT Det er et absolutt krav at avtalte drifts- og vedlikeholdsinstrukser, opplæring, funksjonstester og målinger skal foreligge/ være gjennomført før en ferdigbefaring kan gjennomføres. Protokoller og testrapporter skal være mottatt av byggherren. OVERTAKELSE AV KONTRAKTSARBEIDER Side 2 av 3 AV-H-U012-407 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D07 13.01.2010 Det er et krav at avtalt FDV dokumentasjon skal være komplett før prøveperioden kan avsluttes og en overtakelse gjennomføres. INNESTÅENDE Det vil i avtalen med entreprenør bli fastsatt et omforent beløp som ikke vil bli utbetalt før avtalt FDV dokumentasjon er godkjent av byggherren og tilbakeholdes i sluttoppgjøret frem til FDV-dokumentasjonen er komplett. Side 3 av 3 VEILEDNING Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D08 Dokumentn ummer: Arkivnumm er.: Versjon/Ikr afttr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: AV-H-U012-408 V1348 1 13.01.2010 .Olav Kringlebu 0 Rune Roger Johansen 1 Olav Kringlebu VEDLEGG D8 Krav til sikring av kvalitet Side 1 av 3 AV-H-U012-408 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D08 13.01.2010 1. Generelt For å ivareta fastsatte visjoner, mål og premisser på en best mulig måte vil Avinor anvende et totalkvalitetskonsept for kontraktsgjennomføringen. Totalkvalitetsbegrepet skal ivareta kvalitetskrav i henhold til NS-ISO 9000-standardene, myndighetskrav, internkontrollforskiftene (HMS), samt byggherrens krav til SHA og program for miljøoppfølging. 2. Kvalitetssystem Leverandøren skal etablere og vedlikeholde et dokumentert kvalitetssystem tilpasset kontraktsarbeidet og skal være ansvarlig for den totale kvalitetssikring av kontraktsarbeidene. Kvalitetssikringen skal gjennomføres etter et system som sikrer at arbeidene blir utført og levert i overensstemmelse med spesifiserte krav og betingelser i kontrakten. Systemet skal tilfredsstille alle relevante krav gitt i NS-ISO 9001 “Modell for kvalitetssikring ved utvikling, konstruksjon, tilvirking, installasjon og ettersyn”. Leverandøren har ansvaret for at kvalitetssikringssystemet samordnes/implementeres i alle ledd av produksjonen hos eventuelle underentreprenører og underleverandører. 3. Kvalitetsplan Senest 2 uker etter kontraktsinngåelse skal Leverandøren oversende Avinor en prosjektrettet kvalitetsplan, som skal gjelde for gjennomføringen av kontraktsarbeidene. Planene skal bl.a. definere: a) b) c) d) e) f) g) Leverandørens politikk og mål for kvalitet og kvalitetssikring og ledelsens forpliktelser i denne sammenheng de kvalitetsmål som skal nås for dette prosjektet fordeling av ansvar og myndighet i alle faser av prosjektet de spesielle prosedyrer og arbeidsinstrukser som skal benyttes hensiktsmessige prøving-, kontroll-, inspeksjons-, og revisjonsprogrammer for de forskjellige trinn av prosjektet system for endring av kvalitetsplanen etter hvert som prosjektet gjennomføres andre tiltak som er nødvendige for å nå definerte mål 4. Kommunal byggesaksbehandling Retningslinjene og vedtektene er i hovedsak basert på gjeldende plan- og bygningslov. Leverandøren plikter å gjøre seg kjent med kommunens saksbehandling og skal oppfylle de krav som er stilt til utførelse. Leverandøren skal sørge for godkjenning som ansvarlig utførende (ansvarshavende) for sine arbeider og dokumentere tilstrekkelig kompetanse innenfor fagområdet overfor kommunen. Arbeidene skal gjennomføres med den kontrollform som til enhver tid følger av plan- og bygningsloven og Avinor pålegger Leverandøren å etablere et kontrollsystem som oppfyller disse kravene. Leverandøren skal med utgangspunkt i eget KS-system utarbeide detaljerte kontrollplaner for utførelsen, med angivelse av hvordan kontrollpunkter angitt av konsulenten i arbeidsbeskrivelsen blir kontrollert og dokumentert. Leverandøren er ansvarlig for rettidig godkjennelse som ansvarlig utførende og lovbestemt kontroll for utførelsen. Arbeidene på byggeplassen kan ikke igangsettes før bygningsmyndighetene har gitt igangsettingstillatelse. Eventuelle kostnader som følge av kommunens krav på bakgrunn av tilsyn eller annen saksbehandling, som angår Leverandørens forpliktelser, vil bli belastet Leverandøren. Side 2 av 3 AV-H-U012-408 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D08 13.01.2010 5. Organisatoriske forhold Organisasjonskartet og personer i ledende stillinger (nøkkelpersonell) skal godkjennes av byggherren. CV for nøkkelpersonell skal fremlegges. Dersom organisasjonen skal endres ved prosjektets forskjellige faser skal dette fremgå i kvalitetsplanen. Nøkkelpersonell skal ikke demobiliseres eller erstattes uten byggherrens godkjenning. Byggherren kan ikke nekte slike endringer, forutsatt at helheten i gjenstående arbeider er dekket kompetansemessig, og at nøkkelpersonell har relevant erfaring. Leverandøren skal på eget initiativ og på egen bekostning sørge for utskifting av personell som opptrer på en klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Dersom byggherren oppdager at personell hos Leverandøren opptrer klanderverdig eller ikke er egnet til å utføre tildelt arbeid, kan byggherren kreve at vedkommende blir fjernet fra oppdraget. Kostnader knyttet til slik utskifting skal bæres av Leverandøren. For arbeidsfellesskap kreves det spesiell dokumentasjon på arbeidsfellesskapets organisering m.h.t. ansvarslinjer og myndighet. Ved endringer i organisasjonen skal revidert organisasjonskart oversendes byggherren. 6. Kvalitetsrevisjon Byggherren skal ha rett til å utføre revisjoner hos Leverandøren og hans underentreprenører for å verifisere at system for kvalitetssikring og internkontroll er i bruk og at arbeidene utføres i henhold til spesifiserte krav. Dersom det gjennom revisjoner og dokumentkontroll avdekkes avvik fra kontraktens bestemmelser, er Leverandøren forpliktet til å rette avviket innen 14 dager. Side 3 av 3 Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 FDV-ID nummer Eksempel Merknader Aggregate Automatikk-/kontr.tavle Kraftkabel Styre-/kom.kabel Generator vern AANNN=461.nn-IGnnn AANNN=461.nn AANNN=461.nn-KWnnn AANNN=461.nn-KXnnn AANNN=461.nn-XQnnn HK120=461.01-IG001 HK120=461.01 HK120=461.01-KW001 HK120=461.01-KX002 HK120=461.01-XQ001 Spjeld Spjeldmotor Spjeld Spjeldmotor AANNN=461.nn-SSnnn AANNN=461.nn-KAnnn AANNN=461.nn-SSnnn AANNN=461.nn-KAnnn HK120=461.01-SS001 HK120=461.01-KA001 HK120=461.01-SS002 HK120=461.01-KA002 UPS Batterier Kraftkabel AANNN=462.nn-NBnnn AA967=743.54nn-NBnnn AANNN=462.nn-KWnnn HK120=462.01-NB001 HK967=743.5404-NB001 HK120=462.01-KW001 Beskrivelse Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL (x) (x) x x x x Reservekraftaggregat x x (x) - hvis forlagt utendørs (x) - hvis forlagt utendørs x x x x (x) (x) x x x x UPS anlegg Batteri (x) - hvis forlagt utendørs Fordelinger merkes med med inventarnummer og systemkode, samt merkes med systemspenning. Med unntak av kabler, merkes alle komponeneter på/inne i fordelingen/skapene kun med komponenetnummer. Tavle AANNN=NNN.nn HK120=433.01 Bygg HK120, underfordeling 433.01 Vern AANNN=NNN.nn-QXnnn HK120=433.01-QX00n Merkes inne i tavla med kun produkfunksjonskoden Sikringer AANNN=NNN.nn-XFnnn HK120=433.01-XF00n Merkes inne i tavla med kun produkfunksjonskoden Rekkeklemmer AANNN=NNN.nn-XXnnn HK120=433.01-XX00n Merkes inne i tavla med kun produkfunksjonskoden Fordeling x x x x x (x) (x) x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Regulatorer og alle kablene til og fra merkes med full FDV-ID. Systemkode følger systemkode for flyplasslysenek. og løpenummer iht. ringnr. Regulator Regulator 1 Kabel (inn) Kabel, (ring ut) Kabel, (ring inn) AANNN=NNN.NNnn-SI001 AANNN=NNN.NN-KWnnn AANNN=NNN.NNnn-KVnnn AANNN=NNN.NNnn-KVnnn HK120=691.1401-SI001 HK120=433.01-KW001 HK120=691.1401-KV001 HK120=691.1401-KV999 Bygg HK120, innflygingslys-ring, regulator 1 Forsyningskabel fra fordelingen til regulator Primærkabel ut av regulator til første lampe. KVnnn - representerer neste lampe. Primærkabel fra siste lampe tilbake til regulator. Returkabel Cut-Off bryter -SInnn -SI001 Skal kun ha merking med henvisning til tilhørende regulator for god visuell referanse Regulator 2 Kabel (inn) Kabel, (ring ut) Kabel, (ring inn) AANNN=NNN.NNnn-SI002 AANNN=NNN.NN-KWnnn AANNN=NNN.NNnn-KVnnn AANNN=NNN.NNnn-KVnnn HK120=691.1402-SI002 HK120=433.01-KW002 HK120=691.1402-KV001 HK120=691.1402-KV999 Bygg HK120, innflygingslys-ring, regulator 2 Forsyningskabel fra fordelingen til regulator Primærkabel ut av regulator til første lampe. KVnnn - representerer neste lampe. Primærkabel fra siste lampe tilbake til regulator. Returkabel Cut-Off bryter -SInnn -SI002 Skal kun ha merking med henvisning til tilhørende regulator for god visuell referanse AANNN=563.NN AANNN=563.NN-KXnnn AANNN=563.NN-KXnnn AANNN=563.NN-KXnnn HK120=563.01 HK120=563.01-KX003 HK120=563.01-KX004 HK120=563.01-KX005 Styrekabel Styrekabel Styrekabel x x x x x x x x AANNN=433.NN-KWnnn HK120=433.01-KW001 Forsyningskabel til PLS-skapet x x AANNN=563.nn-UKnnn AANNN=563.nn-KXnnn HK201=563.01-UK001 HK120=563.01-KX008 Styrekabel mellom PLS-Skapet og styrepanelet x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x PLS / Lystyringsskap PLS / Lysstyringsskap Regulator 1 Kabel (styring) Regulator 2 Kabel (styring) Regulator 3 Kabel (styring) … osv Kabel (forsyning) Styrepanel Tuchscreen mellom panel og PLS Kabel (styring) x Flyplassfyr C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 Side 1 av 10 Beskrivelse Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL FDV-ID nummer Eksempel Merknader Lysenhet Kabel Skap Kabel AA960=691.10nn AA967=NNN.NNnn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK960=691.1001 HK967=743.10-KW001 HK967=743.10 HK120=433.01-KW001 Andre lys utenom ring, flyplassfyr 691.1001, lampe 1 Kable fra skap på mast til lysenhet Skap montert på mast Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001 til skap x x x x x x x x x x Lysenhet Kabel Skap Kabel AA960=691.11nn AA967=NNN.NNnn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK960=691.1101 HK967=743.11-KW001 HK967=743.11 HK120=433.01-KW001 Andre lys utenom ring, identifiseringslys, armatur 1 Kable fra skap på mast til lysenhet Skap montert på mast Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001 til skap x x x x x x x x x x AA960=691.1201 AA960=691.1201-UP001 AA967=743.12nn-KWnnn AA967=743.12nn AA932=729.NNnn HK960=691.1201 HK960=691.1201-UP001 HK967=743.1201-KW001 HK967=743.1201 HK932=729.12 Antall lysenheter pr. løype må registreres Lysenhet Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap x Identifiseringsfyr Sirklingslys Løype1 Lysenhet Lysenhet Kabel Skap Mast Kabel (forsyning) AANNN=NNN.NNnn-KWnnn Lysenhet Kabel Skap Mast AA960=691.1202-UP001 AA967=743.12nn-KWnnn AA967=743.12nn AA932=729.NNnn Kabel (forsyning) AANNN=NNN.NNnn-KWnnn Lysenhet Kabel Skap Mast AA960=691.1203-UP001 AA967=743.12nn-KWnnn AA967=743.12nn AA932=729.NNnn Kabel (forsyning) AANNN=NNN.NNnn-KWnnn HK960=691.1202-UP001 HK967=743.1202-KW001 HK967=743.1202 HK932=729.12 HK960=691.1203-UP001 HK967=743.1203-KW001 HK967=743.1203 HK932=729.12 x Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) x x x x Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap x Lysenhet Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) x x x x Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap x Lysenhet Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) x x x x Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap x x x x x x x x x x x x x x x x … osv. til site lampe Løype 2 Lysenhet Lysenhet Kabel Skap Mast Kabel (forsyning) AA960=691.1211 AA960=691.1211-UP001 AA967=743.12nn-KWnnn AA967=743.12nn AA932=729.NNnn HK960=691.1211 HK960=691.1211-UP001 HK967=743.1211-KW001 HK967=743.1211 HK932=729.1212 AANNN=NNN.NNnn-KWnnn Antall lysenheter pr. løype må registreres Lysenhet Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap x x Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) x x x x Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap x x x x x x … osv. til site lampe Desentralisert UPS UPS Skap Innflygingsledelys AA967=743.12nn-NBnnn AA967=743.12nn HK967=743.1211-NB001 HK967=743.1211 UPS, batteripakke og komm.radio monter i skap Innflygingsledelys i grupper á tre lys, plassert på egne master med egne skap, ikke strømforsynt fra lufthavna. Én mast i gruppa har masterskap. Videre er det kabel mellom Lysenhetet og skap, styre- og kraftkabel mellom skapene, samt kraftkabel fra lokalt e-verk skap (ev. fra lufthavna) Lysenhet AA960=691.13 HK960=691.13 Antall lysenheter må registreres Gruppe 1 Lysenhet Kabel (Lysenhet) AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 HK960=691.1311-UP001 HK967=743.1311-KW001 Gruppe 1, lysenhet 1 Kabel mellom armatur og skap x x x x x x x x x Side 2 av 10 x Beskrivelse Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL FDV-ID nummer Eksempel Merknader Skap (master) Mast Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (slave) Mast Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (slave) Mast AA967=743.NNnn AA932=729.NNnn AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn HK967=743.1311 HK932=729.13 HK960=691.1312-UP001 HK967=743.1312-KW001 HK967=743.1312-KW001 HK932=729.13 HK960=691.1313-UP001 HK967=743.1313-KW001 HK967=743.1313 HK932=729.13 Masterskap Master og stolper (nn benyttes ved behov) Gruppe 1, lysenhet 2 Kabel mellom armatur og skap Slaveskap Master og stolper (nn benyttes ved behov) Gruppe 1, lysenhet 3 Kabel mellom armatur og skap Slaveskap Master og stolper (nn benyttes ved behov) x x x x x x x x x x Kabel (forsyning) Kabel (styring) Skap (forsyning) Kabel, primærforsyning AA967=743.13nn-KWnnn AA967=743.13nn-KXnnn AA967=NNN.NNnn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK967=743.1301-KW010 HK967=743.1301-KX010 HK967=743.1301 Forsyningskabel mellom fordeling og master-/slaveskap Styrekabel Utendørs lavspent fordeling Forsyningskabel fra f.eks lokalt e-verk skap x x x x AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn HK960=691.1321-UP001 HK967=743.1321-KW001 HK967=743.1321 HK932=729.13 HK960=691.1322-UP001 HK967=743.1322-KW001 HK967=743.1322-KW001 HK932=729.13 HK960=691.1323-UP001 HK967=743.1323-KW001 HK967=743.1323 HK932=729.13 Gruppe 2, lysenhet 1 Kabel mellom armatur og skap Masterskap Master og stolper (nn benyttes ved behov) Gruppe 2, lysenhet 2 Kabel mellom armatur og skap Slaveskap Master og stolper (nn benyttes ved behov) Gruppe 2, lysenhet 3 Kabel mellom armatur og skap Slaveskap Master og stolper (nn benyttes ved behov) x x x x x x x x x x x x AA967=743.13nn-KWnnn AA967=743.13nn-KXnnn AA967=NNN.NNnn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK967=743.1302-KW010 HK967=743.1302-KX010 HK967=743.1302 Forsyningskabel mellom fordeling og master-/slaveskap Styrekabel Utendørs lavspent fordeling Forsyningskabel fra f.eks lokalt e-verk skap x x x x x x x x x x x x x x AANNN=NNN.NN-KWnnn HK120=433.01-KW001 Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001 x x x x Gruppe 2 Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (master) Mast Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (slave) Mast Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (slave) Mast Kabel (forsyning) Kabel (styring) Skap (forsyning) Kabel, primærforsyning x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x … osv. tom siste gruppe Hvis forsynt fra lufthavna Kabel, primærforsyning Innflygingsledelys variant forsynt fra lufthavna Innflygingsledelys (i grupper á tre lys), plassert på egne master, egne skap og kabel mellom Lysenhetet og skap. Styreskap i fordelingsrom på lufthavna. Kombinert forsynings- og signalkabel. Lysenhet AA960=691.13 HK960=691.13 Antall lysenheter må registreres Kabel, primærforsyning Flash Controller Kabel, forsyning og styre Kabel, varmekabel AANNN=433.NN-KWnnn AANNN=743.13nn AANNN=743.13nn-KWnnn AANNN=743.13nn-KXnnn HK120=433.01-KW001 HK120=743.1301 HK120=743.1301-KW001 HK120=743.1301-KW002 Styreskapsforsyning: Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001 Masterskap Kombinert forsyning- og styrekabel fra f.eks HK120, masterskap 1, Forsyning fra HK120, masterskap 1, kurs KW002 x x x x Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap Mast AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=743.NNnn AA932=NNN.NNnn HK960=691.1311-UP001 HK967=743.1311-KW001 HK967=743.1311 HK932=729.13 Gruppe 1, lysenhet 1 Kabel mellom armatur og skap Kobingsskap Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) x x x x x x Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap Mast AA960=691.13nn-UPnnn AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn HK960=691.1311-UP002 HK967=743.1312-KW001 HK967=743.1312 HK932=729.13 Gruppe 1, lysenhet 2 Kabel mellom armatur og skap Kobingsskap Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) x x x x x x Lysenhet AA960=691.13nn-UPnnn HK960=691.1311-UP003 Gruppe 1, lysenhet 3 x x C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 x x x x x Side 3 av 10 x x x x x x x x Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 FDV-ID nummer Eksempel Merknader AA967=743.13nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn AA932=NNN.NNnn HK967=743.1313-KW001 HK967=743.1313 HK932=729.13 Kabel mellom armatur og skap Kobingsskap Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) I tilfelle det i tillegg også er montert blinkfyr og/eller Blinkfyr AA960=691.16nn-UPnnn Kabel, sekundær AA967=691.16nn-KWnnn Skap AA967=NNN.NNnn Hinderlys AA950=691.54nn-UPnnn HK967=691.1601-KW003 HK967=743.13nn AA950=691.5409-UP001 Lysenhet Kabel mellom armatur og skap Kobingsskap Hinderlys får løpenummer i forhold til resterende hinderlys for lufthavna Beskrivelse Kabel (Lysenhet) Skap Mast x x x x x x x x x x Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL x x … osv. tom. siste lysenhet Innflygingslys HI Innflygingslys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. Lysenhet AANNN=691.1401 HK120=691.1401 Antall lysenheter pr. ring må registreres x x x x x x Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.1401-UPnnn AANNN=691.1401-XTnnn AANNN=691.1401-KVnnn AANNN=691.1401-UPnnn HK120=691.1401-UP001 HK120=691.1401-XT001 HK120=691.1401-KV001 HK120=691.1401-UP001 Lysenhet 1 Trafo 1 Kabel fra regulator til lampe 1 Kabel mellom trafo 1 og lampe 1 x x x x Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.1401-UPnnn AANNN=691.1401-XTnnn AANNN=691.1401-KVnnn AANNN=691.1401-UPnnn HK120=691.1402-UP002 HK120=691.1402-XT002 HK120=691.1402-KV002 HK120=691.1402-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Kabel fra lampe 1 til lampe 2 Kabel mellom trafo 2 og lampe 2 x x x x AA932=729.NNnn AANNN=691.1401-KV999 HK932=729.14 HK120=691.1401-KV999 Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) x x AANNN=691.1402 AANNN=691.1402-UPnnn HK120=691.1402 HK120=691.1402-UP001 Antall lysenheter pr. ring må registreres Løpenummer på systemkoden øker med 1 x x x x x x x x x x x x x x x osv. til siste lampe Mast Kabel, primær Innflygingslys HI ring 2 Lysenhet x x x x osv… Innflygingslys LI Innflygingslys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. Lysenhet AANNN=691.1501 HK120=691.1501 Antall lysenheter pr. ring må registreres x Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.1501-UPnnn AANNN=691.1501-XTnnn AANNN=691.1501-KVnnn AANNN=691.1501-UPnnn HK120=691.1501-UP001 HK120=691.1501-XT001 HK120=691.1501-KV001 HK120=691.1501-UP001 Lysenhet 1 Trafo 1 Kabel fra regulator til lampe 1 Kabel mellom trafo 1 og lampe 1 x x x x Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.1501-UPnnn AANNN=691.1501-XTnnn AANNN=691.1501-KVnnn AANNN=691.1501-UPnnn HK120=691.1501-UP002 HK120=691.1501-XT002 HK120=691.1501-KV002 HK120=691.1501-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Kabel fra lampe 1 til lampe 2 Kabel mellom trafo 2 og lampe 2 x x x x AANNN=691.1501-KV999 HK120=691.1501-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) x AANNN=691.1502 AANNN=691.1502-UPnnn HK120=691.1502 HK120=691.1502-UP001 Antall lysenheter pr. ring må registreres Løpenummer på systemkoden øker med 1 x x x x x x x x x x x x x x osv. til siste lys Kabel, primær Innflygingslys LI ring 2 Lysenhet x x x osv… C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 Side 4 av 10 Beskrivelse FDV-ID nummer Innflygings blinkfyr Eksempel Merknader AA960=691.1602 AA967=743.1602-KWnnn AA967=743.NNnn AANNN=433.NNnn-KWnnn HK960=691.1602 HK967=743.1602-KW001 HK967=743.1602 HK120=433.0001-KWnnn x x Kabel mellom armatur og skap Kobingsskap Bygg HK120, underfordeling.tavlenr, kursnr KW x x x x x x x x Skal fysisk merkes 2.02 / 20.10.2010 Skal innmåles Versjon/Ikrafttredelse: FDV-idnummer i SOSI-fil S3986 x x x x x x x x x x x x PLASI, kabel, styreskap og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. PLASI 1 Skap Stepkontroll Kabel Kabel (forsyning) Kabel (forsyning) mellom StepControl - PLASI Kabel (styring) mellom PLS - StepControl Kabel (styring) AA960=691.1801 AA967=743.NNnn AANNN=563.NNnn AA967=743.1801-KWnnn AANNN=433.NN-KWnnn AANNN=433.NN-KWnnn AANNN=563.NNnn-KWnnn AANNN=563.NN-KXnnn HK960=691.1801 HK967=743.1801 HK120=563.1801 HK967=743.1801-KW001 HK120=433.01-KW001 HK120=433.06-KW001 HK120=563.1801-KX001 HK120=563.01-KX001 Lysenhet PLASI-skap, transformatorskap PLASI 2 Skap Stepkontroll Kabel Kabel (forsyning) Kabel (forsyning) mellom StepControl - PLASI Kabel (styring) mellom PLS - StepControl Kabel (styring) AA960=691.1802-UP001 AA967=743.NNnn AANNN=563.NNnn AA967=743.1802-KWnnn AANNN=433.NN-KWnnn AANNN=433.NN-KWnnn AANNN=563.NNnn-KWnnn AANNN=433.NN-KXnnn HK960=691.1802-UP001 HK967=743.1802 HK120=563.1802 HK967=743.1802-KW001 HK120=433.01-KW002 HK120=433.06-KW002 HK120=563.1802-KX002 HK120=563.01-KX002 Lysenhet PLASI-skap, transformatorskap AANNN=563.NN HK120=563.01 PLS / Lysstyringsskap Terskellys Arkivnummer: Innflygings blinkfyr, kabel, styreskap og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. Lysenhet AA960=691.1601 HK960=691.1601 Kabel AA967=743.1601-KWnnn HK967=743.1601-KW001 Kabel mellom armatur og skap Skap AA967=743.NNnn HK967=743.1601 Kobingsskap Kabel (forsyning) AANNN=433.NNnn-KWnnn HK120=433.0001-KWnnn Bygg HK120, underfordeling.tavlenr, kursnr KW Hvis innflygings blinkfyr Lysenhet på annen rullebaner Kabel Skap Kabel (forsyning) PLASI AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL x Forsyningskabel mellom PLASI og PLASI-skap Forsyningskabel mellom PLASI-skap og underfordeling Forsyningskabel mellom underfordeling og StepControl Styrekabel mellom PLASI og StepControl Styrekabel mellom PLS-skap og StepControl x Forsyningskabel mellom PLASI og PLASI-skap Forsyningskabel mellom PLASI-skap og underfordeling Forsyningskabel mellom underfordeling og StepControl Styrekabel mellom PLASI og StepControl Styrekabel mellom PLS-skap og StepControl x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Hvis terskellys forsynes fra egen ring gjelder følgende (alt. følges kabelnummerering for f.eks Rullebanekantlysring): Terskellys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. Lysenhet AANNN=691.22nn HK120=691.2201 Antall lysenheter pr. ring må registreres x x x x x x x x x x x x x x x x Kabel, primær AANNN=691.22nn-KVnnn HK120=691.2201-KV001 x x x Lysenhet Transformator Kabel, sekundær AANNN=691.22nn-UP001 AANNN=691.22nn-XTnnn AANNN=691.22nn-UP001 HK120=691.2201-UP001 HK120=691.2201-XT001 HK120=691.2201-UP001 Lysenhet 1 Trafo 1 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x Lysenhet Transformator Kabel, sekundær AANNN=691.22nn-UP002 AANNN=691.22nn-XTnnn AANNN=691.22nn-UP002 HK120=691.2201-UP002 HK120=691.2201-XT002 HK120=691.2201-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x AANNN=691.22nn-KV999 HK120=691.2201-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) AANNN=691.22nn AANNN=691.2202-BBnnn HK120=691.2202 HK120=691.2202-UP001 Antall lysenheter pr. ring må registreres Løpenummer på systemkoden øker med 1 x x x x x osv. til siste lampe Kabel, primær terskellys ring 2 Lysenhet x x x x x x osv… C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 Side 5 av 10 x Beskrivelse FDV-ID nummer Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 Eksempel Merknader Senterlinjelys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. Lysenhet AANNN=691.2301 HK120=691.2301 Antall lysenheter pr. ring må registreres Lysenhet AANNN=691.2301-UPnnn HK120=691.2301-UP001 Lysenhet 1 Transformator AANNN=691.2301-XTnnn HK120=691.2301-XT001 Trafo 1 Kabel, primær AANNN=691.2301-KVnnn HK120=691.2301-KV001 Kabel fra regulator til lampe 1 Kabel, sekundær AANNN=691.2301-UPnnn HK120=691.2301-UP001 Kabel mellom trafo 1 og lampe 1 Senterlinjelys Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL x x x x x AANNN=691.2301-UPnnn AANNN=691.2301-XTnnn AANNN=691.2301-KVnnn AANNN=691.2301-UPnnn HK120=691.2301-UP002 HK120=691.2301-XT002 HK120=691.2301-KV002 HK120=691.2301-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2 Kabel mellom trafo 2 og lampe 2 x x x x AANNN=691.2301-KV999 HK120=691.2301-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x osv. til siste lampe Kabel, primær Hvis baneendelysene forsynes fra egen ring gjelder følgende (alt. følges kabelnummerering for f.eks Rullebanekantlysring): Baneendelys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes ut av kum med løpenummer som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med KV999. Baneendelys Lysenhet AANNN=691.25nn HK120=691.2501 Kabel, primær AANNN=691.25nn-KVnnn HK120=691.2501-KV001 Antall lysenheter pr. ring må registreres x Lysenhet Transformator Kabel, sekundær AANNN=691.25nn-UPnnn AANNN=691.25nn-XTnnn AANNN=691.25nn-UPnnn HK120=691.2501-UP001 HK120=691.2501-XT001 HK120=691.2501-UP001 Lysenhet 1 Trafo 1 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x Lysenhet Transformator Kabel, sekundær AANNN=691.25nn-UPnnn AANNN=691.25nn-XTnnn AANNN=691.25nn-UPnnn HK120=691.2501-UP002 HK120=691.2501-XT002 HK120=691.2501-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x AANNN=691.25nn-KV999 HK120=691.2501-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) AANNN=691.25nn AANNN=691.2502-BBnnn HK120=691.2502 HK120=691.2502-UP001 Antall lysenheter pr. ring må registreres Løpenummer på systemkoden øker med 1 x x x x osv. til siste lampe Kabel, primær terskellys ring 2 Lysenhet x x x x x x osv… Rullebanekantlys Rullebanekantlys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. Lysenhet AANNN=691.2601 HK120=691.2601 Antall lysenheter pr. ring må registreres Lysenhet AANNN=691.2601-UPnnn HK120=691.2601-UP001 Lysenhet 1 Transformator AANNN=691.2601-XTnnn HK120=691.2601-XT001 Trafo 1 Kabel, primær AANNN=691.2601-KVnnn HK120=691.2601-KV001 Kabel fra regulator til lampe 1 Kabel, sekundær AANNN=691.2601-UPnnn HK120=691.2601-UP001 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær x x x x x AANNN=691.2601-UPnnn AANNN=691.2601-XTnnn AANNN=691.2601-KVnnn AANNN=691.2601-UPnnn HK120=691.2601-UP002 HK120=691.2601-XT002 HK120=691.2601-KV002 HK120=691.2601-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x AANNN=691.2601-KV999 HK120=691.2601-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) x AANNN=691.2602 AANNN=691.2602-BBnnn HK120=691.2602 HK120=691.2602-UP001 Antall lysenheter pr. ring må registreres Løpenummer på systemkoden øker med 1 x x x x x x x x x x x x x x x osv. til siste lys Kabel, primær Rullebanekantlys ring 2 Lysenhet x x x osv… C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 Side 6 av 10 Rullebanevarsellys (Wig-Wag) FDV-ID nummer Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 Eksempel Merknader x x x x Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: FDV-idnummer i SOSI-fil Beskrivelse AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL Rullebanevarsellys, kabel og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. Wig-wag 1 Wig-wag 1 Skap Kabel (forsyning) AA960=691.2701 AA960=691.2701-UPnnn AA967=743.NNnn AANNN=433.NNnn-KWnnn HK960=691.2701 HK960=691.2701-UP001 HK967=743.2701 HK120=433.0001-KWnnn Lysenhet 1 Koblingsskap Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x Wig-wag 2 Wig-wag 2 Skap Kabel (forsyning) AA960=691.2702 AA960=691.2702-UPnnn AA967=743.NNnn AANNN=433.NN-KWnnn HK960=691.2702 HK960=691.2702-UP001 HK967=743.2702 HK120=433.01-KWnnn Lysenhet 2 Koblingsskap Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x x x x x x x x x x x x x … osv Markeringslys for senterlinje Markeringslys for senterlinje, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. Lysenhet AANNN=691.2801 HK120=691.2801 Antall lysenheter pr. ring må registreres Lysenhet AANNN=691.2801-UPnnn HK120=691.2801-UP001 Lysenhet 1 Transformator AANNN=691.2801-XTnnn HK120=691.2801-XT001 Trafo 1 Kabel, primær AANNN=691.2801-KVnnn HK120=691.2801-KV001 Kabel fra regulator til lampe 1 Kabel, sekundær AANNN=691.2801-UPnnn HK120=691.2801-UP001 Kabel mellom trafo 1 og lysenhet 1 Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.2801-UPnnn AANNN=691.2801-XTnnn AANNN=691.2801-KVnnn AANNN=691.2801-UPnnn HK120=691.2801-UP002 HK120=691.2801-XT002 HK120=691.2801-KV002 HK120=691.2801-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2 Kabel mellom trafo 2 og lysenhet 2 AANNN=691.2801-KV999 HK120=691.2801-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x … osv. til siste lampe Kabel, primær Markeringslys for siktepunkt Markeringslys for siktepunkt følger kabelnummer- og merkestruktur som for senterlinje/ev. markeringslys for senterlinje, men har eget systemkode 691.29nn for lysenheten Avbrutt landingslys Avbrutt landingslys følger kabelnummer- og merkestruktur som for rullebanekantlys, men har eget systemkode 691.30nn for lysenheten Forsterket innflygingslys Forsterket innflygingslys, styreskap og kabling. