Trykk her for utskrivbart planprogram
2012 DETALJ REGULERINGSPLAN FOR DAGBRUDD STEINSUNDTJERN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 06.02.2012 stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 2 av 16 Forord Planarbeidet er startet opp for å kunne utvinne den jernmalmen som ligger innenfor planområdet. Det antas at det vil kunne drives ut jernmalm i dette området i 20 – 25 år etter oppstart. Planområdet Mo i Rana Figur 1 Oversiktskart med planområde Området ligger ved Arctic Circle Raceway (ACR), på Storforshei i Mo i Rana. Deler av dagbruddet vil berøre deler av dagens banelegeme. Det har vært innledende dialog med representanter for banen og de er inneforstått med at deler av banen må legges om. Planforslaget omfatter også areal nord for ACR som er avsluttede dagbrudd. Disse arealene omfattes ikke av eksisterende arealplaner og man ønsker derfor at også disse arealene reguleres. Forslag til planprogram er utarbeidet av stein hamre arkitektkontor as på vegne av Rana Gruber as. Spørsmål til programmet kan rettes til stein hamre arkitektkontor as v/Åsmund Rajala Strømnes, Tlf 75 12 69 52, e-post [email protected] Mo i Rana 08.02.12 stein hamre arkitektkontor as Åsmund Rajala Strømnes Ansvarlig saksbehandler stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 3 av 16 1. Innholdsfortegnelse Forord ...................................................................................................................................................... 2 1. Innholdsfortegnelse ......................................................................................................................... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet ............................................................................................................... 4 2.1 Formålet med detaljreguleringsplanen ......................................................................................... 4 3. Dagens situasjon i planområdet ...................................................................................................... 5 3.1 Dagens arealbruk ........................................................................................................................... 5 3.2 Grunnforhold ................................................................................................................................. 6 4. Føringer / Rammebetingelser .......................................................................................................... 9 4.1 Møter ............................................................................................................................................. 9 4.2 Kommuneplanens arealdel Rana kommune ................................................................................. 9 4.3 Reguleringsplaner ........................................................................................................................ 10 5. Planutforming – gjennomføring ..................................................................................................... 11 5.1 Planens innhold ........................................................................................................................... 11 5.2 Avgrensning av planområdet ...................................................................................................... 11 5.3 Planprinsipper ............................................................................................................................. 11 5.4 Sannsynlig gjennomføring av planen .......................................................................................... 12 6. Aktuelle konsekvenser – utredningsbehov .................................................................................... 13 6.1 Generelt ....................................................................................................................................... 13 6.2 0‐alternativet ............................................................................................................................... 13 6.3 Beiteområde for elg ..................................................................................................................... 