STAVANGER LUFTHAVN, SOLA

STAVANGER LUFTHAVN, SOLA
HELIKOPTERTERMINAL
OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING
KONKURRANSE MED FORHANDLING
T-183684 BAGASJETRANSPORTANLEGG
Oktober 2014
Tilbyderne
Vår saksbehandler
Vår dato
Vår referanse
Henrik Stensland
2014-10-23
T-183684
Deres dato
Deres ref
Stavanger lufthavn, Sola - Helikopterminal – Tilbudsinnbydelse T-183684 –
K601 Bagasjetransportanlegg
Avinor viser til avholdt prekvalifiseringskonkurranse for bagasjesorteringsanlegg på Stavanger
lufthavn, Sola og oversender herved tilbudsgrunnlag for leveranse og montasje av ovennevnte
entreprise i Helikopterterminalen.
Tilbudsinnbydelsen består av følgende dokumenter:
Bok 1, Tilbudsinnbydelse
 Dette forespørselsbrev
 Tilbudsinnbydelse
Bok 2, Kontrakt
 Del I Avtaledokument
 Del II Kontraktsbestemmelser
 Del III Kontraktsbilag A-F
Tilbudsinnbydelsen beskriver hvordan tilbudet skal utarbeides og struktureres.
Kontrakt vil bestå av dokumentene i Bok 2 med vedlegg utarbeidet av tilbyder i tilbudet.
Kontrakten vil bli tildelt i konkurranse med andre tilbydere på bakgrunn av de evaluerte tilbud i
overensstemmelse med de angitte tilbudsregler.
Med vennlig hilsen
_________________
Morten Møller
Prosjektkoordinator
Postboks 150
2061 Gardermoem
telefon
22 94 20 00
telefaks
22 94 23 90
e-post
[email protected]
web
www.avinor.no
org.nr.
985198292
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
BOK 1
TILBUDSINNBYDELSE
2.
BOK 2
KONTRAKT
DEL I
AVTALEDOKUMENT
DEL II
KONTRAKTSBESTEMMELSER
DEL III
KONTRAKTSBILAG
Bilag A:
Generelle bestemmelser
Bilag B:
Vederlag og Mengdebeskrivelse; B1 Teknisk Beskrivelse
Bilag C:
Framdrift
C1 Byggherrens fremdriftsplan
C2 Kontraktsmilepæler
Bilag D:
Administrative Bestemmelser
D1 Partenes representanter
D2 Byggherrens organisasjon
D3 Entreprenørens organisasjon
D4 Lokalt regelverk
Skjema/ansvarserklæring varme arbeider
Airside Safety
Regler for adgang
D5 Endringsanmodning
D6 Endringsordre
D7 FDV Dokumentasjon
Produksjon av tegninger
dok. Nr. AV-K-D004
FDV Dokumentasjon
dok. Nr. AV-K-D005
Krav til brukerhåndbok
dok. Nr. AV-K-D006
Krav til utstyrsdokumentasjon
dok. Nr. AV-K-D007
Eksempel på HUL liste
dok. Nr. AV-K-D007-01
Sosileveranser for ledningsdata
dok. Nr. AV-K-D007-02
D8 Krav til sikring av kvalitet
D9 Overordnet SHA-plan med:
Skjema Statusrapport KP
Skjema Statusrapport KU
Skjema statusrapport SHA fra entreprenør
Skjema statusrapport SHA fra Hovedbedrift
D10 Krav til gravearbeider
D11 Krav til ytre miljø
D12 Krav til innmåling
D13 Avinors gjerdenorm
Bilag E:
Tegninger
Bilag F:
Underentreprenører og Underleverandører
VEILEDNING
Bok 1 Tilbudsinnbydelse entreprise
Dokumentnummer:
AV-H-U011-02
Arkivnummer.:
V1332
Versjon/Ikrafttr.:
2.01
Utarbeidet av:
Jan-Ove Strømmen
Kontrollert av:
Jan-Ove Strømmen
Godkjent av:
Gunn-Sølvi Arveschoug
17.11.2010
Tilbudsinnbydelse
Konkurranse med forhandling
Stavanger Lufthavn, SolaT-183684– HelikopterterminalK601 Bagasjetransportanlegg
Side 1 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
oktober.2014
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING ................................................................................................................ 3
1.1
Innbydelse ............................................................................................................... 3
1.2
Kunngjøring ............................................................................................................. 3
1.3
Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften mv..................................... 3
1.4
Avlysning ................................................................................................................. 3
1.5
Utgifter til å delta i konkurransen ............................................................................. 3
2
KONKURRANSEGRUNNLAGET MV. ........................................................................... 4
2.1
Konkurransegrunnlaget ........................................................................................... 4
2.2
Informasjonsmøte/befaring ...................................................................................... 4
2.3
Endringer av konkurransegrunnlaget ....................................................................... 4
2.4
Leverandørens ansvar for å avklare uklarheter ....................................................... 4
3
TILBUDET ..................................................................................................................... 5
3.1
Tilbudsbrevet........................................................................................................... 5
3.2
Tilbudsvedleggene .................................................................................................. 5
3.3
Språk, format, forsegling og merking ....................................................................... 5
3.4
Leveringsadresse .................................................................................................... 6
3.5
Leveringsfrist ........................................................................................................... 6
3.6
Vedståelsesfrist ....................................................................................................... 6
3.7
Forbehold og avvik .................................................................................................. 6
3.8
Alternative tilbud ...................................................................................................... 7
3.9
Deltilbud .................................................................................................................. 7
3.10 Annet ...................................................................................................................... 7
4
OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDET ..................................................... 7
4.1
Avvisning ................................................................................................................. 7
4.2
Forhandlinger .......................................................................................................... 8
4.3
Valg av tilbud........................................................................................................... 8
4.4
Tildelingsbeslutningen ............................................................................................. 9
5
VEDLEGG ................................................................................................................... 10
5.1
Prisskjema (Tilbudsvedlegg nr 1) .......................................................................... 10
5.2
Skjema for forbehold/avvik (Tilbudsvedlegg nr 2) .................................................. 13
5.3
Beskrivelse av prosjektstyring/kvalitetsstyring (Tilbudsvedlegg nr 3) .................... 15
Side 2 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
1
1.1
oktober.2014
INNLEDNING
Innbydelse
Avinor AS, heretter kalt oppdragsgiver, inviterer med dette leverandører som er prekvalifisert
gjennom konkurranse for bagasjesorteringsanlegg på Stavanger lufthavn, Sola til å inngi
tilbud i konkurranse om entreprise:
Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– Helikopterterminal- K601
Bagasjetransportanlegg
i tilknytning til ombygging og utbygging av Helikopterterminalen.
Konkurransen gjennomføres som en begrenset konkurranse (prekvalifisering) med
forhandlinger, jf forsyningsforskriftens § 5-1.
1.2
Kunngjøring
Anskaffelsen er kunngjort i Doffin-databasen (www.doffin.no) og Tenders Electronic Daily
(TED) den 26.03.2014
1.3
Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften mv.
Anskaffelsen er omfattet av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og Forskrift
om innkjøpsregler i forsyningssektorene av 7.april 2006 nr. 403 (Forsyningsforskriften). For
anskaffelsen gjelder i tillegg bestemmelsene i konkurransegrunnlaget.
Konkurransen vil bli gjennomført i samsvar med god anbuds- og forretningsskikk, som sikrer
likebehandling av tilbyderne, jf de grunnleggende kravene i Forsyningsforskriftens § 3-1.
Leverandørene skal under ingen omstendigheter samarbeide i strid med bestemmelsene i
lov av 5. mars 2004 nr 12 (konkurranseloven). Ved lovstridig samarbeid vil tilbudet fra de
aktuelle leverandørene bli avvist.
1.4
Avlysning
Dersom det foreligger en saklig grunn for ikke å videreføre konkurransen, kan oppdragsgiver
avlyse konkurransen. Deltakerne i konkurransen har i så fall ikke krav på erstatning for
kostnader til å utarbeide søknad, tilbud og andre kostnader som deltakerne er påført som
følge av konkurransen.
1.5
Utgifter til å delta i konkurransen
Leverandøren må selv dekke kostnader til å utarbeide tilbud og andre kostnader han påføres
ved å delta i konkurransen.
Side 3 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
2
oktober.2014
KONKURRANSEGRUNNLAGET MV.
2.1
Konkurransegrunnlaget
Konkurransegrunnlaget består av:


Tilbudsinnbydelsen (dette dokumentet) som redegjør for prosessen frem til
kontraktsinngåelse.
Kontraktsdokumenter. Følgende dokumenter er vedlagt:
o Del I Avtaledokumentet
o Del II Kontraktsbestemmelser
o Del III Kontraktsbilag
Alle dokumenter utsendt av oppdragsgiver i forbindelse med konkurransen er
oppdragsgivers eiendom.
2.2
Informasjonsmøte/befaring
Det vil ikke bli avholdt informasjonsmøte og befaring.
2.3
Endringer av konkurransegrunnlaget
Oppdragsgiver har rett til å foreta endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er
vesentlige. Dersom endringer foretas så sent at det er vanskelig for leverandøren å ta
hensyn til det i tilbudet, vil oppdragsgiver fastsette en forholdsmessig forlengelse av
tilbudsfristen.
Oppdragsgiver oppfordrer leverandøren til å stille spørsmål eller be om avklaring i henhold til
pkt 2.4. Forespørsel skal fremsettes i god tid før tilbudsfristens utløp. Så fremt det lar seg
gjøre innen tilbudsfristens utløp, vil oppdragsgiver sende en skriftlig meddelelse til samtlige
tilbydere hvor spørsmål og svar angis i anonymisert form.
Spørsmål skal stilles skriftlig med e-post, merkes ”Spørsmål Stavanger Lufthavn, Sola-T183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjetransportanlegg ”, og rettes til oppdragsgivers
kontaktperson:
2.4
Navn:
Avinor AS c/o Faveo Prosjektledelse AS v/ Morten Møller
E-postadresse:
[email protected]
Leverandørens ansvar for å avklare uklarheter
Leverandøren plikter, i god tid før tilbud inngis, å foreta en grundig gjennomgang av
konkurransegrunnlaget, for å avdekke eventuelle uklarheter. En slik gjennomgang skal
gjennomføres på et så tidlig tidspunkt, at det er tid til å korrigere uklarhetene før endelig
Side 4 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
oktober.2014
tilbud inngis. Dersom leverandøren ikke melder fra om uklarhet, eller dersom leverandøren
ikke oppdager uklarheter som burde vært avdekket ved en grundig gjennomgang av
konkurransegrunnlaget, har leverandøren risikoen for eventuell tolkningstvil.
3
TILBUDET
3.1
Tilbudsbrevet
Tilbudet skal inneholde et tilbudsbrev som er undertegnet av en person som har fullmakt til å
forplikte tilbyderen. Tilbudsbrevet skal som minimum angi:


Oversikt over tilbudsvedleggene.
Navn, telefonnummer og e-post adresse til den eller de som er tilbyders
kontaktperson i konkurransefasen. Kontaktpersonen(e) skal ha fullmakt til å
representere tilbyderen i eventuelle forhandlinger.
I tillegg skal tilbyderen som en del av tilbudet levere:
 Bilag D, vedlegg D1, «Partenes representanter»
 Bilag D, vedlegg D3, Organisasjonskart for kontraktsgjennomføring «Entreprenørens
organisasjon», med angivelse av nøkkelpersoner
 Bilag F, Underentreprenører/-leverandører
3.2
Tilbudsvedleggene
Tilbudet skal inneholde de tilbudsvedlegg som er angitt i pkt 4.3 ”Valg av tilbud”, jf tabellen
som viser tildelingskriteriene og tilhørende dokumentasjonskrav. Tilbudsvedleggene skal
inneholde den dokumentasjon som er beskrevet i tabellens kolonne C:
”Dokumentasjonskrav”.
Dokumentasjonen skal systematiseres i hht. den vedleggsstrukturen som fremgår av
tabellens kolonne D: ”Tilbudsvedlegg”.
3.3
Språk, format, forsegling og merking
Tilbudet skal være skriftlig og utformes på norsk.
Tilbudet skal leveres i to eksemplar på papir, hvorav et merkes «original». I tillegg skal ene
forsendelsen inneholde en komplett versjon levert på CD eller minnepinne. Formatet skal
være pdf.
Tilbudet skal leveres i lukket forsendelse, dvs i konvolutt eller pakke som er gjenklistret eller
forseglet på annen måte. Det er ikke tillatt å innlevere tilbudet elektronisk som e-post eller
telefaks. Tilbudet skal merkes:
“Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– Helikopterterminal- K601
Bagasjetransportanlegg»
Side 5 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
3.4
oktober.2014
Leveringsadresse
Tilbudet sendes/innleveres til:
Postadresse:
Gateadresse (v/direkte levering):
Avinor AS
Att: Anne Aareskjold
Adresse: Flyplassveien 230
4055 Sola
Avinor AS
Att: Anne Aareskjold
Adresse: Flyplassveien 230
4055 Sola
3.5
Leveringsfrist
Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende senest:
13.11.2014 kl. 13.00
Tilbud som kommer frem til leveringsadressen etter tilbudsfristens utløp vil bli avvist. Dette
gjelder uavhengig av om tilbyderen kan bebreides for forsinkelsen eller ikke.
3.6
Vedståelsesfrist
Tilbud kan tilbakekalles eller endres innen tilbudsfristens utløp. Tilbakekall og endring skal
skje skriftlig. Endring av tilbud er å betrakte som et nytt tilbud.
Etter utløpet av tilbudsfristen er tilbud bindende frem til utløpet av vedståelsesfristen. Dersom
tilbyderen velger å trekke tilbake et bindende tilbud, har oppdragsgiver rett til å kreve
erstattet sitt økonomiske tap som følge av dette.
Vedståelsesfristen er kl. 24.00 den 13.02.2015
3.7
Forbehold og avvik
Forbehold og avvik vil kunne føre til avvisning, jf pkt 4.1. Før tilbyder eventuelt tar forbehold
eller utformer tilbud med avvik bør derfor juridisk kompetanse konsulteres. I stedet for
forbehold/avvik oppfordrer oppdragsgiver leverandørene til å stille spørsmål underveis i
gjennomføringen av anskaffelsen, jf pkt 2.3 og 2.4.
Tilbyders henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som
forbehold dersom vilkårene avviker fra foreliggende konkurranse- eller
kontraktsbestemmelser. Slike henvisninger vil følgelig kunne lede til avvisning, jf pkt 4.1.
Forbehold og avvik skal være presist og entydig beskrevet.
Forbehold og avvik skal beskrives på eget skjema, jf pkt 5 nedenfor. Tilbyderen kan ikke
påberope forbehold og avvik som ikke fremgår av skjema. Oppdragsgiver har likevel rett til å
Side 6 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
oktober.2014
ta hensyn til åpenbare forbehold og avvik som ikke fremgår av skjemaet, dersom han skulle
oppdage slike under evalueringen.
Utfylt skjema for eventuelle forbehold/avvik skal inntas i tilbudet som tilbudsvedlegg nr 2.
3.8
Alternative tilbud
Alternative tilbud aksepteres ikke. Tilbud på andre løsninger enn de spesifiserte eller som på
annen måte ikke er i overensstemmelse med konkurransegrunnlaget vil derfor anses som
tilbud med avvik eller forbehold, jf pkt 3.7 ovenfor.
3.9
Deltilbud
Det er ikke adgang til bare å gi tilbud på deler av beskrevet arbeidsomfang.
3.10 Annet
3.10.1 Tilbudsmottak
Tilbudene vil bli påført tidspunkt for mottakelse etter hvert som de kommer inn. På
anmodning vil oppdragsgiver skriftlig bekrefte mottak av tilbud.
3.10.2 Tilbudsåpning
Tilbudsåpning vil finne sted 13.11.2014 kl. 14.00. Åpning skal foretas av minst to
representanter for oppdragsgiver. Tilbyder har ikke rett til å være tilstede ved åpningen.
3.10.3 Retur av tilbud
Avviste og forkastede tilbud vil ikke bli returnert til tilbyder.
3.10.4 Offentlighet
I henhold til § 23 i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr
16 (”Offentleglova”), er tilbud unntatt offentlighet kun frem til leverandør er valgt.
Oppdragsgiver har taushetsplikt om forretningshemmeligheter i tilbudene, jf
forsyningsforskriftens § 3-2.
Ved begjæring om innsyn i leverandørens tilbud vil oppdragsgiver ta kontakt med
leverandøren for å avklare hvilke opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter.
Oppdragsgiver har plikt til å gjøre en selvstendig vurdering av hva som er omfattet av
taushetsplikten, og leverandørens vurderinger kan derfor ikke automatisk legges til grunn.
4
4.1
OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDET
Avvisning
Oppdragsgiver skal avvise et tilbud dersom:
Side 7 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise




oktober.2014
Tilbudet er kommet frem til angitt leveringssted etter tilbudsfristens utløp, jf punkt 3.4
og 3.5.
Tilbudet etter gjennomførte forhandlinger inneholder vesentlige forbehold
Tilbudet etter gjennomførte forhandlinger er i strid med bestemmelsene om
alternative tilbud, jf punkt 3.8
Tilbudet etter gjennomførte forhandlinger på grunn av avvik, forbehold, feil,
ufullstendigheter, uklarheter eller lignende kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal
bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene
Oppdragsgiver kan avvise et tilbud dersom:


4.2
Tilbudet er avgitt i strid med bestemmelsene om deltilbud, jf punkt 3.9
Tilbudet ikke er utformet i tråd med punkt 3.1, 3.2 og 3.3
Forhandlinger
Etter tilbudsfristens utløp vil oppdragsgiver foreta forhandlinger med de økonomisk mest
fordelaktige tilbudene basert på tildelingskriterier oppgitt i pkt. 4.3. Tilbudene fra de øvrige
tilbyderne er fortsatt bindende frem til vedståelsesfristens utløp, og disse tilbyderne kan bli
invitert til forhandlinger senere.
Forhandlingene kan gjelde alle sider ved tilbudene. Oppdragsgivers forhandlingsutspill anses
ikke som et avslag av det opprinnelige tilbudet, med mindre tilbyder har fått skriftlig melding
fra oppdragsgiver, hvor det klart fremgår at tilbudet er avslått.
Dersom forhandlingene resulterer i endring av leverandørens tilbud, skal dette bekreftes
skriftlig. Alle slike endringer anses som nye tilbud, som er bindende til vedståelsesfristens
utløp. Endringen innebærer ikke at det opprinnelige tilbudet opphører å være bindende. Alle
tilbud er således bindende til vedståelsesfristens utløp.
Oppdragsgiver vil under forhandlingene ikke gi noen tilbyder opplysning om det eksakte
innholdet av de øvrige tilbud.
De tilbydere som deltar i forhandlingene, vil bli gitt en felles frist å komme med sitt endelige
tilbud. Etter at endelige tilbud er innkommet, vil det ikke bli gjennomført ytterligere
forhandlinger.
4.3
Valg av tilbud
Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på
kriteriene i kolonne A nedenfor. Kriterienes vekt er angitt i kolonne B. Kravet til
dokumentasjon er angitt i kolonne C. Dokumentasjonen skal systematiseres i henhold til den
vedleggstrukturen som fremgår av kolonne D.
Side 8 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
oktober.2014
A - Tildelingskriterier B- Vekt
C - Dokumentasjonskrav
D- Tilbudsvedlegg
Pris


Tilbudsvedlegg nr 1:
Utfylt prisskjema

Tilbudsvedlegg nr 2:
Utfylt skjema for
forbehold/ avvik

Beskrivelse fra
leverandør som eget
vedlegg, 1 A4 side.
Merkes:
Tilbudsvedlegg nr.3
80 %
Utfylt prisskjema med
opplysninger om totalpris
samt priselementer som
enhetspris, timepris,
påslagsprosenter etc.

Prosjektstyring/
kvalitetsstyring
4.4
20%
Forbehold og avvik som
har betydning for pris
Kfr. Bok 2 Del III Vedlegg D8:

Konkret beskrivelse av
kvalitetssystem som
leverandør skal etablere
for prosjektet/
kontraktsarbeidet iht pkt.2
Kvalitetssystem

Konkret beskrivelse av
kvalitetsplan som
leverandør skal etablere
for prosjektet/
kontraktsarbeidet iht pkt.3
Kvalitetssystem
Tildelingsbeslutningen
Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt vil bli skriftlig meddelt
samtidig til alle tilbyderne i rimelig tid før kontrakt inngås. Med ”kontrakt inngås” menes
tidspunkt for undertegning av kontrakt.
Meddelelsen vil inneholde en kort begrunnelse for valget og angi frist for tilbyderne til å klage
over beslutningen.
Side 9 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
5
5.1
oktober.2014
VEDLEGG
Prisskjema (Tilbudsvedlegg nr 1)
5.1.1 Kostnadssammenstilling
10.1
Fellesytelser
NOK ………………………..
691.0.01
Bagasjetransportanlegg,
avgående standardbagasje
NOK ………………………..
Bagasjetransportanlegg for
bagasjeutlevering
NOK ………………………..
691.0.03
Data og styringssystem
NOK ………………………..
691.0.04
Dokumentasjon
NOK ………………………..
691.0.05
Service i garantitiden
NOK ………………………..
691.0.07
Reservedeler og verktøy
NOK
691.0.02
Sum eks. mva
NOK ………………………..
+ 25 % mva
NOK
Tilbudssum inkl.mva
NOK
Det vises til prisskjemaer i bilag B1 Teknisk beskrivelse som skal leveres komplett
utfylt.
5.1.2 Lønns-/prisstigning
Dersom tilbud har krav om at kontraktssummen skal reguleres for lønns/prisendring, skal dette fremgå klart av Leverandørens tilbudsbrev.
Reguleringen skal da beregnes med Statistisk Sentralbyrås indeks for
boligblokk, tabell A. Utregningen skjer etter NS3405, totalindeksmetoden
med avregningsperiode lik kalendermåneden. Basisindeks er indeks i
påfølgende måned etter tilbudsdato.
Eventuelt et fastpristillegg for lønns-/prisendring på
Side 10 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
oktober.2014
kr …………………,- ekskl.mva. (Leverandør oppgir)
Krav om prisstigning vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling
og medregnet ved tilbudsevalueringen. Om fastpris ikke er oppgitt, vil det
for evaluering/sammenligning med øvrige tilbud bli beregnet med 4,5% pa.
5.1.3 Krav om prisjustering/-regulering ved kursendring
Krav om prisjustering/-regulering ved kursendring skal fremgå av post 013 i
bilag B1 Teknisk beskrivelse og vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1
Kostnadssammenstilling og medregnet ved tilbudsevalueringen.
5.1.4 Timepriser
Timepriser skal fremgå av post 013 i bilag B1 Teknisk beskrivelse. Ved
tilbudsevalueringen vil det bli beregnet en «pris for tillegg timearbeid»,
beregnet på følgende måte:
normert mengde «tilleggsarbeid/timeverk» (lik for alle tilbud)
multiplisert med tilbudets timepriser.
Dette vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling og medregnet
ved tilbudsevalueringen.
5.1.5 Påslag
Prosjektpåslag på materiell på netto faktura ……………………….%
Prosjektpåslag underentreprenører ………………………..............%
Prosjektpåslag for tiltransport av underentreprenør ……………….%
Ved tilbudsevalueringen vil det bli beregnet en pris for påslag (faktor F) for
materiell, beregnet på følgende måte:
normert mengde «tillegg/materiell» (lik for alle tilbud) multiplisert
med tilbudets prosjektpåslagsprosent
Faktor F i post 012 i bilag B1 Teknisk beskrivelse.
Dette vil bli tillagt pris i pkt. 5.1.1 Kostnadssammenstilling og medregnet
ved tilbudsevalueringen.
Side 11 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
oktober.2014
5.1.6 Brakkebehov og bemanning
Brakkebehov er stipulert til ………. personer for skifterom/toalettbrakke
Brakkebehov er stipulert til ………..personer for spisebrakke
Normal bemanning på prosjektet ……… mann, kan økes til ……… mann.
Side 12 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
5.2
5.2.1
oktober.2014
Skjema for forbehold/avvik (Tilbudsvedlegg nr 2)
Innledning
Dette skjemaet skal alltid fylles ut av tilbyderen og vedlegges tilbudet.
Dersom tilbudet inneholder forbehold/avvik skal disse beskrives entydig og presist i
skjemaet. Som utgangspunkt skal den komplette beskrivelsen av forbeholdet/avviket inntas i
skjemaet. Det er likevel adgang til å innta en henvisning til en slik beskrivelse i andre
spesifiserte deler av tilbudet.
5.2.2
Navn på anskaffelsen
Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjetransportanlegg
5.2.3
Navn på tilbyder
5.2.4
Tilbyders forbehold til og avvik fra konkurransegrunnlaget
Alternativ 1: Tilbudet inneholder ingen forbehold til eller avvik fra konkurransegrunnlaget
Alternativ 2: Tilbudet
konkurransegrunnlaget:
Beskrivelse
inneholder
følgende
forbehold
til
og/eller
avvik
fra
Eventuell
henvisning til
konkurransegrunnlaget
Side 13 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
Beskrivelse
oktober.2014
Eventuell
henvisning til
konkurransegrunnlaget
Side 14 av 15
AV-H-U011-02 Bok 1 Tilbudsinnbydelse - entreprise
5.3
oktober.2014
Beskrivelse av prosjektstyring/kvalitetsstyring (Tilbudsvedlegg nr 3)
Beskrivelse fra leverandør som eget vedlegg, 1 A4 side. Merkes:
Tilbudsvedlegg nr.3
Sted/dato
Underskrift tilbyder
Side 15 av 15
Bok 2 Del I - Avtaledokument
Bok 2 Kontraktsdokumenter
Del I Avtaledokument
Stavanger Lufthavn, Sola-T-183684–
HelikopterterminalK601 Bagasjebånd
AVTALEDOKUMENT
Kontrakt nr: Stavanger Lufthavn, Sola-K-183684– Helikopterterminal- K601 Bagasjebånd
Mellom
og
AVINOR AS, foretaksnummer 985 198 292
Postboks 150
2061 Gardermoen
som Byggherre
NN, foretaksnummer: nn,
nn
nn
som Entreprenør
er det inngått følgende avtale:
Bok 2 Del I - Avtaledokument
1.
Kontraktsarbeidet
Entreprenøren påtar seg å levere kontraktsarbeidet som beskrevet og i samsvar med krav og bestemmelser som fremgår
av dette Avtaledokument, Del II – Kontraktsbestemmelser og Del III – Kontraksbilag, og med endringer/presiseringer i
henhold til vedlegg 1 og 2 til dette Avtaledokumentet.
Entreprenøren stiller følgende personell tilgjengelig som prosjektleder / anleggsleder:
Navn 1 (som prosjektleder)
Navn 2 ( som anleggsleder)
2.
Kontraktssum
Kontraktsarbeidet skal leveres for:
Tilbudssum av ……….
kr.
Korreksjoner iht Vedlegg 1:
kr.
Sum eks. merverdiavgift:
kr.
Merverdiavgift 25%:
kr.
Kontraktsum :
kr.
n
n
n
n
n
Indeksregulering av Kontraktsum er ikke relevant for denne Kontrakten.
4.
Kontraktsdato
Kontraktsdato er satt til dd.mm.år jf. Bestillingsbrev av dd.mm.år.
5.
Mengdekontroll
Mengdekontroll er ikke relevant for denne Kontrakten.
6.
Entreprenørens sikkerhetsstillelse
Sikkerhetsstillelse i henhold til kontraktens bestemmelser skal leveres Byggherren senest 2 uker etter Kontraktsdato.
Dokumentasjon må være godkjent av Byggherren før første faktura og etterfølgende fakturaer blir betalt.
7.
Forsikring
Entreprenøren skal forelegge Byggherren for kontroll, kopier av forsikringsbeviser med bekreftelse fra forsikringsselskap i
henhold til kontraktens bestemmelser før arbeidene påbegynnes og senest 2 uker etter Kontraktsdato. Dokumentasjon må
forelegges Byggherren før første faktura og etterfølgende fakturaer blir betalt.
8.
Administrative dokumenter
Entreprenøren skal forelegge Byggherren
 Omforent Styringsplan iht kravene i Bilag C,
 SHA-plan iht kravene i Bilag D09
 Kvalitetsplan iht kravene i Bilag D08
senest 2 uker etter Kontraktsdato.
9.
Tidsfrister
Tidsfrister inkludert dagmulktbelagte milepæler, er iht Del III – Bilag C.
10.
Kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktbestemmelser gjelder NS 8405:2008, med de avvik og supplerende bestemmelser gitt i
Kontraktenes Del II - Kontraktsbestemmelser.
Dette Avtaledokumentet med Del II – Kontraktsbestemmelser og Del III – Kontraktsbilag er utferdiget i to eksemplarer,
Side 2 av 5
Bok 2 Del I - Avtaledokument
hvorav partene beholder hvert sitt.
Oslo, den……………..
.....................................………
nn
AVINOR AS
…………………… den……………..
..................................….…….
nn
nnn
Side 3 av 5
Bok 2 Del I - Avtaledokument
Vedlegg 1 Korreksjoner til kontrakt
Følgende korreksjoner er avtalt gjennom avklaringer i tilbudsfasen. For detaljer se Bilag B.
nnnn
nnnn
nnnn
Sum korreksjoner
kr n,kr n,kr n,kr n,-
Side 4 av 5
Bok 2 Del I - Avtaledokument
Vedlegg 2
Følgende presiseringer er avtalt gjennom avklaringer i tilbudsfasen
 Bestillingsbrev fra Avinor, datert ………….
 Tilbakemeldinger fra ………etter kontraktsforhandlingsmøte, brev datert ………
 Referat fra kontraktsforhandlingsmøte ………, sendt som e-post ……….
 Innkalling til forhandlingsmøte, brev datert ……..
 Tilbudsbrev fra xx, datert ……….
 Referat fra tilbudsbefaring avholdt ……….., datert ……………
Side 5 av 5
Innholdsfortegnelse
1
GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER
2
2.1
2.2
SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER
A. AVVIK FRA NS 8405:2008
B. SUPPLERENDE KONTRAKTSBESTEMMELSER
Versjon: Rev.01
2
1
GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER
Det vises til NS 8405:2008
Norsk bygge- og anleggskontrakt.
2
SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER
2.1
A. AVVIK FRA NS 8405
Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8405:2008 med de endringer som følger av dette
vedlegg. For å lette bruken av standarden er alle bestemmelser der det er gjort endringer i
NS 8405:2008 i dette dokument gjengitt i sin helhet. Avinors tilføyelser til standarden er
markert med kursivert og uthevet skrift. Tekst som utgår og ikke gjelder er overstrøket.
Utover bestemmelsene inntatt i dette dokument gjelder NS 8405:2008 uavkortet.
8 Varsler og krav
Alle varsler og krav som skal meddeles etter bestemmelsene i kontrakten, skal fremsettes
skriftlig til partenes representanter, jf. punkt 6, eller til avtalte adresser.
Varsel og krav som er innført i referatet ført etter 7.1, regnes som skriftlig. Varsel og
krav etter kap. III og kap. IV skal gis på fastsatte skjemaer. Varsel og krav gitt ved
elektronisk kommunikasjon regnes bare som skriftlig dersom dette er avtalt e-post til
avtalt adresse regnes som skriftlig dersom annet ikke er avtalt.
Hvis en part ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent,
må han gjøre det skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt varsel eller svar. Gjør
han ikke det, skal varselet eller svaret anses som gitt i tide. Dette gjelder ikke for krav
som fremsettes for første gang i eller i forbindelse med sluttoppgjøret. Det er da
tilstrekkelig at anførselen gjøres gjeldene i innsigelsene til sluttoppgjøret.
Bestemmelsene i dette ledd gjelder kun varsler og svar gitt etter kap. IV.
9 Sikkerhetsstillelse
9.1 Generelle bestemmelser
Er ikke annet avtalt, Entreprenøren skal partene for egen regning stille sikkerhet for sine
kontraktsforpliktelser, herunder forsinkelsesrenter og inndrivelsesomkostninger ved
mislighold. Sikkerheten skal stilles uten ugrunnet opphold, og senest 14 dager, etter
kontraktens inngåelse og senest 14 dager etter mottakelsen av den andre partens
sikkerhet.
Sikkerheten stilles som selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annen
finansinstitusjon. Entreprenøren kan stille sikkerhet i form av forsikring som tilsvarer slik
kausjon dersom byggherren på forhånd har godkjent dette. Kausjonsløftet fra garantisten
skal rettes direkte til byggherren den andre parten og skal ikke være begrenset på annen
måte enn det som følger av disse bestemmelsene.
Garantistens ansvar skal ikke være begrenset ved forbehold om eventuell manglende
premiebetaling eller annet mislighold fra den som stiller sikkerheten.
3
Garantiansvar kan ikke gjøres gjeldende av en part med mindre den andre parten har fått
rimelig frist til å rette de påklagede forhold.
9.3 Byggherrens sikkerhetsstillelse
Er ikke annet avtalt, skal byggherren stille en sikkerhet for oppfyllelse av sine
kontraktsforpliktelser som utgjør 15 % av kontraktssummen. Entreprenøren plikter ikke
å starte utførelsen før han har mottatt byggherrens sikkerhetsstillelse.
Sikkerheten hefter for krav entreprenøren setter frem mot byggherren senest ved
oversendelsen av sluttfaktura, samt krav som etter 33.1 fremsettes senere.
Når sikkerheten er falt bort og byggherren deretter forlanger det, skal garantidokumentet
returneres.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
9.4 Reduksjon av sikkerhet
Senest én måned etter overtakelsen skal byggherren meddele entreprenøren om
sikkerheten for kontraktsforpliktelsene i utførelsestiden kan reduseres eller bortfalle.
Entreprenøren skal gi tilsvarende melding om byggherrens sikkerhetsstillelse senest én
måned etter byggherrens frist for å fremme innsigelser mot sluttoppgjøret etter 33.2.
Dersom byggherren en part fastholder en sikkerhet som åpenbart er større enn det som
skal til for å sikre hans krav, kan den andre parten kreve erstattet de merutgifter til
premiebetaling som dette har påført ham.
21 Entreprenørens varslingsplikt
21.1 Entreprenørens plikt til å varsle om svikt ved byggherrens medvirkning
Entreprenøren skal i forbindelse med sin produksjonsplanlegging gjennomgå byggherrens
leveranser og annen medvirkning med sikte på produksjon. Entreprenøren skal i den
forbindelse på forsvarlig måte undersøke de dokumenter som utarbeides av
byggherren i så god tid før planlagt oppstart at eventuelle korreksjoner kan utføres
uten å forsinke produksjonen.
Han skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom han blir eller burde ha blitt
oppmerksom på at kontraktsdokumentene, tegninger, beskrivelser eller beregninger er
ufullstendige, inneholder uoverensstemmelser eller andre feil, eller på annen måte ikke gir
tilstrekkelig veiledning for utførelsen. Det samme gjelder dersom han oppdager at det
foreligger prosjektering som er uegnet.
Entreprenøren skal på samme måte varsle byggherren dersom han blir oppmerksom på at
det fysiske arbeidsunderlaget, grunnforhold, leverte materialer eller annen medvirkning
fra byggherren ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente.
Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering eller fristforlengelse, skal kravet
varsles og behandles etter bestemmelsene i kap. IV.
4
22 Endringer
22.1 Retten til å pålegge entreprenøren endringer
Byggherren kan ved endringsordre pålegge entreprenøren endringer.
En endring kan gå ut på at entreprenøren skal yte noe i tillegg til eller i stedet for det
opprinnelige avtalte, at ytelsens karakter, kvalitet, art eller utførelse skal endres, eller at
avtalte ytelser skal utgå.
En endring må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter, og ikke være av en
vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte arbeidet. Er ikke annet avtalt, kan ikke
byggherren pålegge entreprenøren endringer ut over 15 % netto tillegg til
kontraktssummen.
Avvik i forhold til kontraktens mengdeangivelse på poster som skal avregnes etter
enhetspriser (regulerbare poster), utgjør ingen endring med mindre avviket i vesentlig
grad overstiger det entreprenøren burde ha tatt i betraktning ved inngåelsen av
kontrakten.
Utløsning av opsjoner beskrevet i kontrakten anses ikke som endring.
24 Fristforlengelse
24.5 Beregning av fristforlengelse
Fristforlengelsen skal svare til den virkning på fremdriften som forhold nevnt i 24.1, 24.2,
og 24.3 har forårsaket, der det blant annet tas hensyn til nødvendig avbrudd, og eventuell
forskyvning av utførelsen til en for vedkommende part ugunstigere eller gunstigere årstid.
Det kan også tas hensyn til den samlede virkningen av tidligere varslede forhold som
kunne gi gir rett til fristforlengelse.
Partene plikter å forebygge og begrense skadevirkningene av en fristforlengelse og
samarbeide med hverandre om de tiltak som kan iverksettes.
25 Vederlagsjustering
25.3 Entreprenørens varsel om vederlagsjustering
Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering på grunn av forhold som er nevnt i
25.2 b) og c) skal han uten ugrunnet opphold varsle byggherren når han blir eller burde
ha blitt klar over forholdene. Krav på vederlagsjustering tapes dersom det ikke varsles
innen utløpet av fristen.
Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering etter 25.2 a), b) eller c), skal han varsle
byggherren særskilt dersom kravet på vederlagsjustering omfatter:
a) Økte utgifter til kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging som er en nødvendig følge av
forhold angitt i 25.2. Det kan avtales er avtalt egne regler for vederlagsjusteringen, se
pkt 25.10 og 25.11.
5
b) Økte utgifter pga nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid som er en
følge av forhold angitt i 25.2. Dette gjelder bare i den utstrekning utgiftene ikke kan
avhjelpes ved andre tiltak, eller forholdene ikke er påregnelige etter kontrakten, jf. 18.3
første ledd. Bestemmelsene i 25.7, 25.8 og 31.4 får anvendelse så langt de passer.
Varsel skal gis uten ugrunnet opphold når entreprenøren blir eller burde ha blitt klar over
at utgifter ville påløpe. Gir han ikke slik varsel, taper han retten til å påberope seg påløpte
utgifter som grunnlag for krav på vederlagsjustering.
Entreprenøren skal deretter holde byggherren løpende underrettet om utviklingen av
kravene i a) og b).
25.6 Beregning av vederlagsjustering
Vederlagsjustering skal skje etter bestemmelsene i 25.7 til 25.9 25.11.
Entreprenøren skal med rimelige midler begrense og forebygge virkninger av pålegg om
endringer etter punktene 22 og 23, eller virkninger som følge av forsinkelse eller svikt ved
byggherrens leveranser og annen medvirkning i samsvar med bestemmelsene i kap. III.
Det samme gjelder dersom det inntrer andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse
som byggherren har risikoen for.
25.10 Regulering i forlenget byggetid
Blir entreprenøren påført økte kostnader ved forsinkelse som byggherren svarer
for etter pkt 24.1, jf pkt 25.2 bokstav b, gjelder følgende formel for beregning av
entreprenørens krav på tilleggsvederlag knyttet til den forlengede byggetid
(inklusive justeringer for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging):
V = 0,7 A (Z) / Y
V = tilleggsvederlag eks mva
A = avtalt vederlag for opprinnelig rigg- og driftskapittel, eks mva
Y = opprinnelig avtalt byggetid (i hverdager)
Z = antall hverdager byggetiden er forlenget (faktisk byggetid fratrukket
opprinnelig avtalt byggetid)
Denne justering får kun anvendelse ved utsettelse av sluttfrist og ikke for
utsettelse av delfrister.
Utløsning av opsjoner beskrevet i kontrakten inngår ikke i beregningsgrunnlaget,
og gir ikke krav på vederlagsjustering etter dette punkt.
25.11 Regulering i uendret byggetid
Dersom det totale vederlag i forbindelse med sluttoppgjøret overstiger 115 % av
kontraktssummen, økes rigg- og driftsposten - fastsatt til 0,15 x kontraktssummen
– med den prosentvise økning som overstiger 15 % av kontraktssummen.
Følgende formel gjelder:
6
V = 0,7 A (B – 1,15C) / C
V = tilleggsvederlag eks mva
A = avtalt vederlag for opprinnelig rigg- og driftskapittel eks mva
B = totale vederlag eks mva
C = opprinnelig kontraktsbeløp (kontraktssum eks mva)
Ved reduksjon av det totale vederlag på mer enn 15 % av kontraktssummen,
reduseres rigg- og driftsposten på tilsvarende måte.
Ved beregningen av det totale vederlag (B) etter første avsnitt inngår ikke:
a) Alle endrings- og tilleggsarbeider relatert til rigg & drift (generalomkostninger)
herunder justering/tillegg iht. pkt 25.10.
b) Eventuelt forseringstillegg.
c) Endrings-/tilleggsarbeider utført på regning.
d) Alle endrings- og tilleggsarbeider som ikke er basert på kontraktens
prisgrunnlag (eks endringsordre som gjelder forhøyet enhetspris,
endringsarbeider utført av underentreprenør etter regning – allerede tillagt
påslag fra hovedentreprenør m.v).
e) Utløsning av opsjoner beskrevet i kontrakten.
26 Partsuenighet
26.1 Utførelsesplikt ved uenighet
Hvis entreprenøren mottar avslag på et varsel om endring etter 23.2, plikter han likevel å
utføre eller fortsette å utføre det omtvistede endringsarbeidet. Det samme gjelder dersom
uenigheten gjelder størrelsen av kravet på fristforlengelse og vederlagsjustering.
Byggherren kan pålegge ham å utsette arbeidet til det er klarlagt hvordan situasjon skal
bedømmes.
Entreprenøren kan ikke kreve at byggherren stiller sikkerhet for verdien av det
omtvistede kravet. Dersom byggherren ikke stiller sikkerhet uten ugrunnet opphold, kan
entreprenøren på egen risiko innstille utførelsen av det arbeidet tvisten gjelder.
26.2 Midlertidig tvisteløsning
Med mindre annet er avtalt, kan en part ensidig kreve følgende spørsmål avgjort av en
oppmann i henhold til 43.2:
a) hvorvidt det foreligger en endring som nevnt i punkt 23;
b) hvorvidt det foreligger forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller annen
medvirkning, eller det foreligger andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som
byggherren har risikoen for.
7
Oppmannens avgjørelse skal følges inntil avgjørelsen eventuelt fravikes ved avtale eller
dom. Hvis partene ikke har brakt tvisten inn for domstol eller voldgift etter 43.3 eller 43.4
innen seks måneder etter datoen for oppmannsavgjørelsen, blir den bindende mellom
partene.
Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende hvis oppmannen av begge parter er bedt
om å avgjøre vederlagskonsekvensene av forhold som er nevnt i første ledd a) og b).
26.3 Entreprenørens søksmål
Dersom entreprenøren mottar avslag fra byggherren på et varsel etter 23.2 eller krav på
vederlagsjustering eller fristforlengelse, må han enten
a)
b)
kreve spørsmålet avgjort av en oppmann etter bestemmelsene i 26.2 eller 43.2 før
overtakelsen, eller
ta de nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang eller voldgift etter reglene
i 43.3 eller 43.4, senest åtte måneder etter overtakelsen av hele kontraktarbeidet,
med mindre partene blir enige om en lengre frist.
Gjør entreprenøren ikke det, taper han sitt krav mot byggherren.
27.1 indeksregulering
Indeksregulering av Kontraktsum er ikke relevant for denne Kontrakten.
29 Generelle betalingsbestemmelser
29.1 Betalingsfrist
Byggherren plikter å betale innen 28 30 dager etter at han har mottatt korrekt faktura.
31 Regningsarbeider
31.2 Kostnadsoverslag
Entreprenøren skal på forlangende fra byggherren gi denne et skriftlig overslag over hva
arbeidene sannsynligvis vil koste.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold skriftlig varsle byggherren dersom det er
grunn til å tro at det vil bli vesentlige overskridelser av kostnadsoverslaget. Unnlatt
varsling medfører at entreprenøren taper retten til å kreve vederlag utover de
kostnader som byggherren måtte forstå at ville påløpe.
32 Overtakelse
8
32.2 Forberedelse til overtakelsesforretning
Entreprenøren skal i rimelig tid før kontraktarbeidet er ferdig, skriftlig innkalle
byggherren til overtakelsesforretning. En frist på 14 dager regnet fra mottakelsen av
innkallelsen skal normalt anses som rimelig. Vedlagt innkallingen skal følge et
dokument hvor det fremgår at entreprenøren har sluttbefart egne arbeider og
hvilke mangler han noterte seg på befaringen.
Entreprenøren skal i rimelig tid varsle om innregulering, prøving og lignende som skal
foretas av tekniske anlegg. Av varselet skal det fremgå hvilke forutsetninger som må være
oppfylt for at prøving eller lignende skal kunne gjennomføres. Er det nødvendig at
sideentreprenører har gjort bestemte tiltak, eller må sideentreprenører medvirke til
prøvene, skal dette fremgå av varselet.
32.3 Overtakelsesforretning
Partene har plikt til å møte på overtakelsesforretning i henhold til 32.2. Unnlater én av
partene å møte uten gyldig grunn, kan den andre parten gjennomføre
overtakelsesforretningen alene. Ved starten av overtakelsesforretningen skal
entreprenøren overlevere listen over de mangler han noterte seg på sluttbefaringen
av egne arbeider, med kvittering for at manglene er utbedret.
Ved overtakelsesforretningen skal partene i fellesskap gjennomføre en aktsom befaring av
kontraktarbeidet. Byggherren skal dessuten i forkant ha gjennomført en kontroll av de
dokumenter som han har fått oversendt fra entreprenøren i forbindelse med
funksjonsprøving og målinger som i henhold til avtale skal være utført før overtakelsen.
Dokumentene skal være oversendt i god tid i forveien.
32.9 Prøvedrift
Alle tekniske anlegg skal ha prøvedrift. Med prøvedriftsperiode menes et avtalt
tidsrom hvor tekniske anlegg og installasjoner (heretter samlet kalt tekniske
anlegg) prøves under normale driftsforhold, innbefattet samkjøring og hvis
nødvendig, integrert systemtesting med andre tekniske anlegg, og hvor
byggherren i prøvedriftstiden har slik disposisjonsrett som nevnt nedenfor.
Tekniske anlegg driftsettes og driftes av entreprenør etter hvert som arbeidene i
henhold til faseplaner ferdigstilles. Etter at alle arbeider er ferdigstilt (fasene 1 til 5
ferdig) og byggherren har godkjent oppstart komplett prøvedrift er
prøvedriftsperiodens varighet 6 måneder
Oppstart av prøvedriftsperiode skjer før overtagelse, men etter avholdt og
godkjent ferdigbefaring og når funksjonsprøver er ferdig og kontrollert
(ferdigstillelse). For ferdigbefaringen og rett til å nekte å godkjenne
ferdigbefaringen, gjelder reglene for overtakelsesforretning i NS 8405 pkt 32.1 til
32.5 og 32.7. Byggherren skal ha mottatt fullstendig utkast til FDVdokumentasjon og avtalt opplæring skal ha funnet sted, før prøvedriftsperioden
kan starte.
Oppstart av prøvedriftsperioden innebærer følgende:
9
a) Byggherren får rett til å ta de tekniske anlegg og resten av kontraktsarbeidet i
bruk.
b) Risikoen for kontraktsarbeidet, med unntak av de tekniske anlegg som er
underlagt prøvedrift, går over fra entreprenøren til byggherren.
Prøvedriftsperioden har følgende hensikt:
 Kontrollere at anlegg fungerer tilfredsstillende
 Vise at funksjoner og anlegg er stabile over tid
 Etterkontrollere og justere (regulerings)funksjoner basert på driftserfaring
 Kontrollere at anlegg for øvrig er i henhold til kontraktens funksjonskrav
 Gi driftspersonell opplæring og driftserfaring sammen med
entreprenøren/leverandørene av de enkelte anlegg
 Rette feil og mangler som avdekkes i prøvedriftsperioden
Justering av prøvedriftsperiodens lengde
Entreprenøren skal, i samråd med byggherren og øvrige
leverandører/entreprenører, ha anledning til å ta de tekniske anlegg ut av drift i
kortere perioder for utbedring eller reparasjon mot tilsvarende forlengelse av
prøvedriftsperioden.
Dersom byggherren kan påvise at de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens
funksjonskrav sammenhengende i de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller
dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i
samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden
forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir
ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav.
Overtagelse
Overtagelsesforretning skal holdes i rimelig tid etter utløpet av prøvedriftsperioden. Overtagelse av kontraktsarbeidene skjer først etter utløpet av
prøvedriftsperioden og gjennomført overtagelsesforretning.
36 Mangel ved kontraktarbeidet. Erstatningsansvar
36.2 Utbedring
Mangel som er påberopt i rett tid, har entreprenøren rett og plikt til å utbedre, med
mindre kostnadene til utbedringen vil bli uforholdsmessig store i forhold til det som
oppnås. Entreprenøren skal dekke kostnadene ved utbedringen, herunder
tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er en direkte
og nødvendig følge av mangelutbedringen.
Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av
kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal
da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen. Skyldes mangelen
forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren, får bestemmelsen i første ledd likevel
anvendelse.
10
Entreprenøren har plikt til å foreta utbedringen selv om det er uenighet om det foreligger
mangel. Han kan i så fall kreve sikkerhetsstillelse fra byggherren for sitt mulige
vederlagskrav.
Byggherren skal sette en rimelig frist for entreprenørens utbedring.
Byggherren plikter å gi entreprenøren nødvendig adkomst slik at utbedring kan foretas.
Utbedringen skal skje på en slik måte at det tas hensyn til byggherrens bruk av
kontraktarbeidet.
Dersom det ikke er til klar ulempe for byggherren, kan utbedring av mangler som er
påberopt etter overtakelsen, skje samlet innen ett år fra overtakelsen. Hver av partene kan
kreve at det deretter blir holdt en felles befaring av kontraktarbeidet.
Er det tvingende nødvendig at utbedring foretas raskere enn entreprenøren har anledning
til, kan utbedringen settes bort til andre uten varsel.
43 Tvister
43.1 Minnelige løsninger
Tvister mellom partene om kontraktsforholdet bør søkes løst i minnelighet.
Inntil en tvist er brakt inn til domstol eller voldgift, kan hver av partene be om at det
avholdes et tvisteløsningsmøte hvor representanter fra byggherrens og entreprenørens
ledelse deltar.
Dersom en av partene har bedt om et slikt møte, bør den angjeldende tvisten ikke bringes
inn for oppmann, domstol eller voldgift etter 43.2, 43.3 og 43.4 før møtet er gjennomført.
43.2 Foreløpig oppmannsavgjørelse
Er ikke annet avtalt, kan hver av partene inntil overtakelse kreve Partene kan avtale at
en tvist om kontraktsforholdet avgjøres avgjort av en oppmann, med mindre tvisten
allerede er brakt inn for domstol eller voldgift etter 43.3 eller 43.4.
Dersom partene ikke innen 14 dager etter at kravet er fremsatt blir enige om hvem som
skal være oppmann, skal oppmannen velges fra Standard Norges oppsatte liste over
oppmenn etter den fremgangsmåten som er fastsatt av Standard Norge.
Den som bringer tvisten inn for oppmannsavgjørelse, skal skriftlig nedlegge påstand og i
nødvendig utstrekning begrunne sitt standpunkt og fremlegge dokumentasjon. Kopi av
begjæringen sendes direkte til den andre parten. Innen en kort frist fastsatt av
oppmannen skal den andre parten få anledning til skriftlig å uttale seg og fremlegge sine
bevis. Partene har rett til å sende ett ytterligere innlegg til oppmannen med kopi til den
andre parten innen 7 dager etter å ha mottatt den andre partens uttalelse. Hvis
oppmannen finner det ønskelig, kan han innkalle partene til et møte for å redegjøre
ytterligere for sine krav i hverandres påhør.
11
Oppmannens avgjørelse av tvisten skal begrunnes og sendes hver av partene. Avgjørelsen
skal foreligge innen 14 dager etter avsluttet saksforberedelse. Dersom en part uten gyldig
grunn unnlater å uttale seg eller møte for oppmannen, skal denne avgjøre tvisten uten
ytterligere utsettelser.
I andre tilfeller enn angitt i 26.2 Med mindre annet er avtalt er oppmannsavgjørelsen
ikke bindende. Partene skal innen en måned etter mottakelsen av avgjørelsen skriftlig
meddele hverandre om de vil akseptere avgjørelsen som bindende.
Den parten som fullt ut eller i det vesentlige taper saken, bærer de endelige utgiftene til
oppmannen. For øvrig bærer hver av partene sine omkostninger.
43.3 Tvisteløsning ved tvister der kravet er under 100 G
Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet, der kravet eller tvistegjenstandens
verdi er under 100 G, avgjøres ved ordinær rettergang, med mindre partene blir enige om
å la tvisten avgjøres ved voldgift.
Er ikke annet avtalt, skal ved ordinær rettergang bygge- eller anleggsstedets verneting
være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten. Tvister behandles
etter norske prosessuelle og materielle regler.
43.4 Tvisteløsning ved tvister der kravet er over 100 G
Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet, der kravet eller tvistegjenstandens
verdi er lik eller over 100 G, skal endelig avgjøres ved voldgift etter tvistemålsloven
kapittel 32, med mindre partene blir enige om å la tvisten avgjøres ved ordinær rettergang.
Bestemmelsen i 43.3 annet ledd gjelder tilsvarende.
12
2.2
B. SUPPLERENDE KONTRAKTSBESTEMMELSER
I tillegg til endringene i forhold til NS 8405:2008, gjelder også følgende supplerende
kontraktsbestemmelser. Ved motstrid mellom de supplerende kontraktsbestemmelser og
NS 8405:2008 har de supplerende kontraktsbestemmelser forrang.
2.2.1 Språk og krav til formidling
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Dersom entreprenøren eller hans underentreprenører gjør bruk av fremmedspråklige
arbeidstakere, skal entreprenøren sørge for å etablere et system for kommunikasjon som
gjør at den arbeidskraft som benyttes til enhver tid er underrettet om alle forhold som er
relevant for den enkeltes arbeid. Dette omfatter alle forhold, herunder tegninger,
beskrivelser, SHA, kvalitet, anvisninger på byggeplass mv.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren
oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
2.2.2 Minstelønnskrav mm.
Entreprenøren plikter å sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos
underentreprenører og leverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det
som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler
(allmenngjøringsforskrifter). På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort
tariffavtale, skal de ansatte ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av
gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder bare for
ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er
ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd. Alle avtaler entreprenøren
eller noen av hans underentreprenører inngår som gjelder utføring av arbeid under denne
kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
Entreprenøren skal på oppfordring legge frem dokumentasjon for lønns- og
arbeidsvilkårene som blir benyttet, både i egen virksomhet og hos underentreprenører og
leverandører. Entreprenøren skal også på oppfordring fremlegge dokumentasjon på at
han har etterfulgt forskrift om informasjons- og påseplikt, jf. forskrift om informasjonsog påseplikt §§ 5 og 6, i sine kontrakter med underentreprenører og leverandører.
Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde
tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
Summen som blir tilbakeholdt skal tilsvare ca 2 ganger entreprenørens besparelse. Ved
uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse.
2.2.3
Rapportering til sentralskattekontoret for utenlandssaker
Entreprenøren skal straks (det vil si innen en uke) rapportere til byggherren hvis han eller
underentreprenør(-er) inngår avtale eller kontrakt med utenlandsk(-e) firmaer eller
utenlandsk arbeidskraft.
Entreprenøren skal rapportere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker på fastsatt
skjema - RF-1199. Det skal gis opplysninger både om oppdragstaker og om arbeidstakere
13
som benyttes for å utføre oppdraget. Opplysninger om oppdragstaker skal gis snarest
etter at kontrakt er inngått og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger
om arbeidstaker skal gis innen 14 dager etter arbeidstakers første arbeidsdag på
oppdraget. Opplysninger om siste arbeidsdag skal gis senest 14 dager etter siste
arbeidsdag. Kopier av all rapportering skal sendes byggherren umiddelbart. I tillegg skal
også foretaksnummer i avgiftsmanntallet påføres skjemaet.
Entreprenøren er ansvarlig for å sikre at rapporteringspyramiden ikke brytes, slik at
bestemmelsene må føres videre mot underleverandører, samt å bekrefte at han har
overholdt pålagt rapportering til sentralskattekontoret.
Evt. bøter eller andre krav mot byggherren som følge av at entreprenøren ikke har
overholdt sine forpliktelser under dette punkt, er entreprenørens ansvar og skal betales av
ham.
Skjemaer og opplysninger kan fås ved henvendelse til Sentralskattekontoret for
utenlandssaker i Sandnes.
2.2.4
Innhenting av skatteattester
Entreprenøren skal kreve skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i alle
underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som
overstiger en verdi på kr 100.000,- eks. mva. Det skal ikke inngås avtale med leverandører
med skatterestanser. Dersom attestene viser restanser skal entreprenøren oversende kopi
av attestene til byggherren. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattest gir
byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med
underentreprenører som kan fremlegge skatteattest. Eventuelle økonomiske krav fra
underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med
underentreprenører i denne forbindelse skal bæres av entreprenøren. ]
2.2.5
Ulovlig arbeidskraft
Entreprenøren plikter å anvende lovlig arbeidskraft ved utførelsen av kontraktsarbeidet.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans
underentreprenører anvender ulovlig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en
frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets
opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr.
1000,- pr hverdag.
Ved konstatert bruk av ulovlig arbeidskraft, og entreprenøren ikke har rettet forholdet
innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke
entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Avinor for inntil
ett år.
2.2.6
Ansattes rettigheter
Våre entreprenører skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter og miljø i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Varer som
14
leveres til Avinor skal være fremstilt under forhold som er forenlige med kravene angitt
nedenfor. Kravene bygger på sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal
arbeidslovgivning på produksjonsstedet.
Kravene angir minimumsstandarder. Der hvor konvensjoner og nasjonal lover og
reguleringer omhandler samme tema, skal den høyeste standarden alltid gjelde. Dersom
entreprenøren bruker underleverandører for å oppfylle denne kontrakt, plikter han å påse
at underleverandører etterlever samme krav.
Entreprenøren plikter å påse at ILOs kjernekonvensjoner etterleves i egen virksomhet og
hos den eller de underleverandører som medvirker til oppfyllelse av denne kontrakt.
Dette betyr:
 Forbud mot barnearbeid (FNs barnekonvensjon artikkel 32, ILO-konvensjon nr
138 og 182)
 Forbud mot tvangsarbeid/slavearbeid (ILO-konvensjon nr 29 og 105)
 Forbud mot diskriminering (ILO-konvensjoner nr 100 og 111)
 Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger (ILO-konvensjon nr 87
og 98)
Entreprenøren plikter å påse at arbeidsretten og arbeidslovgivningen etterleves i egen
virksomhet og hos den eller de underleverandører som medvirker til oppfyllelse av denne
kontrakt. Dette betyr at lover og reguleringer knyttet til: 1)lønns- og
arbeidstidsbestemmelser; 2) helse, miljø og sikkerhet; 3) regulære ansettelser; 4) brutal
behandling; og 5) lovfestede forsikringer og sosiale ordninger skal etterleves.
Entreprenøren skal påse at ansattes rettigheter etterleves i egen virksomhet og hos den
eller de underleverandører som medvirker til oppfyllelse av denne kontrakt. På
oppfordring fra byggherre skal dette dokumenteres.
Byggherre, eller den byggherren bemyndiger, forbeholder seg retten til å gjennomføre
kontroller hos en eller flere aktører i leverandørkjeden i kontraktsperioden.
Brudd på punktene om ansattes rettigheter og oppfølging innebærer kontraktsbrudd. Ved
kontraktsbrudd plikter entreprenøren å rette opp i de påpekte manglene innen den
tidsfrist som byggherren bestemmer, så lenge denne ikke er usaklig kort. Rettelsene skal
dokumenteres skriftlig og på den måten byggherren bestemmer. Manglende utbedring er
å anse som et vesentlig mislighold og byggherren vil kunne heve kontrakten.
2.2.7
Kontroller og revisjoner
Avinor har rett til å gjennomføre kontroller og revisjoner for å sikre at Kontraktsparten
oppfyller sine forpliktelser i henhold til Kontrakten.
Kontraktsparten skal yte Avinor nødvendig bistand i forbindelse med gjennomføring av
kontroller og revisjoner.
15
Avinors rett til gjennomføring av kontroller og revisjoner gjelder i kontraktsperioden og
inntil tre måneder etter utløpet av kontraktsperioden.
Kontraktsparten skal sikre at Avinor også har de rettigheter som fremgår i denne
bestemmelsen overfor eventuelle underleverandører. Alle avtaler entreprenøren eller
noen av hans underentreprenører inngår som gjelder utføring av arbeid under denne
kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
2.2.8
Forbedringer og utviklingsarbeider
Der entreprenøren etter at kontrakt er inngått har forslag til alternative løsninger som gir
besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig med byggherren.
Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til
kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse 50/50
mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til
omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.
Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne
tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke
fører til besparelse for denne kontrakten.
Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen
fordeles.
2.2.9
Mediekontakt
Entreprenøren skal videreformidle alle henvendelser fra media til byggherren, uten at det
gis noen form for intervju eller kommentarer uten forhåndsavtale.
2.2.9
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
Entreprenøren skal overholde de plikter vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på
bygge- og anleggsplasser, som til enhver tid er gjeldende i henhold til lov og forskrift.
Entreprenøren plikter å ha eller opprette et internkontrollsystem i henhold til
internkontrollforskriften. Dette skal dokumenteres ovenfor byggherren forut for oppstart
av byggearbeidet.
Manglende ivaretakelse av de plikter som etter byggherreforskriften og denne avtalen
påligger entreprenøren, innebærer kontraktsbrudd ovenfor byggherren. Entreprenøren er
erstatningsansvarlig for de krav som blir rettet mot byggherren som følge av
entreprenørens kontraktsbrudd.
I tillegg kan byggherren kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans
underentreprenører bryter med disse pliktene og forholdet ikke er blitt rettet innen en
frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets
opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr.
1000,- pr hverdag.
16
Dersom entreprenøren ikke retter opp konstaterte brudd på byggherreforskriften innen
den frist byggherren har satt, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke
entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Avinor i inntil ett
år.
2.2.10 Ytre miljø
Entreprenøren plikter under utførelsen av kontraktarbeidet å ta hensyn til miljøet.
Herunder plikter entreprenøren bl.a. å unngå unødig avfallsproduksjon, og velge
miljørettede produkter. Kontraktarbeidet skal tilpasses løsninger som medfører så små
avfallsmengder, lite ressursbruk og liten bruk av helse- og miljøfarlige stoffer som mulig.
Nasjonal og internasjonal miljølovgivning og –regulering skal overholdes. Relevante
utslippstillatelser skal være innhentet der hvor det er nødvendig.
Bok 2 Del III - Kontraktsbilag
Bok 2 Kontraktsdokumenter
Del III Kontraktsbilag
Stavanger lufthavn, Sola
Ombygging og utvidelse av helikopterterminal
BAGASJETRANSPORTANLEGG
AV-H-U012-400
Bilag A - GENERELLE BESTEMMELSE
Versjon:
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
2
3
GENERELT .................................................................................................................... 3
1.1
Orientering .............................................................................................................. 3
1.2
Krav om utførelse iht standarder og normer ............................................................ 4
ENTREPRISENS OMFANG ........................................................................................... 4
2.1
Leveringsomfang K601 Bagasjetransportanlegg ..................................................... 4
2.2
Øvrige arbeider på lufthavnen, samordning ............................................................. 5
2.3
Byggherrens forbehold ............................................................................................ 5
2.4
Restriksjoner ved anleggsdriften ............................................................................. 5
2.5
Opplæring ............................................................................................................... 5
2.6
Byggeplassen.......................................................................................................... 6
ORIENTERING OM KONTRAKTENS BILAGSTRUKTUR .............................................. 8
3.1
Bilag A - Generelle bestemmelser ........................................................................... 8
3.2
Bilag B - Vederlag og mengdebeskrivelse ............................................................... 8
3.3
Bilag C - Fremdrift ................................................................................................... 8
3.4
Bilag D - Administrative bestemmelser .................................................................... 8
3.5
Bilag E - Tegninger.................................................................................................. 9
3.6
Bilag F - Underentreprenører/-leverandører ............................................................ 9
Side 2 av 9
1
GENERELT
1.1
Orientering
Helikopterterminalen ble etablert i 1987/88 og har siden ikke hatt oppgraderinger av
betydning utover normalt vedlikehold. Bygget har etter hvert delvis umoderne tekniske
anlegg. En større teknisk og bygningsmessig oppgradering / renovering er nødvendig for at
bygget skal tilfredsstille kommende krav til funksjonalitet og arbeidsmiljø. I tillegg til tekniske
og bygningsmessige utfordringer, ventes det økende aktivitet i Nordsjøen som følge av nylig
påviste felt Johan Sverderup vest for Stavanger. Dette setter også krav til terminalen som er
et viktig knutepunkt for helikoptertrafikk til disse områdene.
Avinor ønsker å oppgradere og utvide kapasiteten ved helikopterterminalen både med
hensyn til reisende og til kommersielt potensial. Hovedgrepet som gjennomføres er å innføre
”Aberdeenmodellen” for de reisende til og fra sokkelen med utgangspunkt Stavanger
Lufthavn Sola. Modellen innebærer ny innsjekk og nye trafikkontorer, ny bagasjehall og
logistikk, nye arealer for ventehall avgang, utvidelse av fraktmottak og ekspedisjon, utvidelse
av kommersielle tilbud, nye VIP møterom, nytt felles hvile og spiserom, flytting av kontorer og
møterom. Prosjektet innebærer videre utflytting fra terminalen av Avinors tekniske avdeling.
På grunn av begrensninger ved terminalens plassering beholdes den bygningsmessige
hovedkonstruksjonen, men tilnærmet alt teknisk utstyr skal ut før nye anlegg installeres.
Ombyggingen innvendig er omfattende, men berører i liten grad hovedbæresystemene i
bygget. Det bygges flere mindre tilbygg til terminalen som «utfylling» i bygningsmessige
sprang i bygningskroppen. Det bygges også nytt teknisk rom på tak.
Prosjektet omfatter også modulbygg for midlertidig bruk i del av ombyggingsperioden. Antatt
varighet ca 5-6 måneder for brukt til briefing-funksjoner og opphold før ombordstigning i
helikopter. I tillegg omfatter modulbygget toaletter.
Arealer:
Areal eksisterende H-terminal:
Areal prosjekterte tilbygg:
Areal modulbygg for midlertidig bruk:
ca 3445 m2 (nettoareal)
ca 350 m2 (nettoareal)
ca 320 m2
Det vil være full operativ drift i helikopterterminalen mens bygge-/ installasjonsarbeidene
gjennomføres. Gjennomføringen deles deles opp i faser:
Fase 0
Fasene 1-5
Utvendige arbeider; grunn-/betong og pelearbeider for tilbyggareal, i
tillegg flytting av gjerde mellom landside og flyside
Bygningsmessige og tekniske arbeider med tilbyggareal og med ombygging og opprustning av eksisterende arealer
Arbeidene i fasene 1-5 gjennomføres etter følgende prinsipp:





Utflytting av operativ virksomhet fra fasens arealer
Riving av aktuelle konstruksjoner/vegger/installasjoner
Bygging/installering og ferdigstilling av nye konstruksjoner/vegger/installasjoner
Tilbakeflytting av operativ virksomhet i fasens arealer
Ibruktagelse av operativ virksomhet i fasens ferdigstilte arealer
Det må påregnes trinnvis idriftsetting av nye tekniske anlegg og det må påregnes noe
oppstykking av arbeidene mellom fasene. Det må også påregnes etablering av midlertidige
løsninger underveis i fasene.
Side 3 av 9
Overtakelser av entrepriser og prøvedrift vil bli gjennomført etter at alle faser er ferdigstilt.
Operativ drift i helikopterterminalen vil være prioritert i forhold til bygge-/
installasjonsarbeidene. Det må derfor påregnes at deler av bygge-/ installasjonsarbeidene i
kortere perioder må gjennomføres på kveld og natt. Det vil være høye krav til sikring. Regler
for arbeider på lufthavn vil være gjeldende. Det vil være arbeidsgivers plikt å forsikre seg om
at personalet er kjent med lufthavnens lokale bestemmelser.
Prosjektgjennomføringen er nå i fase 2 som vil pågå ut november 2014.
Prosjektet gjennomføres med oppdeling i følgende Byggherrestyrte sideentrepriser:






Stavanger lufthavn Sola – K-182817 – Helikopterterminal – K20X Grunn og betong
Stavanger lufthavn Sola – K-182818 – Helikopterterminal – K201 Bygningsmessige
arbeider (og hovedbedrift etter AML §2-2)
Stavanger lufthavn Sola – K-182819 – Helikopterterminal – K301 Rørtekniske
installasjoner
Stavanger lufthavn Sola – K-182820 – Helikopterterminal – K360 Luftbehandling
Stavanger lufthavn Sola – K-182821 – Helikopterterminal – K401 Elektrotekniske
arbeider
Stavanger lufthavn Sola – K-183684 – Helikopterterminal – K601
Bagasjetransportanlegg
Entreprise K-182817 – Helikopterterminal – K20X Grunn og betong er kontrahert gjennom
minikonkurranse for entreprenører med lokale rammeavtaler. Øvrige entrepriser med unntak
av K601 Bagasjetransportanlegg er kontrahert gjennom konkurranse med forhandling,
gjennomført i 2 trinn:


Prekvalifiseringssøknad, åpent for alle
Invitasjon til begrenset antall utvalgte entreprenører til Konkurranse med forhandling
Entreprise K-183684 – Helikopterterminal – K-601 Bagasjetransportanlegg gjennomføres på
tilsvarende måte som konkurranse med forhandling i 2 trinn:
 Prekvalifiseringssøknad, gjennom prekvalifiseringskonkurranse for
bagasjesorteringsanlegg på Stavanger lufthavn, Sola

Invitasjon til begrenset antall utvalgte entreprenører til Konkurranse med forhandling
Prosjektering er gjennomført med BIM. Det er lagt opp til at entreprenører må benytte
programvare SOLIBRI for å orientere seg med nye anlegg.
1.2
Krav om utførelse iht standarder og normer
Alle arbeider skal utføres i henhold til Norsk Standard når annet ikke er nevnt. For de
arbeider hvor det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger anerkjente normer
eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidets utførelse, skal disse følges.
Likeledes skal forskrifter og anvisninger, utarbeidet av de respektive produsenter eller deres
representanter, følges med mindre Byggherren gir særskilt tillatelse til å fravike disse.
2
2.1
ENTREPRISENS OMFANG
Leveringsomfang K601 Bagasjetransportanlegg
Side 4 av 9
Entreprisen omfatter levering og montering av 2 bagasjetransportanlegg, ferdig installert og
prøvedriftet; ett for ankomstbagasje og ett av avgangsbagasje. Det henvises til beskrivelse i
bilag B for nærmere beskrivelse av innholdet i denne kontrakten.
Bånd for ankomstbagasje må være ferdig og klart til bruk i fase 3 dvs, ultimo mars 2015.
Bånd for avgangsbagasje må være ferdig og klart til bruk i fase 4b ultimo november 2015
2.2
Øvrige arbeider på lufthavnen, samordning
Entreprisene vil foregå samtidig, og det kreves samordning i ht. NS8405 pkt. 18.3.
Entreprenørene må også påregne samordning mot byggherreleveranser, og gi disse tilkomst
for sine arbeider på slutten av fasenes byggeperioder. Utbyggingen vil skje i ulike faser, og
entreprenørene må sette seg grundig inn i disse før fremdriftsplan settes opp. Det vises til
vedlagte faseplaner i tilbudsgrunnlaget.
Arbeidene vil gå i parallell med andre prosjekter på lufthavnen uten at det er nære
grensesnitt:



2.3
Omlegging av sentralt trafikkareal. Arbeidene pågår.
Parkeringshus. Arbeidene pågår.
Utvidelse av sentralt område i hovedtrafikkterminal. Arbeider på byggeplass er ikke
igangsatt.
Byggherrens forbehold
Byggherren har ingen forbehold.
2.4
Restriksjoner ved anleggsdriften
Arbeidene skal planlegges og utføres i samsvar med lokale bestemmelser. Detaljer framgår i
Bilag D, vedlegg D4.
Vedrørende bruk av kran: Høyde kran i bygningslinje flyside (akse A), maks 18,5m. Høyde
kran i bygningslinje landside (akse E), maks 22,85m. Kran skal ha rødt hinderlys.
Helikopterterminalen og lufthavnen skal være fullt operativ gjennom hele byggeperioden.
Detaljert informasjon om lufttrafikk kan innhentes fra Lufttrafikktjenesten lokalt på lufthavna.
I hovedsak skal arbeidene i entreprisen foregå på "rød" sone. Det betyr at det ikke er
særskilte krav til security. Noen arbeider knyttet til forberedende arbeider og
ombyggingsarbeider, ref. faseplaner, skal foregå på "rød" sone. Dette medfører at alt
personell og materiell/verktøy skal gjennom en sikkerhetskontroll hver gang en går over fra
hvit til rød sone. Det er også et krav til at personell som skal oppholde seg på rød sone uten
tilsyn fra security skal bære ID-kort utstedt av Avinor. Det kan aksepteres at personell kan
arbeide på rød sone uten ID-kort/security kurs dersom disse er under kontinuerlig oppsyn av
kollega som har ID-kort/secutity kurs.
For å få dette kortet må en levere vandelsattest, søknadsskjema til luftfartstilsynet, samt
gjennomføre et e-læringskurs i security. Dette gjennomføres på Stavanger Lufthavn, Sola, og
tar ca. 2-3 timer. Kurs vil bli satt opp.
2.5
Opplæring
Side 5 av 9
Entreprenøren skal gi Byggherren all den opplæring som er nødvendig for å bruke, drive og
vedlikeholde leveransen. Opplæringen skal foregå på flyplassen og koordineres mot
flyplassen slik at alt relevant personell varsles i god til mht. tidspunkt. Kursprogram skal
oversendes Byggherren minst to uker før opplæringen finner sted. Nødvendig utstyr for å
avholde opplæring holdes av Entreprenøren.
Opplæringen skal innbefatte detaljert gjennomgang av leveransen, dets funksjoner, betjening
herunder eventuelle justeringer og kalibreringer, vedlikehold, feilfinning og reparasjoner.
For entreprise K601 Bagasjetransportanlegg skal bagasjetransportanleggene ferdigstilles og
tas i bruk til ulike tidspunkt. Opplæring må derfor relateres til hvert av
ferdigstillingstidspunktene.
2.6
Byggeplassen
Generelt
Riggområde som stilles disposisjon felles for hele prosjektgjennomføringen er vist på riggplanen. Riggområdet ligger på hvit sone (landside). Om det er aktuelt med inntransport av
bagasjetransportanlegg/utstyr/materiell på rød sone, må det brukes følgebil for innkjøring,
såfremt transportør ikke har kjøreseddel for ferdsel i dette området. Om det er behov for
mer/annen riggplass, må dette avklares i forhandlingsprosess.
Prisbærende poster er medtatt i fagbeskrivelse.
Forhold på byggeplassen, rigg og drift.
På byggeplassen vil følgende forutsetninger gjelde for driften og som del av grunnlaget for
entreprenørens prissetting i tilbud.
Kontorer
Byggeplasskontoret for byggherres byggeadministrasjon er etablert i brakkerigg over
tilfluktsrom på riggområdet. Her har byggeledelsen kontorer sammen med møterom. Alle
typer møter for prosjektet vil bli avholdt her.
Kontorplass til entreprenørenes eget behov er etablert på samme sted med 1 kontorbrakke
for bygningsmessig entreprise og 1 kontorbrakke som deles for de tekniske entreprisene,
inkludert entreprise K-601 Bagasjetransportanlegg.
Entreprenør for entreprise K201 Bygningsmessige arbeider har ansvar for drift av brakkene.
Garderober/skifterom og spiserom
Garderober og skifterom for alle entreprisene er etablert med 2 brakker over tilfluktsrom på
riggområdet sammen med garderober og skifterom. Garderober og skifterom er dimensjonert
med kapasitet for 30 mann.
Spiserom for alle entreprisene er etablert med 2 brakker over tilfluktsrom på riggområdet
sammen med kontorer/møterom. Spiserom er dimensjonert med kapasitet for 30 mann.
Entreprenør for entreprise K201 Bygningsmessige arbeider har ansvaret for drift av
garderober og skifterom samt spiserom.
Parkering
Entreprenørparkering skal primært skje på P7. Biler med redskap og materiell kan i
begrenset grad få anvist plass på landsiden inntil terminalbygget etter avtale med
byggeleder.
Side 6 av 9
Lager
Lagring av materiell på riggområdet i begrenset grad etter nærmere avtale med byggeleder.
Entreprenører med lagerbehov må ordne og bekoste dette selv.
Produksjonsrom
Entreprenører med behov for produksjonsrom må ordne og bekoste dette selv.
Vannuttak, avløp
Det er vann- og avløpsuttak på riggområder.
Byggestrøm
Entreprenør for entreprise K201 Bygningsmessige arbeider er ansvarlig for byggestrøm for
lamper og arbeidsutstyr til alle entreprenørers behov med fordelingsskap jevnt utover bygget
for alle byggefasene.
Byggherren betaler abonnement og byggestrøm.
Ren byggeprosess – byggeplassrenhold
Krav fremgår i detalj av «SHA-plan» og «Rent-bygg-beskrivelsen». Se også prisbærende
poster i de ulike tilbud.
Avinor ønsker å gjennomføre byggeprosessen slik at det i alle faser er rent og ryddig for
dermed å bidra til å skape en sikker og trygg arbeidsplass uten noen form for helserisiko for
dem som jobber der og de som senere kommer inn som brukere. Krav er gitt i poster i
fagbeskrivelse, håndbok for Rent bygg, Miljøprogram og Miljøsanneringsplan/avfallsplan. I
stikkordsform nevnes:
 Renhold: Det skal foretas fortløpende opprydding. Generelt skal hver enkelt arbeider
og entreprenør rydde etter sine arbeider. Det skal ryddes hver dag. Kosting med
feiekost er ikke tillatt.
 Støvproduksjon: Det skal benyttes støvavsug på støvproduserende verktøy, samt
personlig verneutstyr. Kutteskiver er ikke tillatt bruk inne i bygget. Blanding av mørtel
m.v. skal ikke forekomme inne.
 Materialer: Materialer skal lagres tørt og støvfritt i egne lagre. Materialer skal ikke
lagres inne i bygget. Nedstøvede, fuktskadde eller på annen måte forringede
materialer skal ikke benyttes.
 Arbeidsstasjoner/verksted: Det skal ikke etableres verksteder inne i bygget, men bruk
av avskjermede produksjonsrom kan avtales med byggeleder.
Kraner og transportsystemer
Entreprenør må selv besørge og bekoste dette etter egne behov. Det gjøres spesielt
oppmerksom på at det er restriksjoner ved bruk av kran. Byggeplassledelsen vil sørge for en
generell avklaring med lokal luftfartsmyndighet hvor det vil ligge begrensninger i plassering
og kranhøyde.
Stillaser, arbeidsplattform etc
Entreprenør må selv besørge og bekoste dette etter egne behov.
Arbeidstid
Alle arbeider skal normalt foregå innenfor normal arbeidstid. Det vil si mellom kl. 06.00 til
22.00 mandag til fredag. Arbeid ut over dette meldes til, og godkjennes av byggeledelsen.
Dette må dessuten godkjennes av relevante offentlige myndigheter når dette er nødvendig,
og er entreprenørens ansvar.
Sikring av byggeplass
Entreprise K201 Bygningsmessige arbeider er ansvarlig for drift av sikring av byggeplassen
etter offentlige krav med gjerde og låsbar port.
Side 7 av 9
Hensyntakende til ferdig gulv
Når gulv er ferdigstilt med keramiske fliser eller andre overflatebelegg, må alle ta hensyn til
dette. Aktuelle entreprenører skal tildekke sitt ferdig gulv med henholdsvis papp eller
finerplater for å beskytte egne arbeider. Hver entreprenør/leverandør har ansvaret for
tildekking for egne arbeider og all transport må skje med utstyr som har gummihjul.
Trafikk og ferdsel/opphold på flyplassområdet
Ved bygg- og anleggsarbeider på området plikter entreprenørens ansatte og de personer
han har engasjert i forbindelse med arbeidet å følge gjeldende bestemmelser for adgang til
ferdsel og opphold på flyplassområdet samt de til enhver tid gjeldende trafikkreguleringer og
andre bestemmelser som måtte være gitt vedrørende ferdsel og opphold.
Sikring av kabler. Erklæring
Avinors bestemmelser ” Retningslinjer for å forhindre skader på kabler på ledninger etc. på
landets flyplasser” som finnes som vedlegg til dette dokumentet skal fylles ut og kvitteres av
entreprenøren og følges.
Diverse
Krav om tillegg som skyldes forhold byggherren ikke er herre over, som svikt i byggestrøm,
varme- og vanntilførsel o.l. vil ikke bli godtatt.
3
3.1
ORIENTERING OM KONTRAKTENS BILAGSTRUKTUR
Bilag A - Generelle bestemmelser
Dette bilag.
3.2
Bilag B - Vederlag og mengdebeskrivelse
Kontraktens arbeidsomfang med beskrivelser, mengder og vederlag er beskrevet i Bilag B1.
Tegninger er vedlagt i Bilag E.
3.3
Bilag C - Fremdrift
Byggherrens krav til fremdriftsplanlegging og styring er beskrevet i Bilag C- Fremdrift.
Leverandøren skal rapportere periodisk status på format og frister fastlagt i Bilag C-Fremdrift.
Byggherrens overordnede fremdriftsplan er vist i vedlegg C1. Kontraktsmilepæler er vist i
vedlegg C2.
3.4
Bilag D - Administrative bestemmelser
Bilag D inneholder administrative bestemmelser for gjennomføring av kontrakten.
- Vedlegg D1 - Partenes representanter
- Vedlegg D2 - Byggherrens organisasjon
- Vedlegg D3 - Entreprenørens organisasjon
- Vedlegg D4 - Lokalt regelverk
- Vedlegg D5 - EA - Endringsanmodning
- Vedlegg D6 - EO - Endringsordre
- Vedlegg D7 - FDV dokumentasjon
- Vedlegg D8 - Kvalitetsstyring
- Vedlegg D9 - SHA-plan inkl. rapporteringsskjema for SHA
- Vedlegg D10 - Krav til gravearbeider
- Vedlegg D11 - Krav til ytre miljø
Side 8 av 9
3.5
Bilag E - Tegninger
3.6
Bilag F - Underentreprenører/-leverandører
Side 9 av 9
AV-H-U012-200
Bilag B – VEDERLAG
Versjon:
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
GENERELT .................................................................................................................... 3
2
FAKTURERING.............................................................................................................. 3
3
VEDLEGG ...................................................................................................................... 3
Side 2 av 4
1
GENERELT
Entreprenøren vil bli betalt i henhold til prisformatet angitt i dette bilag. Betalingen dekker
Entreprenørens fullstendige oppfyllelse av Kontrakten.
Alle merkostnader som følge av å arbeide på et flyplassområde hvor Entreprenøren vil bli
pålagt restriksjoner og må innrette seg etter lufthavnens anvisninger, skal være inkludert i
enhetsprisene.
2
FAKTURERING
Fakturering skal skje i hht. bestemmelser i pkt.014 BETALINGSPLAN i Vedlegg B1 Teknisk
beskrivelse. Entreprenørens faktureringsformular oversendes byggeleder for godkjenning 2
uker innen første faktura for godkjenning.
Faktura sendes Byggeleder for verifikasjon. Byggeleder videresender til Avinor.
3
VEDLEGG
Vedlegg B1
Teknisk beskrivelse
Side 3 av 4
VEDLEGG
BILAG B1 TEKNISK BESKRIVELSE
med
tilbudsskjemaer mm
Side 4 av 4
AV-H-U012-300
Bilag C - FRAMDRIFT
Versjon:
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
GENERELT .................................................................................................................... 3
2
Fremdriftsplan ................................................................................................................ 3
3
Ukeplaner ....................................................................................................................... 3
4
Krav til månedsrapport ................................................................................................... 3
5
VEDLEGG ...................................................................................................................... 5
Side 2 av 5
1
GENERELT
Entreprenøren skal utføre arbeidet iht. Byggherrens overordnede fremdriftsplan i vedlegg C1
og milepæler angitt i vedlegg C2.
2
FREMDRIFTSPLAN
Entreprenøren skal innen 2 uker etter kontraktsinngåelsen ha samordnet med Byggherren
og oppdatert sin fremdriftsplan.
Planen skal som minimum inneholde:
1. Start- og sluttdato for alle aktiviteter.
2. Kontraktens milepæler som er definert i Bilag C2.
3. Mobiliserings- og oppstartaktiviteter
4. Entreprenørens produksjons- og montasjeaktiviteter i prosjektet.
5. Entreprenørens kritiske innkjøpsaktiviteter.
6. Eventuelt entreprenørens prosjekteringsaktiviteter.
7. Byggherrens leveranser (tegninger, utstyr etc)
8. Kritiske grensesnitt mot andre entrepriser
9. Entreprenørens særskilte vurdering av SHA fokuserte aktiviteter, jfr også Bilag D,
vedlegg 09.

Arbeid som medfører særlige farer

Planlagte vernerunder
10. Revisjonsindeks og dato.
3
UKEPLANER
Entreprenøren skal levere 3 ukers planer dagen før hvert byggemøte (normalt hver 14. dag)
som viser utført arbeid foregående 2 uker, samt planlagt arbeid neste 3 uker.
4
KRAV TIL MÅNEDSRAPPORT
Entreprenøren skal utarbeide en månedsrapport som redegjør for kostnads- og
fremdriftsmessig status, viktige hendelser, saker som krever Byggherrens avklaring,
problemområder, avvik, årsaker og korrigerende tiltak og løsninger.
Byggherren kan kreve at entreprenøren i tillegg rapporterer prognose og avregning av
mengder på regulerbare poster som er viktige for kontraktens kostnadsprognose.
Byggherren vil i så fall spesifisere hvilke poster dette gjelder.
Siste søndag i måneden, med mindre annet er avtalt i forbindelse med ferier, årsavslutninger
eller annet, skal være avslutningsdag for innsamling av data. Rapporten skal være
Byggherren i hende i løpet av påfølgende tirsdag.
Dersom det oppstår spesielle forhold som medfører konsekvenser for fremdrift eller
kostnadsramme, plikter Entreprenøren å varsle Byggherren umiddelbart, også utenom de
avtalte rapporteringsrutiner.
Side 3 av 5
Følgende punkter skal inngå i månedsrapporten:
Del 1- Tekst
0.
0.1
0.2
0.3
Sammendrag
Nøkkeltall kostnader
Nøkkeltall fremdrift med overordnet vurdering
Andre forhold
1.
1.1
1.2
1.3
1.4
Fremdrift
Forklaring på hovedtrend og avvik.
Oppnådde milepæler i perioden
Planlagte milepæler neste periode
Kritiske forhold
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
Andre forhold
Organisasjon og bemanning
Forhold som krever Byggherrens avklaring
Problemområder og korrigerende tiltak
Kvalitetssikring
SHA, Ytre miljø, FDV
Del 2- Vedlegg
Vedlegg 1: Fremdriftssplan med frontlinje
Vedlegg 2: SHA-rapport
Vedlegg 3. Rapport over regulerbare poster (kun ihht særlig avtale med Byggherren)
Nøkkeltall for kostnader presenteres i pkt. 0.1 på følgende måte (eksempel, eks mva):
Kostnader denne periode
Iht kontraktens
mengdeliste
Endringer/tillegg
Kostnad akkumulert
Fakturert
Produsert
verdi
Fakturert
Produsert verdi
500.000,-
800.000,-
1.000.000,-
1.500.000,-
Godkjente
Anmodninger
uavklart
Godkjente
Anmodninger uavklart
50.000,-
100.000,-
100.000,-
100.000,-
Nøkkeltall for framdrift presenteres i pkt. 0.2 på følgende måte (eksempel):
Framdrift denne periode
Akkumulert (%)
Virkelig
Planlagt
Avvik
6,7
7,4
-0,7
Planlagt og virkelig fremdriftsprosent skal reflektere verdiskapningen (produsert verdi).
Side 4 av 5
5
VEDLEGG
Vedlegg C1:
Vedlegg C2:
Byggherrens overordnede fremdriftsplan
Kontraktsmilepæler
Side 5 av 5
AV-H-U012-400
Bilag D - ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
Versjon:
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
GENERELT .................................................................................................................... 3
2
KOMMUNIKASJON ........................................................................................................ 3
3
ALMINNELIGE BESTEMMELSER ................................................................................. 3
3.1
Møter....................................................................................................................... 3
Byggemøter ....................................................................................................................... 3
Grensesnittmøter ............................................................................................................... 3
4
3.2
Språk....................................................................................................................... 3
3.3
Korrespondanse ...................................................................................................... 3
3.4
Annen kommunikasjon ............................................................................................ 4
3.5
Fakturering .............................................................................................................. 4
VEDLEGG ...................................................................................................................... 4
Side 2 av 5
1
GENERELT
Det er Byggherrens intensjon at Entreprenøren, i forbindelse med utførelse og
administrasjon av denne Kontrakt, skal benytte sine egne interne metoder og prosedyrer.
Likevel har Byggherren behov for å innføre visse minimumskrav som er spesifisert i dette og
andre Bilag. Entreprenøren skal tilpasse sine egne prosedyrer for å dekke Byggherrens krav.
Det gjøres oppmerksom på at det er benyttet uttrykk i vedleggene som ikke er definert i
kontraktsbestemmelsene.
2
KOMMUNIKASJON
Hvis ikke annet er avtalt skal norsk språk benyttes ved all kommunikasjon, korrespondanse
og dokumentasjon mellom Byggherren og Entreprenøren
3
ALMINNELIGE BESTEMMELSER
3.1
Møter
Byggemøter
Byggherren vil avholde byggemøter med Entreprenøren minimum to ganger i måneden.
Agenda for møtene vil være å gjennomgå fremdriftsstatus, endringsstatus, SHA og ytre miljø,
samt gjennomgang og oppklaring av tekniske problemstillinger. Møtene avholdes generelt på
lufthavnen.
Byggherren utarbeider møtereferat fra alle byggemøter.
Grensesnittmøter
Entreprenøren er ansvarlig for å innkalle til grensesnittmøter med andre leverandører/
entreprenører og Byggherren etter behov, samt delta på grensesnittmøter innkalt av
Byggherren eller andre grensesnittaktører. Entreprenørens ansvar for koordinering av
grensesnitt endres ikke ved Byggherrens innkalling eller deltagelse på grensesnittmøter.
Møtereferatene skal være på avtalt form og oversendes Byggherren for godkjenning innen 2
arbeidsdager etter møtet er avholdt. Videre skal disse være nøyaktige og beskrive
gjennomgåtte temaer samt avtalte konklusjoner. Områder/aktiviteter som krever aksjon skal
beskrives med ansvarlig og frist.
3.2
Språk
Norsk språk skal brukes ved rapportering, ved kommunikasjon og korrespondanse med
Byggherren av alle i prosjektet.
3.3
Korrespondanse
Gode rutiner for prosjektet skal sikre korrekt behandling og rask gjenfinning av dokumenter i
den store mengde dokumentasjon som genereres i et prosjekt og lette arbeidet for alle
involverte.
Alle brev fra Entreprenøren skal adresseres til Byggherres representant og være
underskrevet av Entreprenøren representant.
Et brev skal kun omtale en sak.
Side 3 av 5
Alle brev skal inneholde følgende henvisninger og data:
-
Full og riktig adresse til mottaker (stiles til firma, ikke til person).
Hvem brevet er stilet til (deres ref.)
Hvem som har skrevet brevet (vår ref.)
dato
Tittelfelt som består av kontraktnummer og kontraktnavn med sakstittel som
undertittel
Undertegnet av kontraktpartners representant
Hvem som har fått kopi med og uten vedlegg
All post i prosjektet skal merkes med prosjektets navn:
STAVANGER LUFTHAVN SOLA, Helikopterterminal.
3.4
Annen kommunikasjon
Alle beskjeder til byggeplassen fra byggherre og de prosjekterende skal skje via byggeleder,
eller om han ikke er tilstede, skal han uten opphold bli informert om beskjeder som er gitt.
Samme rutine gjelder for informasjon og beskjeder til byggherre og prosjekteringsgruppe fra
entreprenørene.
3.5
Fakturering
Ingen fakturaer vil bli utbetalt før garantier og forsikringer i h.h.t. kontrakt er stillet.
Det skal faktureres mot bestilling. En faktura skal ikke omfatte flere bestillinger. Det skal
følgelig faktureres separat for kontraktsarbeider og endrings-/ tilleggsarbeider.
Leveransen/ kontraktsarbeidene kan faktureres etter betalingsplan som fremgår av pkt.014
BETALINGSPLAN i Bilag B1 TEKNISK BESKRIVELSE.
Faktura stiles til Byggherren Avinor.
Faktura skal inneholde:
Siste justerte kontraktssum med dato
Opparbeidet beløp (med henvisning til hovedposter)
En deling av avgiftspliktige og avgiftsfrie poster
Tidligere utbetalt à konto-beløp
Innestående beløp i henhold til NS 8405
Merverdiavgift
Beløp til utbetaling
Betalingsfrist begynner å løpe fra byggeleders mottak av korrekt utfylt faktura. Fakturaer som
ankommer i fellesferien vil bli tillagt forfallstid tilsvarende tid frem til fellesferien er slutt.
Byggeleder skal spesielt kontrollere at nødvendige opplysninger fremkommer på fakturaen,
og ufullstendig utfylte fakturaer skal returneres.
Avregning for varer og tjenester som følge av valutaendringer skal beregnes etter de til
enhver tid gjeldende prisforskrifter. Leveringsdagens kurs er gjeldende.
4
VEDLEGG
Vedlegg
Beskrivelse
Side 4 av 5
Vedlegg D1
Vedlegg D2
Vedlegg D3
Vedlegg D4
Vedlagt
Partenes representanter
Byggherrens organisasjon
Entreprenørens organisasjon
Lokalt regelverk
Skjemaer: Ansvarserklæring og varsling, godkj. varme arbeider
Airside Safety
Regler for adgang
Vedlegg D5
EA - Endringsanmodning
Vedlegg D6
EO - Endringsordre
Vedlegg D7
FDV - dokumentasjon
Vedlagt Krav innmåling AV-K-D002
Produksjon av tegninger AV-K-D004
FDV – dokumentasjon AV-K-D005
Krav til brukerhåndbok AV-K-D006
Krav til utstyrsdokumentasjon AV-K-D007
Eksempel på HUL liste AV-K-D007-01
Sosi-leveranser for ledningsdata AV-K-D007-02
Vedlegg D8
Kvalitetsstyring
Vedlegg D9
SHA-plan inkl. rapporteringsskjema for SHA
Vedlegg D10
Krav til gravearbeider
Krav til ivaretakelse av ytre miljø
Vedlegg D11
Vedlegg D12
Krav til innmåling
Vedlegg D13
Avinors gjerdenorm
Side 5 av 5
BILAG E
TEGNINGER
Side 1 av 2
1
ORIENTERING
Tegningsliste fremgår av Bilag B1 TEKNISK BESKRIVELSE, PKT.02.
Side 2 av 2
BILAG F
UNDERENTREPRENØRER OG UNDERLEVERANDØRER
Side 1 av 2
1 ORIENTERING
Tilbyder skal her liste opp de underentreprenører og underleverandører han planlegger å
benytte i gjennomføringen av arbeidene.
Det skal bl.a. gis opplysninger om navn og adresse på underentreprenørene og underleverandørene, samt arbeidsomfang og på hvilke deler av arbeidet det planlegges å benytte underentreprenører og/eller –leverandører.
2
LISTE OVER UNDERENTREPRENØRER OG UNDERLEVERANDØRER
Side 2 av 2
H-TERMINAL Avinor Stavanger lufthavn Sola OPPGRADERING OG UTVIDELSE
ID
Aktivitetsnavn
Varighet
Start
Slutt
B
08. jul. 13
o
1 BYGGING
Fase 0
2
Drift flytter ut
86
Fase 1
87
Generelt fase 1
88
96
106
117
126
135
141
142
157
163
168
178
179
192
197
211
222
225
226
240
249
250
265
272
273
286
293
546 dager? ma 02.12.13
ti 29.03.16
46 dager
ma 02.12.13
ti 11.02.14
10 dager
ma 02.12.13
fr 13.12.13
80 dager
ma 03.02.14
ma 02.06.14
60 dager
ti 04.02.14
fr 02.05.14
Råbygg kontorer x116-x124
62 dager
ti 18.02.14
ti 20.05.14
Råbygg VIP/brief
49 dager
fr 21.02.14
ti 06.05.14
Rokkeringsrigg
23 dager ma 14.04.14ti 20.05.14
Tekniske anlegg
80 dager
ti 04.02.14
ma 02.06.14
119 dager
ma 02.06.14
fr 05.12.14
Generelt fase 2
119 dager
ma 02.06.14
fr 05.12.14
Nytt teknisk rom
45 dager
ti 24.06.14
ma 15.09.14
Ombygging utganger akse Y125
45 dager
to 05.06.14
fr 29.08.14
Oppbygging ny planløsning
100 dager
ma 23.06.14
fr 28.11.14
Fase 3
90 dager?
on 03.12.14
ma 20.04.15
Generelt fase 3
88 dager?
on 03.12.14
to 16.04.15
Demontering rokeringsrigg
13 dager
ma 08.12.14
ti 30.12.14
Utvidelse venterom x140-x148
53 dager
to 11.12.14
ti 03.03.15
Oppbygging ny planløsning
59 dager
fr 23.01.15
ma 20.04.15
Nytt inngangsparti
10 dager
ma 23.03.15
on 08.04.15
Fase 4A
82 dager
fr 17.04.15
to 03.09.15
Generelt fase 4A
82 dager
fr 17.04.15
to 03.09.15
Oppbygging ny planløsning
66 dager
ti 05.05.15
to 27.08.15
82 dager
fr 04.09.15
on 30.12.15
Generelt fase 4B
82 dager
fr 04.09.15
on 30.12.15
Oppbygging ny planløsning
55 dager
ma 28.09.15
fr 11.12.15
59 dager
ma 04.01.16
ti 29.03.16
Byggestart fase 5
59 dager
ma 04.01.16
ti 29.03.16
Oppgradering Frakt m/garderober
42 dager ma 18.01.16ti 15.03.16
Værskur avgang VIP
25 dager fr 12.02.16 to 17.03.16
Fase 4B
Fase 5
299 FULLFØRING
Prosjekt: H-TERMINAL Avinor Stavanger lufthavn Sola
Dato: to 14.11.13
S
20. jan. 14
m
f
28. apr. 14
t
l
o
04. aug. 14
s
t
10. nov. 14
m
f
M
16. feb. 15
t
l
79 dager ma 03.02.14fr 30.05.14
Råbygg draktlager
Fase 2
14. okt. 13
s
t
11 dager
ti 22.03.16
fr 08.04.16
Aktivitet
Ekstern milepæl
Manuell sammendragsfremheving
Deling
Inaktiv aktivitet
Manuelt sammendrag
Milepæl
Inaktiv milepæl
Bare start
Sammendrag
Inaktivt sammendrag
Bare slutt
Prosjektsammendrag
Manuell aktivitet
Tidsfrist
Eksterne aktiviteter
Bare varighet
Fremdrift
Side 1
25. mai. 15
o
s
B
31. aug. 15
t
m
07. des. 15
f
t
S
14. mar. 16
20. jun. 16
l
o
s
C2 Kontraktsmilepæler, K-601 Bagasjetransportanlegg
Milepæl
M01
M02
M03
M04
M05**
M06**
Definisjon av milepæl
Kontraktsdato, Kontrakt K-601 Bagasjetransportanlegg
Bestillingsbrev oversendt Entreprenøren.
Sikkerhetsstillelse og forsikring
Jfr krav Avtaledokumentet pkt 6 og 7.
Administrative dokumenter (Omforent Styringsplan, HMS-plan og Kvalitetsplan)
Jfr krav Avtaledokumentet pkt 8.
Klart for oppstart montasjearbeider bagasjetransportanlegg ankomst
Klart for funksjonsprøver bagasjetransportanlegg ankomst
Levering av FDV-dokumentasjon/as-built for kontroll bagasjetransportanlegg
ankomst
Inklusive rødmarkerte tegninger men unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og
ferdigattest. Leveranse tilsvarende 80% av total FDV-dokumentasjon.
Dato ferdig
21.11.2014
05.12.2015
05.01.2015
02.03.2015
07.04.2015
07.04.2015
Levering av ferdig FDV-dokumentasjon/as-built bagasjetransportanlegg ankomst
M07***
M08**
M09***
M10
M11***
M12**
M13**
M14***
Unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og ferdigattest.
Kommentarer fra byggherren i henhold til M06 skal være hensyntatt.
Denne milepælfrist gjelder under forutsetning av at kommentarer fra byggherren foreligger senest 14 dager etter entreprenørens komplette leveranse for M07
Ved forsinket levering fra byggherren forskyves denne milepælsfrist tilsvarende.
Opplæring bagasjetransportanlegg ankomst
Ferdigstillelse bagasjetransportanlegg ankomst
Når entreprenør er ferdig med alle arbeider.
Overtakelse av bagasjetransportanlegg ankomst
Befaring og kontroll av alle arbeider før igangsetting drift
Idriftssetting av bagasjetransportanlegg ankomst
Klart for oppstart montasjearbeider bagasjetransportanlegg avgang
Klart for funksjonsprøver bagasjetransportanlegg avgang
Levering av FDV-dokumentasjon/as-built for kontroll bagasjetransportanlegg
avgang
M16***
M17**
M18**
M19 ***
07.04.2015
13.04.2015
15.04.2015
16.04.2015
02.11.2015
07.12.2015
07.12.2015
Inklusive rødmarkerte tegninger men unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og
ferdigattest. Leveranse tilsvarende 80% av total FDV-dokumentasjon.
Levering av ferdig FDV-dokumentasjon/as-built bagasjetransportanlegg avgang
M15**
13.04.2015
18.12.2015
Unntatt SHA-rapport, overtakelsesprotokoll og ferdigattest
Kommentarer fra byggherren i henhold til M06 skal være hensyntatt.
Denne milepælfrist gjelder under forutsetning av at kommentarer fra byggherren foreligger senest 14 dager etter entreprenørens komplette leveranse for M07
Ved forsinket levering fra byggherren forskyves denne milepælsfrist tilsvarende.
Opplæring bagasjetransportanlegg avgang
Ferdigstillelse bagasjetransportanlegg avgang
07.12.2015
18.12.2015
Når entreprenør er ferdig med alle arbeider.
Overlevering av bagasjetransportanlegg ankomst og bagasjetransportanlegg
avgang iht. Kontraktsbestemmelsene
29.12.2015
Forutsatt oppfyllelse av M06 og M07 og M013 og M14 og gjennomførte prøvedriftsperioder for begge båndene
Idriftssetting av bagasjetransportanlegg avgang
30.12.2015
Dagmulkt belagte milepæler er markert med "*" og vil ved forsinkelse bli fastsatt i henhold til NS8405.
Ved overskridelse av milepæl markert med "**" er døgnmulkt minimum kr. 5.000.- ekskl. mva. pr. døgn.
Ved overskridelse av milepæl markert med "***" er døgnmulkt minimum kr. 20.000.- ekskl. mva. pr. døgn.
AV-H-U012-402
Vedlegg D2 - Byggherrens organisasjon
Versjon:
1
D2 Byggherrens organisasjon
AV-H-U012-403
Vedlegg D3 - Entreprenørens organisasjon
Versjon:
1
Entreprenørens tilbudte nøkkelpersonell, jf entreprenørens tilbud, kan ikke skiftes ut uten
saklig grunn, og da med et fullgodt alternativ som skal godkjennes av byggherren.
Side 2 av 2
VEILEDNING
Bok 2 Del III - Bilag D
Vedlegg D4
Dokumentnummer:
AV-H-U012-404
Arkivnummer.:
V1342
Versjon/Ikrafttr.:
Utarbeidet av:
Kontrollert av:
Godkjent av:
VEDLEGG D4
Lokalt regelverk
Side 1 av 1
Lokalt regelverk - Kapittel
Lokalt regelverk Kapittel
08 - Airside Safety
1
Dokumentnummer:
ZV-L-F005
Arkivnummer.:
L0532
Versjon/Ikrafttr.:
11.02
Utarbeidet av:
Jarle Aase
Kontrollert av:
Anette Sigmundstad Heggen
Godkjent av:
Stig Jone Nevland
01.04.2013
AIRSIDE SAFETY ..................................................................................................................... 3
1.1
GENERELT .......................................................................................................................... 3
1.2
AVVIKSHÅNDTERING............................................................................................................. 5
1.3
ADGANGSKONTROLL ............................................................................................................ 5
1.4
GENERELLE FERDSELSBESTEMMELSER ................................................................................. 6
1.5
SIKKERHETSREGLER FOR FLYBEVEGELSER ......................................................................... 15
1.6
SIKKERHETSREGLER FOR BAKKEPERSONELL ....................................................................... 19
1.7
SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY ................................................................................... 24
1.8
SIKKERHETSREGLER FOR FOTGJENGERE OG SYKLISTER....................................................... 30
1.9
PRIVATE DYR PÅ FLYSIDE ................................................................................................... 30
1.10 SPESIELLE FORHOLDSREGLER VED ARBEIDER PÅ FLYSIDE .................................................... 30
1.11 PATRULJERING .................................................................................................................. 30
1.12 LOCAL RUNWAY SAFETY TEAM – LRST .............................................................................. 31
1.13 APRON SAFETY TEAM - AST .............................................................................................. 31
1.14 BRUDD PÅ BESTEMMELSENE I DETTE KAPITTEL .................................................................... 31
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 1 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
DEFINISJONER
AIP Norge: Håndbok som inneholder opplysninger av varig art av betydning for
gjennomføring av flyging i norsk luftrom.
Brann- og redningstjeneste: En tjeneste opprettet primært for å redde menneskeliv ved et
eventuelt havari med luftfartøy på eller i den umiddelbare nærhet av en flyplass, samt å
begrense de materielle skader ved havarier og branner innenfor flyplassens område.
Fartøysjef: Den flyger som er ansvarlig for luftfartøyets føring og sikkerhet under flygetiden.
Ferdselsområde: Den del av landingsplass som omfatter manøvreringsområdet samt
oppstillingsplattformer, og som benyttes av luftfartøyer ved avgang, landing og under taksing.
Flygekontrolltjeneste: En tjeneste med det formål å:
1. forebygge og avverge sammenstøt
a. mellom luftfartøyer og
b. mellom luftfartøyer og hindringer på manøvreringsområdet, samt å
2. sørge for velordnet og rask trafikkavvikling.
Flyplass (lufthavn): Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og
utstyr) som er beregnet til helt eller delvis å bli brukt for luftfartøyers avgang, landing og
annen manøvrering på bakken.
Flyside: De områder som ligger innenfor gjerdelinjen. Områdene inkluderer både utendørs
og innendørs områder.
Klarering: Tillatelse til flyging i samsvar med angitte vilkår, gitt til et luftfartøy av en
flygekontrollenhet. Tillatelse til fotgjengere eller kjøretøy til å ferdes på
manøvreringsområdet.
Lufttrafikk: Alle luftfartøyer i luften og luftfartøyer som manøvrerer på manøvreringsområdet
på en flyplass.
Lufttrafikktjeneste: Fellesbetegnelse for flygeinformasjonstjeneste, alarmtjeneste og
flygekontrolltjeneste. Sistnevnte omfatter områdekontrolltjeneste, innflygingskontrolltjeneste
og tårnkontrolltjeneste.
Manøvreringsområde: Den del av landingsplass, unntatt oppstillingsplattformer, som
brukes av luftfartøyer ved avgang, landing og under taksing.
Oppstillingsplattform: Et nærmere bestemt område på en flyplass, avsatt til bruk for
luftfartøyer som tar ombord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er
parkert eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på.
Rullebane: Et avgrenset, rektangulært område på en flyplass på land innrettet for landing og
avgang med luftfartøyer.
Taksebane: En avgrenset vei eller rute på en flyplass på land opprettet til bruk for taksende
luftfartøyer i den hensikt å virke som en forbindelse mellom deler av flyplassen.
Tårn: Enhet som yter flygekontrolltjeneste eller flygeinformasjonstjeneste (AFIS).
Venteposisjon: Et nærmere angitt sted, med hensikt å beskytte en rullebane, en hinderflate,
eller kritisk følsomt område for ILS, hvor taksende luftfartøy og kjøretøy skal stoppe og vente
dersom andre klareringer/instruksjoner ikke er gitt av kontrolltårnet.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 2 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
1
01.04.2013
AIRSIDE SAFETY
1.1 Generelt
Dette kapittelet utgjør ferdselsbestemmelsene for Stavanger lufthavn, Sola. Bestemmelsene
regulerer all ferdsel på utendørs flyside ved Avinors lufthavner. Flyplassjefen kan i tillegg til
disse bestemmelsene stille ytterligere og strengere særskilte krav til sikker ferdsel hvis det er
forhold på lufthavnen som gjør dette nødvendig.
Kapittelet er bygget opp med sikte på å benyttes både overfor Avinors personell og personell
ansatt i andre selskaper på lufthavnen, også personell som arbeider på lufthavnen for en
kortere periode.
Det er tatt inn en rekke bestemmelser som også finnes i andre deler av lokalt regelverk.
Teksten er også litt mer fyldig og muntlig enn i øvrige kapitler. Dette legger blant annet til
rette for at kapittelet kan benyttes i opplæring.
Enkelte steder i dette kapittelet er det tatt inn lenker til andre deler av Avinors styrende
dokumentasjon eller til kapittelets vedlegg. Disse lenkene vil ikke være aktive for andre enn
de som har tilgang til Avinors intranett. Hvis andre brukere av dokumentet har behov for
tilgang til denne dokumentasjonen, bør disse ta kontakt med aktuell lufthavn for å få
nødvendig tilgang.
1.1.1 Ferdselskart
Lufthavnen har utarbeidet er kart som skal benyttes i forbindelse med ferdsel på flyside.
Kartet som viser rullebaner, taksebaner, manøvreringsområdet, flyoppstillingsplasser,
flyplassinstrumentering, merking, skilting, kjøreveier og andre nødvendige opplysninger for
sikker og effektiv ferdsel, finnes som webkart http://sgm011/AvinorIntranett_ENZV/Map.aspx.
Velg ”Ferdselskart” som karttype i menyen til venstre. Aktuelt kartutsnitt kan skrives ut i
driftssentralen og/eller lufthavnadministrasjonen. Ferdselskartet kan også skrives ut med
engelsk tegnforklaring.
Instruks: AV-I-D003 Utarbeidelse og vedlikehold av ferdselskart.
1.1.2 Informasjon om spesielle aktiviteter på flyside
Informasjon om tidsbegrensede aktiviteter som bygge- og anleggsarbeider, motorkjøring
(test) med luftfartøy, øvelser, midlertidig endring i merking og skilting m.m. på flyside kan
innhentes ved å kontakte driftssentralen på tlf 67 03 06 66.
1.1.3 Ansvarsforhold
I følge BSL E 4-1 har flyplassjefen ansvar for å utarbeide lokale ferdselsbestemmelser for
lufthavnen. Flyplassjefen skal videre føre kontroll med at disse bestemmelsene etterleves.
Hver enkelt ansatt er ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom det er utvist grov
uaktsomhet, kan Avinor eller personer som utfører oppgaver på vegne av Avinor, holdes
ansvarlig for tap eller skade på luftfartøy, luftfartøyets deler, komponenter, gods og eiendeler
under oppholdet på lufthavnen, eller i forbindelse med landing eller avgang fra lufthavnen.
Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at personellet får den nødvendige teoretiske og
praktiske opplæring i lufthavnens ferdselsbestemmelser og kjennskap til de relevante deler
av lufthavnens geografi, ordens- og adgangsbestemmelser og sikkerhetskrav for å ferdes
eller arbeide på lufthavnen, og til å forsikre seg om at personellet er kjent med lufthavnens
lokale bestemmelser som er relevante for deres oppgaver.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 3 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Det er også arbeidsgivers plikt å sørge for at alt personell har gyldige førerkort/bevis for
aktuelle kjøretøy.
1.1.4 Samarbeid mellom Avinor og andre aktører på lufthavnen
Sikkerhetsarbeidet ved lufthavnen er avhengig av et tett samarbeid mellom Avinor og øvrige
aktører.
Flytryggingskomité
Det formelle samarbeidet vedr. flysikkerhet mellom Avinor og andre aktører på lufthavnen
skjer i flytryggingskomiteen, som er hjemlet i BSL E 4-1. Arbeidet i flytryggingskomiteen er
beskrevet i prosedyre AV-P-A112 Avinors flytryggingskomitéer.
1.1.5 Opplæring
Alt eksternt og internt personell som skal bære Avinors ID-kort, skal gjennomføre følgende
opplæring:






E-læringskurs i Airside Safety
Grunnkurs Security
E-læringskurs i kommunikasjon ved ferdsel på manøvreringsområdet (obligatorisk
for de som skal ferdes selvstendig på manøvreringsområdet)
ZV-P-F804 Bli kjent-runde Stavanger lufthavn, Sola (praktisk del av
grunnleggende Airside Safety- og Securityopplæring)
ZV-P-F804-01 Introduksjonskurs
E-læringskurs i HMS (kun Avinoransatte)
Enkelte selskaper gjennomfører, etter aksept fra Avinor, egen grunnleggende Airside Safetyog Securityopplæring.
Det er utarbeidet en lokal folder om ferdsel på flyplassen som oppsummerer de viktigste
ferdselsbestemmelsene. Denne folderen kan med fordel deles ut etter at opplæringen er
gjennomført.
Ferdselsfolder:
All opplæring skal dokumenteres. For eksterne selskaper som har medarbeidere som skal
kjøre på egenhånd på flyside, skal selskapet overfor Avinor kunne dokumentere den
lufthavnrelaterte opplæringen og praktiske trening som den enkelte medarbeider har fått. I
tillegg skal selskapets prosedyrer for oppdateringer/oppfriskning av ansatte kunne
dokumenteres. Opplæringen skal aksepteres av Avinor. Der det eksterne selskapet ikke
tilbyr slikt godkjent kurs, plikter deres ansatte å delta på Avinors kurs.
Ansatte i selskaper som ikke lever opp til disse kravene, kan nektes adgang til flyside.
1.1.6 Menneskelige faktorer
Mennesker har, på samme måte som luftfartøyer, begrensninger i sin ytelsesevne. Både for
Avinor og for andre aktører på lufthavnene er det viktig å være oppmerksom på
fremgangsmåter/metoder som er spesielt ulystbetont, eller krever ferdigheter som er
vanskelige å oppnå og opprettholde. Alle Avinors bestemmelser forsøker også å ta høyde for
at mennesker gjør feil. De inneholder derfor kontrollsystemer som sikrer at menneskelige feil
blir avdekket og korrigert før de får flysikkerhetsmessige konsekvenser. Dette er et generelt
krav til Avinors styringssystem, jf. BSL A 1-1, og bestemmelsene i dette kapittelet er forsøkt
laget for å ta hensyn til dette.
Den enkelte medarbeider har i tillegg noen spesielle utfordringer knyttet til egne holdninger:
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 4 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Skaff deg gode vaner
Selv om du i lang tid har hatt samme jobb må du bestandig jobbe for ikke å bli offer for
dårlige vaner. Mennesket har lett for å ta dagligdagse forhold for gitt – dette kan øke risikoen
for ulykker. Vanen kan gjøre at du overser de farene som er på flyplassen, og du kan bli
uforsiktig fordi ”det aldri har skjedd noe med meg”!!
Unngå hastverk
Legg opp arbeidet slik at du unngår stressede situasjoner. Hastverk er lastverk. Går det for
fort, mister du viktig konsentrasjon, og i verste fall mister du kontroll. Dette fører til at du blir
farlig overfor deg selv og dine kolleger.
Vær et korrektiv for andre
Vær alltid på vakt ovenfor andre personer som ikke følger regelverket - det er en plikt å si
ifra!
1.2 Avvikshåndtering
1.2.1 Hendelser eller regelbrudd innen lufthavnområdet
Ulykker, alvorlige luftfartshendelser, luftfartshendelser og andre avvik som observeres av
Avinoransatte, skal umiddelbart rapporteres i tråd med AV-P-A002 Risikostyring. Meld også i
fra til driftssentralen.
Uregelmessigheter meldes til driftssentralen.
Dersom det oppstår materielle skader, er det viktig at gjenstander som er involvert ikke blir
flyttet før det er tatt bilder, eller man på annen måte har fått sikret/klarlagt hendelsesforløpet.
Det er også viktig å ta bilder av bremsespor eller annet som kan bidra til å klargjøre
hendelsesforløpet. Driftssentralen skal i slike tilfeller umiddelbart kontaktes.
1.2.2 Funn av flydeler
Ved funn av deler eller gjenstander på manøvreringsområdet som kan stamme fra luftfartøy
skal tårnet umiddelbart varsles. I tillegg skal det rapporteres som en luftfartshendelse i
avvikssystemet.
1.3 Adgangskontroll
Adgangskontroll gjennomføres innen rammen av lufthavnens securityprogram i lokalt
regelverk kapittel 15. Bestemmelsene i programmet er kun tilgjengelig for personer som er
sikkerhetsklarert, har signert taushetserklæring og har gjennomført nødvendig opplæring.
1.3.1 ID-kort personell
Ansatte ved lufthavnen er tildelt ID-kort som også fungerer som nøkkelkort. Kortet gir tilgang
til ulike områder på flyplassen gjennom koding i kortets magnetstripe og ved symboler og
forkortelser på kortets framside. Adgangen til ulike områder er tilpasset behovet den enkelte
har i sin stilling.
Kortet skal alltid bæres synlig under ferdsel på CSRA. ID-kortet skal være gyldig, og
framvises på oppfordring. Kortet er personlig og skal kun benyttes i tjenesteøyemed. Kortet
skal under ingen omstendighet benyttes av andre enn kortets eier. Det er også den enkelte
kortinnehavers ansvar å sikre seg mot at uvedkommende ikke følger etter gjennom dører
eller porter som fører til flyside. Tilsvarende er det kortinnehaver som er ansvarlig for å påse
at dør går i lås etter bruk.
ID-kort for lufthavnen utstedes i Avinors informasjonsskranke i terminalen.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 5 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Innleid personell og midlertidig ansatte kan få autorisasjonstilgang til flyside/CSRA.
Autorisasjon til ferdsel på CSRA skal kun foregå i følge med autorisert eskortepersonell.
Autorisasjon utstedes i Avinors informasjonsskranke og i driftssentralen på anmodning fra
godkjent rekvirent.
1.3.2 Adgangskontroll personell
Alle ansatte blir ID-kontrollert ved innpassering til flyside på lufthavnen. Det utføres ID-kort
kontroll på stikkprøvebasis på flyside. Adgang til lufthavnens flyside skjer iht. bestemmelser i
kapittel 15 Security.
1.3.3 Kjøretøy
Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder på flyside. Den som skal kjøre på flyside må ha et
gyldig sertifikat, og være psykisk og fysisk skikket til å bruke kjøretøyet. Før kjøringen finner
sted skal vognfører forsikre seg om at kjøretøyet er i god stand og merket på riktig måte.
Sikkerhetsbelte skal alltid benyttes under kjøring på flyside.
Teknisk stand
Ved kjøring på flyside skal kjøretøyets fører før kjøring alltid påse at:
 lys og signalerlamper virker
 håndlykt fungerer (gjelder manøvreringsområdet)
 sikkerhetssele er montert og fungerer som foreskrevet
 det er god sikt fra kjøretøyet (vindusruter er rengjorte og fri for is, speil er på plass
etc.)
 drivstoff, kjølevæske eller olje ikke lekker fra kjøretøyet
 det er tilstrekkelig med drivstoff på kjøretøyet
 løse gjenstander er sikret og alle luker og deksler er lukket før kjøringen starter
Hvis et eller flere av de ovenstående forhold ikke er i oppfylt, skal kjøretøyet ikke benyttes til
ferdsel på flyside.
Kjøretøy kan kun passere inn til lufthavnens flyside gjennom port 1 og port 27. Se også
ferdselskartet. Kjøretøy som ferdes på flyside, skal være utstyrt med kjøretillatelse som
oppbevares lett synlig, normalt i kjøretøyets frontrute. Spørsmål vedrørende adgang for
kjøretøyer rettes til Avinors informasjonsskranke/driftssentral.
Kjøretøy som skal inn på flyside, vil bli inspisert i henhold til lufthavnens securityprogram.
Se ZV-P-S117 Sikkerhetskontroll av kjøretøy ved innpassering til CSRA.
1.4 Generelle ferdselsbestemmelser
1.4.1 Ferdsel på manøvreringsområdet
Det er generelt forbudt for personell å gå, sykle eller kjøre på manøvreringsområdet uten
tillatelse/klarering fra tårnet.
1.4.2 Ferdsel ved redusert sikt
Ved redusert sikt iverksettes prosedyre ZV-P-F028 (-01/08) Lavsiktsprosedyre for både
lufttrafikk og ferdsel på bakken. Informasjon om etablerte prosedyrer er også kunngjort i AIP
Norge.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 6 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
1.4.3 Merking
Oppmerking på lufthavnen er vesentlig for all ferdsel, så vel luftfartøy som kjøretøy, og skal
til enhver tid være à jour med lufthavnens merkeplan, jf. FLYDAT §16-7-1-g, samt være klar
og entydig i markering og farge.
Belysning og skilting bidrar ved siden av merking til å ivareta sikkerheten på
manøvreringsområdet og oppstillingsplattformene.
All merking og alle ferdselsskilt er vist på lufthavnens ferdselskart.
Internveier
Internveiene er merket med sammenhengende linjer. Merkingen er hvit for kjøretøyer og
bakkeutstyr.
Dobbel hvit hel (kant)linje
Markerer avgrensning langs ytterkant av internvei som
krysser eller grenser til manøvreringsområdet. Linjene skal
ikke krysses uten tillatelse fra tårnet.
Enkel hvit hel (kant)linje
Markerer avgrensning av internvei. Linjen kan krysses med
forsiktighet, for eksempel når kjøretøyer skal betjene
luftfartøy på oppstillingsplass. Merketypen omslutter også
områder for parkering av kjøretøy og bakkeutstyr. Det er ikke
tillatt å parkere utenom disse områdene. Det er ikke tillatt å
benytte annen merking som avgrensning av intern vei.
Enkel hvit stiplet (midt)linje
Markerer midtlinje på internvei med toveis trafikk.
Stopplinje
Merkingen markerer full stopp før videre kjøring. Kjørevei
krysser ferdselsområdet. Brukes ofte sammen med stoppskilt
og trafikklys.
Skiltet brukes også dersom det skal utvises særskilt
aktsomhet.
Brutt hvit kantlinje
Markerer avgrensning av internvei, når denne krysser
taksebane eller områder hvor fly krysser kjørevei ved tauing.
Hvite haitenner
Markerer vikeplikt for annen trafikk på internkjørevei.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 7 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Røde haitenner
Markerer vikeplikt for fly. Må males med kontrastmerking i
hvitt.
Kjøretøy skal kun kjøre på utpekt kjørevei. Dersom et kjøretøys bestemmelsessted ikke er på
en kjørevei, men for eksempel til en parkeringsplass for luftfartøy, parkeringsplass for utstyr,
til en hangar etc., skal kjøretøyet vende tilbake til merket kjørevei så raskt som mulig.
Når handling pågår ved et luftfartøy og handlingkjøretøy eller utstyr trenger å skifte posisjon
på stand, må sjåfør kjøre frem med ekstrem forsiktighet. Dette er spesielt viktig på stands
nær bygninger.
Manøvreringsområde
All merking på manøvreringsområdet utenom rullebane er utført med gul maling. Merkingen
på rullebanen er utført med gul maling. Med oppmerking for luftfartøy menes her ledelinjer
fra rullebane til oppstillingsplass og skillet mellom oppstillingsplattform og
manøvreringsområdet. Følgende merking benyttes:
Enkel gul heltrukket linje
Markerer senterlinje for taksebane og
ledelinje inn til flyoppstillingsplass.
Enkel bred rød heltrukket linje
Markerer skillet mellom oppstillingsplattform
og manøvreringsområdet. Linjen skal aldri
passeres uten tillatelse/klarering fra tårnet.
Skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet skal merkes på underlaget der
dette ikke er sammenfallende med venteposisjon for rullebane. Skillet fremgår også av
lufthavnens ferdselskart og det skal i tillegg også kunngjøres i AIP Norge.
Krav til utforming av merkingen av skillet mellom oppstillingsplattform og
manøvreringsområdet fremgår av AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming.
Venteposisjon for rullebane
En venteposisjon for rullebane er merket på følgende måte:
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 8 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Venteposisjonsmerkingen skal aldri passeres uten tillatelse/klarering fra tårnet.
Runway Ahead merking
Som et tiltak for å redusere risikoen for konflikt på rullebane (runway incursion) skal området
foran venteposisjonene merkes spesielt. Følgende merking skal benyttes:
Krav til utforming og plassering av Runway Ahead merkingen fremgår av AV-H-F006
Håndbok for flyplassutforming.
Oppstillingsplattformer
Følgende merking skal benyttes på oppstillingsplattformer:
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 9 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Enkel smal rød heltrukken linje
Sikkerhetslinje. Brukes dersom det av hensyn til
sikkerheten er nødvendig å angi særskilte områder for
kjøretøyer og utstyr slik at sikker avstand til luftfartøy
oppnås. Linjen må ikke krysses så lenge luftfartøy
beveger seg på oppstillingsplassen.
Manøvreringsområde
All merking på manøvreringsområdet er utført med gul maling. Med oppmerking for luftfartøy
menes her ledelinjer fra rullebane til oppstillingsplass og skillet mellom oppstillingsplattform
og manøvreringsområdet. Følgende merking benyttes:
Blå linje er hjelpelinjer for bakkemannskap.
Brukes også som ledelinje for spesielle fly hvor
”Follow me” tjeneste er påkrevd.
Blå linje markerer også siktelinje i forlengelse
av takselinje ved stand.
Enkel gul heltrukket linje
Markerer senterlinje for taksebane og ledelinje
inn til flyoppstillingsplass.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 10 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Dobbel gul stiplet linje
Markerer skillet mellom oppstillingsplattform og
manøvreringsområdet. Linjen må ikke krysses
uten tillatelse fra kontrolltårnet.
Skillet mellom oppstillingsplattform og manøvreringsområdet skal merkes på underlaget der
dette ikke sammenfallende med venteposisjon for rullebane.
Merking av snødekte områder
En snødekt taksebanesenterlinje eller ledelinje på oppstillingsplattform skal merkes med nye
røde linjer på snøen dersom det er nødvendig for sikker manøvrering av luftfartøyer.
Merking av snø- og isdekt ledelinje på oppstillingsplattform
Utformingskravene til merking på manøvreringsområdet og oppstillingsplattform, herunder
merking av internveier, servicearbeider og serviceområder fremgår av AV-H-F006 Håndbok
for flyplassutforming. Bestemmelser som merking av snødekte områder fremgår av BSL E 42, Forskrift om plasstjeneste.
1.4.4 Skilting
Der hvor vei tilslutter rullebane, skal det settes opp venteposisjonsskilt for kjøretøy,
jf. AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 11 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Venteposisjonsskilt for kjøretøy
Når man kommer frem til stoppskilt med denne underteksten skal man alltid innhente
tillatelse/klarering fra tårnet for å kunne kjøre videre.
Skiltet er plassert ved flere krysningspunkter på lufthavnen, se ferdselskart.
Flynavigasjonstjenesten har flere instrumenter og instrumenthytter som er plassert rundt på
lufthavnområdet. Disse anleggenes funksjon kan påvirkes av ferdsel og kjøring i
nærområdene. Disse områdene vil normalt være skiltet slik:
Skilt for restriksjonsområde for navigasjonsanlegg
Det er ikke tiltatt å kjøre i disse områdene uten tillatelse fra tårnet. Skiltene er markert på
ferdselskartet.
Ved en venteposisjon for rullebane (der taksebanen tilslutter rullebanen) er det alltid satt opp
venteposisjonsskilt for rullebane på begge sider av taksebanen. Disse ser normalt slik ut
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 12 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
(bokstavene som benevner taksebanene og tallene som beskriver rullebanenes nummer vil
variere fra lufthavn til lufthavn):
Venteposisjonsskilt for rullebane (opplyst og reflekterende)
A 03 - 21
03 - 21
B
Man skal aldri passere en venteposisjon for rullebane før man har innhentet klarering fra
tårnet. Selv om man har fått klarering til å kjøre inn på en taksebane som tilslutter en
rullebane, skal man alltid stoppe og bli stående ved en venteposisjon for rullebane og be om
tillatelse/klarering fra tårnet. Man skal aldri kjøre ut på rullebanen uten slik klarering. Er
venteposisjonsmerkingen dekket av is eller snø, skal man stoppe før man er på høyde med
venteposisjonsskiltene. Venteposisjonene og venteposisjonsskiltene vil fremgå av
ferdselskartet.
1.4.5
Lys
Rullebanevarsellys
Ved Stavanger lufthavn er det etablert lyssignal ved venteposisjon for rullebane.
Aktuelle lys ved venteposisjon for rullebane er rullebanevarsellys og stopplysrekke.
Rullebanevarsellys er plassert parvis, ett par på hver side av venteposisjonen så nær
taksebanen som mulig. Stopplysrekke består av en rekke nedfelte lys i overflaten på selve
venteposisjonen. Normalt styres lysene i stopplysrekken av lufttrafikktjenesten.
Ved venteposisjon for kjøretøy er det aktuelt å etablere venteposisjonslys for kjøretøy. Slik
venteposisjonslys skal plasseres ved venteposisjonen på høyre side av veien, omkring 1,5 m
fra veikanten.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 13 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Dersom lyssignalet ikke er utstyrt med skiltet undertekst som forteller hva signalet betyr, skal
man alltid kontakte tårnet før man kjører videre. Hvis man ankommer en venteposisjon for
rullebane som er utstyrt med lyssignal (rullebanevarsellys som står på siden av
venteposisjonen eller stopplysrekke som er nedfelt i taksebanen ved venteposisjonen) eller
en venteposisjon for kjøretøy som er utstyrt med lyssignal (trafikklys), skal man uansett farge
på signalet stanse opp og be om klarering fra tårnet før man kjører inn på rullebanen eller
taksebanen.
Stop bar
Ved kjøring på taxebane der stop bar er tent, må stop bar ikke krysses uten klarering fra tårn.
Kryss aldri en rød stop bar!
1.4.6 Bruk av radio
Alle som skal ferdes på manøvreringsområdet, skal medbringe radio med forbindelse til
tårnet eller arbeidsleder (ved større anleggsarbeider).
Radiosamband skal kontrolleres daglig. Radio i kjøretøy, samt bærbare radioer skal
kontrolleres daglig før bruk eller som en fast rutine i forbindelse med kontroll av kjøretøy før
bruk.
Eksempel:
”Tårn – dette er Brann 1 – «Hvordan hører du meg»
”Brann 1 – dette er Tårn – du er sterk og klar”
All ferdsel på manøvreringsområdet reguleres ved hjelp av radioforbindelse med tårnet. Som
hovedregel skal all ferdsel på manøvreringsområdet være behovsrettet og begrenses til et
absolutt minimum. Personell og kjøretøy kan bare entre manøvreringsområdet etter å ha fått
nødvendig tillatelse fra tårnet på det aktuelle tidspunktet. Personell og kjøretøy skal også
melde fra til tårnet når de forlater manøvreringsområdet. Når man forlater en rullebane skal
man alltid melde «Klar av rullebanen». Når man forlater en taksebane skal man alltid melde
”Klar av taksebanen” til tårnet.
Bruk av radio skal skje i henhold til AV-P-F801 Bruk av VHF- og UHF-radio (bakkefrekvens)
AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef gir retningslinjer for bruk av separat frekvens for deler av
lufthavnens interne samband.
På enkelte områder på lufthavnen kan dekningsgraden for radiosambandet variere. Det er
derfor viktig at radiosambandet testes jevnlig når man ferdes på manøvreringsområdet.
Melding om dårlig dekningsgrad skal alltid gis til tårnet.
1.4.7 Signaler ved bortfall av radiokontakt
Dersom radiokontakt opphører, vil lufttrafikktjenesten bruke signallampe plassert i tårnet eller
flyplassens lysanlegg til å varsle om farer.
Signalene fremgår av egen instruks AV-I-F801 Signalering
1.4.8 Opptreden hvis man mister posisjonsoversikten ved ferdsel
Det kan oppstå situasjoner hvor sikten reduseres så mye at man ikke vet hvor på flyside man
befinner seg. For å unngå ulykker er det i slike situasjoner svært viktig at tårnet umiddelbart
blir underrettet. Hvordan man skal forholde seg hvis man mister posisjonsoversikten varierer
avhengig av om man ferdes på manøvreringsområdet eller ikke.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 14 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
På manøvreringsområdet
Hvis det oppstår situasjoner (for eksempel at sikten reduseres) slik at man mister
posisjonsoversikten når man ferdes på manøvreringsområdet, skal følgende alltid gjøres:
 Kalle opp tårnet og melde i fra at man ikke vet hvor man befinner deg, og hvis
mulig oppgi siste kjente posisjon
 Hvis man er usikker på hvor man er kan man melde til tårnet eventuelle
gjenstander, skilt, bygninger etc. som kan observeres
 Hvis ikke annet er sagt skal man raskest mulig forlate rullebanen, taksebanen
eller andre deler av manøvreringsområdet til en sikker avstand lengst mulig unna
og deretter
 stoppe kjøretøyet
I slike tilfeller vil lufthavntjenesten normalt sende ut et ”Follow Me”-kjøretøy som vil lose
personell/kjøretøy ut av manøvreringsområdet.
Utenfor manøvreringsområdet
Hvis man mister posisjonsoversikten når man ferdes på flyside, men utenfor
manøvreringsområdet, skal man alltid forflytte seg med største aktsomhet. Man skal alltid
forsikre seg om at man ikke kommer inn på manøvreringsområdet. Skillet mellom
manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer fremgår klart av ferdselskartet og det skal
også være merket på bakken.
Er radioforbindelse med tårnet opprettet, skal tårnet alltid kalles opp og underrettes om at
man ikke vet hvor man befinner seg. Tårnet vil kunne gi direktiver om hvordan man skal
forholde seg.
1.5 Sikkerhetsregler for flybevegelser
Normalt vil bestemmelsene i dette punktet inngå i fly- eller handlingselskapenes lokale
regelverk. I de tilfellene Avinor yter disse tjenestene, skal de utføres i henhold til de
etterfølgende bestemmelsene.
1.5.1 Bakkeoperasjoner
Luftfartøy skal alltid benytte den minst mulige motoreffekt ved oppstart og på
oppstillingsplattform.
1.5.1.1 Oppstart av luftfartøy
Det skal alltid utvises varsomhet ved oppstart av luftfartøyer. Fartøysjef skal aktivisere
luftfartøyets antikollisjonslys før motorstart/avgang fra oppstillingsplass. Av tekniske årsaker
kan luftfartøy unntaksvis starte hovedmotorer uten at antikollisjonslysene er tent. I slike
situasjoner må bakkemannskapet utvise ekstra varsomhet.
Ved ankomst skal luftfartøyets antikollisjonslys fortsatt være påslått inntil luftfartøyet står
parkert på oppstillingsplass og motoren er stanset. Luftfartøys hovedmotorer skal stanses
hurtigst mulig. Når antikollisjonslysene er slukket, skal luftfartøyets ytterpunkter markeres
med godt synlige kjegler når luftfartøy er parkert på oppstillingsplasser i områder hvor det
også pågår annen trafikk, herunder kjøring med bakkeutstyr eller gående passasjerer.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 15 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Bruk av kjegler ved parkering av luftfartøy
1.5.1.2 Tauing av luftfartøy
Luftfartøyets navigasjonslys skal normalt være tent under tauing. Hvis mulig skal
antikollisjonslys benyttes. Traktor skal være utstyrt med roterende gult lys som skal være tent
under tauing og pushback. Arbeidsgiver har plikt til å instruere pushbackpersonellet om de
restriksjoner som gjelder for hver enkel standplass. Tauing og pushback skal alltid utføres
med størst mulig aktsomhet, aldri med høy hastighet og i henhold til lufthavnens egne
prosedyrer, herunder prosedyrer for operasjoner under reduserte siktforhold.
På Avinors lufthavner tillates det tauing av luftfartøy uten bruk av tente navigasjonslys og
uten personell i cockpit under følgende forutsetninger:
 Tauing skal kun utføres som «Towbarless» (TBL) med utsyr godkjent for denne type
operasjoner. Hvis tauing skal utføres av tauetraktor med stag skal luftfartøyets cockpit
være bemannet for å ivareta bremsefunksjonen.
 Ingen passasjerer skal være om bord i luftfartøyet.
 Tauetraktor skal ha ekstra strobelys som blinker synlig under luftfartøyets underside.
 Tauetraktor skal ha xenon belysning av flykroppen som også ivaretar vinge- eller
rotorspisser.
 Tauetraktor skal være utstyrt med radio eller annet kommunikasjonsutstyr som sikrer
kontinuerlig to-veis kommunikasjon mellom tårn og tauetraktor.
 Tauing skal kun utføres når tårnet kan se alle bevegelser på manøvreringsområdet,
og tillates under ingen omstendigheter under LVP-forhold
 Før tauing skal det alltid innhentes tillatelse/klarering fra tårnet via radio med
informasjon om på hvilken måte tauingen skal foregå
 Selskapene som utfører slik tauing skal ha etablert egne prosedyrer som sikrer en
ensartet og sikker utførelse av operasjonene
 Det skal utvises spesiell aktsomhet når det utføres tauing/pushback ut fra
oppstillingsplass ved terminalbygg når luftfartøyets navigasjonslys ikke er tent.
Tauing av luftfartøy uten tente navigasjonslys og uten personell i cockpit skal være behandlet
i lufthavnens Apron Safety Team (AST) og i lokal flytryggingskomité (FTK) før slik tauing
finner sted første gang. Behovet for å gjennomføre risikoanalyse av slik tauing bør også
behandles i FTK.
1.5.1.3 Pushback kjøretøyer
Ved kjøring av pushback kjøretøy TBL (kjøretøy som løfter flyets nesehjul) på internvei skal
førerhuset/førerposisjon være i front på kjøretøyet. Dersom dette ikke er mulig pga teknisk
svikt, så kan kjøretøyet flyttes i gangfart (5km/t).
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 16 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Ved kjøring av pushback kjøretøy som benytter towbar/stag på internvei, så skal den kjøres
med kjørerhuset i front på kjøretøyet. Flyttes towbag/stag på internvei, så skal det kobles bak
på kjøretøyet og trekkes etter dette.
1.5.1.4 Oppsyn ved pushback eller powerback
Luftfartøy bør være under oppsyn dersom pushback er tilkjørt og modus for broen er satt i
connect/autolevel. Dersom pushback er tilkoblet luftfartøy, skal det foruten personell ved/på
pushback, alltid være trent personell tilstede ved brostyring. Før løftende pushback starter
løfteprosess, skal broen kjøres tilbake til preset posisjon/klar for autokjøring til parkert
posisjon. Dersom luftfartøy står parkert over natten, skal broen kjøres til parkert posisjon.
Dersom sjåfør på traktor ikke har utsikt over det området han skal skyve/trekke luftfartøyet i,
skal han sørge for los. Dersom luftfartøyet ønsker Follow Me, skal driftssentralen kontaktes.
Når det gjennomføres powerback skal det alltid stå en person på den aktuelle
oppstillingsplassen for å påse at det er ikke er hindringer bak luftfartøyet.
1.5.1.5 Fare for stort lufttrykk/blast
I tilfelle et luftfartøy må utføre en unormal manøver utenfor oppstillingsområdet, skal
luftfartøyets fører vurdere situasjonen omhyggelig - særlig med hensyn til «blastens» mulige
følger. I tvilstilfeller skal det anmodes om assistanse av følgebil/Follow Me.
Igangværende utvidelses- eller vedlikeholdsarbeider av større omfang på
oppstillingsplattformen eller i umiddelbar nærhet, krever at deler av området enten stenges
totalt, eller at adgangen begrenses. I slike tilfeller skal lufthavnen utarbeide en sperreplan
basert på en gjennomført risikoanalyse. De områdene som er avsperret, skal om dagen
være markert med sperrebukker og sperrebånd, og om natten i tillegg med røde hinderlys
langs ytterbegrensningen, iht. bestemmelsene i BSL E 4-2.
Luftfartøy skal unngå å benytte for stor motorkraft i nærheten av disse arbeidsområdene.
1.5.1.6 Bruk av APU/GPU
APU/GPU må ikke tilkobles til/fra eller opp ved etterfylling av drivstoff. Ved spill/søl av
drivstoff skal APU/GPU ikke startes, og umiddelbart slås av hvis enheten er i bruk.
1.5.1.7 Bruk av stoppeklosser (chocks) og kjegler
Bruk av stoppeklosser (chocks) og kjegler skal benyttes i henhold til fartøysjefens eller
flyselskapenes retningslinjer. Utstyr skal fjernes fra flyoppstillingsplass etter bruk og
plasseres på angitt sted. Utstyr som ikke blir fjernet, vil bli inndratt av Avinor.
1.5.1.8 Kjøring/testkjøring av motor
Test- eller annen kjøring av motorer på luftfartøy skal kun gjennomføres på nærmere anvist
område. Dette området skal være forhåndsbestemt og fremgå av lufthavnens ferdselskart og
av Aerodrome Chart i AIP Norge. Før slik motorkjøring kan finne sted skal ansvarlig for
motorkjøringen varsle tårnet. Ansvarlig for motorkjøring skal i tillegg til å følge egne
prosedyrer og retningslinjer også sørge for at området for motorkjøring er klargjort og fritt for
løse gjenstander som kan utgjøre FOD, og at bremseklosser og annet nødvendig utstyr blir
benyttet for å hindre at luftfartøyet kommer i uønsket bevegelse.
1.5.2 Parkering av luftfartøy
Lufthavnen har utarbeidet parkeringsplan for parkering av luftfartøy på
oppstillingsplattformene ved normal trafikk.
Flyparkering tildeles av flyparkeringskontoret, sesongplaner koordineres i egne
parkeringsmøter. I tillegg kan teamleder/utrykningsleder, i samråd med lufttrafikktjenesten,
når situasjonen tilsier det spesielt regulere parkeringen av luftfartøy og således tillate annen
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 17 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
parkering enn det som fremgår av parkeringsplanen. Luftfartøy skal alltid parkeres på fast
dekke belagt med asfalt, betong, belegningsstein eller tilsvarende.
Dersom politiet eller Avinor av sikkerhetsmessige grunner ikke ønsker å ta et luftfartøy inn til
standplass, skal fartøyet parkeres etter politiets anvisninger på de på forhånd utpekte
standplasser, jf. lufthavnens krisehåndteringsplan i lokalt regelverk Kapittel 5
Krisehåndteringsplan.
1.5.3 Signalering
Før ankomst av luftfartøy skal handlingspersonellet rydde og inspisere standplassen. Når
signalist nyttes for innvinking og dirigering av luftfartøy skal standard signaler som fremgår
av BSL E 4-1 vedlegg 1 alltid benyttes. Signalist gir signaler når luftfartøyet takser inn på
oppstillingsplattformen. Under spesielle forhold eller ved behov kan to signalister benyttes. I
slike tilfeller skal det på forhånd alltid avklares hvilken del av taksingen og parkeringen den
enkelte signalist har ansvaret for. I spesielle tilfeller kan signalist også dirigere luftfartøy fra
oppstillingsplass til taksebane.
Før luftfartøyer kjører inn på fjernoppstillingsplasser, skal signalist inspisere plassen og sikre
seg at den er klar.
Standard signaler regulert av BSL E 4-1 vedlegg 1 er gjengitt i instruks. Signalene fra
signalist er å anse som direktiv fra flyplassjef og bør følges. Merk imidlertid fartøyssjefens
ansvar for sikker manøvrering.
Instruks: AV-I-F801 Signalering
1.5.4 Opptreden ved parkerte luftfartøy
Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke
komme nærmere enn 20 meter fra propellfly og helikopter og 50 meter fra jetfly.
Sikkerhetssonen rundt parkerte fly er en tenkt sikkerhetslinje trukket utenfor vingetipp, nese
og hale. Avstanden mellom linjen og parkert luftfartøy vil variere avhengig av hvilket luftfartøy
oppstillingsplassen er godkjent for. Sikkerhetslinjen er fysisk merket med rød farge foran og
rundt de fremre deler av flyet. For helikopter er det krav om at oppstillingsplass skal omgis av
en sikkerhetslinje. Sikkerhetslinjen tjener også som en sikkerhetsstopp for alt bakkeutstyr før
siste innkjøring til luftfartøyet, samt som en sikkerhetssone for luftinntak og propellere. Kun
personell som har arbeidsoppgaver på luftfartøyet, kan parkere kjøretøy på innsiden av disse
linjene. Kjøretøyene skal bare kjøre i gangfart innenfor dette området.
Retningslinjer for merking av sikkerhetslinjer fremgår av AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef
og AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 18 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Merking med rød sikkerhetslinje
1.6 Sikkerhetsregler for bakkepersonell
1.6.1 Brann- og eksplosjonsfare
Røyking er forbudt på flyside, i kjøretøy og i luftfartøy. Bruk av åpen ild og røykfremkallende
verktøy skal utføres av sertifisert personell og skal forhåndsgodkjennes av
driftssentralen/utrykningsleder.
Plassering eller lagring av brennbare, eksplosive, etsende, giftige eller andre farlige stoffer
må ikke finne sted på flyside eller i passasjer- og publikumsområdene uten samtykke fra
Avinor. Slike stoffer skal oppbevares og sikres i overensstemmelse med ZV-P-Y003 Lagring
av kjemikalier
Oppstart og bruk av motordrevet utstyr uten gnistfanger er forbudt nærmere enn 3 meter fra
utluftåpninger og overløpsventiler i flyets vingetipper.
1.6.2 Brannberedskap ved klargjøring av fly
Driftssentralen skal varsles dersom det fylles drivstoff med passasjerer om bord. Når
luftfartøy tankes med passasjerer om bord skal det etableres toveis kommunikasjon mellom
tankingspersonell og personell om bord i luftfartøyet. For øvrige bestemmelser se Kapittel 6
Brann- og redningstjeneste.
Ved lufthavnen er det installert alarmeringsanlegg ved flyoppstillingsplassene for hurtig
alarmering av brann- og redningstjenesten.
Det er utplassert brannslokkere med pulver. Lufthavnens ferdselskart viser plassering av
brannmeldere og slokkeutstyr.
Personellet som utfører klargjøring av luftfartøy på bakken, skal ha opplæring i varsling og
bruk av slokkeutstyret.
1.6.3 Varsling ved brann
Brann varsles ved å utløse nærmeste brannmelder, jfr. ferdselskart, evt. ved å kontakte
driftssentralen.
1.6.4 Varsling ved personskade
Ved personskade ytes først livreddende førstehjelp. Deretter varsles driftssentralen.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 19 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
1.6.5 Risiko for stort lufttrykk/blast og motorinnsuging
Ferdsel foran luftinntaket på oppstartede jetmotor er forbundet med livsfare, og er forbudt.
Vær obs på at luftfartøyer i enkelte tilfeller kan starte hovedmotorer uten at
antikollisjonslysene er tent.
Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke
komme nærmere enn 20 m fra propellfly og helikoptre og 50 m fra jetfly. Minimums
sikkerhetsavstand (y i figuren) er flytypeavhengig, og det er viktig å sette seg inn i aktuelle
lokale bestemmelser.
Ved Stavanger lufthavn opereres det normalt med flytypene A320/B 737
(400/500/600/700/800) /MD80/MD87/MD90/Fokker100/Fokker70/ATR42/BAe748/ATP/CRJ/Dash 8-100/300/Q400/Fokker 50/ Dornier328/Jetstream J 31/32/Beech
200 og helikopter av typene Super Puma/S92. I tillegg opereres det sporadisk med Antonov
124, Airbus 310 og 330 samt Boeing 757.
Sikkerhetsområdet foran motorinntak (y)/på siden av motorinntak er som følger:
- B737
5 m/1,5 m
- A320
6 m/2 m
- Dash 8
5m
- Fokker 50
5m
- Dornier 328
5m
- Jetstream J31/32
5m
- Beech 200
5m
- Helikopter
5 m utenfor rotortupp. Følg i tillegg anvisninger fra crew
og vis stor aktsomhet.
Hold også god avstand bak luftfartøyenes motorer når antikollisjonslys (røde lys under buken
og på toppen av flykroppen) er aktivisert. Avstanden (x i figuren) varierer avhengig av flytype
og den valgte motorytelse, se tabell. Som en tommelfingerregel bør en holde en avstand bak
kjørende motorer tilsvarende flyets lengde.
Sikkerhetsavstand bak flyets motorer (x) er som følger:
- B 737
35 m (ved tomgang) 45 m (når bremsene slippes)
- A320
60 m (tomgang og når bremsene slippes)
- Fokker 50
35 m
- Dash 8
35 m
- Dornier 328
35 m
- Jetstream J31/32
35 m
- Beech 200
35 m
- Helikopter
35 m
Utvis særlig oppmerksomhet ved ferdsel omkring propelldrevne fly. Hold avstand til selve
propellene. Bemerk at det også kan være kraftig jetblast bak motorene på et propellfly.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 20 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Hold avstand til helikopterrotorer, og pass spesielt på halerotoren. Gå aldri bak et helikopter
som har startet motorene. Personer som går til og fra et parkert helikopter, skal så vidt mulig
gjøre det innenfor synsområdet fra cockpit.
1.6.6 Håndtering av FOD på flyside
FOD (Foreign Object Damage)
Etterlatte eller hensatte fremmedlegemer på plattformer, taksebaner og rullebaner kan bli
sugd inn i jetmotorer eller forårsake skader på luftfartøyer. I det daglige skal slike objekter,
ofte kalt FOD, bekjempes med alle midler.
Arbeidet med FOD er omtalt i Avinors AV-H-F003 Håndbok for plasstjeneste.
Alle som opererer på flysiden skal fokusere på følgende:
 Kast eller etterlat aldri avfall på flyside.
 Gjenstander og fremmedlegemer som flyger omkring eller ligger på bakken skal
samles opp og legges i øremerkede og godt synlige avfallsbokser. Det skal plasseres
en FOD avfallsboks ved hver fly-/helikopteroppstillingsplass. Avfallsboksene skal
være malt med godt synlig farge (gul/oransej/rød)) og være merket med bokstavene
FOD. Boksenes plassering skal være avmerket på ferdselskartet.
 Alle personer som ferdes på flyside plikter å fjerne gjenstander som åpenbart utgjør
et hinder eller en fare for luftfartøy. Ref. BSL E 4-1 § 6.
 Leiere/brukere av lufthavnens fasiliteter er selv ansvarlige for at alt avfall fjernes fra
lufthavnområdet. Avfallssekker, utrangert kontorutstyr, m.m. må aldri hensettes eller
etterlates utendørs på flyside.
 Containere må bare oppstilles på flyside etter forutgående avtale med Avinor v/Airport
Patrol. Avfallscontainere på flyside skal alltid være forsynt med lokk for å hindre at
avfallet flyr rundt på området og forårsaker FOD.
 Byggemateriell m.m. som deponeres på lufthavnområde skal alltid være fastsurret og
avskjermet mot kraftig vind eller jet-blast.
1.6.7 Håndtering av utslipp og spill på lufthavnen
Generelt
Alle utslipp og spill bør betraktes som farlig inntil annet er bevist. Ved utslipp og spill skal
driftssentralen alltid varsles umiddelbart. Lufthavnens brann- og redningstjeneste har utstyr
og tiltakskort for de ulike farlige stoffer som benyttes på lufthavnen.
Følgende prinsipper gjelder:
 Varsle alltid driftssentralen.
 Vurder situasjonen og opplys hva som har skjedd.
 Ikke rør, men se om det er oppstått synlige skader, væske som siver ut, røyk eller
annet.
 Unngå kontakt med utsivende væske, og unngå å innånde eventuell røyk.
 Avskjerm stedet og prøv å holde andre på avstand fra skadestedet.
 Bruk ikke åpen ild og sprøyt ikke vann på materiell av ukjent art.
 Vent på assistanse.
Et hvert utslipp av miljøfarlige stoffer skal tas opp og nødvendig rengjøring skal igangsettes
så raskt som mulig. Den som har forårsaket utslippet er pliktig til å bistå Avinor i dette
arbeidet. Utstyr for håndtering av søl med miljøfarlige stoffer er plassert i lufthavnens
brannstasjon. Se også ferdselskart.
Oppstart av luftfartøy- eller bilmotorer, herunder APU og GPU, må ikke finne sted i nærheten
av det forurensede området.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 21 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Farlige og ukjente materialer
Ved spill eller forurensing med ubestemmelige stoff eller materialer med fareklassifisering,
skal driftssentralen alltid kontaktes. Hvis mulig bør mest mulig dokumentasjon på materialet
(fraktbrev, manifest, kodenummer eller liknende) skaffes til veie. Slik dokumentasjon kan
være til stor hjelp for lufthavnens brann- og redningstjeneste, for eksempel i forbindelse med
opprydding.
Utslipp av brennstoff
Dersom det oppstår brennstoffutslipp skal driftssentralen varsles omgående. Opplysninger
om spillets omtrentlige omfang skal om mulig gis. Personell som får brennstoff i øynene eller
på huden og har behov for øyeblikkelig hjelp, kan kontakte driftssentralen for assistanse.
APU, GPU, eller andre motorer som kan avgi gnister, skal ikke startes dersom de befinner
seg innen en omkrets på 20 meter fra det forurensede området. Anmodninger skal
etterkommes.
Oljesøl
Driftssentralen skal omgående varsles om utslippet. Opplysninger om spillets omtrentlige
omfang skal om mulig gis. Er det snakk om utslipp av begrenset omfang, skal man straks
dekke utslippet med absorbenter, feie opp/fjerne materiellet og plassere det i eget deponi for
senere destruksjon.
1.6.8 Synbarhetstøy og personlig verneutstyr
Som en følge av Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) har
Avinor stilt krav til ”24 timers synbarhetstøy” på lufthavnens flyside.
Europeisk Norm NS-EN 471 klasse 2 setter krav til en refleksflate på 0,13 m². Det
fluorescerende stoffet skal ha et areal på 0,5 m².
Oransje farge:
Rød farge:
Gul farge:
Avinors personell
Luftfartstilsynets personell
Alt øvrig personell
Fly- og helikopterbesetninger kan av operasjonelle årsaker bære synbarhetstøy i form av
flygedresser eller overlevingsdrakter/vester i andre farger enn gult, f.eks. oransje. Eksempel
på alternativt synbarhetstøy kan være slik:
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 22 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Alt personell som oppholder seg på flyside skal alltid bære godkjent og reglementert
synbarhetstøy. Avinor og arbeidsgiver skal bortvise personell som ikke følger regelverk for
bruk av merket arbeidstøy på flyside. Vedkommende skal innrapporteres til Avinor. Ved
gjentatte brudd på regelverket kan vedkommende fratas adgangskort til
manøvreringsområdet.
Det kan tillates at flygende personell ikke benytter foreskrevet synbarhetstøy når dette
personellet beveger seg til/fra parkert luftfartøy ved terminal. Oppmerkede gangfelt skal i
slike tilfeller benyttes.
Avinors brann- og redningspersonell under utrykning og politi i spesiell beredskap er unntatt
fra disse bestemmelsene.
Hørselsvern skal alltid brukes på flyside i nærhet av luftfartøy som har motor i gang og under
arbeid i støyende omgivelser.
Personlig verneutstyr (hjelm, visir, hansker, støvler, ansiktsmaske, klatresele osv) skal alltid
benyttes ved utførelse av arbeider på flyside. Omfanget av verneutstyret bestemmes av de
arbeidsoppgaver som skal utføres. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at nødvendig
verneutstyr er tilgjengelig på arbeidsplassen. Som en følge av at arbeidsgiver er pålagt å
stille krav om at arbeidstakerne benytter personlig verneutstyr, samt å stille dette utstyret til
rådighet, er det den enkelte arbeidstakers ansvar å bruke dette verneutstyret og sørge for at
dette er tilstrekkelig tilpasset. Gjennomføring av sikker jobb analyse (SJA) vil kunne avdekke
omfanget av behovet for bruk av personlig verneutstyr og annet sikkerhetsutstyr.
Arbeidsbeskrivelse for SJA er utarbeidet og fremgår av AV-P-S023 Sikker jobb analyser.
1.6.9 Passasjerer til og fra luftfartøy
Fartøysjef er ansvarlig for å lede passasjerer sikkerhetsmessig forsvarlig til og fra luftfartøy.
Til dette benyttes både øremerket personell og materiell (kjegler og sperrebånd) Personalet
må være spesielt oppmerksom på farer for passasjerer som går til og fra luftfartøy på
oppstillingsplass der det på nabooppstillingsplass starter fly med lave motorer (B737 eller
liknende). Lufthavner som tillater boarding/deboarding med trapp fra bakre dør på større
luftfartøy parkert ved bro skal følge bestemmelsene i AV-H-F002-18 Boarding deboarding
med trapp fra bakre dør.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 23 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Bruk av bakre dør ved bro
Når luftfartøy starter på en nabooppstillingsplass eller kommer taksende inn til en slik, skal
passasjerene holdes tilbake enten i terminalbygget eller i luftfartøyet.
Ved ombordstigning eller avstigning må det iakttas den størst mulige forsiktighet, slik at
passasjerenes sikkerhet ivaretas på best mulig måte.
1.7 Sikkerhetsregler for kjøretøy
1.7.1 Generelt
Veitrafikklovens bestemmelser gjelder fullt ut ved kjøring på flyside.
Kjøring på flyside skal som hovedregel kun utføres av personell som har gjennomført og
bestått Avinors opplæring i Airside Safety og som har gjennomført lufthavnens Bli kjentrunde (praktisk opplæring). Hvis det av tjenestemessige årsaker likevel er behov for å kjøre
på flyside uten at sjåfør har gjennomført ovennevnte opplæring, skal Avinor eller andre som
har gjennomført foreskrevet opplæring utføre følgetjeneste (Follow Me). Det skal alltid tas
hensyn til kjøretøyets blindsoner når kjøring på flyside skal planlegges og utføres.
1.7.2 Follow Me
Utføres av Airport Patrol/PBR:
 Etter anmodning via lufttrafikktjenesten/driftssentralen/handlingselskap
Følgetjeneste
 Når kjøretøy/maskiner skal kjøre på flyside og de ikke er foreskrevet merket
 Når fører eller annet personell som skal oppholde seg på flyside ikke har gjennomført
nødvendig opplæring for sikker kjøring eller ferdsel på flyside.
Follow Me
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 24 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Nærmere info: ZV-P-F803 Følgetjeneste (Follow Me), ZV-P-F001 Håndtering av fly med
referansekode E og F
1.7.3 Merking av kjøretøy
Kjøretøy som brukes regelmessig på flyside, skal utstyres med varsellykt som gir gult
blinkende eller roterende lys (synlig 360 grader). Varsellykten skal alltid være tent under
ferdsel på flyside og også når kjøretøyer er midlertidig parkert/stanset opp på
manøvreringsområdet på en slik måte at det kan være til hinder for flytrafikken. Parkeres
kjøretøy utenfor rullebanens sikkerhetsområde (150 meter fra rullebanens senterlinje) eller
utenfor taksebaner (58 meter fra taksebanens senterlinje) kan varsellys slukkes. Tilsvarende
kan varsellys slukkes på kjøretøy parkert ved installasjoner som utgjør hinder (Navigasjonsinstallasjoner, antenner, vindpølser etc).
Utrykningskjøretøyer skal i tillegg ha varsellykt som gir blått blinkende eller roterende lys.
Under utrykning skal utrykningskjøretøyene benytte blå varsellykt.
Varsellyktene skal utformes og plasseres i henhold til Vegdirektoratets bestemmelser.
Kjøretøy som følger ledebil (Follow Me) med roterende eller blinkende varsellykt, trenger ikke
ha eget varsellys.
I tillegg til varsellykt skal alle kjøretøyer som ferdes på manøvreringsområdet, ha
batteridrevet håndlykt.
For øvrig merking av kjøretøyer, se AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef og AV-H-F005
Håndbok for rullende materiell og maskintekniske tjenester.
1.7.4 Kjøring ved parkerte luftfartøy
Ved flyoppstillingsplass er det merket område for plassering av utstyr som brukes i
forbindelse med handling av luftfartøyene. Kjøretøy skal bare entre et oppstillingsområde i
forbindelse med handling av ankommet luftfartøy.
Sikkerhetssonen rundt et parkert luftfartøy kan være helt (oppstillingsplass for helikopter)
eller delvis (oppstillingsplass for fly) merket med en rødmalt stripe (sikkerhetslinje) på
bakken. Sikkerhetslinjen tjener også som en sikkerhetsstopp for alt bakkeutstyr før siste
innkjøring til luftfartøyet, samt som en sikkerhetssone for luftinntak og propellere. I tillegg vil
det normalt også være utplassert godt synlige kjegler rundt luftfartøyets ytterpunkter. Hvis
sikkerhetssonen ikke er merket er hovedregelen at man ikke skal nærme seg mer enn 4 m
fra et parkert luftfartøy hvis man ikke har noe tjenestelig gjøremål ved luftfartøyet. Merk at
minstekravene varierer med luftfartøyets størrelse, ref. AV-H-F006 Håndbok for
flyplassutforming. Bare kjøretøy og utstyr som er direkte koplet til handling, og linemekanikere kan parkere i dette området. Andre kjøretøy skal holde seg på utsiden av
sikkerhetssonen.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 25 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Merking med rød sikkerhetslinje
All kjøring nærmere luftfartøyet enn 4 m må foregå med største varsomhet. Under kjøring
ved og til luftfartøy skal hastigheten nedsettes til et minimum, og største forsiktighet skal
utvises slik at skader unngås. Man skal kjøre inn mot luftfartøyet i gangfart. Det er forbudt å
parkere kjøretøy og utstyr eller arbeide bak kjøretøy som bare kan rygge ut fra sin aktuelle
posisjon.
Større kjøretøyer (loaders, større traktorer etc.) skal dirigeres til luftfartøyet ved hjelp av en
medhjelper. All rygging rundt og inntil et parkert luftfartøy skal reduseres til et absolutt
minimum, og slik rygging skal alltid utføres med største aktsomhet og om mulig med
hjelpemannskap tilstede. Frakjøring skal foregå langsomt og aktpågivende.
Tankbiler må holdes klar av nødutganger/rømningsveier. Ingen må kjøre over slanger eller
kabler som ligger på bakken. Det er forbudt å passere mellom tankbil og flyets vinge. Det er
ikke tillatt å parkere slik at tankbiler stenges inne.
Dersom man må parkere innenfor sikkerhetssonen: Tenk på at høyden på luftfartøyet
forandrer seg ved lasting og lossing. Det er generelt forbudt å kjøre under flyets vinger
dersom dette strengt tatt ikke er nødvendig for å komme til tilkoblingspunkter eller
kontrollsystemer.
I sterk vind skal kjøretøy og annet utstyr sikres.
Dersom merkingen på bakken vises dårlig, på grunn av snø, sølepytter etc., må sjåfører vise
spesiell forsiktighet.
Oppsummert, noen enkle regler som må følges:
 Juster hastigheten til områdets tilstand.
 Vis spesielt oppmerksomhet til veiskilt og merking.
 Kryss ikke røde linjer eller linjer markert med røde lys.
 Det er generelt forbudt å kjøre med parkeringslys eller fjernlys.
 Ikke parker foran utganger/nødutganger på luftfartøy som tanker med passasjerer.
Husk at nødsklier skal kunne foldes helt ut ved en eventuell evakuering.
1.7.5 Ferdsel på manøvreringsområdet
Ferdsel, spesielt kjøring, på manøvreringsområdet skal alltid reduseres til et absolutt
minimum, og skal alltid være behovsrettet.
Kjøring på manøvreringsområdet er bare tillatt etter tillatelse/klarering fra tårnet, og det skal
alltid være toveis radiokontakt mellom kjøretøy og tårn. Signaler som brukes dersom
radiokontakt opphører er regulert av BSL E 4-1 vedlegg 1 og finnes i egen instruks.
Instruks: AV-I-F801 Signalering
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 26 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Taksebaner har merket venteposisjon 90 meter fra rullebanens senterlinje, se ferdselskart.
Luftfartøy som takser, skal ha fri vei på rullebanen eller taksebane. Det er forbudt å parkere
på taksebaner, men korte stopp er tillatt. Når kjøretøyet kommer til en venteposisjon for
rullebane skal det alltid stoppe og fører skal be om klarering fra tårnet før kjøringen kan
fortsette.
Når man kjører på manøvreringsområdet skal man ikke bruke fjernlys på en slik måte at det
sjenerer luftfartøy som manøvrerer. Tårnet skal alltid kontaktes hvis man har behov for å
bruke fjernlys.
Fartsgrensene 1) på flyside er som følger:
Kjøretøy
Oppstillingsplattform Manøvreringsområdet
Internveier
10 – 50 km/t (lokal vurdering, 10 – 50 km/t (lokal vurdering,
iht lokalt ferdselskart)
iht lokalt ferdselskart)
Tralletog
Tabell 1: Fartsgrenser på flyside
1) Utrykningskjøretøy under utrykning, brøytekjøretøy og kjøretøy for banerapportering på
manøvreringsområdet er unntatt fra de ovennevnte hastighetsbestemmelsene.
Lufthavnsjef kan dispensere fra hastighetsbestemmelsene på manøvreringsområdet.
1.7.6 Ferdsel på internveier
Det er etablert internveier for blant annet å begrense ferdselen på manøvreringsområdet. Det
er innført fartsgrenser for kjøring på internveier. Se tabell 1 over.
Hvis du ikke skal til en kjørevei, men til en parkeringsplass for luftfartøy, parkeringsplass for
utstyr, hangar eller lignende, skal kjøretøyet vende tilbake til merket kjørevei så raskt som
mulig.
Kjøring med fjernlys eller parkeringslys skal normalt ikke forekomme. Bruk nærlys. Hvis det
er behov for bruk av annet lys, skal tillatelse til slik bruk alltid først innhentes fra tårnet.
Luftfartøy som takser, taues og følgebil (Follow Me) som har aktivisert roterende/blinkende
gul varsellykt og som loser luftfartøy, har prioritet foran all annen trafikk, unntatt for
utrykningskjøretøy under utrykning.
Passasjerer som går til og fra luftfartøy har prioritet foran alle kjøretøy. Stopp minst 3 meter
fra passasjerene.
Kjøretøy på hovedvei har prioritet foran kjøretøy som entrer hovedvei. Utkjøring fra hangarer
og andre bygninger har vikeplikt.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 27 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
Vikeplikt: Høyreregelen gjelder generelt på lufthavnen, dersom ikke annet er bestemt ved
merking i kjøreveien eller ved skilting.
1.7.7 Utrykningskjøretøyer
Kjøretøy med roterende/blinkende blå varsellykt er fritatt fra fartsbegrensningene. Sjåfør skal
være godkjent eller ha spesiell tillatelse. Kjøretøy med roterende lys på har prioritet foran
andre kjøretøy.
Følgende kjøretøy skal gis fri veg:
 Brannbil med roterende/blinkende blå varsellykt og sirene.
 Brøytebil med plog og sope- og blåsemaskin som er i arbeid og har
roterende/blinkende gul varsellykt
Disse kjøretøyene skal gis fri vei ved at andre stopper, reduserer farten, kjører over på
motsatt side av veien eller inn på andre veier. Denne spesielle prioriteringen gjelder ikke
taksing, tauing eller loset luftfartøy.
Bruk av roterende/blinkende varsellykt fritar ikke sjåføren for å være årvåken i forhold til
annen trafikk.
Spesiell forsiktighet må vies passasjerer, buss og tankbiler.
1.7.8 Uforutsette hendelser
Opptreden ved uforutsette stopp på ferdselsområdet
Dersom det oppstår motorproblemer eller andre tekniske problemer som gjør det nødvendig
å stanse kjøretøy eller utstyr som kjører på manøvreringsområdet, skal tårnet umiddelbart
varsles. Tårnet skal så raskt som mulig varsle driftssentralen.
Oppstår det tilsvarende problemer på oppstillingsplattform skal driftssentralen eller tårnet
varsles. Slike uforutsette stopp er å regne som en svært kritisk situasjon som vil kunne ha
negativ innvirkning på flysikkerheten. Virker ikke radioen, må man på annen måte forsøke å
få kontakt (bruk mobiltelefon eller håndlykten som alltid skal medbringes i kjøretøy som
ferdes på manøvreringsområdet). Tiden vil ofte være en kritisk faktor. Uansett skal man av
sikkerhetsmessige årsaker alltid gå ut av kjøretøyet, samtidig som man forsøker å opprette
kontakt med tårnet/driftssentralen eller andre som har slik kontakt.
Driftssentralen skal ved mottak av melding om uforutsette stopp på ferdselsområdet
umiddelbart rykke ut og fjerne det aktuelle kjøretøyet/utstyret, eventuelt sikre det dersom det
ikke lar seg fjerne, slik at det ikke oppstår fare for at dette blir påkjørt av luftfartøy.
På grunn av faren for kollisjon med luftfartøy skal kjøretøyet eller utstyret i påvente av
lufthavnens utrykning sikres og merkes. Bruk av roterende varsellykt, kjøretøyets
nødblinklys, kjegler eller merkeflagg kan være hensiktsmessig i så måte.
Opptreden ved bortfall av radiokontakt ved ferdsel på manøvreringsområdet
Dersom man oppdager at man ikke har radioforbindelse med tårnet (eller hvis man blir
overrasket av luftfartøy på rullebanen samtidig som man selv befinner seg der), skal man
umiddelbart forlate manøvreringsområdet korteste vei. Man er på trygg avstand fra
luftfartøyet når man er minst 50 m utenfor rullebanekanten, jf. BSL E 4-1 § 6 (2) e). Når man
er mer enn 50m fra rullebanekanten skal man observere mot tårnet. Tårnet kan benytte
lyssystemer til signalisering hvis det ikke er radioforbindelse mellom tårn og den som ferdes
på manøvreringsområdet. Disse er gjengitt i pkt. 8.4.6 over.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 28 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
1.7.9 Stopp og parkering av kjøretøy
I følge gjerdenormen i lufthavnens securityprogram er det ikke tillatt å parkere eller stoppe
nærmere lufthavngjerdet enn 3 meter på flyside. Høyere gjerde kan dog gi grunnlag for
unntak.
Kjøretøy og annet utstyr skal kun parkeres på bestemte avgrensede områder med
håndbrekket på. Motor på parkerte kjøretøy skal alltid slås av.
Det er strengt forbudt å parkere på manøvreringsområdet og tilstøtende sikkerhetsområder, i
nærheten av utkjøring fra brannstasjon, i områder jetfly opererer (inklusiv hele området som
er merket med rødt), og ved merkede nødutganger og rømningsveier. Arbeid som medfører
behov for parkering på disse områdene, krever spesiell tillatelse.
Det er forbudt å parkere kjøretøy og utstyr i nærheten av arbeidsområdet for andre kjøretøy.
Man skal være spesielt oppmerksom på kjøretøy som må rygge ut av sin posisjon.
Parkering av kjøretøy på kjørevei, eller på innkjørsel eller utkjørsel fra oppstillingsplass for
luftfartøy, er ikke tillatt.
En merket rømningsvei skal aldri blokkeres.
Tillatelse til parkering av kjøretøy gis av Airport Patrol.





