Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012
Rapport-nr.: 14/2013 22.03.2013 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Sluttrapport Statens landbruksforvaltning Rapport: Avdeling: Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Sluttrapport Avdeling Ressurs og areal Dato: 22.03.13 Ansvarlig: Seksjon miljø og klima Bidragsytere: Rapport-nr.: 14/2013 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 1 Statens landbruksforvaltning Forord Nasjonalt beiteprosjekt ble etablert etter vedtak i jordbruksoppgjøret 2008 og senere forlenget fram til utgangen av 2012. Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av representanter for avtalepartene, Norsk sau og geit og Direktoratet for naturforvaltning. Styringsgruppen har vært ledet av Christian Rekkedal, landbruksdirektør i Sogn og Fjordane. Statens landbruksforvaltning har vært sekretariat for prosjektet. Styringsgruppen legger med dette fram sin sluttrapport. Oslo 22.03.2013 2 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Innholdsfortegnelse Forord......................................................................................................................................................2 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3 Sammendrag ...........................................................................................................................................6 1 Bakgrunn, mandat og arbeidsform ..................................................................................................8 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................................8 1.2 Mål og mandat...............................................................................................................................8 1.3 Tolkning av mandat, avgrensninger og prioriteringer ...................................................................9 2 Utvikling av sauehold og tap på beite ............................................................................................11 2.1 Antall dyr på beite .......................................................................................................................11 2.2 Tap av sau på beite ......................................................................................................................12 3 Oversikt over aktiviteter og tildelinger..........................................................................................15 4 Forsterket tilsyn ...............................................................................................................................17 4.1 Nord-Trøndelag ...........................................................................................................................17 4.2 Møre og Romsdal - kartlegging av tapsårsaker ...........................................................................17 4.3 Konklusjoner forsterket tilsyn og kartlegging av tapsårsaker 2007-2009 ...................................19 5 Fylkesvise prosjekter i Nasjonalt beiteprosjekt ............................................................................20 5.1 Akershus – elektronisk overvåking .............................................................................................20 5.2 Hedmark - beiteprosjekt ..............................................................................................................20 5.2.1 Vingelen prosjektet............................................................................................................20 5.2.2 Findmysheep .....................................................................................................................21 5.2.3 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet: ........................................................22 5.3 Oppland - beiteprosjekt ...............................................................................................................22 5.3.1 Elektronisk overvåking – radiobjeller og merkesavlesere .................................................22 5.3.2 Planverk for beitelag .........................................................................................................23 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 3 Statens landbruksforvaltning 5.3.3 Organisering av beitelag ....................................................................................................23 5.3.4 Gjerding – veiledning i gjerdeprosesser ............................................................................24 5.3.5 Beiteressurskartlegging .....................................................................................................24 5.3.6 Informasjonsarbeid ............................................................................................................24 5.3.7 Vurderinger fra styringsgruppen i Oppland.......................................................................25 5.3.8 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet. ........................................................26 5.4 Buskerud – elektronisk overvåking .............................................................................................26 5.5 Aust-Agder - sauebeiting og flått ................................................................................................27 5.6 Vest-Agder – ny giv i saueholdet ................................................................................................27 5.7 Hordaland – fokus på tap og tapsårsaker.....................................................................................28 5.8 Sogn og Fjordane – fokus på tap og tapsårsaker .........................................................................29 5.9 Møre og Romsdal - beiteprosjekt ................................................................................................29 5.9.1 Nofence, elektronisk gjerde ...............................................................................................30 5.9.2 ”Hotspots av flått på vårbeiter ...........................................................................................30 5.9.3 Kartlegging av verdifulle beiter i Møre og Romsdal .........................................................30 5.9.4 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet .........................................................31 5.10 Sør-Trøndelag – elektronisk overvåking. ..........................................................................31 5.11 Nord-Trøndelag - beiteprosjekt .........................................................................................32 5.12 Nordland – elektronisk overvåking ...................................................................................32 5.13 Troms – beiteprosjekt ........................................................................................................32 5.14 Troms og Finnmark – Leve i naturen ................................................................................33 6 Sykdommer ......................................................................................................................................34 6.1 Flått og flåttbårne sykdommer 2010 ...........................................................................................34 6.1.1 Kartlegging av flått og flåttbåren agens (beiterisikovurdering) ........................................34 6.1.2 Reduksjon av tap pga. flåttbåren sykdom..........................................................................34 6.1.3 Videreføring i forskningsprosjektet Tickless ....................................................................35 4 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 6.2 Alveld ..........................................................................................................................................35 7 Utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr - evaluering............................................................38 7.1 Formål og omfang .......................................................................................................................38 7.2 Forvaltning og drift av utstyret....................................................................................................38 7.3 Kostnader ....................................................................................................................................38 7.4 Evaluering ...................................................................................................................................39 8 Erfaringskonferanser ......................................................................................................................43 9 Styringsgruppens vurderinger og tilrådinger ...............................................................................44 9.1 Forsterket tilsyn ...........................................................................................................................44 9.2 Elektronisk overvåkingsutstyr .....................................................................................................44 9.3 Sykdommer .................................................................................................................................46 9.4 Planlegging og organisering av utmarksbeiting ..........................................................................47 9.5 Andre prosjekter rettet mot husdyr- og beitebruk .......................................................................49 9.6 Samlet vurdering og perspektiver videre ....................................................................................49 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 5 Statens landbruksforvaltning Sammendrag Nasjonalt beiteprosjekt (beiteprosjektet) har vært gjennomført i perioden 2009-2012. Formålet med prosjektet har vært å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. I perioden er det over jordbruksavtalen stilt til sammen 22 mill. kr til disposisjon for gjennomføring av prosjektet. Forut for beiteprosjektet var det i 2007 og 2008 gjennomført et prosjekt med forsterket tilsyn i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Dette prosjektet ble sluttført i 2009 innenfor beiteprosjektet og er derfor også omtalt i denne rapporten. Et eget utredningsoppdrag på radiobjeller som ble gitt i jordbruksoppgjøret i 2010 ble også inkludert i beiteprosjektet. Beiteprosjektet har vært ledet av en styringsgruppe med representanter for avtalepartene, Norsk sau og geit og Direktoratet for naturforvaltning. Statens landbruksforvaltning har vært sekretariat for prosjektet. Prosjektet er i stor grad gjennomført ved at fylkesmennene har initiert og ledet eller administrert fylkesvise delprosjekter. Tap av sau og lam har siden 2000 vært i overkant av 6 prosent årlig. På åttitallet lå tapene på rundt 4 prosent. Dette har vært et viktig utgangspunkt for beiteprosjektet og en stor del av aktivitetene som er iverksatt gjennom prosjektet har vært utprøving av tiltak som direkte eller indirekte vil kunne ha tapsforebyggende effekter og bidra til bedre dokumentasjon av tap. Fredet rovvilt er en vesentlig årsak til tap på beite i enkelte områder. De samlede tapstallene varierer imidlertid mellom fylker, kommuner og beiteområder og det er i noen områder også høye tap på grunn av f. eks. sykdom og dårlige beiter. Prosjektet har derfor også hatt en mer generell målsetting om bedre sauehold. Videre skulle prosjektet i henhold til mandatet (brev fra Landbruks- og matdepartementet av 07.11.2008) bidra til ”regionale tilpasninger for å stimulere til mer rasjonell bruk av de samlede beiteressursene innenfor mer forutsigbare rammevilkår, herunder tradisjonelle utmarksbeiter og prioriterte kulturlandskapsområder”. En del av beiteprosjektets aktiviteter har på denne bakgrunnen vært rettet mot sauehold og beitebruk i et bredt perspektiv. Innenfor prosjektet ”Forsterket tilsyn”, som ble gjennomført i perioden 2007-2009, ble det gitt støtte til en vesentlig økning av tilsynet i beitesesongen der hovedformålet var å redusere tapene. Dette forsøket ga ikke resultater i samsvar med forventningene. Styringsgruppen oppsummerte dette slik i beiteprosjektets rapport for 2009: Beitegruppa anbefaler ikke å videreføre ordningen tilskudd til beitelag for forsterket tilsyn i 2010. Det har ikke gitt resultat som kan forsvare ressursbruken. Et hovedelement i beiteprosjektet har vært utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr for dyr på beite. Prosjektet har gitt støtte til innkjøp av radiobjeller, lammenoder og merkesavlesere som er prøvd ut i utvalgte besetninger og beitelag i fylkene. Utprøvingen har vært evaluert av Trøndelag Forskning og Utvikling ”TFoU” i 2009, 2010 og 2011 (egne rapporter fra TFoU). Utviklingen av elektronisk overvåkings-utstyr er fremdeles i en tidlig fase og det har vært en del tekniske problemer med funksjon i utprøvingsperioden. Videre er bruken av radiobjeller og lammenoder begrenset til områder med relativt god mobildekning. Med disse forbeholdene viser evalueringene likevel at elektronisk overvåkingsutstyr har potensial som verktøy for en god og effektiv beitebruk og antakelig også noe reduserte tap. Den direkte tapsreduserende effekten er begrenset, men utstyret kan ha en forebyggende tapsreduserende effekt og også ha mer sekundære og langsiktige effekter som innvirker på hvordan beitebruken blir planlagt og organisert. Slik sekundære effekter øker etter alt å dømme når brukernes erfaring med utstyret øker. Det er forholdsvis stor enighet blant brukerne om at utstyret bidrar til lettelser i arbeid med tilsyn og sanking. 6 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Produsentene av utstyret arbeider videre med de tekniske utfordringene. Det er også under utvikling et GPS-basert system, Findmysheep, som kan vise seg å bli et godt alternativ i de relativt store beiteområdene som har dårlig eller ingen mobildekning. Ettersom kostnadene ved innkjøp av utstyret, med unntak av merkesavlesere, er høye sett i forhold til lønnsomheten i sauenæringen tilrår styringsgruppen at ordningen med investeringsstøtte til innkjøp av slikt utstyr videreføres. Søknader om tilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr må prioriteres regionalt/lokalt og vurderes ut fra flere forhold opp mot andre investeringsformål knyttet til utmarksbeite. Disse vurderingene foretas av fylkesmannen i henhold til forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder. Beiteprosjektet har hatt relativt omfattende aktiviteter og tiltak rettet mot sykdommer på sau. Sykdommene sjodogg og alveld har stor økonomisk betydning i kystfylkene og betyr også mye for dyrevelferden. Med finansiering fra beiteprosjektet ble det gjennomført beiterisikovurdering og utprøving av forebyggende tiltak mot den flåttbårne sykdommen sjodogg i Møre og Romsdal i 2010. Bl.a. på bakgrunn av dette forsøket fikk Bioforsk innvilget et fire-årig forskningsprosjekt rettet mot flåttbåren sykdom (Tickless) fra 2011. Når det gjelder alveld har beiteprosjektet bidratt til økt innsats for å finne årsaken til sykdommen. Dette arbeidet, som har vært ledet fra Universitetet i Oslo med en rekke forskere involvert, har resultert i funn av sannsynlig nytt årsaksforhold til sykdommen. Dette gir nye muligheter for å finne forebyggende tiltak og kan bety mye for saueholdet på Vestlandet. Det er derfor etter styringsgruppens oppfatning avgjørende at dette arbeidet blir videreført. Et annet viktig arbeidsområde for beiteprosjektet har vært planlegging og organisering knyttet til beitebruk. I Vingelen i Tolga kommune har det vært gjennomført omorganisering av utmarksbeitene og etablering av nye beitelag. Dette er fulgt opp med investeringer i beiteområdene, bl.a. et lengre sperregjerde. Prosessen har involvert en rekke grunneiere og beitebrukere og har vært tid- og ressurskrevende. I Oppland er det gjennomført et prosjekt i noen pilotområder der det har vært fokus på planleggingsprosesser, organisering og gjerdekonflikter. Det er utført et omfattende informasjonsog rådgivningsarbeid innenfor prosjektet som til dels også har strukket seg ut over fylkets grenser. Styringsgruppen vurderer dette som svært godt gjennomførte prosjekter og mener at det må legges til rette for videreføring og at tilsvarende prosjekter og prosesser kan gjennomføres også andre steder. På grunn av de store strukturendringene er det stort behov for dette. Det understrekes fra disse prosjektene at det er viktig også å ivareta andre brukergruppers interesser i utmark når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak i tilknytning til beitebruken. Beiteprosjektet har også bidratt til å finansiere arbeid med tapsforebyggende tiltak i beitelag og enkeltbesetninger, samt andre tiltak rettet mot sauehold og beitenæring enn de som er nevnt ovenfor. Styringsgruppens vurderinger og tilrådinger er omtalt nærmere i kap. 9. Nedenfor er styringsgruppens konkrete forslag til jordbruksforhandlingene 2013 oppsummert: Det bør avsettes betydelig økt ramme til ordningen med tilskudd til tiltak i beiteområder, på følgende grunnlag: • Generelt behov for økte investeringer i tilknytning til strukturendringer og endret bruk av utmarksbeitene • Behov for investeringer i elektronisk overvåkingsutstyr • Økt behov for å gjennomføre planleggings- og tilretteleggingsprosjekter knyttet til planlegging og organisering av beitebruken. Det foreslås videre å avsette midler til pilotprosjekter der beitebruk, gjengroing, biologisk mangfold og evt. kulturminnevern ses i sammenheng knyttet til bestemte områder. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 7 Statens landbruksforvaltning 1 Bakgrunn, mandat og arbeidsform 1.1 Bakgrunn Tap av sau og lam på beite har siden 2000 vært i overkant av 6 prosent årlig. På åttitallet lå tapsprosenten på rundt 4 prosent. (Kilder: Organisert beitebruk, rovvilterstatning). Tap på beite har sammensatte årsaker, men kan deles i hovedkategori tap til fredet rovvilt, sykdom og ulykker. Beitenæringen har i tillegg flere utfordringer knyttet til lønnsomhet og strukturendringer. Arbeid med slipp, tilsyn og sanking utgjør vesentlige kostnader ved å ha dyr på beite. En utvikling mot færre beitebrukere og høyere gjennomsnittsalder bidrar ytterligere til dette. Tidligere beitearealer gror igjen og det oppstår i større grad enn tidligere interessekonflikter mellom beitebruk og andre hensyn som rovdyr og turisme. Dette er trender som tilsier behov for bedre tilsyn med dyra, mer styrt beiting til utvalgte arealer og mer hensiktsmessig organisering av beitebruken. Næringa har ikke nok informasjon om og dokumentasjon av årsakene til tap av dyr som beiter i utmark. Det kan være vanskelig å slå fast tapsårsakene fordi mange dyr ikke blir funnet, mens andre blir funnet for sent til å fastslå tapsårsak. Det har vært et ønske fra forvaltning og næring om å vite mer om hva tapene av dyr på utmarksbeite skyldes, for å kunne sette inn tiltak for å redusere tapene. I 2006 ble det bestemt å gjennomføre et prøveprosjekt i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag med tilskudd til utvalgte beitelag for å gjennomføre ekstra tilsyn av dyr på utmarksbeite. Pilotprosjektet ble gjennomført 2007 og 2008. Nasjonalt beiteprosjekt (beiteprosjektet) ble vedtatt i jordbruksoppgjøret 2008 senere forlenget til et fire-årig prosjekt i perioden 2009-2012. Pilotprosjekt for økt tilsyn på utmarksbeite som var gjennomført i 2007 og 2008 ble inkludert i prosjektet. Et prosjekt for utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr (radiobjeller), som opprinnelig var gitt som et eget utredningsoppdrag til SLF, ble inkludert i beiteprosjektet fra 2010. 1.2 Mål og mandat Beiteprosjektets mål har vært å bidra til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite gjennom effektiv/rasjonell beitebruk med sikker produksjon av god kvalitet innenfor forutsigbare og langsiktige rammebetingelser. Mandat for beiteprosjektet, gitt i brev av 07.11.2008 fra Landbruks- og matdepartementet: 8 • Gruppen skal foreslå opplegg for forsterket og mer systematisk tilsynsopplegg som gir god kontroll med beitedyra, bedre dokumentasjon, og grunnlag for tidlige tiltak for å avverge eller begrense skader eller tap. Erfaringene fra pilotprosjektet Forsterket tilsyn 2007-2008 utgjør en viktig del av grunnlaget for Beiteprosjektet. • Gruppen skal utarbeide forslag til opplegg for tilskudd som bidrar til en saueproduksjon med mer effektiv/rasjonell utnyttelse av beiteressursene, effektiv infrastruktur og samarbeid, bedre dokumentasjon av forhold på utmarksbeite, sikring av dyrevelferden og reduserte tap på beite. Ordningen skal gjelde fra beitesesongen 2009. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning • Gruppen skal se på gjeldende organisering av beitebruken, herunder bedre opplegg for valg/utnyttelse av beiteområder og optimalisering av tidspunkt for slipp og sanking, og komme med forslag til mer effektiv organisering/-samarbeidsformer, opplegg for bedre dokumentasjon av forhold på utmarksbeite, herunder tapsårsaker og faktisk bruk av beiteområdene. • Prosjektet skal gi rom for regionale tilpasninger for å stimulere til mer rasjonell bruk av de samlede beiteressursene innenfor mer forutsigbare rammevilkår, herunder tradisjonelle utmarksbeiter og prioriterte kulturlandskapsområder. Samtidig med at beiteprosjektet ble etablert ble det også etter vedtak i jordbruksforhandlingene nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede bruken av radiobjeller. Denne utredningen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen er gitt følgende oppdrag før jordbruksforhandlingene 2010: • gå gjennom erfaringene med radiobjeller på beitedyr, • foreslå opplegg for hvordan radiobjeller kan utnyttes i norsk beitenæring, • vurdere finansiering og muliggjøring av allmenn bruk, • vurdere forhold til markedsaktører/leverandører, • foreslå hvordan økt bruk av radiobjeller bør/kan organiseres/driftes, • levere innstilling innen 1. mars 2010. Arbeidsgruppa for radiobjeller besto av Finn Erlend Ødegård (Norges Bondelag), John Petter Løvstad (Norges Bonde- og småbrukerlag), Per Finset og Frode Lyssandtræ (Landbruks- og matdepartementet). Christian Rekkedal var sekretær for gruppa (for Statens landbruksforvaltning). Radiobjellegruppa hadde to møter (06.01.2010 og 08.03.2010), derav et sammenslått møte med beiteprosjektet der både beiteprosjektet og radiobjelleutredningen var tema. Etter dette har radiobjellegruppas arbeid vært en del av Nasjonalt beiteprosjekt Beiteprosjektet har vært ledet av ei styringsgruppe oppnevnt av LMD. Gruppen har hatt følgende sammensetning: Christian Rekkedal (Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane, leder), Per Finset (Landbruks- og matdepartementet), John Petter Løvstad (Norsk Bonde- og Småbrukarlag), Finn Erlend Ødegård (Norges Bondelag), Lars Erik Wallin (Norsk Sau og Geit), Knut Morten Vangen/Marit Gystøl (Direktoratet for naturforvaltning). Anne Kjersti Narmo,Turid Vollmo, Lajla Tunaal Wright og Carl Erik Semb (Statens landbruksforvaltning) har etterfulgt hverandre som sekretær for gruppa. Beitegruppa har hatt åtte møter (10.12.2008, 28.01.2009, 18.02.2009, 18.01.2010, 08.03.2010, 16.02.2011, 02.12.2011, og 18.03.2013). 1.3 Tolkning av mandat, avgrensninger og prioriteringer Gruppa har vært enige om å tolke mandatet bredt. Dette innebærer bl.a. at prosjektet kan omfatte andre tiltak enn tilsyn. I tillegg bør alle tiltak i prosjektet vurderes ut fra et ”før - under - etter beiteperioden” Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 9 Statens landbruksforvaltning – perspektiv. Tiltak i prosjektet bør også samordnes med tiltak innenfor Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning, jf sykdom og rovvilt. Første kulepunkt i mandatet for beiteprosjektet tok utgangspunkt i det eksisterende pilotprosjektet for forsterket tilsyn på utmarksbeite som ble etablert i 2007. Dette prosjektet ble videreført innenfor beiteprosjektet i 2009, men deretter avviklet. I prosjektets rapport for 2009 konkluderte styringsgruppen med at ”Beitegruppa anbefaler ikke å videreføre ordningen tilskudd til beitelag for forsterket tilsyn i 2010. Det har ikke gitt resultater som kan forsvare ressursbruken”. Grunnlaget for denne konklusjonen er omtalt i kap. 4.3 og i kap. 9.1 Aktivitetene i beiteprosjektet ble etter dette rettet mot øvrige deler av mandatet. Tilskuddsordning som nevnt under andre kulepunkt ble etablert på den måten at fylkesmennene ble gitt anledning til å søke midler fra beiteprosjektet. Søknader er deretter årlig vurdert og prioritert for evt. støtte av styringsgruppa. Ved å trekke fylkesmennene aktivt inn i gjennomføringen ble mandatets kulepunkt fire implementert på en hensiktsmessig måte. Det har vært stor regional variasjon i innholdet i delprosjektene. Denne sluttrapporten bygger på tidligere årsrapporter fra prosjektet for 2009 og 2010, rapportering fra de ulike delprosjektene og på evalueringer av utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr i årene 2009, 2010 og 2011 utført av Trøndelag Forskning og Utvikling. I omtalen av de ulike delprosjektene er det gitt mer detaljerte opplysninger om hva som publisert av skriftlig materiale fra delprosjektene. Flere av delprosjektene er ikke avsluttet ved utgangen av 2012. Dette framgår av omtalen av prosjektene og også av styringsgruppens tilrådinger i kap. 9. Det tilrås generelt at delprosjekter som ikke er avsluttet får anledning til å videreføre aktiviteten i 2013. 10 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 2 Utvikling av sauehold og tap på beite 2.1 Antall dyr på beite I tabellene nedenfor vises utviklingen i antall grôvfordyr som det søkes produksjonstilskudd for, henholdsvis totaltall (tabell 1), antall som får beitetilskudd (tabell 2) og antall som får utmarksbeitetilskudd (tabell 3). Beitetilskudd (tabell 2) ble innført fra 2006. Dette er et tilskudd som gis til alle dyr som går på beite, både innmarks- og utmarksbeite, i minst 12 uker. Tabell 1 Utvikling i dyretall (grovfôrdyr) 2000-2012, produksjonstilskudd 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall dyr totalt 3 489 535 3 486 796 3 475 703 3 456 093 3 432 476 3 359 135 3 253 998 3 229 218 3 264 686 3 279 825 3 260 442 3 177 468 Storfe 975 144 959 378 953 976 940 034 932 149 919 163 903 241 889 998 876 434 872 281 862 665 860 965 Sauer og lam 2 412 023 2 423 897 2 421 706 2 416 277 2 398 364 2 337 258 2 246 495 2 235 470 2 284 486 2 303 868 2 294 378 2 214 985 Geiter og kje 73 885 74 143 71 936 71 185 72 710 72 052 71 472 69 452 68 229 67 362 67 074 65 367 Hest 28 483 29 378 28 085 28 597 29 253 30 662 32 790 34 298 35 537 36 314 36 325 36 151 Tabell 2 Utvikling i antall dyr på beite i 12/16 uker 2006-2012, produksjonstilskudd* 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Dyr på beite totalt 2 925 122 2 881 154 2 881508 2 933 301 2 948 911 2 930 845 2 856 496 Storfe 557 776 576 222 581 218 575 443 570 337 564 252 567 690 Sauer og lam 2 279 598 2 209 890 2 202 599 2 259 482 2 279 839 2 268 155 2 193 030 Geiter og kje 66 784 67 897 67 117 65 920 65 168 64 693 62 197 Hester 20 959 27 145 30 574 32 456 33 567 33 745 33 579 *Ny tilskuddsordning for dyr på beite minst 12 uker, uavhengig om beite ligger på innmark eller utmark. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 11 Statens landbruksforvaltning Tabell 3 Utvikling i antall dyr på utmarksbeite i 8 uker* 2000-2012, produksjonstilskudd 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Dyr på utmarksbeite totalt 2 316 600 2 331 100 2 370 300 2 365 300 2 361 900 2 379 700 2 293 179 2 202 451 2 190 238 2 235 719 2 255 232 2 238 421 2 185 303 Storfe 227 400 221 700 224 500 215 600 223 600 239 000 224 516 218 749 223 448 225 632 228 032 231 698 236 649 Sauer og lam 2 013 600 2 036 300 2 073 200 2 078 600 2 067 300 2 067 000 1 997 522 1 914 818 1 900 171 1 943 746 1 960 228 1 941 354 1 886 094 Geiter og kje 69 400 67 200 66 400 65 700 65 200 65 900 63 128 60 319 57 524 57 362 57 523 56 059 53 563 Hester 6 200 5 900 6 200 5 400 5 800 7 800 8 013 8 565 9 095 8 979 9 449 9 310 8 997 Tabell 1 viser at det er jevn nedgang for alle dyreslag utenom hest i perioden 2001-2012. Antall sau og lam varierer, men har gjennomgående falt med om lag 200 000 dyr i perioden fra 2001-2012. Fra 2011 til 2012 har antall sau og lam falt med hele 80 000 dyr, dvs. en reduksjon på om lag 3,6 %. Antall sau og lam på beite (innmark + utmark, tabell 2) har vært forholdsvis stabilt i perioden til og med 2011, men viser også et tydelig fall fra 2011 til 2012. Antall sau og lam på utmarksbeite var svakt økende i perioden 2000-2005. Fra 2006 har antallet variert, men det er også her en vesentlig nedgang fra 2011 til 2012. Andelen sau og lam som får utmarksbeitetilskudd er i 2012 på om lag 86 % av totalt antall dyr. Dette er omtrent samme andel som tidligere år. Også for storfe er det en relativt stor nedgang med om lag 126 000 dyr i perioden (tabell 1), men antall storfe som får beitetilskudd (tabell 2) og utmarksbeitetilskudd øker. Årsakene til dette kan være tilpasninger til varslet krav om beiting for storfe og økning i ammekuproduksjon. 2.2 Tap av sau på beite I tabell 4 er det vist en fylkesvis oversikt over innrapporterte tap av sau og lam på utmarksbeite innenfor organisert beitebruk (OBB) i 2008 og 2012. Om lag 78% av sau og lam på utmarksbeite slippes gjennom OBB. Denne andelen kan variere en del mellom fylkene. Tapsprosent i OBB var i 2008 6,06 %. I 2012 var tapsprosenten 5,77. I mellomliggende år har tapsprosenten vært på rundt 6, 3 %. Ut fra dette nivået har tapsprosenten falt noe i 2012. 2012 var generelt en god beitesesong og tapene har i flere fylker vært lavere enn tidligere uten at det er mulig å si noe sikkert om årsakene til dette. 12 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Tabell 4 Antall sau/lam og tap på beite i organisert beitebruk (OBB). Fylkesvis oversikt 2008 og 2012 2008 2012 Sau + lam på utmarksbeite Tapt sau + lam 483 26 5,38 704 31 4,40 -0,98 Akershus 12 703 732 5,76 12 523 603 4,82 -0,92 Hedmark 107 695 9 730 9,03 101 212 8 492 8,39 -0,64 Oppland 221 821 11 231 5,06 225 322 11 390 5,05 -0,01 Buskerud 85 368 3 402 3,99 84 245 3 634 4,31 +0,32 Vestfold 1 487 121 8,14 * * * - Telemark 46 853 2 630 5,61 41 944 2 280 5,44 -0,17 Aust-Agder 16 084 930 5,78 13 901 1 119 8,05 +2,27 Vest Agder 32 874 1 840 5,60 33 526 1 845 5,50 -0,10 Rogaland 98 470 2 928 2,97 97 698 3 086 3,16 +0,19 Hordaland 123 842 4 161 3,36 123 574 3 552 2,87 -0,49 174 658 9 006 5,16 165 222 6 957 4,21 -0,95 93 784 7 012 7,48 87 001 5 236 6,02 -1,46 111 037 6 900 6,21 112 494 6 506 5,78 -0,43 NordTrøndelag 69 657 7 443 10,69 67 148 6 148 9,16 -1,53 Nordland 160 028 12 336 7,71 159 894 13 457 8,42 +0,71 Troms 110 261 7 827 7,1 105 266 7 839 7,45 +0,35 20 640 1 875 9,08 16 558 1 360 8,21 -0,87 1 487 745 90 130 6,06 1 448 232 83 535 5,77 -0,29 Østfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark SUM * Tap % Sau + lam på utmarksbeite Tapt sau + lam Endring taps % 2008- 2012 Tap % Vestfold har siden 2008 avviklet driftstilskudd til beitelag og leverer ikke lenger statistikk for organisert beitebruk Variasjonene i tapsprosent viser grovt sett samme fylkesvise mønster og variasjon i 2012 som i 2008. Det er stor variasjon mellom fylker. Rogaland og Hordaland har relativt svært lave tap, mens andre fylker som Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark peker seg ut med store tap. I deler av disse fylkene er årsaken etter alt å dømme tap til fredet rovvilt. Tabell 5 viser utvikling i tap og tapsårsaker for sau og lam på landsbasis. Dette er et anslag basert på statistikk for antall dyr som får utmarksbeitetilskudd og tapsprosent for dyr i OBB. Det har i noen sammenhenger, bl.a. i St. meld 9 ”Matmeldingen” vært anslått 0,6 høyere tapsprosent for sau og lam utenfor organisert beitebruk. Dette gir da høyere beregnede tapstall. Denne beregningsmåten har til dels historiske årsaker. Styringsgruppen har ikke gått nærmere inn i grunnlaget for dette, men har valgt å operere med samme tapsprosent innenfor og utenfor organisert beitebruk i tabell 5. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 13 Statens landbruksforvaltning Tabell 5 Utvikling i tap og tapsårsaker, 2007-2012 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Samla tap, 126 569 115 150 122 845 123 298 123 664 108 828 alle årsaker Tal dyr med andre tapsårsak enn freda 66 940 61 520 66 693 67 063 71 950 61 672 rovvilt Omsøkt tap pga 59 629 53 630 56 152 56 235 51 714 47 156 freda rovvilt Erstatta tap pga 39 763 32 235 34 463 32 882 30 350 26 582 freda rovvilt Usemje om freda 19 866 21 395 21 689 23 353 21 364 20 574 rovvilt er årsaka Gjennomsnitt Gjennomsnitt 2007 - 2012 2007 - 2012 tal dyr % av samla tap 120 059 100 % 65 973 55 % 54 086 45 % 32 713 27 % 21 374 18 % Tall for sau og lam på utmarksbeite er fra statistikk for produksjonstilskudd Taps % er hentet fra organisert beitebruk på landsplan (TF 75) Tall for omsøkt og erstattet antall dyr pga fredet rovvilt er hentet fra DN/rovbasen sin nettside. Tabellen viser at samlet tap på grunn av fredet rovvilt har sunket i 2012. Det har i perioden 2007-2012 blitt søkt om rovvilterstatning for i gjennomsnitt 45 % av samlede tap og det har blitt erstattet 27 % av samlede tap. Tap til fredet rovvilt er helt klart en vesentlig tapsårsak i enkelte områder, men tallene viser også at minst 55 % av samlede tap har sin forklaring i andre årsaker enn fredet rovvilt. Når det gjelder tapsårsaker generelt er det ingen endring i prosjektperioden når det gjelder gjenfinning av kadaver og mulighetene for å fastslå tapsårsaker. I Møre og Romsdal ble det gjennomført kartlegging av tapsårsaker i 2007-2009, jfr nærmere omtale i kap 4.2 og styringsgruppens vurderinger av dette i kap. 9.1. Med relativt stor ressursinnsats økte gjenfinning av kadaver noe innenfor dette prosjektet og det var mulig å fastslå tapsårsak hos noe over 50 % av gjenfunne kadaver Styringsgruppen for beiteprosjektet mener likevel at det gjennom utviklingen av elektronisk overvåkingsutstyr og arbeid med tapsårsaker og forebyggende tiltak i flere av beiteprosjektets delprosjekter er lagt et grunnlag for et langsiktig arbeid med å redusere tap og fastslå tapsårsaker. Det er redegjort nærmere for styringsgruppens vurderinger av dette i kap. 9. 