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. Lysenhet AA960=691.31nn HK960=691.3101 Antall lysenheter må registreres Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (styring) AA960=691.31nn-UPnnn AA967=743.31nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn HK960=691.3101-UP001 HK967=743.3101-KW001 HK967=743.3101 Lysenhet 1 Kabel fra armatur til skap Andre EL-installasjoner, Utendørs lavspent forsyning, (nn benyttes ved behov) x x x x x Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (styring) AA960=691.31nn-UPnnn AA967=743.31nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn HK960=691.3101-UP002 HK967=743.3101-KW002 HK967=743.3102 Lysenhet 2 Kabel fra armatur til skap Andre EL-installasjoner, Utendørs lavspent forsyning, (nn benyttes ved behov) x x x x Lysenhet Kabel (Lysenhet) Skap (styring) AA960=691.31nn-UPnnn AA967=743.31nn-KWnnn AA967=NNN.NNnn HK960=691.3101-UP003 HK967=743.3101-KW003 HK967=743.3103 Lysenhet 3 Kabel fra armatur til skap Andre EL-installasjoner, Utendørs lavspent forsyning, (nn benyttes ved behov) x x x x AA967=433.NN-KWnnn AA967=433.NN-KXnnn HK967=433.01-KW011 HK967=433.02-KX010 x x x x x x osv. til siste lampe Kabel, primærforsyning Kabel (styring) C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 x x x x x x Side 7 av 10 x x Tegninger FDV-idnummer i SOSI-fil Skal innmåles Skal fysisk merkes AA960=691.31nn HK960=691.3101 Antall lysenheter må registreres Lysenhet Kabel (Lysenhet) AA960=691.31nn-UPnnn AANN=743.31nn-KWnnn HK960=691.3101-UP001 HK120=743.3101-KW001 Lys 1 Kabel fra armatur til skap x x x x x x Lysenhet Kabel (Lysenhet) AA960=691.31nn-UPnnn AANN=743.31nn-KWnnn HK960=691.3101-UP002 HK120=743.3101-KW001 Lys 2 Kabel fra armatur til skap x x x x x x Lysenhet Kabel (Lysenhet) AA960=691.31nn-UPnnn AANN=743.31nn-KWnnn HK960=691.3101-UP003 HK120=743.3101-KW001 Lys 3 Kabel fra armatur til skap x x x x x x AANNN=NNN.NNnn HK120=743.3101 LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Beskrivelse FDV-ID nummer Forsterket innflygingslys Variant med ett styreskap på LH Dokumentnummer: AV-K-D007-01 Arkivnummer: S3986 Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 Eksempel Merknader Plania Lysenhet HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL Forsterket innflygingslys, styreskap og kabling. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. x osv. til siste lampe Styreskap Taksebanesenterlinjelys x x Taksebanesenterlinjelys (691.40nn) følger nummereringsstruktur for Taksebanekantlys hvis de henger på TWY-ringen og får da systemkode 691.41nn Taksebanekantlys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999. taksebanekantlys ring 1 Lysenhet AANNN=691.4101 HK120=691.4101 Antall lysenheter pr. ring må registreres Taksebanekantlys x Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.4101-UPnnn AANNN=691.4101-XTnnn AANNN=691.4101-KVnnn AANNN=691.4101-UPnnn HK120=691.4101-UP001 HK120=691.4101-XT001 HK120=691.4101-KV001 HK120=691.4101-UP001 Lysenhet 1 Trafo 1 Kabel fra regulator til lampe 1 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x Lysenhet Transformator Kabel, primær Kabel, sekundær AANNN=691.4101-UPnnn AANNN=691.4101-XTnnn AANNN=691.4101-KVnnn AANNN=691.4101-UPnnn HK120=691.4101-UP002 HK120=691.4101-XT002 HK120=691.4101-KV002 HK120=691.4101-UP002 Lysenhet 2 Trafo 2 Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2 Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten x x x x AANNN=691.4101-KV999 HK120=691.4101-KV999 Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel) AANNN=691.4102-BBnnn AANNN=691.4102-BBnnn HK120=691.4102 Antall lysenheter pr. ring må registreres Løpenummer på systemkoden øker med 1 x x x x x x x x x x x x x x x osv. til siste lys Kabel, primær taksebanekantlys ring 2 Lysenhet x x x x osv. Flomlys / Plassbelysning (flyside) Flomlys/Plassbelysning, kabel, mast og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. Flomlys / Plassbelysning AA956=691.5001 HK956=691.5001 Antall lysenheter pr. mast må registreres Flomlys / Plassbelysning AA956=691.5001-UPnnn HK956=691.5001-UP001 Lysenhet 1 Flomlys / Plassbelysning AA956=691.5001-UPnnn HK956=691.5001-UP002 Lysenhet 2 Flomlys / Plassbelysning AA956=691.5001-UPnnn HK956=691.5001-UP003 Lysenhet 3 Skap AA967=743.NNnn HK967=743.5001 Koblingsskap HK967=743.5001-UX001 Når det er flere skap tilhørende samme belysning, bnyttes -UX001, -UX002 osv. Mast AA932=729.NNnn HK932=729.50 Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Kabel (forsyning) AANNN=433.NN-KWnnn HK120=433.01-KW001 Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW Flomlys / Plassbelysning Flomlys / Plassbelysning Flomlys / Plassbelysning Flomlys / Plassbelysning AA956=691.5002 AA956=691.5002-UPnnn AA956=691.5002-UPnnn AA956=691.5002-UPnnn C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 HK956=691.5002 HK956=691.5002-UP001 HK956=691.5002-UP002 HK956=691.5002-UP003 Antall lysenheter pr. mast må registreres Lysenhet 1 Lysenhet 2 Lysenhet 3 x x x x x x x x x x x x x x x x x x Side 8 av 10 x Beskrivelse Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 FDV-ID nummer Eksempel Merknader Skap AA967=743.NNnn Mast Kabel (forsyning) AA932=729.NNnn AANNN=433.NN-KWnnn HK967=743.5002 HK967=743.5002-UX001 HK932=729.50 HK120=433.01-KW001 Koblingsskap Når det er flere skap tilhørende samme belysning ebnyttes -UX001, -UX002 osv. Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x x x x Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL x x x x x osv. for andre flomlys Flomlys, lys på P-plass (landside) Flomlys, lys på P-plass, lys på landside, kabel, mast og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet. Flomlys / Plassbelysning AA966=440.5001 HK966=440.5001 Antall lysenheter pr. mast må registreres Flomlys / Plassbelysning AA966=440.5001-UPnnn HK966=440.5001-UP001 Lysenhet 1 Flomlys / Plassbelysning AA966=440.5001-UPnnn HK966=440.5001-UP002 Lysenhet 2 Flomlys / Plassbelysning AA966=440.5001-UPnnn HK966=440.5001-UP003 Lysenhet 3 Skap AA967=743.NNnn HK967=743.5001 Koblingsskap HK967=743.5001-UX001 Når det er flere skap tilhørende samme belysning, bnyttes -UX001, -UX002 osv. Mast AA932=729.NNnn HK932=729.50 Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Kabel (forsyning) AANNN=433.NN-KWnnn HK120=433.01-KW001 Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW Flomlys / Plassbelysning Flomlys / Plassbelysning Flomlys / Plassbelysning Flomlys / Plassbelysning Skap AA966=440.5002 AA966=440.5002-UPnnn AA966=440.5002-UPnnn AA966=440.5002-UPnnn AA967=743.NNnn Mast Kabel (forsyning) AA932=729.NNnn AANNN=433.NN-KWnnn HK966=440.5002 HK966=440.5002-UP001 HK966=440.5002-UP002 HK966=440.5002-UP003 HK967=743.5002 HK967=743.5002-UX001 HK932=729.50 HK120=433.01-KW001 x x x x x x x x x Antall lysenheter pr. mast må registreres Lysenhet 1 Lysenhet 2 Lysenhet 3 Koblingsskap Når det er flere skap tilhørende samme belysning ebnyttes -UX001, -UX002 osv. Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x x x x x x x x x x x x x x x x x x x osv. for andre flomlys Hinderlys Hinderlys, Lysenheter, kabel mellom Lysenhetene og forsyningskabel fra f.eks e-verkskap Lysenhet Mast Kabel (forsyning) AA950=691.54nn AA932=729.54nn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK950=691.5401 HK932=729.54 Hinderlys 1 - av totlat alle hinderlys Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Angivelse om tilkobling til f.eks lokalt e-verk skap x x x x x Lysenhet Mast Kabel (forsyning) AA950=691.54nn AA932=729.54nn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK950=691.5402 HK932=729.54 Hinderlys 2 - av totlat alle hinderlys Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Angivelse om tilkobling til f.eks lokalt e-verk skap x x x x Lysenhet Mast Kabel (forsyning) AA950=691.54nn AA932=729.54nn AANNN=NNN.NN-KWnnn HK950=691.5403 HK932=729.54 Hinderlys 3 - av totlat alle hinderlys Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov) Angivelse om tilkobling til f.eks lokalt e-verk skap x x x x AA967=743.54nn-NBnnn AA967=743.54nn HK967=743.5403-NB001 HK967=743.5403 UPS, batteripakke og komm.radio monter i skap x x x AA950=691.54nn AA932=729.54nn AA967=743.54nn-KWnnn AA967=743.54nn AA967=743.54nn-NBnnn AA967=743.54nn-NBnnn HK950=691.5404 HK932=729.5404 HK967=743.5404-KW001 HK967=743.5404 HK967=743.5404-NB001 HK967=743.5404-NB002 Hinderlys 4 - av totlat alle hinderlys Master og stolper, (nn benyttes ved behov) Kabel fra armatur til skap (nn benyttes ved behov) Solcelle Batteri x x x x x x x x x x HK606=729-RS001 HK950=691.5408 Vindpølse 1 inkl mast. NN oppgis av TIF Hinderlys 8 - av totlat alle hinderlys x x x x x x x x x x x x x x x x x osv. for alle hinderlys lys Desentralisert UPS UPS Skap Hinderlys med solcelle Lysenhet Mast Kabel (forsyning) Styreskap Solcelle Batterier Vindpølse x x x x x x Vindpølse, hinderlys, belysning, vindpølse, kabler Vindpølse Hinderlys AA6NN=729-RSnnn AA950=691.54nn C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 Side 9 av 10 Beskrivelse Versjon/Ikrafttredelse: 2.02 / 20.10.2010 FDV-ID nummer Eksempel Merknader Vindpølsebelysning Kabel Skap på mast Kabel (forsyning) AA956=691.55nn AA967=743.55nn-KWnnn AA967=743.55nn AANNN=433.nn-KWnnn HK956=691.5501 HK967=743.5501-KW001 HK967=743.5501 HK120=433.01-KW001 Vindpølsebelysning 1 Forsyningskabel mellom utstyr i mast og skap Skap, (nn benyttes ved behov) Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x Vindpølse Hinderlys Vindpølsebelysning Kabel Skap på mast Kabel (forsyning) AA6NN=729-RSnnn AA950=691.54nn AA960=691.55nn AA967=743.55nn-KWnnn AA967=743.55nn AANNN=433.nn-KWnnn HK607=729-RS002 HK950=691.5409 HK960=691.5502 HK967=743.5502-KW001 HK967=743.5502 HK120=433.01-KW002 Vindpølse 2 inkl mast. NN oppgis av TIF Hinderlys 9 - av totlat alle hinderlys Vindpølsebelysning 2 Forsyningskabel mellom utstyr i mast og skap Skap, (nn benyttes ved behov) Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x x x Temperaturgiver Kabel Koblingsboks Display tårn Display vakt AA6NN=961-RTnnn AA6NN=961-KXnnn AA6NN=961-UXnnn AA6NN=961-UMnnn AA6NN=961-UMnnn HK605=961-RT001 HK605=961-KX001 HK605=961-UX001 BL605=961-UM001 BL605=961-UM002 Vindmåler Kabel Hinderlys Kabel (forsyning) AA6NN=962-RSnnn AA6NN=962-KXnnn AA950=691.54nn AANNN=433.nn-KWnnn HK608=962-RS001 HK608=962-KX001 HK950=691.5410 HK120=433.01-KW002 Vindmåler 1 inkl mast. Inventarnummeret oppgis av TIF Hinderlys 10 - av totlat alle hinderlys Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x Vindmåler Kabel Hinderlys Kabel (forsyning) AA6NN=962-RSnnn AA6NN=962-KXnnn AA950=691.54nn AANNN=433.nn-KWnnn HK609=962-RS002 HK609=962-KX002 HK950=691.5411 HK120=433.01-KW002 Vindmåler 2 inkl mast. Inventarnummeret oppgis av TIF x Hinderlys 11 - av totlat alle hinderlys Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW x x x x x x x x x x x Skal fysisk merkes S3986 Skal innmåles Arkivnummer: FDV-idnummer i SOSI-fil AV-K-D007-01 Tegninger LUFTHAVN: ICAO-KODE: Utarbeidet: Dokumentnummer: Plania HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL x x x x x x x x x x x x x x x x x Tempføler x x x x x x x x x Vindermåler utstyr C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Side 10 av 10 x AV-K-D007-002 SOSI-leveranser for ledningsdata AV-K-D007-002 STAVANGER LUFTHAVN, SOLA – OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING Side 1 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 24.10.2011 Innholdsfortegnelse 1 2 FORMÅL ....................................................................................................................... 3 EL-LEDNINGER ............................................................................................................ 3 2.1 Leveranse fra anleggstekniske installasjoner .......................................................... 3 2.1.1 SOSI-fil............................................................................................................. 3 2.1.2 Trekkerør i samme grøft ................................................................................... 5 2.1.3 Tillegg til SOSI-filen når trekkerør registreres ................................................... 8 2.2 Leveranse fra el-tekniske installasjoner ................................................................... 8 2.2.1 El-kabler lagt i nye trekkerør eller grøft ............................................................. 8 2.2.2 El-kabler trukket igjennom eksisterende trekkerør ............................................ 9 3 VA-LEDNINGER ...........................................................................................................10 4 KABLER ELLER LEDNINGER SATT UT AV DRIFT .....................................................11 5 MÅLESTED ..................................................................................................................11 Side 2 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 24.10.2011 1 FORMÅL Dette dokumentet er et vedlegg til AV-K-D007 og er en veiledning som beskriver hvordan ledningsdata skal dokumenteres i SOSI. AV-K-D007 beskriver at den såkalte forenklet ledningsmodell skal benyttes for dokumentasjon av ledningsdata i SOSI format. I den grad det er avvik mellom forenklet ledningsmodell som er beskrevet i SOSI-standarden (www.statkart.no) og denne veiledningen, er det denne veiledningen som skal benyttes for dokumentasjon i SOSI. Denne veiledningen beskriver ulike situasjoner med hensyn til hva som skal innmåles, hvordan innmålte data skal beskrives i SOSI og hva slags informasjon (egenskaper) som skal knyttes til ledningene. Veiledningen har mest fokus på elektriske ledninger og kabler siden det er disse som oftes har de største utfordringer knyttet til seg siden data ofte skal innhentes fra flere parter. Beskrivelsen av el-ledninger gjelder også for tele-, signal- og fiberkabler. 2 EL-LEDNINGER 2.1 Leveranse fra anleggstekniske installasjoner Dette avsnittet beskriver format på SOSI-fil som skal leveres for anleggstekniske installasjoner for el-ledninger. 2.1.1 SOSI-fil SOSI-filer som skal dokumentere de anleggstekniske installasjoner inneholder innmålte data, som for eksempel grøfter og trekkerør som el-kabler skal legges i eller trekkes igjennom samt trekkekummer. Luftledningstraseer og master inngår også som en del av denne dokumentasjonen. Følgende eksempler viser SOSI syntaks for de uliker deler av anlegget: 1. Trekkekummer .PUNKT 21: ..OBJTYPE Kum ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..KOPL_NAV AT931=727.002 ..KOPL_TYP TK ..NØH 687932412 34638723 1054 !* Datoen innmålingen tok sted. !* FDVID-nummer til kum !* Angir trekkekum Følgende koder brukes for koplingstyper for trekkekummer: Banelyskum -> ..KOBL_TYP BK Trekkekum -> ..KOPL_TYP TK 2. Grøft med en eller flere trekkerør eller støpt rørkanal med trekkerør .KURVE 34: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..ANTALLRØR 3 ..NØH 687932412 34638723 1054 !* Datoen innmålingen tok sted. !* Antall rør i grøft eller rørkanal Side 3 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 24.10.2011 687933098 34627719 1033 . . 687935519 34631986 1098 Egenskapen ANTALLRØR brukes for å angi antall hovedrør i grøften eller rørkanalen. Eventuelle subrør skal ikke telles. 3. Grøft der kabler er lagt direkte i jorden eller frest ned i asfalten .KURVE 34: ..OBJTYPE LednTraseSeksjon ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ...LEGGEÅR ....SIKKERÅR 1 ....ÅR 2009 ..NØH 687932412 34638723 1054 687933098 34627719 1033 . . 687935519 34631986 1098 !* Datoen innmålingen tok sted. !* Ledningens opprinnelse. !* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR. !* Angir når LednTraseSeksjon ble lagt. Definisjon av egenskapen SIKKERÅR fra SOSI standard, Ledningsnett: Kan kompaktifiseres slik: ..LEGGEÅR <SIKKERÅR> <ÅR> 4. Åpen grøft defineres som følger: .KURVE 18: ..OBJTYPE LEDNTRASESEKSJON ..LEDN_TYP 86 ..NØH 723456112 45983218 723457881 45982118 ! Kode for grøft er 86 Åpent grøft skal måles inn i bunn av grøft. 5. Luftledningstrase (lavspent eller høyspent) .KURVE 34: Side 4 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata ..OBJTYPE LuftledningLSP ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ...LEGGEÅR ....SIKKERÅR 1 ....ÅR 2009 ..NØH 687932412 34638723 1054 687933098 34627719 1033 . . 687935519 34631986 1098 24.10.2011 eller ..OBJTYPE LuftledningHSP !* Datoen innmålingen tok sted. !* Ledningens opprinnelse. !* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR. !* Angir når LuftledningLSP ble lagt. 6. Mast .PUNKT ..OBJTYPE StolpeEnkel ..KVALTITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..HREF TOP ..NØH 687932412 34638723 1054 2.1.2 !* Datoen innmålingen tok sted. !* Angitt høyde er topp mast. Trekkerør i samme grøft Det legges ofte flere trekkerør i samme grøft, men alle trekkerørene i en og samme grøft starter og slutter nødvendigvis ikke i de samme kummene. I følgende avsnitt vises ulike måter som trekkerør kan ligge og hvordan de skal dokumenteres i SOSI filen. 1. Et eller flere trekkerør som ligger i samme grøft mellom 2 kummer: .KURVE 34: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..ANTALLRØR 3 ..NØH 687932412 34638723 1054 687933098 34627719 1033 . . 687935519 34631986 1098 !* Datoen innmålingen tok sted. 2. Flere trekkerør som ligger delvis i samme grøft men der en eller noen av trekkerørene går forbi en kum: Side 5 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 24.10.2011 .KURVE 21: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 !* Datoen innmålingen tok sted. ..ANTALLRØR ..NØH 687932412 34638723 1054 687933098 34627719 1033 . . 687935519 34631986 1098 .KURVE 22: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 !* Datoen innmålingen tok sted. ..ANTALLRØR ..NØH 687935519 34631986 1098 687935765 34627971 1087 . . 687935912 34631990 1071 .KURVE 23: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 !* Datoen innmålingen tok sted. ..ANTALLRØR ..NØH 687935664 34631023 1093 687935698 34627187 1094 . . 687935856 34631340 1055 3. Trekkerør fra en kum starter i samme grøft men avslutter i ulike kummer. I SOSI-filen lages et nytt KURVEobjekt for hvert trekkerør. Det betyr at koordinatene for de delene av trekkerørene som ligger i samme grøft blir like. Side 6 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata .KURVE 3: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..ANTALLRØR 1 ..NØH 687932412 34638723 1054 687933098 34627719 1033 687921980 34619819 1001 .KURVE 4: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..ANTALLRØR 1 ..NØH 687932412 34638723 1054 687935765 34627971 1087 687933099 34639856 1077 .KURVE 5: ..OBJTYPE Trekkrør ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..ANTALLRØR 1 ..NØH 687932412 34638723 1054 687935412 34627095 1055 687935879 34628092 1099 24.10.2011 !* Datoen innmålingen tok sted. !* Datoen innmålingen tok sted. !* Datoen innmålingen tok sted. Side 7 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 2.1.3 24.10.2011 Tillegg til SOSI-filen når trekkerør registreres Dersom SOSI-filen inneholder objekter av type ’Trekkrør’ må følgende linjene legges inn i SOSI-filen rett etter headeren siden feltet ANTALLRØR ikke er standard SOSI syntaks: .DEF ..ANTALLRØR H2 Et eksempel på SOSI hode med disse linjene er som følgende: .HODE ..TEGNSETT ANSI ..SOSI-VERSJON 4.0 ..SOSI-NIVÅ 3 ..TRANSPAR ...KOORDSYS 22 ...ORIGO-NØ 6834021 288281 ...ENHET 0.010 ..OMRÅDE ...MIN-NØ 6834021 288281 ...MAX-NØ 6834529 289582 .DEF ..ANTALLRØR H2 2.2 2.2.1 Leveranse fra el-tekniske installasjoner El-kabler lagt i nye trekkerør eller grøft Dette avsnittet beskriver hvilke informasjon knyttet til el-kabler som er lagt i nye trekkerør eller grøft som skal leveres i SOSI-filer. Dette avsnittet gjelder også for kabler som er trukket igjennom eksisterende trekkerør eller grøft som har blit gravd opp, og dermed innmålt på nytt, i forbindelse med anleggsarbeidet. I noen tilfeller er det aktuelt å legge inn data om de el-tekniske installasjonene i SOSI-filer som inneholder data om de anleggstekniske installasjonene som allerede er innmålt. Hvis det er tilfelle, skal SOS-filene med anleggsdatene godkjennes av Avinor v/TIF før data om de el-tekniske installasjonene legges inn. I slike tilfeller skal SOSI-filene utvides med informasjon om FDVID-nummer for kabler som er lagt i grøft eller trukket igjennom trekkerør. Eksempel på SOSI syntaks for el-kabler (delene om de el-tekniske anleggene er angitt i gul): Side 8 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 24.10.2011 .KURVE 34: ..OBJTYPE Trekkrør !* Grøft med en eller flere trekkerør, støpt rørkanal med trekkerør ..KVALITET 96 10 1 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 !* Datoen innmålingen tok sted. ..ANTALLRØR 3 ..LEDNING ...LEDN_NAV AT113=691.1401-KV08 !* FDVID-nummer til kabel ...LEDN_BRU HSP ...LEGGEÅR !* Ledningens opprinnelse. ....SIKKERÅR 1 !* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR. ....ÅR 2009 !* Angir når LEDNING ble lagt. ..LEDNING ...LEDN_NAV AT113=691.1401-KW03 !* FDVID-nummer til kabel ...LEDN_BRU LSP ...LEGGEÅR ....SIKKERÅR 1 ....ÅR 2009 ..NØH 687932412 34638723 1054 687935519 34631986 1098 For egenskap LEDN_BRU brukes følgende verdier: LSP HSP BANE DATA TELE SIGN JORD Lavspent kabel Høyspent kabel Banelyskabel IKT kabel Tele kabel Signal kabel Jordleder NB! LEDN_BRU verdi ’BANE’ foreligger ikke i SOSI-standarden pr. dags dato, men benyttes her for å kunne skille mellom banelyskabler og andre strømførende kabler. 2.2.2 El-kabler trukket igjennom eksisterende trekkerør Dersom El-kabler er trukket igjennom eksisterende trekkerør og grøften med trekkerør ikke graves opp, må kablen påvises og måles inn. SOSI-syntaks for slike kabler er det samme som angitt i kap. 1.2.1. Side 9 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata 24.10.2011 3 VA-LEDNINGER Vannledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger og drensledninger dokumenteres i SOSI-filer på følgende måte: .KURVE 1875: ..OBJTYPE Overvannsledning ..KVALITET 96 10 1 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..DIMENSJON 500 ..STATUS D ...LEDN_NAV AT910=731.002 ...LEGGEÅR ....SIKKERÅR 1 ....ÅR 2009 ..NØ 653318025 30596005 10987 653318130 30596521 11765 !* Type ledning !* Datoen innmålingen tok sted. !* Dimensjon på ledningen i mm !* Status på ledningen (D = i drift) !* FDVID-nummer til VA-ledning !* Ledningens opprinnelse. !* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR. !* Angir når Overvannsledning ble lagt. Følgende objekttyper brukes for de ulike ledningstypene: Vannledning -> ..OBJTYPE Vannledning Overvannsledning -> ..OBJTYPE Overvannsledning Spillvannsledning -> ..OBJTYPE Spillvannsledning Drensledning -> ..OBJTYPE Drensledning Drensgrøft eller renne i asfalten defineres på følgende måte (i henhold til SOSI lufthavnkapittel): .KURVE 1875: ..OBJTYPE AnnenLufthavnGrense ..KVALITET 96 10 0 * * ..ANNENLUFTHAVN 40 ..DATAFANGSTDATO 20100112 ...LEGGEÅR ....SIKKERÅR 1 ....ÅR 2009 ..NØ 653318025 30596005 10987 653318130 30596521 11765 !* Kode for drensgrøft !* Datoen innmålingen tok sted. !* Ledningens opprinnelse. !* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR. !* Angir når drensgrøfta ble gjort. Kummer på VA-nettet dokumenteres på følgende måte: .PUNKT 45: ..OBJTYPE Kum ..KVALITET 96 10 0 * * ..DATAFANGSTDATO 20100112 ..KOPL_NAV AT931=727.002 ..KOPL_BRU OV ..NØH 687932412 34638723 1054 !