13 6.4 Naturtyper ................................................................................................................................... 13 6.5 Verneområder ............................................................................................................................. 14 6.6 Vassdrag ...................................................................................................................................... 14 6.7 Kraftanlegg .................................................................................................................................. 14 6.8 Bonitet ......................................................................................................................................... 14 6.9 Transport av malm ...................................................................................................................... 14 6.10 Støy/støy/rystelser .................................................................................................................... 15 6.11 Nærhet til ACR ........................................................................................................................... 15 6.12 Avrenning fra deponiområder ................................................................................................... 15 6.13 Uttak av jernmalm ..................................................................................................................... 15 7. Framdriftsplan ................................................................................................................................ 16 8. Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning ......................................................................... 16 stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 4 av 16 2. Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Formålet med detaljreguleringsplanen Formålet med planprogrammet og detaljreguleringsplaner er å kunne åpne opp et dagbrudd for uttak av jernmalm. Dette er et gammel og kjent forekomst som det tidligere har vært drevet på. Det var Rana Gruber as (RG) som drev denne. Som det framkommer av planforslaget på figur 2 er det også regulert inn areal til råstoff utvinning nord for ACR. Dette er området som det tidligere har vært tatt ut malm, men som er avsluttet. Områdene bærer preg av at det er tatt ut malm der noe som framkommer god på figur 3 som er flyfoto fra området. Dette arealet tras med i planforslaget slik at også dette området omfattes av en reguleringsplan. Dersom det blir behov for det åpnes det for i plan og bestemmelser at det på dette arealet kan deponeres overskuddsmasser fra dagbruddet. Dette er ikke primærdeponiet, men et reserve deponi. Sentralt i området ligger motorsportsanlegget ACR. Deler av banelegemet i sør berøres av det nye dagbruddet. Hele det området som ACR ligger på er et deponi av oppfylte masser fra omkringliggende dagbrudd/gruver. Hele område er ikke fylt opp. Dette gjelder to arealer, sentralt inne på ACR og ved innfarten. I forbindelse med avdekking av malmen vil det bli behov for og deponere den del gråberg. Det arealet som vil være naturlig å bruke er det ved innfarten. De foreløpige beregningene som er gjort indikerer ar hele dette området vil kunne fylles opp til samme høyde som det omkringliggende banelegemet. Figur 2 Forslag til detaljplan stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 5 av 16 3. Dagens situasjon i planområdet 3.1 Dagens arealbruk Figur 3 gir en god oversikt over dagens arealbruk innen for forslag til planavgrensning. ACR vises sentralt i bildet. Området som planlegges oppfylt er skogbevokst og ligger øst på området til ACR. I nord vises området som det tidligere har vært drevet dagbrudd. Dette er forholdsvis store arealet som i dag ligger brakk. Etter at driften i bruddet er avsluttet er at det dannet et vannspeil i bruddene. På bildet vises det tre slike situasjoner. Det vannspeilet som ligger sør for ACR ligger oppå Steinsundtjernforekomsten. Vannspeilet er etablert her som følge av at RG tatt ut noe av denne forekomsten. Bruddet ble avsluttet som en konsekvens av lavkonjunktur i markedet samtidig som RG ønsket å konsentrere seg om andre malmforekomster i nærområdet. Figur 3 Flyfoto som viser dagens situasjon i planområdet stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 