14 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 3 Oversikt over aktiviteter og tildelinger Tabell 6 viser årlige tildelingsramme for Nasjonalt beiteprosjekt og hva som er disponert pr. år i beiteprosjektet, inkludert forsterket tilsyn, i perioden 2007-2012. Tabell 6 Tildelinger ramme til Nasjonalt beiteprosjekt og hva som er disponert pr. år i beiteprosjektet, inkludert forsterket tilsyn, i perioden 2007-2012. Mill. kr 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SUM Tildeling til Nasjonalt beiteprosjekt 1,25 4,00 5,50 6,50 5,00 5,00 27,25 Fylkesvise prosjekter 1,25 4,00 5,57 1,98 2,11 4,08 18,99 Utprøving av elektronisk overvåkingsutsyr Evalueringer og konferanser 0,05 0,45 0,55 0.30 1,35 4,03 1,24 0,91 6,18 Tabellen er basert på årlige tildelingsbrev til beiteprosjektet fra LMD og på tildelingsbrevene fra beiteprosjektet til fylkesmennene. Det er investert i elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med utprøving også innenfor tildelingene til fylkesvise prosjekter i perioden 2007-2009, men dette er ikke spesifisert i de årlige tildelingsbrevene fra beiteprosjektet til fylkesmennene. Samlet bruk av midler til utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr er derfor noe høyere enn det som framgår av tabellen. I flere fylker er det også gitt tilskudd fra andre kilder, bl.a. midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-midler) og fylkesmannens skjønnsmidler, til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr. Tabell 7 Tildelinger til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med utprøving, fylkesvis 2010-2012 Tildelinger til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr, fylkesvis 2010-2012 Akershus Hedmark Oppland Buskerud Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Sum Sum fylke 294 375 701 875 1 208 750 218 750 624 375 635 000 641 500 1 256 875 433 750 161 250 6 176 500 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 15 Statens landbruksforvaltning Tabell 7 viser oppsummert hva som er tildelt fylkesvis til investering i elektronisk overvåkingsutstyr i perioden 2010-2012. I tabell 8 er det oppsummert hva som er tildelt til de fylkesvise prosjektene for øvrig. Tabell 8 Tildelinger til fylkesvise prosjekter i perioden 2007-2012, esk. støtte til utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr Fylkesvis prosjekt Hedmark – beiteprosjekt Vingelen prosjektet og regionale konferanser, utviklingsstøtte findmysheep Oppland – beitebruksprosjekt Tiltaksplanlegging, veiledning og kunnskapsformidling for bedre beitebruk. Vegetasjonskartlegging 2012 Aust-Agder - Sauebeiting og flått Sammenhengen mellom sauebeiting, forekomst av flått og flåttbårne sykdommer Vest- Agder - Ny giv i saueholdet Drift av faggrupper, rådgivning og informasjon Hordaland – beiteprosjekt Tapsårsaker og oppfølging av besetninger med store tap Sogn og Fjordane - beiteprosjekt Oppfølging av besetninger med store tap, tapsreduksjon Møre og Romsdal – Forsterket tilsyn 2007-2009 Forsterket tilsyn, kartlegging av tapsårsaker, Møre og Romsdal – beiteprosjekt Kartlegging av tapsårsaker, flåttbårne sykdommer, flått på vårbeite, kartlegging av verdifulle beiter, utviklingsstøtte Nofence Nord-Trøndelag – forsterket tilsyn 2007-2009 Forsterket tilsyn, kartlegging av tapsårsaker Nord- Trøndelag – beiteprosjekt Beiterådgivning, informasjon og beitebruksplan i Skei Troms – beiteprosjekt Styrke beitebruk, planlegging og organisering Troms og Finnmark - Leve i Naturen Konfliktforebyggende tiltak, kurs i felling av rovvilt og kadaversøk Sum Sum 2 180 000 1 872 000 250 000 400 000 400 000 230 000 4 126 000 3 182 000 5 024 000 400 000 330 000 600 000 18 994 000 Økonomi og regnskapsrapportering i beiteprosjektet for øvrig inngår i SLFs årlige statusrapportering for Landbrukets utviklingsfond (LUF) til LMD i forbindelse med jordbruksoppgjøret. 16 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 4 Forsterket tilsyn Pilotprosjektet med forsterket tilsyn ble startet i 2007. En videreføring av pilotprosjektet ble inkludert i startfasen av beiteprosjektet. En kort omtale av innholdet i prosjektet og styringsgruppens vurderinger ved avslutning av prosjektet ved utgangen av 2009 er derfor inkludert i denne rapporten. I beiteprosjektets rapport for 2009 er pilotprosjektet på forsterket tilsyn omtalt mer detaljert. 4.1 Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag omfattet prosjektet 12 beitelag i 2008 og 2009. I 2008 ble det i disse beitelagene gått rundt 1400 dagsverk forsterket tilsyn, mens det i 2009 ble gått 675 dager med forsterket tilsyn. Dette tilsynet kom i tillegg til ordinært tilsyn i størrelsesorden 1400 dager pr sesong. I 2009 ble det lagt vekt på at tilsynet måtte målrettes ytterligere for å bidra til reduserte tap av dyr. Som ledd i dette ble det bruk radiobjeller/lammenoder og saltsteinsavlesere. I tabell 9 er rapporterte dødsårsaker for tapte dyr i deler av prosjektperioden gjengitt. Tabell 7 Rapporterte dødsårsaker for de dyrene som ble funnet i 2008 og 2009 – Nord-Trøndelag 2009 2008 Funnet dyr Sau og lam 376 243 Rovvilt 198 153 Sykdom 8 Dødsårsak Ulykke 7 19 Ukjent/annet 163 71 Rovdyr er den klart største årsaken til tap av dyr i Nord-Trøndelag (bjørn, jerv, gaupe og kongeørn) Det er best dokumentasjon av skadeårsak i områder med bjørn som skadevolder, noe som sannsynligvis henger sammen med høyest gjenfinningsgrad i disse områdene. 4.2 Møre og Romsdal - kartlegging av tapsårsaker I Møre og Romsdal var det i 2007 og 2008 flere beitelag med i pilotprojsektet, mens det i 2009 kun ble gjennomført forsterka tilsyn med 10 besetninger fra 9 ulike beitelag, hovedsakelig besetninger med store tap. Fokus var på lammetap. Det ble i 2009 brukt radiobjeller (totalt 380) og lammemedaljonger (totalt 400) for å kunne lokalisere syke og tapte dyr raskt, slik at det kunne tas prøver av for å avdekke sykdomsårsak. Utstyret, som ble jevnt fordelt på alle besetninger, fungerte ikke som forventet, særlig lammenodene. Det ble derfor ikke funnet kadaver eller syke lam ved hjelp av lammenoder. Tapsprosenten (lam) var svært høy i alle ti besetningene (13,5 – 38,3 prosent). Besetningene ble også valgt ut med utgangspunkt i store tap og der det i 2008 ble påvist en bakterie som forårsaker sykdommen sjodogg. Tapsprosenten som ble målt i utvalgte kontrollbesetninger (besetninger med lave tap i nærheten) og i beitelaget som helhet var gjennomgående lavere enn i forsøksbesetningene. Det er ikke grunnlag for å vurdere om forsterket tilsyn har bidratt til lavere tapsprosent, jf ikke sammenlignbare besetninger over tid. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 17 Statens landbruksforvaltning % lammetap i dei 10 forsøksbesetningane 2007-2009 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2007 2008 2009 Figur 1: Lammetap i utvalgte besetninger og beitelag i Møre og Romsdal 2009 I 2009 var det fortsatt en stor andel av de tapte dyrene som ikke ble funnet igjen, men i 3 årsperioden har imidlertid gjenfinningsprosenten økt jevnt fra 7 prosent i 2007, 9 prosent i 2008 og 14,4 prosent i 2009. Tallene er ikke helt sammenlignbare, siden de i 2007 og 2008 gjelder hele beitelag, mens det i 2009 ble plukket ut 10 besetninger. Gjenfinningsprosenten ligger noe høyere i Møre og Romsdal enn i Nord-Trøndelag. Som tidligere år er det store forskjeller mellom lagene når det gjelder gjenfinningsgrad. % funne kadaver av tapte dyr 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 % funne Figur 2: Gjenfinningsprosent tapte dyr i utvalgte besetninger og beitelag i Møre og Romsdal 2009 18 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning I 2009 ble det utført registreringer og tatt prøver av dyr i de utvalgte besetningene før beiteslipp og etter sanking. Figuren nedenfor viser fastslått tapsårsak på dyrene som ble funnet igjen i 2009 (totalt 53 dyr). Det var ikke mulig å fastslå tapsårsak på rundt halvparten av dyrene som ble funnet igjen. I overkant av 30 prosent er dokumentert tapt pga sykdom, dette gjelder både i 2008 og 2009. Figur 3: Tapsårsaker fastslått på dyr som ble funnet igjen 2009 i Møre og Romsdal 4.3 Konklusjoner forsterket tilsyn og kartlegging av tapsårsaker 2007-2009 Verken i Nord-Trøndelag eller Møre og Romsdal ga de tre årene med forsterket tilsyn grunnlag for å si at forsterket tilsyn slik det ble gjennomført i prosjektet reduserte tapene av dyr på beite. Tapene i Nord-Trøndelag var på henholdsvis 13, 10,7 og 12,7 prosent i de tre årene. I de ti besetningene i Møre og Romsdal hvor det ble gjennomført forsterket tilsyn i 2009 var tapene av lam svært høye, 13,5 – 38,3 prosent Gjenfinningsgraden, dvs. funn av kadavre, økte noe i de årene forsterket tilsyn ble gjennomført. I Nord-Trøndelag var gjenfinningsgraden i 2009 på om lag 12 prosent mot oppunder 8 prosent i 2007. I de ti besetningene i Møre og Romsdal var gjenfinningsgraden 14,4 % i 2009 mot 7 prosent i 2007, men tallene er ikke helt sammenliknbare siden tallene fra 2009 var fra utvalgte besetninger med høye tap. Styringsgruppen for beiteprosjektet konkluderte med at resultatene fra pilotprosjektet på forsterket tilsyn ikke skulle videreføres etter 2009. I kap 8.1 er styringsgruppens vurderinger av dette gjengitt. Det som var utført på kartlegging av tapsårsaker i Møre og Romsdal fikk derimot en oppfølging innenfor beiteprosjektet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjorde bl.a. følgende vurdering vedr. flåttbårne sykdommer i rapporteringen for 2009: Resultata så langt gjer oss enda sikrare på samanhengen mellom flåttoverførte bakteriar, store lammetap og redusert produksjon i form av lågare tilvekst. Dokumentasjonen gjeld dei aktuelle beitelaga i Møre og Romsdal, men det er all grunn til å anta at materialet har generell relevans…. Fylkesmannen pekte videre på betydningen av sykdommen alveld som dyrevelferdsproblem og årsak til økonomiske tap og at arbeid som allerede var igangsatt på denne sykdommen måtte videreføres. Dette ble fulgt opp videre innenfor Nasjonalt beiteprosjekt. I kap 6 er det gitt en særskilt omtale av denne aktiviteten. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 19 Statens landbruksforvaltning 5 Fylkesvise prosjekter i Nasjonalt beiteprosjekt Beiteprosjektet er i hovedsak gjennomført ved at fylkesmennene har initiert og ledet eller administrert delprosjekter i sitt fylke. Gjennomføring og erfaringer fra delprosjektene så langt er derfor omtalt fylkesvis i dette kapitlet. I tillegg til den fylkesvise oversikten er delprosjekter knyttet til sykdommer på sau og evaluering av utprøving av elektronisk overvåking omtalt i egen egne kapitler, henholdsvis kap 6 og kap 7. 5.1 Akershus – elektronisk overvåking Beitenæringen i Akershus har siden 2003 hatt et prosjekt med utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr. I 2010 og 2011 ble det kjøpt inn radiobjeller til dette prosjektet med støtte fra beiteprosjektet via Fylkesmannen. I 2010 deltok i alt 14 besetninger i utprøvingen. I Akershus er det fylkeslaget av Sau og Geit som organiserer og administrerer bruken av elektronisk overvåkingsutstyr. Utprøvingen i 2010 og 2011 inngår i evalueringen av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt i kap 7. Prosjektet har levert egne rapporter om utprøvingen i 2010 og 2011. Disse kan fås fra Akershus Sau og geit, e-post: [email protected] 5.2 Hedmark - beiteprosjekt Innenfor beiteprosjektet i Hedmark er det gjennomført et omfattende prosjekt med omorganisering av utmarksbeitene i Vingelen i Tolga kommune. Prosjektet har videre arrangert en regional beitekonferanse i 2011, 2012 og 2013. Hedmark har også deltatt i utprøvingen av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt nærmere i kap 7. 5.2.1 Vingelen prosjektet Målsettingen for prosjektet i Vingelen har vært å etablere en framtidsrettet organisering og bruk av utmarka, der en legger vekt på å utnytte gode beitekvaliteter, pleie viktige kulturlandskap og skape beitelag med godt samarbeid og gode ordninger knyttet til tilsyn og sanking m.m. Beitebruken i Vingelen er regulert gjennom ”Den endelige ordning for Vingelen sogn” (”Ordningen”), som ble utarbeidet av Tolgen Storskiftekommisjon og vedtatt i 1954. Ordningen gir oversikt over hvilke bruk som er beiteberettiget i de ulike områdene og hvor stort beitebelegg hvert bruk kan beite med. Etter ordningen er hele beitearealet i Vingelen organisert i 11 hamnelag. Gjennom beiteprosjektet er det utarbeidet områdeplaner for flere av hamnelagene i Vingelen. Grunnlaget for områdeplanene er blant annet vegetasjonskartlegging og beitevurdering av hele utmarka i Vingelen som ble gjennomført i perioden 1999-2008. I områdeplanene er det satt opp hvilke tiltak som det kan være aktuelt å gjennomføre framover. Det gjelder tiltak innen infrastruktur i beiteområdene, samferdsel og næringsutvikling, inkludert reiseliv. Områdeplanene vil inngå i en samlet beitebruksplan for området. 20 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Prosjektet har ført til etablering av to nye større beitelag. Dette er ”paraplyorganisasjoner” som omfatter og delvis går på tvers av hamnelagene som er etablert gjennom Ordningen. Universitetet i Oslo har vært engasjert for å vurdere de juridiske sidene ved dette omorganiseringsarbeidet i forhold til Ordningen og har utarbeidet en egen rapport om dette. Rapporten konkluderer med at dersom det er ønskelig med en oppløsning av de gamle hamnelagene har ikke hvert enkelt hamnelag kompetanse til å treffe et slikt vedtak. En formell oppløsning må gå veien om jordskifteretten. Prosjektet har også støttet en mastergradsoppgave i juss med tema mer generelt innenfor rettigheter og plikter når det gjelder gjerder i utmark. Denne oppgaven er utgitt i bokform med støtte fra prosjektet. Områdeplaner og nye beitelag har ført til betydelige endringer i beitebruken i Vingelen. For eksempel er beiteområdene for sau nå flyttet nærmere bygda i forhold til tidligere, noe som blant annet gir forenklinger i arbeidet med tilsyn og sanking. Som følge av omorganiseringene og nye driftsformer (ammeku) er det planlagt sperregjerder i to områder, på tvers av hamnelagene og hver med 30-35 grunneiere. Foreløpig er det investert i sperregjerder (tre-tråders elektrisk gjerde) på i overkant av 25 km i de to områdene. Det arbeides videre i prosjektet med tiltak som skal bidra til å skille ulike typer storfe på beite, eksempelvis er det behov for å skille kastrater fra sinkyr. Dette arbeidet inkluderer tiltak for å skille ut og verne beiteområdet for siste gjenværende seter som er i drift i området. I arbeidet med gjerdetraseene er det tatt hensyn til andre brukergrupper. De nye sperregjerdene kan legges ned om vinteren og traseen brukes til skiløype. Arbeidet med prosjektet har vært komplekst og tidkrevende, med svært mange grunneiere involvert. Fra prosjektet er det understreket at det er nødvendig å ta seg tid med slike prosesser hvis man skal oppnå resultater. Det er også pekt på at det kunne vært et alternativ å kjøre prosessen gjennom jordskifteretten. Fylkesmannen i Hedmark har vært ansvarlig på fylkesnivå for gjennomføring av prosjektet. Rune Granås fra Norsk landbruksrådgivning har vært leid inn som prosjektleder. Det er noe midler igjen av tildelingene fra Nasjonalt beiteprosjekt og prosjektet ønsker å arbeide videre i 2013 blant annet med tiltak for å skille ulike typer av beitedyr bedre. 5.2.2 Findmysheep Det er gitt støtte gjennom beiteprosjektet i Hedmark til utvikling og utprøving av denne teknologien i 2011 og 2012. Findmysheep er en GPS-basert teknologi både ved registrering av posisjon og sending av registrert posisjon. Teknologien er ikke avhengig av mobildekning og vil dermed kunne bli et viktig alternativ for elektronisk overvåking. Findmysheep produserte i 2012 ca 1 500 enheter som ble prøvd ut på sau, storfe, hest og reinsdyr i Hedmark, Sør-Trøndelag og Telemark. Fylkesmannen i Hedmark og Findmysheep har sammen utarbeidet et evalueringsskjema for utprøvingen som vil danne grunnlag for videre utvikling av produktet for sesongen 2013. Det legges stor vekt på brukervennlighet og fysisk utforming. For 2013 er det planlagt en produksjon på ca 3 000 enheter. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 21 Statens landbruksforvaltning 5.2.3 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet: • Årlige rapporter fra Fylkesmannen i Hedmark • Foreløpig rapportering av beiteprosjektet i Vingelen, Norsk landbruksrådgiving 2011 • Oppsummering områdeplaner Vingelen. Norsk landbruksrådgiving 2011 • Ny organisering av beitebruken i Vingelen – ei juridisk vurdering. Katrine Broch Hauge, stipendiat ved juridisk fakultutet, UiO, 2011 • Gjerder i beiteområder. Heidi Anita Skjærvik 2012. Masteroppgave i juss, utgitt i bokform som del av Institutt for privatretts skriftserie. Boken kan bestilles her: http://www.jus.uio.no/ifp/forskning/om/publikasjoner/skriftserien-ifp/utgivelser-fra-nr-1802010/191-skriftserien.html • Endelig rapport fra Vingelen-prosjektet ferdigstilles høsten 2013 5.3 Oppland - beiteprosjekt Beitebruksprosjektet i Oppland ble startet i 2009. Fylkesmannen i Oppland har administrert prosjektet og tilsatt prosjektleder. Prosjektledere har vært Marthe Lang-Ree i perioden 2009-2011 og Marie Skavnes i 2012. Skavnes ivaretar også avsluttende aktiviteter primo 2013. Prosjektet har hatt egen styringsgruppe som har utarbeidet prosjektbeskrivelse med mål og strategier for arbeidet. Ledere av styringsgruppen har vært Kjell Joar Rognstad (tom. feb. 2011) og Gudbrand Johannessen. I tillegg til finansiering av fra Nasjonalt beiteprosjekt har prosjektet fått midler fra fylkesmannen og gjennom FKT-midler. Totalt i prosjektperioden har 60 beitelag og 22 kommuner deltatt aktivt i prosjektet, men alle 125 beitelag og 26 kommuner har vært mottakere av informasjon, erfaringer og resultater fra prosjektet. Prosjektet er avsluttet og har avgitt sluttrapport. 5.3.1 Elektronisk overvåking – radiobjeller og merkesavlesere Prosjektet har satt i gang og fulgt opp bruken av merkeavlesere og radiobjeller på utmarksbeite. Per dags dato er det 28 merkeavlesere i drift, fordelt på fire beitelag. Disse registrerer individnummeret på dyrene, som er innom saltsteinen i avleseren, gjennom elektroniske øremerker. På denne måten får man loggført avlesningstidspunkt for både søyer og lam, noe som gir en oversikt over flokkene i området. Erfaringene fra dette verktøyet viser at man får en mer effektiv sanking og kan bruke mer tid på andre driftsfaktorer i beitebruken, som administrasjon og vedlikehold. Det er lettere å oppdage dyr som er syke eller døde, og loggen gir et bedre grunnlag for å dokumentere tap av sau. Verktøyet har forbedringspotensial når det gjelder teknologi og support, men beitebrukerne er totalt sett fornøyde og har fått større motivasjon gjennom bruken av dette. Utprøvingen av radiobjeller har skjedd gjennom Radiobjelleprosjektet; et samarbeid mellom Beitebruksprosjektet og OSG 1. Antall radiobjeller i prosjektet er per dags dato 2000, fordelt på 133 ______ 1 OSG: Oppland Sau og Geit 22 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning besetninger i 56 beitelag. Radiobjellene mottar GPS 2-posisjon fra satellitter og sender den inn via mobilnettet til brukerens pc, som slik kan følge sporloggen til dyret på kartet. I tillegg til geografisk plassering av dyret får brukeren alarm dersom det beveger seg for lite. Erfaringen viser at både tilsyn og sanking blir mer målrettet og effektivt, og flere dyr har blitt reddet gjennom alarmfunksjonen. Kadaver kan bli funnet mens de fortsatt er ferske, noe som gir bedre dokumentasjon av tap. Kartlegging av beitemønster kan gi verdifull informasjon om beiteområdet og kan gi grunnlag for utrangering av søyer. Utfordringer i bruken av dette verktøyet er varierende batterikapasitet, falske alarmer og store områder med dårlig mobildekning. OSG stiftet i 2012 Oppland Radiobjøllelag som overtar eierskapet til både merkeavleserne og radiobjellene fra 1. januar 2013 og skal drifte og utvikle dette videre. 5.3.2 Planverk for beitelag Gjennom hele prosjektperioden har det vært fokus på planprosesser, der prosjektet har bistått beitelag og kommuner i dette arbeidet. Tre ulike planer har vært tema; tiltaksplan, beredskapsplan og beitebruksplan. En tiltaksplan er et planverktøy for beitelag med opplysninger om antall dyr, planlagte tiltak i beiteområdet og kartvedlegg. En beredskapsplan er en plan over rutiner og varsling ved akutte og uforutsette hendelser i løpet av beitesesongen, og planen bør utarbeides i samarbeid mellom beitelag og kommune. En beitebruksplan utarbeides av kommunen, vedtas av politikerne og skal være et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk. Erfaringene fra dette arbeidet er at planer er med på å synliggjøre verdien av beitenæringa, men utfordringene ligger i å få til aktiv bruk av planene, både i beitelag og i den kommunale driften. 5.3.3 Organisering av beitelag Prosjektet har innhentet erfaringer fra flere beitelag angående organisering og struktur. Med en utvikling i beitenæringa som gir færre brukere og større besetninger, er rasjonell drift nødvendig. Krav til dokumentasjon og tilsyn øker, samtidig som driftsfaktorer som vedlikehold krever mye tid. Samvirkeloven 3 var tema for debatt i 2012, ettersom den medfører at selskap med begrenset ansvar, BA, oppløses 1. januar 2013. De aller fleste beitelag i Oppland er registrert som BA og prosjektet har deltatt i mange møter med tema om alternative foretaksmodeller innen beitenæringa. Prosjektet har også formidlet kunnskap om løsninger for organisering av beitelag, som er opprettet i ulike deler av Oppland. Disse består av tre eksempler: Beitesamlag i paraply-modell (Lesja), beitelag med separate tiltaksdeler (Øyer) og beitelag under avløserlag (Lom og Vågå). Beitelag som er godt organiserte viser seg å ha gode rutiner for tilsyn og vedlikehold, samt satsing på fellestiltak i beiteområdet. Det er lettere å rekruttere medlemmer til styreverv og motivasjonen og samholdet blir større når driften av beitelaget gir gode resultater. ______ 2 GPS: Global Positioning System 3 Samvirkeloven: LOV 2007-06-29-81 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 23 Statens landbruksforvaltning 5.3.4 Gjerding – veiledning i gjerdeprosesser Det er en tendens at gjerder mot utmark mange steder er av dårlig kvalitet eller er manglende. Noe av årsaken til dette er at det blir færre beitebrukere, og landbrukseiendommer som ikke lenger har dyr vedlikeholder ikke sine gjerdestrekninger. I prosjektperioden har Beitebruksprosjektet vært en aktiv pådriver for flere gjerdeprosesser. Bakgrunnen for dette er at uenighet om oppsett av gjerde i beiteområder gir konflikt-situasjoner som går i stå. At prosjektet som en utenforstående kommer inn i et gjerdeprosjekt har vist seg å være nyttig, og hovedoppgavene til prosjektet har vært å avholde informasjons-møter, gi veiledning i valg av trasè og gjerdetype, samt utføre kostnadsberegning. Prosjektet har gjennom disse prosessene erfart at gjerding kan være en krevende prosess som fordrer godt samarbeid, god planlegging og ikke minst at det gis tilskudd til denne typen investeringer. Å bruke god tid i starten av prosessen med god kommunikasjon er essensielt for å få gode og akseptable løsninger blant grunneiere og ulike utmarksnæringer. Et gjerdelag, med formål å etablere og vedlikeholde gjerdet, kan være hensiktsmessig å organisere under et beitelag. Denne organiseringen kan gjøre arbeidet i forkant og det praktiske arbeidet med gjerdingen lettere. 5.3.5 Beiteressurskartlegging Dette punktet har ikke vært en del av prosjektaktiviteten før i 2012. Et areal på vel 2000 km² som ligger ca. 900-1400 moh. mellom Valdres og Gudbrandsdalen ble valgt ut til kartleggingen. Norsk Institutt for Skog og Landskap utførte arbeidet sommeren 2012, basert på satellittdata og et etablert nett av prøveflater med vegetasjonsregistreringer. Rapporten blir ferdig våren 2013 og innholdet vil være statistikk og omtale av vegetasjonstypefordeling, beitegrunnlaget i området og vurdering av gjengroing. Kartleggingen kan bli et nyttig hjelpemiddel for å vurdere hvilke områder som har størst potensial for beitebruk på sikt og styrke grunnlaget for å utvikle en bruk av utmarksbeite tilpasset framtidas landbruk. 5.3.6 Informasjonsarbeid I prosjektperioden har en stor del av arbeidet vært møter og foredrag i alle deler av Oppland, arrangert av både beitelag og kommuner. Tema for disse har i noen tilfeller vært konkrete, som for eksempel veiledning i utarbeidelse av beitebruksplan eller å finne en aktuell gjerdetrasè i et beiteområde. Flere foredrag har imidlertid omhandlet prosjektet i sin helhet med presentasjon av agendapunktene og erfaringer fra disse. Formidling av informasjon ut til beitelag og kommuner har vært omfattende, både gjennom ovennevnte møter, epost, brev og telefon. I 2012 har prosjektleder deltatt i 37 møter. Det at prosjektet har vært sentralt i erfaringsutveksling mellom beitelag i ulike deler av fylket har hatt stor verdi for næringen, ettersom det ikke finnes mange felles fora for slike prosesser ellers. Spesielt har erfaringer fra gjerdeprosjekter og ulike modeller for organisering av beitelag vært til nytte for andre som skal starte opp slike prosesser i sitt område. Resultatene fra prosjektperioden er formidlet til beitelagene og kommunene i Oppland gjennom fire regionmøter, samt utsendelse av den sammenfattede prosjektrapporten. 24 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 5.3.7 Vurderinger fra styringsgruppen i Oppland Styringsgruppen for beitebruksprosjektet i Oppland har i sluttrapporten gitt disse vurderingene. Prosjektet har avdekket et behov i beitenæringen for en faginstans som kan formidle kunnskap, veilede i planprosesser, bidra til løsning i konfliktsituasjoner og ikke minst utveksle nyttige erfaringer. Videre viser erfaringene også viktigheten av dialog og samhandling mellom beitelag og andre utmarksnæringer som skogsdrift, turisme, jakt, fiske og allmenheten. At prosjektet har arbeidet på fylkesnivå har vist seg å være en stor fordel ettersom materialgrunnlaget blir stort og variert, og informasjonsarbeidet når ut til mange. Målene for prosjektet er langsiktige og effektene av disse må måles i et flerårig perspektiv. Rådende landbrukspolitikk og de årvisse jordbruksforhandlingene påvirker også beitebruken i stor grad, i tillegg til rovviltsituasjonen. Men styringsgruppa har gjort en vurdering av de fire delmålene etter prosjektperioden med kommentarer til hvert av disse. 1) Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling for beitebrukerne. Prosjektet har fått tilbakemeldinger om at flere beitebrukere som hadde planlagt å slutte, fortsetter på grunn av økt motivasjon gjennom elektronisk overvåkning og bedret samarbeid innad i beitelaget. Flere beitelag har utarbeidet tiltaksplan, noe som har gitt mer rasjonell drift. Radiobjeller og merkeavlesere har gitt større effektivitet i tilsyn og sanking, som igjen har frigitt tid til vedlikehold og andre oppgaver i beiteområdet. At langvarige konflikter om plassering av sperregjerde mot utmark løses på en god måte gjør hverdagen som beitebruker bedre. Disse positive erfaringene har en klar sammenheng med prosjektets arbeid i perioden. 2) Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi basert på bruk av ekstensiv beitemark. Prosjektet har ikke hatt tilgang til data som slakteresultat og økonomi på besetningsnivå, derfor er det vanskelig å få konkretisert effekter på dette punktet. Det er likevel tydelig at bruk av elektronisk overvåkning, effektivisering av beitelagets struktur og satsing på fellestiltak i beiteområdet gir et godt grunnlag for å bedre den enkelte beitebrukers resultater. 3) Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd ved beitebruk i utmark. Den elektroniske overvåkningen har, som tidligere nevnt, gitt et bedre og mer målrettet tilsyn. Gjennom varslingsfunksjoner har syke dyr og dyr som har sittet fast i gjerder og lignende blitt funnet. Sporlogger har bidratt til å finne lam som har blitt borte fra mor, og dyr som har gått i trafikkfarlige områder har blitt oppdaget. Dette er momenter som helt klart har bidratt til å øke velferden for disse dyrene. Radiobjeller og merkeavlesere har også bidratt til å forebygge rovdyrskader, blant annet gjennom å avdekke uro i flokkene. Samtidig har kadaver blitt funnet ferske gjennom disse verktøyene, noe som har kunnet gi rask fellingstillatelse i de tilfeller årsaken er rovvilt. Overvåking av beitedyr gjør tiltak som tidlig nedsanking og flytting av dyr lettere, noe som kan begrense antall skader ved eventuelle rovviltangrep. 4) Større effekt av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder og kulturlandskap. Prosjektet har i mindre grad jobbet aktivt med dette punktet. Årsakene til dette er sammensatt, men problemstillinger som næringen selv ønsket å oppnå resultater på, som styrket overvåking, organisering av beitelag og gjerdekonflikter, ble prioritert. Økt beiting i visse områder ville også innebære en viss forskyving av dagens beitebruk, noe prosjektet vurderte som ikke helt uproblematisk ut fra gjeldende beiterettigheter. Beiteressurskartleggingen som ble utført sommeren 2012 faller inn under dette delmålet og resultatene fra denne vil gi en bedre kunnskap om beitets kapasitet og kvalitet, stadier av gjengroing i det aktuelle området og hvilke tiltak som kan iverksettes. En aktiv bruk av Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 25 Statens landbruksforvaltning tiltaksplaner i beitelagene vil kunne bidra i dette delmålet, gjennom f.eks. målrettet gjerding og beiteforbedringstiltak. Styringsgruppa mener det bør være en faginstans på fylkesnivå som arbeider fast ut mot beitenæringa med informasjonsarbeid, erfaringsutveksling, veiledning i gjerdesaker og være pådriver i planprosesser. Interessen for prosjektet har vært stor, både fra beitelag og kommuner, og antall henvendelser om veiledning har økt fra år til år i prosjektperioden. Som tidligere nevnt har ikke prosjektet hatt kapasitet til å bistå alle disse, og dette viser at behovet for og ønsket om bistand er stort. Styringsgruppa har erfart at Oppland har en aktiv og dyktig beitenæring som er i stadig fornying, samtidig som tradisjoner holdes i hevd. Men utfordringene er tydelige med tanke på at antall beitebrukere har blitt færre og besetningene større. Manglende gjerdehold, krevende økonomi, rovvilt og større krav til dokumentasjon er også tunge faktorer i dette. Skal fylket fortsatt ha levende bruk av utmarksbeite må beitenæringa ha mulighet til bistand i form av veiledning og tilskudd. Tilskudd til investeringstiltak i beiteområder og RMP er helt nødvendige dersom beitenæringa skal være robust og bærekraftig. Med dette menes satsing på framtidsretta fellestiltak i beiteområdet, som sperregjerder og sankekveer, som kan rasjonalisere og heve kvaliteten på beitebruken. Oppland har hatt en særordning i sitt RMP med tilskudd til vedlikehold av sperregjerder, noe som gir oppsett av slike gjerder et langsiktig perspektiv. Styringsgruppa ser behovet for en revidering av Grannegjerdelova og Beitelova for bedre tilpasning til dagens og framtidas landbruk. Utnyttelse av nye beiteområder har ikke vært berørt i stor grad gjennom prosjektet. Styringsgruppa mener det er viktig at både beitenæringa, kommunene og FMOP jobber videre med dette, særlig med tanke på at man på sikt kan redusere antallet sau på beite i kroniske rovvilttapsområder, og øke sauetallet tilsvarende 5.3.8 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet. • Årlige rapporter fra prosjektet • Modeller for organisering av beitelag. Informasjonsfolder 2012. • Rapport fra beiteressurskartlegging i Oppland 2012. Ferdigstilles våren 2013. • Sluttrapport pr. 28.12.12. Trykket i feb. 2013. Materialet kan skaffes ved henvendelse til Fylkesmannen i Oppland, evt. lastes ned fra www.fylkesmannen.no/oppland. 5.4 Buskerud – elektronisk overvåking I Buskerud deltok Holleia beitelag i utprøving av radiobjeller sesongen 2010. Bakgrunnen for valget av dette beitelaget var at de hadde stabile og høye tap til gaupe og at de hadde forholdsvis god mobildekning i sitt beiteområde. I dette beitelaget ble den tapsreduserende effekten av radiobjellene vurdert som liten, mens muligheten for å dokumentere tap ble vurdert å øke. Fylkesmannen i Buskerud har levert rapport for utprøvingen 19.01.2011. 26 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 5.5 Aust-Agder - sauebeiting og flått I Aust-Agder ble prosjektet ”Sauebeiting og effekt på utbredelsen av flått og flåttbårne sykdommer” startet i 2012. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkemannen, Universitetet i Aust-Agder, Arendal kommune og Agder flått- og viltundersøkelser. Prosjektet har hatt delfinansiering fra Nasjonalt beiteprosjekt i oppstartsåret. Prosjektleder er Hans Birger Nilsen, Arendal kommune. Forekomst av flått og flåttbårne sykdommer på dyr og mennesker er høy på Sørlandskysten. Beiting og annen bruk av utmarksarealene har gått kraftig tilbake og gjengroing er en økende utfordring. Prosjektets mål er å undersøke hvilke effekter beiting av sau vil ha på vegetasjon, flåttetthet og tilstedeværelse av små vertsdyr (smågnagere). Våren 2012 ble det klargjort og gjerdet inn to beiteområder (Nordal og Lofstad), hver med et innfelt referanseområde hvor det ikke skulle beites. På hvert av områdene ble det plassert ut 4 smågnagerfeller på hver av 6 lokaliteter i hhv. Beite- og referanseområde, til sammen 48 feller (12 lokaliteter) på hvert av de to områdene. På hver av de 12 lokalitetene i hvert beiteområde ble det plassert en datalogger som registrerte temperatur og fuktighet hver time gjennom hele sesongen. Områdene ble vegetasjonskartlagt av en botaniker, som kom med forslag om justeringer i beitetid på en lokalitet med sårbare arter. I midten av mai ble det satt ut sau og lam, 7 voksne og 12 lam på Nordal, og 8 voksne og 13 lam på Lofstad. For å estimere flåttetthet ble det gjennomført flagging av flått (fangst av flått) flere ganger i løpet av sesongen, og telt opp flått fra smågnagere. I beiteområdet i Nordal ble det ute i sesongen oppdaget at gjerdet mellom hovedområdet og referanseområdet ikke var tilstrekkelig til å holde alle sauene ute, og enkelte dyr benyttet seg av beiteressursene i referanseområdet. Dette medfører at resultatene fra dette feltet er lite relevante for prosjektet dette året. Det kan også påvirke resultater de nærmeste kommende år. Molekylærbiologiske analyser av flått vil bli foretatt i 2013. Pga. en del oppstartsproblemer vil prosjektet om mulig strekkes over fire og ikke som planlagt tre år. 5.6 Vest-Agder – ny giv i saueholdet Dette prosjektet ble startet opp i 2012 med delfinansiering fra Nasjonalt beiteprosjekt og er tenkt gjennomført over tre år. Prosjektet har som mål å gi ny giv i saueholdet i Vest-Agder gjennom å styrke fagmiljøet, bidra til bedre lønnsomhet, øke produksjonen og redusere tap av dyr på utmarksbeite. Prosjektet tildeles midler gjennom fylkesmannen i Vest-Agder. Prosjekteiere er Vest-Agder Sau og Geit og Norsk landbruksrådgivning Agder. Ove Myklebust er tilsatt som prosjektleder i 50 % stilling. Det viktigste tiltaket i prosjektet er opprettelse og drift av faggrupper for småfè. I 2012 er det etablert seks faggrupper for ulike områder i fylket. I tillegg er det opprettet en egen faggruppe for utegangarsau, en produksjonsform som er i vekst i Vest-Agder. Faggruppene har hele 168 deltakere og det har vært møter i alle faggrupper i 2012 med en rekke forskjellige tema, bl.a. innenfor parasittbehandling, fôring og stell, beitekvalitet og tapsårsaker. Det har også vært arrangert en fagtur for å se på sauefjøs. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 27 Statens landbruksforvaltning Individuell oppfølging er også et viktig element i prosjektet. I 2012 har prosjektleder besøkt 39 gårdsbruk, hvorav 12 har tenkt å begynne med sau og 22 har planer om å renovere eller bygge nytt sauefjøs. Når det gjelder tap skal prosjektet mobilisere beitelagene til å drøfte tapsårsaker og utarbeide handlingsplan og andre forebyggende tiltak ut fra situasjonen i sitt beiteområde. Mattilsynet og prosjektlederen skal følge opp de som har store tap. Arbeidet mot beitelagene er også påbegynt i 2012. Prosjektet har også fokus på investeringer tilpasset drift i ulike skala og organisering og samarbeid i saueholdet. 5.7 Hordaland – fokus på tap og tapsårsaker Beiteprosjektet i Hordaland ble startet i 2011. Hovedmålet for prosjektet er å redusere tap av dyr og forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Nedenfor er prosjektets delmål omtalt med sammendrag av aktiviteter hittil i prosjektet a) Kartlegge tapsårsaker på beitelagsnivå Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant alle beitelag som er bearbeidet av NILF og presentert på fem regionale samlinger b) Følge opp beitelag med store tap Prosjektet har initiert tiltak innenfor sankeproblematikk, holdninger i beitelagene og tilrettelegging for bedre samarbeid og infrastruktur c) Følge opp buskaper med høge tap Mattilsynet har fulgt opp besetninger med store tap og utarbeidet rapporten Tap av lam på beite. Prosjektet har gitt tilbud om gratis parasittprøver, men dette har det vært begrenset respons på. d) Utprøving av radiobjeller i beitelag 103 radiobjeller ble kjøpt inn i 2011 (investeringsmidler?) og er prøvd ut i to sesonger. Det er problemer med mobildekning i flere områder i Hordaland. Der hvor det er dekning er erfaringene med utstyret positive. e) Formidling av informasjon fra prosjektet. Prosjektet gjennomførte fem regionsamlinger høsten 2012. Temaene var resultater fra spørreundersøkelsen (pkt. a), erfaringer med radiobjeller og omorganiseringer i beitelagene som følge av ny samvirkelov. Prosjektet har noe gjenstående midler av det som er tildelt i 2011 og 2012. Det er ønskelig å disponere dette til gjenstående møtevirksomhet innkjøp av overvåkingsutstyr (findmysheep) for utprøving i områder med dårlig mobildekning. Publisert materiale fra prosjektet 28 • Oppsummering av resultater fra spørreundersøkelse i beitelagene. Publiseres på www.fylkesmannen.no/hordaland i 2013 • Tap av lam på beite. Resultat av tilsyn i 52 besetninger i Hordaland. Mattilsynet 2012 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning • Referater fra fem regionmøter i Hordaland oktober 2012 er publisert på fylkesmannens nettsider. • Sluttrapport utarbeides våren 2014 5.8 Sogn og Fjordane – fokus på tap og tapsårsaker Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sammen med Sau og geit, Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget utarbeidet i 2010 en strategi for reduksjon av tap på utmarksbeite der målet er å redusere lammetapet til under 5 % innen 2015. I 2011 startet arbeidet med oppfølging av planen. Prosjektet er et samarbeid mellom næringen, Fylkesmannen, kommunene og Mattilsynet. Det viktigste tiltaket i prosjektet har vært oppfølging av beitelag med store tap. To beitelag ble valgt ut i samarbeid med Mattilsynet. Her har det vært gjennomført fagmøter, fjelldager og direkte oppfølging av enkeltbrukere fra Mattilsynet. I tilknytning til dette er det tildelt investeringsmidler til elektrisk gjerde på to bruk med sikte på å få til et annet beiteopplegg. Tiltakene ser ut til å ha hatt god effekt. Alle medlemmene i de to beitelagene har hatt tilbud om gratis parasittprøver i 2011/2012. Prosjektet har hatt konkurranse for å premiere beitelag med god aktivitet i 2011. Prosjektet har fått tildelt midler fra Nasjonalt beiteprosjekt til kartlegging av beitekvalitet i de to utvalgte beitelagene. Skog og landskap skal utføre dette oppdraget, men kan av kapasitetsgrunner ikke gjennomføre det før i 2013. Prosjektet har også deltatt i utprøving av elektronisk overvåkingsutstyret. Det ble kjøpt inn 175 radiobjeller med midler fra det nasjonale beiteprosjektet i 2010. I tillegg ble det kjøpt 50 bjeller med finansiering fra FKT-midler. Utstyret har vært prøvd ut i to sesonger og erfaringene inngår i evaluering av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt i kap…… I januar 2012 ble det avholdt et seminar om tapsårsaker med godt oppmøte. Skriftlig materiale fra prosjektet: • Årsrapporter for 2011 og 2012 • Sluttrapport utarbeides våren 2014 • Kartlegging av beitekvalitet i to beiteområder vil sannsynligvis bli publisert i egen rapport fra Skog og Landskap i 2014. 5.9 Møre og Romsdal - beiteprosjekt Møre og Romsdal deltok i prosjektet på forsterket tilsyn i 2007 og 2008, jfr. kap 4. Fra 2009 ble beiteprosjektet etablert med et sterkt fokus på sauesykdommene sjodogg og alveld. Det videre arbeidet innenfor sjodogg og alveld er omtalt i kap 6. Prosjektet har i tillegg bidratt til utvikling av elektronisk gjerde (Nofence) og har initiert kartlegging av verdifulle beiter i fylket. I 2012 er det også startet opp et kartleggingsprosjekt av flått på vårbeiter som omtales nedenfor. Utprøvingen av elektronisk overvåkingsutstyr omtales ikke særskilt her, men inngår i omtalen under kap 7. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 29 Statens landbruksforvaltning 5.9.1 Nofence, elektronisk gjerde Hovedprinsippet for Nofence er at GPS-teknologi brukes for å fastslå posisjon til dyret i forhold til en definert ”usynlig” gjerdegrense. Når et dyr nærmer seg denne grensen blir det gitt en lyd fra en klave dyret har rundt halsen. Dersom dyret ikke snur ved lydsignal får dyret et strømstøt fra klaven. Prosjektideen er utviklet av Oscar Hovde Berntsen i Møre og Romsdal over flere år. Fra 2009 har Bioforsk vært engasjert i prosjektet og utviklingsarbeidet har bl.a. fått støtte fra Innovasjon Norge og Forskningrådet.. I 2012 ble det gitt støtte med kr 300 000 fra Nasjonalt beiteprosjekt til utprøving og undersøkelse av dyrevelferdsmessige forhold ved prototypen. Prosjektleder for utprøvingen er Kristin Sørheim, Bioforsk. Utprøvingen i 2012 har ikke blitt gjennomført som planlagt på grunn av forsinkelser i produksjon av prototypen og behov for endringer i systemet. Det har likevel blitt gjennomført et kontrollert forsøk for å plukke ut dyr som synes å ha potensial for å lære systemet. I dette forsøket ble det gjennomført atferdsobservasjoner og tatt prøver av faeces og spytt for kortisolmålinger for å vurdere stressnivået før og under forsøket. Konklusjoner fra forsøket er at det ser ut til å være stor individuell forskjell mht om dyra lærer systemet, men at læringen ser ut vil å være knyttet til et bestemt område. Dermed må det ny opplæring til dersom dyra flyttes til et annet område. Det ser ikke ut til at stress er et problem for de dyra som lærer systemet. Prosjektet ønsker å fortsette og fullføre utprøvingen i 2013 på grunnlag av de midler som er tildelt. Endelig rapport vil bli utarbeidet høsten 2013 i tilknytning til rapportering til regionale forskningsfond. 5.9.2 ”Hotspots av flått på vårbeiter Dette prosjektet ble startet opp i 2012 og ble tildelt kr 200 000 fra Nasjonalt beiteprosjekt. Målet med prosjektet er å identifisere ”hotspots” for flått på vårbeiter og å se på sammenhengen mellom faktorer ved beitet og flåttangrep på lam. Det skal også ses på effekten av å rydde gjengrodd beite på flåttbestand. I 2012 er det totalt registrert forekomst av flått i forhold til vegetasjon (flagging) på 25 ulike vårbeiter/innmarks- beiter i flere områder. Registreringene er gjennomført to ganger på hvert beite med ca. en ukes mellomrom. Videre er det telt flått på ca 500 lam fra de aktuelle beitene. Telling på lam er gjort samme dag som flagging. Datamaterialet er under bearbeidelse. Det arbeides med en vitenskapelig publikasjon fra prosjektet. Planlagte publikasjoner • Bioforsk Rapport om prosjektet, planlagt 2013 • Artikkel i Sau og Geit. 5.9.3 Kartlegging av verdifulle beiter i Møre og Romsdal Dette prosjektet ble startet opp i 2012 og tildelt kr 300 000 fra Nasjonalt beiteprosjekt. Prosjektets mål er å utvikle en metode for å identifisere og sikre bruk av verdifulle beiter i Møre og Romsdal. 30 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Bakgrunnen for prosjektet er behov for å sikre bruk av de beste beitene med minst sykdomsbelastning og hindre gjengroing. Viktige tiltak i prosjektet er utvikling av kartleggings- og klassifiseringsmetode i noen pilotkommuner. Grunnlag for arbeidet er data fra organisert beitebruk, informasjonsinnhenting fra jordbrukssjefer og evt. data fra vegetasjonskartlegging. Prosjektet vil måtte avklare rettighetsforhold og betingelser for utleie av beiter mv. i samarbeid mellom kommune, beitebrukere og rettighetshavere. Prosjektet er ikke gjennomført som planlagt i 2012 og det påregnes videreføring i 2013. Det er startet opp aktivitet i Sunndal kommune og det er pekt ut en rekke problemstillinger det skal arbeides videre med. I diskusjonene er det kommet fram behov for opprettelse av en beitebank der beitebrukere og grunneiere som har ledig beiteareal eller behov for beite kan legge inn info om dette. Prosjektet har i rapporten pekt på behov for tilsetting av en beitefasilitator hos fylkesmannen, f.eks i 50 % stilling. 5.9.4 Rapportering og publikasjoner knyttet til prosjektet • Årsrapporter 2009-2012 • Bioforsk rapport vol. 6 Nr 27 2010. Dette er årsrapport fra Beiteprosjektet i Møre og Romsdal for 2010, men inneholder en grundig redegjørelse for beiterisikovurdering og utprøving av forbyggende tiltak mot flåttbårne sykdommer som ble utført dette året. • Identifying questing ticks hotspots in grazing landscapes in mid-Western Norway, and their relationship to tick infestation of lambs. Vitenskapelig publikasjon planlagt 2013 • Bioforsk Rapport om prosjektet Kartlegging av flått på vårbeiter. Planlagt 2013 • Artikkel i Sau og Geit om flått på vårbeiter. Planlagt 2013 • Diverse publikasjoner vedr. Alveld, se egen publikasjonsliste og kontaktinfo i kap. 6.2 Materialet kan fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal eller Bioforsk. 5.10 Sør-Trøndelag – elektronisk overvåking. Beiteprosjektet i Sør-Trøndelag har vært rettet mot utprøving av radiobjeller. Resultatene av utprøvingen inngår omtalen av evalueringen av elektronisk overvåkingsutstyr i kap 7. Her omtales kort bakgrunnen for Sør-Trøndelags satsing på elektronisk overvåkingsutstyr. I Sør-Trøndelag er det en utfordring å dokumentere tapsårsaker på utmarksbeite. Dokumentasjonen har gått ned de siste årene. Lammeprodusentene opplyser at tilsynet minst er på samme nivå som tidligere. De regner med at årsaken til lav dokumentasjon er at kadaver forsvinner raskere nå, blant annet på grunn av økende bestand av åtselfugler. Lav dokumentasjon og derav følgende lave erstatninger for rovvilt har ført til frustrasjon og økt konflikt mellom beitebrukere og forvaltning. Fylkesmannen har på denne bakgrunn støttet kjøp av radiobjeller både ved bruk av skjønnsmidler, FKT-midler og midler fra Nasjonalt beiteprosjekt. Åtte beitelag i fire kommuner ble med i Nasjonalt beiteprosjekt for utprøving av radiobjeller. Alle ble samlet i et prosjekt i Sør-Trøndelag med styringsgruppe bestående av forvaltning, kommuner, beitelag og næringsorganisasjoner. I tre av kommunene er det kommunen som eier radiobjellene og leier de ut til beitelag. I ett beitelag er det produsentene som kjøper radiobjeller med støtte fra beitelaget. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 31 Statens landbruksforvaltning 5.11 Nord-Trøndelag - beiteprosjekt Nord-Trøndelag har deltatt i prosjektet Forsterket tilsyn (jfr. omtale kap 4.1) og har deltatt i utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt i kap 7. I 2011 ble det startet et nytt beiteprosjekt som har flere elementer og allsidig innretning som retter seg generelt mot beiting og beitebruk. Prosjektledere har i 2011/2012 vært Anders Mona, NLR og Marita Holte fra 2013. Det er nedsatt egen styringsgruppe for prosjektet med representanter fra næring og forvaltning. I tillegg til tilskudd fra Nasjonalt beiteprosjekt får prosjektet støtte fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Et viktig element i prosjektet er markdager der beiting innenfor melkeproduksjon, ammeku og sau er tema. Prosjektleder har også deltatt på andre fagarrangement med innlegg om beiting. Beiteprosjektet har arrangert/deltatt på ca 30 arrangement i 2012. 250-300 personer har deltatt på prosjektets arrangementer. Prosjektet har også holdt to beitekurs. To av markdagene har vært rettet mot beiting av verdifullt kulturlandskap, der det må tas spesielle hensyn i beiteopplegget. Prosjektet arbeider med beitebruksplan for kulturlandskapet i Skei. Som grunnlag for planen ble det i 2012 foretatt vegetasjonskartlegging med bistand fra Skog og landskap. Innenfor prosjektet er det utviklet en norsk versjon av den svenske ”Beteskalender”. Dette er et verktøy for beitestyring, planlegging og dokumentasjon av beitedriften. Kalenderen er utprøvd hos noen brukere og tilbakemeldingene er gode. Prosjektet legger stor vekt på formidling av informasjon og erfaringsutveksling. Det var opprinnelig planlagt avsluttet i 2012, men prosjektets styringsgruppe ønsker å forlenge prosjektet ut 2013 på grunnlag av allerede tildelte midler. 5.12 Nordland – elektronisk overvåking Nordland har via Fylkesmannen deltatt i utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr i 2010 og 2011. Resultater fra utprøvingen inngår i evaluering av elektronisk overvåkingsutstyr som er omtalt i kap 7. 5.13 Troms – beiteprosjekt Prosjektet Utmarka og beitebruk ble tildelt støtte fra Nasjonalt beiteprosjekt i 2012. Det er et prosjekt hvor målet er å styrke beitebruken, bl.a. gjennom beitebruksplaner som en del av kommunens planverk og økt tilslutning til organisert beitebruk. Prosjektet vil også utvikle og gjennomføre et kompetanseprogram rettet mot dyrevelferd, driftsledelse og utnyttelse av utmark. Støtte fra Nasjonalt beiteprosjekt er delfinansiering av prosjektet. Øvrig finansiering kom ikke på plass i 2012, men er nå i orden og prosjektet har startet opp fra årsskiftet 2012/2013. Prosjektledelse er lagt til Trom landbruksfaglige senter. 