* Datoen innmålingen tok sted. !* FDVID-nummer til kum !* Overvannskum Følgende koder brukes for koblingsbruksområde for kummene: AvløpFelles -> Drens -> Overvann -> ..KOPL_BRU AF ..KOPL_BRU DR ..KOPL_BRU OV Side 10 av 11 AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata Spillvann -> Vann -> 24.10.2011 ..KOPL_BRU SP ..KOPL_BRU V Andre objekter på VA-nettet som sluker, sandfangskummer, slamavskillere, oljeutskillere, osv registreres som punktobjekter i henhold til SOSI-objektyper i SOSI-standard og FDVID numre som angitt i HUL-listene. 4 KABLER ELLER LEDNINGER SATT UT AV DRIFT Dersom man har en åpen grøft som inneholder ledninger/kabler som settes ut av drift, skal disse ledningene/kablene også dokumenteres i SOSI-filen Dette gjøres på den samme måten som for driftsatt kabler og ledninger og som beskrevet over. I tillegg legges det inn følgende felt på kabelen/ledningen i SOSI-filen (N = Nedlagt). ..STATUS N Dersom kabler eller ledninger er satt ut av drift og grøften ikke er åpnet kan dette vanligvis ikke dokumenteres i SOSI-filen siden ingen innmåling er foretatt. Slike tilfeller skal dokumenteres i prosa form (Word dokument), ved at man for eksempel beskriver fra og til kum som ledningen/kabelen som er satt ut av drift går i eller med andre angivelser der dette er mulig. 5 MÅLESTED For trekkerør skal alle innmålinger gjøres på senter topp av trekkerør eller på topp av kabel når kabelen legges rett i grøft. Tilsvarende for VA-ledninger skal innmålinger gjøres på senter topp av ledningene. Ved innmåling av trekkerør, kabler eller ledninger som slutter i en kum, skal siste koordinatpunkt på trekkerøret/kabelen/ledningen være ved kanten av kumlokket. Dette gjelder også for ledninger som slutter i annet type utstyr (nettstasjon, skap, sluk, pumpestasjon, osv). Side 11 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger Produksjon av tegninger STAVANGER LUFTHAVN, SOLA – HELIKOPTERTERMINAL OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING Side 1 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSEDYREEIER ............................................................................................................................ 3 2 FORMÅL ........................................................................................................................................... 3 3 OMFANG ........................................................................................................................................... 3 3.1 3.2 3.3 MÅLGRUPPE ................................................................................................................................ 3 GYLDIGHETSOMRÅDE ................................................................................................................... 3 GRENSESNITT .............................................................................................................................. 3 4 ORIENTERING .................................................................................................................................. 3 5 TEGNINGSNUMMER/FILNAVN ....................................................................................................... 3 6 TEKST/TITTEL .................................................................................................................................. 5 7 REVISJONER .................................................................................................................................... 5 8 TITTELFELT/REVISJONSFELT/TEKSTFELT/INVENTARNUMMER ............................................. 5 9 TEGNINGSFORMAT......................................................................................................................... 6 10 AKSENETT ................................................................................................................................... 6 11 SKALA .......................................................................................................................................... 6 12 SKISSER ....................................................................................................................................... 6 13 KRYSSREFERANSER.................................................................................................................. 6 14 TEGNINGSLISTE .......................................................................................................................... 6 15 DISTRIBUSJONSLISTE ............................................................................................................... 7 16 KONTROLL AV TEGNINGER ...................................................................................................... 7 17 KVALITETSSIKRING .................................................................................................................... 7 18 LAGSTRUKTUR ........................................................................................................................... 8 19 LAG-/FARGEKODER ................................................................................................................... 9 Side 2 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 1 PROSEDYREEIER Denne kravspesifikasjonen er utarbeidet av Teknisk informasjonsforvaltning, TIF. TIF vedlikeholder kravspesifikasjonen, og mottar gjerne innspill til forbedring. 2 FORMÅL Formålet med kravspesifikasjonen er å sørge for at Avinors tekniske tegninger er enkle å bruke og å finne frem til. Den skal bl.a. sikre at tittelfelt og filnavn inneholder den informasjonen som er nødvendig for å sikre gjenbruk av tegningene. 3 OMFANG 3.1 Målgruppe Denne kravspesifikasjonen skal benyttes av alle som lager tegninger for Avinor. Den skal gjelde i alle Avinors bygg- og anleggsprosjekt, med mindre annet er spesielt avtalt med TIF. Prosjektleder sørger for at kravspesifikasjonen benyttes i det enkelte prosjekt. Linjeledelsen har tilsvarende ansvar ved produksjon 3.2 Gyldighetsområde Prosedyren skal gjelde for alle fagområder hvor tekniske tegninger blir produsert. 3.3 Grensesnitt Prosedyren Produksjon av tegninger, skal brukes av alle som produserer tekniske tegninger i Avinor og/eller leverer ”som bygget” tegninger til Avinors tekniske arkiv, TED. 4 ORIENTERING Alle tegninger skal generelt utføres ved hjelp av AutoCAD siste gjeldende versjon. (DWGformat). Ved bruk av fagapplikasjoner skal seneste tilgjengelige utgave benyttes. Dersom den enkelte rådgiver benytter seg av andre systemer, er det denne rådgivers ansvar at tegningen konverteres til AutoCAD (DWG-format) i.h.t. spesifikasjonen og under forutsetting av at konverteringen ivaretar alle attributtekster i tittelfelt og eventuelt ellers på tegningen, før overlevering. 5 TEGNINGSNUMMER/FILNAVN System for nummerering av tegninger skal benyttes av ALLE parter i prosjektet. Dette omfatter både prosjekt- og entreprenørorganisasjonen, og vil lette oversikten for alle involverte. Alle tegninger skal ha filnavn med firesifret flyplasskode og fagindeks for fagkoden tegningen tilhører, samt utføres i tråd med AV-K-D001 Som bygget krav. Eksempel: ENZV-E-213 ENVZ = Stavanger Lufthavn, Sola E = Fagkode Elektro 213 = Løpenummer Filnavn skal være identisk med tegningsnummer. Lufthavnenes ICAO flyplasskode: EN.. AT Alta lufthavn Side 3 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger AN CA DU BR BV BO BN BS FG FL BL HF EV HK HD HV KR CN KB NA LK MH RA ML MS NM NK GM RO RM RS SD ST SG ZV SK SB SH SR TC VA VD SS VR OV AL 01.12.2008 Andøya lufthavn, Andenes Avinor, hovedkontoret Bardufoss lufthavn Bergen lufthavn, Flesland Berlevåg lufthavn Bodø lufthavn Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Båtsfjord lufthavn Fagernes lufthavn, Leirin Florø lufthamn Førde lufthamn, Bringeland Hammerfest lufthavn Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Hasvik lufthavn Haugesund lufthavn, Karmøy Honningsvåg lufthavn, Valan Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Kristiansand lufthavn, Kjevik Kristiansund lufthavn, Kvernberget Lakselv lufthavn, Banak Leknes lufthavn Mehamn lufthavn Mo i Rana lufthavn, Røssvoll Molde lufthavn, Årø Mosjøen lufthavn, Kjærstad Namsos lufthavn Narvik lufthavn, Framnes Oslo lufthavn, Gardermoen Røros lufthavn Rørvik lufthavn, Ryum Røst lufthavn Sandane lufthamn, Anda Sandnessjøen lufthavn, Stokka Sogndal lufthamn, Haukåsen Stavanger lufthavn, Sola Stokmarknes lufthavn, Skagen Svalbard lufthavn, Longyear Svolvær lufthavn, Helle Sørkjosen lufthavn Tromsø lufthavn, Langnes Trondheim lufthavn, Værnes Vadsø lufthavn Vardø lufthavn, Svartnes Værøy helikopterhavn Ørsta-Volda lufthamn, Hovden Ålesund lufthavn, Vigra Fagindeksen som skal brukes i tegningsnummeret: Side 4 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger A B C D E F G H I K L M O P Q R S T V Y AIP BIB 01.12.2008 arkitekt rådgivende ingeniør byggeteknikk vann-/avløpsanlegg tekniske data (euref 89, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev) rådgivende ingeniør elektroteknikk foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv) geoteknikk anlegg interiørarkitekt konsulent samt akustikk (avtales for hvert prosjekt) landskapsarkitekt marked/eiendom ortofoto plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart,, restriksjonsplaner, merkeplaner) kart (quadri-filer, dxf-filer, sosi-filer, log-filer til hvert kart) reguleringsarkitekt generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane) tele- og automatiseringskonsulent rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS) branndokumentasjon ADC, APDC, AGMC, AOC (aerodrome obstacle chart type A og B) samt PATCH (precision approach terrain chart) DAK-bibliotek 6 TEKST/TITTEL Tegningsnavn/tittel på tegning skal beskrive innholdet i tegningen kort og presist. 7 REVISJONER Ved revisjon av tegninger skal det alltid tilkjennegis revisjonssted på tegning med inn-ringning og påført revisjonsindeks i.h.t. NS 8310. Revisjonsindekser påføres alle tegninger før kontroll og plotting. 8 TITTELFELT/REVISJONSFELT/TEKSTFELT/INVENTARNUMMER Tittelfelt inkl. revisjonsfelt skal plasseres i tegningens nedre, høyre hjørne og være identisk for alle tegninger i prosjektet - uansett faggrupper. Dette avtales mellom de forskjellige rådgivende faggrupper ved prosjektoppstart og administreres av arkitekt. Tittelfeltet skal være Avinors eget, levert til produsent i digital format og med attributtekster. Første linje i tekstfelt skal inneholde prosjektnavn. Andre og tredje linje skal beskrive tegningens innhold. Teksten skal være beskrivende for lett gjennfinning etter at prosjektet er avsluttet og tegningen arkivert. Det vil f.eks. si at dersom det skal bygges et nytt terminalbygg i 2008, skal det stå ”Nytt terminalbygg 2008”. Tegningsramme med tittelfelt og målelinjal skal plasseres i layout og ikke i modellrommet. Følgende revisjonskoder skal brukes: Axx Intern høring Bxx For oversendelse til Avinor for kommentar Side 5 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 Cxx Tilbudsgrunnlag Exx For implementering/bygging Xxx Utgått Zxx Som bygget der xx er løpenummer. Løpenumerne for revisjon benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, Z05 Tittelfeltet har et eget felt for inventarnummer. Dette skal fylles ut for alle bygg og anlegg, og ellers der det er relevant. Inventarnummer fåes ved henvendelse til TIF. Se også AV-P-D002 og AV-K-D007. 9 TEGNINGSFORMAT Tegningsformat skal i prinsipp være iht. NS 2400 der en evt. benytter forlengede formater. Tegningsramme skal passe inn på A0 (A0+) eller A1 arkformat. Ved plotting skal hele rammen vises på papiret. Innsettingspunkt, origo for tegningene skal være 0,0. 10 AKSENETT Ved opprettelse av aksenett skal dette plasseres slik at alle faggrupper benytter samme koordinatsystem. Der tegningene deles på flere datafiler, skal koordinatene på den enkelte tegning ligge slik at de passer inn i koordinatene til nabotegningen. Arkitekt skal koordinere dette. Situasjonsplan, oversiktstegninger og andre tegninger som viser geografisk beliggenhet skal benytte korrekt geografisk koordinatsystem i tegningsfilen. For opplysninger om hvilket koordinatsystem som skal benyttes på den enkelte lufthavn se oversikt på TIFs hjemmeside, eller ta kontakt med TIF, [email protected] Eventuell rotasjon av kartet gjøres kun i layout. Kryssing mellom to akser skal ligge i et "SNAP-punkt" som passer med akseinndelingen. F.eks. SNAP=1000 ved akseavstand 7000. Dersom det er behov for å flytte aksenettet på tegningen, skal dette skje innenfor den opprinnelige "SNAP-inndelingen". 11 SKALA Tegningene skal tegnes i 1:1. Skalering til tegningsformat skjer i plotterutinene. 12 SKISSER På større prosjekter kan det være nødvendig med fortløpende registrering av skisser. Disse føres i egen tegningsliste og arkiveres som andre tegninger. 13 KRYSSREFERANSER Alle detaljer som sees isolert er kryssreferert direkte på hovedtegningene. Snittdetaljer er referert på hovedsnitt. Fasader, plandetaljer og snitt er referert på hovedplan. 14 TEGNINGSLISTE Alle prosjekterende skal til enhver tid ha oppdaterte tegningslister/distribusjonslister for de tegninger de har utarbeidet. Det skal brukes standard tegningslister, felles utformet for prosjektet. Ajourførte tegningslister skal medfølge enhver utsendelse av tegninger, og det avmerkes på listene hvilke tegninger som sendes ut. Dersom en tegningsfil refererer til en Side 6 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 eller flere andre tegningsfiler (xref), skal dette fremkomme i tegningslisten. Det skal også fremkomme hvilken fil referansene tilhører. 15 DISTRIBUSJONSLISTE Standard distribusjonsliste, ref. NS 8309 skal benyttes ved enhver utsendelse av prosjektdokumenter. 16 KONTROLL AV TEGNINGER Krysningspunkter mellom forskjellige typer installasjoner skal kontrolleres ved at tegnings-lag fra de forskjellige faggrupper stilles sammen i én tegning. Der installasjonene krysser hverandre skal det opprettes elevasjonstegning som viser hvordan installasjonene krysser hverandre. Rådgivende ingeniør VVS er ansvarlig koordinator for at dette blir utført. 17 KVALITETSSIKRING Alle i prosjekteringsgruppen har ansvar for å til enhver tid benytte den siste oppdaterte grunnlagstegning som utgangspunkt for sin tegning. Alle i prosjekteringsgruppen har ansvar for kontroll av egne utsendelser. Side 7 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 18 LAGSTRUKTUR a) Lagstrukturen skal der det er mulig følge oppbygging i.h.t. SOSI ’s temakoder. Andre byggtekniske tegninger følger NS 8351. Der NS blir fulgt skal lagbenevnelsen ha min. 3 siffer med prefiks for fagområde og suffiks for tekst, snitt, 3D og andre lag som ikke direkte er en del av plantegningen. Tittelfelt og tegningsramme skal ligge på eget lag. Det kan avvikes fra dette der det gjelder generell info. b) Suffiks for tekst skal være T, og for snitt S. Eksempel: A2311-S - Arkitekt, yttervegg, bærende, snitt. Utsparingstegninger skal angis på eget lag med prefiks etterfulgt av følgende: 238 Utsparing i yttervegg 238-S Utsparing i yttervegg, snitt 248 Utsparing i innervegg 248-S Utsparing i innervegg, snitt 258 Utsparing i dekker c) Ved oppstart av prosjektet skal alle faggrupper sette opp det lagoppsettet de mener er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Lagoppsettet vil være grunnlag i oppstart av prosjektet og kan ved behov utvides. Ved utvidelse skal dette drøftes med byggherrens representant og godkjennes av denne. Lagoppsettet og forandringer skal alltid legges frem skriftlig med fargekode og linjetype på de enkelte lag. d) Fontfiler og linjetyper som den enkelte konsulent benytter og som ikke er standard, skal følge tegningene ved overlevering og til andre i prosjektgruppen som har behov for det. Side 8 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 19 LAG-/FARGEKODER Lag-/fargekoder for de forskjellige bygningselementer settes etter NS Ellers skal lagstrukturen settes i henhold til SOSI og SOSI luftfart. Eksempelvis skal lagstrukturen for lys være: Temakode lys (H4) – Lystype (H2) – opphøyd/nedfelt (T1) – lysretning (H1) – lysfarge (H2) der H=heltall og T=tekst TEMAKODE LYS ER: 7950 LYSTYPE: 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 39 40 41 42 49 50 51 52 53 54 55 59 Flyplassfyr Identifiseringsfyr Sirklingslys Innflygingsledelys Innflygingslys, høy intensitet Innflygingslys, lav intensitet Innflygingsblinkfyr Visuelt glidebaneanlegg PAPI Visuelt glidebaneanlegg PLASI Annet innflygingslys Landingssonelys Side-row lys Terskellys Rullebanesenterlinjelys Stoppbanelys Baneendelys Rullebanekantlys Rullebanevarsellys, også kalt wig-wag Markeringslys for senterlinje Markeringslys for siktepunkt Avbrutt landingslys Lyn-lys. Sekvensielle lys. Forsterket innflygingslys og ”running rabbit”. Annet rullebanelys Taxebanesenterlinjelys Taxebanekantlys Stopplysrekke Annet taxebanelys Flomlys/Plassbelysning Visuelt dokkingsanlegg Ledelys for oppstillingsplass Venteposisjonslys for kjøretøy Hinderlys Vindpølsebelyning Annen lufthavnbelysning O N Opphøyd Nedfelt Helt eller delvis nedfelt i banelegemet OPPHØYD/NEDFELT: Side 9 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 LYSRETNING: 1 2 3 Lyser i en bestemt retning/høyde Lyser i to retninger/høyder Rundtlysende 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 HVIT GUL RØD GRØNN BLÅ HVIT/GUL RØD/GRØNN RØD/GUL GRØNN/GUL RØD/HVIT HVIT/BLÅ RØD/BLÅ HVIT/GRØNN LYSFARGE: Eksempelvis skal rullebanekantlys som er nedfelt, lyser i to retninger og har farge hvit/gul ha lagnavn: 7950-26-N-2-15 Symbolliste for elektro fåes ved henvendelse til TIF, [email protected]. LAGNAVN FOR KUMMER: 8250-el (elektro) 8250-v (vann) 8250-ov (overvann) 8250-sp (spillvann) 8250-af (avløp felles) 8250-dr (drens) 8250-vo (felles vann overvann) 8250-IKT_tele (IKT, tele og optisk) LAGNAVN FOR LEDNINGER: 8201-v (vann) 8202-af (avløp felles) 8203-sp (spillvann) 8204-ov (overvann) 8205-dr (drens) Vannledninger skal være heltrukne linjer, overvann stiplede linjer, spillvann strek-prikk-strek og drensledning strek-prikk-prikk-strek. Kabler for el, tele, IKT og optisk, skal være heltrukne. For fargevalg, se symbolliste for kabler og rør som fåes ved henvendelse til Avinor ved TIF. Side 10 av 11 AV-K-D004 Produksjon av tegninger 01.12.2008 Det skal brukes SOSI temakode med forklarende tekst til for eksempel lufthavninstrumentering og skilt. Som eksempel skal navigasjonsinstrumentet LOC (localizer) ha lagnavnet 7971-LOC . Reguleringsplaner skal lagdeles iht. SOSI temakoder. For byggtegninger skal en bruke lagbenevnelser som angitt i NS 8351. Ved bruk av Novapoint applikasjoner skal standard oppsett følges. Farge og strektype skal alltid settes ”by layer”. Side 11 av 11 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 FDV-dokumentasjon. STAVANGER LUFTHAVN, SOLA – HELIKOPTERTERMINAL OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING Side 1 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 24.02.2010 1. ENDRINGSLISTE ...................................................................................................................................... 3 2. FORMÅL .................................................................................................................................................... 3 3. OMFANG ................................................................................................................................................... 3 3.1. 3.2. 3.3. HVA ..................................................................................................................................................... 3 HVEM .................................................................................................................................................. 3 GYLDIGHETSOMRÅDE ........................................................................................................................... 3 4. ANSVARSFORHOLD ................................................................................................................................ 3 5. FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER ........................................................................ 3 5.1. 5.2. 5.3. 6. FORKORTELSER ................................................................................................................................... 3 DEFINISJONER...................................................................................................................................... 4 REFERANSER ....................................................................................................................................... 4 DOKUMENTASJON .................................................................................................................................. 4 6.1. GRUNNLAG. FORBEREDENDE AKTIVITETER ............................................................................................ 4 6.1.1. Dokumentplan, tegningsliste ...................................................................................................... 4 6.1.2. Formater ..................................................................................................................................... 5 6.2. SOM BYGGET DOKUMENTASJON ............................................................................................................ 5 6.2.1. Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger ................................................................... 5 6.2.2. Samlet dokumentasjon. FDV permer ......................................................................................... 5 7. EKSEMPLER ........................................................................................................................................... 10 7.1. 7.2. 7.3. FRAMSIDE FDV-PERM ........................................................................................................................ 10 FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOK............................................................................................................... 11 FRAMSIDEN TIL ET DOKUMENT AV TYPEN SPESIFIKASJON I FDV-PERM ................................................... 12 Side 2 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 1 ENDRINGSLISTE 2 FORMÅL 24.02.2010 Formålet med denne spesifikasjonen er å angi krav til hvordan tekniske anlegg, utstyr og bygningsmessige installasjoner skal dokumenteres, og hvordan denne dokumentasjonen skal overleveres Avinor. Dokumentasjonen skal være på en form som sikrer en best mulig rasjonell og sikker drift for Avinor sine anlegg. Dokumentasjonen skal derfor sikre: - Enhetlig form gjennom de krav som stilles til formater, oppbygning og innhold. - Personuavhengige systemer ved at dokumentasjonen ivaretas og vedlikeholdes av avdeling TIF. - Tilgjengelig informasjon der den skal anvendes ved hjelp av Avinor sine applikasjoner. - Enkel gjenfinning ved at dokumentasjonen knyttes opp mot anleggets eller utstyrets FDVidnummer. - Enkel oppdatering og vedlikehold (av dokumentasjonen) ved endringer av anlegg eller utstyr. 3 3.1 OMFANG Hva Spesifikasjon angir krav til hvordan tekniske anlegg, installasjoner, utstyr og bygningsmessige installasjoner skal dokumenteres. Denne spesifikasjonen erstatter SP-001-E03 Generelle krav til dokumentasjon av installasjoner og utstyr. 3.2 Hvem Spesifikasjonen gjelder for alle Avinors ansatte og Leverandører (konsulent, leverandør og entreprenør) som Avinor har inngått kontrakt med i tilknytning til nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr. 3.3 Gyldighetsområde For alle Avinors ansatte med utbyggingsoppgaver, drift- og vedlikeholdsoppgaver og ansvar. For Avinor Leverandører er spesifikasjonen gjeldende i fra inngåelse av kontrakt (bestilling) til akseptert sluttdokumentasjon. 4 ANSVARSFORHOLD Teknisk Informasjonsforvaltning har utarbeidet kravspesifikasjonen, og utbyggingsavdelingen har kontrollert den. 5 5.1 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER Forkortelser Forkortelse DAK FDV HUL SOSI TIF Forklaring Data Assistert Konstruksjon Forvaltning, Drift og Vedlikehold HovedUtstyrsListe Utvekslingsformat for geografisk informasjon (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) Avdeling for Teknisk InformasjonsForvaltning Side 3 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 PLANIA 5.2 Avinors FDV-system Definisjoner Ord Applikasjon Byggherre Dokumentasjon Leverandør Leveranse Lovbestemte forskrifter Avinor spesifikasjoner Tekniske standarder 5.3 AV-K-D007 med vedlegg AV-P-D002 NS3451 PA0802 6.1 Definisjon Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og vedlikehold Avinor Hovedutstyrslister (HUL), dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm med mer Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring med mer Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som norske myndigheter har sluttet seg til Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser Nasjonale og internasjonale tekniske standarder Referanser Referanse AV-K-D001 AV-K-D002 AV-K-D004 AV-K-D006 6 24.02.2010 Tittel Krav ved leveranse av som bygget tegninger Krav ved leveranse av innmåling Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon) Krav til brukerhåndbok, FDV-dokumentasjon, for nye anlegg, installasjoner og utstyr Krav til utstyrsdokumentasjon – Avinors FDV-system Inventarnummerering Bygningsdelstabell Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet DOKUMENTASJON Grunnlag. Forberedende aktiviteter 6.1.1 Dokumentplan, tegningsliste Leverandører til Avinor skal levere dokumentplan for FDV dokumentasjonen og tegningsliste for som bygget tegninger senest 14 dager etter inngåelse av kontrakt. Dokumentplanen er et verktøy for styring og planlegging av FDV dokumentasjon og fremdrift, både for leverandør og Avinor. Dokumentplanen skal derfor oppdateres jevnlig og være et ”levende” dokument helt til siste innlevering av dokumentasjon. Avinor har utarbeidet en oversikt over dokumentbetegnelser til som bygget dokumentene som skal leveres Avinor, se pkt 6.2.2.2. Side 4 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 24.02.2010 Se også AV-K-D001 Krav ved leveranse av som bygget tegninger, AV-K-D002 Krav ved leveranse av innmåling. AV-K-D004 Krav til produksjon av tegninger er for internt bruk i Avinor, men leverandører kan også benytte denne hvis ønskelig. 