6 av 16 3.2 Grunnforhold Vi tar utgangspunkt i kartdatabasen ”Arealis data på nett” http://www.ngu.no/kart/arealis/ og Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase når vi gjør en undersøkelse om det er noe i området som gjør dette uegnet til formålet. Kartbasen inneholder følgende tema; - Direktoratet for naturforvaltning o Arter Deler av planområde ligger inne i et areal som er registrert som beiteområde for elg. I figur 4 vises avgrensning av området. Planområdet ligger i delvis utenfor og delvis i beiteområde. Planområdet berører en svært liten del, som er registrert i Naturbasen, noe som skulle tilsi at konsekvensene for beiteområdet er minimale. Figur 4 Artsdata fra Naturbasen Selv om det kan se ut som om dette er en liten konflikt vil dette tas opp som et tema i konsekvensutredningen. o o o o o Foreslått vern Ingen registreringer Friluftsliv Ingen registreringer Inngrepsfri natur Ingen registreringer Kulturlandskap Ingen registreringer Naturtyper Ingen registreringer i databasen RG har engasjert ASK Rådgiving. De har gjennomført en forundersøkelse i oktober i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold. Dette for å få en oversikt over hva de kan forvente å finne der når de skal gjennomføre feltundersøkelsen sommeren 2012. Denne undersøkelsen vil inngå i den kommende konsekvensundersøkelsen som gjennomføres våren sommeren 2012. stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 7 av 16 o Verneområder Tiurhaugen naturreservat. Formålet er å bevare et relativt lite barskogsmråde med stedvis preg av utskog. Innslag av kalk gir området en interessant veksling i berggrunngeologi og flora. Områdets variasjon og naturskogspreg gjør det videre til et viktig storfuglområde. BELIGGENHET, NATURGRUNNLAG: Området ligger ca 5 km vest for Storforshei og utgjør en sør- sørøstvendt li som i øst er svært småkupert. Det er en rekke mindre myrpartier med små tjern spredt i området. Berggrunnen i området har innslag av kalk. Jordsmonnet varierer, men i deler av lia finner en stabil skredjord. VERNEINTERESSER: Området har vekslende gran- og furuskog. Lokalt innslag av kalk gir svært rik og frodig vegetasjon med innslag av høgstaudegranskog, hegg- olderskog samt varmekjære arter som myske. Oppover får skogen stadig mer urskogpreg. I de kalkrike delene av naturreservatet fins en del bekker og sig som har sitt utspring fra mindre grotter. Skogen i den nordøstlige delen av området er glissen med stor treavstand og rik kvistsetting. Dette gir, sammen med kalkrik berggrunn og småkupert terreng, et særpreg og viltvennlig område. I hele området er det også innslag av ulike myrtyper fra fattig- til rikmyr. 150 plantearter er registrert i området. PÅVIRKNING/INNGREP I OMRÅDET: Det er spor etter plukkhogst i søndre kant av området. ANDRE INTERESSER: Viktig storfuglområde. Figur 5 Tiurhaugen Naturreservat Nærheten til dette naturreservatet vil inngå som et at de tema som skal undersøkes og vurderes i forbindelse med konsekvensutredningen som må gjennomføres som følge av planlagt tiltak, (råstoffutvinning) o Villreinområder Ingen registreringer - Norges geologiske undersøkelse o Bergrunnsgeologi o GRANDA – Nasjonal grunnvannsdatabase Ingen registreringer o Grus og pukkforekomster (ressurskart, verdivurdering) Ingen registreringer o Kvikkleire – faresonekart Ingen registreringer o Løsmasser Ingen registreringer o Radon – aktsomhetskart, alunskifer Ingen registreringer o Skredhendelser – konsekvenser, omkomne, skredtyper Ingen registreringer o Stein- og snøskred - aktsomhetskart Ingen registreringer - Norges vassdrags- og energidirektorat o Elvenett stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 8 av 16 o o o o - - Vesteråga, renner igjennom området. Det skal være gitt konsesjon for å etablere kraftverk innenfor planområdet. En konsekvens av dette tiltaket er at Vesteråga må ledes utenom selve dagbruddet. Hvordan dette vil påvirke mulighetene til å ta ut energi av elva er et moment som vil bli behandlet i kommende konsekvensutredning. Det er også planer om å anlegge et minikraftverk nede i det gamle dagbruddet som planlegges oppfylt. Dette vil også være et tema som vil bli behandlet i kommende konsekvensutredning. Kraftanlegg Det er registrert flere minikraftanlegg øst for