32 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 5.14 Troms og Finnmark – Leve i naturen Nasjonalt beiteprosjekt har vært en av i alt 7 bidragsytere til dette prosjektet. Det ble startet opp i 2009 etter initiativ fra regional rovviltforvaltning. Prosjektets hovedmål har vært å bidra til å redusere konflikten mellom næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser på den ene siden og forvaltning av rovvilt på den andre. Prosjektets hovedaktiviteter har vært kompetanseheving og gjennomføring av målrettede tiltak innen jakt, skadefelling og andre forebyggende tiltak samt formidling av informasjon og kunnskap om rovviltforvaltning. Det har vært en egen styringsgruppe for prosjektet og Erlend Winje, ansatt hos Fylkesmannen i Troms har vært prosjektleder. Prosjektet ble innrettet mot næringsutøvere med sau og rein, jegere, lokalbefolkning, forvaltning inkludert kommunene samt etater og organisasjoner som er berørt av utfordringene knyttet til forvaltning av rovvilt. Prosjektets egen oppsummering i sluttrapport ved utgangen av 2012: ”Prosjektet har vært svært omfattende med mange aktiviteter og mål. En rekke av delmålene i prosjektet anses som oppfylt. Ettersom det er mange faktorer som innvirker på måloppnåelsen er det vanskelig å fastslå i hvor stor grad en har oppnådd hovedmålet om redusert konflikt. I Troms kan det synes som om konfliktnivået har vært avtakende i prosjektperioden. I Finnmark er det vanskeligere å fastslå en slik effekt. Oppnådde resultater må uansett ses på som en effekt av den samlede innsatsen fra prosjekt, samarbeidspartnere og ikke minst forvaltning.” Rapporter og publikasjoner knyttet til prosjektet: • • • Årlige rapporter til Nasjonalt beiteprosjekt Jevnlige nyhetsbrev fra prosjektet, se www.fylkesmannen.no/Troms Sluttrapport datert 30.09.2012 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 33 Statens landbruksforvaltning 6 Sykdommer I dette kapitlet er det redegjort for gjennomføring og resultater av prosjekter innenfor to prosjekter rettet mot sykdommer på beitedyr og som har vært av mer omfattende karakter. Disse delprosjektene har vært initiert og administrert Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Prosjektene er etablert i forlengelsen av kartlegging av tapsårsaker i Møre og Romsdal som er omtalt i kap 4. 6.1 Flått og flåttbårne sykdommer 2010 6.1.1 Kartlegging av flått og flåttbåren agens (beiterisikovurdering) Med finansiering fra beiteprosjektet ble det gjennomført innsamling av flått på utvalgte beiteområder i fire beitelag. Områdene ble undersøkt vår, sommer og høst. Som kontroll ble det undersøkt områder i nærheten hvor det ikke gikk sau på beite. Dette ble gjort for å se om det var forskjell i mengde flått i områder med og uten beitende sau og om det var forskjell i infeksjonsrate hos flåtten på områder med og uten sau. Arbeidet ble utført av student som del av masteroppgave ved UMB. Den innsamlede flåtten ble analysert for å se den er bærer av smittsom agens (Anaplasma og ulike typer av Borrelia). Det ble også tatt blodprøver av lam på vårbeite som ble analysert for antistoff mot sjodogg (Anaplasma phagocytophilum) og det ble tatt blodprøver av klinisk syke dyr for analyse. Ett års kartlegging utgjør et begrenset materiale og det kunne derfor ikke trekkes sikre konklusjoner. Nedenfor er noen av prosjektets observasjoner og foreløpige konklusjoner oppsummert: • Det ble ikke funnet mer flått i utmarksbeite for sau enn i kontrollfeltene. Dette kan kanskje forklares med at det er mye hjortevilt i området. • Vegetasjonstype i form av barskog/løvskog var generelt en indikator på flått. Det er mer flått i løvskog. Fuktig vegetasjon ga som regel høyest antall flått. Over 400 meter blir flåtten mye mer sjelden • Om våren (slutten av mai) og midt på sommeren er om lag 10-15 % av flåttbestande smittet med Anaplasma. Om høsten er 30 % av flåttbestanden smittet. Borrelia ser ut til å være mindre utbredt • Prosjektet har gitt erfaring i å bruke flagging som ledd i beiterisikovurdering mht. sykdom, men mer omfattende utprøving er nødvendig før dette kan brukes som ledd i forebyggende tiltak. 6.1.2 Reduksjon av tap pga. flåttbåren sykdom I denne delen av prosjektet ble fire besetninger med store tap pga. sjodogg i flere år valgt ut for å prøve ut forebyggende tiltak. Tiltakene som ble satt inn er basert på en antakelse om at lammene blir smittet når de blir sluppet ut på beite. Blant tiltakene som ble prøvd ut var ekstra desinfeksjon av navlestreng, ekstra vaksinasjon mot sekundærinfeksjoner og flåttrepellerende midler. 34 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Hovedkonklusjon var at de forebyggende tiltakene samlet ser ut til å ha ført til reduserte tap og litt økt tilvekst i de fire forsøksbesetningene. Tiltak som ble antatt å ha spesiell betydning var desinfeksjon av navlestreng, kontroll av lammene for å oppdage sykdom tidlig, tilpasse slipp på fjellbeite, tidlig beiteslipp, og vaksinasjon av søyene mot Pasteurella. Resultatene er til en viss grad formidlet til næring og rådgivningstjeneste i de aktuelle fylkene. Etter forsøkene ble det stilt spørsmål ved om effekten av de flåttrepellerende midlene var i ferd med å avta etter mange års bruk. 6.1.3 Videreføring i forskningsprosjektet Tickless Bioforsk ble fra og med 2011-2014 tildelt midler til prosjektet Tickless fra forskningsfondene over jordbruksavtalen/forskningsrådet. Søknad om prosjektet ble utarbeidet blant annet på bakgrunn av de erfaringene som var gjort innenfor Forsterket tilsyn og Nasjonalt beiteprosjekt i Møre og Romsdal i perioden 2007-2010. Tickless har følgende målsettinger: Hovedmål: Redusere flåttpopulasjon og forekomst av flåttbåren sjukdom for å sikre et bærekraftig sauehold, god dyrevelferd og et åpent kulturlandskap Delmål 1. Genetikk: Redusere tap til flåttbåren sykdom gjennom økt kunnskap og forståelse av genetisk resistens og fysiologiske mekanismer involvert i robusthet hos sau overfor flåttbåren sykdom Delmål 2. Biologisk bekjempelse. Redusert flåttbestand og forekomst av flåttbåren sykdomsagens med biologisk bekjempelse. Delmål 3. Flåttpopulasjon: Redusert flåttbestand og forekomst av flåttbåren sykdomsagens ved økt kunnskap om samspill mellom vegetasjon, vertsdyr, beitedyras rolle og forekomst av naturlige fiender av flått. 6.2 Alveld Alveld er en såkalt hepatogen fotosensibilisering vesentlig hos lam, dvs. at lever- og gallesystem brytes ned på dyrene og fotoreaktive stoffer dannes eller kommer over i blodbanen og dermed ut i huden hvor de reagerer med sollys. Sykdommen rammer normalt i en tre-ukers periode fra slutten av juni. Sykdommen har høy dødelighet og kan i enkelte år ha stor økonomisk betydning i kystfylkene. Alveld representerer også et vesentlig dyrehelseproblem. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane har sammen med næringen arbeidet gjennom flere år med problemstillingen forut for Nasjonalt beiteprosjekt. Ivar Mysterud ved Universitetet i Oslo undersøkte med radiosendere dødeligheten av lam på utmarksbeiter i 1999-2001, og etablerte allerede i 2001 en forskergruppe som etter hvert ble utvidet med sentrale personer fra flere institutter på UiO, NIVA , Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen. Arbeidet har vært rettet mot å klarlegge årsakene til sykdommen. Tradisjonelt har sykdommen vært satt i sammenheng med liljeplanten rome, men forsøk utført tidlig på 2000-tallet tilsa at rome neppe kunne være hele årsaken. Fram til 2007 ble det arbeidet med flere mulige årsaksforhold. Dette året ble det blant annet utført et forsøk der sau og lam ble gjerdet inne på to områder med tette bestander av rome og som var kjent som ”alveld-områder”. Forsøket hadde også en kontrolldel der sau beitet under Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 35 Statens landbruksforvaltning kontrollerte forhold på innmark. Ingen dyr på noen av feltene utviklet alveld. Dette styrket mistanken om at andre faktorer måtte være involvert i utviklingen av sykdommen. I tilknytning til inngjerdingsforsøkene oppdaget prosjektet giftproduserende cyanobakterier (blågrønnalger) som kunne representere en mulig faktor. De ble først oppdaget i en biofilm som var særlig velutviklet på en levermose (snøkrypmose). Denne står vesentlig i sigevann, men undersøkelser brakte raskt på det rene at biofilmen var utbredt i vannforekomster over større områder. Bakteriene fantes også i fuktige, grunne reservoarer (myrdammer) på beitene og den aktuelle biofilmen utvikles både på rome og andre beiteplanter når værforholdene ligger til rette for det. Siden 2007 har aktiviteten i prosjektet vært konsentrert om bestemte arter av disse bakteriene som er funnet på beitene, herunder å isolere og identifisere giftstoffer fra dem. Nasjonalt beiteprosjekt har bidratt til finansieringen av denne aktiviteten fra 2009. I 2009, som var et år med mye alveld, ble det utført omfattende prøvetaking både av vannkvalitet, biofilm og av lam på de aktuelle beiteområdene i Møre og Romsdal finansiert med midler fra beiteprosjektet. I 2011 ble det et nytt alveld-år og det ble tatt mange nye prøver. Et stort antall prøver er innsamlet og gjenstand for omfattende analysearbeid på Farmasøytisk institutt, NIVA og et laboratorium i Bad Elster, Tyskland. Fem aktuelle arter av cyanobakterier er isolert og dyrkes i kultur ved NIVA. Også i 2012 er det tatt prøver fra beitene, delvis med ny metodikk for bedre å kunne vurdere den kvantitative utbredelsen av de aktuelle artene av cyanobakterier. De to siste årene er det utført sammenliknende undersøkelser i alveldområder i Halsa og Fræna kommuner, for å kartlegge hvilke arter som var dominerende. Status ved utgangen av 2012 er at arbeidet ved Farmasøytisk institutt med å kartlegge fotosensitizere og kjemikalier i blodet hos lam er sluttført, og en artikkel med resultatene sendt til trykking. Videre er en vitenskapelig artikkel publisert om arbeidet med å kartlegge fotosensitizere i sigevann, dvs. lammenes drikkevann på ”alveld-beitene”. Cyanobakterier fra biofilmen er påvist å gi avgi sterkt levergiftige stoffer. Det arbeidet som gjenstår er å sluttføre analyser av disse ukjente giftstoffene, slik at den kjemiske strukturen blir kjent. Dette arbeidet er påbegynt og utføres av NIVA i samarbeid med laboratoriet i Tyskland. Manus til en vitenskapelig artikkel er under utarbeidelse. Parallelt med dette er det arbeidet med å utvikle forebyggende tiltak, ut fra at prosjektet nå mener er det sannsynlige utfallet av de siste analysene. En første rapport om dette vil bli utarbeidet når disse analysene er fullført, sannsynligvis i løpet av 2013. Det har vært utført et omfattende forskningsarbeid innenfor Alveld-prosjektet. Arbeidet ser ut til å resultere i en ny forklaring på årsaken(e) til sykdommen og som åpner nye muligheter for å finne forebyggende tiltak mot sykdommen. Slike tiltak vil kunne representere et viktig bidrag til dyrevelferd og fortsatt sauehold i kystfylkene på Vestlandet. Det er publisert en rekke artikler fra prosjektet, de viktigste er nevnt nedenfor. Artiklene har stor spennvidde fra vitenskapelige publiseringer til artikler i Sau og Geit. En utfyllende liste over publikasjoner finnes i de årlige rapportene til Nasjonalt Beiteprosjekt og kan fås fra Statens landbruksforvaltning eller fra Ivar Mysterud ved Universitetet i Oslo ([email protected]) Viktige publikasjoner fra prosjektet: Mysterud, I., Vang, M. & Nortvedt, S. 2003. Lammedødelighet 2001 og tapssituasjon 1999-2001 i et alveld-område i Halsa/Surnadal, Møre og Romsdal. Med en oversikt over hypoteser i alveldforskningen. Utmarksnæring i Norge 1-03: 1-127. 36 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Mysterud, I., Flåøyen, A., Loader, J. I. & Wilkins, A. L. 2007. Sapogenin levels in Narthecium ossifragum plants and Ovis aries lamb faeces during two alveld outbreaks in Møre og Romsdal, Norway, 2001. Veterinary Research Communications 31: 895-908. Mysterud, I., Høiland, K., Koller, G. & Stensrud, Ø. 2007. Molecular characterization and evaluation of plant-associated fungi from the spring ”grazing corridor” of a sheep herd vulnerable to alveld disease. Mycopathologia 164: 201-215. Mysterud, I., Karlsen, J., Waage, S. & Vullum, I. 2008. Jakten på alveldens ”missing link” (13). Ingen lam fikk alveld i Halsa-eksperiment. Sau og Geit 61 (5): 56-59. Laane, M., Mysterud, I., Skulberg, O. & Schumacher, T. 2008. Blågrønnbakterier og andre mikroorganismer i en biofilm fra Nord-Møre. Har de alveld-relasjoner? Biolog 26 (2): 8-23. Tønnesen, H. H., Mysterud, I., Karlsen, J., Skulberg, O. M., Laane, C. M. M. & Schumacher, T. 2010. Detection of singlet oxygen in blood serum samples of clinically healthy lambs suffering from alveld disease. Veterinary Research Communications 34 (4): 347-357. Mysterud, I., Schumacher, T., Karlsen, J., Hjorth Tønnesen, H., Laane, C, M. M. & Skulberg, O. M. 2012. Alveld og alveldforskning. Nettutgave 2012-01-05. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 12 pp. Skulberg, O. M. & Mysterud, I. 2012. Studier av algeslim (glye) i et impediment-økologisk perspektiv. Biolog 31 (1): 20-32. Skulberg, O. M., Mysterud, I., Karlsen, J., Hjorth Tønnesen, H., Laane, C. M. M. & Schumacher, T. 2012. Alveldforskning anno 2012: Søkelys på cyanobakterier vi vet lite om. Biolog 31 (3): 32-41. Tønnesen, H. H., Mysterud, I., Karlsen, J., Skulberg, O. M., Laane, C. M. M. & Schumacher, T. 2011. Identification of singlet oxygen photosensitizers in lambs drinking water in an alveld risk area in West Norway. Journal of Photochemistry and Photobiology B: Biology 119: 37-45. Hegge, A.B., Mysterud, I., Karlsen, J., Skulberg, O.M., Laane, C.M.M., Schumacher, T. & Tønnesen, H.H. 2013. Impaired secondary oxidant deactivation capacity and enhanced oxidative stress in serum from alveld affected lambs. Journal of Photochemistry and Photobiology B: Biology (innsendt). Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 37 Statens landbruksforvaltning 7 Utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr evaluering I dette kapitlet omtales utprøving og evaluering av elektronisk overvåkingsutstyr som er levert av Telespor, dvs. radiobjeller og lammenoder, samt merkesavlesere som har vært utprøvd i mindre omfang. Evalueringen har ikke omfattet utstyr fra Findmysheep og Nofence etter som dette utstyret ikke var utviklet langt nok til å bli inkludert i mer omfattende utprøving. Findmysheep og Nofence er omtalt i henholdsvis kap 5.2.2 og 5.9.1. 7.1 Formål og omfang Hovedformålet med det elektroniske overvåkingsutstyret er å redusere tap på beite, men ved evalueringen som Trøndelag Forskning og Utvikling gjorde for beitesesongen 2010 ble det også pekt på at utstyret kan ha potensial med hensyn til å optimalisere beitebruken. De siste årene er det investert i om lag 7 200 radiobjeller til bruk på sau som beiter i utmark. Investeringene er gjort med tilskudd fra Nasjonalt beiteprosjekt, tilskudd til investeringer i beiteområder og Miljøverndepartementets midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Utstyret er fordelt på ni fylker. I 2011 ble det investert i om lag 1 000 stk lammenoder med tilskudd fra beiteprosjektet. Dette er tilleggsenheter som brukes på lam og som står i elektronisk forbindelse med radiobjellene som bæres av morsauen. Hensikten med lammenodene er å få mer og bedre informasjon om lammetapene på beite siden dette utgjør den største andelen av tapene til både rovvilt, sykdom og andre årsaker. Tilskudd til innkjøp av lammenoder fordeles til beitelag som har tidligere erfaring med bruk av radiobjeller. Merkesavlesere er prøvd ut hovedsakelig i Oppland og Nord-Trøndelag. Når det gjelder nærmere beskrivelse av systemene henvises til evalueringsrapportene fra TFoU. 7.2 Forvaltning og drift av utstyret Det er stor variasjon i hvordan eie, bruk og evt. leie av elektronisk overvåkingsutstyr blir organisert fra fylke til fylke. Både fylkesmann, lokallag av sau og geit, beitelag, egne radiobjellelag og private brukere står som eiere av utstyr. Når det er fylkesmann eller organisasjon som står som eier leies utstyret vanligvis ut til brukerne mot en avgift som tilsvarer om lag årlige driftsutgifter, inkludert vedlikehold. 7.3 Kostnader Kostnaden for elektroniske overvåkingssystemer er knyttet både til investering og drift. Radiobjelle for sau fra Telespor koster i 2013 kr 1 595, med en forventet levetid på fem år. Mobilabonnement for 5 mnd. koster kr 120 og batteripakke for ett års bruk kr 80. Lammenode koster kr 550 og kr 25 i abonnement. I følge Telespor er prisen nå kommet ned på det nivået som må påregnes framover. Innkjøpskostnaden for det GPS-baserte systemet Findmysheep vil etter alt å dømme ligge på det samme nivået som radiobjellen. Når det gjelder Findmysheep er evt. årlige driftskostnader ikke avklart. 38 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Dekningbidrag for en søye ligger på rundt kr 1 100 (NILF). Kostnaden for elektronisk overvåking med systemer som er tilgjengelig i overskuelig framtid må derfor karakteriseres som svært høy. Når det gjelder den enklere formen for elektronisk overvåking med merkesavlesere (merke BioControl) er kostnaden langt lavere. I 2010 beregnet et av beitelagene i Nord-Trøndelag kostnaden til å være 25 kr pr. avleser og søye i innkjøpsåret. Dette tallet vil variere med antall søyer og gå ned i år to når en kun har driftskostnader. 