6.1.2 Formater All dokumentasjon skal leveres på digitalt format i alle prosjektets faser. I tillegg skal det ved ferdigbefaring leveres ett eksemplar med en samlet dokumentasjon – FDV-perm, se kapittel 6.2.2. Dokumentasjon Dokumentplan, Hovedutstyrsliste, Rapporter, Utstyrsinformasjon, FDV-perm etc. DAK-tegninger Modeller Innmålinger Brukerhåndbøker, Bruksanvisninger Filformat Word og / eller Excel. Gjerne pdf i tillegg. dwg og plt (for plottefilene). Det kan i tillegg leveres i pdf. Se AV-K-D001 Krav til som bygget tegninger. Original format, Bygningsmodeller også i IFC sos. SOSI format versjon 4.0 eller nyere. Se AV-KD002 Krav ved leveranse av innmåling. Word, Excel og eller pdf Andre formater kan kun leveres etter avtale med TIF. 6.2 Som bygget dokumentasjon Som bygget dokumentasjon skal overleveres Avinor senest 2 uker før ferdigbefaring. Eventuelle feil og mangler legges inn i overtakelsesprotokollen. 6.2.1 Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger Det henvises til AV-K-D001 Krav til leveranse av som bygget tegninger og AV-K-D002 Krav ved leveranse av innmåling. Digitale bilder er beskrevet i AV-K-D001 Krav til leveranse av som bygget tegninger. Den siste versjon av arbeidstegning påføres ”rødrettinger” der det er bygget avvikende fra tegning. Dette utføres av entreprenør fortløpende i byggefasen. Når objektet er ferdig leveres rødrettingene til byggherre/ byggeleder for godkjenning. Deretter sendes rødrettingene til konsulent. Rødrettinger sammen med innmålinger gir grunnlag for revidering av tegninger til status som bygget. Som bygget tegningene skal overleveres Avinor senest 2 uker før ferdigbefaring. Utarbeidede visuelle modeller, 3D modeller og andre modeller skal også overleveres Avinor. Samlet dokumentasjon. FDV permer Senest 2 uker før ferdigbefaring skal leverandøren levere all dokumentasjon i en perm og på CD. Dokumentasjonen, både CD og perm, skal bygges opp slik: 6.2.2 1 Generelt om prosjektet (skal inneholde): 1.1 Informasjon inkl Avinors doculive saksnr, Avinors investeringsprosjektnr og kontraktsnr 1.2 Orientering 1.3 Prosjektorganisasjon 2 Brukerhåndbøker og monteringsveiledning – oversikt over perm(er), se kapittel 6.2.2.3 og AVK-D006 Krav til brukerhåndbøker, FDV-dok, for nye anlegg, installasjoner og utstyr 3 Bruksanvisninger, se kapittel 6.2.2.4 4 Utstyrsdokumentasjon til bruk i Avinors FDV-system, se kapittel 6.2.2.5 og AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr. Side 5 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 24.02.2010 Produktdatablad Kontrollrapporter/testdokumenter herunder egentester, FAT og SAT tester, innreguleringsrapporter, sertifikater Myndighetsgodkjenninger (eksempelvis midl brukstillatelse, ferdigattest) Sikkerhetsstillelse, produktgarantier Samsvarserklæring Sluttrapport SHA og ytre miljø Overtakelsesprotokoll (ettersendes) Innmålinger, rapport over hva er innmålt hvor og når samt resulterende SOSI-fil(er) Bilder fra anleggsperioden Tegningsliste, med oversikt over tegninger, dwg og plt-filer. Som bygget tegninger i A3 Disponibel Hvert dokument skal ha eget dokumentnr med egen framside, se eksempel i kapittel 7.3. Unntak fra framsideregelen er innholdsfortegnelser. I den elektroniske versjonen skal framsiden sys sammen med det øvrige dokumentet i en fil. Alle dokumentene i FDV-permen gis betegnelse etter Avinors oppsett, se pkt 6.2.2.1/6.2.2.2. Filnavnet til dokumentet=dokumentnummeret. All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke noe annet er avtalt med Avinor. Hvis dokumentasjonen er oversatt i fra et annet språk, skal original dokumentasjon også leveres. På framsiden på permen skal det i tabellen nederst på siden stå Enxx-E-DP-00x-Z0x, FDV-perm for Prosjekt xxx Kontrakt xxx. Videre skal Avinors doculive saksnr og Avinors investeringsprosjektnr føres på. På ringpermryggen skal det stå FDV-perm for prosjekt, kontrakt, emne. Se eksempel i pkt 7.1. Hvis FDV-dokumentasjonen krever mer enn 1 perm, skal oppsettets 15 deler være i perm 1. I innholdsfortegnelsen til permen skal det henvises til hvilken perm innholdet i aktuell del er plassert. I perm 1 skal alle innholdsfortegnelsene ligge, også for de kapitlene som har egen perm. Avinor har utarbeidet egen mal for den elektroniske FDV-leveransen. Malen består av mapper tilsvarende kapittelinndelingen av FDV-dokumentasjonen samt maler for framsider, innholdsfortegnelser, innmålingsrapport osv. Filmalene omdøpes fortløpende iht Avinors oppsett ved bruk, ubenyttede filmaler skal ikke være med i leveransen til Avinor og slettes. Alle mappene i oppsettet skal være med i leveransen til Avinor. Er det mapper som ikke er benyttet i prosjektet skal de merkes med teksten –IKKE RELEVANT bak mappenavnet. 6.2.2.1 Nummerering av dokumentasjon Dokumentasjon som oversendes Avinor skal nummereres/betegnes på følgende måte: ICAOs Flyplasskode – Fagindeks – Type dokument – løpenummer – Revisjon Eksempel: ENSG-E-RA-002-B02 – Sogndal lufthamn, Haukåsen-elektro-rapport-nr 2-oversendt Avinor for kommentar. Flyplasskode: Se kap 8 i AV-K-D001 Fagindeks: Fagindeksen følger NS 8351 der disse er opprettet. For andre aktuelle fagområder må vi opprette vår egen fagindeks. A arkitekt B rådgivende ingeniør byggeteknikk Side 6 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 E I K L R T V 24.02.2010 rådgivende ingeniør elektroteknikk interiørarkitekt konsulent (avtales for hvert prosjekt) landskapsarkitekt reguleringsarkitekt tele- og automatiseringskonsulent rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS) Her følger indeks for fagområder som ikke er nevnt ovenfor: C vann-/avløpsanlegg D tekniske data (Avinorpunkt, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev) F foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv) G geoteknikk H anlegg M marked/eiendom O ortofoto P plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart, restriksjonsplaner, merkeplaner) Q kart (quadri-filer, dxf-filer, SOSI-filer, log-filer til hvert kart) S generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane) Y branndokumentasjon Type dokument: BH Brukerhåndbok BA Bruksanvisning DO Andre dokument, eksempelvis bilder DP Dokumentplan HU Hovedutstyrsliste MV Monteringsveiledning PR Protokoll, eksempelvis overtakelsesforretning RA Rapporter, eksempelvis innmålingsrapport SP Spesifikasjoner, eksempelvis produktdatablad Flere dokumentkoder kan gis på forespørsel Revisjon: Axx Intern høring Bxx For oversendelse til Avinor for kommentar Cxx Tilbudsgrunnlag Exx For implementering / bygging Xxx Utgått Zxx Som bygget Løpenumrene xxx for revisjoner benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, B05, Z06. 6.2.2.2 Dokumentbetegnelser FDV-perm Dokumentnavn Dokumenttype Dokumentplan FDV-permens innholdsfortegnelse del 1-15 Tegningsliste Bildeoversikt Liste over innmålinger Rapport innmålingsfil FDV-permen har fast inndeling: 1. Generell info om prosjektet 2. Innholdsfortegnelse kap 2 DP DP DP DP DP RA SP DP Side 7 av 13 Beskrivelse AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 2.1-2.x Brukerhåndbok for 3. Innholdsfortegnelse kap 3 3.1-3.x Bruksanvisning for 4. Innholdsfortegnelse kap 4 4.1 Hovedutstyrsliste (HUL) 4.x Utskrift fra Planiaarkene 5. Innholdsfortegnelse kap 5 5.1-5.x Produktdatablad for 6. Innholdsfortegnelse kap 6 6.1-6.x Rapporter og dokumenter for 7. Innholdsfortegnelse kap 7 7.1-7.x Godkjenning for 8. Innholdsfortegnelse kap 8 8.1 Sikkerhetsstillelse 8.2-8.x Produktgaranti 9. Evt innholdsfortegnelse kap 8 9.1 Samsvarserklæring 10 Evt Innholdsfortegnelse kap 10 10.1 SHA-sluttrapport 10.x sluttrapport ytre miljø 11. Overtakelsesprotokoll 12. Innholdsfortegnelse kap 12 12.1-12.x Innmålingsrapporter 13. Bilder fra anleggsperioden 14. Tegningsliste 14.1-14.x Som-bygget tegning i A3-format 15. Disponibel 24.02.2010 BH DP BA DP HU SP DP SP DP RA DP RA DP DO RA DP RA DP RA RA PR DP RA DO DP Filnavnet = Dokumentnummer uten revisjonsbetegnelsen. Side 8 av 13 ENxx-fagindeks-løpenr AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 24.02.2010 6.2.2.3 Brukerhåndbøker Brukerhåndbøker for drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal lages for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Avinor har utarbeidet en spesiell struktur, basert på NS5820, som skal benyttes for å få en enhetlig form på brukerhåndbøkene. Se AV-K-D006 Krav til brukerhåndbøker, FDVdokumentasjon, for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Brukerhåndbøker og eventuell egen perm til brukerhåndbøker skal ha egne framsider, se eksempel i kap 7.2 og 7.3. 6.2.2.4 Bruksanvisninger / Brukerveiledninger Skal utarbeides i de tilfelle hvor man har tredje hånds brukere av et utstyr som ikke skal utøve drift og vedlikehold av utstyret. Som et eksempel kan nevnes sentralstøvsugeranlegg. Det skal benyttes forsiden som for bruksanvisninger, se eksempel i kapittel 7.3. Leverandørens bruksanvisning legges ved i et godkjent filformat. 6.2.2.5 Utstyrsinformasjon Alle anlegg og utstyr skal tildeles et FDV-idnummer og registreres i en Excelfil som Avinor har utarbeidet. Som grunnlag for omfang benyttes Hovedutstyrslisten. I tillegg skal følgende data registreres for hvert anlegg eller utstyr i databasen: - Utstyrsnummer og generell utstyrsinformasjon - Tekniske data, med tilhørende ”kategoriinformasjon” - Leverandører og produsenter - Garanti / reklamasjonsperiode - Reservedeler (gjelder først og fremst ved registrering av anlegg) Avinor oversender Excel-fil ved kontraktsinngåelse. Disse dataene skal registreres i Avinors FDVsystem. Avinor benytter seg av dataprogrammet Plania for bruk i FDV-arbeidet. Det er utarbeidet egen mal, ”Datainnsamling_Plania.xls”, for registrering av dataene som skal legges inn i Plania. Denne malen utleveres av Avinor, og det må avholdes et oppstartsmøte før utfylling starter. Avinor formidler kontakt, mens entreprenør/leverandør er ansvarlig for møtet. Alle anlegg og utstyr skal nummereres og merkes. Inventarnummer (lokaliseringselementet) for det aktuelle bygg eller anlegg må tildeles av Avinor ved TIF i hvert enkelt tilfelle. Strukturen i nummereringssystemet baserer seg på Bygningsdelstabellen (NS3451) og tverrfaglige merkesystemet, TFM og Se AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr. 6.2.2.6 Annen dokumentasjon Med annen dokumentasjon menes her dokumentasjon i form av rapporter, beregninger, sertifikater, videoopptak, bilder, reguleringsprotokoller, brosjyrer, myndighetsgodkjenninger, attester etc. Formatene på denne dokumentasjonen kan avvike i fra de filformatene som er beskrevet i kapittel 6.1.3, og må derfor avtales med Avinors representant i hvert enkelt tilfelle. For brosjyrer kreves det at det kun leveres spesifikke brosjyrer for de anlegg og komponenter som er med i kontrakten. Generelle brosjyrer godtas ikke. Side 9 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 7 24.02.2010 EKSEMPLER 7.1 Framside FDV-perm Prosjekt: Sogndal lufthamn, Haukåsen Tittel: FDV-dokumentasjon, perm 1 av 3 Sikkerhetsområder og Lysanlegg Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider Doculive saksnr:200515 Investeringsprosjektnr: XS001100 Z01 Som bygget 24.08.07 Aha IMS OVI Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Inventar nr: Antall permer: Perm 1 av 3 Flyplasskode: ENSG Fag: Dok. type: E Løpenr: DP Rev.nr.: 001 Z01 Egen perm for eksempelvis brukerhåndbøker og tegninger bygges opp på samme måten. Side 10 av 13 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 7.2 24.02.2010 Framside brukerhåndbok Prosjekt: Sogndal lufthamn, Haukåsen Tittel: Brukerhåndbok for [TYPE INSTALLASJON] Sikkerhetsområder og Lysanlegg Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider Z01 Som bygget 24.08.07 Aha IMS OVI Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Inventar nr: Antall sider: 1 av X Flyplasskode: ENSG Fag: Dok. type: E BH Side 11 av 13 Løpenr: Rev.nr.: 001 Z01 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 7.3 24.02.2010 Framsiden til et dokument av typen spesifikasjon i FDV-perm Prosjekt: Sogndal lufthamn, Haukåsen Tittel: [FRAMSIDEN TIL DOKUMENT] Sikkerhetsområder og Lysanlegg 200504747 Elektroarbeider Z01 Som bygget 24.08.07 Aha IMS OVI Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Inventar nr: Antall sider: Side 1 av 2 Flyplasskode: ENSG Fag: Dok. type: E SP Side 12 av 13 Løpenr: Rev.nr.: 004 Z01 AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010 24.02.2010 I perm 1s flik 2 skal det ligge en oversikt over alle brukerhåndbøkene. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP005, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside: Brukerhåndbøker og monteringsveiledninger Dok. nr Perm 2.1 Brukerhåndbok, Reservekraft ENSG-E -BH-001 2 2.2 Brukerhåndbok, Kontrollsystem ENSG-E -BH-002 2 2.3 Brukerhåndbok, Plasi ENSG-E -BH-003 2 2.4 Brukerhåndbok, Lysmaster ENSG-E -BH-007 2 2.8 Monteringsveiledning, Lysmaster ENSG-E -MV-001 2 osv I perm 1s flik 3 skal det ligge en oversikt over alle bruksanvisningene. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP006, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside. Bruksanvisninger Perm 3.1 Bruksanvisning for ENSG-E –BA-001 1 3.2 Bruksanvisning for ENSG-E –BA-002 1 3.3 Bruksanvisning for ENSG-E –BA-003 1 osv I perm 1s flik 5 skal det ligge en oversikt over alle produktdatabladene. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP007, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside: Produktdatablad Perm 5.1 Produktdatablad for ENSG-E -SP-003 1 5.2 Produktdatablad for ENSG-E -SP-002 1 osv I perm 1s flik 6 skal det ligge en oversikt over alle kontrollrapporter og testrapporter. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP008, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside: Kontrollrapporter, testdokumenter Perm 6.1 SAT Kontrollsystem ENSG-E -RA-001 1 6.2 SAT Reservekraft ENSG-E -RA-002 1 6.3 Igangkjøring Regulatorer ENSG-E -RA-003 1 osv Samme system følges for permens øvrige fliker til flik 14 der tegningslista legges som en oversikt over alle tegningene. Tegningsliste Perm 14.1 Tegningsnavn ENSG-E-101 3 14.2 Tegningsnavn ENSG-E-102 3 14.3 Tegningsnavn ENSG-E-103 3 14.4 Tegningsnavn ENSG-E-104 3 14.8 Tegningsnavn ENSG-E-105 3 osv Side 13 av 13 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 AV-K-D006 STAVANGER LUFTHAVN, SOLA – HELIKOPTERTERMINAL OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING Side 1 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 24.02.2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 1 GENERELLE KRAV ............................................................................................................... 3 2. 2 FORMATER ............................................................................................................................ 3 3. 3 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER ..................................................... 3 3.1 3.2 3.3 FORKORTELSER ................................................................................................................. 3 DEFINISJONER ................................................................................................................... 3 REFERANSER..................................................................................................................... 4 4. 4 BRUKERHÅNDBOKAS OPPBYGGING ............................................................................... 4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 KAPITTELINNDELING ........................................................................................................... 4 FRAMSIDE.......................................................................................................................... 5 INNLEDNING ....................................................................................................................... 5 HOVEDDATA ...................................................................................................................... 5 TEKNISK BESKRIVELSE ....................................................................................................... 5 KLARGJØRING .................................................................................................................... 5 DRIFTSINSTRUKS ............................................................................................................... 6 VEDLIKEHOLD .................................................................................................................... 6 RESERVEDELSLISTE ........................................................................................................... 7 5. 5 FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOKPERM ................................................................................ 8 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 1 24.02.2010 GENERELLE KRAV Brukerhåndbøker for drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal lages for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr. Avinor har utarbeidet en spesiell struktur, basert på NS5820, som skal benyttes for å få en enhetlig form på håndbøkene. Brukerhåndbøkene er en del av FDV-dokumentasjonen som skal overleveres Avinor. I den elektroniske versjonen og permen med FDV-dokumentasjonen skal det vedlegges oversikt over utarbeidede brukerhåndbøker for tiltaket, se AV-K-D005 Generelle krav til dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr, for mer informasjon. 2 FORMATER All dokumentasjon skal leveres på digitalt format i alle prosjektets faser. I tillegg skal det ved ferdigbefaring leveres ett eksemplar med en samlet dokumentasjon – FDV-perm hvor brukerhåndbøkene er en del, se AV-K-D005. Brukerhåndbøkene leveres i filformatet pdf og eller doc. Andre formater kan kun leveres etter avtale med TIF. 3 3.1 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER Forkortelser Forkortelse DAK FDV TIF 3.2 Forklaring Data Assistert Konstruksjon Forvaltning, Drift og Vedlikehold Avdeling for Teknisk InformasjonsForvaltning Definisjoner Ord Applikasjon Byggherre Dokumentasjon Leverandør Leveranse Lovbestemte forskrifter Avinor spesifikasjoner Tekniske Definisjon Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og vedlikehold Avinor Hovedutstyrslister, dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm mm Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring mm Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som norske myndigheter har sluttet seg til Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser Nasjonale og internasjonale tekniske standarder Side 3 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 24.02.2010 standarder 3.3 Referanser Referanse AV-K-D001 AV-K-D002 AV-K-D004 AV-K-D005 AV-K-D007 AV-P-D002 NS3451 PA0802 4 4.1 Tittel Krav ved leveranse av som bygget tegninger Krav ved leveranse av innmåling Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon) Krav til FDV-dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utsyr Krav til utstyrsdokumentasjon – Avinors FDV-system Inventarnummerering Bygningsdelstabell Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet BRUKERHÅNDBOKAS OPPBYGGING Kapittelinndeling KAP. NR: 1 2 3 4 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 7 TITTEL INNLEDNING HOVEDDATA TEKNISK BESKRIVELSE KLARGJØRING DRIFTS-INSTRUKS UNDERTITTEL Start, normal drift, stopp og nødstopp Driftsforstyrrelser Tiltak ved driftsforstyrrelser Faremomenter og beskyttende tiltak Kvalifikasjonskrav til operatører VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Rutinemessig kontroll Periodisk vedlikehold Utbedring og enkle reparasjoner Større reparasjoner Feilsøking og korrigering av feil Lagring og preservering RESERVEDELER Som hovedregel skal alle brukerhåndbøker bygges opp med denne inndelingen. Hvis et kapittel ikke er relevant, skal kapittelet allikevel være med, men det skrives kun ”Ikke relevant”. Hvis det benyttes en leverandørprodusert brukerhåndbok skal den inneha de samme opplysningene som beskrevet i tabellen over, men rekkefølgen kan fravikes. Side 4 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 24.02.2010 All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke noe annet er avtalt med Avinor. Hvis dokumentasjonen er oversatt fra et annet språk, skal original dokumentasjon også leveres. 4.2 Framside På framsiden av permen skal følgende stå: dokumentnummer, oppbygd som beskrevet i AV-K-D005 eksempelvis ENxx-E-BH-002-Z02, Brukerhåndbok for xxx, Prosjekt og kontraktnr. Videre skal alle utstyrsnr omtalt i brukerhåndboka listes opp. På ringpermryggen skal det stå dokumentnr - Brukerhåndbok for emne. Se eksempel i pkt 5. 4.3 Innledning Før opp kontaktpersoner, som kan benyttes ved assistanse, med adresse, telefonnummer og e-postadresse. Hvis brukerhåndboken er delt på flere filer (dokumenter) beskrives dette her. Deling av brukerhåndboken på flere filer kan være hensiktsmessig ved store brukerhåndbøker. 4.4 Hoveddata Det gis en overordnet beskrivelse for å forstå driften og virkemåten av utstyret og dets funksjon. For øvrig skal følgende punkter beskriver i korte vendinger: 4.5 Informasjon om Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) og evt ytre miljø Ytelsesdata Eventuelle begrensninger ved bruk Eventuelle garantibegrensninger Eventuelle krav til tilknyttede systemer Teknisk beskrivelse Utstyrets oppbygging og virkemåte beskrives for å forenkle instruksjonene som skal gis for drift- og vedlikehold i kapittel 5 og 6. Består et utstyr av flere systemer beskrives først det totale systemet, og deretter hvert enkelt delsystem og samvirke mellom delsystemene. 4.6 Klargjøring Her beskrives i korrekt rekkefølge aktiviteter og nødvendig klargjøring som skal gjennomføres fra utstyret er ferdig installert til det er satt i drift. Nødvendig verktøy, hjelpeutstyr og annet materiell som benyttes skal også beskrives. Med nødvendig klargjøring menes det her: Depreservering Tester, kontroller og prøver Justeringer. Kalibreringer Side 5 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 4.7 24.02.2010 Driftsinstruks Driftsinstruksene skal deles inn i 5 underkapitler: Start, normal drift, stopp- og nødstopp. Instruksene skal deles opp i logisk rekkefølge, og instruere personellet i alle inngrep og observasjoner som skal utføres under start, stopp og drift, eksempelvis: sjekklister for kontroller som skal gjennomgås før start innstillinger og forholdsregler før startstartsekvenser og observasjoner under startsekvensen forholdsregler ved avbrudd i startsekvensen inngrep og observasjoner under normal drift normal stopp nødstopp start etter nødstopp Driftsforstyrrelser. Beskrivelse og konsekvenser av driftsforstyrrelser som kan oppstå. Tiltak ved driftsforstyrrelser. Beskrivelse av tiltak som Avinor skal iverksette ved driftsforstyrrelser. Faremomenter og beskyttende tiltak. Beskrivelse av hvilke faremomenter som kan oppstå under drift. Dette gjelder også faremomenter som kan oppstå om ikke leverandørens forskrifter overholdes, og / eller faremomenter som skyldes utenforliggende forhold i det anlegg utstyret er en del av. Forholdsregler og beskyttende tiltak slik at konsekvensene minimaliseres skal beskrives. Kvalifikasjonskrav til operatørpersonell. Hvilke krav som stilles til operatørene med hensyn på faglige kvalifikasjoner, eventuelt også utdanning og praksis. 4.8 Vedlikehold Vedlikeholdsinstruksen skal deles inn i 6 underkapitler: Rutinemessig kontroll. Beskrivelse av hvilke type inspeksjoner som skal foretas av Avinor, og hyppighet på inspeksjonene. Med inspeksjon menes kontroll av det som sees og høres uten at det foretas inngrep i utstyret under drift eller under stillstand. Periodisk vedlikehold. Beskrivelse av planlagt og forventet vedlikehold utført av Avinor basert på driftstid, kalendertid og / eller driftsmessige observasjoner som målinger. Med vedlikehold menes eksempelvis rengjøring, smøring, justering, kalibrering, utskifting av slitedeler, etterfyllinger. Utbedringer og enklere reparasjoner. Beskrivelse av reparasjoner som Avinor selv kan utføre, enten på stedet eller på eget verksted. Det skal (eventuelt) også beskrives hvordan man håndterer (preserverer) defekte deler som må sendes på eksternt verksted. Side 6 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 4.9 24.02.2010 Større reparasjoner og modifikasjoner. Beskrivelse av feil som Avinor personell ikke skal reparere, men innhente sakkyndig personell i fra leverandør eller andre. Feilsøking og korrigering av feil. For utstyr som anses kritisk for den totale driften av anlegget, skal leverandøren utarbeide et feilsøkingsskjema. Mulige feil og uregelmessigheter skal listes opp, og mulige årsaker til feilene skal beskrives. Det skal angis hvordan feilen kan rettes opp. Lagring og preservering. Beskrivelse av hvordan reservedeler og utstyr, som taes ut av bruk, skal oppbevares med hensyn til innpakning, temperatur og luftfuktighet. Dette for å sikre at utstyret er funksjonsdyktig nå det skal taes i bruk. Reservedelsliste Reservedeler skal knyttes opp mot aktuelt anlegg eller utstyr i i Avinors FDV-system. I brukerhåndboken legges ved tegninger som kan virke forklarende for Avinor med hensyn på kontroll, vedlikehold og reparasjoner. Side 7 av 8 AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 5 24.02.2010 FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOKPERM Prosjekt: Sogndal lufthamn, Haukåsen Tittel: Brukerhåndbok for Sikkerhetsområder og Lysanlegg Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider Z01 Som bygget 24.08.07 Rev. Beskrivelse Rev. Dato Entreprenørs logo: Bygg nr: Etasje nr.: Aha IMS OVI Utarbeidet Kontroll Godkjent Systemgr.: Antall permer: 2 av 3 Flyplasskode: ENSG Fag: Dok. type: E BH Side 8 av 8 Løpenr: Rev.nr.: 001 Z01 AV- K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr AV-K-D007 STAVANGER LUFTHAVN, SOLA – OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING Side 1 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE KRAV ............................................................................................................ 3 1 FORMATER ........................................................................................................................ 3 2 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER .................................................... 3 2.1 Forkortelser ................................................................................................................... 