planområdet. Det vil gjøres en undersøkelse om disse vil bli påvirket som følge av det nye dagbruddet og omlegging av Vesteråga. Kvikkleire Ingen registreringer Sikringstiltak Ingen registreringer Verneplan vassdrag Ingen registreringer Riksantikvaren o Fredede kulturminner Ingen registreringer o SEFRAK - bygninger Ingen registreringer Skog og landskap o Arealresurs o Bonitet Skog av middels bonitet Arealtype, skog Treslag, barskog Skogbonitet, middels Som det framkommer av figur 6 består store deler av det areal som ikke er tidligere dagbrudd av skog med middels bonitet. Det er ikke gjort registreringer her som er av en slik art at det trengs egen utredning på om arealene kan avskoges for å få tilgang til jernmalmen. Figur 6 Bonitet o o o o o Erosjonsrisiko Ingen registreringer Grasdyrking Ingen registreringer Korndyrking Ingen registreringer Miljøtiltak Ingen registreringer Potetdyrking Ingen registreringer stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 9 av 16 4. Føringer / Rammebetingelser 4.1 Møter - 17.10.11 Orienteringsmøte Det ble avholdt et orienteringsmøte 17.10 på Rådhuset. Tilstede var representanter for Rana kommune (Inger Blikra, og Kristin Hamran Brattland), fra tiltakshaver (Anders Bergvik) og Åsmund Rajala Strømnes (stein hamre arkitektkontor as). Formålet med møtet var informere om planen RG har for området ved ACR. Det ble skrevet møtereferat fra dette møte som vil bli lagt ved som dokumentasjon i forbindelse med planprosessen. - 30.11.11 Oppstartsmøte med Rana kommune 4.2 Kommuneplanens arealdel Rana kommune Innenfor forslag til detaljplan er følgende formål avsatt i arealdelen: - Gruvedrift, nåværende - Idrettsanlegg, nåværende - Landbruks-, natur- og friluftsområde med spredt bosetting. - Landbruks-, natur- og friluftsområde Figur 7 Utsnitt av gjeldene regulering stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 10 av 16 4.3 Reguleringsplaner Figur 8 Utsnitt av gjeldene reguleringsplaner Innenfor planområdet finnes en reguleringsplan, som det framkommer av figur 7. Dette er reguleringsplan Motorsportsanlegg på Storforshei, vedtatt i 1990. stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 11 av 16 5. Planutforming – gjennomføring 5.1 Planens innhold Detaljreguleringsplanen vil omfatte reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser og en risiko- og miljøsjekkliste. Planbeskrivelsen vil inngå som en del av dette planprogrammet og senere i konsekvensanalysen. Plankart med bestemmelser vil inneholde de tiltak som eventuelt må gjøres som følge av de konsekvenser som planprogram og konsekvensutredning påpeker. 5.2 Avgrensning av planområdet Foreløpig avgrensning av planområdet er vist på bildet under. Figur 9 Oversikt over planområdet med forslag til planavgrensning (stiplet linje) 5.3 Planprinsipper Detaljreguleringsplanen for Dagbrudd Steinsundtjern vil bestå av følgende dokumenter: - Detaljreguleringsplan, kart - Reguleringsbestemmelser - Planbeskrivelse I tilegg vil det utarbeides en driftsplan og en revegeteringsplan. Revegeteringsplanen vil kunne knyttes opp mot plan og bestemmelser. De arealene som inngår i dagbruddet foreslås regulert til dette. Areal som i dag er regulert til motorsportsanlegg vil i stor grad beholde denne reguleringen med unntak at de arealene som inngår i dagbruddet. Det åpnes for at det øst i motorsportsanlegget kan anlegges et deponi. Høyden på dette skal ikke overstige de tilgrensende arealene. Når disse arealene er ferdig oppfylt vil dette kunne inngå som et areal som kan benyttes til motorsport. Nord for ACR reguleres et gammelt dagbrudd til deponi. Dersom det blir behov for dette kan overskuddsmasse fra dagbruddet deponeres her. stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 12 av 16 Dagbruddet har en antatt levetid på 20 – 25 år. Dette innebærer bruken opphører og arealet kan tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsområde. Hvordan området da skal se ut vil framkomme av revegeteringsplanen. 