7.4 Evaluering Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har evaluert bruken av elektronisk overvåkingsutstyr i 2009, 2010 og 2011 på oppdrag fra styringsgruppen for nasjonalt beiteprosjekt v/Statens landbruksforvaltning. Evalueringene for 2010 og 2011 er trykket som rapporter fra TFoU (Notat 2010:17 og Rapport 2012:2). Det er samlet inn et omfattende materiale som grunnlag for evalueringene. I 2011 ble det utført en nettbasert spørreundersøkelse til samtlige brukere av radiobjeller og lammenoder. I tillegg ble det gjort nøkkelinformantintervjuer med utvalgte brukere, beitelagsledere og ansatte hos Fylkesmannen. I Evalueringsrapporten for sesongen 2011 er det grundig drøfting av dataene fra evalueringen i 2010 og 2011 (kap. 4) og det er et eget kapittel med vurderinger av hvordan overvåkingsutstyr kan nyttes i norsk beitenæring framover (kap 5). Nedenfor gjengis oppsummerte konklusjoner fra rapporten for 2011. Konklusjonene er strukturert i henhold til de problemstillingene som ble satt opp fra Nasjonalt beiteprosjekt som utgangspunkt for evalueringen. Hvordan brukes overvåkningsutstyret i tilsyn og planlegging? • Mangfoldig bruk, og ikke alltid bare slik produsenten hadde forutsett • Planlegging og effektivisering av tilsyn og sanking • Merkesavleserne brukes til sankefeller • Oppdage uheldige forhold (streifing, rovdyr etc) i sanntid • Lære mer om beite og beitebruk, f. eks til bruk i avlsarbeidet • Spesiell oppfølging av enkeltdyr/grupper av dyr over sesongen • Lammenodene er viktige for å få høy effekt av bruken av radiobjellene Tapsreduksjon, gjenfinning av døde dyr og fastslåing av dødsårsak: • Det er usikkerhet og uenighet rundt tapsreduserende effekter blant brukerne av overvåkningsutstyret, både når det gjelder direkte effekter (dyr med bjelle) og indirekte effekter (resten av flokken). Kvaliteten på mobildekning i området synes å virke inn på den tapsreduserende effekten. • Direkte tapsreduserende effekter er dokumentert i form av relativt mange konkrete eksempler, men i 2011 var differansen mellom tap av sauer med og uten radiobjeller i de samme besetningene beskjedne 0,6 prosentpoeng. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 39 Statens landbruksforvaltning • Indirekte tapsreduserende effekter oppgis av over halvparten av radiobjellebrukerne og brukerne av merkesavlesere. Dette handler om at en oppdager uro/unormale bevegelsesmønster i beitet og dessuten sanker mer effektivt om høsten. • Radiobjellene øker gjenfinningsraten og dermed muligheten til å fastslå dødsårsak hos de sauene som har overvåkningsutstyr (radiobjeller). Det er også gjort enkelte funn av døde lam etter lammenodealarm, ved hjelp av kadaverhund. Dekningsgrad og teknisk funksjon • Mobiltelefondekningen i beiteområdet er en skranke for bruken av radiobjeller til elektronisk overvåkning av sau, og dette er en stor utfordring hos cirka en av tre brukere. Ved for dårlig dekning forsvinner nytten av sanntidsfunksjonene (alarmer etc.) av systemet. Det arbeides med alternative teknologier som ikke er avhengig av mobiltelefoni. • Teknisk funksjon av radiobjellene har blitt bedre etter hvert som nye generasjoner av teknologien har kommet på markedet. For de nyere seriene av bjeller synes feilprosenten å ligge på 4-8 prosent. Likevel er fortsatt ustabilitet og upålitelighet i systemet samt mange falske alarmer et problem for nesten en av fire brukere. • Lammenodene er for tidlig i utviklingsfasen til at en egentlig kan bedømme teknisk funksjon av dem enda. Kommunikasjonen med morsauens radiobjelle ser ut til å ha fungert etter planen, men det har vært problemer med noder som tar inn vann og med sikker innfesting rundt halsen på dyr i sterk vekst. Sentral funksjonalitet i lammenodene er ikke ferdig utviklet ennå. • Merkesavleserne har hatt en del teknisk trøbbel i 2011, og en etterlyser bedre opplæring og brukerstøtte undervegs i sesongen. • Dekningsgrad av radiobjeller i besetningen vurderes svært ulikt av respondentene. I snitt mener en at en trenger bjeller til litt over halvparten av dyrene for å ha effekter. • Tyngre saueraser som Norsk kvit sau og stort rovdyrtrykk i området (enten permanent eller at en ofte er utsatt for streifdyr) gjør at en trenger høyere dekningsgrad. • Effektene av merkesavlesere øker med dekningsgrad (andel saltingsplasser med avlesere), og kan gi informasjon om samtlige dyr ved 100 prosent dekning. Dyrevelferd og tiltak som settes inn • Både radiobjeller og merkesavlesere bidrar til bedre dyrevelferd gjennom at en avdekker unormal atferd i beitet på et tidligere tidspunkt. Når lammenodesystemet er ferdigutviklet vil denne effekten sannsynligvis øke for radiobjellenes del. • Forhold som avdekkes er sykdom, rovdyrangrep, dyr på veg mot farlige eller uønskede områder, skårfaste dyr og dyr som sitter fast i gjerder. Dyrevelferden økes også ved at høstsanking gjøres mer effektivt. • Tiltak som settes inn er sykdomsbehandling, henting av morløse lam, nedsanking eller henting av dyr utenfor beiteområdet. Det er relativt stor enighet blant brukerne om disse dyrevelferdsmessige effektene av elektronisk overvåkning. 40 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Effektivitet, tidsbruk og økonomi • Både radiobjellene og merkesavleserne har effektiviseringsgevinster for brukerne, og da spesielt i sankingen. Det er stor enighet blant brukerne om disse effektene. • Også tilsynet i beitesesongen blir mer effektivt og målrettet, selv om det er usikkert om den totale tidsbruken til tilsyn går ned. Mye tid brukes foran webapplikasjonen, og spart tid på å lete etter sauene i sesongen kan dermed ikke nødvendigvis omsettes i økonomisk uttelling for sauebonden. • Teknologien synes å ha økt interessen for næringa og for beitebruk, og fått i gang fagdiskusjoner i beitelagene som har hatt også en motiveringseffekt i næringa. • 55 prosent av brukerne leier alle radiobjellene, 36 prosent eier alle selv og 9 prosent har både eide og leide bjeller. Teknologien vurderes som for kostbar i forhold til lønnsomhet og inntjening i saueholdet til at en kan kjøpe det inn uten tilskudd. • Kostnadene med merkesavleserne er langt lavere per dyr enn ved bruk av radiobjeller. Opplæring, finansiering og organisering • Det er behov for noe opplæring og innkjøringstid for de som starter opp med elektronisk overvåkning, og dette ser ut til å bli tilbudt i stor grad. Graden av fornøydhet med utstyret øker med erfaring i bruk av det. I 2011 var det bare to prosent av brukerne som mente systemet med radiobjeller var vanskelig å forstå eller bruke. • En større andel av brukerne av lammenodene etterlyser mer opplæring, både når det gjelder selve systemet og hvordan en skal montere og feste nodene. • Radiobjellene finansieres i stor grad gjennom tilskudd gitt gjennom Fylkesmannens landbruksavdeling/miljøvernavdeling. I noen fylker er det også personell hos Fylkesmannen som administrerer radiobjellene. • Når radiobjellebruket i et fylke får et visst omfang, synes det mest hensiktsmessig at andre tar seg av den daglige drifta og administrasjon, vedlikehold, utleie og brukerstøtte for utstyret. Modeller som er i bruk og synes å fungere godt er at beitelagene gjør det, eller at en har en privat organisasjon på fylkesnivå (Sau og Geit eller et radiobjellelag) som tar seg av dette. • Fylkesmannen beholder i flere fylker en viss innflytelse på fordelingen av radiobjellene også når daglig drift settes ut til andre. Bjellene tildeles etter kriterier som mobildekning i beiteområdet, rovdyrtrykk, interesse for å delta og store ukjente tapsårsaker. Vurderinger av hvordan overvåkningsutstyr kan nyttes i norsk beitenæring framover – en bør • Maksimere den tapsreduserende effekten av elektronisk overvåkningsutstyr gjennom å: • Prioritere radiobjeller til områder med mye rovdyr, spesielt områder der streifende ulv og bjørn gjør store skader med ujevne mellomrom, og i områder som ligger avsides og er krevende å føre tilsyn i • Ha høy dekning av bjeller i bjørneområder Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 41 Statens landbruksforvaltning • Ha høyere dekning av radiobjeller i Norsk kvit sau-besetninger enn i spælbesetninger • Fortsette arbeidet med å komplettere radiobjellesystemet gjennom lammenoder som fungerer godt • Bruke radiobjeller og lammenoder også på stikkprøvebasis for å utforske store tap av ukjente årsaker i beiteområdene. • Tildele besetninger med høyt tap uten kjent årsak mange radiobjeller/lammenoder for en sesong, og gjennom dette en mulighet til å forstå tapsårsaker og sette inn tiltak for kommende år • Minimere systemets sårbarhet for dårlig mobildekning i beiteområdet • Fortsette arbeidet med å utvikle alternativ, mobiltelefonfri teknologi • Se på muligheter for å kunne kombinere bruk av flere mobilleverandørers nett samt eventuelt lavbanesatellitter for best mulig effekt • Legge til grunn prinsippet om at mottakere av andre goder enn landbruksproduktene (kulturlandskap, biologisk mangfold) bør bidra til finansiering av radiobjellene. • Se på modeller der også mottakere av opplevelsesgoder i landskapet (f. eks hytteeiere og reiselivsaktører) produsert av ei aktiv beitenæring kan bidra i enkelte områder der grunnlaget er til stede. 42 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning 8 Erfaringskonferanser Første erfaringskonferanse for Nasjonalt beiteprosjekt ble avholdt 16. desember 2009. På denne konferansen var det nærmere 70 deltakere fra beitenæring og forvaltning. Blant annet på bakgrunn av ønske fra deltakerne på denne konferansen er det arrangert erfarings-konferanser også for 2010 og 2011. Disse ble avholdt 13-14. januar 2011 og 9-10. februar 2012. 60-70 personer har deltatt på disse. På erfaringskonferansene er i hovedsak aktiviteter og resultater fra delprosjektene gjennomgått og diskutert. 5.-6. mars 2013 ble det arrangert en sluttkonferanse for Nasjonalt beitprosjekt. På denne konferansen ble første dag avsatt til å se utmarksbeiting i en bred samfunnsmessig sammenheng. Denne dagen hadde ”Beiting i utmark – økning av matproduksjon eller leveranse av andre samfunnstjenester”. Det var innlegg fra politisk ledelse i LMD, beiteforskning, næring, og representanter for andre brukergrupper i utmark. Beite-bruksprosjektet i Oppland, som er finansiert av Nasjonalt beitebruksprosjekt, ble også presentert denne dagen. Konferansens andre dag ble brukt til gjennomgang av øvrige aktiviteter innenfor Nasjonalt beiteprosjekt. En masteroppgave i juss med tema innenfor rettigheter og plikter ble presentert på konferansen. Denne oppgaven er trykket opp i bokform og vil antakelig være nyttig for mange i forvaltning og næring som er i berøring med dette temaet. Boken kan bestilles her: http://www.jus.uio.no/ifp/forskning/om/publikasjoner/skriftserien-ifp/utgivelser-fra-nr-180-2010/191skriftserien.html I den avsluttende diskusjonen på konferansen var det et gjennomgangstema at utmarksbeiting er viktig for lokal og nasjonal matproduksjon og at dette på bred basis er en viktig jobb for samfunnet. Flere pekte på at arbeidet som har vært utført innenfor Nasjonalt beiteprosjekt må videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Konferansen hadde 90 deltakere første dag og 70 andre dag. Deltakerne kom fra både landbruksnæring og ulike deler av forvaltningen. Program for erfaringskonferansene og sluttkonferansen er vedlegg til denne rapporten. Presentasjoner fra konferansene er publisert på SLFs nettside (www.slf.dep.no) under kategorien Miljø og økologisk Andre miljøtilskudd, evt. søk på ”erfaringskonferanse” Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 43 Statens landbruksforvaltning 9 Styringsgruppens vurderinger og tilrådinger 9.1 Forsterket tilsyn Forsterket tilsyn ble avsluttet etter 2009-sesongen og sluttrapport i beiteprosjektets rapport for 2009. Nedenfor er gjengitt styringsgruppens vurderinger fra 2009-rapporten. ”Tilsynsaktiviteten på utmarksbeite har vært høyere enn dersom pilotordningen ikke har eksistert. En positiv side ved pilotordningen er at det har bidratt til bedre organisering av tilsynsvirksomheten. Det er ikke grunnlag for å si noe sikkert om hvorvidt det forsterka tilsynet har bidratt til reduserte tap av dyr. En kan heller ikke se at tapsprosenten går ned i områder der dyrene overvåkes elektronisk, men den holder seg noenlunde stabil. I prøveperioden har det vist seg vanskelig å øke gjenfinningsgraden av dyr bl.a. pga uoversiktlig beiteterreng og type dødsårsak. Det er også vanskelig å få fastsatt dødsårsak på en stor andel av dyrene som blir funnet. I fjor ble det enighet om å sette inn mer målretta tiltak for raskere å finne flere av dyrene som går tapt. Dette fordi det er viktig å finne dyra raskt for å kunne fastslå eventuell dødsårsak. En måte å gjøre dette på var å gå mer målrettet inn for å finne døde/syke dyr på tilsynsrundene i stedet for å gå inn for å få oversikt over hvor dyra befinner seg. Erfaringene tilsa også at det burde sikres en tydeligere bedre kobling mellom bruk av radiobjeller og dokumentasjon fra (det forsterka) tilsynet. Erfaringen fra områder med bruk av radiobjeller viser at tilsynet med dyra blir mer målretta og flere av de tapte dyra blir funnet igjen selv om antall dager forsterket tilsyn ble halvert. Tilsynet gjennomføres slik at husdyreier sjekker hvor dyra befinner seg før tilsynet starter. Da slipper en å lete etter dyra, og kan effektivisere tilsynet i stor grad, selv med lav dekningsgrad av radiobjeller. Samtidig genererer også bruk av elektronisk overvåking behov for tilsyn i form av oppfølging på pc og utrykning på varsel. Erfaring viser at det er viktig å få en god organisering rundt bruk og oppfølging av radiobjellene. Til tross for at flere dyr ble funnet igjen i 2009 er det fortsatt vanskelig å fastslå dødsårsaker på en forholdsvis stor andel av dyrene. Rapporteringen fra tilsynsvirksomheten virker ressurskrevende, den er utfordrende å koordinere og krever en viss kompetanse i beitelagene. Det er vanskelig å konkludere med at rapportering på dokumentasjon av tapsårsaker er hensiktsmessig å gjøre via en ordning med forsterket tilsyn. Beitegruppa anbefaler ikke å videreføre ordningen tilskudd til beitelag for forsterket tilsyn i 2010. Det har ikke gitt resultat som kan forsvare ressursbruken.” 9.2 Elektronisk overvåkingsutstyr Styringsgruppen viser til at for mange av delprosjektenes vedkommende har utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr vært motivert ut fra behov for å redusere tap og å finne tapsårsaker. Svarene fra brukerne er ikke entydige når det gjelder tapsreduserende effekter. Direkte tapsreduserende effekt er dokumentert i flere tilfeller, men i større sammenheng ser det ikke ut til at effekten så langt er av stor betydning. Evalueringen peker likevel på at om lag halvparten av brukerne viser til indirekte tapsreduserende effekter, først og fremst knyttet til at en kan oppdage uro i flokken og får mer effektiv sanking om høsten. Evalueringen peker på at slike effekter kan vise seg å øke etter hvert som det høstes ennå mer erfaring med bruken. 