3 2.2 Definisjoner ................................................................................................................... 3 2.3 Referanser .................................................................................................................... 4 3 UTSTYRSDOKUMENTASJON ............................................................................................ 4 3.1 Hovedutstyrsliste (HUL) ................................................................................................ 4 3.2 Utstyrsinformasjon......................................................................................................... 5 4 OPPBYGGING AV DOKUMENTASJONEN, FDV-IDNUMMER ........................................... 5 4.1 Nummerering av anlegg og utstyr.................................................................................. 5 4.1.1 Hovedstruktur generelt ........................................................................................... 5 4.1.2 Inventarnummerering ............................................................................................. 6 4.1.3 Systemnummerering .............................................................................................. 6 4.1.4 Nummerering av produkter ..................................................................................... 6 4.1.5 Unik og typeunik nummerering av produkter .......................................................... 7 4.2 Skille mellom ulike anlegg ............................................................................................. 7 4.3 Bruk av kategori i Plania-programmet............................................................................ 7 4.4 Detaljert oversikt oppbygging av FDV-idnummer........................................................... 8 4.4.1 VVS........................................................................................................................ 8 4.4.2 Vann og Avløp, VA ................................................................................................. 9 4.4.3 IT-nettverk ............................................................................................................ 10 4.4.4 EL - Kum, mast, kanal, kulverter og trekkerør....................................................... 14 4.4.5 EL – kabler ........................................................................................................... 16 4.4.6 EL – Lufthavnlys (flyside). Lysanlegg på ringstruktur ............................................ 18 4.4.7 EL – Anlegg uten regulator (uten ringstruktur) ...................................................... 21 4.4.8 Skilt flyside ........................................................................................................... 23 4.4.9 Vindpølsekonstruksjon ......................................................................................... 25 4.4.10 Signallampe i tårn ................................................................................................ 27 4.4.11 Andre presiseringer .............................................................................................. 27 4.4.12 FNT-utstyr ............................................................................................................ 28 5 FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KOMPONENTER .................................................... 28 5.1 Utførelse og plassering av merkene ............................................................................ 28 5.2 Omfang av merking av komponenter og utstyr utendørs ............................................. 29 5.2.1 Spesielt EL ........................................................................................................... 29 5.2.2 Spesielt IKT/tele/optisk: ........................................................................................ 30 5.3 Omfang av merking av komponenter og utstyr innendørs............................................ 30 5.3.1 Spesielt IKT/tele/optisk: ........................................................................................ 30 6 EKSEMPLER..................................................................................................................... 30 6.1 Utendørskabler, styring og overvåking av lysfyr, sirklingslys og innflygingslys ............. 30 6.2 Fullstendig Hovedutstyrsliste EL.................................................................................. 33 Side 2 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 1. GENERELLE KRAV Denne prosedyren gjelder for utstyrsdokumentasjon FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr, herunder også fysisk merking. Alle nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr skal nummereres, merkes og dokumenteres. Disse dataene blir benyttet i Avinors kartsystem og FDV-system. Avinor benytter seg av dataprogrammene Plania og Telemator i FDV-arbeidet, i tillegg til ArcGIS, ProArc og AutoCAD. Det er utarbeidet en egen digital mal for registrering av FDV-idnummer til anlegg, installasjoner og utstyr som skal registreres i Plania. 1 FORMATER All dokumentasjon skal leveres på digitalt format. Dokumentasjon Dokumentplan, Hovedutstyrsliste, Rapporter, FDV-perm, Datainnsamling Plania etc. Brukerhåndbøker, brukerveiledninger, utstyrsinformasjon Filformat Word og / eller Excel. Gjerne pdf i tillegg. Word og eller pdf Andre formater skal kun leveres etter avtale med TIF. 2 2.1 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER Forkortelser Forkortelse FDV HUL TIF 2.2 Forklaring Forvaltning, Drift og Vedlikehold HovedUtstyrsListe Avdeling for Teknisk Informasjons Forvaltning Definisjoner Ord Applikasjon Byggherre Dokumentasjon Leverandør Leveranse Lovbestemte forskrifter Avinor spesifikasjoner Tekniske standarder Definisjon Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og vedlikehold Avinor Hovedutstyrslister, dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm mm Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring mm Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som norske myndigheter har sluttet seg til Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser Nasjonale og internasjonale tekniske standarder Side 3 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr SOSI SOSI temakode / objektkode Egenskap i SOSI ICAO-kode FDV-idnummer Inventarnummer Lokasjon PLANIA Telemator AvinorGIS GeoNIS 2.3 3.1 Utvekslingsformat for geografisk informasjon (Samordnet Opplegg For Stedfestet Informasjon) SOSI temakoden (tallkode som angir karttema) i SOSI versjon 3.4 erstattes av SOSI objektkode i SOSI versjon 4.0 Egenskap er en utvidelse av objekttypenavnet, def i SOSI-standard, for å angi ytterligere opplysninger om et objekt Alle lufthavnene har en unik kode bestående av 4 bokstaver. I Norge er de to første alltid EN. I dette dokument er de 2 siste bokstavene beskrevet med AA Består av 3 elementer skilt ved = og – (minus) <inventarnummer>=<systemnr>-<produktfunksjonskode> Er det første elementet i FDV-idnummeret, elementet til venstre for =. Inventarnr består av de to siste bokstavene av ICAOkoden og 3sifret kode Det stedet objektet fysisk befinner seg Avinors FDV-system Avinors FDV-system for tele/ IKT-anlegg Avinors kartsystem (innføres i løpet av 2009) Avinors kartsystem for kabler og ledninger utendørs (EL, tele/IKT og VA) Referanser Referanse AV-K-D001 AV-K-D002 AV-K-D004 AV-K-D005 AV-K-D006 AV-P-D002 NS3451 PA0802 3 01.03.2012 Tittel Krav ved leveranse av som bygget tegninger Krav ved leveranse av innmåling Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon) Krav til FDV-dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr Krav til brukerhåndbok (FDV-dok) for nye anlegg, installasjoner og utstyr Inventarnummerering Bygningsdelstabell Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet UTSTYRSDOKUMENTASJON Hovedutstyrsliste (HUL) Ved nye installasjoner og utstyr skal leverandører til Avinor levere en hovedutstyrsliste som skal angi anlegg og utstyr som leverandøren har i sin leveranse til Avinor. Hovedutstyrslisten skal være tabellarisk med minimum 2 kolonner; en for Avinor sitt FDV-idnummer, og en for beskrivelse av anlegget eller utstyret, se eksempel under. FDV-idnummerets oppbygging er forklart i kap 6.1.1. Hovedutstyrslisten vil være til hjelp ved utfylling av den FDV-dokumentasjonen og beskriver prinsippet for det som skal registreres i Avinors FDV-system. Hovedutstyrslisten består av objekter som skal registreres i Plania, Telemator og/eller i kartsystemene. I kap 8.2 er et eksempel på HUL for EL. FDV-idnummer Beskrivelse AANNN=337.50-NZ01 Strømningsvakt type 1 AANNN =337.51-NZ01 Strømningsvakt type 1 AANNN =332.01-AN02 Stengeventil type 2 AANNN =332.02-AN03 Stengeventil type 3 Side 4 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 AANNN =332.02-YC03 Alarmventil - de luge type 1 AANNN =332.03-YC03 Alarmventil - de luge type 1 AANNN =332.03-AC01 Magnetventil type 1 AANNN =332.03-AC02 Magnetventil type 2 Tabell 1 Eksempel hovedutstyrsliste med minimum ant kolonner 3.2 Utstyrsinformasjon Alle anlegg og utstyr som det skal utføres vedlikehold på, skal registreres i en egen innsamlingsmal ”Datainnsamling_Plania.xls”, som Avinor har utarbeidet. Avinor benytter seg av dataprogrammet Plania for bruk i FDV-arbeidet. Det er dataene i ”Datainnsamling_Plania.xls” som skal registreres i Plana. Følgende data registreres for hvert anlegg eller utstyr: Leverandører Kontaktpersoner System/Anlegg Komponenter/Produkter Anlegg/Komponent Vedlikeholdsrutiner Rutiner/Komponent Dokumenter Data fra innsamlingsfila leses elektronisk inn i FDV-programmet. Malen utleveres av Avinor. Det opprettes egen fil for hvert inventarnummer og hvert fagfelt. Filene navnes iht oppsett i AV-KD005. Inventarnummer påføres bakerst i filnavnet. Eksempel på filnavn for elektro på terminalbygg Vigra: ENAL-E-001_AL101.xls Det skal avholdes et oppstartsmøte før registrering av utstyrdokumentasjonen i Datainnsamling_Plania.xls starter. Avinor formidler kontakt, mens entreprenør/leverandør, hvis ikke annet er avtalt, er ansvarlig for møtet. 4 OPPBYGGING AV DOKUMENTASJONEN, FDV-IDNUMMER Alle nye installasjoner, anlegg og utstyr skal gis et FDV-idnummer. FDV-idnummeret brukes i Avinors FDV-system, i kartsystemet og det er dette nummeret som brukes i den fysiske merkingen av anlegg og utstyr. 4.1 Nummerering av anlegg og utstyr 4.1.1 Hovedstruktur generelt Hovedstrukturen i nummereringssystemet baserer seg på Avinors inventarnummer, Bygningsdelstabellen (NS3451) og det tverrfaglige merkesystemet for bygninger, TFM. FDV-idnummeret er bygget opp av tre hovedelementer på denne måten: AANNN =NNN.nnn –BBnnn AANNN → Inventarnummeret der AA er siste del av ICAO-kode, NNN er Bygg/anleggsnr (Avinor-spesifikt nummer) Side 5 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 NNN.nnn → NNN er Systemnummer (fra NS3451*), nnn er løpenummer BBnnn → Produktfunksjonskode (fra Tverrfaglig merkesystem, TFM) NB! Systemnumrene i NS3451, Bygningsdelstabellen tilsvarer ikke systemnumrene i Tverrfaglig merkesystem, TFM. * 3. utgave januar 2006. I tillegg kommer en del Avinor-spesifikke nummer. 4.1.2 Inventarnummerering Første delen i FDV-idnummeret, hovedelement 1 som er leddet til venstre for = med 5 tegn, kalles inventarnummer. Betegnelsen viser til ”navnet” Avinor har valgt på bygget/anlegget/området. Avinor bruker begrepet inventarnummer for identifisering og nummerering av både bygning, anlegg og områder. “AA” står for de 2 siste bokstavene i ICAO-koden. Inventarnummer benyttes også for ferdselsområder som manøvreringsområder, oppstillingsplattformer og internveier. Inventarnummer for det aktuelle bygg, anlegg og område skal tildeles av Avinor ved TIF i hvert enkelt tilfelle ved prosjektoppstart. Inventarnummeret skal følge tegninger og dokumentasjon. Inventarnummeret er unikt for hvert bygg/anlegg. For noen konstruksjoner brukes samme inventarnummer uavhengig av plassering. Hvilke konstruksjoner dette gjelder framgår av denne dokument. 4.1.3 Systemnummerering System refereres ofte som hovedelement 2. Betegnelsen viser til hvilke system objektet er en del av. System markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet = foran. Når system skal omtales og forklares i andre dokumenter benyttes ofte =NNN.nnn, der de tre første bokstavene referer til system etter NS 3451, Bygningsdelstabellen, og de (to eller flere) siste referer til løpenummer. NS3451 har delt fagområdene inn i følgende kategorier: 2 Bygg 3 VVS, 4 Elektro 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs Avinor benytter det 3-sifrede bygningsdelsnummeret som systemnummer. Systemnummer kan i noen sammenhenger også betegnes som Anleggsnummer. 4.1.4 Nummerering av produkter Produktfunksjonskoden til et objekt refereres ofte som hovedelement 3. Produktfunksjonskoden er elementet bak – (minus)tegnet i FDV-idnummeret. Produkter merkes BBnnn, der BB er produktfunksjonskode hentet fra Tverrfaglig Merkesystem, TFM. Side 6 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 nnn er et løpenummer som kan bety følgende: de to første siffer angir type produkt tredje eller etterfølgende siffer angir løpenummer innen den aktuelle typen et rent løpenummer I hovedsak benytter Avinor nummereringen i produktfunksjonskoden til rent løpenummer. Ved behov kan antallet løpenummer økes til 4 eller flere siffer Vi skal kunne drifte på en god og trygg måte. For å kunne ha oversikt og et oppdatert FDVsystem ønsker vi ikke å splitte opp anlegg mer enn høyst nødvendig. Produktfunksjonskoder i FDV-idnummeret brukes bare i den utstrekning krav til drift og dokumentasjon krever det. Produktfunksjonskode kan i noen sammenhenger også betegnes som Komponentkode. 4.1.5 Unik og typeunik nummerering av produkter Når vi merker produkter (komponenter, utstyr, enhet, del, artikkel e.l.) angir vi om produktet er såkalt typeunikt eller unikt. Enkelte produkter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon. Dette markeres ved at produktet får en T for ”type – unikt” i slutten av FDV-idnummeret. Står det derimot ikke en T bakerst i FDV-idnummeret, betyr dette at produktet er unikt. Noen eksempler: En vifte krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift og vedlikehold å kunne skille denne viften fra de andre viftene. En varmekabel krever unik nummerering fordi det er nødvendig å vite nøyaktig hvilken kabel vi snakker om Enkelte servanter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon og merkes typeunikt Noen produkter vil bli merket med unike FDV-idnummer når det står plassert ute i bygget i en funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som unikt i dokumentasjonen eller i FDV-systemet. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet format som gir oss nødvendig oversikt. Hva som skal type- eller unik-merkes må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 4.2 Skille mellom ulike anlegg Det kan være vanskelig å sette en grense for hva som er et system (eller anlegg), og grenser mellom system. Ved grensesettingen må systemets funksjonalitet samt driftstekniske forståelse ivaretas. Det forekommer system som strekker seg over to eller flere lokasjoner. Eksempler på dette er røranlegg for termisk energi, ventilasjonsanlegg, brannvarslingsanlegg og kabelanlegg og lufthavnlysanlegg. En hovedregel ved nummerering av denne typen anlegg er å benytte samme kode for inventarnummer og systemnummer på hele installasjonen. 4.3 Bruk av kategori i Plania-programmet I FDV-programmet Plania gir kategorier utfyllende informasjon om objektene. Hensikten med kategorifeltet er å angi opplyninger som man ikke finner andre steder. Kategorifeltet skal brukes med forsiktighet, husk at dataene også skal vedlikeholdes. I Plania registreres kategori på disse Side 7 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 nivåene: Inventarnummer, System/Anlegg, Produkt. Innholdet i kategorifeltene er svært nyttig i forbindelse med spørringer og rapporter fra FDVsystemet. Feltene har ulike egenskaper, tekst, nummerisk, rullegardiner osv. Type felt velges ut fra den informasjonen som skal registreres. Hvis det er ”Må-krav” i forhold til registrering så kan utvalgte felt defineres som obligatoriske. Det er utarbeidet detaljerte kategorier for de ulike anlegg og systemtypene. Kategoriene er spesifisert i innsamlingsmalen "Datainnsamling_Plania.xls" 4.4 4.4.1 Detaljert oversikt oppbygging av FDV-idnummer VVS 6.4.1.1. Inventarnummer Inventarnummer gis iht hvilket bygg/anlegg objektet er lokalisert. Inventarnummeret oppgis av Avinor v/TIF. 6.4.1.2. Systemnummer I utgangspunktet har vi ikke behov for å detaljere informasjonen om hvert enkelt system ned på produktnivå. For å illustrere bruken av produktfunksjonskoder har vi likevel laget et eksempel. Eksempel og forklaring er det hentet fra anvisningen til TFM, http://statsbygg.no/FilSystem/files/dokumenter/prosjekteringsanvisninger/0generellepa/pa0802_t fm/3_anvisning/pa0802_anvisning.pdf Vi har merket en vifte i et ventilasjonsanlegg: AL101=360.01–JV400. Inventarnummeret, AL101 forteller oss at dette er byggnummer 101 (Driftsbygg) på ENAL Ålesund lufthavn, Vigra. Systemnummeret består av tre siffer: 1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =3 siden det gjelder faggruppe VVS (tilsvarende =4 for Elektro og =2 for Bygg). 2.siffernivå vil innen VVS fungere som skille mellom de ulike inndelinger av faget (i vårt eksempel =36 for luftbehandling). 3.siffernivå referer til type system, i vårt eksempel =360 som referer til Luftbehandlingssystem. Tallet etter, altså .01, fungerer som et løpenummer eller delsystem. Hvert system merkes i stigende rekkefølge fra .01 til .99 (eller .001 til .099; det er prosjektavhengig). Løpenummeret i vårt eksempel viser altså til at denne viften er en del av luftbehandlingssystemet .01. I vårt eksempel vil systemnummeret på viften altså ha sin opprinnelse i luftbehandlingssystemet den er tilknyttet. 6.4.1.3. Produktfunksjonskode De to bokstavene, altså JV, angir produkttype. I vårt eksempel refererer altså JV til ”Vifter”. Tallene etter bokstavene er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike produktene fra hverandre. Vi nummererer altså de ulike produkter i stigende rekkefølge fra 01 til 99. For produkter som har en spesiell funksjon i en prosess, har disse tallene også en annen betydning. I vårt eksempel er 400 en indikator på at dette er en tilluftsvifte. På samme måte vil en omluftsvifte få nr 600, en avtrekksvifte 500 osv. Hvilke nummer som skal benyttes finner du i Side 8 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 tabellen under: Generelt: 400-499 500-599 600-899 900-999 Tabell 2 Komponenter i tur eller tilluft Komponenter i retur eller avtrekk Komponenter plassert slik at de representerer rommet. Komponenter plassert slik at de representerer friluft (uteluft). Spesielt: -RT004 og –RT005 -RT400 og -RT500 -RT440 og -RT540 -QT480 -QT490 -RT550 RT560 Tabell 3 Temp.følere for energimåler (-OE) Hovedtemperaturføler Temperaturføler plassert etter varmegjenvinner. Overhetningstermostat i el. batteri Branntermostat i el. batteri Temperaturføler (frostvakt) plassert i retur varmebatteri. (og/eller – QT550) Temperaturføler plassert i retur kjølebatteri Vi har nå merket hvilket luftbehandlingssystem viften er tilknyttet (=360.01) og hvilke funksjon den har (-JV400). Det er dette nummeret (AL101=360.01–JV400) vi skal benytte når vi merker viften fysisk, og som er objektets FDV-idnummer. 4.4.2 Vann og Avløp, VA 6.4.2.1. Inventarnummer VA tildeles inventarnr i hovedgruppene kum og ledning. Blir kulvert, tunnel, kanal eller varerør benyttet for et VA-anlegg tildeles inventarnr iht tabell 4, og systemnr for utendørs VA. Objekt Inventarnummer Kommentar Kum AA901 Ledning AA910 Kulvert AA971 Kulvert har samme inventarnr uavhengig om den leder VA, EL eller annet. Tunnel AA972 Tunnel har samme inventarnr uavhengig om den leder VA, EL eller annet. Kanal AA973 Kanal har samme inventarnr uavhengig om den leder VA, EL eller annet. Trekkerør/varerør AA974 Trekkerør/varerør har samme inventarnr uavhengig om det brukes til VA, EL eller annet. Tabell 4 6.4.2.2. Objekt Kum Ledning Kulvert Systemnummer Nummerstruktur AA901=731.nnn AA910=731.nnn AA971=731.nnn Kommentar Side 9 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr Tunnel Kanal Varerør Tabell 5 01.03.2012 AA972=731.nnn AA973=731.nnn AA974=731.nnn Systemnummer =731 (utendørs VA) gjelder anlegg for vannforsyning, spillvann og for bortleding av overflatevann fra taknedløp, veger og plasser inklusive nødvendige renner og sluk. nnn er løpenr for konstruksjonen. 6.4.2.3. Produktfunksjonskode Det brukes ikke produktfunksjonskode for utendørs VA. 4.4.3 IT-nettverk De neste kapitlene viser strukturen for: nummerering av stige og utjevningskabler nummerering av områdekabler (kabler som krysser fra et bygg/grunn til et annet) kabling mellom rack i et IT-rom system for å angi etasje og romnummer. I Plania må IT-romnr legges inn i tekstfelt i rad for aktuelt rom nummerering av optiske kabler (fiberkabler) kulvert og kum 6.4.3.1 Inventarnummer Objekt Inventarnummer Kum AA921 Mast/stolpe Områdekabel Kulvert AA922 AA925 AA971 Kanal AA973 Trekkerør AA974 Kommentar Kummer som dekker flere funksjoner (El og IKT/tele/Optisk) får inventarnr i forhold til kummens hovedfunksjon. Kulvert har samme inventarnr uavhengig om den leder VA, EL eller annet. Kanal har samme inventarnr uavhengig om den leder VA, EL eller annet. Trekkerør har samme inventarnr uavhengig om det leder VA, EL eller annet. Tabell 6 6.4.3.2 Systemnummer Objekt Nummerstruktur Hovedkabel, =514.000-BBnnn Områdekabel Utjevningskabel Stigekabel Fordeler =515.nnn Spredenett =521.nnn Kommentar Alle IT-kabler, med unntak av anleggskode 521, Spredenett, skal ha løpenummer 000 etter system/anleggskoden Utstyret har samme nummer som IT/Telematikkrommet utstyret er plassert i nnn viser etasje og romnummer, se Figur 1 Utvidelse av systemnummer er identisk med nnn i fordeler (515). Side 10 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr Trekkerør =726.nnn Trekkerør =714.nnn 01.03.2012 726→systemnr til kanaler og kulverter for tekniske installasjoner. 714→systemnr til grøfter og groper for tekniske installasjoner nnn→løpenr til hhv kanalen eller grøfta Tabell 7 6.4.3.3 Produktfunksjonskode I produktkoden angis type kabel og et unikt løpenummer. For kabler kan det være behov for løpenummer, vi bruker derfor nnn bak produktkoden Objekt Nummerstruktur kommentar Lavspenningskabel < 50V -KXnnn 0V til 49V - SD-system, IT-kabel (metall), Signalkabel Svakstrømskabel Ledning Patchesnor Koaksialkabel I spredenett angis type kabel og et unikt løpenummer i produktfunksjonskoden Optisk kabel -KYnnn IT-kabel, Fiberkabel Trekkerør Tabell 8 -KRnnn Type fiberkabel angis ved hjelp av første og andre i siffer løpenummer Rør generelt 6.4.3.4 Eksempler Type optisk kabel: Områdekabel AL925=514.000-KY1nn Områdekabel AL925=514.000-KY2nn Områdekabel AL925=514.000-KY3nn Områdekabel AL925=514.000-KY6nn Områdekabel AL925=514.000-KY7nn Tabell 9 viser nummer til ulike kabeltyper. Multimodus OM1 kabel Multimodus OM2 kabel Multimodus OM3 kabel Singelmodus OS1 kabel Singelmodus OS2 kabel Kabling mellom rack i et IT-rom Kabling mellom rack i et IT-rom, eksempelvis for å sy ut kabler fra et skap til et annet skap benyttes følgende merking: Side 11 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr AL Ålesund 001 Terminal =515. Telefordeling (IT-rom) 0 Ingen funksjon 2 Etasje 01.03.2012 1 Romnr -KX Kobberkabel 001 løpenr Figur 1 Stigekabel Internt i samme bygg, men mellom etasjer: utvidelse av systemnummer blir 000: AL120=514.000-BBnnn, stigekabel av gitt type. Fordeler med etasjenr. og IT/Telematikkrom-nummer: AL 120 =515. 0 Ålesund driftsbygg TeleIngen fordeling funksjon (IT-rom) Figur 2 2 Etasje 1 IT/telematikkromnr Kabel og kontakt I spredenett (systemnr 521) nummereres ikke kontaktene spesielt, men nummereres identisk med kabelen de er tilkoblet. Figur 3: Spredenett i terminal (inventarnummer AL001), 2. etasje, telematikkrom nummer 1, kabel nummer 1 og uttak nummer 1. Figur 3 Kanal med trekkerør og trekkerør i grøft Kanal med flere trekkerør som krysser to områder, med subrør og hovedrør. Både hovedrør og subrrør får inventarnr som trekkerør: Alle trekkerør og subrør som ligger sammen skal løpenummereres fra det nedre venstre røret. AA973=726.001 AA973→inventarnr for kanal 726→ systemnr for kanaler og kulverter for tekniske installasjoner .001→løpenummer til kanalen AA974=726.001-KR001 AA974→inventarnr til trekkerør, både hovedrør subrør 726.001→ systemnr for kanaler og kulverter for tekniske installasjoner med løpenr for kanalen Side 12 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 (.001) KR012→produktfunksjonskoden for rør hvor siste n angir løpenr til subrøret (her 2) og de to første n i nummeret angir løpenummeret til hovedrøret som subrøret ligger i (her 01). AA974=714.001 (brukes når trekkerør ikke har omliggende konstruksjon, men ligger direkte i omfyllingsmasser) 714→ systemnr for grøfter og groper for tekniske installasjoner .001→løpenummer til grøften AA974=714.001-KR001 AA974→inventarnr til trekkerør, både hovedrør subrør 714.001→ systemnr for grøfter og groper for tekniske installasjoner med løpenr for grøften (.001) KR012→produktfunksjonskoden for rør hvor siste n angir løpenr til subrøret (her 2) og de to første n i nummeret angir løpenummeret til hovedrøret som subrøret ligger i (her 01). Se også figur 4. Kabelkanal til terminalog driftsbygg, Vigra Kanal til termianlbygg Kanal til Driftsbygg Hovedrør nr 1 AL974=726.002-KR010 Subrør nr 1,2,3&4 AL974=726.002-KR011 AL974=726.002-KR012 AL974=726.002-KR013 AL974=726.002-KR014 Hovedrør nr 1 AL974=726.001-KR010 Subrør nr 1,2,3&4 AL974=726.001-KR011 AL974=726.001-KR012 AL974=726.001-KR013 AL974=726.001-KR014 Hovedrør nr 2 AL974=726.002-KR020 Subrør nr 1&2 AL974=726.002-KR021 AL974=726.002-KR022 Hovedrør nr 2 AL974=726.001-KR020 Subrør nr 1,2,3&4 AL974=726.001-KR021 AL974=726.001-KR022 AL974=726.001-KR023 AL974=726.001-KR024 Hovedrør nr 3 AL974=726.001-KR030 ...osv. Kanal 1 AL973=726.001 Hovedrør nr 3 AL974=726.002-KR030 ...osv. Side 13 av 33 Kanal 2 AL973=726.002 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 Grøft og kanal til terminalbygg, Vigra Kanal til termianlbygg Hovedrør nr 1 AL974=726.003-KR010 Subrør nr 1,2,3&4 AL974=726.003-KR011 AL974=726.003-KR012 AL974=726.003-KR013 AL974=726.003-KR014 Hovedrør nr 1 AL974=714.001-KR010 Subrør nr 1,2,3&4 AL974=714.001-KR011 AL974=714.001-KR012 AL974=714.001-KR013 AL974=714.001-KR014 Hovedrør nr 2 AL974=726.003-KR020 Subrør nr 1,2&3 AL974=726.003-KR021 AL974=726.003-KR022 AL974=726.003-KR023 Hovedrør nr 2 AL974=714.001-KR020 Subrør nr 1,2,3&4 AL974=714.001-KR021 AL974=714.001-KR022 AL974=714.001-KR023 AL974=714.001-KR024 Hovedrør nr 3 AL974=714.001-KR030 Grøft 1 AL974=714.001 Hovedrør nr 3 AL974=726.002-KR030 Kanal 3 AL973=726.003 ...osv. ...osv. Figur 4 Kum Kum nummer 2 for IKT/tele/optisk på parkeringsplass AL921=727.002 727→ systemnr for kummer og tanker for tekniske installasjoner .002→ løpenr for kummer og tanker 4.4.4 EL - Kum, mast, kanal, kulverter og trekkerør Kum, mast, og lys uten ring har definerte inventarnummer. Kabel får FDV-idnummer som beskrevet i kap 6.4.5. Kum, mast, kanal og kulverter er selvstendige system, ref NS3451. Side 14 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 6.4.4.1 Inventarnummer Objekt Kum Mast/stolpe Kulvert Andre EL-installasjoner landside Trekkerør Inventarnummer AA931 AA932 AA971 AA967 01.03.2012 Kommentar Kummer som dekker flere funksjoner (El og IKT/tele/Optisk) får inventarnr i forhold til kummens hovedfunksjon. Herunder EL-skap AA974 Trekkerør har samme inventarnr uavhengig om det leder tele, EL eller annet. Tabell 10 Avinor skiller mellom installasjoner og utstyr om det fysisk står på landside eller flyside. Sirklingslys og tidvis landingslys står fysisk ofte på landside, men da dette er flyoperative lys gis det inventarnummer i nummerserien for flyside. 