Alle kjøretøy som har tillatelse til å parkere på flyside skal være utstyrt med
kjøretillatelse
Kjøretillatelse plasseres slik at det er godt synlig fra kjøretøyets utside
Kjøretillatelsen kan ikke lånes ut til andre personer eller kjøretøy
Kjøretøyet skal parkeres i henhold til parkeringsplan og innenfor gjeldende markering
Skader og uhell skal registreres og rapporteres i henhold til etablerte prosedyrer
1.7.10 Tralletog på flyside
Ved kjøring utendørs på flyside må hver traktor ikke trekke mer enn 6 bagasjetraller, eller 4
paller/containerdollies. Bagasje/frakt skal være tildekket eller overvåket. For øvrige kjøretøy
gjelder reglene i vegtrafikkloven.
Inngår både bagasjetraller og containerdollies i slepet, må vogntoget ikke overstige lengden
som svarer til 4 containerdollies. Ved kjøring innendørs tillates 4 bagasjetraller og/eller 2
paller/containerdollies på hver traktor.
Den enkelte enhet i et vogntog skal ha refleksbånd langs sidene og bak.
1.7.11 Transport og oppbevaring av farlig gods på flyside
Transport av farlig gods til og fra luftfartøy, samt eventuell lagring av farlig gods på
lufthavnen, skal utføres i henhold til gjeldende bestemmelser fra Direktoratet for sikkerhet og
beredskap (DSB), herunder Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og
om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).
1.7.12 Arbeid med landbruksmaskiner på flyside
Arbeid med landbruksmaskiner på flyside skal kun foregå etter skriftlig avtale med Avinor.
Ferdselen er underlagt samme regler som for andre kjøretøy, og den som skal utføre
arbeidet, skal gjennomgå samme opplæring som andre.
Følgende presiseringer skal inngå i avtalen:
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 29 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety




01.04.2013
Alle maskiner skal ha kjøretillatelse
Leietaker har et spesielt ansvar for å fjerne plast og andre løse materialer som følger
av virksomheten umiddelbart
Avinor kan ut fra operative hensyn regulere tidspunktet for såing, høsting og andre
aktiviteter. Dersom det er mye fugl på lufthavnområdet, skal arbeidene foregå om
natten
Dersom det skaper problemer for flytrafikken, kan gressklipping stanses av Avinor
1.8 Sikkerhetsregler for fotgjengere og syklister
Ferdsel til fots og eventuelt med sykkel på flyside er i prinsippet underlagt samme regelverk
som ferdsel med kjøretøy.
Personell til fots skal benytte gangfelt og fortau der slike er etablert. På veier uten fortau skal
fotgjengere ferdes på veiskulderen med ansiktet vendt mot møtende trafikk. Hvis det er flere
som ferdes samtidig til fots, skal personellet gå etter hverandre og ikke ved siden av
hverandre. Hvis veien ikke har skulder skal gående personell alltid holde seg ut på siden av
veien, lengst unna eventuelle kjøretøy.
Personell til fots har normalt ikke adgang til å ferdes på ferdselsområdet, herunder
taksebaner på oppstillingsplattform. Hvis slik tillatelse likevel er innhentet skal personellet
alltid medbringe radio, og ferdsel på dette området skal ikke forekomme før klarering fra
tårnet er innhentet.
Sykling på flyside skal reduseres til et minimum. Eventuelle syklister skal kun benytte veier i
umiddelbar nærhet av bygninger. Det skal ikke sykles på oppstillingsplattform eller på
manøvreringsområdet. Parkerte sykler skal sikres på en slik måte at de ikke utgjør FOD eller
er til hinder for annen aktivitet.
1.9 Private dyr på flyside
Hundehold og oppbevaring av andre private dyr på flyside er ikke tillatt. Unntatt fra dette er
tjenestehunder på oppdrag og dyr som fraktes til eller fra parkerte luftfartøy. Når dyr fraktes
til eller fra luftfartøy skal disse oppbevares i av luftfartsselskapet godkjent transportkasse
eller de skal ledsages med bruk av bånd eller tilsvarende.
1.10 Spesielle forholdsregler ved arbeider på flyside
Arbeider på flyside medfører spesielle sikkerhetsmessige utfordringer når det gjelder ferdsel,
trafikkoordinering, midlertidige hindre m.m. I AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef foreligger
det en egen prosedyre med tilhørende retningslinjer for å planlegge, gjennomføre og
koordinere slike arbeider.
I forkant av spesielle arbeider på flyside skal det alltid gjennomføres en risikoanalyse. Dette
for å avdekke om arbeidene medfører økt risiko for flysikkerheten. Hvis risikoanalysen
avdekker behov for å utarbeide særskilte bestemmelser for sikker ferdsel, skal disse i hvert
enkelt tilfelle beskrives som et supplement til lufthavnens ordinære ferdselsbestemmelser.
Prosedyre:
Retningslinjer:
AV-H-F002-07 Arbeider på flyplassområder
AV-H-F002-08 Utførelse av arbeider på eller i umiddelbar nærhet av
rullebaner, taksebaner og oppstillingsplattformer
1.11 Patruljering
I forbindelse med håndheving av lufthavnens securityregelverk er det etablert rutiner for
patruljering. Airport Patrol står ansvarlig for å utføre denne patruljeringen. Patruljeringen vil
også kunne fokusere på overholdelse av lufthavnens ferdselsbestemmelser, herunder bruk
av synbarhetstøy, overholdelse av vikeplikt, plassering av bakkeutstyr, bruk av roterende
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 30 av 31
ZV-L-F005 Lokalt regelverk Kapittel 08 - Airside Safety
01.04.2013
varsellykt, forbud om røyking og bruk av åpen ild på flyside, synlig bæring av ID-kort mv.
Bestemmelsene om patruljering fremgår av lufthavnens security program.
1.12 Local Runway Safety Team – LRST
Lufthavnen har etablert Local Runway Safety Team (LRST). Hensikten med LRST er å
styrke rullebanesikkerheten ved lufthavnen. LRST rapporterer til og skal gi råd til flyplassjef
primært om forhold som påvirker rullebanesikkerheten. LRST skal foreslå tiltak som
forbedrer rullebanesikkerheten. Ref. AV-H-F002-04 Mandat for lufthavnens LRST
1.13 Apron Safety Team - AST
Lufthavnen har etablert Apron Safety Team (AST). AST rapporterer til og gir råd til flyplassjef
primært om forhold på oppstillingsplattformer som påvirker flysikkerhet og HMS. AST skal
foreslå tiltak som forbedrer sikkerheten på oppstillingsplattform. Nærmere bestemmelser om
AST fremgår av AV-H-F002 Håndbok for flyplassjef. Ref. AV-H-F002-17 Mandat for
lufthavnens AST.
1.14 Brudd på bestemmelsene i dette kapittel
Ved grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelsene om adgang, opphold og ferdsel på
flyside kan Avinor inndra ID-kortet eller andre tillatelser. Følgende reaksjoner kan være
aktuelle:


Muntlig eller skriftlig påtale for overtredelsen
Inndragning av ID-kortet eller annen adgangshjemmel
Håndhevelsen vil bli gjennomført i samarbeid med den enkelte arbeidstakers arbeidsgiver.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 31 av 31
SKJEMA
Ansvarserklæring - varme
arbeider
1
Dokumentnummer:
ZV-P-F004-02
Arkivnummer.:
S6302
Versjon/Ikrafttr.:
1
Utarbeidet av:
Rune Olsen
Kontrollert av:
Anette Sigmundstad Heggen
Godkjent av:
Stig Jone Nevland
12.11.2012
FORMÅL
Å sikre at varme arbeider, herunder bruk av åpen ild, oppvarming, sveise-, lodde-, slipe- eller
bruk av annet utstyr som utvikler varme eller støv, utføres forsvarlig og på en slik måte at det
ikke medfører risiko for brann, skade på fly, bygninger, utstyr og innretninger av noen art,
eller kan medføre uønsket utløsing av brannalarm på Stavanger lufthavn Sola.
2
BRUKSOMRÅDE
Denne erklæring skal fylles ut ved anvendelse av skjema for varsling av varme arbeider,
også i byggeprosjekt.
3
ANSVAR
Utfører erklærer ved utfylling av dette skjema å være kjent med gjeldende prosedyre for
varme-, støvende arbeider og bruk av åpne ild. Utfører er kjent med oppgaver og ansvar
forbundet med arbeidet og påtar seg det hele og fulle ansvar for dette.
Utfører er ansvarlig for at arbeidet gjennomføres i henhold til denne prosedyren. Videre er
utfører ansvarlig for å stanse arbeider, som medfører støv eller lukt plager, øket risiko for
brann eller eksplosjon.
4
ERKLÆRING
Jeg bekrefter at utfylt skjema ”Skjema for varsling av varme
arbeider, herunder byggeprosjekt” vil bli levert Driftssentralen. Jeg
er kjent med at Driftssentralen daglig skal ha melding når
arbeidene avsluttes.
Ja
Nei
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Jeg er kjent med at varme arbeider, støvende arbeider og bruk av
åpen ild på lufthavnens områder på forhånd skal varsles og
godkjennes av Driftssentralen Avinor tlf. 67 03 06 66. Tlf. 670 30
638 Jeg bekrefter at et slikt varsel vil bli gitt.
Kryss av:
Jeg er ansvarlig for at arbeidsstedet vil være ryddig og reingjort for
støv og avfall før arbeidet tar til
Jeg er ansvarlig for at brennbare materialer og bygningsdeler som
ikke lar seg fjerne blir beskyttet på en forsvarlig måte.
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 1 av 2
ZV-P-F004-02 Ansvarserklæring - varme arbeider
12.11.2012
Jeg er ansvarlig for at åpninger i gulv, vegger og himling blir tettet
på en forsvarlig måte
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Kryss av:
Ja
Nei
Jeg er ansvarlig for at godkjent slokkemiddel er tilgjengelig ved
arbeidsstedet.
Jeg er ansvarlig for at automatisk brannalarm i det området hvor
arbeidene skal pågå blir utkoblet.
Jeg bekrefter at tiltak for begrensning av støv og støvspredning vil
bli iverksatt og at ventilasjonsanlegget blir skjermet. Medtatt
herunder er reingjøring etter endt oppdrag.
Jeg bekrefter at arbeidsutstyret som skal benyttes er kontrollert og
funnet feilfritt.
Jeg bekrefter at jeg ved gass-sveising vil bruke hansker og utstyr
med tilbakeslagsventil og avstengningsnøkkel.
Jeg bekrefter å overholde minimumsavstanden til fly og tankbiler
på 20m og at jeg for andre brannfarlige væsker og utstyr kontakter
utrykningsleder for avklaring av minimumsavstand.
Jeg bekrefter at jeg har sveisevakt til stede under arbeidet og at
sveisevakten skal holde vakt ved arbeidsstedet minst 1 time etter
at arbeidet er avsluttet.
Utførende person, navn:
Firma:
Dato:
Blokkbokstaver:
Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.
Side 2 av 2
VEILEDNING
Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D05
Dokumentn
ummer:
Arkivnumm
er.:
Versjon/Ikr
afttr.:
Utarbeidet
av:
Kontrollert
av:
Godkjent
av:
AV-H-U012-405
V1348
1 13.01.2010
.Olav Kringlebu
0
Rune
Roger Johansen
1
Olav Kringlebu
VEDLEGG D05
Endringsanmodning
Side 1 av 2
AV-H-U012-405 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D05
13.01.2010
ENDRINGSANMODNING
Leverandør
KEO Nr
Kontraktsnavn
Ref.
Kontraktsnummer
Dato
Sak
Vedlegg
Beskrivelse av endringen:
Kostnader ved endringen:
Endringen skal kompenseres som følger:
(fast pris, regningsarbeid, andre: spesifiser)
Endringen skal betales av:
Endring av kontraktens milepeler/tidsplan:
Endringen medfører konsekvenser for:
(tegninger, spesifikasjoner, andre leverandører)
For Entreprenøren
For Byggherren
___________, den ____________
___________, den ____________
Oppdragsansvarlig
Byggeleder (signatur for mottak)
Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen innbefattet tidligere endringer og tillegg - sin fulle gyldighet
Side 2 av 2
VEILEDNING
Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D06
Dokumentn
ummer:
Arkivnumm
er.:
Versjon/Ikr
afttr.:
Utarbeidet
av:
Kontrollert
av:
Godkjent
av:
AV-H-U012-406
V1349
1 13.01.2010
.Olav Kringlebu
0
Rune
Roger Johansen
1
Olav Kringlebu
VEDLEGG D06
Endringsordre
Side 1 av 2
AV-H-U012-406 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D06
13.01.2010
ENDRINGSORDRE
Leverandør
EO Nr
Kontraktsnavn
Ref. EA nr.
Kontraktsnummer
Dato
Sak
Vedlegg
Beskrivelse av endringen:
Kostnader ved endringen:
Totalt eks. mva:
Endringen skal kompenseres som følger:
(fast pris, regningsarbeid, andre: spesifiser)
Endringen skal betales av:
Endring av kontraktens milepeler/tidsplan:
Endringen medfører konsekvenser for:
(tegninger, spesifikasjoner, andre leverandører)
For Byggherren
__________________, den ____________
Prosjektleder/byggeleder
Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen innbefattet tidligere endringer og tillegg - sin fulle gyldighet
Side 2 av 2
VEDLEGG D7
FDV-dokumentasjon
INNHOLD
Del 1 Som bygget
Del 2 Krav ved leveranse av innmåling,
Del 3 Produksjon av tegninger
Del 4 FDV-dokumentasjon
Del 5 Krav til brukerhåndbok –
FDV-dokumentasjon for nye anlegg,
installasjoner og utstyr
Del 6 Krav til utstyrsdokumentasjon –
FDV-dokumentasjon for nye anlegg,
installasjoner og utstyr
Del 7 Eksempel på HUL liste
Del 8 Sosileveranser for ledningsdata
Side 1 av 3
dok. Nr: AV-K-D001,
dok. Nr. AV-K-D002,
dok. Nr. AV-K-D004,
dok. Nr. AV-K-D005,
dok. Nr. AV-K-D006,
dok. Nr. AV-K-D007,
dok. Nr. AV-K-D007- 01
dok. Nr. AV-K-D007- 02
AV-H-U012-407 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D07
13.01.2010
ORGANISERING
Byggherrens fagrådgiver er ansvarlig for kontroll av entreprisens FDV og entreprenør
skal samarbeide med fagrådgiver i dokumentasjon og opplæringsplaner.
Entreprenør skal levere all dokumentasjon som skal legges inn i beskrevet FDVdokumentasjon til fagrådgiver i god tid før ferdigbefaringer før prøvedrift.
Det må påregnes minimum 2 arbeidsmøter med en varighet på 2 - 3 timer sammen
med fagrådgiver/Oppdragsgiver for å klargjøre omfang og detaljering av ønsket
dokumentasjon.
Det er viktig at entreprenør har FDV-dokumentasjon i tankene gjennom hele
prosjektet.
I tillegg til levering av FDV-dokumentasjon i permer, benytter byggherren på sine
prosjekter nå en prosjekthotell-løsning fra Projectplace. FDV-dokumentasjon skal
legges inn her, og det skal være inkludert i de prisbærende postene for FDV i bilag
B1. Byggherren står ansvarlig for drift av Projectplace, oppretting av
hovedmappestruktur og kursing i hvordan dette skal gjøres.
FREMDRIFT
Byggherren foreslår slik fremdrift:
1 MND FØR LEVERING AV FORELØPIG FDV-DOKUMENTASJON
Byggherrens fagrådgiver og entreprenør innkaller til FDV-møte nr. 1 for å gjennomgå
krav og organisering av arbeidet. Herunder fremdrift for FDV, oversendelse av
dokumentasjon med mer. Fagrådgiver vil fremlegge en hovedutstyrsliste som vil fortelle
entreprenør hvilket utstyr entreprenøren skal legge inn i vedlikeholdssystemet Plania,
omfanget av merking med mer gjennomgås.
1 MND FØR LEVERING AV KOMPLETT FDV-DOKUMENTASJON
Fagrådgiver vil innkalle til FDV-møte nr. 2. På dette møtet skal entreprenør fremlegge
status for sitt arbeid med drifts- og vedlikeholdsinstrukser samt opplæringsplaner. I tillegg
skal det utarbeides en plan for funksjonsprøvinger og tester som skal være gjennomført
før en prøveperiode kan startes.
OVERTAGELSE
FERDIGBEFARING OG START AV PRØVEDRIFT
Det er et absolutt krav at avtalte drifts- og vedlikeholdsinstrukser, opplæring,
funksjonstester og målinger skal foreligge/ være gjennomført før en ferdigbefaring kan
gjennomføres. Protokoller og testrapporter skal være mottatt av byggherren.
OVERTAKELSE AV KONTRAKTSARBEIDER
Side 2 av 3
AV-H-U012-407 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D07
13.01.2010
Det er et krav at avtalt FDV dokumentasjon skal være komplett før prøveperioden kan
avsluttes og en overtakelse gjennomføres.
INNESTÅENDE
Det vil i avtalen med entreprenør bli fastsatt et omforent beløp som ikke vil bli utbetalt før
avtalt FDV dokumentasjon er godkjent av byggherren og tilbakeholdes i sluttoppgjøret
frem til FDV-dokumentasjonen er komplett.
Side 3 av 3
VEILEDNING
Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D08
Dokumentn
ummer:
Arkivnumm
er.:
Versjon/Ikr
afttr.:
Utarbeidet
av:
Kontrollert
av:
Godkjent
av:
AV-H-U012-408
V1348
1 13.01.2010
.Olav Kringlebu
0
Rune
Roger Johansen
1
Olav Kringlebu
VEDLEGG D8
Krav til sikring av kvalitet
Side 1 av 3
AV-H-U012-408 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D08
13.01.2010
1. Generelt
For å ivareta fastsatte visjoner, mål og premisser på en best mulig måte vil Avinor anvende et
totalkvalitetskonsept for kontraktsgjennomføringen.
Totalkvalitetsbegrepet skal ivareta kvalitetskrav i henhold til NS-ISO 9000-standardene, myndighetskrav,
internkontrollforskiftene (HMS), samt byggherrens krav til SHA og program for miljøoppfølging.
2. Kvalitetssystem
Leverandøren skal etablere og vedlikeholde et dokumentert kvalitetssystem tilpasset kontraktsarbeidet og skal
være ansvarlig for den totale kvalitetssikring av kontraktsarbeidene.
Kvalitetssikringen skal gjennomføres etter et system som sikrer at arbeidene blir utført og levert i
overensstemmelse med spesifiserte krav og betingelser i kontrakten. Systemet skal tilfredsstille alle relevante
krav gitt i NS-ISO 9001 “Modell for kvalitetssikring ved utvikling, konstruksjon, tilvirking, installasjon og ettersyn”.
Leverandøren har ansvaret for at kvalitetssikringssystemet samordnes/implementeres i alle ledd av produksjonen
hos eventuelle underentreprenører og underleverandører.
3. Kvalitetsplan
Senest 2 uker etter kontraktsinngåelse skal Leverandøren oversende Avinor en prosjektrettet kvalitetsplan, som
skal gjelde for gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
Planene skal bl.a. definere:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
Leverandørens politikk og mål for kvalitet og kvalitetssikring og ledelsens forpliktelser i denne sammenheng
de kvalitetsmål som skal nås for dette prosjektet
fordeling av ansvar og myndighet i alle faser av prosjektet
de spesielle prosedyrer og arbeidsinstrukser som skal benyttes
hensiktsmessige prøving-, kontroll-, inspeksjons-, og revisjonsprogrammer for de forskjellige trinn av
prosjektet
system for endring av kvalitetsplanen etter hvert som prosjektet gjennomføres
andre tiltak som er nødvendige for å nå definerte mål
4. Kommunal byggesaksbehandling
Retningslinjene og vedtektene er i hovedsak basert på gjeldende plan- og bygningslov.
Leverandøren plikter å gjøre seg kjent med kommunens saksbehandling og skal oppfylle de krav som er stilt til
utførelse.
Leverandøren skal sørge for godkjenning som ansvarlig utførende (ansvarshavende) for sine arbeider og
dokumentere tilstrekkelig kompetanse innenfor fagområdet overfor kommunen.
Arbeidene skal gjennomføres med den kontrollform som til enhver tid følger av plan- og bygningsloven og Avinor
pålegger Leverandøren å etablere et kontrollsystem som oppfyller disse kravene.
Leverandøren skal med utgangspunkt i eget KS-system utarbeide detaljerte kontrollplaner for utførelsen, med
angivelse av hvordan kontrollpunkter angitt av konsulenten i arbeidsbeskrivelsen blir kontrollert og dokumentert.
Leverandøren er ansvarlig for rettidig godkjennelse som ansvarlig utførende og lovbestemt kontroll for utførelsen.
Arbeidene på byggeplassen kan ikke igangsettes før bygningsmyndighetene har gitt igangsettingstillatelse.
Eventuelle kostnader som følge av kommunens krav på bakgrunn av tilsyn eller annen saksbehandling, som
angår Leverandørens forpliktelser, vil bli belastet Leverandøren.
Side 2 av 3
AV-H-U012-408 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D08
13.01.2010
5. Organisatoriske forhold
Organisasjonskartet og personer i ledende stillinger (nøkkelpersonell) skal godkjennes av byggherren. CV for
nøkkelpersonell skal fremlegges.
Dersom organisasjonen skal endres ved prosjektets forskjellige faser skal dette fremgå i kvalitetsplanen.
Nøkkelpersonell skal ikke demobiliseres eller erstattes uten byggherrens godkjenning. Byggherren kan ikke nekte
slike endringer, forutsatt at helheten i gjenstående arbeider er dekket kompetansemessig, og at nøkkelpersonell
har relevant erfaring.
Leverandøren skal på eget initiativ og på egen bekostning sørge for utskifting av personell som opptrer på en
klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Dersom byggherren oppdager at personell hos Leverandøren opptrer klanderverdig eller ikke er egnet til å utføre
tildelt arbeid, kan byggherren kreve at vedkommende blir fjernet fra oppdraget. Kostnader knyttet til slik utskifting
skal bæres av Leverandøren.
For arbeidsfellesskap kreves det spesiell dokumentasjon på arbeidsfellesskapets organisering m.h.t. ansvarslinjer
og myndighet.
Ved endringer i organisasjonen skal revidert organisasjonskart oversendes byggherren.
6. Kvalitetsrevisjon
Byggherren skal ha rett til å utføre revisjoner hos Leverandøren og hans underentreprenører for å verifisere at
system for kvalitetssikring og internkontroll er i bruk og at arbeidene utføres i henhold til spesifiserte krav.
Dersom det gjennom revisjoner og dokumentkontroll avdekkes avvik fra kontraktens bestemmelser, er
Leverandøren forpliktet til å rette avviket innen 14 dager.
Side 3 av 3
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
FDV-ID nummer
Eksempel
Merknader
Aggregate
Automatikk-/kontr.tavle
Kraftkabel
Styre-/kom.kabel
Generator vern
AANNN=461.nn-IGnnn
AANNN=461.nn
AANNN=461.nn-KWnnn
AANNN=461.nn-KXnnn
AANNN=461.nn-XQnnn
HK120=461.01-IG001
HK120=461.01
HK120=461.01-KW001
HK120=461.01-KX002
HK120=461.01-XQ001
Spjeld
Spjeldmotor
Spjeld
Spjeldmotor
AANNN=461.nn-SSnnn
AANNN=461.nn-KAnnn
AANNN=461.nn-SSnnn
AANNN=461.nn-KAnnn
HK120=461.01-SS001
HK120=461.01-KA001
HK120=461.01-SS002
HK120=461.01-KA002
UPS
Batterier
Kraftkabel
AANNN=462.nn-NBnnn
AA967=743.54nn-NBnnn
AANNN=462.nn-KWnnn
HK120=462.01-NB001
HK967=743.5404-NB001
HK120=462.01-KW001
Beskrivelse
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
(x)
(x)
x
x
x
x
Reservekraftaggregat
x
x
(x) - hvis forlagt utendørs
(x) - hvis forlagt utendørs
x
x
x
x
(x)
(x)
x
x
x
x
UPS anlegg
Batteri
(x) - hvis forlagt utendørs
Fordelinger merkes med med inventarnummer og systemkode, samt merkes med systemspenning. Med unntak av kabler, merkes alle komponeneter på/inne i fordelingen/skapene kun med
komponenetnummer.
Tavle
AANNN=NNN.nn
HK120=433.01
Bygg HK120, underfordeling 433.01
Vern
AANNN=NNN.nn-QXnnn
HK120=433.01-QX00n
Merkes inne i tavla med kun produkfunksjonskoden
Sikringer
AANNN=NNN.nn-XFnnn
HK120=433.01-XF00n
Merkes inne i tavla med kun produkfunksjonskoden
Rekkeklemmer
AANNN=NNN.nn-XXnnn
HK120=433.01-XX00n
Merkes inne i tavla med kun produkfunksjonskoden
Fordeling
x
x
x
x
x
(x)
(x)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Regulatorer og alle kablene til og fra merkes med full FDV-ID. Systemkode følger systemkode for flyplasslysenek. og løpenummer iht. ringnr.
Regulator
Regulator 1
Kabel (inn)
Kabel, (ring ut)
Kabel, (ring inn)
AANNN=NNN.NNnn-SI001
AANNN=NNN.NN-KWnnn
AANNN=NNN.NNnn-KVnnn
AANNN=NNN.NNnn-KVnnn
HK120=691.1401-SI001
HK120=433.01-KW001
HK120=691.1401-KV001
HK120=691.1401-KV999
Bygg HK120, innflygingslys-ring, regulator 1
Forsyningskabel fra fordelingen til regulator
Primærkabel ut av regulator til første lampe. KVnnn - representerer neste lampe.
Primærkabel fra siste lampe tilbake til regulator. Returkabel
Cut-Off bryter
-SInnn
-SI001
Skal kun ha merking med henvisning til tilhørende regulator for god visuell referanse
Regulator 2
Kabel (inn)
Kabel, (ring ut)
Kabel, (ring inn)
AANNN=NNN.NNnn-SI002
AANNN=NNN.NN-KWnnn
AANNN=NNN.NNnn-KVnnn
AANNN=NNN.NNnn-KVnnn
HK120=691.1402-SI002
HK120=433.01-KW002
HK120=691.1402-KV001
HK120=691.1402-KV999
Bygg HK120, innflygingslys-ring, regulator 2
Forsyningskabel fra fordelingen til regulator
Primærkabel ut av regulator til første lampe. KVnnn - representerer neste lampe.
Primærkabel fra siste lampe tilbake til regulator. Returkabel
Cut-Off bryter
-SInnn
-SI002
Skal kun ha merking med henvisning til tilhørende regulator for god visuell referanse
AANNN=563.NN
AANNN=563.NN-KXnnn
AANNN=563.NN-KXnnn
AANNN=563.NN-KXnnn
HK120=563.01
HK120=563.01-KX003
HK120=563.01-KX004
HK120=563.01-KX005
Styrekabel
Styrekabel
Styrekabel
x
x
x
x
x
x
x
x
AANNN=433.NN-KWnnn
HK120=433.01-KW001
Forsyningskabel til PLS-skapet
x
x
AANNN=563.nn-UKnnn
AANNN=563.nn-KXnnn
HK201=563.01-UK001
HK120=563.01-KX008
Styrekabel mellom PLS-Skapet og styrepanelet
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
PLS / Lystyringsskap
PLS / Lysstyringsskap
Regulator 1 Kabel (styring)
Regulator 2 Kabel (styring)
Regulator 3 Kabel (styring)
… osv
Kabel (forsyning)
Styrepanel Tuchscreen
mellom panel og PLS Kabel (styring)
x
Flyplassfyr
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
Side 1 av 10
Beskrivelse
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
FDV-ID nummer
Eksempel
Merknader
Lysenhet
Kabel
Skap
Kabel
AA960=691.10nn
AA967=NNN.NNnn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK960=691.1001
HK967=743.10-KW001
HK967=743.10
HK120=433.01-KW001
Andre lys utenom ring, flyplassfyr 691.1001, lampe 1
Kable fra skap på mast til lysenhet
Skap montert på mast
Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001 til skap
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel
Skap
Kabel
AA960=691.11nn
AA967=NNN.NNnn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK960=691.1101
HK967=743.11-KW001
HK967=743.11
HK120=433.01-KW001
Andre lys utenom ring, identifiseringslys, armatur 1
Kable fra skap på mast til lysenhet
Skap montert på mast
Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001 til skap
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
AA960=691.1201
AA960=691.1201-UP001
AA967=743.12nn-KWnnn
AA967=743.12nn
AA932=729.NNnn
HK960=691.1201
HK960=691.1201-UP001
HK967=743.1201-KW001
HK967=743.1201
HK932=729.12
Antall lysenheter pr. løype må registreres
Lysenhet
Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap
x
Identifiseringsfyr
Sirklingslys
Løype1 Lysenhet
Lysenhet
Kabel
Skap
Mast
Kabel (forsyning)
AANNN=NNN.NNnn-KWnnn
Lysenhet
Kabel
Skap
Mast
AA960=691.1202-UP001
AA967=743.12nn-KWnnn
AA967=743.12nn
AA932=729.NNnn
Kabel (forsyning)
AANNN=NNN.NNnn-KWnnn
Lysenhet
Kabel
Skap
Mast
AA960=691.1203-UP001
AA967=743.12nn-KWnnn
AA967=743.12nn
AA932=729.NNnn
Kabel (forsyning)
AANNN=NNN.NNnn-KWnnn
HK960=691.1202-UP001
HK967=743.1202-KW001
HK967=743.1202
HK932=729.12
HK960=691.1203-UP001
HK967=743.1203-KW001
HK967=743.1203
HK932=729.12
x
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap
x
Lysenhet
Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap
x
Lysenhet
Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
… osv. til site lampe
Løype 2 Lysenhet
Lysenhet
Kabel
Skap
Mast
Kabel (forsyning)
AA960=691.1211
AA960=691.1211-UP001
AA967=743.12nn-KWnnn
AA967=743.12nn
AA932=729.NNnn
HK960=691.1211
HK960=691.1211-UP001
HK967=743.1211-KW001
HK967=743.1211
HK932=729.1212
AANNN=NNN.NNnn-KWnnn
Antall lysenheter pr. løype må registreres
Lysenhet
Forsyningskabel mellom lysenhetene og skap
x
x
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
Forsyningskabel fra f.eks e-verkstilkobling og skap
x
x
x
x
x
x
… osv. til site lampe
Desentralisert UPS UPS
Skap
Innflygingsledelys
AA967=743.12nn-NBnnn
AA967=743.12nn
HK967=743.1211-NB001
HK967=743.1211
UPS, batteripakke og komm.radio monter i skap
Innflygingsledelys i grupper á tre lys, plassert på egne master med egne skap, ikke strømforsynt fra lufthavna. Én mast i gruppa har masterskap. Videre er det kabel mellom Lysenhetet og skap, styre- og
kraftkabel mellom skapene, samt kraftkabel fra lokalt e-verk skap (ev. fra lufthavna)
Lysenhet
AA960=691.13
HK960=691.13
Antall lysenheter må registreres
Gruppe 1 Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
HK960=691.1311-UP001
HK967=743.1311-KW001
Gruppe 1, lysenhet 1
Kabel mellom armatur og skap
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Side 2 av 10
x
Beskrivelse
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
FDV-ID nummer
Eksempel
Merknader
Skap (master)
Mast
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (slave)
Mast
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (slave)
Mast
AA967=743.NNnn
AA932=729.NNnn
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
HK967=743.1311
HK932=729.13
HK960=691.1312-UP001
HK967=743.1312-KW001
HK967=743.1312-KW001
HK932=729.13
HK960=691.1313-UP001
HK967=743.1313-KW001
HK967=743.1313
HK932=729.13
Masterskap
Master og stolper (nn benyttes ved behov)
Gruppe 1, lysenhet 2
Kabel mellom armatur og skap
Slaveskap
Master og stolper (nn benyttes ved behov)
Gruppe 1, lysenhet 3
Kabel mellom armatur og skap
Slaveskap
Master og stolper (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Kabel (forsyning)
Kabel (styring)
Skap (forsyning)
Kabel, primærforsyning
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=743.13nn-KXnnn
AA967=NNN.NNnn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK967=743.1301-KW010
HK967=743.1301-KX010
HK967=743.1301
Forsyningskabel mellom fordeling og master-/slaveskap
Styrekabel
Utendørs lavspent fordeling
Forsyningskabel fra f.eks lokalt e-verk skap
x
x
x
x
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
HK960=691.1321-UP001
HK967=743.1321-KW001
HK967=743.1321
HK932=729.13
HK960=691.1322-UP001
HK967=743.1322-KW001
HK967=743.1322-KW001
HK932=729.13
HK960=691.1323-UP001
HK967=743.1323-KW001
HK967=743.1323
HK932=729.13
Gruppe 2, lysenhet 1
Kabel mellom armatur og skap
Masterskap
Master og stolper (nn benyttes ved behov)
Gruppe 2, lysenhet 2
Kabel mellom armatur og skap
Slaveskap
Master og stolper (nn benyttes ved behov)
Gruppe 2, lysenhet 3
Kabel mellom armatur og skap
Slaveskap
Master og stolper (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=743.13nn-KXnnn
AA967=NNN.NNnn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK967=743.1302-KW010
HK967=743.1302-KX010
HK967=743.1302
Forsyningskabel mellom fordeling og master-/slaveskap
Styrekabel
Utendørs lavspent fordeling
Forsyningskabel fra f.eks lokalt e-verk skap
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK120=433.01-KW001
Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001
x
x
x
x
Gruppe 2 Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (master)
Mast
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (slave)
Mast
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (slave)
Mast
Kabel (forsyning)
Kabel (styring)
Skap (forsyning)
Kabel, primærforsyning
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
… osv. tom siste gruppe
Hvis forsynt fra lufthavna Kabel, primærforsyning
Innflygingsledelys
variant forsynt fra lufthavna
Innflygingsledelys (i grupper á tre lys), plassert på egne master, egne skap og kabel mellom Lysenhetet og skap. Styreskap i fordelingsrom på lufthavna. Kombinert forsynings- og signalkabel.
Lysenhet
AA960=691.13
HK960=691.13
Antall lysenheter må registreres
Kabel, primærforsyning
Flash Controller
Kabel, forsyning og styre
Kabel, varmekabel
AANNN=433.NN-KWnnn
AANNN=743.13nn
AANNN=743.13nn-KWnnn
AANNN=743.13nn-KXnnn
HK120=433.01-KW001
HK120=743.1301
HK120=743.1301-KW001
HK120=743.1301-KW002
Styreskapsforsyning: Forsyning fra HK120, fordeling 433, skap 1, kurs KW001
Masterskap
Kombinert forsyning- og styrekabel fra f.eks HK120, masterskap 1,
Forsyning fra HK120, masterskap 1, kurs KW002
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap
Mast
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=743.NNnn
AA932=NNN.NNnn
HK960=691.1311-UP001
HK967=743.1311-KW001
HK967=743.1311
HK932=729.13
Gruppe 1, lysenhet 1
Kabel mellom armatur og skap
Kobingsskap
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap
Mast
AA960=691.13nn-UPnnn
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
HK960=691.1311-UP002
HK967=743.1312-KW001
HK967=743.1312
HK932=729.13
Gruppe 1, lysenhet 2
Kabel mellom armatur og skap
Kobingsskap
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
x
x
Lysenhet
AA960=691.13nn-UPnnn
HK960=691.1311-UP003
Gruppe 1, lysenhet 3
x
x
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
x
x
x
x
x
Side 3 av 10
x
x
x
x
x
x
x
x
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
FDV-ID nummer
Eksempel
Merknader
AA967=743.13nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
AA932=NNN.NNnn
HK967=743.1313-KW001
HK967=743.1313
HK932=729.13
Kabel mellom armatur og skap
Kobingsskap
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
I tilfelle det i tillegg også er montert blinkfyr og/eller
Blinkfyr
AA960=691.16nn-UPnnn
Kabel, sekundær
AA967=691.16nn-KWnnn
Skap
AA967=NNN.NNnn
Hinderlys
AA950=691.54nn-UPnnn
HK967=691.1601-KW003
HK967=743.13nn
AA950=691.5409-UP001
Lysenhet
Kabel mellom armatur og skap
Kobingsskap
Hinderlys får løpenummer i forhold til resterende hinderlys for lufthavna
Beskrivelse
Kabel (Lysenhet)
Skap
Mast
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
x
x
… osv. tom. siste lysenhet
Innflygingslys HI
Innflygingslys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer
korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
Lysenhet
AANNN=691.1401
HK120=691.1401
Antall lysenheter pr. ring må registreres
x
x
x
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.1401-UPnnn
AANNN=691.1401-XTnnn
AANNN=691.1401-KVnnn
AANNN=691.1401-UPnnn
HK120=691.1401-UP001
HK120=691.1401-XT001
HK120=691.1401-KV001
HK120=691.1401-UP001
Lysenhet 1
Trafo 1
Kabel fra regulator til lampe 1
Kabel mellom trafo 1 og lampe 1
x
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.1401-UPnnn
AANNN=691.1401-XTnnn
AANNN=691.1401-KVnnn
AANNN=691.1401-UPnnn
HK120=691.1402-UP002
HK120=691.1402-XT002
HK120=691.1402-KV002
HK120=691.1402-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Kabel fra lampe 1 til lampe 2
Kabel mellom trafo 2 og lampe 2
x
x
x
x
AA932=729.NNnn
AANNN=691.1401-KV999
HK932=729.14
HK120=691.1401-KV999
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
x
x
AANNN=691.1402
AANNN=691.1402-UPnnn
HK120=691.1402
HK120=691.1402-UP001
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Løpenummer på systemkoden øker med 1
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. til siste lampe
Mast
Kabel, primær
Innflygingslys HI ring 2 Lysenhet
x
x
x
x
osv…
Innflygingslys LI
Innflygingslys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer
korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
Lysenhet
AANNN=691.1501
HK120=691.1501
Antall lysenheter pr. ring må registreres
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.1501-UPnnn
AANNN=691.1501-XTnnn
AANNN=691.1501-KVnnn
AANNN=691.1501-UPnnn
HK120=691.1501-UP001
HK120=691.1501-XT001
HK120=691.1501-KV001
HK120=691.1501-UP001
Lysenhet 1
Trafo 1
Kabel fra regulator til lampe 1
Kabel mellom trafo 1 og lampe 1
x
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.1501-UPnnn
AANNN=691.1501-XTnnn
AANNN=691.1501-KVnnn
AANNN=691.1501-UPnnn
HK120=691.1501-UP002
HK120=691.1501-XT002
HK120=691.1501-KV002
HK120=691.1501-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Kabel fra lampe 1 til lampe 2
Kabel mellom trafo 2 og lampe 2
x
x
x
x
AANNN=691.1501-KV999
HK120=691.1501-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
x
AANNN=691.1502
AANNN=691.1502-UPnnn
HK120=691.1502
HK120=691.1502-UP001
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Løpenummer på systemkoden øker med 1
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. til siste lys
Kabel, primær
Innflygingslys LI ring 2 Lysenhet
x
x
x
osv…
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
Side 4 av 10
Beskrivelse
FDV-ID nummer
Innflygings blinkfyr
Eksempel
Merknader
AA960=691.1602
AA967=743.1602-KWnnn
AA967=743.NNnn
AANNN=433.NNnn-KWnnn
HK960=691.1602
HK967=743.1602-KW001
HK967=743.1602
HK120=433.0001-KWnnn
x
x
Kabel mellom armatur og skap
Kobingsskap
Bygg HK120, underfordeling.tavlenr, kursnr KW
x
x
x
x
x
x
x
x
Skal fysisk merkes
2.02 / 20.10.2010
Skal innmåles
Versjon/Ikrafttredelse:
FDV-idnummer i SOSI-fil
S3986
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
PLASI, kabel, styreskap og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet.
PLASI 1
Skap
Stepkontroll
Kabel
Kabel (forsyning)
Kabel (forsyning)
mellom StepControl - PLASI Kabel (styring)
mellom PLS - StepControl Kabel (styring)
AA960=691.1801
AA967=743.NNnn
AANNN=563.NNnn
AA967=743.1801-KWnnn
AANNN=433.NN-KWnnn
AANNN=433.NN-KWnnn
AANNN=563.NNnn-KWnnn
AANNN=563.NN-KXnnn
HK960=691.1801
HK967=743.1801
HK120=563.1801
HK967=743.1801-KW001
HK120=433.01-KW001
HK120=433.06-KW001
HK120=563.1801-KX001
HK120=563.01-KX001
Lysenhet
PLASI-skap, transformatorskap
PLASI 2
Skap
Stepkontroll
Kabel
Kabel (forsyning)
Kabel (forsyning)
mellom StepControl - PLASI Kabel (styring)
mellom PLS - StepControl Kabel (styring)
AA960=691.1802-UP001
AA967=743.NNnn
AANNN=563.NNnn
AA967=743.1802-KWnnn
AANNN=433.NN-KWnnn
AANNN=433.NN-KWnnn
AANNN=563.NNnn-KWnnn
AANNN=433.NN-KXnnn
HK960=691.1802-UP001
HK967=743.1802
HK120=563.1802
HK967=743.1802-KW001
HK120=433.01-KW002
HK120=433.06-KW002
HK120=563.1802-KX002
HK120=563.01-KX002
Lysenhet
PLASI-skap, transformatorskap
AANNN=563.NN
HK120=563.01
PLS / Lysstyringsskap
Terskellys
Arkivnummer:
Innflygings blinkfyr, kabel, styreskap og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er
tilkoblet.
Lysenhet
AA960=691.1601
HK960=691.1601
Kabel
AA967=743.1601-KWnnn
HK967=743.1601-KW001
Kabel mellom armatur og skap
Skap
AA967=743.NNnn
HK967=743.1601
Kobingsskap
Kabel (forsyning)
AANNN=433.NNnn-KWnnn
HK120=433.0001-KWnnn
Bygg HK120, underfordeling.tavlenr, kursnr KW
Hvis innflygings blinkfyr Lysenhet
på annen rullebaner Kabel
Skap
Kabel (forsyning)
PLASI
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
x
Forsyningskabel mellom PLASI og PLASI-skap
Forsyningskabel mellom PLASI-skap og underfordeling
Forsyningskabel mellom underfordeling og StepControl
Styrekabel mellom PLASI og StepControl
Styrekabel mellom PLS-skap og StepControl
x
Forsyningskabel mellom PLASI og PLASI-skap
Forsyningskabel mellom PLASI-skap og underfordeling
Forsyningskabel mellom underfordeling og StepControl
Styrekabel mellom PLASI og StepControl
Styrekabel mellom PLS-skap og StepControl
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Hvis terskellys forsynes fra egen ring gjelder følgende (alt. følges kabelnummerering for f.eks Rullebanekantlysring): Terskellys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes
med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
Lysenhet
AANNN=691.22nn
HK120=691.2201
Antall lysenheter pr. ring må registreres
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Kabel, primær
AANNN=691.22nn-KVnnn
HK120=691.2201-KV001
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, sekundær
AANNN=691.22nn-UP001
AANNN=691.22nn-XTnnn
AANNN=691.22nn-UP001
HK120=691.2201-UP001
HK120=691.2201-XT001
HK120=691.2201-UP001
Lysenhet 1
Trafo 1
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, sekundær
AANNN=691.22nn-UP002
AANNN=691.22nn-XTnnn
AANNN=691.22nn-UP002
HK120=691.2201-UP002
HK120=691.2201-XT002
HK120=691.2201-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
AANNN=691.22nn-KV999
HK120=691.2201-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
AANNN=691.22nn
AANNN=691.2202-BBnnn
HK120=691.2202
HK120=691.2202-UP001
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Løpenummer på systemkoden øker med 1
x
x
x
x
x
osv. til siste lampe
Kabel, primær
terskellys ring 2 Lysenhet
x
x
x
x
x
x
osv…
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
Side 5 av 10
x
Beskrivelse
FDV-ID nummer
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
Eksempel
Merknader
Senterlinjelys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer
korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
Lysenhet
AANNN=691.2301
HK120=691.2301
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Lysenhet
AANNN=691.2301-UPnnn
HK120=691.2301-UP001
Lysenhet 1
Transformator
AANNN=691.2301-XTnnn
HK120=691.2301-XT001
Trafo 1
Kabel, primær
AANNN=691.2301-KVnnn
HK120=691.2301-KV001
Kabel fra regulator til lampe 1
Kabel, sekundær
AANNN=691.2301-UPnnn
HK120=691.2301-UP001
Kabel mellom trafo 1 og lampe 1
Senterlinjelys
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
x
x
x
x
x
AANNN=691.2301-UPnnn
AANNN=691.2301-XTnnn
AANNN=691.2301-KVnnn
AANNN=691.2301-UPnnn
HK120=691.2301-UP002
HK120=691.2301-XT002
HK120=691.2301-KV002
HK120=691.2301-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2
Kabel mellom trafo 2 og lampe 2
x
x
x
x
AANNN=691.2301-KV999
HK120=691.2301-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. til siste lampe
Kabel, primær
Hvis baneendelysene forsynes fra egen ring gjelder følgende (alt. følges kabelnummerering for f.eks Rullebanekantlysring): Baneendelys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer.
Kabel merkes ut av kum med løpenummer som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med KV999.
Baneendelys
Lysenhet
AANNN=691.25nn
HK120=691.2501
Kabel, primær
AANNN=691.25nn-KVnnn
HK120=691.2501-KV001
Antall lysenheter pr. ring må registreres
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, sekundær
AANNN=691.25nn-UPnnn
AANNN=691.25nn-XTnnn
AANNN=691.25nn-UPnnn
HK120=691.2501-UP001
HK120=691.2501-XT001
HK120=691.2501-UP001
Lysenhet 1
Trafo 1
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, sekundær
AANNN=691.25nn-UPnnn
AANNN=691.25nn-XTnnn
AANNN=691.25nn-UPnnn
HK120=691.2501-UP002
HK120=691.2501-XT002
HK120=691.2501-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
AANNN=691.25nn-KV999
HK120=691.2501-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
AANNN=691.25nn
AANNN=691.2502-BBnnn
HK120=691.2502
HK120=691.2502-UP001
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Løpenummer på systemkoden øker med 1
x
x
x
x
osv. til siste lampe
Kabel, primær
terskellys ring 2 Lysenhet
x
x
x
x
x
x
osv…
Rullebanekantlys
Rullebanekantlys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer
korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
Lysenhet
AANNN=691.2601
HK120=691.2601
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Lysenhet
AANNN=691.2601-UPnnn
HK120=691.2601-UP001
Lysenhet 1
Transformator
AANNN=691.2601-XTnnn
HK120=691.2601-XT001
Trafo 1
Kabel, primær
AANNN=691.2601-KVnnn
HK120=691.2601-KV001
Kabel fra regulator til lampe 1
Kabel, sekundær
AANNN=691.2601-UPnnn
HK120=691.2601-UP001
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
x
x
x
x
x
AANNN=691.2601-UPnnn
AANNN=691.2601-XTnnn
AANNN=691.2601-KVnnn
AANNN=691.2601-UPnnn
HK120=691.2601-UP002
HK120=691.2601-XT002
HK120=691.2601-KV002
HK120=691.2601-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
AANNN=691.2601-KV999
HK120=691.2601-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
x
AANNN=691.2602
AANNN=691.2602-BBnnn
HK120=691.2602
HK120=691.2602-UP001
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Løpenummer på systemkoden øker med 1
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. til siste lys
Kabel, primær
Rullebanekantlys ring 2 Lysenhet
x
x
x
osv…
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
Side 6 av 10
Rullebanevarsellys (Wig-Wag)
FDV-ID nummer
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
Eksempel
Merknader
x
x
x
x
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
FDV-idnummer i SOSI-fil
Beskrivelse
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
Rullebanevarsellys, kabel og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet.
Wig-wag 1
Wig-wag 1
Skap
Kabel (forsyning)
AA960=691.2701
AA960=691.2701-UPnnn
AA967=743.NNnn
AANNN=433.NNnn-KWnnn
HK960=691.2701
HK960=691.2701-UP001
HK967=743.2701
HK120=433.0001-KWnnn
Lysenhet 1
Koblingsskap
Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
Wig-wag 2
Wig-wag 2
Skap
Kabel (forsyning)
AA960=691.2702
AA960=691.2702-UPnnn
AA967=743.NNnn
AANNN=433.NN-KWnnn
HK960=691.2702
HK960=691.2702-UP001
HK967=743.2702
HK120=433.01-KWnnn
Lysenhet 2
Koblingsskap
Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
… osv
Markeringslys for senterlinje
Markeringslys for senterlinje, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til.
Trafonummer korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
Lysenhet
AANNN=691.2801
HK120=691.2801
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Lysenhet
AANNN=691.2801-UPnnn
HK120=691.2801-UP001
Lysenhet 1
Transformator
AANNN=691.2801-XTnnn
HK120=691.2801-XT001
Trafo 1
Kabel, primær
AANNN=691.2801-KVnnn
HK120=691.2801-KV001
Kabel fra regulator til lampe 1
Kabel, sekundær
AANNN=691.2801-UPnnn
HK120=691.2801-UP001
Kabel mellom trafo 1 og lysenhet 1
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.2801-UPnnn
AANNN=691.2801-XTnnn
AANNN=691.2801-KVnnn
AANNN=691.2801-UPnnn
HK120=691.2801-UP002
HK120=691.2801-XT002
HK120=691.2801-KV002
HK120=691.2801-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2
Kabel mellom trafo 2 og lysenhet 2
AANNN=691.2801-KV999
HK120=691.2801-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
… osv. til siste lampe
Kabel, primær
Markeringslys for siktepunkt
Markeringslys for siktepunkt følger kabelnummer- og merkestruktur som for senterlinje/ev. markeringslys for senterlinje, men har eget systemkode 691.29nn for lysenheten
Avbrutt landingslys
Avbrutt landingslys følger kabelnummer- og merkestruktur som for rullebanekantlys, men har eget systemkode 691.30nn for lysenheten
Forsterket innflygingslys
Forsterket innflygingslys, styreskap og kabling. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet.
Lysenhet
AA960=691.31nn
HK960=691.3101
Antall lysenheter må registreres
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (styring)
AA960=691.31nn-UPnnn
AA967=743.31nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
HK960=691.3101-UP001
HK967=743.3101-KW001
HK967=743.3101
Lysenhet 1
Kabel fra armatur til skap
Andre EL-installasjoner, Utendørs lavspent forsyning, (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (styring)
AA960=691.31nn-UPnnn
AA967=743.31nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
HK960=691.3101-UP002
HK967=743.3101-KW002
HK967=743.3102
Lysenhet 2
Kabel fra armatur til skap
Andre EL-installasjoner, Utendørs lavspent forsyning, (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
Skap (styring)
AA960=691.31nn-UPnnn
AA967=743.31nn-KWnnn
AA967=NNN.NNnn
HK960=691.3101-UP003
HK967=743.3101-KW003
HK967=743.3103
Lysenhet 3
Kabel fra armatur til skap
Andre EL-installasjoner, Utendørs lavspent forsyning, (nn benyttes ved behov)
x
x
x
x
AA967=433.NN-KWnnn
AA967=433.NN-KXnnn
HK967=433.01-KW011
HK967=433.02-KX010
x
x
x
x
x
x
osv. til siste lampe
Kabel, primærforsyning
Kabel (styring)
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
x
x
x
x
x
x
Side 7 av 10
x
x
Tegninger
FDV-idnummer i SOSI-fil
Skal innmåles
Skal fysisk merkes
AA960=691.31nn
HK960=691.3101
Antall lysenheter må registreres
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
AA960=691.31nn-UPnnn
AANN=743.31nn-KWnnn
HK960=691.3101-UP001
HK120=743.3101-KW001
Lys 1
Kabel fra armatur til skap
x
x
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
AA960=691.31nn-UPnnn
AANN=743.31nn-KWnnn
HK960=691.3101-UP002
HK120=743.3101-KW001
Lys 2
Kabel fra armatur til skap
x
x
x
x
x
x
Lysenhet
Kabel (Lysenhet)
AA960=691.31nn-UPnnn
AANN=743.31nn-KWnnn
HK960=691.3101-UP003
HK120=743.3101-KW001
Lys 3
Kabel fra armatur til skap
x
x
x
x
x
x
AANNN=NNN.NNnn
HK120=743.3101
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Beskrivelse
FDV-ID nummer
Forsterket innflygingslys
Variant med ett styreskap på LH
Dokumentnummer:
AV-K-D007-01
Arkivnummer:
S3986
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
Eksempel
Merknader
Plania
Lysenhet
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
Forsterket innflygingslys, styreskap og kabling. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet.
x
osv. til siste lampe
Styreskap
Taksebanesenterlinjelys
x
x
Taksebanesenterlinjelys (691.40nn) følger nummereringsstruktur for Taksebanekantlys hvis de henger på TWY-ringen og får da systemkode 691.41nn
Taksebanekantlys, transformator og kabling merkes som prinsipp for serieringer. Kabel merkes med løpenummer ut av kum som korresponderer med lampenummeret kabelen går til. Trafonummer
korresponderer med lampenummer. Kabel fra siste lampe tilbake til regulator merkes med -KV999.
taksebanekantlys ring 1 Lysenhet
AANNN=691.4101
HK120=691.4101
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Taksebanekantlys
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.4101-UPnnn
AANNN=691.4101-XTnnn
AANNN=691.4101-KVnnn
AANNN=691.4101-UPnnn
HK120=691.4101-UP001
HK120=691.4101-XT001
HK120=691.4101-KV001
HK120=691.4101-UP001
Lysenhet 1
Trafo 1
Kabel fra regulator til lampe 1
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
Lysenhet
Transformator
Kabel, primær
Kabel, sekundær
AANNN=691.4101-UPnnn
AANNN=691.4101-XTnnn
AANNN=691.4101-KVnnn
AANNN=691.4101-UPnnn
HK120=691.4101-UP002
HK120=691.4101-XT002
HK120=691.4101-KV002
HK120=691.4101-UP002
Lysenhet 2
Trafo 2
Kabel fra lysenhet 1 til lysemhet 2
Merkes kun der det benyttes skjøtekabel mellom trafo og lysenheten
x
x
x
x
AANNN=691.4101-KV999
HK120=691.4101-KV999
Kabel fra siste lampe tilbake til regulator (returkabel)
AANNN=691.4102-BBnnn
AANNN=691.4102-BBnnn
HK120=691.4102
Antall lysenheter pr. ring må registreres
Løpenummer på systemkoden øker med 1
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. til siste lys
Kabel, primær
taksebanekantlys ring 2 Lysenhet
x
x
x
x
osv.
Flomlys / Plassbelysning (flyside)
Flomlys/Plassbelysning, kabel, mast og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er
tilkoblet.
Flomlys / Plassbelysning
AA956=691.5001
HK956=691.5001
Antall lysenheter pr. mast må registreres
Flomlys / Plassbelysning
AA956=691.5001-UPnnn
HK956=691.5001-UP001
Lysenhet 1
Flomlys / Plassbelysning
AA956=691.5001-UPnnn
HK956=691.5001-UP002
Lysenhet 2
Flomlys / Plassbelysning
AA956=691.5001-UPnnn
HK956=691.5001-UP003
Lysenhet 3
Skap
AA967=743.NNnn
HK967=743.5001
Koblingsskap
HK967=743.5001-UX001
Når det er flere skap tilhørende samme belysning, bnyttes -UX001, -UX002 osv.
Mast
AA932=729.NNnn
HK932=729.50
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Kabel (forsyning)
AANNN=433.NN-KWnnn
HK120=433.01-KW001
Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
Flomlys / Plassbelysning
Flomlys / Plassbelysning
Flomlys / Plassbelysning
Flomlys / Plassbelysning
AA956=691.5002
AA956=691.5002-UPnnn
AA956=691.5002-UPnnn
AA956=691.5002-UPnnn
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
HK956=691.5002
HK956=691.5002-UP001
HK956=691.5002-UP002
HK956=691.5002-UP003
Antall lysenheter pr. mast må registreres
Lysenhet 1
Lysenhet 2
Lysenhet 3
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Side 8 av 10
x
Beskrivelse
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
FDV-ID nummer
Eksempel
Merknader
Skap
AA967=743.NNnn
Mast
Kabel (forsyning)
AA932=729.NNnn
AANNN=433.NN-KWnnn
HK967=743.5002
HK967=743.5002-UX001
HK932=729.50
HK120=433.01-KW001
Koblingsskap
Når det er flere skap tilhørende samme belysning ebnyttes -UX001, -UX002 osv.
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
x
x
x
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
x
x
x
x
x
osv. for andre flomlys
Flomlys, lys på P-plass (landside)
Flomlys, lys på P-plass, lys på landside, kabel, mast og forsyningskabel. Forsyningskabel merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor tavlen er plassert og kabelnummer i forhold til hvilken kurs
kabelen er tilkoblet.
Flomlys / Plassbelysning
AA966=440.5001
HK966=440.5001
Antall lysenheter pr. mast må registreres
Flomlys / Plassbelysning
AA966=440.5001-UPnnn
HK966=440.5001-UP001
Lysenhet 1
Flomlys / Plassbelysning
AA966=440.5001-UPnnn
HK966=440.5001-UP002
Lysenhet 2
Flomlys / Plassbelysning
AA966=440.5001-UPnnn
HK966=440.5001-UP003
Lysenhet 3
Skap
AA967=743.NNnn
HK967=743.5001
Koblingsskap
HK967=743.5001-UX001
Når det er flere skap tilhørende samme belysning, bnyttes -UX001, -UX002 osv.
Mast
AA932=729.NNnn
HK932=729.50
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Kabel (forsyning)
AANNN=433.NN-KWnnn
HK120=433.01-KW001
Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
Flomlys / Plassbelysning
Flomlys / Plassbelysning
Flomlys / Plassbelysning
Flomlys / Plassbelysning
Skap
AA966=440.5002
AA966=440.5002-UPnnn
AA966=440.5002-UPnnn
AA966=440.5002-UPnnn
AA967=743.NNnn
Mast
Kabel (forsyning)
AA932=729.NNnn
AANNN=433.NN-KWnnn
HK966=440.5002
HK966=440.5002-UP001
HK966=440.5002-UP002
HK966=440.5002-UP003
HK967=743.5002
HK967=743.5002-UX001
HK932=729.50
HK120=433.01-KW001
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Antall lysenheter pr. mast må registreres
Lysenhet 1
Lysenhet 2
Lysenhet 3
Koblingsskap
Når det er flere skap tilhørende samme belysning ebnyttes -UX001, -UX002 osv.
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Forsyningskabel - Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. for andre flomlys
Hinderlys
Hinderlys, Lysenheter, kabel mellom Lysenhetene og forsyningskabel fra f.eks e-verkskap
Lysenhet
Mast
Kabel (forsyning)
AA950=691.54nn
AA932=729.54nn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK950=691.5401
HK932=729.54
Hinderlys 1 - av totlat alle hinderlys
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Angivelse om tilkobling til f.eks lokalt e-verk skap
x
x
x
x
x
Lysenhet
Mast
Kabel (forsyning)
AA950=691.54nn
AA932=729.54nn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK950=691.5402
HK932=729.54
Hinderlys 2 - av totlat alle hinderlys
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Angivelse om tilkobling til f.eks lokalt e-verk skap
x
x
x
x
Lysenhet
Mast
Kabel (forsyning)
AA950=691.54nn
AA932=729.54nn
AANNN=NNN.NN-KWnnn
HK950=691.5403
HK932=729.54
Hinderlys 3 - av totlat alle hinderlys
Master og stolper, Andre konstruksjoner (utendørs), (nn benyttes ved behov)
Angivelse om tilkobling til f.eks lokalt e-verk skap
x
x
x
x
AA967=743.54nn-NBnnn
AA967=743.54nn
HK967=743.5403-NB001
HK967=743.5403
UPS, batteripakke og komm.radio monter i skap
x
x
x
AA950=691.54nn
AA932=729.54nn
AA967=743.54nn-KWnnn
AA967=743.54nn
AA967=743.54nn-NBnnn
AA967=743.54nn-NBnnn
HK950=691.5404
HK932=729.5404
HK967=743.5404-KW001
HK967=743.5404
HK967=743.5404-NB001
HK967=743.5404-NB002
Hinderlys 4 - av totlat alle hinderlys
Master og stolper, (nn benyttes ved behov)
Kabel fra armatur til skap
(nn benyttes ved behov)
Solcelle
Batteri
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
HK606=729-RS001
HK950=691.5408
Vindpølse 1 inkl mast. NN oppgis av TIF
Hinderlys 8 - av totlat alle hinderlys
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
osv. for alle hinderlys lys
Desentralisert UPS UPS
Skap
Hinderlys med solcelle Lysenhet
Mast
Kabel (forsyning)
Styreskap
Solcelle
Batterier
Vindpølse
x
x
x
x
x
x
Vindpølse, hinderlys, belysning, vindpølse, kabler
Vindpølse
Hinderlys
AA6NN=729-RSnnn
AA950=691.54nn
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
Side 9 av 10
Beskrivelse
Versjon/Ikrafttredelse:
2.02 / 20.10.2010
FDV-ID nummer
Eksempel
Merknader
Vindpølsebelysning
Kabel
Skap på mast
Kabel (forsyning)
AA956=691.55nn
AA967=743.55nn-KWnnn
AA967=743.55nn
AANNN=433.nn-KWnnn
HK956=691.5501
HK967=743.5501-KW001
HK967=743.5501
HK120=433.01-KW001
Vindpølsebelysning 1
Forsyningskabel mellom utstyr i mast og skap
Skap, (nn benyttes ved behov)
Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
Vindpølse
Hinderlys
Vindpølsebelysning
Kabel
Skap på mast
Kabel (forsyning)
AA6NN=729-RSnnn
AA950=691.54nn
AA960=691.55nn
AA967=743.55nn-KWnnn
AA967=743.55nn
AANNN=433.nn-KWnnn
HK607=729-RS002
HK950=691.5409
HK960=691.5502
HK967=743.5502-KW001
HK967=743.5502
HK120=433.01-KW002
Vindpølse 2 inkl mast. NN oppgis av TIF
Hinderlys 9 - av totlat alle hinderlys
Vindpølsebelysning 2
Forsyningskabel mellom utstyr i mast og skap
Skap, (nn benyttes ved behov)
Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
x
x
Temperaturgiver
Kabel
Koblingsboks
Display tårn
Display vakt
AA6NN=961-RTnnn
AA6NN=961-KXnnn
AA6NN=961-UXnnn
AA6NN=961-UMnnn
AA6NN=961-UMnnn
HK605=961-RT001
HK605=961-KX001
HK605=961-UX001
BL605=961-UM001
BL605=961-UM002
Vindmåler
Kabel
Hinderlys
Kabel (forsyning)
AA6NN=962-RSnnn
AA6NN=962-KXnnn
AA950=691.54nn
AANNN=433.nn-KWnnn
HK608=962-RS001
HK608=962-KX001
HK950=691.5410
HK120=433.01-KW002
Vindmåler 1 inkl mast. Inventarnummeret oppgis av TIF
Hinderlys 10 - av totlat alle hinderlys
Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
Vindmåler
Kabel
Hinderlys
Kabel (forsyning)
AA6NN=962-RSnnn
AA6NN=962-KXnnn
AA950=691.54nn
AANNN=433.nn-KWnnn
HK609=962-RS002
HK609=962-KX002
HK950=691.5411
HK120=433.01-KW002
Vindmåler 2 inkl mast. Inventarnummeret oppgis av TIF
x
Hinderlys 11 - av totlat alle hinderlys
Forsyningskabel, Bygg HK120, underfordeling.tavle, kurs KW
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Skal fysisk merkes
S3986
Skal innmåles
Arkivnummer:
FDV-idnummer i SOSI-fil
AV-K-D007-01
Tegninger
LUFTHAVN:
ICAO-KODE:
Utarbeidet:
Dokumentnummer:
Plania
HOVEDUTSTYRSLISTE (HUL) for EL
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Tempføler
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Vindermåler utstyr
C:\Users\henrik\SharePoint-områder\Avinor Sola\PDF filer\D8 b_dok AVK D007 01.xls - Lys - 23.10.2014
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Side 10 av 10
x
AV-K-D007-002
SOSI-leveranser for ledningsdata AV-K-D007-002
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA –
OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING
Side 1 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
24.10.2011
Innholdsfortegnelse
1
2
FORMÅL ....................................................................................................................... 3
EL-LEDNINGER ............................................................................................................ 3
2.1
Leveranse fra anleggstekniske installasjoner .......................................................... 3
2.1.1
SOSI-fil............................................................................................................. 3
2.1.2
Trekkerør i samme grøft ................................................................................... 5
2.1.3
Tillegg til SOSI-filen når trekkerør registreres ................................................... 8
2.2
Leveranse fra el-tekniske installasjoner ................................................................... 8
2.2.1
El-kabler lagt i nye trekkerør eller grøft ............................................................. 8
2.2.2
El-kabler trukket igjennom eksisterende trekkerør ............................................ 9
3
VA-LEDNINGER ...........................................................................................................10
4
KABLER ELLER LEDNINGER SATT UT AV DRIFT .....................................................11
5
MÅLESTED ..................................................................................................................11
Side 2 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
24.10.2011
1
FORMÅL
Dette dokumentet er et vedlegg til AV-K-D007 og er en veiledning som beskriver hvordan
ledningsdata skal dokumenteres i SOSI. AV-K-D007 beskriver at den såkalte forenklet
ledningsmodell skal benyttes for dokumentasjon av ledningsdata i SOSI format. I den grad
det er avvik mellom forenklet ledningsmodell som er beskrevet i SOSI-standarden
(www.statkart.no) og denne veiledningen, er det denne veiledningen som skal benyttes for
dokumentasjon i SOSI.
Denne veiledningen beskriver ulike situasjoner med hensyn til hva som skal innmåles,
hvordan innmålte data skal beskrives i SOSI og hva slags informasjon (egenskaper) som
skal knyttes til ledningene.
Veiledningen har mest fokus på elektriske ledninger og kabler siden det er disse som oftes
har de største utfordringer knyttet til seg siden data ofte skal innhentes fra flere parter.
Beskrivelsen av el-ledninger gjelder også for tele-, signal- og fiberkabler.
2
EL-LEDNINGER
2.1 Leveranse fra anleggstekniske installasjoner
Dette avsnittet beskriver format på SOSI-fil som skal leveres for anleggstekniske
installasjoner for el-ledninger.
2.1.1 SOSI-fil
SOSI-filer som skal dokumentere de anleggstekniske installasjoner inneholder innmålte data,
som for eksempel grøfter og trekkerør som el-kabler skal legges i eller trekkes igjennom
samt trekkekummer. Luftledningstraseer og master inngår også som en del av denne
dokumentasjonen. Følgende eksempler viser SOSI syntaks for de uliker deler av anlegget:
1. Trekkekummer
.PUNKT 21:
..OBJTYPE Kum
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..KOPL_NAV AT931=727.002
..KOPL_TYP TK
..NØH
687932412 34638723 1054
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* FDVID-nummer til kum
!* Angir trekkekum
Følgende koder brukes for koplingstyper for trekkekummer:
Banelyskum ->
..KOBL_TYP BK
Trekkekum ->
..KOPL_TYP TK
2. Grøft med en eller flere trekkerør eller støpt rørkanal med trekkerør
.KURVE 34:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..ANTALLRØR 3
..NØH
687932412 34638723 1054
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Antall rør i grøft eller rørkanal
Side 3 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
24.10.2011
687933098 34627719 1033
.
.
687935519 34631986 1098
Egenskapen ANTALLRØR brukes for å angi antall hovedrør i grøften eller rørkanalen.
Eventuelle subrør skal ikke telles.
3. Grøft der kabler er lagt direkte i jorden eller frest ned i asfalten
.KURVE 34:
..OBJTYPE LednTraseSeksjon
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
...LEGGEÅR
....SIKKERÅR 1
....ÅR 2009
..NØH
687932412 34638723 1054
687933098 34627719 1033
.
.
687935519 34631986 1098
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Ledningens opprinnelse.
!* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR.
!* Angir når LednTraseSeksjon ble lagt.
Definisjon av egenskapen SIKKERÅR fra SOSI standard, Ledningsnett:
Kan kompaktifiseres slik:
..LEGGEÅR <SIKKERÅR> <ÅR>
4. Åpen grøft defineres som følger:
.KURVE 18:
..OBJTYPE LEDNTRASESEKSJON
..LEDN_TYP 86
..NØH
723456112 45983218
723457881 45982118
! Kode for grøft er 86
Åpent grøft skal måles inn i bunn av grøft.
5. Luftledningstrase (lavspent eller høyspent)
.KURVE 34:
Side 4 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
..OBJTYPE LuftledningLSP
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
...LEGGEÅR
....SIKKERÅR 1
....ÅR 2009
..NØH
687932412 34638723 1054
687933098 34627719 1033
.
.
687935519 34631986 1098
24.10.2011
eller ..OBJTYPE LuftledningHSP
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Ledningens opprinnelse.
!* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR.
!* Angir når LuftledningLSP ble lagt.
6. Mast
.PUNKT
..OBJTYPE StolpeEnkel
..KVALTITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..HREF TOP
..NØH
687932412 34638723 1054
2.1.2
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Angitt høyde er topp mast.
Trekkerør i samme grøft
Det legges ofte flere trekkerør i samme grøft, men alle trekkerørene i en og samme grøft
starter og slutter nødvendigvis ikke i de samme kummene. I følgende avsnitt vises ulike
måter som trekkerør kan ligge og hvordan de skal dokumenteres i SOSI filen.
1. Et eller flere trekkerør som ligger i samme grøft mellom 2 kummer:
.KURVE 34:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..ANTALLRØR 3
..NØH
687932412 34638723 1054
687933098 34627719 1033
.
.
687935519 34631986 1098
!* Datoen innmålingen tok sted.
2. Flere trekkerør som ligger delvis i samme grøft men der en eller noen av
trekkerørene går forbi en kum:
Side 5 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
24.10.2011
.KURVE 21:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
!* Datoen innmålingen tok sted.
..ANTALLRØR
..NØH
687932412 34638723 1054
687933098 34627719 1033
.
.
687935519 34631986 1098
.KURVE 22:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
!* Datoen innmålingen tok sted.
..ANTALLRØR
..NØH
687935519 34631986 1098
687935765 34627971 1087
.
.
687935912 34631990 1071
.KURVE 23:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
!* Datoen innmålingen tok sted.
..ANTALLRØR
..NØH
687935664 34631023 1093
687935698 34627187 1094
.
.
687935856 34631340 1055
3. Trekkerør fra en kum starter i samme grøft men avslutter i ulike kummer. I SOSI-filen
lages et nytt KURVEobjekt for hvert trekkerør. Det betyr at koordinatene for de delene
av trekkerørene som ligger i samme grøft blir like.
Side 6 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
.KURVE 3:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..ANTALLRØR 1
..NØH
687932412 34638723 1054
687933098 34627719 1033
687921980 34619819 1001
.KURVE 4:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..ANTALLRØR 1
..NØH
687932412 34638723 1054
687935765 34627971 1087
687933099 34639856 1077
.KURVE 5:
..OBJTYPE Trekkrør
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..ANTALLRØR 1
..NØH
687932412 34638723 1054
687935412 34627095 1055
687935879 34628092 1099
24.10.2011
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Datoen innmålingen tok sted.
Side 7 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
2.1.3
24.10.2011
Tillegg til SOSI-filen når trekkerør registreres
Dersom SOSI-filen inneholder objekter av type ’Trekkrør’ må følgende linjene legges inn i
SOSI-filen rett etter headeren siden feltet ANTALLRØR ikke er standard SOSI syntaks:
.DEF
..ANTALLRØR H2
Et eksempel på SOSI hode med disse linjene er som følgende:
.HODE
..TEGNSETT ANSI
..SOSI-VERSJON 4.0
..SOSI-NIVÅ 3
..TRANSPAR
...KOORDSYS 22
...ORIGO-NØ 6834021 288281
...ENHET 0.010
..OMRÅDE
...MIN-NØ 6834021 288281
...MAX-NØ 6834529 289582
.DEF
..ANTALLRØR H2
2.2
2.2.1
Leveranse fra el-tekniske installasjoner
El-kabler lagt i nye trekkerør eller grøft
Dette avsnittet beskriver hvilke informasjon knyttet til el-kabler som er lagt i nye trekkerør
eller grøft som skal leveres i SOSI-filer. Dette avsnittet gjelder også for kabler som er trukket
igjennom eksisterende trekkerør eller grøft som har blit gravd opp, og dermed innmålt på
nytt, i forbindelse med anleggsarbeidet.
I noen tilfeller er det aktuelt å legge inn data om de el-tekniske installasjonene i SOSI-filer
som inneholder data om de anleggstekniske installasjonene som allerede er innmålt. Hvis
det er tilfelle, skal SOS-filene med anleggsdatene godkjennes av Avinor v/TIF før data om de
el-tekniske installasjonene legges inn. I slike tilfeller skal SOSI-filene utvides med
informasjon om FDVID-nummer for kabler som er lagt i grøft eller trukket igjennom trekkerør.
Eksempel på SOSI syntaks for el-kabler (delene om de el-tekniske anleggene er angitt i gul):
Side 8 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
24.10.2011
.KURVE 34:
..OBJTYPE Trekkrør
!* Grøft med en eller flere trekkerør, støpt rørkanal med trekkerør
..KVALITET 96 10 1 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
!* Datoen innmålingen tok sted.
..ANTALLRØR 3
..LEDNING
...LEDN_NAV AT113=691.1401-KV08
!* FDVID-nummer til kabel
...LEDN_BRU HSP
...LEGGEÅR
!* Ledningens opprinnelse.
....SIKKERÅR 1
!* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR.
....ÅR 2009
!* Angir når LEDNING ble lagt.
..LEDNING
...LEDN_NAV AT113=691.1401-KW03
!* FDVID-nummer til kabel
...LEDN_BRU LSP
...LEGGEÅR
....SIKKERÅR 1
....ÅR 2009
..NØH
687932412 34638723 1054
687935519 34631986 1098
For egenskap LEDN_BRU brukes følgende verdier:
LSP
HSP
BANE
DATA
TELE
SIGN
JORD
Lavspent kabel
Høyspent kabel
Banelyskabel
IKT kabel
Tele kabel
Signal kabel
Jordleder
NB! LEDN_BRU verdi ’BANE’ foreligger ikke i SOSI-standarden pr. dags dato, men benyttes
her for å kunne skille mellom banelyskabler og andre strømførende kabler.
2.2.2 El-kabler trukket igjennom eksisterende trekkerør
Dersom El-kabler er trukket igjennom eksisterende trekkerør og grøften med trekkerør ikke
graves opp, må kablen påvises og måles inn. SOSI-syntaks for slike kabler er det samme
som angitt i kap. 1.2.1.
Side 9 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
24.10.2011
3 VA-LEDNINGER
Vannledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger og drensledninger dokumenteres i
SOSI-filer på følgende måte:
.KURVE 1875:
..OBJTYPE Overvannsledning
..KVALITET 96 10 1 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..DIMENSJON 500
..STATUS D
...LEDN_NAV AT910=731.002
...LEGGEÅR
....SIKKERÅR 1
....ÅR 2009
..NØ
653318025 30596005 10987
653318130 30596521 11765
!* Type ledning
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Dimensjon på ledningen i mm
!* Status på ledningen (D = i drift)
!* FDVID-nummer til VA-ledning
!* Ledningens opprinnelse.
!* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR.
!* Angir når Overvannsledning ble lagt.
Følgende objekttyper brukes for de ulike ledningstypene:
Vannledning ->
..OBJTYPE Vannledning
Overvannsledning -> ..OBJTYPE Overvannsledning
Spillvannsledning -> ..OBJTYPE Spillvannsledning
Drensledning ->
..OBJTYPE Drensledning
Drensgrøft eller renne i asfalten defineres på følgende måte (i henhold til SOSI
lufthavnkapittel):
.KURVE 1875:
..OBJTYPE AnnenLufthavnGrense
..KVALITET 96 10 0 * *
..ANNENLUFTHAVN 40
..DATAFANGSTDATO 20100112
...LEGGEÅR
....SIKKERÅR 1
....ÅR 2009
..NØ
653318025 30596005 10987
653318130 30596521 11765
!* Kode for drensgrøft
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* Ledningens opprinnelse.
!* Angir om det er noen usikkerhet i årstallet ÅR.
!* Angir når drensgrøfta ble gjort.
Kummer på VA-nettet dokumenteres på følgende måte:
.PUNKT 45:
..OBJTYPE Kum
..KVALITET 96 10 0 * *
..DATAFANGSTDATO 20100112
..KOPL_NAV AT931=727.002
..KOPL_BRU OV
..NØH
687932412 34638723 1054
!* Datoen innmålingen tok sted.
!* FDVID-nummer til kum
!* Overvannskum
Følgende koder brukes for koblingsbruksområde for kummene:
AvløpFelles ->
Drens ->
Overvann ->
..KOPL_BRU AF
..KOPL_BRU DR
..KOPL_BRU OV
Side 10 av 11
AV-K-D007-02 SOSI-leveranser for ledningsdata
Spillvann ->
Vann ->
24.10.2011
..KOPL_BRU SP
..KOPL_BRU V
Andre objekter på VA-nettet som sluker, sandfangskummer, slamavskillere, oljeutskillere,
osv registreres som punktobjekter i henhold til SOSI-objektyper i SOSI-standard og FDVID
numre som angitt i HUL-listene.
4 KABLER ELLER LEDNINGER SATT UT AV DRIFT
Dersom man har en åpen grøft som inneholder ledninger/kabler som settes ut av drift, skal
disse ledningene/kablene også dokumenteres i SOSI-filen
Dette gjøres på den samme måten som for driftsatt kabler og ledninger og som beskrevet
over. I tillegg legges det inn følgende felt på kabelen/ledningen i SOSI-filen (N = Nedlagt).
..STATUS N
Dersom kabler eller ledninger er satt ut av drift og grøften ikke er åpnet kan dette vanligvis
ikke dokumenteres i SOSI-filen siden ingen innmåling er foretatt. Slike tilfeller skal
dokumenteres i prosa form (Word dokument), ved at man for eksempel beskriver fra og til
kum som ledningen/kabelen som er satt ut av drift går i eller med andre angivelser der dette
er mulig.
5 MÅLESTED
For trekkerør skal alle innmålinger gjøres på senter topp av trekkerør eller på topp av kabel
når kabelen legges rett i grøft.
Tilsvarende for VA-ledninger skal innmålinger gjøres på senter topp av ledningene.
Ved innmåling av trekkerør, kabler eller ledninger som slutter i en kum, skal siste
koordinatpunkt på trekkerøret/kabelen/ledningen være ved kanten av kumlokket. Dette
gjelder også for ledninger som slutter i annet type utstyr (nettstasjon, skap, sluk,
pumpestasjon, osv).
Side 11 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
Produksjon av tegninger
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA –
HELIKOPTERTERMINAL
OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING
Side 1 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
PROSEDYREEIER ............................................................................................................................ 3
2
FORMÅL ........................................................................................................................................... 3
3
OMFANG ........................................................................................................................................... 3
3.1
3.2
3.3
MÅLGRUPPE ................................................................................................................................ 3
GYLDIGHETSOMRÅDE ................................................................................................................... 3
GRENSESNITT .............................................................................................................................. 3
4
ORIENTERING .................................................................................................................................. 3
5
TEGNINGSNUMMER/FILNAVN ....................................................................................................... 3
6
TEKST/TITTEL .................................................................................................................................. 5
7
REVISJONER .................................................................................................................................... 5
8
TITTELFELT/REVISJONSFELT/TEKSTFELT/INVENTARNUMMER ............................................. 5
9
TEGNINGSFORMAT......................................................................................................................... 6
10
AKSENETT ................................................................................................................................... 6
11
SKALA .......................................................................................................................................... 6
12
SKISSER ....................................................................................................................................... 6
13
KRYSSREFERANSER.................................................................................................................. 6
14
TEGNINGSLISTE .......................................................................................................................... 6
15
DISTRIBUSJONSLISTE ............................................................................................................... 7
16
KONTROLL AV TEGNINGER ...................................................................................................... 7
17
KVALITETSSIKRING .................................................................................................................... 7
18
LAGSTRUKTUR ........................................................................................................................... 8
19
LAG-/FARGEKODER ................................................................................................................... 9
Side 2 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
1 PROSEDYREEIER
Denne kravspesifikasjonen er utarbeidet av Teknisk informasjonsforvaltning, TIF.
TIF vedlikeholder kravspesifikasjonen, og mottar gjerne innspill til forbedring.
2 FORMÅL
Formålet med kravspesifikasjonen er å sørge for at Avinors tekniske tegninger er enkle å
bruke og å finne frem til. Den skal bl.a. sikre at tittelfelt og filnavn inneholder den
informasjonen som er nødvendig for å sikre gjenbruk av tegningene.
3
OMFANG
3.1 Målgruppe
Denne kravspesifikasjonen skal benyttes av alle som lager tegninger for Avinor. Den skal
gjelde i alle Avinors bygg- og anleggsprosjekt, med mindre annet er spesielt avtalt med TIF.
Prosjektleder sørger for at kravspesifikasjonen benyttes i det enkelte prosjekt. Linjeledelsen
har tilsvarende ansvar ved produksjon
3.2 Gyldighetsområde
Prosedyren skal gjelde for alle fagområder hvor tekniske tegninger blir produsert.
3.3 Grensesnitt
Prosedyren Produksjon av tegninger, skal brukes av alle som produserer tekniske tegninger i
Avinor og/eller leverer ”som bygget” tegninger til Avinors tekniske arkiv, TED.
4 ORIENTERING
Alle tegninger skal generelt utføres ved hjelp av AutoCAD siste gjeldende versjon. (DWGformat). Ved bruk av fagapplikasjoner skal seneste tilgjengelige utgave benyttes. Dersom den
enkelte rådgiver benytter seg av andre systemer, er det denne rådgivers ansvar at tegningen
konverteres til AutoCAD (DWG-format) i.h.t. spesifikasjonen og under forutsetting av at
konverteringen ivaretar alle attributtekster i tittelfelt og eventuelt ellers på tegningen, før
overlevering.
5 TEGNINGSNUMMER/FILNAVN
System for nummerering av tegninger skal benyttes av ALLE parter i prosjektet. Dette
omfatter både prosjekt- og entreprenørorganisasjonen, og vil lette oversikten for alle
involverte.
Alle tegninger skal ha filnavn med firesifret flyplasskode og fagindeks for fagkoden tegningen
tilhører, samt utføres i tråd med AV-K-D001 Som bygget krav.
Eksempel: ENZV-E-213
ENVZ = Stavanger Lufthavn, Sola
E = Fagkode Elektro
213 = Løpenummer
Filnavn skal være identisk med tegningsnummer.
Lufthavnenes ICAO flyplasskode:
EN..
AT
Alta lufthavn
Side 3 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
AN
CA
DU
BR
BV
BO
BN
BS
FG
FL
BL
HF
EV
HK
HD
HV
KR
CN
KB
NA
LK
MH
RA
ML
MS
NM
NK
GM
RO
RM
RS
SD
ST
SG
ZV
SK
SB
SH
SR
TC
VA
VD
SS
VR
OV
AL
01.12.2008
Andøya lufthavn, Andenes
Avinor, hovedkontoret
Bardufoss lufthavn
Bergen lufthavn, Flesland
Berlevåg lufthavn
Bodø lufthavn
Brønnøysund lufthavn, Brønnøy
Båtsfjord lufthavn
Fagernes lufthavn, Leirin
Florø lufthamn
Førde lufthamn, Bringeland
Hammerfest lufthavn
Harstad/Narvik lufthavn, Evenes
Hasvik lufthavn
Haugesund lufthavn, Karmøy
Honningsvåg lufthavn, Valan
Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen
Kristiansand lufthavn, Kjevik
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Lakselv lufthavn, Banak
Leknes lufthavn
Mehamn lufthavn
Mo i Rana lufthavn, Røssvoll
Molde lufthavn, Årø
Mosjøen lufthavn, Kjærstad
Namsos lufthavn
Narvik lufthavn, Framnes
Oslo lufthavn, Gardermoen
Røros lufthavn
Rørvik lufthavn, Ryum
Røst lufthavn
Sandane lufthamn, Anda
Sandnessjøen lufthavn, Stokka
Sogndal lufthamn, Haukåsen
Stavanger lufthavn, Sola
Stokmarknes lufthavn, Skagen
Svalbard lufthavn, Longyear
Svolvær lufthavn, Helle
Sørkjosen lufthavn
Tromsø lufthavn, Langnes
Trondheim lufthavn, Værnes
Vadsø lufthavn
Vardø lufthavn, Svartnes
Værøy helikopterhavn
Ørsta-Volda lufthamn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
Fagindeksen som skal brukes i tegningsnummeret:
Side 4 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
A
B
C
D
E
F
G
H
I
K
L
M
O
P
Q
R
S
T
V
Y
AIP
BIB
01.12.2008
arkitekt
rådgivende ingeniør byggeteknikk
vann-/avløpsanlegg
tekniske data (euref 89, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev)
rådgivende ingeniør elektroteknikk
foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv)
geoteknikk
anlegg
interiørarkitekt
konsulent samt akustikk (avtales for hvert prosjekt)
landskapsarkitekt
marked/eiendom
ortofoto
plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart,,
restriksjonsplaner, merkeplaner)
kart (quadri-filer, dxf-filer, sosi-filer, log-filer til hvert kart)
reguleringsarkitekt
generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane)
tele- og automatiseringskonsulent
rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS)
branndokumentasjon
ADC, APDC, AGMC, AOC (aerodrome obstacle chart type A og B) samt PATCH
(precision approach terrain chart)
DAK-bibliotek
6 TEKST/TITTEL
Tegningsnavn/tittel på tegning skal beskrive innholdet i tegningen kort og presist.
7 REVISJONER
Ved revisjon av tegninger skal det alltid tilkjennegis revisjonssted på tegning med inn-ringning
og påført revisjonsindeks i.h.t. NS 8310. Revisjonsindekser påføres alle tegninger før kontroll
og plotting.
8 TITTELFELT/REVISJONSFELT/TEKSTFELT/INVENTARNUMMER
Tittelfelt inkl. revisjonsfelt skal plasseres i tegningens nedre, høyre hjørne og være identisk for
alle tegninger i prosjektet - uansett faggrupper. Dette avtales mellom de forskjellige
rådgivende faggrupper ved prosjektoppstart og administreres av arkitekt. Tittelfeltet skal være
Avinors eget, levert til produsent i digital format og med attributtekster. Første linje i tekstfelt
skal inneholde prosjektnavn. Andre og tredje linje skal beskrive tegningens innhold. Teksten
skal være beskrivende for lett gjennfinning etter at prosjektet er avsluttet og tegningen
arkivert. Det vil f.eks. si at dersom det skal bygges et nytt terminalbygg i 2008, skal det stå
”Nytt terminalbygg 2008”.
Tegningsramme med tittelfelt og målelinjal skal plasseres i layout og ikke i modellrommet.
Følgende revisjonskoder skal brukes:
Axx
Intern høring
Bxx
For oversendelse til Avinor for kommentar
Side 5 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
Cxx
Tilbudsgrunnlag
Exx
For implementering/bygging
Xxx
Utgått
Zxx
Som bygget
der xx er løpenummer.
Løpenumerne for revisjon benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, Z05
Tittelfeltet har et eget felt for inventarnummer. Dette skal fylles ut for alle bygg og anlegg, og
ellers der det er relevant. Inventarnummer fåes ved henvendelse til TIF. Se også AV-P-D002
og AV-K-D007.
9 TEGNINGSFORMAT
Tegningsformat skal i prinsipp være iht. NS 2400 der en evt. benytter forlengede formater.
Tegningsramme skal passe inn på A0 (A0+) eller A1 arkformat. Ved plotting skal hele rammen
vises på papiret. Innsettingspunkt, origo for tegningene skal være 0,0.
10 AKSENETT
Ved opprettelse av aksenett skal dette plasseres slik at alle faggrupper benytter samme
koordinatsystem. Der tegningene deles på flere datafiler, skal koordinatene på den enkelte
tegning ligge slik at de passer inn i koordinatene til nabotegningen. Arkitekt skal koordinere
dette.
Situasjonsplan, oversiktstegninger og andre tegninger som viser geografisk beliggenhet skal
benytte korrekt geografisk koordinatsystem i tegningsfilen. For opplysninger om hvilket
koordinatsystem som skal benyttes på den enkelte lufthavn se oversikt på TIFs hjemmeside,
eller ta kontakt med TIF, [email protected]
Eventuell rotasjon av kartet gjøres kun i layout.
Kryssing mellom to akser skal ligge i et "SNAP-punkt" som passer med akseinndelingen.
F.eks. SNAP=1000 ved akseavstand 7000. Dersom det er behov for å flytte aksenettet på
tegningen, skal dette skje innenfor den opprinnelige "SNAP-inndelingen".
11 SKALA
Tegningene skal tegnes i 1:1. Skalering til tegningsformat skjer i plotterutinene.
12 SKISSER
På større prosjekter kan det være nødvendig med fortløpende registrering av skisser. Disse
føres i egen tegningsliste og arkiveres som andre tegninger.
13 KRYSSREFERANSER
Alle detaljer som sees isolert er kryssreferert direkte på hovedtegningene. Snittdetaljer er
referert på hovedsnitt. Fasader, plandetaljer og snitt er referert på hovedplan.
14 TEGNINGSLISTE
Alle prosjekterende skal til enhver tid ha oppdaterte tegningslister/distribusjonslister for de
tegninger de har utarbeidet. Det skal brukes standard tegningslister, felles utformet for
prosjektet. Ajourførte tegningslister skal medfølge enhver utsendelse av tegninger, og det
avmerkes på listene hvilke tegninger som sendes ut. Dersom en tegningsfil refererer til en
Side 6 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
eller flere andre tegningsfiler (xref), skal dette fremkomme i tegningslisten. Det skal også
fremkomme hvilken fil referansene tilhører.
15 DISTRIBUSJONSLISTE
Standard distribusjonsliste, ref. NS 8309 skal benyttes ved enhver utsendelse av prosjektdokumenter.
16 KONTROLL AV TEGNINGER
Krysningspunkter mellom forskjellige typer installasjoner skal kontrolleres ved at tegnings-lag
fra de forskjellige faggrupper stilles sammen i én tegning. Der installasjonene krysser
hverandre skal det opprettes elevasjonstegning som viser hvordan installasjonene krysser
hverandre.
Rådgivende ingeniør VVS er ansvarlig koordinator for at dette blir utført.
17 KVALITETSSIKRING
Alle i prosjekteringsgruppen har ansvar for å til enhver tid benytte den siste oppdaterte
grunnlagstegning som utgangspunkt for sin tegning.
Alle i prosjekteringsgruppen har ansvar for kontroll av egne utsendelser.
Side 7 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
18 LAGSTRUKTUR
a)
Lagstrukturen skal der det er mulig følge oppbygging i.h.t. SOSI ’s temakoder.
Andre byggtekniske tegninger følger NS 8351. Der NS blir fulgt skal lagbenevnelsen ha min. 3
siffer med prefiks for fagområde og suffiks for tekst, snitt, 3D og andre lag som ikke direkte er
en del av plantegningen. Tittelfelt og tegningsramme skal ligge på eget lag. Det kan avvikes
fra dette der det gjelder generell info.
b)
Suffiks for tekst skal være T, og for snitt S.
Eksempel: A2311-S - Arkitekt, yttervegg, bærende, snitt.
Utsparingstegninger skal angis på eget lag med prefiks
etterfulgt av følgende:
238
Utsparing i yttervegg
238-S Utsparing i yttervegg, snitt
248
Utsparing i innervegg
248-S Utsparing i innervegg, snitt
258
Utsparing i dekker
c)
Ved oppstart av prosjektet skal alle faggrupper sette opp det lagoppsettet de mener er
nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Lagoppsettet vil være grunnlag i oppstart av
prosjektet og kan ved behov utvides. Ved utvidelse skal dette drøftes med byggherrens
representant og godkjennes av denne. Lagoppsettet og forandringer skal alltid legges frem
skriftlig med fargekode og linjetype på de enkelte lag.
d)
Fontfiler og linjetyper som den enkelte konsulent benytter og som ikke er standard,
skal følge tegningene ved overlevering og til andre i prosjektgruppen som har behov
for det.
Side 8 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
19 LAG-/FARGEKODER
Lag-/fargekoder for de forskjellige bygningselementer settes etter NS
Ellers skal lagstrukturen settes i henhold til SOSI og SOSI luftfart.
Eksempelvis skal lagstrukturen for lys være:
Temakode lys (H4) – Lystype (H2) – opphøyd/nedfelt (T1) – lysretning (H1) – lysfarge (H2)
der H=heltall og T=tekst
TEMAKODE LYS ER: 7950
LYSTYPE:
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
39
40
41
42
49
50
51
52
53
54
55
59
Flyplassfyr
Identifiseringsfyr
Sirklingslys
Innflygingsledelys
Innflygingslys, høy intensitet
Innflygingslys, lav intensitet
Innflygingsblinkfyr
Visuelt glidebaneanlegg PAPI
Visuelt glidebaneanlegg PLASI
Annet innflygingslys
Landingssonelys
Side-row lys
Terskellys
Rullebanesenterlinjelys
Stoppbanelys
Baneendelys
Rullebanekantlys
Rullebanevarsellys, også kalt wig-wag
Markeringslys for senterlinje
Markeringslys for siktepunkt
Avbrutt landingslys
Lyn-lys. Sekvensielle lys. Forsterket innflygingslys og
”running rabbit”.
Annet rullebanelys
Taxebanesenterlinjelys
Taxebanekantlys
Stopplysrekke
Annet taxebanelys
Flomlys/Plassbelysning
Visuelt dokkingsanlegg
Ledelys for oppstillingsplass
Venteposisjonslys for kjøretøy
Hinderlys
Vindpølsebelyning
Annen lufthavnbelysning
O
N
Opphøyd
Nedfelt Helt eller delvis nedfelt i banelegemet
OPPHØYD/NEDFELT:
Side 9 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
LYSRETNING:
1
2
3
Lyser i en bestemt retning/høyde
Lyser i to retninger/høyder
Rundtlysende
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
HVIT
GUL
RØD
GRØNN
BLÅ
HVIT/GUL
RØD/GRØNN
RØD/GUL
GRØNN/GUL
RØD/HVIT
HVIT/BLÅ
RØD/BLÅ
HVIT/GRØNN
LYSFARGE:
Eksempelvis skal rullebanekantlys som er nedfelt, lyser i to retninger og har farge hvit/gul ha
lagnavn: 7950-26-N-2-15
Symbolliste for elektro fåes ved henvendelse til TIF, [email protected].
LAGNAVN FOR KUMMER:
8250-el (elektro)
8250-v (vann)
8250-ov (overvann)
8250-sp (spillvann)
8250-af (avløp felles)
8250-dr (drens)
8250-vo (felles vann overvann)
8250-IKT_tele (IKT, tele og optisk)
LAGNAVN FOR LEDNINGER:
8201-v (vann)
8202-af (avløp felles)
8203-sp (spillvann)
8204-ov (overvann)
8205-dr (drens)
Vannledninger skal være heltrukne linjer, overvann stiplede linjer, spillvann strek-prikk-strek
og drensledning strek-prikk-prikk-strek. Kabler for el, tele, IKT og optisk, skal være heltrukne.
For fargevalg, se symbolliste for kabler og rør som fåes ved henvendelse til Avinor ved TIF.
Side 10 av 11
AV-K-D004 Produksjon av tegninger
01.12.2008
Det skal brukes SOSI temakode med forklarende tekst til for eksempel
lufthavninstrumentering og skilt. Som eksempel skal navigasjonsinstrumentet LOC (localizer)
ha lagnavnet 7971-LOC .
Reguleringsplaner skal lagdeles iht. SOSI temakoder.
For byggtegninger skal en bruke lagbenevnelser som angitt i NS 8351.
Ved bruk av Novapoint applikasjoner skal standard oppsett følges.
Farge og strektype skal alltid settes ”by layer”.
Side 11 av 11
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
FDV-dokumentasjon.
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA –
HELIKOPTERTERMINAL
OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING
Side 1 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
24.02.2010
1.
ENDRINGSLISTE ...................................................................................................................................... 3
2.
FORMÅL .................................................................................................................................................... 3
3.
OMFANG ................................................................................................................................................... 3
3.1.
3.2.
3.3.
HVA ..................................................................................................................................................... 3
HVEM .................................................................................................................................................. 3
GYLDIGHETSOMRÅDE ........................................................................................................................... 3
4.
ANSVARSFORHOLD ................................................................................................................................ 3
5.
FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER ........................................................................ 3
5.1.
5.2.
5.3.
6.
FORKORTELSER ................................................................................................................................... 3
DEFINISJONER...................................................................................................................................... 4
REFERANSER ....................................................................................................................................... 4
DOKUMENTASJON .................................................................................................................................. 4
6.1.
GRUNNLAG. FORBEREDENDE AKTIVITETER ............................................................................................ 4
6.1.1.
Dokumentplan, tegningsliste ...................................................................................................... 4
6.1.2.
Formater ..................................................................................................................................... 5
6.2.
SOM BYGGET DOKUMENTASJON ............................................................................................................ 5
6.2.1.
Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger ................................................................... 5
6.2.2.
Samlet dokumentasjon. FDV permer ......................................................................................... 5
7.
EKSEMPLER ........................................................................................................................................... 10
7.1.
7.2.
7.3.
FRAMSIDE FDV-PERM ........................................................................................................................ 10
FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOK............................................................................................................... 11
FRAMSIDEN TIL ET DOKUMENT AV TYPEN SPESIFIKASJON I FDV-PERM ................................................... 12
Side 2 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
1
ENDRINGSLISTE
2
FORMÅL
24.02.2010
Formålet med denne spesifikasjonen er å angi krav til hvordan tekniske anlegg, utstyr og
bygningsmessige installasjoner skal dokumenteres, og hvordan denne dokumentasjonen skal
overleveres Avinor.
Dokumentasjonen skal være på en form som sikrer en best mulig rasjonell og sikker drift for Avinor
sine anlegg. Dokumentasjonen skal derfor sikre:
- Enhetlig form gjennom de krav som stilles til formater, oppbygning og innhold.
- Personuavhengige systemer ved at dokumentasjonen ivaretas og vedlikeholdes av avdeling TIF.
- Tilgjengelig informasjon der den skal anvendes ved hjelp av Avinor sine applikasjoner.
- Enkel gjenfinning ved at dokumentasjonen knyttes opp mot anleggets eller utstyrets FDVidnummer.
- Enkel oppdatering og vedlikehold (av dokumentasjonen) ved endringer av anlegg eller utstyr.
3
3.1
OMFANG
Hva
Spesifikasjon angir krav til hvordan tekniske anlegg, installasjoner, utstyr og bygningsmessige
installasjoner skal dokumenteres. Denne spesifikasjonen erstatter SP-001-E03 Generelle krav til
dokumentasjon av installasjoner og utstyr.
3.2
Hvem
Spesifikasjonen gjelder for alle Avinors ansatte og Leverandører (konsulent, leverandør og
entreprenør) som Avinor har inngått kontrakt med i tilknytning til nye bygg, anlegg, installasjoner og
utstyr.
3.3
Gyldighetsområde
For alle Avinors ansatte med utbyggingsoppgaver, drift- og vedlikeholdsoppgaver og ansvar. For
Avinor Leverandører er spesifikasjonen gjeldende i fra inngåelse av kontrakt (bestilling) til
akseptert sluttdokumentasjon.
4
ANSVARSFORHOLD
Teknisk Informasjonsforvaltning har utarbeidet kravspesifikasjonen, og utbyggingsavdelingen har
kontrollert den.
5
5.1
FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER
Forkortelser
Forkortelse
DAK
FDV
HUL
SOSI
TIF
Forklaring
Data Assistert Konstruksjon
Forvaltning, Drift og Vedlikehold
HovedUtstyrsListe
Utvekslingsformat for geografisk informasjon (Samordnet Opplegg for Stedfestet
Informasjon)
Avdeling for Teknisk InformasjonsForvaltning
Side 3 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
PLANIA
5.2
Avinors FDV-system
Definisjoner
Ord
Applikasjon
Byggherre
Dokumentasjon
Leverandør
Leveranse
Lovbestemte
forskrifter
Avinor
spesifikasjoner
Tekniske
standarder
5.3
AV-K-D007 med
vedlegg
AV-P-D002
NS3451
PA0802
6.1
Definisjon
Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og
vedlikehold
Avinor
Hovedutstyrslister (HUL), dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger,
innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm med mer
Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor
De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom
Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer,
dokumentasjon og opplæring med mer
Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som
norske myndigheter har sluttet seg til
Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser
Nasjonale og internasjonale tekniske standarder
Referanser
Referanse
AV-K-D001
AV-K-D002
AV-K-D004
AV-K-D006
6
24.02.2010
Tittel
Krav ved leveranse av som bygget tegninger
Krav ved leveranse av innmåling
Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon)
Krav til brukerhåndbok, FDV-dokumentasjon, for nye anlegg, installasjoner og
utstyr
Krav til utstyrsdokumentasjon – Avinors FDV-system
Inventarnummerering
Bygningsdelstabell
Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet
DOKUMENTASJON
Grunnlag. Forberedende aktiviteter
6.1.1 Dokumentplan, tegningsliste
Leverandører til Avinor skal levere dokumentplan for FDV dokumentasjonen og tegningsliste for
som bygget tegninger senest 14 dager etter inngåelse av kontrakt.
Dokumentplanen er et verktøy for styring og planlegging av FDV dokumentasjon og fremdrift, både
for leverandør og Avinor. Dokumentplanen skal derfor oppdateres jevnlig og være et ”levende”
dokument helt til siste innlevering av dokumentasjon.
Avinor har utarbeidet en oversikt over dokumentbetegnelser til som bygget dokumentene som skal
leveres Avinor, se pkt 6.2.2.2.
Side 4 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
24.02.2010
Se også AV-K-D001 Krav ved leveranse av som bygget tegninger, AV-K-D002 Krav ved leveranse
av innmåling. AV-K-D004 Krav til produksjon av tegninger er for internt bruk i Avinor, men
leverandører kan også benytte denne hvis ønskelig.
6.1.2 Formater
All dokumentasjon skal leveres på digitalt format i alle prosjektets faser. I tillegg skal det ved
ferdigbefaring leveres ett eksemplar med en samlet dokumentasjon – FDV-perm, se kapittel
6.2.2.
Dokumentasjon
Dokumentplan, Hovedutstyrsliste,
Rapporter, Utstyrsinformasjon, FDV-perm
etc.
DAK-tegninger
Modeller
Innmålinger
Brukerhåndbøker, Bruksanvisninger
Filformat
Word og / eller Excel. Gjerne pdf i tillegg.
dwg og plt (for plottefilene). Det kan i tillegg leveres i
pdf. Se AV-K-D001 Krav til som bygget tegninger.
Original format, Bygningsmodeller også i IFC
sos. SOSI format versjon 4.0 eller nyere. Se AV-KD002 Krav ved leveranse av innmåling.
Word, Excel og eller pdf
Andre formater kan kun leveres etter avtale med TIF.
6.2
Som bygget dokumentasjon
Som bygget dokumentasjon skal overleveres Avinor senest 2 uker før ferdigbefaring. Eventuelle
feil og mangler legges inn i overtakelsesprotokollen.
6.2.1 Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger
Det henvises til AV-K-D001 Krav til leveranse av som bygget tegninger og AV-K-D002 Krav ved
leveranse av innmåling. Digitale bilder er beskrevet i AV-K-D001 Krav til leveranse av som bygget
tegninger.
Den siste versjon av arbeidstegning påføres ”rødrettinger” der det er bygget avvikende fra tegning.
Dette utføres av entreprenør fortløpende i byggefasen. Når objektet er ferdig leveres rødrettingene
til byggherre/ byggeleder for godkjenning. Deretter sendes rødrettingene til konsulent. Rødrettinger
sammen med innmålinger gir grunnlag for revidering av tegninger til status som bygget.
Som bygget tegningene skal overleveres Avinor senest 2 uker før ferdigbefaring. Utarbeidede
visuelle modeller, 3D modeller og andre modeller skal også overleveres Avinor.
Samlet dokumentasjon. FDV permer
Senest 2 uker før ferdigbefaring skal leverandøren levere all dokumentasjon i en perm og på CD.
Dokumentasjonen, både CD og perm, skal bygges opp slik:
6.2.2
1 Generelt om prosjektet (skal inneholde):
1.1 Informasjon inkl Avinors doculive saksnr, Avinors investeringsprosjektnr og kontraktsnr
1.2 Orientering
1.3 Prosjektorganisasjon
2 Brukerhåndbøker og monteringsveiledning – oversikt over perm(er), se kapittel 6.2.2.3 og AVK-D006 Krav til brukerhåndbøker, FDV-dok, for nye anlegg, installasjoner og utstyr
3 Bruksanvisninger, se kapittel 6.2.2.4
4 Utstyrsdokumentasjon til bruk i Avinors FDV-system, se kapittel 6.2.2.5 og AV-K-D007 Krav til
utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr.
Side 5 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
24.02.2010
Produktdatablad
Kontrollrapporter/testdokumenter herunder egentester, FAT og SAT tester,
innreguleringsrapporter, sertifikater
Myndighetsgodkjenninger (eksempelvis midl brukstillatelse, ferdigattest)
Sikkerhetsstillelse, produktgarantier
Samsvarserklæring
Sluttrapport SHA og ytre miljø
Overtakelsesprotokoll (ettersendes)
Innmålinger, rapport over hva er innmålt hvor og når samt resulterende SOSI-fil(er)
Bilder fra anleggsperioden
Tegningsliste, med oversikt over tegninger, dwg og plt-filer. Som bygget tegninger i A3
Disponibel
Hvert dokument skal ha eget dokumentnr med egen framside, se eksempel i kapittel 7.3. Unntak
fra framsideregelen er innholdsfortegnelser. I den elektroniske versjonen skal framsiden sys
sammen med det øvrige dokumentet i en fil.
Alle dokumentene i FDV-permen gis betegnelse etter Avinors oppsett, se pkt 6.2.2.1/6.2.2.2.
Filnavnet til dokumentet=dokumentnummeret.
All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke noe annet er avtalt med Avinor. Hvis
dokumentasjonen er oversatt i fra et annet språk, skal original dokumentasjon også leveres.
På framsiden på permen skal det i tabellen nederst på siden stå Enxx-E-DP-00x-Z0x, FDV-perm
for Prosjekt xxx Kontrakt xxx. Videre skal Avinors doculive saksnr og Avinors
investeringsprosjektnr føres på. På ringpermryggen skal det stå FDV-perm for prosjekt, kontrakt,
emne. Se eksempel i pkt 7.1.
Hvis FDV-dokumentasjonen krever mer enn 1 perm, skal oppsettets 15 deler være i perm 1. I
innholdsfortegnelsen til permen skal det henvises til hvilken perm innholdet i aktuell del er plassert.
I perm 1 skal alle innholdsfortegnelsene ligge, også for de kapitlene som har egen perm.
Avinor har utarbeidet egen mal for den elektroniske FDV-leveransen. Malen består av mapper
tilsvarende kapittelinndelingen av FDV-dokumentasjonen samt maler for framsider,
innholdsfortegnelser, innmålingsrapport osv. Filmalene omdøpes fortløpende iht Avinors oppsett
ved bruk, ubenyttede filmaler skal ikke være med i leveransen til Avinor og slettes.
Alle mappene i oppsettet skal være med i leveransen til Avinor. Er det mapper som ikke er benyttet
i prosjektet skal de merkes med teksten –IKKE RELEVANT bak mappenavnet.
6.2.2.1 Nummerering av dokumentasjon
Dokumentasjon som oversendes Avinor skal nummereres/betegnes på følgende måte:
ICAOs Flyplasskode – Fagindeks – Type dokument – løpenummer – Revisjon
Eksempel:
ENSG-E-RA-002-B02 – Sogndal lufthamn, Haukåsen-elektro-rapport-nr 2-oversendt
Avinor for kommentar.
Flyplasskode:
Se kap 8 i AV-K-D001
Fagindeks:
Fagindeksen følger NS 8351 der disse er opprettet. For andre aktuelle fagområder
må vi opprette vår egen fagindeks.
A
arkitekt
B
rådgivende ingeniør byggeteknikk
Side 6 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
E
I
K
L
R
T
V
24.02.2010
rådgivende ingeniør elektroteknikk
interiørarkitekt
konsulent (avtales for hvert prosjekt)
landskapsarkitekt
reguleringsarkitekt
tele- og automatiseringskonsulent
rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS)
Her følger indeks for fagområder som ikke er nevnt ovenfor:
C
vann-/avløpsanlegg
D
tekniske data (Avinorpunkt, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev)
F
foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv)
G
geoteknikk
H
anlegg
M
marked/eiendom
O
ortofoto
P
plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart,
restriksjonsplaner, merkeplaner)
Q
kart (quadri-filer, dxf-filer, SOSI-filer, log-filer til hvert kart)
S
generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane)
Y
branndokumentasjon
Type dokument:
BH
Brukerhåndbok
BA
Bruksanvisning
DO
Andre dokument, eksempelvis bilder
DP
Dokumentplan
HU
Hovedutstyrsliste
MV
Monteringsveiledning
PR
Protokoll, eksempelvis overtakelsesforretning
RA
Rapporter, eksempelvis innmålingsrapport
SP
Spesifikasjoner, eksempelvis produktdatablad
Flere dokumentkoder kan gis på forespørsel
Revisjon:
Axx
Intern høring
Bxx
For oversendelse til Avinor for kommentar
Cxx Tilbudsgrunnlag
Exx
For implementering / bygging
Xxx
Utgått
Zxx
Som bygget
Løpenumrene xxx for revisjoner benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, B05, Z06.
6.2.2.2 Dokumentbetegnelser FDV-perm
Dokumentnavn
Dokumenttype
Dokumentplan
FDV-permens innholdsfortegnelse del 1-15
Tegningsliste
Bildeoversikt
Liste over innmålinger
Rapport innmålingsfil
FDV-permen har fast inndeling:
1. Generell info om prosjektet
2. Innholdsfortegnelse kap 2
DP
DP
DP
DP
DP
RA
SP
DP
Side 7 av 13
Beskrivelse
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
2.1-2.x Brukerhåndbok for
3. Innholdsfortegnelse kap 3
3.1-3.x Bruksanvisning for
4. Innholdsfortegnelse kap 4
4.1 Hovedutstyrsliste (HUL)
4.x Utskrift fra Planiaarkene
5. Innholdsfortegnelse kap 5
5.1-5.x Produktdatablad for
6. Innholdsfortegnelse kap 6
6.1-6.x Rapporter og dokumenter for
7. Innholdsfortegnelse kap 7
7.1-7.x Godkjenning for
8. Innholdsfortegnelse kap 8
8.1 Sikkerhetsstillelse
8.2-8.x Produktgaranti
9. Evt innholdsfortegnelse kap 8
9.1 Samsvarserklæring
10 Evt Innholdsfortegnelse kap 10
10.1 SHA-sluttrapport
10.x sluttrapport ytre miljø
11. Overtakelsesprotokoll
12. Innholdsfortegnelse kap 12
12.1-12.x Innmålingsrapporter
13. Bilder fra anleggsperioden
14. Tegningsliste
14.1-14.x Som-bygget tegning i A3-format
15. Disponibel
24.02.2010
BH
DP
BA
DP
HU
SP
DP
SP
DP
RA
DP
RA
DP
DO
RA
DP
RA
DP
RA
RA
PR
DP
RA
DO
DP
Filnavnet = Dokumentnummer uten revisjonsbetegnelsen.
Side 8 av 13
ENxx-fagindeks-løpenr
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
24.02.2010
6.2.2.3 Brukerhåndbøker
Brukerhåndbøker for drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal lages for nye anlegg, installasjoner og
utstyr. Avinor har utarbeidet en spesiell struktur, basert på NS5820, som skal benyttes for å få en
enhetlig form på brukerhåndbøkene. Se AV-K-D006 Krav til brukerhåndbøker, FDVdokumentasjon, for nye anlegg, installasjoner og utstyr.
Brukerhåndbøker og eventuell egen perm til brukerhåndbøker skal ha egne framsider, se
eksempel i kap 7.2 og 7.3.
6.2.2.4 Bruksanvisninger / Brukerveiledninger
Skal utarbeides i de tilfelle hvor man har tredje hånds brukere av et utstyr som ikke skal utøve drift
og vedlikehold av utstyret. Som et eksempel kan nevnes sentralstøvsugeranlegg.
Det skal benyttes forsiden som for bruksanvisninger, se eksempel i kapittel 7.3. Leverandørens
bruksanvisning legges ved i et godkjent filformat.
6.2.2.5 Utstyrsinformasjon
Alle anlegg og utstyr skal tildeles et FDV-idnummer og registreres i en Excelfil som Avinor har
utarbeidet. Som grunnlag for omfang benyttes Hovedutstyrslisten. I tillegg skal følgende data
registreres for hvert anlegg eller utstyr i databasen:
- Utstyrsnummer og generell utstyrsinformasjon
- Tekniske data, med tilhørende ”kategoriinformasjon”
- Leverandører og produsenter
- Garanti / reklamasjonsperiode
- Reservedeler (gjelder først og fremst ved registrering av anlegg)
Avinor oversender Excel-fil ved kontraktsinngåelse. Disse dataene skal registreres i Avinors FDVsystem.
Avinor benytter seg av dataprogrammet Plania for bruk i FDV-arbeidet. Det er utarbeidet egen mal,
”Datainnsamling_Plania.xls”, for registrering av dataene som skal legges inn i Plania. Denne malen
utleveres av Avinor, og det må avholdes et oppstartsmøte før utfylling starter. Avinor formidler
kontakt, mens entreprenør/leverandør er ansvarlig for møtet.
Alle anlegg og utstyr skal nummereres og merkes.
Inventarnummer (lokaliseringselementet) for det aktuelle bygg eller anlegg må tildeles av Avinor
ved TIF i hvert enkelt tilfelle.
Strukturen i nummereringssystemet baserer seg på Bygningsdelstabellen (NS3451) og tverrfaglige
merkesystemet, TFM og Se AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg,
installasjoner og utstyr.
6.2.2.6 Annen dokumentasjon
Med annen dokumentasjon menes her dokumentasjon i form av rapporter, beregninger,
sertifikater, videoopptak, bilder, reguleringsprotokoller, brosjyrer, myndighetsgodkjenninger,
attester etc. Formatene på denne dokumentasjonen kan avvike i fra de filformatene som er
beskrevet i kapittel 6.1.3, og må derfor avtales med Avinors representant i hvert enkelt tilfelle. For
brosjyrer kreves det at det kun leveres spesifikke brosjyrer for de anlegg og komponenter som er
med i kontrakten. Generelle brosjyrer godtas ikke.
Side 9 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
7
24.02.2010
EKSEMPLER
7.1
Framside FDV-perm
Prosjekt:
Sogndal lufthamn, Haukåsen
Tittel:
FDV-dokumentasjon, perm 1 av 3
Sikkerhetsområder
og
Lysanlegg
Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider
Doculive saksnr:200515
Investeringsprosjektnr: XS001100
Z01
Som bygget
24.08.07
Aha
IMS
OVI
Rev.
Beskrivelse
Rev. Dato
Utarbeidet
Kontroll
Godkjent
Entreprenørs logo:
Inventar nr:
Antall permer:
Perm 1 av 3
Flyplasskode:
ENSG
Fag:
Dok. type:
E
Løpenr:
DP
Rev.nr.:
001
Z01
Egen perm for eksempelvis brukerhåndbøker og tegninger bygges opp på samme måten.
Side 10 av 13
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
7.2
24.02.2010
Framside brukerhåndbok
Prosjekt:
Sogndal lufthamn, Haukåsen
Tittel:
Brukerhåndbok for
[TYPE INSTALLASJON]
Sikkerhetsområder
og
Lysanlegg
Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider
Z01
Som bygget
24.08.07
Aha
IMS
OVI
Rev.
Beskrivelse
Rev. Dato
Utarbeidet
Kontroll
Godkjent
Entreprenørs logo:
Inventar nr:
Antall sider:
1 av X
Flyplasskode:
ENSG
Fag:
Dok. type:
E
BH
Side 11 av 13
Løpenr:
Rev.nr.:
001
Z01
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
7.3
24.02.2010
Framsiden til et dokument av typen spesifikasjon i FDV-perm
Prosjekt:
Sogndal lufthamn, Haukåsen
Tittel:
[FRAMSIDEN TIL DOKUMENT]
Sikkerhetsområder
og
Lysanlegg
200504747 Elektroarbeider
Z01
Som bygget
24.08.07
Aha
IMS
OVI
Rev.
Beskrivelse
Rev. Dato
Utarbeidet
Kontroll
Godkjent
Entreprenørs logo:
Inventar nr:
Antall sider:
Side 1 av 2
Flyplasskode:
ENSG
Fag:
Dok. type:
E
SP
Side 12 av 13
Løpenr:
Rev.nr.:
004
Z01
AV-K-D005 FDV-dokumentasjon. Krav 2010
24.02.2010
I perm 1s flik 2 skal det ligge en oversikt over alle brukerhåndbøkene. Denne oversikten vil, iht
dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP005, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets
framside:
Brukerhåndbøker og monteringsveiledninger
Dok. nr
Perm
2.1
Brukerhåndbok, Reservekraft
ENSG-E -BH-001
2
2.2
Brukerhåndbok, Kontrollsystem
ENSG-E -BH-002
2
2.3
Brukerhåndbok, Plasi
ENSG-E -BH-003
2
2.4
Brukerhåndbok, Lysmaster
ENSG-E -BH-007
2
2.8
Monteringsveiledning, Lysmaster
ENSG-E -MV-001
2
osv
I perm 1s flik 3 skal det ligge en oversikt over alle bruksanvisningene. Denne oversikten vil, iht
dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP006, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets
framside.
Bruksanvisninger
Perm
3.1
Bruksanvisning for
ENSG-E –BA-001
1
3.2
Bruksanvisning for
ENSG-E –BA-002
1
3.3
Bruksanvisning for
ENSG-E –BA-003
1
osv
I perm 1s flik 5 skal det ligge en oversikt over alle produktdatabladene. Denne oversikten vil, iht
dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP007, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets
framside:
Produktdatablad
Perm
5.1
Produktdatablad for
ENSG-E -SP-003
1
5.2
Produktdatablad for
ENSG-E -SP-002
1
osv
I perm 1s flik 6 skal det ligge en oversikt over alle kontrollrapporter og testrapporter. Denne
oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP008, hvilken revisjon kommer fram på
dokumentets framside:
Kontrollrapporter, testdokumenter
Perm
6.1
SAT Kontrollsystem
ENSG-E -RA-001
1
6.2
SAT Reservekraft
ENSG-E -RA-002
1
6.3
Igangkjøring Regulatorer
ENSG-E -RA-003
1
osv
Samme system følges for permens øvrige fliker til flik 14 der tegningslista legges som en oversikt
over alle tegningene.
Tegningsliste
Perm
14.1 Tegningsnavn
ENSG-E-101
3
14.2 Tegningsnavn
ENSG-E-102
3
14.3 Tegningsnavn
ENSG-E-103
3
14.4 Tegningsnavn
ENSG-E-104
3
14.8 Tegningsnavn
ENSG-E-105
3
osv
Side 13 av 13
AV-K-D006
Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg,
installasjoner og utstyr. Krav 2010 AV-K-D006
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA –
HELIKOPTERTERMINAL
OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING
Side 1 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010
24.02.2010
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. 1 GENERELLE KRAV ............................................................................................................... 3
2. 2 FORMATER ............................................................................................................................ 3
3. 3 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER ..................................................... 3
3.1
3.2
3.3
FORKORTELSER ................................................................................................................. 3
DEFINISJONER ................................................................................................................... 3
REFERANSER..................................................................................................................... 4
4. 4 BRUKERHÅNDBOKAS OPPBYGGING ............................................................................... 4
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
KAPITTELINNDELING ........................................................................................................... 4
FRAMSIDE.......................................................................................................................... 5
INNLEDNING ....................................................................................................................... 5
HOVEDDATA ...................................................................................................................... 5
TEKNISK BESKRIVELSE ....................................................................................................... 5
KLARGJØRING .................................................................................................................... 5
DRIFTSINSTRUKS ............................................................................................................... 6
VEDLIKEHOLD .................................................................................................................... 6
RESERVEDELSLISTE ........................................................................................................... 7
5. 5 FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOKPERM ................................................................................ 8
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side 2 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010
1
24.02.2010
GENERELLE KRAV
Brukerhåndbøker for drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal lages for nye bygg, anlegg,
installasjoner og utstyr. Avinor har utarbeidet en spesiell struktur, basert på NS5820,
som skal benyttes for å få en enhetlig form på håndbøkene.
Brukerhåndbøkene er en del av FDV-dokumentasjonen som skal overleveres Avinor. I
den elektroniske versjonen og permen med FDV-dokumentasjonen skal det vedlegges
oversikt over utarbeidede brukerhåndbøker for tiltaket, se AV-K-D005 Generelle krav til
dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr, for mer informasjon.
2
FORMATER
All dokumentasjon skal leveres på digitalt format i alle prosjektets faser. I tillegg skal det
ved ferdigbefaring leveres ett eksemplar med en samlet dokumentasjon – FDV-perm
hvor brukerhåndbøkene er en del, se AV-K-D005.
Brukerhåndbøkene leveres i filformatet pdf og eller doc.
Andre formater kan kun leveres etter avtale med TIF.
3
3.1
FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER
Forkortelser
Forkortelse
DAK
FDV
TIF
3.2
Forklaring
Data Assistert Konstruksjon
Forvaltning, Drift og Vedlikehold
Avdeling for Teknisk InformasjonsForvaltning
Definisjoner
Ord
Applikasjon
Byggherre
Dokumentasjon
Leverandør
Leveranse
Lovbestemte
forskrifter
Avinor
spesifikasjoner
Tekniske
Definisjon
Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift
og vedlikehold
Avinor
Hovedutstyrslister, dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger,
innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm mm
Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor
De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt
mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg,
systemer, dokumentasjon og opplæring mm
Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler
som norske myndigheter har sluttet seg til
Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser
Nasjonale og internasjonale tekniske standarder
Side 3 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010
24.02.2010
standarder
3.3
Referanser
Referanse
AV-K-D001
AV-K-D002
AV-K-D004
AV-K-D005
AV-K-D007
AV-P-D002
NS3451
PA0802
4
4.1
Tittel
Krav ved leveranse av som bygget tegninger
Krav ved leveranse av innmåling
Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon)
Krav til FDV-dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utsyr
Krav til utstyrsdokumentasjon – Avinors FDV-system
Inventarnummerering
Bygningsdelstabell
Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet
BRUKERHÅNDBOKAS OPPBYGGING
Kapittelinndeling
KAP. NR:
1
2
3
4
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
6
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
7
TITTEL
INNLEDNING
HOVEDDATA
TEKNISK BESKRIVELSE
KLARGJØRING
DRIFTS-INSTRUKS
UNDERTITTEL
Start, normal drift, stopp og nødstopp
Driftsforstyrrelser
Tiltak ved driftsforstyrrelser
Faremomenter og beskyttende tiltak
Kvalifikasjonskrav til operatører
VEDLIKEHOLDSINSTRUKS
Rutinemessig kontroll
Periodisk vedlikehold
Utbedring og enkle reparasjoner
Større reparasjoner
Feilsøking og korrigering av feil
Lagring og preservering
RESERVEDELER
Som hovedregel skal alle brukerhåndbøker bygges opp med denne inndelingen. Hvis et
kapittel ikke er relevant, skal kapittelet allikevel være med, men det skrives kun ”Ikke
relevant”.
Hvis det benyttes en leverandørprodusert brukerhåndbok skal den inneha de samme
opplysningene som beskrevet i tabellen over, men rekkefølgen kan fravikes.
Side 4 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010
24.02.2010
All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke noe annet er avtalt med Avinor. Hvis
dokumentasjonen er oversatt fra et annet språk, skal original dokumentasjon også
leveres.
4.2
Framside
På framsiden av permen skal følgende stå: dokumentnummer, oppbygd som beskrevet i
AV-K-D005 eksempelvis ENxx-E-BH-002-Z02, Brukerhåndbok for xxx, Prosjekt og
kontraktnr. Videre skal alle utstyrsnr omtalt i brukerhåndboka listes opp. På
ringpermryggen skal det stå dokumentnr - Brukerhåndbok for emne. Se eksempel i pkt
5.
4.3
Innledning
Før opp kontaktpersoner, som kan benyttes ved assistanse, med adresse,
telefonnummer og e-postadresse. Hvis brukerhåndboken er delt på flere filer
(dokumenter) beskrives dette her. Deling av brukerhåndboken på flere filer kan være
hensiktsmessig ved store brukerhåndbøker.
4.4
Hoveddata
Det gis en overordnet beskrivelse for å forstå driften og virkemåten av utstyret og dets
funksjon. For øvrig skal følgende punkter beskriver i korte vendinger:





4.5
Informasjon om Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) og evt ytre miljø
Ytelsesdata
Eventuelle begrensninger ved bruk
Eventuelle garantibegrensninger
Eventuelle krav til tilknyttede systemer
Teknisk beskrivelse
Utstyrets oppbygging og virkemåte beskrives for å forenkle instruksjonene som skal gis
for drift- og vedlikehold i kapittel 5 og 6.
Består et utstyr av flere systemer beskrives først det totale systemet, og deretter hvert
enkelt delsystem og samvirke mellom delsystemene.
4.6
Klargjøring
Her beskrives i korrekt rekkefølge aktiviteter og nødvendig klargjøring som skal
gjennomføres fra utstyret er ferdig installert til det er satt i drift. Nødvendig verktøy,
hjelpeutstyr og annet materiell som benyttes skal også beskrives. Med nødvendig
klargjøring menes det her:



Depreservering
Tester, kontroller og prøver
Justeringer. Kalibreringer
Side 5 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010
4.7
24.02.2010
Driftsinstruks
Driftsinstruksene skal deles inn i 5 underkapitler:

Start, normal drift, stopp- og nødstopp. Instruksene skal deles opp i logisk
rekkefølge, og instruere personellet i alle inngrep og observasjoner som skal utføres
under start, stopp og drift, eksempelvis:








sjekklister for kontroller som skal gjennomgås før start
innstillinger og forholdsregler før startstartsekvenser og observasjoner under startsekvensen
forholdsregler ved avbrudd i startsekvensen
inngrep og observasjoner under normal drift
normal stopp
nødstopp
start etter nødstopp

Driftsforstyrrelser. Beskrivelse og konsekvenser av driftsforstyrrelser som kan
oppstå.

Tiltak ved driftsforstyrrelser. Beskrivelse av tiltak som Avinor skal iverksette ved
driftsforstyrrelser.

Faremomenter og beskyttende tiltak. Beskrivelse av hvilke faremomenter som kan
oppstå under drift. Dette gjelder også faremomenter som kan oppstå om ikke
leverandørens forskrifter overholdes, og / eller faremomenter som skyldes
utenforliggende forhold i det anlegg utstyret er en del av. Forholdsregler og
beskyttende tiltak slik at konsekvensene minimaliseres skal beskrives.

Kvalifikasjonskrav til operatørpersonell. Hvilke krav som stilles til operatørene med
hensyn på faglige kvalifikasjoner, eventuelt også utdanning og praksis.
4.8
Vedlikehold
Vedlikeholdsinstruksen skal deles inn i 6 underkapitler:



Rutinemessig kontroll. Beskrivelse av hvilke type inspeksjoner som skal foretas av
Avinor, og hyppighet på inspeksjonene. Med inspeksjon menes kontroll av det som
sees og høres uten at det foretas inngrep i utstyret under drift eller under stillstand.
Periodisk vedlikehold. Beskrivelse av planlagt og forventet vedlikehold utført av
Avinor basert på driftstid, kalendertid og / eller driftsmessige observasjoner som
målinger. Med vedlikehold menes eksempelvis rengjøring, smøring, justering,
kalibrering, utskifting av slitedeler, etterfyllinger.
Utbedringer og enklere reparasjoner. Beskrivelse av reparasjoner som Avinor selv
kan utføre, enten på stedet eller på eget verksted. Det skal (eventuelt) også
beskrives hvordan man håndterer (preserverer) defekte deler som må sendes på
eksternt verksted.
Side 6 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010