5.4 Sannsynlig gjennomføring av planen RG har til hensikt å starte opp dagbrudd så snart som det foreligger en godkjent reguleringsplan for området og øvrige nødvendige tillatelser foreligger. stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 13 av 16 6. Aktuelle konsekvenser – utredningsbehov 6.1 Generelt I forbindelse med etablering av et eventuelt dagbrudd ved Steinsundtjern vil det være behov for å undersøke hvordan dette tiltaket påvirker de omkringliggende områdene. Dette gjøres ved å prøve å lokalisere eventuelle konflikter. Dersom disse er av en slik karakter at avbøtende tiltak må gjennomføres skal konsekvensutredningen foreslå slike. I all hovedsak vil det være ikke prissatte konsekvenser som vil måtte undersøkes. For å kunne gjøre en vurdering av hvordan de enkelte tema blir berørt av dette dagbruddet når det gjelder, verdi, omfang og konsekvens vil kriteriesettene i Statens vegvesens håndbok 140 benyttes. Der det er prissatte konsekvenser vil disse tas med For de tema som det skal gjennomføres undersøkelser skal det utarbeides egne rapporter. Disse skal tas med som vedlegg til planbeskrivelsen. I selve planbeskrivelsen gis det et sammendrag av utredningene. 6.2 0alternativet I konsekvensutredningen skal alle realvante tiltak som følger av planen inngå. Tiltakene skal vurderes opp mot et 0-alternativ. I dette tilfelle vil 0-alternativet være at det ikke etableres et nytt dagbrudd i planområdet. 6.3 Beiteområde for elg Som det framkommet av registreringene på Arealis ligger deler av planområdet inne i beiteareal til elg. Det registrerte beitearealet er på ca 16 000 daa. Det arealet som ligger innenfor planområdet er på ca 800 daa. Store deler av Rana kommune inngår i beiteareal for elg. Området som berøres er ikke opplyst som er viktig eller på annen måte kvalitativt sårbart beiteområde. Vår foreløpige vurdering er at den reduksjonen av beiteareal som planforslaget innebærer ikke vil ha negativ innvirkning på leveområdet for elg. 6.4 Naturtyper Det vil bli gjort en naturkartlegging i området i løpet av sommeren 2012. Det er ASK Rådgivning som skal gjøre dette. ASK Rådgivning gjennomførte i november 2011 en foreløpig vurdering av planområdet med hensyn på naturtyper. Rapporten etter den foreløpige vurderingen, som er basert på allerede kjente data og en innledende befaring konkluderer med dette: De rike naturgitte forutsetningene i tiltaksområdet for vegetasjon tilsier at potensialet for verdifulle karplanter, moser og lav i området er stort. Sett i sammenheng med tiltakets store omfang med utradering av all vegetasjon i et såpass stort område vil det være naturlig med en mere detaljert kartlegging av naturverdiene i området. En slik undersøkelse bør etter utreders skjønn omfatte: • En detaljert kartlegging av karplanter og eventuelt sopp på utvalgte spennende lokaliteter i tiltaksområdet som fanger opp diversiteten i området • En utsjekk av at det ikke finnes områder med gammelskog i tiltaksområdet • En detaljert kartlegging av lav og moser på enkelte eksponerte kalkrike bergflater • En vurdering av Vesteråga i et karstlandskapsperspektiv Tiltaksområdet ligger innenfor konsesjonsområdet til RG og i tilknytning til områder med svært omfattende eksisterende inngrep. Utvidelsen er også av stor samfunnsmessig betydning. Det er derfor viktig å spørre seg hva formålet av denne kartleggingen skal være. stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 14 av 16 På bakgrunn av eksisterende informasjon om naturverdiene i området fremstår tiltaksområdet ikke som spesielt verdifullt i et lokalt perspektiv. Den rike berggrunnen finnes over store områder og det later til at det kun er svært spesielle lokaliteter som når opp i vernearbeidet. Når dette er sagt ser en fra kartleggingen av prioriterte naturtyper at det er enkelte områder som er blitt tillagt stor verdi grunnet funn av svært sjeldne og truete enkeltarter. Utreder mener derfor en detaljert kartlegging av det angitte tiltaksområdet raskt vil gi et litt for snevert resultat som fort vekk ikke er særlig nyttig i forvaltningen av både natur og malm inne i RGs konsesjonsområde. Hvis kartleggingen viser at det finnes en forekomst av en sjelden rødlisteart inne i tiltaksområdet vil det være svært relevant å vite om denne faktisk er vanlig forekommende i hele konsesjonsområdet. Ved å utvide kartleggingen til å omfatte en litt større del av RGs område vil en i langt større grad sikre seg en fleksibilitet som gjør at en i et litt lengre perspektiv kan klare å ivareta de mest verdifulle lokalitetene, mens en kanskje kan akseptere at malmuttaket har førsteprioritet i de mere trivielle områdene. Det anbefales derfor også å: • Utvide kartleggingsområdet til også å dekke andre deler av konsesjonsområdet som referanse for det primære tiltaksområdet og for eventuelt å kunne identifisere verdifulle områder som erstatningsområder. 