INNLEGG 02.02.2012. Mitt navn er Ståle Valø og jeg jobber hos Kosbergs Arkitektkontoret hvor jeg har vært ansatt i snart 18 år og tilsammen har jeg snart 35 års fartstid i bransjen. Jeg har tidligere også jobbet son byggesaksbehandler både i Molde kommune og Vestens kommune, så jeg kjenner litt til denne siden av saken også. Først vil jeg benytte anledningen til å takke for innbydelsen og gi ros til tiltaket, og håper på at "noe godt" kommer ut av dette møtet. En vesentlig del av jobben min er forholdet til offentlige etater som kommuner, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, sivilforsvaret osv. Temaet for mitt innlegg er "byggesaksbehandling - er det behov for endringer?". Vel, vi får se til slutt om jeg kommer frem til noe svar. Først litt historie, kortversjon. Den gang jeg jobbet som saksbehandler ble det i større byggesaker levert arkitekttegninger, RIB tegninger, statiske beregninger, ventilasjonstegninger og brann tegninger. En vesentlig del av saksbehandlingen var å vurdere denne dokumentasjonen: plassering på tomten, planløsninger, arkitektur, branntekniske løsninger osv. Det ble ikke lagt så stor vekt på hvem som skulle prosjektere eller utføre tiltaket, en ansvarshavende var tilstrekkelig. Når igangsettingstillatelsen var gitt, ble bygget satt ut i terrenget av kommunen. I byggeperioden utførte kommunen bygningskontroll, minimum ved brukstillatelse eller ferdigattest. Eventuelle mangler og feil som ble påvist ble anmerket og krevd utbedret. Så fikk vi en periode som man kan kalle en glidende overgang til noe nytt, vi fikk begreper som forhåndskonferanse, rammesøknad, ansvarlige foretak, sentralgodkjenning, søknad om lokal godkjenning, gjennomføringsplan, samsvarserklæring, kontrollerklæring osv. Mange nye skjema. Vi fikk korrigerte forskrifter og veiledninger, godkjenningskatalog, ny godkjenningskatalog..... Så forsvant hele katalogen..... Til slutt ente vi opp med et nytt regime... Ny plan og bygningslov... Og etterhvert nye forskrifter og veiledninger. Nå skulle kun arkitekttegninger være med søknaden ved siden av alle skjemaene. Kommunen overlot til tiltakshaver å sørge for utsetting av bygget og offentlig bygningskontroll forsvant og ble erstattet av lovpålagt egenkontroll. Dette resulterte i lengre saksbehandlingstid og høyere gebyrer. Selv om, etter min mening, saksbehandlingen i dag vesentlig består av det jeg kaller skjemakontroll. Dette begrunner jeg med at de fleste manglene i en byggesak er feil utfylte eller manglende skjema. Det må innrømmes at skjemaveldet har blitt komplisert, selv vi som holder på med dette nesten daglig, gjør feil. For ikke å snakke om de firmaene som fyller ut nødvendige skjema sjeldnere... Noen har ikke peiling på hva de signerer på og hvorfor. Har dette ført til bedre bygg og mindre byggefeil? Etter min mening nei. Men en ting er sikkert; det har medført merkostnader for byggherren. Og mer kommer, etter 1. juli i år kommer uavhengig kontroll, og hvem må betale det..... Byggherren. Det blir spennende å se hva det fører med seg. Jeg må si at vi stort sett har et godt forhold til kommunene rundt om kring og opplever de som greie samarbeidspartnere med positive innstillinger. Men av og til kan det virke som om behandlingen av en byggesak er avhengig av hvilken saksbehandler tiltaket får. Noen kan oppleves mer "pirkete" enn andre, og av og til kan det virke som om det letes etter feil i byggesaken, kanskje for å vinne tid og mer gebyr. Tilgjengelig behandlingstid starter på nytt dersom det er mangler i søknaden. For eksempel kreves det mer tegninger begrunnet med at arealet må kontrolleres. Dette danner jo grunnlag for gebyrer og kommunale avgifter. Men arealet er jo oppgitt i søknaden, er ikke det godt nok? Stoles det ikke på søkeren? I små byggesaker kan dette påføre tiltakshaver enda mer kostnader, vi og vil jo ha betaling for det vi gjør vi også. Litt om Rutiner. Vi har opplevd byggesaker som vi har sendt til kommunen pr e-post "har blitt borte". Når vi har etterlyst ett svar har vi måtte sende saken på nytt. Saker som har blitt liggende på grunn av at en saksbehandler er syk eller har ferie, eller at en annen etat ikke har svart selv om svarfristen er overskredet. Er ikke kommunen pålagt å ha kontrollrutiner som fanger opp slikt på lik linje med oss? Etter min mening henger ikke det offentlige kravet til gangen i en byggesak med utviklingen i dagens byggearbeider. Ting er ikke ferdig prosjektert, når igangsettingssøknaden må sendes. Detaljprosjekteringen skjer mer eller mindre parallelt med byggearbeidene i større tiltak i dag. Tid er penger ... I alle fall for en byggherre. Prosjekteringstiden ansees som en del av byggetiden og må være så kort som mulig. Derfor kan det av og til være med en snev av dårlig samvittighet det skrives under på en samsvarserklæring for ferdig prosjektert. Den som ikke gjør dette og derved forsinker prosjektet, får i alle fall ikke neste jobb. Søknad om brukstillatelse for eksempel kan ikke påføres at for eksempel brannalarmanlegget blir oppkoblet før bygget tas i bruk, nei, alt må være ferdig før søknaden blir sendt. Stoler man ikke på at det blir gjort? Om man skriver under på at det skal gjøres eller er gjort er vel egentlig samme sak, det kontrolleres jo ikke. Skal man følge forskriftene til punkt og prikke kan dette føre til at bygget blir stående tomt i et par uker inntil brukstillatelse eller ferdigattest er gitt.... Det blir dyrt.... For byggherren. At det er behov for endringer tror jeg det er, i alle fall en tilpassing eller justering må til. Skjemaveldet er vel kommet for å bli så det må vi bare leve med. Selve lovverket får vi gjort lite med. Det er det sentrale myndigheter som bestemmer og det må vi forholde oss til uansett hvilken side av bordet vi sitter på. Det er likevel et par ting jeg mener vi må sette fokus på: 1. Lik behandling og likt dokumentasjonskrav uavhengig av saksbehandler 2. Saksbehandlingstiden må reduseres. De tidsfrister som er satt må oppfattes som absolutt maks grenser ikke som tilgjengelig behandlingstid. Dette er den viktigste utfordringen slik jeg ser det. 3. Videre må det være mulig å bruke en viss grad av fornuft og vurdering i hver enkelt byggesak. Man må videre skille mellom størrelsen på prosjektet når man setter krav til den dokumentasjonen som kreves. Ståle-Jakob Valø