4.9
24.02.2010
Større reparasjoner og modifikasjoner. Beskrivelse av feil som Avinor personell ikke
skal reparere, men innhente sakkyndig personell i fra leverandør eller andre.
Feilsøking og korrigering av feil. For utstyr som anses kritisk for den totale driften av
anlegget, skal leverandøren utarbeide et feilsøkingsskjema. Mulige feil og
uregelmessigheter skal listes opp, og mulige årsaker til feilene skal beskrives. Det
skal angis hvordan feilen kan rettes opp.
Lagring og preservering. Beskrivelse av hvordan reservedeler og utstyr, som taes ut
av bruk, skal oppbevares med hensyn til innpakning, temperatur og luftfuktighet.
Dette for å sikre at utstyret er funksjonsdyktig nå det skal taes i bruk.
Reservedelsliste
Reservedeler skal knyttes opp mot aktuelt anlegg eller utstyr i i Avinors FDV-system. I
brukerhåndboken legges ved tegninger som kan virke forklarende for Avinor med
hensyn på kontroll, vedlikehold og reparasjoner.
Side 7 av 8
AV-K-D006 Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye
anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010
5
24.02.2010
FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOKPERM
Prosjekt:
Sogndal lufthamn, Haukåsen
Tittel:
Brukerhåndbok for
Sikkerhetsområder
og
Lysanlegg
Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider
Z01
Som bygget
24.08.07
Rev.
Beskrivelse
Rev.
Dato
Entreprenørs logo:
Bygg nr:
Etasje nr.:
Aha
IMS
OVI
Utarbeidet Kontroll Godkjent
Systemgr.:
Antall permer:
2 av 3
Flyplasskode:
ENSG
Fag:
Dok. type:
E
BH
Side 8 av 8
Løpenr:
Rev.nr.:
001
Z01
AV- K-D007
Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for nye
bygg, anlegg, installasjoner og utstyr AV-K-D007
STAVANGER LUFTHAVN, SOLA –
OMBYGGING, UTBYGGING, OPPRUSTING
Side 1 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. GENERELLE KRAV ............................................................................................................ 3
1
FORMATER ........................................................................................................................ 3
2
FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER .................................................... 3
2.1
Forkortelser ................................................................................................................... 3
2.2
Definisjoner ................................................................................................................... 3
2.3
Referanser .................................................................................................................... 4
3
UTSTYRSDOKUMENTASJON ............................................................................................ 4
3.1
Hovedutstyrsliste (HUL) ................................................................................................ 4
3.2
Utstyrsinformasjon......................................................................................................... 5
4
OPPBYGGING AV DOKUMENTASJONEN, FDV-IDNUMMER ........................................... 5
4.1
Nummerering av anlegg og utstyr.................................................................................. 5
4.1.1
Hovedstruktur generelt ........................................................................................... 5
4.1.2
Inventarnummerering ............................................................................................. 6
4.1.3
Systemnummerering .............................................................................................. 6
4.1.4
Nummerering av produkter ..................................................................................... 6
4.1.5
Unik og typeunik nummerering av produkter .......................................................... 7
4.2
Skille mellom ulike anlegg ............................................................................................. 7
4.3
Bruk av kategori i Plania-programmet............................................................................ 7
4.4
Detaljert oversikt oppbygging av FDV-idnummer........................................................... 8
4.4.1
VVS........................................................................................................................ 8
4.4.2
Vann og Avløp, VA ................................................................................................. 9
4.4.3
IT-nettverk ............................................................................................................ 10
4.4.4
EL - Kum, mast, kanal, kulverter og trekkerør....................................................... 14
4.4.5
EL – kabler ........................................................................................................... 16
4.4.6
EL – Lufthavnlys (flyside). Lysanlegg på ringstruktur ............................................ 18
4.4.7
EL – Anlegg uten regulator (uten ringstruktur) ...................................................... 21
4.4.8
Skilt flyside ........................................................................................................... 23
4.4.9
Vindpølsekonstruksjon ......................................................................................... 25
4.4.10 Signallampe i tårn ................................................................................................ 27
4.4.11 Andre presiseringer .............................................................................................. 27
4.4.12 FNT-utstyr ............................................................................................................ 28
5
FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KOMPONENTER .................................................... 28
5.1
Utførelse og plassering av merkene ............................................................................ 28
5.2
Omfang av merking av komponenter og utstyr utendørs ............................................. 29
5.2.1
Spesielt EL ........................................................................................................... 29
5.2.2
Spesielt IKT/tele/optisk: ........................................................................................ 30
5.3
Omfang av merking av komponenter og utstyr innendørs............................................ 30
5.3.1
Spesielt IKT/tele/optisk: ........................................................................................ 30
6
EKSEMPLER..................................................................................................................... 30
6.1
Utendørskabler, styring og overvåking av lysfyr, sirklingslys og innflygingslys ............. 30
6.2
Fullstendig Hovedutstyrsliste EL.................................................................................. 33
Side 2 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
1. GENERELLE KRAV
Denne prosedyren gjelder for utstyrsdokumentasjon FDV-dokumentasjon for nye bygg, anlegg,
installasjoner og utstyr, herunder også fysisk merking.
Alle nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr skal nummereres, merkes og dokumenteres.
Disse dataene blir benyttet i Avinors kartsystem og FDV-system. Avinor benytter seg av
dataprogrammene Plania og Telemator i FDV-arbeidet, i tillegg til ArcGIS, ProArc og AutoCAD.
Det er utarbeidet en egen digital mal for registrering av FDV-idnummer til anlegg, installasjoner
og utstyr som skal registreres i Plania.
1
FORMATER
All dokumentasjon skal leveres på digitalt format.
Dokumentasjon
Dokumentplan, Hovedutstyrsliste, Rapporter,
FDV-perm, Datainnsamling Plania etc.
Brukerhåndbøker, brukerveiledninger,
utstyrsinformasjon
Filformat
Word og / eller Excel. Gjerne pdf i tillegg.
Word og eller pdf
Andre formater skal kun leveres etter avtale med TIF.
2
2.1
FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER
Forkortelser
Forkortelse
FDV
HUL
TIF
2.2
Forklaring
Forvaltning, Drift og Vedlikehold
HovedUtstyrsListe
Avdeling for Teknisk Informasjons Forvaltning
Definisjoner
Ord
Applikasjon
Byggherre
Dokumentasjon
Leverandør
Leveranse
Lovbestemte
forskrifter
Avinor
spesifikasjoner
Tekniske
standarder
Definisjon
Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og
vedlikehold
Avinor
Hovedutstyrslister, dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger,
rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm mm
Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor
De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom
Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer,
dokumentasjon og opplæring mm
Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som
norske myndigheter har sluttet seg til
Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser
Nasjonale og internasjonale tekniske standarder
Side 3 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
SOSI
SOSI temakode /
objektkode
Egenskap i SOSI
ICAO-kode
FDV-idnummer
Inventarnummer
Lokasjon
PLANIA
Telemator
AvinorGIS
GeoNIS
2.3
3.1
Utvekslingsformat for geografisk informasjon (Samordnet Opplegg For
Stedfestet Informasjon)
SOSI temakoden (tallkode som angir karttema) i SOSI versjon 3.4 erstattes
av SOSI objektkode i SOSI versjon 4.0
Egenskap er en utvidelse av objekttypenavnet, def i SOSI-standard, for å
angi ytterligere opplysninger om et objekt
Alle lufthavnene har en unik kode bestående av 4 bokstaver. I Norge er de to
første alltid EN. I dette dokument er de 2 siste bokstavene beskrevet med
AA
Består av 3 elementer skilt ved = og – (minus)
<inventarnummer>=<systemnr>-<produktfunksjonskode>
Er det første elementet i FDV-idnummeret, elementet til venstre for =.
Inventarnr består av de to siste bokstavene av ICAOkoden og 3sifret kode
Det stedet objektet fysisk befinner seg
Avinors FDV-system
Avinors FDV-system for tele/ IKT-anlegg
Avinors kartsystem (innføres i løpet av 2009)
Avinors kartsystem for kabler og ledninger utendørs (EL, tele/IKT og VA)
Referanser
Referanse
AV-K-D001
AV-K-D002
AV-K-D004
AV-K-D005
AV-K-D006
AV-P-D002
NS3451
PA0802
3
01.03.2012
Tittel
Krav ved leveranse av som bygget tegninger
Krav ved leveranse av innmåling
Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon)
Krav til FDV-dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
Krav til brukerhåndbok (FDV-dok) for nye anlegg, installasjoner og utstyr
Inventarnummerering
Bygningsdelstabell
Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet
UTSTYRSDOKUMENTASJON
Hovedutstyrsliste (HUL)
Ved nye installasjoner og utstyr skal leverandører til Avinor levere en hovedutstyrsliste som skal
angi anlegg og utstyr som leverandøren har i sin leveranse til Avinor. Hovedutstyrslisten skal
være tabellarisk med minimum 2 kolonner; en for Avinor sitt FDV-idnummer, og en for
beskrivelse av anlegget eller utstyret, se eksempel under. FDV-idnummerets oppbygging er
forklart i kap 6.1.1.
Hovedutstyrslisten vil være til hjelp ved utfylling av den FDV-dokumentasjonen og beskriver
prinsippet for det som skal registreres i Avinors FDV-system. Hovedutstyrslisten består av
objekter som skal registreres i Plania, Telemator og/eller i kartsystemene. I kap 8.2 er et
eksempel på HUL for EL.
FDV-idnummer
Beskrivelse
AANNN=337.50-NZ01
Strømningsvakt type 1
AANNN =337.51-NZ01
Strømningsvakt type 1
AANNN =332.01-AN02
Stengeventil type 2
AANNN =332.02-AN03
Stengeventil type 3
Side 4 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
AANNN =332.02-YC03
Alarmventil - de luge type 1
AANNN =332.03-YC03
Alarmventil - de luge type 1
AANNN =332.03-AC01
Magnetventil type 1
AANNN =332.03-AC02
Magnetventil type 2
Tabell 1 Eksempel hovedutstyrsliste med minimum ant kolonner
3.2
Utstyrsinformasjon
Alle anlegg og utstyr som det skal utføres vedlikehold på, skal registreres i en egen
innsamlingsmal ”Datainnsamling_Plania.xls”, som Avinor har utarbeidet. Avinor benytter seg av
dataprogrammet Plania for bruk i FDV-arbeidet. Det er dataene i ”Datainnsamling_Plania.xls”
som skal registreres i Plana. Følgende data registreres for hvert anlegg eller utstyr:
 Leverandører
 Kontaktpersoner
 System/Anlegg
 Komponenter/Produkter
 Anlegg/Komponent
 Vedlikeholdsrutiner
 Rutiner/Komponent
 Dokumenter
Data fra innsamlingsfila leses elektronisk inn i FDV-programmet. Malen utleveres av Avinor. Det
opprettes egen fil for hvert inventarnummer og hvert fagfelt. Filene navnes iht oppsett i AV-KD005. Inventarnummer påføres bakerst i filnavnet. Eksempel på filnavn for elektro på
terminalbygg Vigra: ENAL-E-001_AL101.xls
Det skal avholdes et oppstartsmøte før registrering av utstyrdokumentasjonen i
Datainnsamling_Plania.xls starter. Avinor formidler kontakt, mens entreprenør/leverandør, hvis
ikke annet er avtalt, er ansvarlig for møtet.
4
OPPBYGGING AV DOKUMENTASJONEN, FDV-IDNUMMER
Alle nye installasjoner, anlegg og utstyr skal gis et FDV-idnummer. FDV-idnummeret brukes i
Avinors FDV-system, i kartsystemet og det er dette nummeret som brukes i den fysiske
merkingen av anlegg og utstyr.
4.1
Nummerering av anlegg og utstyr
4.1.1 Hovedstruktur generelt
Hovedstrukturen i nummereringssystemet baserer seg på Avinors inventarnummer,
Bygningsdelstabellen (NS3451) og det tverrfaglige merkesystemet for bygninger, TFM.
FDV-idnummeret er bygget opp av tre hovedelementer på denne måten:
AANNN =NNN.nnn –BBnnn
AANNN → Inventarnummeret der AA er siste del av ICAO-kode, NNN er Bygg/anleggsnr
(Avinor-spesifikt nummer)
Side 5 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
NNN.nnn → NNN er Systemnummer (fra NS3451*), nnn er løpenummer
BBnnn → Produktfunksjonskode (fra Tverrfaglig merkesystem, TFM)
NB! Systemnumrene i NS3451, Bygningsdelstabellen tilsvarer ikke systemnumrene i
Tverrfaglig merkesystem, TFM.
* 3. utgave januar 2006. I tillegg kommer en del Avinor-spesifikke nummer.
4.1.2 Inventarnummerering
Første delen i FDV-idnummeret, hovedelement 1 som er leddet til venstre for = med 5 tegn,
kalles inventarnummer. Betegnelsen viser til ”navnet” Avinor har valgt på
bygget/anlegget/området. Avinor bruker begrepet inventarnummer for identifisering og
nummerering av både bygning, anlegg og områder.
“AA” står for de 2 siste bokstavene i ICAO-koden.
Inventarnummer benyttes også for ferdselsområder som manøvreringsområder,
oppstillingsplattformer og internveier.
Inventarnummer for det aktuelle bygg, anlegg og område skal tildeles av Avinor ved TIF i hvert
enkelt tilfelle ved prosjektoppstart. Inventarnummeret skal følge tegninger og dokumentasjon.
Inventarnummeret er unikt for hvert bygg/anlegg. For noen konstruksjoner brukes samme
inventarnummer uavhengig av plassering. Hvilke konstruksjoner dette gjelder framgår av denne
dokument.
4.1.3 Systemnummerering
System refereres ofte som hovedelement 2. Betegnelsen viser til hvilke system objektet er en
del av. System markeres og gjenkjennes ved at vi setter tegnet = foran. Når system skal omtales
og forklares i andre dokumenter benyttes ofte =NNN.nnn, der de tre første bokstavene referer til
system etter NS 3451, Bygningsdelstabellen, og de (to eller flere) siste referer til løpenummer.
NS3451 har delt fagområdene inn i følgende kategorier:
 2 Bygg
 3 VVS,
 4 Elektro
 5 Tele og automatisering
 6 Andre installasjoner
 7 Utendørs
Avinor benytter det 3-sifrede bygningsdelsnummeret som systemnummer. Systemnummer kan i
noen sammenhenger også betegnes som Anleggsnummer.
4.1.4 Nummerering av produkter
Produktfunksjonskoden til et objekt refereres ofte som hovedelement 3. Produktfunksjonskoden
er elementet bak – (minus)tegnet i FDV-idnummeret. Produkter merkes BBnnn, der BB er
produktfunksjonskode hentet fra Tverrfaglig Merkesystem, TFM.
Side 6 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
nnn er et løpenummer som kan bety følgende:
 de to første siffer angir type produkt
 tredje eller etterfølgende siffer angir løpenummer innen den aktuelle typen
 et rent løpenummer
I hovedsak benytter Avinor nummereringen i produktfunksjonskoden til rent løpenummer.
Ved behov kan antallet løpenummer økes til 4 eller flere siffer
Vi skal kunne drifte på en god og trygg måte. For å kunne ha oversikt og et oppdatert FDVsystem ønsker vi ikke å splitte opp anlegg mer enn høyst nødvendig. Produktfunksjonskoder i
FDV-idnummeret brukes bare i den utstrekning krav til drift og dokumentasjon krever det.
Produktfunksjonskode kan i noen sammenhenger også betegnes som Komponentkode.
4.1.5 Unik og typeunik nummerering av produkter
Når vi merker produkter (komponenter, utstyr, enhet, del, artikkel e.l.) angir vi om produktet er
såkalt typeunikt eller unikt.
Enkelte produkter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon. Dette
markeres ved at produktet får en T for ”type – unikt” i slutten av FDV-idnummeret.
Står det derimot ikke en T bakerst i FDV-idnummeret, betyr dette at produktet er unikt.
Noen eksempler:
 En vifte krever unik nummerering fordi det er nødvendig ved tilkobling og senere drift
og vedlikehold å kunne skille denne viften fra de andre viftene.
 En varmekabel krever unik nummerering fordi det er nødvendig å vite nøyaktig
hvilken kabel vi snakker om
 Enkelte servanter har ikke behov for spesiell behandling eller spesiell dokumentasjon
og merkes typeunikt
Noen produkter vil bli merket med unike FDV-idnummer når det står plassert ute i bygget i en
funksjon eller prosess, men det vil allikevel ikke være naturlig å dokumentere produktet som
unikt i dokumentasjonen eller i FDV-systemet. Dette er gjerne fordi det finnes så mange av disse
produktene at de ville fylle opp vedlikeholdssystemet og dessuten finnes det dokumenter i annet
format som gir oss nødvendig oversikt.
Hva som skal type- eller unik-merkes må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
4.2
Skille mellom ulike anlegg
Det kan være vanskelig å sette en grense for hva som er et system (eller anlegg), og grenser
mellom system. Ved grensesettingen må systemets funksjonalitet samt driftstekniske forståelse
ivaretas.
Det forekommer system som strekker seg over to eller flere lokasjoner. Eksempler på dette er
røranlegg for termisk energi, ventilasjonsanlegg, brannvarslingsanlegg og kabelanlegg og
lufthavnlysanlegg. En hovedregel ved nummerering av denne typen anlegg er å benytte samme
kode for inventarnummer og systemnummer på hele installasjonen.
4.3
Bruk av kategori i Plania-programmet
I FDV-programmet Plania gir kategorier utfyllende informasjon om objektene. Hensikten med
kategorifeltet er å angi opplyninger som man ikke finner andre steder. Kategorifeltet skal brukes
med forsiktighet, husk at dataene også skal vedlikeholdes. I Plania registreres kategori på disse
Side 7 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
nivåene: Inventarnummer, System/Anlegg, Produkt.
Innholdet i kategorifeltene er svært nyttig i forbindelse med spørringer og rapporter fra FDVsystemet.
Feltene har ulike egenskaper, tekst, nummerisk, rullegardiner osv. Type felt velges ut fra den
informasjonen som skal registreres.
Hvis det er ”Må-krav” i forhold til registrering så kan utvalgte felt defineres som obligatoriske.
Det er utarbeidet detaljerte kategorier for de ulike anlegg og systemtypene.
Kategoriene er spesifisert i innsamlingsmalen "Datainnsamling_Plania.xls"
4.4
4.4.1
Detaljert oversikt oppbygging av FDV-idnummer
VVS
6.4.1.1.
Inventarnummer
Inventarnummer gis iht hvilket bygg/anlegg objektet er lokalisert. Inventarnummeret oppgis av
Avinor v/TIF.
6.4.1.2.
Systemnummer
I utgangspunktet har vi ikke behov for å detaljere informasjonen om hvert enkelt system ned på
produktnivå. For å illustrere bruken av produktfunksjonskoder har vi likevel laget et eksempel.
Eksempel og forklaring er det hentet fra anvisningen til TFM,
http://statsbygg.no/FilSystem/files/dokumenter/prosjekteringsanvisninger/0generellepa/pa0802_t
fm/3_anvisning/pa0802_anvisning.pdf
Vi har merket en vifte i et ventilasjonsanlegg: AL101=360.01–JV400.
Inventarnummeret, AL101 forteller oss at dette er byggnummer 101 (Driftsbygg) på ENAL
Ålesund lufthavn, Vigra.
Systemnummeret består av tre siffer:
1.siffernivå referer til faggruppe, i vårt eksempel =3 siden det gjelder faggruppe VVS (tilsvarende
=4 for Elektro og =2 for Bygg).
2.siffernivå vil innen VVS fungere som skille mellom de ulike inndelinger av faget (i vårt
eksempel =36 for luftbehandling).
3.siffernivå referer til type system, i vårt eksempel =360 som referer til Luftbehandlingssystem.
Tallet etter, altså .01, fungerer som et løpenummer eller delsystem. Hvert system merkes i
stigende rekkefølge fra .01 til .99 (eller .001 til .099; det er prosjektavhengig). Løpenummeret i
vårt eksempel viser altså til at denne viften er en del av luftbehandlingssystemet .01. I vårt
eksempel vil systemnummeret på viften altså ha sin opprinnelse i luftbehandlingssystemet den
er tilknyttet.
6.4.1.3.
Produktfunksjonskode
De to bokstavene, altså JV, angir produkttype. I vårt eksempel refererer altså JV til ”Vifter”.
Tallene etter bokstavene er et løpenummer vi benytter for å kunne skille de ulike produktene fra
hverandre. Vi nummererer altså de ulike produkter i stigende rekkefølge fra 01 til 99.
For produkter som har en spesiell funksjon i en prosess, har disse tallene også en annen
betydning. I vårt eksempel er 400 en indikator på at dette er en tilluftsvifte. På samme måte vil
en omluftsvifte få nr 600, en avtrekksvifte 500 osv. Hvilke nummer som skal benyttes finner du i
Side 8 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
tabellen under:
Generelt:
400-499
500-599
600-899
900-999
Tabell 2
Komponenter i tur eller tilluft
Komponenter i retur eller avtrekk
Komponenter plassert slik at de representerer rommet.
Komponenter plassert slik at de representerer friluft (uteluft).
Spesielt:
-RT004 og –RT005
-RT400 og -RT500
-RT440 og -RT540
-QT480
-QT490
-RT550
RT560
Tabell 3
Temp.følere for energimåler (-OE)
Hovedtemperaturføler
Temperaturføler plassert etter varmegjenvinner.
Overhetningstermostat i el. batteri
Branntermostat i el. batteri
Temperaturføler (frostvakt) plassert i retur varmebatteri. (og/eller –
QT550)
Temperaturføler plassert i retur kjølebatteri
Vi har nå merket hvilket luftbehandlingssystem viften er tilknyttet (=360.01) og hvilke funksjon
den har (-JV400).
Det er dette nummeret (AL101=360.01–JV400) vi skal benytte når vi merker viften fysisk, og
som er objektets FDV-idnummer.
4.4.2 Vann og Avløp, VA
6.4.2.1.
Inventarnummer
VA tildeles inventarnr i hovedgruppene kum og ledning. Blir kulvert, tunnel, kanal eller varerør
benyttet for et VA-anlegg tildeles inventarnr iht tabell 4, og systemnr for utendørs VA.
Objekt
Inventarnummer
Kommentar
Kum
AA901
Ledning
AA910
Kulvert
AA971
Kulvert har samme inventarnr uavhengig om
den leder VA, EL eller annet.
Tunnel
AA972
Tunnel har samme inventarnr uavhengig om den
leder VA, EL eller annet.
Kanal
AA973
Kanal har samme inventarnr uavhengig om den
leder VA, EL eller annet.
Trekkerør/varerør
AA974
Trekkerør/varerør har samme inventarnr
uavhengig om det brukes til VA, EL eller annet.
Tabell 4
6.4.2.2.
Objekt
Kum
Ledning
Kulvert
Systemnummer
Nummerstruktur
AA901=731.nnn
AA910=731.nnn
AA971=731.nnn
Kommentar
Side 9 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
Tunnel
Kanal
Varerør
Tabell 5
01.03.2012
AA972=731.nnn
AA973=731.nnn
AA974=731.nnn
Systemnummer =731 (utendørs VA) gjelder anlegg for vannforsyning, spillvann og for bortleding
av overflatevann fra taknedløp, veger og plasser inklusive nødvendige renner og sluk.
nnn er løpenr for konstruksjonen.
6.4.2.3.
Produktfunksjonskode
Det brukes ikke produktfunksjonskode for utendørs VA.
4.4.3 IT-nettverk
De neste kapitlene viser strukturen for:
 nummerering av stige og utjevningskabler
 nummerering av områdekabler (kabler som krysser fra et bygg/grunn til et annet)
 kabling mellom rack i et IT-rom
 system for å angi etasje og romnummer. I Plania må IT-romnr legges inn i tekstfelt i
rad for aktuelt rom
 nummerering av optiske kabler (fiberkabler)
 kulvert og kum
6.4.3.1 Inventarnummer
Objekt
Inventarnummer
Kum
AA921
Mast/stolpe
Områdekabel
Kulvert
AA922
AA925
AA971
Kanal
AA973
Trekkerør
AA974
Kommentar
Kummer som dekker flere funksjoner (El og
IKT/tele/Optisk) får inventarnr i forhold til
kummens hovedfunksjon.
Kulvert har samme inventarnr uavhengig om den
leder VA, EL eller annet.
Kanal har samme inventarnr uavhengig om den
leder VA, EL eller annet.
Trekkerør har samme inventarnr uavhengig om
det leder VA, EL eller annet.
Tabell 6
6.4.3.2 Systemnummer
Objekt
Nummerstruktur
Hovedkabel,
=514.000-BBnnn
Områdekabel
Utjevningskabel
Stigekabel
Fordeler
=515.nnn
Spredenett
=521.nnn
Kommentar
Alle IT-kabler, med unntak av anleggskode 521,
Spredenett, skal ha løpenummer 000 etter
system/anleggskoden
Utstyret har samme nummer som
IT/Telematikkrommet utstyret er plassert i nnn
viser etasje og romnummer, se Figur 1
Utvidelse av systemnummer er identisk med nnn
i fordeler (515).
Side 10 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
Trekkerør
=726.nnn
Trekkerør
=714.nnn
01.03.2012
726→systemnr til kanaler og kulverter for
tekniske installasjoner.
714→systemnr til grøfter og groper for tekniske
installasjoner
nnn→løpenr til hhv kanalen eller grøfta
Tabell 7
6.4.3.3 Produktfunksjonskode
I produktkoden angis type kabel og et unikt løpenummer.
For kabler kan det være behov for løpenummer, vi bruker derfor nnn bak produktkoden
Objekt
Nummerstruktur kommentar
Lavspenningskabel < 50V
-KXnnn
0V til 49V - SD-system, IT-kabel
(metall), Signalkabel
Svakstrømskabel
Ledning
Patchesnor Koaksialkabel
I spredenett angis type kabel og
et unikt løpenummer i
produktfunksjonskoden
Optisk kabel
-KYnnn
IT-kabel, Fiberkabel
Trekkerør
Tabell 8
-KRnnn
Type fiberkabel angis ved hjelp av
første og andre i siffer
løpenummer
Rør generelt
6.4.3.4 Eksempler
Type optisk kabel:
Områdekabel
AL925=514.000-KY1nn
Områdekabel
AL925=514.000-KY2nn
Områdekabel
AL925=514.000-KY3nn
Områdekabel
AL925=514.000-KY6nn
Områdekabel
AL925=514.000-KY7nn
Tabell 9 viser nummer til ulike kabeltyper.
Multimodus OM1 kabel
Multimodus OM2 kabel
Multimodus OM3 kabel
Singelmodus OS1 kabel
Singelmodus OS2 kabel
Kabling mellom rack i et IT-rom
Kabling mellom rack i et IT-rom, eksempelvis for å sy ut kabler fra et skap til et annet skap
benyttes følgende merking:
Side 11 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
AL
Ålesund
001
Terminal
=515.
Telefordeling
(IT-rom)
0
Ingen
funksjon
2
Etasje
01.03.2012
1
Romnr
-KX
Kobberkabel
001
løpenr
Figur 1
Stigekabel
Internt i samme bygg, men mellom etasjer: utvidelse av systemnummer blir 000:
AL120=514.000-BBnnn, stigekabel av gitt type.
Fordeler med etasjenr. og IT/Telematikkrom-nummer:
AL
120
=515.
0
Ålesund
driftsbygg
TeleIngen
fordeling
funksjon
(IT-rom)
Figur 2
2
Etasje
1
IT/telematikkromnr
Kabel og kontakt
I spredenett (systemnr 521) nummereres ikke kontaktene spesielt, men nummereres identisk
med kabelen de er tilkoblet.
Figur 3: Spredenett i terminal (inventarnummer AL001), 2. etasje, telematikkrom nummer 1,
kabel nummer 1 og uttak nummer 1.
Figur 3
Kanal med trekkerør og trekkerør i grøft
Kanal med flere trekkerør som krysser to områder, med subrør og hovedrør. Både hovedrør og
subrrør får inventarnr som trekkerør:
Alle trekkerør og subrør som ligger sammen skal løpenummereres fra det nedre venstre røret.
AA973=726.001
AA973→inventarnr for kanal
726→ systemnr for kanaler og kulverter for tekniske installasjoner
.001→løpenummer til kanalen
AA974=726.001-KR001
AA974→inventarnr til trekkerør, både hovedrør subrør
726.001→ systemnr for kanaler og kulverter for tekniske installasjoner med løpenr for kanalen
Side 12 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
(.001)
KR012→produktfunksjonskoden for rør hvor siste n angir løpenr til subrøret (her 2) og de to
første n i nummeret angir løpenummeret til hovedrøret som subrøret ligger i (her 01).
AA974=714.001 (brukes når trekkerør ikke har omliggende konstruksjon, men ligger direkte i
omfyllingsmasser)
714→ systemnr for grøfter og groper for tekniske installasjoner
.001→løpenummer til grøften
AA974=714.001-KR001
AA974→inventarnr til trekkerør, både hovedrør subrør
714.001→ systemnr for grøfter og groper for tekniske installasjoner med løpenr for grøften
(.001)
KR012→produktfunksjonskoden for rør hvor siste n angir løpenr til subrøret (her 2) og de to
første n i nummeret angir løpenummeret til hovedrøret som subrøret ligger i (her 01).
Se også figur 4.
Kabelkanal til terminalog driftsbygg, Vigra
Kanal til termianlbygg
Kanal til Driftsbygg
Hovedrør nr 1
AL974=726.002-KR010
Subrør nr 1,2,3&4
AL974=726.002-KR011
AL974=726.002-KR012
AL974=726.002-KR013
AL974=726.002-KR014
Hovedrør nr 1
AL974=726.001-KR010
Subrør nr 1,2,3&4
AL974=726.001-KR011
AL974=726.001-KR012
AL974=726.001-KR013
AL974=726.001-KR014
Hovedrør nr 2
AL974=726.002-KR020
Subrør nr 1&2
AL974=726.002-KR021
AL974=726.002-KR022
Hovedrør nr 2
AL974=726.001-KR020
Subrør nr 1,2,3&4
AL974=726.001-KR021
AL974=726.001-KR022
AL974=726.001-KR023
AL974=726.001-KR024
Hovedrør nr 3
AL974=726.001-KR030
...osv.
Kanal 1
AL973=726.001
Hovedrør nr 3
AL974=726.002-KR030
...osv.
Side 13 av 33
Kanal 2
AL973=726.002
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
Grøft og kanal til
terminalbygg, Vigra
Kanal til termianlbygg
Hovedrør nr 1
AL974=726.003-KR010
Subrør nr 1,2,3&4
AL974=726.003-KR011
AL974=726.003-KR012
AL974=726.003-KR013
AL974=726.003-KR014
Hovedrør nr 1
AL974=714.001-KR010
Subrør nr 1,2,3&4
AL974=714.001-KR011
AL974=714.001-KR012
AL974=714.001-KR013
AL974=714.001-KR014
Hovedrør nr 2
AL974=726.003-KR020
Subrør nr 1,2&3
AL974=726.003-KR021
AL974=726.003-KR022
AL974=726.003-KR023
Hovedrør nr 2
AL974=714.001-KR020
Subrør nr 1,2,3&4
AL974=714.001-KR021
AL974=714.001-KR022
AL974=714.001-KR023
AL974=714.001-KR024
Hovedrør nr 3
AL974=714.001-KR030
Grøft 1
AL974=714.001
Hovedrør nr 3
AL974=726.002-KR030
Kanal 3
AL973=726.003
...osv.
...osv.
Figur 4
Kum
Kum nummer 2 for IKT/tele/optisk på parkeringsplass
AL921=727.002
727→ systemnr for kummer og tanker for tekniske installasjoner
.002→ løpenr for kummer og tanker
4.4.4 EL - Kum, mast, kanal, kulverter og trekkerør
Kum, mast, og lys uten ring har definerte inventarnummer. Kabel får FDV-idnummer som
beskrevet i kap 6.4.5.
Kum, mast, kanal og kulverter er selvstendige system, ref NS3451.
Side 14 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
6.4.4.1 Inventarnummer
Objekt
Kum
Mast/stolpe
Kulvert
Andre EL-installasjoner
landside
Trekkerør
Inventarnummer
AA931
AA932
AA971
AA967
01.03.2012
Kommentar
Kummer som dekker flere funksjoner (El og
IKT/tele/Optisk) får inventarnr i forhold til
kummens hovedfunksjon.
Herunder EL-skap
AA974
Trekkerør har samme inventarnr uavhengig
om det leder tele, EL eller annet.
Tabell 10
Avinor skiller mellom installasjoner og utstyr om det fysisk står på landside eller flyside.
Sirklingslys og tidvis landingslys står fysisk ofte på landside, men da dette er flyoperative lys gis
det inventarnummer i nummerserien for flyside.
6.4.4.2 Systemnummer
For kum og mast/stolpe brukes samme utvidelsen av systemnr som for lufthavnlys: NNnn.
NN → Utvidelse av systemnr. (Anleggsnr. i Plania) og forteller hvilke type lufthavnlys det er
snakk om, dvs SOSI typenummer. Se for øvrig kap 6.4.6 lufthavnlys.
Objekt
Kum
Nummerstruktur
AA931=727.NNnn
Mast/stolpe
AA932=729.NNnn
Andre EL-installasjoner
landside
AA967=743.nnn
Kulvert
Trekkerør
AA971=726.nnn
AA974=726.nnn
Trekkerør
AA974=714.nnn
Kommentar
727→systemnr til utvendig kummer og
tanker for tekniske installasjoner’
NN → se tab 17
nn→løpenummer individuelt for hver kum
729→systemnr til mast (Utvendig Andre
konstruksjoner)
NN → se tab 17
nn→løpenummer
eks: AA932=729.1201→mast nr 1 til
sirklingslys
743→systemnr utendørs lavspent forsyning
(dette er et EL-skap)
nnn er løpenr til installasjonstypen
726→ systemnr for kulvert og kanal
726→systemnr til kanaler og kulverter for
tekniske installasjoner
.nnn løpenr
714→systemnr til grøfter og groper for
tekniske installasjoner
.nnn løpenr
Tabell 11
6.4.4.3 Produktfunksjonskode
Som hovedregel brukes ikke produktfunksjonskode for inventarnumrene i listet opp tabell 10.
Objekt
Nummerstruktur kommentar
Trekkerør
-KRnnn
Rør generelt
Tabell 12
Side 15 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
4.4.5 EL – kabler
Kabler kan både være i ring- eller uten ringsstruktur (uten regulator).
Kabler skal normalt ikke registreres i Plania, men skal fysisk merkes og registreres i
kartsystemet.
Det forekommer systemer som strekker seg over to eller flere lokasjoner. Eksempel på dette er
kabelanlegg og lufthavnlysanlegg.
Kabelens inventar- og systemkode indikerer hvor kabelen kommer fra, samt hvilken spesifikke
fordeling, tavle eller regulator kabel er tilknyttet. Én og samme kabel beholder samme inventarog systemkode gjennom hele installasjonen.
Kabler utenom ring
For kabler utenom ring gjelder at produktfunksjonskoden indikerer med bokstavkode
spenningsnivå/kabeltype samt et løpenummer som begge korresponderer med respektive
kursnummer i fordelingen. FDV-idkoden skal være den samme gjennom hele systemet frem til
neste naturlige systemskille, f.eks ny underfordeling.
Se figur 5.
Kabler i ringstruktur
For kabler i ringstruktur gjelder at produktfunksjonskoden indikerer med bokstavkode
spenningsnivå/kabeltype og et løpenummer som korresponderer med løpenummeret til neste
transformator- og lampenummer kabelen forsyne. Produktfunksjonskoden endres dermed
mellom hver lampe/trafo ved at det skal være en-til-en forhold mellom trafo-/lampe løpenummer
og forsyningskabelens løpenummer. Fra siste lampe tilbake til regulatoren skal kabelen ha
løpenummer 999.
For kabler på ringstruktur se kap 6.4.6. og fig 6
Figur 5 Kabler uten ringstruktur
Side 16 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
6.4.5.1 Inventarnummer
Objekt
Inventarnummer
Kabel
AANNN
Kabel
AA967
01.03.2012
Kommentar
Samme inventarnr som bygget/anlegget der
elektrotavla er plassert for kabler.
Når kabel ikke kommer fra elektrotavle i bygg,
men eksempelvis fra lokalt E-verkskap. Kabel
uten regulator.
Tabell 13
6.4.5.2 Systemnummer
For merking av kabler etter et koblingsskap/styreskap ute ved lysenhetene benyttes SOSI
egenskapskoden for lystypen i tillegg til nn for å løpenummer. Dette blir på samme måte som for
lysenhetens koblingsskap, styreskap og mast. Se HUL for EL kap 8.2.
For Plasi, se kap 8.2 eksempel HUL-liste for EL.
Objekt
Kabel
Nummerstruktur
AANNN=432.nn
AANNN=433.nn
AANNN=742.nn
AANNN=743.nn
AANNN=743.NNnn
AANNN=691.NNnn
Kommentar
432→ systemnr for hovedfordeling
433→ systemnr for underfordeling
742→ systemnr for utendørs
høyspentforsyning
743→ systemnr for utendørs
lavspentforsyning
.nn→angir hvilken tavle kabelen er tilkoblet
691→systemnr for lufthavnlys
NNnn→angir tilkoblingspunkt for kabler som
går ut av lysenhetens kobling/styreskap (NN
er iht SOSI-koden for lystypen)
Tabell 14
6.4.5.3 Produktfunksjonskode
Objekt
Høyspenningskabel > 1000V
Nummerstruktur
-KVnnn
Lavpenningskabel 50V-1000V
Vanlig installasjonskabel 230V
og 400V (50V-1000V)
-KWnnn
Lavspenningskabel (<50V)
-KXnnn
Optisk kabel
Rør
Regulator
-KYnnn
-KRnnn
-SInnn
Armatur
-UPnnn
Side 17 av 33
kommentar
Første kabel i kretsen nummereres –
KV001, returkabel –KVn99)
Lavspentkabel, ledning,
(sterkstrømskabel)
Får løpenummer i henhold til den
kursen kabelen er tilknyttet
Svakstrømskabel
Ledning
Patchesnor Koaksialkabel.
Kan eventuelt benyttes på
sekundærkabler for HI armaturer og
signalkabel for running rabbit
IT-kabel, Fiberkabel
Effektregulator
nnn: løpenr pr regulator
Belysningsarmatur
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
Styreenhet
-XSnnn
Transformatorer
-XTnnn
01.03.2012
nnn: løpenr pr armatur
Styreenhet, remote unit, adresserbar
enhet
Transformator
nnn: løpenr pr transformator
Tabell 15
4.4.6 EL – Lufthavnlys (flyside). Lysanlegg på ringstruktur
Lufthavn-lysanlegg følger samme hovedstruktur som andre system, men med en del utvidelser.
AANNN=NNN.NNnn-BBnnn
Har man serieringer som inneholder flere ulike lystyper bruker man systemkoden til hoveddelen
av lysene. Dvs en rullebanekantlysring som også forsyner terskel- og baneendelys vil ha
systemkode =691.26nn. Nummereringen på komponentnivå går fortløpende. Tilhørende tegning
vil med symbolbruk identifisere de ulike lys, og tekstfelt i Plania FDV som angir i detalj om dette
er et rullebanekant-, terskel- eller baneendelys kan også benyttes. For lys som ikke er på
ringstruktur, se avsnitt ”EL - anlegg uten regulator”.
6.4.6.1 Inventarnummer
Utgangspunkt er at alle deler som tilhører EL-systemet, dvs ringen, skal ha samme
inventarnummer som anlegget der systemet har sin tilhørighet eller er plassert.
EL-kum, -mast/stolpe og -kulvert er betraktet som selvstendige system og har derfor fått egne
inventarnummer.
Objekt
Kum
Inventarnummer
AA931
Mast/stolpe
Kulvert
Lysanlegg på ring
AA932
AA971
AANNN
Kommentar
Kummer som dekker flere funksjoner (El og
IKT/tele/Optisk) får inventarnr i forhold til
kummens hovedfunksjon.
Samme inventarnr som bygget/anlegget der
regulator er plassert
Tabell 16
Selv om noen av de flyoperative lysene i tabell 17 fysisk står utenfor lufthavngjerdet, altså på
landside, faller de innenfor definisjonen flyside og gis inventarnummer deretter. For flylys uten
ringstruktur se tab 19.
6.4.6.2 Systemnummer
Avinor bruker systemkode =691.NNnn (andre tekniske installasjoner) for lufthavnlys.
.NN → Utvidelse av systemnr. (Anleggsnr. i Plania) og forteller hvilke type lufthavnlys det er iht
SOSI typenummer, se tabell 17
nn→løpenummer.
Utvidelsen av systemnummeret for å angi lystype følger samme nummerering som brukes for å
angi lystypeegenskap til temakode for lufthavnlys i SOSI-standarden. Samme utvidelsen brukes
Side 18 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
også for systemnumrene til kum, mast/stolpe og kulvert.
Siste siffer nn, angir løpenummer pr. system for lystypen.
Kodenavn
Definisjon/Forklaring
Flyplassfyr
Hvitt/grønt blink
Identifiseringsfyr
Grønt blink i morse
Sirklingslys
Gule faste lys, ev. hvite blink
Innflygingsledelys
Retningsbestemte hvite lys, ev. ikke
retningsbestemte gule lys (som sirklingslys)
Innflygingslys, høy
Hvite retningsbestemt
intensitet
Innflygingslys, lav intensitet Hvite rundtstrålene
Innflygingsblinkfyr
Hvitt blink lys rundtstrålende
Visuelt glidebaneanlegg
PAPI
Visuelt glidebaneanlegg
PLASI
Annet innflygingslys
Skal kun benyttes etter særskilt avtale med
TIF
Landingssonelys
Side-row lys
Terskellys
Rullebanesenterlinjelys
Stoppbanelys
Baneendelys
Rullebanekantlys
Rullebanevarsellys
Også kalt ’wig-wag’
Markeringslys for
senterlinje
Markeringslys for
siktepunkt
Avbrutt landingslys
Forsterket innflygingslys
(Sekvensielle lys) Lyn-lys og ’running rabbit’
Annet rullebanelys
Skal kun benyttes etter særskilt avtale med
TIF
Taksebanesenterlinjelys
Taksebanekantlys
Stopplysrekke
Annet taksebanelys
Flomlys/Plassbelysning
Visuelt dokkinganlegg
Ledelys for
oppstillingsplass
Venteposisjonslys for
kjøretøy
Hinderlys
Røde faste lys, røde- ev. hvite blink
Vindpølsebelysning
Annen lufthavnbelysning
Skal kun benyttes etter særskilt avtale med
TIF
Tabell 17
Side 19 av 33
Systemnummer
691.10nn
691.11nn
691.12nn
691.13nn
691.14nn
691.15nn
691.16nn
691.17nn
691.18nn
691.19nn
691.20nn
691.21nn
691.22nn
691.23nn
691.24nn
691.25nn
691.26nn
691.27nn
691.28nn
691.29nn
691.30nn
691.31nn
691.39nn
691.40nn
691.41nn
691.42nn
691.49nn
691.50nn
691.51nn
691.52nn
691.53nn
691.54nn
691.55nn
691.99nn
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
6.4.6.3 Produktfunksjonskode
nnn er løpenummer pr. regulator, kabel, armatur, transformator osv.
Se for øvrig tabell 15.
6.4.6.4 Eksempel lufthavnlysanlegg
I Figur 6 har vi vist et eksempel på bruk. Eksempelet er tatt fra Ålesund lufthavn, Vigra, ENAL,
og viser et system for rullebanekantlys.
Utgangspunkt er at alle deler som tilhører systemet, ringen, skal ha samme inventarnummer,
AL120 (driftsbygg, Elektrosentral) etter der systemet hører hjemme eller er plassert, og samme
systemnummer, =691.2601.
Fordelingen, =433 som er systemnummeret anlegget er koblet til, er gitt et løpenummer som for
AL er enten .01 eller .02, (dette er et tenkt tilfelle på Vigra).
El-kummer, AA931, er betraktet som selvstendige system og har derfor fått egne
inventarnummer, systemnummer og løpenummer.
Side 20 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
Lysanlegg 691.2601
Rullebanekantlys, ring 1
fra elektrotavle 02
AL120=433.02
AL120=433.02-KW001
AL120=691.2601-SI001
AL701
AL120=691.2601-KV001
AL931=727.001
AL120=691.2601-UP001
AL120=691.2601-XT001
AL120=691.2601-KV999
AL120=691.2601-UP002
AL120=691.2601-XT002
AL120=691.2601-KV003
AL931=727.002
AL931=727.nnn
AL120=691.2601-UP003
AL120=691.2601-XT003
AL120=691.2601-UPnnn
AL120=691.2601-XTnnn
Figur 6 Lys på ringstruktur
4.4.7 EL – Anlegg uten regulator (uten ringstruktur)
Kum, mast, og andre EL-installasjoner har definerte inventarnummer. Det samme gjelder for
anlegg som ikke er tilkoblet regulator, men er terminert direkte i fordelingstavle. Forsyningen til
disse anleggene kan komme fra Avinor-bygg eller bygg/anlegg med eksterne eiere.
Side 21 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
6.4.7.1 Inventarnummer
Objekt
Hinderlys
Plassbelysning
Andre flylys, flyside og
landside
Lys landside
Andre EL-installasjoner
landside
Tabell 18
Inventarnummer
AA950
AA956
AA960
AA966
AA967
01.03.2012
Kommentar
Gjelder flyoperative lys uten ringstruktur,
eksempelvis sirkling- og innflygingslys
Vei- og p-plassbelysning
Herunder EL-skap, eksterne eiere
Kabel som forsyner systemet, merkes med inventarnr, tavlenummer i forhold til hvor
forsyningstavlen er plassert, og kabelnummer i forhold til hvilken kurs kabelen er tilkoblet, for
eksempel AL120=433.01-KW012, hvis kabelen kommer fra kurs KW012 på tavle 01 i
Elektrosentralen på Ålesund lufthavn, Vigra (tenkt tilfelle).
6.4.7.2 Systemnummer
Samme systemnummeroppbygging som for lufthavnlys, se tabell 17.
Siste siffer nn, angir løpenummer pr. system for lystypen.
Objekt
Nummerstruktur
Kommentar
Hinderlys
AA950=691.54nn
961→systemnr til alle flylys
.54→angir type flylys, se tab 17
nn er løpenr til lystypen
Plassbelysning
AA956=691.50nn
961→systemnr til alle flylys
.50→angir lystype flomlys, se tab 17
nn er løpenr til lystypen
Innflygingsledelys
AA960=691.13nn
961→systemnr til alle flylys
.13→angir type innflygingslys, se tab 17
Andre flylys uten ring,
flyside og landside
forsynt utenfor lufthavn
Lys landside
AA960=691.NNnn
Andre EL-installasjoner
landside
AA967=743.nnn
AA966=744.nnn
nn er løpenr til lystypen
Gjelder innflygingslys uten ring.
691→systemnr til alle flylys
.NN→angir type flylys, se tab 17
nn er løpenr til lystypen
Eksempel: Lys på p-plass
744→systemnr til utendørs lys, som omfatter
belysningsutstyr
nnn er løpenr
743→systemnr utendørs lavspent forsyning
(dette er et EL-skap)
nn er løpenr til installasjonstypen
Tabell 19
6.4.7.3 Produktfunksjonskode
Eventuell produktkoding unikt pr. systemkode. Se tabell 15.
Objekt
Nummerstruktur
kommentar
Kabel
AANNN=433.01-KW012
KW→Lavspenningskabel
12→angir at kabelen kommer fra
kurs KW012
Tabell 20
Side 22 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
6.4.7.4 Eksempel
Type lys
Hinderlys nr. 1 på tårntak (Vigra)
Hinderlys nr. 2 på mottakerstasjon (Vigra)
Hinderlys nr. 3 på Blindheimsfjellet (Vigra)
Hinderlys nr. 4 på Molnesfjell (Vigra)
Hinderlys nr. 5 på Synesfjellet (Vigra)
Flomlys nr. 1 på oppstillingsplass (Vigra)
Flyplassfyr nr. 1
Tabell 21
01.03.2012
Nummer
AL950=691.5401
AL950=691.5402
AL950=691.5403
AL950=691.5404
AL950=691.5405
AL956=691.5001
AA960=691.1001
4.4.8 Skilt flyside
Skilt flyside følger samme hovedstruktur som lufthavnlys, med unntak av at utvidelsen av
systemnummer for skilt flyside som ikke følger SOSI. Skilt flyside blir også omtalt som
lufthavnskilt.
Skilt flyside omfatter både skilt uten belysning, belyste skilt, og gjennomlyste skilt (lyskilden er i
skiltkassa).
For skilt flyside som er en del av en lysring merkes fremføringer, transformatorer, armaturer for
skilt på samme måte som øvrig lysutstyr på samme seriering.
Skilt på flyside som ikke henger på en ring, men er direkte forsynt fra tavle får merking
tilsvarende som lufthavnlys.
Detaljinformasjon om hvert enkelt produkt (Skilt, Armatur osv) kan legges i egne felt i Plania
FDV (Kategori)
6.4.8.1 Inventarnummer
Objekt
Skilt flyside PÅ ring
Skilt flyside UTEN ring
Skilt flyside uten belysning
Tabell 22
Inventarnummer
AANNN
Kommentar
Samme inventarnr som bygget/anlegget der
tavlen er plassert
AA975
AA975
Skilt flyside som henger på egne serieringer gis inventarnummer etter hvor regulator for
serieringen er plassert.
Kabel som forsyner systemet, merkes med inventarnr til bygget/anlegget der tavlen er fysisk
plassert.
Side 23 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
6.4.8.2 Systemnummer
Avinor benytter 691.81nn som systemkode også for lufthavnskilt.
Objekt
Skilt flyside PÅ ring
Nummerstruktur
AANNN=691.81nn
Skilt flyside UTEN ring
AA975=691.81nn
Skilt flyside uten
belysning
AA975=691.81nn
Kommentar
691→systemnr til skilt
.81→angir lufthavnskilt
nn er løpenr til ringen
691→systemnr til skilt
.81→angir lufthavnskilt
nn er løpenr til skiltet
691→systemnr til skilt
.81→angir lufthavnskilt
nn er løpenr til skiltet
Tabell 23
Skilt flyside som henger på egne serieringer for skilt gis systemkode 691.81nn, der nn angir
ringnummer.
Skilt flyside uten regulator for skilt gis systemkode 691.81nn, der nn angir løpenummer til skiltet.
Skilt flyside som ikke er belyst gis systemkode 691.81nn, der nn angir løpenummer til skiltet.
For FDV-idnummer til kabelen, se kap 6.4.5 og 6.4.6.
6.4.8.3 Produktfunksjonskode
Produktfunksjonskoden gis løpenummer pr. regulator, kabel, armatur, transformator, skilt osv.
Hvis det er krav om unikmerking av hvert skilt, gis skiltene produktfunksjonskode VS og et unikt
løpenummer pr. skilttype pr. ring. Det er opsjon for å angi type skilt med de to første siffer i
løpenummeret. Skilttypen er iht til SOSI standardens lufthavndel.
Skilttyper:
10: Påbudsskilt
11: Informasjonsskilt.
BSL (Bestemmelser for sivil luftfart) angir i hvilken gruppe de ulike skilt sorterer.
Regulator, transformatorer og kabler har samme struktur som for lufthavnlys.
For flyplasskilt uten belysning gis eventuell produktfunksjonskode unikt pr. systemkode.
Objekt
Skilt
Nummerstruktur
-VSnnnn
kommentar
VS→Henvisning, tavle, vegviser, klebetekst
nnnn: løpenr med opsjon for å angi type skilt
med det første siffer av nnnn.
Lysarmatur på skilt
-UPnnn
UP→Lampe, spotlight, lyskaster, lysarmatur
nnn→de to først nn angir armaturtype og den
siste n er løpenr til armaturen
Tabell 24
Side 24 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
6.4.8.4 Eksempel
Eksempel fra Vigra:
AL120=691.8101-VS0001, skilt nr 1 av skilttype 00 (dvs ikke angitt) på skilt-seriering nr 1
AL120=691.8101-VS1102, skilt nr 2 av skilttype 11 på skilt-seriering nr 1
AL120=691.8101-UP001, armatur nr 1 av armaturtype 00 på skilt-seriering nr 1
4.4.9 Vindpølsekonstruksjon
Hver vindpølsekonstruksjon tildeles unikt inventarnummer av Avinor v/TIF.
Vindpølsekonstruksjon får inventarnr i 600-serien.
Objekt
Vindpølsekonstruksjon
Nummerstruktur
AA6NN=729.nnn-RSnnn
Vindpølsemast
AA6NN=729.nnn
Vindpølsebelysning (lys
som lyser på selve
vindpølsen)
AA956=691.55nn-UPnnn
Hinderlys som står på
vindpølsemasta
AA950=691.54nn-UPnnn
Tabell 25
Side 25 av 33
kommentar
Eks RO606=729.001-RS001
RO606→inventarnr til
vindpølseinstallasjonen
729→systemnr til andre utendørs
konstruksjoner. I dette tilfelle masten
.nnn→løpenr til mast pr inventarkode
RS→produktfunksjonskoden til selve
vindpølsen
nnn er løpenr til
produktfunksjonskoden
Masten ligger i
vindpølsekonstruksjonen
Eks RO956=691.5501-UP001
RO956→inventarnr til plassbelysning
691→systemnr til lufthavnlys.
.5501→55 er betegnelsen for
vindpølsebelysning, 01løpenr. Det gis
løpenummer pr vindpølselys pr
lufthavn
UP→produktfunksjonskoden til
belysningsarmatur
001 er løpenr til armaturen
Eks RO950=691.5409-UP001
RO950→inventarnr til hinderlys
691→systemnr til lufthavnlys.
.5409→54 er betegnelsen for
hinderlys, 09 indikerer det 9.
hinderlyset på lufthavnen
UP→produktfunksjonskoden til
belysningsarmatur
001 er løpenr til armaturen
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
Figur 7 Viser ulike FDV-idnummer for ulike komponenter i en vindpølsekontruksjon
Side 26 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
4.4.10 Signallampe i tårn
Håndholdt morselampe til å signalisere til luftfartøy på bakken og til bakkepersonell dersom alle
andre kommunikasjonssystem bryter sammen, ”ALDIS-lampe”
Objekt
Nummerstruktur
kommentar
Signallampe i tårn
AANNN=691.7101
Eks RO201=691.7101
(Ikke fastsittende
RO606→inventarnr til
objekt, tilhører teknisk
vindpølseinstallasjonen
materiell)
691→systemnr til lufthavnlys.
.7101→71 er betegnelsen for
signallampe, 01 løpenr, altså lampenr 1
i bygg 201 (som er et tårn og
sikringsbygg)
Det gis ikke produktfunksjonskode
Tabell 26
4.4.11 Andre presiseringer
Systemnavn
Innvendig kunst (annet fast inventar)
Systemnr
279
Kompressor
Pusteluftkompressor
Telefonsentral
Høytrykksvaskere
Interkom
Brannalarm
Adgangskontroll
Alarm på toalett
Stemplingsur
Antenneanlegg
Internfjernsyn
PA, høytaleranlegg
Overføring til høreapparat (teleslynge)
Letis
Docking
SD-anlegg
Lokal automatisering
Bagasjesystem
Løftebukker
Kraner
Bagasjesystem
Fastmontert verkstedmateriell
Passasjerbroer
Docking for broer
GPU
Screening
345
346
532
391
535
542
543
544
545
552
553
554
555
556
556
562
563
565
624
626
631
660
671
672
673
698
Side 27 av 33
Merknad
Utvendig kunst ligger i 773, Utstyr
(utsmykning)
Overvåkingsanlegg, undervisning m.v.
Kun monitorer
Kun display
* Se eksempel kap 8.1
Styringssystemet
Mekanisk
Gjelder også flytrapper
Gjelder også startaggregat
Røntgenmaskiner, portaler, Sniffere (EDS,
Konvensjonell, Trace, Metalldetektor)
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
Sikkerhetsluser
Kommende systemer
Gjerder
Tabell 27
699
699
725
Systemnavn
ProduktMerknad
funksjonskode
Rynnnnn
De to første siffer angir sløyfenr og de tre
siste siffer er løpenr på detektor
Brannalarm
Ikke vanlige dører
Microbølge, akustisk, radar
Tabell 28
4.4.12 FNT-utstyr
For utstyr tilknyttet flynavigasjonstjenesten, FNT, er det opprettet en bedriftsintern koding for
systemnummer i 900-serien. Kodestrukturen fås ved henvendelses til Avinor.
Det samme gjelder for Rullende Materiell, RM og Teknisk Materiell, TM.
Rullende Materiell er slik som brann- og utrykningskjøretøy, person- og varebiler og brøytebiler.
Teknisk Materiell er slik som motorsager, håndholdt verktøy, hydrauliske løfteanordninger osv.
Informasjon om nummerering av rullende og teknisk materiell kan fås ved henvendelses til
Avinor v/ prosjektleder eller anskaffelsesansvarlig.
5
FYSISK MERKING AV UTSTYR OG KOMPONENTER
Dette avsnittet angir regler for merking av anlegg og komponenter.
Alle anlegg, installasjoner og utstyr skal tildeles FDV-idnummer og skal merkes hvis ikke annet
er avtalt.
Ved merking (også digital, eksempelvis strekkoder) av utstyr og komponenter skal hele FDVidnummeret være med:
AANNN=nnn.nnn-BBnnn
Merkingen av anlegget/utstyret skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig
informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal
minst tilsvare levetiden for den enkelte utstyr/anleggsdel/komponent som skal merkes.
Merkesystem skal utføres etter Avinors anvisninger.
5.1
Utførelse og plassering av merkene
Generelt skal all merking være varig både mht tekst og feste. Generelt skal merkene være med
sort tekst på hvit bakgrunn, men for noen fag kreves andre farger. Skilt- eller merkematerialet
skal som minimum ha kvalitet og lesbarhet som tåler all form for vær- og fuktbelastning samt
daglig vedlikehold/driftspåkjenninger som komponenten merket er festet til til enhver tid er utsatt
for. Det samme gjelder for festeanordningen til merket/skiltet. For enkelte fag kreves tilleggstekst
for å angi komponentens funksjon.
Merkene skal settes godt synlig og i umiddelbar nærhet av objektet. Komponenter som
plasseres bak himling eller vegg skal ha tilleggsmerking på himling/vegg.
Side 28 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
Tegn og tekst skal være godt lesbare. I noen tilfelle er det ikke hensiktsmessig å feste skiltet
direkte på utstyret, skiltet/merket kan da festes i lenke til utstyret eller på merkeskinne ved
utstyret.
All tekst skal være på norsk.
For EL gjelder i tillegg følgende:
Innendørs merking av fordelinger og komponenter utføres med graverte skilt som skrues,
poppes eventuelt limes fast, om mulig, til ikke utskiftbar del. Graverte merkeskilt utendørs skal
skrus ev. poppes, om mulig, til ikke utskiftbar del. Fordelinger, komponenter og kurser skal
merkes som følger:

Normal forsyning: Hvite merker med sort skrift

Prioritet forsyning: Gule merker med sort skrift

Avbruddsfri/UPS forsyning: Røde merker med hvit skrift
For kabelmerking og ledningsmerking av større ledertverrsnitt skal benyttes spesiell
merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen skal utføres med fortrykte
merkeremser eller med merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små
ledertverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter
som skyves på plass.
Fordelinger:
El tavler og fordelinger merkes med systemspenning:
 230VAC – hvit skrift på blå bakgrunn
 400VAC – hvit skrift på rød bakgrunn
EL-tavler og fordelinger merkes med inventarnummer og systemnummer. Komponenter inne i
tavler og skap har full FDV-idnummer, men merkes fysisk kun med produktfunksjonskode.
5.2
Omfang av merking av komponenter og utstyr utendørs
5.2.1 Spesielt EL
Kummer:
 Store kummer, TK1, TK2 osv. merkes med påskrudd graverte skilt.
 Lampekummer merkes ikke
Kabler og lys:
 Kabler merkes med merker som stripses på kabelen. Skiltene skal tåle de rådende
forhold på en lufthavn mht. kjemikaler, temperatursvingninger og fuktighet, og skal ha en
livslang levetid mht holdfasthet, farge og synlighet.
 Seriering: Primærkabelen med produktfunksjonskode KV merkes ved regulator, samt ut
av alle kummer, med løpenummer som indikerer hvilket lampenummer kabelen skal til.
Kabelen, trafoen og lampen skal ha korresponderer løpenummer. Etter siste lampe, skal
returkabelen ha løpenummer 999.
 Sekundærkabler: Merkes med produktfunksjonskode til lysarmatur UP.
 For flush armatur, merkes kabelen i begge kummene med produktfunksjonskode til
lysarmatur UP (selve armaturen merkes ikke). Transformator merkes med
produktfunksjonskode XT.
Side 29 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr




01.03.2012
For lys av typen banekantarmatur og lignende som står direkte montert på lampekum,
merkes kun transformator produktfunksjonskode XT.
For innflygingslys merkes kabelen i kum og ved lampearmatur, på kabelsiden av plugg
(ikke på armatursiden) med produktfunksjonskode til lysarmatur UP. For høye master
skal kabelen i tillegg merkes lenger ned mot godt synlig for personell stående på bakken.
Styreenhet XS skal også merkes.
Lysarmaturen merkes ikke.
Transformatorer:
 Lampetransformatorenes sekundærside merkes med produktfunksjonskode XT, og
løpenummer korresponderende med tilførselskabel og lampenr.
 Transformatorene merkes med skilt som stripses på kabelen. Skiltene skal tåle de
rådende forhold på en lufthavn mht. kjemikaler, temperatursvingninger og fuktighet, og
skal ha en livslang levetid mht holdfasthet, farge og synlighet.
5.2.2 Spesielt IKT/tele/optisk:
Kabler skal merkes med merkestrips, svart skrift på hvit bunn, med beskyttende film som rulles
rundt stripset når det er festet på kabelen.
5.3
Omfang av merking av komponenter og utstyr innendørs
Alle komponenter som fordelinger, regulatorer, Cut-off brytere, samleskinner, sikringer, vern,
samleskinner, alle andre komponenter inne i fordelingene/sikringsskap, stikkontakter, brytere,
brannvarslingsutstyr, armatur, kabler og ledninger osv. skal merkes etter denne prosedyren.
Når det gjelder fargekode nevnt under 7.1 gjelder den fortrinnsvis frem til og med sikringsskap.
Farger og merkebehov på synlige komponenter etter sikringsskap avklares i hvert enkelt tilfelle.
5.3.1 Spesielt IKT/tele/optisk:
Kabler skal merkes med merkestrips, svart skrift på hvit bunn, med beskyttende film som rulles
rundt stripset når det er festet på kabelen.
6
6.1
EKSEMPLER
Utendørskabler, styring og overvåking av lysfyr, sirklingslys og
innflygingslys
Figur 8 viser FDV-nummerering til et forslag til hva som skal til for å styre og overvåke lysfyr,
sirklingslys og innflygingsledelys.
Side 30 av 33
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
Figur 8 Prinsipp innflygingsledelys plassert i gruppe med 3 lys i hver gruppe
Side 31 av 33
01.03.2012
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
Lys
Figur 9 viser lys montert på banekantkum. Det er samme prinsipp for flushlys.
Figur 9. Hva merkes og hvor plasseres merkene
Side 32 av 33
01.03.2012
AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon - FDV-dokumentasjon for
nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr
01.03.2012
Merking av innflygingslys
Figur 10
6.2
Fullstendig Hovedutstyrsliste EL
Vedlegg AV-K-D007-01 viser en hovedutstyrsliste for EL med ulike FDV-idnummer. Det er i
oppsettet angitt hva som skal inn i Planiamalen, hva som skal oppgis på tegning og i
innmålingsfilene (SOSI-filer).
Side 33 av 33
VEILEDNING
Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D9
Dokumentn
ummer:
Arkivnumm
er.:
Versjon/Ikr
afttr.:
Utarbeidet
av:
Kontrollert
av:
Godkjent
av:
AV-H-U012-409
V1353
VEDLEGG D9
Overordnet SHA-plan med skjema statusrapport SHA
fra entreprenør
Side 1 av 1
SKJEMA
SHA-plan
Dokumentnummer:
AV-S-H030
Arkivnummer.:
S0212
Versjon/Ikrafttr.:
3.01
Utarbeidet av:
Nils-Regin Bøhle
Kontrollert av:
Olav Vinjerui
Godkjent av:
Terje Johnsen
13.04.2011
A0310600 Oppgradering av
helikopterterminalen
Plan for Sikkerhet, Helse og
Arbeidsmiljø (SHA-plan)
Avinor AS
Postboks 150
NO-2061 GARDERMOEN
Tel:
+47 81 53 05 50
Faks: +47 64 81 20 01
Dokumentkontroll
Prosjekt
Versjon
Status
Dato siste endring
Forfatter(e)
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
C 0.5
Vedlegg konkurransegrunnlag
12.12.2013
Trygve Haugland
1
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Ajourføring og distribusjon ................................................................................................ 3
1.1
Dokumentansvarlig og distribusjon........................................................................... 3
2 Innledning ........................................................................................................................ 4
2.1
Generelt ................................................................................................................... 4
2.2
Informasjon om prosjektet ........................................................................................ 4
3 Målsettinger...................................................................................................................... 6
3.1
Avinors eierkrav ....................................................................................................... 6
3.2
Avinors overordnete målsetting for utbyggingsprosjekter ......................................... 6
4 Organisasjon og ansvar.................................................................................................... 7
4.1
Organisasjonsplan SHA ........................................................................................... 7
4.2
Byggherrens representant (BR) ............................................................................... 8
4.3
Koordinator prosjektering (KP) ................................................................................. 8
4.4
Prosjekterende virksomheter.................................................................................... 9
4.5
Koordinator utførelse (KU) ....................................................................................... 9
4.6
Hovedbedrift / samordner ....................................................................................... 10
4.7
Utførende virksomheter (arbeidsgivere og enkeltmannsforetak) ............................ 11
4.8
Arbeidstakere......................................................................................................... 12
5 Forhold på bygge- og anleggsplassen / spesifikke tiltak ................................................. 13
6 Fremdriftsplan ................................................................................................................ 18
6.1
Krav til prosjekterende virksomheter ...................................................................... 18
6.2
Krav til utførende virksomheter .............................................................................. 18
7 Rigg og drift av byggeplassen ........................................................................................ 19
8 Avviksbehandling ........................................................................................................... 19
9 Periodisk rapportering .................................................................................................... 19
10 Telefonliste ved ulykker .................................................................................................. 20
2
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
1
1.1
AJOURFØRING OG DISTRIBUSJON
Dokumentansvarlig og distribusjon
Dokumentansvaret for planen er angitt i tabellen under:
Prosjektfase
Detaljprosjektfase
Dokumentansvarlig
Faveo Prosjektledelse AS
v/ Trygve Haugland
Epcon AS v/ Liubov Fedotova
Utførelsesfase
Funksjon
SHA-koordinator prosjektering
(KP)
SHA-koordinator utførelse (KU)
Dokumentansvarlig har ansvar for å ajourføre og distribuere planen. Planen skal minimum
revideres ved overgang til ny prosjektfase.
Samtlige aktører/prosjektmedarbeidere skal ha tilgang til planen. Endringer eller feil skal varsles
til dokumentansvarlig.
Dokumentansvarlig er ansvarlig for å distribuere endringer til alle berørte parter i
distribusjonslisten (se under).
Eks. nr.
1
3
Innehaver
Faveo Prosjektledelse AS
v/ Henrik Stensland
Faveo Prosjektledelse AS
v/ Trygve Haugland
Epcon AS v/ Liubov Fedotova
4
5
Navn / firma
Navn / firma
2
Funksjon
Byggherrens representant
(BHR)
SHA-koordinator prosjektering
(KP)
SHA-koordinator utførelse
(KU)
Hovedbedrift (HB)
3
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
INNLEDNING
1.2
Generelt
Denne SHA-plan er en overordnet plan relatert til alle sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforhold
(SHA) i forbindelse med Prosjekt A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen.
Hensikten med SHA-planen er å sikre at prosjektdeltakerne gjennom hele prosjektperioden og i
alle ledd av prosjektet velger og fremkommer med løsninger som ivaretar sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø i alle henseender. Det vil si både organisasjonsmessige forhold, arbeidsfaser,
arbeidsmetoder, risikoaktiviteter, stedlige forhold etc.
Videre skal planen sammen med evt. vedlagte rutiner være et styrende dokument for
oppfølgingen på bygge- og anleggsplassen.
Alle relevante krav, bestemmelser og prosedyrer skal den enkelte deltaker innarbeide i eget
SHA-arbeide for sine oppdrag og/eller kontraktsarbeider.
1.3
Informasjon om prosjektet
Helikopterterminalen ved Stavanger Lufthavn, Sola ble oppført i 1987/88. Bygget er nå blitt 25 år
gammelt og er etter hvert i mindre og større grad preget av alderen. En større bygningsmessig
og teknisk oppgradering / renovering er nødvendig for at bygget skal tilfredsstille morgendagens
krav til funksjonalitet og arbeidsmiljø.
I den planlagte oppgraderingen ligger både utvidelse og en større endring av logistikkflyt for de
reisende. Terminalen har i dag et nettoareal på 3.425 m2. Ved 4 mindre påbygg i første etasje
og 1 mindre påbygg i andre etasje vil nettoareal økes til 3.966 m2. Fordelt på
funksjonskategorier betyr dette en reduksjon av felles- og driftsarealer, en økning på ca 20 % for
publikumsarealer og en økning på ca 70 % for utleiearealer.
Endringen av logistikkflyten skyldes en overgang til den såkalte «Aberdeenmodellen». I korte
trekk vil modellen medføre samme type logistikk som ved ordinære lufthavnterminaler, dvs at
bagasje kan sjekkes inn på utsiden av sikkerhetskontroll og den reisende kan benytte ventetiden
utenfor sikkerhetsklarert område fram til avgang nærmer seg.
Som bakgrunn for ombyggingen ligger også et behov/forventning fra de reisende om et
kommersielt tilbud med større bredde i vareutvalg og tjenester. Derav er utleiearealene i
terminalen økt kraftig ved ombyggingen
Endring av logistikk og tilhørende flytting av hovedfunksjoner skal skje i en bygning med full drift.
Antall reisende hver vei er ca 110.000 pr år, helkopterterminalen har åpent 7 dager i uka og er
kun nattestengt noen timer hver natt.
For å få dette til er det gjort noen hovedgrep. På flysiden skal det etableres et midlertidig
modulbygg på ca 300 m2, dette til bruk som rokeringsareal. Videre er det forutsatt å bygge om
og ferdigstille delarealer. Det er utarbeidet faseplaner, byggeprosjektet er delt opp i fem
etterfølgende faser hvor hver fase ferdigstilles og tas i bruk før neste fase starter.
4
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
På lufthavna er det pågående og planlagte nybygg- og ombyggingsprosjekter hele tiden. Et
pågående samtidig prosjekt i perioden er omlegging av veisystemet på lufthavna.
Veiomleggingen har et fysisk grensesnitt mot helikopterterminalprosjektet.
I helikopterterminalens detaljprosjektfase er det avholdt en ROS-analyse. Rapporten fra denne
tas inn i og gjennomgås med hovedbedrift ved oppstartsmøte SHA (overlevering SHA-plan fra
KP til KU/HB). ROS-analysens rapport skal legges til grunn for SHA-arbeid samt forhold til
operativ drift og brukersikkerhet i prosjektperioden.
Helikopterterminalprosjektet planlegges for og skal utføres i 2 faser med 2 tilhørende
hovedbedrifter.
Første fase er fase 0 (forberedende arbeider). Dette er i stor grad utvendige arbeider som
utføres før arbeidene inne i terminalbygget starter. Det planlegges for at arbeider i fase 0 utføres
i en kontrakt, entreprenøren med denne kontrakten blir da hovedbedrift i denne fase.
Andre fase er fase 1 – 5 (bygningsmessige og tekniske arbeider i terminalen). Det planlegges
for at arbeidene utføres i fire entrepriser. Bygningsmessig, rørteknisk, luftbehandling samt
elktrotekniske arbeider. Bygningsmessig entreprenør leverer hovedrigg og er hovedbedrift.
5
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
Målsettinger
1.4
Avinors eierkrav
Avinor skal legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet.
1.5
Avinors overordnete målsetting for utbyggingsprosjekter
Sikkerhet
Prosjektet må sørge for at alle sikkerhetsforhold inklusive security og flysikkerhet blir ivaretatt.
Alle arbeidsoperasjoner planlegges og gjennomføres med tanke på at skader på personer og
eiendom unngås.
Før enhver arbeidsaktivitet som innehar risiko for uønskede hendelser, skal det gjennomføres
en Sikker Jobb Analyse i regi av den entreprenør som skal utføre aktiviteten.
Avinor har en målsetting om at de samlede utbyggingsaktiviteter skal ha en H-verdi < 5 (H-verdi
= antall fraværsskader pr. million utførte arbeidstimer i prosjektet).
Helse
Arbeidsforholdene skal systematisk vurderes, planlegges og følges opp for å redusere/unngå
arbeidssituasjoner som kan medføre unødvendig sykefravær, eller risiko for yrkesrelaterte
sykdommer.
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet skal tilrettelegges og følges opp slik at alle arbeidstakere føler trygghet og får en
positiv opplevelse av arbeidssituasjonen. Arbeidsplassen skal til en hver tid være tilrettelagt slik
at uønskede hendelser kan unngås.
Øvrig
Utbyggingen skal skje med den nødvendige aktsomhet i forhold til den løpende lufthavndrift.
Det er et krav fra Avinor at alle kontraktspartnere skal ha disse målsettingene for sin del av
prosjektet og føre dette nedover i sin organisasjon og til eventuelle underentreprenører og leverandører.
Alle som utfører arbeider på prosjektet skal gjøres kjent med denne SHA-planen, og andre
aktuelle bestemmelser som gjelder for bygge-/anleggsplassen.
6
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
2
ORGANISASJON OG ANSVAR
Prosjektnavn:
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Byggeplassadresse:
Stavanger lufthavn, Sola
2.1
Organisasjonsplan SHA
Hovedbedrift/samordningsbedrift ihht AML $2-2(HOV): Firma
NN
Tiltakshaver / Byggherre (BH)
AVINOR AS – Stavanger lufthavn
v/lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen
Byggherrens representant (BHR)
Henrik Stensland
Faveo Prosjektledelse AS
Koordinator Prosjektering (KP)
Trygve Haugland
Faveo prosjektledelse AS
Koordinator Utførelse (KU)
Liubov Fedotova
Epcon AS
Arkitekt (ARK)
Arne J Haugen
Archus Arkitekter AS
Byggeleder (BL)
Tore Skjæveland
Epcon AS
Rådgiver Byggeteknikk (RIB)
Malvin Hillestad
Multiconsult AS
Entreprenør (HB)
Ansvarsperson
Firmanavn
Rådgiver VVS (RIV)
Kjell Gabriel Garpestad
Sweco AS
Sideentreprenør (SE)
Ansvarsperson
Firmanavn
Rådgiver Elektro (RIE)
Halvor Stueland
Mjelde og Johannessen AS
Sideentreprenør (SE)
Ansvarsperson
Firmanavn
Rådgiver brannsikkerhet (RIBR)
Odd Inge Tungesvik
Sweco AS
Sideentreprenør (SE)
Ansvarsperson
Firmanavn
7
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
2.2
Byggherrens representant (BHR)
Denne funksjonen ivaretas av Faveo Prosjektledelse AS v/ Henrik Stensland og har ansvaret for
å:





2.3
Utpeke SHA-koordinatorer for prosjektering (KP) og utførelse (KU).
Sørge for at det blir utarbeidet en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHAplan) for prosjektet.
Legge forholdene til rette slik at SHA blir ivaretatt ifm. planlegging og utførelse av
prosjektet.
Motta og følge opp innrapporterte hendelser fra KP og KU.
Initiere SHA-revisjoner, kampanjer og holdningsskapende arbeid ved behov.
Koordinator prosjektering (KP)
Denne funksjonen ivaretas av Faveo Prosjektledelse AS v/ Trygve Haugland og har ansvaret
for å:









Videreutvikle SHA-planen.
Påse at arkitektoniske og tekniske løsninger vurderes mhp. SHA.
Påse at det samarbeides om realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften
kan følges, herunder at avsatt tid til forskjellige arbeider vurderes i forhold til til annet
forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger.
Kartlegge, vurdere og dokumentere særskilte risiki
Påse at metoder og sikring vurderes ved risikobetont arbeid og beskrives i denne
planen.
Sørge for at denne planen blir gjort kjent ved anbud.
Sørge for at det utarbeides dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende
bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta SHA ved fremtidig arbeid.
Motta og følge opp innrapporterte hendelser fra prosjekterende virksomheter, evt.
øvrige virksomheter som er involvert i planlegging og prosjektering.
Rapportere SHA iht kap 9.
8
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
2.4
Prosjekterende virksomheter
Prosjekterende virksomheter har ansvaret for å:

Utøve og dokumentere SHA-arbeid ihht. denne planen og lovgivningen for øvrig.