6.5 Verneområder Tiurhaugen naturreservat ligger ca 200 meter sør for planområdet. Det må vurderes hvordan driften av bruddet påvirker reservatet og om det må gjøres eventuelle avbøtende tiltak. Driften i dagbruddet vil avsluttes i løpet av 20 – 25 år. Etter dette vil områdene rundt ikke lenger være utsatt for eventuelle påkjenninger. Dette innebærer at eventuelle konsekvenser for reservatet ikke vil være evigvarende. 6.6 Vassdrag Konsekvenser i forbindelse med omlegging av Vesteråga skal kartlegges. Denne renner igjennom området for dagbrudd og vil måtte legges om. Det er flere alternativer for hvordan dette kan gjøres. Et alternativ er å sprenge en tunell gjennom Tiurhaugen slik at Vesteråga render ut i Ranelva et godt stykke nedstrøms dagens utløp. Et annet alternativ er å legge den i rør forbi dagbruddet for så forstette i samme elveløp som i dag nedstrøms dagbruddet. Endelig valg av løsning vil bli gjort i forbindelse med konsekvensutredningen. 6.7 Kraftanlegg Nedstrøms i planområdet er det etablert flere minikraftverk. Eventuelle konsekvenser for disse må undersøkes. Det vil bli tatt kontakt med de aktuelle aktørene, dette for å informere om planene samt å komme fram til løsninger som er akseptable for alle parter dersom det viser seg at etablering av dagbrudd vil påvirke driften av minikraftverkene. 6.8 Bonitet Det er registrert at område innehar barskog av middels bonitet. Det vil bli gjort undersøkelser og vurderinger om avskogingen som følge av dagbruddet vil ha negativ innvirking på barskogen i området. 6.9 Transport av malm Etter at malmen er tatt ut av bruddet skal den ned til utskipning over kai i Mo i Rana. Transport ned til kai vil gå over jernbane. Transport av malm fra bruddet til jernbanen vil skje med lastebiler. Dette vil skje på eksisterende veitrase. Der denne sammenfaller med offentlig veg skal den fysisk avskilles slik at det ikke kan oppstå uønskede hendelser. Transport av malm skal ikke skje langs E6. Dersom det er konsekvenser ved denne uttransporten skal dette beskrives og eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Transporten av malm på jernbanen må avklares og koordineres med øvrige brukere av sporene. RG transporterer i dag malm på jernbane fra Ørtfjellet og fram til utskipning over kai i Mo i Rana. Dette har stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 15 av 16 gått problemfritt i alle år slik at dialogen mot de øvrige brukerne og baneeier er god. Det burde ikke by på problemer å øke kapasiteten på jernbanen for å få ut også malmen fra det nye bruddet. 6.10 Støy/støy/rystelser I forbindelse med uttak av malm skal denne knuses i mindre fraksjoner. Der foreligger pr i dag to lokasjoner for hvor dette kan gjøres. 1. I selve bruddet 2. I Ørtfjellet Endelig avklaring på hvor dette skal gjøres vil bli gjort i forbindelse med den videre planprosess. Det kan tenkes at begge alternativene vil bli tatt med i konsekvensvur. Det skal gjøres undersøkelse og vurderinger i forbindelse med problematikk omkring støv, støy og rystelser. Dette skal gjøres i bruddet, på strekningen bruddet og fram til jernbane og ved lossing av malm på jernbanevogner. I nærheten av dagbruddet er det spesielt konsekvensene for Tiurhaugen naturreservat og virksomheten inne på ACR som må belyses. Det er opprettet en god dialog mellom ACR og RG. I forbindelse med skyting av salver i bruddet må all virksomhet inne på ACR opphøre og personell må forlate området. Dette på grunn av fare for steinsprut. Det vil utarbeides sprutsonekart i forskjellige driftsfaser. Før ACR kan tas i bruk etter hver save må banen besiktiges og eventuell steinsprut fjernes. Det vil gjennomføres standard varslingsrutiner i forbindelse med hver salve. Den videre prosess vil avklare hvor dette skal gjøres og hvilke støyproblemer dette kan skape for de omkringliggende områder. 