6.4.4.2 Systemnummer For kum og mast/stolpe brukes samme utvidelsen av systemnr som for lufthavnlys: NNnn. NN → Utvidelse av systemnr. (Anleggsnr. i Plania) og forteller hvilke type lufthavnlys det er snakk om, dvs SOSI typenummer. Se for øvrig kap 6.4.6 lufthavnlys. Objekt Kum Nummerstruktur AA931=727.NNnn Mast/stolpe AA932=729.NNnn Andre EL-installasjoner landside AA967=743.nnn Kulvert Trekkerør AA971=726.nnn AA974=726.nnn Trekkerør AA974=714.nnn Kommentar 727→systemnr til utvendig kummer og tanker for tekniske installasjoner’ NN → se tab 17 nn→løpenummer individuelt for hver kum 729→systemnr til mast (Utvendig Andre konstruksjoner) NN → se tab 17 nn→løpenummer eks: AA932=729.1201→mast nr 1 til sirklingslys 743→systemnr utendørs lavspent forsyning (dette er et EL-skap) nnn er løpenr til installasjonstypen 726→ systemnr for kulvert og kanal 726→systemnr til kanaler og kulverter for tekniske installasjoner .nnn løpenr 714→systemnr til grøfter og groper for tekniske installasjoner .nnn løpenr Tabell 11 6.4.4.3 Produktfunksjonskode Som hovedregel brukes ikke produktfunksjonskode for inventarnumrene i listet opp tabell 10. Objekt Nummerstruktur kommentar Trekkerør -KRnnn Rør generelt Tabell 12 Side 15 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 4.4.5 EL – kabler Kabler kan både være i ring- eller uten ringsstruktur (uten regulator). Kabler skal normalt ikke registreres i Plania, men skal fysisk merkes og registreres i kartsystemet. Det forekommer systemer som strekker seg over to eller flere lokasjoner. Eksempel på dette er kabelanlegg og lufthavnlysanlegg. Kabelens inventar- og systemkode indikerer hvor kabelen kommer fra, samt hvilken spesifikke fordeling, tavle eller regulator kabel er tilknyttet. Én og samme kabel beholder samme inventarog systemkode gjennom hele installasjonen. Kabler utenom ring For kabler utenom ring gjelder at produktfunksjonskoden indikerer med bokstavkode spenningsnivå/kabeltype samt et løpenummer som begge korresponderer med respektive kursnummer i fordelingen. FDV-idkoden skal være den samme gjennom hele systemet frem til neste naturlige systemskille, f.eks ny underfordeling. Se figur 5. Kabler i ringstruktur For kabler i ringstruktur gjelder at produktfunksjonskoden indikerer med bokstavkode spenningsnivå/kabeltype og et løpenummer som korresponderer med løpenummeret til neste transformator- og lampenummer kabelen forsyne. Produktfunksjonskoden endres dermed mellom hver lampe/trafo ved at det skal være en-til-en forhold mellom trafo-/lampe løpenummer og forsyningskabelens løpenummer. Fra siste lampe tilbake til regulatoren skal kabelen ha løpenummer 999. For kabler på ringstruktur se kap 6.4.6. og fig 6 Figur 5 Kabler uten ringstruktur Side 16 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 6.4.5.1 Inventarnummer Objekt Inventarnummer Kabel AANNN Kabel AA967 01.03.2012 Kommentar Samme inventarnr som bygget/anlegget der elektrotavla er plassert for kabler. Når kabel ikke kommer fra elektrotavle i bygg, men eksempelvis fra lokalt E-verkskap. Kabel uten regulator. Tabell 13 6.4.5.2 Systemnummer For merking av kabler etter et koblingsskap/styreskap ute ved lysenhetene benyttes SOSI egenskapskoden for lystypen i tillegg til nn for å løpenummer. Dette blir på samme måte som for lysenhetens koblingsskap, styreskap og mast. Se HUL for EL kap 8.2. For Plasi, se kap 8.2 eksempel HUL-liste for EL. Objekt Kabel Nummerstruktur AANNN=432.nn AANNN=433.nn AANNN=742.nn AANNN=743.nn AANNN=743.NNnn AANNN=691.NNnn Kommentar 432→ systemnr for hovedfordeling 433→ systemnr for underfordeling 742→ systemnr for utendørs høyspentforsyning 743→ systemnr for utendørs lavspentforsyning .nn→angir hvilken tavle kabelen er tilkoblet 691→systemnr for lufthavnlys NNnn→angir tilkoblingspunkt for kabler som går ut av lysenhetens kobling/styreskap (NN er iht SOSI-koden for lystypen) Tabell 14 6.4.5.3 Produktfunksjonskode Objekt Høyspenningskabel > 1000V Nummerstruktur -KVnnn Lavpenningskabel 50V-1000V Vanlig installasjonskabel 230V og 400V (50V-1000V) -KWnnn Lavspenningskabel (<50V) -KXnnn Optisk kabel Rør Regulator -KYnnn -KRnnn -SInnn Armatur -UPnnn Side 17 av 33 kommentar Første kabel i kretsen nummereres – KV001, returkabel –KVn99) Lavspentkabel, ledning, (sterkstrømskabel) Får løpenummer i henhold til den kursen kabelen er tilknyttet Svakstrømskabel Ledning Patchesnor Koaksialkabel. Kan eventuelt benyttes på sekundærkabler for HI armaturer og signalkabel for running rabbit IT-kabel, Fiberkabel Effektregulator nnn: løpenr pr regulator Belysningsarmatur AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr Styreenhet -XSnnn Transformatorer -XTnnn 01.03.2012 nnn: løpenr pr armatur Styreenhet, remote unit, adresserbar enhet Transformator nnn: løpenr pr transformator Tabell 15 4.4.6 EL – Lufthavnlys (flyside). Lysanlegg på ringstruktur Lufthavn-lysanlegg følger samme hovedstruktur som andre system, men med en del utvidelser. AANNN=NNN.NNnn-BBnnn Har man serieringer som inneholder flere ulike lystyper bruker man systemkoden til hoveddelen av lysene. Dvs en rullebanekantlysring som også forsyner terskel- og baneendelys vil ha systemkode =691.26nn. Nummereringen på komponentnivå går fortløpende. Tilhørende tegning vil med symbolbruk identifisere de ulike lys, og tekstfelt i Plania FDV som angir i detalj om dette er et rullebanekant-, terskel- eller baneendelys kan også benyttes. For lys som ikke er på ringstruktur, se avsnitt ”EL - anlegg uten regulator”. 6.4.6.1 Inventarnummer Utgangspunkt er at alle deler som tilhører EL-systemet, dvs ringen, skal ha samme inventarnummer som anlegget der systemet har sin tilhørighet eller er plassert. EL-kum, -mast/stolpe og -kulvert er betraktet som selvstendige system og har derfor fått egne inventarnummer. Objekt Kum Inventarnummer AA931 Mast/stolpe Kulvert Lysanlegg på ring AA932 AA971 AANNN Kommentar Kummer som dekker flere funksjoner (El og IKT/tele/Optisk) får inventarnr i forhold til kummens hovedfunksjon. Samme inventarnr som bygget/anlegget der regulator er plassert Tabell 16 Selv om noen av de flyoperative lysene i tabell 17 fysisk står utenfor lufthavngjerdet, altså på landside, faller de innenfor definisjonen flyside og gis inventarnummer deretter. For flylys uten ringstruktur se tab 19. 6.4.6.2 Systemnummer Avinor bruker systemkode =691.NNnn (andre tekniske installasjoner) for lufthavnlys. .NN → Utvidelse av systemnr. (Anleggsnr. i Plania) og forteller hvilke type lufthavnlys det er iht SOSI typenummer, se tabell 17 nn→løpenummer. Utvidelsen av systemnummeret for å angi lystype følger samme nummerering som brukes for å angi lystypeegenskap til temakode for lufthavnlys i SOSI-standarden. Samme utvidelsen brukes Side 18 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 også for systemnumrene til kum, mast/stolpe og kulvert. Siste siffer nn, angir løpenummer pr. system for lystypen. Kodenavn Definisjon/Forklaring Flyplassfyr Hvitt/grønt blink Identifiseringsfyr Grønt blink i morse Sirklingslys Gule faste lys, ev. hvite blink Innflygingsledelys Retningsbestemte hvite lys, ev. ikke retningsbestemte gule lys (som sirklingslys) Innflygingslys, høy Hvite retningsbestemt intensitet Innflygingslys, lav intensitet Hvite rundtstrålene Innflygingsblinkfyr Hvitt blink lys rundtstrålende Visuelt glidebaneanlegg PAPI Visuelt glidebaneanlegg PLASI Annet innflygingslys Skal kun benyttes etter særskilt avtale med TIF Landingssonelys Side-row lys Terskellys Rullebanesenterlinjelys Stoppbanelys Baneendelys Rullebanekantlys Rullebanevarsellys Også kalt ’wig-wag’ Markeringslys for senterlinje Markeringslys for siktepunkt Avbrutt landingslys Forsterket innflygingslys (Sekvensielle lys) Lyn-lys og ’running rabbit’ Annet rullebanelys Skal kun benyttes etter særskilt avtale med TIF Taksebanesenterlinjelys Taksebanekantlys Stopplysrekke Annet taksebanelys Flomlys/Plassbelysning Visuelt dokkinganlegg Ledelys for oppstillingsplass Venteposisjonslys for kjøretøy Hinderlys Røde faste lys, røde- ev. hvite blink Vindpølsebelysning Annen lufthavnbelysning Skal kun benyttes etter særskilt avtale med TIF Tabell 17 Side 19 av 33 Systemnummer 691.10nn 691.11nn 691.12nn 691.13nn 691.14nn 691.15nn 691.16nn 691.17nn 691.18nn 691.19nn 691.20nn 691.21nn 691.22nn 691.23nn 691.24nn 691.25nn 691.26nn 691.27nn 691.28nn 691.29nn 691.30nn 691.31nn 691.39nn 691.40nn 691.41nn 691.42nn 691.49nn 691.50nn 691.51nn 691.52nn 691.53nn 691.54nn 691.55nn 691.99nn AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 6.4.6.3 Produktfunksjonskode nnn er løpenummer pr. regulator, kabel, armatur, transformator osv. Se for øvrig tabell 15. 6.4.6.4 Eksempel lufthavnlysanlegg I Figur 6 har vi vist et eksempel på bruk. Eksempelet er tatt fra Ålesund lufthavn, Vigra, ENAL, og viser et system for rullebanekantlys. Utgangspunkt er at alle deler som tilhører systemet, ringen, skal ha samme inventarnummer, AL120 (driftsbygg, Elektrosentral) etter der systemet hører hjemme eller er plassert, og samme systemnummer, =691.2601. Fordelingen, =433 som er systemnummeret anlegget er koblet til, er gitt et løpenummer som for AL er enten .01 eller .02, (dette er et tenkt tilfelle på Vigra). El-kummer, AA931, er betraktet som selvstendige system og har derfor fått egne inventarnummer, systemnummer og løpenummer. Side 20 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 Lysanlegg 691.2601 Rullebanekantlys, ring 1 fra elektrotavle 02 AL120=433.02 AL120=433.02-KW001 AL120=691.2601-SI001 AL701 AL120=691.2601-KV001 AL931=727.001 AL120=691.2601-UP001 AL120=691.2601-XT001 AL120=691.2601-KV999 AL120=691.2601-UP002 AL120=691.2601-XT002 AL120=691.2601-KV003 AL931=727.002 AL931=727.nnn AL120=691.2601-UP003 AL120=691.2601-XT003 AL120=691.2601-UPnnn AL120=691.2601-XTnnn Figur 6 Lys på ringstruktur 4.4.7 EL – Anlegg uten regulator (uten ringstruktur) Kum, mast, og andre EL-installasjoner har definerte inventarnummer. Det samme gjelder for anlegg som ikke er tilkoblet regulator, men er terminert direkte i fordelingstavle. Forsyningen til disse anleggene kan komme fra Avinor-bygg eller bygg/anlegg med eksterne eiere. Side 21 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 6.4.7.1 Inventarnummer Objekt Hinderlys Plassbelysning Andre flylys, flyside og landside Lys landside Andre EL-installasjoner landside Tabell 18 Inventarnummer AA950 AA956 AA960 AA966 AA967 01.03.2012 Kommentar Gjelder flyoperative lys uten ringstruktur, eksempelvis sirkling- og innflygingslys Vei- og p-plassbelysning Herunder EL-skap, eksterne eiere Kabel som forsyner systemet, merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor forsyningstavlen er plassert, og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet, for eksempel AL120=433.01-KW012, hvis kabelen kommer fra kurs KW012 på tavle 01 i Elektrosentralen på Ålesund lufthavn, Vigra (tenkt tilfelle). 6.4.7.2 Systemnummer Samme systemnummeroppbygging som for lufthavnlys, se tabell 17. Siste siffer nn, angir løpenummer pr. system for lystypen. Objekt Nummerstruktur Kommentar Hinderlys AA950=691.54nn 961→systemnr til alle flylys .54→angir type flylys, se tab 17 nn er løpenr til lystypen Plassbelysning AA956=691.50nn 961→systemnr til alle flylys .50→angir lystype flomlys, se tab 17 nn er løpenr til lystypen Innflygingsledelys AA960=691.13nn 961→systemnr til alle flylys .13→angir type innflygingslys, se tab 17 Andre flylys uten ring, flyside og landside forsynt utenfor lufthavn Lys landside AA960=691.NNnn Andre EL-installasjoner landside AA967=743.nnn AA966=744.nnn nn er løpenr til lystypen Gjelder innflygingslys uten ring. 691→systemnr til alle flylys .NN→angir type flylys, se tab 17 nn er løpenr til lystypen Eksempel: Lys på p-plass 744→systemnr til utendørs lys, som omfatter belysningsutstyr nnn er løpenr 743→systemnr utendørs lavspent forsyning (dette er et EL-skap) nn er løpenr til installasjonstypen Tabell 19 6.4.7.3 Produktfunksjonskode Eventuell produktkoding unikt pr. systemkode. Se tabell 15. Objekt Nummerstruktur kommentar Kabel AANNN=433.01-KW012 KW→Lavspenningskabel 12→angir at kabelen kommer fra kurs KW012 Tabell 20 Side 22 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 6.4.7.4 Eksempel Type lys Hinderlys nr. 1 på tårntak (Vigra) Hinderlys nr. 2 på mottakerstasjon (Vigra) Hinderlys nr. 3 på Blindheimsfjellet (Vigra) Hinderlys nr. 4 på Molnesfjell (Vigra) Hinderlys nr. 5 på Synesfjellet (Vigra) Flomlys nr. 1 på oppstillingsplass (Vigra) Flyplassfyr nr. 1 Tabell 21 01.03.2012 Nummer AL950=691.5401 AL950=691.5402 AL950=691.5403 AL950=691.5404 AL950=691.5405 AL956=691.5001 AA960=691.1001 4.4.8 Skilt flyside Skilt flyside følger samme hovedstruktur som lufthavnlys, med unntak av at utvidelsen av systemnummer for skilt flyside som ikke følger SOSI. Skilt flyside blir også omtalt som lufthavnskilt. Skilt flyside omfatter både skilt uten belysning, belyste skilt, og gjennomlyste skilt (lyskilden er i skiltkassa). For skilt flyside som er en del av en lysring merkes fremføringer, transformatorer, armaturer for skilt på samme måte som øvrig lysutstyr på samme seriering. Skilt på flyside som ikke henger på en ring, men er direkte forsynt fra tavle får merking tilsvarende som lufthavnlys. Detaljinformasjon om hvert enkelt produkt (Skilt, Armatur osv) kan legges i egne felt i Plania FDV (Kategori) 6.4.8.1 Inventarnummer Objekt Skilt flyside PÅ ring Skilt flyside UTEN ring Skilt flyside uten belysning Tabell 22 Inventarnummer AANNN Kommentar Samme inventarnr som bygget/anlegget der tavlen er plassert AA975 AA975 Skilt flyside som henger på egne serieringer gis inventarnummer etter hvor regulator for serieringen er plassert. Kabel som forsyner systemet, merkes med inventarnr til bygget/anlegget der tavlen er fysisk plassert. Side 23 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 6.4.8.2 Systemnummer Avinor benytter 691.81nn som systemkode også for lufthavnskilt. Objekt Skilt flyside PÅ ring Nummerstruktur AANNN=691.81nn Skilt flyside UTEN ring AA975=691.81nn Skilt flyside uten belysning AA975=691.81nn Kommentar 691→systemnr til skilt .81→angir lufthavnskilt nn er løpenr til ringen 691→systemnr til skilt .81→angir lufthavnskilt nn er løpenr til skiltet 691→systemnr til skilt .81→angir lufthavnskilt nn er løpenr til skiltet Tabell 23 Skilt flyside som henger på egne serieringer for skilt gis systemkode 691.81nn, der nn angir ringnummer. Skilt flyside uten regulator for skilt gis systemkode 691.81nn, der nn angir løpenummer til skiltet. Skilt flyside som ikke er belyst gis systemkode 691.81nn, der nn angir løpenummer til skiltet. For FDV-idnummer til kabelen, se kap 6.4.5 og 6.4.6. 6.4.8.3 Produktfunksjonskode Produktfunksjonskoden gis løpenummer pr. regulator, kabel, armatur, transformator, skilt osv. Hvis det er krav om unikmerking av hvert skilt, gis skiltene produktfunksjonskode VS og et unikt løpenummer pr. skilttype pr. ring. Det er opsjon for å angi type skilt med de to første siffer i løpenummeret. Skilttypen er iht til SOSI standardens lufthavndel. Skilttyper: 10: Påbudsskilt 11: Informasjonsskilt. BSL (Bestemmelser for sivil luftfart) angir i hvilken gruppe de ulike skilt sorterer. Regulator, transformatorer og kabler har samme struktur som for lufthavnlys. For flyplasskilt uten belysning gis eventuell produktfunksjonskode unikt pr. systemkode. Objekt Skilt Nummerstruktur -VSnnnn kommentar VS→Henvisning, tavle, vegviser, klebetekst nnnn: løpenr med opsjon for å angi type skilt med det første siffer av nnnn. Lysarmatur på skilt -UPnnn UP→Lampe, spotlight, lyskaster, lysarmatur nnn→de to først nn angir armaturtype og den siste n er løpenr til armaturen Tabell 24 Side 24 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 6.4.8.4 Eksempel Eksempel fra Vigra: AL120=691.8101-VS0001, skilt nr 1 av skilttype 00 (dvs ikke angitt) på skilt-seriering nr 1 AL120=691.8101-VS1102, skilt nr 2 av skilttype 11 på skilt-seriering nr 1 AL120=691.8101-UP001, armatur nr 1 av armaturtype 00 på skilt-seriering nr 1 4.4.9 Vindpølsekonstruksjon Hver vindpølsekonstruksjon tildeles unikt inventarnummer av Avinor v/TIF. Vindpølsekonstruksjon får inventarnr i 600-serien. Objekt Vindpølsekonstruksjon Nummerstruktur AA6NN=729.nnn-RSnnn Vindpølsemast AA6NN=729.nnn Vindpølsebelysning (lys som lyser på selve vindpølsen) AA956=691.55nn-UPnnn Hinderlys som står på vindpølsemasta AA950=691.54nn-UPnnn Tabell 25 Side 25 av 33 kommentar Eks RO606=729.001-RS001 RO606→inventarnr til vindpølseinstallasjonen 729→systemnr til andre utendørs konstruksjoner. I dette tilfelle masten .nnn→løpenr til mast pr inventarkode RS→produktfunksjonskoden til selve vindpølsen nnn er løpenr til produktfunksjonskoden Masten ligger i vindpølsekonstruksjonen Eks RO956=691.5501-UP001 RO956→inventarnr til plassbelysning 691→systemnr til lufthavnlys. .5501→55 er betegnelsen for vindpølsebelysning, 01løpenr. Det gis løpenummer pr vindpølselys pr lufthavn UP→produktfunksjonskoden til belysningsarmatur 001 er løpenr til armaturen Eks RO950=691.5409-UP001 RO950→inventarnr til hinderlys 691→systemnr til lufthavnlys. .5409→54 er betegnelsen for hinderlys, 09 indikerer det 9. hinderlyset på lufthavnen UP→produktfunksjonskoden til belysningsarmatur 001 er løpenr til armaturen AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 Figur 7 Viser ulike FDV-idnummer for ulike komponenter i en vindpølsekontruksjon Side 26 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 4.4.10 Signallampe i tårn Håndholdt morselampe til å signalisere til luftfartøy på bakken og til bakkepersonell dersom alle andre kommunikasjonssystem bryter sammen, ”ALDIS-lampe” Objekt Nummerstruktur kommentar Signallampe i tårn AANNN=691.7101 Eks RO201=691.7101 (Ikke fastsittende RO606→inventarnr til objekt, tilhører teknisk vindpølseinstallasjonen materiell) 691→systemnr til lufthavnlys. .7101→71 er betegnelsen for signallampe, 01 løpenr, altså lampenr 1 i bygg 201 (som er et tårn og sikringsbygg) Det gis ikke produktfunksjonskode Tabell 26 4.4.11 Andre presiseringer Systemnavn Innvendig kunst (annet fast inventar) Systemnr 279 Kompressor Pusteluftkompressor Telefonsentral Høytrykksvaskere Interkom Brannalarm Adgangskontroll Alarm på toalett Stemplingsur Antenneanlegg Internfjernsyn PA, høytaleranlegg Overføring til høreapparat (teleslynge) Letis Docking SD-anlegg Lokal automatisering Bagasjesystem Løftebukker Kraner Bagasjesystem Fastmontert verkstedmateriell Passasjerbroer Docking for broer GPU Screening 345 346 532 391 535 542 543 544 545 552 553 554 555 556 556 562 563 565 624 626 631 660 671 672 673 698 Side 27 av 33 Merknad Utvendig kunst ligger i 773, Utstyr (utsmykning) Overvåkingsanlegg, undervisning m.v. Kun monitorer Kun display * Se eksempel kap 8.1 Styringssystemet Mekanisk Gjelder også flytrapper Gjelder også startaggregat Røntgenmaskiner, portaler, Sniffere (EDS, Konvensjonell, Trace, Metalldetektor) AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 Sikkerhetsluser Kommende systemer Gjerder Tabell 27 699 699 725 Systemnavn ProduktMerknad funksjonskode Rynnnnn De to første siffer angir sløyfenr og de tre siste siffer er løpenr på detektor Brannalarm Ikke vanlige dører Microbølge, akustisk, radar Tabell 28 4.4.12 FNT-utstyr For utstyr tilknyttet flynavigasjonstjenesten, FNT, er det opprettet en bedriftsintern koding for systemnummer i 900-serien. Kodestrukturen fås ved henvendelses til Avinor. Det samme gjelder for Rullende Materiell, RM og Teknisk Materiell, TM. Rullende Materiell er slik som brann- og utrykningskjøretøy, person- og varebiler og brøytebiler. Teknisk Materiell er slik som motorsager, håndholdt verktøy, hydrauliske løfteanordninger osv. Informasjon om nummerering av rullende og teknisk materiell kan fås ved henvendelses til Avinor v/ prosjektleder eller anskaffelsesansvarlig. 5 FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KOMPONENTER Dette avsnittet angir regler for merking av anlegg og komponenter. Alle anlegg, installasjoner og utstyr skal tildeles FDV-idnummer og skal merkes hvis ikke annet er avtalt. Ved merking (også digital, eksempelvis strekkoder) av utstyr og komponenter skal hele FDVidnummeret være med: AANNN=nnn.nnn-BBnnn Merkingen av anlegget/utstyret skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte utstyr/anleggsdel/komponent som skal merkes. Merkesystem skal utføres etter Avinors anvisninger. 5.1 Utførelse og plassering av merkene Generelt skal all merking være varig både mht tekst og feste. Generelt skal merkene være med sort tekst på hvit bakgrunn, men for noen fag kreves andre farger. Skilt- eller merkematerialet skal som minimum ha kvalitet og lesbarhet som tåler all form for vær- og fuktbelastning samt daglig vedlikehold/driftspåkjenninger som komponenten merket er festet til til enhver tid er utsatt for. Det samme gjelder for festeanordningen til merket/skiltet. For enkelte fag kreves tilleggstekst for å angi komponentens funksjon. Merkene skal settes godt synlig og i umiddelbar nærhet av objektet. Komponenter som plasseres bak himling eller vegg skal ha tilleggsmerking på himling/vegg. Side 28 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 Tegn og tekst skal være godt lesbare. I noen tilfelle er det ikke hensiktsmessig å feste skiltet direkte på utstyret, skiltet/merket kan da festes i lenke til utstyret eller på merkeskinne ved utstyret. All tekst skal være på norsk. For EL gjelder i tillegg følgende: Innendørs merking av fordelinger og komponenter utføres med graverte skilt som skrues, poppes eventuelt limes fast, om mulig, til ikke utskiftbar del. Graverte merkeskilt utendørs skal skrus ev. poppes, om mulig, til ikke utskiftbar del. Fordelinger, komponenter og kurser skal merkes som følger: Normal forsyning: Hvite merker med sort skrift Prioritet forsyning: Gule merker med sort skrift Avbruddsfri/UPS forsyning: Røde merker med hvit skrift For kabelmerking og ledningsmerking av større ledertverrsnitt skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen skal utføres med fortrykte merkeremser eller med merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledertverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. Fordelinger: El tavler og fordelinger merkes med systemspenning: 230VAC – hvit skrift på blå bakgrunn 400VAC – hvit skrift på rød bakgrunn EL-tavler og fordelinger merkes med inventarnummer og systemnummer. Komponenter inne i tavler og skap har full FDV-idnummer, men merkes fysisk kun med produktfunksjonskode. 5.2 Omfang av merking av komponenter og utstyr utendørs 5.2.1 Spesielt EL Kummer: Store kummer, TK1, TK2 osv. merkes med påskrudd graverte skilt. Lampekummer merkes ikke Kabler og lys: Kabler merkes med merker som stripses på kabelen. Skiltene skal tåle de rådende forhold på en lufthavn mht. kjemikaler, temperatursvingninger og fuktighet, og skal ha en livslang levetid mht holdfasthet, farge og synlighet. Seriering: Primærkabelen med produktfunksjonskode KV merkes ved regulator, samt ut av alle kummer, med løpenummer som indikerer hvilket lampenummer kabelen skal til. Kabelen, trafoen og lampen skal ha korresponderer løpenummer. Etter siste lampe, skal returkabelen ha løpenummer 999. Sekundærkabler: Merkes med produktfunksjonskode til lysarmatur UP. For flush armatur, merkes kabelen i begge kummene med produktfunksjonskode til lysarmatur UP (selve armaturen merkes ikke). Transformator merkes med produktfunksjonskode XT. Side 29 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 For lys av typen banekantarmatur og lignende som står direkte montert på lampekum, merkes kun transformator produktfunksjonskode XT. For innflygingslys merkes kabelen i kum og ved lampearmatur, på kabelsiden av plugg (ikke på armatursiden) med produktfunksjonskode til lysarmatur UP. For høye master skal kabelen i tillegg merkes lenger ned mot godt synlig for personell stående på bakken. Styreenhet XS skal også merkes. Lysarmaturen merkes ikke. Transformatorer: Lampetransformatorenes sekundærside merkes med produktfunksjonskode XT, og løpenummer korresponderende med tilførselskabel og lampenr. Transformatorene merkes med skilt som stripses på kabelen. Skiltene skal tåle de rådende forhold på en lufthavn mht. kjemikaler, temperatursvingninger og fuktighet, og skal ha en livslang levetid mht holdfasthet, farge og synlighet. 5.2.2 Spesielt IKT/tele/optisk: Kabler skal merkes med merkestrips, svart skrift på hvit bunn, med beskyttende film som rulles rundt stripset når det er festet på kabelen. 5.3 Omfang av merking av komponenter og utstyr innendørs Alle komponenter som fordelinger, regulatorer, Cut-off brytere, samleskinner, sikringer, vern, samleskinner, alle andre komponenter inne i fordelingene/sikringsskap, stikkontakter, brytere, brannvarslingsutstyr, armatur, kabler og ledninger osv. skal merkes etter denne prosedyren. Når det gjelder fargekode nevnt under 7.1 gjelder den fortrinnsvis frem til og med sikringsskap. Farger og merkebehov på synlige komponenter etter sikringsskap avklares i hvert enkelt tilfelle. 