44 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning Når det gjelder gjenfinning så mener de fleste brukerne at radiobjeller øker gjenfinning av kadaver og mulighet for å fastslå dødsårsak. Når det gjelder lam/lammenoder er denne effekten mer begrenset. Styringsgruppen understreker at det her er tale om en begrenset økning i gjenfinning. Gjenfinning og tapsårsaker representerer fortsatt en stor utfordring. Merkesavlesere gir mindre informasjon enn utstyr som peiler dyra løpende. De kan likevel bidra til bedre informasjon i løpet av beitesesongen og det er stor enighet blant brukerne om at de gir vesentlige lettelser i forbindelse med sanking. Merkesavlesere er et vesentlig rimeligere alternativ enn øvrige løsninger. Styringsgruppen vil spesielt peke på at det etter hvert, i løpet av utprøvingsperioden, er kommet klarere fram at bruken av elektronisk overvåkingsutstyr kan ha verdifulle effekter av mer sekundær og langsiktig karakter. Etter hvert som brukerne blir kjent med utstyret finner de i mange tilfeller måter å bruke det på som ikke alltid var forutsett av produsenten. Evalueringen peker spesielt på at brukeren blir mer kjent med individenes trekkmønster på utmarksbeitet. Dette kan brukes i forhold til avl, planlegging og organisering av beiteområdene på lenger sikt. Her kan det etter styringsgruppens vurdering være åpenbare gevinster å hente både når det gjelder tapsreduksjon, beiteplanlegging og sanking/tilsyn. Styringsgruppen vil også understreke at det er relativt stor enighet blant brukerne om at bruken av elektronisk overvåking kan medføre dyrevelferdsmessige fordeler. Elektronisk overvåkingsutstyr har to vesentlige ulemper. Det ene er tekniske utfordringer knyttet til selve utstyret og hvordan det fungerer ute i terrenget. Det andre er kostnadene. Utstyret har vært under kontinuerlig utvikling i tiden både før og under beiteprosjektet. Det er oppnådd store forbedringer, men ytterligere forbedringer er nødvendig. Styringsgruppen legger til grunn at den videre utviklingen vil løse disse gjenstående utfordringer. Når det gjelder utstyrets funksjon ute i terrenget er dette i utgangspunktet knyttet til mobildekning, men der topografi og vegetasjon også spiller vesentlig inn. De to mobilnettverkene, Telenor og Netcom, har ikke dekning i mange områder, noe som begrenser bruken av Telespors radiobjeller/ lammenoder. Signaler fra Telenor tilsier at områder som i dag ikke har dekning heller ikke vil bli videre bygd ut pga. begrensninger i strømforsyning til basestasjonene. Som omtalt tidligere i rapporten (kap 5.2.2) er det å under utvikling et GPS-basert overvåkingssystem, Findmysheep. Dette systemet er ikke avhengig av mobildekning. Styringsgruppen mener at det ut fra det utviklingsarbeidet som er gjort og som fremdeles pågår er grunnlag for å forvente at det i nær framtid vil være tilgjengelig elektronisk overvåkingsutstyr som kan brukes overalt i landet. Også GPS-basert elektronisk gjerde (Nofence) kan vise seg å bli en del av dette. Evt. begrensninger som følge av topografi og vegetasjon, som kan innvirke på både mobil- og GPS-baserte systemer, må vurderes og prøves videre ut lokalt. Den andre vesentlige ulempen er kostnadene. Det er en helt klar konklusjon fra brukere og evaluering at utstyret foreløpig er for dyrt til at brukerne vil investere i utstyret for egen regning. Konklusjoner og tilråding • Styringsgruppen vil peke på at utvikling av elektronisk overvåkingsutstyr (radiobjeller, lammenoder, findmysheep mv.) fremdeles er i en tidlig fase. Styringsgruppen mener likevel at Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 45 Statens landbruksforvaltning utprøvingen av slikt utstyr innenfor Nasjonalt beiteprosjekt har vist at dette utstyret har et potensial som verktøy for effektiv og god beitebruk samt motivering av produsenter framover. • Styringsgruppen legger til grunn at utviklingsarbeidet vil fortsette og at utfordringer knyttet til tekniske utfordringer ved selve utstyret og hvordan det fungerer i terrenget etter hvert vil bli løst i større grad. • Hvorvidt investering i utstyr kan forsvares må vurderes lokalt/regionalt, ut fra forholdene på utmarksbeitene og behov i den enkelte besetning eller det enkelte beitelag. Hvor mange dyr i besetningen som bærer sporingsutstyr (dekningsgraden) virker sterkt inn på totalkostnaden. • Kostnadene ved utstyret gjør det nødvendig med støtte til investeringskostnaden • Styringsgruppen tilrår at støtte til investering i elektronisk overvåkingsutstyr videreføres innenfor ordningen med tilskudd til tiltak i beiteområder (tidligere investeringsstøtte organisert beitebruk). Denne ordningen forvaltes av fylkesmannen som vil kunne ivareta behovet for en samlet regional og lokal vurdering av investeringsbehovet opp mot andre aktuelle investeringsbehov på utmarksbeitene. Styringsgruppen mener det bør avsettes økt ramme til ordningen blant annet for å gi større muligheter for å investere i elektronisk overvåkingsutstyr 9.3 Sykdommer Styringsgruppen viser til at sykdommer på sau representerer en viktig utfordring for saueholdet på Sør- og Vestlandet. Gjennom kartlegging av tapsårsaker i ti besetninger i Møre og Romsdal ble dette i stor grad bekreftet, selv om tapsårsak for snaut halvparten av gjenfunne kadaver fremdeles ikke var mulig å fastslå. Styringsgruppen viser også til at utprøving av forebyggende tiltak mot den flåttbårne sykdommen sjodogg i 2010 så ut til å gi resultater og at dette gir et fundament for å arbeide videre med utprøving av forebyggende tiltak. Aktivitetene innenfor beiteprosjektet i Møre og Romsdal ledet opp til søknad og innvilgning av det fire-årige forskningsprosjektet Tickless. Styringsgruppen ser fram til den videre utviklingen av tiltak mot flåttbårne sykdommer innenfor dette prosjektet. Det er avgjørende for saueholdet i områder med stor flåttbestand at det blir arbeidet videre med denne utfordringen. Styringsgruppen viser også til de praktisk rettede prosjektene i Aust-Agder og Møre og Romsdal som ble satt i gang i 2012 (kap. 5.5 og 5.9.2). Resultatene fra disse forsøkene vil supplere og støtte opp om mer omfattende forskningsprosjekter og vil kunne bidra til å identifisere problemstillinger for videre forskning innen sammenhenger mellom beiting og flåttbårne sykdommer. Når det gjelder sauesykdommen alveld så var det arbeidet med dette gjennom flere år forut for beiteprosjektet. Finansiering fra beiteprosjektet ga muligheter for utvidet aktivitet og prøvetaking i en avgjørende fase av prosjektet. Som resultat av dette konstaterer styringsgruppen at det ser ut til at årsaksforholdene rundt alveld nå er bedre klarlagt og at mulighetene for å utvikle forebyggende tiltak dermed er innen rekkevidde. Konklusjoner og tilrådinger: • 46 Styringsgruppen understreker at sykdommer på beitedyr har viktige dyrevelferdsmessige sider, så vel som stor betydning i forhold til tap av dyr og inntekter. For saueholdet i kystfylkene er dette betydelige utfordringer. Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning • Styringsgruppen mener det er svært positivt at arbeid på flåttbårne sykdommer som ble påbegynt innenfor beiteprosjektet nå er videreført i form av et større forskningsprosjekt. Det er viktig med fortsatt fokus på tiltak mot sykdommen sjodogg. • Det er utført et svært omfattende arbeid over mange år for å klarlegge årsakene til sykdommen alveld. Arbeidet ser ut til å ha resultert i et gjennombrudd for forståelsen av og mulighet for tiltak mot sykdommen. Dette er etter styringsgruppens vurdering et svært positivt resultat. • Styringsgruppen tilrår at prosjekter påbegynt med delfinansiering fra beiteprosjektet i 2012 med tema knyttet til beiting og flått videreføres i 2013 på grunnlag av tildeling fra beiteprosjektet i 2012. Dette gjelder to prosjekter i henholdsvis Aust-Agder og Møre og Romsdal. • Styringsgruppen tilrår at udisponerte midler i beiteprosjektet (ca 0,6 mill. kr) primært avsettes til evt. videreutvikling av forebyggende tiltak mot alveld. Det må i så fall avklares nærmere med alveld-prosjektet om evt. behov ettersom prosjektet også har søknader inne hos andre finansieringskilder. Det foreslås at SLF følger dette videre opp i dialog med prosjektledelsen. 9.4 Planlegging og organisering av utmarksbeiting Regulering av beiterettigheter og ulike former for samarbeid mellom beitebrukerne i et område om slipp, tilsyn og sanking har tradisjonelt vært viktige elementer i effektiv og god beitebruk. På grunn av de store strukturendringene kan etablerte rettigheter og samarbeidsformer i dag fungere dårligere enn tidligere. Her er det etter styringsgruppens vurdering store utfordringer. Behov for endringer i etablerte rettigheter og ordninger er krevende og kan være kilde til konflikter. Styringsgruppen vil også vise til at det både i tilknytning til omorganiseringsprosjektet i Vingelen (kap. 5.1.1) og beitebruksprosjektet i Oppland (kap. 5.2) er pekt på behovet for å samarbeide med andre brukergrupper i utmark og sørge for løsninger som ivaretar alle brukergruppers behov på best mulig måte. Det vises til vurdering fra beiteprosjektet i Oppland på dette punktet: Videre viser erfaringene også viktigheten av dialog og samhandling mellom beitelag og andre utmarksnæringer som skogsdrift, turisme, jakt, fiske og allmenheten. Styringsgruppen vil i tilknytning til dette legge til at planlegging og organisering av utmarksbeiting også i stor grad berører brede samfunnsinteresser knyttet til gjengroing, endringer i kulturlandskapet, biologisk mangfold og kulturminnevern. Beiting i utmark er i større grad enn tidligere en sak som berører andre sektorer enn landbruket. Dette bør også følges opp i planlegging og forvaltning. Styringsgruppen vurderer omorganiseringsprosjektet i Vingelen som et interessant og vellykket pilotprosjekt i denne sammenhengen. Det har vært arbeidet svært godt med en prosess som har omfattet mange beitebrukere og grunneiere og som har resultert i et bedre grunnlag for fortsatt effektiv og god bruk av de beste beiteområdene i Vingelen. Prosessen har vært krevende og prosjektet har selv pekt på at den kanskje like gjerne kunne vært kjørt gjennom jordskifteretten. Dette utsagnet sier noe om størrelsesorden på utfordringen. Prosjektet understreker også at slike prosesser krever mye tid og at det har liten hensikt å forsere prosessen og tvinge fram løsninger. Styringsgruppen konstaterer også at prosessen heller ikke er helt fullført i Vingelen, men oppfatter at det er lagt et meget godt grunnlag for det videre arbeidet . I beitebruksprosjektet i Oppland har det også etter styringsgruppens oppfatning vært arbeidet på en svært god måte med planprosesser og veiledning i gjerdeprosesser. Fra prosjektets styringsgruppe pekes det på at prosjektet, som også inkluderer utprøving av elektronisk overvåkingsutstyr og utstrakt Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 47 Statens landbruksforvaltning informasjonsarbeid, har bidratt til økt motivasjon og interesse blant beitebrukerne i Oppland. Samtidig pekes det fra prosjektet på at utfordringene fortsatt er store. Styringsgruppen oppfatter dette som en riktig vurdering. Styringsgruppen slutter seg til prosjektets vurdering av at nåværende lovgivning ikke gir godt nok rammeverk for løsninger i dag. Styringsgruppen har merket seg at det har vært stor etterspørsel etter rådgivning og informasjon fra prosjektet i Oppland, både internt i fylket og etter hvert også fra andre deler av landet. Styringsgruppen har også merket seg at prosjektet har gitt gode bidrag til løsning av utfordringer med ny organisering av beitelagene som følge av ny Samvirkelov. Også fra beiteprosjektene i Hordaland og Sogn og Fjordane, der det primært arbeides med tapsforebyggende tiltak i samarbeid med Mattilsynet, er det pekt på de store utfordringene som strukturendringene gir for samarbeid og planlegging. Styringsgruppen oppfatter at dette er en utfordring på nasjonalt nivå, selv om karakteren av utfordringene og vekten av de ulike elementene i dette kan variere en del regionalt. Fra beitebruksprosjektet i Oppland er det pekt på behovet for å ha en faginstans på fylkesnivå som arbeider fast ut mot beitenæringen med informasjonsarbeid, erfaringsutveksling, planprosesser og gjerdesaker. Beiteprosjektet i Møre og Romsdal har i sin årsrapport for 2012 vært inne på det samme. Styringsgruppen slutter seg til de vurderingene som ligger bak disse forslagene. Nasjonalt beiteprosjekt har avdekket et behov for å oppjustere arbeid med planlegging, informasjon og veiledning knyttet til beitebruk i utmark. Styringsgruppen mener det er behov for å videreføre aktiviteter av den typen som nå har vært prøvd ut gjennom beiteprosjektet. Her må det likevel etter styringsgruppens oppfatning gjøres en vurdering av roller og ansvar mellom næring og forvaltning når det gjelder denne typen virksomhet. Konklusjoner og tilrådinger: 48 • Styringsgruppen mener beiteprosjektets aktiviteter innenfor organisering og planlegging har gitt svært nyttige og interessante erfaringer og at det er avdekket et behov for å styrke arbeidet med planlegging, informasjon, rådgivning og erfaringsutveksling på området. Det må arbeides videre med å se på hvordan dette arbeidet skal forankres på mer varig basis. • Styringsgruppen mener det i hovedsak er på regionalt og lokalt nivå det må arbeides med å finne nye løsninger og organiseringsformer. Selv om flere utviklingstrekk i husdyr- og beitnæring gjør seg gjeldende på nasjonalt nivå er store regionale variasjoner i organiseringen av beitebruken. • Styringsgruppen mener organisering i beitelag fortsatt vil være fundamentet for god og effektiv beitebruk og vil også peke på betydningen beitelagene har for å skaffe data over utvikling og utfordringer i beitebruken. • I planleggings- og organiseringsprosser må det samhandles med andre brukergrupper i utmark. Redusert beiting i utmark har i stor grad sammenheng med gjengroing og endringer i kulturlandskapet og kan også ha betydning for biologisk mangfold og kulturminnevern. Styringsgruppen mener det bør vurderes å etablere samarbeidsprosjekter mellom beitenæringen, berørte myndigheter og andre brukergrupper i utmark for å se på løsninger som ivaretar helhetlige samfunnshensyn i noen utpekte områder. • Ny forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder gir mulighet for å bruke tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter av flere års varighet. Styringsgruppen anbefaler at det defineres bredt hva dette kan omfatte og at slike prosjekter etter forskriften kan ta opp i Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 Statens landbruksforvaltning seg planleggings- og organiseringsprosesser på prosjektbasis slik de har vært prøvd ut innenfor beiteprosjektet. Det vil være Fylkesmannen som vurder behovet for slike prosjekt opp mot øvrige investeringsbehov. • I tilknytning til strukturendringer og omorganiseringer vil det bli økt behov for investeringer i infrastruktur på utmarksbeite. Dette, og vurderingen under forrige kulepunkt, tilsier at rammen for tilskudd til tiltak i beiteområder bør økes. • Det tilrås at beiteprosjektene i Hedmark, Hordaland og Sogn og Fjordane får anledning til å fullføre sine prosjekter i 2013 på grunnlag av midler tildelt fra Nasjonalt beiteprosjekt til og med 2012. Dette vil til dels innebære at endelige rapporter fra disse prosjektene foreligger i 2014 9.5 Andre prosjekter rettet mot husdyr- og beitebruk Nasjonalt beiteprosjekt har i 2011 og 2012 bidratt med delfinansiering av to prosjekter som mer generelt retter seg mot å stimulere til husdyrproduksjoner med stor vekt på beitebruk. Det gjelder prosjektene Ny giv i saueholdet i Vest-Agder (kap 5.6) og Beiteprosjektet i Nord-Trøndelag (kap 5.11). Styringsgruppens generelle vurdering av disse prosjektene er at det ser ut til å være stor interesse blant produsentene for også for denne typen prosjekter. Spesielt i Vest-Agder ser det ut til at prosjektet har fått et veldig godt tilslag med nærmere 170 produsenter med i faggrupper allerede i oppstartsåret og flere som vurderer å starte med sauehold. I Nord-Trøndelag ser det også ut til å være stor interesse for prosjektets arrangementer som er knyttet til beiting i flere husdyrproduksjoner. Det bør vurderes å satse videre på slik prosjekter i ulike deler av landet. Konklusjoner og tilrådinger: • Styringsgruppen mener prosjektene i Vest-Agder og i Nord-Trøndelag representerer en interessant innfallsvinkel også for å få til økt og bedre beiting i utmark. Prosjektene ser ut til å bli møtt med stor interesse blant brukerne. • Det tilrås at prosjektene drives videre i 2013 på grunnlag bl.a. av den delfinansieringen som ble tildelt prosjektene fra Nasjonalt beiteprosjekt i 2012. • Det bør vurderes å sette i gang flere prosjekter av denne typen. 9.6 Samlet vurdering og perspektiver videre Tap av dyr på beite er fremdeles en utfordring etter gjennomføringen av Nasjonalt beiteprosjekt. Utprøving av forsterket tilsyn ga ikke resultater med hensyn til reduserte tap og gjenfinning av kadaver som kunne forsvare ressursbruken. Beiteprosjektet rettet etter dette sine aktiviteter mot utvikling og utprøving av mer langsiktige tiltak som kan bidra til styrke alle deler av beitenæringen og på sikt også bidra til reduserte tap. Styringsgruppens vurdering er at prosjektet har bidratt til å peke på og prøve ut flere slike tiltak som vil være viktige for videre arbeid. Konfliktnivået mellom beitenæring og fredet rovvilt er høyt enkelte steder. Konfliktdempende og forebyggende tiltak blir fortsatt viktige framover. Videre forskning og utvikling av tiltak mot Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 49 Statens landbruksforvaltning beiterelaterte sjukdommer og andre tapsårsaker er viktig for å sikre god dyrevelferd og økonomi i produksjonen. Styringsgruppen oppfatter responsen på beiteprosjektets aktiviteter generelt slik at det er stor interesse blant husdyrbrukere for alle sider av de spørsmålene som har med beiting å gjøre. Erfaringene fra prosjektet er at brukerne synes dette er faglig og produksjonsmessig interessant og at de også er oppmerksom på hvilken betydning dette har i en større sammenheng for hele samfunnet. Styringsgruppen viser bl.a. til resultatene som er oppnådd innenfor prosjektene i Vingelen i Hedmark og i Oppland og til den interesse prosjektet Ny giv i Vest-Agder har blitt møtt med i næringen. Fra delprosjektene i Nasjonalt beiteprosjekt er det pekt på behov for samarbeid med andre brukergrupper i utmark. Slike brukergrupper som fotturister og hytteeiere gjør seg i økende grad gjeldende i områder hvor det også er beiting. Her kan det oppstå konflikter og det er viktig med samarbeid mellom beitenæring og øvrige sektorer i planlegging og organisering av beitebruken. Etter styringsgruppens oppfatning må også beitebrukens betydning i en bred samfunnsmessig sammenheng framheves sterkere framover. Styringsgruppen mener en bred samfunnsmessig forankring av beiteressursenes betydning for matproduksjon og mer oppmerksomhet omkring de tjenestene beiting kan levere når det gjelder gjengroing, kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminnevern er viktig. Dette kan bidra til økt motivasjon og bedre dyrehold i beitenæringen og styrke det samlede arbeidet for fortsatt god og effektiv beitebruk i alle deler av landet 50 Nasjonalt Beiteprosjekt 2009-2012 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: [email protected] www.slf.dep.no
© Copyright 2024