Ta hensyn til anvisninger fra KP.

Medvirke til et godt samarbeid for å sikre fullt forsvarlig ivaretaking av SHA i
prosjektet.

Vurdere arkitektoniske og tekniske løsninger mhp SHA.

Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften
kan følges.

Bidra med informasjon til KP om særskilte risiki i bygge- og anleggsfasen samt
vurdering av arbeidsmetoder og behov for sikring.
2.5
Koordinator utførelse (KU)
Denne funksjonen ivaretas av Epcon AS v/ Liubov Fedotova og har ansvaret for å:








Påse at denne planen etterleves og at den gis nødvendig fokus i alle entrepriser.
Fylle ut og sende inn Forhåndsmelding om skiftende eller midlertidig bygge- eller
anleggsplass, best. nr. 369e, til Arbeidstilsynet.
Påse at det i alle entrepriser utarbeides prosjektspesifikke planer for SHA, og at
disse etterleves.
Påse at arbeidene samordnes mellom entreprisene, herunder påse at
fremdriftsplaner tar hensyn til SHA-forhold, og at det er tatt hensyn til samordnet
sikkerhet ved arbeider som foregår i samme område.
Påse at SHA-spørsmål får høy prioritet.
Delta på vernerunder i regi av hovedbedrift og øvrige utførende virksomheter, samt
foreta egne inspeksjoner på egenhånd ved behov.
Motta og følge opp innrapporterte uønskede hendelser fra utførende virksomheter.
Utarbeide en samlet månedsrapport for SHA iht. kap 9.
9
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
2.6
Hovedbedrift / samordner
Denne funksjonen ivaretas av <SETT INN>.
Hovedbedriften skal være representert på bygge- og anleggsplassen.
Virksomheten som er utpekt til hovedbedrift skal ivareta samordningsforpliktelsene etter
Arbeidsmiljølovens §2-2, herunder:











Løpende ajourføre skjemaet Samordning av verne- og miljøarbeid på arbeidsplass
med flere arbeidsgivere, best. nr. 504, og sørge for at denne blir slått opp på synlig
sted på bygge- og anleggsplassen.
Daglig føre og kontrollere en oversiktliste over alle som arbeider på bygge- og
anleggsplassen.
Dokumentere sikkerhetsopplæring for alle arbeidstakere på bygge- og
anleggsplassen, herunder utarbeide og fordele sikkerhetsinformasjon.
Sørge for at arbeidene samordnes mellom fagene, herunder påse at prosjektets
fremdriftsplaner tar hensyn til SHA-forhold og at det er tatt hensyn til samordnet
sikkerhet ved arbeider som foregår i samme områder.
Avholde felles vernerunder og samordningsmøter. Vanlig hyppighet er hver annen
uke, men dette må vurderes ved hvert enkelt prosjekt.
Sørge for at hensiktsmessig førstehjelps- og beredskapsutstyr er tilgjengelig og
utplassert på bygge- og anleggsplassen, samt informere om plasseringen og bruk av
dette.
Entreprenøren er forpliktet til å holde arbeidsplassen ryddig og oversiktlig til enhver
tid. Materialer og utstyr som er nødvendig for å få utført arbeidsoppgaver skal sikres
tilstrekkelig for å hindre at vær og vind kan sette det i bevegelse.
Kopi av dokumentasjon på sertifikatpliktig utstyr skal foreligge på byggeplassen.
Sørge for at dokumentasjon av sikkerhet, helse og arbeidsmiljøarbeidet er oppslått
på godt synlig sted på byggeplassen (for eksempel varslingsplan, riggplan,
forhåndsmelding, organisasjonsplan, samordningsliste, vernerundereferater, SHAplan, fremdriftsplan osv).
Rapportere SHA / HMS iht kap 9.
Alle har plikt til å rapportere uønskede hendelser/farlige forhold samt nestenulykker/ulykker. Alle skal rapportere til sine overordnede og til Hovedbedrift (iht
Arbeidsmiljøloven §2-2) med en gang etter at ovenstående har inntruffet.
Hovedbedriften skal ha et overordenet system for registering, oppfølging og lukking
av alle SHA-avvik i prosjektet.
10
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
2.7
Utførende virksomheter (arbeidsgivere og enkeltmannsforetak)
Utførende virksomheter har ansvaret for å:













Etablere en prosjektspesifikk plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for egne
arbeider. Planen skal oversendes BHR og KU for kommentarer i god tid før
arbeidsoppstart. Kommentarene skal være omforente og hensyntatt før
virksomheten får anledning til å starte opp sine arbeider.
Utøve og dokumentere systematisk SHA-arbeid ihht. krav i kontrakten og
lovgivningen for øvrig.
Ta hensyn til anvisninger fra KU og hovedbedrift/samordner.
Innrette egen virksomhet og tilpasse eget arbeid slik at også andre virksomheters
arbeidstakere blir vernet.
Medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle
arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen.
Være klar over risikoelementene forbundet med sine egne arbeider før oppstart, og
gjennomføre Sikker-Jobb-Analyser (SJA) eller tilsvarende i forkant av dem.
Legge resultater fra risikokartlegginger/SJA’er til grunn for planlegging og
gjennomføring av arbeidet.
Sørge for at alle tekniske innretninger, hjelpemidler og utstyr tilf
redsstiller krav gitt i lover og forskrifter.
Bidra med nødvendig informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes for
egne arbeider.
Etablere egen vernetjeneste.
Delta på organiserte vernerunder og samordningsmøter i regi av
hovedbedrift/samordner.
Informere arbeidstakere og verneombud om gjeldende mål og krav til SHA-arbeidet.
11
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
2.8
Arbeidstakere
Den enkelte arbeidstaker skal:






Medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir iverksatt for å skape et sunt og
trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte vernearbeidet i virksomheten.
Utføre arbeidet i samsvar med påbud eller instrukser fra overordnet eller offentlige
myndigheter.
Bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å forhindre ulykker
og helseskader på seg selv og sine medarbeidere.
Selv rette opp feil og mangler som kan medføre skade på liv og helse når en blir
oppmerksom på forholdet, og straks underrette nærmeste leder, verneombud og i
nødvendig utstrkning andre medarbeidere om en ikke selv kan rette feilen.
Avbryte arbeidet dersom en anser at fortsatt arbeid kan medføre fare for liv eller
helse.
Den som oppdager feil eller mangler på førstehjelps- og beredskapsutstyr skal
melde fra om dette til hovedbedrift/samordner umiddelbart slik at forbrukt/defekt
utstyr kan erstattes.
Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere skal påse at
hensynet til SHA blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører
under deres ansvarsområder.
12
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
3
FORHOLD PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSEN / SPESIFIKKE TILTAK
De nedennevnte matrisene er en gjennomgang av de enkelte aktørers forpliktelser i forbindelse
med SHA-arbeidet på byggeplassen.
Bestillinger av eventuelle risikoanalyser sendes seksjon risikostyring i FKL snarest mulig.
[email protected]
Risikoforhold merket med t (t for tilføyelse) i nrkolonne er avdekket som prosjektspesifikke. Se
også BHF §8c
Bygge- og anleggsvirksomhet
Nr
Risikoforhold
Sikre at uvedkommende ikke får adkomst
til bygge- og anleggsområdet
Personlig verneutstyr
Av sikkerhetsgrunner er det ikke tillatt at
en person jobber alene på byggeplassen
Konflikt mellom anleggspersonell og
aktivitet på lufthavna
Nattarbeid
Skjønnsvurderinger av hver enkelt ansatt
Mange nye og ukjente mennesker på nytt
anlegg
t
Gravearbeid nær høyspentledninger og
elktriske installasjoner
t
Rasfare ved gravearbeider
t
Grunnens bæredyktighet ved utførelse
t
Fare for fall eller fallende gjenstander ved
montasje av prefabrikerte elemnter
t
Klemfare ved montasje av prefabrikerte
elementer
t
Riving av eksisterende bygg,
bygningsdeler, andre konstruksjoner.
t
Kommunikasjon. Utfordringer knyttet til
utenlandske arbeidstakere og norsk
språk
Risikoreduserende tiltak
1 Inngjerding / avlåsing / skilting / portvakt
1Påbudt med hjelm og vernefottøy. Annet verneutstyr etter behov i
forhold til arbeidsoppgaver
1 Jobbe i team
1 Informasjon om dagens oppgaver på de etablerte morgenmøtene
2 Forståelse av hverandres ansvars- og arbeidsoppgaver
3 Personell må ha forståelse for og eierskap til prosjektet
4 Holdningen skal ikke være “vi og dem”, alle må kunne se helheten på
en lufthavn
5 Oppdaterte organisasjonskart distribueres
1 Arbeidstidsordninger
2 Følge opp at arbeidstidsordninger følges
1 Inneha rutiner som ikke lar seg tolke med skjønn, men som er klare og
entydige
1 Nødvendig opplæring for å utføre oppgavene på en ensartet måte
2 Unngå hastverk i arbeidsprosessene
3 Viktig å vite om og forstå andres ansvars- og arbeidsoppgaver
1 Alle kabler i grunnen skal påvises før gravearbeidene starter
2 Graving nær kabler skal gjøres for hånd. Der det er mulig skal kabler
gjøres spenningsløse før graving
1 Sikker jobbanalyse
2Gravearbeider gjøres med stabil skråningsvinkel
3 Hvis nødvendig, avstive grøfter med grøftekasser, avstive grøfter og
skråninger med egnet maeriale
1 Sikker jobbanalyse
2 Prøvegrave
3 Forsterke grunnen ved masseutskifting eller etablering av nytt bærelag.
4 Forsterke grunnen med kjøresterke plater
1 Sikker jobbanalyse
2 Sertifisering av løfteutstyr/redskaper
3 Forutsetter bruk av kvalifisert personell med godkjent verneutstyr
1 Sikker jobbanalyse
2 Sertifisering av løfteutstyr/redskaper
3 Forutsetter bruk av kvalifisert personell med godkjent verneutstyr
1 Sikker jobbanalyse
2 Om nødvendig bruke rådgivere til vurdering av stabilitet fra riving starter
til avsluttet. Stabilitet på eventuell gjenstående del
3 Aktiv bruk av miljøsaneringsbeskrivelse
1 Sikker jobbanalyse
2 Alltid ha arbeidsleder tilstede som behersker norsk skriftlig og muntlig,
begge deler flytende
3 Oversette SHA-planer og annen nødvendig info til engelsk og andre
aktuelle språk.
13
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
t
Ved ombygging, sikring mot omgivelsene
t
t
Ved ombygging, sikring mot
spenningsførende anlegg
Ved utskifting av glass i overlysfelt
t
Ved arbeider rundt og over overlysfelt
t
Ved riving/demontering av VVS-utstyr i
plan 2/3
Inntransport av nye tyngre VVSinstallasjoner til ny varmesentral
Inntransport av nytt vent.aggresgat til nytt
teknisk rom over hovedinngang
Hulltaking for nye inst under himling
Støv og støy ved riving
Arbeid med kraner/løfteutstyr
t
t
t
t
t
t
Taktekking, varme arbeider, sikring mot
fall
1 Avsperre med egnet sperreutstyr mot leietakere, brukere, publikum
2 Merking av rømningsveier må tilpasses ombyggingsarbeidene
3 Det må vurderes midlertidige sammenkoblinger av brannalarmanlegg
for å ivareta sikkerhet
Det må etableres rutiner og prosedyrer slik at det sikres mot spenning i
anlegg som skal rives/ombygges
Det må etableres rutiner slik at glass kan skiftes på en sikker måte og det
må avsperres under og rundt arbeidsområde
Det må sikres slik at hverken personer eller gjenstander kan falle ned på
overlysfelt.
Trangt med vanskelig adkomst. Uttransport til tak eller hulltaking i eks
tak/vegg for å ta ut tunge installasjoner
Vanskelig inntransport gjennom eks bygg? Vurdere å ta hull i eks
vegg/tak for inntransport
Innheising før lukking av nytt tak eller sette av transportåpning
Sikre med stillas eller lift, sperre av under og rundt.
Sikre med verneutstyr, vurdere alternative metoder
1. SJA
2. Sikre omgivelser
3. Sikre mot operativ drift
4. Sikre transport og oppstillingsareal
1. SJA
2. Varme arbeider utføres iht forskrifter
3. Sikring mot fall, rekkverk/avsperringer
4. Sikre lagret materiell slik at det ikke kan tas av vind/blast
14
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
Lufthavndrift
Nr
Risikoforhold
Manglende skilting
Parkering og bevegelse bak / i nærheten
av fly
Manglende oversikt over hvor på
lufthavnen kjøretøy befinner seg
Blokkering av utrykningsveier
Utfall / utlegging av strøm / andre
signalsystem
Behov for belysning av anleggsområdet
Flere entreprenører på samme sted til
samme tid kan gi dårlig oversikt
Svikt på kommunikasjonsutstyr
Manglende mobildekning
Oppkalling på feil radiofrekvens
Skade på lufthavnens lysanlegg
Kabelbrudd ved graving
Arbeider etter normal arbeidstid
Vakthold ved anleggsporter
Hull i gjerdet som følge av arbeider
Nysgjerrige personer utenfra kommer inn
på lufthavnens avgrensede område
Risikoreduserende tiltak
1 Byggeplassen skal utstyres med varsel-, påbuds-, forbuds-, og
opplysningsskilt
1Opplæring på Airside Safety, ferdselsbestemmelser og lufthavnens blikjent-runde
2 Oppfølging av entreprenører og påse at alle kan og praktiserer
bestemmelsene
3 Regulering av anleggstrafikken ved skilting og merking
1 Ferdselskart med navn på posisjoner skal forefinnes i alle
anleggsmaskiner
2 Entydige kallenavn på kjøretøy slik at forveksling unngås (tårntjenesten
må delta i valg av kallenavn)
3 Opplæring i Airside Safety og ferdselsbestemmelser
1 Sikre at maskiner ikke gjensettes i utrykningsveier
1 Planlegge og koordinere utlegging.
2 Gjennomføre risikoanalyser før gjennomføring
1 Belysning vurderes etter de til enhver tids gjeldende behov
2 Sørge for å slukke lyset etter bruk
1 Tett samordning av aktivitetene på byggeplassen (hovedbedrift)
2 Utpeke hovedbedrift
1 Redundante løsninger bør finnes
2 Avslutte arbeid og foreta evakuering
3 Avinors krav om reserveløsninger skal gjenspeiles i krav til
entreprenørene
4 Vurdere krav til mobiltelefon som en reserveløsning
5 Varslingslister forefinnes i anleggsmaskin
1 Det skal brukes radio på alle steder der det er virksomhet på innsiden
av gjerdet
2 Entreprenørene skal alltid ha kommunikasjon seg i mellom
3 Man kan ikke basere seg 100% på mobiltelefon
Opplæring i fraseologi og bruk av radiokanaler og forståelse for
viktigheten av dette
1 Inspeksjon og rapportering
2 Reservedeler må være raskt tilgjengelig
3 Inspeksjon og rapportering
1 Kabelpåvisning før graving igangsettes
2 Merking av kabler
3 Informere om at den som graver over kabel er ansvarlig for
kabelskjøting i etterkant
4 Klargjøring av ansvarsforhold
Avtales med Avinor lokalt
1 All innpassering skal kontrolleres
2 Gjennomføre securityopplæring for entreprenører
3 Gjennomføre opplæring i ferdselsbestemmelsene
1 Hyppige gjerdeinspeksjoner fra både Avinor og entreprenør
2 Hvis det oppdages hull ivaretas vakthold inntil reparasjon er foretatt
3 Beredskap for reparasjoner av gjerde
4 Bygge et midlertidig flyplassgjerde
1 Inspeksjon av gjerdetraséen
2 Uvedkommende må bortvises hvis overtredelse, alle har myndighet til
denne typen bortvisning
3 Sikre at utstyr ikke er plassert nær gjerdetraséen
15
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
Flysikkerhet
Nr
Risikoforhold
Fremmedlegemer (FOD (Foreign Object
Debrees)) på rullebane
Lysblending mot fly
Kommunikasjon mellom tårn og
anleggsarbeider
Misforståelser i kommunikasjonen
Uautorisert ferdsel på
manøvreringsområdet
Menneskelige faktorer (“jeg skulle
bare…”)
Nye aktører i anleggsfasen
Parkering eller arbeid for nær rullebane
Uventet svikt av teknisk utstyr som lysog radioanlegg
Uforutsett innvirkning på lufthavnteknisk
utstyr ved midlertidig flytting av gjerdet
Risikoreduserende tiltak
1 Kompetanse / opplæring til alle som utfører anleggsarbeid
2 Krav til entreprenører før arbeid igangsettes
3 Avfallshåndtering
4 Sikring av last / varer som kan blåse inn på ferdselsområdet
5 Definisjon av hva som er en ryddig arbeidsplass
6 Kontroll av maskiner og utstyr etter utpassering fra ferdselsområdet.
Kontrollere om ting kan ha falt av
7 Hyppige baneinspeksjoner
8 Rutiner for rengjøring av alle (inkl Avinors) maskiner og kjøretøy som
skal inn på ferdselsområdet
9 Sjekkliste over håndverktøy som tas med inn på ferdselsområdet
10 Forståelse av at alle som oppholder seg på en lufthavn er ansvarlige
for å fjerne evt FOD
1 Begrensning på hvilken retning (elevasjon og himmelretning) lysene
skal peke under flybevegelser
2 Kommunikasjon mellom tårnpersonell og maskinførere via
nøkkelpersonell som koordinerer med alle maskinførere
1 Nøkkelpersonell med opplæring skal koordinere alle maskiner
2 Etablere klare kommunikasjonskanaler
3 Ukeplan fra entreprenører viser når og hvor de skal jobbe
4 Restriksjoner på hvor mange områder det kan jobbes på samtidig
5 Etablere faste evakueringspunkter for maskinparken
6 Koordinator kommer til tårn hver morgen for briefing / informasjon om
dagens arbeid
7 Forutsigbarhet ift fremdriftsplanen
1 Radiotelefonikurs og praktisk trening i forståelse av ord. Misforståelser
er ikke uvanlig, god opplæring og forståelse er nødvendig. Nødvendig
korrigering fra kolleger må være akseptabelt
2 Definere entydige navn på områder på lufthavnen
3 Klare og entydige navn på anleggsveiene
4 Vurdere valg av personell med flyplasserfaring til anleggsarbeid
5 Relevant skilting og merking av områdene som påvirker
anleggsvirksomheten
6 Lytteplikt på radio
1 Opplæring i Airside Safety og lufthavnens ferdselsbestemmelser
2 Adgangskontroll (sjekk også gjerder for hull osv)
3 Opplæring i radiotelefoni / fraseologi
4 Oppdaterte ferdselskart med korrekte betegnelser skal forefinnes i alle
anleggsmaskinene
5 Regulering av anleggstrafikken med skilting og merking
6 Etablere presise prosedyrer for ferdsel
1 Skape holdninger og ansvarlighet i form av informasjon
2 Opplæring
3 Nulltoleranse på gal oppførsel
4 Etablere klare og entydige prosedyrer som beskriver hvordan viktige
arbeidsprosesser skal foregå
1 Alle selskaper som skal arbeide innenfor gjerdet trenger god briefing på
forhånd
2 Opplæring av nye aktører
3 Informasjon om prosjektet og fremdrift
4 Deltakelse i lufthavnens etablerte møtefora
1 Opplæring av entreprenører
1 Etablere reparasjonsberedskap
2 Krav til entreprenør før kritisk arbeid
1 Foreta radioteknisk vurdering før oppsetting av gjerde
2 Banemåling av signaler etter oppsetting av gjerde
3 Skilting av restriksjonsområde rundt antennesystem
16
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
Flysikkerhet forts.
Nr
Risikoforhold
Havari på anleggsmaskin som er på
ferdselsområdet
Parkering av utstyr eller kjøretøy
restriksjonsområder
Runway Incursion
Åpne grøfter i sikkerhetsområde ved
flybevegelser
Støv på rullebanen som gir glatt bane
Risikoreduserende tiltak
1 Rask informasjon via radio til tårn
2 Sikre beredskap for å kunne frakte havaristen bort
1 Opplæring i ferdsel på restriksjonsområder
2 Ivareta kommunikasjon med tårn om innkjøring og parkering på
restriksjonsområder
3 Etablering av nye internveier må skiltes, i tillegg må alle involverte
involveres
4 Etablere klare rutiner og skilter som beskriver hvor det ikke kan
kjøres/parkeres
5 Tydelig skilting og merking av restriksjonsområdene
1 Sikre opplæring av alle entreprenører
2 Følgebil må vurderes i spesielle tilfeller
3 Vakthold må vurderes
4 Nattarbeid vurderes
5 Tydelig merking av evakueringspunkter for anleggsmaskiner
6 Lavsiktsprosedyrer, vurdere strengere krav til entreprenører
1 Krav til entreprenører om lukking av grøfter ved flybevegelser
2 Den som utfører baneinspeksjon skal være informert om
anleggsarbeidet og gjøre særskilt inspeksjon av
sikkerhetsområdet/grøftene
1 Banepreparering (spyling)
2 Ha utstyr for børsting og spyling av rullebane tilgjengelig
3 Krav til entreprenør om støvreduserende tiltak
17
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
4
FREMDRIFTSPLAN
Prosjektets overordnede fremdriftsplan er vist annet sted i kontraktsdokumentene.
Fremdriftsplanen skal slås opp og være lett synlig på samme sted som SHA-plan er oppslått.
4.1
Krav til prosjekterende virksomheter
Under prosjektering skal prosjekterende virksomheter:



4.2
Vurdere tid avsatt til forskjellige arbeider i forhold til annet forutgående eller samtidig
arbeid og eventuelle andre forutsetninger.
Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften skal
følges slik at SHA-arbeidet ivaretas.
KP skal påse at det samarbeides om realistiske tidsplaner og forutsetninger, herunder at
tid avsatt for forskjellige arbeider vurderes til annet forutgående eller samtidig arbeid.
Krav til utførende virksomheter
Ved planlegging av egne arbeider skal utførende virksomheter sørge for at:

Fremdrift ivaretar SHA-planens og myndighetenes krav til planlegging,
gjennomføring og oppfølging av arbeidet mhp. SHA, og at tidskritiske
arbeidsoperasjoner unngås.

Den tid som faktisk skal brukes på de forskjellige typer arbeid eller arbeidsfaser
justeres på bakgrunn av arbeidets fremdrift.
Hovedbedrift skal sørge for at arbeidene samordnes mellom entreprisene, herunder påse at
prosjektets fremdriftsplaner i tilfredsstillende grad tar hensyn til SHA-forhold og at det er tatt
hensyns til samordnet sikkerhet ved arbeider som foregår i samme område.
Avvik som har betydning for fremdriften skal håndteres på følgende måte:

Dersom det iverksettes tiltak for å innhente tapt tid skal dette gjøres uten at dette
medfører økt risiko (for eksempel ved økning av bemanning eller andre ressurser).

Utførende virksomheter skal ved eventuell forsering av forsinket arbeid ivareta SHAplanens og myndighetenes krav til planlegging, gjennomføring og oppfølging av
arbeidene.
18
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
5
RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASSEN
Hovedbedrift skal beskrive sitt forhold til (oversikt er ikke uttømmende):











6
Riggplan
Orden og ryddighet
Adkomstveier og ferdselsområder
Håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer
Sikring av arbeidsområder
Personlig verneutstyr
ID-kort og mannskapslister
Sertifisering av maskiner og utstyr
Vernerunder/inspeksjoner
Uønskede hendelser, farlige forhold og farlige handlinger
Beredskapsplan (se også telefonliste ved alvorlige ulykker)
AVVIKSBEHANDLING
Utførende virksomheter skal via sitt internkontrollsystem ivareta og saksbehandle meldinger om
uønskede hendelser, farlige forhold, farlige handlinger o.l.
Kopi av meldingen skal sendes KU. Ved alvorlige hendelser skal KU informeres umiddelbart (se
også telefonliste).
7
PERIODISK RAPPORTERING
KP skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema; ”Statusrapport
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra KP”. Rapport sendes BHR
KU skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema; ”Statusrapport
sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra KU”. Rapport sendes BHR
Hovedbedrift skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema;
”Statusrapport sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra HB”. Rapport sendes KU
Sideentreprenører skal månedlig etter fastsatt frist rapportere SHA-status på eget skjema;
«Statusrapport sikkerhet, helse og arbeidsmiljø fra SE». Rapport sendes HB
19
A0310600 Oppgradering av helikopterterminalen
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D19 versjon C05, 25.10.13
8
TELEFONLISTE VED ULYKKER
VIKTIGE TELEFONNUMMER
ETAT
INTERNT BRANNVESEN
BRANNVESEN
POLITI
AMBULANSE
TELEFONNUMMER
SETT INN TLFNR
110
112
113
HB - ARBEIDSLEDER
KOORDINATOR UTFØRELSE
BYGGELEDER
LUFTHAVNSJEF
Leif Anker Lorentzen
SIKKERHET- OG KVALITETSSJEF
Anette Sigmundstad Heggen
ARBEIDSTILSYNET
DSB
SETT INN TLFNR
969 03 223
970 80 495
952 622 76
488 86 214
81 54 82 22
48 21 20 00
DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
INSTRUKS VED ULYKKER:
1.
2.
3.
4.
Varsle brannvesen, politi eller ambulanse
Sikre ulykkesplassen på en forsvarlig måte og holde uvedkommende borte
Yte førstehjelp til evt. trengende og bistå i redningsarbeidet etter nærmere ordre
Varsle nærmeste overordnede/byggeleder/lufthavnsjef
INSTRUKS VED BRANN:
1. Utløs brannmelder
2. Start slukking med det brannslukningsutstyr som finnes, hvis det synes mulig
Vurder spredningsrisiko og forsøk å avgrense brannen om det ikke er mulig å slukke den
3. Tilkall brannvesenet slik som angitt på oppslag eller lufthavnens egen redningsetat
4. Varsle og tilkall arbeidssleder og byggeleder/lufthavnsjef
20
AV-H-U012-410
Vedlegg D10 - Krav til gravearbeider
Versjon:
1
1.
GENERELT
Før det settes i gang arbeider etc. innenfor et flyplassområde, skal arbeidet meldes til
lufthavnsjefen, eller prosjektleder/byggeleder som har fått ansvaret for å koordinere
arbeidene.
Berørte områder skal befares av de interesserte parter, og alle kabler og kabeltraseer, samt
installasjoner for øvrig, vann- og kloakk- ledninger etc. innenfor områdene, skal være
avmerket med angivelse av hvilke installasjoner som kan bli berørt av arbeidene.
Utførende entreprenør skal før arbeidene settes i gang undertegne vedlagte erklæring.
I de tilfeller hvor det er uunngåelig å kutte kabel, vann- eller kloakkledninger etc., skal
lufthavnsjefen eller dennes representant underrettes i god tid slik at arbeidet kan tilpasses
driften på flyplassen. Utførende entreprenør er ansvarlig for å planlegge arbeidet på en slik
måte at driftsforstyrrelser begrenses til et minimum, både i omfang og tid. Utførende er
ansvarlig for å overlevere eksisterende ledningsanlegg i samme stand slik det var før
arbeidene tok til.
2.
ERKLÆRING / TILLATELSE FOR GRAVEARBEIDER
Prosjektnr/navn: A0310600 Helikopterterminal
Entreprenør: _____________________
Anleggsområde:___________________________ Dato:
_____________________
Arbeidets varighet: ___________________________
Undertegnede har ved befaring fått påvist følgende kabeltraseer, vann- og kloakkledninger
etc. innenfor omsøkt anleggsområde:
1._______________________________________________________________________
2.________________________________________________________________________
3.________________________________________________________________________
Vi forplikter oss til å utføre arbeidene på en slik måte at det ikke voldes skade eller
ødeleggelse på noen av de påviste anlegg og ledninger. Det samme gjelder synbare anlegg
og ledninger selv om de ikke er påvist.
For Byggherren
For Entreprenøren
_______________ den ___________
Lufthavnsjef
_______________ den ___________
Ansvarlig leder
Side 2 av 2
VEILEDNING
Bok 2 Del III - Bilag DVedlegg D11
Dokumentnummer:
AV-H-U012-411
Arkivnummer.:
V1357
Versjon/Ikrafttr.:
1.01
Utarbeidet av:
Olav Kringlebu
Kontrollert av:
Rune Roger Johansen
Godkjent av:
Olav Kringlebu
13.01.2010
VEDLEGG D11
YTRE MILJØ
Side 1 av 3
AV-H-U012-411 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D11
1
13.01.2010
KRAV TIL IVARETAKELSE AV YTRE MILJØ
1.1 Ytre miljø
Det stilles strenge miljøkrav til alle aktører som deltar i prosjektering, utbygging og drift av
flyplassen. Kostnader for å oppfylle kravene skal være inkludert og kravene skal være
gjenspeilet i entreprenørens rutiner, bl.a for renhold av maskiner, avfallshåndtering med mer.
Entreprenøren skal sette seg inn i og følge krav og føringer som gjelder lufthavnen.
Overordnede miljøkrav kan sammenstilles som følgende:
 Forurensning av luft, jord og vann/grunnvann skal unngås.
 Naturmiljøet skal ivaretas og inngrepene skal begrenses til det som er nødvendig for å
etablere tiltaket. Forut for tiltak i uberørt natur skal entreprenør framlegge
gjennomføringsplan for godkjenning.
 Beredskapsplaner skal utarbeides for eventuelle tilfeller med akutte forurensninger ved
utslipp av olje, drivstoff eller kjemikalier, samt rutiner for varsling dersom eksisterende
forurensninger påtreffes.
 Avvik fra kravene skal rapporteres umiddelbart til Byggherren
1.2 Krav til personell
Ivaretakelse av det ytre miljø under Entreprenørens arbeider er et lederansvar.
Entreprenøren skal utpeke en person pr. skift med tilstrekkelig kompetanse til å kunne
ivareta ulike miljøspørsmål. Vedkommende er ansvarlig for å iverksette beredskapsplaner.
Samtlige som skal arbeide på området, skal være kjent med de uønskede hendelser som
kan inntreffe samt de rutiner og prosedyrer som iverksettes ved uønskede hendelser. Det
legges spesielt vekt på at alle er opplært i henhold til beredskapsplanen.
1.3 Krav til adferd i og ved anleggsområdet
Maskiner som ikke er i drift, og ved arbeidstids slutt, skal parkeres på anvist plass. Maskiner
skal ikke gå unødig på tomgang, og skal ikke i noe tilfelle være uten tilsyn når motoren er i
gang.
Det kreves generelt god ryddighet og renhold på byggeplassen.
1.4 Krav til støvreduksjon
Entreprenøren skal unngå støv og annen vindbåret forurensning i størst mulig grad.
Flytrafikken er helt avhengig av at det kontinuerlig gjøres de nødvendige tiltak for å hindre
støv, plast, papir osv. å blåse opp i lufta og dermed bli en sikkerhetsrisiko.
1.5 Krav til verksted med lagerfunksjon
Hvis Entreprenøren har behov for verksted for vedlikehold av maskiner og utstyrslager, skal
dette opparbeides på en anvist plass fra Byggherren. Verkstedområdet skal ha tett dekke med
fall mot sluk. Alt avløpsvann skal ledes gjennom oljeutskiller med sandfang (etableres av
Entreprenør) før tilknytning til avløpsnett.
Oljeutskiller skal dimensjoneres i henhold til Forurensningsforskriften, kapittel 15. Drifts- og
vedlikeholdsrutiner skal utføres i henhold til samme forskrift.
Side 2 av 3
AV-H-U012-411 Bok 2 Del III - Bilag D-Vedlegg D11
13.01.2010
1.6 Krav til maskiner og vedlikehold
Samtlige maskiner som skal benyttes i området, skal være rengjort og i god teknisk stand
(ref også pkt 5.9). For så langt som mulig å forhindre lekkasjer av drivstoff, smøremidler og
hydraulikkvæsker skal alle maskiner være gjenstand for systematisk vedlikehold.
Dersom vegetabilsk olje ikke kan benyttes i hydraulikksystemer, skal slangebruddsventil
monteres.
1.7 Krav til innkjøp, lagring og fylling av drivstoff, oljeprodukter og kjemikalier
Det skal i høyest mulig grad anvendes miljøvennlige produkter. Lagring av miljøfarlige og
forurensende stoffer skal foregå på områder anvist av Byggherren, med muligheter for
oppsamling av spill og søl (etableres av Entreprenøren), Nødvendig volum minimaliseres.
Distribusjon av drivstoff lokalt skal foregå fra sertifiserte tankvogner med hurtigkobling. Det
forutsettes at hver maskin har eget absorpsjonsmateriale med tilstrekkelig kapasitet tilpasset
aktiviteten. Driftsinstruks skal utarbeides og være tilgjengelig for Byggherren.
1.8 Krav til avfallshåndtering og bestemmelser for spesialavfall
Entreprenøren er ansvarlig for at det gjennomføres en forsvarlig og miljøvennlig
avfallshåndtering. Avfallet skal sorteres, og det skal leveres for gjenvinning og gjenbruk bla.
ved returordninger for emballasje, restmateriell, paller etc. Kvitteringer for levert avfall skal
være tilgjengelig for Byggherren.
Entreprenøren er ansvarlig for forskriftsmessig behandling og oppbevaring av eget farlig
avfall, og skal ha godkjent mellomlager for forskjellige typer farlig avfall fra egen virksomhet.
Alt farlig avfall som kjøres ut av området skal registreres med mengder og avleveringssted,
og kvittering for mottak av levert farlig avfall skal være tilgjengelig for Byggherren.
Sluttrapport ihht avfallsforskriftens kap 15 leveres Byggherren og kommunen.
1.9 Krav til biologi
Staten har gitt føringer for at tap av biologisk mangfold skal stanses og at fremmede og
skadelige organismer ikke skal innføres eller få etablere seg. For Avinors virksomhet og
denne kontrakten betyr det å beskytte eventuelle ønskede/vernede arter på lufthavnen og
ikke å innføre fremmede arter. Anleggsmaskiner og frøblandinger skal være fri for slike arter.
Opplysninger om dette tema kan søkes på www.dirnat.no med videre lenker og hos
kommunen.
Side 3 av 3
Drawing number:
Revision
ENZV-E-301 C01
Skjermvegger Ankomst
Se ENZV-A-H046
(Oppriss skjermvegger Ankomst 1 og 2)
Overdekket
X116
X120
4800
X124
4800
X128
4800
E
X132
4800
X136
4800
X140
4800
F
X144
4800
X148
4800
X152
4800
X156
4800
G
X160
4800
X164
4800
X168
4800
H
Utvendig
solavskjerming
Port
Eksisterende
12x12M
Eksisterende
5x28M
Eksisterende
12x12M
Eksisterende
5x28M
Eksisterende
5x28M
H1710.4
11x21M
Rw 41dB
Eksisterende
12x12M
H1710.5
4400x3000mm
Plasseres i
Eksisterende
eksisterende
5x28M
utsparing fra vindu
Eksisterende
12x12M
V11
V11
V11
V11
V11
V11
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Rw 41dB
Rw 41dB
Rw 41dB
Rw 41dB
Rw 41dB
Rw 41dB
Rw 41dB
130
3800
203
202
Grov gard.
H1844
Bagasjehall
H1710
Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner,
farger og materialer som glasseksjoner i fasaden
Se ENZV-A-H042 (GV - H1800)
201
Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner,
farger og materialer som glasseksjoner i fasaden
Se ENZV-A-H042 (GV - H1800)
IV4
IV4
Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner,
farger og materialer som glasseksjoner i fasaden
Se ENZV-A-H042 (GV - H1800)
IV4
Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner,
farger og materialer som glasseksjoner i fasaden
Se ENZV-A-H042 (GV - H1800)
IV4
Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner,
farger og materialer som glasseksjoner i fasaden
Se ENZV-A-H042 (GV - H1800)
Ny innvendig glasseksjon med samme dimensjoner,
farger og materialer som glasseksjoner i fasaden
Se ENZV-A-H042 (GV - H1800)
Plasseres i
eksisterende
utsparing
H1841.1
GV - H1841
206
IV1
12x12M
BH=900 mm
Kontor
H1614
og overfelt
2303
F30s
Rw 27dB
Lager
H1720
Rw 27dB
H1614.1
10x21M F30s
105
R'w 44dB
E30
2441
104
R'w 44dB
107
207
R'w 37dB
R'w 44dB
SIKKERHETSLUKE
F30s
H1710.1
10x21M
5675
1010
PC plass
H1721
E30
Bagasje-scanner
1552
R'w 24dB
R'w 37dB
Venteareal mm
H1800
Bagasje-scanner
3711
2700
50
Skranke til inspeksjon av bagasje
E30
1010
H1700.7
10x21M
Rw 27dB
Rw 33dB
H1615.1
10x21M
H1640.1
10x21M
H1641.1
10x21M
R'w 37dB
1000
Eksisterende plassering
av vekter beholdes
i eksisterende
H1800.4
posisjon Eksisterende
Se ENZV-A-H044
H1800.8
(10x21M)
1688
90
E30
H1820.1
7x21M
Innsjekkingsautomater
WC M
H1824
H1800.7
10x21M
H1820.2
7x21M
H1820.3
7x21M
Innsjekkboks
samme dimensjoner
Innsjekkboks
Eksisterende
glassvegg
i eksisterende posisjon
D
H1820
H1800.1
10x21M
GV - H1651
R'w 24dB
GV - H1652.1
R'w 24dB
GV - H1652.2
H1651.1
(10x21M)
Rw 27dB
100
Kontor
H1651
3500
100
Kontor
H1652
R'w 37dB
R'w 48dB
med samme dimensjoner
H1830.2
7x21M
E30
WC
H1832
H1730.1
10x21M
Rw 27dB
F30s
1682
150
R'w 37dB
IV2
12x12M
BH=900 mm
F30s
Brannskap i
eksisterende
posisjon
2287
134
H1930.1
(12+8)x21M
433
El-tavler
F30s
E30
H1850.2
11x21M
Kortleser
118
Gjenbruk av
eksisterende
glassvegg
fra X186 (Y110-Y111)
GV - H1730
Rw 27dB
H1700.3
(10x21M)
Rw 27dB
H1700.4
(10x21M)
GV - H1731 R'w 24dB
R'w 24dB
skyveluke
GV - H1732
Rw 27dB
H1700.5
(10x21M)
Rw 27dB
H1700.6
(10x21M)
skyveluke
R'w 37dB
H1731
R'w 37dB
H1732
GV - H1733
H1800.6
10x21M
R'w 24dB
WC
H1812
skyveluke
R'w 37dB
H1930.4
(10x21M)
kontrolleres/oppgraderes
til brannkrav F30s
E30
350
H1730
Se ENZV-A-H044
og ENZV-A-H052
Fasadeplater
som overflate
H1733
1230
R'w 37dB
IV5
5x29M
BH=80 mm
Nedsenket matte
IV5
5x29M
BH=80 mm
Fasadeplater
som overflate
Fasadeplater
som overflate
oppstikk
Kiosk mm
H1810
Gangareal og
H1850
IV6
5x20M
BH=80 mm
R'w 37dB
E30
1110
R'w 24dB
R'w 37dB
Fasadeplater
som overflate
2300
Kontor
H1653
Bagasje-scanner
E30
H1861.1
10x21M
Kortleser
H1653.1
(10x21M)
Rw 27dB
skyveluke
3500
Unders.rom
H1845
H1800.5
V13
R'w 34dB
R'w 34dB
GV - H1851
H1851.1
(10x21M)
Rw 33dB
Rw 41dB
Se ENZV-A-H041 (glassparti inngang)
Tavle/skjerm
R'w 34dB
1528
Rev. nr.
GV - H1852
H1852.1
(10x21M)
Rw 33dB
Tavle/skjerm
H1850.1
10x21M
R'w 34dB
1544
Revision
LEGENDS
Date
Signature
Drafting
30.09.14
KMH
TAB
TAB
KMH
Date
Signature
Controlled
www.multiconsult.no
C01
Rev. nr.
Approved
ISSUED FOR TENDER
Revision
Date:
Avinor Hovedkontoret
Postboks 150, 2061 Gardermoen
30.09.2014
Scale:
STAVANGER AIRPORT SOLA
BAGGAGE HANDLING SYSTEM
1:200 A3
Inventory nr. :
Drawing nr.:
Prosj.nr./
kontraktnr.
Project man.
Kjell Hansen
Avinor:
Drafting
K.M.Halvorsen
Controlled
T.Bernhardsen
Project man. T.Bernardsen
-
HELICOPTER TERMINAL
GROUND FLOOR
1010
WC
H1862
Sikkerhetssjekk
H1860
R'w 37dB
Kontroll Rw 27dB
H1861
Brannskap i
eksisterende
posisjon
Brannskap i
eksisterende
posisjon
Se ENZV-A-H044
og ENZV-A-H052
R'w 24dB
R'w 37dB
63
E30
E30
Eksisterende
kontrolleres/oppgraderes
til brannkrav F30s
R'w 24dB
GV - H1653
H1652.1
(10x21M)
Rw 27dB
1010
WC M
H1842
1010
5601
R'w 24dB
HWC
H1833
WC
H1830.1
7x21M H1831
2298
GV - H1650 R'w 35dB
H1650.1
(10x21M)
Rw 33dB
H1845.1 R'w 24dB
10x21M
Rw 27dB
590
1460
H1900.2
10x21M
2340
H1600.4
(10x21M)
fra X108 (Y110-Y111)
Se ENZV-A-H044
H1800.3
10x21M
M
H1830
520 380 520 380 520
Brannskap i
eksisterende
posisjon
Gjenbruk av
H1620.5
eksisterende
Eksisterende
H1800.2
10x21M
R'w 37dB
El-tavler
samme dimensjoner
Kortleser
WC
H1823
WC
H1633.3
7x21M H1635
Eksisterende plassering
av servanter anvendes
Eksisterende
WC
H1822
50
HWC
H1643
WC
H1821
Eksisterende plassering
av servanter anvendes
samme dimensjoner
H1633.1
9x21M
RS
H1642
Innsjekkboks
H1900.4
Eksisterende
kontrolleres/oppgraderes
til brannkrav F30s
H1840.1
10x21M
90
H1630.1
9x21M
Eksisterende plassering
av servanter anvendes
Eksisterende
Innsjekkboks
Innsjekkingsautomater
1010
Garderobe D
H1633
106
2275
1010
630
1010
1010
fra X164 (Y110-Y111)
Se ENZV-A-H044
fra X180 (Y110-Y111)
Brannskap i ny posisjon.
Plasseres i ny vegg
806
1010
Eksisterende plassering
av vekter beholdes
Dusj
H1634
H1633.2
7x21M
E30
Gjenbruk av
eksisterende
2051
1950
Innsjekk/sikkerhetskontroll
H1700
Se ENZV-A-H044
og ENZV-A-H052
kontrolleres/oppgraderes
til brannkrav F30s
Gjenbruk av
eksisterende
1010
H1600.3
(10x21M)
H1600.2
10x21M
Eksisterende
90
H1600.1
10x21M
1010
1513
126
3982
1950
Eksisterende
glassvegg i
eksisterende posisjon
1010
1500
1049
90
1010
Korridor
H1600
F30s
1010
1087
Garderobe H
H1630
2010
H1900.1
(12+8)x21M
R'w 37dB
Kortleser
R'w 34dB
2050
100
Tavle/skjerm
Kontroll
H1722
324
Rw 33dB
H1616.1
(10x21M)
Bagasje-scanner
Bagasje-scanner
2435
IO-rom
H1615
IKT
H1641
1010
RS
H1640
90
R'w 44dB
313
H1700.8
10x21M
Rw 27dB
Draktinnlevering
H1843
50
Skranke innlevering av drakter
101
103
1010
H1720.1
10x21M
R'w 24dB
1010
1010
102
E30
50
613
H1710.2
10x21M
50
50
Ankomst
H1840
100
R'w 44dB
R'w 24dB
1010
500
106
90
Plasseres i
eksisterende
utsparing
V1
11x15M
BH=900 mm
IV4
1010
Plasseres i
eksisterende
utsparing
VF
H1841
Nedsenket matte
Rw 41dB
IV4
Eksisterende glasseksjon i eksiste
Rw 41dB
1210
546
1907
Plasseres i
eksisterende
utsparing
Eksisterende glasseksjon i eksisterende posisjon
2963
11x15M
BH=900 mm
Rw 41dB
Rw 41dB
Utvendig
solavskjerming
V1
V1
11x15M
11x15M
BH=900 mm BH=900 mm
205
204
Utvendig
solavskjerming
H1844.1
12x21M
GV - H1800
2700
Rw 41dB
Skraperist
H1841.2
Utskifting av eksisterende
port med ny port i samme
posisjon og dimensjoner
H1710.3
Port
K
og overfelt
Se ENZV-A-H041
(Oppriss glassparti mot flysiden)
1324
Eksisterende
12x12M
Eksisterende
12x12M
4800
Skraperist
V12
V11
1324
Eksisterende
5x28M
X176
4800
J
Ny glasseksjon med samme dimensjoner, farger
og materialer som eksisterende
Se ENZV-A-H041 (Oppriss glassparti mot flysiden)
Luke Ei60
Skraperist
X172
4800
I
2922
X112
ENZV-E-301