5.3.1 Spesielt IKT/tele/optisk: Kabler skal merkes med merkestrips, svart skrift på hvit bunn, med beskyttende film som rulles rundt stripset når det er festet på kabelen. 6 6.1 EKSEMPLER Utendørskabler, styring og overvåking av lysfyr, sirklingslys og innflygingslys Figur 8 viser FDV-nummerering til et forslag til hva som skal til for å styre og overvåke lysfyr, sirklingslys og innflygingsledelys. Side 30 av 33 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr Figur 8 Prinsipp innflygingsledelys plassert i gruppe med 3 lys i hver gruppe Side 31 av 33 01.03.2012 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr Lys Figur 9 viser lys montert på banekantkum. Det er samme prinsipp for flushlys. Figur 9. Hva merkes og hvor plasseres merkene Side 32 av 33 01.03.2012 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr 01.03.2012 Merking av innflygingslys Figur 10 6.2 Fullstendig Hovedutstyrsliste EL Vedlegg AV-K-D007-01 viser en hovedutstyrsliste for EL med ulike FDV-idnummer. Det er i oppsettet angitt hva som skal inn i Planiamalen, hva som skal oppgis på tegning og i innmålingsfilene (SOSI-filer). Side 33 av 33 VEILEDNING Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D9 Dokumentn ummer: Arkivnumm er.: Versjon/Ikr afttr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: AV-H-U012-409 V1353 VEDLEGG D9 Overordnet SHA-plan med skjema statusrapport SHA fra entreprenør Side 1 av 1 SKJEMA SHA-plan Dokumentnummer: AV-S-H030 Arkivnummer.: S0212 Versjon/Ikrafttr.: 3.01 Utarbeidet av: Nils-Regin Bøhle Kontrollert av: Olav Vinjerui Godkjent av: Terje Johnsen 13.04.2011 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Plan for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA-plan) Avinor AS Postboks 150 NO-2061 GARDERMOEN Tel: +47 81 53 05 50 Faks: +47 64 81 20 01 Dokumentkontroll Prosjekt Versjon Status Dato siste endring Forfatter(e) A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen C 0.5 Vedlegg konkurransegrunnlag 12.12.2013 Trygve Haugland 1 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Ajourføring og distribusjon ................................................................................................ 3 1.1 Dokumentansvarlig og distribusjon........................................................................... 3 2 Innledning ........................................................................................................................ 4 2.1 Generelt ................................................................................................................... 4 2.2 Informasjon om prosjektet ........................................................................................ 4 3 Målsettinger...................................................................................................................... 6 3.1 Avinors eierkrav ....................................................................................................... 6 3.2 Avinors overordnete målsetting for utbyggingsprosjekter ......................................... 6 4 Organisasjon og ansvar.................................................................................................... 7 4.1 Organisasjonsplan SHA ........................................................................................... 7 4.2 Byggherrens representant (BR) ............................................................................... 8 4.3 Koordinator prosjektering (KP) ................................................................................. 8 4.4 Prosjekterende virksomheter.................................................................................... 9 4.5 Koordinator utførelse (KU) ....................................................................................... 9 4.6 Hovedbedrift / samordner ....................................................................................... 10 4.7 Utførende virksomheter (arbeidsgivere og enkeltmannsforetak) ............................ 11 4.8 Arbeidstakere......................................................................................................... 12 5 Forhold på bygge- og anleggsplassen / spesifikke tiltak ................................................. 13 6 Fremdriftsplan ................................................................................................................ 18 6.1 Krav til prosjekterende virksomheter ...................................................................... 18 6.2 Krav til utførende virksomheter .............................................................................. 18 7 Rigg og drift av byggeplassen ........................................................................................ 19 8 Avviksbehandling ........................................................................................................... 19 9 Periodisk rapportering .................................................................................................... 19 10 Telefonliste ved ulykker .................................................................................................. 20 2 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 1 1.1 AJOURFØRING OG DISTRIBUSJON Dokumentansvarlig og distribusjon Dokumentansvaret for planen er angitt i tabellen under: Prosjektfase Detaljprosjektfase Dokumentansvarlig Faveo Prosjektledelse AS v/ Trygve Haugland Epcon AS v/ Liubov Fedotova Utførelsesfase Funksjon SHA-koordinator prosjektering (KP) SHA-koordinator utførelse (KU) Dokumentansvarlig har ansvar for å ajourføre og distribuere planen. Planen skal minimum revideres ved overgang til ny prosjektfase. Samtlige aktører/prosjektmedarbeidere skal ha tilgang til planen. Endringer eller feil skal varsles til dokumentansvarlig. Dokumentansvarlig er ansvarlig for å distribuere endringer til alle berørte parter i distribusjonslisten (se under). Eks. nr. 1 3 Innehaver Faveo Prosjektledelse AS v/ Henrik Stensland Faveo Prosjektledelse AS v/ Trygve Haugland Epcon AS v/ Liubov Fedotova 4 5 Navn / firma Navn / firma 2 Funksjon Byggherrens representant (BHR) SHA-koordinator prosjektering (KP) SHA-koordinator utførelse (KU) Hovedbedrift (HB) 3 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 INNLEDNING 1.2 Generelt Denne SHA-plan er en overordnet plan relatert til alle sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforhold (SHA) i forbindelse med Prosjekt A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen. Hensikten med SHA-planen er å sikre at prosjektdeltakerne gjennom hele prosjektperioden og i alle ledd av prosjektet velger og fremkommer med løsninger som ivaretar sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i alle henseender. Det vil si både organisasjonsmessige forhold, arbeidsfaser, arbeidsmetoder, risikoaktiviteter, stedlige forhold etc. Videre skal planen sammen med evt. vedlagte rutiner være et styrende dokument for oppfølgingen på bygge- og anleggsplassen. Alle relevante krav, bestemmelser og prosedyrer skal den enkelte deltaker innarbeide i eget SHA-arbeide for sine oppdrag og/eller kontraktsarbeider. 1.3 Informasjon om prosjektet Helikopterterminalen ved Stavanger Lufthavn, Sola ble oppført i 1987/88. Bygget er nå blitt 25 år gammelt og er etter hvert i mindre og større grad preget av alderen. En større bygningsmessig og teknisk oppgradering / renovering er nødvendig for at bygget skal tilfredsstille morgendagens krav til funksjonalitet og arbeidsmiljø. I den planlagte oppgraderingen ligger både utvidelse og en større endring av logistikkflyt for de reisende. Terminalen har i dag et nettoareal på 3.425 m2. Ved 4 mindre påbygg i første etasje og 1 mindre påbygg i andre etasje vil nettoareal økes til 3.966 m2. Fordelt på funksjonskategorier betyr dette en reduksjon av felles- og driftsarealer, en økning på ca 20 % for publikumsarealer og en økning på ca 70 % for utleiearealer. Endringen av logistikkflyten skyldes en overgang til den såkalte «Aberdeenmodellen». I korte trekk vil modellen medføre samme type logistikk som ved ordinære lufthavnterminaler, dvs at bagasje kan sjekkes inn på utsiden av sikkerhetskontroll og den reisende kan benytte ventetiden utenfor sikkerhetsklarert område fram til avgang nærmer seg. Som bakgrunn for ombyggingen ligger også et behov/forventning fra de reisende om et kommersielt tilbud med større bredde i vareutvalg og tjenester. Derav er utleiearealene i terminalen økt kraftig ved ombyggingen Endring av logistikk og tilhørende flytting av hovedfunksjoner skal skje i en bygning med full drift. Antall reisende hver vei er ca 110.000 pr år, helkopterterminalen har åpent 7 dager i uka og er kun nattestengt noen timer hver natt. For å få dette til er det gjort noen hovedgrep. På flysiden skal det etableres et midlertidig modulbygg på ca 300 m2, dette til bruk som rokeringsareal. Videre er det forutsatt å bygge om og ferdigstille delarealer. Det er utarbeidet faseplaner, byggeprosjektet er delt opp i fem etterfølgende faser hvor hver fase ferdigstilles og tas i bruk før neste fase starter. 4 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 På lufthavna er det pågående og planlagte nybygg- og ombyggingsprosjekter hele tiden. Et pågående samtidig prosjekt i perioden er omlegging av veisystemet på lufthavna. Veiomleggingen har et fysisk grensesnitt mot helikopterterminalprosjektet. I helikopterterminalens detaljprosjektfase er det avholdt en ROS-analyse. Rapporten fra denne tas inn i og gjennomgås med hovedbedrift ved oppstartsmøte SHA (overlevering SHA-plan fra KP til KU/HB). ROS-analysens rapport skal legges til grunn for SHA-arbeid samt forhold til operativ drift og brukersikkerhet i prosjektperioden. Helikopterterminalprosjektet planlegges for og skal utføres i 2 faser med 2 tilhørende hovedbedrifter. Første fase er fase 0 (forberedende arbeider). Dette er i stor grad utvendige arbeider som utføres før arbeidene inne i terminalbygget starter. Det planlegges for at arbeider i fase 0 utføres i en kontrakt, entreprenøren med denne kontrakten blir da hovedbedrift i denne fase. Andre fase er fase 1 – 5 (bygningsmessige og tekniske arbeider i terminalen). Det planlegges for at arbeidene utføres i fire entrepriser. Bygningsmessig, rørteknisk, luftbehandling samt elktrotekniske arbeider. Bygningsmessig entreprenør leverer hovedrigg og er hovedbedrift. 5 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 Målsettinger 1.4 Avinors eierkrav Avinor skal legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. 1.5 Avinors overordnete målsetting for utbyggingsprosjekter Sikkerhet Prosjektet må sørge for at alle sikkerhetsforhold inklusive security og flysikkerhet blir ivaretatt. Alle arbeidsoperasjoner planlegges og gjennomføres med tanke på at skader på personer og eiendom unngås. Før enhver arbeidsaktivitet som innehar risiko for uønskede hendelser, skal det gjennomføres en Sikker Jobb Analyse i regi av den entreprenør som skal utføre aktiviteten. Avinor har en målsetting om at de samlede utbyggingsaktiviteter skal ha en H-verdi < 5 (H-verdi = antall fraværsskader pr. million utførte arbeidstimer i prosjektet). Helse Arbeidsforholdene skal systematisk vurderes, planlegges og følges opp for å redusere/unngå arbeidssituasjoner som kan medføre unødvendig sykefravær, eller risiko for yrkesrelaterte sykdommer. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet skal tilrettelegges og følges opp slik at alle arbeidstakere føler trygghet og får en positiv opplevelse av arbeidssituasjonen. Arbeidsplassen skal til en hver tid være tilrettelagt slik at uønskede hendelser kan unngås. Øvrig Utbyggingen skal skje med den nødvendige aktsomhet i forhold til den løpende lufthavndrift. Det er et krav fra Avinor at alle kontraktspartnere skal ha disse målsettingene for sin del av prosjektet og føre dette nedover i sin organisasjon og til eventuelle underentreprenører og leverandører. Alle som utfører arbeider på prosjektet skal gjøres kjent med denne SHA-planen, og andre aktuelle bestemmelser som gjelder for bygge-/anleggsplassen. 6 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 2 ORGANISASJON OG ANSVAR Prosjektnavn: A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Byggeplassadresse: Stavanger lufthavn, Sola 2.1 Organisasjonsplan SHA Hovedbedrift/samordningsbedrift ihht AML $2-2(HOV): Firma NN Tiltakshaver / Byggherre (BH) AVINOR AS – Stavanger lufthavn v/lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen Byggherrens representant (BHR) Henrik Stensland Faveo Prosjektledelse AS Koordinator Prosjektering (KP) Trygve Haugland Faveo prosjektledelse AS Koordinator Utførelse (KU) Liubov Fedotova Epcon AS Arkitekt (ARK) Arne J Haugen Archus Arkitekter AS Byggeleder (BL) Tore Skjæveland Epcon AS Rådgiver Byggeteknikk (RIB) Malvin Hillestad Multiconsult AS Entreprenør (HB) Ansvarsperson Firmanavn Rådgiver VVS (RIV) Kjell Gabriel Garpestad Sweco AS Sideentreprenør (SE) Ansvarsperson Firmanavn Rådgiver Elektro (RIE) Halvor Stueland Mjelde og Johannessen AS Sideentreprenør (SE) Ansvarsperson Firmanavn Rådgiver brannsikkerhet (RIBR) Odd Inge Tungesvik Sweco AS Sideentreprenør (SE) Ansvarsperson Firmanavn 7 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 2.2 Byggherrens representant (BHR) Denne funksjonen ivaretas av Faveo Prosjektledelse AS v/ Henrik Stensland og har ansvaret for å: 2.3 Utpeke SHA-koordinatorer for prosjektering (KP) og utførelse (KU). Sørge for at det blir utarbeidet en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHAplan) for prosjektet. Legge forholdene til rette slik at SHA blir ivaretatt ifm. planlegging og utførelse av prosjektet. Motta og følge opp innrapporterte hendelser fra KP og KU. Initiere SHA-revisjoner, kampanjer og holdningsskapende arbeid ved behov. Koordinator prosjektering (KP) Denne funksjonen ivaretas av Faveo Prosjektledelse AS v/ Trygve Haugland og har ansvaret for å: Videreutvikle SHA-planen. Påse at arkitektoniske og tekniske løsninger vurderes mhp. SHA. Påse at det samarbeides om realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften kan følges, herunder at avsatt tid til forskjellige arbeider vurderes i forhold til til annet forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger. Kartlegge, vurdere og dokumentere særskilte risiki Påse at metoder og sikring vurderes ved risikobetont arbeid og beskrives i denne planen. Sørge for at denne planen blir gjort kjent ved anbud. Sørge for at det utarbeides dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta SHA ved fremtidig arbeid. Motta og følge opp innrapporterte hendelser fra prosjekterende virksomheter, evt. øvrige virksomheter som er involvert i planlegging og prosjektering. Rapportere SHA iht kap 9. 8 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 2.4 Prosjekterende virksomheter Prosjekterende virksomheter har ansvaret for å: Utøve og dokumentere SHA-arbeid ihht. denne planen og lovgivningen for øvrig. Ta hensyn til anvisninger fra KP. Medvirke til et godt samarbeid for å sikre fullt forsvarlig ivaretaking av SHA i prosjektet. Vurdere arkitektoniske og tekniske løsninger mhp SHA. Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften kan følges. Bidra med informasjon til KP om særskilte risiki i bygge- og anleggsfasen samt vurdering av arbeidsmetoder og behov for sikring. 2.5 Koordinator utførelse (KU) Denne funksjonen ivaretas av Epcon AS v/ Liubov Fedotova og har ansvaret for å: Påse at denne planen etterleves og at den gis nødvendig fokus i alle entrepriser. Fylle ut og sende inn Forhåndsmelding om skiftende eller midlertidig bygge- eller anleggsplass, best. nr. 369e, til Arbeidstilsynet. Påse at det i alle entrepriser utarbeides prosjektspesifikke planer for SHA, og at disse etterleves. Påse at arbeidene samordnes mellom entreprisene, herunder påse at fremdriftsplaner tar hensyn til SHA-forhold, og at det er tatt hensyn til samordnet sikkerhet ved arbeider som foregår i samme område. Påse at SHA-spørsmål får høy prioritet. Delta på vernerunder i regi av hovedbedrift og øvrige utførende virksomheter, samt foreta egne inspeksjoner på egenhånd ved behov. Motta og følge opp innrapporterte uønskede hendelser fra utførende virksomheter. Utarbeide en samlet månedsrapport for SHA iht. kap 9. 9 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 2.6 Hovedbedrift / samordner Denne funksjonen ivaretas av <SETT INN>. Hovedbedriften skal være representert på bygge- og anleggsplassen. Virksomheten som er utpekt til hovedbedrift skal ivareta samordningsforpliktelsene etter Arbeidsmiljølovens §2-2, herunder: Løpende ajourføre skjemaet Samordning av verne- og miljøarbeid på arbeidsplass med flere arbeidsgivere, best. nr. 504, og sørge for at denne blir slått opp på synlig sted på bygge- og anleggsplassen. Daglig føre og kontrollere en oversiktliste over alle som arbeider på bygge- og anleggsplassen. Dokumentere sikkerhetsopplæring for alle arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen, herunder utarbeide og fordele sikkerhetsinformasjon. Sørge for at arbeidene samordnes mellom fagene, herunder påse at prosjektets fremdriftsplaner tar hensyn til SHA-forhold og at det er tatt hensyn til samordnet sikkerhet ved arbeider som foregår i samme områder. Avholde felles vernerunder og samordningsmøter. Vanlig hyppighet er hver annen uke, men dette må vurderes ved hvert enkelt prosjekt. Sørge for at hensiktsmessig førstehjelps- og beredskapsutstyr er tilgjengelig og utplassert på bygge- og anleggsplassen, samt informere om plasseringen og bruk av dette. Entreprenøren er forpliktet til å holde arbeidsplassen ryddig og oversiktlig til enhver tid. Materialer og utstyr som er nødvendig for å få utført arbeidsoppgaver skal sikres tilstrekkelig for å hindre at vær og vind kan sette det i bevegelse. Kopi av dokumentasjon på sertifikatpliktig utstyr skal foreligge på byggeplassen. Sørge for at dokumentasjon av sikkerhet, helse og arbeidsmiljøarbeidet er oppslått på godt synlig sted på byggeplassen (for eksempel varslingsplan, riggplan, forhåndsmelding, organisasjonsplan, samordningsliste, vernerundereferater, SHAplan, fremdriftsplan osv). Rapportere SHA / HMS iht kap 9. Alle har plikt til å rapportere uønskede hendelser/farlige forhold samt nestenulykker/ulykker. Alle skal rapportere til sine overordnede og til Hovedbedrift (iht Arbeidsmiljøloven §2-2) med en gang etter at ovenstående har inntruffet. Hovedbedriften skal ha et overordenet system for registering, oppfølging og lukking av alle SHA-avvik i prosjektet. 10 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 2.7 Utførende virksomheter (arbeidsgivere og enkeltmannsforetak) Utførende virksomheter har ansvaret for å: Etablere en prosjektspesifikk plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for egne arbeider. Planen skal oversendes BHR og KU for kommentarer i god tid før arbeidsoppstart. Kommentarene skal være omforente og hensyntatt før virksomheten får anledning til å starte opp sine arbeider. Utøve og dokumentere systematisk SHA-arbeid ihht. krav i kontrakten og lovgivningen for øvrig. Ta hensyn til anvisninger fra KU og hovedbedrift/samordner. Innrette egen virksomhet og tilpasse eget arbeid slik at også andre virksomheters arbeidstakere blir vernet. Medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen. Være klar over risikoelementene forbundet med sine egne arbeider før oppstart, og gjennomføre Sikker-Jobb-Analyser (SJA) eller tilsvarende i forkant av dem. Legge resultater fra risikokartlegginger/SJA’er til grunn for planlegging og gjennomføring av arbeidet. Sørge for at alle tekniske innretninger, hjelpemidler og utstyr tilf redsstiller krav gitt i lover og forskrifter. Bidra med nødvendig informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes for egne arbeider. Etablere egen vernetjeneste. Delta på organiserte vernerunder og samordningsmøter i regi av hovedbedrift/samordner. Informere arbeidstakere og verneombud om gjeldende mål og krav til SHA-arbeidet. 11 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 2.8 Arbeidstakere Den enkelte arbeidstaker skal: Medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir iverksatt for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte vernearbeidet i virksomheten. Utføre arbeidet i samsvar med påbud eller instrukser fra overordnet eller offentlige myndigheter. Bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å forhindre ulykker og helseskader på seg selv og sine medarbeidere. Selv rette opp feil og mangler som kan medføre skade på liv og helse når en blir oppmerksom på forholdet, og straks underrette nærmeste leder, verneombud og i nødvendig utstrkning andre medarbeidere om en ikke selv kan rette feilen. Avbryte arbeidet dersom en anser at fortsatt arbeid kan medføre fare for liv eller helse. Den som oppdager feil eller mangler på førstehjelps- og beredskapsutstyr skal melde fra om dette til hovedbedrift/samordner umiddelbart slik at forbrukt/defekt utstyr kan erstattes. Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere skal påse at hensynet til SHA blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører under deres ansvarsområder. 12 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 3 FORHOLD PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSEN / SPESIFIKKE TILTAK De nedennevnte matrisene er en gjennomgang av de enkelte aktørers forpliktelser i forbindelse med SHA-arbeidet på byggeplassen. Bestillinger av eventuelle risikoanalyser sendes seksjon risikostyring i FKL snarest mulig. [email protected] Risikoforhold merket med t (t for tilføyelse) i nrkolonne er avdekket som prosjektspesifikke. Se også BHF §8c Bygge- og anleggsvirksomhet Nr Risikoforhold Sikre at uvedkommende ikke får adkomst til bygge- og anleggsområdet Personlig verneutstyr Av sikkerhetsgrunner er det ikke tillatt at en person jobber alene på byggeplassen Konflikt mellom anleggspersonell og aktivitet på lufthavna Nattarbeid Skjønnsvurderinger av hver enkelt ansatt Mange nye og ukjente mennesker på nytt anlegg t Gravearbeid nær høyspentledninger og elktriske installasjoner t Rasfare ved gravearbeider t Grunnens bæredyktighet ved utførelse t Fare for fall eller fallende gjenstander ved montasje av prefabrikerte elemnter t Klemfare ved montasje av prefabrikerte elementer t Riving av eksisterende bygg, bygningsdeler, andre konstruksjoner. t Kommunikasjon. Utfordringer knyttet til utenlandske arbeidstakere og norsk språk Risikoreduserende tiltak 1 Inngjerding / avlåsing / skilting / portvakt 1Påbudt med hjelm og vernefottøy. Annet verneutstyr etter behov i forhold til arbeidsoppgaver 1 Jobbe i team 1 Informasjon om dagens oppgaver på de etablerte morgenmøtene 2 Forståelse av hverandres ansvars- og arbeidsoppgaver 3 Personell må ha forståelse for og eierskap til prosjektet 4 Holdningen skal ikke være “vi og dem”, alle må kunne se helheten på en lufthavn 5 Oppdaterte organisasjonskart distribueres 1 Arbeidstidsordninger 2 Følge opp at arbeidstidsordninger følges 1 Inneha rutiner som ikke lar seg tolke med skjønn, men som er klare og entydige 1 Nødvendig opplæring for å utføre oppgavene på en ensartet måte 2 Unngå hastverk i arbeidsprosessene 3 Viktig å vite om og forstå andres ansvars- og arbeidsoppgaver 1 Alle kabler i grunnen skal påvises før gravearbeidene starter 2 Graving nær kabler skal gjøres for hånd. Der det er mulig skal kabler gjøres spenningsløse før graving 1 Sikker jobbanalyse 2Gravearbeider gjøres med stabil skråningsvinkel 3 Hvis nødvendig, avstive grøfter med grøftekasser, avstive grøfter og skråninger med egnet maeriale 1 Sikker jobbanalyse 2 Prøvegrave 3 Forsterke grunnen ved masseutskifting eller etablering av nytt bærelag. 4 Forsterke grunnen med kjøresterke plater 1 Sikker jobbanalyse 2 Sertifisering av løfteutstyr/redskaper 3 Forutsetter bruk av kvalifisert personell med godkjent verneutstyr 1 Sikker jobbanalyse 2 Sertifisering av løfteutstyr/redskaper 3 Forutsetter bruk av kvalifisert personell med godkjent verneutstyr 1 Sikker jobbanalyse 2 Om nødvendig bruke rådgivere til vurdering av stabilitet fra riving starter til avsluttet. Stabilitet på eventuell gjenstående del 3 Aktiv bruk av miljøsaneringsbeskrivelse 1 Sikker jobbanalyse 2 Alltid ha arbeidsleder tilstede som behersker norsk skriftlig og muntlig, begge deler flytende 3 Oversette SHA-planer og annen nødvendig info til engelsk og andre aktuelle språk. 13 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 t Ved ombygging, sikring mot omgivelsene t t Ved ombygging, sikring mot spenningsførende anlegg Ved utskifting av glass i overlysfelt t Ved arbeider rundt og over overlysfelt t Ved riving/demontering av VVS-utstyr i plan 2/3 Inntransport av nye tyngre VVSinstallasjoner til ny varmesentral Inntransport av nytt vent.aggresgat til nytt teknisk rom over hovedinngang Hulltaking for nye inst under himling Støv og støy ved riving Arbeid med kraner/løfteutstyr t t t t t t Taktekking, varme arbeider, sikring mot fall 1 Avsperre med egnet sperreutstyr mot leietakere, brukere, publikum 2 Merking av rømningsveier må tilpasses ombyggingsarbeidene 3 Det må vurderes midlertidige sammenkoblinger av brannalarmanlegg for å ivareta sikkerhet Det må etableres rutiner og prosedyrer slik at det sikres mot spenning i anlegg som skal rives/ombygges Det må etableres rutiner slik at glass kan skiftes på en sikker måte og det må avsperres under og rundt arbeidsområde Det må sikres slik at hverken personer eller gjenstander kan falle ned på overlysfelt. Trangt med vanskelig adkomst. Uttransport til tak eller hulltaking i eks tak/vegg for å ta ut tunge installasjoner Vanskelig inntransport gjennom eks bygg? Vurdere å ta hull i eks vegg/tak for inntransport Innheising før lukking av nytt tak eller sette av transportåpning Sikre med stillas eller lift, sperre av under og rundt. Sikre med verneutstyr, vurdere alternative metoder 1. SJA 2. Sikre omgivelser 3. Sikre mot operativ drift 4. Sikre transport og oppstillingsareal 1. SJA 2. Varme arbeider utføres iht forskrifter 3. Sikring mot fall, rekkverk/avsperringer 4. Sikre lagret materiell slik at det ikke kan tas av vind/blast 14 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 Lufthavndrift Nr Risikoforhold Manglende skilting Parkering og bevegelse bak / i nærheten av fly Manglende oversikt over hvor på lufthavnen kjøretøy befinner seg Blokkering av utrykningsveier Utfall / utlegging av strøm / andre signalsystem Behov for belysning av anleggsområdet Flere entreprenører på samme sted til samme tid kan gi dårlig oversikt Svikt på kommunikasjonsutstyr Manglende mobildekning Oppkalling på feil radiofrekvens Skade på lufthavnens lysanlegg Kabelbrudd ved graving Arbeider etter normal arbeidstid Vakthold ved anleggsporter Hull i gjerdet som følge av arbeider Nysgjerrige personer utenfra kommer inn på lufthavnens avgrensede område Risikoreduserende tiltak 1 Byggeplassen skal utstyres med varsel-, påbuds-, forbuds-, og opplysningsskilt 1Opplæring på Airside Safety, ferdselsbestemmelser og lufthavnens blikjent-runde 2 Oppfølging av entreprenører og påse at alle kan og praktiserer bestemmelsene 3 Regulering av anleggstrafikken ved skilting og merking 1 Ferdselskart med navn på posisjoner skal forefinnes i alle anleggsmaskiner 2 Entydige kallenavn på kjøretøy slik at forveksling unngås (tårntjenesten må delta i valg av kallenavn) 3 Opplæring i Airside Safety og ferdselsbestemmelser 1 Sikre at maskiner ikke gjensettes i utrykningsveier 1 Planlegge og koordinere utlegging. 