6.11 Nærhet til ACR Deler av bruddet ligger inn under dagens banelegeme til ACR. For å få tilgang til dette må deler av traseen legges om. Det må gjøres undersøkelser hvordan dette kan løses. ACR er inneforstått med at banen må legges om, dette er det også tatt høyde for i reguleringsplanen der alternativ trase er vist. I all hovedsak i driften av ACR kunne løpe som før i driftsperioden til dagbruddet. Det bør etableres en god dialog med baneeier og RG slik at begge partene blir informert om hverandres planer i framtiden. Hvor ofte slike møter bør finne sted vil framkomme av den videre prosess. 6.12 Avrenning fra deponiområder Masser som er av en slik kvalitet at den ikke tas rede på som en ressurs vil bli lagt i deponi. Det er satt av to arealer til dette innenfor planområdet. I utgangspunktet skal kun det deponiet som ligger inne på areal regulert til motorsportsanlegg benyttes. Dette er en fordypning i landskapet som følge av at omkringliggende areal er blitt fylt opp tidligere av RG. Det må redegjøres for hvilke masser som vil bli deponert her og om de er en eventuell forurensningsfare forbunnet med dette. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives i forbindelse med konsekvensutredningen. 6.13 Uttak av jernmalm Denne forekomsten, Steinsundtjern forekomsten, har vært startet på tidligere. Det var ulike årsaker til hvorfor dette arbeidet ble avsluttet, pris var en årsak samt at RG i den perioden drev virksomhet på flere lokasjoner og hadde et ønske om å konsentreres seg om færre lokasjoner. Verdien som dette malmuttaket representerer for RG og for Rana kommune vil utarbeides og tas med i det videre arbeidet. stein hamre arkitektkontor as Detaljregulering dagbrudd Steinsundtjern Side 16 av 16 7. Framdriftsplan Varsel om planoppstart offentlig ettersyn av forslag til planprogram vil bli gjort i løpet av uke 6. I perioden med offentlig ettersyn som vil strekke seg fram til uke 12/13 bli det bli tatt en første kontakt med småkraft selskapene som driver i området og som kan bli berørt av planene. Det vil også bli tatt kontakt med baneeier på ACR for å informere om planarbeide og hvordan den videre prosess vil gå. ACR/RG må få utarbeidet ny trase for banen, dersom den alternative traseen vist på reguleringsplanen ikke kan benyttes. Det må også settes en framdriftsplan for dette arbeidet. I løpet av mai mnd vil forslag til planprogram sendes til Rana kommune for stadfestelse. Programmet vil da være oppdatert med eventuelle nye utredningstema, som er kommet inn som følge av innkomne merknader. I løpet av sommeren 2012 vil de nødvendige befaringene som må gjøres bli gjennomført. Når de ulike rapportene foreligger vil disse sammenstilles og forslag til detaljreguleringsplan utarbeides og sendes inn til Rana kommune. Avhengig av den videre kommunale saksbehandlingen vil forslag til reguleringsplan med konsekvensanalyse kunne godkjennes av kommunestyret i slutten av 2012 eller i begynnelsen av 2013. 8. Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Etter ny forskrift om konsekvensutredning skal planprogrammet inneholde en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Det legges stor vekt på informasjon og medvirkning i utforming av dette planprogrammet. Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne merknader vil bli tatt med videre i prosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser, og myndigheter på kommunalt, regionalt og sattlig nivå vil få tilsendt plandokumentene for uttalelser. Alle dokumenter vil være tilgjengelig for andre interesserte på annonsert steder. Under følger en oversikt over medvirkning så langt i prosessen: 17.10.2011 Orienteringsmøte med Rana kommune. Dette for å informere kommunen om de planene som Rana Gruber as har for område ved ACR. Denne oversikten vil bli utarbeidet og legges ved når forslag til planprogram sendes til Rana kommune for godkjenning. 25.11.2011 Befaring i planområdet med Rana kommune, tiltakshaver og rådgiver 30.11.2011 Oppstartsmøte 05.01.2012 Ble det avholdt en orienteringsmøte. Dette ble bekjentgjort via oppslag på Hydro Texaco og Prix på Storforshei. Det var ca 35 personer som møtte på dette informasjonsmøte arrangert av Rana Gruber as. Uke 6 2012 Varsel om planoppstart for detaljreguleringsplanen samt offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Disse skal ligge ute i min 6 uker. Det vil bli satt en frist for å komme med merknader i løpet av uke 12/13.
© Copyright 2024