2 Gjennomføre risikoanalyser før gjennomføring 1 Belysning vurderes etter de til enhver tids gjeldende behov 2 Sørge for å slukke lyset etter bruk 1 Tett samordning av aktivitetene på byggeplassen (hovedbedrift) 2 Utpeke hovedbedrift 1 Redundante løsninger bør finnes 2 Avslutte arbeid og foreta evakuering 3 Avinors krav om reserveløsninger skal gjenspeiles i krav til entreprenørene 4 Vurdere krav til mobiltelefon som en reserveløsning 5 Varslingslister forefinnes i anleggsmaskin 1 Det skal brukes radio på alle steder der det er virksomhet på innsiden av gjerdet 2 Entreprenørene skal alltid ha kommunikasjon seg i mellom 3 Man kan ikke basere seg 100% på mobiltelefon Opplæring i fraseologi og bruk av radiokanaler og forståelse for viktigheten av dette 1 Inspeksjon og rapportering 2 Reservedeler må være raskt tilgjengelig 3 Inspeksjon og rapportering 1 Kabelpåvisning før graving igangsettes 2 Merking av kabler 3 Informere om at den som graver over kabel er ansvarlig for kabelskjøting i etterkant 4 Klargjøring av ansvarsforhold Avtales med Avinor lokalt 1 All innpassering skal kontrolleres 2 Gjennomføre securityopplæring for entreprenører 3 Gjennomføre opplæring i ferdselsbestemmelsene 1 Hyppige gjerdeinspeksjoner fra både Avinor og entreprenør 2 Hvis det oppdages hull ivaretas vakthold inntil reparasjon er foretatt 3 Beredskap for reparasjoner av gjerde 4 Bygge et midlertidig flyplassgjerde 1 Inspeksjon av gjerdetraséen 2 Uvedkommende må bortvises hvis overtredelse, alle har myndighet til denne typen bortvisning 3 Sikre at utstyr ikke er plassert nær gjerdetraséen 15 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 Flysikkerhet Nr Risikoforhold Fremmedlegemer (FOD (Foreign Object Debrees)) på rullebane Lysblending mot fly Kommunikasjon mellom tårn og anleggsarbeider Misforståelser i kommunikasjonen Uautorisert ferdsel på manøvreringsområdet Menneskelige faktorer (“jeg skulle bare…”) Nye aktører i anleggsfasen Parkering eller arbeid for nær rullebane Uventet svikt av teknisk utstyr som lysog radioanlegg Uforutsett innvirkning på lufthavnteknisk utstyr ved midlertidig flytting av gjerdet Risikoreduserende tiltak 1 Kompetanse / opplæring til alle som utfører anleggsarbeid 2 Krav til entreprenører før arbeid igangsettes 3 Avfallshåndtering 4 Sikring av last / varer som kan blåse inn på ferdselsområdet 5 Definisjon av hva som er en ryddig arbeidsplass 6 Kontroll av maskiner og utstyr etter utpassering fra ferdselsområdet. Kontrollere om ting kan ha falt av 7 Hyppige baneinspeksjoner 8 Rutiner for rengjøring av alle (inkl Avinors) maskiner og kjøretøy som skal inn på ferdselsområdet 9 Sjekkliste over håndverktøy som tas med inn på ferdselsområdet 10 Forståelse av at alle som oppholder seg på en lufthavn er ansvarlige for å fjerne evt FOD 1 Begrensning på hvilken retning (elevasjon og himmelretning) lysene skal peke under flybevegelser 2 Kommunikasjon mellom tårnpersonell og maskinførere via nøkkelpersonell som koordinerer med alle maskinførere 1 Nøkkelpersonell med opplæring skal koordinere alle maskiner 2 Etablere klare kommunikasjonskanaler 3 Ukeplan fra entreprenører viser når og hvor de skal jobbe 4 Restriksjoner på hvor mange områder det kan jobbes på samtidig 5 Etablere faste evakueringspunkter for maskinparken 6 Koordinator kommer til tårn hver morgen for briefing / informasjon om dagens arbeid 7 Forutsigbarhet ift fremdriftsplanen 1 Radiotelefonikurs og praktisk trening i forståelse av ord. Misforståelser er ikke uvanlig, god opplæring og forståelse er nødvendig. Nødvendig korrigering fra kolleger må være akseptabelt 2 Definere entydige navn på områder på lufthavnen 3 Klare og entydige navn på anleggsveiene 4 Vurdere valg av personell med flyplasserfaring til anleggsarbeid 5 Relevant skilting og merking av områdene som påvirker anleggsvirksomheten 6 Lytteplikt på radio 1 Opplæring i Airside Safety og lufthavnens ferdselsbestemmelser 2 Adgangskontroll (sjekk også gjerder for hull osv) 3 Opplæring i radiotelefoni / fraseologi 4 Oppdaterte ferdselskart med korrekte betegnelser skal forefinnes i alle anleggsmaskinene 5 Regulering av anleggstrafikken med skilting og merking 6 Etablere presise prosedyrer for ferdsel 1 Skape holdninger og ansvarlighet i form av informasjon 2 Opplæring 3 Nulltoleranse på gal oppførsel 4 Etablere klare og entydige prosedyrer som beskriver hvordan viktige arbeidsprosesser skal foregå 1 Alle selskaper som skal arbeide innenfor gjerdet trenger god briefing på forhånd 2 Opplæring av nye aktører 3 Informasjon om prosjektet og fremdrift 4 Deltakelse i lufthavnens etablerte møtefora 1 Opplæring av entreprenører 1 Etablere reparasjonsberedskap 2 Krav til entreprenør før kritisk arbeid 1 Foreta radioteknisk vurdering før oppsetting av gjerde 2 Banemåling av signaler etter oppsetting av gjerde 3 Skilting av restriksjonsområde rundt antennesystem 16 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 Flysikkerhet forts. Nr Risikoforhold Havari på anleggsmaskin som er på ferdselsområdet Parkering av utstyr eller kjøretøy restriksjonsområder Runway Incursion Åpne grøfter i sikkerhetsområde ved flybevegelser Støv på rullebanen som gir glatt bane Risikoreduserende tiltak 1 Rask informasjon via radio til tårn 2 Sikre beredskap for å kunne frakte havaristen bort 1 Opplæring i ferdsel på restriksjonsområder 2 Ivareta kommunikasjon med tårn om innkjøring og parkering på restriksjonsområder 3 Etablering av nye internveier må skiltes, i tillegg må alle involverte involveres 4 Etablere klare rutiner og skilter som beskriver hvor det ikke kan kjøres/parkeres 5 Tydelig skilting og merking av restriksjonsområdene 1 Sikre opplæring av alle entreprenører 2 Følgebil må vurderes i spesielle tilfeller 3 Vakthold må vurderes 4 Nattarbeid vurderes 5 Tydelig merking av evakueringspunkter for anleggsmaskiner 6 Lavsiktsprosedyrer, vurdere strengere krav til entreprenører 1 Krav til entreprenører om lukking av grøfter ved flybevegelser 2 Den som utfører baneinspeksjon skal være informert om anleggsarbeidet og gjøre særskilt inspeksjon av sikkerhetsområdet/grøftene 1 Banepreparering (spyling) 2 Ha utstyr for børsting og spyling av rullebane tilgjengelig 3 Krav til entreprenør om støvreduserende tiltak 17 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 4 FREMDRIFTSPLAN Prosjektets overordnede fremdriftsplan er vist annet sted i kontraktsdokumentene. Fremdriftsplanen skal slås opp og være lett synlig på samme sted som SHA-plan er oppslått. 4.1 Krav til prosjekterende virksomheter Under prosjektering skal prosjekterende virksomheter: 4.2 Vurdere tid avsatt til forskjellige arbeider i forhold til annet forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger. Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften skal følges slik at SHA-arbeidet ivaretas. KP skal påse at det samarbeides om realistiske tidsplaner og forutsetninger, herunder at tid avsatt for forskjellige arbeider vurderes til annet forutgående eller samtidig arbeid. Krav til utførende virksomheter Ved planlegging av egne arbeider skal utførende virksomheter sørge for at: Fremdrift ivaretar SHA-planens og myndighetenes krav til planlegging, gjennomføring og oppfølging av arbeidet mhp. SHA, og at tidskritiske arbeidsoperasjoner unngås. Den tid som faktisk skal brukes på de forskjellige typer arbeid eller arbeidsfaser justeres på bakgrunn av arbeidets fremdrift. Hovedbedrift skal sørge for at arbeidene samordnes mellom entreprisene, herunder påse at prosjektets fremdriftsplaner i tilfredsstillende grad tar hensyn til SHA-forhold og at det er tatt hensyns til samordnet sikkerhet ved arbeider som foregår i samme område. Avvik som har betydning for fremdriften skal håndteres på følgende måte: Dersom det iverksettes tiltak for å innhente tapt tid skal dette gjøres uten at dette medfører økt risiko (for eksempel ved økning av bemanning eller andre ressurser). Utførende virksomheter skal ved eventuell forsering av forsinket arbeid ivareta SHAplanens og myndighetenes krav til planlegging, gjennomføring og oppfølging av arbeidene. 18 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 5 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASSEN Hovedbedrift skal beskrive sitt forhold til (oversikt er ikke uttømmende): 6 Riggplan Orden og ryddighet Adkomstveier og ferdselsområder Håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Sikring av arbeidsområder Personlig verneutstyr ID-kort og mannskapslister Sertifisering av maskiner og utstyr Vernerunder/inspeksjoner Uønskede hendelser, farlige forhold og farlige handlinger Beredskapsplan (se også telefonliste ved alvorlige ulykker) AVVIKSBEHANDLING Utførende virksomheter skal via sitt internkontrollsystem ivareta og saksbehandle meldinger om uønskede hendelser, farlige forhold, farlige handlinger o.l. Kopi av meldingen skal sendes KU. Ved alvorlige hendelser skal KU informeres umiddelbart (se også telefonliste). 7 PERIODISK RAPPORTERING KP skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema; ”Statusrapport sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra KP”. Rapport sendes BHR KU skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema; ”Statusrapport sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra KU”. Rapport sendes BHR Hovedbedrift skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema; ”Statusrapport sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra HB”. Rapport sendes KU Sideentreprenører skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema; «Statusrapport sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra SE». Rapport sendes HB 19 A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13 8 TELEFONLISTE VED ULYKKER VIKTIGE TELEFONNUMMER ETAT INTERNT BRANNVESEN BRANNVESEN POLITI AMBULANSE TELEFONNUMMER SETT INN TLFNR 110 112 113 HB - ARBEIDSLEDER KOORDINATOR UTFØRELSE BYGGELEDER LUFTHAVNSJEF Leif Anker Lorentzen SIKKERHET- OG KVALITETSSJEF Anette Sigmundstad Heggen ARBEIDSTILSYNET DSB SETT INN TLFNR 969 03 223 970 80 495 952 622 76 488 86 214 81 54 82 22 48 21 20 00 DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap INSTRUKS VED ULYKKER: 1. 2. 3. 4. Varsle brannvesen, politi eller ambulanse Sikre ulykkesplassen på en forsvarlig måte og holde uvedkommende borte Yte førstehjelp til evt. trengende og bistå i redningsarbeidet etter nærmere ordre Varsle nærmeste overordnede/byggeleder/lufthavnsjef INSTRUKS VED BRANN: 1. Utløs brannmelder 2. Start slukking med det brannslukningsutstyr som finnes, hvis det synes mulig Vurder spredningsrisiko og forsøk å avgrense brannen om det ikke er mulig å slukke den 3. Tilkall brannvesenet slik som angitt på oppslag eller lufthavnens egen redningsetat 4. Varsle og tilkall arbeidssleder og byggeleder/lufthavnsjef 20 AV-H-U012-410 Vedlegg D10 - Krav til gravearbeider Versjon: 1 1. GENERELT Før det settes i gang arbeider etc. innenfor et flyplassområde, skal arbeidet meldes til lufthavnsjefen, eller prosjektleder/byggeleder som har fått ansvaret for å koordinere arbeidene. Berørte områder skal befares av de interesserte parter, og alle kabler og kabeltraseer, samt installasjoner for øvrig, vann- og kloakk- ledninger etc. innenfor områdene, skal være avmerket med angivelse av hvilke installasjoner som kan bli berørt av arbeidene. Utførende entreprenør skal før arbeidene settes i gang undertegne vedlagte erklæring. I de tilfeller hvor det er uunngåelig å kutte kabel, vann- eller kloakkledninger etc., skal lufthavnsjefen eller dennes representant underrettes i god tid slik at arbeidet kan tilpasses driften på flyplassen. Utførende entreprenør er ansvarlig for å planlegge arbeidet på en slik måte at driftsforstyrrelser begrenses til et minimum, både i omfang og tid. Utførende er ansvarlig for å overlevere eksisterende ledningsanlegg i samme stand slik det var før arbeidene tok til. 2. ERKLÆRING / TILLATELSE FOR GRAVEARBEIDER Prosjektnr/navn: A0310600 Helikopterterminal Entreprenør: _____________________ Anleggsområde:___________________________ Dato: _____________________ Arbeidets varighet: ___________________________ Undertegnede har ved befaring fått påvist følgende kabeltraseer, vann- og kloakkledninger etc. innenfor omsøkt anleggsområde: 1._______________________________________________________________________ 2.________________________________________________________________________ 3.________________________________________________________________________ Vi forplikter oss til å utføre arbeidene på en slik måte at det ikke voldes skade eller ødeleggelse på noen av de påviste anlegg og ledninger. Det samme gjelder synbare anlegg og ledninger selv om de ikke er påvist. For Byggherren For Entreprenøren _______________ den ___________ Lufthavnsjef _______________ den ___________ Ansvarlig leder Side 2 av 2 VEILEDNING Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D11 Dokumentnummer: AV-H-U012-411 Arkivnummer.: V1357 Versjon/Ikrafttr.: 1.01 Utarbeidet av: Olav Kringlebu Kontrollert av: Rune Roger Johansen Godkjent av: Olav Kringlebu 13.01.2010 VEDLEGG D11 YTRE MILJØ Side 1 av 3 AV-H-U012-411 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D11 1 13.01.2010 KRAV TIL IVARETAKELSE AV YTRE MILJØ 1.1 Ytre miljø Det stilles strenge miljøkrav til alle aktører som deltar i prosjektering, utbygging og drift av flyplassen. Kostnader for å oppfylle kravene skal være inkludert og kravene skal være gjenspeilet i entreprenørens rutiner, bl.a for renhold av maskiner, avfallshåndtering med mer. Entreprenøren skal sette seg inn i og følge krav og føringer som gjelder lufthavnen. Overordnede miljøkrav kan sammenstilles som følgende: Forurensning av luft, jord og vann/grunnvann skal unngås. Naturmiljøet skal ivaretas og inngrepene skal begrenses til det som er nødvendig for å etablere tiltaket. Forut for tiltak i uberørt natur skal entreprenør framlegge gjennomføringsplan for godkjenning. Beredskapsplaner skal utarbeides for eventuelle tilfeller med akutte forurensninger ved utslipp av olje, drivstoff eller kjemikalier, samt rutiner for varsling dersom eksisterende forurensninger påtreffes. Avvik fra kravene skal rapporteres umiddelbart til Byggherren 1.2 Krav til personell Ivaretakelse av det ytre miljø under Entreprenørens arbeider er et lederansvar. Entreprenøren skal utpeke en person pr. skift med tilstrekkelig kompetanse til å kunne ivareta ulike miljøspørsmål. Vedkommende er ansvarlig for å iverksette beredskapsplaner. Samtlige som skal arbeide på området, skal være kjent med de uønskede hendelser som kan inntreffe samt de rutiner og prosedyrer som iverksettes ved uønskede hendelser. Det legges spesielt vekt på at alle er opplært i henhold til beredskapsplanen. 1.3 Krav til adferd i og ved anleggsområdet Maskiner som ikke er i drift, og ved arbeidstids slutt, skal parkeres på anvist plass. Maskiner skal ikke gå unødig på tomgang, og skal ikke i noe tilfelle være uten tilsyn når motoren er i gang. Det kreves generelt god ryddighet og renhold på byggeplassen. 1.4 Krav til støvreduksjon Entreprenøren skal unngå støv og annen vindbåret forurensning i størst mulig grad. Flytrafikken er helt avhengig av at det kontinuerlig gjøres de nødvendige tiltak for å hindre støv, plast, papir osv. å blåse opp i lufta og dermed bli en sikkerhetsrisiko. 1.5 Krav til verksted med lagerfunksjon Hvis Entreprenøren har behov for verksted for vedlikehold av maskiner og utstyrslager, skal dette opparbeides på en anvist plass fra Byggherren. Verkstedområdet skal ha tett dekke med fall mot sluk. Alt avløpsvann skal ledes gjennom oljeutskiller med sandfang (etableres av Entreprenør) før tilknytning til avløpsnett. Oljeutskiller skal dimensjoneres i henhold til Forurensningsforskriften, kapittel 15. Drifts- og vedlikeholdsrutiner skal utføres i henhold til samme forskrift. Side 2 av 3 AV-H-U012-411 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D11 13.01.2010 1.6 Krav til maskiner og vedlikehold Samtlige maskiner som skal benyttes i området, skal være rengjort og i god teknisk stand (ref også pkt 5.9). For så langt som mulig å forhindre lekkasjer av drivstoff, smøremidler og hydraulikkvæsker skal alle maskiner være gjenstand for systematisk vedlikehold. Dersom vegetabilsk olje ikke kan benyttes i hydraulikksystemer, skal slangebruddsventil monteres. 1.7 Krav til innkjøp, lagring og fylling av drivstoff, oljeprodukter og kjemikalier Det skal i høyest mulig grad anvendes miljøvennlige produkter. Lagring av miljøfarlige og forurensende stoffer skal foregå på områder anvist av Byggherren, med muligheter for oppsamling av spill og søl (etableres av Entreprenøren), Nødvendig volum minimaliseres. Distribusjon av drivstoff lokalt skal foregå fra sertifiserte tankvogner med hurtigkobling. Det forutsettes at hver maskin har eget absorpsjonsmateriale med tilstrekkelig kapasitet tilpasset aktiviteten. Driftsinstruks skal utarbeides og være tilgjengelig for Byggherren. 1.8 Krav til avfallshåndtering og bestemmelser for spesialavfall Entreprenøren er ansvarlig for at det gjennomføres en forsvarlig og miljøvennlig avfallshåndtering. Avfallet skal sorteres, og det skal leveres for gjenvinning og gjenbruk bla. ved returordninger for emballasje, restmateriell, paller etc. Kvitteringer for levert avfall skal være tilgjengelig for Byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for forskriftsmessig behandling og oppbevaring av eget farlig avfall, og skal ha godkjent mellomlager for forskjellige typer farlig avfall fra egen virksomhet. Alt farlig avfall som kjøres ut av området skal registreres med mengder og avleveringssted, og kvittering for mottak av levert farlig avfall skal være tilgjengelig for Byggherren. Sluttrapport ihht avfallsforskriftens kap 15 leveres Byggherren og kommunen. 1.9 Krav til biologi Staten har gitt føringer for at tap av biologisk mangfold skal stanses og at fremmede og skadelige organismer ikke skal innføres eller få etablere seg. For Avinors virksomhet og denne kontrakten betyr det å beskytte eventuelle ønskede/vernede arter på lufthavnen og ikke å innføre fremmede arter. Anleggsmaskiner og frøblandinger skal være fri for slike arter. Opplysninger om dette tema kan søkes på www.dirnat.no med videre lenker og hos kommunen. Side 3 av 3 Drawing number: Revision ENZV-E-301 C01 Skjermvegger Ankomst Se ENZV-A-H046 (Oppriss skjermvegger Ankomst 1 og 2) Overdekket X116 X120 4800 X124 4800 X128 4800 E X132 4800 X136 4800 X140 4800 F X144 4800 X148 4800 X152 4800 X156 4800 G X160 4800 X164 4800 X168 4800 H Utvendig solavskjerming Port Eksisterende 12x12M Eksisterende 5x28M Eksisterende 12x12M Eksisterende 5x28M Eksisterende 5x28M H1710.4 11x21M Rw 41dB Eksisterende 12x12M H1710.5 4400x3000mm Plasseres i Eksisterende eksisterende 5x28M utsparing fra vindu Eksisterende 12x12M V11 V11 V11 V11 V11 V11 Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Rw 41dB Rw 41dB Rw 41dB Rw 41dB Rw 41dB Rw 41dB Rw 41dB 130 3800 203 202 Grov gard. H1844 Bagasjehall H1710 Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som glasseksjoner i fasaden Se ENZV-A-H042 (GV - H1800) 201 Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som glasseksjoner i fasaden Se ENZV-A-H042 (GV - H1800) IV4 IV4 Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som glasseksjoner i fasaden Se ENZV-A-H042 (GV - H1800) IV4 Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som glasseksjoner i fasaden Se ENZV-A-H042 (GV - H1800) IV4 Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som glasseksjoner i fasaden Se ENZV-A-H042 (GV - H1800) Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som glasseksjoner i fasaden Se ENZV-A-H042 (GV - H1800) Plasseres i eksisterende utsparing H1841.1 GV - H1841 206 IV1 12x12M BH=900 mm Kontor H1614 og overfelt 2303 F30s Rw 27dB Lager H1720 Rw 27dB H1614.1 10x21M F30s 105 R'w 44dB E30 2441 104 R'w 44dB 107 207 R'w 37dB R'w 44dB SIKKERHETSLUKE F30s H1710.1 10x21M 5675 1010 PC plass H1721 E30 Bagasje-scanner 1552 R'w 24dB R'w 37dB Venteareal mm H1800 Bagasje-scanner 3711 2700 50 Skranke til inspeksjon av bagasje E30 1010 H1700.7 10x21M Rw 27dB Rw 33dB H1615.1 10x21M H1640.1 10x21M H1641.1 10x21M R'w 37dB 1000 Eksisterende plassering av vekter beholdes i eksisterende H1800.4 posisjon Eksisterende Se ENZV-A-H044 H1800.8 (10x21M) 1688 90 E30 H1820.1 7x21M Innsjekkingsautomater WC M H1824 H1800.7 10x21M H1820.2 7x21M H1820.3 7x21M Innsjekkboks samme dimensjoner Innsjekkboks Eksisterende glassvegg i eksisterende posisjon D H1820 H1800.1 10x21M GV - H1651 R'w 24dB GV - H1652.1 R'w 24dB GV - H1652.2 H1651.1 (10x21M) Rw 27dB 100 Kontor H1651 3500 100 Kontor H1652 R'w 37dB R'w 48dB med samme dimensjoner H1830.2 7x21M E30 WC H1832 H1730.1 10x21M Rw 27dB F30s 1682 150 R'w 37dB IV2 12x12M BH=900 mm F30s Brannskap i eksisterende posisjon 2287 134 H1930.1 (12+8)x21M 433 El-tavler F30s E30 H1850.2 11x21M Kortleser 118 Gjenbruk av eksisterende glassvegg fra X186 (Y110-Y111) GV - H1730 Rw 27dB H1700.3 (10x21M) Rw 27dB H1700.4 (10x21M) GV - H1731 R'w 24dB R'w 24dB skyveluke GV - H1732 Rw 27dB H1700.5 (10x21M) Rw 27dB H1700.6 (10x21M) skyveluke R'w 37dB H1731 R'w 37dB H1732 GV - H1733 H1800.6 10x21M R'w 24dB WC H1812 skyveluke R'w 37dB H1930.4 (10x21M) kontrolleres/oppgraderes til brannkrav F30s E30 350 H1730 Se ENZV-A-H044 og ENZV-A-H052 Fasadeplater som overflate H1733 1230 R'w 37dB IV5 5x29M BH=80 mm Nedsenket matte IV5 5x29M BH=80 mm Fasadeplater som overflate Fasadeplater som overflate oppstikk Kiosk mm H1810 Gangareal og H1850 IV6 5x20M BH=80 mm R'w 37dB E30 1110 R'w 24dB R'w 37dB Fasadeplater som overflate 2300 Kontor H1653 Bagasje-scanner E30 H1861.1 10x21M Kortleser H1653.1 (10x21M) Rw 27dB skyveluke 3500 Unders.rom H1845 H1800.5 V13 R'w 34dB R'w 34dB GV - H1851 H1851.1 (10x21M) Rw 33dB Rw 41dB Se ENZV-A-H041 (glassparti inngang) Tavle/skjerm R'w 34dB 1528 Rev. nr. GV - H1852 H1852.1 (10x21M) Rw 33dB Tavle/skjerm H1850.1 10x21M R'w 34dB 1544 Revision LEGENDS Date Signature Drafting 30.09.14 KMH TAB TAB KMH Date Signature Controlled www.multiconsult.no C01 Rev. nr. Approved ISSUED FOR TENDER Revision Date: Avinor Hovedkontoret Postboks 150, 2061 Gardermoen 30.09.2014 Scale: STAVANGER AIRPORT SOLA BAGGAGE HANDLING SYSTEM 1:200 A3 Inventory nr. : Drawing nr.: Prosj.nr./ kontraktnr. Project man. Kjell Hansen Avinor: Drafting K.M.Halvorsen Controlled T.Bernhardsen Project man. T.Bernardsen - HELICOPTER TERMINAL GROUND FLOOR 1010 WC H1862 Sikkerhetssjekk H1860 R'w 37dB Kontroll Rw 27dB H1861 Brannskap i eksisterende posisjon Brannskap i eksisterende posisjon Se ENZV-A-H044 og ENZV-A-H052 R'w 24dB R'w 37dB 63 E30 E30 Eksisterende kontrolleres/oppgraderes til brannkrav F30s R'w 24dB GV - H1653 H1652.1 (10x21M) Rw 27dB 1010 WC M H1842 1010 5601 R'w 24dB HWC H1833 WC H1830.1 7x21M H1831 2298 GV - H1650 R'w 35dB H1650.1 (10x21M) Rw 33dB H1845.1 R'w 24dB 10x21M Rw 27dB 590 1460 H1900.2 10x21M 2340 H1600.4 (10x21M) fra X108 (Y110-Y111) Se ENZV-A-H044 H1800.3 10x21M M H1830 520 380 520 380 520 Brannskap i eksisterende posisjon Gjenbruk av H1620.5 eksisterende Eksisterende H1800.2 10x21M R'w 37dB El-tavler samme dimensjoner Kortleser WC H1823 WC H1633.3 7x21M H1635 Eksisterende plassering av servanter anvendes Eksisterende WC H1822 50 HWC H1643 WC H1821 Eksisterende plassering av servanter anvendes samme dimensjoner H1633.1 9x21M RS H1642 Innsjekkboks H1900.4 Eksisterende kontrolleres/oppgraderes til brannkrav F30s H1840.1 10x21M 90 H1630.1 9x21M Eksisterende plassering av servanter anvendes Eksisterende Innsjekkboks Innsjekkingsautomater 1010 Garderobe D H1633 106 2275 1010 630 1010 1010 fra X164 (Y110-Y111) Se ENZV-A-H044 fra X180 (Y110-Y111) Brannskap i ny posisjon. Plasseres i ny vegg 806 1010 Eksisterende plassering av vekter beholdes Dusj H1634 H1633.2 7x21M E30 Gjenbruk av eksisterende 2051 1950 Innsjekk/sikkerhetskontroll H1700 Se ENZV-A-H044 og ENZV-A-H052 kontrolleres/oppgraderes til brannkrav F30s Gjenbruk av eksisterende 1010 H1600.3 (10x21M) H1600.2 10x21M Eksisterende 90 H1600.1 10x21M 1010 1513 126 3982 1950 Eksisterende glassvegg i eksisterende posisjon 1010 1500 1049 90 1010 Korridor H1600 F30s 1010 1087 Garderobe H H1630 2010 H1900.1 (12+8)x21M R'w 37dB Kortleser R'w 34dB 2050 100 Tavle/skjerm Kontroll H1722 324 Rw 33dB H1616.1 (10x21M) Bagasje-scanner Bagasje-scanner 2435 IO-rom H1615 IKT H1641 1010 RS H1640 90 R'w 44dB 313 H1700.8 10x21M Rw 27dB Draktinnlevering H1843 50 Skranke innlevering av drakter 101 103 1010 H1720.1 10x21M R'w 24dB 1010 1010 102 E30 50 613 H1710.2 10x21M 50 50 Ankomst H1840 100 R'w 44dB R'w 24dB 1010 500 106 90 Plasseres i eksisterende utsparing V1 11x15M BH=900 mm IV4 1010 Plasseres i eksisterende utsparing VF H1841 Nedsenket matte Rw 41dB IV4 Eksisterende glasseksjon i eksiste Rw 41dB 1210 546 1907 Plasseres i eksisterende utsparing Eksisterende glasseksjon i eksisterende posisjon 2963 11x15M BH=900 mm Rw 41dB Rw 41dB Utvendig solavskjerming V1 V1 11x15M 11x15M BH=900 mm BH=900 mm 205 204 Utvendig solavskjerming H1844.1 12x21M GV - H1800 2700 Rw 41dB Skraperist H1841.2 Utskifting av eksisterende port med ny port i samme posisjon og dimensjoner H1710.3 Port K og overfelt Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) 1324 Eksisterende 12x12M Eksisterende 12x12M 4800 Skraperist V12 V11 1324 Eksisterende 5x28M X176 4800 J Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger og materialer som eksisterende Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden) Luke Ei60 Skraperist X172 4800 I 2922 X112 ENZV-E-301
© Copyright 2024